kommunike 2011-3

kommuniké.
b l a d f o r m e d l e m m e r i d e lta | ko m m u n i k é • 62 . å rg a n g
TEMA: LOKALE
FORHANDLINGER
HVEM ER MEST
FORNØYD? S.4–9
03.2011
2 | leder
lederen
EN LEVENDE ORGANISASJON
«I dette lange og viktige arbeidet er det ikke for sent å
engasjere seg. Ta kontakt med din tillitsvalgte, så får
du kanskje være med på å påvirke.»
Din fagforening Delta ønsker å være
framtidsrettet og levende. Som for enhver
annen klubb, forening eller sammenslutning er målet å gjøre det beste for medlemmene. Medlemmene må føle det
meningsfylt å være med i fellesskapet og
nye medlemmer må rekrutteres. Nylig
passerte Delta 64.000 medlemmer og er
blant de fem største fagforeningene i
Norge. Medlemmene er over hele landet,
i hver kommune og overalt i offentlig tjenesteyting. For Delta er det viktig å beholde sterke posisjon. Kjøttvekta teller,
men kvalitet, profesjonalitet og effektiv
organisering er avgjørende konkurransefortrinn. Derfor er et hovedspørsmål
nå hvordan Delta skal organiseres lokalt.
For et par tiår siden bestod organisasjonen av avdelinger, i hovedsak i hver enkelt
kommune. Nå er medlemmene spredt
innen langt flere tariffområder enn før
og avdelingsstrukturen er historie. Hovedtillitsvalgte over hele landet har nylig
vært på regionale nettverksamlinger for
å diskutere den morgendagens lokale
organisering.
Som en konsekvens av samfunnsutviklingen må det tenkes nytt. Et eget utvalg
har siden 2008 jobbet fram en modell
som bygger på at Delta skal organiseres
lokalt etter virksomhet heller enn ut i fra
geografi. Øverste avtaletillitsvalgte for
en virksomhet skal fortsatt lede det lokale
«Delta-leddet». Spørsmålet om organiseringen har sammenheng med hvem
som skal ha stemmerett ved valg og
nominasjoner, slik at medlemmene blir
representert på en rettferdig måte.
Vi trenger en formell struktur på organisasjonen som inviterer til fellesskap og
gir full råderett over egen medlemmer.
Forutsetningen for suksess er at vi har
tillitsvalgte på arbeidsplasser. Det er der
vi bør satse på medlemsvekst, sier administrasjonsdirektør Lars Erik Wærstad.
Han har reist land og strand rundt på
Delta-samlinger og presentert modellen.
Bjørn Hovde, andre nestleder i Delta,
har ledet arbeidet med den nye lokale
organiseringen. Han lover at eksisterende lokale løsninger skal kunne fortsette til nye og gode alternativer er på
plass. Der Delta ikke har lokale tillitsvalgte skal enkeltmedlemmer henvende
seg til Delta Direkte på tlf 02125.
Kommuniké har selvsagt fulgt debatten
på flere av vårens nettverksmøter og kan
fortelle om et sterkt engasjement. Du
kan lese hva tillitsvalgte mener i dette
bladet. Avgjørende for mange er om de
synes at stemmetallene når det gjelder
gjenspeiler hvor mange som står bak en.
Mens noen synes det er på tide å rydde
opp og får noe nytt, frykter andre medlemsflukt fra småkommuner, mens andre
igjen ser for seg at store kommuner får
for liten stemmevekt.
To nettverksamlinger til i hver av de syv
regionene i Delta skal holdes før ny
organisasjonsmodell vedtas på representantskapsmøtet i november. I dette lange
og viktige arbeidet er det ikke for sent å
engasjere seg. Ta kontakt med din tillitsvalgte, så får du kanskje være med på å
påvirke.
audun hopland
kommuniké Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo | Telefon 21 01 36 00 | Faks 850 28 539 | Kontor Brugata 19, 6.etg.
Utgiver d e lta – en arbeidstakerorganisasjon i ys | Redaktør Audun Hopland [[email protected]]
Redaksjonssekretær Siv M. Bjelland [[email protected]] | Journalist Gunhild Lervåg [[email protected]]
Opplag 68. 122 | i s s n 0800-4382 | Redaksjonen avsluttet 29. April | Design Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg | Exil design | Trykk Ålgård Offset
innhold | 3
innhold
#3>2011
12
28
04
11
32
24
11
34
31
04
10
11
12
15
16
18
24
27
28
31
32
34
35
38
40
43
forsidebilde siv m. bjelland og gunhild lervåg
t e m a : Resultatene i årets lokale forhandlinger
Delta-lederen
Smånytt
Valgets kval – privat eller offentlig ambulansedrift best
Din arbeidsdag
Vårens nye studietilbud gjennom Delta
Skal bli en mer demokratisk organisasjon
Betydningsfulle møteplasser: Nettverk i Alta,
Bergen og Lyngdal
Takk til en tillitsvalgt
Rekordinnflytelse for Delta i sykehusstyrer
Vinn fotballbilletter i Ålesund
Delta er 75 år
Frispark med Andreas Hompland om den norske modellen
Sitater
d e l t a h j e l p e r d e g : Advokaten, pensjonseksperten,
forhandlingsrådgiveren og likestillings- og diskrimineringsombudet.
e t t e r j o b b : Kryssord, musikk og bøker, mitt kulturliv, diktet,
tegneserien Rocky
p e t i t : Sigøynerkultur
4 | nyheter
tekst gunhild lervåg og siv m. bjelland
illustrasjon shutterstock
tema: lokale
forhandlinger
SMÅ SKRITT I RETNING LIKELØNN
Kvinner og kompetanseheving skulle belønnes i de lokale lønnsoppgjørene i fjor.
Vi forteller hvem som ble vinnere og tapere lokalt.
Ferske tall viser at fjorårets lønnsoppgjør ble et likelønnsoppgjør. Det ble ikke
det store løftet, men kvinners lønn nærmer seg sakte menns lønn:
• I kommunesektoren har kvinner nå
92 prosent av menns lønn. Det er ett
prosentpoeng mer enn året før.
• Tallene for både privat og offentlig
sektor er litt lavere. I snitt tjener heltidsansatte kvinner nå 87,2 prosent
av menns inntekt, mot 86,7 prosent
året før. Det er en økning på 0,5 prosentpoeng.
• Hvis deltid regnes med, tjener kvinner
nå 85 prosent av det menn gjør, mot
84,7 prosent året før.
Da kommunestreiken var over i fjor, var
Delta og arbeidsgiversiden i kommunene
enige om at kompetanse og likelønn
skulle prioriteres i de lokale lønnsforhandlingene landet rundt. En rundspørring Kommuniké har foretatt, viser at
det har vært vanskelig å bli enig om
hvilke yrkes- og utdanningsgrupper som
skulle få mest lokalt og hvordan kompetanse skulle måles. Mange lønnsoppgjør
har endt med brudd fordi partene ikke
har vært enige om hvem som skal få
penger for kompetanseheving.
I alt var det godt over 100 brudd i de
lokale oppgjørene i kommunene. Delta
er part i 14 av disse.
– Brudd bør være unntaket. Det er et
tankekors at det er så mange brudd. Når
det blir så mange brudd, må det være
noe med forhandlingsprosedyrene eller
hvordan de sentrale føringene har vært
tolket, mener Deltas forhandlingssjef
sentralt, Kai Tangen.
Han sier at både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden er ansvarlig for gjennomføringen av de lokale forhandlingene,
men er svært overrasket over de lokale
arbeidsgivernes mangeartede tolkninger
av de sentrale føringene på kompetansepotten. På arbeidstakersiden hadde organisasjonene en mer samlet oppfatning
av disse føringene.
– Vi må spørre om selve forhandlingsprosessene har vært gode nok. Har drøftingene i forkant vært bra nok? Er ståstedene klare nok på forhånd?
Delta er selvsagt klar over at sterke
sentrale føringer på lokale forhandlinger
også kan utfordre en fastsatt lokal lønnspolitikk, men når føringene er fastlagt i
de sentrale forhandlingene må de følges
opp lokalt – også av arbeidsgiversiden.
– Når vi ser resultatet av nemndsbehandlingene ser vi hvor konfliktlinjene
har vært. Vi ser nå at det funker ikke
alene å løse problemer gjennom lokal
pott, slik ks har argumentert med. ks
sa: Det er gjennom lokal pott vi skal få
det til.
– Vi ser at det må fastsettes sentrale
minstelønnssatser, for eksempel fagarbeider pluss, sier Delta-leder Gunn Olander.
– Utviklingen går i riktig retning, men
vi kan ikke si oss fornøyd. Vi må fortsatt
jobbe med og ha fokus på likelønn, og
skulle gjerne sett at utviklingen hadde
gått raskere, sier hun.
l i k e lø n n i ko m m u n e n e
Kvinner står bak 75 prosent av årsverkene
i kommunene
I 2001 tjente kommuneansatte kvinner 89
prosent av menns lønn. I 2010 tjente de 92
prosent.
Kvinner under 24 år tjener mer enn menn
på samme alder. I alderen 20–24 har
kvinner 107 prosent av menns lønn.
Forskjellene øker med alder. Kvinner over
60 år tjener 87 prosent av det menn gjør.
Kilde:Teknisk beregningsutvalg
i kommunal sektor
nyheter | 5
tema: lokale
forhandlinger
tekst og foto gunhild lervåg
«KANONBRA»
Merkantilt ansatte fikk et skikkelig løft
i de lokale forhandlingene i Time kommune
i Rogaland. Pengepotten gikk også til kvinner
og kompetanse.
«Vi fikk til en kjempeopprydning og
skikkelige lønnsløft for flere»
elisabet bjørheim salte, Time
Elisabet Bjørheim Salte er svært godt fornøyd med de lokale forhandlingene i Time kommune
i Rogaland. Kvinnegrupper ble løftet og kompetanse ble belønnet.
«Kanonbra». Slik beskriver forhandlingsleder og hovedtillitsvalgt for Delta i
Time, Elisabet Bjørheim Salte, resultatet
av de lokale forhandlingene for Deltamedlemmene i Jær-kommunen.
Hemmeligheten bak det gode resultatet er systematisk jobbing over lang tid –
og en kommune som var villig til å rydde
opp i usystematisk og skjev avlønning.
– En langsiktig strategi er viktig for å
lykkes, sier Bjørheim Salte.
mange med feil lønn
Bjørheim Salte jobber selv i omsorgssektoren. Da hun for fire år siden ble hovedtillitsvalgt, måtte hun sette seg inn lønnsforholdene til alle yrkesgruppene Delta
representerer.
Medlemmene så ut til å være riktig
plassert på lønnsstigen innenfor oppvekst og omsorg, men lønnen til de
administrativt ansatte fulgte ikke stillingsstigen.
– Det var ikke noe system for hvordan
de var lønnet. Det var som om alt var
puttet i en stor sekk og snurpet igjen,
kommenterer Bjørheim Salte.
Sekretærer, saksbehandlere, konsulenter
og fagledere hadde mer eller mindre
samme lønn.
– Folk med høy kompetanse og lang
erfaring var avlønnet som sekretærer.
grundig opprydning
I de lokale lønnsforhandlingene for to år
siden, fikk Bjørheim Salte kommunen til
å skrive under på en protokoll om at
kommunens merkantile stillinger måtte
kartlegges. Denne enighetsprotokollen
ble gull verdt for merkantile Delta-medlemmer i høstens lokale forhandlinger.
– Vi fikk til en kjempeopprydning og
skikkelige lønnsløft for flere, sier hun.
De aller fleste medlemmene er ifølge
Bjørheim Salte svært godt fornøyd med
resultatet.
– Vi fikk beveget alt og på alle områder, sier hun.
kvinneprofil
– Ble kvinner prioritert?
– Ja, det var kvinner vi forhandlet for
innenfor det merkantile. Her er det
mange stillferdige damer som ikke er vant
til å kreve, som aldri protesterer og er
trofaste mot jobben sin. Nå fikk de et løft.
– Fikk dere gjennomslag for kompetansekravene?
– Vi fikk ut mye på kompetanse. Ett
års videreutdanning på høyskolenivå ga
20.000 kroner. Formalkompetanse er
mye lettere å plassere enn realkompetanse. Det er vanskelig både for oss og
arbeidsgiver å vurdere realkompetanse.
Jeg skulle ønske det var tydeligere sentrale føringer på dette.
Videreutdanning på fagskolenivå og
klinisk fagstige gir ikke så lett uttelling
på lønnen, har Bjørheim Salte erfart.
– Dette er et problem, for videreutdanning på dette nivået er viktig for
mange jobber i kommunen, sier Bjørheim Salte.
Hun råder alle som vurderer videreutdanning til diskutere planene med
arbeidsgiver og tillitsvalgte på forhånd.
Da er det lettere å få lønnsmessig uttelling for utdannelsen.
>>>
6 | nyheter
tekst og foto gunhild lervåg
SKUFFET OG SINT
I Stavanger kommune gikk Delta inn for at de merkantile skulle bli vinnere i de lokale
forhandlingene. I stedet ble de tapere.
– Mange merkantilt ansatte spør om de alltid skal være taperne
s u sa n n e m a l l , Stavanger
Først da vårblomstene begynte å spire,
var resultatet av høstens lokale forhandlinger for de kommunalt ansatte i Stavanger klart. Dessverre var resultatet for
Delta-medlemmene langt fra blomstrende.
Susanne Mall, hovedtillitsvalg i Stavanger, er sint og frustrert over de lokale
forhandlingene.
– Det har vært vanskelige forhandlinger, sier hun.
lang fartstid
Da hun og resten av Deltas lokale forhandlingsutvalg gikk inn i forhandlingene, hadde de prioriteringene klare: I år
var det de merkantilt ansatte som skulle
belønnes.
I tillegg reagerte Delta på ny lokal
lønnsstige for fagarbeidere. Flere av faggruppene var helt utelatt i stigen og ville
ikke få lønnsøkning utover det sentrale
tillegget som alle får.
I den merkantile gruppen er det
mange kvinner med mye realkompetanse. Partene sentralt var på forhånd
enige om at kvinner og kompetanse skulle
prioriteres lokalt, men tilbudet som
kommunen ga både de utelatte fagarbeiderne og de merkantilt ansatte var så
dårlig at Delta brøt forhandlingene. Tilbudet som kommunen ga, var dårligere
enn den lønnen flere allerede hadde. Det
kunne ikke Delta akseptere. Dermed
gikk forhandlingene til behandling
mellom ks og Delta sentralt. Først i midten av mars var resultatet klart – og bare
minimalt bedre enn da de brøt.
frustrert
Å få uttelling for realkompetanse har
vist seg svært vanskelig i Stavanger.
– Det burde vært klarere sentrale
føringer på hvordan realkompetanse
skal vurderes. Hvis stillingene til mange
av våre merkantilt ansatte lyses ut i dag,
kreves det høyskoleutdanning. Men de
som har stillingene i dag, får ingen
lønnskompensasjon for de kunnskapene
de har tilegnet seg i jobben, sier Mall.
Dette har også seniorrådgiver Torhild
S. Johannessen i Delta erfart.
– Når merkantile stillinger blir ledige,
ansetter arbeidsgiver personer med høyskoleutdanning og lønner deretter. Dette
betyr at stillingen merkantilt ansatte har
i dag, er underbetalt. Den kompetansen
de har tilegnet seg gjennom et langt yrkesliv og jobberfaring viser seg å ikke bli
verdsatt. Når ansatte slutter, lærer dagens
ansatte opp nyansatte som får langt høyere lønn enn dem selv. Dette er lønnsmessig nedprioritering av kvinnelige
arbeidskraft uten høyskoleutdannelse.
Disse har i mange år vært seriøse og trofaste arbeidstakere. Flere har også tatt
tilleggsutdannelse som de heller ikke får
uttelling for i nevneverdig grad, sier seniorrådgiver Torhild S. Johannessen i Delta.
frustrerte medlemmer
Medlemmene i Stavanger er frustrerte,
men vet at Delta har stått på for dem.
– Mange merkantilt ansatte spør om
de alltid skal være taperne. Mange andre
yrkesgrupper tar dem igjen. De føler at
de ikke er verdt noe når arbeidsgiver
ikke innfrir deres krav, sier Mall.
nyheter | 7
Hovedtillitsvalgt for Delta i Stavanger, Susanne
Mall, og Stavanger kommune var og er uenige om
hvilke grupper som burde prioriteres i de lokale
forhandlingene.
tema: lokale
forhandlinger
Fagarbeiderene som ble utelatt fra den
nye lokale lønnsstigen fikk heller ingenting i forhandlingene.
– Jeg stiller meg fortsatt uforstående
til arbeidsgivers tankegang under disse
forhandlingene, sier Mall.
Seniorrådgiver Torhild S. Johannessen
påpeker at det ikke bare er i Stavanger
at merkantilt ansatte uten høyskoleutdanning har kommet dårlig ut av de
lokale forhandlingene de siste årene.
– Dette kan skyldes at oppmerksomheten har vært rettet mot andre sektorer,
for eksempel skole-, barnehage- og helsesektoren hvor det er innført gode lokale
lønnsstiger og ulike funksjonstillegg
utover det som er fastsatt sentralt, sier
Johannessen.
KONKURRERER MED NABOKOMMUNENE
For forhandlingssjef Tom Fossmark i Stavanger kommune var likelønn mellom
kvinner og menn viktig i de lokale forhandlingene.
– Vi undersøkte lønnsforskjeller mellom
kjønnene på de ulike områdene. Tidligere har vi prioritert fagarbeidere innenfor teknisk. Det kunne vi ikke forsvare å
gjøre i år. I år ble fagarbeidere som jobber med barn og unge eller helse og
omsorg prioritert. Det ble også kvinnelige ledere, sier Fossmark.
