IKT - Sola vgs - Sola videregående skole

” SpenstIKT mangfold”
________________________________________________________
IKT- plan for Sola videregående skole
2012-2015
Innhold:
1. Innledning............................................................................................................................... 2
2. Hovedmål ............................................................................................................................... 3
2.1 Delmål ............................................................................................................................. 3
3. Ledelse og styring .................................................................................................................. 4
4. IKT-funksjoner ....................................................................................................................... 4
5. Infrastruktur ............................................................................................................................ 5
5.1 Hardware .......................................................................................................................... 5
Bærbare maskiner for lærere og elever .............................................................................. 5
Stasjonære maskiner ........................................................................................................... 5
Trådløst nett........................................................................................................................ 5
5.2 Software ........................................................................................................................... 6
LMS .................................................................................................................................... 6
Fagspesifikk programvare .................................................................................................. 6
6. Pedagogisk bruk av IKT ......................................................................................................... 6
Digitale læringsressurser .................................................................................................... 7
Vurderingspraksis............................................................................................................... 8
Tilsyn og kontroll ............................................................................................................... 8
7. Kompetanseutvikling ............................................................................................................. 9
Digitale spydspisser............................................................................................................ 9
Mitt digitale vindu .............................................................................................................. 9
Kompetansehevningsplan for ansatte på Sola vgs ........................................................... 10
Digital kompetanseplan for elever Sola vgs ..................................................................... 17
8. HMS i det digitale rom ......................................................................................................... 19
Personvern ........................................................................................................................ 19
Etikk og nettvett ............................................................................................................... 19
Ergonomi .......................................................................................................................... 19
9. Økonomiske konsekvenser ................................................................................................... 20
10. Dokumentasjon og evaluering ............................................................................................ 20
1. Innledning
Mottoet for Sola videregående skole er ”Læring og vekst i et spenstig mangfold”.
Dette ønsker vi skal prege skolen på alle områder, også elevenes og lærernes
digitale skolehverdag. Derfor har dette dokumentet fått navnet ”SpenstIKT mangfold”.
Skolen ønsker å jobbe fremtidsrettet og tilpasse seg moderne pedagogisk tenkning
gjennom å ta i bruk moderne teknologi. Skolen ønsker å finne gode måter å integrere
ny teknologi og nye læringsprosesser med det beste fra lærernes tradisjonelle
pedagogiske læringsmetoder og strategier. Slik vi ser det, er moderne undervisning
en velbalansert kombinasjon av faglig innhold, pedagogikk og teknologi.
Norske skolemyndigheter har i flere år hatt ambisiøse mål for bruk av IKT i skolen. I
Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter med blant de grunnleggende ferdighetene i
alle fag, samtidig som IKT beskrives som en forutsetning for videreutviklingen av et
velferdssamfunn for alle (St.meld. nr. 17 (2006-2007)). På den andre siden høres
kritiske røster fra skolefolk som melder om uro og manglende konsentrasjon i
undervisningsrom med rik tilgang på teknologi. I dette spenningsfeltet skal skolen
omsette utdanningspolitikken til god praksis, der teknologiens muligheter for økt
læring utnyttes best mulig. Denne utfordringen berører hele skolen: organisering,
økonomi, pedagogikk og kultur. Er det slik at mens læreren underviser som før,
spiller, chatter og surfer elevene? Er vurderingsformene våre tilpasset den digitale
skolen? Har vi et misforhold mellom de teknologiske mulighetene,
undervisningsformene våre og elevenes forventninger? Hvor må vi tenke nytt, og hva
kan vi beholde?
Vi vet at PC-er til alle og trådløst nett ikke er nok, vi må også diskutere den digitale
teknologiens betydning for vårt syn på kunnskap og læring, på forholdet mellom elev
og lærer og på organiseringen av elevenes læringsarbeid. Hvordan kan Sola v.g.
skole utvikle en praksis som vektlegger ”21st century skills” som
kommunikasjonsevne, kritisk tenkning og kreativ egenproduksjon i stedet for
informasjonstilegnelse og reproduksjon? Hvordan kan vi samtidig hjelpe elevene til å
utvikle et etisk fundament til å håndtere det digitale samfunnets muligheter og
utfordringer, og til å finne sin plass som aktive deltakere i kunnskapssamfunnet?
Den teknologiske utviklingen bringer med seg både muligheter og store utfordringer.
Lenge har det dreid seg om infrastrukturen: maskiner og programvare, trådløse nett
og breibånd. Denne er nå godt utviklet på Sola v.g. skole. En av de største
utfordringene heter kompetanseheving. Gjennom en redefinering av hva som skal
være skolens minstestandard for pedagogisk bruk av IKT, skal vi videreutvikle våre
digitale ferdigheter og knytte dem til fag og pedagogikk, samtidig som vi skal utfordre
våre mentale modeller av hva skole og undervisning er. Det virtuelle klasserommet i
kombinasjon med det tradisjonelle byr på nye og uante muligheter, under navn som
"blandet læring", det "omvendte klasserom" eller "flipped classroom".
Digitale ferdigheter samt gode holdninger knyttet til bruk av IKT er nødvendig for at
elever skal kunne fungere i en stadig mer digitalisert hverdag og kunne delta aktivt i
arbeids- og samfunnslivet, og det er en forutsetning i et livslangt læringsperspektiv.
Sola har som mål at elevene gjennom Web 2.0, som er den nye generasjonen
nettjenester som vektlegger samarbeid og deling mellom brukerne, lærer seg å bruke
2
såkalte ”social-bookmarking”-tjenester, wikier (oppslagsverk der alle kan redigere),
kommunikasjonsverktøy med mer.
Rogaland fylkeskommunes IKT-strategi for perioden 2011-2014
legger føringer for denne planen, som skal gjelde fra høsten
2012 t.o.m. våren 2015.
