Hva er demens, hva er Alzheimer, og hvordan kan demens fortone

Hva er demens, hva er Alzheimer,
og hvordan kan demens fortone
seg for pårørende?
Medlemsmøte Bergen demensforening 27.03.14
Lise Fredriksen, sykehjemslege Kleppestø sykehjem
Tema for dagen
 Generelt om demens, definisjon, begrep, forekomst,
diagnosen, symptomer
 Alzheimers sykdom
 Andre typer demens
 Spesielle utfordringer og symptomer
 Praktiske råd i hverdagen
Hva er demens?
 Demens er fellesbetegnelse for en gruppe
hjernesykdommer som fortrinnsvis opptrer i høy alder
og som medfører symptomer som hukommelsessvikt,
sviktende handlingsevne, sviktende språkfunksjon,
personlighetsendringer, svekket kontroll over
følelseslivet og endring av atferd.
Tilstanden fører til redusert evne til å ta omsorg for
seg selv.
Definisjon ICD-10
 Svekket hukommelse, især for nyere data
 Svikt av minst en annen kognitiv funksjon;
dømmekraft, planlegging, tenkning, abstraksjon
 Sviktende kontroll av adferd, emosjoner eller
motivasjon
 Klar bevissthet
 Symptomene må ha vart i minst 6 mnd
 Tidlig debut: symptomstart før 65 år
Ikke bare en medisinsk
utfordring, men også
Psykologisk
Eksistensiell
Sosial
Kulturell
Hvordan er en vanlig dag?
 Hva gjør en eldre person som ikke lenger er i arbeid?
 Ikke minst, hvis man er i arbeid, hva gjør man da i
løpet av en dag?
 Planlegger å stå opp 
setter på vekkerklokke?
 Stå opp, stelle seg
 Erkjenne at man er sulten
eller i alle fall trenger mat
 Planlegge handling av
nødvendige varer (hva er
det og hvordan sikre at du
husker det på butikken?)
 Transport til butikken (Buss
til hvilken tid og det koster
penger, hvilken buss, gå av
på rett sted? Bil? Hvor skal
du? Gå? Kle på seg etter vær
og føreforhold)
 Betale regninger
 Sosialisere/ta kontakt med
venner/familie, avtale å
møtes, planlegge og
gjennomføre
 Bruk av telefon
 Bruk av fjernkontroll til TV
 Når er man sulten? Lage mat
 Når er man trøtt? Når er det
kveld? Kveldsstell med
munnhygiene
Hjernen
 Pannelappen (frontal)
 Isselappen (parietal)
 Bakhodelappen
(occipital)
 Tinninglappen (temporal)
 Lillehjernen
 Hjernestammen
 (Ryggmargen)
Hjernen
 Hjernen er bygd opp av nervevev.
 Hjernens funksjonelle oppgaver er å formidle og
bearbeide signaler.
 Nervecellene er de viktigste cellene for
signalfunksjonen.
 Nervecellenes utløpere formidler signalene og
forbinder nervecellene innbyrdes.
 Menneskehjernen inneholder anslagsvis noen hundre
milliarder nerveceller
Hva skjer ved demens?
 Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens,
viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir
ødelagt, og at hjernecellene dør
 Konsekvensen er store vansker for den som rammes
og for dem rundt
Symptomer på demens






