Meldingsblad nr 1 2013.pdf

ØSTFOLD HISTORIELAG
Nr. 1 – 2013 – Årgang 37 – Opplag 3000
Redaksjonen avsluttet 26.06.2013
Lederens spalte.............................2
Reni Braarud hedret
med Wilsemedaljen 2013........... 2
Referat fra Østfold historielags
årsmøte 27. april 2013............... 3
Valgte tillitsmenn
på årsmøte 27. april 2013........... 6
Arbeidsplan 2013/2014............. 8
Wilsemedaljen til Reni Braarud... 9
Landslagets landsmøte i Rosendal...10
Vårvandring i Gamlebyen 2013... 12
Historisk sus over
kirkegårdsbesøk i Råde............. 14
Kulturminnedagene
8.–15. september 2013................17
Middelalderen i Østfold
– kirkesteder og pilegrimsleder... 18
Markante kvinner
i et bygdesamfunn...................... 21
Feiring i Kaserna
i Gamlebyen 11. juni...................22
Sånn prekæ døm i Varte............25
Nye medlemmer
19.11.2012–26.06.2013...............25
Møtekalender høsten 2013.........28
Frist for bidrag til neste
utgave er 1. november 2013
Foto: Fredrik Poulsen.
Wilsemedaljen 2013
Reni Braarud, styreleder i stiftelsen Haldenvassdragets kanalmuseum, Ørje, og styremedlem i
Østfold historielag, er tildelt Wilse-medaljen.
2
Lederens spalte
Dagene går, vi har lagt våren og lagets årsmøte bak oss, sommer­solverv er
allerede passert, og vi håper på solrike sommerdager før de første bladene
faller og høsten melder ankomst.
I disse sommerdager tar vi alle gjerne en pust i bakken fra det lokalhistoriske arbeid og hengir oss med lyst til andre sysler: samvær med familien,
hagestell, hytteliv, reiser i vårt eget land eller til fjerne kyster.
Aktiviteten i historielaget og medlemslagene kan rubriseres i to: interessen som binder oss sammen, nemlig lokalhistorie og den organisatoriske,
dvs. lagsvirksomheten. Nok en gang må det konstateres at det er de få, ildsjelene, som holder hjulene i gang.
De som sørger for at vi bokstavelig talt kommer til dekket bord: som i det
stille ordner med kaffe og noe i bite i på medlemsmøtene, som i skog og
mark sørger for at kulturminner av ymse slag ikke ender i glemmeboka, som
forfatter, redigerer og publiserer lokalhistoriske skrifter og årbøker, de som
påtar seg verv i utvalg, komitéer og styrer.
Selv om vi alle kan ta i et tak, er ikke ikke dermed sagt at det forventes.
Tvert om – vi må fullt ut akseptere at mange ikke har ønske om mer enn å
være medlem, og gjennom medlemskapet er de med på å legge det nødvendige fundament for for lagsvirksomheten. Uten medlemmer, ingen lagsvirksomhet. Derfor er hvert enkelt medlem verdifullt.
God sommer!
Thorbjørn Koch, leder
Reni Braarud hedret med
Wilsemedaljen 2013
Reni Braarud, styreleder i stiftelsen Haldenvassdragets kanalmuseum, Ørje,
og styremedlem i Østfold historielag, er tildelt Wilse-medaljen. Hun er den
tredje av lagets medlemmer som vises denne ære, idet Svein Skahjem ble
tildelt medaljen i 2012 og Marit Egeberg Krog i 2011.
Wilsemedaljen utdeles til personer i eller utenfor Østfold fylke som på en
idealistiskmåte har arbeidetfor vernet av den lokale kulturarv og fremmet
interessen for denne, har drevetforskning innen Østfolds kulturhistorie, eller
ydet det lokale kulturhistoriske arbeid særlig avgjørende støtte.
Wilsemedaljen ble innstiftet i 1953 av Borgarsyssel museum til minne om
Østfolds første betydelige kulturforsker, sogneprest J. N. Wilse til Spydeberg
og Eidsberg.
Thorbjørn Koch, leder
3
Referat fra Østfold historielags
årsmøte lørdag 27. april 2013 på Ørje
Sted: Ørje Bruk. Teknisk arrangør: Marker historielag og Stiftelsen Haldenvassdragets kanalmuseum
Årsmøtedeltagerne ble servert kaffe og rundstykker fra kl. 9.30.
Østfold historielags leder Thorbjørn Koch åpnet årsmøtet kl. 10.00.
Innledningsvis ønsket han årsmøtedeltagerne velkommen og gav en kort
orientering om stedet. Deretter foretok han navneopprop. Fra lagene var det
56 representanter til stede. I tillegg møtte historielagets styre, komitéledere,
redaktører og dagens kåsør Jon Thoresen.
Av æresmedlemmene møtte Kjell Karlsen. Totalt: 70.
Marit Egeberg Krog fra Marker historielag ønsket velkommen til Ørje og
fortalte om Marker historielags virksomhet.
Konstituering av møtet. Alle årsmøtepapirene unntatt valgkomitéens
innstilling var på forhand sendt lokallagenes ledere via E-post, slik at disse
skulle videreformidles til lokallagenes årsmøtedeltakere og medbringes til
årsmøtet.
Saksliste/tidsplan for årsmøtet og valgkomitéens innstilling ble delt ut
­under årsmøtet.
Godkjenne innkalling og saksliste
Saksliste og innkalling ble godkjent med en del kritikk av utsendingsmåte og
overhold av tidsfrister.
Velge dirigent,
2 referenter, 2 personer til å underskrive protokollen, tellekorps
Leder Thorbjørn Koch ble valgt til dirigent. Til referenter foreslo dirigenten Tor Sørbrøden og Nils Bjørnebekk. Fra salen ble foreslått kontorsekretær Lillian Therese Dybedahl. Hun ønsket ikke valg. Tor Sørbrøden og Nils
Bjørne­bekk ble valgt.
Til å underskrive protokollen foreslo dirigenten Per Espenes og Rolf
­Tveter. Disse ble valgt.
Til tellekorps foreslo dirigenten Turid Førrisdal og Carl Erik Larsson. Alle
vedtak ved akklamasjon.
Styrets forslag til årsberetning
Årsmøtet godtok at dirigenten nevnte side for side i styrets årsberetning med
anledning til kommentarer til enkeltsakene.
På side 4 ble medlemstallet som manglet oppgitt til ca. 5000. Det ble
nevnt noen andre lokallagsledere enn de som var listet opp i lagene tilsluttet
­Østfold historielag. Noen av de nevnte var valgt for 2013.
4
Side 6: Bokpriskomitéen. Marit Egeberg Krog mente at bokprisen ikke
burde vært lagt på is.
Side 10. Det ble bemerket at siste setning i uttalelsen «Vindkraft i Østfold»
hadde et politisk innhold.
Det var også en del andre bemerkninger til årsberetningen som dirigenten
henviste til behandling senere på sakslisten.
Vedtak: Årsberetningen med bemerkninger ble godkjent ved akklamasjon.
Regnskap
Kasserer Arne Kristian Aarum viste regnskapet på lerret. Regnskapet ­viste
et overskudd på kr. 155 811. Det høye overskuddet skyldes i hovedsak
­kommunenes betaling av lisenser for kulturminnebasen. For at de enkelte
historielagene skal få registrert kulturminnene, må lisensen til Naturkart DA
være betalt. For å være sikker på at det arbeidet som historielagene gjør, ikke
skulle bli bortkastet, ble faktura til kommunene for 2013 sendt i 2012, med
betalingsfrist det året. Det betyr at inntekten for 2013 kommer i 2012, mens
utgiftene kommer i 2013. Dette vil bli forklart ved søknad om blant annet
midler fra fylkeskommunen.
Revisjonsberetning undertegnet Roar Wilhelmsen og Steinar Bodal ble
fremvist. Det ble fremmet et par bemerkninger, bl.a. at det står at det er årsregnskapet for 2011 som er revidert. Kassereren lovte at den revisjonsberetning som skal vedlegges protokollen, skal være rettet.
Vedtak: Regnskapet godkjent ved akklamasjon.
Budsjett
Arne Kristian Aarum viste også forslag til budsjett for 2013 på lerret. Det
fremlagte budsjett vil gi et årsresultat som balanserer. Det ble foreslått
å legge­inn årets resultat til sammenligning. Kassereren lovte å ordne det.
Vedtak: Budsjettet tas til orientering.
Lunsj kl. 11.30–14.00
Etter en velsmakende lunsj arrangerte museumsstiftelsen en flott omvisning
med redegjørelse for etableringen av museet, finansiering, støttespillere og
daglig drift.
Etter befaringen kåserte Jon Thorsen elegant med sitater fra sin bok Arvegods. Han ble gitt anledning til salg av boka etter kåseriet og mange benyttet
seg av det. Han opplyste også at han gjerne reiser rundt og kåserer i de lokale
historielagene. Dirigenten fortsatte så årsmøtet.
Valg
Valgkomitéens innstilling var delt ut på møtet. Dirigenten spurte årsmøtet
om han kunne foreta avstemning gruppe for gruppe. Fra salen ble det påpekt
at lederen skulle velges ved særskilt valg og dette var man enige om.