2. Hovedmål
Skolen skal skape et arbeidsmiljø for elever og ansatte
der bruk av IKT inngår som en naturlig og selvfølgelig
del av arbeidsdagen for alle. IKT skal brukes på en måte
som gir økte muligheter for differensiert og tilpasset
opplæring og økt faglig læringsutbytte.
Gjennom systematisk kompetanseheving skal alle
elever og ansatte lære å bruke IKT på en sikker, fortrolig
og kreativ måte. I den digitale kompetansen inngår ferdigheter, kunnskaper,
kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier til læring
og mestring i kunnskapssamfunnet.
Gjennom foreliggende kompetanseplan skal skolens ansatte se den konkrete nytten
av å bruke IKT, og takle de tekniske utfordringene ved å ta i bruk ulike dataprogram.
IKT skal også brukes mer aktivt tilknyttet tilpasset opplæring som skal gis til alle
elever og for elever som trenger spesiell tilrettelegging bl.a. gjennom dataprogram
som MicroDaisy, Lingdys, Lingwrite m.fl.
2.1 Delmål
Når ”SpenstIKT mangfold” er gjennomført våren 2015 skal:
 Alle lærerne på skolen beherske elementene i den felles
kompetanseplattformen for IKT.
 Alle skal kjenne til ulike typer sosiale medier. Minst ett digitalt
samarbeidsverktøy skal være tatt i bruk av alle lærerne
 Skolen skal ha kurset og dyktiggjort "digitale spydspisser" som kan fungere
som motivatorer og veiledere i kollegiet
 Skolens system og rutiner for kursing av elevenes digitale ferdigheter,
inkludert etiske og juridiske aspekter ved bruk av IKT, fungerer godt
 Skolen skal bruke digitale læringsressurser i alle fag
 I fag der det finnes gode digitale læremidler som f.eks. NDLA skal denne type
læringsressurs brukes som hovedlæremiddel i faget. Lærebøker vil finnes i
form av klassesett.
 Alle klasserom har en elektronisk tavle, og lærerne kan bruke den.
 Vi utnytter digitale verktøy i markedsføringen av skolen.
3
3. Ledelse og styring
Ledelsen på Sola videregående skole skal gå foran også når det
gjelder digital kompetanse og ferdigheter. Ledelsen skal ta
digitalt lederskap og jobbe målrettet for å utvikle skolen slik
at våre pedagoger kan dyktiggjøre sine elever til å
beherske og takle den digitale framtiden gjennom å være
aktive brukere av moderne og funksjonell teknologi.
Ledelsen på skolen vil jobbe målrettet for å danne gode arenaer for
kompetanseheving: interne og eksterne kurs, målrettet kursing mot faggrupper og
avdelinger, kursing gjennom ”Mitt digitale vindu” m.m. IKT vil spille en avgjørende
rolle i å videreutvikle samarbeids- og delekulturen på skolen. Gjennom økt fokus på
digital kompetanse og digitale ferdigheter ønsker ledelsen på Sola vgs å gå foran inn
i Web 2.0 og framtidens digitale pedagogiske muligheter og metoder.
Sola videregående skole har vært en pilotskole i forhold til PULS (Pedagogisk
Utviklings og LæringsSpeil) som nå er etablert som fylkeskommunens prosjekt- og
resultatstyringssystem. Ledelsen vil fortsatt bruke PULS aktivt i forhold til å
implementere og følge opp fastsatte styringsområder ifra Rogaland fylkeskommune.
Tilknyttet den digitale skole vil ledelsen jobbe aktivt i forhold til; de ansattes
pedagogiske bruk av IKT, plan for ansattes digitale kompetanse og plan for elevenes
digitale basisferdigheter.
4. IKT-funksjoner
Skolen har i dag en avdelingsleder som bl.a. er personalansvarlig for de to ansatte
på IKT-avdelingen, samt har det overordnede ansvar med hensyn til skolens digitale
infrastruktur. Videre har skolen en avdelingsleder som bl.a. har det overordnede
ansvar for skolens pedagogiske bruk av IKT.
Skolen har en ansatt som systemansvarlig for IKT i 100 % stilling. Vedkommende har
ansvaret for de driftsmessige behov tilknyttet IKT som skolen har på det
pedagogiske, administrative, tekniske og strategiske området. Systemansvarlig har
videre ansvar for, i samarbeid med ledelsen, å definere kompetansebehov samt
gjennomføre aktuelle tiltak.
Skolen har også en IKT-tekniker ansatt i 100 % stilling som bistår systemansvarlig og
som skal sørge for at IKT-utstyr og programvare som er i bruk på skolen til enhver tid
er operative og fungerer tilfredsstillende.
For å ta hånd om projektorer, digitale videokamera og fotoapparater har skolen også
en medarbeider med to funksjonstillegg som AV-ansvarlig.
4
Skolen ser for seg at dette er en rimelig bemanning ut ifra dagens arbeidsoppgaver.
Dersom skolen pålegges ytterligere arbeidsoppgaver i forbindelse med service
tilknyttet elevpc-er, evt. oppgaver tilknyttet en utlånsordning, forventes det at
bemanningen på dette feltet må økes.
5. Infrastruktur
Alle elever har tilgang til sin egen bærbare PC/Mac. Det gjør at organiseringen av
elevenes skolehverdag, kommunikasjon via it’s learning, planlegging og organisering
av eget arbeid kan skje i det digitale rom.
Alle klasserom på skolen har prosjektorer fastmontert i taket. I tillegg er det montert
høyttalere i alle rom. Lærere og elever kan koble sin PC til prosjektoren via en
dockingledning i alle rom. For å kunne kobles til prosjektoren må PCen ha installert
driverprogramvare. De fleste store klasserom har i tillegg en digital tavle.
