Røros Kari Gamst 12.02.2014-2

Profesjonelle barnesamtaleri forskning og praksis
- Å ta barn på alvor
Røroskonferansen 2014
Barnevernsambandet Sør-Trøndelag
Fra forståelse til handling
12 februar 2014
Kari Trøften Gamst, dr.polit., cand.ped.spes.
[email protected]
B: Det begynte med den episoden hvor jeg ble
kidnappet.
V: Fortell!
B: Jeg skulle bli levert klokka tre, og egentlig var
det en misforståelse, men det har jeg ikke fått
forklart noen. Jeg trodde ikke jeg var stor nok til
å ha mine meninger.
Jacob 9 år
• Det verste er at du aldri kan være trygg hjemme, hjemme
hos deg selv der alle skal kunne kjenne seg trygge!
• Du kan aldri være trygg, ikke når du er hjemme, men ikke
når du er ute heller, du tenker hele tiden på hva som kan
skje hjemme
Gutt 10 år, som er vitne til vold mellom foreldrene sine
Hvorfor gjør dere ikke reklame for barnesamtale?
Jeg hadde aldri hørt
om barnesamtale før.
Dere burde gjøre reklame for det sånn at barn vet at
det finnes. Jeg synes alle burde få vite at det var
noen som snakket med barn om barns beste.
Jonas 8 år
Hvordan har du det nå?
Nå er det mye bedre. For nå hører jeg ikke så mye
i hodet mitt hva pappa pleide å si, nå trenger jeg
ikke tenke så mye på det han har sagt, nå har jeg
noen å snakke med. Om at han ikke burde si
stygge ord til mamma, at han skal slutte å si
stygge ord til mamma.
For nå har jeg sluppet løs alt jeg hadde å tenke
på. Så hvis jeg har et nytt problem, så neste gang
vi skal snakke sammen, så kan jeg snakke om det.
Sånn at, men nå har jeg det mye bedre.
Mia 9 år
Oda 7 år
V: Hva tenker du nå etter at vi har sittet og snakket sammen ?
B: Jeg vet ikke, det er absolutt for vanskelig å forklare
V: Det er absolutt for vanskelig å forklare ja. Det tror jeg jammen
du har helt rett i, det var et skikkelig vanskelig spørsmål
B: Men jeg kan vise deg noe
V: Okei
B: Det er liksom meg (tegner). Er liksom glad. Ja jeg er glad der
V: Ja
B: Også ser du her: Og så tegner jeg opp sånn. Sånn, her er
hjertet mitt. Det er tårer
V: Det er tårer ved hjertet ditt
B: Jeg er liksom glad utenpå, og så er jeg lei meg innenfor
V: Det Oda var en veldig fin tegning
B: Det er ikke mange barn som er sånn som meg, er det det?
V: Jeg har faktisk møtt mange andre barn som er som deg Oda,
som har et smil om munnen sin, og som smiler og ser glad ut,
men som gråter inni hjertet sitt
B: Jeg kan bli veldig veldig glad. Men uansett hvor glad jeg blir
utenpå, så er jeg veldig lei meg innenfor
Når barn får anledning til å være informanter om
egen virkelighet og medvirke i egen sak, kan det
avdekkes forhold som gir økt forståelse for
barnets situasjon i større grad, tidlig i barnets liv.
7
Fokus
• Hvorfor den profesjonelle barnesamtalen kan
hjelpe deg som fagperson til å ta de “rette”
brillene på slik at du lettere kan se hva som
foregår i barnets liv.
Temaer
Hvorfor skal vi snakke med barna?
• Hvorfor er det viktig å tørre å spørre?
Hvordan skal vi snakke med barna?
• Grunnleggende prinsipper i
Den Dialogiske samtalemetoden (DCM),
Illustrert ved undervisningsfilmen
Barnesamtalen i barnevernet- Jonas forteller
Inspirasjon
Til økt handlingskompetanse
• Fra tanke til handling
• Bry deg
• Ta bekymringer om barn på alvor
• Hvordan beskytte barn i utsatte livssituasjoner?