Svekket hukommelse
Konsentrasjonsvansker
Tap av dømmekraft
Nedsatt evne til planlegging
Nedsatt evne til abstrakt tenkning - en tar ting bokstavelig
Språket endres og blir gjerne usammenhengende og
repeterende
 Man vil kunne få problemer med enkle
hverdagshandlinger, som for eksempel påkledning
 En vil kunne få vansker med kontroll av blære og avføring
 Følelsesmessig ustabilitet, irritabilitet, manglende initiativ
og sosialt upassende oppførsel, endret sosial adferd
Kognitive funksjoner
Kognitive funksjoner er de mentale prosessene i
hjernen som gjør at vi kan resonnere, tenke og løse
problemer. Det er ferdigheter som:
 Konsentrasjon og oppmerksomhet
 Læring og hukommelse
 Planlegging og problemløsning
 Forståelse og bruk av språk
 Gjenkjenning av gjenstander, bearbeiding av
synsinntrykk og avstandsbedømmelse
Hukommelse
 I vid forstand er hukommelse vår evne til å forandre
atferd på grunnlag av tidligere erfaringer eller
opplevelser.
 I dagligtalen blir hukommelse vanligvis brukt om
evnen til bevisst å gjenoppleve tidligere hendelser
eller reprodusere tillærte opplysninger.
Hukommelse
Korttidshukommelse
 Arbeidshukommelse: 20-30 sekunder
 Langtidshukommelse: 30 sekunder-100år
 Korttidshukommelsen leverer opplysningene videre
til mer permanente lagringsprosesser som kalles
langtidshukommelse
Aldring og hukommelse
 Nedgang i hukommelse ligger høyere i alder enn man
før har tenkt.
 Reduksjonen er et laboratoriefunn og som ikke har
praktiske konsekvenser i dagliglivet.
 Ved normal aldring skjer en viss nedgang i evnen til å
løse nye problemer
 Faktakunnskaper holder seg relativt uforandret opp
til 74 års alder
Aldring og hukommelse
 Det skjer forandringer med alderen i evnen til innlæring og
gjenkalling




Generelt presterer eldre dårligere på gjenkalling
Eldre er like bra som yngre på gjenkjenning.
Eldre er like bra på å lære motoriske ferdigheter
Hukommelsen for ferdigheter og rutiner er like bra hos eldre
som hos yngre.
 Arbeidshukommelse: Større følsomhet for forstyrrelse fra
uvedkommende eller distraherende faktorer
 Blir dårligere:
 Evnen til delt oppmerksomhet
 Evnen til å binde sammen ulike elementer fra en episode
Noe blir bedre med årene…
 Eldre er bedre enn yngre på å bruke sin allmenne
kunnskap om verden for å løse oppgaver og
planlegge fremover
 Eldre løser oppgaver bedre dersom de selv får
regulere hastigheten oppgavene skal løses med.
Forekomst av demens
 I Norge over 65000 med diagnosen demens.
 Hvert år er det ca 9000 nye personer i Norge som får
diagnosen demens
 Høyere prevalens hos kvinner enn menn, også etter
korreksjon for alder
 Forekomsten øker med alderen:
 60-65 år: 1%
 Over 90 år: 30%
Diagnosen demens
 Diagnosen stilles ved samtale med pasienten og
pårørende, testing av hukommelse og kognisjon.
Kognitive funksjoner
 Kognitive funksjoner er de mentale prosessene i
hjernen som gjør at vi kan resonnere, tenke og løse
problemer. Det er ferdigheter som:
 Konsentrasjon og oppmerksomhet
 Læring og hukommelse
 Planlegging og problemløsning
 Forståelse og bruk av språk
 Gjenkjenning av gjenstander, bearbeiding av
synsinntrykk og avstandsbedømmelse
Diagnosen demens
 Kognitiv svikt
 Klar bevissthet
 Sviktende emosjonell kontroll, motivasjon eller sosial
adferd
 Varighet på min 6 mnd
Mild: virker inn på evnen til å klare seg i dagliglivet
Moderat: Kan ikke klare seg uten hjelp fra andre
Alvorlig: Kontinuerlig tilsyn og pleie nødvendig
Hvorfor får noen demens?




Alder
”Rynker på hjernen”
Sykdommer i hjernens eller kroppens blodkar
Vitaminmangler over tid, stoffskiftesykdommer
(ubehandlet over tid)
 Alkoholbruk
 Arv
 Andre årsaker som svulster, organiske sykdommer,
nevrologiske sykdommer som epilepsi, hodeskader,
løsemidler
Ulike typer demens








