Lightversjon

Transcription

Lightversjon

1
Nasjonalbiblioteket
Oslo
VERDALSBOKA
EN BYGDEBOK OM VERDAL
V ED
LEKTOR EINAR MUSUM
BIND 111
GÅRDS* OG SLEKTSHISTORIE
A/ S N I D A R O S
OG
TRØNDELAGENS
TRONDHJEM
1930
TRYKKERI
VERDALSBOKA
VERDALSBOKA
EN
BYGDEBOK OM VERDAL
V ED
LEKTOR EINAR MUSUM •
BIND III
GÅRDS* OG SLEKTSHISTORIE
jj
.nr.
AS
I - Is V
NIDAROS
OG
TRØNDELAGENS
•TRONDHJEM
19 3 0
TRYKKERI
f
KS Nasjonalbiblioteket
" avdeliimOslo
LEKLEM
Gårdsnr. 1.
N a v n e t : Finnes i eldre tider skrevet: a Leikaleini, 1303. a Læikuleini, 1346.
af Leiklene 1491. Lleklem, Leglem, 1520. Lecklem, Leiklem kirke, 1530.
Lecklenn, 1550, 1590. Lecklinn, Leklem, 1610. Lecklemb, 1626. Lecklem,
1664. Lechlem, 1723.
Oldnorsk: L e i k a l e i n eller L e ik u l e i n . Siste ledd er l e i n (heldning), som
ofte usammensatt brukes som stedsnavn, men sjelden som siste ledd. Når
nutidsformen likesom de fleste skriftformer siden 1520 har endelsen - e m , som
om navnet var sammensatt med h e i m r , må dette betraktes som en forvanskning
eller en lydlig endring. Hvis den oprinnelige form er L e i k a l e i n , er forste ledd
genitiv flertall av l e i k r (lek), som i sammensatte gårdsnavn betegner, at stedet
har vært en samlingsplass til leker og andre forlystelser. Det sammensettes især
med v i n , v o l l r , v a n g r og nogen flere, men finnes ikke annetsteds sammensatt
med l e i n . Man skulde da også ventet formen L e i k l e i n .
Hvis L e i k u l e i n er den rette form, må forste ledd være et elve-navn, som
da må ha tilhørt den bekk, som løper vestenfor gården. Til et sådant elvenavn er
der spor f. eks. i Leikebæk i Høland, likesom det også tør være skjult i enkelte av
navnene Leiknes.
S k y l d e n : Skylden har helt siden middelalderen vært 5 sp. 1 øre, fra 1836
IQ dal. 1 ort 16 sk., i 1907 mrk. 45,25 i ett bruk. Efter matrikulen er gården
således det største bruk i bygden og det fjerde største i fylket. De tre største er:
Rein med Helge og By i Egge, mrk. 127,45, Sundnes på Inderøy, mrk. 69,93,
Rusgården med Alnes nordre i Skogn, mrk. 47,89.
E i e r e : Gården var helt fra middelalderen k r o n g o d s . I Gautes jordebok
opføres «Af Leiklene 2 mark» under «Konungs jorder». Disse 2 markebol, som
utgjør 16 øresbol eller 5 sp. 1 øre, var formodentlig gårdens hele skyld dengang
som senere helt til 1836, hvorved vi altså har eksempel på, at en gårds skyld har
kunnet holde sig uforandret i henved 350 år. I erkebiskop Olavs jordebok (1530)
opføres Kronens eiendom i «Lecklem» med 4 sp. 1 øre; men i 1549 er den atter
blitt som før.
I 1570-årene har Kronen for en tid bortforlenet gårder til fremmede
leiesoldater, som den hadde brukt i siste krig og vel hadde vanskelig for å betale.
I Verdal blev således Leklem og Auskin disponert på denne måte. Ved en
skrivelse, datert Fredriksborg 6. oktober 1575 fikk endel «knegte, som haver
ladet dem bruge udi forleden feide», Kongelig Majestæts brev på enkelte
12
V E R D A L S B O K A
gårder «kvit og fri uden afgift at have, nyde, bruge og beholde ad gratiam». Dog
var dertil knyttet den betingelse, at de skulde være «Kongelig Majestæt og riget
huld og tro». Blandt disse •knegte» var M a n s V n f e r s a g t (d. e. Uforfært),
som fikk «kronens jord Lecken 5 spand».
Og under 26. desbr. 1578 fikk H a n s H o l s t «forleningsbrev på en gård udi
Verdalen liggendis, kaldes Lecken» på de vilkår «at have, nvde, bruge og beholde
den kvit og fri, til sålænge vi ander-ledes derom tilsigendes vorder. Dog så, at
han skal bygge og forbedre gården og den med sin eiendom og tilliggelse ved god
hævd og magt holde og ikke forhugge eller forhugge lade nogen af de skove der
til ligger til upligt i nogen måde. Skal han og være os og riget huld og tro og vor
lensmand i Trondhjem horig cg lvdig udi hvis ham på vore vegne tilsigendes og
befalendes vorder og udi alle made som en lydig, horsamme og tro undersåt
skikke og forholde». Gården fikk han «fordi han i næstforleden feide har troligen
ladet sig bruge imod vore fiender og sig skikket og forholdet som en ærlig
krigsmand egner og bor».
Det er lite sannsvnlig, at nogen av disse leiesoldater har brukt gården selv.
De har nok bvgslet den bort til bonder og hevet landskvld og andre avgifter, som
tilkom eieren.
Kronen pantsatte i 1656 en hel del jordegods, hvoriblandt Leklem, til Selius
Marcelis, som transporterte panteretten til Leklem cg 6 andre gårder i Verdal
tillikemed nogen gårder i andre prestegjeld til et konsortium, bestående av lektor
Hans Sofrensen, hans sonn sogneprest til Domkirken, Sofren Hanssen, og enken
efter den sistes formann, Maren Pedersdatter Schjelderup. Ved skjote av 11.
mars 1663 blev de 10 gårder i Verdal solgt til dette konsortium, hvori nu
istedenfor avdode Hans Sofrensen var inntrådt svigersønnen, Kristen Pedersen
Schjoldborg. Ved deling mellem disse tilfalt Leklem S ø f r e n H a n s s e n og efter
ham hans enke A n n a , datter av biskop Peder Schjelderup. Deres sonn,
vicepastor til Skogn, f o h a n S c h j e l d e r u p , synes a ha innlost iallfall det meste
av Leklem, idet han har fått skjote på 2 sp. 1 ore av Nils Mejer 18. september, tgl.
12. oktober 1702, og på 4 ore av sin bror, amtmann Ove Schjelderup 2. april, tgl.
6. juli 1708.
Av Johan Schjelderup har så rimeligvis oberst R e i c h w e i n pa Trones kjopt
gården, idet han i 1718 sees å eie 4 sp. i den. Reichweins gods blev —
formodentlig i hans dodsbo — solgt til A a g e R a s m u s s e n H a g e n , som også
fikk skjote på de resterende 4 ore av mag Sofrens arvinger 4. juli 1724, tgl. 22.
oktober 1725.
Ved skjote av 15. august 1748, tgl. 4. mars 174U, solgte Hagen gården for
450 rdl. til O l e S e v a l d s e n Ø g s t a d , og siden har den vært b r u k e r n e s
eiendom.
13
LEKLEM
B r u k e r e : Forste gang Leklem er nevnt, er da Bjarne Erlings-son av Bjarko
med flere i et brev av 25. september 1303 byr de menn, som hadde gått i borgen
for Aslak på Lyng å betale dennes gjeld til korbrodrene. Blandt disse er B å r d r a
Leikaleini.
Videre nevnes i et brev av 1. mars 1349 J u a r a L æ i k u l e i n a (Ivar på
Leklem) som tilforordnet domsmann i en sak mellem
Fra gårdsplassen på Leklem 1919.
Fot. E. Musum.
Elgeseter kloster på den ene side og Sigurd Ottarsson, Vigleik på Lyng og fru
Ragndids arvinger på den annen. (Se Lyng).
Det er vel rimelig, at begge de her nevnte har eiet gården.
Nu kommer et tidsrum på ca. 180 år, hvori vi intet vet om gården eller dens
opsittere. I dette tidsrum faller svartedauen, og sannsynligvis også gårdens
overgang til krongods.
I manntallet over tiendepenningskatten for 1520 nevnes H o g h e n (Håkon)
p å L e g l e m . Han betalte 15 lodd sølv og 5 lodd sølv for jordegods samt 3 lodd
sølv for «barne peningh». At han har betalt skatt for jordegods, tyder på, at han
har eiet noget i gården, og de 3 lodd solv for barne peningh betyr vel, at han som
formynder har hatt forvaltning av umyndiges midler.
Ef ter Steinviksholms lens regnskaper for 1549 betalte G u n y l l for 5 sp. 1
ore i Locklum i landskyld 1 slagtnaut, 1 spand smor, 1 vet mel og 8 vog malt. Og
i ledingsmanntallet for samme år står G u n y l d p å L e c k l e n n for 2 pund smør og
x
/2 vet mel i leding. Men i skibskattmanntallet av 1559 har vi J o n n p å
Lecklenn.
En sønn av denne Jon er sikkert den O l u f , som i 1590 bygslet
14
4 sp. i Leklem og for dette betalte 40 daler. Han nevnes også i 1503 som
lagrettesmann i skiftet efter Laurits Mikkelsgård. I hans segl står O. I., hvilket
rimeligvis betyr Ole Jonsen.
I 1630 har Jon Leklem betalt 40 rdl. i bygsel for «21/2 sp. lA ore i bemeldte
gård, som hans fader Oluf Leklem godvillig opgav». Far og sønn har altså nu en tid
brukt halvparten av gården hver. Fra 1640 har sonnen overtatt hele gården; ti det
heter da, at J o n O l u f s e n har betalt 40 rdl. for «21/2 sp. V2 øre i Leklem, som
hans foreldre for ham oplod; skal sørge for deres livs ophold».
Disse opsittere på gården i 1600-årene har skattet for 1 sp. 2 ore 6 mkl.
odelsgods; det var imidlertid ikke i Leklem, men i vestre Eklo som de bygslet
bort. Den Jon Jonsen, som fra 1650-årene eiet Eklo og bodde der, var rimeligvis
en sønn av Jon Olsen Leklem.
Jon Leklem er dod i begynnelsen av 1650-årene; ti i 1653 har / M i k k e l
A r n t s e n bygslet gården, «som enken Marit Bårdsdatter påbor, han skal egte».
Mikkel gav 19 rdl. pr. spand, hvilket var en nokså hoi pris; gården synes altså å ha
vært i god stand dengang.
Ifølge kvegskattmanntallet av 1657 var besetningen 5 hester, 20 storfe, 6
geiter, 8 sauer og 6 svin. Ved denne opgave må bemerkes, at storfe under 1 år
ikke er medregnet. Yngvar Nielsen, som har behandlet dette manntall i en
spesiell avhandling om kvegholdet i 1657 for hele landet, mener, at man må legge
til 17 prosent for ungfeet under 1 år.
Kvegskatten for Leklem var 2 rdl. 1 ort 10 sk. — der var 13 gårder i bygden,
som betalte hoiere skatt.
Allerede i 1660 har Leklem fått en ny opsitter, L a u r i t s (Lars) O l s e n , en
ung mann, som i folketellingen av 1665 opgives å være 30 år gammel. Kanskje
han også er kommet dit ved ekteskap med Marit, som kan være blitt enke for
annen gang.
Ved matrikuleringen i 1666 blev skylden foreslått nedsatt til 4 spand.
Tienden sattes til 4 tdr. bygg og 7 tdr. havre, ledingen til 2 rdl. og småtienden til
1 rdl. «Findes hommelhaug och ellers ingen tilfelde», heter det; skogen var altså
ikke nevneverdig.
Lars Olsen Leklem var lensmann i Verdal en kort tid, kanskje bare
midlertidig, i slutten av 1670-årene. Han må være død omkring århundreskiftet.
Hustruen var dod i 1663, hvilket fremgår av en skrivelse fra Lars, hvori han
anmoder om, at Liv Borch må være tilstede ved skiftesamlingen på
stiftamtmannens vegne, for at han ingen urett skulde undergå.
O l e O l s e n , visstnok en sønn av Ole Olsen Leirfald, fikk bygsel-brev på
gården av Anna, salig magister Søfrens, den 23. januar
9
L E K L E M
1700, igl. 5. juli 1701. Det er tvilsomt, om han har brukt hele gården; efter den
besetning, som registrertes på skiftet efter ham, ser det ikke ut til det, skjont
han anfores som eneste opsitter både i 1718 og 1723. Sikkert er det iallfall, at
der har vært tale om andre brukere, idet Johan Schjelderup den tid, han var eier
av gården, hadde en trette med Peder Olsen Husan og dennes svigerfar og
kausjonist, Ole Leirfald, i anledning av en avtale om, at Peder skulde overta
bruken av Leklem. Ole Leirfald blev på grunn herav i 1708 domt til å betale 10
rdl. og 2 mårskinn, som var den «kjendelse», Peder hadde gått inn på å betale.
Under krigen 1718 led Leklem overlast bade av svenske og norske tropper. De siste
var nemlig tildels stasjonert på Inderoy, hvorfra de gjorde små streiftog inn i Verdalen
for å forurolige svenskene, og da var det jo svært bekvemt å forsyne sig på Leklem, når
de trengte noget. Således opgis svenskene å ha tatt:
32 tdr. bygg
72 rdl.
—
13 tdr. havre
19 »
48
Rug og erter
3 »
sk.
48
»
20 »
—
»
75 >
1
48
48
»
2 svin
3 »
48
»
1 hest
8
»
1 skjud
3
—
—
40 lass høi
19 kyr og 3
3 småfe
kviger
Gangklær
Linklær
Matvarer med
videre
Tilsammen
31 »
60
9 »
48
29 »
60
277 rdl.
24
»
»
sk.
Og våre egne tropper var ved flere leiligheter der og forsynte sig. Således har
loitnant Rimsteds kommando tatt:
En ny sal
En gammel ditto
1 nytt par støvler
og loitnant Tonders kommando:
2 stkr. småfe
4 rdl. — sk.
1»
— »
»
84 »
—
1 rdl.
samt enda en norsk kommando:
2 stkr. småfe
1 rdl.
Tilsammen 7 rdl. 84 sk.
Alt i alt mistet således opsitteren for 285 rdl. 12 sk. Gården hadde dengang 1
husmannsplass, Skogtroen. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses at Leklem hadde litt
hustømmer- og sagtommerskog samt brennfang og gjerdefang, 4
16
kverner, hver satt til 12 sk. i årlig avgift, og leilighet til fiskeri. Gården betegnes
som tungvunnen, men kornviss. Utseden var 3 H td. bygg, 18 tdr. havre og 1 vog
grå erter, avlingen 80 som-merlass høi og 2 lass ekerhøi og besetningen 4
hester, 2 føll, 17 kyr, 13 ungnaut, 20 sauer og 8 geiter. Tienden blev satt til 2 tdr.
blandkorn, 4 tdr. havre, % vog erter, 3 mark lin og 1 bismerpd. 10 mk. ost,
hvorefter avlingen altså skulde være 20 tdr. bygg (idet vi må anta, at man fikk lov
til å betale byggtienden med blandkorn), og 40 tdr. havre. Skylden blev foreslått
nedsatt 1 øre, og kommisjonen bemerker, at «i henseende til denne gårds ringe
høe-og korn aufling i proportion till de andre gårder behoffte dend tilfulde 1
spands affelding, mens formedelst det lille qvernbrug og beleilighed opsidderen
har til fiskeriet, når det tilgår, er dend ickun med 1 ores affelding bleven anseet.
Ellers står på denne gårds grund en liden becke saug, tilhørende krigsbogholder
Hagen, hvorpå årlig i det allerhoyeste kand skiæris SA stabel bord, som hand i
fornøden tilleide till kirckens reparation nylig har ladet opsette, og som samme ej
forhen er skatlagd, bliver dend nu udj denne nye matricul anfort årlig så lenge
dend bruges at være = 1 ort.»
Ole Olsen døde i 1733, 52 år gammel. På skiftet efter ham registrertes en
besetning på 2 hester og 1 føll, 0 kyr, hvorav den dyreste taksertes til 2 rdl. 2 ort
12 sk., 3 ungnaut, 16 sauer og 7 geiter. Forøvrig notertes diverse sildgarn og
halvparten i en not. Avdødes gangklær var: 1 hatt — 16 sk., 1 sort vadmelskjole
med hornknapper — 1 ort, 1 sort klædesvest med kamelgarnsknapper — 2 ort,
1 hjemmevevet, randet stoffes brystduk — 16 sk., 1 skinnvest med
messingknapper — 3 ort, 1 par gamle bukkeskinns bukser — 2 ort 12 sk., 1
gammel skinnvest — 8 sk., 1 sort klædes kabus med blått underfør — 12 sk., 1
hvit vadmelstrøie med hekter — 4 sk Boets aktiva var 131 rdl. 1 ort 10 sk., men
passiva 156 rdl. 2 ort 12 sk., d. v. s. boet var fallitt.
Antagelig har ikke Ole vært nogen dyktig bruker. Den her nevnte besetning
er jo påfallende meget mindre, enn hvad der op-gis i 1723, da man ennu neppe
var kommet på fote efter krigen. Men det kan også — som ovenfor nevnt —
være, at han ikke har brukt hele gården i den siste tid. Der har ved de tider vært
en O l e L a r s s e n L e k l e m , formodentlig en sønn av den forrige op-sitter, som
muligens har brukt en del av den.
Fra 1735 har den iallfall vært delt på 2 brukere, idet Aage Hagen 1.
september dette år utstedte bygselbrever på gården til S t e f f e n N i l s e n Ø s t
b o r g og J o n O l s e n S t o r b o r g , på en halvpart til hver. Det første er tinglest
5. mars, det annet 8. august 1736. Steffen tlihørte en gren av Leklemsætten, men
blev ikke på Leklem
17
lenger enn til 174S. Jon er fraflyttet gården sannsynligvis allerede i 1744; ti
dette år har T o m a s J o h a n s e n T i l l e r fått bygselbrev på halve gården av Aage
Hagen. Det er utstedt 5. desember 1744, tgl. 1. juni 1745.
I 1748 blev Leklem selveiergård, idet Aage Hagen da — som ovenfor nevnt
— skjotet den til O l e S e v a l d s e n O g s t a d (tidligere
Leklem, sett fra øst 1919.
Fot. E. Musum.
Karmhus) for 450 rdl. Ole betalte 150 rdl. kontant og utstedte panteobligasjon til
Hagen for resten. I 1768 avkjopte han for 150 rdl. enken efter Peder Pedersen
Ovid på Oren det sagbruk, som Hagen hadde anlagt på gårdens grunn.
Ole Sevaldsen har forbedret og iallfall delvis bygget op av nytt gårdens hus.
Rektor Schoning, som besokte stedet i 1774, beretter, at der for fremmede var
«en smuk, malet stue med gardiner i vinduerne, sparlagener om sengen, en
2-etages jern vindovn og en dragkiste». Han tilfoier, at «i Værdalen findes mange
stuer hos bonderne således udstafferede». Dengang fantes ennu på en dor for et
av gårdens hus jernbeslagene, som hadde vært på doren i den gamle Leklems
kirke. Denne, som var nedlagt ved refor-matsen, stod nordvest for gården oppe
på «Reina». For gårdens hus blev flyttet dit, hvor de nu er, har de stått i nærheten
av den gamle kirketomt; ti ved gravning deroppe er der funnet menneske-ben på
et jordstykke, som for flytningen bruktes til gristro. Dette stykke ligger
fremdeles uopdyrket. Et minne om den gamle kirke har vi også i. at der på gården
er en åker, som ennu går under navn av Kirkeåkeren. '
18
Oles sønn, S e v a / d O l s e n , hadde i 1776 kjøpt Østvold. Denne gard byttet
han i 1784 mot Leklem, som faren gav ham skjote på 1. august 1784, tgl. 21.
februar 1785 for 1600 rdl. Ole hadde så Østvold, til han i 1792 solgte den til Jakob
Arntsen Minsås og selv tok ophold på Øren, hvor han eiet hus; her døde han i
1708, 85 år gammel. Han efterlot sig 221 rdl. 3 sk., hvorav imidlertid 150 rdl. var
utlagt av enken, Boletta Jonsdatter, for at hun skulde fa beholde husene og
dermed det kår mannen hadde forbeholdt henne av Østvold. (Se Østvold).
Sevald Olsen Leklem var imidlertid død i 1788. På skiftet etter ham er
registrert en besetning av 5'A hest, 12 kyr, de dyreste til 0 rdl., 10 ungnaut, 20
sauer, 19 geiter og 2 svin. Der var solvtoi til et belop av 11 rdl. og endel mobler
utenom det på bondegårder almindelige såsom skap, bord, stoler etc. Gården
taksertes for 1900 rdl , og der var pantegjeld på den til et beløp av 1050 rdl.
Boets beholdning blev 690 rdl. 10 sk.
Sevald efterlot sig kun et eneste barn, datteren Anne, som døde i 1791, 8 år
gammel. Enken, Beret Barosdatter, var i 1788 blitt gift med L a r s A n d e r s s e n
Stiklestad.
Nu gjorde Sevalds bror, vaktmester Peder Leklem på Hallem, sin odelsrett til
gården gjeldende og lot sig for den utbetale 350 rdl., hvilket skjedde på den måte,
at Lars under 3. januar 1792 skjotet gården til Peder for 2350 rdl., og Peder
skjotet den tilbake igjen den 18. februar samme år for 2700 rdl., såsom han den
«nu ei finder bekvemmelighed og leilighed at bruge og bebo». Skjøtene er tinglest
23. februar s. å. I salget fulgte Leklems sagbruk. Om dette heter det i en
besiktigelse av 1817, at det var i god stand, men kun til nytte enkelte tider, da det
dreves av en bekk. Skogen var i tålelig god stand, «dog ikke som før i tiden».
Tømret til sagen tokes i Leklems og Græsets skoger, og det skjonnedes ved
denne leilighet å kunne skjæres 8 tylvter årlig av Leklems og 4 av Græsets
skoger.
Ved en besiktigelse den 13. august 1791 i forbindelse med Peder Leklems
odelssøksmål oplyses om gårdens husbygninger:
1. Våningshuset, bestående av stue, kjøkken, fordør og på nordre side gang med et
kammer samt lofter over stod alt til nedfalls, såsom gulvet og veggene i sørenden var av elde
beskadiget.
2. På vestsiden av denne bygning var en utbod, som før hadde vært brukt til svinehus —
forfallen.
3. Nordre stabbur, gammelt og forfallent — syntes ikke verd å reparere.
4. Tørkhus — kunde stå, så lenge taket holdt.
5. Vestre stabbur — meget ustelt — kassabelt.
6. Vedskjulet med bryggestue. — Taket kassabelt og dårlige vegger — kassabelt. *
LEKLEM
19
7. Sengestue med fordør, kjøkken og loft og 2 kamre — i god stand.
8 og 9. To små fehus — kassable.
10. Et ditto — kunde repareres; nytt tak matte pålegges.
11. Kornlåve — i forsvarlig stand.
12.
13.
14.
15.
En agn- og 2 høiboder under et tak — taket forfallent, veggene kunde repareres.
Kornlåven med 2 stål — nogenlunde i stand, taket forfallent.
Kvernhus, nytt opbygget av hustruen, da hun var enke.
Av Lars Anderssen ny opført Leklems sag.
16.
17.
Av samme opførte nye hus pa plassen Leklemslien, nemlig stue og fehus.
Naust — taket forfallent, veggene måtelige.
Det er klart, at rektor Schøning vesentlig har gjort bekjentskap med
sengstuen.
Lars Anderssen flyttet gårdens hus dit, hvor de nu står. Ved hans død i 1826
blev gården utlagt med halvparten til e n k e n og halvparten til sønnen, A n d e r s
L a r s s e n . Enken overlot ved forlik av 1. september 1820 hele gården til Anders
mot et kår på 12 tdr. havre, 6 tdr. bygg, X> td. hvete, % td. rug, 8 tdr. poteter, jord
til 1 bismerpd. linutsed, for til 3 kyr og 16 småfe eller efter hennes eget valg en
pengevdelse av 100 spdl. årlig.
Anders døde et par uker efter dette forlik. Ved samfrendeskifte efter ham i
1831 var boets aktiva 3204 spdl. 1 ort 20 sk., gjelden 1131 spdl. 53 sk. og
skifteomkostningene 60 spdl. 23 sk., hvorefter beholdningen blev 2003 spdl. 88
sk. Det er et typisk velstandsbo efter datidens forhold: Sølvtøi til et beløp av 27
spdl. 4 ort og adskillige løsøreeffekter, som ikke var vanlige blandt bonder på den
tid. Besetningen var 5 hester og 2 føll, 13 kyr, 5 ungnaut, 30 geiter, 32 sauer og 4
svin. Innbo, besetning og løsøre blev taksert til 702 spdl. 1 ort 20 sk. og gården til
2500 spdl. På denne var det en pantegjeld på ca. 800 spdl.
Enken, Elen Ottesdatter, som før skiftets slutning var blitt gift med J a k o b
O l s e n M i k v o l d , forlangte å få overta gården og løsøret efter takst, hvilket blev
innrømmet.
Ifølge folketellingen av 1835 var utseden dette år X A td. hvete, X A td. rug, 2
tdr. bygg, 12 tdr. havre, % td. erter og 8 tdr. poteter og besetningen pr. 20.
november samme år 5 hester, 18 storfe, 20 sauer, 10 geiter og 2 svin. Det kan her
bemerkes at opgavene fra 1835 jevnt over ansees for å være for små.
Jakob Olsen døde allerede i 1848, bare 46 år gammel, hvorpå E l e n drev
gården, inntil sønnen, O l a u s J a k o b s e n , blev gammel nok til å overta den, Han
fikk skjøte 16. august 1854, tgl. s. d. Elen tok kår og levet som kårkone på Leklem
til i 1877, da hun dode, 85 år gammel.
20 V E R D A L S B O K A
I 1865 var gårdens besetning 6 hester, 23 storfe, 40 sauer, 2 geiter og 5 svin
og utseden 1 s td. hvete, 5 tdr. bygg, 28 tdr. havre og 28 tdr. poteter. Gården
hadde 5 husmannsplasser med et samlet kreaturhold på 6 storfe, 25 sauer og 1
svin og en utsed av 1 Vs tdr bygg, 5 X tdr. havre og 12 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 4 hester over og 2 under 3 år, 2 okser, 18 kyr, 9
ungnaut og kalver, 37 sauer og lam og 6 svin og griser og utseden 4 tdr. bygg, 28
tdr. havre og 35 tdr. poteter. Der vai" nu 6 husmannsplasser: 1—4: Busveet, 5:
Kjeldsveet, 6: Bakken. På disse var besetningen 7 kyr, 2 ungnaut, 30 sauer, 2
geiter og 4 svin og utseden V> id. bygg, 6% tdr. havre, 21 tdr. poteter og V»« mål
til andre rotfrukter.
Foregåendes sønn, J o n O l a u s s e n , overtok gården i 1899; han eier og
bruker den fremdeles.
I 1907 fraskiltes Bakke, 15 mål, den tidligere husmannsplass Bakken. I 1921
frasolgtes Kvernmo, hvor der siden 1890 hadde vært kvernbruk, som brente i
1896, men straks blev gjenopført og stod til 1920, da det blev solgt til nedrivning.
Leklemsætten.
A. Peder Halvorsen Bjartnes (var 57 år i 1666).
B.Halvor Pedersen Bjartnes (sønn på B., i 1666 15 år gl.), t 1706.
C 1. Anders Halvorsen Øren, Mikvold eller Trones, t 1775, 75 år. gl., kjøpte
Mikvold 1740, Trones 1766. * l) 1726 Anne Eriksd. Næs eller
Leirfald, t 1740, dtr. av lensmann Erik Paulsen Næs. * 2) 1747 Karen
Olsd. Lyng, f. p. L. 1724, t p. Trones 1811, dtr. av lensmann Ole
Jakobsen Lyng.
Dl Ole Andersen Trones, Mikvold, vaktmester, f. 1752, t p. Mikvold
1808. Overtok Mikvold 1775. * Karen Andersd., f. c. 1761. Hun
var antagelig utenbygds fra.
E 1. Anders Olsen Trones, Mikvold, f. p. Nestvold 1782, t 1813,
ugift. Han omkom på hjemveien fra Levanger marked; man
tror, han blev myrdet.
E 2. Elen Katarina Olsd., f. 1789, t p. Mikvold 1822. * 1813 Jon
Petersen Minsås, Mikvold, f. c. 1784, t p. Sende nedre
1875. Han * ■■) 1824 Karen Malena Hansd. Borgen, f. p.
B. 1804. F 1. Anne Maria Jonsd. Mikvold, f .p. M. 1815, +
p. Levanger sykehus 1878, be
LEKLEM
21
gravet ved Alstahaug kirke. * 1835 Bård Olsen For-bregd, f. 1806. F
2. Karen Jonsd. Mikvold, f. p. M. 1818, t p. Stiklestad nordre 1878. *
1841 Jakob Sevaldsen Stiklestad, f. 1816.
E 3. Anne Olsd., f. 1795.
F 4 Marta Olsd., f. 1795, t 1801.
E 5. Jakob Bye Olsen Leklem, f. p. Mikvold 1801, t p. Leklem 1848. * 1831
Elen Ottesd. Leklem, f. i Levanger landsogn 1792, + p. Leklem 1877,
enke efter Anders Larssen Leklem.
F i.Olaus Jakobsen Leklem, f. 1831, + 1924. * Madsine
Martinusd. Moe, f. 1837, t 1916.
G 1. Jon Olaussen Leklem, f. 1864. * 1900 Johanna Maria
Johannesd. Volen, f. 1875. H 1. Madsine L., f. 1901. H2.
Ole Andreas L., f. 1902, t ung. H 3. Margit L., f. 1905. H 4.
Alvhild L., f. 1907, gartner. H 5. Johanne L., f. 1911.
G 2. Elise Olausd. Leklem, f. 1865. * Marius Ellingsen Wisth, f.
1863, furer ved kavalleriet, gårdbruker på Haug østre
(Slottet). Se Øvre-Vist-ætten.
G3. Guruanna Olausd. Leklem, f. 1867, t 1870.
G 4. Martinus Olaussen Leklem, f. 1870. Kjøpte Hallem nordre. *
Ingeborg Eide, Ytterøy. Ingen barn.
G5. Marius Moe Olaussen Leklem, f. 1871, t 1873.
G 6. Ole Marius Olaussen Leklem, f. 1873, var i mange år
snekkermester i Bodo, kjøpte siden Hallem nordre. * 1902
Anna Johannesd. Hu-san, f. 1881.
G 7. Gerhard Olaussen Leklem, f. 1875, t i Amerika. G 8. Peder Martin Olaussen
Leklem, f. 1876, t 1877. G 9. Valborg Olausd. Leklem, f. 1882. F 2. Oluf
Jakobsen Leklem, Forbregd, f. 1835, + 1876 ¥ 1862 Inger Maria Eriksd. Melby,
f. 1839. G 1. Jon Edvard Olufsen Forbregd, f. 1865. * Ingeborg Anna fra Ekne.
G2. Evald Olufsen, f. 1869, t i Amerika. D 2. Anne Marta Andersd., f. p. Øren
1755, t p. Trones 1776, ugift.
D3. Karen Andersd., f. p. Øren 1764. * 1795 Jørgen Belboe, pro
22
kurator, t 1831 som kårmann på Trones, 70 år gl. (Han hadde utenfor
ekteskap en sonn, Peter, f. 1700, som han lyste i kull og kjonn).
É 1 Karen Elisabet (Lisa) Jorgensd. Belboe, f. p. Trones 1705.
Fl.Jorgen Jonsen, f. 1818. F 2. Olaus
Jonsen, f. 1820.
F 3. Anne Marta Jonsd., f. 1824, + 1877. * 1848 Anders Olsen
Steinoren (under Haga ostre), f. 1816.
G 1. Annæus Anderssen, f. c. 1857.
G2. Oleanna Andersd., f. c. 1860.
G 3. Ludvik Anderssen, f. 1865.
G 4. Anton Martin Anderssen, f. 1868.
G 5. Kirstine Andersd., f. 1849.
H 1. Johannes Robertsen, f. 1870. F 4. Johannes
Pedersen, f. 1827. F 5. Mikal Pedersen Kålen, Ekle, f. p.
Norbergsvald
1S29. Drev landhandel på Leirfaldkålen vestre.
* 1880 Hanna Olausd. Haga.
G l . Ole Mikalsen Kålen, Ekle, f. 1881. * Marie Nikolaid.
Moksnes, Stiklestad, f. 1880. H 1. Magnus. H 2.
Åsta. H 3. Harald. H 4. Sigrun. H 5. Ragna. H 6.
Erling, f. 1920, + 1923.
G 2. Andreas Mikalsen Kålen, f. 1882. * Oline Hallem.
G 3. Marie Mikalsd. Kålen, f. 1884. * Bernt Kålen.
G 4. Oline Mikalsd., f. 1886. * Jorgen Kolshaug. G 5. Anna
Mikalsd. Kålen, f. 1888. * Anton Hoknes.
G 6. Odin Mikalsen Kålen, f. 1800. * Sigrid Skultbak.
G 7. Julie Mikalsd. Kålen, f. 1806. * Ole J. Kålen. E 2. Olava
Andrea Jorgensd. Belboe, f. p. Trones 1805, + 1872. * 1834 Soren
Johannessen Stubbe, f. p. Øren 1803, + p. Hagavald 1841, druknet.
F l . Karen Maria Sorensd., f. p. Stubbe 1835. F 2. Jorgen Sorensen
Småekrene under Stiklestad
ovre, snekker, f. 1837. * Marta Ellingsd., f. 1851.
G 1. Ole Jørgensen, f. 1875. F 3. Gunerius Sorensen, snekker, f.
1841. C 2. Elen Halvorsd. Bjartnes. * Nils Østborg, Skogn.
S E M
23
D 1. Steffen Nilssen Leklem. Bygslet halve L. i 1735 og brukte gården
antagelig til i 1748. * 1736 Marit Andersd.
Ysse.
E I.Nils Steffensen, f. p. Leklem 1737. E 2 Eli Steffensd.,
f. p. Leklem 1736. E 3. Anders Steffensen, f. p. Leklem
1741. E 4. Kristian Steffensen, f. p. Leklem 1744. E 5.
Jakob Steffensen, f. p. Leklem 1746. E 6. Anne Steffensd.,
f. p. Leklem 1748. D 2. Halvor Nilssen Østborg.
D 3. Siri Nilsd. Østborg. * Ingebrigt Jakobsen By, Stod, lensmann.
D 4. Beret Nilsd. Østborg. * Ole Jonsen Storborg, Skogn. D 5. Dorte Nilsd.
Østborg, f. c. 1714. D6. Gisken Nilsd. Østborg, f. c. 1716. D 7. Maria Nilsd.
Østborg, f. c. 1720. C 3. Brvnhild Halvorsd. Bjartnes, + p. Mikvold 1764, 77 år gl.
* 1706 Ole Olsen Næs, Hegstad, t 1747, 71 år gl. Se Næs-ætten.
C4. Malena Halvorsd. Bjartnes. * 1711 Otte Eriksen Hallem, Skei, skredder. + p.
Sundbyhaugen 1746. Se Skei.
C 5. Gisken Halvorsd. Bjartnes. * 1721 Ole Jorgensen Øren, korporal.
D 1. Josef Olsen, f. 1722.
D 2. Marta Olsd, f. 1725.
D 3. Beret Olsd., f. p. Øren 1728.
D4. Halvor Olsen, f. p. Øren 1731.
D 5. Jorgen Olsen, f. p. Øren 1735.
D 6. Josef Olsen, f. p. Øren 1740.
SEM Gårdsnr.
2.
N a v n e t : Uttales Sjém. — Svm 1520. Senn(!) 1550. Svm 1500. Sem 1610.
Siemb 1626. Semb 1664, 1723.
Oldnorsk S i e i m r , en i den nordligere del av landet brukt sideform av det
almindeligere S æ e i m r , av s æ r (sjo) og h e i m r . Gården ligger nede ved
fjorden.
S i e i m r er en i Trondhjems stift og Nordre Gudbrandsdalen allerede i
middelalderen brukt sideform for S æ h e i m r , d. e. gården ved sjoen (havet,
fjorden eller en innsjø). I Trondhjems stift finnes navnet foruten 2 steds i
Verdalen (Rindsem) også i Skogn, i Eid i Romsdalen, i Børseskogn, i Strinda, i
Sparbu, i Stod, på Snåsa og i Grong. I Skogn og Børseskogn uttales det Sim, i
Strinda
. g V E R D A L S B O K A
med bestem, artikkel, Simen, i Sparbu Sem, ellers uttales de. overalt i fylket Sjem.
Ikvtden-
Gårdens gamle skyld var 3 spand fra 1836 10 daler
STTi MTm S! 26 62, fordelt på 8 bruk, hvorav bruksnr. 1, Sem, mk. 19,81.
16
E i e r e : Gården har - rimeligvis helt fra ™*£f£r«J ^ M-rt beneficeret
V e r d a l e n s p r e s t e b o r d . 1 1857 blev aen smgi rø y "to S te e n og har siden
vært b r u k e r n e s etendom.
B r u k e r e - l o n i S y m nevnes i manntallet over hendepenning-skatfen i 1520"
iW¥&2
han betalte 1 lodd solv i skatt og % lodd solv tor
£Æ^&
ledingen ™nTLor og 4 pund mel og samme mann har v, ,
* S e m med en
safes* ^rS:S
jor v.„rf pn oositter til, tri k. Oarden har altea vært aen i w, ^ pftPr noaet sePne e
opWsninger har den største part vært 2 sp., den mmfte 1 sp OpsHteren på den
minste betegnes søm ødegards-
spand.
U Sem - 1 spand.
er omkring 1630
EteW» er for 1625 kom
Ml,t
l0
V
0 g
f fLn v'oiuf e lleren0™
™35 Æst av Oluf eller
d
h a
- dôver Sen a v
id" han otfore
mLSene
Ô-årene. Så kom 1«, Ogg,
Han var i
^« ^^M
1 Sem - 2
mann.
ALna
K»HS
SlTlÆSU,
1665
60 årngammel.
Gård
i
oa State '^0 Va",'"
setning pa 2 hester, iu naui,
sauer og 3 svin.
Ved matrikuleringen i 166
%r
y l d n
# fp an d Sn* S
n
bygg ogn3 tdr havre
ledingen til 3 ort og smatienden
tu l K> ort. Der «rindes hommelhaug och ellers ingen tilfelde»,
arene
-
nan
Aningen
j
1657 2
1 »au1
på
denne
part
hester, 6 naut og
i
slått nedatt tU2*
™ 4*^ ^
skjepper W | ^
4 £■
o g smatte
heter det
part.
w
k ldcn fore.
Tienden
25
S E M
Gården er så blitt samlet igjen, uten at det kan sees, når det er skjedd. I 1993
nevnes I v e r S e m som lagrettemann. Når han er kommet dit, vites ikke.
Efter ham har vi T o r e I n g e b r i g t s e n . Han var der iallfall i 1707 og er
formodentlig kommet dit ved ekteskap med formannens enke Hun var 11 år eldre
enn han og dode i 1711), 75 år gammel
hvorpå Tore i 1720 giftet sig med Beret Larsdatter Stuskin, enken efter Ole
Gården led betydelig krigsvinteren 1718, idet skaden opgis således:
Skigarden opbrent
22 tdr. bygg
13 K' » havre
2
» rug
2 rdl.
49 »
20 »
6 »
12 las høi
6 »
13 kyr
12 sauer
45 »
6 »
6 svin
6 »
Sem, sett fra nord 1919.
b
sk.
48
24
»
»
»
»
48
»
»
»»
Fot. E. Musum.
Nilssen Stuskin.
Dessuten slo norske tropper itu en båt til 5 rdl., alt i alt et tap pa 178 rdl.
Svenskene hadde betalt 2 % rdl. i erstatning.
26
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses der pa Sem a være 1 husmann som sår 1
vog, ingen skog uten til gjerde og older til brenne seter - mil fra gården, liten
bumark, en kvern, hvorpå males host og vår; hvorav svares 6 sk. årlig, og god
leilighet til tisker. Garden be egnes som lettvunnen og kornviss. Utseden var 1
pd rug
3 ?dr bygg 11 tdr. havre, 1 pd. 12 mk. grå erter avlingen 45 Lmmerlafsg'hoi
og 2 lass ekerhoi og. besetningen 3 hester, 0 kyr
4 ungnaut, 12 sauer og 5 geiter. Tienden bleV ,1prêPpke rug, 1 td. 4 skjepper
blandkorn, 3 tdr. havre, 18 mk. erter, 2 mk.
m
Hn
Efter ° T oresOStdod giftet enken Beret sig i 1724 med dragon D a n i e l
T o r f i n d s e n R o i , som fikk bygselbrev på garden av fogd Mogens Fri s 23.
oktober 1724, tgl. s. d. Som eksempel på hvordan ffieldssaker dengang kunde bli
behandlet, skal nevnes at Daniel3 Sem i 1730 Me? stevnet for Ole Stuskins gjeld til
den lomge fogd jens Mogensen; men han erklærte riktignok ikke a ville betale, da
han aldri hadde vært på Stuskin.
Daniel døde i 1735, 46 år gammel, og Beret giftet sig allerede samme S for
fjerde gang, nu med O l e O l s e n L e k l e m s o n L fikk bygselbrev på Sem av
biskop Hagerup 25. oktober 1735, tgl. 5.
ma
ole7d3ode allerede i 1741, kun 36 år gammel og f^t ^ g ingen barn Arvinger
var hans unge halvbrodre Bard og Sivert Leklem På skiftet registrertes 3 hester,
7 kyr, 11 ungnaut, \ o gener16 sauer og 5 svin. Blandt løsøret var ottnng og si
dgarn lamt naust på Trones' grunn det siste verdsatt til 1 ort. tn bekkekvern
taksertes til 8 rdl. Av solvtoi f ant es et bege til 3 rdL I det hele må boet
betegnes som ganske godt, nar man_tahensyn til at dette var midt i en
uårsperiode. Aktiva blev 185 rdl. 5 ort 4 sk og b holdningen 126 rdl. 1 ort 10
sk. Blandt utgiftene var en åbot på 8 rdl. 8 îk. Der blev gjort fordring på det noget
usedvanlige beløp av 16 rdl. i begravelsesomkostmnger, men da der kke var
fremlagt regning, blev det
mnrommet de vanhge ^ Der var forresten litt
uregelmessigheter ved dette .kitte Enken hadde forsøkt å stikke unda endel. Da
hun i 1746 stevnet arvingenes formyndere, Ole Minsås og Lar s Hesgreien fordi de
kke hadde opfylt endel forpliktelser, de hadde påtatt sig pa skittet, svart
dTsse meS å melde henne for skiftesvik. Det kom og«|t frem at hun for skiftet
hadde overlevert sin husmann et sølvbeger og_ 5 solvskjeer til
Det kom da til et
opbevanng, og at hun tok^ saker igjen da skift var over.
forlik, hvorefter Beret matte øetaie
n
f0r
X^ /i^ T i l l e r fikk nu bygselbrev på Sem av biskop Hagerup 16. juli 1741,
tgl. 1. juni 1742. Han hadde for vært pa
^V
S E M
27
Reitan, som nu blev bygslet til hans bror, Tomas Johansen. Tarald brukte Sem til
sin død i 1767 og var en ganske velstående mann. Der er på skiftet efter ham
registrert en besetning på 3 hester (hvoriblandt en dragonhest til 20 rdl.), 11 kyr,
5 ungnaut, 10 sauer, 10 geiter og 2 svin. Dessuten eiet boet endel fiskeredskaper
og nogen gamle hus på Levanger. Enken fordret 20 rdl. i
begra-velsesomkostninger, men fikk bare innrommet 14. Aktiva blev 245 rdl. 2
ort 6 sk. og beholdningen 187 rdl. 2 ort 20 sk.
Taralds eldste sønn, Johan, var kommet til Solberg, hvor hans etterkommere
ennu er. Den annen, Anders, kjøpte Bamberg i Skogn og hadde denne gård en tid,
og den yngste, T o m a s T a r a l d - s e n , blev farens eftermann som leilending på
Sem, idet moren, Beret Andersdatter, i 1766 avstod gården for ham. Han fikk
bygselbrev av prost Krog 14. august, tgl. 15. august 1766. (Se Solbergætten).
Tomas synes — iallfall til å begynne med — å ha arbeidet nokså tungt: Da
han høsten i uåret 1772 holdt skifte efter sin forste hustru, Brynhild Jonsdtr., var
beholdningen 6 rdl. 20 sk. med aktiva på 146 rdl. 3 ort 20 sk. Han stod da tilrest
med 2 års landskyld, 21 rdl. 2 ort, dragonhesten blev kassert, så boet belastedes
med en utgift av 44 rdl. til en ny sådan o.s.v. Den registrerte besetning var 2
hester, 4 kyr, 5 ungnaut, 7 geiter, 8 sauer og 3 svin.
Da han så blev gift med Anne Nilsdtr. Vist, hjalp nok dette godt på finansene,
så han for den følgende tid må betegnes som en velholden mann. Han døde i 1804
uten å efteiiate sig barn — de var alle døde unge.
Aret forut hadde han avstått bygselen til L a r s J o h a n n e s s e n N o r d
H a l l e m eller Lein1 ved kontrakt av 28. januar, tgl. 15. april 1803 mot et kår,
bestående av jordstykket Lille Sjøbakken, fri havning for 4 kyr og 16 småfe, rett
til å bryte 16 traver olderløv samt dessuten kangle noget ubetydelig løv. Lars
skulde ploie, harve og gjødsle 3 mål av jordstykket. Dessuten skulde han til
kårhus istandsette madstuen, innredet med storstue, kjøkken og kammer, samt et
stabbur og et fjøs.
Tomas' enke, Anne Nilsdatter, levet som kårkone på Sem til i 1833. Det som
var efter henne — det blev bare 15 spdl. 3 ort 22 sk. — hadde hun ved
testamente av 30. desember 1830 skjenket gutten Nils Anderssen Leklem, hvis
mor, Anne Olsdatter, hadde tjent hos henne en rekke år til hennes død.
Lars Johannessen hadde Sem til i 1823, da han opgav den for svigersønnen,
fialdo
Anderssen
Myr2,
som fikk bygselbrev av
1
Se Leinsætten.
- Se Aakerhusætten.
28
prost Brandt 8. mars 1823. Gården var imidlertid efter forestilling av Brandt ved
det danske kancellis resolusjon av 29. juni 1811 bestemt til enkesete for
Verdalens sognepresters enker, hvorfor bygselbrevet forpliktet leilendingen til i
tilfelle å fravike efter lovlig tilsigelse til forste faredag.
Sem var på Lars' tid en vel drevet og godt vedlikeholdt gård. 1 Krafts Norges
beskrivelse (1830) heter det, at den har gode og bekvemme våningshus, at der
utsåes 20 tdr. korn og fødes 4 hester, 12 kyr og 20 sauer; men at skogen kun er til
brenne og gjerdefang.
I 1835 var besetningen 3 hester, 12 storfe, 18 sauer, 12 geiter og 2 svin og
utseden Y4 td. rug, 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre og 8 tdr. poteter.
Lars og hustru fikk et kår på 4 tdr. bygg, 10 tdr. havre, 2 mål åker til poteter
eller linsed, for til 2 kyr og 8 småfe samt havning for et svin om sommeren.
Mens gården i 1723 kun hadde 1 husmann, var det i 1801 blitt hele 6, idet der
hadde dannet sig en liten koloni av husmannsplasser i bukten ved Kobjorgen. Det
er formodentlig til en viss grad fiskeriet, som har gjort, at det blev så mange
opsittere der. Plassene er vel også dengang som senere i almindelighet blitt
betegnet med fellesnavnet «Bjørgen», dog har også de enkelte plasser hatt
særskilte navn. Det eldste er Bjørgstuen.
Den første, der finnes tinglest kontrakt på, er en, som prost Peder Krog i 1777
festet til Bård Pedersen. Den benevnes som husmannsplass med hosliggende eng
Lilleenget. Den årlige avgift til opsitteren var 4 rdl., dessuten skulde der betales
for havning 1 ort for hver ku og 4 sk. pr. småfe enten i penger eller arbeide, «når
og hvor opsitteren måtte forlange. Han skal ikke selv arbeide hos andre eller
bortfeste sine barn til andre, så lenge opsitteren dem måtte behøve» o.s.v.
Den samme plass festet Jakob Krog i 1800 til Ingebrigt Olsen. Den betegnes
da som «en liten aker, kaldet Flåtteviken, og hosliggende eng, Lilleenget».
Avgiften var da 11 rdl. Bård Pedersen må ha fått en annen plass; for han opfores
ennu i 1801 som husmann med jord under Sem.
Og i 17Q8 bygslet Greis Pedersen «et stykke jord at opfore hus på». Årlig
avgift 1 rdl. — intet arbeide.
F a u l J o h a n S t e e n , sønn av sogneprest Lars Steen, fikk kongelig skjøte på
gården 28. mai 1857, tgl. 2. mars 1858, for 4220 spdl.
Besetningen var i 1865 2 hester, 9 storfe og 14 sauer og utseden U td. hvete,
% td. rug, 4 tdr. bygg, 10 tdr. havre, 2 tdr. erter og 40 tdr. poteter. Steen lot ennu
flere husmenn nedsette sig på gården, i 1865 var det ialt 10 sådanne, alle med
jord. På husmannsplassene føddes tilsammen 6 kyr, 35 sauer, 1 geit og 5 svin og
såddes Ws tdr. bvgg, 57<.« tdr. havre og 3K> tdr. poteter.
29
Steen synes å ha arbeidet nokså tungt: I slutten av 1860-årene er det
overgått ham adskillige eksekusjoner. Ved skjote av 11. januar, tgl. 16. mars
1870, solgte han gården for 3800 spdl. til B o n s a k J o n s e n H o k s t a d . Denne
var født på Frosta i 1837. Gården var, da han overtok den, dårlig stelt: Husene
var til nedfalls og jorden vass-syk og vanstelt. På få år fikk han bygget nye hus
og jorden drevet op, så gården blev et mønsterbruk efter den tids forhold. Den
tid, han var i Verdalen, hadde han mange kommunale tillitshverv.
I 1875 var besetningen 3 hester, hvorav 1 under 3 år, 2 okser, 7 kyr, 5
ungnaut og kalver, 23 sauer og lam og 4 svin og griser og utseden 5 tdr. bygg, 20
tdr. havre, 24 skålpd. gressfrø og 30 tdr. poteter; 7->.-> mål anvendtes til andre
rotfrukter. Der var 13 husmannsplasser: 1—4: Semsvald, 5—7: Skogenget, 8:
Rønningen, 9: Flottavikbakken, 10: Flottaviken, 11 —12: Bjørgen, 13: Gjerdet.
På disse var besetningen 12 kyr, 5 ungnaut, 61 sauer, 3 geiter og 14 svin og
utseden 3*/« tdr. bygg, \2x/s tdr. havre, 7A>o td. havre til grønnfor, V" td. erter,
6 skålpd. gressfrø og 77 tdr. poteter, hvorhos K> mål anvendtes til andre
rotfrukter.
Ved skjøte av 15. mars, tgl. 5. april 1863, solgte Bonsak Sem gården til sin
svigersønn, A n t o n A n d e r s s e n F l e s k h u s , for 16 800 kr. (hvori løsøre for
4800 kr.) samt et kår av årlig verdi 300 kr. (Se Stor-Fleskhusætten).
Anton Anderssen hadde gården til 1620, da han overdrog den til sin
svigersønn, J o h a n n e s J o n s e n M y r , som nu eier og bebor den.
Omkring 1600 frasolgtes 3 parseller: bruksnr. 2: Rydning, eier Johan
Anderssen; bruksnr. 3: Bjørgvik, eier Ole Gundersen; bruksnr. 4: Sem til
Statsbanene. Et par år senere frasolgtes: bruksnr. 5: Skogenget, til Olaus
Lorentsen, eies nu av redaktør Eriksen; bruksnr. 6: Hegli, eier Jakob
Johannessen; bruksnr. 7: Steindal, til Ole Jonsen, eies nu av Marius Lein;
bruksnr. 8: Bjorge, eier Edvard Kristofersen.
I 1617—18 frasolgtes 2 byggetomter til Arne Svenning og K. Katterås. I
1620 fraskiltes Bjørgen, ca. 12 mål, hvor nu Anton Anderssen bor.
FLESKHUS
Gårdsnr. 3.
N a v n e t : Flashuss 1520. Ffleskhus 1558. Fleskhus 1556, 1500, 1610.
FleschhuB 1664. Fleschhuus 1723.
Med støtte av den eldste bevarte form kan man visst anta, at
innskutt; eksempler på den samme lydforandring har
k er senere
30
man, når Flesberg i Numedal i 1439 og 1580 skrives Fleskberg. Den oprinnelige
form er F l e t s h u s , av f l e t (flate). Denne forklaring passer til gårdens
beliggenhet.
S k y l d e n : Helt til langt ut i 1700-årene opfores Fleskhus under et
matrikulnummer. Skylden på den hele eiendom var i 1650 2 sp. 2 ore 12 mkl.,
senere 3 sp. 12 mkl. Denne forhoielse skriver sig ganske sikkert fra, at
Fleskhusråens skyld, 1 ore, er slått sammen med gårdens, og dette er
formodentlig skjedd ved dragon-godsets utleggelse i 1686. (Se herom under
Kvammet). Fleskhus-råen (gårdsnr. 56) var antagelig da nettop skyldsatt; ti den
finnes aldri som selvstendig eiendom i matrikulen før i 1836.
Fra den tid, vi kan skille mellem et Store og et Lille Fleskhus, også i
matrikulen, har skylden vært:
For 1836:
Store Fleskhus, iberegnet 1
ore i Fleskhusråen 2
Lille Fleskhus
sp. 12
1 »
mkl.
Efter 1836:
4
dal. 4 ort 10 sk.
2 » 1 »
7»
7 dal. - ort 17 sk.
3 »
4 >.
Tilsammen 3 sp. 12 mkl.
Fleskhusråen
E i e r e : E l g e s æ t e r k l o s t e r har i middelalderen eiet 5 ore av gårdens
skyld og dermed bygselretten over hele gården. Det gikk ved reformasjonen over
til K r o n e n .
1 spand av dette blev i 1638 utlagt til «klokkerspand», som S t i k l e s t a d
k i r k e senere blev bygselrådig over. Klokkerspandet hadde før ligget i Bjartnes;
men i 1638 fikk lensmann Oluf Bjartnes festet «et ganske ringe spand i Fleskhus»,
heter det, «som han til klokkeren der sammesteds festet imot et spand han igjen
av klokkeren bekom i Bjertnes». Dette spand er det senere Lille Fleskhus. I feste
for dette betalte lensmannen 12 rdl.
Kronen opføres riktignok ennu i 1650 som eier av 5 øre og bygselrådig over
hele gården; men dette må være feilaktig. I matrikulen av 1670 er
eiendomsforholdet klart: Der opføres 2 gårder, nemlig:
1 . F l e s k h u s ( s t o r e ) : Krongods
2 øre — mkl. og bygselretten.
Lektoratsgods
1 »16
Frue kirkes kapellan 12
Solberg kirke
16
Stiklestad kirke
16
»
»
^>
»
Tilsammen 1 sp. 2 ore 12 mkl. 2. F l e s k h u s ( l i l l e ) :
Stiklestad kirke 1 sp. og bygselretten.
F L E S K H U S
31
At Fleskhus (store) her har en skyld av bare 1 sp. 2 ore 12 mkl., kommer
naturligvis av, at Fleskhusråen ennu ikke var skyldsatt.
Fra hvilken tid de øvrige lodseiere i gården har eiet sine parter, vet vi ikke.
1 ore av gården var i begynnelsen av 1600-årene b o n d e g o d s , '•> øre opfores
i Domkapitlets jordebok fra 1558 under «Commwns landskyld» og har altså ligget
til k o r b r ø d r e n e s f e l l e s b o r d h o l d ; det er visstnok denne part, som efter
reformasjonen er blitt lagt til Fr u e k i r k e s k a p e l l a n i .
I 1754 kjøpte S i v e r t F l e t Store FLeskhus, som han året efter solgte til
J ø r g e n S i v e r t s e n N o r b e r g . Siden har gården vært b r u k e r n e s eiendom.
Lille Fleskhus blev i 1807 av Stiklestad kirkes eiere solgt til f o g d L i n d og
gikk ved dennes død i arv til svigersønnen, l ø i t n a n t B a n g , som tilslutt bebodde
og brukte gården. Siden har også denne gård vært b r u k e r n e s eiendom.
B r u k e r e : 1 manntallet over tiendepenningskatten i 1520 opfores O l u f f p a
F l a s h u s s og J o n h u s m a n d j b i d e m (d. e. sammesteds). Oluf betalte 1 lodd
sølv og Y% mark og Jon 1 lodd sølv. Det ser efter dette ut til allerede dengang å ha
vært et Store og et Lille Fleskhus; ti «husmann» behøvde på denne tid neppe å
bety annet enn en, som brukte en mindre part av gården.
Ifl. lensregnskapet for Steinviksholms len for 1546 har A n n d e r s betalt
landskyld for 5 ore i Fleskhus. Den var 2 spand smør og 1 vet mel. Og i
ledingsmanntallet for samme år står A n d e r s p å F l e s k h u s for 1 pund smor og
4 pund mel i leding. Endelig har vi også A n d e r s p å P l e s k h u s { \ ) i
skibsmanntallet for 1559.
LILLE FLESKHUS Gårdnr.
3, bruksnr. 1.
Ved en registrering på Mikkelsgård i 1592 har T o r e F l e s k h u s vært
tilstede som lagrettemann. I hans segl står Tørris Andersen. Denne mann har
sannsynligvis vært bygdens klokker. At «klokker-spandet» blev flyttet fra
Bjartnes til Fleskhus, finner sin rimelige forklaring i, at klokkeren bodde der.
Hans segl er også meget finere enn almindelig i den tid. Mens bønderne nøiet sig
med mer eller mindre klosset graverte forbokstaver og sitt bumerke, står i hans
segl både for- og farsnavn meget smukt inngravert. Vi går ut fra, at det Fleskhus,
som han har brukt, er det senere klokker-spand, altså Lille Fleskhus.
Fra omkring 1650 het opsitteren J o n ; men han har ikke vært der lenge; ti i
1655 har O l e T o r e s e n festet Fleskhus, «som enken
26
VERDALSB0KA
Marit Toresdatter pabor, han skal egte». Han betalte 15 rdl. i bygsel for 1 spand.
Ole har heller ikke vært der lenge; ti i folketellingen av 1665 heter det, at Tørris
bruker «Klocker Spandit». Han var dengang 26 ar.
Besetningen var i 1957 5 kyr og 3 sauer. Ved matrikuleringen i 1666 blev
skylden foreslått nedsatt til det halve, % spand. Som bruker opfores her
fremdeles Ole Toresen; men det er utvilsomt feil. .Wan rna stole på
folketellingen fremfor matrikulen. Tienden sattes til td. bygg og 1 td. havre,
ledingen til 1 ort og små-tienden til 16 sk. Der fantes «hommelhoug och ellers
ingen tilleide-. Stiklestad kirke var nu bygselrådig, og herav kan vi slutte, at
dette er Lille Fleskhus, skjont en annen av partene står opfort som klokkergård.
Den Torris, som brukte garden i 1605, er rimeligvis den Torris Torrisen,
som dode på Fleskhus i 1700.
Så har A n d e r s L a r s s e n , som senere kom til Vsse, brukt gården. Anders-,
nevnes som opsitter både i 1711 og 1718. Han led som alle andre et betydelig tap
under krigen 1718, idet skaden opfores som folger:
Anders har visst ikke vært der lenger enn til og med 1719 og antagelig sittet
Skade pa skigard og kronstaur opbrent
2 rdl.
—
5 tdr. bygg
11
24
7 tdr. havre
10
48
30 lass hoi
3 kyr
15
10
»
1 svin
1
3 småfe
1 hest
1
6
Gang- og linklær
3
—
sk.
»
48
»
»
»
—
48
»
»
»
84
»
—
ganske trangt i det. I 1725, efterat han var kommet til Ysse, sees han å være
stevnet for 6 rdl. 10 sk. i landskyld av Fleskhus for årene 1718 og 19.
En L a r s H e l g e s e n har derpå hatt gården — hvor lenge er ubekjent; men
han var der iallfall i 1721. Ved matrikuleringen i 1723 opgis besetning, avling m.
m. under ett med Store Fleskhus. De utgjorde nemlig tilsammen et
dragonkvarter.
P e d e r A n d e r s e n G r æ s e t 1 fikk så bygselseddel på gården av Ole
Jakobsen Klokker på Lyng den 22. desember 1734, tgl. 4.
1
Se Hallanætten.
33
F L E S K H U S
mars 1735. Han hadde den til i 1742, da han flyttet til Bjorgen, hvorpå kirkeeieren
Sivert Flet bygslet den til P e d e r L a r s s e n . Bygselbrevet er av 25. juni, tgl. 9.
september 1 743. Peder døde i
1755, næsten 80 år gammel, hvorefter Flet under 1. desember
1756, tgl. 15. august 1757, utstedte bygselbrev på den til O l e I v e r s e n .
Så har Å n d e r s P e d e r s e n , en sønn av ovennevnte Peder Anderssen,
ri
Fleskhus lille, sett fra øst 1893.
Fot. E. Musum.
bygslet den ifl. bygselbrev, utstedt av Flet 26. juli, tgl. 15. august 1765. Han blev
der til sin død i 1808. Ved skifte i 1803 efter hans hustru, Barbro Haldosdatter
Aakerhus er registrert en besetning på 1 hest, 1 ku, 2 ungnaut og 5 sauer. Aktiva
var 73 rdl. 2 ort 18 sk. og beholdningen 26 rdl. 2 ort 6 sk.
Da bonderne var blitt eiere av bygdens kirker og deres gods, lot de i 1807
Lille Fleskhus selge ved auksjon. F o g d L i n d på Kråg kjøpte den da for 721 rdl.
ifl. skjote av 8. juni, tgl. 18. august s. å. Ved et gavebrev av 1. juli 1812, tgl. 7.
februar 1814, heftet Lind på gården V\ td. bygg i årlig landskyld til Det norske
universitet, å erlegge i penger efter kapitelstakst.
Efter Linds død gikk gården tillikemed hans øvrige eiendom i arv til
svigersønnen, l ø i t n a n t B a n g . Med denne gikk det stadig nedover. Allerede i
1820 pantsatte han Fleskhus til Norges bank for 600 spdl., og i 1822 blev det
avholdt avsetningsforretning for en fordring på 4238 spdl. 54 sk. i hans gårder
Gudmundhus, Kråg, Lyngåsen, Fleskhus og Maritvold samt hans hus på Levanger.
Fleskhus blev ved denne leilighet verdsatt til 250 spdl.
34
I 1835 bruktes gården under Maritvold og opfores med en besetning på 2
storfe og 2 sauer og en utsed av 5 tdr. havre og' 3 tdr. poteter.
Lille Fleskhus var det siste løitnant Bang beholdt av sin store rikdom. I 1847
sees han å ha bygslet et stykke av gården til Andreas Arntsen, og i 1854 festet
han bort 4 andre jordstykker fra 6 til 16 mål store.
Bang døde i 1855, og ved skjote av 31. desember 1858, tgl. 15. september
1856, solgte enken Emilie gården for 700 spdl. til overjeger L o r e n t s V o l d av
Skogn, som døde samme år, hvorefter hans enke, I n g e r O l s d . , fikk bevilling til
å sitte i uskiftet bo.
Gårdens besetning var i 1865 1 hest, 3 storfe, 6 sauer og 2 svin, og utseden
1 td. bygg, 3 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Den hadde 4 husmannsplasser med et
samlet kreaturhold på 3 kyr, 11 sauer og 2 svin og en utsed av B/ie td. bygg, 4 tdr.
havre og 10 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 1 hest over 3 år, 2 kyr, 5 sauer og lam og 1 svin og
utseden *2 td. rug, 1 K td. bygg, 3 tdr. havre og 4 tdr. poteter. Der var 4
husmannsplasser: 1: Nordbakken, 2: Sorenstuen, 3: Sobakken, 4: Breigutu.
Husdyrholdet på disse var 3 kyr, 15 sauer, 1 geit og 2 svin og utseden 87/eo tdr.
bygg, 2% tdr. havre, l / a o td. erter, 11 K> td. poteter, dessuten anvendtes V25
mål til andre rotfrukter.
Ved skjøte av 23. november, tgl. 2. desember 1876 solgte Inger Vold gården
til E r i k J a k o b s e n H ø y e m for 800 spdl. Dessuten skulde huri ha kår og efter
hennes død datteren Pauline med sine 2 barn.
Hoyem solgte ved skjøte av 23. desember 1876, tgl. 2. februar 1877, gården
for 1000 spdl. til P e d e r J o h a n s e n S o l b e r g , som drev landhandel der. Han
døde i 1867, og sønnen J o h a n overtok da gården og landhandleriet, som han
drev til 1909. Det gikk ut med ham, og J o n K a r s t e n s e n M y r kjøpte gården. I
1915 overtok sønnene P e t e r og J o h a n n e s den og hadde den til 1919, da de
overdrog den til broren, A n t o n J o n s e n M y r , som fremdeles eier den.
I 1913 frasolgtes til Trones bruk ca. 3 mål, i 1924 solgtes Nidarheim, 1 mål,
til byggetomt til Ole Liljestrand og i 1927 ca. 1 mål byggetomt til Jon Bjorge.
STORE FLESKHUS
Gårdsnr.3, bruksnr. 2.
Denne gård har gjennem omtrent hele 1600-tallet til stadighet hatt 2
opsittere. De har neppe alltid brukt like stor part av går
20
den, som vel ikke har vært utskiftet heller. Men vi kan folge hver opsitterrekke
særskilt:
IL
I.
Opsitteren på denne part het i
begynnelsen av 1600-årene A r n t .
Han skattet for 1 ore odelsgods.
Omkring 1620 har e n k e n brukt den.
I 1625 bygslet L a u r i t s (Lars)
O l s e n 2 % ore i Fleskhus, og betalte
10 rdl. i bygsel. Det må være denne
part. Hans hustru het Marta lørrisdatter
og var formodentlig datter av den
under Lille Fleskhus nevnte Torris
Anderssen.
I 1657 har I n g e b r i g t A r n t s e n
-fest i Fleskhus 2% øres leie, som
Laurits Olsen fradode, og .skal egte
påboende enke, Marta Tørrisdatter».
Bygselen var 12 rdl. Der finnes ingen
opgave over husdyrholdet på denne
part i 1657.
Efter folketellingen av 1665 var
Ingebrigt dengang 42 år og brukte 2%
øre 8 mkl. av gården. Hvori denne
uoverensstemmelse med bygselbrevet
stikker, kan vi ikke ha nogen mening
om.
Ved matrikuleringen i 1669 blev
skylden på denne part foreslått nedsatt
til K> sp. Tienden sattes til V2 td. bygg
og 1 td. havre, ledingen til 1 ort og
små-teinden til 16 sk. Der fantes
humlehave.
Peder
het opsitteren her i
begynnelsen av 1600-tallet. Han
opfores i skattemanntallene ennu i
midten av 1630-årene, men må være
dod omkring denne tid; ti i 1638 har
P e d e r P e d e r s e n festet «1 ganske
ringe spands leie i Fleskhus, som
moderen fradode», og gitt i bygsel 12
rdl.
Som man ser er skylden på hans
part litt storre enn den annens.
I 1654 har O l e A n d e r s s e n
«sted og fest i Fleskhus 2V2 ore 8
mkl., som Per Persen fradode og skal
have den påboende enke, Beret
Amundsdat-ter til egte». Han betalte
14 rdl. i bygsel.
Husdyrholdet i 1657 var på denne
part 1 hest, 5 kyr og 2 sauer. Tiende
cg leding var som på den annen part og
den blev sem denne foreslått nedsatt
til 1 sp. i skyld.
I 1665 opgis Ole å være 48 år og
synes å ha brukt gården ennu omkring
1690. I matriku-len av 1669 står hans
part op-fort som klokkergård; men
dette må, efter hvad der er oplyst under Lille Fleskhus, være uriktig-
Når vi legger merke til, at alle tre Fleskhus-parter, både de to her nevnte og
Lille Fleskhus ved matrikuleringen i 1660 er foreslått satt i samme skyld og at
tiende, leding m. rn. er noiaktig like stor på alle, får vf en sterk folelse av, at
gården muligens ennu har vært drevet under ett av 3 brukere.
36
Fra hvilken tid Store Fleskhus har fått én bruker, vet vi ikke. Ingebrigt
Arntsen levet ennu i 1709; men da var han gammel og blind og må ha opgitt gården
for lenge siden. Noget rar har han kanskje også vært på sine gamle dager. Herpå
tyder en be-sværing, han i 1700 har sendi: stiftamtmannen over sin «store
jammer og elendighet», idet han finner sig forurettet i en sak, som
må ligge langt tilbake, nemlig skiftet efter hans bestemor, Marit Olsdatter Husan,
Fleskhus store, sett fra sydøst 1920.
Fot. E. Musum.
efter hvem det tilkom ham en trediedel, som han ennu ikke hadde kunnet få.
Dessuten hadde han levert Ole Husan 1 td. sild og 1 vog mel samt leiet harn sin
saltkjelpart, hvilket skulde betales med 1 vog salt for hver ilding. Og Ole ildet den
3 ganger; men han hadde ikke bekommet en eneste vog salt. Hans part «har dem
udodet og forbrændt og fordunset det
bort. ----- Jeg fattige, gamle, blinde mand sidder og haver intet.
Når jeg taler derom, får jeg ikkun en latter for mit gods og arvedeler». Han har
stevnet mange ganger; men når h a n har kommet, så «haver dem ophævet
tinget», og de, han har stevnet, har ikke villet møte, men har alltid «absenteret
sig derfra». Og nu henvender han sig altså til stiftamtmannen, om denne av
barmhjertighet vil være ham «behjelpelig til sorenskriver Drejer med et ord eller
to», ellers får han ingen rett.
Stiftamtmannen har da også pålagt sorenskriveren å «hjelpe remonstranten
til rette» og utber sig dennes forklaring. Sakens videre forløp kjennes ikke.
Ingebrigt hadde en sonn, Lars Ingebrigtsen, som i 1666 var
3)
F L E S K H U S
0 år gammel. Det er vel rimelig, at denne har brukt gården i slutten av
1600-årene, men er dod for faren. Per Larssen Flesk-hus, som siden kom til
Lille Borgen, og Ingebrigt Larssen Flesk-hus, som kom til Skjærset, tor være
dennes sonner.
1 begynnelsen av 1700-årene, antagelig fra 1706, har dragon L a r s
A n d e r s s e n brukt gården. Han falt ved Levring den 12. september 1718, og
gården blev slemt medtatt under svenskenes okkupasjon av bygden. Skaden
beskrives således:
Skade pa skigarden, kornstaur og humlestenger opbrent
4 rdl.
sk.
» —
»
25
»
»
»
»
6
»
8 tdr. bygg
18
10 tdr. havre
27
50 lass høi
3 svin
—
—
—
—
»
95 rdl
Dessuten ødela de norske tropper ved tilbaketoget:
1 båt slått i stykker
1 do. borttatt
3 rdl. — sk.
3 »
— »
6 rdl
Ialt et tap på 101 rdl.
Enken, Marit Olsdatter, blev året efter gift med dragon O l e J o n s e n S e m ,
som så brukte gården til sin død i 1746.
I matrikulen av 1723 opføres hele Fleskhus under et bruk med de to
opsittere Ole og Lars. De utgjorde nemlig tilsammen ett dragonkvarter. Det
oplyses, at der ikke er skog hverken til gjerde eller brenne, seter A mil fra
gården, ganske ringe bumark, leilighet til fiskeri, «når tilgår». Gården betegnes
som lettvunnen og temmelig kornviss. Utseden var 2 lA tdr. bygg og S A tdr.
havre, avlingen 26 lass høi og 6 lass ekerhøi og besetningen 2V2 hest, 10 kyr, 5
ungnaut, 12 sauer og 3 geiter. Tienden blev satt til 1 td. blandkorn, 2 tdr. havre
og 20 mk. ost. Skylden blev foreslått nedsatt A spand, og det heter, at «i
henseende til denne gårds ringe høe aufling burde dend nødt mere affelding, men
formedelst dends korn vished sampt leilighed til fiskerie, når Gud lader tilgåe,
har mand dend ickun med ovenmeldte A spands af-gang kundet anse».
I denne matrikul angis, at kongen er bygselrådig over 1 sp. 2 øre 12 mkl. og
Stiklestad kirke over 1 sp. 1 øre. Dette øre er
38
sikkert Eleskhusråen, og man kunde efter dette være tilbøielig til å anta, at den
blev brukt under Lille Fleskhus, hvilket dog visstnok ikke var tilfellet. Når
Fleskhusråen ikke har vært særskilt bortbygslet, har den nok ligget under Store
Fleskhus, som det synes å fremgå av salget til Jørgen Sivertsen, som vil bli
nærmere omtalt nedenfor.
Ole Jonsen satt visstnok ganske smått i det, hvilket tydelig fremgår av skiftet
efter hustruen Marit, selv om man tar hensyn til, at det holdtes i 1746, altså ikke
lenge efter den store uårs-periode. Av besetning registrertes kun en gammel
dragonhest på 21 år, verdsatt til 4 rdl., 4 ungnaut, 1 svin, 4 sauer og 5 geiter.
Aktiva var 35 rdl. 16 sk. og passiva 83 rdl. 2 ort 8 sk. Husene var dårlig
vedlikeholdt og forfallne, så boet fikk et åbotsansvar på 42 rdl., herav kom på
stuebygningen, som var aldeles forfallen og måtte bygges op av nytt, 32 rdl.
Ole Jonsen blev året efter gift med Maren Persdatter Solberg.
På en auksjon i Trondhjem i 1754 over kronens gårder blev Lars Kjærulf
hoistbydende på Fleskhus med 206 rdl. Der blev imidlertid efter salget nogen
ugreie angående engsletten Fleskhusråen, som Kjærulf nok hadde ment tilhørte
gården, men som i virkeligheten tilhørte Stiklestad kirke, og som kirkeeieren
Sivert Flet derfor tilegnet sig avkastningen av. Det blev da ordnet således, at Flet
inntrådte i Kjærulfs bud på Store Fleskhus, som han deretter fikk skjøte på 21.
januar 1755.
Flet var en mann, som overmåte vel forstod å vareta sine egne interesser. Da
han var kommet i besiddelse av Fleskhus, vilde han gjøre gjeldende, at
bygselretten til engsletten Kirkeråen medfulgte i salget, men det blev ved
undersøkelse godtgjort, at Kirkeråen var særskilt skyldsatt for 2 ore, som
Stiklestad kirke var bygselrådig over. Det er vel et spørsmål, om ikke det hele
skriver sig fra en sammenroting av betegnelsene Kirkeråen og Fleskhusråen.
Ved skjote av 12. august, tgl. 15. august 1755 solgte Sivert Flet gården til
J ø r g e n S i v e r t s e n N o r b e r g for 240 rdl. Urtdtatt fra salget var Kirkeråen,
som tilhørte Stiklestad kirke og hittil hadde vært brukt under gården. Her må
utvilsomt menes Fleskhusråen.
Jørgen var en ganske velstående mann: På skifte i 1768 efter hans hustru,
Lisbet Andersdatter Ysse, blev gården verdsatt til 300 rdl.; der var panteheftelse
på den for 150 rdl. Boets aktiva var 417 rdl. 3 ort 18 sk. og beholdningen 215 rdl.
2 ort. Av besetning registrertes 2 A hest, 4 kyr, 5 ungnaut, 10 sauer og 5
smågriser.
Sønnen, S i v e r t J ø r g e n s e n , overtok nu gården for 410 rdU ifl. skjote av
12. februar, tgl. 15. august 1766, og hadde den til sin
F L E S K H U S
39
dod i 1803. På skiftet efter ham er registrert 2 hester, 6 kyr og
3 ungnaut. Gården taksertes til 1100 rdl. og panteheftelsen på den var 350 rdl.
Boets aktiva var 1360 rdl. 2 sk. og beholdningen 836 rdl. 2 ort 22 sk.
Fleskhusråen var imidlertid ved skjøte av 30. mai 1765, tgl. 26. februar 1766, av
den daværende kirkeeier, løitnant Rasmus Hagen, solgt til Johannes Ellingsen
Kvammet for 200 rdl. Noget fullkomment salg kunde dette dog ikke bli på grunn
av fordringen av 25. februar 1733 om kirkenes gods, efter hvilken kjøperen
allikevel måtte erlegge landskyld til kirken; dessuten skulde han svare de
kongelige skatter til eieren og op-sitteren av Fleskhus.
Siverts enke, Kirsti Larsdatter, blev gift med F r e d r i k A n d e r s s e n
S v a r v a av Inderøy, og han innloste gården av arvingene.
I 1811 skjøtet Fredrik halve gården til sin stedsønn, odelsmannen L a r s
S i v e r t s e n , for 330 rdl. Den annen halvdel overdrog han ham først ved skjøte
av 8. februar, tgl. 16. august 1820 for 200 spdl. Fredrik fikk et kår, bestående av
et jordstykke, hvortil 15 lass gjødsel, samt for til 1 ku og 2 sauer. På skifte i 1824
efter Kirsti påstod Fredrik å ha tilgode 100 spdl. av kjøpesummen for gården,
hvilket Lars benektet. Følgen var, at boet efter henne viste et underskudd på 12
spdl. 1 ort 6 sk.
I 1835 hadde gården en besetning på 2 hester, 6 storfe, 20 sauer og 1 svin,
og utseden var 1 td. bygg, 6 tdr. havre, Y H td. erter oglO tdr. poteter.
Efter Lars Sivertsens død satt enken, G j e r t r u d A n d e r s d a t t e r , i uskiftet
bo, og det synes å ha gått noget tilbake i denne tid. På skiftet efter henne i 1842
oplyses, at husene var gamle og brøstfeldige undtagen stuebygningen, som var
nyopbygget og uinnredet. Gården verdsattes til 1000 spdl.; men Monrad hadde
en pante-obligasjon i den på 668 spdl. Der kunde fødes 2 hester, 6—7 storfe og
10—12 småfe. Utseden var 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 7—8 tdr. poteter; kornet
gav 5 fold, potetene 7—8. Under gården var 7 husmannsplasser, som tilsammen
verdsattes til 22 spdl. Boets aktiva var 1137 spdl. 4 ort 20 sk. og beholdningen
276 spdl
4 ort V h sk.
Fleskhus blev på dette skifte utlagt til sønnen, A n d e r s L a r s s e n , som nu
overtok gården 18 år gammel.
I 1865 var besetningen 2 hester, 8 storfe, 12 sauer og 3 svin og utseden 2
tdr. bygg, 7 tdr. havre, % td. erter og 10 tdr. poteter. Av husmannsplasser var det
dengang 6 med et samlet kreaturhold på 6 kyr, 18 sauer, 1 geit og 1 svin og en
utsed av 1 % td. bygg, V, td. havre, Vs td. erter og 12% td. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester over 3 år, 4 kyr, 3 ungnaut og kalver, 13
sauer og lam og 3 svin og griser, og utseden var
40
VERDALSB0KA
2 tdr. bygg, 8 tdr. havre, K td. erter og 14 tdr. poteter. Der var 7
husmannsplasser: 1—2: Bjørgen, 3: Haugen, 4: Breigutu, 5: Fleskhusvald, 6:
Perstuen, 7: Stinastuen. Besetningen på disse var 7 kyr, 4 ungnaut, 26 sauer, 3
geiter og 5 svin og utseden l7 te tdr. bygg, 7K- tdr. havre og 24 K- tdr. poteter.
Dessuten anvendtes V BO mål til andre rotfrukter.
Anders Larssen hadde gården til 1910, da datteren Sofie overtok den. Hun
har den fremdeles.
Fraskilte parter:
Store Fleskhus er i matrikulen opstykket i påfallende mange bruk, og
foranledningen hertil er «myrmannsvesenet», som grunner sig på den gamle
bestemmelse, at stemmerett var betinget av, at man eiet eller bygslet matrikulert
jord, men intet sa om, hvor stor denne jord skulde være. Da de politiske forhold i
slutten av 1870-årene hadde tilspisset sig således, at partiene hadde bruk for et
stort antall stemmeberettigede, fikk man sådanne ved å lave en mengde eiere av
helt verdiløse jordstykker, ofte myrer, hvorav betegnelsen «myrmenn». Av Store
Fleskhus blev der således ved skyldsetningsforretninger av 26. juli og 12. august
1878 fraskilt en part «Stykket», som blev skyldsatt for 1 skilling, og dette blev så
videre ved forretning av 13. august s. å. delt i 10 parter, hver på Vio skilling eller
efter ny skyld 1 ore, som så av Anders Fleskhus blev solgt for 40 øre pr. part. De
10 «matrikulerte eiendommer» var:
Bruksnr. 3: Stykket, 4: Rolighet, 5: Prøven, 6: Heimstad, 7: Leiligheten, 8:
Nøisomhet, 9: Rye, 10: Godset, 11: Jarlheim, 12: Tilfredshet. Flere av eierne
bygslet så bort sine «eiendommer» til andre, som regel for en bygselsum av 40
ore og en årlig avgift av 10 øre. På denne måte lavedes der på den fraskilte part
15 stemmeberettigede, mest handelsmenn og håndverkere på Øren. Nu finnes det
vel neppe mange, som har rede på sin eiendoms-eller bygselrett til disse parter.
Andre fraskilte parter:
R a n h e i m , gårdnr. 3, bruksnr. 13, skyld mk. 0.84, er fraskilt Fleskhus store
ved skyldsetningsforretning av 7. august, tgl. 10. august 1893 og blev solgt til
Karl Larssen Råen.
Videre er frasolgt:
Bruksnr. 14: Vårtun nordre, til skolejord, 15: Lillebjorgen, til Statsbanene, i
1910 Gran nordre, nuværende eier Paul Gran, i 1913 til Trones bruk ca. 2 mål til
taugbane, i 1915 Solvang, 1 mål, til Oluf Baglo, i 1918 Hagen, 12 mål, til Karl
Kristiansen. I 1920 solgtes 2 husmannsplasser: Sjøbakken til Ludvig Hanssen og
Myranes til Teodor Hallem, i 1926 Haugen, 3 mål, til Einar Haugen.
41
Fleskhusætten.
Sivert. (Muligens Sivert Østensen Huseby, t 1709, 70 år gl.). B. Jorgen
Sivertsen (Norberg) Fleskhus store, + p. F 1772
69 år. Kjopte Fleskhus 1757. * 1730 Lisbet Andersd. Ysse,
f. p. Øren 1710, t p. Fleskhus 1767.
C l . Helge Jørgensen, f. p. Norberg 1731, t 1732.
C2. Anne Jørgensd., f. p. Norberg 1732, t p. Solberg 1814. * 1755 Johan
Taraldsen Solberg, f. p. Skjærset 1732 t p. Solberg 1797. Se
Solbergætten.
C 3. Karen Jørgensd., f. p. Norberg 1734, + 1742.
C 4. Anders Jørgensen, f. p. Norberg 1736, + 1738.
C 5. Marit Jørgensd., f. p. Norberg 1739, t 1742.
C 6. Gunhild Jørgensd., f. p. Norberg 1741, t 1763.
C 7. Karen Jørgensd., f. p. Norberg 1744. * l) 1768 Kristian Pedersen
Spandet. * 2) 1775 Ole Bentsen fra Inderøy, t p. Leinsvald 1786, 42
år. D l . Peder Kristiansen, f. p. Øren 1771. D 2. Kristian Olsen
Leinsråen, f. p. Øren 1776, t p. Leinsråen 1808.
C 8 . Siurd Jørgensen Fleskhus, f. p. Norberg 1746 + p Fleskhus 1803. *
1771 Kirsten Larsd. Rosvold' f p R. 1745, t p. Fleskhus 1824. Hun
*') 1805 Fredrik Anderssen Svarva fra Inderøy.
D 1. Lisbet Siurdsd., f. p. Fleskhus 1773. * 1804 Ole Halvorsen
Øren. Ingen barn.
D 2. Beret Siurdsd. Fleskhus, f. p. F. 1776, t p Nestvold 1822. *
1802 Erik Olsen Nestvold, enkemann. Han * f) 1825 Ingeborg
Kaspersd. Nestvold.
E l . Anne Eriksd., f. p. Nestvold 1806, + 1811. E2. Ole
Eriksen, f. og t p. Nestvold 1813. E 3. Sirianna Eriksd.
Nestvold, f. p. N. 1806. 1838 Lars Johannessen Fossum,
Aspås nordre.
D 3. Anne Siurdsd., f. p. Fleskhus 1776, t for 1803. D 4. Maria
Siurdsd. Fleskhus, f. p. F. 1779, + smst
1820. •*) 1803 Ole Olsen Råen, enkemann. * »j
1820 Lars Ågesen Slapgård.
E l . Marit Olsd., f. p. Kvammet 1804.
E 2. Sivert Olsen, f. p. Råen 1812, t p. Slotsveet 1882.
E3. Ole Olsen, f. p. Fleskhusvald 1816. * 1845 D 5. Jørgen
Siurdsen, f. p. Fleskhus 1782, t 1789.
D O Lars Siurdsen Fleskhus, f. p. F. 1787. * 1815 Gjertrud \ndersd. Baglan, f.
p. B. 1704, t p. Fleskhus 1842. E I.Sivert Larssen, f. p. Fleskhus 1815, + smst.
1831. E 2. Anders Larssen Fleskhus, f. p. F. 1824. * 1848 Marta Nilsd., f. 1832
i Levanger landsogn. F l . Nils Anderssen, f. 1857. * Petrine Olsd. Tokstad, f. 1800. F 2. Anton Anderssen Sem, f. 1800. * Guruanna
Hansd. Lorås, Rora.
G l . Arne Antonsen, sjømann, t. G 2. Laura Antonsd. *
Johannes Jonsen Myr. G 3. Anders Antonsen, hjemme hos faren.
F 3. Grete Andersd., f. 1848. * Jonas Ravlo, Gudmundhus.
F 4. Lovise Andersd., f. 1854. * Erik Skjorholm. F 5. Sofie Andersd., f. 1803, eier
av Fleskhus. F O Peder Anderssen, f. 1860, har kår på Fleskhus CO. Anders
Jørgensen, f. p. Norberg 1748. * 1780 Magnhild Einarsd. Holme.
D l . Lisbet Andersd., f. p. Holme 1780. * 1804 Johannes Eriksen Øren,
enkemann, t som husmann på Valstad 183d.
F 1 Magnhild Johannesd., f. p. Øren 1807, t 18/7. 1833 Peter Eliassen
By, f. p. Stiklestad 1808, t p. Valstadmoen 1883.
F 1. Johannes Petersen, f. p. By 1834.
F 2. Lorents Petersen, f. 1830.
F 3. Marta Petersd., f. 1843.
G 1. Peter Martinussen, f. 1808. F 2 Guru Johannesd., f. p.
Øren 1805. *. E 3. Anne Johannesd., f. p. Øren 1800, t 1816. ^ E 4.
Marie Johannesd., f. p. Valstadmoen 1813. * 1830
Anders Anderssen, f. c. 1811.
MIKKELSGÅRDEN
Gårdsnr. 4.
N a v n e t - Mvkelsgardh 1430. Michelsgardh 1520. Michils-gård 1550.
Mickilsgordt 1500. Michilsgård 1610. Michelsgård 1626, 1664, 1723.
Sammensatt med mannsnavnet M i k j a l l (Michael), som allerede i
middelalderen finnes skrevet Michel og Mikel. Dette navn likesom Fleskhus og
Akerhus tyder på en gammel utpartmng, måskje deler av Myr.
M I K K E L S G Å R D E N
37
S k y l d e n : Skylden var i 1650 1 sp. 2 ore, omkring 1665 nedsatt til 2 øre 12
mkl. I 1703 blev den vderligere avfeit til 1 øre (approbert 25. juli 1703). Fra 1836
var den 2 dal. 1 ort 18 sk., i 1907 mk. 5.68, fordelt på 2 bruk, hvorav bruksnr. 1,
Mikkels-gården, mk. 5.40.
E i e r e : I Domkapitlets jordebok fra c. 1558 står Michlzgård opført med 4 øre
Mikkelsgården, sett fra syd 1920. (Tilvenstre sees en stor gravhaug).
Fot. E. Musum.
under A r c h i d i a c o n i p r æ b e n d e s g o d s , som den må ha tilhørt helt fra
middelalderen; det femte øre har vel allerede dengang tilhørt S t i k l e s t a d
kirke.
I matrikulen av 1650 (og i 1660) står «iWester Hans» som bygselrådig.
Mester Hans er lektor Hans Søfrensen, og dette må bety, at Archidiaconi
præbendes gods på denne tid har vært tillagt L e k t o r v e d T r o n d h j e m s
k a t e d r a l s k o l e . Eleri er i 1660-årene skjedd en forandring; ti i 1669 og
senere tilhører gården T r o n d h j e m s d o m k i r k e . Eiendomsforholdet har altså
til de forskjellige tider vært således:
1650:
1669: 1703:
Lektor
4 øre Domkirken
2 øre Domkirken
20 mkl.
Stiklestad kirke 1 » Stiklestad kirke 12 mkl. Stiklestad kirke 4 »
Tilsammen
5 øre
2 % øre
1 øre
I 1848 blev gården solgt til E i n a r M o e , og siden har den vært b r u k e r n e s
eiendom.
44
B r u k e r e : E n g e b r e t p a M i c h i l s g a r d h nichil habet, står det i
skattemanntallei av 1520, hvilket betyr, at han intet hadde å betale med.
1 ledingsmanntallet av 1549 opfores H o c k e n (Håkon) p å M i c k e l f i g å r d
med % pund smor og % vog mel i leding, og i skibskattmanntallet 1559 H u g e n
p å M i c h i l s g å r d , naturligvis samme mann.
1(). mars 1593 er der avholdt skifte efter L a u r i t s M i k k e l s g å r d , «som
hengde sig sielff». Det var verre å gjore slikt den gang enn nu; ti kongen tok det,
som var igjen (undtagen kadaveret), og det er grunnen til, at skiftet efter Laurits
Mikkelsgård er blitt opbevart i lensregnskapene. Da dette og et skifte på Leirset
er de eneste som kjennes fra 1500-årene i Verdalen, hitsettes det i sin helhet:
«Vij efftherskreffne Mend Ved Nafn Bård Kongl. LenBmand ij Verdallenn,
Amond Seem, NielB Holm, Oluff Leckelem, Oluff YdBe, och Thore FleskhuB
Edsorenn Laugrettis Mend, ij VerdalB prestegjeld Kiendis och Witterligtt Gior for
Alle med th.tt vordtt Obne breff. Anno dominj 1593 Thend 19 Marttj wore wij med
NielB Hanson, fogitt her samstz. ij ett Bytte, som Kong. Matt. till faldt Effther
Lauritz Michilsgrdt som hengde sig sielff forst — xiiij thonder Kornn vorderett
for — iiij daler iij får vorderett for — iij m.sk., en halff hestuerdt vorderett for iij
daler, en galt vorderett for j daler, solff for iij daler och — iij m.sk. ij daler ett
stocke nott worderett for j daler, Att så Udj Sandhed er, Att NielB Hanson haffuer
icke fodt Merr på Kong. Matts, wegne, end som for scbreffuit står, Thill ydermere
WindiBbyrd Throcker wij for.ne Mendt Witterligt woriB Indsegell her Neden
Vnder Actum utt supra.»
Skjont boet ikke svnes å ha vært av de dårlige — der var jo endog solv
iblandt efterlatenskapene — har det dog ikke vært svært meget for Kongelig
Majestæt å få på Mikkelsgård, idet ovenstående nemlig betyr:
14 tønner korn ........................................... 4 daler
3 sauer .......................................................
y% hesteverd ............................................ 3 »
1 galt .......................................................... X >
Sølv for 3 daler 3 ort og 2 daler
5
»
Et stykke not ...............................................
A»
3 ort
3»
Tilsammen 14V2 daler
O t t e r opfores som skattebonde på Mikkelsgård gjennem hele den første
halvpart av 1600-årene. Han er i siste halvpart av 1950-årene avlost av T ø r r i s
G u t t o r m s e n , som i 1665 var 34 år gammel.
3<>
M I K K E L S G A R D E N
Gårdens besetning var i 1657 1 hest, 6 naut, 2 sauer og 1 svin. Tienden sattes i
1666 til H td. bygg og VA tdr. havre, ledingen 1 ort 16 sk. og småtienden 1 ort. Der var
humlehave. I skylden, som nylig var nedsatt til det halve, blev ikke foreslått nogen
forandring.
Torris opfores som leilending på gården helt til i slutten av 1680-årene. I 1664
oplyses ved tingsvidne, at den «for sin megen ringhed og dyrleiende ei er god for at
tilsvare den afgåede rettighed.»
Under 12. oktober 1664 har k a p t e i n L e e g a r d fått bygselbrev på
Mikkelsgård, som han drev som underbruk under Trones, så-lenge han bodde
der. Den 5. juli 1701 utstedte Jens Lauritsen som Domkirkens verge
bygselseddel til O l u f H a l d o s e n ; den er tinglest 26. januar 1702. Oluf har
neppe stått sig rart — han sees således å være stevnet for den smule landskyld
til Stiklestad kirke. I 1717 døde han, 53 år gammel, hvorefter enken M a r i t satt
med gården en kort tid. Hun er antagelig blitt nødt til å opgi den på grunn av
svenskenes plyndringer krigsåret 1718, hvorved skaden opgis til:
5 tdr. bygg ......................................
6 tdr. havre ......................................
20 lass høi ..........................................
1 ku, 2 kviger ..................................
13 småfe ...........................................
2 svin ...............................................
1 hest ................................................
1 skjud ..........................................
Gangklær ...........................................
Tilsammen
11
9
10
6
6
2
3
2
2
rdl.
»
»
»
»
»
»
»
»
24
—
—
—
48
—
—
—
24
sk.
»
»
»
»
»
»
»
»
52 rdl
L a r s O l s e n , som formodentlig var sonn av den forrige opsitter, overtok
nu'Mikkelsgård. Nogen bygselseddel finnes ikke, da protokollene fra den tid er borte;
men det er rimelig, at gården efter den store avfelning i 1703 er kommet i fast bygsel.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården ikke hadde nogen skog, hverken til
tommer, brenne eller gjerdefang, seter V2 mil borte; men den lå ode, leilighet til fiskeri,
«når falder»; den betegnes som lettvunnen og kornviss. Utseden var 6 skjepper bygg, 2
A tdr. havre og 9 A bismerp. grå erter, avlingen 12 sommerlass hoi og 1 lass ekerhøi og
besetningen 1 hest, 3 kyr, 1 ungnaut, 6 sauer og 2 geiter. Tienden blev.satt til 2
skjepper blandkorn, 6 skjepper havre, 6 mk. erter, 1 mk. lin og 6 mk. ost. Skylden blev
foreslått forhøiet 8 mkl. «i henseende til den gode avling», heter det.
46
VERDALSB0KA
Ved skiftet efter Lars Olsen i 1753 var besetningen omtrent den samme som
i 1723. Boets aktiva var 64 rdl. 1 ort 18 sk. og beholdningen 46 rdl. At Lars hadde
drevet sjoen, kan man se av, at der er registrert sjoredskap og sildgarn.
Sønnen O l e L a r s s e n har nu brukt gården en kort tid, idet han fikk
festeseddel av Domkirkens verge 16. mai, tgl. 6. september 1754; men han døde
ikke lenge efter, hvorpå enken, Magnhild Olsd., i 1756 blev gift med T ø r r i s
E r i k s e n G j e m b l e , og denne kom nu til å bruke gården en lang årrekke. Det har
vært nokså beskjedne forhold på Mikkelsgård ved den tid, han overtok den: Ved
en undersøkelse i 1760 angående de gårder, som var avfeit, oplyste Tørris, at han
avlet 7 lass hoi og fodde 1 hest, 2 kyr og 1:ungnaut samt sådde 2 tdr. havre og Y
td. bygg.
Torris avstod i 1787 gården til sin sønn, O l e T ø r r i s s e n , mot et kår på 6 mål
åker samt for til 2 kyr og 5 småfe. Ole fikk bygsel-brev 28. desember 1787, tgl.
15. august 1788, og brukte gården til i 1810, da han avstod den til sønnen, B å r d
O l s e n , som fikk bygselbrev 3. april 1810. Ole forbeholdt sig et kår på 4 mål åker
og for til 2 kyr og 4 småfe.
Besetningen var i 1835 1 hest, 3 storfe, 6 sauer og 1 svin og utseden lA td.
bygg, 2 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Under 13. januar 1840 fikk E i n a r T o m a s s e n M o e kongelig skjote på
Mikkelsgård for 300 spdl.; det er tgl. 18. august 1841. Foruten kjøpesummen
skulde der svares en årlig jordavgift av 1 td. 6 skjepper sedebygg til Trondhjems
domkirke.
I 1850 overtok sønnen, T o m a s E i n a r s e n , gården, men fikk først skjote 16.
august, tgl. 17. august 1881. Kjopesummen var kr. 1400.
I 1865 var gårdens besetning 1 hest, 4 storfe, 10 sauer og 1 svin og utseden
Vs td. hvete, 1 td. bygg, 6 tdr. havre, % td. erter og 8 tdr. poteter. Der var 1
husmannsplass, hvorpå føddes 1 ku, 2 sauer og 1 geit og såddes Vs td. bygg X- td.
havre og 2 tdr. poteter. *
Som nevnt under Skjærset nordre (gårdsnr. 46, bruksnr. 1) kjøpte Tomas
Einarsen i 1766 denne gård, som siden uten ophor har fulgt Mikkelsgård.
I 1875 var besetningen 3 hester, hvorav 1 under 3 år, 1 okse. 4 kyr, 5
ungnaut og kalver, 17 sauer og lam og 4 svin og griser og utseden % td. rug, 1 td.
bygg, 6 tdr. havre, % td. havre til grønnfor, 14 td. erter og 8 tdr. poteter. På
husmannsplassen Torestuen hadde de 1 ku, 3 sauer, 1 geit og 1 svin og sådde X
td. bygg, lA td havre og 2 tdr. poteter; dessuten bruktes Vso mål til andre
rotfrukter.
T o m a s E i n a r s e n hadde gården til 1864, da han overdrog den
M Y R
47
til sønnen, O l e T o m a s s e n M o e , som hadde den til 1914. Da solgte han den til
sin søstersønn, T o r v u l d J o h a n n e s s e n M o e , som nu eier og driver gården.
Av underbruksgården Skjærset nordre er frasolgt nogen bruk, som er omtalt
under denne gård.
MYR Gårdsnr.
5.
Navnet:
Myr 1520. Myre 1559. Myr 1590. Myer 1664. Myhr
1723. Oldnorsk: M y r r (myr).
S k y l d e n : Den var i 1650 1 sp. 2 ore 12 mkl., fra 1836 3 dal. 1 ort 14 sk., i
1607 mk. 10.86, fordelt på 3 bruk, hvorav bruksnr. 1, Myr, mk. 10.29.
E i e r e : Myr har i middelalderen tilhort B a k k e k l o s t e r . En landskyldspart
på % øre står i Domkapitlets jordebok c. 1558 under «Commwns landskyld» og
har således vært tillagt k o r b r ø - d r e n e s f e l l e s b o r d h o l d ; den blev efter
reformasjonen beneficert F r u e k i r k e s p r e s t e b o r d . En liten landskyldspart
tillå l e k t o r a t e t . I 1950 var således forholdet:
Bakke klosters gods 1 sp. 1 ore 8 mkl. og bygselretten.
Lektoratet
16 »
Frue kirkes prestebord
12 »
Tilsammen 1 sp. 2 ore 12 mkl.
Ved reformasjonen blev klostergodset beslaglagt av K r o n e n , som ved
skjøte av 28. april 1675 solgte Bakke klosters gods til G a b r i e l M a r c e l i s . Ved
dette salg er kun 2 ore 12 mkl. av Myr medregnet i godset, hvorav vi kan slutte,
at dette var klostrets eiendom i gården i den katolske tid. De øvrige 1 ore 20 mkl.
hadde K a s p e r K r i s t o f e r s e n S c h ø l l e r erhvervet allerede i 1660-årene. Det
gikk siden i arv til hans efterkommere.
Bakke klosters gods gikk i begynnelsen av 1700-årene over til o b e r s t
R e i c h w e i n , og efter hans død i 1718 kjøpte oberst, senere generalmajor
P e t e r M o t z f e l t på Trones både klostergodset og Schøllers part. Oberst
Motzfelt har i 1720-årene avhendet gården til A a g e R a s m u s s e n H a g e n , som
ved skjøte av 6. april, tgl. 7. september 1731 solgte den for 80 rdl. til kaptein
P e t e r M o t z f e l t . Denne hadde tidligere ved gavebrev fått Trones av sin far,
generalmajoren.
Ved skjøte av 13. mars, tgl. 1. juni 1734, solgte Motzfelt Trones med Myr og
Stavlunden til fenrik L o r e n t s D i d r i k K l a v e r for 380
48
rdl. Kliiver solgte igjen disse gårder i 1730 til regimentskvarter-mester A k s e l
B j ø r n for 000 rdl., idet han dog i tilfelle av salg forbeholdt sig forkjøpsretten.
I 1743 solgte Bjorn de samme gårder for 800 rdl. til E r i k S i m o n s e n
H i / s t a d , og siden har Myr vært b r u k e r n e s eiendom. Disse salg er forøvrig
nærmere omtalt under Trones.
B r u k e r e : T o r k e l p å M y r nevnes i skattemanntallet av 1520, da han
betalte l4 lodd solv i skatt. Og B e r e t t e p å M y r n n i ledings-manntallet av
1540. Ledingen var 15 mk. smør og 2% pund mel. Endelig har vi i 1550 L a u r i d t z
på Myre.
E r l e n d (Elling) het opsitteren fra begynnelsen av 1000-årene til omkring
1040. Han blev avløst av O l e , som formodentlig var sønnen, da han i 1045 sees
å ha betalt koppskatt for sin far. Ole var i 1005 55 år gammel.
Gårdens besetning var i 1057 2 hester, 7 naut, 2 sauer og 1 svin.
Ole — og muligens også hans formann — tor ha brukt gården for avgift.
Ved matrikuleringen i 1000 heter det nemlig, at gården lå ode, d. v. s. var ikke i
fast bygsel, og skylden blev derfor foreslått nedsatt til 1 spand. Tienden sattes til
4 skjepper bygg og 1 td. 2 skjepper havre, ledingen til [ 4 rdl. og småtienden til 1
ort.
Ole føres som opsitter ennu i matrikulen av 1080.
I begynnelsen av 1700-årene har gården i lange tider ligget «øde», d. v. s.
ubygslet. Leilighetsvis har den enkelte år vært brukt for avgift av folk, som hadde
andre gårder. Således sees Peder Leklem og Henrik Auglen i 1700 å være
stevnet av fogden for resterende «småtolde» av Myr for 1703. Fra 1700 og en tid
utover nevnes A a g e M y r ; han hadde før vært på Hetloen. J ø r g e n M y r nevnes
i kirkebokene i 1708 og 1710. Aage Myr nevnes også i 1712. Muligens har alle
disse kun vært husmenn. I 1711 nevnes I n g e b r i g t M y r , han dode i 1718, 101
år gammel.
Mens Reichwein og Motzfelt eiet gården, har den rimeligvis vært drevet som
underbruk under Trones, og husene forfalt ganske. Om svenskenes ødeleggelser
der i 1718 finnes intet annet enn, at skaden er opfort under Trones; men om
Trones er der ingen oplysninger.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården ikke hadde skog hverken til
tommer, brenne eller gjerdsel, heller ikke seter, men leilighet til fiskeri. Den
betegnes som lettvunnen og kornviss, «om den skulde bruges». Det oplyses
videre, at der ikke hadde vært sådd i nogen og tyve år; men at der efter
lagrettens mening, hvis den kom i bruk, kunde såes 4 skjepper bygg og 4 tdr.
havre. Avlingen var 15 lass vollhoi og 2 lass ekerhøi, og der foddes 1 hest, 5 kyr
og 1 ungnaut. Tienden blev satt til 2 skjepper bland
49
korn, 1 td. havre og 10 mk. ost. Presten og lagretten og de ovrige av almuen
tilstedeværende kyndige menn forklarte enstemmig, at denne i n o g e n o g t y v e
å r ø d e l i g g e n d e o g g a n s k e h u s l ø s e g å r d i betraktning av dens åker og
eng ikke kunde settes i hoiere skyld enn 2 ore; men «formedelst dens beleilighed
til fiskeri, som dog nu i mange år har slået feil», takserte kommisjonen den til 1
spand.
Myr, sett fra nordøst 1920. (Det meste av 1. etasje er skjult av den store
gravhaug tett ved husene).
Fot. E. Musum.
Hvordan bruken har vært, mens Aage Hagen eiet gården, er ikke nærmere
bekjent; men rimeligvis har den vært drevet av Motzfelt som underbruk under
Trones både dengang og efter at han hadde solgt gårdene til Kliiver. Da
regimentskvartermester Bjørn i 1739 kjøpte Trones, Myr og Stavlunden, har han
vel bosatt sig på Trones, og Myr er fremdeles blitt drevet som underbruk. På
samme måte har det fortsatt efter at Erik Simonsen Hustad haddt kjøpt gårdene i
1743.
Erik Simonsen solgte Myr ved skjøte av 6. mars 1747, tgl. samme dag, for 50
rdl. til N i l s J o n s e n , som igjen ved skjøte aV 3. mars 1752, tgl. s. d., overdrog
den til S i v e r t l n g e b r i g t s e n for 70 rdl. og selv bygslet Skjærset søndre.
Imidlertid var det skjøte, som Kliiver hadde utstedt til Bjørn, blitt underkjent ved
høieste-rettsdom av 10. desember 1757 (se Trones), og oberst Motzfelt kjent
berettiget til å innløse Myr for 50 rdl., hvilket medførte, at Sivert lngebrigtsen
anla sak mot Nils Jonsen, som nu bodde på Øren, til refusjon av de 20 rdl., som
Sivert hadde betalt mere for gården.
50
Oberst Motzfelt overdrog så ved skjote av 27. mars, tgl. 15. august 1759,
Trones, Myr og Stavlunden til sønnen, Aksel Motzfelt, og av denne fikk nu Sivert
Ingebrigtsen atter skjote på Myr for 140 rdl. Skjotet er av 12. august 1758, tgl.
15. august 1750. Eiendomsverdien var, som man ser, i sterk stigning, hvilket
naturligvis var grunnen til Motzfelts manøvrer; men Sivert tapte heller ikke på
denne handel; ti ved skjote av 14. august, tgl. 15. august 1765, solgte han gården
for 200 rdl. til S e v a l d B å r d s e n og T o m a s S ø r e n s e n . Sivert flyttet til
Gudmundhus.
Sevald og Tomas hadde vel nærmest kjopt gården på spekulasjon; ti et par år
efter solgte de den til A n d e r s t i a l d o s e n A a k e r - h u s . Skjotet er av 15.
august 1767, tgl. s. d. Sevald kom siden til Skjærset og Tomas til Hallan.
Anders Haldosen må ha vært en meget duelig mann. Han drev gården
betydelig op og blev selv en velstandsmann. I 1785 kjopte han Græset, hvorav
han i 1761 solgte halvparten til Ellev Holme, uten at der dog blev utstedt noget
skjøte til denne. Græset blev derefter drevet som underbruk under Myr og Holme.
Anders Myr kjøpte i 1777 Norberg sammen med broren, Bård Aakerhus. Han
overdrog i 1801 sin halvpart av denne gård til sonnene Haldo og Anders; men da
den siste dode for faren, kom hans fjerdepart som arv tilbake til Anders Myr.
Efter avtale skulde sonnen Karl nu overta denne halvpart i Norberg for det
samme, som broren hadde gitt. Det er vel et spørsmål, om ikke alle disse salg til
sonnene er skjedd for å undgå den dobbeltskatt, sem måtte betales av
underbruksgårder; det er neppe tvil om, at Norberg har vært drevet som
underbruk under Myr.
Anders drev også sjoen, hadde sild- og fiskegarn og part i sildnot. På skiftet
efter ham i 1802 registrertes en besetning på 3 hester, 7 kyr, 5 ungnaut, 18
geiter, 10 sauer og 1 svin. Utseden var det år 2 tdr. bygg og 10 tdr. havre. Myr
blev taksert for 600 rdl., halvparten av Græset for 300 og hans fjerdepart av
Norberg for 249 rdl. 2 ort. Gjeld fantes omtrent ikke, så boets nettobehold-ning
blev 1486 rdl. 3 ort 2 sk. Sonnen Karl overtok farens fjerdepart i Norberg.
Enken, M a l e n a A n d e r s d a t t e r , beholdt Myr til i 1824, da hun ved skjote
av 8. april, tgl. 16. august, overdrog gården tillikemed halvparten i Græset til
sønnen, B å r d A n d e r s e n , for 900 spdl. Bård solgte den allerede ved skjote av
15. august 1832, tgl. s. d., til P e t e r P e d e r s e n T e t l i e av Leksvik for 800
spdl. Noget senere, nemlig i 1834 avhendet han sin halvpart i Græset til Karl
Bårdsen Aakerhus for 200 spdl., samtidig som han av Karl Aakerhus og sin bror,
Karl Anderssen, kjopte Norberg nedre for 400 spdl.
Bård Myr eiet også en tid en fjerdepart i Kvam. Sammen med
51
Karl Aakerhus kjopte han nemlig i 1832 halvparten av denne gård av Johan
Tørrissen for 600 spdl. Alle tre eiere solgte imidlertid gården samlet i 1835 til
Iver Pedersen Killingberg av Leksvik for 1200 spdl.
Peter Pedersen Tetlie på Myr hadde en tid vært skolemester i Leksvik, men
var blitt avskjediget på grunn av en mistanke for tyveri, for hvilket han dog blev
frikjent ved retten. Han var bror av Iver Pedersen Killingberg på Kvam og
nedstammet fra Verdalen, idet han var efterkommer av Ole Kristofersen fra
Verdalen, som i 1722 var rossdreng hos presten Anders Nilssen Ålborg i Leksvik
og formodentlig var fulgt med, da denne i 1716 blev forflyttet fra Verdalen til
Leksvik. (Se Kvam).
Myr hadde i 1835 en besetning på 2 hester, 4 storfe, 14 sauer "og 1 svin og
en utsed av % td. rug, % td. bygg, 8 tdr. havre og 8 tdr. poteter.
Ved Skjote av 15. august, tgl. 16. august 1848 overdrog Peter Tetlie Myr til
sin sonn, H a n s P e t e r P e t e r s e n , for 800 spdl. og tok selv kår. " Hans Peter
hadde så gården til i 1860, da han ved skjote av 7. februar, tgl. s. d., solgte den for
1500 spdl. til P e t e r J o n s e n S a k s h a u g .
I 1865 var gårdens besetning 2 hester, 6 storfe, 12 sauer og 2 svin og
utseden X td. rug, 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre, % td. erter og 20 tdr. poteter. Under
gården var 3 husmannsplasser med en samlet besetning på 3 storfe, 4 sauer, 1
geit og 1 svin og en utsed av 5/u td. bygg, 1
tdr. havre og 5X> tdr. poteter.
Peter Jonsen dode i 1866, og enken, I n g e b o r g L a r s d a t t e r , fikk bevilling
til å sitte i uskiftet bo. Hun drev nu gården til i 1875, da hun ved skjøte av 6.
august, tgl. 11. august, overdrog den til sønnen, K a r s t e n P e t e r s e n , for 1000
spdl.
sauer og lam og 2 svin og utseden 1 td. bygg, 8 tdr. havre, Vi« td. erter og 12 tdr.
poteter. Der var nu bare 2 husmannsplasser. Besetningen på disse var 2 kyr og 4
sauer og utseden % td. bygg, 1 td. havre, 4 tdr. poteter og 7«> mål til andre
rotfrukter.
Karsten innløste den lose landskyld til Frue kirkes prestebord tfl. kvittering
av 1. mai, tgl. 15. august 1877.
Karsten Myr døde i 1860, og enken, B e r e t P e d e r s d a t t e r , fikk bevilling til
å sitte i uskiftet bo efter ham. I 1861 overdrog hun gården til sin svigersønn,
H e n r i k L o r e n t s e n H o e l . Denne er sønn av Lorents Peter Hoel fra Sandvollan
og hustru Beret Marta Ellingsdatter Auglen. Han kom som 7 års gutt efter
foreldrenes død til sine besteforeldre på Auglen og var her til 1881, hvorpå han
utvandret til Amerika, hvorfra han kom tilbake i 1888, var
52
atter på Auglen til 1800 og kom så til Myr ved ekteskap med datteren på gården,
Julie Karstensdatter.
I 1626 overdrog Henrik Lorentsen gården til sin eldste sonn, K a r l
Henriksen Hoel.
F r a s k i l t e p a r t e r : M y r s g j e r d e t , gårdsnr. 5, bruksnr. 3, ca. 2 mål, er i
1902 frasolgt til Statsbanene.
V å r t u n s ø n d r e , bruksnr. 2, 8 mål, er i 1603 solgt til kommunen.
I 1913 er ca. 1 mål samt strandretten for gården Myr solgt til Trones bruk.
TRONES
Gårdsnr. 6.
N a v n e t : a Prondrnæsse, 1382. a Prondanese, 1360. Tron-danes, 1432. af
Trondanese, 1430, 1461. Trwndeness, 1520. Trondenes (ovre), 1530. Trones,
Trundnes, 1556. Trondnes, 1590. Trones, 1610. Tronnes, 1626. ThroeneB, 1664.
Trones, 1723.
P r o n d a r n e s , ofte forekommende navn. Av denne grunn er det lite rimelig,
at det skulde være sammensatt med mannsnavnet P r o n d r . Der må ha vært et
fjellnavn av samme stamme, som ennu er bevart i Tronn i Tynset og Tronfjellet i
Opdal. Dette kan muligens stå i forbindelse med det fra Snorres Edda kjente
skaldeord p r o n d r ( = galt). Galten brukes også som fjellnavn, og r a n i (= tryne,
svinetryne) brukes oftere i stedsnavn således, at det må sigte til fremstikkende
nes. Gården ligger på et temmelig hoit, i fjorden sterkt fremspringende nes.
S k y l d e n : Gårdens skyld på Aslak Bolts tid (1430) har vært 8 spand,
iberegnet Tokstad, som lå under den ene av de to deler, hvori gården dengang var
delt. Men for 1549 er vel Tokstad fraskilt, hvorefter den ene gård er på 3 sp. 2 ore
12 mkl., altså begge tilsammen 7 sp. 2 ore 12 mkl.
I 1671 blev skylden for hele Trones nedsatt til 3 sp. 2 ore, altså til mindre enn
halvparten. Fra 1836 var den 10 dal. 15 sk. og i 1907 mk. 42,37, — fordelt på 10
bruk, hvorav bruksnr. 1, Trones, mk. 36,33.
E i e r e : Av den store mengde gravhauger på Trones-feltet kan vi slutte, at
gården fra eldgammel tid har vært sete for mektige folk.
Der er ting, som tyder på, at Trones ennu i slutten av 1300-årene var
s e l v e i e r g å r d og bebodd av folk, som eiet mere jordegods i bygden. Der
finnes et dokument, datert Trones den 25. februar 1382, hvori G u d r u n
G r i m s d a t t e r på Trones og hennes sønn, G r i m J a k o b s e n , overdrar Rød til
korbrodrene i Nidaros i henhold til et
T R O N E S
53
testamente, utstedt av deres slektning Arne Scantus. (Se Rod). Det er vel
sannsynlig at denne Gudrun og Grim har eiet Trones.
Gården har senere vært delt i to: Trones og Nordre Trones, og begge har
vært E r k e s t o l e n s eiendom. Når dette er skjedd, vet vi ikke for Sondre Trones'
vedkommende. Det var iallfall for Aslak Bolts tid; ti i hans jordebok opfores «af
Trondanese» 6 pund korn
Trones, sett fra nordøst i 1890-årene.
og f) ore sølv som Erkestolens gods. Dette var sammen med % markebol «af
Tokostadom» på hans tid bygslet for 4 spand.
Nordre Trones, som tidligere hadde tilhørt M a r i a h o s p i t a l på Ilevollene,
kom under E r k e s t o l e n i Aslak Bolts tid. Herom inneholder hans jordebok
følgende:
«Af nørdragardenom i throndanes vi pd. k. vi aura s. som Erchibiscop Aslak
skiffte till Erchibiscopstolen vidh spitalen oc gaf fore litanes j jndrøy, som han
køpte ffore sina eigna peninga b. f. iiij spon.»
Herav fremgår, at Aslak Bolt har gjort et makeskifte mellem Erkestolen og
hospitalet, hvorved Nordgården Trones er erhvervet for Erkestolen mot Letnes
på Inderøy, som han hadde kjøpt for sine egne penger. Makeskiftebrevet, som er
datert Nidaros 6. mai 1432, er inntatt i Dipl. Norv. V, 431 og omfatter en hel del
jordegods i forskjellige bygdelag, som Erkestolen og hospitalet ved denne
leilighet skiftet sig imellem.
Også denne gård var på Aslak Bolts tid bygslet for 4 spand.
Ved reformasjonen blev Erkestolens gods beslaglagt av K r o n e n og begge
Trones-gårder føres i den følgende tid i lensregnskapene
54
under «Stigtens gods». Den ene av dem opfores da med en skyld av 3 sp. 2 ore 12
mkl. Dette er rimeligvis Sondre Trones, som nu Tokstad må være skilt fra.
Ved en auksjon over krongods, avholdt i Trondhjem 20. januar til 6. mars
1728, blev gården solgt til den daværende bygselmann, oberst P e t e r N i k o l a i
M o t z f e l t , som fikk skjote 21. september 1720, tgl. 8. september 1730.
Kjøpesummen var 135 rdl. courant.
Siden har Trones vært b r u k e r n e s eiendom.
B r u k e r e : Av hvad der ovenfor under eiere er anført, tor vi slutte, at J a k o b
og hans hustru, G u d r u n , har brukt Trones i midten av 1300-årene og efter dem
sønnen, G r i m J a k o b s e n . Jakob kan ha vært der under svartedauen, og
muligens er det ved denne anledning gården er gått over til hospitalet og
Erkestolen. Folk blev jo gavmilde dengang.
Men så folger et tomrum pa ca. 140 år i gårdens historie. Dette har sikkert
vært en ren nedgangstid. Forste gang, vi atter hører om den igjen, nemlig i 1520,
har den 3 opsittere. I manntallet over tiendepenningskatten opfores nemlig
folgende:
A r n e p a T r w n d e n e s s , som betalte VA lodd solv og A lodd Yt kvintin solv
for jordegods.
O l u f f i b i d e m betalte 2 lodd solv og A lodd 1 kvintin solv for jordegods.
N i e l s s p a T r w n d e n e s s 1 lodd solv og 2 lodd solv for «barne pening».
De to forste har betalt skatt for jordegods, hvorav sluttes, at de eiet endel
enten i denne eller andre gårder.
Fra 1540 kan vi folge hver enkelt av Tronesgårdene (det var dengang to), og
vi vil anta, at den, som hadde lavest skyld, fordi Tokstad nu var fraskilt, var
Sondre Trones.
Søndre Trones.
Efter Steinviksholms lens regnskap for 1540 har T h o r n e s betalt i
landskyld for 3 sp. 2 øre 12 mkl. i Thronnes 1 slaktnaut, 1 vet mel og 5 vog malt.
1 ledingsmanntallet for samme år står riktignok Anders på Trannes for 1 pd. 10
mk. smør og 2 vog mel i leding. Men i skibskattrnanntallet av 1550 har vi atter
T o m i s , så den nevnte Anders tør bero på en feiltagelse.
E r i k het opsitteren i begynnelsen av 1600-årene; han betalte for 1606—07
3 A rdl. 22 sk. i landbohold for 3 sp. 2 A ore. Han er før 1615 avløst av T o r b e r ,
rimeligvis sønnen, som har brukt gården til henimot 1650, hvorefter e n k e n har
brukt den en rekke år. Torber skattet til i 1620-årene for A øre odelsgods; men
det var vel i en annen gård.
T R O N E S
55
Gårdens besetning var i 1957 2 hester, 15 naut, 1 bukk, 2 geiter, 10 sauer og
2 svin.
I 1663 har E r i k T o r b e r s e n «fest i Sør Trones 2 sp., som hans moder,
Kirsti Tørrisdatter, oplod. Samme gård er meget dyrleiet og ringe på ager og
eng, derfor ikkun givet af spandet 11 rdl., er 22 rdl.», heter det.
Denne Erik er utvilsomt sonn av forrige og hoist sannsynlig sonnesonn av
næstforrige opsitter. Hans mor var rimeligvis datter av Torris på den annen
Trones-gård.
Erik opgis i folketellingen av 1665 å være 43 år og å bruke hele gården. Han
må være dotj ved disse tider; ti året efter er e n k e n opsitter og i 1669 «rytter»
H a n s T o m m e s e n , som rimeligvis har måttet ta den for å få rytterutredning.
Ved matrikuleringen i 1669 er skylden foreslått nedsatt til omtrent
halvparten, 2 spand, så gården må ha vært ansett for meget slett i forhold til sin
skyld. Tienden blev satt til 1 td. bygg og 3 lA tdr. havre, ledingen til 1 rdl. og
småtienden til lA rdl. «Findes hommelhoug och ellers ingen wilkor», heter det;
skogen har man altså ikke funnet nevneverdig.
Nordre Trones.
I 1549 har R a g n y l d betalt for 4 spand i Thronnes 1 slaktnaut, 1 vet mel og
1 vet malt i landskyld og samme år står R a g n y l d p d T r o n e s for ' • spand
smør og 2 vog mel i leding. Men i 1559 eider en ny opsitter, B e r d o r p å
Trones.
I 1606 har T ø r r i s TrondneB betalt i landbohold for 4 spand 4 rdl. og må da
ha vært der nogen år allerede. Han opføres i skattemanntallene helt til over
midten av 1650-årene.
I 1656 har O l e T ø r r i s e n , foregåendes sønn, «fest Trones den halve part
nemlig 2 sp., som hans moder, Gjertrud Sevaldsdatter, godvillig opgav». Han gav
16 rdl. spandet, så denne gård må ha vært adskillig bedre enn den annen.
Ved denne tid er Trones blitt utlagt til frigård for sorenskriveren, og
allerede før 1657 har sorenskriver H a n s B a s t i a n s e n brukt endel av Nordre
Trones. Gårdens besetning var dette år: På Oles part: 1 hest, 6 naut, 4 sauer og
2 svin. På Hans Bastiansens: 2 hester, 10 naut, 3 bukker, 4 geiter og 5 sauer.
For 1665 har sorenskriveren tatt hele gården i bruk; ti dette år anføres han
som eneste opsitter, og var da 60 år gammel. Ole har vel da måttet fortrekke.
Hans Bastiansen døde antagelig i 1668; ti i 1666 opføres e n k e n A n n e som
bruker. Tienden sattes til 1 td. bygg og 3 A tdr. havre, ledingen til 1 rdl. og
småtienden
til 1 rdl. «Findes hommelhoug och brendefang», heter det. Under gården lå Lille
Lenes engslette, som i 1670 er opfort for 8 mkl.
H a n s E h m blev ansatt som sorenskriver i 1669, og i 1670 har han brukt
Trones. Han satte nu kraft på for å få gårdene, som begge var tillagt ham, avfeit.
I skrivelse av 5. mai 1670 til kansleren oplyser han, at av de to gårder, hvis
samlede skyld er 8 sp., er særlig den sondre meget forringet. Ved kanslerens
resolusjon av 25. oktober s. å. blev besiktigelse forordnet, og den er formodentlig avholdt hosten 1671, idet Ehm under 11. september d. å. sees å ha
anmodet om å få opnevnt settedommer. Skylden blev da nedsatt til mindre enn
det halve, nemlig 3 sp. 2 ore for hele Trones.
Sorenskriver Ehm har kun de forste år av sin embedstid bodd på Trones;
siden flyttet han til Hjelloppen i Leksvik, som han kjopte. Han synes å"ha vært
bosatt på Hjelloppen allerede i 1676 og er antagelig dod i første halvdel av 1696.
I 1676 heter det, at L a r s O l u f s e n har «fest Sør og Nord Trones, 3 sp. 2
ore, hvilke nu ledig findes og udi nogle år lidet været brugt, og for det ikke
herefter skulle blive odeliggende givet ikkun såsom en kjendelse i boxel 12 rdl.»
Det er visst denne Lars, som siden kom til Hesgreien. På Trones har han
neppe vært mere enn et års tid; ti D a n i e l J e t t a i t (Tettow), som var
oberstloitnant ved Trondhjemske regiment 1677 — 16S(), har bodd på gården
det meste av denne tid. Denne Tettau, som var av en bohmisk-meissensk og
brandenburgsk slekt, har nok vært en for sin tid riktig karakteristisk krigertype.
Han blev kaptein reformé i 1674, hvervet i 1675 et kompani til oberst Hannibal
Degenfelts gevorbne infanteriregiment og var major i dette, men blev på grunn av
de grove uordener, som var forefalt ved regimentet, avsatt ved en
generalkrigsrettsdom i juli samme år. Han hadde søkt om avskjed; men generalen
hadde belagt ham med arrest, inntil han hadde fått avskjed og gjort avregning
med Degenfelt. Han var anklaget for underslep, for å ha fort falske ruller og for å
ha prylt sine officerer, når de forlangte penger. Han synes dog å ha beholdt
kompaniet og skriver, at han har fungert som generaladjutant under Wismars
beleiring høsten 1675. I 1677 blev han sendt til Norge for å tjene under U. F.
Gyldenløve og blev samme år oberstloitnant i Trondhjemske nasjonale infanteriregiment, utmerket sig i kampene ved Uddevalla i august 1677 og deltok i
Gyldenløves forste landgang ved undsetningen av Uddevalla skanse i juli 1679. I
1690 blev han oberst og kommandant i Trondhjem og dode der i november
samme år av skjørbuk. Oberst Schultz på Værnes holdt liktalen over ham.
Samme år blev Trones bvgslet til L i v B o r c h , den tidligere fogd.
T R O N E S
5!
Bygselkontrakt, utstedt av fogden, er approbert av stiftamtmann Kås i november
1690, tgl. 5. januar 1661. Imidlertid hadde også loitnant K a l k e fått bygselbrev på
gården, formodentlig av de militære myndigheter, da gården var dragonkvarter;
og i den anledning utspant sig en prosess, hvis utfall ikke er nærmere kjent.
Så har major M a t i a s L e e g a r d brukt og bebodd Trones til i 1701. Han
hadde vært kapteinloitnant i Vesterlenske nasjonale infanteriregiment 1681—83,
blev kaptein ved Verdalske dragon-kompani i 1683, major i 1666, og det er
formodentlig da, han har bygslet gården. I 1701 blev han oberstloitnant ved
Folkersahms dragoner og dode i 1705.
Mens han var på Trones, brente gården den 8. november 1666. Ved denne
leiilghet brente endel effekter tilhorende Verdalske dragonkompani, samt
regimentets fane. I den anledning fikk majoren av dragonkassen tilstått et bidrag
på 60 rdl. samt godtgjort skatt og rettigheter for 1700 med 25 rdl. 82 sk. I 1705
sokte Leegårds enke, Kristense, om understøttelse, idet hun meddelte (fra Moss),
at de hadde mistet sine eiendeler ved ildebrand, og i 1708 blev det tilstått henne
6 rdl. måneden.
Da gården var blitt bygselledig efter Leegård, fikk L a u r i t s L a u r i t s e n
H e s g r e i e n bygselseddel på den av krigsbokholder Jørgen Pedersen 15. april
1701, tgl. 26. januar 1702. Laurits opforte endel nye hus der efter branden. Men
så blev han enig med kaptein N i k o l a i K r i s t i a n R e i c h w e i n om å avstå gården
til denne, og det blev sluttet kontrakt herom mellem Reichwein på den ene side
og Laurits Lauritssen og hans far, Laurits Olsen Hesgreien på den annen.
Reichwein skulde for avståelsen betale 50 rdl. Kontrakten er datert 30.
desember 1701, tgl. 26. januar 1702. Men Laurits Lauritssen synes snart å ha
angret overenskomsten og begynte å gjøre vanskeligheter. Under 9. mai 1702
har han sendt en skrivelse til stiftamtmannen, hvori han besværer sig over, at
Reichwein «ikke vil forstå, at jeg på den afbrændte gård Trones skal have gjort så
stor bekostning, som jeg forhen har andraget.» Hvorfor han forlangte og fikk
besiktigelse av de opførte hus. Det ser ut til, at han ad rettens vei har forsøkt å få
kontrakten omstyrtet. Under dette har han også fornærmet presten Scheen, som
var vidne ved kontraktens oprettelse. Hvordan så dette førte til prosess med
presten, er nærmere omtalt under Hesgreien. Reichwein forblev på Trones, som
han imidlertid først har fått bygselbrev på 20. oktober 1714, tgl. 29. januar 1715.
Nikolai Kristian Reichwein var sønn av oberst Georg R. (som igjen var sønn
av generalmajor Georg R.) og hustru Lisbet Ottes-datter, datter av lagmann Otte
Mogensen Gyldenmår. Han var født på Jørstad omkring 1671 og har visst før
1695 stått i fransk
58
tjeneste (ved Roval Danois) i 6 år, hvorunder han avanserte til loitnant. Efter sin
hjemkomst drepte han (formodentlig i en duell) loitnant Thies av Gyldenløves
gevorbne infanteriregiment og holdtes derefter arrestert "hos de Seue i
Trondhjem, men undslapp av arresten den 28. september 1605 og blev
pardonneret på livet på farens forbønn. Derefter har han atter vært i fransk
tjeneste. I juni 1696 søker han om å komme inn i tjenesten igjen, da han er kommet
tilbake til landet efter at de 3 straffeår er forløpet, som han var idømt for den
ulvkkelige hendelse, han hadde, da han sist var i Norge — han har ikke kunnet
opnå nogen «avantage» i
Han blev da i 1700 kaptein i Gudbrandsdalske kompani av Oplandske
nasjonale infanteriregiments reserve, i 1701 kaptein ved Nordenfjelske nasjonale
dragonregiment og chef for Verdalske dragonkompani efter Leegård, og i 1705
major ved regimentet. Han angis i en rulle av 5. juli 1707 å være 36 år og å ha tjent
7K> år "i Norge og 11 år i Frankrike. I 1709 blev han titulær oberstloitnant ved
samme regiment under Halcke, i 1710 virkelig oberstloitnant og i 1717 oberst og
chef for regimentet.
I sitt våpen førte han en pansret arm, som holder en vinkvist med druer på. En
fane til hans erindring hang for endel år siden i Stiklestad kirke over inngangen til
koret, og ennu opbevares i kirkens sakristi en gammel messehagel av floiel med
et krusifiks av stopt sølv og derunder Reichweins våpen på en sølvplate. Han
bekostet sig i kirken en smukk, lukket stol og på nordsiden av kirken et muret
begravelsessted, hvor hans lik blev nedsatt.
På Trones opførte han et smukt våningshus i 2 etasjer og dessuten prvdet
med et anselig spir eller tårn og en altan; men allerede i 1774, da rektor Schøning
besøkte stedet, fantes intet igjen, hverken av tårnet eller altanen, og gårdens hus
var for det meste forfallne. Likeledes var den store, skjønne have, hvori stod en
stor del kirsebær- og endel epletrær, ødelagt.
Presten Collin synes ikke å ha hatt stor tillit til Reichwem: <Han var en svag
mand», sier han, «fra sin første hidkomst, men til at samle meget flittig. Til
kongens tjeneste, om fornøden havde været, vilde gjerningen selv bevist hans
dygtighed: Gud ske lov, at intet pågjaldt!» Og så citerer han et latinsk ordsprog,
som oversatt lyder: «En hær av hjorte, anført av en løve, er mere
skrekkinnjagende enn en hær av lover, som anføres av en hjort».
Oberst Reichwein samlet et betydelig jordegods i bygden, idet han i 1711
avkjøpte Peter Høyer Bakke klosters gods.
Under svenskenes innfall i 1718 var han ikke i bygden. Collin forteller, at han
allerede om våren i mars efter et rykte fra Snåsa om, at de svenske var i anmarsj,
lot innpakke sitt tøi for å bort-
T R O N E S
59
fores. Han var syk og reiste til Holland, hvor han den 5. mai blev operert for
blæresten og dode pinsedag den 5. juni. Hans lik blev fort til Verdalen, bisatt i
Stiklestad kirke om morgenen den 18. juli 1718 og begravet i hans gravsted den
22. september 1720.
For sin dod hadde han i form av en skrivelse til kongen op-rettet følgende
testamente, datert Trondhjem den 23. august 1717: (Norske åpne breve i Danske
rigsarkiv):
«Stormægtigste Monarch, Allernådigste Arve Herre og Konge! Udi
allerdybeste underdanighed nedlegger ieg denne min alier-underdanigste
Suppliqve for Deris Kongl: Mayt., at som ieg ccntinuerlig af Steen så smertelig er
plaget, at ieg ey andet kand slutte og formerke, end at mit Liv formedelst samme
Svaghed. inden kort tid bliver afskåred; Thi har ieg endnu i levende live, udi det
allerunderdanigste håb at nyde Deres Kongl: May.ts allernådigste approbation til
et Testamente, besluttet at med mine efter-ladte ringe Midler, når ieg ved døden
skulle afgå (som ieg nu både er ugift og uden lifs arvinger og anden rette
arvinger) på følgende måde måtte forholdes, så fremt ieg herefter, som hidtil.
bliver ugift og uden lifs arvinger. 1. Aid den resterende Tracta-mente, ieg haver
tilgode hos Deris Kongl. May.t fra første halve år 1711 til denne dato,
allerunderdanigst at måtte være henfalden til Deris Kongl: May.ts Krigs Cassa. 2.
Aid rigtig skyld og gield efter mig enhver til fornøyelse at afbetales, så og at ieg
efter min stand nyder en nogenledes reputerlig begravelse. 3. Hvis så udi alt af
mine ringe Midler tilovers bliver, når samme af u-partiske Skiftes forvaltere
rigtig er registreret, således som de det for Gua og Eders Kongelig May.t vil
være ansvarlig, vorder til lige skifte og deeling udi tvende parter, deraf den ene
part eller halve del af boen, at gå til mine half sødskende og udarvinger, og den
anden halve deel af ermelte mine Midler, at være til de fattige Guds Lemmer udi
Trundhiems Hospitals Huus, hvor da Hospitals forstanderen perpetuellement
dermed uden svig og egen nyttighed således omgåes dermed til de Fattiges
subsistence, som de vil være mig til ansvar for Guds store Domstol.
Allernådigste Arve Herre cg Konge, som en fader og forsvar for alle fattige Guds
lemmer, bonhør denne min allerunderdanigste Sollicitation, og allernådigst
approbere dette mit Testamente, som er grundet på Eders Kongl: May.ts
allernådigste Lovs 5te Bogs 4 Capitels 14: 15: 16: og 17: articuler, efter hvilken
sidste Articul denne min allerunderdanigste Suppliqve tillige bliver underskrevet
af tvende Præstemænd Hr. Hans Pedersen Europidan og Hr. Peder Blix, som om
denne min Villie ere trofaste Vidner. Ln lige vidimeret Copie af dette mit
Testamente skal efter min død findes udi Sterbboet. Deris Kongelig May.ts
allernådigste bønhorelse for disse fattige Guds lemmer
60
udbeder ieg med allerstorste og dybeste Soumission, som ieg til min grav med liv
og blod stedse forbliver Deris Kongelig May.ts min allernådigste Arve Herres og
Konges allerunderdanigste tro tiener,
Nicolai Christian Reichwein.
Dette testamente har fått kongelig konfirmasjon den 21. jan. 1718.
Der finnes ingen oplysninger om, hvad gården led under krigen, hvilket
naturligvis står i forbindelse med oberstens fravær og påfolgende død.
Ved resolusjon av 20. april 1719 bortfestedes Trones til oberst Peter
Nikolai Motzfelt for full bygsel, 36 rdl. 64 sk. Motzfelt var fodt i Kjobenhavn
omkring 1666. Han hadde vært i kongen av Danmarks tjeneste i Brabant, Irland og
Danmark siden 1690, var blitt utnevnt til chef for Nordenfjelske dragonregiment
5. au-gusl 1718 og hadde som sådan hatt den opgave å lede regimentets
Tilbaketog eller flukt fra Trondhjem over Soknedalen, Rennebu og Dovre, skarpt
forfulgt av de la Barre.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses om Trones, at der var hustømmer til
gårdens fornodenhet samt til gjerde og brenneved, seter VA mil fra gården, ringe
bumark, et kvernsted, som lå ode, skjonn leilighet til fiskeri, en fjellslette, hvorav
svartes 6 sk. årlig. Gården betegnes som lettvunnen og kornviss. Utseden var %
vog rug, 4 tdr. bygg, 18 tdr. havre og 1 vog erter, avlingen 80 som-merlass
vollhoiôg 6 lass ekerhoi og besetningen 4Ms hest, 12 kyr, 4 ungnaut og 20 sauer.
Tienden blev satt til % skjeppe rug, 2 tdr. blandkorn, 5 tdr. havre, % vog erter og
1 bpd. ost. Det blev ikke foreslått nogen forandring i skylden.
Som nevnt under eiere kjopte Motzfelt gården ved auksjon i 1728. Han tok
avskjed som oberst 10. april 1730 og er rimeligvis ved denne anledning blitt
utnevnt til generalmajor. Som sådan overdrog han ved gavebrev av 26. juni, tgl. 8.
september 1730, gården ' til sin sonn, kaptein P e t e r J a k o b v . M o t z f e l t ,
hvorefter han reiste til Danmark og døde i Jylland omkring 1735.
F a m i l i e n M o t z f e l t tilhorer en gammel tvsk adelsslekt fra Rhin-egnene og
Westpfalen, som allerede i 1533 eiet besiddelser ved den nuværende landsby
Motzfelt, ikke langt fra Arnsberg i Westpfalen. Familiens norske stamfar, Peter
Motzfelt, dod 1650, var fodt i Lüneburg, utvandret på grunn av krigsuroligheter til
Kjobenhavn, hvor han blev kjøpmann og stadskaptein. Hans sonn, som også het
Peter Motzfelt og dode i 1702, var rådmann i Kjobenhavn, vinhandler og
stadskaptein. Dennes sønn var generalmajor Peter Nikolai Motzfelt på Trones.
T R O N E S
61
Kaptein P e t e r J a k o b v . M o t z f e l t , som fikk Trones av sin far,
generalmajoren, var fodt i Danmark i 1699, blev gift i Verdalen 1727 med major
(senere general) Aksel Arenfelts datter Thale (f. 1700, t 24. mars 1742). Annen
gang var han gift med Abel Katarina Lillienschiold (1717—1791). Han hadde ialt
23 barn, av disse var 8 officerer. Han flyttet fra Trones til Stav på Ringsaker,
hvor han bodde iallfall i årene 1734—48, på Bragstad på Inderøy 1750—60, på
Horg i Støren 1760 —86 og atter på sin eiendomsgård Bragstad, hvor han dode i
1761.
Han begynte sin militære løpebane i 1715
som fenrik, deltok som sådan i krigen i Holsten
1715—18, avanserte til premierloitnant, kaptein ved Nordenfjelske dragonregi-ment 1730,
major 1740, oberstloit-nant 1747, oberst
1757.
Dengang gikk det an og praktisertes ikke
så sjelden, at en officer solgte sin avdeling,
eller rettere sagt, sin stilling innen avdelingen.
Skjedde salget til en lavere officer i samme
avdeling, kunde det medføre en al-mindelig
oprykning over hele linjen, sa det blev mange
interesserte i det.
Chefen
for
Nordenfjelske
dra-gonregiment,
generalmajor
Kristian
Frederik Mollerup, fikk tillatelse
til å selge regimentet til
Generalmajor Peter
Motzfelt,
men
dode
i
1761,
for
Jakob Motzfelt.
overenskomsten mellem dem kunde tre i kraft.
Efter billede i T.hjems
Allikevel blev saken avgjort derhen, at salget
hist. forening.
skulde sta ved makt mot at Mollerups bo av de
interesserte fikk 4000 rdl., nemlig av Motzfelt, som blev regimentschef, 1400
rdl., av premiermajor Soren Mejer på Lyng, som rykket op til oberstløitnant, 400
rdl., av sekondmajor Paul Kristian Zincke, som blev premiermajor, 500 rdl., av
kaptein Johan Martin Zincke, som rykket op til kompanichef, 450 rdl., av
premierloitnant Karl Henrik Schultz, som avanserte til kaptein, 400 rdl., av
premierloitnant Aleksander Mollerup 100 rdl., av fenrik Lorents Hanning 150 rdl.
og endelig av vaktmester Tomas Ellingsen Lyng, som blev fenrik, og således
rykket op fra underofficers- til officersklassen, 80 rdl.
I 1764 blev Motzfelt generalmajor og tok samme år avskjed, idet han solgte
sitt regiment til oberst, senere generalloitnant C. H. v. Krogh, å regne fra 1.
januar 1766 mot en pensjon av 400
rdl., som skulde utredes av eftermannen. Fra 1. august 1781 overtok kongens
kasse halvparten av denne utgift.
Chef en for Trondhjemske dragonregiment, oberst I. Matheson, anforer i sin
konduiteliste 11. desember 1745: «Caracteriseret major, Petter Jacob v.
Motzfelt, forretter premier majors tieneste. Mådelig statur og exterieur. Opforsel
og levemåde god, inclinerer til dyd, ikke til laster, af god og hurtig begreb.
Forretter med progress majors charge og til høyere bequem. Ingen videnskaber i
særdeleshed.»
En av Peter Jacob Motzfelts 23 barn var kaptein ved Trondhjemske
infanteriregiment, Ulrik Anton M., far til eidsvollsmann og statsråd Peder M.
(1777—1854). Dennes sonner igjen var høiesterettsassessor W. A. Motzfelt
(1807—1865) og statsråd Ketil Motzfelt (1814—1880).
En annen sønn av Peter Jakob Motzfelt var Karl M., far til stiftamtmann Karl
Motzfelt i Trondhjem.
Kaptein Peter Jakob Motzfelt kjøpte i 1731 Stavlund av Ellev Hanssen Minsås
og Myr av krigsråd Aage Hagen. (Faren, generalmajor M., hadde forresten i sin
tid eiet Myr, som han kjøpte efter Reichwein, men senere overdrog til Hagen).
Disse to gårder kom nu til å følge Trones i en rekke kjøp og salg.
Da kaptein Peter Jakob Motzfelt flyttet til Ringsaker, bygslet han Trones til
løitnant F r e d e r i k H a r t v i g S o m m e r s c h i e l d ved bygselbrev av 14. januar
1732, tgl. 6. mars 1733. Denne kom imidlertid ikke til å bli der lenge: Han blev i
1735 gift med Dortea Kristine, datter av oberstloitnant Matias Schultz på Store
Amdal i Overhalla, og da denne døde samme år, har han formodentlig ganske
snart flyttet dit, og der døde han i 1777.
Ved skjøte av 13. mars, tgl. 1. juni 1734, solgte nu Motzfelt Trones med
Stavlund og Myr til fenrik (senere oberstloitnant) L o r e n t s D i d r i k K l ü v e r for
380 rdl.
Ved skjøte av 7. september 1736, tgl. 10. juni 1740, solgte Klüver, som nu
hadde kjøpt Bjartnes, gårdene for 600 rdl. til regimentskvartermester A k s e l
B i ø r n . Klüver forbeholdt sig forkjøpsretten samt det nordenfor gården
beliggende naust mot 8 sk. årlig grunnleie.
Biørn var blitt regimentskvartermester ved 1. Trondhjemske nasjonale
infanteriregiment i 1734 og tok avskjed i 1759; han var gift med Marie Bierck,
muligens en sønnedatter av kaptein Paul Jespersen Bierck på Forbregd. Trones
hadde han visst kjøpt for dyrt efter den tids forhold; ti han sees stadig å ha måttet
opta lån for å klare sine forpliktelser. Major Coldevin hadde Iste prioritets pant i
gårdene for 600 rdl., og i 1742 måtte Biorn opta et 2nen prioritets lån i
regimentskassen.
63
Ved skjote av 12. mai 1743, tgl. 8. september 1744, solgte han gårdene til
E r i k S i m o n s e n H u s t a d for 800 rdl. Denne hadde tidligere eiet Mære i
Sparbu, som han kom i besiddelse av ved ekteskap med Marta, datter av Lars
Larssen Mære fra Hesgreien. Han hadde solgt halvparten av Mære i 1735 til
Torris Mortensen (Vang) for 2Q8 rdl. og den annen halvpart i 1736 til sin bror,
Ingebrigt Simonsen Hustad, for 300 rdl. Svigermoren, Ragnhild Olsdatter, hadde
kår av begge parter. Derefter kjopte han i 173Q Auglen av Aage Hagen; denne
gård byttet han i 1741 mot Vestre Sundby eller Lunden. Han må ha vært en
meget velstående bonde, idet han kunde holde to av sine sonner til studeringer;
av dem blev den ene prest.
Erik Simonsen holdt gården bra vedlike: Ved besiktigelsen av
dragonkvarterene i 1747 heter det om husene på Trones, at de er «\ temmelig
god stand». —
Dengang Motzfelt i 1734 solgte gårdene til Klüver, hadde han forbeholdt sig
i tilfelle av nytt salg å få første tilbud, og at hvis gårdene solgtes til nogen annen,
skulde skjote utstedes på samme vilkår, d. v. s. at Motzfelt skulde reserveres
første bud ved ethvert folgende salg. Dette hadde ikke Klüver gjort i skjotet til
Biorn, og nu var gårdene solgt til Erik Simonsen, som igjen hadde solgt fra Myr
og Stavlund i 1747. Dette førte til en prosess mel-lem Motzfelt og Klüver,
hvorved den siste blev frifunnet ved hjemtingsdom av 8. september 1753, men
tapte ved høiesterettsdom av 10. desember 1757, som kjente skjotet til Biorn
ugyldig. Samtidig fortes da også prosesser mellem de ovrige, som imidlertid
hadde kjopt og solgt disse gårder, og resultatet var, at salgene blev kjent ugyldig.
En naturligvis i samme anledning anlagt sak av Biorn mot Klüver sees i 1761 å
være blitt bilagt mellem partene.
Efter således å være blitt drevet fra Trones kjøpte Erik Simonsen i 1760
Berg av svogeren, gjestgiver Jon Auskin på Øren. Denne gård skilte han sig ved i
1763 og kjøpte samme år Bartnes sondre på Inderøy av fenrik Jakob Aôtzfelt,
hadde så denne gård til i 1766, da han solgte den til Ingebrigt Larssen Kvistad og
kjopte samme år Gjelvold i Sparbu.
En av hans sønner, Simon, kom til Hallem ved ekteskap med enken efter
lensmann Arnt Ellevsen, men døde allerede et par år efter, og en av dotrene blev
gift til Husan.
Da P e t e r J a k o b M o t z f e l t , som nu var oberstloitnant og bodde på
Bragstad, således atter var kommet i besiddelse av Trones med Myr og Stavlund,
overdrog han gårdene ved skjøte av 27. mars, tgl. 15. august 1759, til sønnen,
løitnant A k s e l A r e n f e l t M o t z f e l t , for 1250 rdl. Denne var født på Trones i
1731, blev landkadett i 1743, fenrik reformé i Nordenfjelske dragonregiment
1750, virke
öS
lig premierloitnant 1752, titulær kaptein 1702, kaptein ved Son-nenfjelske
skilopere 1700, kaptein ved 1. Oplandske nasjonale infanteriregiment 1707,
titulær major ved Sønnenfjelske skilopere Elverumske kompani 1774, virkelig
major 1781, premiermajor i 1. Smålenske nasjonale infanteriregiment 1788,
premiermajor ved Sønnenfjelske gevorbne infanteriregiment s. å., titulær
oberstloit-nant og bataljonskommandant 1700, virkelig oberstloitnant ved
Oplandske infanteriregiment 1791, avskjed med titel av oberst og 480 rdl. i
pensjon 1700. Han var gift med Helene Bolette, datter av proprietær Erederik
Brix pa Egge ved Steinkjer, bodde i lengere tid på Vestmanrod i Borre og dode pa
Moss.
Mens han eiet Trones, frasolgte han i 1750 Myr og i 1761 Stavlund, og under
12. november 1700, tgl. 21. februar 1707, overdrog han Trones for 2200 rdl. til
A n d e r s H a l v o r s e n Ø r e n , sonn pa Bjartnes. (Se Leklemsætten). Anders blev
skyldig 1000 rdl., fer hvilken sum han gav Motzfelt 1. prioritets pant i gården.
Motzfelt forbeholdt sig stabelplass for Auglen sag ved Trones' naust samt så
meget sagtømmer, som opsitteren kunde avstedkomme å hugge, levert bestandig
til Auglen sag for 1 rdl. tvlvten.
Anders Halvorsen var en meget velstående mann, visstnok i sin tid bygdens
rikeste bonde. Han hadde vel fatt endel midler med sin torste hustru, Anne, som
var datter av lensmann Erik Paulsen Næs, og rimeligvis kom heller ikke hans
annen hustru, datter av lensmann Ole Jakobsen Lyng, tomhendet. I 1740 hadde
han kjopt Store Mikvold, som han beholdt, også efterat han hadde bosatt sig på
Trones, og drev som underbruk. Under Mikvold-gårdene horte Mikvoldfætten,
som på foranledning av Anders i 1773 blev delt mellem gårdene efter bestemte
merkesjell. Til Trones hørte engsletten Trcneskvammet. (Se Kvammet).
Anders Halvorsen dode i 1775. Enken, K a r e n O l s d a t t e r , fikk bevilling til
å sitte i uskiftet bo og i tilfelle avholde samfrendeskifte; men der blev dog straks
efter Anders' dod optatt en summarisk fortegnelse over boets eiendeler. I denne
opfores:
200 lodd arbeidet sølv å 2 ort .............................................
3 vog 17 mk. arbeidet tinn å 10 sk. pr. mk.
3 vog arbeidet kopper å 10 sk. pr. mk ..................................
13 mk. arbeidet messing å 16 sk. pr. mk. . .
Stentøi for ..........................................................................
Jernfang for ........................................................................
Trefang av skap, stoler, bord og sengsteder m. m .......................................................................
Linklær ...............................................................................
Seng- og gangklær .............................................................
100 rdl
24 »
22 »
2 »
3 »
7 »
44
30
73
»
»
»
—
1
2
2
—
2
ort
»
»
»
»
»
— »
— »
— »
— sk.
2»
13 »
16 »
—»
—»
—»
—»
—»
T R O N E S
Båter og sjøredskap ............................................................
U
Sleder, gårdsredskaper ...................................................
22
6 hester .............................................................................
80
20 melkekyr å 5 rdl..............................................................
100
20 ungfe å 2 rdl ...................................................................
40
20
50 småfe ..........................................................................
6 små svin ..........................................................................
•»
Avling: 24 tdr. utresket bygg å 2 rdl ....................................
48
66 tdr. utresket havre å 1 rdl .............................
En kvernbygning i Leklemselven ........................................
17
rdl. —ort — sk.
»
»
»
—
»
»
—
»
» —
»
» —
»
*
*
» —
»
66 »
—
»
» —
»
»
»
»
»
»
*
— »
— »
— »
—
—
—
—
Ialt blev innbo, besetning og losore verdsatt til 715 rdl. 1 ort 18 sk. Mikvold,
hvis hus og gjerder var forfallne og trengte me-gen reparasjon, verdsattes til
1600 og Trones til 2100 rdl. Enken overlot til barna å ta hvem av gårdene de
vilde, efter denne takst som utlegg for arven og vilde selv innløse løsøret. Sønnen
Ole erklærte sig tilfreds med å overta Mikvold mot å utløse sine søstre. Det blev
da oplyst, at Jens Mælastuen restet for forpaktningen av Mikvold for 1774—75
60 rdl. Boets aktiva blev således 4505 rdl. 1 ort 18 sk. og beholdningen 3235 rdl.
1 ort 4 sk. På Trones heftet en panteobligasjon til fru Wide for 1000 rdl.
Karen kom således til fremdeles å bruke Trones. Kvammet blev bygslet bort.
Senere blev der dog gjort den forandring, at Karen flyttet til Mikvold og brukte
denne gård, mens Ole tok bopel på og brukte Trones sammen med svogeren,
prokurator Jorgen Belbo.
O l e A n d e r s s e n T r o n e s døde som demittert vaktmester og meget
velholden mann i 1808, og sonnen, Andreas Olsen, overtok Mikvold efter ham.
K a r e n O l s d a t t e r flyttet da tilbake til Trones og tok ophold hos svigersønnen
Belbo, som nu brukte gården. Her døde hun i 1811 efter i de siste år å ha vært
meget skrøpelig og sengeliggende samt blind.
Det blev adskillig ufred i anledning av skiftet efter henne, idet prokurator
Belbo absolutt vilde se å få beholde Trones, mens Andreas Mikvold var nærmest
berettiget til å innløse den. Andreas hadde bemyndiget Elling Valstad til å vareta
hans interesser ved skiftet, hvorimot Belbo protesterte på det kraftigste, idet han
fremholdt, at Andreas selv var myndig og altså ikke behøvde å beskikke nogen
«rabulist» som kurator. Heri gav skifteretten ham medhold; derimot anerkjente
den ikke hans krav på innløsningsrett til Trones, som var bestridt av Andreas.
Heller ikke godkjente den et av Belbo fremlagt mellemregnskap, hvorefter han
skulde ha tilgode bl. a. for svigermorens ophold i hans hus 600 rdl. 3 ort 22 sk.
På skiftet blev Trones verdsatt for 12 500 riksbankdaler. Innbo og løsøre
blev ved auksjon solgt for 1802 rbdl. 18 sk., ialt blev
65
66
aktiva 15 070 rbdl. 1 ort 6 sk. og beholdningen 12 317 rbdl. 3 ort 6 sk.
P r o k u r a t o r B e l b o kom allikevel til å beholde Trones; ti en måneds tid efter at
skiftet efter Karen Trones var tinglest, omkom Andreas Mikvold på en mystisk
måte natten mellem 5. og 6. mars 1813 på hjemveien fra Levanger marked. Som
nevnt under Mikvold, vakte begivenheten stor opsikt i bygden.
Belbo innloste nu Trones ifl. kvit-teringsskjote av 20. april, tgl. 7. mai
1813 og 7. februar 1814, tgl. s. d. Ved en takst, som han i 1813 lot av holde
i anledning av et pengelån, blev gården verdsatt
til 8000 riks-bankdaler solvverdi. Det nevnes
under besiktigelsen, at der er godt fiskeri under
gården.
Belbo frasolgte i 1814 Trones-kvammet til
proprietær Muller på Maritvold, og i 1818 solgte
han til Mons Moe et båtnaust med tomt på
nordsiden av Skaget for 20 spdl.
Lenge kom han ikke til å beholde Trones.
Han synes å ha vært i pengevanskeligheter fra
første stund av og ikke vært istand til å klare sine
forpliktelser. Den 17. desember 1818 og 16.
januar 1816 blev der efter Jelstrups forlangende
avholdt eksekusjon hos ham. Herunder tok
Belbo forbehold om et kår på 6 tdr. bygg og 12
tdr. havre samt jord til utsed av 2 tdr. poteter og
Jon Olsen Rostad,
for til 2 kyr og 8 småfe, hvilket rekvirenten gikk
Trones. Efter tegning, tilh. fru
inn på, da gården den 16. januar 1816 blev solgt
Gusta Matzow, T.hjem.
ved tvangsauksjon.
Høistbydende ved denne auksjon blev J e n s
V o l d av Fron og A n d r e a s O l s e n V å d e av Beitstad med 2005 spdl. De fikk
auk-sjonsskjote 28. desember 1821, tgl. 5. november 1824. Budet var egentlig
gjort for deres venn, J o n O l s e n R o s t a d av Inderøy, og under 8. mars 1823
utstedte de skjøte til denne; det er tinglest 5. november 1824.
Belbo med familie blev boende på Trones som kårfolk og levet et lite lykkelig
liv i fattigdom og ufred mellem Belbo på den ene og hans hustru og datteren Lisa
på den annen side. Antagelig er det begynt med, at Lisa i forståelse med moren
har avhendet av familiens eiendeler til deres underhold. Tilslutt inngav faren
klage
T R O N E S
67
over henne for tyveri og utilbørlig forhold mot foreldrene, hvilket forte til en
overmåte utiltalende rettssak, som resulterte i, at Lisa blev domt for tyveri og
moren for heleri. Efter utstått straff skeiet Lisa ut i enhver henseende, og
hverken hun eller moren flyttet sammen med faren mere, men losjerte på
forskjellige steder i bygden og endte i yderste fattigdom. Belbo dode på Trones
i 1831. Han hadde da ikke noget annet igjen enn litt ubetydelig innbo til en verdi
av 5 spdl. 3 ort 16 sk. Boet var fallitt med et underskudd på 134 spdl. 4 ort 2 sk.
I 1835 var gårdens besetning 5 hester, 16 storfe, 20 sauer, 15 geiter og 2
svin og utseden Vs td. rug, 2 A tdr. bygg, 17 tdr.
havre, ' s td. erter og 10 tdr. poteter
Jon Rostad på Trones var en rik mann,
sikkert bygdens rikeste gårdbruker på sin tid.
Han bygget op av nytt omtrent alle husene på
gården, så at ved hans død i 1842 var alle
bygninger på Trones sågodtsom nye og
bordklædte undtagen fjøset. Dessuten hadde
han opfort 2 nye naust og påbegynt en
teglverksbyg-ning. Foruten Trones eiet han
det gamle kirkegods, Værragodset.
Skiftet efter ham viser et i enhver
henseende særdeles vel utstykket bo. Gården
angis å kunne føde 6 hester, 16—20 storfe og
50—60 småfe, og utseden var 25 tdr. havre, 2
tdr. bygg, A td. erter og 20 tdr. poteter. Der var
skog til bruk, men ikke til salg. Boets aktiva var Jon Olsen Rostads hustru Beret
10 266 spdl. 2 ort 22 K- sk. og beholdningen 9 Kvam. Efter tegning, tilh. fru Gusta
Matzow, T.hjem.
028 spdl. 3 ort 8 sk. Gården blev utlagt til sønnen
O l e J o n s e n R o s t a d for 4 000 spdl. Enken,
Beret Olsdatter, fikk et kår på 12 tdr. havre, 6 tdr. bygg, 1 td. rug,' A td. hvete, 24
tdr. poteter og 2 tdr. kålrabi samt for til 3 kyr og 8 småfe. Dessuten skulde hun
hvert år i september ha et årsgammelt svin.
utseden 'A td. hvete, Vi td. rug, 5 tdr. bygg, 28 tdr. havre, % td. erter og 30 tdr.
poteter. Der var 10 husmannsplasser under gården; de hadde tilsammen en
besetning på 6 storfe, 47 sauer, 1 geit og 3 svin og utseden var 2% tdr. bygg, 6U
tdr. havre og 55 tdr. poteter.
ungnaut og kalver, 47 sauer og lam og 7 svin og griser og utseden 2 A tdr. havre,
A td. havre til gronnfor, 2 tdr. erter, 52 tdr. poteter og K mål til andre rotfrukter.
Der var nu 9 husmannsplasser, hvorpå foddes 7 kyr, 1 ungnaut, 48 sauer, 6 geiter
og 12 svin og såddes ca. ZA> td. rug, 31* tdr. bygg, 7K> tdr. havre og 74 K- tdr.
poteter samt anvendtes 17/iuo mål til andre rotfrukter.
Ved skjote av 28. januar, tgl. 3. februar 1885, overdrog Ole gården til sonnen,
B e r n h a r d R o s t a d , for 24 000 kr. og kår.
Litt om Motzfelt-ætten.
A. Peter Motzfelt, kjopmann i Kjobenhavn, f. i Lüneburg 15.. + 1650
B 1. Eva Petersd. Motzfelt, f. 1613. * 19. . Herman Schröder, borgermester i
Roskilde, f. 1615, + 11. september 1665.
B 2. Marie Petersd. Motzfelt, f. 3. mars 1614. * 2. november 1633 Joachim
Schumacher, vinhandler og stadskaptein, Kjobenhavn.
C 1. Grev Peter Griffenfelt, storkansler, f. 24. august 1635, t 12. mars
1666. * 1670 Katarina Nansen, f. 1656, t 1672.
Dl. Charlotte Amalie, f. 1672. * 1660 Baron Frederik Krag,
vicestatholder i Norge, f. 1655, + 1722.
B 6. Peter Petersen Motzfelt, rådmann og vinhandler i Kjobenhavn, f. 16. ., + 10.
april 1702. * 16. . C 2. Peter Nikolai Petersen Motzfelt på Trones, generalmajor,
f. 16.., t i Jylland 1735. *') 16.. Kirsten Hansd. Schade eller Callundborg, f. 1660.
2
* ) Anne Sofie Mülheim.
D Peter Jakob Motzfelt, generalmajor, f. 1699, t 14. mars 1761.
Tr one sætten.
A. Simon Olsen Hustad, bodde i 1701 p. Hustad, Inderov, var da 40 år. *.
B. Erik Simonsen Trones, f. 1696 (var 5 år i 1701), t 1773, 77 år gl. p Gjelvold
i Sparbu. Kjopte Gjelvold i 1799. * Marta Larsd. Mære, t p. Gjelvold 1773,
68 år. Hun var visstnok f. p. Hesgreien, dtr. av Lars Larssen H., som
siden kom til Mære. (Se Leinsætten).
Cl. Lars Eriksen Trones, student fra T.hjem 1756, t i Kjobenhavn.
T R O N E S
69
C 2. Ole Eriksen Trenes, f. 10. februar 1745 p. Trones. Da han var 15 år, antok
faren efter sonnens egne og andres overtalelser student Andreas Schelven
(siden sogneprest i Sandefjord) til å undervise ham. Efter 3 års
undervisning hjemme blev han satt inn i T.hjems skole, blev student 1767,
tok eks. philos. 1768 med laud, 1774 teologisk embedseks. med non og
erholdt for dimispreken haud. Blev 15. februar 1776 misjonær i Varanger,
innviet dertil 24. april s. å., 14. november 1781 sogneprest i Vadso og
konstituert prost i Øst-Finnmarkens prosti, 1786 sogneprest i Fosnes, + 6.
april 1761. * Anna Katrine Mosling, f. i T.hjem 1758, + 7. desember 1828.
Hun * L>) 1797 p. Mo i Fosnes m. Major Dietrichs.
Dl. Kristiane Trones. * 27. desember 1806 Hågen Busch, skipper, Fosnes.
E l.Olette Kristine Busch, f. i Vik sogn 1808.
E 2. Kristen Busch, f. i Vik 1810.
E 3 Markus Busch, f. i Vik 1815. D2. Marta
Olsd. Trones, f. 1785.
El". Dopt i Fosnes: Fleming Kjølner, sonn av Bendix Nilsen og Marta Olsd.
Trones. D 3. Abraham Mosling Trones, bodde p. Mo i Fosnes. D 4. Bolette
Margrete Trones, f. 1788, t 1766 p. Mo. D 5. Erika Olsd. Trones, f. 1760. *
2. juni 1814 i Fosnes m
Kristian Kristofersen Lindgård.
E 1 Kristiane Katrine Lindgård, f. i Fosnes 1814. C 3. Jon Eriksen Trones på
Gjelvold i Sparbu, korporal ved Spar-buske dragonkompani. *.
Dl. Johannes Jonsen Trones. * Ingeborg Anna Kaspersd
t 11. juli 1839.
E I.Johan Kristian Trones.
E 2. Birgitte Trones.
E 3. Ingeborg Kristine Trones.
E4. Ingeborg Olava Trones.