Tor Sørbrøden foreslo skriftlig valg på leder. Årsmøtet gikk så til skriftlig
5
valg på leder. Det forelå bare et forslag: valgkomitéens forslag på Thorbjørn
Koch. Ved opptellingen av stemmene fikk Thorbjørn Koch 38 stemmer, det
var avgitt 25 blanke stemmer og to stemmer på kandidater som ikke var foreslått.
Vedtak: Thorbjørn Koch valgt til leder. Lederen takket for tilliten. Han
foreslo å foreta valg på resten av valgkomitéens innstilling ved akklamasjon.
Vedtak: Valgkomitéens innstilling ble vedtatt ved akklamasjon.
Styrets forslag til årsmøtet 27. april 2013
1. Arbeidsplan for 2013/2014 ble lagt frem for årsmøtet.
Del ble bemerket at meldingsbladet manglet og at Østfold historielag burde
samarbeide bedre med lokallagene om arrangementer og kurs.
Vedtak: Arbeidsplanen med bemerkninger ble godkjent ved akklamasjon.
2. Kontingent
Vedtak med akklamasjon: Styrets forslag om at Østfold historielags kontingent (kr 25,- pr. medlem) holdes uforandret i kommende årsmøteperiode.
3. Nedleggelse av lagets meldingsblad
Styret foreslår at lagets meldingsblad nedlegges. Forslaget medførte omfatt­
ende meningsutveksling.
Fagereng: Hva med de som ikke har internett?
Egeberg Krog: Bør diskuteres nøye.
Førrisdal: Bør ikke nedlegges, bør i alle fall komme ut en gang i aret.
­Vurdere innholdet og formen.
Dybedahl: Er et tilbud til de uten e-mail. Nå trykkes 3000 eksemplarer
pluss e-mail.
Hofseth: Enklere form med stoff blant annet fra lokallagene. Utgis en gang i
året. Det er viktig med informasjon fra Østfold historielag til alle medlemmer.
Kjølberg: Hvis det er nødvendig med meldingsblad for å nå alle må det ut.
Se på andre distribusjonsmuligheter.
Dirigenten fremmet forslaget til avstemning ved håndsopprekning.
Vedtak: Styrets forslag falt.
4. Opphør av direktemedlemskap
Styret foreslår at ordningen med direktemedlemmer og direktemedlemskap
opphører. Oppfordres om å melde seg inn i lokallag. Også dette forslaget
medførte meningsutveksling.
Ekeberg Krog: Hva er vanskelig med direkte medlemskap?
Dybedahl: Kontingenten fra direktemedlemmer er nå kr 14 350 og den øker.
Dirigenten fremmet forslag til avstemning ved håndsopprekning.
Vedtak: Første avstemning ble underkjent idet det oppnevnte tellekorps ikke ble benyttet. Andre avstemning. Styrets forslag falt med 37 mot
26 stemmer.
6
5. Endring av vedtektene
Styret foreslår at utkast til endring av lagets vedtekter vedtas. Det ble umiddelbart fra salen foreslått at saken utsettes til neste årsmøte. Dirigenten tok
utsettelsesforslaget opp til avstemning ved handsopprekning.
Vedtak: Styrets forslag falt og saken utsettes til neste årsmøte.
Redaksjonskomitéen for Runar mangler forslag på leder. Årsmøtet forutsetter at komitéen konstituerer seg selv.
Dirigenten avsluttet årsmøtet ca. kl. 15,30 og ønsket alle vel hjem. Alle
årsmøtepapirer vedlegges referatet.
Tor Sørbrøden /s/ referent, Nils Bjørnebekk /s/ referent
Per Espenes /s/, Rolf Tveter /s/
Valgte tillitsmenn
på årsmøte 27. april 2013
Styret:
Leder: Thorbjørn Kock, Askim
Roy Heyerdahl, Marker
Wenche Skageberg, Moss
Marit Gjølstad, Onsøy
Claus E. Granum Jonassen, direktemedlem
Arne Kristian Aarum, Borge og Torsnes Reni Braarud, Marker
Gjenvalg 1 år
Ny 2 år
Gjenvalg 2 år
Gjenvalg 2 år
Gjenstår 1 år
Gjenstår 1 år
Gjenstår 1 år
Varamedlemmer:
1. Nils Bjørnebekk, Moss
2. Asbjørn Hjorthaug, Hobøl
3. Rolf Christiansen, Kråkerøy
Gjenvalg 1 år
Ny 1 år
Gjenvalg 1 år
Kilderegistreringskomité:
Leder: Anne Marie Sandhaug, Fredrikstad
Lisbeth Buskoven, Kråkerøy
Bjørn Enger, Onsøy
Arne Kristian Aarum, Borge og Torsnes
Gjenvalg 1 år
Gjenvalg 2 år
Gjenvalg 2 år
Gjenstår 1 år
Ættehistoriekomité:
Leder: Lillian T. Dybedahl, Skjeberg
Randi Kristin Krogh, Marker
Jan Moen, Halden
Bjørg Sukken Hansson, Marker
Gjenvalg 1 år
Gjenvalg 2 år
Gjenvalg 2 år
Gjenstår 1 år
7
Kulturminnekomité:
Leder: Marit Egeberg Krog, Marker Roy Heyerdahl, Marker
Åge Olsen, Moss
Trygve Måleng, Moss
Nils Bjørnebekk, Moss
Gunnar Halstvedt, Askim
Gjenvalg 1 år
Gjenvalg 1 år
Ny 2 år
Gjenvalg 2 år
Gjenstår 1 år
Gjenstår 1 år
Redaksjonskomité Wiwar:
Leder: Berit Hogseth, Rakkestad
Anne Haakaas, Trøgstad
Lars A. Egeberg, Hobøl
Trond Svandal, Fredrikstad
Jens Bakke, Idd og Enningdal
Gjenvalg 1 år
Gjenvalg 2 år
Gjenvalg 2 år
Gjenstår 1 år
Gjenstår 1 år
Redaksjonskomité Runar:
Leder: Ikke foreslått
Kjell D. Karlsen, Spydeberg
Gerd Fagerhøi, direktemedlem
Torill Lund Karlsvik, Fredrikstad
Bjørg Sukken Hansson, Marker
Ny 1 år
Ny 2 år
Ny 2 år
Gjenstår 1 år
Gjenstår 1 år
Revisorer:
Roar Wilhelmsen, Borge og Torsnes
Steinar Bodahl, Skjeberg
Gjenvalg 1 år
Gjenvalg 1 år
Valgkomité:
Harald Thoresen, Kråkerøy
Marit Egeberg Krog, Marker
Svein Barfelt, Tune
Gjenstår 1 år
Gjenstår 2 år
Ny 3 år
8
Arbeidsplan 2013/2014
1. Lagets tidsskrifter
Utgi lagets tidsskrifter Runar og Wiwar med to utgivelser hver. Sikre utgivelsene ved aktiv markedsføring internt og eksternt, samt tegning av annonser.
Meldingsblad utgis to ganger årlig i henhold til vedtak på årsmøtet
­i Rakkestad­2011.
Sendes på e-mail til de medlemmene som har dette og i trykt versjon pr.
post til de øvrige.Vi oppfordrer alle med e-mail til å registrere denne i Østfold
historielag.
2. Tillitsmannsmøte
Planlegge og innby til tillitsmannsmøte i oktober eller november.
3. Bokkomitéen
Utarbeide nytt mandat for bokkomitéen og oppnevne medlemmer.
4. Kulturminnekomitéen
Komitéen vil støtte/hjelpe lag som sliter litt med kulturminneregistreringen.
Gjennomføre kurs for de som legger inn data. Skoleopplegget Arild Austad
har utarbeidet vil bli prøvd ut i flere kommuner. Søknaden om deltakelse i
ett større EU-prosjekt er sendt, men vi vet foreløpig ikke om vi kommer med,
og hva det vil innebære.
5. Ættehistoriekomitéen
a. Arrangere lørdagsseminar/kurs i slektsgransking med forelesere i februar 2014.
b. Delta med stand på Slektsforskerdagen i oktober.
c. Besvare innkomne spørsmål angående slektsforskning m.m. i Østfold.
6. Kilderegistreringskomitéen
Kilderegistreringskomitéen vil i året som kommer fortsette å jobbe for at
folke­tellingen for Østfold 1891 skal bli registrert.
7. Kirkegårdsprosjektet
Fortsette å samarbeide med Fortidsminneforeningen om kirkegårdsprosjektet.
8. Kurs
Arrangere kurs for de som vil være med på kulturminne-registeringen.
9. Kulturminnedagene 2013
Oppfordre medlemslagene til å delta i lokale arrangementer. Kulturminnedagene vil i 2013 for andre året gå over flere dager, fra søndag 8. til søndag 15. september. Tema for kulturminnedagene er: «Historiens kvinner og
menn – deltagelse, fellesskap og handling».
9
Wilsemedaljen til Reni Braarud
Reni forbindes først og fremst med Haldenvassdragets kanalmuseum og
Ørje Brug.
Hun var med helt fra starten av da historisk interesserte personer i Marker
gikk sammen for å bevare den historien som er typisk for Marker, nemlig
skogen, kanalen og fløtningen, og de stiftet Stiftelsen og Venneforeningen
Haldenvassdragets kanalmuseum i 1985.
I 1993 ble Reni leder for muséet, og det har hun vært siden, bortsett fra ett
år fri! I hennes tid har det skjedd en rivende utvikling. I 1994 ble det kjent
at folkebadet på Ørje skulle selges. Det ble bygd i 1910, og var i bruk til 1961.
