undervisning perm 1 Demenssykdommer

Transcription

undervisning perm 1 Demenssykdommer
DEMENSSYKDOM
Demensomsorgens ABC Seminar I
11. mars 2015
Sabine Piepenstock Nore
Teamoverlege ved Bergen Kommune
Avdeling for sykehjemsmedisin, spesialist i indre medisin og geriatri
HVA ER DEMENS?
Årsaker, typer og kjennetegn.
HVA ER DEMENS?
• Demens betyr avsindig/gal.
• Senil betyr gammel.
Demens:
Fellesbetegnelse for flere hjernesykdommer som medfører
kognitiv svikt, endringer i følelser og personlighet, samt redusert
evne til å fungere i dagliglivet.
Forekomst av demens i Norge
Former for demens
Er det demens?
• Varighet av kognitiv svikt i minst 6 mndr
• Evt. annen utløsende årsak skal være utelukket
• Flere kognitive funksjoner er rammet, eks nedsatt
hukommelse, læringsvansker, orienteringsvansker,
dømmekraft, planlegging, tenkning, abstraksjon.
• Personen trenger hjelp i vanlige daglige aktiviteter
Mild: Virker inn på dagliglivet.
Moderat: Kan ikke klare seg uten hjelp.
Alvorlig: Kontinuerlig tilsyn og pleie nødvendig.
Sekundær eller Pseudo- DEMENS
Tilstander som sekundært kan føre til kognitiv svikt og
demenslignende sykdomsbilde.
• Årsaker i hodet: viktigst normaltrykkshydrocefalus
(«voksenvannhode»), subdural blødning og svulster
Pseudo-demens
(Kroppslige årsaker)
• Depresjon
• Infeksjoner
• Legemidler:
-Parkinsonmedisin
-Gamle antidepressiva
-Psykofarmaka
-Epilepsimedisin
-Digoksin
-Inkontinensmidler
• Organsvikt: hjerte, lunge,
lever, nyrer
• Kreftsykdom
• Mangeltilstander:
VitB12, Folat,
ernæringssvikt, dehydrering
• Stoffskiftesykdom
• Diabetes/hypoglykemi
• Abstinens
Komponenter i utredningen
Komparent
Samtale/
generelt
inntrykk.
Tester
PASIENTEN
Billedus.:
CT/MR
Blodprøver
Somatisk/
nevrologisk
us.
ALZHEIMERS
SYKDOM
• Ofte start med hukommelsesproblem, problem med å lære
nye ting, tap av ferdigheter og økende passivitet.
• Ved tidlig debut ,ofte tidligere problem med
vrangforestillinger og språk.
• Tidlig debuterende Alzheimer = før 65
Sent debuterende Alzheimer = etter 65
Symptomer ved Alzheimer demens
Kognitive symptomer (tidlig)
• Oppmerksomhetssvikt
• Hukommelsessvikt
• Språkvansker
• Forståelsessvikt
• Generell intellektuell svikt
• Redusert evne til å agere på og tolke visuell informasjon om hvor objekter
er i rommet
Psykiatriske symptomer (midt i forløpet)
• Endret atferd
• Depressivt/angst syndrom
• Psykotisk syndrom
Motoriske symptomer (sent)
•
VASKULÆR DEMENS
Demens pga sirkulasjonsforstyrrelser i hjernen:
*Etter et eller flere store hjerneslag
*Multiinfarkt-demens
*Demens pga generelt nedsatt sirkulasjon
Symptomer ved vaskulær demens
• Ulike symptom og utvikling
• Ved multiinfarkt demens brå start og stegvis forverring.
Nevrologiske utfall.
• Ved generell sirkulasjonssvikt mer diffus symptomatologi og
langsommere utvikling, og flere bevarte ferdigheter
• Ofte bakenforliggende
karsykdom/blodtrykkssykdom/diabetes/røyking.
Vaskulær demens
• Svært varierte forløp både med tanke på symptombilde og
graden av utvikling: En del kan ha lange stabile faser og
sykdommen kan også stagnere - men enkelte kan ha forløp
med gradvis forverring mye likt Alzheimer.
• Viktig med god forebyggende behandling i tillegg til forsøk på
anti-demensbehandling
Alzheimer kontra Vaskulær demens:
• Ofte overlappende former, i opptil 20 % av tilfellene.
• ”Aldersdemens” : Er dette en kombinasjon av ”lett
Alzheimer” og vaskulær demens ?
FRONTALLAPPSDEMENS
• Ofte start 50-60 årsalder-kan debutere senere.
• En del med Alzheimer kan ha et tidlig ”frontalt” bilde.
• Hovedskaden er i frontallappen som styrer adferd og
personlighet
• Trenger mer grensesetting, skjerming, faste rutiner og
avledning enn andre demensformer.
