Skriving som grunnleggende ferdighet - Skrivesenteret 35
Transcription
Skriving som grunnleggende ferdighet - Skrivesenteret 35
Pulje 2. oktober 2015 Ressurslærersamling Marthe Lønnum Vibeke Lorentzen Trude Kringstad 1. Skrive mye på fagenes premisser, og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen. 2. Bruk formativ vurdering for å fremme elevenes skriveutvikling 3. Gjør elevene til strategiske skrivere 4. Gi rammer som støtte for elevenes skriving 5. Skap et klasserom der en diskuterer tekst og skriving Fem prinsipper for god skriveopplæring Plan for økta • • • • • • Skrive med utgangspunkt i modelltekst Erfaringsdeling Rammer som støtte for skriving Argumenterende skriving Skriveprøven Film som inspirasjon Refleksjonsrunde Hva har du prøvd ut siden sist, og hvordan har det fungert for deg? Gi rammer som støtte for elevenes skriving Argumenterende skriving Naturfag 8. – 10. trinn: Skrive forklarende og argumenterende tekster, vurdere kvaliteten ved egne og andres tekster og revidere tekstene Å kunne skrive i samfunnsfag: Å kunne skrive i samfunnsfag inneber å kunne uttrykkje, grunngje og argumentere for standpunkt, og formidle og dele kunnskap skriftleg. Det inneber òg å samanlikne og drøfte årsaker, verknader og samanhengar. Å kunne skrive i matematikk: Utvikling i å skrive i matematikk går frå å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk eit formelt symbolspråk og ein presis fagterminologi. Vidare går utviklinga frå å beskrive og systematisere enkle situasjonar med matematikkfagleg innhald til å byggje opp ein heilskapleg argumentasjon omkring komplekse samanhengar. Norsk: Etter 4. trinn: skrive enkle fortellende, beskrivende og argumenterende tekster Etter 7. trinn: skrive fortellende, beskrivende, reflekterende og argumenterende tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder, og tilpasse egne tekster til formål og mottaker Etter 10. trinn: skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium Vg1 og Vg2: gjøre rede for argumentasjonen i andres tekster og skrive egne argumenterende tekster på hovedmål og sidemål Vg3: bruke kunnskap om tekst, sjanger, medium og språklige virkemidler til å planlegge, utforme og bearbeide egne tekster med klar hensikt, god struktur og saklig argumentasjon Begreper og førforståelse Sjangertrekk og tekstbinding Utprøving Modellering Skal vi ha leksefri skole? I media har det den siste tiden vært diskutert om vi skal ha en leksefri skole eller ikke. De fleste skoler gir imidlertid en viss mengde lekser til elevene. Noen hevder at lekser er nødvendig for at foreldrene skal få innsikt i barnas skolearbeid og at repetisjon er nødvendig for å lære seg fagstoffet. Andre hevder at lekser forsterker sosiale forskjeller i samfunnet. Denne teksten forsøker å belyse noen av disse argumentene. Innledning Forkjempere for lekser mener at stoffet man har hatt undervisning i på skolen bør repeteres for at kunnskapen skal feste seg. Forskning viser at det eneste hjemmearbeidet som har læringseffekt, er lekser som er repetisjon av kjent stoff. Det er ulikt hvor mye tid til repetisjon den enkelte eleven har behov for, og dette er et argument for at repetisjonen bør foregå hjemme og ikke på skolen. Forutsetningen må da være at hjemmearbeidet er kjent for elevene og at det ikke er snakk om innlæring av nytt stoff. Motstandere av lekser argumenterer ofte med at leksene frarøver barna fritid. Barna har lange skoledager, og når de kommer hjem, venter ulike fritidsaktiviteter. Både foreldre og barn har fulle arbeidsdager, gjerne fra klokka åtte til fire, og lengre enn det, og trenger ettermiddagen og kvelden til bare å være sammen, lage middag og snakke om dagens hendelser. Det siste familien trenger er konfliktfylte situasjoner rundt lekser like før leggetid. Hoveddel Når det gjelder argumentet om at lekser er nødvendig for at foreldrene skal få innsikt i barnas skolearbeid, er det klart at når foreldre og barn greier å samarbeide om leksene på en god måte, kan leksesituasjonen bidra til dette. Dette forutsetter at både elever og foreldre vet hva oppgavene krever og at de har den kunnskapen de trenger for å løse oppgaven. Da kan man greie å skape en god stemning rundt det å gjøre lekser. Et viktig argument mot lekser er som nevnt innledningsvis at lekser kan forsterke