Hedmark Trafikk FKF – Styringsdokumenter

Hedmark Trafikk FKF
– Styringsdokumenter
Innhold
Del 1 Aktuelle lover og forskrifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3
Del 2 Utdrag fra Eierskapsmelding for Hedmark Fylkeskommune 2011, vedtatt oktober 2011
- Del 1. Prinsipper for eierstyring og styringsmuligheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4
- De ulike samarbeids- og selskapsformene: 3. Fylkeskommunalt foretak . . . . . . . . . . . 5
Del 3 Vedtekter for Hedmark Trafikk, vedtatt 27. 04. 2004 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7
Del 4 Styreinstruks for Hedmark Trafikk FKF, vedtatt 15.10.2012 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
Del 5 Instruks for daglig leder i Hedmark Trafikk FKF, vedtatt 15.10.2012 . . . . . . . . . . . . . . . . 16
Del 6 Fylkesrådets oppdragsbrev 2013 – Hedmark Trafikk FKF, vedtatt 3.12.2012 . . . . . . . . . . 18
2
Del 1 Aktuelle lover og forskrifter
LOV-1992-09-25-107: Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven).
FOR-2006-08-24-1033: Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale
og fylkeskommunale foretak
LOV-1999-07-16-69: Lov om offentlige anskaffelser
FOR-2006-04-07-402: Forskrift om offentlige anskaffelser
FOR-2002-11-15-128: Forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser
FOR-2006-04-07-403: Forskrift om innkjøpsregler i forsyningssektorene (vann- og energiforsyning, transport og posttjenester)
LOV-1998-07-17-61: Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)
LOV-2003-07-04-84: Lov om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova)
LOV-2009-01-09-2: Lov om kontroll med markedsføring og avtalevilkår mv. (markedsføringsloven)
LOV-2008-06-20-42: Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne
(diskriminerings- og tilgjengelighetsloven)
LOV-2005-06-17-62: Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven)
LOV 2006-05-19 nr 16: Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova)
LOV-1967-02-10: Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)
For full lovtekst – se www.lovdata.no
3
Del 2 Utdrag fra Eierskapsmelding for Hedmark fylkeskommune
Del 1. Prinsipper for eierstyring og styringsmuligheter
Fylkeskommuner og kommuner kan organisere virksomheten på flere forskjellige måter for å ivareta
forvaltnings- og forretningsmessige oppgaver. Ved en tradisjonell forvaltning er det en fylkeskommunal/kommunal administrasjon som har ansvaret for den daglige virksomheten på bakgrunn
av lovpålagte oppgaver og vedtak fattet i fylkestinget/kommunestyret.
Gjennom lovgivning og beslutninger fra det øverste folkevalgte organ kan virksomheten
organiseres på andre måter enn gjennom den tradisjonelle forvaltningen. Deler av virksomheten
kan organiseres gjennom avtalt samarbeid med andre kommuner/fylkeskommuner eller ved
utskilling i selskaper/selskapsdannelse. De aktuelle lovregulerte formene for samarbeid eller
selskapsdannelse for en fylkeskommune er:
Interfylkeskommunalt samarbeid (IS), vertskommunesamarbeid, interkommunalt selskap (IKS),
fylkeskommunalt foretak (FKF), aksjeselskap (AS), selskap med begrenset ansvar (BA) og stiftelser.
Hvordan virksomheten organiseres vil få konsekvenser for fylkeskommunen som eier sin mulighet
til direkte styring og kontroll. Det er i lovgivningen formalisert hvordan og hvem som kan etablere,
styre, ta ansvar for å forvalte og avvikle samarbeid og selskap. Det er viktig at det velges en
selskapsform som ivaretar de hensyn og behov som gjelder for den virksomheten som skal
organiseres. Dersom selskapet skal løse fylkeskommunale oppgaver eller forvalte viktige
fylkeskommunale ressurser, kan det være hensiktsmessig å velge en selskapsform som gir
fylkeskommunen som eier en mulighet til å utøve en tilstrekkelig grad av styring og kontroll med
virksomheten. Dersom det imidlertid er tale om et selskap som opererer i et marked i konkurranse
med private aktører og som sådan har tydelig behov for forretningsmessig frihet i sin drift, kan
dette gi grunnlag for andre vurderinger. Da kan det være et behov for sterkere fristilling fra
fylkeskommunens politiske og administrative organer.
...
4
Sentrale rettslige grunnlag for alternativ fylkeskommunal organisering er:
• lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven),
• lov om interkommunale selskaper,
• lov om aksjeselskaper (aksjeloven),
• lov om samvirkeforetak og
• lov om stiftelser (stiftelsesloven).
De ulike samarbeids- og selskapsformene
3. Fylkeskommunalt foretak (FKF)
Et fylkeskommunalt foretak er et foretak som utøver en utskilt del av kommunens forvaltning.