Siden Stavanger konkurrerer om
arbeidskraft med nabokommunene, ble
det gjort endringer på lokale lønnsstiger
hvor kommunen har rekrutteringsproblemer. Dette gjelder spesielt høyskolegrupper som sykepleiere og pedagogiske
ledere, opplyser Fossmark.
– Hva med merkantilt ansatte?
– Det var ikke deres tur i år. De har
vært prioritert tidligere. I dagens arbeidsmarked er det lett å rekruttere til disse
stillingene, sier han.
Realkompetanse er vanskelig å måle,
men Fossmark mener at 16-årstrinnet på
de lokale lønnsstigene til en viss grad
belønner realkompetanse.
– Ellers ble det gitt tillegg for formalkompetanse der den er relevant og etterspurt. De fleste som fikk kompetansetillegg tilhører høyskolegruppene, sier
forhandlingssjefen.
>>>
bergen kommune
tekst og foto siv m. bjelland
Blandede erfaringer med å forhandle lokalt om de sentrale
føringene: Kvinner og etter- og videreutdanning.
Les meningene til Deltas dyktige lokale
forhandlere:
tema: lokale
forhandlinger
– ETTERLYSER
KVINNEPROFILEN
I Moss kommune fikk de kvinnelige ansatte 0,3 prosentpoeng
mer i de lokale forhandlingene enn menn. – Er dette kvinneprofil, spør hovedtillitsvalgt i Moss. tekst gunhild lervåg
Fjorårets oppgjør skulle være et likelønnsoppgjør. Endelig skulle kvinner få
en større del av kaka. Men i Moss er verken kvinner eller kompetanse prioritert,
i hvert fall ikke hvis det er snakk om
kvinner uten høyskoleutdanning. Her
har høyskolegruppene fått mest og
resten bare smuler, mener Delta i Østfoldkommunen.
Sykepleiere, førskolelærere, høyskolegrupper og fagledere i skolen har fått
uttelling, mens medlemsgruppene til
Delta og Fagforbundet fikk svært lite.
– Fagforbundet har en lønnsmasse på
31,9 prosent og fikk 20,9 i forhandlingene. Delta har en lønnsmasse på 10 prosent og fikk 8,1 prosent. Sykepleiernes
lønnsmasse er på 7,7 prosent. De fikk
14,8 prosent, forklarer Toril Flakstad,
forhandlingsleder og hovedtillitsvalgt
for Delta i Moss kommune.
brudd
Hun har vært forhandlingsleder i ni år
og har aldri opplevd maken.
– Ingen i Deltas forhandlingsutvalg
var i tvil om at de måtte bryte forhandlingene. Arbeidsgiver var verken villig til
å prioritere kvinner eller kompetanse.
For eksempel krevde Delta at en
kvinnelig barne- og ungdomsarbeider i
sfo med ettårig videreutdanning i spesialpedagogikk på høyskole skulle få
20.000 kroner for det. Hun fikk ingenting. Flere andre fagarbeidere med dokumentert, relevant videreutdanning er i
samme situasjon.
fikk lite
Bruddet gikk til behandling i nemnd og
i midten av april kom omsider resultatet.
– Vi fikk tillegg på kun tre personer og
langt mindre enn vi ba om. En person
fikk 10 000 kroner på kompetanse. Ut
fra utdanningens studiepoeng og hva
arbeidsgiver ga i kompetanseforhandlingene, så skulle denne personen hatt 20
000, sier Flakstad som synes det virker
som det først og fremst er arbeidsgiver
som blir hørt i nemndbehandlingen.
Flakstad har begynt å lure på om det er
noen vits i lokale forhandlinger.
– Tenk på alle de bruddene som har
vært i år, alt arbeid som har vært lagt
med lokalt først, så lokalt og sentralt i
forbindelse med alle bruddene – og så
får de fleste organisasjonene et resultat
på lik linje med oss.
kvinneprofil
Moss kommune har en stor overvekt av
kvinnelig ansatte. Kvinnene står for 84,5
prosent av alle årsverkene i Østfoldkommunen. I de lokale forhandlingene
har de fått 84,8 prosent av den lokale
potten.
linda lohne
Hovedtillitsvalgt i Bergen
(konserntillitsvalgt med en koordinerende
rolle i en gruppe på fem hovedtillitsvalgte).
– Vi synes det var vanskelig i 2010, særlig å få lønnstillegg for kompetanse. Vi
synes vi mangler et system for å vurdere
kompetanse. Det ble mye tilfeldig, og det
ble uttrykt misnøye etterpå. «Hvorfor
fikk ikke jeg når den fikk?».
Kartleggingen fra både kommunene
og vår side ble for tilfeldig. For at det
skal kunne fungere med den type sentrale
føringer trenger vi systemer for å vurdere
formell og uformell kompetanse.
– I Bergen har vi enda ikke ett system
for kompetanse. Håper å få det med
tiden da det jobbes også med å få dette
til i en kompetansemodul i det nye lønn
og personalsystemet. I mange, særlig
små kommuner, har de fått dette godt til.
Hvorfor Bergen kommune ikke har fått
det til tidligere er forunderlig men litt
uvilje å satse/spandere dette tidligere har
vi en formening om.
0,25 prosent av potten skulle gå til å
belønne kompetanse. Det ble for lite
penger. Det finnes mange medlemmer
som har relevant realkompetanse og formalkompetanse som ikke belønnes.
Jeg er for lokale forhandlinger hvis vi får
skikkelige systemer og potten er stor nok.
«Vi har 16.000 ansatte i
Bergen kommune, mange har
videre- og etterutdanning.»
nyheter | 9
selje kommune
fjaler / askvoll kommune
ullensvang herad
kristian nave
Hovedtillitsvalgt i Selje kommune
(10 prosent) siden februar mars 2010.
Landbruks- og arealforvaltningen.
sidsel høydal
Hovedtillitsvalgt i kommunene
Fjaler og Askvoll (20 prosent).
Landbruksveileder / konsulent ved
interkommunalt landbrukskontor
(70 prosent) og verneombud/
hovedverneombud (ca 10 prosent).
kjellrun tveisme
Hovedtillitsvalgt i Ullensvang Herad
(7 prosent frikjøpt)
46 medlemmer, 35 aktive.
– Det var første gang jeg var i forhandlinger som forhandlingsleder. Det var
spennende. Vi er en liten kommune.
Noen medlemmer var det lett å forhandle for, noen var arbeidsgiver villig
til å betale mer for enn det vi forlangte.
En tredje gruppe var det vanskelig å forhandle for.
– Det gikk stort sett greit å forhandle
for de med sentrale føringer. Når det
gjaldt kompetanse var det et dokumentasjonskrav knyttet til det, der var det litt
fram og tilbake.
Det resultatet vi var minst fornøyd
med var kvinnelige ledere. Uformell
kompetanse, der er vi heller ikke så fornøyde. Det vil vi jobbe videre med. Dette
gjelder godt voksne ansatte på konsulentnivå.
vinningen opp i spinningen
– Det kreves et stort apparat til å forhandle om små beløp. Det er en merkelig
ressursbruk når en forhandler om såpass
små beløp. Det skulle vært en litt større
pott, for det viser seg at det blir skjevheter sentralt som kan rettes opp lokalt.
– Alternativet er å kutte de lokale forhandlingene. Da mister en muligheten til
å kompensere skjevheter som oppstår
sentralt.
Lokale forhandlinger kan føre til litt
gnisninger på små steder, vi skal plutselig
dele oss i to og drive sterk interesseivaretaking. Det er en belastning fordi det
skaper litt dårlig stemning på kontoret i
2–3 uker.
– Mange er imot lokale forhandlinger,
men det er ikke jeg. Mange står mellom
de faste stigene og noen av dem kan bare
løftes ved lokale forhandlinger. Noen
kan en faktisk klare å løfte over i en ny
lønnsramme. Mange medlemmer synes
det er vanskelig å skrive krav og framheve seg selv og sine ferdigheter. Mitt råd
til dem er at det er viktig å være kreativ
i forhold til å synliggjøre oppgaver du
har som andre ikke har.
– Jeg tenker noen ganger at det skulle
vært mulig å belønne positivitet med
lønnspåslag.
Jeg føler at Delta har fått bra uttelling.
– Det gikk greit å få gjennomslag for
de kravene som hadde de sentrale
føringene som var nevnt (likelønn og
kompetanse). Men problemet var at
Delta hadde mange flere medlemmer
blant konsulentene med mye erfaring,
enn de andre organisasjonene. Selv om
det – i prinsippet – ikke skal regnes på
uttellingen mellom organisasjonene, så
blir det gjort. Resultatet ble at noen fagarbeidere fikk et tillegg i Fagforbundet
som ble kalt generelt tillegg / realkompetanse, mens Delta ikke fikk uttelling
for samme gruppe. Dette var blodig
urettferdig i mine øyne.
– Det var én sak som var vanskelig, men
syntes ikke det var grunnlag for å bryte.
Konsulent i kommunen med kontor på
nav, knyttet til sosialtjenesten. Jobber
med Husbanken; bostøtte, lån og tilskuddsordninger, og med gjeldsrådgiving. Utdannet økonom. Medlem i Kommunaløkonomisk Forbund.
– Jeg opplevde de lokale forhandlingene som gode, jeg fikk positive tilbakemeldinger og stort sett gode resultater. Vi
har en god dialog med ledelsen. (Tidligere år har jeg hatt med meg Bjørn-Otto
og Torbjørn fra servicesenteret i Bergen).
– Synes du det er ok med sentrale
føringer på foredelingen av potten, slik
det var denne gangen?
– Vi fikk gjennomslag for flere av våre
medlemmer som har erfaring tilsvarende
høyskoleutdanning, så svaret blir ja.
$)7(16.2/(1
5HJLRQ
KDUNXUVRJXWGDQQLQJLQQHQ
KHOVHRJRSSYHNVWSn
IRUVNMHOOLJQLYn
6HYnUHWLOEXGSnKMHPPHVLGHQ
ZZZDIWHQVNROHQFRP
2PGXKDUVS¡UVPnOVHQGHUGX
PDLOWURQGKHLP#DIWHQVNROHQQR
1 0 | d e lta - l e d e r e n
deltalederen
KJERNEVIRKSOMHETEN
I FOKUS!
«For Delta er det viktig å fokusere på retten til heltidsstillinger
for å få et anstendig lønnsnivå for hver enkelt ansatt.»
Jeg er stolt av å lede en organisasjon
med langt over 2000 tillitsvalgte og
nær 100 ansatte som daglig arbeider
for og med medlemmene i Delta. Ute
på arbeidsplassene, på servicesentrene
rundt omkring i landet og på hovedkontoret her i Oslo tas det daglig tak i
utfordringer, muligheter og saker som
direkte eller indirekte er med å gjøre
hverdagen bedre for Deltas medlemmer.
For Delta har det vært viktig fortsatt
å ha fokus på de hovedmålsettingene
som ble lagt til grunn ved hovedtariffoppgjøret i fjor. Vi er opptatt av at vi
må ha en lønnspolitikk i offentlig sektor som bidrar til å løse fremtidens velferdsutfordringer. For å opprettholde
rekruttering til offentlig sektor og sikre
velferdstjenestene, er det viktig at
offentlig ansatte ikke sakker akterut.
For Delta står lønns-og tarifforhandlinger sentralt nå. I en arbeidstakerorganisasjon er dette naturligvis kjernevirksomheten.
Årets mellomoppgjør er allerede
i gang. I Spekterområdet er det enighet
i de innledende forhandlingene. Fristen
for de videre forhandlingene i helseforetakene avtales senere, etter at oppgjøret i ks-området er avsluttet.
I ks sektoren startet vi i slutten av
april. Vi krevde en god reallønnsvekst
for våre medlemsgrupper, og våre medlemmer skal ha sin del av verdiskapningen. Også de som jobber i offentlig
sektor bidrar til verdiskapningen i samfunnet, og det er viktig at alle som er
med på å skape de verdiene dette landet
har – i offentlig som privat sektor – får
sin rettmessige del av kaken.
Den siste tiden har debatten om rett til
heltid og hva det innebærer for norske
arbeidstakere versert i norske medier.
Selv om kampen for heltid er kompleks,
er den også svært viktig. For Delta er
det viktig å fokusere på retten til heltidsstillinger for å få et anstendig lønnsnivå for hver enkelt ansatt. Vi vet at vi
i tillegg mangler arbeidskraft og er derfor avhengig av å utløse mer av det
arbeidskraftspotensialet som finnes.
Ikke minst er det dokumentert i rapporten Arbeidsforskningsinstituttet
(afi) har utarbeidet for Delta. En lovfesting løser ikke deltidsutfordringer
alene, men det er et riktig og viktig
skritt i retning av et mer anstendig
arbeidsliv. Samtidig vil en lovfesting,
som Delta støtter, være ett av mange tiltak som gjør det enklere for flere å jobbe
mer, dersom de ønsker eller kan det.
Vårens første nettverkssamlinger i
Delta er nå gjennomført. Her har blant
annet organisasjonsutviklingsprosessen
(ou-prosessen) vært grundig gjennomgått og diskutert. Jeg er glad for tilbakemeldingene om at det var et bredt
engasjement og mange gode innspill
knyttet til utviklingen av Delta videre.
Som jeg har understreket tidligere, vil
alle innspill bli tatt med videre, og grundig vurdert før representantskapet i
Delta endelig tar stilling til saken i høst.
Med mai måned kommer våren, og
våren inspirerer. Det blir lysere, varmere og litt lettere. Jeg ser fram til en
spennende tid med forhandlinger og
aktiviteter sammen med dere alle; medlemmer, tillitsvalgte og ansatte, for å
skape enda bedre muligheter og nå nye
mål for Delta som organisasjon og de
vi alle arbeider for – medlemmene.
gunn olander
forbundsleder
smånytt |
d e lta h j eslsnm
pmyeååhrnneyd
yttettg
tr || 25
1 1 11
Nordmenn og dansker mest fornøyd
Åtte av ti danske og norske arbeidstakere er fornøyde med arbeidshverdagen sin. Det
viser en undersøkelse foretatt av Randstad, verdens nest største selskap innen rekruttering, bemanning og h r . – Små rike land er på topp. Høye lønninger, lav arbeidsløshet,
et fleksibelt arbeidsmarked, høyt utdannelsesnivå og lite hierarkiske arbeidsplasser skaper et godt arbeidsmiljø med fornøyde ansatte, sier Kristin Refsnes i Randstad Norge.
I Japan er kun fire av ti fornøyde. Mange arbeidstakere er misfornøyde i Kina, Ungarn,
Singapore, Hellas og Slovakia. Kilde Rekrutteringsselskapet Randstad
A-mennesker tjener mer
– Søvnen har enorme konsekvenser for den
enkelte. Det er tankevekkende at politikerne
ikke har fokus på det, men bare snakker om
sunt kosthold og mosjon, sier seniorforsker
Jens Bonke ved Rockwool Fondet som vil ha
mer fokus på søvn som en del av sunnhetsdebatten i samfunnet. Undersøkelsen viser at
mange sover mindre enn de anbefalte 7–8
timene hver natt. Søvnmønsteret har til og
med betydning for lønnen din, skal man tro den
danske studien. – A-mennesker tjener over syv
prosent mer enn B-mennesker, men denne
lønnsforskjellen har tidligere vært større. Det
tolker vi som at samfunnet er et mindre utpreget A-samfunn i dag. Flere har deltidsjobb, fleksible arbeidstider eller kan arbeide hjemme,
sier Bonke. Kilde: abcnyheter.no
Renholdere
anbefales kombijobb
Foto: Shutterstock
Kvinnene sykler til jobben
Fjoråret ble et merkeår for kvinner i «Sykle til Jobben». I 37 år har dette vært en mannsdominert
arena. Først i 2010 var det flere kvinner enn menn
blant deltakerne. Og langt flere deltakere fra offentlig sektor deltok i fjor enn tidligere. – Vi jobber
aktivt for å motivere til aktive vaner, med bedriftsidrettslaget som primus motor, sier Svenn Erik
Bolle, generalsekretær i Bedriftsidretten. «Sykle til
Jobben» holder fokus på friske folk og frisk luft!
Mindre co2-utslipp er like viktig som godt o2-opptak. Deltakerne registrerer tilbakelagte minutter
hvor bilen har fått hvile. «Sykle til Jobben 2011»
startet 3. mai og varer ut juni. Påmelding skjer på
sykletiljobben.no. Kilde: Sykle til jobben
Ved å kombinere anstrengende
renholdsarbeid med lettere typer
servicearbeid, som å dekke opp til
møter, stå for servering, budtjeneste
og bestille varer er resultatet lavere
sykefravær, økt jobbtilfredshet og
sterkere opplevelse av kontroll med
egen jobbsituasjon. Det kommer
fram av et nytt prosjekt fra København kommune. Prosjektet omfatter ca 100 personer i kommunens
renholdsavdeling og ble startet
i 2010. For å redusere omfanget av
yrkesskader blant renholderne, har
mange av dem tidligere vært ansatt
på deltid. Men ved å lage denne
typen kombinerte stillinger er det
mulig for renholderne å ha full stilling uten at belastningsskadene
øker. – Snarere tvert imot, uttaler
h r -konsulent i København kommune, Nicolai Bülow Tronche til
Videncenter for arbeidsmiljø.
Kilde: Aftenposten
Deltas søsterorganisasjon sliter
I en rekke amerikanske delstater hvor republikanerne har flertall svekkes de faglige rettighetene kraftig. Retten til kollektive avtaleforhandlinger og tariffavtaler har mange steder
blitt fjernet. Gjennom den internasjonale sammenslutningen for fagforeninger i offentlig sektor, Public Services International (p s i ), går det ut støtteerklæringer til de fagorganiserte
i u s a . Kilde: Knut Roger Andersen, politisk rådgiver i Delta
Illustrasjoner: Shutterstock
12 | nyheter
Helse Midt-Norge skal i mai ta stilling til om ambulansedriften skal være privat eller offentlig.