E 5. Ole Johannessen Trones, f. 1812. D 2. Erik Jonsen Trones. D 3. Iver
Jonsen Trones. D4. Marta Jonsd. Trones, f. 1784. D 5. Ingeborg Jonsd. Trones, f.
1786. C 4. Simon Eriksen Hallem, konf. i Verdalen 1748, t p. Hallem 3. august
1765, 37 år. * 1763 Siri Haldosd. (Lynum) Hallem, + p. HL 3. september 1765, 36
år, enke efter lensmann Arnt Ellefsen Hallem, med hvem * 1752. (Se
Leinsætten).
70
D 1. Brynhild Simonsd. Falstad, f. p. Hallem 1765. * 1783 Ingebrigt
Ellingsen Falstad, Skogn, f. p. Husan 1761, hennes søskenbarn. Se
Husanætten A, B 1, C 1, D 1, E 1.
C 5. Ragnhild Eriksd. Husan, konf. i Verdalen 1752, + som kårkone p. Husan
1827, 63 år. * 1758 Elling Ingebrigtsen Husan, f. p. Stiklestad 1731, t p.
Husan 1782. (Se Husanætten A, B 1, C 1, D 1).
C6. Brynhild Eriksd. Trones, + 1812 p. Lein i Sparbu. * l) Haldo Iversen Lein,
Sparbu. * a) Nikolai Larssen
C 7. Gjertrud Eriksd., f. 1746, + i hospitalet. * 3. november 1780 i Frue k. m. Iver
Larssen Dahl, t 1784 p. Stjordalshalsen.
AKERHUS
Gårdsnr. 7.
N a v n e t : Oglehus 1520. Agershus 1530. Akerhws 1558. Ag-gerhus 1550.
Ackerhuss 1500. Agerhus 1610. Aeckerhus 1626. Aackerhuss 1664.
Aacherhuus 1723.
Er vel oprinnelig oldnorsk A k r a h u s , av a k r (aker). Navnet finnes ikke
andre steder.
Rygh mener, at dette navn, likesom Fleskhus og Mikkelsgård, tyder på en
gammel utpartning, måskje av Myr. Den tør dog likeså godt være utskilt av
Svinhammer, iallfall synes deler av denne gård å være innlemmet i Akerhus. I
erkebiskop Gautes jordebok (1461), hvor Akerhus overhodet ikke nevnes, finnes
under kronens gods K- ore «af litla Ækræ widh Swina hamar». Dette halve ore
krongods er det visst, som siden gjenfinnes under «Agershus» i Olav
Ingebrigtssons jordebok og siden under Akerhus gjennem hele 1500- og
halvparten av 1600-tallet, mens der ikke finnes krongods under Svinhammer for
henimot slutten av 1600-årene. Det tor derfor være, at «litla Ækræ widh Swina
hamar» er oprinnelsen til Akerhus.
S k y l d e n : Gårdens skyld var i 1650 1 sp. 2 ore 16 mkl., fra 1836 5 dal. 3 ort
13 sk., i 1607 mk. 15.46 i 6 bruk, hvorav bruksnr. 1, Akerhus, mk. 12,17.
E i e r e : H o l m s (d. e. Munkholmens) k l o s t e r må ha eiet en del i gården i
den katolske tid og kanskje vært bygselrådig. idet 2 ore opføres under «Holms
gods» i lensregnskapet av 1546. Ved reformasjonen tilfalt disse 2 øre K r o n e n ,
som med det halve øre den før eiet, blev største parthaver og dermed bygselrådig.
% øre opføres i Domkapitlets jordebok fra ca. 1558 under «Commwns landskyld»
og har altså for reformasjonen ligget til k o r h r ø d r e n e s
71
j e l k s b o r d h o l d . Parten er efter reformasjonen antagelig gått over til
lektoratet. En liten landskyldspart tilhørte H a l l a n k i r k e , muligens helt fra
middelalderen.
I 1630-årene og utover har 1 øre 8 mkl. vært b o n d e g o d s . Det gikk for
størstedelen over i de andre parthaveres besiddelse i den siste halvdel av
1600-årene.
I 1650 og 1723 har eiendomsforholdene således vært:
Krongods
Lektoratgods
Odelsgods
Hallan kirke
Tilsammen
1650:
2 øre 12 mkl.
1 » 12 »
1 »
8 »
8 »
1 sp. 2 øre 16 mkl.
1723:
1 sp. — øre 12
1 » 12
8
8
mkl.
»
»
»
1 sp. 2 øre 16 mkl.
Av odelsgodset, som tilhørte Lars Fleskhus og siden hans arvinger, var
således 1 øre gått over i Kronens besiddelse. Dette må være skjedd allerede
omkring 1660.
1 1755 kjøpte opsitteren gården, og siden har den vært b r u k e r n e s
eiendom.
B r u k e r e : Den første kjente opsitter er P æ d h e r p å O g l e h u s s , som
nevnes i 1520. Han betalte 1 lodd sølv i skatt. At det her gjelder Akerhus, er
utvilsomt; ti gården er opført mellem Trones og Myr. Det er rimeligvis den
samme P e e r , som var leilending på A c k e r h u s i 1546. Han betalte i landskyld
for 2 øre til Kronen 1 pund smør og 2 vog malt. Samme år sees P e d e r p å
Å c k e r h u s å ha betalt i leding K>pund smør og 2 pund mel.
I skibskattmanntallet for 1556 har vi A m u n d p å A g g e r h u s . A m u n d het
opsitteren på gården også i begynnelsen av 1600-årene, helt utover til 1620.
Hvis det var den samme som i 1559, har han altså vært gårdens bruker i mere enn
60 år og må ha blitt en meget gammel mann, men tør ha holdt sig lenge
ungdommelig. Herpå tyder det iallfall unektelig, når han så sent som i 1590, da
han allerede må ha vært adskillig tilårs, er blitt idømt en dalers bot for
frillelevnet.
Efter Amund opføres T ø r r i s i manntallene til omkring 1640. Han er
rimeligvis kommet til gården ved ekteskap med formannens enke.
I 1641 blev gården bygslet til S i v e r t (Sjurd) A m u n d s e n , formodentlig
næst foregåendes sønn. Den betegnes ved denne leilighet som «en ringe jord,
hans moder Marit for ham har opladt med condition han hende hendes levetid
skal klæde og underholde». Bygselsummen var 27 daler.
Oårdens besetning var i 1657 1 hest, 8 naut, 5 sauer og 2 svin.
72
Sjurd levet ennu i 1665 og var da 63 år gammel. Samtidig var der på gården
en «husmann» O l e S v e n d s e n , 40 år gammel, og denne O l e S v e n d s e n er det
visst, som i 1666, da Sjurd var død, bygslet 1 spand av gården, som enken Marit
Olsdatter oplod for ham. Den blev «formedelst jordens ringhed ham forundt for
12 rdl.», heter det. At den betraktedes som en dårlig gård, kan foruten av
ovenstående også sees av, at man ved matrikuleringen i 1669 foreslo dens skyld
nedsatt til 1 spand. Ved denne leilighet sattes tienden til 4 skjepper bygg, 1 td. 2
skjpr. havre, ledingen til K rdl. og småtienden til 1 ort. Der «findes hummelhouge
och ellers ingen tilfelde», heter det.
Ole Svendsen brukte Akerhus til ut i 1690-årene. Efter hans død satt enken
M a r i t i fattigdom her, hjulpet av sine to sønner Bård og Svend. Hun klarte ikke
å svare fulle rettigheter, men fikk bruke gården for avgift, for at den ikke skulde
bli liggende øde. Da Marit var død i begynnelsen av 1718, 87 år gammel, overtok
sonnen, S v e n d O l s e n , den for bygsel; men det blev ikke bedre. Han har visst
kun vært en måtelig bruker og dessuten led han under svenskenes innfall i 1718
adskillig tap, som spesifiseres således:
Skade pa husene, bordklædning og skigard opbrent 16 rdl. —• sk.
9 tdr. bygg ...........................................................................................
20 tdr. havre ........................................................................................
16 lass høi.............................................................................................
3 kyr, 1 kvige og 1 okse ....................................................................
4 sauer ..............................................................................................
3 svin ................................................................................................
1 skjud ................................................................................................
I K hud lær .........................................................................................
20
30
8
13
2
3
3
1
»
»
»
»
»
»
»
»
24
—
—
48
—
48
48
84
>
»
»
»
»
»
»
»
I 1721 klager Svend Akerhus til stiftamtmannen over, at fogden Friis vil
drive ham fra gården, skjønt han straks efter sine foreldres død i 1718 hadde
betalt til den forrige fogd, Jens Mogensen, 6 rdl. på bygselen, og nu skulde han
«ved den almægtiges hjælp redde sig lidt igjen av den armod, som fienden bragte
ham i». Saken var, at oberst Peter Motzfelt på Trones ønsket gården som
underbruk, hvor han kunde få anbragt sin kornet, som han gjerne vilde ha i
nærheten til hjelp på kontoret. Det lyktes ham også å få Friis' samtykke til å få den
uten bygsel, da husene var meget forfallne; men da Svend klaget, måtte Friis ta
tillatelsen tilbake og la Svend få beholde gården. Motzfelt blev meget
mis-fornøiet med dette og klaget til stiftamtmannen i en skrivelse,
A K E R H U S
73
hvor han fremstillet Svend som en «doven slave, der ruinerer kongens gård»; men
det hjalp ikke. Stiftamtmannen lot ham vite, at han hadde kongelig ordre til å «se
kongens gods med bønder be-sat», og vilde ikke ha kornetten på gården, da man
derav måtte slutte, at foret skulde føres bort, hvorved gården ikke vilde bli forbedret.
Akerhus, sett fra sydvest 1928.
Fot. Johs. Petersen.
Svend hadde fått løfte på gården for 10 rdl. Imidlertid har han nok ikke maktet
å betale disse, for i 1723 klager han atter over, at fogden har bygslet den til en
annen, hvilket innbragte denne en innstendig henstilling fra stiftamtmannen om å
«sand-færdig forklare denne ganske sags sammenhæng og beskaffenhed, såsom
jeg ikke vil, at hannem (Svend) skal nogen uret vederfares.»
Svend har dog måttet fortrekke; for i 1724 sees gården å være opbudt til
bygsel på tinget; da som det heter «forrige opsidder fandt sig ikke at vedblive».
Og nu blev gården uten bygsler en rekke år.
Ved matrikuleringen i 1723 blev skylden foreslått nedsatt til 1 sp. 16 mkl.
Det oplyses ved denne leilighet, at der såes 2 tdr bygg og 6 tdr. havre, avles 15
sommerlass vollhøi og 2 lass eker-høi og fødes 1 H hest, 5 kyr, 3 ungnaut og 4
sauer. Tienden blev satt til 6 skjepper blandkorn, 1 % tdr. havre og 10 mk. ost
Gården hadde ingen skog, hverken til tømmer, brensel eller gjerdefang dens
seter var nedlagt. Den betegnes som «lettvunnen og temmelig kornviss»; men
man fant allikevel, at den burde hatt ennu større avfellning i skylden «i
henseende til dens megen sletthed og store
6g
dyrleienhed; men i anledning af dens store bekvemheed til fiskeri er den kun
anseet med de anførte 2 øres avfældmng».
Antagelig i 1730 kom H a l d o A n d e r s s e n S e m til garden og han drev den
betydelig op. Haldo var eskadronssmed ved Verdalske livkompani, Nordenfjelske
dragonregiment, hadde kvarter pa Øvre Stiklestad, var født i Verdalen omkring
1701 og stod ved regimentet siden 1724 Han kalles ofte Haldo Smed pa Akerhus,
hn rekke år brukte han Akerhus for avgift. Da «kongens forarmede gods» blev
opbudt på tinget 8. september 1738, bød han for 8 ar 10 rdl årlig og imidlertid å
sette gården istand. Han betegnes ved denne leilighet som «opsidderen», så han
må da ha vært der en tid allerede. Ef ter de store uår blev gården i 1743 atter opbudt; men nu vilde ikke Haldo gi mere enn 8 rdl. årlig og tor denne avgift brukte
han den nu til i 1748. Men i 1749 begynte man å bv ham op, så det år måtte han
utrede 10 rdl. samt små-tolde, soldaterutredning og skysspenger for å beho de
den. 1 1/51 bygslet han den for livstid, og da det i 1754 blev holdt en masseaksjon over Kronens gårder, kjøpte han den for 115 rdl kurant, dog således, at
han skulde ha 2 øre skattefritt i 2 ar. Skjotet er av 21. januar, tgl. 2. juni 1755. o
Efter Haldo overtok sonnen, B å r d H a l d o s e n , garden i 1/84 og utløste sin
bror, Anders Haldosen Myr, og svogeren Anders Pedersen Fleskhus lille, for
tilsammen 300 rdl. Bård hadde sammen med broren i 1777 kjøpt Norberg, hvorav
han siden drev sin halvpart som underbruk under Akerhus, til han i 1808 overdrog
den til sonnen Karl for 500 rdl.
Efter Bårds død skjotet enken, O o l l a A n d e r s d a t t e r , Akerhus til bønnen,
H a l d o B å r d s e n , for 1100 spdl. Skjøtet er av 16 august 1822 tinglest samme
dag. I salget medfulgte andel i Stiklestad kirkes kjøp samt innskudd i Norges bank
45 spdl Kjøpesummen skulde inntil videre bli stående i gården. Golla fikk et stort
kar: 3 tdr bvgg, 6 tdr. havre, % td. rug, % td. hvete, 6 tdr. poteter, 2 tdr' kålrabi,
for til 2 kyr og 4 småfe, en trø til å føde et svin pa cm sommeren og jord til utsed
av 1 pund linfrø..Alt tyder pa, at det har vært solid velstand på Akerhus efter Bard
Haldosen. Golla satt som kårkone på gården til sin død1 1 1 840.
Ved =kiøte av 6. februar, tgl. 7. februar 1827 overdrog Haldo gården til
broren, K a r l B å r d s e n , for 900 spdl. og tok selv en plass under gården. Ved
skjøtets tinglesning innkom protest fra Bard Anderssen Myr, som påstod, at Haldo
tidligere hadde solgt garden til ham.. n
Den hadde i 1835 en besetning på 2 hester, / storte, 1U sauer, 5 geiter og 1
svin og utseden var 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 9 tdr. poteter.
A K E R H U S
Karl kjøpte ifl. skjote av 19. august 1834. tgl. 15. august 1835, halvparten av
Græset av sitt søskenbarn, Bård Anderssen Myr, for 200 spdl. og drev denne part
som underbruk under Akerhus. Ellev Anderssen Nord Holme eiet den annen
halvpart. Sin halvpart av Norberg skilte han sig ved i 1835 ved salg til Bård
Anderssen Myr.
Det gikk tilbake på Akerhus i Karls tid. Han var ungkar, førte et altfor
gjestfritt hus sammen med kamerater, gjorde gjeld og forsømte gårdsbruket. Det
fortelles, at når naboene gikk ut til sitt arbeide tidlig om morgenen, kunde de se
også Karl og hans venner ute, men for å lufte sig efter nattesviren.
Karl Akerhus druknet den 22. desember 1839 på hjemveien fra Levanger
marked tillikemed sin soster Elen, dennes mann, Johan Tørrissen Kvam, og
husmannen under Akerhus, Ole Iversen. Ved skiftet efter ham, sluttet 9.
desember 1840, taksertes gården for 900 spdl. og underbruket halve Græset for
300. På disse eiendommer var det imidlertid en pantegjeld på 950 spdl., foruten
at boet hadde en masse mindre gjeldsposter, hvorved gjeld og
skifteomkostninger kom op i 1171 spdl. 4 ort 7 sk. Da imidlertid gårdene ved
skifteauksjonen 14. mars 1840 opnådde en pris av 1370 spdl. og innbo og løsøre
solgtes for 297 spdl. 2 ort 16 sk., blev det en beholdning av 514 spdl. 1 ort 18 sk.
Besetningen, registrert ved dette skifte, bestod av 2 hester, 3 melkekyr, 2
ungnaut, 10 geiter og 5 sauer. Dessuten opviser boet endel sildgarn samt part i
sildnot og båt. Av sølvtøiet, hvorav der ikke var samlet så lite av hans forfedre på
gården, oplyses endel å være pantsatt til doktor Hermann for gjeld.
På skifteauksjonen blev Akerhus med halve Græset solgt til S e f a n i a s
M o n s e n M o e for 1370 spdl. Skjøtet er av 19. september, tgl. 11. desember
1840.
Sefanias Moe kjøpte i 1851 Minsås nordre og drev siden Akerhus med
Græset som underbruk under denne gård.
I 1865 opgis gårdens besetning til 2 hester, 6 kyr, 12 sauer og 1 svin, og
utseden var 2 tdr. bygg, 14 tdr. havre, Va td. erter og 16 tdr. poteter. Der var 3
3
husmannsplasser, som tilsammen hadde 3 kyr og 14 sauer og en utsed av A td.
bygg, 2 % tdr. havre og 10 X. tdr. poteter.
Ved Sefanias Moes død i 1873 fikk enken, G r e i e B i r g i t t e , bevilling til å
sitte i uskiftet bo. Hun overdrog ved skjøte av 20. juni, tgl. 2. juli 1874, Akerhus
med halve Græset til svigersønnen, J o h a n n e s E r i k s e n S v i n h a m m e r , som
var gift med Oline, datter av Grete og Sefanias Moe. Kjøpesummen var 3000
spdl. (Se Husan-ætten).
76
sauer og lam og 3 svin og griser, og utseden 2 tdr. bygg, 14 tdr. havre og 16 tdr.
poteter; dessuten anvendtes Vm mål til andre rotfrukter. På Græset (vestre) var
sådd 2 tdr. havre. Under Akerhus lå 2 husmannsplasser: 1: Kåren. 2:
Åkerhusvald. Kåren var den plass, Haldo Bårdsen hadde forbeholdt sig, da han i
1827 solgte til broren Karl. Disse plassene hadde et samlet kreaturhold på 2 kyr,
5 sauer og 2 svin og en utsed av K> td. bygg, 2 tdr. havre og 6 ¥> tdr. poteter,
hvorhos 7™ mål bruktes til andre rotfrukter.
Som nevnt under Græset, fraskilte Johannes denne gård skogstykket
Åkerhusmarken, som fremdeles ligger under Akerhus, mens han solgte resten i
1881.
Ef ter Johannes Eriksens dod overtok sønnen, S e f a n i a s J o h a n n e s s e n ,
gården i 1604. Han var gift med Oline Martinusd. Solberg, som nedstammer i 6.
ledd fra Haldo Anderssen, gårdens første eier. (Se Solbergætten).
Sefanias Akerhus døde i 1626, og enken, O l i n e , eier nu gården.
Fraskilte parter:
H o g s t a d , gårdsnr. 7, bruksnr. 2, er fraskilt ved skyldsetnings-forretning
av 8. august, tgl. 11. august 1862, og av Johannes Eriksen Akerhus solgt til H a n s
H o g s t a d for 1200 kr. (Skjøte 1. februar, tgl. 19. februar 1894). Eiendommen er
en tidligere husmannsplass.
I 1897 frasolgtes S t r a n d , bruksnr. 4, til Iver Iversen Fjeset og i 1903
T y v e , bruksnr. 5, til Anders Tyve.
Åkerhusætten.
A. Anders.
B. Haldo Anderssen A k e r h u s , eskadronsmed, f. omkr. 1700. * 1730 Marit
Bårdsd. Svinhammer, t p. Akerhus 1781, 74 år gl.
Cl. Barbro Haldosd. Fleskhus, f. p. Akerhus 1731, + p Fleskhus 1803. *
1762 Anders Pedersen F l e s k h u s lille, f. p. F. 1737, t 1806,
druknet. (Se Hallanætten samt Solbergætten).
C2. Malena Haldosd., f. p. Akerhus 1733.
C 3. Anders Haldosen, f. p. Akerhus 1735.
C 4. Bård Haldosen A k e r h u s , f. p. Å. 1738. * 1776 Gol-laug Andersd.
Holme, f. p. H. 1753, + p. Akerhus 1840.
Dl. Haldo Bårdsen, f. p. Akerhus 1777.
E l . Andrea Haldosd., f. 1816. (Moren var pike Maria Olsd.).
77
D 2. Marit Bårdsd. Forbregd, f. p. Akerhus 1779. * 1803 Ole Olsen F o r b r e g d ,
f. p. F. 1768. (Se Willmann, Forbregd B 1, C, 3).
D 3. Inger Bårdsd. Østvold, f. p. Akerhus 1782, + p. Østvold 1837. *x) 1805 Peder
Ellingsen Østvold, f. p. Husan 1772, t p. Østvold 1817. *2) 1818 Ole
Ellingsen Fæby. E 1. Elling Pedersen, f. 1805, + 1806. E 2. Ragnhild
Pedersd. Vist, f. p. Østvold 1808, t p. Vist
1884. * 1836 Ole Toresen Vist, enkemann, f. p. Hofstad
1791, + p. Vist 1877. (Se Øvre-Vistætten). E 3. Guruanna Pedersd.
Moe, f. p. Østvold 1810, + p. Haugslien. * 1831 Martinus Moe, Haugslien, f. 1808, + p.
Haugslien 1877.
F 1. Peder Martinussen Moe, Haugslien, f. 1833. * Marie Ingebrigtsd.
Muus, hans søskenbarn, f. i Snåsa 1832. Ingen barn.
F 2. Marius Martinussen Moe, f. c. 1845, + ung.
F 3. Gustava Martinusd. Moe, f. 1844, + i Trondhjem 1929, ugift.
F 4. Maren Anna Martinusd. Moe. * Oluf Holan, overrettssakfører,
Trondhjem. Ingen barn. F 5. Marie Martinusd. Moe, f. 1831, t 1909.
* Ole Jonsen Rostad, Trones, f. p. Inderøy 1827, + 1902. G 1. Jon
Olsen Rostad, f. 1851. Kjøpte Follo, som gikk under i skredet 1893,
siden Stiklestad nordre, tilslutt en gård ved Oslo. * ') Birgitte Magdalene Valeur, Namdalseidet, + 1893. Omkom i skredet sammen
med sitt yngste barn. * 2) Breta Forberg, Ytterøy.
H l1. Marie Jonsd. Rostad. * Trygve Forberg, Ytterøy.
Kjøpte Stiklestad nordre, siden Reitan.
I 1. Birgitte. I 2. Else. I 3. Per. 1 4. Knut. I 5. Erling Mikal. I
6. Anna. I 7. Åsta. H 21. Ole Jonsen Rostad.
Kjøpte
Haugslien. * Margit Moksnes, Trondhjem. I 1. Jenny
Birgitte. I 2. Marie. I 3. Jon. I 5. Margit.
H 31. Bjarne Jonsen Rostad. * Valborg Øwre,
Ytterøy.
I 1. Barbara. H 4\ Ingrid Elisabet Jonsd.
Rostad. * Olav
Brårud, ingeniør, Oslo.
I l.Kari. I 2. Elen Marie. I 3. Inger Johanne.
78
H 51. Helge Jonsen Rostad. Døde ved ulykkestilfelle. * Gisken Seem, Grong.
I 1. Jon.
H 61. Tormod Mikal Moe Rostad. Omkom i skredet 1893 sammen med
moren.
H 72. Tormod Jonsen Rostad.
H 82. Per Jonsen Rostad.
H 92. Gerd Jonsd. Rostad.
H IO2. Annar Jonsen Rostad.
H li2. Kjeld Jonsen Rostad. G 2. Martinus Olsen Rostad, f. 1851, ingeniør,
Oslo. * Magda
Meyer. Ingen barn. G 3. Bernhard Olsen Rostad, Trones, ingeniør, f. 1853,
t 1921.
* *) Gøran Brun, Storelvdal. * 2) Kristine Sjøberg, Løten.
H 1. Ole Magnus Bernhardsen Rostad, f. 1885, + 1907.
H 2. Kristian Bernhardsen Rostad, f. 1886, t 1906.
H 3. Bernhard Bernhardsen Rostad, f. 1890. * Kamilla Hoff, Aker. 1 barn.
H 4. Magnhild Bernhardsd. Rostad, f. 1889. * Doktor Sjøberg, Løten.
I 1. Gøran. I 2. Gudbrand. I 3. Einar. 1 4. Magnhild.
H 5. Gunnar Bernhardsen Rostad, f. 1892. * Marta Henriksen, Oslo. Ingen
barn.
H 6. Arne Bernhardsen Rostad. * 1921 Ambjørg Sjøberg, Elverum.
I 1. Bernhard. I 2. Gustav. I 3. Arne. I 4. Ole Magnus. H 7. Hjørdis
Bernhardsd. Rostad. * Asbjørn Asbjørnsen, tobakksfabrikant, Kristiansand.
Il.Asbjorn Bernhard. I 2. Gøran. G 4. Marie Otilie Olsd. Rostad, f. 1859. *
Ole Andreas Moe, kjøpmann, Trondhjem, f. i Verdalen.
H I.Andreas Moe, kjøpmann, konsul og ordfører i Trondhjem, innehaver av
glasstoifirmaet Andreas Moe. * Sigrid Tønseth.
H 2. Osvald Moe, t.
H 3. Vilhelm Moe, sakfører, Trondhjem.
H 4. Marie Moe.
H 5. Astrid Moe.
H 6. Harald Moe. G 5. Gotvard Olsen Rostad, f. 1855. * Henriette Jenssen,
Vikten.
H l . Gusta Gotvardsd. Rostad. * Hartvig Grønning, grosserer,
Trondhjem, innehaver av firmaet Rostad & Grøn ning.
I 1. Harald G., f. 1607.
A K E R H U S
79
H 2. iWarius Gotvardsen Rostad. * Jenny Bersvend sen..
H 3. Otilie Gotvardsd. Rostad. H 4. Jane Gotvardsd. Rostad, f. 1803. H
5. Karoline Gotvardsd. Rostad. H 6. Tormod Gotvardsen Rostad. G 6.
Olav Olsen Rostad, f. 1858. * Albertine Frimann, Østersund.
H l . Ole, t.
H 2. Aleksander. H 3. Olga. H 4. Astrid. H 5.
Sturle. G7. Ole Marius Olsen Rostad, f. 1864. * i Chicago. G 8. Gusta
Olsd. Rostad, f. 1864. * Sigurd Matzow,
Trondhjem.
H l . Marie. H 2. Kristine. H 3. Herman. H 4. Ase. H 5. Mildrid.
H 6. Ester. H 7. Ruth. H 8. Eli.
F 6. Henrik Martinussen Moe, f 1833. * Gina Altmann, Hammerfest.
G l . Martinus. G 2. Ole. G 3. Henriette.
F 7. Madsine Martinusd. Moe, f. 1837, + 1616. * Olaus Jakobsen Leklem, f.
1830, t 1624. (Se Leklemsætten).
F 8. Margrete Martinusd. Moe. * Lensmann Lund, Otteroy. 4 barn.
F 6. Erik Mikal Martinussen Moe, f. 1848, t 1622. Kjøpmann, Øren. * Trine
Muus, Snåsa. Hans søskenbarn. Ingen barn.
E 4. Elling Pedersen Østvold, f. p. 0. 1812, t p. Øren 1881.
* til Salthammer. E 5. Anne Marta
Pedersd., f. 1814.
E6. Beret Marta Pedersd., f. Østvold 1816, t 1866. * 1846 Sivert
Jonsen Berg, Røra, f. 1816, t .....................
F l.Serine Sivertsd. Berg, f. 1847, t 1616. Ugift. F 2. Petrine Sivertsd. B., f.
1847, t 1868. Ugift. F 3. Jon Anton Sivertsen Berg, f. 1851, + 1826. *
Ingeborg Marta Iversd. Steinstad, f. 1852.
G 1 Berntine Marie Jonsd. Berg, f. 1880. * Hans Nergård fra
Nordland, f. 1867, emissær, bor på Grande i Sparbu.
H l . Olav Hanssen Nergård, f. 1603.
H 2. Johannes Hanssen N., f. 1904.
H 3. Jenny Hansd. N., f. 1606, t 1618.
H 4. Harald Hanssen N., f. 1906.
H 5. Ingeborg Hansd. N., f. 1911.
H 6. Birger Hanssen N., f. 1617.
80
G 2. Sivert Jonsen Berg, f. 1883, bor på Berg. *
1014 Hulda Pauline Selli, f. 1894.
H 1. Petra Sivertsd. Berg, f. 1915.
H 2. Jon Sivertsen B., f. 1917.
H 3. Ingeborg Sivertsd. B., f. 1918. G 3. Johannes Jonsen
Berg, f. 1888. Lærer i Frol,
siden i Sandefjord. * 1914 Olava Sivertsd.
(Holmgjerdet) Lorås.
H 1. Ester Ingeborg Johs.d. Berg, f. 1915. H 2. Ivar Johannessen B., f.
1919. G 4. Elen Margrete Jonsd. Berg, f. 1891. Lærerinne. G 5.
Mathilde Oline Jonsd. Berg, f. 1884. Lærerinne. F 4. Julie Oline
Sivertsd. Berg, f. 1853, + 1926, åndssvak, bodde på Ørmælen. F 5.
Severin Bernhard Sivertsen Berg. f. 1855. Gårdbruker på Lyng. *
Marie Ottesd. Lyng, f. 1866, enke.
G l . Borghild Severine Berg, f. 1865. * 1622 Marius J. Sundby.
G 2. Iver Severinsen Berg, f. 1897, t 1904. F 6. Gotvard
Sivertsen Berg, f. 1860.
Gårdbruker på
Ulve. * 1886 Gine Elise Ulve, Frol, f. 1866.
G l . Ole Godtvardsen Berg, f. 1860. Loitnant. * Torbjorg.
G 2. Borghild Godtvardsd. Berg, f. 1863.
G 3. Sigurd Godtvardsen Berg, f. 1866. * 1923 Ella
Eriksen, dtr. av stasjonsmester Eriksen. G 4. Ingeborg Godtvardsd. Berg, f.
1898. Lærerinne. G 5. Georg Godtvardsen B., f. 1901. G6. Alvhild Godtvardsd. B.,
f. 1904. G 7. Gudrun Godtvardsd. B., f. 1906. G8. Haldo Godtvardsen B., f. 1909.
E 7. Peder Olsen, f. p. Østvold 1818, t 1885. Bodde på Riks-vold. * 1854 Anne
Nilsd., f. p. Eiellanvald 1821, t 1896. F i. Ole Pedersen, f. 1864. E 8. Elling Olsen,
f. p. Østvold 1825, t 1885. Bodde på Øren (Østvoldvald). * 1846 Anne
Sevaldsd. Haga, f. 1823, + 1889. Dtr. av Sevald Pedersen H. F 1. Ole Ellingsen,
f. 1846. F 2. Sofie Ellingsd., f. 1863. D4. Malena Bårdsd., f. p. Akerhus 1784, +
1802. D 5. Haldo Bårdsen, f. p. Akerhus 1786.
D 6. Karl Bårdsen Akerhus, f. p. Akerhus 1786, f 1836. Druknet på veien fra
Levanger marked. Ugift.
A K E R H U S
81
D 7. Anders Bårdsen, f. p. Akerhus 1791, + 1802.
D 8 Elen Bårdsd. Kvam, f. p. Akerhus 1797, + 1839. Druknet sammen med
broren Karl. * 1820 Johan Tørrissen Kvam, + 1839, 42 år gl. Druknet
sammen med hustruen
og svogeren.
E I.Tore Johansen, f. p. Sanden 1821. * 1842.
E 2. Guruanna Johansd., f. p. Kvam 1823.
E 3 Sirianna Johansd., f. p. Kvam 1825.
E 4. Birgitte Johansd., f. p. Kvam 1827.
E 5. Mikal Johansen, f. p. Kvam 1832.
E 9. Elling Johansen, f. 1832.
E 7. Peder Johansen, f. p. Kvam 1835.
E8. Marta Johansd., f. p. Kvam 1838. D9. Ellev Bårdsen, f. p. Akerhus
1793, t 1794. Dl O.Marta Bårds. Norberg, f. p. Akerhus 1795. * 1826 Bård
Andersen Norberg nedre, f. 1793, + 1863. Disse to var
søskenbarn. Deres 4 barn døde alle ugifte og i fattigdom.
Flyttet til Trondhjem, hvor de drev vevning og havearbeide.
E 1. Anders Bårdsen Norberg, f. p. Myr 1827.
E2. Malena Bårdsd., f. p. Myr 1829, + i T.hjem 1916.
E 3. Guruanna Bårdsd., f. 1832, + 1624. Tunghør fra
barn. Blev også blind på det siste. E 4. Beret Marta Bårdsd., f. 1836. C 5.
Anders Haldosen Myr, f. p. Akerhus 1743, t p. Mvr 1802. * 1771 Malena
Andersd. Holme, f. p. H. 1748. D 1. Marit Andersd. Ysse, f. p. Myr 1772. * Ole
Paulsen Ysse, f. p. Y. 1770, + 1827.
E 1. Paul Olsen Ysse, f. p. Y. 1769, + smst. 1830. Ugift. E 2. Karen
Olsd., f. p. Ysse 1796, + 1873 som kårkone p.
Berg lille. * 1831 Peter Hanssen Berg fra Frosta,
f. c. 1797.
E 3. Malena Olsd., f. p. Ysse 1801, + 1851. * 1833 Kri-stofer Jonsen.
E 4. Ingeborg Olsd., f. p. Ysse 1803.
E 5 Elen Olsd., f. p. Ysse 1813, + 1891. D 2. Haldo Anderssen, f. p.
Myr 1774, t ung. D3. Inger Andersd. Berg, f. p. Akerhus 1776. * 1810
Sevald
Sevaldsen Berg, f. p. B. 1775, t smst. 1829. (Se Jermstadætten).
D 4. Haldo Anderssen Sem, f. p. Akerhus 1779. * 1816 Magnhild Larsd.
Sem.
E l. Anne Marta Haldosd. Husan, f. p. Sem 1817, t 18S9 som kårkone
p. Husan. * 1843 Ingebrigt Johannessen Husan, f. 1810, t 1883.
(Se Husanætten).
82
E 2. Anders Haldosen, f. p. Råen 1816. Kjøpte Skomsvold på Ot-terøv. * 1848
Malena Knutsd. Huseby. F l . Hans Peter Anderssen, f. 1846. * 1884
Karen Øksnes,
Stod. Ingen barn. F 2. Kirstine Andersd., f. 1851. * 1877 Johannes
Holm, Otteroy.
G 1. Petra Oline Holm, f. 1878. * 1608 Tomas Petersen.
H 1. Ruth, f. 1910. H 2. Knut, f. 1612. H 3. Trvgve, f. 1614. H 4.
Kirstine, f. 1616. G 2. Alfred Johannessen Holm, f. 1880. G 3. Johan
Johannessen Holm, f. 1884, * 1015 Kaja
Sund.
F 3. Karl Anderssen Skomsvold, f. 1854, t 1919. * 1887
Manna Øksnes, Stod.
G l . Kalmar Karlsen S., f. 1893.
G 2. Anna Malena Karlsd. S., f. 1895.
G 3. Alfred Egil Karlsen S., f. 1896.
G4. Hilda Karlsd. S., f. 1898.
G 5. Johanna Karlsd. S., f. 1900. F 4. Martin Anderssen Skomsvold, f.
1861. * 1860 Oline Holm.
G l Marta Oline Martinsd. S., f. 1891. Lærerinne.
G 2. Agnes Matilde Martinsd., f. 1894. * 1923 Johan Kalmar Husvik.
G 3. Karen Martinsd. S., f. 1897.
G 4. Gunvor Kristine Martinsd. S., f. 1901. F 5. Anna Margrete
Andersd. Skomsvold, f. 1864. * 1885
Johan Velde fra Beitstad, dekorasjonsmaler, bodde på
Skomsvold.
G 1. Johanne Margrete Velde, f. 1886. * 1617 Hans Olai
Værdahl Lie, f. 1869. Distriktslæge i Fosnes. Fra
1927 distriktslæge i Verdal. G2. Ågot Irene Velde, f. 1889. *
1912 Arne Konrad
Bjerke, + 1926. Sykkelfabrikant. Bergsmo i Grong.
H 1. Ruth B., f. 1913. H 2. Rolv B., f. 1615. G 3 Alvhild Velde, f.
1896.
G 4. Rolv Kristian Velde, f. 1896. Tvilling med G 3. Kjøpte Solheim. * Kaja. E 3.
Elling Haldosen Sem, smed. Bodde p. Fleskhusvald. * Jo-netta Bjartnes. Tjente
p. B. F l . Johannes Ellingsen. Reiste til Nordland. F 2. Haldo Ellingsen.
Reiste tii U. S. A. F 3. Martine Ellingsd. * Janne Peterson fra Sverige. Reiste til U.
S. A. Han blev sinnssyk. Ingen barn. E 4. Lars Haldosen Sem, + ung. Tvilling med
E 3.
S V I N H A M M E R 83
D 5 Anders Anderssen, f. p. Myr 1782, t 1802. D 6 Karl Anderssen, f. p. Myr 1784.
Var utkommandert sonnen-fjells i 1814.
D 7 Ellev Anderssen, f. p. Akerhus 1787, + 1826. D 8. Malena
Andersd., f. p. Myr 1790, + 1814. D 9. Anders Anderssen, f. p.
Myr 1793, + ung. D10. Bård Anderssen, f. c. 1793.
Dll Marta Andersd. Baglan, f. 1795, + p. Baglan 1828. 1820 Peder Anderssen
B a g l a n , f. p. B. 1790, + som kårmann smst. 1834
E 1. Peter Andreas Pedersen, f. p. B. 1827, + 1829.
SVINHAMMER
Gårdsnr. 8.
N a v n e t : Swinehamer 1520. Suinhamir 1590, 1610. Suind-hammer 1626.
Suinhamer 1664. Svindhammer 1723.
Denne sammensetning finnes ellers ikke som stedsnavn, men kan
sammenlignes med navn som Svineberg og Svinåsen. Sådanne navn kan måskje
bero på en sammenligning av en terrengform med et svinetrvne. Nogen
fremtredende hammer er det ellers ikke på stedet.
S k y l d e n : Gården var til ut i 1700-årene i matrikulen delt i to, den ene på 1 K>
spand, den annen på 2 øre, altså tilsammen 2 sp. 12 mkl. Den største fikk ved
matrikuleringen i 1669 sin skyld nedsatt til 1 sp., og var således en av de meget få
gårder, som ved denne leilighet fikk skylden nedsatt.
Den største av eiendommene var halvgård, den minste halv-odegård.
Fra 1836 var gårdens skyld 5 dal. 1 ort 3 sk., i 1907 mk. 12,51, fordelt på 2
bruk, hvorav bruksnr. 1, Svinhammer, mk. 11,12.
E i e r e . Som nevnt under Akerhus heter det i Gautes jordebok, at Erkestolen
eiet % øre «av litla Ækræ widh Swina hamar». Efter senere regnskaper og
jordebøker finnes imidlertid hverken Erkestolen eller Kronen å ha eiet noget i
gården. Derimot har K r o n e n senere fra erkebiskop Olavs tid (1530) eiet % øre i
Akerhus. Det er da en mulighet for, at denne «Litla Ækræ» er oprinnelsen til
Akerhus, som altså kan være en utskilt part av Svinhammer, eller iallfall, at denne
part av Svinhammer senere er lagt under-Åkerhus.
Den minste av gårdene var beneficeret l e k t o r v e d T r o n d h j e m s
katedralskole.
Den største var i første halvdel av 1600-årene b o n d e g o d s , idet
7S
1 sp. 1 ore tilhørte T o r V e k r e i Sparbu og B j ø r n G u d d i n g . Tor Vekres part
er gått i arv til hans efterkommere, og Bjørn Gud-dings er gått over i Bakke
klosters gods. Ved 1650 var eiendomsforholdet således:
Halvgården:
Kristofer Vekres odel
Bakke kloster
Stiklestad kirke
1 sp.
og bygselretten.
1 ore
12 mkl.
Halvodegården: Lektoratet
2 ore
og bygselretten.
Da Bakke klosters gods i 1660 blev pantsatt og i 1675 skjøtet til Johan
Mareelis, fulgte parten i Svinhammer ikke med, hvorav vi kan slutte, at den ikke
har tilhort det oprinnelige klostergods, men er lagt til dette efter reformasjonen,
da godset var bortforlenet. Den gamle odelspart er i 1660-årene erhvervet av
L a r s B a s t i a n s e n S t a b e l . Efter dette og avfellningen er således
eiendomsfordelingen i 1660 blitt:
Lars Bastiansen
Krongods
Stiklestad kirke
2 ore og bygselretten.
16 mkl.
8»
Tilsammen 1 spand.
I 1680-årene er D a v i d J a k o b s e n J e l s t r u p blitt eier av Lars Bastiansens
part, hvorpå gården nu var i Jelstrups gods, inntil Hans Tomassen Jelstrup ved
skjøte av 16. desember 1735, tgl. 1. juni 1737 solgte den for 80 rdl. til kaptein
P e t e r R a j a e l L u n d . Denne erhvervet også de 2 øre, som var beneficeret
lektoratet, idet han under 25. oktober 1737 fikk kgl. bevilling til å makeskifte til
sig denne gårdpart mot 2 sp. i Slapgård. Makeskifteskjotet cr av 15. november
1737, tgl. 8. september 1738. Således blev Svinhammer samlet til én gård, også i
matriklen.
Den samlede gård var nu i privat eie en rekke år, inntil løit-nant D a n i e l
P r i s t r o p kjøpte den ifl. skjøte av 6. april, tgl. 15. august 1766 for 500 rdl.
Pristrop kjøpte også de 16 mkl. krongods i gården. Disse var ved kongelig auksjon
4. desember 1765 solgt til løitnant Nils Meyer, av hvem Pristrop kjopte ifl. skjote
av 28. juli, tgl. 15. august 1767. Kjøpesummen var 30 rdl.
Samme år makeskiftet han så hele Svinhammer tillikemed en landskyldspart
på 24 mkl. i Vuku til B i s p e s t o l e n mot Kvam. Make
S V I N H A M M E R
85
skiftebrevet er av 29. mai 1767 og skjøtet av 30. juli, tgl. 15. august 1767.
I 1882 kjøpte opsitteren, E r i k M i k a l E r i k s e n , gården.
B r u k e r e : O l u f f p a S w i n e h a m e r nevnes i manntallet
tiende-penningskatten i 1520, da han betalte 2 lodd sølv i skatt og IV2
Svinhammer, sett fra nord 1920.
over
Fot. E. Musum.
lodd og 1 mark for jordegods. Det siste tyder på, at han har eiet noget i gården.
I ledingsmanntallet av 1549 opføres P e d e r p d S u i t h a m e r { \ ) med 16
mk. smør og 1 vog mel i leding. Og så har vi endelig O l u f f p å S u n d h a m e r i
skibskattmanntallet av 1559. Navneformen i de to siste tilfelle beror øiensynlig
på skrivefeil.
L a u r i t s og N i l s het opsitterne i begynnelsen av 1600-årene. Laurits (eller
Lars) brukte den største part, Nils den minste.
Laurits er før 1640 avløst av O l u f L a u r i t s e n (eller Ole Lars-sen),
rimeligvis foregåendes sønn. Han har vært der til litt over midten av 1650-årene.
I 1657 het opsitteren B a r o . Han hadde på sin gårdpart en besetning på 1
hest, 4 naut, 6 sauer og 1 svin. Det er kun kort tid, han har hatt gården, ti allerede
i 1660 opføres e n k e n som bruker. Men i 1665 betegnes gården som øde, og det
betyr i dette tilfelle ikke som sedvanlig bare, at den var ubygslet og bruktes for
avgift; men der var overhodet ikke beboer på den hverken efter folketellingen
dette år eller i 1666.
På den minste av gårdene har ovennevnte Nils vært opsitter
86
til henimot 1030, hvoretter e n k e n har brukt den en kort tid, i 1635 avløst av O l e
A n f i n d s e n , som formodentlig er kommet dit ved ekteskap med henne. Han var
i 1005 50 år gammel . Besetningen på denne part var i 1657 1 hest, 5 naut, 1 geit
og 2 sauer.
Ved matrikuleringen i 1666 blev, som før nevnt, skylden på den største part
nedsatt til 1 spand, så den må ha vært en meget dårlig gård i forhold til skylden.
Tienden blev satt til td. bygg og IV2 td. havre, ledingen til K- rdl. og småtienden
til 1 ort. Der fantes humlehave «och ellers intet videre». Som bruker opfores
enken Anne.
På den minste av gårdene blev skvlden foreslått nedsatt til det halve, 1 ore.
Tienden var der 2 skjepper bygg og 4 skjepper havre, ledingen 1 ort og
småtienden 10 sk. « Ellers ingen tilleide uden hommelhoug», heter det.
Enken og Ole opfores som brukere av hver sin part ennu i 1080-årene; men
Oles sønn B å r d , som var leilending på Svin-hammer i 1660-årene, har brukt
heie gården. Lektoratets part har ikke vært å få i bruk særskilt. I 1700 blev den
opbudt på tinget for rettighet ;men ingen vilde ha den. Bård har da rimeligvis tatt
den i bruk bare for skatten.
Ved svenskenes innfall i 1718 led gården betydelig, idet der opgis å være tatt
eller ødelagt således:
Skigarden ruinert .........................................
9 tdr. bygg ......................................................
5 tdr. havre ..................................................
24 lass høi .......................................................
4 kyr, 2 kviger ................................................
4 småfe ...........................................................
1 svin............................................................
1 skjud ............................................................
Klær og innbo ..................................................
Matvarer .........................................................
3 rdl. — sk.
20
» 24
»
7
» 48
»
12
» —
»
17
» —
»
2
» —
»
1
» —
»
6
» —
»
1
» 48
»
1
» 24
»
Dessuten hadde de norske tropper slått istykker en båt til 1 rdl. 24 sk.,
tilsammen 72 rdl. 72 sk.
I 1723 opfores hele gården under et matrikulnummer, dog således, at Jelstrup
er bygselrådig over 1 sp. og lektor over 2 ore. Det oplyses, at gården har 1
husmann, som sår 1 bismerpund, ingen skog uten litt til gjerdsel, seter % mil fra
gården, ganske ringe bumark, leilighet til fiskeri, «når falder», den betegnes som
lettvunnen og kornviss. Utseden var 2 tdr. bygg og 5 tdr. havre, avlingen 20
sommerlass høi og 5 lass ekerhøi og besetningen 2 hester, 7 kyr, 3 ungnaut, 0
sauer og 2 geiter. Tienden blev satt til 0 skjepper blandkorn, 1 td. 4 skjepper
havre, 1 mk. lin og 14 mk. ost. AAatrikuleringskomisjonen mente, at den vel i
henseende
S V I N H A M M E R 87
til dens ringe avling burde vært avfeit; «men i anledning af dens beleilighed til
fiskeri, bliver den for dens gamle taxt bestående».
Bård var leilending på Svinhammer til i 1729, da han dode 66 år gammel. Når
dette sammenlignes med, at Ole Anfindsen ifl. folketellingen av 1666 hadde en
sonn Bård, som da var 2 år, blir det ganske utvilsomt, at Bård har overtatt efter
sin far. Skiftet efter ham viser akiva for 59 rdl. 2 ort 6 sk. og en beholdning av 29
rdl. 2 ort 7 sk. Begravelsesomkostningene var 6 rdl., så synderlig rummelig i
økonomisk henseende kan det ikke ha vært på gården ved denne tid. Den
registrerte besetning var 2 hester, 4 kyr, 7 ungnaut, 4 geiter, 3 sauer og 2 svin.
Der var utsådd 2 tdr. bygg og 6 tdr. havre.
Som før nevnt solgte Hans Jelstrup i 1735 gården til kaptein P e t e r R a f a e l
L u n d , som bosatte sig der og satte den godt istand, da han var en rik mann.
Hans jordegods er nærmere omtalt under Verdalsgodset.
Peter Rafael Lund var sønn av oberstløitnant Peter Lund og hustru Eleonora
Sofie Drejer. Efter å ha vært volontør i livgarden tilfots, blev han i 1727
premierløitnant i 1. Trondhjemske nasjonale infanteriregiment og i 1733
kapteinloitnant; han døde på Svinhammer 4. desember 1740.
I dødsboet efter Lund blev Svinhammer solgt ved auksjon, hvorved hans
enke, B i r g i t t e H e l e n e L e t h , fikk tilslaget for 150 rdl. Skjøtet er av 18. april
1741, tgl. 1. juni 1742. Hun solgte den allerede igjen ved skjøte av 23. desember
1742, tgl. 13. juni 1746 til kaptein des armes P e t e r H ø n n e m a n n for 200 rdl. I
salget medfulgte bl. a. 2 jernkakelovner, antagelig anskaffet av Lund og de forste
sådanne på gården.
Hønnemann skjøtet under 11. april, tgl. 15. august 1759 gården til O l e
P e d e r s e n B o r g e n for 280 rdl., og denne solgte den igjen ved skjøte av 6.
april, tgl. 15. august 1766 til løitnant D a n i e l P r i s t r o p , der som før nevnt
makeskiftet den til Bispestolen.
S e v a l d O l s e n M i k v o l d fikk nu bygselbrev på gården av biskop Gunnerus
27. oktober 1767, tgl. 20. februar 1768, og satt der som Bispestolens leilending
til sin død i 1777. Sevald var av en velstående familie (se Vistætten), og boet
efter ham tyder i visse måter på nogen velstand; der var således f. eks. litt
sølvtøi. Boets samlede aktiva var 254 rdl. 1 ort 22 sk.; men gjelden var stor, så
der blev ikke mere enn 28 rdl. 3 ort 2 sk. i behold. Besetningen var 2 hester, 6
kyr, 1 ungnaut, 6 geiter, 6 sauer og 1 svin.
Sevalds enke, Lisbet (Elisabet) Taraldsdatter Sem, blev så gift med A r n t
B å r d s e n (sønn av Bård Siurdsen Stuskin). I hans tid vokste velstanden, og
gjelden blev klart unda. Da Lisbet døde i 1801, viste boet med aktiva 382 rdl. 2
ort 2 sk. en beholdning
88
på 327 rdl. 1 ort, og der blev holdt en begravelse, som kostet 40 rdl. Den
registrerte besetning var dengang 2 hester og 1 føll, 8 kyr, 9 ungnaut, 12 geiter,
15 sauer og 2 svin. Sildgarn og annen sjoredskap viser, at Arnt har drevet sjøen.
Arnt giftet sig i 1802 med Beret Sevaldsdtr. Berg og satt som leilending på
gården til sin død i 1824. Boet efter ham viser en beholdning på 320 spdl. 3 ort 14
sk., så han har vært en velsituert leilending.
utseden Vs td. rug, % td. bygg, 8 tdr. havre og 8 tdr. poteter.
Enken satt med gården til i 1836, da hun opgav den mot et betydelig kår,
nemlig 6 tdr. havre, 2 tdr. bygg, 2 skjepper rug, 6 tdr. poteter, % td. kålrabi, 2
mark humle, jord til 12 mk. Inifro, 1 mål åker, fôr til 1 ku og 4 sauer samt
gressning for 1 ku til, som hun selv skaffet vinterfor. Gården blev da bygslet til
E r i k J o h a n n e s s e n H i / s a n , som fikk bygselbrev av biskop Bugge 4. mai, tgl.
17. august 1830. De årlige avgifter var dengang: landskyld 3 spdl. 3 ort 16 sk.,
landbohold 2 ort 2 sk., skyss 2 spdl. 2 ort, til-sammen 6 spdl. 2 ort 18 sk.
Beret Sevaldsdtr. dode som kårkone på Svinhammer i 1841.
Gården hadde i 1865 en besetning på 3 hester, 10 kyr, 23 sauer og 2 svin og
en utsed av Vs td. hvete, Vs td. rug, \ X A td. bygg, 12 tdr. havre og 26 tdr.
poteter.
I 1875 brukte Erik Johannessens sønn, E r i k M i k a l E r i k s e n , gården på
foreldrenes bygsel. Dens besetning var da 2 hester over 3 år, 7 kyr. 4 ungnaut, 26
sauer og lam og 2 svin og utseden IK- td. bygg, 12 tdr. havre, 1 td. havre til
grønnfor, 20 tdr. poteter og V20 mål til andre rotfrukter. Der var ingen
husmannsplass hverken i 1865 eller 1875.
Erik Mikal Eriksen kjøpte gården ifl. kongelig skjøte av 23. mai, tgl. 2. august
1882. Kjøpesummen var kr. 6800 samt jord-avgift til Bispestolen, kapitalisert til
kr. 1533.60. Han brukte den til 1620, da han overdrog den til sønnen E v a l d ,
som fremdeles har den. (Se Husanætten).
I 1607 frasolgtes en tidligere husmannsplass, S j ø l i , til Johan Sevaldsen.
HOLME
Gårdsnr. 9.
N a v n e t : Holmyn 1520. Holm 1530. Holmen 1556. Holmenn 1590. Holme
1610. Holmb 1626. Holme 1664, 1723.
Nogen eldre former tyder på, at det er en sammensetning med v i n ,
oprinnelig oldnorsk H o l m i n likesom Holmen i Aker; dertil
H O L M E
89
passer også den nuværende form; Iste ledd l i o l m r . Hvis navnet er usammensatt,
må nutidsformen være dativ.
S k y l d e n : I 1650 var skylden 4 sp., i 1665 4 sp. 8 mkl., fra 1686 4 sp. 1 ore
8 mkl.; men da er engsletten Kvamsaunets eller Holmeskvammets skyld
medregnet i gårdens. (Se herom under Kvammet).
Fra 1836 blev skylden satt til 9 dal. 4 ort 2 sk., herav: Holme nordre 5 dal. 2
ort 10 sk, Holme søndre 4 dal. 2 ort.
I 1607 var skylden mk. 27,56, fordelt på 4 bruk, hvorav: Bruksnr. 1: Holme
nordre mk. 15,56. Bruksnr. 2: Holme sondre mk. 9,17.
E i e r e : Gården har — formodentlig helt fra middelalderen — tilhørt
T r o n d h j e m s h o s p i t a l . I 1669 kjøpte den daværende op-sitter Kvamsaunet
(Holmeskvammet), av skyld 1 vog, siden 1 øre, og dettes skyld er fra 1686 regnet
sammen med gårdens, skjont hospitalet ikke var bygselrådig derover.
Kvamsaunet blev ved skjøte av 12. juni, tgl. 25. juni 1664 av Jon Jørgensen Holme
solgt til vicepastor Tomas Scheen, fra hvem det gikk over i rektor mag. Nils
Krogs gods, som justitsråd Åge Hagen siden kjøpte. Denne solgte det i 1745 til
Anders Einarsen Holme. Antagelig har det hele tiden vært brukt under gården.
(Se Kvammet).
Holme sondre blev i 1824 solgt ved auksjon til l ø i t n a n t H e g r e m , som i
1835 avhendet den til G u n h i l d S t a n g e r h o l t av Ytterøy. Siden har den vært
b r u k e r n e s eiendom.
Holme nordre blev i 1854 solgt til opsitteren O l a u s E l l e v s e n .
B r u k e r e : A n d e r s p a H o l m y n har i 1520 betalt 1 lodd sølv og 1 mark i
tiendepenningskatt. At dette gjelder Holme fremgår av, at gården er opført under
Leklems sogn. Og i 1549 står A n d e r s p å H o l m e n n for 14 spand smør og 2 vog
mel i leding ved siden av Fleskhus, endelig i 1559 A n d e r s p å H o l m e n i
skibskatt-manntallet mellem Svinhammer og Norberg. Ellers kan det ofte være
vanskelig å avgjøre, hvilken gård der menes, da Holme og Holmen, tildels også
Hallem og Hallan ofte skrives likt.
Ovennevnte Anders er rimeligvis hele tiden den samme mann. Han tør ha
vært noget vanskelig av sig, å dømme efter følgende post i lensregnskapet for
1549 under kronens saker:
«Annders på Holm for eth Lemster [hug] ein wold och for eth domroff og eth
Tagk Haffuer Handt Betallett på Regennsk. 2 daal. 3 mek. peng.»
Dette var jo mange ting på en gang å betale bot for.
Nils
H o l m nevnes i 1593 som lagrettemann i skiftet efter
90
Laurits Mikkelsgård. I hans segl står N. O., så han har rimeligvis hett Nils Olsen.
L a u r i t z H o l l e m nevnes i tienderegistret for 1606 mellem Nor-berg og
Svinhammer. Denne Lauritz (eller Lars) har vært på Holme til henved midten av
1630-årene. I 1635 er han avløst av J ø r g e n , som har brukt gården til i første
halvdel av 1660-erne.
Besetningen var i 1657 4 hester, 11 klavebundne, 3 sauer, 3 geiter og 2 svin.
Holme kan på denne tid ikke ha vært ansett for nogen synderlig god gård; ti ved
matrikuleringen i 1666 blev skylden foreslått nedsatt helt til 2 % spand. Forøvrig
sattes ved denne anledning tienden til 2 tdr. bygg og 4 tdr. havre, ledingen til 1
rdl. 1 ort og småtienden til 1 rdl. 8 sk.
Gården hadde i 1665 en ny opsitter, S e v a l d B a r o s e n , en ung mann på 24
år, som rimeligvis er kommet dit ved ekteskap med enken. Der var i 1666 to
«sønner» hjemme, Bård Jørgensen, 13 år, og Jon Jørgensen, 6 år; disse er
tydeligvis den forrige op-sitters sonner.
Sevald fikk i 1666 skjote på «1 vogs leie» i Kvamsaunet av Tørris Auglen; det
er først tinglest 16. januar 1664. Denne engslette blev siden drevet under. Holme
og dens skyld, 1 øre, lagt til gårdens. Det må være denné som senere kalles
Holmeskvammet. (Se Kvammet).
Sevald har antagelig vært på Holme til henimot 1690. Da efterfulgtes han av
J o n J ø r g e n s e n , rimeligvis den ovenfor nevnte sonn av næstforrige opsitter.
Jon solgte i 1664 Kvamsaunet; han har formodentlig vært nødt til å selge; ti det
kan sees, at han ikke har hatt lett for å klare sig. I 1702 har han vært stevnet, fordi
han ikke vedlikeholdt gården og ikke tilsvarte de avgåtte rettigheter, året efter er
han stevnet for resterende landskyld og landbohold til hospitalet, tilsammen 4 rdl.
3 ort 14 sk., og i 1705 er han atter stevnet av samme grunn; da blev han fradømt
gården.
Han var imidlertid blitt enig med dragon A n d e r s L a r s s e n om å avstå
gården til denne. For avståelsen skulde han ha 20 rdl. og en ku. Anders betalte de
12 og leverte de resterende 8 til land-drotten, hospitalforstander Willem
Henriksen, som tok dem i Jon Holmes gjeld. I 1712 stevnet så Jon, som nu var på
Norberg, Anders til betaling av de 8 rdl.
Anders Larssen anføres som opsitter ennu i 1718; men dette er neppe riktig.
Det må være denne Anders, som en tid var på Fleskhus og siden kom til Ysse. På
Holme bodde allerede i 1717 An d e r s E i n a r s e n , som kom til å bli der en lang
rekke år. (Se Mo-ætten, Kausmo).
H O L M E
91
Gården led meget under krigen 1718. Skaden anføres således:
25 tdr. bygg ..........................................
% td. rug ...............................................
10 tdr. havre ..........................................
60 lass høi .............................................
4 kyr ......................................................
3 okser ..............................................
2 sauer ..................................................
2 svin ..................................................
1 hest, 1 skjud .......................................
Gårdsredskap .........................................
Klær .......................................................
Matvarer ................................................
56 rdl. 24
1 » 48
15 » —
30 » —
14 » —
7 » —
1 » —
1 » 48
10 » —
1 » 48
3 » —
2 » —
sk.
»
»
»
»
»
»
»
»
»
»
»
Dessuten slo våre egne tropper, da de trakk sig tilbake, i stykker en båt til en
verdi av 3 rdl., tilsammen et tap på 145 rdl. 72 sk. Svenskene hadde betalt 6 rdl.
i erstatning; men dem tok de straks igjen.
Gården hadde dengang 1 husmannsplass, Holmesmarken.
Ved matrikuleringen i 1723 opføres under gården engsletten Kvamsaunet av
skyld 1 øre, hvorover mag. Nils Krog var bygsel-rådig. Der var på Holme 1
husmann, som sådde 1 vog. Gården hadde skog til gjerde- og brenneved, seter V
± mil borte, ringe bu-mark, god leilighet til fiskeri, «når falder»; den betegnes
som lett-vunnen og kornviss. Utseden var % pund rug, 3 tdr. bygg, 16 tdr. havre
og 1 vog grå erter, avlingen 60 lass høi og 5 lass ekerhøi og besetningen 3
hester, 19 kyr, 8 ungnaut, 17 sauer og 4 geiter. Tienden blev satt til V% skjeppe
rug, 1 td. 4 skjpr. blandkorn, 3 tdr. 2 skjpr. havre, K> vog erter, 20 mk. lin og 20
mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden.
Holme blev delt i Anders Einarsens tid, idet Anders Anderssen fra
Unnersåker i 1743 bygslet en mindre part av gården, som svarer til det
nuværende Holme nordre.
HOLME NORDRE Gårdsnr. 9,
bruksnr. 1.
A n d e r s A n d e r s s e n bygslet ifl. bygselbrev av 9. april 1743, utstedt av
hospitalsforstander Sommer og tinglest 9. september samme år, 2 øre 16 mkl. i
Holme. Under 4. oktober 1752, tgl. 3. mars 1753, fikk han bygselbrev på
yderligere 1 øre 8 mkl, altså ialt 1 sp. 1 øre. Det han således var kommet i
besiddelse av, svarer til det nuværende Holme nordre. Hvordan det forholder sig
med, at hver av gårdene er bygslet for 1 sp. 1 øre, er uklart; måskje er det en
form for å få lav landskyld.
Denne Anders var fra Svendste i Unnersåker og var gift med Inger
Ellevsdatter Minsås (se Leinsætten). Han brukte gården
92
til sin død i 1763. På skiftet efter ham er registrert en besetning på 2 hester og 1
føll, 6 kyr, 3 ungnaut og 1 svin. Han var en foretagsom mann, men ikke alltid
heldig i sine foretagender; ti hans bo var fallitt, idet aktiva var 113 rdl. 2 ort 14
sk., mens passiva beløp sig til 412 rdl. 15 sk., hvortil grunnen oplyses utelukkende å være tap på den varehandel han drev med jåmterne.
Herfra skrev sig en betydelig fordring på 162 rdl. 13 sk., som hans bror,
Holme nordre, sett fra nordøst 1919.
Fot. E. Musum.
kjopmann Karl Falch, hadde i boet.
Anders har drevet sjoen, idet der efter ham fantes både sild-garn, båter og
naust. En kvern eiet han også; den hadde han kjøpt i 1760 av Peder Pedersen
Ovid, og den blev verdsatt til 15 rdl. Litt tin og koppertøi fantes i boet.
Enken, I n g e r , blev i 1765 gift med O u n d b j ø r n W i l l u m s e n F o l i o e n
(født på Elnes i 1728), og han fikk hospitalforstander Svaboes bygselbrev av 1.
juli 1765. Efter hans dod i 1787 brukte I n g e r gården, til hun i 1793 opgav den for
sin sønn av første ekteskap, F l / e v A n d e r s s e n , på de vilkår, at hun skulde få
bruke den, så lenge hun fant for godt, og siden ha kår.
Ellev var en velstandsmann; han eiet halvparten i Græset, som han kjopte i
1701 av Anders Haldosen Myr, uten at der dog blev utstedt noget skjote. Ved
skifte i 1820 efter hans første hustru, Olava Mikkelsdatter, blev denne halvpart
verdsatt til 200 spdl. Der notertes ved denne leilighet adskillig, som viser et
betydelig bedre utstyr enn det sedvanlige på den tid, f. eks. 2 jernovner til 15 og
16 spdl., et stueur, kaffekjel, messingstrykejern, 2 speil m. m.
93
Av stoler, bord, senger etc. var der god forsyning. Der blev da også registrert
besetning, innbo og løsøre for ialt 403 spdl. 1 ort 12 sk. Besetningen var 2
hester, 5 kyr, 5 ungnaut, 15 sauer, 13 geiter og 3 svin. Aktiva blev 640 spdl. 1 ort
12 sk. og beholdningen 560 spdl. 2 ort.
og utseden Vs td. rug, 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 8 tdr. poteter.
Ellev Anderssen døde i 1841. Hans bo viste aktiva til et beløp av 832 spdl. 1
ort 20 sk., hvorav takstsummen for halve Græset utgjorde 300, og beholdningen
blev 630 spdl. 3 ort 8 sk. Besetningen var 2 hester, 7 kyr, 4 ungnaut, 17 geiter,
21 sauer og 5 svin. Boet eiet tredjeparten i en sildnot. På skiftet blev det
bestemt, at parten i Græset skulde selges ved auksjon.
Efter Ellev kom hans eldste sønn av annet ekteskap, O l a u s E l l e v s e n . Han
kjøpte gården ifl. kongelig skjøte av 6. august, tgl. 12. oktober 1854. Foruten
kjøpesummen skulde der til Trond-hjems hospital svares i årlig jordavgift 3 tdr.
4 skjepper 1 % f jer-dingkar sedebygg.
Under Holme sondre er nevnt, at Holmeenget blev fraskilt Holme-gårdene i
1855 og senere kom under Holme nordre.
Besetningen i 1865 var 4 hester, 8 storfe, 21 sauer og 2 svin og utseden Ve
td. hvete, U/4 td. bygg, 14 tdr. havre, Vie td. erter og 8 tdr. poteter. Det var 1
husmannsplass under gården; på denne holdtes 1 storfe og 2 sauer og utseden
var Ms td. bygg, 14 td. havre og IV2 td. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester over 3 år, 1 okse, 6 kyr, 8 ungnaut og kalver,
31 sauer og lam, 4 svin og griser og utseden V«o td. hvete, IK- td. bygg, 18 tdr.
havre, 1 f i o td. erter, 10 tdr. poteter og V20 mål til andre rotfrukter. Nu var der
ingen husmannsplass.
Olaus levet som kårmann på Holme til i 1616. Eldste sønn, J o h a n n e s
O l a u s s e n , hadde da overtatt gården i 1861 og hadde den til 1925, da han
overdrog den til sin brorsønn, L e i f L u d v i g s e n H o l m e , som bruker gården nu.
I 1886 fraskiltes Bruvold, bruksnr. 3, skyld mk. 0,82.
HOLME SØNDRE Gårdsnr.
9, bruksnr. 2.
Anders Einarsen døde i 1752, 82 år gammel. På skiftet efter ham er
registrert en besetning på 2 hester, 5 kyr, 3 ungnaut, 5 sauer, 9 geiter og 1 svin.
At han har drevet et efter den tids forhold ikke så dårlig jordbruk, viser en
jernharv med 30 tinder. (Dengang bruktes på de allerfleste gårder bare treharv
og treplog).
94
5 sildgarn viser, at han har drevet sjøen, som forresten alle op-sittere i
Sjøbygden og forresten et godt stykke opover dalen med gjorde i de tider. Aktiva
blev 158 rdl. 12 sk. og beholdningen 85 rdl. 3 ort 5 sk.
Forøvrig vet vi om Anders, at han kunde skrive; vi finner hans egenhendige
underskrift i kirkeboken allerede i 1720-årene, og dengang var det en meget stor
sjeldenhet, at en bonde kunde skrive sitt navn. Han hadde ifl. skjøte av 2. april,
tgl. 8. september 1745 kjøpt Kvamsaunet av justitsråd Åge Hagen for 30 rdl.; det
blev ved hans død utlagt til arvingene.
Gården blev nu bygslet til hans svigersønn, K n u t T a r a l d s e n Ø r e n , sønn
av Tarald Eriksen Øren; bygselbrevet er av 10. januar, tgl. 3. mars 1753, og lyder
kun på 1 sp. 1 ore. Muligens har han for bygslet resten eller kanskje kan
svogeren, Einar Anderssen, ha brukt den; noget tinglest bygselbrev finnes
imidlertid ikke. Knut døde allerede i 1758, hvorefter enken, M a r e n
A n d e r s d a t t e r , brukte gården til 1761, da hun avstod den til sin bror, E i n a r
A n d e r s s e n , mot et kår. Einar fikk bygselbrev av hospitalsforstander Sommer
5. mai, tgl. 15. august 1761. Bygselen var 13 rdl. 1 ort 8 sk. «og stovlehuden efter
loven». Maren døde som kårkone på Holme i 1771.
Einar Anderssen satt nu som bygselmann på Holme søndre til sin død i 1784
og slet sig nokså tungt igjennem. Han var 3 ganger gift, og de hyppige skifter
viser, at det bare såvidt hang ihop. På skifte i 1784 efter Einar selv blev det ikke
fullt til dekning av de uprioriterte fordringer. Der registrertes dengang en
besetning på 3 hester, 6 kyr, 5 ungnaut, 6 geiter, 11 sauer og 1 svin. Boet eiet 12
mkl. i Kvamsaunet, denne part blev verdsatt til 25 rdl.; de øvrige 12 mkl. eiedes
av Tarald Knutsen Holme, sønn av Knut Taraldsen.
Enken, K a r e n T o m a s d a t t e r , blev så gift med E l l e v A r n t s e n M i n s å s ,
som fikk bygselbrev av hospitalsforstander Fyhn 19. februar, tgl. 21. februar
1786. Også dette lyder på 1 sp. 1 ore.
I 1810 erklærte Ellev Arntsen sig villig til å avstå gården, og Karens
svigersønn, Ole Jenssen, inngav da andragende om å få kjøpe den. I den anledning
blev det avholdt en takst, hvorved den verdsattes til 1300 rdl., og det blev oplyst,
at den år om annet kunde fø 1 hest, 8 voksne kreaturer og 20 småfe, samt at
utseden var 8 tdr. korn og avlingen 40 lass høi. Noget salg blev det ikke av
dengang; men muligens har O l e J e n s s e n allerede da forpaktet gården på
åremål.
I
1816
har
iallfall
hospitalsforstander
Iversen
utstedt
forpaktningskontrakt til ham for 3 år. Foruten jordeboks-rettighetene 5 spdl. 115
sk. samt 4 tdr. sedhavre in natura eller i penger efter forpakterens valg skulde
han yde den forrige opsitter
H O L M E
86
et ved resolusjon av 26. februar 1819 tilstått kår. Forpaktningen blev fornyet ut
året 1824.
Ved auksjon den 10. september 1824 blev Holme sondre solgt for 812 spdl. til
l ø i t n a n t f i e g r e m , som fikk kgl. skjøte, tgl. 7. april 1825. I overensstemmelse
med lov av 20. august 1821 om bene-ficeret gods skulde der stedse hefte på
gården jordavgift og korn-
Holme søndre, sett fra øst 1929.
Fot. H. Anderson.
rente, tilsammen 5 tdr. 1Y% skjeppe sedbygg, beregnet i penger efter
gjennemsnittet av 10 års kapitelstakst.
Løitnant Hegrem hadde i årene 1814—23 hatt Østnes i forpaktning og bodd
der. Han døde i 1832. Hustruen, Sille Marie, var datter av kaptein Kliiver på
Bunes.
I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 6 storfe, 14 sauer og 1 svin og utseden
Vs td. rug, 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 5 tdr. poteter.
Ved skjøte, utstedt og tinglest 7. desember 1835 solgte e n k e f r u H e g r e m
gården til G u n h i l d S t a n g e r h o l t av Ytterøy for 1000 spdl. Få år senere blev
den solgt ved auksjon til S a k a r i a s S a k a r l a s s e n H o f s t a d , som fikk skjøte 2.
april, tgl. 6. juni 1839. Kjøpesummen var 561 spdl. Sakarias skjøtet den under 21.
mars, tgl. 19. aug. 1846, til T r o n d J o n s e n V o l d for 1300 spdl. Men Trond
kjøpte i 1849 Vestre Auskin og solgte da Holme for samme pris til E l l i n g
J o h a n s e n H o k s t a d av Inderøy. Skjøte utstedt og tgl. 15. juni 1849.
1 1865 var gårdens besetning 2 hester, 7 storfe, 16 sauer og 3 svin og
utseden Vs td. hvete, % td. rug, 1 td. bygg, 8 tdr. havre, Vie td. erter og 12 tdr.
poteter.
Under gården var 1 husmannsplass, bebodd av Martinus
Jeremiassen. Dennes sønn er den bekjente religiøse taler og forfatter Edin Holme.
Plassen fødde 1 ku og 1 sau og hadde en utsed av X td. bygg, % td. havre og IV2
td. poteter.
E d i n H o l m e er født den 24. mai 1865 og døde på Landøen i Asker den 1. okt.
1627. Han blev i sin ungdom sterkt påvirket av Faste Svendsen, som dengang Var
lærer i Skogn og samtidig drev en utstrakt virksomhet som legpredikant i
Trondelagsbygdene. Holme begynte som ganske ung å holde opbyggelser i
Verdalen. Senere kom han til Trondhjem, hvor han var en tid på snekkerverksted
hos Qvenild.
Han var en av de betydeligste blandt de legpredikanter, vårt land har hatt. Da
han i begynnelsen av 1890-årene som ganske ung kom sydover, rev han folk
fullstendig med sig ved sin forkynnelse — både ved dens rike innhold, men
kanskje likeså meget ved dens skjonne form. Ung, begavet og beåndet som han
var, samlet han skarer om sig, ofte av folk, som ellers ikke sokte til slike
forsamlinger, og der stod allerede dengang flere vekkelser om hans forkynnelse.
Han blev tidlig knyttet til indremisjonen, forst til Drammens krets og siden i
mange år til Indremisjonsselskapet som dets reisesekretær. Da de lange reiser
generte ham, gikk han i 1913 inn som reisesekretær i Oslo krets av Det norske
misjonsselskap, hvor han fortsatte, til han tok avskjed og helliget sig helt til sin
for-fattervirksomhet.
At Edin Holme var en skjonnånd av ganske betydelige dimensjoner, var man
tidlig klar over. Derom vidnet klart den skjonne form, han kunde klæ sine tanker i
på talerstolen. Det er vel rimeligst, at det var hans ungdomsdrøm å gå den
litterære vei; men han blev iallfall en moden mann, for drommen blev til
virkelighet. Først i 1899 utgav han sin første bok: «Nyt og gammelt». I 1906 kom
«Menneskesonnen», et dikt, tilegnet Norges ungdom. Den vakte megen
opmerksomhet. Flere troende venner folte nu trang til å gjore noget for å gi Holme
mere anledning til å arbeide under lettere kår. To ganger fikk han således privat
stipendium. Det opmuntret ham, og der kom så fra 1915 av flere verker fra ham.
Ikke alle var av samme verdi; men i enkelte nådde han hoit op. Særlig kan .nevnes
«Manden fra Tarsus», også et bibelsk dikt. Hans husandaktsbok «For hver dag»
når også hoit. Et opbyggelig verk <Den forlorne son» er noget av det beste han har
skrevet.
Edin Holme kan betegnes som de kristne hjems dikter; han inntar som sådan
en enestående plass i vår litteratur.
Hans kunstnernatur gav sig også utslag i dyktighet som maler. Sitt gamle
håndverk som møbelsnekker la han heller aldri bort.
97
Sitt vakre hjem i Asker utstyrte han med egne arbeider — både møbler og
malerier. — Holmes literære produksjon er:
«Nyt og gammelt», (1899), «Menneskesonnen», (1906), «Ildprofeten»,
(1915), «Fra forraadskamret — For hver dag», (1916), «Manden fra Tarsus»,
(1919), «Ukjendte verdener», (1920), «Son-ofret», (1922), «Omkring
Nasaræeren», (1924), «Tonen fra him-len», (1926), «Høvdinger», (1927). Mange
av disse er utkommet i flere oplag.
Edin Holme tilhører gjennem sin mor
Hallanætten.
Elling Holme døde i 1869, og enken, N e l l a
J o h a n n e s d . , opføres i den følgende tid som
bruker, hjulpet av sine to sønner, Johan og
Martinus.
Ved skyldsetning av 15. august 1855, tgl. 5.
februar 1856, blev der fraskilt Holmegårdene et
begge i fellesskap tilhørende jordstykke,
Hol-meenget. Det blev skyldsatt for 20 skilling
(hvorved fragikk hver av gårdene 10 sk.) og ved
skjøter av 15. august 1855, tgl. s. d., av Olaus
Ellevsen Nord Holme og Elling Johansen Sør
Holme solgt for 100 spdl. til lærer Johan M.
Johnsen. Denne eiendom kom nu en tid til å gå
fra hånd til hånd, idet den i 1856 blev solgt til
Ingeranna Olsdatter, i 1860 til Johannes
Jakobsen Snausen, i 1862 til Kristen Olsen Karmhus og i 1866 til C. J. Sættem.
Derefter synes eiendommen i sin helhet å være kommet under Holme søndre.
Visstnok finnes der intet skjøte; men Johan Ellingsen Holme har under 14., tgl. 16.
august 1876, utstedt en panteobligasjon til enkefru Karoline Sættem for 600 spdl.
med pant i denne med flere eiendommer.
Holme søndre hadde i 1875 en besetning på 2 hester over og 1 under 3 år, 4
kyr, 3 ungnaut og kalver, 12 sauer og lam, 2 geiter og kidd og 2 svin, og utseden
var V™ td. hvete, V" td. rug, K> td. bygg, 10 tdr. havre og 12 tdr. poteter, og der
anvendtes Vas mål til andre rotfrukter. På 2 husmannsplasser føddes 2 kyr, 5 sauer
og 2 svin og såddes % td. bygg, 1 K> tdr. havre og S l A tdr. poteter.
Ved skjøte av 30. juni, tgl. 12. aug. 1885, solgte Nella og hennes to sønner
gården for kr. 8000 til I v e r O l s e n E k l o .
I 1861 solgte Iver den til Ulrik J a k o b s e n E k l o s v e d j a n . Ulrik hadde vært
i Amerika fra 1863 til 1891 og brukte Holme til i 1925, da han overdrog gården til
sine døtre U l r i k k e og f o r i d .
98
NORBERG Gårdsnr. 10
og 11.
N a v n e t : af Noraberge, i Norberghe 1430. af Noraberghe 1491. Nordbergh
1590. Norberg 1610. Norberig 1626. Nordborg, Nor-berg 1664. Nordberg 1723.
Gården ligger ved en isolert, høi fjellknaus av ringe omfang, hvorav den har
navn. Efter uttalen skulde navnet antas å være sammensatt med Nord- likesom
Nordberg, Inderøy, som uttales likedan. Denne forståeles av navnet vilde dog ikke
gi god mening, da Berg i Vinne sogn, den eneste gård, i forhold til hvilken denne
kunde kalles den nordre, ligger i for stor avstand. På Inderøy passer det ennu
mindre, da gården ligger sydligere enn andre Berg-gårder. De to former fra
middelalderen tyder også på annen op-rinnelse, nemlig av n o r , trangt sted i elv,
sund, fjord eller sjø. Det tykke / kan være innkommet ved dissimilasjon på grunn
av det følgende r .
Hvilken snevring navnet sikter til, blir dog usikkert.
S k y l d e n : Gårdens skyld var i 1650 2 sp. 2 øre, i 1694 nedsatt til 2 spand,
fordelt således:
Norberg (nedre) 1 sp. 1 øre, fra 1830 4 dal. 1 ort 14 sk.
Norberg (øvre)
2 øre, »
» 4 dal. 1 ort 20 sk.
Efter skredet i 1833 blev skylden nedsatt for Norberg nedre til 3 dal. 3 ort 21
sk. og for Norberg øvre til 3 dal. 4 ort 15 sk.
I 1907 var skylden for: Norberg øvre, gårdsnr. 10, mk. 8,20, fordelt på 4 bruk,
hvorav bruksnr. 1, Norberg øvre, mk. 3,69 og bruksnr. 2, Norberg vestre, mk.
3,69. Norberg nedre, gårdsnr. 11, mk. 12,51, fordelt på 15 bruk, hvorav bruksnr.
5, Dalbak, mk. 3,82.
E i e r e : I Aslak Bolts jordebok finnes følgende optegnelser om gården:
Af noraberge allan ostragarden som niclis laggare gaf vnder staden j nidaros b. f.
iiij spon. Og med en senere tilføielse:
Nota at wi erchibiscop Aslac giordhe iordher skifte medh herra knvt sokna
prest j verdall swa at wi fingom honom oc prestbordhino j verdall till euerdheliga
eignar marka boll i kolshaughom b. f. j span. En han fek oss i geen vndir
erchibiscopstolen till euerdhe-ligha eign ij pd. sek wæghin oc ij aura sylfuers b.
i norberghe firer ij aura om arith. oc scall huar tweggia skiftit haldass vbrigheliga
a badha h.
Herav fremgår nu for det første, at Norberg allerede dengang har vært 2
gårder, idet E r k e s t o l e n på Aslak Bolts tid eiet «allan ostragarden» d. e. hele
Østgården Norberg, som da var bygslet
N 0 R B E R G 03
for 4 spand, og at N i c l i s L a g g a r e hadde gitt den «under staden i Nidaros», d. v.
s. til Erkestolen eller kanske snarere til Domkapitlet.
Videre fremgår at V e r d a l e n s p r e s t e b o r d hadde eiet 2 pund 2 øre efter
eldre skyld i Norberg, formodentlig da i den annen gård, og at erkebiskop Aslak
byttet dette til E r k e s t o l e n mot 1 markebol i Kolshaugan, nu bygslet for % spand,
mens parten i Norberg var bygslet for 2 ore. Dette makeskifte blev gjort med hr.
Knut sogneprest til Verdalen.
E r k e s t o l e n eiet således ialt 4 sp. 2 øre i Norberg. Dette er dog minsket
sterkt i 1400-årene, idet Erkestolens eiendom i gården efter Gautes og Olavs
jordebøker var bare 4 øre. Halvparten av Norberg har iallfall fra 1660-årene av
vært l e k t o r a t s g o d s .
Erkestolens 4 øre blev ved reformasjonen beslaglagt av K r o n e n og føres
siden i lensregnskapene under «Stigtens gods». Denne eiendom har vel nærmest
svart til det senere Norberg nedre.
I matrikulen av 1650 opføres hele Norberg med en skyld av 2 sp. 2 øre som
Kronens eiendom. Sammenhengen hermed er ikke lett å forstå; det kan neppe
forklares anderledes enn som følge av en større avfelning, rimeligvis på grunn av
skred. Imidlertid har L a r s P e d e r s e n B r i x i 1650-årene erhvervet en betydelig
part av gården tillikemed bygselrådighet, og fra den tid er eiendomsforholdet
ganske klart. Det er da blitt 2 gårder, som svarer til de senere Norberg øvre og
nedre, skjont disse navn ikke brukes før langt senere. Eiendomsretten har da
efter denne tid vært således:
Norberg nedre:
Kronen
Lektor
2 øre og bygselretten.
2»
Tilsammen 1 sp. 1 øre.
Norberg øvre:
Lars Brix
Lektor
2 øre og bygselretten.
2»
Øvre Norberg gikk efter Lars Brix' død over til datteren M a r g r e t e , gift med
r e k t o r S i m o n H o f . Skjøte fra Anna, sal. Brix', til Margrete, Simon Hofs, er
utstedt 12. novbr. 1700, tgl. 17. jan. 1701. Efter Hofs død i 1708 gikk gården i arv
til datteren B a r b a r a , gift med Hofs eftermann i rektorembedet, A n d e r s
I v a r s s ø n B o r c h . Ved auksjon i 1742 i Barbaras dødsbo blev gården solgt til
kancelliråd J e n s H v e d i n g for 30 rdl. Skjøte av 5. febr., tgl. 4. mars 1742.
Hveding solgte den i 1746 til opsitteren, B å r d O l s e n , og siden har den vært
b r u k e r n e s eiendom
Nedre Norberg blev ved en auksjon over krongods i 1754 solgt
100
til kjøpmann E r i k F a l s t e r s e n D a h l s t r ø m på Verdalsøren, som fikk kgl. skjøte
31. desember 1754, tgl. 2. juni 1755.
Ved skjøte av 21., tgl. 22. febr. 1770 solgte Dahlstrøm gården til K n u t
A n d e r s s e n Y s s e , og siden har også denne gård vært b r u k e r n e s eiendom,
dog i lange tider drevet som underbruk.
B r u k e r e : I tiendepenningmanntallet av 1520 opføres O l u f f p a
N o r d e b e r g h ; han betalte IV2 lodd solv og 3 lodd sølv for jordegods — har
således kanskje eiet gården. Foruten ham finner vi i samme manntall H e l e n a p a
N o r b e r g h cum filio (d. e. med sønn) med 2 lodd sølv og 2 skilling i skatt. Det har
altså allerede dengang vært 2 Norberg-gårder.
Av Steinviksholms lens regnskap for 1540 ser vi, at B o r d t t (Bård) har betalt
1 vet 2 vog malt i landskyld for 4 ore i Mord-berg(!), og i ledingsmanntallet for
samme år står B o r d t h p å M o r d b e r r i i g { \ ) for 1 pund smør og 1 vog mel i
leding. Men i 1559 er der ny opsitter, L a u r i d t z p å N o r b e r g .
P e d e r N o r b e h g h har i 1500 betalt 1 daler i landbohold. Han har brukt
gården utover til 1635 og var formodentlig sønn av den foregående. Laurits.
I 1635 har så sonnen L a u r i t s P e d e r s e n bygslet 4 ore i Norberg, «som hans
fader fradode og hans moder for ham oplod, er uden lotter og lunder». I bygsel gav
han 16 rdl. Han må vel også ha bygslet resten; ti ved hans død få år senere ser det
ut, som om e n k e n har hatt hele gården.
Laurits er død i slutten av 1630-årene, og i 1636 har E r i k L a u r i t s e n
(Larssen) bygslet 1 sp. 1 øre i Norberg, «som Laurits fradode, hvis hustru han
egted, en ringe jord». Bygselsummen var 10 rdl.
Inntil denne tid synes Norberg å ha vært én gård; men i 1641 har A n d o
L a u r i t s e n b y g s l e t «4 øre hans moder for ham oplod i Nordberg». For dette
gav han 20 daler.
Denne Ando må være sønn av ovennevnte Laurits Pedersen. Da enken efter
Laurits giftet sig med Erik, har altså mannen og sønnen bygslet hver sin halvpart.
Fra denne tid var således gården påny delt i to, som kan følges hver for sig.
NORBERG ØVRE
Gårdsnr. 10.
A n d o L a u r i t s e n , som bygslet denne halvpart av Norberg i 1641, er død
omkring midten av 1650-årene, hvorefter J o n E r i k s e n festet den i 1656, da
den betegnes som «en ringe og dyrleiet gård, enken R a n n i P e d e r s d a t t e r
påbor, han skal egte». Bygselsummen var 20
05
N0RBERG
rdl. Jon var i 1665 40 år gammel. Hjemme var en sonn, Peder Andorsen, 16 år.
Besetningen var i 1657 2 hester, 5 naut, 2 bukker, 4 geiter, 3 sauer og 1
svin, tienden i 1669 1 td. bygg og 1 % tdr. havre, ledingen K' rdl. og småtienden 1
ort. Der var humlehave. Skylden blev foreslått nedsatt til 1 spand.
Jon opfores som bruker av gården ennu i sluttan av 1680-årene.
P e d e r N i l s s e n fikk bygselbrev på den av president Brix 26. aug. 1690, tgl.
13. oktober 1698. Den 13. oktober 1694 avholdtes en besiktigelse av gården. Det
heter da, at Peder Nilssen nu i nogen år brukte den for halv skatt. Forovrig
oplyses at gården lider skade av elvebrudd, og at de forrige opsittere alltid er
gerådet i største armod «og derfore total ruineret derfra viget med bettelsta-ven
i hånden». Skylden blev da nedsatt til det halve, 2 øre.
Allikevel er det nok vedblitt å være ganske smått for opsitteren. I 1705 sees
han å være stevnet for rettigheter til lektoratet og har formodentlig opgitt gården
ikke lenge efter.
I 1712 har den en ny opsitter, J o n J ø r g e n s e n , som for hadde vært på
Holme, hvilken gård han hadde opgitt for Anders Larssen mot en godtgjørelse av
20 rdl. og en ku. Dette er nærmere omtalt under Holme.
Under svenskenes innfall i 1718 led Jon et betydelig tap, som han opgir
således:
Skade på husene og skigard avbrent
5 tdr. bygg ...........................................................
10 tdr. havre ........................................................
2 ungnaut .............................................................
2 svin .................................................................
2 sauer ................................................................
20 lass høi ...........................................................
Gårdsredskap .......................................................
Klær ....................................................................
4 rdl.
11
»
15
»
2
»
2
»
2
»
10
»
5
»
5
»
—
24
—
—
—
—
—
—
sk.
»
»
»
»
»
»
»
»
Opsitter i 1723 var O l e T o m a s s e n O k l a n . Det oplyses ved
matrikuleringen dette år å være skog til gjerdefang og noget til brenneved, seter
X
A mil fra gården, ganske ringe utmark, leilighet til fiskeri. Gården betegnes som
tungvunnen og mislig til korn. Utseden var 1 A td. bygg. 4 tdr. havre, A
bismerpund grå erter, avlingen 16 sommerlass vollhøi og 4 lass ekerhøi og der
føddes 1 A- hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 2 sauer og 2 geiter. Tienden blev satt til 4
skjepper blandkorn, 1 td. havre, 6 mk. erter og 8 mk. ost. Skylden blev foreslått
forhoiet med 12 mkl., og kommisjonen bemerker i den anledning: «Som denne
gård er befunden af lige god
102
hed med næst forrige og af lige beskaffenhed, så er dend med ovenstående 12
mkl. bleven forhoiet.» Det fremgår også av opga-ven over utsed, besetning og
avling, at denne gård var like god som den annen, skjønt skylden kun var
halvparten så stor.
Ole Tomassens eldste sønn, Tomas Olsen, kjøpte i 1742 Kaus-mo. Den annen
sønn, B å r d O l s e n , blev farens efterfølger på Nor-berg. Han kjøpte gården for
95 rdl. av kancelliråd Hveding ifl. skjote av 5. desbr. 1746, tgl. 6. mars 1747, og
synes å ha drevet den adskillig op, idet den på skiftet efter ham i 1766 blev
taksert til 200 rdl. Der registrertes da en besetning på 2 hester, 3 kyr, 6 ungnaut,
4 sauer og 1 svin. Boets aktiva var 271 rdl. 3 ort 2 sk., og gjeld fantes næsten
ikke, så beholdningen blev 244 rdl. 1 ort 14 sk.
Enken, S i r i A n d e r s d a t t e r Y s s e , blev året efter gift med soldat J o n a s
P e d e r s e n S t i k l e s t a d . Da Siri var dod, bygslet Jonas Domkirkens gård
Skrove, og overdrog Norberg til stedsønnen, O l e B å r d s e n , der som
odelsberettiget innløste den ifl. skjøter av 15. august 1775, 20. februar 1777 og
14. november 1786, tgl. 21. februar 1787.
Ole hadde ingen barn, hverken i første eller annet ekteskap. Med sin annen
hustru, I n g e b o r g J o n s d a t t e r R e i n , oprettet han i 1823 gjensidig testamente,
hvorefter formuen efter begges død skulde deles i to like store deler til like
deling mellem begges arvinger.
I 1824 blev A n d r e a s E l i a s s e n S ø r å k e r gift med Ingeborg Jonsdatter og
kom således i besiddelse av gården. Ved en takstforretning samme år var den blitt
verdsatt til 800 spdl.
Øvre Norberg blev besiktiget samtidig med Nedre Norberg og Kausmo efter
skredet i 1833. Gården hadde tatt skade på ca. 18 mål, hvorav 8 ansåes for aldeles
odelagt. Der holdtes dengang 2 hester og 6 kyr; utsed og avling var som på Nedre
Norberg. Den gamle skyld, som var 2 øre eller 4 dal. 1 ort 20 sk., blev nedsatt til
1 øre 19 mkl. eller 3 dal. 4 ort 15 sk.
I 1835 var besetningen 2 hester, 6 kyr, 12 sauer og 1 svin og utseden Vs td.
rug, 1 td. bygg, 7 tdr. havre, Ms td. erter og 4 tdr. poteter.
Andreas Eliassen døde i 1842 og I n g e b o r g J o n s d a t t e r solgte ved skjøte
av 4. septbr., tgl. 12. desbr. 1848, gården for 400 spdl. til N i l s H a n s s e n
S a l t h a m m e r av Skogn. Hun dode samme år.
utseden Vs td. rug, 1 td. bygg, 5 tdr. havre, Vs td. erter og 10 tdr. poteter. Gården
hadde 1 husmannsplass med en besetning på 1 ku og 8 sauer og en utsed av % td.
bygg, 1 td. havre og 6 tdr. poteter
N O R B E R G Q7
Nils Hanssen døde som kårmann på Norberg i 1870, så han må ha gitt fra sig
gården før den tid; men først ved skjøte, tgl. 8. desember 1876, har enken,
M a r t a M i k k e l s d a t t e r , overdratt den til sønnen, H a n s N U s s e n , for 900
spdl. og kår.
I 1875 var besetningen 1 hest over 3 år, 5 kyr, 2 ungnaut og kalver, 14 sauer
og lam og 3 svin og griser og utseden 1 K> td. bygg,
l
Norberg øvre, sett fra vest 1919.
Fot. E. Musum.
4 tdr. havre, l/«> td. erter og 10 tdr. poteter. På husmannsplassen Momarken
føddes 6 sauer og 1 svin og såddes K td. bygg, 3/i td. havre og 2K> td. poteter.
I 1609 overdrog Hans Nilssen gården til sonnen, H e n r i k H a n s s e n , som i
1908 var kommet hjem fra Amerika. Han eier og bruker gården nu.
Foruten det nedenfor nevnte Norberg vestre, er det av Norberg ovre utskilt:
I 1903 Sandnes, 8 å 9 mål, solgt til Johan Isaksen, og omtrent ved samme tid
ca. 4 mål til Bernhard Norberg.
Gjennem årene er en hel del av jorden raset ut i Verdalselven, således
husmannsplassen Kolshaugplassen.
NORBERG NEDRE
Gårdsnr. 11.
Erik Lauritsen (Larssen) var ved folketellingen i 1666 61 år gammel og
opføres i skattemanntallene som bruker av Norberg helt til i begynnelsen av
1680-årene.
104
Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 6 naut, 2 bukker, 2 geiter, 6 sauer og
1 svin. Tienden sattes 1666 til 1 td. bygg og \ A tdr. havre, ledingen til XA rdl.
og småtienden til 1 ort. «Findes hommelhaug och ellers ingen tilfelde», heter det.
Skylden blev foreslått nedsatt til 1 spand.
Efter Erik opfores en tid i 1680-årene L a r s som bruker. Han var rimeligvis
sonn av Erik og den samme Lars Eriksen, som i 1666 opfores som sonn på gården
og dengang var 7 år gammel.
Det var ganske smått stell på Norberg i slutten av 1600-årene. Skylden var
altfor hoi, så det blev umulig å få den i fast bygsel. Ved tingsvidne, optatt i 1686,
oplyses, at gården «ligger endnu såvelsom forrige åringer ode, mens fogden en
dertil antaget, som slår så meget høe på den, at leilendingsskatten kan betales
med». Og i 1694 er det verre og ikke bedre, idet det da heter: «Ligget øde og
ubeboet, og formedelst dessen ringhed er enken, som den tilforn brugte, afviged,
dog bruges dette år af en mand, som deraf betaler i afgift 3 A rdl. samt gården,
som er meget brøstfældig at bygge og forbedre.»
I 1697 lyder det en smule bedre: Gården brukes da av H e n r i k , som har
«temmelig forbedret» husene på gården; men der er «i denne slette og vanskelige
tid» ikke større avgift å erholde for den enn før, nemlig 3 A rdl., «hvorpå endnu
aldeles intet er betalt, så og end derforuden skyldig for bekommet korn». Og i
1705 er Henrik stevnet for resterende rettigheter til lektoratet. I 1710 blev
gården opbudt til bygsel på tinget, uten at nogen meldte sig til å ta den. Henrik var
da muligens fraflyttet.
Under krigen i 1718 het opsitteren O l e J o n s e n . Hans tap ved svenskenes
plyndringer opgis således:
Skade på husene og gjerder avbrent
5 tdr. bygg .........................................................
7 tdr. havre ..........................................................
14 lass høi ...........................................................
6 småfe ..............................................................
2 kyr ...................................................................
Gårdsredskap ......................................................
Matvarer .............................................................
4
11
10
7
7
7
2
—
rdl.
»
»
»
»
»
»
»
—
24
48
—
—
—
48
72
sk.
»
»
»
»
»
»
»
Tilsammen 46 rdl.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården har skog itl gjerdefang og litt
brenne, seter A mil borte, ganske ringe bumark, leilighet til fiskeri. Den betegnes
som tungvunnen og mislig til korn. Utseden var 1 A tdr. bygg, 4 tdr. havre og A
bismerpund grå erter, avlingen 16 sommerlass vollhøi og 3 lass ekerhøi og beset-
N0RBERG
105
ningen 1 % hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 2 sauer og 2 geiter. Tienden blev satt til 4
skjepper blandkorn, 1 td. havre, 6 mk. erter og 8 mk. ost. Skylden blev foreslått
nedsatt 1 ore 12 mkl. «formedelst dens megen ringhed og dyrleienhed», men uten
følge.
I 1727 er S v e n d O l s e n (visstnok sønn av Ole Akerhus) leilending på
Norberg, og har sittet der i meget beskjedne kår. Han døde allerede i 1729 og
efterlot sig omtrent ingenting. Hele beholdningen var 1 rdl. 3 ort 9 sk., «som
enken beholder til sin begra velsesomkostning, sålangt det kan rekke». Han var
forresten så nylig gift, at han ennu ikke hadde rukket å betale sin
bryllups-regning, som derfor presentertes i boet og blandt annet opviser 1 td.
mel 2 rdl. 12 sk., 16 mark flesk 1 ort 8 sk., husværelse til bryllupet 2 ort,
hesteleie 4 sk. og 2 kanner rømme 4 sk.
Enken, E l i J o n s d a t t e r , blev samme år gift med S e v a l d H a l d o s e n (mon
sønn av Haldo Kjesbuen). Han forsøkte å få bygslet gården; men — uvisst av
hvilken grunn — lyktes det ikke; for i 1730 har Eli klaget til stiftamtmannen
over, at fogden Grüner hadde utsagt henne av Norberg, «som hendes forrige
mand for kort tid siden havde bygslet, og hendes nuværende mand begjærer igjen
at bygsle».
Gården har nu i flere år ligget ubygslet, dog brukt av J ø r g e n S i v e r t s e n ,
som sees å ha vært der allerede i 1731. I 1737 blev den opbudt for bygsel, avgift
eller mot å holde husene i åbotsfri stand; men ingen meldte sig. Året efter, da
fogden på høsttinget opbod «kongens forarmede gods», bød sersjant Øvre på grev
Sponnecks vegne fulle skatter. Sponneck fikk så av fogden bygselbrev 28. novbr.
1738, tgl. 4. mars 1739, og hadde den et år, i hvilken tid den antagelig er drevet
som underbruk.
Under 30. oktbr. 1739, tgl. 4. mars 1740, fikk så Jørgen Sivertsen bygselbrev
på gården og betalte i bygsel 13 rdl. 32 sk. Han brukte den til i 1755, da han
kjøpte Store Fleskhus, hvor hans efterkommere ennu er.
Som ovenfor nevnt blev Norberg i 1754 ved auksjon solgt til kjøpmann
Dahlstrøm for 200 rdl. Denne har visstnok straks bygslet den til O l e E r i k s e n ,
som iallfall har bodd der i 1760, da der avholdtes skifte efter hans hustru, Anne
Sivertsdatter For-bregd. Ved dette skifte er registrert en besetning på 1 hest, 2
kyr, 4 sauer og 2 geiter. Boets aktiva var 48 rdl. 2 sk. Merkelig nok finnes der i
dette fattigslige bo et par bøker: en bønnebok til 16 sk. og en salmebok til 12 sk.
I 1767 inngikk Dahlstrøm kontrakt med K n u t A n d e r s s e n Y s s e om å
overdra ham Norberg for 600 rdl. Knut betalte kontant 200 rdl.; men da han i
1768 tilbød resten og forlangte skjøte, gjorde Dahlstrøm vanskeligheter, idet han
forlangte kontraktmessig erklæring av Knut om, at hvis gården blev solgt påny av
Knut,
106
kreditorer eller skifterett, skulde Dahlstrøm ha den for 600 rdl. Da Knut ikke
vilde gå inn på dette, men kun innrømme ham forkjøpsrett, lot Dahlstrøm ham utsi,
hvorefter det kom til prosess, og Dahlstrøm, som ikke kunde føre bevis for sin
påstand, blev dømt til å utferdige skjøte, som Knut da fikk 21., tgl. 22. febr. 1770.
Knut hadde samtidig også en annen konflikt med Dahlstrøm angående Ysse,
hvorom nærmere under denne gård.
Knut Anderssen byttet i 1773 bort Norberg til A n d e r s G u n d - b j ø r n s e n
S t o r v u k u mot Storvuku, 2 øre 12 mkl., Vuku øde 8 mkl. og Lillevuku 20 mkl.,
hvilke 3 parter dreves i ett bruk. Prisen for Storvuku var 800 rdl. og for Norberg
650 rdl., så Knut gav altså 150 rdl. imellem. Skjotet er av 26. februar 1773, tgl.
samme dag.
Ved skjøte, utstedt og tinglest 21. februar 1774, solgte Anders Gundbjørnsen
gården igjen for 565 rdl. til A nd e r s A n d e r s s e n H o l m e , som drev den som
underbruk under Holme i nogen år, til han ved skjote av 20. febr. 1777, tgl. 15.
aug. 1780, solgte den for 620 rdl. til brødrene B å r d H a l d o s e n A k e r h u s og
A n d e r s H a l d o s e n M y r , hvorefter den en lang årrekke dreves som underbruk
under disse gårder.
I 1791, da Bård og Anders søkte fritagelse for dobbelte skatter av
underbruksgården, oplyses, at Norberg hadde vært underbruk, siden Dahlstrøm
kjøpte den i 1754, og at der, da den var bebodd, hoist kunde såes 1 td. bygg og 6
tdr. havre samt holdes 1 hest, 6—7 kyr og 10—12 småfe. Siden var den mest
brukt til høiavling, dog var der jevnlig sådd 3—4 tdr. havre. Når lite eller intet
såd-des, kunde der på gården avles 30 sommerlass høi. Mens Jørgen Sivertsen
bodde der, var der kun måtelige hus, i 1761 fantes kun en gammel stue, et fjøs og
låve. — De fikk dog intet avslag i skatten, hvorfor de i 1794 til samme formål lot
opta forklaring om, at gården tok skade av Ysseelven. I folketellingen av 1801
opføres Tomas Einarsen Holme som beboer av den ene Norberg-gård, vel
nærmest denne.
Anders Myr skjøtet i 1801 sin halvpart i Norberg til sønnene H a l d o og
A n d e r s for 499 rdl. Anders Anderssen døde imidlertid ikke lenge efter, og
H a l d o overtok da også hans part, så han nu eiet halve gården alene og drev den
som underbruk under Myr, inntil han i 1807 skjøtet den til broren, K a r l
A n d e r s s e n M y r , for 499 rdl. Året efter solgte også Bård Akerhus sin halvpart
til sønnen, K a r l B å r d s e n , for 500 rdl. Skjøtet er av 6., tgl. 8. febr. 1808.
Norberg eiedes altså nu av Karl Bårdsen Akerhus og Karl Anderssen Myr.
Disse har iallfall fra 1808 bebodd og brukt gården, hvilket oplyses ved tingsvidne
i 1811. De hadde den til 1835, da de ved skjøte av 24. april, tgl. 18. juni solgte den
til Karl Myrs
N O R B E R G
101
bror, B å r d A n d e r s s e n M y r , for 400 spdl. Ved denne leilighet er den for forste
gang i et skjote kalt Nedre Norberg.
I 1835 var besetningen 1 hest, 4 storfe, 8 sauer og 1 svin og utseden 3 s td. rug, %
td. bygg, 5 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Den 23. mai 1833 avholdtes besiktigelse over Norberg-gårdene på grunn av et
jordfall «i form av en oval cirkel», forårsaket ved undergravning av Ysseelven. Av
denne gård var uttatt ca. 16 mål åkerland. Der holdtes dengang 2 hester, 6 kyr, såddes
12 tdr. korn og hostedes 60 tdr. Høiavlingen var 30 lass. Den gamle skyld 1 sp. 1 øre,
som ved den nye skyldsetning var forandret til 4 dal. 1 ort 14 sk., blev nedsatt til 1 sp.
12 mkl. eller 3 dal. 3 ort 21 sk.
Efter Bård Anderssens dod hadde enken, M a r t a B å r d s d . A k e r h u s , gården,
som hun drev med hjelp av sin eldste sønn, Anders Bårdsen. Besetningen var i 1865 1
hest, 3 storfe, 6 sauer og 1 svin, og utseden 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 8 tdr. poteter.
Under gården var 7 husmannsplasser, som tilsammen hadde en besetning på 4 storfe,
21 sauer og 2 svin og en utsed av 1 K tdr. bygg, 4 % tdr. havre og 14 tdr. poteter.
I 1875 var gården ubebodd; dens besetning og utsed er opfort sammen med
Maritvold, så den dreves formodentlig som underbruk under denne gård; men
der finnes intet tinglest dokument, hvorav fremgår, hvordan det er blitt slik.
Under Norberg var da følgende 6 plasser: 1: Kriken, 2 — 4: Moakeren, 5:
Momarken, 6: Norbergsvald. På disse føddes 4 kyr, 18 sauer og 7 svin og såddes
/ 4 o tdr. bygg, K td. blandkorn, 2% tdr. havre og 15 tdr. poteter; dessuten bruktes
7so mål til andre rotfrukter.
27
J o h a n n e s K a u s m o har senere eiet gården: I 1864 finnes under Norberg
nedre tinglest en utpantning hos dennes enke for skatt og kanniketidende.
I 1607 er gården helt forsvunnet, idet den er delt i 15 småbruk, hvorav bruksnr. 1,
som har beholdt navnet Norberg nedre, kun har en skyld på mk. 0,13. Det største,
bruksnr. 5, Dalbak, av skyld mk. 3,82, var da lagt under Ysse vestre.
NORBERG VESTRE
Gårdsnr. 10, bruksnr. 2,
blev skilt fra Norberg øvre ved skyldsetningsforretning av 11. tgl. 15 august
1877, og skyldsatt for 1 dal. 4 ort 16 sk. (ny skyld mk. 3,69). Gården eiedes først
av O l e H a l s a n fra Frol, som imidlertid aldri har hatt nogen tinglest hjemmel på
den. Ved skjøte av 10. februar, tgl. 15. august 1877, utstedt av H a n s N U s s e n ,
blev den solgt for kr. 2800 til J o h a n n e s H j e l m .
Denne flyttet husene fra
108
bruksnr. 1 dit hvor de nu står. Da han reiste til Amerika, solgte han Norberg til
D a n i e l D a l e k r a n fra Beitstad.
I 1913 solgte Daniel gården til G u s t a v H a g e fra Vuku, som i 1926 overdrog
den til sonnen, S i g v a l d G u s t a v s e n H a g e . Denne har gården nu.
YSSE Gårdsnr. 13 og
14.
N a v n e t : a Yrfini(!) 1325. af Yssine 1430, 1491. Yssen 1520. Ysszem 1530.
ØdBine 1559. Ødsenn 1590 (2 gårder). Ysse 1610. YsBe 1626. Ydtze 1664. Ydse
1723.
Y s s i n , en sammensetning med v i n . Navnet finnes ellers kun i Sorum, hvor
det nu heter Yssi (i middelalderen: i Yssini). Det formodes, at formen Yrfini fra
1325 kan være feilskrevet for Yrsini, og at dette kan være en eldre form; men
navnets forklaring blir allikevel usikker. Yssin kunde muligens forklares av Y s a
eller Y s j a , der opføres som elvenavn i Snorres Edda. Der går en elv forbi gården
(nu Ysseelven). Oldnorsk Y r s i n antar S. Bugge mulig kunde hore sammen med
o r r i (årfugl), og stå i samme konsonant-forhold dertil som f. eks. versna til verri.
S k y l d : Gårdens gamle skyld (1650) var 6 spand. Den har fra meget gammel
tid vært delt i to, hver på 3 spand. Fra 1836 var skylden for
Ysse vestre
6 dal. 3 ort 4 sk.
Ysse østre
7 » — »15 »
Ysseaunet
1 »14 »
Tilsammen 14 dal.
9 sk.
I 1907 var skylden for Ysse vestre, mk. 17,56, fordelt på 8 bruk, hvorav
bruksnr. 1, Ysse vestre, mk. 14,72. Under dette bruk lå også Dalbak av Norberg
nedre. Ysse østre, mk. 15,24 i ett bruk. Ysseaunet, mk. 1,21 i ett bruk.
E i e r e : E r k e s t o l e n eiet i middelalderen 4 markebol «af Yssine». Dessuten
har Erkstolen senere makeskiftet til sig en part i gården mot 6 øresbol i Kausmo.
Alt dette var på Aslak Bolts tid bygslet for 2 mark (d. e. 5 sp. 1 øre). Dette er et
eksempel blandt mange andre på den sterke nedgang i jordverdien efter
svartedauen.
På erkebiskop Gautes tid er Erkestolens eiendom i gården op-ført med 2
mark 2 ørtuger (5 sp. 1 øre 16 mkl.) og på Olav Inge-brigtsøns tid med 5X> spand.
Resten var muligens b o n d e g od s .
Ved reformasjonen blev disse 5 ]A sp. beslaglagt av K r o n e n ,
Y S S E
109
som i løpet av 1500-årene synes å ha forhøiet skylden. I 1592 eiet den således i
«Ødsenn» 6 sp., som opføres under «Stigtens gods», d. v. s. det gamle
erkebispegods.
Øster Ysse blev ved en auksjon over krongods i 1754 solgt til K n u t
A n d e r s s e n B o r g e n , som i 1759 skjøtet gården til kjøpmann E r i k
D a h l s t r ø m på Øren, og denne makeskiftet den i 1766 til T r o n d h j e m s
b i s p e s t o l mot Østvold.
Vester Ysse blev ved auksjon over krongods i 1755 solgt til op-sitteren,
E l l i n g E H e v s e n , og har siden vært b r u k e r n e s eiendom.
B r u k e r e : H e f t e n a Y r f i n i var i 1325 med og skiftet Lyng mel-lem
Sigurd Jonssøn og Vigleik Aslakssøn (Se Lyng). Han er den første av opsitterne
på Ysse, hvis navn er kjent. I de følgende 200 år vet vi intet om dem.
H a l d o r p a Y s s e n har i 1520 betalt 3 lodd sølv og 2 lodd sølv for »barne
peningh», og E r l a n d h u s m a n n sammesteds X> mark i tiendepenningskatt.
I 1546 har O l u f f betalt i landskyld for 5K> spand i O f i e n n 1 slaktnaut 334
vet mel og samme år står O l u f f p d Ø f i f i e l l n n for 2 pund smør og H vet mel i
leding. Og endelig finner vi Oluff på Ødschind i skibskattmanntallet av 1559
mellem Norberg og Reitan.
Oluff het også opsitteren i slutten av 1500-årene. I 1592 har Oluff Ysse betalt
3 ort i landbohold, og i 1593 var Oluff YdBe tilstede ved registreringen efter
Laurits Mikkelsgård. Det er vel neppe den samme som i 1549; men av samme
slekt har de rimeligvis vært.
Iallfall fra begynnelsen av 1600-årene har Ysse vært delt i to like store
gårder, som må ha svart nogenlunde til Ysse østre og vestre. Rimeligvis er vel
delingen foregått adskillig tidligere.
YSSE VESTRE
Gårdsnr. 12, bruksnr. 1.
Opsitteren på denne gård i begynnelsen av 1600-årene het To m a s . Han
bygslet den i 1606 og betalte 30 daler i bygsel for 3 sp. Han er død i begynnelsen
av 1630-årene. I 1634 har O l u f T ø r r i s s e n festet 3 sp. i Ysse, «som Tomas
fradøde, hvis hustru han vil egte. En ringe jord foruden lutter og lunder», heter
det. Bygselsummen var 36 rdl. Denne Oluf kan være en sønn av den Tørris, som
i 1622 bygslet en del av den annen Ysse-gård. Han døde i 1650-årene, og i 1655
har « H a n s J a c o b s e n fest Ydse 3 spand, Ole Tørrisen fradøde, skal have hans
efterladte hustru G u r i A n d e r s d a t t e r tilegte.» Bygselsummen var nu 48 rdl.
Hans var i 1666 45 år gammel.
110
Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 18 naut, 6 sauer og 3 svin. I 1669 blev
tienden satt til 2 tdr. bygg og 3 tdr. havre, ledingen til 1 rdl. og småtienden til rdl.
«Findes hommelhaug och ellers ingen herlighed», heter det. Skylden blev som på
den annen gård foreslått nedsatt til 2 sp.
Hans opfores som bruker ennu i 1680-årene. Hvor lenge han har vært der, er
ubekjent. I begynnelsen av 1700-årene heter op-sitteren J o n ; det er rimeligvis
den samme «gamle Jon Ydse», som dode i 1720 i en alder av 70 år.
Under krigen 1718 led opsitteren et betydelig tap; det opgis således:
På denne gård bedde i 1723 El l e v K n u t s e n . Han hadde forresten vært der
Skade pa husene og skigarden opbrent
—
21 tdr. bygg ..........................................................
20 tdr. havre .........................................................
47
30
»
»
24
—
s
k
»
»
114 td. rug ...........................................................
50 lass høi ............................................................
4
»
48
»
25
»
—
»
3 småfe ................................................................
24
1
»
»
48
48
»
»
1 svin ...................................................................
4
»
—
»
7 kyr ....................................................................
5 rdl.
så tidlig som i 1716; rimeligvis som dragon for gården.
Ved matrikuleringen i 1723 opgis, at gården ikke har nogen skog uten til
gjerdefang og brenneved, seter 3/4 mil borte, ringe bumark, et kvernsted, som lå
ode, men blev satt i 4 sk. skatt. Gården betegnes som lettvunnen og temmelig
kornviss. Utsed, avling og besetning opgis til noiaktig det samme som på Ysse
ostre, tienden likeså, og med samme begrunnelse som for denne gård blev der
foreslått en avfelning på 2 ore.
Ellev Knutsen var en meget vanskelig mann: Med naboen, Anders Ysse, lå
han jevnlig i ufred. I 1724 har denne stevnet ham for vold og overlast, idet Ellev
hadde overfalt hans kone på åkeren, trukket henne efter håret ned til elven og
truet med å kaste henne uti. Anders måtte komme og legge sig imellem. Ellev
blev idømt en bot, men appellerte dommen. I lagtingsdom, som falt 31. august
1725, uttales:
«Af de edførte vidner er at se al usømmelig adfærd og behandling af Ellev
Ydse mod hans grande og nabo, Anders Ydse, og særlig imed hans kvinde, som
fast har været utålelig. Han får
111
YSSE
derfor dadle sig selv for den straf, som han ved sorenskriveren og
meddomsmænd er pådømt, hvilken dom vedborligen stadfæstes, og advares
hermed Ellev Ydse herefter at holde et mere fredeligt nabolaug, om hannem
ellers ei værre vederfares.»
I 1720 har så krigsbokholder Åge Hagen stevnet ham til å lide fornyelse av
denne dom. Lars Mære (før på Hesgreien) motte her
Ysse vestre, sett fra syd 1928.
Fot. H. Anderson.
på Ellevs vegne og påstod, at nevnte dom var svekket ved Overhoffrettens dom.
Han blev da domt til å prestere denne dom; men det hadde han ennu ikke gjort til
næste ting, hvorfor den tidligere dom, som ila ham en bot på 20 lodd solv,
stadfestedes.
Samme år var han atter for retten, fordi han på seteren hadde gått løs på
Anders Ysse og slått ham med et trestykke i hodet og over armen. Ellev var
denne gang blitt rasende, fordi Anders hadde jaget bort hans hingst fra sin
hoppe. Retten fant, at Anders var blitt ilde medhandlet «uden ringeste skyld og
brøde, som kontrapartens bekjendte forhold er gemæs». Han idømtes atter bøter:
6 lodd sølv for hårgrep, 3 lodd for slaget i armen og for to sår i ansiktet og på
hånden 13K» lodd for hvert samt i erstatning til Anders 6 rdl. og 3 rdl. i
omkostninger. Ellev hadde forresten til samme ting kontrastevnet Anders for 3
slag med okseskaftet ved nevnte anledning, og fordi Anders hadde latt sine barn
hisse hunden på ham; men Anders blev frikjent for dette.
Videre hadde Ellev stevnet Anders, fordi denne hadde forbudt ham å drive
sine kreaturer over hans jorder ad en vei, han alltid
112
før hadde brukt høst og vår; men som Anders nu hadde stengt med et gjerde.
Saken blev henvist til åstedsbehandling.
Endelig hadde han stevnet Anders, fordi denne skulde ha beskyldt ham for å
ha tatt en pung med penger fra Bård Svinhammer og en fra Greis Skjærset; men
saken blev utsatt på grunn av formfeil, da Anders ikke var stevnet til å påhøre
vidneførsel eller motta dom. Den blev visst ikke gjenoptatt.
Nu blir det stille om Ellev nogen år. Men i 1736 er han for retten igjen,
stevnet av Hans Jelstrup, som var forpakter av kongens anpart i tienden. Ved
tiendeleveransen på Øren hadde Ellev innfunnet sig på tiendelåven og skjelt
Jelstrup og de andre tiende-takere ut og «ikke alene forårsaget stor allarm på det
at han kunde komme en rebellion afsted, så at de næsten var nødsaget at ophæve
deres forretning, men endog overfaldet dem med grove skjældsord og to eller tre
gange skjældt dem ud for tyve». Han hadde tatt måltønnen og vilde kaste den
fremover bordet, hvor tiendetakerne satt, men blev hindret av de
tilstedeværende, som formanet ham til at holde fred, hvorefter han «slog i bordet
og bandte og kaldte dem for tyve allesammen og bad dem tage vidner på hans
mund, hvorefter nogen af almuen førte ham ud. Han var noget drukken». Han blev
dømt til å møte på høsttinget og tilbakekalle sine beskyldninger, som kjentes døde
og maktesløse, å bøte 16 rdl. til Trondhjems tukthus samt 3 ort 12 sk. til
justitskassen for ikke å ha møtt for retten.
Ellev betalte naturligvis ikke, hvorfor der måtte eksekveres hos ham.
Eksekusjonen foregikk i fullt lovlige former med en officer tilstede, da det var på
et dragonkvarter. Men på næste vårting er han så stevnet av fogden «formedelst
brutalité forøvet 11. oktober 1736 mod eksekutionsretten med svergen, banden
og allarm, item da dommen af 2. juni 1736 blev oplæst ladet hans herskende
bit-êrhed og ondskabs affekt overløbe og forlede til denne grovhed og
dumdristighed mod stiftets høiøvrighed og sagt, at han ikke kjærede sig om ham
(stiftamtmanden) eller hans påtegning». Slik å forhåne øvrigheten var en farlig
affære, og det hadde nok Ellev selv innsett, hvorfor han møtte på tinget og bad for
sig — han hadde vært drukken og visste lite, hvad han sa, og den hele almue bad
med ham, at stiftsbefalingsmannen vilde vise nåde for retten og pardonnere ham
denne gang. Han lovet «aldrig mere at drikke sig drukken eller anderledes end
lydig og tilbørlig forholde sig mod sin øvrighed».
Det blev da endel skriftveksel mellem fogden og stiftsbefalingsmannen, som
resulterte i, at den siste muntlig tilkjennegav, at når Ellev innen retten vilde tilstå
og avbe sin forseelse samt betale noget til tukthuset og omkostninger og endelig
«love og tilkjendegive en
YSSE
mærkelig forbedring», måtte dermed saken stilles i bero, «til han igjen forøver
nogen uskikkelighed», hvorefter den atter skulde stå åpen. Som følge herav
befant Ellev sig atter på sommertinget i 1737 for å tilstå og avbe. Men da det kom
så langt, var nok kallen rendt full igjen, så da det kom til stykket, erklærte han, at
han hadde bedt for sig på forrige ting og stod nu i en gjeld av 30 rdl. ifølge forrige
dom, nu formådde han ikke å betale mere. Dermed gikk han sin vei. Retten sendte
lensmannen med Ole Indal og Ole Norberg efter ham for å innhente hans svar, om
han i mindelighet vilde svare 2 rdl. til tukthuset og «love sit forrige væsens og
levneds forbedring»; men de kom tilbake med det svar, at han vilde intet gi til
tukthuset, «og forøvrig viste han sig med underlige fagter», hvorefter fogden fant
å måtte forlange dom og forte vidner angående det, som var passert ved
eksekusjonsforretningen. Resultatet blev, at Ellev fikk en dom på 1 års
tukthusstraff «til velfortjent straf for sig og afsky for andre», samt i omkostninger
3 rdl. Dette må ha hjulpet; vi finner ham ikke for retten oftere. Det var i 1747 en
liten uenighet med Gregers Olsen og Ole Jonsen Skjærset, som klaget over, at
Ellev hadde inngjerdet endel av deres felles utmark, og Ellev fikk da det råd av
stiftamtmannen, hvis han fant sig skyldig, heller å rette for sig i mindelighet og
stille klagerne tilfreds enn å la det komme til videre påanke, og dette gode råd har
han visst tatt sig ad notam; ti saken kan ikke sees å være forfulgt videre.
Tross alt ser det dog ut til, at Ellev har stått sig ganske godt økonomisk.
Gårdens hus har han dog ikke kostet mere på, enn han var nødt til; ved
besiktigelsen i 1747 har de kun vært i middels forfatning. Der trengtes således
nytt låvestål og nytt underlag under det ene fjøs, det annet måtte bygges helt av
nytt, dessuten trengtes et nytt stabbur og nytt underlag under stallen.
Av skiftet i 1755 efter hans hustru, Beret Halvorsdatter Minsås nordre, ser vi,
at hans hus var utstyrt med ting, som ikke var så ganske almindelige på
bondegårdene i den tid. Således er der bl. a. registrert trestoler og tinfat. Sildgarn
og 28 favner torskegarn viser, at han har drevet fiske i adskillig utstrekning, og
en jernharv med 25 tinder viser, at han heller ikke har forsømt jordbruket. Av
besetning noteres 3K- hest, 8 kyr, 8 ungnaut, 16 sauer, 23 geiter og 2 svin.
Aktiva var 202 rdl. 1 ort 20 sk. og passiva 22 rdl. 14 sk.
På en stor auksjon over krongods i 1754 kjøpte sønnen, E l l i n g E l l e v s e n ,
gården for 271 rdl. kurant. Han fikk kgl. skjøte 28. januar 1755. Ellev døde på
Hegstad i 1759, 74 år gammel.
Elling har også vært en dyktig mann, som økonomisk satt svært gdot i det.
Foruten jordbruket drev han kreaturhandel og fiskeri.
Forøvrig var han nok i høi grad sin fars sønn: Han har jevnlig vært for retten.
I 1754 er han stevnet av Sivert Flet og Hagen som
114
forpaktere av sildtienden for ulovlig sildfiske en sondagsnatt utenfor
Troneslandet. Dette innbragte ham en bot for helligbrøde.
Året efter har han stevnet Anders Larssen Stiklestad og sin nabo Jonas Ysse
for ærerorige beskyldninger. Samme år er han selv stevnet av fogden for 3
slagsmål på Øren. Og Jon Auskin, som var gjestgiver på Øren, hadde stevnet ham
for beskyldninger, men de blev forlikt således, at Elling tok beskyldningene
tilbake.
I 1760 er han på en gang stevnet av Anders Holme, som han på høsttinget året
for hadde truet med å skulle slå ihjel, av Ole Lyngåsen for slagsmål i anledning av
en hestehandel, som Ole påstod, han var blitt snytt på, og av fogden for
forstyrrelse av tingfreden, for overfall på Jon Nestvold, da denne efter forrettet
arbeide som stevningsmann skulde gå hjem, og endelig for å ha banket op Kristen
Hammer i dennes eget hus på Øren. Ved den siste saks behandling, heter det, var
Elling «så hoirostet og turede således ved retten med bulder og allarm, at retten
neppe kunde examinere vidnet eller hore, hvad det talte, og som her annoteres til
erindring i fornødne tilfælde i henseende, at Elling tilforn ofte ved andre sager,
fogden på justitsens vegne idag har fort mod ham, og hvorved han ligeledes har
opfort sig, er bleven erindret om ærbødighed og sommelighed».
Samme år var han kommet overens med Knut Jonsen Minsås om å selge
gården til denne for 600 rdl., hvorav 300 skulde leveres i Jon Auskins hus på Øren
om 8 dager. Hvis ikke pengene blev betalt til fastsatt tid, eller Elling fragikk
handelen, skulde der svares den annen part 10 rdl. Da Knut kom med pengene,
vilde ikke Elling motta dem, men gikk sin vei. Herav blev det naturligvis atter
stevning, og nogen handel kom ikke i stand.
Året efter var han i trette med sin svoger, Tarald Eriksen Øren, i anledning av
skiftet efter dennes hustru, hvor Elling, som nu hadde fått broren, Knut Hegstad
(senere Hesgreien) med sig, stevnet Tarald, fordi denne hadde tatt i bruk en
storbåt, som var dem utlagt på skiftet, og hvorom var avtalt, at ingen skulde bruke
den, før han hadde utlost de andre. Tarald fremla avkall fra dem for arven; men
dette påstod de angikk bare penger. Tarald blev imidlertid frikjent mot å avlegge
ed, og den nærmeste følge herav blev, at Elling slo inn vindusrutene hos Tarald,
hvorav naturligvis ny stevning. Samtidig hadde han flere saker gående, dels for
skjeldsord og dels for gjeld, som han øiensynlig har kunnet, men ikke villet betale.
Elling døde allerede i 1766, bare 43 år gammel. Han må i den forholdsvis
korte tid, han eiet gården, ha drevet den betydelig op; ti på skiftet efter ham blev
den verdsatt til 750 rdl. Det var dog pantegjeld på den til et beløp av 500 rdl.;
men på den annen side hadde boet tilgode av adskillige debitorer. Dessuten eiet
han hus
100
YSSE
på Øren; de blev solgt til kjøpmann Erik Dahlstrom for 201 rdl. Mange ting ved
dette skifte viser et betydelig mere velstandsmessig utstvr enn vanlig. Et
langbord, et bord i sengstuen og ennu mere: et speil til 2 rdl. hører til de
sjeldnere ting på bondegårdene i den tid. Selv et bibliotek savnes ikke, om det
enn ikke består av mere enn en huspostill til 3 ort, en komunionsbok til 1 ort, en
ditto til 8
Ysse vestre, sett fra nord 1928.
Fot. H. Anderson.
sk. og en salmebok til 8 sk. 10 sildgarn, en line torskegarn, halvparten i en not og
et naust viser, at han likesom faren har drevet sjøen. Bekkekvernen ved Knut
Ysses demning taksertes til 6 rdl. Der var sølvtoi for 11 rdl. 1 ort. Den registrerte
besetning var 2K-hest, 10 kyr, 6 ungnaut, 23 geiter, 21 sauer og 1 svin. Aktiva
blev 1379 rdl. 15 sk. og beholdningen 504 rdl. 3 ort 3 sk.
Selv av skiftet fremgår minnelser om Ellings stridbare natur, idet der i boet
forelå krav på slagsmålsbøter efter en dom av 16. februar 1765. Elling Ysse og
Haldo Rosvold var kommet i klammeri i Kristens hus på Øren. Det kunde ikke
bringes på det rene, hvem som hadde begynt; men alle vidner var enige i, at de
hadde vært i slagsmål og «ilde begegnet hinanden», hvorfor retten traff den
salomoniske avgjørelse å mulktere dem begge på 9 rdl., og da slagsmålet var
foregått på en søndag, fikk de dessuten 2 ort i tillegg for helligbrøde.
Ganske betegnende er de oplysninger, tingprotokollen gir, da denne sak
første gang var fore på vintertinget 1765. Det heter: «Elling mødte og syntes vel
at have noget at ville fremføre; men som han ansåes beskjænket, kunde hverken
retten eller nogen af
116
tilstedeværende almue forstå ham», hvorfor saken måtte utsettes til næste ting.
På skiftet efter Elling blev gården utlagt til enken og barna. Enken, Karen
O l s d a t t e r Kalset, blev i 1768 gift med sersjant P a u l O l s e n A u s t a d av
Inderøy. Da hun var død i 1785, skjøtet odelsmannen, Pauls stedsønn Ellev
Ellingsen, gården til Paul for 860 rdl., hvorav 60 for odelsretten. Skjotet er av 15.,
tgl. 16. august 1787. I 1763 lyste den annen stedsonn, Ole Ellingsen, odelsrett til
gården; men nogen innløsning blev det ikke av.
Ved Paul Austads død i 1762 avholdtes mindelig skifte, hvorved enken,
I n g e b o r g E r i k s d a t t e r , fikk utlagt halvparten og hennes to stedsønner, Ole og
Elling Paulssønner, hver en fjerdepart i gården, som verdsattes til 750 rdl. Løsøret
blev solgt ved auksjon for 401 rdl. 1 ort 19 sk. Boets aktiva var 1194 rdl. 3 ort 19
sk. og beholdningen 295 rdl. 1 ort 16 sk.
O l e P a u l s e n innløste ifl. skjøte av 19. januar, tgl. 18. februar 1799,
Ingeborgs og ifl. skjøte av 5. mars, tgl. 9. april 1801, Ellings part. Elling var da på
Oksvold i Sparbu. Ingeborg fikk et kår på 3 tdr. bygg og 3 tdr. havre samt for til 1
ku og 4 småfe.
I 1807 lyste Elling Olsen Sund av Inderøy odelsrett til gården. Han var sønn av
Ole Ellingsen, som var næsteldste sønn av Elling Ellevsen Ysse. Dette førte til en
odelssak, ført av Ole Ellingsen (som nu kalles Nestvold) på sønnens vegne. Begge
parter hadde beneficium paupertatis med fri sakførsel. Ved dom av 9. august 1813
blev Ole Paulsen frifunnet og blev herefter i uforstyrret besiddelse av gården til
sin død.
I anledning av et andragende om pengelån har Ole Paulsen i 1813 fremlagt en
skriftlig erklæring fra prokurator Belbo og Ellev Anderssen Holme om, at han er
«en duelig gårdbruger og en stræb-som mand». De anså gården verd 4—5000
rbdl.
Ole døde i 1827. På skiftet efter ham blev gården verdsatt til 1200 spdl. Der
var pantegjeld på den til et beløp av 360 spdl. Av besetning registrertes 2 hester,
4 kyr, 4 ungnaut, 9 sauer, 9 geiter og 1 svin. Boets aktiva var 1556 spdl. 4 ort 22
sk. og beholdningen 862 spdl. 2 ort 6 sk. Løsøret blev solgt ved auksjon for 316
spdl. 4 ort 22 sk. Ved takstforretningen oplyses, at gården kan fø 4 hester, 14—15
kreaturer og 30 småfe, og at utseden er 18 — 20 tdr. korn. Der var 1
husmannsplass, og boet eiet tredjeparten i et ved gården liggende kvernbruk. Der
var ingen skog uten litt ubetydelig til brenne.
Ole Paulsen hadde i 1814 frasolgt jordstykket Østeraunet til Knut Iversen
Minsås. Se herom under Ysseaunet.
Et par år efter Ole Paulsen døde hans eneste sønn Paul. Moren, M a r i t
A n d e r s d a t t e r , overdrog da ved skjøte av 20. august, tgl. 6.
YSSE
117
oktober 1831 gården til to av sine dotre, I n g e b o r g og M a l e n a , halvparten til
hver, for tilsammen 1300 spdl. Da Marit døde samme år, fant imidlertid
skifteretten det riktigst å føre gården til inntekt for boet. Det viste sig da, at når
man trakk ifra pantegjelden og alle barnas arveparter efter faren, som innestod
i boet, kom dette
1 et underskudd av 138 spdl. 113 sk. Døtrenes arveparter var da beregnet til 78
spdl. 109 sk. på hver.
Det var dengang 800 spdl. pantegjeld på gården til Trondhjems sparebank
mot 1. prioritet. Ingeborg og Malena (den siste var nu gift med K r i s t o f e r
J o n s e n ) , måtte nu yderligere opta et 2. prioritets lån på 400 spdl. i samme bank,
og endelig lånte de i 1834 100 spdl. av distriktslæge Hermann mot 3. prioritet og
med f a r v e r H o l a n som kausjonist. Dette har de vel ikke kunnet klare; ti i 1838
opføres Holan som gårdens eier, uten å ha fått noget tinglest skjøte.
I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 6 kyr, 20 sauer og 2 svin og utseden
L
Vs td. hvete, K td. rug, % td. bygg, 9 tdr. havre, Atd. erter og 5 tdr. poteter.
Ole Holan var fra Holtålen, født 1793 og gift med Aârie Ols-datter Aagaard,
datter av Ole Torbersen Aagaard på Stiklestad vestre. (Se Aagaardsætten,
Stiklestad).
På skifte efter Ole Holan blev gården utlagt til sønnen, M a r t i n u s H o l a n ,
som fikk hjemmelsbrev på den 1., tgl. 15. november 1858.
X
I 1865 var besetningen 3 hester, 12 storfe, 20 sauer og 1 svin og utseden A
td. hvete, 3 tdr. bygg, 16 tdr. havre og 18 tdr. poteter. Gården hadde 3
husmannsplasser, hvorpå føddes 2 kyr og 10 sauer og såddes K> td. bygg, 2X>
tdr. havre og 4 tdr. poteter. På den ene av plassene er hverken besetning eller
utsed opført.
Martinus Holan døde i 1873 i Chicago, og på skiftet efter ham blev gården
utlagt til enken, O l i n e A r n t s d a t t e r , som fikk hjemmelsbrev 8., tgl. 19. mai
1875. Hun blev siden gift med J a k o b J o n s e n M o l b e r g , som således kom i
besiddelse av Ysse.
sauer og lam og 5 svin og griser og utseden V« td. hvete,
2 Yi td. bygg, 9 tdr. havre og 11 tdr. poteter. Der var 4 husmannsplasser: 1:
Lillemarken, 2—3: Yssevald, 4: Leiret, hvorpå føddes 5 kyr, 15 sauer, 1 geit og 2
svin og såddes 1 td. bygg 211/" tdr. havre, "/TO td. erter og 8K tdr. poteter samt
anvendtes Vso mål til andre rotfrukter.
Martinus Holans eldste sønn, O l e H o l a n , overtok gården i 1893 og Jakob
Molberg med hustru fikk et kår til en årlig verdi av 400 kr.
Jakob
Molberg
har
gjort
sig
adskillig
bemerket
ved
sine
natur-videnskapelige interesser. Især er hans samlinger til belysning av
Verdalens kvartærgeologi av betydning. Størsteparten av samlin
118
gene testamenterte han til Levanger lærerskole; men en del finnes også i Det
paleontologiske museum ved Universitetet i Oslo. (Se avsnittet: Geologi).
Ole Martinussen Holan var i en årrekke bygdens ordfører. Som sådan gjorde
han sig fortjent ved å ta initiativet til kommunens innkjøp av Verdalsgodset.
(Se: Proprietærgodser). At dette kjøp
ikke fikk den verdi for bygden, som det kunde ha fått, var ikke hans skyld.
I 1901 kjøpte Holan parsellen Dalbak av
Norberg nedre (gårdsnr. 11, bruksnr. 5),
omkring 80 mål, som siden har ligget under Vsse
vestre.
F r a s k i l t e p a r t e r : G r a n , gårdsnr. 12,
bruksnr. 2, skyld mk. 0.32 er skyldsatt 23. juni,
tgl. 12. august 1884, og av Jakob Molberg solgt
til G j e r t P e d e r s e n for 200 kr. Skjøte 1., tgl.
13. aug. 1884 J o n s b o r g , gnr. 12, bnr. 3, skyld
mk.'0.54, skyldsatt 7. mai, tgl. 11. august 1885,
og av Jakob Molberg solgt til O l e
I n g e b r i g t s e n for 920 kr. Skjøte 10. febr., tgl.
12. aug. 1885 G r a n d e , gnr. 12, bnr. 4,
skyldsatt samtidig med foregående for mk. 0.41
og av Jakob Molberg solgt til S a k a r i a s N
U s s e n for kr. 694. Skjote 10., tgl. 12. august
1885. Eiendommen er den tidligere plass
Lillemarken, og her er maleren Severin Grande født.
Jakob Molberg, Ysse.
N o r u m , gnr. 12, bnr. 5, mk. 0.54, er i 1912 solgt til Ole An-finsen.
S a k s h a u g , gnr. 12, bnr. 6, mk. 0.43, er i 1865 solgt til Martinus Sakshaug.
H e i m d a l , gnr. 12, bnr. 7, mk. 0.30, er i 1600 solgt til Olaus Heimdal.
A l f h e i m , gnr. 12, bnr. 8, mk. 0.30, er i 1900 solgt til Kristian Giskås.
S e v e r i n G r a n d e er født den 8. november 1866 på plassen Lillemarken
under Ysse vestre av foreldrene Sakarias Nilssen og hustru, Ingeborg Anna
Jonsdatter. Faren kjøpte i 1885 plassen, som fikk navnet Grande.
Severin Grande fikk sin første utdannelse (1866) på Den kongelige kunst- og
håndverksskole i Oslo og arbeidet senere under
119
YSSE
Eyolf Soofs, Erik Werenskiolds og Harriet Backers ledelse. Vinteren 1905—06
var han første gang i Paris og besøkte her Académie Colarossi, arbeidet foråret
s. å. på Zahrtmanns malerskole i Kjøbenhavn og vendte hosten 1907 med
statsstipendium tilbake til Ac. Colarossi, hvor Chr. Krohg nu var hans lærer.
Vinteren 1908—09 opholdt han sig 3 måneder i Italia og vinteren 1913— —14 i
Marseille; i de senere år har han vært bosatt i Oslo.
Han
velger
vesentlig
interiører
(især
bondestuer), gatepartier og stundom landskaper
som sine motiver. Især bondestuenes maleriske
indre og partier fra Oslos gamle og forfallne østlige
bydeler har fengslet ham, og fra sine reiser i
Frankrike og Italia har han bragt en rik host av
gatepartier og landskaper. I disse senere arbeider
har
hans
maleriske
stil utviklet
sig
i
impressjonistisk retning, og han har opnådd en
klarere og rikere farve og samtidig en fastere form.
Flan søker å legge farvene i bestemte toneflater og
utelate de unødvendige detaljer, som tidligere ved
„
, „ „
■ ,
°
J
,
7
,
f
,
Kunstmaler Severin Grande.
siden av en tung, brun tone har
Fot L Forbech, Oslo.
svekket hans arbeider.
Grande er avgjort en av de dyktigste blandt det yngre kull av norske malere
og besitter megen både malerisk kraft og finhet. Et «Kjokkeninterior» finnes i
kunstmuseet i Oslo, andre arbeider i samlingene i Trondhjem og Kristianssand
samt i Rasmus Meyers samling i Bergen. Han har jevnlig utstillet på statens årlige
utstillinger i Oslo og har også holdt flere separatutstillinger; dessuten har han
gjentagne ganger deltatt i norske utstillinger i utlandet, således i San
Franciskoutstillingen 1014, hvor han fikk Mention honorable. 1914 deltok han i
«De 14»s utstilling på jubileumsutstillingen i Oslo.
YSSE ØSTRE
Gårdsnr. 13.
O l u f (eller Ole) brukte hele gården til i 1635 og en del av den helt til 1642;
da må han ha vært en meget gammel mann. Han sees sammen med Anders Holme
å ha skattet for 1 øre odelsgods, så han har eiet litt i gården. I 1640 er odelsparten
svunnet inn til
8
120
V* øre og siden blir den helt vekk; Kronen eier hele gården. Ole har muligens
allerede i 1622 opgitt en del av den; ti dette år sees T ø r r i s O l s e n å ha betalt 22
daler i bygsel for 1 sp. 2 øre 2 ørtuger i Ysse. Det kan være i denne gård, og
Tørris kan være Ole Ysses sønn; han nevnes imidlertid ikke mere, så han er
rimeligvis død ikke lenge efter, og Oluf opfores fremdeles som eneste bruker.
Ysse østre, sett fra sydøst 1929.
Fot. H. Anderson.
I 1635 bygslet sønnen, B a r o O l u f s e n , 1 sp. i gården, «som hans gamle
fader for ham oplod». I bygsel betalte han 13 rdl. Og i 1642 bygslet Baro de
resterende 2 sp., «hans gamle fader oplod» for en bygselsum av 30 rdl. Dermed
hadde han altså hele gården, som han brukte til sin død.
I 1656 har så Å n d e r s O l s e n «fest Ydse, Bardo Olsen fradøde, skal have
enken Ingeborg tilegte». Bygselsummen var nu 48 rdl. Anders var i 1665 40 år
gammel, og der var en sønn. Tørris Barosen, hjemme. Han var dengang 13 år.
Gården hadde i 1657 en besetning på 2 hester, 16 naut, 7 sauer og 4 svin. I
1669 sattes tienden til 2 tdr. bygg og 6 tdr. havre, ledingen til 1 rdl. og
småtienden til K> rdl. Til gården hørte 2 kverner. Der fantes «hommelhauge och
ellers ingen tilfelde». Skylden blev foreslått nedsatt til 2 sp.
Hvor lenge Anders har brukt gården, er ubekjent; han opføres der ennu i
1680-årene og har muligens brukt den helt til omkring 1700. «Gamle Anders
Ydse» opgis å være død den 30. juni 1718. Hvis dette er den samme — hvilket er
rimelig — må han være blitt over 90 år gammel og har vel da forlengst opgitt
gården. Det er
YSSE
121
formodentlig hans enke den «enken Sara Ydse», som døde 28. april 1719, 82 år
gammel.
I 1702 bygslet O l u f O l u f s e n Øster Ysse og betalte full bygsel, som da var
30 rdl. Han opføres der ennu i 1711; men i 1718 heter brukerne A n f i n og J o n .
Den forste var smed. Forresten synes bruken av gården i disse tider å ha vært
noget uregelmessig, og bygslet har den ikke vært, men brukt bare for avgift.
Bedre blev det naturligvis ikke efter det tap, opsitterne led ved svenskenes
innfall i 1718. Det opgis som følger:
Skigarden med kornstaur og hummelstenger opbrent ...................................................
5 rdl. ■
sk.
—
■
Skade på husene, bordklædning med
videre ..................................................................
8
»
—
7 tdr. bygg ...........................................................
9 tdr. havre ..........................................................
40 lass høi ...........................................................
15
13
20
»
»
»
72
48
2 kyr ....................................................................
7
»
»
»
— »
— »
Gården lå året efter usådd og ganske ode.
Så er A n d e r s L a r s s e n kommet dit. Han var i 1709, da han blev gift,
dragon på Reppe og bodde i 1710 på Øren. I 1718—19 har han vært på Fleskhus
— sees i 1725 å være stevnet for landskyld av denne gård. Til Ysse kom han
antagelig i 1720.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården ingen skog har uten til
gjerdefang og brenneved, seter % mil borte, ringe bumark, et kvernsted, ansatt
til årlig å svare 4 sk. Den betegnes som lett-vunnen og temmelig kornviss.
Utseden var 18 mark rug, \ % td. bygg, 10 tdr. havre og Ys vog grå erter,
avlingen 45 sommerlass høi og 5 lass ekerhøi og besetningen 2 Y> hest, 7 kyr, 6
ungnaut, 12 sauer og 5 geiter. Tienden blev satt til Ve skjeppe rug, 1 td. blandkorn, 2 tdr. havre, 18 mk. erter, 2 mk. lin og 14 mk. ost. Skylden blev foreslått
nedsatt 2 øre. Herom uttaler matrikuleringskommi-sjonen sig utførlig således:
«Krigs Jordebogen udwiiser, at denne gård har ved dend in Anno 1705
holdne Commission, formedelst dendz Dyre Leje og Ringhed sampt till
soulagement for Dragoun Hestens underholdning, nødt een billig Moderation og
nesten dend fulde Landskylds efftergivelse, udj dend samme Tiid ansatte
Hartkorn Taxt, men som det er wenteligt, at Landskylden med widere
Jordebogens Rettig-
122
heder på Hans Kongl. May.s eget beholdne og til Cavalleriet ud-lagde godz
hereffter tilfulde kommer at bereignes og betales, så skulle det falde denne gård
umueligt effter dens udj Matriculen ansatte dyre Taxt at udrede alle pålobende
skatter og Rettigheder, hvorfor mand dend nødvendig, om dend ellers skal kunde
blive bestående med ovenanførte af f elding har måttet ansee; Og er uden ved
gårdens aufling, for opsidderen intet at fortiene.»
Det sees herav, at den ikke har kunnet svare landskylden, men har vært brukt
vesentlig for skatter og utredsler. Nedsettelse av skylden fant dog ikke sted,
hvorfor den formodentlig også efter denne tid har vært brukt på samme måte.
Anders Larssen døde i 1735. Skiftet tyder på, at det har vært nokså trangt for
ham. Efter tiendeangivelsen beregnedes årets avling til 6 tdr. bygg og 18 tdr.
havre, hvilket synes lite, idet der var utsådd 2 % td. bygg og 10 tdr. havre.
Besetningen var 3 gamle og dårlige hester, 4 kyr, 4 ungnaut, 8 sauer, 12 geiter og
3 svin. Forøvrig notertes endel sjoredskap. Boets aktiva var 67 rdl. 3 ort 8 sk.;
men der var forholdsvis megen gjeld, deriblandt et åbotsansvar på 7 rdl. 12 sk., så
vedlikeholdet har nok ikke vært riktig bra. Beholdningen blev derfor ikke mere
enn 7 rdl. 23 sk.
Anders må dog ha vært en ganske ansett mann, hvad vi kan slutte av, at der
til begravelsesomkostninger innrømmedes 16 rdl. -adskillig over det sedvanlige.
Enken, Anne L a r s d a t t e r , blev samme år gift med dragon J o n a s
B a s t i a n s e n , som derved kom i besiddelse av gården.
Under Ysse vestre er omtalt, hvordan opsitteren der, Ellev Knutsen, lå i strid
med sine naboer, bl. a. hvordan han gikk til håndgripeligheter mot Anne Ysse. Hun
var nok heller ikke så from nettop. I 1738 sees hun å være stevnet av lensmann
Ole Østvold for sin optreden overfor ham, da han var der på
utpantningsforret-ning for lensmannstollen. Hun hadde ifl. vidnene uttalt, at
hadde hennes klær vært skåret som hans, skulde hun vel ha betalt ham, og da hun
ikke kunde gjore det selv, skulde hun nok finne råd til å treffe ham på det sted han
ikke ventet. På tinget 2. juni 1738 møtte Jonas Ysse på sin kones vegne og bad om
forladelse og lovet å betale 3 rdl. i omkostninger, hvorefter lensmannen lot saken
falle.
På en auksjon over krongods i 1754 kjøpte K n u t A n d e r s s e n B o r g e n
gården for 270 rdl. Skjøtet er av 31. desember 1754, tgl. 6. september 1755. Knut
var en brorsønn av Ellev Knutsen Ysse vestre. Ved skjøte av 5. april 1756
overdrog han den igjen til kjøpmann Erik Dahlstrøm på Øren for 330 rdl., idet han
forbeholdt sig å bruke den som bygselmann for sin og hustruens levetid, samt at
hvis Dahlstrøm skulde ville selge den til nogen, som aktet å bebo den (hvorved
Knut altså kunde bli drevet fra bygselen), skulde den
YSSE
123
først tilbys ham for 330 rdl. Bygselseddel på gården fikk Knut først 8. januar, tgl.
15. august 1766.
Knut har drevet adskillig med kreaturhandel: Ved en sak, anlagt imot ham i
1766 av Jon Auskin på Øren, oplyses, at han sammen med denne hadde drevet
handel med kreaturer på Røros. Det gjaldt denne gang en forretning om 52 kyr
samt dessuten 12, som Jon påstod, at Knut ikke hadde gjort rede for.
Under 24. mai 1766 fikk Dahlstrøm kgl. bevilling til å makeskifte Ysse østre
til Trondhjems bispestol mot Østvold, hvorefter han under 12. juni, tgl. 15.
august 1766, skjøtet gården til bispe-stolen. Dette førte til, at Knut, som synes å
ha vært næsten like så kranglevoren som hans slektninger på nabogården, anla
sak mot Dahlstrøm, idet han nu mente ikke lenger å være i trygg besiddelse av
gården, og forlangte, at Dahlstrøm skulde stille kausjon for Ysses rolige
besiddelse eller i mangel derav overlate ham Østvold. Retten fant ham dog
tilstrekkelig betrygget ved en klausul i make-skiftebrevet, inntatt i skjøtet, om at
ingen opsitter på gården måtte gjøres husvill, og da Dahlstrøm ikke hadde solgt til
nogen, som trengte å bebo gården, skjønnedes ikke annet enn at hans frykt var
utidig, hvorfor Dahlstrøm frifantes.
Knut var en ganske velstående mann: På skifte i 1767 efter hans hustru,
Beret Olsdatter, var aktiva 353 rdl. 1 ort 9 sk. og beholdningen 242 rdl. 1 ort 16
sk. Der registrertes en besetning på 2 hester, 9 kyr, 5 ungnaut, 12 sauer og 10
geiter; videre en foss-kvern til 6 rdl., 6 sildgarn, en jernharv, sølvtøi for 3 rdl. 3
ort og dessuten så sjeldne ting som 5 krustallerkener og 5 krusfat.
Saken mot Dahlstrøm har han visst nærmest anlagt, fordi han vilde ha gården
igjen, idet han neppe har likt sig som leilending. I 1768 opgav han Ysse og kjøpte
Norberg av Dahlstrøm. Denne gård byttet han imidlertid allerede i 1773 bort til
Anders Gun-bjørnsen mot Storvuku. Knut flyttet i 1777 til Levanger landsogn,
hvor han kjøpte gården Okkenhaug, og her døde han i 1827, 97 år gammel. Han er
stamfar til Okkenhaug-ætten. (Ystad: Ættetavlor frå Indherad).
I 1770 blev A m u n d H e n r i k s e n Ø s t v o l d leilending på gården. Han hadde
gått inn på å tilbakelevere Dahlstrøm sin bygselseddel på Østvold, mot at denne
skaffet ham biskopens bygselseddel på Ysse. Knut Anderssen avstod sin bygsel
til Dahlstrøm mot å få til bruk 4 mål åker av Aunvolden nærmest ved grinden samt
rett til å slå et eng, Lilleaunet, og Dahlstrøm fikk så bygselbrev på Ysse av biskop
Gunnerus 8. januar, tgl. 22. februar 1770, hvorefter han avstod bygselen til
Amund, som fikk bygselbrev 13. mars, tgl. 15. august 1770.
I den kontrakt, som under 12. mars samme år var oprettet mel-
124
lem ham og Dahlstrøm angående byttet, var imidlertid intet nevnt om undtagelsen
av Lilleaunet og Aunvolden, hvilket medførte protest fra Amunds side ved
bygselbrevets tinglesning. Det finnes ikke mere om denne sak; rimeligvis har vel
Dahlstrøm på en eller annen måte måttet holde ham skadesløs.
Litt ufred har det vært mellem naboene også i Amunds tid: Paul Ysse vestre
har i 1773 stevnet Knuts kone, Marta, for ære-rørige skjeldsord, som hun
imidlertid nektet å ha fremført, hvorfor hun blev frifunnet.
Amund opgav gården delvis i 17Q2, hvorefter hans stedsønn, P e d e r
E v e n s e n , fikk bygselseddel av biskop Sehønheyder 4. oktober 1702, tgl. 21.
februar 1703. Amund var blitt blind, men forbeholdt sig allikevel å bruke halve
gården, så lenge han formådde; siden skulde han ha kår. Da Amund var død,
oprettet Peder Evensen i 1805 kårkontrakt med moren, Marta Pedersdatter,
hvorefter hun fikk 3 mål åker til havre, 1 mål til bygg samt et lite stykke til
poteter, lin og kålrabi, 4 lass vollhøi, 6 berger havrehalm og 4 berger bygghalm.
Det gamle kvernsted, som tilhørte begge Ysse-gårdene i fellesskap, var
nedfalt. I 1795 oprettet Peder Evensen og eiersken av Ysse vestre, Ingeborg
Eriksdatter, kontrakt om å gjenopføre det i elven nedenfor gården på Ysse østres
grunn.
Peder Evensen var født på Gjørv på Inderøy i 1762 og var sønn av Even
Pedersen og Marta Pedersdatter, Amund Henriksens annen kone. Dette oplyses i
en sak mot ham i 1812 angående over-hørighet med hensyn til veiarbeide m. v.
I 1823 oplot han gården for sonnen, E v e n P e d e r s e n , mot et kår til sig og
hustruen på 3 tdr. bygg, 7 tdr. havre og for til 2 kyr og 6 småfe. Landskyld og
landbohold på gården beløp sig dengang til 8 spdl. årlig. Even fikk bygselseddel
av biskop Bugge 14. april, tgl. 16. august 1823.
svin og utseden Vs td. hvete, % td. rug, 1 X td. bygg, 10 tdr. havre, VAtd. erter og
3 tdr. poteter.
Even må ha vært ganske godt situert økonomisk; ti ved skifte i 1842 efter
hans hustru, Ingeborg Eriksdatter, var boets aktiva 616 spdl. 4 ort 16 sk. og
beholdningen 495 spdl. 1 ort 14 sk. Den registrerte besetning er dog så
ubetydelig, at den ikke kan betegne, hvad der dengang kunde fødes på gården,
hvad nu grunnen kan være.
Sønnen, P e d e r E v e n s e n , overtok gården som leilending efter sin far ifl.
bygselbrev fra Kirkedepartementet av 7. mars, tgl. 19. aug. 1868. Den hadde i
1865 en besetning på 4 hester, 12 storfe, 21 sauer og 3 svin og utseden var Vs td.
hvete, 1 X> td. bygg, 12 tdr.
1 IQ
havre, % td. erter og 10 tdr. poteter. Der var 1 husmannsplass med en besetning
på 1 ku og 2 sauer og en utsed av I s td. bygg, lA td. havre og 2 X> td. poteter.
I 1875 var besetningen 3 hester over og 2 under 3 år, 8 kyr, 4 ungnaut og
kalver, 25 sauer og lam, 9 geiter og kidd og 3 svin og griser og utseden 2 tdr.
bygg, 12 tdr. havre, VG td. erter og 10 tdr. poteter, hvorhos Ve mål bruktes til
andre rotfrukter. Der var 1 husmannsplass: Ysseaunet, hvorpå f oddes 4 sauer
og 1 geit og såddes 34 td. poteter.
Peder Evensen dode i 1600, og gården blev ved hoieste resolusjon av 13. mai
1904 solgt til enken, B e r e t M a r t a B å r d s d a t t e r H a g a . Efter hennes onske
blev gården straks skjøtet til eldste sønn, E d v a r d P e d e r s e n . Skjøtet er utstedt
av Regjeringen og datert 27. mai 1904.
I 1915 solgte Edvard gården til broren, J o h a n n e s P e d e r s e n .
Okkenhaugætten.
(Se Austad: Ættetavlor frå Innherad).
A. Knut. (Muligens Knut Vuku, opsitter på Vuku i 1685).
B 1. Anders Knutsen Borgen, + 25. septbr. 1735, 44 år * 1716 Marit
Halvorsd. Minsås nordre. Hun * L>) 1736 Ole Pedersen Hesgreien, som
bygslet Borgen 1736. C l . Halvor Anderssen Lunden, f. p. Borgen
1720, t p. Lunden 1765. * 1747 Ingeborg Amundsd. Gudding, f. p.
Gudding 1724, + 1803. Hun * 2) 1766 Ole Ellingsen (Berg) Lunden og
*8) Johan Olsen. D 1. Amund Halvorsen, f. p. Lunden 1753, t 1770. D 2.
Marit Halvorsd., f. p. Lunden 1747. * Ole Olsen
Næs vestre, t 1768. (Se Næsætten). D 3. Beret Halvorsd, f. p.
Lunden 1755, + 1832. * l) 1777 enkemann Elling Sevaldsen
Valstad, f. p. Stiklestad 1722, t 1782. * 2) 1783 Lars Sivertsen
(Gudding) Valstad, + 1786, 41 år. * 3) 1790 Elling Nilssen (Vist)
Valstad, t 1822. E l.1 Beret Ellingsd, f. p. Valstad 1779. * 1800 Ole
Sevaldsen (By) Flåtten, hennes søskenbarn.
F 1. Ingeborg Olsd, f. p. Bv 1801. * 1837. F 2. Elaus
Olsen, f. p. Flåtten 1803. F 3. Beret Olsd, f. p. Flåtten
1809. F 4. Sevald Olsen, f. p. Flåtten 1812, t 1896. *
1848.
E2.2 Susanna Ellingsd, f. p. Valstad 1781, + 1786.
126
E 3.- Elling Larssen, f. p. Valstad 1787. * 1818 Karen Pedersd.
Leirfald.
E 4.2 Anne Larsd, f. p. Valstad 1784. * 1816 Ole Pedersen Leirfald.
E5.3Nils Ellingsen, f. p. Valstad 1793.
E6.:! Anne Ellingsd, f. p. Valstad 1791, + 1820. * 1817 Anders Olsen
(Næs) Lerfald v, f. p. v. Næs 1785. F l . Marta Andersd, f. 1818
p. Valstad, t 1851? * 1841.
F 2. Beret Andersd, f. c. 1820. E 7.! Ingeborg Ellingsd, f. p. Valstad 1796, + p.
Balgård 1880. *') 1817 Peder Pedersen Leirfald, f. c. 1791, t 1831. * 2) 1843
Johannes Johansen, f. c. 1808, husm. p. Brugjerdet under Leirfald v. (1865), t
1873. D 4 Malena Halvorsd, f. p. Lunden 1757. * Ole Olsen Fåren nedre.
(Stamtavle Fåren n.). C 2. Jon Anderssen, f. p. Borgen 1724.
C 3. Knut Anderssen Ysse eller Okkenhaug, f. p. Borgen 1730, kjopte Norberg
1768, Okkenhaug 1777, t der 1827. * ') 1755 Beret Olsd. Vist. *') 1768 Marit
Olsd. Bjorgan. D l.1 Kirsten Knutsd, f. p. Ysse 1755, r 1760. D2. Anders
Knutsen Gustad, f. p. Ysse 1757. * Anna Pedersd, f. 1758.
E 1. Peder Anderssen Melby, f. 1787. * 1813 enke Guru Pedersd.
Melby, t 1833, 53 år, enke etter Elling Olsen Melby.
F 1. Elen Anna Pedersd, f. p. Melby 1814. * A) 1833 Erik Olsen
Levring (kjøpte Melby), t p. Melby 1844. * 2) 1848 Teodor
Toresen Melbyvald, f. c. 1822.
G 1. Inger Maria Eriksd, f. 1839. * *) Oluf Jakobsen Leklem
p. Forbregd, f. 1835. * 2) Rasinus Nøvik, Ytterøy. (Se
Leklemsætten) G 2.2 Edvard Teodorsen Melby. I Amerika.
* Bina Jakobsd. Høgås. (6 barn, alle i Amerika) .
G 3.2 Peter Teodorsen Melby, hovslager, f. c.
1850. * Hansine Sagsveet. G 4.2 Guru Anna Teodorsd, f. c. 1849. *
Bernt Johannessen Melbygraven. E2. Dordi (eller Dorte) Andersd.
Rinnan, f. 1792. *') Bård (fra Sparbu). * 2) enkemann Nils Ottesen
Rinnan. (Han hadde før vært * Sigrid Knutsd. Okkenhaug.
YSSE
127
F l.1 Peter Bårdsen Rinnan. Ukj.
F 2.2 Sefanias Nilssen Rinnan, f. 1834. (Bodde i Bekkastua i Mullien). * Anne
Johanna Knutsd. Gustad (hans søskenbarn), f. 1840.
G l . Nils Kristian Sefaniassen Rinnan, f. 1873. * Telle
Augusta Sørensd. Hallan. G2. Dortea Julie Sefaniasd. Rinnan, f.
1877, + 1870. G3. Dortea Julie Sefaniasd. Rinnan, f. 1883. * Martin
Haug fra Verdalsøra. G 4. Sefanias Sefaniassen Rinnan, f. 1885. I
Amerika. F 3.2 Aleksander Nilssen Rinnan, f. 1836. Var i 1875 forpakter p.
Røstad nedre, bodde senere på Kjønstad, Levanger-neset. * *) Beret
Larsd. Lennes. *■) Elen Margrete Eriksd. Salthammer, f. 1842.
Gl.1 Lasse Aleksandersen Rinnan, f. 1856. Bonde på Vollan ved
Haugskot. * ') Laura Kjønstad. * ■ ) Gjertrud Johannesd.
Byrås(?)
G 2.2 Dortea Nikoline Aleksandersd, f. 1875. * Per Sende på
Geburstad.
G 3.2 Bergitte Aleksandersd. R. * Ole Johannessen Næs,
sersjant. (Stamt. Næs). G 4.2 Maria Aleksandersd. R. E 3. Ragnhild
Andersd. Rosvold, f. 1764 p. Gustad, + p. Rosvold 1860. *A) 1821 Ole Olsen
Rosvold, f. c. 1760, t 1822. * *) 1822 Johannes Eriksen Rosvold, f. p. Salthammer
1760, t p. Rosvold 1874.
F 1. Ole Johannessen Rosvold søndre, f. 1827. * 1870 Anne Olsd, f. 1839 i
Vuku.
G 1. Erik Olsen Rosvold søndre, f. 1871. * G 2. Johannes Olsen
Kjæran, f. 1875. * Julie Kjæran. G 3. Ragnhild Olsd. * Anders
Johannessen Rosvold nordre, f. 1866.
E 4. Knut Anderssen Gustad, f. 1796, t 1840. * Johanna Pedersd. Tynes, t 1859.
Da Johanna blev enke, giftet hun sig med Peter Olsen Reitan. De solgte
siden Gustad og kjøpte Reitan. Siden solgte de også denne gård og bodde
tilslutt i Kleven. F 1. Karen Fredrikke Knutsd, f. 1822. * Jon Munkeby.
G 1. Knut Jonsen Munkeby, f. 1858. Fanejunker ved
un-derofficersskolen på Harstad. * Jette Skånes, Borgsøy.
G 2. Anna Jonsd. * snekker Øyen, Trondhjem. F 2. Annæus Knutsen
Røstad, f. 1824. Han bodde på Røstad
øvre i 1865. * Birgitte Andersd, f. p. Ulve 1816, enke
efter Johannes Røstad.
G 1. Ingeborg Karoline Annæusd, f. 1853.
128
G 2. Knut Annæussen Rostad, f. 1854. Kjører på Levanger. *
Birgitte Hansd. Haugrønning, Inderøy.
F 3. Anne Knutsd. Grevskot, f. 1828. * Steffen Kjelberg-sen
Munkeby, f. 1820. Bonde på Grevskot. Han *2) Ragnhild
Andreasd. Røstad.
G 1. Kaspara Steffensd. Grevskot. * Nils Eriksen Okkenhaug.
G 2. Knut Steffensen Grevskot, f. 1858, t 1880. F 4. Sara Collet
Knutsd. Gustad, f. 1833, + 1880. * Elisæus Kristiansen Vold, Levanger. Reiste til Amerika.
G 1. Paulina. I Amerika.
G 2. Kristian. I Amerika. F 5. Barolina Pauline Knutsd. Gustad, f.
1838, + 1838. F 6. Anne Johanna Knutsd. Gustad, f. 1840. * Sefanias
Nilssen Rinnan, f. 1834. E 5. Halvor Anderssen (Gustad) Baglan, f.
1797 i Levanger landsogn. *') 1826 Elen Ellingsd. Balhald, f. p. Bal-hald
1802, t 1849 p. Baglan. * 2) Kirsten Lorentse Jo-hannesd, f. 1816.
F l . Anders Halvorsen Rosvold, f. 1826. * 1851 Randi Olsd.