Foretaket er i all hovedsak fristilt fra fylkeskommunens administrasjon, men er økonomisk og
rettslig en del av fylkeskommunen. Foretaksformen benyttes ofte når fylkeskommunen skal ivareta
både forretningsmessige og samfunnsmessige hensyn.
Rettslig grunnlag
Det rettslige grunnlaget for å etablere fylkeskommunale foretak er kommuneloven kapittel 11,
samt vedtak fra fylkestinget. Fylkestinget fatter vedtak om opprettelse av selskapet, vedtektenes
innhold og eventuelt andre beslutninger som kan påvirke selskapets drift. Oppløsning av foretaket
må også vedtas av fylkestinget.
Vedtektenes formålsbestemmelse definerer den virksomhet som foretaket skal drive og den ytre
rammen for styrets myndighet. Vedtektene eller andre vedtak fattet av fylkestinget kan gi
bindende pålegg og restriksjoner for foretaket. Kommunelovens kapittel 11 har ikke begrensninger
på hvilke oppgaver fylkeskommunen kan legge inn i et fylkeskommunalt foretak. Foretaket skal
registreres i foretaksregisteret.
Arbeidsgiveransvaret
De ansatte i foretaket er ansatt i fylkeskommunen. Daglig leder i foretaket ivaretar daglig ledelse,
og er ansvarlig overfor styret.
5
Foretakets organer
Foretaket skal ledes av et styre som består av minst 3 medlemmer med alminnelig myndighet til
å treffe avgjørelser i foretakets saker. Styret er underlagt fylkestinget. Fylkestinget velger selv
foretakets styre (kommuneloven § 62 nr. 1). I kommuner/fylkeskommuner med parlamentarisk
styreform kan dette delegeres til byråd/fylkesråd (kommuneloven § 62 nr. 2). Medlemmer av
fylkesråd, administrasjonssjef, medlem av kommuneråd eller daglig leder kan ikke være styremedlemmer.
Ansatte i foretaket kan, når flertallet krever det, være en del av styret jf. § 65 nr. 3, men det
foreligger begrensninger på hvilke saker de skal være med å behandle.
Styret har et overordnet ansvar for organiseringen av foretakets virksomhet.
Foretaket skal videre ha daglig leder som ansettes av styret. Daglig leder står i et direkte underordnings- og ansvarsforhold til styret.
Styret representerer foretaket utad på fylkeskommunens vegne jf. § 73 nr. 1, eventuelt daglig leder
hvis han/hun er tildelt representasjonsrett av styret. Daglig leder har dessuten stillingsfullmakt til
å representere foretaket utad i saker som faller innenfor daglig leders myndighetsområde, jf. § 71.
Ansvaret for ledelsen gjelder både den forretningsmessige siden av virksomheten og den generelle
forvaltningen av de verdier og oppgaver fylkeskommunen gjennom delegasjon har lagt til foretaket.
Etter kommunelovens § 69 kan vedtektsbestemmelsene begrense styrets myndighet i konkrete
saker. Innenfor den begrensningen må fylkestinget fatte beslutninger som skal være bindende for
selskapet og fylkeskommunen.
Fylkeskommunens økonomiske ansvar og risiko
Foretaket er rettslig og økonomisk en del av fylkeskommunen. Foretaket er underlagt fylkestingets
budsjettmyndighet. Dette betyr at de fylkeskommunale budsjettene setter rammer for foretakets
virksomhet, og styret er bundet av fylkestingets budsjettvedtak.
6
Eierstyring, tilsyn og kontroll
Fylkeskommunens styrings- og kontrollmuligheter er flere og mer omfattende i fylkeskommunalt
foretak enn i aksjeselskaper. Eierstyringen kan blant annet utøves gjennom vedtektene, årsbudsjett, økonomiplan og krav til årsregnskap og årsberetning eller andre beslutninger fattet av
fylkestinget.
Kontrollutvalget skal behandle årsberetning og årsregnskap fra foretakene før disse behandles
av fylkestinget. Kommunelovens bestemmelser om behandling av fylkeskommunens regnskapsmessige overskudd eller underskudd omfatter også foretakene.
Fylkeskommunale foretak har en selvstendig stilling i forhold til fylkeskommunens administrasjon,
jf. kommunelovens § 72. Det innebærer at administrasjonssjefen ikke har instruksjons- eller
omgjøringsmyndighet overfor daglig leder innenfor styrets myndighetsområde. Før styret treffer
vedtak i sak som skal behandles av fylkestinget, skal administrasjonssjefen ha hatt anledning til
å uttale seg om saken.
Administrasjonssjefens uttalelse skal legges frem for styret ved dets behandling av saken.
Administrasjonssjefen kan videre instruere foretakets ledelse om at iverksettelsen av en sak skal
utsettes til fylkestinget har behandlet saken. Administrasjonssjefen har således mulighet for
å legge en slik sak fram for fylkestinget, og skal sørge for at saken er forsvarlig utredet. I en
parlamentarisk modell er fylkesrådets leder administrasjonssjef, jf. § 72 nummer 3.
