H11 - NTNU

NTNU
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Institutt for sosiologi og statsvitenskap
SENSORVEILEDNING TIL EKSAMENSOPPGAVE I SOS1002
SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE
Eksamensdato: 5. desember 2011
Eksamenstid: 5 timer
Studiepoeng: 15
Antall sider bokmål: 2 (Formler: se side 7)
Antall sider nynorsk: 2 (Formler: se side 7)
Number of pages in English: 2 (Formulas: page 7)
Tillatte hjelpemiddel: Kalkulator (alle typer)
Sensurdato: 30. desember 2011
Faglig kontakt under eksamen: Arild Blekesaune (73 59 17 54)
Sensurtelefon: 815 48014
__________________________________________________________________________
BOKMÅL
Alle de tre oppgavene skal besvares.
De tre oppgavene teller hver en tredjedel av den samlede karakteren.
Oppgave 1
På neste side ser du en tabell med to regresjonsmodeller basert på data fra den norske
delen av ”European Social Survey” fra årene 2002, 2004, 2006, 2008 og 2010. Utvalget
skal behandles som et sannsynlighetsutvalg fra populasjonen, hvor alle respondentene er
personer på 15 år og eldre som var bosatt i Norge. Den avhengige variabelen nettbruk
måler svarene på spørsmålet: ”Hvor ofte bruker du Internett, World Wide Web eller epost til privat bruk, enten hjemme eller på jobben?”. De opprinnelige svarkategoriene
”Har ikke nettilgang, verken hjemme eller på jobben”, ”Bruker aldri”, ”Mindre enn en
gang i måneden”, ”En gang i måneden”, ”Flere ganger i måneden”, ”En gang i uken” og
”Flere ganger i uken” er slått sammen i en kategori med verdien 0, mens de som har
svart ”Hver dag” er kodet med verdien 1. Videre er variabelen mann kodet med verdien
1 for menn og verdien 0 for kvinner, mens variabelen alder er kodet i antall tiår med en
desimal. Forklar hva tabell 1 viser.
1
Tabell 1. Internettbruk fordelt etter alder og kjønn (N=8642)
Mann (kvinne=0, mann=1)
Alder (antall 10-år)
Årstall (dummyer med 2002 som referanse)
År 2004
År 2006
År 2008
År 2010
Alder kvadrert
Samspill
Alder*År 2004
Alder*År 2006
Alder*År 2008
Alder*År 2010
Konstant
B
0,595
-0,494
0,515
1,096
1,708
2,055
0,801
Modell1
S.E.
p
0,049
0,000
0,016
0,000
OR
1,813
0,610
B
0,598
0,408
0,075
0,075
0,079
0,082
1,674
2,992
5,517
7,807
0,501
1,249
2,213
2,601
-0,093
0,223
0,222
0,245
0,255
0,009
0,022
0,000
0,000
0,000
0,000
1,665
3,486
9,140
13,478
0,911
0,001
-0,035
-0,109
-0,106
-1,131
0,052
0,050
0,053
0,054
0,220
0,985
0,487
0,041
0,048
0,000
1,001
0,966
0,897
0,899
0,323
0,085
0,000
0,000
0,000
0,000
0,000
2,229
Modell 2
S.E.
p
0,050
0,000
0,086
0,000
OR
1,819
1,503
B = logistiske regresjonskoeffisienter
S.E. = regresjonskoeffisientenes standardfeil
p = signifikanssannsynligheten
OR = oddsratioet er antilogaritmen av B (eksp(B))
MÅL: Teste studentenes evne til å kunne beskrive det sosiale mønsteret som fremstilles i en
logistisk regresjonstabell, og teste ut om studenten klarer å utnytte det de har lært av
statistiske beregninger i en slik tolkning.