Som det eneste gjenværende av de gamle folkebadene i Østfold, var det et
viktig kulturminne. Kanalmuseet kjøpte både det og et nabohus som ble kalt
Berget, der tidligere brugsarbeidere hadde bodd. Med det fulgte nye restaureringsoppgaver – med Reni i spissen!
Men Reni har ikke bare engasjert seg i å bevare Ørje Brug. På Vestgård
stod det et svalgangshus fra 1700-tallet, som ingen hadde bruk for lenger.
Det var fare for at det skulle rives eller brennes. Reni er et ja-menneske, så da
hun ble spurt om å bidra til å ta vare på denne enestående bygningen, stilte
hun opp sammen med sine medspillere og utallige dugnads-timer gikk med
høsten 1996 til å plukke ned utvendig og innvendig panel, lister, vinduer,
dører m.m. Huset er nå reist på Stormoen, vest for Nordre fort.
I løpet av 2006–2007 ble den gamle industribygningen Tørka restaurert,
og det såkalte «glasshuset» ble bygget mellom Tørka og tresliperibygningen.
Disse lokalene er stadig i bruk til kunstutstillinger og andre kulturarrangementer.
Mye, mye mer er gjort på Kanalmuseet de årene Reni har vært leder. Hun
er en person man setter stor pris på i hjembyga Marker.
Marit Egeberg Krog
Alle Meldingsbladlesere
kan bli WiwaR- og Runar-abonenter!
Gå inn på www.ostfoldhistorielag.org og bestill ditt abonnement straks.
Mye god lesning for bare kr 240 pr. år.
Heftene kan også bestilles på [email protected]
Østfold historielags kontor, telefon 69 32 07 60
10
Landslagets landsmøte i Rosendal
Fra 1. til 2. juni møttes representanter fra historielag i Norge til landsmøte i
Rosendal i Kvinnherad. Det ble en hyggelig og interessant helg med sosialt
samvær, harde landsmøteforhandlinger og et spennende program. Kvinnherad sogelag og Hordasland sogelag stod som arrangører.
Styrets forslag om navneendring ble nedstemt. Det heter derfor fortsatt
Landslaget for ­lokalhistorie. Styrets forslag om en endring av valgordningen, hvor regionleddet skulle stå for valg av delegater til landsmøtene, ble
nedstemt. Videre ble det lagt frem et benkeforslag fra Troms historielag angående kontingenten. Troms foreslo å øke kontingenten fra 10 til 20 kroner pr medlem. Styret frarådet en slik økning og stemte imot forslaget, men
landsmøtet vedtok ­økningen. Det er ikke tatt stilling til hvordan styret vil
løse dette. Kilde: L
­ okalhistorisk magasin nr. 2/2013, side 42.
Styret i LLH stiller sine plasser til disposisjon
En hovedsak på landsmøtet i Rosendal 1.6.2013 var behandlingen av
organisasjonskomiteens innstilling. Styret stilte seg i det store og hele bak
denne og fremmet to viktige forslag overfor landsmøtet: (1) Endring av
organisasjonens navn, og (2) Styrking av de regionale enheter ved å gi disse
ansvaret for å foreta valg på utsendinger til landsmøtet. Disse forslagene
fikk ikke kvalifisert flertall (2/3) slik vedtektsendringer må ha. Videre hadde
styret innstilt på at kontingentsatsen skulle være uendret i kommende toårsperiode. Et benkeforslag om økning av kontingenten fra kr 10 til kr 20
pr. medlem ble vedtatt med knappest mulig margin, 21 mot 20 stemmer
(i tillegg var 2 avholdende). Avstemmingsresultatet respekterer vi selvsagt,
men ser at det blir vanskelig å fortsette styrets arbeid.
Styret viser til organisasjonsutvalgets innstilling, Her heter det bl.a.: LLH
(må) karakteriseres som en konservativ organisasjon, i den forstand at det
er sterk skepsis til endringer i organisasjon og tilhørende lovverk. Dette er
et gjennomgående trekk fra landsmøtene de siste tiår. Tilsvarende har det
også vært stor motstand mot selv små økninger av medlemskontingenten.
Situasjonen kan oppleves nokså inkonsekvent: På den ene side argu­men­
teres det med at medlemslagene får lite igjen for sitt medlemskap. Men på
den annen side er det generell uvilje mot å gjøre organisatoriske endringer
samt å heve kontingenten for å endre denne situasjonen. Det er ved flere
anledninger hevdet at mange lag vil melde seg ut dersom kontingenten
økes.
Styret støtter prinsippet om økning av kontingenten, men ønsker ikke å
gjennom­føre endringer før det er merkbare forbedringer i organisasjonen.
11
Baroniet i Rosendal. Foto: Marit Egeberg Krog.
Problemet er at en dobling av kontingenten vil møte stor motstand, og vi må
regne med at flere lag melder seg ut. En økning av kontingenten bør således
komme på et senere tidspunkt og trolig bli fulgt av en opptrappingsplan som
vil være mer forutsigbar for medlemslagene.
Det siteres videre fra organisasjonsutvalget: LLH står nå foran et
strategisk veivalg. Enten må man bygge opp en effektiv organisasjon
tilpasset lokallagenes behov parallelt med at økonomien styrkes vesentlig –
eller man kan fortsette i samme spor som nå med synkende medlemstall og
tilhørende svak økonomi.
Styret må dessverre konstatere at denne diagnosen samt forslag til videre
utvikling ikke deles av landsmøtet. Styret finner den foreliggende situasjonen
som så problematisk at vi mener at rammevilkårene for videre utvikling av
LLH ikke er til stede.
Styret har derfor valgt å stille sine plasser til disposisjon og kalle inn til
ekstraordinært landsmøte slik at nytt styre kan bli valgt.
12
I ettertid kan en kritisere at styret ikke allerede på landsmøtet varslet
om sin oppfatning, slik at en allerede da kunne ha valgt nytt styre. Til vår
forklaring kom avstemmingsresultatene nokså overraskende på oss, særlig
sett på bakgrunn av de overveiende positive høringssvarene som kom fra
lokallagene på organisasjonsutvalgets innstilling.
25.06.2013
Styret i landslaget for lokalhistorie
Beint Foss, Knut Sprauten, Marit Sofie Egeberg Krog,
Jørg Eirik Waula,Harald Hvattum, Aud Mikkelsen Tretvik, Elin Myhre
Styret er enstemmig i denne saken. Med bakgrunn i dette kaller Landslaget
for lokalhistorie inn til ekstraordinært landsmøte ved Gardermoen. Møtet blir
trolig den 16. september. Nærmere detaljer følger etter sommeren. Forslag
til styrekandidater kan sendes til sekretariatet. Landslaget for lokalhistorie,
Sekretariatet, Institutt for historie og klassiske fag, NTNU, 7491 Trondheim.
E-post: [email protected]. Internett: http://historielag.blogspot.com/.
Tlf. 73 59 63 95.
Vårvandring i Gamlebyen 2013
Søndag 26. mai møttes ca 35 personer ved Glasshytta, for å følge grønt­
ansvarlig og «vollmester» Ragnar Dahl på en vandring i Gamlebyen.
Dahl innledet med å nevne tre sentrale årstall i gamle Fredrikstads historie. I 1567 ble Fredrikstad grunnlagt, etter at svenskene hadde brent Sarpsborg. I 1663 startet byggingen av festningsanlegget, etter et nederlandsk
­system. Festningen inneholder blandt annet flere raveliner, områder helt
omgitt av vann. I 1814 da vi fikk Grunnloven men senere måtte inn i union
med Sverige, ble Fredrikstad utsatt for svensk angrep.
Den videre vandringen førte oss over vindebrua fra 1700-tallet. Frem til
1905 var dette eneste adkomst til byen – 20–30 mann trengtes for å åpne/
lukke brua morgen og kveld. Den nåværende Glasshytta fungerte som vaktstue. Neste stopp var ved vanntroa, som ble anlagt i 1906. Dahl gjorde også
oppmerksom på kongestenen med kong Haralds navnetrekk fra 1994, og
viste oss lindealléen, og en vakker platanlønn.
Turen gikk videre på toppen av vollen, til Bastion Charlotte Amalie – hun
var Christian 5.s dronning. Her kunne vi nyte synet av kastanjer i blomst, og
dessuten asketrær. Ved vollen er det oppstilt kanonmodeller, og vi fikk vite
at vollgrava har en dyp kanal langs midten, for å gjøre det vanskelig å ­krysse
den. I Artillerigården holdt soldatene til – de marsjerte ut herfra 29. juni
2002, og gjerdet ble revet.
13
Borge og Torsnes historielags vårvandring. Foto: Jan Eilert Karlsen.
Deretter kom vi til Gyldenløves bastion. Vollgrava ender i demningen
­Nordre bjørn – det er 3 meter forskjell på vannhøyden i Glomma og vollgrava. Her lå en sjelden fugl, horndykker, og svømte i vollgrava. Dahl kunne
fortelle at allerede på 1600-tallet var det ansatt en gartner og vollmester i
festningsbyen. «Foreningen for vollens forskjønnelse» sørget for treplanting
på 1800-tallet.