7
Del 3 Vedtekter for Hedmark Trafikk FKF
§1
Selskapets navn skal være Hedmark Trafikk FKF (fylkeskommunalt foretak).
§2
Selskapets forretningskontor er i Hamar.
§ 3
Hedmark Trafikk er et foretak som skal ha ansvar for overordnet ruteplanlegging
og markedsføring av kollektivtilbudet, samt samordning av drift og kjøp av
transporttjenester.
§ 4
Foretakets målsettinger skal innenfor foretakets budsjettrammer være i samsvar
med de målsettinger og føringer som eier har fastsatt for kollektivtrafikken.
§ 5
Eier angir i retningslinjer for foretaket den nærmere grensedragning mellom hvilke
oppgaver av forvaltningsmessig art som skal høre inn under foretakets ansvars-
område.
8
§ 6
Selskapets styre skal bestå av 5 medlemmer hvorav 4 medlemmer velges av eier
og 1 styremedlem av og blant de ansatte. Styremedlemmene velges for to år av
gangen. Styreleder og nestleder velges i eget valg. Gjenvalg kan finne sted. Eier
skal ved valg av styre praktisere en rullerende valgordning for å bidra til kontinuitet
i styret. Styret ansetter administrerende direktør/daglig leder.
Styrets møte skal i utgangspunktet være åpne. Unntatt er saker som er underlagt
lovbestemt taushetsplikt.
§ 7
Foretaket tegnes av styrets formann alene, eller av 3 styremedlemmer i fellesskap.
Daglig leder har selskapets prokura. Styret kan for øvrig meddele prokura.
§ 8
Eier har hvert år:
a) å behandle styrets beretning om virksomheten i det forløpne år.
b) fastsettelse av resultatregnskap og balanse, herunder anvendelse av årets
overskudd eller dekning av underskudd.
c) å beslutte fremlagte budsjett.
d) å velge styre.
e) å fastsette møtegodtgjørelse til styremedlemmer som er ansatt i selskapet og
årsgodtgjørelse til styrets formann og de øvrige styremedlemmer.
f) å behandle enhver annen sak som fremmes av eier i henhold til lov om
fylkeskommunale foretak eller foretakets vedtekter eller som er forelagt eier
og har vært anført i innkallelsen.
§ 9
Hvor intet annet er bestemt i disse vedtekter, kommer reglene i Kommuneloven
med endringer om fylkeskommunalt foretak til anvendelse.
Det vises til Lov av 29.01.1999 nr. 5.
Vedtatt av Fylkestinget 27.april 2004 Sak: 0037/04
9
Del 4 Styreinstruks for Hedmark Trafikk FKF
1.Innledning
10
Styrearbeid i Hedmark Trafikk FKF skal følge denne styreinstruksen. Styret kan i enkeltsaker
vedta å fravike fra instruksen.
2.
Formål med styrets arbeid
Styret er ansvarlig for ledelsen av virksomheten i henhold til lov og vedtekter. Virksomheten
skal utføres i samsvar med virksomhetens vedtektsfestede formål, samt retningslinjer,
rammebetingelser og pålegg gitt av eier.
3.
Møteplan, innkalling med mer
Daglig leder skal en gang i året sammen med styreleder sette opp forslag til møteplan og
hovedagenda for styremøter i den kommende styreperioden. Det skal avholdes minimum
ett møte pr. kvartal.
Styrets medlemmer innkalles pr. post/mail og i alminnelighet med en ukes varsel.
Innkallingen skal inneholde en dagsorden som angir hvilke saker som skal behandles.
Styrets leder skal sørge for behandling av aktuelle saker som hører inn under styret.
Både styrets medlemmer og daglig leder kan kreve at styret behandler bestemte saker.
Styremedlemmer som er forhindret fra å delta på styremøtene, skal så snart som mulig varsle styrets leder som innkaller eventuelle vararepresentanter.
4.
Saksforberedelse og dokumentasjon
Daglig leder er ansvarlig for forsvarlig forberedelse og dokumentasjon av saker styret skal behandle. Saksdokumentene skal i alminnelighet være styremedlemmene i hende en
uke før styremøtene, med mindre særlige grunner foreligger. Saksdokumentene skal
inneholde et tilfredsstillende beslutningsgrunnlag samt administrasjonens forslag til
vedtak. Dokumentasjonen skal være så konkret og kortfattet som mulig. I saker som krever
vedtak fra styret, skal forslag til vedtak fremlegges.
5.Protokoll
Styreleder sørger for at det føres protokoll fra så vel styremøter som styrebehandling uten
møter. Den skal minst angi tid og sted, deltakere, behandlingsmåten og styrets vedtak.
Styret velger selv hvem som skal fungere som styrets sekretær og protokollfører.
Alternativt velger styret selv protokollfører blant styremedlemmene i hvert enkelt møte.
Er styrets beslutning ikke enstemmig, skal det angis hvem som har stemt for og imot.