Til økt motivasjon for å lære mer om
• Hvordan du som voksen er medansvarlig for hva som
skjer i kommunikasjon med barn
• Hvordan traumatisk stress som vold, overgrep og annen
omsorgssvikt virker inn på livet til barn og unge
Bakgrunn
Doktoravhandling
• Barn som vitner. En empirisk og
teoretisk studie av kommunikasjon
mellom avhører og barn i
dommeravhør. Utvikling av en
avhørsmetodisk tilnærming. Gamst &
Langballe, 2004 Doktoravhandling
Institutt for spesialpedagogikk, UIO
• Utvikling av en Dialogisk
samtalemetode for barn,
Dialogical Communication Method,
DCM
11
Prosjektrapport,
RVTS-Ø, NKVTS
Den vanskelige samtalen.
Barneperspektiv på barnevernsarbeid.
Kunnskapsbasert praksis og handlingskompetanse.
Langballe, Gamst & Jacobsen 2010, Rapport 2/2010
www.nkvts.no
12
Kompetanseprogrammet
Barnesamtalen i barnevernet
i Oslo Kommune , 2011-2012
Prosjektleder
Kari Trøften Gamst, spesialrådgiver, dr.polit.
Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og
selvmordsforebygging/RVTS-Ø
Prosjektmedarbeidere
May Lindland og Tonje Hotvedt,
Barnevernkonsulenter, Sagene barnevernkontor, Oslo Kommune
13
Masteroppgaver
•
Å samtale med barn i vanskelige livssituasjoner- en analyse av
samtalepraksiser mellom saksbehandlere og barn i
barneverntjenesten. May Lindland, Masteroppgave i sosialt arbeid,
HIOA 2012.
•
Barnesamtalen i barnevernet
En studie av barns fortellinger om omsorgssvikt
Ida Kristine Foss Debes og Marit Jacobsen, Masteroppgave, ISP, UIO
2007
•
Pålitelighet i barns utsagn, en innholdsanalyse av
barnesamtalen i barnevernet
Monica Berge og Linda Beate Svalsrød, Masteroppgave i sosialt
arbeid, HIO, 2008
•
Barnesamtalen i barnevernet. Hvordan har barnets
informasjon innvirkning på videre saksbehandling/ tiltak
Masteroppgave i sosialt arbeid, Astrid Wetrhus, HIO, 2009
14
Bokprosjekt
Profesjonelle barnesamtaler- Å ta barn på alvor
Gamst,Universitetsforlaget 2011
15
Kommunikasjonsanalyse
Barnesamtaler i politi og barnevern
• Kommunikasjonen virker tilfeldig
• Et lukket kommunikasjonsmønster
• Den voksne viser en forutinntatt og ledende
holdning
• Den voksnes hypoteser om det anmeldte forholdet
eller bekymringsmeldingen, dominerer
• Informasjonen fra barnet blir overhørt og avbrutt
• Barnet som i utgangspunktet virker motivert til å
fortelle, trekker seg underveis
• Den voksne blir ledende, pressende og utspørrende
• Den voksne har ingen systematisk opplæring i
kommunikasjon med barn
Den Dialogiske Samtalemetoden (DCM)
• En barnesamtale handler om mer enn barns rett til å bli hørt.
• Et vesentlig anliggende er hvordan barn blir hørt.
• I begrepet profesjonelle barnesamtaler ligger en samtalepraksis
som ikke er tilfeldig, men bevisst valgt.
Barn som informanter
Med barneperspektivet tenker jeg først og fremst helt
konkret på hvordan verden ser ut for barn,
- hva barnet selv ser, erfarer og kjenner som sin
virkelighet (Tiller 1991)
Det er områder som vi kan gå ut fra som helt sikkert at
ingen vet bedre enn barnet selv. Det er alt vi kan
benevne som barnets ”indre liv”, hva barnet føler,
tenker, drømmer, håper, mener.