Rosvold store, f. 1827 i Melhus. G l . Ole Edvard Anderssen
Rosvold, f. 1852. G 2. Hanna Andersd. R, f. 1855. * Olaus
Ellingsen Vinne.
G 3. Martinus Anderssen R, t som barn.
G 4. Martinus Anderssen Rosvold store, f. 1864. *
Anna Skjørholmen. G 5. Anne Kristina Andersd. R, f. 1866.
* Oluf Nes
fra Bjugn, snekker. G 6. Ragnhild Andersd. R., f. 1871. *
Bernt Veie,
skomaker.
F 2. Elling Halvorsen Baglan, f. 1831, t 1910. * Elen Anna Pedersd. Balhald, f.
1838, t 1910. De blev begravet samme dag. 2 barn + små. F 3. Allenius Halvorsen
Baglan, f. 1839, ugift. E 6. Anna Andersd. Gustad, f. 1800. | T .„.
IT1 . E 7.
Beret Andersd. Gustad, f. 1800. i Tvilhnger- UkE D 3. Marit Knutsd. (Okkenhaug)
Næs, f. p. Vsse 1756. * 1786 Ole
Olsen Næs vestre, t 1798. (Se Næsætten). D 4. Kirsten Knutsd, f. p. Ysse 1762, t
samme år. D5.01e Knutsen (Okkenhaug) Duvsete, f. p. Ysse 1763. * 1789 Beret
Olsd. Reistad, f. 1764. E I.Ole Olsen Duvsete, f. 1761. Ukj.
129
E 2. Knut Olsen Duvsete, f. 1792. Han kalte sig Solberg.
* Elen Solberg (fra Verdalen?). Ingen barn. E 3 Halvor Olsen Duvsete, f.
1794, + 1864. * ') Sigrid Tør-risd Ravloplads, + 1844. *») Anne Solberg
(Verdalen?). F 1. Olaus Halvorsen Duvsete, f. 1833. Flyttet til Sverige
og bosatte sig der. F 2 Teodor Bendik Halvorsen D, f. 1836. I Sverige. F 3.
Sefanias Halvorsen D, f. 1846, + i 18-årsalderen. E 4 Andreas Olsen Duvsete, f.
1767. Ukj. D 6. Kirsten Knutsd. Rosvold, f. p. Ysse 1765. * 1703 Ole Olsen
Rosvold, f. 1770. Ingen barn. D 7 " Marit Knutsd, f. 1767. (Moren var Mali
Taraldsd. Reitan). D 8 2 Ole Knutsen Sæter, Skogn, f. p. Ysse 1766. * 1802
Ragnhild Olsd Sæter, f. p. Hoiloen, enke efter Jon Toresen Sæter. (Se Høiloen).
E 1 Elen Olsd. Rindsem, f. 1803, t for 1843. * Knut Nilssen
Rindsem, f. 1808. (Se nedenfor D 10, E 2). E2. Marta Olsd. Røstad, f. 1806. *
vaktmester Andreas Jonassen Røstad på Rinnan ovre. D 9.2 Beret Knutsd.
Rindsem, f. p. Norberg 1771. * 1809 Jens
Jørgensen Rindsem, f. 1764. Ingen barn. D10 2 Sigrid Knutsd. Rinnan, f. p.
Storvuku 1773. * Nils Ottesen Rinnan, f. 1778. Han * -) Dordi Gustad, brordatter
av hans første kone.
E 1 Otte Nilssen Rinnan, t 1831. * Beret Kjæran.
F 1. Serina Birgitte Ottesd. By, f. 1826. * Hans Jakobsen By, f. 1821,
sønn av klokker By i Ekne. Var lans-mannsdreng hos Lynum
i 14 år og bodde da på Ulve. Siden bodde de på en plass under
Geite. G 1. Oluf Hanssen By, f. 1852, + av gulfeber i Rio
Janeiro. Ugift. G 2. Laura Hansd. By, f. 1854. * maler
Engvik, Vardø.
G 3. Birgitte Hansd. By. * styrmann Evjen, Bodø. G 4. Fredrik
Hanssen By, fabrikkarbeider i Trondhjem. * Anna Flåskog, Orkdal. G 5. Marius Hanssen By, f. 1876, smed, bor
ved Geite. * Anna Nordli fra Verdalen. E 2. Knut Nilssen Rindsem, f.
1808. * l) Elen Olsd. Sæter, f. 1803. * 2) Guru Anna Andersd. Munkeby, f.
1802. Fl.1 Oluf Knutsen Rindsem. * Johanna Holte, datter av en hovsmed
ved Levanger. De reiste til Amerika. G l . Knut Olufsen Rindsem. * i
Amerika. F 2. Ragnhild Knutsd. Skågset, f. 1833, t 1604. * *)
Knut Helgesen Skågset, f. 1813? * - Mikal Fredriksen (Hove)
Hellem.
G l.1 Anna Knutsd. Graff, f. 1859. * Rasmus Graff, bonde på
Hegle i Frol.
G 2.1 Elen Knutsd. Leverås, f. 1861. * Karl Leverås.
G 3.1 Hansine Knutsd. Skågset, t som barn.
G4.1 Karen Knutsd. Næs, f. 1865. * Martin Mikal-sen Næs,
kaptein på D/S «Orkdal». (Se stamtavle Næs).
G 5.1 Johanna Knutsd. Tynes, f. 1868. * Ole Mikal-sen Hellem
på Tynes ovre, f. 1866.
G61 Grete Knutsd. Rostad, f. 1871. * Knut Martinsen Rostad,
Rindsem.
G 71 Knut og G 8.1 Ragnhild Skågset, tvillinger, + som barn
G 6.2 Ragnhild Mikalsd. Hellem, f. 1877. F 3.1 Sara Knutsd. By.
* Ole Georgsen By, Verdalen. I
Amerika. 4 barn, alle * i Amerika.
G 1. Elen Olsd. By.
G 2. Georg Olsen By, f. 1867.
G 3. Karl Olsen By, f. 1870.
G 4. Maria Olsd. By, f. 1874. F 4.1 Otte Knutsen Rindsem,
f. 1837.
* Ragnhild
Georgsd. By, Verdalen, f. 1838. 4 barn, alle * i
Amerika.
G 1. Karl Fredrik Ottesen By, f. 1863. G 2. Elen Ottesd. By, f. 1861.
G 3. Oluf Albert Ottesen By, f. 1867. G 4. Elen Margrete Ottesd. By,
f. 1868. F 5.2 Elen Anna Knutsd, f. 1840. * Martin Andreassen
Rostad på Rindsem, f. 1829. 2 barn. F 6.2 Birgitte Knutsd. Hallan, f. 1844. *
Andreas Hallan nedre, Verdalen. Ingen barn. E 3. Johan Bendik Nilssen
(Rinnan) Berg, f. 1810. * Guru Anna Eriksd. Salthammer. F l.Lina Johansd.
Berg. Ugift. E 4. Inger Marta Nilsd. (Rinnan) Salthammer, f. 1812. *
Erik Eriksen Salthammer, f. 1798. F l . Sara Eriksd. (Salthammer) Bør, f.
1836. * Hans Nikolai Storborg (Bør). G 1. Gjertrud Hansd. Bør, f. 1864, t
ugift. G 2. Johannes Hanssen Bør. I Amerika. G 3. Marius Hanssen Bør. G 4.
Gotfred Hanssen Bør.
YSSE
131
G 5. Karen Hansd. Bor. F 2 Berntine Eriksd. Salthammer, f.
1838, ugift. F 3. Elen Margrete Eriksd. S, f. 1842. * enkemann
Aleksander Nilssen Rinnan, f. 1836. F 4. Otte Eriksen
Salthammer, f. 1844. * Anna Jonsd.
Næs.
G 1 Erik Ottesen Salthammer, + i Amerika, ugift.
G 2. Elen Ottesd. * A. Stavrum, bordskriver på Vær-dalsbruket,
Levanger.
G 3. Martin Ottesen S, + ung.
G4. Ole Ottesen S, f. 1890? F 5. Ragnhild Dortea Eriksd.
(Salthammer), f. 1847.
* Peder Ellingsen Rinnan nedre.
G 1. Peder Pedersen Rinnan. E 5. Johannes Nilssen (Rinnan) Spillum,
f. 1815. * Jette Spillum, Klinga. Bodde i Overhalla. F 1. Edvard. F 2.
Rebekka. F 3. Helene. F 4. Peter.
11.- Halvor Knutsen Okkenhaug nedre, f. p. Storvuku 1776, t 1842. * Ingeborg
Geite.
El.Sakarias Halvorsen Okkenhaug, f. 1816. * Sinanna Andersd. Buran, f.
1820.
F 1. Halvor Sakariassen Okkenhaug, f. 1856. * Gunhild (eller Gunnelia)
Andersd. Hetlo. Ingen barn. E 2. Johannes Halvorsen Okkenhaug. *
Sirianna Sunde, Skogn.
F 1. Ingeborg Johannesd. O.
F 2. Guruanna Johannesd. O. * snekker Pål By. Bor i Trondhjem.
E3. Elisæus Halvorsen O, f. 1831, 1 1900. (I 1875 p. Kolberg s.). * Nikoline
Mikkelsd. Sagstuen, f. 1842. F l . Henrik Elisæussen Kolberg på
Sørheim ved Reistad, f. 1866. * Anna Martinsd. Aagaard. G 1. Einar
Henriksen. F 2. Ingeborg Marta Elisæusd. Kolberg, f. 1866. * Paul
Holte, smed på Levanger.
G 1. Harald, f. 1899. — G 2, Jenny, f. 1901. — G 3.
Einar, f. 1903. — G 4. Sigrid, f. 1905. — G 5.
Ingebjørg, f. 1908. F 3. Martin Elisæussen Kolberg, f. 1872.
Bor i Myr-enget. * Ragna Austadplads, Røra. G l . Nanna Martinsd,
f. 1897.
132
F 4. Emilie Elisæusd. Kolberg, f. 1872, + ugift. (F 3 og
F 4 var tvillinger). F 5. Sakarias Elisæussen Kolberg, f. 1880, + som barn.
D \ 2 r Jon Knutsen, f. 1778 (dbt. i Verdalen. Faren kalles da Knut
Okkenhaug), t ugift. Dl3.- Anna Knutsd. (Okkenhaug) Skågset, f. p. Okkenhaug
1780. * Helge Skågset.
E l.Knut Helgesen Skågset, f. 1813? * Ragnhild Knutsd.
Rindsem, f. 1833. E 2. Johannes Helgesen
Skågset, + ung.
Dl4.-Maren Knutsd, f. p. Okkenhaug 1783, t av kopper 1761.
Dl5.- Ingeborg Knutsd. Okkenhaug, f. 1786, + 1857. Hun var trolovet med Mikal
Hanssen Melby (f. på Rindleiret); men han dode for bryllupet. 1 barn." *
1815? Paul Pedersen Tynes, f. 1763, + 1866. 6 barn, hvorav 5 + små.
Paul var forst på Tynes, siden på Okkenhaug ovre. Medlem av
her-redstyret mange år. Da Frol blev eget herred (1857), blev han
viceordforer; overformynder 1857—66, i mange år valgmann. Var i 1844
med og grunnet «Levanger og Skogn sparebank» og var direktor der,
sålenge han levet. E l . " Jonas Mikalsen Rein, f. 1810. * Magnhild
Pedersd Hetlo, f. 1818.
F 1. Paul Jonassen Rein, f. 1856. * Ingeborg Hetlo. G 1. Mette Paulsd.
Valbrekmo. G 2. Jona. G 3. Anna. G 4. Jonas. G 5. Ole. G 6. Arne. G 7.
Ingeborg. G 8. Signe. G 9. Fredrikke. G 10. Anne Marta. G i l . Marta. F 2.
Ole Jonassen Rein, f. 1858. Var en tid på Valstad, t i Amerika. * Bertine
Pedersd. Valstad, f. 1862. G 1. Maria Olsd. Valstad; bor på Berg. E 2. Karl
Fredrik Paulsen Okkenhaug, f. p. Tynes 1815. * 1852 Anne Marta
Johannesd. Munkrostad, f. 1821. Ved farens død arvet han Okkenhaug,
Tynes nedre og Røstad ovre. I 1886 skiftet han gårdene mellem sine 3
eldste sonner: Paul fikk Okkenhaug, Johannes fikk Tynes og Knut fikk
Røstad. K. F. Okkenhaug var medlem av herredstyret i mange år og 2
ganger ordfører. Han var valgmann i mange år og direktor i Levanger og
Skogns sparebank i flere år.
F l.Paul Karlsen Okkenhaug, standartjunker, f. 1853. * 1876 Olina
Maria Åsenhus, Munkrostad. G 1. Fredrik, f. 1880. — G 2. Arne,
f. 1882. — G 3.
Otilia, f. 1883. — G 4. Nils, f. 1885. — G 5.
Ingeborg, f. 1887. — G 6. Tormod, f. 1886. —
YSSE
133
G 7 Erling, f. 1891. — G 8. Gudrun, f. 1893. — G 9. Aslaug, f. 1895. —
G 10. Oddlaug, f. 1897.
F 2. Ingeborg Karlsd. (Okkenhaug) Alnes, f. 1855, t 1882. * Nils Alnes. 1 barn, t
1882, % år gl.
F 3. Johannes Karlsen Okkenhaug, f. 1857. Eks. fra Ås h. landbruksskole 1880,
overtok i 1886 Tynes, som hadde vært i fars-ætten hans omkring 200 år.
Blev i 1893 av amtstinget innvalgt i en komite til å forberede en
landbruksskole for amtet; han og Fosnes og Spillum utarbeidet skoleplanen.
Skolen blev satt igang på Mære i 1895, og Okkenhaug blev dens forste
bestyrer. Overstyret hadde anmodet ham om å soke plassen. — Fra 1885
til 1903 var han valgmann ved alle valg undtagen i 1900. I 1889 blev han 2.
suppleant og motte på Stortinget 9. mars 1889,. da Holst og Wexelsen gikk
inn i det forste Steenske ministerium. — I perioden 1892—94 var han 3.
suppleant, og 1895—97 1. suppleant og møtte en tid på tinget hvert år. I
1898—1900 var han 2. suppl, og da Quam og Holst gikk inn i regjeringen
igjen, motte han på alle 3 ting i perioden. I 1900 frasa han sig valg. — I
1895 var han med i den parlamentariske jordbrukskomisjon, som bl. a.
utarbeidet lover for Norges landbrukshøiskole. Han var medlem av
hesteutskriv-ningskomisjonen og av den komisjon, som departementet i
1900 satte til å utskifte den jord, som blev ødelagt av skredet i 1893. —
Mens han bodde i Frol, var han med i herred-styret, var en tid ordfører og
hadde andre tillitshverv. I Sparbu blev han også innvalgt i herredstyret og
var ordfører 1902—04 og 1908—10. Han har vært formann i alle faste
komiteer i amtstinget og flere ganger opmann. — Siden 1883 har han vært
medlem av styret for «Nordre Trondhjems amts landhus-holdningsselskap»
og formann i mange år. Han er også formann i skogselskapet og
næstformann i «Norsk landmands-forbund». — * 1886 Marianne Karoline
Arntsd. Dalem, Sparbu, f. 1864.
G l . Karl Fredrik, f. 1887, driver Tynes. — G 2. Astrid, f. 1888, t 1891. — G 3.
Arne, f. 1890, 't 1891. — 4. Dagrun, f. 1894. — G 5. Arne, f. 1896. - - G 6.
Aslaug Pauline, f. 1898. — G 7. Gudny, f. 1901. F 4. Guruanna Karlsd.
(Okkenhaug) Husby, f. 1858. * Steinar
Husby, Øksendalen.
G 1. Magnhild. — G 2. Per. — G 3. Karl Fredrik. — G 4. Anne Marta. — G 5.
Signe Gunvor, t ung. — G 6. Ingeborg. — G 7. Henrik. F 5. Knut Karlsen
Okkenhaug, f. 1860. En tid bonde på Røstad
øvre, siden handelsmann, derefter tollopsynsmann på Levan-
134
ger, fikk så en lignende post på Harstad 1901, siden ved
tollstedet i Tromsø. * 1884 Andrea An-dreasd. Røstad, f. 1850.
G l . Karl. — G 2. Stefan. — G 3. Alv. Alle i Tromsø.
F 6. Annæus Karlsen Okkenhaug på Oppem, f. 1865. * Ingeranna Sicilie Olsd.
Oppem. G l . Anne Marta Annæusd. * 1907 Severin Gud-ding. — G 2. Olaug
Cicilie Annæusd.. — G 3. Karen Fredrikke. — G 4. Fridthjov. — G 5. Arne. —
G 6. Olav Johannes. — G 7. Trygve. G 8. Ingeborg Oddlov. E 3. Karen Marta
Paulsd. Okkenhaug, f. 1819, t s. å. E 4. Karen Marta Paulsd. Okkenhaug, f. 1823?,
t 1827. D16.2 Marta Knutsd. (Okkenhaug) Hove, f. 1760. * Fredrik Hove, Skogn.
4 barn.
El.
Johannes Fredriksen Hove, f. 1816, bor p. Frigård, Skogns
Markabygd. * Beret Maria Pedersd. Brenna, f. 1816.
F 1. Fredrik Marius, f. 1854. — F 2. Paul Edvard, f. 1855. — F 3. Oluf, f.
1857. E 2. Karl Johan Fredriksen Hove. * Elisabet Re, Skogn.
F 1. Frederik Karlsen H, * i Amerika.
F 2. Matea Karlsd. H, * Erik Aune, Skogn.
F 3. Lise Karlsd. H, * handelsmann L. Sundlo.
F 4. Marta Karlsd. H, f. 1872.
F 5. Ragna Karlsd. H.
F 6. Edrikka Karlsd. H, f. 1877.
F 7. Lotte Karlsd. H. E 3 Mikal Fredriksen (Hove) Hellem. * ') enke Mette
Hellem, søster av lensm. Vold, Åsen. * -) enke Ragnhild
Knutsd. Skågset, f. p. Rindsem 1833, t 1904.
F l.1 Ole Mikaisen Hellem, Tynes øvre, f. 1866. * Johanna Knutsd.
Skågset, f. 1868.
F 2.' Anne Marta Mikalsd. Hellem, f. 1868. * Ole Veske, f. 1867.
F 3.2 Ragnhild Mikalsd. Hellem. E 4. Jonetta Fredriksd. (Hove) Skånes, f.
1825. * Arne Nüssen Åsenhus, f. 1828, bonde p. Skånes 1865. F 1. Karen
Arnesd. Åsenhus, f. 1857. I Amerika. F 2. Nils Arnesen Å, f. 1860. Prest i
Amerika. F 3. Fredrik Arnesen Å, f. 1862. I Amerika. F 4. Anne Johanna
Arnesd. Å, f. 1865. I Amerika.
YSSE
135
B 2. Beret Knutsd. * 1720 Tørris Sivertsen Kluken østre. (Se Klukenætten.
B3. LTlev Knutsen Ysse vestre, + p. Hegstad 1759, 74 år. * 1715 Beret Halvorsd.
Minsås nordre, + 1755, 62 år. C 1. Elling Ellevsen Ysse vestre, f. p. Y. 1723,
+ 1766. * 1756 Karen Olsd. Kalset, + 1785, 57 år. Hun •") 1768 Paul Olsen
Austad, Ysse, med hvem sønnen Ole Paulsen Ysse. D 1. Ellev Ellingsen
Salberg, f. p. Ysse 1759. * D2.01e Ellingsen, f. p. Ysse 1761. * E l . Elling
Olsen Sund, Inderøy. D 3. Halvor Ellingsen, f. p. Ysse 1763, + 1772. D4.
Elsebe Ellingsd., f. p. Ysse 1767. C2. Knut Ellevsen Hesgreien, f. p. Ysse
1728, t p. Hesgreien 1797. * 1756 Anne Iversd, f. p. Monnes 1726, + p.
Hesgreien 1802.
D l . Iver Knutsen Hesgreien, f. p. Hegstad 1759, t p. Hesgreien
1823. * 1782 Marit Knutsd. Minsås, hans tremenning, f. p. M.
sondre 1737, + p. Hesgreien 1822, enke efter Lars Olsen Melby,
Minsås. Ingen barn.
D 2. Ellev Knutsen Kvam, f. p. Hesgreien 1765, t p. Hes-greivald
1822. * ') 1792 Maria Eriksd. Kvam, f. p. K. 1773, + smst. 1814.
*-') 1815 Eli Pedersd. Huseby, enke.
É 1. Knut Ellevsen Kvam ,f. p. K. 1793, kjøpte Nestvold 1823,
kom siden til Austad, Inderøy. * 1819 Sara Toresd. Vist, f. p.
Hofstad 1795. F 1. Ole Knutsen, f. 1816. F 2. Elling Knutsen
Øren, glassmester, f. p. Vistvald 1832, + 1860. * 1861 Oline
Ta-raldsd. Nestvold, f. 1835. Dtr. av Tarald Anderssen N. og
h. Marit Halvorsd. G l . Karl Marius Ellingsen, f. 1862. G 2.
Peter Andreas Ellingsen, f. 1871. F 3. Anne Maria Knutsd, f. p.
Kvam 1819, + p. Øren 1874. * 1840 Lorents Rasmussen
Landstad, snekker, f. i Skogn 1818. Bodde på Øren. Ingen barn.
E2. Erik Ellevsen Kvam, f. p. K. 1794, + p. Ysse-vald 1836. *
1835 Gunhild Iversd. Skjærset, f. 1794, + p. Mikvoldvald 1869.
F 1. Maria Eriksd, f. 1829. * 1854 Bernt Nikolai Arntsen Berg,
enkemann, f. 1814, + p. Nestvoldvald 1881. Sønn av sersjant
Arnt Berg og h. Inger. 9
136
G 1. Annæus Berntsen, smed, f. 1858. G 2. Beret Maria Berntsd, f. 1863. G 3.
Elling Berntsen, f. 1867. G4. Julie Berntsd, f. 1871. E3. Ole Ellevsen, f. p. Kvam
1766. * 1825 Maren Arntsd. Råen, f. p. Auglavald 1796.
F l . Elling Olsen Sandslien, f. p. Nestvold 1825, + 1880.
* 1848 Anne Jakobsd, f. p. Minsås -824
G 1. Ole Ellingsen, f. 1854.
G 2. Johannes Ellingsen, skomaker, f. 1856.
G3. Elen Anna Ellingsd., f. 1858.
G4. Liva Ellingsd, f. 1860.
G 5. Maren Ellingsd, f. 1864.
G 6. Grete Ellingsd, f. 1866. F 2. Andreas Olsen Sandsaunet, f. p.
Kvam 1830. * 1860
Anne Andersd, f. p. Karmhusvald 1824.
G l . Anton Andreassen, f. 1864. E 4. Iver Ellevsen Bymoen, f. p. Kvam
1807. * 1838 Marta Marie Tomasd. Øren, f. p. Øren 1810, t p. Bymoen 1885.
Dtr. av Tomas Eriksen Øren og h. Marit Larsd.
F 1. Ellev Iversen Bymoen, f. 1843. * Ingeborg Anna Larsd., f. 1844.
G l . Ingvald Marius Ellevsen, f. 1870.
G2. Lars Ellevsen, f. 1872.
G 3. Kristian Ellevsen, f. 1874. F 2. Bernhardus Iversen, f. 1848. E5. Haldo
Ellevsen, f. p. Kvam 1810. * 1834 Henrikka Andersd. Nestvold, f. p. Byvald 1813.
Dtr. av Anders Henriksen Byvald og h. Marta Eriksd.
F 1. Maria Haldosd, f. p. Rosvold 1836. F 2. Beret Marta Haldosd, f. 1840. E 6.
Anne Ellevsd, f. p. Kvam 1797, t som kårkone p. Kirkeråen 1877. * 1820 Ole
Arntsen Kirkeråen.
F l . Ellev Andreas Olsen Kirkeråen, f. p. K. 1821. * 1847 Gjertrud Ellevsd,
f. p. Skrovevald 1817, t p. Kirkeråen 1880. Ingen barn.
F 2. Ole Olsen, f. p. Kirkeråen 1823. * 1850.
F 3. Maria Olsd, f. p. Kirkeråen 1825. * 1856.
F 4. Guruanna Olsd, f. p. Kirkeråen 1827. * 1856.
F 5. Mikal Olsen, f. p. Kirkeråen 1830. * 1857.
F 6. Erling Olsen Kirkeråen, f. p. K. 1832, skomaker. * 1873.
F 7. Olaus Olsen, f. p. Kirkeråen 1835, t 1854. E 7. Anne Ellevsd, f. p. Kvam
1801, t p. Arstad 1874. * 1821 Kri
YSSE
137
stofer Ellevsen Kvernmo, Årstad, f. p. Kvernmoen 1790, t p. Årstad
1864.
F l . Maria Kristofersd., f. p. Kvernmoen 1822, + 1832. F 2. Beret
Marta Kristofersd, f. p. Kvernmoen 1825. *
1863 Åge Jeremiassen Skavhug nedre, f. 1828.
Gl." Johannes Anderssen, smed, f. 1850.
G 2. Jeremias Ågesen, f. 1865.
G 3. Anna Kirstine Ågesd, f. 1869. F 3. Mikal Kristofersen
Årstad sondre, f. p. Kvernmoen
1827. *v) 1865 Beret Hansd, f. p. Overneset 1833,
t p. Årstad 1870. * 2) 1871 Guruanna Arntsd, f. p.
Steinevald 1832, t p. Indal 1889.
Gl.Kristofer Mikalsen, f. 1866.
G 2. Anton Martin Mikalsen, f. 1875. F 4. Erling Kristofersen, f. 1833.
* 1863. F 5. Eleanna Kristofersd, f. c. 1841. E 8. Beret Ellevsd, f. p. Kvam
1803. * Tore Eriksen Nestvold, siden Buran.
E 9. Malena Ellevsd, f. p. Kvam 1805, + 1891. * 1825 Sevald
Eriksen Nestvold. ElO.Elen Maria Ellevsd, f. p. Kvam 1812, t 1893. * D 3.
Gjertrud Knutsd, f. p. Hegstad 1761. * x) 1778 Sivert Ellingsen Vist, f. 1749, t p.
Reitan 1785. * 2) 1793 Otte Eriksen Minsås søndre, f. p. Stiklestad 1-757.
El.1 Elling Sivertsen Høen, f. p. Øren 1779. Se Vistætten
D 2, E 5, F 2, G l , H l . E2.1Knut Sivertsen, f. p. Øren 1783, t p.
Brustuen 1813,
ugift.
E 3.2 Erik Ottesen Momarken under Norberg øvre, f. p. Hes-greivald 1796,
t 1888. * 1821 Marta Bårdsd. fra Skogn, f. c. 1801.
F l.Otte Eriksen, f. og t p. Stiklestadvald østre 1822. F 2. Olina
Eriksd, f. p. Holme 1828. F 3. Guruanna Eriksd, f. 1829. * Sivert
Eriksen Momarken, f. i Lånke 1822.
G 1. Mette Sivertsd, f. 1863.
G 2. Serine Gustava Sivertsd, f. 1870.
G 3. Elisæus Sivertsen Momarken, f. 1850. * Inger
Maria Arntsd, f. 1851 i Levanger landsogn. G 4. Jon Sivertsen, f. c.
1853. G 5. Oluf Sivertsen, f. c.; 1856. E 4.2 Iver Ottesen Øgstadmarken, f.
p. Hesgreivald 1801, + 1887. * 1827 Marta Andersd. Stiklestad, f. 1805, +
1890.
138
Dtr. av Anders Henriksen Hallemsvald og h Marta Eriksd.
F l . Ole Iversen Fæbyvald, f. p. Stiklestadvald 1829. * 1855 Marta
Jakobsd. Kvammet, f. 1824. Dtr. av Jakob Bårdsen K. og h. Gjertrud
Ellingsd. (Se Vistætten D 2, E 5, F 2, G 1, H 1, I 1, J 2). D4. Beret
Knutsd., f. p. Ysse 1757. * 1788 Ole Nilssen
Vist nedre. (Se Vistætten D 2, E 5, F 1, G 2). D5. Malena Knutsd., f. p. Hesgreien
1770. * 1794 Johannes Ellingsen Husan. (Se Husanætten B 1, C 1, D 1, E 3). DO.
Beret Knutsd, f. p. Hesgreien 1763. B 4 Jon Knutsen Auglen, t i krigen 1719. *
1707 Marit Arntsd Kosvold, t p. Hallem 1740. Hun * L>) 1710 Jakob Kristensen,
t p. Hallem 1754, 62 år 3 mdr. 2 uker gl.
Hun hadde i 2. ekteskap dotrene
Karen, Siri og Elen. C 1. Arnt Jonsen, f. p. Auglen 1707, t i Trondhjem. C 2
Knut Jonsen Minsås, f . p. Auglen 1706, t p. Minsas 1762. * 1736 Malena Arntsd.
Minsas, t 1777, 82 år gl. enke efter Ellev Hanssen iMinsås. Hun hadde i 1.
ekteskap barna Hans og Inger. (Se Leinsætten). D l . Marit Knutsd.. Hesgreien, f.
p. Minsås 1737, t p. Hesgreien 1823. * l) 1760 Lars Olsen Melbv, Minsås sondre,
f. p. Melbv 1732, t p. Minsås 1781. (Se Garnesætten). * 2) 1782 Iver Knutsen
Hesgreien, hennes tremenning, f . p. Hegstad 1759, t p. Hesgreien 1823. Ingen
barn. C 3 Ole lonsen Skjærset sondre, f . p. Auglen 1711, + p. Skjær-set 1752. *
1740 Marit Pedersd. Hesgreien, t p. Skjærset 1703, 75 år gl. Hun * l) 1753 Ole
Larssen Mikkelsgår-den, f . p. M. 1720, t p. Skjærset 1765, og *s) 1766 Ole
Iversen Bjorgan, dragon. (Han var i 1801 kårmann på Skjærset og var da 65 år). D
1. Mant Olsd, f. p. Hesgreien 1741. D 2 Peder Olsen, f. p. Skjærset 1745. * 1773
Malena Hansd. Minsås. (Se Leinsætten). E 1. Ole Pedersen, tjente i 1703 i
Trondhjem. E 2. Lisbet Pedersd. Skjærset, f . p. Mikvold 1777. * 1S00 Bård
Nilssen Oppem, Oren. F 1. Johannes Bårdsen Øren, f. p. Skrove 1801, * 1835.
* :) 1824 Beret Larsd. Øren,
139
YSSE
f.
c. 1802, t 1827. * '-) Beret Halvorsd. Øren,
f.
c. 1804.
Gl.Lorents Andreas Johannessen, f. p. Øren
(Mikvoldvald) 1825. G 2. Halvor Johannessen, f. p. Øren 1828. G 3. Bernt
Johannessen, f. 1831. G 4. Anne Marta Johannesd., f . 1834. * 1855. F 2. Peder
Bårdsen, f. p. Jermstadvald 1803, + 1805 F 3. Marta Bårdsd., f . p. Øren 1806, t
1808. E 3. Marit Pedersd, f . p. Reitan 1780, + 1813. * 1760 Johannes
Johannessen Solberg, Øren. («Johannes Billedhugger»). Se Solbergætten. E l
Gjertrud Pedersd, f . p. Reitan 1782. F. 5. Magnhild Pedersd, f . p. Yssevald 1785,
+ 1833. D3. Marit Olsd, f. p. Skjærset 1748. * *) 1762 Elias Olsen Hoen,
enkemann. De var beslektet i 4. og 2. ledd. 2 barn (Se Hallanætten). * 2) 1796
Jon Hanssen Skrove, Hoen, t p. Skjærset 1818. Ingen barn. D 4. Jon Olsen, f. c.
1750, var i 1793 på Teglverket. D 5. Marta Olsd. * 1766 Ole Jakobsen Øren. E 1
Jakob Olsen, f. 1766. E 2. Ole Olsen, f. p. Husanvald 1769. E 3 Gjertrud Olsd, f.
p. Husanvald 1772. E 4. Marta Olsd, f. p. Auglavald 1776. E 5. Elen Olsd, f . p.
Auglavald 1776. E 6. Jakob Olsen, f. p. Auglavald 1781. E7. Ole Olsen, f. p.
Auglavald 1784, + 1802. E 8. Iver Olsen, f. p. Auglavald 1784, + 1813. C 4. Anne
Jonsd. Øst Hellån, f . p. Auglen 1714. * 1742 Bård
Siurdsen Forbregd, Øst Hellån. C5. Erling (Elling) Jonsen Karmhus, f. p. Auglen
1716 * 1745 Kirsten Sevaldsd. Karmhus, f. p. Karmhus 1718. (Se Vist-ætten).
D 1. Jon Ellingsen, f. p. Karmhus 1746, t 1746. D 2. Jon
Ellingsen, f . p. Karmhus 1747. D 3. Sevald Ellingsen, f. p.
Karmhus 1746. D4. Arnt Ellingsen, f. p. Stuskin 1751. D 5.
Marit Ellingsd, f . p. Stuskin 1752. D 6. Johannes Ellingsen,
f . p. Auskin 1754. D 7. Jakob Ellingsen, f. p. Auskin 1756.
D 8 Marta Ellingsd, f. p. Auskin 1758. D9. Marit Ellingsd, f.
p. Auskin 1760.
140
YSSEAUNET
Gårdsnr. 14.
Som nevnt ovenfor frasolgte Ole Paulsen Ysse vestre i 1814 et jordstykke,
som kaltes Østeraunet, til K n u t I v e r s e n M i n s d s . Kjøpesummen var 333 rbdl.
32 sk. navneverdi samt en årlig avgift på 48 sk. Skjøte er utstedt 30. mars 1814,
men først tinglest den 10. desember 1835, formodentlig da Holan overtok Ysse.
Skyldsetnings-forretning blev avholdt 21. oktober 1825, hvorved eiendommen
blev skyldsatt for 4 mkl. og fikk navnet Ysseaunet. Ved den nye matrikulering i
1836 blev skylden 1 ort 14 sk.
I 1835 var besetningen 1 storfe og 2 sauer og utseden X> td. bygg, 2 tdr.
havre og 1 td. poteter.
Ved skjøte av 15. august 1836, tgl. samme dag, solgte Knut eiendommen til
J o n E r i k s e n . Ved en takst, denne lot avholde i 1844, er den verdsatt til 150
spdl, hvorav husene 40. Den opgis da å kunne fø 2 kyr og 6 småfe. Utseden var 3
tdr. korn og 3 tdr. poteter, som gav henholdsvis 4 og 8 fold; ingen skog.
Skifte efter Jon avholdtes i 1848. Det oplyses da å være 40 mål innhegnet
jord uten skog eller havn, når undtas i gårdens mark for 1 ku og 4 småfe. Utseden
var 3 tdr. korn, 5—6 tdr. poteter og besetningen 1 ku og 7—8 småfe. Taksten var
180 spdl, og Monrad hadde pant i gården for 130 spdl. Aktiva var 213 spdl. 18 sk.
og passiva 187 spdl. 2 ort 20 sk. Gården blev utlagt til enken, A n n e O l s d a t t e r .
Hun blev i 1850 gift med J e n s L a r s s e n S k j æ r s e t .
I 1865 var besetningen 1 ku, 8 sauer og 1 svin og utseden Vi td. bygg, 2 tdr.
I 1875 var besetningen 1 ku og 11 sauer og utseden % td. bygg, 2 tdr. havre
og 4 tdr. poteter, og V.™ mål anvendtes til andre rot-frukter.
Jens Larssen døde i 1877. Sønnen, L o r e n t s J e n s s e n , overtok da
eiendommen efter ham og hadde den til i 1922, da han overdrog den til sønnen,
O l e L o r e n t s e n , som fremdeles har den.
REITAN
Gårdsnr. 15.
Navnet: Rethe 1520. Rettenn, Reytte 1556. Rettenn 1590. Reitenn 1626.
Reiten 1664, 1723.
Oldnorsk: R e i t a r , flertall av hankjønnsordet r e i t r (avgrenset flate, rute).
S k y l d e n : I 1650 var skylden 2 sp, fra 1836 5 dal. 3 ort 12 sk. i 1907 mk.
16,40, fordelt på 10 bruk, hvorav bruksnr. 1, Reitan, mk. 12,71.
141
E i e r e : Vi vet, at 4 øre og bygselretten i 1650 tilhørte Frue kirke i
Trondhjem. Rimeligvis var gården beneficeret denne helt fra middelalderen av.
Om de resterende 2 øre av gården vet vi ikke stort; kun at de i 1620-årene var
b o n d e o d e l , tilhørende Peder Sandberg i Skogn og Peder Sigvardsen. Siden er
iallfall 1 øre av dette kommet i A n d e r s H e l k a n s eie, og han makeskiftet det i
1640 tillike-
Reitan, sett fra sydøst 1929.
Fot. H. Anderson.
med endel annet gods til Kr o n e n . 1 øre av det gamle odelsgods har
«Fattighuset», d.v.s. St. J ø r g e n s h u s i Trondhjem, erhvervet. Ved 1650 var
således eiendomsforholdet:
Frue kirke
Krongods
St. Jørgens hus
1 sp. 1 øre og bygselretten.
1»
1»
Tilsammen 2 spand.
Ved auksjon i 1832 kjøpte d i s t r i k t s l æ g e H e r m a n n gården, og siden har
den vært b r u k e r n e s eiendom.
B r u k e r e : I 1520 har H a l d o r i R e t t h e betalt 1 lodd sølv i
tiende-penningskatt. Og i 1549 står O l u f f p d R o d t n n for A pund smør og A
vog mel i leding.
I skibskattmanntallet av 1559 har vi Ø s t e n p å R e t t e n n .
I begynnelsen av 1600-tallet heter opsitteren H a g e n (Håkon), før 1615
avløst av G a n d e r og denne omkring 1620 av T o r s t e n . Fra midten av
1620-årene til i første halvdel av 1640-årene har vi E r i k
142
og efter ham O l e B j ø r n s e n . Den siste var ved folketellingen i 1666 51 år
gammel.
Besetningen var i 1657 3 hester, 8 naut og 6 sauer. Tienden sattes i 1666 til
1 % tdr. bygg og 314 tdr. havre, ledingen til 3 ort og småtienden til 1 14 ort 4 sk.
«Findes hommelhouge och ellers ingen tilfelde», heter det. Skylden blev ved
matrikuleringen dette år foreslått nedsatt til 1 % sp.
Ole opfores som bruker ennu i 1680-årene. Fra den tid av kom gården til å
ligge ode, d. v. s. ubygslet i 50—60 år. I begynnelsen av 1700-årene og utover til
i 1730-årene drev R a s m u s Å g e s e n H a g e n den som underbruk under
Maritvold.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården ikke har nogen seter eller
bumark, og at den er «letvunden og visslig til korn». Der kunde såes K> pd rug, 2
tdr. bygg og 6 tdr. havre, avles 24 som-merlass høi og 2 lass ekerhoi samt fødes
1 A hest, 6 kyr, 3 ungnaut. 4 sauer og 3 geiter. Tienden blev satt til 6 skjepper
blandkorn, 1 td. 4 skjpr. havre og 12 mk. ost Skylden blev foreslått nedsatt 2 øre.
Kommisjonen bemerker i den anledning: «Denne gård som imod 40 års tiid haver
formedelst dens dyre Leie været brugt for Leilændingsskatten, allene har mand
formedelst dens Ringe auvel, om dend ellers eengang skulle komme udj fuld brug
med ovenanførte affelding måttet ansee.»
Da det ikke skjedde noget nedslag i skylden, fortsatte vanskelighetene med å
få gården i fast bruk. På høsttinget i 1728 oplyses, at Frue kirkes gård Reitan
brukes av Rasmus Ågesen for skattene, og at den «formedelst dyr leie har ligget
øde over 50 år og været brukt som et uteng at slå, og ingen den til bygsel eller
beboelse villet antage, efterdi ingen huse eller bygning derpå findes».
På vårtinget 1733 blev den opbudt; men ingen vilde ha den, selv ikke uten
bygsel eller med ettergivelse av nogen års landskyld. Ingen vilde gi høiere avgift
enn den før bruktes for.
På høsttinget 1735 blev den opbudt påny, og nu bød fogd Arnet på B r o d e r
B o y s e n s vegne å svare fulle skatter og rettigheter, 13 rdl. 1 ort 10 sk. årlig
samt til kirken 2 ort, «hvorover ingen bød, og ombudsmanden var for det forste
fornøiet». Det var således just ikke store inntekter Frue kirke hadde av denne
eiendom.
Under 6. oktober 1737, tgl. 5. mars 1738 fikk T a r a l d J o h a n s e n
S k j æ r s e t bygselbrev på Reitan av kirkens ombudsmann Nils Rånes. Han bygslet
imidlertid i 1741 Sem, og da fikk S i v e r t F l e t bygselbrev på Reitan 15.
desember 1741, tgl. 5. mars 1742. Flet brukte så gården i 6 år, hvorpå T o m a s
J o h a n s e n T i l l e r (bror av ovennevnte Tarald) fikk bygselbrev på den 20.
august, tgl. 6. september 1748. Han blev der til sin død i 1764. På skiftet efter
ham er registrert 1 hest, 3 kyr, 6 ungnaut, 6 sauer og 3 svin. Han synes
R E I T A N
137
efter omstendighetene å ha klart sig så nogenlunde; ti boet efter ham viser aktiva for
103 rdl. 2 ort 2 sk. og en beholdning på 76 rdl. 2 ort 4 sk. (Se Solbergætten).
Ved en auksjon over krongods i 1765 synes det øre i gården, som tilkom Kronen,
å være solgt, men det må være blitt notert feil kjøper. Tomas' enke, K i r s t e n
P e d e r s d a t t e r , blev krevet for kjøpesummen, men erklærte, at hun hverken selv
eller ved nogen annen hadde gjort bud, hvorfor dette øre vedblev å være krongods.
Kirsten blev i 1766 gift med H a l v o r K o l b a n u s s e n R o s v o l d , som bygslet
gården (bygselbrev 5. juni, tgl. 15. august 1766), men opgav den allerede i 1771,
hvorpå R a s m u s B r o d e r s e n H a g e n fikk bygselbrev 12. mai, tgl. 15. august 1771
og drev den som underbruk under Maritvold, likeså sønnen, Br o d e r H a g e n , som
fikk bygselbrev 21. september 1762, tgl. 21. februar 1793. Likedan fortsatte det
under H a g e n s e n k e .
Hagen lot i 1792 opta et tingsvidne for å bli fritatt for dobbelte skatter av
underbruket Reitan. Det blev da oplyst å være over 20 år, siden gården hadde egen
beboer. Den tid, den var bebodd, var det høieste, der kunde såes, 10 tdr, og avlingen
var måtelig. Når opsitteren hadde 2 hester, var det mangel. 7 å 8 naut hadde vært den
vanlige besetning. Siden den kom i Hagens besiddelse, hadde det ikke vært sådd på
gården. Der var en husmann, som brukte 11 mål åkerland.
Da enken efter Broder Hagen siden blev gift med kirurg M o n r a d på Ekle, tok
denne bygselbrev på Reitan 13. mai, tgl. 16. august 1803, og hadde den til 1828, da
han opgav den. Ved åbotsbesikti-gelse i den anledning oplyses, at den vestre stue og
husmannsplassens hus var opført av Monrad; men dette var overtallige bygninger, og
de øvrige hus kan ikke ha vært rart vedlikeholdt; ti det blev en åbotstakst på 182 spdl.
4 ort.
Nu blev Reitan bortforpaktet for 1 år ad gangen, første år til. K n u t O l s e n N æ s ,
derpå ved kontrakt av 20. april 1829 til d i s t r i k t s - l æ g e H e r m a n n , som fikk
kontrakten fornyet for 1830 og 1831.
Hermann kjøpte gården på offentlig auksjon for 780 spdl. og fikk kongelig skjøte
13. juli 1832, tgl. 10. oktober 1833.
I folketellingen av 1835 finnes ikke Reitan opført, så man har ingen opgave over
besetning og utsed på denne tid.
Carl Johan Hermann, som var prøisser av fødsel, er nærmere omtalt under læger.
Han var en velstandsmann og anvendte meget på gårdens forbedring. Ved hans død i
1844 hadde den en besetning av 4 hester, 11 kyr, 8 ungnaut og 15 sauer og blev på
skiftet verdsatt til 1600 spdl.
Ved testamente, konfirmert 22. mars 1845, hadde han disponert sin formue
således, at hans eldste sønn, Kr i s t i a n F r e d r i k , fikk
144
Reitan, den annen Johan Karl, 100 spdl. Dessuten fikk hans tjenestepike, Ingeranna
Pedersdatter, og hans gudbarn pengebeløp på 25—100 spdl. og fattigkassene i
hvert av prestegjeldene i hans distrikt 50 spdl.
Hvorvidt alle disse beløp blev utbetalt er ubekjent. Hermann hadde nemlig en
betydelig del av sin formue i utestående fordringer, hvorav der under 10. januar
1845 av boets revisorer oplyses å være ikke mindre enn 10 971 spdl. 1 ort 13 sk,
hvilke fordringer de dog finner å være av liten eller ingen verdi, fordi de gjelder
dels aldeles uformuende personer, dels sådanne, mot hvem det vilde være
betenkelig å anlegge søksmål, fordi man var i uvisshet om gjeldens eksistens, dels
angikk de skyldnere, som var døde. Landhandler Monrad fikk inndrivelsen.
Av det gamle krongods på 1 øre svartes der i 1850 96 sk. i årlig landskyld til
staten.
Ved skjøte av 4.. tgl. 16. juli 1860, solgte Kristian Hermann gården for 3000
spdl. til F r e d r i k Kristofer J u e l av Strinda.
I folketellingen for 1865 er ikke opført nogen besetning; men utseden var 2
tdr. bygg, 12 tdr. havre og 12 tdr. poteter. Under gården var 2 husmannsplasser
med tilsammen 2 kyr, 7 sauer og 1 geit og en utsed av K> td. bygg, 114 tdr. havre
og 51/* tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester over og 1 under 3 år, 1 okse, 12 kyr, 5 ungnaut
og kalver og 2 svin og utseden 2 tdr. bygg, 15 tdr. havre, 72 skålpd. gressfrø og 9
tdr. poteter. På de to husmannsplasser føddes 3 kyr, 4 sauer, 3 geiter og 2 svin og
såddes % td. bygg, 2 % tdr. havre og 8 tdr. poteter.
I 1897 solgte Juel gården til blikkenslager O . M . N y g å r d , som hadde den til
1904. Da kjøpte O l e H e l b e r g fra Røra den og hadde den til 1912, da han solgte
til T r y g v e F o r b e r g , som fremdeles eier og bruker den.
Fraskilte parter:
R e i t e n g e t , gårdsnr. 15, bruksnr. 2, blev fraskilt Reitan og skyldsatt for 18
sk. den 13. august, avhjemlet 16. august 1860. (Nv skyld mk 0.70). Ved skjøte, dat.
og tgl. 16. august s. a, solgte J u e l parten for 100 spdl. til S e v a l d N U s s e n
B a k e n g e t . Eiendommen kalles Bakenget i folketellingen av 1865. Der holdtes da
1 hest, 2 storfe og 6 sauer og såddes Vs td. bygg, 3 tdr. havre og 6 tdr. poteter. I
1875 finnes ikke eiendommen nevnt.
R e i t a u n e t , gårdsnr. 15, bruksnr. 3, blev fraskilt ved skyldsetning av 18,
tgl. 20. august 1862, skyldsatt for 18 sk. (ny skyld mk. 0.76) og av J u e l solgt til
L a r s S i v e r t s e n for 200 spdl. ved skjøte av 20., tgl. 21. august s. a. Parten
hadde i 1865 en besetning på 1 ku og
130
6 sauer cg en utsed av Yt td. bygg, 1 K tdr. havre og 3 n tdr. poteter I 1875 var
besetningen 1 ku, 4 sauer og 1 svin og utseden % td. bygg, % td. havre, 3 tdr.
poteter og 1/k mål til andre rot-frukter. (Se Okkenhaug-ætten, Ysse).
M æ l e n g e t , gårdsnr. 15, bruksnr. 4, blev fraskilt og skyldsatt for 12 sk. (ny
skyld mk. 0,43) den 22. april, avhjemlet 18 august 1863, og av J u e l solgt til
S i v e r t S i v e r t s e n for 120 spdl. ved skjøte av 18, tgl. 19. august s. a. Denne part
hadde i 1865 en besetning på 1 storfe, 4 sauer og 1 geit og en utsed av ¥4 td bygg,
1 td. havre og 3 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 1 ungnaut og 3 sauer og
utseden K td. bygg, 1 td. havre og 3 tdr. poteter. (Se Okkenhaug-ætten, Ysse).
' R e i t a u n e t o s t r e , gårdsnr. 15, bruksnr. 5, blev fraskilt og skyldsatt for 21
sk. (ny skyld mk. 0,48) den 1
mai, tgl. H august 1885, hvorefter parten blev
lagt til bruksnr. 3 ved at J u e l solgte den til L a r s S i v e r t s e n M æ l e n g e t ifl.
skjøte av 10, tgl. 12. august 1885, for kr. 1200.
R e d v i n o , gårdsnr. 15, bruksnr. 6, blev skyldsatt for 8 sk. (ny skyld mk 0,19)
den 21. mai, tgl. 16. august 1887, og av J u e l solgt for kr. 800 til J o h a n
J o h a n s s e n ved skjøte av 16, tgl. 17. august s. a.
Senere fraskilte parter er: R a m s t a d , bruksnr. 7, mk. 0,49. S m e d p l a s s e n ,
bruksnr. 8, mk. 0,25. M æ l e n g e t s ø n d r e , bruksnr. 9, mk. 0,17. R a m s t a d
n o r d r e , bruksnr. 10, mk. 0,16.
NESTVOLD
Gårdsnr. 16.
N a v n e t : Nestewold 1520. Nestwoldt 1559, 1590, 1610. Nest-uoll 1625.
Nestuold 1664. Nestwold 1723.
Oldnorsk: N e z t i V o l l r , den nederste gård Vold. Denne gard tillikemed
Mikvold, Maritvold og Østvold kan sluttes å ha vært parter av en eldre, samlet gård
Vold. (Se Mikvold). Nestvold ligger ikke lavere enn de andre Vold-gårder, men
nærmere fjorden.
S k y l d e n : Skylden for hele Nestvold var i 1650 2 sp. 2 øre hvorav faller på
Store Nestvold 2 sp, på Lille Nestvold 2 øre. 1 1660 opføres Lille Nestvold med 2
øre 8 inkl.; men 1 1670 er denne gårds skyld bare 1 øre 12 mkl. «effter
laugmandens affelding», og herved blev den stående til i 1836, da den sammen
med Kausmo, som skyldte 22 mkl, blev skyldsatt for 3 dal. 4 ort 14 sk.
Store Nestvold fikk i 1728 sin skyld nedsatt til det halve, 1 spand Gården
blev siden delt i 5 parter med følgende skyld:
146
Store Nestvold
1 ore 12 mkl, fra 1836:
Resehvold
12 »
Lorvold med Øgstadenget 6 »
—
Tvistvold
12 »
Lorvold
6 »
Tilsammen 1 spand.
1
3 dal — ort 10 sk
1 » 12 »
4»
1 »
1 » - » 22 »
2 »
5 »
»
6 dal.
4 ort
2 sk.
1 1907 var skylden for det gamle Store Nestvold mk 26 24 fordelt på 25
bruk, hvorav bruksnr. 1, Nestvold, mk. 16,36.
E i e r e : Om eiendomsforholdene i den eldste tid har vi ingen andre sikre
oplysninger enn at en liten part på 1 ørtug (8 mkl ) var k r o n g o d s . Denne part var
i Lille Mikvold og er visst forst blitt krongods omkring reformasjonstiden, da den
hverken forekommer i erkebiskop Olavs eller Gautes fortegnelse over krongods,
men først i Steinviksholms lens regnskap av 1549.
2 øre av Lille Nestvold var b o n d e g o d s , i 1620-årene tilhørende P e d e r
S i g u a r d s e n (Siurdsen), som også eiet odelsgods i Reitan De 2 øre synes ved
1650 å ha gått over til L e k t o r a t e t (efter matri-kulen av 1650; men den er neppe
alltid å stole på). Fra 1660 av er iallfall disse 2 øre beneficeret D o m k i r k e n s
p r e s t e b o r d . Efter matrikuleringen i 1669, som synes å være tatt tilfølge for
denne gårds vedkommende, var eiendomsforholdet da:
Domkirkens prestebord 1 ore 6 mkl. og bygselretten.
Krongods
6»
Tilsammen 1 øre 12 mkl.
Gården blev ved auksjon i 1790 solgt til K a r e n O l s d a t t e r M i k v o l d eller
Trones, og siden har den omtrent alltid vært brukt av eierne. Kronens 6 mkl. var i
1767 ved auksjon solgt til løitnant N i k o l a i M e j e r .
Store Nestvold har for den ene halvparts vedkommende vært beneficeret
V e r d a l e n s p r e s t e b o r d , den annen halvpart tilhørte L e k t o r a t e t . Det var
altså 2 gårder, og hver eier var bygselrådig over sin. Denne fordeling fremgår
imidlertid hverken av matrikulen av 1650 eller av 1723, idet lektor jo var
sogneprest til Verdalen, hvorfor hele eiendommen er opført som lektors gods.
Store Nestvold blev i 1768 makeskiftet til enken I n g e r M a r i a B i e , og siden
har den vært b r u k e r n e s eiendom.
B r u k e r e : Man kan så langt tilbake, som der finnes oplysninger om
Nestvold, skjelne mellem 2 gårder, en større og en mindre.
N E S T V O L D
147
Om disse har vært helt utskiftet, eller om grensene i tilfelle har vært de samme
hele tiden, vet vi ikke. Vi vil imidlertid gå ut fra, at så har vært tilfelle, og helt fra
begynnelsen av kalle dem Store og Lille Nestvold.
NESTVOLD STORE
Gårdsnr. 16.
A n j f y n d p a N e s t e w o l d har i 1520 betalt i tiendepenningskatt 5K> lodd
selv og 3 lodd for jordegods og 2 % lodd 1 kvintin sølv og 4 skilling for «barne
penning». Han må således både ha eiet jord og forvaltet umyndiges penger. Da han
både står først i manntallet og har betalt størst skatt av de to skattebønder på
Nestvold, må han ha brukt den største av gårdene.
I f f u e r p å N e s t e u o l d n n står i 1549 for 18 mk. smør og 1 vog mel i' leding,
og L a u r i d t z p å N e s t u o l d t , som nevnes i skibskatt-manntallet av 1556 har
rimeligvis vært på denne gård.
Store Nestvold hadde gjennem hele 1600-tallet 2 opsittere, svarende til de 2
parter, Lektoratets og Prestebordets. I begynnelsen av århundret var det O l u f
S v e n d s e n og « e n k e n » , fra omkring 1610 O l u f og J o n ; den siste tør være
kommet til gården ved giftermål med enken. Istedenfor Jon er før midten av
1620-årene kommet T o r e , og før 1630 er også Oluf blitt vekk. Opsittere er nu
E r i k og S i u r d (Sivert), og Erik er igjen før 1657 avløst av A n d o r O l s e n , som
i 1665 var 51 år gammel og altså kan være en sønn av den tidligere opsitter Oluf
(Ole).
Besetningen på gården Store Nestvold var i 1657: Hos Siurd:
1 hest, 6 naut, 1 geit, 5 sauer og 1 svin. Hos Andor: 1 hest, 4 naut og 6 sauer.
Siurd må være dod i første halvdel av 1660-årene, og enken Ma r i t brukte nu
gården endel år; hun og Andor brukte hver 1 spand, Marit Prestebordets og Andor
Lektoratets part.
Ved matrikuleringen i 1666 opføres denne gård i 2 særskilte bruk. Tienden på
hver av dem er satt til 4 skjepper bygg og 1 td.
2 skjpr. havre, ledingen til 1 ort 8 sk. og småtienden til 20 sk. «Findes
hommelhauge», heter det om Andors part og «Findes hommelhauge och ellers
ingen tilfelde», om Marits. Skylden blev på begge parter foreslått nedsatt til 2 ore.
I 1670 heter opsitterne Andor og S i v e r t . Den siste er formodentlig kommet
dit ved ekteskap med enken. Det er også mulig, at det her er den tidligere Sivert,
det gjelder. Matriklene opfører ofte en manns navn som kjenningsnavn på gården,
lenge efter hans dod, på samme måte som vi nu bruker nordre, søndre o.s.v. Rime-
148
ligere er det vel, at tiendemanntallene er riktig, og de opfører i 1680-årene Å n d o r
og H a n s .
Den 18. juli 1672 avholdtes merkegang mellem Nestvold og Mikvold, hvis
opsittere, Laurits og Ole, var stevnet av Nestvolds eiere, fordi de hadde lagt inn
det beste av den felles beitemark. Det blev oplyst, at det for ca. 40 år siden var
blitt opgått merke-linje; men merketrærne var for nogen år siden ødelagt ved
skogbrand. Grensen blev påvist og opgått pånv, hvorefter Mikvold-mennene blev
frifunnet.
Andor opfores som bruker ennu i slutten av 1680-årene og i 1690-årene
e n k e n . Om Hans' part tilføies i 1680-årene «øde», d.v.s. den var ikke i fast
bygsel, men bruktes for avgift. I 1690 har det vært en P e d e r N e s t v o l d ,
rimeligvis på denne part, og i 1699 M a t s . Muligens har der vært ennu flere;
gården var ved denne tid aldri i fast bygsel. Ved tingsvidne, optatt 12. oktbr. 1694,
oplyses, at Nestvold, som skylder 2 spand til Lektoratet, i mange år har ligget ode,
og at ingen har villet ta den for bygsel eller til bruk, «lektor til storste skade». Som
grunn anføres «dens megen ringhed og dyrleiende».
E s t e n E i n a r s e n fikk bygselbrev på Nestvold 1 sp. (d.v.s. den ene part) av
lektor mag. Simon Hof 31. juli, tgl. 12. oktbr. 1700. Den samme Esten hadde i 1694
bygslet 1 sp. i Mikvold, som også var beneficeret lektor. Han er visst vedblitt å bo
på Mikvold og har drevet Nestvold som underbruk. I 1711 betegnes begge parter
av gården som «øde».
I 1718 beboddes Lektoratets part av O l e P e d e r s e n , som også brukte
Prestebordets part. Det må ha vært ganske smått for ham; ti selv svenskene har
ikke funnet meget å ta, som man kan se av følgende opgave:
6 tdr. bygg . 10 tdr.
havre 9 lass høi . .
.
2 kyr ...................
Matvarer
13 rdl.
48 sk.
15
» — »
4 » 48 »
7
1
» — »
»
32 »
I 1723 har gården, der betegnes som «2 parter», ligget ganske ode; der
finnes ikke engang nevnt nogen opsitfer. Ved matrikuleringen dette år oplyses,
at den hverken har skog eller seter, men leilighet til fiskeri, er «letvunden og
mådelig til korn». Utseden opgis til 1 td. bygg og 4 tdr. havre, avlingen til 26
sommerlass vollhoi og 1 lass ekkerhoi, og der føddes 1 % hest, 4 kyr, 2 ungnaut
og 4 sauer. Tienden blev satt til 4 skjepper blandkorn," 1 td. 4 skjpr.
149
havre og 8 mk ost. Gården kaltes dengang Øster Nestwold. Skylden blev
foreslått nedsatt helt til 1 sp. 12 mkl. «formedelst dens megen slethed».
Gården lå øde til i 1728. Da tok I n g e b r i g t L a r s s e n den for bare skatten.
I november dette år blev den besiktiget til avfelling, og det oplyses da, at den har
ligget øde og under fefot i mange år.
Nestvold, sett fra nordøst 1919.
Fot. E. Musum.
Skylden blev nedsatt til det halve, 1 spand. Ingebrigt forklarer ved denne
leilighet, at han «med stor nød» kan fø 2 hester, 6 storfe og 8 småfe samt så 1 td.
bygg, 5—6 tdr. havre og 1 skjeppe rug. At gården har ligget øde og under fefot
mange år, finner lagretten «noksom kan sees på de slette og miserable huse».
Dessuten har elven og sjøen utbrutt en stor del av gårdens mark og ringe skog og
bortskyllet utmarken. Den bruktes da bare for skatten, 13 rdl.; landdrotten nød
ingen rettighet av den. Den inngjerdede åker og eng fantes «ganske ringe og slet,
og den ringe eng, som der findes, er myrlendt og fåduendes».
Under 25. februar, tgl. 4. mars 1730 blev gården av lektor og domprost Eilert
Hagerup bygslet til J o n J o n s e n M a l l a n , som imidlertid ikke hadde den lenge;
ti ved bygselbrev av 12. april, tgl. 1. juni 1737 bygslet biskop Hagerup den til
S i v e r t F l e t . I hans tid (1741) blev merkene mellem Østre og Vestre Nestvold
(d.v.s. Store og Lille N.) opgått, og det blev bestemt, at Østre Nestvold skulde ha
«sin mark i øst mod Mikvolds eiendom, syd mod Værdalsøren, derefter langs
Værdalselven» o.s.v. Nu var Verdalens prestebord og Bispestolen bygselrådig
over hver sin
150
halvpart. Forholdet var nemlig, at biskop Hagerup fungerte som lektor og derfor
oppebar inntekten av Lektoratets beneficerte gods.
Ved bygselbreve, utstedt av biskop Nannestad 25. februar og prost Krog 2.
mars 1752, tgl. 3. mars s. å. blev gården festet til O l e A n d e r s s e n G r æ s e t ,
som brukte den til han i 1766 godvillig avstod sin bygsel. Han dode i 1767. Enken
Kirsten fikk av efterfolgeren på gården et kår, bestående av for til 2 kyr og 6
småfe, av brennfang «hvad hun kan finde af ener og flurteller; men intet som er
nyttigt til gjærdefang må af hende hugges». Dertil skulde hun ha 6 mål jord på
østsiden nærmest gården og et par andre nærmere betegnede jordstykker. Skiftet
efter Ole viser en besetning på 1 hest, 5 kyr, 1 ungnaut og 5 sauer. Aktiva var 76
rdl. 2 ort 12 sk. og beholdningen 63 rdl. 2 sk. (Se Hallanætten).
Gården blev nu ved biskop Gunnerus' bygselbrev av 25. mars 1766 og prost
Krogs av 12. mars 1767, begge tgl. 17. august 1767, bygslet til handelsmann
J o h a n B i e på Øren, som imidlertid dode samme år, og enken, I n g e r M a r i a ,
makeskiftet da til sig Nestvold mot Hallem vestre. Den 10. april 1768
erhvervedes kgl. bevilling til makeskiftet, som begrunnes med, at Nestvold årlig
til-føies skade ved elvebrudd, som ikke skal kunne avhjelpes uten ved avfelling i
gårdens skyld eller og ved grøfter og ved ledning å få utarbeidet en på den nordre
side av gården liggende myr samt ved rydning av utmarken; men at det vil være
usikkert for henne som leilending å gjore derpå så anselige bekostninger.
Makeskiftet er av 13. februar, tgl. 20. februar 1766.
Inger Maria Bie (som var datter på Lyng), blev i 1766 gift med handelsmann
på Øren, H a g e n S m i t h , som således kom i besiddelse av Nestvold. Han solgte
gården ved skjote av 20. oktober 1764 til kaptein (senere major) L o r e n t s
D i d r i k K l i i v e r på Bjartnes for 1696 rdl. Gården kalles ved denne leilighet
Store Nestvold.
Kliiver tok straks fatt på å stykke ut gården, likesom han nogen år tidligere
hadde gjort med Haug. Den blev ved skyldsetnings-forretning av 23. oktober
1704 delt i følgende 4 parter:
1. N e s t v o l d s t o r e , 1 ore 12 mkl. eller halvparten av den op-rinnelige
gård.
2. L o r e n t s v o l d (eller Lorvold), 12 mkl, formodentlig opkalt efter Kliiver
selv.
3. R e s c h v o l d (også skrevet Rigsvold), 12 mkl, visstnok opkalt efter
sorenskriver Resch.
4. T v i s t v o l d , 12 mkl.
Nestvold store solgte han ved skjote av 27. oktober 1794, tgl. 25. februar
1795, til E r i k O l s e n S a n d e n for 800 rdl. I handelen medfulgte det nye
våningshus, ny stall og forhus samt stabbur, likeså halvparten av seter og
havnegang tilfjells, men ikke Fætten.
Da der i 1822 blev avholdt skifte efter Eriks hustru, Beret
N E S T V O L D
151
Sivertsdatter, oplyses det, at han hadde overdratt gården til sønnen T o r e for
600 rdl. Overdragelsen var skjedd ved kontrakt, skjote blev først utstedt 15, tgl.
16. august 1825.
Ved ovennevnte skifte oplyses gårdens utsed å være 8 tdr. havre, % td. bygg,
Yt td. sommerrug og 1 td. poteter. Der var panteheftelser på den til et beløp av
375 spdl.; boets aktiva var 743 spdl. 2 ort 17 sk. og beholdningen 235 spdl. 1 ort
4 sk.
I 1835 hadde gården en besetning på 1 hest, 4 storfe, 8 sauer og 1 svin, og
utseden var YBtd. rug, 3A td. bygg, 6 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Tore utstedte i 1837 kontrakt, hvorved foreldrene sikredes et kår på 6 tdr.
havre og 2 tdr. bygg, 1 % mål åkerland og for til 1 ku og 4 småfe. Erik døde i
1836 som kårmann på Nestvold.
Tore hadde da ved skjøte tgl. 15. juni 1838 solgt gården for 800 spdl. til E r i k
I v e r s e n (siden på Åsen) og var flyttet til Buran i Skogn. Erik overdrog den
allerede ved skjøte av 10. april, tgl. 11. april 1845, for 1000 spdl. til E r i k M .
Moe.
I 1865 bodde oberst Sommerschield på gården som losjerende. Besetningen
var da 4 hester, 7 storfe, 10 sauer og 2 svin og utseden Yt td. rug, 2 tdr. bygg, 12
tdr. havre og 12 tdr. poteter. Under gården var 2 husmannsplasser, og
besetningen på disse var 2 storfe og 4 sauer og utseden 2 tdr. havre og 4 tdr.
poteter.
I 1875 var besetningen 4 hester, 1 okse, 11 kyr, 18 sauer og lam og 3 svin og
griser og utseden 2 tdr. bygg. 16 tdr. havre og 16 tdr. poteter. På de 2
husmannsplasser føddes 1 ku, 6 sauer, 3 geiter og 1 svin og såddes 34 td. bygg,
2 tdr. havre og 8 tdr. poteter. I gårdens besetning og utsed er da medtatt
besetning og utsed for Lorvold med Øgstadenget samt Nestvold lille, som også
eiedes av landhandler Erik Mikal Moe.
Standartjunker T e o c l o r W i s t h kjøpte Nestvold med flere gårder for kr. 15
000 i E. M. Moes dødsbo ifl. skjøte av 6. desember, tgl. 9. desember 1887, og
hadde den til 1894, da han solgte til B o n s a k S e m . Denne solgte igjen i 1896 til
K a r s t e n A n t o n s e n S m å l a n d fra Frosta for kr. 17 000.
I 1918 overdrog Karsten gården for kr. 50 000 til sønnen, L e v i n
K a r s t e n s e n , som fremdeles har den.
I 1922 blev Resehvold søndre, gårdsnr. 16, bruksnr. 5, 88 mål, innkjøpt og
lagt til Nestvold store.
Fraskilte parter:
N e s t v o l d n o r d r e , gårdsnr. 16, bruksnr. 2, blev skilt fra Nestvold store
ved skyldsetningsforretning av 3. juni, tgl. 12. august 1879, skyldsatt for 18 sk.
(ny skyld mk. 0,59), og av Erik M. Moe solgt til l o h a n n e s E l l i n g s e n ved
skjote av 8, tgl. 12. august s å.
10
152
RESCHVOLD
Gårdsnr. 16, bruksnr. 3—5.
Uttales: Reksvold. (I matrikulen kalles den nu Resetvold, hvilket er uriktig,
da gården utvilsomt er opkalt efter sorenskriver Resch).
Om grensene for denne eiendom heter det ved skyldsetningen i 1764, at
stykket begvnner ved Lille Nestvold og går til Mikvold. Klüver solgte ved skjote
av 31. desember 1794, tgl. 25. februar 1795 denne part til J o n J o n s e n
M i k v o l d for 460 rdl. I kjøpet medfulgte den gamle stuebygning på Store
Nestvold, som forresten stod til nedfalls. Jon døde i 1808, og gården blev på
skiftet efter ham taksert for 400 rdl.; men det var panteheftelse på den til major
Klüver for samme beløp. Boet viste et underskudd på 22 rdl. 2 ort 6 sk.
Enken, A n n e O l s d a t t e r , blev gift med K a s p e r S e v a l d s e n , som
således kom i besiddelse av gården. Han bygslet i 1823 8 mål av den til skomaker
Jon Danielsen Øren mot en årlig avgift av 4 spdl. og i 1826 8 mål til glassmester
Halvor Jonsen Øren mot samme avgift. Ved skjøte av 7. februar, tgl. 8. februar
1831 solgte han gården til farvermester O l e t i o l a n på Øren for 300 spdl. Han
forbeholdt sig som kår 8 mål jord, nemlig 6 østenfor kongeveien fra Taraldsstuen
til Tore Nestvolds eiendom og 2 mål vestenfor denne vei.
På eiendommen føddes i 1835 2 storfe, 8 sauer og 1 svin og såddes K td.
Kasper døde i 1836 som kårmann på Nestvold og etterlot sig ingenting. Han
hadde ikke noget godt ord på sig, og han har vært for retten for temmelig skitne
historier.
Efter Ole Holans død skjøtet enken, Marie Holan, gården tillikemed hus på
Øren til svigersønnen, A r n t S n e v e , som var gift med Elsebe Holan. Skjøtet er
av 5, tgl. 6. februar 1862, og kjøpesummen 500 spdl. samt kår til selgersken.
I 1865 var Peter Pedersen beboer av gården; han betegnes som losjerende.
Besetningen var da 1 hest, 2 storfe, 4 sauer og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 3 tdr.
havre og 10 tdr. poteter. Under gården var 1 husmannsplass med en besetning på
1 storfe og 16 sauer og en utsed av % td. bygg, 1 K> td. havre og 6 tdr. poteter.
I 1875 nevnes ikke eiendommen.
I 1878 blev parten Agersborg fraskilt, og ved skjøte av 20. juli, tgl. 2.
desember 1880, solgte Arnt Sneve resten til smedene J oh a n n e s F o r b e r g og
P e t e r P e d e r s e n for kr. 2400.
I 1889 blev parten Reschvold søndre fraskilt, og resten solgte Johs. Forberg
og Peter Pedersens enke Mette til H a n s K r i s t i a n
N E S T V O L D
153
S i v e r t s e n for 2730 kr. og kår både til Marie Holan og Mette Pedersen av årlig
verdi henholdsvis 20 og b kr. Skjotet er av 1. november, tgl. 16. november 1889.
Hans Kr. Sivertsen solgte eiendommen for 295 kr. til M a r t i n O l a u s s e n
L y n g ifl. skjote av 31. mars. tgl. 3. april 1894.
Fraskilte parter:
A g e r s b o r g , gårdsnr. 16, bruksnr. 4, blev skilt fra Reschvold og skyldsatt
for 1 ort 15 sk. (ny skyld mk. 0,67) den 21. november 1877, tgl. 1878, og av Arnt"
Sneve solgt til M i k a l O l s e n .
R e s c h v o l d s ø n d r e , gårdsnr. 16, bruksnr. 5, blev fraskilt Reschvold 24.
juni, tgl. 13. august 1889, og skyldsatt for mk. 1,38. Som nevnt ovenfor blev
denne eiendom, 88 mål, i 1922 kjopt og lagt under Nestvold store; men av dette
blev atter i 1923 frasolgt 30 mål til O . N . B r u l a n d .
LORENTSVOLD (LORVOLD) Gårdsnr.
16, bruksnr. 6—13.
Lorentsvold, der — som ovenfor nevnt — blev utskilt fra Nestvold i 1794,
betegnes ved skyldsetningen som grensende mot øst til Mikvold og langs
Reschvold og Nestvold lille. Kliiver solgte gården ved skjøte av 31. desember
1794, tgl. 25. februar 1795, for 460 rdl. til A n d e r s T a r a l d s e n , sønn av Tarald
Overholmen. Anders var strandsitter på Øren og bodde på Mikvolds grunn. Han
har neppe bodd på Lorvold selv, men bygslet bort flere husmannsplasser av
gården til folk, som vel også nærmest har vært strandsittere, nemlig i 1800 6 mål
til Ingebrigt Pedersen mot en årlig avgift av 3 rdl. og 1 dags arbeide mot betaling
hver onn, i 1810 6 mål til Nils Kristofersen, fritt de første 6 år, siden 1 rdl. årlig
og 1 arbeidsdag mot betaling og endelig i 1811 8 mål til Lars Larssen for 8 rdl.
årlig og 1 dags arbeide.
Ved en takst i 1815 blev Lorvold verdsatt til 400 rbdl. sølvverdi.
Anders Taraldsen må ha avhendet halvparten av eiendommen uten å ha
utstedt nogen tinglest hjemmel. Den således fraskilte del går deretter i
matrikulen under navnet Lorvold med Øgstad-enget. Besetningen på det
gjenværende Lorvold var i 1835 1 storfe og 4 sauer og utseden K td. bygg, 1 td.
Anders Taraldsen delte resten av gården i to, idet han ved skjøter av 17.
desember 1841 overdrog en halvpart til sønnen, T a r a l d A n d e r s s e n og den
annen halvpart til L o r e n t s P e d e r s e n R e s c h v o l d , hver part for 75 spdl. Det
første skjøte er tgl. 13. oktober 1843, det annet 6. august 1845.
Jordstykket Sandan blev fraskilt disse parter i 1850; men forst
154
ved skyldsetningsforretning av 21. august 1862, avhjemlet s. d., blev Tarald
Anderssens og Lorents Pedersens parter skilt ad i matrikulen, idet Lorents
Pedersens part, Lorvold sondre, blev skyldsatt for 19 sk.
Tarald Anderssen solgte sin part, som nu var på 18 sk, til landhandler C . J .
S æ t t e / n for 180 spdl. (Skjote av 18. august 1863, tgl. s. d.).
I 1876 er der avholdt eksekusjon hos b a k e r P . O l s e n , hvorved der er gitt
utlegg i bl. a. denne eiendom, så det ser ut til, at Olsen har vært eier en tid. Nogen
tinglest hjemmel har han imidlertid aldri hatt, hvorfor enkefru Karoline Sættem
har utstedt skjøte, da denne med flere gårder blev overdratt til
skogkjøperkonsortiet O l o f L a r s s o n i Å b e r g , O l o f O l s s o n i V a l n e o g
E r i k M o n s s o n i V a l n e for 8000 kr. Skjotet er av 3. september, tgl. 2.
desember 1881.
Konsortiet solgte Lorvold tillikemed Tvistvold og en gård på Øren ved skjote
av 31. desember 1883, tgl. 2. juli 1884, til V æ r d a l e n s b r æ n d e r i s
i n t e r e s s e n t s k a p for tilsammen 5700 kr. Dette fraskilte samme år Lorvold
nedre og solgte den resterende del, Lorvold, gårdsnr. 16, bruksnr. 6, ved skjote
av 26. august 1885, tgl. 1886, til farver J o n H a n s s e n for 415 kr.
Hverken i 1865 eller 1875 er der opført besetning eller utsed for denne
eiendom, idet den var brukt av opsittere på Øren som var strandsittere på andre
gårders grunn.
Fraskilte parter:
S a n d a n , gårdsnr. 16,
bruksnr. 7, blev skilt fra Lorvold ved
skyldsetningsforretning av 16. juni 1850, tgl. 14. august s. å, og skyldsatt for 16
sk. (ny skyld mk. 0,36), hvoretter T a r a l d A n d e r s s e n og L o r e n t s
P e d e r s e n L o r v o l d i fellesskap utstedte skjøte på eiendommen 14 august, tgl.
11. oktober 1850, til skomaker J o h a n M a g n u s J o n s e n F o r b e r g .
Eiendommen finnes ikke nevnt i 1865; men Johan Forberg, som var selveier
og bodde på Mikvolds grunn, holdt 1 ku, 7 sauer og 1 svin og sådde 2 tdr. havre og
8 tdr. poteter, hvilket er medregnet under Mikvolds strandsittere. I 1875 derimot
opføres Lorvoldsand særskilt med et husdyrhold av 1 ku, 5 sauer og 1 svin og en
utsed av H td. bygg, 1 X> td. havre, 8 tdr. poteter og Vé mål til andre rotfrukter.
L o r v o l d s ø n d r e , gårdsnr. 16, bruksnr. 8. Som ovenfor nevnt blev denne
part av Lorvold, som hadde tilhørt Lorents Pedersen siden 1841, først skyldsatt
den 21. august 1862 for 19 sk.
Eiendommen hadde i 1865 en besetning på 3 storfe, 12 sauer og 1 svin, og
utseden var 3A td. bygg, 6 tdr. havre og 16 tdr. poteter. I 1875 nevnes den ikke.
155
L o r v o l d n e d r e , gårdsnr. 16, bruksnr. 9. Parten blev skilt fra Lorvold ved
skyldsetningsforretning av 9, tgl. 12. august 1884, og skyldsatt for 6 sk. (ny
skyld mk. 0,33), hvorpå V e r d a l e n s b r e n n e r i s e l s k a p solgte den til K a r l M .
P e t e r s e n for 360 kr. ved skjote tgl. 2. april 1892. Kjøperen hadde da selv
opfort hus på eiendommen.
LORVOLD MED ØGST AD ENGET
Som før nevnt må Anders Taraldsen ha avhendet halvparten av Lorentsvold
til L o r e n t s N i l s s e n Ø r e n uten nogen tinglest hjemmel; ti ved auksjon 9. mai
1815 i Lorents Nilssens dødsbo blev 6 mkl. av Lorvold tillikemed en låve i
Anders Taraldsens gård solgt for 620 rbdl. navneverdi til M o n s M o e , som fikk
skjøte, dat. og tgl. 16. august s. å. I matrikulen av 1838 står Mons Moe som
bruker av «Lorvold med Øgstadenget» av skyld 6 mkl. Hvad tid Øgstad-enget er
kommet til, kan ikke sees; men Mons Moe har iallfall så tidlig som i 1823 pantsatt
Lorvold og Øgstadenget, og det til-føies, at på Øgstadenget hviler dessuten
samtlige heftelser på gården Øgstad, forsåvidt de er påheftet efter den gamle
matrikul.
Lorvold med Øgstadenget hadde i 1835 en besetning på 2 storfe, 4 sauer og
1 svin og en utsed av K td. bygg, 2 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Mons Moe hadde flere gårder og drev Lorvold med Øgstadenget som
underbruk. Eiendommen hadde i 1865 ingen opsitter, men en besetning på 2
storfe og en utsed av 5 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Ved skifte efter Mons Moe blev den utlagt til sønnen, S a k a r i a s M o e , som
solgte den til landhandler E r i k M i k a l M o e . der hadde den allerede i 1875; men
først den 2. juni, tgl. 8. juni 1888, har han fått skjøte av Sakarias Moe for 1100 kr.
Besetning og utsed er i 1875 opført under Nestvold store, som også eiedes
av E. Mikal Moe.
Fraskilte parter:
Ø g s t a d e n g e t , gårdsnr. 33, bruksnr. 2, blev fraskilt ved skyldsetningsforretning av 10. juli, tgl. 17. august 1886, skyldsatt for 3 ort 15 sk. (ny
skyld mk. 1,38), og av skifteforvalteren i Erik Mikal Moes bo sammen med flere
andre eiendommer solgt til standartjunker T e o d o r W i s t h for tilsamrnen 15
000 kr. ved skjøte av 6, tgl. 9. desember 1887.
V æ r n e s , g å r d s n r . 16, bruksnr. 12, blev fraskilt og skyldsatt for 12 sk. (ny
skyld mk. 0,33) den 11, tgl. 14. august 1888 og av E. M. Moe solgt for 400 kr. til
O l e P e d e r s e n V æ r n e s ved skjøte av 4. september, tgl. 14. desember s. å.
156
S a n d v o l d , gårdsnr. 16, bruksnr. 13, blev fraskilt samtidig med Værnes,
skyldsatt for 16 sk. (ny skyld mk. 0,47).
Resten solgte E. Mikal Moe til J o h a n n e s F o r b e r g for 700 kr. ved skjote
av 18. september 1888, tgl. 2. februar 1886.
TVISTVOLD Gårdsnr. 16,
bruksnr. 14.
Om eiendommens grenser heter det ved den første skyldsetning i 1764, at
den ligger på vestsiden av kongeveien ned til Mæla-stuens grind, grenser til
elven, Lille Nestvolds og Kausmos eiendommer. Der medfulgte en til nedfalls
stående hoibod.
Denne part av det gamle Nestvold beholdt Klaver selv og bortfestet eller
forpaktet bort storre stykker av gården som plasser til opsittere på Øren. Således
overlot han i 1800 11 mål til skomaker Ole Eriksen Øren for en årlig avgift av 2
rdl. 3 ort og 4 dagers arbeide mot betaling, i 1801 6 mål til Lars Jakobsen
Skrædder for 1 rdl. 2 ort årlig og 2 dagers arbeide, i 1807 5 Vi mål til Tomas
Einarsen for 2 ort årlig pr. mål og 2 dagers arbeide og i 1811 \ 2 Y i mål til korporal
Ole Alstad for 3 rdl. 12 sk. og 4 dagers arbeide.
I 1811 blev det avholdt en delingsforretning mellem Lille og Store Nestvolds
eiendeler på sydsiden av elven. Det, som herav i sin tid hadde tilhort Nestvold
store, hadde Kliiver ved utstyk-ningen lagt til Tvistvold. Han fremla ved denne
anledning en delingsforretning av 1. desember 1747, hvorav han beviste, at der
tilkom ham % av det omtvistede land. Grensene blev fastsatt; men allerede i
1836, da der avholdtes takst over Tvistvold på skiftet efter ham, var kunnskapen
om disse grenser gått tapt. Det heter nemlig, at det skal tilhøre eiendommen en
skog- eller mark-strekning, Fætten, på vestsiden av elven; men det kan ikke
erindres av kjent folk, at Tvistvolds eier har gjort bruk av den — iallfall vet man
ikke, hvori den nevnte strekning består. Forøvrig blev ved denne leilighet
Tvistvolds areal opgitt til 70 mål, «som alt kan benyttes til ager». På eiendommen
fantes en noget forfallen hovedbygning samt en falleferdig uthusbygning.
Utseden var 1 td. bygg, 5 tdr. havre og 6 tdr. poteter og kornet opgis å gi 4 fold,
potetene 7—8. Videre bemerkes, at gården i de senere år har mistet flere mål
jord ved elvebrudd. Taksten blev 300 spdl.
Besetningen var i 1835 2 storfe, 8 sauer og 1 svin og utseden % td. bygg, 2
Gården blev ved auksjon solgt for 460 spdl. til landhandler Monrad på Øren,
som fikk skjøte 17. desember 1836, tgl. 16.
N E S T V O L D 15!
august 1837. Ved skjøte av 20. august 1862, tgl. 11. ebruar 1863 solgte Monrad
eiendommen til C a r l J u l i u s S æ t t e m for 500 spdl.
Gården dreves i 1865 som underbruk. Der føddes da 1 hest, 5 storfe, 6 sauer,
5 geiter og 3 svin og såddes 1 % td. bygg, 4 tdr. havre og 14 tdr. poteter.
1 1875 dreves den fremdeles som underbruk sammen med Lcrvold av f r u
S æ t t e m , som bodde på Øren på Maritvolds grunn; derfor er besetning av avling
opført under denne gards strand-sittere
Fru Sættem fraskilte i 1877 parsellen Lundemo, og resten av hovedbolet
Tvistvold, som nu hadde en skyld av 2 dal. 2 sk, solo-te hun sammen med Lorvold
og en gård på Øren til konsortiet O l o f L a r s s o n i Å b e r g , O l o f O l s s o n i
Valne og Erik Monssoni l
V a l n e for 8000 kr. ved skjote av 3.
september, tgl. 2. desbr. 1881.
Konsortiet overdrog ved kjøpekontrakt av 11. juni, tgl. 3 juli
1883 de samme eiendommer for 5700 kr. til V e r d a l e n s b r e n d e n s
i n t e r e s s e n t s k a p . Skjøte er utstedt 31. desember 1883, tgl. 2 juli
1884
Dette
interessentskap
fraskilte
i
1884
partene
Lundemo
søndre, Valne, Lykkens prøve, Sollien og Bryggetomten og solgte
hovedbolet, som derved var redusert til sin nuværende skyld, 0,86
mk, for 640 kr. til M a r t i n V i g d a l ved skjøte av 11. april, tgl. 2.
juni 1885. Eiendommen kalles nu almindelig Topstuen.
Fraskilte parter:
L u n d e m o , gårdsnr. 16, bruksnr. 15, skyldsatt for 20 sk. (0,48 mk) 21 juli,
tgl. 15. august 1877, og av K a r o l i n e S æ t t e m solgt til skomaker O l e K n u d s e n
for 600 kr. ved skjøte av 10. august, tgl. 18. august 1880.
L u n d e m o s ø n d r e , gårdsnr. 16, bruksnr. 16, skyldsatt 6. august, tgl 12
august 1884, for 1 ort (0.57 mk.), og av V e r d a l e n s b r e n - d e r i s
i n t e r e s s e n t s k a p skjøtet til ovennevnte skomaker O l e K n u d s e n for 260 kr.
den 2. februar, tgl. 17. april 1885.
V a l n e gårdsnr. 16, bruksnr. 17, skyldsatt samtidig med foregående for 1 ort
20 sk. (1,03 mk.) og av s a m m e i n t e r e s s e n t s k a p solgt for 650 kr. til O l u f
J a k o b s e n ved skjøte av 2. februar, tgl. 17. april 1885.
L y k k e n s p r ø v e , gårdsnr. 16, bruksnr. 18, skyldsatt samtidig for 8 sk.
(0,16) mk.) og av samme interessentskap solgt.
S o l l i e n , gårdsnr. 16, bruksnr. 16, skyldsatt samtidig for 8 sk. (0 19 mk ) og
av b r e n d e r i s e l s k a p e t solgt til gjestgiver A r n t S n e v e for 400 kr. ved skjøte
av 7. septbr. 1885, tgl. 18. august 1886.
B r y g g e t o m t e n , gårdsnr. 16, bruksnr. 21, skyldsatt samtidig med
foregående for 2 sk. (0,05 mk.).
158
Senere er frasolgt V a l n e s ø n d r e , bruksnr. 22, V a l n e n o r d r e , bruksnr.
23, en parsell til Statsbanene, bruksnr. 24, og V æ r n e s n o r d r e , bruksnr. 25.
NESTVOLD LILLE
B e s s e , som ifølge manntallet over tiendepenningskatten i 1520 har betalt 4
skilling, må ha vært på denne Nestvold-gård.
A n n d e r s har i 1549 betalt 2 «liiszpundt» (d. e. skålpund) mel i landskyld for
1 ørtug krongods i N e s t e u a n n d ( \ ) og samme år står A n n d e r s p d
N e s t e u a l d for 6 mark smør og 1 vog mel i leding. (Det skal visst forresten være
1 pund mel, hvorved ledingen blir nøiaktig tredjeparten av den annen
Nestvold-gårds, hvilket også stemmer med skylden).
O l u f f , der nevnes som skattebonde på en av gårdene i 1559, har visstnok
vært på denne gård.
T ø r r i s het opsitteren i begynnelsen av 1600-årene og til over 1630. Før
1635 er han avløst av O l u f , som brukte den til over midten av 1660-årene; han
var i 1665 70 år gammel.
Besetningen var i 1657 1 hest, 5 naut, 4 sauer og 1 svin.
Før 1668 har gården fått ny opsitter, M o g e n s K n u t s e n . Ved
matrikuleringen i 1669 opføres tienden med % td. bygg og 1 td. havre, ledingen 1
ort og småtienden 16 sk. Der var humlehave «och ellers intet videre». Skylden
blev foreslått nedsatt til 1 øre 12 mkl, og gården er en av de meget få, for hvem
nedsettelsen ved denne anledning er tatt tilfølge.
Efter Mogens er før 1672 kommet H a n s P e d e r s e n og i 1690-årene
J a k o b . I 1711 brukte « e n k e n » (formodentlig efter Jakob) gården.
Ved bygselbrev av 4. mai, tgl. 6. juli 1712 blev den bygslet til handelsmann
på Øren, S i m o n J o h a n s e n H o f , som bragte "den i adskillig bedre stand enn
den var før. Svenskene fant i 1718 mere å ta der enn på Store Nestvold, som det
fremgår av følgende opgave:
Skade på husene og
skigard opbrent 5 rdl.
»
10 tdr. havre ......................
»
1 td. rug .............................
1 hest og 1 skjud
................................. 10
»
o
»
1 ku ..................................
»
»
4 småfe ..............................
10 lass høi ..........................
Gårdsredskap .....................
................................. 4
»
»
1 bjørneskinn ....................
................................ 3
»
Innbo ..................................
»
_
sk
24
»
__ »
_
_
48
_
_
56
_
16
»
»
»
*
»
»
N E S T V O L D 159
Dessuten ødela de norske tropper endel, nemlig:
1 båt istykkerslått ...............................................
6 rdl. — sk.
1 notarm, iler og snøre borttatt . . . .
2 » 24 »
I 1723 opføres også denne gård som «øde», har ikke engang opsitter. Det
opgis, at den ikke har skog til hustømmer og knapt til brenne og gjerdefang,
ingen seter eller bumark, men leilighet til fiskeri; den betegnes som lettvunnen
og kornviss. Utseden er opgitt til X td. bygg og 3 tdr. havre, avlingen til 10
sommerlass vollhøi og 3 lass ekerhøi og der kunde holdes X hest, 2 kyr, 1
ungnaut, 7 sauer og 3 geiter. Tienden blev satt til 3 skjepper blandkorn, 6 skjpr.
havre og 4 mk. ost. Det blev ikke foreslått nogen forandring i skylden.
J o n O l s e n L i l l e B o r g e n fikk bygselbrev på gården av domprost Jakob
Thode 30. oktober 1741, tgl. 1. juni 1742. Dette var det tredje av de store uår, og
som man kan vente, var det ikke nettop glimrende økonomiske forhold der ved
denne tid. På skifteauksjon i november 1743 efter Jons første hustru, Anne
Bårdsdatter, blev solgt 1 hest, 1 ku, 2 lam, 2 unggeiter og 1 kidd samt 4 X- tdr.
bygg og 68/s tdr. havre. Aktiva blev på denne måte 28 rdl. 1 ort 15 sk. og
beholdningen 13 rdl. 12 sk. Til begravelsen blev innrommet 3 rdl.
Jon selv døde i 1754. Den registrerte besetning var da 2 kyr, 3 små kalver, 5
sauer og 1 svin. Aktiva blev 49 rdl. 3 ort 2 sk. og beholdningen 22 rdl. 3 ort 10 sk.
Enken, D o r t e a N i l s d a t t e r , blev året efter gift med J o n I n g e - b r i g t s e n
h a l s e t , som fikk bygselbrev av prost Thode 31. oktober 1755, tgl. 4. mars 1756.
Han opgav bygselen i 1766 og blev husmann på en plass under gården; her døde
han i 1769.
Nestvold var imidlertid ved bygselbrev av 4. november 1766, tgl. 22. februar
1768, bygslet til Å g e B r o d e r s e n H a g e n på Marit-vold. Denne kjøpte i 1766
Kronens 6 mkl. i gården for 5 rdl. av løitnant Nikolai Meyer, som hadde kjøpt
parten sammen med noget annet gods (i Borgen) på en auksjon over krongods i
1767. Bygselavgiften var i Hagens tid årlig 5 ort og landbohold 16 sk.
Hagen opgav bygselen i 1778. Så blev gården av stiftsprost Ole Irgens ved
bygselbrev av 17. mars s. å. bygslet til H a n s A n d e r s s e n L i l l e M i k v o l d , som
drev den som underbruk. Han kjøpte i 1780 Hagens 6 mkl. for 7 rdl. I 1785
oplyses, at der på Lille Nestvold har vært både sådd og slått, utsed X td. bygg og
2 tdr havre, avling 16 lass høi. Når ikke hest skulde holdes, kunde der fødes 4—
5 naut.
160
Da Hans i 1796 solgte Lille Mikvold, flyttet han til Lille Nestvold, hvor han
dode i 1803. Han har vært en ganske holden mann: På skiftet efter ham blev aktiva
523 rdl. 3 ort 7 sk, hvorav 162 rdl. 20 sk. var utestående fordringer. Beholdningen
blev 354 rdl. 7 sk. Den registrerte besetning var 2 hester, 6 kyr, 1 ungnaut og 1
svin. Enken, Ragnhild B å rdsdatter, brukte så Lille Nestvold til i 1808.
Gården var imidlertid ved auksjon 5. juni 1760 solgt til Karen Olsdatter
Mikvold eller Trones for 700 rdl. Hun fikk skjote 19. april 1791, tgl. 22. februar
1792. Ved en takstforretning i 1799 blev den verdsatt til 1025 rdl. Karen solgte
den igjen ved skjote av 18. mars, tgl. 8. april 1808 for 700 rdl. til Elias Tomassen
Konsmo. I den tid, han hadde den, blev den ovenfor under Tvist-vold nevnte
deling av Fætten mellem Store og Lille Nestvold foretatt.
Karen Trones hadde i 1799 utstedt en obligasjon på 714 rdl. dansk kurant til
stiftamtmann grev Trampe mot pant i Vestre (d. e. Lille) Nestvold. Da Elias
Tomassen kjopte gården, blev intet oplyst om denne heftelse, som heller ikke
fantes innfort i panteregistret, da sorenskriveren hadde forsomt å innfore den. I
1819 stevnet så Trampe både Elias som eier av gården og prokurator Belbo som
Karens arving til innfrielse av obligasjonen, som nu var omskrevet til 357 spdl.
Belbo blev ved underretten domt til å betale lovlige renter av obligasjonen, dog
med adgang til å søke erstatning i pantet Nestvold. Det blev siden til at
sorenskriveren blev gjort ansvarlig for beløpet.
Imidlertid hadde Elias ved skjote av 5. november', tgl. 7. november 1823,
solgt gården til Knut Ellevsen Kvam for 800 spdl.; men fra denne blev den —
rimeligvis som følge av ovennevnte obliga-sjonsforhold — solgt ved auksjon i
1826 for 580 spdl. til stiftamtmann Trampe, som fikk skjote 26. januar, tgl. 10.
april 1828, og Trampe overdrog den så for 400 spdl. til Halvor Jakobsen Kraag.
(Skjote 13 februar, tgl. 10. april 1828).
På Lille Nestvold, som dreves under ett med Kausmo, føddes i 1835 1 hest, 2
storfe, 8 sauer og 1 svin og såddes Vs td. rug, A td. bygg, 4 tdr. havre og 3 tdr.
poteter.
Halvor hadde gården til sin dod i 1842 og synes å ha klart sig godt: På skiftet
efter ham opgis besetningen til 1 hest, 3—4 storfe og 9—10 småfe og utseden til
A td. bygg, 7—8 tdr. havre og 7—8 tdr. poteter, og kornet oplyses å gi 4 fold,
potetene 7—8. Gården selv verdsattes til 450 spdl, og der var panteheftelser på
den til et beløp av 245 spdl. Aktiva var 596 spdl. 3 ort 13 sk. og beholdningen 209
spdl. 6 sk. Gården blev utlagt til enken, Beret Tomasdatter.
161
Lille Nestvold var ved den nye matrikulering skyldsatt sammen med
Kausmo, idet begge gårder dengang eiedes og dreves under ett av Elias
Tomassen. Den 19. august 1841 blev der efter forlangende av Ole Tomassen
Kausmo avholdt skyldsetningsforret-ning for å skille gårdene ad. På Lille
Nestvold oplyses ved denne anledning å kunne fødes 1 hest, 2 klavebundne og 5
—6 småfe. Utseden var 4 tdr. havre, 1 td. bygg og 4 tdr. poteter og der avledes
4—5 fold korn og 5—6 fold poteter. Nestvold blev satt i samme skyld som
Kausmo, 1 dal. 3 ort 18 sk.
Beret Tomasdatter blev gift med O l e S e v a l d s e n H a g a , og denne solgte
Nestvold lille til J o n A n d r e a s s e n R ø s t a d for 780 spdl. ved skjøte, dat. og tgl.
20. juni 1851. Muligens har ikke denne klart forpliktelsene; ti gården blev bare et
års tid efter solgt ved auksjon for 690 spdl. til E r i k M i k a l M o e , som fikk skjote
8. februar, tgl. 9. februar 1853.
I 1865 beboddes gården av huseier og bossemaker P e t e r L u n d .
Besetningen var da 1 hest, 3 storfe og 6 sauer og utseden % td. bygg, 6 tdr. havre
og 8 tdr. poteter. Under gården var 2 husmannsplasser, hvorpå føddes tilsammen
7 sauer og 2 geiter og såddes 1 td. havre og 4 tdr. poteter.
I 1875 var gården ubebodd. Den var da gått helt inn i Nestvold store, som også
eiedes av Erik Mikal Moe, og besetning og utsed opføres under ett med denne
gård. På de 2 husmannsplasser under Nestvold lille føddes 8 sauer og 4 geiter og
såddes Vi td bygg, 1 X tdr. havre og 4 tdr. poteter.
I E M. Moes dødsbo blev den tillikemed hans øvrige eiendommer solgt til
standartjunker T e o d o r W i s t h . (Se Nestvold store).
KAUSMO
Gårdsnr. 17.
N a v n e t : af Kausamoe 1430. Moo 1520. Mo 1559. Mou 1626. 'Moe 1664,
1723.
K a u s a m o r , sammensatt med k a u s i (katt), brukt som manns-tilnavn Samme
første ledd har man i Kausebøl i Spydeberg og i Kauserud i Trøgstad, Ullensaker,
Urskog, V. Toten og Hole, Kausvol i Stange og KausagarSr i Fåberg.
S k y l d e n : Skylden i 1650 var 1 spand, før 1686 er den nedsatt til 2 øre 12
mkl, i 1664 yderligere avfeit til 1 øre og endelig i 1833 til 22 mkl.
I 1836 blev den sammen med Nestvold lille, som hadde en gammel skyld av 1
øre 12 mkl, skvldsatt for 3 daler 4 ort 14 sk.
162
I 1841 blev disse gårder skilt ad, og da blev skylden for Kausmo satt til 1 dal. 4 ort
18 sk.
I matrikulen kalles gården Nestvold lille, som kun består av 1 bruk, nemlig
bruksnr. 2, og dette bruks navn er Kausmo. Som under Lille Nestvold forklart, er
imidlertid denne gård gått inn i Store Nestvold, helt eller delvis, og det er ikke
mulig nu å avgjore, hvor meget det nuværende gårdsnr. 17 omfatter av den gamle
gård Kausmo og hvor meget av Lille Nestvold.
Kausmo hadde i 1907 en skyld av mk. 4,32.
E i e r e : Som man av det foregående kan se, er Kausmo en gård, som
Verdalselven i århundrenes løp på det nærmeste har spist op' Dengang elven gikk
innunder Haug og Haugslien og gjorde den store sving mot syd forbi Tinden, har
den antagelig hatt sitt utlop etsteds utenfor Fætten nærmere Skånesleiret. På
nordsiden må da landet ha strakt sig langt mot syd utenfor Nestvold og Kausmo.
Men siden elven brøt igjennem sønnenfor Fæby, må den i sitt nederste løp stadig ha
tatt en mere nordlig retning, hvorved den har gravet sig inn på Nestvolds og
Kausmos enemerker. Samtidig er således Ysseelvens løp blitt forkortet, hvorved
dens fall er blitt sterkere, og følgen har vært, at også denne lille elv har gravet sig
ned og forårsaket skred og utglidninger på Kausmo, Norberg og Ysse, ja rimeligvis
er ikke Auglaskredet helt uten forbindelse med samme fenomen.
I middelalderen eiet E r k e s t o l e n 6 øresbol i K a u s a m o e . Den var altså på
den tid en gård på minst 2 spand. Nu er vel dette regnet efter den gamle skyld fra
tiden før svartedauen, som medførte en så sterk nedgang i alle jordverdier, og
gården var allerede på Aslak Bolts tid makeskiftet bort mot en part i Ysse, så vi får
ikke vite hvad disse gamle 6 øresbol var bygslet for på hans tid. Heller ikke står det
hvem gården blev makeskiftet til; men vi kan gå ut fra, at det var til H o l m s
k l o s t e r ; ti 1 spand opføres under Holms gods i 1549.
Dette blev ved reformasjonen beslaglagt av K r o n e n og forblev i dennes eie,
inntil L a r s P e d e r s e n B r i x omkring 1660 erhvervet gården for forstrekninger i
den for Kronen så pengeknappe tid efter krigen 1657—60.
Fra Brix er gården antagelig gått over til svigersønnen, r e k t o r S i m o n
H o f ; for i 1707 sees Kristian Hof, formodentlig rektor Hofs sonn, å ha skjøtet
den til k o r p o r a l S a k a r i a s O l s e n . Skjøtet er tinglest 6. juli 1707. Fra ham er
den omkring 1720 gått over til M i k k e l J o n s e n Ø r e n , som under 13. november
1742 skjotet den til T o m a s O l s e n N o r b e r g for 50 rdl. samt 7 A rdl. til
Mikkels sønn. Sakarias, for odelsretten. Siden har den vært b r u k e r n e s
eiendom.
K A U S M 0
B r u k e r e : A t z e r p å M o o opføres under Leklems sogn i manntallet over
tiendepenningskatten i 1520. Han betalte bare 3 skilling, så det kan ikke ha vært
meget å skatte av.
Efter Steinviksholms lens regnskap har O l u f f i 1549 betalt 1 pund smør og 4
vog mel i landskyld for 1 spand i M a u , og O l u f f p å M o f f u e står samme år for
9 mk. smør og X> vog mel i leding. Endelig har vi i 1559 O l u f f p å M o mellem
Fleskhus og MikDet gamle navn Kausmo, som brukes hos Aslak Bolt, forsvinner helt fra
dansketidens protokoller, og gården kalles stadig Mo med mere eller mindre
kunstig skrivemåte. Dette volder endel vanskeligheter med å holde den ut fra den
annen gård av samme navn Vanskeligheten blir ikke mindre ved at Moen i Vuku
(Over-moen) skrives på samme måte. Først sent begynner i protokollene navnet
Ytre Moe å brukes undtagen i kirkebøkene, hvor Kausmo er almindelig hele tiden.
Fra begynnelsen av 1600-årene utover til henimot 1620 opføres i
skattemanntallene « e n k e n M o n » som opsitter, omkring 1620 en kort tid avløst
av G u n d e r , som muligens er kommet dit ved ekteskap med henne.
I 1621 har gården fått ny opsitter, idet B å r d M o u for 1 spands leie har betalt
12 daler. Han var der nokså lenge; men har nok levet i ganske små kår; 12-dalers
skatten i 1645 har han således vært helt fritatt for, fordi han var «forarmet». Han
må være død i siste halvdel av 1640-årene; for i 1648 har Mo r t e n M o e n s e n
bygslet 1 sp. X ore i Mou, «skal have enken tilegte», heter det. Han betalte 19
daler i bygsel. Morten var i 1666 70 år gammel.
Gårdens besetning var i 1657 1 hest, 8 naut, 8 sauer og 1 svin. Tienden sattes
i 1669 til X td. bygg og 1 td. havre, ledingen til 1 ort 8 sk. og småtienden til 20
skilling. Der var humlehave. Skylden blev foreslått nedsatt til 2 øre.
Gården hadde imidlertid fått ny opsitter, O l e B å r d s e n , visstnok sønn av den
tidligere opsitter Bård og ganske sikkert den samme, som i 1666 var «knegt» på
gården og dengang 25 år.
I 1680-årene het opsitteren P e d e r og i 1660-årene O l u f L a u r i t s - s e n .
Det tør vel i dette tidsrum ha vært ennu flere; ti gården har neppe vært i fast bruk
i lange tider, hvilket fremgår av en besigti-gelse, avholdt 13. oktober 1664 til
avfelling i skylden på grunn av skred. Det heter her:
«Mere end den halve part af ager og eng såvelsom bømarken er borttagen.
Vestenfor samme gård nedgår en liden tverelv ai nord i forbemeldte store elv.
Ikke desmindre tilføier [denne] gården megen skade tilligemed et jordfald, som
skjærer sig ud af en bæk og blød myr ovenfra næsthosliggende gård Nordberg,
som
164
endnu daglig påbryder, hvorav denne fattige opsidder i mange år ei har kunnet
svare de påbudne kontributioner, hvilke landherren ikke alene selv har måttet
betale, men endog mistet sin landskyld og rettighed og ofte med levnedsmiddel
forstrakt. Er også plaget af nattefrost og skinår. Ager og eng anslåes til 8 mål.»
Skylden blev efter dette nedsatt til 1 øre.
O l e G r e i s e n (eller Gregersen) fikk bygselbrev på gården av Sakanas Olsen,
utstedt og tinglest 24. oktober 1712. Han var allerede dengang en meget gammel
mann, og det er vel egentlig sønnen Greis, som har drevet gården. Ole døde i 1730,
95 år gammel, og Greis flyttet så til Skjærset, som han bygslet i 1737. (Se Skjærset)
Ved svenskenes innfall i 1718 led gården adskillig skade; den opgis således:
Skigarden opbrent
6 tdr. bygg ...................
8 tdr. havre ..................
12 lass høi ....................
1 td. rug .......................
1 hest ..........................
2 kyr ...........................
12 småfe ......................
Gårdsredskap ................
Lin- og gangklær
Matvarer .......................
1 rdl. — sk
13 » 48
>
12 »
>
6 »
3 »
6 »
7 »
Tilsammen 69
—
—
—
—
—
>
rdl. 48 sk.
Av svenskene hadde opsitterne mottatt 2 rdl. i erstatning.
Det oplyses ved matrikuleringen i 1723, at gården har skog til fornødenhet,
seter straks ved på den annen side av elven, måtelig bumark og leilighet til fiskeri.
Den betegnes som lettvunnen og temmelig kornviss. Utseden var 1 bpd. rug, 6
skjepper bygg og 2 X tdr. havre, avlingen 10 sommerlass vollhøi og 1 lass ekerhøi
og besetningen 1 hest, 2 kyr, 1 ungnaut, 6 sauer og 3 geiter. Tienden sattes til VA
skjeppe rug, 3 skjpr. blandkorn, 4 skjpr. havre og 4 mk. ost. Kommisjonen fant, at
«denne gård kunde vel tålet en liden forhøining, mens formedelst den af tvende
elve, som stoder an på jorden, lider mærkelig elvebrud, bliver den da ved sin
forrige leie».
Seteren på den annen side av elven var Fætten, hvorav en del tilhørte Kausmo,
hvilket naturligvis skriver sig fra, at elven i tidens løp har tatt ut av gården og lagt
op på den annen side.
T o m a s O l s e n N o r b e r g kom efter Gregers. Som ovenfor omtalt kjøpte
han gården i 1742 og satt der som dens eier i 52 år. Fra
K A U S M O
156
hans datter Beret nedstammer kjøpmennene og presten Moe, som har tatt navn
efter denne gård.
Tomas var en driftig og dyktig mann, som drev garden betydelig op, og satt
i en viss velstand. Ved skifte i 1770 efter hans hustru, Helene Eriksdatter, var
boets aktiva 200 rdl. 3 ort 8 sk. og gjelden ubetydelig, så beholdningen blev 245
rdl. 2 ort 4 sk.
Kausmo, sett fra vest 1919.
Fot. E. Musum.
Der registrertes 1 hest, 3 kyr, 3 ungnaut, 12 sauer og 1 svin. Gården blev verdsatt
til 200 rdl.
Ved et forlik av 16. august 1773 mellem eierne av Mikvold var
Mikvold-Fætten blitt delt på en måte, som Tomas fant sig skadelidende ved, da
han var satt utenfor ved delingen og ikke fant sig fornøiet med, hvad hans
medeiere hadde funnet for godt å tilstå ham. Han var ikke alene loddseier til
Fætten, men hadde endog 70—80 års brukshevd på den.
Ved skjøte, utstedt og tgl. 20. februar 1704, overdrog Tomas Olsen gården til
sin eldste sønn, E l i a s T o m a s s e n . Denne hadde allerede i 1788 utløst sine
medarvinger efter moren. Tomas fikk et kår, bestående av 1 mål åker og for til 1
ku og 3 småfe. Han levet som kårmann på Kausmo ennu i 1801.
I Elias Tomassens tid er det fremdeles vedblitt å gå fremad i økonomisk
henseende, hvilket tør skyldes, at han i adskillig utstrekning drev sjøen. Ved
skifte i 1804 efter hans annen hustru, Ragnhild Olsdatter, oplyses, at han eiet
halvparten i en storbåt og halvparten i 2 garnbåter samt parter i enda 2 båter;
dessuten hadde han både sild- og fiskegarn. At det har vært noget bedre
166
utstyr på gården enn vanlig, kan vi se av, at der opfores «et løst sengested» til 3
ort — en ganske sjelden gjenstand på bondegårdene ennu i den tid. Aktiva var
745 rdl. 2 sk, hvorav takstsummen for gården utgjorde 400 rdl. (i 1808 blev den
taksert for 600), og utestående fordringer 55 rdl. Gjeld fantes ikke, så
beholdningen blev 716 rdl. 3 ort 4 sk. Besetningen var 1 hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 10
geiter, 8 sauer og 1 svin.
Ifølge skjote av 18. mars, tgl. 8. april 1808, kjøpte Elias Kausmo Nestvold lille
av Karen Trones for 1200 rdl. Han solgte den igjen ved skjote av 3, tgl. 7.
november 1823, til Knut Kvam for 800 rdl. Ved Elias' kjop av denne eiendom blev
det av sel-gersken ikke oplyst, at der på gården hvilte en panteheftelse på 714 rdl,
senere omskrevet til 357 spdl. ifl. obligasjon av 2. april 1799 til stiftamtmann grev
Trampe, og det fremgikk ikke av panteregistret, at der var nogen sådan heftelse.
Trampe saksokte i 1819 både prokurator Belboe som Karen Trones' arving og
Elias Kausmo som eier av Nestvold med den følge, at Belbo blev dømt til å betale,
dog med rett til å søke regress hos Elias. Belbo forfulgte saken videre, og i 1821
blev Elias dømt til å betale de 357 spdl. med renter fra 1814.
Det synes i det siste å ha gått tilbake med Elias. Skibskaptein Halseth hadde
ifl. obligasjon av 11. mars 1819 pant i 16 mkl. i Kausmo, og efter hans rekvisisjon
blev gården solgt ved auksjon 30. november 1826 til Elias' søstersønn, T o m a s
E i n a r s e n M o e på Øren for 291 spdl. og et kår til Elias og hustru Ragnhild
Bårdsdatter på 4 X tdr. havre, 1 % tdr. bygg samt for til 1 ku og 3 småfe og 'S mål
potetjord. Han fikk skjøte 10. februar, tgl 7 juni 1827.
I Tomas Einarsens tid blev det 7. juni 1830 inngått forlik mellem ham og Jon
Pedersen Mikvold angående eiendomsretten til Fætten. Grenser blev fastsatt; men
havningen i utmarken skulde fremdeles være felles, likesom Kausmos seterhus,
som stod på Mikvolds grunn, skulde bli stående, inntil Mikvolds eier forlangte dem
flyttet.
Efter det under Norberg omtalte skred blev det den 23. mai 1833 avholdt
besiktigelse av Norberg-gårdene og Kausmo. I denne heter det, at «skaden
består i et nedfald, bevirket ved en undergravelse af Ydse elv i form af en oval
cirkel, og hvis dyb skjonnedes ikke i løbet af flere hundrede år at kunne
opdyrkes». Om Kausmo heter det spesielt, at den «ikke alene har tagef skade
ved nævnte nedsynkning ved at ler og sand er opkastet på ager og england, men
også lenger nede på jordveien, hvor Ydseelven ved denne begivenhed har
tilbagelagt en hob grus i slåttlandet».
K A U SM 0
16!
Skylden blev nedsatt til 22 mkl, så skaden kan ikke ha vært svært stor.
På gården kunde dengang fødes 1 hest, 2 kyr og 6 småfe, utseden var 4 tdr.
havre, og der avledes 12—14 tdr. korn og 12 lass høi.
Nogen opgave for 1835 finnes ikke, idet dens avling og utsed da må være
medtatt under Nestvold lille.
I 1841 blev Kausmo i skyldsetningen skilt ut fra Nestvold lille. Ved
skyldsetningsforretning av 19. august, tgl. 8. oktober dette år blev den samlede
skyld satt til 3 dal. 4 ort 12 sk, og det antokes, at begge gårdene kunde ansees
for å være aldeles like, hvorfor skylden for hver blev 1 dal. 4 ort 18 sk.
Efter Tomas Einarsens død skjøtet enken, A n n e O l s d a t t e r , og
medarvinger gården til sønnen O l e T o m a s s e n M o e , poståpner og kjøpmann
på Øren, for 400 spdl. Skjøtet er av 30. august 1841, tgl. 2. februar 1842.
Kausmo har formodentlig dengang vært beheftet langt over det beløp, som
Anne solgte den for; ti under 14. november, tgl. 15. desember 1842, har Jelstrup
skjøtet gården til Oles bror, J oh a n n e s T o m a s s e n M o e , for 1235 spdl. Anne
døde samme år som kårkone på Kausmo. Johannes hadde omtrent ved samme tid
kjøpt Vestre Næs, og han har vel hjulpet brorens enke, Kristiane, til å beholde
gården, som hun dog først har fått hjemmelsbrev på 7. oktober, tgl. 13. oktober
1853, og da hadde hun allerede ved skjøte, tgl. 14. april s. å. overdratt den til
J o h a n n e s J o n a s s e n S a n d ø r e n av Ytterøy for 900 spdl.
Gården hadde i 1865 en besetning på 3 hester, 5 storfe, 9 sauer og 3 svin, og
utseden var Vs td. rug, % td. bygg, 4X> tdr. havre og 9 tdr. poteter. Der var 1
husmannsplass under gården; men den hadde hverken besetning eller utsed.
Ved en erklæring av 5. september 1871, tgl. 9. januar 1872, gav Johs.
Kausmo Verdalsbruket utvidet rett til benyttelse av den under gården liggende
«Høiøren».
sauer og lam, 3 geiter og kidd og 3 svin og griser og utseden Vs td. rug, % td.
bygg, 6 tdr. havre og 8 tdr. poteter; dessuten anvendtes K mål til andre
rotfrukter.
Johannes døde i 1883, og enken, M a r e n a n n a R a s m u s d o t t e r , som var
født på Frosta i 1825, fikk bevilling til å sitte i uskiftet bo. Ved skjøte av 15, tgl.
16. mars 1893, overdrog hun gården til sønnen, O l e J o h a n n e s s e n , for 2200
kr. og et kår til en årlig verdi av 160 kr. Denne eier den fremdeles.
ii
168
Kausmo æ tten.
A. Tosten. (Tosten Mo nevnes blandt jordeiende bonder i 1611, men var visstnok
død dengang; ti i leilendingsmanntallet opfø-res enken Mo. Mo er her
Kausmo).
B. Olle Tostensen Oklan. (I 1665 60 år gl.). * («Thomas Oku-lens gl. moder»,
+ 1705).
C 1. Tomas Olsen Oklan, korporal. (I 1666 3 år), t 15. januar 1716. *'). •
*) Beret Taraldsd, + 1696. *:i). D l.Tarald Tomassen Oklan, + 9.
febr. 1739, 30% år gl. * 1734 Kirsten Pedersd. Hesgreien, f. p. H
1714. Hun * 2) 1743 Tomas Johansen Reitan. E 1. Tomas
Taraldsen, f. p. Oklan 1737. E 2. Per Taraldsen, f. p. Hesgreien
1735. E 3. Mali Taraldsd., f. p. Oklan 1739, + p. Stabel-stuen 1784
D 2. Torsten Tomassen. D 3. Malena Tomasd. * Jørgen Kvam? D4.
Elias Tomassen. * 1710 Marit Eriksd. Mikvold. D 6. Elen Tomasd, f.
p. Oklan 1706. * 1745 Josef Tørrissen Molberg. D7. Elsebe
Tomasd, f. p. Oklan 1711. D 8. Ole Tomassen Norberg. * 1715
Beret Bårdsd (Hallem?).
E 1.° Elias Olsen, f. 1715.
E 2. Bård Olsen Norberg, f. p. N. 1722, f 11. juni 1766 smst. *
1750 Siri Andersd. Ysse, f. p. Y. 1725, f p. Norberg 28. juni 1771.
Hun * -) 1767 soldat Jonas Pedersen Stiklestad, som siden kom
til Skrove. F I.Ole Bårdsen Norberg, f. p. N. 1753, t 1823 smst. **
■) 1777 Ragnhild Einarsd. Holme, f. c. 1750. * 2) 1821
Ingeborg Jonsd. Rein, f. p. R. 1789, t p. Norberg 1847. Hun * 2)
1824 Andreas Eliassen Norberg. Ingen barn. F 2. Anders
Bårdsen FTeskhusvaldet, f. p.
Norberg 1758. F 3. Elias Bårdsen, f. p. Norberg 1763.
Var i 1801 p. Eklovaldet. * 1787 Anne Eliasd. Øren, f.
p. Øren 1759 (dtr. av Elias Torstensen og Anne
Haldosd. Øren). G l . Bård Eliassen, f. p. Minsåsvald n.
1788. * 1822 Johanna Katarina Johansd. fra
Ytterøy.
K A U S M O
169
H 1. Elias Bårdsen, f. p. Byvaldet v. 1822, t 1832. H 2. Jorgen
Kristian Bårdsen, f. p. Byvaldet v. 1824.
G2. Sigri Eliasd, f. p. Øren 1791. * 1833 Ole Pedersen Trones,
enkemann.
G3. Kasper Eliassen, f. p. Lvngåsvald 1796. * 1819 Marit Olsd. Høilo.
H l.Olina Kaspersd, f. p. Hoilovald 1823, + 1895.
*l) 1843, mannen + 1844. *-') 1862. H 2. Anne Kaspersd,
f. p. Hoilovald 1825. * 1847
Jakob Anderssen Tronesskaget, f. p. Skjækermoen 1821.
I 1. Bernt Jakobsen, f. 1852. I 2. Andreas Jakobsen, f. 1857. I 3. Marie
Jakobsd, f. 1846. * Anders Johannessen, f. 1839. J 1. Jakob Anderssen, f.
1869. J 2. Anna Birgitte Andersd, f. 1871. J 3. Inga Andersd, f. 1874. G 4.
Andreas Eliassen Norberg, f. c. 1800, t p. Norberg 1842, 42 år gl. * 1824
Ingeborg Jonsd. Norberg, enke efter Ole Bårdsen. (Se ovenfor). Andreas
kjøpte Norberg øvre i 1825. F 4. Beret Bårdsd, f. 1750, t 1785. F 5 Anne
Bårdsd, f. c. 1751. * Nils Rindaunet. G 1 Bård Nilssen, f. c. 1784. G 2. Beret
Nilsd, f. c. 1776. F 6. Kari Bårdsd, f. p. Norberg 1755. * Svend Rindvaldet.
F 7. Marta Bårdsd, f. p. Norberg 1760, t 1838 som kårkone på
Mikkelsgårdsvaldet. * 1784 Ole Toresen Mikkelsgår-den, f. p. M. 1759.
G l . Bård Olsen Mikkelsgården, f. p. M. 1785. * 1823 Karen Monsd,
f. p. Fleskhusvald 1803. H l . Ole Bårdsen Græsetvald, f. p.
Mikkelsgården 1824, t 1877. * 1849 Enke Anne Marta Ottesd , f. p.
Haug 1822. I 1. Olaus Olsen, f. 1850. I 2. Bernt Olsen, f. 1855. I 3.
Karen Olsd, f. 1851. H 2. Marta Bårdsd, f. p. Mikkelsgården 1826. H 3.
Mikal Bårdsen, f. p. Mikkelsgården 1828. G2. Erik Olsen, f. p.
Mikkelsg. 1787. G 3. Tore Olsen, f. p. Mikkelsg. 1764. * 1819
Gjertrud
Iversd. Leklem, f. p. Minsåsvald s. 1792. G4. Kristofer Olsen, f.
p. Mikkelsg. 1800, t 1801.
170
G5. Magnhild Olsd, f. p. Mikkelsg. 1792. * 1819 Peder
Anderssen, f. p. Fleskhusvald 1791. (Se Græset). G 6. Siri Olsd, f. p.
Mikkelsg. 1803, t 1834, ugift. F 8. Helene Bårdsd, f. p. Norberg 1765. E 3. Tomas
Olsen Kausmo, f. p. Norberg 1719, Kjøpte Kausmo 1742. * 1742 Helena Eriksd, f.
1717, t 1776, dtr. av Erik Kvislen.
F 1. Elias Tomassen Kausmo, f. p. K. 1749, t 1834 smst. * *) 1776 Marit
Andersd. Storvuku, f. 1752, t 1777. * 2) 1778 Ragnhild Olsd. Fisknes,
+ p. Kausmo 1804, 48 år. *:1) 1808 Ragnhild Bårdsd. Haga, enke, f. p.
Haga 1751, t p. Kausmo 1835. G 1. Tomas Eliassen, f. 1777. G 2.
Tomas Eliassen, f. p. Kausmo 1779. G 3. Ole Eliassen, f. p. Kausmo
1782. G 4. Marta Eliasd, f. p. Kausmo 1784. G 6. Rasmus Eliassen, f. p.
Kausmo 1789, t 1804. G 7. Marit Eliasd, f. p. Kausmo 1792, t p.
Kvammet
1860. * 1830 Enkemann Ole Hanssen Kvammet, f
p. Røros 1760, + som kårmann p. Kvammet 1881. G 8. Helena
Eliasd, f. p. Kausmo 1762, t p. Mikvoldvald
1866. * 1817 Ole Berntsen Øren, f. p. Øren 1779.
H 1. Elias Olsen Mikvoldvald, fisker, f. p. Øren 1818, t 1877,
ugift.
H 2. Marta Olsd, f. p. Øren 1821. * 0 1844, mannen t 1867. * 2)
1871.
H 3. Ragnhild Olsd, f. p. Øren 1824, t 1867, ugift.
H 4. Ole Olsen, f. p. Maritvoldvald 1826. * ') 1854, konen + 1884.
* 2) 1885.
H 5. Olaus Olsen Mikvoldvald, fisker, f. c. 1835, ugift. G6. Beret
Eliasd, f. p. Kausmo 30. april 1795, t 1867
p Ysse. * *) 1820 Bård Olsen Haga, vaktmester,
f. p. H. 1789, t 1839. * 2) Even Pedersen Ysse!
Se Næs.
GlO.Anna Maria Eliasd, f. p. Kausmo 1797. F 2. Ole Tomassen Alstad,
sersjant, bodde p. Øren, f. p. Kausmo 1760. • *) 1787 Beret Jonsd. Ysse, f.
c. 1764.
* 2) 1824 Karen Henriksd. Skånes, f. c. 1782, f 1836. G 1. Johannes
Olsen, f. 1787.
G2. Malena Olsd, f. p. Øren 1786, + 1791. F 3. Beret Tomasd, f. p.
Norberg 1743, f P- Holme 1774.
* 1767 Enkemann Einar Anderssen Holme, f. 1726, f 1784. Se
Moætten, Kausmo.
K A U S M 0
171
F 4. Karen Tomasd, f . p. Kausmo 1744. * *) 1766 Jon Eriksen
Sanden. * *) 1779 Enkemann Einar Anderssen Holme s. *s)
1785 Ellev Arntsen (Auglen) Minsås. F 5. Eli Tomasd, f . p.
Kausmo 1757. * 1781 Nils Olsen (Mule) Graven, sersjant, f . c.
1747. G 1. Tomas Nilssen, f . 1785. G 2. Ole Nilssen, f. p.
Bergsvald (Graven)
1791, t 1829. G 3. Nils Nilssen, f. p. Bergsvald
1794, t 1886.
* 1820 Beret Olsd. Øren, f . c. 1796. G 4. Anne Marta
Nilsd, f. p . Bergsvald 1797, t
1870. * 1818 Ole Jakobsen Mikvoldvald, f.
p. Lunden 1776. G 5. Kristen Nilssen Bergsvald
(Graven), f . p
Bergsvald 1800, + 1889. * 1825 Anne
Kristensd. Kjæran, f . p. Vistvald 1801,
t 1881.
H l . Nikolai Kristensen Blybakken, f . p. Bergsvald 1825. * Malena
Arntsd, f . 1818 i Levanger landsogn. I 1. Martin Nikolaisen, f. 1856. E 4.
Karen Olsd, f . p. Norberg 2. jan. 1717. * 1742 Ole Anderssen Græset. Se
Hallanætten. D 9. Beret Tomasd. * 1725 Søfren Jakobsen Semsvald. Se
Hallanætten.
C2. Magnhild Olsd. * l) Oluf Anderssen Søråker. *2) Ole Estensen Søråker.
M o æ t t e n , Kausmo. A. Einar. (Muligens Einar Olsen
Østgård, i 1665 33 år gl.). B. Anders Einarsen Holme søndre, t 1752, 82 år gl. *
1717 Magnhild Larsd. Sæter.
C 1. Einar Anderssen Holme søndre, f. p. H. 1726, t smst. 1784. * l )
1750 Marit Haldosd. Råen, f. p. R. 1722, t p. Holme 1766. * 2) 1767
Beret Tomasd. Kausmo, f. p. Norberg 1743, t p. Holme 1774. * 3)
1779 Karen Tomasd. Kausmo, foregåendes søster, f. p. K. 1744.
Enke efter Jon Eriksen Sanden, med hvem * 1769. Hun * :!) 1785
Ellev Arntsen Auglen, Minsås. D l.1 Anders Einarsen, f. p.
Holmevaldet 1758. D2.1 Ragnhild Einarsd, f. 1750. * 1777 Ole
Bårdsen
Norberg, f. 1755. Han *2) 1821 Ingeborg Jonsd
Rein, f. p. R. 1789. Ingen barn.
172
D 3.1 Magnhild Einarsd. Holme, f. p. H. 1752. * 1780 Anders Jørgensen Fleskhus
store, f. 1748. Se Stor-Fleskhusætten. D 4.'Kirsten Einarsd. Holme, f. p.
Fleskhus 1754. * 1782 Greis Pedersen Råen, hennes søskenbarn, f. 1757, t som
husmann p. Sem 1815. Ingen barn. D 5.2 Tomas Einarsen Moe, Øren, f. p. Holme
1769. Kjøpte Kaus-mo 1827. * 1764 Anne Olsd. Kausmo, f. c. 1771. E 1. Beret
Tomasd, f. p. Kausmo 1795, t 1799. E 2. Einar Tomassen Moe, jektskipper,
senere politi på Øren, f. p. Norbergvaldet 1798, f P- Øren 1883 * 1822 Beret
Andreasd. Ulve, f. c. 1799. F l . Erik Andreas Einarsen, f. 1822, t 1822. F 2.
Tomas Einarsen Moe, Mikkelsgård, f. p. Øren 1826. * 1849 Ragnhild Olsd.
Skjørholmen, f. p. Hofstad 1817, + p. Mikkelsgård 1890. Dtr. av Ole Mikkelsen
Hofstad og h. Ingeborg Andersd. G l . Bernt Tomassen Moe, Mikkelsgård, f.
1849,
t 1923. * Anna Salthammer. G 2. Einar Tomassen Moe, f. c.
1852. I. Amerika G 3. Ole Tomassen Moe, Mikkelsgård, f. c.
1854, t 1923.
G 4. Ingeborg Tomasd, f. c. 1850. * Skipper Viberg,
Kristiansund.
G 5. Beret Marta Tomasd, f. 1856. * Johannes Johannessen,
lærer i Ørens og Sjøbygdens krets, sist på Ytterøy.
Hl.Torvald Johannessen
Mikkelsgård, f 1887.
H 2. Jon Johannessen, f. 1863, er på soren-skriverkontoret,
Levanger. G 6. Elen Anna Tomasd, f. 1S58, ugift. G 7. Torvald
Tomassen Moe. * Marianne Toresd.
Hesgreien.
F 3. Anne Marta Einarsd. Moe, f. 1828. * *) 1849 Jonas Pedersen
Hesgreien, f 1862. * 2) en skipper, t p. Rotvold, sinnssyk. G 1.
Peder Jonassen, f. c. 1849. G 2. Einar Jonassen, f. c. 1854. G 3.
Jon Jonassen, f. c. 1855. G 4. Anne Jonasd, f. c. 1857. G 5.
Marenanna Jonasd, f. c. 1860.
F 4. Bernt Kristian Einarsen Moe, f. p. Øren 1830, f smst. 1921. *
Serine By.
F 5. Juliane Marie Einarsd, f. 1833, t 1836.
K A U S M 0
173
F 6. Juliane Marie Einarsd, f. 1837. * l) Finne. *2) smed
Dahl. De flyttet nordover. F 7. Anne Elisabet Einarsd. Moe, f. 1836. *
Mikal Toresen
Flyum, kjøpmann i Kristiansund. Se Flyanætten. F 8. Andreas Einarsen
Moe, f. p. Øren 1845, t i Trondhjem
1926, kjøpmann på Øren, siden agent i Trondhjem. * 1875
Kristine Margrete Olsd. Eggen, Fæby, f. 1851, t 1919.
G 1 Martel Andreassen Moe, f. 1875.
G 2. Emma Birgitte Andreasd. Moe, f. 1879, + ung.
G 3. Anders Kristian Andreassen Moe, f. 1879.
G 4. Rakel Margrete Andreasd. Moe, f. 1881, t 1882.
G 5. Ragnvald Matæus Andreassen Moe, f. 1884, t 1903.
G 6. Rakel Johanne Moe, f. 1886. E 3. Beret Tomasd, f. p. Norberg 1801, t p.
Ekren 1885. * l) 1827 Halvor Jakobsen Kråg, Nestvold, f. c. 1801, + 1842. Ef ter
tradisjon i familien sønn av kapellanen Jakob Thode Krog og jomfru Brandseg.
*2) 1851 Ole Sevaldsen Haga, klokker i Vuku, f. 1805, + p. Ekren 1871. (Se
Leinsætten). F 1. Jakob Halvorsen, f. p. Nestvold 1828, t 1830. F 2. Tomas
Halvorsen, f. p. Nestvold 1829. F 3. Jakob Halvorsen, f. p. Nestvold 1832. F 4.
Anne Halvorsd., f. p. Nestvold 1834. * 1865. F 5. Johanna Marie Halvorsd, f. p.
Nestvold 1837. E 4. Johannes Tomassen Næs vestre, f. p. Øren 1808, t som
kårmann på Næs 1879. * 1842 Elen Sevaldsd. Stiklestad nordre, f. p. S. 1814, t p.
Salthammer. Fl.Teodor Johannessen, f. c. 1842.
F 2. Ingeborg Sofie Johannesd, f. c. 1843. * Anders Olsen Balgård, lærer, f.
p. B. 1839.
F 3. Anna Johanna Johannesd, f. c. 1845. * l) Ottar Salthammer. * 2) Bernt
Tomassen Moe, Mikkelsgård. (Se ovenfor E 2, F 2, G l ) . E 5. Ole Tomassen
Moe, poståpner og kjopmann på Øren, f.
p. Øren 1805, t smst. 1851. * 1844 Kristiane Margrete Bjerkan, Inderøy.
F 1. Lars Anton Olsen Moe, prest, f. p. Øren 1842, t i Kristiania 1822. Var
først apotekerlærling, men gikk senere over til teologien, var prest i
Karasjok, Hammerfest og Salten, i Ålesund 1886—98, i Nordre Land
1898 — 1910, da han tok avskjed. * l) Selma Karoline Fredrikke
Eriksd. Riiser, Høland. * 2) Helga Staboe.
F 2. Jon Olsen Moe. Reiste til utlandet.
174
D 6 Jon Einarsen, f. p. Holme 1771.
D 7. Elias Einarsen, f. p. Holme 1773. * 1802 Marta Em-bretsd. Haug.
E 1. Einar Eliassen Fleskhusvald, smed, f. p. Haug 1802, + som
kårmann p. Store Fleskhusvald 1872. * 1826 Karen Jakobsd.
Holme, f. c. 1795. F 1. Karen Marta Einarsd, f. p. Øren 1823. *
1855
Johannes Ottesen Fleskhusvald (Haugen), f. p
Haug 1826.
G l . Karen Margrete Johannesd, f . 1858. F 2. Johannes
Einarsen, f. p. Holme sondre 1827, t 1827.
E2. Embret Eliassen, f. p. Haug 1805. * 1829 Karen Torfinsd. Holmen,
f. c. 1789. Enke efter Lars An-finsen Holmen.
E 3. Beret Eliasd, f. p. Haug 1807. * 1831 Magnus Haldorsen
Forbregd, f. p. Skavdalen 1805. Sønn av Haldor Pedersen
Auglavald og h. Gjertrud Andersd.
E4. Magnhild Eliasd, f. p. Haug 1809, + 1813. E 5. Beret Eliasd, f. og t p.
Haug 1812. E 6. Beret Eliasd, f. p. Haug 1813. * 1843. E 7. Karen Eliasd, f.
p. Haug 1816. E 8. Johannes Eliassen, f. p. Haug 1819. E 9. Anders Eliassen,
f. p. Øren 1822. E10.Mikal Eliassen, f. p. Holme 1825. D 8. Beret Einarsd, f.
1779. * 1805 Ole Jeremiassen Ros-vold.
D 9. Marit Einarsd, f. p. Holme 1781. * 1808 Ole Anderssen Mule, enkemann.
E 1. Elling Andreas Olsen, f. p. Øren 1809, f 1810. E 2. Karen Olsd, f. p.
Øren 1812. * 1841. E 3. Andrea Olsd, f. p. Øren 1815, t 1815. E 4. Johan
Andreas Olsen, f. p. Øren 1816, + 1847 * 1845.
C 2. Elisabet (Lisbet) Andersd. Holme, f. p. H. 1720. * l) 1738
Tørris Jonsen Mikvold, enkemann, + 1741, 49X år gl. • *)
1741 Hans Ellevsen Minsås. Se Leinsætten. C 3. Maren Andersd, f. p. Holme
1722, t smst. 1771. * 1753
Knut Taraldsen Øren, Holme, f. p. Øren 1728, t p. Holme
1758. Se Store Trygstadætten. C4. Kirsti Andersd, f.
p. Holme 1724, t 1728. C 5. Kirsti Andersd, f. p. Holme
1729.
MIKVOLD
160
MIKVOLD
Gårdsnr. 18.
N a v n e t - a Vælli 1313. af Mykklewoll 1491. Mokewold 1520. Mickelvold
1530. Myckuoldt 1559. Mickeluoldt 1590. Myckuoldt 1610 Møchuolld 1626.
Møchwold 1664, 1723.
Oldnorsk: M i k l i V o l l r , det er: Store Vold, av adjektivet m i k i l l (stor).
Denne gård må fra forst av ha vært den betydeligste part av den delte gård Vold.
S k y l d e n : Gårdens gamle skyld — rimeligvis helt fra middelalderen — var
3 spand, fra 1836 2 sp. 2 ore 18 mkl, fordelt på 2 eiendommer: Store Mikvold 2 sp.
1 ore 7 mkl. eller 19 dal. 1 ort 10 sk. og Lille Mikvold 1 øre 11 mkl. eller 3 dal. 1
ort 9 sk, tilsammen 22 dal. 2 ort 19 sk. I 1907 var skylden mk. 51,03, fordelt på 6
bruk, hvorav: Bruksnr. 1: Mikvold store mk. 14,11. 3: Halsan og Mikvold vestre
mk. 25,76. 4: Mikvold lille mk. 8,67.
E i e r e : Mikvold er rimeligvis del av en større gård Vold, som er blitt delt i de
fire parter med navn på - v o l d , som nu kjennes.
Blandt de 12 menn, som kong Håkon i brev av 16. april 1313 opnevnte til å
avmerke den del av Lyng, som var tildømt fru Ingebjørg Pålsdatter (se Lyng),
nevnes også « A r n e a V æ l l i » (d. e. Arne på Vold). Herav kan vi slutte, at det
dengang var en samlet gård, som het Vold, og som må være meget gammel, men
ikke nevnes oftere. Derimot finner vi 120 år senere i Aslak Bolts jordebok både
« a A u s i v a l l o m » (d. e. på Østvold) og « a f M a r g a r e t æ v e l l æ » (d. e. av
Maritvold). Dette tyder bestemt på, at den oprinnelige gård Vold mellem 1313 og
1430 er blitt delt i Mikvold, Nestvold, Østvold og Maritvold, skjønt Nestvold ikke
finnes omtalt før omkring 1500. Mikvold, som betyr Store Vold, har da vært den
største part av den delte gård.
Gården har vært k r o n g o d s helt fra middelalderen av. I Gautes jordebok
opføres 3 spand «af Mykklewoll» under «Konungs jorder», og dette var vel
gårdens hele skyld også dengang.
Mikvold var blandt de 10 gårder, som er nevnt under Leklem, og som Kronen
i 1659 pantsatte til S e l i u s M a r c e l i s . Den kom siden, likesom Leklem, i
sogneprest til Domkirken, S ø f r e n H a n s s e n s , besiddelse og gikk efter dennes
død over til e n k e n og a r v i n g e n e , i hvis eie den var, inntil l ø i t n a n t S ø r e n
S c h j e l d e r u p ved skjøte av 2. septbr, tgl. 24. oktbr. 1724 solgte den til A g e
Rasmussen Hagen.
Ved skjøte av 10. jan, tgl. 4. mars 1739 solgte Hagen gården til opsitterne
T ø r r i s og A n d o J o n s e n , og siden har den vært b r u k e r n e s eiendom.
176
B r u k e r e : Ovennevnte A r n e a V æ l l i i 1313 er den første op-sitter, hvis
navn kjennes. Så vet vi intet, før det i manntallet over tiendepenningskatten i 1520
heter, at J o n p a M ø k e w o l d har betalt 1 X kvintin sølv 1 mark og 2 skilling.
Efter Steinviksholms lens regnskap for 1549 har O l u f f betalt 1 slaktnaut og
3 vog malt i landskyld for 2 X- spand krongods i M o c k e l u a n d t , og i samme
regnskap står O l u f f p å M o c k l e u a n ( l ) for 1 pund smør og 1 vog mel i leding.
Endelig har vi i 1559 T o m i s p å M y c k u o l d t . Den sistes etterkommere har
visstnok en lang årrekke vært opsittere på gården.
I 1592 het brukeren H a l v o r . Han var rimeligvis sønn av ovennevnte Tomas
og må være død omkring århundreskiftet; ti i begynnelsen av 1600-tallet opføres
e n k e n som leilending på gården helt til i 1620-årene.
T o m a s H a l v o r s e n , som utvilsomt var sønn av den forrige op-sitter og
efter navnet å dømme rimeligvis sønnesønn av næstforrige, bygslet 1 sp. i gården i
1625 og betalte for dette 12 daler i bygsel. Året efter bygslet han yderligere % sp,
som moren opgav for ham; for dette betalte han 6 daler. Hermed blev han bruker
av halve gården. Den annen halvpart opgav hun i 1628 for en annen sønn, T ø r r i s
H a l v o r s e n , som betalte 24 rdl. i bygsel. Fra denne tid av hadde altså gården to
opsittere.
I.
II.
Tomas Mikvold levet ikke lenge.
Allerede i 1636 er der «sted og fest
B å r d O l u f s e n 1 X spand udi
Møchuold som Thomas fradode, hvis
hustru han bekom til egte». Bård gav
21 rdl. i bygsel.
Gårdens besetning var i 1657 2
hester, 10 naut og 6 sauer.
Efter Bårds død har i 1659 « O l e
S t a f f e n s e n fest i Møchvold I X sp,
som enken E l e n P e d e r s - d a t t e r
påboede, han nu har til egte». Han
betalte 14 rdl. spander, ialt 21 rdl.
Ole Steffensen var i 1665 47 år.
Tørris Mikvold har brukt sin part
helt til i 1650. Dette år opgav han
godvillig X spand for sonnen, L a r s
T ø r r i s s e n , som betalte 8 rdl. i
bygsel. Resten må Tørris ha brukt til i
begynnelsen av 1660-årene; ti han
opføres i skattemanntallet ennu i 1660.
Besetningen på denne part var i
1657 3 hester, 13 naut, 15 sauer og 1
svin.
I midten av 1660-årene var iallfall
Lars Tørrissen eneste bruker på
denne part. Han var i 1665 40 år
gammel.
Ved matrikuleringen i 1669 opføres Mikvold under ett nummer med de to
opsittere Ole Steffensen og Lars Tørrissen. Skyl
177
den blev foreslått nedsatt til 2 sp. 2 øre. Tienden var 2 tdr. bygg og 4 tdr. havre,
ledingen 1 rdl. 1 ort 8 sk. og småtienden % rdl. 16 sk. Der var humlehave «och
ellers intet videre».
II.
I.
Ole opføres som bruker av Mikvold
ennu i 1686.
Antagelig er det denne part, som
I v e r A n d e r s s e n har fått bygselbrev
på av Anna sal. mag. Søfrens 16. april
1687, igl. 13. oktbr. 1698. Han har
vært der til 1694. Så har E s t e n
E i n a r s e n bygslet parten. Også hans
bygselbrev er utstedt av Anna, mag.
Søfrens enke, 8. oktbr. 1694, tgl. 12.
oktbr. 1700. Han brukte også en part
av Nestvold, som han bygslet i 1700.
Både Esten og hans hustru døde i
begynnelsen av 1710.
Nu har T ø r r i s J o n s e n , sønn på
den annen Mikvold-part, brukt gården.
Han var der i 1718 og opgir sitt tap ved
svenskenes plyndringer i krigsåret til:
Skade på husene og
skigarden opbrent
14 tdr. bygg --------- 31
7 tdr. havre .................... 10
35 lass høi ....................... 17
3 kyr, 2 kviger . . . . 15
2 sauer ..........................
1
1 svin ..............................
1
1 hest ............................ 8
Gårdsredskap
. . . .
4
8 rdl. — sk.
s> 48 »
:> 48 »
» 48 »
» — »
» — »
» 48 »
» — »
» 48 »
Lars opføres i skattelistene som
bruker ennu i 1689. «Gamle Lars
Møckvold» anfores i kirkeboken som
død i 1705; det må være den samme.
I 1690-årene bruktes parten av
Jon, som muligens kan være en sønn av
den tidligere Tørris; iallfall har han
ganske sikkert vært en slektning. Jon
var på Mikvold i 1662 og døde der i
1716 54 år gammel, hvorefter enken
Karen har brukt gården en rekke år.
Rimeligvis har Karen hatt hjelp til
driften av sønnen, An-do Jonsen.
I krigsåret 1718 led også denne
gård meget under svenskenes innfall,
idet tapet spesifiseres således:
Skigard og 2 tylvter
tømmer opbrent 6 rdl. 72 sk.
17 V4 td. bygg . . . . 37
:> 54 ;>
5 tdr. havre ....................
7 » 48 »
30 lass høi ....................... 15
» — »
5 kyr .............................. 17
» 48 »
3 ungnaut ......................
6 » — »
4 sauer .........................
2 » — »
1 svin ..............................
1 » — »
Gårds- og sjøredskap 5
» 24 »
Sengklær ........................ 3 » — »
Dessuten slo de norske tropper istykker 2 båter til en verdi
av 4 rdl.
Som erstatning av svenskene
fikk han 3 rdl. 1 ort 8 sk.
Og norske tropper ødela 3
båter og tok redskaper til en verdi av 13 rdl. 48 sk.
Svenskene ydet en erstatning
av 8 rdl, som de siden tok igjen.
178
Det
var
3
husmenn
på
denGården
hadde
3
husmennne part: Gunder Smed, Kristofer Åge Fætten, Ole Hanskemaker
Gra og Enk Hanskemaker.
og Tørris Skomaker.
I matrikulen av 1723 opføres Mikvold under ett nummer med opsitterne Tørris
og enken Karen. Det oplyses, at gården har 10 husmenn, hvorav 3 har et lite
åkerstykke «hvorudi der kan såes lidt. De øvrige sidder ved stranden og nærer sig
af søen», d. v. s de var strandsittere på Verdalsøren. Der angis å være 'skog tii
husreparasjon, gjerde og brennfang, seter tvers over elven fra gården, ingen videre
bumark enn bemeldte seter. Denne seter var gårdens part av Fætten, som
tydeligvis er dannet ved, at elven i sin tid har gravet ut på Mikvold-siden og lagt op
på den annen side.
Det oplyses videre, at gården har leilighet til fiskeri, «når gives», den betegnes
som «letvunden og kornvis». Utseden var 4 tdr. bygg og 16 tdr. havre, avlingen 50
sommerlass vollhøi og 4 lass ekerhøi og besetningen «knap» 4 hester, 14 kyr, 4
ungnaut og 12 sauer. Tienden blev satt til 2 tdr. blandkorn, 3 tdr. 4 skjpr havre, 2
mk. lin og 1 bpd. 4 mk. ost. Skylden blev foreslått pålagt 1 øre «formedelst denne
gårds kornvished, leilighed til fiskeri og underliggende husmandspladser».
Da Åge Hagen var blitt eier av Mikvold, bygslet han en halvpart av gården til
hver av brødrene T ø r r i s og A n d o J o n s e n , der som ovenfor nevnt hadde hatt
gården i bruk før, men formodentlig for avgift og uten bygselbrev. Bygselbrevet
til Tørris er av 15 aug, tgl. 24. oktbr. 1726 og til Ando av 5. desbr. 1726 tøl 27
januar 1727.
Og ved skjøter av 10. januar, tgl. 4. mars 1736 solgte han gården til de samme,
halvparten til hver. Kjøpesummen for hver part var 300 rdl.
MIKVOLD STORE
Av den gård, som Ando Jonsen hadde kjøpt i 1736, kom han bare til å beholde
tredjeparten, idet han allerede ved skjøte av 9. mars, tgl. 10. juni 1740, solgte de
to tredjeparter eller 1 spand for 200 rdl. til A n d e r s H a l v o r s e n Ø r e n , sønn av
Halvor Bjartnes. (Se Leklems-ætten). Denne var en velstående mann, som hadde
fått endel midler med sin hustru Anne, datter av lensmann Erik Paulsen Næs. Ved
skifte efter henne i 1746 viser registreringen et typisk velutstyrt bo med bl. a.
sølvtøi for 17 rdl. 2 ort 6 sk. Besetningen var 1 hest (foruten % i dragonhesten),
5 kyr, 2 ungnaut, 4 geiter, 8 sauer og 2 svin. Av sjøredskap fantes bl. a. en
gammel båt og 6 sildgarn. Gården blev «efter omstendighetene» verdsatt
M I K V O L D 179
til 100 rdl, hvilket er påfallende lavt i forhold til kjøpesummen. Det oplyses ikke, hvori
disse omstendigheter bestod; men det er vel rimelig å anta, at de 3 store uår 1740—42,
som forårsaket, at mange måtte gå fra sine gårder, hadde gjort meget jordegods ledig, og
således bragt verdien ned. Gårdens hus var i forsvarlig stand: Ved besiktigelsen i 1747,
som omfatter alle parter av gården un-
Mikvold, sett fra syd 1929.
Fot. E. Anderson.
der ett, oplyses, at der kun mangler en sengestue, og at den skulde opføres næste år. Der
var skog til fornødenhet.
Anders hadde ingen barn med Anne. Arvinger var hennes søster, gift med Peder
Eriksen Trygstad, og halvsøsken, barna på Næs. Av disse innløste nu Anders gården ifl.
kvitteringsskjøter av 6, tgl. 7. septbr. 1747. Da han i 1764 også makeskiftet til sig 1 sp.
3% mkl. i den annen Mikvold-gård (se Mikvold lille), eiet han ialt 2 sp. 3% mkl. eller i det
vesentlige den gård, som heretter kalles Mikvold store.
I 1766 kjøpte han Trones av kaptein Aksel Motzfelt og flyttet dit, hvoretter Mikvold
blev drevet som underbruk. Følgen herav var, at hus og gjerder forfalt.
Da Anders Halvorsen Trones var død i 1775, overtok sønnen, O l e A n d e r s s e n ,
Mikvold efter en takst av 1600 rdl. mot å utløse sine søstre. Han fikk først skjøte utstedt
2. januar 1798 av Karen Trones og svogeren, prokurator Belboe. Ole Anderssen kjøpte
også den tredjepart, som Ando Jonsen hadde beholdt, da han i 1740 solgte til Anders
Halvorsen.
Denne part hadde i mellemtiden vært på mange hender: Ando
180
Jonsen, som foruten denne del av Mikvold eiet stue, stabbur og brygge på Øren, var
død i 1750; på skiftet efter ham registrertes 1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut, 6 geiter, 7
sauer og 2 griser. Avlingen beregnedes efter tiendeangivelsen til 4 % tdr. bygg og
11 % tdr. havre. Aktiva blev med gården, som taksertes for 100 rdl, tilsam-men
150 rdl. 1 ort 12 sk. og beholdningen 123 rdl. 2 ort 6 sk.
Andos enke, D o r t e O l s d a t t e r L e i r f a l d , blev i 1751 gift med S e v a l d
O l s e n V i s t , som således kom i besiddelse av gården. Hun døde i 1767. På skiftet
efter henne oplyses, at boet eiet hus på plassen Fætten, verdsatt til 10 rdl.
Dessuten noteres bl. a. 6 sild-garn. Ved Dortes dod eiet boet ialt i Mikvold 21 mkl,
idet 18 mkl var utlagt til henne på skiftet i 1750 efter mannen og 3 mkl. i 1754 efter
sønnen Tørris. De resterende 15 mkl. tilhørte døtrene Kirsti og Ingrid.
Sevald Olsen bygslet i 1768 Svinhammer og solgte da sin part i Mikvold til O l e
O l s e n N e s t v o l d , som i 1773 kjøpte Tokstad og da overdrog, hvad han eiet i
Mikvold, ialt 2314 mkl, til O l e N i l s s e n H a n s k e m a k e r ved skjote av 20. april
1773. Ole Nilssen eiet resten ved arv, idet han var gift med Ando Jonsens datter
Ingrid. Han betalte 406 rdl. for eiendommen.
Av ham var det nu O l e A n d e r s s e n T r o n e s kjøpte denne part, som ovenfor
nevnt. Han fikk skjote 20. febr. 1778. Kjøpesummen var 690 rdl. Med det han eiet
før i Mikvold, blev det nu ialt 2 sp 1 ore 15% mkl. Dette er Mikvold store.
Ole Anderssen bodde på Trones. Mikvold blev — som omtalt under Trones —
dels drevet som underbruk, dels også forpaktet bort.
Mikvoldråen, som hørte under begge Mikvoldgårder og grenset til Auglen og
Hesgreien, blev av Ole Trones og Ole Jonsen Lille Mikvold i 1803 bygslet til Arnt
Ellingsen Sandslien. Foruten førstebygsel 10 rdl. skulde der erlegges 10 rdl. til
Store og 2 rdl. til Lille Mikvolds eier. I 1829 blev den bygslet til sønnen, Elling
Arntsen, for 10 spdl. årlig avgift.
I 1805 bygslet Ole Trones Lillegjerdet til Ole Eriksen Fergemann for 1 rdl. 2
ort i førstebygsel og siden 1 ort årlig pr. mål dyrket jord samt 3 arbeidsdager.
Under begge Mikvold-gårdene horte engstykket Røen eller Rødsenget. Det
blev ved skjøte tgl. 18. mai 1803 av Ole Trones som eier av Store Mikvold og Ole
Jonsen Lille Mikvold solgt til enken Karen Nilsdatter. (Se Rodsenget, gårdsnr. 70, i
Leksdalen).
Ole Trones døde i 1808. Ved skiftet efter ham oplyses, at han hadde bebodd
og brukt morens eiendom Trones i fellesskap med svogeren, prokurator Belbo.
Derimot hadde moren, K a r e n T r o n e s , brukt Mikvold. På skiftet blev gården
taksert for 2500 rdl.; men
181
Belbo bød 3000. Oles eldste sønn, A n d r e a s , gikk dog inn i dette bud og fikk
skifteforvalterens skjøte 28. januar, tgl. 5. oktbr. 180Q. Boet efter Ole viste
aktiva til et beløp av 3804 rdl. 3 ort 12 sk. og en beholdning på 1619 rdl. 6 sk,
altså et solid velstandsbo.
Andreas Olsen levet ikke mange årene efter. Han kom bort på hjemveien fra
Levanger marked natten mellem 5. og 6. mars 1813 og blev gjenfunnet i
Verdalselven mellem Kjæran og Øren den 26. april av Jørgen Halstensen Øren og
Nils Nilssen Kvelstad. Begivenheten vakte megen opsikt i bygden, og det var
adskillig mistanke om at han var myrdet. Ole Johansen Solberg, som om aftenen
den 5. mars kl. 8—9 med sin dreng kom kjørende hjem fra Graven over Byamoen,
hørte, da han nærmet sig Falla, et tre ganger gjentatt skrik. Simen Byamoen fant
Andreas Mikvolds hest og styrslede ved sitt hus, og Bård Baglan og Fredrik By
påviste spor av en styrslede på nordvestsiden av Byamoen, hvor det forlot den
almindelige kongevei og gikk langs elvemælen til et av elven forårsaket jordfall,
hvor sporene var tydelige tett ved kanten. Henved 150 vidner blev avhørt, uten
at noget mistenkelig kom frem. Antagelig er han falt av sleden og ut i elven.
Arvingene hadde utsatt en belønning på 100 rdl. dansk courant for den, som fant
ham. Men da finnerne gjorde sitt krav gjeldende i boet, påstod prokurator Belbo,
at da de hadde funnet ham tilfeldig og ikke egentlig lett efter ham, skulde 10 rdl.
til deling for bryderi og tids-spild være passende, og heri fikk han merkelig nok
skifterettens medhold.
Boets løsøre og innbo blev utbragt til 348 riksbankdaler 46 sk, Mikvold blev
taksert for 1100 rbdl. navneverdi; men Jon Petersen Minsås, som var gift med
avdode Andreas Olsens søster, Elen Katrine, der var arving, eftersorn Andreas
ingen barn hadde, erklærte sig villig til å kjøpe gården for 1800 rbdl. sølvverdi.
Efter moren, Karen Trones, hadde Andreas arvet i denne gård 16% mkl, for
hvilken part Belbo som medeier og beboer bød 800 rbdl. navneverdi.
J o n M i n s å s fikk efter auksjon 22. novbr. 1813 skjøte på Mikvold for 1800
rbdl. sølvverdi eller 3375 rbdl. navneverdi efter gjeldende kurs; det er utstedt 21.
mai 1814, tgl. 7. febr. 1815. Boets aktiva blev derved 4644 rbdl. 60 sk. n.v.; men
det var mange gjeldsposter, så beholdningen blev bare 447 rbdl. 6 sk. Ved en
takst i 1815 blev gården verdsatt til 8000 rbdl. sølvverdi.
I 1824 holdtes samfrendeskifte efter Jons hustru, Elen Katrine, hvorved
Mikvold blev taksert for 1800 spdl. Jons svoger, Jakob Olsen, fikk da utlegg i
gården for en fordring på 707 spdl. og grosserer Hans Brun i Trondhjem for 100.
Jon fikk eiendomsrett til den halve gård. Boets aktiva var 2538 spdl. 3 ort 10 sk.
og
beholdningen 1642 spdl. 14 sk. Av besetning registrertes 3 hester, 6 kyr, 7
ungnaut, 3 svin, 18 sauer og 13 geiter.
I Jon Petersens tid blev der mellem eierne av Mikvold store og Kausmo under
7. juni 1830 inngått forlik angående delingen av disse gårders eiendom Fætten på
søndre side av elven, og grenseopgang blev avholdt.
og utseden VAtd. rug, 2 tdr. bygg, 18 tdr. havre og 10 tdr. poteter.
Ved skjote av 6, tgl. 7. febr. 1844 solgte Jon Petersen Mikvold gården til
handelsmann J o h s . G . M o n r a d for 3400 spdl. Ved en takst denne lot avholde
året efter, blev den verdsatt til 3500 spdl.
Monrad solgte ved skjøte av 13, tgl. 15. desember 1848 Mikvold store og
Landstad for tilsammen 8000 spdl. til P e d e r S i v e r t s e n S o l b e r g . Allerede 4 år
efter skjøtet denne gården til A d a m D a v i d J e l s t r u p for 5750 spdl. (Skjøte
utstedt og tgl. 6. febr. 1857).
Jelstrup solgte den 3 år efter ved skjøte av 15, tgl. 16. juni 1860, til R a s m u s
S l i p e r n av Mosvik for 9000 spdl. I dennes tid blev det inngått forlik om grensene
mellem denne gård og Mikvold lille 10. oktbr. 1862, tgl. 11. febr. 1863.
Rasmus Slipern overdrog ved kontrakter av 11. febr. og 19. mars, tgl. 19.
august 1868, Verdalsbruket rett til mot en årlig avgift av 10 spdl. å opføre
bomfeste på Mikvolds grunn på sydsiden av elven i nærheten av Arntstuen samt til
oplagssted for tømmer på samme sted å benytte en plass på inntil 3 mål. Ved en
for-paktningskontrakt av 3. novbr. 1871, tgl. 9. januar 1872, overdrog han
yderligere Verdalsbruket grunn av gården for 50 år, og ved en lignende kontrakt
av 15. august, tgl. 16. novbr. 1877, overdrog han til Verdalsbruket den del av
Lille-Øren, som bruktes av Ole Hanssen, for 45 år mot en årlig avgift av 20 kr.
utseden X td. rug, 10 X tdr. bygg, 45'A> tdr. havre og 81 tdr. poteter. Foruten den
del av Verdalsøren, som lå på gårdens grunn, var der under Mikvold dengang 15
husmannsplasser med jord, hvorpå en samlet besetning av 14 kyr, 60 sauer, 2
geiter og 8 svin samt en utsed på 43/i tdr. bygg, 22VAtdr. havre og 61 tdr. poteter.
Hertil kom så endel huseiere med dels bygslede, dels kjøpte eller leiede
jordstykker. Av sådanne var der ialt 19 med en besetning på tilsammen 2 hester,
15 kyr, 49 sauer, 3 geiter og 6 svin samt en utsed av 3 % tdr. bygg, 16 X tdr.
havre og 69 X tdr. poteter. Endelig kommer hertil de innbyggere på Øren under
Mikvold, som hadde kreaturer og utsed. Av sådanne var det ialt 10; de hadde en
besetning på 2 kyr, 33 sauer og 6 svin, og utseden var 1 % tdr. bygg> 1 X tdr.
M I K V O L D
183
Rasmus Slipern bygslet bort gården. I 1875 bruktes den av O l a u s
A n d e r s s e n som leilending, uten at dog denne kan sees å ha fått nogen tinglest
kontrakt. Besetningen var da 2 hester over 3 år, 1 okse, 7 kyr, 1 ungnaut, 19
sauer og lam og 2 svin og ut-seden Vs td. rug, 3 tdr. bygg, 20 tdr. havre, 20 tdr.
poteter og Vi mål til andre rotfrukter. Det var kun 3, som i folketellingen
betegnes som husmenn, og disse hadde et kreaturhold på 1 ku, 5 sauer og 1 geit
og en utsed av % td. bygg, l3/4 td. havre, 8 tdr. poteter og VA mål til andre
rotfrukter; men dessforuten var der på gårdens grunn 46 strandsittere på Øren
med tilsammen 1 hest, 25 kyr, 2 ungnaut, 141 sauer, 31 geiter og 39 svin og en
utsed av ca. V td. rug, 12Vs tdr. bygg, 3r/12 tdr. havre, 185K tdr. poteter og Ws
mål til andre rotfrukter.
Ved skjøte av 12. april, tgl. 2. mai 1884 solgte Rasmus Slipern Mikvold store
til V e r d a l s g o d s e t s e i e r e for 38 000 kr. Da godset gikk over til
interessentskap, fraskilte det den del av eiendommen, som det hadde bruk for,
nemlig den på sydsiden av elven liggende del med dampsag, høvleri,
arbeiderboliger, skur, kaier, lenser m. m. Resten av eiendommen, det nuværende
Mikvold store, som derved blev redusert til en skyld av mk. 14,11, solgte
Verdals-bruket ved skjøte av 7. juni, tgl. 2. juli 1887, til B e r n h a r d u s O l s e n
B a g l o for 13 000 kr.
I 1911 solgte Bernhardus gården t i l H a l v o r L a u g l o fra Leinstrand, som
hadde den til 1918, da O l e G ii n e r i u s J o h a n s e n S t u t e r g fra Lånke kjøpte
den.
Fraskilte parter:
Mikvold søndre,
gårdsnr. 18, bruksnr. 2, blev fraskilt ved
skyldsetningsforretning av 28. juli, tgl. 15. august 1877, skyldsatt for 2 sk. (ny
skyld mk. 0,03) og av Rasmus Slipern solgt til lensmann Wessel for 50 kr. ved
skjøte av 14, tgl. 15. august s. å.
H a l s a n o g M i k v o l d v e s t r e , gårdsnr. 18, bruksnr. 3, blev fraskilt 1, tgl. 9.
juni 1887. Halsan blev skyldsatt for mk. 6,77 og Mikvold vestre for mk. 21,45.
Disse eiendommer beholdt akseselskapet Verdalsbruket, da dets dampsag og
arbeiderboliger m. m. stod på deres grunn.
MIKVOLD LILLE Gårdsnr. 18, bruksnr. 4. For den halvpart eller 1 V spand av
det oprinnelige Mikvold, som T ø r r i s J o n s e n kjøpte i 1739, betalte han ved
kjøpet 200 rdl. og utstedte panteobligasjon til Hagen for de resterende 100. Han
drev sjøbruk; ti der noteres i 1736 på skiftet efter hans første hustru, Maren
Mikkelsdatter, sildgarn og halvpart i en not. Dess-
12
184
uten eiet han et stuehus og stabbur på Øren, og var visstnok en ganske velberget
mann. Hans annen hustru var Lisbet Anders-datter Holme.
Tørris døde i 1741 midt i de store uår. Boet viste en beholdning av 247 rdl. 3
ort 4 sk. med aktiva for 441 rdl. 1 ort 5 sk. Den registrerte besetning var 1 hest
(foruten halvparten i dragonhesten), 5 kyr, 8 ungnaut, 12 geiter, 8 sauer og 2
svin.
Enken, Lisbet A n d e r s d a t t e r , giftet sig samme år med H a n s E l l e v s e n
M i n s å s . (Se Leinsætten). Han innløste ifølge kvitterings-skjote av 5. septbr, tgl.
s. d. 1746, de 21% mkl, som på skiftet efter Tørris Jonsen var tilfalt sønnen, Ole
Tørrisen, således at han med sin hustrus 2 øre 6 mkl. nu ialt eiet 1 sp. 3% mkl.
Dette overdrog han ved skjøte av 3. oktbr. 1746, tgl. 6. mars 1747, til korporal
T o m a s E l l i n g s e n L y n g for 200 rdl, og Lyng makeskiftet så samme år denne
eiendom tillikemed Flyan til Ve r d a l e n s p r e s t e - b o r d mot Mo. Skjøtet til
prestebordet er utstedt og tgl. 1. juni 1747. Prestebordet hadde nu eiendommen
til i 1764, da det makeskiftet den til A n d e r s H a l v o r s e n M i k v o l d s t o r e mot
Solberg, som Anders samme år hadde kjøpt av sin svoger, Tomas Lyng. Således
gikk denne del av Torris Jonsens oprinnelige eiendom op i Mikvold store.
Da Verdalens prestebord var blitt eier, bygslet sogneprest Peder Krog
eiendommen til O l e O l s e n N æ s ved bygselseddel av 8. septbr. 1749, tgl. s. d.
