Personsentrert demensomsorg

Personsentrert
demensomsorg
for forebygging og behandling av
nevropsykiatriske symptomer samt
forbedring av livskvalitet hos
sykehjemspasienter
Anne Marie Mork Rokstad
Forsker, Post doc
Å kunne forstå og behandle nevropsykiatriske
symptomer (NPS) er en av hovedutfordringene
i omsorgen for personer med demens. Disse
symptomene medfører redusert livskvalitet og
økt belastning for pasienter og omsorgsgivere.
Mer enn 80 % av personer med demens i
sykehjem er vurdert å ha minst et klinisk
relevant NPS (Selbaek et al., 2012). Det er uklart
om den moderate effekten av medikamentell
behandling oppveier risikoen for bivirkninger.
Derfor er opplæring av personale og bruk av
psykososiale intervensjoner blitt anbefalt som
førstevalg i behandlingen (Salzman et al., 2008,
Gauthier et al., 2010). Personsentrert omsorg
(PSO) er i økende grad blitt fokusert som et
viktig alternativ i behandlingen av NPS, og
det foreligger enkelte lovende resultater fra
tidligere forskning på dette området (Fossey et
al. 2006, Chenoweth et al., 2009).
Denna artikel handlar om en undersökning i Norge där man studerat om ett
personcentrerat arbetsätt inom demensvården har någon effekt på agitation,
psykiska symtom, depression, livskvalitet
och behov av psykofarmaka hos personer
med demenssjukdom. I samband med
det har man även undersökt ledarskapets
betydelse vid införandet av ett personcentrerat arbetssätt.
Undersökningen visar att om ett personcentrerat arbetssätt införs på ett strukturerat sätt med hög och aktiv delaktighet
av ledarna bidrar det till att öka de
äldres livskvalitet och till att förebygga
neurospykiatriska symtom.
Det overordnede målet i dette doktorgradsarbeidet var å studere effekten av å implementere
PSO på agitasjon, psykotiske symptomer,
depresjon, øvrige NPS, livskvalitet og bruk av
psykofarmaka. Sekundære mål var å evaluere de
-1-
Vårdalinstitutet/2014/Leva med demens
psykometriske egenskapene til spørreskjemaet
Person-centred Care Assessment Tool (P-CAT)
(Edvardsson et al., 2010) og videre studere
ledernes rolle i implementeringen av PSO.
samt for å øke pasientenes livskvalitet. Totalt
624 pasienter med demens fra 14 sykehjem
(40 avdelinger) i Oslo deltok i studien. De ble
randomisert til to intervensjonsgrupper (DCM
eller VPM – se nærmere beskrivelse i faktaboks)
eller en kontrollgruppe der personalet mottok
forelesninger om demens (kontrollvilkår).
Hovedutfallsmålet var agitasjon målt med Brief
Agitation Rating Scale (BARS). Sekundære
utfallsmål var agitasjon, psykose og total skår
for NPS målt med Neuropsychiatric Inventory
Questionnaire (NPI-Q), depresjon målt med
Cornell Scale for Depression in Dementia
(CSDD), livskvalitet målt med Quality of life
in late-stage dementia (QUALID) og bruken av
psykofarmaka. Første gangs undersøkelse ble
gjort før randomisering og oppfølgingsmåling
ble foretatt etter 10 måneder ved avsluttet
intervensjon. Man fant ingen signifikante
forskjeller i hovedutfallsmålet, endring i
BARS skår, mellom gruppene. Signifikante
forskjeller ble funnet på sekundære utfallsmål
til fordel for intervensjonsgruppene hva gjaldt
endring i NPI-Q sum skår, NPI-Q agitasjon
og NPI-Q psykose, noe som indikerte effekt
av begge intervensjonene sammenlignet med
kontrollgruppen. Vi fant en signifikant forskjell
mellom DCM gruppen sammenlignet med
kontrollgruppen for endring i QUALID skår.
Kontrollgruppen hadde en større nedgang i
skåren for livskvalitet enn DCM gruppen.
Videre fant vi en signifikant forskjell i CSDD
skår mellom VPM intervensjonsgruppen og
kontrollgruppen der VPM gruppen hadde
størst grad av forbedring. Ingen signifikante
forskjeller i endring i bruk av psykofarmaka
mellom gruppene ble funnet.
Det ble gjennomført tre studier. I evalueringen
av de psykometriske egenskapene til P-CAT
(Rokstad et al., 2012) ble spørreskjemaet
oversatt til norsk, og svarene fra et utvalg av 753
personale ble analysert. Et personalutvalg på
34 deltok i en test-retest reliabilitetsvurdering.
Resultatene indikerer at den norske versjonen
av P-CAT har tilfredsstillende psykometriske
egenskaper (intern konsistens: Cronbach’s
alpha 0.83). Basert på en eksplorativ faktoranalyse ble to subskalaer identifisert; (1) grad
av personsentrert omsorg og (2) organisatorisk
og miljømessig støtte. Test-retest analysen
avdekket akseptabelt samsvar mellom
testtidspunktene.