Mild kognitiv svikt
Alzheimers sykdom, AD (60%-70)
Vaskulær demens, VD (20%)
Lewy legeme demens, LBD (15-25%?)
Frontotemporallappsdemens, FTLD
Parksinsons sykdom, PD
Huntingtons sykdom, HD
Pga andre organiske tilstander (alkohol, HIV, tumor,
hjertestans, store hjerneskader)
Alzheimers
Auguste D
 Alois Alzheimer var Auguste
D’s lege
 Hun ble innlagt 51 år gammel i
1906, og hadde sviktende
kognitive funksjoner
 Første beskrivelse av den
tilstanden som fikk navnet
Alzheimers sykdom
Alzheimers sykdom
 60-70% av alle med demens antas å ha Alzheimers
 Delvis genetisk betinget, men en kjenner ikke alle
årsaksfaktorer
 Feil nedbryting av protein i hjernen:
 Senile plakk
 Dannelse av «floker» i nervecellene
 Tap av funksjonene til signalstoffer i hjernen
 Hjerneceller dør, hjerneatrofi
Alzheimers sykdom
 Sykdommen utvikler seg vanligvis langsomt over
mange år
 Redusert hukommelse er første symptom hos de aller
fleste pasientene
 Andre symptomer som for eksempel manglende evne
til å føre en samtale eller problemer med å utføre
praktiske oppgaver, for eksempel lage mat, betale
regninger, holde orden på egne medisiner eller å
finne frem på nye steder være første symptom
Alzheimers sykdom
 Alder er viktigste disponerende faktor
 Færre enn 10% av tilfellene er familiære, men risikoen
for at den dementes barn får Alzheimers er 3-4
ganger større enn for normalbefolkningen
 Faktorer som disponerer for vaskulær demens øker
også risikoen for Alzheimers
Å stille diagnosen
Diagnostikk av demens hører hovedsakelig hjemme i
primærhelsetjenesten
Henvisning til spesialistvurdering kan være aktuelt ved
 Yngre pasienter med rask progresjon eller spesielle
nevrologiske utfall
 Atferdsproblemer og alvorlige psykiatriske
symptomer
 Ved hos eldre med mange sykdommer i tillegg til
demens
Mål for behandlingen
 Skape best mulig livskvalitet for pasient og pårørende
 Bedre/stabilisere kognitive funksjoner
 Redusere adferdsforstyrrelser og psykologiske
symptomer
 Organisering av støttetiltak er hovedbehandlingen
Medisiner mot Alzheimers
 De fleste medikamenter er forsket frem for
Alzheimers
 Effekten er ofte beskjeden
 Det finnes foreløpig ikke tiltak som kan påvirke
demensutviklingen
 Behandling med en kolinesterasehemmer (Aricept,
exelon, reminyl) bør vurderes hos Alzheimerpasienter med lette til moderate symptomer
 Atferdsforstyrrelser eller psykiatriske symptomer bør
i første rekke behandles ikke-medikamentelt
Beskyttende effekt?
 Moderat alkoholforbruk
 Middelhavsdiett og regelmessig mosjon, uavhengig
av hverandre
 Sosial og mental aktivitet
Vaskulær demens
 Demens som tilskrives forkalkninger i blodkarene i
hjernen
 Forårsaker ca 20% av alle tilfellene med demens
 Sammenhengen mellom aterosklerose i kar og
demens ble klart på 70 tallet
 Veldig løst begrep
 Vanligere hos menn enn kvinner
 Opptrer ofte i kombinasjon med Alzheimers
Inndeling
 Deles ofte inn i hovedgrupper:
 Multiinfarktdemens
 Infarkt i områder i hjernen som er sentrale for mental
funksjon
 Små infarkt i dypet av hjernen
 Hjerneblødning
 Mer sjeldne former; Binswangers sykdom, Amyloid
angipati
Vaskulær demens
 Kan være lokalisert eller diffust i hjernen.
 Sjelden eneste årsak til demens. Oftest kombinasjon
 Nyere studier viser at en preeksisterende degenerativ
hjernesykdom bidrar vesentlig til oppstått demens
etter hjerneslag.
Risikofaktorer




Alder
Høyt blodtrykk
Diabetes
Mann, sykdom i hjertets kransarterier eller tidligere
hjerteinfarkt, røyk, høyt kolesterol og tidligere slag
 Passiv røyking???
Symptomer






