Lightversjon

VA-[A 1^1= %?s-
e
■ Nasjonalbiblioteket
Oslo
H
Nasjonalbiblioteket
" wfelng Oslo
VERDALSBOKA
EN BYGDEBOK OM VERDAL
VED
LEKTOR EINAR MUSUM
BIND IV
GÅRDS* OG SLEKTSHISTORIE
A/S N I D A R O S O G T R Ø N D E L A G E N S T R Y K K E R I
NIDAROS 1930
VERDALSBOKA
EN BYGDEBOK OM VERDAL
VED
LEKTOR EINAR MUSUM
BIND IV
GÅRDS* OG SLEKTSHISTORIE
A/S N I D A R O S O G T R Ø N D E L A G h N S T R Y K K E R I
N
i DA ROS 1930
•
Nasjonalbiblioteket
avdeling Oslo
SKJØRHOLMEN
Gårdsnr. 61.
Navnet: Uttales med hovedtonen på annen stavelse — af Skei-disholme
(feilskrevet) 1430. Skyllenn 1559. Skerholm 1500. Skior-holm 1610, 1626.
Skoerholmb 1626. Schiorholm 1664, 1723.
Skeiåiskolmr kunde tenkes sammensatt med genitiv av et i det almindelige
oldnorske sprog ikke brukt intetkjønnsord sketåi, en avledning av skeid, som
forekommer i stedsnavn. Sannsynligvis er dog navnet hos Aslak Bolt (1430)
feilskrevet, da den nuværende form likesom de bevarte skriftformer fra 1500 av
ikke kunde være opstått av denne form. Da gården ligger ved Leksdalsvannel
(Figgsjor), kunde man formode, at den oprinnelige form er oldnorsk
Sjovarholmr, av hankjønnsordet sjor = sjo. Derimot taler dog, at alle former har
Sk-. Umulig er det vel heller ikke, at forste ledd kunde være intetkjønnsordet
sker = skjær, hvorpå formen fra 1590 tyder. Der ligger et skjær, visst det eneste
i vannet, like ved gården. (Se forøvrig under brukere).
Skylden: I 1650 var skylden 1 sp. 1 øre, for 1670 forhoiet med 8 mkl., men
ved avfelning, approbert 25. juni 1703, nedsatt til 2 øre 18 mkl. Fra 1836 var
skylden 7 dal. 4 ort 8 sk., fordelt således:
Skjørholm store 6 dal. 3 ort 9 sk. Skjørholm
lille 1 dal. 23 sk.
I 1907 var skylden mk. 13,72, fordelt på 5 bruk, hvorav:
Bruksnr. 1 og 2, Skjorholmen søndre med lille søndre, mk. 6,80
—»—
3, Skjorholmen nordre
» 5,65.
Eiere: Efter Aslak Bolts jordebok eiet Erkestolen fra for 1 øres-bol «af
skeidisholme», det var på hans tid bygslet for 1 ørtug, men er avhendet i løpet
av 1400-tallet; ti det finnes ikke i de senere erkebispers jordebøker.
Det ser ut til, at gården fra meget gammel tid har vært bonde-gods. I
begynnelsen av 1600-årene betalte nemlig opsitteren odelsskatt av 1 spand,
som riktignok allerede i 1624 tilhørte Otte Skræd-der i Trondhjem. Med dette
fulgte naturligvis også bygselretten.
Senere er eiendommen gått over til «hr. Christopher på Fosnes». I 1650 var
således eiendomsforholdet:
Hr. Christopher 1 sp. og bygselretten
Stiklestad kirke
1 ore
Tilsammen 1 sp. 1 ore
12
VERDALSBOKA
Nevnte hr. Christopher er Christopher von Aphelen, forst sogneprest til
Overhalden, omkring 1616 forflyttet til Fosnes. Ff ter hans dod har gården tilhort
de følgende Fosnes-prester, Svend Qvax og Jon Eriksen Qvax; den siste var
eier i 1660. Siden er gården gått over til hr. Peder i Overhalden —
formodentlig ved arv — og efter ham til arvingene. Hr. Peder var eier i
1680-årene
Så kom ved slutten av århundredet en tid, da ingen vilde vedkjenne sig å
være eier av gården. I de mange uår hadde nemlig eieren neppe annen glede av
den enn å betale skattene.
Henved 1720 har Rasmus Aagesen Magen erhvervet den. Efter ham gikk
den i arv til hans datterdotre, Selle Marie og Gisken, døtre av Broder Bovsen og
Elsebe Rasmusdatter Hagen.
Selle Marie var'gift med den senere oberstloitnant Lorents Didrik Kl&ver
på Bjartnes og Gisken med holzforster Matias Groth. Den siste overdrog ved
skjote av 4. oktober 1746, tgl. 6. mars 1747, sin arvepart i Skjorholmen til
svogeren, Rasmus Brodersen Hagen, som ved skjote av 5. septbr., tgl. 8.
septbr. 1740, solgte den til Klaver. Av denne kjøpte Sivert Elet gården for 120
rdl. ifl. skjote av 21. oktober 1750, tgl. 4. mars 1751.
Flets enke blev gift med fogd Arnet, og denne solgte i 1772 Skjorholmen
tillikemed Tuset til Nils Anderssen Tuv av Skogn for 1400 rdl. Skjøtet er av 5.
juni, tgl. 15. august. Med Skjorholmen fulgte de to sager Nedre og Øvre Haukå
med bevilget bordkvantum henholdsvis 800 og 1488 bord.
Nils Tuv solgte gården ved skjøte av 8. oktober 1773, tgl. 21. februar 1774,
til Erik Jonsen for 600 rdl. Siden har den vært brukernes eiendom.
Brukere: Ifolge manntallet av 1520 over tiendepenningskatten har Anders i
Skeren betalt 1 kvintin sølv. Da han opføres under Stiklestad sogn efter Vist,
Lein, Forbregd og Sorhaug, gjelder det rimeligvis denne gård.
Oluf f pd Skiierffuin står i 1540 for 16 mark smør og 1 vog mel i leding.
Skjønt denne leding synes noget hoi, gjelder det dog sannsynligvis Skjorholmen,
da den kommer umiddelbart efter Vist. (I 1502 var ledingen bare ]2 pund smor og
2 pund mel).
Oluf f pa Sky l tenn i skibskattmanntallet av 1550 er rimeligvis samme
mann; han er opfort mellem Vist og Forbregd.
Det siste navn er bemerkelsesverdig: Det er visstnok bevart i navnet
Skulbergene mellem Skjorholmen og Vist, og står muligens i forbindelse med
oldnorsk skåla eller skula = skylle. Vannet skyller her helt op til veien, som går
like under et bratt svaberg, og med nordlig til ostlig vind kan her stå adskillig
sprøit opover land. Jeg tror således at Skulen er det eldste navn på bebyggelsen
i dette
13
strok, og at den første rydning er skjedd nærmere Vist; men at gården, efterhvert
som rydningen har trukket sig nordover, har få*t nytt navn, som da kanskje særlig
refererer sig til det skjær, der som Rygh bemerker, ligger like ut for den
nuværende gård.
I begynnelsen av 1600-årene het opsitteren Halvor, og han betalte — som
nevnt under eiere — odelsskatt. Han er omkring 1630 avlost av Tørris —
utvilsomt sønnen — den samme Torris Halvorsen, som ifølge sakefallslisten for
1624 blev idomt 5 dalers bot «for beligelse med sinn festemoe Kiersten
Ingebritzdåtter.»
Mikkel Jonsen er kommet til gården i forste halvdel av 1640-arene og
opfores der ennu i 1670. Rimeligvis er han kommet dit ved ekteskap med enken
efter Torris; ti ifl. folketellingen av 1666 var en sonn, Ingebret Torrisen, hjemme.
Mikkel var da 51 år.
Gårdens besetning i 1657 var 7 naut, 10 sauer og 1 svin.
I 1669 opfores tienden med 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen med 1-i rdl.
og småtienden med 1 ort 8 sk. Der var humlehave Skylden blev foreslått nedsatt
til 1 spand.
Efter Mikkel kom Oluf; han var der i 1686.
I slutten av 1680-årene er så Henrik Matiassen kommet til Skjorholmen,
som han brukte i over 50 år, idet han forst dode i 1741, 87 år gammel. Han har —
som så mange andre — hatt vanskelig for å klare sig i de dårlige år i 1690-erne.
På hosttinget i 1693 var han stevnet for resterende odelsskatt og rosstjeneste for
årene 1689—93, ialt 6 rdl. Henrik erklærte, at det var umulig å tilsvare dette, «på
grund af gårdens slette vilkår». Hvis han ikke fikk bruke gården for
leilendingsskatten alene, vilde han ikke ha den lenger.
Det oplyses ved samme leilighet, at 1 ore 8 mkl. av gårdens skyld, altså
nettop samme skyldbelop, som var benefisert Stiklestad kirke, var i
Leksdalsvannet, det vil si, at gårdens inntekt av fisket i dette vann var satt til 1
ore 8 mkl. i skyldsetningen og benefisert kirken, hvilket tyder på, at fisket i sin tid
har vært temmelig verdifullt; men Henrik påstod iallfall herav ikke å nyte noe,
hvilket vel må bety, at det på hans tid var verdiløst.
Gården blev da avfeit til 2 øre 8 mkl-, hvorav de 18 mkl. til kirken, og
herefter synes Henrik å ha klart sig så nogenlunde. Han er stevnet for landskyld
til Stiklestad kirke i 1709; men ellers ser han ut til å ha betalt sine ydelser
regelmessig.
Riktignok har han alltid hatt betvdelig moderasjon, idet han stadig har truet
med å frasi sig gården, hvis han ikke fikk den for det, han vilde. Da dessuten
tilslutt ingen eier vilde vedkjenne sig den, har nok øvrigheten funnet det bedre
dog å få litt enn å drive ham fra gården, som derved sannsynligvis vilde ha blitt
liggende ode. I et tingsvidne av 1694 heter det således:
14
VERDALSBOKA
«Skiorholmen er en dyrleiet gård og bonden for armod haver nogle gange
frasagt sig gården på tinget, så ingen landdrot findes, som sig gården vil
vedkjende, og for hans ringe vilkår ei formår at betale videre end ordinaire
skatter» —. Enda avkortedes i disse odelsskatt og rosstjeneste 2 rdl. 2 ort.
Og i 1697 heter det:
«Som endnu ingen underretning erholded er, hvem landdrot må være til den
gård Skiorholmen, og hos bonden ei kan fåes odelsskatten og rosstjenesten,
såsom han sig den ofte på tinget haver frasagt, og Hans Majestæt da større skade
ved dessen odeliggelse udi skatterne tog, niuder han den for alle skatter —
affores odelsskatten og rosstjenesten af 1 spand, 1 rdl. 1 ort.»
I 1718 hjemsøkte svenskene også denne gård, hvor skaden opfores således:
3 tdr. bygg
6 rdl. 72 sk.
3 tdr. havre
4 » 48 »
52 lass høi
26 » — » 2 »
4 småfe • •
— » 1
»
■
24 »
Matvarer
Tilsammen 40 rdl. 48 sk.
Gården hadde dengang 1 husmann, Mikkel Sandviken.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården hadde 1 husmann, som sådde 2
skjepper, skog til fornødenhet, ingen seter, men god bumark, et ringe kvernsted,
som ikke bruktes, men kunde optas igjen og da årlig svare 6 sk. Den betegnes som
«letvunden og mådelig kornvis». Utseden var 6 skjepper bygg og 4 tdr. havre,
avlingen 20 sommerlass voldhøi og 2 lass ekerhøi og besetningen Wzhest, 4 kyr,
3 ungnaut, 12 sauer og 5 geiter. Tienden blev satt til 4 skjepper blandkorn, 1 td.
havre og 8 mk. ost. Komi-sjonen mener, at «denne gård kunde vel med en liden
forhøielse ansees; men som den ligger tilfjelds, bliver den udi sin forrige leie
stående.»
På skiftet efter Henrik i 1741 registertes 2 hester, 1 ku, 4 ungnaut, 6 geiter, 6
sauer og 2 svin. Dette var i et av de store uår. Aktiva var 42 rdl. 3 ort 6 sk. og
beholdningen 21 rdl. 2 ort 16 sk.
Så kom Peder Tørrisen Høen. Det kan ikke sees, at han har hatt noe
bygselbrev, og han blev der heller ikke lenge, idet han døde allerede i 1753, bare
38 år gammel. Den registrerte besetning på skiftet efter ham var 1 hest, 1 ku, 2
ungnaut, 10 sauer, 4 geiter og 1 svin, aktiva 45 rdl. 2 ort 10 sk. og beholdning 31
rdl. 2 ort 3 sk.
Efter Peder kom Ole Amundsen, visstnok sønn av husmann \mund Olsen på
Råen. Han blev der heller ikke lenge, døde i
SKJØRHOLMEN
15
1768. Efter ham er registrert 1 hest, 3 kyr, 6 sauer og 2 geiter. Aktiva var 25 rdl.
2 ort og beholdning 0 rdl. 1 ort 20 sk., så det har vært nokså smått hos ham.
Nu har formodentlig Erik Jonsen overtatt gården; han hadde iallfall vært der
siden 1756. Han var født på Vistastoen i 1714 og hadde, før han kom til
Skjorholmen, vært på Leklemsvaldet. Som før nevnt kjøpte han i 1773 gården av
Nils Anderssen Tuv. Til kjøpet lånte han 500 rdl. av Rafael Thune.
Erik stod sig ganske bra: Ved skiftet efter ham i 1784 er registrert en
besetning på 2 hester og 1 føll, 6 kyr, 5 ungnaut, 6 geiter og 12 sauer. Aktiva var
740 rdl. 2 ort 4 sk. og beholdningen 170 rdl. 20 sk.
Efter bestemmelse av eksekutorene i Thunes dødsbo blev garden satt til
auksjon og den 21. januar 1785 tilslått Ole Olsen Stiklestad, som fikk skjote,
utstedt og tgl. 21. februar s. a. Kjøpesummen var 600 rdl.
Nu blev gården drevet noen år som underbruk under Stiklestad. Ved skjøte av
20. april, tgl. 16. august 1701, solgte Ole den til Knut Olsen fra Gudbrandsdalen
for 730 rdl. Knut oprettet i 1701 en kontrakt med sine foreldre, hvorefter han
forpliktet sig til å skaffe dem underhold, mot at hvad de efterlot sig efter deres død
blev hans eiendom. I tilfelle av, at han solgte Skjorholmen, skulde de av gården ha
et kår på 3 tdr. bygg, 5 tdr. havre og for til 2 kyr og 4 småfe. Denne heftelse kom
dog ikke til å påhvile gården; ti da han solgte den, påtok han sig å yde foreldrene
erstatning på annen måte.
Ved kontrakt av 16. august 1791, tgl. s. d., festet Knut til Ole Hansen Storaunet
den under gården liggende plass Lille Skjor holmen mot en årlig avgift av 2 rdl. 2
ort.
I 1706 solgte han gården for 1200 rdl. til Elling Fæby, som fikk skjøte 24.
februar, tgl. 25. februar s. a. Nu blev den drevet som underbruk under Fæby til i
1802. Derefter var den fra 1803 til 1805 bortforpaktet til Andreas Olsen, hvorpå
den atter blev drevet som underbruk under Fæby.
Ved skjøte av 7. februar, tgl. 16. august 1811, solgte Elling gården til Bård
Arntsen Svinhammer for 4000 riksbankdaler Undtatt fra salget var Lille
Skjorholmen, der betegnes som «et stykke i gårdens udmark», og som ved
forretning av 1. august s. å. blev skyldsatt for 3 mkl.
I 1816 blev der inngått forlik mellem Ole Ellingsen Fæby og Bård Skjorholmen
angående Oles odelsrett til gården. Bård måtte gå inn på å betale Ole 1000 rbdl.
navneverdi, hvorimot Ole forpliktet sig til å utstede skjøte med den uttrykkelige
klausul, at ingen odelsrett for hans ovrige søskende skulde hefte på gården.
16
Bård var en økonomisk velsituert mann, som endog hadde penger å låne ut.
Han var gift med Ingeborg Andersdatter, enke efter Ole Mikkelsen Hofstad.
I 1835 var besetningen 3 hester, 8 storfe, 12 sauer, 8 geiter og 1 svin og
utseden 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 4 tdr. poteter. På Lille Skjorholmen, som
bruktes under Fæby, anføres en besetning på 1 hest og 2 storfe og en utsed av V»
3
td. bygg, % td. havre og Åtd. poteter.
Ved skjøte av 15. august, tgl. 16. august 1848, overdrog Bård Arntsen gården
til sine to steddøtre, Ragnhild og Anne Olsdatter, for 1000 spdl. Bård og
hustru tok kår.
Ragnhild blev gift med Tomas Einarsen Moe (senere på Mik-kelsgården)
og Anne med Johannes Pedersen Hesgreien, og disse avholdt
delingsforretning 28. august 1850, tgl. 4. februar 1851, hvorved Johannes
Pedersens part, Skjorholmen søndre, blev skyldsatt for 3 dal. 1 ort 17 sk., og
Skjorholmen nordre for 3 dal. 1 ort 16 sk. Delingen skulde foreløbig gjelde på
prøve i 1 år; men ved erklæring av 6. septbr. 1851, tgl. 4. februar 1852, fra de to
eiere blev den fastslått som endelig.
SKJORHOLMEN SØNDRE Gårdsnr. 61, bruksnr. 1. Johannes Pedersen tok
denne part. Senere kjøpte han også det i 1811 fraskilte Skjorholmen lille, som i
den nye matrikul var blitt skyldsatt for 1 dal. 23 sk. og bestod bare av skog.
Elling Fæby hadde ved skjøte av 5. april 1838, tgl. s. d., solgt denne eiendom for
100 spd. til sin svigersønn lensmann Ertsås med flere. Disse overdrog igjen
halvdelen av eiendommen til Ole Gundersen Eggen på Fæby for 150 spdl. ved
skjøte av 16. august, tgl. 13. oktober 1843. Ole lot eiendommen dele ved
skyldsetningsforretning av 13. august, avhjemlet 15. august 1860, hvorved den
del, han hadde overtatt, nemlig Skjorholmen lille søndre, blev skyldsatt for 2 ort
23 sk., som han så ved skjøter av 11. juli 1857 og 15. august 1860, tgl. 16. august
1860, solgte til Johannes Skiorholmen for 1000 spdl.
Johannes solgte skogen på denne eiendom til uthugst i 30 år til konsortiet Ole
Larsson i Åberg, Ole Nilsson i Hof og Ole Olsson i Valne samt Ole Nilssen
Sulstuen for 250 spdl. ved kjøpekontrakt av 21. august, tgl. 2. oktober 1874.
Skjorholmen søndre med lille søndre hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 5
storfe, 14 sauer, 1 geit og 1 svin og utseden var 1 td. b.vgg, 7 tdr. havre og 6 tdr.
poteter.
Ifl. kjøpekontrakt av 15. mars, tgl. 18. august 1880, overtok
SKJØRHOLMEN
sonnen, Bård Johannessen gården. Han fikk skjøte 12. februar, tgl. 2. mars
1887, for kr. 2400 og et kår av årlig verdi kr. 200. Johannes dode som kårmann på
Skjorholmen i 1880.
I 1875 var besetningen 1 hest over og 1 under 3 år, 5 kyr, i ungnaut, 17 sauer
og lam og 2 svin og griser og utseden 1 td. hygg, 7 tdr. havre, 7 tdr. poteter og *4
mål anvendtes til andre
Skjørholmen søndre, sett fra sydøst 1929.
Fot. H. Anderson.
rotfrukter. Bård hadde gården til 1012, hvorefter sonnen,
overtok den. Han eier den fremdeles.
Peder Bårdsen,
SKJØRHOLMEN NORDRE Gårdsnr.
61, bruksnr. 3.
Ved delingen av Skjørholmen i 1850 var denne halvdel tilfalt Tomas
Einarsen, som ved skjøte av 1. juli 1855, tgl. 5. februar 1856, solgte den for 5000
spdl. til Mikkel Arntsen Grenne fra Vang. Hustruen, Secilie Einarsdatter, var
fra Skogn.
Gården hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 4 kyr, 0 sauer, 3 geiter og 1
svin, og utseden var 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 5 tdr. poteter. Der var 1
husmannsplass, Lille Skjørholmen, med et husdyrhold på 1 ku, 2 sauer og 1 geit
og en utsed av Vs td. bygg, 1 td. havre og 2 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester over og 1 under 3 år, 3 kyr, 1 ungnaut, 7
sauer og lam, 2 geiter og 2 svin og griser og utseden Vs td. rug, 1 td. bygg, 6 tdr.
havre og 6 tdr. poteter.
Efter Mikkel overtok sønnen Erik gården i 1800.
18
SKJØRHOLMEN LILLE NORDRE
Som ovenfor nevnt var av Skjørholmen «et stykke i gårdens utmark»,
vesentlig bestående av skog, blitt fraskilt i 1811 og halvparten av dette i 1843
solgt til Ole Eggen på Fæby. Denne part, Skjorholmen lille søndre, kom i 1857
under Skjørholmen sondre.
Den annen halvpart, Skjorholmen lille nordre, blev ved forretning av 13.
august, tgl. 15. august 1860, skyldsatt for 3 ort og av Beret Ellingsdotter Fæby
solgt til kirkesanger Ole Sehm på Hal-lem vestre ved skjøte av 30. oktober, tgl.
13. desbr. 1861, for 150 spdl. Den har siden fulgt Hallem vestre.
Fraskilte parter:
Hauka, gårdsnr. 61, bruksnr. 5, blev skilt fra Skjørholm lille nordre ved
skyldsetningsforretning av 5. juli, tgl. 13. august 1872, skyldsatt for 1 ort 1 sk.,
og av Annæus Aagaard på Hallem solgt til Elling Anderssen for 150 spdl. ved
skjøte dat. og tgl. 14. februar 1872. Eiendommen hadde i 1875 en besetning på 2
X
kyr, 6 sauer og 1 svin og en utsed av A td. bygg, 2 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
KULSTADVIKEN
Gårdsnr. 62.
Navnet: Synes å måtte ha hørt en tid under Kulstad i Vuku sogn og å ha fått
navn efter denne.
Skylden: Gården er første gang skyldsatt i 1795 for 6 mkl Fra 1836 blev
skylden 4 ort 21 sk., i 1007 var den mk. 2,20 i ét bruk.
Eiere og brukere: Efter navnet skulde man med Rygh tro, at eiendommen
tidligere har ligget under Kulstad. Det er dog intet å finne i de gamle dokumenter,
som tyder på dette.
De første oplysninger om eiendomsforholdene viser, at skog-strekningen
Kulstadviken i begynnelsen av 1700-tallet tilhørte Vist og Landstad i fellesskap.
(Se disse gårder). Dette fremgår av en dom, avsagt 22. oktober 1728 ved
Værdalens bygdeting angående noe tømmer, hvorom der var tvist mellem de
nevnte gårders eiere.
Ved et forlik av 21. februar 1701 mellem eierne av Vist og Landstad om
denne skogstrekning bestemtes, at Vist skulde ha %, Landstad Vs. Grensene blev
fastsatt ved opgangsforretning av 2. juli samme år.
Ole Nilssen Nedre Vist nedsatte — antagelig ved denne tid en husmann
på sin part. Denne husmann, Kristofer Pedersen, tok
K U L S T A D V I K E N 13
i 1794 bygselseddel på plassen av fogden under den forutsetning, at den lå i
Volhaugens almenning. Ved denne bygselseddels ting-lesning 15. august 1794
protesterte eierne av Landstad og Vist, samtidig som Ole Nilssen Vist stevnet
Kristofer til fravikelse av plassen.
Av eierne blev gjort gjeldende, at almenningsbefaringene både av 1757,
1758 og 1787 bestemmer, at almenningen begynner en fjerding ovenfor Viken.
Ole Nilssen Nedre Vist lot ved forretning av 30. oktober 1795 sin del
skyldsette for 6 mkl., som blev fratrukket Nedre Vist. Ved skjøte av 5. novbr.
samme år, tgl. 25. februar 1796, solgte han eiendommen til Anders Toresen
Aksnes for 230 rdl. Da dennes eldste bror, Peder, hadde solgt Aksnes, lyste
Anders i 1709 odelsrett til denne gård, men kom aldri til å innløse den.
Ved skifte i 1804 efter Anders Toresens hustru, Beret Peders-datter Ovid,
registrertes en besetning på 1 hest, 1 ku og 2 ungnaut. Utseden opgis til hi td.
bygg og 2 tdr. havre. Gården blev verdsatt til 200 rdl. Aktiva blev 240 rdl. og
beholdningen 210 rdl. 3 ort 7 sk.
Anders Toresen solgte nu ved skjøte av 24. juni, tgl. 16. august 1808, gården
for 360 rdl. til Peder Hanssen Bremset av Sparbu. Ved en takst, denne samme
år lot avholde, blev den verdsatt til 600 rdl.
Anders hadde et eneste barn, datteren Karen. På hennes vegne lot
formynderen, Gabriel Eriksen Musum, i 1811 lyse odelsrett til Kulstadviken, og
ved et forlik av 2. novbr. d. a. gikk Peder Hanssen inn på å overdra henne gården
efter uvillige menns takst. Sådan takst blev avholdt 15. januar 1812 og lød på 700
rdl., for hvilken pris Karen Andersdatter fikk skjøte 17. august 1812, tgl. s. d.
Karen hadde litt penger. Blandt annet hadde hun - som omtalt under Aksnes
— ved gavebrev av 26. mars 1800 fått 100 rdl. av farmoren, Karen Pedersdatter
Aksnes.
Johannes Sivertsen Minsås kom i 1818 i besiddelse av gården ved å gifte
sig med Karen. Han hadde den bare et par år, idet han ved skjøte av 5. april 1820
solgte den til Ole Nilssen Viken for 300 spdl. Den beste stuebygning var
undtatt fra salget. Ole Nilssen hadde da nylig overdratt Viken til sin svigersønn,
Åge Haug-dal, og forbeholdt sig kår av denne gård.
Ved skjøte av 19. mars, tgl. 10. april 1828, overdrog han Kulstadviken til en
annen svigersønn, Tore Olsen Dyrstad, for 200 spdl. og et kår på 3 tdr. havre,
2 tdr. poteter og for til 3 småfe. Det blev anslått til 9 spdl. årlig. Ole døde som
kårmann på Kulstadviken i 1833.
Tore Olsen solgte gården til Erik Olsen for 200 spdl. Salget
20
VERDALSBOKA
er skjedd i 1834; men skjote er først utstedt 5. august, tgl. 6. august 1845. (Se
Solbergætten).
Besetningen i 1835 var 1 hest, 1 storfe, 6 sauer og 7 geiter og utseden V-i td.
bygg, 3 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Ved skifte i 1841 efter Erik Olsens hustru, Marta Jonsdatter, oplyses, at
utseden år om annet var Vi td. bygg, 4 tdr. havre og 4—5 tdr. poteter, og der kunde
f odes 3 kyr og 10—12 småfe. Der
Kulstadviken, sett fra sydøst 1929.
Fot. H. Anderson.
var skog til skifang, men ikke til brenne. Havnegangen var noenlunde
tilstrekkelig. Gården blev verdsatt til 250 spdl.; der var panteheftelser på den til
enkefru Monrad for 175 spdl. Aktiva var 337 spdl. 3 ort 20 sk. og beholdningen 99
spdl. 2 ort 17 sk.
Ved skjote av 13. august, tgl. 14. august 1844, solgte Erik Olsen gården til
Lars Ellingsen for 2000 spdl. og forbeholdt sig som kår jordstykket Erikshaugen.
Den 21. novbr. 1863 blev der av almenningskommisjonen op-gått og fastsatt
grense mellem Kulstadviken og Volhaugens stats-almenning; den er tgl. 16. mai
1866.
Gården hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 4 storfe og 11 sauer, og utseden
var % td. bygg, 6 tdr. havre og 6 tdr. poteter.
Lars solgte ved skjote av 14. desbr. 1869, tgl. 17. novbr. 1873, gården for
3000 spdl. til Paul Johan Olsen fra Dverberg i Nord-Tand.
Denne var gift
med Martine Jørgensdatter Sem fra Sparbu.
I 1875 var besetningen 1 hest over 3 år, 2 kyr, 2 ungnaut, 12 sauer og lam, 1
geit og svin, og utseden V-> td. bygg, 4 tdr. havre og 7 tdr. poteter.
Efter Paul overtok sonnen, Ole Paulsen, garden omkring 19UU.
15
VIKEN
VIKEN Gårdsnr. 03.
Navnet: Wigen
1004, 1723.
Skylden: Gårdens eldste skyld var 12 mkl., fra 1830 2 dal. 1 ort 12 sk., i
1907 4,57 mk., fordelt på 2 bruk, hvorav bruksnr. 2, Viken, 4 mk.
Eiere: Gården er ikke skyldsat før i første halvdel av 1000-årene, men er
Viken, sett fra nordøst 1929.
Fot. H. Anderson.
ryddet før 1045. Ved skyldsetningen er den vel blitt inndratt under Kronen, som
imidlertid snart må ha avhendet den; ti den eiedes i 1009 av Kristofer
Kaspersen (Schøller). Fra denne gikk den over til hans arvinger, og ved skjøte
av 27. august, tgl. 12. oktober 1701, solgte mag. Kristian Schøller den til
Rasmus Ågesen Hagen. Ved dennes død har sønnen, justisråd Åge Rasmussen Hagen arvet den, og efter ham ifølge testamente søsterdatteren Anne
Marie Aussig, som må ha solgt den til sin fetter, Rasmus Brodersen Hagen, i
1755 — skjøter finnes ikke.
Ved skjøte av 25. septbr. 1755, tgl. 4. mars 1756, solgte så denne gården til
opsitteren, Nils Jonsen, og siden har den vært brukernes eiendom.
Brukere: Gården er antagelig ryddet i begynnelsen av 1000-årene. Første
gang den nevnes, er i koppskattmanntallet av 1045, hvor J enn fl Viggenn og
Erich Viggenn er opført. De betalte hus-mannsskatt og var vel som nyryddere
«kongens husmænd».
22
VERDALSBOKA
I kvegskattmanntallet av 1657 kalles eiendommen Leervigen, og opsitterne,
Hans Jonsen og Peder Olsen, var fremdeles husmenn. Besetningen var: På
Hans' part: 1 hest, 3 naut, 1 geit og 4 sauer. På Peders part: 2 kyr, 2 geiter og 3
sauer.
Da gården mellem 1660 og 1665 blev skyldsatt, var den fremdeles delt i 2
parter, hvorav Hans' part blev satt i 8 mkl., Peders i 4 mkl. skyld. Begge opsittere
var i 1665 40 år gamle.
Ved matrikuleringen i 1669 blev der ikke foreslått noen forandring i skylden,
som rimelig kan være på en så nylig skyldsatt gård. Tienden sattes på Hans
Jonsens part til 2 skjepper havre, ledingen til 6 sk. og småtienden til 8 sk., på den
annen, hvis opsitter nu var Ole Jonsen, var tienden 1 skjeppe havre, ledingen 2
sk. og småtienden 4 sk.
Hans og Ole opfores ennu i matrikulen av 1686.
Så har gårdene visstnok ligget ode endel år. I 1696 har Andreas Scholler på
sin brors vegne opbudt de to gårder Vigen til bygsel på tinget.
Begge eiendommer blev da slått sammen; i 1699 var der kun én bruker, Ole,
og i 1711 Anders Pedersen. Han var der også i 1718 under svenskenes innfall
og opgir da å ha lidt følgende tap:
3 tdr. bygg . 6
tdr. havre • 30
lass høi .
6 sauer ...........
Gardsredskap
Matvarer . . .
6 rdl. 72 sk.
9 » — » 15
» — » 3 » —
»2» — »6»
— »
Tilsammen 41 rdl. 72 sk.
I 1723 heter det, at gåren har skog alene til brenne og gjerde-ved, ingen
seter, god bumark. Den betegnes som «letvunden og kornvis». Utseden var 2
skjepper havre og 1 td. bygg, avlingen 6 sommerlass hoi og besetningen V-2
hest, 2 kyr, 4 sauer og 2 geiter. Tienden blev satt til V2 skjeppe blandkorn og 2
skjepper havre «ringe korn», samt 4 mk. ost. Skylden foresloes forhøiet med 4
mkl. «formedelst denne gårds aufling», som det heter.
Anders Pedersen døde i 1731. Der registrertes ved skiftet efter ham 1
unghest (temming), 2 kyr, 1 ungnaut, 12 sauer, 6 geiter og 1 gris. Boets
beholdning var 12 rdl. 21 sk.
Enken, Marit Ingebrigtsdatter, blev samme år gift med dragon Jens
Mikkelsen fra Sparbu, og han tok nu gården i bruk. Han hadde ingen barn med
Marit og lyste derfor i 1740 sin uekte sønn Mikkel, 11 år gammel, i kuld og kjønn.
I 1750 blev de enig om også å ta Jens' brordatter, Elen Anfinsdatter, som da var
13 år og tjente på Nedre Lein i Sparbu, som sitt eget barn.
V I K E N
17
Jens Mikkelsen druknet i Leksdalsvannet den 14. desbr. 1754 i sitt 61. år. Han
skulde gå hjem fra Hallemsstoen over isen, som nylig hadde lagt sig, og gikk sig ned i et
hull utenfor Skjorholmen.
Nils Jonsen (formodentlig fra Sparbu), hadde fått festeseddel på gården 3. desbr.
1754, tgl. 4. mars 1755, av Anne Marie Aussig, og som ovenfor nevnt, kjopte han den av
Hagen i 1755 Kjopesummen er ikke nevnt, men var formodentlig 80 rdl. Han lånte 50 rdl.
til kjopet av sogneprest Peder Krog, til hvem han pantsatte gården for dette belop.
På skifte i 1771 efter Nils Jonsens hustru. Beret Olsdatter, registrertes en besetning
på 1 hest, 2 kyr, 1 kalv, 4 geiter og 7 svin og griser. Gården blev taksert for 80 rdl., og
lånet av Krog var der ikke avbetalt noe på. Aktiva var 118 rdl. 16 sk. og beholdningen 27
rdl. 1 ort 16 sk. Da han selv dode i 1782, var boets aktiva steget til 188 rdl. 1 ort og
beholdningen til 114 rdl. 3 ort 16 sk. Boets halvdel i gården blev verdsatt til 60 rdl., og
besetningen var 1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut, 12 geiter, 13 sauer og 1 svin. Avlingen opgis til
65 staurer bygg til 10 rdl. og 160 staurer havre til 16 rdl.
Nils må ha bragt det til en viss velstand; det sees bl a. av, at boet eiet et solvbeger
til en verdi av 6 ort. Muligens hadde han arvet litt med sin annen hustru, Agnes
Taraldsdatter Musum. Hun blev siden gift med Ole Olsen Tokstad.
Efter Nils overtok den eldste sonn, Ole Nilssen, gården ifl. kvit-teringskjote fra
Agnes av 15. august 1783, tgl. s. d., og fra de andre arvinger av 15. august, tgl. 16.
august 1800.
Ved skjote av 6. april 1818 overdrog han Viken for 600 rdl. til Åge Anfinsen
Haugdal, som var forlovet, og senere blitt gift, med hans datter Beret. Han var
så forsiktig å forbeholde sig bruken av gården, inntil de blev gift, og hvis det ikke
skulde bli noe av giftermålet, skulde han bruke gården, så lenge han vilde. Forøvrig forbeholdt han sig og hustru et kår, bestående av et uteng, Lilleenget, og 7
mål akerland, og når han ikke kunde bruke dette lenger, Y2 td. bygg, 2V2 tdr.
havre, 2 tdr. poteter og for til 1 ku og 3 småfe. I 1820 kjopte han Kulstadviken,
som han i 1828 overdrog til en annen svigersønn, Tore Olsen Dyrstad. Han tok
også kår av denne gård, og der dode han som kårmann i 1833. Han var gift med
Beret Tomasdatter Hallan. (Se Hallanætten).
Age Anfinsen opforte nytt våningshus på Viken. Ved skifte i 1831 efter hustruen,
Beret Olsdatter, blev gården verdsatt til 300 spdl. Den opgas å kunne fo 1 hest, 4 storfe
og 14 småfe. Utseden var V2 td. bygg, 3% tdr. havre og 3 tdr. poteter. Boets aktiva var
474 spdl. 1 ort; men der var adskillig gjeld, hvoriblandt en obligasjon til Monrad på 270
spdl., så beholdningen blev bare 56 spdl 3 ort 5 sk.
2
24
I 1835 var besetningen 1 hest, 4 storfe, 15 sauer, 6 geiter og 1 svin og
utseden % td. bygg, 4% tdr. havre og 5 tdr. poteter.
Åge Anfinsen dode i 1858, og hans sønn av annet ekteskap, Benjamin
Ågesen, overtok gården efter ham. Skjøtet er utstedt av skifteforvalteren i Aages
dødsbo 25. mai, tgl. 23. juni 1859. Kjøpesummen var 500 spdl. og kår til enken
Ingeborg Pedersdatter.
Grenseopgang mellem Viken og Volhaugens statsalmenning er foretatt 21.
novbr. 1863, tgl. 16. august 1866.
Gården hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 6 storfe og 24 sauer, og utseden
x
var k td. rug, 1 td. bygg, V2 td. blandkorn, 0 tdr. havre, VAtd. erter og 9 tdr.
poteter. Den hadde 1 husmannsplass, Lilleviken, for hvilken der hverken er
opført besetning eller utsed. Husmannen der, Jonas Olsen, var fra Skogn, og
konen het Hilleborg Andersdatter. Disses sønn, Johannes, kjopte plassen 1
1877. Den var da på 25 mål jord.
I 1875 var besetningen 1 hest over og 1 under 3 år, 4 kyr, 1 ungnaut, 14
sauer og lam, 2 geiter og 2 svin og utseden 1 td. bygg, 7 tdr. havre og 8 tdr.
poteter. På 2 husmannsplasser, Lilleviken og Haugen føddes 2 kyr, 1 ungnaut, 12
sauer og 2 geiter og såddes Vao td. bygg, 2 tdr. havre og 6V2 tdr. poteter.
En søndag i oktober 1870 brente Viken. Hele avlingen strøk med så nær som
noget poteter. Husene blev da flyttet lenger ned til en flatere tomt i 1880.
I 1898 føddes der på gården 1 hest, 3 kyr, 3 ungnaut, 8 sauer og 2 geiter.
Benjamin hadde et eneste barn, sønnen Andreas, der overtok gården efter
faren, som fikk kår.
Fraskilt part:
Viken tille. Gårdsnr. 63, bruksnr. 2. Lilleviken var som ovenfor nevnt
husmannsplass under Viken og blev fraskilt denne ved skyldsetningsforretning
av 11. august, tgl. 15. august 1877, skyldsatt for 1 ort 10 sk. (0,57 mk.) og av
Benjamin Ågesen solgt til den tidligere husmanns sønn Johannes Jonassen,
hvis far var fra Skogn.
TUSET
Gårdsnr. 64.
Navnet: af Thuffuosætre, Thuffuasætre 1430 (henført til Sparbu). Tusetther
1550. Thuesett 1500. Thusett 1610. Thueset 1626. Thuset 1664. Tuset 1723.
Oldnorsk Pufusetr, hvori første ledd er ptifa, hunkjønnsord = tuve, brukt
som fjellnavn. Dette har tilhørt et fjell ovenfor gården, som nu kalles Tusettuva.
25
TU SE T
Skylden: Gårdens skvld i 1050 var 1 sp. 1 øre 8 mkl., noe senere (1686) 1
sp. 1 øre 12 mkl., og fra 1836 9 dal. 4 ort 1 sk , fordelt på 3 gårder således:
Tuset nordre 1 ore 3 mkl., fra 1836: 3 dal. — ort 7 sk. Tuset mellem 1 » 3 »
» — 2 » 4 » 5 » Tuset sondre 2 »
6 »
»
—
3 »
4 »
13 »
Tils. 1 sp. 1 ore 12 mkl.
9 dal. 4 ort
1 sk.
I 1907 var skylden 16,28 mk., fordelt på 4 bruk, hvorav bruksnr. 1, Tuset
nordre, 4,24 mk. og bruksnr. 3, Tuset mellem, 3,98 mk. Disse to var da samlet til
et bruk. Likeså Tuset sondre, som også opfores under 2 bruksnr. med en samlet
skyld av 8,06 mk.
Eiere: Ifolge Aslak Bolts jordebok eiet Erkestolen af Thuffuo-sætre V%
markebol, da bygslet for 2 ore, ennvidere «af thuffuasætre vij aura b. er lauk pall
pipare», d. v. s. 7 øresbol, som Pål Pipare gav. Da vel alt dette er eldre skyld,
skulde altså 11 oresbol ha tilhørt Erkestolen. Den betydelige nedgang til omtrent
4 ore kan vi ganske sikkert tilskrive svartedauens virkninger. Gården er hos
Aslak Bolt opfort under Sparbu, som den altså må ha tilhort den-gang. Ved
reformasjonen gikk Erkestolens gods over til Kronen.
En mindre part har vært beneficert Beitstad hovedkirke.
I 1650 var således eiendomsforholdet:
Krongods ...................
Beitstad hovedkirke
1 sp. 1 ore
senere 1 sp. 1 ore
8 mkl.
Tilsammen 1 sp. 1 ore 8 mkl.
4 mkl.
8»
1 sp. 1 ore 12 mkl
Omkring 1660 er Lars Pedersen Brix kommet i besiddelse av Kronens part,
formodentlig som pant for pengelån.
Ifl. skjote av 28. august, tgl. 12. oktober 1690, kjopte Rasmus Ågesen
Hagen Tuset tillikemed endel andre gårder i Leksdalen av Anna, Lars Brix'
enke.
Efter Rasmus Hagen arvet sønnesønnen Rasmus Olsen Hagen gården.
Han solgte den i 1740 til Ellev Jonsen og Iver Olsen. Ellevs part, svarende til
Tuset nordre og mellem, har siden den tid vært brukernes eiendom.
Iver Olsen solgte i 1740 sin part, Tuset sondre, til Kluver pa Bjartnes, som
ved makeskifteskjote av 20. juli 1742, tgl. 4. mars 1743, avstod denne og et par
andre gårder til Stiklestad kirke mot kirkens part i Bjartnes. (Se Bjartnes).
Tuset var derpå i 30 år kirkegods.
26
VERDALSBOKA
Ved skjøte av 5. juni 1772 solgte kirkeeieren, foged Arnet Tuset og
Skjorholmen til Nils Anderssen Tuv i Skogn for 1400 rdl. og Nils Tuv overdrog
ved skjøte av 21. juni 1787 Tuset for 600 rdl. til Ole Scheflo av Sparbu. I salget
medfulgte Øvre og Nedre Hauka sag.
Siden har gården vært brukernes eiendom.
Brukere: Gården finnes ikke nevnt i skattemanntallet av 1520, formodenlig lå
den ode dengang.
Ifølge Steinviksholms lens regnskap for 1549 har Lånerens betalt 1 pund
smor og 1 vet mel i landskyld for 4 ore i Jhuftetthrnn under «Stiiethenns» gods,
d. v. s. det gamle erkebispegods. Og i skibskattmanntallet av 1559 har vi
Lauriidtz på Tasetth, utvilsomt samme mann.
Tøris Jusett nevnes i landboholdsmanntallet i 1592. Han har vært på gården
til i 1620-årene.
I 1622 har Nils Mogensen betalt 17 daler i bygsel for 4 ores leie og 8 mkl.
i Tuset, og han har brukt gården til i begynnelsen av 1660-årene.
Den hadde i 1657 en besetning på 2 hester, 7 naut, 4 geiter og 7 sauer.
I 1665 heter opsitteren Guttorm Siursen; han var da 30 år og er
formodentlig kommet til gården ved ekteskap med enken efter Nils; ti i 1666
opfores i folketellingen en hjemmeværende sønn, Ole Nilssen, dengang 8 år
gammel.
Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til 1 spand. Tienden
blev satt til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til % rdl. og småtienden til 1 ort 8
sk. Der var humlehave og brennfang.
Guttorm synes å ha vært på Tuset til i 1690-årene, da han etterfulgtes av Ole
Bårdsen, som var der til sin dod omkring 1718. Tapet forvoldt ved svenskenes
plyndring i 1718 opgis således:
Skade pa skigarden og kornstaur opbrent 8 tdr. bygg . . . 2 rdl. — sk.
18 » — » 22
15 tdr. havre • .
» 48 »
Dessuten av, hvad der var utlagt barna i
farsarv, idet der nettop var skiftet efter Ole Bårdsen:
5V2 td. bygg 3
tdr. havre 40
lass høi . .
5 kyr .............
8 sauer ...........
1 hest .............
1 skjud
Gårdsredskap
12
rdl.
36
sk.
4 » 48
»
20 » —
»
17 » 48
»
4 » —
»
9 » —
»
3 » —
»
3 » 60
»
T U S E T
27
Endelig hadde en norsk kommando under kaptein Godske-sen tatt
1 ku .......................................
3 rdl. 48 sk.
Alt i alt for 125 rdl. 48 sk., hvilket måtte være et meget følelig tap. I
erstatning hadde svenskene betalt 1 karolin.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses om Tuset, at der var skog til gårdens
fornodenhet, seter straks ved gården, «temmelig» bu-mark, en ganske ringe
kvern, satt til 3 sk. skatt. Gården betegnes som «tungvunden og mådelig kornvis».
Utseden var 1 td. bygg og 3 tdr. havre, avlingen 24 sommerlass voldhoi og 2 lass
ekerhøi og besetningen 2 hester, 5 kyr, 4 ungnaut, 12 sauer og 3 geiter. Tienden
blev satt til 3 skjepper blandkorn, 6 skjepper havre og 10 mk. ost. Gården blev
foreslått avfeit 12 mkl. «formedelst sin hoie leie og ringe avl og ingen anden
leilighed for opsidderen at fortjene noget.»
Efter Oles dod brukte enken, Marit Jonsdatter, gården i flere ar. Hun blev i
1727 gift med Lukas Einarsen Modalen, som nu brukte den til Marits dod i
1736.
Marit hadde ingen barn av siste ekteskap. Derimot var der voksne barn både
av første ekteskap med Peder Jonsen Nedre Fåren og av annet med Ole Bårdsen
Tuset. På skiftet efter henne registrertes iy2 hest, 3 kyr, 3 ungnaut, 7 sauer, 2
geiter og 1 svin Aktiva blev 50 rdl. 2 ort 13V4 sk. og beholdningen 20 rdl. 3 sk.
Det bemerkes, at de to sønner hadde fått hver sin ku og den tredje sauer til sitt
giftermål.
Da Rasmus Olsen Hagen var blitt eier av Tuset, delte han gården i to. Den ene
del bygslet han under 3. august, tgl. 9. septbr 1737 til Erik Einarsen, som hadde
vært gift med Ole Bårdsens datter Randi. Den annen halvpart brukte Iver Olsen,
Ole Bårdsens sønn, muligens uten å ha bygselbrev.
TUSET NORDRE Gårdsnr. 64,
bruksnr. 1.
Den halvpart, som Erik Einarsen brukte, var Tuset mellem og nordre. Erik
blev der ikke lenge: Allerede ved skjøte av 11. mai, tgl. 8. septbr. 1740, solgte
Hagen gården for 80 rdl. til Ellev Jonsen Øgstad, som allerede året efter
avhendet halvparten ellet 1 ore 3 mkl. til Jakob Jonsen Rosvold for 40 rdl
Denne part eidet senere Tuset mellem.
Ellev brukte gården til sin død i 1771. Ved skifte i 1755 efter hans første
hustru, Beret Sevaldsdatter Karmhus, er registrert 2 hester, 4 kyr, 3 ungnaut, 4
geiter, 9 sauer og 3 svin. Gården blev
28
iørt boet til inntekt med 50 rdl., hvorved aktiva blev 113 rdl. 2 ort
2 sk. og beholdningen 100 rdl.
Ved skiftet efter Ellev i 1771 opføres 1 hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 5 geiter 2 sauer
og 2 svin; men gården verdsattes nu til 150 rdl. Boets aktiva blev 271 rdl. 2 ort 10
sk. og beholdningen 191 rdl.
3
°Ellev hadde i 1760 sammen med Jon Olsen Tuset skjotet et sagsted under
gårdene til å opfore en sag på til Lyder Wenzell for 20 rdl.
Efter Ellev overtok den eldste levende sonn, Jon tllevsen, garden ifl skjøte
utstedt av medarvingene 26. juni, tgl. 16. august 1773 men hadde den ikke lenger
enn til 1777, da han ved skjøte av 20 februar solgte den for 310 rdl. til Tørris
Pedersen Krag, som under 2. januar, tgl. 15. august 1783, overdrog den til Lars
Larsen Løe for 345 rdl. Lars solgte den allerede året efter til Ole Olsen Lennes
for 325 rdl. (Skjøte av 17. juli, tgl. 16. august
Ole Lennes overdrog ved skjote av 24. januar 1780 garden tu Hans Larssen
(formodentlig sonn av Lars Hanssen Øren) for 350 rdl Denne har stått sig nokså
bra: På skiftet efter ham i 1704 noteres så sjeldne ting som et slagur til 3 rdl. Av
besetning var der 2 unghester, 4 kyr, 2 ungnaut og 11 sauer. På gården var der
panteheftelse for 200 rdl. til rittmester Elling Lyng. Aktiva blev 463 rdl og
beholdningen 220 rdl. 3 ort 4 sk.
Enken, Inger Eriksdatter, blev i 1705 gift med dragon Anders Jenssen
Tuset, som derved kom til gården. Hun døde \ 1808, og pa skiftet efter henne
blev gården verdsatt til 400 rdl.
Ingers sønn av første ekteskap het Erik Hanssen. Dennes formynder Anders
Olsen Tiller, lyste på hans vegne odelsrett til gården i 1810 Anders Jenssen giftet
sig med Anne Aagesdatter, men døde allerede i 1813, 47% år gammel. Der må
enten da eller tidligere være skjedd en deling av gården, hvorom der siden er
op-stått uenighet; ti i 1814 er der inngått forlik i en sak mellem Lnk kontra Anne
Ågesdatter og hennes bror, Ole Jenssen Lund i anledning av tidligere skjedd
«mislig deling av gården». De blev enige om, at enken skulde fratre fra 1. mai
1814, og Erik skulde yde henne et kår på 2 tdr. havre, % td. bygg og 12 vog hoi og
halm samt utløse hennes 6% mkl. ifølge skiftebrevet.
Erik var ennu ikke fullmyndig. Han forpaktet derior i 1814 ved sin kurator,
prokurator Belboe, gården for 4 år til Andreas Svendsen Hallem. Denne skulde
svare kåret til Anne Ågesdatter: dessuten skulde Erik få bo på gården og ha 4 mål
veldyrket aker.
Erik døde imidlertid allerede i februar 1014, bare 21 ar gammel og det er ikke
klart, hvad der nu er skjedd. En Anders Olsen
29
TUSET
er komemt i besiddelse av gården. I 1821 oprettet denne Anders en kontrakt med
Ole Andreassen, som imidlertid var blitt gift med Anne Aagesdatter, om at Ole
for livstid skulde få bruke halvdelen av gården, således at de skulde gå halvt om
inntekter og utgifter, og hvis gården solgtes, skulde Ole være nærmest berettiget
til bruken av halvparten efter overenskomst med eieren om betalingen.
Anders Olsen solgte ved skjote, utstedt og tgl. den 3. oktober 1822, gården til
Tuset nordre, sett fra sydøst 1922.
Fot. E. Musum.
Erik Jonsen Dalamarken for 460 spdl. og forbeholdt sig ved salget bruken av
et stykke jord i utmarken for sin og hustrus levetid.
Erik Jonsen oprettet i 1823 en kårkontrakt med Ole Andreassen og hustru
Anne Ågesdatter. De skulde ha den gamle plass under gården, fri havnegang for
1 ku og 6 småfe, brenneved og 1 mål potetjord. Dermed skulde det kår, som Anne
før hadde av gården, bortfalle.
Ved skjøte av 15. august 1827, tgl. s. d., solgte Erik Jonsen gården til Svend
Larssen Eossum for 400 spdl. I salget medfulgte fiellsletten Tusetsletten og
andel i Stiklestad kirkekjøp.
Svend klarte ikke å bli ved gården. Ved kontrakt av 8. februar 1832 forpaktet
han den for 1 år til Lor ents Jenssen Tuset søndre for 8 spdl., og i 1831 blev
den satt til auksjon efter rekvisisjon av madame Nikoline Brun, enke efter
feldbereder Lorents A. Brun, til hvem gården var pantsatt. Den blev for 300 spdl.
tilslått mad. Brun, som fikk auksjonsskjøte 24. mai 1832, tgl. 18. april 1833. Ved
skjøte av 13. juli 1832, tgl. 18. april 1833, solgte madame Brun den til Peder
Pedersen Bremset for 400 spdl.
30
VERDALSBOKA
Peder oprettet kontrakt med Anne Ågesdatter om å svare henne det kår, hun
hadde hatt siden 1814.
I 1S35 var besetningen 1 hest, 5 storfe, 12 sauer, 10 geiter og
1 svin og utseden % td. bygg, 5 tdr. havre og 5 tdr. poteter.
Peder hadde nu gården til i 1841. Da solgte han den ved skjote av 14. april,
tgl. 10. desbr. for 400 spdl. til Ingebrigt Olsen, som straks overdrog den for
samme pris til Iver Tørrissen og Johannes Jakobsen Ryøen. (Skjote 18.
oktober, tgl. 10. desbr ) Johannes blev nogen år senere eneeier av gården, idet
Iver ved skjote av 10. februar 1847, tgl. s. d., overdrog ham sin halvpart for 250
spdl.
Johannes Jakobsen dode i 1850, og enken og arvingene overdrog da
gården for 000 spdl. til Lars Pedersen Lklo. Enken, Kristine Olsdattter tok kår;
hun giftet sig siden med Lars Johannessen.
Lars Pedersen var gift med Margrete, soster av Ole Sehm på Hallem. De
overdrog omkring 1800 gården til datteren Maria, gift med Andreas Pedersen
Hjelmset av Sparbu. Andreas har ikke hatt noen tinglest hjemmel på den.
Besetningen var i 1805 1 hest, 4 storfe, 11 sauer og 2 geiter og utseden 1 td.
{
bygg, 5 tdr. havre, A td. erter og 7 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplasser,
Tusetsveet og Tusetvald, hvorpå foddes 4 kyr og 5 sauer og såddes M> td. bygg,
2 tdr. havre og 7 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 2 kyr, 1 ungnaut og 16 sauer og lam og utseden % td.
bygg, 2Vi tdr. havre og 3V2 tdr. poteter. På 4 husmannsplasser føddes 2 kyr, 1
ungnaut, 19 sauer, 12 geiter og
2 svin og såddes 3Aos tdr. rug, Ws td. bygg, V - tdr. havre og 10V2 tdr. poteter.
I 1883 blev gården frasolgt Andreas Pedersen ved tvangsauksjon. Da kjøpte
Ole Ingebrigtsen Tuset mellem den for 2500 kr., og således blev det gamle
Nordre Tuset samlet påny. Ole fikk auksjonsskjote 17. septbr. 1883, tgl. s. d.
Efter Ole Ingebrigtsens død i 1888 satt enken, Marta Anders-datter, et
par år i uskiftet bo. Ved skjote av 23. juni, tgl. 10. juli 1890, overdrog hun gården
til sonnen, Anders Olsen, for 3500 kr. og kår. Denne døde allerede i 1898, og da
kjopte Olav Susegg den for 0000 kr.
TUSET MELLEM Gårdsnr. 04, bruksnr. 2. Som nevnt under Tuset nordre, solgte
Ellev Jonsen halvparten av denne gård eller 1 ore 3 mkl. for 40 rdl. til Jakob
Jonsen Ros-vold. Den således frasolgte part er Tuset mellem. Skjotet er av
12. mars, tgl. 1. juni 1741.
TUSET
31
Jakob overdrog ved skjote av 3. april, tgl. 1. juni 1750, gården for 82 rdl. til
Lars Larssen Vekvam av Sparbu, og denne skjotet den under 28. oktober 1752,
tgl. 3. mars 1753 til K l &ver pa Bjartnes for 72 rdl.
Ved skjote av 28. juni 1756, tgl. 21. febr. 1757, solgte Kliiver den for 112 rdl.
til
Jon Olsen. Hans slekt blev på gården i henved halvannet hundre år.
I 1768 holdtes skifte efter hans forste hustru, Marit Jonsdatter. Ved dette er
registrert 1 hest, 2 kyr, 4 ungnaut, 3 sauer og 4 geiter. Gården verdsattes til 130
rdl., hvorved aktiva blev 189 rdl. 12 sk. og beholdningen 114 rdl. 2 ort. Der var
en heftelse på 50 rdl. på gården.
Jon Olsen overdrog den ved skjote av 2. januar 1790 for 180 rdl. til sin
yngste sonn av forste ekteskap, Ando Jonsen, og Jon og hans annen hustru,
Guru Jonsdatter, tok kår. Jon dode i 1793.
Ando Jonsen hadde nu gården i 40 år. Ved skjote av 8. novbr., tgl. 3. desbr.
1830, overdrog han den for 400 spdl. til sin eldste ^onn, Anders Andosen. Ando
fikk et kår, bestående av et par nærmere betegnede jordstykker, og når han ikke
vilde bruke disse lenger, skulde han ha % td. bygg, 2 tdr. havre, 2 tdr. poteter
samt for til 1 ku og 3 småfe. Dessuten skulde Anders' bror, Johannes, efter
farens dod tilståes et jordstykke som kår, hvis han trengte det. Ando døde som
kårmann på Tuset i 1839.
Anders Andosen holdt i 1835 skifte efter sin hustru, Anne Nils datter, som
dode i en «epidemisk sygdom eller galdefeber», som raset på gården fra jul og til
i juni, «således at fast ethvert menneske på gården og i denne beliggende pladse
har lagt i sygdom-men». Derfor kunde ikke skiftet avholdes for i juni, skjønt
Anne var død i februar. Det oplyses ved dette skifte, at husene var gamle og i
måtelig stand. Utseden var år om annet % td. bygg, 4—5 tdr. havre og 5 tdr.
poteter. Kornet gav 5 fold, potetene 7—8. Besetningen var 1 hest, 4—5 storfe og
10—12 småfe. Gården hadde skog til salg og tilstrekkelig havnegang. Den blev
verdsatt til 330 spdl., og panteheftelsen på den var 165 spdl. Dessuten var der en
gjeld på 150 spdl. til faren Ando. Aktiva blev 370 spdl. 2 ort 4 sk. og passiva 419
spdl. 7 sk.; boet var altså insolvent.
Ved tellingen i 1835 opgis gårdens besetning til 1 hest, 2 storfe, 10 sauer, 6
X
X
geiter og 1 svin, og utseden var A td. rug, V-i td. bygg, 3 tdr. havre, A td. erter
og 3 tdr. poteter.
Anders og broren Johannes kom ikke godt ut av det med hinannen. Johannes
skulde ha et jordstykke nedenfor berget. Det skulde han betale for, og det vilde
han ikke; derfor var der uenighet mellem brødrene. I 1841 saksøkte Johannes sin
bror, dels for tilgodehavende arv efter faren, dels for røgt og pleie av denne
32
under hans sykdom, og endelig fordi Anders hadde revet ned kår-husene. Retten
fant dog alle disse klagepunkter ugrunnede og frikjente Anders.
Anders Andosen hadde et eneste barn, datteren Beret Marta, som blev gift
med Ole Ingebrigtsen Susegg. Han overtok gården for 300 spdl. efter
svigerfaren, som tok kår. (Skjote dat. og tgl. 8. februar 1858).
x
Gårdens besetning var i 1865 2 hester, 3 kyr og 10 sauer og utseden h td.
bygg, 4 tdr. havre og 5 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplasser:
1: Svean, 2: Kåret, med en samlet besetning på 1 ku og 6 sauer og en utsed av
Vztd. bygg, 1 td. havre og 2 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 1 hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 22 sauer og lam og 2 svin og
utseden % td. bygg, 6 tdr. havre og 7 tdr. poteter. Der var da ingen husmann
under gården.
Ifl. kjøpekontrakt av 22. juli, tgl. 2. oktober 1874, solgte Ole skog for 500
spdl. til uthugst i 20 år til Ole Larsson i Åberg, Ole Nilsson i Hof og Ole Nilssen
Sulstuen.
Ole Ingebrigtsen kjopte — som ovenfor nevnt — Tuset nordre i 1882,
hvorved det tidligere Nordre Tuset atter blev samlet til én gård.
Tusetætten.
A 1. Ole Olsen Kulstad, t P- K. 1764, 71 år (kalles ved giftermålet reservedragon
Ole Olsen Midt Holmen). * 1719 Ingeborg Kulstad, enke efter Jon Bårdsen K.,
som døde 1710. B 1. Jon Olsen Tuset mellem, f. p. Kulstad 1720, t P- Tuset 1793,
hadde Follo 1748—1754. * *) 1747 Marit Jonsd. Lille Trygstad, t 1768. * 2) 1769
Gurine Jensd-, f. 1741. C l . Johannes Tonsen, f. p. Lille Trygstad 1747, bodde
i 1801 i T.hjem. C2. Ole Jonsen Aspåsen, f. p. Follo 1751. * 1779 Mali
Pedersd. Eklo, f. 1758, dtr. av Peder Bårdsen Bjartnes og Gollaug
Arntsd. Bjartnes. D 1. Jon Olsen Aspåsen, f. p. Eklevald 1782. * 1800
Anne Larsd. Bunes.
E l . Lars Jonsen Aspåsen, f. p- A. 1801, + 1867. * 1824 Marit
Pedersd. Hofstad. C3. Jon Jonsen, f. p. Follo 1753. C4. Mikkel Jonsen,
f. p. Eklo 1756. C5. Ando Jonsen Tuset, f. p. T. 1761, t 1839 smst.
som kårmann * ') 1791 Beret Andersd. Tuset, f. p. Tiller 1768, t PTuset 1829, dtr. av Anders Bårdsen Tiller. * l)
33
D 1. Anders Andosen Tuset, f. p. T. 1702, t smst. 1860. * l) Anne
Nilsd-, t 1835. * -) Jorun Olsd. av Sparbu, f. c. 1799.
E l . Beret Marta Andersd., f. 1830. * Ole Ingebrigtsen Susegg
av Sparbu, Tuset nordre, f. 1820, t 1888 p. Tuset.
F 1. Ingeborg Anna Olsd-, f. 1860. * Andreas Hofstad,
sonn på Rodtellen. De reiste til Amerika.
F 2. Jorgine Olsd., f. 1863. * Ole Selli. F 3. Kristiane
Olsd., f. 1866, reiste til Amerika.
F 4. Anders Olsen Tuset, f. 1860, i 1808. * Ingeborg Anna Aksnes.
D2. Jon Andosen Tuset, f. p. T. 1706, f smst. 1823, ugift.
D 3. Johannes Andosen Tuset, f. p. T. 1803. Hadde en plass «Kåret» under Tuset.
* ') 1832 Sara Anders-datter Rosenget, f P- Tuset 1851, 55% år. * *) 1852
Gollaug Jonsd., t P- Tusetv. 1861, 67 år. D 4. Johanna Andosd., f. p. Tuset 1799,
f 1808. D 5.2Marit Andosd. C 6. Beret Jonsd., f. p. Tuset 1764. C 7.2 Jens Jonsen,
f. p. Tuset 1776. C 8.2 Lars Jonsen, f. p. Tuset 1781. C 0. Lisbet Jonsd., f. p.
Kulstad 1751. C 10. Marit Jonsd., f. p. Tuset 1773. B 2. Karen Odsd., f. p. Kulstad
1724. * 1750 Peder Olsen Stor-vukuvald.
C l . Ellev Pedersen Kvernmoen, f. p. Storvukuvald 1756. * 1782 Maren
Larsd. Josås, f. p. Lille Longdal 1754, dtr. av Lars Jonsen L.
D l . Peder Ellevsen Kvernmoen, f. p. K. 1785. * 1807
Mali Olsd. Breding, f. c. 1783.
E 1. Ole Pedersen Kvernmoen, f. p. K. 1810, f smst-1884. * 1841
Beret Marta Mikkelsd., f. p. Skav-hug 1810, dtr. av Mikkel
Andosen S. og h. Gunhild Pedersd.
F 1. Peder Olsen Kvernmoen, f. 1841. * F 2. Marta Olsd., f. c.
1840. E 2. Ellev Pedersen Lindset, f. p- Lindsetvald 1818, + p.
Lindset 1884. * 1844 Ragnhild Pedersd., f. 1813, f P- Lindset
1872. F 1. Martine Ellevsd., f. 1845.
34
VERDALSBOKA
F 2. Ingeborg Anna Ellevsd., f. 1848. F 3. Pauline'Ellevsd., f.
1852. C2.01e Pedersen, f. p. Storvukuvald 1762.
TUSET SØNDRE Gårdsnr. 64,
bruksnr. 3 og 4.
Den halvpart av det oprinnelige Tuset, som Rasmus Olsen Hagen i 1740
solgte til Iver Olsen for 85 rdl., var Tuset sondre. Iver overdrog den allerede
samme år for samme pris til Kliiver på Bjartnes. (Skjote 1. oktober 1740, tgl. 4.
mars 1741). Som nevnt under eiere, makeskiftet Kliiver gården til Stiklestad
kirke; men formodentlig er Iver vedblitt å bruke den som leilending.
I 1 755 bygslet den daværende kirkeeier, Sivert Flet, gården til Anders
Jenssen, som fikk bygselbrev 30. juli, tgl. 6. septbr.
Da foged Arnet i 1772 solgte Tuset til Nils Tuv, bortfalt dog ikke landskylden
til kirken, idet en gammel forordning av 25. febr. 1733 bestemte, at kirkene ved
salg av gods ikke måtte miste noe av sin rettighet. Nils Tuv bygslet i 1776 gården
til Jens Nilssen, formodentlig en utenbygds mann. På skiftet efter ham i 1785
registrertes 21- hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 5 geiter, 13 sauer og 1 svin. Utseden var
1 td. bygg og 4 tdr. havre. Der fantes av solvtoi et beger til 1 rdl. 2 ort. Aktiva
blev 117 rdl. 3 ort 4 sk. og beholdningen 100 rdl.
Enken, Kirsten Amundsdatter, giftet sig med den 18 år yngre Jon
Ellevsen, sonn av Ellev Jonsen Tuset mellem. Han fikk bygselbrev på gården 8.
januar, tgl. 21. februar 1787.
Da Rasmus Hagen var blitt kirkeeier, stevnet han i 1787 Jon Fllevsen til å
betale bygsel av gården, idet han påberopte sig forordningen av 1733; men retten
fant, at der var forskjell mellem rettighet av» og «herlighet til» en gård, og at
således den ene kunde nyte landskyld og en annen tilkomme, hvad der under
navn av herlighet almindelig forståes, såsom bygsel, skyss og tredjeårs-tage,
hvorfor Jon under 2. novbr. 1789 fikk dom for å beholde gården for sin og hustrus
levetid mot å erlegge landskylden.
Denne skjelnen mellem rettighet og herlighet kan visst være nokså tvilsom
og beror vel nærmest på en reaksjon mot den nu helt foreldede forordning av
1733.
1 1801 var der 1 husmann under gården.
Skifte efter ektefellene Jon Ellevsen og Kirsti Amundsdattei avholdtes i
1S07. Boet var fallitt, idet skifteauksjonen innbragte 250 rdl. 1 ort 5 sk., mens
den anmeldte gjeld var 267 rdl. 8 sk. ol; skiftecmkcstningene 51 rdl. 18 sk. Jon
hadde latt husene forfalle,
TUSET
så gårdens daværende eier, Ole Schjeflo, blev tilkjent en åbot på 129 rdl. 9 sk.
Ved skjote av 20. novbr. 1809, tgl. 3. mars 1810, overdrog Ole Schjeflo, som
bodde på Øvre Sem i Sparbu, Tuset til sin svigersønn, Lor ents Jenssen
Skjelven, for 1000 rdl. Lorents hadde den til i 1822, da han solgte den for 750
spdl. til skolemester Baro
Tuset søndre, sett fra nord 1922.
Fot. E. Musum.
Larssen Arstad. (Skjote 28. mars 1822, tgl. 10. april 1828). Han forbeholdt sig
ved salget bruken av et jordstykke for sin og hustrus levetid. Lorents forpaktet i
1832 Tuset mellem, som omtalt under denne gård.
Ved skjøte av 11. februar 1825, tgl. 10. april 1828, solgte Baro Larssen
gården for 550 spdl. til Ole Henriksen Hallem, som beheftet den sterkt med
lån. I 1828 solgte han den for 3000 spdl. til Iver Hanssen Skei i Sparbu. (Skjøte
21. juni, tgl. 15. august 1828). Iver har neppe bebodd gården. Det heter i 1836, at
Iver Skei «i Sparbuen» har bortleiet til Otter Ottersen for livstid et stykke jord i
Tusets uteng, som Otter har innhegnet, for en årlig avgift av 8 spdl.
Den betegnes i 1835 som underbruk med en besetning på 1 hest, 9 storfe og
29 sauer og en utsed av l1/" tdr. bygg, 8V2 tdr. havre og 7 tdr. poteter.
Iver Skei hadde gården til i 1842, da han dode. Den blev da solgt ved auksjon
til Erik Halstensen Dalum for 600 spdl. (Skjote av 13. august, tgl. 17. august
1842).
Ved skjøte av 10. novbr., tgl. 10. desbr. 1854, solgte Erik går
36
den for 1150 spdl. til Ole Olsen, idet han tok unna et skogstykke, som blev
særskilt matrikulert. Ole kom fra Lille Longdalen; hans foreldre var utenbygds,
faren fra Strinda og moren fra Selbu.
Gårdens besetning var i 1865 2 hester, 6 storfe, 14 sauer og 2 svin og
utseden 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Den hadde 3 husmannsplasser:
1—2: Storsveen, 3: Hynne, med en besetning på tilsammen 2 kyr, 10 sauer
og 3 geiter og en utsed av % td. bygg, 2 tdr. havre og 5 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester, 4 kyr, 22 sauer og lam og 2 svin og utseden
% td. rug, % td. bygg, 8 tdr. havre, V-i td. erter og 9 tdr. poteter. På 3
husmannsplasser, Hynne, Flatås og Stor-sveet, føddes 2 kyr, 1 ungnaut, 31
X
sauer, 7 geiter og 2 svin og såddes B/.oa td. rug, 6/io td. bygg, 2 A tdr. havre og
IOV2 tdr. poteter.
Ifl. skjøte av 25. juli, tgl. 14. august 1883, kjøpte Ole Olsen tilbake av Erik
Halstensen det skogstykke, denne hadde undtatt, da han solgte gården i 1854.
Det var blitt skyldsatt for 12 sk. (ny skyld mk. 0,71) den 23. novbr., avhjemlet 10.
desbr. 1857, og føres i matrikulen ennu særskilt som gårdsnr. 64, bruksnr. 4. Ole
gav 200 kr. for det.
Ved kjøpekontrakt av 15. august, tgl. 16. august 1876, solgte Ole for 280
spdl. et skogstykke til uthugst i 20 år til løitnant Holst på Hallem.
Ole Olsen døde i 1911, vel 96 år gammel, og sønnen Lars Olsen overtok da
gården.
AKSNES
Gårdsnr. 65.
Navnet: Axnes 1559. Agnes, Agsness 1590. Axstnis 1610. Axennes 1626.
AxneB 1664. Axnes 1723.
Navnet finnes foruten her i N. Aurdal, Avaldsnes, Vikør, Aurland, Volden,
Tingvold, Leksviken og Stod, men har neppe overalt samme oprinnelse. Det kan
tenkes å være opstått av oldnorsk Akrs-nes, av hankjønnsordet akr — aker,
eller av Asknes av hankjønnsordet askr = ask ved omsetning av sk, måskje også
av av oldnorsk Axlarnes, idet oxl = aksel brukes om en fremspringende pynt av
et fjell. For navnet her kunde man også tenke på en avledning av apaldr,
villepletre, således i Leksviken, da der i den senere tid har vært et ualmindelig
stort sådant tre på gården, og tresorten derfor også rimeligvis har forekommet
her tidligere, treets sjeldenhet så nær dets nordgrense kunde ha ledet til å gi
stedet navn derefter. Av oldnorsk Apaldr snes kunde der ved avslitning bli
Aspnes, hvorav Aksnes kunde opstå ved overgang av ps til ks.
AKSNES
(Efter terrengforholdene skulde oprinnelsen av
rimeligere enn de to andre tydninger).
Axlarnes synes meget
Skylden: Skylden i 1650 var 1 sp. 12 mkl.; det var da bare fa gård. Fra 1836
var den 8 dal. 2 ort 7 sk. Gården var allerede da delt i 5 bruk:
Aksnes nordre 21 mkl. 1
Aksnes sondre 10 »
Aksnes søndre 10 »
Aksneshaugen
4 »
Ffa
^
4 da,
_ ort 17 sk Aksnes nordre 21 » J
» —
1 »
3 » 18 »
» —
1 »
3 » 18 »
» —
4» 2»
Tilsammen 1 sp. 12 mkl.
Bruksnr. 1 I 1007 var
—»—
2 Aksnes
—»—
5 Aksnes
—»—
6 Aksnes
Aksnes
S dal.
2 ort
7 sk.
skylden mk. 16,81, fordelt på 10 bruk, hvorav:
nordre
nordre
sondre
sondre
nedre
ovre
mk.
»
»
»
3,54
2,65
3,0(<
3,05
Eiere: Gården må i middelalderen ha tilhort Holms kloster (klostret på
Munkholmen), idet 2 ore i Axnneys i lensregnskapet av 1549 opfores under
Holms gods. Dette gikk ved reformasjonen over i Kronens eie.
På en auksjon i 1754 over kongelig gods kjopte Lars Kierulf gården for 200
rdl. courant; han fikk skjote 25. mars 1755, tgl. 7. septbr. 1756.
Ved skjote av 12. august 1755, tgl. 7. septbr. 1756, overdrog Kierulf den til
kaptein Herman Bay for 200 rdl. Denne delte gården i to.
Nordre Aksnes solgte han til Ole Olsen for 150 rdl., Sondre Aksnes til Elias
Olsen Østvold for samme pris. Begge skjoter er av 2. januar, tgl. 20. februar
1760.
Siden har gårdene vært brukernes eiendom.
Brukere: Gården nevnes ikke i 1520; formodentlig lå den da ode.
Den forste kjente opsitter blir således Michell, som ifl. Stein-viksholms
lens regnskap for 1540 betalte 1 pund smor og 2 vog mel i landskyld for 2 ore i
Axnneys under Holms gods. Merkelig nok finnes ikke gården i ledingsmanntallet
for samme år.
I skibskattmanntallet av 1550 har vi Maritte på Oxnes umiddelbart foran
Karmhus.
I begynnelsen av 1600-årene het leilendingen på Aksnes Peder.
38
VERDALSBOKA
I 1012 har Siffuer Axstenis betalt IIV2 dl. for 1 sp. % øres leie, men han har ikke
vært der lenge; ti i 1618 har Thomas Axsines git 12 dl. for 1 spands leie. Denne
Tomas opfores så som opsitter på Aksnes i alle skattemanntall helt til i 1650,
hvilket i ethvert fall er uriktig; ti i regnskapet over uvisse inntekter for 1648
heter det, at Jon Bårdsen har betalt 17% dal. for «1 sp. V2 øre i Axnes, som hans
gamle fader godvilig for ham oplod». Nogen Bård finnes imidlertid ikke i
skattemanntallene, hvorfor det tor antas, at Tomas har vært Jon Bårdsens
stedfar. Jon opgis i folketellingen av 1665 a være 50 år gammel.
I 1657 var gårdens besetning 2 hester, () kyr, 5 geiter, 7 sauer og 1 svin.
Ved matrikuleringen i 1660 blev gårdens skyld foreslått nedsatt til 1 spand.
Tienden blev satt til 1 td. bygg og 1V2 tdr. havre, ledingen til % rdl. og småtienden
til 1 ort. «Findes hommelhaug og husstømmer», heter det.
Det må ha vært ganske smått med Jon Bårdsen: I et tingsvidne i 1678 heter
det, at han er «ganske forarmet».
Åge Aksnes bygslet gården i 1682 og gav 12 rdl. i bygsel. For hadde den
være brukt bare for skatten, heter det. Det har nok vært trangt for Åge også: I
1691 sees han å være stevnet for «gjorte forstrækning».
I 1790-årene het opsitteren Peder. Han har antagelig vært der til i 1702. •
Iver Qiidmundhus fikk bygselseddel av fogden på Kongens gård Aksnes
10. desbr. 1702, tgl. 16. januar 1703. Han betalte i bygsel 18 rdl. 2 ort 16 sk. og
var på gården til i 1739. I den forste tid, han var på Aksnes, rotet han sig bort i en
historie, som må ha satt ham meget tilbake økonomisk: Han hadde, som
ting-protokollen uttrykker sig, innlatt sig «i sit egteskab i uterlighed med en tos»,
hvorfor han dømtes til, når all bevislig gjeld var betalt, at bøte til Kongen «efter
hans formue». «Tøsen» blev dømt til å «lide på kroppen udi halsjernet 3 sondage
efter hinanden».
Det fremgår også, at han har vært pantet for skatter og har nektet å fore det
pantede kreatur til lensmannsgården Næs. For dette blev han atter tiltalt og måtte
betale mulkt og omkostninger.
Der var i denne tid én husmannsplass under gården, Aksnes-berget.
Formodentlig er det denne, som siden blev skilt ut som egen gård under navn av
Aksneshaugen.
Under svenskenes innfall i 1718 led også denne gård meget, idet tapet opgis
til:
39
4% tdr. bygg 5
tdr. havre 44
lass høi . .
2 kyr ..............
5 sauer
Gårdsredskap
10 rdl. 12 sk.
7 » 48 »
22 » — »
7 » — »
2 » 48 »
3 » 12 »
Tilsammen 53 rdl. 48 sk.
Ved matrikuleringen i 1723 opgis Aksnes å ha én husmann, som sår 1
bismerpund, skog til gårdens fornodenhet, seter strake ved gården (der blev
senere bygget en seter i almenningen på Aks-nessletten i 1830—40-årene j,
«temmelig bumark». «En ringe kvern» sattes til 4 sk. i skatt. Gården betegnes som
«tungvunden og mådelig til korn». Utseden var 1 td. bygg og 4 tdr. havre, avlingen
24 sommerlass vollhoi og 2 lass ekerhoi, og besetningen 2 hester, 5 kyr, 3
ungnaut, 10 sauer og 2 geiter. Tienden blev satt til 3 skjepper blandkorn, 1 td.
havre og 10 mk. ost. Skylden blev foreslått forhoiet med 12 mkl., hvilket tyder på,
at gården har vært i bra stand. Iver dode i 1743, 48 år gammel
Under 4. april, tgl. 4. juni 1739 har fogden utstedt bygselbrev til Ole
Iversen, utvilsomt foregåendes sonn, på 1 ore 18 mkl. i Aksnes. Bygselsummen
var 11 rdl. 16 sk. samt «stovlehuden efter loven». Da ovennevnte 1 øre 18 mkl.
kun er halvparten av gårdens skyld, må den altså være blitt delt; men det kan ikke
sees, at den annen halvpart har vært i fast bygsel. Derimot ser det ut til, at Ole
Iversen har brukt den for avgift.
På tinget den 4. mars 1743 heter det, at Ole Jonsen (skal muligens være Ole
Iversen) har budt 6 rdl., og ingen meldte sig til å betale mere «i denne dyre og
besværlige tid». Opsitteren hadde siden høsttinget frasagt sig gården,
«medmindre han måtte nyde nogen moderation». Og på høsttinget 9. septbr. 1743
oplyses, at Aksnes det år hadde vært brukt for 6 rdl. Den blev opbudt til bruk for
1744; men ingen bød mere.
I 1744 blev den atter opbudt, uten at nogen bød over. Den blev derfor brukt
for samme avgift også dette år. Men i 1745 bod Ole 7 rdl. 3 ort.
På tinget den 3. septbr. 1746 bød Jon Mønnes fulle skatter og rettigheter; det
samme gjorde opsitteren Ole Iversen, heter det. Begge bød likeledes bygsel.
Imidlertid gjorde Jon Mønnes også bud på Berg og gikk fra sitt bud på Aksnes,
hvorefter Ole Iversen fikk bygselbrev av fogden 27. januar 1747 for en
bygselsum av 11 rdl. 2 ort 16 sk. og «stovlehuden efter loven». Hermed hadde da
Ole hele gården.
40
VERDALSBOKA
NORDRE AKSNES 1. Aksnes nordre nedre. Gårdsnr. 65, bruksnr. 1.
Den halvpart av Aksnes, som kaptein Bay i 1760 solgte til OL' Olsen, var
Nordre Aksnes. Ole solgte den igjen ved skjote av 10. februar, tgl. 20. februar
1765, til Tore Anderssen, sonn av Ander^ Siurdsen Holme og fodt på Skjærset i
1729. Han var gift med Karen Pedersdatter Bjorgstuen. Tore gav 200 rdl. for
gården og hadde den til sin dod i 1706. Hans yngste sønn, Anders, kjopte det ar
Kulstadviken. (Se Hallanætten).
Tore har vært en ganske velstående mann: Boet efter ham viser en
beholdning av 960 rdl. 15 sk. iberegnet gården, som enken og irvingene ved
skjote av 27. februar 1707, tgl. s. d., overdrog til den eldste sonn, Peder
Toresen, for 700 rdl., hvilket var en billig pris- ti et par år senere solgte Peder
den til Ole Olsen Stiklestad og fikk 950 rdl. for den. (Skjote 5. desbr. 1707,
tgl. 13. mars
1708). „
Peder hadde ved kontrakt av 27. februar 170/ sikret moren, Karen
Pedersdatter, et kår på 1 td. bygg, 2 tdr. havre, for til 1 ku og 3 småfe, bruken av
et kammer med kakelovn, et stabbur, brenneved fremkjørt og hugget, «hest til
kirke og andre steder, når behøves* Ved salget til Ole Stiklestad blev
kornydelsen forøket til 2 tdr bygg og 5 tdr. havre; men Karen har tydeligvis enda
vært misfornøiet med dette salg; ti under 15. august 1800 oprettet hun et
testamente, hvori hun bestemte, at sønnedatteren, Karen Kulstadviken, som var
opkalt efter henne, skulde ha 100 rdl. forlods i betraktning av, at den eldste sonn,
Peder Toresen, efter farens dod blev overlatt gården for en langt mindre sum,
enn den var verd, på vilkår, at hun skulde ha føderåd og tilsyn av ham i sin livstid;
men at han «tvertimod solge gården 2 år efter med en profit af 250 rdl., hvilke han
således tilvendte sig og imod forord og for-pligtelse overlod mig til skjæbnen.»
Da hun ved salget var blitt sikret et meget rundelig kar, rna det vel være
selve avhendelsen til fremmede, som gikk henne nær. Anders Toresen
Kulstadviken lyste i 1700 odelsrett til Aksnes; men det blev ikke nogen
innløsning av.
Ole Olsen solgte ved skjote av 20. februar, tgl. 1. april 1802, o -ården til
Peder Olsen Østre Aksnes for 1400 rdl. Peder var i 1708 kommet til Østre
Aksnes ved å gifte sig med enken på gården.
Peder solgte ved skjote av 6. april, tgl. 7. juli 1803 Nordre Aksnes til Bård
Arntsen Haugdal for 1790 rdl. Bård var bygselmann på Haugdal, i hvilken gård
David Andreas Gram eiet de to tredjedeler. Gram hjalp ham med penger, og til
gjengjeld forpliktet Bard sig til i tilfelle av salg å overlate Gram Aksnes for,
AKSNES
41
hvad han selv hadde gitt for den, «i betragtning af de mange op-rigtige tjenester,
han har bevist mig ved at være behjælpelig med at kjøbe gården». Dessuten
forbeholdt Gram sig det sagtømmer og åvirke, som kunde utbringes av Aksnes'
skog, «for den pris, som andre sageiere nyder».
Bård solgte gården 3 år efter til Andreas Olsen Aksnes for
Aksnes nordre vestre, sett fra vest 1920.
Fot. E. Musum.
1700 rdl. og innfnet obligasjon til Gram på 1200 rdl. Skjotet er av 6., tgl. 7. februar
1806.
Andreas hadde så gården til sin død i 1810. Han stod sig ikke godt. På skiftet
efter ham blev gården verdsatt til 550 spdl., men ved auksjon 30. mars 1821 solgt
for 666 rdl. 1 ort. Det var panteheftelser på eiendommen til et beløp av 618 spdl.,
dessuten 220 spdl. gjeld ifølge reverser. Det meste av besetningen var pantsaO
for gjeld. Boet viste et underskudd på 158 spdl. 17 sk.
Ved ovennevnte auksjon blev gården solgt til Fredrik Jenssen Maurvik
eller Spildset av Åsen, som fikk skjøte, utstedt og tgl. 7. februar 1822. Ved
auksjon i dennes dødsbo solgtes den ved skjøte av 25. juli 1825, tgl. 12. januar
1826, til Jon Arntsen Solem av Klæbu og Tomas Jonsen Øyen av Værdalen.
Disse delte den mellem sig. Den del, som Tomas fikk, kalles senere Aksnes
mellem (nu Aksnes nordre øvre, g.nr. 65, b.nr. 2), mens Jon Arntsens part
beholdt navnet Aksnes nordre, (nu Aksnes nordre nedre, g.nr. 65, br.nr. 1).
Besetningen på den samlede gård Nordre Aksnes var i 1835
VERDALSBOKA
2 hester, 4 storfe, 12 sauer, S geiter og 2 svin og utseden 1 td. bygg, S% tdr.
havre, % td. erter og 10 tdr. poteter.
Ved skifte efter Jon Arntsen, som dode i 1847, blev Aksnes nordre verdsatt til
425 spdl.; Trondhjems sparebank hadde pant i den for 250 spdl. Den opgis på
denne tid å kunne fo 1 hest, 3 storfe og 10—12 småfe og utseden år om annet angis
til 4 td. bygg 5 tdr havre og 4—5 tdr. poteter. Enken, Marit Pedersdatter fra
Klæbu hadde nu garden til i 1854, hvorpå sonnen, Peder Jonsen som var fodt i
Verdal, overtok den for 350 spdl. og et kar til moren. (Skjote 16. august, tgl. 12.
oktober 1854).
Forst ved skvldsetningsforretning av av 5. iebruar 1S02 mev eiendommene
skilt fra hverandre i matrikulen, idet Peder Jonsens del Aksnes nordre nedre, blev
skyldsatt for 2 dal 9 sk„ Johannes lonsens del, Aksnes nordre ovre, 1 dal. 2 ort,
Aksnes nordre l ill?. 1 ort 16 sk., og Aksnesaunet 1 ort 16 sk.
Gårdens besetning var i 1865 1 hest, 3 storfe, 9 sauer og 1 svin ocr utseden Vs
td. rug, \k td. bygg, 5 tdr. havre og :> tdr. poteter. Der var 1 husmannsplass,
Brandåsen, med en besetning pa 1 ku.
3 sauer og 2 geiter og en utsed av Va td. bygg, 1 td. hav re og 1 td
M875 var besetningen 1 hest over 3 år, 3 kyr. 2 ungnaut, 13 ^auer og lam og 2
svin og griser, og utseden % td. rug, h td. bvgg, 4 tdr. havre, 1 i> td. erter og 6
tdr. poteter. Der var ingen
hUS
peder" Jonsen var fodt i 1826 og dode i 1907. Hans kone var Beret Olsdatter,
soster av Eskild Olsen Musumsaunet. Hun var fodt i 1S30 og dode i 1895. Moren,
Agnes Eskildsdatter, dode på
POte
'^^ede^o^Berets sonn,
jon Oluf Pedersen, overtok garden i 1894.
AKSNES MELLEM (Aksnes nordre ovre. Gårdsnr. 65, bruksnr. 2). Den halvpart av
Nordre Aksnes, som Tomas Jonsen overtok i 1825 er Aksnes mellem. Efter
Tomas kom Halvor Olsen, som fikk skiote 25 juli, tgl. 10. august 183S.
Gårdene var ennu ikke luUstendig utÆ: De er i matrikulen av 1836 skyldsatt under
et for 4 dal 17 sk Dette forhold voldte naturligvis endel ulemper og
ubehageligheter. Således lot Halvor ved muntlig overenskomst \nders Johansen
nedsette sig som husmann på gården Jon Arntsen på Aksnes nordre likte ikke
dette og gikk derfor hen og brot ned skigarden for Anders; Ole Olsen Aksnes
sondre var med ham pa dette De blev herfor idomt en bot på 60 spdl. og
omkostninger, og da Jon ikke betalte, blev der i 1844 gjort eksekusjon hos ham.
43
Ved kontrakt av 17. mai 1839 solgte Halvor Olsen gården til Einar
Pedersen, som var fra Klovjan i Frol og før hadde bodd pa Leinsvolden. Skjøte
skulde skaffes til førstkommende vinterting. Hvis nogen av partene innen
skjotets utferdigelse ønsket handelen omgjort skulde der erlegges 25 spdl. i
«opkjøp». Der blev ikke utferdiget noget skjøte, men heller ikke stillet noget
forlangende om, at handelen skulde gå om igjen for langt ut i 1840-årene, da
Halvor Olsens bo anla prosess om denne sak. Einar påberopte sig, at avtalen om
gjenkjøp kun gjaldt til vintertinget 1840, og heri fikk han ved dom av 8. januar
1847 rettens medhold, hvorefter han fikk skjøte av enken, Anne Andersdatter,
17. august 1847, tgl. s. d.
Også i Einars tid var der ugreie med Aksnes nordre i anledning av
husmannen. Nu hadde Einar gitt ham lov til å hugge tømmer. Hertil blev Einar ved
dom av 8. januar 1847 kjent uberettiget og tilpliktet å erstatte Jon Arntsen
Aksnes nordre tømret.
Einar Aksnes var bekjent for sin store styrke, hvorom der gikk mange
historier.
I 1850-årene delte han gården mellem sine 2 sønner: Johannes Einarsen
fikk hovedbolet, som han hadde til i 1858, da han solgte til Johannes Jonsen
Prestgård (Krogstad). Skjote er utstedt og tgl. 5. februar 1861 av Einar
Pedersen, da Johannes Einarsen ikke hadde nogen tinglest hjemmel på
eiendommen. Kjøpesummen var 450 spdl. Einar var kårmann på denne part.
Gården hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 2 storfe, 7 sauer og 3 geiter og
en utsed av % td. bygg, 3 tdr. havre og 5 tdr. poteter. Der var 1 husmannsplass,
Haugen, med en besetning på 1 ko og 2 sauer og en utsed av Yé td. bygg, % td.
havre, V2 td. blandkorn og 1 td. poteter. I 1875 var besetningen 1 hest, 2 kyr, 1
X
ungnaut, 11 sauer og lam, 5 geiter og kidd og 7 svin og griser og utseden A td.
bygg, 3 tdr. havre og 5 tdr. poteter. På husmannsplassen Haugen var besetningen
1 ku og 3 sauer og utseden 2/i5 td. bygg, V2 td. havre og 2 tdr. poteter.
Johannes Jonsen solgte i 1885 gården til Jon Martini/s Jonsen
Leinsvolden, som var snekker og fodt i 1843; hustruen Lovise var født i 1852.
Johannes og hustruen Nikoline Pedersdatter tok kår. Skjøtet til Jon Jonsen er av
17. august, tgl. 18. august 1886. Kjøpesum kr. 2000.
AKSNES LILLE OG AKSNESAUNET Aksnes lille: Gårdsnr. 65,
bruksnr. 3. Aksnesaunet: Gårdsnr. 65,
bruksnr. 4.
Da Einar Pedersen i 1850-årene delte Aksnes mellem, fikk sønnen, Peter
Einarsen, den halvpart, som siden kaltes Aksnes lille
44
VERDALSBOKA
eller Aksnesaunet. Da broren Johannes i 1858 hadde skilt sig ved Aksnes mellem,
solgte Peter en halvdel av Aksnesaunet til ham. Denne del kaltes Aksnes nordre
lille.
Den gjenværende halvpart, Aksnes sondre lille eller Aksnes-enget, solgte
Peter Einarsen siden til Peder Jonsen Kinken.
Denne siste eiendom hadde i 1865 en besetning på 1 ku og 4 sauer, og
utseden var VAtd. bygg, 1 td. havre og 2 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplasse:
1: Tilfældet, 2: Steintroen.
Den siste hadde Peter undtatt for sig og var visstnok tilflyttet dette år; ti der
opfores hverken besetning eller utsed. På Tilfellet fødde de 1 ku, 4 sauer og 2
geiter og sådde VAtd. bygg, V2 td-havre og 1 td. poteter.
Johannes Iversen Bremsetvald (senere på Rosenget) fikk skjøte på
eiendommen, som ved denne leilighet kalles Aksnesaunet, for 100 spdl. og kår.
Skjøtet er av 14. august 1867, tgl. s. d., og utstedt av Einar Pedersen, da de to
foregående eiere ikke hadde tinglest hjemmel.
3
I 1875 var besetningen 7 sauer og utseden '/>« td. bygg, % td. havre og A td.
poteter. Der var da ingen husmannsplass.
Ved skjøte av 3. mai, tgl. 15. mai 1876, solgte Johannes Iversen eiendommen
for 220 spdl. til Ole Andersen Sagvolden (eller Skansen) Den følgende eier var
Mikal Vatsenget som også hadde Aksnes nordre lille, hvorved hele
Aksnesaunet atter var samlet td en gård.
Aksnes nordre lille hadde imidlertid hatt mange eiere: Etter Johannes
Einarsen først Peter Olaus Pedersen Verket, som fikk skjøte 21. august 1862,
tgl. s. d., for 100 spdl. og kår til Einar Pedersen, som også var utsteder av dette
skjøte, da Johannes ikke hadde tinglest hjemmel. Peter overdrog eiendommen ved
skjøte av IQ august 1863, tgl. s. d., for 200 spdl. til Kristian Olsen
Brands-eggen, som hadde gården i 1865. Den hadde da en besetning pa 1 ku og
4 sauer og en utsed av VAtd. bygg, 2 tdr. havre og 3 tdr. poteter. .
Så kom Ole Taset, Tore Nordset, begge uten tinglest hjemmel. Tore var
eier 1875. Da var besetningen 1 ku, 10 sauer og lam og 1 geit, og utseden Vs td.
bygg, 1 VAtd. havre og 3 tdr. potete-.
De følgende eiere var lærer Ryther og endelig Mikal Vatsenget, der —
som ovenfor nevnt — også eiet Aksnes sondre lille og dermed hele Aksnesaunet.
Efter Mikal overtok sonnen, Jon Mikalsen, eiendommen.
AKSNES
30
SØNDRE AKSNES. (AKSNES ØVRE). Den annen halvdel av det
oprinnelige Aksnes skjotet kaptein Bay i 1760 til den tidligere lensmann, Elias
Olsen Østvold, som føf hadde vært på Øvre Stiklestad og deretter visstnok
hadde bruki Aksnes noen år som leilending. Han betalte 8 rdl. kontant og utstedte panteobligasjon til Bay for resten. (Se Østvoldætten).
Ved skjote av 4. juli 1777 overdrog Elias gården til sin yngre sønn, korporal
Aksnes søndre, sett fra øst 1920.
Fot. E. Musum.
Elling Eliassen, for 300 rdl. og kår til sig og hustru. Den eldre bror, Ole Eliassen
Rosvold, avstod samtidig sin odelsrett for 50 rdl.
Imidlertid ser det ut til, at Elling ikke har overtatt gården før mange år efter;
ti under 21. februar 1784 er der oprettet en kontrakt mellem ham og faren,
hvoretter den siste forbeholder sig å drive og bruke gården, «saalænge han lever
eller finder sig istand dertil». Siden skulde han og hustruen ha kår, nemlig til bruk
og benyttelse all den åker og eng, som lå sønnenfor gården, strekkende sig ned til
vannet, fri fegang, brenneved etc.
Elling døde før faren i 1797. Gården blev på skiftet efter ham verdsatt til 550
rdl. og utlagt med en halvpart til enken og den annen til barna. Den registrerte
besetning var 1 hest, 1 føll, 6 kyr, 2 ungnaut, 3 sauer, 20 geiter og 1 gris. Aktiva
var 712 rdl. 2 ort 14 sk. og beholdningen 516 rdl. 2 ort 12 sk.
Ellings enke, Marit Nilsdatter, giftet sig snart efter med Peder Olsen
Willmann (født på Vestre Stuskin i 1750), og denne overtok så gården. Han blev
ved kontrakt av 12. mars 1708 enig med svi
46
VERDALSBOKA
gerfaren Elias om en årlig ydelse av 17 rdl. istedenfor det i kontrakten av 21.
februar 1784 fastsatte kår. Elias flyttet et par år efter til sin sonn, Ole Eliassen
Rosvold, og hos ham dode han i 1807 eller 1808.
(Ole Rosvold hadde for farens underhold mottatt de 82 rdl. rede penger, denne
medbragte til Rosvold og dessuten 7 rdl. årlig. Allikevel innleverte Ole til boet en
regning på 170 rdl., nemlig for 5M> år å 20 rdl. og for 2 ar å 30 rdl., hvorhos han
angav, at avdøde av kåret årlig hadde brukt til tobakk og brennevin 10 rdl. Men
skifteretten fant, at 20 å 30 rdl. tillagt 10 rdl. til tobakk og brennevin «syntes at
være altfor meget til en simpel mands ophold», og at de 7 rdl.. Ole hadde mottatt
årlig, matte være nok, hvorfor han ikke alene ikke fikk sin regning godkjent, men
endog matte tilsvare boet de 82 rdl., «som han ei har bevist at være forødet til den
afdødes tarv». Ole hadde dessuten levert en regning pa 30 rdl. i
begravelsesomkost-ninger. Herom mente skifteretten, at «samme er fordret og
muligens anvendt høiere end passende kunde være med dette boes ringhed, og da
loven indskrænker kostbare begravelser, saa nedsættes de til 15 rdl.». Boets
beholdning blev 66 rdl. 2 ort 20 sk.).
Peder Olsen hadde nu gården til 1815. Som nevnt under Nordre Aksnes, eiet
han også denne gård i 1802—03; det var siste gang hele Aksnes var samlet.
Ole Eliassen Rosvold lot i 1700 som formynder for sin bror-sonn, Nils
Ellingsen, sonn av Elling Eliassen Aksnes, lyse odelsrett til gården og i 1815 tok
Nils den på odel for 1500 rdl. Skjøtet er av 27. mai, tgl. 16. august 1815. Peder
Olsen og hustru fikk bruken av det jordstykke, som kaltes Gamlekåret, samt et
annet stykke på 7 mål nordenfor gården, enn videre stykket Plassenget svd for
gården. Når de ikke lenger vilde bruke dette, skulde de ha et kår på 2 tdr. bygg, 8
tdr. havre, for til 2 kyr og 6 småfe og land til «småsæd», dog ikke over 1 mål.
Verdien av kåret var anslått til 100 rdl.
Nils Ellingsen fraskilte og solgte i 1818 parsellen Aksneshau-gen, 4 mkl.,
hvoretter gårdens skyld blev 1 ore 14 mkl. Halvparten herav eller 10 mkl.
overdrog han ved skjote, utstedt og tgl. 16. august 1822, til Ingeborg
Joliansdatter Aksnes eller Fikse (eller Lund) ifolge et ved Verdals
forlikskomisjon inngått forlik for 370 spdl. Denne del er det nuværende Aksnes
sondre.
Den halvdel, Nils Ellingsen beholdt, svarer til det nuværende Aksnes ovre.
Ved skjøte av 25. april, tgl. 5. mai 1825, solgte han denne gård for 600 spdl. til
Lars Olsen, som under 30. oktober, tgl. 5. november 1830 skjøtet den til Ole
Jonsen for 300 spdl. I 1835 var besetningen på det samlede Sondre Aksnes
(Aksnes-haugen dog ikke iberegnet) 2 hester, 4 storfe, 21 sauer og 8 geiter og
utseden 1 td. bygg, 0U tdr. havre og 12 tdr. poteter. Ole stod
AKSNES
47
sig ikke godt. Sonnen, Ole Olsen Tuset overtok så gården for 400 spdl. ifl.
skjote av 7. februar 1844, tgl. s. d., og hadde den, til han i 1856 kjøpte Tuset.
Lorents Hundset var så bruker eller eier noen år. Så kom Johannes
Anderssen Hesgreien, som kjopte av Ole Tuset for 650 spdl. Han dode i 1856.
Skjotet er utstedt til hans bo 11 august 1857, tgl. s. d.
Enken, Ingeborg Anna, giftet sig i 1860 med Tore Jakobsen Skrove
(Nordset), og han hadde nu eiendommen til i 1864, da han solgte den til Peder
Edv. Moe, som var fodt i Storen i 1834. Han hadde, før han kom til Verdal, vært
på Strinda og i Åsen; hustruen, Marta Marie, var fra Skogn. Moe drev handel på
Aksnes, Han hadde ingen tinglest hjemmel på gården.
Besetningen var i 1865 1 hest, 1 ku og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 4 tdr.
havre og 3 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplasser:
1: Aksnesenget, 2: Aksnesenget nordre.
På disse føddes 3 kyr, 3 sauer og 1 geit og såddes % td. bygg, 1V-2 td. havre
og 5 tdr. poteter.
Moe var på Aksnes til i 1867; da gikk det ut med ham. Tore Skrove tok så
gården igjen og hadde den til i 1872, da han solgte den ved auksjon for 345 spdl.
til Bernt Pedersen Bunesmoen, som fikk skjøte 10. april, tgl. 12. april s. å.
I 1875 var besetningen 1 hest, 2 kyr, 2 ungnaut, 12 sauer og lam, 2 geiter og
1 svin og utseden 1 td. bygg, 2 tdr. havre og 4 tdr. poteter. På de to
husmannsplasser hadde de 2 kyr, 1 ungnaut, 6 sauer og 2 geiter og sådde 2/is td.
bygg, W2 tdr. havre og 2 X- tdr. poteter.
Ved utskiftningsforretning av 8. februar, tgl. 16. februar 1870, blev den felles
utmark delt mellem de to Sondre Aksnesgårde og Aksneshaugen.
Fraskilte parter:
Haugen, gårdsnr. 65, bruksnr. 7, blev fraskilt ved skyldsei-ningsforretning
av 4. mars, tgl. 13. august 1878, skyldsatt for 2 ort 22 sk. (ny skyld mk. 1,52) og
av Bernt Pedersen solgt til Johannes Olsen Aksnesplassen for kr. 1000 ved
skjote av 13. august 1878, tgl. s. d.
AKSNES SØNDRE Gårdsnr.
65, bruksnr. 5.
Den part av Søndre Aksnes, som Nils Ellingsen i 1822 skjotet til Ingeborg
Johansdatter, er det nuværende Aksnes sondre, bruksnummer 5.
Ved skjøte av 17. april, tgl. 17. august 1830, solgte Mons Kristofersen,
som var blitt gift med Ingeborg og nu bodde på Kvig-
48
stad i Skjerstad, Salten, Aksnes til Jakob Pedersen for 300 spdl., hvorav 100
skulde betales til fellbereder Brun i Trondhjem og 200 til Mons og arvingene
efter Ingeborg, som var dod i 1828 i Skjerstad. Jakob skulde også utrede et kår til
Mons, nemlig annethvert år 3 tdr. havre, annethvert 2 tdr. havre og 1 td. bygg å
levere i Trondhjem efter nærmere ordre. Alt dette klarte ikke Jakob å ut-
v— —
i in
Aksnes søndre, sett fra syd 1920.
Fot. E. Musum.
rede; i 1832 resterte fremdels 84 spdl. 20 sk. av kjøpesummen samt hele
kårydelsen. Ved forlik forpliktet han sig til å betale innen 1 år; men det har han
heller ikke greiet; ti den 15. april 1834 er gården solgt ved auksjon for 325 spdl.
til proprietær Jelstrup, som fikk skjote 21. november 1834, tgl. 6. februar 1835.
Jakob festet året efter et jordstykke under Follo.
Hans Knutsen kjøpte gården av Jelstrup ifl. skjote av 6. juni, tgl. 14. juni
1838.
Den hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 3 storfe, 8 sauer og 3 geiter og en
utsed av % td. bygg, 4 tdr. havre og 4 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplasser:
1: Myren, 2: Aunet.
Besetning og utsed er kun opfort for den forste. Den hadde 2 sauer og 1 geit,
og utseden var U td. bygg, 1 td. havre og 3 tdr poteter.
Hans Knutsens sonn, Bernt Hanssen, overtok gården for 474 spdl. og kår
ifl. skjote fra faren av 15. august, tgl. 16. august 1876, men han hadde da brukt
den allerede en 10 års tid.
I 1875 var besetningen 1 hest, 2 kyr, 1 ungnaut, 17 sauer og
AKSNES
49
lam, 4 geiter og kidd og 2 svin og griser og utseden Ve td. rug, 1 td. bygg, 6 tdr.
havre, 6 tdr. poteter, hvorhos anvendtes Va mål til andre rotfrukter. Der var nu 1
husmannsplass med et kreaturhold på 1 ku, 5 sauer, 2 geiter og 1 svin og en utsed
av J ., td. bygg, 1 td. havre og 3 tdr. poteter.
Ved skjote av 4. april, tgl. 11. april 1880, solgte Bernt Hansen gården for kr.
3000 til Sefanias Gundersen Fikse, som igjen solgte til Ole Ellingsen Sul.
Fra denne gikk den i 1800-årene over til Tore Gran.
AKSNESHAUGEN Aksneshaugen, gårdsnr. 65, bruksnr. 8: mk. 1,00.
Aksneshaugen nedre, bruksnr. 0 : mk. 0,70.
Aksneshaugen er formodentlig en meget gammel husmannsplass under
Aksnes. Ved skjote av 10. juni, tgl. 1. oktober 1818 solgte Nils Ellingsen Søndre
Aksnes til Lars Larssen Aksneshaugen «et indhegnet jordstykke,
Aksneshaugen, hvis grændser skal blive fastsat ved en skyldsætningsforretning».
Kjøpesummen var 200 spdl. Med eiendommen fulgte fri gresning i utmarken for 3
kyr og 12 småfe. Eiendommen blev ved skyldsetningsforretning a\ 28.
september 1818 satt i en skyld av 4 mkl.
Ved skjøte av 7. februar, tgl. 8. februar 1825, overdrog Lars den for 200 spdl.
til sin svigersønn, Haldo Rasmussen fra Bildstad i Sparbu, som var gift med
datteren Anne. Selv tok han kår og dode
1 1827. Haldo døde i 1832. På den tid angis gården å kunne fo
2 kyr og 8 småfe og å ha en utsed av 3 tdr. havre og 3 tdr. poteter. Kornet antas
å gi 4 fold, potetene 8. Der var fornøden skog til gårdens bruk. Eiendommen blev
verdsatt til 250 spdl., og der var kun ubetydelig gjeld, så boets nettobeholdning
blev 260 spdl. 1 ort 20 sk. Enken, Anne Larsdatter, overtok gården, da barna
alle var mindreårige.
Ved tellingen i 1835 opgis besetningen å være 2 storfe, 6 sauer og 2 geiter og
utseden 2 tdr. havre og 2 tdr. poteter.
Anne giftet sig påny; hennes annen mann het Haldo Olsen. Han drev nu
gården, til Ole Hal dosen, Annes sønn av første ekteskap overtok den ifl.
kjøpekontrakt av 14. mai, tgl. 17. august 1864. Kjøpesummen var 500 spdl. samt
kår til foreldrene.
Besetningen var i 1865 2 storfe, 8 sauer, 1 geit og 1 svin og utseden Vs td.
rug, Vi td. bygg, 4 tdr. havre og 3 tdr. poteter
I 1875 var besetningen 2 kyr, 6 sauer og lam, 7 geiter og kidd og 1 svin og
utseden 4 tdr. havre og 3 tdr. poteter, hvorhos VA mål anvendtes til andre
rotfrukter.
Ole frasolgte i 1803 en part, Aksneshaug nedre. Karl Olsen,
50
VERDALSBOKA
sonn av Ole Haldosen, eier nu begge parter, så den oprinneiige eiendom er samlet
påny. Han overtok farens part i 1806, den frasolgte i 1913.
Fraskilt part:
Aksneshaug nedre,
gårdsnr. 65, bruksnr. 0, blev fraskilt ved
skyldsetningsforretning av 13. mai, tgl. 10. august 1803, skyldsatt for 1 ort 16 sk.
eller mk. 0,70 og av Ole Aksneshaugen solgt til Martin J. Gran.
Aksnesætten.
A. Guttorm Nilsen Kolstad (i 1665 26 år — visstnok feil).
B 1. Nils Guttormsen (i 1665 sønn på Kolstad — da 22 år). B 2. Haldo
Guttormsen Mælen (i 1666 sonn på Kolstad — da
12 år), + 1708, 57 år. B 3. Jorgen Guttormsen Skrove ovre, f p. Skrove 1705
(sonn på Kolstad — i 1666 8 år). *
C 1. Magnhild Jorgensd. Skrove, f 1758, 55 år. Ingen
barn. * 1726 Jens Pedersen Skrove vestre, enkemann. C 2. Jon
Jørgensen Skrove (i 1758 husmann under
Haug). * 1735 Karen Halvorsd.
D 1. Lars Jonsen, f. p. Skrove 1738. C 3. Guttorm Jørgensen.
* 1727 Ragnhild Olsd. Rosvoldmvren.
D 1. jorgen Guttormsen, f. 1720, tjente i 1758 p Skrove vestre.
* 1775 Maren Barosd. Hallem. D 2. Marit Guttormsd., f. p.
Skrove 1728, t 1728. D 3. Marit Guttormsd.
D 4. Ragnhild Guttormsd., f. p. Reppe 1736. D 5. Ole Guttormsen, f. p.
Reppe 1740. C 4. Marit Jørgensd. Skrove. +1) Johan Olsen, t 1700,
tjente p. Skrove ovre. *2) 1707 Sigurd Olsen Skrove øvre, f. p. Oppem,
t P- Skrove 1708, 34% år gl. -døde under et høilass. *8) 1714 Ole
Arntsen Skrove fra Skogn.
B 4. Siri Guttormsd. *') 1700 Ole Jonsen Leirset. *-) 1733 Jon
Danielsen Leirset. B 5. Baard Guttormsen Leirset (sonn på Kolstad —
i 1666
5 år — var i 1720 kaveringsmann ved Jørgen Baardsen
Markens ekteskap, så denne var formodentlig hans sønn).
*8) 1721 Marit Pedersd.
C 1. Jorgen Baardsen Marken, t 1761, 73 år. *') 1720 Ingeborg
Jakobsd. Marken, t 1753, 80 år, enke efter Esten Anderssen
Marken. *L>) 1754 Sølvi Olsd.,
AKSNES
51
enke efter Peder Tørrissen Skjorholmen, hun * !) 1702 Elias Jonsen Bunes. .
D 1. Ingeborg Jørgensd., f. p. Marken 175s, var i 1801 som enke p. Halset. *
1777 Arnt Mortensen Lundskin, enkemann.
D2. Elen Jørgensd., f. p. Marken 1757. D 3 Peder Jørgensen Tillervald, f. p.
Marken 1700. * 1701 Guru Pedersd. Follo, f. p. Eklovald 1704. E 1."Jørgen
Pedersen Nedre Hofstadvald, f. 1782, tjente i 1801 p. Sende nedre. (Moren
het Elen Olsd.). 1810 Anne Kristine Pedersd., tjente p. Sende nedre, f. p.
Øren 1782, dtr. av Peder Hanssen Øren. F 1. Eli Jørgensd., f. p. N.
Hofstadvald 1812, bodde
i 1875 p. Kongsveet. F 2. Peder Jørgensen Bunesmoen, f. p.
Hofstadvald 1816. * 1842 Beret Johansd., f. 1814. G l . Bernt
Pedersen Aksnes nordre, f. 1845. Beret Marta Hansd., f. 1847.
H l . Grete Hansine Berntsd., f. 1869. *') Kristian Olaus Matisen,
bakermester, f. i Stod 1810- *2) Tomsen, bakermester.
H 2. Anna Petrine Berntsd., f. 1874. H 3. Peder Berntsen
Aksnes, f. 1870. * F 3. Peter Jørgensen Kongsveet, f. p.
Hofstadvald 1821. * 1840 Ragnhild Johannesd., f. 1816 i Lom.
G l . Kristian Petersen, f. c. 1840. G 2. Jørgen Petersen, f. e. 1854.
G3. Anna Petersd., f. c. 1863. E 2. Sylvie Pedersd., f. p. Sende øvre
1702. E 3. Ingeborg Pedersd., f. p. Hofstadvald 1703. E 4. Kirsti
Pedersd., f. p. Hofstadvald 1705, t 1835. * 1817 Peter Andreas
Nilssen Hofstad, f. c. 1790. F l.Guru Petersd., f. p. Bjørgvaldet 1820.
* 1852. F 2. Nils Petersen, f. p. Bjørgvaldet 1823. F 3. Pauline
Petersd., f. p. Bjørgvaldet 1826, t 1861. * 1852.
E 5. Guru Pedersd., f. p. Tillervald 1703, t 1815.
E 6. Petronelle Petersd., f. p. Tillervald 1801. * 1826
Peder Arntsen Råen, f. c. 1797.
F 1. Arnt Pedersen, f. p. Lyngåsvald 1827.
F 2. Guruanna Pedersd., f. p. Follovald 1829.
52
VERDALSBOKA
TJELDRUM. (TILLER). Gårdsnr.
66.
Navnet: Uttales: Tjélråm (nominativform ikke hort). — pa Keldrom 1520.
Tildre 1559. Tildre, Tyller 1590. Thildre 1610, 1626. Thilder 1664. Tilder 1723.
Navnet inneholder visstnok et elvenavn, som ennu finnes bevart i Tillra
(tostavelses betoning) i Storen, og som synes å ligge til grunn for flere
gårdsnavne: det forsvundne Tildrar i Storen, Tildran i Singsås, Tilder i Klæbu,
Tildren i Åsen og vel også Tjeldrum i Verdal. Formen hos Aslak Bolt for Tildren
i Skatval (af Tildene) er utvilsomt feilskreven; men den kan antyde, at vi her har
en sammensetning av elvenavnet med vin, så at den rette form skulde ha vært af
Tildrene. Med hensyn til den form, navnet har her, kan sammenlignes, at Tildren
i Åsen hos Aslak Bolt skrives af Tildrom. Der er en bekk ved gården.
(Rygh er angående denne gårds navn dårlig underrettet; navnets
nominativform uttales: Tjélran, dativ: -råm. Med hensyn til navneforklaringen
spiller vel dette neppe nogen rolle. I skrift og som familjenavn brukes visst
omtrent utelukkende formen Tiller).
Skylden: Gårdens skyld var i 1650 3 spand; men den har helt fra
begynnelsen av 1600-årene vært delt i to, hver pa P u spand. Fra 1836 var
skylden 16 dal. 3 ort 14 sk.; den hadde da alt lenge vært delt i 6 parter, nemlig:
Tiller nordre ................
Tiller nordre ................
Tiller sondre ................
Dalamarken .................
Aspås nordre ................
Aspås sondre ...............
Tilsammen
Gammel skyld:
2 ore
6 mkl.
2 »
6
»
2 » 12
»
» 15
»
»
3
»
1 »
6
»
3 spand
Fra 1836:
dal.
ort
sk.
»
»
»
» 3
» 21 »
» 3
»
9 »
» 1
» 18 »
1 » 4
» 14 »
4
4
4
1
16 dal. 3 ort 14 sk.
I 1907 var skylden 38,82 mk. fordelt på 16 bruk, hvorav
Bruksnr. 1: Dalamarken ....................................... mk 4,61
»
4: Aspåsen sondre ...........................
» 4.22
»
5: Tjeldrum nordre (nedre) . . » 7,33
»
6: Tjeldrum nordre ............................
»
1,48
»
8: Tjeldrum sondre ...........................
» 10,37
Eiere: Gården må i middelalderen ha tilhørt Holms
Munkholmen), idet den i lensregnskapet av 1549 op
kloster (klostret på
53
føres med hele sin skyld, 3 sp., under Holms gods. Dette blev ved reformasjonen
beslaglagt av Kronen.
Ved en auksjon over krongods i 1754 blev Tiller solgt for 480 rdl. til
apoteker Otto Sommer. Han fikk skjote 18. mars 1755.
Ved skjote av 30. mai, tgl. 2. juni 1755, solgte han Tiller sammen med
Hofstad til major (senere oberstloitn.) Lorents Didrik Kliiver på Bjartnes.
Efter dennes enke, Selle Marie Hagen, arvet sonnen, loitnam Broder
Vilh. Kliiver, Leksdalsgodset, hvortil også hørte Tillet -gårdene. Han bodde på
Bunes.
Sondre Tiller solgte han i 1800 til Mikkel Toresen Hofstad efter først å ha
frasolgt parten Aspåsen i 1797 til Ole Johansen og parten Dalamarken samme år
til Tomas Olsen.
Nordre Tiller solgte hans sønn, antikvaren Lorents Didrik Klavers enke i
1826 til Bård Anderssen. Siden har gårdene vært brukernes eiendom.
Brukere: Ifolge manntallet over tiendepenningskatten av 1520 har Pædher
pa Keldrom betalt 2xk lodd sølv og xk lodd solv for jordegods. Han må altså ha
eiet noe selv i denne eller en annen gård.
I 1540 har Tomys betalt 1 slaktnaut og 1 vet mel i landskyld for 3 spand i
Kdellern under Holms gods, og samme år står Tomis på Tiellerinn for 1 pd. 3
mk. smør og 4 pd. mel i leding. I skib-skattmanntallet av 1559 har vi fremdeles
Thamis paa Tildre.
Det ser således ut til, at Tiller har vært én gård iallfall til over midten av
1500-årene.
I begynnelsen av 1600-tallet har dog gården vært delt i to like store parter,
x
hver på 1 k sp., og fra den tid av lar det sig gjøre å følge opsitterrekken på
begge. Vi vil derfor fra denne tid betegne gårdene efter en senere tids bruk med
navnene Nordre og Sondre Tiller, skjønt de vel i begynnelsen av 1600-årne
neppe var helt utskiftet.
SØNDRE TILLER Gårdsnr.
66, bruksnr. 8.
Opsitteren på denne gård i begynnelsen av 1600-årene het Per Olufsen;
han var svensk. I Jåmtlands låns fornminnesforenings tidsskrift for 1917 s. 218 er
offentliggjort et skjote, datert Kungs-gården den 18. mars 1607, hvori Per
Olufsen i Tildren i Verdal og hans svogre, Oluf Olsen i Bleka i Lockne og Oluf
Ersen i Verdal samt hans svigerinne Barbra Olufsdatter, enke efter Jon Olsen i
Verdal, skjøter sine arveparter i Vestergården Skuku i Berg til sitt søskenbarn
Oluf Siurdsen.
4S
VERDALSBOKA
Per er for 1620 avlost av Tollef, som kun har vært på gården en kort tid.
Opsitteren i 1624 het Laurits (eller Lars), og han var der til sin dod i
1640-årene. I 1646 har Jon Lauritssen Skrove bygslet \Yz sp. i Tiller, «som
Laurids fradode — tog enken tilegte ■ I bvgsel betalte han 24 rdl.
Jon er dod allerede for 1655; ti dette år har Ingebrigt Toresen
Tiller søndre, sett fra sydøst 1920.
Fot. E. Musum.
festet Tiller, -som enken Marit Hansdatter påbor, han skal
egte-Bvgselsummen var nu 25^- rdl. Om denne Marit er den samme, som var gift
med Lars, er uvisst. Ingebrigt var dengang en ung mann, idet han i folketellingen
av 1665 opgis å være 36 år.
Gårdens besetning var i 1657 1 hest, 9 naut, 1 bukk, 2 geiter, 5 sauer og 1
svin.
Ved matrikuleringen i 1660 opfores hele Tiller under ét nummer, men med to
opsittere Skvlden blev foreslått nedsatt til 2 sp. 1 ore. Tienden sattes til 2 tdr.
bygg og 4 tdr. havre, ledingen til 1 rdl. 16 sk. og småtienden til Vu rdl. 16 sk.
«Findes hommelhauge oeh brendefang», heter det.
I 1677 har Morten Barosen bygslet gården, som det heter, at «Ingebrigt for
har havt i brug og formedelst fattigdom skyld den kvitterede». Bvgselsummen var
nu bare 18 daler.
I den følgende tid svnes det bare å ha vært rent fattigslig på begge
Tiller-gårdene; det har i lange tider ikke vært landskyld å få av opsitterne;
gårdene har vært brukt for en liten avgift. I 1694 het brukeren Kristen, og det
x/
oplvses det år ved tingsvidne, at han brukte gården for 4 2 rdl. avgift, hvorved
avgikk 8 rdl. 3 ort 4 sk.
TJELDRUM
4u
av gårdens samlede skatter og rettigheter, hvilket altså vil si, at han hadde den
for omtrent tredjeparten av, hvad der normalt skulde svares. Det begrunnes med,
at gården «ligger tilfjelds og er frost undergiven». Og i 1697 heter det, at «hos
denne fattige opsidder formedelst itzige slette tider og gårdens undergivne
ringhed, som hannem armodelig har svækket, kan ei hoiere erholdes end 2V2rdl.
afgift», hvorved avkortedes 10 rdl. 3 ort 4 sk.
Både Kristen og hans hustru dode i 1707, og nu har en OU Jonsen brukt den
noen år for avgift. 1 1 7 1 1 betalte han leilendings-skatt og leding, men ikke
landskyld, hvorved avkortedes 6 rdl. 2 ort. Gården blev opbudt på tinget både i
1710 og 1712, uten at noen meldte sig til å betale mere.
Omkring 1715 kom Ingebrigt Olsen Musum, som det år var blitt gift med
Gjertrud Toresdatter Hofstad, til gården. Han var utkommandert som soldat og
dode i Trondhjem krigsvinteren 171S — 19. Samtidig blev gården utplvndret av
svenskene, som det fremgår av følgende opgave:
Enken, Gjertrud Toresdatter, blev i 1720 gift med fon Pedersen Tuset,
Skigarden opbrent ...............
5 rdl.
10 tdr. bygg ..........................
22
»
10 tdr. havre.........................
15
»
40 lass høi ...........................
20
»
........ 10
»
s
k
48
48
Tilsammen 76 rdl. 72 sk.
som nu tok gården i bruk.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at der er skog til gårdens fornødenhet,
seter % mil borte, slett utmark. Gården betegnes som «tungvunden og maadelig
kornvis». Utseden var 1 td. bygg og 5 tdr. havre, avlingen 34 sommerlass høi og
3 lass ekerhøi og besetningen 2 hester, 6 kyr, 3 ungnaut, 8 sauer og 3 geiter.
Tienden blev satt til 4 skjepper blandkorn, 1 td. havre og 12 mk. ost. Skylden
blev ikke foreslått forandret, så gården må på denne tid ha vært betydelig bedre
enn Nordre Tiller. Dog brukte Jon den en lang årrekke uten å ha bygslet den.
Samtidig brukte han også Nordre Tiller for en liten avgift, så hele Tiller var
samlet under ham.
På tinget 8. september 1736 «opbødes kongens ode gods. Men på ingen af
dem blev budt høiere end forleden år, undtagen Tiller sondre part, hvorpå Jon
Tiller bød fulde skatter for sin livs tid mod bygselseddel uden bygsels udgivelse,
og for Tillers ode part (d. v. s.
1
56
Nordre Tiller) ligesom forrige, dog at den ham i 6 år måtte akkorderes »
Ion fikk så bygselseddel på Tiller halve eller sondre part av fogden 29.
desember 1736, tgl. 1. januar 1737. Samtidig fikk han bevillingsseddel på Tiller
nordre part «i 6 år at bruge». Da denne tid va/utløpet, blev den nordre gård pany (7.
september 1742j opbudt på tinget. Det oplyses da, at jon hadde brukt den «mod
landskylds og ledings befrielse» til dette års utgang. Han bod det samme som for,
og det for livstid, i den stand den nu var uten hus.
Ingen bod over. T - I W På tinget 9 september 1743 bod Jon 6 rdl. for Nordre Tiller.
I 1744 blev den atter opbudt, men ingen bod mere; den blev brukt også dette år for
denne avgift, og heller ikke i 1745 kom noe overil 1746 var der intet bud på Nordre
Tiller; men i 1747 bød Jon 6 rdl foruten småtolde og soldaterutredning mot
bygselbrev fot livstid, men uten forpliktelse til å bygge hus, da der var hus nok på
Søndre Tiller. Han fikk da bygselbrev 27. septembei 1747, tgl.
5
^NorVreTiller, som således i en lang årrekke vedblev å være underbruk, blev på
denne måte meget forringet i forhold til den annen crård Dette fremgår tydelig av
en redegjørelse i^ anledning av aårdens salg til apoteker Sommer, hvorved prisen
pa Søndre Iiller var latt til 399 rdl., på Nordre Tiller 81 rdl. eller 27 rdl. under
landtaksten, hvilket begrunnes med, at den første stedse har vært bebodd, mens
den annen ligger øde og uten hus som underbruk av den første. «Men som disse
gårde ikke kan bestå den ene uden den anden, formoder vi at få approbation på
salget under et skjode til høistbvdende, tilmed han på auktionsstedet har forpligtet
sig at opsidderen ikke skal blive forstødt, og hvis ikke det første skulde ske, blev
deklareret, at kjøbet rent måtte ophæves for begge gardene»,
^Da^lon Tiller var død i 1760, forsøkte sønnnen, korporal Elias Jonsen Bunes, at
komme i besiddelse av gården og hadde endog tilsådd den. Men så døde han, og
enken blev ifl forlik med Kluvei nødt til å fraflytte mot å få erstatning for utseden
og det arbeide.
^V^^avTlebruar, tgl. 20 februarM762, bygslet nu Kliiver Tiller til Peder
Arntsen Musum. Peder døde allerede i 1764, og nu skilte Kliiver gårdene fra
hinannen. g Sondre Tiller bygslet han under 28. mai tgl 15 august 1764 til Anders
Bårdsen Landfald, som hadde den til i 1800. Broder Vilh Kliiver hadde imidlertid
delt gården i 3 deler, som blev særskilt skyklsatt ved en forretning av 12. juli 1797.
De 3 deler var:
TJELDRUM
57
Tiller sondre 2 ore 12 mkl. Aspåsen
1 »
6 » Dalamarken
» 18
»
Tiller sondre solgte han ved skjote av 2. januar, tgl. 21. febr. 1800, til Mikkel
Toresen Hofstad, som var gift med Beret, datter av den forrige opsitter Anders
Bårdsen. Mikkel gav 1100 rdl. for den samt kår til svigerforeldrene.
I november 1800 brente begge Tiller-gårdene samtidig — formodentlig lå
husene tett ved hinannen. Næsten alle bygninger samt hele kornavlingen og
innboet brente; der blev kun en liten stue og et tørkehus tilbake. Året efter har
Mikkel Toresen og kårmannen Anders Bårdsen på Søndre Tiller, samt Anders
Olsen på Nordre Tiller pa ansøkning fått stiftamtmannens tillatelse til å «omgå i
Stjor- og Værdalens, Inderoens og Namdalens fogderier i 3 måneder for at soge
goddædige menneskers hjælp og håndsrækning til nogen opretning for den dem
overgangne skade». Dette var assuransen ennu dengang.
Da faren, Tore Hofstad, var dod bygslet Mikkel Tiller denne gård og solgte
Tiller sondre ved skjote av 18. juni, tgl. 4. juli 1806, til kadett Lorents Didrik
Kliiver (antikvaren) for det samme som han selv hadde gitt for den, 1100 rdl.
Efter dette salg lå Tiller sondre som underbruk til Bunes i 11 år. Da kom
Anders Anderssen Land, sonn av Anders Jonsen Østre Lund, dit. Forst drev
han et jordstykke for en kårkone pa plassen Kroken, siden forpaktet han Tiller.
Da enken efter L. D. Kliiver i 1832 solgte gården ved auksjon, kjøpte Anders den
for 851 spdl. og fikk skjote 26. juni, tgl. 16. august 1834.
I 1835 var besetningen 2 hester, 5 storfe, 8 sauer, 5 geiter og 1 svin og
utseden 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Anders Anderssen dode som kårmann på Tiller i 1854. Sønnen, Ellev
Anderssen, som var eneste barn, hadde da overtatt gården, uten at der var
avsluttet noen egentlig handel eller utstedt noe skjøte. Anders Anderssens kone
var fra Halset og het Gjertrud Ellevsdatter; hun dode i 1853. Ellevs forste hustru
het Beret Marta Fåren og var halvsøster av Johannes Fikse; hans annen hustru
var Fransvis, enke efter Jon Hofstad.
Gårdens besetning var i 1865 2 hester, 11 storfe, 18 sauer og 1 svin og
1
utseden \ % tdr. bygg, l 2 tdr. havre og 6 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester over og 1 under 3 år, 1 okse, 7 kyr, 4
ungnaut og kalver, 27 sauer og lam og 2 svin og utseden 1 td. bygg, 6 tdr. havre,
6 tdr. poteter og >« mål bruktes til andre rotfrukter.
Ved skjote av 14. august, tgl. 15. august 1877, overdrog Ellev Anderssen
gården til sonnen, Anders Ellevsen, for 4000 kr. og kår.
58
DALAMARKEN Gårdsnr. 66, bruksnr. 1. Gården nevnes forste gang 13. august
1786, da Broder Vilh. Kliiver på Bunes bygslet til ungkar Tomas Olsen Tiller
«en nyop-ryddet husmandsplads, Dahlemarken, tilligemed en mdhegmng af den
gamle husmandsplads under Nord Tiller». Bygselbrevet er tgl. 15. august s. å. Den
blev —
som ovenfor nevnt —
skilt fra Sondre Tiller og ved
skyldsetningsforretning av 12. juli 1707 skyldsatt for 18 mkl. Samme år solgte
Kliiver den til opsitteren Tomas Olsen for 450 rdl. ved skjote av 16. august, tgl. s.
d. Kjøperen utredet 40 rdl. kontant, forpliktet sig til å levere sagtømmer for 10 rdl.
og utstedte panteobligasjon mot Iste prioritet i gården lor
Tomas skilte fra en del av Dalamarken, som blev skyldsatt 0 juni 1801 for 3
mkl. under navn av Aspås nordre. Dette skjotet han under 6. februar, tgl. 7.
februar 1811, til Svend Anderssen Vester Ekle-valdet for 414 rdl., og Dalamarken
opføres heretter alltid med en skvld av 15 mkl.
Ved en takst Tomas i 1810 lot opta over gården, oplyses, at den kunde fø 1,
«næsten» 2 heste, 5 voksne kreaturer og 20 småfe, samt at der kunde såes 8 tdr.
korn. Hoiavlingen var 50 lass. Godt kvernsted eller vannfall tett ved gården, hvor
Tomas aktet a bygge nv kvern istedenfor den gamle. God anledning til fisken i
Lete-dalsvannet. Jordvei og skog verdsattes til 1000 rdl., husene til 200,
tilsammen 1200 rdl.
Ved skjøte av 31. oktober 1820 overdrog Tomas garden for 300 spdl til
sonnen, Ole Tomassen, og tok kår, bestående av et jordstykke på 7-8 mål, kallet
x
Karlssvedjan, og et tilliggende skogstykke, Karlsmyren, samt kmål potetjord, hus
og brenne.
Ole Tomassen solgte gården igjen ved skjøte av 18. juni tgl. 16 august 1826,
for 500 spdl. til løitnant Peter Hartvig Lund, som året efter overdrog den til
Johannes Sivertsen Valstad av Sparbu for 400 spdl. (Skjøte 8. januar, tgl. 7.
februar 1827L Lund hadde imidlertid undtatt fra salget det under gården liggende
sagbruk som han i 1830 solgte til eieren av Aspåsen. Dessuten hadde han til
Sevald Tomassen Tuset bygslet et under gården liggende uoprvddet jordstykke,
kallet Edellund (formodentlig efter fru Edele Lund, f. Kliiver) mot en årlig avgift av
2 spdl. og arbeide efter tilsigelse for vanlige dagpenger.
Johannes Sivertsen solgte allerede ved skjøte av /. februar, tgl. 8 februar
1832, Dalamarken til Ole Jakobsen Skurset av Sparbu for 300 spdl Ole beholdt
den ikke lenge: Den 1. oktober 183; blev den efter rekvisisjon av proprietær
Jelstrup solgt ved auksjon
TJELDRUM
59
sammen med Rosenget, som Johannes Sivertsen også hadde eiet, for 600 spdl.
jelstrup fikk tilslaget. (Se Rosenget).
I 1835 betegnes gården som underbruk med en besetning pa 1 storfe, 7 sauer,
3 geiter og 1 svin og en utsed av 1 td. bygg, 2Vi tdr. havre og 4M> tdr. poteter.
Ved skjote av 3. februar, tgl. 7. februar 1838, solgte Jelstrup
Dalamarken, sett fra sydvest 1920.
Fot. E. Musum.
gården til Ole Tomassen og Erik Jonsen; men disse har vel heller ikke kunnet
klare forpliktelsene; ti Ole Bårdsen Tiller har fått auksjonsskjote på
Dalamarken 26. mars, tgl. 23. april 1841.
Anders Olsen Solberg kom til Dalamarken i 1841 og hadde gården uten
tinglest hjemmel noen år, til han i 1847 flyttet til Musum østre.
Skolelærer Erik Nilssen Trygstad fikk skjøte på gården av Ole Bårdsen 17.
april 1850, tgl. 19. april s. å., og hadde den til sin dod i 1875. Gården hadde i 1865
en besetning på 1 hest, 3 storfe, 8 sauer og 3 geiter og en utsed av Vé td. bygg, 6
tdr. havre og 8 tdr. poteter. Der var 5 husmannsplasse, nemlig:
1 : Edellund, 2: Dalamarkkåret, 3: Moen, 4: Sveet, 5: Berget.
På disse føddes 3 kyr, 17 sauer og 9 geiter og såddes 1 V4 td bygg, 5 tdr.
x
havre og \2 ktdr. poteter.
I 1875 var besetningen på Dalamarken 2 kyr, 1 ungnaut, 4 sauer og lam, 3
geiter og kidd og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 5 tdr. havre, 6 tdr. poteter,
dessuten anvendtes YB mål til andre rotfrukter.
Der var nu bare 3
husmannsplasse med et samlet
60
VERDALSBOKA
kreaturhold på 3 kyr, 2 ungnaut, 12 sauer, 4 geiter og 1 svin og en utsed av 19/*>
td. bygg, 2% tdr. havre og 10 tdr. poteter.
Erik Trygstads enke, Sirianna Larsdatter, skjotet under 10. august 1875,
tgl. 2. mai 1876, gården til Ånders Anderssen Kjesbu for 850 spdl'. Efter Anders'
dod drev sonnen Halvor den sammen med moren.
I 1892 kjøpte Morten Muller fra Hofstad Dalamarken for kr. 3750 og kår til
Beret Olsdatter, enken efter Anders.
Fraskilte parter:
Kleven gårdsnr. 66, bruksnr. 2, blev skilt fra Dalamarken ved
skyldsetningsforretning av 10. august, tgl. 17. august 1886 skyldsatt for mk 0,77
og av Beret Olsdatter Dalamarken solgt til tllev Anderssen for'kr. 800 ved
skjøte av 17. august, tgl. 18. august 1886
ASPÅS SØNDRE Gårdsnr.
66, bruksnr. 4.
Denne gård som i 1797 er utskilt av Søndre Tiller og skyldsatt for 1 øre 6 mkl
blev ved skjøte, utstedt av Broder Vdh. Kluver 16 august 1797, tgl. s. d., solgt til
Ole Johansen for 550 rdl. med det servitut at demningen for Dalamarkens
kvernsted, som stod på Aspåsens grunn, skulde få stå uten avgift. Av kjøpesummen
utredet Ole 40 rdl. kontant, forpliktet sig til å levere sagtømmer for 10 rdl og
utstedte panteobligasjon for de resterende 500.
Enken efter Ole, Mali Pedersdatter, solgte ved skjøte av o. februar tgl 8.
februar 1819, gården til Johannes Rolf sen Aspaas nordre for 300 spdl. og et kår
på % td. bygg, 2% tdr. havre og for til 1 ku og 4 småfe samt jord til % td. poteter og
8 mk. linirø. Johannes skilte sig samtidig ved Aspås nordre, som han solgte tn Jon
Olsen. Ifl. skjøte av 12. april 1830 kjøpte han av løitn. Peter Hartvig Lund det under
Dalamarken liggende kvernbruk tor
20 spdl.
. 0 £■
I 1835 var gårdens besetning 1 hest, 4 storte, 8 sauer, 6 geiter og 2 svin og
utseden % td. bygg, 4 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Johannes Rolfsen overdrog ved skjøte av 4. februar, \g\ J . februar 1859,
gården ti/ Sefanias Ar nisen fra Breiguttu i Sjøbygden. Hans hustru, Karolina
Jonsdatter, var brordatter av Johannes Rolfsen og fosterdatter på gården.
Johannes og hustru fikk nu kar.
Gårdens besetning var i 1865 1 hest, 4 storfe, 13 sauer og i svin og utseden Y2
td. bygg, 6 tdr. havre og 6 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester over 3 år, 3 kyr, 1 ungnaut, 8 sauer og lam, 5
geiter og kidd og 1 svin, og utseden 1 td. bygg, 6 tdr. havre, % td. erter, 6 tdr.
poteter og mal til andre rotfrukter.
TJELDRUM
61
Sefanias Aspaas døde i 1881, og enken, Karoline Jonsdatter, fikk bevilling
til å sitte i uskiftet bo efter ham. I 1889 overtok sonnen Anton Sefaniassen,
gården. Hans hustru er Konstance Muller fra Nedre Hofstad. (Se Bredingsætten).
ASPÅS NORDRE Gårdsnr.
66, bruksnr. 3.
Som nevnt under Dalamarken ,er Aspås nordre utskilt av denne gård og i
1811 solgt til Svend Anderssen Eklevaldet. Ved skjote av 1. april 1815 solgte
Svend den for 500 riksbankdaler navneverdi til Johannes Rolfsen fra Sparbu.
Da Johannes senere kjøpte Aspås søndre, solgte han Aspås nordre ved skjote av
6. februar, tgl. 8. februar 1819, til Jon Olsen for 100 spdl. Ved en takst, Jon lot
avholde i 1829, blev gården verdsatt til 80 spdl.
I 1835 var besetningen 5 sauer og 2 geiter og utseden 1 td. havre og 1 H tdr.
poteter.
Jon har ikke hatt lett for å klare sig; han sees ofte å ha vært i
pengevanskeligheter. Ved skjøte av 7. februar 1838, tgl. s. d., solgte han
eiendommen for 100 spdl. til Lars Johannessen Fossum og tok kår. Lars
skjøtet den under 5. august, tgl. 6. august 1845 til Andreas Jakobsen Ostad for
samme pris. Andreas var fra Henning sogn og gift med Jørgine Henning. Deres
sønn, Martinus Andreassen, kom til Sørhaug.
Opsitter i 1865 var Ole Sev aidsen Vestre Næs, som har eiet gården uten å
ha fått noe tinglest skjøte på den. Besetningen var dengang 1 hest, 2 storfe, 6
sauer og 1 svin og utseden V2 td. havre og V2 td. poteter.
I 1875 var besetningen 2 kyr, 1 ungnaut, 6 sauer, 2 geiter og 1 svin og
utseden hi td. bygg, 1 % tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Ved skjøte av 8. april, tgl. 28. april 1891, blev gården solgt til Ole Petersen
Hesgreien for kr. 1300. Da Ole Sevaldsen ikke hadde tinglest hjemel på den,
blev skjøtet utstedt av Andreas Jakobsen
NORDRE TILLER (Tiller nedre) Gårdsnr.
66, bruksnr. 5.
Opsitter på denne gård var i begynnelsen av 1600-årene Jon, muligens bror
av Per Olufsen på Søndre Tiller.
I 1615 het opsitteren Bård. Han hadde gården til en meget høi alder, idet han
anføres som bruker ennu i 1665, og da var han 80 år gl.
Gårdens besetnnig var i 1657 2 hester, 10 naut, 1 bukk, 3 geiter, 9 sauer og
1 svin.
62
VERDALSBOKA
I 1666 er Bård avløst av Oluf Bårdsen, utvilsomt sonnen; han var dengang
40 år. Han har samme år fått en bot på 1% rdl. for en kvern, han hadde solgt
Ingebrigt Tiller og siden tatt igjen.
Oluf Bårdsen er dod før 1675; ti dette år har «Oluf Mortensen sted og fest
\ x h sp. udi Tilder, som Ole Baardsen fradøde, og enken for armods skyld måtte
kvittere». Bygselsummen var 18 rdl. Landskyld har han vel ikke betalt synderlig
av. I 1694 oplyses ved tingsvidne om gården, at den «er en hel ringe jord, som
ligger til tjelds og er frost undergiven», og «formedelst dessen slette tilstand
samt opsidderens fattigdom brugt dette år for kiolpenger og kneg-tehold». I de
samlede skatter og avgifter avgikk således som uer-holdelig 12 rdl. 2 ort 12 sk.
I 1697 betalte opsitteren Pk rdl, <som bonden udi megen slet tilstand er geråden»,
og der avkortedes S rdl. 3 ort 4 sk.
Ole Mortensen må ha opgitt gården i begynnelsen av 1700-årene; ti under 17.
januar, tgl. 13. juni 1705, har soldat Johan Jaraldsen av oberstloitnant Lemforts
kompani fått bygselbrev av fogden <uden boxel til Hans Majestæt at betale
formedelst de^.s megen ringheds skyld og i mange år ligget ubrugelig». Ole
Mortensen dode i 1706. (Se Solbergætten).
Gården blev opbudt både i 1710 og 1712, om noen vilde bygsle den eller
svare hoiere avgift; men ingen meldte sig. I 1711 heter det om opsitteren: «Er
fast husarm, dog tilsagt leilændingsskatten og leding, om bekomis». Der
avkortedes 6 rdl. 2 ort i de fulle vdelser.
Under svenskenes inf all i 1718 mistet nok Johan det meste av den smule, han
eiet, idet tapet opgis å være:
6 tdr. bygg ■ ■
• 16 tdr. havre .
3 kyr . . . . . . .
30 lass høi . . .
4 sauer ............
Klær og innbo 13
rdl.
48 sk
15 » — »
10 » 48 »
15 » — »
2 » — »
3 » — »
Tilsammen 59 rdl.
Johan Taraldsen dode i 1716, hvoretter enken, Maren Olsdatter, brukte
gården til sin dod i 1722. Ved matrikuleringen i 1723 betegnes den som «ode».
Forøvrig opgis den å ha 1 husmann (på Aspåsen nordre), som sår 1 pund, skog til
husfornodenhet, seter V2 mil borte, slett utmark. Den betegnes som «tungvunden
og maa-delig kornvis». Utseden var 5 skjepper bygg og 3X- tdr. havre, avlingen
16 sommerlass hoi og 4 lass ekerhoi og besetningen 11 • hest/4 kyr, 1 ungnaut, 5
sauer og 2 geiter. Tienden blev satt til
TJELDRUM
63
3 skjepper blandkorn, 4 skjepper havre og 8 mk. ost. Skylden blev foreslått
nedsatt med 1 ore 12 mkl., efterpå rettet til 1 ore 4 mkl., altså med næsten
tredjeparten, så gården kan ikke ha vært i rar stand dengang.
Rimeligvis har Jon Sondre Tiller hatt den i bruk ved denne tid for en liten
avgift. Det vet vi sikkert, at han har i 1730-årene og helt til sin dod i 1760. (Se
herom under Sondre Tiller).
Tiller nedre, sett fra sydvest 1920.
Fot. E. Musum.
Som nevnt under Søndre Tiller, skilte major (senere oberstloit-nant) Kliiver
gårdene fra hinannen. Nordre Tiller bygslet han ved bygselbrev av 16. juli, tgl.
15. august 1764, til Ole tomassen Hofstad fra Skrove øvre, som hadde gården
til sin dod i 1786.
Derefter blev den under 13. august, tgl. 15. august 1786. bygslet til Anders
Olsen Tiller, visstnok foregåendes sonn. Toma.^ Olsen, en annen sønn, fikk
samtidig bygselseddel på Dalamarken
Ved delingen av Leksdalsgodset i 1824 tilfalt Nordre Tiller med Nedre
Hofstad major Lorents Didrik Kliiver (se Bunes), og dennes enke Birgitte solgte
gården ved skjøte av 14. april 1826 til Bård Anderssen, eldste sonn av Anders
Olsen. Kjøpesummen var 972 spdl., dessuten skulde der svares kår til enkefru
Sofie Hersleb Kliiver på Bunes ifl. kontrakt av 28. oktober 1823. Endelig skulde
opsitteren på plassen Anesveet, Peder Karlsen og hustru Gisken, få bli sittende
for en årlig avgift av 2 spdl.
Bård Anderssen døde allerede i 1829. På skiftet efter ham registrertes 3
hester, 3 kyr, 7 ungnaut, 11 geiter og 2 svin. Besetning og losore blev ved
auksjon utbragt til 347 spdl. 72 sk., gården
64
VERDALSBOKA
blev taksert for 800 spdl.; men Norges Bank hadde panteobligasjon i den for 525
rdl., og der var også adskillig annen gjeld, så boets beholdning blev ikke mere enn
80 spdl. 77 sk.
Den eldste sonn, Anders Bårdsen, overdrog ved skjote av 8. februar 1831,
tgl. s. d., halvparten av gården til moren, Beret Jonsdatter, den annen halvpart til
Iver Olsen Musum for henholdsvis 400 og 450 spdl. Anders fikk av moren ved
kontrakt av 8. februar, tgl. 9. februar 1833, et engstykke, kallet Norderenget
(Tillerenget) for 30 spdl. og en årlig avgift av 5 spdl. Der medfulgte en
skogstrekning, Sæterdalen.
Besetningen på hele Nordre Tiller var i 1835 3 hester, 11 storfe, 24 sauer, 4
geiter og 2 svin og utseden % td. bygg, 11 X tdr. havre og 11V2 tdr. poteter.
Da Beret overtok gården, tenkte hun nok å gifte sig op igjen, nemlig med
Johannes Olsen Marken, som også opholdt sig på gården hos henne en tid lang.
Imidlertid er de nok ikke kommet Til full enighet; Johannes reiste iallfall sin vei,
hvoretter Beret stevnet ham for endel korn, han hadde fått, mens han på sin side
forlangte betaling for det arbeide, han hadde utført. Retten fant ikke det om kornet
bevist, og angående Johannes' krav bemerkes, at «når man ser hen til grunden,
hvorfor han opholdt sig der, kan ikke derav utledes nogen forpligtelse til at betale
ham dagpenger. De blev derfor ved dom av 26. september 1832 frikjent for
hin-annens tiltale.
Efter dette skilte Beret sig ved gården, som hun solgte ved skjøte av 15.
august, tgl. 16. august 1834, til Lars Anderssen Petersborg for 600 spdl. Dennes
annen hustru var Marta Kristiansdatter Kroken. Lars døde i 1856, hvoretter
Marta blev gift med Andreas Olsen Hofstad, som nu overtok gården. På skiftet
efter Lars var den satt i en verdi av 1400 spdl.
Den hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 6 storfe, 18 sauer og 1 svin, og
utseden var VA td. rug, 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Den hadde 2
husmannsplasse:
1 Tillerenget, 2. Kroken, med en besetning på tilsammen 1 hest,
3 storfe, 10 sauer, 7 geiter og 1 svin og en utsed av 1 td. bygg,
4 tdr. havre og 7 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 1 hest, 4 kyr, 3 ungnaut og kalver, 24 sauer og lam, 3
geiter og kidd og 3 svinn og griser og utseden
1 td bygff, 6 tdr. havre, 8 tdr. poteter og Vs mål bruktes til andre rotfrukter^ På
plassen Tillerenget føddes 1 hest, 2 kyr, 1 ungnaut, 7 sauer og 3 geiter og såddes
VAtd. rug, VAtd. bygg, 2 tdr. havre,
2 tdr. poteter og bruktes "/.»« mål til andre rotfrukter.
Lars Anderssens sønn, Lorents Larsen, var gift med Ingeborg Anna
Ågesdatter Hallem sondre og hadde denne gård en tid,
TJELDRUM
65
hvorefter han losjerte på Hofstad, var senere på Hellån, Steine og Kålen og
overtok så Tiller for 3200 kr. og kår ifl. skjote av 12. august, tgl. 13. august
1878, utstedt av Marta Kristensdatter, som imidlertid var blitt enke for annen
gang. Han hadde gården til i 1007, da sonnen, Marias Lorentsen, overtok den.
Han hadde vært i Amerika fra 1886 til 1903.
Gården kalles i folketellingen Tiller nedre, men i matrikulen Tjeldrum nordre,
gårdsnr. 66, bruksnr. 5.
TILLER NORDRE Gårdsnr.
66, bruksnr. 6.
Den halvpart av Nordre Tiller, som Anders Bårdsen i 1831 solgte til Iver
Olsen Musum, hadde i 1865 en besetning på 1 hest. 8 storfe, 11 sauer, 3 geiter
og 1 svin og utseden var U td. rug, 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Der
var 1 husmannsplass, tillerenget, med et husdyrhold på 3 kyr, 6 sauer og 3 geiter
og en utsed av Y*td. bygg, 1 %tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Ved skjote av 15. august, tgl. 16. august 1878, overdrog Iver Olsen gården til
sonnen, Ole Iversen, for 550 spdl. og kår. Ole hadde dog overtatt den tidligere,
idet han opfores som eier i 1875. Besetningen var da 1 hest, 3 kyr, 4 ungnaut og
kalver, 17 sauer og lam, 6 geiter og kidd og 2 svin og utseden 1 td. bygg, 6 tdr.
havre, 6 tdr. poteter og Ys mål anvendtes til andre rotfrukter. På plassene
Tillerenget og Kroken foddes tilsammen 2 kyr, 1 ungnaut, 7 sauer, 4 geiter og 1
svin og såddes % td. bygg, 2 % tdr. havre og 7 tdr. poteter samt bruktes 5/»s mål til
andre rotfrukter.
Ved kjøpekontrakt av 15. august, tgl. 16. august 1876, solgte Ole Iversen
endel av gårdens skog til uthugst i 15 år til A. C Aagaard og løitnant P. F. Holst, og
ved skjote av 21. mars, tgl 2. april 1889, solgte han gården til lærer O. S.
Haugdahl for 2000 kr. og et kår av årlig verdi 160 kr. Den var da ved frasalg av
flere parter redusert til en skyld av 5,04 mk.
Fraskilte parter:
Fra den samlede gård Tiller nordre er det utskilt folgende parter:
Vandvik, gårdsnr. 66, bruksnr. 10, ved skyldsetningsforretning av 29.
august, tgl. 24. oktober 1892. Den blev skyldsatt for 2 ort 6 sk., rev. 0,98 mk.,
hvorav 0,48 mk. av Tiller nedre og 0,50 mk. av Tiller nordre. Lorents Tiller og
O. S. Haugdahl solgte eiendommen ved skjøte av 6. februar, tgl. 2. mars 1894, til
Magnhild Olsdatter Tillerenget for 800 kr.
66
Tillervold, gårdsnr. 66, bruksnr. 11, er fraskilt ved skyldset-ningsforretning
av 3. november, tgl. 13. desember 1802, og skyldsatt for 0,58 mk., hvorav 0,28
mk. fra Tiller nedre og 0,30 mk. fra Tiller nordre.
Fra Tiller nordre er videre utskilt:
Tillereng, gårdsnr. 66, bruksnr. 0, ved skyldsetningsforretning av 1. mai, tgl.
12. august 1884. Den blev skyldsatt for 3 ort 10 sk (1,43 mk.) og solgt til O/aus
Anderssen.
Nordset, gårdsnr. 66, bruksnr. 7, er skyldsatt samtidig med foregående for 4
ort 14 sk. (1,92 mk.) og av Ole Iversen Tiller solgt til Tore Jakobsen Aksnes for
1200 kr. ifl. skjote av 20. mai, tgl. 2. juni 1886.
HOFSTAD
Gårdsnr. 67.
Navnet: Hopestad 1520. Hoffsta 1559. Hoffstedt, Hopstadt 1590. Hoffstad
1610. Hoffsta 1626. Hofstad 1664, 1723.
Dette navn har visst ikke alltid samme oprindelse, og iallfall ofte kommer det
sikkert ikke av hoj. Her er det sannsynlig, at navnet intet har med hoj å gjore.
Forste led turde snarest være et elvenavn, måskje oldnorsk Hopa, en sideform
til Opa, der finnes på et par steder, likesom verbet hopa har sideformer uten h.
Skylden: Skylden var i 1650 3 spand, fra 1836 23 dal. 2 sk. Den var da delt i
3 parter:
Hofstad
Hofstad
Hofstad
I 1907
Gammel skyld:
Fra 1836:
nedre 1 sp. 1 ore 12 mkl.
12 dal. 3 ort 9 sk.
ovre
2 »
6»
10 » 1
ovre
2 »
6»
var den samlede skyld mk. 42,35, fordelt på 4 bruk, hvorav:
Bruksnr. 1: Hofstad nedre
mk.
10,02
»
3:
Hofstad
ovre
»
14,61
»
7: Elverhoi
» 2,10
»
8: Buhaug
» 1,07
» 17
Eiere: Hofstad tilhorte i middelalderen Holms kloster (klostret på
Munkholmen), hvis gods ved reformasjonen blev beslaglagt av Kronen.
Ved auksjon i 1754 over kongelig gods blev gården solgt for 562 rdl. kurant
til apoteker Otto Sommer, som fikk skjote 18. mars 1755. Denne overdrog ved
skjote av 30. mai, tgl. 2. juni 1755, Hofstad sammen med Tiller til major
(senere oberstloitnanti
H O F S T A D 67
Lorents Didrik Kliiver for 1375 rdl. Således kom gården inn i Leksdalsgodset.
Ved deling av dette gods i 1824 mellem enkefru Sofie Hersleb Kluvers
arvinger (se Bunes) tilfalt Øvre Hofstad jomfru Edele Katrine Kliiver, som
siden blev gift med loitnant Peter Hartvig Lund. Denne solgte i 1829 gården til
Iver Einarsen av Sparbu, og siden har den vært brukernes eiendom.
Ved samme deling tilfalt Nedre Hofstad major Lorents Didrik Kliiver
(antikvaren). Dennes enke, Birgitte, blev gift med kaptein Jens Schive Lund,
som solgte gården til major og ridder av sverd-ordenen, Abraham Schelderup
Schultz, ved skjote av 15. april, tgl. 6. juni 1839, for 950 spdl.
I salget medfulgte 2f? i Leksdalens eller Lunds sagbruk. Siden har også denne
gård vært brukernes eiendom.
Brukere: I 1520 har Astrid på Hopestad betalt 7 lodd sol v i
tiendepenningskatt og 5 skilling for jordegods. Hun er den forste opsitter, hvis
navn er kjent.
Ifl. Steinviksholms lens regnskap for 1549 har Oluff betalt 1 slaktnaut og 1
vet mel i landskyld for 3 spand i Hobestann, opfort under Holms gods. Og i
samme regnskap står Oluff pa Hobstaenn for 1 pd. 3 mk. smør og 4 pd. mel i
leding.
I skibskattmanntallet av 1559 har vi fremdeles Oluff på Hoffsta.
I begynnelsen av 1600-årene het leilendingen på Hofstad Eluff (Ellev). •
Anders (Ellingsen) bygslet gården i 1622 og betalte i bygsel 12 rdl. spandet
eller ialt 36 rdl. Det er sikkert samme mann, som nu i en lang årrekke opføres som
skattebonde på Hofstad, avvekslende under navnene Anders og Ando. I
folketellingen av 1665 kalles han Andor og var da 74 år; i 1669 kalles han Andor
Ellingsen.
Gården hadde i 1657 en besetning på 3 hester, 20 naut, 6 geiter, 14 sauer og
2 svin.
Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt 1 øre. Tienden
sattes til 2M> tdr. bygg og 5 tdr. havre, ledingen til 5 ort 8 sk. og småtienden til V-i
rdl. 16 sk. Der var humlehave; men skog er ikke nevnt.
Andor hadde en sonn Elling, som i 1665 var 18 år. Det er utvilsomt denne
Elling, som har etterfulgt Ando som leilending på gården. Han nevnes i
tiendemanntallene i 1680-årene.
Efter ham har så Lars Baardsen hatt den, fra hvilken tid er ubekjent. Han var
i 1706 76 år gammel. I 1705 hadde der vært sådan misvekst, at der ikke avledes
frøkorn på gården. Da så Lars tillike i 1706 mistet den sønn, som skulde vært ham
til hjelp.
68
VERDALSBOKA
opgav han sin bygsel til fordel for Tore Toresen (muligens fra Øgstad), som fikk
gården for halv bygsel og med forpliktelse til å yde Lars noe til livsophold. Gården
blev bevilget Tore 22. januar 1706. (Den Laurits Hofstad, som i 1707 bygslet
Volden, tor ha vært en sonn av Lars Baardsen).
Ved svenskenes innfall i 1718 led gården betydelig, som det fremgår av
følgende opgavee:
Skade pa skigarden og kornstaur opbrent
15 tdr. bygg .......................................................
100 lass høi .......................................................
12 tdr. havre .....................................................
5 kyr ...................................................................
6 småfe .............................................................
3 svin .................................................................
1 hest . . ..............................................................
Gårdsredskap ....................................................
Sengklær ...........................................................
Matvarer ............................................................
4
33
50
18
17
3
4
7
1
3
3
rdl. —
» 72
» —
» —
» 48
» —
» —
» —
» —
» —
» —
sk.
»
»
»
»
»
»
»
»
»
»
Tilsammen 144 rdl. 24 sk.
Ved matrikuleringen i 1723 hadde gården 1 husmann, som sådde 1 vog, skog
til fornødenhet og litt til sagtømmer, seter straks ved gården, middelmådig
bumark; et kvernsted, hvorpå maltes til husfornødenhet sattes i 6 sk. årlig skatt.
Gården betegnes som «meget tungvunden og frostagtig». Utseden var 3 tdr. bygg,
12 tdr. havre og 2 pd. grå erter, avlingen 70 sommerlass vollhøi og 2 lass ekerhøi
og besetningen 4 hester, 10 kyr, 5 ungnaut, 10 sauer og 6 geiter. Tienden blev
satt til 1 td. 4 skjpr. blandkorn, 3 tdr. havre, 1 bismerpd. erter og 20 mk. ost. Der
blev ikke foreslått noen forandring i skylden.
I Tores tid bodde vaktmester Adrian Ramshart på Hofstad. Han var født i
Kjøbenhavn omkring 1694, tjente i Danmark som rytterkorporal og kvartermester
9 år, ved livgarden tilhest i 3 år og blev så forflyttet til Verdalske livkompani av
Nordenfjeldske dragonregiment som vaktmester Tørris Mortensen Vangs
etterfølger i mai 1727.
Tore Tørrisen døde i 1731. Den registrerte besetning var da 4 hester, 1 føl,
12 kyr, 7 ungnaut, 21 sauer, 11 geiter og 4 svin. Hestenes verdi var 3—5 rdl.,
kyrenes 2Vi—3 rdl. Som en sjeldenhet på den tid kan nevnes 2 brune trestoler å
16 sk. Utseden var dette år 4 tdr. bygg å 1 rdl. 3 ort og 16 tdr. havre å 1 rdl.
Gårdens kvern blev verdsatt til 5 rdl.
Det synes i det hele å ha vært et mere velforsynt bo enn almindelig på den tid.
Begravelsesomkostningene blev satt til 12
69
rdl., mens det vanlige sjelden var over 10 rdl. De samlede aktiva var'144 rdl. 14
sk. og beholdningen, efter at gjeld og skifteom-kostninger var fratrukket, 110
rdl. 3 ort 22 sk.
Tore hadde ingen sønn, men 3 dotre. Den ene av disse, Marit, var først gift
med Ole Ellingsen Bunes, som dode på Folioen i 1732, derefter med Baard
Pedersen Moen, som var på Hofstad til sin død i 1756. Han har utvilsomt vært en
velstandsmann efter den tids forhold. Der registrerrtes sølvtøi efter ham til en
verdi av 4% rdl., derav var tydeligvis noe gammelt arvesølv, idel der bl. a. er
opfort en sølvskje med bokstavene T. T. og årstallet 1661, formodentlig en
brudegave til Marits besteforeldre. Dessuten var der tinnfate og tallerkener,
skjorter og stromper; det siste er ikke almindeilg ved skiftene på denne tid.
Gårdens kvern verdsattes til 12 rdl. Besetningen var 3 hester og 1 føl, 14 kyr, 7
ungnaut, 23 sauer, 0 geiter og 4 svin. Boets aktiva var 211 rdl. 10 sk., og gjelden
ubetydelig; med skifteomkostningene belop passiva sig til 39 rdl. 1 ort 5 sk.
Husene var holdt i noenlunde god stand. Ved besiktigelsen av
dragonkvarterene i 1747 bemerkes dog, at der trenges ny dagligstue og
bordklædning på fjøset samt nye syller under kjellerstuen Det øvrige var i
«temmelig» stand. Skogen var god.
ØVRE HOFSTAD Gårdsnr.
67, bruksnr. 3.
Major Kliiver delte Hofstad i to. Før Baard Pedersens enke. Marit
Tørrisdatter, døde i 1760, fikk hennes sonn av forste ekteskap, Tore Olsen,
bygselbrev på halvparten av gården — det nuværende Øvre Hofstad — .
Bygselkontrakten er utstedt 26. oktober 1757, tgl. 20. februar 1760. Han satt nu
som leilending på gården til sin død i 1803. Tore var en velstandsmann. På skiftet
efter hans første hustru, Elisabet Olsdatter, i 1786 registrertes foruten litt sølvtøi
en besetning på 5 hester, 8 kyr, 2 ungnaut, 32 sauer, 16 geiter og 1 svin, så det er
tydelig, at han. har forbedret gården betydelig. Boets aktiva var 180 rdl. 3 ort og
beholdningen 151 rdl. 2 ort 1 sk. Ved sitt annet ekteskap med Anne Olsd. Lennes
har han muligens ytterligere forbedret sine økonomiske vilkår; li ved skiftet efter
ham selv i 1803 opføres aktiva med 461 rdl. 2 ort 10 sk., hvorav i utestående
fordringer 61 rdl. og beholdningen med 365 rdl. 2 ort 22 sk. At han har vært en
meget velholden mann, kan bl. a. sees av, at begravelsesomkostningene opfores
med hele 50 rdl. Han eiet husmannshusene på Buhaugplassen, de blev verdsatt til
8 rdl.
I 1801 var der 3 husmenn på gården.
70
Efter Tore Olsens dod bygslet Broder Vilh. Kliiver på Bune.> Ovre Hofstad
til hans sonn, Mikke/ Toresen, til hvem han tidligere hadde solgt Sondre Tiller.
Bygselbrevet er datert 18. juni 1806. .Mikkel solgte samtidig Sondre Tiller til
kadett Lorents Didrik Kliiver (antikvaren — se Bunes), og blev sittende som
leilending på Hofstad til i 1828. Fra bygselen var undtatt sagmesterplassen Buhaugen, for hvilken Mikkel blev godtgjort 2 l - > rdl. i gårdens landskyld. Han
lofstad øvre, sett fra syd 1922.
Fot. E. Musum.
hadde forpliktelse til å fremfore sagtommer og forrette arbeide på sagen for den
hittil vedtatte pris.
Peter Hartvig Lund solgte ved skjote av 27. juni, tgl. 14. august 1820, gården
til ungkar Iver Einarsen av Sparbu for 1200 spdl., og Mikkel Toresen og hustru
hadde han ved kontrakt av 4. november 1828, tgl. 5. desember s. å., sikret et kår
på 3 tdr. hygg, c» tdr. havre, 8 tdr. poteter samt for til 2 kyr og 8 småfe, verdien
anslått til 20. spdl.
Iver Einarsen hadde ikke gården mere enn et par år. Da solgte han ved skjote
av 16. august 1831 den ene halvpart til Erik Ingebrigtsen Vold av Rennebu,
(bror av Anders Ingebrigtsen, som i 1837 kjopte Østre Lund), og den annen
halvpart til Jon Anderssen Rise, også fra Rennebu. For hver av partene fikk han
600 spdl. Begge skjoter er tgl. 17. august 1831.
Hele Øvre Hofstad hadde i 1835 en besetning på 4 hester, 11 storfe, 20
sauer, 6 geiter og 1 svin, og utseden var 1 td. bygg, 11 tdr. havre og 5 lA tdr.
poteter.
Jon Anderssen dode i 1847, 45 år gammel, og enken Eransvis
H O F S T A D
hadde derefter gården i 7 år, blev så gift med Ellev Anderssen Tiller søndre og
hadde den ennu et års tid, hvorpå hun overdrog den til sønnen, Torger Jonsen,
som var gift med Marit Svends-datter, søsterdatter av Erik Ingebrigtsen
Hofstads kone. Torger fikk skjøte på denne halvpart av Øvre Hofstad av Ellev
Anderssen 20. august, tgl. 21. august 1862, for 200 spdl. Ifl. skjøte av 23. juni,
tgl. 21. august s. å., kjøpte Torger også den annen halvpart av Erik Ingebrigtsen
for 600 spdl., hvorved gården atter blev samlet.
Erik døde barnløs i 1873. Han og hustruen, Riborg Jonsdatter hadde da hatt
kår, siden Torger Jonsen kjøpte gården. Sin formue hadde de disponert ved
gjensidig testamente av 7. februar 1873, tgl. 3. mai 1875.
Øvre Hofstad hadde i 1865 en besetning på 5 hester, 20 storfe, 30 sauer og
12 svin, og utseden var 1 td. bygg, 7 tdr. havre og 9 tdr. poteter. Der var 2
husmannsplasse, Buhaugan og Buhaugan nedre med et samlet husdyrhold på 7
storfe, 27 sauer og 2 svin og en utsed av IY2 tdr. bygg, 5 tdr. havre og 8 tdr.
poteter.
Gården hadde betydelig skog. Torger solgte endel av denne til uthugst i 20 år
fra 20. juli 1874 til Ole Larson i Åberg og Ole Nilsson i Hof i Alsen, Jåmtland, samt
Ole Nilssen Sulstuen for 2450 spdl. ifl. kjøpekontrakt av 20. juli, tgl. 2. oktober
1874.
I 1875 var besetningen 4 hester, 1 okse, 12 kyr, 7 ungnaut og kalver, 43
sauer og lam, 13 geiter og kidd og 3 svin og griser og utseden 2 tdr. bygg, 13 tdr.
X
havre, 12 tdr. poteter og A mål bruktes til andre rotfrukter. På 3
husmannsplasse var kreaturholdet 6 kyr, 2 ungnaut, 20 sauer og 5 geiter, og
utseden 17/3o td. bygg, 5V4 tdr. havre, 8 X tdr. poteter og 5/98 mål bruktes til
andre rotfrukter.
Mans Peter Musan hadde gården i 1890-årene. Ved kontrakt, tgl. 16. mars
1893, overdrog han plassen Svedjan ostre til eierne av Lunds sagbruk mot at
disse gav slipp på deres formentlige rett til Buhaugan.
NEDRE HOFSTAD
Major Kliiver bygslet i 1763 den annen halvpart av Hofstad, d. v. s. det
nuværende Nedre Hofstad til tambur Mans Nilssen med forpliktelse til å «optage
Lunds sag med arbeide og bygning, når det behøves». Plassen Hofstadsveet var
undtatt fra bygselen, idet den forbeholdtes Kluvers sagdreng, mot at avgiften av
den blev godtgjort opsitteren på Nedre Hofstad i hans landskyld. Husmannen på
Hofstadsveet skulde dog være forpliktet til å arbeide for daglønn hos opsitteren
på Nedre Hofstad, når der ikke var
71
72
arbeide ved sagen. Bygselkontrakten er av 4. september 1763, tgl. 20. februar
1764.