Ole døde der i 1766, et par år efter, at Anders Halvorsen var blitt eier. På skiftet
efter ham registrertes 2 hester, 9 kyr og 11 sauer. Husene var i god stand; men
årets kornavling var i dette skinår så aldeles ødelagt, at den neppe kunde antas å
strekke til for tredjeparten av året, hvorfor den ikke blev ført boet til inntekt.
Aktiva blev 138 rdl. 16 sk. og beholdningen 111 rdl. 3 ort 16 sk.
Hans Ellevsen synes å ha forblitt på gården, muligens som husmann; ti han
benevnes fremdeles en rekke år Hans Mikvold. Han har vært en temmelig vill
kar: I 1769 er der avholdt eksekusjonsforretning hos ham for slagsmålsbøter;
men da han ikke eiet nok til å utrede disse, fikk han avsone med 8 dagers vann og
brød. Og i 1774 var han i slagsmål med Ole Amundsen Gudmundhus, hvorunder
han stakk denne med kniv i brystet. Efter dette rømte han til Jåmtland av frykt
for, at såret var dødelig. Men da Ole kom sig, og Hans fant landflyktigheten
trykkende, sokte han om å få komme tilbake. Det blev da til, at han skulde betale
13 lA rdl. bot, og da han intet eiet til å utrede denne, måtte han avsone med 81
dagers festningsarbeide.
Det, som Hans Ellevsen i 1747 hadde solgt til Tomas Lyng, var de parter,
som ved skiftet efter Tørris Jonsen var tilfalt enken
170
og sønnen Ole. Det øvrige, nemlig 21% mkl, som var utlagt til den annen sønn, Jon
Tørrissen, og 10% mkl. til datteren Karen, utgjorde Mikvold lille.
J o n T ø r r i s s e n har formodentlig brukt denne eiendom uten å utløse
søsteren. Ved skifte efter ham i 1760 verdsattes hans part i gården tillikemed hus
på Øren til 130 rdl. Aktiva var 223 rdl. 1 ort 4 sk. og beholdningen 130 rdl. Der
registrertes 6 kyr, 1 ung-naut, 5 sauer og 5 geiter; av andre ting kan nevnes
sildgarn.
Jons enke, G j e r t r u d O l s d a t t e r , blev i 1761 gift med H a n s A n d e r s s e n
B a l g å r d , og han innløste ifl. skjøte av 10. mars, tgl. 15. august 1768 Karen
Tørrisdatters 10% mkl. av hennes formynder, Sevald Olsen Svinhammer. Hans
bygslet i 1778 Nestvold lille, i hvilken gård han eiet 6 mkl, som han i 1780 kjøpte
av Åge Brodersen Hagen, og brukte nu begge gårder.
Da Gjertrud Olsdatter var død, overdrog Hans Anderssen og de øvrige
arvinger ved skjøte av 25. februar 1706, tgl. s. d, Mikvold lille til hennes sønn av
første ekteskap, O l e J o n s e n , efter en pris av 1000 rdl. for hele eiendommen.
Ole har bodd der over århundreskiftet. Siden har han visstnok bygslet gården helt
eller delvis bort. J ø r g e n J o h a n s e n S o l b e r g har iallfall brukt den; ti han
betegnes uttrykkelig som gårdmann på Mikvold lille ved skiftet efter ham i 1808.
Det var et ganske beskjedent bo med aktiva for 103 rdl. 12 sk. og en beholdning
på 63 rdl. 10 sk.
Ole Jonsen, som nu var vaktmester, solgte ved skjøte av 18. mai, tgl. 6. juni
1806, gården til K r i s t e n E r i k s e n V a l b e r g for 1720 rdl, idet han forbeholdt
sig og hustruen et kår, bestående av jordstykket Skogtrøen, havnegang på Fætten
for 2 kyr, 6 småfe og 1 hest sommeren igjennem, fritt gjerdefang og brenne samt
rådighet over grunnen, hvorpå avdøde Hans Lunds hus stod. Kristen søkte siden
å få fratatt enken kåret under påskudd av, at hun ikke hadde brukt det
kontraktmessig, men leiet jordstykket bort til andre o s.v. Hun blev dog frikjent
ved dom av 18. januar 1832.
Ved skjote av 10. februar, tgl. 11. februar 1863, solgte Kristen Valbergs
enke, M a r i t O l s d a t t e r , gården til O l e E l i a s s e n B o r g e n for 1200 spdl.
samt kår til Marit og sønnen, Nikolai Kristensen.
Gården hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 2 storfe, 6 sauer og 1 svin og en
utsed av Vs td. rug, % td. bygg, 4 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
I 1865 var besetningen 2 hester, 3 storfe, 12 sauer og 2 geiter; utseden er
ikke opgitt. Under gården var 1 husmann, som holdt 1 ku, 3 sauer og 1 svin og
hadde en utsed på X td. bygg, 1 td. havre og 4 tdr. poteter. Dessuten var der på
dens grunn 5 huseiere på Øren, som tilsammen hadde 1 hest, 2 storfe, 13 sauer,
1 geit og 2 V-i svin samt en utsed av 1 td. havre og 2 tdr. poteter.
186
I 1875 var besetningen 1 hest, 3 kyr, 1 ungnaut, 16 sauer og lam og 3 svin og
griser og utseden Vs td. rug, 1 td. bygg, 6 tdr: havre og 8 tdr. poteter. På gårdens
grunn var 4 strandsittere på Øren med et samlet husdyrhold på 2 kyr, 11 sauer, 4
geiter og 1 svin og en utsed av 3A td. bygg, \ SA tdr. havre og 9 % tdr. poteter.
Ved skjote av 31. januar, tgl. 15. august 1888, overdrog Ole Eliassen Borgen
eiendommen til sønnen, E r i k M i k a l O l s e n B o r g e n for 4000 kr. og et kår av
årlig verdi 200 kr.
Mikvoldætten
. A. Tørris By (var i 1666 57 år gl.).
B. Jon Tørrissen Mikvold, t p. M. 1716, 54 år gl. (Jon Tørrissen, sønn på By, opgis
i 1666 å være 2 år gl.). * Karen. C l Tørris Jonsen Mikvold, t 1741, 49X år gl. * *)
1716 Maren Mikkelsd, t 1735. *2) 1738 Lisbet Andersd. Holme. (Se Moætten,
Kausmo). Hun *2) Hans Ellev-sen Minsås, Mikvold.
D 1. Jon Tørrissen Mikvold, f. 1716, + 1760. * 1744 Gjertrud Olsd.
Ulvillen, f. i U. 1723, + p. Mikvold 1766 Hun *2) 1761 Hans
Anderssen Balgård, Mikvold, f. p. B. 1734. E 1. Tørris Jonsen,
f. 1748. E 2. Ole Jonsen Mikvold, Øren, vaktmester, f. p
Mikvold 1757, t p. Øren 1822. * Malena
Nilsd, f. 1765.
F I.Jon Olsen Mikvold, Øren, overjeger, f. 1791. * 1818
Beret Halvorsd. Blix, f. p Øren 1776, + smst.
1832, skilt. Dtr. av Halvor OTsen Øren. Hun var
enke efter bataljonskirurg Hans Jakob Blix, med
hvem * 1811, og hadde med ham 4 barn. G l .
Hanna Birgitte Jonsd, f. 1824. * Engelsen,
Levanger.
F 2. Nils Olsen, f. p. Mikvold 1799, t 1872. • *) 1824
Anne Ellingsd. Borgen, f. i Trysil c. 1790, t p.
Borgenvald 1844 Enke efter Ole Sivertsen
Bjartnesvald, med hvem * 1820. * 2) 1847.
F 3. Beret Olsd, f. 1794, t før faren.
F 4. Gjertrud Olsd, tjente i 1822 p. Rinnan
F 5. Maren Olsd, f. p. Mikvold 1805, t før faren.
E 3. Maren Jonsd, f. 1756. * Gunnar Ulstad. E 4. Marta Jonsd,
f. 1750. * 1770 Otter Olsen, f. p. 0. 1749, t smst. 1803.
M A R I T V O L D
187
F 1. Anne Ottersd., f. p. Øren 1770.
F 2. Jon Ottersen, f. p. Øren 1773, tambur. * 1802
Agnes Jonsd. Indalen. F 3. Halvor Ottersen, strandsitter, f. p. 0. 1777.
F 4. Anne Kristine Ottersd, f. p. Øren 1782, + 1786 F 5. Torris Ottersen, f.
p. Øren 1785. F 6. Anna Kristine Ottersd, f. p. Øren 1788. D 2. Ole
Tørrissen, korporal, f. 1720.
D 3. Karen Torrisd, f. 1731. * 1760 Lars Jonsen Haug, hennes tremenning.
C2. Ando Jonsen Mikvold, t 1750, 56 år gl. * 1727 Dorte Olsd. Leirfald, f. 1707, t
1767. Hun *2) 1751 Sevald Olsen Vist, Svinhammer, som solgte Mikvold
til Ole Nilssen HanskeD 1. Kirsti Andosd, f. 1736. * 1767 Ole Olsen Tokstad.
D2. Ingrid Andosd, f. 1744. * 1772 Ole Nilssen Hanskemaker, f. 1725, + 1803. D 3. Tørris Andosen,
f. 1749, t 1754.
MARITVOLD
Gårdsnr. 19.
N a v n e t : af Margretavellæ 1430. Marittewold 1520. Maritte-uoldt 1559.
Merittuoldt 1590. Maretuoll 1626. Maritwold 1664, 1723.
M a r g r é t a r v o l l r , sammensatt med kvinnenavnet Margrét.
(Gården må være en part av den under Mikvold nevnte gård Vold, og navnet
skriver sig måskje fra den første eier av den utskilte part).
S k y l d e n : Skylden opføres i 1650 med 2 sp. 2 øre, men er før 1665 blitt 2 sp.
2 øre 18 mkl, idet der er kommet til et «aun» på 18 mkl, tilhørende Solberg kirke
i Beitstad. Dette aun er rimeligvis Maritvoldkvammet. Før 1693 er gården avfeit
til mindre enn halvparten, 1 sp. 1 øre 6 mkl. Dette er dog først approbert 25. juni
1703.
Fra 1836 var skylden 23 dal. 1 ort 16 sk. I 1907 var skylden mk. 39,00,
fordelt på 105 bruk, hvorav det største, bruksnr. 3, Holte, mk. 4,87. De
eiendommer, som det gamle Maritvolds hus lå på, er bruksnr. 73, Maritvold
nordre, skyld mk. 0,91, og bruksnr. 91, Maritvold mellem, skyld mk. 0,98. Disse
drives nu under ett.
E i e r e : E r k e s t o l e n eiet fra gammel tid av 9 øresbol «af mar-greta vellæ».
Det var ifølge Aslak Bolts jordebok bygslet for 2
ore og på hans tid byttet mot «nædra hual i rabyggia skipreido», d. e. Nedre Kålen
i Vinne.
Senere er T r o n d h j e m s d o m k a p i t e l (kannikene) kommet i besiddelse av
gården, som det synes på en litt tvilsom måte. J o n G u l d s m e d , rådmann i
Trondhjem, har — antagelig i begynnelsen av 1500-årene — med sin
svigermors og hustrus samtykke pantsatt endel av hennes odelsgods, ialt 6 sp. 2 ore, til kannikene i Trondhjem for
150 mark (16 skilling i hver mark) på den betingelse, at hvis pantet ikke var
innløst innen 4 år, skulde det tilfalle kapitlet. Blandt dette gods var A mark og 1
øre (d. e. 1 sp. 2 øre) i «Marretheuold i Werdal».
I slutten av 1500-årene gjorde så S i i i r d T e r k e l s e n fordring på dette
gods, idet han påstod, at Jon Guldsmed, som var hans mors stedfar, hadde innløst
Maritvolds område, sett fra nordvest 1919.
pantet i rette tid; men at kapitlet dessuaktet var vedblitt å beholde det. Saken
blev behandlet på herredagen i 1597; på kapitlets vegne møtte kantoren, hr. Jens
Anderssen. Siurd Terkelsen irettela her pantekravet, som imidlertid var uten
segl, kun med 4 spaktanker for, og en vidisse sammenstukket under lagmannens
segl. Jens Anderssen påstod, at godset alltid hadde fulgt kapitlet, og førte bl. a.
som vidne Marit Jensdatter, enke efter hr. Morten, som hadde hatt dette gods til
sin underholdning i en 60 års tid til sin død for 25 år siden og altså måtte ha hatt
det siden omkring 1512, og hun hadde aldri hørt, at det skulde være pantegods.
Herredagsdom i saken falt den 7. juni 1597 og gikk ut på, at såsom intet segl
fantes under nevnte pante-
189
krav, og der måskje siden var foretatt andre transaksjoner med godset, så det nu
upåanket hadde fulgt kapitlet i over 80 år, så skulde det fremdeles tilhore dette
«vden anden och bedre besched der på kand føris».
Men Domkapitlet har eiet mere i gården, enn hvad det fikk ved denne dom:
Efter kapitlets jordebok fra 1558 lå 2 spand i Mante-wold til S t . N i k o l a i
p r æ b e n d e , og 1 øre i Maritawall står under «Commwns landskyld», d.v.s. var
tillagt k o r b r ø d r e n e s f e l l e s b o r d h o l d . Disse 2 sp. 1 øre er efter
reformasjonen blitt lagt til F r u e k i r k e s k a p e l l a n i . Endelig tilhørte X øre i
Marittewoll S t . K a t a r i n a p r æ b e n d e ifølge samme jordebok.
I matrikulen av 1650 opføres hele gårdens skyld under Frue kirkes kapellanis
gods; men dette er efter det foregående neppe riktig. I 1670 og senere (efter
avfellningen) er forholdet klart:
1670:
Frue kirkes kapellani
St Katarina præbende
Solberg kirke av et aun
2 sp. 1 ore
1 »
18 mkl.
Tilsammen 2 sp. 2 øre 18 mkl.
Efter avfellningen:
1 sp. — ore 10 mkl.
11 »
9»
1 sp. 1 øre 6 mkl.
I 1762 makeskiftet R a s m u s B r o d e r s e n H a g e n til sig Maritvold mot
Halset. Makeskiftskjøtet er av 1. oktober 1762, tgl. 21. februar 1763. Siden har
gården vært b r u k e r n e s eiendom.
B r u k e r e : Om A r n e på den oprinnelige gård Vold i 1313 — se Mikvold. ..
Efter manntallet over tiendepenningskatten i 1520 har O l u f f p a
M a r i t t e w o l d betalt 1 lodd sølv.
S o l l a p å M a l t h i n n står i ledingsmanntallet av 1549 for 1 pund smør og 4
pund mel i leding. Tross det radbrekkede navn (av slike vrimler det forresten i
dette manntall), tør vi dog slutte, at det her gjelder Maritvold, da den står mellem
Borgen og Trones og ledingens størrelse stemmer med senere opgaver.
H a l s t e i n n p å M a r i t t e u o l d t opføres i skibskattmanntallet av 1559.
H a l s t e i n heter også opsitteren i begynnelsen av 1630-årene. Det kan vel
neppe være samme mann, som har hatt gården hele tiden fra 1559, snarere tør den
siste være en sønnesønn av den første. Før 1640 er han avløst av A n d o r
H a l s t e n s e n , utvilsomt sønnen. Han var i 1666 61 år gammel og hadde da 2
sønner hjemme, Elling 18 og Halsten 15 år. Formodentlig var også A n d e r s
A n d o r s e n , som var 21 år og «knegt» (soldat) på gården, husbondens sønn.
Denne Anders døde på Øren i 1714.
190
Gårdens besetning var i 1657 3 hester, 14 storfe, 1 bukk, 14 sauer og 2 svin.
Tienden sattes i 1669 til IX» tdr. bygg og 3'tdr havre, ledingen til 1 rdl. og
småtienden til X rdl. Der var humle-have «och ellers ingen tilfelde». Skylden blev
foreslått nedsatt til 2 spand.
Antagelig omkring 1680 har R a s m u s Å g e s e n H a g e n bygslet gården. Han
var borger av Trondhjem og drev handel på Ver-dalsøren, men bodde på
Maritvold, og hans slekt, som i over 100 år spillet en betydelig rolle i bygden, var
hele tiden knyttet til denne gård.
Rasmus Ågesen Hagen var sønn av Åge Olsen på Skjevik i Beitstad, hvor
slekten efter sagnet skal ha vært bosatt i flere hundre år og være av adelig
oprinnelse. Navnet Hagen skal han efter et annet sagn ha fra Haga i Verdal. Det er
meget, som taler for, at dette er riktig.
Efter kirkeboken er Hagen død i begynnelsen av 1732, 85 år gammel, og
skulde altså være født i 1647. Hos lensmann Åge Jonsen på Haug var der i 1665 en
«tienistedreng», Rasmus Agesen, som dengang var 18 år, altså født i 1647. Dette
er formodentlig ingen annen enn vår Rasmus Ågesen, som har tjent hos Åge Haug
som lensmannsdreng. Muligens var lensmannen, som neppe var fra bygden, en
slektning av ham.
Åge Jonsen døde i 1771 og nogen år efter blev Nils Brun lensmann. Han bodde
på Haga. Intet er da rimeligere enn at han har tatt den tidligere lensmannsdreng i
sin tjeneste, og således kan Rasmus være kommet til Haga. Herfra var det lett å gå
på frieri til Næs, især når der var et godt gifte, og det fant han i den 10 år yngre
datter på gården, Siri Olsdatter Næs, som han blev gift med, antagelig omkring
1680.
Omtrent på samme tid har han så bygslet Maritvold, tatt borgerskap som
handelsmann av Trondhjem og begynt handel på Øren. Som borger av Trondhjem
måtte han ha gård der og en sådan sees han ifølge Trondhjems skattemanntall å ha
eiet i 1685. Den lå i Frue sogn, og han betalte 5 rdl. i skatt for den. Den 25.
november 1689 har han av Margrete sal. Kristen Rasmussens fått skjøte på «en
gårds tomt og grund, sal. Olaf Hansen Gilberg forhen tilhørende»; den lå også i
Frue sogn «4de kvarter ved søen» Skjøtet er tgl. 19. januar 1693.
Rasmus Ågesen har tydeligvis vært en meget driftig og dyktig mann, som
helt fra først av har drevet sin forretning med held. Allerede i 1689 er han
kommet så vidt, at han kan slå stort på, idet han forsøker å få kjøpt Verdalsøren,
som lå på Maritvolds, Borgens, Østvolds og Mikvolds grunn. De tre første av
disse gårder var offentlig gods, den siste tilhørte mag. Søfren Schjoldborgs
M A R I T V O L D
191
arvinger. Hagens bud lød på 180 rdl, og fogden fant det antagelig. Efter hans
erklæring anbefalte stiftamtmann Hans Kås å approbere det; men
Kammerkollegiet har vel ikke funnet å kunne innvilge; det blev iallfall intet kjøp
av.
Året forut hadde Hagen søkt om å bli gjestgiver på Øren; men dette kunde kun
innvilges på betingelse av, at han opgav sitt bor-
Maritvold nordre og mellem, sett fra syd 1919.
gerskap som handelsmann, hvad han selvfølgelig ikke hadde no-gen fordel av å
gjøre.
Omkring 1700 begynte han å slå under sig jordegods i bygden, først
leilighetsvis og forsiktig, siden dristigere og mere planmessig. Det var særlig
skoggårdene, han la sig efter. Allerede i 1686 hadde han kjøpt Grundfos sagsted
av kapellanen Jakob Lund og drev sagbruk der. Senere fikk han en konkurrent her
i Rasmus. Crag, forpakter av Reinsklosters gods, som i 1700 bygslet det nedlagte
Ulvilla sagsted og søkte privilegium på dette, hvilket Hagen av alle krefter satte
sig imot.
De to konkurrenters stridende interesser har oftere bragt dem i konflikt med
hinannen; men særlig galt var det i 1701, da de oppe i Kleppen røk i hårene på
hinannen angående noget tømmer, de var blitt uenige om. Der er det nok kommet
til håndgripeligheter, og Crag har efterpå saksøkt Hagen for legemsfornærmelse;
men Hagen nektet, og ingen hadde overværet selve begivenheten, hvorfor han
blev frikjent.
Innkjøp av jordegods efter en større målestokk begynte Hagen, da han i 1699
avkjøpte Lars Pedersen Brix' enke endel gårder i
192
Leksdalen, Bunes, Lund, Karmhus, Tuset og Marken. Mesteparten har han dog
visstnok kjøpt efter 1720, da de vanskelige forhold efter den store nordiske krig
gjorde eiendommene billige. I 1727 eiet han ialt 33 gårder, deriblandt de fleste fra
Kolstad til Skjækermoen, og landskyldsparter i 7 gårder samt 5 sagbruk i
Verdalen. Dessuten eiet han Ugdal i Beitstad, Lille Overrein i Stod og Nedre Sem
og Selli i Sparbu samt et par landskyldsparter i sistnevnte bygd.
På Verdalsoren foregikk i de tider likesom senere en betydelig handel med
fiskevarer, som blev bragt dit av fiskere helt ute fra Hitra og omegn. Hagen drev
forretning på Titran, rimeligvis således, at han solgte kramvarer og tok fisk i
bytte, som han da innførte til Verdalsoren og solgte i bygden. Også på Titran fikk
han en konkurrent nemlig Hans Hanssen Bernhoft, som omkring 1708 var begynt
å handle der på samme måte som Hagen. Denne konkurrent har han da gjort sitt
beste for å fordrive, skrevet til stat-holderskapet om å få «nyde sin frihandel
ubehindret af Bernhoft og andre» o.s.v, og det ser ut til, at statholderen har støttet
ham.
Av registreringen ved skiftet efter hans hustru, «dydædle og hoyfornemme
madame» Siri Olsdatter, som døde i 1727, får vi et ganske klart begrep om hans
bedrift. 3 brygger, 3 naust og en hel del garn, noter og båter viser, at hans sjobruk
har vært betydelig. Kramboden med en varebeholdning på 96 rdl. 10 sk. tyder jo
ikke nettop på noget stort assortement; men han har vel mest holdt sig til kurante
varer. En hel del bønder i bygden, særlig da hans egne leilendinger, stod i gjeld til
ham for små beløp, som rimeligvis er krambodgjeld; derimot synes han ikke å ha
drevet pengeutlån; ti der finnes ikke en eneste panteobligasjon blandt boets
aktiva. Av skåret trelast var der et betydelig oplag i Ilen.
Efter hvad der i det foregående er nevnt om hans forhold til konkurrenter, kan
vi nok tenke oss, at han ikke alltid har vært lemfeldig overfor dem, som var
avhengig av ham, og at han har nyttet konjunkturene, behøver man ikke å tvile på.
Han har på sommer-tinget i 1703 latt opta et tingsvidne — til hvilket bruk oplyses
ikke — men efter de forelagte spørsmål synes foranledningen ikke å kunne være
annet enn beskyldninger for eller rykter om åger eller lignende. Det heter i
tingprotokollen, at «Rasmus Ågesen for retten denne steds almue tilspurgte:
1) Om han ikke i de kornlose år 96 og siden dem med tiende-korn og andet
for billig betaling havde krediteret, hannem til merkeligste skade.
2) Om han på de tider for en del også betalte skattene.
3) Om han havde solgt sine kornvarer og andet for høiere pris end han selv
dennem havde tåget.
M A R I T V O L D
4) Om nogen havde begjæret råd og hjælp han det gjerne af yderste flid
havde bevist.
5) Om han nogen tid er befunden eller hort, han genegen var til trætte eller
proces.
6) Tilspurgte han Jon Byna og de Storstad mænder med de flere, om han
ved sin hjælp ikke har konserveret dennem, hvilke [ellers] havde forlængst
været fra deres gårde.
— Hvortil de svarede, var i sandhed, og derpå begjærede et beskrevet
tingsvidne.» —
På Maritvold gård blev der fiffet svært op i hans tid. Foruten de hus, som horte
gården til, opregnes i 1727 følgende, som var hans private eiendom, og som han
selv hadde opført: Daglignuset, bestående av 3 stuer, 2 kjøkkener med loft og
kammer, 2 stabbur, bryggerhus og borgstue. I disse rum var 3 jernbileggerovner
og 2 stenovner. Dessuten var der en stor, ny stue «udi gården» med kakelovn og et
stort stabbur «oppe i ågeren» samt en lave.
Foruten Maritvold drev Hagen også Reitan som underbruk i 1720-årene
Denne gård hadde da i en lang årrekke ligget øde, og der var ikke hus på gården.
Av Hagen bruktes den nærmest som et slåtteng.
Under krigen i 1718 var Hagen den, som led det største tap i bygden hvilket jo
er rimelig, da han uten sammenligning var den, som det var mest å ta hos. Han har
gitt en egenhendig skrevet opgave over sitt tap, og den hitsettes her:
—
44 td. Biug a 2V4 Rd. 55 td. Av.r a 6 ort. . . . 181 rdl. 2 ort
sk. 4 tønder Erter a 2 rdl. og 2
tønder Rug a 3 rdl. 14 » — » ■
2
K- tønde Hvedc ....................................................................
.J *
* J~~ *
1 Hest 4 Aar .........................................................................
W » —
» — »
Noch 1 Hest 4 Aar ................................................................
»
»~ *~*
1 Hest 3 Aar .......................................................................
J
» — » — »
8 Kiøer a B % d.....................................................................
^ >~ »~*
10 Qvier a 6 ort ....................................................................
«
»~ » — »
12 Søfver a 2 ort ...................................................................
J *~ » — »
6 Støcker store Swin a 2 X rd. ..............................................
15
» — » — »
2
2 Dito a 1 Rdl .......................................................................
»~ * — *
4 Dito mindre a
ort ........................................................
} » f »
~*
4 GiæB a 1 ort 8 sk.................................................................
J
» }
»
J»
S
40 HønB a 8 sk .......................................................................
J* » 1 »
*
2
Skiegaarde ....................................................... ••. .................
£ »~ *Z l
En Have som var 20 tølter Timer udj ....................................
»
» — »
Bordklædning ........................................................................
» — *
0^
af min Hafue borttagen windverne med meere 20 » —- » -udj andre mine Stuer borttagen 6
windver ..
2 » 1 »-
114
194
af 2de mine Stafboer borttagen 5 døre med
Laas og meere ...............................................................
8 rdl — ort — sk
1 Laue Benck beslagen med RuBleder . .
2» — *_*'
3 lange Bord a 2 ort ...................................................
"
, 2 l _
x
4 døre med lå/3 og hengsler ............................
'"
\
> 3
. __ *
5» _
5» —
4 Lester tom tønder a 5 ort _________________
Kar, ølltønder og Stapper ....................................
en qvinde Slede ..............................
2 mands Sleder .....................................
1 stor Jernharf ....................................................
atskillig hus nafver og liaaer for . . . . . .
1 ScheeBe greje .........................................................
Arbeida Greyer og Sleder ........................................
60 woger Nefvor a 10 sk ...............................................
en gl. Jegt med Segel og behør .....................................
en ny Baad paa en Lest .........................................
en Stabel og 75 tøltei-bord ...................................................
Bielcher og Jegtebord samt øxede bager ____________________
110 Fatner tov ............................
'1 _ *
.
K
8
>> —
3»_
4 »_
l
5 > ___
IZ*
*_*
_ *
:> — »» —
»
3 >> _
6»1
24
6» —
22 ^> —
12 *> —
\\
^> —
................................................. o
»—
»_i
»_»
» — >>
»—»
Tilsammen 521 rdl. 2 ort 8 sk. Og for
underbruksgården Reitan opføres:
førdt til Schonetz, tillige med Bord og Nefver, som der til er
opbrugt Høyet af begge Gaardene som ieg bruger med
mere, som
er tilsammen 66 Somer Le/3 a 2 ort . . . .
33 rdl.- ort - sk
29 f v. bierchved for .........................................................
11 ^ _____
9 ti. Huustømmer for .............................
Aviedere
han/3
Huu/3e
paa
skadiget ........................ - i n
3
Lewanger'
'
1
! 10 *
5_
1 Strand Nod ....................................................................
de 2de aar ...................................................................... 40
.
be-
»
Mistelse af Landskylden ved
Altså et tap på .......................................................................
»
667~rdl72~orT8 sk.
Armfelt har uten tvil hatt sitt hovedkvarter på Maritvold i tiden 29. oktober til
9. novbr. 1718, da armeen var forlagt i Verdal 1 denne tid er dog neppe
ødeleggelsen på gårdens hus skjedd Det synes nærmest å være den svenske
besetning på Skånes skanse som har forsynt sig fra hans vel utstvrte hus. Hagen
selv var imidlertid 1 Trondhjem, hvorhen han, som han selv skriver, «med konne
og børn udi en il og største hast måtte flygte fra vores fattige hus og hjem»,
straks etterretningen om svenskenes innfall ved Levring nådde Øren.
Maritvold var postgård, helt fra den tid et ordnet postvesen
hans odels gaar-
195
blev innfort i Norge. Hit kom post fra Skogn og førtes til In-derøya. Ifølge kgl.
resolusjon av 7. februar 1825 blev der også etablert postgang mellem Maritvold
og Østersund i Jåmtland. Opsitteren på postgården («postbonden») nøt visse
lettelser i skatten, likesom han hadde rett til å holde en postdreng, som var fri for
utskrivning til militær.
Ved matrikuleringen i 1723 opgis gården å ha 6 husmenn, om hvem det heter:
«har ingen sæd, nærer sig med arbeide og med søen». De er da nærmest å betrakte
som strandsittere på Øren, hvorav den største del lå på Maritvolds grunn. Disse
strandsittere, som gjerne eiet sine hus selv, men bygslet grunnen, hadde likesom
almindelige husmenn litt pliktarbeide på gården.
Forøvrig oplyses, at der er ingen skog til hustømmer og brenne, men til
gjerdsel, og at gården har en «aflagt» seter på Volhaugen og leilighet til fiskeri,
«når tilgår». Den betegnes som «letvunden og kornvis, lider skade af elven».
Utseden var 1 bismerpund rug, 1 X tdr. bygg, 8 tdr. havre og 1 pund grå erter,
avlingen 35 som-merlass høi og ekerhøi og besetningen 2 hester, 6 kyr, 4
«klofnød», 8 sauer og 5 geiter. Tienden blev satt til X skjeppe rug, 1 td. blandkorn,
2 tdr. 4 skjpr. havre, 12 mk. erter og 12 mk. ost. Gården må ved den tid ha vært i
forholdsvis god stand; ti dens skyld blev foreslått forhøiet med 1 øre, hvorved
matrikulerings-komisjonen bemerker: «Denne gård har ej høiere været at anføre
effter Præstens og Laug Rettens Kiendelse og Skiøn udj henseende ej anden
Herlighed end de underliggende Huusmænd wed dend Findes».
Allerede på skiftet efter Hagens hustru i 1727 blev endel av hans jordegods
fordelt mellem arvingene, og da Hagen selv døde i 1732, overtok de resten. Det
meste erhvervet sønnen, Åge Rasmussen Hagen, som i sin tid var bygdens største
jordegodseier. (Se proprietærgodser). Han bodde på Abelsborg i Ilen ved
Trond-hjem, hvor han bl. a. var Holbergs komisjonær. Han var i 1718
ammunisjons-, material- og proviantforvalter samt bokholder ved dragonkassen;
på sine eldre dager fikk han titel av justitsråd. Han var gift med Dorthea Holst,
enke efter den forrige krigsbokholder Kortholt. Ekteskapet blev barnløst; men fru
Dorthea hadde i sitt første ekteskap 3 barn, hvoriblandt kapellanen i Verdalen
Simon Nikolai Kortholt. Disse betenkte Hagen i sitt testamente med 400 rdl. hver,
mens hans øvrige formue tilfalt søsterdatteren, Anne Marie Aussig, på 1600 rdl.
nær, som hennes bror, major Aussig, fikk, og 1500 rdl. til søstersønnen, Rasmus
Brodersen Hagen.
En del av Rasmus Ågesen Hagens øvrige jordegods tilfalt hans svigersønn,
B r o d e r B o y e s e n , gift med Elsebe Hagen, som var hans tredie hustru. Han var
skibsfører i Trondhjem, men bo-
100
satte sig efter Hagens død i Verdalen, hvor han overtok handelen og bygslet
Maritvold efter svigerfaren. Bygselbrevet er utstedt av mag. Peder Lund 13. mai,
tgl. 5. juni 1732. Han kalte sig siden Hagen, likesom alle hans barn antok dette
navn.
Av Rasmus Hagens øvrige barn var Ole Rasmussen, som var kjent for sin
styrke, kjøpmann i Trondhjem; han døde før faren. En datter av ham, Sille
Margrete, blev gift med gullsmed i Trondhjem, Johan Peter Olsen Rust, og en sønn
av disse, Ole Hagen Rust, kom siden til bygden, idet han tok Marken på odel og
bosatte sig der. Han kaltes i bygden almindelig for Marka-Rusten.
En annen av Rasmus Ågesen Hagens fire døtre, Margrete, giftet sig mot
farens vilje med kapteinløitnant Kristian Brun på Ekle, men døde efter 3 års
ekteskap, den tredie, Malena, blev gift med kjøpmann Simon Johansen Hof på
Øren. Fra deres datter nedstammer Borgen-folkene. Og den fjerde datter, Anne,
var gift med oberstloitnant Wensell Aussig og bodde på Bragstad på Inderøy.
Det var Broder Boysens gren av familien, som i den følgende tid kom til å
spille en rolle i bygden. Efter Boysens dod fikk hans næsteldste sønn, R a s m u s
B r o d e r s e n H a g e n , bygselbrev på Maritvold av kapellan til Frue kirke, Laurits
Lund, utstedt 20. juni, tgl. 8. september 1750. 12 år senere erhvervet han gården
til eiendom, idet han i 1762 makeskiftet den til sig mot Halset.
En datter av Broder Boysen, Selle Marie, blev gift med oberstloitnant Klüver
på Bjartnes. Deres sønn er den i bygdens historie vel kjente major Lorents Didrik
Klüver. En annen datter, Gidsken Kjerstine, blev gift med holzførster Matias
Groth, som i 1740-årene bodde på Karmhus.
En sønn, Åge Brodersen, blev også boende i Verdalen. Han var gift med
Dortea Malena Arnet, datter av fogd Peter Arnet på Gjemble og søster av fogd
Arnt Kristofer Arnet på Fæby. Svogerskapet med den siste korn til å koste
Hagen-familien mange penger.
Rasmus Brodersen Hagen bygslet i 1771 Reitan og drev denne gård som
underbruk under Maritvold. Han brukte den bare til høislått; det blev ikke sådd
noget der i hans tid.
Rasmus Brodersen døde i 1791. På samfrendeskifte efter ham den 8.
september 1761 tilkjennegav enken, madame Karen, at avdøde få dager før sin
død hadde kalt dem for sig og erklært som sitt ønske, at den eldste sønn,
B r o d e r R a s m u s s e n H a g e n , skulde ha Maritvold og Grundfos sag samt
boets i Verdalen beliggende odelsgods, Hagen- eller Vuku-godset, for 8000 rdl,
løit-nant Rasmus Hagen Verdalens kirker med tilhørende gods for 6000 rdl,
Teodorus Hagen Løes sagbruk og jordegods i Sparbu
M A R I T V O L D 197
for 5000 rdl, hvormed de erklærte sig tilfreds og vedtok til utjevning, at de andre
barn forlods skulde oppebære kontanter, nemlig Åge'Hagen 1000 rdl, Åge
Kristian 200 rdl, Teodorus 400 rdl. og hver datter 600 rdl. Alt løsøre og innbo
tillikemed all utestående gjeld hos bruksbonderne samt teglverket og vindmøllen
forblev under madame Hagens forvaltning og taksertes til 3000 rdl. Det blev da
til deling mellem enken og arvingene 10 600 rdl, hvorav enken fikk det halve, for
hvilket hun bl. a. fikk utlagt losoret for 3000 rdl.
Nevnte vindmølle eiet Hagen sammen med Kliiver på Bjartnes. Det blev
foreslått å tilby ham den for 100 rdl. Efter regning hadde den kostet 593 rdl. 1 ort
14 sk.
Boet hadde kausjonsansvar for fogdene Gunnerus og Arnet, som var kommet
i kassemangel, der for den sistes vedkommende ifølge en registrering hos ham
den 8. april 1790 belop sig til 2533 rdl. 95 X sk. Ved Hagens død var hans ubetalte
del av dette ansvar 750 rdl. Sønnene, Broder Hagen og løitnant Rasmus Hagen,
tilbød å overta kausjonsansvaret og å avbetale 250 rdl. årlig på boets forpliktelser
for fogdene Arnet og Gunnerus; men stiftamtmannen vilde ikke anbefale dette, da
han tvilte på deres «suffisance», hvad der nok også kunde være grunn til, iallfall
for Rasmus Hagens vedkommende, da han stadig synes å ha vært i
pengeforlegenhet og har fått en rekke dommer på sig i gjelds-saker. Derimot
anbefalte han, at enken skulde få anledning til å avbetale i sådanne terminer,
hvilket Rentekammeret også innvilget. Hun døde imidlertid allerede i 1793, uten
at noget av ansvaret for Arnet var innfridd, og sønnen, Broder Hagen, overtok da
forpliktelsen.
Boet efter Rasmus Brodersen Hagen blev opgjort med et samlet aktivabelop
på 22 100 rdl, gjeld og utgifter inklusive kausjonsansvaret var ca. 8000 rdl.
Skiftet efter madame Karen Hagen blev først sluttet 7. juni 1799. Imidlertid
var også Broder Hagen død i 1798 uten å efter-late sig livsarvinger, og der var
oprettet testamente mellem ham og hans hustru, A n n a K a t r i n e M e j e r ,
hvorefter den gjenlevende skulde arve fcrmuen. Også den næstyngste sønn, Åge
Kristian Hagen, var i mellemtiden død ugift, og hadde ved testamente av 8. januar
1795 gitt sin formue til Broder Hagen. Det blev således en efter tidens forhold
ganske betydelig formue, som tilfalt fru Anna Katrine, nemlig bl. a. det Hagenske
eller Vuku jordegods, som i 1798 bestod av: 1) Maritvold, 2) Vester Holmli, 3)
Øster Holmli, 4) Kulslien, 5) Ørtugen, 6) Åkervolden, 7) Helligdags-aker, 8)
Skjækermoen, 9) Helmoen, 10) Overnesset, 11) Mælen, 12) Grundfos, 13)
Overmoen, 14) Overholmen, 15) Holmen, 16)
198
Bjartan, 17) Kvamsenget, dessuten landskyldsparter i Leirhaugen, Breding og
Stuskin samt endelig Grundans og Rinnan sagbruk.
Efter Broder Hagens død gjorde hans næsteldste bror, Å g e H a g e n , sin
odelsrett til Maritvold gjeldende og innløste den, hvilket skjedde på den måte, at
enkefru Anna Katrine under 17. oktbr. 1798 tilskjøtet ham hele det Hagenske
gods, hvorefter han under 26. novbr. s. å. skjøtet de samme gårder undtagen
Maritvold tilbake til henne. Skjøtene er tgl. 6. desember s. å. Prisforskjellen var
1200 rdl.
En sønn av Åge Hagen og hustru Dortea Magdalena Arnet var Rasmus Åge
Hagen, som var født 1776, studerte og blev cand. jur. fra Kjobenhavns
universitet, hvorefter han var fullmektig hos sorenskriveren i Senjen og Tromsø
og kst. sorenskriver i ledigheten 1804. Ved giftermål med kirurg, senere
proprietær Wasmuths enke Kristiane Margrete Rønneberg, kom han i besiddelse
av Lyngsgodset i Tromsø amt, som omfattet alle gårder i Lyngen og Karlso
undtagen fra og med Mandalen til og med Hommervik og Dybvik i Lyngen. Han
bodde på Kårnes i Lyngen, hvor han døde i 1843. Han var i 1824 Iste
stortingssuppleant for Finnmark og møtte istedenfor amtmann Krogh på
stortinget, hvor han var medlem av komiteen om fiskerier og om handelsrett i
Nordland.
På Maritvold bodde også Åges bror, Teodorius Hagen, som døde der i 1796.
Han eiet Løes sagbruk med tilliggende jordegods, som han hadde arvet efter
faren. Det blev solgt ved auksjon 26. november 1796 til Johan Widerø Tonning,
sekretær Horne-mann og David Andreas Gram for 6312 rdl. Skrove sagbruk med
tilliggende Skrove-gård, som han også eiet, solgtes 6. mai 1796 for 99 rdl. 3 ort
23 sk. og trediedelen i de 3 Marken-gårder med sagbruk for 901 rdl. Dessuten
eiet han Gjete i Skogn, som han hadde kjøpt av kaptein Markus v. Wiirtemberg;
den blev solgt ved auksjon 5. april 1796 for 3525 rdl. Boets samlede aktiva var
over 15 000 rdl.; men gjelden var betydelig, hvorfor beholdningen bare blev
3655 rdl. 1 ort 22 sk.
Da Åge Hagen hadde kjøpt Maritvold, døde også den siste av hans brødre,
demitteret løitnant Rasmus Hagen på Ekle, nettop som han stod i begrep med å
flytte til broren på Maritvold. Han hadde vært gift, men var skilt fra hustruen, som
tillikemed deres eneste barn, Inger Marie, bodde i Roskilde amt i Danmark. Ifølge
skilsmissekontrakten hadde fruen fått Verdalens kirker med tilhørende jordegods
med den bestemmelse, at dersom disse ikke ved auksjon kunde utbringes til 7000
rdl, så at beholdningen, efterat obligasjonsgjelden 3000 rdl. var fratrukket,
utgjorde fulle 4000 rdl, skulde Hagen erstatte det manglende, så at hun i ethvert
til
199
felle skulde være sikret minst 4000 rdl. Dessuten skulde hun i 3 på hinannen
følgende år ha årlig 20 rdl. av hans pensjon og halvdelen av sin testamentariske
arv i Kjobenhavn foruten sin garderobe og reisepenger. Hagen skulde beholde
det øvrige felles bo, Ekle og underbruksgården Skjordal. Enken innleverte fordring i boet; men skifteretten deciderte, at da hun hadde fått sitt i levende live,
tilkom arv barnet alene. Boets samlede aktiva var 5058 rdl. 1 ort 19 sk. og
beholdningen 2403 rdl. 3 ort 17 sk, som tilfalt datteren Inger Marie.
Åge Hagen hadde ikke Maritvold mere enn 3 år, idet han ved skjøte av 10.
desember 1801, tgl. 22. februar 1802, solgte gården til kornett S ø r e n S c h e l d
e r u p H o l s t for 7000 rdl. Hermed gikk den ut av familien Hagens besiddelse
efter at medlemmer av denne hadde bodd på gården i henved 120 år.
Åge Hagen blev dog fremdeles boende der, idet han ved salget forbeholdt sig
1) over- og underværelser i den såkalte «Broder-stuebygning», et stabbur og
fehus, 2) jordstykket Spilakeren med dertil horende grunnsittere, 3) skulde Holst
underholde en hest for ham for 6 rdl. årlig, denne skulde tillikemed 3 kyr og 8
sauer holdes i fellesskap med Holsts egne kreaturer. Hvis Hagen fraflyttet,
skulde kåret falle tilbake til gården efter billig overenskomst. Det verdsattes til
200 rdl. årlig.
Gården var kommet i forfall i den senere tid. Dette fremgår av en besiktigelse
Holst lot avholde i 1802. Ved denne beskrives husene således:
1) Hovedbygning, bestående av 7 underværelser, dessuten en avdeling ved
sengkamret og en ditto ved kjøkkenet, hvor der er et^ spiskammer. På vestsiden
9 par vinduer, hvert med 8 ruter, på østsiden 7 par — av rutene var endel
beskadiget. 12 over-værelser, hvorav de fleste avpanelet med bord, vinduer av
2 ruters høide, på vestsiden 7 par, på østsiden 6. Bordklædningen trengte
reparasjon og syllene lå næsten nede i jorden. Tre 2-etasjes ovner, tre
1-etasjes. Gulvene var råtne, og der var sopp i huset. Det bor nedrives, heter
det. Taksten blev 200 rdl.
2) I hovedbygningens nordre ende var et «vandhus eller ap-partment»,
ganske forråtnet, «bør heller ikke stå så nær kjøkkenet». Takst 2 ort.
3) Bryggstue, en «kjølne» og 3 skjul under et tak, meget gammel og
forfallen, i enden et slede- og størskjul. «Må nedrives, hvis den skal sættes i
brugbar stand». Verdi 20 rdl.
e 4) En tømret låvebygning med torvtak med 3 treskerum og 4 stål, «når
undtages stolperne er den i god forfatning».
5) I søndre ende av denne et halmskjul. 2 rdl.
6) En rullebod, borgstue, hestestall, gjødselskjul, kufjøs og
13
200
saufjøs, alt under et tak, delvis i slett forfatning, sunket av mangel på nødvendig
grunnmur. 15 rdl.
7) 2 stabbur i yderlig slett forfatning, opråtnet og således forsynet med utøi
og mus, at man neppe kan ha fødevarer der. Må nedrives. Verdi 22 rdl.
Urtehaven yderlig slett og forfallen, lignet mere en innhegnet gressvoll, hvor
der stod nogen gamle og halvråtne kirsebærtrær. Stakittet råttent — syntes å
skulle falle ned hvert øieblikk. Dette med 2 mistbenker verd 1 rdl.
På den eneste plass under gården var en husmannsstue med kammer og fjøs,
falleferdig stabbur og låve, den siste i en yderlig jammerlig forfatning — duet
neppe til ved. Verdi 10 rdl.
Gården blev ved denne leilighet verdsatt til 6500 rdl.
Holst foretok betydelige forbedringer. Til den ende optok han et lån på 1000
rdl. i den kgl. kredittkasse «til udgravninger og forbedringer» på følgende under
gården liggende jordstykker: Kvammet omtrent 20 mål, Andreasmyren 60,
Glåmen 50, Kalv-trøen 20, Krillenget 100 og Moen 60 mål, på de betingelser, at
han overensstemmende med forordning av 16. august 1786 innen år og dag
skulde forelegge direksjonen bevisligheter for den hensiktsmessige anvendelse
av lånet og avgi forklaring om de fordeler, som ved disse eiendommers
forbedringer måtte vinnes.
Holst var sønn av en proprietær Holst og født i Trondhjem 1774 eller 75, gikk
den matematiske skole 1760 — 94, blev kornett a la suite i Trondhjemske
dragonregiment 1794, sekondløitnant a la suite 1802, virkelig sekondløitnant s. å,
premierloitnant 1806, forsatt til Trondhjemske nasjonale artillerikompani,
oprettet 1811, og ansatt her som kompanikommandor, forsatt til 1.
Trondhjemske infanteriregiment som a la suite 1812, reserveret kapteins
anci-ennitet s. å, forsatt til skiløperne nordenfjells 1813 som virkelig kaptein,
forblev i Norge som kaptein efter adskillelsen, satt på vartpenger i 1818 og døde
i 1822.
I 1809 lyste Åge Hagen odelsrett til Maritvold på datteren, Karen Marias
vegne. Nogen innløsning blev det dog ikke av.
Ved skjøte av 6, tgl. 17. oktober 1810 solgte Holst gården til p r o p r i e t æ r
M ü l l e r , Trondhjem, for 10 400 rdl. 4000 rdl. av kjøpesummen likvidertes i Midt
Grundan, som Müller overdrog til Holst. Således kom Maritvold inn i
Verdalsgodset. Müller hadde også erhvervet det Hagenske eller Vuku jordegods,
idet enken efter Broder Hagen blev gift med Johannes Monrad, som i 1805 solgte
det til Hans Wingård Finne, og denne solgte igjen i 1807 til Müller.
Åge Hagen skjøtet i 1810 på datteren, Karen Marias, vegne også hennes
odels- og innløsningsrett til det såkalte «Vuku jorde
201
gods» (det samme som det ovenfor opregnede undtagen Kvams-enget) til
proprietær Müller, som betalte 30 000 rdl. for dette odelsskjote. I skjøtet, som er
av 20. oktober, tgl. 6. desember 1810, redegjør Hagen for, at han herunder har
hatt sin datters fordel for oie, idet odelsretten til Vuku jordegods var dratt i tvil
og heller ikke erkjent av Müller. Dertil kom, sier han, at han var den uformuende
mann til å prestere utgiftene ved en vidtloftig odelsprosess, hvorfor han, da hans
datter nu av godsets eier blev gjort bud «ligeså uventet som langt over vor
forventning», som far og verge avhender hennes odelsrett.
I Müllers tid gikk trelastprisene sterkt ned, og følgen var, at da han døde, var
hans bo fallitt med et underskudd på 19 677 spdl. 12 sk. Maritvold blev solgt ved
auksjon den 11. mars 1818 til l ø i t n a n t J o h a n B a n g for 8336 spdl. Skjøte av
1, tgl. 2. april 1819.
I Bangs tid inngikk eierne av Maritvold, Borgen og Østvold forlik angående
delingen av Tinden, som gårdene hittil hadde brukt i fellesskap. Av det, som
tilfalt Maritvold, skjøtet Bang i 1831 20 mål til jektskipper Einar Tomassen Mo
(Kausmo). Det blev kalt Einerbergsfryd.
Gården hadde i 1835 en besetning på 4 hester, 12 storfe, 15 sauer, 15 geiter
og 3 svin og en utsed av 1 td. rug, 4 tdr. bygg, 24 tdr. havre og 24 tdr. poteter.
Bang eiet foruten Maritvold også Gudmundhus, Kråg, Lyng-åsen og Lille
Fleskhus samt en gård på Levanger. Han er nærmere omtalt under Kråg.
Maritvold har han delvis forpaktet bort.
Ved skjøte, dat. og tgl. 18. august 1841, solgte Bang gården til landhandler
J o h a n n e s S k j e f t e på Øren. Denne blev skilt fra sin kone, Elen, og ved skifte
avholdt i den anledning 15. mars, tgl. 15. april 1842, blev Maritvold utlagt til
henne.
Halvdelen av den Balhall tilliggende seter, Skithullet, blev lagt til Maritvold
ifl. makeskiftebrev av 12, tgl. 13. august 1851.
Elen Skjefte solgte Maritvold og Fåren nedre til S a k a r i a s A n d e r s s e n
R ø s t a d ved skjøte dat. og tgl. 11. april 1856, for tilsam-men 12 000 spdl.
Maritvold hadde i 1865 en besetning på 6 hester, 19 storfe, 36 sauer og 4
svin, og utseden var K> td. rug, 4 tdr. bygg, 20 X> tdr. havre og 27 tdr. poteter.
Under gården var dengang 3 husmenn med jord, som tilsammen hadde 6 sauer og
1 geit og en utsed på Yi td. bygg og 5Vs tdr. poteter. Dessuten var der på gårdens
grunn 34 selveiere, kårfolk, losjerende og lignende med et husdyrhold på
tilsammen 2 hester, 9 storfe, 84 sauer, 6 geiter og 14 svin og en utsed av 678 tdr.
bygg, lE/s tdr. havre og 9IK tdr. poteter.
106
ungnaut og kalver, 29 sauer og lam, 8 geiter og kidd og 4 svin og griser, og
utseden % td. rug, 3 tdr. bygg, 26 tdr. havre, 24 tdr. poteter og A mål til andre
rotfrukter. Egentlige husmenn under gården opfores ikke i folketellingen dette år;
men på Maritvolds grunn på Øren var der 43 strandsittere med et samlet
husdyrhold på 4 nester, 1 okse, 20 kyr, 138 sauer, 35 geiter og 35 svin og en
utsed av 12% tdr. bygg, 31 tdr. havre, 201% tdr. poteter, 9l78 mål til andre
rotfrukter og 1 % tdr. havre til gronnfor.
Mesteparten av Verdalsoren ligger på Maritvolds grunn, og strandstedets
innbyggere bygslet sine tomter. Da flere av disse naturligvis gjerne vilde bli
selveiere, måtte det kunne bli fordelaktig å stykke op gården og selge den ut i
småparseller. Ved Sa-karias Maritvolds dod i 1891 blev der til dette formål
dannet et konsortium under navn av M a r i t v o l d s i n t e r e s s e n t s k a p , og dette
fikk skjote på gården for 40 000 kr. 2, tgl. 3. mars 1891. Interessentskapets styre
bestod av O. Moe, M. Rygh, C. O. Gravås, M. Dahl og C. Brårud. Dette konsortium
utstykket og solgte gården i småparseller til en pris av 25—100 kr. pr. mål. Prisen
stod ikke alltid i overensstemmelse med jordkvaliteten, men rettet sig mere efter
beliggenheten. Således blev f. eks. Holthe (bruksnr. 3), som vel er en av de beste
gårder i Nedre Verdal, solgt for 33 kr. pr. mål. Huseierne på Øren, som for var
bygselmenn, blev ved utparselleringen grunneiere, og dessuten blev der dannet
en hel del nye bruk.
EINERBERGSFRYD Gårdsnr.
19, bruksnr. 2.
Som ovenfor nevnt solgte l ø i t n a n t B a n g den del av Tinden, som ved
delingen var tilfalt Maritvold, til jektskipper E i n a r T o m a s s e n M o e for 100
spdl. ifl. skjote av 17. august 1831, tgl. s. d. Eiendommen blev opkalt efter
kjøperen og skyldsatt for 4 mkl, eller efter den nye matrikul 3 ort 18 sk, revidert
4 ort 16 sk. (ny skyld mk. 0,97).
Der finnes ingen opgave over eiendommen i 1835.
Eiendommen betegnes i 1865 som underbruk med en besetning på 2 kyr, 4
sauer og 1 svin og en utsed av V" td. hvete, A td. bygg, 2 A tdr. havre og 10 tdr.
poteter.
1 1875 brukte Einar Moes sønn, kjøpmann A n d r e a s M o e på Øren, gården.
Den hadde da en besetning på 2 kyr og 1 svin og en utsed av 2 tdr. havre, 1 td.
havre til gronnfor, 4 tdr. poteter og A mål til andre rotfrukter.
M A R I T V O L D
107
Ved skjøte av 31. januar, tgl. 9. februar 1883, overdrog Einar Moe eiendommen til
Andreas Moes sønn, O l e M a r t e l .
Hagenætten.
A. Ole Schievig (Skjevik i Beitstad). * 16.. Berith, f. 16.. på Stor Bjerken.
B 1. Sifver Olsen Gjørvåg, f. 16. ., handelsmann på Hitra. B 2. Åge Olsen Schievig.
* 16.. Ane Rasmusd, f. 16.. p. Rostad.
C 1. Ole Ågesen. * Gulløf.
C 3. Ingeborg Ågesd. (Se Ovid på Gudmundhus).
C 4. Beret Ågesd. * Ballo.
C 5. Maren Ågesd, *.
C 6. Karen Ågesd. * Jakob Ingebrigtsen.
C 7 Margrete Ågesd. *.
C 2. Rasmus Ågesen Hagen, f. 1648 p. Skjevik i Beitstad, + p. Maritvold 5. febr.
1732, 85 år gl. * 16.. Siri Olsd. Næs, t 7. januar 1727, 693/4 år gl. D l . Ole
Rasmussen Hagen, handelsmann i Trond-hjem, t 1724. * 17.. Marit Lauritsd.
With. Hun hadde kgl. bev. til å sitte i uskiftet bo. Skifte sluttet 10. april 1731,
aktiva 5500, passiva 2600 rdl.
E 1. Rasmus Olsen Hagen, handelsmann, T.hjem, f. 1718, t 1747,
ugift.
E 2. Sille Margrete Olsd. Hagen, f. 1720, t 1757. * i Beitstad Johan
Peter Olsen Rust, gullsmed i T.hjem, hjørnet av Jomfrugt, f.
1713, t 1763.
E 3. Laurentius Hagen, student 1760, T.hjem; klokker ved
Alstahaug kirke, t 1761. * Gisken Elisabet Lind, f. i T.hjem
1742, t 1813, begr. ved Frue k.
D 2. Åge Rasmussen Hagen, justitsråd og krigsbod-holder, t 7. mars
1763. Bodde på Abelsborg, Ilen. * 17.. Apollona Dortea Holst (sal.
Kort-holdts), t 28. juli 1748, begr. ved Domkirken.
D 3. Anne Rasmusd. Hagen, f. 1678, t 1756, begr. ved Domk. * 19. april
1714 i Verdalen m. Wensel Aussig, oberstløitnant, Brakstad,
Inderøy.
D 4. Hans Pentz Hagen, t 26. mars 1719, 22 år.
D 5. Malena Rasmusd. Hagen, f. 1684, + 1756, 72 år. 8. febr. 1713
Simon Johansen Hoff, kjøpmann p. Øren, f. 1684, t 1756 i sitt 72.
år.
204
E 1. Sigrid Karina Simonsd. Hoff, f. 1714, t 28. jan. 1788.
* 1758 Halvor Pedersen By p. Borgen, + 1813, 87 år. Ingen barn.
E 2. Apollona Simonsd. Hoff, f. 1717, t 1805. Hun og søsteren fikk Borgen
av justitsråd Åge Hagen. Hun hadde til opfostring Hans Pentz Jenssen,
som fikk Borgen efter henne.
E 3 Hans Pentz Simonsen Hoff, sersjant, f. 1723, t 1755
* 8. aug. 1744 i Bakke k. m. Beret Andersd. Tyholt eller Løvøen.
F l . Malene Johanne Hansd. Hoff, f. i T.hjem 1747, 4 ung.
F 2 Elen Andrea Hansd. Hoff, f. i T.hjem 1749, t p. Øren 14. april
1799. * 1773 Jens Eriksen Sanden. G l . Hans Pentz Jenssen
Borgen, f. p. B. 1774, +
smst, opdrart hos fasteren Apollone. G 2. Erik
Jenssen Øren, f. p. Øren 1778. G 3. Ando Jenssen.
G 4. Beret Maria Jensd, f. p. Øren 1780. * 1805 Jon Olsen Skjærset, f. p. S. 1771,
t 1814 smst. * -) 1817 Bård Tomassen (Skrove) Skjærset. G 5. Siri Karina Jensd,
f. 1786. D6. Elsebe Marie Rasmusd. Hagen, t 1732. * 1715 Broder Boysen, f. c.
1681, skibsforer i T.hjem, bodde efter 1732 på Ver-dalsøren, t 7. april 1750, 69
år gl. Han var 4 ganger gift: 1) 1708 Kirsten Eriksd, 1 barn + 1710. 2) 1712
Gisken Larsd, t 1713, dtr. av gullsmed Lars Arntsen. 4) 1735 Lisabet Marie
Junghans.
E 1. Boye Brodersen Hagen, prest i Odende, f. 17. april 1717, t 23. april
1759. * Else Luxdorph Tønder. Fl.Broderus Hagen, kavalleriløitnant,
Itzehoe. E 2. Rasmus Brodersen Hagen på Maritvold, f. i T.hjem 1719, + p.
M. 3. mars 1791. * 3. novbr. 1747 i Frue k. Karen Marie Toresd. Eggen, f.
1722, t 30. juni 1793. Hun var først trolovet med skibsfører Jens Nikolai
Rosholdt. F 1. Broder Rasmussen Hagen, f. 1748, t p. Ekle 10. mai 1798. *
13. juli 1784 Anna Katrine Meier, f. i Verdalen 1743, t p. Ekle 8. april 1824.
Hun * 2) 1803 Johannes Monrad, regimentsfeltskjær. F 2. Åge Rasmussen
Hagen, handelsmann, Hitra, f. 4 mars 1751.
F 3. Rasmus Rasmussen Hagen, loitnant, f. 1752, f P-Ekle 14. april
1799. * Anne Marie Møller, f. 1769, separert 1766, t 1832.
205
G l . Inger Marie Hagen, f. 29. septbr. 1794, t 1822, ugift.
F 4. Elsebe Marie Hagen, f. 1755, t 1756.
F 5. Anne Rasmusd. Hagen, f. 1756, t 1761.
F 6. Åge Kristian Rasmussen Hagen, loitnant, f. 4. desember 1757, + p.
Maritvold 14. januar 1795, ugift.
F 7 Karen Marie Rasmusd. Hagen, f. 11. mai 1754, t 22. juni 1820 p.
Stensøen, Helgeland. * 20. aug. 1777 Peter Henrik Greger,
handelsmann p. Stensøen, f. c. 1752, + 27. januar 1821.
F 8. Theodorus Rasmussen Hagen, f. 14. novbr. 1759, t p Maritvold 3. febr.
1796. Han var forlovet med Anna Cecilie Klüver (siden * kaptein Søren
Schjelderup Holst), som fikk 300 rdl. efter ham.
F 9. Elisabet Hornemann Rasmusd. Hagen, f. 8. febr. 1762.
* 5 desbr. 1798 Jon Olsen Wilman p. Forbregd, korporal. FlO.Elsebe
Marie Hagen, f. 13. april 1764, t 24. febr. 1832.
* 21. septbr. 1791 Lasse Pedersen Støp, bergskriver p Røros, + 23.
oktbr. 1831, 74 år gl.
Fll.Sirianna Rasmusd. Hagen, f. 30. novbr. 1765, t 10. aug. 1806 * 16 novbr.
1792 p. Maritvold m. Jakob Andreas Hersleb, prest i Selbu, f. 28. oktbr. 1753, t
6. aug. 1829. E 3. Selle Marie Brodersd. Hagen, f. 1718, t 7. mars 1783. * 27.
septbr 1749 Lorents Didrik Klüver p. Bjartnes, oberstløitnant, f. 1700, t 23. mars 1771. E 4. Anne Brodersd. Hagen, f. 1723, t 25. jan.
1750. * Vilhelm
Patberg, f. i Kjøbenhavn, prest i Lebesby, Jylland. E 5. Gisken Kjerstine
Brodersd. Hagen, f. 1721. * 29. novbr. 1745
Matias Groth, holzførster, bodde p. Karmhus. E 6. Hans Penz Brodersen, f.
i T.hjem 9. aug. 1730, t s. å. E 7. Ole Brodersen Hagen, f. i T.hjem 9. jan. 1727, f
ung. E8.01e Brodersen Hagen, f. 1728.
E 9 Åge Brodersen Hagen, f. i T.hjem 24. novbr. 1731. * 1766 Dortea Malena
Arnet, t 2. oktbr. 1829 i Ths. Angells hus. F 1. Broder Peter Hagen, f. i
Verdalen 15. septbr. 1768. F 2. Anne Dortea Hagen, f. 3. desbr. 1769. F 3.
Elsebe Marie Hagen, f. i Verdalen 11. novbr. 1770, t 5.
aug. 1858 hos G. Fossum, Fredriksstad. F 4. Kristine Elisabet Hagen,
f. i Verdalen 21. novbr. 1771,
t 3. septbr. 1827 hos moren i Ths. Angells hus. F 5. Sirianna Malena
Hagen, f. i Verdalen 4. jan. 1773, t 14
juli 1843. * 179.. Ernst Anton Henrik Lammers, f. i
Rendsborg 27. mai 1770, generalmajor. F 6. Peter Arnet Hagen, f. 24.
april 1775, t 18. mai 1823,
206
kjøpmann, T.hjem. * 22. aug. 1806 Marie Sofie Ackerman, f.
i T.hjem 1783, t 29. novbr. 1868. G l . Johan Fredrik Ackerman
Hagen, korpslæge, f 1. oktbr. 1808, t 20. mai 1874. * 13. juni
1846 i T.hjem m. Anna Henrikke Kibsgård, f i Klep 1820.
H 1. Peter Arnet Hagen, f. 1848, t 1854, Kristiania.
H 2. Anne Fredrikke Hagen, f. 1852, t 1854, Kristiania.
H 3. Hans Kristian Westervaldt Hagen, kjøpmann, f. 28.
mai 1851. * 6. mars 1875 i T.hjem m. Anna Regine
Brun, f. 28. mai 1852.
G 2. Lava Ernestine Serianna Lammers Hagen, f 22. mai 1814.
F 7. Rasmus Ågesen Hagen, f. i Verdalen 13. juli 1771, t i Lyngen 1843, proprietær
i Lyngen. * 23. febr. 1806 i Lyngen m. madame Kristiane Margrete Was-muth,
enke efter proprietær W. D 7. Margrete Rasmusd. Hagen, f. c. 1693, t 2. febr.
1731 * 22 septbr. 1729 Kristian Brun, kaptein, f. 1669, t 1. septbr. 1738.
BORGEN
Gårdsnr. 20.
N a v n e t : i Borgh, i Borg 1414. Borg 1430. Borgh 1520 Beriig 1559. Borigh
1590. Borgen 1610. Borgenn 1626 Bonren 1664, 1723.
Oldnorsk: B o r g (hunkjønnsord), som i gårdsnavn dels kan betegne en borg,
befestet høide, hvoretter gården har fått navn, dels en naturlig høide med
borglignende utseende.
S k y l d e n : Skylden var i 1650 2 sp. 2 øre (fordelt på 2 gårder), fra 1836 12
da!. 2 ort 16 sk, hvorav det i 1832 fraskilte Bakenget 3 ort 3 sk, i 1907 mk. 18,47,
fordelt på 14 bruk, hvorav bruksnr 1, Borgen, mk. 12,12.
E i e r e : Første gang gården nevnes, er i en skrivelse av 10. februar 1414,
hvori to menn kunngjør, at S i g u r d A r n e s s ø n av sin hustru R a g n h i l d og slekt
fikk fullmakt til å makeskifte til k o r b r ø d r e n e i Nidaros 1 markebol i Øvre
Husan mot 1 markebol i Borgen. Brevet, som er datert Borg i Verdal, lyder så:
(Dipl. Norv.
B O R G E N
207
«Pe[s kjennoms mer Adzur Sigwrdersson oc Arne Ellendzsson med £>esso
brefue, at f»ar warom mith j hia j Borgh j Werdall oc fleire godhe men
løghurdaghen næst epter Blasii hørdhom oc saghom a handlagh Sigwrda
Arnasson oc Randidha kono hans oc Arna Ellendzsson oc Randidha kono hans oc
Elefs Sigwrdsson oc Jngeborgh kono hans oc Gutzormer son hennar Randidha
f>au fengo Sigwrde adernempdom sit fult oc logligt ombud oc frielsto
korsbrø(d)rom j Nidharos markarbool jardhar i Øfrusom firir markar bol j Borgh
frielst oc hemolt a sina vegna firir hwariom manne, oc skulu pau alt pat halla oc
hafue ær Sigwrdr gører om p e s s a adernempda jardh. Oc J>il sannindra hær om
sæthiom mer war jncigle firir petta bref ær gort war a deghi sem for sighir sub
anno domini m.° cd. xiiij0.
Oversatt:
«Det tilkjennegir vi, Assur Sigurdssøn og Arne Erlendssøn med dette brev, at
vi to var isammen på Borgen i Verdal og flere gode menn lørdagen næst efter
Blasii (messe), hørte og så på håndslag, hvorved Sigurd Arnessøn og Randi hans
kone og Arne Erlendssøn og Randi hans kone, og Arne Sigurdssøn og Margrete
hans kone, og Ellev Sigurdssøn og Ingeborg hans kone og Guttorm Randis søn
gav ovennevnte Sigurd sin fulle og lovlige uinnskrenkede fullmakt til å
makeskifte til korbrødrene i Nidaros et markebol i Borgen ubeheftet og lovlig
hjemlet på deres vegne for hver mann, og skal alt det holde og finne sted, som
Sigurd gjør angående denne ovennevnte gård. Og til vidnesbyrd herom setter vi
vore segl for dette brev, som blev gjort på dag som før sagt år 1414.»
Så kommer makeskiftebrevet av 16. februar 1414. Det er datert Nidaros og
lyder:
«Allum monnum peim sem petta bref sea eder hoira senda capitulum j Nidros
q. g. oc sina anna domini m°cdcquartodecimo di sancte Juliane virginis gærdum
wer petta jærdha skipti med Sigurdi Arnassyni han a vegna Rangdidhar Gutzorms
dottor eighinar kono sinnar oc hennar barna, fyrst at wer fengom honom eit
merkar boll jærdhar pat som wer attom j Borg j Haugs skip-reidhu j Veradale.
frialst oc heimult till alda odhals vnder fyrsagdo Rangdidho oc hennar erfuingia.
En Sigurder fek oss par j moote eit merkar boll jærdar pat som fyrnempnd
Rangdidh atte j øfra Hvsum j Ofuanmyre skipreidhu j Veradale med allum j)eim
lun-nendom sem par till liggia oc leghat hafua fra forno oc nyo engo vndanskildo
fralst oc heimult firir hueriom manni vndan seer oc oftnempndre Rangdidho oc
hennar erfuingiom oc vnder oss oc wara efterkomanda. till vbrygdelegs odhols.
kan oc nokot vfrealst warda j adrahuærre jordhenne tha sculu huarrir ganga after
till
208
sinni jord peiri sem huer atte. waro thesser godher mæn hia thesso skipti sem her
nempnazst Andres Olafsson Jon Niehalosson Barder Thorgeirsson oc Alfuer
Haluordzsson oc satto siin jncigli med waro jncigli firir thetta bref er gort war j
Nidros a degi oc are som fyr segir.» I oversettelse:
«Alle mann, som ser eller hører dette brev, sender kapitlet i Nidaros Guds og
sin hilsen. År 1414, den hellige jomfru Julianes dag, gjorde vi dette jordebytte
med Sigurd Arnessøn, han på Randi Guttormsdatters, sin egen hustrus og hennes
barns vegne. Først at vi gav ham et markebol jord, som vi eiet i Borgen i Haugs
skiprede i Verdal, ubeheftet og med lovlig hjemmel til all odel under førnevnte
Randi og hennes arvinger. Men Sigurd gav oss derimot et markebol jord, som
førnevnte Randi eiet i Øvre Husan i skipredet ovenfor myrene i Verdal med alt
underliggende, som tilligger og ligget har fra forn og ny, intet undtagen,
ubeheftet og lovlig hjemlet for hver mann fra sig og tidtnevnte Randi og hennes
arvinger og under oss og våre efterfolgere til ubrytelig odel. Hvis noget er
beheftet i den ene eller annen jord, skal enhver gå tilbake til den jord han før eiet.
Var disse gode menn tilstede ved dette skifte, som her nevnes: Anders Olafssøn,
Jon Nicholassøn, Bård Torgeirsson og Alf Halvorssøn og satte sine segl med våre
segl for dette brev, som var gjort i Nidaros på dag og år som før sagt.»
Herav fremgår altså, at 1 markebol i Borgen inntil 1414 tilhørte
k o r b r ø d r e n e , men at ovennevnte S i g u r d A r n e s s ø n det år byttet det til sig
mot 1 markebol i Øvre Husan, som tilhørte hans hustru.
Dessuten har A markebol tilhørt e r k e b i s p e g o d s e t . Av Aslak Bolts
jordebok fremgår, at lA markebol i Borgen blev makeskiftet bort mot Skånes, og
om Skånes heter det, at Erkestolen eiet 5 øres-bol og «K> markebol, som Randid
gav».
Hvis dette er den samme som ovennevnte Ragndid, og det kan vi visst gå ut
fra, så har hun vært en rik kone, som har eiet jordegods både i Husan og Skånes,
og har byttet det, hun eiet i disse gårder mot Borgen, hvor hun rimeligvis har
bodd. Hun og mannen er derved formodentlig kommet i besiddelse av hele
gården, som altså på den tid må ha utgjort minst I A markebol (d. e. 4 spand).
Senere synes det, som om E r k e s t o l e n atter har erhvervet en part i gården.
Det finnes riktignok intet om det i den siste erkebiskop, Olav Ingebrigtssøns,
jordebok; men i Steinsviksholms lens regnskap for 1549, da ennu det tidligere
erkebispegods føres særskili
B O R G E N
209
under navn av «Stigtens gods», opføres under dette 1 spand i gården.
1 øre opføres i samme regnskap under K r o n e n s g o d s ; heller ikke dette
finnes i erkebiskop Olavs jordeboks fortegnelse over krongodset. Begge de
sistnevnte parter er derfor erhvervet straks før reformasjonen. Efter denne gikk
erkebispegodset over i K r o n e n s besiddelse.
I begynnelsen av 1600-årene var K> spand i gården odelsgods. Det tilhørte i
1624 Peder Klæbu i Stod. Før 1650 er imidlertid denne part blitt offentlig gods.
Omkring 1650 var det 2 Borgen-gårder; den ene var på 2 sp, hvorav 1 lA sp. og
bygselretten tilhørte K r o n e n , % sp. var benefi-ceret S t i k l e s t a d k i r k e . Den
annen var på 2 øre og tilhørte F r u e k i r k e .
Ved auksjon i 1728 over kongelig gods blev gården solgt til N i l s H e n r i k s e n
H e l k a n for 156 rdl, som blev likvidert i en av Kronen til Nils Helkan utstedt
obligasjon av 13. april 1711. Dog vedblev fremdeles 12 mkl. å være krongods, og
dette kjøpte l ø i t - n a n t M e j e r i 1767 sammen med annet strøgods på en
«kongelig auktion». I 1768 solgte Mejer disse 12 mkl. for 8 rdl. til H a l v o r
Pedersen By.
Skjøtet til Nils Helkan er av 27. november 1730 og omfatter hele Borgens
skyld 2 sp. 2 øre. Hvordan det er gått til, at Frue kirkes part 2 øre (Lille Borgen) er
medinnbefattet i salget, savnes der oplysninger om. Den 19. desember 1730
solgte Helkan gården for 156 rdl. til krigsråd Å g e R a s m u s s e n H a g e n . Begge
skjøter er tinglest 5. mars 1731.
Ved skjøte av 31. juli, tgl. 8. september 1732, overdrog Hagen gården til sin
søsters mann, S i m o n J o h a n s e n H o f , som imidlertid ved skjøte av 5. september
1755 solgte den tilbake til H a g e n . Ved gavebrev av 4. oktober s. å. forærte så
dennee gården til sine søster-døtre, Simon Hofs døtre, S i r i K a r i n a og
A p o l l o n i a , således, at hvis en av disse døde, skulde den annen ha hele gården;
men hvis nogen av dem blev gift og etterlot sig barn, skulde halvparten tilfalle
disse. Hvis begge søstrene døde uten livsarvinger, og deres far overlevet dem,
skulde han ha den.
Siri Karina Hof blev i 1758 gift med H a l v o r P e d e r s e n B y . Som ovenfor
nevnt, innløste denne de 12 mkl, som ennu var krongods. I 1791 oprettet Apollonia
Hof, som da var 74 år, et testamente, hvoretter Halvor skulde tiltre og bruke
gården, sålenge han levet, uten åbotsansvar. Efter hans død skulde hennes
brordatters sønn, Hans Pents Jenssen, som var sønn av Jens Eriksen Sanden og
Elen Andrea Hansdatter Hof, og som, fra han var 2 år gammel, hadde vært
opfostret under hennes opsikt hos Halvor By, ha den uten vederlag.
210
Ved kontrakt av 26. mars, igl. 6. juni 1806, overdrog Halvor garden til H a n s
P e n t s J e n s s e n , og siden har den helt vært b r u k e r n e s eiendom.
B r u k e r e : Man tor visstnok som ganske sikkert anta, at den under eiere
omtalte S i g u r d A r n e s s ø n og hustru R a n d i , som i 1414 makeskiftet til sig
Borgen, også har vært bosittende der og har drevet gården. Han er således dens
eldste kjente bruker.
Hundre år senere har A n d e r s j B o r g h betalt % lodd sølv i
tiendepenningskatt. Og i lensregnkapet av 1546 opføres E r i i c k med en landskyld
av 1 vet mel for 1 spand i B u o r g h a n n under «Stncthenns» gods; formodentlig er
det den samme E r i i c k , som har betalt 2 vog mel i landskyld for 1 øre krongods i
« B o d i » , om enn navneformen her er ualmindelig forvansket. Og den samme
E r i i c k p å B o r r i i g n står samme år for 18 mk. smør og 1 vog mel i leding. Men i
1556 har vi O l u f f p å B e r i i g og N i e l s ibid. (d e sammesteds), opfort mellem
Maritvold og Østvold; da må altså gården ha vært delt i to. Fra omkring 1600 av kan
vi følge særskilt et Store Borgen på 2 spand tilhørende Kronen og Lille Borgen, 2
øre, tilhørende Frue kirke.
STORE BORGEN
Opsitter på denne gård var i 1562 O l u f , muligens den samme som i 1559.
I 1606 bygslet H a l v o r 1 sp. i gården for 10 rdl. og i 1616 nok 1 sp. for 12 rdl.
Han har formodentlig vært sønn eller svigersønn av den tidligere bruker, som
etterhvert har opgitt gården for ham Han betalte skatt for K> sp. odelsgods, som
tilhørte Peder Klæbu i Stod.
Efter Halvors død blev e n k e n gift med O t t e r J o n s e n , som så i 1644 fikk
bygselseddel og betalte 30 rdl. i bygsel for 2 spand. Det var dengang strenge
bestemmelser om, at en leilending skulde bruke sin jord selv og ikke leie noget av
den bort til andre. Otter fikk i 1653 mulkt, «formedelst han mod loven havde ladet
en anden nemlig Ellev Skrædder så noget udi hans tilbygslede jord». Derfor blev
«samme afgrode kjendt til Hans Majestæt forbrudt at være, som er bleven
udtorsken (tresket) og udi dannemænds over-værelse opmålt og befandtes
havrekorn 3 A tønde å 5 ort er 4 rdl. 1 X ort», som han først fikk å utrede. Dernæst
måtte han i «landnåm» betale 3 mark sølv eller 1 % rdl.
Otter hadde Borgen til henimot 1660. I 1654 hadde han avstått 1 sp. for
S t e f f e n N U s s e n , som var gift med hans søster Denne betalte 14 rdl. i bygsel,
men frasa sig den allerede året
BORGEN
211
efter, hvorpå det samme spand blev bygslet til L a u r i t s ( L a r s ) E l l e v s e n for
samme pris. Gården betegnes ved begge disse leiligheter som en «meget ringe
jord uden lotter og lunders tilliggelse». Lars har vel — antagelig ikke lenge
efter — bygslet også resten; ti i 1660 opføres han som eneste bruker. Han var i
1665 40 år gammel.
I 1657 var besetningen 1 hest, 8 kyr, 1 geit og 8 sauer. Tienden sattes i 1669
Borgen, sett fra nordøst 1919.
Fot. E. Musum.
til 1 td. bygg og 1 K> tdr. havre, ledingen til H rdl. og småtienden til 1 ort 8 sk. Der
var humlehave. Skylden blev foreslått nedsatt til det halve, 1 spand.
Lars var på Borgen ennu omkring 1690. Fra slutten av 1690-årene har
dragon I v e r O l s e n brukt gården, visstnok bare for avgift. Han klager i 1704
over, at presten Tomas Svendsen Scheen har saksøkt ham for landskvld av
Stiklestad kirkes part i gården, årlig 1 % rdl. fra 1696 til 1703, med fjerdepenger
ialt 11 rdl. 3 ort 18 sk. Denne landskyld, påstår han, er ikke krevet hverken av
hans formann eller ham før, og han kommer på denne måte til å betale for tre år
før han kom til gården. Han har fått dom og venter eksekusjon, hvorfor han søker
de sesjonsdeputertes resolusjon.
Iver vanskjøttet gården, så det heter orn den i 1705, at der «på samme gård
findes stor brøstfældighed på huse og derpå ingen åbods erlæggelse er at vente.
Dertil er jorden også ganske misbrugt». Jon Kristofersen tilbød sig da å ta den
for halv bygsel 8 rdl. 32 sk. og på betingelse av, at han fikk en så «kraftig bygsel-
212
seddel, det ingen siden driver mig og min kone fra samme gård, når vi vores ringe
midler har anvendt på gården for igjen at få den istand». I oberst Reichweins
anbefaling kalles Jon «borger-mand», og obersten bekrefter, at gården er i slett
tilstand og vil behove en «sufficente» mann for å komme i tilbørlig stand. Jon fikk
den for halv bygsel ved de deputertes resolusjon av 22. januar 1706 og på den
betingelse, «at han gården, som er kommen i van-magt, forbedrer».
Jon har ikke hatt gården lenge; ti allerede i 1711 er der ny opsitter, A n d e r s
K m / i s e n . (Se Okkenhaugætten, Ysse). Gården led under svenskenes innfall
betydelig, idet tapet opgis til:
20 tdr. bygg
26 tdr. havre.
3 kyr, 1 okse
6 sauer ................
60 lass høi
Husgeråd
45
rdl.
39 »
13 »
3 »
30 »
7 »
—
sk.
— »
48 »
— »
— »
— »
Ved matrikuleringen i 1723 opføres hele Borgen (da de to gårder tilsammen
utgjorde et dragonkvarter) under et nummer, men med to brukere, Anders og
Peder. Det oplyses, at gården hadde 6 husmenn, «hvorav ickun een har 14 pd. sæd,
de øfrige nærer sig af søen». Disse siste var da strandsittere på Øren, hvis grunn
delvis tilhører Borgen. Der var ingen skog uten til gjerde og knapp brenneved,
seter % mil fra gården, ringe bumark, liten (d. e. litt) leilighet til fiskeri. Gården
betegnes som lettvunnen og korn viss. Utseden var Yi pd. rug, 23/4 tdr. bygg, 11
tdr. havre og Vi pd. grå erter, avlingen 30 sommerlass vollhøi og 5 lass ekerhøi og
besetningen 2 % hest, 7 kyr, 6 ungnaut, 7 sauer og 3 geiter. Tienden blev satt til
VG skjeppe rug, 1 td. 2 skjpr. blandkorn, 3 tdr. havre, 6 mk. erter, 1 mk. lin og 14
mk. ost. Gården blev foreslått avfeit 12 mkl, og det heter, at den «burde vel i
henseende til at ingen skoug derunder findes, og for høe auflingens ringhed nødt
meere af f elding, men som dend er kornwis og opsidderen har leilighed at vinde
noget af søen, har mand dend ickun for denne affelding kundet ansette».
På skiftet efter Anders Knutsen i 1736 er registrert en besetning på 3 hester,
9 kyr, 2 ungnaut, 4 geiter og 2 svin. Der fantes endel sildgarn og en båt i boet.
Aktiva blev 84 rdl. 1 ort 22 sk. og beholdningen 73 rdl. 1 ort 2 sk.
Enken efter Anders Knutsen, M a r i t t i a l v o r s d a t t e r M i n s å s n o r d r e ,
giftet sig med O l e P e d e r s e n M e s g r e i e n , som fikk bygsel
B O R G E N
213
brev på 2 sp. (d. v. s. Store Borgen) av Simon Hof 5. mars, igl. 1. juni 1736. Ole
bygslet i 1742 Kirkeråen og drev denne som underbruk.
Ved en besiktigelse i 1747 over dragonkvarterene heter det om Borgen, at på
Simon Hofs part må dagligstuen opveies og omflyes, så og matstuen item ny
sengestue. På Ole Pedersens part må nytt stabbur og låve opføres. Herav
fremgår, at Simon Hof selv brukte Lille Borgen.
Under 13. januar, tgl. 20. februar 1769, fikk J e n s E r i k s e n S a n d e n
bygselbrev av Halvor Pedersen By på gården, som ved denne leilighet for forste
gang kalles Store Borgen. Jens var gift med hans hustrus brordatter, Elen Andrea
Hof, og brukte nu gården en lang rekke år, i hvilken tid han stadig var plaget av
kreditorer og jevnlig stevnet for gjeld.
Halvor Pedersens hustru, Siri Karina, dode i 1788, og svigerinnen Apollonia
var da ifølge Hagens gavebrev eier av gården. Da Jens Eriksens hustru, Elen
Andrea, var død i 1799, overdrog Apollonia ved muntlig avtale driften til Jens
Eriksens sønn, H a n s P e n t s J e n s s e n , som i 1802 overtok de 12 mkl. tidligere
krongods, Halvor eiet, tillikemed løsøre og kreaturer. Som nevnt under eiere,
overtok Hans i 1806 ifølge kontrakt hele gården, da Halvor «formedelst alderdom
ikke kjender sig i stand til at kunne bruge den». Hans hadde imidlertid bygget og
istandsatt gårdens husbygninger «samt såvel som hans kone udvist mig al
kjærlighed i omgang og forsorg». Halvor forbeholdt sig et kår på 2 tdr. bygg, 4 tdr.
havre, 10 rdl. i penger samt hus og brenne, det hele anslått til 30 rdl. årlig. Han
døde som kårmann på Borgen i 1813. Jens Eriksen dode på Øren året efter.
Hans Pents Jenssen hadde Borgen til i 1825. Han var en meget ansett mann
i bygden, var således valgmann i 1814, en tid lang forlikskommissær og inntil
1809 poståpner på Øren.
Ved skjøte, utstedt og tgl. 8. februar 1825, overdrog han gården til sin
svigersønn, P e d e r E r i k s e n T r y g s t a d , for 1600 spdl. og et betydelig kår,
nemlig 4 tdr. bygg, 10 tdr. havre, Ve td. rug, 12 tdr. poteter, X td. kålrabi og for til
2 kyr og 8 småfe samt grunnleien av de såkalte Halvor- og Holte-gårders
grunner på Øren. Hvis han vilde ombytte dette kår med jord, skulde han ha åkeren
Overgarpen med tilhørende husmannsplass Sandbakken samt jordstykket Kvislen
rnot Haugslien, 16 mål god jord pløiet. På disse jordstykker skulde opsitteren
kjøre ut 60 lass gjødsel. Dessuten forbeholdt Hans sig forkjøpsrett til gården, hvis
Peder vilde selge den. Kåret var anslått til 60 spdl. årlig.
I Peder Eriksens tid blev der under 14. september 1829 inngått forlik mellem
eierne av Maritvold, Borgen og Østvold om delingen
214
av Tinden, som tilhørte dem i fellesskap. Det var ialt ca. 193 mål, hvorav Maritvold
fikk 123, Borgen 95 og Østvold 75. Ved forretning av 28. juli 1834 blev også
Kvislen utskiftet. Hele stykket var 145 mål.
Ved skjøte av 15. august, tgl. 7. desember 1832, frasolgte Peder Borgen
jordstykket Bakenget mellem Mikvold, Reitan og Minsås søndre for 100 spdl. til
Halvor Jonsen Bakken på Øren. Det blev 7. september s. å. skyldsatt for 10 mkl, ny
skyld 3 ort 3 sk.
Borgen hadde i 1835 en besetning på 2 hester, 8 storfe, 10 sauer, 10 geiter og
2 svin, og utseden var H td. rug, 2 tdr. bygg, 16 tdr. havre og 10 tdr. poteter.
Peder Eriksen Borgen var født på Store Trygstad den 30. januar 1793, sønn
av Erik Pedersen Trygstad og Marit Ivers-datter. Han var omgangsskolelærer i
12 år. Senere blev han medlem av herredstyret, forlikskommissær 1848—65,
sparebankdirek-tør og valgmann og hadde mange andre kommunale hverv. Han
var 3die stortingsrepresentant for Nordre Trondhjerns amt 1836 og det
overordentlige storting 1836—37; medlem av næringskomiteen. Døde på Borgen
21. april 1874.
Den eldste sonn, E r i k P e d e r s e n , hadde alt overtatt gården i 1869 for 2000
spdl., men fikk skjøte først 27. februar, tgl. 2. juli 1874. Den hadde i 1865 en
besetning på 2 hester, 4 kyr, 14 sauer og 2 svin, og utseden var 3 A tdr. bygg, 2 2
A tdr. havre og 20 tdr. poteter. Den hadde 1 husmannsplass med en besetning på 3
sauer og en utsed av A td. bygg og 2 A tdr. poteter. Dessuten var der på gårdens
grunn 21 selveiere, strandsittere på Øren, med et samlet husdyrhold av 5 hester,
6 storfe, 46 sauer og 12 svin og en utsed av I A tdr. bygg, 5 A tdr. havre og
597s tdr. poteter.
sauer og lam og 3 svin og griser. Utseden var A td. rug, I A tdr. bygg, 12 tdr.
De på Borgens grunn boende 18 husmenn og strandsittere på Øren hadde 4
hester over 3 år, 1 okse, 8 kyr, 1 ungnaut, 45 sauer og lam, 2 geiter og kidd og 17
svin og griser, og utseden var 3 A tdr. bygg, 15% tdr. havre, 1 td. havre til
grønnfor, 36 skålpd. gressfrø, 7 3 A tdr. poteter og 3 A mål til andre rotfrukter.
Erik Borgen hadde gården til 1894, da han solgte den for 12 000 kr. til
G u s t a v A n d e r s s e n F å r e n , som hadde den til 1899. Da kjøpte A n d o
P e t e r s e n R o s v o l d den for 12 000 kr. I 1903 blev den solgt for samme pris til
S e v e r i n H e n r i k s e n B u r a n , som hadde den til sin død i 1925. Han var født i
Vinne, men hadde i sin ungdomstid bodd i Frol. I Verdal blev han benyttet i
mange
215
B O R G E N
kommunale hverv, således var han medlem av herredstyret og i flere år formann
i skolestyret.
Enken, I n g e r A n n a O l u f s d a t t e r , hadde så gården til i 1927, da hun
solgte den for 60 000 kr. til J ø r g e n V i k e n av Inderøy.
Gustav Fåren frasolgte gården parseller for 4000 kr, Ando Rosvold for
samme beløp. Severin Buran har ialt solgt for 25 000 kr.
LILLE BORGEN
På denne gård var i 1620 enken M a g d a l e n a opsitter, fra omkring 1624
T o r k i l d og i begynnelsen av 1640-årene H a g e n (Håkon). Muligens har der
vært ennu flere; for de små gårder pleiet å veksle brukere meget ofte, så
skatteregistrene ikke alltid har greiet å holde folge. Opsitteren på denne gård
betegnes som øde-gårdsmann.
Fra omkring 1645 heter opsitteren O l u f P e r s e n , og han var der ennu i
1670-årene. Han var i 1665 64 år gammel.
Besetningen var i 1657 1 hest, 6 kyr, 2 geiter, 4 sauer og 1 svin. Ved
matrikuleringen i 1669 sattes tienden til 2 skjepper bygg °g 4 skjepper havre,
ledingen til 16 sk. og småtienden til % ort. Der var humlehave «och ellers ingen
tilfelde», heter det. Skylden blev også her foreslått nedsatt til det halve, 1 øre.
I 1680-årene opfores S i f f u e r (Sivert) som skattebonde og i 1711 O l e . I
1718 under svenskenes innfall het opsitteren P e d e r L a r s s e n .
Han opgir sitt
tap under krigen således:
6 tdr. bygg 10 tdr.
havre 6 lass høi .
.
1 ku ..................
Klær .................
13
15
3
3
1
rdl.
48 sk.
» — »
» — »
» 48 »
» 72 »
Peder Larssen var der iallfall ennu i 1729; men fra 1732, da Simon Hof kjøpte
hele Borgen, har han visstnok drevet denne part selv, mens han bygslet bort
Store Borgen, og formodentlig har Halvor Pedersen By gjort det samme, idet han
i 1769 bygslet Store Borgen til Jens Eriksen. Muligens har han da samtidig
bygslet Lille Borgen til H a l v o r K o l b a n u s s e n ; ti denne har brukt gården en tid
og døde der i 1772. Der registrertes efter ham en besetning på 1 hest, 3 kyr, 1
ungnaut, 3 geiter, 6 sauer og 1 svin. Aktiva var 103 rdl. 3 ort 16 sk.; men passiva
var større nemlig 114 rdl. 2 ort 18 sk. Halvor var gift med Kirsten Pedersd.
Hes-greien, enke efter Tomas Taraldsen Reitan (se Solbergætten).
14
216
Fra denne tid av har visstnok Lille Borgen vært slått sammen med Store
Borgen og gården altså utgjort 1 bruk, inntil Peder Eriksen i 1836 frasolgte
Bakenget.
ØSTVOLD
Gårdsnr. 21.
N a v n e t : a Austuallom 1430. Østewoldh 1520. Østuoldt 1559, 1590. Østuold
1610. Østuolld 1626. Østwold 1664, 1723. Oldnorsk: A u s t v e l l i r , den østre gård
Vold. (Se Mikvold).
S k y l d e n : Den var i 1650 (og formodentlig lenge før) 3 spand, før 1693
avfeit til halvparten, 1 sp. 1 øre 12 mkl, fra 1836 10 dal. 11 sk, som ved avfellning
i 1851 blev nedsatt til 7 dal. 4 ort 18 sk. og videre fra 1. januar 1876 til 6 dal. 4
ort 19 sk.
I 1907 var skylden mk. 15,30, fordelt på 10 bruk, hvorav det største, bruksnr.
1, Østvold, med en skyld av mk. 9,26 ligger under Haugslien, så gården eksisterer
ikke lenger som selvstendig eiendom.
E i e r e : Gården har i middelalderen vært k a p i t e l s g o d s : I Dom-kapitlets
jordebok fra ca. 1558 står 3 spand av Austvold under St. Sunniva præbende. Det
blev efter reformasjonen beneficeret l e k t o r
ved
Trondhjems
katedralskole.
I 1766 makeskiftet kjøpmann E r i k D a h l s t r ø m på Verdalsøren den til sig
mot Ysse østre, og siden har den vært b r u k e r n e s eiendom.
Brukere:
Angående den oprinnelige gård Vold se Mikvold. I Aslak Bolts
jordebok (ca. 1440) heter det: «Af Upheime v aura b. og v aura b. gaf Margit a
Austuallom b. f. øre.»
Herav fremgår, at M a r g i t p å Ø s t v o l d har eiet 5 øresbol i Oppem, som hun
har foræret Erkestolen. Hun er således den første kjente opsitter på Østvold og
har formodentlig hatt en arvepart i Oppem. Stor kan den vel ikke ha vært, da den
sammen med de 5 øresbol, som Erkestolen før eiet i gården, på Aslak Bolts tid var
bygslet for 1 øre.
Så vet vi intet om opsitterne før av manntallet over tiende-penningskatten i
1520. Da har B e n t h p a Ø s t e w o l d h betalt 2 lodd sølv.
I 1549 har gården vært delt i to; for i ledingsmanntallet står H a c k e n n p d
Ø s t e u a l d t h og G u r i n n d p å O s t u a l d n n hver for K> pund smør og % vog mel
i leding. Men i 1559 nevnes kun én opsitter, O l u f f p å Ø s t u o l d t .
Ø S T V O L D
217
Opsitteren i begynnelsen av 1600-tallet het L a u r i t s ; han har vært der til
først i 1640-årene. I begynnelsen skattet han for X-spand odelsgods; men det
har visstnok vært i en annen gård. Det er i ethvert fall slutt med denne
skattebetaling før 1624, så han har vel avhendet det.
I 1645 er det e n k e n , som bruker gården. Hun betalte da bare halv
koppskatt på grunn av armod. I 1650 var A r n t P e d e r s e n opsitter; han tør være
kommet til gården ved ekteskap med enken. Ef ter folketellingen av 1666 var han
da 51 år og hadde 2 sønner, Per 6 år og Jon 1 år.
Besetningen i 1657 var 3 hester, 14 naut, 2 bukker, 3 geiter, 9 sauer og 2
svin. Tienden sattes i 1669 til 2 tdr. bygg og 3 tdr. havre, ledingen til 1 rdl. og
småtienden til K> rdl.; der var humle-have. Skylden blev foreslått nedsatt til 2
spand.
E r i k het opsitteren i midten av 1680-årene og omkring 1700 A n d e r s .
Forøvrig har der vel vært flere, og gården har til sine tider på grunn av den altfor
høie skyld vært «øde», d. v. s. ubygslet eller brukt for avgift. Dette fremgår av en
skrivelse av 23. november 1701 fra Rasmus Ågesen Hagen på Maritvold, hvori
han søker om å få makeskiftet til sig Østvold. Han sier der, at «skjønt gården har
i lang tid ligget øde, ei alene den beneficerede til skade, men og gårdens bygning
ganske til forrådnelse, så er den mig dog temmelig til beleilighed, hvis jeg den til
eiendom imod dobbelt bebygget gods igjen at give måtte få mig tilmageskiftet».
Lektor Simon Hof påtegnet, at gården i hans formanns tid (lektor Melchior
Ramus døde i 1693) på grunn av elvebrudd var avfeit til halvparten, og at e n k e n
gikk fra gården med nogen års resterende landskyld, «så skatter, hvilke jeg
årligen måtte lægge ud, neppe blev betalt af hendes mands traktemente, som var
en sergeant». Både lektor og stiftamtmann anbefalte makeskiftet, som det
dessuaktet ikke blev noget av.
O l e P e d e r s e n G u d m u n d h u s fikk bygselseddel på gården 6. desember
1708, tgl. 8. juli 1709. Han har dog neppe tatt bopel på gården før i 1711; ti i 1710
kalles han Ole Aksnes. Iver Gudmundhus, som muligens var en slektning av ham,
hadde i 1702 bygslet Aksnes.
Under svenskenes innfall i 1718 mistet opsitteren meget, idet skaden
spesifiseres således:
12 tdr. bygg 16
tdr. havre
I
hest ............
II kyr .............
18 småfe 27 rdl.
— sk.
24
» — »
10
» — »
38
» 48 »
9 » — »
218
rdl. —
40 lass høi . .
2 svin ................
Gårdsredskap
Matvarer
20
sk
1
2
3
»
»
»
48 »
— »
— »
Tilsammen 135 rdl.
Svenskene hadde betalt 2 rdl. for sig.
Under gården horte 6 «husmænd» på Verdalsoren. Også disse blev plyndret,
det vil da si de av dem, som det var noget å ta hos. Således opgir Knut Mogensen
å ha mistet:
2 tdr. bygg ......................................
1 td. havre .......................................
Gårds- og smieredskap. . . .
Matvarer .........................................
4 rdl. 48
1 » 48
4 » 24
8 » 72
sk.
»
»
»
Dessuten hadde de norske tropper slått istykker 2 båter for ham til en verdi
av 6 rdl, tap ialt 25 rdl.
Margrete Villum Olsens, som drev en liten handel og holdt til hos Knut
Mogensen, opgir å ha mistet:
1 sekk humle ..............................
14 rdl.
1 matte tobakk .............................. 10
»
1 td. rug ....................................... 3 »
1 kurv tobakkspiper ....................... 2 »
Matvarer ....................................... 1 »
—
—
—
—
72
sk.
»
»
»
»
Anders Olsens enke, Anne, opgir sitt tap
Husgeråd for ...............................
Matvarer .......................................
og de norske tropper hadde slått
istykker 2 båter og tatt bort seil
og
redskap for ............................
Husgeråd for ................................
Matvarer .......................................
således:
1 rdl.
2 »
8 sk.
48 »
»
»
»
—• »
48 »
64 »
19
3
3
Ialt 29 rdl. 72 sk.
Hos henne hadde altså de norske tropper husert verst. Endelig opgir Peder
Mogensen Hanskemaker:
Ø S T V O L D
Skigard opbrent
1 td. bygg ...................
1 td. havre ..................
Husgeråd og klær
Matvarer ....................
1 sølvskje ...................
Tilsammen 16 rdl
219
1 rdl
2
» 2 »
8 » 1
» 1 »
24
sk.
24 »
24 »
40 »
32 »
24 »
72 sk.
Både Ole Østvold og hustruen Ranni døde krigsvinteren, Ole
1 slutten av januar og Ranni vel en måned etter.
Nu kom sersjant O l e O l s e n F o r b o r d til gården. Han må de første årene ha
brukt den for avgift; ti han var der iallfall så tidlig som i 1720, men fikk først
bygselbrev av biskop Hagerup 21, tgl. 27. januar 1729.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården har 8 husmenn, som hverken
har åker eller eng, men nærer sig ved arbeide og ved sjøen, d. v. s. det er de på
Østvolds grunn boende strandsittere på Øren, det her menes. Gården hadde ingen
skog uten knapt til gjerdefang og brenne, en ringe seter 3 fjerding vei fra gården,
ringe leilighet til fiskeri. Den betegnes som lettvunnen og korn-viss. Utseden
var A> vog rug, 2 tdr. blandkorn, 10 tdr. havre og
2 bismerpund erter og der avledes 40 sommerlass høi og 2 lass ekerhøi.
Besetningen var 2 XA hest, 7 kyr, 4 ungnaut, 8 sauer og 6 geiter. Tienden blev
satt til X skjeppe rug, 1 td. blandkorn, 2 tdr. havre, 1 bpd. erter og 14 mk. ost.
Skylden blev foreslått for-høiet 1 øre, idet komisjonen uttaler at «endskiøndt
denne gård i henseende till dens aufling ej kunde ståe høiere, er dend dog udj
anledning af de mange underliggende huusmænd anseet med Ovenstående
forhøielse».
Gården brente om morgenen den 16. februar 1724, og alt blev lagt i aske,
både hus og avling tillikemed endel av kreaturene. Konen på gården var dagen før
blitt liggende i barselseng «og nu sågcdtsom ligger for døden», skriver mannen
den 24. februar. «Mine naboer skal nok kunne bevidne, i hvad for elendig tilstand
vi hende fik med de umyndige små børn fra ilden reddet». Hun kom sig dog.
Han fikk efter optatt tingsvidne stiftsamtmannens sedvanlige tillatelse til
selv eller ved sin dreng å omreise i de omliggende bygdelag «og søge
kristlidende mennesker om hjælp og barmhjer-tighed», dessuten fikk han 2 års
skattefrihet efter forordningen.
Ole Olsen Østvold var en rekke år bygdens lensmann. (Se: Lensmenn).
Ved skifte i 1738 efter lensmann Ole Østvolds annen hustru, Eli Ellingsdatter
Fæby, registrertes en besetning på 3 hester, 8
220
kyr, 2 ungnaut, 4 sauer, 7 geiter og 4 svin. Det oplyses, at lensmannen hadde
sildgarn og part i not med løitnant L. D. Kluver. Der har antagelig vært ført et
forholdsvis flott hus på lensmanns-gården. I boet er innlevert en regning fra
Carsten Schiøts arvinger på brennevin, og denne viser, at det ikke var svært
lenge mel-lem hvert brennevinsanker, som kom til gården. Men så var jo Østvold
den tid både gjestgivergård og tingsted. Boets aktiva var 115 rdl. 2 ort 6 sk.; men
gjeld og omkostninger beløp sig til 56 rdl. 2 ort 14 sk, så beholdningen blev bare
59 rdl. 16 sk.
Ved Ole Østvolds død i 1741 var gjelden ennu større, 167 rdl. 3 ort 11 sk. og
beholdningen bare 14 rdl. 2 ort; men så var også dette midt i de store uår. Endel
sølvtøi vidner dog om tidligere velstand, og en engelsk sau blandt besetningen
tyder på et litt mere fremskredet kreaturhold enn det vanlige.
Den registrerte besetning var 3 hester, 5 kyr, 1 ungnaut, 2 sauer og 6 geiter.
Sonnen, Elias Olsen, blev lensmann efter faren. Han kom siden til Aksnes og
døde på Rosvold i 1805.
Ole Østvolds enke, S i g r i I v e r s d a t t e r , blev i 1741 gift med A m u n d
H e n r i k s e n A u g l e n , som fikk bygselbrev av biskop Hagerup 3. mai, tgl. 1. juni
1741. I 1762 oplyses, at gården kan fø 2 hester, 5 storfe, 4—5 småfe, og at
utseden er 1 td. bygg og 6—7 tdr. havre, samt at der avles 20—30 sommerlass
høi; men ved skiftet efter Sigri i 1765 er registrert 3K- hest, 7 kyr, 7 ungnaut, 10
sauer og 3 svin. Boets aktiva var 165 rdl. 3 ort 18 sk. og beholdningen 134 rdl. 1
ort 18 sk.
Under 24. mai 1766 fikk kjøpmann E r i k D a h l s t r ø m på Ver-dalsoren kgl.
bevilling til å makeskifte til sig Østvold mot Øster Ysse, dog således, at ingen
opsitter på gården gjordes husvill.
Amund Østvold gikk da i 1770 inn på å opgi bygselen, mot at Dahlstrom
skaffet ham bygsel på biskopens beneficerte gård Øster Ysse, som den tidligere
opsitter, Knut Anderssen, opgav. (Se Øster Ysse). Amund kom således til Ysse,
hvor han dode.
Dahlstrøm drev nu selv Østvold med Stavlunden som underbruk. Ved skjote
av 16. oktober 1775 solgte hans enke I n g e b o r g gården til p r o k u r a t o r
M e l d a h l . I handelen medfulgte det underliggende Digerenget samt grunner og
hus på Øren, gårdens seter-bolig ved Leksdalsvannet, Stavlunden, Dahlstroms
hus på Øren på Borgens grunn med brygge på Østvolds grunn samt endelig nogen
hus på Levanger og halvparten i en stall ved Stiklestad kirke. Kjøpesummen var
2500 rdl.
Meldahl solgte igjen disse eiendommer undtagen Stavlunden ved skjote av
30. mars 1776 til S e v a l d O l s e n L e k l e m for 1325. rdl. Undtatt fra salget var
en bryggegrunn og en liten have på
Ø S T V O L D
221
sydsiden av den såkalte Taraldsgårdsbrygge. Endelig forbeholdt han sig
«Naustløkkeakrene», omtrent 30 mål, for sin og hustruens levetid samt havning
for endel fe, mot at Sevald fikk havning for likeså mange på Stavlunden.
Dahlstroms svigersønn, Peder Falch av Trondhjem, lyste i 1783 på sin sønn Oles
vegne odelsrett til Østvold og Stavlunden, uten at det dog blev nogen innløsning
av.
Sevald solgte ved skjøte av 2. januar, tgl. 16. august 1784 de samme
eiendommer til sin far, Ole Sev aidsen Leklem, for 1325 rdl. Dette var en
byttehandel, idet Ole samtidig overdrog Leklem til sønnen. (Se Leklem).
Ved skjøte av 2, tgl. 22. februar 1762, solgte Ole gården «med påstående huse
og alle tilliggende herligheter» til Jakob Arntsen Minsås for 1325 rdl, idet han
forbeholdt sig som kår et jordstykke, Rønningshaugen, mellem Maritvold og
Borgen samt de grunner på Øren, hvorpå Kr. Johansen Hofstads hus stod, og
dessuten gjerdefang i Østvolds skog. Jakob Arntsen hadde nu Østvold til
1 1798, da han kjøpte Minsås og ved skjøte av 8, tgl. 12. mars s. å. solgte Østvold
til Peder Ellingsen Husan for 2100 rdl. Denne var en velstandsmann, som ved
sin død i 1818 etterlot sine arvinger over 2200 spdl. På enkens part falt 1118
spdl. 1 ort 6 sk.
Hans enke, Inger Bårdsdatter Akerhus, giftet sig med Ole Ellingsen Fæby,
som således kom i besiddelse av Østvold. I hans tid gikk det sterkt tilbake, så at
boet ved Ingers død i 1837 var insolvent. Det oplyses ved denne leilighet, at alle
hus var i tålelig god stand. Utseden opgis i almindelige år å være 2 tdr. bygg, 18
tdr. havre og 12 tdr. poteter samt tildels litt småsed av rug og hvete; der hostedes
5—6 fold korn og 8 fold poteter. Der kunde fødes 2—3 hester, 12 storfe og 30
småfe.
Opgaven i folketellingen av 1835 angir en besetning på 2 hester, 8 storfe, 14
sauer og 2 svin og en utsed av X td. rug, 1 X tdr. bygg, 11 tdr. havre og 8 tdr.
poteter.
Den ved skiftet efter Inger registrerte besetning var 2 hester,
2 kyr, 6 ungnaut, 6 sauer og 1 svin. Forpaktningsavgiftene for jordstykkene på
Øren var for tiden 60 spdl. årlig, men betegnes som «tildels noget usikker».
Østvold blev verdsatt til 600 spdl, men var beheftet opover skorstenene, hvorfor
passiva blev 1260 spdl. 1 ort 15 sk. og aktiva bare 831 spdl. 3 ort 14 sk. Gården
blev ved auksjon den 10. november 1837 solgt for 610 spdl. 2 ort 12 sk, og
løsøreauksjonen innbragte 150 spdl.
Et års tid i forveien var det efter forlangende av Martinus Moe på Haugslien,
som var gift med Peder Østvolds datter Guruanna, og som på skiftet efter Peder i
1818 hadde fått sig utlagt Vu» av gården eller 10% mkl, blitt utskiftet og tildelt
Martinus en del av
222
gården, nemlig Haugen, 10 mål, Lilleakeren, 814 mål, samt 6 X mål dyrket jord,
som grenset til Borgenmvren, tillikemed 10 mål utmark av samme myr. Av dette
var forbeholdt Ole Østvold og hustru et kår på 1 td. havre og X td. bvgg.
Kontrakten er av 22. juni, tgl. 15. august 1835.
Martinus Moe og Ole Toresen Vist, som var gift med en annen av Peder
Østvolds dotre, utstedte under 13, tgl. 15. juni 1838, skjote på 16K mkl. i gården til
sin svoger, E l l i n g P e d e r s e n Ø s t v o l d , som derved blev eier av 1 ore 13% mkl.
i den.
Elling er ikke blitt lenge ved gården, og eiendomsforholdet i de folgende år er
noget uklart, idet l ø i t n a n t B a n g også har hatt den en tid, dog uten nogen
tinglest hjemmel. Resultatet er iallfall blitt, at M a r t i n u s M o e har fått
auksjonsskjøte på halvdelen av den 15. mai, tgl. 18. august 1841, likeså på Ellings
1 ore 13% mkl. den 11, tgl. 18. august s. å, og endelig har Sivert Berg på Rora, som
var gift med en tredie datter av Peder Østvold, under 12, tgl. 17. juni 1847, utstedt
skjote til ham på de resterende 16% mkl. Hermed var M a r t i n u s M o e eier av
hele gården, som således gikk inn i Haugslien. I 1865 betegnes den som underbruk
med en besetning på 2 hester, 8 storfe, 15 sauer og 2 svin og en utsed av 2 % tdr.
bygg, 10 tdr. havre og 22 tdr. poteter. Oluf Ysse bodde da på Østvold. På gårdens
grunn var 10 opsittere på Øren, de fleste selveiere, med en samlet besetning på 1
hest, 6 storfe, 22 sauer og 4 svin og en utsed av Vs td. hvete, % td. rug, 6 tdr.
bygg, 7 % tdr. havre og 38 tdr. poteter. Opsitteren på Digerenget holdt 1 ku og 3
sauer og hadde en utsed av % td. bygg og 6 tdr. poteter.
I 1875 betegnes gården som ubebodd. Besetning og avling er opfort sammen
med Haugslien. På 12 plasser, betegnet som Øst-voldvald eller Verdalsøren,
holdtes tilsammen 2 hester over 3 år, 4 kyr, 46 sauer og lam og 11 svin og griser
og såddes 3V»o tdr. bygg, 11 X tdr. havre, H td. havre til gronnfôr og 43 tdr.
poteter samt anvendtes 1 K mål til andre rotfrukter.
Martinus Moe dode i 1877, og ved skjote utstedt og tinglest 15. august samme
år, overdrog hans enke og arvinger Haugslien med Østvold og Gudmundhus vestre
til sønnen, P e d e r M a r t i n u s - s e n M o e for 18 000 kr. og kår til enken.
Fraskilte parter:
Digerenget,
gårdsnr.
21,
bruksnr.
2,
blev
fraskilt
ved
skvld-setningsforretning av 20. juli, tgl. 15. august 1877, skyldsatt for 1 dal. 19
sk. (ny skyld mk. 2,60) og av P e d e r M o e solgt til M a r t i n u s S o l b e r g for
2000 kr. ved skjøte av 15, tgl. 16. august 1882.
Ø S T V O L D
223
Ø stvold æ tten.
A. Ole Olsen Forbord, Østvold, sersjant, lensmann i Verdalen, + 1740, 68 år. • *)
Ingeborg Arntsd. * 2) 1716 Eli Ellingsd. Fæbv, + 1738, 43 år. *:!) 1736 Sigri
Iversd, + 1765, 55 år. (Mon f p. Hellån østre 1711). Hun *2) 1741 Amund
Henriksen Auglen, Østvold.
B l/Ole Olsen Hesgreien, t p. Sundby 1761, 58 år. (I 1736
kalles han Ole Ulven, fra 1743 var han på Sundby vestre).
* 1736 Maren Pedersd. Hesgreien.
C l . Peder Olsen, f. p. Hesgreien 1740.
C 2 Ole Olsen, f. p. Sundby 1748.
C 3. Arnt Olsen, f. p. Sundby 1752.
C 4. Ingeborg Olsd, f. p. Hesgreien 1742. * 1770 Kristen Johansen
Neviken, Ytterøy.
C 5 Marit Olsd, f. p. Sundby 1744, + 1825. * l) 1768 Nils Anderssen
Monnes, f. p. Balgård 1740, t p. Monnes 1786. (Se Slapgårdsætten
A, B, C, D7). * 2) 1789 Rasmus Jonsen Auskin, Monnes, enkemann, f. 1759.
C 6 Eli Olsd, f. p. Sundby 1746. * 1775 Lars Olsen By, enkemann.
D 1. Ole Larssen, f. p. By 1775. D 2. Elen Larsd, f. p. By 1775. B2.1Guru Olsd.
Østvold. * 1739 Markus Sundby. B3.2 Johannes Olsen Østvold, f. p. 0. 1720. (I
1741 korporal ved major Sponnechs kompani). Tvilling med B 4. * 1741 Beret
Sevaldsd. Stiklestad, f. 1717.
C l . Beret Maria Johannesd. B 4.2 Elias Olsen Østvold, Aksnes, f. p. Østvold
1720, t p. Rosvold 1805, lensmann i Verdalen. Bodde på Stiklestad øvre i
1740-årene. * 1741 Byrrild Sevaldsd. Stiklestad. C 1. Elling Eliassen
Aksnes, sersjant, f. p. Stiklestad 1753, + p. Aksnes 1797. * 1785 Marit
Nilsd. Viken. Hun *2) Peder Olsen Willmann, f. p. Stuskin 1759. D l . Nils Aksnes,
f. p. A. 1785. * *) 1805 Malena Bårdsd. Sundby. * 2) 1839 Gollaug
Johansd. Follovald, f. c. 1790.
E 1. Elling Nilssen Haukåen, f. p. Aksnes 1805, t 1874.
1828 Anna Eriksd. Trygstad, f. p. T. 1787, enke efter
Nils Jenssen Trygstad lille. * 2) 1852 Anne Larsd. F 1.
Nikoline Ellingsd, f. c. 1853. F 2. Ingeborg Anna
Ellingsd, f. c. 1857.
224
E 2. Maria Nilsd, f. p. Aksnes 1807, t 1829. E 3. Bård Nilssen
Kroken (under Tiller), f. p. Aksnes 1810, t 1875. * 1846 Marta
Olsd, f. 1821. F 1. Nils Bårdsen, f. c. 1849. F 2. Marta Bårdsd, f.
c. 1854. F 3. Ingeborg Anna Bårdsd, f. c. 1858. E 4. Marta Nilsd,
f. p. Aksnes 1812, t som kårkone på Eklosvedjan 1880. * 1839
Jakob Ulriksen Eklosvedjan, f. p. Tømmeråsvald 1809. F 1. Ulrik
Jakobsen Holme søndre, f. 1839. F 2. Marie Jakobsd.
Eklosvedjan, f. 1841. * Mikal Olsen Eklosvedjan, f. 1837.
Gl.Julianna Mikalsd, f. 1865. G2. Olaus Mikalsen, f. 1867. G 3.
Matilde Elisabet Mikalsd, f. 1870. G 4. Marie Margrete Mikalsd,
f. 1870. G 5. Martin Mikalsen, f. 1873. E 5. Ole Nilssen Ausen, f.
p. Aksnes 1814, t 1864.
* 1839 Beret Jonsd, f. p. Hallemsvald 1820. F 1. Marta
Olsd, f. 1839.
F 2. Elen Olsd, f. 1852. F 3. Birgitte Olsd, f. 1854. F 4. Olaus
Olsen, f. 1856. F 6. Maria Olsd, f. 1863. E 6. Sevald Nilssen
Bakenget, f. p. Aksnes 1816.
* 1844 Ingeborg Haldosd, f. p. Sundbv 1817, t p. Bakenget
1888.
Fl.Julianna Sevaldsd, f. 1847. F 2. Nikolai Martin
Sevaldsen, tømmermann, f. 1853.
F 3. Sefanias Sevaldsen, f. 1847. D 2. Elias Ellingsen
Sørhaug, f. p. Aksnes 1788, t p.
Sørhaug 1868. * *) 1810 Eli Jonsd. Sørhaug, f. p.
Oklan 1786, t 1833. * 2) 1833 Ragnhild Petersd.
Holmli, f. p. Minsås 1805, t p. Sørhaug 1877, enke
etter Lars Olsen Holmli. Ingen barn. D 3. Beret Ellingsd, f. p.
Aksnes 1760. * 1816 Peder
Pedersen Næs, korporal. D4. Byrrild Ellingsd, f. p. Aksnes 1764,
+ p. Follovald
1869. * 1817 Jens Hanssen Jermstad lille, f. p. J. 1791.
C2. Ole Eliassen Rosvold, f. p. Stiklestad ovre 1742. * 1776 Brynhild Bårdsd.
Haga, f. 1749. Ingen barn.
225
C3. Sevald Eliassen Aksnes, f. p. Stiklestad 1748. * 1772 Ingeborg Ellevsd.
Tuset. B 5. Jonas Olsen, f. 1731. B6. Ingeborg Olsd, f. 1722. B 7. Karen Olsd, f.
1729. B8. Maria Olsd, f. 1733. B9. Elisabet Olsd, f. 1738.
GUDMUNDHUS
Gårdsnr. 22.
Navnet:
Gudmwndhuss 1520. Gundmundtzhus 1559. Gud-mundhus 1610,
1626, 1664. Gudmundhuus 1723. Sammensatt med mannsnavnet G u b m u n d r .
S k y l d e n : Gården finnes ikke i matrikulen av 1650, formodentlig fordi den
da var klokkergård. Skylden i 1665 var 1 sp. 12 mkl, fra 1836 7 dal. 2 ort 12 sk, i
1907 mk. 17,83, fordelt på 4 bruk, hvorav bruksnr. 1, Gudmundhus østre, mk.
9,26, bruksnr. 2, Gud-mundhus vestre, mk. 7,84, horte under Haugslien.
E i e r e : Gården har i middelalderen tilhørt E l g e s æ t e r k l o s t e r ; i 1549
opføres under dettes gods 1 sp, og med dette fulgte bygsel-retten. 12 mkl. var
beneficeret S t i k l e s t a d k i r k e .
Ved reformasjonen gikk Elgesæter klosters gods over til K r o n e n . Omkring
1660 har L a r s P e d e r s e n B r i x erhvervet den, formodentlig som pant, og fra
Brix er den ved arv gått over til J ø r g e n L u n d , som ved skjøte, datert Støre 6.
april, tgl. 25. juni 1700, solgte den til vicepastor T o m a s S v e n d s e n S c h e e n ;
denne pantsatte sine eiendommer til r e k t o r m a g . N i l s K r o g .
På auksjon efter Krog i 1744 blev Gudmundhus tillikemed hans øvrige gods i
Verdal solgt til j u s t i t s r å d Å g e H a g e n , som fikk skjøte 19. juni, tgl. 8.
september 1745. Hagen solgte i 1745 Gudmundhus til P e d e r P e d e r s e n O v i d .
Siden har den vært b r u k e r n e s eiendom undtagen de år, løitnant Bang eiet den.
B r u k e r e : A n d e r s p a G u d m w n d h u s s er opført i det ofte nevnte
skattemanntall av 1520, riktignok med tilføielsen «nichil habet», d. e. har intet.
I 1549 har P e d e r betalt 1 vet mel i landskyld av 1 spand i Gudmundhus,
Elgesæters gods, og samme år står P e d h e r p å G u d - m u n d z h u s for 8 mk.
smør og % vog mel i leding. I 1559 har vi S t a f f i n p å G u d m u n d i f t h u s , og i
1592 har E i l u f f G u n d m o n d h u s betalt 1 daler i landbohold.
Fra begynnelsen av 1600-årene heter opsitteren f o n , visstnok
226
foregåendes sonn. I 1629 opgav han 1 ore for sin sønn. Det heter nemlig i
lensregnskapet for dette år: «Annammet af E i l l u f f J o e n s - s e n for 1 ores leje i
Gudmundhus, som hans fader Joen' Gud-mundhus for ham godvillig har opgivet, 6
rdl.» Det ser dog ut til, at Jon fremdeles i en årrekke er vedblitt å bruke
størsteparten av gården; ti han opfores i skattelistene helt til 1645.
I 1646 har « O l l e K l o c k e r fest X øre i Gudmundhus» og derfor betalt 3 rdl.
Senere er han kommet i besiddelse av hele gården og opfores som bruker av den
til i 1680-årene.
Der er ingen opgave over kreaturholdet på denne gård i 1657; hvorav kan
sluttes, at klokkeren var fritatt for kvegskatt.
Ole Larssen Klokker var ved folketellingen i 1666 61 år og hadde 3 sønner
Arne, Ole og Anders, henholdsvis 14, 13 og 8 år gamle. Gården hadde 1 husmann.
Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til 1 spand; tienden
sattes til 1 td. bygg og 1 X tdr. havre, ledingen til % rdl. og småtienden til 1 ort; der
var humlehave.
Efter Ole var så I v e r en tid leilending på Gudmundhus, til han i 1703 bygslet
Aksnes. Så har O l u f P e d e r s e n hatt gården nogen år; han bygslet i 1709 Østvold.
Efter ham kom P e d e r O v i d på Verdalsøren. Han brukte gården i 1718 og
opgir da under svenskenes innfall å ha lidt følgende tap:
6 kyr .................
12 tdr. bygg 11
tdr. havre 24 lass
høi . . 9 småfe
. . . .
21 rdl. — sk,
27
» — »
16
» 48 »
12
» — »
4 » 48 »
Tilsammen 81 rdl.
I 1723 oplyses om gården, at den ikke har skog til hustømmer, men litt til
gjerde og brensel, ingen seter eller bumark, leilighet til fiskeri; den betegnes som
lettvunnen og kornviss. Utse-den var 1 pd. rug, 1 X tdr. bygg og 4 tdr. havre,
avlingen 25 sommerlass vollhøi og 4 lass ekerhøi og besetningen 2 hester, 4 kyr,
2 ungnaut, 5 sauer og 4 geiter. Tienden blev satt til % skjeppe rug, 6 skjepper
blandkorn, 1 td. havre og 8 mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen forandring i
skylden.
I 1744 blev Gudmundhus ved auksjon efter rektor Nils Krog solgt til
justitsråd Åge Rasmussen Hagen sammen med Krogs øvrige gårder i Verdal.
Hagen solgte ved skjøte av 19. juni 1745, tgl. s. d, Gudmundhus til P e d e r
P e d e r s e n O v i d for 120 rdl, og denne hadde nu gården til sin død i 1767. Der
nevnes i denne
227
tid to lottebrukere, efter hvem der er holdt skifte på gården, nemlig Jakob Jonsen,
som døde i 1753, og Anders Jonsen, som dode i 1764, så Peder Ovid kan iallfall
ikke alltid ha brukt hele gården. En Sivert Ingebrigtsen Gudmundhus har der
også vært. Han hadde i 1752 kjøpt Myr, som han solgte igjen i 1765. Det er
rimeligvis da, han er kommet til Gudmundhus, hvor han også formodentlig har
vært lottebruker eller leilending.
Peder Ovid har vært en meget velstående mann. På skiftet efter ham noteres
Gudmundhus, sett fra sydøst 1919.
Fot. E. Musum.
så sjeldne ting som et sølvbeger og et krus med sølvlåkk, ialt sølvtøi for 22 rdl. 1
ort. Besetningen var 1 hest, 5 kyr, 1 ungnaut, 5 sauer, 5 geiter og 3 smågriser.
Boet eiet foruten Gudmundhus, som blev verdsatt til 600 rdl, en landskyldspart på
20 mkl. i Nedre Fåren, kjøpt i 1750, og Leklems sag, hvorpå var tillatt å skjære %
stabel bord av Leklems og Græsets skoger. Flere debitorer skyldte ikke
ubetydelige beløp til boet, hvis samlede aktiva blev 1705 rdl. 2 ort 20 sk. og
beholdningen 1387 rdl. 1 ort 4 sk.
Efter Peder Ovids død utløste sønnen, som også het Peder Pedersen Ovid,
sin ene søster og kom derved i besiddelse av den største del av gården, som han
imidlertid allerede ved skjøte av 14. mars, tgl. 15. august 1772, overdrog til
svogeren, Ole Amundsen Østvold, som var gift med Katarina Ovid, for 490 rdl.
Peder Ovid flyttet til Gran i Skogn.
Ole Amundsen innløste også resten av gården for 130 rdl. av Anders Toresen
Aksnes, som var gift med Beret Ovid. Skjøtet er av 21. februar 1793. Ole eiet
foruten Gudmundhus også hus
228
på Øren. Noget godt jordbruk har han neppe drevet; han forpaktet jevnlig bort
deler av gården, og avlingen fraførtes. Han var stadig i pengevanskeligheter og
sees ofte å være stevnet for gjeld. Slem i munnen var han også: For skjeldsord mot
Ole Ellingsen Ysse er han i 1786 idømt en bot av 3 rdl. til Verdalens fattigkasse,
«på det han kan lære at lægge tømme på sin kåde mund».
Ved skjøte av 18. januar, tgl. 15. august 1765, solgte Ole gården for 2000 rdl.
til E i l e r t H a g e r u p , residerende kapellan i Verdal. Da denne overtok
eiendommen, var husene i det hele forfallne og jorden utskrinnet. Presten måtte
straks foreta endel større reparasjoner og forandringer; ved takst i 1804 oplystes,
at han hadde forbedret husene for 592 rdl. 2 ort 8 sk. Jorden forbedret han også
ved oprydning og grøftning, så gården, efter at parsellen Mindet var fraskilt,
ansåes for å være verd 2000 rdl. Hagerup hadde nemlig fraskilt en part «Mindet»,
som 27. juli 1804 blev skyldsatt for 12 mkl. Den grenset mot Svedjan og blev ved
skjøte av 2. januar 1805 solgt for 700 rdl. til prokurator Belbo på Trones. Ved
skjøte av 14. mai, tgl. 4. juli 1807 solgte Hagerup Gudmundhus for 2200 rdl. til
a m t m a n n R a f n , som samtidig også tilkjopte sig Mindet av Belbo for 400 rdl.
Ved tinglesningen fremkom protest fra sorenskriveren mot at salget fant sted, før
hans gjeld til denne var betalt. Hagerup hadde nemlig adskillig både obligasjonsog annen gjeld.
Da amtmann Rafn efter 1814 valgte å bosette sig i Danmark, solgte han ved
skjøte av 3. juni 1815 Gudmundhus til P e d e r P e d e r s e n G r a n av Skogn for 11
666 riksbankdaler navneverdi og reiste til Danmark, idet han tok med sig
Hagerups frue, til hvem han hadde stått i forhold. (Se: Prester).
Peder Pedersen hadde lånt penger til dette kjøp av Henrik Krenkel Jelstrup
og derfor utstedt en obligasjon på 5500 rbdl. navneverdi, men kun mottatt 5000,
idet de 500 skulde være betingede renter for 1 måned, på hvilken tid obligasjonen
var utstedt. Den skulde dessuten ha inneholdt den klausul, at ingen renter skulde
erlegges for denne tid. Så påstod iallfall Peder, og hevdet dessuten, at Jelstrup
hadde utradert ordet «ingen» og satt «lovlige» istedet. Det synes å ha vært en for
Jelstrup mindre hyggelig affære; men imidlertid fant ikke retten, at det juridiske
bevis var fullstendig, hvorfor Jelstrup fikk tillatelse til ved ed å fralegge sig
siktelsen. Dette hadde han ennu ikke gjort året efter, men tvert-imot anlagt sak
mot Peder Pedersen for forsmedelige beskyldninger. Retten fant imidlertid, at
beskyldningene aldeles ikke var så ugrunnede, som Jelstrup hadde påstått, og da
han fremdeles ikke hadde fralagt sig siktelsen ved ed, blev Peder frikjent.
G U D M U N D H U S ______________________ 223
Peder Pedersen Gran eller Heir, som han nu kaltes, solgte ved skjøte av 1.
januar, tgl. 4. april 1816, Gudmundhus til l ø i t n a n t J o h a n B a n g for 16 000
rbdl. navneverdi. Han bygslet i 1819 bort et stykke, kalt Harehaugen, 15 mål, til
Svend Andersen, som bodde på en plass under Minsås søndre, mot en årlig avgift
av 8 spdl. og 6 arbeidsdager.
Gudmundhus hadde i 1835 en besetning på 2 hester, 8 storfe, 12 sauer og 1
svin og en utsed av 1 td. bygg, 9 tdr. havre og 8 tdr. poteter Gården bruktes
dengang under Maritvold.
Bang, som foruten Gudmundhus også eiet Maritvold, Kråg med en del av
Lyngåsen, Fleskhus med flere gårder, gikk det etterhvert ut med, og 22. mars
1839 blev Gudmundhus frasolgt ham ved tvangsauksjon, hvorved M o n s M o e og
P e d e r B o r g e n fikk skjøte på hver sin halvpart 11, tgl. 12. april 1839. Prisen på
hver part var 304 spdl. 90 sk. Ved tinglesningen nedla Bang protest; men det
førte ikke til noget.
Gården blev nu drevet som underbruk under Haugslien og Borgen. I 1865 var
husdyrholdet på den ene part 1 hest, 6 storfe, 15 sauer og 1 svin og utseden I M
td. bygg, 6 tdr. havre og 10 tdr. poteter, på den annen 2 hester, 10 storfe, 16
sauer og 1 svin og utseden 1 td. bygg og 4 tdr. havre. Under gården var 3 husmannsplasser med en samlet besetning på 2 kyr, 13 sauer, 1 geit og 1 svin og en
utsed av 1 td. bygg, 2% tdr. havre og 15 tdr. poteter.
Ved skyldsetning av 21. august 1866 blev gården delt i Gudmundhus vestre
og østre. Den første, gårdsnr. 22, bruksnr. 2, av skyld 3 dal. 1 ort 15 sk. (rev. mk.
7,84), ligger fremdeles til Haugslien.
GUDMUNDHUS ØSTRE
Gårdsnr. 22, bruksnr. 1.
Skyld 4 dal. 1 ort 3 sk. (rev. mk. 9,26) blev skilt fra Borgen, da P e d e r
E r i k s e n B o r g e n i 1869 overdrog den til sønnen t i a n i P e t e r for 1000 spdl.
og kår. (Skjøte 13, tgl. 16. november 1869). På skifte i 1872 efter Hans Peter blev
den utlagt til enken, A n n a A n d e r s d a t t e r , som siden blev gift med M a r t i n u s
A a g å r d . Denne solgte gården til a m t s d y r l æ g e E d v i n A n z j ø n , som fikk
skjøte 17. april, tgl. 2. mai 1877, men som da hadde brukt den siden 1872.
Kjøpesummen var 1800 spdl, hvorav 600 for løsøre.
Besetningen var i 1875 2 hester over 3 år, 1 okse, 5 kyr, 2 ungnaut og kalver,
15 sauer og lam, 4 geiter og kidd og 2 svin og griser, og utseden 1 td. bygg, 7 tdr.
havre og 12 tdr. poteter. På 2 husmannsplasser var besetningen 2 kyr, 9 sauer, 1
geit og
230
2 svin og utseden X td. bygg, 1% tdr. havre, 414 tdr. poteter og X rute til andre
rotfrukter.
Ved skjote av 31. juli, tgl. 2. august 1893, solgte Anzjøn Gud-mundhus ostre
og Bråten til l a n d b r u k s l æ r e r K a r l H a g e r u p for 12 000 kr., hvorav losore
for 1000 kr.
I 1898 kjøpte J o n a s L a s s e n R a v l o gården for 13 000 kr. Han hadde den
til 1916, da han solgte den for 25 000 kr. til T o r e L a d e m o , som i 1617 solgte
den til J o n H a n s s e n S l o t s v e av Frol for 27 000 kr. Jon Slotsve har vært 9 år
i Kanada, hvorfra han kom hjem i 1916. Han eier og bruker gården fremdeles.
Fraskilt.7 parter:
I 1869 frasolgtes H e i e m , bruksnr. 3, 24 mål, til Ole Jonassen, eies nu av
Johannes Jonassen.
I 1916 fraskiltes S u n d h e i m , bruksnr. 4, 24 mål; eies nu av Annæus Ravlo.
I 1617 fradeltes av gården 45 mål, som blev lagt til gårdsnr. 24, bruksnr. 10,
Svedjan.
O v id ætten.
A. Peder Matthiesen Ofvid, tiendeskriver i Innherred, bodde på î/?^
Fcrnæs i
Beitstad, var forfatter av «Lammens Sang, Salmer td^Tvangelierne og Collecterne», trykt
i Kjobenhavn 1656.
B. Mathias Pedersen Ofvid. * 16. ..
C 1 Thomas Mathiassen Ovid, f. 16.. ved Oviken verk. * x) 1651 Siri
Olsd, sal. hr. Anders Henriksen Opdals. Skifte 24. april 1667. * 2) 16..
Anne Lauritsd. Stabell. D l . Anders Thomassen Ovid, f. 1654 D 2.
Sille Thomasd. Ovid, f. 1651 D 3. Rebekka Thomasd. Ovid, f. 1653. D
4. Karen Thomasd. Ovid, f. 1657, t 15. oktbr. 1719,
drev som enke handel på Verdalsøren. * 16. . Oluf
Svendsen Floberg, f. 16...
E 1. Helene Olsd. Floberg, f. 16. . * 24. mars 1720 i Verdalen m.
Villum Mentzen Schjelderup.
D 5. Anna Thomasd. Ovid, f. 1664.
D6. Elen Thomasd. Ovid, f. 16.., av 2. ekteskap. * *) 16. novbr. 1684 i
Domkirken m. KIau§7Nilssen Ur-bye, f. 16.., t 1698, kjøpmann i
/T.hjem. bodde ved Torvet. * 2) 1709 Gunder Olseh. C 2 Peder Mathiassen
Ovid, f. 16... * 16/T.
D 1. Peder Pedersen Ovid, handelsmann eller hanske-maker på
Verdalsøren. * 16.. Anne Pedersd. Ud
231
vig, f. 16.., dtr. av Peder Udvig og Ingeborg Agesd. Sehievig. (Se Hagenætten,
Maritvold).
E 1. Ingeborg Pedersd. Ovid. *J) 25. januar 1727 i Domkirken
m. Jørgen Jørgensen. * 2) 24. april 1742 i Domkirken m.
Nils Johansen Levanger. * ') 1758 Peder Anderssen Grøn,
jektskipper, f L5. mai 1767. E 2. Peder Pedersen Ofvid på Gudmundhus,
handler på Øren, t
29. januar 1767, 67 år gl. * 4) 1724 Karen Jonsd, f 31. juli
1733. * 2) 3. januar 1735 Beret Dorthea Jonsd. Fåden, t p.
Gudmundhus 16. desbr. 1769, 55 år gl.
F l . Johanne Pedersd. Ovid, f. 1732.
F 2. Anna Pedersd. Ovid, f. 1739. * 13. mars 1762 Otte
Haldosen Lyngård, skredder.
G 1. Beret Ottesd, f. 1763. F 3. Karen Pedersd. Ovid, f. 1737, t 1785.
* 1763 Georg
Arnold Post, lensmann i Verdalen.
G l . Peder Kristian Post, f. 1764.
G 2. Anne Marta Post, f. 1768.
G3. Lars Post, f. 1771.
G4. Mette Elsebe, f. 1779. F 4. Peder Pedersen Ovid, f. p. Øren 1742,
var i 1767 hos
fogd Ruberg i Fosen. * 1776 Anne Katinka Hansd. Grøndeck (sal. Even Normans, Valdersund), f. 1727, t 28.
februar 1809.
F 5. Marta Marie Ovid, f. 1744, + 4. januar 1766 p. Gudmundhus.
F 6. Katarina Pedersd. Ovid, f. 1746. * 1768 Ole Amundsen
Østvold eller Gudmundhus, f. p. Østvold 1744.
G 1. Peder Olsen, f. p. Gudmundhus 1769.
G 2. Sirianna Olsd, f. p. Gudmundhus 1771.
G 3. Beret Maria Olsd, f. p. Gudmundhus 1775.
G 4. Anne Olsd, f. p. Gudmundhus 1781. F 7 Marie Pedersd. Ovid, f.
1749, + 1750. F 8. Beret Margrete Pedersd. Ovid, f. 1752, t p. Kulstadviken 1804. * 1791 Anders Toresen (Aksnes) Kulstadviken, f. p. Aksnes 1764. Han * 2) 1804 Marit Pedersd.
Skavdalen.
G l
Karen Andersd, f. p. Kulstadviken 1796. * 1818 Johannes
Sivertsen (Sølfestsen?) Minsås, f. c. 1794.. H 1. Lars
Johannessen, f. p. Kulstadviken 1819. H 2. Kristian
Johannessen, f. p. Kulstadviken 1822. H 3. Beret Marta
Johannesd, f. p. Minsåsvald 1825. H 4. Anne Johannesd, f. p.
Minsåsvald 1827.
15
232
F 3. Marta Pedersd. Ovid. * 1736 Peder Anderssen Holte p. Øren, korporal, t
1765, 72 år. F 1. Anna Pedersd, f. 1738.
F 2. Judithe Pedersd, f. 1741, + p. Øren som enke 1811. * 1762 Ole Iversen
(Østgård) Haug. G 1. Iver Olsen (i 1801 strandsitter og dagarbeider p. Øren), f. p.
Haug 1763. * 1762 Kirsti Eriksd. Øren, enke. Ingen barn. G 2. Peder Olsen, f. p.
Haug 1765. G3. Ole Olsen, f. p. Øren 1772. G4. Marta Olsd, f. p. Haug 1774. G5.
Peder Olsen, f. p. Reitan 1778. F 3. Anne Pedersd, f. p. Øren 1744. F 4. Andreas
Pedersen, f. 1747. E 4. Johanne Marie Pedersd. Ovid. t p. Leirfald 1755, 45 år. *
1746 Tørris Mortensen Vang fra Sparbu, vaktmester, t 1750. (Hun var i 3. ledd
beslektet med hans forrige hustru, Anne Jakobsd.). E 5. Dortea Pedersd. Ovid, f.
i Verdalen 1713. F 6. Mathias Pedersen Ovid, f. 1715. F. 7. Halvor Pedersen Ovid,
f. 1718.
FÆBY Gårdsnr.
23.
N a v n e t : i Feby 1301, 1303, 1333. Febyr 1334, 1337. i Febi ca. 1280. Feby
1430, 1461. Ffæbv 1520. Ffebv, Febv 1530. Feby 1559. Fæbye 1590, 1620,
1626, 1664, 1723.
F é b y r , av f é (fe, gods) og b y r (gård). Denne sammensetning finnes ikke
annetsteds, men derimot oftere Feset og Fenes. Da gården like til den senere del
av middelalderen lå sønnenfor elven og således var nabogård til By i Vinne sogn,
er det trolig, at den i meget gammel tid kan ha vært en part av denne gård, og at
navnet er en sammensetning med gårdsnavnet By.
S k y l d e n : I 1650 var skylden 1 % spand, i første halvdel av 1660-årene
nedsatt til 1 sp. Fra 1836 16 dal. 2 ort 18 sk, i 1607 mk. 32,24, fordelt på 10 bruk,
hvorav bruksnr. 1, Fæby, mk. 24,52.
E i e r e : Under Landstad er nevnt, hvordan den rike korbroder S i g u r d
K r a f s — antagelig i begynnelsen av 1330-årene — hadde testamentert 3
markebol eller jordegods av samme verdi som Fæby til Kristkirken i Nidaros for
gravsted til sin datter Solvar. Hvordan det herav utspant sig en langvarig trette
mellem kirken
FÆBY
233
og Vigleik på Lyng, er nærmere omtalt under Lyng, hvor også de angående denne
sak utstedte dokumenter er inntatt.
Det synes av dette å fremgå, at korbroderen S i g u r d K r a f s har eiet Fæby
og først forært denne gård til K r i s t k i r k e n ; men at han siden har fått anledning
til å disponere den på annen måte mot å gi jevngodt jordegods isteden. Dette gir
iallfall en rimelig for-
Fæby, sett fra nord 1922.
Fot. E. Musum.
klaring på, at nettop sammenligningen med Fæby er inntatt i testamentet.
For en sådan antagelse taler også, at det jordegods, han gav, var litt mere
enn de 3 markebol i Fæby. Korbrødrene ved Kristkirken behøvde jo ikke å la ham
forandre sine disposisjoner, uten at de tjente litt på det.
Hvad vi iallfall med sikkerhet vet er, at E r k e s t o l e n i middelalderen eiet 10
pund kornskyld i gården; men at den hadde skilt sig ved dette allerede før Aslak
Bolts jordebok blev utarbeidet (ca. 1430). Det heter nemlig i denne, at de 10
pund korn «af Feby» er makeskiftet mot Flakkenberg på Inderøy. I begynnelsen
av 1500-årene har dog E r k e s t o l e n påny erhvervet % øre, som finnes opført i
Olav Ingebrigtssøns jordebok.
Dessuten var helt fra middelalderen X øre i gården k r o n g o d s ifølge Gautes
jordebok. Ved reformasjonen blev erkebispegodset beslaglagt av Kronen, som
derved blev eier av 1 øre i Fæby.
Den største part i gården og dermed bygselretten har tilhørt D o m k a p i t l e t .
I kapitlets eldste jordebok finnes under S t . N i k o l a i p r æ b e n d e 4 øre i «Feby».
(I en senere tilføielse står: Er ikke mere
234
enn 2lA øre). Dessuten står i samme jordebok % mkl. under «Commwns
landskyld», d. v. s. var lagt til k o r b r ø d r e n e s f e l l e s b o r d h o l d .
Som så meget annet tidligere kapitelsgods er også dette efter reformasjonen
blitt beneficeret l e k t o r v e d T r o n d h j e m s k a t e d r a l s k o l e . Efter
avfellningen i 1660-årene var eiendommens fordeling således:
Lektoratsgods
2 øre 8 mkl.
Krongods
16 »
Tilsammen 1 spand.
I 1762 erhvervet kirkeeieren S i v e r t F l e t gården til eiendom ved
makeskifte mot Søråker, og siden har den vært b r u k e r n e s eiendom. Flet kjøpte
også i 1767 de 16 mkl. uten bygsel, som tidligere hadde vært krongods. Krigsråd
Åge Hagen hadde kjøpt dette for 8 rdl. 1 ort på en auksjon over krongods i 1728
(skjøte 24. septbr. 1728, tgl. 4. mars 1730) og i 1749 overdratt det for 18 rdl. 1
ort til L. D. Kliiver, av hvem Flet kjøpte det.
B r u k e r e : Som nevnt under Lyng var J o h a n j F e b i i 1280 med og skiftet
denne gård. Han er den første kjente opsitter på Feby.
I 1301 behandledes en sak mellem Nidaros domkapitel og ridderen hr.
Vilhjalm i Torget angående eiendomsretten til Haug kirke. Arne, abbed i
Nidarholms kloster, optok ved denne leilighet to menns vidnesbyrd om, at kirken
siden erkebiskop Håkons tid hadde tilhørt domkapitlet. Den ene av disse to var
J o n , b o n d e i F e b y . Han nevnes igjen i 1303, da han var en av dem, som gikk
1 borgen for Aslak på Lyng for, hvad denne skyldte korbrødrene. Han har
utvilsomt vært en av bygdens mest fremtredende bønder og gården en av de
beste.
De følgende 200 år vet vi intet om opsitterne. I dette tidsrum faller
svartedauen og rimeligvis også elvens gjennembrudd søn-nenfor gården. Ennu
omkring 1440 synes den å ha gått nordenfor; ti i Aslak Bolts jordebok hører Fæby
til «Rabyggia skip-reidho», som svarer omtrent til Vinne sogn. Dette
gjennembrudd må ha forringet gården meget; ti i 1600- og mesteparten av
1700-årene må den regnes blandt de mindre betydelige.
I 1520 hadde gården to opsittere: Ifølge manntallet over tiendepennigskatten
dette år har nemlig A n d e r s i F f å b y betalt 2 lodd sølv og Yi lodd sølv for
jordegods; han må altså ha eiet endel i gården. Og F r i k j F f æ b y har betalt 1
lodd sølv.
I 1549 er der atter kun én opsitter, O t t h e r , som det år betalte
2 vog mel i landskyld for 1 øre krongods i F e b y n n . Og samme
F Æ B Y
220
år står O t t h e r p å F r y b y e n n for 1 pund smor og 4 pund mel i leding. I 1559 har vi
Elin (Elling) på Feby.
Gjennem hele den første halvpart av 1600-årene og helt til 1657 opfores i
skattelistene T a r a l d som leilending. Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 11 kyr, 5
sauer og 2 svin.
Ef ter Tarald er for 1660 kommet J o n O l u f s e n . Han var i 1666 51 år gammel og
hadde 4 sønner, Ole 20 år, Ole 12, Tarald 10 og Jon 6 år. Han har utvilsomt væt Taralds
svigersønn, gift med dennes datter Eli. Jon er død før 1668; ti dette år har gården en ny
opsitter, E l l i n g A n d o r s e n , som er kommet dit ved ekteskap med Eli. Han var
ganske sikkert sønn av Andor Maritvold og i 1666 18 år gammel, altså yngre enn sin
eldste stedsønn.
Ved matrikuleringen i 1669 opføres tienden med 1 td. bygg og 2 tdr. havre,
ledingen med X rdl. og småtienden med 1 ort 8 sk. Der var humlehave. Skylden blev
foreslått satt til 1 sp. som for. «Formedelst Elffuebrud ej bedre eragtet», heter det.
Eli døde i 1693. Den 26. februar d. å. avholdtes skifte på Fæby efter Eli Taraldsdtr.
«mellem hendes gjenlevende mand Elling Fæby på den ene og hendes førhavende børn
Oluf Joens, og Kari Joensd. samt hendes datterborn Jon Halstensen og Anne
Halstensdtr. item Peder og Tarald Borsoner på den anden». Da dette er et av de eldste
opbevarte skifter ira 1600-årene, hitsettes det i sin helhet:
1
2
2
2
2
6
2
4
4
2
1
1
3
1
Rdl. ort sk.
td. Biug ........................... 1 3 —
tdr. havre ........................ 2 1 —
Kiør ..................................
6 — —
do.......................................
5 — —
Kalfue ............................... 1 1 —
Søfuer ................................ 2 1 —
do. å 20 sk .........................
1 16
lam å 12 sk ........................
2 —
gieder å 36 sk....................
1 2 —
Kied ................................
1 _
røt schiud .........................
2 2 —
sort do...............................
1 2 —
svin .................................
1 12
(kopper) Kiell . . 6 1
—
1 do......................................
3 18
1 schiering ...........................
12
1 do .....................................
10
2 Liår .................................
12
3 do .....................................
12
1 jern støfr ..........................
16
1 øxe ..................................
16
1 do......................................
14
Rdl. ort sk.
1 nafr ....................................
10
1 do.......................................
8
1 do.......................................
6
1 Holdhache .........................
6
1 tellebille ............................
20
4 gref ...................................
12
1 tinfad ................................
18
1 Liusestage ........................
14
1 saug .................................
16
1 gl. Bulster .........................
2 12
1 Hofuedpude .....................
1 —
2
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
feide ...............................
feid ...................................
gl. Bulster ........................
gl. Hofuedpude . . . .
schinddyne .......................
do ......................................
slibsten ........................
bagsthylle . ...................
kahr .................................
do ......................................
ploug med redsch.. .
1 — —
1 12
3 —
12
20
1 —
2 —
2 —
1 12
1 —
1
4
236
Rdl. ort sk.
1 greie .................................
1 do .......................................
3 øltræhr ..............................
1 quindesadel .......................
1............................................ 1
1 garn .................................
1 1 ....................................... —
2 Kiør å 9 ort ......................
2 garn ..................................
2............................................ —
1 do .......................................
1 do .......................................
1 do .......................................
1°
6
18
Summa 51
Bortskyldig gjeld Kgl.
schatter ..........................
Mag. Ramus landsk, og
sedekorn ..........................
Rasmus Ågesen ....................
Oluf Hans. Pleiemoder
41
Zeuald Lehn sedekorn
Halffuor Biertnes -------Elsebe sal. hr. Jacobs
Hr. Tomas Jenss ....................
Oluf Olsen Sande -------Børild Auglen .......................
Jacob
Elness lånte
penge i schatten . .
9
5
7
8
2
2
1
3
3
Klockertold ..........................
Fergemandstold ...................
2
8
12
Rdl. ort sk. Nils
Brun udj told og
fergepenge ......................
1 1
—
Joen Tienestedreng . .
3
8
—
Karj Tjenestepige . . .
Birgite Tienestepige. .
2
—
42 Margrete
— Larsd......................
Skifteomk., papir og
skydsferd ........................ 3 1
16
Mendene
..............................
1
8
3
—
Laurids Leklem ......................
1 2
—
2
—
Jon Mekvold .........................
2 —
—
1
12
Laurs Råe ............................. 1 3
—
—
2
2Oluf Stiklestad ..................... 1 2
Joen dreng ............................. 1 3
—
Bård Suends ..........................
2 —
—
4
3
18 Oluf Sande ........................... 2 1
Sifr Thomassen ....................
1
-i
1
8 Joen Christophersen. .
1
8
1
16 Oluf Fæbye ..........................
Joen Grunde .........................
16
Johan Grunde.........................
18
1
—
Clemmet i løhn....................... 1 3
4
—
8
2
12
Summa bortskyldig
gjeld ............................... 65 1 8
1
12
heraf prioriteret, som
1
12
niuder fuldkommen
udl ................................... 50 1 2
2 —
—
Det var således et temmelig magert bo med et underskudd pa 13 rdl. 3 ort 6
sk. Aktiva er visstnok ikke så meget mindre enn almindelig på gårder av samme
størrelse i denne tid — et leilen-dingsbo pleiet ikke å være synderlig bedre
utstyrt — men det, som voldte underskuddet, var den store gjeld, som vel igjen
var en folge av uårene i begynnelsen av 1690-tallet.
Det ser ut, som om Elling har brukt gården på sin kones bygsel' ti straks efter
hennes død har enken efter lektor Melchior Ramus bygslet Fæby til Jeppe Vinter
av Inderøy. Ved dette byg-selbrevs tinglesning 26. juni 1693 nedla dog Elling
protest, idet han formente, at samme bygselseddel «ei kan eragtes av nogen
værdi», ettersom han ikke hadde forbrutt sin bygsel pa nogen måte. Og han blev
da også sittende på gården.
Ellings annen hustru het Maren Nilsdatter. Efter Ellings død blev hun gift med
dragon j o n O l s e n , som fikk bygselbrev pa Fæby 15
april
tgl
13 juni
i705. I hans tid er det økonomisk gatt
237
fremover, skjont han led et betydelig tap ved svenskenes innfall i 1718; det
spesifiseres som følger:
13 tdr. bygg ................................
14 tdr. havre ...............................
29 rdl.
21
»
5 kyr, 3 kviger, 1 okse . . 26 »
6 sauer ........................................
40 lass høi ....................................
1 hest ...........................................
1 skjud .........................................
Gårdsredskap ................................
3
20
9
4
1
Tilsammen 114 rdl.
24 sk.
— »
48
»— »
» ' —
» —
» —
» 48
»
»
»
»
»
24 sk.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården har 1 husmann, som sår %
vog, skog til brenne og gjerdefang, skjønn utmark og fegang, men ingen seter,
leilighet til fiskeri; den betegnes som lettvunnen og kornviss. Utseden var 3 tdr.
bygg og 10 tdr. havre, avlingen 50 sommerlass høi og 4 lass ekerhøi, og
besetningen 3 hester, 10 kyr, 6 ungnaut, 20 sauer og 4 geiter. Tienden blev satt
til 1 td. 2 skjpr. blandkorn, 2 tdr. 4 skjpr. havre og 20 mk. ost. Skylden blev
foreslått forhøiet hele 2 øre 12 mkl, og komisjonen tilføier, at den «burde wel
lidet meere wærit forhøiet i henseende till dens aufling, men som dend liider
nogen Elve Brud, har mand dend ej høiere kundet ansee».
Ved skifte i 1740 efter Maren Nilsdatter registrertes en besetning på 3
hester og 1 føll, 8 kyr, 4 ungnaut, 9 geiter, 10 sauer og 4 svin. Aktiva var 149 rdl.
1 ort 22 sk. og beholdningen 109 rdl, altså et bra bo. I begravelsesomkostninger
blev innrømmet 15 rdl, mens det sedvanlige var 10 rdl. Begravelsesregningen lød
på: 2X tdr. malt å 7 ort, X pd. humle å 4 sk. marken, 2 skålp. hvetemel 10 sk, 1
skålp. rosiner 8 sk, 1 fjerding sukker 8 sk, 1 skålp. svesker 4 sk, peper og
ingefær 4 sk, X> kande franskbrennevin 1 ort 12 sk, 1 kande vin 1 ort, 1 vog fisk
1 ort, 1 hvetekake 8 sk, kringler og kavringer for 1 ort, 1 vog rug 2 ort, til presten
2 rdl, 1 ku 4 rdl, likkiste 1 rdl, 1 kvige til slakt 2 rdl, 3 sauer 3 ort.
J o h a n n e s O l s e n fikk nu bygselseddel av biskop Hagerup 8. november
1740, tgl. 4. mars 1741. Han var sønn av lensmann Ole Østvold og hustru Eli, som
var datter av Elling Fæby og Maren Nilsdatter. Han har iallfall de første årene
brukt gården sammen med enkemannen Jon Olsen, hvilket fremgår av en skrivelse av 21. august 1744 fra stiftamtmannen til kancelliet i anledning av, at
kaptein Brunnich hadde søkt om å få makeskifte til sig gården, men
stiftamtmannen finner ikke det tilbudte vederlag
238
godt nok. «På Fæby sidder to bønder, som mærkelig har forbedret deres jords
parter, af hvilke den ene er en gammel mand og ved denne ansøgte forandring
mærkelig vil blive fornærmet». Et par år efter anbefaler han imidlertid en lignende
ansøkning fra holz-førster Matias Groth, som i vederlag tilbød Kulslien og Moe,
«når kun ikke opsidderen på Fæby, Johannes Olsen, derved drives fra sin bøxel».
Gammel stue på Fæby 1922.
Fot. E. Musum.
Det blev dog heller intet av dette.
I 1752 blev S i v e r t F l e t enig med Johannes Fæby om, at denne skulde opgi
Fæby for ham mot å få bruke Nestvold uten bygsel og dessuten ha 50 rdl. for
avståelsen, hvoretter Flet fikk bygsel -seddel av biskop Nannestad 15. februar,
tgl. 3. mars 1752; men han opfylte ikke sine forpliktelser mot Johannes, hvad han
vel egentlig heller ikke kunde gjøre, da Nestvold ikke tilhørte kirkene, som Flet
var eier av, men Prestebordet og Lektoratet. Flet hadde kun gården i bygsel.
Følgen blev, at Johannes blev husvill og klaget til stiftamtmannen, som under 29.
mai 1753 beordret fogden til å undersøke saken, samtidig som han tilskrev Flet
om samme sak. Hvordan det videre gikk med dette, er ubekjent. Nestvold har
iallfall ikke Johannes fått; ti den blev i 1752 bygslet til Ole Græset. Efter hvad
man ellers vet om Sivert Flet, har han visst ikke gjort mere, enn han var nodt til,
så alt taler for, at Johannes blev snytt på denne affære.
Flet lot opføre nye bygninger på Fæby og begynte å oprydde og forbedre
gården; men da han ikke fant å kunne pådra sig omkostningene hermed, uten at
han fikk den til eiendom, søkte han
239
om å få makeskiftet den til sig mot Søråker og Åsen (i Vuku). Hans strev for å få
istand dette makeskifte er karakteristisk for mannen. I en skrivelse av 10. august
1760 til biskop Nannestad oplyser han forst, hvor meget der er budt ham for
Soråker, og hvis det ikke blir noget av makeskiftet, vil han selge Soråker,
hvoretter han håper å finne en fader i ham (bispen) «som jeg havde i biskop
Hagerup. Gud haver glædet
hans sjæl i Guds rige, og
Gud
glæde
hans
etterlevendes familje skal
være mit ønske».
I en ny skrivelse av 4.
september s. å. fremholder
han alle fordeler ved
Søråker; men om Fæby
skriver han, at «var ikke
opsidder til at forsvare den,
da blev han en ålmenning
for alle de, som ligger
omkring
gården».
Kom
biskopen, skulde han se,
hvad Fæby lider udav
andre, «det er ubeklageligt
(!) og ubeskriveligt». Han
vilde helst, at det ikke
skulde
komme
op
til
erklæring, «da går det ikke
vel; ti stiftamtmanden og
fogden
er
mine
kon-traparter begge to.
Skulde det så galt være, det
kom op, som meldt er», ber
han om å bli underrettet
straks, «så får jeg bruge en
råd, at anstille dem, så dem
kunde blive god; men jeg
håber, biskopen har en så god ven i
Dør i den gamle stuen på Fæby.
Kjøbenhavn, det kommer ikke op
Fot. E. Musum.
som meldt til nogen erklæring.
Gunstige herre, tag denne min skrivelse ikke fortrydelig op. Biskopen kan se, jeg
er en enfoldig mand, jeg må gå løst på egen hånd».
240
Den 26. oktober s. å. er han atter ute angående dette makeskifte og nu med
mere håndgripelige argumenter, idet han sender 2 tdr. havremel, 4 gjess og 2
gjeldværer og ber om, at biskopen ikke vil ta det fortrydelig op, hvad vel heller
ikke denne har gjort. Kgl. bevilling til makeskiftet blev gitt 31. desember 1762,
tgl. 20. februar 1765.
Efter å være blitt eier av Fæby fraskilte han den til gården horende engslette
Kolshaugen, som han i 1763 solgte til korporal Elling Lyng for 95 rdl. Dessuten
skulde eieren av Kolshaugen årlig betale eieren av Fæby 48 sk. som andel i
skatten.
I 1767 avkjopte han L. D. Kliiver de 16 mkl. uten bygsel, som tidligere hadde
vært krongods. For dette gav han 30 rdl, hvorav 20 kontant; for de resterende 10
rdl. overdrog han ham oberst Reichweins gravsted i Stiklestad kirke til
familiegravsted. Dog skulde Reichweins lik forbli stående i gravstedet. (Skjotet
er av 23. oktober 1767, tgl. 22. februar 1768).
Sivert Flet var gift med S y l r i l l a K a t a r i n a L e m f o r t (formodentlig en
datter av oberst Lemfort), og hun giftet sig efter Flets død med fogd A r n t
K r i s t o f e r A r n e t , som med henne kom i besiddelse av Verdalens kirker og
Fæby. Han solgte i 1781 kirkene til Rasmus Hagen for 5500 rdl.
Ved en i 1780 avholdt besiktigelse oplyses, at utseden på Fæby år om annet
var 3 tdr. havre og 9 tdr. bygg foruten småsed, og der føddes 5 hester og 30
klavebundne og var tilstrekkelig havning. Gården hadde 6 husmenn, hver med 4
tdr. utsed. Uthusene var alle nye og våningshusene i god stand. Takstmennene
anså gården for å være verd minst 2300 rdl. «hvad enhver af dem vilde udtælle,
når de derfor kunde erholde den».
Da Arnet senere kom i kassemangel og måtte fratre sitt em-bede, blev hans
eiendommer Fæby, Skjordal og Holmsveet solgt ved auksjon den 27. mai 1786.
Der var da også opført nytt våningshus i 2 etasjer. Under gården var 7
husmannsplasser; husene på disse eiedes av husmennene, som (foruten
pliktarbeide, 2 ort i foring av hver ku og 8 sk. av hver sau) svarte tilsammen i
avgift 24 rdl.
På auksjonen blev Fæby solgt for 3181 rdl. til S e v a l d O l s e n B y , som
overdrog halvparten til en bror, E l l i n g O l s e n L e i r f a l d , hvoretter begge fikk
skjøte 30. juni 1786, tgl. 21. februar 1787. Gården var dengang tilsådd med 50
tdr. havre og 9 X tdr. bygg. Ved skjøte av 6. november 1787, tgl. 21. februar
1788, overdrog Sevald også sin halvpart til E l l i n g for 1590 rdl.
Elling kjøpte i 1796 Skjørholmen, som han drev som underbruk til 1802,
derpå bortforpaktet 1803—05 og så atter drev som underbruk, til han i 1811
solgte den. Fra salget undtok han en
F Æ B Y
241
part som under navn av Lille Skjorholmen den 1. august 1811 blev skyldsatt for 3
mkl. Et stykke av Fæby festet han i 1833 til landhandler Hegge.
og utseden % td. rug, 5 tdr. bygg, 25 tdr. havre og 8 tdr. poteter.
Ved skjøter av 24. mars og 5. april, tgl. 5. april 1838, overdrog Elling Eæby
med Lille Skjorholmen lii sin svigersønn,
lensmann Ertsås, datteren Beret og sønnesønnene
Peder og Elling, sønner av Ole Ellingsen Østvold.
Kjøpesummen for Fæby var 1100 spdl, for
Skjorholmen 100 spdl.
Ved auksjonsskjøte av 16. august, tgl. 13.
oktober 1843, blev gården solgt til Ole
Gundersen Eggen av Skogn. Ved kontrakt av 21.
juni, tgl. 16. august 1843, fikk Ellings enke,
Beret Olsdatter, og sønnen Ole Ellingsen kår av
Fæby.
Besetningen var i 1865 4 hester,
16 Storfe, 30 Sauer Og 3 SVin, Og
Fru Ebba Astrup Eggen.
utseden 0V2 tdr. bygg, 28V2 tdr.
havre, Vs td. erter og 31 tdr. poteter. Under garden var 3 husmannsplasser med et
samlet husdyrhold på 1 ku og 11 sauer og en utsed av V2 td. bygg, 3 tdr. havre og
7 tdr. poteter.
Og i 1875: 5 hester over og 1 under 3 år, 1 okse, 11 kyr, 8, ungnaut og kalver,
62 sauer og lam og 3 svin og griser. Utseden var 5 tdr. bygg, 35 tdr. havre, 3 tdr.
havre til grønnfor og 24 tdr poteter På 1 husmannsplass føddes 1 ku, 3 sauer og 1
svin og såddes % td. bygg, VÅ td. havre og 4 tdr. poteter samt anvendtes YK mål til
andre rotfrukter.
Efter Ole overtok sønnen, Martin Eggen, gården ifl. skjøte av 24 november,
tgl. 7. desember 1876. Kjøpesummen var 4000 spdl. og kår til Ole Ellingsen. Efter
kårtagerens død skulde hans uforsørgede barn ha beboelsesrettighet.
Martin Eggen overdrog i 1913 gården til sønnen, G u s t a v S o f u s E g g e n ,
som fremdeles har den. Han er gift med Ebba Astrup. Hun er datter av statsråd
Astrup. Begge har gjort sig særlig kjent for sitt store opofrende arbeide for
omstreilersaken.
Fraskilte parter:
Siden 1860-årene er det frasolgt gården omkring 300 mål:
R e i n s h o l m , bruksnr. 2, blev skyldsatt 10, tgl. 21. april 1890, for 1 dal. 2 ort
22 sk. (rev. mk. 2,69) og av Martin Eggen solgt for 3120 kr. til handelsmann
J o h a n n e s T o m a s s e n . (Skjøte 16 august, tgl. 28. oktober 1890).
Ved skvldsetning 30. april, tgl. 21. juni 1892, blev fraskilt:
Estvold,
bruksnr. 3, skyld 4 ort 11 sk, rev. mk. 1,74.
E-ng
4,
»
1 » 19 »
»
» 0,70.
Eng søndre,—
5,
»
1 » 10 »
»
» 0,56.
Eng vestre —
6,
»
20 »
»
» 0,33.
Eng østre
—
7,
»
20 »
»
» 0,33
HAUG
Gårdsnr. 24.
Navnet:
a Haugi (i Fornmanna Sogur). Ecclesia de Haug 1267. a Haugi
1267, 1280, 1325. a Haughi 1334. Haugs kirkiS 1303. Haugher 1354. af Hauge
1491. Hogh 1520. Haauge 1530 Huog 1559. Houg 1626, 1664, 1723.
H a u g r (hankjønnsord), haug, forhøining. Den eldste gård må ha ligget nær
kirken på en til tre sider avfallende utløper av en terrasse.