Vandringen fortsatte til Tamburparken, der vi fikk høre om noen av bygningene i nærheten; meieri, apotek, Kommisjonsgården, serveringsstedet
Balaklava med navn fra Krimkrigen. Dahl fortalte også at på denne plassen
har man funnet en gammel brønn, og trerør som kan dateres til 1655.
Så kom vi til torget og statuen av kong Fredrik 2., som ble avduket av kong
Haakon i 1917. Kong Fredrik skal ha vært glad i en fest, og når det ble ropt
«kongen er ikke hjemme» kunne vinen flomme. Ved torget ligger bygningen
som har vært både rådhus, bank – og fengsel for Hans Nielsen Hauge. Her er
også kasernen, som er bygd etter det kalendriske system. – Kirken i Gamle­
byen har brent flere ganger. Den har delvis grunnmur fra Verne kloster, og
klokker fra en nedlagt kirke i Danmark.
I hagen bak Kommandantgården kunne vi studere Østfolds største alm,
med omkrets 5,60 meter i 1,30 meter høyde, og anslagsvis høyde er 35 meter.
14
Selve Kommandantgården har en byggestil fra Danmark/Nord-Tyskland.
Her er bl a en festsal som kan leies av Forsvarsbygg.
Siste stopp på vandringen var i Tøihushaven. Kommandantgården har
opprinnelig ligget her. Her er flere gamle epletrær, Munsterhuset (paviljongen), der kommandanten kunne stå inne og mønstre soldatene.
Svenskene angrep Gamlebyen i 1814. Den daværende kommandanten,
Hals, heiste hvitt flagg. Han ble stilt for krigsrett, men fikk godt omdømme i
senere tid – han sørget jo for at Gamlebyen ble spart. – I Gamlebyen har det
i alt vært 57 kommandanter, den siste var Dag Strømsæther.
Takk til vår tids «vollmester» Dahl, som ga oss en interessant formiddag
i denne Nordens best bevarte festningsby med all sin historie – og sine 500
trær!
Borge og Torsnes historielag
Historisk sus
over kirkegårdsbesøk i Råde
Det ble en artig og interessant kveld, selv om stedet var Råde kirkegård, emnet­
var gravminner og gravskikker, og været var kaldt og blåsende. Torsdag 25.
april møtte mellom 40 og 50 personer opp for å høre kirkegårdskonsulent
Helge Klingberg fortelle. Arrangementet var et samarbeid mellom Kirketorget og Råde historielag. Klingberg ledet oss rundt blant utvalgte gravminner
av mange slag. Selv har han vært på mer enn 1.900 av landets 2.000 kirkegårder og studert gravminner. Han mener at kirkegårdene er under­vurdert
som kultursteder.
Råde kirke er en middelalderkirke, men graver fra middelalderen finnes
knapt noe sted her i landet, slår Klingberg fast. Ved Råde kirke er de eldste
gravene omkring 200 år gamle. Likevel fant han mye av interesse her.
Klingberg ba oss se nærmere på et lite, rundt porselensrelieff innfelt i en
gravstein. Slike ble det laget mange av hos Bertel Thorvaldsen i København
omkring 1815, kunne han fortelle. Motivet heter «Natten» og forestiller en
svevende engel med to sovende barn og en ugle. Dette var et vanlig motiv
på gravminner fra denne tiden, selv om det egentlig er hentet fra antikken.
Neste stopp var en gravstein fra mellomkrigstiden. På den tiden var det
vanlig å skrive tittelen på den døde. Nå kunne vi lese tittelen Stykjunker, en
tittel Klingberg knapt hadde sett før. Denne tittelen er så sjelden at gravsteinen burde vært fredet bare av den grunn, smilte han.
Vi stoppet så ved en høy, kvadratisk søyle med en pyramidelignende spiss
øverst. Utgangspunktet for en slik fasong er obeliskene i Egypt, men disse
var moderne her i landet fra 1870 og frem til begynnelsen på 1900-tallet,
kunne han fortelle.
15
Så var det to horisontale jernplater
av støpejern han ville vise oss. Flere
jernstøperier, også i Østfold, støpte
slike plater. Disse var vanlige fra slutten av 1600-tallet og frem til midt på
1800-tallet. Platene var forseggjorte
med lange tekster og vakre figurer.
Deretter viste han oss et støpejernskors. Enda dette var et vanlig
gravminne tidligere, er det ikke mange
igjen av dem nå, fortalte han. Acanthusranker var vanlig dekor på slike
støtter. Acanthus er en piggete planteslekt som blant annet vokser ved
Middelhavet og som ble betraktet som
sorgens plante.
Klingberg kunne fortelle mye om
utsmykninger og symboler. Vi fikk se
monumenter utsmykket med eføy, en
vintergrønn plante som gav håp om liv.
En krans av eikeblader var symbol på
det å herske, visstnok en norsk skikk.
Kirkegårdskonsulent Helge
Laurbær hadde med seier å gjøre.
Klingenberg. Foto: T. B. Båtvik.
Vi stoppet ved en metallkrans som
var innfelt i en stor hvit gravstøtte. Det var ikke uvanlig, fortalte han, at man
i mellomkrigstiden spleiset på slike metall­kranser i forbindelse med gravferder. Dette gjaldt spesielt dersom avdøde­hadde hatt et offentlig verv.
Klingberg hadde flere symboler å vise oss, men nå i form av bilder innendørs, etter en pause med kringe og kaffe.
Som på så mange andre kirkegårder, ligger de fleste gravene i Råde i retning øst-vest. Tanken er at når Jesus kommer tilbake som morgenrøden,
skal de døde stå opp av sine graver og se inn i lyset.
I middelalderen var større gravminner bare for storfolk. De rikeste fikk
ofte bygget sitt eget gravkapell. Kongelige personer ble gjerne gravlagt under
kirke­gulvet. Også presteskapet og andre som kunne betale for seg, kunne
gravlegges her. Dette var ikke uvanlig frem til 1805, men luktproblemene
kunne til tider være plagsomme, så danskekongen forbød dette av hygieniske
årsaker. Fortsatt finnes gamle graver under mange kirkegulv.
Også på kirkegården var folks status tydelig. De beste plassene var like
under­ takdryppet. I en periode ble menn begravet på sørsiden av kirken,
kvinner mot nord, men her var det lokale forskjeller. Den verste plasseringen
man kunne få, var utenfor kirkegårdsmuren i uvigslet jord, men dette ble lite
praktisert i siste halvdel av 1800-tallet, selv om loven ga anledning til dette
frem til 1897.
16
I tidligere tider, da folk slett ikke hadde råd til dyre gravstøtter, fremsto
ofte kirkegårdene som ganske dystre. Kanskje var det på denne tiden at de
mange uhyggelige historiene knyttet til kirkegårder oppsto. I tiden 17801800 var det vanlig både med dødningehoder med korslagte ben og med timeglass på gravstøttene.
Gravminner av jern kunne også være av smijern. Smijernskunsten var
godt utviklet i Sverige mellom 1650 og 1750, og det fantes engang mange
smijernskors også på norsk side av grensen. Nå er disse svært sjeldne, og på
Råde kirkegård fins ingen slike i dag.
Tidligere lagde man gjerne gravmonumenter av østfoldgranitt eller Grorudgranitt her i området. Nå brukes gjerne importert stein, ofte fra Kina eller
Brasil. Vår egen stein blir for dyr.
I en periode hadde mange graver bildet av en soloppgang – eller var det
kanskje solnedgang? Skipet, som symbol på livsseilasen, er fortsatt vanligst
å se langs kysten på Vestlandet og nordover. Bønder har ofte fått kornaks på
gravstøtta. I Kongsberg var bergverkssymbolet vanlig. Dua har lenge hatt en
plass på gravmonumentene. Denne kunne ha flere betydninger. Nå for tiden
kan det se ut som om det er mer dekorasjon enn symbolikk på gravsteinene,
mente Klingberg. Han hadde for øvrig lagt merke til at nakne kors som symbol på oppstandelsen, er blir sjeldnere de siste årene.
Det er moter når det gjelder gravmonumenter også. Gravminner laget av
tre er fortsatt kjent fra Ottadalen hvor klimaet er tørt og slike gravminner
kan holde seg lenge. Klingberg kunne også fortelle at i Nordfjord produseres
det nå gravminner i glass.
Gravminner av marmor, kalk og sandstein forvitrer lett når det gror mose
på dem, noe Klingberg rådet oss til å forhindre. Noen graver bør fredes, og
en plan for dette er Menighetsrådets ansvar. Men fredede graver krever både
plass og stell, og Klingberg rådet oss til ikke å frede for mange. Også gravsteiner er forgjengelige. Så får vi heller finne oss i at de til sist knuses og blir til
veifyllinger. I dag fotograferes norske gravsteder systematisk.
Gyda, soknepresten vår, avsluttet kvelden med å ta frem munnspillet: ’Så
ta da mine hender og før meg frem’. Det er denne salmen som synges oftest i
begravelser her i Råde.
Og sikkert er det at vi som var til stede, vil legge merke til flere detaljer
neste gang vi besøker en kirkegård.