5.1 Hardware
Bærbare maskiner for lærere og elever
Alle elevene på Sola vgs har fra høsten 2009 hatt egne
bærbare PC-er. Systemansvarlig og tekniker bistår
elever med enkle problemløsninger tilknyttet maskinene.
Alle de pedagogisk ansatte på skolen har egen bærbar
datamaskin. Disse kobles til prosjektor med
dockingledning i skolens klasserom. Maskinene
oppgraderes og fornyes løpende etter behov og etter
budsjettmessige føringer. Basert på forventet økning i krav til prosesskraft og ytelse
på maskinene i møte med nye og mer krevende programvare, vil man også kunne
påregne nødvendige oppgraderinger i kommende år. Skolen eier i dag ca 140
bærbare pc-er.
Stasjonære maskiner
Skolen har i dag 110 stasjonære PCer fordelt på 12 rom, med størst tetthet på; ,
Språklaben, Studieverkstedet på fly, R216 og biblioteket.
Trådløst nett
Skolen har tilgjengelig trådløst nett på alle skolens områder.
Nettverket har en hastighet ut fra fylket på 1000 Mb. Av de
100 Mb inn til skolen er 80 Mb prioritert pednettet og 20 Mb
prioritert admnettet.
5
5.2 Software
LMS
Rogaland fylkeskommune har valgt å bruke it’s learning som sin Learning
Management System (LMS-plattform). Skolen har brukt dette siden 2002 og er godt
fornøyd med funksjonalitet og bruk. Skolens personale har flere ganger blitt kurset i
bruken av it’s learning. Ettersom denne LMS-plattformen til stadighet utvikles og
oppgraderes, vil det også i framtiden være behov for kompetansehevende kurs
tilknyttet it’s learning.
Lærere utnytter funksjonene og mulighetene som ligger i it’s learning på ulike måter.
Flere bruker testverktøyene, planleggeren og de øvrige litt mer avanserte
verktøyene, mens hos andre begrenser bruken seg til enkel kommunikasjon med
elever og lærere. Alle lærere bruker Skolearena til daglig fraværsføring. Noen har
også tatt i bruk vurderingsmodulen som er tilknyttet Skolearena, men denne vil fases
ut siden den ikke har fungert tilfredsstillende.
Ettersom elevenes digitale verden er sterkt voksende og informasjonsmengden er
enorm, er det en utfordring for skolen å lage en god infrastruktur og gode logiske
oppsett på informasjon ut til elevene. For å gjøre tilgjengeligheten til informasjon og
logikken tilknyttet fagrelatert informasjon i mapper på it’s learning bedre, bør det
vurderes å legge enda større vekt på å utarbeide en helhetlig struktur på innhold og
oppbygning av mappene på it’s learning. Et forslag til en hensiktsmessig struktur for
et fag er lagt ut på SO_Personalinfo. En god struktur er spesielt viktig innen fag på
yrkesfag der flere ulike lærere er inne og underviser i samme fag.
For å lette tilgangen for lærerne til skolens ”bibliotek” av gamle VHS og DVDer
ønsker man å digitalisere disse slik at de kan legges lokalt på en server på skolen.
Der kan de lett søkes opp og brukes i undervisningen. Denne jobben er lagt litt på is i
påvente av nytt operativsystem, Windows 7.
Fagspesifikk programvare
Skolen har i tillegg til standard programvare som følger våre bærbare maskiner, ulik
fagspesifikk programvare. Dette gjelder spesielt i forhold til flyfag, i realfag og
elektrofag, samt i teknikk og industriell produksjon.
6. Pedagogisk bruk av IKT
Utfordringen for Sola vgs, som for mange andre skoler, er at den digitale
infrastrukturen er på plass, lærerne og elevene har sine bærbare maskiner, det
trådløse nettet er bra – men, skolen jobber med å finne gode pedagogiske måter å ta
i bruk den nye teknologien på. Det har vist seg at lærere mangler kunnskap om
6
hvordan den nye teknologien kan anvendes på en pedagogisk måte, noe som ender
opp i at gamle metoder videreføres med ny teknologi.
Det pedagogiske personalet på Sola har en sunn skepsis til, samt gode kritiske
refleksjoner omkring mulighetene og begrensningene i den nye teknologien. Dette
ønsker skolen å bruke som en styrke i møte med den nye teknologien. Gjennom
kursing tilknyttet IKT og diskusjoner og erfaringsutveksling i faggrupper, forventes det
at lærerne på skolen tar i bruk det beste fra den nye digitale verden og
implementerer dette i sin undervisning. Skolen ønsker å stimulere til at det foregår en
kontinuerlig evaluering og diskusjon omkring programmer og pedagogikk som tas i
bruk i møte med den nye teknologien.
Digitale læringsressurser
Antall nettsteder som tilbyr digitale læringsressurser har de siste
årene økt betraktelig og forventes å øke i årene som kommer.
Kvaliteten på flere av disse sidene viser seg nå etter hvert å holde
et så høyt nivå at de innholdsmessig kan erstatte lærebøker.
Likevel viser det seg at både mange lærere og elever foretrekker en
lærebok i faget.
Skolen har i dag enkelte fag som undervises bare med bruk av digitale
læringsressurser. Skolen skal se på muligheten for å drive opplæringen ”lærebokløst”
i flere fag ved å ta i bruk tilgjengelige nettbaserte ressurser som finnes i dag; f. eks:
NDLA . Videre skal skolen også vurdere å ta i bruk wiki-er som læringsplattformer i
fag, samt å ta i bruk funksjonalitetene som finnes i it’s learning tilknyttet
prosessdokument og andre måter elevene kan bygge opp sin egen læringsressurs
på.