I den kvalitative studien (Rokstad et al., 2013)
ble det brukt fokusgruppeintervjuer for å
studere ledelsens rolle i implementeringen av
PSO i sykehjem. Sju ledere og 18 deltakere
fra personalgruppen ved tre sykehjem deltok.
Disse sykehjemmene deltok i et utviklingsprogram der Dementia Care Mapping (DCM)
ble brukt som metode for å implementere
PSO. Lederne og personalet ble intervjuet
i separate grupper på hvert sykehjem.
Intervjuene var basert på semistrukturerte
intervjuguider og hovedspørsmålet til lederne
var: Hvordan reflekterte og handlet du som
leder i forberedelsene og gjennomføringen av
prosjektet? Personalet ble bedt om å beskrive
hvordan de ble involvert og stimulert av sine
ledere i løpet av prosjektet. Alle deltakerne
ble bedt om å dele sine erfaringer med å
bruke DCM som metode for å implementere
PSO. Ulikheter i organisering og ledelse ved
de tre sykehjemmene så ut til å influere på
hvorvidt DCM prosessen ga en vellykket
implementering av PSO. Funnene indikerer
at lederne bør være aktive rollemodeller,
tilkjennegi en klar visjon samt inkludere og gi
myndighet til hele personalgruppen gjennom
fagutviklingsprosessen.
I RCT studien ble personalet på de avdelingene
som deltok bedt om å fylle ut spørreskjema om
PSO (P-CAT), jobbtilfredshet (enkeltspørsmål),
mestring av arbeidssituasjonen og vurdering
av ledelse målt med Nordic Questionnaire
for psykososiale og sosiale faktorer på jobb
(QPS Nordic) og samvittighetsstress målt med
Stress of Conscience Questionnaire (SCQ).
Totalt 465 (ved første gangs undersøkelse)
og 335 (ved oppfølgingsmålingen) returnerte
spørreskjemaene noe som representerte
henholdsvis 55 og 47 prosent av arbeidsstokken.
Da svarene på spørreundersøkelsen var
anonyme, var vi ikke i stand til å analysere
endringer i personaldata fra første gangs
undersøkelse til oppfølgingstidspunktet. Vi
fant imidlertid en tydelig positiv sammenheng
mellom grad av PSO og skåringene på ledelse,
I hovedstudien (Rokstad, Røsvik et al., 2013) ble
et randomisert kontrollert (RCT) design brukt
for å teste hypotesen om at DCM og VIPS praksis
modell (VPM) er mer effektivt enn generell
demensopplæring til personalet for å redusere
agitasjon, psykotiske symptomer, depresjon,
generelle NPS og bruken av psykofarmaka
-2-
Vårdalinstitutet/2014/Leva med demens
jobbmestring og jobbtilfredshet der høye
skåringer på ledelse, mestring og jobbtilfredshet
var assosiert med høye skåringer for PSO på
oppfølgingstidspunktet. Høye skåringer på
ledelse, mestring og PSO var korrelert med
lavere samvittighetsstress. I en multippel
regresjonsanalyse med P-CAT sum som utfallsvariabel var høyere alder hos personalet og
høyere skåring på ledelse assosiert med høyere
skåring for PSO.
praksisutviklingen være avgjørende for
et positivt resultat. Lederne må ha et mål
for hva de ønsker å oppnå og vektlegge
personsentrert omsorg som verdigrunnlag for
hele virksomheten. De må viser vei for sine
ansatte som pådrivere og modeller samt følge
hele utviklingsprosessen tett.
Faktaboks
Hva er Dementia Care Mapping (DCM):
DCM ble opprinnelig utviklet av Tom Kitwood
(1997) og videreutviklet av Bradford Dementia
Group, Universitetet i Bradford
Konklusjon
Den samlede konklusjonen i avhandlingen er
at det foreligger et økende kunnskapsgrunnlag
for en mulig effekt av PSO i behandlingen
av NPS som eksempelvis agitasjon, psykose
og depresjon hos sykehjemspasienter med
demens. Selv om resultatet fra vår RCT ikke
viste signifikant effekt på hovedutfallsmålet,
agitasjon målt med BARS, viste studien positive
resultater på agitasjon, psykose og generelle
NPS målt med NPI-Q. Videre viste DCM
intervensjonen positiv effekt på livskvalitet, et
viktig funn som ikke er vist i tidligere studier.
• Foreligger nå i sin åttende versjon
• En systematisk metode for implementering av
personsentrert demensomsorg
• En kartleggingsmetode med observasjoner av
personer med demens og deres omsorgsgivere
i formelle omsorgsmiljø. Resultatet fra
observasjonene danner grunnlag for tiltaksplaner
som inngår i en forbedringsprosess med
regelmessige evalueringer og videreutvikling
av tiltak i praksis.
P-CAT er et valid og reliabelt instrument
for å måle graden av PSO i sykehjem. For å
implementere PSO i praksis har personalet
behov for kontinuerlig, støttende opplæring
og veiledning. De to metodene som ble brukt
i vår studie kan begge være egnet for bruk i en
implementeringsprosess. Studien har gitt ny
kunnskap om viktigheten av ledelse og støtte
i organisasjonen for å implementere PSO.