Det har ambulansearbeiderne selv delte meninger om. Foto: Eirik Haugen/ambulanse.no
tekst gunhild lervåg
UENIGE OM PRIVAT ELLER
OFFENTLIG DRIFT ER BEST
Ambulansearbeidere i Midt-Norge har tidligere kjempet høylytt for å få offentlig
arbeidsgiver. Nå vil mange av dem fortsette å jobbe for en privat driver.
«Hvem vi jobber for, er ikke så viktig så lenge lønns- og arbeidsvilkår er gode.»
Hovedtillitsvalgt f r a n k g ry d e l a n d
nyheter | 13
De private driverne har blitt mer
seriøse, mener Frank Grydeland.
Erik Kollerud mener at Deltas innsats i forrige anbudsrunde gjorde
de private tjenestene bedre.
Fredrik Westmark i Ampy er redd
de ansatte taper på privat drift.
«Vi
instruerer ikke medlemmer og tillitsvalgte i hva de
skal mene. Vi har respekt for at det er ulike meninger om
dette lokalt blant både medlemmer og tillitsvalgte.»
e r i k ko l l e ru d , nestleder i Delta
Høsten 2007 gikk 150 ambulansearbeidere i Midt-Norge i fakkeltog i Stjørdal
for å demonstrere mot konkurranseutsetting av ambulansetjenesten i regionen.
Mange fryktet at de ville gå ned i lønn
hos de private driverne. De ansatte sto
sammen og nektet å skrive under på
kontrakter som innebar lønnskutt. Tillitsvalgte krevde at helseministeren grep
inn og sørget for offentlig drift.
Ambulansearbeiderne ble delvis hørt:
Harde forhandlinger ført til lik lønn. Det
regionale helseforetaket ble tvunget til å
rydde opp i anbudsrot og betale millionerstatninger til anbudstapere. Direktøren for Helse Midt-Norge trakk seg på
grunn ambulansesaken.
ny anbudsrunde
Fire år senere går debatten om offentlig
eller privat drift av ambulansetjenesten
fortsatt friskt i landsdelen. I mai skal styret i Helse Midt vedta en ny plan for de
prehospitale tjenestene. Da skal helseforetaket ta stilling til om ambulansedriften skal være privat eller offentlig,
om alle stasjoner skal bestå og hvor
amk-sentralene skal være
Blant ambulansearbeiderne har vinden snudd siden forrige anbudsrunde.
Nå er flere av ambulansearbeiderne så
fornøyde med de private driverne at
offentlig drift ikke lenger er en kampsak
for dem.
forbedring i det private
– De private driverne har forandret seg
siden forrige anbudsrunde. Nå er det
ordnede arbeidsforhold. De er forpliktet
til å følge kravene i kontrakten. Det er
færre og større drivere, og de er mer seriøse, sier Frank Grydeland, hovedtillitsvalgt for Delta i det private selskapet
nts Ambulanse i Nord-Trøndelag.
Erik Kollerud, nestleder i Delta, mener
at Deltas innsats i forrige anbudsrunde
har gjort de private tjenestene bedre.
Han er likevel klar på at Delta mener
at offentlige kjerneområder ikke egner
seg ikke for konkurranseutsetting og
skal skjermes for dette.
– Ambulansetjenesten er etter vår
mening innenfor det offentlige kjerneområdet, på lik linje med andre sykehustjenester. Derfor mener vi at tjenesten skal eies og drives det offentlige.
Men vi instruerer ikke medlemmer og
tillitsvalgte i hva de skal mene. Vi har
respekt for at det er ulike meninger om
dette lokalt blant både medlemmer og
tillitsvalgte, sier Kollerud.
En annen grunn til at flere ansatte
ønsker fortsatt privat drift, er at de er
redd sparekniven i det offentlige kan gå
utover de mindre ambulansestasjonene.
– Mange frykter at sparing i helseforetakene kan føre til at ambulansestasjoner legges ned. Fordelen med anbud
er det er låst for fem år om gangen, sier
Grydeland som selv tror at frykten for
sparing er overdrevet.
delte meninger
Den siste tida har Delta-tillitsvalgte
lokalt frontet ulike meninger om privat
drift i lokaleaviser og i nrk.
>>>
14 | nyheter
– Noen fronter det offentlige og noen
det private. Vi er ikke tjent med en slik
kamp, sier Frank Grydeland.
Samtidig er han opptatt av at det er
lov å ha ulike meninger i Delta.
– Kollegene mine er veldig delte i synet
på offentlig eller privat drift. De vil ikke
like om jeg tar stilling for det ene eller
andre, sa plasstillitsvalgt Anne Cath
Messe i Inntrøndelag Ambulanse, avdeling Leksvik, da ambulansetillitsvalgte
var samlet i Trondheim i mars.
enige om kravene
På samlingen ble de rundt 20 tillitsvalgte
enige om hvilke krav som bør stilles til
arbeidsgiver, uavhengig om driften er
privat eller offentlig:
• Pensjonsvilkårene skal tilsvare det de
har i offentlig drevet ambulansedrift.
• Lik lønn og arbeidsvilkår for alle
ambulansearbeidere i Midt-Norge
• Hjemmevakt må bort
• Dagens ambulansestruktur bør bestå
• Likhet i drift, sertifisering, videreutdanningsmuligheter og kvalitet på
tjenesten
• De ansatte skal slippe å søke på sin
egne jobber ved skifte av arbeidsgiver
• Det skal være to fagarbeidere på hver
ambulanse
– Hvis kravspesifikasjonene er gode, er
det ikke så stor forskjell på offentlig og
privat driver. Det er viktig å få til gode
rammer, sa plasstillitsvalgt Janita Holm i
Falck Emergency på Frøya på tillitsvalgtsamlingen.
god kravspesifikasjon
I april hadde fire av Deltas tillitsvalgte et
møte med ledelsen i Helse Midt hvor de
informerte om de ansattes krav.
– Det er viktig å bidra til en god kravspesifikasjon til anbud. Ledelsen lyttet til
oss og at dialogen var bra, sier Frank
Grydeland som deltok på møtet.
Han håper at ambulanseansatte også
i Midt-Norge snart må få slippe å søke
på jobbene sine hvert femte år når tjenestene blir satt på nytt anbud.
– Hvis det hadde vært å regne som en
virksomhetsoverdragelse, hadde vi sluppet det, sier Grydeland.
ønsker ro
Ambulansepersonellets Yrkesorganisasjon (Ampy) i Delta går også inn for
offentlig drift av ambulansene. De er
redd de ansatte taper på privat drift
blant annet fordi de får dårligere pensjonsordninger.
– Det må skapes ro i ambulansetjenesten. Tjenesten må organiseres slik at
fokus blir på å behandle pasienter godt
og ikke til en ustoppelig debatt om konsekvensene av anbud og konkurranseutsetting, mener leder i Ampy, Fredrik
Westmark.
– Uansett om det blir privat eller
offentlig drift, skal vi få til en god ambulansetjeneste i Midt-Norge. Det har vi i
dag. Hvem vi jobber for, er ikke så viktig
så lenge lønns- og arbeidsvilkår er gode,
mener Frank Grydeland.
det offentlige overtar
Rundt 85–90 prosent av ambulansearbeiderne landet rundt har det offentlige som
arbeidsgiver.
Ambulansetjenesten hadde i 2009 ca 3.300
årsverk. Av disse er 400 privat ansatt. De
fleste av dem er i Midt-Norge.
I Midt-Norge er ambulansetjenesten for
det meste drevet av private firmaer på
kontrakt med Helse Midt-Norge. I byene
er ambulansene drevet av helseforetakene
selv, mens de er privat drevet i distriktene.
Sykehuset Innlandet vedtok i 2009 å drifte
ambulansene selv. Overtakelsen skjer gradvis fram mot 2013. De andre helseforetakene driver nå ambulansetjenesten selv.
De tillitsvalgte i Midt-Norge lister opp
disse fordelene og ulempene ved privat
og offentlig drift av ambulansene:
Fordeler ved offentlig ambulansetjeneste
• Driver kan ikke gå konkurs
• Slipper ny arbeidsgiver hvert femte år
• Bedre lønns- og avtaleverk
• Bedre forutsigbarhet
• Felles arbeidsgiver i hele helseforetaker,
felles tillitsvalgte, lettere å få til samhørighet
Ulemper ved offentlig ambulansetjeneste
• Fare for nedskjæringer og innsparinger
• Mer variabel lønn
• Dårligere utstyr og muligheter for kurs
• Lokale tilpasninger blir dårligere
Fordeler ved privat drift av
ambulansetjenesten
• Interne utviklingsmuligheter
innen bedriften
• Bedre lokale tilpasninger
og påvirkningsmulighet
• Utskifting av utstyr og biler
ved hver anbudsrunde
• Kort vei til aktive ledere
• Lik lønn
• Tilhørighet til driveren
Ulemper ved privat drift av
ambulansetjenesten
• Kun lønn det kan konkurreres på
• Tøying av avtaleverket oppstår
• Uproff ledelse
• Lite forutsigbarhet og mange
forskjellige arbeidsgivere
• Den billigste av gitt kvalitet for anbudet
d i n a r b e i d s dag | 1 5
tekst og foto hege heløe
STORTRIVES
I BARNEHAGEN
Tove Haugseth fra Bardu er en sprudlende, engasjert og
positiv person. Som barne- og ungdomsarbeider er hun
spesielt opptatt av hvordan barna har det og hun setter
sin ære i å se hvert enkelt barns behov.
navn:Tove Haugseth
alder: 48 år
sivilstatus: Gift, to barn
kommune: Bardu
stilling: Barne- og ungdomsarbeider
med spesialpedagogikk
yrkesorganisasjon: Barneog ungdomsarbeiderforbundet
lønn: Kr. 355.000
tillitsverv: Plass- og hovedtillitsvalgt
i Delta, og er i representantskapet
for Troms.
– Hva gjør du på jobben?
– Tilrettelegger for fri lek og voksenstyrte oppgaver. Rammeplan for syv
områder skal ivaretas.
– Hva ville du sagt til Delta-lederen dersom du traff henne på tomannshånd?
–At Delta må fronte at det må tilrettelegges for lærlinger.
– Beskriv en vanlig arbeidsdag?
– Jeg går vakter og starter syv, åtte
eller kvart på ni om morgenen. Jeg tilrettelegger og tar imot barn om morgenen. Der forbereder jeg frokost og deltar
på morgenmøter. Der får vi oversikt over
hvem som er til stede og informerer om
hva som skal gjøres i løpet av dagen. Vi
har også to utetider om dagen.
– Hva er det beste med jobben?
– Ungene, samarbeidet med kollegene
og foreldrene.
– Arbeidsantrekket?
– Det er dongeribukse og collegegenser. Det er mest praktisk i en barnehage.
– Føler du at du får utvikle deg i jobben?
– Ja, jeg holder meg faglig oppdatert
og leder faglitteratur og naturligvis Bufposten.
– Hva gjør du om ti år?
– Jeg jobber fremdeles i barnehagen.
Jeg trives veldig bra!
– Hva er det som er mest utfordrende
med jobben din?
– Det å se hvert enkelt barns behov.
– Hvilke fritidssysler har du?
– Jeg liker motorsport og bilcross på
både to og fire hjul. Jeg liker å se på og
har løpslederlisens i Norges bilsportforbund. Ellers så liker jeg turer i skog og
mark både på ski og til fots.
– Hva liker du å spise og drikke?
– Jeg er veldig glad i elgskav, taco og
rødvin.
16 | nyheter
tekst og foto gunhild lervåg
FORBEDRER DELTAS
STUDIETILBUD
Delta og yrkesorganisasjonenes studietilbud går nå til alle medlemmer
– uavhengig av hvilken yrkesorganisasjon de er med i.
Unni Skullerud Førrisdahl, Jan Inge Tvedt, Mariann Fjeldstad, Kjell Norgård og Gro Bengtson jobber sammen for å gjøre Deltas studietilbud bedre og mer
tilgjengelig for alle. Hilde Iren Lossius og Kristin Vik er også med i arbeidsgruppa, men var ikke tilstede da bildet ble tatt.
tillitsvalgte i delta har lenge
kunnet høste studiepoeng gjennom tilbudene organisasjonen har skreddersydd for dem. Flere yrkesorganisasjoner
har hatt egne høyskolestudier for sine
medlemmer. Nå er alle studietilbudene
gjort tilgjengelig for alle.
mer å velge i
For ett år siden gikk ledere fra ulike
yrkesorganisasjoner i Delta sammen
med opplæringsavdelingen og Deltas
utdanningsrådgiver om å utvikle og markedsføre kurs i fellesskap. Resultatet er
at alle studiekurs nå tilbys alle – både
medlemmer, tillitsvalgte og ikke-med-
lemmer. Tidligere har kursene og studietilbudene bare gått til utvalgte grupper.
fornøyde studenter
Jan Inge Tvedt, leder i Kommunaløkonomisk Forbund leder arbeidsgruppa
som har fått i oppdrag å se på mulighetene for felles utvikling og markedsføring
av alle studietilbud som er utviklet i
Delta-systemet. Med seg har han Gro
Bengtson fra Norsk Helsesekretærforbund, Hilde Iren Lossius fra Skolenes
Kontoransattes Landsforbund, Mariann
Fjeldstad fra Barne- og ungdomsarbeiderforbundet, Unni Skullerud Førrisdahl,
Kjell Norgård og Kristin Vik fra Delta.
De fleste studietilbudene er utviklet i
samarbeid med Høgskolen i Buskerud,
men Kommunaløkonomisk Forbund
har også god erfaring med å samarbeide
med Universitetet i Stavanger, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Universitetet
i Agder.
stor etterspørsel
Til høsten får barne- og ungdomsarbeidere og assistenter som arbeider i barnehage, skole og sfo, et etterlengtet studietilbud. Da starter en årsenhet i barneog ungdomsarbeiderfag, fordelt på fire
moduler over to år.
nyheter | 17
De første ukene etter at studietilbudet
ble kjent, fikk rundt 50 henvendelser om
dette hver dag.
– Henvendelsene viser at det er et stort
behov for videreutdanning for denne
gruppa. De fleste tilbud er rettet mot førskolelærere. Vårt tilbud er rettet mot
assistenter og fagarbeidere, sier leder
Mariann Fjeldstad i Barne- og ungdomsarbeiderforbundet.
pris
Den første modulen i høgskolestudiet i
barne- og ungdomsarbeid 9.500 kroner
for medlemmer, mens ikke-medlemmer
må ut med 13.500 kroner. Tillitsvalgte
på hovedtillitsvalgtnivå eller tilsvarende
og ledere av yrkesorganisasjonene, får
dekket kursavgift, opphold og reise når
de går på kurs som er relevante for vervet. Forutsetningen er at de fra tidligere
har gjennomført både grunnopplæring
og tre fordypningskurs i Deltas opplæringsløp
søk stipend
Som medlem i Delta kan du søke om stipend til kompetanseutvikling i form av
etter- og videreutdanning eller andre
læringstiltak. For studier på hel- eller
deltid ved universiteter/høgskoler og fagskolestudier kan medlemmer få dekket
inntil 15.000 kroner i året. For videregående skole, grunnskole, yrkesfaglige
kurs eller tilsvarende, kan Delta støtte
med inntil 10.000 kroner i året.
Søknadsfristen for stipend er 1. mars
og 1. oktober. Les mer om stipend på
delta.no/medlemsfordeler.
lære hele livet
Arbeidstakere med lite eller ingen formell utdanning, deltar mindre i videreutdanning og på kurs enn de med høyere utdanning. For Delta er det viktig at
alle arbeidstakere får tilgang til faglig
oppdatering og får en kompetanse som
møter kravene i arbeidslivet. Derfor satser Delta bevisst på å gi medlemmene tilbud om kurs og studier og på å styrke
medlemmenes faglige ståsted.
Deltas ferske medlemsundersøkelse
viser at medlemmene opplever at Delta
har et bedre yrkesfaglig tilbud og bedre
opplæring av tillitsvalgte enn andre
arbeidstakerorganisasjoner.
vårens studietilbud:
• Nettverksrelasjoner og påvirkningsprosesser (10 studiepoeng)
• Grunnleggende arbeidsrett
(15 studiepoeng)
• Økonomistyring i
kommunesektoren (5 studiepoeng)
• Praktisk personalarbeid
(5 studiepoeng)
• Lønn og regnskap (15 studiepoeng),
del av Saksbehandling i offentlig forvaltning
høstens studietilbud
• Høgskolestudium i barne- og ungdomsarbeid, del 1 (15 studiepoeng)
• Jus (15 studiepoeng) i «Saksbehandling i offentlig forvaltning» (60 studiepoeng, kan bygges ut til bachelorutdanning).
• Arkivstudier (30 studiepoeng)
• Tarikkavtaler og lønnsdannelser
(10 studiepoeng)
• Veiledningstudier (15 studiepoeng)
• Praktisk personalarbeid
(5 studiepoeng)
• Arbeidsrett (15 studiepoeng).
Kurset er allerede fulltegnet
«Henvendelsene viser at det er et stort behov for videreutdanning
for denne gruppa. De fleste tilbud er rettet mot førskolelærere.»
mariann fjeldstad, leder i Barne- og ungdomsarbeiderforbundet (buf)
STIPEND TIL OSLO-DELTA-ERE
Stiftelsen for Osloavdelingen av Delta kan yte stipend i forbindelse med videreutdanning til medlemmer under Nettverk
Delta Oslo. Styret i stiftelsen har fastsatt følgende kriterier:
• Det ytes stipend til yrkesrelatert videreutdanning/etterutdanning/ faglig vedlikehold/fagbrev.
• Stipend ytes i form av refusjon av dokumenterte utgifter. Det
ytes inntil 50 prosent av de dokumenterte utgifter. Maksimum
stipend er kroner 5 000,- per søker per år.