Psykomotorisk svekkelse
Oppmerksomhetsproblemer
Tap av eksekutive funksjoner
Personlighetsendringer
Depresjoner er vanlig
Langtkommne tilfeller ofte hallusinasjoner
Diagnose
 CT av hodet er tilstrekkelig
 Fastlegen
 Henvisning videre til spesialist som ved Alzheimers
Behandling
 Tiltak som ved alzheimers
 Behandling av årsaker med forebyggende behandling
 Ikke dokumentert effekt av kolinesterasehemmere,
MEN opptrer ofte i kombinasjon…
 Behandler symptomer
Lewy legeme demens
 Opptrer som oftest hos personer mellom 60-80 år.
 Utgjør 15-25%(?)
 Man har ikke identifisert risikofaktorer for utvikling av
denne formen for demens
Symptomer




KJERNESYMPTOMER:
Fluktuerende forvirring
Synshallusinasjoner
Stivhet i kroppen




TILLEGSSYMPTOMER
Søvnforstyrrelse
Overfølsomhet for nevroleptika
Besvimelse og falltendens
Diagnosen
 Minst 2 kjernesymptom eller 1 kjernesymptom og 1
tillegssymptom
 CT av hjernen
Behandling





Skape best mulig livskvalitet for pasient og pårørende
Bedre kognitive funksjoner
Redusere adferds- og psykologiske problemer
Ingen tiltak som kan påvirke demensutviklingen
Medisiner: kolinesterasehemmere har vist å ha positiv
effekt
Frontotemporal demens
 En gruppe demenstilstander med symptomer fra
atrofi av frontallappen, tinninglappen eller begge
 Hyppigste formen hos pasienter under 50 år
 Debuterer hyppigst i 50 årene men kan debutere fra
30 til 90 års alder
 I de fleste tilfeller kjenner en ikke til årsaken, men kan
være en viss arvelighet
 Kan ta mange år fra symptomdebut til diagnosen
stilles
Symptomer







Endret adferd og personlighet
Ukritisk og likegyldig væremåte
Liten sykdomsinnsikt
Ofte bevart hukommelse i starten
Blir passive og mangler tiltakslyst
Gjentagelser
Etter hvert problemer med språk og hukommelse
Parkinsons sykdom
 Rammer ca 1% av befolkningen over 65 år
 Denne sykdommen utvikles på grunn av en gradvis
ødeleggelse av hjerneceller i et lite og avgrenset
område i hjernen
 Ca 80% av pasientene utvikler demens
 Årsaken er i de fleste tilfeller ikke klarlagt, men man
antar allikevel at arv spiller en rolle
Symptomer
 I starten er symptomene diffuse, men de opptrer ofte
først i den ene halvdelen av kroppen
 Skjelvinger som i særlig grad i hendene
 Langsom og treg bevegelse
 Økt grad av stivhet i armer og bein
 Man klarer i mindre og mindre grad viljestyrte
bevegelser
Hvorfor får noen demens?




Alder
”Rynker på hjernen”
Sykdommer i hjernens eller kroppens blodkar
Vitaminmangler over tid, stoffskiftesykdommer
(ubehandlet over tid)
 Alkoholbruk
 Arv
 Andre årsaker som svulster, organiske sykdommer,
nevrologiske sykdommer som epilepsi, hodeskader,
løsemidler
Faktorer som påvirker symptomene
Ulike faser i sykdommene
 Kompenseringsfase
 Dekompenseringsfase
 Pleiefase
Berger skala
 Fase 1 Den demente fungerer i miljøet, men begynnende hukommelsessvikt
forstyrrer daglige aktiviteter. Glemsom, avbryter ofte aktiviteter i dagliglivet
 Fase 2 Den demente fungerer uten hjelp bare i kjente omgivelser. Blir ofte
forvirret
 Fase 3 Den demente kan kle på seg, men må ha veiledning. Kan klare seg i kjente
omgivelser, men hukommelsesproblemene er store, trenger ofte påminnelser og
er ofte initiativløs
 KRITISK PUNKT
 Fase 4 Den demente kan ikke lenger f.eks. kle på seg med veiledning, men må ha
praktisk hjelp. Språkvansker
 Fase 5 Den demente må ha mer omfattende hjelp på alle områder. Kan ikke
kommunisere verbalt på en meningsfull måte.
 Fase 6 Terminalfasen. Den demente er sengeliggende, eller sitter i stol.
Reagerer bare på fysisk stimulering.
Adferdsmessige symptomer
 10-70% av personer med demens har
vrangforestillinger
 5-80% har depressivt stemningsleie
 Hvilke følelsesmessige symptomer som opptrer tidlig
er avhengig av typen demens
 Psykotiske symptomer er sjelden tilstede tidlig i
forløpet av en demenstilstand
 Sykdomsforståelse
Adferdsforstyrrelser og psykiske
symptom ved demens
 Atferdsforstyrrelser og psykiske symptomer ved
demens (APSD) er trolig de mest belastende
symptomene ved demenssykdom
 Aktualiserer ofte behovet for sykehjemsplass
Psykiske symptomer