Informasjon for vurdering av løsninger:
Etter som hovedmålet med oppgaven er å vurdere studentenes evne til å tolke det
substansielle innholdet i tabellen, bør vi legge mer vet på deres evne til å trekke ut viktig
informasjon fra tabellen enn på hvilke statistiske metoder de benytter i tolkningsarbeidet. I
pensum (Ringdal 2007, kap. 18.8.5) og på forelesningene har vi presentert hvordan logistiske
regresjonskoeffisienter kan tolkes i tre skalaer: Logit-, odds-, og sannsynlighetsskalaer.
Tolkninger i logitskalaen er som vanlig lineær regresjon, og ut fra denne metoden skal
studentene kunne avgjøre om de uavhengige variablene har statistisk signifikant effekt på den
avhengige variabelen og samtidig kunne tolke om koeffisientene er positive eller negative.
Dette må regnes som et minimumskrav for å få godkjent oppgaven. De studentene som i
tillegg til dette klarer å tolke ut substansiell informasjon fra koeffisientenes størrelse eller ut
fra oddsratioer bør få litt tillegg for dette. De studentene som i tillegg klarer å gi gode
beskrivelser av modellene basert på (1) at de setter opp riktige regresjonslikninger fra en eller
begge modellene, regner ut (2) predikerte logiter for sammenlignbare idealtyper basert på
ulike kombinasjoner av verdier på de uavhengige variablene, og (3) regner om dette til
sannsynligheter for å bruke internett daglig har oppnådd de målene som er realistisk på
SOS1002 og bør honoreres med god karakter.
Minimumskrav i tolkningen av modell 1:
Alle bør kunne se at det er en større andel blant menn enn blant kvinner som bruker internett
daglig. Videre bør alle kunne se at andelen som bruker internett daglig går ned med økende
alder, og at andelen som bruker internett har økt jevnt fra 2002 og fram til 2010.
Minimumskrav for tolkning av modell 2:
Alle bør kunne se at det også i modell 2 er en større andel blant menn enn blant kvinner som
bruker internett daglig, og at andelen som bruker internett har økt jevnt fra 2002 og fram til
2010.
2
Utvidede tolkninger av modell 2:
Utfordringene i modell 2 er tolkningen av alderseffektene, som både blir estimert med et
førstegradsledd, et andregradsledd og med fire samspilledd, og de beste studentene bør klare å
se sammenhengen mellom disse variabelleddene. De som har forstått estimering av
kurvelineære sammenhenger vil se at det positive fortegnet til koeffisienten for alder og det
negative fortegnet til koeffisienten for alder kvadrert tyder på at det er en økning i andelen
daglige internettbrukere for hvert alderstrinn blant de yngste og at andelen går ned for hvert
alderstrinn blant de eldste. De flinkeste studentene bør i tillegg se at den negative
alderskoeffisienten i modell 1 tyder på at alderseffekten hovedsakelig er negativ, og at et
eventuelt knekkpunkt vil komme relativt lavt på aldersvariabelen. En del studenter vil
sannsynligvis også forsøke å drøfte seg fram til hvor vi finner toppunktet på denne
alderskurven. På forelesningene har jeg vist hvordan dette kan gjøres ved å lage betingede
effektplott i Excel, og i pensum presenteres bare kurven uten at det beskrives direkte hvordan
denne er satt opp. Studentene har likevel fått anbefalt en del tillegglitteratur, og det er blant
annet lagt ut et notat på it’s learning, som viser hvordan vi kan finne eventuelle topp- og
bunnpunkter i kurvelineære sammenhenger ved hjelp av partiell derivasjon. Det er også noen
som har brukt en forenklet metode for å finne toppunktet fra Crister Thranes bok
”Regresjonsanalyse i praksis”, som tidligere var satt opp som anbefalt tilleggslitteratur i
SOS1002. Etter som aldersvariabelen også inngår i samspill med årsdummyene, vil
toppunktet for alderskurven variere etter hvilket år vi estimerer det for. Hvis vi bruker
Thranes formel –b1/(2 * b2) vil toppunktene for de fem årene bli:
2002:
-0,408/(2*-0,093)=2,194
Det vil si at toppunktet i 2002 var 22 år
2004:
-(0,408+0,001)/(2*-0,093)=2,199
Det vil si at toppunktet i 2004 var 22 år
2006:
-(0,408-0,035)/(2*-0,093)=2,005
Det vil si at toppunktet i 2006 var 20 år
2008:
-(0,408-0,109)/(2*-0,093)=1,608
Det vil si at toppunktet i 2008 var 16 år
2010:
-(0,408-0,106)/(2*-0,093)=1,624
Det vil si at toppunktet i 2010 var 16 år
I figuren under ser dere et betinget effektplott for andelen som bruker internett daglig i
forhold til alder blant menn.