sosiale forskjeller. Foreldre har ulik evne til å hjelpe barna sine med leksene. Noen foreldre er godt utdannet og vet hva skolen krever, mens andre foreldre derimot ikke kjenner skolen like godt. For eksempel kan dette være familier som kommer fra andre kulturer, som kanskje ikke mestrer det norske språket godt og som derfor ikke greier å følge med på hva skolen krever. Noen barn lever i familier som har en veldig hektisk hverdag. Det kan være foreldre som er skiftarbeidere eller det kan være familier med bare en voksen til å følge opp skolearbeidet. Konklusjonen er at lekser kan være greit i små doser. Det er for eksempel fint om barna har leselekser hjemme. Da kan de snakke med foreldrene om det de leser, og dette kan bli til en hyggelig leksestund. I tillegg kan det være fint å repetere noe av skolestoffet før for eksempel prøver og framføringer. Det er klart at skolearbeidet skal gå foran fritidsaktiviteter og venner, men når nesten en tredjedel av døgnet går med til å være på skole og SFO, trenger barna tid til å gjøre helt andre ting. Tenk bare om de voksne skulle komme hjem til mange «lekser» etter en lang arbeidsdag. Avslutning Skal vi ha leksefri skole? I media har det den siste tiden vært diskutert om vi skal ha en leksefri skole eller ikke. De fleste skoler gir imidlertid en viss mengde lekser til elevene. Noen hevder at lekser er nødvendig for at foreldrene skal få innsikt i barnas skolearbeid og at repetisjon er nødvendig for å lære seg fagstoffet. Andre hevder at lekser forsterker sosiale forskjeller i samfunnet. Denne teksten forsøker å belyse noen av disse argumentene. Forkjempere for lekser mener at stoffet man har hatt undervisning i på skolen bør repeteres for at kunnskapen skal feste seg. Forskning viser at det eneste hjemmearbeidet som har læringseffekt, er lekser som er repetisjon av kjent stoff. Det er ulikt hvor mye tid til repetisjon den enkelte eleven har behov for, og dette er et argument for at repetisjonen bør foregå hjemme og ikke på skolen. Forutsetningen må da være at hjemmearbeidet er kjent for elevene og at det ikke er snakk om innlæring av nytt stoff. Motstandere av lekser argumenterer ofte med at leksene frarøver barna fritid. Barna har lange skoledager, og når de kommer hjem, venter ulike fritidsaktiviteter. Både foreldre og barn har fulle arbeidsdager, gjerne fra klokka åtte til fire, og lengre enn det, og trenger ettermiddagen og kvelden til bare å være sammen, lage middag og snakke om dagens hendelser. Det siste familien trenger er konfliktfylte situasjoner rundt lekser like før leggetid. Når det gjelder argumentet om at lekser er nødvendig for at foreldrene skal få innsikt i barnas skolearbeid, er det klart at når foreldre og barn greier å samarbeide om leksene på en god måte, kan leksesituasjonen bidra til dette. Dette forutsetter at både elever og foreldre vet hva oppgavene krever og at de har den kunnskapen de trenger for å løse dem. Da kan man greie å skape en god stemning rundt det å gjøre lekser. Et viktig argument mot lekser er som nevnt innledningsvis at lekser kan forsterke sosiale forskjeller. Foreldre har ulik evne til å hjelpe barna sine med leksene. Noen foreldre er godt utdannet og vet hva skolen krever, mens andre foreldre derimot ikke kjenner skolen like godt. For eksempel kan dette være familier som kommer fra andre kulturer, som kanskje ikke mestrer det norske språket godt og som derfor ikke greier å følge med på hva skolen krever. Noen barn lever i familier som har en veldig hektisk hverdag. Det kan være foreldre som er skiftarbeidere eller det kan være familier med bare en voksen til å følge opp skolearbeidet. Konklusjonen er at lekser kan være greit i små doser. Det er for eksempel fint om barna har leselekser hjemme. Da kan de snakke med foreldrene om det de leser, og dette kan bli til en hyggelig leksestund. I tillegg kan det være fint å repetere noe av skolestoffet før for eksempel prøver og framføringer. Det er klart at skolearbeidet skal gå foran fritidsaktiviteter og venner, men når nesten en tredjedel av døgnet går med til å være på skole og SFO, trenger barna tid til å gjøre helt andre ting. Tenk bare om de voksne skulle komme hjem til mange «lekser» etter en lang arbeidsdag. Skal vi ha leksefri skole? I media har det den siste tiden vært diskutert