Slik er barnet ekspert på sin egen opplevelse (Tiller
1989)
18
Barneperspektivet
• Kunnskap om barn basert på andres definisjoner og
beskrivelser er verdifull, men gir et ufullstendig bilde,
sannsynligvis også et skjevt bilde av barnets situasjon
og virkelighet (Tiller 1991)
• Iverksetting av tiltak for barn ut fra voksnes antagelser
om hva som er barnas behov, kan føre til ytterligere
skader (Tiller 1991)
• Når barn inkluderes som informanter får vi vite noe om
barnets opplevelser. Bare da kan vi forstå deres
reaksjoner og virkelighet (Tiller 1984,1988)
19
Å tørre og ville fortelle
• Barn forteller ikke lett om opplevelser av mer eller
mindre stressfylt og traumatisk karakter
• Det kan være svært vanskelig å finne ordene som
beskriver opplevelser som barnet aldri har fortalt til
noen
• Vold-og overgreps erfaringer skaper en taushet hos
barn
Jeg ga dem et lite hint, men jeg ville ikke si alt
• Utsatte barns avsløring relateres til grad av forståelse
og tillit fra den voksne
• Barn utsatt for psykososiale problemer og traumatisk
stress trenger støtte til å motiveres, og til å ville
fortelle om selvopplevde og sensitive hendelser
20
Barnesamtalen- en faglig og personlig utfordring
• Det er vanskelig å tilegne seg holdningsbaserte og
grunnleggende kommunikasjonsferdigheter for
profesjonelle samtaler med barn som varer over tid
• Omsetting av kommunikasjonsferdigheter i praksis
krever bevisstgjøring av holdninger og verdier
• Spesifikke teknikker kan læres ganske raskt, mens
innlevelse, fleksibilitet, innstilling, forståelse, er
vanskeligere å tilegne seg
• Barnesamtalen er noe mer enn metode
• Utfordringen er å forene detaljerte anbefalinger og
prosedyrer med frihet for kreativitet og individuell
tilpasning
21
Profesjonelle voksnes
kommunikasjonskompetanse
• Det påvises en klar sammenheng mellom den voksnes
kommunikasjonskompetanse og barnets motivasjon og
evne til å fortelle om personlige, sensitive opplevelser.
• Kvaliteten på relasjonen mellom voksen og barnet,
påvirker barnets forutsetninger til å formidle seg.
• Profesjonelle barnesamtaler forutsetter at den voksne
behersker en kommunikasjonstilnærming som både får
barnet til å huske og ville fortelle hva det har opplevd.
22
I hvor stor grad bygger vi våre avgjørelser i arbeid
med barn, på kunnskap innhentet fra barnet selv?
• Innen barnehage, skole, PPT, barnevern er det tradisjonelt
benyttet arbeidsmetoder som i liten grad gir barnet
muligheter til å formidle seg om sin situasjon ut fra sitt
perspektiv
• Gjennomføring av hjelpetiltak, opplæringsopplegg og
forebyggende innsatser bygger på et informasjonsgrunnlag
som i stor grad blir utledet fra kilder hvor barnet er
indirekte informant (gjennom samtaler med voksne rundt
barnet/foreldre, lærer, helsesøster osv., og/eller ut fra
tester og observasjoner hvor barnets svar og atferd blir
vurdert ut fra voksen standard og logikk.
• Barnet opptrer i egenskap av "noe" som blir undersøkt
(Gamst&Langballe 2004)
• Barnet blir gjerne bifigurer i egen sak (Vis 2007)
23
Kan egen angst for det vonde hindre
handling?
• Hvem er det vi vil beskytte- oss selv?
• Jo vanskeligere det er for den profesjonelle voksne å
erkjenne og forholde seg til barnets virkelighet, jo
vanskeligere er det for barnet å formidle egne
livserfaringer og bli trodd.