3
I denne figuren ser vi også tydelig hvordan samspillet mellom årstall og alder virker inn på
nettbruken, og vi ser at avstanden mellom de yngste og de eldste har økt i løpet av perioden. I
2002 bruket 48 prosent av 20-åringene og 10 prosent av 70-åringene internett daglig, og
forskjellen var da på 41 prosentpoeng. I 2010 brukte 91 prosent av 20-åringene og 41 prosent
av 70-åringene internett daglig, og forskjellen var da på 50 prosentpoeng. Dette
samspillmønsteret kan vi også tolke oss fram til ved å se på fortegnene og signifikansen til
koeffisientene. Etter som alderskoeffisienten i modell 1 er signifikant negativ må det tolkes
som at andelen internettbrukere går ned med økende alder. De to signifikant negative
samspilleddene i modell 2 viser da at den negative tendensen var enda sterkere i 2008 og 2010
enn i 2002. De studentene som ser dette mønsteret bør honoreres med en god delkarakter på
oppgave 1 selv om de ikke har brukt tokningsmetoder basert på odds-, og sannsynlighetsskalaer.
De som velger å kommentere tabellen med utgangspunkt i oddsratioer bør bruke
omregningsformelen for å regne OR om til prosentvise forskjeller i odds. Oddsen for å bruke
internett daglig for menn blir da 81 [100(OR-1)=100(1,813-1)=81,3] prosent høyere enn for
kvinner, og oddsen for å bruke internett daglig blir 39 [100(OR-1)=100(0,610-1)=39,0]
prosent lavere for hvert tiår. Dette betyr at nedganen i oddsen blir 3,9 prosent for hvert år. De
som framhever at alderseffekten kun måler forskjeller mellom aldersgrupper, og ikke sier noe
om at vi bruker internett mindre jo eldre vi blir, bør belønnes for dette. Oddsen for hver
årsdummy må beskrives i forhold til referanseåret 2002. Oddsen for 2004 er derfor 67 prosent
større enn oddens for 2002, oddsen for 2006 blir 199 prosent større enn oddsen for 2002,
oddsen for 2008 blir 452 prosent større enn oddsen for 2002, og oddsen for 2010 blir 681
prosent større enn oddsen for 2002. En tilsvarende beskrivelse av oddsratioene i modell 2 blir
vanskelig på grunn av at alder både blir estimert med et førstegradsledd, et andregradsledd og
med fire samspilledd, og avanserte beskrivelser av modell 2 bør heller baseres på beregninger
av sannsynligheter.