Det utvikles stadig nye og bedre lesebrett for digitale læringsressurser. Flere skoler
er i utprøvingsfasen tilknyttet bruk av iPad og andre typer nettbrett/lesebrett både for
elever og lærere. Flere forlag jobber med å utvikle gode e-bøker og apper til ulike
fag, som kan tas i bruk for nettbrett. Sola vgs ønsker til enhver tid å vurdere gode
løsninger og ny teknologi som kan erstatte den tradisjonelle læreboken. Vi ser at
digitale læringsressurser har helt andre muligheter til å presentere oppdatert og
aktuelt lærestoff for elevene. Brukt på en riktig måte tror vi også denne type
læringsressurser vil kunne skape økt læring hos elevene.
Flipped classroom, eller omvendt undervisning som det kalles på norsk, har blitt tatt i
bruk av enkelte lærere ved ulike skoler rundt omkring i landet. I hovedsak går dette ut
på at elevene går igjennom nytt stoff hjemme i form av en eller flere korte videoer. I
etterkant av disse fyller eleven ut et kort egenvurderingsskjema hjemme der de sier
noe om hva de forstod og hva de vil trenge hjelp til på skolen. Når de så kommer på
skolen, bruker de tiden der til å gå dypere inn i stoffet, stille spørsmål om det de ikke
forstod. Læreren vil da ha mer tid til å hjelpe den enkelte elev, samtidig som elevene
kan følge gjennomgang av nytt stoff i det tempoet de ønsker – stoppe, spole, se
videoen flere ganger. Det vil være ønskelig at lærerne ved skolen lager sine egne
videoer, men en rekke opplæringsvideoer er gjort tilgjengelige på bl.a. YouTube av
lærere ved andre skoler og kan tas i bruk.
7
Vurderingspraksis
Nye eksamensformer og ny teknologi stiller nye utfordringer til vurderingspraksis og
metode. Arbeid tilknyttet vurderingspraksis og vurderingskriterier er også et nasjonalt
satsingsområde. Skolen ser det som nødvendig å jobbe grundig med dette området,
ikke minst for å heve kompetansen tilknyttet vurdering i kollegiet slik at gjeldende
vurderingspraksis blir mer i tråd med både nye eksamensformer og vår nye digitale
hverdag.
Hvorvidt det er aktuelt og hensiktsmessig å gå
lærebokløst i noen fag, henger også sammen med valg av
vurderingsmetoder. Dersom vurderingsformene fortsatt er
kapittelprøver med skiftlig individuell besvarelse, må
elevene fortsatt ha lærebok, ettersom mange opplever det
problematisk å lese på skjerm. Således må fag som kutter
ut læreboka også ta i bruk nye vurderingsmetoder og
modeller.
Eksempel på nye vurderingsformer kan for eksempel være bruk av mappevurdering,
multiple choice-tester, deltakelse i blogging og refleksjonsnotat, wikier m.m.
Tilsyn og kontroll
Mange lærere har opplevd inntoget av bærbare datamaskiner som problematisk.
Kampen om elevenes oppmerksomhet og fokus har blitt tøffere. Dette øker behovet
for klare retningslinjer i klasserommet i forhold til bruk av PC-er. Gode retningslinjer
med tydelige regler om PC-bruk i klasserommet er utarbeidet og må følges opp. Det
er viktig å trekke opp grensene mellom bruk av PC til læringsarbeid, og en bruk av
PC som hører fritida til.
Det finnes ulike programvarer på markedet i forhold til å kontrollere elevenes PC-er
ved at lærere får screendumps av alle PC-ene i klasserommet. På Sola vgs ønsker vi
i første omgang at det utarbeides gode rutiner og retningslinjer i samarbeid med
elevene, før vi vurderer å ta i bruk ulike former for kontroll av denne typen.
God klasseledelse, der læreren framstår som en tydelig leder med autoritet, med
klare retningslinjer for bruk av PC og med en rikholdig verktøykasse for god
pedagogisk bruk av IKT, mener skolen vil være den mest hensiktsmessige
tilnærmingen til denne utfordringen.
Skolen ser det som viktig at elevene, når de blir bedt om å ta PC-ene med på skolen,
også gis anledning til å bruke den, både som notatbok og som hjelp til å øke
læringsutbyttet i faget.
8
7. Kompetanseutvikling
Digitale spydspisser
Sola vgs ser det som viktig at også de ”digitalt innfødte”,
sitt lave antall tatt i betraktning, gis mulighet til å
videreutvikle sine digitale ferdigheter og sin pedagogiske
bruk av IKT. Skolen ønsker å støtte og prioritere disse
spydspissene spesielt i forhold til etter- og
videreutdanning. De digitale spydspissenes rolle internt
på skolen vil være å inspirere, veilede og om nødvendig
bistå med kursing av kollegiet.
Skolen ser for seg at denne gruppen kan gis ressurser og
muligheter til å teste ut programmer som kan ta opp deler
av undervisningen, og legge disse ”snuttene” ut som
podcaster til elevene. Skolen ønsker også at disse lærerne aktivt skal teste ut og ta i
bruk sosiale nettsamfunn, og teste ut i hvilken grad denne typen ressurs kan gi
nyttige tips til god pedagogisk bruk av IKT. Det er ønskelig at de digitale
spydspissene er tilknyttet flere ulike avdelinger på skolen.
Mitt digitale vindu
Skolen startet høsten 2008 opp en møteplass ved navnet
”Mitt digitale vindu”. De første årene var denne
møteplassen frivillig og ble lagt til møtetiden på torsdager.