Søknadsfrist for stipend er 30. juni og
31. desember hvert år.
Avgjørelse om stipend foretas innen
30. september og 31. mars hvert år.
Søknadsblankett fås ved henvendelse til htv-kontoret
i Lakkegt 3, Oslo eller til lokal htv i Oslo.
18 | nyheter
tekst og foto siv m. bjelland (bergen) gunhild lervåg (lyngdal) og hege heløe (finnmark)
ny demokratimodell
Administrasjonsdirektør Lars Erik Wærstad var tilstede på alle nettverkene og forklarte hvilke endringer som er foreslått.
Her viser han plansjen med virksomhetsmodellen som arbeidsgruppa går inn for.
DELTA SKAL
FORANDRES
Engasjementet er stort når tillitsvalgte diskuterer hvordan
Delta skal endres lokalt. På tillitsvalgtsamlinger i hele
landet har ny demokratimodell blitt debattert i vår.
nyheter | 19
Hvordan skal Delta organiseres lokalt i
framtida for å gi medlemmene det beste
tilbudet? Dette spørsmålet sto sentralt
da hovedtillitsvalgte over hele landet møttes til regionale nettverkssamlinger i mars.
I 2008 bestemte representantskapet i
Delta at en gruppe skulle gå gjennom
den lokale organiseringen av Delta. Nå
har gruppa konkludert, og administrasjonsdirektør Lars Erik Wærstad har
reist rundt fra nettverk til nettverk for å
presentere gruppas forslag til organisering og få innspill fra de tillitsvalgte.
– Det er flott at utvalget har brukt så
lang tid på det, og at de ikke serverer et
ferdig produkt, men hører på innspillene. Det er viktig å gjøre et godt arbeid
så vi får en modell som vi kan ha i
mange år, sier konserntillitsvalgt i Bergen, Linda Lohne.
– Folk som har vært i en organisasjon
lenge ser ikke lenger om noe er feil. «Det
er bare slik vi alltid har gjort det», svarer
de når utenforstående spør. Det er derfor
bra at det tas tak i. Det er viktig at det
fungerer i en organisasjon, sier Rita Larsson Mathisen fra Kvalsund i Finnmark.
ved valg og nominasjoner slik at det blir
rettferdig.
Representantskapet tar den endelige
avgjørelsen til høsten, men før den tid skal
medlemmer og tillitsvalgte få mulighet
til å si sin mening og påvirke modellen.
– Vi trenger en formell organisasjonsstruktur som inviterer til fellesskap og
som gir full råderett over egne medlemmer. Formell organisasjonsstruktur skal
ikke være til hinder for samarbeid, men
det er nødvendig for å kunne gjennomføre valg, understreker Wærstad.
Han legger vekt på at forutsetningen
for suksess, er å ha tillitsvalgte på
arbeidsplassen.
– Da er det nødvendig å bruke ressursene til å vokse der vi har tillitsvalgte,
mener Wærstad.
Han peker på at helseforetakene vil
komme bedre ut ved den nye ordningen.
En liten kommune med inntil 50 medlemmer får en stemme, og et helseforetak kan maksimalt få syv til åtte stemmer. Dermed må syv små kommuner slå
seg sammen for å få like mange stemmer
som et stort helseforetak.
virksomhetsmodell
Utvalget går inn for at Delta skal organiseres lokalt etter virksomhet, heller
enn geografi. Den øverste avtaletillitsvalgte for en virksomhet skal fortsatt
være leder for det lokale leddet. Bakgrunnen for dette prosjektet har vært å
avklare hvem som skal ha stemmerett
mindretall i det private
85–90 prosent av Deltas medlemmer er
ansatt i ks eller Spekter. Kommuner, fylkeskommuner og helseforetak er foreslått som selvstendige lokale ledd. Dermed
er de fleste medlemmene sikret til- knytning til et lokalt ledd, hvor ansvaret for
det lokale leddet ligger hos den øverste
avtaletillitsvalgte for virksomheten, sier
Lars Erik Wærstad.
foreslått stemmefordeling:
Inntil 50 medlemmer = 1 stemme
51–100 medl = 2 stemmer
101–150 medl = 3 stemmer
151–200 medl = 4 stemmer
201–300 medl = 5 stemmer
301–500 medl. = 6 stemmer
501– 800 medl. = 7 stemmer
801–medl. el fl.= 8 stemmer
et mer demokratisk delta
Representantskapet vedtok i 2007 en
gjennomgang av organisasjonsmodellen.
En vanskelig nominasjonsprosess og
påfølgende valg i 2008 gjorde behovet
for endringer tydelige. Flere var bekymret for rettferdigheten i representasjonen. Etter valget i 2008 var konklusjonen at Delta ikke har et velfungerende
organisasjonsdemokrati. Organisasjonsstrukturen er ulik i regionene, og regler
praktiseres ulikt. Nå foreligger det forslag fra en prosjektgruppe til justeringer
av lokal og sentral organisasjonsmodell,
som har blitt presentert på alle nettverkssamlingene i Delta i vår. Det vil bli
avholdt to nettverkssamlinger til i år i
forkant av representantskapsmøtet i november i år. Da skal som ny organisasjonsmodell vedtas.
FRA LYNGDAL I SØR TIL ALTA I NORD
HAR TILLITSVALGTE DISKUTERT NY
DEMOKRATIMODELL FOR ORGANISASJONEN.
PÅ DE NESTE SIDENE KAN DU LESE HVA
SOM BLE SAGT.
>>>
20 | nyheter
<<<
sidsel
høydal
sogn og
fjordane
region 3
«En er opphengt i det en
kjenner som trygt og godt»
– Jeg tror det kommer til å komme en
masse kommunesammenslåinger. Askvoll
og Fjaler er små kommuner, og Hyllestad er enda mindre. Jeg ser for meg at
disse tre kommer til å bli slått sammen.
Da vil det løse seg. På sikt tror jeg dette
med kommuneleddet vil forsvinne i forhold til ka-området. Det er for tiden
veldig mye som skjer der med omsyn til
organisering.
En er opphengt i det en kjenner som
trygt og godt, og så vet en ikke hva som
venter av forandring.
htv 20 prosent frikjøpt | Landbruksveileder
| Konsulent ved interkommunalt landbrukskontor 70 prosent + ca 10 prosent som
verneombud / hovedverneombud.
sidsel høydal har jobbet på landbrukskontor siden 1976 og har lang
fartstid i ulike fagforeninger med vekselvis staten og kommunen som arbeidsgiver. Kommunene Fjaler Askvoll kommune har felles landbrukskontor og
Sidsel Høydal er én dag i Askvoll og
resten i Fjaler. I tillegg til å forhandle
(være htv) for både Askvoll og Fjaler,
forhandler hun for ka-medlemmer i Fjaler Kyrkjelege Fellesråd og er kontaktperson for noen i asvl-bedrift.
– Den lokale organiseringen fungerer
fantastisk godt i dag. Jeg drar med meg
erfaringer fra den ene kommunen til den
andre. Fjaler kommune er annerledes
organisert enn Askvoll.
– Slik det foreslås vil hver kommune
være et lokalt ledd. Da vil trolig Askvoll
forsvinne som lokalt ledd, og jeg tror
Delta vil miste den kommunen. For
Delta sin del ser jeg på det som negativt.
Jeg ble veldig usikker på hva de mener.
– Det har til nå vært om å gjøre å få et
så stort lokalt ledd som mulig for å øke
innflytelsen. Det blir å smuldre opp igjen.
Jeg er litt skeptisk. Jeg er opptatt av at vi
ikke skal glemme medlemmene på de
plassene de ikke har tillitsvalgte. Jeg er
sannsynligvis inne i min siste periode som
htv, og er på jakt etter en etterfølger. Jeg
er usikker på om noen av de som er aktuelle vil være villige til å ta på seg Askvoll.
hadde vært ok å sitte litt i en gruppe og
summe før du gir tilbakemelding.
– Det er viktig å gjøre et godt arbeid
så vi får en modell som vi kan ha i
mange år. Store og små avdelinger skal
ha likeverdig representasjon. Selv om vi
er store skal vi ikke komme og «ta hele
kaken».
kjellrun
tveisme
hordaland
region 3
linda
lohne
hordaland
region 3
«Virksomhetsmodellen er
best, men stemmevektingen
må justeres»
htv Bergen | Konserntillitsvalgt med en
koordinerende rolle i en gruppe på fem
hovedtillitsvalgte | 1 800 medlemmer |
1 300 aktive.
– Jeg synes det er viktig at vi får en
modell som gjør at de fleste skal føle seg
ivaretatt. Av de to modellene som er lagt
fram går jeg inn for virksomhetsmodellen. Geografimodellen vil være å ta et
skritt tilbake. For vår del kan det bli bra
å utvikle den virksomhetsmodellen som
er foreslått, men for oss som er store
trengs det en mer rettferdig fordeling enn
den som er framlagt. Jeg vil komme med
innspill til valgordningen når det gjelder
vektingen av stemmene.
– Det er flott at de har brukt så lang
tid på det og at de ikke serverer et ferdig
produkt, men hører på innspillene. Det
kan være vanskelig å gi respons umiddelbart når forslaget blir presentert. Det
«Vil gi bedre oversikt over
midlene jeg har til rådighet»
htv Ullensvang Herad (7 prosent frikjøpt)
Hordaland fylke, region 3 | 46 medlemmer,
35 aktive.
Kjellrun Tveisme er konsulent i kommunen med kontor på nav, knyttet til sosialtjenesten hvor hun jobber med Husbanken; bostøtte, lån og tilskuddsordninger, og med gjeldsrådgiving. Hun
er utdannet økonom og medlem i Kommunaløkonomisk Forbund.
– Jeg opplevde det som nyttig å bli orientert slik som vi ble på nettverkssamlingen. Jeg ser at det kan være behov for
enkelte endringer. I min kommune fungerer det greit også i dag for mitt arbeid
som tillitsvalgt i en liten kommune.
– Det som vil bli av endringer er at vi
blir et lokalt ledd der jeg får ansvar for
økonomi. Det er en fordel for meg å vite
bedre hva jeg har til rådighet av midler.
– Jeg tror endringene det vil kunne ha
større konsekvenser for store kommuner.
ny demokratimodell
n y h e t e r | 21
kristian
nave
sogn og
fjordane
region 3
«Nødvendig å rydde opp»
htv Selje kommune (10 prosent) siden
februar mars 2010. Jobber i landbruks- og
arealforvaltningen i kommunen.
– Jeg mener at det er nødvendig å rydde
opp. Det er mangel på demokrati for
mange medlemmer slik det er nå. Men
rent praktisk for vår type ledd får det
liten betydning.
De det får mest virkning for er store
ledd, ledd med enkeltmedlemmer og små
avdelinger.
De har rett de som mener at det per i
dag er en litt udemokratisk organisasjon.
Jeg synes det som ble presentert virker
rimelig. Jeg ser ikke store problem for
oss. Men vi har noen medlemmer i
kirka, de vil vi nå miste. Men dette er
ikke medlemmer vi forhandler for. Vi
har i grunn blitt forfordelt i det gamle
systemet.
Trine Merete Bjerkholt og Ingeborg Folkestad er hovedtillitsvalgte i hver sin fylkeskommune. Begge er positive til forslaget til ny organisering av de lokale
leddene.
– Fylkeskommunen som lokalt ledd
vil få bedre økonomi hvis forslaget vedtas. Da vil det bli lettere å gjøre en god
jobb som hovedtillitsvalgt i fylkeskommunen. Vi vil slippe å søke regionkontoret om midler for hver ting som koster,
som for eksempel kjøregodtgjørelse for
å bistå medlemmer som jobber andre
steder i fylket, sier de.
De tror også det vil bli bedre for medlemmene at de får kun en hovedtillitsvalgt å forholde seg til, og ikke både en
hovedtillitsvalgt i fylkeskommunen og
en hovedtillitsvalgt i den kommunen
hvor arbeidsplassen ligger.
Bjerkholt og Folkestad er glade for at
samarbeid på tvers av virksomheter og
kommuner ønskes velkomment, slik at
medlemmer i fylkeskommunale ledd
likevel kan være med på sosial treff for
Delta-medlemmer i kommunene.
elisabeth
bjørnheim
salte
rogaland
region 4
«Tydeligere kart»
Hovedtillitsvalgt i Time kommune, Rogaland
«Får bedre økonomi»
trine merete bjerkholt
Hovedtillitsvalgt i Aust-Agder
fylkeskommune
ingeborg folkestad
Hovedtillitsvalgt i Vest-Agder
fylkeskommune
Elisabet Bjørnheim Salte er glad for at
organisasjonsstrukturen i Delta blir
tydeligere.
– Da jeg begynte som hovedtillitsvalgt, fant jeg ikke ut av det formelle i
Delta. Det er bra at det nå blir laget et
tydelig nettkart, slik at de tillitsvalgte
kan se sin posisjon. Da vet vi også mer
om hva som er bestillingen til oss.
Bjørnheim Salte har lang organisasjonserfaring fra Astma- og allergifor-
bundet og mener det er viktig med en
klar organisasjonsstruktur og at det formelle er på plass.
– Jeg ønsker meg ikke tunge valgprosesser, men har vært usikker på hvor formelle vi skal være lokalt.
Hun mener avklaringer av det formelle gjør det lettere å være tillitsvalgt.
berit
oskarsen
finnmark
region 1
«Ser både fordeler
og ulemper»
Lokallagsleder og hovedtillitsvalgt
i Hammerfest kommune, Finnmark
– Det er veldig flott dersom det blir et
enklere system og at det er klare tall og
forholde seg til. Men, et system vil alltid
ha fordeler og ulemper. For mitt vedkommende, vil det være positivt med
organisering etter virksomhetsmodellen.
Da kan jeg fokusere på Hammerfest
kommune og ivareta mine oppgaver der.
Jeg er lokallagsleder for Hammerfest,
hvor vi har ca 100 medlemmer, Kvalsund og Måsøy kommune. Måsøy er
hele 18 mil unna og har tre medlemmer.
Kvalsund har åtte medlemmer. Med
virksomhetsmodellen vil det være
enklere for meg å opprettholde min rolle
som lokallagsleder i Hammerfest. Jeg er
imidlertid litt bekymret for at det vil bli
en medlemsflukt fra de mindre kommunene som ikke har lokalt ledd per i dag,
og som da må lage sitt eget etter den nye
modellen.
>>>
22 | nyheter
tekst og foto siv m. bjelland
BEKYMRET FOR
MEDLEMMER
I DET PRIVATE
Astrid Kreyberg Grødal er redd for at medlemmer
i private virksomheter ikke vil bli godt nok tatt vare på
hvis Delta går over til en virksomhetsmodell lokalt.
astrid kreyberg grødal
Hovedtillitsvalgt i Kristiansund kommune og leder for det lokale leddet der.
Representantskapsmedlem. Leder for uformelt nettverk, Delta Ytre Nordmøre.
Totalt 224 medlemmer; 107 medlemmer i kommunen, 63 private medlemmer i
det lokale leddet fordelt på 23 arbeidssteder, og 54 passive medlemmer.
Astrid Kreyberg Grødal
Omtrent en tredjedel av Delta-medlemmene i Kristiansund jobber i en privat
bedrift. Mange av dem har ingen plasstillitsvalgt å henvende seg til, og henvender seg derfor til lokallagsleder Kreyberg Grødal når det er noe.
– Hvem skal de få hjelp fra i en ren
virksomhetsmodell? Servicekontorene?,
spør Kreyberg Grødal som i dag bruker
fritida for å ivareta disse medlemmene.
– Vi har jobbet hardt for å få disse
medlemmene. Den siste tida har vi fått
mange medlemmer i private barnehager.
Det er viktig at de som jobber i det private også er organiserte slik at de får så
gode arbeidsforhold som mulig, sier
Kreyberg Grødal som tror Delta har
gode vekstmuligheter i det private.
Hun peker på en samfunnsutvikling
hvor de private aktørene har kommet
sterkt inn på markedet innen barnehager
og omsorg. Dette tror hun vi vil se mer
av framtiden, til tross for avsløringene
den siste tida.
<<<
grisgrendte strøk
En arbeidsgruppe i Delta har nå foreslått
at organisasjonen skal organiseres etter
virksomheter lokalt, og ikke geografi.
Hver kommune, fylkeskommune eller
helseforetak vil utgjøre et lokalt ledd.
Andre virksomheter må ifølge det nye
forslaget ha 50 medlemmer for å regnes
som et lokalt ledd. Lokale ledd blir
representert inn på valgarena fylke med
stemmevekting i forhold til antall medlemmer leddet har. De lokale leddene vil
også få egen økonomi.
– Selv om virksomheter innenfor
samme tariffområde etter den nye
modellen kan samarbeide, vil det i grisgrendte strøk være vanskelig å få så
mange som 50 medlemmer uten at de
geografiske avstandene blir for store.
Kreyberg Grødal understreker at hun
ikke er imot forandringer. Men hun
mener likevel at geografimodellen er
bedre for medlemmene enn virksomhetsmodellen. Hun ønsker en geografisk
modell med tydeligere struktur enn i
dag, og at det holdes årsmøte der alle
medlemmene i det lokale leddet blir
hørt. Kreyberg Grødal er kritisk til om
prosjektgruppa har vurdert geografimodellen godt nok.
– Referatene fra gruppas arbeid viser
at de la den veldig fort vekk.
mer demokratisk
Organisasjonsdemokratiet vil bli minst
like godt ivaretatt i en geografimodell
som i en virksomhetsmodell, mener hun.
Hun frykter at makta blir mer sentralisert i den nye modellen.