• Hvordan skal vi våge å la barn fortelle hva som er viktig
for dem?
Barns egne menneskerettigheter
FNs barnekonvensjon (1989) artikkel 12.
•
Partene skal garantere at et barn som er i stand til å
danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk
for disse synspunkter i alle forhold som vedrører
barnet, og gi barnets synspunkter behørig vekt i
samsvar med dets alder og modenhet.
•
For disse formål skal barnet særlig gis anledning til å
bli hørt i enhver rettslig og administrativ
saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller
ved en representant eller et egnet myndighetsorgan og
på en måte som samsvarer med vedkommende lands
saksbehandlinger.
25
Barnevernloven
§ 6-3 Barns uttalerett
• Barn som er fylt 7 år og yngre barn som er i stand til å
danne seg egne synspunkter, skal informeres og høres i
saker som angår dem. Det skal legges vekt på barnets
oppfatninger.
• Barnets mening skal være ett av flere momenter som
inngår i en helhetsvurdering av hva som er til barnets
beste.
26
Avvergingsplikten i straffeloven
• Personer kan bli holdt strafferettslig ansvarlig dersom
de ikke griper inn og beskytter barn mot vold og
mishandling.
• Straffeloven kriminaliserer unnlatt anmeldelse eller
annen avvergelse av forbrytelser mot særskilte angitte
straffebud.
Hvorfor snakker vi ikke med barn og unge
om vanskelige temaer?
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Kulturens tabu
Synet på barns troverdighet
Voksne beskytter seg selv
Voksne tror de beskytter barna for smerte
Redsel for å påføre barnet tilleggsbelastninger
Lojalitetskonflikt
Påfører vi barna skyld og skam?
Redsel for foreldres reaksjoner
Redsel for å ødelegge for eventuell
etterforskning
Mål for kompetanseprogrammet
Barnesamtalen i barnevernet
• Implementere forskningsbasert kunnskap om
samtalemetodikk med barn til barnevernfaglig praksis
• Utvikle nye kommunikasjonsferdigheter hos den
enkelte barnevernskonsulent, som varer over tid, - med
vektlegging av konkret og spesifikk samtalemetodikk,
trening og veiledning
• I tråd med nyere forskningsbasert kunnskap drive
kompetanseheving som fører til praksisendring
• Når deltakerne får prosessopplæring som inneholder
både teori, vedvarende trening og veiledning, samt en
detaljert samtalemetodikk, gir opplæringen effekt
29
Kompetanseprogrammet Barnesamtalen,
2014-2015
Finnmark Vest
Finnmark Øst
Mosjøen
Gjerdrum
Asker
Bærum
Oslo
Trondheim
Porsgrunn
Oppland
Østfold
Nedre Romerike, Fet, Aurskog Høland, Sørum og Ås
Nittedal, Nes, Lørenskog, Skedsmo
Barnevernkompetanse
Innsats
Til sammen 69 timer
Dagseminar 8 dager (a 7 timer)
Gruppesamlinger tilsammen 10 timer
Veiledning individuelt, 3 timer
Skriftlig tilbakemelding på 3 barnesamtaler
31
Opplæringsmetodikk
Innsats
• Teoriformidling/plenumsundervisning
• Video- illustrasjon av barnesamtaler
• Kommunikasjonstrening med rollespill (videoopptak)
• Veiledning (direkte tilstede under barnesamtalen)
Organisering
• Plenumssamlinger på tvers av kontorene
• Gruppearbeid internt/noe samlet på tvers av kontorene
• Egenanalyse/kommunikasjonsanalyse/veiledning
32
Teoretisk innhold
• Barneperspektivet
• Dialogisk kommunikasjonsteoretisk forståelse
• Relasjonell utviklingspsykologi- barns kognitive
utvikling
• Barns minne og minneprosesser
• Barns påvirkelighet
• Traumeteori og traumeforståelse
• Utsatte barn og seksuelle overgrep
• Barn som informanter og etikk
33
Design
1.samtale
2. samtale
(3.samtale )
Base-line
Analyse
4. samtale
5.samtale
Follow-up
Opplæring
Veiledning/
Egenanalyse
Analyse
Effekt 1
Effekt 2 av
opplæring
34
Effekt av opplæringen
Barnesamtalerommet
35
Barnevernsarbeiderens opplevelser
(Før impementering)
Vi får vite om hva som har skjedd og da spør vi ikke
mer, for vi tror vi vet hvordan barna har det..