Torunn Bjørnstad Båtvik
17
Kulturminnedagene 8.–15. september 2013:
Historiens kvinner og menn
– deltagelse, fellesskap og handling
Kulturminnedagene
Kulturminnedagene – European Heritage Days – markeres hvert år over hele
Europa. Kulturminner og kulturarv vises frem for millioner av mennesker i
rundt 50 land i løpet disse septemberdagene. I Norge markeres dagene med
hundrevis av aktiviteter i hele landet. Kulturminnedagene i Norge preges
av et mangfold av aktiviteter, som bidrar til å skape interesse og forståelse
for vår kulturarv på lokalt, nasjonalt og europeisk nivå. Vår materielle og
immaterielle kulturarv synliggjøres disse dagene av en lang rekke lag,
museer, institusjoner og organisasjoner.
Historiens kvinner og menn – deltagelse, fellesskap og handling
Under årets kulturminnedager fokuserer vi på hvilke roller kvinner og menn
har hatt. Hvilke kvinner og menn har bidratt til å skape vår felles identitet og
tilhørighet? Hvilke virksomheter har kvinner og menn hatt i lokalsamfunnet,
– hva har vært de tradisjonelle områdene og hva har vært utradisjonelle?
Hva preget samfunnene på våre besteforeldres og oldeforeldres tid? Hvilke
spor har det satt med hundre år med allmenn stemmerett for kvinnene?
Bli med og sett ditt preg på kulturminnedagene 2013
Alle kulturminnedagsaktivitetene skal meldes inn på http://kulturvern.no/
arrangementer/?a=add eller [email protected]. Meld fra allerede
nå, om at dere kan tenke dere å markere Kulturminnedagene – da vil dere få
tilsendt nyttig informasjon utover våren og sommeren. Aktivitetene vil profileres i presseutsendelser, aktivitetskalendere og sosiale medier. Alle som
ønsker dette kan få gratis kulturminnedagsplakater tilsendt, informasjonsmateriell vil også være tilgjengelig for nedlastning fra hjemmesiden. Et av de
arrangementene, som særlig utmerker seg, vil motta kulturminnedagsprisen. I tillegg vil det deles ut åtte priser til de aktivitetene med best oppfølging
på lokalhistoriewiki.no. Les mer om dette på våre hjemmesider www.kulturvern.no/kulturminnedagene.
Samarbeid mellom ulike grupper, samarbeid gir ofte de beste kultur­
minne­dagsaktivitetene og årets tema burde gi særlig gode muligheter for
sam­arbeid mellom myndigheter, organisasjoner og institusjoner. Kulturvernorganisasjonene og museene er ikke minst interessert i at det lokalt
18
samarbeides med andre type organisasjoner som for eksempel bondekvinnelag, menigheter, sanitetsforeninger, idrettslag, 4H, speidere eller friluftsorganisasjoner. ­Kulturvernforbundet bidrar gjerne med å få i gang samarbeid
lokalt, og formidler kontakt med andre organisasjoner og institusjoner.
Norges Kulturvernforbund, Øvre Slottsgate 2b, 0157 Oslo. Tlf. 22 42 21 31.
[email protected]. www.kulturvern.no.
Østfold fylkeskommunes middelalderprosjekt starter i august 2013:
Middelalderen i Østfold
– kirkesteder og pilegrimsleder
Østfold har en rik førreformatorisk kulturarv fra alle perioder av forhistorisk tid, men er hittil mest kjent for sine mange kulturminner fra bronsealder og eldre jernalder. Et omfattende materiale også fra middelalderen
(ca. 1030–1537) gjør at Østfold fylkeskommune vil gi denne perioden den
oppmerksomheten den fortjener.
To hovedmål for prosjektet
1. Bevaring og tilgjengeliggjøring av kulturarven
Oppmerksomhet, aktivisering og aktiviteter rettet mot kulturarv og kulturminner. Bærekraftig og verdig bruk på vernets premisser, tilpasset de
­enkelte kulturminnene og kulturmiljøene. Økt forståelse for, og oppslutning
om, ­bevaring av kulturminner og kulturmiljøer.
Middelalderkirkene er ikke bare religiøse institusjoner; de er også
­monumentale kulturminner og i stadig større grad kulturinstitusjoner. Også
pilegrimsvandringer favner et bredt spekter av perspektiver, tradisjoner
og fortellinger, som går langt utover det religiøse. Middelalderens kultur­
minner representerer en kontinuitet og en helhet – kulturhistorisk og for det
­moderne menneske. Landskapet binder sammen de stående middelalder­
kirkene, de gamle kirkestedene, ruinene, pilegrimsledene og de samtidige
og eldre kulturminnene. Den fysiske kulturarven, og andre kilder til middel­
alderens samfunnsutvikling, legger godt til rette for koblinger mellom vern
og kunnskapsformidling, økt oppmerksomhet, opplevelser, tilgjengelig­
gjøring og forankring.
2. Verdiskaping og regional utvikling
Skape og bidra til å utvikle produkter for reiselivet hvor kulturminner og
kulturmiljøer fra middelalderen inngår som besøksmål. Styrke landbruksrelaterte næringer og grønt reiseliv. Tilrettelegge for friluftsliv og økt fysisk
aktivitet.
19
Pilegrimsvandringer i norsk og europeisk sammenheng representerer en
betydelig næring gjennom behovet for overnatting, bespisning og tilknyttede
opplevelser. Kombinasjonen av helse- og turismeeffektene av vandringene
med kunnskap og natur- og kulturopplevelser, legger til rette for positiv ­lokal
og regional utvikling. Aktiv bruk av middelalderkirker og -ruiner, skjøtsel
og merking av pilegrimsleder og tilgjengeliggjøring av førreformatoriske
­kulturminner innenfor middelalderens kulturlandskap, vil fremme kunst-,
kultur- og tradisjonsperspektivene innenfor verdiskapningen.
Litt om middelalderen i Østfold
Kildene
Fra middelalderen i Østfold kjenner vi foreløpig 16 stående steinkirker,
30 steder med tidligere kirker, 3 kirkeruiner, 20 kirkegårdslokaliteter,
3 kjente hellige/helende kilder, 2–3 skipsfunn og en borgruin. I tillegg
har vi, ved siden av de rundt 350 Hvalertuftene, mange øvrige lokaliteter
og funnsteder. Pilegrimsleden mellom Nidaros (Trondheim) og Santiago de
Compostela (i Spania) gikk gjennom fylket, med flere sidegrener og mindre
lokale traséer. Og vi har Olav Haraldssons by Borg, som han anla i 1016, 14 år
før han ble drept i 1030. I mange sammenhenger inngår det nåværende Østfold i spennende fortellinger innenfor sagalitteraturen. Vi kan for eksempel
lese om vartingene Håkon Håkonsson (1204–1263) og hans mor Inga, om
Alv Erlingsson (også kalt MindreAlv, ca. 1250-1290), som var jarl av Borgarsyssel og hadde borg på Isegran mot utløpet av Glomma, om vennskap, intriger og maktkamper, reiser til lands og til sjøs, og om samling til ting i Borg!
Øst for Folden
Årsaker til Østfolds posisjon i middelalderen ligger i landskapet og den geografiske beliggenheten: Øst for Folden mellom Kontinentet og veien videre
mot Nidaros, i det strategisk viktige landskapet Viken. Også de kulturhistoriske betingelsene – bosetningshistorien og de økonomisk-politiske struktur­
ene i forhistorisk tid og frem til reformasjonen i 1537 – dannet forutsetning­
ene for Østfolds betydning i middelalderen.
De gamle bygdene
I Østfold ligger de nåværende middelalderkirkene og de tidligere kirke­sted­
ene sentralt i de gamle bygdene, omgitt av kulturminner fra bronsealderen
(helleristninger, gravrøyser, bosetningsspor) og jernalderen (gravfelt, bosetningsspor). Pilegrimsleden passerte gjennom de gamle bosetningsområdene
og knyttet kirkestedene sammen. Når kirker ble ødelagt ved brann, eller ble
revet, ble nye kirker vanligvis reist på, eller nær ved, de gamle kirkestedene.
Til sammen viser dette en lang kulturhistorisk kontinuitet, med økonomiske,
politiske, rituelle og strategiske dimensjoner.
20
Middelalderprosjektet
Prosjektet skal tilrettelegge for opplevelser, vern og bruk av middelalderens
kulturminner og kulturmiljøer i Østfold. Dette skal gjøres gjennom tilgjengeliggjøring og formidling av stedene i deres landskapsmessige og kulturhistoriske sammenhenger. Også fornminnene som ligger i tilknytning til kirkene,
kirkestedene og pilegrimsledene vil bli trukket frem i lyset. Det ligger også
mange spennende koblinger til kulturminner og kulturmiljøer fra senere tid.
Vi planlegger å legge til rette for friluftsliv og turgåing med historisk innhold, med opplevelser og tilbud om kortreiste landbruksprodukter på gårder
i nærheten av kirkestedene og pilegrimsledene.
Prosjekteier er Østfold fylkeskommune, og prosjektet støttes av Riksantikvaren over Verdiskapingsprogrammet. Prosjektet vil omfatte det meste av
Østfold, og planlegges å vare i ca. 4 år.
Samarbeid
Det skal skapes nettverk på regionalt og lokalt nivå, som skal sikre god forankring og bred deltakelse av aktører og samarbeidspartnere med et vidt
spekter av interesser. Middelalderprosjektet skal være katalysator og premissleverandør for tiltak og aktiviteter innenfor kunnskapsproduksjon og
-formidling, helhetlige opplevelser, friluftsliv og folkehelse, næringsutvikling og kulturbasert turisme.