Depressive trekk
Engstelse
Emosjonell labilitet
Hallusinasjoner
Vrangforestillinger
Personlighetsendring
Adferdsforstyrrelser







Rastløshet, motorisk uro, vandring
Apati (tiltaksløshet/likegyldighet) og interesseløshet
Irritabilitet
Repeterende handlinger
Forandret døgnrytme
Tilbaketrekking
Forandret døgnrytme
APSD
 Kan komme i alle stadier av demenssykdommen, men
forekomsten øker etter som sykdommen forverrer
seg
 Hovedregelen er at APSD kommer og går, men
symptomene kan også vedvare over år
 APSD er vanlig ved alle demenstyper, men
fordelingen av enkeltsymptomer kan variere
Motoriske symptomer
 Evnen til å koordinere bevegelser svikter hos mange
med demens
 Gir seg uttrykk i balansesvikt, sviktende evne til å
beregne avstander og samordne bevegelser til
hensiktsmessige bevegelser
 Eksempler på utslag: Det å sette seg midt på stolen,
ikke for langt frem eller på armlenet. Bruke
kniv/gaffel. Tygge.
 Inkontinens
«Innom mig bär jag mina tidligare ansikten, som et träd
har sine årsringar. Det är summen av dem som är «jag».
Spegeln ser bara mitt senaste ansikte, jag känner alle
mina tidigare.»
Tomas Tranströmer: Minnena ser mig (1993).
Råd og tips
 Kommunikasjon
 Praktiske tips
 Spesielle utfordringer
Kommunikasjon








Snakk langsomt
Enkelt språk
Bruk navn og ikke pronomen
En ting om gangen
Hjelp men ikke ta over
Gi begrenset med valgmuligheter
Redusere prestasjonsangst
Øke ikke språklig kommunikasjon
Hva kan vi gjøre











Hold orden, faste plasser
Godt lys
Kalender, dagbok, timeplan
Fjern rot og ting som forvirrer
Enkle sjekklister
Merkelapper hvor mye brukte gjenstander lagres
Skriftlige beskjeder/huskelapper
Behold kjente møbler og kjente omgivelser
Regelmessighet og rutiner
Notatblokk ved telefonen
Hjelpemidler
Nasjonalforeningen for folkehelse
www.nasjonalforeningen.no
Spesielle utfordringer
 Parforhold
 Sosialt liv
 Bilkjøring
Pleie og omsorgstjenestene
 Støtte
 Bedre situasjon for pasient og pårørende
 De fleste gir uttrykk for å ha det bra tross alt
HUSK!
 Erfaringen av demens er unik, individuell og variabel.
 En unik person FØR sykdommen og fortsatt en unik
person MED sykdommen
 Vi må aldri glemme at mennesket – og særlig det syke
mennesket- er et hellig, forbannet ett-tall på jorden!
Fugelli, 2011
Kilder





NEL
Aldring og Helse
Store norske leksikon
Wikipedia
Lærebok i demens, fakta og utfordringer (Engedal,
Haugen)
 Nasjonalt folkehelseinstitutt, 2009. Fakta om demens.
 Nasjonalforeningen for folkehelsen
 Norsk geriatrisk forening, nettundervisning
Takk for meg!