Styremedlem og daglig leder som ikke er enig i en beslutning, kan kreve sin oppfatning ført
i protokollen.
Protokollen skal underskrives av alle de styremedlemmer som har deltatt i behandlingen.
Styreprotokollen skal sendes til styremedlemmene senest 1 uke etter at styremøte er
avholdt. Styremedlemmene har da 1 ukes frist til å komme med merknader til styre-
referenten om forhold som kreves endret eller inntatt i protokollen.
6.
Behandling i møte
Styrets leder eller den styreleder utpeker skal stå for presentasjon av den enkelte styresak.
Styret kan treffe beslutning når mer enn halvparten av styremedlemmene er tilstede
i møtet eller på annen måte deltar i styrbehandlingen. Styret kan likevel ikke treffe
beslutning uten at alle styremedlemmene så vidt mulig er gitt anledning til å delta
i behandling av saken.
Som styrets beslutning gjelder det som flertallet av de møtende har stemt for. De som
stemmer for et forslag må likevel utgjøre mer enn en tredjedel av samtlig styremedlemmer
for at forslaget skal andes som vedtatt. Ved stemmelikhet er møteleders stemme
avgjørende.
11
7.
Styrebehandling utenfor møte
Saker som betryggende kan behandles uten møte, kan behandles i telefonkonferanse eller
på den måten styrets leder bestemmer i samråd med daglig leder.
Saker av vesentlig betydning for selskapet kan ikke behandles utenfor møte, med mindre
saklig grunn foreligger. Det tenkes her på saker i følgende kategorier: Fusjon, oppkjøp eller
andre vesentlige endringer av selskapets eierstruktur, betydelige investeringer og
inngåelse av andre avtaler av stor betydning for selskapet, oppsigelse av daglig leder eller
andre sentrale ansatte.
8.Habilitet
Et styremedlem/daglig leder må ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av et spørsmål
som har slik særlig betydning for egen del eller for noen nærstående at medlemmet/daglig leder må anses for å ha fremtredende personlige eller økonomiske særinteresser i saken.
Det vises for øvrig til forvaltningslovens § 6.
9.Taushetsplikt
12
Styremedlemmer, daglig leder, protokollfører og andre som utfører oppdrag for selskapet
har taushetsplikt om personopplysninger og/eller informasjon om forhold som det vil være
av forretningsmessig betydning å hemmeligholde av hensyn til selskapet eller andre som
opplysningen angår.
Taushetsplikten gjelder ikke overfor daglig leder og/eller de øvrige styremedlemmene.
Styremedlemmene er gjort kjent med at taushetsplikten også gjelder etter at styreverv er
avsluttet og at brudd på denne kan medføre erstatningsansvar.
Ved fratreden som styremedlem plikter medlemmet å tilbakelevere alt sensitivt materiale
som vedkommende har mottatt fra virksomheten.
10.
Daglig leder
Daglig leder står for den daglige ledelsen av virksomheten og skal følge de retningslinjer og
pålegg styret har gitt. Styret har instruksjonsmyndighet overfor daglig leder. Saker av
uvanlig art eller vesentlig betydning skal forelegges styret. Hvis dette ikke er mulig og ikke
kan avventes uten vesentlig ulempe for virksomheten, skal styret snarest underrettes om
den avgjørelsen daglig leder har tatt.
Det er utarbeidet egen instruks for daglig leder.
Det skal i den grad det er behov for det, være et nært samarbeid mellom styreleder og
daglig leder også mellom styremøtene.
Styret og det enkelte styremedlem kan til enhver tid kreve at daglig leder gir styret eller
styremedlemmet en nærmere redegjørelse om bestemte saker.
11.
Styrets opptreden utad
Med mindre styret vedtar noe annet, er det bare styrets leder som skal uttale seg på styrets
vegne. Alle eksterne henvendelser skal henvises til styrets leder. Styreleder kan gi daglig
leder eller andre fullmakt til å gi informasjon.
12.Egenevaluering
Styret skal minimum en gang i året evaluere sitt eget arbeid og foreslå forbedringer.
13
13.
Saker som skal styrebehandles – styrets myndighet
Forvaltningen av virksomheten hører under styret.
Styret beslutter disposisjoner som etter selskapets forhold er av vesentlig art eller av stor
betydning, samt fører tilsyn med at selskapet ledes i overensstemmelse med vedtak fattet
av eier og/eller styret, vedtektene og lovgivningen for øvrig. Styret skal:
- Påse at virksomheten er forsvarlig organisert. I dette ligger bl.a. tilsetting av daglig leder.
- Fastsette mål, planer/strategier og sørge for at selskapets medarbeidere er kjent med
disse.
- Fastsette retningslinjer for arbeidsdeling, bemyndigelser og instrukser mellom styret og
administrasjonen.
- Føre tilsyn med administrasjonens forvaltning av selskapets ressurser og dets eventuelle
datterselskaper.
- Påse at virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende
kontroll.