Hans Nilssen har formodentlig vært på Hofstad til i begynnelsen av
1770-årene; ti ved kontrakt av 8. februar, tgl. 21. februar 1771, bygslet
oberstloitnant Lorents Didrik Kliiver gården til Jon Ellevsen Skrove, som så
hadde den til sin dod i 1802. Han stod sig godt og forøket sin velstand jevnt, hvad
vi kan se av to skifter, det ene omtrent ved begynnelsen, det annet ved slutten av
hans ophold på gården. Skiftet efter hans første hustru, Ingeborg Jakobsdatter, i
1772 viser aktiva for 120 rdl. 16 sk. og en beholdning på 71 rdl. 7 sk. Besetningen
var 3 hester, 5 kyr, 3 ungnaut, 8 sauer, 8 geiter og 1 svin. Ved hans død i 1802
registrertes 4 hester, 7 kyr, 10 ungnaut, 23 sauer, 17 geiter og 2 svin. Der fantes
også foruten det på bondegårde sedvanlige et litet bibliotek, bestående av en bibel
til 1 rdl., Son- og helligdagslesning 6 sk , Guds barns forlvstende fornøyelse 4 sk.,
Sjungende andagter 4 sk., Salmebog 6 sk., Sjælens sangoffer 4 sk. samt 3 «gamle
bøger > 4 sk. Kornavlingen opgis til 25 lass bygg å 1 rdl. 1 ort og 60 lass havre å
1 rdl. 2 ort; hoiavlingen verdsattes til 55 rdl. Boet eiet en fosskvern til 3 rdl. og
husene på en av gårdens plasser 10 rdl. Losoret blev solgt ved auksjon for 683 rdl.
3 ort 21 sk., hvorved boets aktiva blev 709 rdl. 3 ort 17 sk. Passiva, hvoriblandt
110 rdl. utstyr til en ugift datter, var 285 rdl. 3 ort 13 sk., hvorved beholdningen
blev 424 rdl. 4 sk.
I 1783 hadde loitnant Broder Vilh. Kliiver forsøkt å få tatt gården i bruk mot å
tilbakebetale Jon bygselsummen. Fogden har fått ordre til å innhente begges
erklæring samt oplyse, om den underliggende sag lå i løitnantens embedsdistrikt.
Sakens videre forløp kjennes ikke; Jon blev iallfall sittende. I 1801 var der 3
husmannsplasse på gården. Jons enke Ingeborg Ellev sdatter, blev ikke lenge
efter gift med Ole Mikkelsen Aasen, som fikk bygselseddel på gården 15. august
1805 Fra bvgselen var fremdeles undtatt sagstedet og sa^mesterplassen
Hofstadsveet, for hvilket opsitteren fikk godtgjort årlig 2 rdl. 2 ort. Ved Ingeborgs
dod i 1808 var det ikke ?tort igjen av den tidligere velstand, idet enkemannen i
1805 -formodentlig for å kunne utbetale Jons barn deres arv — hadde måttet opta
et obligasjonslån på 400 rdl. hos Kliiver på Bunes Ved at enkemannen måtte
tilsvare boet 200 rdl. for årets avling, kom dog aktiva op i 547 rdl. 3 ort 14 sk., og
beholdningen blev 67 rdl. 1 ort 20 sk. ^
I 1835 var besetningen 4 hester, 11 storfe, 28 sauer, 8 geitet og 2 svin og
utseden 1*> tdr. bygg, 12% tdr. havre og 6 X- tdr. poteter.
73
Ole Mikkelsen dode i 1842. På skiftet efter ham registrertes 4 hester, 2 kyr,
7 ungnaut, 8 sauer og 8 geiter. Han synes å være kommet sig bra op i økonomisk
henseende; ti boets aktiva var 314 spdl. 2 ort 18 sk., og der fantes omtrent ikke
gjeld, så beholdningen blev 291 spdl. 4 ort 19 sk.
Som nevnt under eiere, kjopte major Schultz gården i 183"
Hofstad nedre, sett fra sydøst 1922.
Fot. E. Musum.
av Jens Schive Lund, som var blitt gift med Kluvers enke. Han gav nu Ole
Mikkelsens enke kår ved kontrakt av 8. august, tgl. 17. august 1842. Hun avstod
samtidig sin bruksrett til eiendommen, som majoren formodentlig nu har tatt i
bruk.
Der var i 1839 avholdt en takst, hvorved gården var verdsatt til 3105 spdl.,
hvorav husene 1005 spdl. Der var tatt hensyn til, at der var anledning til fiskeri i
elven. I 1842 avholdtes overskjønn og åbotstakst på husene, idet major Schultz
var misfornøiet med taksten i Ole Mikkelsens dødsbo, hvorved husene var
erklært åbotsfri. Ved denne leilighet gis fyldige oplysninger om gårdens
bygninger. Hovedbygningen var 32%X10% alen med 16 fag vinduer, tekket med
bark og torv; ostre stabbur 8V2X7V2X6 alen, barktekket; størhus 16X8X5X
alen, tekket med bark og torv; stall med høibod 26X11X7 alen; vedskur og
svinehus 18XX8X7 alen var til nedrivning; fjøs 30X11X7M» alen, kornlåve
25X15X7 alen, tørkehus 1 0 V 2 X 9 X 3 V 2 alen, kvernhus 9X6X6 alen. Det blev
en åbot å svare på 153 spdl. 3 ort 21 sk.
Schultz solgte gården ved skjøte av 17. september, tgl. 12.
74
VERDALSBOKA
desember 1845, for 2000 spdl. til Ole Kristensen Sunde, som brukte den endel
år; hans sønn Kristen kom til Karmhus østre.
Ved skjøte av 20. mars, tgl. 10. april 1851, solgte Ole Kristensen gården med
andel i kirkekjøpet, møllebruk og »/» i Lunds sag for 2500 spdl. til Peder Frost
Muller. Denne var av en gammel embeds- og kjopmannsslekt, som kan folges
tilbake til begynnelsen av 1600 -årene. Han var bror av den berømte
landskapsmaler Morten Muller og fetter av professor dr. med. Jacob Worm Muller,
hvis sønn blev gift med forfatterinnen Amalie Skram.
Muller festet i 1854 Elvsveet til Jon Olsen og i 1856 Lille-markbakken til
Peder Pedersen.
Hofstad nedre hadde i 1865 en besetning på 4 hester, 15 storte, 25 sauer og 3
svin, og utseden var 2 tdr. bygg, 1 K tdr. blandkorn, 13 tdr havre og 12 tdr.
poteter. Den hadde følgende 5 husmannsplasse: 1: Hofstadsveet, 2: Morken, 3:
Elvsveet, 4— 5: Kongsveet. Disse hadde tilsammen et husdyrhold på 10 storfe, 40
sauer, 3 geiter og 1 svin, og utseden var Vs td. rug (på Elvsveet), 1 A td. bvgg, 7 3/4
tdr. havre og 14 tdr. poteter.
Efter Miillers død i 1868 satt enken Matea en tid i uskiftet bo, hvorpå hun blev
gift med Anders Anderssen Kjeshu, som derved kom i besiddelse av gården. Han
solgte ifl. kjøpekontrakt av 21. juli tgl 2 oktober 1874, endel skog til uthugst i 20 ar
til konsortiet Ole Larsson i Åberg, Ole Nilsson i Hof og Ole Nilssen Sulstuen for en
pris av 850 spdl.
I 1875 hadde gården en besetning på 4 hester over og 1 under 3 år, 1 okse, 8
kyr. 7 ungnaut og kalver, 20 sauer og lam, 1 5 meiter og kidd og 3 svin og griser,
X
og utseden var 2 A tdr. bygg, 18 tdr havre og 15 tdr. poteter. På 4
husmannsplasser var besetningen 8 kyr, 3 ungnaut, 38 sauer, 1 geit og 2 svin og
utseden ! '!io td. bygg, 7 tdr. havre og 11 tdr. poteter, dessuten anvendtes J /io mål
til andre rotfrukter.
Ved skjøte av 15. juni, tgl. 15. desember 1891, solgte Anders Anderssen
gården med kvernbruket og " U i Lunds sagbruk tor kr 12 000 til sersjant Peder
Herman av Sparbu (en etterkommer av distriktslæge Herman på Reitan). Anders
og hustru tok kar.
Fraskilte parter:
Solheim, gårdsnr. 67, bruksnr. i, skyld
,
n__
,,
1907: mk. 0,90, blev fraskilt Hofstad
nedre ved skyldsetningsforretmng ay 27. mai, tgl. 17 august 1880, skyldsatt for 2
ort 12 sk. og av Anders Anderssen Hofstad solgt til Bernt Kristian Petersen
for kr. 1600 ved skjø e av 2. januar 81, tgl. 18. august 86. Eiendommen er den gam
e plass Kongsveet; og ved salget blev de tidligere husmannsfolk, Peter Jørgensen
og hustru, Ragnhild Jonsdatter, sikret kar.
H O F S T A D 75
Mull er ætten, Hofstad.
A.Peder Pedersen Muller, f. c. 1630— 40, t 1714, kjopmann og rådmann i
Kristiania. *l) Karen Olsd. Gjerdrum, rimeligvis dtr. av Ole Evensen,
sogneprest i Gjerdrum 1652—1697. 10 barn. * *) 1694 Sidsel Rasmusd., enke
efter mag. Joachim Lo-bes, prest for de tyske arbeidere ved Mynten i
Kristiania. B 1. Dorothea Pedersd. Muller, f. i Kria. c. 1665, t 1700 smst.
* Mads Olufsen, f. i Kria. 1659, f smst. 1693. 4 sønner
og 5 døtre.
C 1. Oluf, f. i Kria. 1684, f sped. C2. Karen,
f. i Kria. 1684, f sped. C3. Maren, f. i Kria.
1685.
C4. Karen, f. i Kria. 1687, f i Fet 1744. * 1709 James Collet,
stadskaptein og kjøpmann i Kria.
C 5. Oluf, f. i Kria. 1688, f ung.
C 6. Peder, f. c. 1690, f i Kjøbenhavn 1711.
C 7. Gunder, f. i Kria. 1692, var i 1726 kjøpmann på Strømsø.
C 8. Dorothea, f. i Kria. 1693, t 1751. * 1714 i Kria. m.
Jens Lyche, kjopmann på Bragernes. C9. Mathea, f. i Kria. 1694. *
1719 i Kria. m. Jakob Kaae,
kjøpmann. — Efter rådmann Muller arvet i 1714 C 7
2429 rdl. og C 3, 4, 8 og 9 hver 1215 rdl. B 2. Margrete Pedersd. Muller,
f. i Kria. 1666, begr. ved Holms annekskirke i Borge ved Fredrikstad 1739. *
1690 i Kria. m. Povel Nilssen Arctander, prest, f. c. 1658, begr. i Kria. 1713.
8 barn, hvorav 5 ilive ved skiftet. C 1. Karen. C 2. Sara. C 3. Nils. C 4. Peder.
C 5. Cecilie
Boets beholdne formue 1125 rdl. B 3. Peder Pedersen Muller, f. i Kria.
1667, var formodentlig sjømann.
B 4. Karen Pedersd. Muller, f. i Kria. 1670, f smst. 1756. * 1601 Morten
Pedersen Leuch, kjøpmann og stadskaptein. 9 barn.
B 5. Maren Pedersd. Muller, f. i Kria. 1671, t smst. 1729. * 1695 Thomas
Nilssen Griis, mag., tilhørende en gammel norsk familie, som førte en
grisefot og to bjelker i sitt våben. C l . Boel Katrine Griis, f. c. 1697.
B6. Birgitte Muller, f. i Kria. 1672, f 1674.
B 7. Birgitte Muller, f. i Kria. 1675, t som barn.
B8. Ole Pedersen Muller, f. i Kria. 1677, f 1716 formodentlig i Land, løitnant
i kavaleriet. * 1707 i Kria. m. Kristine An-cher. Ingen barn.
76
VERDALSBOKA^
B 9. Antoni Pedersen Muller, f. 1678, t 1748, kjopmann og stads-major i
Kristiania. * 1709 i Kria. m. Anna Collet, f. 1690, dtr. av kommerceråd James
Collet og Karen Leuch. 9 barn, hvorav 2 dode som små. C 1. Et barn, f 1712.
C 2. Peder Antonisen Muller, f. i Kria. 1713, kjopmann. 1738 i Kria. m. Karen
Nilsd. Pusternichel. D 1. Anna Muller, f. i Kria. 1739. * Kristen Sax (Saxe?),
kjopmann i Larvig. C 3. James Collet Muller, f. i Kria. 1715, reiste til England
og India som sjomann. C 4 Fredrik Kristian Anton Muller, f. p. Bragernes
1716, t i Trondhjem 1786, major. * 1748 i Kria. m. Bolette Dar-jes, f. p.
Bragernes 1715, t i T.hjem 1797. D 1. Jahn Collet Muller, oberst, f. i Kria.
1750, t p. Rå i Norderhov 1834. * 1791 Anna Holter Dorph, f. i Fet 1763, t p.
Rå 1843, dtr. av foged Dorph på Rå. 8 barn.
El.Boletta Andrea Muller, f. 1794, + 1795. E 2. Fredrik Andreas
Muller, tollkasserer, f. p. Rå 1795, t i Drøbak 1878. * 1825
Maren Moss, f. i Norderhov 1796, t i Drøbak 1871. F 1 Jahn
Collet Muller, prest, f. i Kria. 1826. * 1859 i Ullensaker m.
Johanne Mane Ed-bardine Hartmann, f. i Sogndal 1830.
8 barn.
G l . Ragna Marie Muller, f. i Ullensaker 1860.
G 2. Fredrik Muller, f. smst. 1861.
G 3- Johannes Marius Hartmann Miiller,
f. smst. 1863. G 4 Sigurd Muller, f. smst. 1865.
G 5. Vilhelm Andreas Wexels Muller, f.
smst. 1867. G 6. Borghild Muller, f. smst. 1868. G 7
Sigrid Muller, f. smst. 1872. G8. Toralf Simon Muller, f.
smst. 1876. F 2 Fredrik Kristian Muller, sakfører, f. i Kna.
1828. * 1859 Hanna Stockfleth, f. i Lesje 1836, dtr. av
kaptein Soren Vang og Mant Sandbo, adoptertes som barn
av kaptein Joh. Fredr. Stockfleth på Graf f er i Fron. 10
barn.
HOFSTAD
77
G 1. A4aren Marie Muller, f. p. Huntorp i Fron 1860.
G 2. Elen Anna M., f. p. Lillehammer 1862.
G 3. Sigrid M., f. smst. 1863.
G 4. Fredrik Andreas Stockfleth M-, f. smst. 1865.
G 5. Einar Soren Vang M., f. smst. 1866.
G 6. Trygve Colbjornsen M., f. smst. 1868.
G 7. Ågot M., f. smst. 1870.
G 8. Olga M., f. smst. 1871.
G Q.Anna Bergljot M., f. smst. 1873.
G10. Hjalmar Jahn Collet M., f. smst. 1875. F 3. Anna Holter
Dorph Muller, f. i Norderhov 1826.
* 1865 i Drobak m. konst. byfoged sammesteds Johannes
Michael Klem, f. p. Kongsberg 1822, t i
Bærum 1868. 1 barn. F 4. Ingeborg Matilde Muller, f. i
Ullensaker 1831, ugift. F 5. Valborg Marie Josefine Muller, f. i
Ullensaker 1835.
ugift.
E 3. Bolette Andrea Muller, f. i Fredrikstad 1767, f i Kragero 1838. * 1823
i Norderhov m. Peder Anker Krohn, prokurator i Aurdal, f. 1794, f
1857. 8 barn.
E 4. Johan Muller, f. i Norderhov 1799, t i Kristiania 1858. ugift.
E 5. Conrad Muller, f. i Norderhov 1801, f s. å.
E 6. Conrad Muller, overtollbetjent, f. p. Rå i Norderhov 1802, t i Kria.
1859. * 1835 i Flekkefjord m. Nora Schneider, f. i Flekkefjord 1811,
dtr. av apoteker smst. Andreas S-og Anne Marie Skare. 7 barn.
F 1. Jahn Collet Muller, f. i Kria. 1836, kjøpmann i Da-cota. * 1870 i
Amerika m. Marie Olsen fra NamsosF 2. Teodor Muller, f. i Kria. 1839, jernbanefunksjonær i Highwood
ved Chicago. * i Chicago m. Kristine Strøm fra Stavanger.
F 4. Conrad Muller, f. 1841, f 1842.
F 5. Anton Conrad Clasen Muller, læge, praktiserte i Ådalen, f. i
Kristiania 1843.
F 6. Linnæus Muller, f. i Kria. 1848, var i 1879 politi-officiant i
Stockholm.
F 7. Anna Marie Muller, f. i Kria. 1850, bosatt i Amerika, ugift.
E 7. Jahn Martin Collet Muller, f. og f i Norderhov 1805. E 8. Annette Muller, f. i
Kria. 1807, ugift. D2. Anna Magdalene Muller, f. i Kria. 1751, f i Bergen. * 1772
78
i Kria. m. daværende etatsråd, lagmann Kristian de Schouboe, f. i
Kjøbenhavn 1737, f i Bergen 1789. 4 barn. E l.Ulrikka Antonette de S., f. i
Kria. 1773. E2. Magdalene de S., f. smst. 1774.
E 3. Oluf Borch de Schouboe, norsk statsråd, f. i Bergen 1777,
t i Stockholm 1844. * 1799 Kristine Dorotea v. Munthe
av Morgenstierne, f. 1773, t 1835. E 4. Ulrik Fredrik Anton de
Schouboe, norsk statssekretær, f.
i Bergen 1782, f i Kria. 1863. * 1812 Otilia Kristoferine
Jakobine v. Munthe av Morgenstierne, f. 1787, f 1829. D 3. Karen Muller, f. i
Kristiansand 1752, f i Trondhjem 1818. * 1779 i T.hjem m. kjøpmann Hans
Knudtzon, f. i Bredstedt i Holstein 1751, f i T.hjem 1823 som statsråd. 8 barn. E
1. Magdalena Bolette K., f. i T.hjem 1780, t smst. 1803. *
1801 Lorents Johansen, kjøpmann i T.hjem. E 2. Fredrik Nikolai
Knudtzon, konsul i T.hjem, f. 1780, +
1823 i T.hjem. * 1805 Marie Sofie Lorck, f. i T.hjem
1787, f smst. 1875. E 3. Katrine Meincke Knudtzon, f. 1781, t i Havre
1860. *
1804 Anton M. Labouchére, konsul og kjøpmann i
Nantes.
E 4. Sara Marie Knudtzon, f. 1782, t i T.hjem 1854. * 1804 Lorents
Johansen, kjøpmann, eier av Lillegården, hennes svoger.
E 5. Jørgen Cappelen Knudtzon, f. 1784, t i Paris, ugift.
E 6. Kristian Knudtzon, f. 1787, f 1870, kjøpmann og bankdirektør i
Trondhjem. * Benedikte Katrine Margrete K., hans kusine, f. 1792, t
1872.
E 7. Broder Lysholm Knudtzon, kjøpmann i T.hjem, f. 1788, fi T.hjem 1864,
ugift. (Skjenket sitt bibliotek til Viden-skapsselskapet i T.hjem).
E 8. Hans Karl Knudtzon, f. 1793, t i utlandet 1821, ugift. D 4. Fredrik Anton
Muller, kaptein, f. 1755, t i T.hjem 1817. *
1788 i T.hjem m. Birgitte Kristine Wulff, enke efter Matias
Friis. 3 barn.
E 1. Matias Friis Muller, f. i T-hjem 1789, f 1826, ugift. E2. Bolette Muller,
f. i T.hjem 1790, f smst. 1866, ugift. E 3. Fredrik Muller, kjøpmann i
Trondhjem, f. 1794, t 1823, ugift.
D 5. Sara Marie Muller, f. 1756. * 1782 i Lyngby på Sjælland m Gottfried Johan
von Heiliger, kaptein, f. c. 1770, t 1800. 1 sønn.
D 6. Lars Jørgen Muller, f. i Kria. 1757, f 1758.
79
C 5. Morten Muller, sorenskriver, f. i Kria- 1718, t p. Reggestad i Våle ved
Holmestrand 1796. * Else Katrine Tobiesen, f. i Kria. 1721, f p. Reggestad
1765, tremenning av Ludvig Holberg og søster av stamfaren til den norske
Morgenstjerne-familie, høiesterettsassessor Bredo Ottesen Munthe til
Bekke-skog. 11 barn.
Dl.Antoni Muller, f. p. Reggestad 1746, f smst. 1814, ugift.
D 2. Anna Katarina Muller, f. p. Reggestad 1747, f i Stokke. * 1768 i Våle m.
amtsforvalter i Jarlsberg Henrik Behn på Fosnæs, angis f. i Holstein.
D 3-Karen Collet Muller, f. p. Reggestad 1747, f 1702.
D 4. Bredine Dorotea Muller, f. p. Reggestad 1750, + i Holmestrand 1836.
* 1776 i Våle m. amtsforvalter Frants Kristian Flor, f. 1743 i Bergen.
Ingen barn.
D 5. Johan Collet Muller, sorenskriver, f. p- Reggestad 1751, f p. Aldersro
ved Holmestrand 1813. * 1786 Anne Katrine Flor, f. i Sandsvær 1760,
f i Holmestrand 1837. 2 døtre.
E l . Anne Katrine Collet Muller, f. p. Reggestad 1787, t smst. 1812. *
1805 i Våle m. Gustav Peter Blom, kjøpmann, f. i Hurum 1785, f
som avskjediget amtmann på Strømsø 1869. Meget benyttet
offentlig mann, medlem av riksforsamlingen på Eidsvoll 1814. 6
barn.
E 2. Fredrikke Antonette Muller, f. p. Reggestad 1700, t i
Holmestrand 1833. * 1813 i Våle m. kjøpmann i Holmestrand og
dansk vicekonsul smst. Hans Poulsen, f. 1762, f i Holmestrand
1823. 3 sonner og 3 døtre.
D 6. Tobias Muller, prest, f. p. Reggestad 1753, + P- Borre prestegård
1813. *.A) i Hof m. Bodil Johanne Skjeldrup, f. i Hof 1767, f i Borre
1796. 5 barn. * 2) 1796 Anne Katrine Wind Kjørboe, f. 1764, t POraker ved Kristiania 1830. 3 barn.
El.1 Fredrik Anton Muller, sjømann, f. i Våle 1780, ugift.
E2.1 Morten Muller, fogd, f. i Våle 1700, f P- Levanger 1864. * 1816
i Kria. m. Cecilie Katrine Frost, f. i Kria. 1790, f PVossevangen 1878. 7 sønner og 2 døtre.
F 1. Johan Collet Muller, skibsreder, f. i Holmestrand 1817. * J)
1843 i Tønsberg m. Andrea Harris, f. i Tønsberg 1820, t
ved Levanger
80
VERDALSBOKA
1853. 3 barn. *-) 1858 i Tønsberg m. Annette Harris, f. i Tønsberg 1832.
Ingen barn.
G E Morten Muller, f. i Tønsberg 1844, t i Glasgow 1863. G 2. Anna Cecilie,
f. i Tonsberg 1845. * 1816 i Kria. m. Karl Ludvig Bommen, kjopmann, f. p.
Kongsberg 1841. 4 barn-G 3. Samuel Harris Muller, sjoofficer, f. i
Tonsberg 1846.
F 2. Cecilie Katrine Muller, f. i Holmestrand 1816. * 1852 p. Levanger m.
fullmektig på farens kontor, Sivert Andreas Gellein, f. i T.hjem 1818, t i
Bergen 1875. 2 barn.
F 3- Tobias Muller, kjopmann p. Levanger, f. i Holmestrand 1821, t p.
Levanger 1868. * 1846 i T.hjem m. Marie Valentine Hansen, f. i T.hjem
1824, f p. Levanger 1854. 2 sønner. G l . Morten Muller, f. p. Levanger
1852, ugift. G 2. Marius Muller, sjomann, f. p. Levanger 1854, ugift.
F 4. Peder Frost Midler, f. i Holmestrand 1824, f P- Hofstad i Verdalen 1866. *
1853 p. Levanger m. Mathea Wennæs, f. p. Hitra 1832 (faren var fra Vennes
på Ytterøy). 4 barn.
F 5. Karl Oskar Muller, f. i Holmestrand 1826, var forst sjomann, eiet senere en plantasje i Florida. * ............................. Mc.Load.
3 døtre.
G 1. Elisabet. G 2. Konstance. G 3. Margrete. F 6. Morten Muller,
landskapsmaler, f. i Holmestrand 1828, reiste
16 år gammel til Dusseldorf, elev av Schirmer og Gude. Hans
kunst er prisbelønnet på flere steder i Europa. * 1857 i Jonkoping m. Konstance aus'm Weerth fra Bonn, f. 1834. 5 barn.
G 1 Henry Morten-Muller, f. i Dusseldorf 1858.
G 2. Cecilie Morten-Muller, f. smst. 1856.
G 3. Karen Morten-Muller, f. smst. 1861.
G 4. Morten Muller, f. smst. 1863, f 1865.
G 5. Norman Collett Morten-Muller, f. i Kristiania 1860. F 7. Frants
Johannes Kathrinus Muller, f. i Holmestrand 1820,
for tilsjøs, blev senere fyrassistent. * 1864 i Tonsberg m. Amalie
Jørgensen, f. i Tønsberg 1844. 0 barn.
G 1. Morten Muller, f. i Tonsberg 1864.
G 2. Anton Kristian M., f. smst. 1866.
G 3. Johan Collett M., f. smst. 1867.
G4. Frants Johannes Kathrinus M., f. smst. 1869.
G 5. Henriette Cecilie M., f. p. Lille Torungen fvr 1871.
G 6. Hans M., f. smst. 1873.
G7. Almar Georg Bernhard M., f. smst 1875, f 1878. G8. Harald Albert Wolnick
M., f. smst. 1877. G 0. Konstance Josefine M., f. smst. 1870. F 8. Josefine
Konstance Muller, f. i Holmestrand 1831, t p. Stop i Skogn 1840.
81
F 9. Fredrik Anton Martinus Muller, f. i Holmestrand 1835, telegrafist * l)
Anna Ditlevine Hvistendahl, f. i Tonsberg 1839, t smst. 1872. * »)
1873 Waldine Marie Carlsen, f. p. Vallo saltverk 1849. 2 barn av Iste,
4 av 2net ekteskap.
G 1/Karl Oskar Muller, f. i Tonsberg 1869, f 1871.
G2.1 Anna Katrine M., f. smst. 1872.
G 3.-'Karl Oskar M., f. smst. 1873.
G4.2 Cecilie Marie M., f. smst. 1875.
G5.2Marten M., f. smst. 1877.
G6-2 Peder Frost M., f. smst. 1878. Jakob Worm Skjelderup Muller,
brigadelæge, f. i Borre 1793, f i Bergen 1863. * 1825 i Jevnaker m. Birgitte
Ulrikke Augusta Stenersen, f. i Nitedalen 1799, + i Bergen 1860, dtr. av
prost Jonas Henrik S. og Anna Nikolea Hesselberg. 7 barn.
F l . Jonas Henrik Stenersen Muller, prest, f. i Porsgrund 1826, t i
Kristiania 1878. Var i 1855 — 57 annenlærer ved Levanger
borgerskole. Blev sinnssyk. * 1859 Amalie Marie Hansine Luth, f. i
Kristianssund 1836. 3 barn. G l . Birgitte Ulrikke Augusta M., f. i
Kristianssund 1860.
G 2. Hans Johngian Luth M., f. smst. 1862. G3. Jakob Worm Muller, f. i
Vannelven 1865. F 2. Mikal Skjelderup Muller, artilleriofficer, f. i
Porsgrund 1828. * 1853 i Bergen m. Bolette Marie Berntine Muller, f. i
Bergen 1831, dtr. av kjopmann og rittmester Adam Walter M. 3 barn.
G l . Jakob Worm Muller, f. i Bergen 1854, kjøpmann-G2. Maren Berntine
M., f. i Kria. 1856. * 1876 i Bergen m. Wollert Holst, agent. G 3. Birgitte
Ulrikke Augusta Muller, f. i Kria. 1858. F 3. Tobias Aleksander Muller,
kjøpmann, f. i Bergen 1830.
* 1859 Hildur Hegermann Prahl, f. i Bergen 1840. Ingen barn.
F 4. Andreas Nikolai Hesselberg Muller, prest, f. i Bergen
1833, fra 1865—72 residerende kapellan i Verdalen.
* 1861 i Nannestad m. Konstance Poppe, f. i Nannestad 1837. 1
datter.
G 1 Birgitte Ulrikke Augusta Muller, f. i Overhalla 1862.
F 5. Jakob Worm Muller, dr. med. professor, f. i Bergen
1834. Var flere ganger i Tyskland og studerte, blev ansatt som professor i medisin ved Kristiania universitet
82
1877. I 1876 grunnet han i forening med prof. dr. Sofus Lie og prof
dr. G. O. Sars «Arkiv for Matematik og Naturvidenskap». Ugift. F 6.
Bernt Ulrik August Muller, brukseier, f. i Bergen 1837. * 1864 i
Bergen m. Berta Amalie Alver, f. 1846. (Hun blev siden * m. den danske forfatter Erik Skram og er mere bekjent som forfatterinnen
Amalie Skram). 2 barn. G 1. Jakob Worm Muller, f. i Bergen 1866. G2.
Ludvig Alver Muller, f. i Bergen 1868. F 7. Anna Bolette Nikoline
Muller, f. i Bergen 1841. * 1864 i Bergen m. stadsmegler Oluf Friele,
f. 1838, f 1880. 3 barn. E 4.1 Frants Kristian Flor Muller, f. i Borre
1764, f
1822, jurist og departementsmann, ugift. E 5.1 James Collett
Muller, f. i Borre 1795, f p. Øraker
ved Kria. 1816, ugift. E 6.2 Katrine Muller, f. i Borre 1797, + i Holmestrand 1864.
* 1827 Gottfred Hiibert Schouverøe, kjøpmann i Holmestrand, f. i Kristianssand
1802, f i Holmestrand 1837. 3 sønner og 1 datter. E 7.2 Bodil Johanne Muller, f. i
Borre 1800, t som barn. E 8.2 Elisabet Alberta Muller, f. i Borre 1802, t i Kria.
1868. * 1827 i Aker m. sin fetter Kristian Forberg Hegge Grimer, f. p. Brekke i
Maridalen 1797, f P Fredrikshald 1862, fogd, stortingsmann for Nordlands amt
1836—37. 3 barn. D 7. Fredrik Kristian Otto Muller, f. 1754, f 1755. D 8. Otto
Peter Helmer Muller, f. 1756, t 1757. D 9. Sara Marie Muller, f. i Våle 1757, t
ugift. D10. James Muller, f. 1759, t 1765. DIE Jakobæa Cecilia Muller, f. i Våle
1760, f ung. C6. Peter Johan Muller, prest, f. i Kristiania 1719, + i Gjerdrum
1799. * 1764 i Gjerdrum m. Inger Marie Krogh, f. i Gjerdrum 1729, f smst. 1790.
4 barn.
D 1. Anna Gurine Muller, f. i Gjerdrum 1766, f 1833. * 1794 James Chrystie,
prest, f. i Brevik 1763, f i Gjerdrum 1813. 2 barn.
E 1. Ragna Johanne Chrystie, f. 1796, t 1832, ugift. E 2. Jørgen Nikolai
Chrystie, jurist, f. 1800, t 1833, ugift.
D 2. Kristian Anton Muller, premierløitnant ved dragonene,
f. i Gjerdrum c. 1769, f i Kjobenhavn 1804. D 3. Sara Magdalene
Wilhelmine Muller, f. i Gjerdrum 1770,
HOFSTAD
t i Kria. 1814. * 1800 Kristian Henrik Nelle, kjopmann i Kria., f. 1764,
t i Drobak 1820. D 4. En sønn, t ung. C 7. Paul Muller, f. i Kria. 1720, f
1721. C 8. Karen Muller, f. i Kria. 1822, t P- Modum 1701. * 1747 Otto
Laurentii Darjes, sorenskriver, f. p. Bragernes 1723, f P- Modum 1780.
Han eiet flere gårder. Av 11 barn blev 2 sonner og 1 datter voksne. D l .
Peter Resen Darjes, f. 1757, t 1820. * 1701 Johanne Marie Lasson. 3 barn.
D2. Magdalene Darjes, f. 1755, t 1796. * 1782 Johan Kristian Petersen,
sorenskriver i Holand, f. 1740. t 1803.
D 3. Jørgen Cappelen Darjes, prokurator, f. 1764. * 1804 i Arendal m.
Anne Marie Erboe. 2 sønner og 3 døtre.
C 9. Sara Marie Muller, f. i Kria. 1726, t i T.hjem 1751.
* Hilmar Meincke, kjøpmann og kammerråd, f. i Flensburg 1710, f i T.hjem 1771. 2 barn.
D 1. Lorents Angell Meincke, f. i T.hjem 1750, t i Kjo-benhavn
1811, stempelpapirforvalter og statsråd. * 1776 Margrete
Amalie Bluhme.
D 2. Sara Meincke, f. 1751, f 1752. B l O.Birgitte Pedersd. Muller, f. i
Kristiania 1680, f i Odalen 1755. * 1700 i Kria. m. Hans Tommessen Røer, f
1720. C l . Karen Røer, f. i Kria. 1702. * 1722 Hans Henriksen
Blichfeldt, prost i Hole. C 2. Cecilie
Røer, f. i Kria. 1703. C 3. Peder Røer, f.
smst. 1707. C 4. Kirsten Røer, f. smst.
1709. C 5-Kristen Røer, f. smst. 1711.
Hofstadætten. A.
Tørris Øgstad (var 34 år i 1665).
B.Tore Tørrissen Hofstad, t P- Hofstad 1731, 6 6 V 3 år, av vatersott. *
Gjertrud Sivertsd.
C 1. Gjertrud Toresd., t P- Tiller 1764, 69V2 år. * ') 1715 Ingebrigt Olsen
Musum, Tiller, t i T.hjem under krigen 1719. *2) 1720 Jon
Pedersen Tuset, Tiller. Dl/Siurd Ingebrigtsen, f. p. Tiller 1718. D 2.2
Ingebrigt Jonsen, f. p. Tiller 1723. D3.2 Marit Jonsd., f. p. Tiller
1725. D4.2 Peder Jonsen, f. p. Tiller 1728. D 5.2 Elias Jonsen Tiller
på Bunes, f. p. Tiller 1730, f
84
VERDALSBOKA
1764, korporal. * 1762 Sølvi Olsd. Marken, enke, + P-Bunes 1766,
47 år. Elias var hennes trejde mann. (Se Aksnesætten).
E 1. Jorgen Eliassen, f. p. Bunes 1763, + 1766. C2. Marit Toresd., t p. Hofstad
1760, 62 år 4 mdr. gl. * ') 1723 Ole Ellingsen Bunes, Follo, t P- Follo 1732. *'-')
1734 Bård Pedersen Moen, Hofstad, t P- Hofstad 1756, 61 år. D 1—3.1 Se Øvre
Vistætten A, B, C 1, D 1— 3. D 4.2 Ole Bårdsen Fåren, f. p. Hofstad 1734, f p.
Fåren nedre 1778. Ingen barn. * 1758 Guru Pedersd. Fåren, f. p. Sende 1710, f PFåren nedre 1764, enke efter vaktmester Ole Olsen Fåren. D 5.2 Eskild Bårdsen
Karmhus, f. p. Hofstad 1740, f P-Karmhus 1803. * ') 1764 Agnes Larsd.
Karmhus, f. p. Volen 1716, f p. Karmhus 1762, dtr. av Lars Volen, enke efter Erik
Anderssen Karmhus. * '-') 1764 Beret Larsd. Garnesvald, f. p. Garnes 1773,
dtr. av Lars Karlsen G. Hun * •-') 1804 Jon Olsen Stiklestad. E l . 2 Agnes
Eskildsd. Lund, f. p. Karmhus 1705, t p. Aksnes 1787. * 1815 Ole Anderssen
Lund, f. 1703, t 1831. (Se Lundsætten). E 2.2 Marta Eskildsd., f. p. Karmhus
2
1708. * 1823 Johannes Larssen Karmhus, f. p. Vinnesvald 1800. D O . Beret
Bårdsd., f. p. Hofstad 1744. * 1766 Bård Olsen Sende, f. p. Sende 1724. Se Sende.
C3. Kirsten Toresd. Hofstad, f P- Haga 1756, 56 år. * 1732 Bertel Hanssen Haga,
t P- Haga 1758, 61 år. (Se Hagaætten).
Hermannætten.
A. Joachim Friedrich Hermann, klædefabrikant, Stettin. * Anna Marie Schmidt.
B L Karl Johan Daniel Hermann, Reitan, distriktslæge i Innherred, f. i Stettin
1785, t P- Reitan 1844. (Se: Læger). Cl." Johan Karl Hermann, f. 1818,
var i 1845 bosatt på
Håvehaugen i Fron, Gudbrandsdalen. Etterslekt ukjent. C 2."
Kristian Fredrik Hermann, f. 1838, t 1876, bodde på
Reitan til 1860, siden på Fisknes, Sparbu, gårdbruker
og handelsmann. * 1849 Marta Katarine Borgen
(Se Trygstadætten).
D l . Johan Kristian Hermann, f. p. Reitan 1850, gårdbruker på
Fisknes, Sparbu. * 1870 Anna Dortea Fisknes.
E l . Marie Sofie, f. p. Fisknes 1870, t 1906. * Nils
Vollan, Meråker.
HOFSTAD
70
F 1. Borghild Amalie, f. 1808. * 1023 Aleksander Svendsen
(innvandret fra Sverige).
G l . Sigurd Norman, f. 1023. G 2. Marie Sofie, f. 1024.
F 2. Johan Kristian Vollan, f. 1002. * Petra Vollan. G 1. Norman, f.
1026.
F 3. Olav Vollan, f. 1005. F 2. Johan Fredrik Hermann, Roske, Rora, f.
p. Fisknes 1871.
* Julie Berg. E 3- Laura Birgitte Hermann, Fisknes, f. 1870. E 4.
Marta Katarine Hermann, f. 1881. * 1007 Ludvig O.
Bergsmo, Solberg, Beitstad.
F l . Olav, f. p. Oksås, Egge, 1008. F 2. Alvhild Dag-frid, f. smst.
1008. F 3. Målfrid, f. smst. 1000. F 4. Jarle, f. smst. 1011. F 5.
Kjellaug, f. smst. 1012. F 6. Magnhild, f. smst. 1614. F 7.
Oddveig, f. smst. 1615. F 8. Åsta Ingebjorg, f. p. Solberg 1017. F
o. Helge, f. smst. 1919. F 10. Margit Katarine, f. smst. 1022.
E 5. Sofie Hermann, f. 1884. * 1026 Sogård, baker, Oslo.
E 6. Einar Sigurd Hermann, By bruk pr. Steinkjer, f. 1887. D 2. Peder
Hermann, Hofstad, kommandersersjant i kavalleriet, f.
p. Reitan 1854, t 1013. * 1879 Elen Marie Muller.
E 1. Kristian Fredrik Hermann, Hofstad, underofficer i in-geniorvåbenet, f.
p. Bremset, Sparbu, 1880. *') 1011 Sara Pauline Johansen fra
Romsdal. * *) 1020 Emilie Eriksen
Fl.Heige, t- F 2. Gunvor Marie, f. 1020. F 3. Ingrid, f. 1021. F 4. Per, f. og
t 1023. F 5. Sigrun, f. 1026. E 2. Signy Marie Hermann, f. p. Bremset 1883.
* 1007 Konrad Trondsen Josås fra Vuku, kjopmann i Trondhjem. F 1 Margit
Ingebjorg, f. p. Balgård 1000. F 2. Petra Teodora, f. p. Hofstad 1011. E 3.
Martin Daniel Hermann, Tiller, f. p. Monnes 1885, var i Amerika 1004—08.
* 1004 Grete Tiller. F 1. Peder Arnolf, f. 1904. F 2. Matilde, f. 1600, f 1922.
F 3. Einar, f. 1917. F 4. Ruth, f. 1921. F 5. Trygve, f. 1923. F 6. Gudrun
Matilde, f. 1925. F 7. Ingolf, f. 1926.
E 4. Peter Marius Hermann, byggmester, Portland, Oregon, U. S. A., f. p.
AAonnes 1887. * Laura Sunde fra Kongsvinger.
E 5. Einar Sverre Hermann, provisor på Mesna apotek, Lillehammer, f. p.
Monnes 1890, cand. pharm. 1914,
86
VERDALSBOKA
dr. philos. 1022. * 1021 Agnes Marie Johnsen fra Bergen.
F 1. Aslaug Marie, f. p. Hofstad 1021.
F 2. Einar Sverre, f. i Fåberg 1023.
F 3. Eva Bergljot, f. p. Lillehammer 1025.
F 4. Solveig Elisabet, f. p. Lillehammer 1027. E 0. Ingolf
Bernhard Hermann, f. p. Hofstad 1891,
t smst. 1905. E 7. Konrad Hermann, snekker, Øren, f. p.
Hofstad
1895. * Johanne Gismervik fra Haugesund. D 3. Sofie Birgitte
Hermann, f. p. Reitan 1858, t P- Fisknes 1881.
B 2. Karl Gottlieb Friedrich Hermann, eskadronskirurg, f. 1780, t 1834. * Marie
Charlotte Bulls.
C 1. Albert Karl Friedrich, f. 1826, var i 1844 i tjeneste hos en kjøpmann.
B 3. Heinrich Hermann, amtskirurg. * Karoline Schach. Ingen barn.
B 4. Marie Karoline Elisabet Hermann. (Hun var enke i 1844). * kurvmaker
Lock, Greifenhagen, Pommern.
MARKEN Gårdsnr. 68 og 6 0 . Navnet: Marchen 1664, 1723.
Av
mork (hunkjønnsord) = skog.
Skylden: Gården er først skyldsatt i første halvdel av 1660-årene. Det var
allerede da to gårde, svarende til de senere Marken nordre og søndre. Fra 1740
er Marken nordre delt i to, Marken nordre og østre. Skylden var:
I 1665:
Fra 1740:
Fra 1836:
Marken østre
12 »
3 dal. 12 sk. Marken 8 mkl. Marken søndre 8
»
2 dal. 4 ort 14 sk. Marken 8 mkl. Marken søndre 8 »
2 dal.
4 ort 14 sk. I 1007 var skylden for Marken nordre, gårdsnr. 68, mk. 8,66, fordelt
på 3 bruk, hvorav bruksnr. 1, Marken nordre, mk. 4,94 og bruksnr. 2, Marken
østre, mk. 3,37. Marken søndre, gårdsnr. 60 i ét bruk hadde en skyld på mk. 4,14.
Eiere: Marken er en av de yngre gårde i bygden, rimeligvis forst ryddet i den
første halvdel av 1600-årene, og opsitterne har vel da i begynnelsen vært
«Kongens husmænd». Fra den tid, eien-
MARKEN
87
dommen er innfort i matrikulen, eies den storste av gårdene, svarende til Marken
nordre og ostre, av Lars Pedersn Brix, som ved denne tid erhvervet sig meget
av kronens gods i bygden, og den minste, Marken sondre, tilhørte lensmann
Aage Jonsen på Haug.
Efter Aage Jonsens dod i 1670 er Lars Brix kommet i besid deise også av
denne gård. Hans enke Anna solgte ved skjote av 28. august, tgl. 12. oktober
1666, Marken tillikemed endel andre gårde i Leksdalen til Rasmus Aagesen
Hagen på Maritvold.
Ved Hagens død gikk Marken i arv til hans sonnesonn, Rasmus Olsen
Hagen, og han solgte i 1740 gården til opsitterne.
I 1760-årene gjorde Ole Hagen Rust, som var en søstersønn av Rasmus
Olsen Hagen, sin odelsrett gjeldende og innloste gårdene. Han hadde så hele
Marken til i 1762, da han ved skjøte av 15. august, tgl. s. d., solgte halvparten i
dem for 500 rdl. til Teodorus Hagen. I salget fulgte det under gårdene liggende
sagbruk med et bevilget årlig kvantum av 1488 bord.
Ved auksjon, avholdt på Maritvold 6. mai 1766 i Teodorus Hagens dødsbo,
blev hans halvpart i Marken-gårdene med sagbruk solgt for 910 rdl. til Johan
Widerø Tonning, som fikk skjøte 26. januar, tgl. 27. febuar 1797. Hermed gikk
denne part over i Verdalsgodset.
Og ved auksjon den 23. juni 1828 i Ole Hagen Rusts dødsbo blev den annen
halvpart solgt for 452 spdl. til slaktermester Ole Ojemtze av Trondhjem, som
var gift med Ole Rusts søsterdatter. Han fikk skjøte 25. oktober, tgl. 6. november
s. å., men overdrog straks eiendommen ved skjøte av 4. november, tgl. 6.
november 1828, for samme pris til grosserer Hilmar Meincke, hvorved hele
eiendommen gikk over i Verdalsgodset.
I 1872 solgte Nikolai Jensens enke og arvinger Marken østre til Jonas
Johannessen, i 1874 solgte de samme Marken nordre til Ole Eskildsen og
endelig skjøtet Verdalsgodsets eiere i 1882 Marken søndre til Ole Taraldsen.
Siden har gårdene tilhørt brukerne.
Brukere: Første gang, gården overhodet nevnes, er i 1645 i manntallet over
12-dalers-skatten, hvorav sees, at Thomas Marchen betalte 2 daler i
«husmandsskat». I kopskattmanntallet av samme år finnes han — merkelig nok
— ikke. Heller ikke finnes han i noen av de følgende skattemanntall før i
kvegskattmanntallet av 1657, hvor han fremdeles opfores under «husmænd».
Besetningen var da 1 hest, 4 naut, 1 bukk, 3 geiter og 4 sauer.
I 1665 er gården kommet inn i matrikulen og er dessuten delt i to, svarende til
Marken nordre og sondre.
6
VERDALSBOKA
88
MARKEN NORDRE
Gårdsnr. 68,
av skyld 1 øre, bruktes i 1665 av Ole Olufsen, som da var 30 år. Tienden på
denne gård sattes i 1669 til 2 skjepper bygg og 4 skjepper havre, ledingen til 16
sk. og småtienden til 16 sk. Der var humlehave. Skvlden blev — som rimelig kan
være — ikke foreslått forandret, dalgården jo nylig var skyldsatt.
Efter Ole Olufsen har Ole Baardsen brukt gården. Han blev i 1693 satt under
tiltale «for hans forseelse udi hans egteskab» og derfor efter å ha «udstaaet
kirkens disciplin», d. v. s. stått offentlig skrifte, dømt til «at straffes på hans gods
og penge efter yderste formue, naar al bevislig gjæld er betalt».
Rimeligvis har han efter dette ikke maktet å bli ved garden, som i slutten av
1690-årene sees å ha en ny opsitter Roald, som har vært der til sin dod i 1716.
Den næste opsitter var Ellev Olsen, som under svenskenes innfall i 1718
opgir å ha mistet:
2 lass høi ...................... 1 rdl.
Matvarer for ................. 5 »
Tilsammen 6 rdl.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses om denne eiendom, at den har skog til
gårdens fornødenhet og litt til sagtømmer, ingen seter, slett bumark. Den
betegnes som «tungvunden og frostagtig». Utseden var 6 skjepper havre, avlingen
10 sommerlass høi og besetningen «neppe» 1 hest, 2 kyr, 1 ungnaut og 4 sauer.
Tienden blev satt til 2 skjepper havre, «ringe korn» og 4 mk. ost. Ingen forandring
i skylden blev foreslått.
Ellev har — visstnok allerede fra 1720-årene av — delt bruken av gården
med Hans Bastiansen, sønn av Bastian Lund. Disse tø kiøpte hver sin halvpart av
gården, som Rasmus Olsen Hagen solgte ved kurator ifl. skjøte av 11. oktober
1740, tgl. 4. mars 174L Prisen for hver part var 24 rdl. Ellev Olsens halvpart er
det senere Marken nordre og Hans Bastiansens er Marken østre^
Ellev Olsen døde i 1751, 69 år gammel. På skiftet efter ham er registrert 1
hest, 3 kyr, 2 ungnaut og 11 sauer. Aktiva var 52 rdl 2 ort 6 sk. og beholdningen
40 rdl. 3 ort 6 sk.
Enken Marit, som var datter av Ole Pedersen Sende, ble\ samme år gift med
Sivert Anderssen Lund, som derved kom i besiddelse av gården. Marit dode i
1753, og året efter lyste gullsmed Johan Peter Rust i Trondhjem odelsrett til
Marken (saml Høiloen og Tuset), som Rasmus Olsen Hagen hadde solgt. Hagen
MARKEN
89
var død i 1747, og Johan Rust var gift med hans søster, Sille Margrete. Denne
gang blev det ingen innløsning av; men i 1765 reiste Kasper Rust odelskrav til
Marken for sin brorsønn, Ole Hagen Rust, og han innløste nu denne gård ifl.
skjøter fra Sivert Anderssen av 21. juni 1766, tgl. 20. februar 1768, fra Ole
Ellev-sen av 12. mars 1770 og fra Ellev Ellevsen av 8. mars 1771. De to siste er
tgl. 15. august 1771.
1
*
m
y'
Marken østre, sett fra nordøst 1922.
Fot. E. Musum.
Sivert Anderssen og naboen Bastian hadde i 1758 en konflikt med løitnant
Aksel Motzfelt, fordi denne som eier av Folioen hadde hugget på et sted, han
mente tilhørte Folioens setermark; men som Sivert og Bastian påstod tilhørte
Marken, hvorfor de lot de hugne trær belegge med arrest. Det kom deretter til
åstedssak mellem dem.
Sivert Anderssen blev nu Ole Hagen Rusts leilending på Marken, idet han fikk
bygselbrev av dennes formynder 20. juni, tgl. 15. august 1766. Han døde allerede
samme år og etterlot sig et meget beskjedent bo på 36 rdl. 2 ort 21 sk., og da der
var endel gjeld, blev beholdningen bare 2 ort 6 sk., som blev tilkjent enken i
begravelsesomkostninger. Besetningen var 1 hest, 1 ku, 3 ungnaut og 6 sauer.
Senere har Jakob Olsen (sønn på Ørtugen) vært leilending på Marken. Han
døde der i 1785 i ganske beskjedne kår, idet aktiva var 57 rdl. 3 ort 6 sk. og
beholdningen 6 rdl. 2 ort 17 sk. Besetningen var 1 hest, 4 kyr, 1 ungnaut, 4 sauer
og 1 svin. Enken, Anne Torkildsdatter, satt nu med gården til i 1763, da hun
«for
VERDALSBOKA
90
medelst alderdom» ikke var istand til å drive den lengere, men opga den for
sønnen, Ole Jakobsen, som fikk bygselseddel av Rust og Teodorus Hagen den
14. august 1793, tgl. 15. august s. a. Anne fikk et kår på 2 mål aker samt for til 1
ku og 3 småfe.
Ole Jakobsens eldste sonn, Ole Olsen, fikk forpaktningskon-trakt på Marken
av Hilmar Meincke 5. april 1830, tgl. 8. februar 1831 og brukte gården til sin død i
1869. Den annen sønn, Jakob Olsen, blev gift med Eli, datteren på Karmhus, og kom
dit, hvor hans etterkommere ennu bor.
I 1835 var gårdens besetning 1 hest, 3 storfe, 10 sauer, o geiter og 1 svin og
utseden Yz td. bygg, 4 tdr. havre og 2 tdr.
poteter. •
I 1865 hadde den en besetning på 2 hester, 6 storte, 10 sauer, 6 geiter og 1
svin og utseden var 1 td. bygg, 7 tdr. havre og 5 tdr. poteter.
I Ole Olsens tid blev der inngått overenskomst om merkene
mellem Marken, Sætran, Kjesbu og Sende ovre; den er av 7.
september 1861. Og den 3-4. oktober 1871, tgl. 12. april 1872,
blev der avholdt utskiftningsforretning av utmarken mellem denne
gård og Marken østre.
. ^, _
Ole Olsens datter, Sirianna, var gift med Ole Eskildsen, og denne overtok
gården efter svigerfaren. Senere kjopte han den for 600 spdl. ifl. skjøte av 16. juli,
tgl. 19. august 1874, fra Nikolai Jenssens enke og arvinger.
I 1875 var besetningen 2 hester over og 1 under 3 ar, 5 kyr, 5 ungnaut og
kalver, 15 sauer og lam, 8 geiter og kidd og■ 1 svin og utseden 1 td. bygg, 4 tdr.
havre, 4 tdr. poteter og l/« mal bruktes til andre rotfrukter.
MARKEN ØSTRE Gårdsnr.
68, bruksnr. 2.
Den halvpart av det oprinnelige Marken nordre, som hans Bastiansen kjøpte
i 1740, er Marken østre Hans synes a ha klart sig ganske bra: Skiftet efter ham i
1746 viser aktiva for 72 rdl 3 ort 20 sk. og en beholdning på 61 rdl. 2 ort, hvilket
ikke er så verst, når hensyn tas til de store uår nyss for. Det viser iallfall, at boet
praktisk talt ikke hadde gjeld. Besetningeri var 1 hest med føl, 3 kyr, 3 ungnaut og
9 sauer. Enken, Kirsten Tomas-datter, døde i 1753. Det oplyses ved skiftet efter
henne, at der det år var sådd 1 td. bygg og 2 tdr. havre.
Den eldste sonn, Bastian Hanssen, overtok nu garden. Da Ule Haaen
Rust gjorde sitt odelskrav gjeldende, overdrog Bastian og hans to søstre gården
til denne for 24 rdl. ifl. skjøte av 28. juni
1765.
MARKEN
91
Bastian tok så bygselbrev på gården av Ole Hagen Rust 28. juni 1766, og
brukte den som leilending til i 1785, da han opgav den «formedelst alder og
skrobelighed», og fordi Rust skulde ha den — som han uttrykker det — »til min
egen notte, beboelse og brug». Bastian og hustru fikk kår.
Ole Hagen Rust bodde nu på gården en lang årrekke. Han var ugift og
visstnok litt av en raring, eller som antikvaren, major Lorents Didrik Kliiver,
uttrykker sig, «bekjendt for sit hermafroditiske
levnet». Hvad han egentlig mener hermed, er ikke
klart. I bygden gikk Rust under navnet
Marka-Rusten.
Det ser ut til, at han selv har brukt Marken
østre fra den tid, Bastian Hanssen opgav gården, og
til 1791. Da bygslet han den til soldat Morten
Iversen Musum, idet han forbeholdt sig til bruk en
stue med stabbur og fjøs og et jordstykke, som
Bastian Hanssen hadde dyrket op og hatt til
benyttelse, mens han levet. Morten skulde ploie,
tilså og høste dette jordstykke. Hans bygselbrev er
av 15. august, tgl. 16. august 1791.
Efter Morten overtok Ole Olsen Marken
nordre, som var gift med Abortens datter Maria,
gården. Hos ham døde Ole Hagen Rust i 1827. Rundt nedre kant av billedet:
Noget av sitt innbo hadde han hos kirurg Lorentz Dh Kliiwer peintr Anno
1809Rust. Eft. en
Ole Hagen
Alonrad på Ekle, hvor han hadde holdt til
tegn.
av
L.
D.
iblandt. Auksjon over hans innbo og løsøre
UnderKliiver.
billedet:
inn-bragte 90 spdl., jordegodset 452 spdl. Som Herremand og Eremit, et
Aktiva blev 532 spdl. 10 sk. og beholdningen Mønster var vor Ole
178 spdl. 90 sk. Arvinger var hans søsterdotre Og at han passer vel paa Sit, det
viser jo hans Kjole
og deres barn. (Se Hagenætten, Maritvold).
Gårdens besetning var i 1835 1 hest, 3 storfe, 10 sauer, 6 geiter og 1 svin og
utseden Vz td. bygg, 4 tdr. havre og 2 tdr. poteter, altså nøiaktig som på Marken
nordre.
Opsitter på Marken østre var i 1865 Johannes Johannessen Storstad.
Gårdens besetning var dengang 2 hester, 7 storfe, 13 sauer, 8 geiter og 1 svin og
utseden % td. bygg, 6 tdr havre o<> 4 tdr. poteter.
92
VERDALSBOKA
Ifl skjote av 27. mars, tgl. 12. april 1872, fra Nikolai Jenssens enke og
arvinger kjøpte forrige opsitters sønn, Jonas Johannessen, gården for 450 spdl.
I 1875 var besetningen 1 hest over og 1 under 3 ar, 1 okse, 3 kyr 3 ungnaut og
kalver, 12 sauer og lam, 8 geiter og kidd og 1 svin og utseden V4 td. bygg, 4 tdr.
havre, 4 tdr. poteter og > mål bruktes til andre rotfrukter.
Jonas og hustru, Hanna Sofie Halvorsd, hadde ingen barn. Sin eiendom
disponerte de ved gjensidig testamente av 5. juni 1886, tgl. 23. juni 1861.
MARKEN SØNDRE
Gårdsnr. 69.
Denne gård, av skyld 8 mkl., bruktes i 1665 av Anders Estensen som
lensmann Åge Haugs leilending. Han var dengang 30 år og var muligens sonn av
Østen Tørrissen Råen. Gården rna i 1660-årene være blitt meget forbedret og
utvidet ved nyrydning; ti ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått
forhoiet til det dobbelte. Tienden sattes til Yz td. havre, ledingen til 10 sk. og
småtienden til 12 sk. «Findes thømmerschouff», heter det, og det var kanskje
grunnen til forhøielsen.
I slutten av 1600-årene bruktes gården av Esten Anderssen, utvilsomt
foregåendes sønn. Han var der ennu i 1 / 1 8 under svenskenes innfall og mistet
ved den leilighet husgeråd og innbo for 6 rdl. Han slapp således billig fra det; men
sa var det vel heller ikke så meget å ta av.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses der a være skog til gardens fornødenhet,
ingen seter, slett bumark. Gården betegnes som «tungvunden og frostagtig».
Angående utseden heter det: «Kana saae 3 skiepper hafre, men skielden gifver
tiende, saasom kornet oftest af f ry ser». Avlingen opgis å være 4 sommer lass høi
og besetningen 2 kyr, 1 ungnaut og 2 sauer. Tienden blev satt til /z skjeppe havre,
«ringe korn» og 4 mk. ost. Der blev ikke foreslått noen forandring i skylden.
Esten Anderssen døde i 1729. På skiftet efter ham registrertes 1 gammel hest
til 1 rdl. 1 ort, 1 ku, 3 ungnaut, 18 sauer og 6 geiter. Boets aktiva var 18 rdl. 3 ort
14 sk. og beholdningen 7
rdl 3 ort 12 sk. ,
Enken Ingeborg Jakobsdatter, blev samme ar gift med Jørgen
Baardsen (visstnok fra Leirset - - se Aksnesætten) og han fikk
skjøte på gården av Rasmus Olsen Hagen 11. oktober 1740, tgl.
4 mars 1741. Kjøpesummen var 16 rdl.
Marken blev i Jørgen Baardsens tid adskillig forbedret, sa at
MARKEN
93
den på skiftet efter Ingeborg i 1753 blev verdsatt til 30 rdl. med dyrkning og
bygninger. Der var besetning, innbo og losore for 90 rdl. 2 sk., og beholdningen
blev 87 rdl. Besetningen var 2 hester, 2 kyr, 5 ungnaut, 1 geit, 8 sauer og 1 svin.
Jørgen blev i 1754 gift med Sølvi Olsdatter, som overlevet ham. Det gikk
økonomisk fremad i Jørgens tid: På skiftet efter
Marken søndre, sett fra nord 1922.
Fot. E. Musum.
ham i 1762 blev gården verdsatt til 60 rdl. Aktiva var 200 rdl. 8 sk., og gjelden
var ubetydelig, så beholdningen blev 178 rdl. 3 ort 16 sk. Besetningen var 2
hester, 3 kyr, 4 ungnaut, 12 sauer, 6 geiter og 1 svin. Blandt innboet var en
brennevinspanne til 5 rdl. 2 ort- Der var endog utestående fordringer, nemlig 40
rdl. hos Elias Jonsen Tiller (eller Bunes).
Denne Elias giftet sig samme år med enken. Ved skjøte av 22. september
1763, tgl. 20. februar 1764, overdrog han den halvpart, han hadde fått med Sølvi,
til Anders Svendsen for 60 rdl. Anders lånte 70 rdl. til kjøpet av foged Arnet.
Anders Svendsen døde allerede i 1 765, og da Ole Hagen Rust ved denne
tid reiste odelskrav på Marken, overdrog enken, Marit Sivertsdatter, boets
halvpart i gården til denne for 40 rdl. ved skjøte av 4. august 1767, tgl. 20.
februar 1768. Ifl. skjøte av 15. august 1766 kjøpte Rust også resten av gården for
samme pris av barna efter Jørgen Baardsen.
Rust må ha bygslet bort gården; det er rimeligvis der, Anders Jonsen har
vært. Der holdtes skifte efter ham i 1773 og registrertes da en besetning på 1
hest, 1 ku, 1 ungnaut, 2 geiter og 2
94
<auer Aktiva var 22 rdl. 8 sk. og beholdningen 11 rdl. 2 ort 2 sk. Det ser ut til
straks å ha gått nedover efter at gården gikk over fra å være selveiendom til å bli
leilendingsgård.
Enken, Kirsti Andersdatter, blev samme år gift med Tomas Ellevsen
Stiansen (skiløpersoldat), og han blev forlikt med Rust om å betale 30 rdl. i
bygsel og derfor erholde bygselseddel for sin og hustruens levetid. Rust holdt
ikke sitt lofte: Tvertimot innsatte han i 1782 Tore Kleppen som bygselmann.
Tomas lot straks denne utsi, men gikk siden inn på å la ham bruke halve gården
dette år, hvoretter Tomas skulde få bygselseddel til sommertinget. Dette lofte
holdt heller ikke Rust, men lot Tomas utsi under det påskud, at han selv var
«boslidsmand», hvorefter det kom til prosess som Rust tapte med glans. Retten
fant det ikke bevist, at han var 'boslidsmann, hvad han vel heller ikke godt kunde
være, idet han som nevnt under Marken ostre, visstnok hadde denne gard i bruk;
iallfall hadde han bopel der. Han måtte endog doie følgende kraftige salve i
domspremissene: «Det synes som om Rust har tilsidesat den blandt alle honnette
folk antagne regel, at ord er ord ,og mand er mand». Rust tilpliktedes a gi Tomas
lovlig bygselseddel; hvis ikke, skulde dommen validere for sådan.
Rust gav sig ikke, men utstedte bygselseddel til Lars Kristofer-sen Holmen
19. sepember 1780, tgl. s. d. Tomas Ellevsen protesterte ved tinglesningen; men
imidlertid ser det ut til å være kom met til et forlik, idet han har funnet sig i
bortbygslmgen mot a fa kår mens Lars Kristofersen blev leilending. Blandt de
betingelser' som Lars måtte underkaste sig, var at Rust skulde ha forkjøpsrett til
alt, hvad han hadde å selge, samt at han skulde fremskaffe det årlig bevilgede
kvantum tommer til sagen til «nuværende pris» Rust og Hagen hadde nemlig nu
tatt op det gamle sagbruk og til den ende opført en ny sagdam, hvilket medførte
protest fra løitnant Broder Vilh. Kliiver som eier av Hofstad, idet damstok-kens
ene ende var festet på Hofstads grunn.
Lars Kristofersen opgav i 1820 halve gården til fordel for sønnen, Tarald
Larssen, som hadde fått løfte på bygsel av Verdals-godsets daværende eier,
proprietær Muller. Da Muller dode, blev bygselseddel utstedt av skifteforvalteren
16. august 1820, tgl. s^d. Lars og hustru fikk som kår jordstykkene Stendalsenget,
Sanden og halve Skjelsvolden, som kårvderne skulde besørge all pløming og
kjørsel på, dessuten fri røkt for de kreaturer, som kunde fodes på dette. Kåret
vurdertes til 6 spdl. Den annen halvdel av gården fikk Tarald Larssen bygselbrev
på av Nikolai Jenssen 2. juni 1853, tgl. 8. februar 1854.
I 1835 var gårdens besetning 1 hest, 4 storfe, 10 sauer, 0 geiter og 1 svin og
utseden % td. bygg, 3% tdr. havre og 3 tdr. poteter.
80
Tarald Marken eiet i Vuku Brekken, engsletten Volenget og kvernbruk nr. 10
i Ulvillen, utlagt ham på skifte i 1838 efter hans svigerfar, Ole Gundersen.
Gårdens besetning var i 1865 2 hester, 6 storfe, 14 sauer, 6 geiter og 1 svin
og utseden 1 td. bygg, 5 tdr. havre og 5 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester over og 2 under 3 år, 4 kyr, 4 ungnaut og
kalver, 16 sauer og lam, 8 geiter og kidd og 1 svin og utseden % td. bygg, 5 tdr.
havre, 4 tdr. poteter og 1 M mål bruktes til andre rotfrukter.
Tarald Larssens enke, Sigrid Olsd., dode i 1881, og sonnen Ole Taraldsen,
kjopte da gården ifl. skjote fra Verdalsgodsets eiere av 30 .juni 1882, tgl. 2. mars
1883. Kjøpesummen var kr. 2400. Selgerne tok endel forbehold med hensyn til
skogen.
Markenætten.
A.Jakob. (Kan være Jakob Rasmussen Leirset, i 1660 40 år gl.) B.Ole Jakobsen
Ørtugen, t 1742, 70 år. * l) Maria ( ? ) «Ole Ørtugens kvinde t 26. mars 1712,
26 år». * ~) 1712 Marit Jakobsd. Gren, + 1746, 70 år. C l.Tord Olsen, f. p.
Ørtugen 1708.
C2. Marit Olsd., f. p. Ørtugen 1710, f p. Haugen 1746. * 1736 Tore Jenssen
(visstnok sonn av Jens Longdalen). Han * ») 1750 Kirsten Larsd.
D 1. Ole Toresen, f. p. Lille Longdal 1736. * 1768 Anne Olsd.
Maritvold.
D 2. Jens Toresen, f. p. Longdalen 1741. * 1777 Lisbet Andersd.
Holmen.
D3. Ole Toresen, f. i Ulvillen 1744.
D 4. Jakob Toresen, f. p. Haugen 1748. C 3. Jakob Olsen, f. p.
Ørtugen 1712, t 1712. C 4. Jakob Olsen, f. p. Ørtugen 1713, f 1717. C 5.
Halsten Olsen Kulslien, f. p. Ørtugen 1715, t p. Kulslien 1785. * l) 1745 Ingeborg Olsd. Kulslien, t PKulsli 1765, 66 år, enke efter Torkild Kulslien. * -)
1765 Sara Pedersd. Kulslien.
D l . Ole Halstensen Ulvillen, f. p. Kulsli 1767, f • Ulvillen 1804. *
1765 Ingeborg Johannesd. Ulvillen, f. p. Musum 1759, dtr. av
Johannes Anderssen M., enke efter Arnt Olsen Ulvillen, med
hvem * 1784. Hun hadde i 1. ekteskap 4 barn. E l . Arnt Olsen
Ådalsvolden, f. i Ulvillen 1708,
t p. Ådalsvolden 1861 * ') 1825 Sigri Olsd.
Steinevald. * ■) 1843.
96
VERDALSBOKA
D 2. Ingeborg Halstensd., f. p. Kulslien 1770. * 1708 Sivert Jonsen Bjørstad,
f. p. Kluken 1766. E l . Jon Sivertsen Branden under Bjørstad, f. p.
Bjørstad 1700, f 1878. * 1826 Ingeborg Jonsd. Byna. f. p. B. 1707, dtr.
av Jon Lukassen B. E 2. Hans Sivertsen, f. og t P- Bjørstad 1803. E 3.
Beret Sivertsd., f. p. Bjørstad 1805, + 1876. * 1830
Gundbjørn Hanssen Overholmen, f. 1806. E 4. Sara Sivertsd., f. p. Bjørstad
1808. E 5. Karen Sivertsd., f. p. Bjørstad 1811, t 1880. C6. Gjert Olsen Ørtugen,
f. p. 0. 1717, + smst. 1781. * 1750 Anna Andersd.
D 1. Ole Gjertsen, f. p. Ørtugen 1753. * 1783 Anne Rasmusd. Volen.
D 2. Gjertrud Gjertsd., f. p. Ørtugen 1757. C 7. Jakob Olsen Marken nordre, f. p.
Ørtugen 1720, f p. Marken 1785. * 1753 Anne Torkildsd. Kulslien. D 1. Ole
Jakobsen Marken, f. p. Sagvolden 1758. * Siri Inge-brigtsd., f. c. 1771.
E 1. Jakob Olsen, f. p. Marken 1706, t 1769.
E 2 . Ole Olsen Marken nordre, f. p. M. 1798. * 1823 Maria Mortensd.
Marken, f. p. M. 1798, f smst-1887, dtr. av Morten Iversen M. og
h. Ingeborg Andersd.
Fl.Sirianna Olsd., f. p. Marken 1829. * l) 1847, enke 1861. * 2)
1864 Ole Eskildsen Marken nordre, f. p. Sætran 1839. E 3. Jakob
Olsen Karmhus, f. p. Marken 1804, t P
Karmhus 1890. * 1833 Eli Jonsd. Karmhus, f. p.
K. 1805, f smst. 1882.
Fl.Sirianna Jakobsd. Karmhus, f. p. K. 1833, f smst. 1889. * 1858 Peter
Halvorsen Marken, Karmhus, f. p. Marken 1828, f P- Karmhus Han * 2)
1891. Se Karmhusætten. E 4. Anne Olsd., f. p. Marken 1795. E 5. Siri Olsd.,
f. p. Marken 1800, f p. Tillervald 1870. * 1827 Halvor Pedersen Tiller, f. p.
Tillervald 1798. Se Karmhusætten. D2. Marit Jakobsd., f. p. Kulslien 1753.
D 3. Ingeborg Jakobsd., f. p. Sagvolden 1755.
97
RØSENGET
Gårdsnr. 70, bruksnr. 2 og gårdsnr. 72, bruksnr. 6.
Navnet: Av ruh (rydning), og eng (eng), i Trondhjems stift og i Nordre
Østerdalen nu intetkjønnsord.
(Gården er neppe ryddet så tidlig, at dens navn har noe med oldnorsk å
bestille. Første gang, den nevnes, er i 1778, og da kalles den Røen).
Skylden: Eiendommen er skyldsatt i 1803 for 6 mkl., fra 1836 3 ort 22 sk., i 1607
mk. 0,87, fordelt på 2 bruk: Gårdsnr. 70, bruksnr. 2, Rodsenget østre, mk. 0,42
—»— 72,
»
6,
— ■»— vestre, » 0,45
Eiere og brukere: Gården var oprinnelig et uteng, senere husmannsplass
under Mikvold. Den nevnes ikke ved matrikuleringen i 1723, så det ser ut, som
om den ennu ikke var ryddet dengang. Da den senere tilhørte Store og Lille
Mikvold i fellesskap, må den være kommet under Mikvold, for denne gård blev
delt, altså muligens i 1730-årene.
Ved bygselbrev av 28. desember 1778, tgl. 17. 1779, blev «engstykket»
køen av Mikvold-gårdenes eiere bygslet til soldat Anders Olsen for en årlig
avgift av 6 rdl. Han dode i 1803. På skiftet efter ham registrertes en besetning på
2 kyr, 1 kvige, 6 geiter og 6 sauer. Utseden var Y2 td. bygg og 2 tdr. havre. Aktiva
og passiva var 38 rdl. 2 ort 14 sk.
Enken, Karen Nilsdatter, fikk under 18. mai 1803 skjøte på eiendommen for
320 rdl. av Ole Trones som eier av Store Mikvold og Ole Jonsen Lille Mikvold.
Den blev skyldsatt 17. mai 1803 for 6 mkl., hvorav 5 regnedes for å tilhøre Store
og 1 Lille Mik vold. Det oplyses ved denne leilighet, at der ikke var ført for derfra
til hovedgården i de siste 30 år. Så lenge må der altså ha vært en husmann bosatt
på stedet. Jorden betegnes som «næsten uduelig», og eiendommen var ganske
uten skog. Den blev samtidig taksert for 400 rdl.
Ved skjøter av 22. desember 1819 solgte Karen halvparten av eiendommen
til sin sønn, Nils Anderssen, og den annen halvpart til Ole Mortensen Marken,
pris 80 spdl. for hver part. Karen fikk et kår på V2 td. bygg, 2 tdr. havre og for til
1 ku og 2 småfe. De nye eiere klarte ikke sine forpliktelser, hvorfor gården ved
auksjon 1. mars 1828 blev solgt fra dem til Johannes Larssen Karmhus for 152
spdl. Han fikk skjøte 17. april, tgl. 8. mai 1828; men overdrog den allerede samme
år for 155 spdl. til Iver Olsen Musum, som fikk skjøte 16. august, tgl. s. d.
Ved skjøte av 9. august 1830, tgl. s. d., solgte Iver gården ti]
98
VERDALSBOKA
Johannes Sivertsen Dalamarken. Nu var kjøpesummen steget til 200 spdl.
Samme år avholdtes en takst; men da kom den ikke hoiere enn i 150.
Jelstrup hadde pant både i Dalamarken og Røsenget, og da Johannes
misligholdt panteobligasjonene, blev begge gårde solgt ved tvangsauksjon 1.
oktober 1833 efter rekvisisjon av Jelstrup, som lot sig tilslå begge eiendomme
for 600 spdl. (Skjote av 20. november 1834, tgl. 8. desember 1836).
Eiendommen dreves allerede i 1835 som underbruk under Bunes og opfores
da med en besetning på 4 sauer og 5 geiter og en utsed av i td. havre og V2 td.
poteter.
Ved skjote av 7. desember, tgl. 6. desember 1836, solgte Jelstrup Rosenget
til loitnant Hartvig Peter Lund på Bunes for 250 spdl.
I 1856 blev den solgt til Nordre Trondhjems amtskommune sammen med
Bunes, da denne gård blev solgt til landbruksskole og fulgte siden samme gård
ved salget til Jakob v. d. Lippe Hansen i 1801 og til Hans Lund i 1870. (Se
Bunes).
I 1865 opgis der å være en besetning på 2 storfe og at såes V2 td. bygg og 2
tdr. havre. Der var ingen opsitter.
I 1875 var eiendommen delt i 2 husmannsplasse, Rosenget og Spælen. Der
holdtes da 3 ungnaut, 10 sauer, 8 geiter og 2 svin og såddes 7 /'ie td. bygg, l 3 /ie td.
havre og 4 tdr. poteter samt bruktes 1 w mål til andre rotfrukter.
Ved skjote av 30. desember 1884, tgl. 3. februar 1885, solgte Hans Lund på
Bunes Lund vestre med Rosenget til Ingebrigt Anderssen Lund. Prisen for
Røsenget var kr. 1200.
Ved skyldsetningsforretning av 2. juli, tgl. 14. august 188S, blev Rosenget
ostre særskilt skyldsatt for 17 sk. (ny skyld mk. 0,42), og ved skjote av 27.
februar, tgl. 5. april 1863, av Ingeborg Anna Lund solgt til Johannes Iversen
for kr. 400. Der medfulgte for selgerens, hans hustru og barns levetid rett til å ta
4 lass ved 1 Lunds skog efter utvisning for 1 kr. årlig.
Rosenget vestre, som efter delingen hadde en skyld av 3 ort 5 sk., eller mk.
1,60, vedblev å være under Lund og fores i matrikulen av 1607 under denne gårds
nummer.
LUND
Gårdsnr. 72.
Navnet: — af Lund 1461. Lund 1520. Lund 1530. Lundi 1550, 1560, 1610.
Lund 1626. Lunden 1664. Lund 1723. Oldnorsk Lundr, hankjønnsord, betyr
liten skog.
L U N D 99
Skylden: I 1650 var Lund to gårde, hver med en skyld på 1 sp. 1 ore. Fra 1836
var skylden for: Lund vestre: 5 dal. 4 ort 21 sk. Lund østre: 6 »
»
4
»
I 1607 var skylden mk. 28,(»2, fordelt på () bruk, hvorav bruksnr.'1, Lund
(omfattende det meste av det gamle Lund østre og vestre) mk. 24,73.
Eiere: Kronen eiet ifolge Gautes jordebok 1 oresbol i Lund, og Elgesæter
kloster må ha eiet V2 sp., idet så meget av Lund opfores under HelliigBetterns
gods i lensregnskapet av 1546. Dette kom ved reformasjonen også under
Kronen, som i 1562 var bygsel-rådig over den ene av gårdene. Dens eiendom i
Lund var da ialt 1 sp.
Den annen gård var formodentlig bondegods. Ennu i 1650 var 1 ore i hver av
gårdene odelsgods. Disse 2 ore eiedes i 1624 av Oluf Haugen i Sparbu. Men
bygselretten over gården er før 1650 gått over til St. Jørgens hus, som er
oprettet i 1610 og etterhvert erhvervet sig adskillig av tidligere bondegods. I
1650 var således eiendomsfordelingen blitt:
Lund vestre: Kronen
1 sp. og bygselretten.
Odelsgods
1 'øre
Tilsammen 1 sp. 1 øre
Lund østre: St. Jørgens hus 1 sp. og bygselretten
Odelsgods
1 øre
Tilsammen 1 sp. 1 øre
Betegnelsene østre og vestre bruktes dog ikke dengang. Kronen har omkring
1660 overdratt sin eiendom til Lars Pedersen Brix, formodentlig som pant for
pengelån. Han er også blitt eier av det ene øre odelsgods, nemlig i Lund vestre,
mens Kronen er kommet i besidelse av odelsparten i den annen gård. Lund
opfores heretter i matriklene som én eiendom, formodentlig fordi begge gårde
tilsammen utgjorde ét dragonkvarter, men Brix var bygsel-rådig over det hele. I
1670 var altså forholdet:
Lars
Brix
1 sp. 1 1øre,
svarende til Lund vestre,
ore
Kror?en
.
} svarende til Lund østre. St. Jørgens hus 1
1
sp. J
Som nevnt under Bunes, solgte enken efter Brix i 1666 Lund tillikemed flere
gårder i Nord Leksdalen til Rasmus Ågesen Hagen. Lunds sag hadde han kjøpt
tidligere sammen med Kjesbuen ifl. skjøte av 30. juli, tgl. 12. oktober 1696.
100
Efter Hagen gikk gården i arv til sonnen, justisråd Åge Hagen, som
testamenterte mesteparten av sin eiendom til søsterdatteren, Anne Marie
Aussig. Han solgte ved skjøte av 30. mai, tgl. 2. juni 1755, Lund med
underliggende sag og kverne tillikemed 8 mkl. uten bygsel i Øvre Sende til
daværende major, senere oberstloitnant Lorents Didrik Kliiver på Bjartnes for
150 rdl. Derved kom gården inn i Leksdaisgodset.
Da Broder Vilh. Kluvers barn i 1824 delte Leksdaisgodset mellem sig, tilfalt
Østre Lund fru Selle Marie, gift med løitnant Hegrem. Hun solgte i 1837 gården
til Anders Vold av Rennebu, og siden har den vært brukernes eiendom.
Vestre Lund tilfalt ved samme deling jomfru Inger Marie Kliiver, som siden
blev gift med kjopmann Henrik Westgaard på Levanger. De blev separert i 1830,
og ved auksjon i separasjons-boet blev Vestre Lund solgt til Ole Olsen Lennes
eller Landstad for 713 spdl. Siden har også denne gård vært brukernes eiendom.
Brukere: 1 manntallet over tiendepenningskatten av 1520 heter det, at
Lauriss på Lund har betalt 4 lodd sølv og V2 lodd sølv for jordegods og Biøm
ibidem (d. e. sammesteds) 1 lodd solv og 3 lodd sølv for jordegods. Det har altså
allerede dengang vært 2 gårde, og efter hvad der er betalt i skatt for jordegods,
har vel den siste bruker vært bygselrådig over sin gård.
LUND VESTRE
Ifølge Steinviksholms lens regnskap for 1540 har Joenn betalt 1 pund smor i
landskyld for 1 ore i Lundt, Kronens gods, og Jogenn har ifl. samme regnskap
betalt Y2 vet mel for Y2 sp. i Lundti under Helliigftetterns gods. Endelig står
Jognn på Lundhnn samme år for 1 pund 8 mk. smor og 5 pund mel i leding. Noen
annen opsitter på Lund er ikke nevnt i dette regnskap. Nu er det ofte tilfellet med
ledingsmanntallene, at kun én opsitter står ansvarlig for ledingen, selv om det er
flere på gården; men når der også
1 skibskattmanntallet av 1559 kun finnes én, fonn på Lundt, må vi anta, at hele
Lund var én gård i Jons tid.
Fra begynnelsen av 1600-årene har det dog atter stadig vært
2 opsittere på Lund. I 1500 opfores Lauritz Lundt i landboholds-manntallet og
må altså ha vært på Kronens gård. Han var formodentlig en sønnesønn av den
Lauriss, som var der i 1520.
I begvnnelsen av 1600-årene het leilendingen på samme gård fon, muligens
foregåendes sonn. Han har vært der til henimot 1610; ti dette år har Oluf
Ellevsen fått bygselbrev på gården Han betalte 16 daler i bygsel for 4 ore.
101
Oluf må være død i begynnelsen av 1650-årene; ti i 1652 har «Ole Arntsen
fest Lund 4 øre, som Ole Lund fradøde, og skal have hans enke Marit
Ellufsdatter tilegte». Bygselsummen var nu 23 rdl. Ole var i 1665 40 år gammel.
Gårdens besetning var i 1657 3 hester, 14 naut, 1 bukk, 3 geiter, 14 sauer og
3 svin.
Ved matrikuleringen i 1669 opføres Lund som én gård med to opsittere.
Tienden blev satt til 3 tdr. bygg og 4 tdr. havre, ledingen til 5 ort 8 sk. og
småtienden til 3 ort. Der var humle-have og brennfang. Skylden blev ikke
foreslått forandret.
Ole Arntsen tør ha vært på Lund til i 1696. Den 21. februar dette år fikk
nemlig Bastian Jonsen (rimeligvis sønn på Ekloenl bygselbrev på den, tgl. 12.
oktober s. å. Han dode i 1708, og det er da visstnok hans enke den Maren
Pedersdatter Lund, som i 1710 blev gift med reservedragon Iver Olsen. Denne
fikk bygselbrev av Hagen 11. desember 1710, tgl. 26. januar 1711. Iver blev
gift annen gang i 1733 med Ingeborg Pedersdatter Bjørgan, som døde allerede
året efter, hvorpå han i 1735 giftet sig med Mali Andersdatter Lund.
Under svenskenes innfall i 1718 opgir Iver å ha mistet:
7 tdr. bygg .
..................... 15 rdl. 72 sk
.
...................... 4 » 48 »
3
»
havre
.
20 lass høi
...................... 10
»
1 ku ..................
2 kviger ............
...................... 3
...................... 5
»
»
48
6 småfe .............
...................... 3
»
—
»
3 svin ...............
1 skjud ..............
...................... 2
...................... 4
»
»
48
»
»
Gårdsredskap .
Sengklær ......
Matvarer ............
...................... 2 » 72
...................... 5 » 24
...................... 1 » 72
Tilsammen 58 rdl.
—
—
—
»
»
»
»
»
Også ved matrikuleringen i 1723 opføres hele Lund samlei. Der oplyses å
være skog til gårdens reparasjon og brenne samt litt til sagtømmer, seter i
hjemmemarken, god bumark. Gården betegnes som «mådelig letvunden og
temmelig kornvis». Utseden var 2 tdr. bygg og 11 tdr. havre, avlingen 40
sommerlass høi og besetningen 3 hester, 10 kyr, 4 ungnaut, 12 sauer og 6 geiter
Tienden blev satt til 1 td. blandkorn, 2 tdr. 4 skjpr. havre og 20 mk. ost. På gården
var en bekkekvern, som sattes i 4 sk. årlig skatt, dessuten stod på gårdens grunn
en bekkesag, som tilhørte Rasmus Aagesen Hagen, og på hvilken årlig kunde
skjæres 1 stabel bord. Tømmeret hertil tokes av gårdens egen samt omlig-
102
VERDALSBOKA
gende odelsgårdes, d. v. s. Hagens gårdes skoger; den blev satt til årlig å svare
48 skilling.
Ved skifte i 1735 efter Iver Lunds annen hustru, Ingeborg Pedersdatter,
registrertes 1 hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 5 sauer, 3 geiter og 2 svin. Aktiva blev 51
rdl. 1 ort '20 sk. og beholdningen 40 rdl. 2 ort 15 sk.
Iver er visst blitt nodt til å opgi Lund efter de store uår. I 1744 synes han å ha
vært på Aksnes, og det er visst han, som er død på Aksnesplassen i slutten av
1745. Enken, Mali Andersdatter Lund, blev i 1740 gift med enkemann Henrik
Mortensen Aksnes.
Oberstloitnant Wenzel Aussig bygslet nu Lund til Ole Tørrissen Sørhaug
ved bygselbrev av 16. september 1744, tgl. 5. mars 1745. Gården var ved denne
tid svært forsømt. Ved besiktigelsen av dragonkvarterene i 1747 heter det om
denne part, at den «har aldeles ingen forsvarlige bygninger, så alle må av ny
opbygges». Men der var god skog.
Ole har ikke vært på gården svært lenge; hvor det blev av ham, er ubekjent.
Efter ham fikk Erik Anderssen Øst Hellån festeseddel på den av major Kliiver 16.
desember 1757, tgl. 20. august 1758. Heller ikke han blev der lenge. Allerede 16.
januar 1771, tgl. 21. februar s. å., har Kliiver utstedt bygselbrev til Peder Jonsen
Musum (sønn av Jon Pedersen Øvre Sende). Han var der til sin død i 1807; men
kan ikke ha sittet synderlig godt i det; for i 1788 sees han å ha pantsatt til Eskild
Baardsen Karmhus for 99 rdl. gårdens besetning og avling, mot hvilken
pantsettelse Kliiver protesterte, på det grunnlag, at leilendingen burde være
ansvarlig for gårdens åbot; dessuten måtte han som landdrott ha sikkerhet for
forskudd på tømmerhugst eller annet bruk.
Ved skiftet efter ham i 1808 var boet fallitt med et underskudd på 48 rdl. 4 sk.
Hverken besetning eller innbo var rart: der registrertes f. eks. ingen melkekyr.
Der fantes kun stenovn på gården, ingen jernovne, skjønt sådanne var begynt å bli
nokså alminde-lige på den tid.
Broder Vilh. Kliiver utstedte under 8. juni, tgl. 16. august 1806, bygselbrev på
Vestre Lund til Ole Jonsen Tuset med forpliktelse til å kjøre og fremskaffe
sagtømmer av Lunds og av Sør-Tillers skog. Gårdens kvernsted skulde forbli
under Østre Lund.
Ole Jonsen satt som leilending på gården til i 1820-årene. I den siste tid
hadde han den forrige opsitters sønn, Jon Pedersen, som lottebruker. Under 26.
august 1826 fikk han oprettet en kontrakt, hvoretter han skulde ha kår.
Som nevnt under eiere kjøpte Ole Olsen Lennes gården ved auksjon i 1830
for 713 spdl., men fikk visst aldri noe skjøte. Ole var ved høiesterettsdom av 16.
august 1829 drevet fra Lennes av
103
sin svigerfar, Jon Landstad ,og hadde derpå forpaktet Vestre Lund for 1 år. Efter
å ha kjøpt gården bodde han der som eier i 4 år, men klarte ikke forpliktelsene.
Selv det kår, som enkefru Sofie Kliiver skulde ha av gården (se Bunes) måtte der
dom til for å få utredet. Forøvrig synes han alltid å ha vært i gjeld til opover ørene,
og i 1832 blev der avholdt eksekusjonsforretning hos ham efter rekvisisjon av
Jelstrup. Han blev derfor nødt til å skille sig ved gården i 1835 og var derpå et år
forpakter på Moset i Sparbu, kjøpte så Landstad sammen med Iver Forbregd og
var der et par år, solgte så sin part i denne gård og flyttet til Haga, som han
forpaktet et år, losjerte så først et år på Gudmundhus, siden på Ørmælen og kom
i 1839 igjen til Landstad som losjerende. Hvor det siden blev av ham er ubekjent.
I 1835 var besetningen 2 hester, 6 storfe, 17 sauer, 5 geiter og 1 svin og
utseden V2 td. bygg, 6 tdr. havre og 5M> td. poteter.
Lund blev ved skjøte av 7. februar 1835, tgl. s. d., solgt til Andreas
Kristofersen Bruem av Sparbu, mot at denne overtok den på gården heftende
pantegjeld til Trondhjerns sparebank, 800 spdl. Undtatt fra salget var gårdens
andel i Stiklestad kirkes kjøp, som var pantsatt for skatt allerede mens
Westergaard var eier og solgt ved tvangsauksjon i 1830 for 13 spdl. 3 ort 8 sk. til
kontorist Bar-dahl, som i 1837 overdrog denne andel til landhandler Monrad på
Øren for 13 spdl.
Andreas Bruem har nok heller ikke klart forpliktelsene; ti i 1841 er gården
solgt ved auksjon til Trondhjems sparebank, som fikk skjøte 25. mai, tgl. 11.
juni s. å.
Ved skjøte, dat. og tgl. 11. juni 1841, overdrog banken gården til Hartvig
Peter Lund på Bunes.
I Lunds tid blev der den 16. mai 1843 avholdt utskiftningsfor-retning mellem
Vestre og Østre Lund, og Vestre Lund vedblev nu en rekke år å være underbruk
under Bunes, både mens Bunes var landbruksskole og efterat Hans Lund ifl.
auksjonsskjøte av 30. april, tgl. 17. mai 1870, hadde kjøpt gårdene.
Hans Lund solgte betydelig skog av gården: Ifl. kjøpekontrakt av 20. juli og
25. juli, tgl. 2. oktober 1874, overdrog han for 2500 spdl. et skogstykke til
uthugst i 20 år til Ole Larsson i Åberg, Ole Nilsson i Hof og Ole Nilssen Sulstuen
og ved kontrakt av 10. september, tgl. 2. oktober s. å., et annet stykke til
lignende uthugst til samme konsortium, hvori dog istedenfor Ole Sulstuen var
inntrådt Ole Olsson i Valne.
I 1865 var der ingen hus på gården. Den opføres med en besetning på 3 hester
og 12 kyr og en utsed av 1 td. bygg og 12 tdr. havre. Under gården var 1
husmannsplass, Lundsmoen, med et
104
VERDALSBOKA
husdyrhold på 1 ku og 10 sauer og en utsed av VAtd. bygg, 2 tdr. havre og 2 tdr.
poteter.
I 1875 er der ingen opgave for gården; men de 2 plasser, Moen og
Kvernmandstuen, hadde et kreaturhold på 3 kyr, 14 sauer og 5 geiter og en utsed
av VAtd. bygg, 1 td. havre, 1% tdr. poteter og V/ 9 6 mål bruktes til andre rotfrukter.
Ved skjote av 30. desember 1884, tgl. 3. februar 1885, solgte Hans Lund
gården for kr. 10 000 tillikemed Røsenget for kr. 1200 til Ingebrigt Anderssen
Lund østre, og hermed var gården, som nu hadde vært delt i kanskje 400 år, atter
samlet til ét bruk.
LUND ØSTRE
Opsitteren på denne gård i begynnelsen av 1600-årene het Ottar Han har
vært der til henimot 1620 og er da blitt avløst av Karl, som opføres i
skattemanntallene helt til i midten av 1650-årene
I 1655 har «Ole Torsen fest Lund 4 øre, som enken Ingeborg Ellevsdatter
påbor, han skal egte». I bygsel betalte han 16 rdl. pr. spand eller ialt 21 rdl. 1 ort
8 sk. At dette er opført i lensregn-skapene viser, at også denne gård nu tilhørte
Kronen
Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 10 naut, 1 bukk, 4 geiter, 10 sauer og
1 svin.
Ole var i 1665 50 år og har visstnok brukt Lund til i 1668. l 1669 er der en ny
opsitter, Gundbjørn Anderssen, rimeligvis sønn av Anders Gundbjørnsen
Skrove. Han må ha vært der til inn i 1700-tallet; Anders Gundbjørnsen,
utvilsomt foregaendes sønn, fikk nemlig bygselbrev på gården 16. desember
1703, tgl. 16. januar 1704.
Under svenskenes innfall i 1718 opgis skaden som følger:
Skigard opbrent f or • • ■ •
12 tdr. bygg ............................
8 tdr. havre .............................
40 lass høi ..............................
3 kyr ........................................
1 hest .....................................
1 skjud ....................................
5 småfe ...................................
3 svin .....................................
Gårdsredskap ...........................
Gangklær og innbo .................
2
rdl. — sk.
» — »
» — *
20
» ~~Z *
10
» 48 *
8
» — *
5 » — »
2
» 48 *
2
» 48 »
3
» 24 *
3
»
»
27
12
Tilsammen 95 rdl. 72 sk.
LUND
105
Dessuten mistet en dreng på gården, Anders Pedersen:
Klær for....................................
1 sølvbeger ..............................
Kontanter .................................
3 rdl. — sk.
5 » — »
15 » — »
Tilsammen 23 rdl.
Ved skifte i 1732 efter Anders Gundbjornsens annen hustru, Anne
Baardsdatter, registrertes 1 hest (foruten halvparten i dragonhesten), 6 kyr, 3
ungnaut, 3 geiter, 7 sauer og 1 svin Aktiva blev bare 46 rdl. 1 ort 23 sk. og
beholdningen 20 rdl. 1 ort 20 sk Anders har vel nu opgitt gården, da han var en
mann på henimot 70 ar, og sønnen, Jon Anderssen, fikk bygselbrev på den av
oberst-løitnant Wenzell Aussig 1. august, tgl. 8. september 1736. Han har holdt
gården bra vedlike; ti ved besiktigelsen i 1747 fantes der ikke å trenges annet enn
ny sengstue.
Jon døde i 1777, og nu bygslet oberstløitnant Kliivers enke, Selle Marie,
gården til hans sønn, Anders Jonsen, som fikk bvgselbrev 9. mars s. å. Han brukte
den til sin død. I 1820 forpaktet enkefru Sofie Kliiver den til hans sønn, Ole
Anderssen, ved kontrakt av 7 november 1820; gården skulde tiltredes fra 1.
januar 1821 mot en årlig forpaktningsavgift av 30 spdl-; dessuten skulde der
utredes et ganske betydelig kår til enken, Ragnhild Andersdatter, nemlig 2 tdr.
bygg, 5 tdr. havre, 1 skjeppe rug, 1 skjeppe grå erter, jord til utsed av Vz td.
poteter og 12 mk. linfrø samt for til 1 ku og 6 småfe. Verdien blev anslått til 16
spdl. årlig.
Ole Anderssen Lund omkom ved å gå sig ned i Leksdalsvannet straks før jul
1831, og boet efter ham var fallitt, idet aktiva utgjorde 87 spdl. 4 ort 12 sk., mens
passiva var 262 spdl. 12 sk Den registrerte besetning var 1 hest, 2 kyr, 1 kvige, 8
sauer, 2 geiter og 1 svin. &
Ole var den siste opsitter på Lund av en slekt, som nu i 5 ledd, sonn efter far,
hadde brukt gården i over 160 år. Enken har muligens sittet med den i noen få år,
inntil enkefru Hegrem ved skjøte av 7. februar, tgl. 8. februar 1837, solgte den til
Anders Ingebrigtsen Vold av Rennebu for 900 spdl.
I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 6 storfe, 14 sauer 4 geiter og 1 svin og
utseden Vztd. bygg, 6% tdr. havre og 3% tdr poteter.
Efter ham overtok sønnen, Ingebrigt Anderssen, gården med kirkekjøpet,
*/» i Lunds sagbruk, */» i sagplassen Hofstadsveet og 7» i sagplassen Buhaugen.
ifl. skjøte av 15. april, tgl. 16. april 1863, for 600 spdl. og kår. Som ovenfor
omtalt, kjøpte han i 1884
106
VERDALSBOKA
også Vestre Lund og Røsenget og samlet derved hele Lund til
én gård.
n , ,
Lund østre hadde i 1865 en besetning pa 2 hester, 10 storte,
25 sauer og 1 svin, og utseden var V\ td. rug, 1 td. bygg, 8 tdr.
havre og 8 tdr. poteter. Gården hadde 2 husmannsplasse:
1 Berget, 2 Sæterenget med et samlet husdyrhold på 4 kyr og
8 sauer og en utsed av 2% tdr. havre og 3Vz tdr. poteter.
Lund, sett fra sydvest 1922.
Fot. E. Musum.
I 1875 var besetningen 2 hester, 7 kyr, 3 ungnaut og kalver, 27 sauer og lam,
3 geiter og kidd og 3 svin og griser og utseden Vs td rug 2 tdr bygg, 8 tdr. havre, 6
skalp, gressfrø og 9 tdr. poteter Der var nu 1 husmannsplass med et kreaturhold pa
1 ku, 4 sauer og 1 geit og en utsed av */» td. bygg, 1 td. havre, n td-poteter og V»»
mål bruktes til andre rotfrukter.
Ingebrigt Lund skaffet sig betydelige inntekter av gardens gode skog: Ved
kjøpekontrakt av 20. juli, tgl. 2. oktober 1874 overdrog hang konsortiet Ole
Larsson i Åberg, Ole Nilsson i Hot og Ole Nilssen Sulstuen et skogstykke til
uthugst i 20 ar for 24D0 spdl. og ved en annen kontrakt av 10. september 74, tgl. 2.
mars 70 et stykke til lignende uthugst til det samme konsortium samt Ule Olsson i
Valne for 250 spdl.
Ingebrigt døde i 1891, og enken, Ingeborg Anna fikk bevilling til å sitte i
uskiftet bo efter ham. Hun frasolgte i 1803 Røsenget.
LUND
107
Lundsætten.
A. Gundbjørn Skrove (nevnes i tienderegistret for 1007). Ætten må på en eller
annen måte henge sammen med Fårenætten, som også veksler med navnene
Gundbjørn og Anders; men det er vanskelig å bringe sammenhengen på det
rene. B. Anders Gundbjørnsen Skrove (bygslet Skrove nedre vestre i 1621 og
var der til i første halvdel av 1640-årene). C. Gundbjørn Anderssen Lund,
kom til Lund i- 1666, muligens samme Gundbjorn, som var på Breding i 1665
og da var 48 år gl.
D. Anders Gundbj ørnsen Lund, E p. Lund 1752, 60 år. * l) Brynhild
Jonsd. (?), f 19. februar 1708. * ») 1708 Anne Bårdsd. Nedre
Hallem, + P Lund 23. april 1732 44 år.
E l.1 Gundbjorn Anderssen Skrove nedre østre, t p. S. 1775, 74 år.
Kjøpte S. i 1754. * 1736 Johanna Iversd. Aksnes, f. p. A.
1711, + P- Skrove 1766 F l . Brynhild Gundbjørnsd., f. p.
Lund 1738. F 2. Anders Gundbjørnsen, f. p. Skrove 1741. F 3.
Iver Gundbjørnsen, f. p. Skrove 1745, var i 1801 inderst på
Leinsplassen. * 1796 Anne Sakariasd. Nedre Skrove, f. p.
Bredingsvald 1767, dtr. av Sakarias Pedersen B. G l .
Gundbjørn Iversen, f. p. Mikvoldvald 1798.
F 4. Peder Gundbjørnsen Skrove nedre østre, f. p. S. 1749, f
smst. 1838. * 1795, Marit Nilsd. Kvelstad, f. 1768, dtr.
av klokker Nils Eriksen Kvelstad.
G l . Elling Pedersen Skrove, f. p. S. 1796, t 1835. *
1822 Kirsti Larsd. Blybak-ken, f. p. Skjærsetv.
1767, dtr. av Lars Olsen S., enke efter Nils Olsen
Rindsem-vald, med hvem * 1822. Hun * s) 1837
Johannes Pedersen Landfaldvald, enkemann.
H l . Nils Peter Ellingsen, f. p. Bergsvald 1826.
G.2. Johanna Pedersd. Skrove, f. p. S. 1798, f smst. som
kårkone, overtok gården efter faren i 1822. * l)
1821 Elling Jonsen Stuskin, f. p. Tiller 1791, +
1821, sønn av Jon Ellingsen Tiller. * 2) 1823
VERDALSBOKA
Jakob Toresen Øgstad, Skrove, f. p. Midt Hellån 1795, f PSkrove 1861. Han solgte Skrove til Jon Nilssen.
G 3 Gundbjorn Pedersen Hallan mellem, f. p. Skrove 1802, f P- Hallan
1888, bygslet H. 1829, opgav gården i 1831 og levet siden som
kårmann på plassen Kirkeakeren under Hallan. * 1829 Sara
Jensd. Hallan, enke efter Nils Pedersen Hallan, t som kårkone på
H. 1871, 87 år.
G4. Sirianna Pedersd. Skrove, f. p. S. 1801. * 1830 Peder Jonsen
Skrove nedre vestre, f. p. Borgen 1794, t p. Lyng 1882. Se Lein
A, B, C, D 3, E 7, F 1, G 7, H 3.
F 5. Elling Gundbjørnsen Skrove, f. p. S. 1755, t smst. 1779, ugift.
*Jon Anderssen Lund, f P- Lund 1777, 75 år. * 1735 Anne Sevaldsd.
Karmhus, f. p. K. 1707, t P- Lund 1790. F 1. Anders Jonsen, f. p. Lund
1738, t 1742. F 2. Sevald Jonsen, f. p. Lund 1739.
F 3 Brynhild Jonsd. Sem, f P- Sem 1772, 29 ar. 1769 Tomas Taraldsen Sem,
f. p. Reitan 1739, t P- Sem 1804. Han * 2) 1773 Anne Nilsd. Vist. Se
Solbergætten.
F 4. Gunhild Jonsd., f. p. Lund 1744.
F 5 Anders Jonsen Lund, f. p. Lund 1746, t smst. 1814. 1777 Ragnhild
Andersd. Stuskin, f. p. Eklo 1754, f P Lund 1829, dtr. av Anders Olsen
Eklo, som kjøpte Stu-skin i 1755.
G 1 Anders Anderssen Tiller søndre, f. p. Lund 1779, t som kårmann
på Tiller 1854. * 1811 Gjertrud Ellevsd. Halset, f. p. H. 1782, t
som kårkone på Tiller 1853.
H 1 Ellev Anderssen Tiller søndre, f. p. Lund 1815, t p Tiller
1889. * x) 1843 Beret Marta Andersd. Fåren, f. p. F. 1817,
t P- ™er 1851> dtr. av Anders Gundbjørnsen F. og h. Marta
Ellevsd. * 2) 1853 Fransvis Torgersd. Hofstad, enke efter
Jon Hofstad, f. i Rennebu 1807, t p. Tiller 1892.
I 1. Anders Ellevsen Tiller søndre, f. 1851.
I 2. Marta Ellevsd., f. 1844. H 2. Marta Andersd., f. p. Lund
1812, t 1812. G 2. Anne Andersd., f. p. Lund 1780. G3. Ingeborg
Andersd., f. p. Lund 1782, t P- Skjørhol
LUND
109
men som kårkone 1856. * *) 1808 Ole Mikkelsen Hofstad, f. p. Åsen 1773,
t P- Hofstad 1842. * ') 1843 Bård Arntsen Skjørholmen.
G 4. Ole Anderssen Lund, f. p. L. 1763, f 21. desember 1831, gikk sig ned på
Leksdalsvatnet. * 1815 Agnes Eskildsd. Karmhus, f. p. K. 1795, f P- Aksnes
1878.
H 1. Anders Olsen Steinoren under Haga østre, f. p. Lund 1815. * 1848 Anne
Marta Jonsd., f. 1824, + 1877, dtr. av Jon Olsen Tronesvald og Lisa
Jørgensd. Trones. Se Leklemsætten.
H 2. Eskild Olsen Musumsaunet, f. p. Lund 1818, f P- Mu-sumsaunet. * *)
1844 Guru Haldosd., f. p. Stuskinvald 1820, f 1877. * 2) 1878.
I l.1 Ole Eskildsen Musum, f. c. 1843. Reiste til U. S. A. *
I 2.1 Anne Eskildsd., f. c. 1850.
I 3.1 Elen Gurine Eskildsd., f. 1860.
2
I 4. Johannes Eskildsen Musum, sersjant og eier av Musumsaunet, f. 1879.
* H 3. Jon Olsen Hofstadvald (Elvsveet), f. p. Lund 1824, f PHofstadvald 1888. * 1850 Magnhild Haldosd., f. p. Stuskinvald 1823, f
P- Hofstadv. 1880.
I 1. Jon Martin Jonsen, f. 1866. H 4. Ragnhild Olsd., f. p. Lund 1820. *
1856. H 5. Beret Olsd. Aksnes nordre, f. p. Lund 1830, f P- Aksnes
1895. * Peder Jonsen Aksnes, f. 1826, f 1907.
I I . Jon Oluf Pedersen Aksnes nordre, f. 1862, overtok A. i 1894. * I 2. Anton
Martin Pedersen Aksnes, f. 1871. G 5. Lars Anderssen Fikse, f. p. Lund 1797, t PFikse 1845. * 1823 Beret Gundersd. Kråg, f. p. Sende 1795, t p. Fikse 1873, enke,
dtr. av Gunder Olsen Sende nedre. Hun • *) 1815 Sivert Sivertsen (Skrove) Kråg
og * 3) 1846 Johannes Anderssen (Fåren) Fikse.
Hl.Sirianna Larsd., f. p. Kråg 1824. * 1847 Erik Nilssen Trygstad på Dalamarken,
skolelærer, f. 1816, f 1875. G 6. Jon Anderssen Nygården Midt Grundan, f. p.
Lund 1785, f p. Nygård 1822. * *) 1806 Karen Jeremiasd. Midt Grundan, f. p. Midt
G. 1777, f 1814 smst. * 2) 1814 Eli Jensd. Oklan, f. p. O. 1788. Hun * 2) 1824
Andreas Kristensen Røysing, f. c. 1791.
H l^Lars Jonsen Hauganvald, f. p. Midt Grundan 1806, t
110 V E R D A L S B O K A
1878. * 1836 Karen Sivertsd., f. p. Bjørstad 1811, t p. Rød 1880.
H 2.1 Anders Jonsen Brekken, f. p. Midt Grundan 1808, t p. Brekken
1897. * *) 1846 Kirsti Olsd. Brekken, f. 1814, f 1856, dtr. av Ole
Gundersen Brekken og h. Mali Olsd. * 2) 1858 Sirianna Sørensd.,
enke, f. p. Byna 1818, t P- Brekken 1898, dtr. av Søren Jonsen
Byna og h. Marit Torkildsd. Hun hadde vært gift 2 ganger før —
i 1846 og 1856. I 1. Jon Anderssen, f. c. 1848. I 2. Karen Maria
Andersd., f. 1862.
H 3.1 Ingeborg Jonsd., f. p. Midt Grundan 1810. * 1837 Ole Anderssen
Holmen.
H 4.2 Karen Jonsd., f. p. Midt Grundan 1815. * 1836 Jon Jonsen Aspås,
f. p. A. 1807, t 1869.
H 5.- Johannes Jonsen Aksnes nordre øvre, f. p. Midt Grundan 1817. *
1853 Nikoline Pedersd., f. i Alstadhaug, Skogn, 1824. I I . Jon
Edvard Johannessen, f. 1858.
H 6.-Jonas Jonsen Kolstad ostre, f. p. Nygård 1819. * 1848 Beret
Marta Andersd., f. p. Hofstadvald 1823, t p. Kolstad 1890. I 1.
Josef Jonassen, f. 1856. I 2. Elen Anna Jonasd., f. 1851. I 3.
Hanna Sofie Jonasd., f. i Henning 1853. I 4. Jonetta Jonasd., f.
1855.
H 7.2 Nils Jonsen Næs mellem, f. p. Midt Grundan 1821, t p. Næs 1887.
* 1852 Guruanna Jonsd., f. p. Hallem 1825, dtr. av Jens
Jakobsen Hallem og h. Kirsti Ellingsd.
I 1. Anna Nilsd., f. 1856. F 6. Jakob Jonsen Jermstad øvre, f. p. Lund 1749, t PJermstad 1814. * *) 1776 Gjertrud Andosd. Jermstad, f. p. Eklo 1723, t p.
Jermstad 1792, enke efter Ole Olsen Jermstad øvre. * 2) 1792 Guru Andosd.
Breding, f. p. Jøsås 1773, f P Jermstad 1834. Hun * 2) 1816 Tore Ellevsen
Lundskin. G l . Jon Jakobsen Hallem nordre, f. p. Jermstad 1795, t 1866. * 1824
Kirsti Ellingsd. Hallem, f. p. Hallem søndre 1795, f som kårenke p. Næs 1879.
H l . Guruanna Jonsd., f. p. Hallem 1825. * 1852 Nils Jonsen Næs mellem. Se
ovenfor. G 2. Anne Jakobsd, f. p. Jermstad 1797. * 1817 Ole Hanssen Jermstad
nedre, f. p. J. 1786, kjøpte J. i 1824.
LUND
111
H 1. Hans Olsen Jermstad vestre, f. p. J. 1821. * 1861 Marta Pedersd, f. c. 1827.
I 1. Oluf Hanssen, f. c. 1852. I 2. Anna Hansd, f. e. 1863. G 3. Ando Jakobsen
Volen, f. p. Jermstad 1800, f P- Volen 1883.
* 1826 Marta Olsd. Volen, f. p. V. 1809, t smst. 1857, dtr. av Ole Pedersen
V. og h. Anne Jonsd.
H 1. Ole Andosen Volen ostre, f. 1838. * Lisbet Jensd., f. p. Roros 1850.
I 1. Marta Olsd, f. 1874. H 2. Jakob
Andosen, f. c. 1841. H 3. Annæus
Andosen, f. c. 1845.
H 4. Mette Andosd, f. 1842. * Johannes Jakobsen Volen vestre, f. 1838.
I 1. Jakob Johannessen, f. 1866.
12. Marta Johannesd, f. 1869.
I 3. Ingeranna Johannesd, f. 1873.
I 4. Johanna Marie Johannesd, f. 1875. G 4. Johannes Jakobsen Snausen, f. p.
Jermstad 1803, t p. Snau-sen 1879. * 1835 Karen Karlsd, f. p. Leiråstuen 1813,
dtr. av korporal Karl Anderssen Leiråstuen og h. Beret Olsd. H 1. Jakob
Johannessen Snausen, f. c. 1836. * Elsebe Pedersdatter, f. c. 1835.
I 1. Jon Jakobsen, f. c. 1860.
I 2. Karen Jakobsd, f. c. 1862.
I 3. Marta Jakobsd, f. c. 1864. H 2 Mikal Johannessen, f. c. 1841. H 3. Olaus
Johannessen, f. c. 1844. H 4. Mette Johannesd, f. c. 1849. G 5. Kirsti Jakobsd, f. p.
Jermstad 1805, t P- Oklan 1869. * 1828 Halvor Olsen Oklan, f. p. Forbregd 1775,
+ P- Oklan 1863. Se Forbregd.
G 6. Anders Jakobsen Jermstad ovre, f. p. J. 1808, f smst. 1886.
* 1835 Lisbet Olsd. Breding, f. p. B. 1809, t P- Jermstad 1886, dtr. av Ole
Olsen B. og h. Magnhild Larsd.
H l . Jakob Anderssen Jermstad ovre, f. p. J. 1835. * 1860 Beret Marta
Gundbjørnsd. Fåren, f. p. F. 1834, f p. Kjæ-ran 1896.
I 1. Laura Jakobsd, f. 1870. * Ellev Mikalsen Lundskin,
Jermstad øvre, f. 1874. I 2. Annæus Jakobsen Jermstad, f. 1872. H 2.
Olaus Anderssen Jermstad, f. p. J. 1837. * Ragnhild Pedersd. Trygstad
store, f. p. T. 1838.
112
H 3. Mikal Anderssen Jermstad, f. p. J. 1842, f P-Levanger
1883, kjopmann på Levanger. * 1879 Birgitte Gunelie
Olsd. Eggen, f. p. Fæby 1849, dtr. av Ole Gundersen
Eggen p. Fæby og h. Marta Ellingsd. Melby.
I 1. Aksel Mikalsen Jermstad, dr. philos, cand. pharm, f. p.
Levanger 1880. Tok apoteker-eksamen i 1904, i
1920 tok han doktorgraden i Basel, fra 1925 til 1927
studerte han ved universitetene i Basel og
Strassburg og blev i 1927 kreert til doktor i pharmaci
ved sistnevnte universitet. Han har publicert flere
lærde skrifter, som har vunnet megen anerkjennelse,
og i 1929 blev han av Det norske videnskapsakademi
tildelt apoteker Øwres gullmedalje for en avhandling
om «Undersøkelse av norsk enebærolje». Han er nu
knyttet til universitetet i Oslo og er utsett til
professor ved det vordende farma-søitiske institutt.
I 2. Marie Mikalsd. Jermstad, f. 1881. f H 4. Gustav
Anderssen Jermstad, f. 1844, lærer p.
Frosta, kjopte Lokstein, siden By i Skogn, var
ordfører i Skogn. * på Tautra. H 5. Annæus Anderssen
Jermstad, Mo, f. 1848. *
på Frosta.
I l ........ Annæussen J.
I 2. Karen Annæusd. Jermstad.
H 6. Laurits Anderssen Jermstad, f. 1851, reiste til Amerika, f
ung, ugift.
H 7. Elisæus Anderssen Jermstad, f. 1855, kjøpmann, Trondhjem.
* I L A . Jermstad, læge i Trondhjem. G 7. Gjertrud Jakobsd, f. p.
Jermstad 1812, f P- Nedre
Jermstad 1883. * 1835 Ellev Larsen Jermstad
østre, f. p. G. 1811, f smst. 1891. (Se Østre Jermstadætten).
E 3.1 Mali Andersd, f. p. Lund 1707. * *) 1735 Iver Olsen Lund, enkemann, f p.
Aksnesplassen 1745. * ■) 1746 Henrik Mortensen Aksnes.
F 1. Ingeborg Iversd, f. p. Lund 1735.
F 2. Brynhild Iversd, f. p. Lund 1738, f 1742.
113
F 3. Maren Iversd, f. p. Lund 1740. * 1782 Johannes Jonsen Skei,
enkemann. Se Forbregd. F 4. Anders Iversen, f. p. Aksnes 1744. F 5.
Brynhild Iversd, f. p. Aksnesplass 1745. * l) 1778 Åge Jonsen (Sende) Øvre
Sendesplass. * 2) 1796 Nils Olsen (Reppe) 0. Sendesplass. G 1. Maren
Ågesd, f. p. Musumsvald 1783.
E4.2 Brynhild Andersd, f. p. Lund 1710, t P- Hofstad 1772 (kalles da Ole Hofstads
kvinne. De bodde visstnok da på Hofstadvald). * 1738 Ole Iversen Aksnes,
f. p. Aksnes 1708, t P-Hofstadvald 1776. (Ole Iversen Hofstadvald kom
bort på Leksdalsisen om aftenen 8. februar 1776 i et snefokk og blev
funnet ihjelfrosset den 11. februar). F 1. Anne Olsd, f. p. Aksnes 1739. F 2.
Iver Olsen, f. p. Aksnes 1746.
E 5.2Siurd Anderssen Marken nordre, f. p. Lund 1716, t P- Marken 1766. • *)
1751 Marit Olsd. Marken, t P- Marken 1753, 45 Yt år, dtr. av Ole Pedersen
Sende, enke efter Ellev Olsen Marken. * 2) 1754 Marit Østensd. Marken, f.
p. Marken 1716. F 1. Anders Sivertsen, f. p. Marken 1755. F 2. Marit
Sivertsd, f. p. Marken 1758.
E 6.2 Marit Andersd, f. p. Lund 1720, t 1740.
E7.2 Tørris Anderssen, f. p. Lund 1727, f 1733.
E 8.2 Ivar Anderssen, f. p. Lund 1730, t 1747.
E9.2 Kirsten Andersd, f. p. Lund 1724.
KARMHUS
Gårdsnr. 73.
Navnet: af Karnnisa (!) 1430. Karmus 1559, 1590, 1610, 1626. KarmhuB
1664. Karmhuus 1723.
Karnnisa hos Aslak Bolt er utvilsomt skrivfeil for Karmusa, hvor
akkusativformen, som ofte i denne jordebok, er brukt efter af. Den oprinnelige
form kunde således ha vært Karmhusar, hvilket også er forutsatt i de nyere
former. En stamme karm kan dog neppe ellers påvises i noe stedsnavn; det måtte
vel i tilfelle snarest henføres til hankjønnsordet karmr = brystvern. Mulig er det,
at vi her slett ikke har -hus, så meget mere, som det er lite rimelig, at h i så fall
skulde være falt bort i alle eldre former. Det synes tenkelig, at navnet er å dele
Kar-musan, og at siste led inneholder elvenavnet Musa. Gården ligger nemlig
ved en bekk, som går omtrent jevnsides med den, som løper forbi Musum, og som
ganske visst har hett Musa og faller ut litt nordligere enn denne. Begge
114
bekkene kan fra først av ha hatt samme navn, men den enes siden fått et tillegg til
adskillelse fra den annen. Om betydningen av Iste ledd under denne forutsetning
tør ikke Rygh uttale noen bestemt mening. Efter formen kunde det være Karl
eller Karli som mannsnavn, jfr. karmadr = karlmabr.
Skylden: I 1650 opføres skylden med 1 sp. 1 øre, før 1686 forhøiet til 1 sp. 1
øre 12 mkl, fra 1836 6 dal. 16 sk. I 1907 var skylden mk. 19,91, fordelt på 5 bruk,
hvorav bruksnr. 1—3, Karmhus vestre, søndre og østre, som var samlet til 1 bruk,
skvldte mk. 19,32.
Eiere: I Aslak Bolts jordebok heter det: «af karnnisa part b. f pd. smor vnder
stikkelstadom».
Herav fremgår, at Erkestolen eiet en part i gården med en landskyld av 1
pund smør, og at denne part lå under Stiklestad. Parten synes senere å være
avhendet; ti hverken efter Gautes eller Olavs jordebøker kan Erkestolen sees å
ha eiet noe i gården.
Først henimot reformasjonen synes den atter å ha erhvervet en part; ti i
x
lensregnskapet av 1549 opføres h sp. av gården under «Stiicthenns» gods,
hvilket omfattet det tidligere erkebispegods. Tillike opføres i samme regnskap
V2 sp. som krongods, og dette må også nylig være kommet under Kronen, da det
ikke finnes i for tegnelsen over krongodset i erkebiskop Olavs jordebok.
Ved reformasjonen gikk det tidligere erkebispegods over til Kronen, som i
løpet av 1500-årene er kommet i besiddelse av hele gården, idet den i 1590 eiet
4 øre.
Omkring 1660 har så Lars Pedersen Brix erhvervet den, formodentlig som
pant for pengelån til Kronen. Av dennes enke kjøpte Rasmus Aagesen Hagen
den tillikemed annet jordegods ifl. skjøte av 28. august, tgl. 12. oktober 1699. (Se
Bunes).
På skifte i 1727 efter Rasmus Aagesens hustru blev Karmhus taksert for 108
rdl. Efter hans død gikk gården i arv til datteren Elsebe Marie, gift med Broder
Boysen, og efter ham til sønnen Rasmus Brodersen Hagen, som ved skjøte av
20. februar, tgl. 1. juni 1756, solgte den til major (senere oberstloitnant) Kliiver
på Bjartnes for 150 rdl.
Ved oberstløitnantinne Selle Marie Kluvers død i 1783 tilfalt Karmhus
(tillikemed Lund, Hofstad og Tiller) sønnen Broder Vil/i. Kliiver. Da dennes barn
i 1824 delte det såkalte «Leksdalsgods» mellem sig tilfalt Karmhus og Bunes
kaptein og kammerjunker Jakob Hersleb Krog Kliiver. Som nevnt under Bunes
fikk han., mor, enkefru Sofie Kliiver, ved forlik av 6. desember 1824 en kon
tantydelse på 105 spdl. årlig av sine barn, hvorav kaptein Jakob
106
Kliiver for Bunes og Karmhus skulde svare de 30. Til sikkerhet blev gitt pant i
gårdene. Heftelsen på Karmhus er avlyst ved en påtegning av 1. februar 1829, da
der på annen måte var gitt henne sikkerhet for de 15 spdl. av svigersønnen,
kaptein Lund.
Da kaptein Jakob Kliiver døde i 1828 blev efter rekvisisjon av skifterretten
Karmhus solgt ved auksjon den 29. januar 1820 Ved denne blev bygselmannen
Jon Olsen høistbydende med 435 spdl. og fikk skjøte 28. juli, tgl. 14. august 1829.
Siden har den vært brukernes eiendom.
Brukere: Gården finnes ikke nevnt i skattemanntallet av 1520, altså har den
formodentlig ligget øde eller kanskje som i Aslak Bolts tid vært brukt under en
annen gård.
Den første opsitter, hvis navn er kjent, blir således Lauerens, som i 1549 har
betalt ¥2 pund smør i landskyld for V2 ore krongode i Karmhus og V2 vet mel for
V2 sp. «Stiicthens» gods, d. v. s. tidligere erkebispegods. Samme år står han for 0
mk. smor og 1 pund mel i leding.
Skibskattmanntallet av 1559 har Eriichpå Kar mus.
I landboholdsfortegnelsen av 1590 opfores Jon Karmuus med 1 daler. Jon
heter opsitteren helt til omkring 1660; men det kan vel ikke være den samme hele
tiden. Rimeligst er det å anta, at den første har vært der til omkring 1620 og brukt
hele gården. I 1620 bygslet nemlig Oluf Lauritssen 1 øre, for hvilket han betalte
4 daler, og det er rimelig, at dette er skjedd ved den første Jons død. Den følgende
Jon tør da være sønn av den forrige og må ha brukt 3 øre. Han og Oluf (Ole) har
ikke alltid kommet godt ut av det med hinannen; ti i 1643 heter det, at «Jon
Karmhus blev tildømt at bøte til Kongl. Majestæt, for han slog Ole Karmhus
tilblods med en støffuer (staur) 2 mark sølv, er 1 daler».
Omkring 1650 er der kommet nok en opsitter, Baard Baardsen, som brukte 1
øre. Der var således nu 3 bruk: Jons på 2 øre, Ole Larssens og Baard Baardsens
hver på 1 øre. Baard var i 1665 77 år og var således en gammel mann, da han kom
til gården.
Besetningen på Karmhus var i 1657:
På Jons part: 2 hester, 8 naut, 1 bukk, 5 geiter, 9 sauer og 1 svin.
På Oles part: 1 hest, 4 naut, 1 geit og 4 sauer.
På Baards part: 1 hest, 4 naut, 2 geiter, 4 sauer og 1 svin.
Omkring denne tid må Jon være død; ti 1658 har «Laurids Olsen fest i
Karmbhus, 2 øre, som enken Siri Karmhus for ham og hendes datter Ingeborg
Jonsdtr, han skal have tilegte, velvillig har opladt». Bygselsummen var 10 rdl. for
de 2 øre. Denne Laurits eller Lars Olsen var i 1665 40 år.
116
VERDALSBOKA
På Ole Larssens part er der også i begynnelsen av 1660-årene kommet ny
bruker, Lars Olsen, rimeligvis foregåendes sønn. Han var 45 år i 1665.
Ved matrikuleringen i 1669 oplyses om de tre Karmhus-gårde:
Lars Olsens, 2 øre: Tiende 4 skjepper bygg og 1 td. havre, leding 1 ort 8 sk,
småtiende 1 ort. «Findes hommelhauge och brendefang».
Baard Baardsens, 1 øre: Tiende 2 skjepper bygg og 4 skjepper havre, leding
16 sk, småtiende 16 sk. «Findes hommelhauge och brendefang».
Lars Olsens, 1 øre: Tiende 2 skjepper bygg og 4 skjepper havre, leding 16 sk,
småtiende 16 sk. «Findes hommelhauge».
Ingeborg Jonsdatter blev efter sin første manns død gift med Ole Baardsen,
formodentlig en sønn av den tidligere opsitter Baard på den annen Karmhus-part.
I hans tid synes gården å være blitt til én. (I 1699 heter brukeren av alle tre parter
Ole og tør være samme mann.
Skiftet efter Ingeborg Jonsdatter i 1693 er det eldste, som er opbevart fra
Leksdalen og hitsettes derfor i sin helhet:
Rdl. ort sk.
3 tdr. biug å 6 ort. . 4 2
7 » havre å 1 rdl. 7
5 Kiør å 3 rdl ................. 15
1 quie ..........................
21
1 do ...............................
13
1 oxkalf ......................... 3
1 oxe ............................. 2
5 søfuer å 48 B _______
22
2 do. å 114 ort ...............
3
2
veder å 1 ort . . . . 2
4 søfuer
å
1
ort
....
1
2 gieder å 2 ort . . . . 1
1. do ..............................
1 12
2 kied å 20 B ...............
1 16
1 buch ..........................
18
1 røt schiud ................. 3
1 do ...............................
21
1 suin ...........................
2 12
1 do ...............................
18
1
kopper kiedel . . . . 2
1 aachlede feid .............. 3
1
kalfschindsdyne . . 16
1 stegepande ............... 1
1 jern støfuer ................
18
1 nafuer ....................... 2
1 do ............................... 2
1 øxe ............................. 10
1 do .............................. 8
2 gref .......................... 8
1 lee ............................ 12
1 do ............................... 6
1 slibsten ..................... 3
1 quindefolck slede..
1 12
langsleder ................ 1
2 høieslæder ............... 1
1 ploug m. redskab. .
1 20
2 schachel
jern
....
16
1 greie og tømmer . . 1
8
1 bagstjern .................... 1
1
2
1
1
2
handqvern ................
kar ...........................
do ...............................
skab .........................
gl. kister ..................
Rdl. ort sk.
1
1
2
1
2
Boens formue 52 2
Rdl. ort sk.
Bortskyldig gjeld Marit Laursdtr. udj.
fædrene arf resterer 4 2 Kongl.
skatter . . . . 3
Landsk, til
borgerm.
Brix ..........................
8 32
KARMHUS
Lensmandstold
....
Marit Hallum .................
Rasmus Aagesen . . . .
Gundbjørn Lund . .
Thøris Hallum -----Olluf Stikstad ................
Maren Olsdtr.................
Birgitte Skjørholmen
Thomasen. . 12
Soldatten ......................
Rdl. ort sk.
1
32
1 2
1 12
20
11
1
16 Halfuor
117
Find Lars .....................
Begravelsesomk. . . .
Salarium ......................
1 tiener ........................
Lensmanden ................
Mendene ......................
Rdl. ort sk.
18
3
3
2
3
1
Sum 29
1 12 Til
deling 29 rdl. 10 sk.
16
Derav enkemannen og datteren hver halvparten med 14 rdl. 2 ort 5 sk.
Ole Baardsen giftet sig påny, muligens med en datter på Oppem; ti han sees
i 1698 sammen med nogen andre å ha solgt en arvepart i denne gård. Hun døde i
begynnelsen av 1707, og samme år giftet han sig igjen, nu med Marit Eriksdatter,
visstnok datter på Brustuen.
Ole Baardsen døde i 1717, 82 år gammel, og gården blev straks overtatt av
Sevald Olsen, som var Baards svoger, også gift med en datter på Brustuen. (Se
Vistætten). Under svenskenes innfall i 1718 opgis skaden på Karmhus således:
Skigarden opbrent ....................
10 tdr. bygg ............................
12 » havre ......................
60 lass høi ..............................
5 kyr ......................................
3 kviger ...................................
8 småfe ....................................
3 små svin ..............................
1 hest ......................................
1 skjud ....................................
4
22
18
30
17
6
4
1
10
3
rdl.
» 48
» —
» —
» 48
» —
» —
» 48
» —
» —
—
»
»
»
»
»
»
»
»
»
sk.
Tilsammen 116 rdl. 48 sk.
Ved matrikuleringen i 1723 opgis, at gården har skog til fornødenhet og
måtelig til sagtømmer, ingen seter, måtelig bumark; den betegnes som «letvunden
og maadelig kornvis». Utseden var 1 Vz td. bygg, 5 tdr. havre og 1 pund grå erter,
avlingen 20 sommer-lass vollhøi og 4 lass ekerhøi og besetningen 2 hester, 6
kyr, 4 ungnaut, 10 sauer og 4 geiter. Tienden blev satt til 6 skjepper bland korn,
1 td. 2 skjpr. havre, 6 mk. erter, 1 mk. lin og 12 mk. ost. Kommisjonen uttaler, at
«denne gaard burde vel i henseende til dens ringe avl været affældt; men som
eierrnanden af gaarden,
118
VERDALSBOKA
Rasmus Aagesen, selv forlangte, at den ved sit forrige leie skulde blive
bestaaende, forbliver den og derved».
Sevald Olsen dode på Karmhus i 1755, 77 år gammel. Han har dog ikke brukt
hele gården til sin død. Datteren Kirsten blev i 1745 gift med dragon Elling
Jonssen Auglen, og denne fikk bygselbrev på halve gården av Broder Boysen 23.
april, tgl. 13. juni 1746. Elling kjøpte imidlertid allerede i 1746 Stuskin og flyttet
dit.
Karmhus vestre, sett fra sydvest 1922.
Fot. E. Musum.
Lars Larssen fikk så bygselbrev av major Kliiver 20. juni, tgl. 8. september
1756. Han brukte hele gården. Efter ham har Erik Anderssen vært på Karmhus.
(Han var visstnok sønn av Anders Auskin). Han døde allerede i 1763, 37 år
gammel.
Efter Erik er på skifte den 16. januar 1764 registrert 2 hester, 6 kyr, 6
ungnaut, 12 sauer, 8 geiter og 2 svin. Men der var megen gjeld, derav i kontante
lån ca. 90 rdl. Aktiva var 85 rdl. 1 ort 16 sk, passiva 101 rdl. 6 sk. Enken, Agnes
Larsdatter, lot ved skiftet tilføre, at «da boet med saamegen gjæld er beheftet, at
hvis hendes kreditorer ikke vil give hende nogen tids delation til sammes
betaling, er hun nødsaget til at lade boets eiendele sælge ved auktion og fragaa
denne for hendes livstid bygslede gaard, hvilket vilde geraade hende og børn til
største nød og armod». Kreditorene gikk inn på å la henne betale «efter nogen
bekvemhed». Hun blev samme år gift med Eskild Baardsen Hofstad, som fikk
bygselbrev på gården 18. desember 1764, tgl. 20. februar 1765, og drev den
betydelig op i de 50 år, han satt der som leilending. (Se Hofstad-ætten). Han døde
som en forholdsvis meget velstående leilending
KARMHUS
119
i 1804. På skiftet efter ham registrertes 4 hester, 9 kyr, 4 ungnaut, 27 sauer, 18
geiter og 3 svin. Han efterlot sig foruten sølvtøi til en verdi av 8 rdl, 160 rdl. i
kontanter og 208 rdl. 3 ort i utestående fordringer — noget ganske enestående
for en leilending —, så han må ha vært en overmåte dyktig mann. Der var 2
husmenn på gården, og Eskild eiet husene på den ene av dem, Sondre Karm
husbakken.
Boets nettobeholdning var 726 rdl. 1 ort 16 sk, aktiva 824 rdl Arvinger var
enken, Beret Larsdatter, hans annen hustru, og de to døtre av annet ekteskap,
Agnes og Marta, som begge var små. Eskild hadde ingen barn av første ekteskap.
Gården blev nu under 17. november 1804 av daværende løit-nant Broder
Vilh. Kliiver på Bunes bygslet til Jon Olsen Stiklestad, som var blitt gift med
enken Beret Larsdatter. (Stamt. Gudding). Undtatt fra bygselen var plassen
Østerbakken, for hvis avsavn godt-gjordes opsitteren av Karmhus 1 rdl. 1 ort i
gårdens årlige landskyld. Han forpliktedes dessuten til å fremskaffe av gårdens
skog til Lunds sag det årlig ordinerte kvantum sagtømmer samt utfore arbeide og
kjøring ved sagen.
Som under eiere nevnt, kjøpte Jon gården ifl. skjøte av 28. juli, tgl. 14. august
x
1829. I salget medfulgte */? i sagplassen Hofstadsveet og \i i Lunds sagbruk.
Undtatt fra salget var plassen Karm-husbakken nordre, som dengang beboddes
av Hans Johansen.
I 1835 var besetningen 3 hester, 12 storfe, 20 sauer, 10 geiter og 2 svin og
utseden 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 8 tdr. poteter.
I 1837 blev Karmhus delt i to, idet Jon Olsen ved skjøte av 4 april, tgl. 6.
april, overdrog halvparten til svigersønnen Jakob Olsen Marken og den annen
halvpart til sønnen Eskild Jonsen, hver part for 400 spdl. De skulde i fellesskap
utrede til Jon Olsen og hustru et kår på 2 tdr. bygg, 8 tdr. havre, 10 tdr. poteter,
1 mål gjødslet og 1 mål ugjødslet jord, videre jord til 1 bismerpund linfrø og for til
2 kyr og 8 småfe.
Eskild Jonsen solgte allerede ved skjøte, dat. og tgl. 6. august 1845, sin gård,
Østre Karmhus, for 400 spdl. til Johannes Larssen Musumsenget( Sætran),
som i 1847 skjøtet den til Lars Nilssen Selbo for 450 spdl. Skjøtet er utstedt og
tinglest den 10. februar. Eskild Jonsen hadde i 1843 kjøpt Sætran av Johannes
Larssen.
Efter Lars Nilssen hadde Johannes Kristiansen gården en kort tid uten
tinglest hjemmel. Han sees i 1852 å ha utstedt et gjeldsbrev mot 1. prioritet i den
og ved kjøpekontrakt av 18. mai 1852, tgl. 9. desember 1859 solgte han den for
400 spdl. til Jakob Olsen Karmhus. Fra denne gikk så gården i 1863(?) over til
Kristen Olsen av Skogn, som heller ikke fikk tinglest hjemmel på den. Først
8
120 V E R D A L S B O K A
ved en dom av 15. desember, tgl. 2 .mars 1881, blev Kristen kjent
eiendomsberettiget til gården.
Den gård, som Jakob Olsen hadde, kaltes Karmhus vestre. Jakobs svigersønn,
Peter Halvorsen, kjøpte i slutten av 1850-årene en del av gården (det
nuværende Karmhusbakken og et stykke til) og denne gård blev kalt Karmhus
sondre.
Ved forretning av 5. desember 1863, avhjemlet 10. febr. 1864, blev de 3
gårder særskilt skyldsatt:
Karmhus vestre for 6 dal. 2 ort 3 sk.
—
østre
» 2 » 1 » 10 »
—
søndre »
2» 3»
I 1865 var besetning og utsed på de tre Karmhus-gårder:
På Karmhus vestre (Jakob Olsen): 3 hester, 10 storfe, 24 sauer,
9 geiter og 2 svin. Utsed: 1 td. bygg, 10 tdr- havre og 8 tdr.
poteter.
På Karmhus søndre (Peter Halvorsen): 1 hest, 2 storfe, 6 sauer og 2 geiter.
Utsed: 2 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
På Karmhus østre (Kristen Olsen): 2 hester, 4 storfe, 13 sauer og 1 svin.
Utsed: % td. bygg, 6 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Jakob Olsen hadde Karmhus vestre til i 1872. Da overdrog han den ved skjøte
av 13., tgl. 14. august, til svigersønnen, Peter Halvorsen, for 833 spdl. 40 sk. og
kår. Hermed samledes Karmhus vestre og søndre.
Besetningen på denne samlede gård var i 1875 2 hester, 1 okse, 8 kyr, 6
ungnaut og kalver, 40 sauer og lam og 2 svin. Utsed er ikke anfort. På den
underliggende plass, Karmhusbakken, var besetningen 2 kyr, 4 sauer og 2 geiter
x
og utseden V» td. bygg, 1 td. havre og 2 h tdr. poteter.
På Karmhus østre hadde de 1 hest over og 1 under 3 år, 1 okse, 3 kyr, 1
ungnaut, 18 sauer og lam og 1 svin og sådde 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 10 tdr.
poteter.
Karmhus vestre hadde god skog. Ved kontrakt av 20. juli, tgl. 2. oktober
1874, solgte Peter Halvorsen endel av den til uthugst i 20 år for 1050 spdl. til Ole
Larsson i Åberg, Ole Nilsson i Hof og Ole Nilssen Sulstuen.
Ifølge skjøte av 17. mars 1890 kjøpte Peter Karmhus østre, og dermed var
hele Karmhus atter samlet til én gård. Av kjøpekontrakten sees, at gården ennu
hadde del i Hofstad sagbruk, idet V» av dette fulgte med i handelen.
I 1893 overtok den nuværende eier, Hans Olaus Petersen, gården efter sin
far.
KARMHUS
121
Karmhusætten.
A. Karl Sul. «Gl. Kahl Suhl 100 aar gl. døde 23 junii» 1708, står det i kirkeboken.
Rimeligvis den samme som «Karl Jempt», som i folketellingen av 1666 opføres
som husmann på Skavhug og da opgis å være 61 år. I 1665 var han husmann på
Molden. Det er utvilsomt efter ham Karlgården Sul har sitt navn. * «Sahl Karl
Suhls Encke» f 27. desember 1718, 100 år gl. B 1. Per Karlsen Sul, f 1738.
B 2 .............. Karlsd. (?) «Jørgen Suls kone» f 12. februar 1734,
72 år. * Jorgen Pedersen Sul, f 1743 (I 1709 kalles han Jørgen Pedersen
Jamt, husmann i Sulstuen, senere brukte han to parter av Sul). Han * 2)
1734 Anne Olsd. C 1. Per Jørgensen Karlgården, f p. Sul 1773, 67 år. * ')
1728 Beret Olsd. Sul, t 1755, 65 år. * 2) 1757 Ingeborg Mosesd, f 1793,
82 år.
D l . Ole Pedersen Sul, f. p. Karlgård 1729. * 1757
Anne Eriksd. Østgård Sul, enke. D 2. Anne Pedersd, f. p. Sul 1731.
D 3. Jørgen Pedersen Østgård Sul, f. c. 1734 (finnes ikke dbt. i
bygden). * Beret Andersd, f. c. 1744. E 1. Peder Jørgensen Østgård
Sul, f. c. 1768. * 1798 Beret Olsd. Lillemoen, f. c. 1762. F l .
Jorgen Pedersen, f. p. Lillemoen 1799,
t 1810, innebrente p. Garnes. F 2. Beret Pedersd, f. p. Østgård Sul
1801, levde ennu i 1898 i Sparbu. * 1826 Iver Evensen Østnes fra
Røskaft i Støren. E 2. Marit Jørgensd, f. e. 1794. D 4. Karl Pedersen
Karlgård, f. p. Sul 1736, f p. Hofstad 1804. * 1756 Kirsten Mosesd.
E l . Peder Karlsen Tillervald, f. p. Karlgård 1757. * 1784
Gisken Halvorsd. Øren, f. p. Øren 1761.
F l . Karl Pedersen, f. p. Tillervald 1795, f 1801.
F 2. Halvor Pedersen Tillerenget, f. p. Tillervald 1798. *
1827 Siri Olsd. Marken, f. p. M. 1800, f PTillerenget 1870, dtr. av Ole Jak. M.
G l . Peter Halvorsen Karmhus, f. p. Marken 1828.
* *) 1858 Sirianna Jakobsd. Karmhus, f. p. K.
1833, t smst. 1889. * 2) 1891.
122
H 1 Hans Olaus Petersen Karmhus,
f. p. K. 1865. * H 2. Ole Petersen Karmhus,
f. p. K.
1870. *
H 3. Sofie Petersd, f. p. Karmhus 1858.
H 4. Jonetta Petersd, f. p. Karmhus 1862. *
G2. Ole Halvorsen Karmhus, f. p. Tiller 1830, t ugift. F 3
Anne Pedersd, f. p. Tillervald 1765, tvilling med F 1. * 1818
Ole Pedersen (Hofstad), f. p. Nedre Hallemsvald 1797,
sønn av Peder Sevaldsen N. Hallemsvald. Han * 2) 1833
G l . Peder Olsen, f. p. Tillervald 1818. * 1848.
F 4. Karen Pedersd, f. p. Tillervald 1801. F 2. Moses Karlsen, f. p. Lillemoen
1759. E 3. Beret Karlsd, f. p. Julnesset 1762. C 3. Jørgen Jørgensen, f. p. Sul 1712,
t 1732-C 2. Karl Jørgensen, f. p. Sul 1709, f 1719. C 4. Beret Jørgensd, f. p. Sul
1715. B 3. Ole Karlsen Sul.
BUNES
Gårdsnr. 74.
Navnet: af Bunese 1430, 1491. Bwness 1520 Bunes 1530. Bunes 1559 1590,
1610. Buennes 1626. Bunnefi 1664. Bunes 1723.
Navnet forekommer ofte og er på flere steder bevislig opstatt av Bilbanes
eller Budarnes, av hunkjønnsordet bud, bod (fiskerbod, seterbod), således i Berg,
Smålenene, i Høland og i Førde. Her er det dog betenkelig å anta denne oprinnelse,
når allerede Aslak Bolt har Bunes. Første ledd er vel derfor her intetkjønnsordet
bu, kreaturer, og navnet betegner da, at nesset har vært brukt til bu-hage,
havnegang.
Skylden: Gårdens skyld opføres i 1650 med 1 sp. 2 ore 14 mkl i 1665 med 1
sp. 2 øre 12 mkl. og i 1686 med 1 sp. 1 øre 8 mkl. Fra 1836 var den 8 dal. 4 ort 23
sk, i 1607 mk. 16,53, fordelt pa 5 bruk, hvorav bruksnr. 1, Bunes, mk. 13,76.
123
Eiere: I Aslak Bolts jordebok heter det:
«af bunese v. heldaland er ånders kampe lauk Erchibiscop Aslac j abrot sin b.
f. span.» D. e. Av Bunes 5 heldaland, som Anders Kampe gav erkebiskop Aslak for
sin forseelse. Bygslet for 1 spandHerav fremgår at gården i middelalderen har vært i privat eie, inntil Anders
Kampe på Aslak Bolts tid har måttet avstå den til Erkestolen for en eller annen
forseelse.
Bunes, sett fra vest 1920.
Fot. E. Musum.
Fra 1430-årene har altså 1 spand av Bunes og dermed bygselretten hørt
under erkebispegodset. Dessuten har 1 øre tilhørt Elge-sæter kloster; så meget
opføres iallfall under «Helligseter» gods r lensregnskapet av 154Q.
Alt dette gikk ved reformasjonen over til Kronen.
Stiklestad kirke eiet — rimeligvis helt siden middelalderen — en
landskyldspart på 1 øre og St. Jørgens hus (som er oprettet i 1610) 14 mkl.
Eiendomsfordelingen var altså i 1650 og efter avfellingen (1686) følgende:
Kronen (i 1686: Lars Brix): 1 sp. 1 ore — mkl.
Stiklestad kirke
1 » — »
St. Jørgens hus
1 4 »
Tilsammen 1 sp 2 øre 14 mkl.
2 ore 20 mkl.
i « ~_ »
12 »
1 sp. 1 ore 8 mkl
I 1660-årene erhvervet Lars Pedersen Brix gården blandt meget annet
gods for pengeforstrekninger til Kronen.
124
VERDALSBOKA
Efter Brix' død overdrog enken Anna ved skjøte av 28. august, tgl. 12.
oktober 1699, til Rasmus Ågesen Hagen gårdene Bunes, Karmhus, Lund,
Marken og Tuset eller omtrent de samme gårder, som senere kalles
Leksdaisgodset.
Ved skiftet efter Rasmus Hagens hustru i 1727 fikk datteren Margrete Bunes
(og Vester Holmli). Hun blev gift med kaptein-løitnant Brun på Ekle, og denne
solgte ved skjøte av 14. mars 1733, tgl. 4. mars 1734, Bunes til fru Anna Sofie
Måneschiold for 90 rdl. Hun brukte gården selv og bodde der til sin dod i 1740.
Sønnen, major Peter Måneschiold, og datteren Karina var eneste arvinger.
Major Måneschiold avgav erklæring om, at jomfru Karina skulde ha all arven
efter moren, deriblandt også Bunes, dog med det forbehold, at når hun døde,
skulde han ha sin part i gården.
Major Måneschiold døde før søsteren. Hun og majorens enke, Karen
Hersleb, blev da enige om å selge gården, hvorpå de ved skjøte av 12. desember
1752, tgl. 7. september 1753, overdrog den til kaptein Jakob Mohrsen for 300
rdl. og kår til Karina ifl. kontrakt av 19. oktober samme år.
Kaptein Mohrsen solgte ifl. skjøte av 8. januar, tgl. 20. februar 1760, Bunes til
korporal Elias Jonsen Tiller for 460 rdl. Siden har den omtrent alltid vært
brukernes eiendom.
Brukere: Hvis den Anders Kampe, som nevnes hos Aslak Bolt som tidligere
eier av Bunes omkring 1430, har bodd der, så er han altså gårdens første kjente
bruker.
En 90 år senere har Bord pa Bwness betalt 1 mark ifl. manntallet over
tiendepenningskatten i 1520.
Ifl. Steinviksholms lens regnskap for 1549 har Torleff betalt 1 pund smør og
4 vog mel i landskyld for 1 spand i Bonnes under «Stiichtens gods», d. v. s. det
gamle erkebispegods; ennvidere står han for 1 pund smør i landskyld av 1 øre i
samme gård under «HelligBetterns» gods, og endelig har han samme år betalt 18
mark smør og 2V2pd. mel i leding.
I skibskattmanntallet av 1559 opføres ennu Tolleff på Bunes.
I 1592 har Jacob Bunes betalt 1 rdl. i landbohold, og i et tiende-register av
1607 opføres Ellev Bunes.
I 1611 har Mikkel Mogensen «leiet» IV2 spand i Bunes og for dette betalt 15
rdl. i bygsel. Han kan ikke ha hatt gården lang stund; for allerede samme år
opføres i skattelistene Anders Bunes som leilending, og han var der helt til i
1650-årene.
Så har i 1653 «mandhaftig Jens Pedersen, som udi langsommelig tid haver
tjent og endnu er garoiant under regimentet, fest Bunes, 1V2 sp. 1 øre 2 mkl. Er
meget ringe både på ager og eng og uden lotter og lundes tilliggelse». Han gav i
bygsel 12 rdl.
BUNES
110
men må være dod ikke lenge efter; ti i 1655 har «Ole Barosen fest Bunes 1V2 sp.
Y2 øre, hvilken gård den påboende enke, Beret Bårds-datter, for ham velvillig
opladt og avstaaet haver». Bygselsummen var nu 28 rdl. 1 ort 8 sk.
Men også Ole er død kort efter; for i 1657 har «Kristen Anderssen festet
Bunes, W2 sp. V2 øre, som Ole Barosen fradode, og hans efterladte hustru, som
ikke var mægtig den at besidde, med penge affinde». Kristen betalte 20 rdl. i
bygsel.
Kristen, som muligens var sønn av den tidligere opsitter Anders, var i 1665
40 år.
Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 6 kyr, 1 geit, 3 sauer og 1 svin.
Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til 1 spand.
Tienden blev satt til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til V2 rdl. og småtienden
til 1 ort 8 sk. Der var humlehave; men skog er ikke nevnt.
Efter Kristen har der vært en Nils på Bunes. Han nevnes i ledingsmanntallet
1682. Men i 1683 heter opsitteren Ole, og han har rimeligvis vært der til henimot
slutten av århundredet.
Så fikk dragon Elling Olsen, rimeligvis foregåendes sønn, bygselseddel på
gården av president Brix 20. februar 1696, tgl. 13. oktober 1698. (Se Øvre
Vistætten). Han var der til sin død i 1736. Husmannsplassen Bunesmoen
eksisterte allerede dengang; der nevnes i 1718 under Bunes en husmann Anders
Moen, som utvilsomt har bodd på denne plass.
For Bunes opgis tapet ved svenskenes innfall i 1718 til:
— sk.
8 tdr. bygg . .
18 rdl.
8 tdr. havre
12
»
— »
40 lass høi . .
20
»
— »
8 kyr ................
28
»
— »
3
»
—
4
»
— »
Seng- og gangklær og innbo 4 » 72 »
Tilsammen 89 rdl. 72 sk.
Som ovenfor nevnt kjøpte fru Anna Sofie Måneschiold gården i 1734, og
hun brukte den til sin død i 1740.
I 1723 oplyses, at den hadde 1 husmann, som sådde 1 pund, skog til gårdens
fornødenhet, ingen seter, ringe bumark; den betegnes som «letvunden og mislig
til korn». Utseden var 2 tdr. bygg og 2 tdr. havre, avlingen 30 sommerlass høi og
besetningen 2 hester, 5 kyr, 3 ungnaut, 8 sauer og 3 geiter. Tienden blev satt til
6 skjepper blandkorn, 1 td. havre og 10 mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen
forandring i skylden.
126
Ved skiftet efter fru Måneschiold er registrert en besetning på 1 hest, 4 kyr,
4 ungnaut, 10 sauer, 7 geiter og 2 svin. Med gården taksert for 00 rdl. blev da
boets samlede aktiva 168 rdl. 1 ort 2 sk.; men passiva var heller ikke mere enn 13
rdl. 21 sk. Avlingen dette år (skiftet er avholdt 16. novbr. i uåret 1740) var 6 tdr.
6 skjepper bvgg og 13V2 tdr. havre.
Anna Sofie Måneschiold var datter av sogneprest Peder Evemus Kraft og
enke efter Matias Måneschiold, der kom i tjenesten i 1679 og endte som kaptein
ved Halckes dragoner (Guldalske kompani), tok avskjed i 1716 og dode i 1718.
Han hadde da stått i tjenesten i 26 år, derav 16 som premierloitnant ved
Akershusiske dragoner, og gjort 22 kampagner. Hans forste hustru var Katarina
Reich-wein, en datter av generalmajor Georg R, altså en faster av oberst R. på
Trones.
Matias Måneschiolds far, Peder M, deltok i Gyldenlovefeiden og skal være
falt ved Båhus i 1677. Han eiet store godser i Båhuslen, som han tapte ved krigen.
Matias Måneschiolds og Anna Sofies sønn, Peter, var født i 1700 og tjente
ved 1. Trondhjemske nasjonale inf.reg. fra 1720 til 1740, da han tok avskjed som
major. Han dode i 1742 som slektens siste 'mann. En bror av ham var Jens
Måneschiold, som en tid
eiet Bjartnes. ,
Jomfru Karina Måneschiold har visstnok ogsa brukt garden selv i nogen år;
men under 30. august 1748 har hun utstedt bygselbrev på den til Ole Olsen, tgl.
6. april samme år. Hvor lenge han har brukt den er ubekjent.
Ved en besiktigelse i 1747 over dragonkvarterene uttales, at gården mangler
en dagligstue tillikemed matstue, og at den har
S d
° Kapåin Jakob Mohrsen, som eiet gården fra 1752 til 1760, har formodentlig
brukt den selv. Han var begynt som kaptein des armes (kommandersersjant) i
Nordenfjelske dragonregiment, blev fenrik i 1742, løitnant 1747 og kaptein i
landvernet av samme regiment 1752.
Elias Jonsen Tiller, som kjøpte gården i 1760, var sønn av den tidligere
leilending på Tiller, Ion. Da hans foreldre var døde, har han nok ment å skulle få
bygsle Tiller, muligens har han hatt etslags løfte på det av gårdens eier,
oberstloitnant Kluver; men noget skriftlig har han iallfall ikke fått. Imidlertid
flyttet han til Tiller og tilsådde gården, men døde så, og Kluver nektet da enken.
Sølvi Olsdatter, å forbli der. Under 28. mai 1765 inngikk Kluver et forlik med
Sølvi, «siden hun med hendes salig mand har uden nogen min tilladelse flyttet til
Tiller og samme tilsaaet, er vi nu saaledes forenede, at hun straks flvtter til sin
eiendomsgaard Bunes,
BUNES
127
og jeg betaler hende det korn, hun har saaet paa Tiller, og for arbeidet for hvert
maal saaledes: Efter enkens opgave er saaet 3 tdr. byg å 3 rdl. i 12 maal, IOM2
tdr. havre i 30 maal å 1 rdl 3 ort, for arbeidet 32 sk. pr. maal, tilsammen 41 rdl. 2
ort 4 sk.» Herfra gikk åbot for Tiller efter Elias' foreldre, så Kliiver hadde tilgode
6 rdl, for hvilke han presenterte regning i Sølvi Olsdatters dødsbo i 1766.
Elias eiet halvparten i Marken, som han i 1764 solgte til Anders Svendsen.
Han hadde fått denne part med Sølvi, som først hadde vært gift med Peder
Tørrissen Skjorholmen (t 1753) og dernæst med Jørgen Bårdsen Marken, som
var død i 1761.
Ved Elias Jonsens død i 1764 var der en pantegjeld på gården stor 300 rdl.
Sølvi blev samme år gift for fjerde gang, nu med Nils Jenssen Oklan, som så
hadde Bunes, til Sølvi døde i 1766. På skiftet efter henne er registrert 2 hester, 5
kyr, 6 ungnaut, 12 sauer, 7 geiter og 2 svin.
Det synes å ha vært litt bedre utstyr på Bunes enn vanlig på bondegårder i
Leksdalen i den tid. Grunnen kan vel være, at der så lenge hadde bodd
«konditionerte» på gården. Således noteres ved ovennevnte skifte «1 harv med
26 jerntinder», den første harv med jerntinder, som finnes nevnt ved skifter i
Leksdalen, 1 senge-sted til 12 sk. og 2 krusfat, en huspostill til 3 ort og 2 gamle
bønnebøker er også hver for sig de første av sitt slags i Leksdalen.
Gården blev taksert til 460 rdl, og derved blev boets aktiva ganske betydelig
efter den tids forhold, nemlig 822 rdl. 2 ort 8 sk.; men gjelden var også stor, så
beholdningen blev bare 157 rdl. 3 ort 4 sk.
Da Sølvi Olsdatter døde, blev gården solgt ved auksjon 5. juli 1766 til løitnant
Daniel Pristrop for 541 rdl. Skjøtet er av 2. januar 1767, tgl. 21. februar. Han
eiet også Svinhammer.
Pristrop hadde nu Karmhus et par år, hvoretter han under 12. januar, tgl. 15.
august 1766, skjøtet Bunes til Ole Sevaldsen Leklem for 650 rdl. Kår til jomfru
Måneschiold heftet fremdeles på gården.
Ole Sevaldsen har bygslet eller forpaktet bort gården; selv bodde han på sin
eiendomsgård Leklem. Hans Lein eller Bunes nevnes i 1768, Sivert
Ingebrigtsen Myr var der i 1770 og en Jakob Bunes i 1773. Muligens har Ole
Torkildsen hatt den som Oles leilending; ti under 15. august 1777 har Oie
Leklem skjøtet gården til Ole Torkildsen for 750 rdl. Men denne kunde ikke
klare sig der. Han sees stadig å ha vært stevnet, dels for obligasjons-gjeld, dels
for annen gjeld.
Ved skjote av 21. febr, tgl. 16. august 1784, solgte Ole Torkildsen Bunes til
Broder Vilhelm. Kliiver for 766 rdl. Kjøpesummen
128
skulde utredes på den måte, at Kluver innfridde en obligasjon på 600 rdl. til J. H.
Meincke og en på 100 rdl. til Ole Leklem; resten betaltes kontant.
Nu kom gården, som i lang tid uavladelig hadde gått fra hånd til hånd, til å bli
i samme families eie en rekke år. Broder Vilh. Kluver bosatte sig på Bunes og var
der til sin dod i 1816. Han
Kliivers gravsted på Bunes 1922.
Fot. E. Musum.
var fodt på Bjartnes i 1754, sønn av oberstløitnant Lorents Didrik Kluver
dersteds og altså bror til den i Verdalen meget bekjente major Lorents Didrik
Kluver på Bjartnes. Hans hustru var Sofia Hersleb Krog, datter av sogneprest
Jakob Hersleb Krog.
Broder Vilh. Kluver eiet det såkalte Leksdalsgods, som bestod av gårdene
Bunes, Lund, Karmhus, Hofstad og Tiller, altså det meste av Nord Leksdalen.
Bunes var hovedgården, og der innrettet Kluver sig herskapelig; men adkomsten
var iallfall om sommeren vanskelig i den tid, da der ennu ikke var annet enn en
tarvelig ride-eller kløvvei over Klingen. For å komme standsmessig tilbygds
hadde derfor Kluver sine staskjøretøier stående i Hallemsstøen, hvortil herskapet
rodde i båt, mens hestene blev ført rideveien over Klingen. Om vinteren, når
Leksdalsvannet var islagt, kunde man derimot kjøre helt fra Bunes, og da —
fortelles der — måtte Leks-dalsgodsets leilendinger stå på isen og lyse op med
fakler for gjestene, når de om natten kjørte hjem fra selskap på gården.
Ved kgl. allernådigst bevilling av 8. desember 1809 fikk Kliiver tilladelse til å
innrette en begravelsesplass for sig og sin familie på gården, dog på den
betingelse, «at vedkommende kirke og dens
129
BUNES
betjente derved intet fragår i deres lovlige rettigheder». I dette gravsted er
Kluver og flere av hans familie begravet. Det ligger inne i granskogen nogen
hundrede meter nordost for gården; en allé av hengebjørk fører fra hovedveien
bort til det.
Sønnen, den nedenfor nærmere omtalte major Lorents Didrik Kluver, har
diktet følgende sang til farens minne. Den er innrykket i Trondhjems
Adresseavis 1816:
«Ved min Faders Grav udi Granskoven ved Bunæs. Hvis er den
Grav i Granelund Hvorover Nattens Stjerne venlig luer?
— Hvem lagdes der til evig Blund Alt under mørke Granes
dunkle Buer? — — 0, gamle Fader ! — Det er Dig! —
Her lagde du da Vandrestaven, Her fandt du Livets
Formaal — Graven — Her hviler du! — Sov søedelig!
—
Til denne dunkle Granelund
Naar Aldrens Snee engang min Isse dækker,
Jeg vandre skal saa mangen Stund,
Og hvile ved den Høi, som dig bedækker
Til, gamle Fader! — jeg med dig,
Hvor træt du lagde Vandrestaven,
Gjensamles atter ned i Graven —
Sov gamle Fader søedelig!!»
Denne Lorents Didrik Kluver, som har erhvervet sig et navn som antikvar, er
født på Bunes 23. desember 1790. Han blev løit-nant ved de nordenfjelske
skiløpere 1808 og var i 1810—14 som generalstabsofficer beordret til å opta
militærkart over en del av Trondhjems stift; hans krokier i stor målestokk er
senere benyttet ved utarbeidelsen av alle over disse egne utgitte karter. Av hans
lærere ved det norske landkadettkorps hadde den senere oberstløit-nant i den
danske hær C. H. J. Sommer, som selv var antikvar og eier av en ikke ubetydelig
antikvitetssamling (nu i Kjøbenhavns museum), gitt Kluver «lyst til at erhverve
sig kyndighed i Norges historie og dets oldsager». K.s reiser som kartograf gav
ham leilighet til å følge sine interesser, og han utførte en stor del antikvariske
tegninger med beskrivelser, som han sendte til Videnskapsselskapet i
Trondhjem, på hvis bekostning han deretter 1815 17 i antikvarisk øiemed
bereiste hele Innherred, Nordmøre, Sunnmøre og Selje prestegjeld i Nordfjord.
Av det på disse reiser samlede materiale utarbeidet han i 1818 et stort verk
«Norske Mindesmærker», som i 1823 blev utgitt av Videnskapsselskapet i et
stort kvartbind, hvis plancher kong Karl Johan bekostet. Fra en reise i det
sønnenfjelske Norge i 1823 sendte han Videnskapsselskapet 3 håndskrevne
—
130
VERDALSBOKA
hefter med tegninger; men dette originalhåndskrift, hvorav dog avskrift finnes i
Bergens museum, er gått tapt. Hans beretning med tegninger av trondhjemske
minnesmerker fra en ny reise i 1825 var likeledes ansett som tapt; men er nu
delvis igjen kommet til rette. I 1820 var K. blitt medlem — den eneste nordmann,
som nogensinne blev det — av det svenske patriotiske og Nordens oldtid
dyrkende litteraturselskap «Gotiska forbundet», i hvis tidsskrift Iduna (h. 10
1822) han fikk trykt et stykke «Om
Fortidsmindesmærker i og ved Kristiania»,
navnlig om kirkene i Oslo og om Hovedøens
klosterruiner. Et annet håndskrift med
antikvariske optegnelser på en reise fra
Kristiania til Trondhjem 1821 sendte han også
inn til forbundet, som dog aldri lot dem trykke,
og blandt hvis papirer i Vitterhetsakademiens
arkiv de senere ikke har vært å finne igjen.
Tross den uheldige skjebne, som således har
rammet flere av hans håndskrifter, er hans
fortjenester av navnlig det nordenfjelske
Norges arkeomanuskrpiter» i Historisk Tidsskrift 3 Rk. I).
Han døde som major 4. januar 1825 og er
Major L. D. Kluver (antikvaren)
billede
EfterEfter
billede,
tilh. frk.
Wangberg, T.hjem.
logi betydelige. (Litteratur: Undset:
«°m Lorents Didrik Kluver og hans
begravet på sydsiden av Trondhjems domkirke,
tett ved kongeinngangen. En granitsten dekker hans grav.
I Trondhjems statsarkiv opbevares en bok med optegnelser, levert i et
selskap kalt «Det runde bord», stiftet av R. P. Drejer, H. B. Motzfelt, A. C. Stabell
og L. D. Kluver. Selskapet blev stiftet i 1817 og varte til 1822. Foranstående dikt
av Kluver ved farens grav er oprinnelig levert i dette selskap. Likeså et vers i
anledning av hans sønns død, hvor han får anledning til å legge for dagen et
meget patriotisk og ikke neftop svenskvennlig sinnelag. Sønnen døde i oktober
1814, altså efter grunnlovsdagen og før foreningen med Sverige. Det lyder så:
«Paa min Søns Gravsten, d. 6te Octbr. 1814. Hil Dig!
min fagre Søn — du steeg Som Nordmand ned i
Jorden Før Norges blide Engel veeg For evig bort
fra Norden.»
BUNES
131
Han kunde også være ironisk: Til broren, Jakob Hersleb Kluver, som efter
ansøkning hadde fått titel av kammerjunker, skrev han følgende vers:
«Til — I — som efter Ansøgning blev Kammerjunker. Til Lykke Bror!
Du Junker alt Er bleven; bl:'v og Herre! — Thi intet er jo dog
saa galt Det jo kan blive værre.»
Småting i Joh. Herm. Wessels stil kunde han også skrive. Som prøve hitsettes
følgende «Gravskrift paa opgivne rim», av en liten samling med titelen «Mit
Tidsfordriv», som finnes i original • Trondhjems statsarkiv:
«Kom Vandringsmand og læs
En Klokkers Ettermæle; Han
ofte skreg sig hæs
Til Bod for vore Sjele, Han Psalmer
sang med Litani
Skreg Amen, til det var forbi.»
Broder Vilh. Kluver døde på Bunes som kaptein i 1816. Ved skjøte av 27.
oktober 1823 overdrog enkefru Sofia Hersleb Kliiver Leksdaisgodset til sine
barn og arvinger for 1000 spdl. og kår av Bunes og Tiller. Arvingene delte ved en
forretning av 26. oktober 1824, tgl. 6. februar 1826, godset mellem sig, således at
kaptein og kammerjunker Jakob Hersleb Krog Kliiver fikk Bunes og Karmhus,
major Lorents Didrik Kluver Nedre Hofstad og Nordre Tiller, jomfru Edele
Katrine Thode Kluver Øvre Hofstad, fru Selle Marie, gift med løitnant Hegrem,
Østre Lund, og jomfru Inger Marie Kluver Vestre Lund. Lunds sag blev
2
l
felleseiendom med h til hver av sønnene og h til hver av døtrene.
Det kår, som enkefru Sofia Kluver ifl. kontrakt av 28. oktober 1823 skulde ha,
var: Av Bunes 2 tdr. bygg, 6 tdr. havre, 6 tdr. poteter, for til 8 sauer, om vinteren
2 og om sommeren 3 kanner nysilt melk daglig, brenneved efter forlangende, hest
til kirke og mølle, fiskerett i vannet, storstuen med sal og klædekammer, kjøkkenet, det lille stabbur, vestre svinehus samt vognremisse ved Hallemsstøen,
adgang til bryggerhus, melkebod, naust og stall ved Stiklestad kirke, haven og
humlehaven til benyttelse alene, dessuten 12 lass gjødsel til haven. Av Tiller: 2
tdr. bygg, 6 tdr. havre, 6 tdr. poteter og 1 vog smør. Hvis hun flyttet, skulde hun
efter behag ha kåret in natura eller i penger. Det blev anslått til en årlig verdi av
60 spdl.; men ved et forlik av 6. desember 1824, da hun skiftet innbo og løsøre,
gikk arvingene inn på dessuten å svare
132
V E R D A L S B O K A
henne 105 spdl. årlig i penger, nemlig hver av sønnene 30 og hver av døtrene 15.
Til sikkerhet blev der gitt henne pant i gårdene.
Heftelsen på Karmhus er avlyst ved en påtegning av 1, tgl. 7. februar 1826,
likeså heftelsen på Øvre Hofstad ifl. påtegning av 5. juni samme år, da
svigersønnen, løitnant Lund, på annen måte
gav henne sikkerhet for
pengene.
Kaptein
og
kammerjunker Jakob Hersleb
Kluver dode i 1828, hvorpå
Bunes efter rekvisisjon av
skiftekomisæren i hans bo
blev solgt ved auksjon 29.
januar 1829 til løitnant
Peter Hartvig Lund, som
var gift med Broder Vilh.
Kliivers
datter,
Edele
Katrine. Han gav 716 spdl.
60 sk. for den. Der
medfulgte i salget plassen
Bakken under Karmhus
samt 2/- av sagplassen
Hofstadsveet og */? i Lunds
sagbruk
(skjøte
1.
november, tgl. 3. desember
1826). Lund kjopte i 1836
til Rosenget for 250 spdl.
Gården hadde i 1835 en
besetning på 3 hester, 21
storfe og 54 sauer og
utseden var X> td. rug, 3
tdr. bygg, 24 tdr. havre,
Vs td. erter og 14 tdr.
poteter.
Enkefru Sofie Kluver
Antikvaren L. D. Kliivers gravsted ved
forte egen husholdning til i
konge-inngangen, Trondhjems domkirke.
Fot. E. Musum. 1840, da hun på grunn av
alder og skrøpelighet gikk
over i Lunds brød tillikemed en uekte datter av madame Inger Maria Westgård, f.
Kluver. Hun utstedte under 5. mai, tgl. 18. juni 1840, et gavebrev til fordel for
denne datterdatter samt Lund og hans barn. Hun
BUNES
133
dode i 1848. Ved skiftet efter henne blev det bemerket av Lund, at det var en
bekjent sak, at avdode i en rekke av år ikke hadde fått sitt kår på Østre og Vestre
Lund, som var tilfalt fru Hegrem og madame Westgård.
Der blev ved dette skifte registrert innbo og løsøre for 152 spdl. 4 ort.
Dessuten hadde hun hos Nikolai Jenssen innestående 200 spdl, hvorav 50 var
hevet til begravelsen.
Peter Hartvig Lund, som nu var kaptein,
solgte ved skjøte, datert og tgl. 6. februar
1856, Bunes for 8000 spdl. til Nordre
Trondhjems amts-kommune, som brukte
den til landbruksskole. Husene blev dengang
taksert for 2000 spdl. Mens gården var
landbruksskole, blev Bunes teglverk anlagt av
Jakob von der Lippe Hansen, skolens bestyrer.
Stenen fraktedes på pram til Hallemsstøen.
Bunes landbruksskole blev nedlagt i 1860
og gården med Vestre Lund og Røsenget blev
solgt ved auksjon. Landbruksskolens bestyrer,
Jakob v. d. Lippe Hansen, kjøpte da gårdene
for 6250 spdl. og fikk skjøte 16. oktober, tgl.
13. desember 1861.
Gårdens besetning var i 1865 4 hester, 16
kyr og svin og utseden 2 tdr. bygg, 14 tdr. Kammerjunker J. H. Kluver.
havre og 10 tdr. poteter. Den hadde 2
Efter billede, tilh. frk.
husmannsplasser, Moen og Bakken, med en Wangberg, T.hjem.
samlet besetning på 3 kyr, 18 sauer og 2 geiter
og en utsed av Ys td. bygg, 4 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Hansen vedblev å drive privat landbruksskole på Bunes endel år, hvoretter
han flyttet til Frosta. Bunes med Vestre Lund og Røsenget blev solgt ved auksjon
til Hans Lund for 4225 spdl. ved skjøte av 30. april, tgl. 17. mai 1870. (Se også:
Jordbruk).
Ved skjøte av 14, tgl. 18. august 1886, solgte Lund Bunes for kr. 12 000 til
brødrene Martinus og Anders Jonsen Halset. Anders' enke hadde så gården
1907—14. Hun frasolgte i 1911 Karmhusbakken til Olaus Karmhus for 1170 kr.
Opsitter på plassen var dengang Sirianna Olsdatter, enke efter Johannes. Hun eiet
husbygningene og skulde få bo der til 14. april 1912.