36
Etter
Vi brukte samtalemetoden på barn som vi har snakket
med før. For første gang fortalte de hva de egentlig
hadde opplevd (barnevernarbeider etter opplæring)
37
Resultater
•
Det dialogiske perspektivet på barnesamtalen i barnevernet,
gir et styrket barneperspektiv.
•
Barnets behov blir mer synlig tidligere i arbeidet.
•
Et styrket barneperspektiv fører til økt sensitivitet for barnets
situasjon.
•
Det er lettere å snakke med barn om vanskelige ting, både når
barnets situasjon skal undersøkes, og når igangsatte tiltak
følges opp.
38
Resultater
• Barns informasjonskompetanse øker.
• Gjennom bruk av DCM avdekker barn vanskeligheter
tidligere.
• Barnets fortellinger om sin virkelighet understreker
alvoret i barnets situasjon tydeligere, og forplikter i
større grad til beskyttelse ved handling og bedre
hjelpetiltak for barnet.
39
Resultater
• Det er nødvendig å se samtalen i en større helhet.
• Barnesamtalens kontekster i barnevernet innebærer
både det som skjer før -, under - og etter samtalen.
• Konsekvenser av å få mer informasjon fra barna har
ført til nye interne rutiner for oppfølging og akutt
beskyttelse av det enkelte barnet.
40
Barnevernsarbeiderens opplevelser
•
Jeg har opplevd og erfart at det vi har lært gjør stor forskjell i
hvor stor grad vi får barn til å fortelle i samtaler
•
Barn tåler å bli spurt og snakket med om vold, overgrep eller
andre vanskeligheter, men det ligger angst hos oss voksneangst for å se og høre det som er ubehagelig
•
Jeg har større fokus på å snakke med barnet. Jeg føler at jeg
er mindre naiv når det gjelder å forstå hvordan barnet har det,
alvoret i sakene, for eksempel seksuelle overgrep
•
Vi får mer presis informasjon fra barna. Det bedrer
kompetansen til å gjøre en faglig bedre jobb i det daglige
•
Det er viktig å spørre seg: Hvor er dette barnet nå- hva er
barnets agenda?
•
•
Jeg får i større grad frem barnets opplevelse, noe som kan
være avgjørende for den videre saksgangen
Metoden er en kvalitetssikring av samtaler med barn
•
Metoden gjør meg tryggere i å snakke om det vanskelige
•
Metoden fungerer god i alle typer samtaler, også med
voksne
41
Resultater –organisatoriske endringer
• Opplæringsmetoden har ført til en modell for
vedvarende læring ved barnevernskontoret.
• Det skjer en kunnskapsspredning ved at
barnevernskontoret vedlikeholder kunnskapen,
benytter den, og videreformidler til nye medarbeidere.
• Hele organisasjonen har fått et eierforhold til metoden.
42
Kurslederutdanning- lokale eksperter
To, inntil tre deltagere fra hver barneverntjeneste er
etter avsluttet opplæring utdannet med det formål å
undervise i samtalemetodens teori, metodikk og følge
det pedagogiske opplegget
Kurslederutdanningens omfang strekker seg over en
tidsperiode på ca. 3 mnd (ca. 24 undervisningstimer)
Innholdet har bestått av undervisning, veiledningsteori
og metodikk, individuell veiledning, praktiske øvelser,
utprøving og selvstudier.