– Jeg setter også et spørsmålstegn i
forhold til yrkesorganisasjonenes plass i
organisasjonen ved virksomhetsmodellen. Virksomhetsleddene som blir dannet, for eksempel flere private barnehager, vil kunne få preg av små
yrkesorganisasjonsledd. Er det vurdert
av prosjektgruppa?
Selv om Kreyberg Grødal er kritisk til
arbeidsgruppas forslag, mener hun prosessen er viktig for Delta.
– Jeg ønsker at Delta skal fungere så
godt som mulig. Delta er så viktig i
arbeidslivet!
n y h e t e r | 23
ny demokratimodell
tekst og foto siv m. bjelland
– VI MÅ SPILLE PÅ
DET VI HAR I EN
OVERGANGSFASE
– Det vil ikke bli snakk om å rive ned gode
lokale ordninger. I en overgangsfase må vi spille
på de løsningene vi har, sier 2. nestleder i Delta,
Bjørn Hovde, som leder arbeidet med ny lokal
organisering av Delta.
Bjørn Hovde
«Vi må prøve å få tillitsvalgte på alle plasser der vi har medlemmer.
Og da mener vi de blir bedre ivaretatt av en lokal tillitsvalgt.»
Bjørn Hovde forsikrer at det skal legges til
rette for gode overgangsløsninger slik at
eksisterende lokale løsninger blir opprettholdt til nye, gode alternativer er på plass.
– Der Delta ikke har lokale tillitsvalgte skal medlemmene primært henvende seg til telefonrådgivingstjenesten
Delta Direkte, som er den instansen som
skal ta seg av enkeltmedlemmer, sier
Hovde.
lokale avtaler
Noen steder har kommunale hovedtillitsvalgte fått til avtaler med andre arbeidsgivere slik at de har fått lov til å forhandle for medlemmer utenfor sitt eget
tariffområde. Slike løsninger vil det ikke
bli snakk om å fjerne over natten. Han
frykter ikke tap av medlemmer av den
grunn.
– Der man har en avtale om å forhandle er det all grunn til å fortsette med
den avtalen man har. Vi må spille på det
vi har i en overgangsfase, sier Hovde.
tilstedværelse betydningsfullt
Han understreker imidlertid at det vil
være en bedre løsning i hverdagen på
sikt å sørge for å ha flest mulig tillitsvalgte på den enkelte arbeidsplass.
– Det er mange grunner til tilstedeværelse på arbeidsplassen for å kunne delta
i en dialog mer i det daglige. Det skjer
mye på arbeidsplassen utenom selve forhandlingene som det er nyttig å være til
stede å få med seg, sier han.
– Vi må prøve å få tillitsvalgte på alle
plasser der vi har medlemmer. Og da
mener vi de blir bedre ivaretatt av en
lokal tillitsvalgt. Dette har vi fått spørs-
mål om ved både små og store virksomheter som private barnehager, private
ambulanser og interkommunale selskaper, sier Hovde som har tatt runden på
nettverkssamlingene for å lytte og svare
på spørsmål om ny organisering.
private virksomheter
Private barnehager er et eksempel på en
arbeidsplass som blir et eget virksomhetsledd etter den organisasjonsmodellen som er foreslått. Delta mener medlemmene i framtiden vil bli best ivaretatt
av å ha en egen tillitsvalgt på arbeidsplassen. Flere arbeidsplasser innenfor samme
virksomhetsområde, f. eks. barnehager
eller ambulansefirmaer kan slå seg sammen og bli et eget virksomhetsledd.
24 | vrimmel
tekst og foto hege heløe
EVENTYRLIG
NETTVERK
I NORD
Med Finnmarksløpet som bakteppe, var det duket
for et spennende nettverksmøte i nord.
«Delta-gjengen» gjorde sitt for å sette preg på bybildet under Finnmarksløpet.
Alta-torget var pyntet opp med flotte is-skulpturer
opptatt av hvordan Delta kan være med
å bidra til å løse noen av de utfordringene som man har i regionen.
Beate Monsen, h t v i Harstad kommune fortalte
om kommunens store h m s-satsing: Arbeidsmiljøfestivalen.
engasjementet er stort på nettverksamling for Troms og Finnmark. Kommentarene er friske og glimtet i øyet er
med. Men mest av alt er de tillitsvalgte
læreplasser og rekruttering
Rekruttering til yrkesrettede fag og lærlingeordningen opptar mange av de tillitsvalgte. Med spredt bosetting og lange
avstander, er det utfordrende å få ungdom til å ta yrkesrettede fag. Å flytte
hjemmefra i en alder av 16 år for å ta
videregående skole er ikke aktuelt for
alle. Noen velger derfor noe annet enn
det de egentlig ønsker, men som tilbys i
hjemkommunen. Det kan gjøre at moti-
vasjonen synker og at frafallet fra yrkesrettede fag blir større. I tillegg sliter regionen med at ungdom som har studert i
andre deler av landet, ikke kommer
hjem til landsdelen etter endte studier.
Enten fordi jobbmulighetene ikke er der,
eller av andre årsaker. Flere av de tillitsvalgte som Kommuniké kom i kontakt
med, var opptatt av at Delta må presse
på for å få opp antallet læreplasser. Det
er viktig for rekruttering til yrkesfag at
det er nok læreplasser i kommunene.
festival for trivsel
Harstad er en kommune som har tatt tak
niké # 03. 2011_kommuniké # 03. 2011 29.04.11 12.49 Side 25
v r i m m e l | 235
i problemene. Hvordan gjøre det attraktivt å bo og arbeide i Harstad? Trivsel og
fellesskap, godt arbeidsmiljø og økt nærvær på arbeidsplassen skal stå i fokus,
fant en engasjert hms-rådgiver ut, og
dermed ballet det på seg. Forrige høst
arrangerte kommunen for første gang en
ukes festival med fokus på arbeidsmiljø
og kompetanse for alle de 1200 ansatte i
kommunen.
– Det hele begynte med at hms-rådgiveren i Harstad kommune ønsket å lære
seg å spille trommer, forteller hovedtillitsvalgt for Delta i Harstad kommune,
Beate Monsen.
I løpet av en hel uke i september 2010
var det duket for både fagkurs i arbeidstiden og mer fritidsretta kurs etter
arbeidstiden. I tillegg til kurs og foredrag
i ulike former ble det lagt opp til ulike
aktiviteter: Topptur, natursti, hms-kompaniets trommekorps, fellestrim i bakgården, bruk av gapahukene i Folkeparken, kommunerevy, stor åpningsfest i
generalhagen og en like stor avslutningsfest med utdeling av ny pris, Vågsfjordens perle-pris. En pris til en ansatt
som gir mye av seg selv. Premien er kunst
av en lokal kunstner.
skaper trivsel
Monsen bemerker at sykefraværet i kommunen dalte under og etter festivalen.
Responsen fra ansatte og publikum har
vært svært god.
– Hensikten er å få opp trivselen blant
de kommuneansatte. Det skal være
artig, lærerikt og skape godt humør og
trivsel. Brukerne kan tas med ut slik at
de kan får oppleve festivalen, sier Monsen. Som hovedtillitsvalgt for Delta har
hun vært med i prosjektgruppen, og hun
er full av lovord om initiativet.
– Forhåpentligvis får vi opp søkermassen til ledige stillinger i kommunen.
Kanskjekan vi lokke noen unge tilbake
til byen, håper Beate Monsen, og inviterte likegodt Kommuniké tilbake til
Harstad i september når neste festival
avholdes. For det er vedtatt at kommunen skal ha en årlig arbeidsmiljøfestival.
ISHOTELLET I ALTA
Når man er så heldig å besøke Alta på vinteren, bør man få
med seg stedets kanskje aller største attraksjon: Sorrisniva
Igloo Hotell, Norges første og største ishotell.
Arnstein Smevik, Lenvik, og Brita W. Johnsen, Moskenes, prøver ut de flotte stolene i kapellet på ishotellet
i Sorrisniva. Selv pyser kunne nok tenke seg en overnatting i syvende himmel, suiten på ishotellet.
Det som først møtte deltakerne når de
ankom hotellet, var et ganske beskjedent
ytre. Da døren i reinskinn ble åpnet,
åpenbarte det seg en eventyrlig verden
innenfor. Isskulpturer av arktiske dyr
pyntet opp langs vegger av snø og is.
Temperaturen i hotellet ligger på mellom
-3 og -6 grader. Her var også et kapell,
for øvrig et yndet sted å gifte seg for så
vel nordmenn som turister. Og naturligvis også en bar. Hvor man enn snudde
seg, så dukket det stadig opp nye og
flotte detaljer. Isskulpturer konkurrerte
med hverandre om oppmerksomheten.
Det som likevel fasinerte mest av alt var
at det faktisk er et hotell og at man kan
overnatte der. Ishotellet i Alta har overnattingskapasitet til over 50 personer.
Besøket på ishotellet var en eksotisk
opplevelse, sjøl for nordlendinger!
26 | vrimmel
e n g a s j e r t e t i l l i t s va lg t e : Rundt 40 hovedtillitsvalgte fra Aust-Agder,Vest-Agder og Rogaland var i mars samlet i Lyngdal. Tradisjonenen tro var
nettverkssamlingen for tillitsvalgte i regionen på Rosfjord strandhotell i Lyngdal. Her fikk nye og mer drevne tillitsvalgte utveksle erfaringer. På programmet
sto organisasjonsutvikling og høstens kommunevalg. Foto: Gunhild Lervåg
NETTVERKSGLIMT
FRA LYNGDAL
OG BERGEN
e n p o s i t i v o g a k t i v g j e n g , til tross for at det var mange nye, da vel 70 engasjerte tillitsvalgte var samlet på nettverkssamlingen for Sogn og
Fjordane og Hordaland på Sandsli i Bergen. Debatten gikk friskt om forslag til ny organisasjonsmodell. På programmet sto også høstens kommunevalg
og hvordan bli best i Delta på medlemspleie – ikke noe i veien med ambisjonene. Foto: Siv M. Bjelland
vrimmel | 27
tekst og foto gunhild lervåg
«VILLE GJORT
DET OM IGJEN»
Reidun Flystveit angrer
ikke på sine 26 år som
tillitsvalgt i Marnardal
kommune.
Både Marit Røe og Reidun Flystveit er glade for alt de har lært som tillitsvalgte i Delta.
1. mars ble Deltas hovedtillitsvalgt i
Marnardal i Vest-Agder gjennom 23 år
pensjonist. Nå er det slutt på å behandle
plan- og byggesaker og å hjelpe Deltamedlemmer.
– Den siste tida har vært travel. Jeg
har ikke landet som pensjonist ennå. Jeg
får sette meg ned og vente på sjelen, den
har ikke tatt meg igjen ennå, sier Flystveit. Men om sjelen henger etter, er smilet synlig med når Flystveit forteller om
sine mange år som tillitsvalgt. 66åringen deltar på sin siste nettverksamling for hovedtillitsvalgte i Lyngdal. Når
hun takkes av med godord, blomster og
gaver, lurer tårene seg fram hos flere.
Reidun Flystveit har jo stilt opp så trofast i årevis.
– Det har vært fint å kunne hjelpe
andre slik at de får en lettere og bedre
hverdag. Mange kjenner ikke rettighetene sine og vet ikke hvordan de skal gå
fram for å bedre på arbeidsforholdene.
Å være organisert er en forsikring. Slik
har jeg markedsført Delta, sier Flystveit
som gjennom årene har skaffet Delta
mange medlemmer.
ingen møteplager
En av dem som har stått Reidun Flystveit nær i årene som tillitsvalgt, er Del-
tas hovedstyremedlem Marit Røe. De
har vært med like lenge og er begge
glade for alt de har lært i årene som tillitsvalgt.
–Vi har fått utvikle oss mye som mennesker gjennom å være tillitsvalgt, sier de.
Flystveit er ikke i tvil om at hun ville
gjort det om igjen.
– Jeg har tilegnet meg så mye kunnskap. Jeg har blant annet lært å stå fram
og presentere et budskap for andre. Det
er blitt sagt om meg at jeg ikke er en
møteplager, men kanskje er jeg blitt det
på hjemmeplan. De har fått merke at jeg
har lært å få gjennom det jeg vil, ler hun.
– Når Reidun sier noe, da lytter tilhørerne, sier Marit Røe.
røyking på kontoret
Mye har forandret seg siden Flystveit
startet som tillitsvalgt i 1985.
– Den første saken min i administrasjonsutvalget var å få slutt på røyking på
møtene. Jeg har allergi og ble syk av røykingen.
Men også på kontorene var røyking
vanlig.
–Hadde ikke røykeloven kommet,
kunne jeg ikke vært i arbeidslivet.
– Hva er den største forandringen
siden du begynte som tillitsvalgt?
– De tillitsvalgte får bedre opplæring
nå. Støtteapparatet rundt dem er også
mye bedre. Dagens tillitsvalgte blir veldig godt tatt vare på av Delta.
Marit Røe og Reidun Flystveit satt
sammen i fylkestyret i Vest-Agder den
gangen det var fylkestyrer. Fylkesstyrene
hadde ansvaret for kurs og opplæring og
ikke hadde de regionkontor til å hjelpe
seg heller.
dialog virker best
– Hvilket råd vil du gi til nye tillitsvalgte?
– Ta opplæringen du får tilbud om.
Delta der du får mulighet i kommunen.
Synliggjør Delta som en positiv organisasjon. Vi forsøker å løse saker gjennom
dialog. Det er en god arbeidsmåte.
– Er dialog like virkningsfullt som
andre midler?
– Vi skal selvfølgelig stille krav. Dialog gir gode resultat.
Flystveit har erfart at Delta har en god
inngang til og dialog med arbeidsgiver.
Det gjør at Delta blir oppfattet som løsningsorientert, tror Flystveit og Røe.
28 | nyheter
tekst gunhild lervåg
Mette Vilhelmshaugen, Nina Bøe, Ellen Årøen, Nina Clausen og Lizzie Ruud Thorkildsen
fra Delta representerer ansatte i sykehusstyrene i Helse Sør-Øst.
DELTA VALGT INN
I SYKEHUSSTYRER
For første gang er Delta valgt inn i sykehusstyrene i Østfold og Telemark.
Tone Lie Nilsen og Ellen Årøen lover å ivareta alle yrkesgruppene.
Tone Lie Nilsen gleder seg over valgresultatet for det nye sykehusstyret ved
Sykehuset Østfold.
– Valget er historisk. Det er første
gang Delta har blitt valgt inn i styret
gjennom et reelt valg, sier den nyvalgte
styrerepresentanten.
Delta har også tidligere vært representert i styret, men da var organisasjonene blitt enige seg imellom om hvem
som skulle sitte i styret – uten at de
ansatte stemte på dem de vil ha inn.
Denne gangen ville ikke Sykepleierforbundet, Fagforbundet og Legeforeningen
gi Delta en av de fire ansatteplassene i
styret fordi Sykepleier- forbundet ønsket
å ha to plasser. Dermed stilte Delta og
Nito liste med støtte fra Den norske
jordmorforening, Norsk Radiografforbund og Samfunnsviterne, og det ble et
reelt valg.
– Jeg takker alle som har stemt på oss.
Jeg skal jobbe veldig hardt for å tilfredsTeksten fortsetter på side 30 >>>
nyheter | 29
delta i
sykehusstyrer
Odd Oskarsen
Jan Eivind Pettersen
Ann-Mari Jenssen
Bård Jakobsen
May-Britt Allstrin
Trude Marsteen (vara)
Anne Halsen (vara)
Cecilie Drågen Frerdal (vara)
Ellen Årøen
Lizzie Ruud
Thorkildsen
(vara)
Tone Lie Nilsen Nina Bøe (vara)
Nina Clausen Ann-Sissel Pettersen
Mette
Wilhelmshagen
(vara)
delta sitter i disse sykehusstyrene:
Delta er godt representert i sykehusstyrene
i Helse-Nord og Helse Sør-Øst, men har ikke
en eneste representant i styrene i Helse-Vest.
I Midt-Norge har Delta tre vararepresentanter
i styrene.
helse nord rhf:
Ann-Mari Jenssen.
Bård Jakobsen (vara)
helse finnmark:
Odd Oskarsen
universitetssykehuset
i nord-norge (unn):
Jan Eivind Pettersen
nordlandssykehuset:
May-Britt Allstrin
helse midt-norge
helse midt-norge rhf:
Trude Marsteen (vara)
st. olavs hospital:
Anne Halsen (vara)
helse nordmøre og romsdal:
Cicilie Drågen Frendal (vara)
helse sør-øst
helse sør-øst rhf:
Lizzie Ruud Thorkildsen
Mette Vilhelmshaugen (vara)
sykehuset telemark:
Ellen Årøen
sykehuset vestfold:
Nina Clausen
oslo universitetssykehus:
Nina Bøe (vara)
sunnaas sykehus:
Ann-Sissel Pettersen
sykehuset østfold:
Tone Lie Nilsen
>>>
30 | nyheter
stille de som har vist meg tillit, sier Lie
Nilsen.
bygge kompetanse
Hun er opptatt av at alle yrkesgrupper
skal bli sett, hørt og verdsatt på lik linje.
Hun vil også jobbe for at alle yrkesgruppene skal få tilgang på etter- og videreutdanning.
– Jeg har sett mange eksempler på at
våre yrkesgrupper ikke får samme tilbud
om kompetanseutvikling som enkelte
andre yrkesgrupper. Arbeidsoppgavene
på sykehuset blir stadig mer komplekse
og spesialiserte. Derfor må alle yrkesgrupper få tilbud om etter- og videreutdanning for møte de nye kravene. Samtidig må kompetansen til våre yrkesgrupper gjøres mer kjent og brukes
bedre. Det må være rett person med rett
kompetanse på rett plass. Dette blir spesielt viktig når vi får et nytt sykehus på
Kalnes i 2015, sier den nyvalgte styrerepresentanten.