Nå er "Mitt digitale vindu" flyttet til den obligatoriske
møtetiden på tirsdager. Erfaringen de siste årene har vært
at skolens ansatte ser disse møtepunktene som en god
måte å tilegne seg ny kompetanse tilknyttet IKT. "Mitt
digitale vindu" har vært organisert på den måten at de
ansatte kan velge mellom en rekke ulike småkurs, normalt fra 4-8 stk. Noen ganger
korte kurs slik at de kan få med seg to ulike i løpet av møte tiden, andre ganger kun
ett. Skolens lærere, ikt-ansvarlige og avdelingsledere har vært ansvarlige for
kursingen. "Mitt digitale vindu" har i den sammenheng vært et godt bidrag til å
fremme delekulturen på skolen. For videre kompetanseheving i forhold til skolens
plan for de ansattes digitale kompetanse vil "Mitt digitale vindu" bli vår viktigste arena
for ulik form for kursing.
9
Kompetansehevningsplan for ansatte på Sola vgs
Kompetanseplan:
”Ansattes digitale kompetanse” Sola vgs. (2012-2015)
Rogaland fylkeskommune har i styringsområdet ”Ansattes digitale kompetanse” gitt
noen føringer for hva skolen skal jobbe mot i forhold til kompetanse, planer og
systemer. Tilknyttet dette er det definert følgende kvalitetskjennetegn for
styringsområdet:
•
Lærerne har grunnleggende IKT-ferdigheter og kan bruke IKT innen rammen
av ulike undervisningsformer og metoder
•
Skolen har satt egne mål for ansattes digitale kompetanse
•
Skolen har en plan for etter- og videreutdanning innen ikt
•
Alle lærerne har tilstrekkelig IKT-kompetanse til å samarbeide med andre om
god IKT-bruk
Digitale ferdigheter skal implementeres i alle fag. Med bakgrunn i
Utdanningsdirektoratets rammeverk for grunnleggende ferdigheter, har faggruppene
skissert kompetanse/kurs-behov tilknyttet sitt fagområde og IKT. Videre vil planen
inneholde kompetanseområder hvor skolen ser det som sentralt og naturlig at
kollegiet får styrket sin digitale kompetanse.
10
Utdanningsdirektoratets rammeverk for grunnleggende ferdigheter – digitale ferdigheter
Eksempel fra norskfaget viser hvordan de digitale ferdighetene kan knyttes opp mot
kompetansemål i faget.
Målformulering
Konkretisering av
målformuleringen
Aktuelle verktøy
Hvilken digital
kompetanse bør
læreren ha?
Hente, vurdere og
anvende fagstoff fra
digitale kilder i muntlig
og skriftlig arbeid
Søke på internett etter
fagstoff . Hente fagstoff
fra ulike nettsteder.
Vurdere kildene kritisk
og vurdere hva som er
lovlig og etisk bruk av
kilder. Fortelle hvilke
kilder som er brukt
Lokus
NDLA
NRK
SNL
Wikipedia
Andre ressurser
Kunne søke etter
fagstoff på internett
Vite om
kvalitetssikrede
nettsteder
Kunne lage lenker til
nettsteder på It's
learning
* Dette er et eksempel på tankegangen bak analysen av ferdighetsområdene som ble foretatt faggruppevis tilknyttet
rammeverket for de grunnleggende ferdighetene. Dette er nok sånn sett for elementært på et ferdighetsnivå 1 av 5 (for elevene)
Lærerne på Sola vgs. har mye god IKT-kompetanse. Vi ser det som viktig i denne
kompetanseplanen å utarbeide en felles kompetanseplattform som beskriver hvilke
ferdigheter vi forventer at lærerne på Sola skal inneha. På områder tilknyttet
pedagogiske verktøy, som for eksempel Smartboards og læringsplattformen vår It's
learning, ser vi dette som spesielt viktig. For at alle skal nå denne kompetansen vil vi
basere oss på mindre tema- og programspesifikke kurs tilknyttet "Mitt digitale vindu".
Det vil videre være mer ulike fagspesifikke programmer som gjør at
kompetanseutviklingen vil måtte relateres til faggrupper og avdelinger. Eksempler på
dette vil kunne være: Geogebra, Geogebra og Kikora for matematikk, rettemodulen i
Word for norsk, LingDys og LingRight spesielt for Ny Giv-elever m.m.
11
Noen av skolens lærere har deltatt på kompetansegivende kurs tilknyttet
"Pedagogisk bruk av IKT" på Universitetet i Stavanger. Disse har gitt studiepoeng for
deltakerne. Universitetet i Stavanger vil i løpet av skoleåret 2012/13 tilby to kurs; IKT
i vurdering for læring og Klasseledelse med IKT. Erfaring samt ønsker fra ansatte på
skolen tilsier at den beste måten for å heve den enkeltes IKT-kompetanse er
igjennom mindre kurs og kollegabasert veiledning. Planen vil derfor hovedsakelig
legge opp til kursing i mindre grupper.
Sola vgs. samarbeider med flere andre skoler om å produsere opplæringsstoff og
legge til rette for opplæring i digital basiskompetanse via nettstedet:
https://sites.google.com/site/digitalbasiskompetanse/
Denne siden vi brukes som utgangspunkt for opplæring både for lærere og elever og
vil utvikles fortløpende i tråd med nye kompetansebehov og programmer.
Sola vgs. vil kommende år også jobbe med vurdering. Digitale besvarelser og tester
har gitt oss nye utfordringer i forhold til utforming og vurdering. Dette er ikke tatt inn i
kompetanseplanen, men vil være tilknyttet arbeidet med vurdering.
Det fremtidige kompetansebehovet for lærerne vil være knyttet til hovedsakelig tre
tema:
1. Felles kompetanseplattform tilknyttet Smartboard, It's learning m.m.
2. Bedre pedagogisk bruk av IKT
3. Ta i bruk digitale samarbeidsverktøy/program/ressurser i
gruppekommunikasjon
Planen vil være gjeldende for perioden august 2012- juni 2015. Den vil justeres
undervegs i tråd med evt. nye kompetansebehov og endrede sentrale føringer.