De predikerte sannsynlighetene for å bruke internett daglig for en person på 20 år i 2002 blir
da ut i fra modell 2 slik:
4
Hvis personen er mann:
LMann 20 i 2002 = (0,598*1) + (0,408*2) + (0,501*0) + (1,249*0) + (2,213*0) + (2,601*0) + (0,093*2*2) + (0,001*0) + (-0,035*0) + (-0,109*0) + (-0,106*0) + (-1,131) = -0,089
PredMann 20 i 2002 blir da: 1/(1+EKSP(0,089)) = 0,478 som vil si 47,8 prosent
Hvis personen er kvinne:
LKvinne 20 i 2002 = (0,598*0) + (0,408*2) + (0,501*0) + (1,249*0) + (2,213*0) + (2,601*0) + (0,093*2*2) + (0,001*0) + (-0,035*0) + (-0,109*0) + (-0,106*0) + (-1,131) = -0,687
PredKvinne 20 i 2002 blir da: 1/(1+EKSP(0,687) = 0,335 som vil si 33,5 prosent
De tilsvarende predikerte sannsynlighetene for å bruke internett daglig for en person på 20 år i
2010 blir da ut i fra modell 2 slik:
Hvis personen er mann:
LMann 20 i 2010 = (0,598*1) + (0,408*2) + (0,501*0) + (1,249*0) + (2,213*0) + (2,601*1) + (0,093*2*2) + (0,001*0) + (-0,035*0) + (-0,109*0) + (-0,106*1) + (-1,131) = 2,300
PredMann 20 i 2010 blir da: 1/(1+EKSP(2,3)) = 0,909 som vil si 90,9 prosent
Hvis personen er kvinne:
LKvinne 20 i 2010 = (0,598*0) + (0,408*2) + (0,501*0) + (1,249*0) + (2,213*0) + (2,601*1) + (0,093*2*2) + (0,001*0) + (-0,035*0) + (-0,109*0) + (-0,106*1) + (-1,131) = 1,702
PredKvinne 20 i 2010 blir da: 1/(1+EKSP(-1,702) = 0,846 som vil si 84,6 prosent.
De som utnytter denne metoden til å trekke ut substansiell informasjon om bruk av internett
bør honoreres med god karakter, mens de som kun beregner predikerte sannsynligheter uten å
drøfte dem substansielt ikke bør belønnes med bedre karakter enn C.
Oppgave 2
MÅL: Teste studentenes kjennskap til sentrale begrep i pensum.
Vurderingskriterier:
Seks av ni oppgaver skal besvares, og vi bør derfor kun vurdere seks svar også fra de som har
besvart alle spørsmålene. Hver besvarelse skal være på inntil ½ side, og det bør tilsi at de bør
skrive mer enn en kort definisjon på hvert begrep. Alle begrepene er hentet fra begrepslista på
side 459 til 474 i Ringdal (2007) og fra ordliste på side 191 til 204 i Tjora (2010). Det vil
nødvendigvis være en del overlapp mellom disse begrepene, og de som drøfter dette viser
helhetlig og faglig moden innsikt i stoffet. Her må vi forlange at studentene har en viss
kjennskap til de seks begrepene de velger ut, og de som bommer helt på flere av begrepene
bør få karakteren F på denne deloppgaven. Generelt bør vi honorere gode drøftinger.
a) Signifikansnivå
Ringdals begrepsdefinisjon: I en statistisk test er signifikansnivå sannsynligheten for å
forkaste en sann nullhypotese (type I feil). Et vanlig valg av signifikansnivå er α
=0,05, eller 5 prosent.
5
b) Datamatrise
Ringdals begrepsdefinisjon: Kvantitative data lagres i en datamatrise (regneark) der
enhetene utgjør linjene og variablene utgjør kolonnene. Datamatriser lagres
elektronisk som datafiler i statistikkprogram som SPSS.
c) Målenivå
Hele kapittel 4 i Ringdals pensumbok handler om måling i samfunnsvitenskap, og vi
bør derfor forvente en mer inngående drøfting av målenivåer. Både i pensum og på
forelesningene har vi lagt stor vekt på Stevens måleteori fra 1946, som skiller mellom
nominal., ordinal, intervall- og forholdstallsnivå. På forelesningene har denne teorien
blitt utvidet ved at vi har trukket inn måling med dummyvariabler, og i anvendt
statistikk ofte bare skiller mellom kategorivariabler og kontinuerlige variabler.
d) Samspilleffekt
Ringdals begrepsdefinisjon: Effekten av en x-variabel er betinget av en annen X, for
eksempel at effekten av utdanning på timelønn er sterkere for menn enn for kvinner.