43
Intervjuguide til barna
•
•
•
•
Barnas syn på at barnevernet snakker med dem
Hvordan det har vært å delta i samtalen
Hvordan barnet var blitt forberedt til samtalen
Barnas tips til gjennomføringen av samtalen
44
Barnas opplevelser
Hvor viktig synes du det er at barn forteller barnevernet hvordan
de har det?
Det er ganske så viktig, fordi de skal vite hvordan barna har
det. Dere har mye makt dere. Dere bestemmer ganske mye
synes jeg, dere har ganske mye. Dere bestemmer egentlig
ganske mye da, jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det jeg.
Jeg vet ikke jeg, men de bestemmer jo mye ... Det er jo ganske
viktig da. At dere prater med barna, så lenge dere har så mye
makt.
Det er bra at vi har sånn barnevern i Norge og, for i Pakistan
har vi ikke det. Også det er skikkelig bra at vi har barnevern
slik at de snakker med oss, og at de passer på oss og sånn. For
at hvis vi ikke hadde hatt det, hadde det vært vanskelig. For
oss alle ...
45
Hva synes du om at barnevernet snakker med barn?
Du er den første som gjentar det jeg sier og sier det riktig.
Og jeg kan rette på deg.
Det er bra at du ikke bare spør voksne. For det er…så kan
barna få si sin mening. Uten at de voksne bestemmer alt
mulig. Og da si, barn slipper ikke inn!
Selvfølgelig tenker jeg at det er veldig viktig. Fordi hvis
andre barn har det vanskelig og ikke kan snakke med
foreldrene om det - eller den de bor hos – så synes jeg at da
har de liksom en mulighet til å snakke med andre.. og si hva
de egentlig mener og hva de føler. Slik at barnevernet kan
gjøre det godt igjen, tror jeg – eller… Prøve å hjelpe…hjelpe
til.
Jeg synes det er helt fint jeg. Hyggelig… Nei, jeg synes det
er….helt fint! Det er liksom … Så jeg synes det er veldig bra,
jeg.
46
Hvordan har du det nå (etter samtalen)
Jeg føler at jeg er fryktelig trøtt. Og litt sånn… siden jeg
forteller noen om livet mitt…
Nå er det mye bedre. For nå har jeg sluppet løs alt jeg
hadde å tenke på. For nå hører jeg ikke så mye om pappa,
nå trenger jeg ikke tenke så mye på det han har sagt, nå
har jeg noen å snakke med. Om at han ikke burde si stygge
ord til mamma, at han skal slutte å si stygge ord til
mamma. Så hvis jeg har et nytt problem, så neste gang jeg
har time, så kan jeg snakke om det. Sånn at, men nå har
jeg det mye bedre.
Nå er jeg ikke knust lenger. Ja, jeg tenker sånn.
Jeg har det passe, upasse og greit.
Jeg vil snakke med deg mer! Jeg vil at du skal spørre.
Jeg er reddemann..
47
Den Dialogiske samtalemtodens områder
• Væremåte og holdninger
• Rammebetingelser
• Kommunikasjonsprinsipper. Fremmende og hemmende
kommunikasjon
• Nonverbal kommunikasjon
• Spesifikk faseoppbygging
• Tematisk utvikling og målstyring
Teoretisk grunnlag for
Den Dialogiske Samtalemetoden, DCM
•
•
•
•
Relasjonelt syn på barns utvikling
Tilknytningsperspektiv på barns utvikling
Dialogisk kommunikasjonsteoretisk forståelse
Dialektisk relasjonskompetanse
•
•
•
•
Mentalisering
Empati og Sympati
Anerkjennelse
Asymmetri og dominans
• Traumeforståelse
• Kognitiv utviklingspsykologi
• Barns minne og minneprosesser
• Barns påvirkelighet og pålitelighet/troverdighet
Dialogisk forståelse
• En dialog er en felles konstruksjon, noe som barnets
og den voksne skaper ved en relasjonell aktivitet.