12
Felles kompetanseplattform – lærere Sola vgs.
Hva
Hvordan
– felles
– Ferdighet som kreves
kompetanse
SmartBoard
- Kunne ta opp
presentasjoner f.eks SMART
Notebook eller en powerpoint
og skrive i disse.
- Bruke tavlen til å skrive på
og lagre dokument og gjøre
disse tilgjengelige for elever
I'ts learning
1. Gjøre planer,
- Legge til fil/notat
læremateriell m.m.
- Legge til mapper og pekere
tilgjengelig for
- Endre rekkefølge på og flytte
elevene
elementer i faget
- Bruke
- Legge inn aktiviteter,
planleggeren
oppgaver, linker, læreplanmål
i planleggeren
2. It's learning skal
brukes til
innleveringer og
tilbakemeldinger
- Legge til oppgaver
- Gi tilbakemelding ved å rette
på It's learning og/eller
kommentar feltet
- Bruke karakterbok/vurdering
Hvorfor
For hvem
Kursform
- Kunne lagre notater ifra
undervisningen og gjøre dem
tilgjengelig for elever i etterkant av
undervisningen.
- Til hjelp for svake elever og en hjelp
for dem som ikke fikk vært med i
undervisningen.
Alle pedagogisk
ansatte
Nivådifferensierte
SmartBoard-kurs tilknyttet
"Mitt digitale vindu".
For at elevene skal bruke It's learning
mer i læringsarbeidet, må det være
noe der for dem å gjøre. Kunne hjelpe
elever til å finne frem til gode
læringsressurser/ informasjonskilder
ved å legge ut eksempler (pekere) på
It's learning. Viktig å gjøre faget mest
mulig oversiktlig og brukervennlig (se
forslag til struktur på
SO_Personalinfo)
Planleggeren vil gi elevene en bedre
oversikt over lekser og
arbeidsoppgaver ved at gjøremål og
læringsressurser dukker opp på
fremsiden på It's learning hos
elevene.
Ved å ta imot oppgaver på It's
learning og rette digitalt skaper man
samtidig et delt arkiv over elevens
progresjon i et fag. Både lærer og
elev har tilgang til alle vurderinger og
kommentarer (ikke bare en
tallkarakter) og kan bruke dette videre
Alle pedagogisk
ansatte
Kollegabasert veiledning
Nivådifferensierte It's
learning-kurs tilknyttet "Mitt
digitale vindu".
Kollegabasert veiledning
Hjelp fra "Digitale
spydspisser" på skolen
Bruke opplæringsvideoer på
https://sites.google.com/site/
digitalbasiskompetanse/
Alle pedagogisk
ansatte
Nivådifferensierte It's
learning-kurs tilknyttet "Mitt
digitale vindu".
Kollegabasert veiledning
3. It's learning skal
brukes til å gi felles
informasjon til
elevgruppen
- Legge til tekst på
oppslagstavla med tidsfrist
- Legge til multimedia på
oppslagstavla (bilde + video
+ linker)
- Legge til undersøkelse på
oppslagstavle
i læringsarbeidet. Videre vil det være
en dokumentasjon både for lærer og
elev.
Gjøre fagsiden spennende og
interessant. Skape et dynamisk
læringsmiljø. Hvis oppslagstavlen i
faget er interessant, hyggelig og nyttig
for studenten, vil
påloggingsfrekvensen øke.
Oppslagstavlen i faget vil således ha
stor betydning for bruken av It's
learning
Alle pedagogisk
ansatte
Nivådifferensierte It's
learning-kurs tilknyttet "Mitt
digitale vindu".
OneNote
Windows 8-baserte plattformer (touchPC, win8)
Lettere for elevene å
lage gode notat/
oppgaver – der tekst
og multimedia
integreres
Godt som delingsog
samarbeidsverktøy
Samarbeidsverktøy
Prøve ut et
nettbasert
samarbeidsverktøy
som f.eks. blogg,
wiki, piratepad,
samskriving NDLA
eller lignende
- OneNote vil gi mange nye
muligheter for samhandlingen
mellom lærer og elev.
- OneNote trenger
kommunikasjon via
skytjeneste for å fungere
maksimalt. (dette er avhengig
av Windows 8-baserte plattformer)
Kjenne til ulike nettbaserte
verktøy for publisering og
samarbeid. Nettbaserte
samarbeidsverktøy – Wiki,
blogg, TypeWithMe,
Wallwisher, EtherPad m.m.
Kursing i løpet av skoleåret
2013/14 og 2014/15
Microsoft OneNote 2010 er et egnet
stedet for lagring og deling av informasjon
på ett lett tilgjengelig sted.
Kan registrere tekst, bilder, video og
lydnotater med OneNote. Når du deler
notatblokkene, kan du samtidig ta og
redigere notater med andre personer som
er andre steder, eller bare holde alle
synkronisert og oppdatert.
Publisering og samarbeid ved hjelp av
digitale verktøy. Delings- og
samarbeidsteknologi er kjent og mye
brukt i dagens samfunn. Skolen må
være en opplæringsarena for Web
2.0. Denne ferdigheten fremheves
også i Rammeverket for
grunnleggende ferdigheter fra
Utdanningsdirektoratet.
14
Alle pedagogisk
ansatte
Programspesifikke kurs
tilknyttet "Mitt digitale
vindu".
Sosiale medier
Prøve ut ett verktøy
for faglig
kommunikasjon
(videokonferanse,
skype, twitter,
facebook, msn eller
lignende)
Nettvett & nettetikk
Delta i
planleggingen og
gjennomføringen av
opplegg for nettetikk
og for utvikling av
elevenes digitale
dømmekraft og
kildekritisk
bevissthet.