Fraskilte parter:
Brandseggen blev frasolgt i 1894 for 1600 kr. Nordvik i 1899 for 2000 kr.
og Granholt i 1899.
VERDALSBOKA
TØMMERÅSEN
Gårdsnr- 75.
Navnet: Tømirås 1590. ThømmeråB 1664. Tømmerås 1723. Et meget almindelig
gårdsnavn, som må betegne en ås, hvor der finnes tømmerskog.
Skylden: Gårdens skyld i 1650 var 1 øre, fra 1836 3 dal. 4 ort 3 sk, i 1907
mk. 4,60.
Eiere: Tømmeråsen er antagelig først ryddet i 1500-årene og er som alle
nyryddede gårder ved matrikuleringen blitt Kronens eiendom. Den finnes første
gang nevnt i 1590.
Omkring 1660, da kronen under trykket av pengevanskelig-hetene efter
krigen 1657—60 avhendet så meget av sitt gods, erhvervet Lars Pedersen Brix
gården. Efter ham arvet svigersønnen, lektor mag. Simon Hoj den, og han solgte
den ved skjote av 13. januar, tgl. 12. oktober 1701 til Rasmus Ågesen Hagen.
Fra Hagen gikk gården i arv til datteren Anne, gift med oberst-løitnant
Wenzel Aussig. Hun solgte den ved skjøte av 13. desember 1749, tgl. 5. mars
1750, til kapellanen Nikolai Simon Kortholdt for lOO rdl. Denne skjøtet gården
for samme pris til Anders Svendsen 22. oktober 1755, tgl. 1. juni 1756. Siden har
den for det meste vært brukernes eiendom.
Brukere: I begynnelsen av 1600-årene het opsitteren Sivert (Siffuer,
Siguor). Han opgav den i 1636 til fordel for svigersønnen. Herom heter det i
lensregnskapene:
«Sted og fest Anders Ennersen 1 ores leie i Tømmerås, som Siffuer ibid. for
ham oplod, egter hans datter.» Anders Einarsen gav 4 rdl. i bygsel og opføres som
bruker ennu i 1680-årene. Han opgis i 1665 å være 54 år gammel.
Gården hadde i 1657 en besetning på 1 hest, 5 naut, 3 geiter og 6 sauer.
Ved matrikuleringen i 1669 blev der ikke foreslått nogen forandring i
skylden. Tienden blev satt til 2 skjepper bygg og 4 skjepper havre, ledingen til 16
sk. og småtienden 16 sk. Der var humlehave og brennfang, heter det.
Opsitteren i 1690-årene het Peder. Han var der iallfall så tidlig som i 1691,
da han sees å være stevnet for restanser. Det synes å ha vært smått for ham, og
bedre blev det ikke ved at svenskene plyndret hans hjem i 1718. Det tap, han
derved led, opgis til:
TØMMERÅSEN
2 tdr. bygg ...............
V 2 td. havre ............
20 lass høi ................
2 kyr ........................
4 småfe ....................
Seng- og gangklær
Gårdsredskap
Matvarer ..................
4 rdl. 48 sk. 72
»
10 » — »
7 » — »
2 » — »
1 > 48 »
48 » 1 »
— »
Tilsammen 27 rdl. 24 sk.
En husmannskone, som bodde der, Lars Pedersen Dragons hustru, mistet
ved samme leilighet
6 lass høi 3
sauskinn
3 rdl.
— sk. 48
»
Tilsammen 3 rdl. 48 sk.
Peder døde ved disse tider, og enken brukte nu gården en tid.
Enken er formodentlig den Guru Olsdatter, som i 1720 blev gift med soldat
Anders Pedersen Tømmer åsen. Han overtok nu gården.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses om Tømmeråsen, at den hadde skog til
fornødenhet, ingen seter, måtelig bumark. Den betegnes som «maadelig
letvunden og mislig til korn». Utsæden var 2 skjepper havre og 6 skjepper bygg,
avlingen 8 sommerlass voll-høi og 2 lass ekerhøi og besetningen 1 hest, 2 kyr, 1
ungnaut, 4 sauer og 3 geiter. Tienden blev satt til 1 skjeppe blandkorn, 2
skjepper havre («ringe korn») og 4 mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen
forandring i skylden.
I 1741 bygslet enkefru Aussig gården til Ole Olsen. Bygsel-brevet er av 16.
april, tgl. 8. septbr. Han døde allerede året efter. På skiftet efter ham viste boet
sig å være insolvent, idet aktiva var 19 rdl. 1 ort 4 sk, mens passiva beløp sig til
29 rdl. 3 ort 4 sk. Dette var i slutten av den store treårige uårsperiode, hvilket bl.
a. betegnes ved, at avlingen — beregnet efter tiendeangivelsen — var 9
bismerpd. bygg og 9 bpd. havre. Besetningen var 1 unghest, i ku, 3 ungnaut, 3
sauer og 2 geiter.
Enken, Marit Sivertsdatter; blev i 1743 gift med Anders Svendsen —
visstnok sønn av Svend Leirhaugen — og han brukte nu gården som leilending,
til han i 1755 kjøpte den av Kortholt. Han lånte til kjøpet 60 rdl. av Baro Skrove;
det var formodentlig kjøpesummen.
Ved skjøte av 15. februar, tgl. 15. august 1757, solgte Anders den for 150 rdl.
til vaktmester Lasse Fåren. Omtrent samtidig lyste
135
136
VERDALSBOKA
kaptein Aussig, en sonn av oberstløitnanten, odelsrett til den, uten at det dog blev
nogen innløsning av. Senere bød Lasse gården tilbake til Anders for 300 rdl. med
forbehold av et stykke av utmarken; men så meget vilde ikke Anders betale.
Lasse solgte den da ved skjote av 26. januar, tgl. 20. februar 1760, til Anders
Jonsen Kolshaugen for 300 rdl. Han forbeholdt sig et stykke av gårdens skog
sønnenfor sommer- og vinterveien, hvori han betinget sig hugstrett, dessuten
forbeholdt han sig forkjøpsrett til gården.
Anders Svendsen blev nu utsagt, men nektet å flytte, idet han påberopte sig,
at Lasse Fåren hadde lovet ham bygsel for livstid. Herom utspant der sig en
prosess, som endte med, at Anders Svendsen ved dom av 17. august 1761 blev
tilpliktet å fravike gården. Han var imidlertid dod for dommen falt.
Lasse Fårens enke, Beret, fikk odelsskjøte på Tommeråsen av fru Wissing,
oberstloitnant Aussigs datter, og hennes bror, kaptein Aussig; det er tgl. 16.
august 1762.
Anders Jonsen solgte ved skjøte av 3. januar, tgl. 17. august 1767, gården til
løitnant Tomas Lyng for 300 rdl. Lyng har så, antagelig ved samme tid, bygslet
den til Ingebrigt Jenssen Jermstad, som var gift med Guru, enken efter Tomas
Larssen Skrove. Se Jermstadætten.
Ved skjote av 28. desember 1769, tgl. 22. februar 1770, solgte Tomas Lyng
gården til Ingebrigt for 350 rdl.
På skiftet efter Guru, som dode i 1776, registrertes en besetning på 2 hester,
3 kyr, 4 ungnaut, 8 geiter, 6 sauer og 1 svin. Gården kunde, som det heter, «efter
dens nuværende omstændigheder» ikke takseres hoiere enn til 300 rdl. Der var
panteheftelse på den til Johannes Lein for 150 rdl. Aktiva var 384 rdl. 16 sk. og
beholdningen 186 rdl. 3 ort 20 sk, så Ingebrigt må ha vært en forholdsvis
velholden mann.
Ingebrigt utløste arvingene efter Guru, som var hans egne stedbarn, ifl.
skjote av 20. februar 1777, og i 1784 solgte han gården for 350 rdl. til Åge
Torbersen Aagaard på Stiklestad. Skjotet er av 21. april, tgl. 16. august.
Ingebrigt og hustru fikk kår, nemlig en stue, et stabbur samt høiloft og høibod og
et stykke jord grensende til Ausen samt fri brensel og havnegang.
Åge overdrog ved skjøte av 27. mars, tgl. 16. august 1760, Tommeråsen for
399 rdl. til sin bror, Ole Torbersen Aagaard, og <iden har den fulgt Stiklestad
vestre som underbruk. Ole Anderssen Stiklestad lyste riktignok i 1793 odelsrett
på sin fostersønn, Jens Ingebrigtsens vegne; men det blev ikke tale om nogen
innløsning.
I 1835 opfores gården som underbruk under Stiklestad vestre med en
besetning på 2 storfe, 7 sauer og 3 geiter og en utsed av % td. bygg, 4 tdr. havre
X
og 2 A tdr. poteter.
MUSEM
131
I 1865 var besetningen 1 hest, 4 storfe og 8 sauer og utseden h td. bygg og 4 tdr.
havre. Der var 2 husmannsplasser: 1 Valoen 2. Tømmeråsvald. Disse hadde tilsammen 2
kyr, 6 sauer og 5 geiter og utseden var % td. bygg, 4V2 tdr. havre og 7 tdr. poteter
MUSUM Gårdsnr. 76
og 71.
<*Jta*?et: Museiem 1559- MuBenn 1560. MuBumb 1626 Musum 1664. Muusum 1723.
Oldnorsk Museimr, en sammensetning med heimr. Forste ledd er uten tvd
elvenavnet Musa, som også finnes i Dovre i Øyer ! Vestre Gausdal og i Storen. Der går
en bekk forbi gården
(Som familienavn og visstnok som oftest også ellers i skrift brukes formen Musum).
Skylden: I 1650 opføres skylden med 1 spand, allerede i 1655 forhøiet td 1 sp. 12
mkl. Fra 1836 var skylden 14 dal 1 ort 4 sk Den var da delt i følgende 6 parter:
Musum vestre 1 øre 6 mkl, fra 1836: 5 dal. 4 ort
—
ostre
15 »
—
østre
15 »
—
lille
14 » f *
*
7
»
4»
7 sk.
— lille
Musumsengen
Tilsammen 1 sp. 12 mkl.
TTdal. 1 ort74 sk.
I 1907 var skylden mk. 34,54, fordelt på 10 bruk, hvorav
Gårdsnr. 76, bruksnr. 1, Musum vestre
mk. 10,11
»
2, Musum østre
» 4J4
»
4, Musum lille søndre
» 5,02
»
—
5, Musum lille
» 2*41
71, Musumenget
» ^'94
Eiere: I Steinviksholms lens regnskaper av 1549 opføres % øre av Mussenn
som «Stncthenns» gods. Imidlertid finnes ikke gården optørt 1 nogen av de gamle
erkebispers jordebøker, hvorfor denne part, hvis den virkelig nogengang har
vært erkebispegods, må være erhvervet like før reformasjonen. Likeså
^hjVrhv?-vet dette halve øre efter
sannsynlig kan det være
reformasjonen og da lagt det til det gamle erkebispegods, som var beslaglagt
f ^Tf
138 V E R D A L S B O K A
Før 1502 er Kronens part i gården vokset til V2 spand og før 1620 til 2 ore 12
mkl. Da har iallfall Kronen som eier av den største part vært bygselrådig. Hvem
som har vært det før, vet vi intet om.
I 1650 eiet Kronen hele gården.. Den var blandt det gods, der som nevnt
under Leklem, i 1659 blev pantsatt til Selius Marcehs og av denne transportert til
et konsortium, hvorav blandt andre Domkirkens sogneprest, mag. Sofren
Hanssen, var medlem. Ved delingen av dette gods tilfalt Musum denne og gikk
deretter 1 arv til hans sonn, amtmann Ove Schjelderup. Ved skjote av 2. april, tgl
6 juli 1708, overdrog amtmannen gården til sin bror, mag. Johan Schjelderup,
vieepastor til Skogn, efter hvem sonnen Jens Schjelderup arvet den.
Ved skjote av 8. mai, tgl. 6. juli 1728, solgte Jens Schjelderup ved sin kurator,
justisråd og amtmann Ove Schjelderup, garden for 100 rdl. til Arnt Pedersen
Nedre Sende, og siden har den vært brukernes eiendom. Den er altså en av de
gårder i Verdalen, som tidligst blev selveiendom.
Brukere: I skattemanntallet av 1520 finnes ikke gården nevnt; den må vel altså
ha ligget ode dengang. Men i 1549 har Effuenn betalt 1 vog mel i landskyld for Vi
ore av «Mussenn, Stncthenns o-ods» Han finnes ikke i ledingsmanntallet for
samme år, hvad nu grunnen kan være. I skibskattmanntallet for 1559 er opført
Haluordt på Museiem.
I 1592 har vi Oluff Musom, som var der til 1627. Da tikk Tholluf Eillufsson
bvgselbrev på gården og betalte 15 rdl. for «2V2 øres leie i Musum, som Olluf
Musum afdode». Han var der ennu i 1660.
Besetningen var i 1657 3 hester, 16 kyr, 16 sauer og 3 svin. Kvegskatten var
1 rdl. 3 ort 6 sk. Det var bare en gard 1 Leksdalen, som hadde større kvegskatt,
nemlig Hofstad.
Gården må ved de tider ha vært av de forholdsvis bedre; t skylden blev ikke
foreslått nedsatt ved matrikuleringen 1 1669 Tienden blev satt til 1 td. bygg og 2
tdr. havre, ledingen til k rdl 8 sk og småtienden 1 ort 4 sk. Der var humlehave og
brennfang
I begynnelsen av 1660-årene har gården fått en ny opsitter Iver Ellefsen, som
i 1666 var 26 år gammel. Han tor ha vært en sønnesønn av Tholluf Eillufsson. I
1669 var han en av de 6 bønder som deltok i matrikuleringsarbeidet for Fåren
tinglags vedkommende. Han må være dod omkring 1680; for i begynnelsen av
1680-årene er enken opsitter. Hun er ganske sikkert blitt git: op igjen med Bård,
som i midten av 1680-årene opfores som
M U S E M 133
skattebonde på gården. Han var der ennu i 1691, sees da å være stevnet for
«gjorte forstrækninger», som ikke var betalt.
Omkring 1698 har Ole Iversen overtatt gården. Han er utvilsomt sønn av den
Iver Ellevsen, som var der i 1666, og var da 7 år gammel. I 1668 solgte han
halvparten i Fikse, som han hadde erhvervet ved ekteskap med Siri, datter av
Ingebrigt Fikse. Han brukte nu Musum til sin dod i 1709. Datteren Marit var i 1706
blitt gift med Kristofer Iversen Elnes, som først bodde et par år på Overmoen,
men så overtok Musum efter svigerfarens død. Under ham synes det å ha gått
tilbake. Adskillig tap led han jo i 1718, da han opgir, at svenskene har tatt fra ham:
5 tdr. bygg................................ 11 rdl. — sk.
10 tdr. havre.............................. 15
»
—
-
15
»
—
5 kyr.......................................... 17
1
»
48 »
48
6
»
3
»
»
1 kalv ......................................
Gårdsredskap ..........................
—
48
2
»
—
»
Seng- og gangklær .................
5 » 48 »
Tilsammen 77 rdl. 24 sk.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at Musum har 1 husmann, som sår V2
vog, skog til gårdens fornødenhet, seter straks ved gården, måtelig bumark. Den
betegnes som «temmelig letvunden og maadelig til korn». Utseden var 1 td. bygg,
4 tdr. havre og 1 pd-grå erter, avlingen 24 sommerlass vollhøi og 1 lass ekerhøi
og besetningen 2 hester, 4 kyr, 4 ungnaut, 7 sauer og 8 geiter. Tienden blev satt
til 3 skjepper blandkorn, 1 td. havre, 12 mk. erter og 8 mk. ost. «Formedelst
denne gaards goede au vell», som det heter, blev skylden først foreslått forhoiet
6 mkl. og siden, da komisjonen fant bygdens samlede nedgang for stor og derfor
gjennemgikk hver gård en gang til, atter pålagt 6 mkl, altså ialt 12 mkl, hvilket
visstnok blev uten følge, men dog viser, at gården ansåes for å være meget god i
forhold til sin skyld. Antagelig var meget ny-opryddet i løpet av 1600-årene.
Seteren «straks ved gaarden» er den nuværende Sætran gård, som også
kaltes Musumengen eller Musums setermark.
Efter krigen har Kristofer hatt vanskelig for å klare sine forpliktelser til
landdrotten. I 1726 sees han å være stevnet for 2 års resterende landskyld. Da så
gården blev solgt, er han visst blitt der ennu en tid som husmann. Senere gikk det
aldeles ut med ham.
140
VERDALSBOKA
Tilslutt hadde han legd og døde som legdslem på Auskin i 1754, 85 år gammel.
Som nevnt kjopte Arnt Pedersen Nedre Sende gården i 1728 for 100 rdl. Han
lånte i 1732 kjøpesummen, uopsigelig i 5 år, av Jens Pedersen Lunden mot pant i
gården. To år efter forsøkte Jens å komme i besiddelse av den, idet han forlangte
kausjon for de 100 rdl. eller også skjøte på gården, da han ikke lenger vilde betro
ham disse penger, «siden han lader gården ved vanrogt ned-raadne, skoven
udhugge og engene til vokse». Det lyktes dog Arnt å beholde den. Da det kom til
stykket, var ikke Jens Lunden så urimelig allikevel: På det forste ting blev saken
utsatt. På det næste, Arnt var stevnet til, svor han, at han ikke møtte, «og Jens
erklærede sig da tilfreds med, at sagen udsattes», heter det.
Da det led til den tid, lånet måtte tilbakebetales, blev han imidlertid nodt til å
selge de to fjerdeparter av gården til brødrene fon og Tarald Halvorsen
Follostuen. For hver av partene fikk han 30 rdl. Mot pant i den halvpart, han
hadde igjen, fikk han et lån på 42 rdl. av korporal (senere loitnant) Tomas Lyng, så
nu kunde han innfri sin gjeld til Jens Lunden. Skjøtene til Jon og Tarald er av 9.
januar, tgl. 8. september 1738.
Efter den tid ser det ut til å ha gått fremover med Arnt. Ved skiftet efter ham
9. juni 1764 blev eiendommen taksert for 200 rdl. med en pantegjeld på 50 rdl.
Den registrerte besetning var 1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut, 10 sauer og 8 geiter, stort
og smått. Boets samlede aktiva blev 315 rdl. 10 sk. og beholdningen 190 rdl. 18
sk. Herved kan merkes, at Arnt kort før sin død hadde mottatt arv efter sin sønn,
Peder Arntsen Tiller.
Som ovenfor nevnt hadde Arnt Pedersen i 1738 frasolgt to fjerdeparter av
Musum, hvorav den ene fjerdepart eller 21 mkl. til Jon Halvorsen. Jon døde
allerede i 1742, og ved skifte efter ham blev gården taksert til det samme, som
han hadde kjøpt den for, nemlig 30 rdl. Avlingen opgis ved samme leilighet å være
9 bismerpund bygg og 2 tdr. 2 skjpr. havre, og besetningen bestod av 1 hest, 1 ku,
3 sauer og 3 geiter. 14 mkl. i gården blev utlagt for gjeld.
Enken efter Jon, Randi Andersdatter, blev i 1746 gift med Ole Mikkelsen
Nedre Holmen, den ene datter, Agnes, med Peder Jonsen og den annen datter,
Marit, med Anders Arntsen Musum, sønn av Arnt Pedersen.
Arnt Pedersens gård var på skiftet i 1764 utlagt til enken, Ingeborg
Andersdatter, og barna. Sønnen, ovennevnte Anders Arntsen, har sikkert
overtatt driften straks efter farens død; men først da også moren var død i 1771,
begynte han å utløse sine medarvinger. Først kjøpte han imidlertid tilbake den
fjerdepart
MUSEM
135
(21 mkl.), som faren i 1738 hadde solgt til Jon Halvorsen; men nu var kjøpesummen
blitt 139 rdl. 2 ort 8 sk, og enda eiet han litt i gården for, idet han med hustruen Marit
Jonsdatter hadde arvet
mkl. Skjøtet til Anders er av 21. febr. 1771, tgl. s. d.
Senere innløste han ifl. skjøte av 15. august 1775 den part, som var tilfalt hans
søster Ingeborg efter foreldrene for, hvad den var utlagt henne for på skiftene, nemlig
50 rdl. 1 ort 18 sk.
Den gård, som Anders Arntsen nu således hadde samlet, og som utgjorde tre
fjerdeparter av det oprinnelige Musum eller 2 øre 15 mkl-, har formodentlig allerede
dengang fått navnet
STORE MUSUM og svarer til de senere Musum
vestre og østre med de av disse gårder siden utskilte parter. Den resterende
fjerdepart eller 21 mkl, som Tarald Halvorsen hadde kjøpt i 1738, het da Lille
Musum og svarer til de senere Musum lille sondre og lille nordre.
Anders Arntsen har sikkert drevet gården godt. Det kan vi bl. a. skjønne
derav, at den del, som ved skiftet efter Arnt Pedersen i 1764 var utlagt til enken
for 75 rdl, på skiftet efter henne i 1771 blev verdsatt til 85 rdl, «saasom gaarden
findes siden den tid at være meget forbedret».
Og på skiftet 17. mai 1799 efter hans hustru, Marit Jensdatter, blev gården taksert
for 1400 rdl, hvilket de øvrige arvinger fant altfor lavt og forbeholdt sig i tilfelle av
odelsløsning «fornyet takst ved dobbelte taksationsmænd».
Endda hadde Anders dengang allerede skilt gården ved dens gamle seter, Sætran,
som han ved skjøte av 4. januar 1788 hadde solgt til løitnant (senere major) Elling Lyng
for 95 rdl-, og som var blitt særskilt skyldsatt for 3 mkl, så den gård (Store Musum),
som Anders nu eiet, var på 2 øre 12 mkl. Videre hadde han ifl. kontrakt av 21. februar
1785 bygslet til løitnant Lyng for livstid den del av gårdens skog, som ligger mellem
Bunesmarken og Tømmeråsmarken, for en bygselsum av 20 rdl.
Ved dette skifte registrertes en besetning av 3 hester og 1 føll, 8 kyr, 4 kalver, 7
geiter, 14 sauer og 2 svin. Der fantes både bord, stoler, stentøi, glasstøi, ja endog en
bibel og endel «aandelige bøger». Besetning, innbo og løsøre blev solgt ved auksjon for
311 rdl. 1 ort 14 sk, hvorved boets aktiva blev 1711 rdl. 1 ort 14 sk. og beholdningen
1360 rdl. 1 ort 6 sk. Han har således vært en efter den tids forhold riktig velstående
mann.
Anders Arntsen hadde én sønn, Peder, og tre døtre, Ingeborg, gift med Ole
Sivertsen Skrove, Ragnhild, gift med Ole Eriksen Holmli, og Marit, gift med Gabriel
Eriksen Holmli. I 1802 kjøpte
142
svigersønnene Ole Sivertsen og Gabriel Eriksen hver sin halvpart av gården,
Ole den vestre og Gabriel den østre for tilsammen 2420 rdl, hvorav til Peder for
odelsretten 820 rdl. Skjøtet er av 30. april 1802, tgl. 8. febr. 1803. Ved kontrakt
av s. d. fikk Anders et kår på 4 tdr. bygg, 6 tdr. havre, for til 2 kyr og 6 småfe samt
senge-stuen og et stabbur til fri benyttelse m. v. Hermed var Musum påny blitt 3
gårder. Store Musum blev delt ved en forretning av 13. september 1802 således,
at Ole Sivertsen fikk Musum vestre og Gabriel Eriksen Musum østre. Av gårdens
2 husmannsplasser tilfalt den vestre (Bakken, opr. Blæsterbakken, nu gården
Musums-rønningen) Musum ostre, og den ostre (Musumsåsen) Musum vestre.
Alle tre gårder brente i 1805. De lå dengang tett ved hinannen litt sønnenfor
der, hvor Musum vestre, ostre og lille søndre nu støter sammen. Som vanlig søkte
de brandlidte om tillatelse til å gå om med kollekt «formedelst den deres gaarde
overgaaede ilds-vaade», og ved stiftamtmannens skrivelse av 6. april 1805 fikk
de tillatelse til å gå i 4 måneder i Nordre Trondhjems amt og Strin-dens fogderi
«for at modtage de gaver, enhver frivillig vil torunde dem til opretning for det tab,
de ved bemeldte ildsvaade har lidt».
MUSUM VESTRE Gårdsnr.
76, bruksnr. 1.
I 1835 var besetningen på Musum vestre 2 hester, 7 storfe, 18 sauer og 1
svin og utseden 1 % tdr. bygg, 8 tdr. havre, Vs td. erter og 5 tdr. poteter.
Ole Sivertsen brukte denne gård til han ved skjøte av 6. febr. 1836, tgl. s. d,
overdrog den for 450 spdl. til svigersønnen, Jonas Anderssen Skrove. Ole og
hustruen Ingeborg fikk et kår, bestående av 3 tdr. bygg å 5 vog, 7 tdr. havre å 4
vog, 8 tdr. poteter, VAtd-erter, 1 mål jord med 20 lass gjødsel til, dessuten jord til
1 pund linfrø og for til 2 kyr og 6 småfe.
Ved skjøte av 11, tgl. 16. april 1844, solgte Jonas gården for 600 spdl. til
Johan Anderssen, og fra ham kom den ved skjøte utstedt og tgl. 17. desember
1847, til Peter Pedersen Dalum (eller Løe) av Sparbu. Kjøpesummen var 1000
spdl. Peter forpaktet et par år bort gården til Johannes Pedersen Sende, men
solgte den så for 800 spdl. til Ole Jakobsen Auskin ved skjøte av 28. novbr, tgl.
14. desbr. 1854. Peter tok plassen Musumsåsen som kår. Siden kom han til
Hesgreien og reiste på sine gamle dager til Amerika.
I 1857 solgte Ole Auskin gården for 1600 spdl. til Ingebrigt Anderssen
Gaustad av Byneset. (Skjøte 25. april, tgl. 18. juni).
143
Ingebrigt overdrog ved skjøte, dat. og tgl. 15. oktbr. 1858, gård og innbo til
sine barn for 650 spdl, idet han dog forbeholdt sig bruken, men lot sig den
tilskjøte igjen allerede året efter. (Skjøte dat. og tgl. 16. august 1859). Grunnen
til disse transaksjoner har formodentlig vært å søke å komme sig ut av et eller
annet penge-ansvar, hvad vi kan slutte av, at Beret Andersdatter Gaustad ved
eksekusjonsforretning av 6, tgl. 15. april 1856, har fått utlegg i gård og løsøre.
Musum vestre, sett fra sydøst 1929.
Fot. H. Anderson.
Ingebrigt lå forresten hele sitt liv i krangel og førte stadig prosesser, hvilket
tilslutt gjorde ende på hans oprin-nelige velstand.
Gårdens besetning var i 1865 1 hest, 4 storfe, 12 sauer og I svin og utseden
1 td. bygg, 8 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Den hadde 1 husmannsplass,
Musumsåsen, for hvilken besetning og utsed ikke er angitt.
I 1875 var besetningen 1 hest, 5 kyr, 5 ungnaut og kalver, 14 sauer og lam og
2 svin og utseden M> td. bygg, 6 tdr. havre og 4 tdr. poteter. Gården hadde da
ingen husmannsplass.
Ingebrigt overdrog gårdens seter, Musumsseteren, til Ellev Anderssen Tiller
ved kontrakt, dat. og tgl. 5. febr. 1862.
Efter Ingebrigt overtok sønnen Andreas gården, og enken Inger tok kår. I
Andreas' tid brente gården, ved hvilken leilighet Inger brente inne. Andreas'
eldste sønn eier gården nu.
144
VERDALSBOKA
MUSUM ØSTRE Gårdsnr. 76, bruksnr. 2. Gabriel Eriksen, som hadde kjopt
denne part av Store Musum i 1802, kjopte i 1820 ennvidere Lille Musum (det
senere Musum lille nordre og Musum lille sondre), men solgte atter tredjeparten
av denne eiendom eller Musum lille nordre i 1824.
Ved skjote av 13. april, tgl. 17. august 1830, solgte Gabriel Musum ostre, den
ene halvpart til sin sønn, Erik Gabrielsen, for 130 spdl., og den annen til
Musum østre, sett fra nordvest 1922.
Fot. E. Musum.
Johannes Ellevsen Sendesmoen for 200 spdl. Erik fraskrev sig odels- og
innløsningsretten til denne del. Ved kontrakt av samme dato forpliktet kjøperne
sig til å svare Gabriel og hustru Marit et kår på 2 tdr. bygg, 9 tdr. havre, 8 tdr.
poteter, Vétd. kålrabi, for til 2 kyr og 6 småfe samt jord til 8 mark linfrø. Gabriel
med hustru tok som kårfolk bopel på den part av Lille Musum, som han fremdeles
eiet. (Musum lille søndre).
Erik Gabrielsen hadde med sin hustru arvet 2 øre i Fikse, som han i 1826
hadde overdratt til Lars Anderssen Bunes.
I 1835 opføres for Musum østre og lille under ett en besetning på 3 hester, 7
kyr og 24 sauer og en utsed av 1% tdr. bygg, 9 tdr. havre og 8 tdr. poteter.
Johannes Ellevsen solgte allerede ved skjøte, utstedt og tgl. 8. febr. 1832, sin
halvpart til Ingebrigt Olsen Kragedal av Ork-dalen for 400 spdl, og Erik
Gabrielsen solgte sin del til Lars Ellingsen ved skjote av 19. mai, tgl. 14. juni
1838. De to parter var ikke utskilt, hvorfor de to eiere Ingebrigt Olsen og Iver
Elling-
MUSEM
139
sen utstedte skjote i fellesskap, da de i 1845 overdrog hele Musum ostre til Ole
Olsen Solberg eller Forbregd for 500 spdl. Skjotet er utstedt 5, tgl. 6. august
1845; men Ole har sikkert overtatt gården flere år tidligere (1841 ?); for allerede
i 1843 har han utstedt festebrev på plasser til to innflyttere fra Singsås, nemlig
Svend Pedersen Vinsnes, som kom i 1842, og Hans Pedersen Engen eller
Her-mo, som kom i 1841. Den plass, Svend fikk, var en eldgammel
husmannsplass under gården; den nevnes allerede i begynnelsen av 1700-årene
og kalles da Blæsterbakken, hvilket tyder på, at der på stedet i eldre tid har vært
jernblåster. Svend Vinsnes' sonn, Peder Svendsen, kjopte i 1879 denne plass
med endel mere av Musum østre; det er nu gården Musumsronningen.
Sivert Sørhaug bygget på plassen Høen i 1841. Denne plass blev solgt i 1861
og er nu gården Musumshøen.
Endelig utstedte Ole Olsen under 16. novbr. 1846, tgl. 10. febr. 1847, festebrev til
Eskild Olsen Lund på jordstykket Svedjan. Dette er nu gården Musumsaunet.
Ved skjøte av 12-, tgl. 20. april 1849, solgte Ole Olsen Musum østre til Anders
Olsen Solberg for 600 spdl. Anders hadde dog overtatt gården et par år tidligere. Han
kom fra Dalamarken.
Gårdens besetning var i 1865 1 hest, 5 kyr, 12 sauer og 1 svin og utseden var 1 td.
bygg, 7 tdr. havre og 7 tdr. poteter. Under gården var 2 husmannsplasser, Storåkeren
og Musumsbakken, med en samlet besetning av 3 kyr og 12 sauer og en utsed av Vz
td-°ygg> 3 tdr. havre og 6 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 1 hest, 1 okse, 3 kyr, 3 ungnaut og kalver, 16 sauer og lam
l
og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 1 td. blandkorn, 6 tdr. havre, h td. erter og 10 tdr.
poteter. Der var nu 3 husmannsplasser, nemlig de to før nevnte og Musumsmyren. På
disse føddes 3 kyr, 1 ungnaut, 11 sauer, 1 geit og 1 svin og såddes V12 td. bygg, 2V2
tdr. havre og 6 tdr. poteter.
Efter Anders Olsens død i 1875 hadde enken, Paulina Pedersdatter Svarva,
gården, til hun i 1882 overdrog den til sin yngste sønn, sersjant Ole Marius Musum.
Denne døde i 1918; hans næsteldste sønn Ole hadde da overtatt gården. (Se
Solbergætten).
MUSUMAUNET gårdsnr. 76,
bruksnr. 3,
blev ved skyldsetningsforretning av 31. januar, avhjemlet 4. febr. 1852, skilt fra
Musum østre, skyldsatt for 1 ort 7 sk. (ny skyld mk. 0.97), og av Anders Olsen solgt
for 50 spdl. til Eskild Olsen Lund ved skjøte av 3, tgl. 4. febr. 1852. Denne eiendom
hadde i 1865 en besetning på 3 kyr, 6 sauer og 1 svin og en utsed av VAtd. °ygg> 2 tdr.
havre og 3 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 2
146
VERDALSBOKA
kyr, 1 ungnaut, 5 sauer og 1 svin og utseden VAtd. bygg, 1% tdr. havre og 4 tdr.
poteter.
Efter Eskild, som døde i 1908, overtok hans sønn av annet ekteskap, sersjant
Johannes Eskildsen Musum, gården. Han har vært meget benyttet i kommunale
tillitshverv. (Se Lundsætten).
MUSUMSVEDJAN gårdsnr.
76, bruksnr. 6,
blev skilt fra Musum ostre ved skyldsetningsforretning av 5. febr., avhjemlet 6.
febr. 1857, og skyldsatt for 21 sk, (ny skyld mk. 0,71), hvorpå Anders Olsen
solgte den for 50 spdl. til Ole Johannessen ved skjøte, dat. og tgl. 6. febr. samme
år. Eiendommen hadde i 1865 en besetning på 2 storfe og 6 sauer og en utsed av
VAtd. bygg, Wi tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Ole Johannessen solgte den ved skjøte av 19. febr. 1870, tgl. 14. august 1872,
til Bernhardus Jenssen for 185 spdl. samt et kår til Einar Pedersen, som for
hadde hatt kår av Bernhardus Jenssens gård Musumshøen. (Se denne).
I 1875 var besetningen 1 ku, 1 ungnaut og 4 sauer og utseden Vio td. bygg, 1
td. havre og 1 td. poteter.
MUSUMSHØEN gårdsnr. 76, bruksnr. 7, blev skilt fra Musum østre ved
skyldsetningsforretning av 4-, tgl. 5. febr. 1861, skyldsatt for 1 ort (ny skyld m.
0,71) og av Anders Olsen solgt til Martinus Sivertsen for 50 spdl. ved skjøte av
4., tgl. 6. febr. samme år.
I 1865 var Johannes Pedersen av Skogn gårdens eier, men kan ikke sees å
ha fått tinglest hjemmel på den. Besetningen var da 3 kyr og 6 sauer og utseden 1
td. bygg, 4 tdr. havre og 2 tdr. poteter.
Einar Pedersen Aksnes kjøpte eiendommen for 100 spdl. ifl. skjøte av 30.
desember 1866, tgl. 19. august 1868. Skjotet er utstedt av Martinus Sivertsen, da
Johannes Pedersen ikke hadde skjøte. Einar solgte gården allerede ved skjote av
18, tgl. 19. august 1868, til Bernhardus Jenssen for 100 spdl, idet dog Einar forbeholdt sig bruken for sin levetid.
Bernhardus Jenssen solgte gården til Einars sønn, Peter Einarsen Aksnes,
for 70 spdl. og kår til Einar Pedersen. Ved skifte i 1874 efter Einars hustru, Beret
Pedersd, frafaltes boets bruksrett til eiendommen, idet Einar Pedersen var sikret
kår av Musum-svedjan, som Bernhardus hadde kjøpt i 1870.
Besetningen i 1875 var 1 okse, 2 sauer, 2 geiter og 1 svin og utseden VAtd.
bygg, 2 tdr. havre og 2 tdr. poteter.
MU
M
141
S E
MUSUMRYDN
INGEN
Gårdsnr. 76, bruksnr. 8.
Ved skyldsetningsforretning av 23. april, tgl. 13. august 1878, blev den
eldgamle husmannsplass, Bakken (opr. Blæsterbakken), tillikemed en større
flate, Rønningen, nedenfor Musum-gårdene og et skogstykke mellem Musum
østre og Nastadmyren fraskilt og skyldsatt for 1 dal. 3 ort (ny skyld mk. 3,46).
Ved skjøte av 12, tgl. 13. august 1879, fra Paulina Pedersd. Musum østre blev
denne eiendom solgt til den tidligere husmanns sonn, Peder Svendsen, for 1200
kr.
MYRMO gårdsnr. 76, bruksnr.
9,
blev skilt fra Musum østre ved skyldsetningsforretning av 8, tgl. 14. august 1888, og
skyldsatt for 1 ort 2 sk. (ny skyld m. 0,47), hvoretter Paulina Pedersdatter solgte
den for 250 kr. til skomaker Johannes Gundbjørnsen ved skjøte av 10, tgl. 15. august
s. å.
LILLE MUSUM MUSUM LILLE
SØNDRE Gårdsnr. 76, bruksnr. 4.
Den fjerdepart eller 21 mkl. av Musum, som Arnt Pedersen i 1738 solgte til
Tarald Halvorsen for 30 rdl, blev i dennes besiddelse til hans død i 1775. Ole
Arntsen, sønn av Arnt Pedersen Store Musum, lyste riktignok i 1757 odelsrett til de
parter, faren hadde frasolgt, altså både denne og Jon Halvorsens gård; men det blev
ingen innløsning av.
På skifte i 1771 efter Taralds hustru, Lisbet Jonsdatter, var gårdens takst 100 rdl,
besetningen var 1 hest, 1 unghest, 1 ku, 2 ungnaut, 2 geiter, 6 sauer og 1 svin. Aktiva
var 152 rdl. 3 ort 16 sk. og beholdningen 96 rdl. 1 ort 6 sk.
Efter Tarald overtok hans eneste sønn Ole gården, skjønt han var noget tilårs og
blind. Han frasolgte gårdens fjerdepart i Sætran for 10 rdl. til generalauditør Kierulf ifl.
skjøte av 21. febr. 1778 for 72 rdl.
Ved skjøte av 15, tgl. 16. august 1785, solgte Ole Taraldsen gården til Eskild
Bårdsen Karmhus for 260 rdl. og kår til hustruen Beret Olsdatter. Dette bestod av 4
mål åker, et utvist stykke jord til 4 lass høi, Vesterbakken kallet, tillikemed nogen
annen høislått straks ved Gjeilvolden på et sted, som kaltes Finhaugen. «som og kan
opdyrkes til ager, om hun dertil har lyst og evne^>. Dessuten skulde hun ha ved til
fornødenhet. For sitt eget ved
148
kommende inngikk Ole samme dag kontrakt med Bård Olsen Sende, som påtok sig
å ta ham som «fledforing» — «formedelst svaghed og skrobelighed, besynderlig
fordi jeg er ganske blind, og da min kone saavel som mine andre paarorende
arvinger ei formaar at an-tage mig til sytning». For dette skulde Bård ha de 110
rdl, som han hadde i behold av salgssummen for gården.
Ved skjote av 14. august 1787 solgte Eskild Bårdsen gården for 270 rdl. til
Musum lille søndre, sett fra syd 1918.
(I bakgrunnen
Musum lille nordre).
Fot. E. Musum.
Anders Eriksen Karmhus (sonn av Erik Anderssen Lund). Ved en takst, han lot
avholde i 1809, blev gården verdsatt til 600 rdl.
Efter Anders Eriksens dod fikk enken, Marit Johannesdtr., kgl. bevilling til å
sitte i uskiftet bo og senere avholde samfrendeskifte. Ved dette blev gården
overdratt sonnen, Erik Anderssen, for 400 rdl. Marit døde i 1819; ved hennes død
hadde Erik ennu ikke betalt noget av kjøpesummen, og efter rekvisisjon av
arvingene blev gården satt til auksjon og den 8. januar 1820 solgt til Gabriel
Eriksen for 402 spdl. Gabriel fikk skjøte 23. juli, tgl. 16. august 1821. Ved denne
leilighet brukes for første gang navnet Lille Musum om denne eiendom. Gabriel
eiet før Musum østre, som han først skilte sig ved i 1830, som ovenfor omtalt.
Ved skjøte av 20. april, tgl. 16. august 1824, solgte han tredjeparten av Lille
Musum eller 7 mkl. til Ole Eriksen Holmli for 183 spdl. 1 ort 16 sk. Denne
tredjepart er det nuværende Musum lille nordre.
MU SE M
149
Da Gabriel i 1830 solgte Musum østre, som han for hadde eiet, og tok kår av
gården, beholdt han de 14 mkl, han ennu hadde igjen av Lille Musum (altså det
nuværende Musum lille sondre) som kårsted. Ved skifte efter ham den 12.
desember 1831 overtok hans næsteldste sønn, Anders Gabrielsen, gården, som
ved denne leilighet kalles Mellem Musum, for 260 spdl. og et kår til moren, Marit
Andersdatter, på 1 saufor, V2 td. bygg, jord til V2 td. poteter og Y2 pund linfro
samt husrum.
I 1835 forpaktet han bort gården for 5 år til Nils Olsen Øvre Hofstad på de
vilkår, at forpakteren skulde svare alle skatter og avgifter. Anders forbeholdt sig
endel husrum på gården.
Sommeren 1836 solgte han halvparten av eiendommen til broren, Erik
Gabrielsen Musum østre, for 100 spdl, og der var under-handlet mellem dem
om salg av den annen halvpart, da Anders Gabrielsens hustru, Lisbet Mortensdtr,
døde i begynnelsen av 1837. Ved skiftet efter henne viste det sig, at boet var
insolvent. Der blev da avholdt auksjon 13. febr. 1837 ved hvilken Erik Gabrielsen
kjøpte den annen halvpart for 117 spdl. 1 ort 16 sk. Løsøret blev utbragt til 3 spdl.
4 ort 6 sk, hvorved boets aktiva kom op i 121 spdl. 12 sk, mens gjeld og
omkostninger beløp sig til 173 spdl. 2 ort 14 sk. Erik fikk auksjonsskjøte 6. juni
1837, tgl. s. d.
X
Husene oplyses på denne tid å være i god stand. Utseden opgis å være A td.
bygg, 3 tdr. havre og 3 tdr. poteter, og der antokes å avles 4—5 fold korn og 6
fold poteter. Der kunde fødes 3 kyr og 6 småfe. Skogen ansåes dengang neppe
tilstrekkelig til brensel og gjerdefang og der var «aldeles intet til husebygning».
Ved skjøte av 29. april, tgl. 16. august 1843 solgte Erik Gabrielsen gården for
300 spdl. til Ingebrigt Ellevsen Sende. Fra ham kom den ved skjøte av 30.
september, tgl. 12. oktober 1848, til Johannes Larssen Karmhus.
Kjøpesummen var 400 spdl. Ved en takst, Johannes lot avholde samme år, blev
gården verdsatt til 650 spdl. Den oplyses da å kunne føde år om annet 1 hest, 2
—3 storfe og 15 småfe og å ha en utsed av 7 tdr. korn og 6 tdr. poteter. Husene
var gode og jordbunnen fruktbar. Der påhvilte gården et lite kår til Marit
Andersdatter. Johannes hadde en kort tid i 1828 eiet Røsenget.
Først ved skyldsetningsforretning av 31. januar, avhjemlet 4. februar 1852,
blev Musum lille søndre og lille nordre skilt ad i matrikulen. Denne gård blev da
skyldsatt for 2 dal. 18 sk. og Musum lille nordre for 1 dal. 9 sk.
Marta Eskildsd., (Johannes Larssens enke) solgte gården ved skjøte av 9,
tgl. 10. august 1858, til Johannes Pedersen Fikse for 400 spdl. og kår. Johannes
klarte sig ikke der: Gården blev solgt ved auksjon for 600 spdl. til Even Evensen
Skeid, som fikk skjøte
150
10. september, tgl. 15. septbr. 1866. Heller ikke denne synes å ha klart sig. Lars
Olsen Bjartnes (som hadde skadesløsbrev i gården for 100 spdl.) overdrog ved
kjøpekontrakt av 25. mars, tgl. 20. april 1871, gården til A. C. Aagaard på Hallem
for 500 spdl, hvoretter den blev drevet som underbruk. Den er ikke nevnt
hverken i 1865 eller 1875.
Aagaard solgte den ved auksjon til Mikal Hanssen, som fikk skjøte for 3000
kr. 12. april 1878, tgl. s. d. Mikal overdrog den ved skjøte av 21. juli 1880, tgl. 17.
august 1881, for samme pris til Peter Larssen av Inderøy.
MUSUM LILLE NORDRE Gårdsnr.
76, bruksnr. 5.
Som ovenfor nevnt, solgte Gabriel Eriksen i 1824 tredjeparten av Lille
Musum eller 7 mkl. til Ole Eriksen. Denne var født på Bredingsvald i 1798 og gift
med Marta Andersdatter, datter av Anders Eriksen Lille Musum.
Disse 7 mkl. er Musum lille nordre. I handelen medfulgte husbygningene på
gården. De to parter blev utskiftet med hensyn til innmark og skog ved en
delingsforretning av 20. april samme år. Havningen vedblev dog å være felles. Ole
Eriksens part blev i 1826 taksert til 200 spdl.
Ole Eriksen døde i 1871, og på skiftet efter ham fikk sønnen, Anders Olsen,
skjøte på gården for 300 spdl. og kår til moren 2, tgl. 16. mars 1872.
Gårdens besetning var i 1865 1 hest, 3 storfe og 7 sauer og utseden 1 td.
bygg, 4 tdr. havre og 5 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 1 hest, 2 kyr, 1
v
ungnaut og 8 sauer og lam og utseden 2 td. bygg, 3 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Efter Anders Olsens død i 1893 overtok hans eneste sønn, Anton
Anderssen, gården. Han er den eneste opsitter på Musum-gårdene av den gamle
Musumsæt, idet han nedstammer i 6. ledd fra Arnt Pedersen, som kom inn i 1728.
Anton kjøpte i 1619 også Musum lille søndre, så nu er det gamle Lille Musum
atter samlet til én gård.
MUSUMENGET ELLER SÆTRAN Gårdsnr.
71.
Denne eiendom er — som før nevnt — Musums gamle seter. At
bebyggelsen i en meget tidligere tid også har strakt sig hit, kan sees av de mange
gravhauger — antagelig fra vikingetiden — på gårdens grunn. Ved skjøte av 4.
januar 1788, tgl. 19. septembei
MUSEM
151
1789, solgte Anders Arntsen Store Musum denne gårds part i «Musumssæter»
til løitnant Elling Lyng for ()5 rdl. Ole Taraldsen Lille Musum hadde ved
skjøte av 11. mars 1776 solgt den fjerdepart, som tilhørte hans gård, for 10 rdl. til
generalauditør Kierulf, og denne part var derved gått inn i Værdalsgodset. Den
part, som Lyng hadde kjopt, og som blev særskilt skyldsatt for 3 mkl., er det
nuværende Sætran.
Elling Lyng bygslet ved kontrakt av 2. mars, tgl. 1(). september 1789, Sætran
Sætran, sett fra vest 1922.
Fot. E. Musum.
(som ved denne leilighet kalles Musumssæter) til Jakob Anderssen på følgende
vilkår: 1) Istedenfor forstebygsel skulde han på den såkalte setervoll opbygge
fornødne hus, stue, fjøs, låve og stabbur, for hvilke arbeidslønnen skulde bli ham
godt gjort efter billighet, om han snart skulde dø eller bortflytte. 2) Han skulde
innhegne og dyrke ca. 20 mål jord omkring husene. 3) Han skulde ha gresning i
marken og fritt brenne av sagtømmertopp. 4) Tømmer, tjenlig til sagtømmer,
eller som kunde bli tjenlig, måtte han ikke ta, og der blev pålagt ham det flittigste
tilsyn med, at ikke fremmede benyttet skogen. 5) De to første år skulde ingen
grunnleie betales; siden skulde han betale 2 rdl. årlig. Lyng skulde selv utrede de
kongelige skatter.
Jakob Anderssen er således gårdens første opsitter, og Sætran kan regnes
som egen gård fra 4. januar 1788.
Ved skjøte av 29. juni 1789 solgte Lyng eiendommen til Johan Widerø
Tonning. Hermed var hele den gamle Musumssæter gått over i Værdalsgodset.
10
152
VERDALSBOKA
Omkring 1800 synes gården å ha vært ubebodd. Omkring 1820 har en Johan
Anderssen bodd der; han betegnes som «inderst» og opføres ennu i 1836 som
gårdens opsitter. Imidlertid heter det i 1835, at eiendommen var forpaktet av en
husmann under Hofstad nedre, og der opføres ingen besetning, kun en utsed på V2
td. bygg, V2 td. havre og V2 td. poteter.
Ved skjøte av 25. januar, tgl. 2. februar 1842, solgte Værdals-godsets
daværende eier, Nikolai Jenssen, Musumenget til Johannes Larssen for 200
spdl. Denne frasolgte straks endel av gårdens skog, idet han ved arvefesteskjøter
av 2. febr. og 17. august 1842 solgte endel til /. G. Monrad for 40 spdl. og til
Peder Borgen for et like stort beløp.
Ved skjøte av 15, tgl. 16. august 1843, solgte han endelig hele gården for 100
spdl. til Eskild Jonsen Karmhus.
Gårdens besetning var i 1865 1 hest, 3 storfe, 11 sauer og 2 geiter og
X
utseden A td. bygg, 3V2 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 1 hest, 2 kyr, 1 ungnaut, 10 sauer og lam og 7 geiter
og kidd og utseden V2 td. bygg, 3 tdr. havre, 5 tdr. poteter og V2 mål bruktes til
andre rotfrukter.
Musumsætten I.
A. Jon Olsen Sende øvre (var i 1666 28 år).
B. Peder Jonsen Sende øvre, t 1732 (var i 1666 5 år, bygslet S. i 1706). * *)
Ingeborg Andersd. (Arntsd.?), t 1722, 54 år. * 2) 1727 Ragnhild Andersd.
Fåren nedre. Hun * 2) 1735 Hans Kristensen Tiller — de flyttet til Ulvillen
omkr. 1740. C l . Arnt Pedersen Musum, f 1764, 64 år gl, kjøpte M. i 1728.
* 1726 Ingeborg Andersd, t 1771, 75 år. D l . Anders Arntsen Musum, f. p.
M. 1731, t smst. 1804. * *) 1765 Marit Jonsd. Musum, hans tremenning, f.
p. Øgstad 1733, t 19. juni 1765 på sin bryllupsdag, da hun 3 timer efter sin
hjemkomst fra kirken var blitt forløst med en datter. * 2) 1766 Maren
Jensd. Jermstad, t 1769. E 1. Peder Anderssen, f. p. Musum 1775. E 2.
Ingeborg Andersd. Musum, f. p. M. 1768, f smst. 1864. * 1796 Ole
Sivertsen Skrove, Musum, f. p. Hallem søndre 1770, f P- Musum 1849.
F 1. Marta Olsd, f. p. Musum 1797, f 1888. * 1818
Sakarias Pedersen Sendessvedjan, f. p. Melbyvald
1793, t P- Sendesvald 1869. Se Vistætten.
MUS
M
E
147
F 2. Maren Olsd, f. p. Skrove vestre 1799, f p. Skrove 1829.
* 1827 Peder Jonsen Skrove vestre, f. p. Borgen 1794, t p. Lyng 1882.
Han * 2) 1830 Sirianna Pedersd. Skrove og * 3) 1835 Elsebe Kristofersd.
Kulslien. Se Jermstad-ætten.
F 3. Mali Olsd, f. p. Skrove 1802, f som kårenke p. Tiller 1880. * 1827 Iver Olsen
Tiller nordre, f P- Tiller 1879, 88 år. ' G 1. Ole Iversen Tiller nordre, f. 1827 p.
Musum * Anne Tiller.
G 2. Ingeborg Anna Iversd, f. p. Tiller 1834. * 1856 Ole Arstad.
F 4. Anne Olsd, f. p. Musum 1804, t p. Sende 1887. * 1831 Anders Ellingsen
Sende øvre, f. p. Hallem søndre 1761, t p. Sende 1846. Se Øvre
Stiklestadætten A. B. C D l
E 1. F 2.
F 5. Sara Olsd, f. p. Musum 1807, t P- Sætran 1849. * 1835 Eskild Jonsen Sætran,
f. p. Karmhus 1808, f P Sætran 1886. Han * 2) 1851 Kirstine Olsd, f. p.
Oppem 1814, dtr. av Ole Pedersen Oppem og h. Gollaug Haldosd.
F 6. Sirianna Olsd, f. p. Musum 1809, f P- Huseby 1894.
* *) 1835 Jonas Anderssen Skrovevaldet, f. p. Skrove nedre 1812, f 1847. *
2
) 1856 Knut Johannessen Huseby. Se Husanætten.
G 1. Marta Jonasd, f. 1835, f 1877. * 1858 Gundbjørn Flyan, Moenget. De
reiste til Amerika.
G2. Ole Jonassen, f. 1838 p. Musum. * Birgitte Pedersd. Råen.
G 3. Ingeborg Anna Jonasd. * Jens Rye på Øren. E 3. Ragnhild Andersd, f. p.
Musum 1773. * 1794 Ole Eriksen Holmli vestre, f. p. H. 1764, f smst. 1832. F 1.
Maren Olsd, f. p. Holmli v. 1795, f 1882. * *) 1821 Mikkel Gundbjørnsen
Vangstad, f. p. Holmli 1787, f 1829. * 2) 1831 Johan Haldosen Dahl, sønn av
dvrlæp;e D, f 1876. S F 2. Erik Olsen Holmli, f. p. Holmli v. 1797. * 1824 Anne
Gundbjørnsd. Holmli, f. p. H. 1793. G l . Gundbjørn Eriksen Moenget, f. p. H.
1826. (Se ovenfor). * 1858 Marta Jonasd, f. 1835, f 1874. H 1. Jon Gundbjørnsen,
f. 1866. H 2. Anne Gundbjørnsd, f. 1858. G 2. Ragnhild Eriksd, f. 1824, f 1825. F
3. Lars Olsen Holmli, f. p. H. 1808, f som inderst smst.
154
1833. * 1831 Ragnhild Petersd. Minsås, f. p. M. 1805, f p.
Sørhaug 1877. Hun * ■) 1833 Elias Ellingsen Sørhaug, t 1868.
G 1. Peter Olaus Larssen, f. 1832 p. Holmli. * 1862. F 4. Marta Olsd, f.
p. Holmli v. 1769, t P- Kolstad 1882. * 2) 1828 Gundbjorn Olsen
Kolstad nordre, f. p. K 1802, f smst. 1886.
G l . Ole Gundbjørnsen, f. 1826, reiste til Amerika 1872. * 1853
Maria Larsd, f. c. 1826. H 1. Jon Olsen, f. c. 1862. H 2.
Mette Olsd, f. c. 1855. H 3. Liva Olsd, f. c. 1857. H 4.
Gundbjorn Olsen, f. c. 1853.
G 2. Olaus Gundbjørnsen Kolstad, f. 1841. * 1865 Ingeborg
Toresd., f. 1827 p. Kolstad. Hl.Teodor Martin Olaussen, f.
1867. H 2. Guruanna Olausd, f. 1865.
G 3. Ragnhild Gundbjornsd, f. c. 1830.
G 4. Ingeborg Anna Gundbjornsd, f. 1835 p. Kolstad. * 1863
Jakob Johannessen Kolstad nordre, f. 1827.
H l . Johanna Maria Jakobsd, f. 1866.
H 2. Karen Gurine Jakobsd, f. 1868.
H 3. Anna Jakobsd, f. 1870.
H 4. Anne Jakobsd, f. 1872.
H 5. Ole Jakobsen, f. 1875. E 4. Marit Andersd. Musum østre, f.
p. M. 1779, t smst. som kårenke 1872. * 1801 Gabriel Eriksen Holmli,
Musum østre, f. p. Holmli 1763.
F 1. Erik Gabrielsen Musum, f. p. M. 1802. * 1823 Anne
Haldosd. Fikse, f. 1806, dtr. av Haldo Jakobsen F.
og p. Marta Olsd. Sende. F 2. Anders Gabrielsen Musum, f. p. M.
1807. * 1833
Lisbet Mortensd. Hellån, f. p. H. midtre 1807, t p.
Musum 1837.
G l . Gabriel Anderssen, f. 1833, reiste til Amerika,
omkom der ved ulykkestilfelle. G 2. Martinus Anderssen, f. 1837 p. Musum.
F 3. Arnt Gabrielsen, f. p. Musum 1815. E 5. Arnt Anderssen, f. p. Musum 1766. D
2. Ingeborg Arntsd, f. p. Musum 1733. * 1758 Johannes Anderssen Ulvillen.
MUSEM
155
E E Ingeborg Johannesd, f. p. Musum 1759. * l) 1784 Arnt Olsen Ulvillen, f
1793, 42 år gl. (Mon sønn av Ole Olsen Sundby, f. 1752). * ») 1795 Ole
Halstensen Kulsli, Ulvillen, f. p. Kulsli 1767.
F 1. Brynhild Arntsd, f. i Ulvillen 1784.
F 2. Ingeborg Arntsd, f. i Ulvillen 1786.
F 3. Kirsti Arntsd, f. i Ulvillen 1789.
F 4. Peder Arntsen, f. i Ulvillen 1791.
F 5. Anne Arntsd, f. i Ulvillen 1794. * 1817 Otte Olsen
Heilo, f. c. 1795. F 6. Arnt Olsen Ulvillen, f. i U. 1798, + P
Ådalsvolden
1861. * *) 1825 Sigri Olsd. Steinsvald. * ') 1843 E 2. Marit Johannesd,
f. i Ulvillen 1761, f p. Musum lille 1820. * 1787 Anders Eriksen Karmhus,
Musum lille, f. p. Hellån østre 1754.
F 1."Anders Olsen Tuset, f. 1786. (Faren var ungkar Ole
Iversen Haugan). F 2. Erik Anderssen Musum lille, f. p. M. 1762.
* 1817
Marta Andersd. Kalset, f. c. 1790. F 3. Ingeborg Andersd, f. p.
Musum 1787, t 1868. * l)
1815 Ole Olsen Vestgård Sul, f. p. Vestgård 1787
t smst. 1821. * 2) 1830 Arnt Mortensen Breding'
f. p. Prestgårdvald 1806.
G l . Andreas Olsen, f. p. Vestgård 1821.
G 2. Kirsten Marta Olsd, f. p. Vestgård 1819. F 4. Marta
Andersd, f. p. Musum lille nordre 1801, f
som kårenke smst. 1885. * 1823 Ole Eriksen Musum
lille nordre, f. p. Trygstadvald 1800, t p. Musum
1871.
G l . Anders Olsen Musum lille nordre, f. p. M. 1828, f smst. *
Abelona Gurine Jakobsd, f. i Nesne 1834, f P- Musum.
Hl.Dortea Margrete Andersd, f. 1860. H 2. Anton
Anderssen Musum, f. p. M. 1870.
* Jonetta Olsd. Sende nordre, f. p. S. H 3. Julie Oline Andersd, f. 1875, ugift.
G 2. Ellev Olsen, f. p. Musum, telegrafbud i Hammerfest, reiste til Amerika 1613
* G 3. Kirsti Olsd, f. 1838. D 3. Peder Arntsen Tiller, f. p. Musum 1728, f P- Tiller
1764.
1
1762 Gjertrud Toresd. Tiller, enke, f p. T. 1764, 69 A år D4. Ole Arntsen
Musum, f. p. Sende 1726, f p. Musum 1760
156
VERDALSBOKA
C2. Jon Pedersen Sende øvre, t P- Sende 1774, 72 år. * 1741 Maren Olsd.
Skrove.
D 1. Peder Jonsen Lund, f. p. Sende ø. 1742, t P- Lund 1807.
* *) 1766 Agnes Jonsd. Musum, f. p. Stiklestadsveet 1726, f P- Lund
1800, dtr. av Jon Halvorsen Musum.
* 2) 1801 Marit Larsd. Østnes, f. p. 0. 1760, t P- Lund vestre 1831.
E l . Jon Pedersen Lund vestre, f. p. L. 1803, f som lottebruker smst.
1830. * 1827 Anne Bårdsd. Tangen, f. p. Kvelstad 1804, dtr. av
Bård Larssen Kvelstad og h. Siri Nilsd.
F 1. Peder Tonsen Kluken østre, f. p. Lund 1827. * Kirstine Taraldsd, f.
1832. G l.Teodor Pedersen, f. 1867. G 2. Severin Pedersen, f. 1870. G 3.
Martine Pedersd, f. 1862. G4. Anna Pedersd, f. 1865. G 5. Kristine Pedersd,
f. 1873. D2. Jon Jonsen, f. p. Sende øvre 1748, var i 1776 kommandert til de
gevorbne i Fredrikshald. D3. Ole Jonsen Sende øvre, f. p. S. 1746, t smst.
1797. * 1778 Golla Pedersd. Fikse, f. p. Fiksevald 1754. E 1. Jon Olsen, f.
1779. E 2. Peder Olsen, f. 1776, tvilling med E 1. E 3. Kari Olsd, f. p. Sende
øvre 1782, f som kårkone p. Fikse 1823 * ') 1804 Anders Sivertsen Sende
øvre, f 1753, f P- Sende 1810, 57% år. * 2) 1810 Peder Sivertsen Skrove, f.
p. S. 1787. Han * 2) 1825 Anne Kristensd. Mikvold. Se Fikse. E 4. Anne Olsd,
f. 1784, f 1788.
E 5. Marta Olsd, f. p. Sende ø. 1787, t som inderst smst.
1814. * 1806 Elling Sivertsen Skrove, Sende øvre.
Han * 2) 1817 Marta Andersd. Fåren øvre.
F l.°Anne Haldosd, f. 1806. * 1823 Erik Gabrielsen Musum. (Se
ovenfor A, B, Cl, Dl, E 4, Fl).
F 2. Mali Ellingsd, f. 1809, t 1810. E 6. Jon Olsen, f. p. Sende øvre
1791. D4. Åge Jonsen Sendesmoen, f. p. Sende øvre 1751. * 1778 Brynhild
Iversd, hans tremenning, f. p. Aksnespladsen 1745, dtr. av Iver
Aksnespladsen. Hun * 2) 1796 Nils Olsen Reppe, Sendesmoen, f. c. 1766. E
1. Maren Ågesd, f. p. Musumsvald 1783. * 1809 Johannes Fikse, f. p.
Kvernmoen 1792. Se Indal nedre.
MUSEM
E51
F E Ellev Johannessen Sende, Øren, f. p. Kvam 1810. * *) 1834 Marta Bårdsd.
Stiklestad, f. p. Øren 1809, f P- Borgenvald 1875. * 2) 1878. F 2. Åge
Johannessen, f. p. Sende øvre 1816, bodde i 1865 på en plass i Insalmenningen.
* Guruanna Paulsd, f. c. 1823. G 1. Olaus Ågesen, f. c. 1847. G 2. Kristofer
Ågesen Vestgård Sul, f. 1851. *. G 3. Martin Ågesen, f. c. 1857. G 4. Oluf Ågesen,
f. c. 1862. G 5. Ingeborg Anna Ågesd, f. c. 1843. G 6. Paulina Ågesd, f. c. 1854. G
7. Anna Ågesd, f. c. 1860. D 5. Ingeborg Jonsd, f. p. Sende øvre 1756. D 6. Karen
Jonsd, f. p. Sende øvre 1760. C 3. Jens Pedersen Lyngåsen, f. p. Sende 1707, f pLyngåsen 1746. * 1739 Elsebe Ellingsd, t 1770, 62V2 år. D 1. Elling Jensen, f. p.
Lyngåsen 1744, bodde i 1801 hos sin
bror på Landfald. Ugift. D 2. Maria Jensd, f. 1739, bodde i 1801 hos sin
bror på
Landfald. Ugift. D 3. Peder Jensen Landfald, f. p. Lyngåsen 1748. * 1782
Marit Bårdsd. Landfald, f. p. L. 1760, f smst. 1822. (Se Landfaldætten).
C 4. Guru Pedersd, f. p. Sende. * 1740 Ole Olsen Fåren nedre,
enkemann. (Se Nedre Fårenætten). C 5.
Anders Pedersen, f. p. Sende 1728.
Musumsætten II.
A. Iver Pedersen Elnes. (Var på Elnes omkring 1700).
B 1. Beret Iversd. Lerset, f 1751, 60V2 år. * Jon Danielsen Ler-set. Ingen
barn. Han * 2) 1751 enke Anne Olsd. Slapgård. B 2. Villum Iversen
Midtholmen. * 1725 Beret Gundbjørnsd. (Se Fårenætten).
C l . Iver Villumsen Follo, sersjant, f. p. Elnes 1726, f p. Folioen 1778. *
1753 Susanna Olsd. Skrove. D l . Beret Iversd, f. p. Skrove 1754.
* 1784 Lars Olsen (N. Stene) S. Eklo, f. c. 1753. E 1. Ole Larssen,
f. c. 1788. E 2. Iver Larssen Spandet, f. p. Follo 1796, t som kårm.
p. Spandet 1866. * 1824.
158
VERDALSBOKA
F l . Lars Iversen Spandet, f. 1826. * Karen Olsd, f. 1834 i
Levanger landsogn. G 1. Karl Larssen, f. 1856. G 2. Iver
Larssen, f. 1859. G 3. Grete Larsd, f. 1861. G 4. Ole Larssen, f.
1865. G 5. Anna Sofie Larsd, f. 1869. G 6. Karoline Larsd, f.
1873. E 3. Beret Larsd. Gudding, f. p. Folioen 1785, i som
enke p. Gudding 1866. *. E 4. Sirianna Larsd, f. p. Follo 1791. E
5. Anne Larsd. Stene øvre, f. p. Follo 1794, f 1875. * 1820.
D 2. Anne Iversd, f. p. Skrove 1757. D 3. Beret Iversd, f. p. Folioen
1760. Alle D 4. Villum Iversen, f. p. Folioen 1764, t 1765. [ disse t D 5.
Ole Iversen, f. p. Folioen 1764, f 1765. f forfaren Tvilling med D 4.
(1778). D 6. Karen Iversd, f. p. Folioen 1766.
C 2. Gundbjørn Villumsen Holme, f. p. Elnes 1728. (Se Fåren). B 3. Kristofer
Iversen Musum, f. c. 1671, t P- Auskin 1754, 85 år.
Hadde i 1751 legd «formedelst alder og fattigdom». * 1706
Marit Olsd. Musum.
C 1. Iver Kristofersen Musum, f. p. Moen 1707, + p. Musum 1742. * 1735
Siri Olsd. Sende. D 1. Sofie Iversd, f. p. N. Sende 1736. D2. Kristofer
Iversen, f. p. 0. Sende 1729. * 1762 Marit Olsd. Ekren.
E 1. Marit Kristofersd, f. p. Auskin 1763.
D3. Ole Iversen, f. p. 0. Sende 1740. C2. Marit Kristofersd, f. p.
Musum 1700. C3. Sigri Kristofersd, f. p. Musum 1714. * 1737 soldat Jakob
Anderssen.
B 4. Gjertrud Iversd. * 1707 Åge Olsen Bjørstad. C l . Ole
Ågesen Bjørstad. *.
D 1. Gjertrud Olsd, f. 1736. (Var i 1751 i Trondhjem). D2. Anne Olsd, f.
1738. (Var i 1751 på Rød). C2. Beret Ågesd., f. 1713. (Var i 1751 i
Trondhjem). C.3. Marit Ågesd, f. 1707.
159
SENDE Gårdsnr. 77 og
78.
Navnet: Sendher 1520. af Sendene 1558. Sande 1559. Sennde 1590. Sande
1610, 1626. Sende, Øffre Sende 1664. Neder Sende, Over Sende 1723.
Formen Sendene i kapitlets jordebok, som i regelen synes å folge eldre
jordebøker, viser utvilsomt, at den oprinnelige form er Sendin, en
sammensetning med vin. Første ledd er dog neppe sandr (hankjønnsord) sand; ti
der finnes 20 navn på vin, dannet av dette ord, og i alle disse har man a i første
stavelse. Dertil kommer, at der er lerjord på gården. Sannsynligvis inneholder
første ledd elve-navnet Senda, som ennu brukes om en elv i Vågå, en på
Valdres-fjellet, to i Vossestranda og en i Lærdal. Der går en bekk forbi gården.
Skylden: Skylden i 1650 var: For Nedre Sende 1 sp. 1 ore 8 mkl, for Øvre
Sende 1 sp. 8 mkl.
Den er i 1660-årene blitt en smule forhøiet, idet den allerede i 1665 opføres
således:
Nedre Sende 1 sp. 1 øre 12 mkl, fra 1836: 6 dal. - ort 22 sk.
Øvre Sende 1 » 1 »
—
10 » 1 » 22 »
I 1907 var skylden for gårdsnr. 77 Sendre nedre mk. 23,12, fordelt på 9 bruk,
hvorav:
Bruksnr. 1. Sende nedre nordre, mk. 8,82 2. Sende nedre søndre, » 8,40 og for
gårdsnr. 78, Sende øvre, mk. 14.21, fordelt på 5 bruk, hvorav bruksnr. 1, Sende
øvre, mk. 10,16.
SENDE NEDRE
Gårdsnr. 77.
Eiere: Gården har i middelalderen tilhørt Bakke kloster, hvis gods ved
reformasjonen blev beslaglagt av Kronen, men vedblev å holdes samlet som en
særskilt forlening, inntil det i 1660 blev pantsatt til Gabriel Marcelis og ved
skjøte av 28. april 1675 solgt til Johan Marcelis.
Mindre landskyldsparter i gården var beneficeret Lektoratet og Frue
kirkes prestebord, den siste er rimeligvis samme part, som ved
reformasjonstiden var tillagt kommunsgodset, d. v. s. var lagt til korbrodrenes
felles bordhold. 1 1650 og 1665 var eiendoms-fordelingen således:
1650: 1665:
Bakke klosters gods
1 sp. — øre — mkl.
1 sp. — øre — mkl.
Frue kirkes prestebord
12 »
12 »
Verdalens prestebord
20 »
1 » — »
160
VERDALSBOKA
Bakke klosters gods kom tilslutt i justisråd Åge Rasmussen Hagens
besiddelse, og han solgte i 1748 Sende nedre til opsitteren, Ole Pedersen. Siden
har gården vært brukernes eiendom.
Brukere: I 1520 nevnes kun én opsitter på Sende — Lauriss j Sendher —
og om ham heter det «nichil habet» (har intet). Dessuten opføres Brønel huskone
ibidem, og hun har betalt V2 lodd 1 kvintin sølv.
I 1559 opføres Otther på Sande mellem Fikse og Skrove.
Arne het opsitteren på én av Sende-gårdene i begynnelsen av 1600-årene. At
han har vært på denne gård, sluttes av, at han ikke opføres i ledingsmanntallet.
Ledingen av Bakke klosters gods tilkom nemlig den, som var forlenet med godset,
idet det blev solgt til Marcelis med både leding og landskyld.
Denne Arne tør være en sønnesønn av den Arnne, som var på Øvre Sende i
1549. Han har vært på gården til i forste halvdel av 1640-årene.
Opsittere i 1645 er Jens og Jon, i 1650 Peder og Jon. Gården har altså da vært
delt i to. Det er rimelig, at Jon er Arnes sønn og Peder muligens svigersønn.
Besetningen var i 1657:
På Jons part: 2 hester, 8 naut, 3 geiter og 3 sauer. På Peders part: 1 hest, 5 naut,
2 geiter, 5 sauer og 1 svin. Jon er død før 1660; ti dette år opføres enken og
Peder som brukere.
I 1665 er opsitterne Jon og Tore Halvorsen. Jon brukte 1 sp, Tore V2 sp.
Tore var i 1666 33 år, og er utvilsomt kommet til gården ved ekteskap med enken
efter Peder; ti der opføres i manntallet en søn, Anders Pedersen, 8 år gammel. Jon
var i 1666 33 år og hadde 2 sønner, Anders, 4 år, og Jon, 2 år.
I 1669 hadde gården atter bare én opsitter, Arnt Jonsen, rimeligvis sønn av
den Jon, som var der fra 1640-årene, og sønnesønn av Arne. Ved matrikuleringen
dette år blev der ikke foreslått nogen forandring i skylden. Tienden blev satt til 1
td. bygg og 2V2 tdr. havre, ledingen til 3 ort og småtienden til W2 ort. «Findes
hom-melhaug och brendefang», heter det.
Arnt var på Sende ennu i 1691; ti det år er han stevnet for restanser. Han
opføres også i matrikulen av 1699 og har muligens vært der til 1705.
Peder Jonsen fikk bygselbrev på Bakke klosters gård Sende 2. mars, tgl. 6.
juli 1705. Imidlertid er visstnok Øvre Sende blitt bygselledig snart efter; ti
allerede i 1706 bygslet han denne gård.
161
SENDE
Anders het opsitteren i 1713 og 1718. Han opgir under svenskenes innfall
det sistnevnte år å ha lidt følgende tap:
Skigarden opbrent
5 tdr. bygg .............
6 tdr. havre . . . .
4 kyr .......................
10 småfe ..................
40 lass høi................
1 hest .....................
4
11
9
14
5
20
4
rdl. —
»24
»
»
—
»
—
»— »
»— »
» 48
sk
»
»
»
Tilsammen 67 rdl. 72 sk.
Ole Pedersen Tiller har så overtatt gården, antagelig omkring 1722. I 1723
oplyses, at den har 1 husmann, som sår 1 vog, skog til gårdens fornødenhet, ingen
seter, slett bumark. Den betegnes som «tungvunden og mislig til korn». Utseden
var U/2 tdr. bygg, 4V2 tdr. havre og 1 pund erter, avlingen 20 sommerlass vollhøi
og 4 lass ekerhøi og besetningen 2 hester, 5 kyr, 3 ungnaut og 6 sauer Tienden
blev satt til 4 skjepper blandkorn, 1 td. 2 skjpr. havre, 12 mk. erter og 10 mk. ost.
Skylden blev foreslått nedsatt 8 mkl, og herom heter det: «For denne gaards ringe
aufvel er dend med ovenstaaende affelding anseet. Er ellers intet andet for
opsidderen uden ved sin gaards aufling at fortjene.»
Det ser ut, som om Arnt Pedersen, sønn av Peder Jonsen Øvre Sende, en tid
har vært bruker sammen med Ole Pedersen; ti han kalles Arnt Pedersen Neder
Sende i 1728, da han kjopte Musum.
Som ovenfor nevnt, kjøpte Ole Pedersen ifl. skjøte av 26. juni, tgl. 9.
september 1748, gården av Åge Hagen for 150 rdl, hvorav 60 rdl. betaltes
kontant. Ved skjøte av 1. desember 1759, tgl. 20. febr. 1760, overdrog han den til
sin sønn av annet ekteskap, Bård Olsen, for 200 rdl. Ole skulde dog fremdeles
bruke den halve gård, så lenge han formådde, og svare halvparten av de på gården
fallende skatter. På den annen side skulde Bård, så lenge denne ordning vedvarte,
kun betale halve renter av kjøpesummen, som blev stående i gården. For det
tilfelle, at han opgav også den annen halvpart, forbeholdt Ole sig og hustru et kår,
bestående av 4 mål åker, «saasom en i høstning, en i opvælte, en i 3dje hænde og
en i 4de hænde, som han skal pløie og harve samt indhøste», dessuten for til 2 kyr
og 6 småfe samt hest til og fra kirken og ellers, når det til annet bruk behøvdes, fri
formaling, fri brenneved og til bruk stuen på den østre side av gården. Hvis en av
ektefellene døde, skulde utredslene forminskes til det halve.
162
VERDALSBOKA
Ole Pedersen dode i 1765. Han efterlot sig en nettobeholdning av 277 rdl. 1
ort 20 sk. iberegnet kjøpesummen for gården, 200 rdl, hvorav intet var utredet.
Det ser ut til, at han har brukt halve gården til sin død; ti der registrertes efter ham
1 hest, 4 kyr, 4 ungnaut og 1 geit.
Bård Olsen hadde så Nedre Sende til i 1811, da han ved skjøte av 6, tgl. 7.
febr, overdrog den for 600 rdl. til svigersønnen Gunder Olsen, som var gift med
hans eneste barn Ingeborg.
I Gunders tid nevnes for første gang Nilsstueplassen, som han i 1824
bortfestet til Ole Eriksen Hofstadvaldet for en årlig avgift av 8 spdl. og 12
arbeidsdager. Plassen er dog utvilsomt eldre; ti allerede i 1740 nevnes en Nils
Sendespladsen, og det tør være ham, plassen er opkalt efter. Nils var en
sønnesønn av Ole Pedersen Sende og altså søskenbarn av Gunder Olsens hustru.
Gunder Olsen overdrog ved skjøte av 7. febr. 1826, tgl. s. d, gården til sin
næsteldste sønn Bård for 900 spdl. og et betydelig kår, bestående av 4 tdr. bygg,
x
16 tdr. havre, 8 tdr. poteter, ktd. rug, V*td. erter og V-itd. hvete samt for til 3 kyr
og 5 småfe.
I 1835 var gårdens besetning 3 hester, 10 storfe, 25 sauer, 5 geiter og 1 svin
og utseden 1 td. bygg, 10 tdr. havre og 6 tdr. poteter.
I Bård Gundersens tid nevnes for første gang plassen Svedjan, hvorav han i
1828 festet den østre del til Sakarias Pedersen for en årlig avgift av 6 spdl, hvorav
halvparten skulde utredes i form av arbeide for 12 skilling dagen. Plassen er dog
utvilsomt meget eldre.
Bård klarte sig ikke på Sende: 1 løpet av 10 år hadde han beheftet gården
langt op over skorstenspipene, idet den var pantsatt for 400 spdl. til Hans Brun ifl.
obl. av 3. juli 1828 og for 600 spdl. til Trondhjems sparebank ved obl. av 17.
august 1836. Da den siste blev misligholdt, lot banken gården selge ved auksjon
og fikk sig den tilslått for 400 spdl. Skjøtet er av 5. mars, tgl. 9. april 1840.
Under samme dato skjøtet banken den for 1140 spdl. til Ingebrigt Ellevsen
Holmli og Tore Bersvendsen Rønning. Tore forpaktet i 1841 et stykke av
gården, kallet Nedstupladsen, til Ole Gundersen Sende.
Tore Bersvendsen skjøtet under 16. mai 1843, tgl. 10. oktober 1844 sin
halvpart for 600 spdl. til Ingebrigt Ellevsen, som således blev eier av hele
gården. Ingebrigts hustru, Guru Larsd, døde i 1843, og ved skiftet efter henne
viste boets passiva sig å være 1306 spdl. 4 ort 23 sk, hvoriblandt en obligasjon til
Jelstrup på 1230 spdl, hvoretter hele beholdningen blev 24 spdl. 1 ort 16 sk.
Gården blev utlagt fil Jelstrup.
163
Ved denne tid opgis utseden å være 2 tdr. bygg, 16—18 tdr. havre, 10—12
tdr. poteter, og der foddes 4—5 hester, 16—18 storfe og 30—40 småfe. Der var
fornøden skog til brenne og ski-fang, men neppe til bygningstømmer, og tålelig
havnegang. Gården hadde 5 husmannsplasser, som tilsammen svarte 24 spdl. i
årlig avgift.
Bård Gundersen dode i 1841. Efter hans dod kjopte enken, Magnhild Andersd,
Rognhaugen, hvor hun dode i 1845. Hun etterlot sig en beholdning på 4 spdl.
Tore Bersvendsen flyttet til Buran i Skogn, hvor han en tid bodde som
losjerende og inderst med en stor familie i meget små kår. I 1846 blev der endog
holdt etterforskning for å bringe hans hjemstavn på det rene, idet han da visstnok
hadde måttet få fattigunderstøttelse. Ingebrigt Ellevsen flyttet i 1843 til Holtålen.
Nedre Sende blev nu kjøpt av Jon Petersen Mikvold, som fikk skjote av
Ingebrigt Ellevsen, dat. og tgl. 14. august 1844, og som hadde gården til i 1854.
Da overtok sonnen, Johannes Jonsen, og svigersønnen, Johannes Pedersen,
den i fellesskap; men et års tid efter skiftet de ut ved delings- og
skyldsetningsforretning av 13—14. juni, avhjemlet 14. august 1855; hver part
blev skyldsatt for 5 dal. 23 sk. Jon Petersen utstedte så under 14, tgl. 15. august
1855, skjøter for 650 spdl. for hver og kår av begge parter. Johannes Jonsen fikk
Sende nedre sondre, i daglig tale kalt Nedre Sende eller Voldåkeren, og Johannes
Pedersen Sende nedre nordre, oftest kalt Midtre Sende.
SENDE NEDRE SØNDRE Gårdsnr.
77, bruksnr. 2.
Denne gård hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 6 storfe, 12 sauer, 3 geiter
og 1 svin, og utseden var IY2 tdr. bygg, 9 tdr-havre og 8 tdr. poteter. Den hadde
3 husmannsplasser: 1. Berg-dalen, 2. Nilsstuen, 3. Nilsstuen nedre.
Kreaturholdet på plassene var 3 kyr, 13 sauer og 1 geit og utseden % td. bygg, 3%
tdr. havre og 7 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester, 3 kyr, 4 ungnaut og kalver, 16 sauer og lam,
X
8 geiter og kidd og 1 svin og utseden A td. rug, IV2 tdr. blandkorn, 7 tdr. havre,
X
A td. erter og 8V2 tdr. poteter. Der var nu 2 husmannsplasser, hvorpå føddes 3
kyr og 7 sauer og såddes
td. bygg, IV2 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Johannes hadde gården i over 30 år. I 1887 kjøpte han Sende øvre og solgte
da Sende nedre ved skjøte, dat. og tgl. 2. febr. 1888, for 7000 kr. til Martin
Jørgensen Vang, som bare hadde den i 4
V10
164
VERDALSBOKA
år, idet han ved skjøte av 20. mars, tgl. 12. august 1892, overdrog den til
Johannes Ellevsen Eklo for 5500 kr.
Fraskilte parter:
Bergdalen, gårdsnr. 77, bruksnr. 4, blev skilt fra Sende nedre søndre ved
skyldsetningsforretning av 22, tgl. 27. april 1891, og
Sende nedre søndre, sett fra syd 1918.
Fot. E. Musum.
skyldsatt for 19 sk. (ny skyld mk. 0,36), hvorpå Martin Vang solgte den til
Lorents L. Berg for 500 kr. ved skjøte av 20. mars, tgl. 12. august 1892. Der
medfulgte for kjøperen og hans kones levetid fri havnegang i Sendes utmark for
1 ku og 4 småfe. Lorents avhændet den allerede året efter for samme pris til Ole
Hanssen Sende. (Skjøte 15. april, tgl. 10. august 1893).
Sende vestre, gårdsnr. 77, bruksnr. 5, er fraskilt Sende nedre søndre og
skyldsatt for mk. 2,80 den 9. mai, tgl. 20. juni 1892.
SENDE NEDRE NORDRE
gårdsnr. 77, bruksnr. 1,
hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 5 storfe, 16 sauer og 2 svin og en utsed
av 1 td. bygg, 1 td. blandkorn, 8 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Der var 3
husmannsplasser: 1. Sendessvedjan. 2. Lilleakeren. 3. Lilleakeren nedre. På
disse var husdyrholdet tilsammen 3 kyr, 12 sauer og 6 geiter og utseden % td.
bygg, 4 tdr. havre og 7 tdr. poteter.
165
SENDE
I 1875 var besetningen 2 hester over og 1 under 3 år, 6 kyr, 1 ungnaut, 15
sauer og lam, 2 geiter og 2 svin og utseden Vs td. hvete, Vs td rug, 2 tdr. bygg,
1 td. blandkorn, 10 tdr. havre, Vs td. erter og 8 tdr. poteter. Der var 1
S
husmannsplass, hvorpå føddes 1 ungnaut og 1 sau og såddes 2/is td. bygg, A td.
3
havre og l /4 tdr. poteter.
SENDE ØVRE
Sende nedre nordre, sett fra sydøst 1929.
Fot. H. Anderson.
Gårdsnr. 78.
Eiere: Øvre Sende har visstnok helt fra middelalderen vært beneficeret
Verdalens prestebord. En liten landskyldspart var fra begynnelsen av
1600-årene odelsgods og en lignende liten part var fra omkring midten av
1600-årene beneficeret Erne kirkes kapellani Efter matriklene var således
eiendomsforholdet:
I 1650:
Verdalens prestebord 1 sp. — øre 4 mkl.
Odelsgods
Frue kirkes kapellani
4
Tilsammen 1 sp. — øre 8 mkl.
»
I 1665:
1 sp. — øre 8 mkl.
8»
8»
1 sp. 1 øre
Odelsparten tilhørte i 1669 presten Jens Kristofersen Svaboe, fra hvem den
gikk i arv til datteren Mette, gift med regiments
166
skriver David Tomassen. (Se Minsås sondre). Denne solgte ved skjote, datert
Minsås 4. januar 1693, parten til Laurits Hesgreien, men som omtalt under Minsås
sondre blev det intet av dette salg. Parten er omkring 1720 gått over til Rasmus
Ågesen Hagen og siden til datteren Anna, gift med oberstløitnant Aussig. Hun
solgte ved skjote av 30. mai, tgl. 2. juni 1755, disse 8 mkl. sammen med Lund til
major Kliiver.
I 1872 blev gården solgt til Martin Eriksen Svinhammer, og siden har den
Sende øvre, sett fra sydvest 1929.
Fot. H. Anderson.
vært brukernes eiendom.
Brukere: I ledingsmanntallet av 1540 står Arnne på Sanndenn for Vz pund
smor og 2 pund mel i leding. At dette gjelder Sende, er utvilsomt; ti han opfores
mellem Jermstad og Fikse. Og i skib-skattmanntallet av 1559 har vi fremdeles
Arne på Sundum. Der er han anbragt mellem Trygstad og Bjørgan.
Tarald het opsitteren på gården i begynnelsen av 1600-årene, omkring
1620 avløst av Peder, som har vært der til over midten av 1650-årene- Han
skattet i 1630-årene for 8 mkl. odelsgods. Efter ham kom for 1657 Jens, som kun
har vært der kort tid.
Besetningen var i 1657 1 hest, 10 naut, 1 geit og 9 sauer.
I 1665 er der en ny opsitter, Jon Olsen, som da var 28 år og rimeligvis
kommet dit ved ekteskap med enken efter Jens; der var nemlig en sonn, Ole
Jensen, 16 år gammel, hjemme på gården.
Tienden sattes i 1669 til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til V2 rdl. 16 sk.
og småtienden til 1 ort 8 sk. Der var humlehave;
SENDE
men skog er ikke nevnt. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden.
jon ser ut til å ha vært på gården helt til i begynnelsen av 1700-årene.
Peder Jonsen, som i 1705 hadde bygslet Nedre Sende, fikk bygselbrev på
Øvre Sende 1. febr, tgl. 6. juli 1700. Han var antagelig sonn av Jon Øvre Sende,
og av, at han har bygslet gården så kort tid efter, at han hadde bygslet Nedre
Sende, kan man vel slutte, at Jon Øvre Sende er død ved disse tider. Det tør ha
vært vanskelig for ham i førstningen: Han sees et par ganger a ha vært stevnet for
landskyld.
Under svenskenes innfall i 1718 led han et tap, som for ham må ha vært
meget betydelig. Det er spesifisert således:
7 tdr. bygg. .
15 tdr. havre
40 lass høi . .
4 kyr................
4 kviger
16 småfe
1 svin .............
1 skjud ...........
Gårdsredskap
Klær ...............
15 rdl. — sk
22
20
14
8
8
1
6
5
2
» 48
» —
» —
» —
» —
»—
»—
»48
» 72
»
»
»
»
»
»
»
»
»
Tilsammen 103 rdl. 48 sk.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses om Øvre Sende, at der er skog til
gårdens fornødenhet, seter V2 fjerding fra gården, god bumark. Den betegnes
som «letvunden og mislig til korn». Utseden var IY2 tdr. bygg og 4 tdr. havre,
avlingen 35 sommerlass høi og besetningen 2V2 hest, 5 kyr, 4 ungnaut, 9 sauer
og 5 geiter. Tienden blev satt til 4 skjepper blandkorn, 1 td. havre og 10 mk. ost.
Skylden blev foreslått forhøiet 16 mkl. «formedelst dends nogenlunde goede
aufling og gode boemark».
Skiftet efter Peder Jonsen, som døde i 1732, viser ganske tarvelige
økonomiske vilkår. Av besetning registrertes 2 hester og 1 føll, 2 kyr, 4 ungnaut
(hvoriblandt en skogløbingsokse), 5 geiter og 3 sauer. Aktiva var 62 rdl. 2 ort 16
sk, og da morsarven til det første kull barn innestod i boet, blev passiva 20 rdl. 2
ort 10 sk. større enn aktiva; boet var altså fallitt.
Per Jonsens enke, Ragnhild Andersdatter Nedre Fåren, blev i 1735 gift med
Hans Kristensen Tiller, som fikk bygselbrev på Øvre Sende av biskop Hagerup
12. januar, tgl. 4. mai 1735.
Pers eldste sønn, Arnt, hadde i 1728 kjøpt Musum, en annen sønn, Jens, kom
til Lyngåsen, og en tredje, Jon Pedersen, bygslet
11
168
Øvre Sende. Han fikk bygselbrev av biskop Hagerup 12. september 1740, tgl. 4.
mars 1741. Antagelig har Hans og Ragnhild nu
tatt kår.
„ .
Husene på gården var dengang nogenlunde i stand. Dog uttales ved
besiktigelsen av dragonkvarterene i 1747, at der trengtes ny sengestue, og at
låven måtte veies op på midten. Der var
"0dJon°Pedersen satt nu på gården i 36 år. Ved skiftet efter ham i 1776 var
besetningen omtrent den samme som ved hans tiltredelse nemlig 2 hester og 1
foll, 4 kvr, 4 ungnaut, 5 geiter og J sauer. Boets samlede aktiva var 110 rdl. 14
sk. og beholdningen 64 rdl. 1 ort 11 sk. o
Efter jons dod satt enken, Maren Olsdatter, et par ar pa mannens bygsel,
hvorpå hun avstod gården til sonnen, Ole Jonsen, som fikk bvgselbrev av
sogneprest Peder Krog 12. august 1778. Ole «kulde"efter forening underholde
moren. I Oles tid blev endel av gårdens utmark oprvddet ved nedsettelse av
husmenn, således i 1781 da sogneprest Jakob Krog bygslet til Ole Ellevsen en
husmannsplass under Øvre Sende, «som han selv av odemark «kal oprvdde» Med
dette synes det imidlertid ikke a være blitt stort bevendt; ti i 1801 har plassen
ligget ode, og det er.rimeligvis den samme plass, som prost Brandt i 1810 bygslet
til Ole Kristofersen og som da betegnes som «et stykke jord i Øvre Sendes
ud-mark, som tidligere har undergaaet nogen dyrkning, men efter sin nuværende
beskaffenhed kan ansees som nyrydmng». Den årlige avgift for denne plass blev
fastsatt til 5 rdl. samt 6—8 dagers arbeide i slåttånnen og 6-8 i skurånnen.
Denne plass er det
nUV
f
1792 bygslet Krog til Åge Jonsen Sende plassen Sendesmoen,
cm hvilken det oplyses, at den for er innhegnet, dog med forpliktelse
til av utmarken å rvdde et stykke til 7 å 8 lass høi. (Moagjerdet).
Den årlige avgift var 3 rdl.," som skulde betales med ånnearbeide.
Da Åo-e dode, blev samme plass bygslet til ungkar Nils Olsen
Reppe mot en årlig avgift av 5 rdl. og forpliktelse til a oprydde
iord til 4 lass høi.
,,
.,
Ole Jonsen Øvre Sende dode i 1767. Ved hans dod var boets aktiva 234 rdl. 1
ort 22 sk. og beholdningen 171 rdl 1 ort lo SK., så han har ikke vært så dårlig
okonomisk situert. Blandt innboet noteres en så forholdsvis sjelden ting som et
slagur til 3 rdl.
Ole var gift med Golla Pedersdatter Fikse, og hun drev garden på sin manns
bvgsel til i 1815, da hun avstod bruksretten td svigersønnen, Elling Sivertsen
Vestre Skrove, som hittil hadde bodd som inderst hos svigermoren. Han hadde
vært gif_ med da ■ teren Marta, som var dod i 1814 uten barn. Elling fikk
bvgsel
SENDE
169
seddel 6. juni, tgl. 16. august 1815, og tilstod ifl. kontrakt av 5. juni svigermoren
Golla et kår på IV2 tdr. bygg, 4 tdr. havre, 1 td. poteter og for til 2 kyr og 6 småfe,
hvilket kår ved en påtegning av 6, tgl 7. februar 1816, blev foroket med W2 tdr.
bygg og 2 tdr. havre.
I 1831 avstod Elling sin bygsel til Anders Ellingsen Hallem, som var en sonn
av Ellings søskenbarn. Elling og hustru, Marta Andersdatter, tok da kår: 2 tdr.
x
bygg, 6 tdr. havre, k td. erter, for til 2 kyr og 8 småfe og et jordstykke. Kårets
årlige verdi blev anslått til 20 spdl. Anders fikk bygselbrev av prost Brandt 7
januar, tgl. 8. februar 1831.
I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 9 storfe, 22 sauer, 11 geiter og 2 svin
og utseden V2 td. bygg, 6 tdr. havre og 2 tdr. poteter.
Anders dode i 1846 og etterlot sig ikke stort. Boets aktiva blev ved auksjon
160 spdl. 3 sk.; men der var adskillig gjeld, deriblandt obligasjonsgjeld til
proprietær Jelstrup på 60 spdl. mot pant i losore, så beholdningen blev bare 16
spdl. 4 ort 12 sk. Enken, Anne Olsd., blev nu sittende på mannens bygsel og lot
gården drive av sønnen, Elling Anderssen. (Se Øvre Stiklestadætten).
Gården hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 7 storfe, 16 sauer, 8 geiter og
2 svin, og utseden var IY2 tdr. bygg, 8 tdr havre og 8 tdr. poteter. Den hadde 5
husmannsplasser, nemlig-1: Sendesmoen, 2: Sendeslian, 3—4: Sendesvald, 5:
Sendessvedjan.
Disse hadde tilsammen en besetning på 2 hester, 8 kyr, 30 sauer, 10 geiter og
1 svin, og utseden var 2 X A tdr. bygg, fo'td-havre og UV2 tdr. poteter. På hver av
plassene Moan 0.0- Lian holdtes hest.
Under 17. september 1840, tgl. 17. september 1861, blev der inngått forlik om
merkene mellem Sende ovre, Marken, Sætran og Kjesbu, og 8. oktober 1868
avholdtes grenseopgang mot Åsen den er tgl. 16. november 1866.
Anne Olsdatter festet i 1866 plassen Lian til Johan Peter Eriksen Åsen og i
1867 Moan til Peter Arntsen.
I 1871 var gården bortforpaktet for 1 år til Peter Pedersen Musum.
Ved kgl. skjøte av 28. mai 1872, tgl. 13. august s. å , blev Sende øvre solgt til
Marlin Eriksen Stiklestad eller Svinhammer for 900 spdl. samt kår til Anne av
en kapitalverdi på 200 spdl og en jordavgift til Verdalens sogneprest på 3 tdr. 2
skjepper 33/i fjerdingkar sedebygg samt 1 sau in natura. Jordavgiften blev
kapitalisert til 346 spdl, den er avlest i 1873.
Martin Eriksen kjøpte i 1873 Holmsveet og har vel da overdratt Sende til den
forrige leilendings sønn, Elling Anderssen,
170
som imidlertid aldri har hatt nogen tinglest hjemmel på gården; han opfores dog i
1875 som selveier.
Gårdens besetning var dengang 3 hester, 4 kyr, 1 ungnaut, 15 sauer og lam,
10 geiter og kidd og 2 svin og utseden VAtd. rug, IY2 tdr. bygg, 1 td. blandkorn, 7
tdr. havre, Vs td. erter og 6 tdr. poteter. Der var nu 3 husmannsplasser, hvorpå
føddes 1 hest, 6 kyr, 1 ungnaut, 16 sauer, 3 geiter og 1 svin og såddes Y2 td
bygg," 5V« tdr. havre og 8 V 2 tdr. poteter.
Ved kjøpekontrakt av 22. august, tgl. 2. oktober 1874, solgte Elling Anderssen
endel av gårdens skog til uthugst i 30 år for 500 spdl. til Ole Larsson i Åberg, Ole
Nilsson i Hof og Ole Nilsen Sulstuen. Skogen blev i det hele hårdt medtatt i denne
tid, hvdket tilslutt førte til, at det offentlige, som hadde prioritet i eiendommen,
under 23. januar, tgl. 3. februar 1880, lot nedlegge forbud mot åvirkning i gårdens
skog.
Johannes Jonsen Sende nedre kjøpte gården for 4800 kr. ill. skjøte utstedt
av Martin Eriksen 30. april, tgl. 3. juni 1887.
Fraskilte parter:
Sende lille, gårdsnr. 78, bruksnr. 2, og Sende hile søndre, gårdsnr. 78,
bruksnr. 3.
Ved skyldsetningsforretning av 28. april, tgl. 12. august 1873, blev der
fraskilt Sende øvre to husmannsplasser, hittil brukt av brødrene Ole og Tore
Bastiansen. Den fraskilte del blev under navnet Sende lille nordre skyldsatt for 1
dal. 4 sk. (ny skyld mk. 2,37), og brødrene har da visstnok straks tatt hver sin
plass 1 besiddelse som selveiere, Ole den del, som i matrikulen kalles Sende lille
og Tore Sende lille søndre. Se Åkranætten.
I 1875 betegnes begge som selveiere. På Oles part var besetningen 2 kvr og
3 sauer og utseden VAtd. bygg, 1% tdr. havre og 2Y2 tdr. poteter, og på Tores 2 kyr
og 3 sauer, VAtd. bygg, 1% tdr. havre og 2 tdr. poteter.
Skjøte på hele eiendommen blev først utstedt 17. august 1886, tgl. 16. august
1887, for 1000 kr. av Martin Eriksen til Ole Bastiansen, da Tore forlengst var dod
uten arvinger.
FIKSE
Gårdsnr. 76.
Navnet: Fixe 1520. Fixe 1556. Fixett 1590. Fyxe 1610. Fexe, Fixe 1626.
Fixe 1664, 1723.
Formen fra 1590 leder på spor til den oprinnehge. Denne rna ha vært
Figgiseid, hvori første ledd er eiendomsformen av Figgir, et sannsynlig eldre
navn på Leksdalsvannet, som hos Aslak Bolt
171
kalles Fixsior, hvor første ledd allerede er forkortet (for oldnorsk Figgissjor).
Sjønavnet er på regelmessig måte dannet av oldnorsk Figg, nu Figga, som er navn
på den elv, som danner vannets avløp. Siste ledd er eid (intetkjønnsord) eid.
Gården ligger oppe på et eid eller skar, som fra Leksdalsvannet fører over til
hoveddalen. Lignende forkortelse av -eid i siste ledd som her finner num i Øvre på
Ytterøy, i Helge i Egge og i Vestre i Stod.
Skylden: Skylden var i 1650 1 spand. Gården blev i 1836 skyldsatt under ett
for 9 dal. 1 ort 1 sk, skjønt den da for lenge siden var delt i to parter. I 1907 var
skylden mk. 19,24, fordelt på 4 bruk, hvorav: Bruksnr. 1: Fikse nordre, mk. 9,13,
bruksnr. 2: Fikse søndre, mk. 7,21.
Eiere og brukere: Fikse er en av de Verdalsgårder, som har vært lengst i
bønders eie. Den har vært i opsitterens eller hans nærmeste slektningers
besiddelse helt siden midten av 1600-årene, altså nu i snart 300 år.
Nielss j Fixe har ifl. manntallet over tiendepenningskatten av 1520 betalt 1
mark. Da han ikke har betalt noget for jordegods, må vi slutte, at gården dengang
iallfall ikke var bondegods. Hvem som eiet den, vet vi intet om.
Eriick paa Faxann, som i 1549 står foran Sanndenn (Sende), må ha vært
opsitter på Fikse. Han er satt i en leding av 8 mk. smør og y2 vog mel. Eriich paa
Fixe, som i skibskattmanntalle; av 1559 er anbragt mellem Skrove og Sende, er
naturligvis samme mann.
I begynnelsen av 1600-årene var Peder leilending på Fikse og fra omkring
1620 Iver. Gården eiedes i 1620-årene av Håkon Larssen på Helgeland og
Torstein Ramstad i Åsen.
Senere har opsitteren Iver kjøpt den; ti i matrikulen av 1650 opføres 2 øre 8
mkl. som hans egen odel. De øvrige 16 mkl. eiet i sin tid Anders Helkand, som i
1640 makeskiftet dette sammen med annet gods til Kronen. Denne solgte i 1754
disse 16 mkl. til opsitteren, Karl Pedersen Fikse nordre.
Fra slutten av 1650-årene var Ingebrigt Iversen, foregåendes sønn, eier og
bruker. Han var i 1666 51 år gammel.
Gården hadde i 1657 en besetning på 2 hester, 12 kyr, 2 bukker, 2 geiter, 15
sauer og 1 svin.
Ved matrikuleringen i 1669 sattes tienden til 1 td. bygg og 2 tdr. havre,
ledingen til 3V2 ort og småtienden til 1 ort. «Findes hommelhaug och hustømmer»,
heter det. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden.
Ingebrigt må være død ved disse tider; for i 1670 har «enken» gården.
172
VERDALSBOKA
I 1680-årene heter opsitteren Tor. Han er rimeligvis kommet dit ved
giftermål med enken.
I 1660-årene er Ole Iversen Musum eier av en halvpart i Fikse, erhvervet ved
arv, idet han var gift med Ingebrigt Fikses datter Siri. Da han bvgslet Musum efter
sine foreldre, overdrog han ved skjote av 14." april, tgl. 25. juni 1668, sin halvpart
til Ounder Anderssen Rosvold. Vi vet, at denne har eiet hele gården; men
hvordan han er kommet til den annen halvpart, vet vi ikke, da skjotet — efter
hvad der oplyses ved tingsvidne 23. oktober 1728 — blev forkommet under
svenskenes innfall i 1718. Rimeligvis har også Gunder vært gift med en datter av
Ingebrigt Fikse.
Tore synes å ha vært på Fikse og brukt gården til sin dod i 1708.
Gunder beholdt Rosvold som bygselgård og bodde der. Fikse bygslet han til
svigersønnen, Anders Lauritssen Leirfald, som var gift med datteren Guru.
Bygselseddelen er av 6. juli 1712, tgl. s. d.
Anders var utkommandert som dragon i krigen 1718—16 og var blandt dem,
som ikke kom tilbake. Enken satt nu en tid med gården, som var blitt nokså ribbet
av svenskene, der opgis å ha tatt:
10 tdr. bygg 20
tdr. havre 40
lass høi . .
6 kyr ................
2 kviger
1 okse ............
16 småfe. . . .
Sengklær
Gardsredskap
22
rdl.
48
sk,
30 » —
»
20 » —
»
21 » —
»
7 »—
»
2 »—
»
8 »—
»
6 »24
»
5 »—
»
Tilsammen 121 rdl. 72 sk.
Guru blev ikke sittende lenge som enke. I 1720 giftet hun sig med Jon Jonsen
Øgstad. Gunder Rosvold var dod i 1718, og Fikse gikk nu i arv til Guru og hennes
soster Marit, som var gift med Anders Tørrissen Lyngåsen. Jon overtok bruken av
hele gården, men uten å innløse Marits part.
Ved matrikuleringen i 1723 angis Fikse å ha skog til gården^ fornødenhet,
seter M mil borte, ringe bumark. Gården hadde en liten bekkekvern, som lå ode,
men kunde gjenoptas og da svare 3 sk årlig i skatt. Den betegnes som
«tungvunden og temmelig til korn». Utseden var 1 td. bygg, 5 tdr. havre og % pund
erter, avlingen 26 sommerlass høi og 2 lass ekerhoi og besetningen 2 hester, 4
kyr, 3 ungnaut, 5 sauer og 2 geiter. Tienden blev satt til 3 skjepper blandkorn, 1
td. havre og 8 mk. ost. Skylden blev foreslått forhoiet med 1 ore «formedelst
dends goede aufling». Dette er en forholdsvis betydelig forhøielse, som viser, at
gården
173
må ha vært i meget god stand, og det kan vel neppe være tvil om, at dette skyldes,
at den så lenge hadde vært selveiendom.
Jons hustru, Guru Gundersdatter, dode i 1740. På skiftet efter henne er
registrert en besetning på 2 hester, 2 kyr, 3 ungnaut, 4 geiter og 1 svin. Gården
blev utlagt med 14 mkl. til enkemannen og 4% mkl. til hver av døtrene, Ranni
Andersdatter, Beret og Ingeborg Jonsdotre.
Gurus datter av første ekteskap, Ranni Andersdatter, var gift med Fast
Olsen Helgasen, og han lot under 4. mars 1741 lyse odelsrett til Fikse på sin
hustrus vegne. Han innløste derpå først Jon Jonsens 14 mkl. ifl. skjøte av 8.
septbr. 1741, tgl. s. d, og de øvrige arvinger ifl. skjøte av 15. oktober 1758, tgl.
21. februar 1750, hvoretter han eiet halvparten av den samlede gård, svarende
omtrent til det nuværende Fikse søndre. Den annen halvpart, som var tilfalt
Gunder Rosvolds annen datter Marit, svarer til Fikse nordre. I 1761 lyste Fast
Olsen også odelsrett til denne part; men det blev ikke nogen innløsning av.
Av en besiktigelse i 1747 over dragonkvarterene fremgår, at husene på
gården ved den tid må ha vært i nokså måtelig stand, idet der trengtes nv
sengestue, stabbur, matstue og saufjøs.
På skiftet 11. oktober 1764 efter Fasts hustru, Ranni, registrertes en
besetning på 2 hester, 3 kyr, 1 ungnaut, 9 sauer og 2 svin. Fikse sondre taksertes
da for 100 rdl, hvorved boets aktiva blev 171 rdl. 14 sk. Der hvilte pantegjeld på
eiendommen til et beløp av 50 rdl. Beholdningen blev 100 rdl. 10 sk.
Ved skjøte av 20. november 1768, tgl. 22. febr. 1760, overdrog Fast Fikse
søndre til sønnen, Anders Fastsen, for 250 rdl. og et kår, bestående av et
nærmere betegnet jordstykke på vestsiden av gården samt fritt husrum etc.
Anders hadde ikke gården lenge: Ved skjøte av 11. mars 1772 solgte han den for
330 rdl. til Peder Jonsen Fikse nordre, som derved blev eier av hele Fikse.
Gunder Rosvolds annen datter Marit, der som ovenfor nevnt, var gift med
Anders Tørrissen Lyngåsen, blev enke i 1740, giftet sig i 1741 med Karl
Pedersen Haga, og da Guru Fikse nettop var død, overtok han nu den halvpart av
gården, som Marit hadde arvet efter faren. Således blev gården delt; den part,
som Karl overtok, svarer nærmest til Fikse nordre.
Ved besiktigelsen i 1747 oplyses om denne gård, at den trenger ny
dagligstue, matstue, sengestue, stall og fjøs og nytt underlag under låven. Skogen
var god.
Ved skiftet efter Marit i 1760 registrertes 1 hest, 1 stallokse, 4 kyr, 3
ungnaut, 10 sauer, 7 geiter og 1 svin. Karl hadde på auksjon i 1754 kjøpt de 16
mkl. uten bygsel, som tidligere hadde vært krongods, for 11 rdl Skjotet er av
14. juli, tgl. 15. august
174
' V E R D A L S B O K A
1760. Dette sammen med boets 14 mkl. blev verdsatt til 100 rdl-, og der hvilte på
eiendommen en pantegjeld på 60 rdl. Boets samlede aktiva var 310 rdl. 3 ort 22
sk. og beholdningen 131 rdl. 3 ort 15 sk.
Gården blev nu overtatt av Peder Jonsen Leiråstuen, som var gift med
Marits datter av forste ekteskap, Karen Andersdatter. Han fikk skjøte av sine to
svogre, Ole Tomassen Tiller og Haldo Fæbyvaldet, 15. august 1769, tgl. s. d, og
av svigerfaren Karl 24. april 1771. Tilsammen betalte han 170 rdl. Peder Jonsen
kjøpte — som ovenfor nevnt — i 1772 også den annen Eikse-gård, så nu var
atter eiendommen samlet.
Efter Peder Jonsen, som døde i 1804, arvet hans eneste dattei. Cwlla
Pedersdatter, gården. Hun hadde vært gift med Ole Jonsen Øvre Sende, som var
død i 1767, og hadde Sende på mannens bygsel til i 1815, da hun avstod
bruksretten til svigersønnen Elling og tok kår. Fikse bygslet hun til Anders
Sivertsen, som hadde vært dreng på Øvre Sende og var gift med Gollas datter
Karen. Ved skifte efter Anders, som døde i 1810, registrertes på Fikse 3 hester
(hvorav en til 70 rdl.), 2 kyr, 5 ungnaut, 2 sauer, 7 geiter og 1 svin. Boets innbo og
løsøre verdsattes til 517 rdl. 3 ort 8 sk-, dessuten var der endel utestående
fordringer, så boets aktiva blev 560 rdl. 2 ort 4 sk. og beholdningen 447 rdl. 11 sk.
Karen giftet sig i 1810 med Peder Sivertsen Skrove. Han har formodentlig
brukt Fikse, så lenge Golla eiet den. Siden bodde han på gården som inderst og
døde der i 1824, Karen året efter
Golla Sende solgte Fikse ved auksjon 28— 26. mars 1822 til Ellev Jonsen
Skrove som høistbydende for 1263 spdl., han fikk skjøte 3. novbr-, tgl. 5. desbr.
s. å. Ellev overtok pantegjeld på 700 spdl. og ydet Golla et kår på 3 tdr. bygg, 6
tdr. havre, 2 tdr. poteter, for til 1 ku og 4 sauer samt med den betingelse, at hvis
Golla skulde dø før hennes 4 datterbarn var 15 år, skulde kåret brukes til deres
underhold og xå av det bortfalle, etterhvert som barna opnådde denne alder. Hun
døde i 1824. Ved sin død hadde hun tilgode av Ellev mot pant i Fikse 500 spdl.
Ellev Jonsen har ikke bodd på gården, men dels forpaktet den bort, dels
drevet den som underbruk. Den 3. oktbr. 1827 sees der å være avholdt skifte
efter forpakteren Peder Jenssen Fikse. Efter den ubetydelige besetning, som er
registrert i boet, ser det ut som om han ikke har brukt hele gården. Muligens
hadde Ellev allerede da delt den.
Ellev solgte så gården i 1827: En tredjedel eller 1 øre td Mikal Toresen
Ulvillen for 450 spdl. og to tredjedeler eller 2 øre til Erik Gabrielsen Musum for
800 spdl. Begge skjøter er datert 7. februar, tgl. s. d. Den siste del er det
nuværende Fikse nordre
160
FIKSE NORDRE
Gårdsnr. 76, bruksnr. 1.
Erik Gabrielsen solgte ved skjote av 14-, tgl. 15. august 1826, gården til
Lars Anderssen Bunes for 800 spdl. Erik overtok året efter halvparten av sin
farsgård, Musum ostre.
Fikse nordre, sett fra nordvest 1920.
Fot. E. Musum.
Lars festet i 1830 et jordstykke, Erikplassen, som husmannsplass til Ole
Anderssen mot en årlig avgift av 6 spdl. og pliktarbeide på 4 dager i vårånnen, 10
dager i hoiånnen og 4 dagers potetoptakning å 10 sk. dagen samt 10 mål skur å 12
sk.
Tellingen i 1835 omfatter begge Fiksegårdene under ett. Besetningen var 3
hester, 7 storfe, 22 sauer, 5 geiter og 2 svin og utseden % td. bygg, 10V2 tdr.
havre og 5 tdr. poteter.
Ved en takst i 1840 oplyses, at gården kunde fo 2 — 3 hester, 8 — 9
klavebundne og 20 småfe, og at utseden var 14 tdr. havre og 8 tdr. poteter.
Kornet antokes å gi 5—6 fold, potetene 8—10. Taksten blev 900 spdl, hvorav
husene 3—400.
Lars Anderssen døde i 1845. Ved den tid opgis utseden å være I V 2 —2 tdr.
bygg, 10—12 tdr. havre og 7—8 tdr. poteter. Der antokes å avles 5—6 fold korn
og 7—8 fold poteter. Besetningen var 2 hester, 6 storfe og 18—20 småfe.
Fornøden skog, simpel havnegang. Gården hadde 2 husmannsplasser med tilsammen 10 spdl. i årlig avgift. Den blev verdsatt til 950 spdl , og der var 600 spdl.
pantegjeld på den til proprietær Jelstrup.
176
VERDALSBOKA
Boets aktiva var 1136 spdl. 4 ort 2 sk. og beholdningen 323 spdl. 3 ort 10 sk.
Lars var gift med Beret Gundersd, datter av Gunder Olsen Sende. Hun blev i
1846 gift med Johannes Anderssen Fåren, som således kom i besiddelse av
Fikse. Den 15. august 1854 blev der avholdt skyldsetningsforretning, hvorefter
denne del av gården fikk navnet Fikse nordre og blev skyldsatt for 6 dal. 17 sk.
Beret hadde forst vært gift med Sivert Sivertsen Kråg og hadde med ham en
sonn, Gunder Sivertsen. Han overtok Fikse nordre efter moren og stedfaren ifl.
skjøte fra Beret av 15, tgl. 16. august 1854. Kjøpesummen var 1000 spdl.
I 1865 var gårdens besetning 2 hester, 6 kyr, 25 sauer, 2 geiter og 2 svin og
utseden W2 tdr. bygg, 12 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Den hadde 2
husmannsplasser: 1: Fiksesveet, 2: Lang-sveet Disse hadde en besetning på
tilsammen 2 hester, 2 kyr, 11 sauer og 3 geiter og en utsed av V2 td. bygg, 2%
tdr. havre og
4 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 3 hester, hvorav l under 3 år, 1 okse,
5 kyr, 3 ungnaut og kalver, 17 sauer og lam, 7 geiter og kidd og 3 svin og griser
og utseden Vs td. hvete, Vs td. rug, 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre, hi td. erter og 12
tdr. poteter. Der var da 3 plasser: Langsveet, Fiksesveet og Skotrøen med en
samlet besetning på 3 hester, 2 kyr, 2 ungnaut, 16 sauer og 7 geiter og en utsed
av •''V™ td bygg, 2% tdr. havre og 9MJ tdr. poteter.
Efter Gunders dod i 1877 satt enken, Beret Marta Olsd., nogen år med
gården, hvorefter hun ved skjote av 25. mai, tgl. 17. august 1881, overdrog den til
sonnen, Sefanias Gundersen, for 4800 kr. og kår. Sefanias solgte den ved skjøte
av 13. mars 1860, tgl. 8. april 1862, for 5000 kr. og kår til fon Lorentsen Myr slo
av Sparbu.
Da Jon døde i 1864, kjøpte Ånders Nilssen Fikse søndre gården ifl. skjøte av
12. juli s. å, hvorefter begge gårder atter var samlet på én hånd til i 1907, da
Anders solgte den til Andreas Finstad fra Ogndalen.
Fraskilte parter:
Fikseaunet, gårdsnr. 76, bruksnr. 3, skyld mk. 0,62, blev fraskilt Fikse
nordre ved skyldsetningsforretning 15. oktbr, tgl. 10. desbr. 1885, skyldsatt for 1
ort 14 sk. og av Sefanias Gundersen solgt til Anders Anderssen for 600 kr. ifl.
skjote av 2. mars 1886, tgl. s. d.
Fikse østre, gårdsnr. 76, bruksnr. 4, skyld mk. 2,28, blev fraskilt Fikse
nordre ved skyldsetningsforretning 18.. tgl. 20. juni 1886, skyldsatt for 1 dal. 20
sk. og av Sefanias Gundersen solgt td fohannes Olsen for 1400 kr. ved skjote av
19, tgl. 21. juni 1889.
FIKSE
177
FIKSE SØNDRE
Gårdsnr. 70, bruksnr. 2.
Mikal Toresen Ulvillen hadde gården i 5 år, hvorpå han ved skjote av 14, tgl.
15. august 1832 solgte den til Peter Belbo for 400 spdl. Belbo lånte penger til
kjopet av Johs. P. Monrad, og
Fikse søndre, sett fra nordvest 1920.
Fot. E. Musum.
da han ikke kunde klare sine forpliktelser, blev gården solgt ved auksjon den 20.
novbr. 1830 til Monrad, som lot Belbo bli på gården som forpakter.
Ved skjote, utstedt og tgl. 10. febr. 1847 solgte Monrad den til Nils Nilssen
Haugset av Sparbu for 400 spdl. Nils var gift med Malena Jeremiasd. Auskin.
Malena dode i 1883 og Nils i 1884. Deres eneste sonn, Anders Nilssen, overtok
da gården. Anders var gift med Anne Ellingsdatter Sende ovre. Som ovenfor
nevnt var han fra 1804 til 1007 også eier av Fikse nordre.
Anders og Anne hadde 2 døtre, Mette og Marta. Siden Anders døde i 1000,
har den eldste datter Mette drevet gården. Marta er i Amerika.
Gårdens besetning var i 1865 2 hester, 4 storfe, 8 sauer, 3 geiter og 1 svin og
utseden 1 td. bygg, 7 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Den hadde 1 husmannsplass,
x
med et kreaturhold på 1 ku, 5 sauer og 2 geiter og en utsed av k td. bygg, 2 tdr.
havre og 3 tdr. poteter.
Besetningen i 1875 var 2 hester, 5 kyr, 1 ungnaut, 8 sauer og lam, 4 geiter og
kidd, 2 svin og griser, og utseden U/2 tdr. bygg, 7 tdr. havre, Vs td. erter og 8 tdr.
poteter. På Fikseplassen var
178
VERDALSBOKA
besetningen 1 ku, 6 sauer og 3 geiter og utseden Vi td. bygg, 1 td. havre og 2 tdr.
poteter.
Fikseætten.
A. Anders Nilssen Rosvold. (Var i 1666 30 år).
B. Gunder Anderssen Rosvold, kjøpte Fikse 1698. (Var i 1666 3 år).
C l . Guru Gundersd. Rosvold, t p. Fikse 1740, 53% år. * J) 1711 Anders
Lauritsen Leirfald, Fikse, t i krigen 1719. Bygslet Fikse av
svigerfaren 1712. *2) 1720 Jon Jonsen Øgstad, Fikse. Han *2)
Susanna Ågesd. Valstad, enke.
D 1. Ranni Andersd. Fikse, f. p. F. 1715, f smst. 1764. * 1736 Fast
Olsen Helgåsen, Fikse, f. p. Helgåsen 1708, tok Fikse sondre
på hustruens odel. Han *2) 1765 Beret Mikkelsd.
E 1. Anders Fastesen Fikse, f. p. Helgåsen 1740, overtok Fikse
1769, solgte den 1772. * *) 1768 Ranni Tomasd. Skrove.
* '-) 1773 Gjertrud Ulriksd. Vuku, enke, f. p. V. 1736. F
1. Ranni Andersd, f. i Ulvillen 1777.
E 2. Ole Fastsen Snausen, f. p. Fikse 1743. * *) 1778 Lisbet
Olsd. Mælen, t p. Snausen 1788, 30 år gammel. * 2) 1789
Marit Olsd. Årstad-vald.
F l . Johannes Olsen Snausen, f. p. S. 1782,
solgte S. 1842. F 2. Fast Olsen, f. p. Mælen 1784. F
3. Elias Olsen Trygstadvald, f. p. Snausen
1787, f 1837. * 1806 Magnhild Eriksd.
Trygstad store.
G l . Lisbet Eliasd, f. p. Trygstad 1806, t p. Øren
1848. * 1839 Otte Johannesen Myr, f. p. Øren
1811.
G 2. Erik Eliassen, f. p. Trygstad 1812.
G 3. Marta Eliasd, f. p. Trygstadvald 1816, t 1824.
G 4. Ole Eliassen Borgen, Mikvold lille, f. p.
Trygstad 1818, f som kårmann p. Øren 1892. *
1846 Marta Kristine Kristensd. Valberg, f.
1809, f p. Mikvold 1888.
FIKSE
179
H i. Marta Olsd, f. 1846. H 2. Kristine Olsd, f. c. 1850. H 3. Mikal Olsen, f.
c. 1847. G 5. Anne Eliasd, f. p. Trygstadvald 1822. E 3. Lars Fastsen, f. p.
Fikse 1751.
E 4. Beret Fastsd. Fikse, f. p. F. 1747, bodde i 1801 som in-derst p. Skei,
var da enke. * 1778 Jon Anderssen Marken.
F l . Anders Jonsen, f. c. 1776, bodde i 1801 som in-derst p. Skei.
E 5. Guru Fastsd. Fikse, f. p. F. 1746. * 1777 Lars Olsen Stiklestad, Bredakeren
Haug, kjopte Bredakeren. F l . Marit Larsd, f. p. Stiklestadvald 1770. *
Peder Lagesen Haug, f. c. 1776. G 1. Lars Pedersen, f. c. 1800. E 6. Peder
Fastsen, f. p. Fikse 1753. E 7. Ranni Fastsd, f. p. Fikse 1755. D2.2 Beret Jonsd.
Fikse, f. p. F. 1723, t p. Hallan 1772. * l) 1752 Peder Jonsen Hallan nordre, f. p.
Monnes 1713, f 1756, enkemann. * 2) 1756 Iver Sevaldsen Skrove, Hallan. t
1768. * a) 1769 Anders Olsen Klovjen, Hallan. E l.1 Marit Pedersd, f. p. Hallan
1752. E2.2 Peder Iversen, f. p. Hallan 1759. E 3.2 Gunhild Iversd, f. p. Hallan 1758.
D 3.2 Ingeborg Jonsd. Fikse, f. p. F. 1726, t 1772. * 1755 Anders Olsen Vinne,
Rein.
E 1. Jon Anderssen Rein, f. p. R. 1759, f smst. 1814. * 1785 Maren Olsd.
Kvam, f. c. 1759. Hun *2) 1815 Johan Olsen Høilo, Rein, t 1839.
F 1. Ole Jonsen Rein, Ravlo, f. p. Rein 1786, f p. Ravlo 1876. * 1812
Marta Sevaldsd. Ravlo, f p. R. 1862.
F 2. Ingeborg Jonsd. Rein, f. p. R. 1789. * ') 1821 Ole Bårdsen
Norberg, t p. N. 1823, 70 år gl. *') 1824 Andreas Eliassen
Norberg, f. c. 1800.
F 3. Anders Jonsen Rein, f. p. R. 1795, sinnssvak.
F 4. Jon Jonsen Rein, i 1865 kårmann p. R.
F 5. Haldo Jonsen Rein, f. p. R. 1801, t smst. 1851. * Magnhild Pedersd.
Hetlo. Hun * 2) 1855 Jonas Mikalsen Melby, t 1882. F 2. Brynhild
Andersd. Rein, f. p. R. 1757. * Anders Olsen
Reitan.
F 3. Ingeborg Andersd. Rein, f. p. R. 1763.
180
VERDALSBOKA
C 2. Marit Gundersd, f P- Fikse 1769. *') 1721 Anders Tørrisen Myr, Lyngåsen, +
1740, 45 år gl. * 2) 1741 Karl Pedersen Haga, Fikse.
D 1. Beret Andersd. Fikse. * 1756 Ole Tomassen Skrove, Tiller, sønn
av Tomas Larssen S. E 1. Tomas Olsen, f. p. Skrovevald 1756. E 2.
Gunder Olsen Tiller, Sende, f. p. Skrovevald 1762, f som kårmann p.
Sende 1848. * 1760 Ingeborg Bårdsd. Sende nedre, f. p. S. 1768. F 1.
Bård Gundersen Sende, f. p. S. 1764, f p. Skrove 1841. * 1822
Magnhild Andersd. Skrove, f. p. S. 1800. Hun *2) 1845. Hun kjøpte
Rognhaugen efter sin forste manns dod. G 1. Gunder Bårdsen, f. p.
Sende 1823, var p.
Hesgreien i 1848. G 2. Anders Bårdsen, f. p. Sende
1826, reiste
til Nordland. G 3. Peder Bårdsen, f. 1840. G 4. Marta
Bårdsd. Sende, f. p. S. 1824. * 1848
Peder Olsen Landfald, f. p. L. 1823. G 5 Ingeborg Bårdsd.
Sende, f. p. S. 1827, f p. Sendesmoen 1887. * 1854 Peter
Arntsen Sendesmoen, f. 1830. Se Hallanætten. G 6. Beret
Bårdsd. Sende, f. p. S. 1826, reiste
til Amerika 1886. G 7. Kirsti Bårdsd. Sende, f. p. S.
1830. * 1861. G 8. Birgitte Bårdsd. Sende, f. p. S. 1830,
f
1854. * 1854. G O.Magnhild Bårdsd. Sende, f. p. S. 1833. *
1856 Elalvor Jonassen Persveet, f. 1833. H 1. Johan Halvorsen, f.
c. 1856. H 2. Martin Halvorsen, f. c. 1858. H 3. Marta Halvorsd, f.
c. 1861. G10. Anne Bårdsd, f. c. 1844. G i l . Boletta Bårdsd, f. p.
Sende 1836. F 2. Ole Gundersen Sende, Nedstupladsen, f. p.
Sende 1792, f P- Sendesvald 1850. * 1826 Beret Olsd.
Vangstad, f. p. Hellån 1800, t P- Aksnes 1864.
F 3. Beret Gundersd. Sende, f. p. S. 1 705, f P- Fikse 1873. * ')
1815 Sivert Sivertsen Skrove, Kråg, f. p. Skrove 1780, f p.
Kråg 1822, druknet ved på en flåte å sette over en dam,
dannet ved et
FIKSE
181
jordskred i Follobekken. * 2) 1823 Lars Anderssen Bunes, f. p.
Lund 1707, f P- Fikse 1845, sonn av Anders Jonsen Lund. * 3)
1846 Johannes Anderssen Fåren, Fikse, f. p. Fåren 1815, t PFikse 1853. G l . 1 Sivert Sivertsen, omkom i 1822 sammen med
faren, 7 år gl. G 2 - Gunder Sivertsen Fikse nordre, f. p. Sende
nedre 1817, f p. Fikse 1877. * 1855 Beret Marta Olsd, f. 1832.
H l . Sefanias Gundersen Fikse, f. p. F. 1856,
f p. Øren 1628. *. H 2. Beret Anna Gundersd. Fikse, f. c. 1864. D 2. Marit
Andersd. * 1753 Haldo Olsen Lennes, Fæbyvald, hennes tremenning.
D 3. Karen Andersd. Lyngåsen, f. p. L. 1726. * 1754 Peder Jonsen Fikse, f. p.
Tiller 1728, t P- Fikse 1804, kjopte Fikse nordre 1760 og F. sondre 1772.
E 1. Golla Pedersd, f. p. Fiksevald 1754, t P- Sende 1824. * 1777 Ole
Jonsen Sende ovre, t 1707, 51 år gl. F 1. Jonas Olsen, f. 1700, f ung.
F 2. Karen Olsd. Sende ovre, f. p. S. 1783, t 1824. * ') 1804 Anders
Sivertsen Sende, Fikse, f. 1753, f 1810. * L') 1810 Peder
Sivertsen Skrove, Fikse, f. p. Skrove 1787. Han * ') 1825 Anne
Kristensd. Mikvold G l.1 Johanna Andersd, f. og f P- Sende 1804.
G 2 : Anna Marta Pedersd, f. p. Fikse 1811, t 1802
* 1840 Lars Olsen Stuskin, Bjorstad, f. 1800,
f p. Bjorstad 1866, sønn av kirkesanger Ole
J
Kvelstad og h. Anne Larsd. G 3. Guruanna Pedersd, f. p.
Fikse 1814, f P- Norbergvald 1873. * 1844 Johannes Gudbrandsen
Norbergvald, f. 1818. G4.2 Mali Pedersd, f. p. Fikse 1816. *
1844. G5. Sirianna Pedersd, f. p. Fikse 1821. * 1850. F 3. Marta Olsd,
f. c. 1788. * Elling Sivertsen Sende ovre. F 4." Anne Haldosd. * Erik
Gabrielsen Musum.
182
ÅSEN Gårdsnr.
80.
Navnet: Ossenn 1560. Aafiumb 1626. Aasfi 1664. Aass 1723.
Skylden: Gårdens skyld var i 1650 Vzspand, men blev før 1700 forhøiet til 2
øre. I 1836 blev den skyldsatt for 4 dal. 4 ort 3 sk. I 1607 var skylden mk. 8,42,
fordelt på 3 bruk, hvorav bruksnr. 1 : Åsen, mk. 4,06, og bruksnr. 3: Vesterås,
mk. 3,31.
Eiere: Åsen er neppe nogen gammel gård. Den finnes hverken i
ledingsmanntallet for 1546 eller skibskattmanntallet for 1556. Den er antagelig
ryddet i siste halvdel av 1500-årene og har da som nyrydning tilfalt Kronen.
Første gang, den nevnes, er i 15Q2, og da opføres den blandt krongodset.
Omkring 1660 er den gått over til Laurits (Lars) Pedersen Brix, som ved
disse tider erhvervet adskillig av det tidligere krongods i Verdalen. Brix'
svigersønn, lektor Simon Hof, har deretter eiet Åsen, og fra ham er den gått
over til Rasmus Ågesen Hagen, hvorefter den blev i Hagen-familiens eie,
inntil Rasmus Ågesens dattersønn, som også het Rasmus Hagen, under 24.
februar 1774 makeskiftet den sammen med Kjesbu mot de to Kolstad-gårder til
gener alauditør Kjerulf, hvorved gården gikk inn i Verdalsgodset.
Ifl. skjøte utstedt i 1890 kjøpte den daværende opsitter (senere redaktør)
Johannes Ås gården av Værdalsbruket for 3500 kr. og siden har den vært
brukernes eiendom.
Brukere: Opsitteren i begynnelsen av 1600-tallet het Oluf. Han var der til
over 1630.
I 1633 bygslet Oluf Halvorsen Smed gården, som han betalte o rdl. i bygsel
for. «Magli enke» oplot den for ham.
I 1651 ektet Ole Einarsen enken Marit Åsen, formodentlig enke efter Oluf
Halvorsen, og kom således i besiddelse av gården. Han betalte 8 rdl. i bygsel. Han
var der ennu i 1657. Gårdens besetning var det år 1 hest, 8 storfe, 3 geiter og 4
sauer.
Efter ham har der allerede i 1658 vært to opsittere der samtidig, nemlig
Esten Bjørnsen og Per Persen. Den sistes far, Per Lauritsen, bygslet i 1658
hele gården for 6 rdl. Det heter uttrykkelig, at «han framindede Esten Bjørnsen
den halve part», og at hans sønn, Per Persen, opgav den annen halve del for ham.
Gården betegnes ved denne leilighet som «liden og ringe».
Per Lauritsen hadde den heller ikke mange årene; ti allerede i 1665 er der
atter to nye opsittere, Nils Nilssen og Henrik Anderssen, som hver brukte 18
marklag. Det var ganske unge folk, den forste 33, den annen 23 år.
ÅSEN
183
Ved matrikuleringen i 1669 blev der ikke foreslått nogen forandring i
skylden. Tienden blev satt til W2 tdr. havre, ledingen til 1 ort og småtienden til 1
ort. «Findes hommelhauge och brendefang», heter det.
Nils er siden kommet i enebesiddelse av gården; iallfall står han som eneste
opsitter i 1686.
Matias het opsitteren i 1699.
Gudmund Povelsen hadde gården til 1728. Ved svenskenes innfall i 1718
opgir han å ha lidt følgende tap:
2 tdr. bygg ................................
4 tdr. havre .............................
4 rdl. 48 sk.
6 » —
3 kyr ......................................... 10
»
48
2 kviger ...................................
5
»
— >
1 okse .....................................
2
»
— »
40 lass høi ............................... 20
»
—
10 småfe ..................................
5
»
— »
1 svin ......................................
Gårdsredskap ..........................
1
4
»
»
48 »
— »
Lin- og gangklær ......................
1
»
48
Matvarer .................................
2
»
—
•
»
Tilsammen 62 rdl.
Dette må ha vært det meste av, hvad han eiet; ti ved matrikuleringen i 1723
opgis besetningen til W2 hest, 4 kyr, 3 ungnaut, 8 sauer og 3 geiter, utseden var 6
skjepper bygg og 3 tdr. havre og avlingen 20 sommerlass høi og 3 lass ekerhøi.
Tienden blev satt til 3 skjepper blandkorn, 6 skjepper havre «ringe korn» og 8
mk. ost. Åsen hadde dengang skog til fornødenhet og litt til sagtømmer, seter 2
mil fra gården og ringe bumark. Den betegnes som «meget tungvunden og
frostagtig», og skylden blev foreslått nedsatt med 6 mkl-, fordi gården er «meget
frost undergiven, hvor kornet oftest bort fryser».
Foruten tapet ved krigen hadde Gudmund også meget annet å stri med: I
1721 sees han å ha søkt om «at faa besøge godt folk», fordi han var satt i yderste
nød og fattigdom dels ved fiendens hånd, dels ved sin datters langvarige sykdom,
som nu hadde varet i 10 år og V2 års tid betatt henne fornuften, «den nu den
naadige Gud igjen har givet hende»; men nu var der utbrutt 9 huller på hennes
høire side, og han hadde brukt alle optenkelige midler til hennes helbredelse, så
han for hennes ophold og kur var blitt skyldig 22 rdl. 2 ort, og nu var det
eksekvert hos ham for skattene. Stiftamtmannen rekommenderte ham til «godt
folk i byen og fogde-rierne», og på denne måte lyktes det ham nok å redde sig litt
op igjen.
12
184
VERDALSBOKA
Ved skifte efter ham i 1728 registrertes 2 hester, 3 kyr, 4 ungnaut, 6 geiter,
8 sauer og 4 svin. Aktiva blev 62 rdl. 1 ort 10 sk. og beholdningen 37 rdl. 3 ort 16
sk. Datteren fikk brorlodd efter enkens forlangende.
Deretter har sannsynligvis sonnen, Morten Gudmundsen, bygslet gården
og sittet der i trange kår. I 1737 sees han å være stevnet
Åsen-gårdene, sett fra sydvest 1920.
Fot. E. Musum.
av Broder Boysen for 32 rdl. 36 sk. resterende landskyld, hvilket visstnok vil si at
der ikke var betalt landskyld på de 9 år siden Gudmund døde.
Mikkel Olsen Ulvillen fikk bygselbrev av Rasmus Hagen 7. november 1766,
tgl. 21. februar 1774. Han betalte i bygsel 30 rdl. og var på Åsen til sin død i 1804.
I hans tid kom økonomien på fote, så der på skiftet efter ham kunde noteres aktiva
for 316 rdl. 3 ort 6 sk. foruten jordstykket Volenget, som blev taksert for 150 rdl.
Beholdningen blev ialt 399 rdl. 1 ort 8 sk. Av besetning registrertes 2V2 hest, 6
kyr, 1 ungnaut, 18 geiter, 11 sauer og 1 svin. Der fantes endog jernkakelovn på
gården.
Antagelig har nu enken, Lisbet Olsdatter, brukt gården nogen år. Ved skjøte
av 26. mai, tgl. 16. august 1806, overdrog hun og medarvinger Volenget for 199
rdl. til sønnen Jon Mikkelsen. Den eldste sønn, Ole Mikkelsen, var i 1805 kommet
til Nedre Hofstad ved giftermål.
Ved bygselbrev av 4. januar, tgl. 3. mai 1810, bygslet Verdals-godsets eier,
proprietær Muller, den til Lars Sivertsen Skrove (bror av Ole Sivertsen Musum.
Se Øvre Stiklestadætten). Lars
ÅSEN
185
var dette år blitt gift med enken Lisbet. Efter hennes død blev han i 1821 gift med
den meget yngre Sigrid Toresdatter Hellån Han hadde gården til sin død i 1827.
Der registrertes efter ham 2 hester, 3 kyr, 4 ungnaut, 10 sauer, 11 geiter og 2
svin. Boet eiet nogen marklag i Skrove vestre og ser forøvrig ut til å ha vært jevnt
godt forsynt, iallfall horte det ikke til de dårligere. Der notertes både slagur,
skuvseng og fallbord, som ved denne tid forresten var blitt nokså almindelige.
Boets aktiva var 265 spdl. 3 ort 1 sk. og beholdningen 104 spdl. 3 ort 20 sk.
Enken, Sigrid Toresdatter, giftet sig siden med ErikEriksen Trygstad, som
under 5. april 1830 forpaktet gården for sin og hustrus levetid av Hilmar Meincke.
Den årlige avgift var 20 spdl det første år dobbelt. I kontrakten var inntatt de
vanlige bestemmelser om arbeide til Verdalsbruket.
I 1835 var besetningen 2 hester, 5 storfe, 10 sauer, 4 geiter og 1 svin og
utseden V2td. bygg, 5 tdr. havre og 2 tdr. poteter.
Med Erik Eriksen gikk det kleint i økonomisk henseende og i 1844 måtte han
fravike gården uten kår, noget som viser, at jorddrotten ikke alle tider var så
ømfindtlig overfor sin leilending.
Året efter, altså i 1845, overtokes gårdens bruk av Erik Eriksens brorsønn,
Erik Iversen, tidligere eier av Nestvold store. (Se Tryg-stadætten). Erik Iversen
bygslet Åsen i 1847 og brukte den" til sin død i 1874.
Den hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 6 storfe og 16 sauer og en utsed
av 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Der var ingen husmannsplass.
Erik Iversen og hustru hadde 6 barn. Den yngste av disse — senere redaktør
— Johannes Ås overtok gården i 1883 og, som før nevnt, kjøpte han den i 1860 av
Verdalsbruket. Undtatt fra salget var en skogparsell ved Kjesbuvannet.
Der tillå gården meget dyrkningsland, så der var betingelser for en betydelig
utvidelse av eiendommen. Den nye eier begynte også for alvor å rydde og dyrke,
så der i løpet av få år blev optatt ca 50 mål ny jord og gravet ca. 1000 favne
grofter. Ennvidere kjøpte han tilstøtende parseller av Skrove-gårdene og la til,
så gården ved hundreårsskiftet hadde opimot 300 mål åkerland og fodde en
besetning på 4 hester og 16—18 storfe.
Johs. Ås hadde imidlertid bestemt sig for en ny livsstilling, idet han i 1898
hadde kjøpt tomt og bygget gård påVerdalsøren' Videre kjøpte han trykkeri og
startet ved nyttår 1899 «Indherreds Folkeblad». Han besluttet sig da til å selge
Åsen; men da det i denne tid var vanskeligere å få solgt større gårder enn mindre
bruk, delte han Åsen i to. I 1900 og 1901 opførtes hus på den halvdel, som skulde
fraskilles. Denne fikk navnet Vesterås og blev
186
tillagt parsellen Veisletten, hvorimot Åsen fikk tillagt parsellen Østerås. Begge
gårder hadde nyopforte hus og var tillagt tilstrekkelig skog. Begge parseller lå
således til de respektive gårder, ai disse danner fullt utskiftede bruk.
Åsen blev i 1002 solgt til Hans Peter Johannessen Sende, som fremdeles
har den. (Se Jermstadætten).
VESTERÅS Gårdsnr. 80,
bruksnr. 3.
Denne av Åsen utskilte eiendom blev i 1903 solgt til Oluf Bur an fra Frol og
har siden skiftet eier flere ganger. Oluf Buran solgte i 1910 til Olav Nordgård fra
Sparbu, denne i 1912 til Lars Susegg fra Sparbu og denne igjen i 1913 til
Johannes Kalset fra Sparbu, som i 1923 overdrog gården til sin sønn Anton
Kalseth.
Begge gårder er godt drevet og gir ganske pene avlinger; men skogen er for
en større del frasolgt, så der kun er til husbehov igjen. Mens Åsen var samlet, var
det en av de storre skogeiendommer i bygden.
SNAUSEN Gårdsnr.
81.
Navnet: Snaasen 1559. Snues, Snaas 1590. SnaBen, SnaaBen 1626. SnaBen
1664. Snausen 1723.
Navnet finnes også i Orkdalen og Meldalen, på det siste sted dog som et svakt
hankjønnsord, mens det i Orkdalen som her er sterkt. Betydningen kan ikke Rygh
gi nogen forklaring av.
Skylden: Skylden i 1650 var 1 øre 12 mkl, fra 1836 1 dal. 4 ort 15 sk-, i 1907
mk. 6,73, fordelt på 2 bruk, hvorav bruksnr. 1, Snausen, mk. 6,42.
Eiere: Gården finnes ikke nevnt før i 1549, og da eiet Kronen 1 øre i den.
Dette var formodentlig dengang hele skylden. Gården tør være ryddet i første
halvdel av århundredet og har vel vært krongods helt fra den blev skyldsatt. I
slutten av 1500-årene er Kronens eiendom i den blitt 1 øre 12 mkl, formodentlig
ved en forhøielse av skylden, hvilket atter kan tyde på en forholdsvis ny-ryddet
eiendom.
I 1754 blev den ved auksjon solgt til opsitteren Ole Johansen, og har siden
vært brukernes eiendom.
Brukere: Gården nevnes ikke i 1520; rimeligvis var den ennu ikke skyldsatt,
muligens endog ikke ryddet.
S N A U S E N
187
I 1549 har Annders betalt 2 vog mel i landskyld for 1 ore i Snaft/ten,
Kronens gods. I ledingsmanntallet for samme år finnes han ikke; men i
skibskattmanntallet for 1559 har vi fremdeles Anders paa Snaafien.
hell] (d. e. Helge) Snasen nevnes i 1590, da han betalte % daler i
landbohold.
Snausen, sett fra vest 1919.
Fot. E. Musum.
I begynnelsen av 1600-årene het opsitteren Guttorm. Han brukte
gården til i 1646, da Jon Olsen fikk bygseibrev på « V 2 spand i Snasen, som
hans gamle værfader og moder godvillig oplod > Han betalte 9 daler i bygsel.
Jon levet ikke lenge: Allerede i 1653 har «hans Eriksen festet en ringe
gård Snåsen og skal have påboende enke, Ingeborg Guttormsdatter til egte».
Ingeborg var tydeligvis enken efter Jorn Hans betalte også 9 rdl. i bygsel. Han
opgis i folketellingen av 1665 å være 27 år og skulde altså være født i 1638; men
det er naturligvis feilaktig.
Det har vist ikke vært lett å klare sig på Snausen i disse tider. I 1650 heter
det uttrykkelig om opsitteren, at han har «ingen midler at udgive andet end
ødegårdsskatte».
Besetningen i 1657 var 1 hest, 4 naut, 2 geiter, 4 sauer og 1 svin. Tienden
sattes i 1669 til 2 skjepper bygg og 4 skjepper havre, ledingen til 1 ort og
småtienden til 1 ort. «Findes hommelhauge och brendefang och ellers ingen
tilfelde», heter det. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden.
Hans brukte gården ennu i 1690-årene. Han sees i 1661 å
188
V E R D A L S B O K A
være saksøkt av rådmann Jens Bing i Trondhjem for 3 ort 12 sk. De blev forlikt
således, at Hans skulde levere 2 tylvter tømmei for beløpet.
I de dårlige år i første halvdel av 1690-tallet gikk det aldeles ut med ham. I
1695 oplyses ved tingsvidne, at «opsitteren på Snå-sen er reist fra gården og
ernærer sig og sine ved betleri i andre fogderier».
Så bruktes gården fra 1696 av en mann, som het Ellev. Han klarte sig heller
ikke der, men måtte efter vel et års tid gi den fra sig. Herom heter det ved
tingsvidne i 1697:
«Som denne fattige opsidder gården henvigte år til brugs og besiddelse
antog, dog uden bøxels afgift, såsom gården i sig selv er hel ringe, for alle
afgående skatter, er hannem al hans årveide afskinnet, så han hel lidet af sæden til
nytte igjen fik, hvorfor han gården hel armodelig har igjen mått qvitere. Og har
hos ham ei videre været at erholde end 2 rdl.»
Omkring 1700 het opsitteren Elemming.
Gabriel Olufsen fikk bygselbrev på gården av fogd Jens Mogensen 12.
desbr. 1702, tgl. 16. januar 1703.
Senere kom Anders Paulsen Skrovemælen til Snausen. Han bodde ennu
i 1714 på Skrovemælen, som han eiet; men i 1718 var han på Snausen. Han synes
å ha eiet endel, iallfall har svenskene funnet adskillig å ta, nemlig:
6 tdr. bygg ...............
13 tdr. havre . . . .
24 lass høi ................
2 kyr .......................
3 kviger ...................
18 småfe ..................
3 svin .......................
Gårdsredskap Sengog gangklær
Matvarer ..................
1 skjud .....................
13 rdl. 48 sk.
19
12
7
6
9
3
1
5
16
5
» 48 »
» — »
» — »
» — »
» — »
» 48 »
» 72 »
» 48 »
» — »
» — »
Tilsammen 98 rdl.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården har skog «alene til gjærdsel»,
ingen seter, slett bumark. Den betegnes som «meget tungvunden og mislig til
korn». Utseden var 6 skjepper bygg, 3 tdr. havre og Y2 vog grå erter, avlingen 10
sommerlass vollhoi og 1 lass ekerhoi og besetningen 1 hest, 2 kyr, 2 ungnaut og
6 sauer. Tienden blev satt til 2 skjepper blandkorn, 6 skjepper havre, 18 mk. erter
og 4 mk. ost. Gården blev foreslått avfeit 6 mkl. på grunn av dens «ringhed».
S N A U S E N
189
Anders døde i 1732, 61 år gammel. På skiftet efter ham er registrert en
besetning på 2 hester, 3 kyr, 2 ungnaut, 4 geiter, 20 sauer og 2 griser. Aktiva
blev 47 rdl. 3 ort 18 sk. og beholdningen 39 rdl. 2 ort 21 sk. Mælen engslette (d.
e. Skrovemælen) av skyld 8 mkl. blev ført boet til inntekt med 10 rdl.
Efter Anders overtok eldste sønn, Paul Anderssen, som var gift og bodde
hjemme, gården, som han fikk bygselbrev på av fogden 12. januar, tgl. 6. mars
1733. Med ham gikk det aldeles ut: De store uår 1740 — 42 knekket ham
fullstendig. Fogden op-lyser på vårtinget i 1743, at opsitteren på Snausen ennu
ikke har betalt eller ved eksekusjon kunnet klarere skattene for forrige år. Og på
sommertinget oplyses, at da skattene for Snausen for 1742 ikke har vært å
erholde ved eksekusjon, solgtes de hos opsitteren Paul Anderssen utpantede
effekter på tinget for tilsammen 1 rdl. 3 ort 16 sk, og lensmannen og Ole Ågesen
Skrove beediget, «at de ikke fandt derudi ham at være tilhørende det allermindste
af værdi mere end anført, videre, at Paul og hans kvinde siden betlede sit brød og
nu har tåget tjeneste i et andet fogderi».
Gården blev nu opbudt på kirkebakken våren 1743, uten at nogen tilbød sig å
ta den. På høsttinget samme år bød Ole Johansen 6 rdl. årlig og hadde den på
de vilkår til i 1747, da han bod fulle skatter og bygsel, hvorefter han fikk
bygselseddel av fogden 27. juli 1747, tgl. 5. juni 1748.
På en auksjon i 1754 over krongods kjopte Ole Johansen gården for 80 rdl.
og fikk skjøte 31. desember s. å, tgl. 6. septbr. 1755. Han hadde intet å legge i
den, men lånte pengene, først av sorenskriver Paulsen og senere av Mikkel
Reppe mot pant i gården. Obligasjonen til den siste er av 14. august 1764 —
ennu var intet avbetalt på kjøpesummen.
Ole Johansen dode i 1771, 67 år gammel. For sin død hadde han solgt gården
for 250 rdl. til Tomas Ellevsen; men skjøte var ikke utstedt; dette blev først
gjort av Oles arvinger 18. febr. 1774.
Ved skjøte av 1. januar 1776 solgte Tomas gården for 300 rdl. til Anders
Taraldsen Sem, som igjen ved skjøte av 15. august 177S overdrog den for 336
rdl. til Hans Tomassen (Sundbyhaugen?), som så hadde den nogen få år. Elan
solgte den ved skjote av 25. april 1781, tgl. 15. august 1782, til Ole Eastesen
Skrovemælen for 270 rdl., som blev erlagt på den måte, at Ole tilskjotet Hans
sin eiendom Skrovemælen for 60 rdl, overtok en panteobligasjon på Snausen til
madame Holte på 150 rdl. samt betalte 60 rdl. kontant. (Se Fikseætten).
Nu blev der en tid mere stabilitet i eiendomsforholdene, idet Ole Fastesen
hadde gården i 30 år og stod sig ganske bra. Ved skifte i 1788 efter hans forste
hustru, Lisbet Andersdatter, notertes
190
V E R D A L S B O K A
en besetning på 1 hest, 1 ku, 1 ungnaut, 3 geiter og 13 sauer. Der var utsådd 2
kvarter bygg og 5 kvarter havre. Gården blev verdsatt til 270 rdl, og der var
panteheftelser på den for 150 rdl til kjøpmann Tomas Jelstrup i Trondhjem.
Aktiva blev 330 rdl. 3 ort 6 sk. og beholdningen 119 rdl. 2 ort 11 sk.
Ole var sykelig og tok derfor allerede i 1800 bestemmelse om kår til sin
annen hustru, Marit Olsdatter, hvilket han begrunner med, at han «i lang tid har
været syg og sengeliggende og des-formedelst ikke kan vente, at mine dage skal
vorde så lange». Han levet imidlertid ennu i mange år. Forst ved skjøte av 6, tgl.
7. februar 1812, overdrog han gården til sønnen, Johannes Olsen, for 1600
rdl. og et kår til sig og hustru på 1 td. bygg, 6 tdr. havre, for til 1 ku og 6 småfe
samt 1M> mål nydyrket jord. Dette verdsattes til 50 rdl. årlig. Dode den ene av
kårtakerne, skulde den etterlevende ha hele kåret undtaken jordstykket.
I 1835 var besetningen på Snausen 2 hester, 5 storfe, 14 sauer, 7 geiter og
1 svin og utseden V2 td. bygg, 6 tdr. havre, bi td. erter og 5 tdr. poteter.
Johannes Olsen gav under 10. oktbr, tgl. 6. desbr. 1838, Erik Nilssen
arvefesteskjøte på Øvre Moenget, visstnok for å skaffe penger tilveie; ti han
synes ved disse tider å ha hatt litt vanskeligheter i anledning av nogen
gjeldsforpliktelser til Jelstrup.
Ved skjøte av 7. septbr-, tgl. 14. oktbr. 1842, solgte han gården for 500
spdl. til Johannes Jakobsen Jermstad og tok kår for sig og hustru.
Efter Johannes Jakobsen overtok sonnen, Jakob Johannessen, gården
uten tinglest hjemmel. Den hadde i 1865 en besetning på 3 hester, 4 storfe, 16
sauer, 6 geiter og 2 svin og utseden var 1 td. bygg, 9 tdr. havre og Vn tdr.
poteter. Der var 2 husmannsplasser, begge het Snausagjerdet; men kun for den
ene av dem opfores besetning og utsed. Besetningen var 1 sau og 2 geiter og
utseden bi td. havre og 1 td. poteter.
Hans Olsen jermstad overtok gården ifl. skjote fra Johannes Jakobsen av
7., tgl. 8. april 1874, for en kjøpesum av 612 spdl. og kår. Besetningen var i
n
1875 2 hester, 3 kyr, 1 ungnaut, 18 sauer og lam og 1 svin og utseden s td.
X
hvete, \ A tdr. bygg, 6 tdr. havre, Vs td. erter og 6 tdr. poteter.
Ved skjøte av 14, tgl. 28. oktbr. 1860, solgte Hans Olsen gården til
Andreas Mikalsen for 3100 kr. og kår. Andreas brukte ikke alltid gården selv:
Ved kontrakt av 6, tgl. 6. april 1892, har han forpaktet den for 1 år til Anders
Nilssen Fikse sondre.
SKROVE
191
SKROVE SØNDRE.
Gårdsnr- 83.
Navnet: af Skrofuom, i Skroffuo 1430. af westre Skroffwom, fore Skroffwo
1491. Skrawor 1520. Seroffue 1530. Skroffue 1559. Skroff, Skroffue, Skroffue
1590. Skroffue, Schraaffue 1610. Skroffue 1626. Schroffue 1664. Schrowe 1723.
Av O. Rygh opfattet som et elvenavn, sannsynlig oldnorsk Skrofa, som nu
har fått bestemt form og likedannelse av vokalene-Det må ha tilhørt Leiråen eller
et av tilløpene til denne. Det samme eller et beslektet navn synes man å ha i
Skrovoa og i Skrovodalen i Bindalen, i Skrofar, nu Skroven, i Lofoten og måskje
i Valdskrå (af Valdaskrofue) i Grong. Det står måskje i forbindelse med hunkjønnsordet skrauv = skum, som Åsen henfører til et oprindelig sterkt boiet
skruva, rake op, stige i været.
Skylden: Gården har i 1600-årene vært delt i to. Skylden var i 1650 for den
ene part 1 sp, for den annen 1 sp. 12 mkl, tilsammen 2 sp. 12 mkl. I 1836 blev
begge skyldsatt under ett for 10 dal. 1 ort 20 sk. I 1907 var skylden mk. 16,27,
fordelt på 3 bruk, hvorav bruksnr. 1, Skrove søndre, mk. 14,76.
Eiere: Denne gård tor fra meget gammel tid ha vært bonde-gods. Allerede
i begynnelsen av 1600-årene har der vært skattet for betydelige odelsparter i
den, og den var alt dengang delt i to.
I 1624 har «Siffuer Nederschroffue» skattet for 1 sp. 12 mkl. odelsgods, som
tilhørte hans stedbarn og Oluf Øgstad. I 1650 betegnes denne part som
fon Bredings odel og utgjorde da det ene av de to bruk, som Skrove sondre
dengang var delt i. I 1660-årene er lensmann Åge Haug blitt eier av 1 sp. og
Kasper Kristofersen Schøller av de 12 mkl.
Ved Åge Haugs dod i 1671 gikk Skrove med mere av hans gods over til fogd
Jens Bing og siden til dennes arvinger. Ved skjote av 13. desbr.' 1686, tgl.
16. januar 1690, solgte sogneprest til Kvernes, Hans Hagerup, dette spand i
Skrove (tillikemed Lille Vuku 1 øre 9 mkl, 1 øre 20 mkl. i Myr og 2 øre 20 mkl. i
Auglen) til president Kåsbøll i Trondhjem, som var hans svoger.
I begynnelsen av 1700-årene er dette spand tillikemed bygselretten over
dette bruk gått over til Trondhjems domkirke, uten at det kan sees på hvilken
måte. De 12 mkl. landskyld eiedes fremdeles av Schøllers arvinger.
Også det annet bruk har helt fra 1600-årenes begynnelse vært bondegods.
«Enckenn Schroffuen» har i 1611 skattet for 2V2 øre odelsgods, og det er
utvilsomt denne part. I 1624 skatter «Siguordt Suendsen Skroffue och Hans
Kolstad» for samme part. Før 1650
192
er imidlertid Kasper Schøller blitt eier av den og efter ham hans arvinger. I
1660-årene er der dessuten kommet til et kvernsted på 12 mkl, hvorefter skylden
blev 1 spand.
Ved skjote av 22. novbr. 1728, tgl. 27. januar 1729, solgte assistentråd
Kristian Schøller parten for 20 rdl. til krigsråd Åge Rasmussen Hagen, og
denne overdrog den i 1759 til opsitteren,
Skrove søndre, sett fra vest 1920.
Fot. E. Musum.
Baro Sevaldsen I 1854 kjopte eieren av denne part, Anders Anderssen,
også Domkirkens beneficerte part, og siden har hele gården vært brukernes
eiendom.
Brukere: Skrove er en gård, som er blitt delt meget tidlig, rimeligvis på
grunn av forstyrrelser ved jordskred. Der lever sagn om, at gården, som tidligere
skal ha hett Hog-Reppe, engang i meget gammel tid er gått ut ved jordfall; men
når dette er skjedd, kan man nu ikke gjore sig nogen formening om. At
Skrovegrenden har vært skueplassen for store omveltninger, er lett å se; der har
utvilsomt gått mange skred, for terrenget har fått sin nuværende form.
Når i eldre tid en gård blev odelagt ved jordskred, var gjerne den nærmeste
følge, at nærliggende gårder — selv de, som ikke stotte like op til — tok sig
engstykker av skredet, når det igjen begynte å gro til. (Se f. eks. under
Kvammet). Dette har i stor utstrekning vært tilfellet med Skrovegrenden, hvor
flere av bygdens gårder, selv sådanne, som ikke lå ganske nær, har hatt
engstykker til den senere tid.
SKROVE
193
Allerede i manntallet av 1520 over tiendepenningskatten nevnes 3
skattebønder:
Anders pa Skrawor — betalte Y2 lodd sølv og 4 lodd sølv for jordegods.
Pædher ibidem (d. e. sammesteds), 3 lodd sølv og 6 lodd sølv for
jordegods.
Mallordh ibidem, 4 lodd sølv.
Og i ledingsmanntallet av 1549 står følgende skrevet for leding:
Clemett på Skroffuenn V2 spand smor, 2 vog mel.
Oluff pd Skreum 1 pund smør, 4 pund mel.
Lau er ens på Skreum 20 mark smør, 1 vog mel.
Dette tyder på en oprinnelig deling i 3 gårder. Men rimeligvis har allerede på
denne tid hver av disse hatt flere opsittere. Det var almindelig, at én stod skrevet
for ledingen, når en gård var delt mellem flere brukere.
Vi finner også allerede i 1559 5 skattydere på Skrove i skib-skattmanntallet.
Det er:
Lauriidtz på Skroffue.
Christopher på Skroffue.
Jngebor ibid.
Elling på Skroffue.
Siurdt på Skroffue.
Allerede dengang synes altså den deling å være fullbragt, som i det vesentlige
har holdt sig til vår tid, hvorefter gårdene kan grupperes således:
Skrove (uten nogen nærmere betegnelse i eldre tid), svarende til det nuværende
Skrove søndre. Gården var i 1600-årene og en del av
1700-årene delt i 2 bruk.
Øvre Skrove, svarende til det nuværende Skrove ovre vestre og Skrove øvre
østre.
Nedre Skrove, svarende til det nuværende Skrove nedre østre og Skrove nedre
vestre, hvorav den siste atter var delt i 2 bruk.
Den forste, som i matriklene gjerne kalles bare Skrove uten nogen nærmere
bestemmelse, tør regnes som den oprinnelige Skrove-gård.
Hvem av de 3 opsittere i 1520 det er som har bebodd denne gård, kan ikke
med sikkerhet avgjøres. Man kunde jo gjette på Pædher, som har betalt mest for
jordegods, idet som ovenfor nevnt, gården tør ha vært bondegods fra meget
gammel tid.
Av opsitterne i 1549 er det utvilsomt Oluff, som har brukt denne gård. Men
hvem av de 5 fra 1559 er det umulig å avgjøre.
Fra begynnelsen av 1660-årene har gården vært delt i 2 bruk.
194
Bruk I: 1 spand 12 mkl.
Oluff Schrauffuen har i begynnelsen av 1600-årene skattet for 1 sp. 12
mkl. odelsgods. Han kalles også tildels Oluff Neder-schroffue, og har vel bebodd
den nederste av de to deler, som gården dengang var delt i.
Fra første halvdel av 1620-årene har vi Siffuer Nederschroffue, som må
være kommet til gården ved ekteskap med enken efter Oluff; ti de 1 sp. 12 mkl.
odelsgods, han skattet for, opgis å tilhøre hans stedbarn og Ole Øgstad.
Siffuer var på gården ennu i 1657. Dens besetning var da 2 hester, 12 naut, 12
sauer og 2 svin.
Efter Siffuer (Siurd) er før 1660 kommet Haldor Olsen. Han var i 1666 36
år gammel, og er formodentlig kommet til gården ved ekteskap med enken; han
hadde nemlig da en sonn Siurd, som var 4 år gammel, og tør være opkalt efter
enkens første mann, hvilket var almindelig måte å opkalle på i den tid.
Ved matrikuleringen i 1666 blev der ikke foreslått nogen nedsettelse av
skylden. Tienden blev satt til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til ¥2 rdl. 8 sk. og
småtienden til 1 ort. Der var humlehave. En kvern blev satt i 6 sk. skatt.
Haldo opfores som bruker ennu i 1680-årene og Nils på den annen part. Men
så synes det, som om begge parter er blitt samlet under én bruker, Jens
Pedersen. I matrikulen av 1666 opføres visstnok fremdeles 2 parter; men
opsitteren på begge heter Jens, og det er meget, som taler for, at det er den
samme. Det kan da forholde sig slik, at Jens, som var bygselmann på denne part (1
sp. 12 mkl.), som nu tilhørte Domkirken, har brukt den annen part (1 sp.), som
fremdeles tilhørte Schøllers arvinger, for avgift.
Søndag aften den 14. januar 1703 brente gården totalt. Som skikk cg bruk
var, søkte og fikk Jens stiftamtmannens tillatelse til å gå om med kollekt i Stjørog Verdals og Inderøy fogderier -det var assuransen dengang. Som prøve på
forretningsgangen ved slike leiligheter hitsettes hele korrespondansen i
anledning av denne sak: Først kommer den skadelidtes meget ærbødige andragende, som er sålydende:
«Høy Edel og Velbaarne Hr. Stifftambtmand. Naadige Herre.
For deris Høy-Velbaarenhed maa ieg usle og bedrøfuede fatEge Kongl. Mayst.
skatte bonde af Verdals Prestegield Væmodig beklage den stoere U-løche mig
mine fattige midler, Huus og gaard med alt mit Korn og foederaser er over kommen
Søndags aftenen d. 14. January sidstleden veed een Hastig og U-formodentlig
Waade ild, som paa faa timers tiid lagde alt i Kul og aske, Underdanigst beder deris
Høyædelvelbaarenhed Vilde af Medfødde Miskundhed og Barm-hiertidghed tillade
mig fattige usle mand at besøge godt Folch udi
SKROVE
195
Størdals foegderie om nogen hielp og opreisning mod denne mig til-faldene stoere
Uløche og Jammer, og Effterdi gaarden Skrofue som Saaledis er for-uløchet er
domkierchens udj Thrundhiem, deres Høyædelvelbaarenhed da vilde naadigst
befalle, at samme Kierkens forstanere maatte lade mig nogle aars Landsckyld frij,
paa det ieg saaledes kunde stræbe at faa gaarden opbygget igien, den
baarm-hiertige gud skal visselig med ald ofverflødig Velsignelse forgielde. deris
Høyædelvelbaarenhed saadan Miskundhed, Huor om ieg og stedse skal anholde
med mine Bønner til gud som ser deris Høyædelvelbaarenhed.
Verdahlen d. 17. January a° 1703.
Underdanigste tienner
Jens Pedersen Skrofue.»
Så kommer prestens påtegning på dette andragende. Den lyder så:
«Att det dis Værre saa u-løchelig er tilganget, som denne min fattige tilhørere
Vædmodigst foredrager, bevidnes med allerstørste sandferdighed, hvor foer og
allerydmygest Beedes deris Høyædelvelbaarenhed vilde lade hans ymyge
begiering vederfares een naadig bønhørelse, af deris Høyædelvelbaarenhed.
Verdals Præstegaard d. 17 January 1703.
Yymygeste Tienner Thornes
Svendsen Scheen.»
Endelig kommer tilslutt stiftamtmannens resolusjon:
«Indbemelte nødlidende mand, som ved den skadelige ildebrand hafver mist
hus og hjem med meere tillades at besøge christne med-lidene udj Stordals og
Inderøens fogderier som samme noget til hielp gifue vill, mens som domkierchen er
meget brøstfældig og hafver liden indkomme, faar remonstranten stræbe at dessen
landskyld kand blifve erlagt.
Trundhiem d. 15. Febr. 1703.
Ahnen.»
Jens Pedersen døde på Skrove i novbr. 1718, 66 år gammel. Han er i 1711
opført på den part av gården, hvorover Domkirken var bygselrådig; den annen
part nevnes overhodet ikke og har vel derfor ligget øde, d. v. s. ubygslet.
Efter Jens Pedersens død har Ole Ågesen brukt gården. Han opføres som
bruker i 1718 og opgis da å ha lidt følgende tap:
3 kyr ...................................... 10 rdl. 48 sk.
7 små kviger ............................. 12 » 48 »
16 småfe .................................
8 » —• »
Gårdsredskap .........................
2 » — »
Tilsammen 33 rdl.
196
VERDALSBOKA
Ay svenskene fikk han 1 rdl. i erstatning.
Når tapet ikke var større, beror vel det på, at han nylig var flyttet til gården
fra Jermstad, hvor han iallfall hadde vært til i 1717; han var gift med datteren på
denne gård, Anne Pedersdatter
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården hadde 1 husmann, som sådde
Va vog. Den angives med hensyn til skog, seter og bumark å være av «samme
beskaffenhed som forrige», d. v. s. som det annet bruk. Utseden var 2% tdr. bygg,
4Yz tdr. havre og y2 pd. grå erter, avlingen 24 sommerlass høi og 2 lass ekerhøi og
besetningen 2 hester, 6 kyr, 4 ungnaut, 7 sauer og 3 geiter. Tienden blev satt til 6
skjepper blandkorn, 1 td. havre, 12 mk. erter, 2 mk. lin og 12 mk. ost. Der blev
ikke foreslått nogen forandring i skylden «i henseende till dens aufling», som man
altså må ha ansett for bra.
Ole Ågesen dode i 1756, 76 år gammel, og etterlot sig aktiva for 83 rdl. 12 sk.
og en beholdning på 77 rdl. 2 ort 8 sk. Han eiet en fosskvern i Leiråen, verdsatt til
8 rdl.
Gården hadde han opgitt tidligere til fordel for svigersønnen, Iver Elnes,
som var gift med datteren Susanna. Han fikk feste-seddel på den av Domkirkens
forstander Andreas Borchmann 2. mars, tgl. 5. juni 1754. Ole Ågesens eneste
sønn, Peder, var død allerede i 1747.
Iver blev ikke mange årene på Skrove. Allerede i 1758 fikk Baro Sevaldsen
på det annet bruk festeseddel på gården av Borchmann. Den er datert 12. april, tgl.
15. august. Hermed var hele Skrove sondre samlet på én hånd, idet Baro
Sevaldsen var Hagens leilending på den ene part, Domkirkens på den annen.
Bruk II: 1 spand. Som nevnt under eiere, har
«Enckenn Schroffue» i 1611 skattet for 2V2 øre odelsgods, som utvilsomt må
være denne part. I 1620 står «Siffuer Nerschroffue» skattlagt for samme
part, og denne Siffuer må være den samme som Siguordt Suendsen (Siurd
Svendsen), som i 1624 skattet for 2M> øre i Skrove sammen med Hans Kolstad.
I 1635 heter opsitteren på denne part Laurids (Lars). Han skattet fremdeles
for de 2Yz øre odelsgods. Men i 1650 er Ole Jensen bruker av den, og den
tilhører nu Kasper Schøller. Ole var der ennu i 1660.
Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 1 naut, 3 geiter, 5 sauer og 1 svin.
I 1665 heter opsitteren Nils; han var 24 år og formodentlig kommet til
gården ved ekteskap med enken efter Ole, idet der i 1666 var en sønn hjemme,
Anders Olsen, dengang 14 år.
197
SKROVE
Ved matrikuleringen i 1669 oplyses, at brukeren heter Nils Baruchsen
(Barosen). Tienden sattes til V2 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til I V2 ort 4
sk. og småtienden til 1 ort 4 sk. Der var humlehave. Et kvernsted tilhørende
Bakke klosters gods var satt til V2rdl. og et annet til 6 skillings avgift. Skylden
blev foreslått nedsatt til 2V2 øre. (Den var før 1665 forhøiet til 1 sp. på grunn av
kvernstedet, som var skyldsatt for V2 øre).
Nils hadde gården ennu i 1680-årene; men i 1699 heter opsitteren Jens.
Det kan være den samme Jens Pedersen, som hadde det annet bruk (Domkirkens)
og muligens har brukt denne part for avgift. I 1711 heter opsitteren Peder og i
1718 Ole.
Tapet ved svenskenes plyndring opgis for denne gård således:
Skigard og kornstaur opbrent
20 tdr. bygg ....................................
30 tdr. havre ...................................
92 lass høi .......................................
7 kyr ...............................................
1 kvige og 3 kalver ...........................
4 svin ..............................................
2 skjud ............................................