S k y l d e n : Gården finnes ikke i matrikulen av 1650, formodentlig fordi den da
var lensmannsgård. I folketellingen av 1665 står den opført med en skyld av 3 sp,
men fra 1669 3 sp. 1 øre.
Haug blev i 1783 delt i 10 parter, hvorav den ene, som kom under Bjartnes,
hadde en skyld på 1 øre 16 mkl, altså de andre 6 tilsammen 2 sp. 2 øre 8 mkl.
Ved skyldsetningen i 1836 fikk de 9 parter av Haug tilsammen en skyld på 28
dal. 9 sk. og parten under Bjartnes 7 dal. 2 ort 8 sk. I 1907 var skylden 50,42 mk,
fordelt på 18 bruk, hvorav bruksnr. 8, Haug østre, 11,71 mk, og bruksnr. 6, Haug
vestre, 5,38 mk.
E i e r e : Haug var allerede på Olav den helliges tid k r o n g o d s og vedblev å
være det til i 1663. Kronens eiendom opføres med litt forskjellig størrelse: 3 spand
hos erkebispene Gaute og Olav, 2 sp. 1 øre i 1549 og 1592.
Efter kongelig missive av 22. september 1658 har statholder Nils Trolle
under 20. juni 1659 pantsatt ialt 486 sp. 1 øre 21 X mkl. jordegods, deriblandt
Haug (3 sp.) og flere andre gårder i Verdalen til S e l i u s M a r c e l i s for et lån på
41 249 rdl. Marcelis
H A U G 243
transporterte under 2. august 1660 gårdene i Verdalen, ialt 10, deriblandt Haug,
til et k o n s o r t i u m , bestående av lektor Hans Sofrenssøn, Søfren Hansson og
Maren Pedersdatter Schjelderup. Etter kongelig befaling om å selge det
pantsatte gods skjøtet så kansleren Ove Bjelke til Austråt under 11. mars 1663
godset til dette konsortium, hvori nu istedet for Hans Sofrenssøn var inntrådt
svigersønnen, lektor Kristen Pedersson Schjoldborg. (Se Leklem).
Den 1 mai 1664 har S c h j o l d b o r g og S ø f r e n H a n s s o n gitt lensmann
Å g e J o n s e n odelsskjøte på Haug.
Da Åge var dod, gav hans arvinger under 4. mai 1671 avkall til fogd J e n s
B i n g på alt hans etterlatte gods. Bing hadde tillike fått Schjoldborgs og Søfren
Hanssøns tilsagn om odelsskjøte på Haug for 60 rdl.; men da det kom til stykket,
vilde de fragå dette under påskudd av, at betalingsvilkårene ikke var opfylt fra
Bings side, hvilket førte til en behandling for kapitelsretten den 4. september
1671, hvor saken blev utsatt til 15. november. Der lot da Bing tilby de nevnte 60
rdl. med krav på, at motpartene skulde etterkomme avtalen, hvad de fremdeles
gjorde vanskeligheter med.
Endelig avholdtes 20. november et siste møte, hvor «man sig bemøide meget
partene at forlige». Det blev foreslått, at Schjoldborg og Søfren Hansson skulde
avstå og overdra gården til enken efter vicepastor Peder Eriksen Juel, hvorved
Schjoldborg kunde innfri et givet løfte og Bing vise velvilje mot en enke. Der
gjordes fremdeles vanskeligheter, hvorfor saken henvistes til verdslig rett,
såfremt det ikke kunde bli noget av forslaget om avståelsen til presteenken,
hvori Søfren Hansson for sin del hadde samtykket.
Resultatet blev da endelig, at J e n s B i n g kom i besiddelse av gården. I
dennes dødsbo har så L a r s P e d e r s e n B r i x fått utlagt halvparten, eller 1 Yt
spand, og B i n g s a r v i n g e r den annen halvpart.
Siden kjøpte vicepastor T o m a s S v e n d s e n S c h e e n gården. Han fikk
skjøte av assessor Jens Hanssen og president Laurits Brix, tinglest 25. juni 1698;
men han har visstnok kjøpt den tidligere.
Ved skjøte av 3, tgl. 25. juni 1698 overdrog han den til kapellanen, T o m a s
J e n s s e n C o l l i n , og siden har den vært b r u k e r n e s eiendom.
Foruten det oprinnelige krongods på 3 sp. var der i gården en landskyldspart
på Ys øre til lektoratet og %> øre til Stiklestad kirke. Det halve øre til lektoratet
bestod av Lien, det senere Haugs-lien, som i eldre tid må ha vært en særskilt
gård. L e k t o r var bygselrådig over denne part, og den har også vært særskilt
bortbygslet, inntil pastor Jakob Lunds enke bygslet den i 1693. Siden fulgte den
Haug som husmannsplass.
244
B r u k e r e : Det oprinnelige Haug må ha vært en meget betydelig gård —
kanskje bygdens viktigste, og den er sikkert en av dens allereldste. Den er den
Verdals-gård, som vi har de eldste oplysninger om, idet den er nevnt i sagaene
før slaget på Stiklestad.
I eldre tid gikk elven nordenfor Fæby like under Haugs enemerker. Dette
fremgår tydelig både av terrenget, som viser et ikke svært gammelt elveløp
(Kvisla), mellem Holmen, Holmsveet og Fæby på sydsiden og Haug samt
Haugslien på nordsiden. (Det var dette gamle løp, elven atter holdt på å bryte sig
inn i efter storskredet i 1803). Et annet bevis for det samme har vi i, at Fæby i
eldre tid horte til Råbyggja skiprede sammen med gårdene i Vinne og altså da lå på
sydsiden av elven. Den tid, elven hadde dette løp, har den vel vært seilbar for
fartoier helt op til gården, som således tor ha vært det sted, hvor man kom inn i
bygden fra sjøen av. Et gammelt sagn forteller, at der var fergested ved Haug,
hvorav kan sluttes, at trafikken tillands også foregikk forbi gården, som således
har vært bygdens trafikkcentrum. Det er derfor megen sannsynlighet for, at
fylkeshovet har stått på dens grunn. For dette taler også, at fylkeskirken senere
stod på Haug; i kristendommens første tid var det nemlig almindelig å legge
kirkene der, hvor de gamle gudehov hadde stått.
På Olav den helliges tid styrte kongens årmann T o r a l d e kongsgården Haug.
Han synes av kongen å være brukt til å holde denne underrettet om inntrøndernes
ferd, og da disse neppe kan ha vært uvidende herom, har han sikkert vært
betraktet som kongens spion, og da kan man nok tenke sig, at forholdet mellem
verdolene og kongens ombudsmann på Haug ikke har vært hjertelig. Dette har
han selv vært fullt på det rene med, hvilket fremgår tydelig av Snorres beretning
om, at Olav den hellige ved påsketid 1021 lot Toralde kalle til sig i Nidaros for å
avgi beretning om inntrøndernes ferd. Da han reiste inn til kongen, tok han med
sig familien og alt det løsøre, han kunde føre med. Hans innberetning ved denne
leilighet forte, som omtalt under «Historie», til den store overrumpling på Mære,
hvor bønderne fra Innherred var samlet til blotgilde.
Det er vel ikke rimelig, at Toralde efter dette har vovet å ta bopel på Haug
mere. Kongen hadde jo også lovet å sørge for ham, så han ikke blev
skadelidende, og har vel gitt ham et bedre eller iallfall et tryggere ombud.
Ennu engang — i 1030-årene — nevnes Haug i Snorres kongesagaer. Det
var her Olav den helliges sønn, Magnus den gode, var på gjesting sammen med
Einar Tambarskjelver og Kalv Arnessøn på Egge, da han fikk det for den siste så
ulykkelige innfall å ville bese slagmarken på Stiklestad og tvang Kalv til å være
245
veiviser. For er omtalt, hvorledes Kalv efter begivenhetene på denne tur måtte
gå i landflyktighet.
Så går der 300 år, i hvilke vi ikke horer noget om gården. Men i 1325 har
S i u g u r å r a H a n g i vært med og skiftet Lyng mel-lem de to stridende herrer
Sigurd Jonssøn og Vigleik Aslaksson. (Se Lyng). Den samme S i a g u r d e r a
H a u g h i nevnes ennu engang, idet han i 1334 har bevidnet et makeskifte av
Borgen mot Husan. (Se Borgen og Husan).
Så er der atter et tomrum på henved 200 år. Da finner vi i manntallet over
tiendepenningskatten i 1520, at J o n p a H o g h har betalt 4K> lodd sølv og 9 lodd
sølv for jordegods. Han har således eiet endel jordegods; men det har neppe vært
i Haug. Der er intet, som tyder på, at denne gård var annet enn krongods. Den 5.
april 1522 har J o n p å H a n g l i undertegnet som vidne ved et salg av Vi spand i
Rosvold nordre.
I 1549 har L a u e r e n s betalt 1 slaktnaut og 2 vog malt i landskyld av 2 sp.
1 øre krongods i H o f f . Og i ledingsmanntallet for samme år står L a u e r e n s p å
H o f f n n for 20 mk. smør og 1 vog mel i leding.
I skibskattmanntallet av 1559 nevnes L a ß e p å H u o g og O l u f f p å L y d t
umiddelbart efter hinannen. Dette manntall opfører gårdene iallfall i den nederste
del av bygden i nokså riktig rekkefølge, hvorfor ingen annen antagelse er mulig,
enn at dette «Lydt» er det senere Lien eller Haugslien, som på denne tid må ha
vært en særskilt gård, hvilket også fremgår av senere oplysninger. Den
forekommer dog ikke nevnt som særskilt bruk i matrikler eller skattemanntall fra
1600-årene, og fra 1690-årene har den iallfall vært helt sammensmeltet med
Haug.
Lauerens i 1549 og Laße i 1559 er rimeligvis samme mann.
Omkring århundreskiftet var B å r d kronens leilending på Haug og bygdens
lensmann. Som sådan nevnes han i 1592. Han skattet de første årene for 2 øre 8
mkl. odelsgods, rimeligvis i denne gård, da kronens part helt til i 1620 kun var 2
sp. 1 øre. Fra den tid er odelsparten forsvunnet og kronens part opføres i
1630-årene med 4 spand.
I 1633 bygslet O l u f B å r d s e n «4 sp. i Houg, som hans fader Bård Houg og
hans moder Marit Andersdatter for ham velvillig har opladt». Bygselsummen var
60 rdl. Jon levet ikke lenge; allerede i 1638 er der «sted og fest Å g e J o n s e n 4
sp. i Houg, som Oluf fradøde, hvis hustru han egtet». Denne gang var bygselsummen 64 rdl. Åge Jonsen var i en årrekke bygdens lensmann. I 1664 kjøpte han
gården. Han eiet foruten Haug mere jordegods i bygden.
Besetningen var i 1657 7 hester, 30 klavebundne, 10 geiter, 20
246
sauer og 5 svin. I kvegskattmanntallet står Åge Haug dette år som bygdens
næststorste skattyder med 3 rdl. 2 ort 5 sk. i skatt.
Ved matrikuleringen i 1669 opfores: tiende 4 tdr. bygg og 6 tdr. havre, leding
3 rdl. 16 sk. og småtiende 3 ort 8 sk. «Findes hommelhauge och hustømmer»,
heter det. Skylden blev satt til
3 sp. 1 øre, og denne skyld kom den til å beholde.
Lensmann Åge Haug døde i 1671 (skifte efter ham avholdtes 22.-23. august
1671). Boet var fallitt. Arvingene gav under 4. mai 1671 avkall til fogd Bing på alt
hans efterlatte gods, som ovenfor nevnt.
Vicepastor Peder Juels enke, E l s e b e , har så brukt gården og derpå
kapellanen J a k o b J a k o b s e n L u n d , som blev gift med henne.
Lund dode i 1690. 1 den tid, han brukte Haug, lot han opføre endel nve hus på
gården. Det er i 1690 falt lagtingsdom i en sak mellem ham og gårdens eier, Jens
Bing. Denne dom går ut på, at de hus, hr. Jakob har bygget op på øde tomt på
Haug, skal komme til fradrag i avgiften.
Som kapellan var Juel fritatt for de ordinære skatter av gården undtagen
leding. I den siste tid hadde Haugslien vært fraskilt og særlig bortbygslet; ti det
heter, at E l s e b e sal. Jakob Lunds har fått bygselbrev 8. februar, tgl. 12. oktober
1693, på «Lien 12 mkl. landskyld til lektoratet i Trondhjem, som A n d e r s L i e
bebor, for hans ringe tilstand og vilkår sin bøxelseddel fra sig givet».
Som ovenfor nevnt kjøpte vicepastor Tomas Scheen gården, som han i 1698
skjøtet til kapellanen, T o m a s J e n s s e n C o l l i n . Denne bodde på Haug også
efter at han var blitt vicepastor og døde der i 1747. Der blev et par ganger av Jens
Bings arvinger forsøkt å gjøre odelskrav gjeldende, uten at det dog førte til noget.
Haug var i Collins tid visstnok bygdens best drevne gård. Under krigen i
1718 led presten et betydelig tap, som han opgir under ett for Haug og
prestegården således:
Gen.
Major
Bendt
Fabian
Zøges
wagt
af
24
Ryttere
og
Generalen
seif
med
ober
Auditeur og -5 Tiennere 8 td. Byg ....................................... 18 rdl . —
2
4 LæB Kumrøg 1 H td ..........................................................
4»
10 tønder udtærsket Haure ................................................... 15 »
—
På Ågeren 6 Læs Hafre borttagen til Hestene 6 »
4 Woger Verling Rug ..........................................................
2 » —
1 Oxe a 3 rdl. 2 Qvier a 10 ort ..............................................
8 »
5 Faar og alle mine Høns ....................................................
3 » —
Fortæring af Wiin, Brendewiin, øli, Brød,
Mad, Lyft og andet for Generalen og hans
Svite udj 11 dage, udj det ringeste ................................... 11 »
ort
»
— sk.
1-K »
— » —»
»
»
—»
—»
»
—»
— » —»
—
»—»
H A U G 247
Borttaget 1 Ulfsblack Hest ...................................................
24 rdl. — ort
1 Sort brun gelck ..................................................................
16
» — »
1 ung brun Hest ....................................................................
6 » — »
1 Handklæde .......................................................................
3 »
4 Nye Sæcke a 30 sk ..........................................................
1 »
1 »
Det Helsinge Regiment udtærsket og borttog
12 td. byg ......................................................................
24
» — »
5 fuldwoxne Qviger a 10 ort ................................................
12
»
2 »
2 Skiut, twibetz Greye og 1 Nye Høeslæde . .
10 » — »
Ofver alt borttaget og forødt ofuer 60 læB Høe
30 » — »
Det Nyelanske Regiment 1 stor Slagt Oxe. . . .
6
»
—
»
1 Kue ...................................................................................
3 » — »
noch borttaget 3 Kiør Grejer af Werdie . . . .
1 » —
»
Paa Præstegaarden af det Nylandske tåget en
ung sort Hest som de med deres Kløw
Sprengde at den dereffter døde af Wærdj
9 » — »
borttaget af mine ud Enge Høe 30 Læs . . . .
15
» — »
og paa Præstegaarden forødt over 10 læB Høe
5» — »
Foruden det Jeg maate Ideligen tage imod
de Swenske Officier nåar de komer til
Præstegaarden har maate skaffe huad der
begiertes af Wiin, Brendewiin, 011 Brød,
Ædicke, og andet til underholdning, som
iche er betalt ower .........................................................
20
» — »
Noch paa Houg opbrent Skiegaarden, og Hielde udj HuBene for ..........................................................
4 » — »
og Paa Præstegaarden borttaget 3 gode greyer
1 » — »
og min Sadel med tilbehøring ................................................
2 » — »
Ruineret, 1 Gierde som kand igien repareris for
1» — »
Bortbaaret af mit Hafrestaal ofver 10 LæB
Hafre .............................................................................
10
» — »
Sumarum udj alt 266 rdl.
—
—
—
—
—
sk.
»
»
»
»
—
—
—
—
—
—
—
»
»
»
»
»
»
»
—
—
•—
»
»
»
—
»
—
—
—
—
»
»
»
»
—
»
2 ort
Derimod af det Aabolæhnske Cavalleriet bekomet 14 Caroliner
af det Nylæhnske — 9 Caroliner
af det Helsingske Regiment 37% Caroliner
og af General Zøge, iche meer end
11 Caroliner.
Summa udj alt bekommen 71% Carolin.
—
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården hadde 3 husmenn, hvorav den
ene sådde 1 vog, de to andre hver %. Den op-gives å ha skog til brenneved, seter
3 mil fra gården i fjellet og betegnes som måtelig lettvunnen og kornviss. Utseden
var 1 vog rug, 5 tdr. blandkorn, 22 tdr. havre og 1 vog grå erter, avlingen 100 lass
vollhøi og 20 lass ekerhøi og besetningen 7 hester, 20 kyr, 16 ungnaut, 16 sauer
og 10 geiter. Tienden blev satt til 1
16
248
skjeppe rug, 3 tdr. blandkorn, 6 tdr. havre, 1 bpd. erter og 1 bpd-16 mk. ost.
Skylden blev foreslått forhøiet med et helt spand, og det tilfoies, at «denne gård
burde well høiere, end andført er, værit anseet, i henseende til dens aufling, men
som ved dend udj ringeste maader ej findes leilighed til andet brug og fortieneste,
kan dend ej anderledes ansees».
Collin har utvilsomt vært en for sin tid dyktig bruker, som både har forsynet
gården med nye hus og forbedret jordveien betydelig. Sine husmenn har han holdt
skarpt oie med. Det viser en sak, han i 1742 hadde med sin husmann, Ole Holmen,
som hadde solgt avlingen av plassen uten først å tilby husbonden den, hvilket ikke
var tillatt. Ole påstod, han hadde tilbudt presten den 3 ganger, men kunde ikke
bevise det, hvorfor retten fant salget «hel dristig af en husmand gjort», og idømte
både ham og kjøperen bot.
Tomas Collin var tre ganger gift. Hans tredie hustru var Cecilie Lobes, som
overlevet ham; men som han ikke hadde nogen barn med. Efter Collins død blev
der oprettet skiftekontrakt mellem fru Cecilie og kaptein Mads Schrøder, som var
gift med Collins datter av annet ekteskap og med henne hadde sønnen Lambert og
6 døtre. Ifølge denne kontrakt, som er oprettet 26. juni 1747 og tgl. 2. juni 1749,
beholdt fru Cecilie gården Haug efter en takst av 1300 rdl. mot å betale Schrøder
600 rdl, som hun lånte av Henrik Angell mot pant i Haug med hus og mur- og
nagelfaste innretninger, hvoriblandt 10 jernkakelovner. Hun innfridde senere
dette lån ved å opta et nytt av kaptein C a s p e r R e i n h o l t Z i e g l e r , til hvem hun
også (antagelig i 1752) har overgitt gårdens drift mot å nyte op-hold hos ham.
Nogen tinglest kontrakt herom finnes ikke.
Ziegler hadde først vært sersjant, blev fenrik i 1. Oplandske nasjonale
infanteriregiment 1743, sekondløitnant samme år, sur-numerær sekondløitnant i
2. Trondhjemske nasjonale infanterireg. 1745, virkelig fenrik 1747,
premierløitnant samme år, forsatt til 1. T.hjemske nasjonale infanterireg. 1752 (og
er formodentlig da kommet til Haug), titulær kaptein 1757.
Med denne Ziegler oprettet fru Collin gjensidig testamente 25. juni 1753,
konfirmert 24. august s. å. Hvad dette har gått ut på, kjennes ikke; men det
foranlediget iallfall, at fenrik Lambert Schrøder 4. mars 1754 lyste odelsrett til
Haug. (Faren, Mats Schrøder, var død i 1750).
Imidlertid har det nok ikke varet lenge, før Ziegler og fru Collin røk uklar
både om gårdens bruk og hennes underhold, og der utspant sig en sak mellem
dem, som blev behandlet for en kongelig komisjon, der fastsatte, både hvorledes
der skulde for
H A U G
249
holdes med gården, og hvad Ziegler skulde ha med videre. Denne dom blev av fru
Collin appellert til Overhofretten.
For å komme sig ut av forpliktelsene til Ziegler pantsatte hun 1i 1763 gården til
Eilert Rosenvinge, sogneprest til Frosta, for et lån på 1000 rdl. «til at indfri
Zieglers Obligation 600 rdl. med resterende renter, dels til hoinodvendige behøvende
klæder og andet nogenlunde min stand og nodtørftighed gemæss». Ziegler
protesterte mot denne obligasjons gyldighet som stridende mot den mellem ham
og fru Collin oprettede overenskomst.
Imidlertid hadde Lambert Schrøder gjort skritt til å inntale sin odelsrett ved
prosess, hvoretter fru Cecilie ved skjøte av 27. mai, tgl. 15. august 1763, overdrog
gården til denne for 1300 rdl. Ziegler protesterte også mot dette salg og nektet å
flytte, hvilket igjen førte til, at Schrøder saksøkte dem begge til fravikelse av
gården, hvoretter han endelig kom i besiddelse av den.
Lambert Schrøder har visst aldri brukt Haug, idet han hele tiden var officer
ved 3. T.hjemske regiment og døde som premier-løitnant ved dette på Eide i Fosen
i 1783. Da regimentet var op-hevet (1767 til 1769) og han selv satt på vartpenger,
hadde han allerede ved skjøte av 6. juni 1766, tgl. 20. februar 1767, solgt gården til
o b e r s t l ø i t n a n t L o r e n t s D i d r i k K l ü v e r på Bjartnes for 2600 rdl. Husene,
som vel for det meste var opfort fra nytt av Collin, var nu temmelig forfalne: Ved
en besiktigelse, som Klüver lot avholde i 1766, nevnes ialt 12 bygninger, hvorav
de fleste var mer eller mindre skrøpelige: I våningshuset var gulvene delvis utslitt
og gulvbjelkene råtne, stallen var aldeles brøstfeldig, uten bordklædning og takløs,
fjøset råttent til hjelden, låven uten bord-klædning, stabburet likeså, småfefjøset
helt brøstfeldig, stabburet
1 gården uten bordklædning og med dårlig tak, borgstuen måtte ha nytt gulv, tak og
delvis bordklædning, bryggerhuset med et skjul til kjøretøi ganske brøstfeldig,
vedskjulet aldeles forfallent,
2 høiboder måtte repareres; dessuten var gjerdene meget brøstfeldige.
Ved skjøte i 1782 efter oberstløitnant Klüvers enke, S e l l e M a r i e , tilfalt
Haug sønnen, l ø i t n a n t (senere major) L o r e n t s D i d r i k K l ü v e r , og denne
utstykket så gården i 10 deler, som blev skyldsatt 23. september 1783 og solgt ved
skjøter av 12. oktober s. å, tgl. 21. februar 1784, således:
1. H o l m s v e e t , 1 øre 16 mkl. solgtes til f o g d A r n e t for 640 rdl.
2. H a u g s l i e n , 20 mkl. (hvorav 12 — den tidligere lektoratspart — tilhørte
Stiklestad kirke) til O l e A n d e r s s e n S k y d s - s k a f f e r for 320 rdl.
3. H o l m e n , 20 mkl, til A n f i n O l s e n F æ r g e s t u e n for 320 rdl.
4. S v e d j a n , 20 mkl, til O l e O l s e n for 320 rdl.
250
5.
6.
7.
8.
9.
10.
B r e d a k e r e n , 20 mkl, til S e v a l d J o n s e n L a n d s t a d for 320 rdl.
S i s s e l l i e n , 20 mkl, til A n d e r s B a s t i a n s e n for 320 rdl.
B u r s a k e r e n , 20 mkl, til O l e W i l m a n n på Forbregd for 320 rdl.
G a b r i e l s h o f , 20 mkl, til I n ge b r i g t S i v e r t s e n for 320 rdl.
S ø r p e n eller S l o t t e t , 20 mkl, til E r i k H a n s s e n G u s t a d for 320 rdl.
H a u g , 1 ore 16 mkl, en gårdpart, som blev underlagt Bjartnes tillikemed
skogstrekningen G a r d e n .
Den utstykning av jorden, som Kliiver således foretok, synes å være skjedd
for tidlig. Det ser ut til at opsitterne ikke har hatt lett for å klare sig på disse efter
datidens forhold små eiendommer, som derfor i den følgende tid kom til å gå
hyppig fra hånd til hånd.
1. HOLMSVEET
Holmsveet sondre, gårdsnr. 24, bruksnr. 2. Skyld 2 dal. 4 ort 4 sk. 1907:
mk. 4,94.
Holmsveet nordre, gårdsnr. 24, bruksnr. 3. Skyld 2 dal. 4 ort 6 sk. 1907: mk.
2,11.
Holmsveet vestre, gårdsnr. 24, bruksnr. 5. Skyld 1 dal. 3 ort 4 sk, i 1907: mk.
2,83.
Holmsveet, som i 1783 var solgt til f o g d A r n e t , blev av denne i 1787 solgt
for 650 rdl. til O l e A n d e r s s e n , skysskaffer på øren, som også eiet Haugslien.
Ole døde året efter, og ved auksjon 21. oktober 1788 blev Holmsveet solgt til
jomfru U l r i k a A r n e t og hennes svoger Å g e H a g e n for 652 rdl. S kjøte tgl. 23.
februar 1789. I 1801 sees gården å være delt i to, hvorav jomfru Arnet brukte den
ene part (Nordre Holmsveet) og broren (da avskjediget fogd) A r n t K r i s t o f e r
A r n e t den annen (Søndre H.). Ved takstforretning av 6. august 1801 blev de to
parter verdsatt til henholdsvis 800 og 600 rdl.
Jomfru Arnet solgte i 1801 Holmsveet nordre til J ø r g e n J o h a n s e n
S o l b e r g for 1000 rdl. med forpliktelse til å yde henne kår. Fra ham blev den
igjen solgt ved auksjon 31. mars 1806 til regimentskvartermester P e t e r
L u d v i g S y l o w for 1000 rdl, og ved auksjon i dennes dødsbo solgtes den
sammen med Haugslien og Stavlunden den 21. april 1819 til a m t m a n n E l s t e r .
Kjøpesummen for Holmsveet var 625 spdl. (Skjøte 1. febr, tgl. 3. april 1823).
Holmsveet sondre blev av fogd Arnet i 1812 solgt til j o n O l s e n B y for
4000 rbdl.
Amtmann tister solgte ved auksjon 9. april 1822 Holmsveet nordre og
Haugslien samlet til et bruk for 1203 spdl. til T o r e E r i k s e n V a l i u m , som i
1819 hadde kjøpt Holmsveet sondre av Jon
251
Olsen By for 1200 spdl. Tore eiet således nu både Haugslien og hele Holmsveet.
Haugslien solgte han imidlertid allerede i 1823 til R a s m u s T ø r r i s s e n .
Tore har ikke vært synderlig godt okonomisk situert. Der avholdtes
samfrendeskifte efter ham 20. juli 1825, og i en sak, som utspant sig på grunn av
en senere opdukket fordring på 50 spdl.
Holmsveet søndre, sett fra nordvest 1929.
Fot. H. Anderson.
oplyses, at hvis denne var innkommet ved skiftet, vilde boet vært fallitt.
Tores enke, M a r e n A n d e r s d a t t e r , blev gift med A n d e r s K r i s t e n s e n
B e r g , fra hvem hun blev separert i 1832. Ved auksjon i separasjonsboet 7. april
1832 blev Holmsveet sondre og nordre solgt for 1350 spdl. til landhandler
J o h a n n e s G r o t h M o n r a d , som fikk skjote 17. desember 1836, tgl. 6. april
1837.
I 1835 var besetningen på Holmsveet sondre 1 hest, 4 storfe, 8 sauer, 4
geiter og 1 svin og utseden K td. rug, 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 6 tdr. poteter. På
Holmsveet nordre foddes 1 hest, 4 storfe, 8 sauer og 1 svin og såddes Y% td.
Ved skjote av 10. desember 1837, tgl. 6. april 1838, solgte Monrad
Holmsveet sondre til k i r k e s a n g e r A a g a a r d for 600 spdl. Ved en takst, denne
lot avholde over gården i 1842, blev den verdsatt til 1000 spdl, hvorav 300 for
husene. Den opgis da å kunne fo 2 hester, 6—7 kyr og 20 småfe og å ha en utsed
av
252
10—11 tdr. korn og 10 tdr. poteter. Kornet gav 6 fold, potetene 10; der var ingen
skog.
Ved Monrads skjote til Aagaard på Holmsveet sondre tilstod han ham havning
for 1 hest og 1 ku i den til gården horende havnegang.
Senere har Aagaard også erhvervet Holmsveet nordre, som så o r g a n i s t
S e h m har overtatt efter ham. Riktignok finnes ingen tinglest hjemmel på
Holmsveet nordre hverken for Aagaard eller Sehm; men den siste har under 4.
april, tgl. 18. august 1863, forpliktet sig til kårydeise av gården til Anne Aagaard;
og i folketellingen av 1865 står Sehm som eier av «Holmsveet begge».
Jørgen Kristian Aagaard var sonn av Ole Torbersen Aagaard på Stiklestad
vestre (altså sønnesønn av Torber Klokker) og Margrete Jorgensdatter Lund,
kokkepike hos major Kliiver på Bjartnes. Det har om henne vært påstått, at hun var
prestedatter; men det har ikke kunnet konstateres. Jørgen Aagaard var født i
1804, blev opdratt hos prost Brandt, var lærer og kirkesanger i Verdal i 22 år og
druknet i Verdalselven i 1853. Han var gift med Anna Iversdatter Østgård, som
levde til 1887.
Besetningen på Holmsveet var i 1865 3 hester, 6 storfe, 14 sauer og 4 svin og
utseden 2 tdr. bygg, 16 tdr. havre og 18 tdr. poteter.
I 1867 blev organist Sehms bo efter hans eget forlangende tatt under
behandling som konkursbo, og Holmsveet sondre blev da ved auksjon solgt for
400 spdl. til A n n e A a g a a r d , som fikk skjote 28. april, tgl. 3. mai 1870. Han
(Skjøte 10,
solgte den igjen for 970 spdl. til M a r t i n E r i k s e n S v i n h a m m e r .
tgl. 16. mai 1873).
I 1875 hadde Holmsveet sondre en besetning på 1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut og
kalver, 9 sauer og lam og 3 svin og griser og en utsed av 1 td. bygg, 7 tdr. havre,
24 skålpd. gressfrø og 12 tdr. poteter.
Martin Holmsveet solgte gården ved skjote av 17. mars, tgl. 2. april 1879, til
sin svoger, sersjant S e f a n i a s J a k o b s e n S t i k l e s t a d , for 7000 kr. Sefanias
hadde den kun i 4 år, idet han ved skjøte av 9. mars, tgl. 13. april 1883, solgte den
til l e n s m a n n W e s s e l .
Senere eiere har været: Standardjunker T h . W i s t h , Å n s t a d , S e v a l d
V a l s t a d , S t e f f e n J o h a n s e n og /. M . L y n g å s , som nu eier gården.
HOLMSVEET NORDRE Ved auksjonen i Sivert Sehms
konkursbo blev gården solgt for 700 spdl. til A d a m D a v i d J e l s t r u p , som fikk
skjøte 11, tgl. 17. januar 1872. Jelstrup eiet også Haugsholmen, og opgavene
over besetning og utsed i 1875 er opfort for disse to gårder under ett. Ved skjøte
av 12, tgl. 17. september 1889 solgte Jelstrup gårdene til N e l i u s P e d e r s e n
M y n n e for 10 200 kr, hvori løsøre for 1200 kr.
H A U G
253
Fraskilte parter:
H o l m s v e e t v e s t r e , gårdsnr. 24, bruksnr. 5, blev skilt fra Holm-sveet
nordre ved forretning av 11, tgl. 13. oktober 1876, skyldsatt for 1 dal. 3 ort 4 sk.
(rev. mk. 2,83) og ved skjote av 19. januar, tgl. 13. februar 1880, av A. D.
Jelstrup solgt for 2000 kr. til O l i n e K i n b e r g , som ved skjøte av 11, tgl. 12. juni
1885, overdrog eiendommen for samme pris til sonnen, O l u f K i n b e r g .
De senere eiere er: /. S k a v h a u g , U t s e t , O l a u s L y n g og J o h a n
S t i k l e s t a d , som eier gården nu.
2. HAUGSLIEN Gårdsnr. 24, bruksnr. 4. Haugslien var i 1783 skyldsatt for
20 mkl, hvorav landskyld til Stiklestad kirke av 12 mkl. Fra 1836 var skylden 2
dal. 4 ort 6 sk. Som før nevnt må den i eldre tid ha vært en særskilt gård; fra
slutten av 1600-årene har den vært husmannsplass under Haug.
K l i i v e r solgte den i 1783 for 320 rdl. til O l e A n d e r s s e n
S k y d s - s k a f f e r på Øren. Ole kjøpte dessuten i 1787 Holmsveet. Ved hans dod
blev Holmsveet solgt til jomfru Arnet og Åge Hagen, og Haugslien blev på
skifteauksjonen 21. oktober 1788 solgt for 336 rdl. til p r o k u r a t o r M e l d a h l .
(Skjøte 20, tgl. 21. februar 1789).
Ved skiftet efter Ole, som bodde på Øren, hvor han eiet egne hus, oplyses, at
der på boets eiendommer Holmsveet og Haugslien var utsådd 2% td. bygg og 5
tdr. havre. Der registrertes 4 hester og 1 føll, 5 kyr og 5 ungnaut. Med husene på
Øren, som solgtes for 30 rdl., blev beholdningen 78 rdl. 19 sk.
På Haugslien var i 1796 ikke andre hus enn en låve, som Meldahl hadde
opført. Der avledes dengang måskje 10—12 lass høi og såddes et par tønder
korn, heter det.
Ved skjote av 20. januar, tgl. 21. februar 1800, solgte Meldahl gården for 999
rdl. til A n d r e a s O l s e n H o l m s v e e t , som i 1803 overdrog den til r
e g i m e n t s k v a r t e r m e s t e r S y l o w for 1250 rdl. (Skjote 20. juli, tgl. 16.
august). På skifteauksjonen efter denne 21. april 1819 blev den solgt til
a m t m a n n E l s t e r for 625 spdl. sammen med Holmsveet nordre og Stavlunden.
Elster solgte den igjen ved auksjon 9. april 1822 tillikemed Holmsveet, med
hvilken den utgjorde ett bruk, til T o r e E r i k s e n V u l l u m for tilsammen 1203
spdl. (Skjote 12. mars, tgl. 3. april 1823).
Ved skjøte av 12. mars, tgl. 3. april 1823, overdrog Tore Vullum Haugslien
for 700 spdl. til R a s m u s T ø r r i s s e n L i e n , som samme år solgte den til
proprietær K l a u s H o l s t på Gjørv, Inderøy, for samme pris. Skjøte 29. august,
tgl. 7. november 1823. Holst
254
hadde så gården til i 1834; da overdrog han den ved skjote av 3. mai, tgl. 6. juni,
til M a r t i n u s M o e for 800 spdl.
Gården hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 4 storfe, 8 sauer, 4 geiter og 1
svin og en utsed av A td. bygg, 8 tdr. havre og 6 tdr. poteter.
I 1865 var besetningen 1 hest, 4 storfe, 10 sauer og 1 svin og
Haugslien, sett fra syd 1919.
Fot. E. Musum.
utseden 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Der var ingen husmannsplass.
Martinus Moe kjøpte Østvold og Gudmundhus vestre og slo disse gårder sammen
med Haugslien.
I 1875 var besetningen på denne samlede eiendom 4 hester over og 1 under
3 år, 17 kyr, 4 ungnaut og kalver, 32 sauer o g > lam, 9 geiter og kidd og 7 svin og
griser og utseden A td. rug, 3 tdr. bygg, 25 tdr. havre, 18 skålpd. gressfrø, 25 tdr.
poteter og 1 K mål til andre rotfrukter. Sønnen P e d e r M o e hadde da delvis
overtatt gårdens bruk og eiet det meste av besetningen, men først efter Martinus
Moes død fikk han skjøte på Haugslien med Østvold og Gudmundhus vestre av
enken og arvingene for 18,000 kr. og kår. Skjøtet er dat. og tgl. 15. august 1877.
Peder Moe hadde gården til sin død i 1904, deretter enken M a r i e f r a
1 9 0 4 — 0 7 og så O l e R o s t a d 1907—26, da A k s e l F o r b e r g overtok den.
Han eier den fremdeles; men Ole Rostad bebor og bruker den.
Av det tidligere Østvold er det frasolgt ikke så lite av tomter nede på
Verdalsøren, likesom det i de senere år er frasolgt et par parseller, som er lagt til
andre bruk.
H A U G 2559
3. HOLMEN Gårdsnr. 24,
bruksnr. E
Skyld 20 mkl, fra 1836 2 dal. 3 ort 13 sk, i 1907 mk. 4,00.
Gården blev i 1783 utskilt av Haug og solgt til A n f i n O l s e n F æ r g e s t u e n
for 320 rdl. Han dode i 1799, og på skiftet efter ham registrertes en besetning på
3 kyr, 4 ungnaut, 8 geiter og 1 svin.
Holmen, sett fra nordvest 1929.
Fot. H. Anderson.
Utseden var 1 td. bygg og 8 tdr. havre. Husene bestod av 1 dagligkammer med
overværelser og kjøkken, en bryggerstue med innredning nemlig en innmuret
tørkehylle, en innrettet malt-tørking og 1 grøtstensovn, fjøs, hestestall, låve med
2 kornrum, stabbur og vedskjul, takst på hele gården 600 rdl, hvorav husene 120.
På eiendommen var en panteheftelse til Kliiver på 300 rdl, hvorfor denne forlangte
sig gården utlagt for 320 rdl, hvilket dog ikke blev innrømmet. Boets aktiva blev
725 rdl. 2 ort 20 sk. og beholdningen 338 rdl. 1 ort 12 sk.
Enken, G u r u L a r s d a t t e r , blev i 1812 gift med T o m a s J o h a n s e n
S o l b e r g , son! så hadde gården til Gurus død i 1827. På skiftet efter henne
registrertes 1 hest, 2 kyr og 4 sauer. Gården blev ved 3die gangs auksjon den 8.
september 1828 solgt til O l e J o n s e n M y r e n av Børsa for 401 spdl. 2 ort 12 sk.
(skjøte 18. juli, tgl. 14. august 1829), løsøret solgtes for 134 spdl. 1 ort 8 sk.; men
der var megen gjeld, så beholdningen blev bare 121 spdl. 2 ort.
Ole hadde ikke gården lenge: I 1835 blev den efter rekvisisjon av Martinus
Moe ved auksjon 16. oktober solgt til l e n s m a n n R y g h
256
for 553 spdl. (Skjote 5, tgl. 6. februar 1836). I 1835 hadde den en besetning på 1
hest, 4 storfe, 6 sauer og 1 svin og en utsed av Vs td. rug, % td. bygg, 6 tdr. havre
og 4 tdr. poteter
Ved skjote av 18. januar, tgl. 5. februar 1845, solgte Rygh gården for 500 spdl.
til O l e E s t e n s e n B j a r t n e s eller Ø i å s . Allerede året efter overdrog denne den
for samme pris til organist S i v e r t S e h m , som fikk skjote 16, tgl. 18. august
1847.
Ved skjote av 30. april, tgl. 2. mai 1872, solgte Sehm gården for 1650 spdl. til
A d a m D a v i d J e l s t r u p av Skogn. Som for nevnt kjopte denne i 1872 også
Holmsveet nordre.
I 1865 hadde gården en besetning på 2 hester, 3 storfe, 2 sauer og 1 svin, og
utseden var % td. bygg, 5 tdr. havre og 7 tdr. poteter.
Besetningen i 1875 var på den samlede eiendom Haugsholmen og Holmsveet
nordre 3 hester over og 1 under 3 år, 7 kyr, 2 ung-naut og 2 svin og utseden 1 %
td. bygg, 12 tdr. havre, 54 skålpd. gressfro og 6 tdr. poteter. Gårdene hadde ingen
husmannsplass
Ved skjote av 12, tgl. 17. september 1889, solgte Jelstrup gårdene til N e l i u s
P e d e r s e n H y n n e for 10 200 kr, deri medregnet losore for 1200 kr.
4. SVEDJAN Gårdsnr. 24,
bruksnr. 10.
Skyld 20 mkl, fra 1836 2 dal. 4 ort 4 sk, i 1907 mk. 5,29, blev i 1783 utskilt av
Haug og solgt til O l e O l s e n for 320 rdl. Ole overdrog den ved skjote av 1.
oktober, tgl. 7. desember 1803, for 1300 rdl. og et lite kår til J o h a n n e s
E l l i n g s e n . Efter dennes dod brukte hans eneste sønn, O l e J o h a n n e s s e n , den
sammen med sin mor, B e r e t O l s d a t t e r , som satt i uskiftet bo. Ved en
takstforretning i 1805 oplyses, at utseden er 12 tdr. havre og \ XÅ td. bygg og'
avlingen 60 tdr. havre og 9—10 tdr. bygg samt 20 lass hoi. Der kunde f odes 1 à 2
hester, 6—7 kyr og 11 — 12 småfe. Taksten lød på 1100 rdl.
Da Ole døde i 1820 uten å ha fått sig gården overdratt, blev det hele bo skiftet
mellem Beret på den ene side og O l e s e n k e og barn på den annen. Gården blev
ved denne leilighet verdsatt til 400 spdl. Boets beholdning var 368 spdl. 3 ort 16
sk. Den registrerte besetning var 2 hester, 1 ku, 2 ungnaut, 4 sauer, 1 geit og 1
svin.
Beret sees i 1822 å ha overdratt sine 7 % inkl. i gården for 100 spdl. til
B a r o T o m a s s e n S k r o v e , som blev gift med Ole Johannessens enke, Karen
Larsdatter. Baro utløste efterhvert de øvrige arvinger.
HAUG
257
I 1835 var besetningen 1 hest, 3 storfe, 8 sauer og 1 svin og utseden Yt td.
Y td. bygg, 7 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Ved skjote efter Baro i 1846 oplyses, at utseden da var YJ td. bygg, 6 tdr.
havre og 5 tdr. poteter og at kornet gav 5—6 fold, potetene 7—8. Besetningen
var 1 hest, 4 storfe og 10 småfe. Gården blev verdsatt til 600 spdl, hvorved
aktiva kom op i 746 spdl. 11 sk. og beholdningen 600 spdl. 2 ort 20 sk. Det var
vedkommendes ønske, at gården skulde utlegges til den eldste sønn, T o r e
B a r o s e n ; men at enken skulde beholde bruksretten, sålenge hun ønsket, og
siden få kår. Tore fikk hjemmel på den, dat. og tgl. 19. august 1846.
I 1865 eiedes gården av skomaker H a n s H a n s s e n fra Holt ålen, som ikke
kan sees å ha fått nogen tinglest hjemmel på den. Den hadde da en besetning på 1
hest, 4 storfe, 6 sauer og 1 svin, og utseden var Vs td. rug, % td. bygg, 6 tdr.
I 1875 var besetningen 1 hest, 4 kyr, 1 ungnaut, 7 sauer og lam og 2 svin og
utseden Vs td. rug, % td. bygg, 7 tdr. havre, % td. havre til grønnfor, 7 tdr. poteter
og Vs mål til andre rot-frukter. På 1 husmannsplass såddes Yt td. bygg og 1 td.
poteter.
Ved skjøte av 5. april, tgl. 15. august 1888, overdrog Hans gården til O l i n e
H a n s d a t t e r for 1000 kr. (hvori løsøre for 500) og kår av årlig verdi 100 kr.
rug,
5. BREDAKEREN
Gammel skyld 20 mkl, fra 1836 2 dal. 3 ort 13 sk, blev i 1783 utskilt av Haug
og solgt til S e v a l d J o n s e n L a n d s t a d for 320 rdl. Han hadde den til 1798; da
var han flyttet til Lennes og skjøtet da gården tilbake til K l u v e r for samme pris.
(Skjøte 2. januar, tgl. 13. mars 1798).
Ved skjøte, utstedt og tinglest samme dag, solgte Kluver gården til L a r s
O l s e n H a u g e n for 520 rdl. Dennes datter M a r i t blev gift med P e d e r
L a g e s e n . I 1807 lyste Sevald Jonsen, som nu var på Eggen i Skogn, odelsrett til
Bredakeren på sønnen Oles vegne; men det blev ingen innløsning av.
På skifte i 1812 efter Peder Lagesens annen hustru, Marit Larsdatter, er
registrert en besetning på 2 hester, 2 kyr, 2 ungnaut, 6 geiter og 8 sauer. Gården
blev taksert til 1500 rdl. og løsøret til 748 rdl. 3 ort 2 sk, hvorved boets
beholdning blev 1607 rdl. 3 ort 6 sk.
Ved skjøte av 15, tgl. 16. august 1834 solgte Peder Lagesen gården til
L a s s e J o h a n n e s s e n B a g l o for 550 spdl. og et temmelig betydelig kår for en
så liten eiendom, nemlig 6 tdr. havre, 2 tdr.
258
bygg, for til 1 ku og 4 småfe, 2 mål gjødslet potetland samt jord til 12 mk. linfrø.
I 1835 var besetningen 1 hest, 3 storfe, 8 sauer og 1 svin og utseden 1 td.
Lasse blev der ikke lenger enn til 1838, da han ved skjøte av 18. mars, tgl. 5.
april, solgte gården til l e n s m a n n R y g h , som
1 1836 hadde kjøpt Slottet og senere kjøpte Bursakeren og Sissel-lien. Således
blev den slått sammen med disse eiendommer til det nuværende Haug østre. (Se
Slottet).
6. SISSELLIEN Gården er rimeligvis opkalt efter Cecilie
Collin (fru Sissel). Den blev i 1783 utskilt av Haug, skyldsatt for 20 mkl. (fra 1836
2 dal. 2 ort 21 sk.) og solgt til A n d e r s B a s t i a n s e n for 320 rdl. Fra denne gikk
den over til P e d e r S v e n d s e n A s p a s av Røros, som kjopte den i 1799, men
døde nogen uker efter, at han var kommet dit. På skifteauksjon efter denne 14. mai
1799 blev gården solgt for 771 rdl. til S ø r e n A n d e r s s e n J e r s i n . (Skjøte 25.
juli, tgl. 16. august 1799). Ved en takstforretning straks efter blev den verdsatt til
700 rdl.
Ved skjøte av 15, tgl. 16. august 1806 solgte Jersin gården til J o h a n n e s
O l s e n S a n d e n for 1100 rdl. Johannes blev på gården en lang årrekke og er vel
død der.
I 1835 var besetningen 1 hest, 3 kyr, 8 sauer og 3 geiter og utseden K td. rug,
1 td. bygg, 7 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
L a r s B j a r t n e s fikk auksjonsskjøte på gården 9. juli 1845, tgl. 11. februar
1846, for 504 spdl. Han overdrog den ved skjøte av 11. februar 1846, tgl. s. d, til
l e n s m a n n R y g h , hvorved den blev sammenfoiet med Slottet og flere bruk til
det nuværende Haug østre. (Se Slottet).
7. BURSAKEREN (Nu en del av
Haug ostre).
8. GABRIELSHOF, nu HAUG VESTRE Gårdsnr. 24,
bruksnr. 6.
Begge er utskilt av Haug i 1783 og skyldsatt for 20 mkl. I 1836 dreves de
under ett og fikk da tilsammen en skyld av 5 dal 3 ort 7 sk.
Gabrielshof blev i 1783 solgt for 320 rdl. til I n g e b r i g t S i v e r t s e n og
Bursakeren for samme pris til vaktmester O l e J o n s e n V i l l m a n n på Forbregd.
Ved skifte efter denne i 1799 tilfalt Bursakeren s ø n n e n e , som under 5.
november 1799, tgl. 21. februar
259
1800 skjotet den til O l e S i v e r t s e n S k r o v e for 760 rdl. Ole overdrog den ved
skjøte av 14. september, tgl. 5. november 1801, for 995 rdl. til I n g e b r i g t
S i v e r t s e n på Gabrielshof, hvorved disse to eiendommene kom til å utgjore ett
bruk. Det kalles i 1801 for t i a u g s h o f .
Ved skifte i 1823 efter Ingebrigt Sivertsens hustru, Beret
Haug vestre, sett fra sydvest 1922.
Fot. E. Musum.
Jonsdatter, registrertes 1 hest, 2 kyr og 6 sauer; gårdpartene blev verdsatt, den
ene til 600, den annen til 300 spdl. Boets aktiva blev 1020 spdl. 3 ort 16 sk.; men
der var megen gjeld, så aktiva og passiva gikk næsten op i op, beholdningen blev
bare 32 spdl. 16 sk.
Ved skjøte av 6. februar 1828, tgl. s. d, overdrog Ingebrigt gården til sin
svigersønn, P e d e r O l s e n , for 475 spdl. og tok selv kår; men denne sum var ikke
tilstrekkelig til å dekke heftelsene; ti året efter sees Jelstrup å ha rekvirert
eksekusjon hos Ingebrigt, og ved auksjon 3. august 1829 blev Bursakeren med
Gabrielshof solgt til distriktslæge H e r m a n n for 470 spdl. og kår av begge parter.
(Skjøte 28. januar, tgl. 2. april 1830).
I 1835 var besetningen på Bursakeren 1 hest, 4 storfe og 6 sauer og utseden
1 td. blandkorn, 8 tdr. havre og 6 tdr. poteter. På Gabrielshof var besetningen 1
hest, 2 storfe, 1 sau og 1 svin og utseden % td. bygg, 7%> tdr. havre og 4 tdr.
poteter.
Efter Eiermanns død blev eiendommene solgt ved auksjon, Gabrielshof til
landhandler H e g g e for 800 spdl. og Bursakeren til lensmann R y g h for 534 spdl.
Hegges skjøte er tgl. 16. august 1848, Ryghs 6. februar 1849. Den 11., tgl. 16.
august 1848,
260
blev det avholdt delings- og skyldsetningsforretning over eiendommene hvorved
Gabrielshof blev skyldsatt for 2 dal 4 ort 20 sk ny skyld mk 5 38). Den heter nu
i matrikulen Haug vestre (Gardsnr. 24, bruksnr. 6). g
Rygh
hadde
tidligere
kjøpt
Slottet,
Bredakeren
og
Sissellien
'
^dom. (Se
G a i e l s h o i 1 1§
fn lVhlf .ta^ Ter
48 oplyses, at gården kunde Q ^St' 5~6 kyr °£ 16
småfe
> °g a* utseden var 12 tdr korn og 8 tdr. poteter. Taksten lod på 1000 spdl
Andreas Hegge dode i 1853, og enken H a n n a overdrog da garden til sønnen,
R u d o l f H e g g e , ved skjote av 12, tgl. 13 oktbr 1854. Fra denne blev den solgt
ved
auksjon for 1700 spdl tii
nLrtnehSprngfi °& PoståPuner Mannes R y g h , som fikk skjøte 31. oktober, tgl. 10.
desember 1857.
Gården hadde i 1865 en besetning på 3 hester, 3 kyr og 2 svin og en utsed av
% td. bygg, 6 tdr. havre og 8 tdr. poteter 1 1875 var besetningen 2 hester, 5 kyr, 6
sauer og lam og 2 svin og utseden 1 % tdr. bygg, 7 tdr. havre og 12 tdr. poteter,
hvorhos A mal anvendtes til andre rotfrukter.
Ved skjøte av 6, tgl. 8. april 1881, overdrog Rygh gården til sønnen O l u f ; men
siden hadde Johs. Rygh den igjen til 1898 I 7 ar var den så forpaktet til Karl
Andreas Olsen Haga, som kjøpte den i 1905 og har den fremdeles. 1
1
sfottetj "
g
^
S
denne Samlede ei
9. SØRPEN ELLER SLOTTET Det oprinnelige navn er formodentlig
Slåtten; i 1718 var det en husmann der. Eiendommen blev i 1783 utskilt av Haug,
skyldsatt for 20 mkl. og under navnet Sørpen solgt for 320 rdl til E r i k H a n s s e n
O n s t a d , som s. d. pantsatte den til Klüver for 300 rdl Han døde i 1797 uten å ha
avbetalt noget av denne gjeld og boet var fallitt. Enken, G u nh i l d O l s d a t t e r ,
blev gift med T o m a s O l s e n L a n g l i , som således kom i besiddelse av
eiendommen der ved en takstforretning i 1800 blev verdsatt til 900 rdl
Ved salget til Erik i 1783 hadde Klüver forbeholdt sig, at i tilfelle av nytt salg
skulde denne gårdpart overdrages eieren av Bjartnes for 320 rdl. dansk courant.
Ved skiftet efter Erik hadde Gunhild gatt inn på, at den i skjøtet anførte klausul
skulde ansees opfylt ved et utlegg i skiftet, som skulde ha ubetinget
eiendomsrett til følge istedenfor panteretten, som Klüver hadde ifølge den av
Erik utstedte obligasjon. Da nu Gunhild var død, anla K l ü v e r sak mot hennes
siste mann, Tomas, og fikk ham i 1817 drevet fra gården.
H A U G
261
Ved skifteauksjon efter Kliiver i 1821 blev gården solgt for 410 spdl. til L o r
e n t s E r i k s e n M o e og G a b r i e l Ø l s t ø r e n , som delte den mellem sig i 1831.
Lorents Moes part blev samme år taksert for 300 spdl.
Ved skjote av 2. juni, tgl. 17. august 1836, solgte de den samlet til
l e n s m a n n R y g h for 700 spdl. Som ovenfor nevnt kjopte
Haug østre (Slottet), sett fra sydvest 1919.
Fot. E. Musum.
Rygh også Bredakeren i 1838, Sissellien i 1846 og Bursakeren i 1846 og drev
disse eiendommer under ett bruk med Slottet som bopel.
Besetningen på denne samlede eiendom var i 1865 3 hester, 14 storfe, 14
sauer og 1 svin og utseden % td. rug, 3 tdr. bygg/ 18 tdr. havre og 16 tdr. poteter.
Under eiendommen lå 3 husmannsplasser, Slottemoen, Haugen og Gjærdet, med
et samlet husdyrhold av 3 kyr og 6 sauer, og utseden var % td. bygg, 3% tdr.
Efter lensmann Ryghs død fikk e n k e n bevilling av 6. mai, tgl. 3. juni 1868, til
å sitte i uskiftet bo, og hun vedblev å drive gården til sin død.
I 1875 var besetningen 2 hester over 3 år, 1 okse, 8 kyr, 3 ungnaut og kalver,
14 sauer og lam og 2 svin og utseden K td. rug, 1 % td. bygg, 16 tdr. havre og 20
tdr. poteter. Der var nu 1 husmannsplass, hvorpå føddes 1 ku, 4 sauer og 1 svin
og såddes K td. bygg, 1 K> td. havre og 3 tdr. poteter.
Efter enkefru Ryghs død solgte arvingene den samlede eien
262
dom Slottet med Bredakeren, Bursakeren og Sissellien til Ma r t i n E r i k s e n
U o l m s v e e t ved skjote av 12, tgl. 13. jiini 1879, for en kjøpesum av 14 000 kr.
Martin Eriksen overdrog igjen de samme eiendommer for 12 100 kr. til M i k a l
E l l e v s e n L u n d s k i n ifl. skjøte av 23, tgl. 25. juni 1886.
Fra 17 august 1886 blev ovennevnte 4 bruk sammenføiet i panteregistret og
matrikulen til ett nummer under navnet H a u g ø s t r e med skyld 8 dal. 9 sk. eller
16,20 mk. (i 1907 mk. 11.71). Eiendommen kalles dog i daglig tale aldri annet enn
Slottet.
Ved skjøte av 20, tgl. 25. oktober 1892, solgte Mikal Lundskin Haug ostre til
sersjant J o h a n M a r i u s E l l i n g s e n W i s t h før 8400 kr
Fraskilte parter:
M o l d e , gårdsnr. 24, bruksnr. 9, er fraskilt den samlede eiendom Haug østre
ved skyldsetningsforretning av 29. juni, tgl. 17. august 1886, og skyldsatt for 3
ort 17 sk. (rev. mk. 1,47).
L a n g å k e r e n , gårdsnr. 24, bruksnr. 7, er utskilt fra Bredakeren ved
skyldsetningsforretning av 6. november 1878, tgl. 12 august 1879, skyldsatt for
3 ort 8 sk. (ny skyld mk. 1,30) og av M a r t i n E r i k s e n solgt til postfører O l u f
R y g h for 1440 kr. ved skjøte av 6, tgl. 8. april 1881.
B j e r k a n , gårdsnr. 24, bruksnr. 11, er også utskilt fra Bredakeren og
skyldsatt for 2 ort 22 sk. (mk. 1,14) den 10. november, tgl. 10. desember 1S85.
M i k a l E l l e v s e n L u n d s k i n solgte denne eiendom til L a r s L a r s s e n
B j e r t n e s v a l d e t for 1000 kr. ved skjøte av 14, tgl. 18. august 1886.
B j e r k a k e r , gårdsnr. 24, bruksnr. 12, er fraskilt Bredakeren samtidig med
foregående, skyldsatt for 1 ort 15 sk. (mk. 0,64) og av M i k a l L u n d s k i n solgt
til S e f a n i a s J o h a n n e s s e n ved skjøte av 17, tgl. 18. august 1886 for 615 kr.
S l å t t a m o e n , gårdsnr. 24, bruksnr. 13, blev skilt fra Slottet ved
skyldsetningsforretning av 12, tgl. 13. august 1878, skyldsatt for 3 ort 1 sk. (ny
skyld mk. 1,29) og av e n k e f r u R y g h s a r v i n g e r solgt til M a r t i n J o n a s s e n
for 800 kr. ved skjøte av 16, tgl. 17. august 1881.
K o n g s v o l d , gårdsnr. 24, bruksnr. 14, blev fraskilt Slottet og skyldsatt for 3
ort 21 sk. (mk. 1,64) den 4. februar, tgl. 12. august 1885. Ma r t i n E r i k s e n
H o l m s v e e t beholdt denne eiendom, etterat han hadde solgt hovedbolet til
Mikal Lundskin. Da hans bo i 1888 blev tatt under skifterettens behandling som
konkursbo, blev Kongsvold ved auksjon solgt til datteren, M e t t e K r i s t i n e , for
1600 kr. (Skjøte dat. og tgl. 2. august 1889).
Omkring 1899 er av J. M. Wisth frasolgt: N o r d h e i m , bruksnr. 16, B r u b a k ,
bruksnr. 17, og S l å t t e l i , bruksnr. 18.
H A U G
263
Lensmann Rygh og hans sønner.
Peder Strand Rygh var født på Lilleøren i Overhalla 7. august 1800. Hans far
var gårdbruker på Lilleøren, Ole Gautsen Rygh (født på Rygg i Overhalla), og
moren var dennes annen hustru, Dorte Skjelbred.
Han tok norsk juridisk eksamen i 1826. Før han tok denne var han
fogdkontorist på Inderøy. I hans ennu bevarte attest av 27. mai 1825 fra fogd
Hegge heter det om ham:
«Foreviseren heraf Peder Strand Rygh har i 8te Aar fra hans 16de til hans
24de Aar, tient paa mit Contor, og i denne Tid vist en stræng moralsk Opførsel,
samt en ualmindelig Bequemhed, til med Flid, Conduite, Retskaffenhed og
Duelighed at udføre alle forefaldende Forretninger, hvilket han ved flere Gange
i mit Forfald, som constitueret paa Tingreiser og andre justits Forretninger, har
havt Leilighed, at for Dagen lægge, til saavel sine Foresattes som Undergivnes
Tilfredshed; Sandheden heraf er mig en behagelig Pligt herved at bevidne».
Han må således være blitt fogdkontorist like efter sin konfirmasjon i 1815 og
må ha vært særdeles dyktig, siden han altså har vært konstituert som fogd, ennu
før han efter datidens lovgivning var personlig fullmyndig. Senere var han
edsvoren fullmektig hos sorenskriver Klykken i Skogn, konstituert sorenskriver
på Inderøy og senere i Stjør- og Verdalen. Hans tjeneste som
soren-skriverfullmektig og kst. sorenskriver vil fremgå av en likeledes bevaret
attest av 3. april 1831 fra amtmann Elster, der lyder som følger:
«Sorenskriver Klykkens edsvorne Fuldmægtig, Examinatus juris Peder
Strand Rygh har, som constitueret sorenskriver bestyret Stør- og Værdals
Sorenskriverembede, da det i 1829 var ledigt. Ligeledes har han under Vacancen
1830 samt ved hans Principals Nærværelse som Repræsentant ved det ordentlige
Storting 1827 og overordentlige Dito 1828 forestaaet Inderøens
Sorenskriverembede, i hvilke Stillinger han har udmærket sig ved Duelighed, Flid
og; Nøiagtighed.
Som Fuldmægtig hos Foged Hegge og hos Sorenskriver Klykken viste han og
sjelden Færdighed i Udførelse af deres Embeds-forretninger og har han stedse
fort et stille, sædeligt og anstændigt Levnet, hvorved han har vundet almen Tillid
og Agtelse i de Kredse, han har været.
Fuldmægtig P. S. Rygh er saaledes fortrinlig skikket til at forestaa et juridisk
Embede i Staten, til hvis naadigste Anbetroelse jeg vover underdanigst at
anbefale ham.»
I 1832 blev Rygh beskikket til lensmann i Verdalen. For sin
17
264
tiltredelse av denne stilling blev han i november 1832 gift med Ingeborg Marie
Bentsen, datter av tidligere lensmann Bentsen i Verdalen. Han blev forlovet med
henne, mens han var fullmektig hos sorenskriver Klykken, i hvis hus hun tjente
som stuepike.
Rygh bodde de 4 første år tilleie på Nordre Stiklestad. I 1836 kjopte han en
part av Haug, «Slottet», hvortil han senere føiet 3 andre parter av Haug, som han
drev under ett bruk med Slottet som bopel. Her døde han 15. april 1868.
Han var en meget ansett mann både i bygden og utenfor, innehadde
etterhånden alle de tillitshverv, som han overhodet kunde betroes, var således i
en lang årrekke forlikskommissær, medlem av herredstyret, overformynder,
valgmann fra 1836 og fikk oprettet Verdalens sparebank, i hvis direksjon han
visstnok satt til sin død.
Han var stortingsmann for Nordre Trondhjems amt i 1836, 1842, 1845, 1851,
1857 og i det overordentlige storting 1864, 1865—66, stadig valgt som Iste
representant undtagen i 1851 og 1865—66, da han var 4de. Han var også valgt i
1854 og 1859— 60 som 4de representant, men nektet å motta valget.
På Stortinget var han i 1839 vicesekretær i lagtinget og sekretær i
justiskomitéen, i 1842 vicesekretær i lagtinget og medlem av justiskomitéen, i
1845 vicesekretær i lagtinget, medlem av justiskomité nr. 2 og komitéen om
lensmannsloven. 1 riksrettssaken mot statsråd J. H. Vogt blev han av anklagede
utskutt av riksretten. (Vogt var tiltalt for å ha bevirket en kongelig resolusjon,
hvorved der nektedes fullbyrdelse av Stortingets beslutning i 1842 om
toll-prosentene i Stavanger og Drammen og for å ha foranlediget en provisorisk
anordning om toll på rujern og gammelt jern. Han blev frifunnet av riksretten).
I 1851 var han sekretær i lagtinget, medlem av justiskomité nr. 1,
arbeiderkomitéen og lovkomitéen, i 1854 medlem av lagtinget, sekretær i
veikomitéen, sekretær i komitéen om stortingsbygningen og komitéen om
veiskatten og suppleant til den utvalgte kroningsdeputasjon, i 1857 medlem av
lagtinget, valgkomitéen, sekretær i veikomitéen, medlem av komitéen om
representasjons-fordelingen og komitéen om fengselsloven, i 1858 medlem av
lagtinget, valgkomitéen og komitéen om Norges banks flytning, i 1862 —63
medlem av lagtinget, valgkomitéen, justiskomité nr. 1 og komitéen om skogloven,
i 1864 medlem av lagtinget, valgkomiteen, komitéen om den dansk-tyske krig, i
1865—66 medlem av lagtinget, valgkomitéen og justiskomité nr. 1.
Av endel etterlatte optegnelser av sønnen, den senere statsråd Evald Rygh,
hitsettes:
«Da far deltok i den aktive politikk, var han naturligvis adskillig politisk interessert.
Han sluttet sig som politiker til datidens
H A U G
265
bondeopposisjon (Ueland, Valstad m. fl. og senere til Johan Sverdrup), men var dog en
selvstendig og nøktern karakter. I 1863 skilte han sig fra sitt parti i jurysaken. Som medlem av
Lagtinget holdt han et langt foredrag mot loven, og det var visstnok hans optreden, som
bevirket, at loven dengang falt, til megen bedrøvelse for hans meningsfeller 0. Richter og
Sverdrup m. fl. Han interesserte sig for utviklingen av det kommunale selvstyre og virket
blandt annet for veilovens revisjon og for overformyndervesenets overførelse fra
sorenskriverne til valgte ombudsmenn (loven av 1857). Han leverte ikke så sjelden bidrag til
sitt partis presse i form av anonyme inserater; han følte ofte trang til å gi sine tanker luft på
den måte.»
At han i sin stilling til juryloven ikke var i uoverensstemmelse med sine
velgere, synes å fremgå av følgende optegnelse av datteren, frk. Gusta Rygh:
«Da far på forsommeren 1863 kom hjem fra Stortinget efter a ha foranlediget jurylovens
fall, blev han ved sin hjemkomst komplimentert for denne bedrift på følgende måte:
Da han kom kjørende fra dampskibsstoppestedet Trones, møttes han på Haugsbakken
ved grensen til sin egen gård av herredstyret, anført av ordføreren, hans gode venn,
daværende res. kap. til Verdal Andreas Steen. Der deltok visstnok mange andre av bygdens
gårdbrukere. Far steg av giggen, og så spaserte hele forsamlingen med far og ordføreren i
spissen, anført av et lite hornblåserkorps, som dr. Schultz hadde innøvet, hjem til Haug. Der
tok forsamlingen opstilling på gårdsplassen, mens far et øieblikk gikk inn og hilste på familien.
Da far kom ut igjen, og familiens kvinnelige medlemmer var kommet efter ut i den åpne
dør, holdt ordføreren en pen tale for ham, etterfulgt av hurraer. Far takket, og efter et
avsluttende mu-sikknumer var den enkle komplimentasjon forbi. Forsamlingen var for tallrik
til, at det kunde være tale om nogen bevertning — i hjemmet hadde man heller ikke på forhånd
visst noget videre om det hele.» —
«Smaalenenes Amtstidende» for 1859 gir følgende karakteristikk av Rygh
som stortingsmann. (Den er så meget mere interessant, som den øiensynlig ikke
er skrevet av en meningsfelle):
«Lensmann Rygh har gjennem en lang stortingsvirksomhet holdt fast ved de anskuelser
han engang opgjorde som riktige og de for fedrelandets vel tjenligste. Allerede på det første
ting han var, tilnærmet han sig det liberale sparsomme gårdbrukerparti, som nogen Storting i
forveien hadde reist hodet, og senere sluttet han sig ganske til dette. Det er et kvikt hode, og
da det ikke skorter ham på evne til hurtig å kunne sette sig inn i sakene, tilvant han sig snart
plass blandt de dyktigere av opposisjonens menn. Fremkomsten av landets materielle tilstande
gjennem bevilgninger av nasjonalrepresenta-sjonen hadde hittil næsten stått kvar eller iallfall
kun umerkelig beveget sig fremad, derpå fulgte en tid, hvori regjering og storting begynte å ta
skjeen i en annen hånd, og endelig kom disse forholds sølvalder. Rygh derimot stod stille midt
i bevegelsens strøm og syn-
266
tes med beklagelse å se, hvorlunde de tidligere bevilgningsprinsipper truedes med å rokkes i
sine grunnpiller, mens han søkte å anvende den innflydelse, han besad på Trondhjemsbenkene,
til å bringe i det minste mennene der oppe fra til å motsette sig disse overgrep av en efter hans
mening for vidtgående rundhandethet. Men han merket snart, at hans parti dog tilsist måtte
ligge under og at hans advarsler
henværedes for den fremstormende utviklingslyst.
Han tapte motet og innskrenket sig til å stemme
mot. Fikk han da nogen med sig, var det godt, hvis ikke
også godt, for Rygh var ikke fryktsom for å stå alene.
Måskje mente Rygh at det var den beste ordning å legge
en
gradvis
utvikling
av
erhvervskilder
og
kom-munikasjonsvesen i private og kommunale hender,
likeoverfor hvilken staten burde innta blott en
rettledende stilling. Et sådant prinsipp er dog formedelst
den mengde av undtagel-ser en begynnende stats
hurtigst mulige fremadskriden krever, i realiteten for en
stor del underkjent.
Jevnsides med denne Ryghs bestrebelser for å spare vil man dog
ha opdaget at han ikke var tilbøielig
Lensmann
til å holde
igjen, når det gjeldt bePeder Strand Rygh.
vilgninger til
fremme av vitenskapelighet. Universitet og skolevesen hadde i mange
tilfelle ikke grunn til å anke over at beskaffenheten av hans stemmegivning i den retning gikk
nogen av dem for nær. Man tror heller ikke at Rygh i andre retninger hyldet kinesisk stagnasjon. Han var således gjerne med å søke å drive reformer igjen-nem i de brancher av en
næringslovgivning i henseende til hvilke klagene især har vært hyppige. Av politisk karakter er
Rygh en åpen, reell mann som skyr omkved. Han begynner å rykke ut i årene. Men å gjenvelge
ham er en uundgåelighet, så lenge han ikke selv trekker sig tilbake, hvilket han nok vil vite å
iaktta til rette tid. For han har, uaktet hans vedhengen ved det bestående i bevilgnings-vesen
og nok også i andre ting, hvor en sådan var mindre ønskelig, på den annen side noget
ualmindelig godt ved sig. Og «man vet hvad man har, men ikke hvad man får». At Rygh har
juridisk eksamen gjør ham ei mere kvalifisert til stortingsrepresentant enn han allerede er.
Tinget har nemlig overflod på juridiske krefter allikevel, så der snarere spørres efter andre
dyktigheter. Den ualmindelig høie panne, det skarpe geniale profil, de livfulle
ansiktsbevegelser, den uanselige figur med den trossige reisning og så videre like nedad til
den sorte hette på hodet gir — man vet ikke hvorledes — et inntrykk av at man her har en
mann med en ubøielig vilje og sjelden skarpsinn for sig.»
H A U G
267
Av Evald Ryghs optegnelser hitsettes videre:
«Inntektene av lensmannsbestillingen burde vel i hine dager ha vært nokså gode; men far
gjorde sig ikke stillingen så innbringende, som andre vilde ha gjort; han kviet sig for å ta
sportler av fattige debitorer, og istedetfor å pante nøiet han sig meget ofte med å varsle og
kreve, og mangen gang la han visstnok selv ut skattene for fattige stympere og fikk dem aldri
refundert. Med inkassasjoner for private befattet far sig aldri, så lenge jeg kan huske; dem
overlot han til sin nabo og venn, Martinus Moe på Haugslien («han Martinus», som almuen
kalte ham), og grunnen var visstnok den, at han efter sitt naturell fant det pinlig å gå strengt
frem mot uetterrettelige debitorer. Den vesentligste inntekt som lensmann antar jeg far hadde
av skyss- og diettgodtgjørelse for offentlige forretninger, bl. a. veibefaringer; men
etterhånden blev disse inntekter sterkt redusert ved senere love. —
Etterhånden som der måtte kostes på oss barn, steg naturligvis utgiftene betydelig, og
jeg har det inntrykk, at om man enn egentlig ikke led under næringssorger, så levet man nokså
trangt, så det var nødvendig å iaktta stor sparsomhet og forsiktighet. Jeg husker, der var
megen ventilasjon, om man hadde råd til å sette alle oss tre gutter til studeringer, hvortil
naturligvis den eldstes utmerkede fremgang jo opmuntret sterkt. Far var i det hele tatt av
temperament nokså bekymringsfull, især i de senere år, og så visstnok mere pessimistisk på
sin økonomi, enn det egentlig var nødvendig; jeg tenker, at mor ofte var den, som stivet ham
op. I ethvert fall holdtes økonomien alltid i orden om enn under endel bekymringer og savn,
idet man satte tæring efter næring, og ved mors død i 1878 var det vel et snes tusen kroner i
behold i boet, efterat gården var realisert.
Far gav sig ikke meget av med oss barn; han overlot opdragelsen
til mor, og vi kom aldri i noget intimt forhold til ham. Først da vi
blev voksne, innlot han sig mere med oss. Hans tid optokes av hans
lensmannsforretninger
og
av
gårdsbruket.
Kontorarbeidet
var
visstnok ikke særdeles tidsslukende, og far tok det også nokså lettvint i
den
henseende;
derimot
var
det
mange
reiser,
såsom
til
stevninger
og
forkynnelser,
til
veibefaringer,
til
auksjoner
og
registreringsforretninger
m.
v.
Far
undgikk
så
meget
som
mulig
å
bruke
hest;
han foretrakk å gå, og han kunde undertiden være borte hele dagen
gående.
Hans
stadige
ledsager
var
Martinus
Moe,
som
fungerte
som
stevneog
auksjonsvidne,
og
som
tillike
var
hans
vikar
under
stortingssesjonene.
At
politiforretningene
voldte
far
synderlig
bryderi,
kan
jeg
ikke
minnes;
forholdene
i
bygden
var
meget
fredelige,
og
arrestasjoner
for
uordener
eller
forbrydeiser
forekom
så
godt
som
ikke.
Derimot
kunde
der
naturligvis
av
og
til
forekomme
etterforskninger
og
politiundersøkelser,
og
transportfanger
kom
av
og
til
fra
andre
bygder.
En
av
de
politiforretninger,
som
falt
i
fars
lodd,
og
som var
ham
meget
ubehagelig,
var
å
skjære
ned
selvmordere,
som
hadde
hengt
sig;
det
var
en
gjengs
opfatning,
som
visstnok
savnet
lovhjemmel,
at
hengte
ikke
måtte
røres,
før
lensmannen
var
kommet tilstede. --------
268
Far nød megen anseelse i sin bygd som en rettlinjet karakter og en human
bestillingsmann. Han var meget hjelpsom og var meget søkt som rådgiver av almuen, hvad han
selvfølgelig ikke tok nogen godtgjørelse for; ti hans uegennyttighet var stor. Han var bygdens
juridiske konsulent, og hans bistand påkaltes i mange slags anliggender.
Han fikk ofte som takk for utviste tjenester eller som uttrykk for befolkningens sympati
små foræringer fra bygdens folk såsom fersk laks, ryper o. 1. og stod i det hele tatt på en
meget god fot med befolkningen, skjønt han aldri la an på å gjøre sig populær; det lå fjernt fra
hans natur å stikke sig frem. En sak, som i adskillige år voldte ham bryderi og ubehageligheter,
var de idelige klager over tyverier fra statens almenninger og hvori også Nicolai Jenssen blev
innviklet. Den for anledningen nedsatte kongelige kommisjon dømte som bekjent Jenssen for
tyveri fra almenningene; men Høiesterett frifant ham efter et glimrende forsvar av advokat
Dunker. Mens disse undersøkelser stod på, blev far gjenstand for et ganske voldsomt angrep i
Morgenbladet (antagelig av forstmester Asbjørnsen), hvori han beskyldtes for løihet
likeoverfor almenningsstyrene og spesielt likeoverfor Jenssen. Far svarte med en utførlig
redegjørelse, hvorved jeg tror, det lyktes ham å rettferdiggjør sig. Forøvrig hørte vel
politivirksomheten til fars svake sider.
I femtiårene søkte far å komme over i embedsstilling, idet han nogen ganger meldte sig til
fogdembeder (Namdalen, Orkedalen, Guldalen) ; jeg tror, han engang kom på innstillingslsiten,
men rakk ikke frem. Den daværende regjering hadde vel ikke stor lyst til å befordre en
opposisjonsmann. Av Mantheys dagbøker fremgår, at det anførtes mot ham, at han ansåes
mindre skikket som politimann ; men jeg betviler, at de, som blev ham foretrukket, var mere
skikket. —
Det
var
et
overordentlig
arbeidsomt
og
nøisomt
liv,
som
førtes
i mine foreldres hus; mor var en ren arbeidstræl, hun lå i arbeidet
den hele dag fra den tidligste morgen, hun kunde aldri være ledig
og undte sig aldri nogen hvile. Og der var nok å ta vare på: Først
var det nu husstellet, og det var ganske anderledes besværlig i gamle
dager
enn
det
er
nu;
dengang
var
prinsippet,
at
gården
skulde
skaffe
alt
det,
som
behøvdes.
Ikke
minst
arbeide
krevet
omsorgen
for
familiens
beklædning;
alle
familiens
medlemmer
brukte
hjemmevirkede
klær,
likesom
også
sengelinnet,
håndklær
og
dekketøi
tilvirkedes
i
huset.
Spinning,
karding
og
vevning
var
hovedsakelig
vinterarbeide,
og
dagligstuen
var
hele
vinteren
optatt
av
disse
husflidens
redskaper.
Dessuten
deltok
mor
sammen
med
far
i
ledelsen
av
gardsbruket,
og
i den tid,
far var på Stortinget,
styrte hun gården
alene.
Far
var
på
Stortinget
7
å
8
måneder
(undertiden
lenger)
hvert tredje år fra 1839 til
1866 (alene med undtagelse av 1848),
så det var ikke så ganske korte perioder, hun var alene om det hele;
i tre av disse år, 1839, 1842 og 1845, lå hun ovenikjøpet i barselseng,
mens far var fraværende på Stortinget. ----------------Mor var en vel begavet kvinne, måskje mer enn almindelig
H A U G
269
begavet; av boklig lærdom hadde hun ikke fått stort i sin barndom; lese kunde hun naturligvis,
men skrive hadde hun aldri ordentlig lært. — Men hun hadde en god forstand og mange
interesser og resonnerte sundt og fordomsfritt, hun hadde selvstendige meninger og var i det
hele tatt en karakter. Hun var helt igjennem et arbeidsmenneske, dog ikke således, at hun
druknet i arbeidet; men arbeidet var henne en nødvendighet og en plikt. Hun holdt god orden
i sitt hus, var en utmerket økonom og lærte oss nøisomhet og tarvelighet, helt igjennem et
rettlinjet og sundt menneske.» —
At der fra dette lensmannshjem med sine begavede og arbeidssomme
husbondsfolk måtte komme til å gå ut begavede barn, er ikke annet enn man
måtte vente. Men det skal dog være gans\e sjelden å treffe på et trekløver av
brødre som Oluf, Karl og Evald Rygh.
P r o f e s s o r O l u f R y g h er født på Stiklestad nordre 5. septbr. 1833, død på
Ulefos 19. aug. 1899. Han blev student i 1850, tok i 1856 filologisk
embedseksamen med «Innstilling». For hans mangesidige interesser stod nu flere
veier åpne, og der manglet ikke opfordringer fra flere videnskapers talsmenn.
Hans hovedinteresse var dog historisk eller nærmere bestemt kulturhistorisk
forskning, og i 1858 blev han universitetsstipendiat i historie; men da
innehaveren av den eneste historiske lærestol, P. A. Munch, opholdt sig i Rom for
sine studier i de pavelige arkiver, kom Rygh allerede i 1859 til å begynne en
fullstendig lærervirksomhet ved Oslo universitet, en virksomhet, som han
fortsatte i det lange tids-rum av 40 år.
Ef ter Munchs død fikk han i 1863 fast ansettelse ved universitetet som
lektor og blev i 1866 utnevnt til professor i historie. Det var dog ikke den rene
historie, som han kom til å vie sitt livs arbeide. De kulturhistoriske interesser,
han allerede tidlig hadde hatt, fikk øket styrke, da han 1860 blev ansatt som
professor Keysers medhjelper ved universitetets oldsakssamling. Og da han i
1862 blev bestyrer av denne samling, hadde han funnet et virkefelt, hvor hans
fremragende evner og utrettelige flid fikk rik anledning til arbeide med store og
takknemmelige opgaver. Det blev imidlertid snart tydelig, at arbeidet med
museet og de dertil knyttede forskninger ikke kunde forenes med en lærerstilling
ved universitetet i et så betydelig fag som historie. Myndighetene oprettet derfor
en særlig professorpost i nordisk arkeologi, hvis innehaver skulde bestyre
museet, og Rygh utnevntes til denne post i 1875.
Det er Ryghs store fortjeneste straks å ha innsett, at den nødvendige
betingelse for fremskritt i viden om oldtiden var å danne en stor samling. Og hans
virksomhet i denne retning ved innkjøp og utgravninger var så heldig, at
museumsgjenstandenes antall
270
i hans tid bragtes op fra 2800 til nærmere 20 000. Han har nedlagt et betydelig
arbeide i den fortreffelige beskrivelse av alle disse oldsaker i samlingens
hovedkatalog og i den revidering av fundberetningene, som han utførte på årlige
sommerreiser rundt om i landet. Årstilveksten offentliggjorde han dessuten med
de nødvendige avbildninger år for år i Den norske fortidsforenings
årsberetninger.
Også
som
utgraver
var
han
virksom
og
utmerket
sig
her
som
overalt
i
sitt
arbeide
ved
den
strengeste
nøiaktighet.
Han
ledet i 1867 utgravningen av det først
funne
vikingeskip
ved
Tune
i
Smålenene.
Det
vanskelige
arbeide
å
restaurere
og
opstille
dette
likesom
det
senere
funne
og
fullstendigere
Gokstadskip
lyktes
det
ham
likeledes
,>£jgÉ"
^^^^ heldig å fullfore. Samlingen holdt
nan
il
A
tilgjengelig for det "besøkende
Publ'kum i velordnet stand og forsvnet med alle
Wr
nødvendige oplvsninSer, uaktet plassmangelen voldte
mtttr
stedse storre bekvmringer.
Flere av Ryghs arkeologiske av-Professor Oluf Rygh. handlinger er av
grunnleggende betydning, således hans fremstilling av den eldre jernalder i
Norge, trykt i de danske årbøker for nordisk oldkyndighet 1866. At han så tidlig
kunde gi en omfattende oversiktlig behandling for det hele land, er et eksempel på
det flittige, fundstatistiske arbeide, som han fra begynnelsen utforte og siden
stadig fortsatte, likesom et bevis på hans sikre og hurtige kritiske blikk. En
tilsvarende oversikt over den yngre jernalder utgav han i samme tidsskrift i 1877.
Av særlig betydning er også hans behandling av de i det nordlige Norge
hyppige skifersaker, som han forst bestemte og forklarte som tilhørende en
«arktisk» stenaldersgruppe, der tilskreves lappene. En del fund, inneholdende
mynter fra karolingisk tid, utskilte han og påviste, at de tilhørte en tidlig del av
vikinge-tiden. Han har likeledes i særlige avhandlinger belyst Norges
helleristninger, fund av romerske mynter, bygdeborgene og flere andre
minnesmerker, fund og fundgrupper. Efter hans død har Tromsø museum utgitt
hans etterlatte arbeide «Faste fornlevninger i Tromsø stift». Hans fleste
arkeologiske avhandlinger er utgitt i den norske Fortidsforenings årsberetninger
og i Kristiania videnskapsselskaps forhandlinger. Ryghs største arkeologiske
ar
r kMt
-t%
W
Æ !HF
H A U G
271
beide er dog hans «Norske Oldsager», et stort og smukt utstyrt plancheverk, som
utkom i 1880—85. Norges oldtid illustreres her av 732 typiske oldsaksformer i
fortrinlige tresnitt og utvalgt med omhyggelig nøiaktighet av det i museene
opbevarte materiale, først og fremst selvfølgelig av det, som finnes i Oslo
universitets oldsakssamling. Dessuten gis der korte, orienterende innledninger
til forståelse av de forskjellige forhistoriske perioder samt et hefte oplysninger
om de fund, som de avbildede oldsaker tilhører. Med dette verk er der for første
gang gjort rede for de oldsakstyper, som er karakteristiske for Norges
forhistoriske tid, og bragt orden i hele det materiale, den norske arkeologi har å
bygge på. Om der også i de senere år er fremkommet mange nye oldsaksformer,
samtidig med at videnskapen har gjort betydelige fremskritt, beholder dog Ryghs
atlas sin verdi uavkortet. Rygh var en forsiktig mann, en sterkt kritisk natur, som
ikke gav annet enn det, han selv nøiaktig hadde prøvet og funnet å være sikkert.
Hans «Norske Oldsager» vil i lang tid vedbli å være hovedverket i norsk
arkeologi, samtidig som verket har stor betydning for nabolandene og det
nordlige Europas fortid.
Ryghs første arbeide var en rent historisk avhandling om slaget på Bergens
våg 1665. Han utgav i 1860-årene sin lærer Keysers «Efterladte skrifter» og
«Samlede avhandlinger» samt fortsatte hans Norges historie frem til
Kalmarunionen. Samtidig utgav og fullførte han Munchs påbegynte oversettelse
av «Norges kongesagaer fra 1177»; allerede tidligere hadde han i fortrinlige
oversettelser utgitt to gamle sagaer.
Men hermed måtte også, bortsett fra nogen mindre avhandlinger, hans
arbeide i historisk og sproglig retning vike for det arkeologiske, inntil han i
slutningen av 1870-årene atter blev bragt inn på en hertil hørende opgave av
betydelig omfang, idet han fikk et offisielt opdrag til sammen med professor
Sophus Bugge og presten Johan Fritzner å gjennemgå alle landets gårds- og
sognenavn og normere disses skrivemåte til bruk for landets offisielle matrikul.
(Se avsnittet: Landskyld — matrikulskyld). Rygh overtok det kolossale arbeide å
følge alle disse navns historiske utvikling fra de eldste tilgjengelige kilder ned
gjennem tidene. Resultatet av dette arbeide, 17 foliobind «Oplysninger til norske
gårdsnavne», blev av forfatteren overdratt Riksarkivet til bruk for kommende
forskere. Stortingets interesse blev vakt for dette kjempeverk, de nødvendige
midler blev bevilget, og Rygh selv utgav tre bind av verket. Med sine rike
historiske og sproglige oplysninger samt grundige forklaringer vil dette verk til
alle tider være en gullgrube for den norske topografiske og kulturhistoriske
forskning. Av særlig betydning er innledningsbindet, hvor forfatteren
i knapp form, men med en rikdom på oplysninger, gir en oversikt over tilblivelsen
av de norske stedsnavn, således som vel neppe nogen annen kunde gjore det.
Noget tilsvarende til dette verk finnes neppe i noget annet land. Efter hans dod
blev utgivelsen fortsatt av andre, særlig av broren, overlærer Karl Rygh.
Den av Rygh således grunnlagte stedsnavnforskning har vist
sig å være en videnskapsgren av
overordentlig
fruktbarhet
også
for
nabolandene, og den har ført til rike resultater
for beslektede videnskaper som historie,
arkeologi og filologi.
Den rikholdige literære virksomhet og arbeidet
med oldsakssamlingen uten nevneverdig
arbeidshjelp hindret ikke Rygh fra å være virksom også i andre retninger. I Universitetets
administrasjon, i Kristiania videnskapsselskap,
Foreningen til norske fortidsminnesmerkers
bevaring, Den norske historiske forening,
Selskapet for folkeoplysnin-gens fremme,
Det norske oldskrift-selskap, Selskapet for
Kristiania bys vel og i flere andre institusjoner
og Overlærer Karl Rygh.
foreninger deltok
han i arbeidet, i adskillige av dem på en
fremskutt plass. O v e r l æ r e r K a r l D i t l e v
R y g h er født på Haug (Slottet) 7. juni 1836, dod i Trondhjem 10. mars 1615.
Han blev student 1857, adjunkt 1865 og overlærer 1887 ved Trondhjems
katedralskole. Tok avskjed i 1896.
Han beskjeftiget sig ivrig med studiet av oldtiden og kan betraktes som den
egentlige skaper av den viktige oldsaksamling i Trondhjem, hvis bestyrer han
var fra 1870 til sin død. Denne er visstnok en av de eldste i Norge, men først av
Rygh bragt op til virkelig betydning. Han utgav en katalog over samlingen i 1872
og publiserte senere årlig dens tilvekst, således at det betydelige materiale til
det nordlige Norges eldre kulturhistorie, som samlingen inneholder, foreligger
lett tilgjengelig for forskningen. Dessuten har han arkeologisk beskrevet de to
trønderske fylker med deres oldsakfund og oldtidslevninger samt gitt en samlet
fremstilling av bronsealderen i det nordenfjelske Norge. En arkeologisk oversikt
over Trøndelagen i forhistorisk tid har han gitt i det festskrift, som blev utgitt til
Trondhjems bys jubileum i 1897. Ved hyppige undersøkelser og utgravninger,
hvis resultater i regelen
H A U G
273
er offentliggjort i den norske fortidsforenings årsberetninger helt fra 1869, har
han gått i spissen for sin landsdels arkeologiske utforskning. Også som historisk
og filologisk forfatter var han virksom, og dessuten deltok han i utgivelsen av sin
bror, professor Oluf Ryghs etterlatte arbeider om norske stedsnavn. Han var i
mange år preses i Videnskapsselskapet i Trondhjem.
På det konservative partis side tok han virksom
del i de politiske kamper i Trondelagen, både som
taler og i pressen, og representerte Trondhjem på
stortinget.
S t a t s r å d E v a l d R y g h er fodt på Haug
(Slottet) 26. mai 1842 og dod i Oslo 9. mai 1913.
Efter i 1864 å ha avlagt juridisk embedseksamen,
fikk han en post i Finans- og Tolldepartementet,
hvor han efter en usedvanlig hurtig karriere i 1872
var avansert til ekspedisjonssekretær for
finansavdelingen, en stilling, hvortil han hadde
dyktiggjort sig bl. a. ved et års stipendieophold i
England
og
Frankrike
for
å
studere
fi-nansvidenskap
og
nasjonaløkonomi.
statsråd Evald Rygh.
Også kommunen la snart beslag på den unge
kraft, og allerede i 1875 innvalgtes han i
hovedstadens formannskap, hvis viceordfører han blev i 1879. På denne måte
flersidig prøvet blev han i 1880 utnevnt til borgermester i Oslo.
I adskillige år hadde han således innehatt ledende stillinger i det offentlige liv,
da han 12. juli 1889 blev kallet til å inntre som finansminister i den konservative
Stang—Gramske regjering, som holdt sig til 6. mars 1891. Høsten samme år blev
han innvalgt som 1. representant for Oslo på Stortinget 1892—94; bl. a. som
medlem av tollkomiteen fikk hans innsikt i finansielle saker her utstrakt
anvendelse.
I 1893 overtok han den private stilling som administrerende direktør for
«Christiania Sparebank», et av landets anseligste pengeinstitutter; dessuten var
han i alle år til våren 1903 medlem av direksjonen for «Kristiania Hypotek- og
Realkreditbank», som han i 1886 var med å grunnlegge.
Hans fremragende administrative dyktighet og betydelige arbeidskraft blev
forøvrig utnyttet for en stor mengde offentlige og
274
private hverv. Således deltok han 1872—81 i administrasjonen for de norske
statslån; fra 1883 innehadde han forskjellige kontrollerende hverv ved
jernbanevesenets overordnede administrasjon, og i 1862 blev han formann i en
komite til nyordning av hovedstadens baneforhold. Flere ganger deltok han i
komisjoner til forberedelse av nye lover, således i 1882 angående rettsforhold
mellem naboeiendommer, likesom
han 1865—96 var formann i den
norske komite til forhandling om
mellemrikslo-ven med Sverige,
hvori
innstillingen
vesentlig
skyldes ham.
I 1885 tok Rygh initiativet til
oprettelse
av
«Christiania
Telefonselskab», hvis direksjon
han presiderte, inntil selskapet
oplostes, idet dets eiendommer i
1901 gikk over til staten. I 1887
gav han sammen med veidirektør
H. H. Krag og dr. I. C. Holm støtet
til anleggene på Holmenkollen ved
Oslo. For sin virksomhet på dette
område
har
han
fått
sitt
minnesmerke på veien op til
Holmenkollen.
I «Selskapet for Norges Vel»,
hvis sekretær han i de unge år
hadde vært, blev han i 1894
representantskapets formann.
Rygh næret stedse en levende
interesse for scenekunsten og
virket på en fremtredende måte
for å skape denne gunstigere
vilkår i landet; den fruktbareste
anledning hertil fikk han som
formann i det selskap, som i 1886
stiftedes med opforelse av et
Minnesmerke over Evald Rygh på
nasjonalteater som mål, og da
Holmenkollen ved Oslo.
teatret
i 1899 begynte sin
Fot. ingeniør N. Lefring.
virksomhet, inntrådte han i dets
direksjon, hvis formann han var til 1908.
260
H A U G
I sin ungdom hadde Rygh utfoldet adskillig virksomhet som journalist; han
var således 1.868—72 fast medarbeider for uten-landsartiklen i «Morgenbladet»
og leverte også senere fra tid til annen bidrag til dette blad samt til
«Aftenposten», særlig om finansielle og andre okonomiske emner, som han
dessuten behandlet i foredrag og brosjyrer. Han hadde derhos en vesentlig andel
i forarbeidene til det for hovedstadens historie i det 16. århundre betydningsfulle
jubileumsverk «Femtiårs-Beretning om Christiania Kommune for Aarene 1837
—1886».
Ryghsætten.
A. Per Pålsen (etter tradisjonen en svensk romling). * en enke på Andsjøen i
Bangdalen. B l . Pål Andsjøen. (Anziønslekten). B 2 Karl *
C l . Halvor Spillum, f 1722. *
D l . Peder Sellæg, Overhalla. (Sellægslekten). D 2—4. 3 andre sønner.
C 2. Karl Strand, Overhalla. *
D l.Gaut på Ryg. * 17. april 1751 Anne Olsd. Ryg. E 1. Ole, f 1831.
•*) Doret Lilleøren. *') Doret Skjelbred.
F l/Ole, t i Nordland. *
G l . Susanne. * Tranås, f *879 på Namsos.
H 1. Peder Rygh. H 2—3. 2 andre sønner. G 2.
Doret, f. 1822, f 1859. * Johs. Ribe. H 1—3. 3
sønner på Haugan, Overhalla.
F 2.1 Anne, t 1868 på Nordre Herø, Helgeland.
F
3 2 Beret,
f. 1798, f 1864. * Ole Myrmo. G 1. Karen
Hatlien.
G 2. Doret Gausmo, f. 1826. * Kristen
Klausen Ristad, f. 1823, + 1885.
H 1. Brede, f. 1866.
H 2. Petra, f. 1862. * 1890 Erik Ottesen,
lærer i Vefsen.
H 3. Kristen, f. 1865, f c. 1885.
H 4. Gusta, f. 1870, t 1874. G3. Ole
Myrmo. *
H 1. Beret.
276
G 4. Kristian. G 5.
Otte.
F 4.2 Peder Strand Rygh, lensmann i Verdalen, f. 1800, i 18(38. * Marie
Bentsen, f 1878. G l.Oluf Rygh, professor, f. 1833, f 1899, ugift. G 2.
Rikka. * J. Vold, lensmann i Asen, f. 1836, f 1896. G 3. Karl Ditlef
Rygh, overlærer ved T.hjems katedralskole, f. 1836, f 1915, ugift. G 4.
Evald Rygh, bankdirektør i Kristiania, f. 1842. * Sofie Arntzen.
H 1. Olaf Rygh, f. 1872, f 1873.
H 2. Peder Strand Rygh, advokat i Oslo, f. 1874.
* Martine Mordt. H 3. Dagny Elisabet Rygh, f. 1876. H 4. Arne
Arntzen Rygh, f. 1882. G 5. Petra, f. 1845. * Martin Daniel Müller p.
Vist, t 1906.
G 6. Gusta Susanna Rygh, f. 1850, f 1928. F 5. Maren, f. 1802, f 1880. *
Kristian Ganæs, f. 1807. G 1. Oluf Ganæs. G 2. Andrea.
F 6. Gaut Rygh, f. 1798, f 1842. * Susanne, f 1842. G 1. Dortea, f. 1836. G2.
Ovidia, f. 1839. * Morten Nüssen. E 2. Anders, f. 1758. E 3. Anne, f. 1763. * på
Ryg.
F 1. Andreas, kirkesanger. E 4. Olava. *
Peder på Strand. F 1. Karl.
G 1. Peder på Strand. H 1.
Helmer.
I 1. En datter, t 1890. * på Romstad. I 2. Gjerta,
meierske. I 3. En datter.
F 2. Jens.
E 5. Peder Rygh, postfører på Finnmark, f. 1766, f 1830. * F 1. Aleksander.
F 2. Kasper, kjøpte gård på Vikten. * G. Flere
barn.
F 3. Gaut Rygh, f. 1815, f 1889. * Hanna Larssen, f. 1829, t 1883 på
Rastejord i Lyngen.
Gl.Ingtbrigt Rygh, f. 1854. * 1883 Cecilie Brålund. H l . Odin Sigvard
Rygh, f. 1886.
B J A R T N E S
277
G 2. Peder Rygh, f. 1857. * 1885 Jensine Storeng H 1. Jenny, f. 1886. H 2. Petra,
f. 1888. H 3. Harald Rygh. G 3. Ingeborg Marie, f. 1860. * Isak Davo. D 2.
Anders. * Maren Salomonsd. Ranum, Overhalla. D 3. Bendik. * Sigrid
Ingebrigtsd. Svenning, Overhalla. D 4. Peder. * Karen Tetlien Romstad, Grong.
E l.Karl. * Elisabet Margrete Gram, f. 1786. F 1. Eilert,
handelsmann i Lyngen. G 1. Peder. G 2. Anna.
E 2. Jørgen Darre på Veien i Overhalla. * Gisken Veien. F 1. Jon på Veien.
F 2. Per Strand. * til Nord Svenning, f. 1811. G l . Jørgen
Svenning. *
H 1. Per Strand o. fl. G 2—9. 8 andre barn. E 3. Andreas Strand, fogd i
Finnmark. E 4. Karl Strand, kapellan på Grande, Overhalla, f 1807. E 5—10. 6
andre barn. D 5. Halvard Strand, f. 1726. * El: Romstad, Bangdalen. (Romstadætten, Bangdalen). D 6. Marit. * 1726 Rasmus
Hammer, Overhalla.
BJARTNES (Atmindelig skrevet
Bjertnes). Gårdsnr. 25.
N a v n e t : Biertnes 1520. Bierttnes 1559, 1590. Biertnes 1610. BiertneB
1664. Biertnæss 1723.
Oldnorsk B j a r k n e s , sammensetning med trenavnet b j o r k , eller
elvenavnet B j a r k a . Navnet forekommer oftere, og hvor det er nevnt i
middelalderske kilder, heter det der Bjarknes eller Bierknes, således i Nitedalen,
i Nes Romerike, i Nannestad, i Hof Solør, i Sandsvær og flere steder. Overgang
av k til t mellem r og n er meget almindelig i stedsnavn (jfr. Bortn av Borkn).
Der går en bekk ut i elven ved gården.
S k y l d e n : Gårdens gamle skyld (1650) var 3 spand 8 mkl. De 8 mkl. bestod
i en engslette. 21. juli 1692 blev den — formodentlig på grunn av elvebrudd —
avfeit til 2 sp. 8 mkl, hvilken skyld den beholdt til 1836, da den sammen med
gårdparten Haug blev
278
skyldsatt for 24 dal. 4 ort 2 sk, hvorav Bjartnes alene 17 dal. 1 ort 18 sk. Allerede
17. november 1837 avfeites de to gårder til-sammen til 23 dal. 1 ort 8 sk, den 19.
oktober 1844 til 22 dal. 1 ort 7 sk. og 17. oktober 1848 til 18 dal. 2 ort 18 sk.
Efter disse tre avfellninger var skylden for Bjartnes alene 15 dal. 2 ort 12 sk.
I 1907 hadde Bjartnes en skyld av mk. 40,89, fordelt på 5 bruk, hvorav
bruksnr. 1, Bjartnes med Haug, mk. 37,57.
E i e r e : Eiendomsforholdene i middelalderen vet vi intet bestemt om.
Rimeligvis har gården allerede dengang tilhørt S t i k l e s t a d k i r k e g o d s .
I 1650 var forholdet:
Stiklestad kirke 2 sp. 8 mkl. og bygselretten. Krongods
1 » -»
Tilsammen
3 sp. 8 mkl.
Kirkens part blev i 1741 makeskiftet til L o r e n t s D i d r i k K l ü v e r , som
derved blev eneeier av gården. Siden har den alltid vært b r u k e r n e s eiendom.
Kronens landskyldspart var blandt det gods, som i 1659 blev pantsatt til
S e l i u s M a r c e l i s , som transporterte panteretten til l e k t o r r i a n s
S ø f r e n s s e n , ved hvis død i 1660 den ved arv tilfalt P e d e r C h r i s t e n s e n , av
hvem J o h a n O a a r m a n d e n y n g r e innløste den ifl. skjøte av 12. mars 1663.
Gaarman solgte den 2. november samme år til D a v i d J a k o b s e n J e l s t r u p ,
hvoretter parten blev i J e l s t r u p - f a m i l i e n s eie, inntil T o m a s D a v i d s e n
J e l s t r u p i 1739 overdrog den til løitnant L o r e n t s D i d r i k K l ü v e r for 24 rdl.
Ved avfellingen i 1662 var kirkens part nedsatt til 1 sp. 1 øre 8 mkl, Jelstrups
til 2 øre.
B r u k e r e : I 1520 nevnes « E n d r i t h i B i e r t n e s » som skattebonde. Han
betalte 5K> lodd sølv i skatt og I K mark for jordegods, hvorav vi kan slutte, at
han eiet litt i gården. I 1549 har vi i le-dingsmanniallet « E r l a n n d t p å
B a r t n e s » ; ledingen var 1 pund smør og 1 vog mel. « E l l i n g p å B i e r t t n e s » i
1559 er formodentlig samme mann.
Fra begynnelsen av 1600-årene var L a u r i t s (eller Lars) leilending på
gården. Han nevnes der ennu i 1615.
Fra 1620 til henimot 1640 het opsitteren O l u f ; han var bygdens lensmann.
Et spand i gården var dengang «klokkerspand», d. v. s. inntektene derav tillå
klokkeren. Rimeligvis må klokkeren dengang selv ha brukt spandet; ti i 1638 har
lensmann Oluf Bjartnes bygslet «et ganske ringe spand» i Fleskhus og overlatt
279
klokkeren mot det spand, denne hadde i Bjartnes. For dette «ringe spand» betalte
han 12 rdl. i bygsel. (Se Fleskhus).
Næste opsitter var P e d e r H a l v o r s e n fra begynnelsen av 1640-årene til
over 1670 og efter ham e n k e n til henimot 1680. Peder var i 1665 56 år. Fra
ham nedstammer Leklems-folkene.
Gårdens besetning var i 1657: 6 hester, 23 naut, 6 geiter, 14
sauer og 5 svin.
Ved matrikuleringen i 1669 blev der ikke foreslått nogen forandring i skylden,
hvorav sluttes, at gården var i god stand. Tienden blev "satt til 3 tdr. bygg og 6
tdr. havre, ledingen til 1 % rdl. 6 sk. og småtienden til 3 ort. Der fantes humlehave
«och ingen anden tilfelde».
Efter Peder kom sønnen, H a l v o r P e d e r s e n , som i 1665 var 14 år; han
hadde gården til sin død i 1706. Bjartnes var dengang gjestgiversted, og det var
velstand på gården. Enken, B e r e t A n - d e r s d a t t é r , som sannsynligvis var fra
Vestgrundan, blev i 1709 gift med dragon (senere korporal) A n d e r s J o n s e n
M i d t h e l l a n , som fikk bygselbrev på Bjartnes av stiftsskriveren 13. juli 1709.
Bygsel-summen var 16 rdl. Ved tinglesningen protesterte fogden på kaptein
Halckes vegne, så det ser ut, som om denne har hatt noget krav på å få gården,
uten at det foreligger nogen nærmere oplys-ninger om, hvad dette grunnet sig på.
Krigsvinteren 1718—19 led gården betydelig, foruten at mannen som dragon
var utkommandert. Skaden beskrives således:
24 tdr. bygg ...................................
»
—
—
sk.
75
gammel do .......................
24
90 lass høi .....................................
45
12
»
»
»
—
—
—
»
»
»
11
»
—
»
57
6
»
»
48
—
»
»
86
»
—
»
»
72
»
16
»
15 kyr, 2 okser og 4 kviger
54 rdl.
»
Matvarer og underholdning
for
4
officerer med
tjenere i 3 uker . . . .
Tilsammen
12 » 48
311 rdl. 72
»
sk.
Dessuten ødela de norske tropper på tilbaketoget fra Steine en båt til 4 rdl.
Forøvrig slapp gården fra det uten den sedvanlige ødeleggelse av hus og gjerder,
hvilket vel tør skyldes den nevnte innkvartering av officerer.
I 1723 nevnes ikke nogen underliggende engslette lenger. Gar18
280
den hadde 2 husmenn, som hver sådde 1 skjeppe, ingen tømmer-eller gjerdeskog
og knapt til brenne, seter 1 Vi mil fra gården. Den betegnes som «letvunden og vis
til korn». Utseden var Vi vog rug, 3 tdr. blandkorn, 15 X- tdr. havre og 1 vog grå
erter; der avledes 80 sommeiiass hoi og føddes 4 V hest, 12 kyr, 8 ungnaut, 16
sauer og 7 geiter. Tienden blev satt til V skjeppe rug, 2 fdr.
blandkorn, 3 tdr. 4 skjpr. havre, V vog erter, 3 mk. lin og 1 bpd. ost. Skylden blev
Bjartnes, sett fra vest 1918.
Fot. E. Musum.
foreslått forhøiet 1 øre, og det heter, at «denne gård burde vel været høiere pålagt;
men formedelst det ved gården årlig faldne elvebrud, har den ei videre været at
pålægge».
Ved skjøte av 8. september, tgl. 22. oktober 1727, solgte kirke-eieren,
justitsråd Åge Hagen, gården til oberst M a n s J a k o b B r u n for 300 rdl, hvorav
100 skulde stå fast mot 1. prioritets pant i eiendommen samt 5 % rente til eieren
av Stiklestad kirke. Anders Jonsen kjøpte i 1727 Vestre Stiklestad og flyttet dit.
Hans Jakob Brun var begynt som sersjant i marineregimentet i Danmark,
blev fenrik i samme regiment i 1686, sekondløitnant 1686, fikk så 3 års orlov og
opholdt sig i denne tid dels hos de allierte, dels hos franskmennene. Han overvar
således i 1662 beleiringen av Namur på fransk side. Ved sin hjemkomst blev han
ansatt som kaptein reformé, blev kapteinløitnant i Gyldenløves gevorbne
infanteriregiment 1694, kaptein reformé ved major Tritschlers kompani av
Hausmanns gev. infanterireg. 1701, virkelig kaptein i samme reg. 1702,
sekondmajor i Viborg stifts nasjonale inf.reg. 1705, kommandant på Fredriksten
1709, oberst-
B J A R T N E S
281
løitnant 1710, oberst og chef for et norsk infanterireg. av landdragoner 1717,
chef for 1. Trondhjemske nasjonale infanterireg 1720, brigader 1731,
generalmajor 1733, tok avskjed 1736 og dode i 1739. Hans hustru var Mette
Sofie Pultz, f. 1697, datter av oberstløitnant Henrik Kristofer Pultz (adlet
Hovenbech). Hun blev siden gift med landsdommer Kristensen til Terslose og
Bunderup.
I Bruns tid blev gården forsynet med nye hus. Herom beretter Schøning i
1775:
«Biertnæs-gårds huuse ere byggede af gårdens forige beboer,
?eneral-maj. Brun, og det smuk og ordentlig i en firkant omkring
it af huuse rundt om indsluttet gårds-rum. Stue-værelserne ere af
;amme indredede og betrukne --------- ».
Det betrekk, som generalmajor Brun således ifølge Schøning skal ha forsynt
stuene på Bjartnes med, er de malte tapeter, som iu pryder det såkalte
Verdalsrum i Trondhjems kunstindustri-nuseum. Museet har erhvervet dem
ved kjøp i 1907. Efter lektor 3rodahl (Dagsposten 16. juni 1618) hitsettes om
disse tapeter:
«Det er festlige arbeider — otte store felter innrammet i grønt >anelverk
med mellemskutte felter i rokokko-ornamentikk. Årboken iar rett, når den
karakteriserer dem som noget av det beste i sitt lags, der har vært utfort i vårt
land. Der er landlige scener i âtteaus manér, leiret ute i skogens bryn eller ved
bredden av en jø, nu og da også inne i en skyggefull park med snorrette
tre-ilantninger, trapper og terrasser i rokokko med postamenter og aser —
erotiske smågrupper med eller uten akkompagnement av nusikk og poesi. Der
er mer intime hollandske interiører, hvor ordets gleder er det sammenfattende
moment, ved dekkede bord nder tunge, farverike draperier, med megen mat og
vin.
De beviser Holbergtidens drakter og kan likefrem tjene som lustrasjoner til
scener i hans komedier. Der spaserer friske, fro-ige Leonoraer eller
Lucreziaer i fiskebensskjørt eller adriane, der ltter rappe Perniller og matkjære
Magdeloner. Henrik, Leander g Leonard kurtiserer de skjønne eller disputerer
med Jeronimus g Gotthard; om det så er syngemesteren og poeten, er han ikke
orte, presten heller ikke.
Nu er det en ting, som sier sig selv, at man av et malerisk ar-eides drakter
og tidskoloritt ikke like sikkert kan slutte sig til dets istoriske fremkomst både
opad og nedad. Eller med andre ord-iens man visstnok med bestemthet kan gå
ut fra, at disse billeder eke kan være blitt til her hos oss før Holbergs tid, er det
ikke i g for sig så avgjort, at de ikke kan være blitt til langt ned i 8^ århundre,
kanskje ennu senere — sålenge man overhodet adde slike tapeter. I siste fall
må de da være blitt bygget op over
282
eldre kopperstikk eller andre reproduksjoner eller ut av den frie fantasi. Men går
man disse felter nøiere efter, vil man i utallige små enkeltheter i typenes
karakteristikk, den tekniske fremgangsmåte, i de sirupsaktige farver og deres
overførelse på lerretet — finne likeså mange vidnesbyrd om, at disse malte
felter er fremkommet i det selvsamme tidsrum, som deres figurer tilhører, eller
med andre ord at de gir idealiserte billeder av sin egen samtid. Hele verket blir
derfor å henføre til Holbergs beste tid, 1720 eller 1730-årene. —
I det foregående har jeg uten videre gått ut fra, at disse malte felter er utfort
her hjemme i Norge. Vi har nemlig både dokumentariske beviser og andre på, at
slike arbeider virkelig blev utført her i landet gjennem hele 18. århundr, og der
finnes intet ved disse tapeter, som skulde gjøre det utenkelig, at dette også var
tilfellet med dem. Heller ikke kjennes der grunner, som skulde drive gårdens
beboer til å henvende sig til utlandet efter det, han kunde få gjort likeså godt
herhjemme. Vi får altså først og fremst soke mesteren blandt de skildrere, som i
denne tid vites virksomme i Trondhjem og Trondelagen».
Lektor Brodahl kommer til det resultat, at tapetene er malt av den
vidvankende prestesønn fra Våge, Eggert Munch (ca. 16851764), som av
Domkirkens regnskap sees å ha vært i Trondhjem
i 1736:
1M .
«Der er i den maleriske behandling momenter, som likefrem peker positivt
hen på Munch, av hvem vi har en mengde arbeider bevart, portretter, alterverk og
votivtavler. Typene selv med sine robuste trekk, den sterke røde hudfarve i
kontrast mot de blågrå skygger er eiendommelige for ham, den måte, hvorpå
kvinnebustene er formet, flate og stive, gjenfinnes gang på gang i hans portretter,
de skarpe sorte øine med den fete lyspnkk likeledes. Og det landskapelige viser
bare mere omhyggelig utførelse ut fra samme prinsipper, hvorpå hans utallige
votivtavler er bygget: en ubestemt grønn forgrunn avløses av en brunliggrønn
midtgrunn, hvor figurene befinner sig, og i glyttet mellem trærnes masse ser' man
ut i en henflytende bakgrunn av blått, et snefjell eller en stille sjø som smelter inn
i en svakt rødmende solnedgangs himmel. I det hele tatt frembyr disse felter et
typisk billede på Eggert Munch — både på hans feil — med sine fortegninger og
sm slurvete koloritt — og på hans fortrin.
Det kan ikke være tvil om, at billedene er lavet over kopperstikk — franske, mener direktor Thiis i museets «Forer», (engelske
antar dir Dedekam i en skrivelse til lektor Brodahl) og det kan
gjerne være. Men han tilføier også, at utførelsen viser en hjemlig
dyktig dekoratørs hånd.---------
284
Skildreren Eggert Munch er fodt i Våge omkring 1685. Hans far var presten
Henning Munch, der horte til den krets av kunstinteresserte norske prestemenn,
som så morsomt kjennetegner det 17. århundres siste halvdel. Moren var en
sonnedatter av biskop Glostrup i Oslo. Da faren var dod i 1666, tok hans yngre
bror, Anders Munch, gutten med sig til sitt kall i Jylland, hvor han vel til å begynne
med holdt til på onkelens prestegård. Senere lærte han i Kjobenhavn
«skilderiekunsten», og det er overmåte sannsynlig, at dette skjedde hos
hoffskildrer Magnus Berg. Denne hadde nemlig i sin tid vært tjener hos Henning
Munch, og det er meget, som taler for, at det er denne hans husbond, som i sin tid
anbefalte den unge, lovende mann til statholderen U. F. Gyldenløve.
I 1722 kom Anders Munch flyttende som prest til Våge, og det er da
sannsynlig, at Eggert fra den tid tok fast ophold i sin fodebygd. Fra et slags
verksted på prestegården sprer han ut over hele Gudbrandsdalen en rekke malte
votivtavler. De finnes spredt rundt i alle gudbrandsdalske kirker, fra Tretten i syd
til Dovre i nord, men er sterkest representert just omkring Våge sogn.
Da onkelen i Våge dode 1737, var det vel ingenting, som bandt ham der mere,
og hosten samme år er det så, han plutselig dukker op i Trondhjem, hvor han vel
har slått sig ned og hatt arbeide en stund, da her efter Peter Battas dod ingen
egentlig skildrer kan ha vært. Fra denne tid stammer således visstnok hans
portrett av biskop Eiler Hagerup, det som nu henger i Domkirkens skrudhus. Intet
er heller rimeligere, enn at han har gjort kunstneriske ekskursjoner rundt i
omegnen, som altså for eksempel en tur til Verdalen for disse tapeters skyld.
Siden reiste han sydover og bodde for det meste på Fredrikshald, hvor han
døde i 1764. Der finnes mange bevarte portretter fra hans hånd. —»
Da generalmajor Brun hadde tatt avskjed, overdrog han ved skjøte, datert
Odense 18. desember 1737, tgl. 2. juni 1738, Bjartnes med hus og bygninger og
8 kakelovner for 600 rdl. til sin svigersønn, løitnant Jens Måneskiold. Ved
tinglesningen innløp protest fra løitnant Lorents Didrik Kliiver, som fant å måtte
reservere sig Stiklestad kirkes rettigheter. Han var nemlig i 1737 blitt eier av
Verdalens kirker med tilhørende jordegods, og ifølge en kongelig forordning av
1732 kunde dette gods ikke avhendes på en sådan måte, at kirken derved mistet
noget av sin landskyld. Det skulde synes, som om denne forordning ikke kunde
ha nogen* betydning i dette tilfelle, da den jo er av senere dato enn skjøtet til
Brun; men resultatet blev iallfall, at Måneskiold solgte gården til Kliiver for 500
rdl. ved skjøte av 12. mars, tgl. 1. juni 1739. Jens Måneskiold var visstnok sønn
av kaptein Matias Måne-
286
skiold og dennes annen hustru, Anna Sofie Kraft. (Se Bunes). Han var født på
Bragernes (Drammen) 1706, blev kapt. des armes i 1. Trondhjemske nasjonale
infanteriregiment, sekondløitnant i Trondhjemske frikompani 1727 og
premierløitnant i 1. Trondhjemske nasjonale inf.reg. 1731. I oktober 1738 søkte
han om orlov til Kjøbenhavn, «da hans Løcke og Velfærd beror derpå». På denne
reise forliste og druknet han (antagelig om våren 1739 straks efter, at han hadde
solgt Bjartnes).
Da Klüver ønsket å gjøre Bjartnes til sin helt private eiendom tross
forordningen av 1732, søkte og fikk han i 1741 tillatelse til å makeskifte til sig
kirkens 1 sp. 1 øre 8 mkl. mot Tuset, Lille Longdal, Molden og Molberg. I
ansøkningen sies alle disse gårder å være i god stand og «med leilændinger
besatte» og av sådan bonitet, at de kan ventes å bli bebodde, mens Bjartnes av
elvebrudd «årlig tager skade». Makeskifteskjøtet er av 20. juli 1742, tgl. 4. mars
1743.
Ifølge skjøte av 29. mai, tgl. 1. juni 1739, hadde Klüver kjøpt de 2 øre uten
bygsel, som tidligere hadde vært krongods, men som nu Tomas Davidsen
Jelstrup eiet. Kjøpesummen var 24 rdl. foruten «den belovede skjøttingsøre til
min (Jelstrups) kone».
Bjartnes hadde på oberstløitnant Klüvers tid 10 husmannsplasser. Da han var
blitt eier av gården, fortsatte han de forbedringer og forskjønnelser, som var
påbegynt av Brun. Omkring husene plantedes trær, spesielt omtaler Schøning en
liten, østenfor gården beliggende lund av gran, bjerk, asp og rogn, plantet i 6
rader. Midt i denne hadde oberstløitnanten satt en stor sten, den såkalte St. Olavs
skål, som oprinnelig hadde ligget i Klingen, og om hvilken det fortaltes, at kong
Olav under sin reise fra Leks-dalen til Verdalen hadde spist på den eller hatt til
hensikt å uthule den til en skål, men blev hindret deri ved sine fienders ankomst.
Stenen, som er flat ovenpå, hvor den holder l3/i alen i tverrmål, men avlang
rundaktig under, ligger nu ved innkjørselen til gårdsplassen på Bjartnes. Den var
satt på en tykk trefot som et slags havebord inne i lunden med benker og et
stakitt omkring.
På det sted i Klingen, hvor den var tatt, skal der ha ligget ennu en sten, St.
Olavs kovle, omtrent av samme skikkelse. Det så ut, som de to oprinnelig hadde
vært én sten, som var kløvet. Oberstløitnantens sønn tenkte å føre også denne til
Bjartnes, forteller Schøning.
Oberstløitnant Klüver var sønn av Johan Vilhelm Klüver. Denne , som er
stamfaren til den norske Klüver-familie, var født i Kurland i 1652 på herregården
Candow og kom til Norge antagelig under Gyldenløvefeiden. Schøning sier, han
kom sammen med Folkersahm, som siden blev generalmajor sønnenfjells; men
28!
dette kan neppe være riktig; ti Folkersahm blev innkalt i 1664 av hertug Jakob av
Kurland for å bestyre dennes jernverker i Eidsvoll. Derimot kan han nok være
kommet under Gyldenlovefeiden, i hvilken Folkersahm gjorde tjeneste som
partigjenger.
Johan Vilhelm Klüver drev det ikke lenger enn til a bli løitnant. Som sådan var
han den siste, som den 12. september 1718 rømmet Steine skanse for svenskene
under Armfelt.
Sønnen, oberstloitnant Lorents Didrik Klüver,
begynte
som
kaptein
des
armes
(kommandersersjant),
blev
fenrik
ved
1.
Trondhjemske nasjonale inf.reg. 1726, titulær
pre-mierløitnant 1735, virkelig premier-løitnant
1736, titulær kaptein og inspektør over skiløperne
1740, virkelig kaptein ved Nordenfjelske skiløpere
1747, titulær major 1752, oberstloitnant 1766. Før
han kom til Bjartnes, hadde han siden 1723 vært
bygselmann på Lyng nordre efter sin svigerfar,
sersjant Torkel Müller.
Oberstloitnant Klüver døde på Bjartnes i 1771,
og enken, S e l l e M a r i e , som var datter av Broder
Boysen
Hagen på Maritvold, hadde gården til sin død i 1782.
Også i
hennes tid fortsattes forbedringene på gården, hvis
drift
vel i denne tid lededes av sønnen, den senere major
L o r e n t s D i d r i k K l ü v e r . På Bjartnes og Major Lorents Didrik Kluver.
Haug tilsammen var i 1774 tilsådd 365 mål.
Efter billede, tilh. frk.
Haug hadde oberstløitnanten kjøpt
Wangberg, T.hjem.
Efter Selle Maries død overtok Lorents Didrik (Underskriften lyder: «Frimodig gikk
både Bjartnes og Haug Den siste gård utstykket han alt imøde. Han leved fri — og fri
han i 1783 i 10 små bruk hvorav det ene, Haug han døde.»)
med skogstrekningen Garåen, vedblev å følge
Bjartnes, de andre blev solgt til selveiere. (Se Haug).
Klüver blev sekondløitnant ved Nordenfjelske infanteriregiment 1772, forsatt
som premierløitnant til 1. T.hjemske inf.reg. 1773 kapteinløitnant 1786, kaptein
1788, efter omorganisasjonen 1786 s å ansatt som kaptein ved 1. T.hjemske
inf.reg. (Ytterøyske kompani), kaptein ved de 3 nordenfjelske skiløperkompanier
1761, titulær major 1801, virkelig major og kommandant for de 3 søn1 17
288
nenfjelske skiløperkompanier 1803, men beholdt sitt kompani ved Nordenfjelske
skiløpere, tok avskjed med 300 rdl. i pensjon 1804 Major Klüver innforte store
forbedringer på Bjartnes. Efter sin tid var han en meget dyktig jordbruker og har
skrevet en liten jordbrukslære, kalt «Bonde-Praktika», utgitt i 1815 av «det Kongelig Norske Videnskabers Selskab», hvorav han var medlem På
Bjartnes bygget han nye hus; det stenfjøs, som ennu står, har han bygget i 1784;
Det i 1784 opsatte stenfjøs på Bjartnes.
årstallet er innhugget på en sten i veggen. Ved bygningen av dette begikk han dog
den vandalisme å ta stenen fra ruinene av den gamle St. Andreas kirke på Haug,
hvorav dengang ennu den nordre mur stod igjen.
Han anla et teglverk ved Forbregd og en vindmølle til drift av dette. Anlegget
kom dog ikke til å svare regning. (Se Forbregd).
Som «viceveimester» anla han flere veier i bygden. Han fikk også bygdens folk
til å bygge bro over elven både ved Østnes og Holmen; men begge blev revet bort
av en stor flom samme host som de var ferdig. Han la også planer til en bro ved
Verdalsøren, men fikk den ikke gjennemfort. I 1700 fikk han begge sider av veien
fra Verdalsøren til Stiklestad beplantet med en allé av bjerk, rogn, furu, asp og pil.
Fra hovedveien og inn til husene på Bjartnes plantet han også allé; et par furuer av
denne står ennu.
Major Klüver var ikke gift, men hadde med Marta Larsd. Øren
(Lars-Smed-Marta) en uekte datter, Elsebe, som var op-fostret hos ham, og
som han lyste i kull og kjønn. Sin formue disponerte han ved testamente av 28.
desember 1818, konfirmert
B J A R T N E S
289
7. februar 1820 og tinglest 3. oktober 1822. Ifolge dette skulde hans gårder 1 år
efter hans dod brukes til fordel for datteren, som tilpliktedes ikke å foreta nogen
forandring med husmennene «eller mine andre eiendele».
Bjartnes med part i sag og skogstrekningen Garåen gav han til innløsning
efter lovformelig vurdering for å benyttes som amtmannsbolig for Nordre
Trondhjems amt. Hvis ikke dette tilbud blev mottatt, skulde datteren El-sebe og
efter henne hans eldste og nærmeste pårørende være berettiget til å innløse den
på samme måte. Dog tokes det
forbehold,
at
Lillemarken
skulde holdes uforandret og
hans gravsted urørt. Av
gården skulde årlig svares til
universitetet H4 tdr. bygg.
Bjørken med sag, skog og
mark skulde tilfalle hans
fostersønn,
Johannes
Se-valdsen, for 300 spdl.
«uagtet
han
forlod
min
tjeneste», men skulde først
tiltres, efter at enken på
gården var død. Hvis han ikke
vilde overta
Klüver.
den, skulde Elsebe og efter
henne eldste pårørende inntre
i hans rettigheter. Av denne
x
gård skulde der svares årlig h
td. bygg til universitetet.
Tvistvold med hus og jord
på
Fætten
tilfalt
Marta
Larsdatter Øren til bruk uten avgift, og
efter
hennes død skulde den gå over til
Elsebe
Lillemarken ved Bjartnes 1813. Efter
eller eldste pårørende. Av denne
tegning av L. D.
eiendom skulde svares V% td. bygg
årlig til
universitetet.
Jordpartene Hammelen, Saukin, 2 båtnaust ved Øren, et ved Tronesskaget,
båter, fiskeredskaper, hus, kreaturer, møbler etc.
290
skulde 1 y* år efter hans død selges ved auksjon, og av de for dette og hans ovrige
eiendeler innkomne penger skulde Anne Sivertsdatter Haug, enken efter Sevald,
ha 200 spdl, Anne, konen til Anders Toresen Skrudupladsen, 60 spdl, og beholde
sine plasser til sin død. Piken Maria, datter av Margrete Lund, hos Marta
Larsdatter Øren, skulde ha 160
spdl. og hennes bror Jorgen 60
spdl. De husmenn, som skyldte
boet
no-get,
fikk
gjelden
eftergitt. De tjenere, som var i
hans brød og blev hos hans datter
1 år efter hans død, fikk hver 10
spdl. i gratiale. Den hos Klüver
opfostrede dreng, Sivert, skulde ha
60 spdl.
Av det tiloversblevne skulde
120 spdl. tilfalle kaptein Lorents
Didrik Klüver og 120 spdl. kaptein
Søren Holst for assistanse ved
skiftet og for å besørge hans begravelse, 200 spdl. skulde deles
mellem barna til hans bror, kaptein
Broder Vilhelm Klüver på Bunes, og
barna til hans søster, Beret Maria,
som hadde vært gift med Peder
Kristofer Krog, sogneprest til
Frosta. Dyr-læge Haldo Dahl fikk 80
spdl. for å gjennemse og ordne hans
papirer. Av det, som var igjen,
skulde datteren Elsebe ha 2
tredie-deler og broren, major og
tollkasserer Johan Vilhelm Klüvers
sønner en tredie-del.
Tradisjonen vil vite, at flere av
major Klüvers testamentariske
arvinger efter våre nuværende
Major Kliivers og hans datters gravsted
på Bjartnes. (I bakgrunnen sees arvelover vilde ha hatt mere enn en
husene på Bjartnes).
testamentarisk rett til arv. Man
Fot. E. Musum
sammenligne, hvad han i muntre
øieblikke skal ha angitt som grunn til sin ugifte stand, nemlig at han fryktet for
ikke å kunne forbli sin hustru tro. Men,
B J A R T N E S 291
hvorom nu allting er: hadde han sine svake sider sa var han utvilsomt også i
besiddelse av meget verdifulle egenskaper og har hatt en overmåte stor evne til
å vinne bønderne for sine: ideer Han må derfor betraktes som en av dem, som
har bidratt til a sette preg på bygden for lang tid. Ennu lever hans minne efter
100 års forløp friskt blandt bygdens folk.
Maior Klüver og hans datter Elsebe er begravet i et privat gravsted, som han i
1805 fikk tillatelse til å innrette for sig i gardens utmark «Lillemarken». Her har
han gjort alt istand i god tid ser det ut til; ti allerede fra 1813 er der en tegning av
gravstedet utført av hans brorsønn, Lorents Didrik Kluver pa Bunes. Stedet ligger
et godt stykke vestenfor husene på Bjartnes, men omgivelsene er nu forlengst
inndratt i gårdens dyrkede innmark. På hans grav står en bauta med følgende
inskripsjon:
Øverst i en oval:
Her hviler Norges,
Videnska-bernes og
Sanhedens ven, Hr. Major L.
D. Klüver Fød 1750 Død
1820.
Og nedenunder i en firkant:
Et
Skiold
hans
lyse hoved
var
Mod Skiebnens mørke dage Tilfreds
og glad han byrder bar
Som andre grusomt nage.
Stenen er ca. 1,80 m. høi over jorden. Av trærne om den står
*iu kun en gammel hegg igjen.
..
Major Klüver døde i 1820 og da Departementet i skrivelse av 29 juni s å hadde
avslått å innkjøpe Bjartnes til amtmannsgard, overtok datteren E l s e b e ifølge
testamentets bestemmelse garden. Hun giftet sig med Peder Arntsen, som hadde
tjent hos henne pa Bjartnes. Ekteskapet var meget mot morens vilje. Marta
Lars-datter protesterte i en skrivelse av 11. november 1825 til prost Brandt: «Til
dette giftermål giver jeg ikke mit samtykke, førend det efter nøie overveielse af
hendes formynder og afdøde major Klüvers nærmeste pårørende bliver
samtykket.»
Elsebe døde i barselseng allerede juleaften 1825 og blev be-
292
gravet ved Stiklestad kirke. Enkemannen søkte året efter om å få opta hennes hk og
begrave det ved siden av hennes far, og det blev innvilget ifl. skrivelse av 4.
november 1826. Peder Arntsen kom siden til Volen idet han i 1826 blev gift med
Kristine, datter av Jon Villumsen Volen.
Bjartnes gikk nu ifølge testamentets bestemmelse over til maior og
tollkasserer J o h a n V i / h . K l ü v e r . - J
Fra 1807 finnes en fullstendig beskrivelse av gårdens bebyggelse i anledning
av en assuransetakst. Der var da følgende husaning Sh S
38 aIen langt ny bord
'f\ . 7 ;
'
k^dt, søndre side hvitmalt, nytt tak av teg sten pa søndre, never og
lekter på nordre side Pa bygningen klokkehus med matklokke. Det inneholdt: Forstuedør med 1
fag vinduer, 2-fags stue med en jernovn til folkene, der innenfor et 1-fags kammer. Like for
forstuen et 2-fags kjøkken og 2 1-fags spiskammere, i kjøkkenet skorsten av teglsten, malte
vegger og loft. I midten en 3-fags spisestue med en 3-etasjes jernovn, panelt loft og vegger, fint
malet. Innenfor denne et 1-fags sovekammer uten ovn, vegger med voksdukstrekk. Innenfor
dette et 2-fags sovekammer med en jernovn, veggene betrukket med voksduk Ved siden av
disse en 3-fags storstue med en smukk grøtstensovn, voksdukstrekk pa veggene.
nvJ
I 2. etasje: En stor sval over ytterdøren, 1 fag, overloft der innenfor en 2-fags sal med en
2-etasjes ovn, overloft. malet' der utenfor et 1-fags klækammer. Ved siden av dette et 2-fags
malet ott uten ovn, derved 2 1-fags klækamre. Over spisestuen et 2-fags lott uten ovn med malte
vegger, der innenfor et 1-fags loft ved siden
dette et 2-fags malet og panelet loft uten ovn
samt et 1-tags klækammer, endelig over storstuen en 2-fags sal. Ovenpå disse rum var der
mørkelofter. Takst 2000 rdl.
2. En bygning på Østre side av gårdsplassen, bestående av et kontor og kammer med 3 fag
vinduer og ovn, gipset og malt, ved siden derav 2 2-fags kjøkkener med innmuret kopperkjel
3-fags bryggerhus, hvori også en innmuret kopperkjel. Disse er grunnmuret til loftsværelsene
med tømrede overværelser og teglstenstak 1 Hukt med disse og under samme tak var fremdeles
en stor bod et dreierkammer med 2 fag og overloft, en fiskebod, vognremisse, vedskjul lave med
2 stål, treskerum av tømmer med never og torvtak • lakst 1000 rdl.
3 På søndre side rett imot hovedbygningen, en kornlåve på stolper med teglstenstak, 38 alen
lang, 16 alen bred med 2 stål og treskerum. Takst 400 rdl.
4. På vestsiden av gårdsplassen en bygning med bord- og sten-tak grunnmuret til
loftsbjelkene, med 4-fags småfefjøs og bordloft et halmrum, et stort fjøs med 4 fag, hestestall
4 fag med underlott av bord og ny innredning. I sammenheng med denne en 1-fags borgstue
med skorsten og torvtak.
1000 rdl
5. Stabbur, 130 rdl.
6. Smie østenfor husene, 50 rdl.
7. Stabbur ved den østre og søndre ende av storlåven, 130 rdl.
ay
B J A R T N E S
293
8. Stabbur for vestenden av samme låve, 100 rdl.
9. Stabbur tett ved foregående, 100 rdl.
Tilsammen 5000 rdl. I gården, tett ved hovedbygningen var vannspring, endog i
bryggerhuset, hestestallen og fjøset.
Ved en takst i 1821 blev de samme bygninger verdsatt til 2950 rdl. Det heter
da, at takene likesom innredningen i uthusene er adskillig brøstfeldig. I 1824 var
der atter takst; den kom da op i 3300 spdl.
Major Johan Vilh. Klüver overdrog ved skjøte av 25. mars, tgl. 1. juni 1826,
Bjartnes tillikemed gårdparten Haug, 20 mkl, og skogstrekningen Garåen til sin
eldste sønn, sekondløitnant Laur e n t s D i d r i k K l ü v e r , for 2950 spdl.
Året efter blev gården solgt ved auksjon. Det heter, at rekvirenten begjærte
liebhabere gjort opmerksom på de for-trinlige herligheter og inventarium,
hvoriblandt foruten springvannet og sagbruket samt kvernbruket, 4 jern- og 2
grøtstensovner, tårnur etc. Høistbydende blev d i s t r i k t s l æ g e H e r m a n n med
3435 spdl. Han fikk skjøte 10. april, tgl. 4. juli 1828.
Hermann solgte straks efter gården for 3850 spdl. til J e ns J e n s s e n
L o d g å r d av Melhus. Skjøte 29. mai, tgl. 15. august 1828 Det fortelles at
Lodgård kom vandrende til bygden med skreppen på nakken. Da han spurte
doktor Hermann, hvad han vilde selge gården for, hadde denne halvt i spøk nevnt
en sum og sagt, at hvis han kom med dette beløp, skulde han få den. Dermed
teller Lodgård pengene op av skreppen, og Hermann kunde for skams skyld ikke
gå fra sitt ord.
Lodgård solgte gården ved skjøte av 31. mai, tgl. 19. juni 1835, til N i k o l a i
K r i s t i a n S a n d b o r g for samme pris, så han tjente ikke noget på handelen.
I 1835 var besetningen 7 hester, 35 storfe, 83 sauer og 2 geiter og utseden
3 % tdr. bygg, 65^ tdr. havre og 60% tdr. poteter.
Sandborg døde allerede i 1840, og enken T r i n e hadde nu gården en rekke
år, inntil hun ved skjøte av 1. oktober 1852, tgl. 17. august 1853, solgte den
tillikemed Garåen for 4000 spdl. til L a r s O l s e n B l e k e av Melhus. Denne var
kommet til bygden i 1820, da han kjøpte By mellem, som han hadde til 1825. I
1822 kjøpte han Vinne og i 1829 Vist nedre sammen med Ole Nüssen Valstad fra
Klæbu. Vist solgte han allerede i 1830, Vinne hadde han til 1834, da han solgte
den og kjøpte Baglan, som han hadde til 1841. I 1831 hadde han kjøpt Flåtten,
som han hadde til 1842. Han var i det hele en svært drivende kar og skal til
forskjellige tider ha eiet 14 gårder i Verdalen; dessuten drev han med
hestehandel.
I skjøtet til Lars Olsen forbeholdt Trine Sandborg sig ophold på Bjartnes for
sig og familie 14 dager hver sommer og i denne tid 1 kanne melk daglig.
Lars Bjartnes utvirket i 1844 en avfelling i skylden, idet det blev oplyst, at
gården, som var avfeit i 1837, siden hadde mistet 60 mål ved elvebrudd,
fornemmelig vinteren før. I 1848 var der atter avfellingsforretning. Elven hadde
da de 4 siste år brutt ut yderligere 70 mål åkerland og et par mål skog, hvorefter
skylden blev nedsatt til 18 dal. 2 ort 18 sk, parten Haug iberegnet.
Gårdens besetning var i 1865 6 hester, 16 storfe, 30 sauer og
2 svin og utseden % td. rug, 3 A tdr. bygg, 30 tdr. havre og 15 tdr poteter. Under
gården lå følgende 6 husmannsplasser:
1 : Visøien. 2: Marken. 3: Stenerstuen. 4: Bjartnesnesset. 5: Bjartnesstuen.
6: Bjartnesoran.
På disse plasser var det samlede husdyrhold 7 storfe og 23 sauer og utseden
1 A tdr. bygg, 6K> tdr. havre og 131/* tdr. poteter.
Lars Bjartnes var gift med Marit Nilsdatter Øie. Hennes bror, Ole Nilssen
Øie, som var gift med Sara Pedersdatter Rosvold, døde på Baglan i 1840, og Lars
tok da til sig hans barn. Det var Nils (Øgstad), Johannes (Næs), Peter, Karen
(Salater) og Martinus (Bjartnes).
Ved skjote av 14, tgl. 17. mars 1873, overdrog Lars garden til Ma r t i n u s for
2000 spdl. og kår. Han døde som kårmann pa Bjartnes i 1886, 66 år gammel.
I 1875 hadde gården en besetning på 8 hester (hvorav 2 under
3 år), 3 okser, 16 kyr, 2 ungnaut og kalver, 51 sauer og lam, 21 geiter og kidd og
5 svin og griser og utseden var Vi td. hvete 4 tdr bvgg 32 tdr. havre, % td. havre
til grønnfor, Vi td. erter, 12 tdr poteter og H mål anvendtes til andre rotfrukter.
Der var 5 husmannsplasser, hvorpå føddes 2 okser, 6 kyr, 3 ungnaut og kalver,
25 sauer og lam, 2 geiter og kidd og 3 svin og saddes 1 A tdr. bygg, 7 tdr. havre
og 21 tdr. poteter samt anvendtes A mal til andre rotfrukter.
Martinus Bjartnes døde allerede i 1877, og enken, A n n e M a r t a R ø s t a c l
drev så gården til i 1880, da hun blev gift med M i k a l S t u s k i n , som så hadde
den til 1913, da han overdrog den til sted-sønnen, P e t e r M a r t i n u s s e n , for 40
000 kr. Denne eier garden fremdeles.
Ved utraset i 1893 blev en husmannsplass ødelagt; dessuten blev der
overslammet omkring 200 mål åkerland samt all havnegang og flere hundre mål
olderskog.
Fraskilte parter:
Kirkehaug,
gårdsnr.
25,
bruksnr.
2,
blev
fraskilt
ved
skyldset-ningsforretning av 5, tgl. 9. oktober 1874, skyldsatt for 1 ort 22 sk (mk
0.89) og av Mikal Anderssen Stuskin på Bjartnes solgt for 1300 kr til P e d e r
M o e på Haugslien ved skjøte av 17. juni,
B J A R T N E S
295
tgl. 16. august 1882. Den har siden vært drevet under Haugslien. Eiendommen
tilhører oprinnelig Haug, nemlig den del, som ved Kliivers salg i 1783 blev lagt
under Bjartnes. På denne har den gamle Haug kirke stått. Tomten kan ennu
tydelig sees, og i den tidligere elvemæl ligger brokker av sten og kalk. Kluver
har formodentlig beholdt denne part nettop for å kunne benytte de gamle
kirkeruiner som stenbrudd.
Kirkehaug — stedet, hvor Haug kirke stod.
I bakgrunnen Bjartnes.
Fot. E. Musum.
Dessuten er der omkring 1600 frasolgt 2 h u s m a n n s p l a s s e r på ca. 15 mål
hver, en på søndre og en på nordre side av elven. Omkring 1606 frasolgtes
L ø v l i , 10 mål, til kirkesanger S l a p g å r d og i 1916 L ø v l i s ø n d r e , ca. 40 mål,
til J o h a n n e s L y n g .
(Klüv er-ætten).
A.Johan Vilhelm Klüver, f. 1652 på herregården Candow i Kurland, t 1739 i
Overhalla. Var først sersjant, blev fenrik i Trond-hjemske marinebataljon 1687,
forsatt til Trondhjemske nasjonale infanteriregiment 1688, premierløitnant 1698.
Var premier-loitnant ved Steine skanse, da denne 12. septbr. 1718 blev overgitt
til svenskene. * 16. . Birgitte Bilderling, f. 16. . i Jämtland-B 1. Johan Vilhelm
Klüver, kaptein, f. 1686, f 16. febr. 1756. Skarsvolden i Fosnæs. * Anna Rist, f PSkarsvolden 1764. C l . Ulrik Ferdinand Klüver, kaptein, f. 2. januar 1721, t 1790
i Namdalen. * L ) 1753 på Mære i Stjørdal m. Christiane Christine Harboe, dtr. av
oberst ved Nor19
2Q0
denfjelske dragonregiment Frants Christian H, (f 1753 p. Mære) og
Megtel Christine Berg. * 2) 1758 Anne Severine Lothsd. Bogarth. De
blev skilt 1774 (da han fant henne i seng med sin tjener). Han hadde
med Gunhild Olsd.:
D l.0Ole Fredrik Klüver, f. i Stjørdal 1776.
D 2. Otmar Ferdinand Schliffenbach Klüver, løitn, f.
1764, f P- Bjartnes 1787, ugift. D 3. Christiane Vilhel mine Klüver. * 1774
i Stjørdal m. Tomas Reinhold Ziegler, Kongsberg. C 2. Christian Vilhelm
Klüver, kaptein, f. 1723, f 1800 p. Roros. * Abel Christiane Dass, dtr. av
proprietær Anders D. og Asel Marie Hass.
D 1. Johan Andreas Klüver, kaptein, f. 1767, f 1828 p. Verdalsoren. *
1760 i Fr.stad m. Ditlevine Marie Pedersd. Neuman.
D 2. Anna Ursilla Klüver, f. i Sparbu 1776, f p. Tromso 1850. Hun var først
forlovet med loitnant Teodorus Hagen, f 3. febr. 1796, og fikk 300 rdl. efter
ham. * 176. Søren Schjelderup Holst, kaptein, f. 1775, f 1822 p. Inbryn i
Stod, sønn av Claus Holst til Rorosgård og h. Johanne Bergman. C3. Anna
Dortea. * Svend Nordahl, f 27. septbr. 1780, først
holzførster og bodde p. Hognæs i Fosnes, siden fogd i
Namdalen.
B 2. Johan Christopher Klüver, loitnant, gikk under navnet «LangKlüver», f.
1660, f 1753 p. Levanger. * Anna Katrine Kristensd. Morsing, f. 1686,
t 1765 p. Levanger. C 1. Johan Christian Klüver, underoff. ved livgarden
tilfots i
Kjøbenhavn, f. 1721, f i Ostindia, ugift. C 2. Birgitte Klüver, f. 1732.
* Ole Ørbeck, prokurator p,
Levanger, f 1765.
D 1. Maren Marie, f. 1760.
D 2. Johan Christian, f. 1 764. B 3. Jacob Ludvig Klüver, kaptein, bodde p.
Melhus i Beitstad, f 1694, f 1749. * 1721 i Verdal m. Marie Sophie Christiansd.
Brun, f 1785 p. Levanger.
C L Christian Klüver, f. p. Levanger 1722, f som barn.
C 2. Johan Christian Vilhelm Klüver, kaptein, dbt. i Verdal
1724, f 1790 i Surendalen. C3. LTen Klüver, f. 172 ., t 1754 i Beitstad.
(Hun hadde
med loitn. Christian Rasbech sønnen Peter, f. og t 1754). C 4. Beret
Katrine Klüver, f. i Beitstad 1728. C 5. Hans Jaob Klüver, handelsmann,
Hjøringnes, Sunnmøre,
f. 1730. * 1759 Susanne Katrine Dornick.
B J A R T N E S
297
C 6. Anna Dortea Klüver, f. i Beitstad 1732, f 1803 p. Levanger, ugift.
C 7. Margrethe Klüver, f. i Beitstad 1734, + 1797 p. Levanger, ugift.
C 8. Peder Christopher Klüver, f. i Beitstad 1736, f 1755.
C 9. Beret Kirstine Klüver, f. i Beitstad 1739, f 1832 i Ålesund. * Christian
Friil, skipper og handelsmann, Val-derhaug, Sunnmøre.
D 1. Maren Susanna Friil, f. 1776, t 1814 p. Tautra. * 179. Peter
Hartvig Lund, koffardikaptein, f. 1770, f 9. atig. 1852, sønn av
overtollbetjent i T.hjem Hartvig Peter L. (1732—1808) og
første hustru.
C I O - Anne Kirstine Katrine Brun Klüver, f. 1741, f 1812 i Fattighuset. *
1764 i Domk. m. Åge Amundsen Loche, skreddermester, f 1798.
D 1. Anne Kirstine Loche, f. i T.hjem 1766. D 2. Jacob Ludvig Klüver
Loche, skomaker, f. i T.hjem 1767.
D 3. Sara Christiane Loche, f. i T.hjem 1766. D 4. Sara
Christiane Loche, f. i T.hjem 1771. D 5. Johannes Loche,
f. 1772.
D 6- Johan Christian Loche, skredder, f. i T.hjem 1773. D 7. Johan
Fredrik Loche, parykkmaker, f. i T.hjem 1775.
D 8. Lorents Peter Loche, f. 1777. D 9. Maren Marie Loche. *
Hans Evensen Qvidal, matros.
E 1. Martinus Qvidal, f. 1787. E 2. Johannes Qvidal, f. 1788. E
3. Anne Katrine Qvidal, f. 1790. * Valdemar, matros.
E 4. Dortea Margrete, f. 1792. D 10. Åge Andreas
Loche, skredder, f. 1784.
C 11. Johan Christopher Klüver, f. i Beitstad 1743.
C 12. Peder Christian Klüver, handelsmann, Sunnmøre, f. i Beitstad 1748. • *)
1771 i Beitstad m. Johanne Katrine Dornick. * -') Anne Elisabet Bladt, f 1820 p.
Sunnmøre. Hennes brorsønn Christian Martinus Bladt, blev hennes arving ifl.
testamente. B 4 . Lorents Didrik Klüver, Bjartnes, oberstløitnant, f. 1700, f P
B. 1771. * l) 1720 Anne Marie Müller, f. 1691, f 1748, dtr.
av sersjant Torkel Henriksen Müller på Lyng nordre * -)
1749 Selle Marie Hagen, f. 1718, f 1783. (Se Hagenætten,
Maritvold).
202
C 1, Lorents Didrik Klüver, Bjartnes, major, f. 1750, f 1820, ugift. D 1." Johan
Klüver, f. 1780, t 1811. Sekondloitnant ved Nordenfjelske skiloperkcrps 1803,
premierloitn. 1808, avskjed med kapteins grad og 180 rdl. i pensjon 1811. Han
druknet under badning i Verdalselven.
(Mor: Anne Sivertsd. Haug).
D2."Elsebe Marie Klüver, f. 17Q8, f 1825. (Mor: Marta Larsd. Øren). * 1825
Peder Arntsen Bjartnes. C 2 . Anne Marie Klüver, f. 1751, t 1763.
C 3. Broder Vilhelm Klüver, Bunes, kaptein, f. 1754, + 1816. * 1788 Sofie
Hersleb Krog, f. 1771, + 1848. Dtr. av sogneprest Jakob KD 1." Margrete,
f. 1787, t 1825 (mor: Margrete Andersd.
Tiller. Se Slapgårdsætten). D 2. Jakob Hersleb Krog Klüver, f. 1786, f i
T.hjem 1828. Norsk landkadett 1804—08, fenrik ved 1. T.hjemske inf.reg.
1808, sekondloitn. og premierloitn. 1810, kaptein 1814, kammerjunker,
kompanichef ved T.hjemske inf.brigade 1818. Han var forst forlovet med
Albertine Ovidia Krog, dtr. av sogneprest Ove Kristian K.; men forlovelsen
blev hevet. * 1813 Christine Bruun Sommer, f. 1760, f 1854, dtr. av
kjøpmann i T.hjem Hans Jessen S. og h. Maren Bruun Wasmuth.
E 1. Hans Vilhelm Thura Klüver, tollbetjent i Stavanger, f. 1814, f i
T.hjem 1867. * Anna Ovidia Reitan, f. 1828.
E 2. Lorents Klüver, f. 1816, t s. år. E 3. Jacob Hersleb Thode Krog Klüver,
f 10. mai 1825. E 4. Maren Sofie Klüver, f. 16. mars 1820, f s. år. D 3.
Lorents Didrik Klüver, major, bekjent antikvarisk forsker cg forfatter, f.
23. desbr. 1790, f 5. januar 1825 i T.hjem. * 22. april 1813 Anna Birgitte
Marie Krog, f. 2. april 1787, dtr. av sogneprest i Melhus Ove Kristian K. og
h. Albertine Sylow.
E 1. Johannes Sejersted Klüver, f. 26. mars 1814, t 6. oktober s. år.
E 2. Torvald Klüver, f. 31. mai 1815, f 24. novbr. s. år. E 3. Christian
Vilhelm Klüver, lensmann, f. 11. oktbr. 1816.
E 4. Laura Klüver, f. 13. januar 1818, t 8. april 1864 * 13. januar 1840
i Stjørdal m. Anders Bernhoft, fogd i Strinda og Selbu, f. 20.
septbr. 1801, sønn av sogneprest i Tranø Tobias Brodtkorb B.
og h. Anna Elisabet.
D 4. Sille Marie Hagen Klüver, f. 6. juli 1795, t s. år.
B J A R T N E S
299
D 5. Edel Katrine Thode Klüver, f. 27. novbr. 1796. * 7. januar 1824
Hartvig Peter Lund på Bunes, kaptein, f. 10. oktbr. 1796, + 25. mars
1856, sonn av ovennevnte koffardikaptein Peter Hartvig L. og h.
Maren Susanna Friil.
D 6. Sille Marie Hagen Klüver, f. 20. febr. 1768. * 3. oktbr.
1819 Eilert Kristian Hegrem, loitnant, f. 1788, f 11.
febr. 1832. D 7. Anna Marie Klüver, f.
1800.
D 7. Inger Marie Krog Klüver, f. 1805, f 1855. * Henrik Westgård.
C 4. Johan Vilhelm Klüver, major i Jylland, tollkasserer i T.hjem, f. p. Bjartnes
1755, f 1829. * i Kjobenhavn 1802 m. Adolphine Christine Bie, f 1843, 71 år
gl, dtr. av lotteri-inspektør B. i Kjobenhavn.
Dl.Lorents Didrik Klüver, kaptein, f. 1804, f 1866. * 5. mars 1836 Karen
Elisabet Klingenberg, f. 23. april 1807, f 3. mars 1878 under besøk
hos broren, dr. K. i Eidsberg, dtr. av forstander Carsten Volqvarts K.
og Adelheid Schmidt.
E 1. Johan Vilhelm Klüver. * 1861 Beret Muus.
F 1. Elen Sofie Klüver, f. 1865, f 1880 p. Steinkjer. D 2. Simon Laurits
Klüver på Nybo i Ørskog, Sunnmøre, kaptein, f. 1809, t 1878. * 183 . Elise
Døsher. E l . Simon Laurits Klüver, f 1845. E 2. Robert Klüver. * Anna
Voigt.
F 1. Laura Elise, t 1876 i Tønset, IV2 år gl. E 3. Ida Johanne
Klüver, f. 1847, f 4. juli 1883 p. Nybø
i Ørskog.
D 3- Johan Vilhelm Klüver, sjøløitnant, magasinforvalter, f. 1810. * 184.
Sofie Kristiane Due, f. 1824, dtr. av tollinsp. D, Kr.ania.
E l.Oluf Kristian Klüver, iæge, f. 1847. * i Bergen m.
Sofie Jessen, f. 1851.
F 1. Marie Klüver, f. 1880. E 2. Lorents Didrik Klüver,
styrmann, f. 1848. E 3. Anna Katrine Klüver, f. 1851. * Marius
Friman
Dahl Dietrichson, tollkasserer i Ålesund, f. 1846, t
1612.
E 4. Johan Vilhelm Klüver, f. 1854, f 1881 p. Horten. C 5. Beret Marie Klüver, f.
p. Bjartnes 1. novbr. 1758, f 17. aug. 1804. * 1780 Peder Kristofer Krog,
sogneprest p. Frosta, f. i Verdalen 5. april 1748, i 10. febr. 1808, sønn av
sogneprest i V. Peder Offesen K. og h. Sofie Hersleb.
300
C 6. Elsebe Marie Klüver, f. p. Bjartnes 30. juni 1760, t 22. oktbr. 1774. B
5- Fredrik Ferdinand Klüver, f. 1703, bodde p. Brodreskift, Stadsbygd, f
P- Byneset. *l) 1727 i Stadsbygd med Eli Andersd. By fra Byneset (enke
efter Kristen Brodreskift, med hvem * 1721). *2) Mette Berntsd, f i T.hjem
5. april 1745.
C 1. En sonn, som bodde på Brodreskift. C 2. Johan Vilhelm Klüver,
snekkermester, bodde p. Kalv-skindet, f 1- novbr. 1760. * Beret Olsd. Roros
eller Ross. (Hun *2) snekker Mons Olsen). D 1. Karen Marie Klüver, f. 1756. B 6.
Engel Dortea Klüver (enke 1736), f 1772 p. Hallems-stoen. * En underofficer i
Overhalla. A 2. Jens Jorgensen, f. 1 6 . . , tommermann, f 9- april 1739 i
T-hjem. * 1 7 . . Sara Jonsd, f. 1 6 . . , levet ved mannens død. Hans 6 brorbarn
opgis som ovenfor nevnt B 1—B 6. Ved registreringen: solvmynt 20 rdl, sølv 50
lodd, gården 250 rdl.
EKLE
Gårdsnr. 26.
N a v n e t : a ÆiklicSi 1325. af Eckledhi 1430. Eklii, Ekly 1520. Eccle 1558.
Eckle 1556. Eckle, Ecklen 1590. Ekle 1610, 1626. Echlo 1626. Echle 1664,
1723.
E i k l t å (intetkjønnsord). Ordet finnes kun en enkelt gang i den oldncrske
literatur, i frostatingsloven X I I I . 10, og betyr der et med åpning ( l i d ) forsynt
innelukke, hvor en elvebåt ( e i k j a ) ligger. Samme navn finnes også i Gol, i
Orkdalen og i Strinda; alle tre steder ligger gårdene likesom her nær en storre
elv.
S k y l d e n : Man kan fra meget gammel tid skjelne mellem to gårder, som vi
efter en senere tids bruk kan kalle Ekle østre og vestre.
Ekle vestre hadde i 1650 en skyld av 2 H spand; men er før 1655 avfeit til 1
sp. 2 ore 12 mkl, og for 1665 atter avfeit 1 øre 12 mkl, hvorefter skylden blev 1
sp. 1 øre. Så kom to avfellinger, den ene for 1663 på 2 øre, den annen i 1701 på
1 øre, begge approbert 25. juni 1703. Herefter blev altså skylden 1 øre, og
herved blev den stående til i 1836.
Ekle ostres skyld var i 1650 3 spand, men er før 1655 blitt 2 sp. 1 ore, altså
som den annen gård avfeit 2 ore, og ikke lenge efter må den atter være blitt
avfeit 2 øre 12 mkl., altså til 1 sp. 1 øre 12 mkl. Endelig er den som Ekle vestre
og og rimeligvis
301
samtidig med denne avfeit 1 øre 12 mkl. før 1693 og 1 øre 12 mkl. i 1702, begge
avfellinger approbert 25. juni 1703, hvorefter skylden blev 1 øre 12 mkl. Ved
fraskillelse av Eklesøien, som i 1813 blev skyldsatt for 12 mkl, blev nu også
denne gårds skyld 1 øre, hvorved den blev stående til i 1836.
Begge gårders samlede skyld er altså gått ned fra 5X> spand
Ekle, sett fra øst 1924.
Fot. E. Musum.
til 2 øre 12 mkl, en nedgang, som er uten sidestykke i bygden, når man undtar
gårder, som er blitt helt ødelagt ved jordskred.
Ved den nye matrikulering i 1836 blev begge gårder skyldsatt under ett for
10 dal. 3 ort 8 sk. og Eklesøien for 2 dal. 8 sk. Samme år blev de igjen avfeit til
9 dal. 3 ort 21 sk. og i 1844 til 9 dal. 3 ort 1 sk. I 1907 var skylden mk. 12,60,
fordelt på 2 bruk, hvorav bruksnr. 1, Ekle, mk. 12,13.
Eiere. Ekle vestre:
Ifølge Aslak Bolts jordebok tilhørte «af eckledhi 1 mark forn-gild»
e r k e b i s p e g o d s e t , således at det spesielt var tillagt « s k o l a - s t u k i m a » .
Herav fremgår, at 1 gammel mark landskyld i gården helt fra middelalderen av
tillå T r o n d h j e m s k a t e d r a l s k o l e . Det gjelder utvilsomt samme eiendom,
når det i Trondhjems domkapitels eldste jordebok opføres 3 spand av Eccle
under « P r e b e n d a S a n c t e C r u c i s Seholæ addita» (d. e. Det hellige korses
præbende, lagt til skolen). Ifølge jordebøkene fra 1600-tallet var den da
beneficeret skolens r e k t o r , og slik vedblev det å være, inntil rektor Benjamin
Dass under 21. desember 1742 fikk kongelig bevilling til å make
302
skifte den til kaptein L o r e n t s D i d r i k K l ü v e r på Bjartnes mot at rektoratet
fikk Lillevuku. Erklæring forelå om, at Ekle «årlig tager skade af elvebrud».
Makeskifteskjøtet er av 12. februar, tgl. 4. mars 1743. Siden har gården vært
I denne gård eiet også S t i k l e s t a d k i r k e en landskyldspart, som efter de
omtalte avfellinger beløp sig til 3 mkl.
Ekle østre:
I middelalderen må denne gård ha tilhørt E l g e s æ t e r k l o s t e r , idet den i
Steinviksholms lens regnskap for 1549 opføres under Elgesæter gods med en
skyld av 4 spand, før 1592 forminnsket til 3 sp. S t i k l e s t a d k i r k e eiet en liten
landskyldspart, som efter alle avfellinger beløp sig til 2% mkl.
Ved reformasjonen gikk gården over til K r o n e n , i hvis eie den blev, inntil
kapteinløitnant K r i s t i a n B r u n kjøpte den for 62 rdl. på en stor auksjon over
krongods, som avholdtes i Trondhjem fra 20. januar til 6. mars 1728. Skjøtet er
av 21. september 1729. Siden har den vært b r u k e r n e s eiendom.
B r u k e r e : Første gang Ekle nevnes, er i 1325, da A n d e r s a Æ i k l i d i var
med og skiftet Lyng mellem Sigurd Jonssøn og Vig-leik Aslakssøn. (Se Lyng).
Allerede i 1520 har der vært 2 Ekle-gårder; ti ifølge manntallet for dette år
har O t t e p a E k l i i betalt 3X> lodd sølv, J o n h u s - m a n d i b i d e m også 2X>
lodd, J w e r i b i d e m 3 A lodd sølv og 1 lodd sølv for jordegods og A n d e r s
h u s m a n d p å E k l y 3 skilling i skatt. Det er ikke mulig å avgjøre, på hvilke av
gårdene disse opsittere har vært.
E K L E VESTRE
J o r g e n p å E c k l e n n står i 1549 for 1 pund smør og 4 pund mel i leding, og
i 1559 nevnes P e d e r i skibskattmanntallet.
Fra begynnelsen av 1600-årene het opsitteren av denne gård E l l e v ; han
var der til i første halvdel av 1640-årene. Det lille, vi vet om denne mann, er ikke
nettop til hans fordel: Han måtte i 1631 bøte 14 rdl. «for han overfaldt Oluf
Stichsta og hans kvin-de i deres eget hus, der han var did boden til gjest».
Efter Ellev kom henved 1645 S e v a l d , rimeligvis gift med fore-gåendes
enke. Han er død før 1665; ti dette år er O l e E l l e v s e n , formodentlig
næstforegåendes sønn, opsitter. Han var 30 år i 1665.
Besetningen var i 1657 2 hester, 16 storfe, 12 sauer og 3 svin, tienden blev
i 1669 satt til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til A rdl. og småtienden til 1 ort
8 sk. Der var humlehave «och ellers ingen tilfelde». Skylden blev foreslått
nedsatt til 1 spand.
Ole Ellevsen døde 28. juli 1708, 78 år gl. Han etterfulgtes
E K L E
av sønnen, I v e r O l s e n , som fikk bygselbrev av rektor mag. Anders
Borch, tgl. 28. januar 1709. Iver var gift med Else
Kristensdatter
Stiklestad.
Skaden, forvoldt ved svenskenes innfall i 1718 opgis for denne gård således:
Skade på hus og gjerder opbrent for 3 rdl.
6 tdr. bygg ..........................................................
6 tdr. havre .........................................................
24 lass høi ...........................................................
3 kyr .................................................................
4 ungnaut ..........................................................
2 hester ..............................................................
1 geit ..................................................................
13
9
12
10
6
12
»
»
»
»
»
»
—
48
—
—
48
—
—
48
sk.
»
»
»
»
»
»
»
Iver døde omkring 1720, og enken Else blev dette år gift med T ø r r i s
P e d e r s e n B j ø r g a n , som så blev bruker av gården. Han var bror av Bård
Pedersen Jermstad.
I matrikulen av 1723 oplyses, at gården ingen skog har, hverken til tømmer
eller gjerdsel, men litt older til brenne, seter 2 mil borte. Den har ingen utmark,
men betegnes som «letvunden og kornvis». Utseden var 1 bpd. rug, 1 td. bygg, 4
tdr. havre, 1 bpd grå erter, avlingen 30 sommerlass høi og 3 lass ekerhøi og
besetningen 1 % hest, 5 kyr, 2 ungnaut og 8 sauer. Tienden blev satt til X skjeppe
rug, 4 skjepper blandkorn, 1 td. havre, 12 mk. erter og 10 mk. ost. Skylden blev
foreslått pålagt 6 mkl, og komisjonen uttaler, at den vel i henseende til sin avling
burde vært høiere ansett, «men som den årlig lider elvebrud, har man ei kunnet
ansette den for mere».
Tørris Pedersen døde i 1741, sannsynligvis som kårmann på gården. På
skiftet efter ham blev boets samlede aktiva 17 rdl. 1 ort 11 sk. og beholdningen
bare 5 rdl. 1 ort 21 sk, enda han — i motsetning til, hvad der var almindelig på
leilendingsgårder — eiet nogen av gårdens hus, nemlig «1 stue med 2 vinduer og
loft over med kammer hos med 1 sengested i stuen, 2 langbænke og bord med
stol under», som alt blev verdsatt til 12 rdl. Av besetning registrertes kun 1 sau
til 1 ort 8 sk. Else overlevet også sini annen mann.
Gården var imidlertid av rektor Schancke bortbygslet til O l e B a r o s e n , som
hadde fått bygselbrev 17. oktober 1733, tgl. 4. mars 1734. Hvor lenge han blev
der, er ubekjent, formodentlig til i 1742, da gården — som ovenfor nevnt —
blev makeskiftet til k a p t e i n K l ü v e r . Det er å formode, at Ole ikke har kunnet
klare sig
2Q8
gjennem uårene 1740—42. Klüver drev gården som underbruk under Bjartnes.
Ved skjote av 28. desember 1752, tgl. 3. mars 1753, solgte Klüver gården for
180 rdl. til bataljonskirurg T h e o n y m u s B l i x , som i 1743 hadde kjopt Ekle
østre, og hele gården Ekle var således nu samlet til i 1755, da Blix solgte A spand
av sin samlede eiendom til v a k t m e s t e r (senere løitnant) T o m a s L y n g , for
400 rdl. Ifølge skjøtet, som er av 3. juni 1755, tgl. 1. juni 1756, skal dette være 1
ore av Ekle vestre, d. v. s. hele denne gård, og 12 mkl. eller tredieparten av Ekle
østre. Grensen mellem gårdene, som tidligere ikke hadde vært helt utskiftet, blev
fastsatt ved åstedsrett den 4. og 7. august 1752 og lagtingsdom av 23. mars 1753.