Fagspesifikk
kompetansebehov
Excel-diagrammer,
makrobehandling
Lage hjemmeside
Digitale
profileringsmateriell
(logo, brosjyre m.m.)
Innmeldt
kompetansebehov
tema & program
Film- og
videoredigering
Bruk av Mac
Foto- og
bilderedigering
Kjenne til ulike verktøy for
kommunikasjon og samarbeid
(Sosiale medier – Skype,
MSN, Ning, Facebook, Twitter
m.m.)
Samarbeid og kommunikasjon ved
hjelp av digitale verktøy er utbredt i
samfunnet generelt, både på fritid og i
næringsliv og offentlig sektor.
Fleksible løsninger for opplæring og
nye møteplasser for mennesker er en
ressurs som skolen må integrere i
opplæringen.
Alle pedagogisk
ansatte
Programspesifikke kurs
tilknyttet "Mitt digitale
vindu".
Utvikle nettetikk.
Oppøve kildekritisk bevissthet
og kunnskapsinnhenting.
Kunne utvise klokskap og
sette grenser for sosial
omgang med elever i det
digitale rom (eks. Facebook)
Etikk, moral og folkeskikk er temaer
skolen alltid har hatt på dagsorden.
Den generelle læreplanen legger stor
vekt på å skape "gagns mennesker".
Ny teknologi stiller nye krav til
kompetanse innen etikk og moral.
Dette er en del av skolens mandat.
Alle pedagogisk
ansatte
Programspesifikke kurs
tilknyttet "Mitt digitale
vindu".
Økonomilærere
Entreprenørskap
Entreprenørskap
Kunne filme elever i eks. kroppsøving,
og legge disse filmene ut på It's
learning
Mange elever har Mac-maskiner og
skulle gjerne ønske litt opplæring på
disse.
Ønske for å få bedre digital
15
Rss/ feeder
Google docs
Digitale
opplæringsvideoer
kompetanse
For å nå nivå 5 tilknyttet digitale
ferdigheter der dette er et krav
Til bruk i samskriving
Til bruk "Omvendt undervisning"
Idébank til "Mitt digitale vindu": Film- og videoredigering, Bruk av Mac, Foto- og bilderedigering, RSS/ feeder, Google docs, Digitale
opplæringsvideoer, SmartBoard, Wiki, Blogg, TypeWithMe, Wallwisher, EtherPad, Powerpoint, It’s learning, Lag opplæringsvideoer ifra egen
skjerm (Screencast-o-matic), Rettemodulen i Word, Perzi, Dropbox, GeoGebra, Lingdys & Lingright, Sosiale medier, PhotoStory, OneNote,
SkyDrive m.m.
16
Digital kompetanseplan for elever Sola vgs
I dag er det ikke tilgangen på teknologi, men ulikheter i bruksmønsteret som skaper
digitale skillelinjer mellom elevene. Mange elever, særlig gutter, er veldig flinke i spill
og annen fritidsbruk, men mindre flinke til å bruke PCen til læring. Elevene må trenes
til å lese, tolke, vurdere og selv skape ulike digitale uttrykksformer i en faglig
sammenheng. Nye elever på Sola vgs. skal ved skolestart gjennom elementene i
kompetanseplan for elevene ved Sola vgs. tilknyttet digitale basisferdigheter:
Kompetanseplan
Digitale basisferdigheter for elever ved Sola vgs.
Elevene på Vg1 vil fra skolestart og i de påfølgende ukene gjennomgå en opplæring
tilknyttet digitale basisferdigheter. Disse skal hjelpe elevene slik at bruk av pc/mac
eller andre digitale hjelpemiddel brukes på en måte som fremmer læring.
Linker og opplegg for opplæringen finners hovedsakelig tilknyttet nettstedet:
https://sites.google.com/site/digitalbasiskompetanse/
Tema:
1. Opplæring i generell bruk av PC.
a. Pålogging og passord
b. Program/Officepakken – LingDys & LingRight
c. Elevnett/ tråløst nett
d. Utskrift
e. It's learning – pålogging/ oppbygging/ vurderingsoversikt mail/ fag/
planleggeren/ ePortfolio/ Skolearena & fraværsføring/ Hjelp
f. Datasikkerhet – datavirus, sikkerhetskopi, phishing m.m.
g. Lagring og god navnsetting av filer Eks: terminprøve_norsk_mai_2012.doc
h. Låne-pcer
Når: Ved skolestart Varighet: 1 økt
Ansvarlig: Erling Serigstad & Kjartan Rosnes
2. Nettvett & etikk
a. Sikker ferdsel på nett
b. Digital mobbing
c. Bruk av sosiale medier/ blogging
d. Digitale spor
e. Mobilvett
f. Godt nettvett
Når: Ukene etter skolestart Varighet: 3 økter
Ansvarlig: Janne Handeland & Sigurd Svela – 1 økt med alle Vg1-klasser.
Engelsklærere Vg1: Gjennomgå opplegget på siden (kan oversettes til engelsk)
http://dubestemmer.no/en/ og diskuter temaet på engelsk.





Kontaktlærere Vg1: Bruk basistime – Diskutert tanker etter fellesøkten i
auditoriet med Janne og Sigurd. Bruk www.nettvett.no evt. andre sider.
Oppgave for kontaktlærer
Diskuter hvilke nettvettregler som skal gjelde i klassen?
Hva synes du om at det blir tatt bilder av deg og lagt på nett?
Hva synes de andre i klassen?
Hva er et godt digitalt spor, hvilke gode digitale spor legger du etter deg?