Lie Nilsen er sekretær ved Skanningog dokumentasjonssenteret og er foretakstillitsvalgt for Delta. Også Sykepleierforbundet, Legeforeningen og Fagforbundet fikk plass i sykehusstyret i
Østfold.
tøffe omstillinger
Også ved Telemark sykehus var det i
mars valg av ansatterepresentanter til
styret. Der fikk Deltas Ellen Årøen en av
de fire plassene.
– Styreplassen styrker muligheten til å
ivareta Deltas yrkesgrupper i omstillingsprosessene sykehuset står overfor, sier
Årøen.
Flere ganger har hun opplevd at Deltas yrkesgrupper blir hardest rammet i
krevende omstillingsprosesser. Hun vil
derfor bruke vervet til å jobbe for at alle
ansatte skal oppleve sykehuset Telemark
som en trygg og god arbeidsplass med
bred involvering av ansatte.
– Bredden av de ansatte sikrer kvaliteten på pasienttilbudet. Derfor vil jeg
bruke posisjonen i styret til å jobbe for
at alle ansatte blir sett, hørt og verdsatt
på lik linje. Sykehuset må også bli flinkere til å utnytte de ressursene vi har og
ta i bruk alle ansattes kompetanse på en
bedre måte, sier Årøen til delta.no.
samarbeider med andre
Delta stilte i Telemark liste sammen med
Nito, Norsk Radiografforbund, Den
norske jordmorforeningen, Norsk Fysioterapeutforbund og Norsk Ergoterapeutforbund til valget. Også listas andrekandidat, Marie Landsnes fra Nito, ble
valgt inn i styret.
– Vår liste representerer bredden av
yrkesgruppene i helsevesenet. Vi samarbeider godt med organisasjonene som er
representert på listen, sier Årøen.
Ellen Årøen er utdannet barnepleier og
har vært ansatt på sykehuset Telemark i
snart 30 år. Hun har lang fartstid som
tillitsvalgt i Delta og har vært foretakstillitsvalgt siden 2009.
Også på Sørlandet sykehus var det
valg 10. mars, men der kom Delta ikke
med i styret.
GIR MULIGHET
TIL Å PÅVIRKE
Styrene i helseforetakene tar viktige
beslutninger som angår både ansatte og
pasienter. Det er det viktig å være representert der premissene legges, mener styremedlem Lizzie Ruud Thorkildsen i styret for Helse Sør-Øst regionale helseforetak. Hun representerer ys i styret.
– For at pasientene skal få god behandling, er det viktig å ivareta de
ansatte. Vi som er fra organisasjoner
med en bredde av yrkesgrupper, ser lettere helheten enn de som bare representerer et yrke, mener Ruud Thorkildsen.
Ved å utnytte kompetansen til de ansatte bedre og å la alle utvikle sin kompetanse, vil pasientbehandlingen bli
bedre, mener hun.
Hun påpeker det er viktig å ha respekt
for alle yrkesgruppene og se at det ikke
bare er leger og sykepleiere som skaper
helse.
– Det er helse i mat, omsorg og renhold
også, sier hun.
Hun er også opptatt av at de prehospitale tjenestene som nødmeldetjenesten
(amk) og ambulansene.
– Ofte finner det første møtet mellom
pasient og sykehus sted gjennom de prehospitale tjenestene.
– Hvor stor påvirkningskraft har du
som ansatterepresentant i styret?
– Som konserntillitsvalgt kjenner jeg
til sakene på forhånd og det gjør det lettere å få gjennomslag. Det er en fordel
om det er tillitsvalgte som representerer
de ansatte, mener Lizzie Ruud Thorkildsen som også sitter i Deltas hovedstyre.
nyheter | 31
tekst siv m. bjelland
foto privat
VERVESUKSESS MED
FOTBALLBILLETTER
I Ålesund er fotballaget byens
stolthet, noe hovedtillitsvalgt
Trond Ellefsen har valgt å dra
fordel av.
– Jeg har jo ikke vært medlem så lenge, men så langt er jeg veldig fornøyd. Jeg vant jo til og med
å f k billetter til åpningskampen på årets seriestart, sier Linda Nøstdahl.
«Selv om kampen ikke gikk i Ålesund sin favør,
så var det spennende i 90 minutter.»
For hver hjemmekamp trekkes tre vinnere blant Delta-medlemmene i kommunen. Vinneren av årets første trekning
var Linda Nøstdahl.
– Jeg kan melde om meget stor oppslutning om disse trekningene. Vi har
holdt på helt siden Color Line Stadion
åpnet i 2005. Det har jo stort sett vært
utsolgt på hver eneste hjemmekamp, så
dette har vært en av mulighetene for
Deltas medlemmer til å få tak i billetter,
sier Trond Ellefsen.
Den glade vinneren, Linda Nøstdahl,
har jobbet ved Dokumentsenteret i Ålesund Kommune siden 1. september
2010. Hun skjønte fort at her var holdningen en helt annen til det å være organisert enn der hun jobbet tidligere i det
private.
– Jeg var litt usikker i begynnelsen på
hvilken forening jeg skulle velge, og forhørte meg med mine nye kollegaer. De
jeg jobber med som er medlemmer hos
dere er veldig godt fornøyd, så da falt
valget på Delta.
en god overgang
Nøstdahl er 32 år, kommer fra Skodje og
bor på Ellingsøya. Hun har it- utdanning og har ledererfaring fra ulike private virksomheter. Men med tre unger
og en mann som pendler til Oslo, så var
hun klar for å prøve noe helt nytt og
med mindre ansvar. Og overgangen til
det offentlige har stått til forventningene.
– Det er mye å gjøre, men likevel roligere dager enn jeg er vant til. På Dokumentsenteret åpner vi post, fører den
elektronisk til de ulike innstansene og
arkiverer det i etterkant. Det jeg liker
best, er vel at det er gunstigere arbeidstider enn man har ved arbeide i butikk.
Det er vel ikke noe som er mindre kjekt,
men hvis jeg må nevne noe – så er det
kanskje at vi godt kunne ha trengt noen
menn i hønseflokken. Pr i dag er det bare
damer som er ansatt ved Dokumentsenteret, og det er uvant for meg da jeg er
vant til en annen kjønnsfordeling i jobbsammenheng. Det var vel ikke arkivet i
Ålesund Kommune jeg drømte om når
jeg satt på skolebenken i mine yngre
dager, men så lenge ungene er små og
krever sitt – har jeg lagt karrieren på
vent for en stund. Og når jeg er klar for
nye spennende utfordringer, så er jeg sikker på Ålesund Kommune fortsatt er en
attraktiv arbeidsplass hvor det er muligheter for den som vil opp og fram.
– Jeg ble veldig glad da jeg vant, og da
fortalte jeg jo det videre til personer
rundt meg. Så ordet Delta har jeg nok
nevnt til en del mer folk enn jeg ville
gjort vanligvis de siste dagene. Selv om
kampen ikke gikk i Ålesund sin favør, så
var det spennende i 90 minutt. Alltid
god stemning på hjemmekamper. Oppfordrer herved alle medlemmer til å delta
ved neste trekning, sier Nøstdahl.
Hovedtillitsvalgt Ellefsen kan fortelle at
siden Ålesund endelig har samlet seg
rundt ett håndballag. «Ålesund håndballklubb» (åhk), som debuterer til høsten når kommende håndballsesong starter. Da vurderer han å utvide tilbudet til
også å gjelde håndball. Det betyr at medlemmer også kan vinne håndballbilletter
til høsten, opplyser han.
32 | nyheter
75-ÅRS JUBILEUM
FOR DELTA
TEKST AUDUN HOPLAND OG SIV M. BJELLAND
Den 23. mars var det 75 år siden det ble besluttet å lage forløperen til det som nå er blitt
Delta. Kommunale Kontorfunksjonæ
rers Forbund i Oslo inviterte kontorfunksjonæ
renes
foreninger i Oslo, Bergen og Drammen til mø te og så begynte snø ballen å rulle.
MILEPÆLER I DELTAS
HISTORIE
1 8 3 7 | Formannskapsloven av 14.
januar la grunnlaget for det kommunale
selvstyret i Norge. Før dette var det ikke
kommunale funksjonærer i Norge
1875 | Den første folketellingen her i
landet som oppgir tallet på offentlige tjenestemenn/bestillingsmenn. Etter 38 år
med kommunalt selvstyre var det 5.613
kommunale bestillingsmenn, av dem
930 kvinner.
1890 | Bestillingsmennenes forening i
Kristiania stiftes. Bestillingsmann er det
eldste uttrykket for tjenestemann eller
funksjonær.
1898 | Bestillingsmennenes Landsforening stiftes.
d e t f ø r s t e s t y r e t i Kommunale Funksjonærers Forening (k f l ) i hovedstaden fra 1906. Herrene må
sies å være verdige representanter for det som på engelsk var «white collar worker» (hvitsnippet arbeider).
Dette var forløperne til kfl , kfo og nå Delta. Fra boka Fra Bestillingsmannsforening til moderene fagforbund.
Det som ble startet som en ren kommunal fagforening 23. mars 1936 omfatter
i dag ansatte i alle sektorer innen offentlig tjenesteyting.
Jubileet vil bli markert i ulike
sammenhenger utover året. På selve
dagen spises det kake blant de ansatte i
sekretariatet. Den store markeringen blir
på representantskapsmøtet til Delta i
november 2011.
– Det er all grunn til å feire. 75 år er
en anseelig alder og det er mye som har
vært i en rivende utvikling i løpet av
denne tiden. Vi er unge til sinns og vil
være med som bidragsyter til en positiv
utvikling også i årene som kommer, sier
forbundsleder for jubilanten, Gunn
Olander, på telefon fra København.
1906,1907, 1910 | Kontorfunksjonærforeningene i Oslo, Bergen og Drammen stiftes.
1 9 2 4 | Kommunale Kontorfunksjonærers Forening (kkf) i hovedstaden
fikk medlemsorganet Kommunen og Vi.
Bokholder Oscar Larsen ble redaktør.
Medlemstallet var 458.
1 9 3 5 | På kkfs representantskapsmøte var det sterk stemning for å få opprettet et landsforbund av kommunale
funksjonærer. En komité fikk bevilget
femti kroner til arbeidet med saken.
nyheter | 33
1936 | Den 23. mars. Kontorfunksjonærforeningene i Oslo, Bergen og Drammen møttes i Oslo og besluttet å danne
Kommunale Funksjonærers Landsforbund kfl. Organisasjonstradisjonene
for kontorfunksjonærene og bestillingsmennene nedfelte seg i kfl.
1936 | Den 3. juli. En strålende sommerdag i Bergen. kkf har påtatt seg å
avholde det konstituerende landsmøtet i
KFL | Landsforbundet skal være partipolitisk uavhengig og avstå fra streik.
Ligningsfullmektig Johan Refsdahl ble
formann. Medlemsbladet skulle hete Vi
Kommunale og kom ut med fire sider
hver lørdag fram til 1940.
1 9 4 2 | kfl hadde i to år protestert
mot overgrep og press på offentlige tjenestemenn fra Nasjonal Samling. Som
følge av illegal virksomhet forlot formannen Johan Refsdahl landet. kfl
opphørte å eksistere.
1 9 4 5 | kfl innledet forhandlinger
med Norsk Kommuneforbund om
sammenslutning. kfl ville ikke bryte
med sine prinsipper og 62 prosent sa nei
til sammenslutning i april 1946. kfl ble
splittet, 500 medlemmer stod igjen.
2 0 0 4 | kfo sa nei til sammenslåing
med tre andre ys-forbund
1 9 4 6 – 1 9 6 5 | Gjenoppbygging for
kfl. Medlemstallet økte fra 650 i 1950
til 1.500 i 1960 til 3.000 i 1964. Berte
Rognerud, var formann fra 1952 til
1962. Hun var også stortingsrepresentant for Høyre fra 1954 til 1973. Mer
enn noen andre talte hun de frittstående
forbunds sak på Stortinget. Forløperen
til ys, Funksjonærenes Sentralorganisasjon (fso), ble stiftet i 1915. Rognerud
ble formann. Medlemstallet var i 1957
hele 36.000.
2007 | kfo skiftet navn til Delta.
1 9 7 6 | Norsk Hjelpepleierforbund
gikk ut av kfl som ble redusert fra
15.000 til 10.000 medlemmer.
1977 | kfl var med på å stifte Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund, ys.
1 9 8 5 | Kommunale Funksjonærers
Landsforbund, kfl skiftet navn til
Kommunalansattes Fellesorganisasjon.
Alle kommunalt og fylkeskommunalt
ansatte skulle kunne bli medlemmer ikke bare funksjonærer.
MEDLEMSVEKST I KFL,
KFO OG DELTA
1983 medlem nr 20.000
1989 medlem nr 30.000
1993 medlem nr 40.000
2096 medlem nr 50.000
2007 medlem nr 60.000
2011 medlem nr 64.000
FORMENN/LEDERE I KFL,
KFO OG DELTA
1936–1945
1946–1948
1948–1952
1952–1962
1962–1966
1966–1976
1976–1979
1979–1982
1982–1987
1987–1996
1996–2004
2004…
Johan Refsahl
Birger Klausen
Johs Ryer
Berte Rognerud
Ørnulf Jacobsen
Jens Jonassen
Erling Kjeldstad
Ole Johan Sætre
Knut Maroni
Randi Bjørgen
Alf R. Bowitz
Gunn Olander
Kilde: Boka Fra Bestillingsmannsforning
til moderne fagforbund
3 4 | f r i s pa r k
Illustrasjon: hallvard skauge
Den norske modellen | Rettferdighet på norsk krev noenlunde jamn fordeling
av goder og livsvilkår mellom sosiale grupper og folk i ulike landsdelar. Det er grunnlaget for den
samfunnsmodellen som vi gjerne vil at skal vera eit forbilde for andre land. Men utan tillit og livskraftige kommunar går ikkje modellen i hop.
jens stoltenberg snakkar ofte og
mye og varmt om Den norske modellen,
både heime og ute. Heime for å markera
den robuste kjernen i det breie velferdsprosjektet som sosialdemokratiet vil ha
æra for, og for å markera avstanden til
reine markedsmodellar som statsministeren vil klynga høgresida til. Ute, for
eksempel i verdens økonomiske forum i
Davos, for å visa styrken og eksportmulighetene for det som då blir kalla Den
nordiske modellen. På heimlig grunn har
vi også eit stort forskingsprosjekt som
går inn i same pakke, både som empirisk
dokumentasjon og ideologiproduksjon.
kjernen i Det norske modellen blir
gjerne framstilt som forhandlingsapparatet mellom velorganiserte partar i arbeidslivet. Det blei feira i fjor haust med
75-års jubileet for Arbeidslivets grunnlov – Hovudavtalen mellom lo og naf
frå 1935. I tillegg kjem trepartsamarbei-
det med statsmyndighetene og offentlige
velferdsgarantiar som gjer at omstillingsviljen i arbeidslivet er stor. Det fører til
at gjennomføringskrafta er betydelig og
konfliktnivået lågt.
statsvitaren Stein Rokkan ville kanskje ha sagt at dette bare er den eine
dimensjonen i den modellen han brukte
for å samanlikna kordan ulike nasjonalstatar er bygd opp og fungerer: Forholdet mellom arbeid og kapital, altså den
sosiale fordelinga av inntekt og velferd i
samfunnet. Den andre dimensjonen er
den territorielle fordelinga av politisk
makt og rettigheter, livsvilkår og velferd
mellom sentrum og periferi.
Begge desse dimensjonane må vera
med for å gripa styrken og særpreget i
Den norske modellen, for den må kombinera og balansera sosial og regional
fordeling for å bli oppfatta som rettferdig
og ha oppslutning. Det er grunnlaget for
tilliten til systemet og mellom innbyggarane.
eit samfunn kan ikkje fungera bare
som summen av individuelle kjøparar og
seljarar på arbeidsmarkedet og på markeda for varer og tenester. Avtalar på
topp-plan, perfekt lovverk og detaljerte
regelverk og er heller ingen garanti dersom det ikkje er forankra og har tiltru
mellom folk utover og nedover i systemet. Det blir utvikla og halde ved like
både gjennom politiske, organisatoriske
og faglige kanalar. Nærhet, kjennskap,
åpenhet og mulighet til å ha innflytelse
på og påverka eigne vilkår både gjennom
nasjonale og lokale kanalar er nødvendige ingrediensar i Den norske modellen.
Det skaper gjensidig tillit, og tillit er den
viktigaste kapitalen i det norske systemet.
e t t se irtat
j o be br | 3 5
s i tat e r
Ved hjelp av en jevn innsats tror jeg vi kan bekjempe alle former for negative forhold og oppnå positive forandringer i livene våre.
dalai lama, på Twitter
Hva kaller dem seg for? Medierådgivere? Dem burde vært kaldkvælt
etter min mening. lo-leder roar flåthen, sitert i spalten «Toppsjefen»
i Ukeavisen Ledelse
«Gucci-Helle» Thorning-Scmidt, leder for Sosialdemokratene i Danmark,
har foreslått at folk kan jobbe tolv minutter ekstra. – Rekk henne noen
steiner og be henne holde dem i tolv minutter til, foreslår bygningsarbeider martin schütt, Klassekampen
andreas hompland
Å finne ekte venner er veldig vanskelig. Vennskap betyr gjensidig tillit og
jeg vet ikke om jeg klarer å stole på noen igjen.
natascha kampuch, aktuell med boken 3096 dager, Kvinner og Klær
Vi forstår at du kan se rar ut og samtidig være bra. hank von helvete
sa dette som en av dommerne i årets utgave av Idol. (vg.no)
Norges sterke likhetstanke gjør det vanskelig å respektere dem som skiller
seg ut. Professor paul iske (fra usa) om gründeråndens kår i Norge til
Aftenposten
Jeg gir ingen garantier. Dersom du vil ha en garanti, er det bedre å kjøpe
en brødrister. Sagt av røkke om Røkke. Kilde: dn
nasjonale styringsverk og sentrale avtalepartar det eine beinet. Det
andre beinet er eit fungerande sivilsamfunn med frivillige organisasjonar som
knyter folk saman gjennom samspel og
strid, både horisontalt og vertikalt. Og
det er på det kommunale nivået dette
møtest og blir kopla saman. Det hjelper
også på at politikk på lokalt plan har
vore den viktigaste rekrutteringskanalen
for nasjonale politikarar som minnest
kvar dei kjem frå.
utan kommunane stoppar Den norske modellen. Dette veit vi, men det blir
altfor ofte tatt-for-gitt. Derfor er det viktig at kommunane blir skrivne grundig
inn i den store fortellinga om Den norske
modellen som noe anna og meir grunnleggande enn eit slags verktøy og virkemiddel i det statlige velferdsapparatet.