• I en konstruktiv dialog handler det om å fremskaffe
felles forståelse, felles fokus og en opplevelse av å
bli forstått.
• Slik er kommunikasjonen i barnesamtalen et
samarbeidsprosjekt.
• Språk, tanke og kommunikasjon har dialogen som
forutsetning.
• Den ideelle dialog er et møte mellom et ”jeg” og
et ”du”.
50
Gjensidighet i relasjonen
For å innta barneperspektivet ut fra et dialogisk
perspektiv stilles spørsmål ved egen
kommunikasjon som voksen
• Hvordan bidrar jeg med min væremåte til de svarene
jeg får fra barnet?
• Hva forteller barnets handlinger om de forutsetninger
jeg lager for det?
• Hva er det jeg lærer meg selv gjennom måten jeg
handler på vis a vis barnet?
• Hvordan kan jeg lære om meg selv ved å se på
barnets væremåter vis av vis meg?
Målet for Den Dialogiske
samtalemetoden, DCM
•
•
Å oppnå barnets spontane, frie fortelling uten å påtvinge
unødvendig struktur
Å oppnå en detaljert og fullstendig fortelling
Hvorfor fri fortelling?
•
Informasjon som fremkommer i en fri fortellende form, er
alltid bedre i forhold til troverdighet enn korte, enkle svar
gitt ut fra direkte utspørring
•
Å formidle seg fritt og uforstyrret fører til
en ”intervjueffekt” ved at barnet skaper sine egne
ledetråder. På denne måten lettes prosessen for
motivasjon og innhenting av minner
52
Fri fortelling
•
Fri fortelling er en uavbrutt periode i en dialog hvor barnet
disponerer talerommet
•
-
To hovedmønstre
Når barnet på åpent og oppfordrende initiativ forteller fritt, og
ekspanderer sin fortelling spontant
Når barnet på direkte spørsmål svarer fritt i fri fortelling
-
53
Hva er det som gjør fortellerformen
så viktig?
• Informasjon som fremkommer i en fri fortellende form,
er alltid bedre i forhold til troverdighet enn korte, enkle
svar gitt ut fra direkte utspørring.
• Å formidle seg fritt og uforstyrret fører til en
”intervjueffekt” ved at barnet skaper sine egne
ledetråder. På denne måten lettes prosessen for
motivasjon og innhenting av minner.
Aktiv lytting for å utvide den frie
fortellingen -en traktmodell
• Pause, stillhet
• Bekreftelse
• Ordrett gjentagelse av det siste barnet sier
• Åpent spørsmål. Fortell mer om det, hva
hendte så, skjedde det noe mer?
• Sammendrag, hovedtrekk og pause
Idealtypisk fri fortelling
Midtre lag/handlingsbeskrivelser
Indre lag/opplevelsesbeskrivelser
Ytre lag/
kontekstuelle
forhold
Voksen
Tematisk brutt interaksjon
MIDTRE LAG
MIDTRE LAG
Prøv å tenk tilbake til første gangen det skjedde
MIDTRE LAG
Hvor ble du slått?
YTRE LAG
Hvor gammel var du da
Barn
Det begynte med at han slo
MIDTRE LAG
Rett på munnen
MIDTRE LAG
Jeg husker bare det som har skjedd
YTRE LAG
YTRE LAG
Hadde du begynt på skolen?
skolestart
Nei det begynte før
MIDTRE LAG
MIDTRE LAG
Så vet jeg at han har slått deg mer
YTRE LAG
Hvor skjedde det
Ja dytta meg rett inni veggen
YTRE LAG
I huset hjemme, i
kjelleren, på badet, på
soverommet, kjøkkenet, på
biltur, overalt kan han57 denge meg
q
Voksen
Tematisk sammenheng
Barn
MIDTRE LAG
Hva hendte siste gangen
MIDTRE LAG
Hva skjedde ?