- Foreta oppfølging av budsjetter og lignende, herunder selskapets likviditet, ordre-
behandling, vesentlige funksjoner, finansieringsforhold, investeringer og særlige risikoer.
- Gjennomgå selskapets perioderegnskaper i løpet av hvert regnskapsår og vurdere avvik
fra budsjett, samt behov for budsjettkorreksjoner/korrigerende tiltak.
- Sørge for at styrets årsberetning blir skrevet i henhold til gjeldende lovgivning.
- Vedta og underskrive selskapets årsregnskap.
Vedtatt i styremøte 15.oktober 2012
14
15
Del 5 Instruks for daglig leder i Hedmark Trafikk FKF
1.
Daglig leders virkeområde
Daglig leder står for den daglige ledelsen av selskapets virksomhet.
Daglig leder er underlagt styret og skal følge de retningslinjer og pålegg styret har gitt.
Daglig leder kan ikke i noe tilfelle disponere i strid med vedtatte budsjettrammer og styre-
vedtak. Daglig leder skal sørge for at virksomhetens regnskap er i samsvar med lov og
forskrift, og at formuesforvaltningen er ordnet på en betryggende måte. Sammen med
styret skal daglig leder sørge for en forsvarlig og hensiktsmessig organisering av virksom-
heten.
2.Rapportering
Daglig leder skal minst hver tredje måned gi styret underretning om virksomheten. Denne
skal inneholde opplysninger om virksomhetens økonomiske utvikling og forholdet til
planene som ligger til grunn for driften. I tiden mellom styremøtene skjer rapportering til
styrets leder, i den utstrekning dette er nødvendig.
3.Saksforberedelse
16
Daglig leder er ansvarlig for forsvarlig forberedelse og dokumentasjon av saker styret skal
behandle. Saksdokumentene skal være styremedlemmene i hende en uke før styremøtene,
med mindre særlige grunner foreligger. Saksdokumentene skal inneholde et tilfredsstillende
beslutningsgrunnlag samt administrasjonens forslag til vedtak. Dokumentasjonen skal
være så konkret og kortfattet som mulig. I saker som krever vedtak fra styret, skal forslag til
vedtak fremlegges.
4.
Deltakelse i styremøte
Daglig leder har plikt og rett til å delta i styrets behandling av saker og til å uttale seg med
mindre annet er bestemt av styret i den enkelte sak.
5.
Styrebehandling utenfor møte
Det vises til styreinstruks.
6.Habilitet
Daglig leder må ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av et spørsmål som har slik særlig
betydning for egen del eller for noen nærstående at daglig leder må anses for å ha frem-
tredende personlig eller økonomisk særinteresser i saken.
Det vises for øvrig til forvaltningslovens § 6.
7.
Opptreden utad
Daglig leder kan uttale seg om forhold knyttet til den daglige driften av virksomheten med
mindre annet følger av instruks fra styret eller styreleder.
8
Ansvar for interne kontrollrutiner
Daglig leder skal sørge for at det etableres tilfredsstillende interne kontrollrutiner.
Herunder skal han påse at:
- ingen ansatte driver ulovlig virksomhet i arbeidstiden.
- virksomheten har de tillatelser som er nødvendige for driften.
- det legges grunnlag for et godt og sikkert arbeidsmiljø.
- det etableres gode rutiner for kvalitetssikring.
9.
Prinsipper for utførelse
Daglig leder har selskapets prokura.
Daglig leder plikter å sette seg inn i lover, forskrifter og instrukser som er relevant for
virksomheten og stillingens ansvarsområde.
Daglig leder kan delegere deler av sitt arbeidsområde eller opprette egne funksjoner som
ivaretar oppgavene forbundet med disse. En slik delegasjon har ingen innvirkning på
ansvaret i forhold til styret.
10.
Forhold til øvrige instrukser
Dersom det følger mer omfattende plikter/ansvar av ansettelsesavtale, lovgivning eller
praksis, skal ikke denne instruks medføre begrensninger i disse. Tilsvarende gjelder for
vedtak fattet av eier eller styret.
Vedtatt i styremøte 15.oktober 2012
17
Del 6 Fylkesrådets oppdragsbrev 2013
- Hedmark Trafikk FKF
Innledning
a. Bakgrunn
Fylkestinget vedtok 22.6.2010, sak 26/10, at tidligere ramme- og ytelsesavtale mellom Hedmark
fylkeskommune og Hedmark Trafikk FKF skal erstattes med oppdragsbrev som inneholder bl.a.:
• Økonomiske rammer, herunder rabattordninger.
• Leveranser av kollektivtilbud.
• Prioriterte satsingsområder, herunder miljø- og trafikksikkerhetshensyn.
• Rapporteringsrutiner og omfang.
• Møtefrekvens og dialog.
b. Roller
Hedmark fylkeskommune er foretakets eier.