Frontallappsdemens
Hovedsymptom:
*Initiativløshet og tilbaketrekning
*Bortfall av hemninger med ukritisk og asosial adferd
*Svikt i problemløsningsevne
* Gjentagelse av en og samme handling eller forestilling
*Motorisk språkvansker, språkfattig.
• Angst
• Endret spise og drikke atferd
• Rastløs
LEWY-LEGEME DEMENS
• Kan være vanskelig å stille rette diagnose i en tidlig fase av
sykdommen.
• Lewy legemer påvises i hjernebarken ved obduksjon-disse
finner man også ved Parkinsons sykdom.
• Kan ha enda bedre effekt av demensmedisin i startfasen enn
Alzheimerpasienter
-Obs! tåler dårlig nevroleptika (psykosemedisin)
Typiske symptomer ved
Lewy-legeme demens
•
•
•
•
Svingende oppmerksomhet
Episodiske forverringer
Hallusinasjoner
Sterkt reduserte evne til å agere på og tolke visuell informasjon
om hvor objekter er i rommet / orienteringsvansker
• Økt falltendens/autonome forstyrrelser.
• Ofte bedre hukommelse enn ved Alzheimer
• Tidlig parkinsonisme- av og til vanskelig å skille fra Parkinson
med demens.
Alzheimer
Frontallapps
Huntington
demens
Demens
Sekundær
demens
Vaskulær
demens
Lewy legeme
demens
Parkinson
demens
SAMMENDRAG
• Demens er en fellesbetegnelse for sykdommer og tilstander
som medfører mental(kognitiv) svikt.
• De fleste demenstilstandene kan ikke kureres, men god
oppfølgning, riktige tiltak og medisinsk behandling kan bedre
sykdomsutviklingen.
• Korrekt diagnose er viktig-både for pasient, pårørende og
behandler. Det gir mulighet for god oppfølgning, riktig valg av
tiltak på rett tidspunkt og korrekt medisinsk behandling.
SYMPTOMER
OG BEHANDLING VED DEMENS
Sabine Piepenstock Nore
Teamoverlege ved Bergen Kommune
Avdeling for sykehjemsmedisin, spesialist i indremedisin og geriatri
Primærsymptom ved demens:
•
•
•
•
•
Redusert oppmerksomhet og konsentrasjon
Redusert hukommelse (korttids>langtids)
Redusert innlæringsevne
Språkproblem: tale og forståelse.
Apraksi og agnosi
Primærsymptom II
• Orienteringssvikt og kopieringssvikt
• Intellektuell svikt: svikt i abstrakt og fleksibel tenkning.
• Passivitet/apati: mye pga redusert evne til å planlegge og
utføre en handling.
Sekundærsymptom:
•
•
•
•
•
Emosjonelle forandringer
Tretthet
Tidligere personlighetstrekk forsterkes
Angst og depresjon med isoleringstendens.
Nedsatt dømmekraft: Nedsatt hygiene, ordenssans og
ukritisk adferd
• Vrangforestillinger/hallusinasjoner
Sekundærsymptom II
• Motorisk uro/vandring
• Nevrologiske: svekket mobilitet og finkoordinasjon
• Generelt nedsatt allmenntilstand/ernæringssvikt.
Akutt forvirring / Delir
• En rekke sykdommer,traumer/skader, bivirkninger og
forgiftninger kan utløse en akutt mental endring hos den
demente. (dette kan også oppstå hos pasienter uten demens)
• Akutt start: rask forverring av kognitiv funksjon med
betydelig forvirringstendens.
• Svingende forløp i løpet av døgnet.
• Hyper-og hypoaktiv delir.
Adferdsforstyrrelser
• APSD =
Adferds- og
Psykiatriske
Symptomer ved
Demens
Avvikende
motorisk
adferd
Vrangforestillinger
Depresjon
Hallusinasjoner
Irritabilitet
APSD
Hemningsløshet
Angst
Apati
Eufori
Agitasjon/
aggresjon
Adferdsforstyrrelser II
• Det er variasjon i hvor stor grad man utvikler
adferdsforstyrrelser som forverrer sykdomsbildet betydelig.
• Agressjon, vrangforestillinger, uro med vandring evt verbale
utbrudd og hallusinasjoner er vanskelig å takle for de
pårørende og fører ofte til tidligere behov for
institusjonsplass.
• Uro natt og endret søvnmønster hos den demente fører også
til tidligere behov for sykehjem.
BEHANDLING AV DEMENS
•
•
•
•
•
•
Miljøtiltak og støttebehandling
Demensmedisiner
Depresjonsmedisiner
Medisiner mot søvnvansker
Angstdempende medisiner
Psykosemedisiner
MILJØTILTAK OG STØTTEBEHANDLING
•
•
•
•
•
•
Tidlig diagnostikk, oppfølgning og tilrettelegging.
Tilsyn/avlastning i hjemmet- besøkstjeneste-familie/venner
Dagsenter/avlastningsopphold
Institusjonsplass-tilrettelagte evt skjermede enheter.