I 1761 såddes der på gården 1 td. bygg og 6 tdr. havre, avledes 60 lass hoi og
føddes 1 hest, 4 kyr og 6 småfe.
I 1776 overdrog Tomas Lyng gården til sønnen, l ø i t n a n t E l l i n g L y n g , for
665 rdl. Dog skulde Tomas bruke den, så lenge han eller hans hustru levet eller
ønsket å bruke den, og imidlertid skulde der ikke svares renter av kjøpesummen.
Gården blev både i Tomas' og Ellings tid kun drevet som underbruk; ti Tomas eiet
Lyng og Elling eiet Mo, og disse var deres hovedgårder. I 1785 oplyses, at gården
for det meste har vært brukt til åker og eng, at den er meget utsatt for
oversvømmelse, og at der da avledes lite eller intet høi, men ellers en 30 lass. Der
såddes ca. 1 td. bygg og 4 tdr. havre. 1 hest og 5—6 storfe var det hoieste, der
skulde kunne fødes. For tiden holdtes der 2 husmenn på stedet. Efter major Elling
Lyngs dod brukte enken, K a t a r i n a R e b e k k a , gården. Hun fraskilte og solgte
ved auksjon den 13. oktober 1813 en part, Eklesøien, skyldsatt 3 2. oktober s. å.
for 12 mkl. Den blev kjøpt av J o h a n n e s P e d e r s e n H a g a for 62327«
riksbankdaler navneverdi eller 7016 rdl. dansk courant. (Dette var i
pengeforvirringens tid)
Joh.s Haga solgte året efter Eklesøien for 2666 rdl. 2 ort 16 sk. navneverdi til
T o m a s J e n s s e n S æ t e r b a k k e n . Denne festet og forpaktet bort eiendommen
stykkevis.
Da enkefru Katarina Rebekka Lyng døde, blev Ekle vestre på skifteauksjon i
1824 solgt for 2410 spdl. til regimentskirurg J o h a n n e s M o n r a d , hvorved
begge Ekle-gårdene påny blev samlet på en hånd og slått sammen til et bruk.
Skjotet er av 15. juni 1824, tgl. 16. august s. å.
Mens majorinnen hadde gården, påheftet hun den ved gavebrev av 14. juli
1813, tgl. 8. februar 1814, en ydelse til det da nettop oprettede Universitet av %
td. havre årlig, å utrede i penger. Monrad, som var en påholdende mann, vilde
ikke betale dette, og blev derfor saksokt av Det akademiske kollegium og dømt
til å betale både beløpet, 14 spdl. 65 sk, og omkostninger 20 spdl.
E K L E
305
E K L E ØSTRE
I 1549 har O l u f f b e t a l t 2 spand smør, 1 vet mel og 1 vet malt i landskyld
av 4 spand i E k l e n n under Helligseters gods. Samme år står O l u f f p å E c k n n
for 1 pund smør og 4 pund mel i leding.
Opsitteren i begynnelsen av 1600-årene het R o l l a s (Rolf). Han har vært der
til noget over 1620.
I 1622 bygslet T o r R o l l u f s e n — utvilsomt foregåendes sønn — gården
og betalte i bygsel for 2 sp. 24 rdl. Tor er død i begynnelsen av 1660-årene. I
1665 var det enken E l i , som hadde gården.
Besetningen var i 1657 2 hester, 10 storfe, 6 sauer og 2 svin, tienden blev i
1669 satt til 1 % tdr. bygg og 3 tdr. havre, ledingen til 3 ort og småtienden til %
rdl. «Findes Hommelhauge och ellers ingen tilfelde», heter det. Skylden blev
foreslått nedsatt til 1 lA sp, og dette blev tatt til følge. Det heter herom:
«Formedelst elffuebrud ej bedre eragted.»
I 1670 har gården fått en ny opsitter, O l e A n d e r s s e n , som blev der en
lang rekke år i fattigdom og strid. Straks efter sin tiltredelse i 1670 forlangte han
besiktigelse av gården, idet den «ikke kunde giøre fyldest for det leyemåll, som
den nu foreligger». Der blev avholdt besiktigelse 6. august s. å, og ved denne
blev det oplyst, at elven i nogen år hadde utgravet en stor del av jorden og fort
over til den annen side, hvor Ole Anderssen «ved jordens tilvext skulle haffue sin
beste eng»; men denne fantes å bli oversvømmet ved høi vannstand. Dessuten
var skogen utilstrekkelig til husenes vedlikehold, hvorfor skylden blev nedsatt til
1 % sp.
Dette hjalp dog ikke stort på Ole Anderssens økonomi: I slutten av
1680-årene drev fogden Hans Koch ham fra gården, fordi han ikke svarte skatter
eller holdt gården vedlike. Men Ole klaget til stiftamtmannen og fikk under 5. mai
1690 dennes resolusjon for, at han skulde beholde den, hvis han kunde stille
tilfredsstillende kausjon for «afgående kongelige rettigheder og gårdens
behørige hævd».
Imidlertid har han nok ikke kunnet klare sine forpliktelser; ti i 1692 sees
fogden å ha stevnet ham for resterende landskyld og rettighet for 1661 samt for
utilbørlig medfart med gården, «hvorved denne daglig forringes».
Han blev nu fradømt gården, som fogden derpå bygslet til T o r O l s e n , sonn
av Ole Ellevsen Ekle vestre. Men Ole Anderssen gav sig ikke på dette. Han reiste
ned til Kjøbenhavn for å tale sin sak på allerhoieste sted. Han opnådde, at
stiftamtmannen beordret fogd Koch til å opnevne to mann, «som supplikanten og
Tore Olsen kan imellem ligne, hvorved da denne tvistighed engang når
end-skab». Derimot fant stiftamtmannen det billig, at han, i betrakt
306
ning av hans fattigdom, og at han i en årrekke hadde hatt gården for skattene
alene, tilpliktedes å stille kausjon for gårdens åbot og vedlikehold. Ole hadde
videre stillet krav om, at fogden uten videre skulde godtgjore ham omkostningene
ved reisen til Kjobenhavn, 55 rdl. 1 ort: men dette henviste stiftamtmannen til
«lands lov og ret».
Han opnådde å få beholde gården dette år. Men da han, som det visstnok
aldeles treffende heter i et tingsvidne av 1694, ved sin reise til Kjobenhavn hadde
«lobet sig ganske udfattig», fikk han kun lite sådd, og som det videre heter: «det
ringe han derved kunde vinde, har han fordoiet, så aldeles intet til de afgående
skatters betaling forefindes». Forøvrig var der satt i gang en ren kampagne mot
ham efter Kjobenhavnerturen: På sommertinget i 1693 har først fogden stevnet
ham, fordi han i sin ansøkning til kongen hadde angitt fogden som skyld i hans
fattigdom og ruin og beskyldt ham for uten lov og dom å ha fratatt ham gården. Det
blev her forelagt lagretten og tingalmuen følgende spørsmål: 1 ) Om fogden hadde
utarmet ham, hvortil svartes, at det kunde ikke sies, ettersom han i langsommelig
tid har sittet og brukt gården med fattigdom. 2) Om han hadde holdt gården ved
hevd og makt, som en leilending pliktet, hvortil svartes, at gården ikke kunde sies
å være vederbørlig holdt, og at der kun fantes en liten «skørf» til bygning. 3) Om
gjerdene blev vedlikeholdt, hvortil hans naboer svarte, at de led største skade på
deres åker og eng formedelst gjerdenes ilde vedlikehold. Fogden erklærte, at hvis
Ole vilde skaffe god kausjon, så han gjerne, at han tiltrådte og bebodde gården.
På samme ting hadde Tørris Stiklestad citert Ole Ekle, fordi han hadde lokket
sin sønn av dennes tjeneste. Ole mente, han var nærmest til å beholde sin egen
sønn og kunde behøve ham selv; men retten fant, at i dette tilfelle «går leie for
eie» inntil lovlig faredag og tid. Gutten blev dømt til å ha forbrutt sin halve lønn og
faren «burde med rette tilsvare dobbelt», men formedelst fattigdom slapp han med
å betale sakens omkostninger, 1 % rdl.
Men hermed var han nok ikke ferdig på dette ting: Jon Øgstad hadde eiteret
ham, fordi han sammen med sin hustru hadde fratatt ham en ku, som Jon hadde
leiet av Oles sønn. Dette fant retten «kunde falde Ole Anderssen hel ilde ud»; men
formedelst hans fattigdom slapp han bøter. Dog blev han tilfunden å tilbakelevere
kua og tilsvare omkostningene med 1 rdl.
Endelig hadde Jon Sende stevnet ham for leie for en ku, som han hadde leiet
ham for 18 år siden. Jon ettergav imidlertid leien «formedelst indbunden
svogerskab og hans fattig vilkår»; men Ole dømtes til å skaffe en annen like så
god ku i dens sted, «om dend findis», og betale omkostningene med 2 rdl.
307
E K L E
Og til syvende og sist hadde Tor Ekle meldt Ole, fordi han mot loven hadde
tillatt «endel folk af dette gield at beså jordegods».
Efter alt dette har vel ikke Ole Anderssen hatt annet å gjore enn å fortrekke
fra gården. Til avslutning banket han så op Tors gamle far i Ole Hanssens hus på
Øren. For dette er han stevnet på hosttinget i 1694, og siden hører vi ikke mere
til ham.
Nu kom da endelig T o r O l s e n i besiddelse av gården. I hans tid blev den —
som før nevnt — avfeit til halvparten i skyld. I sin ansøkning herom av 2. juli
1702 oplyser han, at gården er så skadet av elvebrudd, at han nu for annen gang
må flytte bygningene, hvis han i stor flom skal kunne ligge trygg i sitt hus om
natten. Om våren, når det er tilsådd, går elven over åker og eng. Han er nu ikke
lenger god for å tilsvare gårdens rettigheter uten sin totale ruin.
Under krigen 1718 opgis skaden på denne gård således:
Skigard og humlestenger opbrent 2 rdl. 24 sk.
6 tdr. bygg .......................................................
13
2 tdr. havre .....................................................
4
24 lass høi ......................................................
12
2 kyr, 1 okse, 1 kvige .....................................
8
9 småfe ...........................................................
4
Klær og innbo .................................................
3
Gårdsredskap .................................................
4
»
»
»
»
»
»
»
48
48
—
48
48
72
72
»
»
»
»
»
»
»
Tor Olsen har neppe nogensinne sittet godt i det. Det heter, at han blev
henfallen til drikk og «gik klar på det sidste». Han døde i april 1719
Opsitter på gården blev nu kapteinløitnant K r i s t i a n B r u n . Han var født i
Skien omkring 1668, (opgis i 1707 å være 36 år og hadde da tjent i Danmark og
Norge i 22 år, derav 1 5 år som kornett), blev kornett ved Nordenfjelske
nasjonale dragonregiment 1693, løitnant ved Guldalske kompani av samme
regiment under Halcke 1707, kapteinløitnant ved Motzfelts dragoner (Verdalske
livkom-pani av Nordenfjelske dragonreg.) 1719. Han fikk avskjed på grunn av
svakelighet 1727 med 4 rdl. månedlig pensjon og etterfulgtes i tjenesten av Johan
Arnold Schultz, som tidligere hadde vært ved det sønnenfjelske major Møllerops
kompani.
Brun blev i 1729 gift med Rasmus Ågesen Hagens datter Margrete. Han søkte
ekteskapstillatelse i 1727 og hadde da i 3 år vært trolovet med henne; men
hennes slekt motsatte sig partiet. Hun var hans annen hustru og døde allerede i
1731.
Ved matrikuleringen i 1723 heter det, at gården har ingen skog
308
til tømmer, brenne eller gjerdefang uten ganske lidet older. Den hadde en
fjellslette, satt til 6 sk. i skatt og betegnes som «letvunden og vis til korn».
Utseden var 1 td. bygg, 3 tdr. havre, 1 bpd. grå erter, avlingen 30 sommerlass høi
og 2 lass ekerhøi og besetningen 1 lA hest, 3 kyr, 2 ungnaut og 6 sauer. Tienden
blev satt til 4 skjepper blandkorn, 1 td. 4 skjpr. havre, 12 mk. erter, 1 mk. lin og
6 mk. ost. Skylden blev foreslått forhoiet med 6 mkl, og det heter, at den vel i
henseende til dens avling burde vært mere forhøiet, men «i anledning af dens
sterke elvebrud, som årlig påtager, kan den ei videre ansettes».
Som ovenfor nevnt, kjøpte Brun gården i 1728. I 1734 frasolgte han til
K o l b a n u s R o s v o l d nogen «oer og holmer på sydsiden af elven», som Tørris
Jørgensen hittil hadde brukt, for 22 rdl. Skjøtet er tgl. 4. mars 1735. Ved Bruns
død blev imidlertid h a n s a r v i n g e r enige med Kolbanus om å få denne part
tilbake til gården for 26 rdl.
I Bruns tid var det ekserserplass på gårdens område på et stykke, som han
ryddet og la ut til dette bruk; det kaltes Eklemoen og blev nedlagt som
ekserserplass igjen omkring 1732.
Brun døde i 1738. På skiftet efter ham registrertes en besetning på 2 hester,
8 kyr, 12 ungnaut, 22 sauer, hvorav 5 engelske, 7 svin, hvorav 3 på 114 år, 11
spanske gjess og 1 norsk. Aktiva var 643 rdl 2 ort 16 sk. og beholdningen 311 rdl.
1 ort 7 sk.
Arvingene efter Brun lot gården selge ved auksjon. Den blev da kjøpt av
regimentskirurg T h e o n y m u s B l i x , som var gift med Bruns datter, Anna
Barbro. Kjøpesummen var 310 rdl. Han fikk skjote 10. septbr. 1743. Som før
nevnt, kjøpte han i 1752 også Ekle vestre, så nu var begge Ekle-gårdene samlet
på én hånd i 3 år, til han i 1755 solgte Ekle vestre til Tomas Lyng.
I den tid, Theonymus Blix hadde Ekle, blev der endelig ved dom fastsatt
bestemte grenser mellem Ekle-gårdenes og Rosvolds eiendeler. Som det
fremgår av skyldsetningen til de forskjellige tider, har gården gjennem 1600- og
1700-årene vært meget plaget av elvebrudd, hvorved der blev tatt ut land på
nordsiden og lagt op på sydsiden ved Rosvold. Allerede under 13. desember
1664 var der avsagt en underrettsdom og 19. august 1690 lagmannsdom,
hvorved grensene mellem Rosvold og Ekle var fastsatt. Ved åstedsbefaring 6
septbr. 1748 og 1. septbr. 1750 samt dom av 17. oktbr. 1750 blev tretten mellem
Ekle østre og vestre angående retten til Eklesøyene avgjort således, at Kliiver
som eier av Ekle vestre blev kjent uberettiget til det omstridte stykke og
tilpliktet å fjerne 2 av de 3 husmenn, han hadde nedsatt på gårdenes felles mark
i Eklemoen. Under saken synes det å være konstatert, at elven nu gikk en 3—400
skritt lenger nord enn 60 år tidligere.
E K L E
309
Elven brot fremdeles stygt på Ekles enemerker. I september 1754 opgir Blix,
at den især denne sommer har brutt så sterkt inn, at badstuen er borttatt, og at
den nu går bare 34 alen fra hans husbygninger. Da han «som hver bekjendt» er en
fattig mann, som ikke formår å flytte så mange hus uten godt folks hjelp, krever
han tingsvidne som bilag til ansøkning på sitt sted.
Th. Blix og hans hustru dode i 1773 og blev begravet på samme dag. Ekle
ostre gikk nu over til sønnen, bataljonskirurg H a n s J a k o b B l i x Som nevnt
under godser, eiet H. J. Blix Verdalsgodset fra 1767 til 1777. Forøvrig synes han
ofte å ha vært i penge-vanskeligheter.
Ved skjote av 14. november 1788, tgl. 21. februar 1786, solgte Blix Ekle
ostre for 1400 rdl. til løitnant R a s m u s H a g e n , sønn av Rasmus Brodersen
Hagen på Maritvold.
Begge Blixene hadde nok latt gården forfalle; ti ved en besiktigelse, som
Hagen lot foreta i 1760, viste det sig, at hovedbygningen, som bestod av 7
under- og 3 overværelser, var noget beskadiget av mangel på bordklædning.
Muldbenken var forfallen; Hagen hadde lagt ny og forsynt den med
bordklædning. Vinduene var i måtelig forfatning og taket så slett, at Hagen hadde
måttet legge ny torv hist og her «for at undgå dråber». Stabburet var ubrukelig —
taket åpent. En bygning, inneholdende borgstue, vedskjul, bod og stall i rekke,
var så forfallen, at den ikke duet til annet enn brenneved, låvetaket aldeles
kassabelt, fjøset yderlig forfallent. Kornstabburet var det eneste, som lagretten
fant kunde brukes nogen år, skjønt det var meget forfallent. Gjerdene var i
måtelig stand.
Underofficer ved skiløperne, Ludvig Munthe Blix, innfant sig ved denne
forretning og erklærte sig å være odelsmann, men for tiden ikke istand til å
innløse gården. Han erklærte, at hvis Hagen vilde opføre unyttige bygninger,
aktet han ikke å erstatte.
Rasmus Hagen døde på Ekle i 1766. Men kort tid i forveien hadde han ved
skjøte av 14, tgl. 18. februar 1796, solgt gården for 3500 rdl. til sin svigerinne,
A n n a K a t a r i n a , enke efter Broder Rasmussen Hagen.
Anna Katarina blev i 1803 gift med regimentskirurg J o h a n n e s M o n r a d ,
og han kjøpte i 1824 også Ekle vestre og slo begge gårdene sammen. Siden har
de vært drevet under ett.
utseden 1 % tdr. rug, 3 % tdr. bygg, 24 tdr. havre, y*. td. erter og 15 tdr. poteter.
I 1836 blev gården besiktiget til avfelling. Det oplvstes da, at både elven og
Bjartnesbekken hadde tatt ut jord, og at forringelsen beløp sig til l/u av gårdens
verdi, hvoretter dens skyld blev ned
satt til 9 dal. 3 ort 21 sk. I 1844 var der atter besiktigelse. Elven hadde da i lopet
av 6 år tatt ut ca. 20 mål, hvorefter skylden blev redusert til 9 dal. 3 ort 1 sk.
Johs. Monrad var dod i 1840, og enken, hans annen hustru, Ma r t a N i k o l i n e
B e r n h o f t , datter av rittmester Bernhoft på Rosvold, brukte Ekle, til hun blev
gift med l a n d h a n d l e r J o h s . G r o t h M o n r a d . Denne var en meget rik mann,
som foruten Ekle eiet flere andre gårder i bygden.
Den samlede Ekle-gård hadde i 1865 en besetning på 4 hester, 20 storfe, 20
Ekle på Monrads tid.
sauer, 15 geiter og 2 svin, og utseden var X td. rug, 4 tdr. bygg, 25 tdr. havre og
25 tdr. poteter. Under gården var 1 husmannsplass, Eklestuen, med kreaturhold
på 4 sauer og 2 geiter og en utsed av Vs td. bygg, % td. havre og 1 X tdr. poteter.
Efter Monrads død i 1873, overtok hans sønn av første ekteskap, A n t o n
B e n d i x M o n r a d , gården, som han drev til sin død i 1892 Han var en flott mann,
opførte praktfulle bygninger på gården og innlot sig også forøvrig på projekter,
som kostet mange penger. Da han dertil førte et selskapelig hus, gikk det
etterhvert sterkt tilbake med den formue, han hadde arvet.
1 1875 hadde gården 9 hester over og 2 under 3 år, 1 okse, 37 kyr, 4 ungnaut
og kalver, 13 sauer og lam, 4 svin og griser, og utseden var 4 tdr. bygg, 20 tdr.
havre, 100 skålpd. gressfrø og 25 tdr. poteter. På plassen Eklestuen hadde de 1
ku, 4 sauer og 1 svin og en utsed av Vs td. bygg, X td. havre og 2 tdr. poteter.
Efter Anton B. Monrads død i 1892 overtok sønnen O s k a r M o n r a d gården
for 16 000 kr. Denne overdrog den i 1866 for samme
E K L E
311
pris til sin søster K a r o l i n e M o n r a d . Hun hadde den til 1898, da M i k a l
P e d e r s e n K å l e n kjøpte den for 15 000 kr. I 1907 overdrog Mikal den for 12
000 kr. til sønnen, O l e Ma r t i n K å l e n , som fremdeles er eier. (Se
Leklemsætten).
Fraskilt part:
I 1904 frasolgtes en tidligere husmannsplass på 20 mål under navnet E k l e
v e s t r e (gårdsnr. 26, bruksnr. 2) til E l l i n g O l s e n .
STIKLESTAD Gårdsnr. 27, 28, 26
og 30.
N a v n e t : I kongesagaene almindelig Stiklastaftir. StiklarstaSir Olav den
helliges saga. Stiklastada kirkia 1430. a Sticklastadum 1313. in Stikilstafmm
1347. af Stiklastadom, a Stiklastadhom, Stikkelstade 1430. af Stiklastad 1491.
Stykelstad 1520. Stickelstad 1530. Styckelstad 1559 Stickelstadt, Stickilsta
1590. Sticksta 1610, 1626. Stichelstad 1664, 1723.
Oldnorsk: S t i k l a r s t a b i r ? Dette er sannsynligvis den mest op-rinnelige
form, som allerede tidlig har fått mellemstavelsen noget avslitt. Navnet finnes
kun her. Første ledd kan antas å være et elvenavn, oldnorsk S t i k l , som man i
svak form (Stikla) synes å ha i Stiklen i Trøgstad og Stikle i Aremark. Det må høre
sammen med stikla, å hoppe. Der går en bekk mellem de to østligste gårder.
S k y l d e n : Det har allerede i middelalderen vært 2 Stiklestad-gårder,
nemlig:
S t i k l e s t a d ø v r e , svarende til den nuværende gård av samme navn, og
S t i k l e s t a d , senere delt i Stiklestad østre, vestre og nordre, den første ennu
senere delt i to, ostre og mellem. Skylden har fra gammel tid vært:
Stiklestad øvre, 2 sp. 16 mkl, fra 1836: 10 dal. 4 ort 17 sk.
Stiklestad, 8 sp, hvorav: S t i k l e s t a d ø s t r e ,
4 sp. (fra 1810 3 sp.), fra
1836: 16 dal. 2 ort 1 sk.
—
vestre
2 sp,
»
—
9 » 4 » 16 »
n o r d r e , 2 sp,
» —
8 » 1 »21 »
Delingen av Stiklestad (nedre) i østre, vestre og nordre tør være foregått i
slutten av 1500-årene.
Reduksjonen av Stiklestad østre fra 4 til 3 sp. skjedde ved fra-salg av
Storbuvolden i 1810.
I 1907 var skylden:
For S t i k l e s t a d ø v r e , gårdsnr. 30, mk. 15,97, fordelt på 6 bruk, hvorav
bruksnr. 1, Stiklestad ovre, mk. 13,00.
S T I K L E S T A D
313
S t i k l e s t a d ø s t r e , gårdsnr. 29, mk. 37,83, fordelt på 5 bruk, hvorav:
Bruksnr. 1, Stiklestad østre,
mk. 19,08.
2, Stiklestad mellem,
» 16,07.
S t i k l e s t a d v e s t r e , gårdsnr. 27, nu Verdalens prestegård, mk 20,64,
fordelt på 3 bruk, hvorav bruksnr. 1, Stiklestad vestre eller Prestegården, mk.
19,05.
Stiklestad østre, mellem og vestre, sett fra kirketårnet 1922.
Fot. E. Musum.
S t i k l e s t a d n o r d r e , gårdsnr. 28, mk. 19,14, fordelt på 4 bruk, ivorav
bruksnr. 1 og 2, Stiklestad nordre med Breidablik, mk. 17,54.
E i e r e : I Aslak Bolts jordebok heter det: «Af Stiklastadom xx )d. korn all
eign b. f. iij mrk.»
Herav fremgår, at Erkestolen eiet 20 pund korn, gammel skyld, Stiklestad, og
at dette var hele eiendommen, samt at den da var >ygslet for 3 mark (d. e. 8
spand).
«All eign» betyr visst her bare hele Stiklestad nedre, ikke hele stiklestad.
Gårdene het nemlig «Stiklestad» og «Øvre Stiklestad» — ikke «Nedre» og
«Øvre» Stiklestad. Skylden, 8 sp, stemmer )gså med dette.
I slutten av 1400-årene gikk Stiklestad ut ved jordskred. Her-)m inneholder
erkebiskop Gautes jordebok følgende:
«Af Stiklastad bygde wij nw effter j o r d f a l l e t badha gardana f. /ij span.
Jtem lagde wij ther vnder Austforen som wij bytte till )ss med Reins kloster f.
nauster Ausforen b. f. span.» D. v. s.:
«Av Stiklestad bygslet vi nu efter jordfallet [bort] begge gårdene for 7 spand.
Videre la vi derunder Øst Fåren, som vi byttet til oss av Reins kloster. Nevnte
Øst-Fåren bygslet for 1 spand.»
Dette gjelder visstnok bare Stiklestad nedre. Riktignok tales her om «begge
gårdene»; men det behøver bare å bety at Stiklestad nedre allerede dengang var
delt i to. Et bevis for, at det forholder sig slik, har vi i, at Østfåren, som efter
skredet blev lagt til
Stiklestad østre og mellem, sett fra nordvest 1918.
I bakgrunnen Stiklestad øvre.
Fot. E. Musum.
gården, alltid senere har fulgt Stiklestad ø s t r e , v e s t r e og n o r d r e , altså det
gamle Stiklestad eller Nedre S, under navn av Fåraenget med Storbuvolden; intet
av den har nogensinne tilhørt Ø v r e S t i k l e s t a d .
Med dette tillegg blev skylden som før 8 spand, og med denne skyld opføres
gården i erkebiskop Olavs jordebok.
Når Stiklestad-skredet fant sted, kan vi efter dette så nogenlunde nøiaktig
tidfeste. Gaute blev erkebiskop i 1479, og hans jordebok er skrevet i 1491.
Mellem disse år må det altså ha vært. Uttrykket « n u efter jordfallet» tyder på, at
begivenheten var ganske ny, da dette blev skrevet. Altså tør vi sette den til
omkring 1490.
Skredet synes å ha gått ut fra nordsiden av den lille dal, som fra kirken fører
i nordøstlig retning op mot Kolshaug. Her sees — nogen få hundre meter fra
kirken en skålformig innsenkning, som øiensynlig er en gammel skredgrupe, og
den utglidde masse må ha fulgt det lille dalføre og bredt sig ut på sletten omkring
og nedenfor kirken. Her kan man ennu nokså tydelig se kanten av de oplagte
S T I K L E S T A D
315
jordmasser; de strekker sig fra litt ovenfor Stabelstuen i vestlig retning midt
over den nye kirkegård, derfra i en bue til det sydvestre hjørne av den gamle
kirkegård, hvis vestkant den siden så nogen-lunde følger. Omkring kirken er
jordmassen lagt op i en betydelig mektighet, således at kirkens sokkel nu ligger
ca. 80 cm. under jordoverflaten.
Efter sagnet skal Nedre og Øvre Stiklestad for skredet ha ligget like overfor
hinannen på hver sin side av det ovennevnte lille dalføre. Det var Nedre
Stiklestad, som gikk ut, hvorefter gården blev flyttet ned på flaten, der hvor nu
Stiklestad ostre ligger. Også Øvre Stiklestad, som før skredet skal ha ligget
nærmere dalføret, blev efterpå flyttet til et sted noget lengere syd enn gården nu
ligger; men efter et senere skred på denne kant blev den flyttet nordover til sin
nuværende plass. —
Ifølge ovenstående har altså E r k e s t o l e n i middelalderen eiet hele Nedre
Stiklestad og fra erkebiskop Olavs tid også 2 spand i Øvre Stiklestad. Begge
gårder gikk ved reformasjonen over i K r o n e n s eie
Stiklestad nordre blev ved en auksjon over krongods i 1728 solgt for 231 rdl
til kommandør F r e d e r i k H o p p e , som fikk skjøte 5. juni
1730, tgl. 7. september 1731. Ved skjøte datert Kjobenhavn 5. mai
1731, tgl. 7. september s. å., solgte Hoppe den til krigsråd Å g e H a g e n , som i
1738 overdrog gården til opsitteren, I n g e b r i g t E l l i n g s e n .
Stiklestad vestre blev på auksjon over krongods i 1754 solgt til opsitteren,
Anders Jonsen.
Stiklestad østre blev på samme auksjon solgt til opsitteren, A n d e r s
Larssen.
Stiklestad øvre blev på samme auksjon solgt til kaptein K r i s t i a n K l e i n for
407 rdl. Han fikk skjøte 25. januar, tgl. 2. juni 1755, og overdrog den ved skjøte
av 12, tgl. 15. august 1757, til sønnen, J o h a n H e n r i k K l e i n , som i 1759
solgte den til P e d e r E l l i n g s e n H a l l e m .
Siden har gårdene vært b r u k e r n e s eiendom undtagen Stiklestad vestre,
som i 1896 blev innkjøpt til prestegård.
STIKLESTAD VESTRE
Gårdsnr. 27.
Når det i Gautes jordebok tales om «begge gårdene», så kan dette neppe
bety annet, enn at Stiklestad nedre allerede dengang var delt i to, og det er da
trolig, at den ene av disse deler har vært det senere Stiklestad østre og mellem,
den annen må ha omfattet det nuværende Stiklestad vestre og nordre.
Imidlertid må
316
disse to gårder være blitt samlet igjen, eftersom der hverken i 1520 eller 1540
nevnes mere enn én opsitter.
I lopet av 1500-årene er den dog atter blitt delt og nu i tre; ti fra
begynnelsen av 1600-årene er det tre leilendinger på gården.
Den ene av disse het i 1620 An d e r s , og han har muligens hatt Stiklestad
vestre. For 1624 er han avlost av T om a s . Siden har
Stiklestad prestegård, den gamle hovedbygning — nu på Folkemuseet, Bygdø.
J o n A n d e r s s e n brukt gården. Han var i 1665 50 år gammel og formodentlig
sonn av ovennevnte Anders.
Besetningen var i 1657 2 hester, 8 naut og 7 sauer. I 166Q opfores: tiende
I A tdr. bygg og 3 tdr. havre, leding 3 ort og små-tiende X rdl. Der var
humlehave. Skylden blev foreslått nedsatt til 1 % spand.
Jon opfores som bruker ennu i 1680-årene. Siden var J o n E r i k s e n
opsitter der og satt nok ganske trangt i det. Gården var korporalskvarter, og
korporalen, Jakob Kristian Visborg på Rosvold (som falt ved Levring 12. sept.
1718), søkte å få tak i gården under påskudd av, at Jon ikke kunde klare
utredslene til ham. Det lyktes ham også å få bygselbrev av de militære
myndigheter, og han begynte å ta gården i bruk. Men Jon klaget; det kom til sak,
og i dommen, som falt 1. august 1699, heter det, at «skjønt Jon Eriksen kan være
i stor fattigdom, skal han dog ikke ifølge dragon-forordningen kunne fortrænges
derfra, og hvorom alting er, så har han utredet det årlige kvantum, som
allernådigst er assigneret korporalen, så denne har hat liten føie til at utkaste
ham fra gården.
317
S T I K L E S T A D
Kongelig forordning 34. artikel gjor dette korporalens forehavende aldeles
forbuden. Og hvorvel man kunde påstå, at Jon Eriksens midler ikke var
tilstrækkelige til gårdens åbot, så har han dog forsynet sig med kaution av pastor
Scheen og Halvor Pedersen Bjartnes, hvad gårdens bygning, drift og bruk og
avgift angår. Da nu korporalen har tilvendt sig de sessionsdeputertes
bygselseddel og allerede iverksat at drive, har han med billighet fortjent, at hvad
han har utsået på gården skulde være uhjemlet -------------- så kjendes
dog for ret, at han høster og nyttiggjør sig utsæden mot at svare en avgift til
bonden efter takst, og Jon Eriksen beholder sin gård. Korporalen erlægger 4 rdl.
i omkostninger.» Saken blev appellert, og ifølge lagmannsdom av 10. septbr.
1699 blev korporalen dømt til å betale Jon 12 rdl, «fordi han søgte den fattige
mand fra gården at udkaste».
Gården led adskillig under svenskenes innfall i 1718; skaden opgis således:
Svenskene hadde i erstatning betalt 1 rdl. 2 ort 20 sk. Under gården var
—
Skade på husene og skigard opbrent
7
rdl.
10 tdr. bygg .....................................................
10 tdr. havre .....................................................
22
15
»
»
Vi td. rug .........................................................
1
»
48
50 lass høi .......................................................
25
»
—
1 ku ..................................................................
3
»
48
4 småfe
2
48
sk.
»
—
»
»
dengang 1 husmannsplass, Flattrøen.
Jon Eriksen var selv utkommandert under krigen — han stod ved
«mandhusingerne» — og døde i Trondhjem under beleiringen. E n k e n D o r t e a
døde i 1727, 77 år gammel.
Korporal O l e J ø r g e n s e n bevilgedes under 28. oktober 1720 sitt
korporalskvarter «Nedre Stiklestad» mot halv bygsel, 10 rdl. I sitt andragende
herom anfører han, at den forrige opsitter vil flytte til sin værfar på Lyng, som har
avstått gården for ham. Stiklestad, heter det, er så totalt ruineret av fienden, at
han ikke kan ta den på andre vilkår. Ole var der ikke lenge.
Det ser av dette ut til, at gården har hatt en opsitter mellem Jon Eriksen og
Ole Jørgensen. Det må være O l e N i l s s e n V i s t , som tildels uttrykkelig kalles
Ole Vesterstiklestad; men han var riktignok ikke svigersønn på Lyng, men på
Lein. Forholdet er her temmelig uklart.
318
I 1723 oplyses, at gården hadde 2 husmenn, hvorav den ene sådde Vi vog, den
annen 1 pund. Der var ingen skog uten til gjerde og litt older til brenne, seter 6
mil borte, «temmelig bumark». Den betegnes som «letvunden og vis til korn».
Utseden var Y< vog rug, 2 tdr. bygg, 9 tdr. havre og 1 pd. grå erter, avlingen 30
som-merlass høi og 4 lass ekerhøi og der kunde fødes 2 hester, 7 kyr, 4 ungnaut,
8 sauer og 4 geiter. Tienden blev satt til % skjeppe rug, 1 td. blandkorn, 2 tdr.
havre, 12 mk. erter, 1 mk. lin og 14 mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen
forandring i skylden.
Fra omkring 1726 har O l e E l l i n g s e n B u n e s brukt gården en kort tid. Han
sees i 1726 å være stevnet av korporal Anders Stiklestad, som da hadde kjøpt
gården, fordi han ikke hadde kjort ut gjødselen på Stiklestad, før han flyttet
derfra. Ole, som da var på Folioen, måtte betale 3 Y rdl. i erstatning.
Ved auksjon i 1728 over kongelig gods blev gården solgt til korporal
A n d e r s J o n s e n H a l s e t for 144 rdl. 48 sk. Skjøtet er av 21. septbr. 1726, tgl.
8. septbr. 1730. Anders Jonsen var korporal ved Verdalske livkompani av
Nordenfjelske dragonregiment, født på Vesthellan omkring 1681 og stod ved
regimentet siden 1707. Han var gift med Beret Andersdatter, enke efter Halvor
Bjartnes, og hadde brukt Bjartnes, som dengang var gjestgiveri, endel år, så han
hadde antagelig litt penger, da han kjøpte Stiklestad.
Beret døde i 1739. På skiftet efter henne registrertes 3 hester, 8 kyr (derav
flere verdsatt til den usedvanlig hoie pris av 6—9 rdl., hvorav vi kan slutte at
gårdsbruket stod adskillig høiere på denne gård, enn tilfellet var ellers i bygden),
11 ungnaut, 12 sauer, 17 geiter og 5 svin. Et par gjess med unger hører til de på
bondegårder rent enestående ting, og en Melbys huspostil til 1 rdl. er den første
bok, man overhodet stoter på i skifter efter bønder på den tid. Sølvtøi fantes der
for 11 rdl, og hvad der kanskje gir den beste forestilling om et velstansbo er, at
begravelsesregningen var på 43 rdl. 2 ort 10 sk. — det sedvanlige var 10 rdl.
Boets aktiva blev 377 rdl. 3 ort 15 sk. og beholdningen 302 rdl. 1 ort 4 sk. Gården
blev på skiftet utlagt med 1 sp. til enkemannen, 1 øre til Berets sønn av første
ekteskap, Anders Halvorsen (som siden kom til Trones), 12 mkl. til hver av
hennes døtre, Brynhild, Malena og Gisken, 2% mkl. til dattersønnene, Steffen
Nilssen Leklem og Halvor Nilssen Østborg og 1Y mkl. til datterdøtrene, Siri,
Beret, Dortea og Gisken. (Se Leklemsætten). Ifølge kvitteringsskjøte av 8
september 1740, tgl. 4. mars 1741, innløste Anders Jonsen det spand, som var
utlagt til hans medarvinger.
Ved en besiktigelse av dragonkvarterene i 1747 heter det om husene på
gården, at de var i «passabel stand». Der var ingen skog.
Ved skjøte av 15. juni, tgl. 15. august 1760, solgte Anders Jon
319
sen gården til klokker T o r b e r O l s e n H j e l l e n for 598 rdl. Torber var fra
Hjellen i Beitstad og hadde vært klokker i sin hjembygd endel år, før han kom til
Verdalen. I 1759 forsøkte han å få kjøpt Stiklestad øvre, idet han sluttet avtale
med Peder Ellingsen om å tre inn i dennes bud på gården for 550 rdl, hvilket
imidlertid Peder fra-gikk, hvoretter det kom til sak mellem dem.
Året efter, at Torber hadde kjøpt Stiklestad vestre, blev der avholdt en
besiktigelse av gårdens hus. Adskillige av dem fantes da å være «i miserabel
stand», heter det — især råtne ved sylden, og meget trengte å repareres, hvortil
Anders Jonsen (nu på Gran i Skogn) ifølge kjøpekontrakten skulde skaffe tømmer
og never.
Anders Stiklestad var blitt gift med Inger Ottesdatter Gran i Skogn, hvoretter
han flyttet dit og kjøpte denne gård. Der døde han i 1769, og nu optrådte sønnen,
korporal Jon Anderssen Gran, som odelspretendent til Stiklestad, som han ifølge
skjøte av 21. jan. 1770, tgl. 22. febr. s. å, innløste av Torber Klokker for 900 rdl.
I skjøtet heter det, at «han har betalt ei alene de 600 rdl, for hvilke gården er af
mig innkjøbt, men endog betalt mig for anvendte omkostninger 300 rdl.»
Dette kjøp var fra Jon Anderssens side utelukkende en spekulasjon i
odelsretten; ti samme dag skjøtet han gårder tilbake til Torber Klokker for 1200
rdl. Torber måtte pantsette den til Andreas Leanger for et lån på 299 rdl. for å
klare denne uttelling.
Torber hadde to sønner, Åge og Ole. Moren, Anne Ågesdatter Årgård, var fra
Årgård i Beitstad, og sønnene optok dette navn med en liten forandring som
slektsnavn og kalte sig Ågård Hennes bror, Anders Ågesen Årgård, var lensmann
i Beitstad, bodde på Skjevik og kaltes efter bostedet; men også hans barn kalte
sig Ågård; fra ham nedstammer kjøpmannsfamilien Ågård i Tromsø og
Hammerfest.
Åge Torbersen Ågård var fra 1786 til sin død i 1804 lensmann i Stjørdalen.
Da Torber Klokkers hustru var død, overtok hans annen sønn, O l e , ifl. skjøte
av 27. mars, tgl. 16. august 1760, gården for 1044 rdl. Samtidig kjøpte han av
broren, Åge, Tømmeråsen, som denne hadde kjøpt av Ingebrigt Jenssen i 1784.
Siden har Tømmeråsen fulgt Stiklestad vestre og vært brukt dels som
husmannsplass, dels som seter og havnegang.
Torber fikk et kår på 2 tdr. bygg og 8 tdr. havre samt for til 1 hest, 2 kyr og
4 småfe. Han vedblev fremdeles som klokker og levet til en meget høi alder. Han
nød megen anseelse i bygden, særlig som doktor, hvorom der ennu går sagn.
Hans lægevirksom-het førte til, at han i sitt 85. år blev satt under tiltale for
kvak-salveri, for hvilket han imidlertid blev frikjent.
320
Ole Ågård bygslet i 1800 plassen Stabelstuen til skolemester Jakob Eliassen
Balgård. Det var 10 mål jord og avgiften 8 rdl. årlig. Samme år solgte han
Stiklestad med Tømmeråsen til oberst-loitnant P e t e r A n d r e a s H j o r t for 7150
rdl. (Skjøte av 1. oktober, tgl. 4. desember 1800). Hjort bygslet i 1809 resten av
Stabel-stuegjerdet. 11 mål, til Jakob Balgård, og avgiften forhoiedes til 13 rdl.
Hjort hadde vært kvartermester ved 1. Sønnenfjelske nasjonale
dragonregiment, blev titulær fenrik 1757, titulær sekondløitnant i regimentets
landvern 1760, virkelig sekondløitn. s. å, kapteinloit-nant 1766, kaptein og
kompanichef 1773, titulær major 1787, (regimentet fikk fra 1784 navn av
Akershus dragonreg.), premier -major 1788, forsatt til Smålenenes dragonreg.
1790, titulær oberst ved Akershus dragonreg. 1791, virkelig oberstloitnant 1796,
kommandør over Trondhjemske dragonreg. 1799, oberst og chef for regimentet
1803, avskjed med generalmajors rang og 1200 rdl. i pensjon 1808. Hans hustru
het Birgitte Kristine Werner.
Hjort sies å ha hatt 18 barn. Tre døtre av ham bodde som gamle helt til ut i
1860-årene på Langli i Sparbu.
I 1812 solgte Hjort Stiklestad med Tømmeråsen og gårdens fjerdedel i
Fåraenget til loitnant K r i s t i a n M u n k v o n H o l s t for 20 000 rbdl. Skjøtet er av
2. mars, tgl. 8. mai. Holst blev sekondløitnant ved Nordenfjelske skiløpere 1806,
premierløitnant 1808 og avanserte senere til kaptein. I 1812 blev han gift med
enkefru Dorotea Jemaine Wessel og kjopte da Stiklestad. Han blev sinnssyk på
sine gamle dager, men vedblev som en ufarlig sådan å gå om i frihet hjemme. Han
gikk ofte omkring på besøk i bygden. Under et sådant forsøkte han engang hos
lensmann Rygh på Haug å sette ild på i kjøkkenet. Man måtte derfor nøie passe på
hans bevegelser
Av Trondhjems Adresseavis for 1820 sees, at kapteinens sykdom allerede da
var langt fremskreden, idet chefen for Snåsenske jeger-kompani, Elias Heltberg
Lund, bekjentgjør i avisen, at Holst formedelst sykdom var satt ut av stand til å
besørge sine anliggender, og at amtmann Elster var opnevnt til hans verge.
og 4 svin og en utsed av X td. rug, 2 1 4 tdr. bygg, 18 tdr. havre, X td. erter og 18
tdr. poteter.
Holst døde i 1844, 56 år gammel, og enkefru D o r o t e a overdrog da ved
skjøte, dat. og tgl. 18. august 1847, gården for 2000 spdl. til sønnen,
kørpsadjutant og premierløitnant (senere kaptein) W i l h e l m K r i s t i a n W e s s e l
H o l s t . Stabelstuen, Fåraenget og Tømmeråsen medfulgte. Samtidig oprettedes
kårkontrakt, hvorved tillike sikredes løitnantens søstre samt fruens søster,
Karoline Balle, et kår, som skulde inntre ved enkefru Holsts død.
321
Kaptein W Holst bygslet den gamle husmannsplass Stabelstuen til korpslæge
Th. N. Schulz for en årlig avgift av 14 spdl. Bygsel-brevet er av 9. april 1864,
tgl. 3. april 1865. Denne plass har rimeligvis navn efter en garnisonssoldat Jon
Stabel, som i første halvdel av 1700-årene bodde der.
I 1865 var gårdens besetning 3 hester, 15 storfe, 12 sauer, 6
Stiklestad vestre (Verdals prestegård) sett fra gårdsplassen 1929.
Fot. H. Anderson.
geiter og 4 svin og utseden X td. rug, 5 tdr. bygg, 15 tdr. havre, V td. erter og 20
tdr. poteter. Under gården var 3 husmannsplasser: 1—2: Havet. 3: Stabelstuen.
På disse føddes 1 hest, 4 storfe og 5 sauer og såddes 1% tdr, bygg, 2 tdr. havre
og 10 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 4 hester, 16 kyr, 4 ungnaut og kalver, 18 sauer og
lam, 13 geiter og 4 svin og griser og utseden 3 % tdr. bygg, 34 td. blandkorn, 12
tdr. havre, 2 tdr. havre til grønn-for, X td. erter, 80 skålpd. gressfrø, 22 tdr.
poteter o g 4 V mål bruktes til andre rotfrukter. På 3 husmannsplasser
(hvoriblandt Stabelstuen) føddes 1 hest, 3 kyr, 8 sauer og 2 svin og såddes lVs
tdr. bygg, 2 % tdr. havre, 9V tdr. poteter samt anvendtes 2 mål til andre rotfrukter.
Kaptein Holst var en dyktig og meget ansett mann. Årene 1865—71 var han
bygdens ordfører, og som amtsveimester i 1860-og 70-årene, da distriktets
veivesen var under en meget sterk utvikling, har han knyttet sitt navn til de fleste
veianlegg av betydning fra denne tid både ved planleggelsen og utførelsen. Også
som
322
jordbruker var han en foregangsmann. Stiklestad må i hans tid betegnes som et av
bygdens mønsterbruk. Han var ridder av St. Olavs ordenen og av Wasa ordenen.
Efter kaptein W. Holsts død i 1887 overtok sønnen, rittmester P e t e r H o l s t ,
g å r d e n med Stabelstuen, Fåraenget og Tømmeråsen for 20 000 kr, hvori løsøre
for 4 000 kr. Han fikk skjøte av medarvingene 31. mai, tgl. 2. juni 1887.
Peter Holst blev en av landets mest fremtredende politikere i en politisk
sterkt beveget tid. Hans mor var Sofie Amalie Schmidt, datter av Eidsvollsmann
fra Trondhjem, Peter Schmidt. Han var født i Trondhjem den 7. desbr. 1843, blev
sekondløitnant i kavalle-riet i 1863, premierløitnant i 1866 og rittmester i 1881. I
1870 kjopte han Hallem, som han hadde til i 1886, da han kjøpte Bru-sveet ved
Levanger, hvor han var til 1891.
Mens han var på Hallem, begynte han å delta i det kommunalpolitiske liv, var
1882 — 86 ordfører i Verdalen, forlikskomisær 1884 — 89, formann i amtets
landhusholdningsselskap, formann i tilsynskomiteen for Meråkerbanen, medlem
av amtsutvalget m. m. Fra 1887—91 var han amtsveimester i Nordre Trondhjems
amt.
Han var 1. representant på stortinget fra N. Trondhjems amt 1886—88, 1889
—91, 1895—97 og 3. for 1898—1900. I perioden 1883—85 var han 1. suppleant.
På stortinget var han medlem av militærkomiteen 1889—90, formann i samme
1891 og 1895—97, formann i den parlamentariske tolltariffkomisjon 1896.
6. mars 1891 blev han utnevnt til statsråd og chef for forsvarsdepartementet,
tok avskjed 2. mars 1893 og blev oberstløitnant i kavalleriet, igjen statsråd og
chef for forsvarsdepartementet 17. febr. 1898, generalmajor 1899, tok avskjed
som statsråd 6. novbr. 1600 og blev amtmann i Kristians amt. Han døde på Gjøvik
9 januar 1908.
Holst var kommandør av St. Olafs ordenens 1. klasse.
Da raset i 1893 hadde ødelagt endel av Verdalens gamle prestegård Auglen
(gårdsnr. 32), blev det ved kgl. resolusjon av 15. mai 1894 bestemt, at denne
gård skulde avhendes tillikemed underbruket Tokstad. Et stykke av gårdens
skog blev dog beholdt for presteembedet. Kirkedepartementet blev samtidig
bemyndiget til å innkjøpe Stiklestad vestre med underbruket Tømmeråsen til ny
embedsgård for sognepresten i Verdalen. Gården blev da innkjøpt i 1896 for 26
000 kr. Det tilhørende uteng, Fåraenget, blev siden frasolgt, hvoretter gården
fikk sin nuværende skyld, mk. 19.05.
I 1918 blev der bygget nytt våningshus på prestegården. Den gamle bygning,
der var av typisk trønderstil, blev tatt vare på og finnes nu på Folkemuseet på
Bygdø. Nogen særlig hoi alder har denne neppe — det er sikkert intet av den,
som er eldre enn fra
S T I K L E S T A D 323
Torber Klokkers tid, kanskje er den ikke eldre enn fra generalmajor Hjorts. Det
er vel rimelig, at denne med sin store familie har hatt behov for mere rum enn
klokkeren og således har vært nodt til å bygge nytt. Ifølge folketellingen var det
nemlig dengang 22 mennesker på gården.
Dengang Stiklestad vestre blev innkjøpt til prestegård, blev dens samlede
besetning opgitt til 4 hester, 18 storfe og 15 småfe. Den årlige avling var 250 å
300 hl. havre, 90 å 120 hl. bygg og 300 å 350 hl. poteter.
De prester, som siden 1896 har bodd på gården, har omtrent alltid forpaktet
den bort.
Fraskilte parter:
S t i k l e s t a d n e d r e , gårdsnr. 27, bruksnr. 2, er den gamle husmannsplass
Stabelstuen
under
Stiklestad
vestre.
Den
blev
fraskilt
ved
skyldsetningsforretning av 23. febr, tgl. 11. april 1886, skyldsatt for 2 ort 12 sk.
(ny skyld mk. 1,03) og av rittmester Peter Holst solgt til sanitetskaptein T h . N .
S c h u l z for 1800 kr. ved skjote av 10. septbr, tgl. 17. mai 1890.
I 1926 blev husmannsplassen Havet, skyldsatt for mk. 1,40, sammen med en
annen part av skyld mk. 0,09, solgt til Eilert Havet. Eiendommen fikk navnet
Havstad.
Aagaardsætten.
A. Christopher Schjevig, om hvem kun vites, at han hadde en sønn: B. Anders
Christophersen Schjevig, f. c. 1624, lensmann i Beitstad, levde ennu i 1701. 2
sønner kjennes: Cl.Hågen Anderssen Schjevig, f 14. april 1719. C2. Åge
Anderssen Årgård, f. p. Skjevik 1679, f i Beitstad 1763, 84ys år gl, eier av
Årgård og lensmann i Beitstad. * Gunille Olsd. Overgård (Årgård), f. c. 1680, t
1758, 78 år gl. 8 barn kjennes: D 1- Anders Ågesen Årgård (kaltes Skjevig).
Han var lensmann i Beitstad, bodde på Skjevik og kaltes etter bostedet.
Barna forandret slektsnavnet til Ågård.
Fra hans eldste sønn nedstammer 1: den såkalte Tørris- eller
Namdalslinje av slekten Aagaard, hvortil bl. a. hører Ovidia Kristine
Ågård, f. 1868 i Nesna, *2) 1912 Bernhard Rostad på Trones, f.
1853. 2: Hammerfestlinjen, hvortil hører kjøp-mannsfamilien Ågård
i Hammerfest og Tromsø, og Rørviklinjen på Ytterøy. D 2. Rasmus
Ågesen Ågård, f. c. 1717, f 1781 i Beit
324
stad, kaltes Buvarp efter bostedet, hvorfor hans etterkommere optok dette
som slektsnavn. Han var konst, lensmann. (Navnelikheten her tyder på en
slektsforbindelse med Rasmus Ågesen Hagen på Maritvold, hvis slekt også
skrev sig fra Skjevik i Beitstad.
D 8. Anne Agesd. Årgård. * 14. juni 1757 Torber Olsen Hjellen, Stiklestad vestre,
klokker i Verdal, f. i Beitstad c. 1723, f p. Stiklestad vestre (sonn av klokker
i Beitstad Ole Torbersen, f. 1685, og h. Kari Tomasd., med hvem * 1722, f.
1696). E 1. Åge Torbersen Ågård, f. 1758, f 1804 p. Hognes i Stjordalen. Han var eier av Hognes og lensmann i Stjørdalen
1786—1804. * 5. juni 1788 Marta Jakobsd. Lyng, f. p.
Lyng 1764, f smst. 1822. 6 barn; ved hennes dod levde
1 sonn og 2 dotre.
F 1. Jakob Ågesen Ågård, f. 1789, f 1790. F 2. Anna Ågesd. Ågård, f.
1790. F 3. Jakob Andreas Ågård, f. 1792, f 1793. F 4. Anna Marta
Ågård, f. 1794. F 5. Torber Ågesen Ågård, f. 1796. F 6. Jakob Ågesen
Ågård, f. 1798, f 6. mars 1840 p. Hognes. *
G l . Karoline Jakobsd, f. 1833.
Hun arvet efter faren 8530
spdl. * 4. juli 1851 Karl Lochen, brukseier i Stjordalen, f. 1827, f
1894. H l . Ole Loken, f. 1852, f 1896 p. By pr. T.hjem,
kand. jur. 1882, o.r.sakf. 1883, aktor i meddomsretten i Orkdal
1891, skatte-kommissær for S. T.hjems amt 1892. * 1885 p.
Skedsmo prestegård m. Sara Ottesen, f. 1862. Bor som enke i
Oslo, 5 barn.
1 1 . Ragnhild Loken, f. i T.hjem 1886, t 1908 i
Kautokæino. * 20. juni 1907 Rolf Blaker, f. 1878 i
H.fest, sogneprest til Kautokæino, fra 1916 prost
og sogneprest i Hammerfest (sønn av daværende
sogneprest Sigval Blaker, f. 1848).
12. Odd Løken, f. 1888, f 1897.
I 3. Åse Løken, f. 1890, stenograf i
brand-forsikringsselsk. Norden.
* 1919
Oslo Sigurd Tønder Karlsen, f. Kr.ania
1891, art. 1909, handelsgymn 1911,
assurancemegler i Kjøbenhavn Sønn av
direktør i forsikringsselsk
310
Norden, Siegfrid Karlsen, f. 1857 i Tromsø, * 1880 i Sakshaug m. Dortea Tønder,
f. i Folden 1865. I 4. Inger Loken, f. 1862, t 1 c> 12. 15. Karl Løken, f. p. By pr.
T.hjem 1804, f > London 1016. Bankassistent i Norges Bank, fra 1918 ansatt i
Norsk Hydro, London. H 2. Ragnhild Løken, f. 1854, + 1866. E 2. Ole Torbersen
Ågård, f. 1769, t 1834 hos brorsønnen Jakob på Hognes i Stjørdalen, kirkeverge i
Verdalen. Hadde 2 barn med Margrete Jorgensd. Lund, f. 1779, kokkepike hos
major L. D. Kliiver p. Bjartnes.
F l . Jørgen Kristian Aagaard, f. i Verdalen 1804, f 1853, druknet i
Verdalselven. Blev opdratt hos prost Brandt, var lærer og kirkesanger i 22
år og bodde på Holmsveet. * 1826 Anna Iversd. Østgård, f. 1804, f 1887, dtr.
av Iver Toresen 0. og h. Karen Lassesd. G l . Karen Aagaard, f. p.
Holmsveet 1828, f 1889 i T.hjem. * 1861 Jon Holm, f. i Malvik 1812, t 1894
i T.hjem, gartner i 30 år hos H. M. Lundgreen i T.hjem.
H 1. Anna Marie Holm, f. i Verdalen 1862. * 1867 i Domkirken
m. Johan Severin Holum, f. i Skogn 1858, stykkjunker,
innehaver av Holums fyr-verkeriforretning, T.hjem, 1915
arsenalforval-ter i Bergen.
I 1. Sverre Holum, f. i T.hjem 1901. 12. Hjørdis Holum, f. i
T.hjem 1904. H 2. Ludovika Katarine Holm, f. i T.hjem 1866, f
1880 smst.
G 2. Johan Olaus Aagaard, f. p. Holmsveet 1830, f som farmer i
Sidney 1899, ugift.
G 3. Martinus Aagaard, f. p. Holmsveet 1833, t 1914 som farmer i La
Center, Wash, U. S. A. * l) 1862 i Forr m. Elen Birgitte Røstad, f.
1843, f 1873. * 2) 1876 i Domk. m. Anna Augusta Stuskin, f.
1844, f 1918 i La Center, enke efter Hans Peter Borgen. H l .
Lovise Augusta Aagaard, f. p. Røstad 1863. * 1886 p. Levanger
m. Edvard Øien, smed, f. 1850.
I I . Jenny Birgitte Øien, kontordame i Kr.ania f. 1886.
I 2. Bernt Martin Øien, smed i Chicago, f. 1890, t 1918.
«
326
I 3. Marie Amalie Øien, f. 1892.
I 4. Einar Louis Øien, f. 1894, bor i Kenoda, Wisc, U. S. A.
H 2. Håkon Julius Ågård, f. 1864, f 1898 i San Francisco. H 3. Olaf Bernhard
Ågård, f. 1865, farmer i Wash. U. S. A.
* 1604 Alma Sørensen, f. 1869 i Kr.ania. Ingen barn.
H 4. Marie Ågård, f. 1867. * 1894 Marius Wold, f. 1866, salmaker p.
Levanger.
I 1. Margit Bergliot Wold, f. 1895. * 1919 p. Levanger m. Jakob Llieser
Hansen, bremser, f. i Hammerø 1894.
12. Jai der Mossfell Wold, snekker, f. 1897. I 3. Maria Gertine Wold, f. 1898.
H 5. Anna Aagaard, f. 1867 (tvilling med H 4). Bor p. Levanger. * 1896 Olaf
Skånes, f. 1876 i Levanger landsogn. Reiste til Alaska.
I 1. Sverre Olai Skånes, f. p. Levanger 1897, sagbruks-arbeider.
12. Oskar Martinus Skånes, f. 1899. I 3. Birgitte Kaspara Skånes, f. 1903. H
6. Julius Bernhard Ågård, f. p. Levanger 1873, tollkon-trollor, bestyrer av
pakkepostens tollekspedisjon i T.hjem.
* 1868 i Åsen m. Ingeborg Håbeth Skår, f. i Stavanger 1880.
I 1. Dagmar Margrete Ågård, f. i T.hjem 1903.
I 2. Edel Helene Ågård, f. 1916. H 7. Anton Martin Ågård, f. i T.hjem
1876, f i Mexico 1882. H 8. Karoline Bergliot Ågård, f. 1878, f 1882. H 9.
Hanna Louise Ågård, f. i T.hjem 1881. * 1908 Aksel
Sørensen, f. i Kr.ania 1884, farmer i Wash, U. S. A.
I l.Wallace Eugène Sørensen, f. 1909.
12. Ralph Sørensen, f. 1910.
I 3. Harry Anton Sørensen, f. 1912. HIO.Antonie Bergliot Ågård, f.
1883 i Chicago, f 1904 i La
Center.
Hil.Anton Martin Ågård, f. 1885 i La Center, farmer. H12.Anna Margrete
Ågård, f. 1885 i La Center, (tvilling med H i l ) .
G 4. Oluf Aagaard, f. p. Holmsveet 1836, f 1912 i Kr.ania, snekkermester. * 1864
Julie Augusta Mathiesen, f. i Kr.ania 1823, t smst. 1898.
Hl.Torvald Kristian Ågård, f. i Stange 1864, f i Bamle 1917, drev
ingeniørforretning i Kr.ania. * *) 1890 i Kr.ania m. Dordi Hansen, f. p.
Horten 1869, f i Kr.ania
S T I K L E S T A D
327
1895, dtr. av skibskonstruktør Chr. Hansen og h. Lisette Schaad. * ■
) 1897 i Kr.ania m. Grete Antonie Ågård, hans søskenbarn, f. i
Verdalen 1872, dtr. av Annæus Aagaard.
I I . Solveig Ågård, f. i Kr.ania 1891. * 1914 Jonas Gjestvang, f. i
Stange 1874, gårdbruker p. Ulvin, Morskogen.
J 1. Per Oluf Gjestvang, f. 1915. J 2. Tor Gjestvang, f. 1916. J 3. Roar Aagaard
Gjestvang, f. 1918. I 2. Olav Aagaard, f. og f 1894. I 3. Gunvor Aagaard, f. i
Kr.ania 1898, farmasøit. G 6- Annæus Kristian Ågård, f. p. Holmsveet 1838, f
1902 p. Sakshaugvang, Inderøy, eier av Hallem vestre, fra 1887
un-derkontrollør for brennevins- og malttilvirkningen i det
op-landsk-trondhjemske distrikt. * 1863 Grete Birgitte Sehm, f. 1837, dtr. av
kirkesanger Ole Sehm og h. Olivia Øgstad. H 1. Ole Ågård, f. i Verdalen 1863, t
1915 i Kr.ania, handelsreisende.
H 2. Louise Augusta Ågård, bestyrerinne av Frogner menighets gamlehjem
B, Kr.ania, f. 1865.
H 3. Anna, f. og f 1867. H 4. Birgitte, f. og f 1867 (tvillinger).
H 5. Trine Birgitte Ågård, f. 1868. * 1897 i Værnes m. Oti-lius Rikard
Ekrem p. Lille Skånland, Trondenes, bankkasserer. Ingen barn.
H 6. Jørgen Kristian Ågård, f. 1870, kontorbud, ugift.
H 7. Grete Antonie Ågård, f. 1872. * 1897 Torvald Kristian Ågård, f. 1864.
(Se ovenfor).
H8. Marie Ågård, f. 1873. * 1906 i Kr.ania m. Halvor Asbjørn Fosheim, Kiil
pr. Kragerø, maskinmester, f. i Gjerestad 1880.
I 1. Grete Synnøve Fosheim, f. i Kr.ania 1911. H 9. Olaug Ågård, f. 1876. *
1608 i Kr.ania m. Nils Hy-bertsen, blikkenslagermester i T.hjem, f. i
Stjørdalen 1863.
I I . Harald Arne H, f. 1910. 12. Sverre Georg H, f. 1913. I 3. Ågot H, f.
1914. H10.Gudrun Ågård, f. og f 1877. Hil.Torvald Ågård, f. og f 1877
(tvilling m. H 10). Hl2.Hilmar Andreas Ågård, f. 1880, lagerformann. * 1902
i Domk. m. Ragna Amalie Johnsen, f. p. Byåsen 1883.
I 1. Arne Kristian Ågård, f. 1903 i Strinda.
I 2. Kåre Marentius Ågård, f. 1904.
21
328
1 3 . Reidun Helene Ågård, f. 1905. * 1926 Einar Mariussen
Musum.
I 4. Åse Gunvor Ågård, f. 1607, + 1918.
I 5. Helga Amalie Ågård, f. 1908.
I 6. Dagmar Louise Ågård, f. 1610.
I 7. Klara Margrete Ågård, f. 1911.
I 8- Gudmund Andreas Ågård, f. 1913.
I 9. Borghild Marie Ågård, f. 1914, t 1918. H 13. Torvald Ågård, f.
1882, landmann. G 6. Vilhelm Ågård, f. p. Holmsveet 1840, f 1899 p. Bolkå,
Stjordalen, ugift.
F 2. Marie Ågård, f. i Verdalen 1806, f 1896 smst. * 1831 Ole Holan, farver p.
Verdalsoren, f. 1763, f 1853. G 1. Martinus Holan, f. i Verdalen 1832, f
1873 i Chicago,
farmer. * 1858 Marta Oline Arntsd. Wiig, f. i Åsen 1829.
Hun * 2) 1875 Jakob Jonsen Molberg, f. p. M. 1832,
t p. Ysse 1927.
H l.Ole Andreas Holan, f. i Verdalen 1859, gårdbruker
p. Ysse vestre, ordfører og forlikskommissær. * 1888
Grete Salberg, f. p. Salberg 1861.
I 1. Arne Holan, f. 1888, agronom.
I 2. Magnus Holan, f. 1860, grosserer i Hommelvik.
I 3. Johan Holan, f. 1892, agronom, farmer i Kanada.
I 4. Marie Oline Holan, f. 1894.
I 5. Birger Holan, f. 1895.
I 6. Åsta Fredrikke Holan, f. 1901. H 2. Marius Holan, f. 1861, t 1863.
H 3. Berntine Holan, f. 1865, f 1884. G 2. Oluf Holan, f. 1836, f 1913,
overrettssakfører, T.hjem * Maren Anna Moe, f. p. Haugslien 1844, f i
T.hjem 1905. Ingen barn. G 3. Elsebe Holan, f. 1837, f 1911. * 1856 Arnt
Sneve, f. 1825, f 1614, farver, senere hotelleier p. Verdalsoren. H l.Oluf
Sneve, f. 1857 i Målselven, f i Verdalen 1910,
cand. filos-, ugift. H 2. Marie Sneve,
f. 1859, + 1885.
H 3. Margrete Sneve, f. 1862. * 1884 Johan Getz, f. 1856 i T.hjem, f
smst. 1905, administrerende direktor for A/S Værdalsbruket.
I 1. Johan Bernhard Getz, f. 1885, cand. jur-, administrerende
direktør for A/S Værdalsbruket m. fl. * 1916 Jeanette
Lossius Dahl, f. 1889. J 1. Nils Johan, f. 1917. J 2. En
sonn, f. 1919.
329
1 2 . Alf Nikolai Fredrik Getz, f. 1888, f lc>18, eier av
Stiklestad nordre. * 1913 Johanne Matilde Arnemann
Greger, f. i T.hjem 1890, dtr. av postfullm. Johan
Winther Greger og h. Ingen barn. 13-Karl Anton Getz, f. 1889,
overrettssakfører, Kria.
* 1917 Johanne Getz, f. 1895, dtr. av riksadvokat
Bernhard Getz. I 4. Anna Ella Getz, f. 1893. * 1914 Trygve
Wold, f. i
Mo i Ranen 1879, praktiserende læge i Verdalen.
J l . K n u t Getz W, f. 1915. J 2. Torleif Getz W-, f. 1917.
I 5. Hjordis Margrete Getz, f. 1895. H 4. Anna Elisabet Sneve, f. 1864. *
1895 Carl August Jacobsen, f. 1868, grosserer i T.hjem.
I 1. Dagmar, f. 1867. I 2. Elsa, f. 1600. I 3. Karl Arnt, f. 1905.
H 5. Petra Augusta Sneve, f. 1866, t 1906 i T.hjem. * 1896 Carl Bjørnholdt
Bugge, f. 1866 i Borgevær, telegrafbestyrer i Fauske. Ingen barn.
G 4. Grete Holan, f. 1838, t 1885 i Chicago. * 1868 Amund Fredriksen, + i
Chicago, skomaker. Om efterkommerne har kun kunnet erfares, at en sønn
har deltatt i verdenskrigen på ententens side som læge, og at en datter skal
leve i Chicago.
G 5 . Lorents Holan, f. 1841, t 1890, cand. mag, skolebestyrer i i Kria. (Quam og
Holans, siden Holan og Gundersens latin-og realskole), ugift.
G 6 . Mette Margrete Holan, f. 1842, f 1913 i Verdalen. * 1866 Anton Martin
Müller, f. i T.hjem 1838, f 1928, bakermester p. Verdalsøren, sønn av
garvermester i T.hjem Jacob M. og h. Jonetta Lindberg.
H 1. Marie Jonette Müller, f. i Verdalen 1867. * 1600 i Minneapolis m.
Johannes Seiersted, f. i T.hjem 1870, farmer i Prelate Sask, Kanada,
sønn av generalmajor Johs. Seiersted og h. Mette Alette Nannestad.
H 2. Antonie Margrete Müller, f. i Verdalen 1869, t 1887 smst.
H 3. Olga Johanne Müller, f. 1871. * 1894 Andreas Johan Johansson, f. 1855
i Rångedala i Vestergotland, eier av hotell Torghatten, Brønnøy.
I 1. Antonie Margareta Johansson, f. 1895, telegrafistinde.
I 2. Arvid J, f. og f 1897.
I 3. Magnhild J, f. 1898, er i Amerika.
I 4. Hjørdis Solveig J, f. 1901, guvernante.
I 5. Karin J, f. 1903, f 1907.
330
I 6. Karin Maria J, f. 1908.
I 7. Erna Johanna J, f. 1910.
I 8. Laila Augusta J, f. 1910 (tvilling med I 7).
I 9. Anna Hedvik J, f. 1913.
I 10. Tor Arvid Müller J, f. 1915. H 4. Lorents Müller, f. 1875, t 1876
i Verdalen. H 5. August Kristian Müller, f. 1878, f 1882. H 6. Lorents Holan
Müller, f. 1879, driver en herreekviperingsforretning i Reykjavik, Island. * 1911 i Reykjavik m. Marie
Bertelsen, f. 1886 i Rygge pr. Moss.
I 1. Gerd Müller, f. i Reykjavik 1913.
I 2. Tonny Margrete Müller, f. 1916. H 7. August Valdemar
Müller, f. 1887, t 1888. G 7. Anna Holan, f. 1845, ugift. G 8.
Kristine Holan, f. 1850, bor i T.hjem, ugift.
STIKLESTAD NORDRE
Gårdsnr. 28.
Gården er likesom Stiklestad vestre en utskilt part av det gamle «Stiklestad»,
d. v. s. Nedre Stiklestad. Av de 3 leilendinger, som opfores på «Stiklestad» i
1620, het den ene H a l s t e n , og han har formodentlig brukt Stiklestad nordre.
Siden har der vært en I v e r K j e l d s e n , som i folketellingen av 1666 opgis å
være 51 år og hadde
2 sønner, Iver og Kjeld, henholdsvis 19 og 16 år. Iver Kjeldsen synes å ha brukt
gården til ut i 1680-årene.
Besetningen var i 1657 1 hest, 11 naut og 5 sauer.
Ved matrikuleringen i 1669 opføres: Tiende W tdr. bygg og
3 tdr. havre, leding 3 ort og småtiende % rdl. Der var humlehave. Skylden blev
foreslått nedsatt til 1 Y% spand.
Videre bemerkes i matrikulen:
«Herunder it Engeslet, øst-for kaldet som Sticksta kirche med bøxell
tilkommer er 16 mkl.» Dette kan ikke bety annet enn gårdens andel i det gamle
Øst Fåren eller Fåraenget, som det senere het; men hvorfor det ikke ved denne
som ved de øvrige Stiklestad-gårder er medregnet i gårdens skyld, er ikke lett å
skjønne; heller ikke, hvordan det henger sammen, at kirken er bygselrådig.
I 1718 heter opsitteren O l e . Han opgir ved svenskenes innfall å ha lidt
følgende tap:
Skigard med
20 tdr. bygg
17 tdr. havre
1 Vi tdr. rug
kornstaur opbrent . .
4 rdl. — sk.
............................................ 45
»
............................................ 25
»
............................................
4 »
— »
48 »
48 »
S T I K L E S T A D
80 lass høi ...............
8 kyr ........................
1 kvige .....................
16 småfe ..................
4 svin .......................
1 hest ......................
1 skjud .....................
Gårdsredskap
Lin- og gangklær
Matvarer ..................
40 rdl. —
sk
331
— »
48 »
— »
48 »
— »
— »
72 »
11
» 72 »
2 » — »
28
2
8
5
7
4
»
»
»
»
»
»
Det oplyses om gården i 1723, at den ikke har skog uten litt til gjerde, men
intet til brenne, seter 6 mil borte, «temmelig bu-mark», er «letvunden og vis til
korn». Utseden var Vi vog rug, 2 tdr. bygg, 9 tdr. havre og 1 bpd. grå erter,
avlingen 30 sommer-lass vollhøi og besetningen 2 hester, 7 kyr, 4 ungnaut, 8
sauer og 4 geiter. Tienden blev satt til 1 td. blandkorn, 2 tdr. 2 skjepper havre,
12 mk. erter, 1 mk. lin og 14 mk. ost. Gården kalles ved denne leilighet «Ower
Stickelstad». Skylden blev foreslått forhoiet 6 mkl. «betragtende gårdens
kornvished».
I n g e b r i g t E l l i n g s e n F å r e n fikk bygselbrev på gården av kommandør
Hoppe 4. novbr. 1730, tgl. 5. mars 1731, og da krigsråd Åge Hagen var blitt eier,
kjøpte Ingebrigt gården av denne ifl. skjøte av 28. oktbr. 1738, tgl. 4. mars 1739.
Kjøpesummen var 300 rdl.
Ingebrigt var av den utbredte og velstående Fåren-familie, sønn av Elling
Tomassen Fåren og bror av løitnant Tomas Ellingsen Lyng. Han var dertil en
uredd mann, som enn ikke var bange for å legge sig ut med øvrigheten, hvilket
var en farlig sak i den tid I 1737 sees han således å være stevnet av fogden «for
mod ham begangen brutalité». Fogden og lensmannen hadde vært hos ham med 2
mann for å ta tiende, og da hadde Ingebrigt spurt, hvad han hadde der å bestille
og siden truet ham med neven og beskyldt ham for å ha del i kongens tiende
sammen med Jelstrup. (Denne var forpakter av kongetienden og synes i sin
egenskap av tiende-forpakter å ha gjort sig forhatt). Ingebrigt måtte naturligvis
gjøre avbigt: På tinget 5. mars 1738 betalte han fogden omkostninger samt bad
om forlatelse og lovet heretter å opføre sig mot ham «med al skikkelighed og
ærbødighed».
På skiftet efter Ingebrigt i 1753 taksertes gården til 350 rdl.; men
formynderne fant dette for lavt og forlangte den satt i 400 rdl, hvilket man da
også blev enig om. Der var ingen heftelse på den. Boets aktiva var 702 rdl. 10 sk.
og beholdningen 678 rdl. 1 ort
332
16 sk. Av besetning registrertes 3 hester, 11 kyr, 9 ungnaut, 22 sauer, 6 geiter
og 4 svin. Der var solvtoi for 8 rdl. 1 ort, adskillige tinnsaker, ja endog et
strykejern.
E n k e n , K a r e n J o n s d a t t e r G u d d i n g , blev i 1757 gift med S e v a l d
A n d e r s s e n L e i n , sonn av Anders Jonsen Lein og tremenning av hennes forste
mann, hvorfor de måtte ha kongelig bevilling til
Stiklestad nordre, sett fra sydvest 1918.
Fot. E. Musum.
giftermålet (Se Leinsætten). Anders innloste det meste av Stiklestad av sine
stedbarn ifl. skjøte av 14, tgl. 15. august 1764, der-næst kjøpte han i 1765
Lyngåsen sammen med Jakob Lyng. I 1777 blev Lvngåsen utskiftet mellem dem
og de to deler særskilt skyldsatt. Den vestre halvdel tilfalt Sevald og fulgte siden
Stiklestad nordre som underbruk.
Ved skifte i 1771 efter Karen Jonsdatter eiet boet 1 sp. 1 ora 20 mkl. av de 2
sp, som utgjorde hele gårdens skyld, hvilken andel blev verdsatt til 800 rdl. Boets
aktiva var 1168 rdl. og beholdningen 1036 rdl. 21 sk.
Sevald Anderssen døde i 1776. På skiftet efter ham registrertes 4 hester og
2 foll, 13 kyr, 14 ungnaut, 13 geiter, 14 sauer og 4 svin. Stiklestad blev verdsatt
til 600 rdl. og halvparten av Lyng åsen til 350. Videre hadde boet tilgode ifl.
obligasjon 400 rdl. ho? Lars Gustad i Skogn. Aktiva blev 2046 rdl. 3 ort 10 sk. og
beholdningen 1043 rdl. 2 sk. De betydelige passiva skriver sig fm, at der
innestod arvemidler i boet, nemlig for stedsonnen Jon Inge-
333
brigtsen 286 rdl. 3 sk. og Peder Pedersens arv efter sin farmor, Beret Fåren, 560
rdl. 1 ort 12 sk.
Sevald Anderssens enke, E l e n J o n s d a t t e r H e g r e , giftet sig i 1777 med
korporal O l e E l l e v s e n H a l s e t . (Se Halsetætten). Ved skiftet efter Sevald var
både Stiklestad og Lyngåsen blitt delt mel-lem enken og hennes eneste datter
med Sevald, Anne, som blev gift med Åge Jakobsen Lyng og efter dennes dod
med klokker Elias Balgård. Ved Ole Ellevsens dod i 1769 eiet boet derfor kun
halvparten eller 1 sp. i Stiklestad. Dette blev verdsatt til 700 rdl. I Lyngåsen eiet
boet de %, hvilket taksertes til 400 rdl. Aktiva blev 1398 rdl. 2 ort og
beholdningen 1184 rdl. 3 ort 4 sk. Av besetning registrertes 4 hester, 8 kyr, 9
ungnaut, 23 geiter, 18 sauer og 1 svin.
Skiftet voldte endel bruduljer, idet enken og hennes to sonner av siste
ekteskap, Sevald og Jon, som var henholdsvis 22 og 19 år, protesterte mot
skiftets avholdelse ved rettens mellemkomst. Da retten allikevel eraktet, at
skiftet blev å fremme, lot enken ved sin lagverge, rittmester Lyng, den
konstituerte sorenskriver innkalle for Skogns forlikskomisjon, hvor imidlertid
ingen motte på arvingenes vegne. De foretrakk å falle tilfote og la skiftet ha sin
gang.
Elen satt med gården til i 1812. Da innloste den eldste sonn, S e v a l d O l s e n ,
ifl. skjøte av 17. august, tgl. s. d, både hennes og sin bror Jons arveparter efter
faren i Stiklestad og Lyngåsen. I 1813 blev der oprettet kårkontrakt, hvoretter
Elen fikk et kår på 4 tdr. bygg, 10 tdr. havre, X> mål potetjord samt fôr til 2 kyr og
4 småfe.
Det spand i Stiklestad samt femteparten i Lyngåsen, som var tilfalt Åge
Jakobsen Lyng ved hans ekteskap med Anne Sevaldsd. Stiklestad, blev ved hans
død i 1808 utlagt til enken og deres to dotre, Marit og Anne. Også disse parter
innloste Sevald, nemlig Marit Ågesdatters i 1825 (hun var da gift med Lars
Anderssen Rinnan eller Kråg), og de øvrige parter i 1829.
svin og utseden K td. hvete, 3 tdr. bygg, 13 tdr. havre, % td. erter og 8 tdr.
poteter. Heri er ikke medregnet besetning og utsed på underbruket Lyngåsen.
Efter Sevald overtok sønnen, J ak o b S e v a l d s e n , gården tillikemed Lyngås
vestre ifl. skjote av 6, tgl. 7. febr. 1846. Sevald og hustru tok kår.
Besetningen var i 1865 5 hester, 14 storfe, 30 sauer og 2 svin og utseden H
td.'hvete, xk td. rug, 3 tdr. bygg, 16 tdr. havre, Vs td. erter og 14 tdr. poteter.
Under gården var 2 husmannsplasser, Svartåsen og Enget, med en samlet
besetning på 1 ku og 8 sauer og en utsed av Vi td. bygg, 1 Vi tdr. havre og 3 tdr.
poteter.
334
Ved kjøpekontrakt av 25. oktbr, tgl. 16. novbr. 1871, overdrog Jakob gården
med Lyngås vestre til lensmann W e s s e l for 3200 spdl. og kår. Jakob fikk
leiekontrakt for livstid på et nærmere bestemt jordstykke av Stiklestad.
I 1875 var besetningen 4 hester over og 2 under 3 år, 10 kyr, 4 ungnaut og
kalver, 18 sauer og lam, 6 geiter og kidd og 6 svin og griser og utseden 3 tdr.
bygg, 16 tdr. havre og 20 tdr. poteter. På plassen Lilleverket føddes 4 sauer og 4
geiter og såddes xk td. bygg, % td. havre og 1 td. poteter.
Av lensmann Wessel kjopte N i l s J u e l gården i 1878, men fikk ikke tinglest
hjemmel på den. Efter Juel blev K r i s t i a n F r o s t eier av den for 26 000 kr.
Skjøte er utstedt av Jakob Sevaldsen 15. aug. 1888, tgl. s. d. Frost lot gården
drive av sin svigersønn, J o n a s S e k t n a n , fra begynnelsen av 1861.
I 1863 kjøpte J o n R o s t a d den.
De senere eiere er: T r y g v e F o r b e r g , V a l d e m a r F o r b e r g , A l f G e t z
og endelig E d v a r d V a l s ø , som fremdeles eier gården.
Fraskilte parter:
B r e i d a b l i k , gårdsnr. 28, bruksnr. 2, blev skilt fra Stiklestad nordre ved
skyldsetningsforretning av 5. novbr, tgl. 6. desbr. 1883, og skyldsatt for 3 skilling
(ny skyld mk. 0,06). På parten blev op-ført bygning for en middelskole, oprettet
av endel interesserte i bygden. E n k e f r u P e t r a J u e l utstedte skjøte på
eiendommen for 240 kr. den 10. januar, tgl. 2. desbr. 1887, til A . B . M o n r a d ,
rittmester P . H o l s t , dyrlæge A n z j ø n og lensmann W e s s e l . Skolen blev siden
flyttet til Verdalsøren, og parten kom da igjen under Stiklestad nordre.
S o l l i e n , gårdsnr. 28, bruksnr. 3, blev fraskilt og skyldsatt for 2 ort 4 sk. (ny
skyld mk. 1,00) den 16. juni, tgl. 14. aug. 1888. O l e J o h a n n e s s e n kjøpte
gården for 1200 kr. ifl. skjøte av 10, tgl. 14. aug. 1889, utstedt av Jakob
Sevaldsen. Ved skjøte av 2, tgl. 3. april 1894, solgte Ole eiendommen til J o h a n
M a r t i n J o h a n n e s s e n for 1400 kr.
STIKLESTAD ØSTRE
Gårdsnr. 29.
Efter skattemanntallet for 1520 har T o r k e l betalt 13 lodd sølv og 6 Vi lodd
sølv for jordegods samt yderligere 3 lodd sølv og 1 mark for jordegods. At han
har betalt skatt for jordegods, kan ikke bety annet, enn at han har eiet jord, og da
Nedre Stiklestad på denne tid i sin helhet tilhørte Erkestolen, må hans
jordeiendom ha bestått av andre gårder; sannsynlgivis har han vært eier av 2
gårder, ettersom han er ilignet to forskjellige beløp for jordegods
S T I K L E S T A D
320
Denne Torkel, som således må ha vært en velstående mann, har visstnok
vært bygdens lensmann, idet han rimeligvis er identisk med den lensmann
Torkild Jonssøn, som nevnes i 1514. (Se lensmenn).
I 1540 har O t t h r betalt 1 slaktnaut, 1 vet mel og 5 vet malt i landskyld for 8
spand i Stiickelstadtt, opfort under «Stiichtens» gods, d. v. s. det gamle
erkebispegods. Denne Ottar har visst også vært lensmann, idet han ganske
sikkert er den samme som den «Otthe Person, lensman ij Werdal», som nevnes i
1547. (Se lensmenn).
O t t e p å S t i c k e l s t a d t nevnes også i skibskattmanntallet av 1550 Da der
foruten Øvre Stiklestad kun nevnes én Stiklestad-gård, har altså det nuværende
Stiklestad ostre, vestre og nordre ennu i 1550-årene utgjort én gård. I siste
halvdel av 1500-årene eller noiere betegnet for 1590 blev den gjort til «fogdens
frigård», d.v.s. at fogden i Stjor- og Verdalen hadde den kvitt og fri for alle skatter og avgifter. Fra denne tid skriver sig også rimeligvis delingen i ostre, vestre
og nordre, idet fogden, som vel neppe nogensinne selv har brukt gården, har
bygslet den bort stykkevis. En folge av, at den blev frigård, er, at den forsvinner
omtrent av alle matrikler og manntall, så rekken av brukere blir vanskelig å få
fullstendig.
I 1620 opføres der 3 leilendinger på Stiklestad; delingen av gården må altså
være skjedd for den tid. Den ene av disse, B j ø r n , har formodentlig brukt
Stiklestad ostre. Han er for 1624 avløst av O l u f (eller Ole). Hvor lenge denne
har hatt gården, vet vi ikke. I 1665 brukte e n k e n R a n n i den. Hun var utvilsomt
enke efter Ole; ti hjemme på gården var en sønn, O l e O l s e n , 20 år gammel, og
denne er det formodentlig, som har overtatt gården i 1677 og døde der i 1716, 75
år gammel. De to aldersangivelser passer jo ikke godt sammen; men de pleiet
ofte i den tid å være unøiaktige, så vi kan ikke tillegge dem stor betydning.
T o m a s A r n t s e n S t i k l e s t a d ø v r e synes allerede i 1650-årene å ha
brukt en part av Stiklestad østre. Herpå tyder det store kreaturhold på Stiklestad
øvre i 1657, mens besetningen på enkens gård var bare 2 hester, 12 naut og 8
sauer. I 1669 vet vi sikkert, at Stiklestad østre bruktes av T o m a s A r n t s e n og
e n k e n R a n n i . Tienden sattes da til 3 tdr. bygg og 5 tdr. havre, ledingen til 1 X>
rdl. og småtienden til 3 ort 8 sk. «Findes hommelhauge och ingen anden tilfelde»,
heter det. Skylden blev foreslått nedsatt til 3 sp, så gården kan ikke ha vært i
synderlig god stand dengang.
O l e O l s e n fikk bygselbrev på den part, enken hadde brukt, av fogd Jens
Bing 12. desbr. 1669. Og i 1777 har han under 20. septbr. bygslet «2 spand i
Stigstad, som Tomas tilforn havde udi brug og nu ved døden er afgangen». Han
betalte i bygsel 24 rdl.
Under Stiklestad-gårdene lå fiskeretten i Væravannet. Denne rett forte til en
trette mellem Ole og hans naboer, Jon Stiklestad vestre og Kristen Stiklestad
nordre, som inngav klage over ham til kaptein Reichwein, hvorefter Ole stevnet
dem til vårtinget 1703 Her foreviste Ole sine bygselsedler og førte som vidner to
gamle menn, som imidlertid «formedelst deres høie alder videre ei kunde tilstå».
De innstevnte viste av sine skatteboker, at de årlig hver hadde svaret 12 skilling
for fiskeretten. Ole blev imidlertid frikjent for naboenes klage, hvorav fremgår, at
retten ansåes for å tilhore alle tre Nedre Stiklestad-gårder.
Schøning beretter, at en fogd, som eiet alle Stiklestad-gårdene, skal ha lagt
vannet under dem. Dette sikter naturligvis til den tid, da Stiklestad var fogdens
frigård. Eier av den har aldri nogen fogd vært. Schøning forteller videre, at på
hans tid (i 1770-årene), leiet Stiklestad-mennene retten bort til jamtene.
Ole Olsen dode i 1710, hvorefter enken B r y n h i l d satt med gården en tid.
Den led overordentlig under krigen i 1718, idet tapet ved svenskene angis
således:
Skade på husene og skigard opbrent
12 rdl.
40 tdr. bygg .....................................................
90
»
40 tdr. havre ....................................................
60
»
100 lass høi .....................................................
50
1 hest ..............................................................
7
16 kyr ...............................................................
56
»
»
»
»
18
—
—
■
■
—
—
—
sk.
»
»
»
»
—
»
—
»
Gården hadde dengang 2 husmannsplasser, Brustuen og Kirkestuen.
Oles datter, Beret, var gift med S e v a l d S e v a l d s e n L e i n , sønn av
lensmann Sevald Lein. Han overtok nu gården og brukte den til sin død i 1734.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården har 1 husmann, som sår '-•
vog, ingen skog uten til gjerde, seter 6 mil borte, «slet og ganske ringe bumark».
Den brukte en fjellslette, satt til 12 sk. årlig. Gården betegnes som «letvunden og
kornvis». Utseden var A vog rug, 5 tdr. bygg, 16 tdr. havre og A vog grå erter,
avlingen 80 sommerlass vollhøi og 8 lass ekerhøi og besetningen A A hest,
337
15 kyr, 6 ungnaut, 16 sauer og 6 geiter. Tienden blev satt til X > skjeppe rug, 2
tdr. 4 skjpr. blandkorn, 4 tdr. 4 skjpr. havre, 18 mk. erter, 3 mk. lin og 1 bpd. 6
mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden, idet komisjonen
uttaler: «For opsidderen falder ellers intet uden gårdens aufling, hvorved noget
kand for-tienes».
Sevald Sevaldsen har vært en velsituert mann efter den tids forhold. På
skiftet efter ham i 1734 registrertes 3 X hest, 14 kyr, 16 ungnaut, 10 geiter, 20
sauer og 6 svin. Avlingen blev anslått til 31 X tdr. bygg, 4 X tdr. halvbygg og 54
tdr. havre. Forøvrig var der for 14 rdl. 1 ort sølvtøi foruten messing- og
tinnsaker. Av sjø-utstyr fantes sildgarn, 1 skinnsjøtrøie og en ny skinnbukse. Av
gangklær nevnes en gammel vendt sort klædeskjole til 1 rdl. 2 ort, 2 sorte
vadmelskjoler — 2 ort, en brun klædesvest med messingknapper — 3 ort, et par
bukkeskinnsbukser — 1 ort 12 sk, en hatt — 1 ort 12 sk. og en oterskinns hue
— 1 ort 12 sk. Videre er anført et stuehus på Levanger til 10 rdl. Der blev tilstått
12 rdl. i begravelsesomkostninger, hvilket var litt over det vanlige. Boets aktiva
blev 224 rdl. 3 ort 4 sk. og beholdningen 166 rdl. 21 sk. (Se Leinsætten).
En av Sevalds sønner, Ole Sevaldsen, kom til Leirfald og blev siden
lensmann. Sevald Stiklestads enke, Beret Olsdatter, blev i 1737 gift med A n d e r s
L a r s s e n B r e d i n g . Den tid, han hadde Stiklestad, øket velstanden betydelig. På
en auksjon i 1754 over kongelig gods kjøpte han gården for 406 rdl. Skjotet er av
14. januar, tgl. 2. juni 1755. Til kjøpet lånte han 200 rdl. av Lasse Olsen Fåren.
På skifte i 1762 efter hustruen, Beret Olsdatter, opgis besetning og øvrige
eiendeler omtrent som før; prisene er dog nu adskillig høiere. Boets aktiva blev
850 rdl. 2 ort 3 sk. og beholdningen 695 rdl. 16 sk. Anders blev samme år gift med
Marit Anders-datter Midtgrundan.
I Anders Larssens tid var der trette mellem ham og Sevald Anderssen
Stiklestad nordre om gårdenes grenser, idet Sevald hadde hugget på søndre side
av bekken i Svartåsen, hvor Anders ifolge en gammel overenskomst av 3. oktbr.
1664 mente sig å ha eiendomsrett og ved en åstedsbefaring av 7. aug. 1767 lot
fore en hel del vidner. En lignende strid kom op i 1771 angående grensen mellem
Østre Stiklestad og Forbregd. Grensen blev fastsatt ved dom av 27. septbr. 1773,
efter at ekstrarett var avholdt på Stiklestad.
Anders Larssen døde i 1766. På skiftet efter ham 20. oktober d. å. er
registrert 4 X hest, 12 kyr, 13 ungnaut, 15 sauer, 16 geiter og 6 svin. Av korn
fantes 40 tdr. bygg og 80 tdr. havre. Gården verdsattes til 1000 rdl, og der var
kun 150 rdl. i heftelser på den Aktiva blev 1433 rdl. 2 ort 10 sk. og beholdningen
1086 rdl. 2 ort
338
19 sk. Anders må efter dette ha vært en av bygdens mest velstående menn,
hvilket bl. a. får uttrvkk i, at begravelsesomkostningene blev satt til 25 rdl.
E n k e n , M a r i t Å n d e r s d a t t e r , giftet sig i 1770 med O l e O l s e n
L e i r f a l d , sønn av lensmannen og altså sønnesønn av Sevald Se-valdsen Lein,
som blev gift til gården i 1712. Dennes etterkommere er den dag idag på
Stiklestad østre og mellem.
Stiklestad østre, sett fra øst 1922.
Fot. E. Musum.
Ole Olsen utløste ifl. skjøter av 21. januar 1790 sine stedsønner, Anders
Anderssen Østgrundan og Lars Anderssen Leklem, for deres arveutlegg i gården
efter faren. Anders fikk 375 rdl. for sin part, Lars 425; men da opgav han også
odelsretten.
Ole døde i 1792. Gården blev på skiftet efter ham verdsatt til 1600 rdl.
Forøvrig viser dette skifte et typisk velsituert bo fra tiden omkring
århundreskiftet, samtidig som regningene viser, at han må ha ført et forholdsvis
flott hus. Det var da heller ikke ubetydelig gjeld i boet. Besetningen bestod av 5
voksne hester og 2 unghester, 14 kyr, 11 ungnaut, 29 sauer, hvorav 3 engelske,
26 geiter og 5 svin. Der var det år utsådd 34 tdr. havre og 8X> tdr. bygg. Av
innbo og løsøre fantes sølvtøi for 11 K» rdl, 3 jernkakel-ovner, en bibel og en
gammel postill m. m. Boets aktiva blev 2149 rdl. 1 ort 4 sk, passiva 1304 rdl. 3
ort 11 sk. Herav var 390 rdl. utstyr til tre av sønnene i likhet med, hvad de to
andre hadde fått før, ca 450 rdl. var kontante lån mot revers og 60 rdl.
begra-velsesomkostninger; dessuten var der en hel del mindre gjeldsposter.
Beholdningen blev derfor ikke mere enn 844 rdl. 1 ort 17 sk.
339
M a r i t A n d e r s d a t t e r overlevet også sin annen mann, idet hun først døde
i 1828 i den høie alder av 90 år. Hun fikk utlagt halve gården i arv. Den annen
halvpart fikk hennes og Oles eldste sønn, A n d e r s O l s e n , skjøte på i 1792, og
i 1801 overdrog hun ham også sin egen halvpart for 2000 rdl. på de betingelser,
at hvis Anders i hennes levetid skulde beslutte sig til å selge gården, skulde den
først tilbydes hans søsken for 4000 rdl, for at hun ikke på sine gamle dager
skulde komme til å ha ophold hos andre enn sine egne barn. Anders fikk skjøte
30. oktober 1801, tgl. 22. februar 1802.
Marit tok et kår på 12 tdr. havre, 6 tdr. bygg, for til 2 kyr og 8 småfe etc. Hvis
hun fraflyttet, skulde kåret ydes i penger efter uvillige menns skjønn.
Under Stiklestad østre, nordre og vestre hørte det såkalte Fåra-enget. Dette
må være den gamle gård Østfåren, som Erkestolen ifølge Gautes jordebok la
under Stiklestad efter skredet i 1490. Herav tilkom halvdelen Stiklestad østre og
hver av de to andre gårder en fjerdedel. Det hadde hittil vært brukt omskiftelig
således, at når Stiklestad østre hadde hatt den vestre del, Storbuvolden, hadde de
to andre brukt den østre, Bakken. I 1810 blev der foretatt en utskiftning,
hvorefter Anders Stiklestad østre beholdt Storbuvolden, som han samme år
solgte til Ole Olsen Fåren nedre for 179 rdl. 2 ort. Heretter blev Stiklestad østres
skyld 3 sp, idet Storbuvolden skyldte 1 spand.
Ved skjøte av 7, tgl. 17. febr. 1833, overdrog Anders Olsen gården til sønnen,
L a r s A n d e r s s e n , for 1800 spdl. Anders skulde dog beholde bruken av den, så
lenge han vilde. Samtidig oprettedes kårkontrakt, hvorefter han sikret sig og
hustru et kår på 12 tdr. havre, 6 tdr. bygg, X td. hvete, jord til % vog linfrø og 1 td.
potetsed samt for til 2 kyr og 8 småfe.
svin og utseden V\ td. hvete, VA td. rug, 4 K' tdr. bygg, 29 tdr. havre, Vs td. erter
og 12 tdr. poteter.
Lars Anderssen døde i 1842. Ved en takstforretning i boet efter ham blev
gården verdsatt til 3000 spdl. Den opgis å kunne fø år om annet 5—6 hester, 20
storfe og 50 småfe og å ha en utsed av 28 tdr. havre, 4 tdr. bygg og 14—15 tdr.
poteter; kornet reg-nedes å gi 6—7 fold. Under gården var 2 husmannsplasser
med tilsammen 15 spdl. årlig avgift. Enken, S i r i a n n a E l l i n g s d o t t e r M e l b y ,
fikk bevilling til å sitte i uskiftet bo og i sin tid dele ved samfrendeskifte, hvilket
blev avholdt i 1843, da hun giftet sig med A r n t A n d e r s s e n H o l m e n . Skiftet
viste aktiva for 3943 spdl. 3 ort 20 sk. og en beholdning på 2528 spdl. 9 X sk. Der
registrertes ialt innbo og løsøre for 878 spdl. 1 ort 12 sk. På gården var panteheftelser for 1100 spdl. til fru Monrad på Ekle og 106 spdl. til Erik Melbys
myndlinger, Marta og Malena Balgård.
340
Arnt Stiklestad døde i 1852 og enken S i r i a n n a satt nu med gården endel år.
Hun hadde av første ekteskap med Lars Anderssen 2 døtre, Anne og Liva. Anne
blev i 1860 gift med N i k o l a i K r i s t i a n s e n M o k s n e s av Frosta.
Ved skjøte av 7. febr, tgl. 2. mars 1860, overdrog Sirianna gården for 4000
spdl. til svigersønnen M o k s n e s og den annen datter, L i v a , og tok kår. Liva blev
i 1862 gift med J o h a n n e s S i v e r t s e n B o r g e n , og nu delte han og Moksnes
gården mellem sig ved skyld-setningsforretning av 2. mai, tgl. 20. august 1862,
hvorved den del, som Johannes overtok, det nuværende Stiklestad østre, blev
skyldsatt for 8 dal. 1 ort 1 sk, og Moksnes' del, Stiklestad mellem, for 8 dal. 1 ort.
Stiklestad østre har nu gårdsnr. 26, bruksnr. 1
Besetningen på denne gård var i 1865 2 hester, 10 storfe, 18 sauer, 10 geiter
og 1 svin og utseden V s td. hvete, A td. rug, 3 tdr. bygg, 12 tdr. havre og 12 tdr.
poteter. Under gården var 2 husmannsplasser, Slåkåen og Brustuen. Det første
navn er det visstnok, Schøning har opfattet som «Slagåkeren», det har holdt sig
som navn på sletten nedenfor Stiklestad østre og vestre og er formodentlig
skueplassen for Stiklestad-slagets viktigste del.
Husmannsplassene hadde en samlet besetning på 1 hest, 1 ku, 8 sauer og 6
geiter og utseden var % td. bygg, 3 tdr. havre og 4 A tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 3 hester over 3 år, 1 okse, 9 kyr, 3 ung-naut og
kalver, 16 sauer og lam, 3 geiter og kidd og 4 svin og griser og utseden 2K> tdr.
bygg, 12 tdr. havre og 12 tdr. poteter. På 2 husmannsplasser, Gjerdet og
Brustuen, føddes 2 kyr, 1 ung-naut, 7 sauer og 2 geiter og såddes 7ho tdr. bygg,
2 A tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Johannes Sivertsens datter, Laura Sofie, blev gift med S e f a n i a s
T o r g e r s e n H o f s t a d , som overtok gården, og Johannes og hustru tok kår.
Fraskilte parter:
S t i k l e s t a d l i l l e , gårdsnr. 26, bruksnr. 3, blev skilt fra Stiklestad østre ved
skyldsetningsforretning av 22. januar, tgl. 16. august 1881, og skyldsatt for 1 ort
15 sk. (ny skyld mk. 0,79). Kommunen overtok denne part og bygget skole med
bolig for kirkesangeren ved Stiklestad kirke på den.
STIKLESTAD M E L L E M Gårdsnr. 29, bruksnr. 2. Som ovenfor nevnt blev
A n n e L a r s d a t t e r Stiklestad østre i 1860 gift med N i k o l a i M o k s n e s , som
kjøpte halvparten av hennes farsgård. Han var født på Moksnes på Frosta i 1821
av foreldre Kri-
S T I K L E S T A D
341
stian Augustinussen og Anna Hågensdatter. Som ung drev han da som
ungdommer flest fiskeri; således var han den host, han blev konfirmert, med sin
bror til Namdalen på sildfiske. Da landbruksskolen på By blev oprettet, reiste
han dit som den forste elev fra Frosta. Efterpå kom han til kaptein Holst på
Stiklestad vestre som dreng, og der var det, han blev kjent med sin senere
hustru, som døde i 1915.
Moksnes innehadde mange kommunale hverv: Han var medlem av
Stiklestad mellem, sett fra nord 1929.
Fot. H. Anderson.
herredstyre og formannskap, brandtaksjonsmann og kirkeverge; den siste
stilling innehadde han til i 1916. Han blev over 100 år gammel, idet han døde som
kårmann på gården i 1921.
Gården hadde han allerede 4. januar 1896 overdratt til sønnen N i k o l a i ,
som var sersjant i kavalleriet. Han er for tiden eier av den.
Besetningen var i 1865 2 hester, 10 storfe, 18 sauer, 4 geiter og 1 svin og
utseden Vs td. hvete, X td. rug, 3 tdr. bygg, 12 tdr. havre og 12 tdr. poteter.
Under gården var 3 husmannsplasser, nemlig: 1—2: Gjeilstuen, 3: Verksstuen,
de to siste uten jord. Husdyrholdet på plassene var 1 ku og 6 sauer og utseden Vs
td. bygg, % td. havre og 1 X> tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 3 hester over 3 år, 1 okse, 9 kyr, 1 ung-naut, 17
sauer og lam, 5 geiter og kidd og 3 svin og griser og utseden 3 tdr bygg, 15 tdr.
havre, 15 tdr. poteter og 1 mål til andre rotfrukter. På plassen Gjeilstuen foddes
1 ku, 4 sauer og 1 svin, og såddes X td. bygg, 1 td. havre og 2 tdr. poteter, og på
Verksstuen hadde de 2 geiter — ingen utsed.
342
Fraskilte parter:
L i , bruksnr. 4, 16 mål dyrket og 17 mål udyrket jord, skyld mk. 1,08, er
fraskilt Stiklestad mellem i 1899 og solgt til P . M . L a n d f a l d for 1200 kr.
F / ø k n e s , bruksnr. 5, den gamle plass Gjeilstuen, er fraskilt samme år,
skyldsatt for mk. 0,81 og solgt til M a r t i n S t i k l e s t a d v a l d for 800 kr.
STIKLESTAD ØVRE
Gårdsnr. 30.
B r u k e r e : I Olav den helliges saga omtales T o r g i l s H a l m a s ø n som bonde
på Stiklestad. Han og hans sønn, G r i m d e n g o d e , tok sig av kongens lik etter
slaget og gjemte det foreløbig i et skur bak gården. Dette skur skal ha stått, hvor
nu støtten er, og dette er rimeligvis sant. Siden skal Torgils og hans sønn ha bragt
liket til Nidaros; men dette er rimeligvis ikke sant. Sannsynligvis hviler Olav den
Helliges levninger i Verdalens jord. —
Tradisjonen vil vite at den gård, Torgils bebodde, var Øvre Stiklestad, og
rimeligvis ligger der noget til grunn for at den første stotte over helgenkongen,
som visstnok blev reist for mange hundre år siden, har fått sin plass på denne
gårds enemerker.
Som under eiere nevnt blev Øvre Stiklestad først erkebispegods kort før
reformasjonen. Den har formodentlig tidligere vært selv-eiendom. Og da er det
rimelig, at den T o r e p å S t i k l e s t a d , som nevnes i Aslak Bolts jordebok, har
vært eier av den. Han eiet også Vi markebol i Kirkeråen, som han måtte bøte til
Erkestolen for sin sønns forseelse; hvori denne bestod får vi ikke beskjed om.
Ifølge manntallet over tiendepenningskatten for 1520 har S y o r d p a
S t y k e l s t a d betalt 1 V lodd sølv. Samme mann var på gården ennu i 1549; ti ifølge
lensregnskapet for dette år har S y u o r d t t betalt et slaktnaut i landskyld for 2
spand i O f f u e r s t e c k e l s t a d t t , som lå under «Stiichtenns »gods, d. v. s. var
tidligere erkebispegods. Og samme år står S y u o r t t p å S t i i g e l s t a for 18 mk.
smør og 1 vog mel i leding. I 1559 nevnes F r i i c h p å S t y c k e l s t a d .
I 1590 har « B å r o f f r S t i c k e l s t a » betalt 1 rdl. i landbohold. Denne Bård
var bygdens lensmann; som sådan nevnes han i 1610, da han undertegnet
hyldningseden til kong Kristian IV. Han var en velstandsmann, som eiet adskillig
jordegods; ti 1611 skattet han for 2 V spand odelsgods. Vi kan slutte, at dette har
vært i Breding, Hallem og Haga; ti den Birgitte Stiklestad, som i 1624 opføres
som eier av andeler i disse gårder, er ganske sikkert Bårds enke.
I 1628 heter det, at « O l u f S t i c k s t a d feste 1 sp. i Stickstad, som hans
moder for ham oplod». Han betalte for dette 16 rdl, og i 1629 har « O l u f B å r s e n
p å o f f u e r S t i c h s t a for 1 spd. i samme gård,
343
S T I K L E S T A D
hans moder for ham oplod», betalt 18 rdl. Hermed er da Oluf Bårdsen blitt
bygselmann over hele gården efter sine foreldre og har brukt den i henved 20 år.
Han er dod for 1649; ti i lensregn-skapet for dette år står, at « T o m m a s
A r n t s e n feste 2 sp. i offuér Stichstad, tog enken sammesteds tilegte». Han
betalte i bygsel 18 rdl. spandet.
Denne Tomas Arntsen har muligens foruten Stiklestad ovre allerede i
Stiklestad øvre, sett fra nord 1918.
Fot. E. Musum.
1650-årene brukt en halvpart av Stiklestad ostre. Herpå tyder det store
husdyrhold, som angis for Stiklestad ovre i 1657, nemlig 4 hester, 28 naut, 1
bukk, 27 sauer og 3 svin.
Efter folketellingen av 1665 var Tomas dengang 60 år og angis som bruker
av hele gården; men allerede året efter opføres han bare som bruker av
halvparten, mens «Capt. Lytn:» bruker den annen halvpart. Sistnevnte er
kapteinløitnant C o n r a d M a r t i n d e j e g e r , i 1669 eneste opsitter på gården,
som nu var utlagt til bruk for «infanteriofficeren». Tomas Arntsen var nu på
Stiklestad ostre, som han brukte sammen med «enken Ranni».
Ved matrikuleringen i 1669 opføres tienden med 2 tdr. bygg og 4 tdr. havre,
ledingen med 1 rdl. 16 sk. og småtienden med X rdl. 8 sk. «Eindes hommelhauge
och ellers ingen tilfelde», heter det. Det blev ikke foreslått nogen forandring i den
gamle skyld, 2 sp. 16 mkl, hvorav kan sluttes, at gården var i forholdsvis god
stand. De 16 mkl. bestod av Bremsetaunet, en engslette, som Stiklestad kirke var
bygselrådig over.
Kapteinløitnant Conrad hadde tjent som militær fra 1641, var
22
344
kapteinløitnant ved Trondhjemske nasjonale infanteriregiment 1670 —71, kaptein
1672, nevnes ennu som sådan i 1685, er siden blitt «reduceret». («Reduceret»
kaptein de Jeger er i 1688 ansatt i se-kondløitnants nr. ved T.hjems nasj. inf.reg.).
Han var gift med Birgitte (Beret) Olsdatter, som først hadde vært gift med kaptein
Jochum Ernst von Grabow og siden med Paul Jespersen Bierck. (Se Forbregd).
Kapteinløitnant Conrad var på gården ennu i 1675. Der finnes en skrivelse fra
ham til chefen, oberstløitnant Schultz på Værnes, datert Stiklestad 25. februar
1675, hvori han innberetter om forholdene i Jåmtland under Gyldenlove-feiden
efter oplysninger, han hadde innhentet. Han kom siden til Trana ved Steinkjer.
Kristen Jonsen har så bygslet gården — antagelig i slutten av 1670-årene.
Han var visstnok sønn på Berg og i 1666 20 år gammel. I 1708 opgav han gården
for sønnen, Jon Kristensen, som fikk bygselbrev av oberstløitnant Lemfort 8.
februar 1708, tgl 28 januar 1709. Kristen døde på Stiklestad i 1726.
Den skade, svenskene gjorde på gården i 1718, beskrives således:
Skade på skigarden, kornstaur og
humlestenger opbrent ....................................
15 tdr. bygg ...................................................
11 rdl. 24
33
72
24
80 lass høi .......................................................
40
6
4
7 kyr .............................................................
24
10
6
6
1
9
Tilsammen
»
»
»
—
»
»
»
—
»
»
»
»
»
sk.
»
»
»
_
_»
48
»
»
_»
—
48
24
72
»
»
»
»
177 rdl.
I 1723 oplyses, at gården har 1 husmann, som sår A vog, skog til brenne og
gjerdefang, seter 1 mil borte, ringe bumark, den be^ tegnes som måtelig
lettvunnen og kornvis. Utseden var 3 tdr. bygg, 9 tdr. havre og 1 pund grå erter,
avlingen 40 sommerlass vollhøi og 5 lass ekerhøi og besetningen 2 A hest, 9 kyr,
4 ungnaut, 12 sauer og 5 geiter. Tienden blev satt til 1 td. 4 skjpr. blandkorn, 2 tdr.
4 skjpr. havre, 12 mk. erter og 18 mk. ost. Skylden opføres nu med 2 sp. 6 mkl.
Heri er ikke medregnet Bremset engslette.
På Øvre Stiklestads grunn står Olavsstøtten til minne om Olav den helliges
fall her i 1030. Oprinnelig stod her et trekors eller en
345
trestøtte med et 2 alen høit jernkors. Kapellanen Eyler Hagerup beretter i sin
bok «Oluf den Hellige», trykt i 1805, at eldgamle folk hadde fortalt ham, at de i
deres opvekst hørte mange tale om det trekors, de selv hadde sett på det samme
sted, og at der stod årstall på det, som viste, at det var mange hundre år, siden
kors for kong Olav først blev reist der. «Skade, »sier han, «at ikke dette blev
bemerket, da den nuværende støtte
blev op-ført.» Med den siste mener
han det minnesmerke, som i 1710
blev reist av oberst ved det
trondhjem-ske
dragonregiment,
Johan von Lemfort, hvis hustru var
katolikk. Schøning beretter, at
Lemfort lot mure en 5 alen høi
pyramide av teglsten, hvorpå det
gamle jernkors blev satt, forsynte
den med inskripsjon og lot støtten
innhegne
med
et
stakitt.
Inskripsjonen var innhugget i en
flat, firkantet sten, innsatt på
monumentets nordre side, som
vendte mot veien. Den var dels
uriktig av innhold, dels innhugget av
en fusker og lød som følger:
«Anno Christi 1025 på en Fredag udi
Augusti Maaned var her ved
Stichel-stad på denne Sted Sancte
Ola Konge til Norge. Fæl-det af
Toere Hund, og lidet den Marter og
Pine for den Christelige Troe, og er
nu dato 1 Julii Anno 1710 dette Kors
her bleven fornyet af den Vel-bårne
Herre Herr Johan v. Lemfort
Kongelige Majestet til Danmark og
Norge Bestalter Obrister over det
Troniemske Regimente.» Videre
Olavsstøtte, reist av Lemfort. Efter tegning
beretter Schøning:
av antikvaren L. D. Klüver omkr. 1814.
«Til
dette
Monument
at
vedliigeholde, er lagt et Engeslætte,
kaldet Bræmssæt, beliggende i Sparboen, på de nærmeste Grændser
346
347
ved Værdalen og skyldende 1 Øre; dette blev lagt under Garden Øvre Stikkelstad,
mod at deraf skulde svares årlig Landskyld, til Stikkelstad Kirke, og af denne,
Monumentet vedlikeholdes; men siden blev det, af Kirkens Eier, Åge Rasmussen
Hagen solgt til Gården Landstads Eiere, under Vilkår, at samme skulle holde Korset
ved liige, og årlig lade det dønnike.»
Dette kan neppe være helt riktig. Som ovenfor nevnt tilla «Bremsetaunet»
allerede i 1660-årene Stiklestad kirke og la under
Stiklestad ovre.
.'
Lemfort døde under den store nordiske krig. Ved et tog, han foretok med 800
mann innover fjellene mot Jamtland, pådrog han sig en sykdom, som endte hans liv.
Ved skjøte av 7. februar 1728 solgte kirkeeieren Åge Rasmussen Hagen
Bremset engslette til eieren av Landstad; men ifølge en post i det kongelige skjote
på kirkene til Åge Hagen — ogsa inntatt i en forordning av 25. februar 1733 —
kunde ikke kirkene ved salg av kirkegodset berøves noget av sine inntekter,
hvorfor Landstads eiere senere måtte betale både bygsel og landskyld av
eiendommen. (Se herom under Landstad). Noget av avgiften bestod i vedlikehold
av støtten. Således oplyser Sevald Jonsen Eggen, som var «onn på Landstad, under
en sak i 1813 angående restanser til kirken, at hans far betalte en årlig avgift av 3
ort og 1 vog hvite erter- senere, da ertene blev dyrere, betaltes i penger. Loruten
denne avgift skulde også støtten vedlikeholdes. Såvidt han erindret, forlangte
kirkeeieren av hans far også en festesum for Bremset pa omtrent 8 rdl.; men om
den blev betalt, visste han ikke.
Vedlikeholdet av støtten blev ganske forsomt, beretter Hagerup.
«Høit at man hvert andet eller tredie år har oversmurt den med
kalk og 1er. så at indskriften nu er ganske ulæselig; af staketverket
om støtten er intet mere tilbage -------- den står nu i en ynkelig heldende stilling og ser hel faldefærdig ud.»
Stiftamtmann, baron Adeler, som bemerket dette ved sin nærværelse i
Verdalen i 1803, foreslo en innsamling til opførelse av et verdigere minnesmerke.
Selv tegnet han sig for 30 rdl, og blandt Verdalens innbyggere blev innsamlet 40
rdl. Da dette ikke var tilstrekkelig, tenkte han på å utvide innsamlingen til det ovnge
land, men blev kort efter forflyttet til Holbæks amt på Sjælland. Herfra skrev han så
8. mai 1804 til major Lyng og tilbød sig selv å bekoste monumentet «som et
ubetydelig bevis på min erkjendthghed for det venskab, som de ædle trøndere
under min korte embeds-forelse i Trondhjems stift har skjænket mig.» Støtten blev
utført av Dajon i Kjøbenhavn av bornholmsk sandsten efter tegning av kaptein Ole
Lyng og på baronens bekostning sendt til Verdalen, hvor den kom i september
1807 og ved major Lyngs omsorg straks
348
blev opsatt. Trondhjems Adresseavis, som omtaler dette i nr 57 for 1808, tilfoier:
«Og snart vil man af smagens genius håbe at den bortrydder den rue stenmasse,
der nu står og fordunkler monumentet, og som for et par år tilbake blev opsatt ved
den bonde (der navde et engslette for den forrige murstottes vedligeholdelse) og
af dennes da faldefærdige og nedbrudte brotter, der intet har til-fælles med den
forrige uden dens jernkors.»
Av det siste fremgår, at Jon Landstad har latt nedrive Lem-forts gamle,
falleferdige stotte og fort den op påny av samme materiale og med det gamle
Olavsstøtten på Stiklestad.
Fot. H. Anderson.
jernkors i toppen. Denne støtte stod til i 1880-årene, da den endelig blev nedrevet
og det gamle jernkors om-smidd til hestesko.
Den nuværende støttes oprinnelig ukorrekte inskripsjon lød således:
K o n g
O l u f
H a r r a l s ø n
som
udbredte Chri stendommen
over hele Norrig, hvor han re
gjerede i 15 aar. Falt heri
Slaget mod en misfornøiet
Almue d 29 Juni 1030 35 aar
gammel siden kaldet den
Hellige.
S T I K L E S T A D
349
Den er senere blitt forandret. Nu står der på den hvite marmorplate, som er
innfelt i støttens øverste del, følgende innskrift:
Denne Støtte er reist Aar 1805 til Minde om
Kong Olaf Haraldssøn kaldet den hellige som
faldt i Slaget ved Stiklestad den 29de Juli
1030.
Selskapet for norske fortidsminnesmerkers bevaring erhverve den grunn,
støtten står på, for 100 kr. ifl. ^Pâkt, utstedt av Peder Stiklestad 6. oktober, tgl. 3.
november 1879. Fra 1928 har kommunen påtatt sig dens vedlikehold. F i i i n o m
jon Kristensen avstod i 1727 sin bygsel til P e d e r b l i n g s e mot en
godtgjørelse av 18 rdl. Denne avståelse voldte endel bruduljer, idet
overenskomsten var, at Peder skulde betale 9 rd . kontant og resten, når jon
fraflyttet. Den, som brot forliket skulde betale den annen 10 rdl., «hvorpå de= tog
.hverandre i hand og vidnerne lagde deres hænder på». Imidlertid har Peder» gjort
vanskeligheter; ti den 7. juli 1727 sees Jon a ha hat Peder for retten, fordi han ikke
vilde holde forliket. Det kan ikke sees, om Peder' har fått gården i bruk.
Forholdet i den følgende tid er nokså uklart. Fogden sees under 9. desember
1738, tgl. 4. mars 1739 å ha utstedt bygsel-brev til P e d e r E r i k s e n (skal
muligens være Ellingsen) og / e d e r A n d e r s s e n , halvparten til hver; de betalte
full bygsel, men har formodentlig ikke kunnet klare sine forpliktelser i de store uar
1740—42; ti i 1743 sees gården atter a være bygselled g og op-budt på
sommertinget, hvor lensmann El i a s O l s e n Ø s t v o l d b ø d fulle skatter, mens
Jens Hanssen på Hans Sandbergs vegne: de ss-uten bød landskyld og rettigheter
samt 4 rdl. i bygsel. Imidlertid inntraff enten samme år eller våren efter et
jordskred pa garden, idet den lille bekk, som går vestenfor, hadde undergravet
bakken så en høibod var glidd ut, stabburet blitt skakt og flere hus hadde seget
endel. Efter dette frasa Hans Sandberg sig garden allerede på vårtinget 4. mars
1744 og har visst aldri bodd der Elias Østvold bød nu fulle skatter og rettigheter
uten bygselerleggelse og fikk bygselbrev på gården 20. oktober 1744, tgl. 4. mars
1740. Han fant det nødvendig å flytte husene til en ny tomt pa grunn av jordskredet,
i hvilken anledning han pa høsttinget i 1747 lot opta et tingsvidne for å opnå 3 års
skatte- og landskyldsfnhet, hvilket almuen fant rimelig.
344
_V E R D A L S B O K A
Elias Olsen har jevnlig vært i pengevanskeligheter, og dette har muligens
bidratt til, at han sluttet som lensmann. Som ovenfor nevnt eiet kaptein Klein og
hans sonn gården fra 1755 til1759
KI ir Var først ka tein des
P
ar™*, blev i 733 titulær og
i 1736 virkelig fenrik ved 1. Trondhj. nasj. inf reg virkelig premierloitnant 1740,
titulær kaptein 1750 og virket
tU"kante r H " ' ™i} *? h?n tiHatdse « å avstå -kompani til kaptein Herman Bay for 1600
rdl. kontant og 80 rdl i åVliff
pensjon. Fikk avskjed med majors titel i 1761 g Om han har brukt gården selv, er
mÊ?
^ ? l
ubekjent. Det er kanskie
M760
W
AksSr " f°rtSatt ^ S°m
Undi
^ ^ ^ t,J
i
75
K
s
i f ^ l 0 l t n a n i Klein gården til P e d e r
b t nig med Peder m å
hr VS, ,fEN ,FRAGLKK
p / 0RA
,
°
E l l Pi n g s e n H u l k i lor 550KrdOlkke
der
s£ een
^ ftrette,
Jt^ h hvis forlop ikke
,PEDkjennes
M ?
" DETTE ^ P ™ <
der sig
nærmere
Cr
en
dyktig
8
ass
tre
i™ i hans
det aii i , -M
r
° P P ehg mann, i hvis tid det gikk jevnt og sikkert
fremover på3gården. Ved sin dod var
av bygdens mest
?~nHi
i!
u"
velstående menn. På sam-frendeskifte efter ham
i 1786 blev gården verdsatt til 1000 rdl og boe hadde utestående fordringer til et
belop av 1145 rdl 3 ort 6 sk, hvorav 80 rdl. 6 sk. i uvisse fordringer, resten i obliga^ÂÂ^^8^- Besetmn^ innb° og losore verdsattes til 400 rdl. Aktiva blev 2545 rdl. 3
ort 6 sk, og gjeld fantes praktisk talt ikke, så beholdningen blev 2520 rdl 3 ort 6 sk
a ^ ^ t ^ t i ^ 1 0 ™ - Tl1 êns fattige hadde
enkePpfw T giftT med K^m 0 l s d a t ^ datter på Valstad og enke eftei Tomas Larssen
Baglan. Efter Peders
dod giftet den
hun 38 år yn re l e
nU
sLkln
° An d e rs s e n S l u s k n. I
sitt ekteskap med Peder hadde hun to sonner, Tomas og Elling. Tomas var 3 ar
yngre enn sin stedfar
gJOr
T0
aS
pa
u
f ° rdring
halvparten
av
Stiklestad.
Hvi,
iwJ
1"!
Hvis stedfaren ikke yilde ga inn herpå, forbeholdt han sig rett til
hele gardens fravikelse efter lovlig omgang til faredag 1808. Ole
vilde ikke strekke sig lenger enn til å overlate ham plassen KolsF
ble
f
ImidMd
,
lln«0rd«r^
° rlik
r
° rgjeVeS
Provet
dode
Karen
overtatt'gården1" ^
°g
^ formodentlig T o m a s straks
^?reniAh*d?e 1 o835 en besetnin£ På 3 hester, 15 storfe, 16 sauer, 14 gei er og 2 svin, og
utseden var Vs td. hvete, H td TUS 2 tdr. bygg 16 tdr. havre, Vs td. erter og 8 tdr.
poteter '
Tomas brukte gården til i 1847, da han ved skjote av 15 tgl 16 april,
overdrog den til sonnen, P e d e r T o m a s s e n . Torna- og hustru, Beret
Nilsdatter, tok kår
NGSEN
AR
å
VF
FSf ffT
?o ,
.
^
S T I K L E S T A D 351
Besetningen var i 1865 3 hester, 131 storfe, 16 auer 10 geiter og 2 svin og
utseden Vs td. hvete, X td. rug, 2 tdr. bygg, 12 tdr havre og 8 tdr. poteter. Under
gården var 4 husmannsplasser: l : Kolfhaugen, 2: Moen 3: Gamleplaasen og f Sma-ekrene Disse hadde et samlet husdyrhold av 2 kyr og 11 sauer, og utseden
var X td. bygg, 2 X tdr. havre og 5 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 3 hester over og 1 under 3 ar 6 kyr 4 umrnaut og kalver,
18 sauer og lam, 10 geiter og kidd og 2 svinTSseto X td! hvete, V, td. rug, 2 tdr.
bygg 12 tdr havre og 10 tdr. poteter. Der var nu 3 husmannsplasser, hvorpå føddes
lgku, 10 sauer og 7 geiter og såddes tdr. bygg, 2 X td havre og 7 tdr. poteter.
Etter Peder, som døde i 1867, hadde enken garden til 1909, da den eneste sønn,
T e o d o r P e d e r s e n , overtok den for 6000 kr Han eier den fremdeles.
F r a s k i l t e p a r t e r : : n „ A n m - K o l s h a u g , gårdsnr. 30, bruksnr. 2, er en gammel
eiendom, den nevnes allerede i Aslak Bolts jordebok som e r k e b i s p e g o d s .
Erkestolen makeskiftet den til V e r d a l e n s p r e s t e b o r d mot en part i Norberg
(Se denne gård). Men hvordan den er kommet fra prestebordet og er blitt plass
under Stiklestad, finnes der intet om.
Den blev fraskilt Stiklestad øvre ved skyldsetningsforretmng av 15 tgl 18.
august 1868, skyldsatt for 1 dal. 1 ort 20 sk. (ny skyld mk 2,00) of av P e d e r
S t i k l e s t a d solgt til M o r t e n R a s m u s s e n for 500 spdl. ved skjøte av 17. juni,
tgl. 19. august 1874. Den hadde i 1875 en besetning på 1 hest, 1 ku 1 ungnaut, 6
sauer og 3 geiter og en utsed av % td. bygg, 3 tdr. havre og 3 tdr.
POt
Morten solgte den ved skjøte av 14. mars, tgl. 14. august 1883, til l e n s
A n d r e a s J o n s e n for 3700 kr.
R o g n h a u g e n , bruksnr. 3. Denne part blev skilt fra Stiklestad ovre ved
skyldsetningsforretning av 25. mars, tgl 6 aP™ 18/°> skyldsatt for 6 sk. (ny skyld
mk. 0,08), og av Peder Stiklestad solgt til C l a u d i u s H i p p o l y t h e D u m a h u t for
110 spdl. ved skjøte dat og tgl. 6. april s. å. Dumahut overdrog den til D e t
a p o s t o l i s k e p r e f e k t a r f o r d e n k a t o l s k e k i r k e i N o r g e efter en
verditakst_ av 100 spdl. (Skjøte 22. oktober 1887, tgl. 16. januar 1886) Parten, som
består av 2 mål jord på nordsiden av veien rett imot Qlavs-støtten, aktes anvendt til
tomt for en katolsk kirke
L a u v d a l , bruksnr. 4, skyld mk. 0,69, ca. 20 mal, er fraskilt i 1904 oe solgt
til B e r n t A n d r e a s s e n H a u g .
G r a n h e i m , bruksnr. 5, mk. 0,20, ca. 20 mål blev samme ar fraskilt og solgt
til O l e O l s e n .
352
^fr
ca 2 mål blev 11919 solgt tn
-
'
>
^ fil D e t W o s t o l i s k e p r e f e k t a r f o r d e n k a t o l s k e
k i r k e i N o r g e . Eiendommen grenser til Rognhaugen som prefekturet eiet
før, og det er nu bfsluttet på
W
/l0^^.':
1928
S m §kal Stå
nmLrsdagen MW/"*™ " ^ « °
^
Ø v r e S t i k l e s t a d æ t t e n . A.Anders Siurdsen Jermstad
østre (var 41 år i 1666) B- Jens Anderssen Jermstad østre, bygslet gården i 1663
S ie?'?" Jermstad> Hallem, kjøpte Hallem søndre i 1755, f 1776, 76 år gl. *
1720 Marit Jonsd. (dtr av i eder Jonsen Sende øvre), f p. H. søndre 1767
79 år
1
\J?07EI1i^" "alI1/m' P- H- 1731> t P. H. nordre 1797. ') 17^7 Kirsten
Pedersd. Hallem nedre f p Stiklestad 1730, f 1787, dtr. av Per
Anderssen Stiklestad. •■) 1789 Ingeborg Rasmusd. Garnes, f. p.
G. 1757. Hun * 2) 1800 Anders Nilssen Jøsås enkemann.
E 1. Elling Jonsen Hallem søndre, f. 1757, f 1844 * ') 1785 Anne
Ågesd. Eklo nordre' f p E 1761, f 1787. * 2 ) 1788 Mali
Andersd. Hallem' f. p. Storvuku 1755.
F l . 1 Åge Ellingsen Hallem søndre, f p H 1786, f 1882 smst.
* 1832 Ingeborg Olsd Hofstad, f. p. H. 1809, t p. Hallem
1885, dtr. av Ole Mikkelsen H. og h. Ingeborg Andersd.
G 1. Elling Ågesen, f. 1834, f 1844. G 2. Ingeborg Anna
Ågesd., f. p. H. 1838. Lorents Martinus Larssen
Tiller,
Hallem søndre, f. p. Tiller 1838.
H 1. Lars Lorentsen, f. c. 1857.
H 2. Anna Lorentsd., f. c. 1864. G 3. Beret Marta
Ågesd., f. 1847. F 2.2 Anders Ellingsen Sende øvre, f. p
Hallem 1791, f p. Sende 1846. * 1831 Anne Olsd Musum, f. p.
M. 1804, f p. Sende 1887, dtr. av Ole Sivertsen M. og h.
Ingeborg Andersd.
G 1 . Elling Anderssen Sende øvre, f 1832 t 1609 *
1864 Guruanna Johannesd.' Snausen, f. 1838. De
reiste til Amerika.
353
H l . Johannes Ellingsen, f. 1869, t ung.
H 2. Anna Ellingsd., f . 1867
H 3. Karl Andreas Ellingsen, i. l b I I .
H 4. Gustav Ellingsen, f . 1874.
H 5. Emilie Ellingsd.
. ,nn ,
G 2 Ingeborg Anna Andersd., f . 1835, t 1912. 1864 Johan Peter Eriksen Lian
(under Sende ovre), f. 1845, t 1927. (Se Trygstadætten). H l.Erik Andreas
Johansen, f . 1864, t ung. H 2 Jakob Johansen Lian, f . 1866. H 3 Anders
Johansen Lian, f. 1868, t j Amerika. G 3. Oluf Anderssen, f. 1841. * i N°
rdla nd
, , 17Qg F 3.2 Johannes Ellingsen Sendesvaldet, f. p. Hallem 1768.
* 1842
F 4 Anne Ellingsd., f. p. Hallem 1788, t P- Storstad 1840.
* Ellev Gudmundsen Storstad, f. p. Overnesset 1768,
G P'Ole Ollen Storstadvald, sagbruksarbeider, f. 1818 (Far- Ole
Jakobsen Jermstad). * 1847 Gjertrud Andosd. Storstad, f. p. S.
1825, dtr. av Ando Olsen Storstad og h. Marta Nilsd. H l .
Martinus Olsen, f. c. 1839.
G 2 " Marta Taraldsd., f. 1824. (Far: Earald Anderssen ' Nestvold) *
1851 Ole Jonsen Storstad, f. p. ros-nesset 1821, sønn av Jon
Larssen Fosnesset og n. Marit Hansd.
H 1. Jon Olsen, f. c. 1851.
H 2. Elling Olsen, f. c. 1860.
H 3 Anne Marta Olsd., f. 1855.
H 4 . Mette Olsd., f. 1858.
H 5. Ingeborg Anna Olsd., f. 1863 F 5 Kirsten Ellingsd., f. p. Hallem
søndre 1795, t P- Næs 1879 * 1824 Jon Jakobsen Jermstad, Hallem nordre, f.
p Jermstad øvre 1795, t 1866.
G 1 Guruanna Jonsd., f. 1824. * 1852 Nils Jonsen Næs mellem, f. p.
Midtgrundan 1821, f p. Næs 188 , sønn av Jon Anderssen
Midtgrundan og h. L n Jonsd.
H l . Anna Nilsd, f. 1856. E 2 Lars Jonsen Stuskin, f. p. Hallem nordre
1767, t P- Stuskin. * 1804 Margrete Andersd, (enke efter Jon Ellingsen Stuskin,
med hvem * 1791), f. p. Tiller 1764, dtr. av Anders Bardsen
F 1 Johannes Larssen, f. p. Stuskin 1805, t 1829, ugift.
D 2
n
q
E 3. Marit Jonsd, f 1 7 8 . . * 1784 Peder Pedersen Jermstad, Nord
Hallems-pladsen.
c A f,LEli (dopt: Elen) Pedersd-> f- p. Hallem nordre 1784
E 4. Marta Jonsd, f. p. Hallem nordre 1764 * *) 1798 Peder
Olsen Rosvold nordre, f. p. Lennes 1764, f p Rosvold
1804. * -') 1806 Ole Toresen Hofstad, Rosvold, f p Hofstad 1776. '
F 1. Sara Pedersd, f. p. Rosvold 1798, f som kårenke p
Næs vestre 1884. * « ) 1822 Ole Nilssen Øye av Melhus, f. c. 1793, f p. Baglan 1840. * *) 1844
G l.1 Nils Olsen Øgstad, f. p. Valstad 1823 * 1855
Gunhild Andersd, f. p. Øgstad 1821, t smst
1875, dtr. av Anders Anderssen Øgstad o s h
te
Beret Ellingsd.
'
H l . O l e Andreas Nilssen Øgstad, f 1855
H 2. Beret Marta Nilsd, f. 1857.
H 3. Lovise Nilsd, f. 1863
F 2. Kirsten Pedersd, f. p. Rosvold 1801, f som kårenke p Prestgård 1888. * 1823 Baro Anderssen
Nestvold, Rosvold.
Gl.Baroline Barosd, f. c. 1840.
G 2. Karen Barosd, f. c. 1844.
G 3. Peter Barosen Rosvold (nordre og vestre) f c
1828. * 1857 Anne Andosd, Volen, f. p. V
1835, dtr. av Ando J. Volen og h. Marta Olsd
H 1. Bernt Petersen, f. c. 1857.
H 2. Ando Petersen, f. c. 1859.
H 3. Peter Petersen, f. c. 1864.
H 4. Karen Petersd, f. c. 1860.
H 5
p c
r>
' Ingeborg Anna Petersd, f. c. 1862
E 5.- Rasmus Jonsen Midtgrundan, f. p. Jøsås 1764 f p Østgrundan
1885. * 1825 Marta Jeremiasd. 'Midtgrundan, enke, f. p. Grundan 1780
E 6.1 Kirsti Jonsd, f. c. 1780
*J'f17ioTenuYiJnnf' f- p- Hallem 1721> t P. Vinne 1788. Pf2 ni o?rynwld Andersd- Vinne> t
1783, 61 år gl, enke etter Ole Olsen Vinne, med hvem hun hadde 6 barn * *)
1785 Else Pedersd. Vinne. Hun * •) 1788 Sakarias Johansen
1/
- »an var i 1796 på Gjeite og solgte da Vinne
tad) Vinne
åSl
„
* ^Qn0Karfn 91Sd- Baglan' 1 P' Valstad 1723> t P
nIlke.oefter Tomas Larssen BaSlan> med hvem 752. Hun
Anderssen Stuskfn
£ 1. Elling Pedersen, f. p. Stiklestad 1762, f 1795, ugift.
•
1808
™h
*'
8
) 1787 Ole
S T I K L E S T A D
f
o Tnmas Pedersen Stiklestad ovre, f. p. S. 1763, t 2' Ws BerefNiisd
(barnepike
dir av Nils Olsen Lillemoen og h. Sin Jonsd. (.won i. i
a!
fon^n Stiklestad ovre, f p S 1810, t smst 1897. * 1867
Olava Pedersd, f. 1831 G I T odor Pedersen Stiklestad ovre, . p S
186.. * Inger Oline Ellevsd. Hegstad f 1870. H l Per Teodorsen
Stiklestad f 1896 H 2. Einar Teodorsen Stiklestad f. 189 9 H 3.
Oddny Olava Teodorsd Stiklestac f . 1 W l H 4. Tordis Ingebjorg
Teodorsd. Stiklestad, i.
1908.
. 1M10
H 5. Olav Teodorsen Stiklestad, f. 1912 F ? Karen Birgitte
P Baihall 1838. * 1837 Peter Olaus
Tomasd., f. p. Stiklestad 1813,
Ellingsen Balhall,
?f Æ
J
G E Elen8 Anna Tomasd. * Elling Baglan.
r
E l Marta Olsd
f. p. Musum 1797, t smst. 1888.
sânaf
peders^n Svedjan under Sende ncd« ' F 2. Maren Olsd., f. p. Skrove vestre
1799, t smst l
* 1827 Peder Jonsen Skrove vestre. Han
) bin
anna Pedersd, t 1834.
cwnw 1828
G l . Johannes Pedersen Sende f p. Skrove 18-«.
* M 1849 Kristiane Jonsd. Mikvold f. p. M.
1827 f p . Sende 1860. * 2) 1863 Guruanna
|g.
J°^T^^
G 2 .En Wdersd, f. p. Skrove Irø « 1854
E 3 m
188C F 3 - M827 We? Olsen
Hallem, Tiller nordre 1 p. Rosvoldvald 1793, t som kårmann p. Tiller 1879.
G l.Ole Iversen Tiller, i. p. Musum 1827. Anne
Vmi
G 2 Ingeborg Anna Iversd. * Ole Arstad F 4. Anne Olsd, f. p. Musum
1804, t P- Sende ^ * 1831 Anders Ellingsen Sende ovre, f. p. Hallem
1791, t P- Sende 1846. Se ovenior.
356
F 5. Sara Olsd, f. p. Musum 1807, f p. Sætran 1849 * 1835 tskild Jonsen
Sætran, f. p. Karmhus 1808, t P Sætran 1866 Han • •)i 1851 Kirstine
Olsd., f. p. bppem ?813 G 1 Olaus Eskildsen Kolstad, f. p. Karmhus 1841 t
P Kolstad 1886. * Oline Andersd, f. 1842. H l . Karl Severin Olaussen, f
1874 F6.Sirianna Olsd, f. p. Musum 1809, f p. Huseby 1894
*■>(
Jonas <Nedre Skrove) Skrovevaldet, t 1847
-) 1856 Knut Johannessen Huseby G l . Marta Jonasd. * Gundbjørn
(Flyan) Moenget Reiste til Amerika. " G Z O l e Jonassen Huseby, f. 1838. * Birgitte
Råen F o
° 3. Ingeborg Anna. * Jens Rye (bodde på Øren)
* mf«nrMSei! Fr\\e^ fo p- Skrove 1779> t P- Sende 1850.
1806 Marta Olsd. Sende øvre, f. p. S. 1787, f smst. 1S13, dtr. av Ole
Jonsen Sende øvre og h. Golla Pedersd Ingen barn. * *) 1817 Marta Andersd.
Fåren øvre f 1795' dtr. av Anders Gundbjørnsen Fåren
Ellin sd
g -> f- P- Sende 1818, f 1876. * 1852 F 2. Mah
Elhngsd, f. p. Sende 1821 * 1853 F 3. Marta Ellingsd, f. p. Sende 1825, t
1834 F 4. Sinanna Ellingsd, f. p. Sende 1828, f 1831 F 5. Anne Marta Ellingsd,
f. 1833. * Anders Nilssen Fikse søndre, f. 1838.
G 1. Mette Andersd. Fikse søndre, f. 1872, eier og bruker av Fikse,
ugift. G 2 . Marta Andersd, f. 1874. * i Amerika.
Se
en
p
Skrove 1781
> t PFikse 1827.
*nr^«SnTV
!"/^ ; h 1 p
- Stuskin 1747> t P. Åsen 1820, enke ef er
tftln l u e \ ? } S , d \ 2
Mikkel Olsen Asen. * ) 1821 Sigrid Toresd.
?.elfPc ^ldt Hellån 1789, f p. Snausavaldet 1854. Hun
-) 1828 Enk Eriksen (Trøgstad) Åsen.
F 1. Sivert Larssen, f. p. Åsen 1826.
F 4. Peder Sivertsen Fikse, f. p. Skrove 1787, f 1836. * ') 1810
Karen Olsd. Sende øvre, f. p. Holmevald 1782 f p Fikse
som kårkone 1823, enke efter Anders Sivertsen Sende øvre
med hvem * 1804. • *) 1825 Anne Kristensd. Mikvold f p'
Øren 1768.
' '1'
F 1. Anne Marta Pedersd, f. p. Fikse 1811, f 1892 * 1840 F 2. Guruanna
Pedersd, f. p. Fikse 1814, f 1873 p Norbergvald (Moåkeren). * 1844 Johannes Guldbrandsen,
f. 1818.
G i . Karen Serine Johannesd, f. 1845. * Erik Larssen Moåkeren,
skomaker, f. 1845.
li' ^\eiâTia
ASen'
357
HE GSTAD
H 1 Ingeborg Gustava Eriksd, f. 1870. H 2. Laura Sofie Eriksd, f. 1875. F 3
Mali Pedersd, f. p. Fikse 1816. * 1844. F 4. Sirianna Pedersd, f. p. Fikse
1821. * l,850. E 5. Sivert Sivertsen Kråg, f. p. Skrove 1789 t 1822 — druknet
* 1815 Beret Gundersd. Sende nedre, t. p. S. 1795 f p Fikse 1873. Hun * 2)
1823 Lars Anderssen Lund, L p. Lund 1797, t P- Fikse 1845, og * :!) 1846
Johannes Anderssen, f. p. Fåren 1815. F 1 Gunder Sivertsen Fikse nordre, f.
p. Sende nedre 1817, t p. Fikse 1877. * 1855 Beret Marta Olsd, f. c. 'l832.
i o c A G 1 Sefanias Gundersen Fikse, f. p. F. 1856, j PØren 1928. Han var en tid i Amerika. *. G 2 Beret Anna Gundersd, f. c.
1864. *. E 6 Sara Sivertsd, f. p. Skrove 1777, t P- Sundby 1805. * Lars
Barosen Sundby. Han * 2) søsteren Marta Sivertsd. (Se nedenfor).
F 1 Karen Larsd, f. p. Sundby 1803, f 1881. * ') 1828 Jon Haldosen Sundby, f. p.
Berg 1805, f P- Sundby 1842 * 2) 1844 Ole Olsen Sundby, f. c. 1810. E 7. Marta
Sivertsd. * l) Ole Olsen Sundby. *2) Lars Barosen Sundby. (Se ovenfor). E 8.
Ingeborg Sivertsd, f. c. 1763. * Anders Eklosveet. D 5- Anders Ellingsen, f. p.
Hallem 1733. D 6. Marit Ellingsd, f. p. Hallem 1734. D 7. Lars Ellingsen, f. p.
Hallem 1737. D 8. Jon Ellingsen, f. p. Hallem 1723. D 9. Anders Ellingsen, f. p.
Hallem 1727. D 10. Ingeborg Ellingsd, f. p. Hallem 1726.
HEGSTAD Gårdsnr.
31.
N a v n e t : af Heggestad 1491. Heggestad 1520. Hegstad 1530. Hegstadt 1559,
1590, 1610. Hegsta 1626. Hegstad 1664, 1723. Kan være sammensatt med
mannsnavnet H e g g r . Jfr. gårdsnr. 33.
S k y l d e n : Gårdens skyld var i 1650 1 sp. 2 øre, fra 1836 1 1 dal. 2 ort 1 sk,
i 1907 mk. 10,75 i 3 bruk, hvorav bruksnr. 1, Hegstad, mk. 8,82.
E i e r e : Kraft forteller, at gården i fortiden (det må vel bety for
reformasjonen), hørte under Holms kloster; men dette er neppe riktig.
358
Allerede i middelalderen eiet Kronen 1 øre i gården I Gautes jordebok finnes
nemlig 1 øre «af Heggestad» under «Konungs jorder . Werdals fylke» og i Olav
Ingebrigtsøns står likeså «Heg-stad» 1 øre, under «Kongens landzskyld jorder».
Dessuten har H o l m s k l o s t e r eiet en mindre part; ti i Steinviks-holms lens
regnskap for 1540, som opforer det beslaglagte kloster-
Hegstad, sett fra nordøst 1914.
Fot. E. Tokstad.
gods for sig, finnes 1 ortug av «Heggestann» under Holms gods Hvem som for
reformasjonen har hatt bygselretten, synes efter dette ikke å kunne avgjøres. Den
part, som Kronen eiet var så liten, at bygselretten ikke kan ha fulgt den. Selv med
Ho'lms klosters part, som ved reformasjonen gikk over til Kronen, blev ikke dens
eiendom i gården så stor, at den kan ha hatt bygselretten Men før 1502 er Kronen
kommet i besiddelse av den største part av gården (1 spand) og er dermed blitt
bygselrådig I 1650 var eiendomsforholdet:
Kron
en
Stiklestad kirke
1 sp. 1 ore 12 mkl.
12 »
• ,ÆgSta(LVar blandt de 10 £årder, der, som nevnt under Leklem, i 1659 av Kronen blev
pantsatt til S e l i u s M a r c e l i s , som transporterte panteretten til et konsortium,
som fikk skjøte på gårdene 11 mars 1663 og siden delte dem mellem sig. Ved denne
deling til-
HEGSTAD
359
falt Hegstad m a g . S ø f r e n H a n s s ø n , hvis enke A n n a og hennes to sonner,
m a g . P e d e r S c h j e l d e r u p og J o h a n S c h j e l d e r u p solgte gården til
vicepastor T o m a s S v e n d s e n S c h e e n ved skjote av 8. april, tgl 5 juli 1701.
Kjopesummen var 140 rdl.
Fra Tomas Scheen gikk den som pant over til r e k t o r m a g . N i l s K r o g , som
samlet et betvdelig jordegods i bygden. Dennes arvinger datteren fru A n n e
D o r o t e a B r e d a l og P e t e r F r o s t , solgte hegstad ved skjote av 2. januar, tgl.
4. mars 1741, til P e d e r K r o g , som dengang var kapellan i Verdalen, for en
kjøpesum av 300 "rdl., og siden har gården vært b r u k e r n e s eiendom.
B r u k e r e : Ifolge det ofte nevnte skattemanntall av 1520 har P æ d h e r j
H e g g e s t a d betalt *>XA lodd sølv og 2 skilling i skatt.
Efter Steinviksholms lens regnskap for 1549 har J f f u e r betalt 2 vog mel i
landskyld for 1 øre krongods i H e g g e s t a n n ; den samme l u e r har samtidig betalt
2 liiBpundt (d. e. skålpund) mel i landskyld for 1 ørtug under Holms gods i samme
gård. Og J a e r p a H e g g e s t a e n n står samme år for 4 mark smør og 1 pund mel i
leding.
I skibskattmanntallet av 1559 har vi E l l i n g p a H e g s t a d .
Omkring århundreskiftet het opsitteren på Hegstad P e d e r . Han nevnes første
gang i 1592, da han betalte 4 daler i bot «for hand kaste Jon Holm i hoffuit med en
tinkannde». Samtidig har Olloff Hoffstad måttet bøte 3 daler «for hand stack Per
Hegstad 1 kniffsting».
Peder har vært på gården til omkring midten av 1620-arene. I 1626 har B a r d
J o n s e n bygslet Hegstad, 1 sp. 2 øre, som enken A s t r i d A r n i s d a t t e r opgav for
ham; han betalte 20 rdl. i bygsel. Astrid var naturligvis enke efter Peder og Bård
formodentlig svigersønn. Han brukte gården ennu i 1665 og opgis da å være 70 år
Besetningen var i 1657 2 hester, 13 klavebundne, 8 sauer og 4 svin.
I 1666 har gården fått ny opsitter, A n d e r s P e d e r s e n K e m p e . Han
betegnes i folketellingen for samme år som borger og kjøpmann i Trondhjem.
Angående denne merkelige mann henvises til avsnittet: Geistlighet og religiøse
forhold.
Ved matrikuleringen i 1669 blev gårdens skyld foreslått nedsatt til 1% spand.
Tienden blev satt til 1% td. bygg og 3 tdr. havre, ledingen til 3 ort og småtienden til
V2rdl. Der var humle-have.
I Anders Kempes tid var der tvist om merkene mellem Hegstad og Ekle, hvilket
førte til en merkegang den 18. oktober 1670. Herunder blev fremlagt et eldre
merkebrev av 27. august 1592, utstedt av lensmann Bård Haug og 6 lagrettemenn,
angående mer
23
360
kene mellem Hegstad og Lyng, som angis å være fra «een gran ph Mælebacken
som er huggen udj» og til «dend gran som ståer midt i vejen». Ved begge merker
skulde nedsettes stener Gamle Bard Hegstad påviste begge disse stener og
forklarte, at der tidligere hadde gått en vei til Lyngs kirke, og at dette var den vei
som merkegranen stod «midt i» i 1592.
Anders Kempe påstod, at en sten på kanten av en gammel mæl var merke
mellem Hegstad og Ekle; men rektor Simon Hof, hvem Ekle var benefiseret,
påstod, at denne var merke mellem Ekle og Lyng, og retten gav ham medhold,
forsåvidt som den frikjente Ekle-mennene for Kempes tiltale, «sålænge ikke andet
kan bevises».
Anders Kempe har vel vært på Hegstad til i 1674. Ved et kongebrev av 24. juli
d. å. fikk nemlig statholder Gyldenløve pålegg om å «lade ansige bemeldte
forargerlige kjætter Anders Kempe, at han inden tiende solemerker fra den tid,
han derom bliver advaret, under livs straf vore riger og lande forlader og sig deraf
udpakker». Det er ikke rimelig, at han efter dette har våget å bli her lenger.
Senere har der på gården bodd en f e n r i k M a t i a s . Det er mulig, at han kom
umiddelbart efter Anders Kempe; han var her iallfall i 1680-årene og er
formodentlig den senere oberstloitnant Matias Schultz, som siden var på Lyng.
L ø i t n a n t M e j e r fikk bygselbrev på gården av mag. Søfren Hanssøns enke
5. november 1694, tgl. 16. januar 1695. Han har også fått skjøte på den av samme;
men salget er ikke gått i orden.
Så var O l e O l s e n N æ s leilending der endel år. Han fikk bygselbrev, tgl. 28.
januar 1709 og brukte gården, til han i 1724 tok sin farsgård Næs på odel. Han var
således på Hegstad under svenskenes innfall i 1718, ved hvilken anledning han
opgir sitt tap til:
Skade på et hus med tømmer,
gjerder, kornstaur, bord og
bak opbrent .......................
20 tdr. bygg ...........................
18 tdr. havre .........................
2 tdr. rug ..............................
40 lass høi .............................
7 kyr, 3 okser, 4 kviger
16 småfe ................................
Klær og innbo ..........................
3 svin ...................................
Av svenskene fikk han 4Mj rdl. i erstatning.
H E G S T A D 361
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården ikke har nogen skog til
hustømmer og lite til gjerde, men older til brenneved. Den hadde en fjellslette,
for hvilken skattedes 6 sk., og betegnes som «noget tungvunden og kornvis».
Utseden var 1 bismerpund rug, 3Y2 tdr bvgg, 10 tdr. havre, 1 pund grå erter,
avlingen 50 som-merlass høi og 3 lass ekerhoi og besetningen 2% hest, 8 kyr, 5
ungnaut 10 sauer og 4 geiter. Tienden blev satt til Vi skjeppe rug, 1 td 4 skjpr.
Fra gårdsplassen på Hegstad 1918.
Fot. E. Musum.
blandkorn, 2 tdr. 2 skjpr. havre, 8 mk. erter, 1 mk. lin og 16 mk. ost. Skylden blev
foreslått forhøiet med 1 øre «formedelst dens sikre høe- og kornavling».
Efter Ole Olsen Næs kom P e d e r E r i k s e n R o s v o l d , som tikk bygselbrev av
rektor mag. Krog 12. mars, tgl. 6. juli 1725. Han var gift med datter av lensmann
Erik Paulsen Næs og kom siden til Trygstad.
Så kom kapellanen, den senere sogneprest P e d e r K r o g . Han har iallfall vært
der så tidlig som i 1736; ti han har søkt skattefrihet for gården for dette år. I 1741
kjøpte han den og bodde der, sålenge han var kapellan. Han må ha drevet den
betydelig op;'ti da han var blitt sogneprest, overdrog han den ved skjøte av 5
januar, tgl. 20. februar 1768 til sin sønn, daværende kapellan J a k o b H e r s l e b
K r o g , for 1000 rdl. Da så denne blev sogneprest efter ham, solgte han den i 1780
til H a l v o r O l s e n L e i r f a l d for 1700 rdl. Skjøtet er tgl. 21. febr. 1781. (Se
Leinsætten).
Halvor Hegstad blev siden lensmann i Verdalen. Han var eier av gården i 46 år
og har antagelig drevet den godt efter tidens
362
forhold. Ved en takst i 1810 blev den verdsatt til 6000 rdl og i 1815 til 8000
riksbankdaler sølvverdi. '
Ved skjøte av 6., tgl. 7. februar 1826, overdrog han halve garden for 750 spdl.
til sin ugifte datter, A n n e , og året efter oo-så den annen halvdel for 550 spdl.
(Skjote tgl. 6. desember 1827) Selv forbeholdt han sig et kår på 3 tdr. bygg, 7 tdr.
havre, VA td.
rug, VA td. hvete, VA td. erter/% mål jord til kålrabi og poteter samt for til 1 ku og
6 småfe. Sonnen Johannes hadde i 1806 kjopt
Midt Lyng.
Halvor dode som kårmann på Hegstad i
1831, og hadde da bodd på gården i 51 år. Han
etterlot sig ikke annet enn endel gang- og seng
klær, som datteren overtok mot å bestride
begravelsen. De øvrige arvinger erklærte intet å
ha å fordre.
I 1835 var besetningen 3 hester, 1 3 storfe,
20 sauer, 12 geiter og 2 svin og utseden Vs td.
hvete, VA td rug, 2Y2 tdr. bygg, 16 tdr. havre, Vs
td. erter og 11 tdr. poteter.
Anne Halvorsdatter blev i 1832 gift med
E l l e v A n d e r s s e n F å r e n , som således kom i
besiddelse av gården. (Se Fårenætten).
Eiendommen var da i en dårlig forfatning:
Uthusene var til nedfalls og skogen uthugget; men
Annæus Hegstad.
våningshuset, som var opfort av Krog, var godt.
Fot. H. Anderson. Ellev drev gården op, bygget nye uthus av
trematerial fra ålmenningen, sparte hjemmeskogen og fikk det hele i god stand.
Foruten Hegstad drev han en tid Mo, som han forpaktet av løitnant Bang.
utseden Vs td. hvete, Vs td. rug, 2V2 tdr. bygg, 16 tdr. havre, Vs td. erter og 16 tdr.
poteter. Under gården lå 1 husmannsplass, Hegstadstuen med et kreaturhold av 1
ku og 4 sauer og en utsed av Vs td. bygg, 1 td. havre og 1 Vi tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 4 hester over 3 år, 1 okse, 9 kyr, 4 ungnaut og
kalver, 26 sauer og lam, 11 geiter og kidd og 3 svin og griser og utseden Vs td.
hvete, VA td. rug, 3Yz tdr. bvgg, 18 tdr. havre, Vs td. erter og 16 tdr. poteter.
Husmannsplassene Hegstadstuen og Hegstadakeren hadde en besetning på 1 ku,
6 sauer og 2 svin og en utsed av V2 td. bygg, YVA tdr. havre og 5 tdr. poteter.
HEGSTAD
363
Anne Halvorsdatter var død i 1861, og Ellev Hegstad giftet sig året efter
med Oline Olsdatter Fåren. (Se Nedre Fårenætten).
Ellev Hegstad dode i 1877, og enken fortsatte å drive gården i uskiftet bo, til
hun ved skjøte av 13, tgl. 16. desember 1890, overdrog den til sin eneste sønn,
Annæus Hegstad, for 6200 Lr. og et kår, verdsatt til 300 kr. årlig. I handelen
medfulgte da tjenestehesten, såkorn og endel redskap.
Fagerhøi, sett fra syd.
I Annæus Hegstads tid er det skjedd betydelige forandringer med jordveien.
Ved skredet i 1893 blev den sterkt redusert, idet den del av gården, som lå
nedenfor bakkene — noget over halvparten av det dyrkede areal — blev
overslammet av leir i optil 3 meters dybde. Den dyrkede jord, som var tilbake,
opmåltes til 116 mål med hustomt og have.
I 1895 kjopte Annæus Hegstad til restene av Nordre Lyng for 1550 kr. Det
var en skogstrekning med havnegang og 10 mål dyrket jord. (Den dyrkede jord er
senere frasolgt).
Efter utraset fikk Hegstad en skadeserstatning på 3000 kr samt
størsteparten av jordarealet tilbake. Fra denne tid inntil 1926 er det nydyrket
110 mål, så gården nu er på 220 mål dyrket jord. De fleste av husene er
nyopbygget.
Annæus Hegstad har vært meget benyttet i offentlige hverv: I en lang årrekke
var han medlem av herredstyre og formannskap, viceordfører, formann i
skolestyret m. m. Men mest har han kanskje gjort sig bemerket som jordbruker.
Som sådan har han vært en foregangsmann og har drevet op Hegstad til å bli et av
bygdens mønsterbruk.
364
I 1926 overdrog Annæus Hegstad gården med Nordre Lyng, gårdsredskaper,
driftsmotor og besetning for 20 000 kr. og'kår til sonnen Einar Hegstad, som har
den nu.
Fraskilte parter:
F a g e r h ø i , gårdsnr. 31, bruksnr. 2, er fraskilt ved skyldset-ningsforretning
av 23. oktober, tgl. 7. desember 1876, skyldsatt for 1 ort (ny skyld mk. 0.35) og
solgt til enkefru K a r o l i n e S æ t t e m . Skjote er forst utstedt av Oline Hegstad til
Karoline Sættems dødsbo 6. mai 1884, tgl. 1 1 . desember 1885, for kr. 873.47.
I samme dødsbo er under samme dato utstedt hjemmelsbrev på eiendommen
for 4400 kr. til dyrlæge A n z j ø n s barn og hustru med bruks- og besiddelsesrett
for foreldrene. Anzjøn bor fremdeles på stedet.
M o d a l , bruksnr. 3, skyld mk. 1,58, er det gamle uteng Hegstad-enget ved
Skrove. Det blev frasolgt for 1500 kr. i 1895 på grunn av den vanskeligere
veiforbindelse efter raset.
AUGLEN Verdalens gamle
prestegård. Gårdsnr. 32.
N a v n e t : Oghel 1443. Awlen 1430. af Prestaauglen 1491. Agle sogn 1520.
Auglen 1522. Aaugel kirke, Presteaaulen 1530. Vglenn 1559. Auglen 1664,
1723.
Oprinnelig et elvenavn, hvis oprinnelige form har vært O g l , genitiv A g l a r ,
en form, som man visstnok også har i Uglen i Klæbu, mens gårdsnr. 53 må komme
av et svagt bøiet O g l a . Det kunde henge sammen med gotisk a g l s eller a g l u s ,
tung, besværlig, hvortil vårt egla (sig inn på en) hører. Et annet elvenavn, som ofte
kan forveksles med dette, er Ugla.
S k y l d e n - Gårdens gamle skyld var 4 spand, fra 1836 23 dal. 4 ort 1 sk. Den
var da bygdens høist skyldsatte bruk. Den nye skyld var mk. 38,85, i 1607 mk.
31,48, fordelt på 1 1 bruk, hvorav bruksnr. 1, Prestegården, mk. 12,27.
E i e r e : Auglen har vært prestegård helt fra den katolske tid. Det kan vi
skjønne derav, at den i erkebiskop Gautes jordebok (1491) til adskillelse fra
Auglen i Volhaugens krets kalles Prestaauglen (i Olav Ingebrigtsons jordebok
Presteaaulen). XA spand av gården var ifølge Gautes og Olavs jordeboker
k r o n g o d s ; resten må vel ha tilhørt V e r d a l e n s p r e s t e b o r d .
Efter reformasjonen kan ikke Kronen sees å ha eiet noget i gården, for den
i matrikulen av 1669 i sin helhet opføres som
krongods, dog med tilføielsen: «Besiddes och bruges aff pastor fri pro officio» I
1670 opfores den dog som tilhorende V e r d a l e n s p r e s t e b o r d , likeså i 1723, og
dette er vel det riktige, skjønt gården i mange matrikuler opfores under Kronens
gods
Efter skredet i 1893, som ødela en del av gården, blev det ved kgl res^ a y 15.
mai 1864 bestemt, at den skulde avhendes tillikemed underbruket Tokstad, som
forresten med 3 underliggende hus-mannsp asser for den vesentligste del var
odelagt ved skredet Et stort stykke av gårdens skog blev beholdt for
presteembedet. Resten blev i 1896 solgt for 16 500 kr., og siden har gården vært
brukernes eiendom.
• ?!llkereJ £ården
har vært brukt av
V e r d a l e n s v i c e p a s t o r e r inntil bygden blev fritt
sognekall i 1743, hvoretter den bruktes av s o g n e p r e s t e n e . Med hensyn til
rekken av brukere henvises derfor til avsnittet: Geistlighet.
Som nevnt under Norberg gjorde erkebiskop Aslak Bolt et makeskifte med hr.
Knut, sogneprest i Verdalen, hvorved preste-bordet fikk 1 markebol efter gammel
skyld eller % spand efter ny i Kolshaugmot 2 øre i Norberg. Kolshaug, som altså
tidligere rna ha vært en selvstendig gård, er formodentlig fra den tid gått over til a
bh plass under prestegården og kom senere under Stiklestad øvre.
Den første oplysning om gårdens utsed og husdyrhold har v: '- den
rrondhjemske reformats av 1586, hvor det om Verdalen bl a. heter: Kan såes til
Præstegården 30 tdr. Kan holdes Malke-koer 16.
I forbindelse med folketellingen i 1665 oplvser vicepastor 1 eder Juel om
prestegården: «Kand fiaais til Præstegaarden Uhn-gefær 40 Th. Kand. fødis Stort
fæ 30 Støcker. - Smaa fæ 36
u
t",Prfs[ebolit er nogen ringe gran Som neppe findis Så
h at dend thiener till Huusbygning, Thi det beste oc meste er en deel af Storm
omblest, en deel slett borttørcit »
Under prestegården lå ifølge samme skrivelse 2 engsletter som «alltid hafver
været et u-separerligt pertinens til præstegaarden». Disse engsletter var ifl.
overenskomsten av 29 mai 1665 rnellem lektor Schjoldborg og vicepastor Peder
Juel eiendommene «Tægstad och Merchedalls Eng», d. e. Tokstaden og
Merkedals-enget, tilsammen 2 øres skyld, altså eiendommer, som var særskilt
skyldsatt, men ikke skulde skilles fra prestegården.
Tokstaden var i middelalderen en selvstendig gård I det ofte nevnte manntall av
1520 heter det, at S e w o l d p a T o g s t a d h har betalt h lodd sølv og 4 lodd sølv for
jordegods. At dette gjelder denne eiendom og ikke den annen gård av samme navn
i bygden tremgar av, at den er opført under Agle (d. e Augla) sogn '
A U G L E N
367
Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden satt til 4 spand iberegnet de to
engsletter. Tienden opfores med 4 tdr. bygg og 8 tdr havre, leding 2 rdl. og
småtiende 1 rdl. Der var humlehave.
På prestegården skulde efter loven bestemte husbygninger bekostes og
vedlikeholdes av almuen; men i tidens løp er det py denne måte for presten
bestemte husvær blitt for snaut, så prestene har funnet selv å måtte opføre
bygninger på egen bekostning. Dels kom vel kravet på mere husrum av det
almindelige fremskrid, dels skriver det sig fra, at prestene omkring midten av
1600-årene socialt sett synes å ha rykket op i en hoiere klasse; fra å høre nærmest
blandt de bedre bønder er de rykket op i propnetær-klassen. Det er da også
betegnende, at Peder Eriksen Juel, bygdens første godseier, også synes å være
den første prest, som av egne midler har bekostet bygninger på prestegården
utover, hvad loven krevet. Den 16. novbr. 1672 avholdtes kapitelsrett angående
besiktigelsen av prestegården ved Jens Kristoffersen Sva-boes tiltredelse av
embedet. Det heter her:
«Blev da for retten afsagt, at eftersom udi indstevnte oprettede besigtigelse
befindes alene et hus i prestegaarden nemlig en ny sengestue med loft og tvende
kamre oven og neden hos samme stue besigtet og vurderet, som synes ikke for
hoit men lideligt og billigt nok anslagen, og de andre huse og vaaninger
sammesteds ei ere besigtigede eller takserte. Ti haver provsten hr. Rafael
Madsen med hr. Mikkel Augustinussen og de samme forrige mænd, Baro
Baldgaard og Tomas Stichstad, sognebønder sammesteds endnu efter forrige
biskop Bredals befaling (paa en vis dertil be: rammende tid) de ovrige huse i
Værdals prestegaard at besigte og taksere udi mag. Kristen (Schjoldborgs) eller
hans fuldmægtigs nærværelse samt rigtig specifisere, hvad presten, hr. Peder Juel,
mere haver bygt og bekostet af egne midler end ordinære eller prestegaarden er
vedkommende, som skal først tilbydes presten eller enken gjøre sig saa nyttig,
som hun bedst kan, desligeste hvilke huse bønderne ere pligtige at bygge og
vedligeholde, som presten ei vedkommer at svare til, og derforuden hvilke huse,
som presten angaar at ved magt holde og tilsvare med hvad aabod paa begge
parter kan findes, hvilket provsten med sognepresten skal dem forelægge inden
visse tid at reparere og forfærdige som tilborligt eller og derfor at give penge og
vederlag.»