Fylkestinget har ansvaret for å fastsette overordnede krav og målsettinger for kollektivtrafikken,
stille krav til leveransen og fastsette økonomiske rammer for kollektivtrafikken i Hedmark.
Fylkestinget fastsetter årsregnskap med revisjonsberetning og årsberetning. Fylkestinget vedtar
også vedtekter og velger styre for foretaket. Fylkestinget vedtar styrets godtgjørelse.
Fylkesrådet forestår den løpende kontakten og oppfølging med foretakets ledelse, og skal innkalle
og gjennomføre foretaksmøter med foretakets styre og daglige leder. Fylkesrådet skal legge saker,
som vedrører foretaket og krever fylkestingsbehandling, fram for Fylkestinget. Fylkesrådet har ikke
instruksjons- eller avgjørelsesmyndighet overfor foretakets daglige leder innenfor styrets
myndighetsområde, men kan instruere foretakets ledelse om å utsette iverksettelse av saker som
skal behandles i Fylkestinget jf. kommuneloven § 72.
Forvaltning av løyveregimet med hjemmel i yrkestransportloven tilligger fylkesdirektøren, delegert
til fylkessjefen for samferdsel, kulturminner og plan (løyvemyndighet). Behov for antall og type
løyver/konsesjoner og vilkår, avtales i samarbeid mellom løyvemyndighet og løyvehaver med bakgrunn i meldt behov fra Hedmark Trafikk FKF.
18
Hedmark Trafikk FKF har utøverrollen dvs. ansvaret for å organisere den utøvende delen av
kollektivtrafikken i Hedmark så som kjøp av transporttjenester, ruteplanlegging, markedsføring/
informasjon, utvikling av kollektivtilbudet, terminaldrift samt planlegging og iverksetting av tiltak.
Fastsettelse av takstnivå, billettkort/rabatter som kan nyttes i kollektivtransporten i fylket er
delegert til styret i Hedmark Trafikk FKF jf. fylkestingssak 26/10. Hedmark Trafikk FKF har ansvaret
for å følge opp de ulike målsettinger som blir vedtatt i Regional Samferdselsplan 2012-2021.
Foretakets tildelte ramme
Foretaket er rettslig og økonomisk en del av fylkeskommunen. Foretaket er underlagt fylkestingets
budsjettmyndighet. Dette betyr at de fylkeskommunale budsjettene setter rammer for foretakets
virksomhet, og styret er bundet av fylkestingets budsjettvedtak.
a. Drift
Endelig driftstilskudd vil bli vedtatt når Fylkestinget har behandlet fylkeskommunens årsbudsjett
for 2013.
Behov for økt tilskudd for å fremme kollektivtrafikk (som for eksempel bedret tilbud, nytt bussmateriell, universell utformet materiell, senkede billettpriser) fremmes som forslag til fylkestinget.
Fylkesrådet delegerer disponeringsfullmakten/anvisningsmyndigheten for netto ramme til styret
i Hedmark Trafikk FKF.
Styret fastsetter foretakets særbudsjett i henhold til Fylkestingets årsbudsjett.
b. Investeringer
Hedmark Trafikk fremmer forslag til investeringer innenfor to hovedområder. Tiltakene skal bidra
eller stimulere til å øke andeler kollektivtrafikkreiser i fylket og bygge på prinsippene om universell
utforming:
I. Infrastruktur som for eksempel holdeplasser, skyssterminaler, bussoppstillingsplasser,
holdeplasser og andre tiltak som fremmer kollektivtrafikkens tilgjengelighet og raskere/
sikrere framføring på vei mv.
II. Egeninvesteringer som for eksempel billettsystem, transportstyringssystemer,
sanntidssystemer og lignende.
19
Investeringer i punkt I fremmes som forslag til fylkestinget i forbindelse med årlig økonomiplanprosess og finansieres av fylkeskommunen.
Investeringer i punkt II vedtas av styret i Hedmark Trafikk. Eventuelle låneopptak må vedtas og
godkjennes av fylkestinget.
Foretakets oppdrag
Hedmark Trafikk FKF er tillagt oppgaver knyttet til kjøp, tilrettelegging og videreutvikling av
kollektivtrafikktjenester av ordinære personruter, organisering og kjøp av transporttjenester for
elever i grunnskole og videregående skole og TT-transport.
a. Nærmere om tilbudet
• Omfang av kollektivtilbudet bør kontinuerlig vurderes og eventuelt endres i henhold til
føringer fra regional samferdselsplan 2012-21.
• Tilpasning av rutetilbudet overfor statlige satsninger, herunder NSBs ruteendring på
Kongsvingerbanen.
b. Tilrettelagt transport (TT) for forflytningshemmede
•Foretaket er den organisasjon som skal administrere ordningen i tråd ny TT-forskrift som
trer i kraft 1. januar 2013 i henhold til vedtak i fylkestinget saker 86/11 og 30/12, samt
fylkesrådets vedtak i sak 60/12.