Eksempelet i Ringdals definisjon er detaljert gjennomgått på forelesningene, og er et
sentralt eksempel i Ringdals gjennomgang av samspill på sidene 391 til 394.
e) Årsaksforklaring
Ringdals begrepsdefinisjon: Består av en robust sammenheng mellom X og Y som kan
forklares gjennom en eller flere årsaksmekanismer. En sammenheng er robust hvis
årsaksrekkefølgen mellom X og Y er spesifisert, og sammenhengen er kontrollert for
andre relevante forklaringsvariabler.
f) Indeks
Ringdals begrepsdefinisjon: (vid betydning): Sammensatt mål. (Snever betydning):
sammensatt mål som bygger på årsaksindikatorer.
Kapittel 15 i Ringdal handler om sammensatte mål, og her drøftes forskjellen mellom
skalaer (som bygger på effektindikatorer) og indekser (som i snever betydning bygger
på årsaksindikatorer) inngående. Her bør vi derfor forvente at studentene ser
sammenhengen mellom begrep f og g, og at de drøfter disse i sammenheng.
g) Skala
Ringdals begrepsdefinisjon: Et sammensatt mål som bygger på effektindikatorer.
Kapittel 15 i Ringdal handler om sammensatte mål, og her drøftes forskjellen mellom
skalaer (som bygger på effektindikatorer) og indekser (som bygger på
årsaksindikatorer) inngående. Her bør vi derfor forvente at studentene ser
sammenhengen mellom begrep f og g, og at de drøfter disse i sammenheng.
h) Stegvis-deduktiv induktiv metode - SDI (tegn modellen og beskriv den kort)
Tjoras begrepsdefinisjon: SDI er introdusert i boka som en skjematisk modell for
kvalitativ forskning, hvor grunnprinsippet er en induktiv utvikling fra empiri til
konsepter eller teorier, med deduktiv trinnvis tilbakekobling. Målet med metoden er
konseptutvikling (induktiv, til felles med GT) og kvalitetssikting (stegvis deduktivt).
Se figur 5.1 på side 156 i Tjora (2010).
6
i) Konseptuell generalisering
Tjoras begrepsdefinisjon: Konseptuel generalisering er generalisering ved utvikling og
presentasjon av konsepter (for eksempel typologier) og teorier som vil ha relevans for
andre tilfeller enn det (eller den) som er studert.
Oppgave 3
Den private eldreomsorgsbedriften «Myk Profit» har i løpet av de siste årene
ekspandert sin virksomhet kraftig. De har gått fra en årlig omsetting på 200 millioner
kroner til å omsette for omtrent 600 millioner kroner i året. Bedriften arbeider på
oppdrag fra to kommuner, og har 400 ansatte. I takt med at bedriften har ekspandert,
har også sykemeldingene blant de ansatte i bedriften økt til et nivå som styret for «Myk
Profit» anser som bekymringsverdig.
Styret ønsker å utrede hva som kan tenkes ligge bak sykemeldingene, og ansetter derfor
deg for å undersøke dette. Det kommer frem gjennom et spørreskjema, som bedriften
har sendt ut til sine ansatte, at mange i bedriften opplever høy grad av stress på arbeid.
Spesielt viser de kvantitative dataene høyt stressnivå hos kvinner i alderen 35 år og
oppover.
Du ønsker derfor å vite mer om den generelle arbeidssituasjonen hos de ansatte, men
også legge fokus på ansatte kvinner over 35 år. Derfor bestemmer du deg for å
gjennomføre dybdeintervjuer. Du vet at det kan være et sensitivt tema for de ansatte å
snakke om stress knyttet til arbeidsplassen, og du legger derfor stor vekt på å etablere
en etisk korrekt design.
Beskriv hvordan du vil designe din undersøkelse med hensyn til utforming av
intervjuguide, intervjusituasjon og kvalitetskriterier.
MÅL: Få innsikt i studentenes kunnskaper og ferdigheter i kvalitative forskningsmetoder.