Ledere på alle nivå i organisasjonen bør være
aktive rollemodeller, tilkjennegi en klar og
sammenhengende visjon samt inkludere og
myndiggjøre personalet i fagutviklingsprosessen
som har til hensikt å nå et høyere nivå av PSO
i praksis.
Hva er VIPS praksis modell (VPM):
• Bygger på de fire hjørnesteinene i personsentrert
demensomsorg beskrevet av Dawn Brooker
(2007); V -verdsetting av personer med demens,
I – individuelle tilnærming, P – innta personen
med demens sitt perspektiv og S – etablere et
støttende sosialt miljø
• Regelmessige strukturerte behandlingsmøter
der pasientsituasjoner diskuteres i lys av
elementene i VIPS for å finne tiltak som
personalet prøver ut og evaluerer.
Anne Marie Mork Rokstad
Forsker og Post doc
Praktiska implikationer
Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse
For demensomsorgen betyr dette at DCM
kan være en systematisk og nyttig metode
for å implementere en personsentrert praksis,
øke pasientenes livskvalitet og forebygge
nevropsykiatriske symptomer. Også VPM
viste positive resultater på nevropsykiatriske
symptomer. Uansett hvilken metode som
velges vil ledernes aktive deltakelse i
-3-
Vårdalinstitutet/2014/Leva med demens
Referansser
Rokstad AMM, Vatne S, Engedal K,
Selbæk G. (2013). The role of leadership
in the implementation of person-centred
care using Dementia Care Mapping: a study
in three nursing homes. J Nurs Manag.
http://dx.doi.org/ 10.1111/jonm.12072
Brooker, D. (2007). Person-centred dementia
care: making services better. London, Jessica
Kingsley.
Chenoweth L, King M T, Jeon Y H, Brodaty
H, Stein-Parbury J, Norman R, Haas M &
Luscombe G. (2009). Caring for Aged Dementia
Care Resident Study (CADRES) of personcentred care, dementia-care mapping, and usual
care in dementia: a cluster-randomised trial.
Lancet Neurol. 8(5):317-25.
Rokstad AMM, Rosvik J, Kirkevold O, Selbaek
G, Saltyte Benth J & Engedal K. (2013).
The effect of person-centred dementia care to
prevent agitation and other neuropsychiatric
symptoms and enhance quality of life
in
nursing home patients: a 10-month randomized
controlled trial. Dement Geriatr Cogn Disord.
36(5-6):340–53.
Edvardsson D, Fetherstonhaugh D, Nay R
& Gibson S. (2010). Development and initial
testing of the Person-centered Care Assessment
Tool (P-CAT). Int Psychogeriatr. 22(1):101-8.
Rosvik, J, Brooker D, Mjorud M & Kirkevold
Ø. (2013). What is person-centred care in
dementia? Clinical review into practice: the
development of the VIPS practice model. Rev
Clin Gerontol. 23(2):155–63.
Fossey J, Ballard C, Juszczak E, James I,
Alder N, Jacoby R & Howard R. (2006). Effect
of enhanced psychosocial care on antipsychotic
use in nursing home residents with severe
dementia: cluster randomised trial. BMJ.
332(7544):756-61.
Salzman C, Jeste D V, Meyer R E, CohenMansfield J, Cummings J, Grossberg G T,
Jarvik L, Kraemer H C, Lebowitz B D, Maslow
K, Pollock B G, Raskind M, Schultz S K, Wang
P, Zito J M & Zubenko G S. (2008). Elderly
patients with dementia-related symptoms of
severe agitation and aggression: consensus
statement on treatment options, clinical trials
methodology, and policy. J Clin Psychiatry.
69(6):889-98.
Gauthier S, Cummings J, Ballard C, Brodaty
H, Grossberg G, Robert P & Lyketsos C.
(2010). Management of behavioral problems
in Alzheimer’s disease. Int Psychogeriatr.
22(3):346-72.
Kitwood T. (1997). Dementia reconsidered:
the person comes first. Buckingham, Open
University Press.
Selbaek G, Engedal K & Bergh S. (2012).
The prevalence and course of neuropsychiatric
symptoms in nursing home patients with
dementia: a systematic review. J Am Med Dir
Assoc. 14(3):161-9.
Rokstad AMM, Engedal K, Edvardsson D,
Selbæk G. (2012). Psychometric evaluation of
the Norwegian version of the Person-centred
Care Assessment Tool. Int J Nurs Pract. 18(1):
99-105.
Allt material på dessa sidor är upphovsrättsligt skyddat och får inte användas i kommersiellt syfte.
Använd gärna texten för eget bruk men ange var materialet har hämtats.
Ange referensen på följande sätt:
Rokstad, A.M.M. (2014). Personsentrert demensomsorg for forebygging og behandling av nevropsykiatriske symptomer samt forbedring av livskvalitet hos sykehjemspasienter. [Elektronisk].
Vårdalinstitutets Tematiska rum : Leva med demens.
Tillgänglig: www.vardalinstitutet.se, Tematiska rum.
-4-
Vårdalinstitutet/2014/Leva med demens