Gårdsredskap ..................................
Gangklær .........................................
10 rdl. — sk.
45 » — »
45 » — »
46 » — »
24 » 48 »
2 » 48 »
6 » — »
8 » 48 »
7 » 48 »
8
»
32
40
»
»
Matvarer .........................................
5 » 48 »
Tilsammen
20 rdl. 24 sk.
9
Av svenskene hadde han fått 2 rdl. i erstatning. En husmann, Jon Pedersen,
hadde lidt skade for 16 rdl.
Hele opgaven synes mistenkelig, når man sammenligner med oplysningene
ved matrikuleringen i 1723; det er et spørsmål, om der ikke er tatt feil av
gårdene.
I 1723 betegnes gården som «øde», d. v. s. ubygslet. Det oplyses, at skogen
er opbrent av vådeild, så at der kun er igjen til gjerde og brenne. Der var seter
1V2 mil fra gården, ringe bumark. Den hadde et kvernsted «til husfomødenhed»,
hvorfor årlig betaltes 6 sk. Gården betegnes som «meget tungvunden og
temmelig kornvis». Utseden var 2 tdr. bygg, 3 tdr. havre og V2 bismerpund grå
erter, avlingen 20 sommerlass vollhøi og 1 lass ekerhoi og besetningen 1 hest, 5
kyr, 3 ungnaut, 5 sauer og 2 geiter. Tienden blev satt til 4 skjepper blandkorn, 6
skjepper havre, 6 mk. erter, 1 mk. lin og 10 mk. ost. Skylden blev foreslått
nedsatt 12 mkl, og det heter herom: «Formedelst dend waade Jld som denne
Gaards skow for nogle aar overgick og hvorudj dend største her-lighed bestoed,
er denne gaard med ovenstaaende affelding anseet.»
198 V E R D A L S B O K A
Hvordan gården i de folgende år har vært brukt, er ubekjent; måskje har Ole
Ågesen på det annet bruk hatt den for avgift.
Peder Olsen Bjørgan fikk bygselseddel på den av Åge Hagen 28. desbr.
1742, tgl. 7. juni 1743. Peder var sønn av Ole Ågesen på det annet bruk. Han døde
allerede i 1747, vel 30 år gammel. På skiftet efter ham er av besetning ikke
registrert annet enn 1 hest, 2 kyr og 4 ungnaut. Aktiva var 16 rdl. 1 ort 2 sk. og
beholdningen 11 rdl. 2 sk.
Enken, Ingeborg Andersdatter, blev samme år gift med Baro
Sevaldsen (visstnok sonn av Sevald Ekloen — se Forbregdsætten), og han fikk
bygselbrev av Hagen 11. oktbr. 1747, tgl. 4. mars 1748
Som nevnt ovenfor, fikk Baro Sevaldsen i 1758 festebrev på det annet bruk
(Domkirkens), og hermed var hele Skrove søndre samlet på én hånd, idet Baro var
Hagens leilending på den ene part, Domkirkens på den annen.
Ifølge skjøte av 17. januar, tgl. 20. febr. 1756, kjøpte Baro Sevaldsen Hagens
part for 220 rdl-, og nu inntrådte for et langt tidsrum det eiendommelige forhold,
at hver ny eier av Skrove måtte bygsle sin halve gård av Domkirken.
Baro solgte ved skjøte av 20. juli 1767 et under gården liggende sagsted til
Åge Brodersen Hagen for 6 rdl. (Se sagbruk).
Baro Sevaldsen har utvilsomt vært en dyktig og sparsommelig mann og satt i
en efter den tids forhold solid velstand; han hadde endog penger å låne ut. På
skiftet efter ham i 1773 var aktiva 1104 rdl. 1 ort 8 sk, hvoriblandt
tilgodehavender ifølge obligasjoner og andre gjeldsbeviser til et beløp av ca. 470
rdl, og beholdningen blev 943 rdl. 3 ort 4 sk. Besetningen var 4 hester, 7 kyr, 4
ungnaut, 13 geiter, 15 sauer og 1 svin. Boets part i gården blev verdsatt til 300
rdl. og utlagt til enken og de 3 dotre, Beret, Ingeborg og Anne; den siste døde
ugift i 1777.
Blandt debitorene til Baro Sevaldsens bo var Jonas Pedersen Norberg,
som skyldte 60 rdl. ifl. obligasjon av 2. januar 1772. Denne gjeld kom han sig fra
ved i 1773 å gifte sig med enken, Ingeborg Andersdatter, hvis tredje mann han
altså blev, samtidig som han kom i besiddelse av Skrove. Han fikk bygselbrev av
sorenskriver Heide på Domkirkens part 12. oktbr. 1773, tgl. 21. febr. 1774.
Norberg overdrog han da til Ole Bårdsen, sønn av hans første hustru, Siri
Andersdatter, i hennes første ekteskap med Ole Tomassen Norberg.
Jonas innløste arvingenes part i Skrove ifl. kvitteringsskjøte av 3. januar, tgl.
21. febr. 1780, fra Sevald Olsen Leklem, som var gift medl Beret Barosdatter, og
Jon Villumsen Volen, gift med Ingeborg.
SKROVE
199
Da gården var opfort under 2 numre, kunde der bli tale om dobbelte skatter
av det ene som underbruk. I den anledning lot Jonas på tinget i 1794 fore 2 vidner,
som erklærte, at de aldri hadde hort, her hadde vært mere enn en opsitter, hvilket
viser, hvor hurtig en ting kan gå i glemme. Det oplyses ved samme anledning, at
en bekk, som går gjennem eiendommen, bryter på begge sider.
Også i Jonas' tid vedvarte velstanden på gården. Efter Ingeborgs død giftet
han sig — nu for tredje gang — med Marit Gund-bjørnsdatter Fåren; han fikk
litt penger med henne.
Ved hans død i 1799 viste boet aktiva for 1533 rdl. 2 ort 14 sk. og en
beholdning på 1168 rdl. 3 sk. Blandt innboet finner vi en jernovn til 8 rdl. og en
dragkiste til 7 rdl, men merkelig nok intet sølvtøi. En andel i Fåren på 12 mkl,
Marits arv efter sin far, verdsattes til 124 rdl. 2 ort 7 sk, og boets part i Skrove til
750 rdl. Den registrerte besetning var 3 hester og 1 føll, 8 kyr, 8 ungnaut, 16
geiter, 4 sauer og 1 svin.
Den unge enke, Marit Gundbjørnsdatter, blev naturligvis ikke sittende lenge
ledig. Allerede året efter var hun gift med Anders Johannessen Lein. Han
utløste de øvrige arvinger ifl. kvittering, tgl. 1. juli 1830. På Domkirkens part fikk
han bygselbrev av Ditlev Gadebusch 13. juli, tgl. 16. august 1799. (Se
Leinsætten).
Anders forsøkte i 1805 å få en avfelling på gården og lot i den hensikt avholde
en besiktigelse, hvorved oplystes, at gården kunde fo 4 hester, 12 klavebundne
og 3 småfe samt avle 100 små lass høi. Utseden år om annet opgis til 12 tdr. havre
og 2Y2 tdr. bygg. Skjønt gården var utsatt for at vannet tok ut, fant dog ikke
lagretten nogen avfelling berettiget.
I 1835 var gårdens besetning 4 hester, 14 storfe, 30 sauer, 10 geiter og 2
svin og utseden V2 bismerpd. hvete, 3 tdr. bygg, 16 tdr. havre, VA td. erter og 6
tdr. poteter.
Den 17. — 20. oktober 1836 avholdtes utskiftningsforretning på Skrove
sondre mellem Anders og Trondhjems domkirke. Den er tgl. 3. febr. 1841. Efter
denne skulde Domkirken eie den østre og Anders den vestre halvpart av gården.
Ved skjote av 2, tgl 3. febr. 1841, overdrog Anders gården for 570 spdl. til
sonnen, Johannes Anderssen, og tok selv kår. Johannes skilte sig imidlertid
allerede året efter av med den, idet han ved skjøte av 16. august 1842, tgl. s. d-,
solgte den til broren, Anders Anderssen, for 50 spdl. Anders solgte ved
skjøte, dat. og tgl. 16. august 1848, 3 kvernfall under gården til Jon Nilssen
Skrove.
Anders Anderssen kjøpte den beneficerte del av gården ifl. kongelig skjote
av 17. mai 1854, tgl. 15. august 1855, og blev således eier av hele gården.
Foruten kjøpesummen skulde der svares
13
200
VERDALSBOKA
1 årlig jordavgift til Trondhjems domkirke 3 tdr. 11 s fjerdingkar sedebvgg.
I 1865 var gårdens besetning 4 hester, 13 storfe, 25 sauer, 17 geiter og 4
svin, og utseden var xk td. hvete, Vs td. rug, 3 tdr. bygg, 14 tdr. havre, Vs td. erter
og 12 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplasser: 1. Reitbakken. 2. Sagsvedjan,
hvorav kun den forste hadde jord. Besetningen var 1 ku, 5 sauer, 3 geiter og 1
svin og utseden Vs td. bygg, 1 td. havre og 2 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 3 hester over og 1 under 3 år, 2 okser, 10 kyr, 4
ungnaut og kalver, 31 sauer og lam, 17 geiter og kidd og 1 svin og utseden xk td.
hvete, 3 tdr. bygg, 18 tdr. havre, Vs td. erter og 16 tdr. poteter. På plassen
Svedjan foddes 2 kyr, 6 sauer og 3 geiter og såddes Vs td. bygg, Vå tdr. havre og
1 td. poteter.
* Ved skjote dat. og tgl. 15. august 1877, overdrog Anders gården til sonnen,
som også het Ånders Anderssen, for 6000 kr. og kår.
Anders Skrove og Elling Reppe oprettet 14. mars 1885 en kontrakt, tgl. 10.
febr. 1888, om opforelse og vedlikehold av et sagbruk på Skroves grunn, hvorved
avstodes fossefall, grunn til lastetomt og vei etc. mot en årlig avgift av 1 kr. pr.
mål.
Fraskilte parter:
Grindberg, gårdsnr. 83, bruksnr. 2, blev skilt fra Skrove sondre ved
skyldsetningsforretning den 22, tgl. 24. april 1893, og skyldsatt for 3 ort 11 sk.
eller mk. 1,08, hvorefter Anders Skrove solgte parten til Ole Johansen
Skrove ved skjote av 22, tgl. 25. april s. å, for 1000 kr.
SKROVE NEDRE
Gårdsnr. 84.
Skylden: Den gamle skyld har vært for: Skrove nedre ostre:
2 sp, fra 1836: 8 dal 3 ort 10 sk. Skrove nedre vestre: 2 sp, fra 1836: 8 dal. 3 ort
5 sk. I 1607 var skylden mk. 36,11, fordelt pa 6 bruk, hvorav: Bruksnr. 1, Skrove
nedre ostre, mk. 16,01, bruksnr. 3, Skrove nedre vestre, mk. 16,16.
Eiere: Betegnelsen Vestre Skrove brukes hos Aslak Bolt, men ikke i
matriklene i hele 1600-tallet.
I Aslak Bolts jordebok heter det: Af westre skrofuom ij marka b 1 b. f. iij span
er berlioter lauk af westreskrofuom V2 mr. b.
herra wynalde Erchibiscope.
Herav fremgår, at Erkestolen i middelalderen har eiet 2 marke-bol i den
ene og % markebol i den annen av de 2 gårder, Vestre
I
201
Skrove allerede dengang må ha vært delt i. Berliot hadde betalt dette gods til
erkebiskop Vinald, som fungerte fra 1387 til 1402. Hvem denne Berliot var, vet vi
ikke.
På Aslak Bolts tid var disse 2V2 markebol bygslet for 3 spand.
Efter Gautes og Olavs jordeboker var Erkestolens eiendom i gården redusert
til 2 spand; men ved reformasjonstiden synes det atter å være øket til 2 sp. 2 øre,
som da blev beslaglagt av Kronen og siden fores under «stiicthenns gods».
Dessuten har Reins kloster eiet 2 ore og Bakke kloster 2 øre; begge
disse parter hørte til det gods, som blev solgt til Marcelis.
I 1650 var således eiendomsfordelingen for: Skrove nedre vestre:
Krongods
Bakke kloster
2 ore
2»
Tilsammen 2 spand.
Skrove nedre østre var delt i 2 bruk.
Bruk I: Krongods
kloster
2 ore Reins
1»
Tilsammen 1 spand.
Bruk II: Krongods
kloster
2 ore Reins
1»
Tilsammen 1 spand.
Bakke klosters gods i Værdalen kom tilslutt i Åge Rasmussen Hagens
besiddelse. Eiendomsfordelingen i 1723 var altså, idet Skrove nedre østre nu var
samlet til ét bruk:
Skrove nedre vestre: Krongods
1 sp. 1 ore
Åge Hagen
2»
Tilsammen 2 spand.
Skrove nedre østre:
Krongods
1 sp. 1 øre
Reins kloster
2»
Tilsammen 2 spand.
På en auksjon over krongods i 1754 blev Skrove nedre østre solgt til
opsitteren, Gundbjørn Anderssen, og Skrove nedre vestre til opsitteren,
Jens Pedersen. Siden har de vært brukernes eiendom.
1%
VERDALSBOKA
Reinsklosters landskyldspart i Skrove nedre ostre blev i 1782 innlost av
opsitteren Peder Gundbjørnsen, som kjopte den av godsets daværende eier.
Åge Hagens part i Skrove nedre vestre gikk efter hans dod over til
sosterdatteren, fru Wissing, efter hvem den gikk over til Værdalsgodset.
Av dettes eier, Johan Widero Tonning, innloste opsitteren, Sivert Ellingsen,
den i 1791.
Brukere: Hvem av de tre skattebonder fra 1520 det er, som har brukt
denne gård, kan med temmelig stor sikkerhet avgjores: Det må være Hallordh,
da han er den eneste, som ikke har betalt noget for jordegods. Det er efter det
foregående rimelig, at hele gården har vært offentlig gods allerede dengang.
Og i 1549 har Clemedtt betalt 1 slaktnaut og 4 vog mel i landskyld for 2
spand 2 ore i Skronn under «Stiicthenns» gods. Samme år har han, som nevnt
under Skrove sondre, betalt V2 spand smør og 2 vog mel i leding. Da dette er den
storste leding, som betaltes av nogen Skrove-gård, kan det tyde på, at hele
Vestre Skrove ennu var samlet, skjont det ofte var tilfelle selv på en delt gård, at
den ene opsitter stod opfort for hele ledingen.
For 1590 er dog gården delt iallfall i to, idet Oluff Skroffuor og fonn
Skroffue står opfort i landboholdsregnskapet.
Fra begynnelsen av 1600-årene kan vi folge opsitterrekken på begge gårder
og altså adskille Skrove nedre vestre og nedre ostre.
SKROVE NEDRE ØSTRE Gårdsnr.
84, bruksnr. 1.
Denne gård har fra begynnelsen av 1600-årene hatt 2 opsittere, Peder og
Laurits (eller Lars). Fra 1620-årene er Peder avløst av Tarald, hvorefter
Laurits og Tarald hadde den sammen til i 1640-årene, da Laurits opgav sin part til
sonnen, Ellev Lau-ritssen. Det heter herom i lensregnskapet for 1644, at
«Eluf Lauridsen har bygslet 1 sp. i Vester Skrove, som hans fader har op-ladt
godvillig». Bygselsummen var 16 daler.
Nu hadde Ellev og Tarald gården til i 1655; da har «Ole Gudmundsen
Skrove fest i for.ne Skrove V2 sp, som Tarild Jenssen fradode, og havde tilforn
boxlet V2 sp-, så han den gårdparl nu tilfulde er eiende». Han gav 8 rdl.
Besetningen i 1657 var: På Ellevs part: 2 hester, 7 naut, 2 geiter, 5 sauer, 1
svin. På Oles part: 2 hester, 5 naut, 2 geiter, 4 sauer, 1 svin.
SKROVE
107
Ved folketellingen i 1666 oplyses Ellev å være 55 år, Ole (som forresten her
kalles Ole Jonsen) 64 år.
Gårdene var neppe helt utskiftet. Herpå tyder det, når matrikulen av 1666
har noiaktig likelydende opgave for begge.
På hver av partene var tienden V2 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen J 2 rdl.
og småtienden 1 ort. «Findes hommelhauge och brendefang», heter det om
begge. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden.
Gården er blitt samlet i den siste halvdel av 1600-årene under Ole
Larssen, som kan være en bror av Ellev Larssen; han dode i 1731 og opgis da
å være 05 år — skulde altså være fodt i 1636.
Tapet ved svenskenes plyndringer i 1718 opgis for denne gård således:
12 tdr. bygg . . 27 rdl. — sk
.
.
-16 tdr. havre . . 24 » ;
50 lass høi . . . .
25 » -9 kyr .....................
9 småfe .................
31
4
»
»
48 »
48
2 svin ....................
1 skjud....................
Gårdsredskap . .
1
5
2
»
»
»
12 »
— »
Klær ......................
2
»
24
—
Tilsammen 123 rdl.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården har 1 husmann, som sår 1
pund, skog til gjerde- og brenneved, seter 1V2 mil borte, god bumark, ingen
kvern eller fiskeri, en fjellslette, satt til 8 sk. Gården betegnes som «meget
tungvunden, dog kornvis». Utsæden var IV2 tdr. bygg, 6 tdr. havre og V2 vog grå
erter, avlingen 34 sommerlass høi og besetningen 2V2 hest, 7 kyr, 3 ungnaut, 12
sauer og 4 geiter. Tienden blev satt til 6 skjepper blandkorn, 2 tdr. havre, 18 mk.
erter og 14 mk. ost. Skylden foresloes forhøiet med 8 mkl., hvilket begrunnes
med «gårdens kornvished».
På skiftet i 1731 efter Ole Larssen er registrert 3% hest, 0 kyr, 8 ungnaut, 24
sauer og 13 geiter. Aktiva blev 128 rdl. 2 ort 10 sk. og beholdningen 77 rdl. 10
sk.
Enken, Mali Jonsdatter, blev i 1732 gift med Bård Jonsen
Landfaldneset eller Ekloen. Han fikk bygselbrev på gården 20. mars, tgl. 5.
juni 1732. Han døde allerede i 1736, og boet var insolvent, idet aktiva var 83 rdl.
2 ort 16 sk. og passiva 80 rdl. 1 ort 21V2 sk, deriblandt et åbotsansvar på 31 rdl.
Besetningen var 3 hester (iberegnet dragonhesten), 2 kyr, 5 ungnaut, 6 geiter, 6
sauer og 4 svin. Avlingen beregnedes efter tiendeangivelsen til 10 tdr. 1 skjeppe
bygg og 20 tdr. 2 skjepper havre.
204
Gundbjørn Anderssen, sonn av Anders Gundbjørnsen Lund, har så hatt
gården, som han overtok antagelig i 1740. Ved besiktigelsen av
dragonkvarterene i 1747 oplyses om husene, at der trengtes ny sengestue og
matstue, og at stabburet måtte nedrives. Gården har litt skog, heter det.
På en auksjon over krongods i 1754 kjopte Gundbjorn gården
Skrove nedre østre, sett fra nordvest 1920. Fot. E. Musum.
for 284 rdl. Han fikk skjote 14. januar 1755, tgl 8. september s. å. (Se
Lundsætten).
Gundbjorn brukte gården til sin dod i 1775. I hans tid var der en trette med
kirkeeieren, Sivert Flet, om landskyld til Stiklestad kirke av 8 mkl. Gundbjorn
påstod, at kirken intet eiet i gården, og viste skatteberegning, hvorav det fantes å
forholde sig så, idet det med dises 8 mkl. blev mere, enn gården skyldte for; samtidig innrommet han å ha betalt både til Flet og den forrige kirkeeier landskyld av
disse 8 mkl, der belop sig til 1 ort 8 sk. pr. år. Vuku kirke eiet ifølge kirkestolen
16 mkl. i den gamle gård Nedre Skrove, hvorav denne gård utgjorde halvdelen.
Flet var en overmåte iherdig mann til å forfølge sine interesser og tilskrev
Rente-kamret, at sorenskriver Poulsen hadde avvist saken, hvilket foranlediget
stiftamtmannen til å uttale i en skrivelse til samme kammer, at det var Flet, som
forhalet saken, fordi han ventelig ikke var istand til å bevise sin rett til det, han
sokte. Flet stevnet atter Gundbjorn i 1767; nu resterte landskyld for 6 år,
tilsammen 3 rdl. Men Gundbjorn fremla bevidnelse fra fogden for, at Værdalens
kirker intet eiet i hans gård. Og hermed måtte Flet gi sig.
SKROVE
205
Gundbjorn var også — sammen med naboen Mons — i kast med Rasmus
Hagen som tiendetaker. I 1762, som var et dårlig år, var Hagen misfornoiet med
disses tiendeangivelse. Hos Mons lot han endog låven forsegle. Et vidne, som
hadde tresket hos Gundbjørn, kunde dog bevidne, at avlingen gav svært lite av
sig, så de knapt fikk 1 tønde korn av 3 lass.
Gundbjorn og Mons blev fornærmet og sendte klage til dragon-sesjonen over
Hagen. I denne brukte de så «grove og uanstændige expressioner», at Hagen fant
anledning til å stevne dem, og ved dom av 22. mars 1765 blev uttrykkene
mortifisert og de to domt til å betale Hagen 2 rdl. 2 ort.
På skifte i 1775 efter Gundbjorn Anderssen registrertes en besetning på 2
hester og 1 føll, 5 kyr, 7 ungnaut, 6 geiter, 10 sauer og 1 svin. Gården blev taksert
for 500 rdl, og der var heftelser på den til prost Hammond for 200 rdl. Aktiva blev
643 rdl. 1 ort 8 sk. og beholdningen 396 rdl. 1 ort.
Enken, Johanna Iversdatter Aksnes, blev fremdeles sittende med
gården, men måtte samme år pantsette den til Trondhjems hospital for 200 rdl,
idet Hammonds obligasjon blev opsagt.
Også hun hadde sak med kirkeeieren Rasmus Hagen angående landskyld av 8
mkl. til Vuku kirke og blev ved dom av 2. november 1789 tilpliktet å betale. (Se
forøvrig saken mot Sivert Ellingsen Skrove nedre vestre).
Ved skjøte av 25. februar 1795 overdrog Johanna og de øvrige arvinger efter
Gundbjørn gården for 600 rdl. til en yngre sonn, Peder Gundbjørnsen. Han hadde
ifl. skjøte av 23. februar, tgl. 15. august 1782, kjøpt Reinsklosters part på 2 øre
landskyld i gården av justisråd Hornemann for 44 rdl. Den eldste bror, Iver Gundbjørnsen, avstod ved skjøte, utstedt og tgl. 27. februar 1797 sin odelsrett til Peder
for 30 rdl.
Johanna fikk et kår på 3 tdr. bygg, 6 tdr. havre, for til 2 kyr og 4 sauer, hus,
brensel etc. I kontrakten var inntatt en klausul om, at hvis Peder vilde selge
gården, skulde den først tilbydes brødrene Iver eller Anders for samme sum, som
han selv hadde gitt, med særskilt godtgjørelse for reparasjoner på gårdens hus.
Peder utstedte 13. august 1803, tgl. 16. august s. å, festesed-del til Anders
Ellevsen på en plass, Eriksveet. Kontrakten er en typisk husmannskontrakt fra
den tid. Det skulde være Anders tillatt å bygge hus på plassen. Avgiften de første
4 år var 4 rdl, siden 8 rdl. årlig, og han hadde et pliktarbeide på 3 uker i våronnen
og 3 uker i slåttonnen å 10 sk. dagen samt om høsten 16 mål skurd å 12 sk.
Forlangtes han til tømmerarbeide, skulde han ha 12 sk. dagen. Dessuten skulde
han være forpliktet til å arbeide
VERDALSBOKA
4 uker for og 4 uker efter jul for 8 sk. dagen og i håbollen for 10 sk. dagen.
Peder Gundbjornsen hadde nu gården til i 1822. Ved skjote av 27. desember
d. å. overdrog han den for 1000 spdl. til sin datter Johanna. Hun var nettop blitt
enke efter Johannes Pedersen, til hvem skjotet forst var utstedt. Peder og
hustru fikk et kår på 3 tdr. bygg å 5 vog, 9 tdr. havre å 4 vog, 1 mål aker gjødslet
og dessuten jord til 1 bpd. linfro samt for til 2 kyr og 6 småfe.
Johanna Pedersdatter blev i 1823 gift med Jakob Toresen Hellån, som
således kom i besiddelse av gården. Han måtte allerede i 1825 opta nytt lån på den
og pantsatte den da for 300 spdl. til Norges Bank mot 2nen prioritet næstefter 400
rdl. til rittmester Elling Lyng. I 1835 var besetningen 2 hester, 7 storfe, 20 sauer,
8 geiter og 2 svin og utsæden 1 td. bygg, 6 tdr. havre, Ve td. erter og 4 tdr.
poteter.
Ved skjote, tgl. 18. august 1847, solgte Jakob gården til Jon Nilssen
Storrønningen for 1650 spdl. og tok kår for sig og hustruen. H. K. Jelstrup
hadde en 1. prioritets obligasjon på 1000 spdl. i gården, utstedt av Jon. Da denne
blev misligholdt, blev gården sat til auksjon, hvorved Jelstrup kjopte den for
1000 spdl. og fikk skjote 12, tgl. 13. august 1850. Jelstrups enke solgte den ved
ved skjote av 19. juni, tgl. 20. juni 1862, til Ole Sørensen Ootds av Skogn for
2600 spdl. Den hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 8 naut, 14 sauer og 2 svin,
og utsæden var VAtd. hvete, 3 tdr. bygg, 13 tdr. havre og 7 tdr. poteter. Der var
ingen husmannsplass.
Ole Gotås utstedte under 11. april, tgl. 20. april 1871, kjøpekontrakt på
gården til broren, Bonsak Ootds, for 2500 spdl.; men han vedblev dessuaktet å
bebo og bruke gården og betegnes som selveier i folketellingen av 1875.
Besetningen var da 3 hester, 4 kyr, 2 ungnaut, 14 sauer og lam, 1 geit og 2 svin
og utsæden % td. rug, 2 VA tdr. bygg, IV- tdr. blandkorn, 12 tdr. havre, IV 2 tdr.
erter, 8 tdr. poteter og Vs mål bruktes til andre rotfrukter.
Ved skjote av 25. april, tgl. 3. mai 1887, solgte Bonsak Gotås gården til
Johan Emil Johansen Ly num for kr. 12 412.
Fraskilte parter:
Veisletten, gårdsnr. 84, bruksnr. 2, blev skilt fra Skrove nedre ostre og
skyldsatt for 1 dal. 2 sk. (ny skyld mk. 2,21) den 8. juni, tgl. 12. juni 1885, hvorpå
Bonsak Gotås solgte den for kr. 2000 til Johannes Eriksen Ås ved skjote, dat.
og tgl. 12. juni s. å. Den kom således under Åsen, og da denne gård siden blev delt,
under Vesterås.
207
SKROVE
SKROVE NEDRE VESTRE Gårdsnr.
84, bruksnr. 3.
Bjørn het denne gårds opsitter til ut i 1620-årene. I 1621 har Anders
Gundbjørnsen bygslet gården og gitt 24 rdl. i bygsel for de 2 spand. Han var
der til henimot 1645. Fra denne Anders stammer rimeligvis både Anders
Gundbjørnsen på Lund og Anders Gundbjørnsen på Storvuku.
I 1645 har Elluf Olsen bygslet «2 spand i Skrove, som Anders fradøde og
tager enken tilegte». Han betalte 15 rdl. spandet, tilsammen 3 rdl. Ellev var i
1666 55 år og opføres som bruker ennu i 1680-årene.
Besetningen i 1657 var 2 hester, 14 naut, 3 geiter, 12 sauer og 3 svin.
Ved matrikuleringen i 1669 blev tienden satt til 1 td. bygg og 3 tdr. havre,
ledingen til 3 ort 8 sk. og småtienden til 1V2ort 4 sk. «Finde's hommelhauge och
brendefang», heter det. Skylden blev foreslått nedsatt til 5 øre.
Efter Anders har Eskild Helgesen brukt gården. Han dode i 1714, 72 år
gammel, og enken, Gollaug Arntsdatter Rosvold, blev året efter gift med
dragon Mons Eriksen. Denne var utkommandert i 1718 og døde under krigen.
Gollaug blev så i 1720 gift med dragon jens Pedersen Reitbakken, som så
blev gårdens bruker.
Tapet på denne gård ved svenskenes innfall opføres således:
12 tdr. bygg .................................
23 tdr. havre ................................
50 lass høi . .. ................................
6 kyr ............................................
6 kviger .......................................
3 små svin ....................................
6 småfe ........................................
1 hest ...........................................
1 skjud .........................................
Gårdsredskap ...............................
Seng- og gangklær med innbo
Matvarer .......................................
27 rdl.
38 »
25 »
21 »
12 »
2 »
3 »
10 »
6 »
6 »
9 »
5 »
—
48
—
—
—
72
—
—
—
—
—
24
sk.
»
»
»
»
»
»
»
»
»
»
»
Tilsammen 161 rdl. 48 sk.
Gården hadde 1 husmannsplass, Langsveet.
1 1723 opgis den å ha 1 husmann, som sår 1 pund, skog til gjerde og
brenneved, seter V2 mil fra gården; en fjellslette, satt til 8 sk. årlig avgift. Gården
betegnes som «meget tungvunden, dog kornvis». Med hensyn til utsæd, avling og
besetning opgis den
208
VERDALSBOKA
i alt å være som det annet bruk (Skrove nedre østre), som i matrikulen kalles
«Øfver Schrove», og der blev som på denne foreslått 8 mkl. forhoielse i skylden.
Tienden blev satt til 6 skjepper blandkorn, 2 tdr. havre, 18 mk. erter og 14 mk.
ost.
Jens Pedersen har visst vært en dyktig mann, som holdt gården bra vedlike.
Ved besiktigelse av dragonkvarterene i 1747 oplyses om husene, at de var i
temmelig god stand, og om gården, at den hadde litt skog.
Ved en auksjon over krongods i 1754 kjopte Jens Pedersen gården for 301
rdl. og fikk skjøte 25. mars, tgl. 6. september 1755Jens var 2 ganger gift. Med sin annen hustru, Magnhild Jør-gensdatter
Skrove ovre, hadde han ingen barn, hvorfor gården på skifte efter henne i 1758
blev satt til auksjon og tilslått Jon Anderssen Lein for 365 rdl, som imidlertid Jens
erklærte å ville tilsvare, hvorfor han beholdt gården; den var taksert til 318 rdl.
Han må imidlertid på en eller annen måte ha lovet Jon Anderssen Lein å overdra
gården til denne for samme pris og kår; ti Jon vår allerede begynt å flytte inn, da
Jens fikk betenkeligheter og vilde gå fra salget, idet han hadde lovet sonnen å få
gården. Partene har vært for retten om denne sak.
Besetningen, registrert på skiftet efter Magnhild, var 2V2 hest, 6 kyr, 7
ungnaut, 24 sauer, 11 geiter og 2 svin. Aktiva var 506 rdl.' 1 ort og beholdningen
367 rdl. 1 ort 16 sk. Der var panteheftelser på gården til et beløp av 250 rdl.
Ved skjøte av 28. juni, tgl. 15. august 1759, overdrog Jens gården for 365 rdl.
til sønnen, Mons Jenssen, og tok et kår på 4 mål aker og for til 2 kyr og 4 småfe.
Mons dode allerede i 1765, samme år som faren. Han hadde året i forveien
ved obligasjon pantsatt gården med alt, hvad han eiet, til foged Arnet for 350 rdl.
På skiftet efter ham blev derfor gården utlagt til denne. Med så betydelig gjeld
blev boets beholdning bare 23 rdl. 2 ort. Det ser ut til å ha vært ganske vanskelig
for ham den korte tid, han hadde gården; han sees ofte å være stevnet for gjeld.
Enken, Ingeborg Jakobsdatter, blev samme år, som Mons var død, gift
med Jon Ellevsen Åsen (f. på Skrovemælen), og han fikk av foged Arnet skjote
på gården 30. desember 1765, tgl. 16. august 1766. Kjøpesum er ikke opgitt; men
i 1769 har Jon pantsatt gård og innbo til Angells stiftelser for 450 rdl, så dette er
muligens, hvad han har gitt.
Jon bygslet i 1771 Hofstad nedre og solgte da Skrove til Sivert Ellingsen
Hallem for 700 rdl. ved skjøte av 4. februar, tgl. 15. august 1772. Han hadde
gården til sin død i 1767 og var en vel
SKROVE
209
standsmann. Ifl. skjote av 3. mars, tgl. 16. august 1761, innloste han av Joh.
Widero Tonning de 2 ore uten bygsel, som hadde til-hort Bakke kloster, men nu
var gått over i Værdalsgodset, for 48 rdl. (Se Øvre Stiklestadætten).
Da Sivert Ellingsen overtok garden, var husene sa aldeles forfalne, at ingen
kunde bo i dem. Sivert bygget de fleste op av nytt og flyttet dem dessuten lenger
øst, da de tidligere hadde stått på et meget ubeleilig sted «tæt under et bjerg».
Dette oplyses ved en besiktigels i 1779. Nyopført var da stuelan med dagligstue,
kjøkken, sengstue og overværelser med nevertekt tak og vel flidd, stall og
stallbod, fjøs og småfefjøs under et tak; laven var for størstedelen ny, 2 stabbur
var flyttet og forsynt med nytt barktak og ny innredning og en høibod var flyttet.
De hus, som ennu stod på den gamle tomt, var ikke tjenlig til annet enn ved. Sivert
hadde enn-videre forbedret gården ved nyrydning, optakelse av grøfter og
istandsettelse av gjerder.
Sivert eiet 6 mkl. i Sundby, formodentlig ved arv med sin hustru. Dette solgte
han i 1774 til Bård Olsen Sundby.
Der var i Siverts tid en tvist angående landskyld av 8 mkl. til Vuku kirke. I
det kongelige skjote av 25. mars 1755 til Jens Pedersen er intet nevnt om disse
8 mkl, hvorav Jens imidlertid betalte landskyld uten å protestere. Derimot nektet
Sivert Ellingsen å betale, hvorfor kirkeeieren Rasmus Hagen stevnet ham i 1789.
Der blev fremlagt ekstrakt av undersokelsesforretninger av 1731 og 1734, som
viste, at der ved denne leilighet var prestert et dokument, som legitimerte
kirkens adkomst til disse 8 mkl. fra 1646 til 1692, hvorfor Sivert blev dømt til å
betale, mens der dog forbeholdtes ham å soke regress «hvor og på hvad måde
han bedst ved og kan». Hvordan det forholder sig med denne landskyld er det
ikke mulig å få rede på; den finnes ikke i nogen matrikul.
Gården blev på skiftet efter Sivert i 1797 taksert for 1000 rdl. og løsøret for
444 rdl. 2 sk. Med en samlet utgift av 353 rdl. 2 ort 14 sk. blev beholdningen
1090 rdl. 1 ort 12 sk. Begravelsesomkost-ningene opføres med 40 rdl.
Enken, Mali Olsdtr. Sundby, blev i 1800 gift med Ellev Jonsen
Hofstad, sønn av Jon Ellevsen, som hadde eiet gården for Sivert. Ellev hadde
den nu til i 1827. Fra 1822 til 1827 hadde han også Fikse, som han dels drev som
underbruk, dels forpaktet bort. Ved auksjon i 1827 solgte han Skrove for 816
spdl. til Peder Jonsen Lein (se Jermstadætten), som fikk skjøte 14. august
1827, tgl. 0. mai 1728. Ellev og Mali forbeholdt sig et kår på 4 tdr. bygg, 10 tdr.
havre, V2 td. hvete, V2 td. erter, jord til 2 tdr. potetsæd og 1 bpd. lin, V2 mål til
kålrabi og for til 2 kyr og 8 småfe. De dode som kårfolk på Skrove, Mali i 1831,
Ellev i 1840. De hadde ingen barn sammen.
210
VERDALSBOKA
Malis eldste sonn av forste ekteskap, Ole Sivertsen, hadde ifl. kontrakt av
20. februar 1801 bruksrett for sin og hustrus levetid til jordstykket Skogtroen for
en årlig avgift av 9 rdl. Denne rett frafaltes, hvorimot han ved forlik av 1. juni
1811 forbeholdt sig bruken av jordstykket Nygjerdet. Han hadde imidlertid i 1800
kjopt en part av Haug, Bursakeren, og i 1802 overtok han Musum vestre; han var
nemlig gift med Ingeborg Andersdatter Musum. Også de ovrige av Mali Skroves 8
barn kom til andre gårder.
Peder Jonsen Lein var gift med Ole Sivertsens yngste datter Maren; hun dode
i barselseng i 1829, kun 29 år gammel. På skiftet efter henne er registrert en
besetning av 3 hester, 6 kyr, 2 ungnaut, 4 sauer og 4 geiter. Gården blev verdsatt
til 800 spdl.; men der var heftelser på den til et belop av 545 spdl. Boets aktiva
var 1200 spdl. 1 ort 15 sk-; men beholdningen blev bare 250 spdl. Ved
takseringen av gården opgis utsæden år om annet å være 2 tdr. bygg, 15 tdr.
havre og 6—7 tdr. poteter; kornet antokes alminde-lig å gi 4 fold. Videre oplyses
gården i almindelighet å kunne fo 3 hester, 12 klavebundne og 30 småfe. Der var
ikke skog nok til brennfang. Gården hadde 1 husmannsplass med en årlig avgift av
6 spdl.
Peder Jonsen var annen gang gift med Sirianna Pedersdatter, som dode
allerede i 1834. På dette skifte er gården verdsatt til 750 spdl., og heftelsene på
den var 700 spdl. til Trondhjems sparebank. Boets aktiva var 924 spdl. 2 ort 6 sk.
og beholdningen 87 spdl. 2 ort 18 sk. Besetningen var 4 hester, 5 kyr, 6 ungnaut,
19 sauer og 1 svin og utsæden det år 1 Vz td. bygg, 16 tdr. havre, 6 tdr. poteter
og VAtd. erter. Husbygningene opgis alle å være gamle og forfalne. Ved tellingen
i 1835 var besetningen 3 hester, 8 storfe, 14 sauer, 6 geiter og 1 svin og utsæden
1 td. bygg, 10 tdr. havre og 5 tdr. poteter.
Ved skjote av 6. februar, tgl. 7. februar 1840, overdrog Peder gården for
1200 spdl. til sonnen, Johannes Pedersen, og tok selv kår. Han dode i 1882.
Johannes Pedersen solgte ved skjote av 23. april, tgl. 18. august 1857,
gården for 2675 spdl. til Johan Nikolaisen Golds av Skogn og flyttet til
Sende.
Besetningen på Skrove nedre vestre var i 1865 1 hest, 10 kyr, 20 sauer og 1
svin og utsæden Vs td. hvete, VA td. rug, Wz id. bygg, 9 tdr. havre og 8 tdr.
poteter. Der var 1 husmannsplass, Nygjerdet, med en besetning på 6 sauer og 1
svin og en utsæd av VAtd. bygg, 2 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Fra Johan Gotås er gården gått over til A. B. Monrad på Ekle, som visstnok
for det meste har drevet den som underbruk. I folke
SKROVE
211
tellingen av 1875 er den overhodet ikke nevnt; den kan altså ikke ha vært bebodd
dengang. Den tidligere kårmann på gården hadde i 1868 vedtat en erklæring,
hvorved han gikk inn på, at det kår, som tilkom ham av Skrove, herefter skulde
ydes ham av Monrads gård Kråg.
Muligens har Monrad senere forpaktet gården bort. Herpå tyder det, når han
i 1876 har avholdt eksekusjon hos Martinus Olsen Legangerstrand og fått utlegg
i gårdens avling.
Ved kjøpekontrakt av 7. januar, tgl. 6. desember 1881, overdrog Monrad
gården for kr. 10 000 til Johan Kristian Mære- Skjøte fikk denne først 16.
januar, tgl. 2. februar 1884. Det er utstedt av Johan Gotås, da Monrad ikke hadde
tinglest hjemmel.
Johan Mære hadde ikke gården lenge. Efter ham kom Henrik Mikalsen,
som heller ikke har hatt skjøte. .
SKROVEMÆLEN Gårdsnr. 85.
Navnet: Scrowe
Engeslette 1723.
Skylden: Den gamle skyld var 8 mkl-, fra 1836 1 ort 1 sk, i 1()07 mk. 1,60,
fordelt på 4 bruksnumre, som igjen var samlet i 1 bruk. Bruksnr. 1, det
oprinnelige Skrovemælen, hadde en skyld av mk. 0,71.
Eiere: Denne gård har alltid tilhørt brukeren cg aldri vært bygselgård.
Brukere: Eiendommen er skyldsatt i 1660-årene. 1 matrikulen for 1668 er
opfort Ole Torstensen Skrove med 8 mkl, hvilket utvilsomt gjelder denne
eiendom. Den var kun en engslette og altså ikke bebodd. I matrikulen av 1671
kalles den «Skroffue Engeslet». Den finnes merkelig nok ikke i matrikulen av
1666, så den må være blitt helt glemt av matrikuleringskommisjonen. Ole opfores
som eier og bruker ennu i 1680-årene.
I 1666 eies og brukes gården av Arnt, muligens Arnt Skrove. Så kom den i
Anders Snausens eie. Herom beretter tingprotokol-len for 24. oktober 1710:
Fogden har innstevnet soldat Anders Povelsen. «Han bebor Mellen, som han
og hans moder har kjobt af et kvindfolk, Gundel Eriksdatter, hvilken plads
var tildømt for hendes boder og omkostninger».
Anders blev derfor dømt til å betale disse, ialt 10 rdl. og 2 rdl i omkostninger.
Hvad denne Gundel hadde gjort, som hun blev fradømt eiendommen for, står der
intet om.
212
Ved matrikuleringen i 1723 betegnes den fremdeles som eng-slette «meget
tungvunden og frostagtig». Avlingen var 5 sommer-lass høi, ingen utsæd av
noget slag og således heller ingen tiende. Der blev ikke foreslått nogen
forandring i skylden.
Efter Anders er vel eiendommen gått i arv til sonnen, Paul Anderssen,
der opfores som eier og bruker i 1746, skjønt han da neppe kan ha eiet den. (Se
Snausen).
Siden har Ole Fastsen Fikse eiet den. Han solgte
ved skjote av
25. april 1781, tgl. 16. august 1782, til Hans Tomassen Snausen for 60 rdl,
og Ole overtok Snausen.
Hans dode i 1783. Der finnes ingen besetning registrert efter ham. Aktiva
var 101 rdl. 2 ort 13 sk.; men passiva var større, så der til dekning av uprioriterte
fordringer på tilsammen 56 rdl. 1 ort 12 sk. kun var 31 rdl. 3 ort 11 sk. Gården
blev solgt ved auksjon for 60 rdl. til den eldste sonn, Ole Hanssen, som fikk
auk-sjonsskjote 16. august 1784, tgl. s. d. Han døde ugift i 1766 «ret meget
hastig», heter det i skiftet. Arvinger var hans søsken, hvorav flere var i
Trondhjem. Der var ingen kreaturer, men innbo og løsøre, som ved auksjon blev
solgt for 202 rdl, hvorved aktiva kom op i 411 rdl. 3 ort 18 sk. og beholdningen
blev 354 rdl.
Ved denne leilighet kjopte Lars Bårdsen Landfald gården, som han fikk
auksjonsskjote på den 27. november 1766, tgl. 21. februar 1800. Han har visst
ikke kunnet klare sig der; ti i 1816 blev gården solgt ved auksjon efter rekvisisjon
av lensmann Stop. Peder Jenssen Augdal av Skogn kjøpte den da for 125
spdl. og fikk skjote 12. april, tgl. 3. oktober 1822.
Siden har Karl Anderssen hatt den — fra hvilken tid kan ikke sees, da
intet tinglest dokument finnes. Det er dog sikkert, at han eiet den i 1833; ti den
10. juni, tgl. 17. august d. å-, har han utstedt et 1. prioritets gjeldsbevis til
Johannes Jakobsen Jermstad. Han klarte sig kun dårlig der: I 1836 er der avholdt
eksekusjon hos ham, hvorved der er gitt madame Edelfelt innførsel i gård og
losore for en fordring på 18 spdl. 100 sk. I 1835 var besetningen 1 hest, 2 storfe
og 8 sauer og utsæden % td. bygg, 1 td. havre og 1 td. poteter.
Johannes Pedersen Musum har vært eier av gården i 1856; men
tinglest hjemmel kan han ikke sees å ha hatt. Han solgte den for 177 spdl. 60 sk.
til Inger anna Olsdatter, ved skjote, dat. og tgl. 12. august 1856. Samtidig
kjopte hun av Torris Olsen Skrove ovre ostre en av denne gård utskilt part,
Skrovemælen, og disse to tilsammen danner den nuværende gård. Hun blev gift
med Frik Eriksen Åsen og denne avhendet Skrovemælen med flere
eiendommer for 700 spdl. til Johannes Jakobsen Snausen ved skjøte av 6
d2n
213
februar, tgl. 7. februar 1860. Erik og hustruen tok nu kår og blev boende på
Skrovemælen, som forøvrig nu gikk over til å bli underbruk, idet Johannes
Snausen ved skjote av 5. februar, tgl. 6. februar 1862, solgte den for 200 spdl. til
Kristen Olsen Karmhus, en svigersønn av Jonas Tørrissen Skrove.
I 1865 opføres for eiendommen en utsæd av js td. bygg og 3/4 td. havre, men
ingen besetning. Jakob Karmhus brukte den da
Ved skjøte av 21. august, tgl. 22. august 1866, overdrog Kristen Karmhus
denne med flere eiendommer for 300 spdl. til E. f . Sættem. Siden har den en
tid vært i Johannes Ellingsens besiddelse, idet denne under 14. august, tgl.
16. august 1876, sees å ha utstedt obligasjon på 600 kr. til enkefru Karoline
Sættem med pant i denne med flere eiendommer. Formodentlig er dette skjedd
samtidig med kjøpet; men tinglest hjemmel finnes ikke.
I folketellingen av 1875 finnes ikke gården nevnt; den dreves enda som
underbruk.
Senere kjopte Olaus Olsen den. Heller ikke han har hatt tinglest hjemmel.
ØVRE SKROVE
Gårdsnr. 82.
Skylden: Skylden i 1650 var 2 spand; gården var ennu udelt. Omkring 1720
blev den delt i to, svarende til det nuværende:
Skrove ovre vestre 1 sp-, fra 1836: 5 dal. — ort 18 sk. Skrove øvre østre
1 sp, —
5 » — »
7»
Tilsammen 2 sp.
10 dal.
1 ort
1 sk.
I 1607 var skylden mk. 21,46, fordelt på 8 bruk, hvorav: Bruksnr. 1, Skrove
ovre vestre, mk. 8,64; bruksnr. 2, Skrove øvre østre, mk. 8,01.
Eiere: Erkestolen eiet på erkebiskop Gautes tid (1461) 2 spands leie i
«Øffræ Skroffw». Disse 2 spand tillikemed 2V2 øre i Balgård makeskiftet Gaute til
Vegard Øisteinssøn og Eilif Arnulfssøn mot Auskin. (Se denne gård).
Det er mulig, at Øvre Skrove har vært bondegods helt fra denne tid og til
Åge Hagen kjøpte den siste rest av bondeodel i gården i 1729.
Holms kloster (klostret på Munkholmen) har muligens eiet 1 øre i gården.
1 lensregnskapet av 1549 opfores iallfall 1 øre i en av Skrovegårdene under
Holms gods. Ved reformasjonen blev klo-stergodset beslaglagt av Kronen, og
denne eiet i 1650 1 ore i Øvre
214
VERDALSBOKA
Skrove, men kan ikke sees å ha eiet noget i gården for reformasjonen hverken
efter Gautes eller Olavs jordeboker over krongodset I 1650 var
eiendomsforholdet således:
Tomas Østnes 1 sp. 2 ore og bygselretten
Krongods
1»
Tilsammen 2 spand.
Tomas Østnes' part tilhorte i 1666 Lars Jermstad, i 1686 Lars Østnes
(muligens samme mann), og gikk efter hans dod i arv til hans barn, som var
mindreårige.
Jakob Kolstad har — formodentlig som formynder for Lars Østnes' arvinger
— solgt halve Øvre Skrove eller 1 sp. tillikemed en part i Kolstad til korporal
WUlmann. Dette forte til, at Sevald Østnes og hans to brodre, Jon og Villem
Larssen, i 1724 stevnet Jakob, idet de ifølge to fremlagte skjøter, som i temmelig
lang tid hadde vært borte, mente, at de efter sin salig far tilkom 2 spand i de to
gårder, mens der kun var utlagt dem 22 mkl, dog senere foroket med 6 mkl.
Klagerne tilfoiet, at man av de nevnte to skjoter «så klarlig kan se formyndernes
slette omsorg for dem, og hvorledes de på vrang uttolkning og fattelse på forsvar
udi deres ungdom er frataget deres salig faders odelsgods, tilsammen 1 sp. 1 ore
18 mkl.» De ser dog ut til å ha mistet halve gården, hvorover Mogens Friis
arvinger i 1720-årene sees å være bygselrådig. Da var altså eiendomsretten
således fordelt:
Mogens Fnis' arvinger 2 ore 12 mkl.
Lars Østnes' arvinger 2 » 12 »
Krongods
1 » — »
Tilsammen 2 spand
hvorav Mogens Friis' arvinger og Lars Østnes' arvinger var byg selrådige over
hver sin halvpart. Gården er formodentlig ved de tider blitt delt.
Ved skjote av 6. juli 1729, tgl. 4. mars 1730, solgte Lars Østnes' arvinger sin
part, d. v. s. det senere Skrove øvre vestre, til krigsråd Åge Rasmussen
Hagen for 37 rdl. 2 ort. Hagen overdrog den igjen ved skjote av 3. februar 1736,
tgl. 8. september s. å, for 106 rdl. til dragon Tomas Ellingsen Lyng, som i
1745 skjøtet den til opsitteren, Jon Iversen. Denne skjotet i 1756 gården
tilbake til Tomas Lyng, som derpå i 1761 makeskiftet den til Trondhjems
lektorat mot de to Rosvold-parter, som Kolbanus og
SKROVE
20Q
Lars bebodde. Makeskifteskjotet er av 4. juli 1761, tgl. 5. august s. å.
Ved skjøte av 3. mars 1753, tgl. 4. mars 1755, solgte Holger Kristian
Friis den halvpart av Øvre Skrove, som svarer til det senere Skrove øvre ostre,
til sin morbror, Laurits Bierch, sammen med endel gårder i andre tinglag.
Bierch overdrog den i 1759 til enken efter den nylig avdøde opsitter Tomas
Larssen, og siden har denne gård vært brukernes eiendom.
Brukere: Hvem av de 3 opsittere i 1520 det er, som har brukt denne gård,
er umulig å avgjøre; det er muligens Anders. I 154(> må det være Lauerns; ti
han har det år betalt 2 vog mel i landskyld for 1 øre i Skroffuen, Holms gods.
Gården, som regelmessig kalles «Offuerschroffue», hadde i begynnelsen av
1600-årene opsitteren Laurits. Han betalte i 1611 skatt for 2 sp. 12 mkl.
odelsgods og tor således ha eiet mere enn denne gård. I 1620 opføres dog
odelsparten bare med I V 2 spand.
I 1624 heter opsitteren Jon. Han må være kommet til gården ved ekteskap
med enken efter Laurits; ti han skattet for 2 sp. odelsgods, som tilhørte hans
stedbarn. Han var bruker ennu i 1666 og opgis da å være 81 år. Efter 1660 har han
dog kun brukt halve gården; den annen halvpart bruktes av Arne Gundersen,
som i 1666 var 35 år.
Besetningen var i 1657 2 hester, 13 naut, 6 geiter og 8 sauer.
For 1669 er Jon avløst av Lars Jonsen, rimeligvis sønnen. Ved
matrikuleringen dette år opfores «Offuer Schroffue» under et nummer, men med
2 opsittere, Arne Gundersen og Lars Jonsen. Tienden for den hele eiendom
sattes til 2 tdr. bygg og 4 tdr. havre, ledingen til 1 rdl. og småtienden til Y2 rdl.
«Findes hommelhaug och brendefang», heter det. Der blev ikke foreslått nogen
forandring i skylden.
Lars anføres som opsitter ennu i 1680-årene; men i 1690-årene er der en
ny, Ole Pedersen, som også har vært bygselrådig over gården, og således må
ha vært en slektning av Lars Østnes, idet matrikulen opfører Lars Østnes og
medarvinger som bygselrådige.
Ovennevnte Arne Gundersen er formodentlig den Arnt Stok-mester Skrove,
som døde omkring 1701. Han sees i 1693 å ha vært i prosess med Peder Jermstad
om en kopperkjel, utlagt på skiftet efter Mali Skrove (formodentlig Arnts hustru).
Arnt har neppe, tross sin offentlige stilling som stokkmester, sittet rart i det: han
sees oftere å ha vært for retten for gjeld.
Arnt har neppe brukt gården til sin dod. Ovennevnte Ole Pedersen utstedte
under 5. oktober 1695, tgl. 13. oktober 1698, «som
14
216
VERDALSBOKA
odelseier og bygselmand i samme gård» bygselbrev på halve Øvre Skrove til
Jørgen Guttormsen, og det tor ha vært på den part, som Arnt hadde brukt; ti i
1600 opfores Ole og Jorgen som brukere av gården.
Opsitterforholdene i den følgende tid er yderst uklare: Jørgen Guttormsen
dode i 1705, og muligens er også Ole Pedersen dod ved samme tid; ti der har på
gården vært en enke, Marit Jørgens-datter, som tydeligvis er datter av Jorgen
Guttormsen, og det er vel ikke urimelig, at denne var Ole Pedersens svigerfar.
Marit Jørgensdatter blev i 1707 gift med Siurd Olsen fra Oppem; men
han omkom allerede året efter under et hoilass. Så satt hun som enke til i 1714, da
hun blev gift med Ole Arntsen fra Skogn. Han blev på gården en lang rekke år.
En Halvor eller Haldo nevnes fra 1712 til 1718, da han dode-Tapet ved
svenskenes plyndringer i 1718 opfores under et for Ole og Haldo således:
15 tdr. bygg .................
30 tdr. havre ................
60 lass høi ....................
6 kyr ............................
2 kviger, 2 ungnaut
1 svin ...........................
36 småfe ......................
1 hest .........................
2 skjud .......................
Gårdsredskap ...............
Klær .............................
33 rdl. 72 sk.
45 » —
»
30 » —
»
21 » —
»
10 » —
»
1 » —
»
18 » —
»
12 » —
»
8 » —
»
4 » —
»
6 » —
»
Tilsammen 188 rdl. 72 sk.
Som erstatning hadde de mottatt 4 rdl. i svensk mynt.
Ved matrikuleringen i 1723 opføres gården fremdeles under et nummer. Der
oplyses å være skog nogenlunde til gårdens fornødenhet, seter IV2 mil fra gården,
«temmelig» utmark, en fjellslette, satt til 12 sk. årlig. Den betegnes som
«tungvunden og mislig til korn». Utsæden var AY2 tdr. bygg, 10 tdr. havre, 1 vog grå
erter, avlingen 60 sommerlass høi og 4 lass ekerhoi og besetningen 4 hester, 8
kyr, 8 ungnaut, 24 sauer og 6 geiter. Tienden blev satt til 1 td. 2 skjpr. blandkorn,
2 tdr. 4 skjpr havre, 1 bismerpd. erter og 16 mk. ost. Skylden blev foreslått
forhøiet med 12 mkl. «i henseende til dens aufvel».
Opsittere var Ole (Arntsen) og Sevald (Olsen). Ved disse tider synes
gården å være blitt helt utskiftet; vi kan iallfall fra nu av folge brukerrekken på 2
gårder, svarende til det senere Skrove ovre vestre og Skrove øvre østre.
217
SKROVE ØVRE VESTRE
Gårdsnr. 82, bruksnr. 1.
Ole Arntsen, som var kommet til gården i 1714 ved ekteskap med enken
Marit Jorgensdatter, dode i 1741, 56 år gammel. Efter ham kom Jon Iversen
Kvello, som forst brukte den nogen år som leilending og derpå ifl. skjote av 13.
mars 1745 kjopte den for 90
Skrove øvre vestre, sett fra vest 1920.
Fot. E. Musum.
rdl. av Tomas Ellingsen Lyng. Han hadde ikke stort å legge i denne handel: For å
skaffe penger pantsatte han gård og besetning for 70 rdl. til madame Jelstrup og
siden — for å innfri denne gjeld — for samme beløp til Tomas Lyng.
Ved skjøte av 1. juni 1756 solgte Jon Iversen gården tilbake td Tomas Lyng
for 120 rdl, hvorefter Tomas makeskiftet den til Trondhjems lektorat. Under
1. juni 1756, tgl. s. d-, fikk Jon bygselbrev på gården av Tomas Lyng og blev
således påny leilending der. Han synes å ha hatt det nokså smått: Ved skifte efter
hustruen, Gunhild Larsdatter Breding, var aktiva 79 rdl. 2 ort 2 sk og
beholdningen bare 30 rdl. 10 sk. Av besetning registrertes 1 hest og 1 føll, 2 kyr,
3 ungnaut, 4 geiter, 4 sauer og 1 svin. Men dette var jo riktignok i en av de verste
uårsperioder.
Efter Jon Iversens død hadde Age Pedersen, som var gift med Jons dater
Malena, gården i nogen år, men måtte så opgi den «formedelst vanmagt», som det
heter, hvorefter Lars Olsen Steine nordre fikk bygselbrev av biskop Bang
6. mai 1785 og brukte gården i 10 år, hvorpå han avstod den til Tørris
Pedersen Ekloen, som
218
VERDALSBOKA
fikk bygselbrev av biskop Schonheyder 14. februar, tgl. 25. februar 1795. Lars
hadde samme år kjøpt Ekloen og avstod Skrove til Torris mot at denne gav avkall
på odelsretten til Ekloen, som han hadde med sin hustru, Susanna Ågesdatter.
Torris' eldste sønn, Peder, reiste siden odelssøksmål mot Lars, som i 1806 måtte
avstå ham Ekloen. Lars kom siden til Folioen.
Da Tørris var blitt 70 år, forlangte han å avstå gårdens bruk til sin yngste
sonn, Jonas Tørrissen, som fikk bygselbrev av biskop Bugge 8. februar, tgl. 3.
mai 1821. Tørris og hustruen Susanna fikk et kår på 6 tdr. havre, 2 tdr. bygg,
åkerland til 6 mark linfro og 1 td. poteter samt for til 2 kyr og 6 småfe. I 1835 var
gårdens besetning 2 hester, 6 storfe, 16 sauer, 10 geiter og 1 svin og utsæden 1
td. bygg, 8 tdr. havre og 5 tdr. poteter.
I 1865 var besetningen 3 hester, 6 kyr, 19 sauer, 8 geiter og 2 svin, og
utsæden 1% tdr. bygg, 8 tdr. havre, Vs td. erter og 8 tdr. poteter. Den hadde 1
husmannsplass, Persveet, med et kreaturhold på 2 kyr, 5 sauer og 1 geit og en
utsæd av Vs td. bygg, \ V > tdr. havre og 2 tdr. poteter. Husmann på plassen var
dengang Jonas Tørrissens eldste sonn, Halvor Jonassen, og han overtok
Skrove efter faren.
I 1875 var besetningen 2 hester over og 1 under 3 år, 1 okse, 6 kyr, 2
ungnaut, 21 sauer og lam og 4 svin og griser og utsæden Vs td. hvete, Wz tdr.
bygg, 9 tdr. havre, V16 td. erter og 10 tdr. poteter. På Persveet føddes 1 ku, 6
sauer og 2 geiter og såddes 1 s td. bygg, 2 tdr. havre og 2 tdr. poteter.
SKROVE ØVRE ØSTRE
Gårdsnr. 82, bruksnr. 2.
Sevald Olsen er antagelig kommet til gården i 1721; han blev gift det år.
Hvor lenge han var der er ikke nøiaktig bekjent — antagelig til 1727.
I 1728 var iallfall Tomas Larssen kommet dit. Han hadde før hatt Folioen,
sees i 1728, da han var kommet til Skrove, å være krevet for landskyld av Folioen
for 1725. Han døde i 1759, 64 år gammel, og nu kjøpte enken, Guru Olsdatter,
gården av Laurits Bierch for 180 rdl. Skjøtet er av 27. juni 1759, tgl. 15. august s.
å.
En sønn av Tomas, Ole, kom til Nordre Tiller. (Se Fikseætten) En annen sønn,
Lars, får i tingprotokollen for 15. august 1765 følgende mindre smigrende omtale:
«Fogden forestillede, at her har på tingstedet indfundet sig en person, Lars
Tomassen Skrove, med klammeri og slagsmål på
SKROVE
219
Ole Mønnes, Jakob Elnes og Tore Holmen og brugt sådan støi og allarm, at han
måtte bringes til nærmeste gård for at få tingfred. Han er berygtet for et uroligt
menneske i bygden, hvorfor fogden fandt han burde sendes til Trondhjem. Til
bevis begjæredes al-muens forklaring, som vedgik, det var så, med tillæg, at han
i alt samkvem ypper klammeri og gjør allarm.» Lars var i 1776 inderst på Musum.
Enken Guru Skrove blev i 1760 gift med Ingebrigt Jenssen Jermstad,
som således kom i besiddelse av gården og hadde den, til han ved skjøte av 20.
februar, tgl. 21. februar 1769, solgte den for 500 rdl. til sin bror, Anders
Jenssen, og selv flyttet til Tommeråsen. For å skaffe penger pantsatte Anders
gården for 200 rdl. til kancelliråd Must i Trondhjem. Resten lånte han mot 2.
prioritet i gården samt pant i besetning og innbo av Elling Pedersen Støps
arvemidler, som han forvaltet som formynder.
Anders var gift med Anne Jensdatter Auglen, enke efter Tore Eriksen
Bamberg, med hvem hun hadde en sonn, Tore. Hun døde i 1774. På skiftet efter
henne registrertes 2 hester, 4 kyr, 7 ungnaut, 12 geiter og 17 sauer. Gården blev
efter en takst av 400 rdl. utlagt kreditorene og enkemannen samt Annes
arvinger, som var moren, Anne Auglen, og sonnen Tore. Med Anders hadde hun
ingen barn. Aktiva blev 575 rdl. 2 ort 15 sk, men beholdningen bare 75 rdl. 1 ort.
Anders innløste gården og solgte den ved skjøte av 30. desember 1779, tgl.
21. februar 1780, til dragon Jon Willumsen for 530 rdl. Denne skilte sig ved
den allerede i 1784, idet han ved skjote av 2. januar, tgl. 21. februar d. å-,
overdrog den for 600 rdl. til Tomas Olsen Sundbyhaugen (sonn av Ole
Græset). Jon kom i 1783 til Hallem nedre, senere til Volen.
Det synes, som om Tomas har hatt litt vanskelig for å klare sig; ialfall har han
fått dom på sig, før han har betalt gjelden til Jon.
En sonn av Tomas, Ole Tomassen Skrove, bygslet i 1814 Josås.
Ved skjøte av 6. februar, tgl. 5. april 1821, solgte Tomas Olsen gården for
600 spdl. til Ole Tørrissen Skrove øvre vestre, som hadde den til 1841, da
han overdrog den for samme pris til sønnen, Tørris Olsen. Skjøtet er av 17.
august, tgl. 18. august. Ole Tørrissen forbeholdt sig i skjøtet gårdens bruk inntil
videre. Denne bruksrett er avlyst 14. juni 1850.
I 1835 var gårdens besetning 3 hester, 8 storfe, 21 sauer, 6 geiter og 1 svin
og utsæden 1 td. bygg, 10 tdr. havre, Vs td. erter og 5 tdr. poteter. I 1865 var
besetningen 2 hester, 6 kyr, 16 sauer og 2 svin og utsæden 1% tdr. bygg, 10 tdr.
havre og 6 tdr. pote
220
VERDALSBOKA
ter. Der var 1 husmannsplass, Gjeilvoldsveet, med et husdyrhold på 6 sauer og 3
geiter og en utsæd av W2 tdr. havre og 2 tdr-poteter.
Ved skjote av 16. april, tgl. 24. april 1868, solgte Torris Olsen gården til
Martinus Ellingsen for 1000 spdl. Han hadde ikke stått sig synderlig godt den
tid, han hadde eiet den.
I 1875 var besetningen 2 hester, 5 kyr, 4 ungnaut og kalver, 22 sauer og lam
og 2 svin og utsæden Vs td. hvete, Vs td. rug, 1 td. bygg, 10 tdr. havre og 10 tdr.
poteter. På plassen Gjeilvoldsveet holdtes 5 sauer og 4 geiter og såddes l/10 td.
bygg, 1 td. havre og IV2 tdr. poteter.
Martinus Ellingsen solgte gården til Johan Halvorsen for 6000 kr. ifl.
skjøte av 5. januar, tgl. 13. februar 1885.
Er as kilte parter:
Skrovemælen. Nu gårdsnr. 85, bruksnr. 2, blev fraskilt Skrove øvre østre
ved skyldsetning av 7. juni, avhjemlet 12. august 1856, og skyldsatt for 1 ort 5 sk.
(ny skyld mk. 0,81), hvorpå Tørris Olsen ved skjøte dat. og tgl. 12. august s. å.
solgte den til Inger anna Olsdatter, som samtidig kjøpte den gamle eiendom
av samme navn. Disse 2 parter danner det nuværende Skrovemælen.
Myrenget, gårdsnr. 82, bruksnr. 3, blev skilt fra Skrove øvre østre og
skyldsatt for 1 ort 20 sk (ny skyld mk. 0,80) den 9. januar, tgl. 11. august 1885.
Skrove lille, gårdsnr. 82, bruksnr. 4, blev fraskilt Skrove ovre ostre ved
skyldsetningsforretning av 12. august, tgl. 13. august 1890, og skyldsat for 3 ort
17 sk (ny skyld mk. 1,60).
Skrov eætten:
A. Dragon Tørris Olsen Høen. * 1708 Ingeborg Olsd, f. p. Lien. B 1. Karen
Tørrisd, f. p. Høen 1710. * 1734 dragon Ole Sevaldsen.
B 2. Oluf Tørrisen, f. p. Høen 1712, t p. Minsås nordre 1740. * 1737 Beret
Andersd. Cl. Tørris Olsen, f. p. Minsås 1738. C 2. Tørris Olsen, f. p. Minsås
1740. B 3. Peder Tørrissen Skjørholmen, f. p. Høen 1715, f P- Skjørholmen
1753. * 1749 Sølvi Olsd, t P- Bunes 1766, 47 år gl. (Hun blev efter Peders
død gift 3 ganger). C 1. Tørris Pedersen Skrove ovre vestre, f. c. 1750. *
1775 Susanna Ågesd. Eklo, f. p. E. 1755. D 1. Peder Tørrissen Eklo nordre, f.
p. Tuset 1781. * 1804 Maria Larsd. Skrove.
SKROVE
221
E 1. Sirianna Pedersd, f. p. Skrove 1805, f 1810.
E 2. Halvor Pedersen Eklomælen, f. p. Eklo nordre 1808, f p. Eklomælen
1883. *l) 1837 Anne Andersd, f. p. Skrove 1810, f P- Eklo 1843, dtr.
av Anders Johannessen Skrove og h. Marit Gundbjornsd. * 2) 1845
Marta Mik-kelsd, f. p. Lundskin 1817, + P- Eklomælen 1883,
begravet samme dag som mannen, dtr. av Mikkel Ellevsen Lundskin
og Ingeborg Jonsd. Auskin. F 1. Anders Halvorsen, f. 1837 p. Eklo. F 2.
Marie Halvorsd, f. 1840. F 3. Paulina Halvorsd, f. c. 1839. F 4. Mikal
Halvorsen, f. 1846. F 5. Peter Halvorsen, f. 1857. F 6. Hanna Mette
Halvorsd, f. 1859.
E 3. Lars Pedersen Tuset, f. p. Eklo nordre 1811, t P- Tuset 1861. * 1837
Margrete Ingebrigtsd, f. p. Semsvald 1808, + 1892, dtr. av Ingebrigt
Olsen Semsvald og h. Golloug Svendsd.
F 1. Maria Larsd, f. 1841. * Andreas Pedersen Hjelmset, Tuset, f. i Sparbu 1834.
G 1. Lars Andreassen, f. 1864.
G 2. Beret Maria Andreasd, f. 1866.
G 3. Anton Martin Andreassen, f. 1874. F 2. Guruanna Larsd, f.
1844. * Nils Pedersen Tusetvald, f. i Henning 1838, snekker. F 3. Mette Larsd, f. c. 1856. E 4.
Torris Pedersen Sanden under Eklo, f. p. Eklo nordre 1813, f 1882. * 1841
Sara Larsd, f. p. Jermstad 1821, t 1898.
F 1. Peder Tørrissen. *.
Gl.Teodor Pedersen, f. 1873. F 2. Ellev
Tørrissen. *.
Gl.Teodor Ellevsen, f. 1867. F 3. Lars Tørrissen, skredder, f. 1851. F 4.
Mette Serine Tørrisd, f. 1858. E 5. Sirianna Pedersd, f. p. Eklo nordre 1817. *
1846. E 6. Ragnhild Pedersd, f. p. Eklo nordre 1819. * 1841. E 7. Peder
Pedersen, f. p. Eklo nordre 1821, f 1825. E 8. Anne Marta Pedersd, f. p. Eklo
nordre 1825. * 1850. D 2. Ole Tørrissen Skrove øvre østre, f. p. Nordre Eklovald
1787, kjøpte Skrove øvre østre 1821. * 1812 Maren Tomasd. Skrove, f. p.
Sundbyhaugen 1782. E 1. Beret Olsd, f. p. Skrove 1812. * 1847.
222
VERDALSBOKA
E 2. Marta Olsd, f. p. Skrove 1814, t 1866. * 1841.
E 3. Torris Olsen Skrove ovre ostre, f. p. Skrove 1816. * 1841
Ragnhild Pedersd, f. c. 1817.
F 1. Peder Tørrissen, f. c. 1843.
F 2. Halvor Tørrissen, f. c. 1845.
F 3. Martinus Tørrissen, f. c. 1847.
F 4. Teodor Tørrissen, f. c. 1857.
F 5. Maria Tørrisd, f. c. 1851. E 4. Sirianna Olsd, f. p. Skrove 1816, t
1863 p. Monnes.
* 1844 Nils Jonassen Monnes, f. 1817. E 5. Halvor Olsen, f. og t PSkrove 1821. E 6. Anne Marta Olsd, f. p. Skrove 1823. * l) 1840, mannen
t 1851. *•-') 1853, mannen f 1877. D3. Åge Tørrissen Eklo nordre, f. p.
Tokstad 1784. * 1809 Marit Torkildsd. Kolstad.
E 1. Tore Ågesen, f. p. Eklo 1812. Reiste til Amerika. * 1836 Ingeborg
Pedersd. Hetlo, f. p. H. 1815, dtr. av Peder Josefsen H.
E 2. Sirianna Ågesd, f. p. Eklo 1815. * 1848, mannen f 1896.
E 3. Halvor Ågesen Langenget (kjoperum under Haga nordre), f. p. Eklo
1818. * 1842 Olava Johannesd. Haug, dtr. av Johannes Sevaldsen
Haug og h. Gjertrud Olsd. F 1. Bernt Halvorsen, f. 1852. F 2. Hanna
Halvorsd, f. 1860. F 3. Birgitte Halvorsd, f. 1864.
E 4. Peter Ågesen, f. p. Eklo 1820, f 1821.
E 5. Guruanna Ågesd, f. p. Eklo 1823. * 1862.
E 6. Ragnhild Ågesd, f. p. Eklo 1826.
E 7. Beret Marta Ågesd, tvilling med E 6. D4. Halvor Tørrissen, f. p. Skrove
1767, f 1802. D 5. Jonas Tørrissen Skrove ovre vestre, f. p. Skrove 1799, t smst.
1885. * 1823 Marta Sorensd. Hallan, f. p. H. 1801, f p.
Skrove 1860.
E 1. Sirianna Jonasd, f. p. Skrove 1823.
E 2. Ingeborg Jonasd, f. p. Skrove 1826. * 1854 Kristen
Olsen Karmhus, f. i Skogn 1829.
F 1. Ole Kristensen, f. 1857.
F 2. Johan Martin K, f. 1859.
F 3. Sefanias K, f. 1862.
F 4. Sigurd K, f. 1867.
F 5. Soren K, f. 1870.
F 6. Inger Maria Kristensd, f. 1864. E 3. Soren
Jonassen, f. c. 1830.
SKROVE
223
E 4. Johannes Jonassen, f. c. 1835.
E 5. Tørris Jonassen, f. c. 1838.
E 6. Marta Jonasd, f. c. 1845. Reiste til Amerika.
E 7. Halvor Jonassen Skrove øvre vestre, f. p. S. 1833. * 1856
Magnhild Bårdsd. Sende, f. p. S. 1833.
F 1. Johan Halvorsen Skrove, f. 1856. * Guruanna Olsd Bjørgan, f.
1855.
G 1. Marie Johansd. * Ellev Steinsli på Skrove ovre. G 2. Olise
Johansd. * Jon Martinussen Solberg. G 3. Hanna Johansd. G 4. Anna
Johansd. F 2. Martin Halvorsen Skrove, f. 1858, + i Amerika, ugift. F
3. Marta Halvorsd, f. 1861, t 1913. * Ole Rindberg.
De bodde i Leirådalen. Alle barn dode. F 4. Marius Halvorsen, f. 1866, f
ung. F 5. Søren Halvorsen Skrove ostre. * Serine Slapgård. F 6—8. 3 piker, alle
+ unge. D6. Sølvi Tørrisd, f. p. Eklo 1776. * *) 1803 Lars Gabrielsen Melby,
Eklosvedjan. Kjøpte E. 181 1. * 2) 1822 Sivert Olsen Hallan søndre, f. p. H.
1792. * s) 1826 Anders Ellevsen Holme, Hallan, f. p. Holme 1799. D 7. Anne
Tørrisd, f. p. Eklovald 1790. * 1824 Torkild Larssen
Kolstad, f. c. 1805, t 1869. D 8. Sirianna Tørrisd, f. p. Nordre Eklovald 1763, t
1840. * 1817 Johannes Pedersen Skrovevald, f. p. Vistvald 1761. Han *2) 1841.
Sør Skroveætten.
A. Peder.
B. Jonas Pedersen Skrove (formodentlig utenbygds fra — kalles i 1767
soldat Jonas Pedersen Stiklestad), f 1766, 68 år. * *) 1767 Siri Andersd.
Ydse, enke efter Ole Tomassen Norberg. * 2) 1773 Ingeborg Andersd.
Skrove, enke efter Baro Sevaldsen Skrove. (Dette var hennes 3.
ekteskap). *s) 1794 Marit Gundbjornsd. Fåren o. Hun * 2) 1799 Anders Johannessen Lein.
C 1. Peder Jonassen Hestegrei, f. p. Skovre 1795, f P- Hes-greien 1840.
* 1823 Anne Johannesd. Husan, f. c. 1797, t 1851.
D l . Jonas Pedersen Hesgreien, f. 1827 p. Hesgreien, t 1862 p.
sykehuset. * 1849 Anne Marta Einarsd, f. c. 1818.
E 1. Peder Jonassen, f. c. 1848.
21S
VERDALSBOKA
E 2. Einar Jonassen, f. c. 1854.
E 3. Jon Jonassen, f. c. 1855.
E 4. Anne Jonasd, f. c. 1857.
E 5. Maren Anna Jonasd, f. c. 1860. D 2. Johannes Pedersen
Skjorholmen, f. p. Hesgreien 1828.
* l) 1849 Anne Olsd, f. p. Hofstad 1823, f p. Skjorholmen 1876. * »)
1877.
E 1. Bård Johannessen, f. 1850.
E 2. Anne Johannesd, f. 1849.
E 3. Ingeborg Johannesd, f. 1854.
E 4. Oliva Johannesd, f. 1856.
E 5. Jon Peder Johannessen, f. 1863. C 2. Gundbjorn Jonassen, f. p. Skrove
1767, f 1814. C3. Marit Jonasd, f. p. Norberg 1766. * 1793 Peder Olsen Bjørgan,
Skjærset, f. c. 1757.
D l.Sigri Pedersd, f. p. Skjærset 1795. * 1821 Peder Pedersen Østnes, f. c.
1792.
D 2. Anne Peders.d, f. p. Skiærset 1797, t 1801.
D 3. Marit Pedersd, f. p. Skjærset 1800, t 1890. * 1839.
D 4. Jonas Pedersen, f. p. Skjærset 1803, t 1839. * 1829 Anne Olsd. Minsås,
f. p. Tronesvald 1809. Hun * 2) 1845.
D 5. Ingeborg Pedersd, f. p. Skjærset 1805, f 1853. * 1826 Peder Jenssen
Rosvold, f. p. Lerfaldvald 1803, f 1890. Han * 2) 1857.
D6. Ole Pedersen, f. p. Skjærset 1808. * 1834 Sissel Jonsd. Breding, f. p.
Mønnes 1809, dtr. av Jon Ågesen Monnes og h. Eli Torkildsd.
BJØRKENGET
Gårdsnr. 86.
Denne eiendom er skilt fra Fåren nedre i 1822 og ved kjøpekontrakt av 14.
mars 1822, tgl. 7. februar 1823, av Ole Fåren solgt til Karl Anderssen
Skrovemælen for 135 spdl, som skulde avdrages med 5 spdl. årlig foruten en
årlig avgift på 4 ort til eieren av Fåren nedre. Der var da opfort fornødne hus til en
familie.
Eiendommen er forst kommet inn i matrikulen ved den nye skvldsetning i
1836. Den hadde da en skyld av 2 ort 10 sk. (i 1607: mk. 1,35); men Ole Fåren
opføres som eier, så Karl kan neppe ha fått noget skjøte.
I 1835 bruktes den sammen med Skrovemælen og hadde da en utsæd av 1 td.
havre og 2 tdr. poteter.
MONTINGSENG
225
I 1865 var den underbruk under Skrove søndre og opfores da med en utsæd
av I V 2 tdr. havre. På husmannsplassen Lille Bjork-enget såddes Vs td. bygg, YA
td. havre og IV2 tdr. poteter og foddes
4 sauer og 2 geiter.
I 1875 var Peder Bårdsen eier av gården. Besetningen var da
5 sauer, 3 geiter og 1 svin og utsæden VAtd. bygg, 13 4 tdr. havre og 1 td. poteter.
MONTINGSENG
Gårdsnr. 87.
Navnet har utseende av å være sammensatt med et familienavn, sier Rygh.
(Se forøvrig nedenfor).
Skylden: Den eldste skyld var 1 ore, senere 12 mkl, fra 1836 23 sk, i 1607
60 øre i ett bruk.
Eiere og brukere: Eiendommen finnes ikke i nogen av de eldre matrikler.
I matrikulen av 1836 ser det ut som om den først var skyldsatt da, hvilket
imidlertid ikke er tilfelle. Den finnes allerede i kirkestolen for 1646 under navnet
«Mølteign med Quernstade» med en skyld av 1 ore og tilhorte Stiklestad kirke.
At den aldri finnes i matriklene, har rimeligvis sin grunn i, at den kun var en
engslette som bruktes under andre gårder.
Da Sivert Flet var kirkeeier, solgte han ved skjote av 6. februar, tgl. 15.
august 1761, eiendommen for 30 rdl. til kornett Nikolai Me jer. Den kalles da
«Mortenseng», betegnes som engslette og hadde en skyld av 12 mkl. Noget
kvernsted fulgte ikke med.
Ved skjote av 10. august, tgl. 15. august 1772, overdrog .Meier eiendommen
for 33 rdl. til Arnt Olsen Volen. På grunn av forordningen av 1732 måtte der
fremdeles erlegges landskyld til Stiklestad kirke. Den var 70 sk. årlig, og skatt til
kongen 1 rdl. 2 sk.
Enken efter Arnt Volen solgte ved skjøte av 15. august 1798 eiendommen
for 80 rdl. til Sevald Larsen Volen (senere på Bal-gård). Ved mindelig skifte
efter Sevald Larsen Balgård og hustru tilfalt eiendommen svigersønnen, Anders
Jakobsen Stuskin. Den kalles nu «engstykket Montøen». Den blev heretter
drevet under Stuskin inntil Anders Jakobsen ved skjøte av 13. august, tgl. 14.
august 1867, solgte den for 80 spdl. til skolelærer Johan Magnus Jonsen,
som bodde på plassen Follomyren.
226
VERDALSBOKA
Olaus Bjartnes sees i 1886 sammen med enken efter lærer Jonsen å ha
pantsatt eiendommen; hvordan han er blitt medeier i den fremgår ikke. Den
eiedes i 1007 av Karl Grindberg.
FÅREN Gårdsnr. 88 og
89.
Navnet: a For 1325. Fforar skipreidha. For 1430. Austforen 1491. af
Westforen, af Medelfor 1491. Ffoor 1520. Ff or 1530. For, For 1559. Fourenn,
Forenn 1590. Forren 1610. Forrenn 1626. Foren 1664. Fåren 1723.
For, hunkjonnsord. Navnet finnes i noget forskjellige nu-tidsformer, For,
Får, Forren, Fåren på flere steder. Norden-fjells har man det foruten her i Forren
i Hevne, i Får på In-deroen, i For i Stod og i Fåren i Åsen. Det må utledes av hunkjønnsordet for = renne, fordypning. I gårdsnavn er det imidlertid ofte vanskelig
å adskille fra hunkjonnsordet forr; derav kommer således For i Sondre Fron,
hvorav man har eiendomsformen F ar ar fra 1395 og måskje også Fåren i
Værdalen (F ar ar skipreidha). Begge har oftest vært oprinnelige elvenavn,
som er gått over til gårdsnavn. Terrenget i omegnen av gården har imidlertid
oiensynlig for lang tid siden undergått så store forandringer ved jordskred, at den
elv, som har båret navnet, ikke vil kunne påvises.
(Gjennem gårdens jorder går et temmelig tydelig elveleie, som må skrive sig
fra et eldgammelt lop av Leiråen i en tid, da havet gikk meget hoiere op enn nu.
Dette leie er så skarpt markert, at det tydelig fortoner sig som en renne eller
«får», som det ennu heter i bygdesproget).
Skylden: Øvre Fåren hadde i 1650 en skyld av 3 sp. 12 mkl.; men heri er
utvilsomt medregnet Jermstadspandet, som ikke finnes særskilt opfort i
matrikulen for i 1666, da det forekommer under navnet Lille Jermstad og brukes
av Elling Fåren. Også i folketellingen av 1665 står Elling som bruker av en
«engslette» på 1 spand, selvfølgelig det samme.
Fra 1666 var skylden 2 sp. 1 ore; da er Jermstadspandet opfort for sig.
Fra 1836 var den 11 dal. 1 ort 8 sk, i 1607 mk. 20,21, fordelt på 5 bruk,
hvorav bruksnr. 1, Fåren ovre, mk. 17,65.
Nedre Fåren opfores i 1650 med en skyld av 2 sp. 16 mkl. Fra begynnelsen
av 1660-årene har skylden vært 3 sp. 1 ore 12 mkl.,
227
FÅREN
idet Skjefte engslette på 1 sp. er kommet til og dessuten 20 mkl. bondeodel.
Gården var fra 182() delt i to, hver på 1 sp. 2 ore 6 mkl.
I 1836 blev hele gården skyldsatt under et for 15 dal. 4 ort 19 sk. I 1607 var
skylden mk. 27,47, fordelt på 5 bruk, hvorav: Bruksnr. 1: Fåren nedre, mk. 13,13;
bruksnr. 2: Fåren nedre, mk. 12,29. Bruksnr. 1 lå da under Faren øvre.
Eiere: Det har allerede i begynnelsen av 1300-årene, altså før svartedauen,
iallfall vært 2 Fåren-gårder. I Gautes jordebok (1491) nevnes 3, nemlig W est f or
en, Medelfor og Aust f or en.
Østfåren tilhørte i den katolske tid Reins kloster. Erkebiskop Gaute bytet
den omkring 1490 til Erkestolen og la den under Stiklestad, som da nylig var
blitt forringet ved jordskred. Hermed forsvinner denne gård av historien som
selvstendig bruk. Skylden var 1 sp. Den vedblev å ligge under Stiklestad østre,
nordre og vestre under navn av «Fårens eng» inntil 1810, da den blev delt mellem
gårdene, således at den del, som kaltes Storbuvolden, tilfalt Stiklestad østre, fra
hvilken gård den i 1810 blev solgt til Nedre Fåren. Parten blev samtidig skyldsatt
for 1 sp.
FÅREN ØVRE Gårdsnr. 88,
bruksnr. 1.
Det må være denne gård, som i Gautes jordebok kalles «West-joren», og
hvori Kronen fra gammel tid eiet Vz markebol, d. v. s. 4 ore. Størrelsen av
Kronens part kan muligens ha vært usikker; ti beløpet V2 markebol er utstrøket
og isteden er satt 5 ore. I erkebiskop Olavs jordebok opføres atter bare 4 øre
likesom senere. Her kalles også gården for forste gang «Øffrefor».
Der var mange parthavere i gården. I 1650 var eiendomsforholdet således:
Kronen
Verdalens prestebord
Hospitalet
Stiklestad kirke
1 sp. 2 øre — mkl. og bygselretten
2» — »
1 » — »
1 » 12 »
Tilsammen 3 sp-
12 mkl.
Under 30. mai 1666 fikk vicepastor i Værdalen, Peder Eriksen Juel, skjøte
på gården sammen med meget annet gods i bygden, dengang Kronen efter de
kostbare kriger 1657—60 måtte realisere
228
endel av sine eiendommer. Den blev nu i Juels og hans arvingers eie en lang
årrekke.
Ved matrikuleringen i 1660 blev gården, som nevnt, avfeit, og avfelningen
faller på alle parter undtagen Hospitalets. Forøvrig er som nytt kommet til en
odelspart på 12 mkl. Eiendomsfordelingen blev altså:
Peder Juel
Verdalens prestebord
Hospitalet
Stiklestad kirke
Bondeodel
1 sp. 1 ore — mkl. og bygselretten
12 »
1 » — »
1 » — »
12 »
Tilsammen 2 sp. 1 øre
Bondeodelsparten bestod i et kvernsted i Leiråen.
Ved skjote, utstedt av Johs. Julius Stranz 30. februar 1708, tgl. 23.
oktober 1711, har oberstløitnant Reichwein på Trones erhvervet gården.
Efter hans død gikk den over til arvingene. I 1723 eiedes den av Johan Løche.
Siden kjopte rektor, kancelliråd Nils Krog den, hvorved den kom inn i det
Krogske jordegods. Ved skifteauksjon efter Krog i 1744 kjopte justisråd Åge
Rasmussen Hagen dette for tilsammen 813 rdl. 2 ort. Året efter solgte han
Øvre Fåren til opsitteren, Lasse Olsen, og siden har gården vært brukernes
eiendom.
Brukere: Den første gang, Fåren nevnes, er i 1325, da Peter på «For»,
Erik på «For» og Sigurd, sønnen hans, var tilstede ved delingen av Lyng
mellem Sigurd Jonsson og Vigleik Aslakssøn. (Se Lyng). Allerede dengang må det
altså ha vært 2 Fåren-gårder. Om de nevnte menn også har eiet gårdene, vet vi
ikke.
I manntallet av 1520 nevnes 2 skattebønder: Lauriss på Ffoor betalte 3
lodd sølv og Gunder ibidem 6 lodd sølv.
Hvem av gårdene de foran nevnte opsittere har brukt, kan ikke avgjøres.
Men fra 1546 kan vi følge opsitterrekken på hver gård.
Dette år har Viigordt betalt 1 pund smor og 1 vet mel i landskyld for 4 øre
i Fuornn, Kronens gods. Samme år står Wygordt. (Vegard) på Furnn for 16
mk. smør og 1 vog mel i leding. Men i skibskattmanntallet for 1556 har vi Syriid
(Sigrid) på Før, rime ligvis Vegards enke.
Anders het Kronens leilending på Øvre Fåren i begynnelsen av 1600-årene.
Han eiet 1 sp. 1 øre i Flåtten og må således ha vært bygselrådig over denne gård.
FÅREN
229
Han etterfulgtes av Elling Jonsen, som bygslet gården i 1625 og betalte
26 rdl. i bygsel for 2 sp. 12 mkl. Elling var i 1665 69 år gammel.
Gårdens besetning var i 1657 5 hester, 15 kyr, 2 sauer og 4 svin.
Ved matrikuleringen i 1666 sattes tienden til 2 tdr. bygg og 4 tdr. havre,
ledingen til 1 rdl. 8 sk. og småtienden til Yz rdl. 8 sk.
Fåren øvre, sett fra syd 1888. Efter tegning av protokollsekretær
Jac. Fabricius.
Et kvernsted var skyldsatt for Y2 ore. «Findes hommelhauge och hustømmer».
Skylden blev foreslått satt til 2 sp. 1 ore, og dette blev tatt tilfølge.
Elling Jonsen må være død i 1679. Enken, Anne Kolbanus-datter, satt nu
en tid med gården. Hun kjøpte ifl. skjote av 26. oktober 1671 Telsneset engslette,
skyld 16 mkl, antagelig av Kronen. Senere blev hun gift med Tomas Fastesen,
som efter fars-navnet å dømme tør ha vært av innflyttet slekt, hvad vel også hun
var. Den eldste sonn av dette ekteskap blev efter skikk og bruk op-kalt efter
hennes første mann og het altså Elling Tomassen. Han etterfulgte faren som
leilending, da denne var død i 1708. I sin ansøkning om å få bygsle gården anfører
han, at han har redet for samme gård (d. v. s. vært dragon for gården) i 12 år, og
at han derfor må få den på samme betingelser som andre dragoner, der har
bygslet sine foreldres gård, nemlig for halv bygsel. Dette blev innvilget ifl.
skrivelse av 3. april 1710. Bygselsummen blev
230
VERDALSBOKA
da 11 rdl. 2 ort 16 sk. Fra Elling nedstammer gjennem manns-og kvinneledd en i
bygden meget utbredt og ansett slekt. Hans sonn var løitnant Tomas Ellingsen
Lyng på Lyng og hans sønnesønn major Elling Lyng på Mo. (Se Husanætten).
Elling Fåren har tydeligvis hatt en fremskutt stilling i bygden. Han var en av
de 8 bønder, som delok i matrikuleringsarbeidet i 1723. Og han har bl. a.
øiensynlig vært lederen av en visstnok høist berettiget aksjon, som flere av
bygdens bønder i 1706 satte igang mot kjopmann Nils Kristensen i Trondhjem,
fordi han hadde solgt dem uduelig såkorn. Videre skrivekyndig har han
formodentlig ikke vært; ti han har hatt den forrige lensmann, Nils Brun på Haga,
til å skrive for sig. Han opnådde allernådigst tillatelse til i denne sak å bruke
«slet» (d. v. s. ustemplet) papir for alle retter samt beneficium paupertatis.
Hvordan denne sak falt ut, er ubekjent; men at Kristensen ikke har hatt rent
mel i posen, er ganske innlysende; ti han har helt fra første stund av vesentlig
prosedert på formalia.
Under svenskenes innfall i 1718 var Øvre Fåren en av de gårder, som led
mest. Tapet opgis således:
Skade på husene, skigard
og kornstaur opbrent..
18 tdr. bygg ............................
30 tdr. havre ...........................
8 kyr .......................................
4 kalver .................................
20 småfe .................................
5 svin ....................................
1 hest ....................................
2 skjud ..................................
Gårdsredskap ..........................
Seng- og gangklær .................
Matvarer .................................
90 lass høi ..............................
10 rdl. —
sk
40 » 48 »
45 » — »
28 » — »
3 »— »
10 »— »
4 »— »
4 »— »
7 »— »
6 »24
»
12 » 48 »
3 » — »
45 » — »
Tilsammen 218 rdl. 24 sk.
Svenskene hadde i erstatning betalt 6 karoliner.
Ved matrikuleringen i 1723 blev gårdens skyld foreslått for-hoiet 6 mkl. «i
henseende til dens kornvished og temmelige høe aufling». Angående
prestebordets 12 mkl. i gården, som bestod av et kvernsted, uttales, at det kun er
en «ringe og ubestandig bække-kvern», og at det derfor bør utgå av matrikulen;
men da gården allikevel tåler å stå ved sin forrige leie, bør prestebordet uten avgang nyte sine 12 mkl. Vi vilde vel nu kalle dette en nokså fripostig måte å skaffe
prestebordet inntekter på.
FÅREN
231
Foruten denne bekkekvern, som nu foresloes satt for 6 sk. i skatt, hadde
gården kvernsted i Leiråen; det var bondeodel.
Forøvrig oplyses, at gården «har ingen skov uden alene older til brændeved»,
seter 1V3 mil borte, liten bumark og en fjellslette, hvorav årlig svartes 6 sk.
Gården betegnes som «temmelig tung-vunden og kornvis». Utsæden var 2Vi tdr.
bygg, 8 tdr. havre og 1 pd. grå erter, avlingen 50 sommerlass høi og besetningen
3 hester, 7 kyr, 4 ungnaut, 7 sauer og 3 geiter. Tienden blev satt til
1 td. 4 skjpr. blandkorn, 2 tdr. 4 skjpr. havre, 12 mk. erter, 1 mk. lin og 14 mk.
ost.
Elling solgte i 1735 Telsnesset, som han nok fant ikke å ha nogen nytte av.
Naboene deroppe beitet det av for ham.
Ved skifte efter ham i 1734 registrertes en besetning på 3V2 hest, 9 kyr, 6
ungnaut, 20 geiter, 29 sauer og 4 svin. Efter tiende-angivelsen beregnedes
avlingen til 20 tdr. bygg og 50 tdr. havre. Der fantes i boet 4 sølvskjeer, et
sølvbeger, 2 messinglysestaker,
2 kopperkjeler og 3 tinnfat. En bekkekvern verdsattes til 6 rdl. Av sildgarn
fantes 6 stykker. Begravelsesomkostningene blev satt til 16 rdl, hvilket var en
god del over det almindelige. Alt tyder på en viss velstand. Aktiva blev dog ikke
mere enn 177 rdl. 3 ort og beholdningen 129 rdl. 2 ort 9 sk. Blandt boets utgifter
kan nevnes 9 rdl. i slagsmålsbøter, som Elling var idomt, fordi han avvigte
sommer i et bryllup på Hofstad hadde vært i slagsmål med drengen Matias hos
kapellanen Eilert Rosenvinge.
Ingen av Ellings barn kom til å bli på Fåren. Ingebrigt kom til Stiklestad,
Tomas til Lyng, Lars kom til Reppe, som han bygslet i 1740, Peder til Støp og
datteren Anna til Vist.
Enken, Beret Larsdatter, blev i 1736 gift med dragon (senere
vaktmester) Lasse Olsen Vest Hellån. Han fikk bygselseddel på Fåren av
kancelliård Krog 8. september 1736, tgl. 4. mars 1737, og da Hagen var blit eier,
kjøpte han gården av denne for 240 rdl. ifl. skjote av 2. april 1745, tgl. 1. juni s. å.
I 1754 var han hoist-bydende på Fåren nedre, men fikk den ikke.
Lasse bragte det til en efter forholdene meget betydelig velstand. Han kjopte
i 1757 Tommeråsen, som han solgte igjen i 1760, og i 1758 Vestre Auskin, som
han bygslet bort.
Lase og Beret hadde ingen barn. Da Lasse var dod, oprettet hans arvinger
under 9. november 1760 et skiftebrev, tgl. 21. februar 1761, hvorefter Fåren
blev utlagt til enken og Auskin til hans to brødre, kvartermester Nils Olsen
Grundan og Mikkel Olsen Reppe. Beret solgte ved skjøte av 22. mars, tgl. 15.
august 1765, Fåren til Gundbjørn Anderssen Storvuku for 600 rdl. og et
bra kår, som er meget nøie spesifisert i en kontrakt av samme dato.
15
232
VERDALSBOKA
Hun skulde ha sengstuen, loftet og det halve kjøkken «item fornødne husrum for
2 kjor og 6 småfæ såvelsom fri sommerhavn for bemeldte kreature. 3 mål ager, en
i opvælten, en i tre hegnen og en i fire hegnen og ellers såmegen ager, som hun
ved foranførte kreaturer kan lade f røye. Ligeledes 5 sommerlæs hø og 10 favne
tør older eller gran at forskaffe hende på gården, samt for betaling hest både til kirken og andre fornødne steder». Hun forbeholdt dessuten
Fåren øvre, sett fra nord 1922.
Fot. E. Musum.
forkjøpsrett til gården for sig og arvinger. Derimot forpliktet hun sig til å betale
Gundbjorn for hvert mål aker, han ploiet, 2 ort, for hvert lass høi 2 ort og for hver
favn ved 1 ort 14 sk. Gundbjorn skulde ved hennes dod være berettiget til den
jernkakelovn, som stod i sengstuen, mot å erlegge til arvingene 10 rdl.
Det blev ikke så svært lenge, Beret kom til å nyte godt av karet. Hun døde i
1769 og etterlot sig foruten solvtoi for 17% rdl. og endel sildgarn og laksegarn en
betydelig sum i utestående fordringer, så boets aktiva utgjorde den efter tidens
forhold meget betydelige sum av 1810 rdl. 1 ort 17 sk, og beholdningen blev 1750
rdl. 19 sk, som tilfalt hennes fire barnebarn, barna til Peder Ellingsen, som hadde
vært gift med Sofia Støp i Skogn.
Gundbjorn Anderssen hadde ikke hatt noget å legge i gården, da han kjopte
den — han pantsatte den til selgeren, Beret Larsdatter, for hele kjøpesummen
— men han må ha vært en meget dyktig mann, som drev gården svært op og
bragte det til en be
1
F Å R E N 233
tydelig velstand i løpet av de 33 år, han hadde den. Absolutt behagelig som nabo
har han kanskje ikke alltid vært — han og Erik Trygstad ses å ha vært for retten
mot hinannen — men der er heller ikke noget, som tyder på, at han var
umedgjørlig. Der var endel ugreie med en vei, hans naboer hadde stengt for ham,
da den var til skade for dem; men de var villig til å istandsette en annen vei for
ham. Anders klaget visstnok til stiftamtmannen; men noget saksanlegg blev det
ikke av.
Ved skiftet efter ham i 1708 bod eldste sonn, Anders Gundbjørnsen, 1500 rdl.
for gården, således at han skulde tiltre halvparten næste faredag, og at moren
skulde få bruke den annen halvpart, så lenge hun forblev ugift. Dette gikk
arvingene ikke inn på, hvorfor enken forbeholdt sig å beholde hele gården, som
så blev verdsatt til 1800 rdl. De to utgifte barn fikk i bryllupsutstyr hver 68 rdl. 1
ort, og begravelsesomkostningene blev satt til 50 rdl. Boets aktiva blev 2867 rdl.
6 sk. og beholdningen 2606 rdl. 2 ort 16 sk. Løsøreauksjonen innbragte 835 rdl. 3
ort 16 sk, og der var 200 rdl. i pantobligasjoner og gjeldsbevis.
Et par år senere overtok dog Anders Gundbjørnsen gården for 2142 rdl.
3 ort 7 sk. ifl. skjote fra medarvingene av 24. juni 1800, tgl. 3. juli s. å. Moren,
Kirsten, tok da kår: 5 tdr. bygg, 10 tdr. havre, for til 4 kyr og 8 småfe, sengstuen
med loft til fri benyttelse, det store stabbur, hest til kirke, mølle «og i andre
fornødne fald», samt 3 mål aker, som hun dog ikke skulde beholde lenger, enn den
ugifte dater Ingeborg var hjemme hos henne. Dette betydelige kår bortfalt, da
Kirsten i 1811 blev gift med Ole Ellevsen Lundskin og flyttet dit.
Anders Gundbjørnsen var forst gift med Beret Ellevsdatter Halset. Han fikk
ved kgl. bevilling av 28. mars 1815 tillatelse til å sitte i uskiftet bo efter henne og
i tilfelle skifte ved samfrender. Sådant samfrendeskifte blev i 1816 avholdt ved
Peder Stop og Ellev Ottesen Skei, da Anders skulde gifte sig op igjen. Ved dette
skifte oplyses, at besetningen var 5 hester og 1 føll, 15 kyr, 3 kalver og 1 okse, 40
småfe og 2 svin. Av sjeldne ting fantes en korn-harpe og en hakkelsekniv. Gården
blev verdsatt til 18 000 riks-bankdaler (dette var i pengeforvirringens tid). Aktiva
blev 24 075 rbdl. 2 ort 12 sk. og beholdningen 22 512 rbdl. 2 ort.
I den følgende tid synes det å ha gått tilbake i økonomisk henseende; ti ved
skiftet efter ham i 1828 var ikke nettobeholdningen mere enn 78 spdl. 1 ort 10
sk, hvorved dog må bemerkes, at bryllupsutstyr til 4 av barna blev ført boet til
utgift med 120 spdl, samt at 6 av dem hadde sin morsarv innestående i boet til et
beløp av (>54 spdl. Gården blev verdsatt til 1400 spdl, hvorav 20 spdl.
234
for skogen. Den oplyses å kunne fo 4—5 hester, 15—16 klavebundne og 30
småfe. Utsæden var 20 tdr. korn.
Anders var annen gang gift med Marta LTlevsdatter Halset, halvsøster av
hans første hustru. Ifølge et mellem ektefellene i 1817 oprettet gjensidig
testamente påhvilte der gården et kår til enken; det var på 3 tdr. bygg, 6 tdr.
havre, for til 2 kyr og 6 småfe, ¥2mål jord til kålrabi, ¥2mål til poteter og Y2mål til
linland. På gården heftet videre en pantegjeld på 500 spdl. til Gunder Ulstad på
Baklandet og 200 spdl. til Anna Eggen, dessuten var der adskillig smågjeld,
hvoriblandt drengelonn for ¥2år, 3 spdl, og pikelonn for 1 år, 4 spdl. Boets aktiva
blev 2148 spdl. 12 sk.
Eldste sonn, Gundbjørn Anderssen, overtok nu gården ifl.
kvit-teringskjøte av 3. mai, tgl. 6. mai 1830, fra medarvingene. Stedmoren Marta
døde som kårkone på Fåren i 1839. Broren Ellev kom til Hegstad ved ekteskap
med lensmann Halvor Hegstads datter Anne.
I 1835 var besetningen på gården 4 hester, 13 storfe, 18 sauer, 12 geiter og
2 svin og utsæden V* td. hvete, 2 tdr. bygg, 16 tdr. havre, ¥4 td. erter og 9 tdr.
poteter.
Gundbjorn forpaktet i 1838 Folioen av loitnant Bang og drev den som
underbruk en tid.
Efter Gundbjørns dod i 1855 fikk enken, Ragnhild Johannes-datter,
bevilling til å sitte i uskiftet bo. Ved skjøte av 18. august, tgl 19. august 1863,
overdrog hun gården til sonnen, Anders Gundbjørnsen, for 3000 spdl. og kår.
Anders var gift med Beret Maria Olsd. Fåren nedre.
I 1865 var besetningen 6 hester, 16 storfe, 32 sauer, 8 geiter og 5 svin og
utsæden Ms td. hvete, ¥s td. rug, 4 tdr. bygg, 19 tdr. havre Ms td erter og 20 tdr.
poteter. Der var 2 husmannsplasser:
1: Dalen, 2: Skalet, med et samlet husdyrhold på 2
storfe og 14 sauer og en utsæd av
td. bygg, 2 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Anders Gundbjørnsen kjøpte i 1872 Fåren nedre østre, som således kom
under Fåren øvre. Besetningen på denne samlede eiendom var i 1875 6 hester,
hvorav 1 under 3 år, 13 kyr, 8 ungnaut og kalver, 34 sauer og lam, 13 geiter og
kid og 3 svin og griser og utsæden V* td. hvete, V* td. rug, 6 tdr. bygg, 30 tdr.
havre, ¥A td erter og 28 tdr. poteter. På de 3 husmannsplasser Dalen. Skaret og
Skjefte foddes 3 kyr, 1 ungnaut, 14 sauer og 3 geiter og såddes 3/8 td. bygg, 3V2
tdr. havre og 6V2 tdr. poteter.
Ved skjote av 16. februar, tgl. 24. februar 1861, overdrog Anders hele
eiendommen med undtagelse av en liten part, Faren nordre, til sin sonn, Gustav
Anderssen, for kr. 16 000 og kar.
14
F Å R E N 226
I 1012 solgte Gustav Andersen gården til Nils Brekken fra Frol, og denne
solgte i 1014 til Einar Furre fra Skage i Namdalen, som i 1928 overdrog den
til den nuværende eier, Sigvart Sivertsen fra Borsa.
Fårenætten. De 3 første
ledd usikre.
A. Gundbjørn Fåren (betalte landbohold for Fåren i 1502, skattet for 1 sp. 1 øre 8
mkl. odelsgods i Breding). B.Hans Gundbjørnsen Breding (skattet i 1624 for 1
sp. 1 ore 12 mkl. odelsgods i Breding). * Anne Halvorsd. C. Gundbjørn
Hanssen Breding (var 48 år i 1665), bvgslet Breding i 1655. *.
D ....................... Gundbjornsd. Breding (?). * Tore Olsen
Breding, var på Breding i 1668. E 1. Gundbjørn Toresen Auskin,
var på Auskin 1737, t p. Auskin 2. april 1716, 47V« år. * l) Guru
Olsd. Arstad, enke efter Torris Arstad, som dode i 1603(?). *2)
Marit(?). (Marit Auskin var i 1710 fadder til Tore Gundbjornsens
sønn). F l . Tore Gundbjørnsen Hellån, korporal, f P-Prestgård
1767, 70 år. * 1717 Maren Jonsd. Midt Grundan, f p. Midt Hellån
1767, 81 år. G E° Mali Toresd, f. p. Haugen 1716. (Moren het Mali
Olsd.). G 2. Gundbjørn Toresen, f. p. Midt Grundan
1719, f 1720. G3. Karen Toresd, f. p. Midt Hellån
1720. G4. Marit Toresd, f. p. Hellån 1722. G 5. Maren
Toresd, f. p. Hellån 1723. * 1746
Tore Sivertsen Prestgård. G 6. Ole Toresen Midt
Hellån, f. p. Hellån 1725, f smst. 1785. * 1751 Siri
Inge-brigtsd. Halset, f. p. Halset 1724, f p Hellån 1785.
H l . Ingeborg Olsd, f. p. Midt Hellån 1752, tjente
i 1801 hos broren smst, ugift.
H 2. Tore Olsen Midt Hellån, f. p. H. 1754, f smst.
1822. * 1786 Anne Toresd. Midt Holmen, f.
p. Holmen nedre 1754.
I 1. Ole Toresen Midt Hellån, f. p.
236
H. 1787. * *) 1814 Anne Larsd. Hellån, f. p. Vest Hellån 1790, f 1816. *-')
1822 Kjersti Mortensd. Hellån, f. p. Midt Hellån 1768.
J l.1 Anne Olsd, f. p. Hellån 1816, t 1834.
J2.2Tore Olsen Oklan, f. p. Hellån 1822. * 1855 Marta
Jonsd. Hallem, f. p. H. 1827, + P- Oklan 1888.
K 1. Teodor Toresen Oklan, f. 1861. J3.2 Marta Olsd, f. p.
Hellån 1824. J 4.2 Anne Marta Olsd, f. p. Hellån 1827. * 1857. J 5.2
Ingeborg Olsd, f. p. Hellån 1829.
12. Sigrid Toresd. Åsen, f. p. Midt Hellån 1789, t P Snausen-valdet 1854. * *)
1821 Lars Sivertsen Åsen, f. p. Skrove vestre 1782, f p. Åsen 1827. Han var
* l) 1809 Lisbet Olsd. Åsen, enke. * ■) 1828 Erik Eriksen Trygstad, Åsen, f.
p. T. 1795, t p. Snausen 1864.
J l.1 Lisbet Larsd, f. 1824, + 1825. Se Trygstadætten.
13. Tore Toresen Midt Hellån, Kolstad, f. p. H. 1761, + 1835 p. Overholmen. *
1824 Mali Olsd. Kolstad.
J 1 0 Ellev Toresen Bjorstad vestre, f. 1825. (Mor: Ragnhild Borresd.
Ulvillen). * l) 1857 Marta Olsd, f. 1823, t 1884. *2) 1885.
K 1. Johannes Ellevsen Bjorstad, f. 1851. J 2. Anne Toresd, f. p.
Kolstad 1825. * 1876. J 3. Ingeborg Toresd, f. p. Kolstad 1827. * 1865. J 4.
Marta Toresd, f. p. Kolstad 1829, i P Rod. * 1859 Hans
Peter Nilssen Rød vestre, f. i Åsen 1827, t P- Rod 1880.
K 1. Nils Hanssen, f. 1866.
K 2. Teodor Hanssen, f. 1869. 1 4 Jakob Toresen Skrove, f. p. Midt Hellån
1765. * 1823 Johanna Pedersd. Skrove, f. p. S. 1798, dtr. av Peder Gundbjørnsen
Skrove, enke efter Elling Jonsen Stuskin, med hvem * 1821.
J 1 Tore Jakobsen, f. p. Skrove østre 1824, t 1830.
J 2. Peter Jakobsen Huseby, f. p. Skrove 1825, + P- Huseby
1897. * 1862 Marit Knutsd, f. 1831.
K 1. Jon Petersen, f. 1868.
K 2. Mikal Petersen, f. 1871.
K 3. Julie Kristine Petersd, f. 1863.
K 4. Karoline Petersd, f. 1865.
K 5. Marie Petersd, f. 1865. J 3. Anders Jakobsen, f. p. Skrove 1828. *
1856. J 4. Marta Jakobsd, f. p. Skrove 1830. J 5. Johannes Jakobsen Skrove,
f. 1841, lokomotivfører.
FÅREN
237
I 5. Mikkel Toresen, f. p. Midt Hellån 1707. * 1825 Inger Larsd, f. p. Holmen
1803, f 1874, dtr. av Lars Jeremiassen Holmen og h. Guru Olsd. H 3. Maren
Olsd, f. p. Midt Hellån 1756. H 4. Marit Olsd, f. p. Midt Hellån 1756. H 5.
Karen Olsd, f. p. Midt Hellån 1756, tvilling med H 4. H 6. Beret Olsd, f. p.
Midt Hellån 1761. H 7. Inger Olsd, f. p. Midt Hellån 1765. G 7. Gundbjørn
Toresen Midt Hellån, f. p. Midt Hellån 1727, t smst. 1763. * 1755 Beret
Olsd. Holmli vestre. H 1. Johannes Gundbjørnsen, f. 1754. H 2. Maren
Gundbjørnsd, f. p. Midt Hellån 1756. H 3. Ole Gundbjørnsen Midt Hellån, f. p.
Midt Hellån 1758.
H 4. Tore Gundbjørnsen, f. p. Holmli 1761. G 8. Jon Toresen, f. p. Hellån
1729. F 2. Anders Gundbjørnsen Storvuku, kirkesanger, f. p. Arstad 1706, f p.
Storvuku 1781, 76 år, kjøpte Storvuku 1734. * l) 1731 Marit Jonsd. Holmli, hans
tremenning, f P- Storvuku 1751, 50 år 4 mdr. 1 dag gl. * ■) 1752 Marit Jonsd.
Volden, hans tremenning.
G 1. Jon Anderssen Holmli vestre, f. 1733. * *) 1766 Gjertrud Haldosd.
Minsås (enke efter Ole Larssen Minsås), + 1783. * 2) 1785 Marit
Eriksd. Holmli vestre, f. p. H. 1755, dtr. av Erik Gabrielsen Holmli.
H 1.° Agnes Jonsd, f. 1760. (Mor: Lisbet Olsd. Dillan). H 2 - Gjertrud
Jonsd, f. p. Holmli 1787. * 1820 Rasmus
Mortensen Hellån. H 3.-' Anders Jonsen Holmli, f. p. H. 1761, f smst.
1841. * 1818 Mali Jonsd. Prestgård, f. p. P. 1768, f P-Holmli 1844,
dtr. av Jon Toresen Prestgård. I 1. Jon Anderssen, f. p. Vester Holmli
1820. I 2. Johannes Anderssen, f. p. Vester Holmli 1824, t 1885,
bodde i 1865 på en plass under Østre Åsan. * 1857 Anne Ågesd.
Indalen, f. p. I. 1833, dtr, av Åge Jonsen I. og h. Karen Andersd. Hun *
2
) 1890.
J 1. Mette Johannesd, f. c. 1857.
J 2. Karenanna Johannesd, f. c. 1859.
J 3. Marenanna Johannesd, f. c. 1862.
J 4. Marta Johannesd, f. c. 1864. I 3. Tore Anderssen, f. p.
Holmli 1828, t 1837. 1 4. Anders Anderssen, f. p. Holmli 1830.
238
VERDALSBOKA
I 5. Olaus Anderssen, f. 1833 p. Holmli. * 1855.
I 6. Elias Anderssen, f. 1835 p. Holmli.
I 7. Marit Andersd, f. p. Holmli 1819.
I 8. Gunhild Andersd, f. p. H. 1822.
I 9. Marit Andersd, f. p. Vester H. 1826. * 1865.
I 10. Maren Andersd, f. 1826, tvilling med I 9.
I 11. Sirianna Andersd, f. 1839. G 2. Gundbjorn Anderssen Fåren ovre, f. p.
Storvuku 1735, f P Fåren 1798, kjopte Fåren i 1765. * 1765 Kirsten Nilsd. Vist, f.
p. Vist 1743, t p. Lundskin 1815. Hun * 2) 1807 Ole Ellevsen Lundskin. Se
Vistætten.
H 1. Anders Gundbjørnsen Fåren ovre, f. p. F. 1768, t 1828 smst. * ') 1795
Beret Ellevsd. Halset, hans søskenbarn, f. 1768, f 1816. Se nedenfor.
*2) 1816 Marta Ellevsd. Halset, f. 1774, foregåendes søster. I 1.
Gundbjørn Anderssen Fåren øvre, f. p. F. 1767. * 1826 Ragnhild
Johannesd. Husan, f. p. H. 1804, t 1890.
J 1. Anders Gundbjørnsen Fåren øvre, f. p. F. 1837, t smst. * 1863
Beret Maria Olsd. Fåren nedre, f. p. F. 1833, f P- Fåren øvre 1860.
K l . Gustav Anderssen Fåren, f. 1864. * Elen Steffensd. Leirdal,
Inderøy, t lc>28. L 1. Borghild Gustavsd. Fåren, f. 1888, husbestyrerinne ved Tonsberg. L 2. Petra Gustavsd.
Fåren, f. 1888. * Johannes Olaussen By, Hallem,
sersjant. M 1. Odd. M 2. Egil. M 3. Anders. M 4.
Gustav. M 5. Per. M 6. Eva. M 7. Jon Ingvald. L 3. Arne
Gustavsen Fåren. I Amerika. L 4. Eva Gustavsd.
Fåren, fL 5. Sigrun Gustavsd. Fåren. * Erling Olaussen
Vinne.
M 1. Hjørdis. M 2. Elen. L 6. Reidar Gustavsen Fåren,
f. K 2. Ragnhild Andersd. Fåren, f. 1866, t P- Bag-lo 1864.
* Ole Bertram Eriksen Høilo, Baglo, f. p. H. 1864.
L 1. Einar Olsen Hoilo, Stod. * Anne Haug-skot.
L 2. Arne Olsen Høilo.
FÅREN
239
L 3. Borghild Olsd. Hoilo. * Olav Vist, Slottet, bor på Strinda.
L 4. Ragnhild Oline Olsd. Hoilo. * gartner Schiefloe, Sparbu.
K 3. Inger Andersd. Fåren, f. 1860. * Jon Marius Iversen
Salater, Øren, f. 1868. I Amerika. K 4. Anna Birgitte Andersd.
Fåren, f. 1875, ugift, driver
pensjonat i Oslo. J 2. Beret Marta Gundbjornsd. Fåren, f. p. F. 1834, t
1896. * 1869 Jakob Anderssen Jermstad ovre, f. 1835. Se Lunds-ætten.
I 2. Ellev Anderssen Hegstad, f. p. Fåren 1802, t P- H. 1877. * *) 1832 Anne
Halvorsd. Hegstad, f. p. H. 1787, f smst. 1862, dtr. av lensmann Halvor H. og
h. * 2) 1863 Oline Olsd. Fåren nedre, f. p. F. 1836, t P- Hegstad 1914. J 1.
Annæus Edvard Ellevsen Hegstad, f. p. H. 1864. * Grete Martine Arntsd.
Dalum, Sparbu, f. 1857. K 1. Einar Annæussen Hegstad, f. 1890. J 2. Birgitte
Ellevsd. Hegstad, f. 1866. * Johan Kristian Arntsen Dalum, Sparbu, f. 1861.
K 1. Arne Johansen Dalum, f. 1893, + 1918. K 2. Petra Johansd. Dalum, f.
1864. * Ingolf Sørhøi, Grong, elektriker.
Ll.Borgny, f. 1925. L 2. Alvhild, f. 1925. K 3. Einar Johansen Dalum, f. 1906.
J 3. Inger Oline Ellevsd. Hegstad, f. 1870. * Teodor Pedersen Stiklestad øvre, f.
1867. Se Øvre Stiklestadætten. I 3. Kirsti Andersd, f. 1806. * 1828 Peder Olsen
Øster Holmli, f. p. H. 1800. De flyttet til Nordland. (Lødingen?). J 1. Anders
Pedersen Stubbe, f. 1831. * 1873 Paulina Pedersd, f. 1830.
J 2. Mikal Pedersen, f. p. Holmli 1834. J 3. Sirianna Birgitte
Pedersd, f. p. Holmli 1837. J 4. Sefanias Pedersen, f. p. Holmli
1836.
14. Marta Andersd, f. p. Fåren 1795. * 1817 Elling Sivertsen Sende øvre,
enkemann, f. p. Skrove 1779, f smst. 1850.
I 5. Anne Andersd, f. p. Fåren 1810. * l) 1840 Ole Bårdsen Tiller, f. p. T. 1816. *
'-') Erling. Han var dreng på Fåren. De bodde først på Solberghaugen, så på
Nedre Hofstadvald, utvandret siden til Amerika.
I 6. Johannes Anderssen Fikse, f. p. Fåren 1815. * 1846 Beret Gundersd. Fikse, f.
p. Sende nedre 1795, t P- Fikse 1873, enke efter ') Sivert Sivertsen Kråg og
8
) Lars Anderssen Lund,
240
VERDALSBOKA
Fikse. Hun hadde av forste ekteskap en sønn, Gunder, som
overtok Fikse nordre. (Se Øvre Stiklestad-ætten og Fikseætten).
I 7. Beret Marta Andersd, f. p. Fåren 1817, f p. Tiller 1851. * 1843
Ellev Anderssen Tiller, f. p. Lund 1815, t p. Tiller 1889. Han * 2)
1853 Fransvis Torgersd, f. i Rennebu 1807, enke efter Jon
Hofstad.
I 8. Marit Andersd. Svinhammer, f. p. Fåren 1807, f som kårkone p.
Svinhammer 1882. * 1830 Erik Johannessen Svinhammer, f. p.
Husan 1802, f som kårmann p. S. 1889.
H 2. Ole Gundbjørnsen Fåren, kvartermester, f. p. Fåren 1775, t p. Forbregd
1804. Ingen barn. * 1803 Ragnhild Pedersd. Forbregd, f. p. By 1730.
Hun var * Ole Jonsen Wilmann p. Forbregd, f 1799, og * s) 1806 Ole
Pedersen Leklem.
H 3. Marit Gundbjornsd. Skrove, f. p. Fåren 1767. * J) 1794 Jonas Pedersen
Skrove, t 1798, 68 år gl. (Marit var hans tredje hustru). Se Sør
Skroveætten. *2) 1799 Anders Johannessen Lein, Skrove. Se Leinsætten. I
1. Peder Jonassen Hesgreien øvre, f. p. Skrove 1795, t p. H. 1840. * 1823
Anne Johannesd. Husan, f. 1797, t 1851. Hun * 2) 1841 I 2.Gundbjorn
Jonassen, f. p. Skrove 1797, t 1814 smst. 13. Magnhild Andersd, f. p.
Skrove 1800. * l) 1822 Bård Gundersen Sende nedre, f. p. Skrove 1794, f
P-Sende 1841. * 2) 1845. (Se Fikseætten). H 4. Anne Gundbjørnsd. Fåren, f.
p. F. 1777. * 1797 Halvor
Olsen Næs, f. p. N. 1776. (Se Næsætten). H 5. Ingeborg Gundbjornsd, f. p. Fåren
1780. * 1802 Ole Jonsen Storvuku. (Se nedenfor). G 3. Marit Andersd. Halset,
f. p. Storvuku 1740, f 1803. * l) 1760 Ellev Olsen Halset, sersjant (enkemann med
5 barn, kalles ved giftermålet sersjant Ellev Olsen Auskin), t 1794, 72 år gl,
beslektet. * 2) 1797 Jakob Jonassen Slapgård, Halset, f. p. Slapgård 1767. (Se
Slapgårdsætten). G 4. Ingeborg Andersd, f. p. Storvuku 1737. G 5. Ingeborg
Andersd, f .p. Storvuku 1744. G 6. Marit Andersd, f. p. Storvuku 1752. G 7. Mali
Andersd, f. p. Storvuku 1755. G 8. Mikkel Anderssen, f. p. Storvuku 1757. G 9.
Jon Anderssen, f. p. Storvuku 1763. Gl O.Gunhild Andersd, f. p. Storvuku 1765.
F Å R E N 241
F 3. Ole Gundbjornsen Auskin. (Fadder til Mali Toresd. 1716.
«Ole Gundbjørnsen p. Breding» t 13. august 1720). F 4. Jon
Gundbjornsen, f. p. Auskin 1712.
F 5. Karen Gundbjørnsd, f. p. Auskin 1706, f p. Holmli 1798. * 1736 Mikkel
Jonsen Holmli ostre, t 1776, 66 år gl. (Der finnes ingen Mikkel Jonsen fodt i
Verdalen i tiden 1705 til 1720, så han var muligens innflytter). 4 barn overlevet
faren. G l . Jon Mikkelsen Holmli, Storvuku, vaktmester ved dragonene, f. p.
Holmli 1745, t P- Storvuku 1805. * 1773 Maren Nilsd. Vestgrundan, f. p.
Vestgrundan 1752, f p. Storvuku 1805.
H l . Ole Jonsen Storvuku, f. p. Holmli 1777, f 1820. * 1802 Ingeborg
Gundbjornsd. Fåren, f. p. F. 1780, t p. Storvuku 1849.
I 1. Gundbjorn Olsen Storvuku, f. p. S. 1802, f smst. 1857. * x)
1852 Anne Jonsd, f. 1816, t P- Storvuku 1855, dtr. av Jon
Johannessen Rosvold og pike Sara Pedersd. Rosvold. * 9) 1856
Sirianna Sørensd, f. p. Byna 1818, f P- Brekken 1898, enke. Hun
* :!) 1858 Anders Brekken. J 1/Oluf Gundbjornsen Bjørgan, f.
1853. * Karen Anna Olsd. Bjørgan, f. 1853, t 1895. K 1. Gustav
Martin Olufsen, f. 1880, t 1883. K 2. Anne Birgitte Olufsd, f.
1884. K 3. Gustava Marie Olufsd, f. 1886, t 1886. K4. Ole
Olufsen, f. 1888. J 2.3 Nils Gundbjørnsen Brekken, f. 1856, t
ugift. I 2. Jon Olsen Storvuku, f. p. S. 1804, f smst. 1865.
* 1853 Marit Jonsd. Storstad, enke, f. p. Byna 1800, f p.
Storvuku 1874. Ingen barn. (Jon Jonsen Storvuku var
hennes sønn av 1. ekteskap med Jon Larssen Fosnesset).
I 3. Ole Olsen Storvuku, f. p. S. 1806, f smst. 1882.
* 1849 Marta Jakobsd. Prestgård, f. p. Østnes-vald 1809,
f p. Storvuku 1876, dtr. av Jakob Jonsen Østnesvald og h.
Beret Mikkelsd.
J 1 Ingeborg Anna Olsd. Storvuku nordre, f. 1852. *
Johannes Sørensen Kulstad, f. 1840, t 1890, druknet i
Bredingstjonna. Enken reiste til Amerika.
14. Marta Olsd. Storvuku, f. p. S. 1812, t 1896, sinssyk.
15. Kirsti Olsd. Storvuku, f. p. S. 1814, f p. Bre
242
VERDALSBOKA
ding 1883. * 1836 Ole Olsen Breding ostre, f. p. B. 1801, t smst. 1874.
J 1. Oline Olsd. Breding. * Ole Lunden.
K 1. Ole Olsen Østgård, f. 1875. * Marta Johannesd. Volen, f. 1869. J 2. Ingeborg
Anna Olsd. Breding, f. 1843, f 1881. * 1865 Iver Kristofersen Kvello, f. 1833, t
1885. (Se Garnes-ætten). J 3. Mette Olsd. Breding. J 4. Kirstine Olsd. Breding, f.
1852, ugift. I 6. Marit Olsd. Storvuku, f. p. S. 1815, f 1892. * 1838 Ellev
Anderssen Midtholmen, f. 1812, t P- M. 1894. H 2. Mikkel Jonsen Prestgård, f. p.
Storvuku 1790, t P- Prestgård 1865. Medhjelper. * Maren Jonsd. Prestgård, f. p.
P. 1796, t smst. 1886.
I 1. Jon Mikkelsen Storvuku, f. p. Prestgård 1822, + 1916. Kjopte Storvuku
1857. * 1848 Pauline Olsd. Garnes, f. p. G. 1821, f 1^08.
J 1. Marta Jonsd. Storvuku, f. 1849, t lc>28.
K 1."Marie Sivertsd, f. 1879. (Far: Snekker Sivert Lorentsen). *
Odin Johannessen Eklo, Storvuku, f. 1879.
J 2. Ole Jonsen Storvuku, f. 1852. Kjopte S. 1907. J 3. Marenanna Jons, f.
1861. t 1 c> 1S. * Peder Johannessen Eklo, f. 1873. I 2. Guruanna Mikkelsd,
f. p. Prestgård 1838. * Ole Jonassen Auskin, Prestgård, f. 1841, f 1921. (Se
Slapgårds-ætten).
H 3. Nils Jonsen Reppe, f. p. Storvuku 1764, f p. Reppe 1877. * 1819 Anne
Andersd, f. p. Vestgrundan 1788, t P- Reppe 1862, enke efter Ole
Mikkelsen Reppe, med hvem * 1812. I l.Ole Nilssen Reppe, f. p. R. 1827, f
smst. 1864. * 1856 Gunhild Birgitte Arntsd. Grundan, f. 1836, f 1605. J 1.
Arnt Olsen Holmen.
H 4. Karen Jonsd. Storvuku, f. p. Holmli 1780. * Lasse Nilssen Vestgrundan, f. p.
V. 1764, + smst. 1814, enkemann.
H 5. Marit Jonsd. Storvuku, f. p. Holmli 1783. * 1805 Jakob Jonassen Halset, f. p.
Slapgård 1767. (Se Slapgårdsætten).
H 6. Marta Jonsd. Storvuku, f. p. S. 1786, t P- Garnes 1841. * 1806 Ole Pedersen
Garnes, f. 1790, f 1843. (Se Garnes-ætten).
H 7. Anne Jonsd. Storvuku, f. p. S. 1774. * 1797 Kristofer Olsen Holmen nedre, f.
p. Steine 1757, f p. Nerholmen 1826.
F Å R E N 243
G 2. Gundbjorn Mikkelsen Holmli, f. p. Hellån 1747, t P Holmli ostre 1797.
* 1785 Sunni Sivertsd. Gudding, f. p. Holmli 1839.
H l . Mikkel Gundbjornsen Vangstad, f. p. Holmli 1787, t p. Vangstad
1829. * 1821 Maren Olsd. Holmli, f. p. H. 1795, f 1882. Hun * ■
) 1831 Johan Haldo-sen Dahl.
I I . Gundbjorn Mikkelsen Vangstad, f. p. V. 1822,
t i Ulvilla 1880. Smed. * 1846 Sirianna Jonasd.
Hellån, f. p. H. 1820.
J 1. Mikal Gundbjornsen, smed, f. c. 1848.
J 2. Sefanias Gundbjornsen, f. c. 1857.
J 3. Marta Gundbjornsd, f. c. 1847.
J 4. Anna Gundbjornsd, f. c. 1861. I 2. Sirianna Mikkelsd, f.
p. Vangstad 1824, + 1826.
13. Anders Mikkelsen, f. p. Vangstad 1826, t 1827.
14. Ole Mikkelsen Vangstadhaug, f. p. Vangstad 1828, t 1884.
* 1855 Mette Andreasd, f. 1826 i Levanger landsogn.
J 1. Mikal Olsen, f. 1862. J 2. Severin Olsen, f. 1866. J3. Ole Martin
Olsen, f. 1873. J 4. Anne Marta Olsd, f. 1855. J 5. Marenanna Olsd, f.
1866. H 2. Sivert Gundbjornsen Rod, f. p. Holmli 1786, t P Rod 1873.
* 1818 Gunhild Eriksd. Rod, f. 1760, + p. R. 1878. Ingen barn. H 3.
Karen Gundbjornsd, f. p. Holmli 1786, f 1872. * 1809 Ole Eriksen Rød,
f. p. R. 1785, t smst. 1867. (Se Overholmen). H 4. Anne Gundbjørnsd,
f. p. Holmli 1763. * 1824 Erik
Olsen Holmli vestre, f. p. H. 1797. H 5. Gunhild Gundbjørnsd, f. p. Holmli 1797. *
1821 Tore Sivertsen Flyum. (Se Flyanætten). G 3. Ingeborg Mikkelsd, f. p.
Storvuku 1739, t 1807. * Je-remias Larssen Midtgrundan, f. p. Midtgrundan
1723, t p. Grundan 1793. G 4. Marit Mikkelsd, f. 1751. * ') Korporal Haldo
Olsen Minsås, Lillevuku, f. p. Minsås 1753, f 1821. * ') Rasmus Jonsen Grundan.
F 6. Beret Gundbjornsd, t P- Midtholmen 1750 i sitt 51. år. * ') 1725 Villum
Iversen Elnes, t P- Midtholmen 1743, 56 år. * 2) Erik Olsen Vest Hellån. (Se
Musumsætten II).
244
VERDALSBOKA
FAREN NEDRE
Gårdsnr. 80.
Denne gård kalles i Gautes jordebok Medelfor, og Kronen eiet 2 ore i den.
Siden kjopte erkebiskop Olav Ingebrigtsson 4 ore til Erkestolen. Altsammen
blev ved reformasjonen Kronens eiendom og dermed også bygselretten.
Kronens part er i lopet av 1600-årenes forste halvdel blitt noget forminsket.
Ved år 1650 er således eiendomsfordelingen:
Kronen
Stiklestad kirke
Verdalens prestebord
1 sp- 2 øre 4 mkl. og bygselretten
1 » — »
12 »
Tilsammen 2 sp.
16 mkl.
Siden kom der til endel mere, nemlig Skjefte engslette, som tilhørte
Katarina præbende tillikemed bygselretten, samt endelig 20 mkl. bondegods.
I 1760 var altså forholdet:
Kronen
Stiklestad kirke
Verdalens prestebord
Bondeodel
Katarina præbende
1 sp. 2 øre
1
4
mkl. og bygselretten
»—
»
12
20
1 sp.
»
»
og bygselretten
Tilsammen 3 sp- 1 ore 12 mkl.
Verdalens prestebords part tilhører i 1723 Vuku kirke.
I 1754 kjøpte opsitteren Ole Olsen gården. Siden har den vært brukernes
eiendom. Hans eftermann, Ole Bårdsen, innloste i 1767 odelsparten på 20 mkl.
Brukere: Som nevnt under Fåren ovre, kan det ikke avgjøres, på hvem av
gårdene de opsittere, som er nevnt for 1540, har vært.
Men fra 1549 av kan vi følge opsitterrekken på hver gård. På Fåren nedre
var dengang Syuortt (Siurd). Han har nemlig betalt 2 pund smor i landskyld for
2 ore krongods i Fornn. Og samme år står Syuordtt for 2 vog mel og 1 vet
malt i landskyld for 4 ore i Fårnn under «Stiicthenns» gods, d. v. s. det gamle
erkebispegods. Endelig er Syuordtt pd Eurnn opfort for 20 mk. smor og 1 vog
18 mk. mel i leding.
I skibskattmanntallet av 1559 har vi fremdeles Siurdt pa For.
I 1592 har Gundbjørn Fornn betalt 1 daler i landbohold. Det
FÅREN
245
er vel megen sannsynlighet for, at denne Gundbjorn er stamfaren for den senere
Gundbjorn-slekt på Fåren og Storvuku, muligens også på Skrove og Lund; men
sammenhengen er nu vanskelig å konstatere. Han har i 1611 skattet for 1 sp. 1
ore 8 mkl. odelsgods, som formodentlig har vært i Breding; ti i 1624 skattet Hans
Gundbjornsen Breding, som hoist sannsynlig var en sonn av Gundbjorn Fåren, for
1 sp. 1 øre 12 mkl. i Breding, hvorav tilkom ham selv 1 øre, Tore Breding V2 øre,
Guldbrand Gran 8 mkl, enken Lever-viken i Sparbu 1 øre 4 mkl, Amund Våset i
Sparbu V2 øre, Birgitte Stiklestad ¥2 ore og enken Holmlien 1 øre. De her nevnte
har da efter all sannsynlighet vært beslektet eller besvogret med Gundbjørn, som
var død før denne tid; ti i 1618 har Oluf Gundbjørnsen, utvilsomt sønnen,
bygslet Fåren, 2 sp. (d. v. s. det gamle krongods på 2 øre og det gamle
erkebispegods på 4 øre) for tilsammen 18 daler.
Mellem 1640 og 1650 er Peder Jonsen komme til gården, utvilsomt ved
ekteskap med enken, hvad vi kan slutte derav, at odels-parten i gården i 1669
opgis å tilhøre hans stedbarn. Han var i 1666 46 år. Ingen av barna var hjemme
da.
Besetningen var i 1567 5 hester, 24 kyr, 1 geit, 21 sauer og i svin. I 1669 er
tienden satt til 2 tdr. bygg og 4 tdr. havre, ledingen til 5 ort og småtienden til 2V2
ort. Der fantes «hommelhauge och brendefang». Skylden blev foreslått nedsatt til
2V2 spd, så gården kan ikke ha vært i særlig god stand.
Peder synes å ha vært på gården til i slutningen av 1680-årene. Han måtte
visst opgi den på grunn av en historie, som er ganske betegnende for
tidsalderen: På sine gamle dager hadde han tat? sig en litt for ung hustru, som
begikk leiermål med en dragon (formodentlig dragonen på gården). Dette var en
slem affære, belagt med hoie bøter, som gikk ut over fellesboet. I et andragende
av 17. november 1689 til stiftamtmannen beklager Peder sig over, at
re-gimentsskriveren av denne grunn har borttatt alt hans løsøre og alle hans
eiendeler og ber om «for sin alderdoms skyld» å få dette igjen.
Regimentsskriveren blev pålagt å gi skriftlig fremstilling av saken, hvis videre
forløp er ubekjent.
Peder etterfulgtes av Anders Kaspersen, som for hadde vært på Hallan i
Skogn. På Fåren har han iallfall vært i 1660. Han sees det år å være domt til å
tilbakebetale 4 rdl. 1 ort for en ubruk bar saltkjel, han hadde solgt til Jon Eggen i
Skogn. Han ser ikke ut til å ha vært synderlig vel situert i økonomisk henseende;
iallfall har han ikke maktet å holde gården i tilbørlig stand. I 1702 er han stevnet
for å tilsvare en åbot på 16 rdl, idømt ham efter en besiktigelse i 1688. I 1706 døde
han og etterlot sig et tarvelig bo
246
VERDALSBOKA
med en nettobeholdning på 24 rdl. og en enke, Ingeborg Arnts-datter, som i 1710
blev gift med soldaten for Skrove, Ole Olsen. Ole sokte under 16. mai 1710 om
å få bygsle gården, og da rette vedkommende fant, at «som gården er meget
brostfældig, er at befrygte, om enken ikke skulde blive forseet, at gården kunde
blive liggende ode», hvorfor andragendet innvilgedes mot en bygselsum av 35
rdl. Ole og hans efterkommere blev nu brukere av Nedre Fåren i over 150 år.
Skjefte engslette, som lå under St. Katarina præbende, hvis inntekter
anvendtes til avlønning av Finmarkens prester, blev Ole i 1711 dømt til å bygsle
særskilt, idet præbenden var bygselrådig over den. Han hadde da brukt den et år
uten noget adkomstbrev Leiråstuen var dengang plass under gården.
Under krigen i 1718 var Fåren nedre en av de gårder, som led mest; tapet
opgis således:
Skigarden opbrent . 10 rdl. — sk.
15 tdr. bygg ................... 33 » 48 »
30 tdr. havre .................
45 » — »
60 lass høi ....................
30 » — »
7 kyr .............................
24 » 48 »
6 kviger, 1 okse . . . . 14 » — »
15 småfe .......................
7 » 48 »
8 svin ............................
8 » — »
1 hest ...........................
10 » — »
1 skjud ..........................
3 » — »
Gårdsredskap ................
7 » 48 »
Klær ..............................
3
— »
Tilsammen 196 rdl. 24 sk.
Hertil kom så, at mannen naturligvis var utkommandert.
Skylden blev i 1723 foreslått avfeit 1 øre 6 mkl. «formedelst gårdens altfor
dyre leie». Forøvrig henvises til, at gården ved en i 1705 avholdt kommisjon på
grunn av «dens dyre leie og ring-hed» samt til dragonhestens underholdning
hadde fått en rimelig moderasjon i skattene og ettergivelse av næsten hele
landskylden-Matrikuleringskommisjonen av 1723 anså det umulig for gården
med dens høie skyld å utrede alle påløpende skatter og rettigheter. Det oplyses,
at gården har 2 husmenn, hvorav den ene sår 2 vog, den annen 1 vog, ingen skog
uten litt older til brenne, seter U/2mil fra gården, liten bumark, en kvern, hvorpå
males høst og vår, satt til 6 sk. i årlig avgift. Gården betegnes som «mådelig
letvun-den og temmelig vis til korn». Utsæden var 2% tdr. bygg, 14 tdr. havre og
V2 vog grå erter, avlingen 65 scmmerlass voldhøi og 5
FÅREN
247
lass ekerhøi og besetningen 4 hester, 12 kyr, 6 ungnaut, 16 sauer og 3 geiter.
Tienden blev satt til 1 td. 4 skjpr. blandkorn, 3 tdr. havre, 18 mk. erter, 1 mk. lin
og 1 bismerpd. ost.
Ved skiftet efter Ingeborg, som døde i 1736, var besetningen 4 hester og 1
føll, 8 kyr, 12 ungnaut, 10 geiter, 30 sauer og 4 svin. Aktiva blev 210 rdl. 2 ort 13
sk. og beholdningen 100 rdl. 2 ort 2 sk.
Skjønt Ole Olsen var en velsituert mann, var dog ikke husene på gården i den
tid, han hadde den som leilending, bedre enn de pleiet å være på
leilendingsgårder. En besiktigelse i 1747 viser, at de da var slik, at et stabbur
måtte nedrives og opføres av nytt, der måtte nytt underlag under stallen og
saufjoset, og ny dagligstue trengtes; matstuen måtte nedrives og bygges ny.
På en auksjon i 1754 over «kongelig gods» kjøpte Ole Olsen, som da var blitt
vaktmester, gården for 560 rdl. At den kom op i denne usedvanlig høie pris,
hadde sin grunn i, at Oles rike nabo, Lasse Fåren øvre, hadde foresatt sig å
utkjope ham og således gjore ham husvill. Fogden henstillet imidlertid til
stiftamtmannen ikke å approbere dette «avinds bud», idet Ole nu hadde budt det
samme som Lasse og derfor burde ha fortrinsrett for sin «avinds-mand».
Til å betale gården med lånte han 400 rdl. av major Peter Måneschiolds enke,
fru Karen Hersleb. Skjøtet er av 31. desember 1754, tgl. 4. mars 1755. Allerede
året efter at han var blitt selveier, døde han. På skiftet efter ham registrertes 4
hester og 1 føll, 12 kyr, 12 ungnaut, 26 sauer, 14 geiter og 4 svin. Der fantes 6
sildgarn. En fosskvern østenfor gården verdsattes til 8 rdl. Boets aktiva blev 803
rdl. 3 ort 22 sk. og beholdningen 126 rdl. 3 ort, idet intet var betalt på gjelden til
fru Måneschiold.
Ole var annen gang gift med Guru Pedersdatter Sende, som overlevet
ham og i 1758 blev gift med Ole Bårdsen Hofstad, som så hadde gården, inntil
Ole Olsens barn blev voksne. Han innløste de 20 mkl. bondeodel i gården, som
først var kommet i kjøpmann Simon Hofs besiddelse og av denne i 1750 tilskjøtet
Peder Pedersen Ovid. På auksjon i 1767 i dennes dødsbo kjøpte Ole Bårdsen
parten for 16 rdl. Skjøtet er av 8. august, tgl. 15. august 1767.
Odelsmannen Peder Olsen, eldste sønn av Ole Olsen, kom til Kvello. Han
overdrog i 1778 sin odelsrett til sin yngre bror, Ole Olsen, og da stedfaren var
død, overdrog Guru ved skjøte av 2. januar, tgl. 20. februar 1779, gården til denne
sønn for 950 rdl.
Ole Olsen (den annen) var første gang gift med Malena Hal-vorsdatter
Lunden, med hvem han arvet 81 spdl. 3 ort 6 sk. samt 18 mkl. i Berg. Hun døde i
1794, og på skiftet efter henne blev registrert 6 hester og 3 føll, 16 kyr, 8
ungnaut, 20 geiter, 30 sauer
16
248 V E R D A L S B O K A
og 4 svin. Gården blev verdsatt til 1600 rdl, og der var heftelser på den for 500
rdl. ifl. en panteobligasjon til sogneprest Jakob Hersleb Krog mot første prioritet
og en på 100 rdl. til samme mot annen prioritet. Aktiva blev 2266 rdl. 94 sk. og
beholdningen 1522 rdl. 1 ort 20 sk.
Oles annen hustru var Beret Pedersdatter Leir fald, som overlevet ham
og siden blev gift med Johannes Pedersen Leklem.
Ole overdrog i 1800 til Bård Pedersen Jermstad på hans og hustrus levetid et
jordstykke, som på nordsiden stotte til alfarveien, på østsiden til Leiråen og
forøvrig grenset til Trygstads uteng og Reppes eiendeler, for en årlig avgift av 1
rdl.
Ovennevnte skifte viser, at der har vært velstand på gården . Ole Olsens tid.
Han synes å ha hatt interesser litt utover det al-mindelige, likesom utstyret i
huset har vært noget rikere enn på bondegårder flest. På skiftet efter ham i 1802
opføres således en etasjekakelovn til 12 rdl, og av bøker et helt lite bibliotek,
nemlig: En bibel til 1 rdl. og en gammel do. til 2 ort, Johan Arndts «Sand
Christendom, titelbladet bedærvet», 12 sk-, «Korsets Frugt», 12 sk, «Juridisk
Collegium», 12 sk, «Sjælens Luth», 1 ort, «Epistler, sangvis forfattet», av
Wirtmann, 12 sk, en gammel salmebok, defekt, 2 sk, «En Christens Tanke-Tøile»,
4 sk, «Sjælens Sangoffer», 1 ort, «Aandeligt Tidsfordriv», 4 sk, «Tistrands
Historie», 8 sk, samt dessuten «3 bundter med boker» uten nærmere betegnelse, 8
sk. — Den registrerte besetning var 7 hester, 15 kyr, 9 ungnaut, 26 geiter, 31
sauer og 5 svin. Boet eiet 1 sp. 1 ore 8 mkl. i gården (det øvrige var utlagt på
skiftet efter hans første hustru og ennu ikke innlost) som blev verdsatt til 1444
rdl-1 ort 18 sk, d. v. s. 2000 rdl. for hele gården; hertil kom en part i Lunden,
verdsatt til 58 rdl. 3 ort 8 sk. og ca. 60 rdl. i utestående fordringer.
Enken gjorde påstand på 100 rdl. i begravelsesomkostmnger, hvortil
skifteretten bemerket, at «omkostningerne kan have belobet sig til 100 rdl; men
det skal heller ikke kunne negtes, at en mand af stand og formue som den afdøde
kan blive hæderligen begravet med en langt mindre sums anvendelse». Den
«skjønner ikke andet end at enken har anvendt unødvendige omkostninger, hvilke
såvel hun som enhver anden i nærværende kostbare tider burde søge at undgå».
Hun fikk innrømmet 60 rdl.
Boets aktiva var 2983 rdl. 2 ort 20 sk. og beholdningen 1577 rdl. 2 ort 8 sk.
Eldste sønn, Ole Olsen (den tredje) overtok nu garden ifl. kvitteringsskjøte
av 6. april 1804, utstedt av medarvingene. Han frasolgte ved skjøte, utstedt og tgl.
17. oktbr. 1810, Brandhaugen,
FÅREN
249
som ved forretning av 15. oktbr. s. å. var blitt skvldsatt for 1 sp. Kjøperen var Ole
Pedersen Volen og kjopesummen 1450 rdl. Påstående hus medfulgte.
Ifølge skjøte av 23. juni, tgl. 17. oktbr. 1810, kjopte han av Anders Olsen
Østre Stiklestad parsellen Storbuvolden, som utgjorde en del av det såkalte
Fårens eng, der hadde tilhort Stiklestad nordre, vestre og østre i fellesskap, men
som ved kontrakt av 8. mai 1810 var blitt delt, således at Storbuvolden var tilfalt
Stiklestad ostre og 15. oktbr. s. å. blitt skyldsatt for 1 spand. Fårens skyld forblev
således uforandret. Kjopesummen var 1702 rdl. 2 ort.
Ved kjøpekontrakt av 14. mars 1822, tgl. 7. februar 1823, overdrog han
Bjorkenget (gårdsnr. 86) til Karl Anderssen.
Ole var en velstående mann og visstnok meget dyktig og sparsommelig. Han
var en av de få, som i 1813 hadde såkorn å selge. Det vet vi av en prosess, han
fikk med Elling Valstad, formodentlig fordi han hadde solgt mere enn han kunde
levere. Ved denne anledning får vi vite, at prisen på såkorn var 400 rdl. dansk
courant pr. tonne høsten 1813.
Ved skjøte av 20. mars, tgl. 2. april 1826, overdrog Ole halvparten av Fåren
nedre til sin eldste sønn, som også het Ole, for 600 spdl. Denne blev imidlertid
ikke boende der, men flyttet til Levring vestre, som han forpaktet av
Verdalsgodsets eier, Nikolai Jenssen, og drev Fåren som underbruk, hvorved
denne gård forsømtes.
Besetningen på hele Fåren nedre var i 1835 5 hester, 16 storfe, 30 sauer, 12
geiter og 2 svin og utseden 3 tdr. bvgg, 16 tdr. havre, xk td. erter og 10 tdr.
poteter.
På skiftet efter Ole Olsen Levring i 1847 (han var dod i 1844) oplyses, at
husene på Fåren var gamle og simple og jordveien efter flere års drift som
underbruk i simpel eller måtelig forfatning. Parten, som siden kalles Fåren
nedre østre, verdsattes til 1200 spdl-, og det oplyses, at utseden var 2 tdr.
bygg, 15 tdr. havre og 8 tdr. poteter år om annet, samt at kornet gav 5—6 fold,
potetene 7—8. Den antokes å kunne fø 3—4 hester, 6—10 storfe og 30 småfe, men
manglet skog og havnegang. Gården blev utlagt til enken, Inger Olsdatter, som
ved skiftets avholdelse var gift med Halvor Johannessen Lyng. Han fortsatte som
sin formann med å bo på Levring og drev Fåren som underbruk. I 1865 opføres en
utsed av 1 td. bygg og 10 tdr. havre, men ingen besetning.
Ole Olsen Fåren forpaktet i 1826 jordstykket Skjeftet for 2 år til Ellev
Ottersen Skei for 26 spdl. årlig. I kontrakten var fastsatt, at han ikke hadde lov til
å pløie op mere enn den såkalte Storekren, ca. 20 mål.
250
VERDALSBOKA
Den annen halvpart av det gamle Nedre Fåren, eller det senere
FÅREN NEDRE VESTRE gårdsnr.
89, bruksnr. 2,
overdrog Ole Olsen ved skjote av 16, tgl. 17. august 1831, til svigersønnen,
Peder Larssen Jermstad, for 750 spdl. Eiendommen overdroges odelsfritt ifl.
påtegning av odelsmannen, Ole Olsen
edre, sett fra sydvest 1922.
Fot. E. Musum.
Levring Ole Fåren og hustru, Beret Halvorsdatter Hegstad, fikk nu kår av begge
gårdparter: 12 tdr. havre, 6 tdr. bygg, 1 td. erter Vi td rug, 10 tdr. poteter, 1 td.
kålrabi, 2 mål gjødslet jord til poteter og lin og for til 3 storfe og 10 småfe. Dette
betydelige kar blev satt til en årlig verdi av 30 spdl. Beret døde som kårkone på
Fåren i 1843.
Peder Larssen klarte ikke å bli ved gården. Pa grunn av en misligholdt
obligasjon på 400 spdl. til grosserer Hans Brun blev den satt til auksjon og ved
skjøte av 26. febr-, tgl. 19. april 1844, solgt til denne for 835 spdl. Den egentlige
eier av gården i tiden nærmest forut for dette salg har dog været kjøpmann /. B.
Thomsen, som imidlertid ikke har hatt nogen tinglest hjemmel pa den- skjøte er
først utstedt til dennes opbudsbo 20. januar, tgl. 5 febr 1845, for en sum av 800
spdl. Imidlerid har Thomsens svoger Ole Henriksen, brukt gården, iallfall fra
1837. Denne, som var fra Grue i Solør, var noget av en altmuligmann, smed og
pottemaker bl a. Han forsøkte også med litt pottemaken i Verdalen. I 1845 kjopte
han Vest Hellån. Da han solgte denne gård, undtoK
FÅREN
251
han plassen Kåret, som han bodde på tilslutt. (Lærer Ole Moe har skrevet om ham
i et julenummer av Indherreds Folkeblad i en av dettes forste årganger).
Landhandler J. Schejte kjøpte Fåren nedre vestre ved auksjon den 12.
august 1844 og drev den som underbruk under Maritvold, som han hadde kjøpt i
1841. Ved skjote av 11. april 1856, tgl. s. d, solgte enken, Elen Schefte,
Maritvold med Fåren nedre vestre for 12 000 spdl. til Sakarias Anderssen
Røstad av Skogn, hvorefter Fåren fremdeles blev drevet som underbruk;
hverken i 1865 eller 1875 er der opfort besetning eller utsed for gården.
Ved skjøte av 28. juni, tgl. 2. juli 1860, solgte Sakarias Maritvold gården til
John Martin Johnsen Vold for 7000 kr, og denne overdrog den i 1626 til
sønnen, Torleif Jonsen, med besetning for 25,000 kr.
Fraskilt part:
Fåren søndre, ca. 24 mål, er fraskilt i 1866 og overdratt Ole Vold.
FÅREN NEDRE ØSTRE
Gårdsnr. 86, bruksnr. 1.
Som ovenfor omtalt var Inger Olsd, enken efter Ole Olsen Levring, blitt gift
med Halvor Johannessen Lyng, som også vedblev å bo på Levring og å drive
Fåren nedre ostre som underbruk.
Ved skifte efter Inger Olsd. blev gården solgt til Anders Gundbjørnsen
Fåren øvre og har siden fulgt denne gård. Skjotet er av 16. juli 1872, tgl. s. d,
og kjopesummen 1500 spdl. og kår.
Ved skyldsetningsforretning av 26. september, tgl. 13. desember 88, blev
fraskilt Fåren nordre, skyld 2 ort 2 sk. eller revidert mk. 0,75, hvorefter
hovedbolets skyld blev mk. 13,55. Da Anders Gundbjørnsen i 1891 overdrog
Fåren øvre og nedre østre til sonnen Gustav, beholdt han selv denne lille
gårdpart.
Nedre Fårenætten.
A. Ole.
B 1. Lisbet Olsd, t 1740, 53 år gl. * 1714 Morten Davidsen Stuskin. Han * 2)
1741 Siri Bårdsd. Auskin, enke, og * 3) 1753 Gunhild Gundbjornsd.
Gudmundhus. Cl. Ole Mortensen, f. p. Varslåtten 1720. * 1842 Mali
Mikkelsd. Balgård. C 2. Arnt Mortensen, f. p. Stuskin 1727. * 1752
Siri Olsd.
Lundskin.
C 3. Jakob Mortensen, f. p. Stuskin 1734.
252
VERDALSBOKA
C4. Eli (Elen) Mortensd. * 1736 Jens Nilssen Oklan, Auskin.
C 5. Anne Mortensd, f. p. Varslåtten 1715. * 1745 Ole Anderssen Balgård,
dragon.
C 6. Ingeborg Mortensd, f. p. Stuskin 1725. * 1746 Jon Jonsen.
C 7. Siri Mortensd, f. p. Stuskin 1730. * 1758 Jonas Anderssen Balgård. C 8. David
Mortensen, f. p. Varslåtten 1718. C 9. David Mortensen, f. p. Stuskin 1722. B 2.
Ole Olsen Fåren nedre, vaktmester, f 1755, 75 år -f- 3 mdr. * x) 1710 Ingeborg
Arntsd. Fåren, + 1739, 74 år gl, enke efter Anders Kaspersen F. * 2) 1740 Guru
Pedersd. Sende. Hun * 2) 1758 Ole Bårdsen Hofstad.
C 1. Peder Olsen Kvello, f. p. Fåren nedre 1745. * 1779 Beret Jonsd. Skrove,
f. p. S. 1755, f som kårkone p. Kvello 1843. Hun * 2) Ole Sivertsen
Gudding, Kvello, f. p. Gudding 1764, druknet ved Haga 1811. D 1. Ole
Pedersen Oppem, f. p. Kvello 1782, f P- Oppem
1830. * 1811 Gollaug Haldosd. Oppem, f. p. O.
1798, f smst. 1889, dtr. av Haldo Rasmussen O.
og h. Kirsti Olsd.
E 1. Peder Olsen Jøsås, f. p. Oppem 1816.
E 2. Ole Olsen Josås, f. p. Oppem 1817.
E 3. Lars Olsen, f. p. Oppem 1816.
E 4. Halvor Olsen, f. p. Oppem 1826.
E 5. Olaus Olsen Jøsås vestre, f. p. Oppem 1830.
* 1861 Kari Jonsd. Jøsås, f. 1807 i Lilleelvedalen, enke efter Trond Jonsen Jøsås. E 6. Beret Olsd.
Oppem, f. p. O. 1812, f P- Bjørgan
1872. * 1842 Ole Mortensen Bjørgan, f. p. B.
1812, f smst. 1890. (Se Bjørganætten). E 7. Kirstine Olsd.
Oppem, f. p. O. 1813. * 1851
Eskild Jonsen Sætran, enkemann, f. p. Karmhus
1808, f P- Sætran 1886. E 8. Marta Olsd, f. p. Oppem
1821, var i Førde
1890.
E 9. Guruanna Olsd, f. p. Oppem 1824. E10. Anne Olsd. Oppem, f. p. O.
1827. * 1848. D2. Jon Pedersen Næs, f. p. Kvello 1784. * 1821 Sara
Olsd. Næs vestre, f. p. Lennesvald 1773, t P- Lunden 1858, enke
efter vaktmester Ole Olsen Næs, f. 1774, t 1820.
253
D 3. Peder Pedersen Kvello, Monnesmoen, f. p. K. 1703. *
1820 Gunhild Ågesd. Monnes, f. p. M. 1703.
El."Marta Pedersd, f. 1823, + 1000. * 1864.
E 2. Peder Pedersen, f. p. Kvello 1830.
E 3. Åge Pedersen, f. p. Kvello 1833.
E 4. Ole Pedersen, f. p. Monnes 1836. D 4. Lars Pedersen Kvello, f. p.
K. 1705. D5. Ole Pedersen Kvello, f. p. K. 1799. D 6. Gunhild Pedersd.
Kvello, f. p. K. 1781. * l) 1810 Ole
Jakobsen Sæter eller Slapgård, sersjant, enkemann, f PSlapgård 1811, 64 år gl. (Mon f. p. Helgåsen 1747).
* 2) 1812 Mikkel Andosen Skavhaugg.
E 1. Ando Mikkelsen Skavhaugg nedre, f. p. S. 1816, f p. Byna 1871. *
1846 Beret Olsd. Indal, f. 1816, dtr. av sersjant Ole Larssen
Skavhaugg og p. Marta Andosd. Indal.
F 1. Mikkel Andosen, f. c. 1851. F 2. Ole Andosen, f. c. 1853. F 3. Jon
Andosen, f. c. 1857. F 4. Grete Andosd, f. c. 1849. D 7. Guru Pedersd.
Kvello, f. p. K. 1787. * 1822 Ole Eriksen
Levring, f. p. Overholmen 1792. D 8. Iver Pedersen Kvellolien, f. p. Kvello
1790, f 1878. * 1817 Kirsti Olsd. Levring, f. p. L. 1792, t 1876, dtr. av Ole
Rasmussen L.
E 1. Beret Iversd, f. p. Levring 1817. * 1843. E 2. Guruanna Iversd, f. p. Levring
1819, f P- Sundby-aunet 1893, omkom i skredet. * 1848 Haldo Haldo-sen
Sundbyaunet. E 3. Kirsti Iversd, f. p. Levring 1823, ugift. C 2. Ole Olsen Fåren
nedre, f. p. F. 1746, t smst. 1802. * l) 1779 Malena Halvorsd. Lunden, f. p. L.
1757, + P- Fåren 1794.
* -•) 1796 Beret Pedersd. Leirfald vestre, f. p. L. 1771. Hun
* 2) 1803 Johannes Pedersen Leklem, kvartermester.
D 1. Ole Olsen Fåren nedre, f. p. F. 1784. * 1805 Beret Hal-vorsdatter
Hegstad, f. p. H, t P- Fåren 1843. E l.Ole Olsen Levring, f. p. Fåren
1806, t p. Levring 1844. * 1833 Inger Olsd. Levring, f. p. Holmen
1797, f P- Levring 1871. Hun * 2) 1847 Halvor Johannessen Lyng,
Levring, f. p. Lyng 1810. F 1. Beret Maria Olsd. Fåren, f. p. F. 1833, +
1800. * 1863 Anders Gundbjornsen Fåren ovre, f. 1837.
254
VERDALSBOKA
F 2. Oline Birgitte Olsd. Fåren, f . p. F. 1836, f P - Hegstad 1614. * 1863 Ellev
Anderssen Hegstad, f. p. Fåren øvre 1802, t P - Hegstad 1877, enkemann. (Se
Fårenætten). E2. Malena Olsd. Fåren, f . p. F. 1806, + 1876. * 1829 Peder Larssen
Jermstad, Jermstadvald, f. p. Jermstad nedre 1806, f 1892. Kjopte i 1831 halve
Fåren nedre, i 1865 bodde han på Dalen under Fåren øvre. (Se Østre
Jermstadætten). E 3. Anne Olsd. Fåren, f . p. F. 1812, f P - Skrove 1875. * 1841
Anders Anderssen Skrove søndre, f . 1815, + 1896. (Se Leinsætten). E 4.
Ingeborg Anna Olsd. Fåren, f . p. F. 1819, t P - Dillan 1892. * 1849 Jeremias
Iversen Dillan, enkemann, f. 1806, t 1888. (Se Garnesætten). D2. Halvor Olsen, f .
p. Fåren 1789, f 1796. D 3. Jakob Olsen, f . p. Fåren 1764, f s. å. D4. Guru Olsd.
Fåren, f. p. F. 1780. * Lars Jeremiassen Holmen nedre.
D 5. Ingeborg Olsd. Fåren, f . p. F. 1782, t P - Midt Holmen. * ') 1801 Jeremias
Anderssen Midt Holmen, enkemann, f 1819. * -) 1821 Anders Jakobsen
Auskin.
D 6. Beret Olsd, f. p. Fåren 1787.
STEINSLIEN
Gårdsnr. 90.
Steinslien var oprinnelig et uteng, som tilhørte Rosvold-gårdene, Det synes
tilslutt å være kommet under Store Rosvold. Iallfall er det nuværende Steinslien
utskilt fra denne gård ved skvldsetningsforretning av 4. juni, tgl. 10. august 1875,
skyldsatt for 1 dal. 1 ort 5 sk. (ny skyld mk. 2,22) og av Ånders Halvorsen
Rosvold solgt for 600 spdl. til Kristian Jonsen Reppe ifl. kjøpekontrakt av
8. mai 1875, tgl. 7. februar 1876. Kristian synes ikke å ha kunnet klare sig der og
har ikke fått skjote. Gården blev solgt til Martinus Ellevsen Lundskin for
2400 kr. ved skjote av Anders Rosvold 13, tgl. 16. mai 1876. Martinus hadde den
til sin dod i 1628, hvorpå barna, Jon og Laura overtok den.
BRANDHAUGEN
Gårdsnr. 61.
Ved skjote, utstedt og tinglest 17. oktober 1810, frasolgte Ole Olsen
Fåren nedre eiendommen Brandhaugen, som for antagelig hadde vært
husmannsplass under Fåren, idet der fantes hus, som
246
fulgte med i salget. Ved forretning av 15. oktober s. å. var den blitt særskilt
skyldsatt for 1 spand. Kjoperen var Ole Pedersen Volen ostre og
kjopesummen 1450 rdl. Ved matrikuleringen av 1836 fikk den en skyld av 2 dal.
2 ort 21 sk.
Eiendommen hadde i 1835 en besetning på 3 storfe, 15 sauer og 1 svin og en
utsed av V± td. bygg, 5% tdr. havre og Vi td. poteter og bruktes under Volen
østre.
Da Ando Jakobsen i 1824 gav fra sig Volen ostre til sonnen Ole, blev
Brandhaugen ved skyldsetningsforretning av 6. mars, tgl. 16. august s. å., delt i
to: Brandhaugen søndre med en skyld av 1 dal. 1 ort 11 sk, blev overtatt av Ole
Andosen ifl. skjote fra Andos arvinger av 30. septbr, tgl. 2. novbr. 1886, for
1000 kr. og gikk således inn i Volen ostre, hvortil henvises. Denne part har i
matrikulen gårdsnr. 61, bruksnr. 1, men er nu atter fraskilt og danner sammen
med Skregsenget en gård, som aldri kalles annet enn Volen og nu eies av Ole
Andosens svigersønn, fanejunker Edvard Suul.
Den annen halvpart, Brandhaugen nordre, av skyld 1 dal. 1 ort 1 sk, blev
overdratt til Johannes Jakobsen Volen vestre ved skjote, som forst er
utstedt av Ando Volen den 11. novbr. 1882, tgl. 2. mars 1883, for en sum av 600
kr.
Johannes Jakobsen hadde da allerede ved skjote av 15. desbr. 1881, tgl. 16.
august 1882, frasolgt denne eiendom en part på 3 ort 18 sk. (revidert skyld 1 dal.
4 sk.) til Ole Olsen Moenget for 2000 kr. Denne part, som i matrikulen kalles
Brandhaugen ostre, gårdsnr. 61, bruksnr. 3, er det, som nu kalles Brandhaugen,
skyld mk. 1,97.
Den gjenværende del av Brandhaugen, skyld mk. 1,67, gårdsnr. 91, bruksnr.
2, har beholdt navnet, men er smeltet sammen med Volen vestre. Skylden var 2
ort 16 sk, i 1907 mk. 1,40.
LANDFALD
Gårdsnr. 92.
Navnet: Landffald 1520. Landfaldt 1559. Langfaldt 1590. Landfall 1610.
Landfald 1626, 1664. Lanfald 1723.
Navnet finnes også i Lier. Det betyr jordfall, jordskred, sml. Leirfald.
Skylden: Landfald er en av de gårder, som Verdalselven i år-hundredenes
løp på det nærmeste helt ødela. Man vil på kartet over Verdalen for det store
skred i 1863 se, hvorledes elven fra Volen av har gått i nordvestlig retning og
derpå i en skarp sving omtrent rett mot syd. Midt imot denne skarpe sving lå
gården, som elven således brøt rett inn mot med hele sin styrke.
256 V E R D A L S B O K A
Ennu i 1650 var Landfald en ganske betydelig gård på 2 spand. Allerede i
1693 blev den avfeit til det halve. I 1728 blev den yder-ligere avfeit 1 ore, altså
til 2 ore, approbert 4. mars 1739, og endelig blev den efter Landfald-skredet i
1747 avfeit 1 ore 1 mkl. til 14 mkl. Den siste avfelling er approbert 3. desbr. 1748.
Ved denne skyld, som altså ikke er fullt tiendeparten av den oprinnelige, blev den
så stående til i 1836, fra hvilken tid skylden blev 5 dal. 6 sk. Den blev avfeit for 50
år fra 1. januar 1857 2 ort, hvorefter skylden blev 4 dal. 3 ort 6 sk. I 1907 var den
mk. 8 i ett bruk.
Eiere: Gården har — formodentlig helt siden middelalderen -vært
Verdalens prestebord. I 1871 kjopte opsitteren, Peder Olsen,
benefisert
den.
Brukere: Oluff paa Landffald har i 1520 betalt 2 lodd sølv i
tiendepenningskatt.
I 1549 står fognn paa Landffald for 18 mk. smor og 1 vog mel i leding, og
i skibskattmanntallet av 1559 har vi fremdeles fonn paa Landfaldt.
Opsitteren i begynnelsen av 1600-årene het også Oluf og var muligens en
etterkommer av den tidligere Oluf. Fra omkring 1615 til 1630 hadde enken
gården. Så kommer atter en Oluf i 1630-årene.
I 1640- og 1650-årene blev Landfald brukt av Verdalens prester
(vicepastorer) som avlsgård under prestegården.
I slutten av 1650-årene hadde gården en Ole som opsitter. Dens besetning
var i 1657 2 hester, 13 kyr, 16 sauer og 2 svin.
Opsitter i 1665 var Bård Olsen, dengang 40 år og muligens foregåendes
sønn. Han har vært på gården til over århundreskiftet.
Ved matrikuleringen i 1669 er tienden satt td 1 Vi tdr. bygg og 2Vi tdr. havre,
ledingen til 3 ort og småtienden til Vi rdl. Der var humlehave. Skylden blev
foreslått nedsatt til Wi sp. «Formedelst elffuebrud ej bedre eragtet», heter det.
Denne avfelling er ikke påfallende stor sammenlignet med mange andre; det
synes, som om elven nettop har begynt sin ødeleggelse av gården ved disse tider.
Men i løpet av århundredets siste halvdel har den tatt så meget, at skylden i 1693
blev nedsatt til halvparten, og den brot fremdeles. 'På tinget 1. mai 1665 har
fogden begjært tingsvidne angående bl. a. Landfald, hvorom oplystes, at den
«formedelst elvens daglig aftagelse ikke derved forbliver, men jo mere og mere af
tager».
Anders Bårdsen fikk bygselseddel på «sin sal. faders gård Landfald» den 8.
april 1702, tgl. 31. mai s. å. Han har visst ikke hatt lett for å klare sine
forpliktelser i de dårlige år i begyn-
251
LANDFALD
nelsen av 1700-tallet; i 1705 sees han å være stevnet for resterende landskyld til
prestebordet.
Anders dode i 1710, og samme år blev enken, Beret Olsdatter, gift med
dragon Arnt Olsen fra Søkstad i Skogn. Fian brukte nu gården, til han dode i
1727, 39 år gammel.
Svenskene gjorde rent bord på Landfald krigsvinteren 1718. Skaden opgis
således:
Skigard og tømmer opbrent
4 rdl
.
22 »
37 »
30 »
24 »
12 »
—
sk.
48
48
»
—
»
»
»
2 okser ........................................ 4 »
11 småfe ..................................... 5 »
5 svin .......................................... 5 »
1 skjud ........................................ 3 »
Gårdsredskap .............................. 3 »
Gang- og sengklær ..................... 4 »
Matvarer ..................................... 4 »
Tilsammen
16 rdl
1 .
—
10 tdr. bygg ................................
25 tdr. havre ...............................
60 lass høi ...................................
7 kyr ...........................................
48
—
48
72
48
48
48
48
72
»
»
»
»
»
»
»
»
sk.