Aldri hatt sansen for dama eller partiet, men dette var bra. Liv Signe!
Hun må være lei alle som mener noe uten at de kjenner til alle sider av
saken. liv-siri natvik i debatt på Aftenpostens Facebook-gruppe
Høye hæler ble oppfunnet av en kvinne som bare ble kysset på pannen.
christopher morley (1890–1957), amerikansk forfatter
De lever av lesernes usikkerhet og misnøye med seg selv. Det kan ikke
være noen ideell måte å tjene penger på. agnes ravatn, som har gitt
ut boka Folkelesnad om norske ukeblader, Dagsavisen
Men si oss, Frank – siste ukes oppstyr i andre populistpartier tatt i
betraktning – har det virkelig gått femti år uten en eneste sexskandale. Det er jo pinadø som å lese om kjønnslivet i Andeby, dette.
torgrim eggen, bokanmeldelse av Frank Rossaviks SV – fra Kings
Bay til kongens bord, Dagens Næringsliv
Det krever mye mer styrke å vise tålmodighet enn å være sint.
jens stoltenberg, statsminister og partileder på gjenvalg, i Dagbladet
Ari Behn må beundres for friheten han tar seg, selv om man blir usikker
på hvorvidt kynisme eller naivisme ligger bak. Du skal tross alt være en
liten djevel for å overskygge en engel.
trude ringheim, kommentar i Dagbladet
På grunn av Karl Ove Knausgård kommer jeg til å kaste meg over KK når
hans kone blir spaltist i bladet. Trude Ringheim, kommentar i Dagbladet
Som Delta-medlem får du
rimeligere reiseforsikring
YS reise gir deg som er Delta-medlem spesialpris på reiseforsikring for deg
og din familie. YS Reise er en rimelig forsikring mot blant annet sykdom, skader
eller tap av reisegods, og gjelder reiser på inntil 7 ukers varighet. Forsikringen
forutsetter minst én overnatting unntatt ved flyreiser eller ved offentlig transport
av minst fem timers sammenhengende varighet. For mer informasjon, kontakt oss
på 03100 eller se gjensidige.no/ys
kr 595 per år for kun én person.
kr 909 per år for deg og familien.
Har du tips til ko m m u n i k é – ring 21 01 36 50
eller skriv til ko m m u n i k é , Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo
37 | d
fy
vrsei-lta
sm
lpa
im
k ershlskijd
te ielln
plei rn gdsepgr i s
E-post: [email protected]
Faks: 850 28 539
Adresseendringer sendes til:
[email protected]
r e p o r ta s j e | 3 7
3 7 | d e lta h j e l p e r d e g
d e lta – en a rbe id sta k ero rg a n i s a s j o n i ys
Postadresse
Delta
Postboks 9202 Grønland
0134 Oslo
Telefon 21 01 36 50
Telefaks 850 28 539
Bankkonto 8200 01 77551
FAGBLADREDAKSJON KOMMUNIKÉ
Leder/redaktør Audun Hopland
Redaksjonssekretær Siv M. Bjelland
Journalist Gunhild Lervåg
Fagbladkoordinator/journalist
Merete Vonen
Journalist Hege Heløe
HOVEDSTYRE
Leder: Gunn Olander, Granvin
1. nestleder: Erik Kollerud, Mjøndalen
2. nestleder: Bjørn Hovde, Bardu
Styremedlemmer
Region 1: Brita Windstad Johnsen, Reine
Vara: Odd Oskarsen
Region 2: Arnstein Wekre, Levanger
Vara: Trond Ellefsen, Ålesund
Region 3: Elin Schei Stuhaug, Naustdal
Vara: Åse Mariann Gjerde, Søfteland
Region 4: Marit Røe, Sirdal
Vara: Geir Jørgensen, Tysvær
Region 5: Lizzie Ruud Thorkildsen, Drammen
Vara: Britt Nymoen, Sigdal
Region 6: Leif Henry Eriksen, Fet
Vara: Else Barth Steenberg
Region 7: Iver Breisjøberg, Våler i Solør
Vara: Ellen Kristin Tordhol, Lesja
Yrkesorganisasjonene: Britt R. Sørø, Bergen
Vara: Ola Ytterdahl, Trondheim
DELTA DIREKTE
Avdelingsleder Richard Engen
Ass. avdelingsleder Marte Madslien
Rådgivere
Unn Viken
Grethe Wiegels
Bente Wollebæk Thele
Lars Wiggen
Bjørn Krogh Robak
Seniorrådgiver Torstein Solvi (permisjon)
Spesialrådgiver Anne Marit Rud
Rådgiver Anne Lise Eng
Konsulent Tommy Kristoffersen
Konsulent Wenche S. Thranem
RESSURSSENTER
POLITISK STAB
Politisk rådgiver Sigurd Wefald
Politisk rådgiver Knut Roger Andersen
ADMINISTRASJON
Administrasjonsdirektør Lars Erik Wærstad
Ass. adm. dir. Knut Olsen
Rådgiver Unni Skullerud Førrisdahl
Rådgiver Kjell Norgård
Rådgiver Odd Sverre Aasbø
Rådgiver/Journalist Martin Müller
Spesialrådgiver
Helen von Pritzbauer Sandum
Stabssekretær Aina Karlstad
Førstesekretær
Helen D. Jacobsen (permisjon)
Førstesekretær Janne Ulfstein (vikar)
JURIDISK KONTOR
Avd. sjef/advokat Yngve Glent
Advokat Gunvor Bryn Haavik
Advokat Vegard Veggeland
Advokat Cecilie Carlstedt
Advokat Marte Madslien (permisjon)
Førstesekretær Margareth Rølvåg
KOMMUNIKASJONSAVDELING
Kommunikasjonssjef Karl Haakon Sævold
Rådgiver Malin Lindstrøm
FORHANDLINGSAVDELING
Forhandlingssjef Kai Tangen
Ass. forhandlingssjef
Roy Tommy Jensen
Seniorrådgiver
Torhild Sannerud Johannessen
Rådgiver Liv Håkonsen
Spesialrådgiver Sveinung Berger
Spesialrådgiver Christine Ugelstad Svendsen
Rådgiver Arild Eileraas
Førstesekretær Margareth Rølvåg
FAG- OG SAMFUNNSPOLITISK AVDELING
Avdelingssjef Karin M. Liabø
Ass. avd. leder Berit Lange
Spesialrådgiver Else Marie Brodshaug
Rådgiver Grete Holen
Rådgiver Eivind O. Haanes (permisjon)
Seniorrådgiver Mona Johansen (vikar)
Utdanningspolitisk rådgiver Kristin Vik
Konsulent Anne Marie Pedersen
ØKONOMI-/DRIFTSAVDELING
Avdelingssjef Drift Torbjørn Brenna
Seksjonsleder IT Roar Fugleseth
IT-rådgiver Per Ståle Røyrhus
IT-rådgiver Tuan Huu Ngo
IT-Rådgiver Claudio Fuenzalida
ØKONOMISSEKSJON
Seksjonsleder Kirsten Ark Leirvåg
Rådgiver – lønn Mona Steen
Rådgiver Jostein Børnes
Rådgiver Mette Mangset
Konsulent Ann Heidi Five
Konsulent Merete Ovland
Sekretær Kristin Lødemel Bråthen
DRIFTS- OG INNKJØPSSEKSJON
Seksjonsleder Nina Jensen
Arkivar Audhild Vad
Konsulent Annie Kaasa
SERVICESENTER
DELTAS SERVICESENTER I TROMSØ
Tlf 91 63 42 55
Regionleder Marit Sørensen Graff
Rådgiver Geir Jacobsen
Rådgiver Maria K. Granhøy Markussen
(permisjon)
Rådgiver Linn Eidissen
Konsulent Andreas Vindal
DELTAS SERVICEKONTOR I BODØ
Tlf 91 63 24 55
Rådgiver Eigil Horsdal
Konsulent Rita Elisabeth Mathisen
DELTAS SERVICESENTER I TRONDHEIM
Tlf 91 63 42 56
Regionleder Reidun Flatås
Rådgivere
Anders Brekken
Erland Roli
Hilde Marie Hauge
Konsulent Tonje Ovesen (vikar)
Konsulent Eva Marie Aarstad
(permisjon)
DELTAS SERVICEKONTOR I ÅLESUND
Tlf 91 63 42 56
Rådgiver Ole André Gjerde
DELTAS SERVICESENTER I BERGEN
Tlf 94 86 55 10
Regionleder Åse Bjørkaas
Rådgivere
Torbjørn Lønne Lunden
Jonas Riise
Bjørn Otto Næss
Konsulent Gerd Andersen
DELTAS SERVICESENTER I KRISTIANSAND
Tlf 91 63 42 57
Regionleder Jan Arne Lassemo
Rådgiver Knut Olav Austeid
Konsulenter
Lisbeth Lyngroth
Bente Norum
DELTAS SERVICEKONTOR I STAVANGER
Tlf 91 63 42 57
Rådgiver Kristine Knudsen
DELTAS SERVICESENTER I TØNSBERG
Tlf 91 63 42 58
Regionleder Bitte Fosseid Lund
Rådgivere
Tom-Christian Berge
Per Morten Eriksen
Anne Lise Krogh
Konsulenter
Inger Matre Gundersen
Aud-Lisbeth Bodahl Håøy
DELTAS SERVICESENTER I OSLO
Tlf 91 63 42 58 / 21 01 36 00
Regionleder John Hybertsen
Rådgivere
Leila Rasthe
Anne Grethe Høvik
Per Bøe
Konsulenter
Ellen Elisenberg
DELTAS SERVICESENTER I LILLEHAMMER
Tlf: 91 63 42 60
Regionleder
Geir Ove Mittet
Rådgivere
Oddvar Bakken
Liv Unni Rognhaugen
Konsulent
Anne Viken
YRKESORGANISASJONER
Yrkesorganisasjoner tilsluttet Delta
Aktivitørenes Landsforbund (ALF)
Ambulansepersonellets Yrkesorganisasjon (AMPY)
Barne- og ungdomsarbeiderforbundet (BUF)
Branntjenestens Yrkesorganisasjon (BTY)
Helsefagarbeiderne i Delta
Kirkeansatte
Kontoret
Kulturforbundet (KF)
Næringsansattes Yrkesorganisasjon (NY)
Norsk Audiografforbund (NAF)
Kost-og ernæringsforbundet
Norsk Tannpleierforening (NTpF)
Norske Fotterapeuters Forbund (NFF)
Norske Helsekretærers Forbund (NHSF)
Norske Medisinfaglige Teknikere (NMT)
Portørene
Skolenes Kontoransattes Landsforening (SKL)
Teknisk Yrkessammenslutning (TY)
Delta-Energi
3 8 | d e lta h j e l p e r d e g
advokatens hjørne |
Unngå krav om tilbakebetaling fra k l p
Advokatene i Delta får ofte spørsmål fra
medlemmer om tilbakebetalingskrav fra
klp (Kommunal Landspensjonskasse.
Det er dessverre ofte begrenset hva advokatene kan gjøre på dette stadiet. Den
enkelte kan imidlertid selv, på forhånd,
ta grep for å unngå slike krav.
Meld alltid fra til klp dersom det
oppstår endringer i inntektsforhold. Som
mottaker av ytelser fra klp har du en
selvstendig plikt til å melde fra om
endrede inntektsforhold. Det er ikke nok
at arbeidsgiver sender rutinemeldinger
til klp.
Du skal gi melding om alle endringer
i inntekt, unntatt lønnsøkninger som
skyldes automatisk virkende lønnsregulering etter lønnsforhandlinger. Dette vil
si at du blant annet skal melde fra om
stillingsendring og økt lønn på grunn av
vakt- eller turnusendringer.
Melding skal gis før lønnsendringen
trer i kraft eller – dersom det ikke er
mulig – så raskt som mulig deretter.
Gi skriftlig melding. Muntlig melding til
servicetelefon eller lignende er ikke tilstrekkelig.
Dersom klp kommer i skade for å
utbetale for mye i pensjon kan klp – i
henhold til klps vedtekter – kreve det
overskytende tilbake dersom:
1. Ytelsen er mottatt i strid med redelighet og god tro.
2. Mottakeren uaktsomt har gitt uriktige
opplysninger eller har unnlatt å melde
fra om endringer.
3. Mottaker burde forstått at klp har
foretatt en feilutbetaling. Dette vil si at
pensjon kan kreves tilbakebetalt selv om
pensjonisten ikke er noe å klandre.
Ved uriktige opplysninger eller unnlatt
informering om endrede inntektsforhold
kan klp kreve det feilutbetalte tilbake
etter punkt 1 eller punkt 2 (se ovenfor).
klp sender rutinemessig ut brev med
blant annet informasjon om opplysningsplikt. Det hjelper sjeldent å si at
man ikke kjente til denne. Du har selv en
plikt til å kjenne til dine rettigheter og
plikter. Unnlater du å gjøre deg kjent
med disse og derfor er uvitende om dine
plikter vil du ikke bli ansett for å være i
«aktsom god tro». Sett deg derfor inn i
den informasjonen klp sender deg.
Endrede lønnsforhold vil som regel medføre endring i pensjon. Følg derfor med
på hva du får utbetalt fra klp etter at du
har gitt melding om endring. Endres
ikke utbetalingen bør du forstå at dette
kan skyldes en feil. klp vil i slike tilfeller
kunne kreve det feilutbetalte tilbake
etter punkt 3 ovenfor. Meld derfor fra til
klp igjen.
Et eventuelt tilbakebetalingskrav
kommer gjerne en stund etter at pengene
er mottatt og kan over tid bli stort. Dersom feilutbetalingen er forbrukt når kravet kommer kan kravet oppleves svært
belastende. Det er likevel kun når feilutbetalingen ligger mer enn tre år tilbake
at det kan bli tale om bortfall på grunn
av foreldelse.
cecilie carlstedt
advokat juridisk kontor
pensjonsspalten |
Lønnsøkninger for de siste to årene før a f p
spørsmål:
Jeg vurderer å søke ny jobb. Leser i klps
brosjyre om afp og Alderspensjon at
lønnsøkning som følge av ny jobb de
siste 2 år, vil ikke bli tatt med i pensjonsgrunnlaget dersom jeg tar ut afp.
Hvordan regnes disse 2 årene? Jeg blir
62 år i sept 2013 og den nye jobben vil
jeg eventuelt overta i august i år. Hvordan vil dette stille seg for meg?
svar:
Hvis du går av med afp før det er gått
2 år etter at du skifter jobb, skal det sees
bort fra den lønnsøkningen du fikk som
følge av skifte av stilling. Andre lønnsøkninger som du deretter får som følge
av sentrale eller lokale lønnsforhandlinger vil telle med.
Hvis du får lønnsøkning nå i august og
tar ut afp i september 2013 vil du ha
hatt stillingen i minst 2 år og får da med
deg lønnsøkning som følge av skifte av
stilling også. Dette ville uansett ikke fått
noen betydning før pensjonen din skal
omregnes ved 65 eller ved 67 år. Ved
omregning vil du også få med deg regulering ut fra lønnsveksten i samfunnet
(G-regulering) fra du tar ut afp til disse
omregningene.
kari bakken
Kommunal landspensjonskasse
d e ta h j e l p e r d e g | 3 9
rådgiveren svarer |
Lønnsøkninger de siste to årene før a f p
spørsmål:
Jeg vurderer å søke ny jobb. Leser i klps
brosjyre om afp og Alderspensjon at
lønnsøkning som følge av ny jobb de
siste to år, vil ikke bli tatt med i pensjonsgrunnlaget dersom jeg tar ut afp.
Hvordan regnes disse to årene? Jeg blir
62 år i sept 2013 og den nye jobben vil
jeg eventuelt overta i august i år. Hvordan vil dette stille seg for meg?
svar:
Hvis du går av med afp før det er gått
to år etter at du skifter jobb, skal det
sees bort fra den lønnsøkningen du fikk
som følge av skifte av stilling. Andre
lønnsøkninger som du deretter får som
følge av sentrale eller lokale lønnsforhandlinger vil telle med.
stilling også. Dette ville uansett ikke fått
noen betydning før pensjonen din skal
omregnes ved 65 eller ved 67 år. Ved
omregning vil du også få med deg regulering ut fra lønnsveksten i samfunnet
(G-regulering) fra du tar ut afp til disse
omregningene.
Hvis du får lønnsøkning nå i august og
tar ut afp i september 2013 vil du ha
hatt stillingen i minst to år og får da med
deg lønnsøkning som følge av skifte av
roy tommy jensen
assisterende forhandlingssjef i Delta
likestillings-og diskrimineringsombudet svarer |
Tilrettelegging av arbeid etter sykdom
spørsmål:
Etter en tre år lang sykemeldingsperiode
er jeg nå på arbeidsutprøving og ønsker
å begynne å jobbe to dager i uka. Men
arbeidsgiveren min ønsker ikke å tilrettelegge arbeidet for meg. Tvert imot vil jeg
nå få tyngre arbeidsoppgaver enn jeg
hadde før sykemeldingsperioden. Har
arbeidsgiver lov til dette?
svar:
Likestillings- og diskrimineringsombudet håndhever diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Det er forbudt å diskriminere på grunn av nedsatt funksjonsevne etter denne loven, paragraf 4. Dis-
kriminerings- og tilgjengelighetsloven
pålegger dessuten arbeidsgiver en rimelig tilrettelegging av både arbeidsplassen
og arbeidsoppgaver, slik at du som
arbeidstaker med nedsatt funksjonsevne
skal kunne beholde jobben. Tilretteleggingen skal også gi deg samme mulighet
som andre til kompetanseutvikling, opplæring og fremgang i arbeidet.