•Foretaket skal lede TT-nemnda, og skal i samarbeid med denne utarbeide eventuelle
retningslinjer etter behov. Eldrerådet skal også ha anledning til å delta i arbeidet med
utfyllende retningslinjer.
•Sekretariatsfunksjoner og flest mulig av arbeidsoppgavene skal bestilles hos
Kjørekontoret Innlandet AS. Oppgaver med kravspesifikasjon bestilles fra Kjørekontoret
Innlandet AS gjennom et bestillingsbrev.
20
c. Miljøkrav og universell utforming
•Det skal settes miljøkrav mht. bruk av miljøvennlig drivstoff og utslipp etter hvert som
fornyelse av avtaler med operatørene gir grunnlag for det.
•Det skal settes krav til at vognmateriell oppfyller de til enhver tid gjeldende forskrifter/
retningslinjer for universell utforming etter hvert som bussparken fornyes.
•Hedmark Trafikk FKF skal arbeide aktivt for å utvikle skysstasjoner på sentrale knute-
punktsteder i fylket med tanke på universell utforming.
•Det bør vurderes igangsettelse av forsøksprosjekt av transportmidler med fremtids-
rettede energikilder.
d. Felles billettering for kollektivtransport
•Takstsamarbeid på nasjonalt nivå med andre kollektivtransportaktører og Inter-
operabilitetstjenester AS, skal videreutvikles slik at samme billettkort kan brukes i hele
landet uavhengig av utsteder og transportmiddel.
e. Informasjon/markedsføring
•Videreutvikle universelt utformet sanntidsinformasjon med fokus på knutepunkt.
•Markedsføring søkes dreid over fra papir til mer miljøvennlige medier (Fra Papp til App).
•Arbeide mot bedriftsrettet markedsføring (B2B) for å utvide bedriftskundesegmentet.
•Det gjennomføres årlig brukerundersøkelser om kundetilfredshet.
f. Trafikksikkerhet
•Sikkerhetsbelter i nye busser fastsettes som krav i forbindelse med anbudsutlysning med
henvisning til direktiv 2001/85/EF og kjøretøyforskriften kapittel 8 og 16.
•Fokus på sikkerhet gjennom materiellanskaffelser utover de til enhver tid gjeldende
forskrifter/retningslinjer.
21
g. Skoleskyss
•Dialog mellom Hedmark Trafikk FKF og Videregående Opplæring for å planlegge skole-
transporten for videregående skole skal videreutvikles.
•Tilsvarende dialog mellom Hedmark Trafikk FKF og kommuner/skoler for å planlegge
skoletransporten for grunnskolen.
•Påvirke skolene til å starte og slutte på de tidspunkter som passer best for en mest mulig effektiv og miljøvennlig avvikling av skoletransporten.
•Dialog med løyvemyndighet i forkant av skoleåret for å synliggjøre behovet for
drosjekapasitet.
h. Anbud
•Kollektivtransporten i hele fylket skal anbudsutsettes innen 2019. Foretaket skal
utarbeide en plan for anbudsutsettelser.
i. Prosjekter for utvikling av kollektivtrafikken
•KID (Kollektivtransport i distriktene) til KIDS. Erfaringene fra KID Tolga-prosjektet utvides
til et prosjekt for bestillingstrafikk for Fjellregionen i Hedmark.
•KID Pasienttransport. Utnytte tilgjengelig kapasitet til pasienttransport til/fra sykehusene
på ordinært kollektivtilbud.
j. Øvrige oppdrag
•Hedmark Trafikk FKF lager grunnlag for fylkestingsmelding om utvikling i rutetilbudet,
passasjertall, økonomi mv. ved utgangen av 2 tertial 2013.
•Hedmark Trafikk FKF skal utforme tiltaksplan i henhold til føringer i regional samferdsels-
plan. Prosessen skal følge samme framdriftsplan som arbeidet med handlingsprogram for
fylkesveger.
•Foretaket skal delta i øvrig samferdselsplanlegging i det omfang som Fylkesrådet finner
hensiktsmessig.
•Eventuelle midler til å dekke egenandel til KID - og BRA-prosjekter (henholdsvis utvikling
av kollektivtrafikk i distriktene og midler til universell utforming av kollektivtrafikken), og
eventuelle andre prosjekter, innarbeides i foretakets budsjett og økonomiplan.
•Hedmark Trafikk FKF pålegges å gjennomføre eventuelle Fylkestingsvedtak som fattes
innenfor dette oppdragsbrevets gyldighetsperiode.
22
•Utrede muligheter for sykkel på buss.
Målsetninger for 2013
Føringer:
Regional planstrategi
Samferdselspolitikken skal bidra til vekst og utvikling og løse transportbehovet for befolkning og
næringsliv gjennom satsing på veg, kollektivtrafikk og bane, og med fokus på miljø og trafikksikkerhet og universell utforming.
Det skal blant annet fokuseres på følgende i den neste fireårsperioden:
•Videreutvikling av et effektivt, miljøvennlig og universelt utformet transportsystem med
fokus på investeringer i riksveg, fylkesveg og jernbanenettet.