Vi ser for oss mange samarbeidspartnere i Østfold: kommunene, fylkesmannen, historielagene og andre frivillige organisasjoner, museene, kirken,
landbruksorganisasjonene, opplevelsesnæringen og selvsagt grunneierne.
Kontakt
Prosjektleder for Middelalderprosuektet fra og med prosjektstart 1. august
2013 er Anne-Sophie Hygen, [email protected].
Veien videre
Denne informasjonen er en første introduksjon av noe vi tror skal bli et
spenn­ende og produktivt prosjekt for Østfold. Tiltak og aktiviteter skal
bygges­ gradvis og sten på sten. Første resultat vil vise seg allerede før prosjektet har startet, nemlig merking av pilegrimsleden gjennom Rygge.
Prosjektlederen kommer gradvis over sommeren og videre utover i dette
første prosjektåret og inn i 2014 til å ta kontakt med mulige samarbeidspartnere i Østfold.
21
Varteig markerte stemmerettsjubiléet:
Markante kvinner i et bygdesamfunn
Kari S. Lunde, leder i Varteig historielag, foran informasjonsstanden på
bygde­­dagen, som fortalte om de fem markante kvinnene.
I forbindelse med stemmerettsjubileet i juni laget Varteig historielag sin
egen utstillings-vri. På bygdedagen 16. juni presenterte nemlig laget en
­informasjonsstand med fem kvinner fra bygda som hvert på sitt vis hadde
markert seg i lokalsamfunnet.
Kari S. Lunde, leder i historielaget i Varteig, forteller at styret allerede i fjor
plukket ut det som ble benevnt som fem markante kvinner. – Det ble gjort i
forbindelse med at vandreutstillingen i Østfold ble planlagt, og det gleder oss
at en av «våre» kvinner er tatt med i denne utstillingen, sier Lunde.
Hovedtaler på bygdedagen
Historielaget i Varteig har en aktiv hjemmeside på nett, og der ble presentasjonen av de fem kvinnene lagt ut i fjor høst. – Ettersom vår bygdedag
bare var noen dager etter selve 100-årsmarkeringen for kvinners stemmerett
11. juni, fant vi det imidlertid naturlig at det ble satt fokus på kvinnene også
på bygdas stor-arrangement. Utstillingen falt i smak hos publikum, og ekstra
morsomt var det jo at en av de fem markante kvinnene også var hovedtaler
på bygdedagen. Nemlig Reidun Andreassen, tidligere aktiv kommunepolitiker i Varteig, som også var fylkespolitiker og stortingsrepresentant.
Varteig historielags leder Kari S. Lunde. Foto: Øistein Bø.
22
Stor bredde
Det er stor bredde i virke hos de fem kvinnene som Varteig historielag ville
fokusere på. – Det var vel neppe vartinger som sto fremst på barrikadene for
å kjempe for kvinners allmenne stemmerett. De fem vi har plukket ut har
likevel, hvert på sitt ståsted, betydd mye for lokalsamfunnet – og for den
saks skyld for kvinners plass i dette samfunnet, sier Kari S. Lunde. De fem
markante Varteig-kvinnene er:
Anna Oland (1896–1978), lærer, og sterkt engasjert i samfunnslivet
i Varteig­både i foreninger og politikk fra hun kom til bygda i 1921.
Ingebjørg Mathiesen (1890–1964), jordmor i bygda fra 1916 og til hun
gikk av med pensjon. Hun fikk nok bedre enn de fleste se de sosiale kår som
mange levde under den gangen.
Mathea Bøe (1877–1959), bondekona som var kjent for sin ubendige
­styrke. Historiene er mange om hennes innsats både i gårdsarbeidet og torghandelen der hun solgte gårdens produkter.
Sofie Sælid (1893–1960), som nedla et enormt arbeid i bygdas foreningsliv. Hun var også lærervikar, og hun drev besøkstjeneste blant eldre og syke i
Varteig lenge før begrepet ble oppfunnet.
Reidun Andreassen (født i 1936), opprinnelig fra Oslo, men flyttet til
Varteig­ i 1970. Hun engasjerte seg i kommune- og fylkespolitikk, og hun
hadde­tunge verv i fagligpolitisk arbeid, før hun i 1985 ble valgt inn på Stortinget.
Utførlig presentasjon av de fem finner du ved å gå inn på http://www.
varteig-historielag.no/ossnyheter.html.
Fra stemmerettsjubiléet 1913–2013:
Feiring i Kaserna i Gamlebyen 11. juni
Den internasjonale skolen i Kaserna som har holdt til der i 10 år, inviterte
alle elevene, lærerne samt andre med arbeid i bygningen til denne stemmerettsjubileumsmarkeringen. Program for dagen: Åpning v/Natalina Wanda.
Apell: Chnar Fatah. Vi hedrer en kvinne. Servering av bløtkake. Motto for
selve dagen: Vi åpner dører og setter spor – sammen!
Stemmerettsjubiléets vandreutstilling har åpnet på Fredrikstad museum i
denne perioden. Denne dagen startet med en utstilling i skoens lokaler med
hele 16 plakater som tok opp ulike temaer som elevene diskuterte før selve
jubileumsfeiringen.
Hva er likestilling? Når startet kampen for kvinnelig stemmerett? Når
kunne alle stemme for første gang i Norge? Hva heter Norges første statsminister? Når fikk samene eget sameting? Når fikk homofile lov til å gifte
seg i Norge? Hvilket land har flere kvinner enn Norge som er yrkesaktive?
23
Natalina Wanda ble hedret 11. juni 2013. Foto: Lillian Dybedahl.
Oppdrar vi jenter og gutter forskjellig? Når studerte den første kvinnen i
Norge? Hvor mange kvinner deltar i arbeidslivet i Norge? Tjener en kvinne
i Norge det samme som en mann? Hvor mange prosent menn gjør husarbeid i Norge? Når kom arbortloven i Norge? Når kom det første krisesenter
i Norge? Når begynte kvinner i Norge å skrive om likestillingsproblemer i
Norge? Hvor mange prosent av Norges idrettsforbund er kvinner? Alle disse
16 spørsmål var knyttet til tre svaralternativ og oppfordring til å fortelle om
hvordan de hadde det i sine hjemland. Dette gjorde elevene skikkelig bevist i
temaene. Ganske omfattende pensum om en tenker i gjennom alle temaene
de går gjennom en liten formiddagsforelesning. Ros til skolens lærere for
nyttig informasjon i språkoppæringen.
Inspektør Sissel Persen åpnet stemmerettsjubilemarkeringen med å ønske
alle velkommen og ga så ordet til Natalina Vanda som med stor entusiasme
gratulerte alle kvinner i med 100-års stemmerettsjubileum. Hun ville og ha
med all verdens kvinner for stemmerett, menneskerett og likestilling, men
minte oss på at i mange land sliter kvinner fortsatt. At det for 100 år siden
samlet seg kvinner i grupper for kvinnenes likestilling og at menn og stilte
opp så det lot seg gjennomføre, de støttet kvinnene. Dette er viktig å få med
seg for hele verden. Hun er glad for å være en del av et demokrati og ikke bare
være hjemme med barn men også å kunne jobbe ute å motta lønn. Minner
om at det finnes bøker som oppmuntrer til dette i dag. Tenk 100 år feires
i dag og vi lar oss inspirere av disse kvinner: mamma – kvinne – jente se
fremover i 100 år til. I september er et stort valg og ville gjerne spesielt vise
til Norges kulturministers bakgrunn. Viktig at kvinner brenner for oss alle de
24
neste 100 årene. Gratulerer på nytt alle og oppfordret alle kvinner og menn
å innhente informasjon om stemmerettighetene sine til valget i september
2013. Snakk med lærerne eller andre, stå på, bruk stemmeretten din.
Dagens apell v/Chnar Fatah: Gratulerer alle kvinner med 100 års jubiléet. Gratulasjon til alle menn som er til stede og støtter feministbevegelsen. Quvait fikk stemmerett så sent som 2005. Det er fortsatt noen land som
kvinner ikke har stemmerett. Stemmerett i Kurdistan fra 1980 – åpnere og
friere valg fra 2003. Kvinner er mer avhengig av menn/brødre og stemmer
gjerne som dem. %-vis få kvinner som bruker sin stemmerett fritt. I flere
land i midtøsten er det fortsatt vanlig at politikerne kjøper seg stemmer.
­Religion tror vi kanskje er den mest undertrykkende for kvinner, men oftest
er det ­politikernes tolkning og kvinnesyn som er årsaken. Det finnes flere
kvinnelige aktivister i Kurdistan og de har flere forfattere som har skrevet
flere bøker som belyser dette. Flere bøker er skrevet om feiltolking av koranen i kvinnesyn. Håper en dag at alle kvinner blir selvstendige.
Inspektør Sissel Persen kom til dagens agenda: Vi hedrer en kvinne. «Den
kvinnen vi vil hedre kom hit til den Internasjonale skolen i 2005 og ble ferdig
med grunnskolen 2008, jobber som helsearbeider etter ferdig utdannelse.
Hun kommer gjerne innom skolen ennå. Hun er ofte å se på REMA 1000
som loddselger, stiller gjerne i nissekostyme, sees i aviser og på TV. Dette til
inntekt for Organisasjonen, Make AIDS history. Du, Natalina Wanda, gjør
ting så din stemme høres. Du gjør en viktig jobb for kvinner og menn i Sudan
overlever ved å bygge og forandre sitt land til et bedre sted å leve i.» Natalina
Wanda ble hedret med blomster fra Sissel Persen til alles glede og hun fikk
anerkjent applaus fra alle fremmøtte.