Du kan klage til ombudet hvis du
mener at arbeidsgiveren bryter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Arbeidsmiljøloven paragraf 4–6 berører også
dette, men denne bestemmelsen håndhever ikke Likestillings- og diskrimineringsombudet. Bestemmelsen sier blant annet
at arbeidstaker som har fått midlertidig
eller varig redusert arbeidsevne som følge
av ulykke, sykdom, slitasje og annet fortrinnsvis skal få anledning til å fortsette
i sitt vanlige arbeid, eventuelt etter særskilt tilrettelegging av arbeidet eller
arbeidstiden. Hvis det er aktuelt å overføre en arbeidstaker til annet arbeid, er
det slik at arbeidstakeren og hans eller
hennes tillitsvalgte også skal tas med på
råd om dette.
sunniva ørstavik
likestillings- og diskrimineringsombud
4 0 | k ry s s o r d
Løsning på kryssord nummer 3/2011 sendes Kommuniké,
Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo innen tre uker etter at bladet er
kommet i posten. Merk konvolutten «Kryssord nummer 3/2011».
Vinnerne får en kilo Kong Haakon konfekt hver.
Navn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Adresse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
...........................................................................
Postnummer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Sted . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
vinnere | nummer 1/2011
marie lindskog
Gamleveien 140
2040 Kløfta
vivi torp
Trollsvingen 13
4879 Grimstad
karen-thea
schøyen
Boks 2212
2001 Lillestrøm
Bøker
etter jobb | 41
4 1 | entytheert ej o
r bb
Kveldsgrøss i særklasse
En oversiktlig, enkelt fortalt og
umåtelig spennende historie om
13-åringen Thomas Ward, som
er syvende sønn av en syvende
sønn og derfor har spesielle
evner: Han både ser og hører de
døde. Den aldrende skrømtvokteren, som i årevis har beskyttet
folk i området, trenger en ny lærling og valget faller på Thomas.
Men er han virkelig klar for den
vanskelige oppgaven til å bli
skrømtvokterens siste lærling?
Boken er full av gyselige grøss,
hekser, gjenferd og buver. Gleder
oss allerede til neste bok.
reetptoe r ta
j osbj be | 4 1
Snill røverhistorie
Runde Rolf Røver har ikke lyst
til å være røver mer. Han vil
jobbe på dagen som andre folk,
ha penger til regninger og råd til
å kjøpe en fin gave til sin flittige
og vakre kone. Men veien tilbake til det streite livet er kronglete og tung. Boka er søt, humoristisk og full av varme for de
kriminelle. En koselig høytlesningsbok, men barn synes gjerne
tyver og kriminalitet er spennende. Så boka treffer ikke målgruppen helt. Illustrasjonene av
Hilde Kramer kunne fått mer
kraft og plass.
gunhild lervåg
sebastian og hege heløe
Kristoffer Weltzien og Hilde Kramer
Runde Rolf Røver
Mangschou forlag
Arbeidsmiljøloven –
kommentarer og praksis
Dette er et både nytt og nyttig
verktøy for alle som jobber med
problemstillinger knyttet til arbeidsforhold. Fra et arbeidstakerståsted er det spesielt velkomment at bidragsyterne til boka
hovedsakelig er erfarne arbeidsrettsadvokater fra fagbevegelsen.
Kommentarutgaven er oppdatert
på regler og rettspraksis fram til
januar 2011, og omhandler den
vesentlige temaer på en grundig
måte. Boka er oversiktlig og kan
brukes både som oppslagsverk
og til mer fordypning. Løp og
kjøp!
gunvor bryn haavik
gunhild lervåg
Deon Meyer
13 timer
Tiden forlag
Atle Sønsteli Johansen
Einar Stueland (red.)
Arbeidsmiljøloven Kommentarer og praksis
Gyldendal Akademisk
CD
Den siste lærling: Heksenes hevn
Joseph Delaney
Aschehoug
Solid thriller
Sør-afrikanskje Deon Meyer byr
på drap, forfølgelser og spenning
fra tidlig morgen til sen kveld.
Handlingen foregår over 13
timer, fra politibetjent Benny
Griessel våkner om morgenen og
til arbeidsdagen er over 13 timer
senere. Dette er en klassisk og
velskrevet politikrim, med en
tidligere alkoholiker og politibetjent i hovedrollen. Deon Meyer
finner ikke opp kruttet, både
blandingen av ingredienser og
framgangsmåte er velbrukt –
men det fungerer. Og den sørafrikanske koloritten er det lille
ekstra krydderet som trengs.
Lyrisk, avansert og fint
Flere låter fra dette albumet fester seg i sinnet. Stemmen, gitarspillet til Carelius og de dyktige
musikerne gir oss mye godt å
lytte til, men krever også noe av
lytteren. The Architect, skal binde
sammen det visuelle fra arkitekturen med elementer fra livet og
skape en følelse av vekst. Ambisiøst, men spennende. Musikken
skal tonesette filmen The Architect som kommer. Fra før har
Carelius gitt ut albumene The
first Songes og The Beat Of The
Trash. De er mer i klassen folkrock/pop mens siste album er
mer klassisk pop. audun hopland
Jens Carelius
The Architect
Jansen plateproduksjon
Varme mørke sanger
Kombinasjonen av en av våre
mest markante og dyktige vokalister, Susanna Wallumrød, og en
av våre fremste lyrikere, Gunvor
Hofmo, er god. Hofmo ble kalt
mørkets sangerske. Hun diktet
kraftfullt og glødende med utgangspunkt i krigens lidelser.
Wallumrød har etablert seg i tetsjiktet blant norske musikere, og
har turnert verden over. Hun har
en heldig hånd med musikken, og
musikerne som tilfører det lille
ekstra. Anbefales på plate og
konsert!
siv m. bjelland
Susanna Wallumrød
Jeg vil hjem til menneskene
Susanna Wallumrød synger Gunvor Hofmo
Grappa
Glimrende samleplate
Mari Boine uttalte nettopp at
hun som mål å lage musikk som
ikke er overfladisk. Samleplata
«Áiggi Askkis» oppsummerer 25
år som plateartist og 30 år som
artist og viser at hun har nådd
målet langt. Hun har krysset
mange grenser, hun har fornyet
joik og modernisert samisk
musikk ved å blande inn jazz,
rock og folkemusikk fra en
mange kulturer. Blandingen av
kjente låter, remikser og konsertopptak gjør «Áiggi Askkis» til en
glitrende introduksjon til hennes
musikk.
gunhild lervåg
Søstermagi
Å lytte på Last av The Unthanks
er som å vandre gjennom de
nydeligste engelske hager. Det er
en duggfrisk, sval og vakker verden søstrene Rachel og Becky
Unthank skaper gjennom sin delikate vokal, omkranset av piano,
blåse- og strykearrangementer.
De tolker britisk folkemusikk og
Tom Waits, men har også egenskrevne sanger på reportoaret.
Last er en melankolsk og harmonisk plate, men så variert at
det ikke blir kjedelig pent, bare
sødmefylt.
gunhild lervåg
Mari Boine
Áiggi Askkis – An Introduction To Mari Boine
EmArcy / Universal
The Unthanks
Last
Rough Trade / Playground
42 | etter jobb
mitt kulturliv
diktet
t e k s t o g f oto g u n h i l d l e rvåg
SER LIKHETER
MELLOM
REINLENDER
OG HIP HOP
navn Martin Lingås (53)
stilling Saksbehandler i Skedsmo kirkelige fellesråd
tillitsverv Plasstillitsvalgt
Hva leser du?
Jeg liker bøker med litt action. Wilbur
Smith kombinerer reiseskildringer med
spenning på en god måte. Nå er jeg også
blitt så gammel at jeg kan innrømme at
jeg er glad i tegneserier som Pondus,
Asterix og Billy. Jeg har Asterix samlede
verker innbundet og får gjerne tegneseriebøker i julegave i barna.
Hvordan er radio- og TV-vanene dine?
Jeg ser en del film og liker både koselige,
romantiske filmer og hard action, alt
etter humøret. Sport liker jeg også å følge
med på. Om morgenen våkner jeg til
Loven og co på Radio Norge og får med
meg lokalnyhetene før jeg går på jobb.
rocky
Hva slags musikk lytter du til?
Et vidt spekter. Jeg var nettopp på jazzkveld og for litt siden på Vampkonsert
med Kringkastingsorkesteret. Jeg får tilgang til mange musikkopplevelser
gjennom jobben min. Jeg danser swing
og gammeldans og underviser i swing
og rock for voksne. Tidligere holdt jeg
dansekurs for skoleelever i arbeidstida
og fikk dem til å se likheten mellom
reinlender og hip hop. Det var artig.
Hva er din største kulturopplevelse?
Jeg rangerer to like høyt: Som tenåring
så jeg musikalen Evita med Lars Klevstrand i en av de førende rollene. Det
var stort. Under Ski-vm i Trondheim i
1997 var jeg frivillig og det var helt spesielt å oppleve stemningen når løperne
kom i mål.
Eg er attmed vågsbekken, den går i fleire
brå svingar gjennom strandsanden, så
stilt står eg at eg kan lure oter. Gruppe
på gruppe av kniplingkvite småbylgjetoppar kjem vandrande frå vest, frå vågsmunningen. Når dei bryt imot sanden,
mot tærne mine, lagar dei ein lyd som ei
ung diger maurtue ein heit maidag.
k j a r ta n h at løy (f. 1954)
debuterte i 1996 med diktsamlinga Solreven, sidan har han utgjeve samlingane Svarande pupill
(1997), Svarte lyn (1999), Stasjon
smale seng (2001), Steg – frå klår
himmel (2003), Riket er vårt, damti
damti (2005), og I kråkekrins
(2006), samt prosaboka Nattsong og andre forteljingar (2002).
w w w. e x i l . n o
etter jobb | 43
siv m.bjelland
Sol og sigøynertid
Klokken er åtte og det er en mild mandag morgen. Turstien langs nedre del av
Akerselva i Oslo er ryddet for våren og
utgjør en liten idyll midt nede i den gråeste delen av bygryta. Dette er siste biten
av sykkelruten min på vei til jobben for
Delta i servicesenteret i Brugata. Jeg synes
jeg har en ganske fin vei til kontoret.
Kommunen skal ha ros for at de har rustet
opp dette området. De har tilrettelagt for
sommerlige friluftsaktiviteter for bybeboerne i små trange leiligheter uten balkong og hage. En topp sandvolleyballbane, to store, fine utegriller og tilhørende benker er satt opp langs elven.
Dette er et område av byen som blomstrer med koselige kafeer og yrende
næringsvirksomhet. Kreative, unge mennesker dras hit av attraktive kulturutdanningstilbud, øvingslokaler for musikkgrupper og uavhengige konsertscener.
Her finner du kontorene til en rekke
organisasjoner, som servicesenteret til
Delta i ys-huset på Grønland. Nylig ble
det ved elvebredden reist et praktbygg
i slående moderne arkitektur som rommer et av landets mest lukrative avishus,
Dagens Næringsliv-gruppen. Og et drøyt
steinkast unna ligger det forgjettede
Bjørvika-området.
Fra sykkelen kjenner jeg lukten av stekt
kjøtt. En eldre godt inntullet kvinne står
ved grillen og passer kjøttstykkene. De
er en gruppe på fire, fem stykker, alle
godt voksne folk. Rundt dem ligger store
tre-biter som ser ut som det kan ha vært
fronten av et skap. Ryggen på trebenken
er allerede fjernet. Brent opp? Bortsett
fra den ramponerte benken ser det hyggelig ut og lukter godt. Jeg haster videre.
Litt lenger borte pakker en søvndrukken,
eldre mann sammen madrass og teppe.
Jeg har ennå ikke hatt morgenkaffen,
tenkte å unne meg en ta-med kopp fra
den lokale kaffebaren. På broen ved
elven sitter det allerede to koner på hver
sin side av veien, tilårskomne sigøynere
de også, resignerte med hvert sitt tomme
pappkrus foran seg.
Nylig var det rom-folkets dag som
gikk av stabelen med en rekke kulturarrangementer. En talsperson for det norske romfolket rykket ut i Nrk radio og
sa at kulturen som feires med romfolkets
dag ikke ønsker å forbindes med de menneskene vi kjenner som sigøynertiggere,
inkludert en del umusikalske spillemenn.
Jeg er selv glad i sigøynermusikk og dans,
slik den utøves av kunstnere fra Egypt,
Tyrkia og Spania i sør, til Romania lenger
nord i Europa og fra Rajasthan i India,
av et i Europa forfulgt folkeslag med en
rik kulturtradisjon. Feiende flott kultur
verdt en feiring. Men det er ingen dans
og sang langs Akerselva. Den flyter gråere enn noensinne etter det ulykksalige
klorutslippet fra det kommunale vannrenseanlegget nylig, og alt liv i vannet ble
utryddet for år framover. Kjøttmåltidet
nytes i alvor og stillhet, og tilløp til høylytt krangel. Den eneste musikken du vil
få høre på Grønland er fra den populære
uteserveringen Stargate som har byens
billigste halvlitere, og tivoliet som snart
kommer i Vaterlandsparken. Men i dag
skal solen nytes sammen med gode kolleger og matpakkelunsj i parken. Og kanskje jeg likevel skal vurdere å gi en slant
til de fattige rumenerne. De ser definitivt
ut til å ha kommet for å bli.
B – blad
44 | d
n ty fh ettreav
r el
returadresse
Kommuniké
Postboks 9202 Grønland
0134 Oslo
KOMMUNIKE gir deg supre ferietilbud
Et godt utvalg av våre hotellferier
skeaktiviteter
Inkl. påskemeny og på
3 dager KUN
2 285,3 dager kun
per person i dobbeltrom
930 m.o.h
3 dagers påskeferie på Fefor
Høifjellshotell inkl. halvpensjon
Fefor Høifjellshotell
Påskeferie i Gudbrandsdalens storslåtte natur. På det hundre
år gamle Fefor Høifjellshotell har du både Jotunheimens og
Rondanes stolte fjelltopper rundt deg. Her finner du en blanding av gamle, velholdte tømmerstuer og moderne komfort,
som svømmebasseng og badstue. Her kommer du i fint selskap, den norske kongefamilien var vintergjester tidlig på
1900- tallet, og sørpolfareren Sir Robert Scott testet ut sine
motorsleder på Feforvannet vinteren 1910. I påsken gjøres det
ekstra stas på gjestene med påskemeny og mange påskeaktiviteter både inne og ute.
t 2 overnattinger
t 2 frokostbuffeer
t 2 middager/buffeer
(påskemeny)
2 barn t.o.m. 5 år gratis i foreldrenes seng. 2 barn t.o.m. 14 år kr
1189,- per barn i egen seng. Maks.
3 barn per rom. Ved to betalende
voksne eller én voksen som også
betaler enkeltromstillegg, bestilles
på tlf. 800 300 98.
4 overnattinger med ½-pensjon
3 695,- pr. pers. i dobbeltrom
Ankomst: 20.04.2011.
Ankomst: 22.04.2011
Ute foto/NTR
8 dager i Toscana - eksklusivt og med halvpensjon
Meget billig familieferie i Nord-Tyskland - 6 dager
8 dager KUN
6 dager KUN
3 199,-
1 277,-
per person i dobbeltrom
Inkl. ½-pensjon
Dere får neppe finere rammer rundt
deres ferie i Toscana enn på ))))
Resort Vedute. Et flott og eksklusivt
hotell i den lille byen Fucecchio. Nyt
livet ved bassengkanten i den varme
sommersolen.
Ankomst: Lørdager i perioden
30.04. - 24.09.2011.
SPAR 1 245,t 7 overnattinger
t 7 frokostbuffeer
t 7 tre-retters
middager/buffé
t Hotellet har privat
strand og et stort
bassengområde
2 barn t.o.m. 14 år gratis
Gratis mat og drikke til barna*
Her på grensen mellom Danmark og
Tyskland ligger Best Western Hotel des
Nordens. God kvalitet til en rimelig pris, og
ikke minst mye ekstra med i prisen. Afslutt
dagen i hotellets svømmebasseng.
Ankomst 2011: Juni: 19. 26. / Juli: 3. 10. 17.
24. 31. / Aug.: 7. 14. 21.
*Hvis foreldrene spiser middag i restauranten.
per person i dobbeltrom
SPAR 200,t 5 overnattinger
t 5 frokoster
t Gratis mat og drikke
til barna t.o.m. 13 år*
t Gratis internettadgang
t Hotellet ligger kun 7
km fra Flensburg og
den danske grense
Besparelsen er i forhold til hotellets ordinære pris – med forbehold om spesialtilbud. Kan bestilles t.o.m. 8 dager før ankomst. Oppholdet inkluderer ikke sluttrengøring. Reise
inngår ikke. Ekpedisjonsavgift maks 89,-, kjøp online og spar 20,-! Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr. 1061.
Bestill og se flere ferier på t
www.dtf-travel.no
Annonsekode: Kommunike
Finn billige flyreiser på
www.2travel2.no
KUN HOS DTF TRAVEL!
Angreforsikring: Ring og
avbestill helt uten grunn frem
til kl. 12 dagen før. Fra 79,- per
voksen/39,- per barn.