Skolen som regionalt prosjekt - Høgskulen i Sogn og Fjordane

Skolen som regionalt prosjekt
Jon P Knudsen
Oslo 12.-13. februar 2015
Kan en sterkere regionalisering av
skolen gi oss en bedre skole?
• Aggregerte fylkesdata for skoleprestasjoner (uttakssiden)
og for den regionale oppslutningen om skolen som
institusjon (inntakssiden) kan antyde at skolen leverer godt
dersom den har regional forankring og støtte.
• Tillit og regional innveving kan derfor være veien framover
mot en styrket skole der skolen i dag sliter.
• Dette fordrer en sterkere aktivering av kommuners og
fylkeskommuners eierskap i forhold til skolens
innholdsdimensjon og en nedtoning av nasjonale
kontrollregimer.
• Sammenlikning: Vi skaper internasjonal konkurransekraft i
næringslivet ved å styrke regionale klynger og deres
egenart. Kan vi gjøre det samme i skolerverket?
Relative number of applicants to teacher training education aiming at the 1-7 grades according
to county of origin. Deviation from national average, 0. 2011 Source: SO
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Telemark
Vestfold
Hordaland
Vest-Agder
Nord-Trøndelag
Aust-Agder
Rogaland
Oppland
Sør-Trøndelag
Østfold
Nordland
Finnmark Finnmárku
Hedmark
Buskerud
Akershus
Oslo
Troms Romsa
-1
-0,5
0
0,5
1
1,5
Relative number of applicants to teacher training education aiming at the 5-10 grades according to county of origin.
Deviation from national average, 0. 2011. Source: SO
Sogn og Fjordane
Nord-Trøndelag
Telemark
Møre og Romsdal
Vest-Agder
Nordland
Hordaland
Sør-Trøndelag
Hedmark
Rogaland
Vestfold
Aust-Agder
Finnmark Finnmárku
Buskerud
Oppland
Østfold
Troms Romsa
Akershus
Oslo
-0,8 -0,6 -0,4 -0,2
0
0,2
0,4
0,6
0,8
1
Primary teacher’s evaluation of the status of their profession on a scale 1-10.
Deviation from national mean: 5,4. 2011. Source: Lærerundersøkelsen (N=7 500)
Sogn&Fjordane
Østfold
Hedmark
Vest-Agder
Aust-Agder
Buskerud
Nord-Trønderlag
Telemark
Rogaland
Nordland
Hordaland
Sør-Trønderlag
Oslo
Vestfold
Akershus
Troms
Oppland
Møre&Romsdal
Finnmark
-2,0
-1,5
-1,0
-0,5
0,0
0,5
1,0
1,5
2,0
Spørsmål stilt til personer over 15 år, for å belyse grunnskolens omdømme (uavhengig av brukererfaring): Hvor god eller
dårlig mener du følgende tjeneste er for de som mottar / bruker den?: Grunnskole
Andel som har svart
"God ” eller ”Svært god”. Kilde: DIFI 2010. N= 12 500
Sogn og Fj
Hedmark
Nord-Trøndelag
Akershus
Oppland
Aust-Agder
Buskerud
Sør-Trøndelag
Rogaland
Nordland
Vest-Agder
Møre og R
Total
Telemark
Troms
Vestfold
Østfold
Finnmark
Hordaland
Oslo
65
62
60
57
57
56
55
54
53
53
52
52
51
51
51
50
50
47
47
38
0
10
20
30
40
50
60
70
Grunnskolen – Sluttkarakterer 20082013. Fylkesfordelt
Tre beste fylker
Tre svakeste fylker
Fylke
Sammenveid
karaktersnitt,
standpunkt
engelsk,
matematikk, norsk
hovedmål
Sogn og Fjordane
3,87
Akershus
3,87
Oslo
3,85
Telemark
3,64
Østfold
3,62
Finnmark
3,59
Grunnskolen – Sluttkarakterer 20082013. To Oslo-skoler
Skole
Sammenveid
karaktersnitt,
standpunkt
engelsk,
matematikk, norsk
hovedmål
Ris
4,14
Groruddalen
3,67
Rangering av land – mellommenneskelig tillit –
World Value Survey (Inglehart & Baker 2000)
•
•
•
•
•
•
•
•
1. Norge – og tilliten synes å være likelig geografisk fordelt
2. Danmark
3. Sverige
4. Nederland
8. Finland
12. UK
19. USA
Importerer vi styrings- og kontrollsystemer fra land med
svakere tillitsnivå enn oss selv, og får vi i så fall nissen med
på lasset i form av et dårligere tillitsnivå i egen befolkning?
«Ennå har det ikke
kommet en
mønsterplan som ikke
er forenlig med min
måte å undervise på.»
(Lærer, anonym, Vestlandet)
Tesen om de to kjerneområdene og
den doble periferi
• Vi har i Norge to, konkurrerende skoleideologier. Disse kan
beskrives som den østlandske og den vestlandske modellen
• Aktørene og ideologiene er beskrevet av (Dale, Helsvig, Vaage,
Slagstad)
• Modellene artikulerer nasjonsbyggingsinteresser med skolen som
arena
• De regionene som huset de to ideologiene gjør det stadig best i
uttaksdimensjonen:
– Den østlandske modellen: klassedelte bysamfunn.
– Den vestlandske modellen: egalitære samfunn, by eller bygd.
• Resten av landet utgjør mer eller mindre periferi fordi man her ikke
på samme måte gjenkjenner skolen som sitt regionale prosjekt.
Altså: en dobbel periferi.
• Særlig utfordring: arbeidslivet lite inkorporert i skoleløpene. I NordNorge fiskeriene. På Sørlandet sjøfarten.
Hva gjør vi nå?
• De historiske skolemodellene kan ikke kopieres –
vi må finne opp nye
• Dette må skje gjennom regionalt utviklingsarbeid
• Her må skoleeierne (kommuner – i samarbeid –
og fylkeskommuner ta grep)
• Vi må flytte interessen fra å måle og rapportere
på uttakssiden til å fylle på fra inntakssiden
• Til videre lesning og debatt:
http://www.aftenbladet.no/kultur/Ein-skule-forregionen-3650447.html