om vi skal ha en leksefri skole eller ikke. De fleste skoler gir imidlertid en viss mengde lekser til elevene. Noen hevder at lekser er nødvendig for at foreldrene skal få innsikt i barnas skolearbeid og at repetisjon er nødvendig for å lære seg fagstoffet. Andre hevder at lekser forsterker sosiale forskjeller i samfunnet. Denne teksten forsøker å belyse noen av disse argumentene. Forkjempere for lekser mener at stoffet man har hatt undervisning i på skolen bør repeteres for at kunnskapen skal feste seg. Forskning viser at det eneste hjemmearbeidet som har læringseffekt, er lekser som er repetisjon av kjent stoff. Det er ulikt hvor mye tid til repetisjon den enkelte eleven har behov for, og dette er et argument for at repetisjonen bør foregå hjemme og ikke på skolen. Forutsetningen må da være at hjemmearbeidet er kjent for elevene og at det ikke er snakk om innlæring av nytt stoff. Motstandere av lekser argumenterer ofte med at leksene frarøver barna fritid. Barna har lange skoledager, og når de kommer hjem, venter ulike fritidsaktiviteter. Både foreldre og barn har fulle arbeidsdager, gjerne fra klokka åtte til fire, og lengre enn det, og trenger ettermiddagen og kvelden til bare å være sammen, lage middag og snakke om dagens hendelser. Det siste familien trenger er konfliktfylte situasjoner rundt lekser like før leggetid. Når det gjelder argumentet om at lekser er nødvendig for at foreldrene skal få innsikt i barnas skolearbeid, er det klart at når foreldre og barn greier å samarbeide om leksene på en god måte, kan leksesituasjonen bidra til dette. Dette forutsetter at både elever og foreldre vet hva oppgavene krever og at de har den kunnskapen de trenger for å løse dem. Da kan man greie å skape en god stemning rundt det å gjøre lekser. Et viktig argument mot lekser er som nevnt innledningsvis at lekser kan forsterke sosiale forskjeller. Foreldre har ulik evne til å hjelpe barna sine med leksene. Noen foreldre er godt utdannet og vet hva skolen krever, mens andre foreldre derimot ikke kjenner skolen like godt. For eksempel kan dette være familier som kommer fra andre kulturer, som kanskje ikke mestrer det norske språket godt og som derfor ikke greier å følge med på hva skolen krever. Noen barn lever i familier som har en veldig hektisk hverdag. Det kan være foreldre som er skiftarbeidere eller det kan være familier med bare en voksen til å følge opp skolearbeidet. Konklusjonen er at lekser kan være greit i små doser. Det er for eksempel fint om barna har leselekser hjemme. Da kan de snakke med foreldrene om det de leser, og dette kan bli til en hyggelig leksestund. I tillegg kan det være fint å repetere noe av skolestoffet før for eksempel prøver og framføringer. Det er klart at skolearbeidet skal gå foran fritidsaktiviteter og venner, men når nesten en tredjedel av døgnet går med til å være på skole og SFO, trenger barna tid til å gjøre helt andre ting. Tenk bare om de voksne skulle komme hjem til mange «lekser» etter en lang arbeidsdag. Skal vi ha leksefri skole? I media har det den siste tiden vært diskutert om vi skal ha en leksefri skole eller ikke. De fleste skoler gir imidlertid en viss mengde lekser til elevene. Noen hevder at lekser er nødvendig for at foreldrene skal få innsikt i barnas skolearbeid og at repetisjon er nødvendig for å lære seg fagstoffet. Andre hevder at lekser forsterker sosiale forskjeller i samfunnet. Denne teksten forsøker å belyse noen av disse argumentene. Forkjempere for lekser mener at stoffet man har hatt undervisning i på skolen bør repeteres for at kunnskapen skal feste seg. Forskning viser at det eneste hjemmearbeidet som har læringseffekt, er lekser som er repetisjon av kjent stoff. Det er ulikt hvor mye tid til repetisjon den enkelte eleven har behov for, og dette er et argument for at repetisjonen bør foregå hjemme og ikke på skolen. Forutsetningen må da være at hjemmearbeidet er kjent for elevene og at det ikke er snakk om innlæring av nytt stoff. Motstandere av lekser argumenterer ofte med at leksene frarøver barna fritid. Barna har lange skoledager, og når de kommer hjem, venter ulike fritidsaktiviteter. Både foreldre og barn har fulle arbeidsdager, gjerne fra klokka åtte til fire, og lengre enn det, og trenger ettermiddagen og kvelden til bare å være sammen, lage middag