Det ble gratulasjoner og rettet takk til alle av rektor ved den Internasjonale
skolen Leif Østli som kom til dagens jubileumsfeiring. Takk kom også fra
inspektør Sissel Persen som og forsikret seg om at alle hadde fått bløtkake og
drikke.
Selv vil jeg tilføye at det ofte ved nytt skoleår høres mange språk i gangene
og i kantina. Men det prekæs oftest Fredrikstad-dialekt etterhvert med flate
l-er…. så flate som de bør være her i nedre Glomma-regionen. Det er mye
latter og glede å se selv på de kaldeste vinterdager. Det er som Halfdan og
Winnie synger i sangen. Sommerfugler i vinterland... her i Gamlebyen... hele
året. Wiwar 1/2013 ble gitt til Natalina Wanda som gave av
Lillian Therese Dybedahl
25
Sånn prekæ døm i Varte
I to år har Varteig historielag arbeidet med innsamling av dialekt-ord og
uttrykk. Resultatet har blitt noe henimot en mini-ordbok som er lagt ut på
­lagets egen hjemmeside.
Leder i Varteig historielag, Kari S. Lunde, forteller at laget har fått veldig fin respons på dialekt-aksjonen. – Vi har 600-700 ord på lista vår så
langt, men den vil bli supplert etter hvert som nye innspill kommer, forteller
­Lunde.
I tillegg til ordlista har man også laget en egen bolk med gode, dialektuttrykk. – Varteig-dialekten var nok ikke unik. Derfor har nok mange av
de ord og uttrykk vi har samlet helt sikkert blitt benyttet i dagligtale også
i mange­ andre bygder i Østfold. Vårt utgangspunkt har imidlertid vært å ta
med ­ordene når vi vet at de har vært brukt i Varteig, sier Kari S. Lunde.
Hun poengterer at dialekten er en del av lokalhistorien som må tas vare
på før den forsvinner, og sier at dialekt-aksjonen har vært en svært morsom
og inspirerende oppgave å jobbe med. historielaget i Varteig har også aktivt
brukt sin Facebook-side for å motivere folk til å sende inn bidrag, og det har
resultert i mange svært gode dialektiske innspill.
Som et ledd i innsamlingen av lokale ord og uttrykk hadde Varteig
­historielag også et eget møte på temaet høsten 2012. Der deltok Ruth Vatvedt
Fjeld, professor innenfor leksikografi og målføregransking.
Ordlista fra Varteig finner du ved å gå inn på http://www.varteig-historielag.no/ordoguttrykkvarteig.html.
Nye medlemmer
19.11.2012–24.06.2013
Askim historielag
Hans Torper m/frue, Eidangerveien 171, 1814 Askim
Karin Holm Eidsbergveien 14, 1811 Askim
Øivind Juel, Vammaveien 376, 1815 Askim
Egil Karlsen, Frosterudveien 53, 1832 Askim
Aud Unni og Dag Flynn Fjellstad, Korsegårdveien 20f, 1809 Askim
Eva og Håkon Berg, Bjørnsonsgt. 6, 1831 Askim
Arild Hekneby, Nybråtveien 24, 1832 Askim
Kari Noennechen, Blunkesletteveien 8, 1809 Askim
Turid Nordberg Heller, Solstadveien 2B, 1809 Askim
26
Berg, Rokke og Asak historielag
Kirsten og Svein Grinden, Hesteløkka 11, 2009 Nordby
Ragnhild og John M. Bang, Ingerlia 48, 1788 Berg
Lisbeth og Nils Pedersen, Asakveien 80 C, 1785 Halden
Erik Lindstrøm, Nini Roll Andersens vei 30, 1781 Halden
Ellen Moldstad og Yngvar Olsen, Hovsveien 164, 1769 Halden
Borge og Torsnes historielag
Anette Skarsstad, Nyvollveien 36, 407 Randaberg
Odd og Inger Berit (Johansen) Pettersen,
Nabbetorpvn. 35 A, 1632 Gamle Fredrikstad
Morten Edvardsen, Bryggekanten 6, 1531 Moss
Unni Trinborg Nordli, Strandveien 2, 2430 Jordet
Kåre Porsmyr, Haldenveien 92, 1655 Sellebakk
Idd og Enningdalen historielag
Alf Lars Solberg, Kringsjå terrasse 2 A, 1777 Halden
Gro Lisbeth og Tor Larsen, Øbergveien 63, 1793 Tistedal
Elisabeth Bøhn Riise, Idebøen, 1766 Halden
Marit og Odd Arild Gjerlaug, Stokkebru, 1765 Halden
Bodil Magnusson, Rute 510, 1765 Halden
Karin Karlsson, Tellesås, rute 340, 1765 Halden
Ann og Sverre Trulssen, Sundliåsen 13, 1796 Kornsjø
Anne Mette Følkner, Rødsveien 69, 1781 Halden
Bjørn Kristiansen, Myrveien 19, 1793 Tistedal
Stein Erik Aaserud og Bjørn Ragnar Krogh, Høstbakken 4 g, 1793 Tistedal
Jens-Moritz Klepper Jensen, Slalåmveien 3 E, 1410 Kolbotn
Karin Engdal, Valhallaveien 55, 1412 Sofiemyr
Eva Taugbøl, BRA veien 75, 1784 Halden
Vivan Skontorp, Nedre Bankegt. 35, 1771 Halden
Elisabeth M. Gorges Graff, Festningsgt. 4, 1767 Halden
Kari Hanna Stumberg Omholt, Welhavens vei 2, 1412 Sofiemyr
Aase Westlie, Bakkeveien 15, 0281 Oslo
Bjørn Næss, Hernæskroken 34, 1545 Hvitsten
Helge Solie, Frøyas vei 21, 1711 Sarpsborg
Moss ættehistorielag
Mette Hovdhaugen, Byfogd Strandberggt. 22, 1532 Moss
Rakkestad historielag
Bjørn Arne Eikereim, Kirkeng Terasse 42, 1892 Degernes
Råde historielag
Steinar Rasmus Bjørge, Sarpsborgveien 22, 1640 Råde
Bjørg Helen Bjørge, Sarpsborgveien 22, 1640 Råde
Tarald Amundsrud, Sønsterød gård, 1640 Råde
27
Kjetil Olsen, Lundebygata 30, 1640 Råde
Gerd Guttormsen, Halvorsrødveien 6, 1640 Råde
Arne Guttormsen, Halvorsrødveien 6, 1640 Råde
Ketil Kolstrøm, Halvorsrødveien 4, 1640 Råde
Marte Kolstrøm, Halvorsrødveien 4, 1640 Råde
Edith Marie Roer, Baldersvei 2C, 1640 Råde
Eva Elisabeth Oskarson, Fjellveien 1, 1640 Råde
Ketil Sollien, Fjellveien 1, 1640 Råde
Tone Berge, Stenrødveien 29, 1640 Råde
Berzat Ihtimani, Skåltorpveien 2, 1640 Råde
Skiptvet historielag
Erik Børud, Børudveien 45, 1816 Skiptvet
Geir Tore Holm, Øvre Ringstad, Svinndalsv. 96, 1816 Skiptvet
Robert Murphree, Jyllandsveien 750, 1816 Skiptvet
Skjeberg historielag
Christer Arneberg, Solbergkroken 11, 1747 Skjeberg
Oddmund Lieblein, Sikkelands veien 1, 1730 Ise
Einar Magnus Molteberg, Skjebergveien 475, 1746 Skjeberg
Spydeberg historielag
Jostein Rygge, Skaltorpveien 6, 1820 Spydeberg
Olav T. Bergenhus, Vestre Greverud Terasse 14B, 1415 Oppegård
Tune historielag
Morten Haga, Kristian Wilhelmsens vei 5, 1710 Sarpsborg
Alise Bjørnstad, Skjørenveien 160, 1708 Sarpsborg
Varteig historielag
Torbjørg Bergerud, St Marie gate 157, 1725 Sarpsborg
Rolf Eriksen, Hundskinnveien 1 B, Alvim gård nordre, 1711 Sarpsborg
Anita Feilberg-Jacobsen er Nesveien 19, 1734 Hafslundsøy
Tor Kristiansen, Varteigveien 383, 1735 Varteig
Kirsti Grinde, Kneiken 4, 2613 Lillehammer
Solveig Myrås Jensen, Godvikveien 10, 5179 Godvik
May-Eivor Belsby, 34052 Capistrano by the Sea, Dana Point, CA. 92629, USA
Øystein Aale, Brekketun 5, 3717 Skien
Rita Holene, Småbergveien 35, 1735 Varteig
Marianne Kultorp, Varteigveien 291, 1735 Varteig
Joe Atle Grythe Sæterbø, Schuckertlinna 23 H, 1832 Askim
Våler og Svinndal historielag
Gunnar Gjølstad, Botnervn. 1, 1591 Sperrebotn
Wenche og Aage Rindal, Mørkvn. 675, 1592 Våler
Leif Aasmund Breivik, Fokestadstubben 18, 1592 Våler
28
Møtekalender høsten 2013
Østfold historielag oppfordrer medlemslagene
til å delta i lokale arrangementer.