DYBDEINTERVJU:
Svarer studenten på hvorfor det er hensiktsmessig med dybdeintervju og beskriver studenten
hva dybdeintervju er?
 Relativt fri og åpen samtale
 Diskusjon rundt spesifikke tema med åpne spørsmål isteden for strukturerte lukkede
spørsmål
 Romslig tidsramme, avslappet stemning
 Få informanten til å reflektere over egne erfaringer, meninger og holdninger og dele
sin livsverden.
 Mulighet til å komme in på temaer som ikke var planlagt på forhånd
 Et fenomenologisk perspektiv hvor forsker ønsker å forstå informantens opplevelser
og refleksjon over egen opplevelse. Fokus på informantens subjektive opplevelse, eller
informanten som subjekt
 Eventuelt har dybdeintervjuet en sosialkonstruksjonistisk tilnærming og fokuserer på
hvordan informantene skaper mening og forståelse for sin egen opplevelse av stress på
bakgrunn av rådene forhold i organisasjonen.
7
INTERVJUGUIDE
Beskriver studenten hvordan han/hun lager en hensiktsmessig intervjuguide for dette
spesifikke oppdraget?
 Hvorfor lage en intervjuguide? Hjelper forsker å strukturere situasjonen. Skaper
trygghet for forsker. Hjelper å fokusere på de ting som er viktig, men det går fint å
avvike fra guiden hvis tilfellet krever det.
 Hvilke tema er det viktig og fokusere på? Organisasjon, arbeidssituasjon, kombinasjon
av arbeid og ande livssituasjoner.
 Fokusere på tanker, holdninger, meninger, erfaringer
 Strukturere guiden med oppvarmingsspørsmål, refleksjonsspørsmål og
avrundningsspørsmål
 Oppvarming: Enkle, konkrete spørsmål om alder, dagligliv, arbeidsoppgaver og
ansvar. Informative spørsmål. For å skape trygghet og introdusere informanten
varsomt til situasjonen.
 Refleksjon: Åpne spørsmål… kan du beskrive, fortell om, hva tenker du om… 3-6
tematiske spørsmål og oppfølgings spørsmål til disse. Fleksibilitet og omformulering
underveis hvis det trengs. Pauser.
 Avrunding: Lede oppmerksomheten bort fra refleksjonsspørsmålene, normalisere
situasjonen, informasjon om prosjektets videreføring etc. Takke for innsatsen.
INTERVJUSITUASJON
Hvordan planlegger studenten å gjennomføre selve intervjuet?
 Setter studenten scenen for intervjuet i en behagelig og trygg omgivelse?
 Tenker studenten på plassering, øyekontakt, kroppsspråk, maktforhold (asymmetrisk
formalisme, intervjuerstyrt, asymmetrisk interaksjon)?
 Teknisk utstyr og informasjon, spørsmål, om tekniske utstyr. «Er det greit at jeg
bruker lydopptaker»?
 Skape en avslappet stemning hvor informanten føler at han/hun kan snakke åpent og
dele personlige erfaringer.
 Informere om konfidensialitet.
KVALITETSKRITERIER
Reflekterer studenten over hva som er «sann» kunnskap og hvilke ting som kan virke inn på
at kunnskapen blir ugyldig?
 I hvilken grad er informanten reflektert til sine egne meninger, holdninger og
erfaringer? I hvilken grad hjelper forskeren informanten til å reflektere? Hvilken
innvirkning kan dette få på kvaliteten til intervjuet? Intervjuet oppfattes som situert i
konteksten som oppstår ved forskningen, derfor er det i rimelig grad forskerens ansvar
å prøve å få informanten til å reflektere. Utsagnene som kommer i løpet av et intervju
kan både vare knyttet til intervjuet og reflektert av informantens inderlige, sanne
meninger.
 Pålitelighet (reliabilitet) Gyldighet (validitet) og Generalisering
 Pålitelighet: Hvordan forskerens posisjon kan påvirke resultatet. Forforståelse.
a) Kvaliteten på teknisk utrustning: Lydopptaker. DVD-opptak. Bilde- lydkvallitet.