Og hos Ingeborg Landfaldsneset, enken efter Stor-Ingvald, som falt ved
Levring, tok de:
1 td. bygg ...................................
1 td. havre ..................................
1 ku ______ ................................
3 sauer .....................................
1 svin ..........................................
6 lass høi ....................................
Matvarer .....................................
4 tylfter tømmer opbrent . .
2 rdl. 24
1
» 48
3
» 48
1
» 48
1
» 72
3
» —
1
» —
1
» 48
sk.
»
»
»
»
»
»
»
Tilsammen 19 rdl.
I 1723 oplyses, at gården hadde 1 husmann (på Landfaldsneset), som sådde 1 vog,
ingen skog uten litt older til brenneved, seter 2 mil fra gården, ingen bumark. Den
betegnes som «tung-vunden og mådelig kornvis». Utseden var 2 tdr. bygg og 5 tdr.
havre, avlingen 36 sommerlass vollhoi og 4 sommerlass ekerhøi og besetningen 2
hester, 6 kyr, 5 ungnaut og 8 sauer. Tienden blev satt til 1 td. blandkorn, 1 td. 4 skjpr.
havre og 12 mk. ost. Komi-sjonen uttaler, at «denne gaard kunde well i henseende till
dens
258
aufvel ansees med forhøyelse, men som dend aarlig lider elvebrud, bliver den
ved sit forrige leie bestaaende».
På skiftet efter Arnt Olsen i 1727 registrertes 2 hester, 5 kyr, 5 ungnaut, 5
sauer og 4 svin. Aktiva var 87 rdl. 3 ort 2 sk. og beholdningen bare 3 ort.
Elven brot fremdeles voldsomt på gården. Den 19. oktober 1728
Landfald, sett fra syd 1922.
Fot. E. Musum.
holdtes en besiktigelse, og skjønnsmennene fant da, at gården siden siste
avfelning hadde avtatt en tredjedel. Enken Beret forklarte å kunne fø 2 hester,
10 klavebundne og 7—9 sauer og å kunne så 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 1 bpd. rug.
Efter dette regnet man skaden for 1 øre og det gjenværende av eiendommen for
2 ore.
Beret giftet sig i 1729 for tredje gang, nu med Einar Tomassen
Tromsdalen, som fikk bygselbrev på gården av biskop Hagerup 24. mai 1731,
tgl. 7. september s. å. Einar må imidlertid visstnok ha opgitt bygselen for
stedsønnen, Bård Anderssen, som fikk bygselbrev av Hagerup 12. desember
1736, tgl. 1. juni 1737. Einar Landfald nevnes dog også senere; han har muligens
fått plass under gården.
I Bård Anderssens tid gikk gården ut ved et stort jordfall den 2. oktober
1747. Gården har visselig også tidligere vært hjemsøkt av skred; allerede navnet
er bevis herfor. Rektor Schøning, som reiste herinne i 1774, beretter:
«For 2 å 300 Aar siden, har denne Gaard engang tilforn, i st stort Jordfald,
gaaet under, da man beretter, at efterat Gaarden var nedsiunken, kunde man, i 9
Jævndøgn, hore Hanen gale under
259
Jorden. Forend dette Fald skeede, skal Gaardens Navn have været Hoi-Eklo.
Landfald maae da have ligget hoier end Eklo-Gaardene, skiont den nu ligger
laver.»
Og om skredet i 1747 beretter han:
«Aar 1747 opsvolmede en Myr, tilhørende Gaarden Store-Trygstad, ved
mange Dages vedvarende Regn, saaledes at derfra skeede et stort Udbrud, eller
Jordlob, hvilket tilstoppede Helgaaens Rende, saa at Gaarden Landfald derover
blev udtagen af Elven, og intet deraf eller derpaa blev reddet, eller meere deraf
at see. Bonden, paa Gaarden, og en Pige, bleve reddede, men 5 Mennesker
omkomme-»
Dette om hanen, som galet under jorden 9 dogn efter skredet, er et sagn, som
gjenfinnes på så mange steder, at man ikke behøver å ta nogen notis av det. Men
at gården er gått ut tidligere, kan man nok stole på. Og dette er visst snarere 300
enn 200 år for Schønings tid, altså i 1400-årene; ti som det vil fremgå av de
foranstående oplysninger fra skattemanntall og jordebøker, er der intet, som
tyder på nogen større forringelse mellem 1500 og 1650.
Hvad Schøning meddeler om gårdens tidligere navn, Hog-Eklo, tør nok også
være bare et sagn, dannet på grunnlag av de begivenheter, som har ført til de
store terrengforandringer, der øiensynlig har funnet sted her som på andre
steder, f. eks. Skrove, som tidligere sies å ha hett Hog-Reppe. Det er nok utenfor
tvil, at Landfald og Skrove, eller rettere sagt det terreng, hvor disse gårder nu
ligger, har ligget på samme terrasse som Eklo og Reppe; men om de har hatt disse
gårdes navn, er vel tvilsomt.
I Verdalens kirkebok finnes en kort beretning om skredet i 1747; den lyder
så:
«Den 2. oktober, klokken mellem 1 og 2 om eftermiddagen blev gården
Landfald bortrykket av et jorafall nordenfra, og omkom i det samme 5
mennesker». De omkomne var:
Bårds hustru, Beret Pedersdatter Krågstuen, 47 år, barnene Ole Bårdsen, 8
år, Karen Bårdsdatter, 16 år, Beret Bårdsdatter, 3 år, og en gammel kvinne, Anne
Eriksdatter, også kalt Bård-Erik-Anne fra Søndre Rosvold. De omkomne
gjenfantes først henved en måned senere og er alle begravet i november. Ole blev
ikke gjenfunnet. Bård selv blev, som det ennu berettes, reddet oppe under
Guddingsbakkene, ille medtaren.
Besiktigelse efter skredet blev avholdt den 28. august 1748. Det heter her:
«Man fandt, at det afvigte aars høst i oktober skeede jordskred og vandløb
denne gaards ager, eng og mark har tåget sin begyndelse i de oven eller nordenfor
gaarden liggende høie jord- og lerbakker, som er udgaaen til elven og stoppet
denne, saa og gaaen derover i
260
VERDALSBOKA
sør til de gaarde Glidingen, hvor elven har tåget sit løb, en distance fra nord til sør
ved 482 mælingstænger og i bredde 253 stænger samt endel steder mere, hvor nu
intet andet sees end ujevn blaa kviklere, som er overskyllet gaardens ager, eng og
mark, der ikke sees nogensinde kan blive nogen nyttig eller bekvem ager og eng
igjen, da den mesten er saa blød, at ikke er der gaaende eller kommende. Samme
blev maalt og fandtes: Paa den vestre side 252 stænger fra nord til sør ved
jordnesset, som endnu staar ved gaarden, derfra eller fra øst til vest 70 stænger,
fra nord til sør 322 stænger, fra vest til øst langs med den nye elv 210 stænger,
derfra til Volens eiendel nemlig fra sør til nord 160 stænger, fra øst til vest 366
stænger, hvis indhold blev ildregnet til 512 bondemælinger, som altsaa er kast
under fordærvelse og vel neppe kan blive nyttig mere herefter uden alene noget
tyndt græs til kreaturer om mange aar heretter, naar samme ikke af skin og elvens
overløb borttages. Deretter besaaes den i behold værende jord, som er ganske
lidet ager og nogen slet eng i bakkerne, som endnu er staaende. Samme blev maalt
fra nord til sør 252 stænger, fra øst til vest 70 stænger og i en bugt 260 stænger,
item ved Volen et lidet stykke, beregnet til 9 mælinger, som ialt efter udregning
indeholder 54 mælinger. Læn-ger strækker sig gaarden ikke eller dens udmark,
saa ved den intet rydningsland findes, som kan godtgjøre eller supplere det tab ved
denne jordskrede og vandløb er skeed. Tilmed er ingen skov eller gjerdefang
gaarden tilliggende, som han alt med brændeved maa kjøbe. Desforuden er den
beholdne jord den skarpeste og sletteste, som er tilbage, noget myrlændt. Da naar
de forrige affældinger fradrages, og derhos det, som ialt ved jordskrede og
vandløb er bort-tagen, med det, som er i behold lægges tilsammen, bedrager
affæl-dingen tilhobe 1 sp. 2 øre 10 mkl, som er for de to approberede 1 sp. 1 øre og
nu for den tredie 1 øre 10 mkl, og gaarden saa efter de 54 mælinger, som er i
behold af jorden, kun kan skatte og skylde af 14 mkl.»
Som vanlig ved sådanne katastrofer, innsendte Bård Landfald andragende
om å få soke hjelp i de omliggende distrikter. I andragendet nevnes, at han selv
blev «benbrudt og ilde medfaren» i skredet. Stiftamtmannens resolusjon falt 13.
februar 1748 og lyder:
«Saa stor ulykke og sørgelig hændelse, som denne arme mand er overgaaet,
kan ikke andet end røre og bevæge alle kristelige og gode mennesker til en
hjertelig medynk over hans elendighed og usle tilstand, og desmere formodentlig
er det, at han vil bevises barmhjertighed og hjælp til hans redning, som enhver
igjen kan vente sig lon af Gud for. Ti bevilges ham herved i denne vinter efter
hans forlangende at omfare i de nærmeste prestegjæld af Værdalens og
Inderøens fogderier og soge godtfolk om hjælp og almisse til hans opreisning,
som enhver det hannem efter egen vilje og evne vil forunde.»
261
Bård Anderssen giftet sig i 1748 med Marit Larsdatter Volen og hadde i
annet ekteskap en datter Marit, som blev gift med Peder Jenssen Skei (sonn
av Jens Pedersen Lyngåsen), og denne fikk bvgselbrev på Landfald av
sogneprest Jakob Krog 25. september 1782, tgl. 20. februar 1783. En sonn av
forste ekteskap, Anders Bårdsen, bygslet Tiller i 1764. (Se Musumsætten).
Bård avstod gården til svigersønnen mot et kår på 5 mål aker og for til 1 ku
og 14 småfe.
Peder Jenssen hadde nu gården til 1820, da han avstod bygselen til fordel for
sonnen, Ole Pedersen, som fikk bvgselbrev av sogneprest Brandt 25. mars
1820. Peder og hustru fikk et kår på
I td. bygg, 8 tdr. havre og for til 2 kyr og 8 småfe. Marit dode som kårkone på
Landfald allerede i 1822. Det ser ut, som om kårfolkene ennu har eiet gårdens
innbo og losore, da skifteauksjonen over dette innbragte 182 spdl. 1 ort 9 sk, og
boets beholdning blev 145 spdl. 22 sk. I 1835 var besetningen 2 hester, 7 storfe,
1/
12 sauer, 4 geiter og 1 svin og utseden s td. hvete, 1 td. bygg, 6 tdr. havre og
3 tdr. poteter.
Efter Ole Pedersen overtok eldste sønn, Peder Olsen, gården som
leilending. Besetningen var i 1865 2 hester, 8 storfe, 23 sauer og 2 svin og
utseden V% td. hvete, Vs td. rug, Vfa tdr. bygg, 8 tdr-havre og 10 tdr. poteter.
Der var 1 husmannsplass, Landfald-enget, med et kreaturhold på 1 ku og 5 sauer
og en utsed av VA.td. bygg> 2 tdr. havre og 2 tdr. poteter.
Ifl. kongelig skjote av 26. mars 1870, tgl. 16. august 1871, kjopte Peder
Olsen gården for 550 spdl. og en årlig jordavgift på 1 td. VAfjerdingk. sedebygg
samt 1 sau til Verdalens sogneprest. Dessuten skulde der ifølge skjotet svares
kår til Ole Pedersen og hustru.
I 1875 var besetningen 2 hester, 2 okser, 8 kyr, 3 ungnaut og kalver, 30
sauer og lam, 4 geiter og kidd og 1 svin, og utseden
I
I td. hvete, 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre og 12 tdr. poteter.
Ved skjote av 11. desember 1888, tgl. 8. januar 1886, overdrog Peder Olsen
gården til sønnen, Ole Pedersen, for kr. 2200 og kår. Gården har således vært
brukt i 8 generasjoner av samme familie.
Gården for nu år om annet 4 hester og 20 naut. Den er nu på omtrent 200 mål,
hvorav 65 er dyrket i de siste år.
Fraskilte parter:
Hojem, tidligere husmannsplass, er fraslogt omkring 1613.
Landfaldøren på den søndre side av elven er frasolgt i 1924.
262
VERDALSBOKA
Landfald ætten.
A.Ole (visstnok den Ole, som var opsitter på Landfald i 1650-årene).
B Bård Olsen Landfald (var 41 år i 1666), t c. 1702.
C l . Ole Bårdsen Landfald, Eklo. * 1706 Marit Jonsd. (Østre Eklo?).
D 1. Karen Olsd, f. p. Eklo 1710. D2. Bård Olsen, f. p. Eklo 1713. D 3. Sigri
Olsd, f. p. Eklo 1715. C 2. Anders Bårdsen Landfald, t 1710, bygslet L.
1702. * Beret Olsd. Hun * ■) 1710 Arnt Olsen Sokstad, Landfald, t 1727,
og * :') 1726 Einar Tomassen Tromsdalen. D LBård Anderssen Landfald, t
P- L. 1783, 78 år gl. * l) 1730 Beret Pedersd. Krågstuen, f 1747, 47 år gl,
omkom ved Landfaldskredet. * 8) 1748 Marit Larsd. Volen.
E l . Karen Bårdsd, f. p. Landfald 1731, f 1747,
omkom ved Landfaldskredet. E 2. Anders Bårdsen Tiller
sondre, f. p. Landfald 1734, bygslet Tiller 1764. * 1761 Guru
Pedersd. Trygstad store, f. p. Hegstad 1734. F 1."Henrik
Anderssen Haga vald, f. 1761, var i 1801 på Sør Lyngsvald.
(Mor: Kirstine Jensd. Tokstad). * 1760 Eli Eriksd. Haga, f. c.
1765.
G 1. Anders Henriksen Buhaug, f. p. Ha-gavald
1762, + P- Minsås 1884. * x) 1817 Johanna
Pedersd. Bunes, f. c. 1792, f 1828. * ») 1830
Sara Hansd. Hallem, f. c. 1785, f 1851. * »)
1852 Lisabet Kristofersd, f. p. Eklovald 1812,
f 1885.
H l . Elen Sofie Andersd, f. p. Hofstadvald
1818, f 1871.
H 2. Henrik Anderssen, f. p. Hofstadvald
1820, f 1846.
H 3. Beret Marta Andersd, f. p. Hofstadvald
1823, f P- Kolstad 1890. * 1848 Jonas
Jonsen Kolstad.
H 4. Lorents Anderssen, f. og t P
Hofstadvald 1826. H 5. Henrik Anderssen, f.
1855. G2. Erik Henriksen, f. og t 1765.
L A N D F A L D
263
G3. Kirstina Henriksd, f. p. Lyngsvald 1707, f P- Tiller 1890. * 1816
Kristen Pedersen Hofstad, t P Tillervald 1848, 73 år gl. F 2. Beret Andersd,
f. p. Trygstad store 1762. F 3. Margrete Andersd. Tiller, f. p. T. 1764.
G 1."Margrete Brodersd, f. 1787, f 1825. (Far: loitnant Broder Vilh.
Kluver). * l ) 1809 Søren Sørensen Lel-loe, Skogn,
kvartermester. * 2) 1820 Ole Mortensen Slapgård.
F 4. Beret Andersd. Tiller, f. p. T. 1768. * 1794 Mikkel Toresen Hofstad, f.
p. H. 1769. (Se Øvre Vistætten). Ingen barn.
E 3. Peder Bårdsen Landfald, f. p. L. 1737. Ingen barn. * 1765 Beret Kolbanusd.
Eklo, f 1809, enke efter Åge Olsen Eklo, med hvem 3 barn, 1) Susanna, *
Tørris Ped. Skrove, 2) Margrete, * Anders Skrovepladsen, 3) Anna, * Elling
Hallem søndre.
E4. Ole Bårdsen Landfald, f. p. L. 1739, f 1747, omkom ved Landfaldskredet.
E 5. Beret Bårdsd. Landfald, f. p. L. 1744, t 1747, omkom ved Landfaldskredet.
E6. Marit Bårdsd. Landfald, f. p. L. 1760, f smst. 1822. * 1782 Peder Jenssen
Lyngåsen, Landfald, f. p. Lyngåsen 1748, bygslet Landfald 1782. (Se
Musumsætten). F l . Ole Pedersen Landfald, f. p. L. 1792, f smst. 1879. * 1820
Beret Andersd. Tiller, f. p. T. 1793, dtr. av Anders Olsen T.
G 1. Peder Olsen Landfald, f. p. L. 1823. * 1848 Marta Bårdsd. Sende,
f. p. S. 1824.
H l.Ole Pedersen Landfald, f. p. L. 1853. * Anna
Larsd, f. p. Frosta 1860. H 2. Bernt Pedersen, f. p. Landfald 1857. H 3. Peder
Martin Pedersen Landfald, f. 1860, sersjant og herredskasserer, eiet Li, en
part av Stiklestad. * Anna Kristine, f. 1860. H 4. Beret Marta Pedersd.
Landfald, f. p. L. c. 1847 H 5. Mette Pedersd. Landfald, f. p. L. 1851. H 6.
Anna Pedersd. Landfald, f. p. L. 1867. F 2. Bård Pedersen Landfald, f. p. L.
1797. F 3. Elsebe Pedersd. Landfald, f. p. L. 1783, t 1828. * 1817 Anders
Olsen Volpladsen, f. p. Bjørkvaldet 1794. Han * 2) 1835 Sigrid Lorentsd.
Trones. F 4. Beret Pedersd. Landfald, f. p. L. 1787 F 5. Marta Pedersd.
Landfald, f. p. L. 1785
17
264
F 6 Agnes Pedersd. Landfald, f. p. L. 1704. + 1824. F 7 Beret Bårdsd.
Landfald, f. p. L. 1751. * 1780 Anders Olsen Tiller nordre, f. p.
Fiksevald 1756, bygslet Tiller 1786.
F 1 Bård Anderssen Tiller, f. p. T. 1781, t smst. 1828. * 1802
Beret Jonsd. Hofstad, f. p. H. 1780, dtr. av Jon Ellevsen
Hofstad nedre og h. Ingeborg Jakobsd.
G 1 Anders Bårdsen Tillerenget, f. p. Tiller 1806 t 1876. •
*) 1832 Johanna Rolfsd, f. i Sparbu c. 1S04, f 1821.
(Hun var soster av Johannes Rolfsen Aspås og
Kristen Rolfsen Øren). * L>) 1872 Magnhild Olsd., f.
1828.
H l.Bård Anderssen Buhaug, f. p. Aspas 1833. * 1864
Marta Jonsd, f. 1834, dtr. av Jon Arntsen
Aksnes. I 1. Sefanias Bårdsen, f. 1861. I 2.
Anna Margrete Bårdsd., f. 1860.
H 2 Beret Marta Andersd, f. 1835.
H 3. Johan Anderssen, f. p. Tillerenget 1838.
H 4. Jon Anderssen, skomaker, f. c. 1S44. H 5. Andreas Anderssen, smed, f. c.
1848. H 6. Marta Andersd.. f. 1873. H 7. Johannes Anderssen, f. 1875. G 2.
Ingeborg Bårdsd. Tiller, f. p. T, 1803. * 1824 Jorgen Bårdsen Haugdal, f. 1803, f
som inderst p. Tuset 1870. G 3 Jon Bårdsen, f. p. Tiller 1805, t 1806. G 4. Beret
Bårdsd, f. og t P- Tiller 1808. G5. Jon Bårdsen, f. p. Tiller 1813. G 6 Ole Bårdsen
Tiller, f. p. T. 1816. 1840 Anne Andersd. Fåren, f. p. F. 1810. Hun * •) Erling. (Se
Fårenætten). G 7. Johannes Bårdsen, f. og t P- Tiller 1816. G8. Siiianna Bårdsd., f.
p. Tiller 1818. F 2 Ole Anderssen Tiller, f. p. T. 1783, f 1804. F 3 Beret Andersd.,
f. p. Tillervald 1786, t 1780. F 4 Beret Andersd, f. p. Tiller 1701, f 1702. F 5.
Beret Andersd. Tiller, f. p. T. 1703. * 1820 Ole Pedersen Landfald, f. 1702. (Se
ovenfor). C 3. Ion Bårdsen Landfaldneset. *
D 1. Ellev Jonsen, f. p. Landfaldneset 1707. D 2. Anders
Jonsen, f. p. Landfaldneset 1710.
ROGNHAUGEN
256
ROGNHAUGEN
Gårdsnr. 03.
Som omtalt under Eklo søndre er Rognhaugen utskilt av denne gård og solgt til
Kristofer Tomassen Røsenget i 1811.
Da Kristofers hustru, Anne Mikkelsdatter, døde i 1830, blev gården taksert for
160 spdl, og der var 100 spdl. obligasjonsgjeld på den. Boets aktiva var 162 spdl. 4
ort 4 sk. og beholdningen 41 spdl. 1 ort 15 sk. Der registrertes en besetning på 1
hest og 8 sauer. Forøvrig oplyses ved samme leilighet, at gården kunde fo 1 hest,
3 klavebundne og 10— 12 småfe samt ha en utsed av ] 4 td. bygg, 2M> tdr. havre og
1 td. poteter, som gav 6 fold. Der var da en gammel, aldeles brøstfeldig stue, på
gården og et fjøs i helt måtelig forfatning.
Ved skjøte av 14. august, tgl. 15. august 1832, solgte Kristofer eiendommen til
Baro Jonsen Berg for 190 spdl. I 1835 var besetningen 1 hest, 1 storfe og 6
sauer og utseden x/s td bvgff 1 VAtdr havre og 1 td. poteter.
Omkring 1842 kjøpte Magnhild Andersdatter, enke efter Bård Gundersen
Sende, Rognhaugen. Ved skiftet efter Bård, som forst avholdtes i 1845, oplyses, at
den årlige utsed var VA td. bygg, 3— 4 tdr. havre og 1— 2 tdr. poteter, og at der
avledes 4— 5 fold korn og 7— 8 fold poteter. Der kunde fødes 1 hest, 1 ku og 4— 5
småfe Der heftet på gården kår til Baro og hustru. Rognhaugen verdsattes til 200
spdl, og så stor var også obligasjonsgjelden.
Gården blev nu solgt ved auksjon for 200 spdl. til Magnhilds
annen mann, Lars Olsen Lyngsvaldet, som fikk skjøte 5 august
h
tgl. 6. august 1845.
'
Magnhild døde i 1850, og gården blev på skiftet efter henne solgt for 290 spdl.
til Johannes Olsen (f. på Ekle vestre), som fikk skjøte av skifteforvalteren 1.
april, tgl. 11. april 1851. Den hadde i 186 D en besetning på 1 hest, 2 storfe og 6
sauer og en utsed av A td. bygg, 3 tdr. havre og 5 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 1 hest, 1 ku, 1 ungnaut, 6 sauer og am, 1 geit og 1 svin
og utseden % td. bygg, 2V2 tdr. havre og 6 tdr. poteter. s
Ved skjøte av 6. august, tgl. 16. august 1887, overdrog Johannes garden til
sønnen, Johan Martin Johannessen, for kr 1000
Garden blev meget skadet ved skredet i 1893, idet den blev overslammet av
leir. Skylden, som oprinnelig var 2 ort 19 sk (mk 1,46), var i 1907 mk. 0,26. '
266
EKLO Gårdsnr. 64, 65 og 66. Navnet: af Egslo 1430, 1461. Ekloo 1520.
Eglo 1530 Ecklo 1559 Eddou 1590. Eklo 1610. Eckloe 1626. Echloe 1664. Ech10e
01d7no3rsk Eggslo, hvori siste ledd er det dunkle ord slo (hun-kionnsord). Det
forekommer i flere navn, men betydningen er ukient I sammensetning dermed faller
s undertiden bort, nar det kommer mellem to konsonanter. Forste ledd må v*re
^ønns-ordet ecrcr — egg- gården ligger langs en smal høiderygg med bJatte
bfkkeT ^fbegV sider-t * i uttalen nu er blitt lukket er efter dialekten ikke
påfallende, og at g er herdet til k, kan være bevirket av det folgende s, for dette
falt bort.
EKLO SØNDRE
Gårdsnr. 64.
I eldre tid kalles gården også Øster Eklo.
Skylden Gården hadde i 1650 en skyld av 3 sp. 2 ore fordelt på 2 bruk, hvert
på 1 sp. 2 ore 12 mkl.; senere - an ageh. 1670-trene - er den nedsatt til 2 sp. 1 ore
12 mkl. I 1748 blev den yderiigere avfeit til 1 sp. 1 ore 3 mkl., ved gårdens vmere
deling
ÉTSndre
R
fsp. - ore 23 mk,., fra ,836: ,2 dal. 3 ort 15 sk.
T h1907envar skylden for4Eklo sondre mk. 16,00 hvorav på bruksnr 1, Eklo sondre,
mk. 14,67, og for gårdsnr. 63, Rognhaugen, mk. 0,26.
Eiere- Ifølge Aslak Bolts jordebok eiet Erkestolen «af egslo «stra ff øres b b
f % øre», d. e. av østgården Eklo 1 øresbol (e erymmei skyld), som på Aslaks tid var
bygslet for * øye-Efter G^ ordebok var Erkestolens eiendom i «Egslo
østregar-den> ^ spand og efter Olavs jordebok 2 øre. Det kan dog være rvilsom om
de to sistnevnte jordebøker omhandler samme eiendom rimeligvis har Erkestolen
skilt sig ved, hvad den eiet ifølge StesTordfbok og de 2 ore, som opføres i Olavs,
har erkebiskop
"k^ ? hans jordebok står nemlig Erkestolens eiendom i e e
Eklo opfort under ett med 2 sp. 2 øre; de 2 sp. var dens eiendom i Vester Eklo og
om de 2 øre heter det i samme jordebok med en senere tilføielse: «Ther kofte Ar: O:
3us ij ore» d. v s at i denne gård kjøpte erkebiskop Olav (den 3dje) 2 øre. Ug d annet
sted i jordeboken står, at Olav kjøpte 2 øre » «Eglo» av An
oM
267
ders i Svendgård. En landskyldspart på 2 ore tilhørte St. Katarina præbende.
Erkestolens part gikk ved reformasjonen over til Kronen. Hvem som har
vært bygselrådig over gården i denne tid, vet vi ikke; men så langt tilbake, som vi
har sikre oplysninger, har den største part vært bondeodel.
I 1624 var odelsparten på 1 sp. 2 øre 6 mkl. og tilhørte Oluf Leklem. I
1640-årene er den så ved arv gått over til sønnen, Jon Leklem, og i
1650-årene til Jon Jonsen, antagelig foregåendes sønn, som selv brukte den i
1660-årene og opføres som eier ennu i 1686; men i 1686 står Jakob Minsås'
arvinger som eiere.
Antagelig i 1662 er så gården gått over til regimentskriver David
Tomassen sammen med loitnant von Hadelen. (Se Minsås). David Tomassen
har iallfall ved panteobligasjon, datert Hø den 13. mai 1692, pantsatt den halve
odelspart eller 1 ore 15 mkl. til sorenskriver Nils Vind på Inderøy.
Senere, antagelig i 1730-årene, er Hans David Tomassen Jelstrup
blitt eier av gården. Han døde i 1743, hvorefter enken, Birgitte Elisabet
Kiemler, blev gift med mønsterskriver Fredrik Rosing, og denne solgte ved
skjøte av 8. januar 1751, tgl. 4. mars s. å, gården til Jens Olsen Næs for 320
rdl. Siden har den vært brukernes eiendom.
I denne gård var der mange parthavere. I 1650 opgis eiendomsfordelingen
slik:
Odelsparten
1 sp. 2 øre 6 mkl.
Krongods
1
» 12 »
Verdalens prestebord
1
»
6 »
Stiklestad kirke Bakke
1 »
— »
kloster
2 »
— »
Den siste part har neppe nogensinne tilhørt klostret, da den ikke finnes
blandt Bakke klosters gods, slik som dette blev solgt til Marcelis. Det er Katarina
præbendes part, som efter reformasjonen har vært lagt til klostergodset, den tid
dette var bortforlenet. Efter avfelningen i 1670-årene er da også
eiendomsfordelingen op-ført således:
Odelsparten Krongods
1 sp. — øre 6 mkl. 1
Verdalens prestebord
»
1»
Stiklestad kirke St.
20 » 16 »
Katarina præbende Peder
1 »
9»8»
Juel
Tilsammen 2 sp.
1 øre 12 mkl.
268
VERDALSBOKA
Ifolge skjote av 1. september 1767 kjopte kaptein Herman Bay Kronens
part, som han ved skjote av 16. desember 1766, tgl. 21. februar 1771, solgte til
gårdens eier, Lars Andosen, for 25 rdl.
Brukere: Som nevnt under Vestre Eklo er det ikke mulig å avgjøre, hvem av
gårdene de to skattebonder i 1520 brukte.
Ifolge lensregnskapet av 1546 har Tommes betalt 3 vog mel i landskyld av
% spand i «Elundtt». Tross navnet, som tydeligvis må være feilskrevet, har vi
dog her sikkert Østre Eklo, da den er opfort under «Stiicthenns» gods og altså må
være tidligere erkebispegods. Dessuten står Tomes paa Ecklenn samme år
for Y2spand smor og 2 vog mel i leding. Gården har formodentlig ennu dengang
vært udelt. Men i 1559 har den — som nevnt under Vestre Eklo — tydeligvis
vært delt i to. Dette forhold vedvarte i omtrent 100 år.
ØSTRE EKLO 1
Opsitter på denne part i begynnelsen av 1600-årene til litt over
1630 var Nils. Efter ham kom Knut,
som var der ennu i 1666 og da opgis å
være 65 år gammel. Han brukte
dengang bare 1 spand, medens eieren,
Jon Jonsen, brukte resten av den hele
gård Østre Eklo.
I 1657 var besetningen på denne
part 2 hester, 15 kyr, 10 sauer og 2
svin.
ØSTRE EKLO II
Opsitteren her fra begynnelsen av
1600-årene var Jon. Han var der til
over 1620 og etterfulgtes av Sivert
(Siguar, Siffuer), som var der til
henimot midten av 1600-årene.
Besetningen var i 1657 2 hester, 11
kyr, 12 sauer og 2 svin.
I begynnelsen av 1660-årene har
eieren, fon Jonsen, tatt i bruk 2 sp.
2 ore av hele Østre Eklo, medens Knut
brukte resten, 1 sp. Jon var i 1665 30
år.
Før 1668 har Jon tatt i bruk hele gården, og den vedblev nu
å være samlet. ...
Ved matrikuleringen i 1666 blev skylden foreslått nedsatt til 2% sp, hvilket
også noget senere er blitt tatt tilfolge. «Formedelst elffuebrud ej bedre eragtet»,
heter det. Gården har formodentlig ved de tider lidt så påtagelig skade av elven, at
en avfelnmg ikke var til å undgå. Tienden blev satt til 2% tdr. bygg og 4% tdr.
havre, ledingen til 1 rdl. 3 ort og småtienden til V2 rdl. 16 sk. Der var humlehave.
Regimentskriver David Tomassen har bodd på Ekloen fra 1697 til 1704.
Om han har drevet gården selv er ubekjent. En Laurits Monssen har vært der
i 1702 og en Oluf i 1711. (Ole Bårdsen Landfald).
EKLO
269
Efter ham kom så Ando Pedersen, muligens sonn av den Peder, som var
på en av Vestre Eklo-gårdene i 1680-årene.
Tapet ved svenskenes plyndringer i 1718 opgis for Østre Eklo således:
14 tdr. bygg . . 8 tdr.
12 » — »
havre . . . 40 lass høi
20
» — »
...
5 kyr og 1
19 » — »
kvige
5 » — »
10 sauer ..............
1 »48
»
1 svin ...................
3 »—
»
1 skjud .................
2 »24
»
Gårdsredskap . .
2 »—
»
Gangklær .............
7 »—
»
Matvarer ..............
31 rdl. 48 sk
Tilsammen 103 rdl. 24 sk.
I 1723 oplyses, at gården hadde 1 husmann, som sådde 1 vog, ingen skog
uten litt older til brenne, en liten seter 1 ¥z mil fra gården, liten bumark, en
fjellslette, satt til 6 sk. i avgift. Den betegnes som «meget tungvunden og mådelig
kornvis». Utseden var 1 bpd. rug, 4% tdr. bygg, 10 tdr. havre og 1 bpd. erter,
avlingen 40 sommerlass vollhøi og 6 lass ekerhøi og besetningen 2Vz hest, 9 kvr,
6 ungnaut, 8 sauer og 4 geiter. Tienden blev satt til 1 td. 6 skjpr. blandkorn, 3 tdr.
havre og 18 mk. ost. Skylden blev foreslått nedsatt med 6 mkl. «formedelst denne
gårds slette aufvel».
Ando Pedersen var sikkert en dyktig mann: Tross krigsårenes tap og senere
uår drev han det til en viss grad av velstand og etterlot sig et vel utstyrt bo med
bl. a. sølvtøi til en verdi av 4 rdl. 2 ort 12 sk. Ved skiftet efter ham i 1746 var
aktiva 132 rdl. 3 ort og beholdningen 100 rdl. 3 ort 4 sk. Passiva bestod vesentlig
i fe-stensgave til enken 16 rdl. og begravelsesomkostninger 12 rdl. («for
børnenes skyld beregnet i det allerringeste»). Den registrerte besetning var 3V2
hest, 6 kyr, 11 ungnaut, 14 sauer, 8 geiter og 2 svin. Husene var i forsvarlig
stand.
I Ando Pedersens tid fikk gården en større avfelning på grunn av
Landfaldskredet i 1747. Besiktigelse avholdtes 26. august 1748, og det heter
her:
«Man forføiede sig til det fra og over Landfald skede jordskred og vandløb og
befandt, at Ekloens eng har ligget paa begge sider af den gamle elv, som nu er
stoppet og længer i sør tåget sit løb ud mod Gudings og Melby land og der gjort sig
et nyt aafar, hvorved denne gaards enge er af blaalere overskyllet og bedækket og
gjort ujevn og uduende. Samme blev maalt og befunden fra nord til sør fra Eklo
land til dens eiedel endtes 43 stænger, derfra i øster til mærkestenen 132 stænger,
derfra i nord til mærket imellem Land
270
VERDALSBOKA
fald og Ekloen 357 stænger, derfra i sør langs med jordfaldet elven udløber 303
stænger. Videre befandt man, at elven ved løb i vester har brudt sig i nord fra sit
gamle løb ind paa Eklo land i bredde med det blaalere, den har opkastet over Eklo
land og eng 53 stænger og 80 stænger, længer ud 120 stænger, som den
continuerede indtil mod Eklo husmands sæde 205 stænger i længde langs med
elven, til den nærmer sig imod det gamle elveløb ved 34 stænger, saa elven
derved har udbrudt Ekloens eng, som tilforne laa udmed elven, som meldt i længde
Eklo søndre, sett fra nord 1922.
Fot. E. Musum.
tilhobe 285 stænger langt, og det, som paa den synder side er igjenlagt, er intet
andet end blaaler i hobetal, som ikke er til nytte i længden at vente enten kan blive
ager eller eng af, da samme vel med tiden af elven vorder bortført og sig intet
efter-lader uden grus og sten, hvilken beskrevne Ekloens skadelidelse paa ager og
eng blev udregnet efter kvadrat stangmaal preter propter til 280 bondemælinger,
som ikke kunde sees til nogen, langt mindre til forrige godhed eller stand igjen.
Derimod opmaalte lagrettet Ekloens ager og eng, som fandtes i behold endnu
ubeskadiget, nemlig paa den østre side 303 stænger, paa den vestre side 223
stænger, paa den syndre side 290 stænger og paa den nordre side 210 stænger,
hvor nordenfor gaardens udmark og fæbeed ligger, nemlig i længde paa vester side
350 stænger, paa østre 205, paa søndre 110 og paa den nordre ende 100 stænger,
som i sin indhold er en ringe mark, fuld af vandkiær og myrlændt, der ikke til ager
eller eng kan op-ryddes eller gjøres til andet nyttig end til fæbeed og derfor regnes
halv mod den anden beholdne jord, som saaledes i alt blev udregnet tilhobe paa
samme maade til 342 bondemælinger, som er i behold, hvorhos erindres, at ligesom
elvens bedrag der har tilforne gaaen
E K L O 271
gjennem Eklo eng ved Landfald er kortet udi skadens bedrag, før-end førnævnte
sum 280 mælinger er sat, saa er igjen elvens bedrag længer i vester ud med eller
langs med Ekloens land og Melby ind-beregnet, siden den der nu gaar paa Eklo
land alene. Her paa gaarden fandtes saaledes intet rydningsduende land, som kan
supplere det borttagne, langt mindre er det, som er overdækket med blaalere i
mands minde igjen at vente kan komme i sin forrige stand. Da efter disse
omstændigheders overveiende, saa er det beskadigede og borttagne ved jordskred
og vandløb, lagt til det, som er i behold imod gaardens fulde skyld udregnet
saaledes, at skaden er takseret for 1 sp. 9 mkl, som gaarden behøver affældt,
hvorefter den ansees at kunne skatte og skylde for 1 sp. 1 øre 3 mkl.»
Denne avfelning blev også approbert.
Ando var to ganger gift. Enken, Siri Matiasdatter, giftet sig i 1750 med
dragon Jens Olsen Næs, og han kjopte i 1751 gården av Fr. Rosing for 320 rdl.
Dette kjøp, hvorved gården endelig for godt gikk over i brukerens eie, er i
tingprotokollen blitt foreviget på en litt pussig måte. Herom heter det i
protokollens hoitidelige stil under 4. mars 1751:
«Da man saa vidt var avanceret, fremkom Jens Olsen Ekloen her i Værdalen for
retten for at betale hans skjødes publication, og ved det han skulde fremlægge
pengene paa tingbordet støtte blæk-hornet overende, hvorved protokollen paa fol.
499 blev med blæk overstenchet saavelsom paa adskillige andre blader derfra til
enden baade indvendig og udvenig paa kanten, hvilken tildragelse den
con-stituerede sorenskriver begjerede fogden og lavrettet ville attestere, og blev
dette blad desformedelst overstreget og forbigaaet.»
Så følger da fogdens attestasjon og samtlige åtte lagrettemenns segl. Så det
kjøp er da grundig nok protokollert.
I 1754 lyste Hans Jelstrups sønn, Tomas Jelstrup, odelsrett til gården, uten at
det dog blev nogen innløsning av.
Da Jens Olsen var død, overdrog enken og arvingene ved skjøte av 20.
februar, tgl. 21. februar 1758, gården til Andor Pedersens sønn, Lars
Andorsen, for 320 rdl.; men stedmoren Siri nektet å fravike gården, skjønt Lars
tilbød henne «efter hendes stand godt og skikkelig levebrød», nemlig den beste
stue på gården, et stabbur, 4 mål aker og for til 2 kyr og 2—3 småfe, og forresten
vilde han «bruge al sønlig ærbødighed mod hende i forventning om, at hun som
moder ligeledes opfører sig skikkelig mod ham, hans hustru og øvrige familje».
Det gikk så vidt, at de var to ganger for retten med sine sakførere angående
denne sak. Tilslutt blev de dog i minnelighet enige om, at hun skulde bruke halvdelen av gården mot å betale ham landskyld og andre landdrott-lige rettigheter.
Lars skulde dele aker, eng og hus og Sigri velge,
272
VERDALSBOKA
hvilken del hun vilde ha. Dette blev fastsatt ved forlik av 19. oktober 1759, tgl.
21. februar 1760.
Lars var gift med datteren på Vist og fikk endel midler med henne.
Ved skjote av 22. januar 1802, tgl. 22. februar s. å, overdrog Lars Andorsen
gården til sonnen, Lars Larssen, som da i nogen år hadde brukt en del av den.
Kjopesummen var 2000 rdl. og et betvdelig kår til foreldrene, nemlig 5 tdr. bygg
og 8 tdr. havre, for til 4 kyr og 8 småfe foruten brenne, bestemte husværelser og
stabbur m. m.
Lars Larssen hadde i 1768 kjopt Oppem, som han solgte igjen i 1809.
Hvordan han i 1798 akkorderte med Sevald By om kjop av denne gård, og hvad
det førte til, er omtalt under By.
Lars fraskilte Rognhaugen, som han ved skjote av 6. februar, tgl. 16. august
1811, solgte til Kristofer Tomassen Rosenget for 670 rdl. Eiendommen blev ved
forretning av 6. mai 1811 skyldsatt for 4 mkl.
Lars Larssen hadde utstedt vekselobligasjon til proprietær Jelstrup på 1800
rbdl. solvverdi, med omkostninger 3561 rbdl. 93 sk. navneverdi, for hvilket beløp
Jelstrup i 1813 avholdt arrestforret-ning i gården, som ved denne anledning blev
taksert til 4000 rbdl. solvverdi eller 7500 rbdl. navneverdi. Da pengeforvirringen
var over, utspant der sig en prosess angående Jelstrups rett til å få gjelden
omskrevet. Lars søkte herunder å gjøre gjeldende, at den rette sum var 450 rbdl.
solvverdi, og at han av Jelstrup var lokket til å underskrive obligasjonen på 1800
rbdl. og at han ikke visste rettere, enn at dette var 1800 rdl. dansk courant; men
retten fant, at han på den tid burde kjent pengeforordningen av 5. januar 1813
om, at alle gjeldsbrev skulde lyde på riksbankpenger. Prosessen fortes helt til
Hoiesterett.
Under alt dette gikk det sterkt tilbake for Lars i økonomisk henseende. I
1822 blev der avholdt eksekusjon i hans innbo for 510 spdl. 82 sk, og omtrent
samtidig måtte han inngå forlik med sine sostre og deres menn for arv, som
tilkom dem efter Lars Andosen og innestod i gården.
Han forpaktet nu (13. april 1822) gården til korporal Arnol-dus
Andreassen Moksnes for 5 år. Lars skulde ha 6 tdr. bygg og 14 tdr. havre
samt for til 4 kyr og 8 småfe, og Moksnes skulde betale alle skatter og avgifter
(
samt dessuten det forste år 4 » av 500 spdl, som Lars skyldte på gården, og
siden 4 '
av 1200 spdl.
Om det er blitt noget av denne forpaktning, kan ikke sees. I ethvert fall
overdrog Lars ved skjoter, utstedt og tgl. 16. august 1825, halvparten av gården
til sønnen, Lars Larssen den yngre, for 500 spdl. og den annen halvpart til
Lars Anderssen Kråg for
273
950 spdl. Lars den eldre og hustru fikk et kår på 4 tdr. bygg, 14 tdr. havre, Vi td.
hvete, Y2 td. sommerrug og for til 3 kyr og 8 småfe. Dette kår sattes til en årlig
verdi av 25 spdl.
Ifolge skjote av 8. februar, tgl. 15. april 1831, overtok Lars Larssen den
yngre Lars Anderssens halvpart for 650 spdl, hvorved gården blev samlet påny.
Den hadde i 1835 en besetning på 5 hester, 18 storfe, 30 sauer, 16 geiter og 2
svin og en utsed av Vs td. hvete, VAtd. rug, 2 tdr. bygg, 16 tdr. havre, VAtd. erter
og 10 tdr. poteter.
Lars Larssen den yngre hadde adskillig gjeld å trekkes med. Bl. a. blev han i
1835 stevnet for gjeld, stiftet av faren, efter hvem han var eneste arving, og
iallfall en del av denne blev han ved dom tilpliktet å betale; men det rettet nok
endel på sakene, at hans velstående faster, Anne Larsdatter Minsås sondre, i
1835 ved gavebrev testamenterte ham 200 spdl.
Gården hadde i 1865 en besetning på 4 hester, 15 storfe, 24 sauer, 14 geiter
og 2 svin, og utseden var VAtd. hvete, Vi td. rug,
3 tdr. bygg, 18 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Der var 3 husmannsplasser:
1—2: Rognhaug østre og vestre, 3: Skogen.
Disse hadde et samlet husdyrhold på 3 kyr og 11 sauer og en utsed av V2 td.
bygg, 2 tdr. havre og 5% tdr. poteter.
Ved skjote av 27. mars 1872, tgl. 2. september 1875, solgte Lars gården til
Knut Olsen Sandvik fra Hero for 2100 spdl. og kår. Knut har dog overtatt den
noget tidligere, idet han sees allerede i 1870 å ha festet bort en plass under
gården.
I 1875 var gårdens besetning 4 hester, hvorav 1 under 3 år, 8 kyr, 6 ungnaut
og kalver, 30 sauer og lam, 13 geiter og kidd og
4 svin og griser og utseden Vs td. hvete, Vs td. rug, 1 td. bygg, 2 tdr. blandkorn,
18 tdr. havre og 14 tdr. poteter. Av besetningen tilhørte 2 kyr, 6 sauer, 2 geiter
og 1 svin kårfolkene. Der var 2 husmannsplasser, Rognhaugen og Skredderstuen,
hvorpå føddes 3 kyr, 13 sauer, 3 geiter og 2 svin og såddes % td. bygg, % td.
blandkorn, 2V2 tdr. havre og 8 tdr. poteter.
Allerede i 1880 solgte Knut Olsen gården til Iver Olsen Vatten for kr. 9500.
(Skjøte 8. mai, tgl. 2. juni 1880). Iver hadde den så i 4 år, hvorpå han ved skjøte av
26. mars, tgl. 2. april 1884, solgte den for kr. 13 000 til Johan Andreassen
Lillemoen fra Skogns markabygd. I kjopesummen var innbefattet kr. 3000 for
løsøre, og fra salget var undtatt et stabbur.
Johan solgte gården i 1610 for kr. 23 000 til Lars Steine, som hadde den til
1614, da han overdrog den til S t e f f e n Johansen for kr. 32 000. Steffen hadde
den i 2 år, hvorpå han solgte til Ole Alstad for kr. 60 000. Et år efter solgte denne
gården til Sigurd Hynne fra Skogn for kr. 56 000.
VERDALSBOKA
274
EKLO NORDRE
Gårdsnr. 95.
Gården er i eldre tid dels kalt Nord Eklo, dels Vester Eklo.
Skylden: Skylden var i 1650 3 sp. 22 mkl, fordelt på 2 bruk, hvorav det ene
var på 1 sp. 2 ore, det annet 1 sp. 1 ore 22 mkl. Fra 1665 av opfores skylden med
3 sp. 1 ore, fordelt på 2 likestore bruk.
Den 6. desember 1757 blev den avfeit til 2 sp. 3 mkl, som efter gårdens
videre deling var således fordelt:
Eklo nordre ostre 2 øre 22% mkl, fra 1836: 5 dal. 4 ort 10 sk.
Eklo nordre vestre 2 » 22V2 »
—»—
5 » 4 » 10 »
Eklosvedjan
6
»
—»—
4»
Tilsammen
2 sp.
3
mkl.
12 dal. 3 ort
8»
4 sk.
I 1607 var skylden for Eklo nordre tilsammen mk. 13,05, fordelt på 4 bruk,
hvorav:
Bruksnr. 1: Eklo ostre
mk. 3,00
—»—
3: Eklo mellem
» 3,00
—»— 4: Eklo vestre
» 7,00
Eklosvedjan, gårdsnr. 66, som var blitt helt ødelagt i skredet, hadde en skyld
på mk. 0,10.
Eiere: I Aslak Bolts jordebok heter det:
«af egslo j westra g. x aura b. b. f. ij spon», d. v. s. av vester-gården Eklo 10
øresbol, bygslet for 2 spand, hvorav altså fremgår, at Erkestolen i
middelalderen har eiet 10 øresbol i gården, og at dette på Aslak Bolts tid var
bygslet for 2 spand. Med disse 2 spand fulgte også bygselretten. Dessuten eiet
St. Katarinu præbende en landskyldspart på 4 pund mel. Alt gikk ved
reformasjonen over til Kronen.
Der var forøvrig mange parthavere i gården: Efter matrikulen av 1650, som
dog neppe er helt pålitelig, skulde eiendomsretten til den hele gård være således
fordelt:
Kronen
2 sp. — ore 16 mkl. og bygselretten.
Bakke kloster
16 »
Verdalens prestebord
16 »
St. Jørgens hus
1 » 16 »
Stiklestad kirke
6»
Allerede i matrikulen av 1670 er dog fordelingen noget ander-ledes, idet
Kronens part er 2 sp, hvilket svarer til det gamle erke bispegods. De øvrige 16
mkl. tilhører St. Katarina præbende. Bakke kloster har neppe eiet noget i gården;
i 1670 opfores denne part
275
som Reinsklosters gods og har visstnok tilhort klostret i den katolske tid, da
den er med i Reinsklosters gods, slik som dette blev solgt til Marcelis. St.
Jørgens hus part er steget til 1 ore 18 mkl, hvorved gårdens skyld er blitt 2
mkl. storre i 1670 enn i 1650. Parten må være erhvervet efter 1610, da St.
Jorgens hus forst blev stiftet dette år; hvem som har eiet den for, vet vi ikke,
rimeligvis har den vært bondegods, idet Oluf Eklo i 1624 sees å ha skattet for
en odelspart på 16 mkl, som Per Olsen i Trondhjem da eiet.
Prestebordets og kirkens parter har rimeligvis vært beneficen disse
institusjoner helt fra middelalderen.
Ved «kongelig auksjon» i 1754 blev gården solgt til Sivert Flet for 250 rdl.
Skjøtet er av 14. januar, tgl. 6. september 1755.
Flet overdrog den ved skjote av 6. september 1755, tgl. s. d, til Åge Olsen
for 265 rdl. Siden har den vært brukernes eiendom.
Brukere: I manntallet av 1520 over tiendepenningskatten opfores 2
skattebonder på Eklo, idet:
O l u f f pa Ekloo har betalt 1 lodd sølv og 2xh lodd sølv for jordegods, og
Ellingh ibidem 2 lodd sølv og V2 lodd sølv for jordegods.
Hvem av disse det er, som har vært på Vestre Eklo, er det ikke mulig å
avgjøre.
Ifølge Steinviksholms lensregnskap av 1546 har Peer betalt 1 slaktnaut i
landskyld for 2 spand i Fklonn under «Stiicthenns» gods, d. v. s. det gamle
erkebispegods. Han har således vært opsitter på Vestre Eklo. Samme år står Peer
paa Ecklenn for 1 pund smør og IV2 vog mel i leding samt Arnne paa
Eckeluannd for 16 mk. smør og 1 vog mel. Gården har altså allerede dengang
vært delt i to, men ikke like store parter. Østre Eklo synes ennu å ha vært udelt;
men i skibskattmanntallet av 1559 nevnes 4 skattebonder på Eklo, nemlig Jamis,
O l u f f , Estrodt og Amund, så da har begge gårder vært delt. Hvem av disse
fire det er, som har brukt Vestre Eklo, er ikke mulig å avgjøre.
De to opsittere på hver gård tør ha drevet gårdene i delvis fellesskap, og
størrelsen av hver part har nok også variert litt i tidens løp. Men vi kan iallfall fra
1560-årene av følge opsitterrekken på hver part.
VESTRE EKLO I
Jon Bårdsen har i 1590 betalt 2V2
rdl. 1 ort i bygsel for 1 øre-Elan har
sikkert brukt mere enn dette; men
resten må vel være bygslet ved en
annen leilighet,
I 1590 har Jon Ekloen betalt 8
rdl. for «1 spands leie». Da Kronens
eiendom i gården var 2 sp, har han vel
brukt halve Vestre Eklo.
VESTRE EKLO II
276
hvorom oplysninger nu er gått tapt.
I begynnelsen av 1600-årene het
opsitteren Tomas.
I 1621 bygslet Oluf Svendsen 2
sp. i Eklo og betalte for dette 24 rdl.
Han gav i 1633 fra sig 1 ore til
kapellanen, hr. Mads Riber, som for
hadde den annen part av Vestre Eklo.
Efter dette var visstnok den part, som
Oluf brukte, halvparten av gården.
Han må være dod omkring 1650; ti
ifolge lensregnskapet for 1654—55 har
«Bård Tollefsen fest en gårdpart
Ekloen, som Ole Svendsen for nogle år
siden er fradod, 1 sp. 2 ore, og skal
have
påboende
enke,
Gjertrud
Nilsdatter tilegte». Bygselsum-men
var 26% rdl. 16 sk.
Besetningen på denne part var i
1657 2 hester, 7 kyr, 2 geiter, 2 sauer
og 1 svin.
Ved matrikuleringen i 1669 blev
skylden foreslått nedsatt til 1 sp.
tienden var XA td. bygg og 2 tdr. havre,
ledingen xk rdl. cg småtienden 1 ort 8
sk. Der var humlehave. «Formedelst
elffuebrud ej bedre eragtet», heter
det, hvorav kan skjønnes, at denne
part har grenset mot elven. Noget
lignende ei ikke bemerket om den
annen part.
Bård Tollefsen, som i 1665 opgis å
være 40 år, opfores i skattelistene til
henved 1690. Ved denne tid er begge
parter atter blitt samlet til én gård.
Formodentlig har det på grunn
I begynnelsen av 1600-årene har
«enken» gården. Så kom sonnen
Torkild,
som
opføres
i
skattemanntallet i 1611, men først i
1619 sees å ha bygslet 1 ore i gården
for 4 rdl. tidligere har han vel drevet
den for moren. Og i 1628 heter det, al <
Torkild Eklo feste 1 sp. i Eklo, som
hans moder afdode». For dette betalte
han 18 rdl.
Samme år byttet Verdalens kapellan, Mads Jenssen Riber, til sig
gården av torkild mot Sundby, som
Riber hadde hatt i bygsel siden 1626.
Det heter, at han «gav til en kjendelse
af XA ore i Eklo, som han skiftet sig til af
Torkild», 7 rdl. Dette må vel være så å
forstå, at det han byttet til sig av Eklo,
var V2ore mere, enn det, Torkild fikk i
Sundby, hvilket var 1 sp. M> øre. Riber
tor altså ha overtatt 1 sp. 1 ore i denne
part av Ekloen. Dessuten fikk han —
som for nevnt — i 1633 overlatt 1 øre i
den annen part av Oluf Svendsen, så
hans part i Vestre Eklo blev 1 sp. 2 ore,
d. v. s. halve gården.
I 1636 har Arne Jonsen bygslet 1
sp. 2 ore i Eklo, «som kapellanen for
ham oplod, hvis datter han egtet».
Arne betalte 22 rdl. i bygsel. Han var i
1665 60 år gammel og kan således
være en sonn av Jon Eklo og bror av
Torkild. Han har vel vært hos presten,
siden denne kom til Eklo. Besetningen
var i 1657 2 hester, 6 kyr og 6 sauer.
Ved matrikuleringen i 1669 blev
277
EKLO
av de store uår i 1690-ene vært skylden foreslått nedsatt til 1 sp. vanskelig å
finne bygsler til
1 ore. Ledingen var % rdl. 16
sk, forøvrig alt som på den annen part.
hver enkelt part.
Arnt har vel vært på Eklo til i
1670-årene. I 1680-årene heter
opsitteren Per.
I 1690-årene var dragon Torkild Jonssen bruker av hele Vestre Eklo.
Han var muligens sonnesonn av den tidligere Torkild. Hvad tid han har overtatt
gården, er ikke noiere kjent. Han holdt den ikke vedlike og har vel i det hele tatt
vært en dårlig bruker, som det synes å fremgå av en besiktigelse den 11. juli
1701. Det oplyses ved denne leilighet, at husene var «temmelig tagelos» og
forfalne, da Torkild overtok gården; men at en ringe del av dem nu var reparert
og bebygget. I 1700 brente stuebygningen med dra-gonmunderingen. Han fikk
da 8 rdl. av dragonkassen til reparasjon og bygget op en liten stue. Da ingen skog
fantes til gården, blev den stående slik. Men det bemerkes uttrykkelig, at «den
væ-sentligste grund til at husene ere så slette og se så ilde ud, er Tor-kilds
forsommelighed. — Denne gård må nu remideres, før husene nedfalder».
Komisjonen uttalte 11. oktober 1701, at Torkild vilde ha å forføie sig derfra til
første faredag, siden han efter så mange advarsler ikke hadde forbedret den. Ved
siste besiktigelse var han blitt drakonkassen skyldig 60 rdl, dessuten hadde han
bekommet til opbygning 10 rdl. Forøvrig bestemtes, at alt, han eiet, skulde
optegnes og han selv stevnes til første ting til sin gårds forbry-delse. Han blev
da stevnet til vintertinget i 1702, idomt en åbot av 64 rdl, 20 rdl i resterende
avgift og 2 rdl. i omkostninger samt til å forlate gården innen faredag.
Så kom Sevald Bårdsen dit omkring 1705. Han var sonn på Hallem og gift
med Gundhild Lassesdatter Hofstad. Krigsåret 1718 led han som andre et stort
tap, idet svenskene opgis å ha tatt fra ham:
18 tdr. bygg . . . . 14
tdr. havre . . .
50 lass høi ..............
4 kyr ..................
4 kviger ..................
9 småfe ..................
1 svin .....................
Gårdsredskap . . .
Lin- og gangklær
Matvarer .................
21 »
25 »
14 »
8 »
4 »
1 »
2 »
3 »
2 »
—
—
—
—
48
24
84
24
36
40 rdl. 48 sk
Tilsammen 122 rdl. 72 sk.
»
»
»
»
»
»
»
»
»
278
Svenskene hadde i erstatning betalt Wi rdl; men det tok de igjen, da de trakk
sig ut av bygden.
Folgen av krigen for Sevald har vært, at han fikk vanskelig for å klare sine
forpliktelser. 1 1736 er han stevnet for resterende landskyld til prestebordet helt
fra 1722 av. Han påberopte sig riktignok, at han hadde fodd 2 unghester for
presten til 6 rdl. for hver pr. år; men der var ingen akkord om det. Videre påstod
han, at gården var så slett, at den ikke var bygslet (han brukte den altså for
avgift). I 1732 var han stevnet for landskyld til St. Jørgens hus fra 1725 av.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses om gården, at den ingen skog hadde
undtagen til gjerde, older til brenneved, ingen seter, ringe bumark. Den var
«tungvunden og temmelig vis til korn». Utseden var 21* tdr. bygg, 14 tdr. havre og
1 bpd. grå erter, avlingen 50 sommerlass vollhoi og 1 lass ekerhoi og besetningen
3% hest, 10 kyr, 5 ungnaut og 11 sauer. Tienden blev satt til 1 td. blandkorn," 3
tdr. havre, 12 mk. erter og 20 mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen forandring i
skylden.
Sevald har vært på Ekloen til i begynnelsen av 1730-årene. Så fikk Ole
Hanssen, visstnok den samme som før hadde vært på Storvuku, bygselseddel på
gården 18. februar, tgl. 6. mars 1733.
Ole Hanssens sønn, Hans Olsen, kjøpte i 1741 Melby, men dode allerede i
1743 barnløs. Enken giftet sig med Sakarias Melby, og til ham avstod da Ole
Ekloen i 1747 sin arv i Melby efter sonnen.
Som nevnt under eiere solgte Sivert Flet i 1755 gården for 265 rdl. til Åge
Olsen Valstad.
I Åges tid blev der den 16. oktober 1756 avholdt besiktigelse på gården til
avfelning i skylden. Der blev fort gamle vidner, som bekreftet, at så lenge de
kunde minnes, hadde elven brutt og gjort skade på gården og i løpet av en 60 år
tatt ut foruten en stor del av utmarken det meste av en husmannsplass nede ved
elven søn-nenfor gården og et uteng, hvorav intet var tilbake. Elven gjorde
fremdeles skade hvert år. Retten beregnet det utbrutte areal til 226 mål utmark
foruten plassen, 7 mål. Gården blev derfor efter rettens skjønn avfeit til 2 sp. 3
mkl.
Det oplyses ved samme leilighet, at der på gården årlig kunde såes 6—7 tdr.
havre og 2 tdr. bygg, og at der i gode år kunde fodes 3 hester, 1 føll og 6—7
melkekyr.
Åge døde i 1764. På skiftet efter ham registrertes en besetning på 3MJ hest,
7 kyr, 6 ungnaut, 11 geiter, 9 sauer og 2 svin. Gården blev ført boet til inntekt med
350 rdl, og der var panteheftelse på den til Peder Ovid for 135 rdl. Boets aktiva
blev 551 rdl. 2 skog beholdningen 349 rdl. 1 ort 6 sk.
EKLO
Enken, Beret Kolbanusdatter, blev i 1765 gift med Peder Bårdsen
Landfald. Åges eldste datter, Susanna, lot i 1774 ved sin formynder, Peder
Stiklestad, lyse odelsrett til gården; men det blev til, at Peder Bårdsen etterhvert
utloste arvingene efter taksten ved skiftet.
Beret dode som kårkone på Eklo i 1809, og begravelsen blev fort boet til
utgift med 50 rdl, hvorav kan sluttes, at der var velstand. Aktiva var 419 rdl. 3 ort
18 sk. og beholdningen 346 rdl. 1 ort 18 sk., hvorav 200 rdl. i utestående
fordringer.
Peder Bårdsen hadde allerede i 1765 tenkt å skjote gården til odelsmannen,
Torris Pedersen, som var gift med Åge Ekloens eldste datter, Susanna. Torris
var dengang på Eklovaldet. Der blev imidlertid intet av denne overdragelse; ti
Lars Olsen Folioen blev enig med Torris Pedersen om å avstå til ham sin
bygslede gård Øvre Skrove, mot at han renonserte på odelsretten, hvorefter Lars
kjøpte Ekloen for 1950 rdl. og fikk skjote 15. august, tgl. 17. august 1795. Peder
Bårdsen forbeholdt sig som kår jordstykket Hegakeren og et eng, Staldreinen,
samt brenneved, fornødent lovbrudd og havnegang for de kreaturer, han kunde fø
m. m. Lars Olsen bodde ikke på Ekloen, men på Folioen, som eiedes av hans
svigermor, Susanna Olsdatter.
Torris Pedersens eldste sonn, Peder Tørrissen Skrove, anla senere
odelssøksmål mot Lars Olsen Folioen til innløsning av Ekloen. Ved dom av 18.
februar 1802 blev imidlertid Lars frikjent, men visstnok på et nokså spinkelt
grunnlag. Iallfall har Torris Pedersens annen sonn, Åge Tørrissen, senere
gjort odelskrav gjeldende med det resultat, at Lars Olsen ved et komisjonsforlik
av 6. oktober 1806 måtte gå inn på å overdra ham gården for 2400 rdl. Han fikk
skjøte 14. mars, tgl. 3. april 1807.
Åge delte gården, idet han ved skjøte av samme dato overdrog halvparten til
sin eldre bror, Peder Tørrissen, for 1200 rdl. Der medfulgte i handelen halvdelen
i husene og øvrige herligheter. Delingsforretning blev avholdt 9. november 1809.
Begge brødrene solgte ved skjøte av 19. mars, tgl. 3. oktober 1811, i
fellesskap Eklosvedjan, som var på omtrent 24 mål og ved forretning av 6. mai s.
å. skyldsatt for 6 mkl, til sin svoger, Lars Gabrielsen, for en sum av 800 rdl. I
1812 innløste de også i fellesskap Reinsklosters gamle landskyldspart på 16 mkl
i den samlede gård Nord Eklo av Abel Margrete Hersleb, sal. Hornemanns for 16
rdl. dansk courant.
Lars Folioen gjorde endel vanskeligheter ved overdragelsen av Ekloen til
Åge, idet han påstod undtatt kirkekjøpet samt husene pa to under gården
liggende husmannsplasser. Om dette utspant der sig en prosess, hvori dom falt 5.
november 1811
18
280
EKLO ØSTRE OG MELLEM Gårdsnr. 05, bruksnr. 1 og 3. Den part av det gamle
Vester eller Nord Eklo, som Åge Tørrissen beholdt, svarer til matriklens
nuværende Eklo ostre, Eklo mellem og — for endel Eklosveet. Den hadde i 1835
en besetning på 2 hester, 6 storfe, 10 sauer, 6 geiter og 1 svin og en utsed av
1 td. bygg, 8 tdr. havre og 3 tdr. poteter. Åge overdrog ved skjote av 7. februar,
tgl. 8. februar 1843, gården for 700 spdl. til sin eldste sonn Tore og tok kår; han
Eklo mellem, sett fra syd 1918.
I bakgrunnen Eklo vestre.
Fot. E. Musum.
dode som kårmann på Eklo i 1848. I 1824 hadde han fått odelsskjøte på Kolstad
seter av Lars Kolstad.
Tore solgte gården for 1000 spdl. ved skjote, utstedt og tgl. 7. februar 1854,
til Hans Ottersen, som ved skjote, utstedt og tgl. s. d-, overdrog den for
samme pris til Ole Andreas Nilssen.
Derpå er gården blitt delt i to, svarende til matriklens Eklo ostre (bruksnr. 1)
og Eklo mellem (bruksnr. 3). På Eklo ostre bodde i 1865 Bendik Jakobsen fra
Inderoy og på Eklo mellem Elias Larssen Skjærsei. Ingen av dem hadde
tinglest hjemmel.
På Eklo østre var besetningen i 1865 2 hester, 3 kyr og 8 sauer og utseden %
td. bygg, 5 tdr. havre og 5 tdr. poteter.
Bendik Jakobsen omkom i desember 1869 ved å kjore sig ned i Verdalselven,
og enken, Elen Margrete Johannesdatter, fikk amts-bevilling til å sitte i
uskiftet bo. I forste halvdel av 1870-årene overlot hun gården til svigersønnen,
Paul Karlsen fra Ulstein, som var gift med datteren Ingeborg Anna.
EKLO
281
I 1875 var besetningen 1 hest over og 1 under 3 år, 3 kyr, 10 sauer og lam og
2 svin og griser og utseden '/i» td. rug, 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 7 tdr. poteter.
Ved forretning av 9 .august, tgl. 10. august 1875, blev gårdene særskilt
skyldsatt, Eklo østre for 2 dal. 4 ort 12 sk. og Eklo mellem for 2 dal. 4 ort 13 sk.
Johannes Ellevsen Bjørstad kjøpte gården for kr. 3400 ifl skjøte av 22.
desember 1888, tgl. 2. februar 1889. Skjøtet er utstedt av Ole Andreas Nilssen, da
ingen av de senere eiere hadde tinglest hjemmel.
Ved skjøte av 16. februar, tgl. 23. februar 1892, solgte Johannes gården for
kr. 3500 til Peter Eliassen Eklo mellem, hvorved de to gårder blev samlet
påny.
I 1909 overdrog Peter eiendommen til sønnen, Ole Petersen, som
fremdeles har den.
EKLO MELLEM Gårdsnr. 95,
bruksnr. 3.
Elias Larssen Skjærset har aldri fått tinglest hjemmel på gården, som han
brukte til 1888.
Den hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 3 kvr, 6 sauer og 1 svin og en
utsed av 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 6" tdr. poteter. I 1875 var besetningen 1 hest,
2 kyr, 1 ungnaut, 8 sauer og lam, 1 geit og 1 svin og utseden % td. bygg, 6 tdr.
havre og 7 tdr-poteter.
Elias Larssens sønn, Peter Eliassen, overtok gården for kr. 1900 og kår ifl.
skjøte av 22. desember 1888, tgl. 2. februar 1889. Skjøtet er utstedt av Ole
Andreas Nilssen. Da — som ovenfor nevnt — Peter kjøpte Eklo østre i 1892,
blev gårdene samlet pånv. (Se Hallanætten).
EKLO VESTRE
Gårdsnr. 95, bruksnr. 4.
Den halvpart av det gamle Vest eller Nord Eklo, som Åge Tørrissen i 1807
skjøtet til broren Peder, er det nuværende Eklo vestre. Den hadde i 1835 en
besetning på 2 hester, 6 kyr, 12 sauer, 6 geiter og 1 svin, og utseden var 1 td.
bygg, 7 tdr. havre og 3 tdr poteter.
Ved skjøte av 17. august 1836, tgl. s. d-, overdrog Peder gården til sønnen,
Halvor Pedersen, for 700 spdl. og et kår på 6 tdr havre, 3 tdr. bygg, Vi td. rug,
V* td. hvete, Vi td. erter, jord til 1 bpd. linfrø og for til 2 kvr og 6 småfe.
282
VERDALSBOKA
Ved skifte i 1843 efter Halvors første hustru, Anne Andersdatter Skrove,
oplyses, at gårdens utsed var 1 td. bygg, 12—14 tdr haver og 5—6 tdr. poteter,
og at kornet gav 5 fold, potetene 7_8 Besetningen var år om annet 2—3 hester, 8
—6 storfe og 20—25 småfe. Gården blev verdsatt til 770 spdl, og der var
pante-ajeld på den til et beløp av 750 spdl. Aktiva var 942 spdl. 4 ort
20 sk.; men med den betydelige gjeld blev det bare såvidt det balanserte — beholdningen blev 8 spdl. 4 ort.
Under 27. mars, tgl. 11. april
1851, har Halvor utstedt obligasjon
til Monrad på Ekle for 300 spdl.
med prioritet efter de tidligere 750
og 1. prioritet i avling, besetning og
løsøre. All denne gjeld har han nok
ikke kunnet klare. I 1853 har
gården vært brukt av en Hans
Fredriksen, som imidlertid aldri
har hatt nogen tinglest hjemmel på
den. Han har under 14. april 1853,
tgl.
23.
juni
1854,
utstedt
festeseddel på plassen Sveet til
Halvors bror, Tørris Pedersen.
Så kjøpte Guttorm Gundersen fra Skogn gården for 1200
spdl. Skjøte er utstedt 15 august,
tgl. 11. desember 1857, av Halvor
Pedersen som blev festet plassen
Eklomælen ifl. festeseddel fra
Guttorm av 15. august,
tgl
' I1 18o1f braktes gården av
Johs. Pedersen Eklo, Storvuku, da
Guttorms
sonn,
Gunder
han var 100 år gl.
Guttormsen, som imidlertid ikke har
hatt tinglest hjemmel på den. ^setningen var da 2 hester, 3 storfe, 6 sauer, 2 geiter
og 2 svin og utseden 1 td. bygg, 14 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Der var 2
husmanns-
Pla r
Tf
Eklomælen, 2: Sveet, med en besetning på tilsammen 3 storfe, 7 sauer, 1
geit og 1 svin og en utsed av % td. bygg, 3 tdr. havre ogf 4 tdr. poteter.
Guttorm frasolgte i 1857 Eklosveet til Jakob Ulriksen.
EKLO
283
Johannes Pedersen Stubbe overtok gården omkring 1870 uten å få
tinglest hjemmel. Den hadde i 1875 en besetning på 2 hester, 1 okse, 5 kyr, 2
x
ungnaut og kalver, 17 sauer og lam, 1 geit og 2 svin og griser og en utsed av k td.
rug, 1 td. bygg, 10 tdr. havre, / i 6 td. erter og 10 tdr. poteter. På de 2
husmannsplasser, Mæl-enget og Sanden, f oddes 3 kyr, 1 ungnaut, 12 sauer, 3
geiter og
1 svin og såddes x/« td. hvete, % td. bygg, VA tdr, havre, l/« td. erter og 7% tdr.
poteter.
Efter Johannes overtok sonnen, Peder Marius, gården i 1900 for kr. 5000
og eier den fremdeles. Den er på ca. 150 mål, hvorav omkring 30 mål er dyrket av
den nuværende eier.
Johannes Eklo flyttet til sin sønn på Storvuku, og der dode han i 1929 i sitt
106. år. Han var sannsynligvis da landets eldste mann.
x
Fraskilt part:
Fklosveet, gårdsnr. 95, bruksnr. 2. Eiendommen er fraskilt Eklo vestre ved
forretning av 2. oktober, avhjemlet 11. desember 1857, og skyldsatt for 18 sk,
hvorefter Guttorm Gundersen har solgt den for 100 spdl. til Jakob Ulriksen
Eklosvedjan ifl. skjøte av 11. desember 1857, tgl. s. d. Ved dette skjøte er der
tilstått kjøperen 14 dagers havnegang i utmarken for 1 hest etc. Ved en ny forretning og påtegning av 9. august 1858 er det bestemt og erkjent av eieren av
Eklo østre, at halvdelen av eiendommen er fraskilt denne gård.
Den har siden ligget under Eklosvedjan.
EKLOSVEDJAN
Gårdsnr. 96.
Eiendommen blev, som ovenfor nevnt, i 1811 utskilt av Nord Ekloen og solgt
til Lars Gabrielsen, som var gift med Sølvi Tør-risdatter, søster av Åge og
Peder, som dengang eiet Nord Ekloen. Da Lars døde, blev Sølvi først gift med
Sivert Olsen Hallan og siden med Anders Ellevsen Hallan. Sivert Hallan solgte
ved skjote av 6. februar, tgl. 7. februar 1823, gården for 220 spdl. til Anders
Nilssen Prestegården. I 1835 var besetningen 1 storfe, 4 sauer og
2 geiter og utseden Vs td. bygg, 2 tdr. havre og 1 td. poteter.
Ved skifte i 1837 efter Anders Nilssens hustru, Ingeborg Si-vertsdatter,
oplyses, at gården fødde 2 storfe og 12 småfe, at utseden var y2 td. bygg, 3 tdr.
havre og 4 tdr. poteter, og at kornet gav 5 fold, potetene 7. Gården verdsattes til
200 spdl-, og der påhvilte den obligasjonsgjeld på 180 spdl. til Verdalens
skolekasse.
284
VERDALSBOKA
Aktiva var 266 spdl 1 ort og beholdningen 21 spdl. 3 ort 10 sk. Under 11. april
1839, tgl. s. d, fikk Jakob Ulriksen auksjons-skjote på gården for 160 spdl, så
det ser ut til, at Anders ikke har kunnet greie å beholde den.
Som ovenfor nevnt kjopte Jakob i 1857 Eklosveet, som siden har vært brukt
sammen med Eklosvedjan. Den samlede eiendom hadde i 1865 en besetning på 1
hest, 1 ku, 4 sauer og 1 svin og en utsed av Vi td. bygg, 2V2 tdr. havre og 4 tdr.
poteter.
I 1875 bruktes gården av Jakobs svigersønn, Mikal Olsen, som dog ikke
hadde skjote på den. Jakob var da kårmann. Besetningen var den tid 1 hest, 2 kyr,
6 sauer og lam, 2 geiter og 2 svin og utseden V-i td. bygg, 4 tdr. havre og 3 tdr.
poteter.
Under 15. november, tgl. 3. desember 1878, skjotet Jakob gården til sersjant
Johan Minsås for kr. 1200 og kår. Minsås blev senere politibetjent i Bodo og
solgte da til smed Erik Sæbo fra Bindalen.
Gården blev aldeles odelagt i raset 1893. Sæbos hustru og 4 barn omkom.
Skylden var i 1607 for Eklosveet mk. 0,05 og for Eklosvedjan mk. 0,10.
Ekloætten.
A Per Jørgensen Kraagstuen, f 1741, 83 år gl.
B Ando Pedersen Eklo søndre, t 1748, 66 år gl. * ') 1714 Anne Nilsd. Kraag, f
1719, 31 år gl. * 2) 1720 Siri Matiasd, Hun * -) 1750 dragon Jens Olsen
Næs.
C l . Nils Andosen Indalen, f. p. Kraag 1715, t P- Indalen 1790. * 1741
Marit Bårdsd. Lille Vuku. D 1. Bård Nilssen, f. p. Follostuen 1744. D
2. Ando Nilssen Indal, sergeant f. p. L 1760, t smst. * 1789 Marta
Olsd. Steine sondre, f. p. S. 1763. E 1. Ole Andosen Indal nedre, f. p.
I. 1762. * 1849 Beret Olsd. Solberg, f. p. S. F 1. Anne Marta Olsd.
Solberg, f. p. Indal. E 2. Nils Andosen Hellem, Rora, f. p. Indal 1764
E 3. Lars Andosen Indal, f. p. I. 1797. E 4. Bård Andosen, f. p. Indal
1806, t 1833, ugift. E 5. Marta Andosd, f. p. Indal 1786. E 6. Beret
Andosd, f. p. Indal 1760. * Sergeant
Jon Matisen. E 7. Marta Andrea Andosd, f. p. Indal 1706, t
1800.
E 8. Sirianna Andosd, f. 1769, tvilling med E 7. * 1821 Peder
Pedersen Indal, f. p. I. 1702.
E K L O 276
D 3. Anne Nilsd, f. p. Eklo 1741. * 1759 Ole Mikkelsen Midtholmen, Molden,
f . p. Midtholmen 1733.
D4. Malena Nilsd, f . p. Follostuen 1747. * 1763 Ole Olsen Breding.
D 5. Beret Nilsd, f . p. Indalen 1752. * 1766 Lars Iversen Okkenhaugvaldet.
E 1. Ole Larssen, f . c. 1770.
E 2. Bård Larssen, f . c. 1772, fostersønn på Indalen. E 3. Iver Larssen, f. c. 1774.
Tjente på Eklo i 1760. E 4. Nils Larssen, f. c. 1776. Tjente på Breding i 1760. C2.
Per Andosen, f. p. Eklo 1717. * 1749 Siri Henriksd. C 3. Lars Andosen Eklo
søndre, f. p. E. 1730, f smst. 1812. * 1757 Maria Olsd. Lyng. (Mon f. p. Øren 1737,
dtr. av Ole Halvorsen Øren).
D 1. Ando Larssen Skavhaugg, f. p. Eklo søndre 1758. * 1787 Marit
Johansd. Skavhaugg, enke, f. p. S. 1745. E l.Sigri Andosd, f. p.
Skavhaugg 1788, t 1788. E 2. Marta Andosd, f. p. Skavhaugg 1790. E
3. Mikkel Andosen Skavhaugg, f. c. 1790. * 1812 Gunhild Pedersd.
Slapgård, f. p. Kvello 1781, enke efter sergeant Ole Jakobsen Sæter. F
1. Ole Mikkelsen, f. p. Skavhaugg 1815. * 1843. F 2. Ando Mikkelsen
Skavhaugg, f. p. S. 1816, t P-Byna 1871. * 1849 Beret Olsd, f. 1817,
dtr. av sergeant Ole Larssen Skavhaugg og p. Marta Andosd. Indal. G
1. Ole Andosen, f. c. 1853. G 2. Jon Andosen, f. c. 1857. G 3. Mikkel
Andosen, f. c. 1851. G 4. Grete Andosd, f. c. 1849. F 3. Beret Marta
Mikkelsd, f. p. Skavhaugg 1819,
t 1884. * 1841. F 4. Sirianna Mikkelsd, f. p. Skavhaugg 1821. D2.01e
Larssen, f. p. Eklo 1762.
D3. Sigri Larsd, f. p. Eklo 1763. * 1785 Haldo Arntsen Auglen.
D 4. Anne Larsd, f . p. Eklo 1766. * 1792 Jakob Arntsen
Minsås.
D 5. Beret Larsd, f . p. Eklo 1766. * 1802 Anders Olsen Stiklestad østre.
D 6. Lars Larssen Eklo søndre, f. p. Eklo 1773. * 1763 Magnhild Arntsd.
Volen.
286
VERDALSBOKA
E E Lars Larssen Eklo sondre, f. p. E. 1807, t som kårmann smst. 1879. * 1829
Ingeborg Anna Olsd, f. p. Volen 1810, f P- Eklo 1886, dtr .av Ole Pedersen Volen
og h. Anne Jonsd. Ingen barn. C 4. Anne Andosd, f. p. Eklo 1721. •1741 Ole
Pedersen Bjorgan, enkemann, f p. B. 1773, 76 år. * J) 1777 Morten Jenssen Oklan,
enkemann. C 5. Gjertrud Andosd, f. p. Eklo 1723. * 1746 Ole Olsen Jermstad ovre,
f. p. Storvuku 1718. C 6. Ingeborg Andosd, f. p. Eklo 1725. * 1752 Anders
Olsen Stuskin, f. p. Storvuku 1723, f P- Stuskin 1778, sonn av Ole Hanssen
Storvuku. C7. Sigri Andosd, f. p. Eklo 1728. * 1753 Peder Bårdsen Jermstad.
Nord Ekloætten.
A. Bård Valstad, opsitter p. V. fra c. 1670 og antagelig til 1701. B. Siurd Bårdsen
Valstad, t 1716, bygslet V. i 1701.
C 1. Ole Sivertsen Valstad, t 1740, 48 år gl. * 1721 Susanne Ågesd, f 1776,
67 år gl. Hun * 2) 1741 Jon Jonsen Fikse og *;!) 1749 Elling Sevaldsen
Stiklestad, Valstad. (Se Leinsætten).
D 1. Sigurd Olsen, f. p. Valstad 1722, t ung. D 2 Åge Olsen Eklo
nordre, f. p. Valstad 1726, f p. Eklo 1764, kjøpte Eklo i 1755.
* 1754 Beret Kolbanusd. Rosvold, f. p. R. 1726, f p. Eklo 1808. Hun
*2) 1765 Peder Bårdsen Landfald, Eklo. E 1. Susanna Ågesd, f. p.
Eklo 1755. * 1775 Torris Pedersen Skrove øvre vestre, f. c. 1750.
(Se Skroveætten). E 2. Margrete Ågesd, f. p. Eklo 1756. * 1781
Anders Bastiansen Marken, Lille Longdal. E 3. Anne Ågesd. Eklo, f.
p. E. 1761, f p. Hallem 1787. * 1785 Elling Jonsen Elallem sondre, f.
1757, f 1844. (Se Øvre Stiklestadætten). D 3 Karen Olsd. Valstad. *
l
) 1752 Tomas Larssen Bag-lan, enkem, f P- B. 1758, 83 år gl. * 2)
1759 Peder Ellingsen Stiklestad øvre. (Se Øvre Stiklestadætten)
TRØGSTAD
2S1
TRYGSTAD Gårdsnr.
97 og 98.
Navnet: Prygstadum 1333. i Prygstodum 1337. af Thryg-stadom 1430. af
Trygstad 1491. Trugstad 1520. Trygstad 1530. Trygstadt 1559. Trogstadt 1590.
Thrygstad 1610. Throgsta 1626. Throgstad 1664. Trøgstad 1723.
Samme navn, om enn i litt forskjellige former i middelalderen, finnes også
som sognenavn i Smålenene og fremdeles i Ullensaker, i Norderhov, på Ytteroy
og i Sparbu. Det er antatt sannsynlig, at det er sammensatt med mannsnavnet
Pryrekr, altså oprin-nelig PryreksstaUr. O. Rygh har imidlertid opgitt denne
tydning, især fordi den i middelalderen oftere forekommende skrivemåte
Prings- da vilde være uforståelig. Mot en annen forklaring, at første ledd er
prjugr = truge, snesko, kan det innvendes, at det ikke er rimelig, at dette ord
skulde ha vært i så utbredt bruk som tilnavn, at det kunde gi ophav til så mange
gårdsnavn i forskjellige deler av landet. (I skrift og som familienavn brukes
visstnok omtrent utelukkende formen Trygstad).
TRYGSTAD LILLE
Gårdsnr. 97.
Skylden: Skylden var i 1650 2 sp. 1 øre 12 mkl, i 1660-årene avfeit til 1 sp.
1 øre. Fra 1836 var den 4 dal. 1 sk., ny skyld 7,62 mk. Den blev fullstendig
ødelagt i skredet: i matrikulen av 1907 opføres under dette gårdsnr. kun
Trygstad lille sondre med en skyld av 0,03 mk.
Eiere: Ifølge Aslak Bolts jordebok eiet Erkestolen 1 ore av Thrygstadom
og i erkebiskop Olav Ingebrigtsøns jordebok opføres 20 mkl. i Trygstad som
krongods. Alt dette blev ved reformasjonen Kronens eiendom. 1 øre i «nedre
Trygstad» var kapitelsgods, tillagt korbrødrenes felles bordhold. Det er
rimeligvis dette øre, som siden er gått over til Domkirkens prestebord.
Hvem som var bygselrådig over gården på denne tid, vet vi ikke. Muligens
var den allerede dengang bondegods. Det var den iallfall i begynnelsen av
1600-årene, da Oluff Throgstad skattet for 1 sp. 12 mkl. odelsgods, som i 1624
tilhørte Torber Pedersen Helberg på Roren og Henrik Følstads stedbarn. Det er
visstnok denne part, som siden med en halvpart er gått over i Bakke klosters
gods og for den annen halvparts vedkommende til lektor Hans Søfrensen,
som ved gavebrev av 1656 skjenket sin halvpart eller 1 øre 18 mkl. med bygsel
til St. Jørgens hus.
VERDALSBOKA
288
Dessuten har Verdalens prestebord
landskyldsparter i gården.
I 1650 var således eiendomsfordelingen:
Bakke kloster
St. Jørgens hus
Krongods
Verdalens prestebord
Domkirkens prestebord
Stiklestad kirke
1 ore
1 »
1 »
1 »
1 »
1 »
18
18
—
—
—
—
og Stiklestad kirke hatt
mkl.
»
»
»
»
»
og bygselretten.
Tilsammen 2 sp. 1 ore 12 mkl.
At Bakke klosters part er lagt til godset efter reformasjonen og aldri har
tilhort klostret, fremgår av, at parten ikke var med, da Bakke klosters gods blev
solgt til Marcelis.
I 1660-årene erhvervet Lars Pedersen Brix både Kronens og Bakke
klosters parter og derved bygselretten. Brix overdrog også disse parter til St.
Jørgens hus, som derved blev eier av gården. Efter disse transaksjoner og den
i 1660-årene foretatte avfeining blev altså eiendomsforholdet:
St. Jorgens hus
Verdalens prestebord
Domkirkens prestebord
Stiklestad kirke
2 ore 10 mkl. og bygselretten.
13 »
12 »
13 »
Tilsammen 1 sp. 1 øre
vært
1 1823 blev gården solgt ved auksjon til Lars
brukernes eiendom.
Olsen Røske. Siden har den
Brukere: Torbiørn betalte i 1520 1 mark i tiendepenningskatt. Da han
betalte den minste skatt av de to opsittere på Trygstad, går vi ut fra, at han har
vært på Lille Trygstad.
I 1546 har Berdor betalt 2 vog malt i landskyld av 1 ore i Strogstann
under «Stiicthenns» gods, d. v. s. det gamle erkebispegods. Når Torre samme år
har betalt landskyld for 2 ørtuger krongods i Strogstann, som nevnt under Store
Trygstad, så kan dette i forste rekke bero på en feiltagelse angående opsitterne
eller også på, at gårdene ennu ikke var helt utskilte.
I ledingsmanntallet for samme år står T o r l / e f f paa Trangsta opfort
med 16 mk. smør og 1 vog mel i leding; dette tyder jo unektelig også på
usikkerhet angående opsitteren.
I skibskattmanntallet av 1556 nevnes Nills paa Trygstad.
T R Ø G S T A D 289
Tosten het opsitteren i begynnelsen av 1600-årene. I 1615 bruker enken
gården, og i 1620 har vi en ny opsitter Oluf, formodentlig kommet dit ved
ekteskap med enken. Samtidig med disse har der også vært en Asbjørn på
denne gård; han opfores i skattelistene blandt ødegårds- og husmenn og har vel
brukt en mindre part. Han nevnes ikke efter 1620.
Som nevnt skattet Ole for en odelspart, som var så stor, at bygselretten må
ha fulgt den. I 1640 er denne odelspart redusert til 1 øre 20 mkl-, idet resten
formodentlig allerede dengang er gått over i Bakke klosters gods. Gården kalles
allerede i 1620 Lille Trygstad.
Besetningen var i 1657 1 hest, 7 naut, 2 sauer og 5 geiter.
I 1665 har gården ny opsitter, Sevald, dengang 50 år. Han var der ikke
lenge; ti i 1669 var enken Lisbet bruker. Ved matrikuleringen dette år blev
skylden foreslått nedsatt til 1 sp. Tienden sattes til 1 td. bygg og 2 tdr. havre,
ledingen til Vu. rdl. og småtienden til 1 ort. Der var humlehave.
Enken opføres som bruker ennu i matrikulen av 1686; men dette er neppe
riktig; ti ved tingsvidne dette år oplyses om gården, at den «ligger endnu som
forrige åringer øde og under fæfod, så intet deraf (d. e. av skatten) kan
bekommes».
Johan Olsen Skei fikk så bygselbrev på gården av fogden 16. januar 1696,
tgl. 12. oktober 1700. Han har brukt den bare for skatten; ti i 1706 blev den
opbudt på tinget, om nogen vilde ta den for rettighet; men ingen liebhaber meldte
sig. Og i 1709 oplyses, at Johan Skei har brukt gården for skatten i 3 år.
Tapet ved svenskenes plyndringer i 1718 opgis for denne gård således:
Skigard og kornstaur opbrent 6 rdl. — sk.
3 tdr. bygg ......................................
6 » 72 »
6 tdr. havre ....................................
9 » — »
20 lass høi ...................................... 10 » — »
3 kyr .............................................. 10 » 48 »
3 tylfter tømmer .............................
1 » 48 »
Gårdsredskap .................................
4 » — »
Gang- og linklær ............................
7 » — »
Tilsammen 54 rdl. 72 sk.
Svenskene betalte 3 ort i erstatning.
Johan døde ved denne tid, og enken Mali brukte så gården nogen få år,
hvorefter Jon Siurdsen Valstad moen tok den i bruk, antagelig i 1723.
Ved matrikuleringen dette år oplyses, at gården ikke hadde nogen skog uten
til gjerdefang og litt til brenne, ingen seter, gan-
290
ske ringe utmark, en liten fjellslette, satt til 4 sk. årlig skatt. Gården betegnes som
«letvunden og temmelig kornvis». Utseden var 1 td. bygg, 4 tdr. havre og V2 bpd.
grå erter, avlingen 15 sommerlass hoi og 1 lass ekerhoi og besetningen 1 hest, 4
kyr, 2 ungnaut, 4 sauer og 2 geiter. Tienden blev satt til 2 skjepper blandkorn, 1
td. havre, 6 mk. erter, 1 mk. lin og 8 mk. ost. Skylden blev foreslått nedsatt 1 ore.
Jon Siurdsen dode i 1756, 74 år gammel, og samme år blev gården bygslet til
Ole Jonsen, som fikk bygselseddel 1. oktober 1756, tgl. 21. februar 1757, og
var der til sin død i 1766. Ved skiftet efter ham registrertes en besetning på 2
hester, 4 kyr, 6 ungnaut, 11 sauer, 5 geiter og 1 svin. Aktiva var 86 rdl. 1 ort 12
sk. og beholdningen 22 rdl 1 ort 3 sk.
Enken, Marit Pedersdatter, som var datter på Store Trygstad, blev i 1767
gift med Nils Jenssen Banes (sønn på Oklan), som fikk bygselbrev på gården
27. februar, tgl. 15. august 1767, og blev der i over 50 år. I 1805 var det tale om
å selge gården til Nils Johansen, som var kommet overens med Nils Jenssen om
avståelsen. Gårdens avl oplyses ved denne leilighet å være 7 tdr. bygg, 30 tdr.
havre og 30 lass høi; der kunde fødes 2 hester til markedstid, siden 1, 7—8 kyr og
6—7 småfe. Skog og utmark var ubetydelige. Husene var dels i god, dels i dårlig
stand. Taksten blev 200 rdl.; men hermed var St. Jørgens hus misfornoiet og lot i
1807 opta ny takst ved «dobbelte taksationsmænd»; da blev den verdsatt til 600
rdl. Noget salg blev det dog ikke av.
Marit døde i 1810, hvorefter Nils, som nu var en mann på 70 år, giftet sig med
enken Inger Jonsdatter, og da denne døde allerede i 1813, giftet han sig for tredje
gang, nu med Anne Eriks-datter Store Trygstad, en brordatter av hans første
kone. Med henne fikk han en sønn, Erik.
Nils Jenssen døde i 1820. På skiftet efter ham registrertes 2 hester, 4 kyr, 1
ungnaut, 5 sauer, 12 geiter og 1 svin. Utseden opgis til 9 tdr. havre, 1 td. bygg og
4 tdr. poteter. Dette er forste gang poteter nevnes ved et skifte i Verdalen. Boets
løsøre blev verdsatt til 188 spdl. 2 ort 12 sk, hvorved aktiva blev 210 spdl. 4 ort
12 sk. og beholdningen 112 spdl. 1 ort 20 sk.
Enken Anne giftet sig med Jon Nilssen Kvelstad, men dode allerede i
1821, hvorefter Jon i 1822 fikk forpaktningskontrakt på gården. Foruten
jordeboksrettighetene påhvilte der gården en årlig avgift til St. Jørgens hus på 5
tdr. sedhavre.
Jon hadde ingen barn med Anne, hvorfor han i 1821 lyste i kull og kjønn en
datter, Sirianna, som han hadde hatt med enken efter kaptein Køppen.
I 1823 blev gården i henhold til lov av 20. august 1821 om
TRØGSTAD
291
beneficert gods ved offentlig auksjon solgt til Lars Olsen Røske for 1059
spdl. Der skulde fremdeles påhvile gården jordavgift og kornrente til St. Jorgens
hus, tilsammen 6 tdr. Va skjeppe sedbygg efter gjennemsnittet av de siste 10 års
kapitelstakst. Lars fikk skjote 18. februar 1823, tgl. 7. april 1825.
Ved skjøte, dat. og tgl. 17. august 1830, solgte han gården til Jon Nilssen
Storøren for 700 spdl. Lars Olsen og hustru fikk som kår jordstvkket Fyksveet
og tommer til å bygge hus av, dessuten et stykke akerland. Gårdens besetning
var i 1835 1 hest, 6 storfe, 16 sauer og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 6 tdr. havre
og 6 tdr. poteter.
Jon var ikke istand til å klare sine forpliktelser: han sees oftere å være
stevnet både for skatter og annen gjeld, og der har vært avholdt utpantning hos
ham. Tilslutt måtte han gå fra gården, som ifl. auksjonsskjøte av 8 . mai 1835, tgl.
5. februar 1845, blev tatt tilbake av St. Jørgens stiftelse. Stiftelsen solgte den så
ved skjøte av 31. desember 1838, tgl. 5. februar 1839, til Lars og Tørris
Pedersønner Eklo, som ved skjøte av 13. august, tgl. 10. oktober 1850,
overdrog den til kaptein Stabell. Denne utstedte i 1851 en 4. prioritets
obligasjon i gården til Johs. G . Monrad, og følgen blev, at den gikk over til
Monrad, som overdrog den sammen med Follo til sønnen, Anton B. Monrad,
hvorefter den blev drevet som underbruk under Follo. I 1865 opføres den uten
besetning og utsed. Den hadde 4 husmannsplasser:
1: Fyksveet, 2 — 4: Fyksveet vestre, mellem og ostre, med et samlet
husdyrhold på 5 kyr, 14 sauer og 4 geiter og en utsed av % td. bygg, 4 V 4 tdr.
havre og 8 V 2 tdr. poteter.
I 1875 var der 3 husmannsplasser: 1: Myren, 2—3: Fyksveet. På disse føddes
tilsammen 3 kyr, 1 ungnaut, 16 sauer, 4 geiter og såddes % td. bygg, V/2 tdr.
havre og 8 tdr. poteter. Gården var underbruk og ubebodd.
Anton Monrad hadde ikke hjemmel på gården. Det fikk han forst ved
auksjonsskjøte av 16. november, tgl. 17. november 1891, da han skulde selge
den. Ved skjøte av samme dato overdrog han nemlig Trygstad lille med de to
fraskilte parter Glynden og Bjerk-lund samt gårdene Kråg og Lyngåsen til Ove
Nilssen Haugskot for 11 200 kr. Gården forsvant totalt i skredet 1893.
Fraskilte parter:
Trøgstad lille søndre, gårdsnr. 97, bruksnr. 1, blev fraskilt ved
skyldsetningsforretning av 20. august 1884, tgl. 11. august 1885, og skyldsatt for
1 ort 1 sk. (ny skyld 0,38 mk.), hvorefter A. B. Monrad solgte eiendommen for
492 kr. ved skjøte av 2. juni, tgl. 2. juli 1860, til Olaus Bjartnes, som overdrog
den for 1500 kr. til
292
VERDALSBOKA
Jens Monsen Skogås ifl. skjøte av 10. august, tgl. 13. august 1861. Gården
blev aldeles ødelagt i skredet. I 1607 var skylden 0,03 mk
Glynden, gårdsnr. 106, bruksnr. 7, er ifl. pantebøkene utskilt fra Trygstad
lille ved skyldsetningsforretning av 6. juni, tgl. 22. juni 1891, men har i matrikulen
Krågs gårdsnr. Den blev skyldsatt for 1 ort 11 sk. (0,56 mk.). Ved skredet blev
den helt odelagt — i 1607 var dens skyld 0,05 mk.
Bjerklund, gårdsnr. 106, bruksnr. 8, er fraskilt samtidig med Glynden og
skyldsat for 13 sk. (mk. 0,21). Monrad solgte parten
1 1891 sammen med Trygstad lille til Ove Nilssen Haugskot, som ved skjøte
av 23. april, tgl. 16. september 1892, overdrog den for 234 kr. til Anton
Kristiansen. Den blev helt ødelagt i skredet. I 1907 var skylden mk. 0,02.
TRYGSTAD STORE
Gårdsnr. 98.
Skylden: Skylden var i 1650 2 sp. 2 øre, avfeit i 1660-årene til
2 sp. og i 1748 yderligere til 1 sp. 15 mkl, hvorved skylden blir mindre enn for
Lille Trygstad. Fra 1836 var den 8 dal. 2 ort 14 sk, ny skyld mk. 15,61. Den blev
odelagt ved skredet. I 1907 var skylden mk. 6,00, fordelt på 5 bruk, hvorav
bruksnr. 1, Trygstad store, mk. 2,45.
Eiere: Gården har i middelalderen vært kapitelsgods, idet 2 sp. 2 øre av
«øffre Trygstad» står opfort i kapitlets jordebok fra omkring reformasjonstiden
under «Commwns landskyld», d. v. s. den var lagt til korbrødrenes felles bordhold.
Efter reformasjonen var den beneficert lektor ved Trondhjems
katedralskole og ved lektoratets ophevelse blev den bispegods. I 1875 blev
den solgt til Jakob Pedersen og Olaus Anderssen og har siden tilhørt
brukerne.
Brukere: O l u f f pa Trugstad, som ifl. manntallet av 1520 har betalt
størst skatt av de 2 opsittere på Trygstad, nemlig 2V2 lodd sølv, har formodentlig
brukt denne gård.
I ledingsmanntallet av 1549 finnes 3 skattebonder på Trygstad, hvorav vi kan
slutte, at Store Trygstad dengang var delt i to. De to opsittere, Tordt paa
Trogstaenn og Lånerens paa Throg-stann svarte begge like stor leding,
nemlig 1 pund smor og 4 pund mel, så det var kanskje snarere 2 brukere av én
gård enn opsittere på to særskilte gårder. Eiendommen har sannsynligvis aldri
vært utskiftet.
Litt vanskeligere å forklare er det, at Torre har betalt 4 liis-pundt mel i
landskyld til Kronen av 2 ørtuger i Strogstann. Dette gjelder utvilsomt Trygstad,
da gården er anbragt mellem Skei og Fåren. Men da det gjelder Kronens gods, ser
det ut til, at noget
293
TRØGSTAD
av Store Trygstad i sin tid har vært krongods. Efter det, som er oplyst under Lille
Trygstad, synes imidlertid krongodset å ha vært i denne gård. Det kan da
forklares slik, at heller ikke Store Trygstad var helt utskiftet fra Lille Trygstad
på denne tid, og at således den part, som Torre har betalt landskyld av, egentlig
tilhørte Lille Trygstad.
Lafte paa Trygstadt opføres i skibskattmanntallet av 1550 og er
formodentlig den samme som Lauerens fra 1549.
Peder Trøgstadt nevnes i begynnelsen av 1600-årene som opsitter. Han
var der ennu i 1620. Før 1624 er han avløst av Arne, som har vært der til
henimot 1640. Så er der påny blitt 2 opsittere, Jon og Ole Larssen, som har
brukt gården sammen.
Besetningen var i 1657: Hos Jon: 2 hester, 6 naut, 11 sauer og 1 svin. Hos
Ole: 2 hester, 6 naut, 5 sauer og 1 svin.
Jon er før 1665 avløst av Peder Hanssen, som sannsynligvis er kommet til
gården ved ekteskap med Jons enke; ti i folketellingen av 1666 opføres som sønn
Ole Jonsen, 8 år gammel. Peder var da 51 år og brukte hele gården, idet Ole, som
i 1665 opgis å være 60 år, ikke finnes opført i 1666, anderledes enn som husmann
under gården.
Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til IY2 spand.
Tienden sattes til IY2 tdr. bygg og 2lA tdr. havre, ledingen til 3 ort og småtienden til
IV2 ort. Der var humlehave.
Peder har mulig ens brukt gården helt til i 1660-årene. Da fikk dragon Oluf
Anderssen bygselseddel av lektor mag. Simon Hof 25. oktober 1694, tgl. 13.
oktober 1698. Det ser ikke ut til å ha vært rummelig for ham. I 1705 har han vært
stevnet for resterende fjerdepenger for 1703.
Næste opsitter het Johan Olsen. Han var der i 1718 og led da ved
svenskenes innfall et betydelig tap, som er opgitt således:
Skigarden og kornstaur opbrent
8 rdl. —
10 tdr. bygg ....................................
20 tdr. havre ...................................
60 lass høi ......................................
13 kyr .............................................
2 kviger ..........................................
16 sauer ..........................................
1 svin ..............................................
22
30
30
45
4
8
1
»
»
»
»
»
»
2 skjud ............................................
Gårdsredskap ..................................
Klær og innbo .................................
9
5
12
7
»
»
»
»
48
-—
—
48
48
—
48
sk
.
»
»
»
»
»
»
»
— »
— »
24 »
72 »
Tilsammen 184 rdl.
Svenskene betalte 12 karoliner i erstatning.
294
VERDALSBOKA
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården ingen skog hadde, hverken til
gjerde eller annet uten older til brenne, ingen seter og ringe bumark. Gården var
dragonkvarter og betegnes som «let-vunden og kornvis». Utseden var 2xk tdr.
bygg og 7 tdr. havre, avlingen 40 sommerlass hoi og besetningen 2 hester, 6 kyr,
4 ungnaut, 10 sauer og 2 geiter. Tienden blev satt til 1 td. 1 skjeppe blandkorn, 2
tdr. havre, 1 mk. lin og 12 mk. ost. Skylden blev foreslått forhoiet 1 øre
«formedelst denne gårds kornvished og gode avl».
På skifte i 1735 efter Johans første hustru, Marit Ingebrigts-datter,
registrertes foruten endel kopper- og tinnsaker en besetning på 3 hester, 7 kyr,
8 ungnaut, 18 sauer, 6 geiter og 2 svin. Aktiva var 100 rdl. 22 sk. og beholdningen
70 rdl. 2 ort 22 sk.
Johan Olsen døde i 1741 i den høie alder av 85 år. Der blev på skiftet efter
ham registrert en besetning på 2V2 hest, 5 kyr, 7 ungnaut, 9 sauer, 6 geiter og 2
svin. Da dette var i det annet år av uårsperioden 1740—42, synes det som om det
første uår ikke har rammet denne gård særlig sterkt. Johan etterlot sig endog 17
rdl. 2 ort 20 sk. i kontanter. Men da han hadde latt husene forfalle i høieste grad,
så at stall og fjøs måtte bygges helt nye, stabburet nedrives og nytt tak legges på
stuene, fikk boet en åbot på 70 rdl. 20 sk. å utrede, hvorved dets passiva blev 119
rdl. 20 sk, medens aktiva kun utgjorde 91 rdl.
Johan Olsen etterlot sig ingen livsarvinger, skjønt han var to ganger gift.
Efter ham blev korporal Peder Eriksen Rosvold leilending på Store
Trygstad. Han fikk bygselbrev av biskop Hagerup 16. juli, tgl. 8. september 1741.
Før hadde han vært på Hegstad. På Trygstad har han naturligvis måttet begynne
med å stelle på gårdens forfalne hus, og ved besiktigelsen i 1747 heter det, at de
er «udi temmelig stand». Peder eiet litt i Mikvold, som hans hustru hadde arvet
efter sin søster. Dette solgte han i 1747 til Anders Halvorsen.
På skifte i 1750 efter Peders første hustru, Margrete Eriks-datter,
registrertes 3 hester, 4 kyr, 3 ungnaut, 9 sauer og 3 griser. Avlingen blev opgitt
til 13% tdr. bygg og 27 tdr. havre. Boets aktiva var 106 rdl. 1 ort 4 sk. og
beholdningen 75 rdl. 12 sk.
I Peder Eriksens tid gikk en stor del av gårdens utmark ut ved
Landfaldskredet den 2. oktober 1747. Besiktigelse avholdtes 30. august 1748,
hvorved fantes, «at den mark og skov, der stod, er ganske omkast og nedfalden
og bortført av det understående vand, så nu intet andet sees end blålere i store
hauge og tinde samt mel-lemstående kiær og vand, som ikke sees i mands alder
kan blive i nogen måde nyttig, allerhelst den høie mæle står i nord og kan ventes
videre til fordærvelse forøges, når ovenfor værende myrer
TRØGSTAD
280
skjærer sig videre ud». Skredets størrelse angis således: På den søndre side 112
stenger, på den østre 185, på den nordre 207 og på den vestre 110, ialt 70 mål
jord. Efter dette blev skylden nedsatt til 1 sp. 15 mkl. Det oplyses ved samme
leilighet, at gårdens jord bestod av «adskillige parter», nemlig, foruten jorden
nærmest ved husene, Lilleenget, Buenget og Løkken.
Peders datter, Guru, blev i 1761 gift med Anders Bårdsen Landfald, som
senere kom til Tiller. Han søkte å få plass under Trygstad, og i den anledning
bevidner prost Peder Krog i en skrivelse til biskopen, at Peder Eriksen Store
Trygstad er en gammel mann, som vel behøver hjelp til å drive sin gård — er
derfor nødt til å unne sin tilkommende svigersønn, som er en forstandig og
skikkelig karl, husmannsvilkår hos sig. At han ikke vil avstå gården mot vilkår er,
fordi han for 9—10 år siden er blitt gift annen gang med en ung kone, «som tænker
længere at leve».
Peder Eriksen døde i 1773 75 år gammel, hvorefter enken, Magnhild
Olsdatter Skrove, i 1777 opgav gården for Peders sønn av første ekteskap, Erik
Pedersen, mot at hun for livstid skulde «nyde sømmelig føde og husrum». Erik
hadde så gården til sin død i 1796. Det gikk sterkt tilbake i hans tid: Han etterlot
sig en gjeld på 431 rdl. 2 ort 11 sk. Boets innbo og løsøre blev solgt ved auksjon
for 317 rdl. 10 sk, så der blev et underskudd på 114 rdl. 2 ort 1 sk. Moren
Magnhild døde som kårkone på gården i 1800.
På skiftet efter Erik registrertes 3% hest, 7 kyr, 4 ungnaut, 14 geiter, 16
sauer og 3 svin.
Samme år blev gården ved bygselbrev, utstedt av biskop Schøn-heyder 4.
november 1796. tgl. 25. februar 1797, bygslet til Anders Pedersen Nedre
Fåren, som ektet Eriks enke, Marit Ivers-datter Østnes. Hun overlevet også
denne mann. Som enke efter ham tenkte hun på å kjøpe gården. Der blev i den
anledning i 1808 avholdt takst, hvorved den blev verdsatt til 900 rdl. Det oplyses,
at der holdtes 1 hest foruten dragonhesten, undertiden 1 eller 2 til, 6—7 kyr, 5
ungnaut og 30 småfe, og at der avledes 80 lass høi og 30—40 lass havre, hvert på
96 bånd, 10—12 lass bygg, y2 td. rug og litt erter. Der var ussel utmark og ingen
skog; men husene var i bra stand med torvtak.
Det blev imidlertid intet kjøp av. Marit giftet sig for tredje gang, nu med
Peder Jonsen Øvre Jermstad, som fikk bygselbrev av biskop Bugge 1. juni,
tgl. 17. august 1812.
Marit døde i 1825. Under hennes to siste menn var økonomien kommet på
fote igjen, idet boet efter henne viste en beholdning av 441 spdl. Aktiva var 513
spdl. 4 ort 19 sk. Besetningen var nu 2V2 hest, 4 kyr, 7 ungnaut, 16 geiter, 15
sauer og 2 svin. Ved tellingen i 1835 var besetningen 3 hester, 12 storfe, 18
sauer, 18
295
296
geiter og 2 svin og utseden xk td. hvete, xk td. rug, 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre, V\ td.
erter og 8 tdr. poteter.
Peder Jonsen ryddet sammen med Jon Nilssen Lille Trygstad en seter i en til
Kverndalsalmenningen stotende strekning, som imidlertid tilhorte Verdalsgodset,
hvis eier, grosserer Hilmar Meincke, i 1823 lot dem stevne og fikk dem domt til å
ryddiggjøre og betale 70 spdl. i erstatning for det brukte tommer og omkostninger. .
Efter Peder Jonsens dod i 1855 brukte enken, Marta Kristof e r sdatter,
gården. Den hadde i 1865 en besetning på 3 hester, 15 storfe, 31 sauer, 16 geiter
og 2 svin, og utseden var Vs td. rug, 2 Va tdr. bygg, 16 tdr. havre og 16 tdr.
poteter. Der var 1 husmannsplass, Siken, med et husdyrhold på 1 ku, 3 sauer, 1
geit og 1 svin og en utsed av Vs td. bygg, Vi td. havre og 4 tdr. poteter.
Ved kongelig skjote av 24. september, tgl. 2. desember 1875, blev gården
solgt til Peder Jonsens sønn, Jakob Pedersen, og Olaus Anderssen for
1600 spdl. og en årlig jordavgift, kapitalisert til 310 spdl. 50 sk, som blev betalt
kontant. Marta Knstofers-dstter jl^lc kår
Besetningen var i 1875 3 hester over 3 år, 10 kyr, 2 ungnaut og kalver, 35
sauer og lam, 14 geiter og kidd og 2 svin og griser og utseden 2 tdr. bygg, 16 tdr.
havre og 20 tdr. poteter. På husmannsplassen foddes 1 ku og 5 sauer og såddes 1
i« td. bygg, k td. havre og 2 tdr. poteter.
Ved skjote av 30. september, tgl. 8. oktober 1886, solgte Jakob Pedersen og
Olaus A. Jermstad (eller Bjartnes) gården for kr. 5500 til Tomas Arntsen
Kvistad. Gården gikk tilgrunne ved skredet i 1863 — kun rester blev tilbake.
Fraskilte parter:
Tryastadaunet, gårdsnr. 08, bruksnr. 2, er fraskilt Trygstad store og
skvldsatt for 1 dal. 1 ort 10 sk. (mk. 2,40) den 13. juli, tgl 17. august 1886, og av
Jakob Pedersen Trygstad og Olaus Jermstad solgt for 1500 kr. til Nils O .
Kjæran. (Skjøte 30. september, tgl. 8. oktober 1886). Gården blev meget odelagt
ved skredet: i 1607 var skylden 1,50 mk.
Lerdal, gårdsnr. 08, bruksnr. 3, almindelig kalt Leiråstuen, blev fraskilt
samtidig med foregående og skyldsatt for 1 ort 15 sk. (0,62 mk.), hvorefter
Jakob Pedersen og Olaus Jermstad solgte den for 500 kr. til Lars
Eriksen Volen ved skjote av 30, september, tgl. 8. oktober 1886. Denne
eiendom blev ikke berørt av skredet.
TRØGSTAD
297
Trygstad ætt en.
(Forste ledd usikkert).
A. Peder. (Muligens den Peder Rosvold, som opfores på en av
Rosvold-gårdene fra 1620 til 1650-årene.
B.Erik Pedersen Rosvold, f 1738, 84 år gl. (Visstnok samme som Erik
Perssen, i 1666 «tjenestedreng» på Bjorken og da 13 år gl.). Bygslet
Rosvold 1690. * Anne Taraldsd., t P Rosvold 1753, 100 år
10 uker.
C l . Ragnhild Eriksd. * l) 1714 Ole Haldosen Skjordal. *2) 1721 Hans
Matisen Rosvold nordre, t 1743, 41 år gl. * 8) 1745 Lars Olsen
(Soraker) Rosvold eller Gustad D I.Ole Hanssen, f. p. Rosvold 1722.
D 2. Gjertrud Hansd, f. p. Rosvold 1725. D 3. Erik Hanssen, f. p.
Rosvold 1732
C 2. Tarald Eriksen Øren, f 1770, 78 år gl, visstnok skipper. * J) 1724 Siri
Andersd. (enke efter Knut Mogensen Øren, med hvem * 1721), f
1735. * 2) 1737 Anne Margrete Olsd. Kuur fra Jylland, enke, f 1755 i
sitt 62. år. * ') 1756 Gjertrud Ellevsd. Ysse, f p Y 1725 t 1759.
1763 Marit Jonsd.
D l . 1 Knut Taraldsen Holme, f. p. Øren 1728 f p Holme 1758. *
1753 Maren Andersd. Holme f p. H. 1722, f smst. 1771.
E l . Anders Knutsen Hellån, f. p. Holme 1754 t p. Hellån østre
1785. * 1777 Karen Kaspersd. Huseby.
F l . Knut Anderssen Moakeren under Forbregd, f. p.
Huseby 1778. * 1810 Ingeborg Jakobsd.
Rindsemvald, dtr. av smed Jakob Jakobsen
Rindsemvald og h. Beret Kaspersd.
G l . Anders Knutsen, f. p. Rindsemvald 1811.
G 2. Jakob Knutsen Moakeren, skredder, f. p. Sør
Minsåsvald 1815, f 1891' Ugift.
F 2. Kasper Anderssen, f. p. Nord Minsås 1781, f 1826,
skredder. * 1816 Beret Greisd. Semsvald.
F 3. Tarald Anderssen, f. p. Hallan ostre 1784, f 1791. E
2. Tarald Knutsen Øren, f. p. Holme 1756 t n
Øren 1791.
'11'
298
VERDALSBOKA
D2.1 Anne Taraldsd, f. p. Øren 1725. * 1770 Jon Pedersen Øren, enkemann.
C 3 Peder Eriksen Trygstad store, t 1773, 75 år gl. 1725 Margrete Eriksd. Næs,
t 1750, 51 år. gl, dtr. av lensmann Erik Paulsen Næs. *2) 1751 Magnhild
Olsd. Skrove, f 1800, dtr. av Ole Ågesen Skrove.
D 1 1 Ragnhild Pedersd, f. p. Hegstad 1726, t P- Midt Hellån 1800 * 1753 Nils
Jakobsen Hallem, Midt Hellån, f. p. Hallem nordre 1723, f P- Midt
Hellån 1798. Ingen barn.
D 2 l Marit Pedersd, f. p. Hegstad 1732, t som kårkone p.
Trygstad lille 1809. * l) 1757 Ole Jonsen Trygstad lille.
*2) 1767 Nils Jensen Bunes, Trygstad lille, enkemann,
f p Oklan 1740, t 1820. Han *2) Anne Eriksd.
E 1 1 Jon Olsen, f. p. Trygstad 1758. (I 1810 husmann under Bjartan).
* 1790 Elen Nilsd. Kråg.
E 2.1 Margrete Olsd, f. p. Trygstad 1764. * Jon Pedersen Heggeås, Inderoy.
. .... .
E 3201e Nilssen, f. p. Trygstad 1766, var i 1810 pa Bjøroen, 1820 i
Bronno. * 1763 Karen Jonsd. Kråg, f. c. 1764.
F 1. Marit Olsd, f. p. Trygstad 1795. F 2 Beret Olsd, f. p. Trygstad 1767.
1819 Peder Pedersen Jermstad, f. p. Hallemsvald 1794, t 1872. F 3.
Eli Olsd, f. p. Trygstad 1799. F 4 Ragnhild Olsd, f. og t P- Trygstad 1801. F
5 Ragnhild Olsd, f. p. Trygstad 1803. F 6 Ion Olsen, f. p. Landfaldvald 1806.
D 3.1 Guru Pedersd, f. p. Hegstad 1734. * "61 Anders Bårdsen Landfald,
Tiller, f. p. Landfald 1734. (Se Landfaldætten). D4.1Erik Pedersen Trygstad
store, f. p. T. 1752, T smst. 1796 * 1777 Marit Iversd. Østgård, f. p. 0.
W52, T 1825 Hun * 2) 1796 Anders Pedersen, f. p. Fåren nedre 1757, t PTrygstad 1804, og * :!) 1813 Peder Jermstad ovre, Trygstad.
E 1 Iver Eriksen Volen, f. p. Trygstad 1781, drev en tid chefsgården
Kvelstad, fikk senere en parsell av Volen og bodde der. * 1807
Ingeborg Jonsd. Volen, f p. Hallem 1785, t P- Asen 1866, lå
tilsengs i ca. 44 år, dtr. av Jon Villumsen Volen. F 1. Erik
Iversen Åsen, f. p. Volen 1807, t P- Asen 1875. * 1837
Lovise Pedersd. Stop, f. leio,
TRØGSTAD
299
dtr. av konst. fogd Peder Stop og Anne Lorentsd. Øren.
G l . Jakob Eriksen Ås, f. 1838, t P- Åsen 1866, lærer, ugift.
G 2. Johan Eriksen Sendeslian, f. 1840, f 1926. * Ingeborg Anna
Andersd. Sende øvre, f. 1835. H l . Erik Andreas Johansen, f.
1864, f 1866. H 2. Jakob Johansen Lian, f. 1866, ugift. H 3.
Anders Johansen Lian, f. 1868, f i Amerika.
G 3. Annæus Eriksen Ås, f. p. Å. 1845, f p. Øren 1613, ugift.
G4. Julianna Eriksd, f. p. Åsen 1848, t 1Q25.
G 5. Johannes Eriksen Ås, f. p. Åsen 1851. Stifter og redaktør av
Indherreds Folkeblad 1899—1917, bosatt p. Øren fra 1902. *
Karoline Serine Wold, f. p. Holme sondre 1847, dtr. av Trond
Jonsen Wold, Josås.
H 1. Karen Lovise Ås, f. 1883, f 1915. * lærer Pedersen.
I 1. Gunnar, f. 1914. H 2. Johan Konrad Johannessen Ås, f. p. Åsen 1885, bestyrer
av Stop havebruksskole ved Levanger * 1916 Holmfrid Kolstad. I 1. Gunvor, f.
1917. I 2. Dagfrid, f. 1919 13. Borghild, f. 1923. U.Hildur, f. 1925. I 5. Sigurd
Johannes, f. 1927, H 3. Eugen Teodor Johannessen Ås, f. 1888, utvandret til
Amerika. H 4. Olga Johanna Johannesd. Ås, f. 1890, ugift. E 2. Peder Eriksen
Borgen, f. p. Trygstad store 1793, f 1874, lærer og stortingsmann. (Se Borgen).
* 1824 Sirianna Hansd Borgen, f. p. B. 1800, t smst. 1877, dtr. av Hans Pentz
Borgen. (Se Flagenætten, Maritvold).
F l . Marta Katrine Pedersd. Borgen, f. p. B. 1827. * 1849
Kristian Fredrik Hermann. (Se Hermannsætten, Hofstad). F 2. Erik
Pedersen Borgen, f. p. B. 1828, t smst. 1920. *
1878 Sigri Andersd. Stororen under Kvelstad. Ingen barn. F 3. Karen
Maria Pedersd. Borgen, f. p. B. 1830. F 4. Hans Peter Pedersen Borgen, f. p.
B. 1835, f P Gudmundhus 1870. * 1868 Anna Andersd. Stuskin. Hun
*2) Martinus Aagaard, Røstad. F 5. Peter Andreas Pedersen Borgen, f.
p. B. 1837, f 1886,
kasserer i Verdalens sparebank. * Anna Andreasd, f p'
Vist 1856, f p. Øren 1882.
300
VERDALSBOKA
F 6. Sefanias Pedersen Borgen, f. p. B. 1840, sogneprest i Saltdalen, art.
1865, teol. embedseksamen 1872. 1873—76 lærer, 1876 pers. kap. i
Stokke, Jarlsberg, 1877 stiftskap. i T.hjems stift og bestyrte som
sådan Frue kirkes og Steinkjers sognekall, 1879 resid. kap. i Kvernes,
1891 sogneprest i Saltdalen. * *) 1877 Anna Amalie Kleve, f. 1854, t
1887. * -) 1887 Emilie Moe, f. 1855, dtr. av Sefanias Moe og h. Grete
Birgitte Rostad.
F 7 Oline Pedersd. Borgen.* organist Kleve, Kongsberg. E 3 Erik Eriksen
Åsen, f. p. Trvgstad 1795, t P- Snausen 1864.
* 1828 Sigri Toresd. Åsen, f. p. Hellån 1789, f P- Snausenvald 1854, enke efter Lars Sivertsen Åsen.
F l . Erik Eriksen Moenget, f. p. Åsen 1832, f P- Moenget 1865. *
Ingeranna Synne, Skogn, f. c. 1825. G 1 Ole Eriksen Halset vestre, f.
c. 1857.
F 2. Lars Eriksen Leiråstuen, f. p. Åsen 1830, + 1Q05. * 1862 Marta Iversd.
Volen, t 1Q14- In£en barnE 4. Magnhild Eriksd, f. p. Trygstad 1779. * 1806 Elias Olsen
Snausen, Trygstadvaldet.
F 1. Erik Eliassen, f. p. Trygstadvald 1812.
F 2. Marta Eliasd, f. p. Trygstadvald 1816, t 1824.
F 3 Ole Eliassen Borgen, f. p. Trygstad 1818, t som kårmann p. Øren 1892,
bodde på Mikvold lille. * 1846 Marta Kirstine Valberg, f. p. Øren 1806,
f smst. 1888, dtr av Kristen Eriksen Valberg og h. Marit Olsd. G 1.
Maria Olsd, f. 1846. G 2. Kristine Olsd, f. c. 1850. G3. Mikal Olsen, f.
c. 1847.
F 4. Anne Eliasd, f. p. Trygstadvald 1822. E 5. Anne Eriksd, f. p. Trygstad
1787, t 1821. * *) 1814 Nils
Jenssen Trygstad lille, enkemann, f. p. Oklan 1740, t 1820.
(Se ovenfor). * 2) 1820 Jon Nilssen Kveldstad, Trygstad
lille, f. 1782, sonn av Nils Arntsen og Magnhild Olsd.
Jon' Nilssen hadde ingen barn med Anne, hvorfor han lyste
i kull og kjonn en uekte datter, Sirianna, med enkefru Teodora
Marie Koppen.
F l "Marta Johannesd, f. 1811, t 1892. (Faren var ungkar Johannes Olsen
Trygstad). * 1837 Kristian Jonsen Longdalen, f. p. L. 1804. F 2. Erik Nilssen
Trvgstad, lærer, f. p. T. 1816, t P- Dale-marken 1875. * 1847 Sirianna Larsd.
Fikse, f. 1824, dtr. av forpakter Lars Anderssen Kråg og h. Beret Gundersd.
Ingen barn. E 6. Ragnhild Eriksd, f. p. Trygstad 1784. * 1812 Johannes Olsen
Snausen. Ingen barn.
2<>5
C3. Brynhild Eriksd, f P- Lenes 1756, 61 år gl. * ') 1720 Ole Olsen Lenes, f P- L.
1737, 50 år gl. Ingen barn. *-) 1737 Ingebrigt Jonsen Hallan, Lennes, f. p.
Hallan 1706, f p. Lennes 1747. *:i) 1748 Jon Anderssen Rosvold. Han *')
1756 Marit Sevaldsd. Landstad.
Dl.2 Ole Ingebrigtsen Øren, skomaker, f. p. Lennes 1738 * 1772 Marta Olsd.
Øren, enke.
E l . Ingebrigt Olsen Semsvald, skomaker, f. p. Øren 1773, bygslet
Bjorgen under Sem i 1800. * l) 1768 Margrete Rasmusd.
Salberg, f. p. S. 1779, t p. Bjørgen 1807. (Se Hallanætten). * 2)
1807 Gollaug Svendsd. Norberg.
Fl.1 Rasmus Ingebrigtsen, f. p. Bjørgen 1799, t 1858. * 1827
Malena Olsd. Trones, f. p. Tro-nesvald 1808, t 1891.
G l . Martinus Rasmussen, f. p. Tronesvald 1827.
G 2. Inger Rasmusd, f. p. Tronesvald 1830, f 1869. * 1851. F 2.2
Ole Ingebrigtsen Sehm, Hallem vestre, kirkesanger, drev siden
handel på Hallem, f. p. Semsvald 1811. *
1837 Olava Olsd.
Øgstad, f. p. Lundskin 1817, f p. Hallem 1863, dtr. av Ole
Ellevsen Lundskin og h. Beret Ellingsd. *2) Trine Ulrikke
Helberg, f. i Trondhjem 1815, f P- Hallem 1888. G 1. Grete
Birgitte Olsd. Sehm, f. 1837. * Annæus Kristian Jørgensen
Aagaard. (Se Aagaardsætten, Stiklestad). F 3.2 Sivert
Ingebrigtsen Sehm, organist og vacei-nator, f. p. Semsvald
1817, f p. Øren. * 1845 Anne Marta Andersd. Leklem, f. p. L.
1823, t 1865, dtr. av Anders Larssen L. og h. Elen Ottesd.
G l . Jon Sivertsen, f. c. 1847.
G2. Elen Sivertsd, f. 1850.
G 3. Anton Sivertsen, f. c. 1851.
G 5. Sofie Sivertsd, f. c. 1853.
G 6. Odin Sivertsen, f. c. 1856.
G 7. Gustav Sivertsen, f. 1857.
G 8. Birgitte Sivertsd, f. 1863.
G 9. Anne Marta Sivertsd, f., c. 1864.
302 V E R D A L S B O K A
GJERMSTAD (JERMSTAD) Gårdsnr.
99, 100, 101 og 102.
Navnet: af Germastadom 1430. af Germastad 1491. Germe-stedh 1520
Germestad 1530. Germvnstade, Gerdmundstad 1558. Giermstadt, Germstadt
1559. Grundstadt (!), Gieringstadt 1590. Giermstad 1610. Giermbsta 1626.
Jermstad 1664, 1723.
Oldnorsk: GeirmundarstaUr, sammensatt med mannsnavnet
Geirmundr. Den gamle form er best bevart i kapitelsboken, der her som ofte
skjonnes å ha fulgt eldre kilder. Navnet finnes også i Stange og i Sparbu og
dessuten i formene Gjermundstad og Gjermestad i Indre Holmedal og Egersund.
(Som familienavn benyttes formen Jermstad).
JERMSTAD ØVRE
Gårdsnr. 102.
Skylden: Skylden var i 1650 3 sp. 2 ore 12 mkl, for 1660 for-hoiet (eller
muligens beriktiget) til 4 sp. Ved matrikuleringen i 1830-årene blev den forst
skyldsatt for 17 dal. 8 sk.; men den daværende opsitter, Tore Ellevsen, klaget
over, at gården var satt i for høi skyld i forhold til et par andre gårder, og denne
klage blev tatt til følge, idet skylden i den endelige matrikul av 1836 er satt til 15
dal. 2 ort 8 sk.
I 1607 var skylden mk. 6,40, fordelt på 3 bruk, hvorav bruksnr 1, Jermstad
øvre, mk. 6,02. Gården var da betydelig forringet ved skredet 1893.
Eiere: Det er ikke mulig å følge eiendomsforholdene for hver enkelt av
Jermstad-gårdene før reformasjonen. Ifølge Aslak Bolts iordebok eiet
Erkestolen «af germastadom j allom gardenom h mr. b b f ij aura», d. v. s. xk
markebol i hele Jermstad, og dette halve markebol gammel skyld var på Aslaks tid
bygslet for 2 øre.
Efter Gautes jordebok (1491) er disse 2 ore fordelt med 2 ør-tuger på hver
av de tre gårder «westre», «øystre» og «øfsta Germastad» — så tidlig har altså
gården vært delt.
Erkebiskop Olavs jordebok har følgende fortegnelse over Erkestolens
eiendom i Jermstad-gårdene:
Germestad b: f. j span
Germestad b: f. ij ore [kioffte Archi: Olauus 3usJ
Giernestad b: f. j ortug tilsammen altså 1 sp. 2 øre 8 mkl. (Det som står i
klammer, er en senere tilføielse).
På et annet sted i jordeboken står det:
GJERMSTAD
303
«Thesse effterscreffnæ gorde ere kommen vnder kirchen vti
biscop Ericks tiid ---------- iiij øræ landskyld i Germestede i Werdall aff Stole pa Knæ fore leyæmall.»
Disse 4 ore, som Ståle på Kne hadde betalt for leiermål og som var kommet
under kirken i Erik Walkendorfs tid, er visstnok medregnet i ovenstående 1 sp. 2
øre 8 mkl, men synes å være blitt
Jermstad øvre, sett fra sydvest 1918.
Fot. E. Musum.
lagt til kapitelsgodset, så at det egentlige erkebispegods ved refor-masjonstiden
ikke utgjorde mere enn 1 øre 8 mkl, og dette stemmer nøiaktig med
lensregnskapet av 1549, hvori 1 ore 8 mkl. opføres under «Stiicthenns» gods, d.
v. s. som tidligere erkebispegods.
Det eneste, som ikke stemmer, er at erkebiskop Olav skal ha kjøpt de 2 øre,
som i jordebokens fortegnelse er ført på den annen Jermstad-gård. Men dette
kan som en senere tilføielse være en feil, bevirket ved en tredje notis i
jordeboken, sålydende:
«Thessze effter.ne Jorder køffte wii Oluff etc.
Hielle v øre
Kirkeskeide ij øre > af Oluf Laggere.»
Germestad I
Her står intet om, hvor meget av Jermstad erkebispen kjopte av Oluf
Laggere, derfor kan en senere skriver ha antatt, at det var de 2 øre i den annen
Jermstad-gård; men dette behøver neppe å være tilfellet.
2 sp. 2 øre i Jermstad-gårdene var kapitelsgods, idet efter kapitlets
jordebok fra omkring reformasjonstiden 4 øre «aff Gernvn-stadt j Verdalen» var
tillagt Cantoris præbende og 4 øre av «Gerd
304 V E R D A L S B O K A
mundstade» Sunniva præbende. Det er utvilsomt dette præbende-gods, som
efter reformasjonen er tillagt lektor ved Trondhjems katedralskole.
Kronen har ikke eiet noget i gårdene for reformasjonen; men allerede i 1549
er 1 spand krongods.
Øvre Jermstad var helt fra begynnelsen av 1600-årene delt i to.
Eiendomsfordelingen på disse var i 1650:
I: Vilhielms gård: Lektoratet
hus
1 sp. 1 ore 8 mkl. og bygselretten. St- Jorgens
1 » 20 »
Tilsammen 2 sp.
4 mkl.
II: Halvors gård: Kronen
1 sp.-ore 8 mkl. og bygselretten.
Stiklestad kirke 1 » 12 »
Bakke kloster
12 »
Tilsammen 1 sp. 2 øre 8 mkl.
Denne fordeling er neppe helt riktig: Senere matrikler viser, at Kronen og
Lektoratet var bygselrådige over hver sin halvpart. Bakke kloster har neppe eiet
noget i gården; derimot har Reins kloster eiet en liten landskyldspart på 4 mkl,
rimeligvis allerede i den katolske tid, da parten finnes blandt det gods, som i
1670 blev solgt til Marcelis.
5/. Jørgens hus er først oprettet i 1610. Den part, dette eiet, har rimeligvis
tidligere vært bondegods, idet Vilhielm Giermstad i 1624 skattet for V-> spand
odelsgods, som tilhørte «høstru Birgitte i Jempteland», og 8 mkl, som tilhørte
Elalvor Jermstad, hvilket tilsammen nettop utgjør husets part, 1 øre 20 mkl.
Omtrent fra midten av 1660-årene opføres eiendomsfordelingen således:
Lektoratsgods
Krongods
St. Jørgens hus
Reinskloster
Stiklestad kirke
1 sp. 1 ore 8 mkl.
1» 1» 8»
1 » 16 »
4»
1 » 12 »
hvorav 12 mkl. for et kvernsted.
Tilsammen 4 spand.
Kronens part blev på en auksjon i 1765 solgt til opsitteren, Ole Olsen, og
hans ettermann, Jakob Jonsen, innløste i 1766 Reinsklostrets 4 mkl.
305
Den lektoratet benefiserte halvpart (som efter lektoratets nedleggelse var
blitt bispegods) blev forst i 1889 solgt til eieren av den annen halvpart, Jakob
Anderssen.
Brukere: Som nevnt under eiere, har der iallfall allerede i slutten av
1400-årene vært 3 Jermstad-gårder, Vestre, Østre og Øvre Hertil svarer, at der
i manntallet av 1520 over tiendepenningskat-ten opfores 3 skattebonder:
Asbiørn pa Germestedh betalte 6 lodd solv,
Syordh ibidem (d. e. sammesteds), 1 lodd solv, og
Halword ibidem 3 lodd solv og 3 lodd sølv for jordegods.
Det er vel rimelig, at Asbjørn, som betalte den storste skatt, har vært på
Øvre Jermstad.
I 1549 har Tharrall betalt 1 vet malt i landskyld av 1 spand i Giiemstann,
kronens gods. Og Tharrall paa Giermstadt står samme år for 1 pd. 4 mk.
smør og 5 pund mel i leding. Samme mann har vært på gården i 1559; ti da står
Taraldt paa Germsfadt i skibskattmanntallet.
Øvre Jermstad synes i 1600-årene til henimot 1660-årene å ha hatt 2
opsittere — fra begynnelsen av århundredet Jakob og Halvor, den første fra
begynnelsen av 1620-årene avløst av Vil-hielm. Som ovenfor nevnt eiet begge
odelsparter i gården.
I slutten av 1650-årene er der nye folk på gården, Peder Ingebrigtsen og
Lars. Peder er utvilsomt kommet til gården ved giftermål med enken efter
Vilhielm; ti ifølge folketellingen av 1666 hadde han da hjemme på gården 2
sonner, som begge het Lars Willomsen, henholdsvis 16 og 14 år gamleLars har visstnok kun vært på gården en kortere tid og brukt en mindre part
— han opføres i 1666 med 1 sp, mens Peder brukte 3 sp. Det er rimeligvis den
samme Lars, som siden kom til Østnes. (Angående Lars Østnes' arvinger og
deres eiendom i Øvre Skrove — se denne gård).
Besetningen på Øvre Jermstad var i 1657: På Peder Ingebrigt-sens part: 3
hester, 13 kyr, 1 bukk, 6 geiter, 15 sauer og 1 svin og på Lars' part: 1 hest, 5 kyr
og 6 sauer.
I 1665 er Peder Ingebrigtsen i besiddelse av hele gården, 4 spand, og siden
har den vært udelt. Ved matrikuleringen i 1666 er tienden satt til 3 tdr. bygg og 5
tdr. havre, ledingen til IY2 rdl. og småtienden til 1 ort. Der var humlehave. Skylden
blev foreslått nedsatt til 3 spand Peder var i 1666 30 år. Han tor være død i
begynnelsen av 1700-årene, iallfall før 1705, og nu har enken, Maren
Pedersdatter, brukt gården i flere år. Sonnen, Jens Pedersen, blev i 1719
gift med Ragnhild Sevaldsdatter Lein, og overtok
306
VERDALSBOKA
da gården, som hadde lidt svært under svenskenes innfall året før, hvorved
skaden opgis således:
Skade på skigarden og humlestenger opbrent 6 rdl.
20 tdr. bygg .............................................................
40 tdr. havre ............................................................
100 lass høi ..............................................................
4 kviger og 1 kalv ....................................................
8 kyr ........................................................................
12 småfe ..................................................................
2 svin .......................................................................
Gårdsredskap ...........................................................
Seng-, gang- og linklær ..........................................
Matvarer ..................................................................
— sk.
45 »
60 »
50 »
10 »
28 »
6 »
4 »
7 »
16 »
6 »
—
—
—
48
—
—
—
72
—
—
»
»
»
»
»
»
»
»
»
»
Tilsammen 239 rdl. 24 sk.
Svenskene hadde i ersatning betalt 5% rdl. i svensk mynt.
I 1723 oplyses, at gården hadde 1 husmannsplass uten sed, skog til gjerde og
brenneved, seter l3/i mil borte, måtelig bumark, et kvernsted, «ode, af elven
utbrudt og kand ej mere igjenoptages», en fjellslette, hvorav årlig svartes 6 sk.
Gården betegnes som «må-delig letvunden og temmelig kornvis». Utseden var 3
tdr. bygg, 10 tdr. havre og 1 pd. grå erter, avlingen 56 sommerlass vollhoi og 5
lass ekerhøi og besetningen 3 % hest, 10 kyr, 6 ungnaut, 14 sauer og 4 geiter.
Tienden blev satt til 1 td. 4 skjepper blandkorn, 2 tdr. 6 skjpr. havre, 12 mk.
erter, 1 mk. lin og 20 mk. ost. Skylden blev foreslått avfeit 2 øre med samme
begrunnelse som for Solberg, hvortil matrikuleringskomisjonen henviser Gården
var dragon-kvarter.
Festeseddel på gården fikk Jens Pedersen først i 1755 av biskop Nannestad;
den er utstedt 21. januar, tgl. 4. mars. Han holdt gården i god stand: Ved
besiktigelsen av dragonkvarterene i 1747 var intet å bemerke ved denne gård. I
1756 døde han, 70 år gammel, og etterlot sig ikke stort: aktiva var 67 rdl. 2 ort og
beholdningen 12 rdl. 3 ort 20 sk. Den registrerte besetning var 2 hester, 6 kyr, 1
ungnaut, 8 geiter, 6 sauer og 4 svin. Boet synes dog i flere henseender å ha vært
mere velstandsmessig utstyrt enn vanlig; ti der opføres både litt sølvtøi og tinnog messingsaker samt bakkelse-jern, buteljer og glass.
Av Jens' sønner kom den ene til Nedre Jermstad, han het Peder; den annen,
Sevald, kom til Berg, Elling til Tuset, Ingebrigt til Tommeråsen og Anders til
Bamberg i Skogn.
Enken, Ragnhild Sevaldsdatter Lein, døde på Jermstad i 1773.
Imidlertid var Ole Olsen Nord Eklo (f. på Storvuku 1718, soldat for
Eklo), kommet til gården, iallfall før 1761. Han kjopte
GJERMSTAD
307
i 1765 Kronens part, 1 sp. 1 øre 8 mkl, for 112 rdl; skjøtet er av 12. septbr. 1767,
tgl. 15. august 1768. Denne part er solgt «med bygsel», d. v. s. således, at eieren
var bygselrådig. Forholdet blev nu her, som på Skrove søndre, at eieren av
halvparten i gården satt som bygselmann på den annen halvpart, som nu efter
lektoratets ophevelse var benefisert Trondhjems bispestol.
Da Ole Olsen døde i 1774, skulde egentlig gården ha vært satt til auksjon; men
enken, Gjertrud Andosdatter, erklærte, at hun vilde sitte på den halvdel, som
var bygslet, hvorfor auksjonen blev stillet i bero, idet skifteretten fant, at salg
under disse vilkår kunde ha sine vanskeligheter.
Der registrertes på skiftet efter Ole 3 Va hest, 4 kyr, 8 ungnaut, 16 sauer og
12 geiter. Boets selveierpart i gården blev verdsatt til 212 rdl.; men det stod til
rest med landskylden av den bygslede part for årene 1766—73, tilsammen 46 rdl.
2 ort. Aktiva blev 390 rdl. 3 ort 8 sk. og beholdningen 82 rdl. 2 ort 16 sk.
Enken, Gjertrud Andosdatter, blev i 1776 gift med Jakob Jonsen Lund.
(Se Lundsætten). Han fikk bygselbrev på gården 15. mars 1776 av biskop Bang og
efter Gjertruds dod kjøpte han selveierparten i den av arvingene ifl. skjøte av 9.
juli 1792 for 160 rdl. 44 sk. Endelig kjopte han av Henr. Hornemann ifl. skjøte av
28. juni, tgl. 15. august 1766, Reinsklostrets 4 mkl. i gården for 4 rdl. I 1791 festet
han Fremre Juldals seter, på hvilken han fikk fogdens bevillingsseddel 15. tgl. 16.
august.
Den forrige eiers sønn, Hans Olsen, lyste i 1783 odelsrett til gården, uten at
det dog blev nogen innløsning av. Han var siden på Kvellopladsen.
Jakob var en meget velstående mann. Hans annen hustru var Guru
Andersdatter Breding, med hvem han arvet de tre fjerdeparter i denne gård, som
han i 1766 overdrog til sin hustrus stedfar.
. Jakob og Guru hadde 8 barn. Ektefellene erhvervet i 1812 kongelig bevilling for
den lengstlevende til å sitte i uskiftet bo og i tilfelle avholde samfrendeskifte,
noget som ofte bruktes blandt velstandsfolk. Sådant skifte blev avholdt efter
Jakob Jermstad i 1816. Der var da en besetning på 5 Va hest, 7 kyr, 5 ungnaut, 30
sauer, 20 geiter og 4 svin. Der fantes sølvtøi for 10 spdl. 2 ort og utestående
fordringer til et beløp av 335 spdl. Boets selveierpart (halve gården) taksertes til
3000 spdl. Aktiva blev 4528 spdl. 16 sk. og beholdningen 4453 spdl. 16 sk.
Enken Guru blev så i 1816 gift med Tore Ellevsen Lundskin, som under
12. novbr-, tgl. 3. desbr. 1816, fikk bygselbrev av biskop Bugge på den
bispestolen benefiserte halvpart. Den årlige avgift var: landskyld 3 spdl. 2 ort 8
sk, landbohold 3 ort 9 sk.
308
VERDALSBOKA
skyss 12 mil efter den for hvert års utgang gjeldende bygseltakst.
1 1824 utløste Tore arvingene efter Jakob ifl. kvitteringsskjøte av 24. juni. Før
han innløste gården gikk han med arvingene efter Jakob inn på å tilstå dennes sønn
Johannes, som hadde svak helbred og kunde betraktes som krøpling, et kår, som
dog forst skulde utredes, hvis gården gik over til en fremmed.
I Tores tid blev der 10. — 11. juni 1822 foretatt delingsforretning av
Jermstad-gårdenes felles utmark og befaring av merkene mot de andre
tilstøtende gårder, Skei, Skrove, Fikse, Sende og Tømmerås. Forretnnigen er
tgl. 7. februar 1824.
På skifte i 1834 efter Guru Andersdatter oplyses, at gården da hadde følgende
bygninger: 1) En husbygning, inneholdende
2 stuer med fordør og kjøkken samt et kammer på vestre ende, alle med
overlofter. 2) En størhusbygning på vestre ende av hovedbygningen. 3) En
fjøsbygning, inneholdende 3 fjos, svinehus på den nordre ende og høihjeld over. 4)
En stallbygning, inneholdende 2 staller og en hoibod ved siden samt høihjeld over.
Under ett tak med denne bygning var innrettet endel mindre hus såsom
materialhus, en melkebod og et vedskjul. 5) En låvebygning, inneholdende 2
treskerum og 3 kornstål. 6) 2 stabbur. 7) Et tørkehus og 2 utengboder.
På gården antokes år om annet og med passende drift å kunne utsåes 3 tdr.
bygg, 20 tdr. havre, 12 tdr. poteter og nogen små-sed og der kunde avles 5—6
fold havre, 6—7 fold bygg og 8 fold poteter. Gården skjonnedes å kunne fø 6
hester, 18 storfe og 50 småfe. Den manglet skog og havnegang, men hadde en
seter i almenningen og 2 husmannsplasser, som svarte 12 spdl. avgift
1 arbeide. Taksten på hele gården var 2100 spdl.
I det hele viser dette skifte et typisk velutstyrt bo fra den tid-Der blev ialt
registrert innbo og løsøre for 816 spdl. 2 ort 7 sk. Boets andel i gården blev
overdratt for 660 spdl. til Anders Jakobsen, annen sønn av Guru i hennes
ekteskap med Jakob Jonsen. Den eldste, Jon Jakobsen, hadde i 1823 kjøpt Nordre
Hallem. Løsøreauksjonen innbragte 568 spdl. 4 ort 23 sk, hvorefter boets aktiva
blev 1241 spdl. 1 ort 11 sk.; men gjelden var betydelig, 654 spdl. 11 sk., hvorav
230 spdl. obligasjonsgjeld til Norges Bank, så beholdningen blev bare 60 spdl. 2
ort.
Tore Ellevsen hadde satt sig i et kausjonsansvar på 60 spdl.
2 ort for lensmann Elster, som var blitt avsatt for kassemangel; men hans appell
i anledning av denne sak blev erklært å være boet uvedkommende, «da
arvingerne ikke hadde lyst til at betale hans lyst til at procedere».
Anders Jakobsen fikk skjøte på gården 14. april, tgl. 18. juni 1835. Under 1.
mars s. å. fikk han bygselbrev på bispestolens part
309
GJERMSTAD
x
og ydet stedfaren Tore et kår på 8 tdr. havre, 2 tdr. bygg, fa td. erter, M> td.
rug, :i td. hvete, for til 2 kyr og 6 småfe samt 10 mål jord og dessuten 2 mål
potetland. Dette betydelige kår verdsattes til 20 spdl.
Gården hadde i 1835 en besetning på 4 hester, 16 storfe, 24 sauer, 10 geiter
og 2 svin og en utsed av Vs td. hvete, 3/s td. rug,
2 tdr. bygg, 18 tdr. havre, vs td. erter og 12 tdr. poteter.
I 1865 var besetningen 4 hester, 15 storfe, 34 sauer, 18 geiter og 3 svin, og
X
utseden A td. rug, 3 tdr. bygg, 20 tdr. havre og 18 tdr. poteter. Der var 2
husmannsplasser, Hammeren østre og vestre med et samlet husdyrhold på 15
sauer og 8 geiter og en utsed av % td. bygg, VA tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Anders Jakobsen overdrog ved skjote, datert og tgl. 1(). august 1874, gården
til sønnen, Jakob Anderssen, for 1100 spdl. Den hadde i 1875 en besetning på
3 hester over og 2 under 3 år, 1 okse, 10 kyr, 5 ungnaut og kalver, 34 sauer og
X
X
lam, 17 geiter og kidd og 3 svin og griser, og utseden var A td. hvete, Atd. rug,
X
5 tdr. bygg, A td. erter og 25 tdr. poteter. Der var nu
3 husmannsplasser med en samlet besetning på 16 sauer og 12 geiter og en
utsed av % td. bygg, VA tdr. havre og 5H tdr. poteter.
Jakob Anderssen kjopte den benefiserte del av gården for kr. 6913.30 ifl.
kongelig skjote av 24. juli 1889, tgl. 8. januar 1891. Av kjøpesummen blev kr.
2666.67 omsatt til en årlig og bestandig kornrente av 11,81 hl. bygg til
Oplysningsvesenets fond. Hermed var Øvre Jermstad i sin helhet blitt
selveiendom.
I 1868 kjøpte Ellev Mikalsen Lundskin gården, og han har den fremdeles.
JERMSTAD ØSTRE
Gårdsnr. 69.
Skylden: Skylden var i 1650 1. sp. 2 ore 8 mkl, i 1666 nedsatt til 1 sp. 8
mkl.; fra 1836 var den 4 dal. 5 sk. og i 1907 mk. 3,36. Den var da i det
vesentligste ødelagt ved skredet i 1863.
Eiere: Gården har i middelalderen visstnok vært kapitel sgods og blev
efter reformasjonen benefisert lektor ved Trondhjems kate-dalskole.
Dessuten hadde Kronen en liten landskvldspart på 8 mkl. i den, visstnok det
samme, som i Aslak Bolts og Gautes jordebøker opføres som erkebispegods.
Eiendomsfordelingen var altså i 1650:
Lektoratet 1 sp. 2 øre - mkl. og bygselretten.
Kronen
8»
Tilsammen 1 sp. 2 ore 8 mkl.
310
VERDALSBOKA
I 1666 efter avfellingen:
Lektoratet 1 sp. - øre 3 mkl.
Kronen
5»
Tilsammen 1 sp-
8 mkl.
Kronens part blev ved skjøte av 15. septbr. 1767 solgt sammen med noget
annet gods til loitnant Nikolai Meyer, som i 1768 overdrog parten til
opsitteren.
I 1888 blev gården ved kongelig skjøte solgt til
Jakob P . Trygstad.
Brukere: Hvem av de 3 skattebønder på Jermstad i 1520 det er, som har
brukt denne gård, er ikke sikkert; vi kan jo gjette på Syordh (Siurd), som har
betalt den minste skatt. (Se Øvre Jermstad).
I 1549 har Otther betalt 2 «liispundtt» mel i landskyld av 1 ortug (8 mkl.) i
Giermstadtt under «Stiicthenns» gods, d. v. s. det tidligere erkebispegods. Det
gjelder utvilsomt denne gård. Samme år står Otther paa Giermestann for 1
pund smør og 4 pund mel i leding. Og i skibskattmanntallet av 1556 har vi
fremdeles Otte som skattebonde.
Opsitter i begynnelsen av 1600-årene var Halvor, sannsynligvis allerede
før 1620 avløst av Mikkel. I midten av 1630-årene er der atter ny opsitter,
O l u f , og fra midten av 1640-årene Tarald.
Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 7 naut, 4 sauer og 1 svin.
Opsitter i 1660 var enken (efter Tarald); men før 1665 er der kommet en ny
mann, Anders Siurdsen, formodentlig ved giftermål med enken; ti i 1666
opføres som sønner på gården Svend og Oluf Taraldsen, henholdsvis 13 og 7 år
gamle. Anders selv var dengang 41 år.
Ved matrikuleringen i 1666 blev gårdens skyld foreslått nedsatt til 1 spand.
x
Tienden er satt til h rdl. og småtienden til 1 ort. Der var humlehave.
Anders har brukt gården til først i 1660-årene. Under 12. oktober 1693, tgl.
28. septbr. 1698, fikk så Jens Jermstad bygselbrev «på den af hans fader
beboede gård Jermstad» av enken efter lektor magister Melchior Ramus.
Jens var på gården ennu i 1711; men i 1718 bruktes både Østre Jermstad og
Lille Jermstad (Jermstadspandet) av sersjant Mogens Henriksen. Gården fikk
en slem medfart av svenskene
G J E R M S T A D 311
muligens fordi det bodde en militær der —
idet
skaden
beskrives
således:
En
badstue
opbrent,
såvelsom
all
skigarden
med
skade
på
de
andre hus, tilsammen .............................. 16 rdl. — sk.
8 tdr. bygg .............................................. 18 » — »
16 tdr. havre ........................................... 24 » — »
28 lass høi ............................................... 14 » — »
2 kyr ......................................................
7 » — »
5 småfe ...................................................
2 » 48 »
Gårdredskap ............................................
2 » 32 »
Seng-, lin- og gangklær .......................... 13 » 88 »
Tilsammen 103 rdl. 24 sk.
Svenskene hadde betalt 2 rdl. 4 sk. i erstatning. På den
annen part, Lille Jermstad, var skaden:
Skigarden opbrent .................................................. 6 rdl.
4 tdr. havre ............................................................. 6 »
8 lass høi ................................................................ 4 »
Tilsammen 16 rdl.
Sersjant Mogens dode i 1719 efter hjemkomsten fra krigen, og nu kom Bård
Pedersen (visstnok fra Bjørgan) til gården. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses,
at den har slett ingen skog, ingen seter, ringe bumark; den betegnes som
«mådelig tungvunden og kornvis». Utseden var 6 skjepper bygg, 4% tdr. havre og
V2 bpd. grå erter, avlingen 17 sommerlass vollhøi og 1 lass ekerhøi og besetningen I V 2 hest, 5 kyr, 2 ungnaut og 6 sauer. Tienden blev satt til 3 skjepper
blandkorn, 6 skjepper havre, 6 mk. erter og 10 mk. ost. Den blev foreslått avfeit
8 mkl. «formedelst dens ringe auvel».
Bård Pedersen dode i 1763, 73 år gammel. Imidlertid hadde sønnen, Peder
Bårdsen, fått bygselseddel på gården av biskop Nannestad 24. februar, tgl. 4.
mars 1755. En annen sonn, Anders Bårdsen, bygslet i 1756 Kjæran. Peder innløste
av løitnant Nikolai Meyer ifl. skjøte av 6. oktober 1768, tgl. 20. februar 1769, de
5 mkl, som tidligere hadde vært krongods, for 4 rdl. 24 sk.
Peder var på Jermstad til sin død i 1801. På skiftet efter hans første hustru,
Siri Andersdatter, i 1763 er registrert en besetning på 2 hester, 5 kyr, 3 ungnaut,
3 sauer, 5 geiter og 2 svin. Aktiva var 75 rdl. 4 sk. og beholdningen 67 rdl. 2 ort
22 sk. I 1764 blev han gift med Marit Ellingsdatter Hallem, og med henne fikk han
nok endel midler; ti på skiftet efter ham i 1801 registrertes endel
20
312
V E R D A L S B O K A
sølvtøi, tegn på en viss velstand. Forøvrig var besetningen omtrent som tidligere:
2 hester, 5 kyr, 3 ungnaut, 11 sauer, 1 geit og 2 svin. Aktiva var 305 rdl. 3 ort 4
sk. og beholdningen 151 rdl.
1 ort 18 sk.
Peder var 80 år, da han dode.
Sonnen, Lars Pedersen, fikk så bygselbrev av biskop Schøn-heyder 27.
januar, tgl. 8. februar 1803. Moren opgav gården for ham med et kår på 1V2 tdr.
bygg, 5 tdr. havre og for til 1 ku og 4 sauer. Den hadde i 1835 en besetning på 2
hester, 6 storfe, 10 sauer, 8 geiter og 1 svin og en utsed av Vs td. hvete, Vs td.
rug, 1 td. bygg, 6 tdr. havre, Vs td. erter og 4 tdr. poteter.
Lars Pedersen dode som kårmann på gården i 1836. Boet skyldte meget,
deriblandt 150 spdl. 18 sk. til Ellev Skei, og aktiva blev ikke stort mere enn til
dekning av gjelden til ham. Passiva beløp sig ialt til 225 spdl. 2 ort 23 sk.
Sonnen, Ellev Larssen, hadde overtatt gården ifl. bygselbrev av biskop
Bugge, tgl. 16. august 1837. En annen sonn, Peder, kjopte i 1831 halve Nedre
Fåren; han var gift med Malena Olsdatter, datteren på denne gård.
Ellev Jermstad brukte til sine tider deler av Kråg, som han forpaktet av
løitnant Bang.
Jermstad østre hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 7 storfe, 23 sauer, 6
geiter og 1 svin og en utsed av Vx td. rug, \YA tdr. bygg, 10 tdr. havre og 8 tdr.
poteter. Den hadde ingen husmannsplass.
I 1875 var besetningen 2 hester over og 1 under 3 år, 6 kyr,
2 ungnaut og kalver, 20 sauer og lam, 8 geiter og kidd og 1 svin og utseden VAtd.
rug, 1 td bygg, 10 tdr. havre og 10 tdr. poteter.
Ved kongelig skjøte av 27. mars, tgl. 15. august 1888, blev gården solgt til
Jakob Pedersen Trygstad for 4800 kr. og innlost jordavgift, kapitalisert til kr.
1158.57.
I utraset gikk gård og folk med. Efter skredet kjøpte Elling Mo gården og
bygget den delvis op. Siden overdrog han den til sonnen, Peder Ellingsen, som
i 1006 solgte til Peter Eliassen, som da flyttet fra Eklo.
Peter overdrog i 1623 gården td sonnen Edin, som nu har den.
Østre Jermstadætten.
A. Peder (ganske sikkert den Peder Bjørgan, som var opsitter på B. fra midten av
1620-årene til sist i 1650-årene). B. Tørris Pedersen Bjørgan, var i 1666 41
år gl.
Cl. Peder Tørrissen Bjørgan, f p. B. 1716, 58 år. (Peder
GJERMSTAD
313
Tørrisen opfores i 1666 som sonn p. B. — opgis da å være 2 år) * Marit.
Dl. Tørris Pedersen Bjørgan, Ekle, t p. Ekle 1741, 51 år gl. * 1720 Else Kristensd.
Ekle, t P- Lyng 1770, 63 år gl, dtr. av Kristen Jonsen Stiklestad, enke efter
rVer Olsen Ekle, med hvem * 1708.
E 1. Marta Tørrisd., f. p. Ekle 1721. * 1754 Iver Larssen Volen. D 2. Bård
Pedersen Jermstad ostre, i p. J. 1763, 73 år gl. * 1715
Malena Johansd, f p. J. 1756, 77 år gl.
E 1. Gunhild Bårdsd, f. p. Bjørgan 1718.
E 2. Peder Bårdsen Jermstad vestre, f. p. J. lille 1721, f 1801. * ') 1753 Siri
Andosd. Eklo sondre, f. p. E. 1728, t p Jermstad 1763. * 2) 1764 Marit
Ellingsd. Hallem, f p H 1734.
F 1. Malena Pedersd. Jermstad, f. p. J. 1753. * 1701 Nils
Jonsen Kjæranvaldet, f. c. 1762. F 2. Beret Pedersd. Jermstad, f.
p. J. 1754. * 1762 Ole
Svendsen Storstad, f. p. S. 1732, enkemann. F 3. Ingeborg
Pedersd. lermstad, f. p. J. 1758. * 1766
Ole Olsen Rosvold, f. c. 1771. F 4. Bård Pedersen Jermstad, f. p.
J. 1765. F 5. Elling (dbt. Erling) Pedersen Jermstad, Steinslien,
f. p. Jermstad 1766. * l) 1800 Anne Toresd. Hofstad,
f. p. H. 1780, f P- Steinslien 1804. * 2) 1807 Maria
Eriksd. Øren.
Gl.1 Lisbet Ellingsd, f. p. Hofstad 1802, f 1875.
* 1825 H ans Gjertsen Bunesvald, f p Augla-vald 1796, f
1838.
G 2.- Peder Ellingsen, f. p. Steinslien 1808, f 1811. G3.2 Anne
Ellingsd, f. p. Steinslien 1810, t 1882.
* 1842.
G 4.8 Kirsti Ellingsd, f. p. Steinslien 1813, f 1834. G5.2 Marta
Ellingsd, f. p. Steinslien 1816, f 1833. G6.2 Marit Ellingsd, f. p.
Steinslien 1822, t p.
Bergsleiret 1889. * 1853 Johan Fossing. G7.2Elen Ellingsd, f. p.
Steinslien 1824. F 6. Lars Pedersen Jermstad, f. p. J. 1775, f smst.
1839, eskadronsmed ved dragonene. * 1806 Marit Ellevsd. Lundskin.
G 1. Peder Larssen Fåren nedre, f. p. Jermstad 1806, t p. Dalen
under Fåren ovre 1892, kjopte halve Fåren nedre 1831. *
1829 Malena Olsd. Fåren nedre, f. p. F. 1806, f 1879. H
l.Lars Pedersen, f. p. Fåren 1831, reiste til Amerika 1882. *
1861.
314
VERDALSBOKA
H 2. Sirianna Pedersd, f. 1836. H 3. Marta Pedersd, f. 1836. *
Olaus Arntsen Levring østre. H 4. Ole Pedersen.
H 5. Olaus Pedersen, snekker, f . c. 1844. G 2. Sara Larsd, f . p.
Jermstad 1808, t 1809. G3. Ellev Larssen Jermstad østre, f . p. J. 1811,
t som
kårmann smst. 1891. * 1835 Gjertrud Jakobsd.
Jermstad øvre, f. p. J. 1812, f 1883. Se Lundsætten.
H 1. Ellev Ellevsen Jermstad, f. p. J. 1846, t smst. 1882. * Anna
Johannesd.
I 1. Edvard Ellevsen Jermstad, f. 1877, f 1893,
omkom i skredet. I 2. Jon Ellevsen Jermstad, f. 1881, t 1893, omkom i
skredet. H 2. Jakob Ellevsen, f. c. 1849. H 3. Olaus Ellevsen, f. c. 1852. H 4.
Guruanna Ellevsd, f. 1836. H 5. Marta Ellevsd, f. 1839. H 6. Jonetta Ellevsd,
f. e. 1841. G 4. Marta Larsd. Jermstad, f. p. Jermstad 1815, + P- Oklan
1897. * 1846 Ellev Mikkelsen Lundskin, f. p. L. 1820, f smst. 1864. G 5.
Sara Larsd. Jermstad, f. p. J. 1821, f p. Lundenvald 1898 * 1841 Tørris
Pedersen Eklo på Sanden under Eklo, f. p. E. 1813, f 1898. ^Se
Skroveætten). F 7. Ole Pedersen Jermstad, f. p. J. 1778. * 1808 Gjertrud
Olsd. Jermstad øvre.
G 1 Peder Olsen, f. p. Jermstad ovre 1808. * 1851. G 2. Ragnhild
Olsd, f. 1808, f
samme år, tvilling med G 1.
F 8. Sigrid Pedersd. Jermstad, f. p. J. 1767. * 1762 Ole Gundbjørnsen Byna,
Jermstadvald, f. p. Byna 1765.
F 9. Marit Pedersd. Jermstad, f. p. J. 1771. E 3. Anders Bårdsen Kjæran, f.
p. Jermstad 1724, f 1800. t 1756
Magnhild Ingebrigtsd. Stiklestad, f . p. S. 1736. Se Husan-ætten.
F l.Anne Andersd, f. p. Kjæran 1757. F 2. Malena Andersd,
f. p. Kjæran 1756. F 3. Ingbert Anderssen, f. p. Kjæran
1760. F 4. Bård Anderssen, f. p. Kjæran 1762.
G J E R M S T A D
300
F 5. Karen Andersd, f. p. Kjæran 1763. * Lars Pedersen Gustad,
Skogn. Ingen barn. F 6. Bård Anderssen Kjæran (eller Baglan), f. p.
K. 1765, f som kårmann smst. 1834. * 1801 Ingeborg Pedersd.
Baglan, f. p. Østborg i Skogn c. 1761, f p. Kjæran 1830, enke efter
Anders Jonsen Baglan, med hvem * 1777. Ingen barn. F 7. Malena
Andersd, f. p. Kjæran 1768. F 8. Marta Andersd, f. p. Kjæran 1770. *
1803 Jonas
Jonsen Forberg, Øren. F O.Anne Andersd, f. p. Kjæran 1773. *
Ole Holm,
Trondhjem, arbeidsmann. F10. Malena Andersd, f. p. Kjæran
1775. Fll.Imbert (Ingebrigt) Anderssen, f. p. Kjæran 1776,
gikk tilsjøs, skal være f i Aalborg for 1834. F12. Erling Anderssen, f. p.
Kjæran 1776. D3. Ole Pedersen Bjorgan, f p. B. 1773, 76 år gl, bygslet B. 1730. *
l
) 1723 Marit Pedersd. Jermstad øvre, f p. Bjørgan 1737, 42 år gl. Se
Jermstadætten. * 2) 1741 Anne Andosd Eklo, f. p. E. 1721. Hun *-') 1777 Morten
Jenssen Oklan, enkemann. Se Ekloætten.
El.1 Marit Olsd. Bjørgan, f. p. B. 1723. * ') 1745 Iver Anderssen Haugan. * 2)
Svend Ågesen Bjorstad, Haugan.
E2.2Ando Olsen Bjørgan, Landfaldvald, f. p. Bjørgan 1751 * 1707 Gollaug
Larsd. Eklo, f. c. 1765. F l . Anne Andosd, f. p. Eklo sondre 1767, t
1870. 1818 Gunnar Bårdsen, f. p. Lyngvald 1706 t 1878. ' F 2. Lisbet
Andosd, f. p. Eklovald 1700. F 3. Ole Andosen Risan, f. p.
Landfaldvald 1802 t p Risan 1864. * 1835 Marit Sevaldsd. Lennes, f
p L. 1807. l ' G l . Severin Olsen Risan, f. 1830. * Andrea
Ben-jaminsd, f. i Ekne 1830. H l . Olaf Bernhard Severinsen
Risan, f 1872.
H 2. Margrete Gustava Severinsd. Risan, f 1874.
G 2. Gustav Olsen, f. p. Risan 1845, f P- Øren 1026, lærer ved
Verdalens folkeskole. * 1870 Marie Otilie Olsd. Eggen, f.
1845, f 1605, dtr. av Ole Gundersen Eggen, Fæby og; h'
Marta Ellingsd. Melby.
316
VERDALSBOKA
H 1. Magdalene Otilie Olsen, f. 1870. * i Amerika.
H 2. Olav Marensius Lyng, sakforer, f. 1881. H 3.
Gudrun Marie Lyng, f. 1883. H 4. Sofus Engelbregt
Lyng, læge, f. 1885, utvandret.
H 5. Gustav Evald Lyng, f. 1800, adjunkt ved
T.hjems komm. middelskole. * 1023 Signe
Antonsen, Flateby, Enebak, f. 1000.
I 1. Eigil, f. 1024. I 2. Otto, f. 1926. I 3. Øivind, f. 1028. G 3. Elen Anna Olsd.
Risan, f. p. R. 1837. * Erik A. Larsen, kirkesanger. E 3.2 Peder Olsen Bjørgan, f. p.
B. 1758. E 4.'Marit Olsd. Bjørgan, f. p. B. 1745. * 1768 Knut Anderssen
Storvuku, enkemann, f. p. Borgen 1730, t 1827. Se Okkenhaugætten,
Ysse. C2. Jon Torrissen Halset, t P- H. 1716, 54 år gl. *') («Jon Haldsæts
qvinde», t 1716, 61 år gl.). * L') 1717 Ingeborg Eskildsd. Skrove, f P- Halset
1747, 60 år gl, visstnok dtr. av Eskild Helgesen Skrove. Hun * 2) 1720 Ingebrigt
Nilssen Halset.
D l.J Anders Jonsen Halset, Lein, (var rimeligvis sonn av Jon Tørrissen H.).
* Anne Sevaldsd. Lein, f. p. L. 1701, f smst. 1745. Se Leinsætten. D 2.1 Peder
Jonsen Halset. * Ingeborg Olsd. Arstad. D 3.-Eskild Jonsen Sem nedre, Sparbu, f.
p. Halset 1717. C3. Mali Tørrisd, t 1667. * Jon Eriksen Overholmen, t 160. . D 1.
Torris Jonsen, t p. Halset 1719, 32 år gl.
JERMSTAD VESTRE
Gårdsnr. 100.
Skylden: Skylden i 1650 var 2 sp. 1 ore 10 mkl. Det er dog mulig, at
Gjermstadspandet er medinnbefattet heri. Ved matrikuleringen i 1666 blev
l
skylden satt ned til 1 sp. 1 ore Æ mkl, fra 1836 5 dal. 15 sk. I 1907 var den mk.
2,50, fordelt på 5 bruk, hvorav bruksnr. 1, Jermstad vestre, mk. 1,27.
Eiere: Denne gård har visstnok fra meget gammel tid av vært bondegods.
Brukerne har dog, iallfall i 1600-tallet, kun eiet mindre parter og har altså ikke
vært bygselrådig over gården. I 1624
317
GJERMSTAD
tilhorte 1 sp. 2 ore 6 mkl. og dermed bygselretten Oluf Ågesen på Hittra og
efter ham Åge Olsen, sikkert sonnen. Således var eiendomsfordelingen i 1650:
Åge Olsen
St. Jørgens hus
Krongods
Stiklestad kirke
1 sp. 1 ore 18 mkl. og bygselretten
1 »
— »
1 »
4»
12 »
Ialt 2 sp. 1 ore 10 mkl.
Omkring 1660 har Lars Pedersen Brix erhvervet Age Olsens part og
dermed bygselretten. Samtidig må der også være foregått andre forandringer i
eiendomsforholdet, så efter avfelningen i 1666 er fordelingen blitt følgende:
Lars Brix
St. Jørgens hus
Krongods
Stiklestad kirke
Domkirken
2 ore 10
7»
mkl. og bygselretten
17% »
7»
7»
Ialt 1 sp. 1 ore % mkl.
Ved skjøte av 16. juni 1696 forærte Lars Brix gården eller sine 2 øre 10 mkl.
med bygselretten til St. Jørgens hus, i hvis besiddelse den blev til i 1823, da
forpakteren, Ole Hanssen, kjopte den. Siden har den vært brukernes
eiendom.
Brukere: I 1520 har sannsynligvis Halword brukt denne gård. Han betalte
skatt for jordegods, så han må vel ha eiet noget i gården; den har muligens vært
bondegods helt siden den tid.
I 1546 har Jogenn betalt 2 vog mel i landskyld av 1 ore
Giiermstadtt
under «Stiichtens» gods, d. v. s. det gamle erkebispegods; det må rimeligvis
gjelde denne gård. Men i ledingsmann-tallet for samme år står Gudmund paa
Giermsta for 1 pund smør og 4 pund mel. I skibskattmanntallet for 1556 har vi
atter fonn paa Germstadt.