Kulturminnedagene 8.–15. september 2013:
Historiens kvinner og menn – deltagelse, fellesskap og handling.
Askim historielag
Tirsdag 11. august kl. 11: Fredag 4. oktober:
Tirsdag 8. oktober: Tirsdag 19. november:
Friluftsgudstjeneste på muséet.
75 -års-jubileum i Folkets hus.
Sildaften.
Gløggaften.
Berg, Rokke og Asak historielag
Søndag 15. september kl. 11: Høstvandring til Snarsmoen,
romfolkets boplass ved Eidsjøen.
Bjørn Staahl forteller.
Torsdag 24. oktober kl. 19: Berg menighetshus: Begivenhetene 1814.
Halden og Bergs rolle ved Arvid Johansson.
Torsdag 21. november kl. 19: Julemøte på Berg ungdomsskole.
Juletallerken, underholdning, kaffe m.m.
Borge og Torsnes historielag
Mandag 23. september kl. 19:Medlemsmøte på Roald Amundsens minne.
Foredrag v/Dag Strømsæther:
«Fredrikstad festning 350 år»
Mandag 28. oktober kl 19:
Onsdag 11. desember kl. 19:
Eidsberg historielag
Medlemsmøte på Roald Amundsens minne.
Foredrag ved Jan Kristiansen:
«Fra stenhogging til høy-teknologi.
Historien til Mascot Electronics AS»
Julemøte på Viks selskapslokaler i Skjærviken.
Foredraget denne kvelden er
«Sitater og anekdoter» ved Jon Thoresen,
forfatter av boka med samme tittel.
Torsdag, hver annen, kl. 10-12Torsdagsklubben på Folkenborg museum
Kontakt August Kleven, mobil 997 29 854.
Tirsdag, hver kl. 10-12
Bilderegistreringsgruppa (Folkenborg museum)
Kontakt Jorun Westerby, mobil 924 82 308.
29
Torsdag, første i mnd., kl. 19 Slektsforskergruppa
Kontakt Kjell Frankrig, mobil 934 23 171.
Torsdag 24. oktober kl. 19 Grunnlovsjubileet 2014:
Foredrag om «Aggerhusiske Ridende
Jægerkorps» v/Øivind Gryteland
og Tore Kielland Gransæther.
Søndag 8. desember kl. 16 Julemøte på Trømborg menighetshus
(Annonseres i Smaalenenes Avis.)
Moss historielag
Søndag 25. august kl. 19:
Den årlige «utflukt», i år: Blaafarveverket.
Fagpersoner fra verket.
Tir.-man. 10.–15. september:Kulturminnedagene:
Historiske menn og kvinner.
Onsdag 23. oktober kl. 19
Kunstgalleriet. Åpent møte Da kommune
grens­ene mot Rygge delte byen i to.
Samarbeide med Rygge historielag
Onsdag 27. november kl. 19 Medlemsmøte. Velferdssentralen. Julemøte.
Rakkestad historielag
Lørdag 3. august kl. 19:
Mølledag, Sandbekk mølle.
Søndag 4. august kl. 11:
Gudstjeneste.
Torsdag 12. september kl. 19:Sven G. Eliassen forteller om gamle
bryllupsskikker
Sted: Fargeriet på Fossnes prestegård.
Torsdag 24. oktober kl. 19: Øyvind Gryteland varmer oss opp til
200-årsmarkeringen av 1814.
Presentasjon av arbeidet
med Kaaen sag og mølle
Fredag 29. november kl. 19: Julemøte. Presentasjon av Budstikken 2013.
Råde historielag
Tirsdag 3. september kl. 19:
Søndag 8. september kl. 13:
Torsdag 24. oktober kl. 19:
Torsdag 12. desember kl. 19:
Ellingård i Onsøy. Tove Tøgersen har omvisning og orienterer om Ellingårds historie.
Det er også en utstilling om historiske haver.
Markvandring – Bli kjent i bygda. Turen går til
Krogstadfjorden–Akersbekken–Krogstadfjorden. Guider: Eigill Tangen og
Erik Rønning Johansen.
Råde kirke. Oskar Skarsanne kåserer.
Bondegården. Julemøte.
Gunnar Walter Richter Johansen kåserer.
Servering av julegrøt med kaker og kaffe
"
30
Varteig historielag
Lørdag 24. august kl. 11: Torsdag 5. september kl. 19:
Mandag 9. september kl. 19:
Torsdag 3. oktober kl. 19:
Mandag 7. oktober kl. 19:
Torsdag 7. november kl. 19:
Mandag 4. november kl. 19:
Mandag 2. desember kl. 19:
Torsdag 5. desember kl. 19:
i etterkant. Pga. serveringen må vi ha
påmelding innen 4/12 til Per Arne Larsen,
mobil 906 23 578 eller Ingjerd Rosnes Berg,
mobil 958 68 122.
Varteig historielag arrangerer sin faste
lokalhistoriske høstvandring, i år i Spydevoldkroken. Guide blir Per Ludvig Spydevold.
Slektsforskningsgruppa har møte i Skolestua
i Bygdehallen.
Møte i Peisestua i Bygdehallen
med Arne Bøhaugen som forteller om barneår
og oppvekst på Snoppestad.
Slektsforskningsgruppa har møte i Skolestua
i Bygdehallen.
Møte i Peisestua i Bygdehallen.
Fylkeshistoriker Sven G. Eliassen foredrar
om Borregaard og Hafslund hovedgårder,
med et skråblikk mot Varteig.
Slektsforskningsgruppa har møte i Skolestua
i Bygdehallen.
Møte i Peisestua i Bygdehallen med Knut Bøe.
Julemøte i Ingasalen i Bygdehallen.
Kåseri ved Gudmund Bøe Seljehammer.
Slektsforskningsgruppa har møte i Skolestua
i Bygdehallen.
31
Kontingenten i «gamle dager»
Dette er gammelt og lå sammen med materiale innkommet fra 1926 til 1959. Gyldighet fra til vites ei, men litt til ettertanke når kontingenter diskuteres i historie­
lagene i det ganske land.
Østfold historielag
Kasernegaten 47, 1632 Gamle Fredrikstad
Tlf. 69 32 07 60 – Faks: 69 32 07 44
Kontoret er betjent mandag kl. 1100–1600
E-post: [email protected]
www.ostfoldhistorielag.org
Bankkonto: 7874 05 96704
Leder og webredaktør: Thorbjørn Koch
Mobil: 976 34 961.
Telefon: 69 88 03 56.
E-post: [email protected]
Meldingsbladet:
Kasernegaten 47, 1632 Gamle Fredrikstad
E-post: [email protected]
Kontorsekr./Redaktør: Lillian Therese Dybedahl
Mobil: 974 36 596. Telefon 69 70 35 52
Østfold historielags styre 2013
Leder: Thorbjørn Koch
Reni Braarud
Kasserer: Arne Kristian Aarum
Wenche Skageberg, Claus Einar Granum
Jonassen, Marit Gjølstad, Roy Heyerdahl
Varamenn: 1. Nils Bjørnebekk.
2. Asbjørn Hjorthaug.
3. Rolf E. Christiansen.
Historielag tilsluttet Østfold historielag
Askim historielag
Tor Idland, tlf. 69 88 23 21
Berg, Rokke og Asak historielag
Tor Sørbrøden, tlf. 69 19 31 32
Borge og Torsnes historielag
Jan Eilert Karlsen, tlf. 950 28 643
Eidsberg historielag
Unni Gangnæs, tlf. 69 89 10 77
Foreningen Haldens Minder
Arild Stang, tlf. 900 37 654
Fredrikstad historielag kontakt
Svein Skahjem, tlf. 69 31 67 76
Hobøl historielag
Asbjørn Hjorthaug, 992 18 203
Hvaler Kulturvernforening
Arnt Otto Arntsen, 404 07 367
Idd og Enningdalen historielag
Ulf Vidar Larsen, 995 08 381
Kråkerøy historielag
Finn G. Engebretsen, tlf. 69 35 30 19
Marker historielag
Marit Egeberg Krog, tlf. 69 81 31 47
Moss historielag
Arild Johnsen, tlf. 951 49 638
Moss ættehistorielag
Tor Vinje, tlf. 69 27 00 87
Onsøy historielag kontakt
Bjørn Enger, 909 28 327
Rakkestad historielag
Turid Førrisdahl, tlf. 69 22 18 26
Rygge historielag
Aimar Sørenssen, 957 44 929
Rømskog historielag
Kjell Roger Nilsen, 922 01 669
Råde historielag
John Grimstad, tlf. 69 28 44 26
Skiptvet historielag
Per Espenes, tlf. 980 53 177
Skjeberg historielag
Kjell Ingvar Pettersen, tlf. 69 14 96 84
Spydeberg historielag
Anne Sofie Hoff, tlf. 69 83 70 13
Trøgstad historielag
Jan Isaksen, tlf. 69 82 64 37
Tune historielag
Odd Jan Skriubakken, 416 44 276
Varteig historielag
Kari S. Lunde, tlf. 482 29 088
Våler og Svinndal historielag
Einar Pedersen, tlf. 69 28 71 05
ISSN: 0806-402X
Nr1 Trykk Grefslie as, Mysen, tlf. 69 89 83 00
Retur: Østfold historielag, Kasernegaten 47,
1632 Gamle Fredrikstad