Tid, rom.
b) Kvaliteten på forskeren: Beskrivelse av forforståelse, Forskerens evne å gjøre gode
intervjuer, forskerens evne til å etterfølge mot data.
8




c) Kvaliteten på informanten: Er informanten representativ? Speile kjelen med
kontrollspørsmål og tolkning underveis. Redegjøre før hvilken informasjon som
kommer via datagenereringen og hvilken informasjon som er forskerens tolkning.
Gyldighet: Kontrollere og analysere kilder til potentiell feiltolkning. Stille seg selv
spørsmål under hele prosessen; Hvorfor gjør jeg dette? Hvordan skal jeg gjennomføre
det? Osv. Kommunikativ gyldighet handlar om å kommunisere; med informanter for å
kontrollere, med forskningsmiljø og med lesere, men også med tidigere forskning,
med teorier og med dokumentation om den aktuella organisasjonen.
Generalisering: Naturalistisk eller konseptuell generalisering, men i dette prosjektet
omhandler kun de ansattes meninger om den spesifikke bedriften.
Transparens: Hvordan er undersøkelsen gjennomført. Hvilke valg er tatt, ved hvilke
tidspunkt. Hvilke teorier er brukt, hvorfor og hvordan bør de anvendes.
Avgrensninger. Hvilke metodiske verktøy har man benyttet seg av? Transparens er
gjennomsiktighet- å beskrive og diskutere sine valg slik at leseren kan bedømme
forskningen som er gjort.
Refleksivitet: Refleksjon over hvordan tolkning av data framkommer. Gjøre en
tolkning av din egen tolkning. Bourdieu: ”I constantly use sociology to try to cleanse
my work out of social determinants”. Kvalitativ metode – relasjonelle strategier hvor
forskrren setter seg selv i aktørens posisjon for å forsøke å forstå aktørens virkelighet.
Et møte mellom aktør og forsker i aktørens kultur, hvor både aktør og forsker påvirker
hverandre, men hvor forskeren forsøker å synliggjøre både sin egen og aktørens
habitus for seg selv.
ETIKK
 De etiske retningslinjene bør gjennomstyre hele prosjektet, fra start til mål.
 Hvordan lages intervjuspørsmålene? Første og viktigste hensyn er at informanten
ikke skal komme til skade. Viktig med åpne spørsmål (ikke direkte) der informanten
ikke kjenner seg truet. Innledningsspørsmål og introduksjon blir ekstra viktig når
temaet er sensitivt. Tenke igjennom på forhånd; hva kan jeg spørre om og hva kan jeg
ikke spørre om. Ta i betraktning at dette kan ta vending i retting mot en terapisamtale,
hvilket ikke er hensiktsmessig med hensyn til kunnskapsproduksjon og av etiske
grunner, da forsker ikke er terapeut.
 Hvordan gjennomføre intervju? Viktig å informere om konfidensialitet. At data
kommet å bli anonymisert. Det er lov å avbryte intervjuet når som helst. Lov å trekke
seg fra undersøkelsen, selv etter at intervjuet er gjennomført. Det kan oppstå
situasjoner der informanter vil meddele detaljer som de ikke vil siteres på, eller ikke
vil skal framgå i forskningsrapporten. Lov å snakke litt rundt grøten; ikke direkte
spørsmål
 Etikk i kvalitetssikring: I forskningen betrakter vi intervjuet som en situert handling,
eller en form for intersubjektiv situasjon hvor den spesifikke personen som intervjues
er mindre viktig en den teksten som produseres (anonymisering). Intervjuet tilhører
den spesifikke situasjonen det ble gjort i og vi er varsomme med å la informantene
kommentere hele sitt intervju. Men vi må alltid sjekke at vi ikke har misforstått noe.
Hvis studenten har dyp forståelse av alle disse ting og selv kan drøfte og gi eksempel på disse
tingen så er det en meget god karakter.
9