I begynnelsen av 1600-årene het opsitteren Gunder. Han har betalt leding
for 2 parter, hvorav den annen muligens er Jermstadspandet, som i eldre tid kan
ha vært en særskilt eiendom.
Fra midten av 1630-årene heter opsitteren Tørris. Han var der ennu i 1666
og var da 74 år gammel. Det heter på den tid om
f
318
VERDALSBOKA
gården, at den «ligger ode», d. v. s. at den ikke var i fast bygsel, men bruktes for
avgift.
Den hadde i 1657 en besetning på 2 hester, 10 naut, 9 sauer og 1 svin.
Ved matrikuleringen i 1666 blev skylden foreslått nedsatt til 1 sp. 1 ore,
hvilket på det nærmeste blev tatt tilfolge. Tienden sattes til 1 td. bygg og 2 tdr.
havre, ledingen til % rdl. 16 sk. og småtienden til 1 ort 8 sk. Der var humlehave.
Da det kun var i ytterst få tilfelle, skylden blev nedsatt ved denne
matrikulering, kan det jo tenkes, at den store nedsettelse for denne gård kan ha
sin grunn i, at Jermstadspandet muligens har vært brukt under gården og
medregnet i dens skyld tidligere. I 1666 er det opfort som særskilt eiendom i
matrikulen.
Opsitter i 1666 var Lars Villumsen, naturligvis en sonn av Villum Øvre
Jermstad. Hvor lenge han har vært der er ubekjent. Sonnene var i en senere tid på
Østnes og Volen.
Efter Lars har gården hatt en opsitter, Peder, som har vært der i
1680-årene og til litt uti 1700-tallet. Det synes å ha vært nokså smått for ham.
Gården har visstnok for det meste vært brukt uten erleggelse av landskyld,
kanskje også med nedslag i skattene. Nogen fordelaktig eiendom har det iallfall
ikke vært; ellers hadde nok ikke Lars Brix forært den til St. Jørgens hus.
I begynnelsen av 1700-årene brukte Svend Olsen, dragon av major
Reichweins kompani, den i nogen få år og blev fattig på det. Han blev skyldig
lodseierne 10 rdl., og presten, Tomas Scheen, som hadde fullmakt til å inndrive
gjelden, fikk dom på ham og lot vurdere hos Svend, som imidlertid var flyttet til
Heir, endel av besetningen uten dog å overta den. Imidlertid styrtet 2 av de
vurderte kyr, hvorefter Scheen lot vurdere andre isteden. Herimot protesterte
Svend, da han ikke vilde være ansvarlig for de dyr, som var pantet og ikke
avhentet. Scheen lot ham også stevne og fikk dom for en fordring på 1 rdl, som
Svend mente å ha betalt; men presten påstod, at den betalte riksdaler var for
konens kirkegang og for et barn, han hadde gravfestet. Svend beklaget sig i en
skrivelse av 1707 for stiftamtmannen, som imidlertid kun kunde henvise ham til å
appellere. Sakens videre forløp er ubekjent; men det hele tyder iallfall på et nokså
smått stell hos brukeren av gården.
På sommertinget i 1709 oplyses, at den siden 1706 har vært brukt av Anne
Rasmusd atter for leilendingsskatt samt landskyld til kongen, småtoll og
soldaterutredning, og at således 4 rdl. 4 sk. årlig har vært «ubekommelig».
Haldo het opsitteren under krigen i 1718. Skaden på gården ved denne
anledning beskrives således:
319
Opbrent skigard og kornstaur 10 rdl. — sk
6 tdr. bygg ...................................... 13 »
12 tdr. havre ................................... 18 »
30 lass høi ...................................... 15 »
3 kyr ............................................. 10 »
2 kviger ..........................................
2 »
4 svin ............................................
4 »
1 skjud ............................................
4 »
Seng- og gangklær .........................
4 »
48
—
—
48
48
72
—
48
»
»
»
»
»
»
»
»
Tilsammen 85 rdl. 48 sk.
Som betaling hadde svenskene levert 0 rdl. i svensk mynt; men det tok de
igjen ved tilbaketoget.
Så har der en tid vært en Lars Svendsen på gården. Han var opsitter i
1723. Ved matrikuleringen dette år oplyses, at gården slett ikke hadde nogen
skog eller seter, at den hadde slett bumark og var «tungvunden men
kornvis». Utseden var 6 skjepper bygg, 5V2 tdr. havre og K> bismerpd. grå
erter, avlingen 18 sommerlass vollhoi og 3 lass ekerhøi og besetningen 1 % hest,
6 kyr, 2 ungnaut og 6 sauer. Tienden blev satt til 4 skjepper blandkorn, 1 td.
havre, 6 mk. erter, 2 mk. lin og 12 mk. ost. Skylden blev foreslått nedsatt 834
mkl, «da den formedelst sin ringhed udi mange aar har været brugt
for afgift, og paa det den engang kan komme i fuld brug.»
Haldo Anderssen — måskje den samme som tidligere —
fikk
bygselbrev på gården av St. Jørgens hus' forstander 13. mars 1731, tgl. 4. mars
1740. Han har hatt vanskelig for å klare sine forpliktelser; ti i 1735 sees han å
være stevnet for resterende landskyld til utgangen av 1734 — tilsammen 8 rdl. 3
ort 2 sk.
fon Gundbjørnsen (sannsynligvis sonn av Gundbjorn Auskin og bror av
Anders Gundbjornsen Storvuku) fikk så bygselbrev på Jermstad av husets
forstander, Nils Hanssen Nissen, 27. januar, tgl. 5. mars 1742. Han var der ikke
lenge. Peder Jenssen, sonn av Jens Pedersen Øvre Jermstad, fikk bygselbrev,
tgl. 8. september 1749, og han betalte førstebygsel, hvad der rimeligvis ikke var
skjedd på lange tider.
Ved auksjon i 1767 blev Kronens eiendom, 17K> mkl. uten bygsel i denne
gård, tillikemed endel annet gods solgt til løitnant Nikolai Meyer (se Borgen).
Meyer solgte året efter de 17M mkl. i Vestre Jermstad for 14 rdl. 76 sk. til
Peder Jenssen, som fikk skjøte på dette 6. oktober 1768, tgl. 20. februar 1766.
Som nevnt under Jermstadspandet, kjøpte Peder i 1770 også denne eiendom og
drev den sammen med Vestre Jermstad.
Da Peder Jenssens hustru, Eli Jonsdatter (datter av Jon Will-mann på Skei),
dode i 1787, var boets aktiva 255 rdl. 1 ort 18 sk.
320
og beholdningen 166 rdl. 3 ort 13 sk. Besetningen var 3 hester, 6 kyr, 4 ungnaut,
11 geiter, 7 sauer og 1 svin. Gården må således være blitt adskillig forbedret, og
Peder har tydeligvis vært en velsituert mann, hvilket skjonnes både av, at der
fantes sølvtoi i boet og at begravelsesomkostningene bevilgedes med 20 rdl.
Jermstadspandet, som Peder Jenssen hadde kjopt i 1770 av Sevald
Anderssen Stiklestad for 165 rdl, overdrog han i 1777 til sonnen, Hans Pedersen,
for samme pris, men forbeholdt sig i tilfelle av salg forkjøpsrett for samme sum.
Peder Jenssen opgav i 1765 sin bygsel av Vestre Jermstad rnot å få bruke
gården ennu et par år og siden få kår, hvorefter Hans Pedersen fikk
bygselbrev av forstanderen Filip Weiser 1. juli 1795, tgl. 17. august s. å. Han
utløste først i 1809 ifl. skjote av 21. september, tgl. 5. oktober, sine medarvinger
for de 11 'A mkl. uten bygsel, som faren hadde eiet i den. Han drev nu både denne
gård og Jermstadspandet.
Da Hans Pedersen døde, fikk enken, Marit Olsdatter, ved kgl. bevilling av
22. januar 1814 tillatelse til å sitte i uskiftet bo. Hun har formodentlig nu en
kortere tid drevet begge gårder; men i 1816 forpaktet Ole Hanssen, hennes
yngste sonn, Vestre Jermstad av St. Jørgens hus for 3 år. Det heter i
forpaktningskontrakten av 20. mars, tgl. 3. juni 1816, at han «før har hatt
gården i bruk» mot 4 tdr. havre i årlig avgift. Nu skulde avgiften foruten
jordeboks-rettighetene, 4 spdl. 111 sk, være 5 tdr. havre. I 1822 fornyedes
forpaktningen for 1 år og ifl. skjote av 28. november 1823, tgl. 1. april 1824,
kjøpte Ole Hanssen gården på auksjon for 1001 spdl. Der påheftedes den en
jordavgift og kornrettighet til St. Jørgens hus på 6 tdr. 3% fjerdingkar såbygg.
Lille Jermstad (Spandet) var allerede i 1814 av Hans Pedersens arvinger
overdratt til hans eldste sønn, Peder Hanssen, for 400 riksbankdaler solvverdi
eller 750 rbdl. navneverdi. I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 7 storfe, 12
sauer, 8 geiter og 2 svin og utseden Vs td. hvete, Vs td. rug, 1 td. bygg, 7 tdr.
havre, Vs td. erter og 5 tdr. poteter.
Efter Ole Hanssens dod delte sønnene Peter og Hans gården mellem sig. I
1865 var på Peters part besetningen 2 hester, 5 storfe, 15 sauer, 7 geiter og 1
svin og utseden 1 Vi tdr. bygg, 8 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Der var 1
husmannsplass, Jermstadenget, med et husdyrhold på 3 sauer og 2 geiter og en
utsed av V2 td. havre og 1 '4 tdr. poteter.
På Elans Olsens part var besetningen 3 hester, 5 storfe, 11 sauer, 5 geiter og
1 svin og utseden 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre og 8 tdr. poteter. På denne part var
ingen husmannsplass.
GJERMSTAD
Ved skjøte av 2. april, tgl. 3. april 1872, solgte Ole Hanssens sønner hele
gården til sersjant Johan Store for 1400 spdl. Den hadde i 1875 en besetning
på 2 hester, 4 kyr, 5 ungnaut og kalver, 18 sauer og lam og 2 svin, og en utsed av
2 tdr. bygg, 12 idr. havre og 11 tdr. poteter. På 2 husmannsplasser var
besetningen 1 hest, 2 kyr, 2 sauer og 2 svin og utseden 1 td. bygg, 1 td. havre og
7 tdr. poteter. Den ene av plassene var bebodd av Olaus Andreassen Bjartnes,
som drev handel der.
Store solgte i 1883 gården til Johannes Anderssen Bjords for 5200 kr.
(Skjote 14. desember, tgl. 17. desember).
Andreas Simonsen kjopte i 18Q6 gården av Olav Stiklestad. Han
overdrog den i 1909 til svigersønnen, Peter Prestmo.
JERMSTADSPANDET (LILLE JERMSTAD) Gårdsnr. 101.
Navnet: Gården kaltes Spandet, Lille Jermstad 1669, 1723.
Spandet finnes som gårdsnavn flere steder, således på 2 steder i Strinda.
Det må betegne en gård, som har en skyld av 1 spand og er således et navn av
samme art som Ørtugen. Spandet i Verdalen har ganske utvilsomt hatt en skyld
av 1 spand.
Skylden: Som nevnt under Øvre Fåren står denne gård i 1650 opfort med en
skyld av 3 sp. 12 mkl. I folketellingen av 1665 står under samme gård en engslette
på 1 spand og først fra 1669 kommer «Lille Jermstad» særskilt inn i matrikulen
med Elling Fåren som bruker, medens Fårens skyld er blitt betydelig lavere enn
før. Det kan efter dette ikke være tvil om, at den engslette, scm Elling Fåren
brukte i 1665, var Jermstadspandet, og at dettes skyld altså ennu var 1 spand. Fra
1666 blev den nedsatt til X> spand, og fra 1836 var skylden 1 dal. 16 sk. I 1907
var skylden mk. 0,20. Gården blev helt ødelagt ved skredet i 18(»3.
Eiere: Det er ikke mulig å utrede eiendomsforholdene på denne gård i den
første halvdel av 1600-årene. Rimeligvis har den dengang vært brukt under
Vestre Jermstad, idet Gunder sees å ha betalt leding for 2 parter, hvorav den
minste formodentlig er Spandet. Og således er eiendomsforholdene rotet slik
sammen med denne gårds, at det nu ikke er mulig å finne ut av, hvad som
vedkommer hver av dem. At den har vært lagt for leding beviser, at den engang
tidligere har vært en selvstendig gård, altså for 1600.
Fra den tid, gården i matrikulen opføres som særskilt eiendom, nemlig i 1666,
da den kalles Lille Jermstad, er eiendomsforholdet folgende:
322
VERDALSBOKA
Mag. Kristen (Pedersen Schjoldborg) 18 mkl. og bygselretten
Krongods Stiklestad kirke
12 »
Tilsammen % spand; skylden var altså nedsatt til det halve. 6 »
Schjoldborg var lektor ved Trondhjems katedralskole fra 1660 til 1682.
Efter Schjoldborg er eiendommen gått over til hans svoger, Søfren
Hanssøn, sogneprest ved Domkirken. Denne opfores som eier i 1680-årene.
Efter hans dod er den vel gått over til arvingene; i 1723 opfores en Irgens
som eier av de 18 mkl, hvormed bygselretten fulgte. Men gården hadde da en lang
årrekke ligget ode, og ingen vilde vedkjenne sig å være eier av den. På
sommertinget den 6. juli 1732 blev avsagt dom angående «Lille Jermstad, hvoraf
Irgens staar opfort for 18 mkl. med bygsel over alt, til hvilke 18 mkl. ingen eier
efter stevnemaal har villet lade sig finde, og tolder Knud Nordal, som er gift med
en af Irgens' arvinger, har og ikke for sig selv og medarvinger villet erkjende
nogen eiendom. Altsaa tilfalder Kongen disse 18 mkl, saafremt de rette eiere sig
ikke indfin-der inden aar og dag og svarer skattene».
Der meldte sig selvfølgelig ingen eier til å svare de skatter, som nu resterte
for så lang tid, at de formodentlig belop sig til mere, enn gården var verd. Således
tilfalt den Kronen, som i 1754 solgte den til jon Sivertsen.
Siden har den vært brukernes eiendom, dog i lange tider drevet som
underbruk under andre gårder.
Brukere: Som ovenfor nevnt synes eiendommen i begynnelsen av
1600-årene å være brukt under Vestre Jermstad. I 1665 har Elling Øvre
Fåren brukt en engslette på 1 spand, som utvilsomt må være Jermstadspandet,
og i matrikulen av 1666 står Elling Fåren uttrykkelig nevnt som bruker av «Lille
Jermstad», hvilken eiendom ikke finnes nevnt tidligere. Tienden er satt til 2
skjepper bygg og 2 skjepper havre, ledingen til 16 sk. og småtienden til 1 ort. Der
var humlehave. Skylden blev foreslått nedsatt til 1 ore, men blev 1 øre 12 mkl.
Efter Ellings tid vedblev den å bli brukt av hans ettermann på Øvre Fåren,
Tomas. Siden har den i lange tider ikke vært til å få i fast bruk — til sine tider
har den vel endog bokstavelig talt ligget under fefot —. I 1718 var den — som
nevnt under Østre Jermstad — brukt av opsitteren på denne gård. I 1723
betegnes den som «øde», d. v. s. ubygslet, og det heter, at den «i mands minde
hverken har været beboet eller havt huse, ei heller vil nogen kjende sig ved den».
Den blev derfor foreslått avfeit til det halve, 18 mkl
323
Avlingen var 8 sommerlass hoi. Nogen tiende blev ikke satt, idet bemerkes, at
eiendommen «ansees for et engeslette».
På vintertinget i 1720 oplyses, at gården lå øde i 1726; men i 1727 brukte
Jens Jermstad den således, at han fikk halvdelen av hoiet for sitt arbeide og
fogden den annen. Det var ganske lite, en 3—4 små sommerlass, og der blev tatt
tingsvidne på, at det kunde være så meget, at soldaterutredningen blev betalt
dermed.
I 1732, da der avholdtes besiktigelse angående avfelning og avgjørelse av
eiendomsretten, forklarte brukeren, fenrik Lorents Didrik Kluver, at da ingen
annen vilde ta gården til bruk, lot han sig for 2 år siden av fogden overtale til å ta
den mot en årlig avgift av 2 rdl. 3 ort og soldaterutredning; men han syntes ikke å
ville ha den lenger på de vilkår, da ingen hus fantes, og avlingen kun var en 5—6
lass høi. Den fantes ikke å kunne settes istand eller beboes uten 6 års skattefrihet
og en avfelning til 1 ore 6 mkl.
Som ovenfor nevnt, blev gården efter dette tildømt Kongen, da ingen eier
vilde melde sig til den. Og da fogden på høsttinget 1738 opbød «Kongens
forarmede gods», bød Arnt Henriksen å svare 2 A rdl. årlig i 10 år og
imidlertid å bygge. Han fikk fogdens be-villingsseddel på «Lille Jermstad, 1 øre 12
mkl.» 1. oktober 1738, tgl. 4. mars 1730. Da de 10 år var utlopet i 1748, bød han
fulle skatter og rettigheter, såfremt gården ikke skulde bli solgt, i hvilket tilfelle
han ventet erstatning for bygningene.
Ole Olsen Ekloen, som for hadde vært på Lyngåsen og senere kom til Øvre
Jermstad, fikk bygselbrev på gården 21. mars 1752, tgl. 2. mars 1753. Han betalte
førstebygsel, hvad der formodentlig ikke var erlagt for denne gård i de siste
hundre år.
Ved en auksjon over krongods i 1754 blev den solgt for 70 rdl. til Jon
Sivertsen, som fikk skjøte 14. januar, tgl. 8. september 1755. Jon solgte den
straks for 76 rdl. til Iver Olsen By ifl. skjote av 8. september 1755, tgl. s. d.
Ved skjøte av 13. august, tgl. 15. august 1761, solgte Iver den for 110 rdl. til
Johannes Jonsen Skei og fra denne gikk den over til Sevald Anderssen
Stiklestad, som kjopte den for 150 rdl. ifl. skjøte av 20. februar, tgl. 22. februar
1768.
Sevald drev nu gården som underbruk under Stiklestad, til han ved skjote,
utstedt og tgl. 15. august 1770, overdrog den for 165 rdl. til Peder Jenssen
Vestre Gjermstad, der drev den som underbruk, visstnok også efter at han 20.
februar 1777 — formodentlig for å undgå dobbelte skatter — hadde skjotet den
til sonnen Hans Pedersen, for 165 rdl.
Hvorvidt Hans har drevet Jermstadspandet som selvstendig bruk er ubekjent;
men efter at han i 1795 hadde bygslet Vestre
324
VERDALSBOKA
Jermstad efter faren, er eiendommen atter blitt drevet som underbruk under
denne gård.
Hans Pedersens arvinger overdrog ved skjote av 16. august 1814, tgl. s. d,
gården for 400 rbdl. solvverdi eller 750 rbdl. navneverdi til sonnen, Peder
Hanssen, som i 1822 utskilte husmannsplassen Lillespandet, og bygslet den til
Arnt Halvorsen Kråg for en årlig avgift av 5 spdl. Året efter solgte han
Jermstadspandet for 450 spdl. til Iver Larssen Gudding. Skjotet er av 16.
august 1823, tgl. s. d. Ved åstedsforretning 10.—11. juni 1822 var der avholdt
utskiftning mellem Lille Jermstad og naboeiendommene.
I 1835 var gårdens besetning 1 hest, 3 storfe og 6 sauer og utseden 1 td.
bygg, f)'s tdr. havre og 6 tdr. poteter.
Efter Iver Larssen overtok sonnen, Lars Iversen, gården som eneste arving.
Den hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 3 storfe og 8 sauer og en utsed av 1
td. bygg, 8 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Der var 1 husmannsplass, Lillespandet,
med et husdyrhold på 1 ku og 4 sauer og en utsed av VAtd. bygg, IVA tdr. havre og
1 XA tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 1 hest over og 1 under 3 år, 2 kyr, 2 ungnaut og
kalver, 10 sauer og lam, 3 geiter og kidd og 2 svin og utseden Yt td. bygg, 8 tdr.
havre og 6 tdr. poteter. På husmanns plassen var besetningen 2 kyr, 7 sauer og 2
geiter og utseden VAtd. bygg, 1 Yi tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Jermstadætten.
A. Ingebrigt Skjærset. Opsitter på Skjærset fra midten av 1630-årene til henimot
1660. * Han har visstnok vært 2 ganger gift, og hans enke må omkring 1660
være blitt g. med Jørgen (Pedersen?) som så brukte Skjærset.
B 1. Marit Ingebrigtsd. Trygstad, f 1735. * Johan Olsen Trvgstad, f 1740, 85 år
gl. Han * 2) 1736 Beret Henriksd. Ingen barn.
B 2. Tomas Ingebrigtsen, var 6 år i 1666.
C 1." Helene Tomasd, f. e. 1689. B 3. Guru Ingebrigtsd. * Ole. (Rimeligvis
den Ole, som var på
Skjærset i 1680-årene).
C 1. Ingebrigt Olsen Solberg, gevorben dragon, kalles i 1709 dragon
Ingebrigt Olsen Skjærset, t P- Solberg 1723. * 1709 Karen Olsd.
Hun * -') 1725 Kristofer Jonsen. D l.Ole Ingebrigtsen, f. p.
Rønningen 1710. D 2. Peder Ingebrigtsen, f. p. Lyngåsen 1713. D3.
Sunni Ingebrigtsd, f. p. Solberg 1717. * 1749 Jon Sevaldsen Vist.
310
D 4. Beret Ingebrigtsd, f. p. Solberg 1721. * 1750 Kristen Abrahamsen
Hammer fra Inderøy. Han drev visstnok et slags gjestgiveri på Øren. D 5. Guru
Ingebrigtsd, f. og t P- Solberg 1724. C2. Halvor Olsen, f. c. 1685. B 4. Peder
Ingebrigtsen Jermstad øvre, f. e. 1636 (var i 1666 30 år). * Maren Pedersd.
C l . Jens Pedersen Jermstad ovre, f. c. 1686, t P- J- 1756, 70 år gl. * 1719
Ragnhild Sevaldsd. Lein, f. p. L. 1697. (Se Leinsætten).
D 1. Peder Jenssen Jermstad nedre, f. p. J. øvre 1721. * 1746 Eli
Jonsd. Willmann, Skei, f. p. Vist 1724, f p. Jermstad 1787.
E 1. Hans Pedersen Jermstad nedre, f. 1750. * 1777 Marit Olsd.
Jermstad ovre, f. 1750. F 1. Ole Hanssen Jermstad, f. p. J.
1786. * 1817 Anne Jakobsd. Jermstad ovre, f. p. J. 1797.
G l . Jakob Olsen Molden, f. p. Jermstad lille 1819. * 1841
Sirianna Olsd. Karlgård, f. p. K. 1821, f P- Molden 1885,
dtr. av Ole Olsen K. og h. Beret Bårdsd. H 1. Ole Jakobsen,
f. c. 1846. H 2. Oluf Jakobsen, f. 1846. H 3. Jakob
Jakobsen, f. 1851. H 4. Annæus Jakobsen Molden, f. 1854,
snekker, t 1899. * 1884 Oline Olsd. Leirfald, f. 1857, dtr.
av Ole Jakobsen L. H 5. Guruanna Jakobsd, f. 1841. H 6.
Marenanna Jakobsd, f. 1858. H 7. Julie Cicilie Jakobsd, f.
1860. G 2. Hans Olsen Snausen, f. p. Jermstad 1821. *
1861 Marta Pedersd, f. p. Trygstad 1828, f P- Snausen
1880. H 1. Oluf Hanssen, f. c. 1852. H 2. Anna Hansd, f.
1864. H 3. Marta Hansd, f. 1867. G 3. Marta Olsd.
Jermstad, f. p. J. 1824. * 1859.
G 4. Peter Olsen Tromsdalen, f. p. Jermstad 1827. *
1860 Liva Jakobsd. H 1. Anna Petersd, f. 1861.
H 2. Ole Petersen, f. 1863. H 3. Jakob
Petersen, f. 1866.
VERDALSBOKA
H 4. Grete Petersd, f . 1869.
G5. Guruanna Olsd, f. p. Jermstad 1830. * 1857. F 2. Jens Hanssen Berg, f .
p. Jermstad 1761. Kjopte Nygården Berg 1816. * 1817 Byrrild Ellingsd.
Aksnes, f. p. A.
1764, f P- Follovald 1866. (Se Østvoldætten).
G 1. Johannes Jenssen, f. og t P- Jermstad lille 1822.
G 2. Elen Jensdatter, f. p. Follovald 1823.
G 3. Hans Jenssen, f . p. Follovald 1826. F 3. Lisbet Hansd, f. p.
Jermstad 1776. F 4. Peder Hanssen Jermstadspandet, f. p. Jermstad 1781.
Kjopte J. 1814. * 1809 Marta Olsd. Mo, hans tremenning.
G 1. Elling Lyng Pedersen, f . og t P- Jermstad 1810.
G 2. Hans Pedersen, f. og t P- Jermstad 1812.
G 3. Anne Marta Pedersd, f. p. Jermstad 1815, f 1817. 2. Jon Pedersen
Borgen, f. p. Jermstad 1752. * 1780 Marit Nilsd. Vist, hans tremenning, f. p. V.
1753. F 1. Marit Jonsd, f . p. Vist 1781.
F 2. Eli Jonsd, f . p. Borgen 1790, f 1878. * 1815 Jens Sevaldsen Berg,
Solberg, enkemann, f . 1766. Se nedenfor D 2, E 1.
F 3. Elling Jonsen, f . c. 1760.
F 4. Peder Jonsen Skrove nedre vestre, f . p. Borgen 1764, f P-Lyng 1882.
* l) 1827 Maren Olsd. Skrove nedre vestre, f. p. S. 1799, f smst. 1829,
dtr. av Ole Sivertsen Skrove. Se Musumsætten. * 2) 1830 Sirianna
Pedersd. Skrove, f. p. S. 1801, t smst. 1834, dtr. av Peder
Gundbjørnsen S. og h. Marit Nilsd. *s) 1835 Elsebe Kristofersd. Kulsli,
f. p. Arstad 1789, f 1860, dtr. av Kristofer Iversen Å. G l . Johannes
Pedersen Sende, f. p. Skrove 1828. * *) 1849 Kristiane Jonsd.
Mikvold, f. p. M. 1827, f P-Sende 1860, dtr. av Jon Petersen Mikvold
og h. Karen Malene Hansd. * s) 1863 Guruanna Jonsd. Mikvold, f. p. M.
1833, f p. Sende 1613. H 1. Peder Johannessen Sende, f. c. 1848. * H
2. Jon Martin Johannessen Sende, f. 1857. * Beret
Marta Petersd. Sendesmoan, f. 1864. H 3. Hans Peter
Johannessen Sende, Åsen, f. 1865. * I 1. Johan Hans Petersen
Sende, Åsen, f. i Hommelvik 1896. * 1622 Marianne
Mariusd. Musum, f. p. M. 1897. J 1. Helge Marius, f. 1923. I 2.
Aksel Hans-Petersen Sende, f. i Hommelvik. * 1921 Olaug
Petersen, Hofstad, f. p. H. 1903. (Se Solbergætten). J 1—4. 4
barn.
GJERMSTAD
327
H 4. Kristine Marie Johannesd. Sende, f . 1863. G2. Maren Pedersd, f . p.
Skrove 1826. * 1854 Johannes Jonsen Sende sondre, f. p. Mikvold 1831, t
p. Sende ovre. E 3. Peder Pedersen Hallemsvaldet, f . p. Jermstad 1761. * ')
1784 Marit Jonsd. Hallem nordre. * -) 1788 Maria Olsd. Tiller, f som
inderst p. Jermstad 1815. F 1. Elen Pedersd, f. p. Hallem 1784. F 2. Ole
Pedersen Jermstad, f. p. Hallemsvald 1702. F 3. Peder Pedersen, f. p.
Hallemsvald 1764, f P- Jøsås 1872. * 1819 Beret Olsd. Trygstad, f . p. T.
lille 1767. F 4. Gjertrud Pedersd, f . p. Hallemsvald 1708. * 1825 Åge
Svendsen Grundan, f. p. Vestgrundvald 1767, t 1879.
E 4. Beret Pedersd, f . p. Jermstad 1758. * 1802 Ole Rasmussen Levring,
enkemann, skolelærer, f. p. Garnes 1766. (Se Garnesætten). E 5. Ragnhild
Pedersd. Jermstad, f . p. J. 1764. D 2. Sevald Jenssen Berg østre, f . p. Jermstad
øvre 1726. Bygslet Berg 1764. * 1755 Beret Sevaldsd. Landstad, hans tremenning, f . p. L. 1734, f P- Berg 1806. (Se Leinsætten). E 1. Jens Sevaldsen Solberg,
f. p. Berg 1766. * L) 1803 Beret Johansd. Solberg, f. p. S. 1760, f smst. 1813,
enke efter Jon Eriksen Solberg, med hvem 2 barn. * 2) 1815 Eli Jonsd. Lein, f. p.
Borgen 1790, t P- Solberg 1878. F l . 1 Jon Jenssen, f. p. Solberg 1804, t p.
Hagaenget 1887, ugift.
F 2.2 Beret Marta Jensd, f. p. Solberg 1816, t smst. 1871. * 1835 Ole Olsen
Forbregd, Solberg, f. p. F. 1808. (Se Willmannsætten, Forbregd). E 2.
Sevald Sevaldsen Berg østre, f. p. B. 1775, f smst. 1826.
* 1810 Inger Andersd. Myr, f. p. M. 1776.
. F 1. Sevald Sevaldsen, f. p. Berg 1812, f 1837. F 2. Anders Sevaldsen,
f. p. Berg 1819. F 3. Beret Marta Sevaldsd, f. p. Berg 1815, f 1891,
ugift.
E 3. Ragnhild Sevaldsd. Berg, f. p. Jermstad 1755. * 1786 Jon Pedersen
Røstad lille, Skogn.
E 4. Mette Sevaldsd. Berg, f. p. Jermstad 1756.
E 5. Beret Sevaldsd, f. 1762, f p. Svinhammer 1841. * 1802 Arnt Bårdsen
Svinhammer, f. p. Stuskin 1748, f p. Svinhammer 1824, enkemann.
E 6. Marta Sevaldsd. Berg, f. p. B. 1777, f p. Ravlo 1862.
* ') 1800 Mikkel Tomassen Ravlo, f. p. R. 1769, f smst. 1804. * a )
1805 Ole Nilssen Mule, Ravlo, f. i Skogn c.
21
328
1775, f p. Ravlo 1811. *:)) 1812 Ole Jonsen Rein, Ravlo,
f. p. Rein 1786, f som kårmann p. Ravlo 1876.
F 1.' Marta Mikkelsd, f. p. Ravlo 1801, f P- Norberg
1876. * 1830 Nils Hanssen Salthammer, Norberg
ovre, f. i Skogn c. 1794.
G 1. Hans Nilssen Norberg ovre, f. 1838 i Levanger landsogn. *
Anna Sofie Andersd. Hallan, f. 1843.
H 1. Anton Nikolai Flanssen, f. 1867, tH 2. Bernhard
Hanssen, f. 1870. * Julie Tangen.
H 3. Henrik Hanssen Norberg ovre, f. 18/3. * Margrete Ravlo. I I .
Magnus. I 2. Johan. I 3. Anton. I 4. Gudrun. H 4. Margrete Sofie Hansd,
f. 1864, f-H 5. Amalie Hansd. * Lars Næs, Frol. G 2. Martine Nilsd, f.
c. 1834. * Jon Revik, Inderoy. F 2.' Sevald Mikkelsen Reinssveet, f. p.
Ravlo 1804, f
1887. * Birgitte Olsd, f. i Skogn 1803. F 3.2 Maria Olsd, f. p.
Ravlo 1806. * 1836. F4.L'Beret Olsd, f. p. Ravlo 1809. * 1834 Soren
Olsen
Mikvoldvald. F 5.:! Johannes Olsen, f. p. Ravlo 1814. F 6.:! Mikal Olsen, f. p.
Ravlo 1817, f 1821. F 7.3 Malena Olsd, f. p. Ravlo 1820, f 1821. E 7. Inger
Sevaldsd. Berg, f. p. B. 1780, t p. Skjorholmen 1842. * 1810 Bård Arntsen
Skjorholmen, f. p. Svinham-mar 1782. (Hans far var gift med Ingers søster. (Se
Solbergætten). D 3. Elling Jenssen Tuset, f. p. Jermstad 1728, f P- Tuset 1768. *
1755 Marta Iversd. Tuset. Hun * L>) 1771 dragon Hans Anderssen Veie.
E 1. Marit Ellingsd, f. p. Tuset 1756. E 2. Ragnhild Ellingsd, f. p. Tuset 1758. E 3.
Marta Ellingsd, f. p. Tuset 1761. E 4. Jens Ellingsen, f. p. Tuset 1763. E 5. Iver
Ellingsen, f. p. Tuset 1766. E 6. Elen Marta Ellingsd, f. p. Tuset 1766. D 4.
Ingebrigt Jenssen Tømmerås, f. p. Jermstad øvre 1731, t P Tømmerås 1762. * ')
1760 Guru Olsd. Skrove, t 1776, 78 år gl, enke efter Tomas Larssen Skrove. * *)
1776 Beret Tomasd. Reitan, f. p. Leklem 1746.
E 1. Ragnhild Ingebrigtsd, f. p. Tømmerås 1778, t 1780. E 2. Kirsti
Ingebrigtsd, f. p. Tømmerås 1781, f 1761.
SKEI
329
E 3. Jens Ingebrigtsen, f. p. Tømmerås 1783, f 1813. E 4. Ragnhild
Ingebrigtsd, f. p. Tømmerås 1787, f PMovald 1884. * 1810 Lars Paulsen Hallem nordre,
t 1844.
F 1. Marta Larsd, f. p. Stiklestadvald 1811, t 1898,
døvstum, ugift. F 2. Embret Larssen, f. p. Hallemsvald
1817. F 3. Jens Larssen, f. p. Hallem nordre 1821 Reiste
til Amerika. * 1854. F 4. Beret Larsd, f. p. Hallemsvald 1824. * 1847 D
5. Anders Jenssen, f. p. Jermstad 1733. * 1761 Anne Jensd.
Bamberg, Skogn, enke. D 6. Maren Jensd. C2. Magnhild Pedersd, f. c. 1677,
t p. Fåren ovre 1713, 36 år Elling Tomassen Fåren øvre, f 1734, 55 år. (Se
Husan-ætten).
C 3. Anne Pedersd, f. c. 1685. * 1713 Ole Ågesen Skrove, t 1756 79 år gl.
C 4. Guru Pedersd. * 1711 Anfin Taraldsen Smed, Jermstad E> 1. Maren Anfinsd,
f. 1713. D2. Magnhild Anfinsd, f. 1715 D 3. Siri Anfinsd, f. 1718. C 5. Marit
Pedersd. Jermstad, f. c. 1665, f p. Bjørgan 1737, 42
år gl. * 17
1773, 79 å
S
K
EI Gårdsnr. 103.
Navnet: af Skeide 1430, 1491. Skede 1520. Skeid 1530 Skedt 1559. Skee,
Skeidt 1590. Skied 1610. Skiee 1626 Schev 1664 Schej 1723. J
Oldnorsk Skeid, intetkjønnsord, hvppig gårdsnavn, som vel oftest må
opfattes i betydning av bane til kappløp eller kappridning eller dertil skikket
grunn.
Skylden: Gårdens skyld i 1650 var 1 sp. 2 ore, i 1660-årene forhøiet til 1 sp.
2 øre 12 mkl, idet et kvernsted på 12 mkl bene-ficert Verdalens prestebord, kom
til. Fra 1836 var skylden 5 dal 4 ort 23 sk, i 1607 mk. 10,11 i ét bruk
Eiere: I Aslak Bolts jordebok heter det: «af skeide dunga luta nij heldaland
b. f. øre».
VERDALSBOKA
330
Herav fremgår, at Erkestolen i middelalderen har eiet en part på 4
heldaland i gården, og at dette på Aslak Bolts tid var bygslet for 1 ore. Det må i
lopet av 1400-årene være blitt skilt fra erke-bispegodset; ti det gjenfinnes ikke i
Gautes jordebok. Derimot opføres i denne % ore krongods. Det betegnes i
erkebiskop Olavs jordebok som «vacat», d. e. ledig.
I Trondhjems domkapitels jordebok fra omkring refcrmasjons-tiden er A
spand «aff Skeidhe» opfort under «Commws landskyld», d. v. s. det tilhørte
kommunet eller kor brødrenes felles bord hold. Som så meget av
kapitelsgodset blev det efter reformasjonen bene-ficert lektor ved
Trondhjems katedralskole. En liten part på 1 ore har tilhort Stiklestad
kirke; dette er muligens Erkestolens tidligere part.
I første halvdel av 1600-årene var en part på % spand bonde-gods. Det er
visstnok denne part som siden er gått over til St. Jørgens has.
I 1650 opføres eiendomsfordelingen således:
Lektoratet
Stiklestad kirke
Krongods
1 sp. — ore 12 mkl. og bygselretten
1 » — »
12 »
Tilsammen 1 sp.
2 ore.
Det kan vel være tvilsomt, cm dette er helt riktig. Rimeligvis eiet St. Jørgens
hus allerede dengang part i gården. I 1670 var således forholdet:
Lektoratet
Stiklestad kirke
Krongods
St. Jørgens hus
Verdalens prestebord, et
2 ore — mkl. og bygselretten
» — »
M»»
1 » 12 »
kvernsted 12 »
1
Tilsammen 1 sp. 2 ore 12 mkl.
Efter Lektoratets ophevelse gikk gården over til Trondhjems bispestol. I
1846 blev den solgt til student Mads Lie, og siden har den vært brukernes
eiendom.
Brukere: I 1520 har Otther pa Skede betalt 2 lodd solv og
for «barne peningh» ifl. manntallet over tiendepenning-skatten.
V* lodd solv
SKEI
331
Av Steinviksholms lens regnskap for 1540 fremgår, at Enge-borriig har
betalt 1 vog mel i landskyld for tø ore krongods i Skienn, og samme år står
Engeboriig paa Skiiedt for 15 mk. smor og 2 pd. mel i leding.
I skibskattmanntallet av 1550 har vi I f f uer paa Skedt.
I begynnelsen av 1600-årene het opstiteren Oluf eller Ole. Han
Skei, sett fra sydvest 1929.
Fot. H. Anderson.
eiet XA sp. odelsgods i gården. Fra midten av 1630-årene er han avløst av
Andor, som også har skattet for dette odelsgods. Siden er det forsvunnet,
formodentlig solgt til St. Jørgens hus i løpet av 1640-årene.
Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 12 naut, 14 sauer og 2 svin.
I 1660 heter opsitteren Erik (Bentsen). Han var i 1666 45 år gammel.
Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til 1 sp. 1 øre 12
mkl, hvorav de 12 mkl. falt på kvernstedet. Tienden blev satt til 1 td. bygg og 2
tdr. havre, ledingen til % rdl. 16 sk. og småtienden til IX» ort. «Findes
hommelhauge och brendefang», heter det.
Erik synes å ha brukt gården til i begynnelsen av 1680-årene, da han er
avløst av Oluf eller Ole Gundersen. En sønn av denne var den Johan Olsen,
som i 1700 bygslet Trygstad.
Ole Skei tør ha sittet nokså trangt i det, iallfall i de dårlige år omkring 1700.
I 1705 sees han å være stevnet for 2 ort resterende fjerdepenger til Lektoratet.
Han døde i 1718, 98 år gammel.
332
VERDALSBOKA
Efter ham kom Otte Eriksen. Han var skredder og gift med Malena
Halvorsdatter Bjertnes, med hvem han vel fikk litt midler. For han kom til Skei,
hadde han vært på Trygstad.
Under krigen i 1718 opfores tapet for Erik Skei således:
Skigarden opbrent
11 tdr. bygg ..............
10 tdr. havre
5 kyr .......................
6 småfe ...................
4 svin ........................
2 skjud ......................
Gårdsredskap
....
Seng- og gangklær
2 rdl. — sk.
24
15
17
3
2
7
4
9
»
»
»
»
»
»
»
»
72
—
48
—
—
—
24
24
»
»
»
»
»
»
»
»
Tilsammen 84 rdl. 72 sk.
Av svenskene mottok han i betaling 7 Vi rdl.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at der ingen skog er på gården hverken
til gjerde eller annet uten older til brenne, seter 1 mil borte, ringe bumark.
Kvernstedet var ode, men kunde gjen-optas og da svare 3 sk. Gården betegnes
som «tungvunden og maa-delig til korn». Utseden var XA pd. rug, 1 'A tdr. bygg,
4 tdr. havre og 1 pd. grå erter, avlingen 24 sommerlass høi og 3 lass ekerhoi og
besetningen 2 hester, 4 kyr, 2 ungnaut, 4 sauer og 2 geiter. Al-muen bekreftet, at
kvernstedet «fast ikke var verd mere at optages». Tienden blev satt til 6 skjepper
blandkorn, 1 td. havre, 12 mk. erter og 8 mk. ost. Det blev ikke foretatt nogen
forandring i skylden.
Otter har siden avstått 2 ore i gården, som korporal Jon Olsen Willmann
fikk bygselbrev på av foged Friis 23. oktober 1724, tgl. s. d, og nu har han og
Otter brukt Skei sammen endel år. Jon Willmann var korporal ved Verdalske
livkompani av Nordenfjeldske dragonregiment og hadde sitt kvarter på Nedre
Kvam, Inderøy. Han var født på Øren omkring 1694 og stod ved regimentet siden
1717.
Senere brukte han Skei alene. Otte døde på Sundbyhaugen i
1746.
Jon Willmann har holdt gården bra vedlike: Ved besiktigelsen av
dragonkvarterene i 1747 heter det om husene: «Alle udi temmelig stand».
I 1766 avstod han halvparten av gården til sin næsteldste sønn, Johannes
Jonsen, som i 1761 hadde kjøpt Lille Gjermstad, men solgt igjen i 1768. Han
fikk bygselbrev på halve Skei 14. januar, tgl. 20. februar 1766, og på den annen
halvpart 9. august 1776. Faren, døde først i 1783, næsten 86 år gammel. Hans
eldste
S K E I 333
sonn, Ole Jonsen, kom til Forbregd, som han kjopte i 1760, og som derefter blev i
familiens eie i henved 100 år.
Johannes Jonsen Skei synes til å begynne med å ha sittet i nokså trange kår:
Ved skifte i 1778 efter hans første hustru, Marit Guttormsdatter, var aktiva 162
rdl. 12 sk. og beholdningen 24 rdl. 16 sk. Besetningen var 3 K> hest, 6 kyr, 5
ungnaut, 12 geiter, 5 sauer og 2 svin. Siden har hans økonomiske forhold bedret
sig betydelig; ti ved hans dod i 1811 var aktiva 440 rdl. 10 sk. og beholdningen
276 rdl. 10 sk. Av besetning er kun registrert 2 hester, 3 kyr, 2 ungnaut, 12 geiter
og 8 sauer. Som en mere sjelden ting kan noteres «et løst sengested».
Johannes Jonsens annen hustru, Maren Iversdatter Skrove, blev i 1812
gift med Ellev Ottesen Ly num fra Skogn. Han fikk bygselbrev på Skei av
biskop Bugge 1. juni, tgl. 17. august 1812. I 1835 var gårdens besetning 2 hester,
8 storfe, 15 sauer, 10 geiter og 2 svin og utseden % td. bygg, 8 tdr. havre og 3 tdr.
poteter.
1 Ellevs tid blev det velstand på gården; ved sin dod i 1844 var han en
forholdsvis formuende mann. På samfrendeskifte efter ham registrertes sølvtøi
for 15 spdl. 12 sk. Besetningen var 2 hester, 8 kyr, 3 ungnaut, 44 sauer og 1 svin.
Auksjonen over innbo og løsøre innbragte 612 spdl. 3 ort 10 sk, og enken beholdt
for 330 spdl. •1 ort 10 sk. Dessuten hadde boet utestående fordringer til et belop
av 1753 spdl. 1 ort 15 sk. Aktiva var ialt 2696 spdl. 1 ort 11 sk, og gjeld fantes
ikke, så beholdningen blev 2616 spdl. 3 ort 18 sk.
Enken, Ingeborg Olsdatter, blev gift med Jeremias Ellingsen Steine, flyttet til
Steine og døde der i 1847.
Skei blev ved kongelig skjøte av 9. mai, tgl. 11. desember 1846, solgt for
1030 spdl. til student Mads Sivertsen Lie, som igjen ved skjote av 15. mai, tgl.
17. desember 1847, overdrog den for 1400 spdl. til Peder Jonsen Mule av
Ytterøy.
Peder overdrog ved kjøpekontrakt av 9. januar 1864 og 12. april 1865, tgl. 3.
mars 1868, gården til Olaus Paulsen av Ytterøy. Ved salget undtok han
Skeisaunet, 10 mål jord, og drev dette som eier og kårmann.
Besetningen på Skei var i 1865 3 hester, 8 storfe, 20 sauer, 4 geiter og 2 svin
og utseden Vs td. hvete, Vs td. rug, 2 tdr. bygg, 15 tdr. havre og 20 tdr. poteter.
Gården hadde 1 husmannsplass, Olderhaugen, med et husdyrhold på 5 sauer og en
utsed av 1 td. havre og 2 tdr. poteter.
På Skeisaunet var besetningen 1 ku og utseden 1 td. havre og
2 tdr. poteter.
Olaus Paulsen (som ved denne leilighet kalles Duklet) solgte Skei for 1850
spdl. til Lars Estensen Grande og Jakob Iversen Lords ved skjøte av 18.
mars, tgl. 2. mai 1872. Gården hadde i
334
VERDALSBOKA
1875 en besetning på 2 hester, 4 kyr, 4 ungnaut og kalver, 18 sauer og lam, 1 geit
og 4 svin og griser, og utseden var % td. rug, 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre, xk td.
erter, 16 tdr. poteter og xk mål bruktes til andre rotfrukter. På husmannsplassen
holdtes 1 ku, 1 ungnaut, 6 sauer og 6 geiter og såddes xk td. bygg, 1 td. havre og
3 tdr. poteter.
Ludvig Jakobsen overtok efter faren og hadde gården til sin død i 1913.
Av dennes dodsbo kjopte /. L. Grande den.
LYNGÅSEN
Gårdsnr. 104.
Navnet: af Liodalyngaase 1430. Liongass 1520. Langaas(l), Lyngaas 1556.
Lyngaas 1590, 1610. Lønngaas 1626. Løngaafi 1664. Longaas 1723.
Lyngås finnes ellers i Lier, Eker, Ramnes og Gjerpen, hvor det er oprinnelig
Lindiås, av lindi, en lindelund. Her må det være sammensatt med plantenavnet
lyng. Tillegget Ljoba hos Aslak Bolt kunde sammenlignes med første ledd i det
sønnenfjells flere-steds forekommende Ljobhusar, som antas å komme av
ljobr, lybr (hankjønnsord) folk, samlet folkemasse, og å kunne forståes om et
sted, hvor folk jevnlig samles (f. eks. til ting o. L). En sådan forklaring er her
uantagelig, dels på grunn av stedets temmelig avsides beliggenhet, dels på grunn
av forste ledds endelse. Snarere kunde man tenke på et elvenavn Ljob (Hljob)
hunkjønnsord (den lydende?), som antas å ligge i navnene Ljøreggen i Gjerdrum
(Lioderægg, Liodharægg) og Ljøstad (Liodastadom) i Romedal. Der utspringer en
bekk litt nedenfor gården.
Skylden: Skylden var i 1650 1 sp. 2 øre 12 mkl, fra 1836 4 dal. 3 ort 22 sk.
Gården var da delt i to: Lyngås østre 2 dal. 2 ort 21 sk, Lyngås vestre 2 dal. 1 ort
1 sk. I 1607 var skylden mk. 4,10, fordelt på 2 bruk, hvorav: Bruksnr. 1 :
Lyngåsen vestre, mk. 3,84, bruksnr. 2: Lyngåsen nordre, mk. 0,26.
Eiere: I middelalderen eiet Erkestolen lA markebol i Liodalyngaase i
Ofuan myra skipreidho. Det var på Aslak Bolts tid bygslet for 1 øre, men
betegnes i hans jordebok med aut, d. v. s. øde, ubygslet. Eiendommen er opfort
mellem Øvre Hallem og Kols-haug. Da dette øre var en mindre part av gården,
kan ikke Erkestolen ha vært bygselrådig.
Lyngåsen tor ha vært bondegods på denne tid. Efter skattemanntallet av
1520 har opsitteren skattet for jordegods. Iallfall var den det fra begynnelsen av
1600-årene og til omkring 1650, idet
LYNGÅSEN
335
opsitteren har skatiet for så meget jordegods, at han må ha vært bygselrådig.
Antagelig i 1640-årene er den blitt proprietær gods, idet Kasper
(Kristoffersen Scholler) har erhvervet odelsparten. Eiendomsforholdet var da
følgende (efter matrikulen av 1650) :
Kaspers odel
Bakke kloster
Stiklestad kirke
1 sp. — øre — mkl.
1 » 12 »
1 » — »
Tilsammen 1 sp. 2 ore 12 mkl.
Stiklestad kirkes part er muligens det, som tidligere hadde vært
erkebispegods; iallfall har Erkestolen tidlig skilt sig ved sin part i gården, idet den
hverken finnes i Gautes eller Olavs jordeboker.
Bakke klosters part må virkelig ha vært klostrets gods i den katolske tid; ti
den hører med blandt det gods, som i 1675 blev solgt til Johan Marcelis.
Schøllers part er så engang i 1660-årene gått over til Archi-diakoni
præbende — sannsynligvis ved makeskifte. Scholler hadde nemlig dette gods i
forpaktning fra 1647, og forpaktningen er forlenget ifl. kontrakt av 24. okt. 1656.
Det er da rimelig, at han i denne tid har benyttet leiligheten til å bytte bort
Lyngåsen mot noget bedre præbendegods.
Ved kongelig skjøte av 26. nov. 1686 blev Archidiakoni og Has-sels
præbende, som var tillagt prestene i Finnmark, «schienchet og gifved» til
overrentemester Peter Brandt for «hans gode og troe tieneste, som hand os
hidindtil allerunderdanigst bevist haver og her effter agter at giøre». Til
præbendene hørte en rekke gårder i Trøndelagen, Surendalen, Fosen og
Vesterålen, deriblandt i Verdalen «LyngaaB et spand uden bøxel» (skal være: med
bygsel).
Siden har eierne av Bakke klosters gods også erhvervet præ-bendens part
og dermed bygselretten, idet Peter Høier i 1696 sees å ha bygslet bort gården. 1
sp. 1 ore 12 mkl. tilhørte altså nu Bakke klosters gods. Dette kjøpte så oberst
Reichwein i 1711 og efter ham omkring 1720 krigsråd Aage Rasmussen
Hagen.
Ved skjøte av 6. mars, tgl. 1. juni 1747, solgte Hagen gården til soldat Ole
Olsen Ekloen, og siden har den vært brukernes eiendom, dog mest drevet
som underbruk eller husmannsplass.
Brukere: Ifølge manntallet over tiendepenningskatten i 1620 betalte Helge
i Liongass 6 lodd sølv og 4 lodd sølv for jordegods. Berette paa
Liungaaftnn betalte i 1546 1 pund smor og 1 vog mel i leding. Hun var
muligens foregåendes enke.
336
VERDALSBOKA
I skibskattmanntallet av 1559 opfores Siurdt paa Langaas.
I begynnelsen av 1600-årene het opsitteren Guttorm. Han maa ha eiet
gården; ti han skattet for 1 spand odelsgods. I 1615 er der ny opsitter, Helge,
som også har skattet for 1 spand og formodentlig har vært foregåendes sonn. Han
var der til i slutten av 1640-årene. Det er formodentlig ved hans dod, at Scholler
er kommet i besiddelse av gården.
Til litt over midten av 1650-årene har så Tomas vært leilending på gården og
efter ham Tore til i 1668. Tore var i 1665 60 år.
Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 10 naut, 1 bukk, 2 geiter og 6 sauer.
Og husmannen Tomas, formodentlig den tidligere opsitter, hadde 2 kyr, 1 geit og
1 sau. Denne husmann har muligens brukt Ausen, som er en gammel plass under
X
Lyngåsen. I 1665 opfores Tore som bruker av \ A spand og Erik som bruker av 1
ore. Dette tor vel være Ausen.
I 1666 heter opsitteren Ånders Tørrisen, utvilsomt samme Anders Thorss.
som i 1666 var 26 år og sonn av forrige opsitter.
Skylden blev i 1666 foreslått nedsatt til 1 sp. 1 ore. Tienden sattes til 1 td.
bygg og 2 tdr. havre, ledingen til A rdl. 16 sk. og småtienden til 1 ort 8 sk. «Findes
hommelhaug och brendefang», heter det.
Tore opfores som leilending i 1680-årene. Det kan nu neppe være den
samme som i 1660-årene, hvis der nu også virkelig har vært nogen bygsler på
gården. Snarest skulde man vel tro, at gården ved disse tider har ligget «ode», d. v.
s. ubygslet. Skattemanntall og matrikuler er ofte lite pålitelige, når det gjelder
opsittere, idet en tidligere opsitters navn ofte er festet som kjennemerke på
gården og brukt i tider, da vedkommende opsitter vitterlig har vært dod og gården
ligget ode. At Tores navn er knyttet til gården i 1680-årene tor derfor snarest
tydes som, at den ikke var fast bygslet til nogen.
I begynnelsen av 1690-årene har der vært en Halvor Lyngås. Det heter i
tingprotokollen for 25. juni 1664, at Halvor Lyngås har citert Jon Øgstad for
overfall med hugg og slag. Men da de møtte på tinget, kunde de «formedelst deres
tiltagne drukkenskab ei saa lovlig prov fore, som vederboris», hvorfor saken
utsattes til næste ting. Formodentlig har de funnet hinannen ved begeret og er
kommet til forståelse; ti saken sees ikke forfulgt videre.
Halvor bygslet Forbregd i 1696. Lyngåsen blev så opbudt til bygsel på
vintertinget i 1697; men ingen vilde ha den.
Vicepastor Tomas Scheen fikk bygselbrev på den av Bakke klosters
ombudsmann Tønder 2. november 1668, tgl. 12. oktober 1699. Scheen brukte
den ikke lenge, og i den tid, han brukte den, betalte han ikke landskylden, som
han sees å være stevnet for i 170().
337
På tinget 27. januar 1706 opbod Peter Hoier (eier av Bakke klosters gods)
Lyngåsen, «om nogen den for rettighed eller visse konditioner ville antage»; men
ingen liebhaber meldte sig.
Efter Scheen har en sersjant Ramberg brukt den. I 1711 betegnes den
som «ode». Formodentlig har dog nogen i disse år brukt den for en mindre avgift.
Lars het opsitteren i 1718. Han eiet litt — iallfall har da svenskene funnet
endel å ta fra ham, nemlig:
4 tdr. bygg ..............................
6 tdr. havre ............................
50 lass høi ..............................
2 skjud ...................................
2 store kviger ..........................
1 okse og 1 kvige ..................
12 småfe ................................
2 små svin .............................
Seng- og gangklær m. v.
Skade på skigarden og
kornstaur opbrent . . . .
9 rdl.
9 »
25 »
6 »
7 »
4 »
6 »
1 »
4 »
2
— sk.
—
»
—
»
—
»
—
»
48
»
—
»
48
»
48
»
» —
»
Tilsammen 74 rdl. 48 sk.
Av svenskene fikk han 3 rdl. i erstatning; men herav tok de siden igjen 1 rdl.
under navn av brandskatt, da de romte bygden.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses der å være skog til gårdens fornødenhet,
seter 1 mil borte, måtelig femark; gården betegnes som «tungvunden og ubekvem
til korn samt frostagtig». Utseden var 1 Yi tdr. bygg og 7 tdr. havre, avlingen 30
sommerlass høi og 2 lass ekerhøi og besetningen 2 hester, 5 kyr, 6 sauer, 4 geiter
og 3 ungnaut. Tienden blev satt til 4 skjepper blandkorn, 1 td. havre («ringe
korn») og 10 mk. ost. Skylden blev foreslått nedsatt
1 øre 8 mkl.
Formodentlig i 1721 er Anders Tørrissen Myr kommet til Lyngåsen. Han
var gift med Guru Gundersdatter Rosvold og fikk med henne en part på 1 øre 4
mkl. i Fikse, som hun hadde arvet efter sin far, Gunder Rosvold.
Anders døde i 1740. Boets aktiva var 69 rdl. 2 sk, hvorav parten i Fikse var
taksert for 28 rdl, og beholdningen 57 rdl. 6 sk. Besetningen var 2 hester (hvorav
den ene «fordærvet i fodderne»),
2 kyr, 7 ungnaut, 7 sauer, 5 geiter og 3 svin.
Det ser ut til, at gården allerede ved denne tid var delt i to, idet Ole Jonsen
har fått bygselbrev på 1 øre 20 mkl. i Lyngåsen av justisråd Aage Hagen den 10.
desember 1738, tgl. 10. juni 1740. Resten av gården, 1 sp. 16 mkl, bygslet Hagen
efter Anders Tør
338
VERDALSBOKA
rissens dod til Jens Pedersen Sende, som fikk bygselbrev E september 1740,
tgl. 1. juni 1741. Han blev der ikke mange årene, idet han dode allerede i 1749,
bare 43 år gammel. (Se Musumsætten).
Ole Jonsen var dod i 1741. Dette var midt i den store uårs-periode, så det er
intet påfallende i, at både besetning og avling var meget ringe. Der registrertes 1
hest (22 år gl.), 1 ku, 1 ungnaut, 7 sauer og 2 geiter. Årets avling opgis til 2 tdr.
bygg og 6 tdr. havre. Boets aktiva var 19 rdl. 3 ort 6 sk. og passiva 23 rdl 18 sk.
Jens Pedersen var der til sin dod i 1749. Imidlertid hadde Hagen i 1747 solgt
gården for 160 rdl. til Ole Olsen Ekloen, som vilde tiltre den; men Jens
Pedersens enke gjorde påstand på erstatning for bygsel og avståelse. Ole hadde
ved kjøpet sikret sig overfor Hagen, som måtte yde henne en erstatning av 12 rdl.
Ole kom siden til Øvre Gjermstad.
På skiftet efter Jens er registrert 1 K> hest, 2 kyr, 3 ungnaut, 3 geiter og 1
svin. Avlingen var 7 tdr. bygg og 7 tdr. havre. Aktiva blev 39 rdl. 1 ort 8 sk. og
beholdningen 26 rdl. 2 ort 23 sk.
Ole synes å ha brukt og bebodd gården selv. I så fall er han den siste eier, som
har bodd på Lyngåsen. Ved skjøte av 20. februar 1761, tgl. s. d, solgte han den for
550 rdl. til Jon Anderssen Lein (senere på Auglen), og siden har den vært
underbruk, først i nogen år under Lein, inntil Jon Anderssen ved skjøte av 14.
august, tgl. 15. august 1765, overdrog den til Jakob Lyng og Se-vald
Stiklestad.
På skiftet i 1771 efter Sevalds hustru, Karen Jonsdatter, blev boets halvdel i
Lyngåsen verdsatt til 300 rdl.
I 1777 blev de to deler utskiftet og særskilt skyldsatt, hver for 2 øre 18 mkl.
Den vestre halvdel tilfalt Sevald og fulgte siden Nordre Stiklestad som underbruk.
Den ostre halvdel skjotet Jakob Lyng i 1786 til kapellanen Peder Krog for
480 rdl. Denne drev Lyngåsen som underbruk under sin gård Kråg.
Ved tingsvidne, optatt 16. august 1790 i anledning av, at Krog søkte
fritagelse for dobbelt skatt av underbruket, oplyser han, at Kråg hadde så liten
høiavling, at han ikke kunde underholde 2 hester, som i det minste behøvdes til
gårdens drift, og ennu mindre en til, som han trengte til kirkereiser og andre
embedsforretninger, hvorfor han trengte Lyngåsen. På denne gård var da ingen
andre hus enn forhusene, de øvrige var forfalne. Den betegnes som meget sen til
kornavling. Krog hadde satt ned 2 husmenn på Lyngåsen. Andragendet om
fritagelse for dobbelt skatt blev avslått med den begrunnelse, at gården under et
bruk kunde underholde en familie.
F O L L O 339
Ved skjote av 13. februar, tgl. 20. februar 1794, solgte Peder Krog Lyngåsen
ostre sammen med Kråg til foged Lind for 2900 rdl, hvorefter den blev drevet
som underbruk av Lind og siden av dennes svigersonn, løitnant Bang. Denne
bygslet i 1828 bort en plass under gården til Torkild Larssen Skrove. Ved
tellingen i 1835 opføres Østre Lyngåsen som underbruk under Kråg med en beX
setning på 1 storfe, 4 sauer og 3 geiter og en utsed av A td. bygg, 1 td. havre og
1 td. poteter.
Ved skjote av 8. februar, tgl. (). februar 1853, overdrog Bang Lyngåsen ostre
sammen med Kråg for 2100 spdl. til landhandler Monrad. Dennes sønn, Anton
Bendiks Monrad, bebodde og brukte Follo, og drev Lyngåsen som underbruk
under denne gård. I 1865 er der ikke opført besetning og utsed særskilt for den.
Under eiendommen var 1 husmannsplass, Ausen, med en besetning på 1 ku, 3
sauer og 1 geit og en utsed av Vs td. bygg, % td. havre og 1 K-tdr. poteter. På
Ausen var i 1875 2 husmannsplasser med en samlet besetning på 2 kyr, 1 ungnaut,
9 sauer og 3 geiter og en utsed av 9/2o td. bygg, 1% tdr. havre og 5X> tdr. poteter.
Lyngåsen vestre var fremdeles underbruk til Stiklestad nordre og hadde i
1865 1 husmannsplass, Lyngåshaugen, med et husdyrhold på 1 ku, 8 sauer og 2
geiter og en utsed av U td. bygg, 1 Y tdr. havre og 3 tdr. poteter. På Lyngåsen var
utsådd 6 tdr. havre.
I 1875 var der 2 husmannsplasser, Lyngåsmoen og Lyngåshaugen. På disse
holdtes 2 kyr, 10 sauer og 3 geiter og såddes A td. bygg, 1% tdr. havre og 6 tdr.
poteter.
FOLLO Gårdsnr.
105.
Navnet: af Follom 1430, 1461. Ffolle 1520. Ffollo 1530. Follo, Folde 1559.
Follou 1590. Fello 1610. Falloe 1664. Faloen 1723.
Navnet finnes også i Orkedalen. Siste ledd er utvdsomt hunkjønnsordet 16. O.
Rygh antar det for mulig, at navnet er opstått ved assimilasjon av oldnorsk Forlå,
som da vel måtte bety eng eller mark, som ligger foran et fjell. Det kunde vel også
være mulig, at første ledd inneholder et elvenavn (Fold?).
Hunkjønnsordet 16 er både usammensatt og i sammensetninger meget hyppig
i stedsnavn. Efter professor Bugges formodning svarer 16 i form og betydning til
angelsaksisk léah (hunkjønnsord) = eng, mark.
Skylden: Skylden var i 1650 2 sp. 1 øre 12 mkl, fra 1836 7 dal. 4 ort 5 sk, i
1907 mk. 1,47 i 2 bruk, hvorav bruksnr. 1, Follo, mk. 1,34. Gården blev aldeles
ødelagt i skredet.
340
VERDALSBOKA
Eiere: I Aslak Bolts jordebok heter det:
«Af follom ij luter eignær er gaf gertrud herra sigwaldz moder ij mr. b. b. f. ij
spon.»
Herav fremgår, at Gjertrud, hr. Sigvalds mor, har gitt Erkestolen 2 parter
i Folioen på tilsammen 2 markebol, og at dette på Aslak Bolts tid var bygslet for 2
spand. At det var 2 parter, kan tyde på, at gården dengang var delt i to. Hvem hr.
Sigvald var, vet vi ikke. Som gjetning kan jo tjene, at han har vært prest i Verdalen.
Den betydelige nedgang i skyld fra 2 markebol (16 ore) til 2 spand (6 ore) er
vel en folge av svartedauen.
Erkestolen må ha vært bygselrådig over gården, når den eiet en så betydelig
del som 2 spand i den. Disse 2 sp. gikk ved reformasjonen over til Kronen og er
i slutten av 1650-årene redusert til 1 sp. 2 ore, medens 2 ore 12 mkl. var
beneficert Stjørdalens prestebord, formodentlig helt fra middelalderen.
Gården var så i Kronens eie til i 1754, da den blev solgt til loitnant Aksel
Motzfelt på Trones. Siden har den vært brukernes eiendom.
Brukere: Ifolge manntallet av 1520 over tiendepenningskatten har Haldor
pa Fjolle betalt 2 lodd solv og X lodd solv for «barne pening». Han har altså hatt
umyndiges midler til forvaltning.
Videre har Haluordt i 1549 "betalt et slaktnaut i landskyld av
2 spand i Faalnn under «Stiiethenns» gods, d. v. s. det gamle erkebispegods, og
Haldor paa Follonn står samme år for 1 pund smor og 4 pund mel i leding.
Endelig finner vi Haldor paa Follo i skib-skattmanntallet av 1559. Denne mann
har altså vært lenge på gården.
I 1592 har Lauritz Follum betalt 1 daler i landbohold.
I begynnelsen av 1600-årene heter opsitteren Erik, fra omkring 1615 avløst
av Oluf. Fra midten av 1630-årene har vi Anders, som var der ennu i 1666; han
var da 61 år.
Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 12 kyr, 12 sauer og
3 svin.
Gården må ved denne tid ha vært i forfall; ti den blev ved matrikuleringen i
1666 foreslått avfeit helt til 1 sp. 1 ore. Tienden blev satt til 1 td. bygg og 3 tdr.
havre, ledingen til % rdl. 16 sk. og småtienden til 1 ort 8 sk. Der var humlehave.
Opsitter var dengang korporal Salomon, som formodentlig har vært der
til i 1680-årene. Deretter har gården hyppig skiftet bruker: I begynnelsen av
1660-årene har der vært en Iver, og i 1699 heter opsitteren Jon. Han hadde da
brukt gården nogen år for avgift; ti det heter i 1666, at fogden på tinget opbød de
av Hans Majestets gårder, som hadde ligget ubygslet, om nogen dem for bvg-
341
sel eller hoiere avgift vilde ta, hvortil ingen sig innfant undtagen for Folioen, som
Jon nu bebodde; denne tilbod en ungkar ved navn Bastian Jonsen (fra Ekloen?) å
ta for bygsel. Antagelig er da Jon blitt nodt til å bygsle den. Bastian sees iallfall
ikke lenge efter å ha bygslet Lund.
Jon blev dog ikke lenge på Folioen. På tinget den 27. januar 1706 har fogden
opbudt gården, og monsior Parm Frich, fenrik ved Verdalske kompani, blev da
hoistbydende og fikk den på 6 år mot en årlig avgift av 10 rdl. Festeseddelen er
tgl. 23. oktober 1706.
På tinget den 27. januar 1710 oplyses, at gården er brent, og Frich har da
opgitt den. Den blev opbudt til bygsel; men ingen vilde ta den.
Året efter fikk Anders Pedersen (gift med datteren på Ekren) bygselbrev,
utstedt 12. oktober 1711, tgl. 25. januar 1712. Under krigen i 1718 opgir Anders
å ha lidt følgende tap:
Skade på skigarden, kornstaur og saltved opbrent 20 rdl.
— sk
.
— »
16 tdr. havre ............................ 24 » — »
8 tdr. bygg .............................
18
»
35 lass høi .............................. 17
3 kyr ........................................ 10
2 småfe .................................... 1
»
»
»
48 »
48 »
— »
3 små svin ...............................
1 skjud .....................................
»
»
48 »
— »
1
5
Gardsredskap .........................
2 » 48 »
21/4 tdr. tjære ............................ 4 » 48 »
Tilsammen
104 rdl. 48 sk
.
Av svenskene hadde han mottatt 8 rdl.
Ovenstående fortegnelse tyder på, at Anders har drevet salt-kckning,
muligens også tjærebrenning. I det hele tatt har han visst vært en driftig mann.
Gården har han vel hatt på billige vilkår mot å bygge op de avbrente hus. I
1722 avholdtes besiktigelse til taksering av de anvendte omkostninger mot den
nytte skattefrihet. Der var da følgende bygninger, som blev taksert således:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
En daglig bondestue med all innredning. .
En låve med 2 kornstål ...........................................
En høibod med 2 rum i ............................................
En ditto på den ytre side av porten ........................
Et stort fjøs vest i gården .......................................
Et vedskjul .............................................................
En stall med hjell over og et skjul foran . .
Et stabbur midt i gården .........................................
24 rdl.
16 »
9 »
7 »
16 »
2 »
12 »
4 »
Tilsammen 90 rdl.
342
I 1723 blev skylden foreslått nedsatt med 1 ore 12 mkl, og komisjonen
uttaler, at «ihvorvel denne gaard burde have storre af-felding, saa dog i
henseende til dens kornvished og beleilige situa-tion har man den ei hoiere
kunnet affelde».
Det oplyses, at gården hadde 1 husmann, som sådde 1 vog (det var på
plassen Follostuen), skog til brenne og gjerde, ingen seter,
Follo i 1888. Efter tegning av protokollsekretær Jac. Fabricius.
slett bumark og en fjellslette, som sattes i en skatt av 4 sk. årlig. Gården betegnes
som «letvunden og kornvis». Utseden var 3 tdr. bygg, 8 tdr. havre og 1 pd. grå
erter, avlingen 24 sommerlass høi og 4 lass ekerhoi og besetningen 2 hester, 7
kyr, 4 ungnaut, 9 sauer og 3 geiter. Tienden blev satt til 1 td. blandkorn, 2 tdr.
havre, 12 mk. erter, 2 mk. lin og 14 mk. ost.
Anders Pedersen kom i 1723 til Ekren, hvor han i 1728 sees å være stevnet
av sin eftermann på Folioen, fordi han mot deres forlik hadde ført bort fra Folioen
40 lass svinetroske, en stalldør, 4 vinduer m. m, da han flyttet derfra.
Nu har Ole Nilssen Lyng hatt gården i årene 1724—26, de to siste år har
han dog kun brukt halvparten; den annen halvpart brukte Tomas Larssen
Skrove i 1725, Jens Henriksen i 1726, og i 1727 brukte Jens Henriksen
og Jon Halvorsen gården i fellesskap.
Så kom i 1728 korporal Ole Ellingsen Bunes, som var der til 1732; da
dode han. På skiftet efter ham var aktiva 53 rdl. 3 ort og beholdningen 30 rdl. 5 sk.
Den registrerte besetning var 2 hester, 6 kyr, 5 ungnaut, 11 sauer og 3 geiter.
Avlingen var 18 tdr.
FOLLO
343
havre og 9 tdr. bygg. Enken, Marit Toresdatter Hofstad, blev gift med Bård
Pedersen og kom til Hofstad.
Da «kongens ode gods» blev opbudt på tinget den 8. september 1736, bod
Nils Pedersen for Folioen 12 rdl. årlig i 10 år og imidlertid å opbygge gården og
sette den i stand mot å få bygselseddel for denne tid uten videre utgift. Men
sersjant Anders Stub bød årlig A rdl. mere i samme tid og på samme vilkår
forøvrig. Han har da formodentlig brukt gården dette år. Om denne sersjant Stub
oplyses forøvrig et annet sted, at han bodde 27 år på Folioen.
Mikkel Ellevsen Sende fikk fogdens bevillingsseddel for 10 år på Folioen
mot årlig avgift og gårdens forsvarlige istandsettelse; den er utstedt 4. juni, tgl. 9.
september 1737. Da leien var utlopet i 1746 oplystes, at husene var i forsvarlig
stand, kun manglet de bordklædning. På tinget 3. september 1746 bød Mikkel 18
rdl. 1 ort i bygsel; men Baro Olsen Auskin bod 1 ort mere, og fikk også tilsagn på
gården, men frasa sig den, hvorefter Mikkel Ellevsen og Jon Olsen i
fellesskap bød 16 rdl. årlig avgift foruten småtolde og soldaterutredning mot
bygselbrev for livstid. Jon fikk også bygselbrev på halve gården, utstedt 7.
oktober 1748, tgl. 8. september 1749. Der må samtidig også være utstedt
bygselbrev til Mikkel; ti stiftamtmannen sees å ha approbert et sådant; men der
finnes intet tinglest. Heller ikke kan det sees, hvor det er blitt av Mikkel; men han
kan ikke ha vært på gården lenge; ti straks efter har Nils Andosen vært på
Folioen. Denne Nils bygslet i 1751 Indalen. Jon Olsen kjøpte Tuset i 1754.
På auksjon i 1754 over «kongelig gods» kjøpte løitnant Aksel von Motzfelt
på Trones Folioen for 210 rdl. Han fikk skjøte 28. januar, tgl. 2. juni 1755, og
brukte gården, til han ved skjote av 8. juni, tgl. 15. august 1758, overdrog den til
sersjant Iver Willumsen Elnes for 400 rdl. Iver var en ganske velhavende
mann: Skiftet efter ham i 1778 viser aktiva til et beløp av 805 rdl. 3 ort 10 sk. og
en beholdning på 649 rdl. 3 ort 14 sk. Gården verdsattes til 550 rdl, og der var
pantegjeld på den for 100 rdl. Der registrertes jernkakelovn både i dagligstuen og
sengestuen, og besetningen var 2 hester, 8 kyr, 5 ungnaut, 17 geiter, 16 sauer og
2 svin
Enken, Susanna Olsdatter, datter av Ole Ågesen Skrove, blev sittende
med gården, som hun brukte ennu i 1801. Hun hadde ikke andre barn enn datteren
Beret, som var gift med Lars Olsen Ekloen. Lars måtte i 1807 vike Ekloen for
odelsmannen; derefter bodde han på Folioen til sin dod i 1813. Ifl. bevilling av 11.
november 1812 satt Beret i uskiftet bo efter ham.
Ved skjøte av 7. februar 1814, tgl. s. d, overdrog hun gården til den eldste
sønn, Ole Larssen, for 2333 riksbankdaler navneverdi. Beret forbeholdt sig
dog å bruke den, så lenge hun ønsket,
22
344 V E R D A L S B O K A
og siden skulde hun ha et kår på 8 tdr. havre, 4 tdr. bygg og for til 2 kyr og 8
småfe. Kåret blev anslått til en verdi av 66 rbdl. 64 sk. navneverdi.
Lars Olsen hadde efterlatt sig en ikke ubetydelig formue; men sonnen gjorde
ende på den. Allerede i 1821 måtte han inngå forlik med broren og svogrene, hvis
arv efter foreldrene han satt inne med, og der måtte avholdes eksekusjon hos
ham, for han betalte.
I 1834 solgte han på arvefeste til Johannes Johannessen Follo-valdet et
stykke jord på 26 mål på myren mellem Follostuen og Prestegårds-gjerdet for 26
spdl. og 2 spdl. i årlig avgift. Et annet stykke festet han i 1835 til Jakob Pedersen
Aksnes. Dette skjedde visstnok for å skaffe litt kontanter. Samme år hadde han
overdratt bruken av Folioen for 1 år til Anders Jakobsen Jermstad og Ellev
Larssen Jermstad, som det heter i kontrakten «af nødvendighed, fordi jeg af flere
grunde ikke kan tilsaa gaarden dette aar». Samme år blev der holdt
eksekusjonsforretning hos ham, hvorved Mor-tinus Moe for en fordring på 86
spdl. 101 sk. blev gitt innførsel i gården, som taksertes til 1400 spdl.
I 1835 bruktes gården under Kråg. Besetningen var da 2 hester, 6 storfe, 12
sauer og 1 svin og utseden VAtd. rug, 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Ifl. skjote av 16. august 1838, tgl. s. d, kjopte løitnant Bang gården for
1300 spdl. Synderlig bedre bruk kom den neppe i ved dette bytte av eier. Bang
var ingen duelig jordbruker og Folioen later han til mest å ha forpaktet bort
stykkevis og for et år ad gangen. Det første år hadde Gundbjorn Fåren hele gården
i forpaktning. Et stykke av den bygslet han i 1848 til skolelærer Johan M. Jonsen.
Ved skjøte av 26. desember 1848, tgl. 15. august 1846, overdrog han gården
til datteren, Emilie Bang, gift med skipper Henrik Daae. Kjopesummen var 1500
spdl.
Men forholdene blev ikke bedre ved dette skifte av eier: I den følgende tid
forekommer en rekke domme for gjeld, eksekusjoner o.s.v, og tilslutt blev gården
solgt ved auksjon til Anton B. Monrad for 1800 spdl. (skjøte 8. februar, tgl. 9.
februar 1858). Monrad drev gården og bodde der, inntil han ved farens død i 1873
overtok Ekle.
Den hadde i 1865 en besetning på 6 hester, 24 storfe,-4 sauer og 6 svin, og
utseden var 4 tdr. bygg, 32 tdr. havre og 16 tdr. poteter. Den hadde 5
husmannsplasser:
1 — 2: Follostuen vestre og ostre, 3: Follomarken, 4: Follo-rodoen, 5:
Follomyren.
Plassene hadde en samlet besetning på 1 hest (på Follorodoen),
KRÅG
345
6 kyr, 23 sauer og 7 geiter og en utsed av Ya td. rug, 1 Yt tdr bvgg 6% tdr. havre og
17^ tdr. poteter.
Kråg dreves dengang som underbruk under Follo.
I 1875 var gården bortforpaktet til Olaus Mikvold som lotte-bruker. Monrad
eiet det meste av besetningen, som da var 4 hester over og 1 under 3 år, 21 kvr, 6
ungnaut og kalver, 16 sauer og lam og 3 svin og griser. Utseden var 6 tdr. bvgg, 37
tdr havre
td. havre til gronnfor og 30 tdr. poteter. På de 5 husmannsplasser var
besetningen 1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut, 24 sauer, 8 geiter og 3 svin og utseden 2s td.
rug, \Ya tdr. bygg, 414 tdr. havre og 13 H tdr. poteter.
Ved skjote av 17. mars, tgl. 8. juni 1888, solgte Monrad gården til Jon
Rostad for 15,800 kr, deri innbefattet losore for 8O0V
Gården blev aldeles odelagt i skredet. Rostads hustru og 1 b irn omkom.
KRÅG Gårdsnr.
106.
Navnet: pa Kraghe 1520. Kroge, Krock 1556. Krog 1500 .Krag 1610,
1626. Krog 1664, 1723.
Finnes neppe annetsteds, og navnet svnes vanskelig å forklare Som en
formodning kunde jeg nevne, at det kunde være krå (hunkjønnsord) = vrå, krog =
det i navn så hyppige rå, idet g kunde være tilføiet i uttalen, som det undertiden
skjer efter lang vokal således jevnlig i aag for aa i Nordland, i Mogen for Moen
i enkelte sønnenfjelske bygder og i Haagøina, d. e. Haaøen i Askvold.
Skylden: I 1650 var skylden 2 sp. Den blev i 1669 nedsatt til 1 sp. Kråg er
således en av de meget få gårder, som ved denne leilighet fikk sin skyld
nevneverdig nedsatt.
Fra 1836 var skylden 6 dal. 4 ort 8 sk, i 1607 mk. 4,55, fordelt på 9 bruk,
hvorav det største var Lyngåsen østre, mk 3 25 Kråg blev fullstendig tilintetgjort
ved skredet i 1893 —'dens skvld i 1907 var mk. 0,32.
Eiere: Gården har — antagelig helt fra middelalderen — vært beneficert
Verdalens prestebord. Under 6. november 1767 fikk løitnant Nikolai Me jer
tillatelse til å makeskifte den til sig mot Hallan mellem. Makeskiftebrevet er
utstedt og tinglest 20. februar 1768
Ved skjøte av 15. februar, tgl. 20. februar 1766, solgte Mejer den for 500 rdl.
til løitnant Tomas Lyng, som ved skjøte av 30 mars 1775 overdrog den til prost
Peder Krog for 700 rdl Ved auksjon 8. juli 1780 i Peder Krogs dødsbo kjøpte
sønnen, kapellan
346
VERDALSBOKA
Peder Kristofer Krog, gården for 810 rdl. (skjote av 4. januar 1781, tgl. 21.
februar 1782). Siden har den for det meste vært brukernes eiendom.
Brukere: Oluff pa Kraghe har i 1520 betalt % lodd solv i
ti-endepenningskatt. I 1549 står Hoffuordth (Håvard) paa Krognn for 18
mark smør og 1 vog mel i leding, og i skibskattmanntallet av 1559 opfores Niels
paa Kroge.
Fra 1600-årenes begynnelse til omkring 1630 het opsitteren Mads. Efter
ham kom Hemming til omkring 1655. Så var Ørje der en kort tid i slutten av
1650-årene.
Besetningen var i 1657 1 hest, 5 naut, 2 geiter, 3 sauer og 2 svin.
Opsitteren i 1660-årene het Peder Olsen. Han var i 1665 36 år gammel. Det
var siste år, han var der; ti i 1666 beboes gården av Søfren Pedersen
Schjoldborg, en mann på 33 år og visstnok bror av lektor Kristen Pedersen
Schjoldborg.
Gården må ved denne tid ha vært i meget slett stand. Det sees foruten av den
ubetydelige besetning best av, at matrikulerings-komisjonen i 1669 foreslo
skylden nedsatt til det halve, og at dette blev approbert. Tienden sattes til % td.
bygg og 2 tdr. havre. Der var humlehave. Ledingen var % rdl. og småtienden 1 ort.
Efter dette store nedslag i skylden er det vel blitt tåleligere å være leilending
på Kråg. Søfren opføres der ennu i tiendemann-tallene i 1680-årene; men det tør
vel være tvilsomt, om han virkelig har vært der så lenge.
I 1690-årene het opsitteren Nils. Det er formodentlig hans enke den Marit,
som var opsitter på gården i 1711 og ennu i 1718 under svenskenes innfall. Tapet
ved denne leilighet beskrives således:
10 tdr. bygg ............................ 22 rdl. 48 sk.
11 tdr. havre ........................... 16 » 48 »
20 lass høi ............................... 10 » — »
14 » — »
3
»
48 »
1
»
—
2
»
24 »
6
»
48 »
5
»
24 »
»
Tilsammen 83 rdl. 24 sk.
Av svenskene hadde hun i erstatning fått 3 caroliner Fra 1719 har Ole Rellefsen
brukt gården. Han blev det år gift med Ragnhild Nilsdatter, som formodentlig var
datter av den tidligere opsitter.
KRÅG
347
Ved matrikuleringen i 1723 hadde gården 1 husmann, om hvem oplyses: «har
icke sæd». Den hadde skog til brenne og gjerde og noget til hustømmer, ingen
seter, ringe bumark, en fjellslette, hvorfor betales 6 sk. Den betegnes som
«letvunden og kornvis». Utseden var 1 td. bygg, 4 tdr. havre, 1 bismerpd. grå
erter, avlingen 17 sommerlass vollhoi og 4 lass ekerhoi og besetningen 1 K> hest,
5 kyr, 3 ungnaut, 6 sauer og 4 geiter. Tienden blev satt til 3 skjepper blandkorn,
1 td. havre, 12 mk. erter, 1 mk. lin og 10 mk. ost. Skylden blev foreslått forhoiet
8 mkl. «paa grund af dens korn-vished».
Ved bygselbrev av 29. januar, tgl. 4. mars 1743, bygslet biskop Hagerup
gården til Ole Rellefsens svigersønn, Ole Olsen. Denne kjøpte i 1760 Nordre
Aksnes, og der dode Ole Rellefsen i 1760, 79 år gammel.
Sevald Sevaldsen Stiklestad fikk nu bygselbrev av prost Krog 8.
februar, tgl. 20. februar 1759. Ved skifte i 1760 efter Sevalds hustru, Maria
Olsdatter, registrertes 2 hester, 3 kyr, 4 sauer, 10 geiter og 2 svin. Skiftet
holdtes 5 oktober, og kornbeholdningen var da 9 tdr. bygg og 18 tdr. havre.
Aktiva blev 82 rdl. 3 ort 10 sk. og beholdningen 45 rdl. 1 ort 22 sk.
Hvordan gården er brukt i Mejers og Lyngs tid er ubekjent; men i prost
Krogs tid (1775—79) blev den drevet som underbruk under prestegården. Krog
lot i sine siste leveår opføre bekvemme våningshus på Kråg; de var ennu ikke helt
ferdige, da han dode.
Da Peder Kristofer Krog var blitt eier av gården, tok han op-hold der.
Han var fra 1776 personellkapellan hos faren og fra 1780 til 1793 residerende
kapellan i Verdalen, hvorpå han blev sogneprest på Frosta. Som underbruk drev
han Lyngåsen østre, som han kjopte i 1786. Han var en meget dyktig jordbruker
og fikk i 1797 den forste sølvmedalje av Det kongelige danske
landhusholdnings-selskap for utvist flid i akerdyrkning og for opførelse av
stengjer-der, bygninger og tre anlagte kirke- og allfarveier på Kråg og på Frosta
prestegård.
Da Peder Kristofer Krog var blitt sogneprest til Frosta, solgte han ved skjote
av 13. februar, tgl. 20. februar 1794, Kråg til foged Samuel Andreas Lind for
2900 rdl. Denne innrettet sig herskaps-messig på Kråg og drev Lyngåsen som
underbruk.
I anledning av et andragende om å fritas for dobbelte skatter av
underbruksgården oplyses i 1805, at Kråg i Linds tid «har mod-taget en
forbedring, der omtrent kan kaldes mageløs, saaledes at ingen gaard i Værdalen
kan dermed sættes ved siden». Husene på Lyngåsen hadde han flyttet til et
bekvemmere sted og dels op-ført av nytt.
348 V E R D A L S B O K A
For at man kan få et begrep om, hvordan den flotteste gård i bygden var
utstyrt med hus, hitsettes en beskrivelse fra 1806, da gården blev taksert for
assuranse:
1. En stuelån på gårdens nordside, bestående av dagligstue med 5 fag vinduer,
innvendig malt gul, blå og hvit; ved siden herav et sengkammer, rødmalt med 2 fag,
derved et annet værelse med 1 fag, blå vannfarve, der kaltes folkenes stue. Forstue
med trapp for op-gangen til overværelsene, et lite vindu med 6 store ruter. Pa forstilens østside en stue, innvendig blå hvit, 2 fag. Ved den nordre side et spiskammer,
1 fag. Mellem sistnevnte og folkestuen et kjøkken, 1 fag. I dagligstuen en toetasjes
jernovn, i sengkamret 1 do. mindre, i folkestuen en enkelt, blastuen en 3-etasjes.
Under en liten muret kjeller. 5 overværelser, hvori kontor med 2-etasjes ovn, jomfruens kammer med 1 do., på salen over blastuen en 2-etasjes. Disse overværelser
inneholder 10 fag kittvinduer likesom underværelsenes av engelskglass.
Bygningen ny bordklædt «meget smuk», hvilken han nu forehaver å male hvit med
oljefarve. Mørkeløfter. Hollandske taksten. Dagligstuen og sengkamret panelt, den
første blå, det siste brun eller rød. — Takst 1500 rdl.
2. På østsiden en ny bygning, opført av Lind med storstue, 6 fag engelsk glass,
panelt, blåmalt, dobbelt loft, hvitmalt, 3-etasjes ovn. Overværelser, en sal samt
kammer, 6 fag. Utmerket kjeller, muret, 12 alen i kvadrat, 4 alen høi, i 3 avdelinger.
Forstue med 2 enkeltfag. — Takst 1200 rdl.
3. Størhus 150 rdl.
4. Sidebygning, opført av Lind for 9 år s den. (Melkekammer, bod o. 1.). 400
rdl.
5. Fehus, 2 år gammelt, til 20 voksne naut, 42 alen langt. 500 rdl.
6. Fehus, opført for 5—6 år siden med 14 båser. 80 rdl.
7. En bygning, 51 alen, hestestall til 10 rum, kornlåve. I stallen finnes en seng
for 2 drenge å ligge i. Hvad stall og fehus angår, overgår neppe noget i Nordre
Trondhjems amt samme i rummelig-het, bekvemhet og livlighet. 500 rdl.
8. En bygning 50 alen lang med kammer, 3 fag kronglass, de 2 til nord, 1 til
vest, drengestue, 2 fag, med en ualmindelig stor ovn og skorsten, loftrum avpanelt,
vedskjul, vognremisse, rulleloft. 600 rdl.
9. Matstabbur. 80 rdl.
10. Et større stabbur. 100 rdl.
11. En lån, opført for 4 år siden til korntørking, røkehus for kjøtt og flesk m. m.
16 al. langt, torvtak. 60 rdl.
12. Kvernhus opført for 8 år siden, drives ved overfallsvann, hvortil en
demning. 600 rdl.
13. Smie. 40 rdl.
Samtlige gårdens hus blev verdsatt til 5810 rdl. Ved en takstforretning i 1806 blev
Kråg verdsatt til 8500 rdl. >og Lyngåsen til 2000, hvilket Lind fant var en
tredjedel for lite,
K R Å G 349
idet han henviste til den forrige takst, hvorved alene husene på Kråg var verdsatt
til 5810 rdl. I 1807 kjopte Lind Lille Fleskhus på auksjon.
Foged Lind hadde kun et barn, en datter, som blev gift med loitnant Johan
Bang. Denne arvet foged Linds eiendommer og øvrige formue og satte den
efterhvert overstyr.
I 1818 kjopte Bang Maritvold på auksjon og tok bopel der. Denne gård solgte
han i 1841. I 1816 kjopte han Gudmundhus; den blev ham frasolgt ved
tvangsauksjon i 1836. Folioen hadde han fra 1838 til 1848, da han overdrog den
til sin datter. Mo kjopte han på auksjon efter proprietær Brun i 1833.
Av Kråg overdrog han i 1816 gårdens våningshus og have samt 8 mål jord og
30 lass brensel årlig av Lyngåsens skog til amtmann Elster. Eiendommen
forovrig var overdratt en mann til lottebruk. Allerede Bangs disposisjoner med
dette lottebruk er et godt eksempel på, hvor somlet han var. For 1816 hadde han
forpaktet Kråg for 1 år til Ole Lille Longdalen og Tomas Eklesøien; men da disse
kom for å ta gården i bruk, viste det sig, at den tidligere forpakter hadde kontrakt
også for dette år. Bang begynte dog å tilså en aker for, som han sa «at hjælpe til at
faa gaarden
1 bruk»; men dette tok den tidligere forpakter vidner på, så Bang måtte slutte
med såningen. Han gav dem isteden anvisning på Gudmundhus, hvad de dog ikke
fant sig tilfreds med, men sak-sokte ham, hvorpå han blev domt til å betale dem
det utbytte, de kunde antas å ha tapt efter uvillige menns skjønn. Dessuten blev
han idømt 40 spdl. i omkostninger. Det blev således ikke videre inntekt for Bang
av Kråg det år.
Og et annet eksempel: Bare et par år efter, at han hadde kjopt Maritvold, og
medens hans formuesforhold ennu må ha vært meget gode, hadde han fått alt i
slik uorden, at der blev foretatt ar-restforretning i hans gårder. Obligasjoner
blev misligholdt, skatter ikke betalt, kort sagt: denne mann har fra forste stund
av manglet enhver evne til å holde rede på sin økonomi.
I 1820 forpaktet Elster hele gården mot en årlig avgift av 250 spdl. Elster lot
den drive ved lottebruker, hvorav den første var Sivert Sivertsen, som døde
der allerede i 1822. Han omkom sammen med sin 7 år gamle sonn ved på en liten
flåte å sette over en dyp vannpøl, som var dannet ved at et lite jordskred i Krågs
hjem-memark hadde demmet op Follobekken.
Ved en takst i 1823 blev gårdens bygninger verdsatt til 2370 spdl, hvorav
hovedbygningen 800 spdl. I 1835 var gårdens besetning 4 hester, 8 storfe, 12
sauer, 4 geiter og 2 svin og utseden
2 tdr. bygg, 12 tdr. havre og 18 tdr. poteter.
350
VERDALSBOKA
Amtmann Elster dode på Kråg i 1S43. Bang bygslet under 14. juni 1840, tgl. 5.
februar 1851, den under Kråg og Lyngåsen liggende seterhavning i Stortjonfjellet
til eieren av Ekle og Hallem (Johs. G. Monrad). Monrad hadde en 3. prioritets
obligasjon i Kråg, og da Bang vel neppe har kunnet klare å innfri denne, solgte
han gården med Lvngås ostre til Monrad ved skjote av 8. februar, tgl. 0. februar
1853. Kjopesummen var 2100 spdl. Kråg blev så drevet scm underbruk under
Follo, som beboddes og bruktes av
A. B. Monrad.
I 1805 opfores gården uten besetning og utsed. Den hadde 2
husmannsplasser, Sand og Krågshaugen, med en besetning på 2 kyr, 6 sauer og 2
geiter og en utsed av % td. bygg, 23 4 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
I 1875 finnes Kråg overhodet ikke nevnt.
Ved skjote av 16. november, tgl. 17. november 1801, solgte A
B. Monrad gården (deri innbefattet 2 tidligere fraskilte parter, Gran og Egge)
samt Trygstad lille og Lyngåsen til Ove Nilssen Haugskot. Prisen for
samtlige disse eiendommer var 11,200 kr.
Fraskilte parter:
Krågsmoen, gårdsnr, 106, bruksnr. 4, blev utskilt fra Kråg ved
skvldsetningsforretning av 12. juli, tgl. 13. august 1878, skvldsatt for 4 ort 23 sk.
(ny skvld mk. 1,81), og av A. B. Monrad solgt for 1300 kr. til Lorents L. Berg
ved skjote av 7. februar, tgl. 13. februar 1885. Lorents overdrog den i 1801 for
1450 kr. til Ånto-nius Pedersen Eklo. (Skjote 13. juni, tgl. 12. august).
Eiendommen blev odelagt ved skredet i 1803; i 1007 var skylden mk. 0,10.
Oran, gårdsnr. 106, bruksnr. 5, blev skyldsatt 5. juni, tgl. 22. juni 1876, for
3 ort 7 sk. (ny skvld mk. 1,22). Hvordan den så blev brukt, inntil Monrad i 1801
solgte den sammen med Kråg til Ove Haugskot, er ubekjent.
Ved skjote av 26. mars, tgl. 2. april 1862, solgte Ove Haugskot eiendommen
med forskjellige rettigheter i Lyngåsmarken til Tore Olsen Eklovald for 1000
kr. Også Gran blev odelagt ved skredet — i 1007 var skylden mk. 0,06.
Egge, gårdsnr. 106, bruksnr. 6, blev fraskilt samtidig med Gran og skyldsatt
for 1 dal. 3 ort 20 sk. (ny skyld: mk. 3.24). Heller ikke om denne eiendom finnes
nogen oplysninger, for den i 1801 blev solgt til Ove Haugskot, som ved skjote
av 14. mai, tgl. 21. juni 1802, overdrog den til Anders Larssen for 2400 kr. Ved
skredet blev den aldeles odelagt — skylden i 1007 var mk. 0,10.
351
M0
MO Gårdsnr.
107.
Navnet: a Mohe 1313. Moo 1520. Mo 1550. Mou 1500. Mo 1610. Mou
1626. Moe 1664, 1723.
Skylden: Skylden var i 1650 1 sp. 20 mkl, i 1660 nedsatt til 1 sp. 12 mkl. Fra
1836 var den 8 dal. 12 ort 15 sk, i 1007 mk. 12,23, fordelt på 10 bruk, hvorav Mo
nordre, bruksnr. 1: mk. 3,51, Mo søndre, bruksnr. 2: mk. 5,34.
Eiere: Ifølge Aslak Bolts jordebok eiet Erkestolen 6 øresbol «af moom». Det
kan ikke være tvil om, at dette gjelder Mo, da gården kommer umiddelbart foran
Lyng (gårdsnr. 17. 2). Kaus-mo, som i eldre tid også ofte kalles Mo, er hos Aslak
Bolt kalt Kausamoe.
Gården finnes ikke i de senere erkebispers jordeboker. Efter reformasjonen
har den vært beneficert lektor ved Trondhjems katedralskole, hvilket
kunde tyde på, at den har vært tidligere kapitels-gods. I kapitlets jordebok finnes
imidlertid kun % øre av «Moo»; det er opfort under «Commwns landskyld», d. v. s.
tillå korbrødre-nes felles bordhold.
I 1650 var eiendomsfordelingen følgende:
Lektoratet
Domkirkens kapellani
Stiklestad kirke
Tilsammen 1 sp.
2 ore 16 mkl. og bygselretten
20 »
8»
20 mkl.
Ved avfelningen i 1666 er det kun kapellaniets part, som er redusert, nemlig
til 12 mkl. Dette er muligens bare en beriktigelse, således at kapellaniets part i
virkeligheten har vært 12 mkl, og i så fall er vel parten nettop det tidligere halve
øre kapitelsgods.
Ved kongelig bevilling av 30. desember 1746 fikk løitnant Tomas
Ellingsen Lyng tillatelse til å makeskifte til sig Mo mot Mikvold og Flyan. Siden
har den omtrent alltid vært brukernes eiendom.
Brukere: Æirik a Mohe nevnes i 1313 i en sak angående Lyng. Han er
den eneste kjente opsitter fra tiden før svartedauen.
Erik pa Moo har i 1520 betalt 1 X> kvintin sølv i tiendepenning-skatt. Dette
gjelder Mo, da han er opført under Lyngs sogn.
Gregers paa Mauffue står i 1540 for 8 mark smør og % vog mel i leding.
Han kommer i manntallet umiddelbart efter Kråg
340
VERDALSBOKA
I skibskattmanntallet av 1559 har vi Oluff paa Mo mellem Haga og Stiklestad.
Svend het opsitteren på Mo fra begynnelsen av 1600-tallet og helt utover til
slutten av 1640-årene. Efter ham kom kapellanen, hr. Er i k Olsen Schancke;
han var der i 1650 og er formodentlig dod i begynnelsen av 1660-årene. (Se:
Geistlighet).
Mo, sett fra sydvest 1922.
Fot. E. Musum.
Besetningen var i 1657 3 hester, 8 naut, 3 geiter, 6 sauer og 2 svin.
I 1663 har Schanckes enke, Sofia Eriksdatter Blix, gården. Hun var der
ennu i 1665. Så blev hun gift med Schanckes etterfølger, kapellanen Jens
Kristoffersen Svaboe; han hadde den i 1666 og har brukt gården en tid efter,
at han i 1670 var blitt utnevnt til vicepastor; ti han opføres der ennu i skattelisten
for 1671.
Ved matrikuleringen i 1666 blev skylden foreslått nedsatt til 1 sp. 12 mkl, og
denne betydelige nedsettelse er blitt tatt tilfolge. Tienden blev satt til 1 td. bygg
og 2 tdr. havre, ledingen til % rdl. 8 sk. og småtienden til 1 ort 8 sk. Der var
humlehave.
Svabces ettermann i embedet, Jakob Jakobsen Lund, brukte også Mo,
iallfall til i 1682. Senere bodde han på Haug.
Fra midten av 1680-årene bruktes gården av fenrik Fredrik Kristian
Oldesloh, som antagelig har vært der, til han i 1704 flyttet fra bygden. Oldesloh
var fodt i Norge omkring 1655, og kom inn i armeen 14 år gammel, idet han i
1707 oplyser å ha tjent 38 år ved rytteriet og dragonene. Han var da 52 år, gift og
hadde 3 barn. Han blev fenrik ved de nasjonale dragoner i 1686 og det er
353
vel da, han er kommet til Mo. I 1701 blev han fenrik ved Nordenfjeldske
dragonregiment, premierloitnant ved samme regiment, Sparbu kompani 1703,
kaptein ved Nordenfjeldske landdragoner, Stjordalske kompani 1711. Fra 1720
hadde han 5 rdl. måneden i pensjon.
Sevald Bårdsen fikk bygselseddel på Mo av lekter mag. Simon
Dør på Mo.
Fot. E. Musum.
Hof 20. februar, tgl. 13. juni 1705. Han blev forlikt med lektor om 16 rdl. i bygsel,
men har formodentlig ikke greid å betale dette. Iallfall har han ikke vært der mere
enn et par år.
Så kom atter bygdens kapellan dit, idet hr. Anders Nilssen Aalborg fikk
bygselseddel av fogden 16. mai 1707, tgl. 24. oktober s. å. Han var på Mo, til han
i 1716 blev utnevnt til sogneprest til Leksviken.
Hans etterfølger, kapellanen Hans Europpidan,. som blev utnevnt i
desember 1716, brukte også gården, til han i 1731 blev forflyttet til Leksvikens
sognekall efter Anders Nilssen Aalborg.
Der finnes ingen opgave over svenskenes ødeleggelser i 1718 vedkommende
denne gård. Dette kan jo bety, at kapellanen ennu ikke var flyttet dit, og at gården
således var ubebodd. Vi vet nemlig ikke nøiaktig, fra hvilken tid Europpidan
bygslet, da protokollene fra denne tid er forsvunnet. Vi vet dog, at han bodde der
i 1719.
Det heter om gården i matrikulen av 1723, at den har skog til brenne og
gjerdefang, seter 1 mil borte, meget ringe utmark og «lider skade af en beck
korner fra Krogens gaard». (Det er den
354
VERDALSBOKA
senere fra Verdalsskredet så sørgelig berømte Follobekk, som allerede dengang
har brutt på Mos grunn). Forøvrig betegnes gården som «letvunden og maadelig
vis til korn». Utseden var 1 bpd. rug, 1 Y* tdr. bygg, 6 tdr. havre og 1 bpd. grå
erter, avlingen 36 sommerlass høi og 3 lass ekerhøi og besetningen 1 % hest, 6
kyr,
3 ungnaut, 5 sauer og 2
geiter. Tienden blev satt til
hi skjeppe rug, 4 skjepper
blandkorn, 1 td. 4 skjpr.
havre, 12 mk. erter og 12
mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen forandring i
skyledn.
I Europpidans tid blev
en
gammel
tvist
om
grensene mellem Mo, Lyng
og Haga bilagt. Ved en
åsteds-forretning av 4.
september 1730 blev der
efter vidneforsel op-gått
grenser og hugget merker.
Seva/d
Sevaldsen
fikk bygselseddel på Mo av
biskop Hagerup 18. oktober
1735, tgl. 5. mars 1736.
Han har ikke vart der
lenge;
ti
under
20.
november 1736, tgl. 4.
mars 1740, fikk Ole
Sevaldsen (den senere
lensmann Ole Leirfald)
bygselseddel av biskop
Hagerup. — Da Tomas
Ellingsen Lyng i 1746 fikk
bevilling til å makeskifte til
sig
Mo, Gammel brandmur på Mo.
var ennu Ole Sevaldsen der
Fot. E. Musum. fremdeles bli. I bevillingen
og
fikk
heter det nemlig: «Dog ville vi allernaadigst, at beboeren paa gaarden Lyng ikke
maa udvise op-sidderen paa Moe, Ole Sevaldsen, fra hans nu havende bygsel».
Ole hadde imidlertid i 1745 kjopt Vestre Leirfald, men han har brukt Mo ennu i
1747, dette år sees han nemlig å ha stevnet Tomas
340
M0
Lyng, som han beskyldte for å ha flyttet gjerdet mellem Mo og Lyng og tilegnet
sig 12 mål åker og eng, som tilhørte Mo.
Efter at Ole Sevaldsen var flyttet fra Mo, har Tomas Lyng formodentlig
drevet gården endel år som underbruk under Lyng. I 1757 bygslet han den til
Baro Sevaldsen Stiklestad (bygselbrev
Fru Katarina
Rebekka Lyng, f.
Mejer. 1792.
Major Elling Lyng.
1792.
av 17. februar, tgl. 21. februar); men da denne i 1766 flyttet til Leirfald, gav han
sin sønn (den senere major) Elling Lyng, bygselbrev på gården 26. mars, tgl.
15. august 1766, og ved skjote av 15. februar, tgl. 21. februar 1781, overdrog han
gården til ham for 800 rdl.
Elling Lyng blev utnevnt til sekondløitnant i Nordenfjeldske dragonregiment
1773, titulær premierløitnant 1782, titulær rittmester 1791 med anciennetet fra 11.
desember 1789, virkelig rittmester 1795, fikk avskjed med 120 rdl. i årlig pensjon
1797, pensjonen blev forhøiet med 20 rdl. 1798. Han fikk majors titel i 1800.
Major Elling Lyng foretok mange forbedringer på Mo. Den store
hovedbygning, som ennu står, er opført av ham; den bærer over hovedinngangen
hans og hans hustrus initialer E. L. C. R. M. (d. e. Elling Lyng og Catharina Rebekka
Mejer). samt årstallet 1783. Til gården horte i 1807 to uteng mellem Reppe og
Skrove; disse leiet han dette år bort til foged Lind mot en årlig leie av 18 rdl.
356
VERDALSBOKA
Omtrent ved den tid, major Lyng overtok Mo, blev der anlagt en vei mellem
denne gård og Lyng. Vedlikeholdet blev ved Sor Lyngs salg i 1784 til Åge
Jakobsen pålagt denne. (Se Lyng).
Ved testamente av 27. desember 1807 skjenket major Elling Lyng 2000 rdl. til
gavn for Verdalens prestegjeld.
Ved auksjon 24. november 1817 i boet efter majorinne Lyng blev Mo solgt til
rittmester Mandrup Alstrup for 8520 spdl. Al-strup var fenrik å la suite i
Trondhjemske infanteriregiment fra 1799, blev virkelig fenrik 1801, kornett å la
suite i Trondhjemske dragonregiment 1801, virkelig sekondloitnant 1804,
premierolit-nant 1808 med anciennetet fra 28. januar s. å. Regimentet kaltes fra
23. februar 1811 for Trondhjemske dragonkorps. Han blev reserve rittmester med
anciennetet fra 28. januar 1813, forblev i Norge efter adskillelsen og dode på Mo
i 1823. På auksjon efter ham den 24. mars 1824 blev gården solgt til Lars
Kristensen Haugan av Bynesset for 2160 spdl. og et kår til fru Alstrup, bestående av 6 tdr. havre, 3 tdr. bygg, 130 vog godt hoi, 100 vog havrehalm samt
sommerhavning for 2 kyr og 6 småfe. Skjøtet er av 4. februar, tgl. 7. februar 1826.
Enkefru Alstrup bodde på Mo til sin død.
Ved skjote av 13. august, tgl. 15. august 1832, solgte Lars Kristensen gården
til proprietær Didrik Brun av Trondhjem for 1800 spdl. Der heftet da på
eiendommen 1000 spdl. til fru Lvngs legat. Straks Brun var kommet i besiddelse
av Mo, skjotet han på arvefeste Øvre Moenget til Johannes Olsen Snausen for 100
spdl. og en årlig avgift av 1 spdl.
Brun var gift med Rebekka Dorotea Ohlberg av Trondhjem. Deres sonn, den
senere så berømte skuespiller Johannes Finne Brun, er født på Mo 10. mars 1832.
Han er dopt i Stiklestad kirke og fru Alstrup bar ham til dåpen.
Brun og frue levet ikke godt sammen: I 1833 sokte fru Rebekka skilsmisse fra
sin mann, og der blev i den anledning avholdt skifte. Mo blev solgt ved auksjon 16.
desember 1833 til loitnant Johan Bang for 1500 spdl.; han fikk skjote 28. mars,
tgl. 6. april 1835. Det meste av losoret blev også solgt, hvorved boets aktiva kom
op i 2208 spdl. 16 sk.; men der var megen gjeld, hvoriblandt panteheftelser på
gården til et belop av 1120 spdl, og boets beholdning blev derfor bare 657 spdl. 4
ort 6 sk.
Brun tor ha hatt nogen interesse for og kyndighet i landbruk. Herpå tyder
hans i registreringen opregnede"bibliotek, som inneholder endel boker om
landbruk, myrdyrkning, teglverksdrift etc. Men han har neppe funnet anledning
til å bringe meget derav i anvendelse på Mo, hvor han var så kort tid. Dessuten
forte han et mindre ordentlig liv, hvilket var grunnen til fruens skilsmisse-
358
VERDALSBOKA
begjæring. Vi kan dog forstå, at han har vært i besiddelse av en god del av det
freidige humor, som sonnen arvet i så rikt mål og anvendte under sin lysende
kunstnerbane. På skiftesamlingene i anledning av fruens skilsmissebegjæring er
dette tildels kommet frem på en sådan måte, at den hoitidelige skifterett
uttrykkelig
finner å burde konstatere, at
«dette er hr. Bruns egen
protokollation».
På
disse
skiftesamlinger optrådte Brun
med kurator.
Ved forlik mellem partene den 9.
august 1833 forpliktet Brun sig i
tilfelle av separasjon å betale
hustruen 50 spdl. samt dessuten
bidra til barnets underhold 25 spdl.
årlig til dets fylte 18de år, hvilket
Brun
senere
gjorde
vanskelio-heter ved, men som
retten avgjorde i hennes favor.
Hun
tok
imidlertid
sin
skilsmissebegjæring tilbake. Ved
den endelige skiftesamling 2.
september 1834 blev fremlagt en
skrivelse av 11. juni s. å. fra Brun,
hvori meddeltes, at det ophevede
ekteskap påny var stiftet, hvorfor
han anmodet om å få sig boet
overdratt, hvilket også skjedde.
Ved tellingen i 1835 er ikke Mo
nevnt; den dreves vel dengang som
underbruk.
Da Bang var blitt eier av Mo, har
han tildels drevet den som
underbruk under Kråg og dels
forpaktet den bort helt eller
Johannes Bruns staty utenfor
stykkevis. Moenget sees Erik
Nasjonalteatret, Oslo.
Trygstad å ha hatt og forpaktet bort
Fot. Ingeniør N. Lefring.
videre.
Som eier av Mo har Bang hatt konflikter med enkefru Alstrup, som i egenskap
av kårkone på gården jevnlig synes å ha hatt vanskeligheter med å få sine
kårprestasjoner av ham. Det er blitt til, at Bang har måttet få dom på sig og har fått
utrede omkostningene.
M0
359
Efter Bangs dod solgte enken gården til Olaus Nilssen Haugskot for
1850 spdl. (Skjote 5, tgl. 6. februar 1856).
Olaus delte gården i to, idet han selv beholdt en halvpart, Mo nordre, og
overdrog den annen, Mo sondre, til sin bror, Johan Nikolai, for 600 spdl. ved
skjote av 14, tgl. 15. august 1860. De blev skilt i matrikulen ved forretning av 12,
avhjemlet 14. august 1866, hvorved hver av dem blev skyldsatt for 4 dal. 12 sk.
og Moenget for 1 ort 15 sk.
MO NORDRE ' Gårdsnr. 107,
bruksnr. 1.
Olaus Nilssens part hadde i 1865 en besetning på 2 hester, / storfe, 16 sauer,
3 geiter og 2 svin, og utseden var Vs td. rug, 2 tdr. bygg, 13% tdr. havre og I I V 2
tdr. poteter. Under gården var 2 husmannsplasser, Momoen, med et samlet
husdyrhold på
1 ku og 3 sauer og en utsed av 1% tdr. havre og 4 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester, 4 kyr, 2 ungnaut, 17 sauer og lam og 2 svin
og griser og utseden Y\ td. havre til gronnfor og 11 tdr. poteter. Der var nu kun 1
husmannsplass, uten besetning, men med en utsed av Ya td. bygg, H td. havre og
IY2 tdr. poteter.
Olaus Nilssen hadde ingen barn. Hans enke, Anne Ivers-datter, blev gift
med Elling Pedersen Trygstad, og denne solgte gården til Annæus
Anderssen Jermstad ved skjøte av 16. mars, tgl. 4. april 1888, for 3550 kr. og
et kår av årlig verdi 250 kr. I salget fulgte løsøre for 800 kr.
Annæus hadde gården til 1913, da Jon Gundersen kjopte den. Dennes
sønn, Oskar Jonsen, overtok den i 1927.
MO SØNDRE Gårdsnr. 107,
bruksnr. 2.
Besetningen på denne gård var i 1865 2 hester, 3 storfe, 10 sauer og 1 svin
og utseden Ya td. rug, IV2 tdr. bygg, 10 tdr. havre og IY2 tdr. poteter. Den hadde
følgende 7 husmannsplasser: 1 : Moenget, 2: Moaunet, 3: Mohaugen, 4: Momoen,
5: Gryb-sveet, 6: Støbsveet, 7: Kolshaug. På disse føddes 2 kyr, 21 sauer og 4
X
geiter og såddes A td. bygg, 4 tdr. havre og 12% tdr. poteter.
I 1875 hadde gården en besetning på 2 hester, 3 kyr, 2 ungnaut, 11 sauer og
lam, 3 geiter og kidd og 1 svin og utseden var
2 tdr. bygg, 10 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Der var nu 8 husmannsplasser med
en samlet besetning på 4 kyr, 1 ungnaut, 28
23
360
VERDALSBOKA
sauer, 4 geiter og 4 svin og en utsed av 1% tdr. bygg, 8 tdr. havre og 1834 tdr.
poteter.
Efter Nikolai Haugskot hadde sonnen, Elisætis Nikolaisen, garden.
Denne var ikke gift. Ved hans dod overtok hans to søstre den. Da disse dode
kjopte Andreas Hojem fra Frol gården, som han i 1810 overdrog til sonnen,
Martin Andreassen. Den er på ca. 140 mål og for 2 hester og 7—8 naut.
Fraskilte parter:
Moenget, gårdsnr. 107, bruksnr. 3, skyld 1007: mk. 0,84, er som for nevnt
skilt fra* Mo av Didrik Brun, som skjotet på arvefeste «et indgjærdet stykke
jord, Øvre Moenget», til Johannes Olsen Snausen for 100 spdl. og en årlig
avgift av 1 spdl. Skjotet er av 14, tgl. 15. august 1832; men eiendommen er forst
skyldsatt i 1800* da Mo nordre og sondre blev skilt fra hverandre, og fikk da en
skvld på 1 ort 15 sk.
Ved skjote av 15. august 1861, tgl. 6. februar 1862, solgte Johannes gården
for 100 spdl. til Gundbjørn Eriksen. Den hadde i 1865 en besetning på 1 ku
og 2 sauer og en utsed av U td. bygg, V > td. havre og 2 tdr. poteter. I 1875 var
besetningen 1 ku, 1 sau og 1 svin og utseden Vi td. bygg, Vi td. havre og 1 Vz tdr.
poteter. .
Gundbjorn solgte til Ole
Eriksen Fisknes for 800 kr. ifl. skjote av 26. juni,
tgl. 12. august 1885.
Moan, gårdsnr. 107, bruksnr. 4, blev skilt fra Mo sondre ved forretning av 5,
tgl. 15. august 1876, skyldsatt for 2 ort 1 sk. og solgt ved skjote av 6. mars, tgl.
16. mars 1877, fra Nikolai Nilssen Mo til Peder Johannessen for 840 kr.
Peder hadde eiendommen bare et par år; så blev den solgt ved auksjon til Martinus Jonsen Mikvold for 2320 kr. (Skjote 3. mai, tgl. 16. mai 1870).
Moaker, gårdsnr. 107, bruksnr. 5, blev fraskilt Mo sondre ved
skyldsetningsforretning av 17. juni, tgl. 13. august 1889, og skyld satt for 1 ort 6
sk. (ny skyld mk. 0,40), hvorpå Nikolai Nilssen solgte den for 500 kr. til
Magnus Larssen Tokstad ved skjote av 13. august, tgl. 16. november s. å.
Mo lille, gårdsnr. 107, bruksnr. 6, blev skilt fra Mo nordre 21. juni, tgl. 13.
august 1880, skyldsatt for 10 sk. (rev. mk. 0,32).
HAGA
361
HAGA Gårdsnr.
108.
Navnet: i Haga 1303. i Hagha, Haga 1325. Haffgard (!) 1520. Hoge, Huoge,
Haage 1559. Hage, Haffue 1590. Hage 1610. Hag-ge 1664. Hage 1723.
Hagi (hankjønnsord), innhegnet jordstykke, havnegang. Finnes i samme
form ofte på Østlandet. Nutidsformen må være dativ og kan neppe være
fremkommet ved likedannelse av vokalene, hvorved der vel efter dialekten vilde
være fremkommet Håga.
Skylden: I 1650 var det 2 Haga-gårde. Den ene skyldte 1 sp. 2 øre 4 mkl,
den annen 1 sp. 1 ore, tilsammen 3 sp. 4 mkl.
Før 1693 var de avfeit 1 sp. 4 mkl. (først approbert 25. juni 1703), hvorefter
skylden altså blev 2 spand. Gården opfores da under ett nummer med navnet
«Over og Nederhage».
I 1836 var Haga delt i 5 parter med følgende skyld:
Haga nordre ostre: 1 ore 20 mkl, fra 1836 6 dal. 1 ort — sk.
—
vestre: 1 » 12 »
—»— 4 » 2 »
—
vestre: 1 » 12 »
—»— 4 » 2 »
10 »
10 »
Tils. Haga nordre:
1 sp. 1 ore 20 mkl.
Haga søndre nordre:
— sondre:
14 mkl, fra 1836: 1 dal. 2 ort
14 »
—»—
1
Tils. Haga sondre: 1 ore 4 mkl,
15 dal. — ort 20 sk.
7 sk.
» 2»
4»
fra 1836: 2 dal. 4 ort 11 sk.
Altså for samtlige Haga-gårde tilsammen 17 dal. 1 ort 11 sk Haga nordre
ostre blev i 1844 avfeit til 6 dal. 5 sk.
Eiere: Om eiendomsforholdene for 1400-tallet vet vi intet Engang i løpet av
1400-årene har Erkestolen erhvervet 1 spand i gården, som erkebiskop Gaute
igjen byttet bort mot % markebol i «Aloltaholm», hvilket formodentlig betyr
Overholmen. Dette spand var dog kun en mindre part av gården, så Erkestolen kan
ikke ha hatt bygselretten.
Gården ser ut til å ha vært bondegods -i begynnelsen av 1600-årene, idet
opsitterne har skattet for en odelspart, som iallfall omkring 1630 var så stor, at
bygselretten kan ha fulgt den.
1 øre opføres i 1549 under Holms gods, så klostret på Munk-holmen
må ha eiet en part i gården.
VERDALSBOKA
362
I løpet av 1630-årene er Haga blitt proprietærgods, idet Mats Pedersen
har erhvervet 1 sp. 4 mkl. i Nedre og 1 sp. 1 øre i Øvre Haga. Dette makeskiftet
han i 1640 til K r o n e n , som derved med det nevnte øre av Holms gods blev eier
av 2 sp. 2 ore 4 mkl. og bygselretten. En liten part på 1 ore var beneficert
Stiklestad kirke. Efter avfelningen var således eiendomsfordelingen:
Krongods
Stiklestad kirke
1 sp. 2 ore 8 mkl.
16 »
Tilsammen 2 spand.
Ved en auksjon i 1754 over krongods blev gården solgt til op-sitterne,
Bertel Hanssen og Bård Olsen, og har siden vært brukernes eiendom.
Brukere: Den forste opsitter, som er nevnt, er Eirikr j Haga, som i 1303
gikk i borgen for Aslak på Lyng for det gods, denne hadde tatt fra korbrodrene. Så
har vi i 1325 V e gar br i Hagha, I v a r ok fon i Haga, som var med å dele
Lyng mellem Sigurd Jons-søn og Vigleik Aslaksson. (Se Lyng). Det ser altså ut til,
at det allerede dengang har vært minst to Haga-gårde. Ivar og Jon er formodentlig
sønner av Erik og har brukt gården i fellesskap efter ham.
Så går der 200 år, hvori vi intet vet om brukerne. Forst i 1520 får vi vite noget
av manntallet over tiendepenningskatten. Efter dette har Ewend j Haffgard
betalt Vz mark og Jon jbidem 2 lodd sølv og 2V2 lodd sølv for «barne peningh» og 1
lodd sølv for sin «huskone». At dette gjelder Haga, er utvilsomt, da gården står
under «Lliogz», d. e. Lyngs sogn.
Efter lensregnskapet av 1546 har Niels betalt 2 vog mel 1 landskyld for 1
ore i Hougann tilhørende Holms gods, og Niels paa Hoggnn står samme år
for 1 pund smør og 1 vog mel i leding samt Oluff paa Nederhougnn for 8 mk.
smør og ¥> vog mel. At Hoggn her betyr Haga er sikkert: Den står mellem
Trygstad og Bjorken.
Vi ser ,at der allerede dengang har vært et Øvre og Nedre Haga.
I skibskattmanntallet av 1559 har vi
Huoge.
Agnis paa Hoge og Hal uord paa
o
I begynnelsen av 1600-årene var Laurits opsitter pa Øvre og Oluf på
Nedre Haga. Laurits har vært der til henimot 1640 og skattet for 1 sp. 1 øre
odelsgods, som tilhørte ham og Birgitte Stiklestad. Før 1640 er han avløst av fon,
som har vært der til sin dod i begynnelsen av 1660-årene. 1 1665 er enken
opsitter.
HAGA
363
Gårdens besetning var i 1657 4 hester, 14 naut, 6 bukker, 2 geiter, 16 sauer
og 2 svin.
I 1666 har gården fått ny opsitter, kornett Pens. Gårdens skyld var 1 sp. 2
ore.
Oluf på Nedre Haga er allerede for 1615 avlost av Erik (muligens sonnen),
som har vært på gården til henimot 1640. Han skattet for 2 V > ore odelsgods,
som i 1624 tilhorte Jakob Skjervåg på Inderoy.
Efter Erik kom så Oluf til omkring 1660. Han tor være fore-gåendes sonn.
Besetningen var i 1657 2 hester, 12 naut, 1 bukk, 3 geiter, 0 sauer og 1 svin.
Efter Olufs dod blev gården i 1661 bygslet til Oluf fonsen, som «skal egte
paaboende enke». Han var i 1665 36 år og muligens sonn av Jon på Øvre Haga.
Han betalte 17 rdl. i bygsel for de 4 ore. Lenge har han ikke vært der; ti for 1666
er begge Haga-gårdene slått sammen til én, idet Pens på Øvre Haga, som nu var
avansert til løitnant, også har tatt Nedre Haga i bruk. Gården går nu i den følgende
tid under navnet «Over og Nederhage».
Ved matrikuleringen i 1666 blev skylden foreslått nedsatt til 2 sp. Tienden
blev satt til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til 1 rdl. og småtienden til Y2 rdl.
Der var humlehave. Om nedsettelsen av skylden heter det: «Formedelst
Elffuebrud ej bedre eragtet».
I 1680-årene er lensmann Nils Brun leilending på gården. Hvad tid han
kom dit kjennes ikke nøiaktig. Før han blev lensmann, hadde han vært hos
sorenskriver Ehm. Brun har øiensynlig spillet en viss rolle i bygden, også efter at
han var blitt nødt"til å gå av som lensmann. Han later til å ha hjulpet bonderne med
skrivning, når de hadde noget utestående med hverandre eller særlig med
øvrigheten. Da han var en bitter fiende av presten, har det vel vært ham en fryd å
hjelpe, hvor det gjaldt klager over eller uenighet med denne. Og Tomas Scheen,
som var en så steil personlighet, tok naturligvis hansken op. Der er da også ting,
som tyder på, at forholdet mellem de to har grenset inn på det skandaløse,
spesielt da også lensmannens dotre tok del i striden.
I begynnelsen av 1700-årene var kampen mellem dem blitt stående. Presten
hadde fått både underretts- og lagtingsdom over Brun for gjeld. Brun hadde så i
et andragende, han skrev for dragon Svend Olsen Heir, brukt nogen fornærmelige
uttalelser om Scheen, hvorfor denne stevnet ham til et ekstrating på Bjartnes i
1707. Samtidig var innstevnt Bruns dotre, Helvig og Kristine, fordi de ved kirken
en søndag hadde ropt nogen forskrekkelige injurier efter ham. Ingen av de
innstevnte møtte, men fikk prompte
364
sin dom, som for de to pikers vedkommende lod på en bot av «3 ganger 4 lod solv,
og ifald middel fattes at slagis til kagen og bære sten af by». Det er siste gang
straffen å bære sten av by er idomt nogen i Verdalen.
I 1690 sokte Brun om å få avfelning på gården, da den led stor skade av
elvebrudd. Besiktigelse blev beordret, og det er formodentlig ved denne leilighet
den oven omtalte avfelning til 2 spand fant sted, skjont den ikke er offisielt
approbert for 25. juni 1703.
I 1712 opgav Brun på grunn av hoi alder 1 sp. i gården for sonnen Søfren,
som fikk bygselseddel av fogden 7. juli, tgl. 24. oktober samme år. Han var gift
med Guru Olsdatter Næs. Hans soster, Kristine, blev samme år gift med Tarald
Halvorsen Nordre Minsås, som et par år senere flyttet til Haga og brukte
gården sammen med svogeren.
Under svenskenes innfall i 1718 led gården betydelig — den lå jo like i
trafikken. Tapet beskrives således:
16 tdr. bygg ..........................
24 tdr. havre ..........................
36 rdl. — sk.
36 » — »
80 lass høi .............................
40
10 kyr ....................................
35
8 kviger .................................
6 småfe ..................................
1
i
»
»
24 »
3 »
—»
—»
—»
—»
3
Tilsammen 191 rdl.
Svenskene betalte 6 rdl i erstatning; men tok pengene igjen, da de ved sitt
tilbaketog brandskattet bygden.
Tarald Haga var under krigen utkommandert som soldat og kom ikke mere
tilbake. Han dode i Trondhjem vinteren 1718. På vårparten 1716 dode også
Sofren, så nu satt de to enker der med den plyndrede gård.
Der kom nu to skogninger inn på Haga, idet Kristine i 1720 blev gift med
Peder Karlsen og Guru med Bertel Hanssen Hegle, begge fra Skogn. I
disse opsitteres tid blev en langvarig trette angående grensene mellem Haga, Mo
og Lyng bilagt og grensene fastsatt ved en åsteds- og opgangsforretning i 1730.
I 1723 oplyses om gården, som fremdeles opfores under ett nummer, at den
har 1 husmann, som sår 1 vog, skog til brenne og gjerdefang, seter XV-i mil borte,
måtelig bumark; den betegnes som «temmelig tungvunden og kornvis». Utseden
var 2 bismerpund rug, 3 tdr. bygg, 12 tdr. havre, 2 bpd. grå erter, avlingen 50
sommerlass høi og 10 lass ekerhoi og besetningen 4 hester, 10 kyr, 8
HAGA
350
ungnaut, 20 sauer og 8 geiter. Tienden blev satt til 1 td. blandkorn, 3 tdr. havre,
1 bismerpd. erter, 3 mk. lin og 20 mk. ost. Skylden blev foreslått forhoiet 12 mkl,
idet komisjonen fant, at «denne gaard burde vel i henseende til dens goede
aufling hoiere været anseet; men som Elven aarlig paabryder og gior skade paa
ager og Eng, har mand samme ej for meere end de ovenanførte 12 mkl.
forhøyelse kundet ansætte». Ved annen gangs gjennemgåelse blev dog skylden
foreslått pålagt yderligere 4 mkl, idet det hadde vist sig, at bygdens samlede
skyld ved forste gjennemgåelse var blitt nedsatt mere, enn komisjonen fant
forenelig med sin instruks, hvorfor den foreslo pålegg på endel gårder, som
ansåes for best å kunne tåle det.
På vårtinget i 1742 blev gården opbudt til auksjon, og kaptein Mohrsen gjorde
høieste bud på den. Men opsitterne protesterte mot å fortrenges fra den på denne
måte, da de hadde festet den for livstid og siden sin tiltredelse bekostet opført
nye hus. Dessuten var de nu gamle menn begge to. Fogden fant det også «hel
betænkelig, om de fra gaarden skulde blive helt excluderede, da de uden al tvivl
i denne miserable tid med kone og born bliver plat ruinerede og bygden til
tyngsel». Dette var nemlig i de store uår. Fogden anbefalte derfor, at de måtte få
kjøpe gården mot å tre inn i det gjorte bud. Det blev imidlertid ikke noget salg av
denne gang, hverken til den ene eller den annen.
Under 26. februar, tgl. 4. mars 1743, fikk Bård Olsen Næs fogdens
bygselbrev på Haga, 1 spand. Dette må være den part, Peder Karlsen hadde brukt,
da Bård var gift med hans datter. I førstebygsel betalte han 10 rdl.
Ved en auksjon over krongods i 1754 blev gården solgt til opsitterne Bertel
Hanssen og Bård Olsen for 590 rdl. Deres skjote er av 14. januar, tgl. 2. juni
1755.
Bertel og Bård delte nu gården mellem sig i to like store dele, hver på 1
spand. Bertel fikk Øvre og Bård Nedre Haga.
ØVRE HAGA
Bertel var— som ovenfor omtalt — kommet til Haga som leilending i 1720
ved ekteskap med Guru Olsd, enke efter Sofren Haga. Ved hennes død i 1731
regiserertes en besetning av 2 hester, 3 kyr, 7 ungnaut, 16 Sauer, 8 geiter og 2
svin. Boets aktiva var 51 rdl. 3 ort 7 sk. og beholdningen 21 rdl. 2 ort 7 sk.
Bertel blev siden gift med Kirsti Toresdatter Hofstad, med hvem han nok fikk
litt midler, og i 1754 kjøpte han altså gården. Både han og hustruen døde i 1759,
hvorefter der blev holdt auk-
366
VERDALSBOKA
sjon over boets eiendeler 18. april s. å. Ved denne overtok sonnen, korporal
Tore Bertelsen, gården for 515 rdl. og fikk skjote 9. august, tgl. 16. august
1756. Der hvilte da heftelser på den til et belop av 318 rdl. 1 ort 4 sk. Boets aktiva
var 623 rdl. 2 ort 6 sk. og beholdningen 166 rdl. 3 ort 5 sk. Den registrerte
besetning var 1 hest og 1 foll, 4 kyr, 4 ungnaut, 10 sauer, 8 geiter og 2 svin.
Forovrig notertes vevleiner til 2 ort 16 sk, hjulrokk 1 ort og spol-rokk 12 sk.
Ved en undersøkelse i 1760 over avfeite gårder oplyses om Haga, at der
avledes 40 lass høi, såddes 2 tdr. bygg og 10 tdr. havre samt føddes 3 hester og
10 melkekyr. Dette angår begge gårder tilsammen.
Tore satt ikke synderlig godt i det: I 1780-årene sees han jevnlig å ha vært
stevnt og fått dom på sig både for obligasjonsgjeld, kjøpmannsgjeld og annen
gjeld.
Hagagårdene sett fra øst 1918. Til venstre Haga nordre østre, til høire
Haga nedre vestre.
Fot. E. Musum.
Til Øvre Haga horte engstykkene Hammelen og Langenget på sydsiden av
elven. Disse forpaktet Tore i 1763 til sin svoger, Elling Olsen Melby, for 8 år mot
en årlig avgift av 2 rdl. Tidligere hadde Hammelen vært plass under gården.
I 1801 solgte Tore Øvre Haga til kaptein Ulrik Kr. v. Frølich for en bra
pris, 4000 rdl. og et betydelig kår på 4 tdr. bygg, 6 tdr. havre og for til 2 kyr og 6
småfe m. m. Riktignok fraskrev da både Tore og hans sosken sig alle
odelspretensjoner til gården. Frølich må forovrig ha vært en ganske medgjørlig
mann; det viser bl. a.
HAGA
301
hans optreden overfor Gabriel Johannessen, Tore Bertelsens svigersønn. Tore
hadde i 1800 festet ham husmannsplassen Hammelen under Haga mot 10 rdl.
årlig og endel pliktarbeide; men da Frolich var blitt eier av gården, beklaget
Gabriel sig til ham over nu ikke å ha nytte for disse penger, hvilket Frolich, som
han uttrykker sig i kontrakten, «har befundet at være sandhed», hvorfor han
nedsatte avgiften til 7 rdl. og dessuten også slo av på pliktarbeidet.
Øvre Haga bestod altså av en storre del nordenfor elven og en mindre —
omtrent tredjeparten av eiendommen — på sydsiden. Det, som lå på sydsiden,
kaltes Hammelen. Dette navn, som visstnok er gammelt, synes dog mere å ha
betegnet et strok enn en begrenset eiendom, idet noget av Hammlen horte under
Sundby (Sundby-Hammelen). Både Sundby og Haga hadde husmannsplasser der.
Frolich (nu major) skilte fra hinannen de to parter, som lå på hver sin side av
elven, og lot dem særskilt skyldsette ved forretning av 20. desember 1809,
hvorved parten på nordsiden, det senere Haga nordre østre, blev skyldsatt for 1
ore 20 mkl, den på sydsiden, Haga sondre eller Hammelen, for 1 øre 4 mkl.
(Angående Haga søndre henvises til gårdsnr. 119).
HAGA NORDRE ØSTRE gårdsnr.
108, bruksnr. 1,
solgte Frølich ved skjøte av 21. desember 1809, tgl. 7. februar 1810, til korporal
Johannes Pedersen Leklem for 3000 rdl. Johannes drev meget med
gårdhandel: I 1815 kjøpte han Eklesøien, som han solgte igjen året efter; i 1819
kjopte han Kvammet, solgte det i 1824, overtok det igjen i 1828 og solgte det
endelig i 1830. I 1837 kjøpte han Lennes, som på skiftet efter ham i 1842 blev
utlagt til enken, Guru Olsdatter. Han var kirkeverge en tid.
I 1835 opføres for Østre Haga en besetning på 2 hester, 8 storfe, 10 sauer, 10
X
geiter og 2 svin og en utsed av V*td. rug, \ A tdr. bygg, 10 tdr. havre, VAtd. erter og
4 tdr. poteter.
Ved skjøte av 21. juli, tgl. 19. august 1840, solgte Johannes eiendommen til
svigersønnen, Johannes Jonsen Gudding, for 1100 spdl. og kår.
I Johannes Jonsens tid blev gården avfeit 19 sk. efter en besiktigelse 18.
oktober 1844. Elven hadde da tatt ut minst 5 mål av jordveien, hvorefter skylden
blev nedsatt til 6 dal. 5 sk. Ved kgl. res. av 26. august 1857 blev den yderligere
avfeit 4 ort, hvorefter skylden blev 5 dal. 1 ort 5 sk.
368
Johannes Jonsen var gift med Johannes Leklems datter Marta, som for hadde
vært gift med Ole Halvorsen Næs, der var død allerede i 1832. I dette sitt første
ekteskap hadde Marta en sonn, Mikal Olsen, og han overtok Haga i 1862 uten
skjote.
X
I 1865 var besetningen 2 hester, 6 kyr, 20 sauer og 1 svin og utseden A td.
rug, 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre og 10 tdr. poteter.
Haga nordre østre, sett fra vest 1918.
Fot. E. Musum.
Under gården var 2 husmannsplasser: 1. Haugan,
2. Stenøren.
Haugan hadde et husdyrhold på 2 sauer og 1 geit og en utsed av Vs td. bygg,
X
A td. havre og 1 td. poteter. Til Stenoren hørte ikke jord, husmannen der var
fisker. Der bodde også Johannes Jonsen som kårmann.
I 1875 var besetningen 2 hester over og 1 under 3 år, 1 okse, 5 kyr, 3 ungnaut
og kalver, 23 sauer og lam og 2 svin og griser, og utseden 77 td. rug, 2 tdr. bygg,
14 tdr. havre, l/? td. erter og 10 tdr. poteter. På husmannsplassen Hagaenget
(Stenøren hadde hverken besetning eller utsed) var kreaturholdet 3 sauer, 3
geiter og 1 svin, og utseden Vs td. bygg og 2 tdr. poteter.
Mikal Olsen var gift med Gurine Hallan fra Skogn. De hadde 8 barn, som alle
reiste til Amerika undtagen en sønn, Johannes Mikalsen. Han overtok
gården i 1863 og hadde den til i 1919, da han solgte den til Olav Karlsen
Lyng, som er fodt i Frol, men op-vokset i Verdalen. Gården er på 140 mål,
hvorav omkring 40 dyrket av den nuværende eier; den før 2 hester og 14 naut.
HAGA
369
Fraskilte parter:
Hagaenget. Gårdsnr. 108, bruksnr. 2. Eiendommen, som for hadde vært
plass under Haga ostre, blev fraskilt denne gård ved skyldsetningsforretning av
26. mars, tgl. 8. april 1881, skyldsatt for 1 ort 6 sk. (rev. mk. 0,44), og solgt for
760 kr. til den tidligere husmann på plassen, Peter Olaus Mikkelsen, ved
skjote av 8. februar, tgl. 12. februar 1886. Da Mikal Olsen ikke hadde nogen
tinglest hjemmel på Haga, er skjotet utstedt av gårdens forrige eier, Johannes
Jonsen. Haga østres skyld blev, efter at Hagaenget var fraskilt, 4 dal. 4 ort 23 sk,
revidert mk. 6,07.
NEDRE HAGA eller HAGA NORDRE VESTRE OG M E L L E M
Da Bård Olsen og Bertel Hanssen delte Haga mellem sig efter å ha kjøpt den
i 1754, overtok Bård Nedre Haga. Bårds forste hustru, Malena Pedersd, var som
før nevnt datter av den tidligere opsitter, Peder Karlsen, og datterdatter av
lensmann Nils Brun. Bård var av en velstående slekt; han var sønn på Næs og stod
sig godt efter den tids forhold. Ved skifte i 1766 efter Malena registrertes en
besetning på 3% hest, 6 kyr, 5 ungnaut, 6 geiter, 5 sauer og 4 svin. Boets samlede
aktiva var 485 rdl. 2 ort 16 sk. og beholdningen 170 rdl. 1 ort 22 sk, hvorved
merkes, at gården var taksert for bare 350 rdl. og at der var heftelser på den til et
beløp av 300 rdl.
Senere har den hatt en større besetning: I 1766 optok Bård et lån og pantsatte
da Haga med besetning, som ved denne leilighet opgis til 4 hester, 19 kyr og 60
småfe.
Efter sin første hustrus død giftet Bård sig i 1767 med Sara Jonsd. Sundby,
enke efter Ole Bårdsen Østre Sundby og søster av Kristen Volden.
Ved skjøte av 20. februar 1778 overdrog han gården til sin eldste sønn, Ole
Bårdsen, for 600 rdl. Han forbeholdt sig som kår jordstykket Spelhaugen
nordenfor gården mot Lyng samt fornøden havnegang og brenneved.
Ole Bårdsen hadde gården til i 1824, da han ved skjote av 6. februar, tgl. 7.
februar, overdrog halvparten til hver av sine to sonner, vaktmester (senere
standartjunker) Bård Olsen og korporal Ole Olsen, for 700 spdl. av hver. Ole
Bårdsen og hustru tok dessuten et betydelig kår av de to gårder: 6 tdr. bygg, 12
X
tdr. havre, 2 mål potetjord, A mål linland, for til 2 kyr og 10 småfe Dessuten
skulde kåret følge den lengstlevende uavkortet, så lenge
370
VERDALSBOKA
han (eller hun) forblev ugift; kun hvis gårdene fraflyttedes, skulde det bortfalle.
Begge kårfolkene døde i 1844.
I 1835 var besetningen på hele eiendommen 3 hester, 15 storfe, 32 sauer, 8
geiter og 2 svin og utseden VAtd. hvete, Vi td. rug, 4 tdr. bygg, 20 tdr. havre, VAtd.
erter og 1 2 tdr. poteter.
Ved overdragelsen til Bård og Ole kalles eiendommen Vestre Haga. Den blev
ved den nye matrikulering i 1836 skyldsatt under ett for 8 dal. 4 ort 20 sk. 1 1833
blev brødrene enig om å dele den således, at Bård fikk den ostre, Ole den vestre
del. Partene blev særskilt skyldsatt ved forretning av 2. februar, avhjemlet 6.
februar 1857, hvorved hver av dem blev satt i en skyld av 4 dal. 2 ort 10 sk. Den
del, som Bård fikk, kom siden til å hete:
HAGA M E L L E M
Gårdsnr. 108, bruksnr. 3. Rev. skyld mk. 8,05, i 1607 mk. 2,12.
Bård dode i 1836, og enken, Beret Eliasdatter, sat i uskiftet bo til i 1844.
Det oplyses på skiftet efter henne, at låve, fjøs og stall var i god stand, de ovrige
hus noget gamle. Utseden var 1 td. bygg, 10 tdr. havre og 7—8 tdr. poteter, og der
avledes 4—5 fold korn, 6—7 fold poteter. Besetningen var 2 hester, 7—8 storfe
og 20 småfe, gården hadde 3 husmannsplasser. Boets aktiva var 1071 spdl. 4 ort
12V2 sk. og beholdningen 302 spdl. 1 ort; heftelser på gården ca. 700 spdl. Den
blev taksert for 825 spdl.
I 1844 blev der avholdt skifte efter Bård Olsen Haga, hvorved gården blev
utlagt til eldste sønn, Peter Olaus Bårdsen, som da var 22 år. Endel av
jordveien oplyses å ligge på den annen side av elven, utsatt for elvebrudd.
I 1865 var besetningen 2 hester, 6 storfe, 14 sauer, 4 geiter og 1 svin og
utseden 1 td. bygg, 10 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Under eiendommen var 1
husmannsplass, Gamleplassen, med husdyrhold 1 ku og 2 sauer og en utsed av Vs
td. bygg, 1 td. havre og 2 tdr. poteter.
Olaus Haga døde i 1868, og ved skiftet efter ham fikk enken, Marta Olsd.,
hjemmel på gården 3. mars, tgl. 16. mars 1871. Hun giftet sig i 1871 med Ole
Ågesen, som derved kom i besiddelse av gården.
Den hadde i 1875 en besetning på 2 hester, 4 kyr, 2 ungnaut og kalver, 20
sauer og lam, 4 geiter og kidd og 1 svin, og utseden var Wi tdr. bygg, 10 tdr.
havre og 10 tdr. poteter. På husmannsplassen var kreaturholdet 1 ku, 4 sauer og
3 geiter og utseden 1 s td. bygg, Vi td. havre og 1 % tdr. poteter.
371
Ved skjøte av 11. januar, tgl. 2. februar 1893, overdrog Ole Ågesen gården
til stedsønnen, Bernt Oluf Olaussen, for 2660 kr. og kår.
I 1906 kjøpte Odin Haga denne gård, som således smeltet sammen med
Haga nordre vestre.
Haga vestre, sett fra nordvest 1929. Fot. H. Anderson.
HAGA NORDRE VESTRE Gårdsnr. 108, bruksnr. 4. Rev.
skyld mk. 7,65, i 1907: mk. 2,33.
Den del, som Ole Olsen fikk ved delingen i 1833, kom til å beholde navnet
Haga vestre.
Ved skjøte av 21. august, tgl. 22. august 1866, solgte Ole Olsen gården til Ole
Andreassen Haugan av Frosta for 1200 spdl. cg kår; men Ole Andreassen
hadde overtatt den allerede i 1865.
Gårdens besetning var da 2 hester, 5 storfe, 14 sauer og 1 svin og utseden %
td. rug, 1 td. bygg, 10 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Under gården var 1
husmannsplass, Trøen, hvor der føddes 2 sauer og såddes Vs td. bygg, Vs td.
havre og K> td. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester, 5 kyr, 2 ungnaut og kalver, 17 sauer og lam,
2 svin og griser, og utseden Vs td. hvete, Vs td. rug, U/4 tdr. bygg, 10 tdr. havre,
Vs td. erter og 12 tdr. poteter. Der var da ingen husmannsplass.
Ole Andreassen hadde gården til 1605, da sonnen Odin, som var kommet
hjem fra Amerika, overtok den. Odin kjopte i 1606 cgså delen Haga mellem og har
siden drevet disse sammen som én gård. Eiendommen er på 140 mål dyrket mark,
for 3 hester og 15 naut samt endel småfe. Intet er frasolgt.
372
Hagaætten.
A. Bertel Hanssen Haga fra Hegle i Skogn, f p. Haga 1758, 61 år gl. * l) 1721 Guru
Olsd. (Næs) Haga, f p. Haga 1730, 39% år, enke efter Søfren Nilssen Brun på
Haga, med hvem * 1713 og med hvem hun hadde barna: Ole f. 1719 og Anne,
f. 1717. * ~) 1732 Kirsti Toresd. Hofstad, f p. Haga 1756, 56 år gl. B 1. Søren
Bertelsen Byna, f. p. Haga 1724. * 1757 Ingeborg Jonsd. Byna, enke efter
Svend Jonsen Byna. Ingen barn B2.1 Beret Bertelsd, f. p. Haga 1721. * Jon
Rinnan, Skogn. B 3 1 Ragnhild Bertelsd, f. p. Haga 1723. * ') 1751 enkemann
Iver Olsen Østgård, f 1752, 52M: år gl. De hadde kongelig tillatelse til
ekteskapet, da hun var beslektet med hans forste hustru i 2. og 3. ledd. * 2)
1753 Tore Amundsen Gudding, Østgård.
C l . 1 Marit Iversd, f. p. Østgård 1752. * l) 1778 Erik Pedersen Trygstad
store, f. p. T. 1752, f 1796. * -) 1796 Anders Pedersen, f. p.
Fåren nedre 1757. * ;) 1813 Peder Jonsen Gjermstad ovre. (Se
Trygstad-ætten).
C2.- Iver Toresen Østgård, f. p. 0. 1765. * Karen Lasses-datter.
C 3.2 Guru Toresd. Levring, f. p. Østgård 1754. * l) 17S7 Ole Jakobsen
Levring. * 2) 1791 Ole Rasmussen Garnes, Levring, f. p. Garnes 1766. C4.:!
Beret Toresd. Bjorken, f. p. Østgård 1756. * Sakarias Paulsen Bjorken, f. p. B.
1760. B 4 . Mette Bertelsd, f. p. Haga 1726. * Jon Sæter. B 5. Malena Bertelsd,
f. p. Haga. * Johannes Tambur. B 6. Hans Bertelsen, f. p. Haga 1733.
B 7. Tore Bertelsen Haga, sersjant, f. p. H. 1735, j smst. 1813. * ' ) 1761
Brvnhild Olsd. Næs, f. p. N. 1735, t P- Haga 1801. * 2) 1806 Inger Olsd.
Haga. Hun * s) 1814 Anders Tomassen Rosvold.
C l.Ole Toresen Haga, f. p. H. 1767.
C 2. Bertel Toresen Haga, f. p. Haga 1773.
C 3. Guru Toresd, f. p. Haga 1766. * 1705 Gabriel Johannessen Haga, f.
p. Mikvoldvald 1768. Kjopte Hammelen 1813.
D 1."Kirsti Johannesd, f. 1761. (Far: Soldat Johannes Eriksen
Haga). * 1818 Kristofer Pedersen Mo.
D 2. Anne Gabrielsd, f. p. Haga 1765, f 1801.
D 3. Brynhild Gabrielsd, f. p. Haga 1708. * 1840 Ingebrigt Eriksen
Mønnes, f. c. 1798.
D 4. Johannes Gabrielsen, f. p. Hagavald 1802. * ' )
373
LYNG
2
1833 Lisa Andersd. Rosvold, f. p. By vald 1810, f 1847. * ) 1848. D 5. Tore
Gabrielsen Skjordal, f. p. Hagavald 1804, + p. Skjordal 1896. * 1820 Ingeborg
Olsd. Næs, f. p. N. 1803, f p. Skjordal 1869. (Dir. av Ole Olsen Næs og h. Sara
Olsd.). Se Næs A, B, C 3, E 1, F 1, G 1. D 6. Anne Marta Gabrielsd, f. p. Haga
1806. * 1844. B 8. Guru Bertelsd, f. p. Haga 1737. Bodde i 1801 som enke på
Haga. * 1761 enkemann Jon Jonsen Moen.
Brunsætten, Haga. A. Lensmann Nils Brun, f 10.
april 1716, 80 år gl. * Anne Jonsd, t 3. august 1708, 68 år.
B l.Helvig Nilsd. * 1711 soldat Jon Olsen Kock, t i T.hjem
1716. (Var på Aksnesplassen 1715).
C 1. Maren Jonsd, f. 1712.
Maren Jonsd, f. 1715. B 2. Søfren Nilssen Haga, bygslet H. 1712, f 24.
april 1710,
36 år gl. * 1713 Guru Olsd. Næs. Hun * L>) 1721 Bertel
Hanssen (Hegle) Haga.
C 1. Anne Søfrensd, f. 1716.
C2. Ole Søfrensen, f. 1718. B 3. Maren Nilsd. (Var på Lund 1730, da
60 år gl.). B 4. Kirstine Nilsd. * l) 1712 soldat Tarald Halvorsen (Nord
Minsås) Haga, f 1718. * 2) 1720 Peder Karlsen fra Skogn.
C 1. Anne Taraldsd, f. 1713, f 1716.
C2. Anne Taraldsd, f. 1717.
C 3. Malena Pedersd, f. 1723, f 3. mai 1766 i barselseng, 42 år gl. *
1743 Bård Olsen Næs, Haga, f. p. Hegstad 1714, t P- Haga,
kjøpte Haga på kgl. aukt. 1754. Han * 2) 1768 enke Sara Jonsd.
Sundby, f. p. Volden 1719, enke efter Ole Bårdsen Østre Sundby.
(Se Næs-ætten).
LYNG
Gårdsnr. 169, 110 og 111.
Navnet: i Lyng, kirkian a Lyngi ca. 1280. a Lynngi 1303. a Lyngi 1303. a
Lyngi, um Lyngh 1313. i Lyngi 1313. a Lyngi, til Lyngs 1313. til Lyngs, a Lyngi
1325. a Lyngi 1333, 1334. a Lynghi, Lyngi 1337. i Lyngi 1345. a Lyngi, til
Lyngs 1346. af Linge, a Lynge 1430. Lyngh 1514. Liøngh 1520. Lyngs Kirke
1530. Lyng 1559. Liungh 1590. Liung 1626. Løng 1664. Lvng 1723.
374
VERDALSBOKA
Lyng (intetkjønnsord), lyng, som gårdsnavn vel: en lyngvok-set skråning.
Finnes i entall også på Inderøy og på nogen andre steder i flertallsformen Lynge.
Skylden: Der kan allerede fra begynnelsen av 1600-tallet skjelnes mellem
3 gårder, som vi efter en senere tids bruk vil kalle Lyng nordre, mellem og
sondre. I 1650 var skylden for:
Lyng nordre
3 sp.
—
mellem
3»
—
søndre
3»
De to siste var allerede for 1663 avfeit hver 1 sp, og til Lyng nordre var der
for 1670 kommet en engslette på 1 ore (Skeis engslette), hvorefter skylden altså
blev for:
Lyng nordre
3 sp. 1 ore, fra 1836: 23 dal. 1 ort 5 sk.
—
mellem
2»
—»—
16 »
3 » 18 »
—
sondre
2»
—»—
17 » — » 11 *
Samtlige Lyngs-gårder blev meget odelagte ved skredet i 1863:
1 1807 var skylden for:
Lyng nordre: mk. 8,67, fordelt på 5 bruk, hvorav bruksnr. 1, Lyng nordre, mk.
1,59 og bruksnr. 5, Lyngsskredet, mk. 6,00.
Lyng mellem: mk. 11,39 på 9 bruk, hvorav bruksnr. 1, Lyng mellem vestre,
mk. 4,67, bruksnr. 2, Stubbe med Sorenget, mk. 2,03, og bruksnr. 3, Lyng mellem
ostre, mk. 2,62.
Lyng sondre: mk. 8,69, på 5 bruk, hvorav bruksnr. 1, Lyng sondre ostre, mk.
2,77 og bruksnr. 2, Lyng søndre vestre, mk. 5,25.
Eiere: Om Lyng har man mange meget gamle beretninger, flere enn om
nogen annen gård i bygden. En stormannsætt eller måskje flere hadde i 1200- og
1300-tallet sitt hovedsete der. I slutten av 1200-årene beboddes gården av
ridderen, hr. Audun Vig-leikssøn, sønn av Vigleik Stallare. Han hadde fått
en betydelig del av sitt gods med sin hustru, fru Ingebjørg Paalsdatrer, datter av
den mellem årene 1260 og 1286 oftere nevnte baron Paal Sure, som hadde kjøpt
gården av brødrene Assur og Ottar, dog beholdt den siste fremdeles en del av
den. Efter Paal Sures død blev eiendommen delt mellem hr. Audun og fru
Ingebførgs medarvinger, således at Audun skulde ha den nordøstre part, 32
helgdeland, og fru Ingebjørgs medarvinger den søndre, 20 helgdeland. Der er om
denne deling opbevart et udatert pergamentbrev fra omkring 1280, som er
inntatt i Dipl. Norv. V. s. 13. Dette er det eldste eksisterende dokument om nogen
gård i Verdalen; det finnes i den Arnamagnæanske samling i
universitetsbiblioteket i Kjobenhavn og lyder som følger:
LYNG
«Pætta var sættar gæro" peira hærra
AuSunar ok Pores ok Auft-nar ok Clemetz
at vm æign pa sem pæir broeSr hafSu sællt
Pale sura i Lyng at honn var ranzsakaS a
fimta stæmfnu ok firir logmanne. ok kom
pætta skill or5 pa a myl-lum bæira at
hærra Auounn skilldi taka austan af æignn
af noerftdra luta. xii hælgda land ok. xx.
bæoæ me5 lut ok læigu buro" ok ollu puj.
sem til hevir legit fra forno ok fra nyu. En
bau Porer Au5r ok Cle-mettr skilldi hava
sySra luta firir. xx. hælgdar land med
ollum lun-nendum pæim sem til hef5i leget
fra forno ok fra nyu pat af noerSra luta
sem mæira er en. xij. hælgda land ok. xx.
hevir hann bat pa allt sem Ozor hevir
loglega kaypt. ok sva pat sem AuSnir var
gevet. ok æigu bau pa at svara kirkiunni a
Haugi ok a Lyngi ok a Ælgisætre ok
Ragnilldi ok pui minna sem Ottar a at
svara, pæsser kaups uatar. sira Gudpormr
Juar smælta Johan j Febi Æinar armaSr
Æstæin skoltr Johan skialgr Ormr kane
Ændribi skolltr Johan suaoæ Looen tæigr
Gunnar j Lenæse.»
I oversettelse:
«Dette var overenskomsten mellem hr.
Audun og Tore og Aud og Klemet om den
eiendom, som brødrene hadde solgt Paal
Sure i Lyng, at den blev undersøkt for
lagmannen efter stevning med 5 dagers
varsel, og kom da den overenskomst
istand mellem dem, at hr. Audun skulde ta
av den nordøstre part av gården 12
helgdeland og 20 både med lodd og
landskyld og alt, som har tilligget fra forn
og ny. Men Tore, Aud og Klemet
366
■PCsfia
hi i
vri % £*NJ£
li& É *
** VtJl
P
D
*
LI1
2^
& IS
IQ*
******
f l t^ti
24
376
VERDALSBOKA
bkulde ha den sondre part for 20 helgdeland med alle tilliggender, som har
tilligget fra forn og ny, og det av den nordre part, som er mere enn 12 helgdeland
og 20, og har han da alt det, som As-sur har lovlig kjopt, og så det, som var gitt
Aud, og har de da å svare kirkene på Haug og på Lyng og på Elgeseter og Ragnhild
så meget mindre, som Ottar hadde å svare. Dette kjøp bevidner sira Guttorm, Ivar
Smelta, Johan i Fæby, Einar Aarmand, Eystein Skolt, Johan Skjalg, Orm Kane,
Eindrid Skolt, Johan Svade, Loden Teig, Gunnar i Lenes.»
Fru Ingebjorgs medarvinger synes dog å ha funnet påskudd til å påstå bedre
rett til fru Ingebjorgs part, og således utspant der sig en trette, som varte i 30 år,
lenge efter Auduns dod, og ikke endte forenn under kong Haakons ophold i
Nidaros om våren 1313, da en av kongen nedsatt 4-manns rett avgjorde saken aldeles'til fru Ingebjorgs fordel og tilkjente henne den fullstendige eiendomsrett til
de 32 helgdeland samt dømte motparten til å betale henne erstatning. Domsbrevet
er av 13. mars 1313 og lyder: (Dipl. Norv. V. 54).
«Ollum monnum pæim sæm petta bref sia eda hoeyra sænda Biarne AuSunar
son Haukr Erlændz son. Auounr Porbærgs son. Salamon Poralda son, Looen a
Bakka, ok Ottar loghmaor q. g. ok sina ver vilium at per vitir at tyrsdagen æftir
Gregorius messo j konungs garoe j Nidarose a fiurtanda are rikis vars vyroulegs
herra Hakonar Noregs konongs, baug han oss ændelegan dom a sætia vm pa longu
poefuo ok brætto. sæm verit hæfir millum fru Jno-ibiorgar Pals dottor ok Aslaks a
Lyngi, vm jordena Lyngh, sidan han hafde aftrkallat bref pau er Aslakr hafde par
firir. Var pat var domr fyrst at ver stadfæstom oil pau bref ok doma er tru
Ingibiorgh hæfir par firir perso maale, ok doemdom henne j æign ok i hæfS sættum
tolf hælgdalandz ok tuittughu, fyrsagdar jar5ar till fullrar stadfestu ok æuenlegrar
æignar, ok biodom Aslake æuenlega pogn vm pætta mal nema han soeke meo"
odalls brigdum. En pat sæx hælgda land er Aslakr kuasz soekia af herra Aufiuni. ok
i er persom tolf ok tuittughu, ok han hafoe længi halldet hana mote loghum ok
roettyndum. pa skal han henni pat aftr fa til frialsar æignar, en firir looder
landnaam rekstr ok kostnad, landz-skylldir ok domrof skal han luka henne
fioriatigi marka fornra, j persa sala daga. at Hallwardz messo nu er koemr, atta
oertogar ok prettan mærkr; priSin atta oertoger ok prettan mærkr at Hallwardz
messo at vare æftir. En pat sæx hælgda land ok tuittugu er ogræint er. pa skulu
pæir aller er handhafe ero at jordenne kama til Nidaros inhan pæira seau natta
sæm pæir hafa hoeyrt eda sett stæfningar bref herra vars konongsens. ok suare sa
pa
377
lodar værdum ok adrum rette er menn sia at logum at suara aa, ok logh bera till.
Ok til sandz vitnisburdar sættum ver var insigli firir petta bref er gort var a
firirsogdum dæghi, are ok tima.» Oversettelse:
«Alle mann, som ser eller hører dette brev, sender Bjarne Au-dunssøn, Hauk
Erlendsson, Audun Torbergsson, Salomon Toralds-søn, Loden på Bakke og Ottar
Lagmand Guds og sin hilsen. Vi vil, at I skal vite, at tirsdagen efter Gregorius
messe i Kongens gård i Nidaros det fjortende år av vår verdige herre Haakons,
Norges konges regjering, bod han oss å avsi endelig dom i den lange tvist og
trette, som har vært mellem fru Ingebjørg Paals-datter og Aslak på Lyng om
gården Lyng, siden han hadde tilbakekalt det brev, som Aslak hadde på den. Var
det vår dom: Forst at vi stadfester alle de brev og dommer, som fru Ingebjørg har
i denne sak og tildømmer henne til eiendom og bruk 12 helgdeland og 20 av
førnevnte jord til full stadfestelse og evindelig eiendom og påbyr Aslak evig
taushet om denne sak, medmindre han soker med odelskrav. Men de 6 helgde
land, som Aslak angav å søke av hr. Audun, og som er innbefattet i disse 12 og 20,
og som han lenge hadde forholdt henne mot lov og rett, da skal han gi henne det
tilbake til uinnskrenket eiendom. Men for avling, ulovlig tilegnelse, fortred og
omkostninger, landskyld og overhorighet overfor fallen dom skal han betale
henne 40 mark efter gammel regning i følgende terminer: Til Halvards messe
førstkommende 8 ørtuger og 13 mark, de tredje 8 ørtuger og 13 mark til Halvards
messe våren efter. Men angående de 6 helgdeland og 20, som der ikke er gjort
full rede for, så skal alle, som er i besiddelse av disse jorder, komme til Nidaros
innen 7 netter efter at de har sett eller hørt vår herre Kongens stevningsbrev, og
svare så den godtgjørelse for avlingen, som menn ser, at loven påbyr å svare, og
annen fyldestgjørelse efter loven. Og til sant vidnesbyrd setter vi våre segl for
dette brev, som blev gjort på førnevnte år, dag og time.»
Som det vil sees, er fru Ingebjorgs motpart i denne sak Aslak på Lyng,
bekjent fra striden mellem erkebiskop Jørun og domkapitlet (se geistlighet), og
han fradømmes her enhver rett til 6 helgdeland, som han later til uten videre å ha
tilegnet sig. Angående de øvrige 26 helgdeland, for hvilke der ikke er gjort full
rede, stevnes i dette brev rette vedkommende til å stande tilrette for samme
domstol, og for disses vedkommnde måtte der ennu en dom til for å skaffe fru
Ingebjørg sin fulle rett. Denne dom er avsagt den 5. april 1313 og tilkjenner
henne retten også til de 26 helgdeland overfor motparten, som i denne sak
representeres av Ottar på Lyng Klemet og Erik. Dommen finnes i Dipl. Norv. II s.
102 og lyder-'
378
VERDALSBOKA
«Ollum monnum pæim sem petta bref sia eda hæyra senda Biærne Audunar son
Haukr Erlenz son, Loden a Backa, Ottar log-madr, q. g. ok sina ver vilium at per
vitir at a porsdaghen nesta firir palmsunnu i konungs garde i Nidarose a
fiugrtanda are rikiss var virdulegs herra Hakonar Noregs konongs hins korunada
baud han oss at prova ok hæyra, varner Ottars a Lyngi ok Klemetz ok Eiriks, vm
pat vi hælgdaland og xx, er pa kærdezst a pa fellozst pæir pa at allre vorn fek Ottar
par enga skynsæmd til horso han hafde fenget pat xx hælgdaland i noerdra garde
i Lyngi er fyr hafde han vidr genget at fru Jngibiorg atte, en Klemettr gete vid v
hælgda lande, en hitt vj hælgdar land visado pæir up a Æink a Mohe ok broedr
hans, stadfæsto mer pa af nyiu alla pa doma ok bref er par liggia adr firir, med
allum græinum ok artikuli sem par vatta, ok doemdom Ottare at fa aftr fru
Jnggibiorghu xx hælgda land j Lyngi ok budum honum æfuelegha pogn vm petta
mal nema han soeke, med rettre odals sokn lofuazst pæim ok pan tima er pæir
hafa, haldet dom ok allt, rett gort fru Jngibiorghu at ræikna, huer er fyrst kom i
jordena, ok missi pæir er med laghum æighu at missa, er æighi vinz allum a Ottar
ok at luka fru Jngibiorghu, fim mærkr i lodar giold, a huært ar værdr, pat xv—
tighi marka a priatighi ara ok halfa iii mork ok xx j landnåm doemdom ver
Klemette at fa henne aftr fim helgda land en hitt vj hælgdar land Æiriki ok hans
broedrom ok biodom pæim æfuelegha pogn vm petta mal nema pæir soeke med
rettre odals sokn, ok priatighi marka i lodar giold ok landnåm. En pær x mærkr er
As-lake varo doemdar at luka fru Jngibiorghu firir regstr ok kostnad ok brefua
lausn pa skalu pæir luka Aslakr Klemettr ok Ottar, at jærdar magne, skal Ottar luka
j pessa saladagha j var at Halluardz mæsso nu er koemer fimtighi marka, at
Martæins moesso par nest æftir fimtighi marka, at Halluardz moesso par nest
eftir, fimtighi marka en halfa pridiu mork ok xx j landnåm. En Klemettr ok Æi-rikr
ok pæir broedr skalu luka x mærkr at Haluardz moesso nu er komr at Martæins
moesso par nest eftir x mærkr, at Halluardz moesso par nest eftir x mærkr en pær
x mærkr firir regstr ok kostnad ok brefua lausn skalu pæir luka aller såmann sem
fyr nefner nu at Haluardz moesso nest er koemr. Enga soknn skalu pæir vm pessa
iord fyr hæfia en pæir hafa allt rett gort fru Jngibiorghu. ok til sanz vitnis burdar
her vm sættu ver firir nefndr menn firir petta bref var insigli, er gortt var a firir
sagdan dagh ok tima sem fyr sæghir.» Oversatt:
«Alle mann, som ser eller hører dette brev, sender Bjarne Au-dunssøn, Hauk
Erlendssøn, Loden på Bakke, Ottar Lagmand Guds
LYNG
379
og sin hilsen. Vi vil, at I skal vite, at torsdagen næstfor palmesøndag i kongens
gård i Nidaros i det fjortende år av vår verdige herre Haakon, Norges kronede
konges regjering, bød han oss å undersøke og hore Ottar på Lyngs og Klemets og
Eriks redegjørelse om de 26 helgdeland, som der gjordes fordring på. Og da der
manglet ethvert bevis, kunde Ottar ikke gjøre nogen rede for, hvordan han hadde
fått de 20 helgdeland i den nordre gård Lyng, som han før hadde vedgått, at fru
Ingebjørg eiet; men Klemet vedgikk 5 helgdeland; men de 6 helgdeland henviste
de til Erik på Mo og hans brodre. Stadfestet vi da påny alle de dommer og brev,
som for foreligger herom, i alle deler og artikler, som deri omhandles, og dømte
Ottar til å gi fru Ingebjørg tilbake 20 helgdeland i Lyng og bød ham evindelig
taushet om denne sak, medmindre han søker
med rette odels søksmål .................. og å betale fru Ingebjorg 5 merker
i vederlag for avling til hvert år; det blir 150 merker for treti år og 22% mark i
landbot. Vi dømte Klemet til å gi henne tilbake 5 helgdeland, og Erik og hans
brødre til å gi henne tilbake de seks helgdeland, og vi byr dem evig taushet om
denne sak, medmindre de søker med rett odelssøksmål — og treti merker i
vederlag for avling og landbot. Men de ti merker som Aslak blev domt til å betale
fru Ingebjorg for søksmål og omkostninger og brevavgift, de skal Aslak, Klemet
og Ottar betale i forhold til jordarealet. Ottar skal betale i disse terminer: I vår
ved tilstundende Halvardsmesse femti merker, til Mortensmesse næst efter femti
mark, og 22V-> mark i landbot. Men Klemet og Erik og brødrene hans skal betale
ti mark ved tilstundende Halvardsmesse, ved Mortensmesse næst efter ti mark
og ved Halvardsmesse der næst efter ti mark. Men de ti mark for søksmål og
omkostninger og brevavgift skal de alle (de som her er nevnt) betale i lag nu til
førstkommende Halvardsmesse. Intet søksmål skal de anlegge om denne jord, for
de har gjort rett og skjell i alle deler mot fru Ingebjørg» o. s. v.
Denne dom er bekreftet ved et kongebrev av 6. april 1313 (Dipl. Norv. II s.
103) og tilkjenner henne retten også til de 26 helgdeland overfor motparten, altså
Ottar på Lyng, Klemet og Erik. Dette kongebrev har følgende ordlyd:
«Håkon mee> gu5s miskun Noregs konongr, sændir allum mon-num pæim
sæm petta bref sea efta hoeyra, q. g. ok sina, ver saom opet bref, vndir jnsiglum
herra Biarna Auounar sonar, herra Hauks Erlændz sonar herra Lodens a Backa,
ok Ottars loghmandz er her fylghir vaaro brefue. ok vattar vm dom pænn er pæir
hafua a lagt, æftir varo booe, millum fru Jngibiorgar Paals dottor af æinni halfu, ok
Ottars a Lyngi, Klemetz, ok Æiriks, vm sæx hælg-3a land ok tuttughu, i noerSra
garoænom i Lyngi; Ok af pui, at
380
VERDALSBOKA
oss synist pæira domr rettr ok loglegr. ok vilium at han halldest, ok haldest lata
akærsla lausan hedan af, pa staSfæstom ver han meo perso varo brefue ok
bioSom æuenlega pogn vm petta maal; witande till sandz at huer sæm pat ryfur,
e5a riufua lætr, eSa æi hælldr allan penn skilmala sæm fyrsagoær domarar, ok bref
pæira, vaattar, at pæir hafua a gort pa suare vtlægft, en goz pæira se vndir
konongs miskunn, nema pæir soeka mer) odals brigSum. War (Setta bref gort j
Nidarose, manadaghen æftir paalsmesunu, a fiur-tunda are rikis vars; herra
Biarne Auemnar son jnsiglaSe, Thor-gæir Tofua son ritafte.» Oversatt:
«Haakon, med Guds miskunn Norges konge, sender alle mann, som ser eller
horer dette brev, Guds og sin hilsen. Vi så åpent brev under hr. Bjarne
Audunssøns, hr. Hauk Erlendssøns, hr. Lodens på Bakke og Otter Lagmands segl,
hvilket her følger vårt brev, og vidner om den dom, som de har avsagt efter vårt
bud mellem fru Ingebjorg Paalsdatter på den ene side og Ottar på Lyng, Klemet og
Erik om 26 helgdeland i den nordre gård Lyng; og fordi, at os synes, at deres dom
er rett og lovlig, og vi vil, at den overholdes og lates overholdt uten påkjæring fra
nu av, så stadfester vi den med dette vårt brev og påbyr evig taushet om denne
sak, vitende tilvisse, at hver, som bryter den eller lar den bryte eller ikke i alt
etterkommer den avgjørelse, som førnevnte dommere og deres brev bekrefter, at
de har truffet, skal bøte derfor, men deres gods være under Kongens miskunn,
medmindre de søker med odelskrav. Dette brev blev skrevet i Nidaros mandagen
efter Palmesøndag i det fjortende år av vår regjering; hr. Bjarne Audunsson satte
segl under, Torgeir Tovessøn skrev.»