Pårørende: Opplæring/kunnskap hos pårørende
Kompetanse i helsevesenet.
Miljøtiltak II
*Kunnskap hos pårørende og behandlere gjør at man møter
pasienten på en bedre måte
*Kartlegge årsak til adferdsforstyrrelser
*Ro og skjerming når nødvendig
*God verbal og kroppslig kontakt
*Faste rutiner /trygge omgivelser
*Positive stimuli
DEMENSMEDISINENE
• Brukes primært for å bremse sykdoms-utviklingen, kan gi noe
bedring hos enkelte og kan også ha en adferdregulerende
effekt.
• Effekt hos ca 50% hos pasienter med Alzheimer og Lewylegeme. Noe mindre effekt ved vaskulær demens og ved
Parkinson demens. Ingen effekt ved frontallappsdemens.
• To typer:
-Kolinesterasehemmere
Aricept®(donepezil); Exelon® (rivastigmin)
-NMDA reseptor /glutamathemmere.
Ebixa®(memantin)
Hvordan virker demensmedisinene?
Effekt av demensmedisin
ANNEN MEDIKAMENTELL BEHANDLING
• Depresjonsbehandling: best egnet SSRI (f.eks. Cipramil®, Cipralex®).
• Depresjon og søvnvansker: Remeron® brukes mest.
• Søvnvansker/ endret døgnrytme:
”Vanlig ” innsovingsmedisin mest aktuelt (f.eks. Imovane®).
Heminevrin ® i en kortere periode.
Remeron® aktuelt også uten depresjon.
• Angst:
Sobril® brukes mest akutt
SSRI kan ha effekt, likeledes Remeron® eller Tolvon®
• Vrangforestillinger og/eller hallusinasjoner :
Nevroleptika - minst mulig (akutt Haldol®, på sikt eks Risperdal®,
Seroquel®)
Hvordan forholde seg?
•
•
•
•
•
Glemsomhet
Språkproblemer
Handlingssvikt / praktiske vansker
Aggressiv og truende adferd
Generelle råd
GLEMSOMHET:
•
•
•
•
•
Faste rutiner
Legg ting på faste plasser
Avtalebok
Oppslagstavle
Tydelig kommunikasjon
SPRÅKPROBLEMENE:
•
•
•
•
•
•
•
God kontakt
Bruk navn ved tiltale
Se på personen
Snakk tydelig
Enkle ord/en ting i gangen
Tålmodighet
Bruk bilder
HANDLINGSSVIKT:
•
•
•
•
Vis i handling hvordan ting gjøres
En instruksjon av gangen
Veiled og tilrettelegg, ikke overta
Bruk velkjente og enkle hjelpemidler
AGGRESSIV OG TRUENDE ATFERD I:
Finner vi utløsende årsaker?
•
•
•
•
•
Smerter
Infeksjon
Urinretensjon
Forstoppelse
Dehydrering
•
•
•
•
Annen ubehandlet sykdom
Medikamentbivirkninger
Støynivå
Vanskelig gjenkjennbar
omgivelse
• Overstimulering
AGGRESSIV OG TRUENDE ATFERD II:
•
•
•
•
•
Minsk stimuli fra omgivelsen
Nærme deg på en tygg og rolig måte
Still ikke noe krav til vedkommende
Forsøk å avlede vedkommende
Gi tydelige signaler til vedkommende, både verbalt og nonverbal
• Bruke gjerne flere sansestimuli for å nå fram til
vedkommende
GENNERELLE RÅD
•
•
•
•
•
Ro og tålmodighet
Balansere nærhet - avstand
Ikke bli irritert på den demente
Det er sykdommen som er årsak til adferden
Bruk humor og humør!
Kan vi gjøre noe for å holde oss vital?
•
•
•
•
•
•
•
Fysisk aktivitet
Dyrke hobbyer
Tenk positiv – det man pleier å gjøre henger igjen
Livstil med sunn mat , lite alkohol, ikke røyk tobakk
Unngå mye stress
Behandle høyt blodtrykk
Hold deg mental aktiv ( eks. lese, løse kryssord, sosiale
aktiviteter)
FREMTIDIGE UTFORDRINGER
• ”Eldrebølgen”
• Demensplan 2015
• Øke behandlingskapasitet: bla dagsenter, tilpassede boliger,
sykehjemsplasser
• Økt kompetanse, både profesjonelt og i befolkningen
• Mer differensiert demensomsorg
• Utvikling av mer effektive medikamenter
OPPSUMMERT
• Symptomene kan variere betydelig mellom de ulike
demensformene - men også innenfor den enkelte
sykdomsgruppe.
• Graden av adferdsforstyrrelser varierer fra nærmest ingen i
hele sykdomsperioden til betydelige tidlig i forløpet.
• Pasientens personlige ressurser, nettverksressursene,
støttetiltakene og behandlingen kan påvirke sykdomsforløpet
betydelig.
Takk for oppmerksomheten!