Dialogdrevet trilogi Hjelper mamma framfor pappa

Transcription

Dialogdrevet trilogi Hjelper mamma framfor pappa
364
ANMELDT: Bok
klikkene. Lest slik har Spitzers bok absolutt
sin funksjon.
Enkelte vil mene at kvaliteten på sakprosa
faller med antallet skråsikre kursiver og utropstegn, og i så fall kommer Spitzer dårlig fra det.
Kategoriske «meninger» om komplekse problemer kan fort bli kjedelige, og forfatteren
blir ganske enøyd når han, nærmest i samme
avsnitt, hamrer løs på alt fra facebook og nettporno til digitale tavler og IKT-verktøy, samtidig
som han utbrer seg om noe han kaller «internett», uten å klargjøre hva han egentlig sikter til.
Noe annet er at den norske utgaven er belemret med irriterende produksjonsfeil. Oversettelsen er middels, med stilistiske tungvintheter
og språkfeil, og illustrasjoner som har falt ut.
Notesystemet er forskjøvet, og flere referanser
mangler eller er feilaktig satt opp i litteraturlisten, slik at utsjekkingen av kildegrunnlaget
etter hvert blir en vidløftig affære.
Men irritasjonen til tross gir Digital demens
atskillig å tenke på, og debatten den har utløst,
må man ønske velkommen. For det er liten tvil
om at kunnskapsproduksjonen som foregår i
grensesnittet mellom «dyp læring» og hjerne­
ut­vik­ling, vil måtte gis plass i det skolepolitiske
beslutningsgrunnlaget for IKT-bruk i landets
klasserom.
×
Hjelper mamma
framfor pappa
Mamma får hjelp ved rus eller
psykisk sykdom, mens pappa i
samme situasjon blir bedt om å
forlate familien.
Dette kommer frem i doktoravhandlingen til Anita Skårstad Storhaug. Den er
basert på intervjuer med 15 fedre og 14
saksbehandlere i barnevernet, og på
spørreundersøkelsen Det nye barnevernet, hvor 715 foreldre deltok. Pappa
opplever at bekymringsmeldinger om
mamma ikke blir tatt på alvor, og at han
bare blir involvert dersom han fremstår
som en ressurs, skriver Kilden, Informasjonssenter for kjønns­forsk­ning.
00 105259 GRTID Psykologi 1504.indb 364
ANBEFALT
Dialogdrevet trilogi
I 2007 ble boken Innsirkling gitt ut på Aschehoug forlag. Syv år
senere sluttfører forfatteren Carl Frode Tiller sin romantrilogi.
Gjennom tre bøker er livet til David blitt sakte skissert. Han har
mistet hukommelsen, sin fortid og sitt selv. I en avisannonse
oppfordres derfor venner og kjente til å sende inn brev, og slik
veve sammen en identitet. Dermed begynner innsirklingen av
en fremmed person, samtidig som menneskene som skriver til
ham, blir stadig tydeligere for oss.
Innblikkene, historiene og livene er lagt til 80-tallets Norge,
men nåtidsbeskrivelser preger også bøkene. Med imponerende
psykologisk innsikt tegnes et svært realistisk bilde av mennesker i bygd og i by, da som nå. Det er først og fremst de treffende
dialogene som blottlegger det kompliserte mellommenneskelige spillet vi alltid befinner oss i. Ladede kommentarer, ordenes doble betydning, setninger som blir hengende i luften; noen
ganger gjør vi hverandre vondt når vi egentlig vil det motsatte,
vi surrer oss inn i relasjonelle misforståelser og finner ikke alltid veien ut igjen.
Sirklene sluttes omkring David i siste verk, og Tiller befester
nok en gang sin posisjon gjennom styggvakker norsk realisme
og et mesterlig dypdykk i menneskesinnet. Som leser sitter man
igjen og lurer på hvorvidt det egentlig er mulig å skrive et liv.
Kanskje vil det alltid finnes utallige sannheter om hvem man er?
Carl Frode Tiller er så langt i sitt forfatterskap blant annet
tildelt Tarjei Vesaas’ debutantpris, Kritikerprisen, P2-lytternes
romanpris og Brageprisen. Han er blitt nominert til Nordisk Råds
litteraturpris to ganger.
Anbefalt av Adriane Lilleskare Lunde, redaktør i det
studentdrevne psykologtidsskriftet Speilvendt.
25.03.15 11.25