Efter dette fulgte så et kongebrev av 16. aprli 1313, hvori op-nevntes 12
bonder til å opmåle, utskifte og avmerke den del av Nordre Lyng, som således var
tildømt fru Ingebjorg Paalsdatter. Brevet lyder så: (Dipl. Norv. I s. 122).
«Håkon med guds miskun Noregs konungr sændir Porstæini a Sticklastadum,
Sigurdi a Lyngi, Arna a Vælli, Agmundi a Brynia-sætre Jware skægg, Gunnare
sækk, Hallwarde syni hans, Endnda skollt, Halle svni hans, Hida j By, Finni a
Stæini, Pore Rams syni Q. G. ok sina/Af pui at nu var boret ok suoret fru
Ingibiorgo Pals dottor pat xij hælgdaland ok xx i noerdra gardenom j Lyngi, er hon
hæfer længi a kært, æfter pui sæm per meger sea i brefom hennar er hon feck nu
par firir, pa er pat bod vart ok sannr vili. at siau nattom æfter tuæggia postola
messo dagh. Philippi et Ja-cobi, nu er kæmr, farer til fyrsagder jardar Lyngs, ok
mæ[te]r, skiptir, ok marastæina nidr sætir, til æuenlegra sionar ok mærkin
L Y N G 381
gar, huat huar a, ok gerer pat æfter pui sæm per vilir andsuara firir gudi ok oss
vitande. ef per gerer adru vis, at oss mislikar. Var petta bref gort j Nidarose
annan dagh påska a fiurtanda are rikis vars, herra Biarne Audunar son jnsiglade,
Porgæir klærkr ritade.»
I oversettelse:
«Haakon, med Guds miskunn Norges konge, sender Torstein på Stiklestad,
Sigurd på Lyng, Arne på Vold, Agmund på Bremset, Ivar Skægg, Gunnar Sækk,
Halvard hans sonn, Eindrid Skollt, Halle hans sonn, Hide i By, Finn på Steine, Tore
Rams sønn, Guds og sin hilsen. Ettersom nu ved edelig vidnesbyrd er blitt tilkjent
fru Ingebjørg Paalsdatter de 12 helgdeland og 20 i Nordre Lyng, som hun lenge
har påkjeret, efter hvad I kan se i hennes brev, som hun nu har fått på dette, da er
det vårt bud og sanne vilje, at I, syv netter efter de to apostlers Filips og Jakobs
messe, farer til førnevnte jorder Lyng og måler, skifter og setter ned
merkestener til evindelig syn og merke på, hvad hver eier, og gjør dette således
som I vil ansvare for Gud og oss, vitende, at hvis I gjor ander-ledes, mishager det
oss. Var dette brev gjort i Nidaros annen dag påske det fjortende år av vår
regjering. Bjarne Audunsson satte segl under, Torgeir Klerk skrev.»
Den ovenfor nevnte Aslak på Lyng har vært en meget stridbar herre, som har
dristet sig til å sette sig op mot mektigere motstandere enn fru Ingebjørg. I
Verdalen har han vært en bondefører, hvilket fremgår av hans optreden i striden
mellem erkebiskop Jørund og domkapitlet.
Efter Aslak på Lyng fulgte hans sønn Vigleik, som med hensyn til stridighet
synes å ha fulgt i sin fars fotspor, særlig i sitt forhold overfor korbrødrene.
Hermed forholdt det sig således:
Den rike korbroder, Sigurd Krafs, hvis arving han var, hadde testamentert
endel nærmere betegnet jordegods av samme verdi som 3 markebol i Fæby til
Kristkirken i Nidaros for gravsted i kirken til sin datter Solvar. Dette gjorde
Vigleik vanskeligheter ved å overlate til kirken og vilde ikke engang gi efter, da
dom var fallen mot ham. Dommen, som er av 11. februar 1333, er inntatt i Dipl.
Norv. III s. 155, og lyder som følger:
«Ollum monnum peim sæm petta bref sæa eda hoeyra senda prior a
Hæilghisætre Markus prestr at Mariu kirkiu Arne Tauri Poralde a Skæilfu q. g. ok
sina kunnict gerande att a porsdaghen nesta firir faustu pa er lidnir varo fra burd
vars herra Jesu Christi m". ccc°. xxx° ok iij vettr varom ver pi j hia j communs
stofuonne j felaghe j Nidarose at pæir komo a stemnu firir officialem sira Jon
Eirikgs son korsbroder j pæim sama stad af einni holfu en an
382
nare Viglæikar Aslaks son a Lyngi. kiærde pa sira Jon aa Viglæik vm iij marka
booll patt er sira Siugurdr krafs gaf Nidaros kirkiu firir legstad Soluarar dottor
sinnar inni j kirkiunne. tede pa opt nemdr sira Jon sit skilriki firir officiali ok
audrum godom mon-num bref sira Siugurdar oppet medr hangande insigli suo
vatande at han gaf iij marka booll Kristkirkiu firir nemdrar Soluarar iam fegoth
sem j Feby par medr tedhe han bref virdulegs herra Eilifs erkibiskups godrar
amin(in)gar fordom er fra(m)læidis bar vitthni par vm fyr nemda giof ok en
framlæidis tedhe hann transcriptum testamenti sira Siugurdar j huæiriu
transscripto er opt nemdr Si-gurdr aa nemdi pessar iardar er suo heita j fyr
nemdu iij marka bole j Lanormstaudum j Veradale halft viij æyris boll j Minnis ase
halfrar merkr boll j Veradale j Ægstaudum merkr boll j Veradale j Li5 vij aura boll
j Veradale j Prygstadum ij aura boll en j Veradale ok at pesso profue læiou
oskurdade officialis fyr nemdar iarder kirkiu till æueleghar æignar. ok till sanz
vitthnisburSar set-tom ver vor in sigli firir petta bref er gort var a are ok fteighi
sem fyr sæigir.» Oversatt:
«Alle mann, som ser eller horer dette brev, sender prior ved Flgeseter,
Markus prest til Maria kirke, Arne Taure, Torald på Skjelven Guds og sin hilsen,
kunngjorende, at torsdagen næst før faste, da det var ledet fra vår herre Jesu
Kristi byrd 1333 vintre, var vi forsamlet i fellesstuen i Nidaros. Der kom til
stevne for of-ficialen sira Jon Eriksen, korbroder i samme stad på den ene side,
og på den annen Vigleik Aslaksson på Lyng. Krevet da sira Jon Vigleik for 3
markebol, som sira Sigurd Krafs gav Nidaros kirke for gravsted til Solvar, sin
datter, inne i kirken. Fremla da førnevnte sira Jon som bevislighet for officialen
og de andre gode menn sira Sigurds åpne brev med vedhengende segl, som
bekreftet, at han gav 3 markebol til Kristkirken for nevnte Solvar av samme verdi
som i Fæby. Dermed fremviste han brev av den verdige herre Eilif erkebisp, god
ihukommelse fordum og fremdeles, som bar vidne om nevnte gave, og fremdeles
fremviste han avskrift av sira Sigurds testamente, ifolge hvilken avskrift
ovennevnte Sigurd eiet efternevnte jorder, som således heter i førnevnte 3
markebol: i Landstad i Verdalen 7K- ores bol, i Minsås et halvt markebol i
Verdalen, i Øgstad et markebol i Verdalen, i Li 7 oresbol i Verdalen, i Trygstad 2
øres bol fremdeles i Verdalen, og efter at disse prov var fremfort, tildomte
officialis kirken førnevnte jorder til evindelig eiendom. Og til sant vidnesbyrd
setter vi våre segl for dette brev, som blev gjort på år og dag som for sagt.»
Aret efter har så biskopene i Hamar, Oslo og Stavanger, drot
LYNG
383
seten Ivar Ogmundssøn, fehirden Baard Pedersson og lagmannen Olav
Hermansson pådomt samme sak, og dommen gikk atter Vigleik imot. Dommen,
som er av 24. septbr. 1334, er inntatt i Dipl. Norv. III s. 161 og lyder:
«Ollum monnum peim sem petta bref sea æfir hoeyra sænSa HalwarSr
Salomon og Eirikr me5r gufirz miskunn biskupar i Hamre Oslo ok Stafuangre Juar
OgmunSar son drotsete konongs i Noreghe BaarSr Petrs son fehirSir j Nidarose
ok Olaf uer Hær-manz son logmaSr j peim sama star> q. g. ok sina. kunnight"
ge-ranoæ att Matheus messo aftan pa er lidnir varo fra burft vars herra Jesu
Christi m. vættra ccc. vættra xxx ok iij vættr lagSu peir meftr hanfttaku ok fullu
lagha skilorfte vnor varn ^omm vir<mleghr herra var Paal meSr guSs miskunn
erkibiskup j Niftarose af hei-lagrar NiSaros kirkiu væghna ok sina. ok Vighleikr a
Lyngi af sinni halfuu att peir skulu patt hafua ok halfta er mer sem fyr-næmfnoms
peira millim doemoom um bær jæroær er sira Siugurftr krafs korsbroSr j Nidarose
gaf hæilagre NiSaros kirkiu firir legh-stad Soluaru oottor sinnar. ok par æftir
lasom ver ok skooaoom sem invirSuleghazst bref pau er fyrnæmffte sira Siuguror
haf^e par vm gort af pui att ver vn5rsto5om j oftru brefue vn<Mr skil-rikra
manna insiglum att anæmfSar varo jærftennar ok po meiri en priggia marka bool
sem fyrst var gæfuet. af pui var patt vaai sampyckelegr Somr att pær sama
anæmfåar iarSer skulu mætazst till suo fego5z ok nytsamlegs sæm er priggia
marka bool i jonS peiri er Febyr hæittir ok ligger i Væra5al. af pui att suo vattar
bref fyrnæmfz sira Siuguroar at suo fegoSar varo gæmfnar metazst pær mookot
meiri pa skal patt Vighleikr eigha æn æf virSazst minni pa skal patt Vigleikr til
leggia j suo fegooom iarftum sem Febyr er. Ok til sanz vitnisburdar her vm
sættom ver vaar insigli firir petta bref er gort var j stafi deghi ok a are sem fyr
sæghir.»
Oversatt:
«Alle mann, som ser eller horer dette brev, sender Halvard, Salomon og Erik,
med Guds miskunn biskoper i Hamar, Oslo og Stavanger, Ivar Ogmundsson,
kongens drotsete i Norge, Baard Petersson, skattmester i Nidaros, og Olav
Hermansson, lagmann i samme stad, Guds og sin hilsen kunngjorende, at på
Mathæus messe aften 1334 vintre efter vår herre Jesu Kristi byrd overlot vår
verdige herre Paal, med Guds miskunn erkebiskop i Nidaros på den hellige
Nidaros kirkes og egne vegne og Vigleik på Lyng på sin side med håndslag og
fullt lovlig avgjørelse til vår dom og lovet, at de skulde rette sig efter, hvad vi
domte dem imellem om de jorder, som sira Sigurd Krafs, korbroder i Nidaros gav
den hellige Nidaros kirke for gravsted til Solvar, sin datter. Og der-
384
V E R D A L S B O K A
efter leste vi og betraktet spesielt det brev, som førnevnte sira Sigurd hadde satt
op herom. Da vi bragte i erfaring av andre brev under rettskafne menns segl, at
nevnte jorder endog var mere enn de 3 markebol, som forst var gitt, blev det vår
enstemmige dom, at de samme nevnte jorder skulde vurderes jevngode og like
nyttige som 3 markebol i den jord, som heter Fæby og ligger i Verdalen. Derom
vidner førnevnte sira Sigurds brev, at så meget var gitt. Vurderes de til mere,
skal Vigleik eie det; men hvis de vurderes til mindre, skal Vigleik legge til av jord
jevngod med Fæby. Og til sant vidnesbyrd herom setter vi våre segl under dette
brev, som blev gjort på sted, dag og år som for sagt.»
Men Vigleik var også denne dom overhorig, bl. a. under foregivende av, at
den ikke var ham lovlig forkynt. Derfor har Harald Nikolasson, lagmann i
Trondhjem, under 24. novbr. 1337 avsagt en ny dom, som bekrefter den forrige,
tilplikter Vigleik efter 6 lovlig opnevnte menns dom å erstatte kirken den
landskyld og avkastning, han hadde hatt av det omstridte jordegods siden Sigurd
Krafs' dod, og dessuten stevner ham til å bevise, at den tidligere dom ikke var
blitt ham lovlig forkynt. Dommen finnes i Dipl. Norv. III s. 170 og lyder:
«Ollum monnum peim sem petta bref sea eda heyra sendir Haraldr Nikulas
son loghmadr j Prondæime q. g. ok sina kunnikt gerande at aa Katrinar moesso
aftan a nitiande are rikis mins vyr-duleghs herra Magnus med guds miskun
Noregs Swya ok Gota konungs komu peir a stefno firir mik j breidostofuunne. i
konongs garde i Nidarose, af einne halfuu sira Aslaker Arna son korsbro-dær j
Nidarose j fullu ok loghlegho vmbode vyrdulegs herra Paals med guds miskun
erkibiskups i Nidarose, en af annare halfuu Vig-leikr a Lynghi. Eftir pat toku peir
suo till bokar med suornum eidstaf Håkon ok Porsteinn at peir voru pui i hea a
daghen nesta firir Simonis ok Jude a Lyngi j Vera daale er sira Aslaker stemfdi
fyr nemfdom Vigleiki manadar stefno firir mik a adr nemfdan dagh firir pa sok at
han heilt firir heilagre Nidaros kirkiu peim jordum sem sira Siugurdr krafs
korsbroder j opt nemfdum stad hafde goefuæt henne firir leghstad Soluarar dottor
sinnar. Par æftir thædi sira Aslakr fram doms bref erelegra herra herra
Halua(r)dar Salamonar Eiriks med guds miskun biskupa i Hamri Oslo ok
Stafuangre herra Ifuærs Oghmundar sonar ok peira fleire sem nemfnazst j sialfuu
brefeno, vndær peira jnsiglum j huerio en vattar sem sea maa ok her er med fest,
at sira Siugurdr kraft hafde gefuet firir leghstad Soluarar dottor sinnar heilagre
Nidaros kirkiu priggia marka bol jardar suo fegodar ok nytsamlegar eftir
skyn-samra manna virdingh sem er priggia makra bol j jord peire er
L Y N G
370
Febyr heitir ok liggr j Vera dal. Ok af pui at ek vndær stod j andru brefue pui sem
her er med fest vndir godra manna jnsiglum at a nemfdar voru jardarnær ok po
meiri en priggia marka bol sem fyrst var gæfuet j pessom anemfdom jordum er
liggi(a) j Vera dale j Lanormstodum halft viij oeyris bol j Æghstodum mærkr bol j
Minis ase halfrar merkr bol j Lid seau aura bol j Prygstodum tueggia aura bol. Ok
at skodadum sem jnvyrdulægazst brefunom ok ollum articulis loghsagde ek med
fullum lagha orskurde heilagre Nidaros kirkiu till æfueligrar eignar fyrnemfdar
jardær pær sem adr nemfnazst i brefueno og pat i huerre sem akuædr ok suo
fegodar med ollum lutum sem priggia marka bol j Feby er liggr j Ueradale. Par
med doemdi ek at Vighleikr skall luka fyr sagdre heilagre Nidaros kirkiu suo
margar landzskylldær ok fe godar sem han hefuer intekit af adr nemfdum jordum
sidan sira Siugurdr andadezst till fulnadar vidr priggia marka bol j Feby jnnan
pess halfs manadar sem vmbods madr opt nemfdar Nidaroskirkiu koemr j Vera
daal. Jtem millum annarra luta kiærde sira Aslakr a Vighleik at han hafde halldit ok
ragnlegha tekit vtan doms ok allz skilrikis firir nemfdar jardær ok landzskyllder.
En Vighleikr sagde sik alldre heyrt hafua huarke vppsoghu domsens eda doms
brefuet fyr en pa firir mer. Ok af pui setti ek honom aftr dagh till Nidaros firir mik
seau nattom eftir kyndils moesso nesto komande at ganga vndan ferdzslo firir pat
at han heyrde huarke doms brefuet eda doms vppsoguna, ok pegar han geingr
pessarre vndan ferdzslo pa segir ek han kuittan par vm, en ef honom brestr par
nokkot j pa skall Vighleikr luka firir tokuna æftir sex manna dome loghlægha till
nemfdom. Ok till sannsynda her vm sette ek mitt jnsigli firir petta bref er gort var
a peim deghi ok are sem fyr seghir.» Oversatt:
«Alle mann, som ser eller horer dette brev, sender Harald Ni-kolassøn,
lagmann i Trondhjem, Guds og sin hilsen kunngjorende, at på Katarinamesse aften
det nittende år av min verdige herre Magnus' regjernig, med Guds miskunn
Norges, Svea og Gøta konge, kom til stevne for mig i bredstuen i kongens gård i
Nidaros med full og lovlig fullmakt av vår verdige herre Paal, med Guds miskunn
erkebiskop i Nidaros, og på den annen side Vigleik på Lyng. Deretter avla de ed
med hånden på evangelieboken, Haakon og Torstein, at de var sammen dagen
næstfør Simons og Juda på Lyng i Verdalen, da sira Aslak stevnet førnevnte
Vigleik med en måneds varsel for mig på før nevnte dag for den sak, at han
forholdt den hellige Nidaros kirke de jorder, som sira Sigurd Krafs, korbroder i
ovennevnte stad, hadde gitt henne (d. e. kirken)
386
V E R D A L S B O K A
for gravsted til Solvar, sin datter. Derefter fremviste sira Aslak domsbrev av de
hederlige herrer Halvard, Salomon og Erik, med Guds miskunn biskoper i Hamar,
Oslo og Stavanger, hr. Iver Og-mundsson og de flere, som nevnes i selve brevet
under deres segl, hvori det bevidnes, som det kan sees og herved fastslåes, at sira
Sigurd Krafs hadde gitt for gravsted til Solvar sin datter til den hellige Nidaros
kirke 3 markebol jord av samme verdi og nytte efter kyndige menns vurdering som
3 markebol i den jord, som heter Fæby og ligger i Verdalen. Og fordi at jeg med
stotte i andre brev, som her medfølger under gode menns segl, at på nevnte var
jordene endog mere enn tre markebol, som forst var gitt i disse førnevnte jorder,
som ligger i Verdalen, i Landstad
ores bol, i Øgstad 1 markebol, i Minsås %
markebol, i Li 7 øresbol, i Trygstad 2 øresbol. Og efter å ha gjennemsett særskilt
brevene og alle articulis tildomte jeg med full lovlig dom den hellige Nidaros kirke
til evindelig eiendom førnevnte jorder, som for nevnes i brevet, og det hvem som
enn gjør krav på dem, og jevngod i alle deler med 3 markebol i Fæby, som ligger i
Verdalen. Derhos domte jeg, at Vigleik skal erstatte førnevnte hellige Nidaros
kirke den landskyld og avkastning, som han har hatt av førnevnte jorder, siden sira
Sigurd døde, jevngode med 3 markebol i Fæby, innen en halv måned, da oftnevnte
Nidaros kirkes ombudsmann kommer til Verdalen. Ennvidere anklaget Aslak
Vigleik blandt annet for, at han hadde beholdt og ulovlig tilegnet sig uten dom og
enhver bevislighet førnevnte jorder og landskyldsparter. Men Vigleik sa, at han
aldri hadde hort hverken domsavsigelsen eller domsbrevet førenn her hos mig. Og
derfor stevnet jeg ham til Nidaros for mig syv netter efter Kyndelmesse
førstkommende for å fore bevis for, at han hverken horte domsbrevet eller
domsavsigelsen, og straks han forer dette bevis, frikjenner jeg ham i dette punkt.
Men hvis han ikke kan føre fyldestgjørende bevis, skal Vigleik gi erstatning for,
hvad han har tilegnet sig, efter 6 lovlig opnevnte menns dom. Og til bekreftelse
herpå setter jeg mitt segl under dette brev, som blev gjort den dag og år som for er
sagt.»
Efter denne dom har vel Vigleik måttet gi sig i denne sak. -En del av Lyng var i
1320-årene tilfalt lagmannen Sigurd Jonsson og hans hustru, fru Ragndid, og
delingsforretning i den anledning blev holdt i 1325, hvorefter Sigurd og fru
Ragndid skulde ha den nordre part, Vigleik den søndre. Brev om delingen av 2.
mai 1325 er inntatt i Dipl. Norv. III s. 136 og lyder så:
«Ollum monnum peim petta bref sea efta hoeyra sænda Siugurdr a Haugi
Ændripi a Bærge HiSi j By Oleifver a Visti Andor a Boglum Petr a For Heden a
Vrfini Håkon a Bærge Vegaror i
L Y N G 387
Hagha Jvar ok Jon i Haga Andres a Æiklidi q. g. ok sina. ver gerom ydr kunnict at
a kross messo eftan vm varet a setta are rikiz vars virdulegs herra Magnus med
guors miskvnn Noregs Syia ok Gota konongs komo ver til Lyngs eftir dome pæim
er doemor var a Lyngi a tyrsdagen nesta eftir Pals messo er herra Bryniolfver
Ogmundar son hafde til nemfmdan ok pæir sampyctu herra Siugurdr Jons son af
æinni holfv ok annare Viglæikr Aslakson at skifta tvni ok tvftum ok husvm ok sva
gerdom ver a kross messo eftan vm varet a fyrrnemfdo are ok markstæina nidr
settom æin austr nordan at husum Vigleiks pæim nyv en annan firir vestan tvnet vt
af fios nof Viglæiks er par taumburdr j millum pessara mar(k)stæina. a herra
Siugurdr ok fru Ragndid tvn ok oil hus ok tuftir nordan at markstæinum en
Viglæikr svnnan at marksteinum tvn ok tuftir ok oil pau hus er par standa a skal
tilfærd ok fra-færd til gardz ok i fra a Lynngi vera eftir pui sem fra forno hefvir
veret. ok eftir sva skipt toko peir hondom såman herra Siugurdr Jons son Jon
Hemings son af æinni holfv en Viglæikr Aslaks son af annare. borgade Siugurdr
Jons son (ok) Jon Hemings son Vig-læiki frialst pætta skipti firir sik ok fru
Ragndipi ok hennar erfingia, sva borgade ok Viglæikr Siugurdi ok Rangdidi frialst
eftir pui sem fyr segir firir ser ok sinum erfingium. Skilldi pa herra Bryniullfver
firir handlage pæira sva at hvarer sem æi hælldi pætta skipti ryfi ada ryfti eda
rofsmen til fængi skilldi slikv firir svara sem ryft trygdir eda tolf manna dom ok
loglegha sag-dan logmans orskurd, pessom flæirom monnum hiaverandom
Æn-drida j Rudi Olafve Hofs syni Æinare holm Liriki i For Siugurdi syni hans
Grimi svtara Pore logu ok Porstæini bægliote Arna klerk Petre roef Jvare
Ærllendz syni Arna bråte. Ok (til) vitnisburdar her vm sem fyr segir setti ek
Bryniulfver Ogmundar son med fyrrnemfdom doms monnum mit jnsigli med pæira
jnsig-lum Siugurdar Jons sonar Jons Hemings sonar ok Viglæiks Aslaks sonar
firir petta bref er gort var a degi ok are sem fyr segir.» Oversatt:
«Alle mann, som ser eller hører dette brev, sender Sigurd på Haug, Eindrid på
Berg, Hide på By, Oleif på Vist, Andor på Baglan, Peter på Fåren, Heden på Ydse,
Håkon på Berg, Vegard i Haga, Ivar og Jon i Haga, Andres på Ekle Guds og sin
hilsen. Vi kunngjør eder, at på korsmesse aften om våren det sjette år av vår
verdige herre Magnus' regjering, med Guds miskunn Norges, Svea og Gota
konges, kom vi til Lyng efter dom, som var avsagt på Lyng tirsdagen næst efter
pålsmesse, som hr. Brynjulf Og-mundssøn hadde beskikket, og med samtykke av
hr. Sigurd Jons-søn på den ene side og på den annen Vigleik Aslakssøn, å skifte
388 V E R D A L S B O K A
tun og tomt og hus, og så gjorde vi på korsmesse aften om våren førnevnte år og
nedsatte merkestener, en nordøst for Vigleiks nye hus og en annen vestenfor
tunet utenfor Vigleiks fjosnov og målte op mellem disse merkestener. Eier hr.
Sigurd og fru Ragndid tun og alle hus og tomter nordenfor merkestenene og
Vigleik sønnen-for merkestenene tun og tomter og alle de hus, som der står, og
skal fremkomst til og fra gården på Lyng være, som den har vært fra forn. Og efter
at så var skiftet gav de hinannen hendene hr. Sigurd Jonssøn og Jon Hemmingssøn
på den ene side og Vigleik Aslaksson på den annen, og Sigurd Jonssøn og Jon
Hemmingssøn tilsikret Vigleik dette skifte fritt for påanke av dem og fru Ragndid
og hennes arvniger, således tilsikret også Vigleik Sigurd og Ragndid det samme
efter det, som før er sagt, for sig og sine arvinger. Avgjorde da hr. Brynjulf deres
håndslag således, at den, som ikke holder dette skifte, bryter eller rokker eller får
nogen til å bryte det, skal stande tilrette derfor som den, der bryter avtale eller
tolv manns dom og lovlig avsagt lagmannsdom. De andre tilstedeværende her var
Eindrid i Rod, Olaf Hofs son, Einar Holmen, Erik på Fåren, Eigurd hans sonn, Grim
Skomaker, Tore Loge og Torstein Bægljote, Arne Klerk, Peter Rof, Ivar
Erlendssøn, Arne Bråte. Og til vidnesbyrd om, hvad her er sagt setter jeg Brynjulf
Ogmundssøn med førnevnte domsmenn mitt segl tillikemed Sigurd Jonssøn, Jon
Hemmingsen og Vigleik Aslaksson under dette brev, som er skrevet på dag og år
som før sagt.» —
Siden testamenterte fru Ragndid en del av gården til Elgeseter kloster; men
derom utspant sig en ny prosess mellem klostret samt korbrodrene i Nidaros på
dets vegne og fru Ragndids arvinger samt Sigurd Ottarsøn og Vigleik på Lyng,
som endog påstod, at hun hadde bortgift, hvad der ikke tilhørte henne, men ham.
I den anledning blev der holdt rett på Lyng den 1. mars 1346 under ledelse av
Nidaros' og Frostatings lagmenn. Resultatet av denne blev ikke avgjørende, idet
der på grunn av manglende bevis ikke blev avsagt nogen dom om
eiendomsretten; men klostrets ombudsmann, broder Arngrim, blev tilkjent
kosthold hos motparten. Vi kjenner ikke sakens videre gang; men det er vel
sannsynlig, at utfallet er blitt gunstig for klostret. Dog kan det ikke sees, at dette
har eiet noget i Lyng, iallfall ikke ved reformasjonstiden; i Stein-viksholms lens
regnskap for 1546 finnes intet av Lyng under «Hel-ligseters gods», så hvis
klostret nogensinne har hatt eiendom i gården, må det ha skilt sig ved denne for
reformasjonen.
Ovennevnte forretning av 1. mars 1346 er inntatt i Dipl. Norv. V. s. 143 og
lyder:
«Ollum monnum pæim petta bref sia ædr hoeyra senda Biorn
LYNG
389
Poresson loghmadr j Nidarose Suerkir Arna son Frosto bings loghmadr q. g. ok
sina kunnikt geranoe at mer warum a Lyngi i Veradal manadaghen tiusoaghen
miduikuoaghen nesta firir fostu j gang a vii are ok. xx. okkars virdulægs herra
Maghins med guds nad Noregs Syia Skåne konongs, rett at gerra eftir booe ok
brefue vars herra konongsens millium brodor Angrims j fullu wmbode broeoranna
a Ælghisætre ok Siuguurder Ottars son Viglæikr a Lyngi ok erfuingium fru
RangdiSar ok ollum odrum pæim sæm pi malle æighu at suara j Lyngi. War pæira
loghlegher stefnu daghr eftir pi som mit hofuum sett pæim horium med sinu profue
ok skilriki som huar hefuir firir ser til pessa malls. læidi pa brodr Angrimir vata
sina er so æitta Juar Biannar son Porkæll Piostolfs-son baro ok suora at lesset var
firir kosbroedrum i Nidarose sira Baroa sira Hakone ofiscialli sira Balta sira
Klemette mæistara Suæini ok erfuigium fru Rangdipar so vatande at pæir skildi
koma till Lyngs i Veradal ok suara firir luta fru Rangdipar med ollu sinu profue ok
skilriki er pæir hafua firir adr nefdre jord Lyng. so var ok lesset firir Arna saud
erfuigia fru Rangdihar pett sama stefniga bref. Eftir pett krafde brodr Angrimir
okr dom a legia ok baud okr alt sit prof ok skilriki ok fram let [hann] æid [s]in med
at per var alt ok engu af loeynt ok krafde flæira prof ok skil-rikis af pæim monnum
er firir adr nefda iord æighu at suara. krofdu mit ok pessama profs ok fe(n)gum
ikke vtan Vigleikr ok Siuguurdr Ottarsson budu sit prof med æidi peghar fram
koeme prof firir luta fru Rangdihar kom per ikki prof ne suor af pess vegnad,
pottoms mit pa æi æinlitir vera vm petta mal ok nefdum till, Asbion a Medalhusum
Jon boeystingir Juar a Læikuleini Hælghi a Visti, skodadum mer pa som
inuirleghast ok profuadum ok ifuir gengum akkrana a Lyngi fundum marghar
tillæirngar j profue ok songn pæira godra manna er pa var hia oss. forum mer pa
pæim hæim j krofstofuuna a Lyngi syntiss oss mæst tillæiding j noerdre lutan
Lyngi. potoms mer æi per dom a legia vm jordena med pi mer fegum æi fyr. neft
prof firir jord fru Ragndihar j Lyngi. pi domdum mer halfua. iiii. mork i æinfaldan
kost ok haulfuu auki[t] ko(rs)broedrum at luka er pæir æigu halda loghuerfdum
firir iordena æigu pæir æighi pa erfuigiar fru Ragndihar luk (a) upp j baughgilldum
morkum brodor Angrimi ædr hans vmbodesmanne halfua iiii. mork att Mariu
messo j langa fostu adra halfua iiii mork at Haluardz messo neskomande, ok til
sans vinisburdar settom mit okkur insighli firir petta bref ok Olafuer Klemesson er
j sampykt var med okkr ok med pæim flæi-rum monnum sem adr nefnast ok sin
insighli firir settia eftir deghi ok are sæm fyr seghir.»
390
VERDALSBOKA
Oversatt:
«Alle mann, som ser eller horer dette brev, sender Bjørn To-ressøn, lagmann
i Nidaros, Sverker Arnesson, Frostatings lagmann, Guds og sin hilsen
kunngjørende, at vi var på Lyng i Verdalen mandag, tirsdag og onsdag næst før
fastens begynnelse det 27de år av vår verdige herre Magnus' regjering, med
Guds nåde Norges, Svea og Skånes konge for å gjore rett efter vår herre kongens
bud og brev mellem broder Arngrim som fullt bemyndiget av brødrene på
Elgeseter og Sigurd Ottarsson, Vigleik på Lyng og fru Ragndids arvinger og alle
andre, som har å tilsvare i denne sak om Lyng. Og satte vi dem lovlig stevne
dagen efter, hver med sine prov og bevisligheter, som hver har for sig i denne
sak. Fremførte da broder Arngrim sine vidner, som heter Ivar Bjarnessøn og
Torkel Tjostolvssøn, som vidnet under ed, at det var oplest for korbrødrene i
Nidaros, sira Baard, sira Haakon official, sira Balta, sira Klemet, mester Svein og
fru Ragndids arvinger, at de skulde komme til Lyng i Verdalen og svare for fru
Ragndids part med alle prov og bevisligheter, som de har for førnevnte jord Lyng.
Likeså blev også oplest for Arne Sau, fru Ragndids arving, det samme
stevningsbrev. Efter dette krevet broder Arngrim vår dom og fremkom med alle
sine prov og bevisligheter, og han avla sin ed på, at det var alt, og at intet var
skjult og krevet flere prov og bevisligheter av de menn, som hadde å tilsvare for
nevnte jord. Vi krevet også de samme prov, men fikk ikke annet, enn at Vigleik og
Sigurd tilbød sitt prov med ed, så snart der fremkom prov for fru Ragndids part,
men der kom hverken prov eller ed på hennes vegne. Vi syntes oss da ikke alene
å kunne dømme i denne sak og tilfor-ordnede Asbjørn på Melhus, Jon Beysting,
Ivar på Leklem og Helge på Vist. Vi beså da særskilt og undersøkte og gikk over
åkrene på Lyng, fant megen rettledning i de gode menns prov og utsagn, som var
sammen med oss. Vi for da hjem til stevnestuen på Lyng. Det syntes oss da mest
å peke mot den nordre del av Lyng (>: at saken lå klarest for denne dels
vedkommende?). Vi syntes ikke vi der kunde felle dom over jorden, ettersom vi
ikke fikk de førnevnte prov for fru Ragndids jord på Lyng. Derfor dømte vi
korbrodrene til å betale 3Vs mark i vanlige omkostninger, «med 100 ' < tillegg», da
det påligger dem å holde lovlig gjerde for jorden. Påligger det dem ikke, da skal
fru Ragndids arvinger betale i fullgod mynt til broder Arngrim eller hans
ombudsmann 3V6 mark til Mariamesse i langfasten og de andre 3% mark til
Halvardsmesse næstkommende o.s.v.»
Efter det foregående har Lyng iallfall vært to gårder så tidlig som i 1280.
Efter delingen i 1325 mellem Vigleik og Sigurd Jons-son med fru Ragndid har det
visstnok vært tre.
LYNG
391
Erkestolen eiet også i sin tid en part i Lyng: Den 7. aug. 1345 har
erkebiskop Paal og hans kapitel skiftet det hittil uskiftede jordegods mellem sig,
og herunder har Erkestolen avgitt blandt annet 4 markebol i Lyng tillikemed 2
spand i Ryg i Sparbu og 15 øresbol i Bartnes på Inderøy med 20 sp. 2 øre i Saltnes
og 1 øresbol i Stavlo. Den part, som Erkestolen og Kapitlet således har eiet, er
muligens også testamentert av fru Ragndid. Ved delingen blev den nu altså
kapitelsgods, og har siden vært tillagt korbrødrenes felles bordhold; ti i
kapitlets jordebok fra omkring reformasjonstiden føres 3 spand «aff Llywnghe»
under «Commwns landskyld». En nedgang fra 4 markebol til 3 spand efter
svartedauen er ikke noget særlig påfallende.
Det er utvilsomt denne part, som efter reformasjonen er bene-fieert lektor
ved Trondhjems katedralskole, d. v. s. parten er Nordre Lyng.
Erkestolen har dessuten ifølge Aslak Bolts jordebok eiet yder-ligere 3
punds leie i Lyng; men dette var allerede på hans tid makeskiftet mot
Helgebostad på Hittra.
Ovennevnte makeskiftebrev mellem erkebiskop Paal og domkapitlet
hitsettes forsåvidt angår eiendommene i Verdalen. Det er inntatt i Dipl. Norv. II s.
226:
«J namfne gu5s amen. pat se ollum monnum kunigt peim sem petta bref sea
eda hoeyra at a sunnudaghen nesta eftir Olafs vaku dagh sidara anno domini m°.
ccc°. xl°. quinto gerdom ver Paall med guds miskun erkibiskup i Nidarose ok
capitulum vart medal var sampyckiligha petta ierda skipti sem hær fylghir af
oskipptum iordom pæim som ver attom i aller såman til kalladom skilrikom
monnum or huerin hedane peim sem vissu lost ok kost ok mikileika ierdanna.
huvrumtueggia sin luta os ok capitulo til allda odals ok efuenlighrar eighnar. fyrst
at ver lutum — — — — tueggia marka bol ok halfrar merkr bol i Grundum i
Veradal mote
tuttugha aura bole i Berghe oefra vid Sorshaugh -------------------jtem
i Salltnese tuttughu spanna leighu ok tueggia aura leighu ok oeyris-bol i Staghlo
mote fiugura marke bole i Lyngi i Veradal ok tueggia spanna leighu i Ryghium i
Sparabu ok fimtann aurabole i Bærknese i Jnræoey ------------jtem fiugura spanna leighu vtt i Skaunn
i Siæimi ok halfs spannz leighu i Lidargerdi mote fiortan aura bole i Austuaku er
liggr i Veradale. ok til sanz vithnisburdar setti med varo insigli capitulum sit
insgili firir petta bref er gort var a deghi ok are sem fyr seghir.»
Oversatt:
«I Guds navn, amen. Det være alle mann kunngjort, som ser eller hører dette
brev, at søndagen næst efter den annen Olavs
25
392
VERDALSBOKA
messe (d e 3. august) år 1345 gjorde vi Paal, med Guds miskunn erkebiskop i
Nidaros, og vårt kapitel enstemmig mellem oss dette jordeskifte, som her følger,
av uskiftede jorder, som vi alle eiet i lag med tilkalte rettsindige menn fra hver,
som hadde greie pa både de dårlige og de gode egenskaper ved jordene og pa
størrelsen av dem, slik at vi og kapitlet skal ha hver sin del til stetseva-rende
odel og evig eiendom. Forst at vi fikk som vår del — 2% markebol i Grundan i
Verdalen mot 20 øresbol i Berg øvre ved
Sakshauo- -------- videre i Saltnes 20 spand og 2 øres leie og 1
oresbol f Stavlo mot 4 markebol i Lyng i Verdalen og 2 spancts leie i Rygg i
Sparbu og 15 øresbol i Bartnes på Inderøy — — videre 4 spands leie i Sem i
Børseskogn og % spands leie i Lidar-gerdi (Lien i Børseskogn?) mot 14 oresbol i
Østvuku, som ligger
1 V d
M ensn£W* Valkendorf var erkebiskop (1511 — 1522), kjøpte han foruten
noget gods i andre prestegjeld også 6 spand i Lyng for sine egne penger og
oprettet for renten (d. e. landskylden) herav «et vikarie og tjeneste i Trondhjems
domkirke» Ved retor-masionen ophorte naturligvis denne «tjeneste», hvorefter
Valken-dorfs sostersønn, Aksel Urne, gjorde krav på å få godset tilbake, hvilket
også blev innrommet «Aksel Urne og andre biskop triks rette arvinger» ved en
kongelig skrivelse av 27. februar 1541. (Norske rigsregistranter I s. 60). Disse 6
spand svarer til Lyng
søndre og mellem.
...
...
Nordre Lyng vedblev å være lektoratsgods, inntil lektoratet i 1731 blev
inndratt, og biskopen overtok lektors forretninger. (Se geistlighet). Gården blev
så bispegods og var i 18 -årene bispe-enke sete
Ved skjote av 31. mai 1870, tgl. 16. juli 1872, blev den solgt
for 4650 spdl. til Ole Gundersen Eggen og har siden vært bru-
kernes eiendom.
0
.
Sør og Midt Lyng, som i begynnelsen av 1600-arene hai vært reo-net for én
gård i ledingsmanntallet, men med 2 opsittere, var på" denne tid «borgergods»,
idet lensregnskapet av 1611 viser at «Ludtze Christopher OllBøns» eiet «vdj Liung
i Werdalenn» 2 h sp og «Beritte Oluffsdatter i samme gaard 2 øre», samt en «Mikkel Lynngh» i 1620 2 øre 12 mkl. Muligens har Kronen en tid eiet resten; ti i 1626
sees fogden å ha bygslet 2 sp. til Oluf Lauridsen og at fogden har bygslet dette
bort, tyder jo pa, at det har vært krongods. Gården er formodentlig blitt delt i to
ved disse tider og Kronen ved delingen blitt bygselrådig over den ene part.
Senere synes denne Ole å ha kjøpt parten og det samme synes opsitteren på den
annen part å ha gjort; ti i 1630 opfores Lyng som eier av 3 sp. og Iver ibm. som
eier av 2 sp. 4 mkl. I 1640 er
LYNG
393
Oluf (Ole) eier av alt dette, altså av omtrent hele den gamle gård Sør Lyng; men i
1650 er gårdene Sør Lyng atter blitt borger-gods; eieren er nu Anne Nils
Olsens. Eiendomsfordelingen er ifølge matrikulen for samtlige Lyngs-gårder:
Sevald Lyng (Nordre Lyng): Lektoratsgods
3 sp.
°!e Lyng
Anne Nils Olsens odel 2V2 sp.
Lektoratsgods
2% øre
Tilsammen 3 sp. 1 ore
Steffen Lyng
Annes odel
3 sp.
Omkring 1660 er Midt Lyng gått over til lektor mag. Kristen Schjoldborg
og antagelig ved dennes død i 1682 til lektor mag. Søfren Hanssens enke og
arvinger. (Søfren Hanssen var Schjold-borgs svoger). I 1696 sees nemlig
gården å være bortbygslet av Margrete, Peder Schjelderups, og Peder Schjelderup
var sønn av Søfren Hanssen og konrektor ved Trondhjems katedralskole. Han
døde i 1737, 75 år gammel på sin gård Evjen i Orkedalen og var ved sin død en
formuende mann i besiddelse av adskillig jordegods.
Senere kom gården i Vincens Friis' besiddelse og eiedes i 1723 av dennes
enke, Anne Mortensdatter Lerche. Ved auksjon 19. november 1726 i hennes
dødsbo blev den solgt til opsitteren, Peder Nilssen, og har siden vært
brukernes eiendom.
Søndre Lyng eiedes i 1660-årene av Peder Kristensens arvinger. (Denne
Peder har formodentlig vært en Trondhjemsborger).
Senere har oberst Georg Kristian Schultz eiet gården Han har
formodentlig kjøpt den, da han i 1677 blev chef for Trondhjemske nasjonale
infanteriregiment. Sønnen, løitnant (senere oberstløitnant) Johan Arnold
Schultz, solgte den i 1722 til lensmann Ole Jakobsen, og siden har den vært
brukernes eiendom.
Brukere:
SØNDRE LYNG
Gårdsnr. 109.
Gude (Gaute) pa Liongh, som i 1520 betalte 9% lodd sølv i
tiendepenningskatt og V2 lodd sølv for jordegods, har rimeligvis bebodd Søndre
Lyng, som dengang må ha vært udelt, da der kun nevnes 2 skattebønder på Lyng,
og skatten for denne gård er så meget større enn for den annen. At han har
skattet for jordegods, tyder på, at han har eiet litt i den. Gaute paa Llyngh
nevnes også i 1522, da han var med og bevidnet salget av Ms spand i Rosvold (Se
Rosvold).
394
VERDALSBOKA
I 1540 står Gunder paa Lungh for 2 pd. 0 mk. smør og Y2 vet mel i leding,
altså vel dobbelt så meget som på den annen gård (Nordre Lyng), og i 1550 har vi
fremdeles Gunder i skibskatt-manntallet.
Fra begynnelsen av 1600-årene opføres 3 leilendinger på Lyng-gårdene, så
nu må det oprinnelige Søndre Lyng være blitt delt i to, svarende til de senere
Søndre Lyng og Midt Lyng. Oluf (eller Ole), som opføres i manntallene fra
begynnelsen av 1600-årene helt til henimot 1650, må ha vært på Søndre Lyng Han
etterfulgtes før 1650 av Steffen Hoehensen (Håkonsen), som i 1665 var 50 år
gammel.
Gårdens besetning var i 1657 3 hester, 26 naut, 10 sauer og 4 svin. Tienden
sattes i 1669 til 2 tdr. bygg og 4 tdr. havre, ledingen til 1 rdl. og småtienden til Y2
rdl. 16 sk. Der var humlehave «och ellers ingen tilfelde». Skylden blev foreslått
nedsatt til 2 spand.
Som nevnt under eiere, kjøpte oberst Georg Kristian Schultz gården. Om han
nogen tid har bodd der, har ikke kunnet bringes på det rene; men det skulde iallfall
synes rimelig, at han har kjøpt den for å bo der, da han i 1677 var blitt utnevnt til
chef for Trondhjemske regiment. Hornemann sier, at han først kom til Trondhjem
i juni 1680 på krigsskibet «Antonene», og at han da forte Griffenfelt med til dennes
fengsel på Munkholrnen; men det er dog sikkert, at han har vært heroppe allerede
i 1677, idet han dette år deltok i et krigstog fra Trondhjem inn i Jåmtland.
Schultz hadde en glimrende militær løpebane: Han var født 1 Hacken i
Braunschweig i 1632. Ved utbruddet av krigen 1657 påtok han sig å stille et
fotkompani og hvervet endel tyske knekter, med hvilke han blev tatt tilfange ved
Fyens erobring 30. januar 1658 Efter krigens utbrudd påny var han med i forsvaret
av Kjøbenhavn og deltok i alle utfall, utmerket sig særlig ved det store utfall fra
Vesterport 23. august 1658, hvorunder han blev forsprengt fra sin avdeling og
kastet ut på Valby bakke med en tambur og 3 mann. Med denne styrke tok han på
hjemveien ved en krigslist tilfange en svensk kapteinmajor med en underofficer og
95 mann, som lå i en redute utenfor Nørreport, og bragte dem inn i byen over
stadsgraven, da porten på grunn av fiendens nærhet måtte holdes stengt. Han fikk
avregning som kaptein til 30. september 1658 og som rittmester til 1. november
1660 og hadde da tilgode 3209 rdl, for hvilket beløp der blev anvist ham jordegods
i Norge. Intet av dette var dog i Verdalen.
Så blev han sendt til Holstein og Hannover for å hverve tropper med hvilke han
blev anbragt på Femern. Da denne 0 blev besatt av de svenske, utmerket Schultz
sig ved angrep pa disse.
LYNG
380
På retretten til Femernsund dannet hans kompani baktroppen; men da
kommandanten på Femern skanse var blitt såret og den fungerende kommandant
var fortvilet over å bli alene og erklærte, at han måtte opgi skansen, blev Schultz
her, overtok kommandoen og holdt skansen, inntil svenskene fortrakk.
Regimentet blev opløst efter krigen og Schultz fikk avskjed i 1661, hvorefter
han fikk et rytterkompani i Norge. Han nevnes ved dette ennu i 1671.
I 1665 bortførte han oberst Reinholt von Hovens datter, Anna Sofie, og giftet
sig med henne, meget mot foreldrenes vilje. De blev dog senere forsonet. I 1671
blev han adlet, i 1673 blev han utnevnt til oberstløitnant ved Trondhjemske
nasjonale infanteriregiment og samme år arvet han to godser i Skåne og Blekinge
efter slekten Urup, hvortil hans hustrus mormor hørte.
Under den skånske krig deltok han sammen med oberst Tonne Huitfelt i et
streiftog over Venern i 1676, ved hvilken leilighet flere svenske reduter blev
tatt. Han skriver selv, at han under krigen i 1676 blev oberst og kommandant i
Venersborg og at han kastet Magnus de la Gardie ut av hans tranchementer og
ødela hans leir, samt at han førte partier inn i Dalsland og Våstergotland.
Han blev chef for Trondhjemske nasjonale infanteriregiment 1677, rykket 1.
august 1677 under svigerfarens, nu generalmajor von Hovens kommando inn i
Jåmtland, hvor Schultz 15. august samme år tvang Oviken skanse med en
besetning på 510 mann til overgivelse. Han var med for Båhus og stod på
Hissingen, men sendtes så til Trondhjem mot general Planting, overfalt denne
ved Ålen og kastet ham over Ruten inn i Sverige.
Den 6. juli 1701 blev han utnevnt til brigader og stadig chef for
Trondhjemske nasjonale infanteriregiment. Han angir i 1707, at han hadde tjent
fra 1657 og at han hadde mistet sin arv i Halland og Blekinge (de adelige godser
Rosserø, Daal og Hanneschow, verd 60 000 rdl.) og søkte om å bli generalmajor.
Han fikk utnevnelse som sådan og kommanderende general nordenfjells 30. mars
1700, avskjed med 1200 rdl. i pensjon 1711.
I 1714 søkte han om, at godsene Rossero og Hanneschow, som svenskene
hadde tatt i besiddelse, måtte tilsikres ham ved en eventuell fredsslutning.
Efter svigerfaren arvet han Vestnes i Romsdalen og Værnes i Stjørdalen.
Reinholt von Hoven bodde på Vestnes og hadde visstnok bodd der flere år, da han
døde i 1682, så Schultz har sikkert fått ta bopel på Værnes før den tid. Hvis
Schultz altså nogensinne har bodd på Lyng, kan det i ethvert fall kun ha vært for
et ganske kort tidsrum. Ellers har han bodd på Værnes, hvor han lot op-føre
prektige bygninger, og her døde han den 0. april 1715. Han
396
VERDALSBOKA
er begravet i en muret grav med jerndør under sakristiet i Værnes kirke.
I 1690-årene het opsitteren på Søndre Lyng Matias. Dette er formodentlig
ingen annen enn den senere oberstløitnant Matias Schultz, sønn av gårdens
eier, forannevnte generalmajor Georg Kristian Schultz. Han kom siden til Store
Amdal i Overhalla ved ekteskap med Dortea, datter av oberstløitnant Hans
Jenssen Ema-hus, og her dode han i 1735.
Ved bygselbrev, tgl. 23. oktober 1713, blev gården bygslet til Ole Olsen
Vist, som i 1711 var blitt gift med enken Gjertrud Stef-fensdatter Lyng,
formodentlig en datter av Steffen Lyng. Efter hennes død giftet han sig i 1715
med Inger Iversdatter Grundan.
Gården led betydelig under krigen i 1718, idet tapet beskrives således:
Skade på skigard og bordklædning samt kornstaur .......................
20 tdr. bygg ...................................
30 tdr. havre ..................................
20 rdl. — sk.
45 » — »
45 » —
80 lass høi ....................................... 40 »
8 kyr, 4 kviger ................................ 34 »
»
1 skjud ............................................. 3
»
Klær og innbo..................................
4
»
Matvarer ........................................
1
Tilsammen
192 rdl.
— »
— »
— »
24 »
48 »
72 sk.
Ole Olsen falt ved Levring den 12. september 1718, og enken har
formodentlig da opgitt gården. Den hadde dengang 1 husmann, Peder Haugstuen.
Efter generalmajor Schultz arvet en av hans sønner, den senere
oberstløitnant Johan Arnold Schultz, Søndre Lyng, som han ved skjøte av 19.
oktober 1722 solgte for ISO rdl. til lensmann Ole Jakobsen. Denne var fra By i
Stod, hvor hans bror Ingebrigt også var lensmann. Han var i 1707 blitt gift med
Beret Andersdatter Bjartnes. Hans annen hustru var Marit Hansdatter Landstad.
Med begge disse arvet han endel midler og hadde nok dessuten noget selv, så han
må antas å ha vært en meget velholden mann. Fra ham nedstammer embeds- og
kjøpmannsfamilien Lyng, som har hatt flere fremtredende medlemmer, og fra
Marits far nedstammer preste- og dikterfamilien Landstad.
I 1730 lyste generalmajor Schultz' datter, Anna Helene Schultz, odelsrett til
Lyng og i 1737 oberst Johan Mangelsen, uten at det dog blev nogen innløsning av.
Lensmann Ole Jakobsen kjøpte i 1734 også Midt Lyng, som han gav 180 rdl.
for og siden bygslet bort.
LYNG
301
Sondre Lyng oplyses ved matrikuleringen i 1723 å ha 3 husmenn, som hver
sådde 1 skjeppe, skog til gjerdefang og brenneved, seter 2 mil borte. Gården
betegnes som «letvunden og arvis». Utseden var 2 tdr. 2 skjepper bygg, 10 tdr.
havre, 1 skjeppe grå erter, avlingen 80 sommerlass hoi og 4 lass ekerhøi og
besetningen 3% hest, 0 kyr, 5 ungnaut, 12 sauer og 4 geiter. Tienden blev satt til
x
1 td. 4 skjpr. blandkorn, 2 tdr. 4 skjpr. havre, h vog erter, 2 mk. lin og 18 mk. ost.
Skylden, som nu var 2 spand, blev foreslått forhoiet med 12 mkl.
Lensmann Ole Jakobsen døde i 1735 efter en sykdom, pådratt under
embedsreise. En finngutt, Scharel Olsen, hadde ved vådeskudd drept en gutt fra
Vuku. Han blev frikjent for drap, men domt til å betale en stor bot eller i mangel
av betaling å settes på tukthuset. Efter at dommen var falt, romte han av
arresten. Lensmannen bekostet da først folk op i Helgådalen til å lete efter ham.
Siden reiste han selv tilfjells med folk i samme hensikt. Fra denne reise kom han
syk tilbake og døde nogen tid efter.
For at man skal kunne gjøre sig en forestilling om, hvordan det så ut hos
bygdens mest fremtredende bondemann i den tid, hitsettes registreringen på
skiftet efter ham i sin helhet:
Sølv: 1 beger 3 rdl. 3 ort. 2 sølvskjeer 2 rdl. 2 ort. 2 do. å
1 rdl. 1 ort 12 sk. 1 do. 1 rdl. 1 ort.
3 kopperkjeler, 6 tinnfat, 5 tinntallerkener.
Gangklær: 1 brun vendt klædes kjole 1 drl. 2 ort. 1 vest av samme kulør 2 ort
12 sk. 1 par bukser 12 sk. 1 sort klædes kjole
2 ort. 1 klædes vest 1 rdl.
I storstuen: 1 brunmalet slagbord med stol 1 rdl. 1 grønn og rødmalet lenestol
20 sk. 6 brunmalte trestoler å 16 sk. 1 brunmalet uthugget gammelt skap med lås 1
ort 16 sk. 2 buteljer å 4 sk.
I sengkammeret: 1 rundt brunmalet lite bord med stol 1 ort 8 sk.
I kjøkkenet: 1 gammelt malet skap med 2 rum, lås for det øverste
1 ort 16 sk.
I dagligstuen: 1 hvitt bord med stol 16 sk. På
nystabburet: 3 tdr. bygg, 24 tdr. havre. På
gammelstabburet: 10 tdr. havre. På låven: 4 tdr. bygg,
8 tdr. havre.
Besetning: 1 grahest 20 år 2 rdl., 1 vallak 20 år 1 rdl, 1 heste-føll 1 rdl. 2 ort,
1 skjudføll 1 rdl. 1 ort, 1 skjud 10 år 5 rd, 1 ku 6 år 2 rdl. 3 ort, 1 do. 5 år 2 rdl. 3 ort,
1 do. 6 år 2 rdl. 2 ort, 1 do. 4 år 2 rdl. 1 ort, 1 do. 10 år 2 rdl, 1 do. 4 år 2 rdl. 1 ort,
1 do. do. do, 1. do. 3 år 2 rdl, 1 do. do. do, 1 do. 8 år 2 rdl, 1 do. 16 år
2 rdl, 1 kvige 3 år 1 rdl. 3 ort, 1 do. do. do, 1 do. 2 år 1 rdl. 2 ort, 1 do. 2 år 2 ort
12 sk, 1 do. 2 år 2 ort, 2 kvigekalver å 1 ort, 1 fjorkalv 1 ort, 5 sauer å 1 ort, 3
fjorlam å 12 sk, 3 geiter å 1 ort 8 sk, 3 unggeiter å 16 sk, 4 ungsvin å 1 ort, 1 galt
3 ort.
Boets aktiva var 561 rdl. 2 ort 8 sk. og beholdningen 520 rd1. 1 ort 16 sk.
398
VERDALSBOKA
På dette skifte blev Søndre Lyng utlagt til enken, mens Midt Lyng blev delt
mellem barna. Enken giftet sig i 1736 med dragonen for Fåren, Tomas Ellingsen,
som således blev eier av Søndre Lyng.
Tomas Ellingsen Lyng var født på Fåren øvre i 1711. Etterat han var
kommet til Lyng, avanserte han til vaktmester i Nordenfjelske dragonregiment og
rykket i 1761 op til fenrik ved å betale 80 rdl. (et annet sted står 70 rdl.) til oberst
Motzfelts akkord med generalmajor Mollerup. (Se Trones). Hermed var han blitt
officer og kunde kalle sig von Lyng. I 1762 avanserte han på lignende måte til
sekondloitnant i regimentet ved å betale 250 rdl. til titulær premierløitnant Nik.
And. Gudes avståelsessum.
Tomas Lyng var en av bygdens mest velstående menn og la sig i tidens løp til
et helt lite jordegods. I 1739 kjøpte han Skrove av justisråd Age Hagen, i 1747
Mikvold av Hans Ellevsen og Flyan av Hagen. De to siste gårder makeskiftet han
straks til Verdalens prestebord mot Mo.
På et andragende, han innsendte i 1776 om befrielse for konsumpsjonskatten,
nekter stiftamtmannen å gi sin anbefaling, idet han oplyser, at løitnant Tomas
Lyng foruten Lyng eier 4 gårder, tilsammen næsten 7 spand, og at han siste år har
solgt to gårder for tilsammen 950 rdl, at han efter tingleste obligasjoner har på
rente henved 400 rdl, og at han forøvrig — såvidt bekjent — ikke skylder en
skilling, så han holdes for en meget vederheftig og velholden mann med 7—8000
rdl. midler.
I 1755 lyste Jakob Olsen Midt Lyng, sønn av lensmann Ole Jakobsen,
odelsrett til Søndre Lyng, som hans mor og stedfar bebodde. Imidlertid blev de
ved forlik av 9. januar, tgl. 4. mars 1756, enige om, at han skulde tilbakekalle
odelslysningen og opgi sine odelskrav, mot at de hjalp ham til å innløse Midt Lyng,
hvor han bodde, og hvori han hadde arvelodd efter faren. Dette skjedde da også,
hvorefter Tomas Ellingsen fikk sitte i uanfektet besiddelse av Søndre Lyng. (Se
Husanætten).
Han døde i 1784. Sogneprest Jakob Hersleb Krog gir ham i kirkeboken
følgende eftermele:
«Hr. løitnant Thomas von Lyng døde efter nogle dages sygdom på sin gård
Søndre Lyng 25. januar i sit alders 73. år og blev standsmæssig nedsat i
Stiklestad hovedkirke 12. februar påfølgende. Denne i sin kristendom lige så
gudelige som ellers i alle andre sine handlinger vittige og redelige mand savner
vist for ettertiden enhver af hans tænke- og levemåde, og som en bekjendt
præsteven bør jeg ikke nægte ham en så kort lov, der vist havde fortjent en
større.»
LYNG
399
Efter løitnant Tomas Lyngs død skjøtet enken Marta og sønnen, løitnant
Elling Lyng, gården til Jakob Olsen Midt Lyngs sønn, Åge Jakobsen, for 2400
rdl. og et kår, som var meget nøie spesifisert, særlig hvad angår husrum. Blandt
annet forpliktet han sig til å vedlikeholde den vei, som i nogen år hadde vært
anlagt mellem Mo og Lyng. (Tomas Lyng hadde i 1781 overdratt Mo til sønnen,
løitnant — senere major — Elling Lyng).
Skjøtet til Åge Jakobsen er av 3. mai, tgl. 16. august 1784.
Åge Jakobsen var gift med Anne Sevaldsdatter Stiklestad, med hvem han
arvet adskillig, bl. a. andeler i Nordre Stiklestad og Lyngåsen. Efter Åges død fikk
enken kongelig bevilling til å sitte i uskiftet bo og siden skifte ved samfrender,
noe som tildels bruktes blandt velstandsfolk. Ved sådant skifte, avholdt 1.
september 1808, viste boet efter Åge Jakobsen en beholdning av 6550 rdl. 2 ort
17 sk, hvori medregnet Søndre Lyng efter en takst av 3000 rdl, 1 spand i Nordre
Stiklestad, 450 rdl, og 11 mkl. i Lyngåsen, 71 rdl. 2 ort 1 sk. Der fantes sølvtøi for
32 rdl. 2 ort 12 sk, møbler for 121 rdl. 2 ort 8 sk, sengklær for 120 rdl. 2 ort,
linklær for 109 rdl. 2 ort 20 sk, bøker for 2 rdl. 1 ort, gangklær for 38 rdl,
kjøreredskaper for 130 rdl. 3 ort 8 sk. Besetningen blev verdsatt til 444 rdl. 2 ort.
Høiavlingen opgis til 98 lass vollhøi å 1 rdl, 69 lass ekerhøi å 1 rdl. 2 ort, 40Y2 lass
bygg å 8 staur eller 96 bånd til 3 rdl. 2 ort lasset og 106¥2 lass havre å 2 rdl. 3 ort.
Løsøre, besetning og avling beløp sig tilsammen til 1744 rdl. 2 ort 4 sk. Av
utestående fordringer hadde boet tilgode hos Ole Jakobsen Lyng ifl. obl. av 24.
juni 1806 mot Iste prioritet i Midt Lyng 1400 rdl. Der var 5 jernkakelovner på
gården.
Enken, Anne Sevaldsdatter, blev i 1808 gift med Ole Anderssen
Stiklestad øvre, som imidlertid døde allerede i 1810. På skiftet efter ham var
aktiva 7722 rdl. 1 ort 2 sk. og beholdningen 5582 rdl. 2 ort 23 sk. dansk courant,
hvorved må bemerkes, at farsarven til Åge Jakobsens to døtre blev ført boet til
utgift. Utseden opføres dette år med 28 tdr. havre og 5 tdr. bygg.
Anne giftet sig i 1812 for tredje gang, nu med klokker Elias Balgård.
Lasse Vestgrundan lot da som formynder for Marta Ågesdatter lyse odelsrett til
gården på hennes vegne. I 1824 blev Marta gift med Lars Anderssen Rinnan,
som nu overtok gården, dog uten å utløse sine medarvinger. For Lars synes det å
ha gått hurtig tilbake: Han avhendet i 1825 sin hustrus part i Nordre Stiklestad til
Sevald Olsen Stiklestad. I 1834 blev der avholdt eksekusjon hos ham og gitt
utlegg i hans fjerdedel av gården.
I 1835 var besetningen 5 hester, 20 storfe, 40 sauer, 18 geiter og 2 svin og
utseden XA td. hvete, % td. rug, 5 tdr. bygg, 30 tdr. havre, Vs td. erter og 20 tdr.
poteter.
400
VERDALSBOKA
Åge Olsen, som var sonn av Ole Anderssen Søndre Lyng og Anne
Sevaldsdatter og altså halvbror av Marta Ågesdatter, overtok nu gården ifl. skjote
utstedt 22, tgl. 23. april 1841, av Lars Anderssen Lyng og Tore Iversen Østgård,
som var gift med Anne Ågesdatter Lyng. Kjopesummen var 1350 spdl. Anne
Sevaldsdatter fikk kår av Sondre Lyng ifl. kontrakt, utstedt og tgl. 17. august
samme år.
Lars Anderssen fikk av Åge Olsen under 16. august 1843, tgl. s. d,
arvefesteskjøte på en jordpart under Sondre Lyng på 20 mål dyrket og 15 mål
udyrket jord. Der døde han i 1846. Boet efter ham viste en beholdning på 47 rdl. 2
ort 18 sk. Enken, Marta Ågesdatter, fikk sig utlagt jordstvkkene (Holmen og
Trøen) for 250 spdl.
Den 18. oktober 1844 avholdtes besiktigelse av Sondre Lyng til avfelling i
skylden. Gården fantes da å ha lidt betydelig skade, idet elven i de siste 20 år
hadde tatt ut ea. 70 000 kvadratalen dyrket og dyrkbar jord, hvorefter man fant, at
skylden burde nedsettes 1 daler.
Åge Olsen døde ugift i 1845, 35 år gammel, hvorefter arvingene ved skjote av
5, tgl. 6. august samme år, overdrog Lyng til Ole og Otte Eliassønner
Balgård for 2000 spdl. Kjøperne eiet som arvinger selv halvparten i gården. Ved
at Ole og Otte delte eiendommen mellem sig blev nu Sondre Lyng delt i to: Lyng
søndre vestre og Lyng søndre østre. I matrikulen blev gårdene forst skilt fra
hinannen ved skyldsetningsforretning av 29. januar, avhjemlet 4. februar 1859, da
hver av dem blev skyldsatt for 7 dal. 3 ort 18 sk.
LYNG
SØNDRE
ØSTRE
Gårdsnr. 109, bruksnr. 1,
Otte Eliassens gård, hadde i 1865 et husdyrhold på 2 hester, 6 kyr, 18 sauer og
2 svin, og utseden var VA td. rug, 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre og 10 tdr. poteter.
Foruten Lyngsholmen, som eiedes av begge gårder i fellesskap, hadde den 1
husmannsplass, Smed-stuen, med en besetning på 1 ku og 5 sauer og en utsed av
VAtd. bygg, 1 td. havre og 2 tdr. poteter.
Ved skifte efter Otte Eliassen, sluttet 22. juni, tgl. 3. juli 1871, blev gården
utlagt til enken, Anne Marta Olsdatter, som i 1871 blev gift med Peter
Pedersen Rosvold, der således kom i besiddelse av gården.
Den hadde i 1875 en besetning på 2 hester over og 1 under 3 år, 1 okse, 7 kyr,
1 ungnaut, 24 sauer og lam og 3 svin og griser, og en utsed av VA td. rug, 2Vt tdr.
bygg, 15 tdr. havre og 14
305
LYNG
tdr. poteter. På husmannsplassen Smedstuen var besetningen 2 kyr, 3 sauer og 2
geiter og utseden xk td. bygg, 1 td. havre og 4 tdr. poteter.
Ved skjøte av 16. juli, tgl. 3. august 1891, overdrog Peter Lyng og Anne Marta
gården til hennes eldste sønn av første ekteskap, Elling Andreas Ottesen, for
4000 kr. og kår.
Lyng søndre østre, sett fra vest 1918.
Fot. E. Musum.
Gården blev meget ødelagt ved skredet i 1863. Skylden var i 1907 mk. 2,77.
Efter Ellings død har enken, Karen Haga, brukt gården.
LYNG SØNDRE VESTRE
Gårdsnr. 109, bruksnr. 2,
Ole Eliassens gård, hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 6 storfe, 18 sauer og
2 svin og utseden var xk td. rug, 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Der
var 2 husmannsplasser, Øran og Lyngsholmen, hvorav den siste tilhørte begge
gårdene i fellesskap. Plassene hadde et samlet husdyrhold på 1 hest, 2 kyr og 10
sauer og utseden var % td. bygg, 2 xk tdr. havre og 3xh tdr. poteter. Husmann på
Lyngsholmen var da Åge Larssen, en sønn av Lars Anderssen og Marta
Ågesdatter Lyng. Marta bodde nu hos sønnen som kårkone.
I 1875 var besetningen 3 hester, 2 okser, 7 kyr, 2 ungnaut, 28 sauer og lam og
2 svin og utseden xk td. rug, 3 tdr. bygg, 15 tdr. havre, Vs td. erter og 14 tdr.
poteter. Der var nu bare 1 hus
402
VERDALSBOKA
mannsplass med et kreaturhold på 2 kyr, 4 sauer og 1 geit og en utsed av Vs td.
bygg, 1 td. havre og 2 tdr. poteter.
Efter Ole Eliassen overtok sønnen, Ole Martin, i 1893 gården, som han
fremdeles har. Den er på 150 mål plogland og før 3 hester og 8—10 naut.
Lyngsætten.
A. Jakob By, Stod.
B 1. Ingebrigt Jakobsen By, lensmann i Stod. B 2. En datter. * Tørris
Mortensen Vang på Mære i Stod, vaktmester.
B 3. En datter. * Ole Einarsen Skavlan på Midjå i Sparbu, kapt. des armes.
B 4. En datter. * Morten Rasmussen Østerås, Sparbu.
B 5. Ole Jakobsen Lyng, lensmann i Verdalen, f 1735. * *) 1707 Beret Andersd.
Bjartnes. * 2) 1723 Marit Hansd. Landstad. Hun * 2) Tomas Ellingsen
Fåren, Lyng, løitnant. Se Husanætten og Leinsætten. C 1. Hans Olsen, f.
p. Lyng 1726.
C 2. Jakob Olsen Lyng, f. p. L. 1728, f smst. 1804. * 1752 Anne Andersd.
Lein.
D 1. Anne Jakobsd. Lyng, f. p. L. 1753. * 1780 Halvor Olsen
Hegstad, lensmann. Se Leinsætten.
D 2. Ole Jakobsen Lyng, kjopmann p. Ertsvik i Bjugn, f. p. Lyng
1756. * E l. Elling Rahbek Lyng.
E 2. Jakob Olsen Lyng, Stubbe. *
1816 Lisa Jensd. Molberg, f.
p. M. 1790, t 1818. * 2) 1819 Kirsti Olsd. Rosvold. Ingen barn. E 3.
Anne Sofie Olsd. * 1809 Johannes Halvorsen Hegstad, Lyng
mellem, f. p. Leirfald 1780, f 1850. Se Leinsætten. D 3. Marta
Jakobsd. Lyng, f. p. L. 1764. * 1788 Åge Torbersen Aagaard,
lensmann i Stjørdalen, sønn av Torber Klokken p. Stiklestad. Se
Aagaardsæt-ten, Stiklestad. D4. Åge Jakobsen Lyng, f. p. L. 1762, f
smst. 1808. * 1795 Anne Sevaldsd. Stiklestad, f. p. S. 1774. Hun * 2)
1808 Ole Anderssen Stiklestad og * 3) 1812 Elias Ottesen Balgård,
klokker. Se Leinsætten.
D 5. Andreas (i kirkeboken Anders) Jakobsen Lyng, f. p. L. 1760, f
1808. Blev 1781 dim. fra Trondhjems skole, eks. art. haud,
eks. philos. 1781 laud,
LYNG
403
eks teol 1784 non, for dimispreken haud, 1785 pers. kap. i Vefsn, 1793
sogneprest i Kjelvik, 1797 i Kautokeino, 1802 efter ansøkning
entlediget og 1803 sogneprest i Trondenes.
C3. Rasmus Olsen Lyng, f. p. L. 1734, t i Stod 1769. * D l . Markus
Sodemann Lyng, foged.
D 2 Ole Lyng p. Gjevran i Egge, oberst, ridder. * Ingeborg Marie Falck, t 1817. Ved
skifte i 1817 efter henne blev det til deling på barna 20 022 spdl. 80 sk. E l . Peter
Rasmus Lyng, f. 1799, t 1863, ugift. Tok norsk juridisk eksamen 1820, gårdbruker
p. Gjevran. 2. representant i stortinget fra Nordre T.hjems amt 1842, sekretær i
protokollkomiteen. Han eiet VAi Egge kirke, jordegods og sagbruk i Stod,
Beitstaden og Sparbu. E 2. Kristine Marie Lyng, f. c. 1804. C4. Karen Olsd. Lyng,
f. p. L. 1724, t P- Trones 1812. * 1747
Anders Halvorsen Øren, Trones, t 1775. Se Leklemsætten. C5. Inger Maria Olsd.
Lyng, f. p. L. 1731, t 1804. * ') 1765 Johan Nilssen Bie fra Trondhjem, styrmann,
senere kjopmann p. Verdalsøren, t P- Øren 1767 c. 40 år gl. * '-') Hågen Smith,
kjøpmann p. Verdalsoren. D 1 > Nils Johansen Bie, f. 1766. D 2.2 Johanna Elisabet
Hågensd. Smith, f. 1770. D3.2Sidselle Margrete Hågensd. Smith, f. 1773. * 1813
Sakarias Moe, løitnant. E 1. Inger Maria Kristine Moe, f. 1814. D 4 2 Marta Malene
Hågensd. Smith, f. 1773, tvilling med D3.
MIDT-LYNG
Gårdsnr. 110.
Gården må være utskilt fra Søndre Lyng omkring 1600, og Peder, som var
leilending på en av Lyngs-gårdene fra begynnelsen av 1600-årene utover til
henimot 1620, har sannsynligvis brukt denne gård. Den næste var Iver, som var
der til 1632. Han må ha kjøpt gården; ti han opføres i 1630 som eier av 2 sp>4 mkl.
I 1632 flyttet han til Baglan. Det heter herom i lensregnskapet: Mottatt «af Iffuer
Liung udi skifte mellem Bagle, kongens gaard, som han tilflyttet, og bemeldte
Liung, som er odelsgods — 8 daler». Dette må være så å forstå, at han er blitt enig
med leilendingen på Kronens gård Baglan om å bytte, således at Iver blev Kronens
leilending på Baglan, mens den tidligere opsitter på Baglan, som i 1630 het Oluf,
blev Ivers leilending på Lyng. Oluf blev imidler-
404
tid ikke lenge på Lyng; ti allerede i 1635 er «enken» opsitter der. Så kom der før
1640 en Peder, muligens en sønnesønn av den forrige Peder, og han tor vel være
kommet dit på den ikke usedvanlige måte å gifte sig med enken. På Lyng har han
vært til henimot 1650.
Derefter kom Ole Pedersen, utvilsomt sønnen. Han var i 1666 39 år.
Gårdens besetning var i 1657 4 hester, 29 naut, 18 sauer og 4 svin. Tienden sattes
i 1669 til 2 tdr. bygg og 4 tdr. havre, ledingen til 1 rdl. og småtienden til % rdl. 16
sk. Der var humle-have. Skylden blev foreslått nedsatt til 2 spand.
Ole Pedersen må være død i begynnelsen av 1680-årene; for i 1686 og utover
er det «enken», som bruker gården.
Nils Olsen, muligens foregåendes sønn, fikk bygselseddel på den av
Margrete, Peder Schjelderups, 13. mai 1696, tgl. 12. oktober 1700. Hans kone
Kirsten må ha vært en datter av Jakob Sul; for i 1663 sees han å være stevnet som
Jakob Suls arving for dennes gjeld til lensmann Åge Haugs dødsbo ifl. skifte av
22.-23. august 1671.
Familien synes å ha vært noget krigersk: I 1711 er Nils Lyng, konen Kirsten,
sonnen Ole og datteren Eli for retten allesammen, «fordi de mod feltskjær Jesper
Vith adskillig skjælderie har begaaet».
Ødeleggelsen på denne gård under svenskenes innfall i 1718 beskrives
således:
Skade på skigard og bordklædning opbrent . . .
25 tdr. bygg .............
16 tdr. havre ..............
4 lass halm.................
100 lass høi ..............
10 kyr ......................
4 kviger ....................
10 småfe ....................
3 små svin ................
Seng- og gangklær
Matvarer ..................
12 rdl. — sk,
56 » 24 »
24 » — »
2 » — »
50 » — »
35 » — »
8 » — »
5 » — »
3 » 24 »
20 » 48 »
11 » 48 »
Tilsammen 227 dir. 48 sk.
Gården hadde dengang 2 husmenn: Jon Haugstuen og Lars Storholmen.
Nils Lyng dode i 1720, 70 år gammel, og enken Kirsten brukte nu gården en
tid ved hjelp av sin næsteldste sønn, Peder Nilssen, som hun oplod gården for,
da den eldste, Ole Nilssen, hadde Folioen.
Den oplyses i 1723 å ha 2 husmenn, som hver sådde 2 skjepper, ingen skog
uten til gjerde og brenneved, og seter 2 mil fra gården.
405
LYNG
x
Den betegnes som «letvunden og årvis til korn». Utseden var 2 k tdr. bygg, 10
tdr. havre og 2 skjepper grå erter og avlingen 90 sommerlass vollhøi og 4 lass
ekerhoi. Besetningen var 3x/2 hest, 10 kyr, 5 ungnaut, 16 sauer og 4 geiter.
Tienden blev satt til 1 td. 4 skjpr. blandkorn, 2 tdr. 4 skjpr. havre, ¥i vog erter, 2
mk. lin og 20 mk. ost. Matrikuleringskomisjonen fant, at «i henseende til endel
andre gårde burde vel denne forhoies; men formedelst elvebrud, som årlig derpå
gjør skade, kan den ei med pålæg ansees». Da komisjonen imidlertid var ferdig
med sitt arbeide og det viste sig, at bygdens samlede avfelling var blitt større,
enn man anså forenelig med de givne instrukser for arbeidet, blev den tillikemed
endel andre gårder efterpå foreslått forhøiet. Forhoielsen beløp sig for denne
gårds vedkommende til 12 mkl.
Som ovenfor nevnt, kjøpte Peder Nilssen gården ved auksjon; han fikk
auksjonsskjøte 19. november 1726, tgl. 27. januar 1727. Kjøpesummen var 162
rdl. 2 ort, heri iberegnet resterende landskyld 11 rdl. 3 ort 20 sk. Av dette salg
utspant der sig en trette mellem brødrene. Ole Nilssen hadde under 4. oktober
1726 gitt Lars Ottesen skriftlig fullmakt til å by inntil 160 rdl. på gården; men
ifolge Lars' forklaring hadde også Peder gitt ham fullmakt til å by, hvorefter han
blev høistbydende på Peders vegne med 162 rdl 2 ort, og skjøte til Peder blev
utstedt og tinglest uten protest fra Oles side. Men i 1732 lot Ole Nilssen ved Lars
Ottesen stevne både moren og broren, fordi de hadde «fravendt ham gården».
Peder blev efter det oplyste frikjent; men Lars Ottesen, som her synes å ha spillet
en tvilsom rolle, blev for sin medvirkning i saken idømt 2 rdl. i omkostninger.
Med grunnen til hele tretten forholdt det sig nok egentlig så, at da Peder
hadde kjøpt Lyng, lot han Ole få en husmannsplass under gården. Men i 1730
reiste der sig trette mellem kapellanen, Hans Europpidan, som opsitter på Mo,
samt opsitterne på Lyng og Haga om merkeskjellene mellem gårdene. Tretten
blev efter en åstedsbefaring bilagt i mindelighet; men derved tilfalt den husmannsplass, Ole brukte, gården Mo. Da kapellanen var blitt rådig over plassen, lot
han på grunn av ulovlig skoghugst Ole utsi, og da han ikke flyttet til lovlig faredag,
fikk han utkastelsesdom over ham. Efter dette var det så, at Ole forsøkte å drive
broren fra Lyng.
Da Peder kjøpte gården, lånte han til bestridelse av kjøpesummen 150 rdl. av
lensmann Ole Jakobsen Lyng mot 1. prioritets pant i eiendommen. I 1734 var
denne gjeld vokset til 180 rdl, for hvilken sum lensmannen overtok den ifl. skjøte
av 16. juli 1734. Han eiet før Søndre Lyng; der bodde han selv og lot Peder
Nilssen vedbli å bo på Midt" Lyng som leilending. Han kom siden til Skjordal.
406
VERDALSBOKA
Senere brukte lensmannens sønn, Jakob Olsen, gården. Som ovenfor
nevnt lyste han odelsrett til Søndre Lyng, men tilbakekalte under 9. januar 1756
denne lysning, idet han samtidig bad «at hans kjære forældre med råd og dåd vilde
forhjælpe ham til at indløse sin påboende gård, Midt Lyng». Han innløste da også
etterhvert gården ifl. skjøter av 4. mars 1756, 25. mars 1758, tgl. 15. august 1758,
21. februar 1765, tgl. 15. august samme år, og 4. oktober 1773, tgl. 21. februar
1774 efter den takst, som var satt på den ved skiftet efter faren, nemlig 180 rdl.
For den siste part betalte han dog 608 rdl.
Da sersjant Jakob Olsen Lyng var død, innløste sønnen, Ole Jakobsen
Lyng, kjøpmann i Bjugn, gården ifl. skjøte av 6. mai 1805. Han solgte den dog
allerede ved skjøte av 2. november 1808, tgl. 7. februar 1809, til sin svigersønn,
Johannes Halvorsen Hegstad, for 4000 rdl. Ved kontrakt av 14. august
1813 avstod Ole Jakobsens eldste sønn, Jakob Olsen, sin odelsrett, mot at
Johannes Halvorsen overlot ham et jordstykke av Lyng, kalt Overenget (Stubbe).
Inntil dette blev forsynet med hus, skulde han i 6 år få bruke et annet stykke,
Sørenget, på sydsiden av elven. Efter en senere påtegning av 5. mai 1818 fikk han
beholde Sørenget for sin og hustrus levetid, «sålænge noget deraf formedelst
elvebrud er tilbage». (Da utraset i 1863 skjedde, var Sørenget omtrent forsvunnet
ved elvebrudd).
Ved en takst i 1815 blev Midt Lyng verdsatt til 9000 rbdl. solvverdi.
I 1835 var gårdens besetning 4 hester, 18 storfe, 38 sauer, 10 geiter og 2
svin og utseden VA td. hvete, VA td. rug, 50 tdr. bygg, 30 tdr. havre, VA td. erter og
17 tdr. poteter.
Johannes Halvorsen hadde hele Midt Lyng til i 1835. Da overlot han
halvparten både av jordverdi og hus for 800 spdl. til sønnen, Jakob
Johannessen, ifl. skjøte av 8, tgl. 10. oktober 1835. Delingen blev fastsatt ved
kontrakt av 12. november samme år, tgl. 6. februar 1836.
Den annen halvpart solgte han ved skjøte av 15. juni 1838, tgl. s. d, til
Kristofer Iversen Arstad for 900 spdl, og kår tok han av begge parter ved
kontrakt, utstedt av Jakob og Kristofer 15, tgl. 16. august 1838.
Samtidig med besiktigelsen av Søndre Lyng 18. oktober 1844 avholdtes også
besiktigelse av Midt Lyng, hvorved oplystes, at elven av den samlede gård siden
1818 hadde tatt ut ca. 70 000 kvadratalen, hvorefter skylden blev nedsatt 1 daler.
Ved Johannes Halvorsens to salg var således nu det gamle Midt Lyng delt i to,
Lyng mellem østre og Lyng mellem vestre.
407
LYNG MELLEM VESTRE Gårdsnr.
110, bruksnr. 1.
Jakob Johannessens gård, blev ved skifte i 1848 efter hans første hustru,
Inger Iversdatter, søster av Kristofer Iversen Lyng mellem vestre, verdsatt til
1000 spdl. Utseden oplyses ved denne leilighet å være l Vi tdr. bygg, 14—15 tdr.
havre og 8—0 tdr. poteter, og
IB v t f
■«
Lyng mellem vestre, sett fra nord 1918.
Fot. E. Musum.
der føddes 2 hester, 8 — 0 storfe og 25 — 30 småfe. Gården hadde 1
husmannsplass. På eiendommen heftet pantegjeld til H. Brun i Trondhjem på 500
spdl. og til Trondhjems sparebank 250 spdl. Boets beholdning var 380 spdl. 2 ort
I 8 V 2 sk.
X
I 1865 var besetningen 2 hester, 6 storfe, 20 sauer og 2 svin og utseden A
td. rug, IV 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Der var 1 husmannsplass,
X
Holmen, hvor der føddes 2 sauer og såddes A td. havre og 1 td. poteter.
I 1875 var besetningen 3 hester, 6 kyr, 2 ungnaut, 23 sauer og lam og 3 svin
og griser og utseden XA td. rug, 2 tdr. bygg, 16 tdr. havre, Vs td. erter og 12 tdr.
poteter. Der var da ingen husmannsplass.
Ved skjøte av 22. desember 1883, tgl. 3. mars 1884, overdrog Jakob gården
for 5600 kr. og kår til sin næsteldste sønn, Iver Annæus Jakobsen. Den
eldste, Johannes, var kommet til Volen. Både Iver og faren døde i 1890 og blev
begravet samme dag.
Ivers enke, Maria Ottesdatter, fikk bevilling til å sitte i uskiftet
Jo
408
bo. Hun blev gift med Severin Berg, som således kom i besiddelse av gården.
Han dode i 1017, og siden har enken brukt den. Den er på 160 mål plogland og for
4 hester og 15 naut.
STUBBE MED SØRENGET Gårdsnr.
110, bruksnr. 2.
Som ovenfor under Midt Lyng omtalt, avstod Johannes Halvorsen Midt
Lyng i 1813 stykket Overenget eller Stubbe for livstid til Jakob Olsen Lyng
for odelsretten. Forst ved Johannes Halvorsens dod blev eiendommen fraskilt
Lyng i matrikulen, idet «pladsen Stubbe og jordstykket Sorenget» ved
skyldsetningsforretning av 16. november 1840, tgl. 12. februar 1850, blev satt i
en skyld av 1 dal 1 ort 1 sk. Lensmann Rygh fikk auksjonsskjøte på
eiendommen 12, tgl. 13. februar 1850, og han overdrog den ved skjote, dat. og tgl.
13. februar 1850, til Peder Paulsen Stubbe.
I 1865 var besetningen 1 hest, 1 storfe, 5 sauer, 3 geiter og 1 svin og utseden
xk td. bygg, 3 tdr. havre og 3 tdr. poteter. Under eiendommen var 1
husmannsplass, Øvre Stubbe, med et husdyrhold på 1 sau og 1 geit og en utsed av
Vz td. havre og 1 td. poteter.
Efter Peders dod drev enken Magnhild, datter av Jens Olsen Rosvold
eiendommen ved hjelp av sine to sønner, Peter og Johannes Den siste kjopte
allerede i 1866 Eklo vestre. Magnhild dode
1 1873 og svigersønnen, Anders Pedersen Holmli, gift med Pauline
Pedersdatter Stubbe, overtok den så, men kan ikke sees å ha fått nogen tinglest
hjemmel på den. Besetningen var i 1875 1 hest,
2 kyr, 1 ungnaut, 8 sauer, 2 geiter og 1 svin og utseden % td. bygg, 3 tdr. havre og
6 tdr. poteter.
Anders dode i 1602, og Anne Kristine Eklo, datter av Johannes Pedersen
Eklo, overtok da Stubbe, som hun drev til i 1021, da Johan P. Libak fra
Stjordalen, som var gift med søsteren, Anna Pauline Johannesd. Eklo, kjøpte den
og har den fremdeles. Eiendommen er på 50 mål.
LYNG MELLEM ØSTRE Gårdsnr. 110, bruksnr. 3. Kristofer Iversen solgte gården
for 1000 spdl. til
Haldo Jakobsen Berg ved skjote av 1. februar 1850, tgl. 7.
februar 1860.
I 1865 var gårdens besetning 2 hester, 6 storfe, 20 sauer og 2 svin og utseden
1% tdr. bygg, 12 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Under gården var 3
husmannsplasser - alle het Lyngsholmen
LYNG
409
med et samlet husdyrhold på 2 kyr og 6 sauer og en utsed av Y2 td. bygg, 2V2
tdr. havre og 4V2 tdr. poteter.
Haldo Jakobsens bo blev i 1867 tatt under konkursbehandling og gården
solgt ved auksjon til Johannes Olsen Maga, som dog først fikk skjøte 13.
desember 1883, tgl. 3. mars 1884. Kjøpesummen var 4620 kr. Haldo reiste til
Amerika.
Lyng mellem østre, sett fra sydvest 1918. I bakgrunnen
Lyng søndre vestre.
Fot. E. Musum.
I 1875 var besetningen 2 hester, 1 okse, 5 kyr, 3 ungnaut og kalver, 18 sauer
og lam og 2 svin og utseden V» td. rug, IV2 tdr. bygg, 14V2 tdr. havre og 10 tdr.
poteter. Der var 2 husmannsplasser, hvorpå føddes 2 kyr, 1 ungnaut, 9 sauer og
X
x
1 geit og såddes A td. bygg, 1% tdr. havre og b h tdr. poteter.
De følgende eiere av gården har vært: Johannes Johannessen, 1894—
1604. Nils Anderssen Brenne, 1904 — 1910. Standartjun-ker f .
Skavhaug, 1910—1920.
I 1920 overtok sistnevntes sønn, Ingemar Skavhaug, gården.
Fraskilte parter:
Lyngsmoen, gårdsnr. 110, bruksnr. 5, blev fraskilt ved skyldsetningsforretning 2, avhjemlet 11. februar 1863, skyldsatt for 1 ort 6 sk. og av
Haldo Jakobsen Lyng solgt for 73 spdl. 60 sk. til Otte Johannessen
Skjordal ved skjøte dat. og tgl. 11. februar samme år. Otte døde i 1866, og
enken, Brynhild Jonsdatter Landstad, overdrog så eiendommen for 190
spdl. til Peter Larssen ved kjøpekontrakt av 9. november 1875, tgl. 10. februar
1882. Ved kontrakten var der forbeholdt selgersken kår.
410
VERDALSBOKA
Eiendommen hadde i 1865 en besetning på 4 sauer og en utsed av Ya td.
bygg, Ya td. havre og 1 td. poteter. I 1875 var besetningen 3 sauer og 1 svin, og
utseden Y\ td. bygg, % td. havre og 2 tdr. poteter.
I 1882 var Martin Olsen og Iver Annæus Martinsen eiere, visstnok uten
tinglest hjemmel; men de har utstedt skadesløsbrev mot pant i eiendommen 6.
mai, tgl. 3. juli 1882.
F utakeren, gårdsnr. 110, bruksnr. 5, blev utskilt fra Lyng mellem ostre ved
skyldsetningsforretning av 8. juni, tgl. 16. august 1887, og skyldsatt for 21 sk. (ny
skyld mk. 0,28).
NORDRE LYNG
Gårdsnr. 111.
Som det vil fremgå av, hvad ovenfor er anfort under eiere, har brodrene
Assur og Ottar bebodd gården noget over midten av 1200-tallet. De er de
forste opsittere, hvis navn er kjent.
I slutten av 1200-årene har ridderen Audun Vigleikssøn bebodd den, i
begynnelsen av 1300-årene Aslak på Lyng og efter ham sønnen Vigleik.
Deretter mangler enhver oplysnnig om brukerne i et par hundre år.
I 1514 har Erik Eindridsen Kraas gitt Trondhjems domkapitel 1 øres leie
i sin gård Rosvold mot å besitte kapitlets gård Lyng (d. e. Nordre Lyng) i sin og
sine barns levetid. (Se Rosvold). Dette synes å tyde på, at han har bebodd og brukt
Lyng; men han finnes ikke der i 1520; muligens er han død før den tid.
I manntallet av 1520 over tiendepenningskatten nevnes kun to opsittere på
Lyng, hvorav kan sluttes, at det dengang kun var 2 gårder. Det senere Midt Lyng
og Søndre Lyng har da tilsammen utgjort én gård.
Ifolge nevnte manntall har Halsten betalt 4 lodd sølv i skatt. Han var der
ennu i 1549, idet Halsteynn paa Lung da står for 1 pund smør og 1 vog mel i
leding; men i skibskattmanntallet av 1559 har vi O l u f f paa Lyng.
I begynnelsen av 1600-årene het opsitteren på denne gård Laurits, før
1624 avløst av Jens, som har vært der til i siste halvdel av 1640-årene. Deretter
kom Sevald Jenssen, utvilsomt sonnen. Han var i 1665 34 år gammel.
Gårdens besetning var i 1657 4 hester, 37 naut, 30 sauer og 9 svin. Det var
den gård, som betalte den høieste kvegskatt i bygden, nemlig 3 rdl. 3 ort 7 sk.
I 1669 blev den foreslått avfeit til 2 sp. 2 ore 12 mkl, iberegnet
LYNG
411
«Schers engeslette» (Skregsenget). Tienden sattes til 3 tdr. bygg og 5 tdr. havre,
ledingen til 5% ort 4 sk. og småtienden til 3 ort. Der var humlehave «och ellers
ingen tilleide», heter det. Forøvrig oplyses om alle tre Lyngsgårder, at de
«formedelst stoer aarlig elffuebrud ere ej bedre eragtet».
Antagelig i 1680-årene er Jens blitt opsitter. Dette er rimeligvis foregåendes
sonn, Jens Sevaldsen, som i 1665 var 13 år gammel. Han er død før 1691; ti det
år sees «Jens Lyngs kone» å være stevnet for et resterende skattebelop.
Antagelig har hun brukt gården ennu nogen år, til sersjant Tor kei Henriksen
fikk bygselbrev på den 16. mars, tgl. 13. oktober 1698.
Klokkeren ved Stiklestad kirke på den tid het Jens Henriksen og bodde på
Lyng. Han var sannsynligvis en bror av Torkel. Rimeligvis var også sersjant
Mogens Henriksen på Jermstad, som døde i 1719, en bror.
Torkel Henriksen het egentlig Muller. Under navnet Torkel Muller optrer han
i 1721 sammen med Jens Henriksen Lyng som kaveringsmann for Ole Nilssen
Lyng. Datteren, Anna Maria Muller, blev i 1720 gift med kapt. des armes (senere
oberstløitnant) Lorents Didrik Kluver.
Under svenskenes innfall i 1718 led opsitteren et betydelig tap, som
spesifiseres således:
30 tdr. bygg ....................................
20 tdr. havre ...................................
1% tdr. rug ....................................
100 lass høi ....................................
1 skjud ...........................................
17 kyr .............................................
Munderingsklær og gevær . . . .
Seng- og linklær .............................
Matvarer .........................................
2 sølvskjeer ...................................
67
30
4
50
8
59
17
10
2
3
rdl. 48
» —
» 48
» —
» —
» 48
» 48
» —
» —
» —
sk
»
»
»
»
»
»
»
»
»
Tilsammen 252 rdl.
I erstatning fikk han av svenskene 3 caroliner. Gården hadde dengang 2
husmenn: Erik Kvislen og Bernt Sætren.
Torkel Sersjant druknet ved Kvislebroen den 3. februar 1723, og nu bygslet
svigersønnen, Lorents Didrik Kluver, gården.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at Nordre Lyng hadde 1 husmann, som
sådde 2 pund, skog bare til gjerder og older til brensel, seter P/2 mil fra gården,
«liten og ringe bumark». Gården betegnes som «maadelig tungvunden og mislig til
korn». Utseden var 2 pd. rug, 2V2 tdr. bygg og 12 tdr. havre, avlingen 60
sommer
412
VERDALSBOKA
lass hoi og 12 lass ekerhøi og besetningen 4 hester, 12 kyr, 6 ungnaut, 12 sauer
og 4 geiter. Tienden blev satt til 1 td. 2 skjpr. blandkorn, 3 tdr. havre, 1 mk. lin og
1 bismerpd. ost. Matrikule-ringskommisjonen foreslo den avfeit 1 ore 6 mkl.,
«som den lider stor elvebrud, der årlig udtager og forringer dens bedste ager og
eng».
25. oktober 1726 avholdtes besiktigelse på Nordre Lyng efter Kliivers
begjæring for å bese den skade, gården hadde lidt av elvebrudd. Vidnene
forklarte, at denne gårds aker og eng strakte sig til Lennes' jorder for omtrent 50
år siden; men siden den tid hadde elven i lopet av 20 år utbrutt ca. 50 mål aker og
endel eng. Man fant, at skaden ikke kunde belope sig til mindre enn en 100 mål
aker og eng og svarte til Vs av jordens verdi. Man så, at skaden vilde fortsette, og
at eieren måtte flytte sitt hus bort fra elven. Denne gang blev det dog ingen
avfelling av.
Kluver opgav så gården og flyttet til Bjartnes, og Ellev Hanssen Minsås
fikk bygselbrev på Lyng av biskop Hagerup 12. januar, tgl. 4. mars 1735. Han kom
vel neppe til å flytte dit, da han dode i januar 1736.
Deretter fikk kapteinloitnant, senere oberstloitnant Søren Mejer
bygselbrev på Lyng — også av Hagerup — 23. februar, tgl. 5. mars 1736. Gården
blev i hans tid holdt i forsvarlig stand, efter hvad der oplyses ved en besiktigelse
av dragonkvarterene i 1747.
I desember 1752, 8 dager før Levanger marked, brente gården. Ved denne
brand blev odelagt 2 stuehus med 5 værelser foruten overværelser. Dessuten
beskadigedes endel andre, dels av ild, dels ved å nedrives. Der brente adskillig
innbo, møbler, trefang og koppersaker samt 3 kakelovner.
Mejer var sønn av krigskommissær i Trondhjem, Nils M. og hustru Anna
Katarina Schjelderup, var først sersjant i livgarden tilfots, blev fenrik ved
Nordenfjelske dragonregiment under Motz-felt 1729, løitnant 1730,
kapteinloitnant 1732, virkelig kaptein og chef for Stjørdalske kompani av samme
regiment 1736, sekond-major 1753, premiermajor 1756, titulær oberstløitnant
1760, virkelig oberstløitnant 1761 ved å betale 400 rdl. til generalmajor Møllerops
bo og fikk avskjed 1765 med 300 rdl. i pensjon. Han døde i Verdalen 1769 i sitt 71.
år. Hustruen, Magdalene Kristine Mohrsen, var død i 1761, 52 år gammel,
efterlatende 6 sønner og 2 ugifte døtre.
Mejer hadde — som de fleste officerer — økonomiske vanskeligheter og
har ofte vært stevnet for gjeld. Han brukte Lyng til i 1763, da han frivillig avstod
gården, som biskop Gunnerus så bygslet til hans svigersønn, kaptein Karl Henrik
Schultz, som i 1764 blev gift med datteren, Sofia Katarine Mejer. (Bygselbrev 1.
L Y N G 413
414
desember 1763, tgl. 20. februar 1764). Denne Schultz var sønn av oberstløitnant
Johan Arnold Schultz på Værnes, var forst un-derofficer, blev fenrik ved
Nordenfjelske dragoner 1746, titulær premierloitnant 1750, inntrådte i
sekondloitnants nr. i landvernet av samme regiment 1750, premierloitnant 1752,
kaptein i landvernet av samme regiment ved å betale 400 rdl. til generalmajor
Mollerops bo, kaptein ved et stående kompani av samme regiment 1766, titulær
major 1781. (Regimentet kalles fra 1. januar 1784 Trondhjemske
dragonregiment), sekondmajor 1786, titulær oberstløitnant 1762, premiermajor
1762, virkelig oberstløitnant 1794, avskjed med obersts titel og 360 rdl. i pensjon
1766. Han døde på Lyng som pensjonert oberst i 1808. I den tid, han hadde
gården, må han ha latt den grundig forfalle; ti på skiftet efter ham blev boet ilagt et
åbotsansvar på 1118 rdl. 1 ort 16 sk. Fjoset var da aldeles uduelig og måtte rives
helt ned, likeså hovedbygningen og adskillige andre hus. Schultz's bo var fallitt
med et underskudd på 482 rdl. 3 ort 22 sk.
I 1814 blev så gården av biskop Bugge forpaktet bort for 3 år til lensmann
Carl Fredrik Bentsen fra 14. april 1815 mot en årlig avgift av 45 tdr. sedhavre
in natura, hvis det forlangtes, eller i penger efter kapitelstakst. Da denne
forpaktning var utløpet, blev gården bortforpaktet til klokker Elias Balgård,
som nys for var blitt drevet fra Sondre Lyng av odelsmannen, og Iver Eliassen.
Forpaktningstiden var atter 3 år og avgiften i det vesentlige den samme som for.
Forpaktningskontrakten er utstedt av biskop Bugge 12. mai, tgl. 17. august 1818.
Iver Eliassen kjøpte i 1819 Nordre By, som han imidlertid snart måtte opgi, da
han ikke klarte forpliktelsene.
Efter rekvisisjon av biskop Bugge avholdtes 18. november 1822 takst,
hvorved gården blev verdsatt til 3250 spdl. Der var da en ny 2-etasjes
hovedbygning, som var opført av biskopen.
I 1835 var besetningen 6 hester, 20 storfe, 40 sauer, 10 geiter og 2 svin og
R
utseden Atd. hvete, VAtd. rug, 6 tdr. bygg, 30 tdr. havre, Vs td. erter og 20 tdr.
poteter.
I 1836 bruktes gården av Ole Eggen fra Skogn. Han vedblev å bruke den
også etterat han i 1843 hadde kjøpt Fæby.
I 1865 var besetningen 6 hester, 16 storfe, 30 sauer, 16 geiter og 2 svin og
utseden Vz td. hvete, Vz td. rug, 4 tdr. bygg, 30 tdr. havre og 20 tdr. poteter.
Under gården lå 1 husmannsplass, Færgestuen, med et husdyrhold av 1 ku og 4
sauer og utsed VAtd. bygg 3/4 td. havre og 4 tdr. poteter.
Ole Gundersen Eggen fikk kongelig skjote på gården 31. mai 1870, tgl. 16.
juli 1872. Kjøpesummen var 4650 spdl. samt los landskyld til Verdalens
sogneprest av Skregsenget, 96 skilling årlig.
ROSVOLD
Ved skjøte av 13, tgl. 16. mars 1875, overdrog Ole Eggen gården for samme
sum til sønnen Gustav. Besetningen var det år 5 hester over og 2 under 3 år, 3
okser, 16 kyr, 11 ungnaut og kalver, 40 sauer og lam og 5 svin og griser og
utseden 5 tdr. bygg, 27 tdr. havre, 84 skålpd. gressfrø, 30 tdr. poteter og 1 mål
bruktes til andre rotfrukter. På husmannsplassen hadde de 2 kyr og 10 sauer, og
utseden var % td. bygg, VA tdr. havre og 5 tdr. poteter.
Gustav Eggen solgte gården for 31 000 kr. til Gunder Vodal ved
kjøpekontrakt av 2. september, tgl. 2. oktober 1876. Skjote blev utstedt 19.
januar, tgl. 2. februar 1881. Fra salget var undtatt en del av Skregsenget, som
nettop var særskilt skyldsatt under navn av Brandvold.
Gunder Vodal døde i 1892, og enken Kjersten drev så gården, som blev
omtrent helt ødelagt ved skredet.
Fraskilte parter:
Brandvold, gårdsnr. 111, bruksnr. 2, blev skilt fra Lyng nordre ved
skyldsetningsforretning av 22. oktober, tgl. 11. desember 1879, og skyldsatt for
21 sk. (ny skyld mk. 0,25). Eiendommen utgjorde en del av Skregsenget og blev
solgt til Johannes Jakobsen Volen, som imidlertid ikke kan sees å ha fått
tinglest hjemmel på den.
Lyng lille, gårdsnr. 111, bruksnr. 3, blev fraskilt Lyng nordre ved
skyldsetningsforretning av 9, tgl. 21. juni 1892, og skyldsatt for 1 dal. 6 sk. (ny
skyld mk. 1,51), hvorefter Gunder Vodals enke skjøtet den til Martin
Olaussen Mule for 1500 kr. Kjøperen skulde ha rett til sommerhavning for 1
ku i Lyngs utmark. Skjøtet er av 15. oktober 1892, tgl. 2. februar 1893.
Eiendommen blev ødelagt ved skredet. I 1907 var skylden mk. 0,15.
ROSVOLD Gårdsnr. 112, 113, 114, 115, 116.
Navnet: å Råsvelli (Heimskringla), af Rasuallom 1430. Rooswald 1488.
Roswal 1514, 1522. Rosswold, Roswold 1520. Rossvall 1558. Rosuold 1559,
1590. Røsuoll 1610. Rosuoll 1626. Rosuold 1664. Roswold 1723.
Det er vei sannsynlig, at det er denne gård, som menes ved Rdsvollr i
Harald Hårdrådes saga og ikke (som Munch: Det norske folks historie III s. 181
formoder) Rosvold i Borsa, hvis gamle navn formodentlig er Raudsvollr.
Forøvrig finnes navnet, men iallfall tildels med forskjellig oprinnelse i Edøy,
Leksvik (Refs
416
vollr) og Vefsn. Første ledd kan vel være hunkjønnsordet ras = løp, som også
bruktes om hestes løp, så at navnet kunde betegne en voll, som bruktes til
veddeløp, eller som var skikket til dette bruk.
Skylden: Rosvold er tidlig blitt opstykket i mange parter — et
ubedragelig tegn på, at gården har vært utsatt for naturkatastrofer av inngripende
art — her er det selvfølgelig elvebrudd, som har odelagt den oprinnelige gård.
Mens den var samlet, må den ha vært en meget betydelig eiendom.
Det er tydelig, at elven engang i tiden har gått sonnenfor Rosvold og gården
altså ligget på nordsiden; det kan man se av den utpregede elvemel, som strekker
sig langs grensen mot Vinne. Men det må være overmåte lenge siden; hos Aslak
Bolt opføres Rosvold under Råbyggja skiprede, som omfatter gårdene på
sydsiden.
Elven synes stadig gjennem 1600-og 1700-tallet å ha tæret på
Rosvold-gårdene, som derfor gjentagne ganger er blitt avfeit i skyld;
formodentlig har den også delvis forandret deres grenser og medført
forandringer som er vanskelig å klarlegge. Det er derfor ikke lett å folge disse
gårders historie:
For oversiktens skyld er det bekvemmest å dele efter eiendomsforholdene i
1650 med benyttelse av navnene i matrikulen av 1836.
Eiere 1650:
Skyld
1650
Sp. øre mkl.
I. Rosvold store,
11
Skyld fra
1836:
Avfeit til:
Sp. øre
mkl
—
1-
—
1
Dal. ort sk.
— i 1703.
10
3 15
12 i 1703.
14 i 1748.
4
1 11
St. Jørgens hus.
II. Rosvold søndre
2
St. Jørgens hus.
III. Rosvold østre,
2
—
1
2
12
1
St. Jørgens hus.
IV. Rosvold mellem
Odelsgods.
V. Rosvold nordre,
1
Lektoratsgods.
1
12
22
12 i 1703.
19 i 1748.
3
12
12 i 1703.
4
- 12
3
32
17 før 1669.
— i 1703.
16 i 1729.
VI Rosvold vestre
1
17 før 1669
bruksnr. 1, Rosvold store, mk. 10,44. » Rosvold nordre, gårdsnr. 113,
mk. 6,22, fordelt på 2 bruk,
417
hvorav bruksnr. 1, Rosvold nordre og Rosvold mellem, mk. 5,61.
For Rosvold vestre, gårdsnr. 114, mk. 2,10, fordelt på 2 bruk, hvorav bruksnr. 1,
Rosvold vestre med Eklesoen, mk. 1,78. » Rosvold mellem (Haugdal,
sammen med gårdsnr. 114, bruksnr. 2, Haugdal ostre, av skyld mk. 0,32)
skyld mk. 0,44, ialt mk. 0,76.
» Rosvold sondre og østre, gårdsnr. 116, i ett bruk, mk. 3,40. Gårdsnr. 113,
bruksnr. 2, Haugdal søndre, gårdsnr. 114, bruksnr. 2, Haugdal østre, gårdsnr.
115, bruksnr. 1, Haugdal tilhørte i 1907 Erik Andreassen og utgjorde
tilsammen 1 bruk.
Eiere: I Aslak Bolts jordebok finnes tre notater umiddelbart efter hverandre:
«af rasuallom iij aura b. b. f. øyre af meil ij
aura b.
af rasuallom ix heldaland er berliot jonsdotter gaf vnder staden j nidros.»
Rygh opfører «meil» blandt forsvundne gårder og henfører den til Ørmælen.
Jeg anser det for vel så rimelig, at det er en part av Rosvold, som forlengst er
forsvunnet som selvstendig gård, men hvis navn er bevart i plassen Mælen.
(Rosvoldmælen).
Under denne forutsetning har altså Erkestolen eiet 3 oresbol i en av
Rosvoldgårdene, på Aslak Bolts tid bygslet for 1 øre; dessuten i Rosvoldmælen 2
øresbol, samt endelig i en tredje gård Rosvold 9 heldaland, som Bergljot
Jonsdatter gav under staden i Nidaros, det vil si til Erkestolen eller kanskje
snarere til Domkapitlet, da de senere erkebispers jordebøker ikke nevner nogen
eiendom i Rosvold.
I 1514 har Erik Eindridssøn Kraas gitt 1 øre i Rosvold til kannikenes
felles bordhold i Trondhjem mot å få bruken av Lyng for sin og sine barns
levetid. Gavebrevet, som er datert Trondhjem 6. oktober 1514, er inntatt i Dipl.
Norv. V, 735 og lyder:
Allom mannom som thetta breff (see) edher høyra heilsar iak Eric Endridson
kraas kerlighe medh gwdhi kwnnocth gørenhe medh tesso myno opphne breffue at
iak haffuer wnth och giffuet hedher-ligom mannom canichom och capitteel j
Trondheim tiil communss bordhald j øris leighe aff myth retthe eighn och odhal
liggiande j Roswal j Werdal presthegeld wndhan myg och my nom erffuingom och
wndher fornempde caniche och capitteel i Trondheim tiil ewerdeligar eighnar
medh saadhana skei at iak skal haffue och besytia ein theiris iord som som Lyngh
heither och liggher i Werdal saa lenghe myth liiff ær oc sydhan myn barn effther
mygh. Til
418
VERDALSBOKA
ytermeire wyssa och sanning her oom thaa beides iak hederlighe manne insigle
for thetta breff som fyrst ær Tyrkil Jonson lænsman J ff uer Ottesson aa Lenom
som giort och skriffuat war j Trondheim in profeste Birgitte Vastenensis anna
domini mdxiiij. Oversatt:
Alle mann, som ser eller hører dette brev, hilser jeg Erik Eindrids-søn Kraas
kjærlig med Gud, kunngjørende med dette mitt åpne brev, at jeg har undt og gitt de
hederlige menn, kannikene og kapitlet i Trondhjem til felles bordhold 1 øres leie av
min rette eiendom og odel, liggende i Rosvold i Verdalens prestegjeld, fra mig og
mine arvinger og under førnevnte kanniker og kapitel i Trondhjem til evindelig
eiendom på sådant vilkår, at jeg skal ha og besidde en av deres gårder, som heter
Lyng og ligger i Verdalen, salenge jeg lever og siden mine barn efter mig. Til
ydermere visshet og sannhet herom beder jeg de hederlige menn sette sine segl for
dette brev, som først er Torkild Jonssøn, lensmann, Iver Otterssøn pa Lein, som
gjort og skrevet blev i Trondhjem dagen før Birgittamesse år 1514.
Og i 1522 har soskendene Håkon Erikssøn og Brynhild Eriks-datter,
rimeligvis barna til Erik Eindridsen Krås, solgt % spand i Nordre Rosvold til
degnen Olav ingebrigtssøn (den senere erkebiskop). Skjotet, som er datert
Auglen (d. e. den gamle prestegård) i Verdalen 5. april 1522, er inntatt i Dipl. Norv.
V. 744 og lyder:
«Thet bekendes wii efther scriffne Håkon Erichson och Bronild Ericsdotter
samborne syskone met thette wort obne breff at wii haffue rath och samtycth met
wore wener och barn och selt och affhent och met thette wort opne breff selie
och afhende vndon oss och vore erwinga och vnder hederlig mand mester Oluff
Ingebriktson deken i Trondem och hans eruinga % spans leigha j nordre Roswal
liggendes i Werdals prestegeld wort rette odaall hanum och hans erwinga till
euinnelig eign met all luthom och lundendoom som ther tiill ligger och til lighit
haffwer j fraa fornæ och till nyo. Och ken-nes wi oss at haffua vp boret minste
peningha och mesthe som j kop wort kom saa oss ther met aldeldes væl nøges.
Till yttermere wissen hær vm haffwe wii till bidhet wore nesthe vener och
frender och fornumstugh mend Endrith Hakonson Beliuth paa Visth Jon pææ
Haugh Gaute paa Llyngh at besigle thette woort obne breff som giort och scriwith
waar paa Auglen j Werdallen aar effther gudz byrd mdxxii llaurdoghen nesth for
kersundag i fastæ.»
Oversatt:
«Det bekjenner vi efterskrevne Håkon Erikssøn og Brynhild Eriksdatter,
sambårne søskende, med dette vårt åpne brev, at vi efter rådførsel med og
samtykke av våre venner og barn har solgt og avhendet og med dette vårt åpne
brev selger og avhender fra oss og våre arvinger og til hederlig mann Olav
Ingebriktssøn, dekanus i Trondhjem, og hans arvinger V spands leie i Nordre
Rosvold, liggen
419
ROSVOLD
de i Verdalens prestegjeld, vår rette odel, ham og hans arvinger til evinelig eie med
alt tilliggende, som dertil ligger og tilligget har fra forn til ny. Og erkjenner vi å ha
oppebåret minste og meste penning, som i vårt kjøp kom, så vi dermed aldeles vel
nøies. Til yder-mere visshet herom har vi bedt våre nærmeste venner og frender
og forstandige menn, Eindrid Håkonssøn, Beliut på Vist, Jon på Haug og Gaute på
Lyng å besegle dette vårt åpne brev, som blev gjort og skrevet på Auglen i
Verdalen aret efter Guds byrd 1522 lørdagen næst før femte søndag i faste.»
Det gods som nevnes i Aslak Bolts jordebok, må allerede i den katolske tid
være avhendet, da det, som nevnt, ikke finnes i de senere erkebispers
jordeboker. Heller ikke har noget av Rosvold i reformasjonsårhundredet vært i
Kronens besiddelse, hvad det jo skulde ha vært, hvis det for hadde vært
erkebispegods, da dette ved reformasjonen blev beslaglagt av Kronen.
De i det ovenstående omtalte salg angår visstnok vesentlig ka-pitelsgods. I
kapitlets eldste jordebok fra tiden omkring reformasjonen opfores da også 1
spand av Roswall under fortegnelsen over «Commwns landskyld, d. v. s. det var
blandt det gods, som var lagt til kor brød r en es felles bordhold. Som
sådant er det efter reformasjonen blitt beneficeret lektor ved Trondhjems
katedralskole, som efter matrikulen av 1650 var bygselrådig over Rosvold
nordre og vestre. Ovennevnte salg til Olav Ingebrigtsson angis jo også uttrykkelig
å gjelde Nordre Rosvold.
St. Jørgens hus, som blev oprettet i 1610, har for 1641 erhvervet 1 sp. 12
mkl. i «Sondre Rosvold» samt 6 mkl. i Nedre Rosvold» (skal naturligvis være
Nordre Rosvold). Da visstnok det meste av, hvad St. Jørgens hus samlet, var
tidligere odelsgods, kan vi anta, at Søndre Rosvold (d. e. Rosvold sondre og østre)
inntil 1600-årenes begynnelse har vært bondegods. Det samme har
sannsynligvis vært tilfellet med Rosvold store, som også kom i St. Jørgens hus'
eie, og utvilsomt med Rosvold mellem, hvorav der i 1600-årenes begynnelse
betaltes odelsskatt. Gården tilhørte imidlertid allerede i 1624 «Anne sal. hr.
Andersis» i Trondhjem og er før 1650 kommet i Lars Bastiansen (Stabeis)
besiddelse. Før 1660 er den blitt krongods.
I 1650 var således eiendomsforholdet på Rosvold-gårdene følgende :
/ . Rosvold store:
St. Jørgens hus
Bakke kloster
Stiklestad kirke
2 øre og bygselretten.
1«
1»
Tilsammen 1 sp. 1 ore
420
VERDALSBOKA
/ / . Rosvold østre:
St. Jorgens hus
Kasper Kristofersen
1 øre 12 mkl. og bygselretten
12 »
Tilsammen 2 øre
/ / / . Rosvold søndre:
St. Jorgens hus
Frue kirke
Stiklestad kirke
1 ore — mkl. og bygselretten
12 »
12 »
Tilsammen 2 øre
IV. Rosvold mellem:
Lars Bastiansen
V
2 ore 12 mkl. og bygselretten.
og V I . Rosvold nordre
Lektoratet
Stiklestad kirke
St. Jorgens hus
og vestre:
1 sp. - ore 8 mkl. og bygselretten.
2» 8»
6»
Tilsammen 1 sp. 2 ore 22 mkl.
Herved er å bemerke: Bakke klosters eiendom i Rosvold store skriver sig
visstnok helt fra den ka+olske tid. I skjotet til Joh. Marcelis av 1675 opføres
nemlig 1 ore landskyld av «Rostuold eller Nostuold». Som flere andre steder
bemerket, regner jeg til det gamle klostergods kun de eiendommer, som er
medtatt i dette skjøte. Spørsmålet er kun, om det her menes Rosvold eller
Nestvold, og det synes av forskjellige ting å være klart, at det her gjelder Rosvold.
Men eiendommelig nok opføres parten dog i 1723 under krongodset.
Kasper Kristofersens part i Rosvold ostre er rimeligvis tidligere
bondegods. —
De tre gårder, som tilhørte St. Jørgens hus, nemlig Rosvold store, 1 sp,
Rosvold søndre, 14 mkl, og Rosvold ostre, 16 mkl, blev ifolge kongelig bevilling
av 12. april 1764 makeskiftet til major (senere oberstløitnant) Kluver på
Bjartnes mot en av gårdene Berg. Makeskiftet begrunnes med, at
Rosvold-gårdene «ligger majorens gård Bjertnes så aldeles nær og formedelst
den store Værdalselvs foranderlige gang med tiden kan forårsage fortrædelighed
i henseende til eiendommenes sammenblandelse».
Ved skjøte av 2. mars 1767, tgl. 20. februar 1768, solgte Kluver Rosvold
store til sersjant Jakob Olsen Lyng for 615 rdl. Jakob lånte 500 rdl. til dette
kjøp av «velfornemme dannekvinde Beret Larsdatter Fåren» og pantsatte gården
til henne for dette belop.
421
Rosvold sondre solgte han ved skjote av 12. august, tgl. 15. august 1766, til
Lars Gundersen.
Rosvold ostre solgte han ved skjote av 12. januar, tgl. 20. februar 1767, til
Anders Jonsen.
Siden har disse gårder vært brukernes eiendom.
Lektoratets gårder, Rosvold nordre og vestre, eller som de dengang het,
Nordre Rosvold, blev ved makeskifteskjote av 4. juli 1761 overdratt loitnant
Tomas Lyng mot 1 spand i Skrove, dog således, at de to opsittere på Rosvold
skulde ha gården i bruk, sålenge de og deres hustruer levet.
Ved skjote av 15. august 1777 solgte Tomas Lyng gardene, Rosvold nordre til
Jens Olsen Lennes for 600 rdl, og Rosvold vestre til Ole Eliassen Aksnes
for 560 rdl. Siden har også disse gårder vært brukernes eiendom.
Rosvold mellem blev på kongelig auksjon i 1754 solgt til opsitteren Ole
Kolbanussen, som hoistbydende; men denne avstod sitt bud til Tomas Lyng,
som fikk skjote 11. februar 1755, tgl. 2. juni samme år. Kjopesummen var 185 rdl.
dansk courant.
Tomas Lvng solgte gården ved skjote av 2. januar 1778 til Ole
Kolbanussen for 400 rdl, og siden har gården vært brukernes eiendom.
Brukere: I forbindelse med Rosvold ligger det nær å omtale Harald
Hårdrådes stallare, U l v Uspakssøn. Han tilhørte en fornem islandsk ætt; men
faren var blitt forvist, fordi han hadde deltatt i overfallet og drapet på den
bekjente Kjartan Olavsson. Ulv fulgte Harald på hans eventyr i Middelhavslandene
og Miklegård (Konstantinopel), hvor han var med blandt væringerne (den greske
keisers livvakt). Siden fulgte han Harald til Norge, og da denne var blitt konge,
utnevnte han Ulv til stallare, gav ham lendermanns-rett og 12 marks
landinntekter og omfram et halvt fylke i Trønde-lagen. Dessuten skaffet han ham
et av de beste gifter i landet, nemlig Jorun Torbergsdatter, søster av Haralds
dronning Tora. De var av den mektige Arnungeætt, hvortil blandt andre også Kalv
Arnesson på Egge hørte.
Ulv vedblev å følge kong Harald i hans foretagender. Således berettes det
uttrvkkelig, at han var med i Niså-slaget i 1062. Han døde våren 1066, mens
Harald drev på med rustningene til det Englands-tog, på hvilket han falt samme
host ved Stanford bro.
Ved Ulvs grav sa kong Harald: «Der ligger nu han, som var mest trofast og sin
drotten huldest.» Han var en meget vis mann, veltalende, kraftig, storsinnet og
ridderlig.
Sagaen beretter, at Ulvs og Joruns sønn, Jon Sterke, bodde pa Rosvoid
Det ligger da nær, at han har tatt gården i arv efter sin
422
VERDALSBOKA
far. Videre gjøres det sannsynlig, at det er halvdelen av Verdøla-fylke, Ulv har
fått, og at det er ham, som først av slekten har bosatt sig på Rosvold og gjort
gården til sitt hjem. Som før nevnt må den i sin tid ha vært en meget betydelig
eiendom.
I flere slektledd hører nu Rosvold-folket mellem de mektigste og anseligste i
landet. Jon Sterke var søskenbarn av kong Magnus Haraldson (f 1069) og Olav
Kyrre (f 1093). Jons sønn, Erlend Himalde, d. e. den dorske, sendrektige, var
altså tremenning av kongene Håkon Toresfostre (f 1095) og Magnus Barfot (t
1103).
Næste ledd er Eystein Erlendssøn, erkebiskop i Nidaros, firemenning av kong
Eystein (f 1123), Sigurd Jorsalfarer (+1130) og Harald Gille (t 1136).
Jon Sterkes søster het Brigida. Hennes sønn, Sauda-Ulv, horte blandt sin tids
betydeligste hovdinger såvelsom hans sønn, Peter Byrde-svein, som fikk sitt
tilnavn, fordi han engang bar den 5-årige kong Sigurd Mund ved et ting i Nidaros.
Peter har skjemmet sitt navn ved å delta i Sigurd Slembedjakns grufulle
henrettelse.
Erkebiskop Eystein tilhørte således gjennem denne avstamning landets
høieste aristokrati. Sin barndom og ungdom kan han ha tilbragt på Rosvold, og her
kan hans sterke interesse for Hellig Olav og hans gjerning være opstått. Det nære
naboskap med Stiklestad har bidratt til, at fortellingene om helgenkongen og
miraklene ved hans lik har festet sig i hans sinn, og at de har fanget hans hoieste
interesse bevises av det skrift, han selv har forfattet om St. Olavs
undergjerninger. Det er ikke urimelig, at det er erkebiskop Eystein, som i sin
embedstid (1161 —1188) har bygget Stiklestad kirke. Ingen har satt Hellig Olavs
gjerning og martyrdød høiere enn denne kirkens begeistrede sønn, og ingen norsk
kirkefyrste har gjort slikt tiltak for å heve og hevde kirkens makt og anseelse som
erkebiskop Eystein. Det er han, som har fortsatt den av forgjengeren begynte
utvidelse av Domkirken, som har fullfort tverrskibet og kapitlet, bygget på det
romanske langhus og påbegynt ombygningen av Olav Kyrres kristkirke. (Henr.
Matisen i T.hj. Adr. 8. aug. 1912).
I de par hundre år til Aslak Bolt hører vi nu intet om Rosvold; i denne tid faller
formodentlig gårdens ødeleggelse og opstykning, så den i begynnelsen av
1400-årene iallfall er delt i minst 3 parter.
I 1488 har ni menn, hvoriblandt Håkon paa Rooswald, kunngjort, at hr.
Jakob Matssøn i deres påhør i kirken hadde lyst, at han hadde solgt til Bertel
Jenssøn gården Myklebor (Storborg) i Erola skiprede i Skogn (Dipl. Norv. V,
677). Dette tør være den samme Håkon, som i 1522 solgte Vz spand i Nordre
Rosvold. Han har imidlertid ikke brukt gården dengang, da han ikke finnes i
skattemanntallet av 1520.
ROSVOLD
423
I manntallet av 1520 over tiendepenningskatten opfores 4 skatt-ydere med
følgende skattebelop:
Lauriss pa Rosswold, IY2 lodd 1 kvintin og 1 lodd 1 kvintin sølv for
jordegods.
Arne jbidem, 2 lodd sølv.
Jon pa Roswoldh, 1 kvintin sølv, V2 mark og 5 lodd solv for jordegods.
Bord pa Roswold 1 lodd sølv.
De to første står under Lyngs sogn, de to siste under Stiklestad. Det er ingen
mulighet for å avgjøre, hvilke av de senere eller nuværende Rosvold-gårder,
disse fire eiendommer svarer til; men det tør vel være rimelig, at de to, som hørte
til Stiklestad sogn, nærmest har svaret til Rosvold store, nordre og vestre, de to
andre til Rosvold søndre, østre og mellem.
I ledingsmanntallet for 1549 står følgende brukere opfort:
O l u f f paa Roftualde, 16 mk. smør, 1 vog mel.
Knudt paa Rosuald, 8 mk. smør, 2 pund mel.
Arnne paa Rosuald, 1 pund 6 mk. smør, IY2 vog mel.
Heller ikke her kan vi avgjøre, hvilke gårder det gjelder. Som en gjetning
kunde man anta, at Arne har vært på Rosvold søndre og østre, idet han er anført
for sig selv og ved siden av Vinne.
I skibskattmanntallet av 1559 har vi
Arne paa Rosuoldt,
Knud ibid. og
Torckel paa Rosuoldt.
Først fra begynnelsen av 1600-tallet lar det sig gjøre med nogen-lunde
sikkerhet å følge brukerne på de forskjellige Rosvold-gårder.
ROSVOLD STORE
Gårdsnr. 112.
Det er visst på denne gård, Kristofer har vært opsitter fra begynnelsen av
1600-årene og til henimot midten av 1630-årene. I 1640 heter opsitteren Ole
Sivertsen.
Gårdens besetning var i 1657 3 hester, 10 naut, 4 geiter, 5 sauer og 4 svin.
Ole må være død omkring 1660, og enken Siri hadde nu gården en lang
årrekke, til hun i 1696 blev dømt til å fravike den, fordi hun ikke holdt den ved
hevd, ei heller betalte den avgående rettighet.
Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til 1 sp. 12 mkl.
Tienden sattes til IY2 tdr. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til V2 rdl. 8 sk. og
småtienden til 1 ort 8 sk. Der var humlehave.
27
424
VERDALSBOKA
Opsitteren i 1699 heter Peder. Han opfores som bruker også i 1711; hvis
dette er riktig, tor gården allerede dengang ha hatt to opsittere; ti der finnes et
bygselbrev, datert 24. januar 1702, tgl. 16. januar 1703, hvorved Anders
Olufsen har bygslet 1 øre 12 mkl. i en av de Rosvold-gårder, som tilhørte St.
Jørgens hus, og dette kan vanskelig være annet enn halvparten av Rosvold store.
Denne Anders Rosvold er det formodentlig, som er død i 1719.
Ved svenskenes innfall i 1718 opfores kun én bruker (Anders). Tapet
spesifiseres således:
17 tdr. bygg .....................................
22 tdr. havre .....................................
40 lass høi .......................................
6 kyr .................................................
1 gammelt svin ................................
1 hest ..............................................
1 skjud ..............................................
Gårdsredskap ..................................
1 td. rug .................................... ; • • ■
1 td. grå erter ...................................
1 høibod nedkastet og skigarden
ruineret .......................................
38 rdl.
33 »
20 »
21 »
3 »
9 »
4 »
1 »
3 »
2 »
5
24
—
—
—
—
—
—
—
—
—
» —
sk.
»
»
»
»
»
»
»
»
»
»
Tilsammen 139 rdl. 24 sk.
Svenskene betalte 18 rdl. i erstatning.
Ved matrikuleringen i 1723 opføres fremdeles en Anders som opsitter. Hvis
dette er riktig, må det være den Anders Olsen Rosvold, som i 1720 blev gift
med Guru Steffensdatter Risan. Gården opgis ved matrikuleringen å ha 1
husmann, som sådde 1 vog. Der var skog til gjerde og litt older til brenne, seter 1
mil borte, ganske ringe utmark, ingen kvern eller fiskeri. Den betegnes som
«letvun-den og kornvis». Utseden var 1 bpd. rug, 2 tdr. bygg, 7 tdr. havre og %
vog grå erter. Til gården horte utenget Steinslien. På gården med dette uteng
kunde avles 30 sommerlass høi og 4 lass ekerhoi. Besetningen var 2 hester, 7
kyr, 3 ungnaut, 10 sauer og 4 geiter. Tienden blev satt til YA skjeppe rug, 1 td.
blandkorn, 2 tdr. havre, 18 mk. erter, 2 mk. lin og 14 mk. ost. Skylden blev forst
foreslått forhoiet 12 mkl, og da matrikuleringskommisjonen efter endt arbeide
fant bygdens samlede nedgang i skyld storre, enn den anså forenelig med sitt
mandat og derfor gikk arbeidet over en gang til, yderligere foreslått forhoiet 4
mkl. Forovrig uttales, at «denne gaard burde vel høiere været anseet i henseende
till dends aufling, men som dend aarlig lider noget elfvebrud, har mand samme ej
hoiere end de anførte 12 mkl. kundet ansette».
ROSVOLD
425
Anders Olsen dode i 1746. På skiftet efter ham registrertes en besetning på 1
hest, 5 kyr, 4 ungnaut, 14 sauer, 2 svin og 2 smågriser. Aktiva var 78 rdl. 2 sk. og
passiva 52 rdl. 3 ort 20 sk Husene hadde han ikke holdt i god stand, så det blev et
åbotsansvar på 18 rdl.
Den lille besetning tyder på, at han ikke har brukt hele gården. Den annen
opsitter må ha vært Anders Jonsen Øgstad, som i 1721
Rosvold store, sett fra nordøst 1924.
Fot. E. Musum.
var blitt gift med Beret Matiasdatter, en søster av Hans Matisen Rosvold nordre
eller vestre, og muligens har brukt gården helt fra denne tid, skjont han først fikk
bygselseddel på den 25. mars, tgl. 5. juni 1732.
Anders Olsens enke, Guru Stefjensdatter, blev i 1747 gift med
Kristofer Jonsen Leirfald, og han fikk bygselbrev på Rosvold (selvfølgelig
den part, som Anders hadde brukt) 20. april, tgl. 8. september 1747. Kristofer har
visst ikke vært der lenge; ti det må være denne part, som Hans Ellevsen
Minsås fikk bygselbrev på 2. august, tgl. 8. september 1751. I ethvert fall er det
sikkert, at en Sevald Jenssen fikk bygselbrev på parten 22. mars, tgl. 15. aug.
1760. Hvor lenge han var der, er ubekjent.
Anders Jonsen på den annen part døde i 1763. Hans bo viste aktiva til et beløp
av 146 rdl. 3 ort og beholdningen var 90 rdl. 1 ort 2 sk. Der registrertes en
besetning på 2 hester, 5 kyr, 4 ungnaut, 8 sauer, 5 geiter og 4 svin og griser.
Enken, Kari Haldosdatter Råen, blev i 1766 gift med Anders Jonsen By.
426
VERDALSBOKA
Imidlertid hadde Kluver i 1763 makeskiftet til sig hele Rosvold store
tillikemed de to andre, St. Jørgens hus tilhørende Rosvold-gårder, nemlig
Rosvold søndre og østre. Kluver kjøpte også de 18 mkl. i Rosvold store og 4%
mkl. i Rosvold østre, som var krongods. Kongelig skjøte på begge disse parter er
utstedt 6. september 1767.
Anders Jonsen kjøpte nu av Kluver den part, han hittil hadde brukt som
bygselmann, ifl. skjøte av 12. januar 1767, tgl. 20. febr. samme år. Kjøpesummen
var 468 rdl. Han synes å ha stått sig ganske godt: Ved skifte i 1770 efter Kari
Haldosdatter er registrert en besetning på 2 hester og 1 føll, 4 kyr, 3 ungnaut, 10
sauer, 6 geiter og 4 svin og griser. Aktiva var 662 rdl. 2 ort 12 sk, og beholdningen 165 rdl. 3 ort 17 sk. Og det har gått bra fremover; ti ved skifte i 1776
efter hans annen hustru, Gunhild Pedersdatter, var aktiva 947 rdl. 8 sk. og
beholdningen 355 rdl. 3 ort 23 sk. Besetningen var 2 hester, 5 kyr, 11 ungnaut, 8
sauer, 8 geiter og 1 svin. At aktiva nu var så meget større enn ved forrige skifte,
kom forresten vesentlig av, at Anders var blitt enig med Jakob Lyng om å selge
ham gårdparten for 775 rdl, hvilket beløp blev ført boet til inntekt, og Jakob fikk
skjøte 5. juni 1776. Hermed eiet Jakob Lyng hele Rosvold store, idet han hadde
kjøpt den av Sevald Jenssen brukte part av Kluver i 1767.
Nu brukte Jakob Olsen Lyng gården som underbruk under Midt Lyng. I 1785
heter det, at den har vært brukt dels til høislått, dels til korn, at der har vært sådd
% td. bygg og 2 tdr. havre og avlet 15—16 lass høi og at det har vært år, da ikke
1 hest kunde fødes året om og ikke over 3—4 naut. Der var 2 husmenn. Det er dog
ikke klart, om dette var hele gården eller om Sevald Jenssen fremdeles brukte den
annen part.
Ved skjøte av 17. oktober 1789 solgte Jakob Lyng hele Rosvold store til
løitnant (senere rittmester) Johan Kristofer Bernhoft for 1500 rdl. I
handelen medfulgte utenget Steinslien, plassen Graven, % av plassen Tanggjerdet
på østsiden av elven og seter med bolig i Ramsåsen. Husene på gården var
dengang i en meget miserabel stand: Ved en besiktigelse, Bernhoft lot avholde i
1790 i anledning av mulige fremtidige odelskrav, oplyses, at våningshuset måtte
ha nytt tak og nye vinduer på stueloftet, i matstuen var en vegg råtten, stallen var
meget brøstfeldig, fjøset måtte nedrives, men låven var god, 2 gamle fjøs var helt
kassable, en gammel låve kunde stå nogen år, et gammelt stabbur var meget
brøstfeldig, men med godt tak, en'gammel stue med tilbygget kammer var kun
tjenlig til ved. Bernhoft satte gården i stand: Det er visstnok han, som har reist den
hovedbvgning, som stod til 1923. Ved en besiktigelse, avholdt i 1799 i anledning
av et pengelån oplyses, at gården fodde 5 hester, 15—16 klavebundne og 60 småfe
og var i god forfatning samt
ROSVOLD
427
hadde fornøden skog til brenne, gjerde og bygningstømmer. Taksten blev 3500
rdl.
Bernhoft bygslet Steinslien til Elling Pedersen Jermstad ifl. bygselbrev av
27. januar, tgl. 22. februar 1802. Den årlige avgift var 5 rdl, og Elling skulde
opføre hus og gjerder.
Tanggjerdet festet han ved kontrakt av 2. januar, tgl. 22. februar 1802, til Ole
Kristoffersen for 3 rdl. årlig, og et rydningsland, Stormoen, festet han i 1803 til
Hans Jonassen, som tjente på Reppe, for en årlig avgift av 5 rdl. Kontrakten er
overmåte detaljert og viser, at Bernhoft har vært en meget påpasselig og streng
mann.
Rittmester Bernhoft var født i Støren 1763, sønn av presten B, var elev ved
den matematiske skole i Kristiania 1780 — 86, blev fenrik å la suite i
Trondhjemske
dragonregiment
1786,
sekondloit-nant
1788,
titulær
premierloitnant 1766, virkelig premierloitnant 1797, titulær rittmester 1805,
virkelig rittmester 1808, avskjed med 192 rdl. i pensjon 1811.
Ved skjøte av 22. juli, tgl. 15. august 1809, solgte han gården for 4000 rdl: til
Gullik Pedersen. Denne overdrog i 1809 sin husmann, Ole Kristofersen, for
livstid et jordstykke på vestsiden av elven for en årlig avgift av 2 rdl, og i 1811 til
en annen av sine husmenn, Peder Olsen, to jordstykker, nemlig Langgjerdet på
østsiden og et dyrket stykke på vestsiden samt endel utmark for 5 rdl. årlig.
I 1835 var besetningen 2 hester, 10 storfe, 20 sauer, 8 geiter og 2 svin og
utseden xk td. rug, 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre, Vs td. erter og 10 tdr. poteter.
Ved skjøte, utstedt og tgl. 7. februar 1838, solgte Gullik gården til Kristofer
Kristensen B y for 1000 spdl. Ved en takst, denne lot avholde i 1843, blev den
verdsatt til 2000 spdl, hvorav husene 500. Der føddes da 3 hester, 12 kyr og 40
—50 småfe, og utseden var 22 tdr. korn og 14 tdr. poteter, som gav henholdsvis
7 og 10 fold.
Kristofer døde i 1851, og gården blev på skiftet utlagt til enken, Randi
Olsdatter, som samme år blev gift med Anders Halvorsen Balhall, der
således kom i besiddelse av Rosvold.
Gården hadde i 1865 en besetning på 4 hester, 11 storfe, 27 sauer og 2 svin,
og utseden var Vs td. hvete, Vt td. rug, 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre, Vs td. erter og
10 tdr. poteter. Der var 3 husmannsplasser: 1 : Neffer (d. e. Nedenfor), 2: Gropa,
3: Moen. På disse føddes 3 kyr, 10 sauer, 4 geiter og 1 svin og såddes 8/« td. rug,
% td. bygg, 3V± tdr. havre og 8 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 3 hester, hvorav 1 under 3 år, 1 okse, 7 kyr, 2
ungnaut, 21 sauer og lam og 3 svin og griser og utseden
428
VERDALSBOKA
Vs td. rug, V/s tdr. bygg, 14 tdr. havre, 1 td. havre til grønnfor, Vs td. erter og 14
tdr. poteter, dessuten anvendtes 12 ruter til andre rotfrukter. På de 3
husmannsplasser foddes 3 kyr, 18 sauer, 2 geiter og 1 svin og såddes "Ao td.
bygg, 2% tdr. havre og 12 tdr. poteter samt anvendtes 6 ruter til andre rotfrukter.
Anders overdrog i 1893 gården til sønnen, Martinus Anderssen for 8000
kr. og kår. Denne er fremdeles eier.
Gården blev sterkt redusert ved skredet — ca. 90 mål dyrket og endel
udyrket jord blev overslammet. Eieren fikk i erstatning 2800 kr. og fikk sig siden
tildelt ca. 110 mål overslammet jord. Den er nu ca. 150 mål, hvorav 15 er dyrket
av den siste eier, og før 3 hester og 13 storfe.
Fraskilt part:
Solnes, ca. 18 mål dyrket jord, er i 1901 solgt til Gustav Solnes for 1000
kr. Han solgte senere til Jon Lillemo.
ROSVOLD NORDRE OG VESTRE Gårdsnr. 113
og 114.
Disse gårder, som tilhørte lektoratet, opføres i matrikulen av 1669 under ett,
men med to opsittere. I begynnelsen av 1600-årene het disse Gunder og
Anders, fra sist i 1630-årene avløst av Ole og S t e f f e n . Istedenfor Ole er
fra midten av 1640-årene kommet Esten Ellingsen.
Besetningen i 1657 var:
På Steffens part: 1 hest, 7 naut, 4 geiter, 2 sauer og 2 svin.
På Estens part: 1 hest, 7 naut, 4 sauer og 1 svin.
Steffen er i begynnelsen av 1660-årene avlost av Lars Ingebrigtsen, som
formodentlig er kommet til gården ved ekteskap med enken; ti i 1665 var der en
sønn hjemme, og han het Per Steffensen. Lars var da 47 år og Esten 61.
Ved matrikuleringen i 1669 er tienden satt til 1 td. bygg og IV2 tdr. havre,
ledingen til Vi rdl. 2 sk. og småtienden til 1 ort 8 sk. Der var humlehave. Skylden
blev foreslått nedsatt til 1 sp. 4 mkl, og herom heter det: «Nylig affeldet och
formedelst elffue-brud och jordefald ej bedre eragtet».
Esten opføres ennu i 1686 som bruker av den ene part; men opsitteren på den
annen heter Anders.
Hvem av de to gårder disse forskjellige opsittere har brukt, er det ikke mulig
med sikkerhet å avgjøre; men det er sannsynlig, at Esten var på Rosvold nordre.
Fra omkring 1700 kan vi dog med sikkerhet følge rekken av brukere på hver av
gårdene.
429
ROSVOLD NORDRE
Gårdsnr. 113.
Hans het opsitteren på denne part omkring 1700. Han dode i 1719, 72 år
gammel.
Skaden på gården ved svenskenes innfall i 1718 beskrives således:
Skade på husene
og skigard
opbrent .................
9 tdr. havre ...............
1 ku ..........................
4 rdl.
—
sk.
13
»
48 »
13
»
48 »
9
»
—
3
»
48 »
3
»
48 »
3
»
—
»
»
56 »
Klær og innbo . .
2
»
16 »
Tilsammen 52 rdl. 72 sk.
Av svenskene hadde han fått 3 rdl. 2 ort i erstatning.
Hans Rosvold dode i fattigdom. Det oplyses på tinget i 1726, da Tomas
Baglan blev søkt for svigerfaren Hans Rosvolds gjeld. Tomas erklærte da, at der
ikke var nogen arv efter svigerfaren.
I 1723 har gården en ny opsitter, Kolbanus. Ved matrikuleringen dette år
oplyses, at der ikke var nogen skog til hustømmpr, men til gjerde og brenneved,
seter 1 mil borte, slett bumark. Gården betegnes som «letvunden og kornvis».
Utseden var 1 td. bygg, 5 tdr. havre og 1 bpd. grå erter, avlingen 6 sommerlass
vollhøi og 1 lass ekerhøi og besetningen Vz hest, 3 kyr og 1 ungnaut. Tienden
blev satt til 2 skjepper blandkorn, 6 skjepper havre, 12 mk. erter og 6 mk. ost. I
skylden, som for var 1 øre, blev der ikke foreslått nogen forandring.
Den 20. oktober 1728 blev der avholdt besiktigelse på denne gård og Rosvold
vestre under ett. De kalles ved denne leilighet tilsammen for Nordre Rosvold.
Kolbanus opgav da å ha 1 hest og 6 kyr og å så U/2 tdr. bygg og 6 tdr. havre. Den
annen opsitter, Hans, sådde 1 td. bygg og W2 tdr. havre; ellers var alt likt. De
måtte kjøpe for. Gården hadde ikke havnegang eller skog. Elven fantes å ha brutt
ut Vs av dens åker og eng og «nærmer sig mere til større skades forføielse i
fremtiden». Skylden på hver part blev deretter nedsatt til 16 mkl.
Kolbanus og hustru døde begge i 1762. Tomas Lyng, som i 1761 hadde
makeskiftet til sig gården, forpaktet den så ved kontrakt av 4. januar, tgl. 15.
august 1764, for 9 år til Hans Jonsen for en avgift av 90 rdl. forskudds betalt
samt forpliktelse til å
430
VERDALSBOKA
svare alle skatter og avgifter samt i løpet av forpaktningstiden å opfore en ny
stuebygning på gården.
Ved skjøte av 15. august 1777 solgte Tomas Lyng gården til Jens Olsen
Lennes for 600 rdl. Jens kjopte i 1781 også Rosvold mellem av Ole Kolbanussen.
Ved skjøte av 27. februar, tgl. 15. august 1786, solgte han så begge gårdene til sin
far, Ole Olsen Lennes for 1068 rdl.
Ved skifte i 1762 efter Ole Olsen Lennes blev Rosvold nordre utlagt til jens
Olsen, mens Rosvold mellem tilfalt broren Peder.
Jens var jevnlig i økonomiske vanskeligheter. Han sees flere ganger å være
stevnet for gjeld og domt til å betale. Ved skjøte av 6, tgl. 17. august 1801,
frasolgte han et stykke av gården til Anders Olsen Færgestuen for 775 rdl.
Stykket var den 6. aug. samme år skyldsatt for 6 mkl. Anders overdrog ved skjøte
av 16, tgl. 17. oktober 1810, dette stykke til Jens Paulsen Bjørken for 1400 rdl.
(Anders hadde i 1801 fått det taksert for 800'rdl.).
Den rest av Rosvold nordre, som Jens Olsen nu hadde igjen (7 mkl.), overdrog
han ved skjote av 5, tgl. 7. oktober 1808, til sonnen, Ole Jenssen, for 750 rdl,
og nu kjøpte Jens Paulsen Bjørken også denne part ifl. skjote fra Ole av 16.
oktober 1810. Kjopesummen var 1275 rdl.
Jens Paulsen kjopte i 1813 Vest Elellan. Rosvold hadde han da ved skjote av
14. september, tgl. 3. oktober 1811, solgt til Paul Johansen for 5500 rdl.
Nu reiste Johannes Jenssen, næsteldste sønn av Jens Olsen, odelskrav. Han
blev dog i 1813 forlikt med Paul om å heve saken på det vilkår at Paul skulde
overdra ham gården for den sum, som blev fastsatt ved takst. Formodentlig er
taksten blitt så høi, at Johannes ikke har kunnet eller villet innløse den; ti ved
skjøte av 7. april, tgl. 1. mai 1823, sees Paul å ha solgt gården til Ingebrigt
Anderssen Reitan av Holtålen for 700 spdl. Han hadde den bare i 3 år, hvorpå
han solgte den for 822 spdl. 2 ort 12 sk. til Bardo Anderssen Nestvold.
Skjøtet er av 25. mars, tgl. 7 april 1826.
I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 8 storfe, 20 sauer og 1 svin og
utseden 1 td. bygg, 12 tdr. havre og 8 tdr. poteter.
Bardo Anderssen druknet i Verdalselven i novbr. 1850, og på skiftet efter
ham, sluttet 27. januar, tgl. 4. februar 1852, blev Rosvold nordre og mellem
utlagt til sønnen, Peter Bardosen, med bruksrett og kår til moren, Kirsti
Pedersdatter.
Den samlede eiendom kalles i 1865 Rosvold nordre og vestre, i 1875
Rosvold nordre mellem. Dens besetning var i 1865 3 hester, 11 storfe, 25 sauer
og 2 svin og utseden VAtd. hvete, VAtd. rug, IV2 tdr. bygg, 10 tdr. havre, Vs td.
erter og 10 tdr. poteter. Der
R O S V O L D 431
var 2 husmannsplasser, hvorpå foddes 1 ku, 6 sauer, 1 geit og 1 svin og såddes
9
/so td. bygg, 1 Vi tdr. havre og 4 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester over og 1 under 3 år, 1 okse, 9 kyr, 1 ungnaut,
17 sauer og lam og 3 svin og griser og utseden Vi td. rug, 3 tdr. bygg, 12 tdr.
X
havre, A td. erter, 12 tdr. poteter og 12 ruter til andre rotfrukter. På de 2
husmannsplasser, Myren
Rosvold nordre, sett fra syd 1924.
Fot. E. MuSum.
og Mælen, holdtes 2 kyr, 4 sauer, 7 geiter og 2 svin og såddes V" td. rug, 9 / 2 o td.
bygg, 2Vi td. havre og 8 tdr. poteter.
Allerede dengang eiet Johannes Anderssen Buran eiendommen. Han
hadde kjøpt den i 1867; men han fikk først skjote av Peter Bardosen 22. februar
1888, tgl. 2. mars samme år, for en kjøpesum av 6400 kr.
Johannes Buran hadde gården til i 1897, da han overdrog den for 4400 kr. til
sønnen, Anders Johannessen, som fremdeles har den.
Dens størrelse er nu ca. 140 mål, hvorav den siste eier har dyrket 50.
Besetningen er 3 hester og 13 storfe.
Ved utraset mistet gården ca. 200 mål dyrket jord. Senere fikk bruket tildelt
200 mål av det overslammede land.
Kjøpt til gården er:
Gårdsnr. 114, bruksnr. 1, Rosvold vestre. Denne gård mistet så å si all jord
ved skredet. Eieren, Oluf Angel Holthe, solgte den i 1907 til Anders Rosvold for
1450 kr. Da hadde gården ca. 10 mål dyrket jord; senere fikk også dette bruk
tildelt sig 200 mål av skredj orden.
432
VERDALSBOKA
Fraskilt part:
Gårdsnr. 113, bruksnr. 2, Myren eller Haugdal søndre, skyld 61 ore, ca.
25 mål dyrket jord, blev i 1901 solgt til Frik Andreassen Bjartnes, som
senere overdrog eiendommen til svigersønnen, Leonard Tingstad fra Frol.
ROSVOLD VESTRE
Gårdsnr. 114.
Erik Pedersen fikk bygselbrev på denne gård av lektor Melchior Ramus 20.
februar 1660, tgl. 13. oktober 1698; han døde der i 1738, 84 år gammel.
Skaden på gården ved svenskenes innfall i 1718 beskrives således:
Opbrent skigard og kornstaur 4 rdl. — sk.
7 tdr. bygg ..................................... 15 » 72
»
15 tdr. havre ..................................... 22 » 48
»
2 kyr ...............................................
7 » —
»
2 kviger ...........................................
6 » —
»
8 sauer ...........................................
4 .» —
»
1 svin ..............................................
1 » —
»
1 hest ..............................................
9 » —
»
1 skjud ............................................
5 » —
»
14 lass høi .......................................
7 » —
»
Gårdsredskap ....................................
1 » 60
»
Gangklær og innbo ...........................
5 » 60
»
3 vog erter .......................................
1 » 48
»
Tilsammen 90 rdl.
Av svenskene hadde opsitteren fått hele 12 rdl.; men herav tok de igjen 2 rdl,
da de ved sitt tilbaketog brandskattet bygden.
Ved matrikuleringen i 1723 opgis denne gård å være av aldeles like
beskaffenhet som den annen (Rosvold nordre) i enhver henseende, også hvad
utsed, avling og besetning angår, og der blev heller ikke på denne foreslått nogen
forandring i skylden. Opsitter var nu Hans Malisen, som i 1721 var blitt gift
med Eriks datter Ragnhild. Sonnen, Peder Eriksen, kom siden til Store Trygstad.
(Se Trygstadætten).
Besiktigelsen i 1728 er omtalt under Rosvold nordre.
Ved skiftet efter Hans Matisen i 1743 registrertes en besetning på 1 hest, 2
kyr, 6 sauer, 4 geiter og 1 svin. Dette var året efter den store treårige
uårsperiode. Der var utsådd % td. bygg og 2% tdr. havre. Aktiva var 23 rdl. 1 sk.
og beholdningen 10 rdl. 1 ort 20 sk. Begravelsesomkostninger 3 rdl, altså
temmelig smått stell.
ROSVOLD
Enken Ragnhild blev i 1746 gift med Lars Olsen Søråker, som fikk
bygselseddel på gården 23. januar, tgl. 13. juni 1746.
Ved skjote av 15. august 1777 solgte Tomas Lyng gården, som han hadde
makeskiftet til sig i 1761, til Ole Eliassen Aksnes for 560 rdl. Denne hadde nu
gården til i 1803, da han ved skjote av 7, tgl. 8. februar, solgte den for 1000 rdl. til
Anders Tomassen Ravlo. Ole og hustru, Brynhild Bårdsdatter Haga, fikk et
lite kår, bestående av et stykke jord og husrum.
Oles brorsønn, Nils Ellingsen Aksnes, lyste i 1806 odelsrett td gården og
pengemangel. Nogen innløsning blev det ikke av. (Se Østvoldætten).
Ole Eliassen hadde i huset hos sig hatt sin far, Elias Olsen (den tidligere
lensmann) de siste 1 % år, denne levet. For dette hadde han mottatt 7 rdl. årlig av et
kår, Elias hadde av Aksnes, og dessuten 82 rdl., som Elias medbragte, da han flyttet
til sønnen. Da Elias var død i 1805, fremla Ole en regning på farens underhold, hvori
han bl. a. opførte 10 rdl. årlig til tobakk og brennevin, hvilket skifteretten fant var
«altfor meget til en simpel mands ophold», og at de pr. år betalte 7 rdl. måtte ansees
som passende vederlag, hvorfor de 82 rdl, Ole hadde mottatt, blev tatt til inntekt for
boet. I begravelsesomkostninger hadde Ole videre opført 30 rdl, hvortil skifteretten
bemerker, at disse muligens kunde være anvendt høi ere enn hvad der var
passende til dette boes ringhet, hvorfor de blev nedsatt til 15 rdl.
Angående det kår, som Anders Tomassen skulde yde Ole Eliassen, kom det
efter Oles død til prosess, idet Anders hadde foretatt endel forandringer med
kårhusene, som enken ikke vilde finne sig i. Retten fant nok, der var gjort inngrep;
men på grunn av vidnenes slektskap med partene fantes ikke deres prov så
pålitelige som ønskelig, hvorfor Anders blev frikjent.
Anders døde i 1828. På skiftet efter ham registrertes aktiva for 196 spdl. 3 ort
3 sk, og beholdningen blev 183 spdl. 1 ort 4 sk. Blandt løsøret noteres 2 blekkhus.
Besetning fantes omtrent ikke, da Anders før sin død hadde solgt gården til
Tomas Jonsen «Øyen» (Eklesoen) for 600 spdl, uten at der dog ennu var
utstedt noget skjote. Sådant blev nu utferdiget av boets skifteforvalter 5, tgl. 11.
juni 1829.
Inger Olsdatter, enken efter Anders, fikk et kår på 3 tdr. havre å 4 vog og 1 td.
bygg å 5 vog.
Ved Tomas Jonsens kjøp av Rosvold vestre blev denne gård forenet med
Eklesøen.
Som nevnt under Ekle var denne eiendom, som tilhørte Ekle og lå på sydsiden
av elven, blitt fraskilt Vestre Ekle av enkefru Katarina Rebekka major Lyngs,
skyldsatt 12. oktober 1813 for 12 mkl. og under navn av Vestre Eklesøen solgt til
Johannes Pedersen Haga som fikk skjøte 1. juni 1814, tgl. 7. februar 1815, for 623
434
VERDALSBOKA
rbdl. navneverdi. Johannes Haga solgte eiendommen ved skjote av 24. juni 1815,
tgl. 7. februar 1816, til Tomas Jenssen for 2666 rbdl. 2 ort 16 sk. navneverdi.
Tomas Jenssen var en dyktig mann, som fikk god skikk på gården. At han har
vært i temmelig skarp konflikt med sin nabo, behover ikke å være bare hans skyld.
I 1832 sees han å ha vært for retten, stevnet av Peder Pedersen Rosvold mellem,
som var kommet i trette med Tomas' kone Marit om havnegangen. Tomas påstod
nok, at Peder hadde angrepet Marit; men dommen gikk ham iallfall imot, idet han
blev idomt boter for «2 nævehug og 1 ben-hug» og Marit for «haardrag». Det
kostet tilsammen med omkostninger 60 spdl, så Peder må ha fått en ganske slem
medfart.
Gårdens besetning var i 1835 1 hest, 5 storfe, 10 sauer, 3 geiter og 1 svin og
utseden vs td. rug, 1 td. bygg, 7 tdr. havre, Vs td. erter og 8 tdr. poteter.
Tomas dode i 1838, 55 år gammel. Skifte efter ham blev forst avholdt i 1841
(avsluttet 25. februar 1842), idet enken, Marit Larsdatter, ifolge
testamentarisk disposisjon hadde sittet i uskiftet bo efter ham. Arvinger var hans
søsken, da han ingen barn hadde. Ved dette skifte blev Rosvold vestre, skyld 3 dal.
1 ort 8 sk. og verdsatt til 700 spdl, samt Eklesoen, skyld 2 dal. 8 sk. og verdsatt til
250 spdl, utlagt til enken, som imidlertid var blitt gift med Kristen Olsen
Kvammet. Det oplystes, at gården hadde en ny hovedbygning, ennu ikke fullt
innredet, og at husene alle var gode.
Den 21. oktober 1844 avholdtes besiktigelse av eiendommen, hvorved
oplystes, at elven hadde tatt 40 mål i de siste 20 år. Skylden, som var 5 dal. 1 ort
16 sk, blev nedsatt med 1 ort 16 sk, altså til 5 daler for Rosvold og Eklesøen
tilsammen.
Kristen og Marit hadde heller ingen barn og disponerte derfor sine eiendeler
ved gjensidig testamente av 11. mars 1843, tgl. 6. februar 1854.
Eiendommen kalles i folketellingen av 1865 Rosvold mellem med Eklesoen (i
pantebokene har den det riktige navn, Rosvold vestre). Den hadde da en besetning
på 2 hester, 6 storfe, 16 sauer, 4 geiter og 1 svin og en utsed av xk td. rug, \ x k tdr.
bygg, 15 tdr. havre og 12 tdr. poteter. Der var 1 husmannsplass med et husdyrhold
på 1 ku, 6 sauer og 1 svin og en utsed av Vs td. rug, xk td. bygg, 1 td. havre og 4 tdr.
poteter.
Ved kjøpekontrakt av 24. april 1871, tgl. 3. april 1872, solgte Kristen Olsen
eiendommen for 700 spdl. og kår til Johan Peter Sessen av Åsen. Den
hadde i 1875 en besetning på 2 hester over og 1 under 3 år, 10 kyr, 1 ungnaut, 26
sauer og lam og 3 svin og griser, og utseden var xk td. rug, 2 tdr. bygg, 10 tdr.
havre,
ROSVOLD
420
x
k td. erter, 16 tdr. poteter og 12 ruter bruktes til andre rotfrukter. På
husmannsplassen Øya (Eklesøen) hadde de 2 sauer og sådde 1 td. poteter.
Oluf Angel Holthe kjøpte Rosvold vestre med Eklesoen ifl. skjote av 15.
juni 1883, tgl. 3. mars 1884, for 5000 kr. og overtagelse av det tidligere kår. Da
Johan P. Bessen kun hadde kjøpekontrakt, er skjøtet utstedt av Kristen Olsen.
Som nevnt under Rosvold nordre, solgte Holthe Rosvold vestre til Anders
Johannessen, hvorved den gikk inn i Rosvold nordre.
ROSVOLD MELLEM
Gårdsnr. 115.
Det er visst på denne gård, Jon har vært opsitter i begynnelsen av
1600-årene, fra omkring 1635 avløst av Ole Jonsen, formodentlig sønnen, som
var der til henimot 1660.
Gården hadde i 1657 en besetning på 1 hest, 4 naut og 4 sauer.
I 1660 bygslet Anders Pedersen gården, som han betalte 10 rdl. i bygsel
for. Anders var i 1665 40 år. Han synes ikke alltid å ha levet fredelig med naboene:
Vi finner ham således i 1667 ilagt W-2 dalers bod, «fordi han sin grande, Lars
Ingebrigtsens høbod geveldigvis nederkastede».
Tienden sattes i 1660 til Y2 td. bygg og 1 td. havre, ledingen til 1 ort og
småtienden til 1 ort. Skylden blev foreslått nedsatt til V2 spand, og herom heter
det: «Formedelst elffuebrud ej bedre eragted».
Nils Bårdsen het den næste opsitter; hvor lenge han var der, er ubekjent.
Det er sannsynligvis om denne gård, det på sommer-tinget i 1602 oplyses, at den
hadde ligget øde årene 1685—01. I matrikulen av 1686 finnes den ikke engang
medtatt.
I 1600 heter opsitteren Ole. Efter ham kom sersjant Jakob Kristian, som
dog neppe har hatt gården som bygselmann, men brukt den for avgift. Isåfall
oplyses i 1712, at opsitteren det år ikke har svaret fulle rettigheter.
Jakob Kristian kalles stundom likesom hans sønn med tilnavnet Visborg. Dette
behøver vel neppe å bety, at han har vært i slekt med major Eilerik Visborg,
bekjent fra kampene ved Steine og Inna, men kan nok tyde på, at han har tjent
under majoren i sin tid; det hendte jo, at tjenere tok navn efter sitt herskap.
Han falt ved Levring den 12. september 1718 «med syv gjen-nemstungne
blessurer», som Tønder beretter, efter mandelig å ha forsvart dragonkompaniets
fane, som ved hans fall falt i svenskenes hender.
436
VERDALSBOKA
Gården blev under krigen — som alle andre gårder i bygden utplyndret.
Skaden beskrives således:
Skade på husene og skigard
opbrent 2
tdr. bygg 5 tdr.
havre 14 lass
høi
1 ku ...........
2 sauer . . .
1 hest ...........
Gangklær . .
2 rdl. —
4 » 48
7 » 48
7 » —"
3 »— »
1 »48
10 » —
11 » —
sk,
»
»
»
»
»
»
Tilsammen 46 rdl. 48 sk.
Enken Anne satt nu en tid som bruker på sin plyndrede gård. Men allerede
i 1723 er der en ny opsitter, Ole. Ved matrikuleringen dette år oplyses, at gården
hverken hadde skog til tommer-eller gjerdefang, kun litt older til brenne, ingen
seter eller bumark. Den betegnes som «letvunden og kornvis». Utseden var 4
skjepper bygg, 2VL> tdr. havre og V2 bpd. grå erter, avlingen 4 sommerlass
vollhoi og V? lass ekerhoi og besetningen % hest, 2 kyr, 1 ungnaut, 4 sauer og 4
geiter. Tienden blev satt til 3 skjepper blandkorn, 4 skjepper havre, 6 mk. erter
og 4 mk. ost. Skylden blev forst foreslått avfeit 16 mkl, hvilket efterpå blev
forandret til 12, da komisjonen efter forste gangs gjennemgåelse fant bygdens
samlede nedgang i skyld for stor. Som grunn til nedsettelsen angis gårdens «store
ringhed og aarlig elfvebrud».
Det må være denne gård, Kjeld Olsen bygslet i 1738; han fikk nemlig sitt
bygselbrev av fogden, og da må det gjelde Kronens gård. Det er datert 10.
februar.
Kolbanus Olsen fikk bygselseddel på den av fogden 16. juni, tgl. 8.
september 1741. Da han både for og efter denne tid anfo-res som opsitter på
Rosvold nordre, må han vel ha hatt Rosvold mellem som underbruk. Siden har
sonnen, Ole Kolbanussen, brukt den. Han var opsitter i 1754, da gården blev
solgt ved auksjon, og gjorde hoieste bud på den, 185 rdl, men avstod sitt bud til
Tomas Lyng. Av denne fikk så Ole festeseddel på den 20. februar 1758, tgl. s. d,
og senere kjopte han den ifl. skjote av 2. januar 1778; men kjopesummen var nu
400 rdl.
Ved skjote av 2. januar, tgl. 22. februar 1781, solgte Ole Kolbanussen
gården for 500 rdl. til jens Olsen Lennes, som i 1777 hadde kjopt Rosvold
nordre av Tomas Lyng for 600 rdl. Jens drev nu Rosvold mellem som underbruk;
den bruktes i 1785 bare til hoislått. Der avledes da 23 lass høi «i det hoieste» og
foddes 2 naut, og der var 2 husmenn med jord i hjemmemarken.
437
Det ser ut til, at Jens har hatt vanskelig for å klare sig, og ved skifte av 27.
februar, tgl. 15. august 1786, overdrog han begge gårdene (Rosvold nordre og
mellem) til sin far, Ole Olsen Lennes, for 1098 rdl.
Ved skifte i 1792 efter Ole Olsen Lennes blev Rosvold mellem utlagt til
sønnen Peder, mens Rosvold nordre tilfalt Jens.
Ved skifte i 1808 efter Peder Olsen, som var dod i 1804, blev gården efter en
takst av 800 rdl. utlagt til Jon Værdalsøren, som hadde en obligasjon på 324 rdl. i
den, samt til enken, Marta jonsdatter, og dotrene Sara og Kirsten.
Enken Marta var imidlertid i 1806 blitt gift med Ole Toresen Hofstad,
som nu hadde gården en rekke år. I 1822 blev datteren Sara gift med Ole
Nilssen Øye av Melhus. Denne innloste gården ifl. kvitteringsskjoter av 29.
september 1830, utstedt av Ole Toresen og Baro Rosvold nordre, som var gift
med Kirsten, den annen datter av Peder Olsen.
Ole Nilssen hadde i 1829 kjopt Baglan, og ved skjote av 12. februar, tgl. 1.
april 1830, overdrog han nu Rosvold mellem til Peder Pedersen Leirånden
av Bynesset for 800 spdl. Ole Toresen og Marta fikk et kår på 8 tdr.' havre, 4 tdr.
bygg, for til 1 ku og 6 småfe samt 2 mål åkerland. Verdien av dette sattes til 40
spdl. Der blev forresten senere ugreie om denne kårydelse, idet Ole Toresen
transporterte retten for 1837 til Lars Flåtten; men da Lars krevet Peder, påstod
denne å ha betalt til Ole. Herom utspant sig en prosess mellem Lars Flåtten og
Peder Rosvold.
I 1835 var gårdens besetning 1 hest, 5 storfe, 10 sauer og 1 svin og utseden
Vs td. rug, 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 8 tdr. poteter.
Peder har sittet i vanskelige økonomiske kår: Han sees ofte å ha vært stevnet
og fått dom på sig for gjeld. Og tilslutt blev gården solgt ved auksjon, hvorved
Jelstrup kjopte den for 700 spdl. og fikk auksjonsskjøte 14. desember 1841, tgl.
2. februar 1842.
Ved skjøte, tgl. 2. februar samme år, solgte Jelstrup gården for samme pris til
Bardo Anderssen Rosvold nordre, hvorved Rosvold nordre og mellem blev
forenet til ett bruk. (Se videre Rosvold nordre).
Fraskilte parter:
Haugdal, gårdsnr. 115. Denne eiendom blev fraskilt Rosvold mellem ved
skyldsetningsforretning av 13. januar 1866, avhjemlet 12. april samme år og solgt
til Iver Nilssen By av Sakshaug, som imidlertid aldri har hatt tinglest hjemmel
på den. Skylden var 1 ort 2 sk. (rev. mk. 0,44). Den er det, som er igjen av det
gamle Rosvold mellem, idet det ovrige er gått op i gårdsnr. 113, Rosvold nordre.
438
VERDALSBOKA
Besetningen var i 1875 1 ku, 6 sauer og 2 geiter og utseden V2 td. bygg, 2 tdr.
havre, Vs td. havre til grønnfor og 6 tdr. poteter.
Omkring 1885 eiedes gården av Erik Andreassen, gift med Anna
Olsdatter Tomte, Sul. De hadde den til i 1912, da de overdrog den til sonnen,
Annæus Eriksen, som hadde den et par år, hvorpå han solgte den til sin
svoger, Leonard Tingstad av Frol, som fremdeles har den.
Til bruket er kjopt og tillagt:
Gårdsnr. 113, br.nr. 2, Haugdal søndre, skyld 61 ore, skilt fra Rosvold
nordre.
Gårdsnr. 114, br.nr. 2, Haugdal østre, skyld 32 ore, skilt fra Rosvold
nordre.
Gårdsnr. 25, br.nr. 4, Haugdal nordre, skyld 1 mk, skilt fra Bjartnes.
Således er det gamle Rosvold mellem nu atter delvis samlet påny. Gårdens
størrelse er nu 90 mål, hvorav 40 mål dyrket av den nuværende eier. Der fødes 2
hester og 7 storfe.
ROSVOLD ØSTRE
Gårdsnr. 116.
I begynnelsen av 1600-årene har en Gunder Jonsen vært på en av
Rosvold-gårdene, og da visstnok nærmest denne. Henved 1640 er han avløst av
Gufast.
I 1650 heter opsitteren Anders. Gården hadde i 1657 en besetning på 2
hester, 6 naut, 2 geiter, 12 sauer og 1 svin.
Opsitter i 1665 var Ando Nilssen. Han var da 40 år.
Ved matrikuleringen i 1666 blev der ikke foreslått nogen forandring i gårdens
skyld. Tienden sattes til 4 skjepper bygg og 1 td. 2 skjepper havre, ledingen til 1
ort 8 sk. og småtienden til 1 ort. Der var humlehave.
Ando har visst brukt gården til i 1690-årene. I 1699 hadde enken den. Hun
opfores som bruker ennu i 1711; men i 1718 heter opsitteren Peder, og er visst
samme person som den Peder Andosen Rosvold, som nevnes i kirkeboken
ved denne tid. Han var formodentlig sønn av Ando Nilssen.
Ved svenskenes innfall i 1718 opgis tapet for denne gård således:
Skade på husene og gjerder samt
kornstaur opbrent
10 tdr. bygg ..................
10 tdr. havre ................
40 lass høi ....................
5 kyr ..............................
4 rdl. — sk
22 » 48 »
15 » — »
20 » — »
17 » 48 »
439
ROSVOLD
4 kviger . . 4
småfe
2 svin ...........
1 hest ...........
1 skjud ...........
Gårdsredskap
Matvarer
5
rdl.
2
1
8
4
1
2
—
sk,
» — »
» — »
» — »
» — »
» 48 »
» — »
Tilsammen 104 rdl.
Av svenskene mottok han 6 rdl, «som de igientog ved retiraden under nafn af
brandschatt».