Lag klassens 5 nettvettregler og skriv disse inn i en tekstboks i klassens infofag på It's learning
3. Internettsøk og kildebruk – skriveregler for Sola vgs.
a. Hvordan gjøre effektive og gode søk på internett
b. Hvordan vurdere hva som er en god kilde
c. Hvordan refereres kilder som brukes på rett måte
Ta utgangspunkt i sidene:
https://sites.google.com/site/digitalbasiskompetanse/home/kildebruk
https://sites.google.com/site/digitalbasiskompetanse/home/kildebruk/oppgaveskriving
Når: Før høstferien Varighet: 1 økt
Ansvarlig: Norsklærerne på Vg1:
4. Rapportskriving og oppsett/ prestasjonsverktøy
a. Hvordan levere en oppgave/rapport i Word med bruk av:
i. Innholdsfortegnelse
ii. Stiler
iii. Sidetall/ topptekst & bunntekst
iv. Figurliste/ bildetekst
v. Fotnoter/ kildehenvisninger
https://sites.google.com/site/digitalbasiskompetanse/home/kildebruk/oppgaveskriving
b. Hvordan lage en god fremføring ved bruk av Powerpoint eller Prezi.
i. Se opplæringsvideoer her:
https://sites.google.com/site/digitalbasiskompetanse/home/iktverktoey/presentasjonsverk
Når: Før høstferien Varighet: 1-2 økter
Ansvarlig: . Norsklærerne på Vg1: Elevene skal levere inn en tekst/oppgave hvor de skal vise at de
behersker å sette opp en god oppgave/rapport med elementene skissert over.
NB! Erling og Kjartan kan komme inn i klassene og gjennomgå dette sammen med norsklærer
om ønskelig.
18
5. God PC-bruk på skolen
a. Klassen skal bruke basistimen og sammen med lærer bli enige om
hvilke regler som skal gjelde for bruk PC i klassen
b. Prosessen "styres" av lærer slik at følgende prinsipp legges til grunn:
1) PC er nede når økten starter 2) Lærer gir beskjed når PC tas opp 3)
Lærer gir beskjed om når PC skal lukkes igjen.
Når: Umiddelbart etter skolestart. Varighet: 1 basistime
Ansvarlig: . Kontaktlærerne på Vg1:
¨
8. HMS i det digitale rom
Personvern
Når vi snakker om å ivareta personvernet tilknyttet IKT, snakker vi i denne
sammenheng om informasjonssikkerhet. Med informasjonssikkerhet menes her
beskyttelse mot brudd på konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet av informasjon
som behandles i et system og et nettverk. God informasjonssikkerhet forutsetter at
brukere og IKT-ansatte har bevissthet om IKT-sikkerhetsspørsmål (jf. Fylkets IKTstrategi) Skolen opplever å ha god sikkerhet i forhold til passordhåndtering. (Singel
sig non – Roar si noe mer om dette)
Etikk og nettvett
Sola vgs skal være en skole der de ansatte og elevene skal gis god opplæring i
nettetikk og nettvett. Mange unge viser seg å ha et relativt lite reflektert og
gjennomtenkt syn på hvordan personlig informasjon gjøres tilgjengelig for hele
verden via internett. Skolen vil gjennom skolestartprogrammet for elevene ha fokus
på problemstillinger tilknyttet til dette området.
Elevene og de ansatte må også bevisstgjøres i bruk og nedlastning av musikk, filmer,
bilder og spill fra nettet. Her bør det også kurses i forhold til opphavsrett og copyright
som følger av åndsverksloven.
Ergonomi
Skolen trenger å bevisstgjøre både lærere og elever på
riktig ergonomisk bruk av PC-er, riktig arbeidsstilling og
bruk. Det bør i denne sammenheng foretas en
gjennomgang av personalets arbeidsplasser slik at
disse tilpasses den enkelte med tanke på å forebygge
helseplager og belastningsskader.
19
Videre bør problemstillinger tilknyttet riktig bruk av PC på dette området også inngå
som en del av opplæringen tilknyttet PC-bruk for elevene. Som et ledd i å forebygge
helseplager og belastningsskader for elevene gjennom uhensiktsmessige
arbeidsstillinger har nå skolen gått til innkjøp av justerbare stoler på de fleste av
skolens klasserom.
9. Økonomiske konsekvenser
Det meste av utgiftene som kan påregnes tilknyttet ”SpenstIKT mangfold” inngår i
skoles løpende faste kostnader.
Skolens digitale infrastruktur fornyes og oppgraderes jevnlig og ligger allerede inne i
budsjettet. Utfallet av forsøket som nå er satt i gang når det gjelder å ta i bruk
Smartboards, vil være avgjørende for om det vil påløpe ekstraordinære kostnader
tilknyttet til innkjøp av flere Smartboards til skolen.
Det vil kunne påregnes noen økte utgifter til økt kursvirksomhet med innhenting av
eksterne foredragsholdere.
De digitale spydspissene vil måtte kurses spesielt og evt. gis en ekstra ressurs
tilknyttet oppgaven som veiledere for andre lærere. Størrelse og omfang er foreløpig
usikkert.
Det er også kjøpt inn iPader til skolens ledergruppe. Kostnaden på dette ligger rundt
50.000 kr.
10. Dokumentasjon og evaluering
For å kunne operasjonalisere målene tilknyttet SpenstIKT mangfold har mange av
målene blitt gjort så konkrete som mulig. Det er et mål at vi ved utgangen av våren
2015 skal kunne måle effekten av iverksatte tiltak blant annet i forhold til skolens
felles kompetanseplattform for IKT, pedagogisk bruk av IKT gjennom foreliggende
kompetanseplan og kompetanseplan for elevenes digitale basisferdigheter. Det vil
likevel bli foretatt årlige, mindre evalueringer underveis som skal danne grunnlag for
justeringer.
20