og snakke om dagens hendelser. Det siste familien trenger er konfliktfylte situasjoner rundt lekser like før leggetid. Skal vi ha leksefri skole? I media har det den siste tiden vært diskutert om vi skal ha en leksefri skole eller ikke. De fleste skoler gir imidlertid en viss mengde lekser til elevene. Noen hevder at lekser er nødvendig for at foreldrene skal få innsikt i barnas skolearbeid og at repetisjon er nødvendig for å lære seg fagstoffet. Andre hevder at lekser forsterker sosiale forskjeller i samfunnet. Denne teksten forsøker å belyse noen av disse argumentene. Forkjempere for lekser mener at stoffet man har hatt undervisning i på skolen bør repeteres for at kunnskapen skal feste seg. Forskning viser at det eneste hjemmearbeidet som har læringseffekt, er lekser som er repetisjon av kjent stoff. Det er ulikt hvor mye tid til repetisjon den enkelte eleven har behov for, og dette er et argument for at repetisjonen bør foregå hjemme og ikke på skolen. Forutsetningen må da være at hjemmearbeidet er kjent for elevene og at det ikke er snakk om innlæring av nytt stoff. Motstandere av lekser argumenterer ofte med at leksene frarøver barna fritid. Barna har lange skoledager, og når de kommer hjem, venter ulike fritidsaktiviteter. Både foreldre og barn har fulle arbeidsdager, gjerne fra klokka åtte til fire, og lengre enn det, og trenger ettermiddagen og kvelden til bare å være sammen, lage middag og snakke om dagens hendelser. Det siste familien trenger er konfliktfylte situasjoner rundt lekser like før leggetid. Når det gjelder argumentet om at lekser er nødvendig for at foreldrene skal få innsikt i barnas skolearbeid, er det klart at når foreldre og barn greier å samarbeide om leksene på en god måte, kan leksesituasjonen bidra til dette. Dette forutsetter at både elever og foreldre vet hva oppgavene krever og at de har den kunnskapen de trenger for å løse dem. Da kan man greie å skape en god stemning rundt det å gjøre lekser. Et viktig argument mot lekser er som nevnt innledningsvis at lekser kan forsterke sosiale forskjeller. Foreldre har ulik evne til å hjelpe barna sine med leksene. Noen foreldre er godt utdannet og vet hva skolen krever, mens andre foreldre derimot ikke kjenner skolen like godt. For eksempel kan dette være familier som kommer fra andre kulturer, som kanskje ikke mestrer det norske språket godt og som derfor ikke greier å følge med på hva skolen krever. Mange barn lever også i familier som har en veldig hektisk hverdag. Det kan være foreldre som er skiftarbeidere eller det kan være familier med bare en voksen til å følge opp skolearbeidet. Konklusjonen er at lekser kan være greit i små doser. Det er for eksempel fint om barna har leselekser hjemme. Da kan de snakke med foreldrene om det de leser, og dette kan bli til en hyggelig leksestund. I tillegg kan det være fint å repetere noe av skolestoffet før for eksempel prøver og framføringer. Det er klart at skolearbeidet skal gå foran fritidsaktiviteter og venner, men når nesten en tredjedel av døgnet går med til å være på skole og SFO, trenger barna tid til å gjøre helt andre ting. Tenk bare om de voksne skulle komme hjem til mange «lekser» etter en lang arbeidsdag. Skriv sammen med elevene! • • • • • Læreren er med all sannsynlighet den beste skriveren i rommet. Læreren synes med all sannsynlighet at det er svært komplisert og frustrerende å skrive. Elevene trenger å se at skriving ikke er at de riktige ordene magisk dukker opp på arket. Skriving er et håndverk som krever mye arbeid og riktig valg av ord og strategier til riktig tid. Et førsteutkast er aldri fantastisk. Tekststruktur Innhold Eksempel på setningsstartere Innledning Bakgrunn – sier noe om hva teksten handler om Første argument Temasetning: Introduksjon av første argument Kommentarsetninger: Bygger ut argumentasjonen ved å gi mer informasjon Støtter argumentasjonen ved å vise til eksempel Relaterer argumentet til påstander framsatt i innledningen Andre argument Temasetning: Introduksjon av andre argument Kommentarsetninger: Bygger ut argumentasjonen ved å gi mer informasjon Støtter argumentasjonen ved å vise til eksempel Relaterer argumentet til påstander framsatt i innledningen Temasetning: Introduksjon av tredje argument Kommentarsetninger: Bygger ut argumentasjonen ved å gi mer