Det synes, som om Jens Svaboe har gått inn på å betale sin formanns enke 50
rdl.
Også Svaboe har forbedret husene på pestegården og opført nye. Der finnes en
skrivelse av 14. sept. 1688 fra hans enke Sofia, som da bodde på Forbregd, hvori
hun anmoder om stiftaml-mannens bistand til å få godtgjort, hvad hennes avdode
mann
368
har kostet på husene. Hun beretter i denne, at hennes salig mann tid efter annen
har foretatt store reparasjoner på de av prestegårdens hus, som almuen pliktet å
vedlikeholde, ialt til et beløp av 50 rdl. ifølge vedlagt spesifikasjon. Dette ber hun
om hjelp til å få refundert av bønderne. Videre oplyser hun, at hennes mann for
nogen år siden hadde bygget en liten stue og nogen andre hus på Tokstaden, hvor
der ingen hus var før, og disse ber hun nu om enten å få ta derfra eller få erstattet
av den daværende vicepastor Tomas Scheen. Fogden fikk efter dette ordre til «at
handle efter loven».
Det har visstnok vært forbundet med vanskeligheter å få bønderne til å utføre
det vedlikehold, som pålå dem. Tomas Scheen har i en skrivelse av 17. sept. 1688
anmodet stiftamtmannen om, at det måtte tilholdes almuen å opbygge og reparere
de av prestegårdens hus, som efter loven tilkom dem. Dette fikk da også fogden
ordre til å gjøre. Fremdeles har det dog gått tregt; ti i en skrivelse av 23. april
1686 til fogden Kock nevner stiftamtmannen pastor Scheens beretning om
«almuens efterladenhed med materialiers fremskaffelse til prestegaardens
bygning eller reparation».
Som nevnt under Haug kjøpte vicepastor Tomas Scheen denne gård i
1660-årene og har vel drevet den som underbruk under prestegården, til han i
1668 solgte den til kapellanen, Tomas Jenssen Collin. Denne vedblev å bo på
Haug også efter at han i 1705 var blitt vicepastor efter Scheen, og drev
prestegården som underbruk. Han var en efter sin tid dyktig jordbruker, som forbedret både Haug og prestegården med bygning og nyrydning.
Etterat Scheen var flyttet til Aurland, blev hustruen ennu en tid boende i
bygden, nemlig på Scheens gård Hegstad. BesikE-gelse av prestegården i
anledning av Scheens bortflytning er beordret ved stiftamtmannens skrivelse av
3. juli 1706.
Naturligvis gikk ikke ombytningen av brukere for sig uten trette, når Scheen
var den ene part. I skrivelse, datert Haug 22. april 1706 klager Collin over, at
Scheen bortfører gjødselen fra prestegården til Hegstad og krever, at dette må
forbydes ham, sålenge der på prestegården ikke er gjødslet så meget åker, som
sedvanlig pleier å høstpløies, nemlig 30 mål. Videre krever han, at Scheen «uden
nogen forevending» overleverer det inventar m m, som skal følge prestegården,
«så got som han det selff af sin formands encke har annammet». (Det her nevnte
inventar var i 1588 foræret og bestemt til å følge prestegården av hr. Povels enke
Gunhild. Se Geistlighet). Angående dette inventar har da også Collin i Scheens
fravær stevnet hans hustru til tinget den 6 juli 1706, idet han påstår, at hun har
solgt det uten å gi ham erstatning.
A U G L E N
369
Scheen eiet et hus på prestegården, og dette gav naturligvis også anledning
til en konflikt, hvorunder Collin synes a ha benyttet leiligheten til å chikanere sin
formann. I den anledning har Scheens hustru i en skrivelse, datert Hegstad 8.
april 1707, beklaget sig til stiftamtmannen således:
«Udi min kiærestes fravær nødes mig høihg at besvære mig over Thomas
Colling, som immer bliver ved mig at anstrenge med al den fortræd og fiendskab
han kan optænke; ti som min kiæriste forleden aar efter en af hr. Thomas
erhvervet kgl. befaling maatte over hals og hoved herfra, da nødis vi til udi saadan
il, hvis ringe husgeraad os tilbørlig i prestegaarden fandtes at indrykke udi en stue
og der til forvar at indsætte, indtil det ved leilighed kunde afhændes som vel vores
tanker var at lade ske i næstleden vinter, men som mod min tanke og vilje er
bleven behindret, endel formedelst dette slemme ufore, som borttog største del af
vinteren, endel formedelst min kiæristes svaghed, som har forhindret hans
hid-komst og endelig fordi jeg ikke havde noget andet rum, hvor det kunde
hensættes; ti paa gaarden jeg bor er ikke husrum og paa Øren haves vel et nøst og
stabbur, men begge paa tag saa brostfældige, at intet der kunde forvares frit for
draaber og regn. Imidlertid forsaae jeg mig dette fastelig til hr. Thomas saasom en
hæderhg præstemand og saanær svoger, at han ikke skulde formene os saadan
benyttelse af vort eget hus, som ikke alleneste efter hans egenhæn-dige kontrakt
af 8. februar 1706 er os tilhorig, men ogsaa melder, at min kiæriste det bortflytter,
nåar han behager, og det ikke er ham til hinder eller iveien, men huse nok i
præstegaarden og flere end han kan benytte.» Hun forsikrer videre, at hun ikke
har vært der mere enn to ganger, siden mannen reiste, «noget der at afhente udi al
som største hast, saasom min lyst eller gavn ei var der længe hver gang at fortøve,
har da og aldrig tilføiet ham eller hans molest med et eneste ord, ja til overflod har
jeg budt ham samme hus tilkjobs; men han har ved at byde ei engang en fjerdedel
af dets værdi vist sin uvilje dertil». Hun har også «budt ham i dyreste maade
grundleie for huset, men fandt ikke mindste frivillighed til nogen af delene».
Stiftamtmannen tok i denne sak hennes parti, idet han mente, at da det ikke
kunde være Collin til nogen hinder om huset blev stående, når der betaltes en
rimelig grunnleie, måtte man kunne undgå videre prosess og trette, som heller
ikke kunde være h r Collin til fordel. Forøvrig gjorde han opmerksom på, at hvis
Collin skulde påstå huset forbrudt, vilde det tilfalle Kongen som grunnens
eiermann.
Også Collin har hatt vanskeligheter med å få almuen til a bære sin del av
husenes vedlikehold. Efter en besiktigelse i 1717 og
370
fogdens skrivelse i den anledning beklager stiftamtmannen, at almuen er uvillig til
å betale de reparasjoner, som presten selv har latt utføre ifølge besiktigelsen;
men betenker sig på å søke dom over de uvillige og mener, at lensmannen og 2
mann «ved en taalelig og lovlig udpantning» må kunne foreta inndrivelsen.
Skaden, forvoldt ved svenskenes innfall i 1718 er opgitt for prestegården og
Haug under ett, hvorfor henvises til sistnevnte gård. Under prestegården var
dengang 2 husmannsplasser; på den ene var «Klocker Konen», det må være på
Klokkerhaugen, som rimeligvis har sitt navn av, at klokkeren har bodd der; den
annen husmann var «Enchen Anders Myrens».
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses om gården, at den har 2 husmenn, som
hver sår 1 bismerpund, skog til brenneved og gjerdefang, seter 1M> mil fra gården
samt ennu en seter, «kaldet Wærroe» (Væra), 7 mil fra gården. Den betegnes som
«mådelig letvunden og kornvis». Utseden var 5 tdr. bygg, 22 tdr. havre og 1 vog
grå erter, avlingen 100 lass høi og 20 lass ekerhøi og beseE ningen 7 hester, 20
kyr, 16 ungnaut, 12 sauer og 8 geiter. Tienden blev satt til 3 tdr. blandkorn, 6 tdr.
havre og 1 bpd. 16 mk. ost. Skylden blev foreslått forhoiet 1 øre, dog forst ved
annen gjen-nemgåelse
Den 7. juni 1726 var det åstedsrett på Klokkerhaugen angående en sak
mellem prestegården og Peder Nilssen Lyng. Pedei hadde hugget og satt et gjerde
langt inne på prestegårdens skog og tross varsel ikke tatt det bort, men yderligere
latt sin bror, Johannes Nilssen, hugge og mot forbud brent bråte, hvorved den
beste del av prestegårdens skog brente op. Peder blev dømt til 12 rdl. i erstatning
for brent skog og 8 rdl. i omkostninger.
Da Peder Krog var blitt utnevnt til sogneprest og skulde tiltre gården, blev
der den 26. og 27. august 1748 avholdt åbotstakst, som da ikke var avholdt siden
16. novbr. 1705. Besiktigelsen av 1748 inneholder følgende fullstendige
beskrivelse av bygningeneFørst besiktigedes de hus, almuen skal bygge og vedlikeholde:
1)
Der blev anvist en stue med 2 kamre hos nedenunder, ovenpå en sal
med 2 sengkamre og en liten avdeling ovenfor på svalen til et lite kammer. Samme hus er 24
alen langt, 14 alen bredt, bestående i 30 omfar, befinnes i vegger og tak ganske forråtnet og
ved dråper og veggeslag forfaret, så det ikke står til å reparere, hvorfor et nytt hus behøver
snarlig at vorde bygget, hvortO utfordres 10 syller av furu à 2 ort 16 sk., 48 tylvt tømmer à 2
l
ort, 70 tylvt bord til gulv, loft og al innredning à l A ort, 20 tylvt bak til takredning à 12 sk., 4
furu-takor trær à 2 ort, 70 vog never a 12 sk., 1600 torv à 1 ort pr. 100, sylmur av gråsten
under huset 6 rdl, skorstensmur med kalk og sten samt kjørsel og håndlangere 16 rdl,
sylmuren at kalkslå 2 rdl, en kakelovn av jern i herrestuen
Herrekamret.
Ä U G L E N
18 rdl., 8 tømmermenn at optømre huset og tekke det i 18 arbeidsdager pr. mann daglig med
kost 1 ort = 36 rdl, 12 dobbelte vinduskarmer med luker til og klædning, 6 dører med
klædninger i hver å 1 rdl. = 18 rdl, lås og beslag pr. dør 1 rdl. = 6 rdl, vindusbeslag og til lukene
å 1 rdl. = 12 rdl, 2 mann i 7 dager a flatøkse innen, oven og neden å 1 ort = 3 rdl. 2 ort, 46 tylvt
til gulv og dobbelt-lofter i snekkerlønn pr. tylvt 1 ort = 11 rdl. 2 ort, til utvendig
Verdalens prestegård, sett fra nordvest 1883. Efter tegning av
protokollsekretær Jac. Fabricius.
bordklædning 30 tylvt bord og 30 tylvt bak, pr. tylvt bord 1 ort 12 sk, pr. do. bak 12 sk. = 15 rdl,
1 mann 1 tylvt dagen å forarbeide og påslå = 15 rdl, 6000 spiker å 16 sk. pr. 100 = 10 rdl,
vindue: med glass, bly og behør 2 ort 8 sk. stykket er pr. karm 2 rdl. 1 ort 8 sk. og for 12 karmer
28 rdl. Hvorimot det gamle hus tilhører almuen, som kan selge det eller benytte det til det nye
hus' hjelpe-bekostning.
2)
som presten daglig ibor med et loft over, et vel «conditioneret» kjøkken og
et sengkammer på den østre side borgestuen tilhørende, mente endel av almuen var den, som
står i lengde med den gamle. Men madame Collin svarte, at det var hennes eget hus og bygning,
som hennes salig mann bygget og bekostet for hennes og hans egne penger og er hennes
overbygning, som hun gjør av, hvad hun vil, hvilket hus hennes sal. mann måtte bygge, siden
mag. Tomas Scheen borttok borgestuen, som hun mener almuen tilhørte. Vidnene forklarte, at
de vet, at Collin bygget dette hu*, nu står, siden Scheen flyttet de hus til Hegstad, han her
ibodde, og de har aldri hørt, almuen har betalt noget for dette hus. Og som dette punkt er under
disput, ihvorvel almuen erbød sig for dette og herrekamret å betale sognepresten, hr. Peer
Krog, i byg
Borgestuen,
372
ningsomkostning tilsammen 350 rdl., og han at bygge og derfor beholde det gamle
herrekammer, så eragtet dommeren, at dette hus, likesom det i forrige besiktigelsesforretning
finnes forklart, bør av almuen bygges og vedlikeholdes som av alders tid ifølge loven.
Hvorefter man enedes om, at almuen svarer Krog 370 rdl. og hannem derhos at følge og tilhøre
det gamle hus eller herrekammer, hvorfor han for almuen bygger herrekammer oven og neden
såvelsom borgestue, kjøkken, kammer og loft over i lengde 40 alen og bredde 12 alen
innennåvs, som eragtes at være til husets styrke, s:'den erfarenhet i det gamle hus utviser, at
tømmeret i tverrveggen formedelst den altfor store bredde er skredet ut og inn av sitt lag, og
det forsvarlig bygge og istandsette, som åboten utkrever, og dennes be-kostningssum 370 rdl.
at betale innen jul næstkommende efter ligning, som almuen imellem sig selv besørger, og han
at svare besik-tigelsesomkostningene.
3)
bestående av spilltaug til 10 hester med hjell over til høi, fantes passabel.
Stallen,
Drengestue
bryggerhus,
4—5)
og
hvilket av madame Collin befinnes at være av ny
opbygget i ett tillikemed tørkehus og dessforuten melke- eller matstue, hvorved nr. 11—12 her
finnes innlemmet. LTdi samme drengestue finnes opmuret skorsten med baker- eller
tørke-ovn og ovenover et loft item et arbeidskammer, som går over matstuen. I bryggerhuset
ved skorstenen opmuret mur til bryggepanne, tørkehylde av grøtsten, bakerovn og til kjølne,
som er avdelt med dører og låsferdig, ovenpå et loft med trappe til vinduer og dører til og udi
ethvert hus. Madame Collin påstod overbygning i dette hus, nemlig: Melke-matstuen med loft
eller kammer over, avdelingen til kakelovn, kjølne med dør og lås samt vinduer, kakelovn, kjølne
istedenfor kærring, tørkehylde, som før ei fantes, ny mur i drenge-eller borgstuen at flytte og
forbedre til bryggerhuset, som hun regner for 50 rdl., som bekostningen har vært. Derimot
påstod Krog, at dette hus bør bordklædes på vestre og søndre side samt nåvene, som ansees for
50 tylvt bak med arbeidslønn og spiker 17 rdl. 2 ort 8 sk.
6—7)
en til bygg og en til havre, hvert under sitt tak. Udi byggladen fattes
nytt gulv; dertil behøves 2 tylvt tømmer, som med arbeidslønn ansees til 2 rdl., fattes
bordklædning på den østre vegg, 16 tylvt, 2 mann i dag = 4 rdl. 2 ort 16 sk., takortrær på den
søndre side, rafter og arbeidslønn samt 8 lass bark, regnes for 2 rdl. 2 ort. Havreladen
befinnes ganske brøstfeldig og forråtnet, så den ikke er at reparere til duelighet og nytte. Den
finnes 28 alen lang og 12 alen bred. Tømmer, bark, dører og beslag ansees for 36 rdl. 1 ort.
8)
passerer.
9)
f æ h u s , hvorav et av madame Collin opbygget til 18 båser med høihjell over, som
madame C. foregiver er bygget høiere enn det forrige fehus var og følgelig kostet såmeget
mere, som reparasjonen ved det annet kan koste. Det annet fehus er meget lavt; dog lot Krog
det dermed passere.
2 kornlader,
Høboden
2
A U G L E N
373
Et småfehus,
10)
fattes undgjerd, da det står på et sumpig sted, hvortil behøves en tylvt
tømmer, med nedtægt og opsettelse med 6 lass bark og 4 mann i 4 dager er 5 rdl. 1 ort.
11—12) er forklaret under 4—5.
13)
var forråtnet, hvorfor madame C. angir, at her finnes fremkjørt 4 tylvt
tømmer, regnes sa 4 mann i 4 dager og 6 lass bark = 4 rdl. 3 ort.
14)
fattes, et nytt takseres til 6 rdl.
Svinehuset
Vedskjulet
Verdalens gamle prestegård (gårdsplassen sett fra vest) 1883. Efter tegning av
protokollsekretær Jac. Fabricius.
Et
stabbur,
15)
stående
nordenfor
det
annet
nærmest
våningshuset, fattes 4 syller og må derfor nedtakes, hvortil madame C. har
latt
fremskaffe
4
furusyller
og
undgjærd
derhos.
Samme
at
opsette
med 4 mann i 12 dager regnes 12 rdl, item 4 vog never 1 ort 16 sk,
200 torv 2 ort.
16)
passerer.
Under herrestuen finnes en stensatt
Dog blev erindret, at det siste stabbur fattes
takreparasjon, som derudi finnes dråper, dertil 20 vog never samt 2 stokker til tåkor samt 8
bord til vindskier item bordklædning på den søndre langvegg 4 tylvt bak med arbeide = 5 rdl. 3
ort 19 sk. Tilsammen åbotstakst 97 rdl. 3 ort 8 sk, hvorfra avgår over bygningen forhen
forklaret 50 rdl, igjen 47 rdl. 3 ort 8 sk, som madame Collin tilkommer at svare og betale Krog.
Hvad angår inventaret, da leverte hun et bord og en benk istedenfor 2 gamle bord og 1 ort
istedenfor de 3 gamle sengesteder. Krog tilstod at ha annammet det øvrige inventarium,
bestående av 5 kyr, 1 unghest, 1 skjud, 3 svin og en kopperkjel vektig 2 rdl. —
Det annet stabbur
kjeller.
Ved skiftet 11. januar 1780 efter Peder Krog oplyses, at besetningen var 7
hester, 15 kyr, 21 geiter, 8 engelske sauer og 2
svin. Den dyreste hest blev solgt for 29 rdl. 3 ort, den dyreste ku for 8 rdl. 2 ort
2 sk., de engelske sauer for 2 rdl. pr. par og geitene for 1 rdl. pr. par. Utseden pr.
år opgis til 24 tdr. havre og 73 4 tdr. bygg, hvorav formodes innhostet ca. 100 tdr.
havre og 40—50 tdr. bygg. Jakob Hersleb Krog, som overtok straks, skulde
betale 120 rdl. for avlingen.
Angående den del av gårdens åbot, som falt på almuen har stiftamtmannen
den 16. desember 1780 bifalt en utligning av 40 sk. på hver av Verdalens 176
gårdbrukere. Besiktigelse var utfort 20. juli s å. ved lagrette av Skogn. For 2 år
siden var der da opfort nv hestestall, som almuen pliktet å holde, og som kostet
70 rdl.
Ved skiftet efter Jakob Hersleb Krog 25. juli 1799 var besetningen 5 hester,
18 kyr, 8 kviger og kalver, 4 okser, 27 geiter og «endel» kidd, 8 bukker, 39 sauer,
hvorav 5 medgått til begravelsen og 2 bortkommet ved uhell, altså igjen 32, 9
svin og 4 smågriser. Ved åbotstakst den 29. septbr. 1800 var reparasjonen på de
bygninger, almuen skulde vedlikeholde, anslått til 188 rdl. 1 ort 16 sk. Brandt
erklærte ikke å kunne påta sig den for denne ubetydelige sum. Åbotstaksten på de
bygninger, hvis vedlikehold pålå presten, blev 256 rdl. 2 ort 16 sk. Ved denne
takst oplyses, at bord kostet 2 ort pr. tylvt, spiker 1 ort 8 sk. pr. 100, og at
arbeidslønnen var 1 ort 4 sk" til 1 ort 8 sk.
utseden 1 Vk tdr. rug, 7 tdr. bygg, 45 tdr. havre og 12 tdr. poteter.
Besetningen ved skiftet efter Brandt den 11. august 1837 var 8 hester, 1 føll,
16 kyr (å 6—8 spdl.), 2 okser, 2 kviger, 20 voksne sauer å 1 spdl, 1 galt 4 år, 10
spdl, 2 do. å 6 spdl, 2 purker å 10 spdl, 1 galt å 2 spdl. Avlingen for året blev
anslått til 150 berger havre, som antokes å gi 150 tdr. å 1 spdl. 3 ort, 30 berger
x
bygg = 30 tdr. å 1 spdl, 15 berger verlingrug = l h tdr. å 3 spdl. 1 ort, 2 berger
vinterrug 3 spdl. 1 ort og 70 tdr. poteter å 2 ort.
Ved åbotstaksten 11. august 1837 oplyses, at hovedbygningen er 42M2X17
alen, tekket med bark, never og torv og rødmalt und-tagen på nordvestre side
(ende?), hvor der støter til en Brandt tilhørende stuebygning. Den hadde
dagligstue (blåstuen), kjøkken og folkestue, spiskammer, forgang, dagligkammer,
spise- eller storstue og kammer, 10 overværelser foruten svalgangen og et der
avpanelt mørkeloft, 25 fag vinduer. På underbruksgården Tokstaden var der
endel hus, som tilhørte boet, likeså et melkekammer mellem drengestuen og
bryggerhuset. Åbotstaksten lød på 275 spdl. 4 ort 5 sk. Ved denne takst oplyses
bl. a, at en
375
ÄUGLE N
vindusrute koster 10 sk, en gulvfisk, 7 alen lang, 6 sk, 1 tylvt 8-alens bord, 1 spdl.
1 ort, 120 4-toms spiker, 1 ort 10 sk. og arbeidslønn 1 ort 8 sk. pr. dag.
Ved folketellingen i 1865 var besetningen 6 hester, 20 storfe, 26 sauer og 4
svin og utseden Y2 td. rug, bYa tdr. bygg, 11 Vs tdr. havre og 28 tdr. poteter.
Gården hadde 4 husmannsplasser,
Auglen, sett fra vest 1922.
Fot. E. Musum.
nemlig: 1—3: Tokstaden vestre, mellem og østre. 4: Klokkerhaugen. På plassene
var husdyrholdet tilsammen 6 kyr, 20 sauer, 1 geit og 1 svin og utseden Y2 td.
Besetningen i 1875 var 4 hester over og 1 under 3 år, 1 okse, 13 kyr, 7
ungnaut og kalver, 31 sauer og lam og 5 svin og griser, og utseden 5% tdr. bygg,
20% tdr. havre, 180 skålpd. gressfrø og 25 tdr poteter. På de 4 husmannsplasser
var kreaturholdet 6 kyr, 1 ungnaut og 25 sauer, og utseden u/m td. bygg, 4% tdr.
havre og 8^2 tdr. poteter.
Leirfallet i 1893 ødela endel av gården. Det blev da ved kgl. res. av 15. mai
1894 bestemt, at gården skulde avhendes tillikemed underbruket Tokstaden. Et
stort stykke av gårdens skog blev beholdt for presteembedet.
Auglen hadde, før den blev redusert, et samlet areal av 156,61 ha, hvorav
28,77 ha. dyrket mark og 114,17 ha. skog. I henhold til reduksjonsloven av 16.
juni 1882 var der bestemt til bortsalg 4 parseller; av disse var en avhendet, da
bestemmelsen om gårdens salg blev truffet. De tre øvrige parseller, som omfattet
hele under
24
376
bruket Tokstad med tre tilliggende husmannsplasser, blev for den vesentligste
del ødelagt ved utraset. Gården var i redusert stand påregnet å kunne fø 3 å 4
hester, 12—14 storfe og nogen småfe.
Den blev i 1896 solgt til et k d ns o r t i u m , bestående av B e r n h . R o - s t a d ,
J o n M y r og M . D . M u l l e r , for 16 500. kr. En del av skogen og nogen havning
var undtatt fra salget og lagt til den nuværende prestegård. Konsortiet solgte den
gamle hovedbygning, som nu er bedehus på Levanger. Husmannsplasser og
parseller blev frasolgt, så hovedbolet nu har en skyld av mk. 12,27. Dette blev av
samme konsortium i 1867 solgt til J o h a n U a u g d a h l og av denne igjen solgt til
T o r l e i v B u d s i 1905. Buås solgte så gården i 1913 til J e r e m i a s S t e i n e , og
da denne døde året efter, overtok broren, L a r s J o h a n s e n S t e i n e , den i 1914.
Han eier og bruker den nu.
Fraskilte parter:
D a g a l i d , gårdsnr. 32, bruksnr. 2, blev fraskilt ved skyldset-ningsforretning
av 26. oktbr. 1888, tgl. 11. april 1889, skyldsatt for 2 dal. 1 ort 22 sk. (ny skyld
mk. 3,89) og ved K i r k e d e p a r t e m e n t e t s skjøte av 14. august 1890, tgl. 13.
august 1891, solgt for 3220 kr. til amtsdyrlæge F . A n z j ø n , som drev den
sammen med Fagerli (gårdsnr. 31, bruksnr. 2).
F r e d l y , bruksnr. 3, mk. 5,44 er lagt til den nye prestegård.
A s k l u n d , bruksnr. 4, mk. 1,45, eies nu av O s k a r G u n d e r s e n .
P r e s t m o , bruksnr. 5, mk. 1,11, eies nu av H e r m a n P r e s t m o .
K l o k k e r h a u g , bruksnr. 6, mk. 0,52, eies nu av A r n e K l o k k e r h a u g .
T o k s t a d ø s t r e , bruksnr. 7, mk. 0,41, solgt til O l u f H a g a .
T o k s t a d v e s t r e , bruksnr. 8, mk. 0,20, solgt til P e t e r E l i a s s e n E k l o .
H e g g e , bruksnr. 9, mk. 4,52, blev solgt til P e d e r r S k u l t h a k .
B e r g a n , bruksnr. 10, mk. 0,91, solgt til O l e Ø g s t a d .
S k o g m o , bruksnr. 11, mk. 0,76. solgt til M i k a l S k o g m o .
ØGSTAD
Gårdsnr. 33.
N a v n e t : i Ægstaudum 1333. i Æghstodum 1337 (disse to citater kan
muligens gjelde gårdsnr. 31, Hegstad). Øgstad 1520. Yxstad 1558. Oxstadt,
Ogstad 1559. Øgstadt 1590. Øxstad, Ygstad 1610. Øgstad 1664, 1723.
Hvis de to citater fra 14. århundre vedkommer denne gård, skulde man
slutte, at den oprinnelige form var E g g s t a d i r , av hunkjønnsordet e g g (egg,
jordrygg). Et sådant navn vilde imidlertid ikke passe til gårdens beliggenhet, og
den nuværende uttale kunde heller neppe være fremgått derav; s t a b i r pleier
heller ikke å sammensettes med sådanne ord. Navnet finnes ikke annetsteds °g
Rygh sier> han kan ikke gi nogen rimelig forklaring av det.
0GSTAD
377
S k y l d e n : Skylden opføres i 1650 med 3 sp. 2 øre 20 mkl.; men er allerede
i 1660 gått ned til 3 sp. 1 øre 8 mkl, altså V2 spand mindre. Fra 1836 var den 11
dal. 1 ort 19 sk, i 1907 mk. 20,40, fordelt på 4 bruk, hvorav bruksnr. 1, Øgstad,
mk. 17,42.
E i e r e : Hvis de ovenfor anførte citater fra det 14. århundre gjelder denne
gård, er den første kunnskap, vi har om den, at den rike korbroder S i g u r d
K r a f s blandt annet jordgods forærte et markebol «i Ægstaudum» (eller
Æghstodum) til K r i s t k i r k e n i N i d a r o s for gravsted til sin datter Solvar.
Hvorledes denne gave siden førte til en langvarig prosess mellem korbrødrene
og den stridige Vigleik på Lyng er nærmere omtalt under Landstad. Ved dom av
24 novbr. 1337 fikk Kristkirken sig tildømt dette markebol i gården.
Øgstad har ved middelalderens slutning tilhørt B a k k e k l o s t e r , hvis gods
ved reformasjonen blev beslaglagt av K r o n e n . Dessuten har 1 øre ligget til
k o r b r ø d r e n e s f e l l e s b o r d h o l d , idet så meget er opført i Trondhjems
domkapitels eldste jordebok under «Commwns landskyld». Det gikk efter
reformasjonen over til D o m k i r k e n s p r e s t e b o r d . Endelig har også
S t i k l e s t a d k i r k e eiet en liten land-skyldspart i gården.
Ved 1660 var
eiendomsfordelingen således:
Bakke klosters gods
3 sp.
Domkirkens prestebord
Stiklestad kirke
og bygselretten.
1 øre
8 mkl.
I matrikulen av 1650 er Bakke klosters part opført med 3V2 sp, uten at det
kan sees, hvad grunnen til denne forskjell er.
Bakke klosters gods blev i slutten av 1650-årene pantsatt og ved skjote av
28. april 1675 overdratt som eiendom til J o h a n M a r e l i s «for gjorte
forstrækning».
Da justitsråd Å g e H a g e n var blitt eier av godsets gårder i Verdalen,
overdrog han i 1746 Øgstad til sin stedsønn, k a p e l l a n K o r t h o l t , og siden har
den vært b r u k e r n e s eiendom.
B r u k e r e : Ifølge manntallet over tiendepenningskatten av 1520 har G u n d e r j
Ø g s t a d betalt 1V2 lodd sølv og S y o r d h ibidem (d. e. sammesteds) 1 lodd sølv i
skatt. Gården har altså dengang vært delt i to, eller to brukere har drevet den i
fellesskap. Og i lensregn-skapet for 1549 står G u n d e r p d O g s t a n n n for 1
pund smør og V /2 pund mel i leding. At ledingsmanntallet kun har én opsitter, behøver Jkke å bety, at der kun var én bruker; ti ledingen lignedes ofte således, at
kun den ene opsitter var ansvarlig for den. I skibskattmanntallet av 1559 har vi
Peder på Ogstad.
378
Opsitteren i begynnelsen av 1600-årene het S i g u o r (Siurd). Han skattet for
2 øre odelsgods, men om det var i Øgstad eller en annen gård er ubekjent.
Omkring 1620 er han avløst av O l e , som var der til i slutten av 1650-årene.
Gårdens besetning var i 1657 3 hester, 16 naut og 12 sauer.
I 1660 skattet «hr. Peder» for gården. Det var bygdens vice-pastor, P e d e r
E r i k s e n J u e l , som har hatt gården på bygsel og drevet den som underbruk
under prestegården en kort tid. Allerede i 1665 var T ø r r i s T ø r r i s s e n opsitter
der; han var dengang 34 år. Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått
nedsatt til 2/2 spand Tienden blev satt til W2 tdr. bygg og AV2 tdr. havre,
ledingen til 5 ort og småtienden til Y2 rdl. 8 sk. Der var humlehave.
Tørris var på Øgstad ennu i 1680-årene. En sønn av ham var visst den Tore
Tørrissen, som i 1706 kom til Hofstad.
Efter Tørris kom f o n A n d e r s s e n . Han tør være sønn av Andor Tomassen
Rosvold (Åndor og Anders brukes tildels om hinannen), og har muligens vært på
Øgstad så tidlig som i 1692; iallfall var han der i 1695; ti på vintertinget det år er
han stevnet av sin nabo, Halvor Lvngåsen, «for overfald med hug og slag». Men pa
tinget kunde de '«formedelst deres tiltagne drukkenskab ei så lovlig prove som
vedbøris», hvorfor saken måtte utsettes.
Jon har nok, som så mange andre, hatt vanskelig for a klare sig i de trange år
omkring 1700; i 1706 sees han å være stevnet for resterende landskyld. Og i
krigsåret 1718 led han et meget betydelig tap, som han opgir således:
Skade
på
skigard
20 tdr. bygg .............................................
10 tdr. havre ..........................................
100 lass høi .............................................
1 td. rug og 2 tdr. erter ............................
11 kyr, 4 kviger .....................................
10 småfe ................................................
Gårdsredskap ...........................................
Seng- og gangklær og innbo .
og
kornstaur
.
.
.
.
.
.
. 10
rdl. — sk
. . 45
»
— »
. . 15
»
— »
. . 50
»
— »
. .
7 »
— »
. . 41
»
— »
5 »
— »
. . . 16
»
72 »
. . . 12
»
12 »
Tilsammen
211 rdl. 84 sk.
Svenskene hadde betalt 6 rdl. i erstatning.
Kolshaug var dengang husmannsplass under garden.
Jon Anderssen døde 1 1720, og enken, K a r e n N d s d a t t e r s o m var hans
annen hustru, blev i 1722 gift med korporal P e d e r O l s e n D v v a d . Hun kalles
ved denne leilighet Karen Lyng, sa hun har rimeligvis vært datter av Nils Olsen
Lyng og har vel som enke flyttet tilbake til farsgården. Øgstad er formodentlig
imidlertid
Ø G S T A D
379
blitt drevet av Jon Anderssens eldste sonn, A n d e r s J o n s s e n , som vel også er
vedblitt å bruke den sammen med Peder Dyvad, inntil han i 1732 flyttet til
Rosvold. Siden har Peder drevet gården
3.1cnc
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården ikke har skog, hverken til
hustømmer, brenne eller gjerdefang, den hadde seter
Øgstad, sett fra øst 1918.
Fot. E. Musum.
3 mil tilfjells og betegnes som «letvunden og mislig til korn». Utseden var 3 tdr.
blandkorn, 11 tdr. havre og avlingen 60 lass vollhøi og 3 lass ekerhøi, og der
føddes 3 hester, 11 kyr, 4 ung-naut og 2 sauer. Tienden blev satt til 1 td. 4 skjpr.
blandkorn, 2 tdr. 4 skjpr. havre, 8 mk. erter, 2 mk. lin og 22 mk. ost. Skylden blev
foreslått nedsatt med 20 mkl. «som denne gård har ligget udi for høi leie og er
mislig til korn».
På skiftet efter Karen Nilsdatter i 1737 er registrert 3 hester, 5 kyr, 6
ungnaut, 21 sauer, 14 geiter og 7 svin. Efter tiende-angivelsen beregnedes
avlingen til A.VA tdr. bygg og 27 tdr. havre. Boets aktiva var 83 rdl. 1 ort 12 sk,
gjeld og omkostninger 65 rdl. 13 sk, hvoretter altså beholdningen blev 18 rdl. 1 ort
4 sk. Det var således ikke stort mere, enn at det balanserte.
Peder Olsen blev i 1740 gift med Ingeborg Jonsdatter Røstad i Skogn og er da
formodentlig flyttet dit. Øgstad blev av justits-råd Åge Hagen ved bygselbrev av
8. desbr. 1741, tgl. 5. mars 1742, bygslet til O l e S e v a l d s e n K a r m h i i s , som
var der, til han i 1748 kjøpte Leklem.
Ved skjøte av 22. april, tgl. 2. juni 1746 overdrog Hagen så
380
gården til sin stedsonn, Verdalens første residerende kapellan, N i k o l a i S i m o n
Kort holt.
Åge Hagen hadde vært gift med Kortholts mor, Appellone Dorothea, som var
død året forut. Efter henne hadde kapellanen arvet over 800 rdl, så han var en
holden mann. Øgstad drev han godt op i de ca. 20 år, han hadde gården; det
fremgår av skiftet efter ham i 1768, som opviser en besetning, der både
kvantitativt og kvalitativt står adskillig over gårdens tidligere og over det i
bygden sedvanlige på gårder av denne størrelse. Der blev holdt skifteauksjon, og
for å se den virkelige verdi i forhold til taksten hitsettes for besetningens
vedkommende registreringen i sin helhet med tilføiede vurderings- og
auksjonspriser.
Vurderingssum Auksjonspris
Rdl
Ort Sk.
Rdl. Ort Sk.
18 år ....................................................
10
1 blakk hoppe, 16 år ...................................................
11
1 blakk vallak, 16 år ...................................................
1 rød hingst,
—
15
—
—
16
2
23
8
—
—
14
—
10
1 blakk unghest i 4de år ..............................................
20
.—
—
22
— —
1 hesteføll, blakt .........................................................
Kyr:
4
.—
—
1. Walgoe, rødsidet, 12 år ...........................................
5
—
2. Gulddok, sortsidet, hornet, 6 år
5
—
— —
9
2
23
—
7
2
2
—
—
7
—
10
5
—
—
6
2
8
5
—
—
7
3
2
5
—
—
8
—
20
6. Guldspend, hornet, rød, høstbær, 7 år
5
—
—
8
—
20
7. Julkold, kollet, hvit, rødspettet, 10 år
5
—
—
6
2
2
8. Eppelgås, kollet, sortspettet, 4 år. .
5
—
—
6
3
—
9. Kameldyr, kollet, sortsidet, 6 år . .
4
2
—
7
10. Sommerkold, kollet, hvit, 10 år . . . .
4
2
—
5
3
—
11. Holland, kollet, rød, 17 år .....................................
3
—
12
4
1
4
12. Eppelros, kollet, rød og hvit, 8 år. .
4
2
—
5
3
9
1 rødsidet hornet okse på 3die år.................................
2
2
—
2
3
—
3. Kongdriv, hornet, spettet, 6 år . . . .
4. Blomsterøie, kollet,
rødspettet . . . .
5. Hvitlin, høstbær, kollet, hvit, 12 år
— —
381
0GSTAD
1
2
1
1
8
1 engelsk .............................................
8 lam, dette års, derav 3 stkr
2
»
3
»
Vurderingssum Auksjonspris Rdl. Ort Sk.
Rdl. Ort Sk. .
1
—
—
1
—
2
3 do. jomfru . .
3 geiter ..................
1 geit .....................
1 gammel bukk
2 gamle bukker
3 geitekidd 1 bukkekidd
1 purke, 4 år 1 gjeldgalt
1 do .........................
1 liten purke . .
1
1
—
3
—
2
—
16
—
2
2
1
3
1 —
2
1 19
2
1
3 16
2
2
1
2
2
.. •
—
1 — 12
16 1
6
4 _ _ 8 3 4 2 — — 4 1 —
1
2
—
32
1
4
— —
4 — —
Dessuten eiet hver av de 4 barn en ku, som ogsa blev solgt på auksjonen.
Sønnens morsarv, 193 rdl. 2 ort 13 sk, innestod i boet, likeså de tre døtres,
hver på 96 rdl. 3 ort 6 sk, allikevel blev der til deling mellem dem 1133 rdl. 2 ort
15 sk. efter faren.
Endel bøker var der også efter ham, ialt ikke mindre enn 323 bind. De blev
ganske planløst kjøpt av forskjellige bønder, som visst ikke har hatt stor nytte av
de tildels tyske og latinske verker, de kom i besiddelse av. Kun lensmannen kan
sees å ha hatt en mening med sitt kjøp, idet han fikk sig tilslått Kristian den 5tes
Norske lov for 1 rdl. 2 ort 16 sk, samt løitnant Elling Lyng, som bl. a. kjøpte nogen
geografiske verker, muligens har også boets unge 16-årige datter ment noget
med å kjøpe «Den blodige brudgom» for 16 skilling. Ole Karmhus har nok hatt en
mening med å sikre sig «Raad mod Undergang» for 20 sk. (den var ikke verdsatt
til mere enn 4); men hvad skulde han med 5 latinske bøker?
Ialt innbragte auksjonen over innbo, besetning og løsøre 1401 rdl. 3 ort 17 sk.
På gården var der en panteheftelse på 400 rdl. til de fattige i Verdalen, d. v. s. til
Hagens legat.
Korthold hadde i 1764 i kancelliråd Høyers dødsbo innløst ledingen av
Øgstad, der som ved alle Bakke klosters gårder tilhørte godset ifølge skjøtet til
Marcelis.
Ved skiftet protesterte loitnant N i l s M e j e r mot gårdens registrering og
påfølgende auksjon, idet Kortholt under 19. august 1767 hadde oprettet kontrakt,
tgl. 20. februar 1768, om å overdra gården til ham. Kontrakten blev fremlagt ved
skiftet, hvoretter Mejer fikk skjøte på den, utstedt av prost Krog 16. desember
1768, tgl. 20. februar 1769.
—
382
VERDALSBOKA
Ved skjøte av 1 E februar 1 784 solgte Mejer (som da var blitt kaptein)
Øgstad til dragon E r i k O l s e n L e k i e m , sønn av ovennevnte Ole Sevaldsen
Karmhus eller Leklem, for 1600 rdl. I handelen medfulgte et naust med båt ved
Hallemsstøen.
Erik har hatt meget vanskelig for å klare sine forpliktelser.
1 1766 er han blitt stevnet av Peder Ellingsen Hallem nedre, som på sin hustrus
vegne var eneste arving efter Elling Olsen Hallem, for en obligasjonsgjeld til
denne på 199 rdl. mot 3. prioritet i Øgstad. Erik fikk dom på sig uten å ha møtt. Han
måtte nogen år efter skille sig ved gården, og den 3. juni 1799 fikk han borgerskap som høker i Trondhjem. Siden drev han med handelsvirksomhet, som
imidlertid heller ikke bedret hans finanser. I 1807 blev han for ulovlig handel
idømt 4 rdl. i bot og 5 rdl. 3 ort i omkostninger, men fantes uformuende til å
betale, hvorfor straffen blev konvertert i 4 dagers vann og brød.
Øgstad hadde han ved skjøte av 19. februar, tgl. 4. juli 1799, solgt for 2600
rdl. til I v e r S e v a l d s e n B y ; i salget medfulgte 2 jern-kakelovner. 1 1807
kjøpte Iver odels- og innløsningsretten til gården av Erik Olsens datter Gjertrud,
som var gift med garver Jakob Røe i Trondhjem; for denne gav han 1500 rdl.
Husene var i Erik Olsens tid forfalt. Ved en besiktigelse, som Iver lot avholde
i 1800, oplyses om hovedbygningen, som hadde
2 stuer, kjøkken og 2 kover med overværelser, at den var ganske forfallen og
måtte nedrives; men innredningen var brukbar. Den taksertes til 80 rdl. En
bryggstue var næsten nedfallen, takst 5 rdl, et stabbur, forsvarlig, 30 rdl, 2 fjøs i
nogenlunde stand 40 rdl, et svinehus, aldeles forfallent, 4 rdl, en kornlåve, meget
ussel, 20 rdl, en badstue i ussel forfatning 2 rdl, et tørkehus, nogenlunde
brukbart, 4 rdl, husmannsplassens hus 6 rdl, skigarden overalt forfallen, 27 rdl,
tilsammen var husenes verdi altså 238 rdl.
Iver hadde ikke rettet på husene ennu i 1806. Han søkte da om å få forpaktet
Leksdalsalmenningen, og det oplyses i den anledning, at husene på Øgstad var
aldeles forfalne. Andragendet blev ikke innvilget.
Iver Øgstad var svoger av Jon Landstad. Denne hadde han naturligvis
konflikter med — en av dem er omtalt under Landstad. Senere synes Iver å være
kommet i gjeld til Jon, som lot eksekvere hos sin svoger, hvilket førte til en av
Jons mange prosesser, som han tapte.
Iver Øgstad eiet en engslette mellem Nestvold og Reitan. Denne bygslet han
i 1807 til Mons Moe på Øren for 4 rdl. årlig. Samme år overtok han By efter faren
og da solgte han Øgstad ved skjøte av 12. mars, tgl. 8. april 1808 til A n d e r s
A n d e r s s e n G r u n d a n for 3700 rdl. Denne var gift med enken Gunhild
Olsdatter, som i sitt
0GSTAD
377
første ekteskap med Ole Tomassen Øst Grundan hadde sønnen Tomas Olsen Grundan.
Ved Gunhilds død blev der ikke avholdt noget skifte.
Anders Øgstad var annen gang gift med B e r e t E l l i n g s d o t t e r F æ b y , som var
enke efter Ole Ellevsen Lundskin. Da Anders døde 'i 1821, fikk Beret bevilling til å
sitte i uskiftet bo, sålenge hun var ugift, og siden avholde samfrendeskifte. Men
Tomas Grundan forlangte skifte efter moren Gunhild. I den anledning blev Øgstad i
1822 taksert for 1750 spdl. Skogen, som opgis a være så ubetydelig, at der næsten
ikke var til brenne, blev verdsatt til 10 spdl, tilsammen 1760 spdl. Løsøret var ved
registreringen i Anders Øgstads dødsbo verdsatt til 738 spdl. 2 ort 8 sk.
Skiftet førte til en prosess mellem Beret Øgstad og Tomas Grundan og er
nærmere omtalt under Grundan.
I 1835 var gårdens besetning 3 hester, 6 storfe, 28 sauer, 12 geiter og 2 svin og
utseden 2XA tdr. bygg, 14 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Anders Øgstads eldste datter, Olivia, blev gift med kirkesanger Ole Ingebrigtsen
Sehm og kom til Hallem vestre. Den annen datter Gunhild, blev gift med N i l s O l s e n
B j a r t n e s , og han overtok Øgstad i 1860, hvorpå Beret Ellingsdatter tok kår og døde
hos svigersønnen pa Hallem i 1879.
Gårdens besetning var i 1865 4 hester, 10 kyr, 20 sauer, 10 geiter og 2 svin og
utseden Ms td. rug, lYz tdr. bygg, 10 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Der var 2
husmannsplasser, Øgstadmarken og Øgstadmyren, med et samlet husdyrhold av 1 ku,
6 sauer og 2 geiter og en samlet utsed av Vs td. bygg, 1V4 tdr. havre og 4 tdr. poteter
I 1875 var besetningen 5 hester, hvorav 2 under 3 ar, 1 okse, 8 kyr, 2 ungnaut og
kalver, 26 sauer og lam, 13 geiter og kidd og 3 svin og griser og utseden Vs td. rug, 2
tdr. bygg, 10 tdr. havre og 8 tdr. poteter. På de to husmannsplasser føddes 2 kyr, 6
sauer og 2 geiter og såddes V« td. bygg, 1V« tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Efter Nils Olsen overtok hans eldste sønn, O l e A n d r e a s N i l s e n , gården for 12
000 kr. ifl. skjøte av 15. november 1883, tgl. 2. februar 1884. Nils tok kår.
Ole Nilssen hadde gården til sin død i 1908, hvoretter enken, I n g e r R o s v o l d har
brukt den.
I 1901 blev tilkjøpt B e r g a n av den gamle prestegård for 1000 kr. (Se gårdsnr.
32, bruksnr. 10).
Fraskilte parter:
Øgstadenget,
gårdsnr.
33,
bruksnr.
2,
blev
fraskilt
skyld-setningsforretning av 11, tgl. 12. august 1884, skyldsatt for 3
ved
384
VERDALSBOKA
ort 9 sk. (ny skyld mk. 1,21) og av Ole Nilssen Øgstad solgt til rittmester P e t e r
H o l s t på Hallem for 1600 kr. ifl. skjote av 29. november, tgl. 12. desember 1884.
B u v o l d e n , bruksnr. 3, mk. 1,07, blev i 1894 fraskilt og solgt til M a g n u s
Larssen.
A k e r , bruksnr. 4, mk. 0,70, 15 mål dyrket og 8 mål udyrket jord, blev i 1906
solgt for kr. 1150 til P . M . L a n d f a l d .
HALLEM Gårdsnr. 34, 35 og 36. N a v n e t : af Halleime 1430, 1491. Hallym
1520. Hallem 1530 Hallem 1559, 1590, 1610. Hallum 1664,1723.
H a l l e i m r , en sammensetning med h e i m r , hvor forste ledd vel er adjektivet
l i a l l r , heldende. Finnes også på Inderov i formen Hellem og som forsvunnet navn
i Rakkestad.
S k y l d e n : Vi kan allerede i den eldste matrikul (1650) skjelne mellem 3
gårder:
3.
1. S ø n d r e H a l l e m , gårdsnr. 34, 1 sp. 1 ore, senere nedsatt til
1 sp. 12 mkl, fra 1836 4 dal. 3 ort 2 sk, i 1907 mk. 10,11, fordelt på 3 bruk,
hvorav bruksnr. 1 og 2, Hallem sondre med Hallemsmyren, mk. 9,54.
2. N o r d r e H a l l e m , gårdsnr. 35 (i eldre tider Ofrhallum) 1 sp.
2 øre, fra 1836 5 dal. 6 sk, i 1907 mk. 8,66, fordelt på 3 bruk, hvorav
bruksnr. 1, Hallem nordre, mk. 7,14.
N e d r e H a l l e m , gårdsnr. 36, 3 sp. 1 øre 20 mkl, kalles allerede dengang Nerhallem. Senere blev den delt i to likestore
deler, hver på 1 sp. 2 øre 10 mkl. Fra 1836 var skylden for:
Hallem nedre 6 dal. 4 ort 10 sk.
Hallem vestre 6 dal. 3 ort 12 sk.
I 1907 var skylden for hele Hallem nedre (gårdsnr. 36) mk. 28,16,
fordelt på 23 bruk, hvorav: Hallem nedre, bruksnr. 1, mk. 3,72. Hallem
vestre, bruksnr. 6, mk. 13,34.
HALLEM SØNDRE
Gårdsnr. 34.
E i e r e : Eiendomsforholdene i middelalderen har vi ingen rede på for denne
gårds vedkommende. I matrikulen av 1650 står riktignok en mindre
landskyldspart på 1 øre under Bakke klosters gods; men da dette øre ikke var
med, da godset solgtes til Mar-celis, har det neppe tilhørt klostret, men er lagt til
godset efter reformasjonen.
385
I begynnelsen av 1600-årene var den største part i gården o d e l s g o d s ,
brukt av eieren; men den er senere gått over i K r o n e n s besiddelse, så at i 1650
var eiendomsfordelingen:
Kronen
Bakke klosters gods
1 sp.
og bygselretten.
1 ore
Tilsammen 1 sp. 1 ore som dog ikke lenge efter er nedsatt til 1
sp. 12 mkl, der alt tilhører K r o n e n .
I 1754 belv gården solgt til o p s i t t e r e n og har siden vært b r u k e r n e s
eiendom.
B r u k e r e : Av de tre i 1520 nevnte opsittere på Hallem har sannsynligvis
H o g h e n (Håkon) brukt denne gård.
B o r d p å H a l l u n n står i 1549 for 18 mark smør og 1 vog mel i leding; han
har rimeligvis brukt denne gård, likeså A r n e p å H a l l u m i 1559.
I begynnelsen av 1600-årene heter opsitteren her T o l l e f . Han synes å ha
brukt gården til henimot 1620.
Så er der før 1620 kommet en mann, som het P e d e r S k a n c k e . Han må være
kommet dit ved kjøp av gården; ti han skattet for 1 sp. 12 mkl. odelsgods. Han er
død før 1624; ti dette år står « e n k e n H a l l e m » opført for samme skatt; men hun
er rimeligvis blitt nødt til å skille sig ved gården; ti i 1632 har B a r o E l l i n g s e n
betalt 20 rdl. «i bøxel af offuer Hallum, som Peder Skaneke fra-døde, og han igjen
egter enken».
Det er rimelig, at hun har pantsatt gården til Kronen, ettersom Baro har måttet
ta bygselbrev av fogden. Han ser dog ut til å ha innløst gården igjen, idet han i
1640 skatter for 1 spand odelsgods.
Besetningen var i 1657 1 hest, 9 klavebundne, 4 geiter, 8 sauer og 3 svin.
Baro er død ved denne tid; ti ifølge lensregnskapet for 1658— 59 har « O l e
B a r o s e n fest offuer Hallomb, 3xk øre, hans sal. fader Baro Ellingsen fradøde» og
har i bygsel betalt 17 rdl. Ole var ganske ung dengang, idet han i folketellingen av
1665 opgis å være 24 år. Som husmann under gården opføres Jon Tørrissen
Skjørholmen, og som «tjenestedreng» Elling Barosen, 14 år, rimeligvis
husbondens bror.
Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til 1 sp. Tienden
blev satt til 1 td. bygg og \xk tdr. havre, ledingen til xk rdl. og småtienden til 1 ort.
Der var humlehave.
Ole har til sine tider brukt gården uten å erlegge landskyld; i 1686 finnes den
ikke i matrikulen, har altså vært «øde» som det het, d. v. s. brukt for avgift. Og i
1689 oplyses, at den brukes
bare for leilendingsskatten «og ikke videre deraf kand i nogen måde bekommes».
I 1600 heter opsitteren A n d e r s O l s e n ; han kan muligens være en sonn av
Ole Barosen. Han er formodentlig død eller fraflyttet gården i begynnelsen av
1700-årene; for under 1. februar f703 har L a r s L a r s s e n fått fogdens
bygselbrev på den, tgl. 5. juli 1704.
Hallem søndre, sett fra vest 1922.
Fot. E. Musum.
Det oplyses, da han bygslet gården, at Anders Olsen hadde brukt den i lang tid
med fritagelse for endel rettigheter «hans Kongelige Majestæt til skade», men at
Lars nu skal betale både bygsel og rettigheter og dessuten reparere gårdens
bygninger, «der mest er forfaldne», og marken «i alle måder at rydde og
forbedre». Bygselsummen var 11 rdl. 2 ort 10 sk.
Lars led et betydelig tap ved svenskenes plyndringer i 1718; han opgir det
til:
9 tdr. bygg
12 tdr. havre
3 kyr .................
1 kvige . . . . 5 sauer . . . .
2 svin ..............
1 hest ................
36 lass høi Gårdsredskap Matvarer
20 rdl. 24 sk
18 » —
10 »
48
1 »
48
2
48
2
36
7
—
»
>
Tilsammen 87
rdl. 60 sk.
>
H A L L E M
______________________________
381
Denne Lars Larssen tør ha vært en sønn av den gamle Lars Larssen på Hallem
nørdre Hvør lenge hari har v ært pa garden er ubekjent; men antagelig omkring
1720har E l l i n g J e n s s e n l erm st ad bvgslet den (Se Øvre Stiklestadætten).
7
Ted^ffiringen\ 1723 oplyses, at ^^^^ som sår y2 vog, skog til husfornødenhet,
X
seter \ ^ " ^ f % bumark, er «noget tungvunden men .kornvis».
V t e d t n n r / . hismerod rua lYz tdr. bygg, 6 tdr. havre og 1 bpd. gra erter
aSSrsommerlaas høi og 3 lass ekerhøi og besetningeri 2 nester 4 kyr, 3 ungnaut,
9 sauer og 4 geiter Tienden blev satt tUVe skjeppe rug, 6 skjpr. blandkorn, 1 td.
2 skjpr. havre, 12 mk. erter og 8 mk ost.
Der blev ikke foreslått nogen
forandring
1 Sk
Vedeauksjon over krongods i 1754 kjøpte Elling Jenssen gården for 260 rdl. Han
fikk skjøte 21. januar, tgl. 2. juni 1755, og hadde den til i 1769, da han med de andre
sønners samtykke overdrog den ved kontrakt av 20. februar til sin yngste sønn
S ^ e r t E l l i n g s e n , for 550 rdl. Gården kalles nu for første gang «Sør Hallem» til
forskjell fra den annen «Øvre Hallems» gard, som blev kalt «Nord Hallem».
Om formiddagen den 10. mars 1764 brente garden. Ilden kom op i matstuen, da
kun Elling selv og to sma barn var hjemme de øvrige var på Levanger marked. Den
grep sa hurtig om sig a Elling måtte springe ut av vinduet for å redde sig og blev
endel forbrent i ansiktet. 3 hus brente ned, og 4 måtte rives for a redde de øvrige.
En stor del av innboet og soldatens uniform strøk med Ffter branden fikk han de
vanlige 2 års skattefrihet. Pa vårtinget i 1766 oplyses, at husene er gjenopbygget
Da Elling overdrog gården til sønnen, forbeholdt han sig den nye sengestue
samt for og husrum for 1 ku og 6 småfe. Han
Ôverdragelsen til Sivert er visst ikke gått i orden; iallfall kjøpte denne i 1771
Skrove vestre, hvoretter han tillikemed moren, Marit Jonsdatter, og de øvrige
d
arvinger efter Elling ^ ^%^J/naugust 1776 overdrog Hallem til sin eldre bror, J o n
E l l i n g s e n for 550 rdl. Den eldste av brødrene, Jens Ellingsen Vinne, lyste i 1781
odelsrett til gården, men kom ikke til * m n ™ f * e ? } - n . . n { r
Som nevnt under Hallem nordre, var Jon siden 1759 leilending på denne gård,
hvor han visstnok hele tiden har bodd og drevet Hallem sondre som underbruk.
Ved skjote av 4. januar, tgl. 15. august 1787, overdrog han Hallem søndre til
sønnen, E l l i n g J o n s e n for 550 rdl Denne hadde så gården helt til i 1832, da
han ved skjote av 7 tgl. 8 febr avstod den til sin eldste sønn, Å g e E l l i n g s e n ,
for 700 spdl. og et
388
kar pa 3 tdr. bygg, 7 tdr. havre, % td. rug, Va td. hvete, 10 tdr. poteter, tø td. fisk,
jord til 1 bismerpund linfrø og for til 2 kyr og 6 småfe. Dette betydelige kår blev i
penger verdsatt til 20 spdl. årlig Elling døde som kårmann i 1844 og etterlot sig en
formue på 114 spdl. 3 ort 18 sk, hvorav aktier i Norges Bank for 52 spdl. 2 ort 12
sk.
I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 6 storfe, 15 sauer 5 geiter og 1 svin og
utseden Va td. hvete, Vs td. rug, 1 td bygg
6 tdr. havre, xs td. erter og 3 tdr. poteter.
Åge Ellingsens datter, Ingeborg Anna, blev gift med L o r e n t s L a r s s e n
T i l l e r . Til ham overdrog Åge gården for 1000 spdl og kår ved skjøte av 16. august
1860, tgl. s. d.
I 1865 var den delt i to, hvorav Lorents Larssen brukte den ene, Andreas
Larssen den annen part. På Lorents' part var besetningen 1 hest, 5 storfe, 10
sauer, 5 geiter og 1 svin og utseden Ya td. rug, 1 td. bygg, 5 tdr. havre og 6 tdr.
poteter. Under eiendommen var 1 husmannsplass, Støen, med et husdyrhold på 6
sauer og 1 geit og en utsed av Va td. bygg, 1 td. havre og 2 tdr. poteter. På Anders
Larssens part var besetningen 1 hest, 2 storfe, 9 sauer og 2 geiter og utseden Y2
Ved skjote av 1. juli 1871, tgl. s. d, solgte Lorents Larssen garden for 1100
spdl. til daværende loitnant (senere statsråd) P e t e r H o l s t .
Ved skyldsetningsforretning av 6. juli, tgl. 13. august 1872, blev Hallemsstoen
skilt fra denne gård, skyldsatt for 4 ort (rev. mk. 1,35) og makeskiftet til Hallem
nordre mot Hallemsmyren. Siden har Hallemsmyren fulgt Hallem sondre som
gårdsnr. 34, bruksnr. 2.
I 1875 var gårdens besetning 3 hester, 7 kyr, 13 sauer og lam,
7 geiter og kidd og 4 svin og griser og utseden 2 tdr. bygg, 11 tdr. havre, % td.
havre til gronnfor, Va td. erter, 44 skålpd. gressfrø og 12 tdr poteter, hvorhos Y2
mål anvendtes til andre rotfrukter. På 1 husmannsplass foddes 1 ku, 3 sauer og 1
geit og såddes V* td- bygg, 1 td. havre og IY2 tdr. poteter.
Holst hadde gården til 1889, da han solgte den til O l e F i v e
(skyttergeneralen). I 1893 kjøpte P . M . L a n d f a l d den og hadde den til 1866,
da han solgte til K a r l J e r n i s t a d , som hadde den til E'15, da han overdrog den
til sin stedsønn, J o h a n S k e i . Denne hadde gården til 1923 og solgte den så tii
O l e S e k t n a n , som fremdeles eier den.
383
H A L L E M
HALLEM NORDRE
Gårdsnr. 35.
E i e r e : Ifølge Aslak Bolts jordebok eiet E r k e s t o l e n 1 øre « a j ø f r a
h a l l e i m e » . Det finnes siden ikke, hverken i Gautes eller Olavs jordebøker, så
Erkestolen må vel ha skilt sig ved sin eiendom i gården i løpet av 1400-årene.
Muligens er den gått over til h o l m s k l o s t e r , som synes å ha eiet 1 øre; ti det
« O f f u e r h u o l l e » , som i Steinviksholms lens regnskap for 1540 er opført under
Holms gods, er rimeligvis Øvre Hallem. Ved reformasjonen gikk kloster-godset
over i K r o n e n s besiddelse.
Rimeligvis har allerede i middelalderen S t i k l e s t a d k i r k e eiet den største part
og vært bygselrådig over gården. I 1650 var eiendomsforholdet:
Stiklestad kirke
Kasper (Kristofersen Schøller)
1 sp.
og bygselretten.
2 øre
Tilsammen 1 sp. 2 øre
Schøllers part er før 1669 kommet i K r o n e n s besiddelse; rimeligvis har den
også vært krongods iidligere, og Schøller har formodentlig bare hatt den i pant.
Ved en auksjon over krongods blev den tillikemed endel land-skyldsparter i
Strinda, Inderøy, Gauldalen og Verdalen solgt til T r o n d h j e m s h o s p i t a l , som fikk
kongelig skjøte 26. juli 1767.
I 1799 blev gården solgt til o p s i t t e r e n og har siden vært b r u k e r n e s eiendom.
B r u k e r e : Ifølge manntallet over tiendepenningskatten av 1520 har T o l l e s s ( l )
p a H a l l y m betalt 2 ¥ > lodd sølv. Og i 1549 har T o r l e f f betalt xk pund smør og 1 vog
mel i landskyld for 1 øre i O f f u e r h u o l l e . Samme år står T o r l e f f p å l i a l l e n n
(ved siden av Lyngåsen) for 1 pund smør og 2 vog mel i leding under Holms gods.
Høist sannsynlig gjelder disse tre anførsler — også den fra 1520 — samme mann,
som altså må ha brukt gården nokså lenge.
O l u f f p å H i e l l e , som nevnes i 1559 tør høre hjemme på denne gård, som er
plasert mellem Trygstad og Eklo. Skrivemåten av navnene er ofte slik, at man av
denne alene ikke kan bli klok på, om der menes Hallem, Hallan, Hellån, Holmen eller
Holme, men må søke å finne ut meningen av forbindelsen med andre gårder og av
eiendomsforholdene.
O l u f O v e r h o l m b nevnes ennu i begynnelsen av 1600-årene. fra omkring
1610 avløst av P e d e r O l s e n , muligens sønnen, som
390
var der til henimot 1660. Dog synes han ikke alltid å ha brukt hele gården; ti fra
1630-årene optrer der også en L a s s e o f f u e r t i a l l e m b . Hver av dem betalte
15 mk. smør og 2V2 pd. mel i leding, hvilket tyder på, at de har delt gården likt. I
1650-årene er der atter kun én opsitter, P e d e r .
Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 11 klavebundne, 14 sauer og 1 svin.
I 1665 heter opsitteren L a u r i t s L a u r i t s e n (eller Lars Larssen); han var
24 år gammel.
Ved matrikuleringen i 1666 blev skylden foreslått nedsatt til 1 sp. 1 øre.
Tienden sattes til IV2 tdr. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til Y2 rdl. 16 sk. og
småtienden til 1 ort 8 sk. Der var humlehave. Gården kalles ved denne leilighet
«Noer Hallem».
Lars Larssen har brukt gården til sin død i 1707, hvoretter L a r s J o n s s e n ,
muligens sønn av Jon Øgstad, fikk bygselbrev på den 23. oktober 1711, tgl. 25.
januar 1712.
Opsitteren led et betydelig tap under svenskenes innfall i 1718, det opgis
således:
Skade på skigarden ...............................
7 tdr. bygg .............................................
7 tdr. havre ............................................
40 lass høi ..............................................
5 kyr, 1 okse, 1 kvige .............................
9 sauer ...................................................
1 hest .....................................................
Gårdsredskap ........................................
Seng- og gangklær .................................
Matvarer ...............................................
4 rdl. —
15
» 72
10
» 47
20
» —
22
» 48
4
» 48
6
» —
2
» 48
4
» 48
1
» —
sk.
»
»
»
»
»
»
»
»
»
Lars døde krigsvinteren 1719 og enken, I n g e b o r g O l s d a t t e r M o l d e n ,
blev i 1720 gift med dragon J a k o b N U s s e n , rimeligvis sønn på Vist, som ved
dette ekteskap kom til gårdeen.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården har skog til hustømmer,
brenne og gjerdefang til husfornødenhet; den betegnes som noget tungvunden og
kornvis. Utseden var V2 bismerp. rug, 1V2 tdr. bygg, 7 tdr. havre og 1 bismerpd.
grå erter, der avledes 24 sommerlass høi og 2 lass ekerhøi og føddes 2 hester, 5
kyr, 4 ungnaut, 6 sauer og 3 geiter. Tienden blev satt til 6 skjepper blandkorn, 1
td. 4 skjpr. havre, 12 mk. erter og 10 mk. ost. Skylden blev foreslått nedsatt 12
mkl.
Ingeborg døde i 1751. På skiftet efter henne registrertes en besetning på 1
hest, 1 ku, 3 ungnaut, 3 geiter, 4 sauer og 1 svin.
391
HALLEM
Avlingen var 4 tdr. bygg og 1P/4 tdr. havre. Aktiva blev 42 rdl. 1 ort 10 sk. og
beholdningen 17 rdl. 18 sk.
Jakob opgav nu gården, og sønnen, N i l s J a k o b s e n , fikk festebrev på den av
kirkeeieren Sivert Flet 1, tgl. 3. mars 1752. Jakob døde i 1756.
Nils har ikke hatt gården mange årene. Allerede i 1756 sees
Hallem nordre, sett fra øst 1922.
Fot. E. Musum.
Flet å ha gitt f o n E l l i n g s e n H a l l e m s ø n d r e bygselbrev på den, utstedt 16.
febr, tgl. 15. aug. Jon overtok i 1776 farsgården, som han hadde til i 1787, da han
overdrog den til sønnen Elling. Hallem nordre har han dog beholdt og rimeligvis
hele tiden bodd der. Jon var første gang gift med Kirsti Pedersd. Jermstad, med
hvem han antagelig fikk litt midler. På skiftet efter henne i 1787 er registrert en
besetning på 2 hester, 3 unghester, 10 kyr, 3 ung-naut, 15 geiter, 15 sauer og 1
svin. Boets aktiva var 811 rdl. 18 sk, hvorav 450 rdl. var sønnens gjeld til ham for
Hallem søndre, og beholdningen 447 rdl. 2 ort 8 sk.
Sin tidligere velstand øket Jon ved giftermål med Ingeborg Rasmusdatter
Garnes.
Jon Ellingsen døde som en velstandsmann i 1797. Boets aktiva var 744 rdl. 2
ort 20 sk, hvorav i utestående fordringer 178 rdl. og i kontanter 78 rdl. 8 sk, og
beholdningen blev 581 rdl. 3 sk. Den registrerte besetning var 2 hester, 9 kyr, 3
ungnaut, 22 geiter, 20 sauer og 1 svin. Boet var meget vel forsynt med løsøre; det
blev verdsatt til 474 rdl. 2 ort 12 sk.
Hallem nordre blev efter rekvisisjon av kirkeverge Ole Ågård
25
392
solgt ved auksjon 28. desember 1799 til L a r s J o h a n n e s s e n L e i n for 1416 rdl.
Den årlige rettighet til kirken skulde fremdeles svares, da kirken ifølge
forordninger av 1. april 1701 og 25. febr. 1733 ikke måtte ha noget tap av
inntekter ved salget av kirkegods.
Lars Johannessen solgte ved skjøte av 9. april, tgl. 16. aug. 1803, gården til
kvartermester O l e F å r e n for 1600 rdl. Ved skifteauksjon efter denne 25. mars
1805 blev den for 1400 rdl. solgt til løitnant M a n d r u p v . A / s t r u p , som ved
skjote av 22. desbr. 1817, tgl. 6. febr. 1818, overdrog den til O l e H e n r i k s e n
H o d a l av Sparbu for 4000 spdl. Fra salget var undtatt en uinnredet hovedbygning og den såkalte portstue. Dette salg kan ikke ha gått
1 orden, eller også har Alstrup tatt gården tilbake; ti han eiet den ennu ved sin
død i 1823 og bodde da på Mo. På skifte-auksjon efter ham 28. oktober 1823 blev
den solgt til J o n J a k o b s e n J e r m s t a d for 953 spdl. Han fikk skjote 16.
desember 1823, tgl. '6. mai 1824.
og utseden Vs i d . hvete, Vs i d . rug, 1 td. bygg, 6 tdr. havre, VA i d . erter og
6 tdr. poteter.
Jon solgte gården ved skjøte av 15. august 1860, tgl. s. d, til H a n s P e t e r
J o n s e n M i k v o l d for 1200 spdl. Jon Jakobsen og hustru, Kirsti Ellingsdatter,
tok da kår.
Gården hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 6 storfe, 20 sauer og 2 svin og
utseden var VA i d . rug, 3 tdr. bygg, 16 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Den hadde
1 husmannsplass, Myren, med en besetning på 3 sauer og 2 geiter og en utsed av
Vs i d . b y g g , 1 td havre og 2 tdr. poteter.
I 1868 overdrog Hans Peter gården ved kjøpekontrakt til J o h a n K r i s t i a n
J o n s e n H o f s t a d v a l d e t ( B u h a u g e n ) for 1200 spdl. Skjøte blev først utstedt
8, tgl. 13. juni 1873. Hans Peter kjøpte Valstad.
Johan Jonsen begynte på Hallem med «to tomme hender», som man sier, men
arbeidet sig i årenes løp op til å bli en velstandsmann.
I 1875 var besetningen 2 hester over og 1 under 3 år, 5 kyr,
2 ungnaut, 20 sauer og lam, 10 geiter og kidd og 2 svin og griser, og utseden 2
tdr. bygg, 6 tdr. havre, 8 skålpd. gressfrø og 9 tdr. poteter.
På 2
husmannsplasser var besetningen 2 kyr, 11 sauer,
3 geiter og 1 svin og utseden % td. bygg, 1 V%tdr. havre og 5 tdr. poteter.
Ved skyldsetningsforretning av 6. juli, tgl. 13. august 1872, blev
Hallemsmyren fraskilt gården og skyldsatt for 4 ort (rev. mk. 0,95), hvoretter
Johan Hallem makeskiftet den til eieren av Hallem sondre, Peter Holst, mot
Hallemsstoen. Eieren av Hallem
HALLEM
393
søndre skulde ha rett til tomt for et båtnaust på Hallemsstøen. Makeskiftet er av
6. juli, tgl. 14. august 1872.
Johan Jonsen solgte i 1901 gården for 13 000 kr. til M a r t i n u s L e k / e m .
P e t e r B r u e m av Ogndal kjøpte den av Leklem for ca. 20 000 kr. og hadde den
et par år; han drev ut meget av skogen. L e k l e m kjøpte den siden igjen for
omkring 27 000 kr.
I 1923 solgte Martinus Leklem gården til broren O l e for 52 000 kr. Denne
hadde den i 2 år, hvoretter M a r t i n u s kjøpte den igjen for 54 000 kr. I 1925 blev
gården solgt til J o h a n n e s P e d e r s e n B y fra Vinne for 54 000 kr. Han har
den fremdeles.
HALLEM NEDRE Gårdsnr. 36,
bruksnr. 1.
E i e r e : Hallem vestre og Hallem nedre utgjorde i middelalderen én gård,
som het Store Hallem (hos Aslak Bolt M y k l a H a l l e i m e ) , og hvori
E r k e s t o l e n eiet 6 pund korn, 2 pd. malt og 1 mark sølv. hvilket betegnes som
«oll eign», d. v. s. hele gården. På Aslak Bolts tid var den bygslet for 2 mark eller
5 sp. 1 øre, og med denne skyld opføres den i erkebiskop Gautes jordebok, hvor
den kun kalles Hallem, samt i erkebiskop Olavs, hvor den atter har navnet Mykla
Halleime.
Ved reformasjonen blev erkebispegodset beslaglagt av K r o n e n , som
derved kom i besiddelse av gården. Skylden er ved disse tider blitt nedsatt til 3
sp. 2 øre 12 mkl. og før 1590 yderligere til 3 sp. 1 øre 20 mkl, og herved blev den
stående til i 1836.
Gården var nu krongods til i 1762, da den blev solgt til op-sitterne og delt i
to: Hallem vestre og Hallem nedre.
Hallem vestre blev påny offentlig gods, idet den allerede i 1769
makeskiftedes til T r o n d h j e m s l e k t o r a t og V e r d a l e n s p r e s t e b o r d med
en halvpart til hver. Først i 1861 blev den atter privat eiendom, da O l e S e h m
kjøpte den.
B r u k e r e : I manntallet av 1520 over tiendepenningskatten opføres 3
skattebønder på Hallem; det er T o l l e s s p a H a l l y m , H o g h e n i b i d e m og
x
x
N i e l s i b i d e m . De to første betalte hver 2 h lodd sølv, den siste 4 h lodd. Det er
rimeligvis han, som har vært på Store Hallem, da han har betalt den største skatt.
I 1549 har H a l u o r d t betalt 1 slaktnaut, 1 vet mel og 5 vog malt i landskyld
for 3 sp. 2 øre 12 mkl. i H o l l u n t , «Stiicthenns» gods, d. v. s. det gamle
x
erkebispegods, og H a l u o r d t h p å H a l l u m står samme år for \ h pund smør
og 2 vog mel i leding. Endelig nevnes H a l d o r p å H a l l e m i skibskattmanntallet
av 1559. Det er utvilsomt samme mann.
E l l i n g het opsitteren i begynnelsen av 1600-årene. Han sees
394
i 1606 å ha betalt 10 rdl. for 1 spands leie. Resten har han formodentlig bygslet
for eller senere, idet den tidligere opsitter — rimeligvis faren — delvis tør ha
opgitt gården for ham.
Elling er død før 1639; ti i regnskapene for 1639—40 heter det, at « P e d e r
B å r d s e n fested 3V2 sp. 8 mkl. i Haldum, Elling frådede, egted enken». Gården
betegnes ved denne leilighet som « e n r i n g e og dyrleiet jord». Bygselsummen
var 54 rdl.
Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 12 naut og 8 sauer.
Peder Bårdsen er dod i slutten av 1650-årene, og e n k e n satt nu en tid med
gården. I 1665 er der en ny opsitter, M o r t e n M o g e n s e n , dengang 32 år og
rimeligvis kommet til gården ved ekteskap med enken; ti i folketellingen av 1666
opføres Peder Pedersen som sønn på gården. Han var da 7 år.
I 1666 blev gården foreslått avfeit til 2 x h sp. Tienden opføres da med 2 tdr.
bygg og 4 tdr. havre, ledingen med 1 rdl. 1 ort og småtienden % rdl. 16 sk.
«Findes hommelhauge och ellers ingen tilfelde», heter det.
Antagelig i slutten av 1670-årene er så B å r d I v e r s e n blitt leilending på
gården, som nu var tillagt sorenskriveren.
Bård døde i 1695, og enken, A n n e S i v e r t s d a t t e r , datter på Forbregd, satt
nu med gården en rekke år. På skiftet efter Bård registrertes 3 hester, 16 kyr, 5
ungnaut, 18 sauer, 14 geiter og 2 svin. Aktiva var 146 rdl. 18 sk. og beholdningen
136 rdl. 8 sk.
I 1711 og 1715 nevnes I v e r N e r h a t l e m som opsitter; han var sonn av
Bård. Sistnevnte år er han tiltalt for å ha overfalt sin «gjætertøs og tjenestetos»
med hugg og slag, så han må ha vært en hissig mann. Han døde i desember 1718,
og enken, A n n e T o m a s d a t t e r , blev i 1720 gift med dragonen, O l e B a r o s e n ,
formodentlig sønn av Baro Olsen Vist, og denne overtok dermed gården; men det
har visst vært smått for ham. I 1728 sees han å være stevnet av sorenskriver
Henr. Drejers enke for avgifter av gården (som fremdeles var sorenskriverens
frigård).
rdl. — sk
» 24 » >>
48 »
»
»
»
»
48 »
»
»
»
»
-»
8 »
16 »
Tapet ved svenskenes plyndringer i 1718 opgis for denne gard således:
HALLEM
380
Gården har visstnok i disse år vært brukt for avgift. Den hadde én husmann,
Sevald Hallemstøen.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården hadde 1 husmann, som sådde 2
skjepper, tømmer og brenneved til gårdens fornødenhet, seter 3 fjerding borte, et
ringe kvernsted, hvorav årlig skattedes 6 sk, den betegnes som «mådelig
tungvunden og korn-vis». Utseden var 4 tdr. bygg og 16 tdr. havre, avlingen 66
som-merlass høi og 18 lass ekerhøi og besetningen \?h hest, 10 kyr, 6 ungnaut
og 8 geiter. Tienden blev satt til 2 tdr. bygg, 4 tdr. havre, 2 mk. lin og 20 mk. ost.
Skylden blev foreslått forhøiet 4 mkl.
På høsttinget i 1743 oplyser fogden, at Hallem det år var brukt for 20 rdl, og
da leien gikk ut, opbød han gården for 1744; men ingen liebhaber meldte sig. Den
hadde også vært opbudt om våren, da opsitteren «formedelst armod måtte
kvittere», hvorfor lensmannen fikk pålegg om å opby den på kirkebakken. Det er
formodentlig Ole Barosen, som da ikke har kunnet klare det lenger; de tre store
uår 1740—42 har vel knekket ham.
På vårtinget i 1744 oplyses, at «til Neder Hallem har ingen meldt sig før nu»,
da J a k o b K r i s t e n s e n A u g l e n og P e d e r A n d e r s s e n H a l l e m (Lyngsstuen)
har budt 20 rdl. i avgift for dette år, og der fremkom intet overbud. På høsttinget
blev den atter opbudt, men fremdeles bød ingen mere, hvorfor den blev brukt for
denne avgift også i 1744. I 1745 blev den atter opbudt; men heller ikke da bød
nogen over.
På høsttinget 3. septbr. 1746 bød opsitteren det samme som forrige år,
«sålænge han er god for at svare for gården». Det gikk visstnok så som så med
skjøtselen, mens den blev brukt på denne måte. I 1747 klager opsitteren over, at
flere forsyner sig av gårdens skog under påskudd av, at det er ålmenning; den
blev efter dette fredlyst.
I 1750 bød endelig J a k o b K r i s t e n s e n fulle skatter og rettigheter samt
bygsel for hele gården. Peder Anderssen, bød det samme, men kun for halvparten.
Hvordan det nu er blitt ordnet mellem disse, kan ikke sees. I ethvert fall har Jakob
vært på Hallem til sin død i 1754, men har muligens bare brukt den ene halvpart og
Peder den annen, det ser iallfall ut slik.
Senere har E l l i n g O l s e n H o f s t a d brukt den ene halvpart. (Se Øvre
Vistætten). Han var opsitter der i 1754, da der var en stor auksjon i Trondhjem
over krongods, ved hvilken Elling bød 377 rdl. for gården. Budet ansåes imidlertid
for å være for lavt, hvorfor gården ikke blev solgt; men Elling vedblev å bruke
halvparten, som han hadde ennu i 1761, da Sivert Flet søkte om å få kjøpe den og
bød 300 rdl, hvilket fogden imidlertid erklærte for
396
a være altfor lavt, sammenlignet med det tidligere bud, og mente at hvis,
denendeligr skulde selges, burde det heller skje ti opsitone Ved skifte i 1749
efter Jakobs hustru, Marit Arntsdatter var
og 2 svin. Dei innfant sig ingen liebhabere til skifteauksjonen
takTt hl ^TrH^n TS n k S
°g losore opføres ete
taks til 129 rdl. 20 sk. Boets beholdning blev 97 rdl 2 ort 9 sk Jakob Kristensen
dode i 1754, 62 år gammel. Boet efter ham viser en beholdning av 04 rdl. 3 ort 18
sk. Blandt losoret finnes
0 sildgarn, hvilket tyder på, at han har drevet sjøen
Lensmann A m t E l U v s e n M i n s å s fikk bvgselbrev på halve garden ay
fogden 27. septbr. 1756, tgl. 21. febr. 1757 Denne del er det senere Hallem
nedre. At han har bygslet halvparten tyder pa, at den annen part allerede hadde
opsitter oo- da formodentlig den ovenfor nevnte Elling Olsen
Under 21. desember 1762, tgl. 15. august 1763, fikk A r n t Fêvsen o g E l l i n g
O l s e n i fellesskap kongelig skjote på Nedre Hallem for 377 rdl. Disse delte
gården mellem sig i to like store deler hyer på 1 sp. 2 ore 10 mkl., og således blev
der av det gamle Stor Hallem gårdene Hallem nedre og Hallem vestre
Den del av det gamle Nedre Hallem, som lensmann A r n t F l l e v s e n kjopte i
1762, er det senere Hallem nedre. Lensmannen var ganske velstående: Skiftet
efter ham i 1762 viser solvtoi for
5 rdl. 3 ort, dessuten adskillig tinn og messing og — hvad der var enda
sjeldnere — stentallerkener. En dragkiste med 5 skuffer ti 2 rdl. og et
«sengested» (d. e. los seng) til 1 rdl. horer også til sjeldenhetene. Det samme er
tilfellet med 2 jernovner, en til
6 og en til 12 rdl. Videre noteres en jernharv, en parykk samt 4 par stromper —
altsammen sjeldenheter ved skifter "på bondegårder i den tid. Av besetning
registrertes 2 hester, 6 kyr 5 ung-naut, 14 sauer, 4 geiter og 4 svin. Gården blev
verdsatt' til 400 rdl og der var ingen heftelse på den. Boet eiet dessuten 1 %
mkl
1 Nordre Lynum i Skogn, som enken hadde i arv efter sin bror Ellev Haldosen
Lynum. Denne part verdsattes til 6 rdl
Boets aktiva blev 670 rdl. 18 sk. og beholdningen 588 rdl 1 ort 1 sk.
Enken S i r i H a l d o s d a t t e r , blev i 1763 gift med S i m o n E r i k s e n
T r o n e s ; men begge ektefolkene dode i 1765 med en måneds mel-lemrum —
Simon forst — og alle barna var mindreårige, hvorfor garden gikk ut av familien.
Kirkeeieren S i v e r t E l e t kjopte nu gården og bvgslet den ved bygselbrev
av 12. mars. tgl. 15. august 1766, til O l e I v e r s e n B j ø r g a n , som samme år var
blitt gift med Marit Pedersdatter Skjærset, enke efter Ole Jonsen Skjærset, som
var sonn av Marit
H A L L E M
301
Arntsdatter Hallem i hennes første ekteskap med Jon Henriksen Auglen. I
bygselbrevet var inntatt den bestemmelse, at hvis Flet blev tilsinns å selge
gården, forpliktet han sig til ikke å ta mere enn 600 rdl. av denne opsitter.
Året efter blev der — som nevnt under Hallem vestre — avholdt en
delingsforretning mellem gårdene, hvorved skogen ved Leksdalsvannet blev
utskiftet.
Efter Sivert Flets død blev hans enke gift med fogd A r n t K r i s t o f e r
A r n e t , og denne solgte ved skjøte av 29. oktober 1770, tgl. 21. febr. 1771
gården til korporal P e d e r O l s e n L e l r f a l d , sønn av lensmann Ole Sevaldsen
Leirfald, for 800 rdl, idet han dog forbeholdt sig bruken av den under gården
liggende Haukå sag mot en årlig avgift av 12 sk. Ole Iversen kjøpte i 1772 Sundby,
men fikk ikke drevet ut den tidligere opsitter, hvorfor det kom til prosess, som er
nærmere omtalt under denne gård.
Peder Leirfald hadde ikke Hallem mere enn et par år. Da overdrog han den
ved skjøte av 2. januar, tgl. 20. februar 1772, for 800 rdl. til korporal P e d e r
O l s e n L e k l e m , som igjen ved skjøte av 22. februar, tgl. 15. august 1783, solgte
den til J o n V i l l u m s e n S k r o v e for 850 rdl. Et par år efter lyste Peder Leklem
odelsrett til gården på sønnen, Johannes Pedersens, vegne; men det blev ikke
nogen innløsning av denne gang. Jon Villumsen hadde den til i 1792.
I 1791 bygslet han til Erik Johannessen plassen Hallemstøen «på begge sider
af veien» (som dengang antagelig førte ned til vannet), for en årlig avgift av 4 rdl.
uten pliktarbeide.
Ifølge dom av 14. august 1792 måtte Jon Villumsen fravike gården for
korporal J o h a n n e s P e d e r s e n L e k l e m , som hadde reist odelssak. Johannes
fikk skjøte 20. februar 1794, tgl. s. d. Under prosedyren i denne odelssak uttaler
Jon Villumsens sakfører, at når saken sees fra den rette side, så er det her den
såkalte fødte verge, Peder Leklem, som søker å spille under dekke av sin
umyndige sønn. Er han nu født verge for denne, så var han det jo også, da han
solgte gården til Jon, og følgelig dengang likeså forpliktet til å påakte sin sønns
rett til gården. Men Peder Leklem er blitt vant til å ågre med de såkalte
odelsretter, hvorved folk tilforn er blitt brent av ham. —
Jon Villumsen tok selv etterpå Volen på odel.
Ved skjøte av 2. januar, tgl. 1. april 1802, overdrog Johannes gården til faren,
vaktmester P e d e r L e k l e m , for 2000 rdl, og i 1807 avstod denne den til en
annen av sine sønner, O l e P e d e r s e n L e k l e m , for 2000 rdl. og et betydelig kår
nemlig 8 tdr. havre, 3 tdr. bygg, for til 1 hest, 2 kyr og 6 småfe samt et innhegnet
jordstykke til «rot og potetland». Dessuten forbeholdt han sig for
398
kjøpsretten til gården, hvis Ole skulde selge den. Skjøtet til Ole er av 12, tgl. 15.
mai 1807.
Han benyttet sig imidlertid ikke av forkjøpsretten, da Ole ved skjøte av 28.
februar, tgl. 12. mai 1814, solgte gården til Verdals-godsets eier, proprietær
J o h a n K r i s t e n M i i l l e r , for 12 500 riks-bankdaler navneverdi. Kåret skulde
fremdeles hefte på gården, dog således, at hesteforet bortfalt. Johannes Leklem
hadde imidlertid i 1804 bygslet Hallem vestre, som han hadde til 1810, da han
kjøpte Haga.
I den tid, Ole Leklem hadde Hallem nedre, blev der to ganger avholdt takst på
gården i anledning av pengelån, første gang i 1807, da den blev verdsatt til 2500
rdl, og annen gang i 1811, da taksten blev 8000 rdl, hvorav på husene 2000 rdl.
Det oplyses ved den siste leilighet, at gården kunde fo 4—5 hester og 16
kreaturer, og at der kunde avles 30 tdr. korn og 150 lass høi. Den hadde 4
husmannsplasser med tilsammen 4V2 tdr. utsed, en avling av 10—12 lass høi og
en besetning på 4 voksne kreaturer. Under gården var 2 vannfall med sagbruk (i
Haukåen), som ikke tilhørte gården, men hvorav oppebåres grunnleie.
Peder Leklems datter Marit, som var gift med Ole Malmö, lot i 1818 ved sin
bror, Johannes Haga, lyse odelsrett til Hallem, uten at det dog blev nogen
innløsning av.
Ved auksjon i proprietær Miillers bo blev Hallem solgt til hans svigersønn,
sogneprest D r e j e r på Ytterøy. Denne døde ikke lenge efter, og ved en takst i
hans dødsbo den 8. oktober 1819 blev gården verdsatt til 1000 spdl. Husene var
da gamle og tildels nedråtnet, og skog var der kun til gjerde og brensel.
Gården blev nu efter rekvisisjon av panthaveren, Tr o n d h j e m s
o v e r f o r m y n d e r i , satt til auksjon og 14. juli 1821 solgt for 1127 spdl. til
V i d e n s k a p e n e s s e l s k a p i Trondhjem, som også hadde pant i den, og som
fikk skjøte 23. novbr. 1821. Dette selskap overdrog så straks efter gården for
samme pris til regimentskirurg J o h s . G . M o n r a d på Ekle ved skjøte av 3.
desbr. 1821. Begge skjøter er tgl. 10. januar 1822. Overformynderiets
pantefordring var da med renter 512 spdl. 35 sk.
Det er ikke klart, hvordan gården har vært brukt, efterat Ole Pedersen hadde
solgt den i 1814. Av en senere rettssak synes dog å fremgå, at Ole har forbeholdt
sig bruksrett til den for livstid; men at han omkring 1828 har opgitt denne mot et
kår. Gården har så en tid vært delt i to; men begge har iallfall fra 1831 vært brukt
av samme mann, H å g e n L a r s s e n , som i 1835 fikk en rettssak med Ole
Pedersen om ydelsene til denne.
svin og utseden 3 tdr. bygg, 8 tdr. havre og 8 tdr. poteter.
H A L L E M
303
Fra slutten av 1830-årene blev gården drevet som underbruk under Ekle.
Den opføres i 1865 med en besetning på 2 hester, 8 storfe, 12 sauer, 10 geiter og
1 svin, og utseden var 1 td. bygg, 10 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Den hadde 3
husmannsplasser: 1: Støen. 2 — 3: Haukåen. Disse hadde tilsammen et
husdyrhold på 2 storfe, 9 sauer og 2 geiter og en utsed av Vs td. bygg, 2% tdr.
havre og 4Vfe tdr. poteter.
I 1875 er gården opført som underbruk uten besetning og utsed; den
benyttedes da som sommerhavning for besetningen på Ekle og hadde kun
ubetydelige hus. På 4 husmannsplasser foddes 1 ku, 1 ungnaut, 17 sauer, 7 geiter
og 2 sauer og såddes 3s td. bygg, 4 tdr. havre og TV2 tdr. poteter.
Efter Johannes G. Monrad arvet hans eneste sønn, A n t o n B . M o n r a d alle
hans gårder. Anton Monrad stykket Hallem op i småparter, som blev frasolgt, så
nu eksisterer ikke gården som selvstendig eiendom. Det, som var igjen av den
(skyld mk. 3,72) kjopte eieren av Hallem vestre i 1862 av Monrads bo.
Fraskilte parter:
H a l l e m ø s t r e , gårdsnr. 36, bruksnr. 2, blev fraskilt ved forretning av 21.
novbr. 1884, tgl. 13. febr. 1885, skyldsatt for 3 ort 4 sk. (rev. mk. 1,21) og av A.
B. Monrad solgt til J o h a n n e s L a r s s e n ved skjøte av 1. desember 1885, tgl. 12.
februar 1886.
H a l l e m s e n g e t , bruksnr. 3, fraskilt samtidig med bruksnr. 2, skyldsatt for 1
ort 8 sk. (mk. 0,48) og solgt sammen med Hallemsenget nedre for 1062 kr. til
S i v e r t A m u n d s e n ved skjote av 16. mars, tgl. 2. april 1889.
H a u g l i , bruksnr. 4, skyld 2 ort 22 sk. (mk. 1,06) fraskilt 5, tgl. 16. august
1887, og'av Monrad solgt til F r i k J o n s e n for 1500 kr. ved skjøte av 31. mai, tgl.
14. august 1860.
H a l l e m s e n g e t nedre, bruksnr. 5, skyld 1 ort (mk. 0,37). Se bruksnr. 3.
S t ø a , bruksnr. 8, skyld 15 sk. (mk. 0,23), fraskilt samtidig med bruksnr. 2 og
solgt for 400 kr. til O l e H a l v o r s e n ved skjøte av 1, tgl. 15. desember 1891.
H a l l e m l i l l e , bruksnr. 9, skyld 1 ort 20 sk. (mk. 0,66), fraskilt samtidig med
bruksnr. 4.
H a l l e m s a u n e t , bruksnr. 10, skyld 1 ort 20 sk. (mk. 0,66) fraskilt samtidig
med bruksnr. 4 og av arvingene i A. B. Monrads bo solgt for 840 kr. til O l e
J o h a n s e n ved skjøte av 1. mai, tgl. 3. oktober 1893.
M y r v o l d , bruksnr. 11, skyld 1 ort 15 sk. (mk. 0,59), fraskilt samtidig med
bruksnr. 4.
H a u k å e n , bruksnr. 12, skyld 3 ort 23 sk. (mk. 1,51), fraskilt samtidig med
bruksnr. 4.
400
Ved skyldsetningsforretning av 4. juli, tgl. 11. august 1892, blev følgende 3
parter fraskilt:
T a n g e n , bruksnr. 14, skyld 2 ort 15 sk. (mk. 0.96).
L a n g å k e r e n , bruksnr. 15, skyld 21 sk. (mk. 0,32), av A. B. Monrads
arvinger solgt for 360 kr. til J o h a n n e s J o n s e n K o l s h a u g ved skjøte av 17.
mars, tgl. 10. august 1893.
H a l l e m s s v e d j a n , bruksnr. 16, skyld 16 sk. (mk. 0-24), av Monrads
arvinger solgt for kr. 328.67 til J o h a n n e s J o h a n n e s s e n H a l l e m ved skjote
av 17. mars, tgl. 12. desember 1893.
HALLEM VESTRE Gårdsnr.
36, bruksnr. 6.
Den halvpart av det gamle Nedre Hallem, som E l l i n g O l s e n beholdt ved
delingen i 1763 (og som han rimeligvis også hadde hatt som leilending), er Hallem
vestre.
I Ellings tid blev skogen ved Leksdalsvannet utskiftet mellem Forbregd,
Nedre Hallems-gårdene og Skjørholmen ved en forretning av 4. januar 1766.
Ved skjote av 14. novbr. 1768, tgl. 20. febr. 1766, solgte Elling gården til
madame I n g e r M a r i a B i e , enke efter kjøpmann Johan Bie på Øren, for 460 rdl.
Hun makeskiftet den straks til T r o n d - h j e m s l e k t o r a t og V e r d a l e n s
p r e s t e b o r d mot Nestvold (makeskifte-skjøte av 13, tgl. 20. febr. 1769),
hvoretter E l l i n g tok gården på bygsel av disse institusjoner, som var bygselrådig
over hver sin halvpart, og brukte den som leilending til i 1783, da han opgav
bygselen til fordel for sin svigersønn, P e d e r E l l i n g s e n A u s k i n , som var gift
med datteren Marit, og forbeholdt sig og sin hustru kår. Peder fikk bygselbrev av
sogneprest Krog og biskop Gunnerus 28. juli, tgl. 15. august 1783. Elling døde
som kårmann på Hallem i 1703.
Peder var på Hallem vestre til i 1804, da han opgav bygselen til fordel for
kvartermester J o h a n n e s L e k l e m , som tidligere hadde eiet Hallem nedre, men
i 1802 overdratt denne gård til sin far. Johannes Leklems bygselseddel er utstedt
av sogneprest Brandt og biskop Schiønheyders enke og tgl. 6. febr. 1804. Peder
Ellingsen fikk et kår, bestående av et innhegnet jordstykke, Haugåkeren, på
østsiden av allfarveien, hvor han selv skulde bygge sig hus, dessuten havnegang
for endel kreaturer m. m. Der døde Peder i 1838. Husene var da falleferdige og
verdsattes til 5 spdl. Han etterlot sig ingenting.
I 1806 opgav Johannes Leklem gården for loitnant (senere kaptein)
H e r m a n H e n r i k B a y v . S c h u l t z , som fikk bygselbrev av Brandt 13.
desember 1809, tgl. 5. april 1810, og av biskop Bugge
401
3, tgl. 17. august 1812. Schultz hadde gården på bygsel til sin dod og efter ham
hans e n k e , som var søster av sogneprest Brandt. Schultz og frue hadde ingen
barn. Den efterlatte formue, som belop sig til 1153 spdl. var for størstedelen
disponert ved et av fru Schultz 1. mai 1837 oprettet gavebrev.
I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 0 storfe, 10 sauer og 1
Hatlem vestre, sett fra syd 1918.
Fot. E. Musum.
svin og utseden \ x k tdr. bygg, 12 tdr. havre og 7 tdr. poteter.
Under 4. oktober, tgl. 10. desember 1840 fikk kirkesanger O l e
I n g e b r i g t s e n S e h m bygselbrev av biskop Bugge på den lektoratet benefiserte
part av Hallem, 2 øre 17 mkl, og året efter fikk han av sogneprest Steen
forpaktningskontrakt på Verdalens prestebords part. Endelig fikk han 5. oktober
1841, tgl. 5. febr. 1845, kongelig bygselbrev på gården. Og tilslutt kjøpte han den
ifl. kgl. skjøte av 20. novbr. 1861, tgl. 6. febr. 1862. Kjøpesummen var 1600 spdl.
Gården hadde i 1865 en besetning på 3 hester, 8 storfe, 20 sauer, 8 geiter og
3 svin, og utseden var Vs td. rug, \ x k tdr. bygg, 12 tdr. havre og 12 tdr. poteter.
Under gården var følgende 7 husmannsplasser: 1: Moen. 2—3: Hallemsstøen. 4
—6: Haukåen. 7: Sveet. På disse føddes 7 kyr, 21 sauer og 2 geiter og såddes %
Ved skjøte av 23, tgl. 24. april 1868, overdrog Sehm gården til sin svigersønn,
A n n æ u s K r i s t i a n J ø r g e n s e n A a g a a r d , gift med datteren Grete Birgitte,
for 1600 spdl. og kår. Sehm drev landhandel i sin kårbolig på Hallem og hadde et
lite teglverk ved Brustuen. (Se Aagaardsætten, Stiklestad).
402
I 1875 var gårdens besetning 3 hester, 1 okse, 11 kyr, 3 ung-naut og kalver,
25 sauer og lam, 16 geiter og kidd og 6 svin og griser og utseden 4 tdr. bygg, 34
tdr. havre, 4 tdr. havre til grønnfor, 12 skålpd. gressfrø og 24 tdr. poteter,
hvorhos 1 mål anvendtes til andre rotfrukter. På 6 husmannsplasser var besetningen 4 kyr, 1 ungnaut, 25 sauer, 8 geiter og 5 svin og utseden Vs td. hvete, ca.
V% td. rug, ca. 1 td. bygg, 4 tdr. havre og 13 tdr. poteter.
Gården blev ved auksjon i 1884 solgt for 14 700 kr. til M i k a l A n d r e a s s e n
S a l b e r g , som fikk skjøte 13. juni, tgl. 2. juli 1884. Mikal solgte gården tillikemed
Skjørholmen lille nordre (gårdsnr. 61, bruksnr. 4) til M a r t i n M o e for 14 500 kr.
(Skjøte 22. april, tgl. 2. desember 1860).
Som nevnt under Hallem nedre, kjøpte Moe i 1892 resten av denne gård, som
siden har vært drevet under ett med Hallem vestre.
I 1916 overdrog Martin Moe gården til sin svigersønn, E r l i n g S a m d a h l ,
som hadde den i 2 år, hvoretter han i 1918 solgte den til svogeren, J o h a n
M a r t i n s e n M o e , som har den nu.
Fraskilte parter:
Uaugset
øvre,
gårdsnr.
36, bruksnr. 7, blev fraskilt ved
skyld-setningsforretning 31, januar, tgl. 21. april 1887, skyldsatt for mk. 0,65 og
av Mikal Salberg solgte til J o h a n n e s E l l i n g s e n M a u k å e n for 1000 kr. ved
skjøte av 1. april, tgl. 16. juli 1889.
H a u g s e t n e d r e , bruksnr. 13, fraskilt samtidig med foregående og
skyldsatt for mk. 0,32, vedblev å følge hovedbolet.
FORBPvEGD
Gårdsnr. 37.
Navnet:
Fforbregth 1520. Forbrech 1559. Forbredt, Forbrett 1590.
Forbregtt 1610. Forbrit, Forbrett, Forbreit 1626. Forbricht 1664. Forbrigt 1723.
Navnet finnes også i N. Fron og Opdal. Det må være et hunkjønnsord, dannet
av adjektivet f o r b r e k k r (heldende, gående nedover bakke), altså siktende til
beliggenhet i sterkt skrånende terreng. Gården ligger øverst i en li like under et
bratt berg. Lignende beliggenhet har de to andre gårder av dette navn.
S k y l d e n : Gårdens gamle skyld (1650) var 2 sp. 2 ore. I 1783 blev
Forbregdsaunet utskilt og skyldsatt for 12 mkl, hvorved Forbregds skyld blev 2
sp. 1 øre 12 mkl.
I 1836 blev Forbregd skyldsatt for 10 dal. 8 sk. og Forbregdsaunet for 2 ort
8 sk.
F O R B R E G D 403
I 1907 var skylden mk. 31,69, fordelt på 13 bruk, hvorav bruksnr. 1:
Forbregd, mk. 20,52.
E i e r e - I middelalderen har E l g e s æ t e r k l o s t e r eiet 2 sp. i gården og
dermed bygselretten. Dessuten eiet K r o n e n ifolge erkebiskop Olav
Ingebrigtsons jordebok 1 ore. Endelig var 1 ore — rimeligvis også helt fra
middelalderen - beneficeret B a l b e r g k i r k e .
Ved reformasjonen blev klostergodset beslaglagt av K r o n e n . Ved 1650 var
Kronen
Salberg kirke
2 sp. 1 ore og bygselretten.
1»
Tilsammen 2 sp. 2 ore. Omkring 1660 har Kronen skilt sig ved gården,
idet A n d e r s O l s e n s e n k e i 1668 sees å være bygselrådig.
Før 1669 er K r i s t o f e r K a s p e r s e n ( S c h ø l l e r ) blitt eier av den, og fra
ham er den gått over til vicepastor i Verdalen, J e n s K r i s t o f e r s e n S v a b o e ,
som sees å ha eiet den i 1686. Efter dennes dod har hans enke, S o f i a , og
a r v i n g e n e eiet den.
I begynnelsen av 1720-årene er den kommet i lagmann A b r a h a m D r e f e r s besiddelse, og på auksjon den 3. juli 1736 i dødsboet
efter Drejers hustru, Karen Tønder, blev den sammen med flere
andre gårder solgt til kapteinløitnant P e t e r R a f a e l L u n d , som fikk
skjøte 3. august.
_A
Ved skjøte av 28. april, tgl. 1. juni 1736, solgte Lund garden til
regimentskvartermester A k s e l B j ø r n på Trones for 300 rdl. og Bjørn overdrog
den året efter til opsitteren, S iv e r t B a r d s e n Siden har den vært o p s i t t e r n e s
eiendom med undtagelse av tiden 175360 da den tilhørte k a p t e i n K l ü v e r på
Bjartnes.
I 1783 innløste den daværende eier, O l e J o n s e n , ogsa det ore, som var
beneficeret Salberg kirke.
B r u k e r e : Den første nevnte bruker er T o r d j F f o r b r e g t h J manntallet
over tiendepenningskatten i 1520. Han betalte l n
lodd sølv.
„
,
t _
c tt
Efter Steinviksholms lens regnskap for 1546 har S y i w r t t (Siurd) betalt 1
spand smør og 1 vet mel i landskyld for 2 spana i F o r u n b r e c k , opført under
Helligseters gods (d. v. s. det gamle Elgesæter klosters gods). Og i sammee
regnskap star S y u o r t t n med 2 vog mel i landskyld av F o r b r e c k n n 1 ore
krongods (d. v. s. av det gamle krongods). Endelig står i ledingsmanntallet for
samme år S y u o r d t h p å F a a r b e r r i i g for 1 pund smør og 1 vog mel
1 le
fskibskattmanntallet for 1559 har vi O l u f f p å F o r b r e c h . ■
404
I 1590 har J a c o b F o r b r e d t betalt 1 daler i landbohold. Han tør ha vært en
sønn av den ovenfor nevnte Siurd. Han brukte Forbregd til over midten av
1620-årene, da han opgav den for sønnen, S i v e r t J a k o b s e n , som bygslet den i
1626 for 30 daler.
I 1651 opgav Sivert gården, som så blev bygslet til k a p t e i n G r a b o w .
Herom har lensregnskapet for 1651—52 følgende notis:
«Mandhaftig captein Graaboe sted og fest Forbredt, som en meget gammel
mand Siffuer F. for hannem havde afstaaet, 2 sp. 2 øre, pr. sp. 16 rdl.» Det blev
altså 422a rdl. for hele gården.
Jochum Ernst von Grabow var chef for Det verdalske infanteri-kompani og
tysk av fødsel. I Stiklestad kirkes kor henger ennu en tavle til minne om ham; på
denne står:
J. E. V. G.
Huiler her vdi opstandelsens Vise Hab, erlige och welbyrdige mand, Jochum
ernst von Grabo Barnfød i mark Brandenburg, aff erlige och welbyrdige Forældre,
Som haeiier tient Herr under det Trundhiemske Regement for en Captein till fods
7 aar 5 måneder oc tie dager, som saligen udi Herren hensoff Anno 1655 den 10
ianuari udi hans Alders 35 Aar 10 mander oc tre dager, Hans effterlandendes
bedrouede Hustru erlig oc gudfryctige quind Berrit Oluffsdater haeiier hendis
salige mand till en kierlig oc wenlige ihukommelse ladet denne liden grafsrifft
opsette udi Stickelstads Kierke, gud gieiie hannem med Alle troende det Euige liff
Amen.
Denne Grabow er formodentlig en av de mange tyske landsknekter, som var
blitt arbeidsløse ved trediveårskrigens ophor og så tok tjeneste, hvor det falt sig.
Den norske hær manglet officerer og innkalte utlendinger, som tok tjeneste, fordi
de her fikk høiere kommando, enn de hadde hatt for. Disse eventyrernaturer fant
sig vel til rette hvorsomhelst. Det har iallfall Grabow øiensynlig gjort, giftet sig
med en norsk pike, muligens en fra bygden, og hun har nok også satt pris på sin
mann, å dømme efter det minnesmerke hun har satt over ham.
Da kaptein Grabow overtok gården, var dens bygninger i en meget brøstfeldig
stand. Han forbedret dem ved nybygning; men da han var ferdig med det, brente
gården, hvoretter han bygget påny. Og da dette vel var gjort, døde han.
Allerede samme år giftet enken sig med Grabows ettermann i embedet,
P a a l J e s p e r s e n B i e r c k . Han festet gården i 1655, og på grunn av de store
bekostninger, som nylig var anvendt på gården, sokte han og fikk «forlindrelse»
i førstebygselen, idet han kun betalte 32 rdl. eller 12 rdl. pr. spand. Herom
inneholder lensregnskapet for 1655—56 følgende:
F O R B R E G D
390
«Mandhaftig captein Poul Jespersen Birck fest Forbregd, 2 sp. 2 ore, hvilken
gård hans formand captein Ernst v. Graaboe lod forbedre ved biugning eftersom
der han den bekom var meget brostfældig og derefter afbrændte og dog påny
igjen opbygde for sådan bekostelse for.ne Poul Jespersen Birck underdanigst
formodet at niude forlindrelse udi forsteboxel efterdi han den påboende enke sal. captein Graaboes efterleverske Berit Pedersdtr.(l) skal have
Forbregd, sett fra sydøst 1918.
Fot. E. Musum.
tilegte. Pr. sp. 12 rdl. er 32 rdl.»
Poul Bierck deltok i krigen 1657—60, både under innfallet i og erobringen av
Jåmtland og i det påfølgende tilbaketog. Ved avståelsen av Trondhjems len til
Sverige var han blandt dem, som blev trukket ned til det bergenske, hvor han fikk
kommandoen over Indre Sogns kompani. Som chef for dette deltok han i
trefningene ved Steine og Inna den 1. og 2. oktober 1658 under major Eilerik
Visborgs kommando; men han har ikke som denne fått nogen bauta for sin dåd.
Efter krigen har kaptein Bierck atter bodd på Forbregd, antagelig til henved
1675; ti dette år har enken, Birgitte Olsdatter, oprettet ektepakt med
kapteinloitnant Conrad Martin de Jeger. (Se Stiklestad øvre).
Gårdens besetning var i 1657 3 hester, 23 klavebundne og 20 sauer. Tienden
blev i 1669 satt til 2 tdr. bygg og 4 tdr. havre, ledingen til 1 rdl. og småtienden til
V-i rdl. Der var humlehave. Skylden blev foreslått nedsatt til 2 spand.
I 1680-årene het opsitteren T o m a s . Han er antagelig død omkring 1690; ti
i begynnelsen av 1661 omtales hans arvinger.
Efter vicepastor Jens Kristofersen Svaboes død i 1687 bosatte hans enke,
S o f i a , sig på Forbregd, som hun i begynnelsen visstnok har brukt selv med hjelp
av sin svigersønn, l ø i t n a n t I v e r K r i s t o f e r v o n H a d e l e n . Denne, som var
sønn av oberstløitnant Knut v. H, blev fenrik i kaptein Mogensens dragonkompani
1681, kornet i Det nasjonale rytterregiment 1685, fenrik ved Det nasjonale
dra-gonregiment 1686, løitnant 1687, permittertes på grunn av en «ham
påkommen svaghed» 1695. Hans hustru, Dortea Svaboe, skriver 14. august 1704,
at mannen i 13 år har vært slått av en svær sykdom (spedalskhet), og at han er
død for kort tid siden, og søker om understøttelse til sig og sine barn, hvilket blev
innrømmet.
Imidlertid hadde Sofia Svaboe gitt H a l v o r L y n g a ' s bygselbrev på
Forbregd, utstedt 19. juni 1696, tgl. 16. januar 1697. Hadelens enke, Dortea
Svaboe, døde på Forbregd i 1705.
Sofia Svaboe døde i 1709, og antagelig samme år er S i v e r t B å r d s e n
H a t l e m kommet til Forbregd, hvor han blev en lang årrekke. Under svenskenes
innfall i 1718 led han et stort tap, som beskrives således:
Skade på skigarden,
som er opbrent 1 rdl.
20 tdr. bygg ..................... ............................... 45 »
24 tdr. havre ..................... ............................... 36
»
70 lass høi ....................... ............................... 35
»
6 kyr ............................... ............................... 21
»
»
»
»
»
»
—
—
—
—
—
—
4 kviger ...........................
............................... 8
9 småfe ...........................
2 skjud ............................
............................... 4
............................... 7
Gårdsredskap
............................... 2
Klær og innbo
............................... 3
24
Tilsammen 162 rdl. 72
48
—
—
sk.
»
»
»
»
»
»
»
»
»
sk.
Svenskene hadde betalt ham 5 karoliner i erstatning.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården har skog til hustømmer,
brenne og gjerdefang, seter V2mil borte, et kvernsted, som i lang tid ikke hadde
vært brukt, intet fiskeri. Gården ansåes for å være «temmelig letvunden og vis til
V
korn». Utseden var 3 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre og 1 bismerpund grå erter,
avlingen 60 sommerlass høi og 6 lass ekerhøi og besetningen 3% hest, 9 kyr, 8
ungnaut, 12 sauer og 6 geiter. Tienden blev satt til 1 td. 6 skjepper blandkorn, 3
tdr. havre, 12 mk. erter, 2 mk. lin og 18 mk. ost. Skylden blev ansett for å kunne
forhøies med 4 mkl, dog kom komisjonen først til dette resultat ved annen gangs
behandling, efter at den hadde fått bygdens samlede nedgang større, enn det
kunde ansees forenelig med dens mandat.
F O R B R E G D 407
S i v e r t B å r d s e n kjøpte ifølge skjøte av 1. august, tgl. 8. september 1730,
Forbregd av regimentskvartermester Bjørn for 320 rdl. og brukte gården til sin
død i 1752. På skiftet efter ham registrertes en meget mindre besetning enn den
i 1723, nemlig 2 hester, 4 kyr, 2 ungnaut, 4 sauer, 2 geiter og 1 svin. Boets aktiva
blev derfor ikke mere enn 464 rdl. 3 ort 14 sk, gjeld og omkostninger,
hvoriblandt 200 rdl. pantegjeld på gården, beløp sig til 252 rdl. 2 ort 8 sk,
hvorefter beholdningen blev 212 rdl. 1 ort 6 sk. Det var altså et efter den tids
forhold ganske godt bo allikevel. Jordveien ansåes så meget forbedret, siden
Sivert kjøpte gården, at den blev verdsatt til 350 rdl.
Ingen av Siverts barn kom til å bli på gården. Den eneste sønn, Bård, hadde i
1749 kjøpt Stuskin, av de gifte døtre var den ene på Vist og den annen på Myr.
Gården blev derfor satt til auksjon 19. desember 1752 og tilslått R a s m u s
H a g e n på Marit-vold for 400 rdl. Han avstod imidlertid sit bud til m a j o r
K l ü v e r på Bjartnes, hvorefter denne fikk skjøte 7. april, tgl. 1. juni 1753.
Hvordan gården så blev brukt de folgende år, er ubekjent, rimeligvis drev Klüver
den som underbruk under Bjartnes.
Ved skjøte av 18. desember 1760, tgl. 20. februar 1761, solgte Klüver den til
tambur (senere kvartermester) O l e J o n s e n W i l l m a n n på Stuskin for 650 rdl.
Ole kjøpte i 1783 av løitnant Henrik Angell også det øre i Forbregd, som var
beneficeret Salberg kirke. Angell fikk tillatelse til å fraselge dette mot å tillegge
kirkens jordegods 1 øre i Øvre Lorås på Inderøy. Ole betalte 25 rdl. og fikk skjøte
11, tgl. 15. august 1783. Gården var dermed i sin helhet hans.
Ole Jonsen Willmann var i sin tid en av bygdens mest velstående og
fremskredne bønder. Gården forbedret han ved ny-rydning og viste herunder
den.blandt bønder i den tid visstnok meget sjeldne interesse å kartlegge de gamle
gravfelter fra den eldre jernalder, som han forstyrret ved rydningen av en slette
nedenfor eller sydøst for gården. Dette beretter rektor Schøning, som besøkte
stedet i 1770-årene.
Han fikk også gården fullstendig utskilt ved en delingsforretning mellem
Forbregd og nabogårdene 11. desember 1766. Angående skillet mellem
Forbregds og Østre Stiklestads utmarker reiste der sig dog også senere tvist,
som blev behandlet av retten i 1773.
Han tilkjøpte sig i 1783 av kaptein Klüver gården Bursåkeren, som denne
hadde utskilt av Haug. Dessuten drev han sammen med Klüver og fogd Arnet et
teglverk, som han sammen med disse opførte i 1782 på et sted, som kaltes
Svartåsen, men siden fikk navnet Forbregdsaunet og i daglig tale almindelig
kaltes
26
Verket. Han solgte dog allerede året efter sin part til medinteres-sentene
tillikemed det jordstykke, teglverket var opført på.
På skiftet efter Ole Jonsen Willmann i 1799 blev Forbregd taksert for 2500
rdl. og Bursåkeren for 800 rdl. Boets aktiva var 3771 rdl. 3 ort 8 sk, gjeld og
omkostninger 551 rdl. 2 ort 19 sk, hvorefter beholdningen blev 3220 rdl. 13 sk.
Besetningen var 4 hester, 8 kyr, 11 ungnaut, 19 geiter og 2 svin, og utseden det
år 6 V 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre og V2td. erter.
Gården blev på skiftet utlagt til enken, R a g n h i l d P e d e r s d a t t e r B y , og
barna. Sønnen, O l e O l s e n , innloste sine søskens halvdel, og i 1803 blev det
foretatt en deling både av jordveien og husene. Enken, som hadde forbeholdt sig
å velge, hvilken del hun vilde, tok den vestre del, som blev kalt
VESTRE FORBREGD
Ragnhild Pedersdatter giftet sig i 1803 med kvartermester O l e
G u n d h j ø r n s e n F å r e n , dengang 27 år. Han døde allerede året efter, hvorefter
Ragnhild i 1806 — nogen og sytti år gammel -blev gift med den 30-årige
korporal O l e P e d e r s e n L e k l e m . Da denne i 1807 hadde kjopt Hallem nedre,
solgte han ved skjote av 8. februar, tgl. 7. april 1808, Forbregd til broren,
avskjediget vaktmester, J o h a n n e s L e k l e m , for 1300 rdl. Johannes kjopte
dessuten odelsretten til gården av Ole Jonsen Willmanns eldste sønn, Peder
Aksnes, for 100 rdl. Ole Leklem sikret sin gamle hustru et betydelig kår av
Forbregd for det tilfelle, at hun skulde bli tvunget til å fraflytte Hallem av nogen
av Oles arvinger.
Johannes Leklem hadde ikke Forbregd mere enn et par år. I 1809 fikk han
gården taksert for 2500 rdl.; ved skjøte av 16. oktober, tgl. 17. oktober 1810,
solgte han den for 1375 rdl. til Ole Willmanns sønn, J o n O l s e n W i l l m a n n , som
hadde reist odelssøksmål. Men denne klarte sig ikke der: Den 15. februar 1821
blev gården solgt fra ham ved auksjon, rekvirert av H. K. Jelstrup. Kjøper var
P e t e r M a g n u s S c h e f l o , som fikk skjøte 16. juli, tgl. 16. august 1821.
Kjøpesummen var 700 spdl. Jon Willmann kom senere til Vinne.
Ved skjøte av 7. februar, tgl. 7. mai 1824, solgte Peter Scheflo gården til
A n d r e a s J o n s e n K a l s e t for 300 spdl.; men da Andreas samme år kjøpte
Røske, solgte han ved skjøte, utstedt og tgl. S. februar 1825 Vestre Forbregd til
I v e r E l i a s s e n (Aksnes?) for 700 spdl. Iver hadde så gården i 12 år, men synes
å ha sittet trangt i det; han sees ofte å være stevnet for gjeld.
Vestre Forbregd hadde i 1835 en besetning på 2 hester, 6
F O R B R E G D
409
storfe, 27 sauer, 14 geiter og 2 svin og en utsed av 3 tdr. bygg, 9% tdr. havre og
17 tdr. poteter.
I 1837 kjøpte B å r d O l s e n W i l l m a n n Vestre Forbregd av Iver Eliassen for
800 spdl. Han var to år i forveien kommet i besiddelse av Østre Forbregd efter
faren, så nu var altså Forbregd samlet påny.
ØSTRE FORBREGD Ole Jonsen Willmanns sønn, O l e
O l s e n , innløste ifl. kvitterings-skjøte av 8. februar 1803, tgl. s. d, den halvpart
av gården, som var utlagt til ham og hans søsken. Den blev kalt Østre Forbregd.
Han hadde den til i 1835, da han ved skjøte av 6. februar, tgl. s. d, overdrog den
til sønnen, B å r d O l s e n , for 1000 spdl. og et kår til sig og hustru på 8 tdr. havre,
2 tdr. bygg, V-z td. erter, xk td. rug, 2 tdr. kålrabi, 1 bismerpund lin, samt for til 2
kyr og 4 sauer. Herav skulde dog halvdelen bortfalle, når en av ektefellene døde.
Besetningen på denne gård var i 1835 2 hester, 7 storfe, 31 sauer og 15
geiter og utseden Vs td. rug, 1 % tdr. bygg, 14 tdr. havre og 10% tdr. poteter.
Ved skjøte av 5. mars, tgl. 6. april 1837, kjøpte så Bård, som ovenfor nevnt,
Vestre Forbregd av Iver Eliassen, hvorved hele gården blev samlet.
Det gikk ut med Bård Forbregd. Tilslutt blev gården solgt fra ham, hvoretter
han opholdt sig flere år i Nordland. Siden kom han tilbake og døde i 1893 på en
plass under Fleskhus.
O l u f J a k o b s e n L e k l e m overtok Forbregd i begynnelsen av 1860-årene,
men uten nogen tinglest hjemmel.
Gårdens besetning var i 1865 5 hester, 13 kyr, 20 sauer, 7 geiter og 4 svin
og utseden Vs td. hvete, Y2 td. rug, 5 tdr. bygg, 16 tdr. havre og 20 tdr. poteter.
Den hadde 12 husmannsplasser: 1: Moåkeren, 2: Gjeilvolden, 3: Øvremoen, 4:
Korsveien, 5: Hyllen, 6: Nedremoen, 7: Nordremoen, 8: Dreiermoen, 9: Slåmoen,
10—12: Haukåen. På disse føddes tilsammen 3 hester, 7 kyr, 34 sauer og 9 geiter
og såddes 1Y2 tdr. bygg, 12 tdr. havre og 16 tdr. poteter.
Oluf overdrog omkring 1870 Forbregd til brødrene J ø r g i n u s og R a s i n u s
O l s e n N ø v i k av Ytterøy, som foreløbig heller ikke fikk hjemmel på gården. Oluf
og hustru vedblev å bo der.
I 1875 hadde den en besetning på 3 hester over 3 år, 1 okse, 14 kyr, 2
ungnaut og kalver og 4 svin og griser og en utsed av 4 tdr. bygg, 20 tdr. havre, 12
skålpd. gressfrø og 18 tdr. poteter, dessuten anvendtes Vi mål til andre
rotfrukter. På 9 husmannsplasser var besetningen 1 okse, 8 kyr, 2 ungnaut, 34
sauer, 7
410
43
geiter og 5 svin og utseden l /6o tdr. bygg, IOV2 tdr. havre og 17 tdr. poteter.
Forst efter Oluf Jakobsens dod i 1876 blev der sorget for ordentlig hjemmel
på gården, idet enken, I n g e r M a r i a E r i k s d . , fikk auksjonsskjøte på Forbregd
ostre og vestre for 16 200 kr, dat. og tgl. 21. juni 1878. På skifte efter Oluf, tgl.
11. desember 1876, blev så gården utlagt til henne. Ved denne leilighet har
visstnok Jorginus Nøvik avstått sin halvpart, og da så R a s i n u s N ø v i k giftet sig
med Inger, blev gården samlet påny under én eier.
Oluf Jakobsens sønn, J o n E d v a r d O l n f s e n , overtok den i 1886 ; moren og
stedfaren fikk da kår ifl. kårbrev av 13. juni 1889, tgl. 16. januar 1892.
Jon døde i 1918, og enken, I ng e b o r g A n n a S i m d n e s v a l d , hadde så
gården til i 1923, da brorsønnen, I v a r B y fra Skogn, kjopte den; han har den
fremdeles.
E r as k i l t e p a r t e r :
F a g e r l i , gårdsnr. 37, bruksnr. 2, er skyldsatt 6. august 1879, tgl. 17. august
1880, for 10 sk. (ny skyld mk. 0,19) og av Rasinus Nøvik solgt til J ø r g e n
S ø r e n s e n for 570 kr. ved skjøte av 19. januar, tgl. 2. februar 1887.
H a u g d a l , bruksnr. 3, skyldsatt 11. august, tgl. 17. august 1886, for mk. 2,35
og av Rasinus Nøvik solgt til O l a u s S i v e r t s e n for 1200 kr. ved skjote av 19.
januar, tgl. 2. februar 1887.
L a d e m o , bruksnr. 4, skvldsatt samtidig med foregående for mk. 1,61 og av
Rasinus Nøvik solgt til T o r e T o r e s e n for 1000 kr. ved skjøte av 19. november
1886, tgl. 2. februar 1887.
N o r d l i e n , bruksnr. 5, skyldsatt samtidig med foregående fer mk. 2,04 og av
R. Nøvik solgt til J o n J ø r g e n s e n for 1200 kr. ved skjote av 14. desember 1886,
tgl. 2. februar 1887.
F a g e r l i l i l l e , bruksnr. 6, skyldsatt samtidig med de tre foregående for mk.
0,16 og av R. Nøvik solgt til J ø r g e n S ø r e n s e n (på bruksnr. 2) for 570 kr. ved
skjøte av 19. januar, tgl. 2 febr. 1887.
F l a m m e r , bruksnr. 8, skvldsatt 7, tgl. 10. august 1893, for mk. 1,28.
FORBREGDSAUNET Gårdsnr. 37, bruksnr. 7. Den eldste av de fraskilte parter
er Forbregdsaunet. Som ovenfor nevnt, blev gården dannet ved, at O l e J o n s e n
W i l l m a n n på Forbregd solgte til k a p t e i n K l ü v e r og f o g d A r n e t det
teglverk, som han i 1782 hadde opført sammen med disse. Grunnen til salget
angis i skjøtet nokså pussig å være, at han ikke formår å klare det bokholderi m.
m, som faller på ham hvert tredje år.
411
Kjøperne skulde uten godtgjørelse få legge vannledning og vei fra verket til
alfarveien mellem Forbregd og Leksdalsvannet. I handelen fulgte med det
jordstykke, verket var opført på. Det blev skyldsatt 23. september 1783 for 12
mkl. og kaltes Svartåsen eller Forbregdsaunet; i daglig tale kom det til å hete
«Verket». Kjøpesummen var 40 rdl, og skjøtet er utstedt 30. desember 1783, tgl.
21. februar 1784.
Fogd Arnet solgte i 1700 sin halvdel i verket til R a s m u s H a g e n på
Maritvold for 280 rdl. Det bestod da av 2 murede ovner med de til verket
innrettede arbeids- og tørkehus samt husmannsstuer, opført på verkets grunn og
til dettes drift. I dette salg medfulgte også halvdelen i en vindmølle, som var
opført av Kliiver og Arnet på Bjartnes' grunn med 2 nye kvernstener og inventar.
Kliiver kom siden på skiftet efter madame Hagen i enebesiddelse av verket; men
det later ikke til å ha gått rart.
Ved skjøte av 21. desember 1700, tgl. 21. februar 1800 solgte han gårdparten
«Svartåsen» for 290 rdl. til O l e O l s e n S t a b e l s t u e n , idet han forbeholdt sig de
bygninger, som hadde vært benyttet til teglstenstilvirkningen, dog forpliktet han
sig til å ryddiggjøre plassen innen 12 år.
Ved testamente av 7. desember 1835, konfirmert 24. april 1837, innsatte Ole
Olsen piken B e r e t A n d e r s d a t t e r til arving av hans etterlatenskaper,
deriblandt også Forbregdsaunet.
Opsitter i 1865 var P e t e r O l a u s P e d e r s e n . Gårdens besetning var da 1
hest, 1 storfe, 4 sauer og 1 svin og utseden Vs td. rug, */2 td. bygg, 2 tdr. havre og
4 tdr. poteter.
Og i 1875: 1 hest, 1 ku, 1 ungnaut, 5 sauer og lam, 1 svin; utsed: % td. bygg,
3 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
I 1888 blev Peter Forbregdsaunets bo tatt under konkursbehandling og
gården solgt ved auksjon til P a u l P a u l s e n V e n å s for 2000 kr. (Skjøte 9, tgl.
11. oktober 1889). Denne hadde Forbregdsaunet bare et års tid, idet han ved
skjøte av 6. september 1890, tgl. 24. februar 1891, solgte gården for samme pris
til O l e O l a u s s e n T i n g s t a d .
Willmannsætten.
A.Jon Olsen Willmann, Skei, korporal, t p. S. 1783, 86 år -f- 2 mdr. 7 dg. * 1723
Lisbet Barosd. Vist.
B l . Ole Jonsen Willmann, Forbregd, f. 1729, + P- Forbregd 1799,
kvartermester. * 1757 Ragnhild Pedersd. Bv, f. p. B. 1730. Hun * 2)
1803 Ole Gundbjørnsen Fåren og * 3) 1806 Ole Pedersen Leklem.
C 1. Peder Olsen Aksnes, f. p. Stuskin vestre 1759, t som kårmann p.
Aksnes 1826 * 1767 Magnhild Jonsd.
412
Ulvillen. * Marit Nilsd. Aksnes, f. p. Viken 1761 enke efter Elling Eliassen
Aksnes, med hvem gift 1785. D 1. Ragnhild Pedersd, f. p. Aksnes 1798, t 1868 p.
Øren som enke. * 1824 Peder Bårdsen (Haukåen), Øren, smed, f. p. Augla 1799, f
P- Skogn sykehus 1861. E 1. Anne Marta Pedersd, f. p. Hallemsvald 1824, f 1866
p. Øren. * 1850 Torger Olsen, smed p. Øren, f. i Gudbrandsdalen c. 1823. D2.
Olava Pedersd, f. p. Aksnes 1802, f 1879. C 2. Jon Olsen Willmann, Vinne, f. p.
Forbregd 1761, t som in-derst p. Nordre Lyng 1826. * 1798 Elisabet Horneman
Hagen, f. 1762. Ingen barn. C3. Ole Olsen Willmann, Forbregd, f. p. Forbregd
1768. * 1803 Marit Bårdsd. Akerhus, f. p. A. 1779.
D l.Bård Olsen Forbregd, f. p. F. 1806, t P- Fleskhusvald 1893,
fattigunderstottet. Bodde i 1884 på Kapstø, Strømmen pr. Bodø. *
1835 Anne Marta Jonsd. Mikvold, f. p. M. 1816, f P- Myr 1878. Dtr. av
Jon Petersen Mikvold og h. Elen Olsd. Ingen barn.
D2. Ole Olsen Solberg, f. p. Forbregd 1808. * 1835 Beret Marta Jensd.
Solberg, f. p. S. 1816, f som inderst smst. 1871.
E 1. Johannes Olsen Fossum, Sparbu, f. p. Musum 1837, t p. Fossum
1912. * Beret Jonsd, f. c. 1837.
E 2. Ole Olsen. Reiste til Vikteri og blev gift der. Mange barn.
E 3. Elen Maria Olsd. Fleskhus, f. p. Musum 1845, f 1897. * Peder Johansen
Solberg, f. p. S. Gårdbruker og handelsmann p. Fleskhus. (Se
Solbergætten). D 3. Halvor Olsen Forbregd, f. p. F. 1812, f P- Forbregdsvald 1874, ugift. D 4. Johannes Olsen( f. og t P- Forbregd 1811. C 4. Halvor
Olsen Oklan, f. 1775 p. Forbregd, f P- Oklan 1863. **) 1803 Malena Olsd. Oklan,
f. c. 1755, t p. Oklan 1806, 54 år, enke efter Jens Nilssen Oklan, med hvem *
1787, og Lars Ellingsen, med hvem * 1794. * 2) 1809 Ingeborg Jonsd. Nedre
Hofstad, f. p. H. 1778, dtr. av Jon Ellevsen Nedre Hofstad og h. Ingeborg Jakobsd.
Ingen barn. C 5. Elisabet Olsd. (dbt. Lisbet), f. 1765. * 1796 Peter Olsen Minsås
nordre (Fisknes), f. c. 1748, f 1811 p. Minsås. Han kjøpte Minsås i 1787.
D 1. Ragnhild Petersd, f. p. Minsås 1805, f p. Sørhaug 1877. •*) 1831 Lars
Olsen Hohnli, inderst, f 1832. * 2) 1833 Elias Ellingsen Sørhaug, f PSørhaug 1868.
F O R B R E G D
413
E E1 Peter Olaus Larssen Sørhaug, f. 1832 * Ingeborg Anna Petersd, f. p.
Inderøy 1835. F 1. Elling Olaussen, f. 1863. F 2. Ragnhild Olausd, f. 1865. F
3. Anna Oline Olausd, f. 1869. C 6. Karen Olsd, f. 1771. * 1796 Hans
Pentz Jenssen Borgen.
B 2 Johannes Jonsen Skei, tvilling med B 4, f. 1725, t P- Skei 1810, bygslet S.
1766. *') 1761 Marit Guttormsd, f l778- * 2) 1782 Maren Iversd. Skrove, f. p.
Lund 1740. Hun * 2) 1812 Ellev Ottesen (Lynum, Skogn) Skei.
C 1. Jon Johannessen, f. p. Skei 1761, t 1813 som husmann under Viken,
messingsmed. * 1799 Johanna Nilsd. (Aksnes) Viken.
Dl.°Baro Jonsen Havet, f. 1791, f som legdslem p. Stiklestad 1876.
(Mor: Kirsti Larsd. Vangstadvald). * 1819 Anne Sevaldsd. Skei.
E 1. Jonetta Barosd, f. p. Bergsvald 1819. * 1859. E2. Sirianna Barosd, f. p.
Bergsvald 1822. E 3. Johannes Barosen, f. p. Bergsvald 1825. * 1853. D2.1 Marit
Jonsd, f. p. Vikenvald 1807. D31 Johannes Jonsen, f. p. Vikenvald 1812, f 1814. C
2. Lisbet Johannesd, f. p. Spandet 1764. B3. Eli Jonsd. Willmann, f. 1724.
B 4 Guru Jonsd. Willmann, f. 1725, t 1727, tvilling med B 2. B 5. Beret Jonsd.
Willmann, f. 1734, t 1736.
F o r b r e g d s æ t t e n . A. Siurd
Forbregd, leilending p. Forbregd i 1549.
B. Jakob Forbregd, leilending p. F. i 1590, opgav gården i 1626. C.Sivert
Jakobsen Forbregd, opgav gården 1651.
D. Anne Sivertsd. * Bård Iversen Hallem, t 1695, visstnok den samme,
som i 1666 var «knegt» (soldat) p. Steine og dengang 25 år gl.
E 1. Anne Bårdsd. Hallem nedre. * 1708 Anders Gund-bjørnsen
Lund, enkemann. (Se Lundsætten).
E 2. Iver Bårdsen Hallem nedre, t P- H. 1718, 42V2 år gl. * Anne
Tomasd, f 1746. Hun * 2) 1720 Ole Barosen Vist, Hallem.
F l . Marit Iversd. Hallem. * 1724 Iver Olsen Melby.
E 3. Sivert Bårdsen Forbregd, f P- F- 1752, 74 år gl. * *) 1709
Guru Olsd. Holmen, f 1710, dtr. av Ole
414
Anderssen Holmen. *2) 1712 Gunhild Sivertsd. Gudding, f PForbregd 1776, 84 år gl.
F 1. Guru Sivertsd, f. og f P- Forbregd 1710.
F 2. Bård Sivertsen Øst Hellån, f. p. Forbregd 1713, f P-Hellån 1759, kjopte
Stuskin 1749, men overdrog kjøpet til sin svoger, Elling Jonsen Karmhus. *
1742 Anne Jonsd. Auglen.
G l . Jon Bårdsen Hellån, Klukenvald, f. p. Bunes 1743.
* 1769 Byrrild Iversd. Tuset, f. p. T. 1739. G 2. Siurd Bårdsen Hellån,
Holmlivald, f. p. Bunes 1745.
**) 1769 Marit Jonsd. Minsås, enke. *2) 1780 Anne
Jonsd. Hallem nedre. * !) Johanna Jonsd. Mælen, enke,
f. p. Kulstad 1748.
H l . Johannes Sivertsen, f. p. Nord Minsåsvald 1781.
H 2. Anne Sivertsd, f. p. Mælen 1788. * 1825 Anders Henriksen
Leirfald, f. p. Rosvoldvald 1795, t 1883.
H 3. Bård Sivertsen, f. p. Mælen 1790. * 1819 Ingeborg
Jonsd. Minsås, f. c. 1792. H 4. Matias Sivertsen, f. p. Mælen 1792, f 1812. G
3. Gunhild Bårdsd, f. p. Bunes 1747. G 4. Arnt Bårdsen Svinhammer, f. p.
Stuskin 1748, f p. Svinhammer 1824. * 1778 Lisbet Taraldsd. Sem, f. p. Sem
1744, f P- Svinhammer 1801. (Se Solbergætten). G 5. Iver Bårdsen, f. p.
Forbregd 1751. F 3. Ingeborg Sivertsd. Forbregd, f. p. F. 1715. * *) 1747 Elling
Olsen Vist, hennes tremenning, f 1759 (Se Vistætten) * 2) 1760 Ole Olsen
Brekken, Vist, f 1798. F 4. Anne Sivertsd. Forbregd, f. p. F. 1717, f 1760. * 1759
Ole
Eriksen Norberg, enkemann. Ingen barn. F 5. Brynhild Sivertsd. Forbregd, f.
p. F. 1720. * 1749 Siurd Ingebrigtsen Tiller, hennes tremenning. F 6. Siurd Sivertsen, f. p. Forbregd
1723. F 7. Anne Sivertsd. Forbregd. * Sivert Ingebrigtsen Myr. F 8. Marit
Sivertsd, f. p. Forbregd 1724.
F 6. Gunhild Sivertsd, f. p. Forbregd 1727. *J) 1758 Ole Svendsen Søråker, f 1767,
34 år gl. * 2) 1768 Ingvald Pedersen Tromsdal, Søråker, f 1785. (Se
Stor-Ingvaldsætten). *3) 1786 Lars Rasmussen Garnes. (Se Garnesætten).
Fl O.Kirsti Sivertsd, f. og t p. Forbregd 1730.
Fli.Guru Sivertsd, f. p. Forbregd 1731, f 1732.
F12.Kirsti Sivertsd-, f. p. Forbregd 1734.
F13.Ragnhild Sivertsd, f. p. Forbregd 1737.
400
E 4. Sevald Bårdsen Eklo vestre. * 1705 Gunhild Lassesd. Hofstad, f p.
Sundbyhaugen 1755 i sitt 71. år.
F 1. Bård Sevaldsen Sundbyhaugen, t P- S. 1782, 80 år gl, kjøpte S. 1752. *
1753 Maren Jonsd, f. p. Sagvolden 1717, f P- Sundbyhaugen 1782.
G I - Maren Bårdsd. * Tomas Olsen Græset, Sundbyhaugen. (Se
Hallanætten). G 2. Gunhild Bårdsd, f. p. Sundbyhaugen 1760. F 2. Sara
Sevaldsd, f. p Eklo 1708. * 1736 Mats Olsen Rå-gjerdsveet.
F 3. Anne Sevaldsd, f. p. Eklo 1710. * 1740 Lars Ellevsen. F 4. Lars
Sevaldsen, f. p. Eklo 1712.
F 5. Baro Sevaldsen Skrove søndre, f. p. Eklo 1715, t P-Skrove 1773. *
1747 Ingeborg Andersd. Skrove, enke efter Peder Olsen S. Hun *»)
1773 Jonas Pedersen Nor-berg, Skrove.
G l . Beret Barosd. Skrove, f. c. 1750. * 1776 Sevald
Olsen Leklem, Østvold. (Se Vistætten). G2. Ingeborg Barosd. Skrove, f. p. S.
1759. G 3-Anne Barosd. Skrove, f. p. S. 1764, t 1777. F 6. Marit Sevaldsd, f. p.
Eklo 1718. F 7. Kirsti Sevaldsd, f. p. Eklo 1721. F 8. Ingeborg Sevaldsd, f. p. Eklo
1723. F 9. Ragnhild Sevaldsd, f. p. Eklo 1726. E 5. Marit Bårdsd.
LEIN Gårdsnr.
38.
N a v n e t : Læin, i Læini 1307. Lene 1520. Leinn 1559. Leenn 1590. Lein
1610. Lehnn 1626. Lehn 1664, 1723.
L e i n (skråning, helding). Gården ligger i'en ikke meget bratt li. Jfr. gårdsnr.
1.
S k y l d e n : Gårdens skyld var i 1650 5 sp, blev i 1695 nedsatt til 4 sp, hvilket
er approbert 25. juni 1703. Fra 1836 var skylden 19 dal. 1 ort 12 sk, i 1907 mk.
38,02, fordelt på 11 bruk, hvorav:
Bruksnr. 1, Lein østre, mk. 23,95. —
11, Lein vestre, mk. 6,95.
E i e r e : Det første, vi vet om Lein, er at ridderen h r . E i n d r i d p å G j ø r v
eiet den, og at han i 1307 overdrog den til k o r b r ø d r e n e i Nidaros ved et såkalt
proventsalg. Dette var den tids form for alderdomsforsikring og bestod i, at man
overdrog sin eiendom til
416
et kloster eller annen geistlig institusjon mot å nyte underholdning av denne sin
livstid.
Hr. Eindrid gav sig inn under korbrodrenes felles bordhold og skjenket dem
derfor Lein samt 12 ører brent (d. e. rent) sølv, en pasgjenger og en trebolle med
beslag. Dokumentet om dette er datert Nidaros den 27. novbr. 1307, inntatt i Dipl.
Norv. II s. 76 og lyder således:
«J namfne guSs amen. Pat se allum mannum kunnigt at um vætrin
manodagen næsta firir Andres messo. Pa er HSnir varo fra burS vars herra Jesu
Christi m. vettra ccc ok vij vætr gerSe herra EndrioT a Gyrfi æuenlegt kaup firir
ser viSr korsbroeor j NiSarose a t>enna hat at han gaf sik til communs peira ok
æign pa er Læin hæitir j Væradale vij marka bol jarSar j prouendo sina p a r inn med
ser. skal pessor æign upp af f>esso væra communs korsbroeora j Niftarose til
allda odals friols ok akannulaus firir huerium manne. En ef nockot verSr ofrialst j
pæssare æign æ5r prouazst minni en. vij. marka bol sæm fyr sæigir p a skulu
kors-broeSr j Nioarose ganga inn j Gyrfi til suamykils lutar ok læigu-burdar sæm
ofrialst værSr j Læini æ5r prouazst minni jor5 en fyr sæigir. sua gaf han ok bu5
ok lofzstofo me5 sualum ok allum vmbunaoe a f>ann hått at han skal lata flyttia til
siofar en kors-broeSr skulu lata flyttia til boear ok J>angat a tuft lata koma sem
pæir gæra raS firir j communs garfte pæira honom til nytsæmSar mæSan han lifir.
Jtem gaf han p æ l m . xij. aura brænda æin gan-gara ok masur bolla buin. En
korsbroeSr jafto at han skal hafa mec5 ser j communi pæira æin pienosto suæin
meS slikan kost sæm pæira suæinar hafa. vtfæro" sina skal han sialfr gæra ok
aSrar salo giftir pær sæm honom synazst. vil han ok nockor gilldi sittia pa skal han
sialfr suara koste allum p a r firir sik. En suamykit atte ha pa frialst j æignum ok
aSru goSz Gyrfi allt halfan. v. tig kua logn ok lågnar skip er vær5 ero |»riggia
marka gullz. Jtem j vap-nom hornom ok husbunaSe till ij marka gullz sua sem p a
var ræiknal ok han gæk vior. var petta allt gort me5 handlagum millim sira
AuSunar af korsbroeSra halfu communsens ok herra EndrirSa. en herra SigurSr
logmaSr skildi firir korsbroeorom allum nærueran-dom. er p a varo hæima. sira
Aufiuni Serkuiryni sira Arna rams mæistara OblauSi sira AuSuni Porbergs syni,
sira Arna Mæistara syni, sira Eilif i Arna syni, sira Petre SigurSar syni, sira Juare,
herra Thore harf, Harallde bonda j Kæitilsgaro"e, Olafe bonda a MiSio ok Juare
klærk klepsedre, ok til sanz vitnisburSar a længdar at æinge mege mistrua at
f>etta se allt sua skilriklæga gort ok framfaret sem nu er her ritat setto
korsbroeor communs insigli sitt ok herra EndriSi, herra Sigurftr logmaSr, herra
Thorer, Haralldr sin insigli firir f>etta bref er gort var j communs stofo
korsbroeSra
L E I N
417
a f>æim vættre sem fyr sæigir. Skal herra EndriSi hafa slikt bref annat at varSuæita
merj ser til vitnisburSar.» I oversettelse lyder dokumentet så:
«I Guds navn, amen. Det være alle mann kunngjort, at om vinteren mandagen næstfør
Andreas messe, 1307 vintre efter vår herres Jesu Kristi byrd, kjøpte hr. Eindrid på Gjørv sig for
alltid inn hos korbrødrene i Nidaros på den måte, at han gav sig til deres felles bordhold og den
eiendom, som heter Lein i Verdalen, 7 marke-bol jord, med sig til sitt underhold, og skal denne
eiendom heretter tilhøre korbrødrenes felles bordhold i Nidaros med all odel, ube-heftet og
uten hinder av nogen. Men hvis nogen heftelse hviler på denne eiendom, eller den viser sig å
være mindre enn 7 markebol som før sagt, da skal korbrødrene i Nidaros inntre i Gjørv for så
stor part og landskyld, som er beheftet i Lein eller viser sig å være mindre enn før sagt. Så gav
han også bod og loftstue med sval og alt tilbehør på den måte, at han skal besørge flytning til
sjøen, men korbrødrene skal besørge flytningen til gårds og på en tomt, som de skaffer i sin
fellesgård, ham til nytte, mens han lever. Derhos gav han dem 12 øre brent [sølv], en ganger
og en trebolle med beslag. Og korbrødrene innrømmet ham å ta med sig en tjenestesvenn i
deres fellesskap med sådan kost, som deres egne svenner får. Sin utferd (begravelse) skal han
selv gjøre og bære de utgifter, som han i forbindelse dermed vil yde. Vil han delta i noget gilde,
da skal han selv betale kosten for sig der. Men så meget eiet han da ubeheftet i eiendom og
annet gods: Halve Gjørv, 50 kyr, fiskeredskap og båt, som er verd 3 mark gull. Dertil våben,
horn og innbo til 2 mark gull, således som da blev beregnet og han vedgikk. Alt dette blev
bekreftet med håndslag mellem sira Audun på korbrødrenes fellesskaps vegne og hr. Eindrid og
hr. Sigurd Lagmann angav innholdet av overenskomsten for alle nærværende korbrødre, som
da var hjemme, sira Audun Serkverssøn, sira Arne Rams, Mester Oblaud, sira Audun
Torbergssøn, sira Arne, Mesters søn, sira Eilif Arnessøn, sira Peter Sigurdssøn, sira Ivar, hr.
Tore Harf, Harald bonde i Ketilsgård, Olav bonde på Midjå og Ivar Klerk Klepsedre, og
til sant vidnesbyrd for fremtiden, og for at ingen skal tro, at ikke alt dette er så tydelig gjort og
fremfaret, som nu her er skrevet, satte korbrødrene sitt fellessegl og hr. Eindrid, hr. Sigurd
Lagmann, hr. Tore og Harald sine segl for dette brev, som blev skrevet i korbrødrenes
fellesstue den vinter, som før er sagt. Og skal hr. Eindrid ha et annet slikt brev å forvare hos sig
til vidnesbyrd.»
Lein er således blitt k a p i t e l s g o d s . I Domkapitlets eldste op-bevarte
jordebok (1558) står 4 spand «aff Lleine» under «Com-mwns landskyld», d. v. s.
var tillagt korbrødrenes felles bordhold. Efter reformasjonen har den vært
beneficeret l e k t o r v e d T r o n d - h j e r n s k a t e d r a l s k o l e .
I 1836 blev den solgt ved auksjon til K r i s t e n J o n s e n V o l d e n og har siden
vært b r u k e r n e s eiendom.
418
B r u k e r e : Den første kjente opsitter er I v e r O t t e s s ø n på Lein, som i 1514
undertegnet som vidne et makeskifte av Rosvold mot Lyng. (Se Rosvold). Han må
være død før 1520; ti i manntallet over tiendepenningskatten dette år opføres
H e l g a p a L e n e med 4 Va lodd sølv i skatt og \ x k lodd sølv og 2 mark for
jordegods. Hun må sikkert være Ivers enke. Efter den skatt, som er betalt, må hun
ha eiet noget jordegods enten i denne eller en annen gård.
O l l u f f p å L y e n n står i Steinviksholms lens regnskap for 1540 for V-i spand
smør og 2 vog mel i leding, og i skibskattmanntallet for 1550 har vi fremdeles
Oluf f på Leinn.
I begynnelsen av 1600-årene het opsitteren P e d e r . Inntil henimot 1615
synes han å ha brukt hele gården alene; men så er der kommet en opsitter til,
H e l g e , og efter denne i første halvdel av 1620-årene T o m a s , som har vært der
til midten av 1650-årene.
Peder har vært på Lein til henimot 1630, så er han avløst av R a s m u s , og
efter denne er for 1640 kommet G u n d e r . Denne betegnes i 1645 som
halvgårdsmann og forarmet.
Endelig er — antagelig i 1646 — istedenfor Gunder kommet S i v e r t
S e v a l d s e n . Han er muligens sonn av en Sevald, som i begynnelsen av
1600-årene eiet 3V2 ore i Lein, men neppe har bodd der.
Da Sivert Sevaldsen begynte på Lein, brukte han 2 spand og Tomas 3 spand
av gården. Efter at Tomas sluttet, overtok Sivert det hele, og siden har hans slekt
— når undtas en 30 år i begynnelsen av 1800-tallet — gjennem snart 300 år
bodd på gården. Fra Sivert nedstammer en meget utbredt og ansett slekt, som har
hatt mange fremtredende medlemmer både i bygden og utenfor. Fra ham
nedstammer således både prestefamilien Landstad og embeds- og
kjøpmannsfamilien Lyng. Hans sønn, Sevald Lein, sønnesonnssønn, Ole Sevaldsen
Leirfald, og den sistes sønn, Halvor Hegstad, har vært lensmenn i Verdalen.
Sivert Sevaldsen Lein var født omkring 1617, idet han i 1666 opgis å være 46
år, og var gift med Marit Andersdatter Gudding, som rimeligvis var sønnedatter av
bygdens første kapellan, hr. Kristen. Denne hadde nemlig to sønner, Anders og
Arnt, som begge kom til Gudding. (Se: Geistlighet).
Lein hadde i 1657 en besetning på 5 hester, 29 naut, 3 bukker, 6 geiter, 20
sauer og 6 svin. Det var bare 3 gårder i bygden, som betalte større kvegskatt.
Ved matrikuleringen i 1669 blev gårdens skyld foreslått nedsatt til 4 spand.
Tienden sattes til 4 tdr. bygg og 7 tdr. havre, ledingen til 2 rdl. og småtienden til
1 rdl. Der var humlehave.
Den 7. oktober 1670 blev gården ødelagt ved ildebrand, hvoretter Sivert
innsendte andragende om tillatelse til å «bede godtfolk
L E I N
419
i de anliggende fogderier om hjælp», hvad han selvfølgelig har fått lov til; det var
en kurant sak og den eneste form for brand-assuranse dengang. Dessuten søkte
han om 5 års skattefrihet, «om han igjen skulde forsøge at opbygge sin gård, da
denne mangler tommer og barkeskov». (Bark bruktes til taktekning). Efter
Siverts død er e n k e n vedblitt å bruke gården ved hjelp
av sin eldste sønn, S e v a i d S i v e r t s e n , som fikk bygselbrev på den av Anna,
Lein østre, sett fra vest 1918.
Fot. E. Musum.
sal. mag. Ramus' 20. mars 1693, tgl. 26. juni samme år.
Sevald var medeier i en odelspart i Breding, som han i 1702 overdrog til
Haldo Jonsen. Han har sikkert vært en efter den tids forhold meget velstående og
ansett mann. Fra 1668 til sin død \ 1706 var han lensmann i Verdalen. (Se
lensmenn).
Efter Sevalds død satt enken, B e r e t E l l i n g s d o t t e r F å r e n , en rekke år
med gården. I 1718 led hun stort tap, idet svenskene opgis å ha tatt:
40 tdr. bygg .................................
90 rdl. — sk.
54 » — »
150 lass høi ................................
75
13 kyr og 4 kviger ......................
47
3
» —»
» —»
» —»
28
» —»
4
» —»
Tilsammen
301 rdl
420
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at Lein hadde 1 husmann, som sådde 2
skjepper, hustommer og brensel til husfornodenhet, seter % mil fra gården. Den
betegnes som «tungvunden og temmelig kornvis». Utseden var 5 tdr. bygg og 20
tdr. havre, avlingen 80 sommerlass vollhoi og 6 lass ekerhøi og besetningen 4%
hest, 14 kyr, 5 ungnaut, 16 sauer og 4 geiter. Tienden blev satt til 3 tdr.
blandkorn, 4 tdr. 4 skjepper havre, 2 mk. lin og 1 bpd. 4 mk. ost. Da
matrikuleringskomisjonen hadde endt sitt arbeide og funnet, at bygdens samlede
nedgang i skyld var blitt storre enn forenelig med dens mandat, foreslo den
efterpå skylden forhoiet for endel gårder, deriblandt Lein, som blev foreslått
pålagt 18 mkl.
Sevalds datter Anne blev gift med A n d e r s J o n s e n H a l s e t , som fikk
bygselseddel på Lein av biskop Hagerup 24. mars, tgl. 6. juli 1726. Han kjopte i
1738 Husan og drev den som underbruk. Korporal Anders Jonsen Lein var en
svær jeger, som i årenes løp gjorde det av med en mengde ulver, som han
regelmessig har mott på tingene og fått premie for. Dels skjot han dem, og dels
fanget han dem i ulvegraver, som der ennu finnes spor av i skogen ovenfor
gården.
Anders var en velstandsmann: På skiftet efter ham i 1755 registrertes solvtoi
for 12 rdl. 2 ort. Og hvad der var meget usedvanlig på den tid: Der fantes boker,
nemlig en bibel til 1 rdl. 2 ort og halvparten i en huspostill med Peder Pedersen
Ovid på Gud-mundhus, 1 ort 8 sk. Besetningen var 5 hester og 1 foll, 7 kyr,
12 okser og ungnaut, 41 sauer, 9 geiter og 4 svin. Avlingen det år var 35 tdr.
bygg og 70 tdr. havre. Boets aktiva blev 688 rdl.
13 sk, hvori beregnet halvparten i Husan (som var blitt delt ved skiftet efter hans
hustru i 1745) for 150 rdl. Gjeld og omkostninger belop sig til 64 rdl. 1 ort 21 sk,
hvoretter beholdningen blev 623 rdl. 2 ort 16 sk.
Arvingene efter Anders solgte i 1757 Husan til Anne Sevalds-datter Leins
søskenbarn, Elling Ingebrigtsen Stiklestad, for 320 rdl., og sonnen, J o h a n n e s
A n d e r s s e n , blev farens etterfølger på Lein. Han hadde allerede mens faren
levde fått festeseddel av biskop Nannestad på 2 sp. 8. januar, tgl. 4. mars 1755, og
fikk nu på resten 17. oktober 1755, tgl. 4. mars 1756.
I Johannes Anderssens tid gikk det sterkt tilbake, så boet ved hans død i
1788 var fallit med et underskudd på 159 rdl. 2 ort 4 sk. Ved auksjon over boets
eiendeler blev aktiva 440 rdl. 10 sk. Blandt de registrerte gjenstander er en
jernkakelovn til 6 rdl. og 1 grøtstensovn til 1 rdl., dertil 4 sildgam og part i et
naust. Besetningen var 6 hester og 1 foll, 7 kyr, 14 ungnaut, 27 geiter, 27 sauer
og 3 svin.
Enken, M a g n h i l d L a r s d a t t e r S t e i n e , blev dog sittende ennu
421
nogen år med gården. I 1791 avstod hun 2 spand til fordel for sin eldste sønn
L a r s , som fikk bygselbrev på denne del 8. juni, tgl. 16. august 1791.
I 1792 blev Lein utsett til chefsgård for Verdalske dragon-kompani.
Magnhild Larsdatter vedblev dog å sitte der på mannens bygsel, og Lars brukte
halvparten endel år, hvorefter han i 1800 kjøpte Hallem nordre. Siden flyttet han
til Sem, som han bygslet i 1803.
Ved en åbotsbesiktigelse, avholdt 18. september 1792, beskrives bygningene
på gården utførlig. Der var:
1) Dagligstuehuset, bestående av stue, kjøkken, fordør og lotter — i god stand. 2)
Sengestuen, bestående av stue, kjøkken, fordør og overlofter, liggende i linje med og tett op til
dagligstuen. 3) På den annen side av dagligstuehuset og tett op til dette samt i like linje var
tilbygget bryggerhuset med avpanelt kammer og utbygget sval. Disse tre, i en linje stående
bygninger manglet helt bordklædning på de tre sider og var kun halvt bordklædt på
vester-veggen, hvor tillike vindskiene var råtne. 4) Stabburet stod utenfor de andre hus og var
i god stand, men manglet delvis bordklædning. 5) Stall til 10 hester, og til den i like linje
tilbygget en stallbod med kjørebroer — var i god stand, men manglet for det meste bordklædning, hvorhos man anså det tjenligst på østre og vestre side å opføre utskott på stolper til
vogner og andre gårdsredskaper. 6) Låven med 3 stål og 2 treskerum var i god stand, men
manglet bordklædning. Også her ansåes det tjenligst å opføre utskott på stolper på nordre,
søndre og østre side. 7) Fjøset, nemlig 2 storfe-og 1 småfefjøs, blev som forfallent kassert
inntil hjellene undtagen en tverrvegg. Å bygge nytt taksertes til 53 rdl. 1 ort 12 sk. 8) Et
vedskjul med svinehus i god stand, men manglet bordklædning. Endelig var i det nordre og
østre hjørne et stabbur og en stue; men disse var overtallige og denne forretning
uvedkommende.
Gården hadde 200 mål åkerland; der kunde avles 160 lass høi, fødes 7—8
hester, 24 naut, 40 småfe og 2 svin. Av skog var der ikke mere enn nødvendig til
bygningstømmer, brenne og gjerder.
I 1803 var gården blitt bygselledig, og ved en nu avholdt besiktigelse
skjønnedes gårdens istandsettelse å ville koste 158 rdl. Denne besiktigelse var
rekvirert av chefen for Verdalske dragon-kompani, o b e r s t l ø i t n a n t H j o r t ,
som imidlertid ikke kom til å bo der, da han kjøpte Stiklestad vestre. Han har dog
visst reparert husene på Lein noget; iallfall har han i 1803 fått utvist tømmer til
det i gårdens skog.
I 1810 avholdtes atter besiktigelse og fastsattes en åbotstakst av 291 rdl. 2
ort 12 sk. 2 år efter var der besiktigelse påny, idet rittmester S e b a s t i a n
P r i s t r o p var blitt kompanichef og skulde overta gården. Efter en meget
detaljert gjennemgåelse og beskrivelse av husene kom skjønnet til det resultat, at
de fornødne repa
422
rasjoner vilde koste den uhyre sum av 7642 rdl. 2 ort, hvilket bragte major Kliiver
til å forbeholde pågjeldende generalmajor Michelets rett til å få besiktigelsen
underkjent, da han fant det urimelig, at dette chefskvarter, som ved nylig forut
avholdte besiktigelser med en rimelig påkostning av ca. 300 rdl. var funnet
brukbart og beboelig for en generalmajor, nu ikke skulde due for en rittmester.
Heri kan han vel ha hatt nogen rett.
Det synes av foregående, som om generalmajor Michelet har hatt gården til
bruk et par år. Om han har bodd der er vel tvilsomt.
Sebastian Pristrop (eller Pristorph) var fodt omkring 1760, blev fenrik å la
suite ved Trondhjemske dragonregiment 1789, titulær sekondloitnant 1762,
virkelig sekondloitnant 1795, premier-løitnant 1802 og rittmester 1809.
Pristrop bodde på Lein fra 1812 til 1823. Dels brukte han vel gården selv, og
dels forpaktet han den bort. For årene 1817 og 1818 har han i ethvert fall
forpaktet den til E l l e v S i v e r t s e n som lottebruker på meget detaljerte
betingelser. Ellev overtok besetningen, som dengang bestod av 4 hester, 9 kyr, 10
okser og ungnaut, 20 sauer, 29 geiter og 2 svin. Rittmesteren skulde ha
halvparten av, hvad der avledes av korn, poteter, kålrabi og lin samt % vog smør
av hver ku og 18 mark hvitost av hver voksen geit.
Fra 1823 var R a s m u s L i n d g å r d S c h u l t z kompanichef. Han var
officerssønn, født omkring 1771, begynte som underofficer, blev fenrik å la suite
ved Trondhjemske dragonregiment 1789, titulær sekondloitnant 1793, virkelig
sekondloitnant 1796, premier-løitnant 1803, rittmester og chef for Stjørdalske
kompani av samme regiment 1809. Da gården besiktigedes ved hans tiltredelse,
fantes hovedbygningen aldeles kassabel. Forovrig stod de samme bygninger som
før. Åbotstaksten blev 1232 spdl. 4 ort 18 sk, og de kasserte bygninger verdsattes
til 61 spdl. 2 ort 12 sk.
Schultz bygslet i 1825 for livstid til Einar Pedersen Okkenhaug-valdet av
Skogn en under gården liggende engslette Leinsvolden i gårdens setermark på
Volhaugen. Einar hadde denne, til han i 1836 kjøpte Aksnes. Senere kom han til
Musumshoen.
Også i 1826 og 1828 avholdtes besiktigelse over Lein. Ved den siste oplyses,
at «alle hus var i samme dårlige forfatning som før».
M a j o r C o l d e v i n fikk ved Armedepartementets resolusjon av 11.
september 1827 tillatelse til å motta chefsgården uten å stå til ansvar for åbot,
medmindre samme var forårsaket ved vanrøkt. Efter ham kom m a j o r K e i l h a u ,
og ved en besiktigelse, denne fikk avholdt i 1832, oplyses, at «hovedbygningen
er færdig at falde ned», og at den, forsåvidt den vestre del angår «er sin ende
tem-
L E I N
423
melig nær». Den verdsattes til 12 spdl. Husene på Leinsråen var aldeles
nedfalne. Der fantes kun nogen forråtnede stokker til en verdi av 24 skilling.
Endelig avholdtes en besiktigelse i 1834; da betegnes alt som yderlig falleferdig.
Heller ikke gårdsbruket synes å ha vært drevet synderlig rasjonelt i disse
tider: I 1835 var besetningen 1 hest, 9 storfe, 19 sauer,
Lein østre — gårdsplassen.
Fot. E. Musum.
6 geiter og 1 svin og utseden 5 7/s tdr. bygg, 40o,4 tdr. havre og 18 tdr. poteter.
Den 17. mars 1836 lot Trondhjemske ridende jegerkorps gården selge ved
auksjon efter Armedepartementets ordre. Den blev da kjøpt for 2504 spdl. av
K r i s t e n S e v a l d s e n V o l d e n , som fikk skjote 12, tgl. 17. august 1836.
Med Kristen kom en annen gren av den gamle Leinsætten inn på gården igjen.
Han var nemlig sønnesønn av Kristen Jonsen Volden, som i 1752 overtok Volden,
og hvis hustru var Marit Sevaldsdatter, sønnedatter av lensmann Sevald
Sivertsen Lein. Kristen bragte gården i god skikk igjen. Han var en velstandsmann, før han kom til Lein, eiet således Volden, Kolstad østre og Varslåtten,
hvilke eiendommer i 1838 taksertes til henholdsvis 1400, 700 og 500 spdl. På
disse gårder, som han drev under ett, hadde han 8 hester, 34 klavebundne og 85
småfe, og utseden var 32 tdr. korn, som gav 4 fold. Under Volden var kvernbruk
og under Kolstad sagbruk. Da han var blitt eier av Lein, solgte han efterhvert
disse gårder: Volden i 1840, Varslåtten i 1842 og Kolstad i 1845.
27
424
Lein blev i 1838 taksert for 2400 spdl. Der kunde dengang fødes 6—7 hester, 20
—22 klavebundne og 60—70 småfe. Utseden var 40 tdr. korn, som gav 5 fold.
Kristen overtok ikke gårdens bruk med det samme han hadde kjøpt den; så sent
som i 1841 sees han å ha oprettet forpaktningskontrakt om den med Jon Jonsen
Aspås. Da Kristen var kommet til Lein, kan man se, at han straks har
sett til å få skikk på forskjellige ting, som
hadde fått lov til å utvikle sig mindre heldig
under den vekslende rekke av officerer og forpaktere, som hadde brukt gården, mens den var
chefskvarter. Således kom han meget snart i
konflikt med naboen, rittmester Muller på Vist,
angående veien fra denne gård til hovedveien. Det
ser ut til, at Vist har tatt sin vei litt efter behag
over Leins jorder; når Leins opsitter engang
iblandt ploiet den op til åker, blev det bare kjørt
utenom. Kristen stengte den gamle vei vestenfor
gården og la en ny østenfor, hvilket bragte Muller
til å anlegge sak, som han imidlertid tapte.
Kristen foretok mange forbedringer på Lein,
nye hus blev bygget og især på hovedbygningens
indre er lagt meget arbeide. Sten-fjøs blev
bygget; det var et av de første i bygden, på en
bondegård visstnok det allerførste, og det står
Kristen Sevaldsen Lein.
ennu. Blandt eiendommeligheter ved byggemåten
kan merkes, at det ene uthus er lagt således, at veien går tvers igjennem det.
Dette er nu kun tilfellet her og på Garnes. En vannledning til gården er visstnok
også en av de første, anlagt på nogen bondegård i Verdalen.