Ved matrikuleringen i 1723 beskrives den likesom Rosvold søndre; men
utseden var 1 bpd. rug, 2 tdr. bygg, 5 tdr. havre og V2vog grå erter, avlingen 19
sommerlass vollhøi og 2 lass ekerhøi og besetningen 1V2hest, 3 kyr, 3 ungnaut, 6
sauer og 4 geiter. Den blev imidlertid kun foreslått forhoiet først 6 mkl. og
dernæst yder-ligere 2 mkl, altså noget mindre enn Rosvold søndre, «formedelst
dend aarlig lider elfvebrud». Tienden blev satt til Ve skjeppe rug, 5 skjepper
blandkorn, 1 td. havre, 12 mk. erter og 6 mk. ost.
Peder Andosen levde visst til i 1750; dette år opfores nemlig «gamle Peder
Rosvold» som død, og det er formodentlig han.
Gårdens bruk har han rimeligvis opgitt lenge for. Jon Bårdsen, som i 1720
blev gift med Marit Persdatter, var formodentlig hans svigersønn, og han brukte
iallfall gården i 1748, da der var besiktigelse på den i anledning av
Landfaldskredet, som hadde ødelagt endel av Steinslien, der tilhørte Rosvold
sondre og østre, samt på grunn av elvebrudd på gården.
«Det fandtes, at udi Stenslien var jorden nedstyrtet ved Landfalds nordøstlige
ende og deraf for en meste part intet er at se igjen end blaalere i hobetal. Samme
befandtes paa den nordlige side 101 mælingstænger, paa den søndre 154, østlige
75 og vestlige 105. Hjemme ved gaarden befandtes, at elven har skaaret sig ind
paa gaarden liggende syndenfor bemeldte elv dens ager og eng og udbrudt i
bredde 120 stænger og ganske borttaget jorden i længde paa den nordre side 56 og
søndre 39 stænger, ved overskyllelse gjort et stykke eng østenfor ågeren ved
elven unyttig, som ei heller kan ventes ville komme i stand, da elven saa sterkt
bryder derpaa, at den tynde græs-torv ved hver flod jo mere og mere
underskjæres, siden elven aarlig skjærer sig mere i syd og ufeilbarlig borttager
gaardens bedste ager langs i vester der hos er liggende. Samme engstykke er 4
stænger paa den sydlige og 28 paa den nordlige side, længde 49. Tilhobe med
halvparten i Stenslien enget, da den anden gaard Rosvolds opsidder, Lars, med
denne gaards opsidder har samme til aarsskifte at bruge, regnes den halvpart, som
ved jordskade og elvebrud er borttagen, til 62 mælinger. Desforuden udviste
opsidderen den situation nordenfor gaarden samt østenfor enget i elven, hvor
elven i formaals tider har
28
440
VERDALSBOKA
gaaen og brudt jorden bort, og alt er udenfor ovenmeldte maal som noget, der
virkelig sees er til og findes uden nytte for opsidderen, særdeles intet derpaa
vokser eller kan vokse, som elven i f lomtider gaar derover, og alt aparte
indeholder første affældings omstændig-heder, som derfor ikke er meleret i denne
forretning.»
Den jord, som var i behold, blev beregnet til 68 mål, hvorefter skylden blev
avfeit 17 mkl. til 16 mkl. Der var litt skog i myrer til ved «af mindste betydenhed».
Som for nevnt, blev gården sammen med de to andre St. Jørgens hus
tilhørende Rosvold-gårder i 1763 makeskiftet til Kluver, som ifl. skjøte av 9.
september 1767 også kjopte Kronens part i gården, nu efter avfellingene 4% mkl.
Kluver solgte ved skjote av 2. mars 1767, tgl. 20. februar 1768, til sersjant
Jakob Olsen Lyng «Rosvold, som forhen har været be-boet af Sevald Jenssen
og Jon Baardsen», d. v. s. halvparten av Rosvold store og hele Rosvold østre, for
en sum av 915 rdl.
Jakob Lyng drev nu disse gårder endel år som underbruk. I 1785 oplyses om
Rosvold østre, at den bruktes til høislått og kornavling og at der kunde såes Vz td.
bygg og 2 tdr. havre samt avles 15 lass høi, 1 hest kunde holdes til jul og 4—5
naut vinteren over. Der var ingen husmann.
Av underbruksgårder måtte betales dobbelt skatt, så Jakob Lyng
formodentlig ikke fant det lønnende å ha gården, hvorfor han ved skjøte av 1.
januar, tgl. 15. august 1788, solgte den til Ole Olsen, visstnok bror av Ole Olsen
Rosvold sondre, for 569 rdl.
Ole Olsen Rosvold østre døde barnløs i 1822. Der var mellem ham og
hustruen, Ragnhild Andersdatter Onstad, oprettet gjensidig testamente,
konfirmert 23. april 1822, hvorefter den lengstlevende skulde beholde det felles
bo. Når den sist levende døde, skulde boet deles mellem begges arvinger. Giftet
den gjenlevende sig, skulde der utbetales avdødes arvinger 5 spdl.
Ragnhild Andersdatter giftet sig i 1822 med Johannes Eriksen
Salthammer av Skogn, som således kom i besiddelse av Rosvold ostre. I 1834
kjøpte han også Rosvold søndre, og derved blev gårdene samlet til ett bruk, hvis
videre historie kan følges under Rosvold søndre.
ROSVOLD SØNDRE
Gårdsnr. 116.
Det er visst på denne gård, Gunder Larssen har været i begynnelsen av
1600-tallet og efter ham Peder fra omkring 1620 til henved 1660, da han er
avløst av Ando Tomassen, som i 1665 var 40 år og formodentlig var kommet
dit ved ekteskap med enken. Der var nemlig to sønner hjemme, og de het Jon og
Ole Pedersen.
441
R O S V O L D
Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 6 naut, 4 sauer og 2 svin.
Tienden sattes i 1669 til 4 skjepper bygg og 1 td. 2 skjepper havre, ledingen
til 1 ort 8 sk. og småtienden til 1 ort. Der var humlehave. Ingen forandring i
skylden blev foreslått.
Tirsdag før jul 1691 brente gården, hvorved opsitteren mistet omtrent alt,
hvad han eiet. Dessuten blev ødelagt endel tiendekorn, han som kirkeverge
hadde mottatt, ved at et stabbur blev nedrevet for å redde andre hus.
Ando dode i 1663. På skiftet efter ham registrertes en besetning på 1 hest, 1
føll, 5 kyr, 3 ungnaut, 5 sauer, 6 geiter og 3 svin. 7 sildgarn fantes på gården.
Aktiva blev 56 rdl. 2 ort 8 sk. og beholdningen 45 rdl. 16 sk.
Efter Ando kom Gunder Anderssen (eller muligens Andosen, rimeligvis en
sønn av Ando Nilssen Rosvold østre). Han må ha vært en forholdsvis velstående
mann. I 1698 kjøpte han Fikse — han var rimeligvis svigersønn på denne gård —
og bygslet den bort; siden overtok hans svigersønn den. Gunder har også drevet
sjøen: Han sees i 1709 å være stevnet for sildetiende.
Tapet ved svenskenes innfall i 1718 opgis for denne gård således:
10 tdr. bygg 16
tdr. havre 30
lass høi . .
3 kyr ...............
2 kviger . . . .
8 sauer ............
2 hester . . . .
2 skjud ...........
Gårdsredskap
Klær og innbo
Matvarer
22 rdl. 48 sk.
24
15
10
5
4
14
9
5
4
1
» —
» —
» 48
» —
»—
»—
» —
»36
»72
»24
»
»
»
»
»
»
»
»
»
»
Tilsammen 115 rdl. 36 sk.
Gunder døde i 1719. Efter ham kom Jon, formodentlig den svigersønn, som
siden overtok Fikse. Han har ikke vært der mange årene: I 1728 opføres gården
uten opsitter; den var da ikke i fast bygsel. Muligens er det denne gård, Jakob
Jonsen har fått bygselbrev på 29. februar, tgl. 8. september 1732.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården ikke hadde nogen skog til
hustømmer, men til gjerde og brenneved, seter 1 mil borte, slett bumark. Den
betegnes som «lættwunden og kornvis». Utseden var % bpd. rug, IV2 tdr. bygg, 4
tdr. havre og X bpd. grå erter, avlingen 19 sommerlass vollhøi og 2 lass ekerhøi
og besetningen U/2 hest, 3 kyr, 3 ungnaut, 6 sauer og 4 geiter. Tienden blev satt
til Ve skjeppe rug, 5 skjepper blandkorn, 1 td. havre, 6 mk. erter
442
VERDALSBOKA
og 6 mk. ost. Skylden blev foreslått forhoiet med hele 12 mkl. «for denne gaards
godhed baade udj korn og hoe».
Lars Gundersen fikk bygselbrev 12. oktober 1740, tgl. 4. mars 1741, og
ifl. skjøte av 12, tgl. 15. august 1766, kjøpte han gården av Kluver for 400 rdl.
Samtidig med besiktigelsen på Rosvold østre holdtes der den 5. september
1748 også besiktigelse på denne gård, hvortil hørte
Rosvold søndre, sett fra syd 1924.
Fot. E. Musum.
halvparten i Steinslien, som hadde tatt skade ved Landfaldskredet. Dessuten
hadde elven på Rosvold år efter år stadig brutt sig mot syd inn på eiendommen.
Skaden på Rosvold med Steinslien blev beregnet til 80 mål og der var 50 igjen,
hvorefter skylden blev nedsatt hele 22 mkl, altså til 14 mkl.
Ved skifte i 1755 efter Lars' hustru, Beret Ottesdatter, registrertes 2 hester,
1 ku, 3 sauer, 3 geiter og 2 svin. Aktiva var 45 rdl. 2 ort 4 sk. og beholdningen 10
rdl. 12 sk.; det var altså ikke rart bevendt.
Ved skjøte av 4. oktober 1773 solgte Lars gården for 608 rdl. til Jakob
Olsen Lyng, som drev den som underbruk. Den opgis i 1785 å brukes til
kornavling og høislått; der såddes 1 td. bygg og 4 tdr. havre samt avledes 30 lass
høi og føddes 1 hest, 6 naut og 10 — 12 småfe. Der var 2 husmenn, en i
hjemmemarken og en i utmarken.
Ved skjøte av 4. januar, tgl. 15. august 1788, solgte Jakob Lyng gården for
596 rdl. til Ole Bårdsen (visstnok sønn av Bård Akerhus). Ole synes å ha stått
sig ganske bra: På skiftet efter
R O S V O L D
443
ham i 1702 registrertes 2 hester, 5 kyr, 5 ungnaut og 1 svin. Han har drevet
sjøen; ti blandt løsøret finnes både sildgarn og annen sjoredskap. Aktiva var 750
rdl. 1 ort 8 sk. og beholdningen 140 rdl. 6 sk. På eiendommen var der 400 rdl.
pantegjeld til Jakob
Lyng.
Den eldste sonn, Ole Olsen, overtok nu gården ifl. skjote fra medarvingene
av 15. august 1702. Moren, Anne Olsdatter, fikk kår. Ole satt nu som eier av
gården i 41 år; både han og konen, Ingeborg Pedersdatter, dode i 1833 med en
måneds mellemrum og etterlot sig ingen barn; deres søsken og disses barn var
arvinger. Av besetning er registrert 7 naut, 12 sauer og 7 geiter.
Arvingene overdrog nu ved skjøte av 14. juli, tgl. 16. august 1834, gården for
800 spdl. til Johannes Eriksen Rosvold østre, hvorved begge gårdene blev
samlet.
I 1835 var besetningen på Rosvold søndre 2 hester, 5 storfe, 12 sauer, 4
geiter og 2 svin og utseden Vs td. hvete, Vs td. rug, IV2 tdr. bygg, 10 tdr. havre,
Vs td. erter og 5 tdr. poteter. På Rosvold østre, som bruktes under Rosvold
sondre, opføres en besetning på 3 storfe og 8 sauer og en utsed av 2 tdr. havre.
Den 8. september 1836 blev Rosvold søndre (eller som den ved denne
leilighet feilaktig kalles: Rosvold østre) besiktiget på grunn av elvebrudd. Det
fantes, at elven hadde tatt fjerdeparten av gården, hvorefter skylden, som var 4
dal. 1 ort 11 sk, blev nedsatt til 3 dal. 1 ort 2 sk. Da eieren forutså nødvendigheten
av å begjære nok en avfelningsforretning, forlangte han opmålt avstanden fra det
nærmeste elvebrudd til det østre og søndre hjørne av gårdens stallbygning. Dette
blev gjort, og avstanden fantes å være 24 W2 alen.
Allerede den 21. oktober 1844 holdtes ny besiktigelse, hvorved Rosvold
søndre og østre, som nu dreves i ett bruk, blev avfeit tilsammen 4 ort til 6 dal. 3
ort 13 sk. Elven hadde da tatt 24 mål siden forrige avfelling. Den 17. oktober
1848 var der atter besiktigelse: Da hadde elven i de forløpne 4 år atter tatt 25
mål av det beste åkerland, og skylden blev for begge gårder, som nu var under
ett skattenummer, nedsatt til 5 dal. 13 sk.
Den hele gård hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 6 kyr, 12 sauer og 2
svin, og utseden var Vs td. rug, 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Der var
2 husmannsplasser med en samlet besetning på 1 ku, 8 sauer og 2 geiter og en
utsed av tilsammen Vz td. bygg, 2 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Johannes Eriksen døde i 1874, 83 år gammel, hustruen Ragnhild var død i
1860.
Sønnen, Ole Johannessen, overtok nu som eneste arving gården. Den
hadde i 1875 en besetning på 2 hester over og 1 under
444
VERDALSBOKA
3 år, 5 kyr, 4 ungnaut og kalver, 2 geiter og 3 svin og griser og en utsed av Vs td.
rug, 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 4 tdr. poteter. Der var nu bare 1 husmannsplass,
x
Tanggjerdet, hvor der føddes 1 ku og 1 sau og såddes k td. bygg og 2 tdr.
poteter.
Ved skjøte av 6, tgl. 16. mars 1894, overdrog Ole Johannessen Rosvold
søndre og østre til sønnen, Erik Andreas Olsen, for 4000 kr. og kår: Ole døde
som kårmann på gården i 1894.
Også denne gård blev sterkt redusert ved skredet. Den er nu på 120 mål
dyrket jord, derav ca. 50 dyrket av den nuværende eier, og før 2 hester og 10
storfe. Erik bruker den fremdeles.
LENNES
Gårdsnr. 117.
Navnet: i Lenæse 1280. af Leenesi 1430. Leness 1520. Lee-nes 1532.
Lenes 1530. Lleines 1558. Lenis ca. 1550. Lenes 1559. Lennes 1590. Lenes
1610. Lennes 1626. Lehnis 1664. Lehnes 1723.
Kunde måskje være beslektet med Lenes (med kort e) i Hemne, som
formodes å være opstått av Leira nes, av et elvenavn Leira. At man har formen
Lenæs allerede i 1280, må dog gjøre det meget betenkelig å anta denne forklaring.
Forøvrig er der også et elvenavn Lea, som er bevaret i Holtålen. Da gården lå
under en bakke på vestsiden, kunde forste ledd muligens også være intetkjønnsordet hlé = læ.
(Jeg våger her en litt avvikende forklaring: Lenes har i meget gammel tid
utvilsomt ligget på nordsiden av elven, som mellem Næs og Lennes må ha gått
omtrent i retningen nord—syd. Bevis for dette er for det første det gamle elveløp
Leneskvislen, som før skredet i 1863 strakte sig næsten helt inn til Lerfaldskålen
i en bue osten- og sønnenfor Lennes, og for det annet, at i Aslak Bolts jordebok
opføres Lennes under Haugs skiprede umiddelbart efter Mo og Lyng, mens
Rosvold og «fregadrigx nesi», som jeg antar for å være en part av Næs, kommer
ved siden av hinannen i Råbyggja skiprede, som svarer omtrent til Vinne sogn.
Men når situasjonen har vært slik, må både Næs og Lennes ha ligget på sterkt
utpregede nes, øverst Næs og nedenfor eller «i le av» dette, Lennes).
Skylden: I 1650 var skylden 1 sp. 2 øre. Ved resolusjon av 10. juni 1718
blev den forhoiet til 2 sp. I 1755 blev den atter av feit til 1 sp. 1 ore 22 mkl.
430
LENNES
Efter matrikuleringen i 1836 var skylden 12 dal. 3 ort 10 sk, fordelt således:
Lennes nordre: 5 dal. 4 ort 15 sk. Lennes
søndre: 6 » 3 » 19 »
Allerede i 1836 blev gårdene avfeit og påny i 1844. Lennes nordre til 5 dal 22
sk. og i 1844 til 5 dal. 6 sk. Lennes søndre til 5 dal 8 sk. og i 1844 til 4 dal. 4 ort
16 sk.
Gårdene blev ganske ødelagt ved skredet i 1863.
I 1907 var skylden mk. 2,00, hvorav bruksnr. 1: Lennes nordre, mk. 0,61.
Bruksnr. 2: Lennes søndre, mk. 1,00.
Eiere: I Aslak Bolts jordebok heter det:
«af leenesi marka b. er guthormr smørthrader gaf b. f. span.»
Erkestolen eiet altså 1 markebol, som Guttorm Smørthrader hadde gitt.
Det var på Aslak Bolts tid bygslet for 1 spand og var formodentlig ikke meget
tidligere kommet i Erkestolens besiddelse, eftersom giverens navn ennu var
kjent. Med dette spand fulgte ganske sikkert også bygselretten.
Erkestolen må ha skilt sig ved gården i lopet av 1400-årene; ti den finnes
ikke i Gautes jordebok. Formodentlig er dette skjedd ved et makeskifte med
Tautra kloster; ti vi vet, at dette ved reforma-sjonstiden eiet 1 spand i gården,
og dette spand er rimeligvis det samme, som Erkestolen hadde eiet.
Tautra klosters gods blev i 1556 lagt under Reinsklosters og utgjorde siden
sammen med dette en særskilt forlening under navn av Reinsklosters gods.
Erkestolen har dog atter under Olav Ingebrigtssøn erhvervet Vz sp. i
gården. I hans jordebok heter det nemlig under Lenes:
«V2 span køffte archiepiscopus Olauus 3.us.»
Dette blev ved reformasjonen beslaglagt av Kronen: Opsitteren i 1549 sees
å ha betalt landskyld av 1 ore tidligere erkebispegods. Siden finnes der intet
krongods i eiendommen; formodentlig er det blitt lagt til Reinsklosters part, for å
holde skylden på denne vedlike, dengang godset var bortforpaktet. Gården har
nemlig tydeligvis ved disse tider vært utsatt for store forringelser ved elvebrudd.
I spand av «Lleines» finnes i Trondhjems domkapitels eldste jordebok under
«Commwns landskyld» — var altså lagt til kor-brødrenes felles bordhold;
det er utvilsomt denne part, som efter reformasjonen har vært benefisert Frue
kirkes prestebord.
I 1650 var således eiendomsfordelingen blitt følgende:
Reinsklosters gods
Frue kirkes prestebord
1 sp.
og bygselretten
2 øre
Tilsammen 1 sp. 2 øre
446
I 1763 solgte den daværende eier av Reinsklosters gods gården til
opsitterne, og siden har den vært brukernes eiendom.
Brukere: Gunnar j Lenæse nevnes omkring 1280 som en av dem, der var
med og delte Lyng mellem hr. Audun Vigleikssøn og fru Ingebjorgs medarvinger.
(Se Lyng).
I manntallet av 1520 over tiendepenningskatten opfores ikke mindre enn 6
skatteydere på Lennes, hvorav dog de to siste visstnok nærmest har vært kårfolk
eller lignende. Denne opstykning tyder på, at gården må ha lidt store forstyrrelser
— naturligvis ved elvebrudd — og da formodentlig særlig ved, at elven har tatt
sitt lop nordenfor gården. Skatteyderne i 1520 var:
Biørn j Leness, betalte 1 lodd sølv.
Oluff jbidem (d. e. sammesteds), 1 lodd sølv.
Erik jbidem nichil habet (d. e. har intet).
Niels pa Leness, 2 lodd solv.
Tore (Turid) huskone, 1 lodd sølv, og
Geslogh huskone, 1 lodd solv.
I et regnskap av 1532 over Tautra klosters landskyld opfores Hans pd
Leenes. Han hadde betalt 1 pund smor og restet 4 vog (mel). Dette var den
vanlige landskyld for 1 spand, som rimeligvis også dengang utgjorde det meste av
gårdens skyld; men hermed er det dog ikke gitt, at Hans var eneste opsitter.
Antagelig har det på denne tid vært to.
Efter ledingsmanntallet av 1546 har Tomis på Leynnis betalt 22 mk. smør
og 3 V 2 pund mel og Torckell på Leynnis 18 mk. smør og 1 vog mel. Tomis
står samme år for 2 vog mel i landskyld av 1 øre i Leynneys under «Stiicthenns»
gods, d. v. s. det gamle erkebispegods, som nu var lagt under Kronen.
I skibskattmanntallet av 1556 finnes Oluff på Lenes og fonn ibid. Det
kan bemerkes, at også i dette står Lenes blandt gårdene på nordsiden av elven,
idet den kommer mellem to Haga-gårder. Dette behover visstnok ikke å bety, at
gården ennu så sent lå på nordsiden; men da man vel i dette som i så mange andre
tilfeller har rettet sig efter tidligere fortegnelser, må det opfattes som et bevis til
på, at den engang har ligget der.
Gjennem den første halvdel av 1600-årene har det vært to Lennes-gårder, en
større og en mindre. Opsitteren på den minste betegnes dels som ødegårdsmann,
dels som husmann.
Lille Lenes (gården betegnes i 1666 med dette navn) blev i 1618 bygslet til
Otter, som betalte 1 Vz daler for 8 mkl. Denne Otter eiet odelsgods i Jermstad,
så han eller hustruen tor ha vært derfra. Han må være dod i slutten av
1630-årene; ti i 1636 har Anders Pedersen bygslet «8 mkl. i en ringe øde jord
kaldet Lenes, Otte
447
fradode, egtet datteren». Bygselsummen var nu 2 rdl. Eiendommen må ha tilhort
Kronen, eftersom fogden bygslet den bort.
Opsitteren på den største gård het til i slutten av 1620-årene Oluf, omkring
1630 «enken» og fra midten av 1630-årene Sivert (Siurd) Olufsen,
rimeligvis foregåendes sønn. Han var i 1665 60 år gammel.
Besetningen i 1657 var: På Store Lennes: 1 hest, 13 naut, 6 geiter, 10 sauer
og 3 svin. På Lille Lennes: 1 ku og 2 sauer. Opsitteren betegnes som husmann.
I 1669 nevnes kun én Lennes-gård; Lille Lennes er da forsvunnet som
selvstendig bruk og opfores under Trones som «Lille Lehnes engslette». Tienden
blev satt til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til V2 rdl. og småtienden til 1 ort
8 sk. Skylden blev foreslått nedsatt til 1 sp. «Formedelst Elffuebrud ej bedre
eragtet», heter det.
Siurd opføres som bruker ennu i 1680-årene. Efter ham kom Ole, rimeligvis
sonnen, idet Siurd hadde en sonn, Ole, som i 1666 var 14 år. Han brukte gården til
sin dod i 1714 og opgis da å være 61 år. Han har visstnok sittet ganske smått i det;
for han sees adskillige ganger å være stevnet både for landskyld og annen gjeld.
Efter Oles død satt enken endel år med gården, som blev slemt medfaret
under svenskenes innfall i 1718. Tapet opgis som folger:
13 tdr. bygg ....................................
17 tdr. havre .....................................
60 lass høi ........................................
6 kyr ...............................................
23 sauer ..........................................
8 lam ...............................................
3 hester ...........................................
1 svin ..............................................
Gårdsredskap ..................................
Klær ................................................
Matvarer .........................................
Rede penger under navn av
brandskatt .................................
29
25
30
21
11
1
18
1
2
10
3
rdl.
»
»
»
»
»
»
»
»
»
»
12 »
24 sk.
48 »
—»
—»
48 »
—»
—»
—»
24 »
—»
48 »
—■ »
Tilsammen 165 rdl.
Svenskene hadde betalt 25 caroliner i erstatning.
Ole Olsen, formodentlig forrige opsitters sønn, må ha overtatt gården i
1720. Han blev det år gift med Brynhild Eriksdatter Rosvold.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården hadde 1 husmann, som sådde 1
vog, ingen skog til gjerde, men litt older til
448
brenne, seter IY2 mil fra gården. Den betegnes som «letvunden og temmelig
kornvis». Utseden var 1 bismerpund rug, 3V2 tdr. bygg, 8 tdr. havre, 16 mk. grå
erter, avlingen 45 sommerlass høi og 10 lass ekerhøi og besetningen 3V2 hest, 10
kyr, 5 ungnaut og 12 sauer. Tienden blev satt til 1 td. 6 skjepper blandkorn, 2 tdr.
4 skjepper havre, 8 mk. erter, 3 mk. lin og 20 mk. ost. Der blev ikke foreslått
nogen forandring i skylden. Det bemerkes, at gården lider skade ved elvebrudd.
Gården har visstnok omtrent fra denne tid vært delt i to, idet en part av den
bruktes av Oles svoger, Jens Larssen, som i 1722 var blitt gift med hans
eneste søster Anne. Den part, som Ole brukte, er
LENNES NORDRE Gårdsnr.
117, bruksnr. 1.
Ole dode i 1737 og etterlot sig ingen barn. Boet var fallitt, idet aktiva var 36
rdl, passiva 42 rdl. 2 ort 13 sk. Den registrerte besetning var 1 hest, 4 kyr, 7
ungnaut, 11 sauer og 1 svin. Hesten og 2 kyr hadde enkens far i pant for
pengelån.
Brynhild blev samme år gift med Ingebrigt Jonsen Hattan, som dode i
1747 uten å etterlate sig noget. Aktiva var 53 rdl. 2 ort 12 sk. og beholdningen 3
rdl. 2 ort 4 sk, den registrerte besetning 2 hester, 1 føll, 3 kyr, 5 ungnaut, 6 geiter,
5 sauer og 1 svin.
Brynhild giftet sig så i 1748 med Jon Anderssen Rosvold, som fikk
bygselseddel på gården av assessor Hornemanns enke, Sara Hammond, 9. juni,
tgl. 8. september 1749.
I Jon Anderssens tid blev der den 9. juni 1755 avholdt besiktigelse over hele
Lennes på grunn av elvebrudd. Man fant da, at der i tidens lop var utbrutt av
utmarken 46 mål og 12 stenger og av åker og eng 14 mål 44 stenger. Det
gjenværende var 160 mål 142 stenger, heri innbefattet et eng på 7 mål mellem
gårdens eiendeler, som tilhørte Trones. (Dette må være det tidligere Lille Lennes). Av utmarksjord var igjen 26 mål 64 stenger. Skylden blev nedsatt med 26
mkl, altså til 1 sp. 1 øre 22 mkl.
Ved skiftet efter Brynhild Eriksdatter i 1756 registrertes en besetning på 3
hester, 6 kyr, 7 ungnaut, 12 sauer og 4 svin. Dessuten anføres 6 sildgarn. Aktiva
var 109 rdl. 1 ort 10 sk. og beholdningen 81 rdl. 2 ort 8 sk, så det ser ut til å ha
gått frem i de foregående år.
Jon Anderssen blev i 1757 gift med Marit Sevaldsdatter Landstad, og med
henne kom der penger tilgårds. Ifl. skjote, utstedt av Reinsklosters eier,
assessor Hornemann, 28. januar, tgl. 15. august 1763, kjøpte han Lennes nordre
for 500 rdl.
449
I 1788 innløste han Landstad av sin hustrus medarvinger, flyttet dit og drev
siden Lennes som underbruk til sin dod i 1788. Året efter overdrog hans arvinger
Lennes til sonnen, Sevald Jonsen Landstad ved skjøte av 4. januar, 1789 og
for Hans Landstads andels vedkommende skjøte av 8. januar, tgl. 13. august
1796.
Sevald Jonsen Landstad overdrog ved skjøte av 5. desember 1797, tgl. 13.
mars 1798, Lennes til broren, Jon Jonsen Landstad for 1600 rdl. og flyttet til
Eggen i Skogn.
I 1801 overtok Jon Jonsen sin farsgård Landstad og solgte da ved skjøte av 17.
desember 1801, tgl. 16. februar 1802, Lennes til Lars Olsen Søråker for 2400
rdl. Formodentlig har denne ikke kunnet klare sine forpliktelser; ti efter en over
Lars erhvervet dom lot Jon Landstad gården sette til auksjon og tok den igjen for
1610 rdl. Auksjonsskjøtet er av 7. desember 1811, tgl. 10. januar 1812. Han drev
den nu som underbruk under Landstad; men av en sådan underbruksgård måtte der
betales dobbelte skatter, og for å undgå dette, utstedte han under 16. desember
1816, tgl. 8. februar 1819, skjøte på den til sin eldste datter, Beret Marta, som
dengang var 12 år. Kjøpesummen var 750 rbdl. navneverdi.
Beret Marta gikk i 20-årsalderen ivei og forlovet sig med drengen, Ole Olsen
Forbregd, som ikke ansåes for å være passende gifte for henne og vel heller ikke
var nogen særlig ønskverdig svigersønn. Han var født i 1804 utenfor ekteskap av
en pike på Levanger, som siden blev gift med Herning Jonsen Heierås, hos hvem
gutten var til sitt 10. år, da han blev bortsatt til Iver Forbregd. Der var han så, til
han blev voksen, og der blev han kjent og forlovet med Beret Marta Landstad.
Da dette skjedde aldeles mot hennes foreldres vilje, og Jon Landstad slett ikke
aktet å la en sådan svigersønn komme i besiddelse av Lennes, lot han i 1824
oprette en kontrakt, hvori Beret Marta med sin kurator, Sevald Eggen, ophevet det
skjøte, hun hadde fått på Lennes, dog således, at gården i tilfelle skulde tilbydes
henne fremfor de andre Jons arvinger og overtas efter takst. Ved tinglesningen av
denne kontrakt 8. februar 1825 innløp protest fra Ole Forbregd, som imidlertid var
blitt gift med Beret Marta. I denne påstår han, at hans hustru aldri har undertegnet
kontrakten, likesålitt som hun vet, at Sevald Eggen nogensinne har vært beskikket
som hennes formynder, og han konkluderer med kort og godt å erklære, at «vi
agter at behandle gaarden som os tilhørende, hvad end Jon Landstad maatte finde
for godt at foretage.» De flyttet også til Lennes og tok gården i bruk.
Jon anla nu sak mot dem til fravikelse av gården og annullering av skjøtet, som
aldri hadde vært overlevert Beret Marta, likesom hun intet hadde erlagt av
kjøpesummen. Forøvrig prosederte
450
VERDALSBOKA
han på, at det bare hadde vært et proformasalg for å undgå dobbelte skatter og
forte endog vidner for å ha uttalt dette, da skjotet blev utferdiget. Underretten tok
dog ikke hensyn til dette, men tilpliktet ved dom av 18. januar 1827 Jon til under en
lopende dagmulkt å utlevere skjotet.
Saken gikk helt til Hoiesterett, som avsa dom den 16. oktober 1826. Denne
gikk i Jons favor, forsåvidt som den underkjente skjotet til Beret Marta på
betingelse av, at han avla ed på, at det bare var et proformasalg. Denne ed avla
han, hvorefter han altså beholdt gården.
Efterpå anla så det offentlige justissak mot ham, fordi han ved en
proformahandel hadde unddratt sig for dobbeltskatten. Og denne sak var oplagt:
Jon blev under 17. september 1830 idomt en mulkt av 15 spdl. foruten
omkostninger.
Jevnsides med denne gikk en annen sak, anlagt av Ole mot svigerfaren, fordi
denne hadde truet med å drepe ham, ja endog forsokt å få en annen til å gjore det.
For dette satt Jon en tid arrestert; men det blev dog ikke til videre, enn at arresten
ved dom av 4. mai 1827 blev stadfestet og Jon tilpliktet å betale omkostningene
ved denne og sakforselen med 40 spdl.
I 1833 solgte Jon Landstad og tok kår av denne gård, hvorefter han flyttet til
Lennes, hvor han dode i 1835. Han gikk sig ned i en våg på Lenneskvislen den 6.
desember i sterk kulde, blev syk efterpå og dode den 30. samme måned, 73 år
gammel.
Ved folketellingen i 1835 var gårdens besetning 1 hest, 6 storfe, 10 sauer og 1
svin og utseden \ V > tdr. bygg, 11 tdr. havre og 2 tdr. poteter.
Gården var da temmelig forsømt; alle husene undtagen en nettop opført
stuebygning betegnes ved skiftet som ganske forfalne. Den blev solgt ved
skifteauksjon 26. februar 1836 for 650 spdl. Den almindelige utsed opgis da å være
% td. bygg, 6—7 tdr. havre og 3 tdr. poteter, der avledes 4—5 fold korn og 7—8
fold poteter og f oddes 1 hest, 6 klavebundne og 10—12 småfe; men besetningen
på den tid, skiftet blev holdt, var 2 hester, 4 kyr, 1 kvige, 6 lam og 2 svin. På gården
var der pantegjeld til et belop av 600 spdl. Boets beholdning blev 57 spdl. 3 ort 12
sk.
Skiftet var forbundet med meget vrøvl: Efter registreringen blev det oplyst,
at noget av avlingen var bortført. I dette erklærte enken og de øvrige arvinger sig
like delaktige, og skifteretten mener, at hensikten hermed nærmest har vært å
unddra en uekte sonn, som Jon i 1803 hadde lyst i kull og kjonn, endel av arven.
Der-næst vilde sonnen og svigersønnen, Ole Forbregd, gjøre enken ansvarlig for
endel bortbragte løsøregjenstander, likesom de protesterte mot det
begravelsesutlegg på 20 spdl, som var innrømmet enken
LENNES
451
på den første skiftesamling. Endelig beskyldte datteren på en tredie
skiftesamling sin mor for å ha borttatt noget, som tilhørte henne og søsteren.
Tilslutt blev sønnen Sevald kjed av alt kjeglet og erklærte, at han for å få en ende
på det frafalt all påstand på andel i de ting, hvorom der frettedes, og ikke vilde
møte på flere skiftesamlinger. Man opnådde da endelig en overenskomst.
Johannes Pedersen Haga kjøpte gården på skifteauksjonen og fikk
skjøte 12, tgl. 16. august 1837. Han eiet for Lennes sondre og drev Lennes
nordre som underbruk. Jons enke hadde rett til kår av den. Siden fikk hun dette
ombyttet med et kår av Haga, som Johannes Pedersen hadde solgt til Johannes
Gudding med rett til kår for sig og hustru. Dette kår overlot han ved kontrakt til
Eli, hvorefter hennes kår av Lennes bortfalt.
Ved skifte i 1841 efter Johannes Pedersen blev Lennes nordre verdsatt til
800 spdl, og der var panteheftelser på den for 600 spdl. Den blev solgt på
skifteauksjon 21. oktober 1841 for 700 spdl. til Nils Pedersen Kråg fra
Leksvik, som fikk skjøte 16, tgl. 17. juni 1842.
Gården var blitt avfeit i skyld i Johannes Hagas tid efter en besiktigelse i
1836. Det oplystes, at den i de siste 16 år hadde mistet en ottendedel av sin
dyrkede jord, hvorefter skylden blev nedsatt til 5 dal. 22 sk. Efter en ny
besiktigelse den 21. oktober 1844 blev den atter avfeit. Elven hadde da siden
siste avfelling tatt ut 10 mål dyrket og dyrkbar jord, hvorfor skylden blev nedsatt
til 5 dal. 6 sk.
I 1860-årene, da Nils var blitt gammel, drev sønnen Peter gården en tid som
forpakter. Besetningen var i 1865 2 hester, 4 storfe, 10 sauer, 13 geiter og 1 svin
og utseden 1 td. bygg, 12 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Der var 1 husmannsplass
med et husdyrhold på 4 sauer og 1 geit og en utsed av VAtd. bygg og 2 tdr. poteter.
Nils Pedersen døde i 1866, og arvingene solgte da gården for 1300 spdl. til
Ole Kristofersen Rosvold ved skjøte av 11. august, tgl. 2. november samme
år.
I 1875 var besetningen 2 hester, 3 kyr, 1 ungnaut, 6 sauer og lam, 4 geiter og
1 svin og utseden Vs td. rug, 1 td. bygg, 8 tdr. havre, Vs td. erter og 6 tdr. potetr. På
plassen Lennesøran føddes 6 sauer og såddes VA td. bygg, Vi td. havre og 2 tdr.
poteter.
LENNES SØNDRE Gårdsnr.
117, bruksnr. 2.
Som ovenfor nevnt må Lennes være blitt delt i 1720-årene, idet Jens
Larssen, som i 1722 var blitt gift med Anne Olsdatter Lennes, har brukt den
part, som siden blev kalt Lennes søndre.
VERDALSBOKA
Jens synes økonomisk å ha sittet noget bedre i det enn naboen. Ved skifte i
1749 efter Anne er registrert en besetning på 2 hester, 4 kyr, 5 ungnaut, 2 sauer,
6 geiter og 1 svin. Aktiva var 66 rdl. 8 sk. og beholdningen 55 rdl. 3 ort 15 sk.
Så fikk Ole Olsen Vinne, som var gift med Jens' datter Sara, bygselbrev på
gården av Henrik Ebbesen Hornemanns enke 16 september 1749, tgl. 1. juni 1750,
og ifl. skjøte av 28. januar, tgl. 15. august 1763, kjøpte han den for 500 rdl,
samtidig som Jon Anderssen kjopte Lennes nordre.
Ole var en velstående mann: På skiftet efter Sara i 1765 verdsattes gården til
500 rdl, og der var da bare 100 rdl. pantegjeld på den. Aktiva var 604 rdl. 18 sk. og
beholdningen 480 rdl. 1 ort 20 sk. Den registrerte besetning var nu 3 hester og 1
føll, 5 kyr, 7 ungnaut, 10 sauer, 3 geiter og 3 svin. Der var utsådd 3 tdr. bygg og
9% tdr. havre.
I 1786 kjopte han Rosvold (2 parter) av sønnen Jens og har vel drevet denne
gård som underbruk. Han dode i 1792. Lennes blev på skiftet efter ham verdsatt til
1000 rdl, Rosvold-gårdene til 500 og 600. Boets samlede aktiva var 2452 rdl. 3
ort 12 sk. og beholdningen 1236 rdl. 2 ort 22 sk. Av sølvtøi registrertes der for 4
rdl. 3 ort og av besetning 2 hester, 6 kyr, 7 ungnaut, 13 sauer og 3 svin.
Den eldste sonn, Ole Olsen, som fra 1784 til 89 hadde eiet Tuset, overtok
nu Lennes. Da hans hustru, Ragnhild Olsdatter, dode, overdrog han ved skjote av
7, tgl. 8. februar 1825, gården til den yngste av sine to sønner, Lasse, efter
skiftetaksten 800 spdl. Den eldste var sinnssvak. Ole tok et kår på 4 tdr. bygg, 8
tdr. havre, for til 2 kyr og 6 småfe samt 1 mål potetjord. Han døde som kårmann på
Lennes i 1842, 61 år gammel.
Lasse Olsen var død allerede i 1832. Ved det efter ham avholdte
samfrendeskifte blev gården taksert for 1000 spdl.; men der var adskillig
pantegjeld på den, så at tiltross for at aktiva var 1205 spdl. 3 ort, blev ikke
beholdningen mere enn 400 spdl. Besetningen var 2 hester, 6 kyr, 6 sauer, 8
geiter og 2 svin.
Enken, Guru Olsdatter, beholdt gården og giftet sig i 1834 med
forlikskommissær Johannes Pedersen Haga, som således kom i besiddelse
av den. Som ovenfor nevnt kjøpte han i 1837 også Lennes nordre og drev den som
underbruk.
Lennes søndre dreves i 1835 sammen med Haga og hadde en besetning på 2
hester, 6 storfe, 8 sauer, 8 geiter og 1 svin, og utseden var H4 tdr. bygg, 12 tdr.
havre og 1 td. poteter.
Da Johannes var død i 1841, blev Lennes nordre solgt, mens enken beholdt
Lennes søndre. Det opgis ved denne anledning, at gården år om annet kunde fø 2
hester, 9—10 storfe og 25—30
453
småfe, og at utseden var 1—1 % tdr. bygg, 15—16 tdr. havre og 8—10 tdr.
poteter.
I Johannes Hagas tid blev begge Lennes-gårdene avfeit efter en besiktigelse
8. september 1836. Det oplyses da om Lennes søndre, at den i de siste 16 år
hadde mistet en fjerdedel av sin dyrkede jord ved elvebrudd, hvorefter skylden
blev nedsatt til 5 dal. 8 sk. Efter en ny besiktigelse 21. oktober 1844 blev den
atter avfeit, idet elven siden siste avfelling hadde tatt ut ca. 10 mål jord. Skvlden
blev derfor nedsatt til 4 dal. 1 ort 16 sk.
Guru'Olsd. overdrog ved kjøpekontrakt av 6. mai, tgl. 14. juni 1850, gården for
1200 spdl. og kår til Johan Olsen Knipenberg, som fikk skjøte 12, tgl. 13.
august 1851.
Lasse Olsens eldste datter blev i 1856 gift med Johannes Jonsen
Molberg, og han overtok gården ifl. skjote fra Johan Olsen av 13. august, tgl. 2.
november 1860. Kjopesummen var 1000 spdl.
Den hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 7 storfe, 17 sauer og 2 svin, og
utseden var 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Der var 2
husmannsplasser; disse hadde tilsammen en besetning på 2 kyr og 5 sauer og en
utsed av V± td. bygg, 2 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester over og 1 under 3 år, 4 kyr. 2 ungnaut, 14
sauer og lam og 3 svin og griser, og utseden \3A tdr. bygg, 12 tdr. havre, Vs td.
erter og 8 tdr. poteter. Der var fremdeles 2 plasser, Lennesøran og Lennessveet,
med et samlet kreaturhold på 2 kyr, 6 sauer, 2 geiter og 1 svin og en utsed av V
™ td. rug, V" td. bygg, 1% tdr. havre, 4V2 tdr. poteter og 6 ruter bruktes til andre
rotfrukter.
Johannes Jonsen døde i 1877, og enken, Ragnhild Lassesd., fikk da
bevilling til å sitte i uskiftet bo. Ingen av barna var ennu gamle nok til å overta
gården.' Senere overtok den eldste sønn, Ludvig Johannessen, den.
Lennesætten.
A. Ole (muligens Ole Jonsen Vinne, som var opsitter på V. i 1669;. B.Ole Olsen
Vinne, + 1751, 55 år 2 mdr. gl. * 1716 Brynhild Andersd. (Berg?), t P- Vinne
1783, 91 år gl. Hun * 2) 1752 Jens Ellingsen Hallem, Vinne, t 1788. C 1. Ole Olsen
Lennes, f. p. Berg 1720, t 1792, kjøpte Lennes 1763. * >) 1749 Sara Jensd.
Lennes sondre, f. p. L. 1724, f 1765, dtr. av Jens Larssen L. * ■) 1767 Magnhild
Olsd. Breding, f. p. B. 1732.
D l.Ole Olsen Lennes, f. p. L. 1751, t 1842. * 1773 Ragnhild Olsd.
Næs, f. p. Kråg 1752, t 1825.
454
VERDALSBOKA
E E Anne Olsd, f. p. Baglo 1775. * 1806 Nils Olsen Hoilo, f. p. H. 1770, f
smst. 1833. Se Høiloætten.
E 2. Brynhild Olsd, f. p. Øren 1777. * Jorgen Lorås, Inderøy.
E 3. Olava Olsd, f. p. Øren 1776. * 1819 Anders Olsen Sør-åker, f. p. Høilo
1779, f p. Søråker 1865. Se Høiloætten.
E 4. Ole Olsen Lenes, f. p. Tuset 1768, sinnssvak, var i 1843 p. Lorås.
E 5. Magnhild Olsd, f. p. Lennes 1765. * 1818 Knut Olsen
Næs, f. p. N. 1764, f i Stjørdalen 1861. Se Næsætten. E6. Lasse Olsen
Lennes, f. p. L. 1797, f smst. 1832. * 1825 Guru Olsd. Næs, f. p. N. 1798, f
p. Lennes 1871, dtr. av Ole Olsen Næs østre. Hun * -) 1834 Johannes
Pedersen Haga, som fikk Lennes med henne. Se Næsætten. F 1. Ole
Lassesen Skroddo under Bjorken, f. p. Lennes
1826. * 1855 Elen Jonsd, f. 1833.
G 1. Lasse Olsen, f. c. 1855.
G 2. Annæus Olsen, f. c. 1857.
G 3. Gustav Olsen, f. c. 1861.
G4. Ole Olsen, f. 1869.
G 5. Ingeborg Anna Olsd, f. 1864.
G 6. Oline Olsd, f. 1867.
G 7. Beret Anna Olsd, f. 1872. F 2. Olaus Lassesen, f. p. Lennes 1830,
f 1866. * 1859. F 3. Ragnhild Lassesd. Lennes, f. p. L. 1827. * 1856
Johannes Jonsen Molberg, Lennes, f. p. Molberg 1823,
t p. Lennes 1877.
G 1. Ludvig Johannessen Lennes, f. 1856. G 2. A.ndreas Johannessen, f. 1861. G
3. Gustav Johannessen, f. 1864. G 4. Johan Johannessen, f. 1866. G 5. Jette
Johannesd, f. c. 1857. G 6. Rikke Johannesd, f. 1870. F 4. Beret Lassesd, f. p.
Lenes 1832. * 1865. E 7. Sara Olsd, f. p. Lennesvald 1773, t p. Lunden 1858. * *
■) 1799 Ole Olsen Næs vestre, vaktmester, + 1820. Se Næsætten. * *) 1821 Jon
Pedersen Kvelic, Næs, f som kårmann på Næs 1844. Ingen barn. D 2. Jens Olsen
Rosvold, f. p. Lennes 1754. * 1778 Anne Johannesd. Lein, f. p. L. 1756 Se
Leinsætten. E l.Ole Jenssen, f. p. Rosvold 1779. E 2. Johannes Jenssen, f. p.
Rosvold 1782. E 3. Sara Jensd, f. p. Rosvold 1784, f P- Hallan 1871. * *) 1821 Nils
Pedersen Hallan. f. p. H. 1795, f smst. 1826.
LENNES
455
Se Hallanætten. * -) 1829 Gundbjorn Pedersen Hallan, f. p. Skrove 1802, t
P- Hallan 1888. E 4. Sevald Jenssen Rosvold, f. p. R. 1787. * 1815 Magnhild
Olsd. Gudding.
F 1. Johannes Sevaldsen, f. p. Skjordal 1810. F 2. Ole Sevaldsen, f. p. Skjordal
1818. F 3. Ole Sevaldsen Aspås, f. p. Næs 1820, f p. Krågs-moen 1893, omkom
i skredet. * 1851 Mali Anderd., f. p. Eklovald 1825, t P- Aspås 1881. G 1.
Sefanias Olsen, f. c. 1853. G2. Ingeborg Anna Olsd, f. 1860. F 4. Mikal Sevaldsen
Sandviken, f. p. Holme 1823, t p. Bunes 1886. * 1851 Jonetta Andersd, f. i
Levanger landsogn 1821. E 5. Magnhild Jensd, f. og + p. Rosvold 1790. E6.
Magnhild Jensd, f. p. Rosvold 1791, t P Stubbe 1873. E 7. Lasse Jenssen, f. p.
Rosvold 1795. E 8. Anne Jensd, f. p. Rosvold 1798. D 3. Peder Olsen Rosvold, f. p.
Lennes 1764, + 1804. * 1768 Marta Jonsd. Hallem nordre, f. p. H. 1764. Hun * ')
Ole Toresen Hofstad.
E 1. Sara Pedersd, f. p. Rosvold 1798, t P- Næs vestre 1884. * *) 1822 Ole
Nilssen Øye av Melhus, f. c. 1793, f P-Baglo 1840. * 2) 1844 Iver
Anderssen Bagelsanden, f. i Strinda c. 1811, enkemann, snekker. (Han
hadde i 1. ekteskap døtrene Anne Moe, Sirianna Buran og Elen
Tingstad).
F 1. Nils Olsen Øgstad, f. p. Valstad 1823. * 1855 Gunhild Andersd.
Øgstad, f. p. 0. 1821, t smst. 1875. Se Leinsætten
G l . Ole Andreas Nilssen Øgstad, f. 1855, t 1908.
* Ingeborg Johannesd. Rosvold, f. 1863.
H 1. Gustava Olsd, f. 1884. * Iver Eng, 5 barn H 2. Oline
Olsd, f. 1886, t- H 3. Nikoline Olsd, f. 1888. * Langås,
Trondhjem, 5 barn. H 4. Anna Olsd, f. 1890. * Knut
Finstad, 1 barn. H 5. Birgitte Olsd, f. 1892, +. *
Teodor Husan, +• H 6. Sofie Olsd, f. 1864. H 7.
Marie Olsd, f. 1896. H 8. Johanna Olsd, f. 1898. * Jon
Skavhaug, 2 barn. H 9. Bernhard Olsen, f. 1899. H 10.
Kristian Olsen, f. 1899. H 11. Ingebjørg Olsd, f. 1902
* Martin Brobjorg, Meråker.
29
456
H 12. Tollef Olsen, f. 1004. H 13. Helga Olsd, f. 1007, t.
G2. Beret Marta Nilsd, f. 1857. * Kristian Fisknes, Bak-aunet,
Trondhjem, f. i Sparbu, f. Ingen barn.
G 3. Lovise Nilsd, f. 1863. * Peder Skultbak fra Våge,
Gudbrandsdalen.
H 1. Gunhild Pedersd, f. 1864. H 2. Marie Pedersd, f. 1860. H 3. Sigrid
Pedersd, f. 1868. * Odin Kålen, 1 barn. H 4. Nelly Pedersd, f. 1000. H 5.
Hilmar Pedersen, f. 1003. F 2. Johannes Olsen Næs, Kleven i Frol, f. 1828.
* 1871 Olina Andreasd. Røstad, f. 1847. (Se Ystad: Ættetavlor frå Innherad
— Rostadætten). G 1. Lars Johannessen Næs, f. 1872. G 2. Maren
Johannesd. Næs, f. 1876. G 3. Ole Johannessen Næs, sersjant. * Birgitte
Aleksandersd. Rinnan. G 4. Julie
Johannesd. Næs.
G 5. Marius Johannessen Næs. F 3. Martinus Olsen Bjartnes, f. 1835. *
1868 Anne Marta Andreasd. Rostad, hans svigerinne, f. 1844. Hun * -)
1880 Mikal Andersen Stuskin, Bjartnes, f. 1838, t 1924. (Se Ystad:
Ættetavlor frå Innherad — Rostadætten). G l . Marie Lovise Martinusd.
Bjartnes, f. 1868. * 1863
Anders Ingebrigtsen Lund. Ingen barn. G 2. Maren Anna Martinusd.
Biartnes, f. 1870. * 1897 Jon Eriksen Baglo, f. 1871, sersjant ved
Trondhjemske kavalerikorps.
H l . Marie. H 2. Astrid. H 3. Martinus. H 4. Ingrid. H 5. Arne. H 6.
Marta. H 7. Aasta. EI 8. Olaug. G 3. Sara Oline Martinusd. Bjartnes, f.
1872. * 1866 Ole Bertram Eriksen Hoilo, Rinnan nedre, enkemann, f.
p. Hoiloen 1864. Se Høiloætten. H l . Anna. H 2. Sofie. H 3. Anton. H
4. Olav. H 5. Aksel. H 6. Martinus. H 7. Marie. H 8. Margit. H 6.
Sverre. H 10. Bernhard. H i l . Lovise. H 12. Ruth. Dessuten 2
døde. G 4. Peter Martinussen Bjartnes. * Borghild Volen.
H l . Anne Marta. H 2. Ole Magnus. H 3. Einar. H 4. Lars. H 5. Anders. H 6.
Martinus. E 2. Kirsti Pedersd, f. p. Rosvold 1801, t P- Prestgård 1888. * 1823
Baro Anderssen Nestvold, f. p. Lorvold 1796.
LENNES
D 4. Anne Olsd, f. p. Lennes 1758. * Tore Hofstad. D 5. Brynhild Olsd, f. p. Lennes
1759. C 2. Anders Olsen Balhall, f. p. Vinne 1729, t 1817, kjopte Rein 1763. * l)
1755 Ingeborg Jonsd, f. p. Fikse 1726, t P- Rein 1772. * *) 1773 Anne Ellingsd.
Balhall, f. p. Berg 1726, enke efter Baro Balhall, dtr. av Elling Berg. Se Næsætten.
D 1. Jon Anderssen Rein, f. p. R. 1756. * 1785 Maren Olsd. Kvam, f. p. Mikvold
1758. Se Næsætten. E 1. Ole Jonsen Ravlo, f. p. Rein 1786, f P Ravlo 1876. * 1812
Marta Sevaldsd. Ravlo, f. p. Berg 1777, + P-Ravlo 1862. Hun var * ') Mikkel
Tomassen Ravlo og * 2) 1805 Ole Nilssen Mule, Ravlo. F 1. Johannes Olsen, f. p.
Ravlo 1814. F 2. Mikal Olsen, f. p. Ravlo 1817, + 1821. F 3. Malena Olsd, f. p.
Ravlo 1820, t 1821. E 2. Ingeborg Jonsd, f. p. Rein 1786. * ') 1821 Ole Bårdsen
Norberg, enkemann, f. c. 1753, f 1823. * 1824 Andreas Eliassen Soråker,
Norberg, f. c. 1800, t p. Norberg 1842. E 3. Anders Jonsen, f. p. Rein 1765. E 4.
Jon Jonsen, f. p. Rein 1798.
E 5. Haldo Jonsen Rein, f. p. R. 1801, f smst. 1852. * 1846 Magnhild Pedersd.
Hetlo, f. i Levanger landsogn c. 1817. Hun * 2) 1855 Jonas Mikalsen Melby, Rein,
+ P- Rein 1882. D2. Brynhild Andersd, f. p. Rein 1857. * Jon Reitan, Skogn. D 3.
Ingeborg Andersd, f. p. Rein 1763. * 1766 Soren Tomassen Hallan, f. 1761, f
1824. Se Hallanætten. C3. Peder Olsen, f. p. Vinne 1735.
C4. Kari Olsd. Vinne, f. p. V. 1722, f p. Rindsem 1812. * ') 1750 Jon Arntsen
Rindsem, enkemann, + 1762. * 2) 1763 Jorgen Jenssen Almli, Rindsem, f p.
Rindsem 1806, 77 år gl. D 1/Ole Jonsen, f. 1752. D 2.1 Jon Jonsen, f. 1754.
D 3.1 Anders-Jonsen, f. 1756. * 1804 Marie Jakobsd. Rindsemvald.
0 4/Mali Jonsd, f. 1759, t P- Rindsem 1801, ugift.
D 5.2 Jens Jørgensen Rindsem, f. p. R. 1764, f smst. 1828.
* Beret Knutsd. D 6.2 Brynhild Jørgensd, f. p. Rindsem 1767. C 5. Beret
Olsd. Vinne, f. p. V. 1726. * Anders Jonsen Mønnes, Haugsvald. D 1. Ole
Anderssen. D 2. Brynhild Andersd.
VERDALSBOKA
458
C6. Elen Olsd. Vinne, f. p. V. 1732, f P- Høilo 1768. * 1758 Ole Nilssen Høilo, f.
1728, f 1808. Se Høiloætten.
C7. Magnhild Olsd. Vinne, f. p. V. 1739, f 1776. * 1775 Morten Jenssen Bjørgan, f.
1745, f 1803. Se Bjorganætten.
NÆS Gårdsnr.
118.
Navnet: Ness 1520. Nes 1530, 1556. Ness 1560. Nees 1626. NæB 1664.
Næss 1723.
Skylden: Skylden var i 1650 3 sp. 1 ore 12 mkl, ved avfelling, approbert 25.
juni 1703, nedsatt til 2 sp. 18 mkl, fra 1836 20 dal. 4 ort 10 sk. således fordelt:
Næs vestre 1 sp. - øre — mkl, fra 1836: 8 dal. 4 ort 18 sk.
Næs mellem
1 » 12
»
—»—
3 » 2 » 6»
Næs østre
22 »
6
»
—»—
8 » 2 »
5»
Næs vestre blev i 1844 avfeit til 8 dal. 2 ort 18 sk.
Gården blev meget odelagt ved skredet i 1863. Skylden var i 1907 mk. 12,92,
fordelt på 12 bruk, hvorav:
Bruksnr. 1, Næs vestre,
mk. 0,57.
—
2, Næs mellem,
» 2,00.
—
3, Næs østre,
» 5,62.
Eiere: I Aslak Bolts jordebok finnes følgende notis:
«af fregadrigx nesi iiij ort. b. b. f. ij ørt.»
Rygh opforer denne eiendom blandt forsvundne gårder; men det er meget,
som taler for, at vi her har å gjøre med en part av Næs. Den kommer i jordeboken
mellem Rosvold og Bjørken i «Rabyggia skipreidho», som svarer omtrent til Vinne
sogn med tillegg av de gårder av Stiklestad sogn, som ligger på sydsiden av elven.
Under denne forutsetning fremgår det altså at Erkestolen fra gammel tid
har eiet 4 ortugsbol i gården, og at dette på Aslak Bolts tid var bygslet for 2
ørtuger.
Og i Gautes jordebok heter det:
«Af Nese atte stadren fvr ther vti j ørisleigho, oc erchebiskop Olaf bytte under
staden f. ij øres 1. i Lunde oc ij ørisleigho i Snæffwen i Sparabo fylke, v ørisleigho
i Nese, er nw b. f. ij span.»
D. v. s. Av Næs eiet staden (d. e. Domkirken eller muligens Domkapitlet) før
derudi 1 øres leie, og erkebiskop Olav (Olav Trondsen 1458—1474) byttet under
staden for 1 øres leie i Lund og 2 øres leie i Sneve i Sparbu 5 øres leie i Næs, er
nu bygslet for 2 spand.
NES
459
Det samme makeskifte er notert i samme jordebok under «Spa-rabo fylke,
Eggesokn», således:
«Notandum ij orisleigha i Lundom, oc ij oris leigha i Sneffwen i Wigmunden
war bytt i v oris leigho i Nesi i Haugs skipreidhæ j Werdall, Baard i Lundom
hafuer bytes breffweth.»
Det er: «Merk: 2 ores leie i Lund og 2 ores leie i Sneve i Egge blev byttet i 5
ores leie i Næs i Haugs skiprede i Værdalen. Bård i Lund har makeskiftebrevet.»
Av det foregående fremgår, at Erkestolen for Olav Trondsens tid eiet 1
ore i Næs. Da der nu ikke for hans tid finnes omtalt noget annet erkebispegods i
Næs enn de hos Aslak Bolt nevnte 2 ørtuger i «Fregadrigx nesi», synes også dette
å tale for, at sistnevnte eiendom må være en part av Nes. At skylden efter Aslak
Bolt var 2 ørtuger, men efter Gaute 1 øre, er ikke til hinder for, at det kan være
samme eiendom; skylden hadde neppe festnet sig helt ennu. Det, som minst
passer, er, at eiendommen skulde ligge
1 Haugs skiprede; men det kan jo bero på en feiltagelse.
Erkebiskop Olav Trondsen makeskiftet så til Erkestolen yder-ligere 5 ore
i Næs mot landskyldsparter i Lund og Sneve i Egge. Med det ore, den hadde før,
blev altså Erkestolens eiendom i Næs
2 spand, og med dette beløp står den i Olav Ingebrigtsens jordebok. Som eier av
2 sp. i gården må Erkestolen også ha vært bygselrådig.
Ved reformasjonen blev Erkestolens gods beslaglagt av Kronen - i 1549
x
opføres 2 h sp. av Næs under «Stiicthenns gods», d. v. s. det gamle
erkebispegods. I 1590-årene er det minket til 2 sp. 12 mkl.
Forøvrig var der mange eiere av landskyldsparter i gården; i 1650 var
således eiendomsforholdet:
Kronen
Stiklestad kirke
Ole Auglens odel
Verdalens prestebord
Geviks kirke
2 sp. - øre 12 mkl. og bygselretten.
1 » 12 »
1 » 12 »
12 »
12 »
Tilsammen 3 sp. 1 øre 12 mkl.
Fra hvilken tid de mange små landskyldsparter har tilhørt sine respektive
eiere, vet vi litet om. Verdalens prestebord og Gevik kirkes parter kan
være det ore, som krongodset er minket i siste halvdel av 1500-årene, og
bondeodelsparten optrer først fra 1620-årene. Stiklestad kirke har
formodentlig eiet sin part helt fra middelalderen.
I 1659 blev Næs tillikemed Høiloen og Bjartnes pantsatt til Selius
Marcelis, som transporterte pantet til lektor Hans Søfrenssøn.
VERDALSBOKA
460
Ved dennes død i 1660 gikk panteretten i arv til Peder Christensen,
formodentlig en svigersønn, og av denne innløste Johan Gaarman den
yngre gårdene 12. mars 1663. Endelig solgte Gaarman de samme gårder til
David Jakobsen Jelstrup ved skjøte av 2. november 1663 for 558 rdl. 8 sk.
Ved skjøte av 24. februar, tgl. 25. juni 1698, makeskiftet Jelstrup Næs mot
Minsås søndre til opsitteren Ole Iversen, eller rettere hans bo, da makeskiftet
var avtalt med Ole, men denne døde, før skjøtet var utstedt. Siden har gården
alltid tilhørt opsitterne, og Næs er således en av de Verdalsgårder, som lengst
har vært selveiendom.
Efter
avfellingen,
approbert
Opsitteren
1703,
1 sp. 1 ore
Stiklestad kirke
Ole Auglens arvinger
Verdalens prestebord
Gevik kirke
Tilsammen 2 sp.
var
altså
eiendomsfordelingen:
4 mkl. og bygselretten.
23
23
8
8
»
»
»
»
18 mkl.
Brukere: Torald j Ness har i 1520 betalt Wz lodd sølv i skatt og 2 mark
for jordegods; han må altså ha eiet endel enten i denne eller andre gårder.
I 1549 har Oluff betalt 1 slaktnaut og Vz vet mel i landskyld for 2Vz spand
i «NeBnn — Stiichtenns gods». Og i samme regnskap står «Olluff paa
Neftnn» for 1 pd. 4 mk. smør og 4 pund mel i leding. «Oluff paa Nes» står
også i skibskattmanntallet av 1559.
Opsitteren i begynnelsen av 1600-årene het Haldor, fra 1618 avløst av
Erik Ingebrigtsen, som dette år betalte 42 rdl. i bygsel for 3Vz spand. Han
eiet bondeodelsparten i gården og var der til i begynnelsen av 1650-årene.
I 1652 bygslet Ole Evensen gården, «hvilken enken Magli
Sivertsdatter påboede, han nu har til egte». Ole betalte pr. spand 16 rdl,
tilsammen 56 rdl.
Gårdens besetning var i 1657 4 hester, 22 naut, 2 bukker, 6 geiter, 19 sauer
og 4 svin.
Ved matrikuleringen i 1666 blev skylden foreslått nedsatt til 2Vz sp.
«formedelst stor aarlig elffuebrud». Tienden blev satt til 2Vz tdr. bygg og 5 tdr.
havre, ledingen til 5 ort og småtienden til 3 ort. Der var humlehave og
tømmerskog.
Ole Evensen var i 1665 56 år gammel og synes å ha vært på Næs over midten
av 1680-årene. Det må være hans datter den
NES
461
Siri Olsdatter Næs, som blev gift med Rasmus Ågesen Hagen på Maritvold.
Efter Ole Evensen kom Ole Iversen, visstnok sonn på Minsås sondre, som
han eiet. Til Næs er han muligens kommet ved ekteskap med sin formanns enke.
Som nevnt under eiere, makeskiftet han til sig Næs mot Minsås i 1697, samme år
som han dode. Makeskiftebrevet og skjotet blev ordnet på skiftet efter ham, og
hans eiendom i gården, 1 sp. 1 ore 4 mkl, blev verdsatt til 100 rdl.
På samme skifte er registrert en besetning på 2 hester, den ene til 2 rdl. 2
ort, den annen 1 rdl. 1 ort, 1 foll 1 rdl. 3 ort, 17 kyr å 2 rdl. 3 ort, 11 ungnaut, 18
sauer, de voksne til 1V6 ort, 10 geiter å 1 — I V 2 ort. Hertil kommer
brennevinspanne, 4 messingstaker, 4 tinnkanner, 2 solvskjeer, U saltkjelpart til 4
rdl, 10 sildgarn og en not m. m. Det var et efter den tids forhold meget vel utstyrt
bo, hvis aktiva belop sig til 336 rdl. 1 ort 23 sk, og gjelden var ubetydelig, hvorfor
nettobeholdningen blev 305 rdl. 1 ort 15 sk. Enken, Ragnhild Ellingsdatter
Fåren, fikk herav halvparten, og av den annen toges «enkens bænkegave», 12
rdl.
Siden har Ole Iversens efterkommere vært på Næs til den dag idag. Den
nuværende kone på gården, Laura Næs, er den syvende av ætten.
Enken efter Ole Iversen giftet sig snart efter med Frik Paulsen, som må
ha vært en sonnesonn av den tidligere opsitter, Erik Ingebrigtsen. Han fikk
kvitteringsskjote på gården 20. juni 1700, tgl.
25. juni samme år. Hans hustrus stedbarn, Hans og Anders, Ole Iversens barn av
første ekteskap, hadde utlegg i gården ifl. skifte-brevet efter faren.
Erik Paulsen var en tid lensmann. Han hadde Næs, til hustruen Ragnhild dode
i 1724. Da tok Ole Iversens eldste sønn, Ole Olsen Hegstad, gården igjen på
odel og fikk skjøte 22, tgl.
26. januar 1725. Erik flyttet da til Leirfald og giftet sig med enken på denne gård.
Han vedblev dog å eie en landskyldspart i Næs, nemlig den gamle bondeodelspart
på 23 mkl, som han hadde innløst og siden ved skjote av 26. august, tgl. 8.
september 1730, overdrog til Åge Rasmussen Hagen.
Tomas Davidsen Jelstrup lyste både i 1708 og ved Ragnhilds død odelsrett til
Næs, uten at det dog blev nogen innløsning av.
Slik som Næs lå til midt i Jåmtlandsveien led den selvfølgelig meget under
svenskenes innfall i 1718. Erik opgir tapet således:
Skigard og bordklædning opbrent 8 rdl
20 tdr. bygg ................................... . 4 5 »
40 dr. havre ..................................... 60 »
1 td. rug, 1 td. erter .........................
6»
70 lass høi ........................................ 35 »
sk.
»
»
»
»
462
VERDALSBOKA
I hest
II kyr
2 kviger 40
småfe
Gårdsredskap
Matvarer
8 rdl.
38 »
6 »
20 »
6 »
10 »
— sk. 48
»
»
»
»
»
Tilsammen 242 rdl. 48 sk.
Av svenskene hadde han i erstatning fått 30 rdl.; men disse penger tok major
Fabers avdeling tilbake, da de brandskattet bygden på tilbaketoget fra Skånes
skanse til Sverige.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården ikke hadde nogen husmann,
skog til fornødent hustømmer og brenne. Den betegnes som «letvunden, tildels
frost undergiven, tager og lidt skade af elvebrud». Utseden var Vi skjeppe rug, 2
tdr. bygg, 10 tdr. havre og Vi skjeppe grå erter; der avledes 50 sommerlass
vollhøi og 20 lass ekerhoi, og besetningen var 4 hester, 12 kyr, 5 ungnaut, 20
sauer og 8 geiter. Tienden blev satt til VA skjeppe rug, 1 td. blandkorn, 3 tdr.
havre, 1 bismerpd. erter og 1 bismerpd. ost. Skylden blev foreslått forhoiet med
12 mkl, og der anføres i den anledning: «Ihvorvel denne gaard har ingen anden
herlighed end som oven-meldt er, og i henseende til korn og høavling ei høiere
end for sin leie kunde ansees, saa dog formedelst dens beleilige situation, og
fordi opsidderen kan vinde ved en liden handel med jåmterne, som igjennem
denne gaard maa passere til Levanger marked, er den derfor fornemmelig med
ovenanførte 12 mkl. paalæg bleven anseet.»
Ole Olsen Næs hadde 6 sønner, hvorav 2 het Ole. Faren overlot bruken av en
trediedel av gården, svarende til det senere Østre Næs, til Ole den eldre og
beholdt selv de to trediedeler, svarende til Vestre og Midtre Næs, som han
ønsket, at Ole den yngre skulde ha efter ham, og drev underhandlinger med den
eldste sønn om dette, både personlig og ved mellemmenn. Ole den eldre vilde
imidlertid ikke gå inn på denne ordning, men forbeholdt sig å innløse hele gården.
For denne forlangte faren 300 rdl, en pris, som Ole ikke vilde betale. Derimot
forlangte han å få innløse den på de vilkår, som faren vilde tilstå den yngre bror
eller andre; men det vilde ikke faren gå inn på. Han ønsket å ha den yngre sønn på
hovedbolet, og at den eldste skulde bli ved den trediedel, som Østre Næs
utgjorde. For å få dette istand, foretok han endel manøvrer, som resulterte i en
langvarig prosess, og som han ikke kom godt fra. Hermed forholdt det sig
således:
Som ovenfor nevnt hadde Ole Iversen Næs av forste ekteskap to sønner,
Hans og Anders, altså halvbrødre av Ole Olsen Næs.
NES
463
Hans var dod ugift; men Anders hadde en sonn, Jakob Andersen Sæter i Skogn,
hvis formynder Ole Næs var. Hverken Anders eller sonnen Jakob hadde gjort
noget odelskrav til Næs gjeldende i de 23 år, Ole nu hadde eiet gården.
Men nu fikk Ole Næs Jakob Sæter til å lyse odelsrett på egne og søsteren
Ingeborgs vegne, og den 28. juni 1748 skjotet han Næs til denne for 200 rdl,
«skjønt jeg i hævds tid har boet paa gaarden, og mine arvinger desformedelst vil
formene sig enslags odelsret efter min tid til samme gaard», og han angir videre
som grunn til, at han selger gården til Jakob, at han har vært Jakobs formynder,
men dessuaktet undlatt å lyse hans odelsrett til den.
Ved dette skjotes tinglesning den 0. september 1748 nedla Ole den eldre
protest, samtidig som han selv lyste odelsrett til gården, og da Jakob Sæter ikke
vilde avfinde sig med ham i mindelighet og overdra ham gården for den pris han
selv hadde gitt for den, anla han odelslosningssak, hvori dom falt 16. april 1746.
Ved denne blev Jakob Sæter domt til å fravike gården mot refusjon av
kjopesummen, og dessuten måtte han og Ole Næs tilsammen betale Ole den eldre
41 rdl. 3 ort 12 sk. i omkostninger og for akten 19 rdl. 1 ort samt til justiskassen
3^2 ort, så det blev dem en nokså dyr manovre.
Ole Næs døde samme år, 69 år gammel. Sønnen hadde ennu ikke overtatt
gården, så dens besetning registrertes på skiftet. Den bestod av 4 hester og 1 foll,
6 kyr, 7 ungnaut, 8 sauer, 14 geiter og 4 svin. Avlingen det år opgis til 27 tdr. bygg
å 1 rdl. 2 ort 12 sk. og 49 tdr. havre å 3 ort 12 sk. Jakob Sæter hadde innlevert
regning på boet for halvdelen av omkostningene i den odelssak, hvorved gården
blev ham fradømt; men skifteretten godkjente ikke kravet. Ingeborg Sæter hadde
også innlevert et krav på boet for farsarv, som Ole Næs i egenskap av hennes
formynder skulde ha hatt under forvaltning. Også dette krav blev avvist, da det
oplystes, at arven bestod i løsøre, som aldri hadde vært i Oles besiddelse, men
som hennes mor, Maren Sæter, hadde hatt til bruk.
Boet efter Ole Næs viste en nettobeholdning av 129 rdl. 2 ort, aktiva var 195
rdl. 3 ort 16 sk.
Ole Olsen den eldre kom således i besiddelse av gården. Ole Olsen den yngre
bygslet Mikvold og døde der i 1766.
Ole Næs delte gården i to: Østre og Vestre Næs. Ved skyldsetningsforretning
av 14. august 1777 blev Vestre Næs satt i en skyld av 1 sp. 1 ore 12 mkl. Østre
Næs halvparten eller 2 øre 6 mkl.
464
VERDALSBOKA
NÆS ØSTRE Gårdsnr. 118,
bruksnr. 4.
Da Ole hadde delt Næs, overdrog han ved skjote av 30. desbr. 1777 Vestre Næs til
sin eldste sønn, Ole Olsen den eldre, for 800 rdl. (Han hadde nemlig også 2 sonner
av navnet Ole).
Østre Næs solgte han ved skjote av 17. august 1778 til en annen av sine sonner,
Elling Olsen, for 500 rdl. Ifolge en kontrakt av 16. august samme år skulde dog Elling
ikke tiltre eiendommen og heller ikke erlegge noget av kjopesummen, så lenge nogen av
foreldrene levet. Ole Olsen vedblev således å bruke Østre Næs, og der døde han i 1787.
Han var en efter tidens forhold meget velstående mann, rik både på barn og gods.
Han hadde 6 sønner og 4 døtre, som ved hans dod alle var meget vel anbragt, og selv
etterlot han sig en formue på 1615 rdl. 1 ort 16 sk. Ved skiftet efter ham registrertes
solvtøi for 13 rdl. 1 ort 12 sk. En bilegger kakelovn, den første på Næs, er anskaffet i
hans tid, den verdsattes til 6 rdl. Dessuten noteres adskillige møbler, bord, stoler etc,
som ennu kun pleiet å finnes hos de mest velstående bønder. En huspostil, en bibel og et
par andre bøker fantes også og dessuten «et skilderi og 5 trøkte tavler». Den registrerte
besetning var 2 hester, 8 kyr, 7 ungnaut, 9 sauer, 15 geiter og 4 svin. Avlingen er meget
omstendelig opgitt til: 13 staurer rug, 3100 bånd bygg, 2900 bånd havre, 156 bånd grønn
havre o.s.v.
Enken, Guru Arntsdatter, opgav nu gården for sønnen Elling Olsen og tok det kår,
som var sikret henne ved kontrakt av 16. august 1777, nemlig 3V2 tdr. bygg, 7 tdr.
havre, for til 2 kyr og 3 sauer m. m. Hun døde som kårkone på Østre Næs i 1793 og
efterlot sig en formue på 865 rdl. 2 ort 17 sk, det meste i utestående fordringer og
kontanter.
Elling Olsen var imidlertid kommet i besiddelse av Melby ved ekteskap med
Siri, enken efter Sakarias Melby. Han brød sig da ikke om å ha Østre Næs, som
han ved skjote av 4. januar, tgl. 22. februar 1788, overdrog til en yngre bror, Ole
Olsen den yngre, for 499 rdl. Denne hadde nu gården til han ved skjøte av 15.
august 1828, tgl. dagen efter, overdrog den til sønnen, Ole Olsen, for 1000
x
spdl. og et kår på 5 tdr. bygg, 10 tdr. havre, % td. hvete. 12 tdr. poteter, k td. rug,
x
Vs td. erter, k mål «rodland» (kålrabiland), V4 mål linland og for til 2 kyr og 6
småfe. Dette betydelige kår blev anslått til en verdi av 30 spdl. årlig. Det heter
ved dette salg, at «sælgeren er beheftet med værgemaal» — muligens på grunn
av alder.
___
J
465
Den Ole Olsen, som således overtok Østre Næs, var den fjerde av dette navn
på Næs. Den femte og siste Ole Olsen overtok gården ved farens dod ifl. skjote av
7., tgl. 8. februar 1854, utstedt av moren, Beret Marta Halvorsdatter.
Østre Næs hadde i 1835 en besetning på 3 hester, 12 storfe, 26 sauer, 12
geiter og 2 svin, og utseden var Vs td. hvete, Vi td. rug, 2Vi tdr. bygg, 13 tdr.
havre, Vs td. erter og 6 tdr. poteter.
Næs østre, sett fra nord 1920.
Fot. E. Musum.
I 1865 var besetningen 5 hester, 12 storfe, 25 sauer, 7 geiter og 4 svin og
utseden Vs td. hvete, Vs td. rug, 2Vi tdr. bygg, 14 tdr. havre og 10 tdr. poteter.
Der var 2 husmannsplasser: 1: Næs-moen, 2: Næsvald, hvorpå føddes 2 kyr, 8
sauer og 2 geiter og såddes Vi td. bygg, 2 tdr. havre og 1% tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 4 hester, 1 okse, 6 kyr, 2 ungnaut, 26 sauer og lam, 8
geiter og kidd og 4 svin og griser og utseden Vi td. hvete, 3% tdr. bygg, 17 tdr.
havre, Wi tdr. havre til grønn-for, Vs td. erter, 20 tdr. poteter og 20 ruter
anvendtes til andre rotfrukter. Der var nu bare 1 husmannsplass, hvor der føddes
1 ku, 4 sauer og 3 geiter og såddes Vi td. bygg, I V 2 tdr. havre og 2Vi tdr. poteter
samt anvendtes 4 ruter til andre rotfrukter.
Ole Olsen den femte hadde ingen sønner. Hans eldste datter Laura blev gift
med Elias Olsen Lyng, som overtok gården for 4000 kr. og kår til en årlig verdi
av 160 kr. ifl. skjøte av 16. juli, tgl. 3. august 1861.
Gården blev sterkt redusert ved skredet: Ca. 150 mål dyrket jord og ca. 150
mål skogland blev overslammet. I erstatning fikk
466 V E R D A L S B O K A
eieren 6500 kr. Senere blev der tildelt gården ca. 300 mål av utrasleiret.
Den er nu på ca. 200 mål dyrket jord, hvorav ca. 100 dyrket av siste eier, og
har en besetning på 3 hester og 9 storfe.
Fraskilte parter:
Næsgård, 16 mål, solgt i 1865 til Ole Anderssen Bjørken for 1300 kr.
Bruket blev senere solgt til Paul Stiklestad, som igjen solgte til standartjunker
Anton Slapgård, den nuværende eier.
Lågnæs, 10 mål, solgt i 1864 til Henrik Lågnæs for 300 kr. Han solgte
senere til svigersønnen, Ole Svedjan, som nu har bruket.
Høgnæs, 10 mål, solgt i 1865 til Annæus Nilssen Indal for 500 kr. Nu
eier enken, Mette jonsdatter, bruket.
Sør næs, 18 mål, solgt i 1602 til Oleanna Jo hanne sd att er for 1200
kr. Hun solgte senere til Ole Eliassen Næs, som nu er eier.
NÆS VESTRE Gårdsnr. 118,
bruksnr. 1.
Den gård, som ved skyldsetningsforretning av 14. august 1777 var utskilt og
skyldsatt for 1 sp. 1 øre 12 mkl, omfattet det senere Næs vestre og mellem.
Gården blev, som for nevnt, av Ole Næs ved skjote av 30. desember samme år
overdratt til hans eldste sønn, Ole Olsen den eldre, for 800 rdl. Ved skifte i
1788 efter dennes forste hustru, Marit Halvorsdatter Lunden, blev den verdsatt til
1000 rdl. Der påhvilte den da en panteheftelse på 450 rdl, utstedt 20. februar 1778
til Jakob Eriksen Levanger, som ved testamente hadde overdratt den til Skogns
fattigkasse. Dessuten var der en obligasjon til farens dødsbo på 400 rdl. Tross de
betydelige heftelser på gården må nok Ole Vestre Næs betegnes som en velstandsmann, idet aktiva var 1444 rdl. 22 sk. og beholdningen 315 rdl. 3 ort 21 sk.
Med hustruen hadde han arvet 12 mkl. i Lunden, på skiftet verdsatt til 60 rdl. Den
registrerte besetning var 4 hester, 9 kyr, 7 ungnaut, 16 sauer, 16 geiter og 3 svin.
Velstanden oket i Oles tid. Da det led på slutten med ham, bestemte han, at
hans annen hustru, Marit Knutsdatter, efter hans død skulde ha et jordstykke på
øst- og nordsiden av gården med et nærmere betegnet skogstykke og
havnegang for så mange kreaturer, som kunde fødes på dette jordstykke;
dessuten skulde hun ha fritt husvær, den sondre låve, det østre fjøs, det nye
stabbur og den under arbeide værende nye stue samt endel nærmere betegnede
mobler. Dette bestemte han ved kontrakt av 4. juli 1768, da han efter
467
sin egen uttalelse i kontrakten befant sig «i de omstendigheter, at jeg selv synes
ved døden herfra at skal blive henkalded». Han døde også ikke lenge efter. På
skiftet efter ham registrertes en besetning på 4 hester, 10 kyr, 11 ungnaut, 35
geiter og 4 svin og en avling på 3 lass rug å 1 rdl, 20 lass bygg å 10 ort, 50 lass
halvbygg å 7 ort, 50 lass havre å 2 rdl. og 3 lass skinhavre samt 414 vog høi å 12
sk. Obligasjonen til Skogns fattigvesen var svunnet inn til 258 rdl. 3 ort; men med
bryllupsutstyr til 6 barn å 35 rdl. og begravelsesomkostninger 50 rdl. blev gjeld
og omkostninger 1000 rdl. 1 ort 22 sk. Da aktiva var 1722 rdl. 3 ort 22 sk, blev
beholdningen 720 rdl. 2 ort.
Ole hadde før sin død overdratt gården til sin eldste sønn, som også het Ole
Olsen, for 1600 rdl. Denne drev i begynnelsen gården sammen med broren
Halvor, til hvem han ved skjøte av 8. august 1803 solgte 1 øre 12 mkl. i den for
896 rdl. Delene blev særskilt skyldsatt 28. mai 1805 og Halvors del blev kalt
Søndre Vestre Næs; den går dog mere almindelig under navnet Mellem Næs.
Ole Olsen Vestre Næs var vaktmester. I den tid, han hadde gården, gikk det
sterkt tilbake, hvortil vel uårene og pengeforvir-ringen tør ha vært medvirkende
årsaker. Ved hans død i 1820 var boet fallitt, besetning og avling ubetydelig og
gjelden stor. Gården blev verdsatt til 800 spdl.; men der var både 1, 2. og 3.
prioritets pantelån på den til et beløp av 625 spdl. foruten en hel del annen gjeld,
hvoriblandt skatterestanser for flere år. Den hele gjeld var 602 spdl. 16 sk. og
boets underskudd 66 spdl. 3 ort. Innbo og losore, besetning og avling var verdsatt
til 77 spdl. 16 sk. Skiftet blev først avsluttet 11. juni 1822.
Enken, Sara Olsdatter, giftet sig med Jon Pedersen Kvello, som var 17 år
yngre enn henne, og han overtok nu gården, idet han utredet endel summer, utlagt
på skiftet efter Ole Olsen. Kvitteringer herfor er tgl. 7. desember 1826.
Gården kom atter for en kort tid tilbake til den gamle Næs-familie, idet Jon
Pedersen ved skjøte av 26. november 1828, tgl. 5. desember samme år, solgte den
for 900 spdl. til vaktmester Ole Næs' bror, Knut Olsen, og et kår til Jon og Sara
x
på 20 vog bygg, 40 vog havre, for til 2 kyr og 8 småfe, 1 å mål åker og Y2 mål linland. Jon druknet straks før jul 1843 i en bekk ved Næs. Sara døde på Lunden i
1858.
Knut klarte ikke å bli ved gården. I 1834 lot Jelstrup eksekvere hos ham for en
fordring på 42 spdl. 107 sk, og året efter blev gården efter rekvisisjon av
Trondhjems sparebank solgt ved tvangsauksjon den 3. mai 1835 til proprietær
Jelstrup for 620 spdl. Han fikk skjøte 5. august, tgl. 8. oktober 1835.
468 V E R D A L S B O K A
Gården hadde i 1835 en besetning på 4 storfe, 16 sauer og 1 svin og en utsed
av 2% tdr. bygg, 13 tdr. havre og 2 tdr. poteter. Den dreves da som underbruk.
Ved skjote av 5, tgl. 6. april 1838, solgte Jelstrup den for 1200 spdl. til
Monrad Rosenvinge, som heller ikke har kunnet klare forpliktelsene; ti et par
år efter sees Jelstrup å ha tatt gården igjen på auksjon for 650 spdl. (Skjote 4.
mai, tgl. 16. august 1840). Så solgte han den til Johannes Tomassen Moe fra
Øren ved skjote av 4. november, tgl. 15. desember 1842. (Se Moætten, Kausmo).
Efter en besiktigelse den 22. oktober 1844, forlangt av Johannes Moe, blev
gårdens skyld nedsatt til 8 dal. 2 ort 18 sk. på grunn av elvebrudd, som skjonnedes
å ha forringet gården med en syttendedel.
Besetningen var i 1865 2 hester, 10 storfe, 24 sauer og 2 svin og utseden %
td. rug, 1 td. bygg, 14 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Der var 3 husmannsplasser: 1:
Haugan, 2: Næsmoen (i 1875: Roaldmoen), 3: Næsoren, med en samlet besetning
på 4 kyr, 6 sauer, 1 geit og 1 svin og en utsed av % td. bygg, 2 tdr. havre og 4 tdr.
poteter.
Ved skjote av 8, tgl. Q. desember 1875, solgte Johannes Moe gården for 1800
spdl. og kår til Johannes Olsen Bjartnes. Den hadde da en besetning på 1
hest over og 1 under 3 år, 6 kyr, 1 ungnaut, 22 sauer og lam og 3 svin og griser og
utseden var Vs td. hvete, 1% tdr. bygg, 13 tdr. havre, 10 tdr. poteter og 12 ruter
bruktes til andre rotfrukter. På de 3 husmannsplasser foddes tilsammen 1 hest, 2
kyr, 15 sauer, 7 geiter og 2 svin og såddes 7ao td. rug, 17A>o td. bygg, 3 tdr. havre,
8 tdr. poteter og anvendtes 12 ruter til andre rotfrukter. (Se Lennesætten).
I Johannes Olsens tid blev der inngått en forening om delingen av den utmark,
som tilhørte Næs vestre, mellem og østre i fellesskap. Den er dat. 1. september
1877, tgl. 14. august 1878.
Ved skredet blev hele denne gårds jordvei overslammet og husene odelagt.
Staten overtok eiendommen, og Johannes kjopte Kleven i Frol og flyttet dit.
Fraskilte parter:
Næsmoen, gårdsnr. 118, bruksnr. 2, blev skilt fra Næs vestre ved
skyldsetningsforretning av 21. juli, tgl. 12. oktober 1877, og skyldsatt for 1 dal.
3 sk. (ny skyld mk. 1,60), hvorefter Johs. Olsen Næs ved skjote av 12.
oktober, tgl. 2. november samme år, solgte den til husmannen på plassen, Johs.
Roaldsen, for 1200 kr. og kår til den tidligere kårkone der, Elsebe Ellevsdatter.
NES
469
NÆS MELLEM Gårdsnr. 118,
bruksnr. 3.
Som for nevnt fikk Halvor Olsen av broren, vaktmester Ole Vestre Næs,
skjøte på 1 ore 12 mkl. av Vestre Næs den 8. august 1807. Dette er Mellem Næs.
Da broren dode, og hans bo var fallitt, måtte Halvor ved forlik av 3. februar 1823
forplikte sig til innen et år å innfri sin del i en obligasjon til C. Tonseth av
Trondhjem, for hvilken Vestre Næs var pantsatt i 1800, altså for delingen. Halvor
klarte ikke dette, men måtte selge gården til Anders Anderssen Vigdal av
Buvik for 820 spdl. Skjotet er av 10. september, tgl. 7. oktober 1824.
I 1835 var besetningen 1 hest, 4 storfe, 20 sauer og 1 svin og utseden Vs td.
rug, % td. bygg, 8 tdr. havre og 6 tdr. poteter.
Anders synes å ha klart sig bra tross eiendomsverdienes syn-ken. Ved skifte
i 1840 efter hans hustru, Ingeborg Olsdatter, taksertes gården til 550 spdl. med
pantegjeld til Norges Bank på 355 spdl. Gårdens utsed opgis ved denne leilighet
år om annet å være V2—1 td. bygg, 9—10 tdr. havre og 8—10 tdr. poteter, og der
kunde f odes 1 hest, 5—6 storfe og 10—12 småfe. Aktiva var 725 spdl. 4 ort 10
sk. og beholdningen 242 spdl. 1 ort.
Ved skjote av 13, tgl. 14. august 1844, overdrog Anders gården til sonnen,
Havtor Anderssen, og tok kår. Havtor kom imidlertid senere til Bjørken og
solgte Næs til Sakarias Sakariassen ved skjøte, dat. og tgl. 7. februar 1854.
Denne hadde ikke gården lenge: Allerede ved skjote av 16. januar, tgl. 6. februar
1861, overdrog han den for 1555 spdl. til Nils Jonsen Hallem, idet han
forbeholdt sig bruken av endel husrum på gården samt bruksrett til 2 mål jord, rett
til brenne m. v.
Gårdens besetning var i 1865 3 hester, 5 storfe, 20 sauer og 1 svin og utseden
Vs td. hvete, Vi td. rug, \V> tdr. bygg, 10 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Den hadde
3 husmannsplasser: 1: Næs-gjerdet, 2: Næsmoen, 3: Haugan. Disse hadde
tilsammen et husdyrhold på 1 ku, 22 sauer, 5 geiter og 1 svin, og utseden var Vie
td. rug, I V 2 tdr. bygg, 3 V 4 tdr. havre og 10 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester, 3 kyr, 1 ungnaut, 15 sauer og lam og 2 svin
og griser, og utseden var 1% tdr. bygg, 7 tdr. havre og 8 tdr. poteter; dessuten
bruktes 10 ruter til andre rotfrukter. Der var nu 4 husmannsplasser, nemlig
foruten de før nevnte plassen Færgestedet; på disse føddes 3 kyr, 16 sauer, 6
geiter og 1 svin og såddes l,/*> td. bygg, 3 V 4 tdr. havre og 11 tdr poteter samt
anvendtes 6 ruter til andre rotfrukter.
Nils Jonsen døde i 1887, og enken, Guruanna Jonsdatter, avstod gården for
3600 kr. og kår til svigersønnen Ole M. Ellingsen
470
Vinne, som var gift med henes eneste barn, Anna Kristine. Ole dode i 1625.
Enken hadde så gården til i 1926, da hun overdrog den til sønnen, Nils Olsen
Næs, for 7000 kr. og kår.
Denne gård blev også sterkt redusert ved skredet. Den er nu på 75 mål,
hvorav 30 mål er dyrket av Ole Ellingsen. Besetningen er 1 hest og 5 storfe.
Fraskilte parter:
Lågnæs, 7 mål, solgt i 1610 til Henrik Lågnæs for 400 kr. Næs mellem
vestre, 11 mål dyrket og 4 mål udyrket jord, solgt i 1917 til Johannes Kulsli
for 2500 kr.
Næsætten.
A. Jon Minsås, opsitter på .Minsås søndre i begynnelsen av 1600-årene.
B. Iver Minsås, opsitter på Minsås søndre fra c. 1615 til c. 1660. C l . Jon
Iversen (opføres som sønn på Minsås i 1665, var
da 44 år). C 2. Bård Iversen (var i 1665 24 år). C 3. Ole Iversen Næs,
f 1667. * 2) Ragnhild Ellingsd. Fåren,
t 28. januar 1724. Hun * -) Lensmann Erik Paulsen
Næs eller Leirfald.
1
D i. Anders Olsen, f c. 1726, skifte 29. januar 1727.
E 1. Jakob Andersen Sæter, Levanger, f. c. 1716.
E 2. Ingeborg Andersd. Sæter. D 2.1 Hans Olsen. D3/Bård
Olsen, f p. Næs 1710. D 4.2 Ole Olsen Næs, f P- N. 3. juni 1746, 71 år
3 mdr.
2 uker 3 dg. gl. * 1709 på Hegstad m. Brynhild
Halvorsd. Bjartnes, f p. Mikvold 8. januar 1764,
77 år gl.
E l.Ole Olsen Næs østre, f. p. N. 1710, t smst.
1787. * 1735 på Hegstad m. Guru Arntsd.
Landfald, f. p. L. 1711, t P- Næs 1792.
F l.Ole Olsen Næs vestre, (Tvilling), f. p. N. 1740, f
smst. 1798. * l) 117 A Marit Halvorsd. Lunden, +
P- Næs 1788, 39 år gl. * '-') 1789 Marit Knutsd.
Okkenhaug, f. p. Ysse 1759.
G 1. Ole Olsen Næs vestre, vaktmester, f. p. N.
1774, f smst. 1820. * 1799 Sara Olsd.
Lennes, f. p. Lennesvald 1773, t p. Lunden
1858. Hun * 2) 1821 Jon Pedersen Kvello.
NES
471
H E Ole Olsen Sundby vestre, f. p. Næs 1805, t P- Skrove vestre 1846. * 1831
Marta Sivertsd. Sundby, f. p. Skrove 1784, + P-Sundbv 1852, enke efter
Lars Barosen Sundbv vestre.
H 2. Ole Olsen f. p. Næs 1808.
H 3. Elling Olsen Vinne, f. p. Næs 1814, f P- Vinne 1872. * 1842 Gjertrud Larsd,
f. p. Sundby 1816, + P- Vinne 1880. I 1. Olaus Ellingsen Vinne, f. 1846. *
Hanna. I 2. Ole Ellingsen Vinne, Næs mellem, f. 1846, f 1625. * 1887
Anna Kristine Nilsd. Næs, f. 1856, f 1630.
J 1. Elisæus Olsen Næs, f. 1860.
J 2. Nils Olsen Næs, f. 1893. * 1928 Birgitte Valoen, Stod.
I 3. Sefanias Ellingsen, f. 1851.
I 4. Elisæus Ellingsen, f. c. 1854.
I 5. Gustav Ellingsen, f. 1858.
I 6. Liva Ellingsd, f. c. 1841.
I 7. Sirianna Ellingsd, f. 1844.
I 8. Ragnhild Ellingsd, f. 1860.
I 9. Laura Sisilie Ellingsd, f. 1863. H 4. Marta Olsd, f. p. Næs 1801, f som
kårkone p. Lunden 1886.
* 1826 Ole Olsen Lunden, f. p. Stiklestad 1796, t (av slag)
som kårmann p. Lunden 1881. Se Vester Bredingsætten. H 5. Ingeborg Olsd,
f. p. Næs 1803, t P- Skjordal 1866. * 1829 Tore
Gabrielsen Haga, f. p. Hagavald 1804, f som kårmann p.
Skjordal 1896.
I l.Ole Toresen Skjordal, f. p. Næs 1826, reiste til Amerika 1873. * 1859
Guruanna Johansd, f. p. Sundbv 1833. J l . Teodor. J 2. Jonetta. I 3.
Kristine. J 4. Ole. J 5. Odin. J 6. Gustav.
I 2. Martin Toresen Bjørken, f. 1839, f 1897. * 1866 Ingeborg Anna
Havtorsd. Bjørken, f. p. B. 1847. J 1. Beret Anna Martinsd, f. 1869, f
1871. J 2. Ingeborg Lovise Martinsd, f. 1871, f 1878. J 3. Anna Gurine
Martinsd, f. 1873. * 1895 Henrik Halman fra Frol. De utvandret til
Amerika. K l . Ingeborg Dortea. * Ingen barn. K 2. Margrete. * 1 barn.
K 3. Lovise. * 3 barn. K 4. Harald Andreas. K 5. Marie. * 1 barn, +• J 4.
Hilmar Teodor Martinsen Bjørken, f. 1876. * 1903 Anna Gustava
Lunden, f. 1878. K 1. Johanne Margrete, f. 1904. K 2. Trygve Georg, f.
1905. K 3. Gudrun, f. 1908. K 4. Ingeborg Pauline, f. 1909. K 5. Lovise,
f. 1911. K 6. Helga, f. 1913. K 7. Aase, f. 1916. K 8. Oddbjørg, f. 1919.
30
472
VERDALSBOKA
J 5. Martin Julius Martinsen Bjørken, f. 1876. * 1907 Pauline
Tynes, Levanger.
K l . Inger Bergljot. K 2. Aase. K 3. Else. K 4.
Ruth. K 5. Marta. K 6. Rolf Asbjørn. K 7.
Ragnhild Marie. K 8. Lilly. K 9. Sidsel. J 6. Jon Bernhard
Martinsen Bjørken, f. 1883. * 1610 Elise Sagmo.
K 1. Mary Bergljot. K 2. Elen Ingeborg. K 3. Tormod. K 4. Solveig.
K 5. Hjørdis. K 6. Eva Johanna. K 7. Arnold Martin. J 7. Ole Georg
Martinsen Bjorken, f. 1890. * 1821 Marie Ingeborg Sundby.
K 1. Ingrid Målfrid. K 2. Leikny Ingebjørg. K 3. Marit Olaug.
I 3. Johannes Toresen Skjordal, Hallan, f. 1847, f 1906. * 1885 Birgitte
Olsd. Melby, f. 1861, + 1908, dtr. av Ole Larssen Melby og h.
Beret Larsd. Stiklestad. Se Leinsætten.
I 4. Olaus Toresen Skjordal, f. c. 1848, t 1918. Han gikk skogskole, fikk deretter
ansettelse ved Meråker bruk som skogforvalter og innehadde denne stilling i ca.
40 år. G2. Halvor Olsen Næs vestre, f. p. N. 1776. * 1767 Anne Gundbjørnsd.
Fåren, f. p. F. 1777. Se Fårenætten. H 1. Marta Halvorsd, f. p. Næs vestre 1767.
H 2. Kirsti Halvorsd, f. p. Næs vestre 1800, f 1801. H 3. Kirsti Halvorsd, f. p. Næs
vestre 1802, f P- Trygstad 1877. * 1823 Lars Olsen Søkstad fra Inderøen, f.
1793, f p. Trygstadvaldet 1888. H 4 Ole Halvorsen Haga, f. p. Næs 1806, t PHaga 1832. * 1830 Marta Johannesd. Haga, f. 1802, t P- Haga som kårkone 1874.
Hun * 2) 1840 Johannes Jonsen Gudding, f. 1811, t som kårmann p. Haga 1860.
(Sønn av Jon Petersen Minsås og p. Elsebe Olsd. Gudding). I 1 Mikal Olsen Haga
ostre, f. p. H. 1829. * 1865 Gurme Jonsd. Hallan, Skogn, f. i Skogn 1846, t PHaga 1892.
J l.Ole Marius Mikalsen, f. 1866. J 2. Marta
Mikalsd, f. 1868.
J 3. Johannes Mikalsen Haga, f. 1870. * Julie Skei. 6 barn.
J 4. Grete Johanna Mikalsd, f. 1872. J 5. Mette
Gustava Mikalsd, f. 1875. J 6. Elisæus Mikalsen,
f. 1878. J 7. Ellen Mikalsen, f. 1881.
NES
473
J 8. Ingeranna Mikalsd, f. 1885. Alle søsken utvandert til Amerika
undtagen Johannes. I 2. Johannes Olsen Lyng, f. p. Haga 1832, f p.
Lyng 1860. * 1868 Karen Marie Andersd. Stuskin, f." p. S. 1833.
J 1. Johannes Johannessen Lyng, f. 1871. I Amerika.
* Oline Olsd. Næs, f. 1892. J 2. Anna Johannesd. Lyng, f.
1874. * Olaus Petersen
Karmhus. J 3. Mette Johannesd, f. 1877. H 5. Guru Halvorsd, f. p. Næs
1808. * 1832 Johannes Hanssen Øren.
H 6. Anne Halvorsd, f. p. Næs 1810, f 1814. G3. Anders
Olsen, f. p. Næs vestre 1785. * 1818. G 4. Guru Olsd, f. p. Næs
vestre 1782.
G 5. Knut Olsen Næs, f. p. N. 1794, t i Stjørdalen 1861. Kjøpte Næs vestre av Jon
Pedersen i 1828, kjopte siden Dvrholte. * 1818 Magnhild Olsd. Lennes, f. p.
L. 1785. H l.Ole Knutsen Næs p. Lorås, Rora, sersjant, f. p. Lennes 1821. *
Guruanna Lorås.
I 1. Lorents Olsen Næs p. Lorås. Var mange år i Amerika.
* Oliva Ellevsd. Holme, Verdalen. I 2. Birgitte Olsd. * Lorents Lein,
Sparbu. H 2. Elling Knutsen Næs, f. p. Reitan 1825
* 1856 Anne Larsd.
Rosvold.
I l.Ole Ellingsen Næs, snekker, bor p. Rindleiret. * Anna
Nikolaisd. Rindsempladsen. I 2. Martin Ellingsen Næs. Bor p.
Vang, et kjøperum av
Berg, Verdalen.
H3. Mikal Knutsen Næs, f. p. N. 1831. * 1864 Anne Marta Mortensd. Værdal,
Inderøen, f. 1842. Var i 1865 p. Austad og i 1875 ved Hylla, flyttet
siden til Skånes. I 1. Martin Mikalsen Næs, f. 1864, kaptein på
dampskibet
«Orkdal». * Karen Knutsd. Skågset, f. 1865. I 2. Martine Mikalsd.
Næs, f. 1866. * Karl Olaussen
Skånes, kjopmann i Trondhjem. I 3. Olaus Mikalsen Næs, f. 1868.
* Lovise Røstadpladsen.
2 barn.
I 4. Ragna Mikalsd. Næs, f. 1870.
I 5. Mikal Mikalsen Næs, f. 1873. * i Amerika.
I 6. Anna Mikalsd. Næs, f. 1876. * Oluf Rønning, Skånes.
I 7. Ole Mikalsen Næs, f. 1878, restauratør i Nordenfjeldske
dampskibsselskap. * 1909 Laura Jordsjør, Trondhjem.
474
VERDALSBOKA
18. Aksel Mikalsen Næs, f. 1880. I 9. Karl Johan Mikalsen Næs, f. 1884, t
1907. H 4. Olaus Knutsen Næs. I Amerika. H 5. Peter Olaus Knutsen Næs,
sersjant. Ugift. H 6. Ragnhild Knutsd. Næs. Ugift. G 6. Marit Olsd, f. p. Næs
vestre 1786. * 1813 Baro Jonsen
Volen. Ingen barn. G 7. Beret Olsd, f. p. Næs vestre 1792. G8. Ingeborg
Olsd, f. p. Næs vestre 1766, t 1797. G 9. Ingeborg Olsd, f. p. Næs vestre 1797. F
2. Arnt Olsen Salthammer, Skogn, f. p. Næs 1740 (tvilling med F l ) .
F 3. Anders Olsen Hojem, Skogn, vaktmester, f. p. Næs 1744.
F 4. Elling Olsen Næs, Melby, kvartermester, f. p. Næs 1751, f P Melby 1812. * 0
1786 Siri Tomasd. Melby, f. p. Skrove 1738, + p. Melby 1800. Enke efter
Sakarias M. * 2) 1801 Guru Pedersd. Leirfald, f P- Melby 1833, 53 år gl.
Hun * 2) 1813 Peder Anderssen Gustad, med hvem datteren Elen Anna, *
Erik Levring, og * 8) 1815 Mikkel Hanssen Rinnan. G l.Ole Ellingsen Melby,
f. 1802, f som kårmann p. Melby 1886. * 1834 Beret Andersd. Stiklestad, f.
p. S. 1808, f P-Holme 1896.
H 1. Guruanna Olsd, f. p. Melby 1836. G 2. Sirianna Ellingsd, f. p.
Melby 1806, f p. Stiklestad 1865.
* l) 1834 Lars Anderssen Stiklestad, f. p. S. 1805, f 1840.
* -) 1842 Arnt Anderssen Holmen, Stiklestad, f. p. Holmen 1806, f PStiklestad 1852, enkemann, sønn av vaktmester Anders Jeremiassen
H. og h. Maria Ellevsd.
H 1. Beret Larsd, f. p. Stiklestad 1836. * 1860 Ole Larssen Melby, f. 1814, f 1871.
Se Garnesætten. H 2. Anne Larsd, f. p. Stiklestad 1838. * Nikolai Kristiansen
Moksnes p. Stiklestad. H 3. Liva Larsd, f. p. Stiklestad 1840, t smst. 1929. *
Johannes Sivertsen Borgen, Stiklestad. G3. Guruanna Ellingsd, f. p. Melby 1808,
f 1848, druknet i Verdalselven. * 1831 Ole Sevaldsen Hage på Ekren, kirkesanger, f. p. Lennes 1805, t P- Ekren 1871. Han * 2) 1851 Beret Tomasd, f. p.
Norberg 1801, f p. Ekren 1885, enke efter Halvor Jakobsen Kråg. G 4. Marta
Ellingsd, f. p. Melby 1810, t p. Fæby 1862. * 1837 Ole Gundersen Eggen på Fæby,
f. i Skogn 1804, t p- Fæby som kårmann 1894. F 5. Peder Olsen Næs, lensmann i
Guldalen, f. p. N. 1754.
NES
475
F 6. Ole Olsen Næs ostre, f. p. N. 1756. Kjøpte Næs av broren, Elling Næs på
Melby. * 1786 Beret Jonsd. Hegle, Skogn, f. c. 1749.
G 1. Ole Olsen Næs østre, f. p. N. 1792, f smst. 1849. * 1822 Beret Marta
Halvorsd. Hegstad, f. p. H. 1795, f som kår-enke p. Næs 1876.
H 1. Beret Olsd, f. p. Næs 1822. * 1849.
H 2. Anne Marta Olsd, f. p. Næs 1824. * L) 1853 Otte Eliassen Lyng, f.
1816, f P- Lyng 1869, sønn av kirkesanger Elias Balgård og h.
Anne Sevaldsd. *2) 1871 Peter Pedersen Rosvold, Lyng, f. p.
Rosvold 1821, f p. Svinhammer 1894.
H 3. Ole Olsen Næs østre, f. p. N. 1830, t som kårmann smst. 1892. *
1860 Guruanna Larsd. Stiklestad, f p S. 1834, f p. Næs 1886.
I 1. Laura Olsd, f. p. Næs 1863. * 1884 Elias Olsen Lyng, Næs, f.
p. Lyng 1852. J 1. Ole Marius Eliassen Næs, f. 1884,
gårdbruker på Næsmoen. * 1910 Karoline Annæusd Indal, f.
1889.
K 1. Einar, f. 1910. K 2. Guri, f. 1911. K 3. Alv, f. 1913. K 4. Liv,
f. 1914. K 5. Ottar, f. 1916. K6. Kjelrun, f. 1918. K 7. Marit, f.
1920. K 8. Svein, f. 1922. K 9. Olav, f. 1925. K 10. Eivind, f.
1929. J 2. Evald Ludvig Eliassen Næs, f. 1888. Nybygger efter
raset på søndre side av elven. * 1911 Maria Martinsd. By.
K 1. Leiv Edvard, f. 1911. K 2. Magne Fredrik, f. 1914. K 3.
Erling, f. 1920. J 3. Olga Gustava Eliasd. Næs, f. 1886. *
1915 Andreas K. Røstad på Søraker, f. 1875, f 1918, blev
slått ihjel av en av sine hester, som han skulde sko.
K l.Ole Andreassen Røstad, f. 1917. J 4. Oskar Matæus
Eliassen Næs, f. 1890, ansatt ved sporveiens kontor i Oslo. *
1914 Sigrid Petersen, Oslo.
K 1. Bjørg, f. 1914. K 2. Ingrid, f. 1916. K 3 Marit, f. 1919. J
5. Anna Birgitte Eliasd. Næs, f. 1893. * 1919 Ludvig Bakkan,
Vinne.
K 1. Karen, f. 1919. K 2. Einar, f. 1921. K 3.
476
VERDALSBOKA
Arne, f. 1923. K 4. Liva, f. 1925. K 5.
Leif Anton, f. 1929. J 6. Sigurd Sakkæus Eliassen
Næs, By nedre,
f. 1896. * 1920 Johanna Augusta Jonsd.
Sundby vestre, f. 1894.
K 1. Lidvard Ingemar, f. 1922. K 2. Eva Lovise, f.
1923. K 3. Sigmund Johannes, f. 1924. K 4.
Olav Magnus, f. 1927.
J 7. Emma Oline Eliasd. Næs, f. 1898, ugift. J 8. Lotte
Eliasd. Næs, f. 1901. * 1927 Anton
Marius Hognes, lærer.
J 9. Ole Margrete Eliasd. Næs, f. 1903, ugift.
J 10. Solveig Eliasd. Næs, f. 1908, ugift.
I 2. Oline Birgitte Olsd, f. 1865. * Johannes Johannessen Lyng mellem østre, f. 1870 .............................
J 1. Karla Johannesd. Lyng. * Peder Johannessen
Sende.
K l . Oline Pedersd.. K 2. Johannes Pedersen.
J 2. Olga. J 3. Julie. J 4. Oskar. I Amerika. J 5. Lilly
Johannesd. Lyng. * 1825 Ingolf Sandberg.
G2. Guru Olsd. Næs, f. p. N. 1768, t P- Lennes 1871. * *) 1825 Lasse
Olsen Lennes, f. p. L. 1797, f smst. 1832. Se Lennesætten. * 2)
1834 Johannes Pedersen Haga.
F 7. Brynhild Olsd, f. p. Næs 1735.* 1761 Tore Bertelsen
Haga, sersjant. Se Hagaætten. F 8 Beret Olsd, f. p. Næs 1738, t PHøen 1777. * l) 1760
Jon Anderssen Lein, Auglen, f. p. Lein 1735, t P- Auglen
1768. Se Leinsætten. * 2) 1769 Elias Olsen Høen. Se
1^ 3.11 nri setteri
F 9. Ragnhild OEsd, f. p. Næs 1746. * 1768 Jon Hanssen
Storborg, Skogn. F 10. Marit Olsd, f. p. Næs 1748, t som kårkone p. Leirfald
vestre 1844. * 1770 Peder Olsen Grevskot eller Leirfald, f p Mo 1747, f PLeirfald 1812. Se Leinsætten. E 2 Bård Olsen Haga, f. p. Hegstad 1714, f p.
Haga 1804. * *) 1743 Malena Pedersd. Haga, f. p. Haga 1723, f smst. i barselseng 1766, dtr. av Peder Karlsen Haga og h. Kristine Nilsd. Brun og enke efter
Tarald Halvorsen Haga. * 2) 1768 Sara Jonsd. Sundby, f. p. Volden 1719, enke
efter Ole Bårdsen Sundby østre.
N E S 477
F l.Ole Bårdsen Haga, f. p. H. 1753, t som kårmann smst. 1844. * 1786 Beret
Jonsd. Lennes, f. p. L. 1765, f som kårkone p. Haga 1844.
G 1. Bård Olsen Haga, standartjunker, f. p. H. 1786, f smst. 1839. * 1820
Beret Eliasd. Mo, f. p. Kausmo 1765. Hun * 2) 1843 enkemann Even
Pedersen Ysse. Hl."Birgitte Bårdsd., f. 1813, t 1366. (Mor: Marta
Pedersd. Hallem). * 1835 Ole Nilssen Øren, f. c.
1808, f 1886.
H 2. Peder Olaus Bårdsen Haga, f. p. Nestvold 1822, t p. Haga 1867. *
1844 Marta Olsd. Øren, f. p. Øren 1821, dtr. av Ole Bentsen
Øren og h. Helene Eliasd Hun *2) 1871 Ole Aagesen. I 1.
Ragnhild Birgitte Olausd, f. 1845. I 2. Beret Marta Olausd, f.
1850. 13. Hanna Olausd, f. 1853. * 1880 Mikal Kålen,
Ekle, f. 1829. (Se Leklemsætten). I 4. Pauline Margrete
Olausd, f. 1857. I 5. Ole Edvard Olaussen på Hesgreien, f. 1863.
Ugift.
I 6. Bernt Oluf Olaussen Haga, Hesgreien, f. 1860, t 1909, kjørte sig
ihjel. Han kjøpte sammen med broren, Ole Edvard, Hesgreien ovre. *
Ragnhdd Pedersd. Ysse, f. 1859. H 3. Elisæus Bårdsen Kvammet, f. p.
Haga 1826. * 1853 Marit Olsd, f. p. Mikvoldvald 1832, f P- Kvammet
1895, dtr. av Ole Bentsen og h. Helene Eliasd. I l.Ole Martin
Elisæussen, f. 1854. I 2. Bernt Oluf Elisæussen Kvammet, f. 1855, f . ..
. * Massine Olsd. Tokstad. Se Hallanætten. Hun *■) Sefanias Berntsen
Solberg. J 1. Marianne Berntsd. Kvammet, f. 1888. * Karl Ranheim,
enkemann. K 1. Magnus Karlsen. J 2. Olga Elise Berntsd. Kvammet, f.
1889. J 3. Einar Marius Berntsen Kvammet, f. 1892. * Klara Herstad, f.
1895. I 3. Hanna Berntine Elisæusd. Kvammet, f. 1858. I 4. Ragnhild
Elisæusd. Kvammet, f. 1861, +• * Jakobsen (fra Buskerud). J 1. Einar.
J 2. Albert. J 3. Eva. J 4. Marie. 1 5. Marenanna Elisæusd. Kvammet, f.
1864. * Oluf Øyen.
J 1. Marie. J 2. Elen Karoline. J 3. Lars.
478
VERDALSBOKA
I 6. Edolf Marius Elisæussen Kvammet, f-I 7. Elise Marie
Elisæusd. Kvammet, f. 1867. * Nordtomme.
J 1. Karoline Nordtomme. * Birger Dypvik. 18. Oline
Elisæusd. Kvammet, f. 1869. * Jon Jonsen Venås.
J 1. Edin Johannes. J 2. Ingemar. J 3. Magnhild.
I 6. Odin Elisæussen Kvammet, f. 1873. * J 1. Gudrun. J 2.
Magda. J 3. Dagny. I 10. Emma Randine Elisæusd.
Kvammet, f. 1875, f. * Gunnar Ervik. J 1. Margit Ervik, *
Øiseth.
K l . Elise. K 2. Reidar. K 3. Emma. K 4. Liv.
H4. Beret Marta Bårdsd, f. p. Haga 1830. * 1850. H 5. Oline Bårdsd, f.
c. 1834. H6. Julianna Bårdsd, f. p. Haga 1837. G 2. Ole Olsen Haga,
sersjant, f. p. H. 1762, f smst. 1873. * 1728 Anne Olsd. Garnes, f. p. G.
1806, f P- Stuskin 1865, dtr .av Ole Skavhaugg og Kirsten Garnes —
blev sparet ved mordet 1806.
H 1. Karen Maria Olsd, f. p. Haga 1826, f p. Stuskin 1866. * 1861 Sevald
Anderssen Stuskin østre, enkemann, f. p. S. 1818. G 3. Elling Olsen, f. p.
Haga 1797. G 4. Anders Olsen, f. p. Haga 1799. G 5. Mikal Olsen, f. p. Haga
1809. * 1844. G6. Peder Olsen, f. p. Haga 1802. F 2. Peder Bårdsen, f. p.
Haga 1756. F 3. Jens Bårdsen, f. p. Haga 1761.
F 4. Maria Bårdsd, f. p. Haga 1744. * 1768 Bård Olsen Sundby, f. p. Sundby
1743, f smst. 1807. F 5. Kirstine Bårdsd, f. p. Haga 1746.
F 6. Brynhdd Bårdsd., f. p. Haga 1746. * 1776 Ole Eliassen
Rosvold, f. p. Stiklestad ovre 1742, sonn av lensmann
Elias Olsen Stiklestad. Se Østvoldætten. F 7. Ragnhild Bårdsd, f. p.
Haga 1751. * 1708 enkemann
Hans Anderssen Nestvold, f. p. Bollgården 1734, f PNestvold 1803. Ingen barn. E 3. Ole Olsen Mikvold, skredder, f. p. Hegstad
1720, f P- Mikvold 1766. * Anne Haldosd. F 1. Beret Olsd, f. p. Mikvold 1751. F 2.
Ragnhild Olsd, f. p. Mikvold 1853.
NES
479
F 3. Brynhild Olsd, f. p. Mikvoldl755.
F 4. Maren Olsd, f. p. Mikvold 1758. * 1785 Jon Anderssen Rein, f. p. R.
175Q. Se Lennesætten. E 4. Jens Olsen Ekloen, f. p. Hegstad 1723, t PEklo 1756.
* 1750 Siri Matiasd. Eklo sondre, t p. E. 1762, 67 år gl,
enke efter Ando Pedersen Eklo. E 5.
Sakarias Olsen, f. p. Næs 1726.
E 6. Hans Olsen Skjærset, f. p. Næs 1732. * 1764 Anne Eriksd. Skjærset, enke
efter Erik Greisen Skjærset. 4.2 Elling Olsen Berg, f P- B. 1732, 46 år 36 uker
gl. * 1715 Magnhild Hansd. Hegle, Berg, f p. B. 1773, 84 år gl, enke efter Arnt
Olsen Berg, med hvem * 1710. Hun * :!) 1734 Jon Eriksen Overholmen, Berg.
Magnhild var formodentlig soster av Bertel Hanssen Hegle på Haga.
E 1. Arnt Ellingsen Haugsvaldet, smed, f. p. Berg 1715, f før 1773. * 1749
Beret Pedersd.
F l . Magnhild Arntsd, f. 1750. I 1801 strandsitter p.
Maritvold. * Ole Rasmussen Haga, t for 1801. F 2. Anne Arntsd,
f. c. 1753.
E 2. Ole Ellingsen Lunden, f. p. Berg 1724, f P- Lunden 1766. Kjøpte i 1758
1 spand i Berg av stedfaren. * 1766 Ingeborg Amundsd. Lunden, f. p.
Gudding 1724, t P- Lunden 1803, enke efter Halvor Anderssen
Lunden. Hun * :!) 1768 Johan Olsen Breding. Se Vester
Bredingsætten. Ingen barn.
E 3. Hans Ellingsen Leveråsen, Skogn, f. p. Berg 1727.
E 4. Ragnhild Ellingsd, f. p. Berg 1718. Bodde i 1773 som enke i
Trondhjem. * Hans Knutsen Hokstad, Trondhjem.
E 5. Beret Ellingsdatter, f. p. Berg 1720. * 1740 Haldo Jonsen Gustad.
F 1. Jon Haldosen Berg, f. c. 1745, f p. Berg 1803. Kjøpte Berg av
arvingene efter Magnhild Hansd. i 1773. * Beret Pedersd, t P- Berg
1805, 54% år gl. G l . Haldo Jonsen Sundby østre, f. p. Berg 1776, t som
kårmann p. Sundby 1844. Overtok Berg efter faren, solgte den i 1815 og
kjopte Sundby samme år. * 1804 Gunhild Andersd. Baglan, f. p. B. 1780,
f P- Sundby 1828. H 1. Jon Haldosen Sundby, f. p. Berg 1805, f
P-Sundby 1842. * 1828 Karen Larsd. Sundbv, f. p. S. 1803, f 1881, dtr.
av Lars Barosen S. og h. Sara Sivertsd. Hun * 2) 1844 Ole Olsen Hofstad,
Sundby, f. p. Hofstad 1811, f p. Sundby som kårm. 1881, sønn av Ole
Mikkelsen Hofstad og h. Ingeborg Andersd
480
VERDALSBOKA
I E Lars Jonsen Sundby ostre, f. p. S. 1828, t 1896. * 1861
Jåda Andersd. Lund, f. i Rennebu 1828.
J 1. Johan Olaus Larssen Sundby østre, f. 1865. *l) Paulina
Hansd, f. p. Indals-vald 1862, t P- Sundby 1895. * 2) Margrete
Karstensd, f. 1866. J 2. Anders Larssen, f. 1871. J 3. Anna
Kristine Larsd, f. 1863. J 4. Ingeborg Sofie Larsd, f. 1869. I 2.
Guruanna Jonsd, f. p. Sundby 1833. * 1859. I 3. Hanna Jonsd, f.
p. Sundby 1839. H 2. Beret Haldosd, f. p. Berg 1807, f 1818. H
3. Peter Andreas Haldosen, f. p. Berg 1810. * *)
1843. * *) 1860. H 4. Johannes Haldosen Byamyren, tømmermann, f.
p. Berg 1813, f 1898. * 1841 Inger Maria Bårdsd, f. p. Rosvoldv.
1816, f 1892, dtr. av Bård Olsen Rosvoldvald og h. Sigri Ellevsd. I 1.
Guruanna Johannesd, f. c. 1841. I 2. Hanna Birgitte Johannesd, f.
1851. I 3. Martin Johannessen, f. c. 1853. H 5. Ingeborg Haldosd, f. p.
Sundby 1817, f p. Bakk-enget 1888. * 1844 Sevald Nilssen
Bakkenget. H 6. Peder Haldosen, f. p. Sundby 1819, døvstum. H 7.
Haldo Haldosen Fætten vestre, f. p. Sundby 1822, t 1893. * 1848
Guruanna Iversd, f. p. Levring 1819, f 1893, dtr. av Iver Pedersen
Levring og h. Kirsti Olsd. . I 1. Gunnerius Haldosen, f. c. 1854. G 2.
Peder Jonsen, f. p. Berg 1783. G 3. Ole Jonsen, f. p. Berg 1786.
G 4. Ragnhild Dortea Jonsd, f. p. Berg 1786, f 1791.
Tvilling med G 3. G 5. Magnhild Jonsd, f. p. Berg 1778. * Kr. Vang,
Åsen. G6. Marta Jonsd, f. p. Berg 1789. G 7. Guru Jonsd, f. p. Berg 1792, f
1796. G 8. Ragnhild Jonsd, f. p. Berg 1795. F 2. Ole Haldosen, f. c. 1749.
Var i 1773 i malerlære hos Dahl i Trondhjem.
F 3. Magnhild Haldosd. * «Jordbrukende mann» Svend i Buksnes
E 6. Anne Ellingsd, f. p. Berg 1726. * *) 1752 Baro Pedersen Balhall, f p. B.
1773, 53 år gl. * 2) 1773 Anders Olsen Rein, enkemann.
HAGA
481
HAGA SØNDRE (HAMMELEN) Gårdsnr. 119. Se Øvre Haga, gårdsnr. 108. Den
part av Øvre Haga, som lå på sydsiden av elven og ved forretningen av 20.
desember 1809 var skyldsatt for 1 ore 4 mkl, kjopte den tidligere eier av Øvre
Haga, sersjant Tore Bertelsen, sammen med sin sonn, Ole Toresen, tilbake av
Frølich for 1600 rdl. Skjøtet er datert Trondhjem 16. desember 1806, tgl. 7.
februar 1810. Gården bestod bare av jordvei, ingen skog. Tore og sonnen delte
nu denne eiendom mellem sig således, at de overtok halvparten eller 14 mkl.
hver. Den part, som Tore beholdt, er den, som i matrikulen av 1836 kalles Haga
sondre sondre.
HAGA SØNDRE NORDRE Gårdsnr. 119, bruksnr. 1. Skyld 1
dal. 2 ort 7 sk.
Den halvpart av Haga sondre, som Ole Toresen overtok, efter at han
sammen med faren hadde kjøpt gården i 1806, kalles i matrikulen av 1836 Haga
søndre nordre. Ole avstod den allerede ved skjøte av 8. februar 1813, tgl. s. d, til
sin svoger, Gabriel Johannessen, for 183% rbdl. navneverdi. Ved en takst,
optatt samme år, blev den verdsatt til 200 rbdl.
Gabriel overdrog den ved skjote av 16. august, tgl. 17. august 1830, for 300
spdl. til sin sønn, Tore Gabrielsen, som i 1844 solgte den til Martinus Olsen
Hokstad for 410 spdl. og kår til Gabriel. Skjotet er dat. 7. februar, tgl. s. d.
Martinus avhendet den igjen ved skjøte, dat. og tgl. 13. juni 1845, for samme pris
til Halvor Ågesen Bjørken. I 1835 var besetningen for Nordre Haga 1 hest, 1
storfe, 8 sauer og 1 svin og utseden Ms td. rug, V2 td. bygg, 3 tdr. havre og 2%
tdr. poteter.
Halvor har vel ikke klaret å beholde gården. I 1851 sees J. G. Monrad å ha
eksekvert hos ham og fått utlegg 1 besetning og innbo.
1 1865 var Martinus Simonsen av Skogn eier, dog uten å ha tinglest hjemmel.
Halvor Ågesen, som fremdeles bodde der, betegnes som «logerende med jord».
Besetningen var 1 ku og 6 sauer og utseden xi td. bygg, 4 tdr. havre og 2 tdr.
poteter.
I 1875 var Kristen Mortensen eier. Besetningen var da 1 hest,
2 kyr, 7 sauer og lam og 3 geiter og kidd, og utseden % td. bygg,
3 tdr. havre og 4 tdr. poteter, hvorhos anvendtes 4 ruter til andre rotfrukter.
Kristen var fodt på Halsetvald 1824. Ved skjote av 18. april, tgl. 28. april
1861, solgte han gården til Edvard Arntsen Sand
482
berg av Skogn for 2100 kr. og kår. Skjotet er utstedt av Martinus Simonsens
arvinger, da Kristen ikke hadde nogen tinglest hjemmel Gården blev aldeles
odelagt i skredet 1893. Kirsten og hustru omkom tillikemed Edvard Sandberg,
dennes hustru, Jokumine Jonsd. Folstad, og hennes mor, Guruanna Folstad.
Fraskilt part:
Langenget, gårdsnr. 116, bruksnr. 2, blev skilt fra Haga søndre nordre ved
forretning av 12. august, tgl. 16. august 1865 skyldsatt for 1 ort 6 sk. Halvor
Ågesen beholdt denne part efter a ha solgt Haga. Besetningen var i 1875 1
ungnaut 4 sauer 2 geiter og 1 svin og utseden Vs td. bvgg, 1 td. havre og 2 V tdr
poteter; dessuten anvendtes 4 ruter til andre rotfrukter
HAGA SØNDRE SØNDRE Gårdsnr. 110, bruksnr. 3. Skyld 1
dal. 2 ort 4 sk, revid. mk. 3,14.
Tore Bertelsen dode i 1813, 78 år gammel. Enken blev snart etter gift med
Anders Tomassen Rosvold, som ved skjote av 24. januar, tgl. 2. februar
1814, solgte gården til Sevald Pedersen Leirfald ior 666 rbdl. 64 sk. Sevald
kjopte i 1816 til tredjeparten eller 7K mkl. i Leirfaldskålen, som han solgte igjen i
1828 Han eiet også litt mere der og det solgte han i 1835.
Ved skifte i 1820 efter Sevalds hustru, Eli Olsdatter, betegnes eiendommen
som «halvdelen av Sondre Øvre Hage, hvilken gaard-part og tildels kaldes
Hammelen». Den blev verdsatt til 200 spdl. og parten i Leirfaldskålen til 150.
Boets aktiva var 533 spdl 1 ort 9 sk. og beholdningen 126 spdl. 22 sk. Besetningen
var 1 hest, 3 kyr, 1 kalv, 11 sauer, 6 geiter og 1 svin. Det er et av de tidligste
skifter, hvor der registreres poteter, nemlig 5 tdr. å 4 ort. Av andre sjelden
registrerte ting kan nevnes en stentavle til 1 ort.
I 1835 var gårdens besetning 1 hest, 1 storfe og 6 sauer og utseden Vs td.
rug, xh td. bygg, 6 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Ved skjote av 16. august 1834, tgl. s. d, overdrog Sevald gården til sin sonn,
Ole Sevaldsen den eldre, for 300 spdl. Ole solgte den igjen ved skjøte av 12.
oktober, tgl. 13. oktober 1843, til Mikal Olsen, som avhendet den for 300 spdl.
til sersjant Johan Andreassen av Skogn ifl. skjote dat. og tgl. 11. desember
1857.
Besetningen var i 1865 1 hest, 3 storfe, 14 sauer og 2 svin og utseden V%
td. bygg, 3 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Andreassen (som nu var standartjunker) solgte gården ved skjøte av 5.
februar 1867, tgl. s. d, til Peter Olaus Tomassen for 300 spdl. og kår. Peter
overdrog den igjen for 1500 kr. til lærer
483
Anders Olsen Balgård, som fikk skjote 5. mai, tgl. 2. juni 1886, men da hadde
hatt den i mange år, idet han står som eier allerede
1 folketellingen av 1875. Balgård kjopte i 1881 en fraskilt part av Skjordalen,
Lilleaunet, som derved kom til å gå over i Haga.
Gårdens besetning var da 1 hest, 3 kyr, 6 sauer og lam, 3 geiter og kidd og 1
svin, og utseden Vs td. hvete, % td. bygg, 4 tdr. havre, VAtd. havre til grønnfor, 6
tdr. poteter og dessuten anvendtes 6 ruter til andre rotfrukter.
Ved skjote av 12. juni, tgl. 14. august 1883, solgte lærer Balgård gården
tillikemed Lilleaunet, av samlet skyld 1 dal. 3 ort 14 sk, for 3000 kr. til Johan
Ellingsen, som allerede i 1886 avhendet eiendommene for 4000 kr. til Ole
Anderss. Bjørken. (Skjote 4. mai, tgl. 16. mai 1889).
Gården blev ganske odelagt i skredet. I 1007 var skylden for Haga sondre
sondre 30 ore og for Lilleaunet 12 ore.
SKJØRDALEN Gårdsnr. 120 og gårdsnr. 119,
bruksnr. 4.
Navnet: (Uttales med hovedtonen på 2nen stavelse). — af Skyrudale 1430.
Skørdall 1520. Skiordal 1556. Stordall(l) 1590. Skiørdal 1610. Støerdall(l) 1626.
Schiørdal 1664, 1723.
Skyrudalr, som utvilsomt kommer av et gammelt navn på den bekk, som går
forbi gården, sannsynlig oprinnelig oldnorsk Skyra, hvilket navn vel henger
sammen med intetkjønnsordet skyr = sur-melk. Jfr. elvenavnene Surn og Sura.
Skylden: Skylden i 1650 var 1 sp. 2 øre, fra 1836 5 dal. 3 ort 4 sk, i 1907
mk. 12,45, fordelt på 7 bruk, hvorav: Bruksnr. 1 Skjordalen østre, mk. 5,68.
Bruksnr. 2. Skjordalen vestre, mk. 3,28.
Eiere: Erkestolen eiet i middelalderen 1 pund kornskyld og 5 heldaland
«af skyrudale». Det var på Aslak Bolts tid bygslet for
2 ørtuger (16 mkl.). Det må være avhendet i 1400-tallet; ti det finnes ikke i de
senere erkebispers jordebøker.
I 1650 er eiendomsforholdet:
Stiklestad kirke
Verdalens prestebord
1 sp.
og bygselretten.
2 øre
Tilsammen 1 sp. 2 øre
Da fogd Arnet i 1781 solgte Verdalens kirker med underliggende jordegods
til Rasmus Hagen, undtok han Skjordalen. Denne gård blev ved auksjon 26. mai
1786 i Arnets bo solgt for 510 rdl.
484
VERDALSBOKA
til brødrene Elling Olsen og Ole Olsen Næs, som fikk skjøte 7. november
1786, tgl. 21. februar 1787. Ved skjøte av 21. februar 1793, tgl. s. d. solgte
brødrene den for 550 rdl. tilbake til Rasmus Hagen, idet de dog forbeholdt sig
for deres levetid å få hugge i gårdens skog hver 4 tylvter langtømmer og litt
gagnstre til gårds-og kjøreredskaper.
Ved auksjon 30. april 1799 i løitnant Rasmus Hagens dødsbo blev gården
solgt til Johannes Eriksen Matberg av Skogn, og siden har den vært
brukernes eiendom.
Brukere: Østhen j Skor dall har i 1520 betalt
x
k mark i
tiende-penningskatt.
Eriick paa Skiiordall står i 1549 for V2 pund smor og 2 pund mel i leding,
Siurd paa Skiørsdal nevnes i skibskattmanntallet av 1559.
Ingebrigt het opsitteren i begynnelsen av 1600-tallet, i 1620 avløst av
Oluf eller Ole, som har vært på gården til henimot 1660.
og
Besetningen var i 1657 1 hest, 5 naut, 2 geiter og 3 sauer.
Opsitter i 1660 er Laurits eller Lars Siurdsen. Han var i 1665 40 år
gammel, og hjemme var en sønn, Tarald Olsen, hvorav kan sluttes, at Lars er
kommet til gården ved ekteskap med formannens enke.
Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til I V 2 spand.
Tienden sattes til 1 td. bygg og 3 tdr. havre, ledingen til 3 ort og småtienden til
W2 ort 4 sk. «Findes hommelhauge och brendefang», heter det.
Lars opføres som bruker ennu i 1680-årene, men i 1691 er han iallfall vekk;
ti det år er enken Skjør dals arvinger, Ole og hans bror, stevnet for rest på
høiskatten for 1677.
Næste opsitter het Haldo. Han synes å ha sittet trangt i det; ti han sees ofte
å ha vært stevnet for resterende landskyld, således både i 1666, 1702, 04 og 09.
Han døde i 1711, 67 år gammel, og nu har visstnok enken brukt gården en rekke
år. Hun led som andre tap ved svenskenes plyndringer i 1718, idet skaden opgis
således:
20 » 24 »
Skigarden opbrent
15 » — »
9 tdr. bygg..............
20 » — »
10 tdr. havre
6 » — »
40 lass høi ................
7 »—
»
1 hest ......................
6 »—
»
2 kyr .......................
2 »—
»
3 kviger ................
1 »60
»
4 småfe ...................
Klær og innbo ...
3 rdl. — sk
Tilsammen 80 rdl. 84 sk.
S K J O R D A L E N 479
Svenskene hadde dog betalt usedvanlig meget i erstatning, nemlig 30
caroliner. •
I 1723 het opsitteren Peder. Det er rimeligvis den Peder Haldosen
Skjordalen, som blev gift dette år, og han var vel sonn av den forrige opsitter.
Ved matrikuleringen samme år oplyses, at gården hadde 1 husmann, som
sådde V% vog, litt skog til tommer, brenne og gjerdefang til gårdens fornødenhet,
ingen seter. Den betegnes som «meget tungvunden og maadelig kornvis».
Utseden var U/2 tdr. bygg og 5 tdr. havre, avlingen 20 sommerlass hoi og 3 lass
ekerhøi og besetningen 2 hester, 5 kyr, 3 ungnaut, 6 sauer og 5 geiter. Tienden
blev satt til 6 skjepper blandkorn, 1 td. 4 skjpr. havre og 10 mk. ost. Skylden blev
foreslått nedsatt 8 mkl, i hvilken anledning der anføres, at gården «er tilforn
formedelst dens skjønne skoug, som udj aaret 1711 overgick Ildebrand, lagt for
saa dyr leie, mens som dend formedelst samme ueløcke meget er bleven
forringet, er dend desaarsage med 8 mkl. aff elding bleven anseet».
Peder Haldosen Skjordalen døde i 1727, 35 år gammel, og Johan Olsen
Longdalen, som i 1721 var blitt gift med Beret Pauls-datter Bjorken og forst
hadde bodd på denne gård, men siden 1726 på Skjordalen, overtok nu bruken av
gården. Han har dog først fått bvgselbrev 6, tgl. 8. septbr. 1738, av kirkeeieren,
løitnant Lorents Didrik Kluver. I den foregående tid har han da formodentlig brukt
gården for avgift.
Johan synes å ha opgitt gården i de store uår i begynnelsen av 1740-årene, og
Peder Nilssen Lyng har tatt den i bruk. Ved skifte i 1745 efter dennes første
hustru, Gunhild Bårdsdatter, er registrert en besetning på 2 hester, 4 kyr, 2
ungnaut, 5 sauer, 5 geiter og 2 svin. Boets aktiva var 42 rdl. 2 ort 8 sk. og
beholdningen 23 rdl.
Peder Nilssen døde i 1759; 2 år efter blev enken, Marit Andersdatter, gift
med Ole Eriksen Norberg, og rimeligvis har denne nu tatt gården i bruk. Det
heter ved en undersøkelse i 1785 angående underbruksgårder, at Skjordalen
hadde hatt egen opsitter til i 1782; da blev den underbruk under Fæby (fogd
Arnets gård) og bruktes til høislått og havning. Da Arnet blev eier, nedsatte han
3 husmenn på gården, 2 i hjemmemarken og 1 i utmarken. Avling og besetning
angis å være omtrent som på Flåtten, d. v. s. der kunde såes 1 td. bygg og 3—4 tdr.
havre og avles 30 sommerlass høi samt fødes et par hester, 6—7 naut og 10—12
småfe.
Elling og Ole Næs har rimeligvis drevet Skjordalen som underbruk under
Næs. Da Rasmus Hagen var blitt eier, drev han den som underbruk under Ekle.
486
VERDALSBOKA
Ved en forklaring, Hagen lot opta på tinget i 1794 for å bli fri dobbelte skatter
av underbruket, oplyses, at han hadde kjøpt gården vesentlig for skogens skyld,
da Ekle ikke hadde nogen skog. Gården mentes å kunne fø 2 hester, 6—7 naut og
15—16 småfe, og der vilde kunne såes 1 td. bygg og 5—6 tdr. havre. Hagen hadde
2 husmenn der, som sådde til sin fornødenhet, forøvrig bruktes jorden bare til
hoislått.
Ved auksjon i 1766 i løitnant Hagens dødsbo blev gården solgt for 1471 rdl. til
Johannes Eriksen Matberg, som fikk skjøte 4. febr., tgl. 5. november 1801.
Ved en takst, denne lot avholde samme år
1 anledning av et pengelån blev gården verdsatt til 1500 rdl.
Johannes Eriksen dode i 1816, og gården blev på samfrende-skifte efter ham
utlagt til enken og arvingene efter en takst av 6000 rbdl. navneverdi. På
eiendommen hvilte da en panteheftelse til Hagens bo på 2034 rbdl. 16 sk.
Enken, Anne Marta Ottesdatter, blev i 1816 gift med Ellev Olsen
Gudding, og han overdrog ved skjøte av 7, tgl. 8. februar 1832, gården til
stedsønnene Erik og Otte Johannessønner. De betalte 325 spdl. for den
halvpart, Ellev hadde fått med enken. Ellev og hustru fikk et kår på 8 tdr. havre, 4
y
tdr. bygg, A td. rug, for til 2 kyr og 8 småfe samt 1 mål potetland; det hele blev
verdsatt til 50 spdl. årlig. Ellev dode i 1843, Anne Marta levet til i 1851.
I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 8 storfe, 20 sauer, 12 geiter og 2 svin
og utseden Vi td. rug, 2 tdr. bygg, 8 tdr. havre og 5 tdr. poteter.
Brødrene Erik og Otte hadde ikke gården lenge: Ved skjøte av 2, tgl. 3.
februar 1841, solgte de den til Tore Gabrielsen Haga for 650 spdl.
Tore delte gården i to, idet han overdrog halve gården td sonnen, Ole
Toresen, som dog ikke fikk nogen tinglest hjemmel på den. Først ved
skyldsetningsforretning av 15. august 1876, tgl. s. d, blev gårdene skilt i
matrikulen og hver av dem skyldsatt for
2 dal. 4 ort 2 sk. Den del han beholdt selv, er
SKJORDAL ØVRE ELLER VESTRE Gårdsnr.
120, bruksnr. 2.
Denne eiendom hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 4 storfe, 12 sauer, 6
geiter og 1 svin, og utseden var 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Der var
1 husmannsplass, Håven, uten jord.
Tore Gabrielsen overdrog i 1869 gården for 800 spdl. til sonnen Martin
Toresen, som imidlertid aldri har fått nogen tinglest hjemmel på den og skilte
sig ved den allerede i 1873.
S K J Ø R D A L E N 487
Ved skjøte av 14, tgl. 15. august 1877, solgte Tore gården for 3200 kr. og kår
til Jakob Olsen Djupvik fra Hero, som imidlertid har brukt den allerede i
1873. Besetningen var i 1875 2 hester over 3 år, 5 kyr, 1 ungnaut, 11 sauer og
lam, 12 geiter og kidd og 1 svin og utseden % td. bygg, 7 tdr. havre og 10 tdr. poteter. På husmannsplassen Gamleplassen holdtes 1 ku, 5 sauer og 4 geiter og
såddes % td. bygg, Yz td. havre og 4 tdr. poteter.
Efter skredet solgte Jakob Olsen gården for 6500 kr. og kår til Elias Olsen
Skjørdalen østre 1929.
Fot. H. Anderson.
Næs. (Skjøte 11, tgl. 16. november 1893). Elias Næs har delt op gården og solgt
den til småbruk.
SKJORDAL NEDRE ELLER ØSTRE
Gårdsnr. 120, bruksnr. 1.
Denne del, som Tore Gabrielsen overdrog til sønnen, Ole Toresen,
hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 4 storfe, 12 sauer, 6 geiter og 1 svin og en
utsed av 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Der var 1 husmannsplass;
besetning og utsed på denne er ikke opgitt.
Elling Torstensen Lian fra Frol kjøpte gården for 787 spdl. og kår ifl.
skjøte av 15, tgl. 16. august 1876. Da Ole ikke hadde tinglest hjemmel, er det
Tore som har utstedt skjøtet. Elling hadde gården allerede i 1870. Dens besetning
var i 1875 1 hest over og 1 under 3 år, 5 kyr, 2 ungnaut, 16 sauer og lam, 1
31
488
VERDALSBOKA
geit og 2 svin og utseden IV2 tdr. bygg, 5 tdr. havre, V*> td. erter, 8 tdr. poteter
og 6 ruter bruktes til andre rotfrukter. På de to husmannsplasser, Håven og
Gravemoen, foddes 1 ku, 5 sauer og 4 geiter og såddes Vi td. bygg, 1% tdr. havre,
5Vz tdr. poteter og bruktes 4 ruter til andre rotfrukter.
Ved skjote av 16, tgl. 17. august 1881, solgte Elling gården til lærer Karl
Sivertsen for 4000 kr.
Sivertsen solgte gården til lærer Anders Balgård, som senere overdrog
den til sin sonn Johannes, den nuværende eier.
Fraskilte parter:
Lilleaunet, gårdsnr. 110, bruksnr. 4, blev skilt fra Skjordal ostre ved
skyldsetningsforretning av 23. juli, tgl. 16. august 1881, og skyldsatt for 6 sk. (ny
skyld mk. 0,13) og ved skjote fra Elling Torstensen av 16, tgl. 17. august
samme år, solgt til lærer Anders Olsen Balgård for 400 kr. Balgård eiet før
Haga søndre (gårdsnr. 116), og således kom Lilleaunet til å gå inn i denne gård.
BJØRKEN
Gårdsnr. 121.
Navnet: af Biorko 1430. Berke 1520. Birche 1559. Birekenn 1590. Biørcken
1610. Bierchen 1626, 1664, 1723.
Uaktet navnet nu uttales som enstavelsesord, må det uten tvil efter de gamle
former være oprinnelig Bjarka, egentlig elvenavn, tilhørende den bekk, som
kommer fra Bjorkvannet og går forbi gården.
Skylden: I 1650 var skylden 1 sp. 1 øre 12 mkl., fra 1836 6 dal. 1 ort 6 sk,
og i 1907 mk. 10.46, fordelt på 2 bruk, hvorav bruksnr. 1, Bjørken, mk. 8,82.
Eiere: «af biorko ij aura b. aut», står det i Aslak Bolts jordebok, hvorav sees,
at Erkestolen eiet 2 oresbol i Bjorken, og at dette på hans tid var ode, d. v. s.
ubygslet.
Bjorken finnes ikke senere i erkebispenes jordeboker, hverken i Gautes eller
Olav Ingebrigtsens, så det ser ut til, at Erkestolen har skilt sig ved den part, den
eiet i Aslak Bolts tid. At den var øde, tyder jo unektelig på, at den var av mindre
verdi, og Erkestolen la sig ikke efter å beholde verdiløse eiendommer.
Sannsynligvis har den avhendet disse 2 øre til opsitteren; ti fra begynnelsen av
1600-årene sees denne å ha skattet for 2 ore odelsgods. Det ser således ut til, at
gården har vært bondegods fra meget gammel tid.
BJØRKEN
489
For 1650 er dog bondeodelsparten gått over i presten,
Peder Eriksen
Juels, besiddelse. I 1650 var således eiendomsforholdet blitt:
Peder Juels odel
Stiklestad kirke
Verdalens prestebord
2 øre — mkl. og bygselretten. 1 »
12 »
1 » — »
Tilsammen 1 sp. 1 ore 12 mkl.
Stiklestad kirkes og Verdalens prestebords parter har rimeligvis vært
beneficeret disse helt fra middelalderen av.
Efter Juels dod gikk gården over til presten Jakob Jakobsen Lund, som
blev gift med Juels enke og fra denne er den kommet til Jakob Omeier, som
bodde på Vuku.
Ved skjote av 5. mars 1692, tgl. 16. januar 1693, solgte Omeier sine 2 øre og
bygselretten til Rasmus Ågesen Hagen på Maritvold.
Efter Rasmus Hagens død gikk bl. a. Bjørken i arv til sonnen, justisråd Åge
Rasmussen Hagen. Denne solgte ved skjøte av 12. mai, tgl. 1. juni 1750,
Bjørken med tilhørende sag til kaptein (senere oberstløitnant) Lorents Didrik
Kluver for 250 rdl. På skifte i 1784 efter dennes enke, Selle Marie, som var
datterdatter av Rasmus Hagen, tilfalt Bjørken sønnen, løitnant (senere major)
Lorents Didrik Kliiver, sammen med Haug, Sundby og Bjartnes.
I major Kliivers testamente var det bestemt, at Bjørken med sag, skog og
mark undtagen Garåen skulde overdrages hans fostersønn, Johannes
Sevaldsen, for 300 spdl. «uagtet han forlod min tjeneste». Johannes døde
imidlertid, før han kunde få skjøte, og gården blev derfor under 31. oktober 1822,
tgl. 4. november 1825, tilskjøtet hans enke, Gjertrud Jonsdatter. Siden har
gården vært brukernes eiendom.
Brukere: Ifølge manntallet over tiendepenningskatten i 1520 har Besse j
Berke betalt 1 kvintin sølv, en meget liten skatt.
I Steinviksholms lens regnskap for 1549 står Gundar paa Bwrcknn for
Vz pund smør og 2 pund mel i leding. Og i skibskatt-manntallet av 1559 har vi
Tamis paa Birche.
Opsitteren i begynnelsen av 1600-årene het Haldor eller Halvor. Han
skattet for 2 ore odelsgods, og det samme gjorde hans enke i 1624, så disse må
selv ha eiet gården. Den følgende opsitter, Ottar, må være kommet til gården ved
ekteskap med enken eller en datter; ti han sees å ha arvet odelsgodset, idet han
i 1630 skattet for 2Vz øre, og dette fortsatte til ut i 1640-årene, da Peder Juel
erhvervet det.
Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 10 kyr, 4 geiter, 6 sauer og 1 svin.
VERDALSBOKA
490
I 1605 har gården ny opsitter, Ole Haldorsen; han var da 36 år gammel.
Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til 1 sp. 1 ore.
Tienden sattes til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til % rdl. 16 sk. og
småtienden til V2 rdl. Der var humlehave.
Ole opfores på Bjorken ennu i 1686; men i 1666 het opsitteren
II
Bjørken, sett fra nordøst
Musum.
1922.
Fot. E.
Povel Anderssen. Han var formodentlig sonn på Lunden og er kommet til
Bjorken ved ekteskap med formannens enke. Han var der til sin dod i 1741.
Skigarden med endel av et hus
opbrent .....................................
10 tdr. bygg ....................................
1 td. havre ......................................
20 lass høi ........................................
7 kyr ...............................................
3 kviger, 1 kalv ...............................
16 småfe .........................................
1 svin ..............................................
1 hest ..............................................
Tilsammen
111 rdl. 72
sk.
Svenskene hadde betalt 8 rdl. i erstatning.
1718 opg is
6 rdl
sk
22 »
48
18 »
—
—
10 »
24 »
6»
8»
48
24
6»
1»
»
»
—
72
8»
»
—
—
72
»
»
BJØRKEN
491
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at Bjørken hadde skog til fornødenhet
og litt til sagtømmer, seter % mil fra gården, slett bumark, en liten kvern, hvorpå
maltes host og vår, og for hvilken svartes 6 sk. i skatt. Gården betegnes som
«meget tungvunden, dog maadelig korn vis». Utseden var 2 tdr. bygg og 6 tdr.
havre, avlingen 20 sommerlass vollhøi og 3 lass ekerhøi besetningen U/2 hest, 6
kyr, 3 ungnaut, 6 sauer og 3 geiter. Tienden blev satt til 6 skjepper blandkorn, 1
td. 4 skjpr. havre og 12 mk. ost. Skylden blev foreslått nedsatt 12 mkl.
«Formedelst denne gaards ringhed og høie leie», heter det, «er dend med
ovenstaaende affelding anseet. — Paa denne gaards grund staar en saug
tilhørende Rasmus Aagesen, hvorpaa aarlig kand skiæres imellem 30 til 40 tylter
bord, hvilcken udj skatt aarlig at være 24 skill, er ansadt.»
Nogen velstand var det neppe på Bjorken i Povel Anderssens tid: På skifte i
1727 efter hustruen Ingeborg Jonsdatter, balanserte inntekt og utgift nøiaktig
med et belop på 12 rdl. 3 ort 22 sk. Den registrerte besetning var bare 2 kyr, 4
sauer og 3 geiter, så det ser ut til, at han allerede dengang har vært kårmann. Det
er iallfall sikkert, at Jens Povelsen, hans sønn av et tidligere ekteskap, da
hadde vært på gården som gift mann i flere år, og har rimeligvis tatt gården i bruk,
men noget tinglest bygselbrev finnes ikke.
Jens har heller ikke hatt det meget rummelig: Ved skifte i 1745 efter hans
første hustru, Mali Ellevsdatter, var aktiva 27 rdl. 1 ort 4 sk. og beholdningen 23
rdl. 3 ort 16 sk. Den registrerte besetning var 1 hest (24 år gammel og verdsatt til
1 rdl.), 2 kyr, 3 ungnaut, 3 geiter og 1 sau. Men så var nu dette straks efter de
store uår.
Jens døde i 1670, 67 år gammel, og nu har sonnen Paul Jenssen overtatt
gården, som han hadde fått bygselbrev på av Kluver 14, tgl. 15. august 1756. Han
hadde den til sin død i 1795. På skiftet efter ham er registrert en besetning på
3V& hest, 9 kyr, 5 ungnaut, 12 geiter, 11 sauer og 2 svin.
Begravelsesomkostningene sattes til 20 rdl. Den gifte sønn hadde tidligere fått 21
rdl. i utstyr, og ved skiftet fikk hver av de øvrige 3 barn et lignende beløp. Boets
aktiva blev 286 rdl. 3 ort 18 sk. og beholdningen 192 rdl. 3 ort 4 sk.
I 1805 heter det, at Paul Bjørkens arvinger har gården. Det vil da
visstnok nærmest si hans næsteldste sønn, Ole; iallfall nevnes Ole Bjørken i
1817. Den eldste, Sakarias, var sagmester ved Bjørken sag.
Som nevnt under eiere, bestemte major Kluver på Bjartnes, at hans
fostersønn, Johannes Sevaldsen (sønn av Sevald Jonsen Haugsvaldet og dennes
senere hustru, Anne Sivertsdafter Bjartnes) skulde ha Bjørken for 300 spdl.; men
da denne var død i 1822, blev gården av skiftekomisærene i Kliivers bo skjøtet til
Johannes Sevaldsens dødsbo 31. oktober 1822, tgl. 4. november 1825. Ved
VERDALSBOKA
skifte efter Johannes, sluttet 18. februar 1824, tgl. 6. oktober 1825, blev så
Bjorken tillikemed Hammelen eller Sundbyaunet for 851% spdl. utlagt til enken,
Gjertrud Olsdatter Rosvold, som i 1823 var blitt gift med Kristojer
Anderssen Berg.
I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 5 storfe, 16 sauer, 12 geiter og 1 svin
og utseden Vs td. rug, 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 5 tdr. poteter.
Gjertrud dode som kårenke på Bjorken i 1872. Kristofer var død i 1851. Han
hadde da ved skjote av 13, tgl. 14. juni 1850, overdratt gården med Hammelen til
Havtor Anderssen fra Byneset, som før hadde eiet Mellem Næs.
Besetningen var i 1865 3 hester, 7 storfe, 18 sauer, 10 geiter og 2 svin og
utseden Vs td. rug, Vi td. bygg, 11 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Der var 6
husmannsplasser, hvor der f oddes tilsammen 2 kyr, 6 sauer, 10 geiter og 1 svin
og såddes ca. 1 td. bygg, 234 tdr. havre og 9% tdr. poteter.
Havtor hadde nu gården til i 1874, da han ved skjote av 18, tgl. 16. august,
overdrog den med Hammelen for 1000 spdl. og kår til svigersønnen, Martin
Toresen, sønn av Tore Gabrielsen Haga og gift med Ingeborg Anna
Havtorsdatter. (Se Næsætten).
I 1875 var besetningen 3 hester, 1 okse, 6 kyr, 2 ungnaut og kalver, 22 sauer
og lam, 10 geiter og kidd og 3 svin og griser og utseden 3 tdr. bygg, 11 tdr. havre,
X
A td. havre til gronnfor og 18 tdr. poteter, dessuten var 10 ruter tilsådd med
andre rotfrukter. Gården hadde fremdeles 6 husmannsplasser, nemlig: 1:
Bekka-stuen, 2: Pynten, 3—4: Skotrøen, 5: Færgemælen, 6: Skroddo. På disse var
besetningen 4 kyr, 1 ungnaut, 23 sauer, 11 geiter og 1 svin og utseden 19/ao td.
bygg, 2Vi tdr. havre og 13 tdr. poteter, hvorhos 22 ruter anvendtes til andre
rotfrukter.
Plassene er nu nedlagt undtagen Skotrøen, som er selveierbruk.
Martin Bjørken var i sin tid en meget benyttet mann: Han var bl. a. i 16 år
medlem av herredsstyret, derav i 6 år i formannskapet. Av skolestyret var han
medlem en årrekke. Han var også medlem av den velferdskomite, som blev
nedsatt efter Verdals-skredet. Ved siden av jordbruket drev han sagbruk og
kvernbruk, som han bygget op og drev godt.
Martin døde i 1867. Enken, Ingeborg Anna, hadde så gården til i 1605, da
hun overdrog den til sonnen, Teodor Martinsen, for 14,000 kr. og kår.
Gården blev endel redusert ved skredet — ca. 55 mål blev overslammet.
Senere blev der tillagt den ca. 100 mål av utras-leiret. Den er nu på ca. 130 mål,
hvorav en stor del er dyrket av Martin Bjorkén; ca. 20 mål er dyrket av den
nuværende eier. Der holdes nu 3 hester og 14 storfe.
BJØRKEN
493
Fraskilte parter:
Bjorkli, gårdsnr. 120, bruksnr. 2, skyld 61 ore, ca. 20 mål jord og et
skogstykke, blev solgt i 1604 til Johannes Skavhaug for 875 kr. Senere er
bruket overdratt til sonnen, Martin Johannessen, den nuværende eier.
Biørken vestre, bruksnr. 3, ca. 35 mål dyrket jord og ca. 200 mål skog ,er
solgt i 1626 til Trygve Okkenhaug for 10,000 kr.
Bjørkenætten.
A. Anders Vester Sundby eller Lunden (var i 1666 47 år).
B. Po vel Anderssen Bjorken, t P- B. 1741, 80 år gl. (^«Pouell
Anderss.», sonn p. Vester Sundby, var i 1666 2 år). *4) ------------•2) Ingeborg Jensd, f 13. desember 1727, 7234 år, visstnok enke efter Ole
Haldosen Bjorken, med hvem hun hadde 2 dotre. C l.1 Jens Povelsen
Bjorken, f p. B. 1760, 67 år gl. * x) 1712 Mali (Malena) Ellevsd, t 1745, 56
år gl. *2) 1747 Kirsti Eriksd. Leirfald, f P- Bjorken 1773, 66 år, enke. D l .
Ellev Jenssen Bjorkvaldet, f. p. Bjorken 1713, f 1776. * 1748 Gunhild
Andersd. Næs. E 1. Anders Ellevsen, f. p. Næsvald 1764. E 2. Beret
Ellevsd, f. p. Næsvald 1760. D 2. Anders Jenssen, f. 1716.
D 3. Sakarias Jenssen, f. 1721. * 1746 Ragnhild Larsd. Balhall.
E 1. Povel Sakanassen, f. p. Balhall 1749. D 4. Paul Jenssen
Bjørken, f. p. B. 1730, f 1795. * 1759
Marit Olsd, f. 1733, dtr. av Ole Sivertsen Slapgård.
E 1. Sakarias Paulsen Bjorken, f. p. B. 1760, sagmester på
Bjorken sag. * 1783 Beret Toresd. Østgård, f. 1758.
F l . Paul Sakariassen, f. p. Bjorken 1783. * 1816 Marta
Ottesd. Skjordal. G 1. Otte Paulsen, f. og f P- Bjørken 1819. G
2. Beret Marta Paulsd, f. p. Lunden 1822, f 1823. E 2 Ole
Paulsen, f. p. Bjørken 1774. * 1807 Beret Olsd. Gudding. F
l.Ole Olsen, f. p. Bjørken 1807. F 2. Povel Olsen, f. p. Bjorken
1806. F 3. Marit Olsd, f. p. Bjorken 1812. F 4. Marta Olsd, f. p.
Bjorken 1817. E 3. Jens Paulsen Bjorken, Vest Hellån, f. p.
Bjorken 1777, kjopte Hellån 1813. * 1808 Sirianna Ottesd.
Skjordal.
494
F F Paul Jenssen, f. p. Bjørken 1808, t 1821.
F 2. Marta Jensd, f. p. Rosvold 1810. * 1848.
F 3. Marit Jensd, f. p. Skjordal 1812, f 1818.
F 4. Otte Jenssen Brandåsen under Lunden, f. p. Hellån 1814. *
1841 Anna Marit Olsd, f. 1815, f 1876, dtr. av Ole
Svendsen Fikesvald og h. Anne Andersd.
G 1. Peter Ottesen, f. c. 1841. G 2. Sirianna Ottesd, f. c. 1844. F 5. Ingeborg Jensd,
f. p. Hellån 1817. F 6. Jakob Jenssen, f. p. Hellån 1819. F 7. Marit Jensd, f. p.
Hellån 1823. * 1852 Ole Eliassen Lyng sondre, f. p. Lyng 1815, f p. Haga 1889,
kirkeverge. F 8. Ingeborg Anna Jensd, f. p. Hellån 1826. E4. Mali Paulsd, f. p.
Bjørken 1764. D5. Magnhild Jensd, f. p. Bjørken 1725. D 6. Ingeborg Jensd, f. p.
Bjørken 1726. * 1748 Johannes Larssen Balhall. C 2.-'Beret Povelsd. * 1721
Johan Olsen Longdalen, Skjordal. D 1. Ingeborg Johansd, f. p. Bjorken 1722. D 2.
Oluf Johansen, f. p. Bjørken 1723. D 3. Anne Johannesd, f. p. Skjordal 1726. D 4.
Paul Johansen, f. p. Skjordal 1728, f 1742.
GARÅEN
Gårdsnr. 122.
Er et skogstykke, som oprindelig har tilhørt Haug, men som Kluver undtok og
la under Bjartnes, da han i 1783 stykket op og solgte Haug. (Se Haug). Siden har
det fulgt Bjartnes. Det blev særskilt skyldsatt i 1836 for 4 ort 10 sk, i 1607 2,86
mk. Navnet er et elvenavn, som forekommer flere steder, f. eks. i Kvikne, Op-dal
og Soknedalen.
SUNDBYAUNET ELLER HAMMELEN Gårdsnr. 123.
Den fra Sundby vestre i 1779 utskilte husmannsplass, som sammen med en
del av Hammelen var skyldsatt for 6 mkl, kaltes Sundbyaunet og bruktes av
Kluver som bosted for sagmesteren på Bjørken sag.
480
SUNDBY
Ved auksjon 25. april 1821 i major Kliivers dødsbo blev «Sundbyaunet eller
Hammelen», 6 mkl, med tilhørende kvernbruk og stampemølle tilslått Johannes
Sevaldsen Bjartnes, som imidlertid døde, før skjøte blev utstedt.
Eiendommen blev derfor skjøtet til enken, Gjertrud Jonsdatter, 29.
desember 1821, tgl. 4. juli 1822. Kjøpesummen var 60 spdl.
I 1835 var besetningen 1 storfe og 8 sauer og utseden Ys td. bygg, I V 2 tdr.
havre og Y2 td. poteter.
Da Gjertrud også kom i besiddelse av Bjørken, gikk Sundbyaunet inn i denne
gård og har fulgt den siden. Eiendommen blev i matrikulen av 1836 satt i en skyld
av 3 ort 6 sk. Den blev omtrent ødelagt ved raset; i 1607 var skylden mk. 0,12.
LUNDEN ELLER VESTER-SUNDBY Gårdsnr.
124.
Skylden: Gårdens skyld var i 1650 1 sp. 2 øre, fra 1836 8 daler. Den blev
avfeit 4 ort for 50 år fra 1. januar 1846 og senere 3 ort 5 sk. for bestandig,
hvorefter skylden blev 6 dal. 2 ort 19 sk.
Gården blev omtrent ødelagt ved skredet i 1892. I 1907 var skylden mk. 4,30,
fordelt på 4 bruk, hvorav bruksnr. 1, Lunden, mk. 3,42.
Eiere: Holms (d. e. Munkholmens) kloster har eiet 1 øre i gården. Det
blev ved reformasjonen beslaglagt av Kronen og føres i lensregnskapet av 1549
under Holms gods. Bygselretten kan dog ikke ha fulgt denne lille part.
Rimeligvis har gården allerede dengang vært bondegods. Iallfall eiedes i
1620-årene den største part, nemlig 1 spand, av opsitteren Auen; i 1630- og
40-årene skattet opsitteren Ole for 1 sp. 12 mkl. odelsgods, som rimeligvis
også tilhørte ham selv. Men omkring 1650 eiedes odelsparten av Halvor
Sundby, som imidlertid ikke brukte gården selv; han var leilending på den
Sundby-gård, som svarer til det nuværende Sundby vestre.
Stiklestad kirke hadde også en liten landskyldspart i gården, rimeligvis
helt fra middelalderen. I 1650 var således eiendomsforholdet:
Halvor Sundbys
Krongods
Stiklestad kirke
odel
1
sp.
-
øre
1 »
Tilsammen 1 sp. 2 øre.
12 mkl.
— »
12 »
og
bygselretten.
496
VERDALSBOKA
Gården (d. v. s. odelsparten) er omkring 1660 gått over i presten, hr. Peder
Eriksen Juels, besiddelse og efter ham til hr. Jakob Jakobsen Lund, som
blev gift med Juels enke. Efter Lunds idod gikk den over til arvingene. I 1723 var
den således fordelt:
Mogens Friis Bondens
egen odel Krongods
Stiklestad kirke
1 sp. - øre
8»1
4 mkl. og bygselretten.
» — »
12 »
Tilsammen 1 sp. 2 øre.
Ved skjote av 23, tgl. 24. oktober 1724, solgte Friis gården til kaptein
Andreas Matias Tønder, og siden har den vært brukernes eiendom.
Av de 8 mkl. bondeodel eiet i 1720-årene Ole Andersen Berg 6, Ellev
Hanssen Minsås 2. Ole Berg overdrog i 1728 sin part for 4 rdl. til Ellev Minsås,
som ved skjote av 8. september 1729, tgl. s. d. solgte det hele til gårdens eier,
Jens Pedersen.
Det 1 ore krongods blev i 1754 innlost av gårdens daværende eier,
Halvor
Anderssen.
Brukere: Ifolge manntallet av 1520 over tiendepenningskatten har Østhen
på en av Sundby-gårdene betalt 2 lodd solv for jordegods. Han har utvilsomt brukt
Lunden; ti i Steinviksholms lens-regnskap for 1549 finner vi fremdeles
Osthenn, som det år har betalt 2 vog mel i landskyld for 1 ore i Sundbynn,
som står under Holms gods, hvorav fremgår, at det gjelder denne gård. Merkelig
nok finnes han ikke i ledingsmanntallet. Kanskje var gården så nylig skilt ut fra en
av de øvrige Sundby-gårder, at den ennu ikke var særskilt lagt for leding.
Også i skibskattmanntallet av 1559 finner vi Østenn på Sundby.
I begynnelsen av 1600-årene het opsitteren Au en (Vnnj, Ounnj, Øuen). Han
skattet i 1624 for 1 spand odelsgods og må således ha vært bygselrådig over
gården eller selveier, som vi nu vil kalle det. Før 1630 er han avløst av Ole, som
skattet for 1 sp. 12 mkl, og vel må være sonn eller svigersønn av sin formann.
Denne opsitter kalles i 1630 Olle Lunde, og det er første gang gården forekommer med dette navn; i 1640 kalles den Vester Sundby, og dette blev den
følgende tid det almindelig brukte navn på den. I 1700-årene bruktes meget
almindelig betegnelsen Vester Sundby eller Lunden.
I 1645 heter opsitteren Mogens. Han har imidlertid kun vært der ganske få
år; ti i 1650 er der en ny, Anders; han var i 1665 46 år.
497
Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 14 naut, 2 bukker, 4 geiter, 10 sauer
og 2 svin.
I slutten av 1660-årene har gården atter fått ny opsitter, Erik Trondsen.
Ved matrikuleringen i 1660 blev skylden foreslått nedsatt til IY2 sp. Tienden
sattes til 1 td. bygg og 2Y2tdr. havre, ledingen til 3 ort og småtienden 1Y2 ort 4 sk.
Der var humlehave.
Erik var bruker av gården ennu i 1680-årene. Efter ham kom Ole
Anderssen, formodentlig den samme, som i folketellingen av 1666 opføres som
sønn på gården og da var 16 år gammel. I hans tid brente gården fredag den 8.
januar 1701 kl. 10 om aftenen i et meget hårdt vær med storm av sydvest. Man
gikk tidlig tilsengs i den tid: Alle folk på gården lå og sov, da ilden brøt ut, og vilde
brent inne, hvis ikke hunden hadde vekket dem med sine hyl. De kom sig da
omtrent nakne ut. Mannen, som løp inn i huset igjen for å lete efter barna, måtte
redde sig ved å «trænge» sig gjennem et vindu. (Det tør ha vært små vinduer på
gården dengang). De nærmeste naboer var om aftenen dratt tilfjells, og før hjelp
kunde komme, var det meste nedbrent. Der brente 2 stuehus og sengstue med
sølv, tinn, kopper og messingtøi samt seng- og gangklær, stallen med 2 hester, 2
stabbur «udi hvilke var en rigelig Guds velsignelse af korn og andet». Av det ene
blev dog litt korn utbåret. Nogen hus måtte rives ned. I tingsvidne, optatt angående
branden, heter det, «at disse gode folk med børn og tjenere ikke havde faaet saa
meget reddet, at de kunde skjule
deres legemer med --------- , men de (som kom tilhjelp) maatte tage
halsdugene af sig og binde om deres hoveder og fødder, og klæ-derne af sig at
klæde paa dennem. Ei heller fik de fattige folk reddet til en mundfuld mad af den
rige velsignelse, som Guddommen havde forundt, saa de, som om aftenen var helt
velbeholdne folk, ei havde saa meget, da dagen kom, at de kunde helde deres
hoved til, før endel godtfolk af kristen medlidenhed sendte til dennem noget lidet
til deres nøgne legemers skjul og livs ophold.» Angående ildens opkomst kunde
intet oplyses. Ingen hadde om dagen vært med ild i uthusene; heller ikke var der
nogen på gården, som rokte tobakk.
Ole betegnes som en meget velholden og godgjørende mann. Som vanlig i
sådanne tilfeller, fikk han stiftamtmannens bevilling til «at besøge alle kristne
medlidende her udi stiftet om nogen hjelp til sin afbrændte gaards bygning».
Annen assuranse fantes ikke dengang.
Ole skulde ennu engang få føle motgangen, nemlig i 1718, da svenskene
tilføiet ham en betydelig skade. Den opgis således:
498
VERDALSBOKA
Skigarden med endel humlestenger opbrent ..........................
12 tdr. bygg .....................................
18 tdr. havre .....................................
8 tdr. havre ......................................
50 lass høi .........................................
11 småfe ..........................................
2 svin ...............................................
1 hest ...............................................
1 skjud ............................................
Gårdsredskap ..................................
Klær ................................................
1 td. mel .........................................
Kontant under navn av brandskatt ..........................................
Tilsammen 156
4
27
27
12
25
5
1
8
4
5
1
2
rdl. —
» —
» —
» —
» —
» 48
» 48
» —
» —
» 48
» —
» —
6 »
—
sk.
»
»
»
»
»
»
»
»
»
»
»
»
rdl. 48 sk.
Sorn erstatning hadde han fått 15 rdl