min
MIDTRE LAG
Siste gangen skjedde det imitt rom
MIDTRE LAG
Han tok beltet sitt og slo rett på ryggen
MIDTRE LAG
Hvordan skjedde det
MIDTRE LAG
Jeg løp men døra var stengt og da var det
ryggen min å slå
MIDTRE LAG
Hva sa han
MIDTRE LAG
Han skreik din drittunge
MIDTRE LAG
Hvordan begynte dette?
porniblader og
men vil ikke, vil aldri det,
dusja i går, han sier at han
dusje og da slo han når jeg gikk
MIDTRE LAG
Han ville at jeg skulle se
være med å dusje,
Jeg sier ja,
jeg hadde jo
trenger å
døra, men den var låst
58
DCM´s faseoppbygging
1.Forberedende fase
2.Kontaktetablering
3.Innledende prosedyrer
4.Introduksjon til tema
5.Fri fortelling
6.Sondering
7.Avslutning
8.Oppfølging
59
FASEOPPBYGGING
FORBEREDENDE FASE
KONTAKTETABLERING
INNLEDENDE PROSEDYRER
INTRODUKSJON TIL TEMA
FRI FORTELLING
SONDERENDE FASE
AVSLUTNING
OPPFØLGING
60
Den Dialogiske Samtalemetoden
• Sett barnet i fokus helt fra starten!
• En trygg tilstedeværende voksen, skaper et tryggere
barn i samtalesituasjonen
• En likeverdig dialog er helt avgjørende
• Kontaktetablering er helt avgjørende
• Tydelighet og forutsigbarhet er med på å motivere
barnet til å fortelle
• Åpne spørsmål inviterer barnet til å fortelle
• Gi barnet tid til å fortelle!
• Ikke vær redd for stillhet-lytt til barnet!
• Unngå å stille spørsmål i den frie fortellingen
61
•
•
•
•
Ikke avbryt et barn som tenker
Unngå utspørring!
Vær åpen og utforskende-ikke forutinntatt
Søk ikke bekreftelse på egne antagelser og
forventninger
• Bekreftelser inviterer barnet til å fortelle
videre
• Oppsummering betyr å ta barnets innhold på
alvor
• Et spesifikt spørsmål skal som regel alltid
ende åpent
• Still færrest mulig spørsmål!
62
Dommeravhøret vs Barnesamtalen
Barnevernet
- Beskytte barnet og sikre barnet nødvendig hjelp og støtte
- Drøfte med politiet ved melding om vold og overgrep mot
barn i forhold til anmeldelse om mulig kriminell handling
- Avklare barneverntjenestens rolle og gjennomføring av
barnesamtale ved melding om vold og overgrep
Barnevernets oppgave og dilemma
- Vurdere hva sklags informasjon du må ha for å kunne gi
barnet nødvendig beskyttelse og iverksette tiltak
-
Tiden det tar før barnet innkalles til dommeravhør
Dommeravhøret
Å innhente maksimal, detaljert, uttømmende
Informasjon for å kunne vurdere tiltale I en straffesak
Når politianmeldelse kommer fra barnevernet som kan metoden
DCM, er anmeldelse i stor grad godt underbygget
i motsetning til tidligere.
Undervisningsfilmer
• SE MIN KJOLE. Oda i dommeravhørundervisningmateriale, dvd og manual, Cynergi,
RVTS-Ø, NKVTS
• Hjemme verst- en undervisningsfilm om overgrep og
omsorgssvikt, Cynergi
• LA STÅ- en kortfilm om å se, høre og kommunisere ved
mistanke om mishandling og overgrep, Cynergi
• Fredag ettermiddag, om dilemmaer i barnevernets
håndtering av en typisk barnevernsak , Atomfilm
• Den gode samtalen om det vanskelige. Jonas forteller
Cynergi/Gamst
Bestilles på mail:
[email protected]