Lein hadde i 1865 en besetning på 6 hester, 18 storfe, 30 sauer, 16 geiter og
3 svin og en utsed på Vs td. hvete, Vs td. rug, 5 tdr. bygg, 18 tdr. havre og 17 tdr.
poteter. Gården hadde 5 husmannsplasser, nemlig: 1. Haugmarken, 2 — 3.
Leinsstuen, 4. Leins-moen og 5. Leinsvolden. På disse plasser var der en samlet
besetning av 7 kyr, 19 sauer og 1 svin og en utsed på Yz td. bygg, 5 tdr. havre og
7 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 5 hester over og 2 under 3 år, 1 okse, 19 kyr, 7
ungnaut og kalver, 40 sauer og lam, 19 geiter og kidd og 7 svin og griser og
utseden Vb td. hvete, 1 4 td. rug, 6 tdr.
L E I N
425
X
bygg, 20 tdr. havre, A td. havre til grønnfor, Vs td. erter, 20 skålpd. gressfrø, 20
tdr. poteter og V-i mål til andre rotfrukter. På 4 husmannsplasser var besetningen
3 kyr, 1 ungnaut, 13 sauer, 3 geiter og 3 svin og utseden 7« tdr. bygg, 2% tdr.
havre og 6V2tdr. poteter.
Ved kjøpekontrakt av 21. november 1876, tgl. 2. september 1882, overdrog
Kristen Lein gården med dens andel i kirkekjøpet og rett i Kolstad seter for 4500
spdl. til sine to eldste sønner, S e v a l d og K r i s t o f e r . Kontrakten inneholdt
forskrivelse om kår såvel til foreldrene som til søskendene, hvorav Jon skulde ha
forkjøpsrett under visse betingelser.
Sevald Kristensen døde ugift i 1887, og forst nu blev der avholdt delings- og
skyldsetningsforretning 4, tgl. 13. oktober 1887, hvorved gården blev delt i 2
parter, hver med en skyld av 9 dal. 3 ort 6 sk. (ny skyld mk. 19,01).
LEIN ØSTRE Gårdsnr. 38,
bruksnr. 1.
K r i s t o f e r K r i s t e n s e n brukte denne part til 1893. Da kjøpte han også den
annen part og eiet nu gården samlet til 1906, da han solgte Lein vestre til
svigersønnen, Ingvald Magnussen Tokstad .
I 1907 overdrog Kristofer Lein østre til sønnen A n t o n for 10 000 kr. og kår.
Anton er fremdeles eier av gården.
LEIN VESTRE Gårdsnr. 38,
bruksnr. 11.
Ved S e v a l d L e i n s død i 1887 overtok broren J o n hans part (Lein vestre).
Jon døde allerede i 1891, og enken, E l e n M a r i t H a n s d a t t e r , brukte så
eiendommen til i 1893, da K r i s t o f e r L e i n ø s t r e kjøpte den, som ovenfor
nevnt.
I 1906 kjøpte Kristofers svigersønn, I n g v a l d M a g n u s s e n T o k s t a d ,
gården og har den fremdeles.
Fraskilte parter:
H e g d a l , gårdsnr. 38,
bruksnr. 3, er fraskilt Lein vestre ved
skyldsetningsforretning av 28. mai, tgl. 14. august 1889, og skyldsatt for 4 ort 1
sk. (ny skyld: mk. 1,58).
V e n d s , gårdsnr. 38, bruksnr. 4, er fraskilt Lein østre ved
skyldsetningsforretning av 28. mai, tgl. 14. august 1889, og skyldsatt for 4 ort 1
sk. (ny skyld: mk. 1,58).
426
Disse to parter er det tidligere Råen, som blev solgt til brodrene Esten og Jon
Jonsen.
S j ø v o l d ø s t r e , bruksnr. 6, mk. 0.07, blev fraskilt i 1805 og solgt til
Johannes Jonsen.
L e i n s m o e n , bruksnr. 7, mk. 0,70, blev fraskilt i 1009 og solgt til O l e
Olaussen.
S j ø v o l d v e s t r e , bruksnr. 8, mk. 0,83, er også solgt til J o h a n n e s
Jonsen.
F i s k v i k , bruksnr. 9, mk. 0,63, blev i 1903 solgt til I v e r P e d e r s e n for
1400 kr.
H a u g s m a r k e n , bruksnr. 10, mk. 0,83, blev i 1902 solgt til A n t o n
P e d e r s e n H a l l e m for 1000 kr. Eiendommen er en gammel husmannsplass
Lein vestre, sett fra vest 1918.
Fot. E. Musum.
med tillegg av 10 mål.
L e i n s s t u e n (tidligere plass) blev i 1910 solgt til S e v a l d A n d r e a s s e n
for 1500 kr.
N o r d a l er i 1909 solgt til A n t o n N o r d a l .
L e i n s æ t t e n . (De to forste ledd
er usikre).
A. Siurd L a n d s t a d . Betalte landbohold for Landstad i 1502). B. Sevald. (Eiet
omkring 1600 en landskydspart i Lein).
C. Siffuer (Sivert) Sevaldsen L e i n , i folketellingen av 1665 48 år gl.
Bygslet Lein omkring 1646. * Marit Andersd. Gudding, f. p. G. 1617.
427
D 1. Ragnhild Sivertsd. Roviken, f. 1647. * D 2. Anne
Sivertsd, f. p. Lein 1650.
D 3. Sevald Sivertsen L e i n , lensmann, f. p. L. 1652. * 2. juli 1678 Beret Ellingsd,
f. p. Fåren ovre 1660. (Se Husanætten). E 1. Marit Sevaldsd, f. p. Lein 1679,
f 1708. * 1706 Jon Kristensen S t i k l e s t a d øvre. Han * *) 1700 Karen
Nilsd. Grundan.
E 2. Sivert Sevaldsen, f. 1681, t 1682. E 3.
Elling Sevaldsen, f. 1684.
E 4. Sevald Sevaldsen S t i k l e s t a d østre, f. 1687, f 1734. * 1712 Beret
Olsd. Stiklestad, f 1762, 73 år gl. Hun *2) 1737 Anders Larssen
Breding, Stiklestad. Se Bredingsætten. F 1. Sevald Sevaldsen
K r å g , f. p. Stiklestad 1713. * 1735 Maria Olsd. Leirfald, f. p. L. 1712,
f P- Kråg 1760. G 1. Sevald Sevaldsen, f. p. Mo 1736. G 2. Ole
Sevaldsen, f. p. Øren 1744. G 3. Anders Sevaldsen, f. p. Aksnes 1756.
G 4. Inger Sevaldsd-, f. p. Leirfald 1741. F 2. Ole Sevaldsen Leirfald
vestre, lensmann, f. p. Stiklestad 1715. * 1740 Beret Pedersd.
By, hans tremenning.
G l . Peder Olsen Grevskot eller Leirfald, f. p. Mo 1747,
overtok Leirfald 1791, + smst. 1812. * 1770 Marit Olsd.
Næs, f. p. Næs østre 1748, t som kårenke p. Leirfald 1844.
H l.Ole Pedersen Leirfald vestre, f. c. 1773, f
p. L. 1862. * 1803 Guru Olsd. Næs, hans
søskenbarn.
I 1. Peder Olsen Leirfald vestre, f. p. L.
1815, ugift. I 2. Elling Olsen Leirfald, f. p. L.
1818, t
1867, ugift. I 3. Beret Marta Olsd. Leirfald, f. p.
L.
1804.
I 4. Marit Olsd. Leirfald, f. p. L. 1807, t
1869, ugift. 15. Beret Olsd. Leirfald, f. p. L.
1812, f
1893, ugift. I 6. Guruanna Olsd. Leirfald, f. p. L.
1820.
* 1871 Peder Ellingsen Leirfald, f. p.
L. 1827, f 1896. I 7. Marta Olsd. Leirfald, f. p. L.
1805, f
1867, ugift.
428
H 2. Sevald Pedersen Haga søndre eller Hammelen. * ') 1803 Eli Olsd. Høilo, f. p.
H. 1773, f 1820. * 2) 1820 Pauline Andersd. Haga, f. p. Sissellien 1795.
I 1. Ole Sevaldsen Haga, Ekren, kirkesanger i Vuku, f. p. Lennes 1805, f PEkren 1871. * 1831 Guruanna Ellingsd. Melby, f. p. M. 1808, t 1848,
dtr. av Elling Olsen Melby og h. Guru Pedersd. (Se Næsætten). * 2)
1851 Beret Tomasd, f. p. Norberg 1801, f 1885, dtr. av Tomas Einarsen N. og h. Anne og enke efter Halvor Jakobsen Kråg.
J 1. Sevald Olsen Haga, lærer, f. 1839.
J2. Elling Olsen Haga, Ekren, f. 1835, t 1869. * 1862
Johanna Maria Halvorsd, f. 1836.
K 1. Ole Bernhard Ellingsen, f. 1863.
K 2. Hanna Sofie Ellingsd, f. 1865.
K 3. Anna Konstance Ellingsd, f. 1867. 1 2. Marit Sevaldsd, f. p.
Lennes 1807. * 1835 Ole Andosen Risan, f. p. Landfaldvald 1802, + 1864 p.
Risan. (Se Risan).
I 3. Elling Sevaldsen, f. p. Haga søndre 1821, f 1873. * 1842. I 4. Anne
Sevaldsd, f. p. Haga søndre 1823, f 1889. * 1846. I 5. Peder Sevaldsen, f. p.
Haga søndre 1825. I 6. Andreas Sevaldsen Melbygraven, f. p. Haga søndre
1828.
* 1854 Ingeborg Rasmusd, f. p. Hellån 1830, f 1893 i
skredet.
J 1. Sevald Andreassen, f. 1855.
J 2. Ingeborg Anna Andreasd, f. 1863.
J 3. Grete Oline Andreasd, f. 1869.
J 4. Ragnhild Pauline Andreasd, f. 1872, f 1893 i skredet H 3. Ole Pedersen
L e i r f a l d , kjøpte Kålen i 1815. H 4. Peder Pedersen Leirfald, f. 1793. * 1817
Ingeborg Ellingsd. Valstad. Hun * 2) 1843.
I 1. Peder Pedersen, f. p. Risan 1828. * 1850. I 2. Elling
Pedersen, f. 1830.
I 3. Beret Pedersd, f. p. Leirfald 1822. Flvttet til Stjordalen 1874. * 1848.
H 5. Beret Pedersd, f. p. Leirfald 1771. * Johannes H a g a .
I 1. Marta Johannesd. * Johannes Jonsen Haga. H 6. Guru Pedersd. Melby, f 1833,
53 år gl. * ') 1801 Elling Olsen M e l b y , enkemann, f. p. Næs 1751, f 1812 * -)
1813 Peder Anderssen (Gustad) M e l b y . * :!) Mikal Hanssen. I 1. Ole Ellingsen
M e l b y , f. p. M. 1802, t som kårmann smst. 1886. * 1834 Beret Andersd.
Stiklestad, f. p. S. 1808, t p. Holme 1896. Ingen barn.
L E I N
429
12. Sirianna Ellingsd, f. p. Melby 1806. • *-) 1835 Lars Anderssen
S t i k l e s t a d østre. (Se nedenfor). *2) 1842 Arnt Anderssen
Stiklestad, enkemann, f. p. Holmen 1806, f p. Stiklestad 1852.
I 3. Guruanna Ellingsd, f. p. Melby 1808, t P- Ekren
1843. * 1831 Ole Sevaldsen M ag a på Ekren, kirkesanger. (Se ovenfor).
14. Marta Ellingsd, f. p. Melby 1810, f P Fæby 1862.
* 1829 Ole Eggen.
I 5. Elenanna Pedersd, f. p. Melby 1814. *l) 1833 Erik Levring Melby,
f. p. Overholmen 1799, f P- Melby
1844. *2) 1848 Teodor Toresen Melby.
H 7. Marit Pedersd, f. c. 1784. Ugift.
H 8. Karen Pedersd, f. c. 1787. * Elling Larssen Leirfald-kålen østre. (Se
Valstad). G2. Ole Olsen S t i k l e s t a d , f. p. Mo 1749, t 1792. * 1770 Marit
Andersd. Stiklestad, f 1828, 90 år gl. Enke efter Anders Larssen Stiklestad, med
hvem * 1762.
H 1. Anders Olsen S t i k l e s t a d østre, f. p. S. 1771. * 1802 Beret Larsd.
Eklo søndre.
I 1. Lars Anderssen S t i k l e s t a d østre, f. p. S- 1805, f 1840.
* 1834 Sirianna Ellingsd. Melby. (Se ovenfor).
J 1. Guruanna Larsd. S, f. 1834. * Ole Olsen Næs
østre. (Se Næsætten). J 2. Beret Larsd. Stiklestad, f. 1836, f
1918. * Ole Larssen G u d d i n g . Gårdbruker på Melby. K 1.
Birgitte Olsd. Melby, f. 1861, f 1908. * Johannes Skjørdal, f.
1847, f 1906. Gårdbr. p. Hallan.
L I . Tormod Johannessen S, f. 1897, f 1918.
L 2. Ole Johannessen S. K 2. Lars Olsen M e l b y , f. 1863,
ugift. J 3. Anne Larsd. Stiklestad, f. 1838, f 1915. * 1860 Nikolai
Kristiansen M o k s n e s , f. p. Frosta 1821, t 1921, IOOV2 år gl.
Gårdbr. p. Stiklestad mellem. K 1. Anna Nikolaid. Moksnes, f.
1860. * Martin
Pedersen L a n d f a l d , f. 1860. Herredskasserer.
L I . August Martinsen L a n d f a l d ,
f. 1892. I U. S.
A.
L 2. Paulus Martinsen L, f. 1894, f 1920. L 3. Kåre
Martinsen L, f. 1896. Kasserer i Værdalens
sparebank.
430
L 4. Marie Martinsd. L, f. 1898. * 1926 lærer Kvåle, Namsos.
K 2. Sofie Nikolaid. Moksnes, f. 1893. I U. S. A.
K 3. August Nikolaisen M o ks n e s , f. 1895. Lærer ved Kristiania
folkeskole. *
K4. Gustava Nikolaid. Moksnes, f. 1867. I U. S. A. *
K 5. Nikolai Nikolaisen M o k s n e s , f. 1870. * Anna Olsen, Rindleret.
L I . Aslaug. L 2. Magnus. L 3. Kari, t 1918. L 4 Gunnar. L 5.
Helga. L 6. Svanhild. L 7. Dagny. K 6. Marie Nikolaid. Moksnes, f. 1880.
* Ole Mikalsen Kålen, f. 1881. Gårdbruker på Ekle. (Se
Leklems-ætten).
J 4. Liva Larsd. Stiklestad, f. 1840. *1862 Johannes Sivertsen Borgen, f. 1824, f
1912. Gårdbruker på Stiklestad ostre K 1. Laura Johannesd, f. 1865, f 1914. *
1888 Sefanias Torgersen H o f s t a d øvre, f. 1856. Gårdbruker på Stiklestad
ostre.
L 1. Johan Sefaniassen Hofstad, f. 1889. * 1915 Ida Johansd.
Skavhug, Lyng, f. 18Q5. M l . Jenny, f. 1915." M 2. Svend, f.
1916. M 3. Jens, f. 1618. M 4. Ruth, f. 1921. M 5. Marit f.
1922.
L 2. Marie Sefaniasd, f. 1890.
L 3. Trygve Sefaniassen H o f s t a d ,
f. 1893. * Marie Johansd. Skavhug. M 1.
Sigmund Trvgvesen, f. 1922. L 4. Signe Sefaniasd-, f. 1895. * 1920 Ingmar
Johansen Skavhug. Gårdbruker på Lyng. M 1. Laura Sofie, f. 1922. L 5. Gudrun
Sefaniasd, f. 1900. L 6. Sofus Sefaniassen Hofstad, f. 1906. K 2-Petra Johannesd.
Borgen p. Stiklestad, f. 1869. I 2. Marie Andersd. Stiklestad, f. p. S. 1803, f 1868.
* 1827 Johannes Ottersen M i n s d s , f. 1800, f 1850. J 1. Jakob Johannessen
Minsås, f. 1828, f 1849. J 2. Anne Birgitte Johannesd. M, f. 1827, f 1914. * 1851
Olaus Ellevsen H o l m e nordre, f. 1823, f 1616. K l . Johannes Olaussen H o l m e
nordre, f. 1852. Overtok H. 1891. * 1894 Randi Ingebrigtsd. Lund, f. 1868, t 1929.
K 2. Edin Olaussen Holme, f. 1853. Reiste til U. S. A. 18 år gl. * 1888
Karen Krogstad fra Trondhjem.
L E I N 431
L 1. Bertilde Amalie Edinsd, f. 1888. * 1914 Peder G.
Wamsæter, f. 1885. Meieribestyrer i Gjerdrum. M l.Gerd
Pedersd. W, f. 1915. L 2. Olav Juan Edinsen, f. 1890. * i U. S.
A. K 3. Martin Jakob Olaussen H o l m e , f. 1856, + 1883 i U.
S. A. Snekker. Arbeidet i Kjøben-havn 2—3 år, i U. S. A. 1
år. K 4. Marie Sofie Olausd. H o l m e , f. 1858.
Lærer-inneeksamen fra Namsos 1880. Blev i 1883 den forst
ansatte lærerinne i Værdalen og virket som sådan i 28 år. K5.
Ole Albert Olaussen, f. 1860, f 1870. K 6. Anton Marius
Olaussen H o l m e , f. 1862, t p. Holme 1919. Ugift. Snekker.
Var i Stockholm 2 år, i U. S. A. 6 år. Opsynsbetjent ved
Akershus og Bodsfengslet 15 år. K 7. Edvard Ludvig
Olaussen H o l m e , Veie i Skogn, f. 1865. Kjøpte V. i 1862
og bodde der i 20 år. Bygget i 1915 ved Skogn stasjon. * ])
1891 Anna Jonasd. Veie, Skogn, f. 1865, f 1899. * 2) 1904
Karen Einarsd. Håve, Skogn, f. 1880, f 1612. L I . Aslaug
Otilie Ludvigsd, f. 1892. * 1916 Ingvald Groven,
Bjornor, fotograf, f. 1887. Drev forretning i Skogn-Flyttet i
1927 til Namsos. M 1. Ester Ingvaldsd. G, f. 1917. M 2.
Gunnar Ingvaldsen G., f. 1920. M 3. Aud Ingvaldsd. G, f.
1921. M 4. Inge Ingvaldsen G-, f. 1923. L 2. Ingrid Ludvigsd.
Holme, f. 1894. * L 3. Leiv Arnold Ludvigsen Holme, f. 189.S
* 1926 Sigrun S. Tolstad, f. 1600. L4. Oddbjørg Ludvigsd, f. 1605. L 5.
Anna Ludvigsd, f. 1606. L 6. Erling Ludvigsen, f. 1608. L 7. Klara Ludvigsd, f.
1610. L 8. Johannes Ludvigsen, f. 1612. K 8. Anna Charlotte Olausd. Holme, f.
1868. H 2. Ole Olsen Lunden, f. p. Stiklestad 1775. H 3. Beret Olsd. Stiklestad, f.
p. S. 1772. * 1799 Iver Sevald-sen By, hennes søskenbarn. Se nedenfor. G3.
Sevald Olsen B y , f. p. Mo 1744. * 1773 Ingeborg Jonsd. B\,
432
f. p. By 1741. Enke efter Iver Jonsen By, med hvem * 1769.
H 1. Iver Sevaldsen By, f. p. By 1774. Overtok By 1807. * 1799 Beret Olsd.
Stiklestad, hans søskenbarn, f. 1772. I 1. Beret Iversd, f. p. Øgstad
1800. I 2. Sevald Iversen Hallemsvolden, f. p. Øgstad 1805, +
1802. * 1840 Anne Johansd. Hallem, f. i Henning
1804, f 1887.
H2. Eli (dbt. Ellen) Sevaldsd, f. 1780. * 1803 Jon Jonsen
L a n d s t a d . (Se nedenfor). H 3. Ole Sevaldsen By eller Flåtten, f. p.
By 1776. Bygslet By
vestre av faren i 1790 og hadde den en kort tid. * 1800
Beret Ellingsd. Valstad, hans søskenbarn. (Se nedenfor).
I 1. Ingeborg Olsd, f. p. By 1801. * 1837.
I 2. Elaus Olsen, f. p. Flåtten 1803.
I 3. Beret Olsd, f. p. Flåtten 1809.
I 4. Sevald Olsen, f. p. Flåtten 1812, f 1896. * 1848. « G 4. Halvor Olsen
H e g s t a d , lensmann, f. 1750, f 1831. * 1780 Anne Jakobsd. Lyng, hans
tremenning. (Se nedenfor). H 1. Johannes Halvorsen L y n g mellem vestre, f. p.
Leirfald
1780, f som kårmann på Lyng 1850. * 1809 Anne Sofie
Olsd. Lyng.
I 1. Kirsten Johannesd, f. p. Lyng 1816. * 1850. I 2. Halvor Johannessen
L e v r i n g vestre, f. p. Lyng 1819, f p. Levring 1889. +1 1847 Inger Olsd-,
enke, f. p. Holmen øvre 1797, f P- Levring 1871. Dtr. av Ole Jeremiassen
Holmen og enke efter Ole Olsen Fåren, med hvem * 1833. * 2) 1879. H2. Ole
Halvorsen Hegstad, f. p. H. 1782. H 3. Beret Halvorsd-, f. p. Hegstad 1784,
f 1843. * 1805 Ole
Olsen Fåren nedre. (Se Nedre Fårenætten). H 4. Beret Marta Halvorsd, f. p.
Hegstad 1795, f 1876. * 1822 Ole Olsen Næs østre, f. 1792, f 1849. (Se
Næs-ætten).
H 5. Anne Halvorsd, f. p. Hegstad 1787, f 1862. * 1832 El-lev Anderssen
Fåren øvre, f. 1802. Han * 2) Oline Olsd. Fåren nedre, f. 1835. (Se
Fårenætten).
H 6. Marta Halvorsd, f. p. Hegstad 1790. G 5- Elling Olsen Fæby, f. p.
Leirfald 1757, f p. Fæby 1838. *
1788 Beret Olsd. Steine nordre, hans tremenning, f. p. S. 1760.
H l . Beret Ellingsd. Øgstad, f. p. Fæby 1795, f P- Hallem 1879. * l) 1816 Ole
Ellevsen Lundskin, enkemann, f 1817. * *) 1819 Anders Anderssen
Øgstad eller Grun-dan, enkemann, f. p. Stiklestad.
L E I N
433
Il.Oliva (dbt. Olava) Olsd, f. p. Lundskin 1817.
* 1837 Ole Ingebrigtsen Sehm, Hallem. I 2. Gunhild Andersd. Øgstad, f.
p. 0. 1821, f smst. 1875. * 1855 Nils Olsen (Valstad) Øgstad, f. p.
Valstad 1823. (Sonn av Ole Nilssen Valstad fra Øie i Melhus og h. Sara
Pedersd. Rosvold). J 1. Ole Andreas Nilssen Øgstad, smed, f. 1855, f
1008. * Ingeborg Johsd. Rosvold, f. 1864. J 2. Beret Marta Nilsd-, f.
1857. * Kristian Fisknes, Bakaunet. J 3. Lovise Nilsd, f. 1863. * Peder
Skultbak. H 2. Beret Ellingsd, f. p. Fæby 1792. H 3. Anne Ellingsd-, f.
p. Fæby 1797. * 1823 Jakob Ertsås, lensmann i Stod, f. p. Inderoen. H 4. Ole Ellingsen Ø s t v o l d , f. p. Fæby 1789,
t som kårmann smst. 1854. * 1918 Inger Bårdsd. Østvold, enke, f. p. Akerhus
1782, + P- Østvold 1837. I 1. Peder Olsen, f. p. Østvold 1818, t 1885. * 1854. I 2.
Elling Olsen, f. p. Østvold 1825, f 1885. * 1846 Anne Sevaldsd. Haga, f. p. H.
1823, f 1889. J l.Ole Ellingsen, f. 1846, åndssvak. J 2. Sofie Ellingsd-, f. 1863. F
3 Baro Sevaldsen L e i r f a l d østre, f. p. Stiklestad 1732, f P- Leir-fald 1794. * l)
1756 Marit Eriksd. Sanden, f. p. S. 1731, t P-Leirfald 1773. * 2) 1774 Sigrid
Amundsd. Gudding, f. 1740. Gl.Sevald Barosen Leirfald, f. p. L. 1768. * 1794 Kari
Iversd. By, f. p. By 1769. H 1. Marit Sevaldsd, f. p. Leirfald 1797. G 2. Beret
Barosd, f. p. Mo 1757.
G 3. Mali Barosd, f. c. 1763. * 1792 Lars Ingebrigtsen Arstad, f. p. Halset
1756.
H l . Baro Larssen, f. p. Arstad 1797. * 1818 Marta Jakobsd. Auskin, f. p. Auskin
1794. G4. Børrild Barosd, f. p. Mo 1764. F 4- Elling Sevaldsen V a l s t a d , f. p.
Stiklestad 1722, t P- Valstad 1782. * *•) 1749 Susanna Ågesd. Valstad, t P- V.
1776, 97 år gl. Enke efter Ole Sivertsen V. og Jon Jonsen V. * s) 1777 Beret
Halvorsd. Lunden.
G 1. Beret Ellingsd, f. p. Valstad 1779. * 1800 Ole Sevaldsen
Flåtten, f. p. By 1776. (Se ovenfor). G 2. Susanna Ellingsd, f. p. Valstad
1781. F 5- Beret Sevaldsd, f. p. Stiklestad 1717. * 1740 Johannes Olsen Fæby,
korporal. Han * 2) 1751 Beret Olsd.
434
G l . Beret Maria Johannesd.
F 6. Børrild Sevaldsd, f. p. Stiklestad 1720. * 1741 Elias Olsen Østvold, lensmann.
(Se Østvoldætten).
F 7. Anne Sevaldsd. Stiklestad, f. p. S. 1725.
F 8. Marit Sevaldsd. Volden, f. p. Stiklestad 1729. *J) 1752 Kristen Jonsen Volden,
f. p. V. 1715. •9) 1791 Ole Iversen Haugan, f. c. 1751.
G 1. Mali Kristensd, f. p. Volden 1757.
G2. Jon Kristensen, f. p. Volden 1763.
G3. Beret Kristensd-, f. p. Volden 1765.
G4. Sevald Kristensen V o l d e n , f. p. V. 1760. * 1787 Ingeborg Nilsd.
Grundan vestre, hans tremenning, f. p. G. 1754.
H 1. Marta Sevaldsd, f. p. Volden 1764.
H 2. Kristen Sevaldsen L e i n , f. p. Volden 1789, f som
kårmann p. Lein 1882. * 2) 1822 Beret Kristofersd.
Steine, f. p. Holmen nedre 1800, t p. Lein 1879.
* l) 1817 Marit Sivertsd. Flvum, f. p. Prestgård
1790, f 1819.
I 1. Marta Kristensd. Lein, f. p. Volden 1818, t 1895. Ugift.
I 2. Marit Kristensd. Lein, f. p. Volden 1825, + 1877. I 3-Sevald
Kristensen Lein, f. p. Volden 1827, f p
Levanger sykehus 1887. Ugift. I 4. Ingeborg Anna
Kristensd. Lein, f. p. Volden
1829, f 1868. Ugift. I 5. Kristofer Kristensen Lein, f. 1830.
* Karen Anna
Anfinsd, f. 1850.
Jl.Berntine Kristofersd. Lein, f. 1882. * Ingvald Magnussen
Tokstad, Lein vestre. K 1. Karl, f. 1907. K 2. Arne, f. 1909.
K 3. Jon, f. 1912. K4. Kristiane, f. 1914. K5. Magne, f.
1916. K 6. Borghild, f 1920. K 7. Ivar, f. 1924. J 2. Inga
Kristofersd, f. 1883. J 3. Kristian Kristofersen, f. 1886, f
un
g-J 4. Anton Kristofersen Lein, f. 1889. * Marta
Martinusd. Halset.
K l . Kari, f. 1921. K 2. Kristofer, f. 1923. K 3. Martinus, f.
1926. J 5. Kristian Kristofersen Lein, f. 1864. * Juliane
Hans-Petersd. Minsås, f. 1894. K 1. Bergljot, f. 1923. K
2-3. Knut og Hans, tvillinger, f. 1924. K 4. Arnfin, f. 1927.
L E I N
435
I 6. Lars Kristensen Lein, f. p. Volden 1823.
I 7. Maren Kristensd. Lein, f. p. Volden 1835. * 1877
Johannes Pedersen Skjørholmen, enkemann, f. p.
Hesgreien 1828, f P- Skjørholmen 188Q, sønn av
Peder Jonassen H. og h. Anne Johannesd. Ingen barn.
I 8. Johannes Kristensen.
I 9. Kristiane Kristensd. *Jon Flyum. Ingen barn
110. Anne Kristensd, f. c. 1840.
111. Jon Kristensen Lein vestre, f. p. L. 1844, t smst. 1891.
* 1891 Elen Marie Piansd. J 1. Kristen Jonsen Lein, f.
p. Lein 1891.
* 1920 Aslaug Ingebjørg Jensd. Lunnan, f. p. L, Røra.
K 1. Eldbjørg, f. i Fåberg 1922.
K 2. Jon, f. p. Røra 1925. E 5. Sivert
Sevaldsen Lein, f. og t 1688. E 6. Anne Sevaldsd, t P- Lein 1696.
E 7. Kirsten Sevaldsd, f. p. Lein 1665, t 1737. * 1716 Ole Nilsen Vist, t 1740, 50
år gl-, kjøpte V. 1792. Han * 2) 1739 Anne Ellingsd. Fåren, f 1740, 31 år gl, (kgl.
bevilling til ekteskapet). Se Vistætten. E 8. Ragnhild Sevaldsd. Lein, f. p. L. 1667.
* 1716 Jens Pedersen Jermstad øvre, f. c. 1#80, + 1756, 70 år gl. (Se
Jermstadætten). E 9. Anne Sevaldsd. Lein, f. p. L. 1701, t 1745. * 1723 Anders
Jonsen Halset, Lein, f. p. Halset 1699, t P- Lein 1755. F 1. Johannes Anderssen
Lein, f. 1730, f 1788. * 1755 Magnhild Larsd. Steine nordre, f. 1727, f 1803. G l .
Lars Johannessen Sem, f. p. Lein 1766. * 1791 Marta Ellingsd, Auskin, f. p. A.
1758. H 1. Magnhild Larsd. Sem. * 1816 Haldo Andersen Myr, Sem, f. p. Akerhus
1799. (Se Åkerhusætten) H 2. Siri Larsd. Sem, f. p. Lein 1796, t som kårkone p.
Holme 1886. * 1821 Ellev Anderssen Holme, enkemann, f. 1759, t 1841. (Se
nedenfor). H 3. Anne Larsd. Sem, f. p. Lein 1797, f 1834. * 1826 Ole Toresen
Vist, f. p. Hofstad 1791, t p. Vist 1877. Han * 2) 1836 Ragnhild Pedersd. Østvold.
(Se Øvre Vistætten). G 2. Elling Johannessen Lein, f. p. L 1768. G 3. Anders
Johannessen Lein, Skrove søndre, f. p. Lein 1775. * 1799 Marit Gundbjørnsd.
Skrove, f. p. Fåren 1767, enke efter Jonas Pedersen Skrove. (Se Fårenætten).
436
H 1. Magnhild Andersd. Skrove, f. p. S. 1800. * x) 1822 Bård
Gundersen Sende, f. p. S. 1704, f P- Skrove 1841. *2) 1845.
H 2. Kirsti Andersd. Skrove, f. p. S. 1802, f P- Huseby 1841. * 1828
Knut Johannessen Huseby, f. p. Husan 1799, f p. Huseby 1873.
(Se Husanætten).
H 3. Ingeborg Andersd. Skrove, f. p. S. 1805, f P- Hes-greien 1890. *
1829 Elling Johannessen Hesgreien. f. p. Huseby 1794, f p.
Hesgreien 1872. (Se Husanætten).
H 4. Johannes Anderssen Aksnes, f. p. Skrove 1808, t o. Aksnes 1856.
*') 1841. • 2) 1853 Ingeborg Anna Arntsd, f. 1826, dtr. av Arnt
Larssen Fleskhusvald og h. Marta Johannesd. Hun * 2) 1857
Tore Jakobsen Skrove (Nordset). I 1. Anne Johannesd, f. 1854.
H 5. Anne Andersd. Skrove, f. p. S. 1810, t p. Eklo 1843. * 1837 Halvor
Pedersen Eklo, f. p. E. 1808, f 1883.
H 6. Jonas Anderssen Skrove, f. p. S. 1812, f 1847. * 1835 Sirianna
Olsd. Musum, f. p. M. 1809, f p. Huseby 1894, dtr. av Ole
Sivertsen M. og h. Ingeborg Andersd. Hun * 2) 1856 Knut
Johannessen Huseby. (Se Husanætten). I 1. Marta Jonasd, f.
1835, f 1877. * 1858. I 2. Ole Jonassen, f. p. Musum 1838. I 3.
Anders Jonassen, f. 1840.
H 7. Gundbjorn Anderssen, f. p. Skrove 1814, f 1815.
H 8. Anders Anderssen Skrove, f. p. S. 1815, f smst. 1896. * 1841
Anne Olsd. Fåren, f. p. F. 1812, f P-Skrove 1875, dtr. av Ole
Olsen Fåren og h. Beret Halvorsd.
I 1. Anders Anderssen Skrove, f. 1851. * I 2. Beret Marta Andersd, f. 1849.
G 4. Anne Johannesd. Lein, f. p. L. 1756. * 1778 Jens Olsen
Lennes, Rosvold, f. p. Lennes 1754. (Se Lennesætten). G 5. Beret Johannesd.
Lein, f. p. L. 1757. F 2. Sevald Anderssen Stiklestad nordre, f. p. Lein 1733, f
P-Stiklestad 1776. * ') Karen Jonsd. Stiklestad nordre, f. p. Forbregd 1706, f
P- Stiklestad 1771, enke etter Ingebrigt Ellingsen Fåren, Stiklestad. * 2) 1771
Elen Jonsd. Hegre. Hun * 2) 1777 Ole Ellevsen Halset. G 1. Karen Sevaldsd, f. p.
Stiklestad 1772. G 2. Anne Sevaldsd-, f. p. Stiklestad 1774. • *) 1795 Åge Jakobsen Lyng, hennes søskenbarn, f. p. Lyng 1762, f smst.
L E I N
437
1808. * 2) 1808 Ole Anderssen Stiklestad ovre, Lyng, enkemann, f. p.
Stuskin vestre 1760, f P- Lyng søndre 1810. *3) 1812 Elias Ottesen
Balgård, kirkesanger. H l.1 Marta Ågesd. Lyng, f. p. L. 1797, t p.
Lyngshol-men 1884. * 1824 Lars Andresen Rinnan eller Kråg. I I.Åge
Larssen Lyngsholmen, f. 1830, t 1913. * Guruanna Pedersd. Stubbe, f.
1828, f 1601. Da Lyngsholmen blev ødelagt i skredet 1893, kjøpte de
et jordstykke av Salthammer i Frol og kalte også sitt nye hjem
Holmen. Jl.Lars Ågesen, f. 1862, t 1903. Reiste til U. S. A.
J 2. Peter Ågesen Holmen, f. 1865. * Anne Olsd, f. 1876.
K l . Gunnar Petersen Holmen, f. 1610.
J 3. Anne Marta Ågesd, f. 1867, f 1890, ugift. 12. Karen
Maria Larsd, f. c. 1825, + 1880. * Sefanias Baglmo, f c. 1873. De var bosatt i Grønlien, en part av Salthammer.
Jl.Elen Anna Sefaniasd, f. 1855, t 1895. * Anton Olaussen
Grønli, f. 1855, landhandler i Grønlien.
K l.Olav G. K2. Alfred G. K 3. Karl G. K 4. Sefanias G. J 2.
Laurits Sefaniassen Gronli. Reiste utenlands, antas nu å
bo i Porsgrund som hotellvert.
H 2.1 Anne Ågesd. Lyng, f. p. L. 1799, t p. Østgård 1883.
* 1839 Tore Iversen Østgård, lærer, f. p. 0. 1807, t som
kårmann smst. 1886. Ingen barn.
H 3.1 Jakob Ågesen, f. og t P- Lyng 1802. H4.1Sevald Andreas
Ågesen, f. p. Lyng 1804, t 1805. HS/Ole Andreas Ågesen, f. p. Lyng
1806, f 1807. H6.2Åge Olsen, f. p. Lyng 1810. H 7.3 Elling Eliassen, f.
og f 1813. H 8.301e Eliassen Lyng, f. p. L. 1815, f smst. 1889, fantes
død av slagtilfelle på veikanten nedenfor Lyng.
* 1852 Marit Jensd. Hellån, f. p. H. 1823, dtr. av Jens Paulsen
H. og h. Sirianna Ottesd.
I E Elias Annæus Olsen Næs, f. p. Lyng 1852. * Laura Olsd.
Næs, f. p. N. 1863. (Se Næs-ætten).
12. Ole Martin Olsen Næs, f. 1857. I 3. Maren Anna Olsd, f. 1861. F 3. Jon
Anderssen Auglen, f. p. Lein 1735, f P Auglen 1768.
438
* 1760 Beret Olsd. Næs, f. p. N. 1738. Hun •a) 1766 Elias Olsen
Høen. (Se Hallanætten).
G l . Anne Jonsd, f. p. Lyngåsen 1762. G 2. Beret
Jonsd, f. p. Lyngåsen 1764. G 3. Jonetta Jonsd, f. p.
Auglen 1768.
F 4. Marit Andersd. Lein, f. p. L. 1724, f P- Vestgrundan 1802. * 1747
Nils Olsen Vestgrundan, hennes tremenning, f. p. Stiklestad
vestre 1714, f 1794. (Se Vestgrundanætten).
F 5. Beret Andersd. Lein, f. p. L. 1726, f p. Steine 1803.
* 1751 Ole Larssen Steine nordre, f. p. S. 1720, t smst. 1782.
(Se Garnesætten).
F 6. Anne Andersd. Lein, f. p. L. 1728, + 1805. * 1752 Jakob Olsen Lyng,
sersjant, f. p. L. 1728, f smst. 1804. (Se Lyngsætten). F 7. Jonas Anderssen, f. p.
Lein 1730. F 8- Elling Anderssen, f. og f p. Lein 1737. F 9. Elling Anderssen, f. og
f p. Lein 1739. F10. Anders Anderssen, f. p. Lein 1741. D 4. Marit Sivertsd.
Lein, f. p. L. 1655, f P- Hesgreien 1705. * Lars Olsen Hesgreien, f 1702. E 1. Lars
Larssen Hesgreien, Mære. *
F 1. Marta Larsd. Mære, f p. Gjelvold i Sparbu 1773, 68 år gl. * Erik Simonsen
Hustad, Trones, f. c. 1666, f p. Gjelvold 1773, 77 år gl. (Se Tronesætten). D 5.
Kirsten Sivertsd. Lein, f. p. L. 1657, f 1695. * Ole Olsen Leirfald, f 1724, 78 år
gl. Han * 2) 1706 Inger Bårdsd. Buran.
E l.Ole Olsen Leklem, f p. L. 1733, 52 år gl. * Karen(?),
t 1728, 76 år gl. * 2) 1729 Siri Bårdsd. Svinhammer. E 2. Sivert Olsen,
f. c. 1685. E 3. Sevald Olsen (Hesgreivald?).
E 4. Marit Olsd. Hesgreien, f p. Vist 1766, 88 år gl. • *) Lars? * 2) 1705
Peder Olsen Husan, Hesgreien, f 1735, 58 år gl. * ;i) 1736 Lars
Ellingsen Bunes, Hesgreien. F l.1 Ole Larssen Minsås nordre, + P- M.
1765, 66 år gl.
* *) 1723 Guru Halvorsd. Minsås nordre, f P- M. 1750, 64 år gl.
* 2) 1750 Gjertrud Haldosd. Lynum. Hun * 2) 1766 Jon Anderssen
Storvuku.
G 1. Haldo Olsen Minsås, korporal, f. p. M. 1753.
G 2. Guru Olsd. Minsås, f. p. M. 1754. * *) Søren Jørgensen
Holte. * 2) Johannes Pedersen Rend-um, enkemann. (Se P.
Gevik: Slektsbeskrivelse. Holthe-slekten).
439
H 1. Peder Olaus Johannessen Holthe, f. 1796, t 1867. * Anne Marta Nilsd.
Lynum, f. 1799.
I 1. Johannes Peder-Olaussen, f. 1824, f 1894. * Anne Marta Henriksd.
Jørås, f. 1824, f 1901. Ingen barn.
I 2. Guruanna Peder-Olausd. Holthe. * Kristian Larssen Fal-stad. (Se
Flyanætten).
I 3. Nelius Peder-Olaussen Holthe. * ') Johanna Rendum. * *) Sofie
Brusveet.
J 1 1 Telle Neliusd. Holthe. * Andreas Moksnes.
K 1. Annette M. —K 2. Nelius M. — K 3. Hildur M. K 4. Alfred M.
— K 5. Trygve M. — K 6. Sverre Moksnes, f. 1882. * Anna
Holundmo, f. 1893.
L 1. Aud Johanne, f. 1919. — L 2. Liv Synnøve, f. 1921. — L3. Odd
Vilhelm, f. 1922. — L 4. Dag Torfin, f. 1924. K 7. Aslaug Moksnes. *
tannlæge Amdahl. 2 barn. J 2.2 Johanna Neliusd. Holthe. * Laurits Hammer,
Åsen.
2 barn. Utvandret.
J 3.2 Emma Neliusd. Holthe. * Peder Nilsson. 1 barn. Utvandret.
J 4.2 Peder Olaus Neliussen Holthe. * Anna Lorentsd.
By. 2 barn. Utvandret. J 5.2 Anton Neliussen Holthe,
ugift. Utvandret.
14. Baroline Peder-Olausd. Holthe, f. 1828, f 1878. * Benjamin Henriksen Jørås, f. 1820, f 1891.
J 1. Kristine Benjaminsd. Jørås. * Oluf Olsen Kjølen.
3 barn.
J 2. Anne Marta Benjaminsd. Jørås. * Bertram Olsen
Bolling, Sparbu. J 3. Polla Benjaminsd. Jørås. * Nils Lorentsen
By.
Kl.Levi. — K2. Baroline. — K 3. Nelly. — K 4 Fridtjov.
J 4. Berntine Benjaminsd. Jørås, f. 1863, f 1878. J 5. Barbara
Benjaminsd. Jørås, f. 1866. * Fredrik Grønbech, Oslo, fattigforstander.
Ingen barn. J 6. Herman Benjaminsen Jørås, f ung.
15. Paul Andreas Peder-Olaussen Holthe, + 1908. * 2) 1887
Marie Nikolaid. Rømul, Verran, f. 1859.
J 1. Maren Paulsd. Holthe, f. 1889. * 1917 Anders Rosenlund,
Levanger, sersjant, f. 1889. K 1. Erling, f. 1918. — K 2. Paul
Andreas, f. 1920. — K 3. Vilhelm Strøm, f. 1922.
28
440
16. Mette Peder-Olausd. Holthe, t 1627. * Lorents Nilssen By f. 1851, f 1912.
J 1. Gine Lorentsd. By. * Daniel Brustad.
K 1. Agnes. — K 2. Målfrid. — K 3. Lydia. — K 4. Anders. — K 5. Martin.
J 2. Nils Lorentsen By. * Polla Benjaminsd. Jørås. Se ovenfor. J 3. Anna
Lorentsd. By. * Peder Olaus Neliussen Holthe. Se
ovenfor.
J 4- Peder Olaus Lorentsen By. * i Amerika.
K 1. Vinnifred Peder-Olausd. J 5. Anna Marta Lorentsd. By. *J) Sivert
Bogevold, Meldalen
* *) Martin Melby, Verdalen.
Kl.1 Johanne. — K 2.1 Magnhild. — K 3.2 Magne Levi Melby.
J 6. Baroline Lorentsd. By. * Loy Dreier.
K 1. Grant Dreier. J 7. Laura Marie Lorentsd. By. * Daniel
Schneider.
K 1. Laura Lovise. J 8. Karl Ove Lorentsen By. *
i Amerika.
K 1. Matilde. — K 2. Lorents. — K 3. Nikoline. J 9. Nikoline
Lorentsd. By. * Kristian Tvenning.
K 1. Ingrid. — K 2. Målfrid. — K 3. Leif. I 7. Johan Bertrand
Peder-Olaussen Holthe. * Gjertrud Johannesd-Sundalen.
J 1. Peder Olaus Johansen Holthe.
J 2. Johannes Johansen Holthe. * Maren Myr, Verdalen.
K l . Jon Johannessen Holthe. J 3. Dina Johansd. Holthe. * Anton Iversen,
Sjåstad. 5 barn. J 4. Jon Johansen Holthe. * Telle Mo, Asen. 1 barn. 18. Oluf
Peder-Olaussen Holthe, f. 1842, f 1611. * 1868 Anna Ellevsd. Skille, f. 1842, +
1922.
J 1. Pauline Oluf sd. Holthe, f. 1869, t 1610. * 1869 Johannes Balgård.
K l . Ingeborg. — K 2. Anna. — K 3. Einar.
K 4. Astrid.
J 2. Nikoline Olufsd. Holthe, f. 1872. * 1897 Olav Eggen.
K 1. Borghild Eggen. * misjonær Jønnes.
K 2. Angel E. — K 3. Einar E. — K 4. Astrid E. — K 5-Harald E. J 3. Hanna
Olufsd. Holthe, f. 1875.
J 4. Peder Olaus Oluf sen Holthe, f. 1879. * 1910 Marie Landmark.
K 1. Olav. — K 2. Hjørdis. — K 3. Agnes. — K 4. Ragna
L E I N
441
J 5. Oline Olufsd. Holthe, f. 1877. * 1007 Odin Ravlo,
Verdalen.
K 1. Peder. — K 2. Odd. - - K 3. Alf. — K 4. Dordi. — K
5. Bjarne. — K 6. Hjørdis. — K 7. Laura.
J 6. Angel Oluf sen Holthe, f. 1884. * 1910 Inga Johansen.
K 1. Oskar. — K 2. Anna. — K 3. Rut. J 7. Laura Olufsd. Holthe,
f. 1887. * 1010 Olav Dalland.
K 1. Jon. — K 2. Anna. — K 3. Ester. I 9. Hansine Johanna Peder-Olausd.
Holthe, f. 1844, f 1911. * 1875 Johan Ellevsen Skille, f. 1839, f 1913. J 1. Nikoline
Johansd. Skille, f. 1876. * 1903 Ragnvald Johansen Myr, f. 1872. J 2. Anne Marta
Johansd. Skille, f. 1881. G 3. Beret Olsd, f. p. Minsås 1759, f 1843. * Peder
Ellevsen Kleven, Levanger landsogn. Kjøpte Aunet, Ekne, 1789. (Se: Gevik:
Slektsbeskrivelse. Aun-slekten, Ekne). H l.Olava Pedersd. Aunet. * *) Ole
Kjønstad. *■) Johannes
Larssen Falstad. Ingen barn. H 2. Gjertrud Pedersd.
Aunet. * Nils Løpen.
I 1. Beret Nilsd. Løpen, f. 1822. * 1841 Johannes Jenssen Finsvik.
J 1. Nikoline Johannesd. Finsvik, f. 1847. J 2. Johan Johannessen
Finsvik, f. 1851. * Gjertrud Johannesd. Sannan, Åsen. K 1.
Johannes. — K 2. Bine. — K 3. Gudrun-J 3. Johannes
Johannessen Finsvik, f. 1854. * 1891 Lorentse Johan-Arntsd.
Bjørgum. K l.Bothild Johannesd. Finsvik, f. 1892. * 1912 Konrad
Gundersen Vodal, f. 1883. L I . Gunnar, f. 1913. — L 2. Svanhild,
f. 1920.
K 2. Johannes Johannessen Finsvik, f. 1894. * 1916 Marie
Lauritsd. Karlsen, Eggen, f. 1894.
L 1. Jostein, f. 1918. J 4. Marie Johannesd. Finsvik, f. 1860.
* Arne Nils-sen Vestrum, f. 1858, lektor ved Levanger komm. h.
almenskole.
K 1. Sigrun Arnesd. Vestrum, f. 1891. * Fredrik Paulsen
Okkenhaug, f. 1880. (Se Okkenhaug-ætten, Ysse).
442
K2. Einar Arnesen Vestrum, f. 1892. * 1914 Alfa Olsen. L 1. Mildrid. —
L 2. Arne Håkon. — L 3. Ragnar. — L 4. Einar. — L 5. Alf. — L
6. Asbjørg. L 7. Jorun. — L 8. Ottar.
K 3. Ragna Arnesd. Vestrum, f. 1863. * Lende-Njå. L 1. Håkon. I 2- Jokumine
Nilsd. Løpen. * Ole Kristvik.
J 1. Johannes. — J 2. Jorgen. — Begge utvandret. I 3. Fredrik Nilssen Løpen,
Rendum. * l) Anne Marta Atlo, Frosta. *2) Malena Margrete Ottesd. Dalen. *8)
Kirsten Ottesd. Dalen.
J l.1 Gjertnelie Fredriksd-, f. 1851. * 1875 Lorents Skei, Skogn.
K 1. Anne Marta Lorentsd. Skei, f. 1876. * 1910 Peder Malvik.
L 1. Kirsten. — L 2. Gunvor. K 2. Johanna Fredrikke Lorentsd. Skei, f.
1880. * Johan Torstensen Hottran.
L 1. Lorents. — L 2. Trygve. — L 3. Klara. — L 4 Sigurd. —
L 5. Arnulf. — L 6. Harald. — L 7. Hildur. — L 8. Ragna.
— L 6. Ingeborg. — L 10. Olaug.
K 3. Laura Gunelie Lorentsd. Skei, f. 1883. * Gustav Veiessve.
Utvandret. J 2.2 Anne Marta Fredriksd. Løpen. * 1878 Olaus Larssen
Veie, f. 1849.
K 1. Mette Olausd. Veie, f. 1881. * 1910 Einar Einarsen Hove.
L I . Oline. — L 2. Marie. — L 3. Karen. — L 4. Mildrid. — L
5. Olaug. — L 6. Einar. — L 7. Eline.
K2. Fridtjov Olaussen Veie, f. 1882, ugift.
K 3. Anna Olausd. Veie, f. 1884. * Alfred Stokke.
L 1. Åsta. — L 2. Borghild. — L 3. Målfrid. — L 4. Jon.
K 4. Olaf Olaussen Veie, f. 1887. * Mali Olsd. Håva, Hegra.
L 1. Anne Marta. — L 2. Odd. — L 3. Ole Tomas. K 5. Maren
Olausd. Veie, f. 1891. * Ludvig Geiterås,
L I . Arne, f. 1920. — L 2. Gunbjorg, f. 1022.
L 3. Agnes Margot, f. 1923. — L 4. Odrun, f. 1926. K 6. Pauline
Olausd. Veie, f. 1894. * Johannes Veiessve
L l.Ågot, f. 1922. — L 2. Magnhild, f. 1923. L 3. Sigurd, f. 1925.
L E I N
443
K 7. Erik Olaussen Veie, f. 1000. J 3.3 Ottar Fredriksen Rendum,
f. 1826. * Malena Johansd. Daling. Ingen barn. J 4.3 Mortinus Fredriksen Rendum,
f. 1828. * Lovise
Larsd. Veie.
K 1. Klara Rendum, f ung.
K 2. Peder Mortinussen Rendum.
Kjopte Bulid, Skogn. *
Oline Selnes.
L 1. Eldrid. — L.2. Jordis. — L 3. Solveig. — L 4- Magne.
K 3. Klara Mortinusd. Rendum. * Jon Johannessen Lelo.
L 1. Ingeborg. — L 2. Jon. K 4. Ragna Mortinusd. Rendum.
* Ivar Vibe.
L 1. Julie. — L 2. Marie. K 5. Erling Mortinussen Rendum, f.
1602. J 5.3 Kristian Fredriksen Rendum, f. 1830. Kjopte Lynum 1883. *
Pauline Brenne.
K l . Lotte Kristiansd. Lynum. * l) Jon Jonsen Rangul. * *) Konrad Moe. K 2. Fridtjov Kristiansen Lynum. *
Johanna Slotsve.
3 barn.
K 3. Pauline Kristiansd. Lynum.
K 4. Helga Kristiansd. Lynum. J 6.3 Peroline Fredriksd.
Rendum. * Sofian Jonassen
Rendum. Ingen barn. J 7.3 Edrikke Fredriksd. Rendum. * Jon
Jonsen Sandberg.
K l . Harald Jonsen Sandberg. * Signe Sorensd. Langås.
K 2. Peder Jonsen Sandberg. * Klara Jonasd. Sorlid. 2 barn.
K 3. Ingolf Jonsen Sandberg. * Lillie Hojem. J 8.3 Paul Fredriksen Rendum, t ung.
J 9.3 Peder Fredriksen Rendum, f. 1867. Kjopte Hoem i Skogn. * 1897 Marta
Olausd. Re, f. 1875. H3. Ellev Pedersen Aunet, f. 1776. Kjopte Aunet 1833. *
Dortea Jørgensd. Kjølen.
I 1. Beret Ellevsd. Aunet, f. 1825. * Benjamin Helgesen Haugan. Hadde 0
barn, 3 gutter og 6 piker — alle utvandret.
12. Pauline Ellevsd. Aunet, f. 1828, t 1856.
I 3. Lorentse Ellevsd. Aunet, f. 1830. * Sivert Rangul.
J 1. Anne Marta Sivertsd. Rangul, f. 1859. * 1889 Steffen Mortinussen
Lynum.
K 1. Mortinus Steffensen Lynum. * 1922 Karen Bern-hardsd.
Gotås, f. 1885.
444
L I . Steffen Mortinussen Lvnum. K 2. Sivert Steffensen Lynum,
f. 1893. * 1910 Signe Pauline Finne, f. 1887. L I . Målfrid, f.
1916. — L 2. Alvhild, f. 1920. — L3. Svend Harald, f. 1924. K 3.
Lene Steffensd. Lynum, ugift. K 4. Signe Steffensd. Lvnum, ugift.
J 2. Ellev Sivertsen Ranguf, f. 1862. * 1895 Anna Larsd. Daling,
f. 1862.
K l . Sverre Ellevsen Rangul, f. 1896. * 1928 Kjellaug
Moksnes, Selsbak.
K 2. Leif Ellevsen Rangul, f. 1901. J 3. Karen Sivertsd. Rangul, f.
1867. * l) Helge Jørgensen. * *) Hågen Lynum.
K l.1 Elen Helgesd. * Angel Brenne.
L 1. Kjell. — L 2. Olav. — L 3. Kyrre.
K 2-Ludvig Hågensen Lynum, f. 1904.
K 3.2 Einar Hågensen Lynum, f. 1906. J 4. Sofie Sivertsd.
Rangul, f. 1869. * Peder Grøndal,
Hardanger.
K 1. Bjarne. — K 2. Selmer. — K 3. Svlvin. J 5. Laura Sivertsd.
Rangul, f. 1874. * 189Q Karl Lorentsen Brenne, f. 1872. K 1.
Leif Karlsen Brenne, f. 1900. K 2. Synnøve Karlsd. Brenne, f.
1001. * 1924 Harald Kjesbu.
L 1. Dagny, f. 1923. — L 2. Gjertrud, f. 1925. K 3. Einar
Brenne, f. 1902. — K 4. Peder B, f. 1903. — K 5—6. Lene
og Karen B., f. 1905. K 7. Oline B, f. 1907. — K 8. Solveig
B, f. 1909. — K9. Klara B, f. 1910. — K 10. Dagmar B, f.
1911. — K 11. Sigmund B, f. 1912. — K 12. Arnfin B, f.
1914. — K 13. Ellev B, f. 1917. — K 14. Kjellvik Karlsen B,
f. 1922.
I 4. Johan Ellevsen Aunet, f. 1834. * Anne Marta Haugan, f. 1836.
J 1. Ellev Johansen Aunet, t ung. J 2. Ellev Johansen Aunet, f.
1873. * Emilie Tangstad, Verran.
K 1. Johan, f - — K 2. Alvhilde. — K 3. Dagny. K 4. Johan.
I 5. Fredrik Ellevsen Aunet, f. 1838. * Birgitte Gustad-J 1. Anna. — J 2. Augusta.
Begge utvandret. G 4. Marta Olsd. Minsås, f. p. M. 1761, f 1830. * Kristen Tor
L E I N
430
gersen Kleven, f. 1740, t 1841. Kjøpte omkring 1800 Falstad øvre,
Ekne.
H l . 0 Lars Sivertsen Falstad, f. 1784, t 1866. (Far: Sivert Toresen Flyum). Se
Flyumætten A, B 3, C 3, D 2, E 6, F l . G 5. Gjertrud Olsd. Minsås, f. p. M. 1763.
F2.201e Pedersen Borgen, f. p. Hesgreien 1707. * 1736 Marit Halvorsd. Borgen,
formodentlig enke efter Anders Borgen, som var f 1735. F 3.2 Lars Pedersen, f. p.
Hesgreien 1706.
F 4.2 Maren Pedersd. Sundby, f. p. Hesgreien 1712, f 1778. * 1736 Ole Olsen
(Ulve eller Østvold) Sundby, t 1761, 58; år gl. G 1. Peder Olsen, f. p.
Hesgreien 1740. G2. Ole Olsen, f. p. Sundby 1748.
G 3. Arnt Olsen Auglavald, f. p. Sundby 1752. * 1792 Guru Matiasd.
Solbergvald, f. p. Solbergvald 1761. H 1. Ole Arntsen Kirkeråen, f. p.
Auglavald 1793, f som kårmann p. Kirkeråen 1872. * 1820 Anne Ellevsd.
Kvam, f. p. K.1797, + som kårenke p. Kirkeråen 1877. I 1. Ellev Andreas
Olsen K i r k e r å e n , f. p. K. 1820. * 1847 Gjertrud Ellevsd, f. p. Skrovevald
1817, t p. Kirkeråen 1880. I 2. Ole Olsen, f. p. Kirkeråen 1823. * 1850. I 3.
Maria Olsd, f. p. Kirkeråen 1825. * 1856. I 4. Guruanna Olsd, f. p. Kirkeråen
1827. * 1859. I 5. Mikal Olsen Moåkeren under Nordberg, f. p. Kirkeråen
1830. * 1857 Anne Iversd-, f. 1831. J 1. Maren Anna Mikalsd, f. 1854. I 6.
Elling Olsen, skomaker, f. c. 1834. H 2. Matias Arntsen, f. p. Auglavald
1799, f 1808. H 3. Maren Arntsd, f. p. Auglavald 1796. * 1825 Ole Ellevsen
Kvam, f. p. Kvam 1799. G4. Ingeborg Olsd, f. p. Hesgreien 1742. * Kristen
Neviken, Ytterøy.
G5. Marit Olsd, f. p. Sundby 1744. * l) 1768 Nils Anderssen Monnes, f. p. Balgård
1740, f P- Monnes 1786. * 2) 1789 Rasmus Jonsen (Auskin) Monnes, enkemann, f.
p. Auskin 1759. (Se Slapgårdsætten). F 5. Kirsten Pedersd. Hesgreien, f. p. H.
1713. * *) 1734 Tarald
Tomassen Oklan, f p. O. 1739, 30¥2 år gl. * 2) 1743 Tomas
Johansen (Tiller) R e i t a n , f. p. Tiller 1711, + p. Reitan 1764.
* :t) 1766 Halvor Kolbanussen, enkemann.
G l.1 Tomas Taraldsen, f. p. Oklan 1737, f P- Hallemsstøen 1780.
446
G2.1Mali Taraldsd, f. p. Oklan 1730.
G 3.1 Peder Taraldsen, f. p. Hesgreien 1735.
G 4.2 Tarald Tomassen Finne i Nærøy, f. p. Akerhus 1744. * 1775
Margrete Andersd. Stiklestad. (Se Solbergætten). F 6. Mikkel
Pedersen, f. p. Hesgreien 1716. F 7. Siurd Pedersen, f. og f 1717. F 8.
Marit Pedersd, f. p. Hesgreien 1718, + 1763 p.
Skjærset. • *•) 1740 Ole Jonsen Auglen, Skjærset,
t 1752. * 2) 1753 Ole Larssen Mikkelsgården, +
1765. * !) 1766 Ole Iversen Bjørgan.
G 1. Marit Olsd., f. p. Hesgreien 1741. F O.Dorte Petersd, f. og
+ P- Hesgreien 1722. F10. Lars Pedersen, f. p. Hesgreien 1723.
Kjøpte Sundbyhaugen 1748. * 1748 Gisken Ottesd. Skei, f. p. S.
1720.
G 1. Peder Larssen, f. p. Hesgreien 1740. G 2. Otter Larssen ,f. p. Hesgreien
1751. Var i 1801 husmann p. Berg. * Beret Haldosd, f. c. 1754, G 3. Ole Larssen,
f. p. Hesgreivald 1755. G 4. Lars Larssen, f. p. Hesgreien 1756. G5. Marit Larsd-,
f. p. Hesgreien 1762. G 6. Beret Larsd., f. p. Stuskin 1764. G 7. Peder Larssen, f.
p. Stuskin 1767. Fil. Anne Pedersd, f. p. Hesgreien 1728, + 1784. * *) 1751 Nils
Olsen V i s t , hennes tremenning, enkemann. * 2) 1776 Haldo Arntsen (Minsås)
Auglen. D 6. Anders Sivertsen, f. 1656 p. Lein.
D 7. Hans Sivertsen L a n d s t a d , f. 1661, f P- Landstad 1716, 58 år gl. * Ingeborg
Ellevsd.
E 1. Siurd Hanssen Landstad, falt ved Levring 12 <> 1718. E 2. Ellev
Hanssen A l i n s å s sondre, t 1736, 44 år gl. * 1717 Malena Arntsd. Minsås, f
som inderst p. Minsås 1777, 82 år gl. Hun * 2) 1736 Knut Jonsen Minsås F 1.
Hans Ellevsen Mi k v o l d , f. p. Minsås 1720. Var på Rosvold i 1752, på Øren
i 1766. Opgis i 1775 å være «romt» til Jåmtland. * 1741 Lisbet Andersd.
Holme, enke efter Tørris Jonsen Mikvold. G 1. Tørris Hanssen, f. p. Holme
1750. G 2. Magnhild Hansd, f. p. Mikvold 1747. * 1760 Ole Olsen Minsås. H
1. Karen Olsd, f. 1777. G 3. Malena Hansd, f. p. Mikvold 1744. Bodde i
1801 som enke hos svigersønnen, Johannes
447
Solberg, Øren. * 1773 Peder Olsen (Lein) Yssevaldet. (Se Okkenhaugætten, Ysse).
G 4 Inger Hansd, f. p. Rosvold 1754. * 1776 Ole Haldosen Lein. H .Hans Olsen, f.
1783. Var i Fosnes 1823. H 2 Ole Olsen Vingervolden, Mosviken, f. p. Holmevald
1786. H 3. Kari Olsd, f. p. Holmevald 1782, f 1823. * 1811 Gert Martinussen
Kvamsvald, f. p. Øren 1788. I 1. Sigrid Gertsd, f. p. Ysse 1811, i Væren 1867.
1842 Haldo Anderssen Væren sondre, f. i V. 1816. J 1. Karenanna Haldosd, f.
1843. * Haldo Pedersen Væren, f. 1841.
K 1. Peder Haldosen Væren, f. 1865.
K 2. Sofie Haldosd, f. 1866.
K 3. Hanna Haldosd, f. 1868.
K 4. Elling Haldosen, f. 1871.
K 5. Martin Haldosen, f. 1875. J 2. Grete Haldosd, f. c. 1850. J 3Inger Haldosd, f. 1852. J 4. Ole Haldosen, f. 1856. I 2. Inger Gertsd, f.
p. Husebyvald 1816. * ') 1843 Ole Petersen Reitbakken under Skrove
søndre, f. c. 1815. * 2) 1869 Johannes Olsen Skotrøen under Fikse, f.
1847.
J 1. Peter Olsen, skomaker, f. 1850. * Mette Olsd, f. 1850.
K 1. Ole Petersen, f. 1865. J 2. Marit Olsd, f. c. 1843. J 3. Karen Olsd, f. e.
1845. J 4 Grete Oline Olsd, f. 1860. 13. Marta Gertsd, f. p. Yssevald 1816. * 1841
Peder Johannessen Semsvald, f. p. Grensvald 1817, 1890. J 1. Johannes
Pedersen, f. c. 1841. J 2. Gert Pedersen, skomaker, f. c. 1843. J 3. Johan
Pedersen, skredder, f. 1846. J4.01aus Pedersen, f. c. 1851. J 5. Anders Pedersen,
f. 1855. J 6. Karen Pedersd, f. 1848. 1 4 Oline Gertsd, f. og P- Kvamsvald 1821.
I 5. Ole Gertsen, f. p. Kvamsvald 1822, f 1853. * 1847. G 5. Kirsten Hansd, f. p.
Rosvold 1756. Var legdsenke i 1823. * 1781 Anders Jonsen Græset, f. c. 1746.
H l . Jon Anderssen, f. p. Fleskhusvald 1783. H 2 Hans Anderssen, f. p. Øren
1786. H 3. Beret Andersd, f. p. Øren 1798, 1803.
I
t
t
t
t
448
H 4. Johannes Anderssen, f. p. Øren 1800, f 1868? F 2. Arnt Ellevsen M i n s å s
eller Hallem, lensmann, f. p. Minsås 1722, f 1762 p. Hallem. * 1752 Siri Haldosd.
Lynum, Skogn, t p. Hallem 1765, 36 år gl. Hun * 2) 1763 Simon Eriksen Trones, f
1765, 39 år gl, sønn av Erik Simonsen Trones. G 1. Ellev Arntsen H o l m e søndre,
f. p. Kjæran 1752. * 1785 Karen Tomasd. Holme, f. p. Kausmo 1744, enke efter
Einar Anderssen Holme. Ingen barn. G 2. Haldo Arntsen A u g l e n , f. p. Hallem
nedre 1757. Tok kår 1836. *') 1779 Anne Pedersd. Vist, f. p. Hesgreien 1728, f
1784, enke efter Nils Olsen Vist. Se ovenfor. *2) 1785 Siri Larsd. Ekloen, f. p. E.
1763. Ingen barn. G 3. Jakob Arntsen M i n s å s , f. 1762, kjøpte M. 1798. * 1792
Anne Larsd. Ekloen, f. p. E. 1766. H l.Lars Jakobsen M i n s å s , f. p. Østvold 1794,
overtoK M. 1819, f ung. Ugift. Jakob og Anne tok da som pleiesønn til sig
Johannes Ottesen Kjæran, f. 1800, t 1850. Se Minsåsætten. H 2. Arne Jakobsen, f.
p. Østvold 1793, f 1793. F 3. Inger Ellevsd, f. p. Minsås 1726, f p. Holme 1787. *
*) 1745 Anders Anderssen Svendsted fra Undersåker, f 1763. Hans bror, Karl
Anderssen Falk, var handelsmann i Trondhjem, f ugift. * 2) 1765 Gundbjørn
Villumsen (Elnes) Holme. G 1. Anders Anderssen N o r b e r g , f. p. Holme 1746. *
H l . Inger Andersd. * Ole Rasmussen S u n d s n e s e t , Inderøy.
G 2. Ellev Anderssen H o l m e nordre, f. p. H. 1759, f smst 1841. * 0 1796 Olava
Mikkelsd. Salberg, f. 1769, f 1820. * 2) 1821 Sigrid Larsd. Sem, f. 1796, f 1886.
H l . Anders Ellevsen Holme, f. 1798. Bodde først på Hallan, kjøpte siden
Salberg nedre. * *) 1826 Sølvi Tørrisd. Hallan. * 2) 1841 Ingeborg Olsd. Lorvik.
I I . Anne Olava Andersd. Salberg, f. 1844 * i U. S. A.
I 2. Elen Oline Andersd. (Salberg) Krokan, f. 1844, t 1924.
Tvilling med I I . * Olaus Mortinussen K r o k a n , f. 1839, f
1909. Bodde ved Hylla, Røra. J 1. Karoline Olausd, f. 1868. *
Anton Austad.
I U. S. A. J 2. Anton Olaussen, f. 1870. I U. S A J 3. Anna
Olausd, f. 1873. * i U. S. A. med en romsdaling.
I 3. Ingeborg Anna Andersd. Salberg. Åndssvak. H 2. Mikal
Ellevsen Holme, f. p. FL 1803, f 1851.
L E I N _____________________________ 449
* 1842 Olava Eines, Ytterøy, f. 1801,
t 1894.
Ingen barn.
„ ,ej
H3. Elling Ellevsen H o l m e , f. 1805, f 1803. Ugift.
Bodde hos halvbroren, Olaus Holme. H 4 Johannes
Ellevsen Holme, f. 1812, t 188?.
* 1872 Anne Marta Snausen, enke. De bodde på
Fleskhusvaldet. Ingen barn.
H 5. Olaus Ellevsen H o l m e , f. 1823, f 1916. 1851 Anne Birgitte
Johannesd. Minsås, f. 1827, j 1914. Se Minsåsætten. G 3 Malena
Andersd. (Holme) Myr, f. p. Holme 1748.
* 1771 Anders Haldosen M y r , f. p. Akerhus 1743, t p Myr
1802. (Se Åkerhusætten).
Sevald Hanssen Landstad, t 1744. * 1731 Mette Olsd. Hegle.
Hun * 2) 1745 Ole Haldosen Råen, t l773768
F l.Hans Sevaldsen, f. p. Landstad 1742, t J F 2 Beret Sevaldsd, f. p. Landstad 1733.
1755 Sevald
Jenssen Jermstad, hennes treminning. (Se JermstadHptten ^
F 3 Inger ' Sevaldsd-, f. p. Landstad 1732. * *) 1756 Ole Eriksen Sanden. (Se
Sanden). * 2) 1787 Peder Nilssen Vist, Sanden, f. 1760, t PSandspladsen 1829, skilt 1809. (SeVistætten).
F 4 Marit Sevaldsd, f. p. Landstad 1737- * 1757 Jon Anderssen Lennes,
Landstad, f. p. Øgstad 1724, + P- Landstad 1788. t__n G l . Sevald
Jonsen Eggen, Skogn, f. p. Lennes 1759.
* 1790 Kari Olsd. Vist øvre.
H l . Karen Sofie Sevaldsd. * Nils Toresen Rendstenen, Skogn. H 2. Mette Sevaldsd. H 3. Beret Sevaldsd. H 4.
Ingeborg Anna Sevaldsd. H 5. Karen Sevaldsd. H 6. Ole Sevaldsen
Eggen. G 2 Jon Jonsen Landstad, f. p. Lennes 1761, t smst. 1836. *
1803 Eli Sevaldsd. By, f. 1780. (Se ovenfor). H 1. Sevald Jonsen, f. p.
Landstad 1811. H 2. Beret Marta Jonsd, f. p. Landstad 1803. * 1825
Ole Olsen Forbregd fra Heierås i Skogn, f. c. 1803.
I 1. Elen Rebekka Olsd, f. p. Lennes 1827. 12. Elling
Olsen, f. p. Næsvald 1830, t 1854. I 3. Elen Olina Olsd, f. p.
Lund 1833.
450
H 3. Ingeborg Jonsd, f. p. Landstad 1807. H 4. Brynhild Jonsd, f. p. Landstad
1818, t P- Lvngsmoen 1895. * 1861 Otte Johannessen Skjordal, Lvngsmoen, f. p.
Skjordal 1805, t p. Lyngsmoen 1869. H 5. Mette Jonsd, f. p. Landstad 1824. G 3.
Hans Jonsen Landstad, f. p. Lennes 1771, t som sogneprest i Seljord 1838. (Se
under Landstad). * 1798 Margrete Elisabet Schnitler, f. 1768, f i Seljord 1850. H
1. Johan Andreas Landstad, f. 1706, f 1840, kavalleriloit-nant, ugift.
H 2. Hans Peter Schnitler Landstad, f. 1800, f 1815. H 3. Magnus Brostrup
Landstad, prest og salmedikter, f. i Måso 1802. Han gikk aldri på skole;
moren lærte ham å lese, og fra sitt 11. år fikk han undervisning av faren,
som i 1822 dimitterte ham til universitetet. I 1823 tok han anneneksamen
med laud, studerte teologi, var i 1825 —26 huslærer hos rittmester Bergh
på Gran, Hadeland, tok teologisk embedseksamen 1827 med laud, blev i
1828 res. kap. i Gausdal, 1834 sogneprest i Kviteseid og i 1836 farens
ettermann som sogneprest i Seljord. Det var her, han i 1848 fullforte sin
allerede i Kviteseid påbegvnte innsamling av de norske folkeviser. I 1848
blev "han sogneprest i Fredrikshald, 1S54 prost i Nedre Borge-syssel,
1856 sogneprest i Sandeherad. Han fratrådte i 1877 og flyttet med familien
til Oslo, hvor han dode i 1880. I 1870 blev han ridder av St. Olav for
fortjenstfull geistlig virksomhet.
Allerede i 1848 hadde Kirkedepartementet henvendt sig til ham
med anmodning om å stå i spissen for arbeidet med en ny
kirkesalmebok; men han fant dengang å måtte avslå. Da departementet
i 1852 påny henvendte sig til ham i samme sak, trodde han ikke lenger
å burde undslå sig, og etter at han hadde innsendt en plan for sitt arbeide, blev det ved kgl. res. av 7. okt. 1852 overdratt ham å utarbeide
utkast til en ny salmebok. Med dette arbeide var han derefter
sysselsatt til 1861, da hans utkast utkom i trykken. Dette underkastet
han i de folgende år en revisjon og avleverte sitt arbeide i endelig
skikkelse til en ved kgl. res. nedsatt bedommelseskomisjon. Efter at
denne var ferdig, blev Landstads salmebok ved kgl. res. av 16. okt.
1866 antatt til bruk ved den offentlige gudstjeneste. * 1829 Vilhelmine
Margrete Marie Lassen, f. 1808, f 1892 (dtr. av prost Albert L. i Gran
og h. Dortea Andrea, f. Lange).
L E T S ___________________________ _445
I 1 Margrete Elisabet Schnitler Landstad, f 1830, ugift. I 2. Albert
Landstad, f. 1831, kand. teol. 1858, adjunkt
p. Lillehammer, ugift. I 3 Dortea Andrea Landstad, f. 1833, t PFr.hald
1897 * 1854 Gabriel Hofgård, konsul Fr.hald, f. i
Drammen 1829, t i Fr.hald 1890. I 4 Hans Landstad, prest, f. i
Kviteseid 1835, kand.
teol. 1861, sogneprest i Hå 1872, prost 1880—82,
sogneprest i Johannes menighet, Stavanger, 1885,
sogneprest i Eidsvoll 1888, t 1900. * l) 1865 Anna
Marie Åmodt, f. 1838, t i Hå 1884," (dtr. av tollinspektør i Fr.hald Jon Å.). • ■) 1886 Kristine
Åmodt, foregåendes soster, f. 1842. 14 barn av
første, ingen av annet ekteskap. I 5. Vilhelm Magnus
Landstad, f. 1836, kand. teol1862, res. kap, senere sogneprest i Haus og prost.
* 1864 Elen Henrikke Arnesen, f. 1839, t 1908
(dtr av fogd Håkon A. og h. Elen Bjerch).
J 1. Vilhelmine Marie L, f. 1866, t 1887. I 6. Fredrikke Kristiane
Landstad, f. 1838, lærerinne
ved Sylows skole. I 7 Magnus Landstad, f. 1840, t 1901,
ingeniør i Risør,
senere homøopat. * 1874 Elise Timmermann, f.
1848. 9 barn. I 8 Marie Sofie Landstad, f. 1840, t 1851. I 6.
Klara Johanne Landstad, f. 1842, t 1867. * 1865
Kristian Høy Müller, sogneprest, f. i Loppen 1834,
t i Oslo 1882. I 10. Håkon Landstad, f. 1843, f 1851. I 11. Jon
Teodor Landstad, f. 1846, art. 1868, stud. teol,
t 1869.
I 12 Vilhelmine Alberta Landstad, f. 1848, f 1866.
I 13. Valborg Landstad, f. 1850, t 1852. H 4 Fredrik Laurits Müller
Landstad, f. 1804, t 1825. H 5. Sofie Elisabet Müller Landstad, f. 1806, t
1880 p. Oppebøen i Seljord.
H 6 Johanne Margrete Landstad, f. 1807, f 1868 p. Oppebøen. H 7. Severin
Kristian Landstad, f. 1808, veiinspektør, Kjø-benhavn.
H 8. Mette Marie Landstad, f. 1810, f 1812. H 9 Mette Marie Landstad, f. 1813,
t s. å. H10. Petrine Marie Landstad, f 1815, t 1851. * Maurus Tønnessen,
sogneprest i Nes, f. 1806. G4. Brynhild Jonsd, f. p. Lennes 1758. * Eskild Eide,
Skogn.
452
G 5. Beret Jonsd. Landstad, f. 1766, f 1793.
G6. Mette Jonsd. Landstad, f. p. Lennes 1768. * Endre
Eliassen Alnes, loitnant, f. 1729, bodde p. Øien \
Stjordalen.
E 4. Marit Hansd. Landstad, f p. Lyng 1787, 87 år gl. **) 1723 Ole Jakobsen Lyng,
lensmann, f 1735. (Se Lyngsætten). *-) 1736 Tomas Ellingsen Lyng, loitnant,
f. p. Fåren 1711, t p. Lyng 1784. (Se Husanætten).
SØRHAUG
Gårdsnr. 39.
N a v n e t : Sydheraghe 1520. Sorum(!) 1559. Sorhoug 1590 Soerhoug 1626.
Sorhoug 1664, 1723.
Navnet tilhører vel egentlig en berghammer, under hvilken gården ligger, og
som kunde kalles Sørhaug i motsetning til den nordenfor liggende fjellas, hvorfra
den er adskilt ved et bredt dalføre.
S k y l d e n : Skylden i 1650 var 1 spand, fra 1836 3 dal. 1 ort 21 sk, i 1907 mk.
7,30, fordelt på 10 bruk, hvorav bruksnr. 1, Sørhaug, mk. 1,89, og bruksnr. 8,
Storlien, mk. 1,92.
E i e r e : Gården har i den katolske tid tilhort H o l m s k l o s t e r (klostret på
Munkholmen) og blev ved reformasjonen beslaglagt av K r o n e n , som ved auksjon
i 1754 solgte den for 140 rdl. til R a s m u s B r o d e r s e n H a g e n ; han fikk skjøte
25. februar 1755, tgl. 8. september samme år. Siden har den vært b r u k e r n e s
eiendom, dog i lange tider drevet som underbruk.
B r u k e r e : Navnet er i de eldste tider så misforstått og galt skrevet, at man
kun av plassen i regnskapene og av skylden kan slutte sig til, at det gjelder denne
gård. Tydeligvis har det vært forvekslet og sammenblandet med Søråker.
I manntallet over tiendepenningskatten i 1520 står A r n e i S y d h e r a g h e like
efter Forbregd. Han har betalt x h lodd sølv i skatt.
Efter Steinviksholms lens regnskap for 1549 har A n d e r s betalt 1 pund
smør og 4 vog mel i landskyld for 1 spand i S ø d r a c k r n . Da han er opført under
Holms gods (d. v. s. den del av krongodset, som før reformasjonen hadde tilhørt
Munkholmens kloster), må dette gjelde Sørhaug. A n n d e r s p å S o d e r a c k e r e n
står også i samme regnskap opført med 9 mk. smor og % vog mel i leding mellem
Gudmundhus og Kvam.
I skibskattmanntallet av 1559 står J o n n p å S ø r u m mellem Minsås og
Lein.
453
S Ø R H A U G
J a k o b het opsitteren i begynnelsen av 1600-tallet. Efter ham overtok
sønnen Anders i 1634. Herom inneholder lensregnskapene for året 1634—35:
«Af A n d e r s J a c o b s e n for 1 sp. i Sørhaug, som hans foreldre fradøde 15
rdl.» Anders var i 1665 61 år gammel og hadde en sønn, Anders Anderssen, 20 år.
Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 9 naut, 5 geiter, 4 sauer og 2 svin.
Ved matrikuleringen i 1669 sattes tienden til Vz td. bygg og 2 tdr. havre,
ledingen til Vz rdl. og småtienden til 1 ort 8 sk. «Findes hommelhouge och
brendefang», heter det. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden.
Gården må ved disse tider ha vært ansett for temmelig god; i 1680-årene var
den endog blandt de gårder, som var utlagt til rytteriet. Anders opføres fremdeles
som bruker.
I 1690-årene het opsitteren T ø r r i s . Han brukte gården for avgift. På tinget
i 1694 oplyses om gårdens bygninger, at de «tilforn var hel slet, dog nu temmelig
forbedret af opsidderen, men som jorden i sig selv er hel ringe», brukte Tørris
den for 7 rdl. Dette var 1 rdl. 2 ort 23 sk. mindre enn skattene. I 1696 og 1697
betalte han bare 5 rdl. I 1711 betalte han alle skattene, men ikke landskylden, som
var 3 rdl.
Svenskene har under sitt innfall i 1718 ikke tatt svært meget på denne gård,
formodentlig fordi der ikke var så meget å ta av. Tapet opgis således:
5 tdr. bygg
6 lass høi . .
2 kyr .................
8 småfe
1 skjud
1 hest ................
Gårdsredskap 11
rdl.
24
sk.
3
7
4
5
6
1
»
»
»
»
»
»
—
—
—
—
—
—
»
»
»
»
»
»
I erstatning hadde de betalt 72 sk.
I 1723 oplyses, at gården ikke har skog til bygning, litt til gjerder og intet
brenne, ingen seter, måtelig bumark. Den betegnes som «letvunden og temmelig
vis til korn». Utseden var 6 skjepper bygg, 2V2 tdr. havre og Vz bpd. grå erter,
avlingen 10 lass vollhoi og 2 lass ekerhøi og besetningen 1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut,
5 sauer og 4 geiter. Tienden blev satt til 4 skjepper blandkorn, 6 skjpr. havre, 6
mk. erter og 6 mk. ost. Skylden blev foreslått nedsatt 1S
454
mkl. «formedelst denne gårds ringhed og at dend på ingen anden måde har
leilighed noget at fortiene».
Smått stell har det visstnok vært på gården gjennem alle de følgende år. Der
finnes ikke noget skifte avholdt der, så enten har opsitterne forlatt den for å få noe
bedre eller også har det ikke vært noe å holde skifte for. Begge deler viser, at det
ikke var lett å klare sig der.
Tørris har hele tiden brukt gården for avgift. På tinget i 1737 blev den opbudt,
Sørhaug, sett fra nordøst 1918.
Fot. E. Musum.
om nogen vilde betale mere; men ingen meldte sig.
Da gården blev opbudt på vårtinget i 1739, bød opsitteren Tørris' sønn, O l e
T ø r r i s s e n , fulle skatter og rettigheter mot land-skyldsfrihet i 8 år. Da ingen
bød over, fikk han bygselbrev, tgl. 1. juni 1739.
Imidlertid kom de store uår 1740—42, og han klarte ikke det, han hadde påtatt
sig. På vårtinget 1743 oplyses, at han har frasagt sig gården, hvis han ikke kunde
få nogen moderasjon. Han bød 2 rdl. 2 ort og beholdt den for denne avgift, da
ingen tilbød å betale mere «\ denne dyre og besværlige tid». I 1744 blev den atter
opbudt; men ingen bød over, hvorfor Ole brukte den for samme avgift også dette
år; men i 1745 frasa han sig den for godt, da han hadde bygslet Lund.
J o n B å r d s e n overtok nu bruken. Kvartermester Peder Holte bød fulle
skatter og rettigheter; men da Jon allerede hadde satl sig i endel omkostninger og
førestillet dette i en skrivelse til stift amtmannen samt bød samme vilkår som
Holte, resolverte stift-
S Ø R H A U G
455
amtmannen, at Jon skulde «prefereres for en fremmed», hvoretter han fikk
fogdens bygselseddel 28. september 1745, tgl. 4. juni 1746.
Som ovenfor nevnt kjøpte R a s m u s B r o d e r s e n H a g e n gården i 1754 og
drev den som underbruk under Maritvold. Ved skjøte av 12, tgl. 15. august 1771
solgte han den for 400 rdl. til L a r s O l s e n M i n s å s , og nu fulgte den Minsås
som underbruk, inntil I v e r K n u t s e n M i n s å s ved skjøte av 4. januar 1788, tgl.
21. februar 1789, solgte den til J o n J e n s s e n O k l a n for 388 rdl. Hermed fikk
gården atter egen opsitter.
Ved skjøte av 3. juni, tgl. 16. august 1815, overdrog Jon Jensen for 500 rbdl.
sølvverdi eller 937 rbdl. 48 sk. navneverdi halvparten av gården til sin
svigersønn, E l i a s E l l i n g s e n A k s n e s , idet han forbeholdt sig og hustru et kår
på 1 td. bygg og 3 tdr. havre samt for til 1 ku og 3 småfe, alt anslått til en årlig
verdi av 30 rbdl. navneverdi. Av kåret skulde Vs bortfalle, når en av kårtakerne
døde. Det skulde begynne å løpe, når Jon overdrog ham også den annen halvpart
av gården, hvilket først skjedde i 1828 ved skjøte av 5, tgl. 6. februar.
Kjøpesummen for denne halvpart var 200 spdl. (Se Østvoldætten).
Ved en takst, Elias lot avholde i 1831, blev gården verdsatt til 750 spdl.
I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 6 storfe, 10 sauer og 6 geiter og
utseden Vs td. hvete, 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 6 tdr. poteter.
Ved skjøte av 10, tgl. 11. februar 1863, overdrog Elias gården til sin
stedsønn, P e t e r O l a u s L a r s s e n , for 700 spdl. og kår.
I 1865 var besetningen 2 hester, 7 ungnaut, 9 sauer og 1 svin og utseden Vs
td. hvete, Vs td. rug, U/2 td. bygg, 8 tdr. havre, Vis td. erter og 8 tdr. poteter.
Under gården var 2 husmannsplasser med et samlet husdyrhold på 6 sauer og
utseden var Vs td. bygg, U/4 tdr. havre og 2V2 tdr. poteter. Elias og hustru,
Ragnhild Petersdatter, levde som kårfolk på gården.
I 1875 var besetningen 1 hest, 1 okse, 4 kyr, 2 ungnaut, 15 sauer og lam, 3
geiter og kidd og 2 svin og utseden VA td. rug, 2 tdr. bygg, 6 tdr. havre, V2 td.
erter, 2 tdr. poteter og V2 mål anvendtes til andre rotfrukter. Der var 1
husmannsplass, Bråthen, hvorpå føddes 1 ku og 4 sauer og såddes VA td. bygg, 1
td. havre og 1 td. poteter.
Peter Olaus Larssen hadde en del av gården til i 1893. I første halvdel av
1880-årene var den oprinnelige gård blitt utparsellert. Jordveien bestod dengang
av ca. 500 mål, for det meste udyrket myr; bare liene var opdyrket. Det var
Martin Miiller på Vist, som foretok denne utstykning, da gården i begynnelsen av
1880
29
456
årene var solgt til ham, dog uten tinglest hjemmel, hvorfor det er Olaus Sørhaug,
som har utstedt skjøtene ved videre salg.
Peter Olaus Larssen beholdt efter dette bare hovedbolet Sørhaug, bruksnr. 1,
skyld mk. 1,89, ialt 90 mål samt skogteigen Sørhaugsåsen. Dette solgte han i
1893 til M a r t i n u s A n d r e a s s e n J ø n s h u s (fodt på Aspås). Martinus hadde
gården til sin død i 1912, hvoretter enken drev den i 2 år.
I 1914 overtok sonnen, f o n A u g u s t M a r t i n u s s e n , gården og eier den
fremdeles. Rendaker (bruksnr. 10), som i 1883 var frasolgt, blev i 1902 kjøpt
tilbake og lagt under gården. Bråten (bruksnr. 5), blev kjøpt tilbake i 1926. Gården
er således nu på 125 mål dyrket jord.
Fraskilte parter:
Sorhaug blev tidlig sterkt utstykket, idet Olaus Larssen ved
skyldsetningsforretning av 31. oktober 1881, tgl. 15. august 1882, lot fraskille
Sorhaug østre, Vollan østre og Vollan vestre. Sorhaug østre blev atter videre
utstykket i 1883, hvorom nærmere nedenfor.
V o l l a n ø s t r e , gårdsnr. 39, bruksnr. 3, skyldsatt for 22 sk. (ny skyld mk.
0,38) blev av O l a u s S ø r h a u g solgt til B e r n t E U s æ u s s e n K v a m m e t for
400 kr. ved skjøte av 27. desember 1883, tgl. 16. januar 1884.
V o l l a n v e s t r e , bruksnr. 4, blev samtidig skyldsatt for 22 sk. (ny skyld mk.
0,38) og av O l a u s S ø r h a u g solgt til M a r t i n S e v a l d s e n B a k e n g e t for 400
kr. ved skjøte av 27. desember 1883, tgl. 16. januar 1884.
S ø r h a u g ø s t r e , bruksnr. 2, blev skyldsatt for 2 dal. 16 sk. Ved
skyldsetningsforretning av 10, tgl. 14. august 1883, fraskiltes partene Bråten og
Nordeng og ved forretning av 5. november, tgl. 6. desember samme år yderligere
partene Bratlien, Storlien, Øraker og Rendaker. Sørhaug østre, som efter dette
hadde en skyld av 23 sk. (ny skyld mk. 0,42), blev av O l a u s S ø r h a u g solgt for
100 kr. til M . D . M ü l l e r på Vist ved skjøte av 27. desember 1883, tgl. 16.
januar 1884. Müller overdrog eiendommen for 1000 kr. til M i k a l R a s m u s s e n
og F l i s æ u s M i k a l s e n ved skjøte av 0. mars, tgl. 12. april 1889.
B r å t e n , bruksnr. 5, blev skyldsatt for 1 ort 5 sk. (ny skyld mk. 0,51) og av
O l a u s S ø r h a u g solgt for 800 kr. til d y r l æ g e A n z j ø n ved skjote av 27.
desember 1883, tgl. 16. januar 1884. Anzjøn solgte denne eiendom sammen med
Gudmundhus for 12 000 kr. til K . H a g e r u p ifl. skjote av 31. juli, tgl. 2. august
1893.
N o r d e n g , bruksnr. 6, skyld 1 ort 16 sk. (mk. 0,76) solgte O l a u s S ø r h a u g
ved skjøte av 27. desember 1883, tgl. 16. januar 1884, til P . Mo e på Haugslien
for 1000 kr.
M I N S Å S 451
B r a t l i e n , bruksnr. 7, skyld 23 sk. (mk. 0,41) solgte O l a u s S ø r h a u g til
K a r l K a s p e r s e n for 640 kr. ifl. skjote av 27. desember 1883, tgl. 16. januar
1884.
S t o r l i e n , bruksnr. 8, skyld 4 ort 12 sk. (mk. 1,02) solgte han samtidig til
K a r l K a r s t e n s e n for 2400 kr.
Ø s t a k e r , bruksnr. 9, skyld 15 sk. (mk. 0,27), solgte han samtidig for 300
kr. til B e r n t H a l v o r s e n , som ved skjøte av 22. juni, tgl. 12. august 1885,
overdrog eiendommen til P e t e r A n d r e a s s e n
for 400 kr.
Rendaker,
bruksnr.
M i k a l E r i k s e n for 440 kr.
. A.,
10, solgte O l a u s S ø r h a u g samtidig til
MINSÅS Gårdsnr. 40 og
41.
N a v n e t : i Minnisase 1333. a Minnisase 1334. i Minisase 1337. af Minisase
(nordre) 1430. af Minnisaase 1491. Midzass 1520. Minnisaas 1530. Mynnixaass
1558. Minsaas 1559. Mennsaas 1610. Minsaas, Mindsaas, Mindtzaas 1664.
Mindsaas 1723.
Oldnorsk M y n n i s å s s eller M i n n i s d s s . Rygh forklarer navnet av m y n n i
eller m i n n i (gap, munning), så at det betegner en ås, som lukker påtvers for
åpningen av et dalføre. Dette passer fullstendig til gårdens beliggenhet. Den
eldste gård må være den nordre, som ligger oppe på åsen.
S k y l d e n : Nordre Minsås hadde i 1650 en skyld av 3 sp. 1 øre 18 mkl, fra
1836 10 dal. 4 ort 1 sk.
Søndre Minsås 2 sp. 2 øre 18 mkl, fra 1836 11 dal. 1 ort 23 sk.
I 1907 var skylden, for:
Søndre Minsås mk. 25,24, hvorav br.nr. 1, Minsås søndre, mk. 21,76.
Nordre Minsås mk. 26,00, hvorav br.nr. 1, Minsås nordre, mk. 24,32.
Minsås søndre var da delt i 4 bruk, Minsås nordre i 2.
MINSÅS SØNDRE
Gårdsnr. 40.
E i e r e : Første gang Minsås nevnes, er i et dokument av 11. februar 1333,
hvorved officialen i Nidaros tildømmer k o r b r ø d r e n e det jordegods, som den
rike korbroder S i g u r d K r a f s hadde forært Kristkirken for gravsted til sin
datter Solvar, men som Vigleik Aslakssøn på Lyng gjorde vanskeligheter ved å
overlate dem.
458
Blandt dette jordegods er «j Minnis ase halfrar merkr boll» (d. e. V2 markebol i
Minsås. Se Lyng). Siden nevnes gården ennu et par ganger i anledning av samme
sak. Om dette gjelder Minsås sondre eller nordre, er uvisst; vi vet ikke engang,
om gården var delt så tidlig.
Delingen er dog skjedd før Aslak Bolts tid (1430); ti i hans jordebok nevnes
uttrykkelig et Nordre Minsås. Men hvem som var eier dengang, er ubekjent. I
1520 skattet dog o p s i t t e r e n så meget for jordegods, at han rimeligvis var eier
av den største part og dermed bygselrådig.
" I Domkapitlets eldste jordebok (1558) er 2M> ore av «Mynnix-aass» opført
under «Commwns landskyld», d. v. s. var lagt til k o r b r ø d r e n e s f e l l e s
b o r d h o l d . Dette er visstnok nettop den part, som Sigurd Krafs hadde forært, og
som på denne måte var blitt kapitelsgods; nedgangen fra V2 markebol (4 ore) til
2V2 øre er ikke påfallende; man hadde jo i mellemtiden hatt svartedauen med den
følgende store nedgang i jordverdier.
Domkapitlets part er efter reformasjonen blitt lagt til Do m k i r k e n s
p r e s t e b o r d . Og iallfall fra begynnelsen av 1600-årene er det sikkert, at den
største part av gården har vært b o n d e g o d s .
I 1650 var således eiendomsforholdet:
Opsitterens odel
2 sp. - øre 6 mkl. og bygselretten.
Domkirkens prestebord
2 » 12 »
Den siste opsitter, som eiet gården i 1600-årene, var O l u f I v e r s e n . Han
flyttet — antagelig i 1680-årene — til Næs som leilending og bygslet bort
Minsås. Og i 1667 makeskiftet hans arvinger Minsås til D a v i d J a k o b s e n
J e l s t r u p mot Næs, hvoretter gården tilhørte dennes etterkommere, inntil H a n s
T o m a s s e n J e l s t r u p i 1736 solgte den til den nettop avdøde opsitter, Ellev
Hanssens, enke, M a l e n a A r n t s d a t t e r . I 1740 skjøtet hennes annen mann,
K n u t J o n s e n , gården tilbake til H a n s J e l s t r u p . Dennes enke, E l i s a b e t
K i e m b l e r , blev gift med mønsterskriver F r e d r i k R o s i n g , og fra ham er den
kommet til R a s m u s B r o d e r s e n H a g e n på Maritvold. Av denne kjøpte så
K n u t J o n s e n den igjen i 1754. Siden har den vært b r u k e r n e s eiendom.
Brukere:
Oluf
f
Mi(n)dzass
har efter manntallet over
tiende-penningskatten for 1520 betalt 3 lodd sølv og 1 lodd 1 mark for jordegods
og IY2 kvintin sølv og 2 skilling for sin mor. Det er efter denne skatt for
jordegods tydelig, at han var eier av gården.
MIN S ÅS
459
I 1549 står O l u f f p å M y n d z a a f t for V2 spand 5 mark smør og 2 vog mel
i leding, og i skibskattmanntallet av 1559 har vi fremdeles O l u f f p å M i n s a a s .
I begynnelsen av 1600-årene het opsitteren på Søndre Minsås J o n . Han
skattet for IY2 sp. jordegods og må således ha vært bygselrådig over gården.
Omkring 1615 er han blitt avløst av
Minsås søndre, sett fra øst 1918.
Fot. E. Musum.
I v e r , ganske sikkert sønnen; for også han eiet odelsparten i gården,
1 1624 dog sammen med P e d e r J e n s s e n i Trondhjem. (Jenssen er muligens
feilskrift for Jonsen; ti rimeligvis var Peder en bror av Iver). Odelsparten
utgjorde i 1624 2 sp. 6 mkl.
Gårdens besetning var i 1657 3 hester, 15 naut, 12 sauer og
2 svin.
Iver er død i slutten av 1650-årene, og gården er nu en tid brukt av en eldre
mann, A n d e r s K r i s t e n s e n , som i 1665_var 64 år gammel og antagelig er
kommet dit ved ekteskap med enken. Hjemme var to sønner av den forrige
opsitter, Jon Iversen, 44 år, og Bård Iversen, 24 år.
I 1669 er det denne J o n I v e r s e n , som eier og bruker gården. Tienden blev
det år satt til 2Y2 tdr. bygg og 3V2 tdr. havre, ledingen til 2M> rdl. og småtienden
til 3 ort. Der fantes humlehave. Skylden blev ikke foreslått nedsatt, hvilket tyder
på, at gården var i god stand.
Før 1686 er der kommet ny opsitter, O l u f I v e r s e n , som også eiet de 2 sp.
6 mkl. bondeodel og altså var bygselrådig over går
460
den. Han var formodentlig bror av den forrige. Siden bygslet han Næs av David
Jakobsen Jelstrup og dode der i 1697. Fra ham nedstammer opsitterne på Næs
helt til nutiden. (Se Næs). Straks for sin dod kom han overens med Jelstrup om å
bytte til sig Næs mot Sondre Minsås, og dette blev da ordnet av hans arvinger.
Derefter har regimentsskriver D a v i d T o m a s s e n bodd på Minsås et par år
(1691—93). Han var fodt på Indset 5. septbr. 1658. Faren, Tomas Davidsen, var
borger av Trondhjem og handelsmann på Indsets kopperverk; moren het Elen
Eriksdatter Blix, og var muligens søster av Sofia Eriksdatter Blix, som var gift
med vicepastor Jens Kristofersen Svaboe. David var hjemme hos foreldrene til
1672, da han kom i tjeneste hos stiftamtskriver Iver Baltzersen i Trondhjem, hos
hvem han var til 1676. Denne anbefalte ham til Zakarias Lemfort i Kristiania, som
var generalauditor og krigssekretær ved den norske arme, og hos denne var han
så til 21. april 1677, da han kom til overkrigskomisær og amtmann over
Smålenene, Hans Kås, hos hvem han var håndskriver til 28. oktbr. s. å, hvoretter
han atter kom tilbake til Lemfort og var hos ham til 30. juli 1681, da han blev
auditor ved rosstjeneste-rytteriet nordenfjells efter statholder U. F. Gyldenløves
bestal-lingsbrev av 2. august 1681. Denne stilling hadde han til 3. mars 1683, da
han blev ansatt som regimentsskriver ved rytter-og dragonkvarterene
nordenfjells, hvilken stilling han — som han selv skriver — «næst guddommelig
bistand efter nådigst given bestalling og instrux forestod og betjente til ultimo
juni 1662, da jeg samme bestilling efter kongelig allernådigst anordning og reduction kvitterede».
Det er neppe tvil om, at han har måttet «kvittere» embedet på grunn av
misligheter, Han var stadig i pengevanskeligheter: I 1692 er han av den forrige
fogd, Hans Koch, stevnet for en gjeld på 140 rdl. ifl. revers av 6. mars 1690, og
samme år er han stevnet av sorenskriver Liv Borch for å ha forholdt denne nogen
kreaturer, som var ham utlagt efter dom av 19. april 1662. Og endelig er der et av
David Tomassen utstedt skjote, datert Minsås 4. jan. 1693, hvorved han selger 9
mkl. i Grundan, som hans hustru hadde arvet efter sin far, presten Svaboe, samt
6 mkl. i Øvre Sende til Laurits Hesgreien; men ved tinglesningen av dette skjote
har fogden protestert med den begrunnelse, at David Tomassen, dengang han
utstedte det,-stod under forfølgelse av ham. og at dette gods ifolge den over
David erhvervede dom burde sekvestreres til betaling av den gjeld, han var domt
for. Heri fikk han rettene medhold.
Han var nu en lang tid uten embede, inntil feltmarsjal Kristian Gyldenløve i
1669 antok ham til auditor ved sitt hvervede infanteri
461
M I N S Å S
regiment, hvilken stilling han hadde i 4 år, inntil regimentet ved kgl. anordning
gikk inn i 2. norske gevorbne regiment.
Da kong Frederik IV våren 1704 foretok sin reise til Norge, blev David
Tomassen ansatt i kongens folge med den opgave å innrette reiserutene og gi
oplysninger om veienes beskaffenhet. Dette arbeide må han ha skilt sig fra til
kongens tilfredshet; ti allerede samme høst blev han 8. november 1704 utnevnt til
kontrollør og accisekopperskriver ved de nordenfjelske kopperverker, hvilket
embede han hadde til sin død. Den 28. oktober 1721 blev han dessuten utnevnt til
virkelig assessor i det nordenfjelske bergamt efter avdøde Søren Bygballe.
David Tomassen har visstnok det meste av den tid, han var regimentsskriver,
bodd på Salberg på Inderøy, hvor hans eldste sønn er født 10. april 1601. Den 16.
november s. å. blev han gift på Minsås med presten Svaboes datter Mette. Deres
barn antok alle navnet Svaboe. Siden bodde han på Forbregd 1693— 97, på
Ekloen 1697—1704, i 1706 var han i Trondhjem. I 1708 kjøpte han gården Olstad
i Børsa, hvor han døde 6. juli 1731. Boet var fallit. (Se: Geistlighet — Jens
Kristofersen Svaboe).
Efter David Tomassen har A r n t O l s e n brukt Minsås. Han var der i 1697, da
gården blev makeskiftet til Jelstrup og fortsatte som dennes bygselmann til sin
død i januar krigsvinteren 1719. Gården led sterkt ved svenskenes plyndringer
under krigen, idet tapet opføres som følger:
15 tdr. bygg. . . .
12 tdr. halvbygg
.................. 33 rdl. 72
................. 24 » —
sk.
»
»
.................. 9
»
—
40 lass høi .................... ................. 20
—
—
................. 17
.................. 5
»
»
»
»
—
»
»
»
»
.................. 5
»
—
»
................. 6
»
48
»
jernfang 17
................. 15
»
»
24
24
»
»
Matvarer ..................... ................. 10
»
—
»
12 kyr ......................... .................. 39
8 kviger, 1 okse
Gårdsredskap og
72
Dessuten slo de norske tropper istykker en båt til en verdi av 3V2 rdl, altså
tilsammen et tap på 202 rdl. 48 sk.
Arnt Olsens datter, Malena, var i 1716 blitt gift med E l l e v H a n s s e n
L a n d s t a d , og han overtok nu gården ifl. bygselbrev av Tomas Davidsen
Jelstrup, utstedt 19. mars, tgl. 5. juli 1724.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården har ingen skog uten litt til
gjerdsel og småbjørk til brenne, seter Yz mil borte,
462
ingen bumark. Den betegnes som «meget tungvunden og kornvis». Utseden var
2V2 tdr. bygg, 9 tdr. havre, 1 pund erter, avlingen 40 sommerlass hoi og 3 lass
ekerhøi og besetningen 3 hester, 8 kyr, 5 ungnaut, 12 sauer og 6 geiter. Tienden
blev satt til 1 td. 2 skjpr. blandkorn, 2 tdr. 6 skjpr. havre, 18 mk. erter, 1 mk. lin og
16 mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden.
Ellev Hanssen bygslet i 1735 Nordre Lyng, men kom vel neppe til å overta
Minsås søndre, sett fra syd 1920.
Fot. E. Musum.
denne gård, da han dode allerede i januar 1736. En tid eiet han Stavlunden, som
han kjopte i 1726 og drev som underbruk under Minsås; han solgte den igjen i
1731 til kaptein Motzfelt på Trones.
Enken, M a l e n a A r n t s d a t t e r , kjopte ifl. skjote av 5. april, tgl. 1. juni 1736,
Minsås for 225 rdl. av Hans Tomassen Jelstrup. Gården er samtidig pantsatt til
Jelstrup for 100 rdl. Ved skiftet efter Ellev blev der uten synderlig gjeld en
beholdning på 99 rdl. 16 sk, så nogen velstand kan der egentlig ikke ha vært.
Aktiva utgjorde 111 rdl. 2 ort 19 sk. Besetningen var 4 hester, den dyreste, en
6-årig dragonhingst, 10 rdl, og den billigste, et 18 år gammelt skjud, 1 rdl, 12 kyr
fra 1 rdl. 3 ort til 2 rdl. 2 ort, 7 ungnaut, 24 sauer og lam, 10 geiter og kidd og 4
svin, hvoriblandt 2 store galter å 1 ort 8 sk.
Malena giftet sig allerede samme år med dragonen K n u t J o n s e n A u g l e n .
(Se: Okkenhaugætten, Ysse). Han skjotet under 14. juli 1740 Minsås tilbake til
Hans Jelstrup for det samme som
M I N S Å S
463
Malena hadde gitt, og tok den så i bygsel ifl. bygselbrev av 22. juli 1740; både
skjote og bygselbrev er tgl. 8. septbr. 1740. Som bygselmann har han jo ikke hatt
interesse av å koste mer på husene enn nødvendig; dog heter det i besiktigelsen
i 1747, at de er «i temmelig god stand undtagen dagligstuen og madstuen, som af
ælde ere meget forfaldne og i jorden nedsjunken — den udrederen lovede
forderligst at istandsætte».
Som nevnt under eiere blev Rasmus Brodersen Hagen på Maritvold senere
eier av gården, og av ham kjøpte så Knut Jonsen den igjen ifl. skjøte av 20. febr,
tgl. 4. mars 1754, for 350 rdl. Tomas Jelstrup lyste nu odelsrett til gården; men
det blev ingen innløsning av.
Knut hadde gården til i 1760, da han ved skjote av 3. mai, tgl. 15. august,
overdrog den til L a r s O l s e n M e l b y , som samme år var blitt gift med hans
datter Marit. (Se Garnesætten). Knut forbeholdt sig bruken av halve gården, så
lenge han formådde, og siden kår for sig og hustru, nemlig for til 2 kyr og 6 småfe
samt svin på trøen om sommeren, fri brenneved og husvær m. v.
Malena døde på Minsås i 1777, Knut i 1792.
Lars Olsen Minsås kjøpte Sørhaug av Rasmus Hagen i 1741 og drev denne
gård som underbruk til sin død i 1781. Han etterlot sig ingen barn. Minsås blev på
skiftet efter ham verdsatt til 500 rdl. og Sørhaug til 200, men blev solgt på
skifteauksjon for henholdsvis 610 rdl. og 303 rdl. Løsøreauksjonen innbragte 377
rdl. 3 ort 8 sk. Boets aktiva blev 1434 rdl. 8 sk, men der var megen gjeld, så
beholdningen blev bare 59 rdl. 1 ort 19 sk. Besetningen var 4 hester og 1 føll, 5
kyr, 5 ungnaut, 12 geiter og kidd, 15 sauer og lam og 4 svin. Avlingen blev anslått
til 50 tdr. havre å 1 rdl. og 16 tdr. bygg å 7 ort.
På skifteauksjonen 30. oktober 1781 overtok enken, M a r i t K n u t s d a t t e r ,
gårdene og fikk auksjonsskjøte 2. januar, tgl. 21. februar 1783; hun var da blitt gift
med I v e r K n u t s e n H e s g r e i e n . Han solgte i 1788 Sørhaug til Jon Jonsen Oklan
for 388 rdl. Da han i 1798 overtok Hesgreien efter sin far, Knut Ellevsen, solgte
han Minsås til J a k o b A r n t s e n Ø s t v o l d for 2600 rdl. og forbehold av et kår til
Marit i tilfelle av, at hun blev enke, hvilket kår «dog ikke skal svares, uden at hun
derpå gjør pretention». Skjøtet og kårkontrakten er av 12. mars 1798, tgl. samme
dag.
Ved skjøte av 6, tgl. 8. februar 1816 overdrog Jakob Arntsen Minsås til sin
sønn, L a r s J a k o b s e n , for 200 spdl, i hvilken anledning sorenskriveren ved
tinglesningen av skjøtet finner ved påtegning «at måtte forbeholde statskassens
ret, forsåvidt den i dette skjøde bestemte og i et såre kjendelig misforhold til
eiendommens værd stående kjøbesum måtte lede til formodning om en proforma
handel, ved hvilken besparelse af fornødent og lovbefalet stemplet papir muligens
kan have været, om ei en hoved- så dog en bi-hensigt, der aldeles synes at stride
mod anordningen».
Lars Jakobsen dode imidlertid ikke lenge efter, og i 1825 op-rettet Jakob
Arntsen og hustru, Anne Larsdatter, et testamente, konfirmert 18. mars 1827,
hvoretter gården efter begges død skulde tilfalle J o h a n n e s O t t e r s e n K j æ r
a n . Jakob døde i 1827, og Anne overdrog da ved et forlik av 7, tgl. 8. februar 1831,
Minsås til Johannes Kjæran mot et kår på 10 tdr. havre, 5 tdr. bvgg, Yt td. hvete, Y2
td. rug, Y2 td. erter, 20 tdr. poteter, fri bruk av haven, for til 2 kyr og 8 småfe samt
betryggende forsikring for 600 spdl. til henne i anledning av overdragelsen. I 1835
oprettet hun et gavebrev, hvorved hun testamenterte 200 spdl. til sin brorsønn,
Lars Larssen Eklo, 150 spdl. til fosterdatteren Lovise Støp, (en uekte datter av
lensmann Støp), 50 spdl. til Jakob Halvorsen Minsåsvaldet samt endel
løsøreeffekter til Johannes Ottersens barn og Lovise Støp.
og 2 svin, og utseden var V\ td. hvete, V2 td. rug, 2 tdr. bygg, 15 tdr. havre og 15
tdr. poteter.
Johannes Ottersen døde i 1849, hvoretter enken, M a r i t A n d e r s d a t t e r ,
drev gården. Ved skifte i 1869 efter henne blev gården utlagt til sønnen, H a n s
P e t e r J o h a n n e s s e n , som fikk hjemmelsbrev på den 19. mai, tgl. 21. juni 1869,
for 2500 spdl. og kår til broren, Olaus Johannessen.
Gården hadde i 1865 en «besetning på 3 hester, 15 storfe, 32 sauer og 3 svin,
og utseden var Y2 td. rug, 3 tdr. bygg, 26 tdr. havre og 20 tdr. poteter. Der var 2
husmannsplasser med en besetning på tilsammen 2 kyr, 8 sauer og 1 geit og en
utsed av V2 td. bygg, 2 tdr. havre og 3V2 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 4 hester, 1 okse, 11 kyr, 2 ungnaut, 35 sauer og lam, 1
geit og 3 svin og griser og utseden VA td. hvete, Yé td. rug, 3 tdr. bygg, Yé td. erter,
24 skålpd. gressfrø, 15 tdr. poteter, hvorhos 1 mål bruktes til andre rotfrukter. På
2 husmannsplasser var besetningen 2 kyr og 12 sauer og utseden Yi td. bygg, 2
Hans Peter hadde gården til 1906, da han overdrog den for 10 000 kr. og kår
til sønnen, den bekjente disponent for Verdal Samvirkelag, J o ha n n e s M i n s å s .
(Se Verdal Samvirkelag). Johannes, hvis umåtelige arbeidskraft dog tilslutt blev
fullt beslaglagt av Samvirkelaget, overdrog i 1620 gården med besetning og
innbo for ca. 65 000 kr. til sønnen, O t t a r M i n s å s , som fremdeles har den.
465
40, bruksnr. 2, 40 mål,, blev skilt fra Minsås søndre ved skyldsetningsforretning
av 6. juni, tgl. 15. august 876 skyldsatt for 3 ort (ny skyld mk. 1 33) og av H a n s
P e e r M i n s å s solgt til H a l d o K r i s t i a n s e n for 1200 kr. ved sk]ote av 15.
•ÎwSTi»-*
tør
mk. 1,00, blev i 1802 solgt tU
Æ"4, 25 må,, mk. 1,15, b.ev , 1007 solet for 920 kr. til E d i n A n d r e a s s e n .
S t r e n g ø s t r e o g v e s t r e , 34 mål, blev i 1913 solgt til L a r s
^Solt a n g ,
10 mål, blev i 1913 solgt til lærer J o h a n n e s S t e n s l i for 1500 kr.
Minsåsætten.
A Otter Jørgensen (Østborg) Kjæran. * Beret Helgesd. Østborg. ' (Helge Østborg
hadde 2 døtre, halvsøstre. Den annen, som også het Beret, blev * Erik
Salthammer). B l Giert Ottersen Kjæran, f. 1779. * Sara Tynes, Frøi, f. 1805.
Ino-en barn De hadde en pleiedatter, Karen Tynes, som blev * postmester
Martinus Rygh, Øren, gårdbruker pa Kjæran).
B2. Halvor Ottersen Kjæran, åndssvak, bodde pa KB 3 Nils Fredrik Ottersen
Kjæran, f. p. Østborg 1804. 1832
Karen Følstad, Røra. Ingen barn. B 4 Johannes Ottersen Minsås, f. 1800, f
1850.
Marit An-dersd. Stiklestad, f. 1804, t 1864. (Folkene pa Minsas,
Jakob og Anne, hadde kun en sønn, Lars, som døde ung og ugift Hos deres
venner på Kjæran var derimot mange barn; så tok dé til sig Johannes Ottersen
som pleiesønn). C 1. Jakob Johannessen Minsås, f. 1828, t 1846. C 2. Anne
Birgitte Johannesd. (Minsås) Holme, f. 1827,
t 1914. * 1851 Olaus Ellevsen Flolme nordre, f. 1823,
t 1916, gårdbruker på Holme nordre. (Se Leinsætten) . C 3. Beret
Marta Johannesd. (Minsås) Wisth, f. 1831, t
1907 hos sin sønn på Haug. * Elling Olsen Wisth.
(Se Øvre Vistætten). C 4. Hans Peter Johannessen Minsås, f.
1836, + 1°0() 1
Skogn under et besøk hos sin datter, Petra Daling,
gårdbruker på Minsås. * 1871 Beret Marta Jakobsd.
Austad, Røra, f. 1851.
D 1. Johannes Minsås, f. 1872. Bestyrer av Verdalens
samvirkelag. * 1897 Kristiane Olava Olausd.
466
Mikvold, f. 1873, f 1913, dtr. av Olaus Jonsen Mikvold, Follo, og h.
Kristiane Johannesd.
E l . Ottar Johannessen Minsås, f. 1898, gårdbruker på M. * 1921
Ingrid Svenning fra Egge, f. 1901. F 1. Johannes, f. 1022. F 2. Arne
Svenning, f. 1923. F 3. Olav, f. 1925. F 4. Arnt, f. 1927. F 5 Kjeld,
f. 1928. E 2. Hildur Johannesd. Minsås, f. 1900. * 1922 Rolv Iversen
fra Sortland. Bestyrer av samvirkelaget i Foldalen.
F 1. Arnolv Minsås, f. 1923.
D 2. Laura Kristiane H.-Petersd, f. 1874.
D 3-Jakob H.-Petersen Minsås, f. 1875. Gikk Hylla gartnerskole. I U. S. A.
* Alfhild Hanssen fra Danmark.
D4. Mariane H.-Petersd. Minsås, f. 1877, + 1891 i dif-terit.
D 5. Petra Marie H.-Petersd. Minsås, f. 1880. * 1905 Jon Larssen Daling,
Ekne, f. 1872, handelsmann ved Ronglan stasjon.
E 1. Harald Jonsen Daling, f. 1906.
E 2. Sigrid Jonsd. Daling, f. 1909.
E 3. Borghild Jonsd. Daling, f. 1914.
E 4. Ivar Jonsen Daling, f. 1915.
E 5. Trygve Jonsen Daling, f. 1917. D 6. Julie H.-Petersd. Minsås, f. 1883, f
1861 i difterit. Begravet samme dag som D 4. D 7. Harald H.-Petersen
Minsås, f. 1888, t som barn. D8. Ole Martin H.-Petersen Minsås, f. 1886. D
9. Julie H.-Petersd. Minsås, f. 1894. * 1922 Kristian Kristofersen Lein, f. 1894. Bodde på Vist nedre til i 1925,
da han kjopte Kirkeråen for 14 000 kr.
E 1. Bergljot Kristiansd, f. 1923.
E 2. Hans Kristiansen Lein, f. 1924 \ . .„.
E 3. Knut Kristiansen Lein, f. 1924 j tviIiinger-C 5. Olaus Andreas Johannessen
Minsås, f. 1833, f 1871. Sinnssvak.
C 6. Inger Maria Johannesd. Minsås, f. 1839, f 1912.
C 7. Lars Fredrik Johannessen Minsås. Misjonær, f. 1843, f 1886-Var først
lærer, gikk senere misjonsskolen. Reiste 1872 som misjonær til
Madagaskar. I 1886 reiste han med hustru hjem; men begge døde på
hjemreisen og blev senket i Det indiske hav. * 1875 Kristiane Bye,
Steinkjer, f. 1836, f 1886. D l . Johannes Larssen Minsås, f. 1876. Bor i
Oslo. D2. Ole Bye Larssen Minsås, f. 1879, f 1926. Stiftskapellan
MIN SÅS
467
i Trondhjems stift. Reiste i 1921 til Madagaskar som misjonær og døde
der. D 3 Alfred Larssen Minsås, f. 1883. Var i U. S. A. Bor nu i Oslo.
* 1909 Helene Osvald, Oslo. Sykepleierske.
E l . Alfred Alfredsen Minsås, f. 1910. D 4. Anna Marie Larsd. Minsås, +
ung. B 5. Elen Ottersd. (Kjæran) Leklem, f. 1792. * *) Anders Larssen (Stiklestad)
Leklem, gårdbruker på Leklem. *2) Jakob Bye Olsen (Mikvold) Leklem,
gårdbruker på Leklem. C E Beret Marta Andersd. Leklem, f. 1818, t 1868. * 1838
Peder Rokne, Frol, f. 1763, f 1870, gårdbruker på Holme. D l . Anton Pedersen
Rokne, f. 1843, + 1869. * 1877
Hanna Petersd. Tingstad, Frol. D 2. Grete Pedersd. Rokne, f. 1840. *
1866 Olaus Stor-borg, gårdbruker på Storborg, t 1876. E 1. Peder
Olaussen Storborg, gårdbruker på Storborg og driver slakterforretning
på Levanger. Ugift.
D 3. Peter Pedersen Rokne, f. 1853, U. S. A. * 1880 Mette Gevik, Ekne. C
2. Beret Marta Andersd. Leklem, f. 1820. * Mikal Nordberg, Røra.
C 3. Anne Marta Andersd. Leklem, f. 1822. * Sivert Sehm,
organist ved Stiklestad kirke i mange år.
D 1. Anne Sivertsd. * montør Nilssen, U. S. A.
D 2. Jon. D 3. Anton. D 4. Sofie. D 5. Odin. D 6. Bertram. C4.201uf
Jakobsen Leklem, gårdbruker på Forbregd, f. 1832,
t 1876. * 1862 Maria Eriksd. Melby, t 1915.
D 1. Jon Oluf sen Forbregd, f. 1865, f 1918. * 1887 Ingeborg Anna
Valum, Skogn, meierske i Verdalen, f. 1850. Ingen barn.
D2. Evald Forbregd, f. 1869, t 1889. Ugift. U. S. A. C 5. Olaus
Jakobsen Leklem, f. 1830, t 1924, gårdbruker på
Leklem. * Massine M. Moe, f. 1834, f 1916. (Se Leklemsætten).
B 6. Beret Ottersd. Kjæran. *x) Ottar Rinnan. *2) Søren Gjeite, Frol.
Cl.Serine Ottarsd. Rinnan, f. 1826. * Hans Jakobsen Bye, f. 1821. Sønn av
klokker Bye, Ekne, var lensmannsbetjent hos Lynum i Skogn i 14 år.
D l.Oluf Hanssen Bye, f. 1852, t i Rio Janeiro av gul-feber. Ugift.
D 2. Laura Hansd. Bye, f. 1854. * maler Engvik, Vardø.
468
D 3. Birgitte Hansd. Bye, f. 1856. * styrmann Evjen, Bodø. D 4. Fredrik Hanssen
Bye, f. 1858. Fabrikkarbeider, T.hjem.
* 1868 Anna Flåskog, Orkdalen. D 5. Marius Hanssen Bye, f. 1876. * Anna
Nordli, Verdalen. D 6.2 Hansine Sørensd. Gjeite, Frol, f. 1838, f ugift. D 7.2 Søren
Odin Sørensen Gjeite, f. 1840. * Elen Kjerstine Holm,
Rinnan.
E 1. Søren Odin Odinsen Gjeite, blikkenslager, bor på Øren. * Guruanna
Andreasd. Haukå.
F 1. Magda Sørensd. Gjeite. * Olaf Øvre, Ytterøy. Bor på Ørmælen.
F 2. Søren Sørensen Gjeite. E 2. Bernt Gustav Odinsen, t 21 år gl.
Ugift. E 3. Elen Oline Odinsd, f. 1865. * Kristian Holm, mekaniker,
Levanger.
F 1. Kristian Kristiansen Holm, f. 1898, f 1626. Chauf-før. Omkom ved en
bilulykke. E 4. Marie Odinsd. Gjeite. * Gustav Vardehaug, gårdbruker i
Frol.
E 5. Lise Odinsd, f. 1869. * Hedstrøm fra Sverige, f. 1869, t 1927. Konditor i
Trondhjem. D 8.2 Martin Sørensen Gjeite. * i U. S. A. D 9-2 Ottar Sørensen Gjeite,
f ung, sinnssvak. D10.2 Else Sørensd. Gjeite, t ung.
MINSÅS NORDRE
Gårdsnr. 41.
E i e r e : Som nevnt under Minsås søndre har vi ingen visshet om, hvorvidt
Minsås var delt i 1333, skjønt sannsynlighet taler for, at delingen var skjedd før
svartedauen. Av Aslak Bolts jordebok vet vi nemlig, at E r k e s t o l e n før hans tid
(1430) eiet 14 øresbol «af minisase j nørdra g.», d. v. s. i Nordgården Minsås.
Erke-stolens eiendom var på Aslak Bolts tid bygslet for 2 spand, en nedgang til litt
under halvparten, hvilket neppe kan være annet enn en følge av svartedauen.
Denne nedgang er dog ikke stor, når man tar i betraktning, at de fleste av
Erkestolens gamle eiendommer var bygslet for mindre enn fjerdeparten av sin
tidligere skyld, så Minsås har vel dengang som nu vært en av bygdens beste
gårder.
På Olav Ingebrigtssøns tid er Erkestolens eiendom i gården blitt 2V2 spand,
og dette blev ved reformasjonen beslaglagt av
469
MIN SÅS
K r o n e n . Av det øvrige tør mesteparten ha vært b o n d e g o d s . Ved 1650 var
Kronen
Opsitterens odel Fattighuset (St.
Jørgens hus) Fattighusets odel
2 sp. 1 øre 12 mkl. og bygselretten.
1 » 6 » 1 »
— » 1 »
— »
I slutten av 1600-årene er bygdens prest, T o m a s S c h e e n , blitt eier av de
tidligere odelsparter, 2 øre 6 mkl. De gikk fra ham over i mag. rektor N i l s K r o g s
gods og efter dennes dod til justisråd Å g e R a s m u s s e n H a g e n , som ved skjøte
av 12. august, tgl. 8. september 1745, solgte dem sammen med engsletten
Kvamsaunet til opsitteren, O l e L a r s s e n M i n s å s , for tilsammen 25 rdl.
På en auksjon i 1754 over kongelig gods kjøpte samme O l e L a r s s e n gården
for 269 rdl. Skjøtet er av 21. januar, tgl. 2. juni 1755. Siden har den vært
x
B r u k e r e : Ifølge skattemanntallet av 1520 har T o r a l d betalt i skatt h lodd
1 kvintin sølv og V2 lodd for jordegods. Han har altså eiet noget i gården.
I 1549 har M y l l e r e (Mildrid?) betalt 1 slaktnaut og 5 vog mel i landskyld av
2 x / 2 sp. 1 øre av Mynndzaas. Da landskylden betaltes til Kronen, gjelder dette
utvilsomt Nordre Minsås. Som man ser, er det 1 øre mere, enn hvad der senere
opføres som Kronens eiendom, hvilket vel kan bero på, at et øre siden er gått over
til St. Jørgens hus.
Nevnte Mildrid er vel enken efter Torald.
I ledingsmanntallet for 1549 opføres A s l a g k p å M y n f t a a s med V2sp. smør
og 2 vog mel i leding. At der opføres forskjellige personer i landskylds- og
ledingsmanntallet for samme år, kan bero på, at manntallene ikke førtes så
omhyggelig å- jour, hvad opsitter angår. I skattelistene opføres således ofte en
opsitter lenge efter at han vitterlig er død og gården lagt øde eller bygslet til en
annen. Det synes, som om et opsitternavn ofte har vært brukt som kjennemerke
på gårdene på lignende måte, som vi nu bruker betegnelsen nordre, søndre eller
lignende. Dette henger vel sammen med, at gårdene ennu var ufullkomment eller
slett ikke utskiftet.
I skibskattmanntallet av 1559 har vi A n d e r s p å M i n s a a s .
E r i c h M e n n d z a a s nevnes i landboholdsmanntallet for 1592. Han eiet
bondeodelsparten i gården, 1 øre 6 mkl, og var der ennu i 1606. Så synes der en
kort tid å ha vært to opsittere E l l i n g og
470
Tore, inntil den siste i 1611 har fått bygslet 1 sp. i gården for 10 rdl, hvorefter
han har brukt den alene til sist i 1650-årene.
Besetningen var i 1657 3 hester, 14 naut, 6 sauer og 2 svin.
Tore skattet også for odelsgods, som i 1624 utgjorde 2 ore og tilhørte ham og
Peder Jenssen i Trondhjem i fellesskap. Som nevnt under eiere, tilhørte ennu i
1650 1 ore 6 mkl. opsitteren.
Minsås nordre, sett fra sydøst 1929. Fot. H. Anderson.
Tore er dod før 1660, og enken R a n n i brukte så gården en rekke år. I 1665
var der en sonn, Anders Toresen, som da var 36 år gammel, hjemme. I 1666
brukte hun gården sammen med N i l s R y t t e r , som formodentig red for dette
kvarter. Det hendte ikke så sjelden, at rytteren eller dragonen måtte ta kvarteret
helt eller delvis i bruk for å skaffe sig sin underholdning.
Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til 3 sp. Tienden
sattes til 2% tdr. bygg og 5 tdr. havre, ledingen til 1 rdl. 3 ort og småtienden til 3
rdl. Der var humlehave.
Derefter har der en tid vært en opsitter, som het J a k o b ; han har ikke brukt
den mange årene, og heller ikke har han vært egentlig bygselmann; ti i desember
1676 oplyses ved tingsvidne om Jakob Minsås' gård, at den «formedelst
dyrleienhed er mesten øde, bruges for leding og landskyld».
Gårdens skyld var for høi, og opsitterne har derfor ikke maktet å betale
utredslene. Følgen blev, at den i en lang årrekke hadde vanskelig for å komme i
fast bruk. I 1677 heter det således, at den er «sted og fest» J e n s J o n s e n , og at
den «i nogle år for dens
MIN SÅS
471
ringhed mesten har været ødeliggende». Derfor betalte Jens også bare 10 rdl. i
bygsel.
Under 5. mars 1685 festet stiftamtmannen efter Kammerkol-legiets skrivelse
av 27. septbr. 1684 gården til fenrik ved Trond-hjemske kompani dragoner Iver
Kristofer von Hadelen. (Se For-bregd). Han skulde straks anta den «til bruk og
opbyggelse» mot å være fri alle skatter og rettigheter i 4 år fra nyttår 1685 til årsdagen 1689 og imidlertid forsyne den med all fornøden bygning, «som ved
besigtigelse lovlig og forsvarlig kan eragtes». Siden skulde han svare alle skatter.
Hadelen har neppe tatt gården i bruk; ti allerede i 1686 er der atter ny bruker,
J a k o b , (formodentlig den tidligere opsitter), som neppe kan ha vært bygselmann,
men har brukt den for avgift. Så har en M i k k e l K r i s t o f e r s e n fått bygselbrev
på den; men det har vært bare armod hos ham: I 1688 innsendte han en klage over
lensmann Nils Brun, som han beskyldte for i hans fravær å ha bemektiget sig hans
«ringe eiendele samt hans fem små børns modersarv og hannem fra gården
afdrevet og sal. amtmand Winds bygselseddel kasseret». Det er tydelig, at han
ikke har kunnet klare utredslene; men imidlertid fikk da fogden ordre til å
undersøke saken og tilrettehjelpe ham «lovlig og forsvarlig i alle måder, således
som han selv vil være gestendig». Han har visst fått lov å bli der; ti han nevnes
ennu i 1660, idet han da var idømt 8 ort i bot for skjeldsord, men hadde unddratt sig
ved å rømme. Siden hører vi ikke mere om ham.
En M a t s M i n s å s har så brukt den et par år. Han er i 1692 stevnet av Tørris
Stiklestad, som eiet odelsparten, 2 øre 6 mkl, i gården og formodentlig var en
etterkommer av den tidligere opsitter, Tore.
Ved tingsvidne i 1664 oplyses, at gården i mange år har vært øde og ubebodd,
«så ingen derved har continueret, dog bruges dette år af hr. T h o m a s S v e n d s e n
for leilændingsskatten, som er 15 rdl. 22 sk. — afgår 12 rdl. 2 ort 2 sk.»
Det fremgår herav, at presten Tomas Scheen har drevet den som underbruk
under prestegården for omtrent halvparten av, hvad en leilending pliktet å svare av
den. Næsten likedan var det i 1697. Da brukte H a l v o r T a r a i d s e n den, og han
kom til å bli der lenge. Først brukte han den — som den tidligere hadde vært brukt
— for leilendingsskatten. Og i 1702 fikk han bygselbrev av fogd Mejer mot å
betale bare 15 rdl. i førstebygsel, da «husene er merkelig forfalden». Dog har han
nok fått tilsagn om bare å skulle svare avgift av den — ikke landskyld; og dette
synes han å ha opnådd ved å betale fogden et ekstragratiale. Ti i 1707 innløper der
en lang klage fra ham til stiftamtmannen, hvori han
30
472
beskylder fogd Mejer for å ha tatt «10 rdl. mere på bygselsedlens utstedelse af
Nord Minsås med vilkår jeg den for årlig afgift efter gårdens befundne godhed
skulde nyde og beholde», men at bygselen nu er ham fratatt, hvorfor han ber
stiftamtmannen være ham behjelpelig med å få tilbake de 10 rdl., hvorved han
kunde «finde lidt til levnedsmidler» og avbetale på kongelige skatter, «for hvilke
jeg venter mig hver dag execution i huset».
Halvor er dog blitt der — antagelig på de tidligere vilkår — skjont han i
førstningen visstnok har hatt nokså vanskelig for å klare sig.
Han sees i denne
tid oftere å være stevnet for gjeld.
Både i 1710 og 1712 sees gården å ha vært opbudt til bygsel, uten at nogen
liebhaber meldte sig til å betale mere enn for. Halvor vedblev således å ha gården.
Han var der i 1718 under svenskenes innfall og led da et betydelig tap, som han
spesifiserer således:
Skade på skigard og bordklædning 8 rdl. 36 sk.
20 tdr. bygg ......................................................
30 tdr. havre ...................................................
1 td. rug............................................................
60 lass høi ........................................................
9 kyr, 9 kviger .................................................
1 hest ............................................................
2 skjud ...........................................................
16 småfe .........................................................
Gårdsredskap,
sengog linklær
samt innbo ..............................................
45
45
3
30
51
5
10
8
»
»
»
»
»
»
»
»
—
—
—
—
48
—
—
—
»
»
»
»
»
»
»
»
9
»
24 »
I 1723 blev skylden foreslått nedsatt 1 ore 6 mkl. «i henseende til dens dyre
leie», i hvilken anledning det oplyses, at den har «næsten altid for jordebogens
rettighed været befriet», hvilket vil si, at landskyld ikke har vært betalt. Det
x
oplyses videre, at den har ingen skog, seter h mil fra gården, er «tungvunden og
temmelig kornvis». Utseden var 3 tdr. blandkorn, 13 tdr. havre og V2 vog grå erter
og avlingen 70 sommerlass vollhøi og 6 lass ekerhøi samt besetningen 3V2 hest, 9
kyr, 6 ungnaut, 6 sauer og 3 geiter. Tienden blev satt til 1 td. 4 skjpr. blandkorn, 3
tdr. havre, 1 bismerpd. erter, 2 mk. lin og 18 mk. ost.
Efter Halvors død i 1723 satt enken G j e r t r u d en kort tid med gården,
hvoretter den blev overtatt av O l e L a r s s e n , sønn av Marit Olsdatter
Hesgreien i hennes første ekteskap. (Se Leinsætten). Han var samme år blitt gift
med datteren på gården, Guru Hal-vorsdatter Minsås. I den første tid synes han
å ha stått på litt spent fot med sin nabo og stedfar, Peder Hesgreien, idet denne
MINSÅS
467
sees å ha stevnet ham, fordi han hadde revet ned et gjerde og drevet sine kreaturer i
hans mark.
Ole Larssen brukte Minsås for avgift uten å betale bygsel. På hosttinget i 1738, da
«kongens forarmede gods» blev opbudt på tinget, bød Ole for Minsås som forrige år full
skatt og rettighet undtagen landskyld i 8 år; imidlertid skulde han sette gården istand
og siden svare landskyld, men ikke bygsel. Han fikk da av fogden bygselbrev 1.
oktober 1738, tgl. 4. mars 1736.
Men så kom de tre store uår 1740—42 med sine vanskeligheter. På vårtinget i
1743 oplyser fogden, at opsitteren på Minsås har frasagt sig gården, med mindre han
måtte ha den for 16 rdl. årlig avgift; ingen bod mere, og han brukte den da ut året for
denne avgift. I 1744 blev den atter opbudt; men heller ikke da bod nogen over, hvorfor
den blev brukt for samme avgift også dette år.
Ifølge skjøte av 12. august, tgl. 8. september 1745, innløste Ole Larssen de 2 øre 6
mkl, som tidligere hadde tilhørt presten Tomas Scheen. Han kjøpte av justisråd Hagen.
Samtidig kjøpte han av samme Kvamsaunet. (Se Kvammet). For det hele betalte han 25
rdl.
I 1746, da gården blev opbudt på hosttinget, bød Ole fulle skatter og rettigheter for
sin levetid, og som nevnt under eiere, kjøpte han gården ved en auksjon i 1754 over
kongelig gods for 299 rdl. Skjøtet er av 21. januar, tgl. 2. juni 1755. Ole synes å ha stått
sig meget godt: Da han døde i 1765, var boets netto-beholdning 417 rdl. 3 ort 20 sk.
Gården blev på skiftet efter ham utlagt til enken, G j e r t r u d H a l d o s d a t t e r , og
barna. Den registrerte besetning var 3 hester, 10 kyr, 10 ungnaut, 3 svin, 18 sauer og
8 geiter. Utseden opgis til 16 tdr. havre og 4 tdr. bygg.
Enken Gjertrud blev i 1766 gift med J o n A n d e r s s e n S t o r v u k u , som i 1777
overtok Storvuku, som han var odelsberettiget til. I 1781 frasolgte han Kvamsaunet.
(Se Kvammet).
Ved skjøte av 3. januar, tgl. 22. februar 1780, overdrog Jon Minsås til sin
stedsønn, H a l d o O l s e n , for 630 rdl. Haldo hadde : 1774 lyst odelsrett til
gården. Han har neppe kunnet klare sine forpliktelser, da hans pengeaffærer
jevnlig ser ut til å ha vært i mindre god orden, og gården blev i 1787 solgt til
P e t e r O l s e n F i s k n e s . Skjøtet er av 2. januar, tgl. 22. februar dette år, og er
utstedt av samtlige arvinger efter Gjertrud. Kjøpesummen var 1000 rdl. Storvuku
hadde de i 1783 solgt til vaktmester Jon Mikkelsen Holmli, og Jon Anderssen
Minsås bygslet i 1785 av Åge Hagen en halvpart av Holmli vestre, som
vaktmester Jon Mikkelsen før hadde brukt.
Haldo Olsen lyste i 1794 odelsrett til Minsås på sin datter
474
VERD ALSBOK A
Gjertruds vegne, men han har visst aldri hatt noget å innløse den med Han bodde
en tid på Vuku, men flyttet siden til Skogn, hvor han bosatte sig på Falstadberget
eller Bergaunet, som han kjøpte i 1807 Her døde han i 1821. I 1806 er han
innstillet til premie for redningsdåd, idet han hadde reddet en mann, som kullseilte
pa Falstadbukten. (Se Flyanætten).
Peter Olsen blev således på Minsås til sin død i 1812. i a skifte i 1795 efter
hans første hustru, Anne Andersdatter, blev gården verdsatt til 1300 rdl. og
løsøret til 486 rdl. 1 ort 18 sk. Gjeld og omkostninger beløp sig til 909 rdl. 18 sk,
hvoretter beholdningen blev 877 rdl. 22 sk. Besetningen var 5 hester, 11 kyr, 8
ungnaut, 30 sauer, 14 geiter og 3 svin. Avlingen opgis til 30 lass bygg og 60 lass
havre.
Efter Peter Olsens dod blev gården solgt på skifteauksjon 1. februar 1812 for
17 900 rbdl. og innbo, besetning og løsore for 6017 rbdl. 2 ort 5 sk. Beholdningen
blev 21 830 rbdl. 2 ort 21 sk Kjøperen av gården var major, senere oberst,
E l i a s H e l l b e r g L u n d . Peter Olsens enke, Elisabet Olsdatter, forbeholdtes
ifolge avdødes tidligere uttalelser og arvingenes innvilgelse nogen rettighet, bl. a.
for til en ku, hvilket dog skulde bortfalle, hvis hun o-iftet sig påny. Lunds skjote
er av 5, tgl. 8. mai 1812.
Ved en takst, som oberst Lund lot avholde i 1820, blev garden verdsatt til
1500 spdl. .
Elias Heltberg Lund var fodt i Overhalla 12. ]uh 1762, sønn av loitnant Ole
Lund på Homstad og hustru Elisabet Margrete Heltberg, kom inn i
militærtjenesten som reservekorporal ved Fosneske kompani 1776, blev virkelig
korporal ved Beitstadske komp 1782 utgikk av den matematiske skole etter
tilendebragt kursus i februar 1783, blev virkelig sekondloitnant i 1786 og ansatt
ved Fosneske komp, premierloitnant ved Næroyske komp. 1788 og -jorde
adjutanttjeneste ved 1. bataljon av regimentet pa marsjen sonnenfjells samme
høst, i 1761 blev han forsatt til Bei-stadske kompani. I 1800 blev han kaptein, i
1806 chef for Stads-byo-dske komp, 1811 major ved 1. nordenfjelske
skiløperkompani 1818 oberstloitnant i Trondhjemske brigade, samme år utnevnt
til oberst og ridder av sverdordenen efter å ha fungert ved kroningen blandt de
stabsofficerer, som bar tronhimlen over kongen.
Som 22-årig gutt hadde han hatt lyst til å kjøpe Homstad, hvor hans foreldre
hadde nedlagt meget arbeide, og hvor han selv var fodt; men dette mislyktes for
ham. Tanken om a eie den iord, han bodde på, og hvor han vilde skape sig et hjem,
hadde han ikke sluppet, og som nyforlovet mann i 35-års alderen fikk han planen
realisert. Han tilhørte nu Beistadske kompani og . Beistaden måtte han således bo.
Ved auksjon over gården Østvik
460
i Beistaden fikk han i 1797 tilslaget for 1800 rdl. Da han stod pa sprang til å bli
kompanichef og som sådan hadde chefsgard i vente, solgte han Østvik med
underliggende sagbruk i 1802 for 2280'rdl. til kaptein Müller, dog med rett til å bo
på Østvik, til han blev kompanichef. Da han i 1806 var blitt chef for Stads-bygdske
komp, flyttet han til chefsgården Grønning, hvor han bodde til han i 1812 var blitt
major og således måtte fraflytte chefsgården, hvorpå han kjøpte Minsås.
I 1808 var han med en avdeling, som fra Færen marsjerte over grensen til
Jämtland, og i 1814 førte han kommandoen over en bataljon skiløpere, som i januar
marsjerte sonnenfjells og lå i kantonnement i Stange, Løiten og Romedal. Denne
bataljon tilhørte oberst Rodes brigade og blev under krigen liggende i ro pa
Hedemarken, og uten å ha vært med marsjerte hans skiløpere efter konvensjonen
i Moss tilbake til Trondhjem og blev sendt tilbake til legdene. Kort tid efter måtte
den atter samles efter oberst Ecks forlangende om å forlegge svenske tropper i
Sul, Meråker og Brekken ved Røros.
I Verdalen var han benyttet i det kommunale liv og fungerte som første
forlikskomisær. 'Han var 1. representant for Nordre Trondhjems amt på Norges
første ordentlige storting 1815—16, og som sådan medlem av 6 komitéer, hvorav
om kirke- og undervisningsvesen, om dannelse av bankfond ved salg av det
benefiserte gods samt om gasjer og pensjoner.
Han døde på Minsås 20. februar 1824 og ligger begravet på familiegravstedet
på Stiklestad kirkegård, hvor en stor marmorplate dekker hans grav; på denne er
hans fødselsår feilaktig angitt å være 1769 og hans dødsdag 7. februar.
Lund var i 1797 blitt gift med Anna Fredrikke Klingenberg Schive, født i
Orkdalen 21. juli 1776 av foreldre res. kap. Jens Schive og tredje hustru, Sofie
Katarina Matheson. Hun var en meget fornem og striks dame. Som enke blev hun
boende på Minsås sammen med sine døtre, og her dode hun 20. juni 1852 og er
begravet på Stiklestad kirkegård ved siden av sin mann. (Se: Ågot Dåe: Stamtavle
øver slekten Lund).
Minsås nordre hadde i 1835 en besetning på 5 hester, 16 storfe, 30 sauer og
2 svin og en utsed av V* td. hvete, Vå td. rug, 3 tdr. bygg, 20 tdr. havre, Vs td. erter
og 12 tdr. poteter.
Ved skjøte av 19. septbr, tgl. 9. oktbr. 1846, solgte fru Lund gården til P e t e r
L o r e n t s L a r s s e t i og ved kontrakt av samme dato forbeholdt hun sig et bra kår.
Ved skjøte av 25. juni, tgl. 13. august 1851, solgte Peter Lorents Larssen
gården for 3250 spdl. til S e f a n i a s M o n s s e n M o e . Denne hadde i 1840 kjøpt
Akerhus med halve Græset, og drev
476
disse som underbruk. På Minsås var der i 1865 en besetning på 4 hester, 23
storfe, 45 sauer og 4 svin, og utseden var XA td. hvete, 4 tdr. bygg, 20 tdr. havre,
XA td. erter og 20 tdr. poteter. Under gården var 2 husmannsplasser med en
besetning på til-sammen 1 storfe og 8 sauer og en utsed på xk td. bygg, U/2 tdr.
Efter Sefanias Moes død i 1873 blev enken, G r e t e B i r g i t t e , ifl. bevilling
sittende i uskiftet bo. Gården hadde i 1875 en besetning på 4 hester over og 2
under 3 år, 1 okse, 15 kyr, 6 ungnaut og kalver, 36 sauer og lam og 7 svin og
griser og en utsed av Y2 td. hvete, 3 tdr. bygg, 20 tdr. havre, Y2 td. erter, 20 tdr.
poteter og 2 mål til andre rotfrukter. På de 2 husmannsplasser hadde de 2 kyr, 10
sauer og 1 svin og sådde V2 td. bygg, 2 tdr. havre og 4V2 tdr. poteter.
Den eldste sønn, J e r o n i m u s M o e , overtok gården — antagelig i 1888.
Han har ikke hatt nogen tinglest hjemmel på den; men derimot finnes der en den
17. septbr. 1888 tinglest kårforskrivelse fra ham om et kår av årlig verdi 300 kr.
til moren.
H a r t v i g L u n d overtok gården i 1893. Av ham kjøpte J o n E r i k s e n R ø e
fra Rød i Vuku den i 1902, og han har den fremdeles.
Fraskilte parter:
M i n s å s å s e n , gårdsnr. 41, bruksnr. 2, blev skilt fra Minsås nordre ved
skyldsetningsforretning av 29. juni, tgl. 10. desember 1885, skyldsatt for 2 ort 10
sk. (ny skyld mk. 1,18), og av G r e t e B i r g i t t e M o e solgt til P e d e r J o h n s e n
for 880 kr. ved skjøte av 8, tgl. 18. august 1886.
Å s , gårdsnr. 41, bruksnr. 3, er fraskilt i Lunds tid.
HESGREIEN Gårdsnr.
42.
N a v n e t : Heskree 1520. Heskeredt 1532. Hedskre ca. 1550. Heskeriid,
Heskere 1559. Hisgreen 1610. Hestgre 1664. Heste-green 1723.
Rygh betegner det som et enestående og dunkelt navn. Første ledd kunde
være genitiv av mannsnavnet H e d i n , men kunde også tenkes å ha annen
oprinnelse.
S k y l d e n : Gårdens skyld kjennes helt tilbake til 1532; den var da 3 sp. 2
øre. Efter Auglaskredet i 1726 blev den i 1730 nedsatt med % til 2 sp. 15 mkl. I
1803 fraskiltes Hesgreiaunet, skyldsatt for 4 mkl, og i 1830 blev resten av
gården delt i to, Øvre og Nedre Hesgreien, hver på 1 sp. 5Yz mkl.
H E S G R E I E N
477
I 1836 blev skylden satt til 18 dal. 1 ort 14 sk, hvorav:
Øvre Hesgreien
8 dal. 4 ort 8 sk.
Nedre Hesgreien
8 » 4» 8»
Hesgreiaunet
- » 2 » 22 »
I 1907 var skylden mk. 35,64, fordelt på 5 bruk, hvorav Hesgreien vestre
mk. 17,10, Hesgreien ostre mk. 14,02.
E i e r e : Gården tilhørte i middelalderen T a n t r a k l o s t e r s gods, som ved
reformasjonen blev lagt under K r o n e n og fra 1561 sammen med Reinsklosters
og Vigs gods utgjorde en særskilt forlening under navn av R e i n s k l o s t e r s
gods.
Sammen med det øvrige av dette gods blev Hesgreien pantsatt og ved skjøte
av 28. april 1675 solgt til M a r c e l i s .
Så fulgte gården Reinsklosters gods, inntil assessor H e n r i k H o r n e m a n n i
1763 solgte den til K n u t E l l e v s e n Y s s e . Siden har den vært b r u k e r n e s
eiendom.
B r u k e r e : Efter skattemanntallet av 1520 har J o n j H e s k r e e betalt 4 lodd
sølv og IV2 lodd sølv for jordegods samt 1 mark for «barne peningh». At han
betalte for jordegods, viser at han eiet endel enten i denne eller en annen gård.
Og av et regnskap fra 1532 over Tautra klosters landskyld får vi vite, at J o n p å
H e s k e r e d l har betalt 2 pund smør og 1 slaktnaut i landskyld og står til rest med
1 vet 2 vog mel. Av en jordebok over godset fra den tid, Jens Tillufsen Bjelke var
forlenet dermed (ea. 1550) fremgår, at 3 sp. 2 øre i H e d s k r e hørte til det, og
dette var utvilsomt gårdens hele skyld.
J o g n n p å H e d s k r e n n står fremdeles i 1546 opført for 1 pund smør og 4
pund mel i leding.
Men i skibskattmanntallet av 1559 har vi en ny opsitter, H a l u o r d t p å
H e s k e r i i d , opført mellem Solberg og Minsås.
Fra 1600-årenes begynnelse har Hesgreien hatt 2 opsittere, altså vært delt i
2 gårder. Nogen fullkommen utskiftning av disse har det dog neppe vært så tidlig.
Opsitterne het A n d e r s og B j ø r n . Anders er allerede før 1611 avløst av
T a r a l d . Tarald skattet for 3 spand jordegods, som det synes av 1 sp. i en og 2
sp. i en annen gård. Hvorvidt det var i Hesgreien eller en annen gård, er umulig å
avgjøre. Det er sannsynlig, at det ene spand var i Auglen.
Tarald blev i 1620 avløst av L a u r i t s J o n s e n , som dette år «leiet 1 spands
leie i Hesteschree i Verdalen» og derfor til Kongelig Majestæt betalte 12 rdl.;
men allerede i 1624 er der atter en ny opsitter, O l u f eller Ole, og han blev der til
i slutten av 1650-årene.
478
Den annen opsitter fra begynnelsen av 1600-tallet, B j ø r n , har også vært
der til sist i 1650-årene. Han skattet i 1620 for 2 øre jordegods, som
formodentlig var arvet efter Tarald, med hvem han sannsynligvis har vært i slekt.
I 1624 skattet han for 1 spand sammen med Falk Auglen, som betalte for sine
stedbarn, hvorav vi muligens tør slutte, at dette jordegods har vært i Auglen.
Gårdens besetning opgis i 1657 således:
På Bjørns part: 2 hester, 6 kyr, 4 geiter, 8 sauer og 2 svin.
På Oles part: 2 hester, 11 kyr og 11 sauer.
I 1660 har begge parter nye opsittere: K r i s t o f e r B j ø r n s e n , utvilsomt
foregåendes sønn, samt S v e n d L a r s s e n . Den siste kan være sønn av den
tidligere opsitter Laurits og formannen, Ole, hans stedfar. Kristofer var i 1665 60
år, Svend 40.
Ved matrikuleringen i 1666 blev ikke skylden foreslått nedsatt mere enn til 3
sp, hvilket tør tydes som, at gården var i nokså bra stand. Den opfores under et
bruk, men med to opsittere, som i folketellingen av 1665 angis hver å bruke 1 sp.
2Yz øre. Tienden sattes til 3 tdr. bygg og 5 tdr. havre, ledingen til 1Y2 rdl. og
små-tienden til 1 rdl. Der var humlehave.
Hvor lenge Kristofer og Svend har vært på gården, er ubekjent; i 1682 er der
iallfall nye opsittere, M i k k e l og E l l e v .
I slutten av 1680-årene er gården blitt samlet påny med L a r s O l s e n (eller
Laurits Olufsen) som leilending. Det er visst den samme, som tidligere hadde
brukt Trones endel år. Han var gift med Marit Sivertsdatter Lein og har vel fått
endel midler med henne; forskjellige ting tyder på, at han horte til de best
situerte leilendinger i bygden.
I 1701 var Trones bygselrådig efter major Leegård. Lars Olsen Hesgreiens
sønn, Lars Larssen, bygslet da denne gård og fikk tinglest bygselbrev. Imidlertid
blev der efterpå inngått overenskomst og oprettet kontrakt mellem Lars Olsen på
sonnens vegne og kaptein Reichwein om å avstå Trones til denne mot en godtgjørelse av 50 rdl.
Senere har Lars Hesgreien og sønn angret dette og forsøkt ad rettens vei å få
kontrakten omstyrtet. Herunder har de ved hjelp av Hans Pedersen Ovid på Øren,
som visstnok var litt av en vinkelskriver for bygden, fornærmet vicepastor
Scheen, som de har siktet for å ha lokket eller truet dem til å inngå kontrakten.
Følgen var, at denne stevnet Lars Larssen og hans mor (Lars Olsen var imidlertid
død, antagelig i 1702); men de møtte ikke for retten, hvorfor Scheen fikk bevilling
til avholdelse av et ekstrating for denne saks skyld. Dette blev holdt på Bjartnes
11. desember 1702, og 13. desember falt dommen, hvorved «de usømmelige,
grove og altfor nærgående skrifter, som mag. Tomas ubillig er angrebet med
såvel for sessionen som for lagtingsretten under Laurits Olufsen
H E S G R E I E N ________________________ 479
Hestegreis og son Laurits' hænder, kjendes at være aldeles uforsvarlige og ubevislige; men som den salig Laurits Oluf sen såvel
for retten som på sit yderste har påstået, at samme var ham uaafvidende, ladende det henhvile på sin dårlige søn Laurits tormastelse ----- bor denne i straf ansees». Enken blev dømt til a
gjøre sin prest «en fornøielig afbedelse» og å betale ham 0 rdl, Laurits som
hovedmann måtte ut med 12 rdl.
Også enkens svoger, Ole Leirfald, var innblandet i denne sak, idet han, skjønt
«han ikke tilfulde læste eller kunde se at læse», hadde attestert en skrivelse med
Laurits Olsens og hans sønns fremstilling av, hvad der var foregått i denne sak. Den
var tor-øvrig ikke endt med dette: Lars var kommet pa det sorte brett hos
øvrigheten, og da var det ikke så lett å slippe fra dei Bade han og moren sees å være
stevnet et par ganger senere, blandt annet fordi de hadde brukt «slet» (d. e.
ustemplet) papir ved nogen av sine innlegg i retten; men de møtte konsekvent ikke
og da kan man vel gå ut fra, at de blev dømt. Marit døde fra det hele i l /us, og Lars
flyttet da til Mære i Sparbu.
Marit har oiensynlig hatt en bedre opdragelse og lær mere enn de fleste
bondekoner på den tid. Hun sees endog a ha kunne skrive idet hun egenhendig har
undertegnet ansøkninger, og at en bondekone kunde skrive^ hørte nøk dengang til
de allerstorste
Sjel
Nuhkeom' P e d e r O l s e n H u s a n til gården. Han var litt i slekt med de forrige
opsittere, idet han var gift med Marit Olsdatter Leirfald, som var søsterdatter av
Marit Hesgreien. Han fikk dog først bygselseddel av Ebbe Carstensen 28. septbr.,
tgl. 23. oktbr. 1711
Peder Olsen var som leilending på Hesgreien utsatt for adskillig motgang: Først
kom svenskenes innfall i 1718, hvorved han led et tap, som opgis til:
Skade på gjerdene (opbrent)
7 rdl.
20 tdr. bygg ...........................................
45 »
10
7 tdr. havre ...........................................
*
30
60 lass høi .............................................
»
21
6 kyr ......................................................
»
1 kvige, 1 okse ....................................
5 »
7
5 ungnaut ...............................................
»
6
2 skjud ................................................
»
6
Gårdsredskap ........................................
»
Seng- og gangklær ................................
6 »
— sk.
»
48
*
— »
—
»
»
48 »
48
»
— *
24 »
Dessuten hadde en norsk kommando slått i stykker en båt for ham til 3 rdl,
tilsammen 147 rdl. 72 sk.
Så kom i 1726 Auglaskredet, som ødela en god del av jord
480
veien. En husmannsplass under gården blev aldeles odelagt o * husmannen selv, en
gammel mann på 78 år, samt hans 70 år gamle kone, omkom, dessuten ennu en
gammel mann, Johan Arntsen, som ikke blev gjenfunnet.
Skaden beskrives ved en besiktigelse, som avholdtes 2 september 1730, 4 år
efter skredet, således:
«Det befantes, at der ved skredet fra Kvam og Auglen som ligger nordenfor,
var veltet jord, grus, sten og kviklere' over Hestegreis ager og eng, nedenfor
liggende i syd, af alt på den nederste del af gården, samt over den under gården
horende hus-mandsplads, Holmen kaldet, som rent er borttagen og undergåen
såvel dens huse som jord, så at den duelige mark med sådan taduende grus,
kviklere og sten findes overdækket i sådanne hobe og dynger, at samme ikke står til
at afføre eller bringe i forrige stand igjen. Efter anvisning skal ved dette jordfald
være ganske bortkommen Id mål ager foruden endel ager ved tilbagelobet i nordost
op imod gården, som oiensynlig er så beskadiget, at den ikke til synderlig nytte kan
bruges hverken til ager eller eng Des-uden er odelagt engbund til over 20 læs høe
på sletten nedenfor og endel eng beskadiget i dalen nedenfor gården.»
Opsitteren angav, at han for skredet sådde 4 tdr. bygg, 20 tdr. havre og 1 td.
grå erter og holdt 5—6 hester, 32 fe, smått og stort, 30 sauer og endel geiter; men
efter skredet sådde han kun
2 tdr. bygg, 12 tdr. havre og V2 td. grå erter, holdt 3 hester, 20 fe, 16 sauer og
nogen geiter. Av åkeren var 40 mål i behold.
Efter dette fant man, at skaden belop sig til 2 deler, og at de
3 deler var i behold, hvorfor skylden blev nedsatt til 2 sp. 15 mkl.
Ovenstående oplysninger er ikke overensstemmende med, hvad der opgis ved
matrikuleringen i 1723. Det heter da, at gården har 1 husmann, som sår 1 pund,
skog til gjerde og hustømmer, seter V2 mil fra gården, måtelig bumark og leilighet
til fiskeri' Den betegnes som «mådelig letvunden og temmelig til korn». Tienden
blev satt til 1 td. blandkorn, 4 tdr. havre og 20 mk. ost Utseden var 2Yz tdr. bygg og
15 tdr. havre, avlingen 60 sommer-lass vollhøi og 4 lass ekerhøi og besetningen
3V2 hest, 10 kyr, 7 ungnaut, 8 sauer og 4 geiter. Det blev dengang ikke foreslått
nogen forandring i skylden.
Som man ser, er dette adskillig mindre enn opgitt ved besiktigelsen efter
skredet, hvilket vel dels kan skrive sig fra, at gården 1 1723 ennu ikke var
kommet sig efter ødeleggelsen i 1718; men det kan jo også medgis, at Per ved
besiktigelsen i 1730 hadde interesse av å få fremstillet forringelsen efter
skredet så stor som mulig, hvilket kunde opnåes ved bl. a. å sette opgavene over
utsed m. m. før skredet så høit som mulig.
H E S G R E I E N
481
Ved skifte 7. september 1735 efter Peder OEsen registrertes en besetning
på 2 hester (foruten dragonhesten), 9 kyr, 12 ung-naut, 8 geiter, 10 sauer og 8
svin og griser. Efter tiendeangivel-sen skulde årets avling være 12Y* tdr. bygg
og 30 tdr. havre. På skiftet oplystes, at den gifte datter Kirsten hadde fått i
hjemme-gave da hun giftet sig, en ku og «bryllupsutflytning», tilsammen 16 rdl.
Boets aktiva blev 118 rdl. 1 ort 12 sk. og beholdningen 67 rdl. 19 sk.
Gården blev nu atter delt, idet eieren av Reinsklosters gods, assessor Henrik
Ebbesen Hornemann, utstedte bygselbrev på halvparten 28. desember 1735, tgl. 1.
juni 1736, til Ole Olsen Østvold, sonn av lensmannen. Dette har nok Marit Olsdatter
Hesgreien optatt meget ilde; ti da lensmannen nogen tid senere kom for å hente en
kjel, som var pantet for resterende toll, overfuset både hun og datteren Anne ham
på det grundigste: Han hadde stjålet jorden under henne for; men kjelen skulde han
la bli, mente hun. Vilde han ha den, skulde han få ta den «med blodige fingre».
Dette kunde naturligvis ikke få gå upåtalt; både Marit og datteren blev stevnet for
retten, hvor da saken blev utsatt til sommertinget 1738. Dit sendte da de to
stridbare kvinnfolk menn for sig: Marit sønnen, Ole Larssen Minsås, og datteren
sin mann, Jonas Ysse. Disse bad da pent om forladelse på sine parters vegne og
lovet å betale omkostningene, hvoretter lensmannen lot saken bero.
Marit var imidlertid i 1736 blitt gift med L a r s E l l i n g s e n B u n e s , og han
fikk bygselbrev på den annen halvpart av gården av assessor Henrik Hornemann
12. mars 1737, tgl. 8. septbr. 1738. Lars Ellingsen døde i 1760, 60 år gammel,
hvorpå M a r i t året efter opgav gården til fordel for sin sønn av annet ekteskap,
L a r s P e d e r s e n , som fikk Sara sal. Hornemanns bygselbrev på den 7. febr, tgl.
15. aug. 1761. Marit forbeholdt sig dog ennu å bruke en eller to tredjedeler av
gården, så lenge hun formådde, siden skulde hun ha et kår på 3 mål åker og for til
2 kyr og nogen småfe.
Lars Pedersen hadde i 1748 kjøpt Sundbyhaugen, som han imidlertid hadde
skilt sig ved igjen samme år. Siden har han da formodentlig vært hjemme på
Hesgreien. Han blev der dog ikke lenge efter å ha bygslet den. Allerede i 1763
kjøpte han Stuskin av Knut Ellevsen Ysse, som kort tid forut hadde kjøpt denne
gård.
Ved skjøte av 11. april 1763, tgl. 20. febr. 1764, solgte Henrik Hornemann
Hesgreien til K n u t E l l e v s e n Y s s e for 1000 rdl. Knut hadde ikke meget å legge
i den; for han pantsatte den samtidig til Hornemann for 890 rdl. I 1765 lyste
kaptein Johan T. Hornemann odelsrett til de av Reinsklostrets gårder, som broren
Henrik tid
482
efter annen hadde solgt, hvoriblandt Hesgreien; men nogen innløsning blev det
ikke av.
Knut Ellevsen har utvilsomt vært en dyktig mann, som drev det til en viss
velstand, tiltross for, at han visstnok har tapt penger ved et kausjonsansvar for sin
svigersønn, Sivert Ellingsen. Han har muligens ikke alltid vært så grei å komme ut
for — herpå tyder iallfall en «deklaration og avbigt», han i 1782 måtte gjore
Ingebrigt Ellingsen Husan i anledning av denne tilfoiet overlast. For sin slekt
synes han å ha vært en god mann. Således antok han ved en erklæring, tgl. 23.
febr. 1791, sine to dattersønner, ovennevnte Sivert Ellingsens barn, Elling og
Knut, som fostersønner.
Knut Ellevsen blev ved gården til sin død i 1767. Ved skjote av 2. januar, tgl.
12. mars 1798, overdrog enken, A n n e I v e r s d a t t e r , og de ovrige arvinger efter
Knut gården til sønnen, I v e r K n u t s e n . Han betalte for deres andel 2571 rdl. 71
sk. Enken fikk et kår på 2 kyr, 6 sauer, 3 tdr. bygg, 6 tdr. havre, endel nærmere
betegnede husrum m. m.
Iver Knutsen døde i 1823 uten barn. Hans hustru, Marit Knutsdatter Minsås,
var død før. Skiftet viser, at Iver har vært en meget velstående mann. Der
registrertes flere ting, som her forekommer for første gang ved skifter på
bondegårder i Verdalen, f. eks. en potetkvern og en korketrekker, en snusdåse og
en punsj-ose av sølv; ialt var der solvtoi for 32 spdl. 1 ort. Et forholdsvis bra
bibliotek efterlot han sig også, nemlig: en bibel, Jesu Christi Aabenbaring, 1 ort,
Chr. Ulberg: Betragtninger, 12 sk, Jonas Hewey: 120 Breve, 1 ort, Christi Ord på
Korset, 1 ort, Jubelfestens forste Dag, 12 sk, Norges

Lightversjon

Transcription

Similar documents

Ullensaker : en bygdebok / utg. av en Komité ved H. Nesten.

Low-FODMAP handleliste

17. Mai 2014 - Norgesklubben Zürich

Husmannsminne

NATURFREDNING I NORGE

Nr.4

Här finns en utskriftvänlig PDF

Les Jubileumsskriftet for 25 år her