•Videreutvikle et fremtidsrettet og effektivt kollektivtilbud.
Regional samferdselsplan 2012 - 2021
Regional samferdselsplan (RSP) skal legges til grunn for arbeidet med tiltaksplan for Hedmark
Trafikk FKF.
Målsettinger i RSP er gruppert og synliggjort under temaene tilgjengelighet, bosetting, næringsliv,
miljø og trafikksikkerhet. Følgende målsettinger er særlig relevante for foretaket:
•Trafikkavviklingen og påliteligheten i veg- og kollektivtransport i Hedmark skal bedres.
•Sikre helhetlig markedsføring av kollektivtilbudet i Hedmark.
•Hele reisekjeden skal være universelt utformet.
•Øke kollektiv transportandel i Hedmark der hvor det er konkurranseflate mellom personbil-
og kollektivtransport.
•Klimagassutslipp og lokal luftforurensning som følge av transport skal begrenses.
23
Målene skal tilnærmes gjennom de fire strategiene by-, region og distrikt-, interregional- og
transittstrategi. Følgende tiltaksområder er relevante for foretaket:
Under bystrategi
•Utvikle effektive kollektivknutepunkter og holdeplasser samt øke den kollektive
transportandelens andel av totaltrafikken.
- Bedre bussens framkommelighet i byene.
- Utvikle gode og funksjonelle stopp og parkeringsmuligheter for bil og sykkel ved
knutepunkter samt tilrettelegge for sykkel på buss.
- Gjennomføre forsøk med reduserte takster på utvalgte ruter/områder.
•Markedsføre kollektivsystemet inklusive ekspressbusser og jernbane overfor befolkningen.
•Sikre kollektivtransportens arealbehov med tanke på utvikling av terminaler og innfarts-
parkering.
•Universell utforming av kollektivtrafikken herunder knutepunkt, holdeplasser, fotgjenger-
soner, transportmateriell og informasjonssystemer.
•Arbeidet med samordnet miljø-, areal- og transportplanlegging skal videreføres.
•Stille krav overfor transportørene om miljøvennlig drift.
•Se på muligheten for innføring av KID-ordning (kollektivtrafikk i distriktene) i større deler
av Hedmark.
Under region og distrikt strategi
•Etablere direkte forbindelser mellom regionsentra med buss og tog.
•Etablere gode ordninger med bestillingsruter i distriktene.
•Skape sikker og trygg skoleskyss ved å ha sitteplass til alle, sikkerhetsbelter og trygg
adkomst til skole/holdeplass.
•Legge til rette for samkjøring og overgang mellom bil og kollektive transportmidler.
•Utvikle ordning for gods på buss.
Under interregional strategi
•Inngå samarbeidsavtale med staten og tilgrensende fylkeskommuner om felles
billetteringssystem.
24
•Innføre samordnet rutenett i Mjøsregionen.
•Bedre korrespondansen mellom ulike kollektivsystemer.
Fylkesrådet fastsetter følgende resultatmål for 2013:
•Antall ordinære reisende skal økes med minst 3 % i forhold til 2012.
•Antall skoleelever med ståplass, som har krav på skoleskyss, skal søkes å holdes så lavt
som mulig innen de fastsatte økonomiske rammene.
•Sanntidsinformasjon skal videreføres med minst 5 nye skjermer innen utgangen av året.
•Billetteringssystem skal videreutvikles slik at statistiske data kan tas fram på en tilfreds-
stillende måte.
•Tiltaksplan skal ferdigstilles med sikte på godkjenning i fylkestinget i juni 2013.
•Minst et nytt anbudsområde skal være utlyst innen 1. juni 2013.
Styringsdialoger
Det skal avholdes minst 2 foretaksmøter hvert år mellom foretaket og eier. Hele styret innkalles til
foretaksmøtet på våren, mens kun styreleder innkalles til foretaksmøtet på høsten.
I tillegg skal det avholdes dialogmøter i henhold til årshjul.
Rapportering
I 2013 skal det rapporteres til Fylkesrådet ved tertialrapporter. Fylkeskommunens mal for tertialrapportering legges til grunn med kommentarer på avvik, årsprognose og tiltak. Rapporteringen skal
også vise sammenligning mellom budsjett og regnskap.
Hedmark Trafikk FKF skal i mars (årsrapport) rapportere på utkjørte kilometer i busstrafikken, antall
passasjerer, trafikkinntekter og kostnader på utførte tjenester.
Kopi av innkallinger til og protokoller fra styremøter skal sendes Fylkesrådet, Fylkesdirektøren og
Fylkessjef for SKP ved [email protected].
Med hilsen
Per Gunnar Sveen
Fylkesrådsleder
Vedtatt i fylkesrådet 3.12.2012
25
N Notater:
26
27
Kopi&Grafisk, MjøsAnker AS
hedmark-trafikk.no