informasjon Støtter argumentasjonen ved å vise til eksempel Relaterer argumentet til påstander framsatt i innledningen Et annet viktig argument er … Det andre argumentet jeg vil trekke fram er… Motstandere av… mener/hevder/sier at… Tilhengere av... mener/hevder/sier at… Fjerde argument Temasetning: Introduksjon av fjerde argument Kommentarsetninger: Bygger ut argumentasjonen ved å gi mer informasjon Støtter argumentasjonen ved å vise til eksempel og kilder Relaterer argumentet til påstander framsatt i innledningen Et annet viktig argument er … Det fjerde argumentet jeg vil trekke fram er… Motstandere av… mener/hevder/sier at… Tilhengere av... mener/hevder/sier at… Noen hevder også at… Konklusjon Oppsummering av hovedpoengene i teksten som leder fram til konklusjonen. Her kan din egen mening komme tydelig fram. Konklusjonen er… På bakgrunn av argumentene framsatt i denne teksten vil jeg konkludere med… Tredje argument I valgkampen har vi hørt at… I media har det den siste tiden vært diskutert… Motstandere av… mener/hevder/sier at… Tilhengere av... mener/hevder/sier at… Et viktig argument i diskusjonen er… Først vil jeg trekke fram argumentet om… Det første argumentet jeg vil trekke fram er… Et annet viktig argument er … Det tredje argumentet jeg vil trekke fram er… Motstandere av… mener/hevder/sier at… Tilhengere av... mener/hevder/sier at… Noen hevder også at… Skriverammer • • • • Et alternativ til det «store hvite arket» Lettere for elevene å se for seg hvordan teksten skal se ut til slutt Elevene får erfaring med ulike måter å strukturere og skape sammenheng i tekst Gapet mellom lavt presterende og høyt presterende skrivere utjevnes Stillas som må «rives ned» når elevene ikke har behov for dem lenger Lese over teksten • • • Å lese bakfra bryter vanen Lese høyt - Leserøret Få andre til å lese teksten Skrive- og lesestøttende verktøy • • • Stavekontroll – tekstbehandlingsverktøy MÅ modelleres Ordkort over ”Falske venner” Programvare som leser opp teksten Noen nyttige nettressurser: Textpilot CD-ord God grafisk utforming • Valg av skrifttyper, sideoppsett og bruk av illustrasjoner gjør teksten presentabel for leseren Når elevtekstene publiseres, understrekes skrivearbeidet som viktig! Språkbasert undervisning https://www.youtube.com/watch?v=L2k1b87bpZM&feature=share&list=UUPziam3_9WM9r2g-aIx3Xqg&index=5 Språket bär kunnskapen http://www.ur.se/Produkter/182358-Spraket-bar-kunskapen-Attstotta-skrivande Hva er skriveprøven? • • • Læringsstøttende prøve Tema og vurderingskriteriene i skriveprøven er utviklet for å speile kompetansemålene etter fire og sju års opplæring. Skriveprøven passer derfor spesielt bra for lærere som underviser på femte eller åttende trinn. Skriveprøvemateriellet • • • • • • Lærerveiledning og oppgaveark Mestringsnivåbeskrivelser Vurderingsveiledning Skjema for registrering av resultater Generell veiledning Skrivehandlinger • • Ulike skriveoppgaver inviterer til ulike skrivehandlinger, og i skriveprøvene er oppgavene formulert slik at én utvalgt skrivehandling er særlig fremhevet. Skriveprøvene kan ha skriveoppgaver innenfor følgende fem skrivehandlinger: • å reflektere • å beskrive • å utforske • å forestille seg • å overbevise Skrivehandlingen: å overbevise På naboskolen deltar alle elevene på 8. trinn i et prosjekt der de får utdelt egne bærbare datamaskiner. Målet med prosjektet er at elevene skal bli flinkere til å skrive i alle fag. Nå ønsker også dere å delta i prosjektet. Skriv til rektor for å overbevise ham eller henne om at også skolen din skal starte et prosjekt der elevene får utlevert egne bærbare datamaskiner. Skrivehandlingen: å forestille seg • • Forestill deg at du har vært med på en ekspedisjon der du opplever en stor utfordring. Skriv en tekst til klassen din der du forteller om denne opplevelsen. Vurderingsområdene Vi vurderer tekster på seks vurderingsområder • Kommunikasjon • Innhold • Tekstoppbygging • Språkbruk • Rettskriving • Tegnsetting Eksempel på en mestringsprofil 5 4,5 4 3,5 Tommy 3 Klass 8B Nasjonal nivå 2,5 2 1,5 1 Kommunikasjon Innhold Tekstoppbygging Språkbruk Rettskriving Tegnsetting Hvordan jobbe skolebasert med Skriveprøven? 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. Anonymiser tekstene Jobb i vurderingspar Les teksten høyt for hverandre Gi først en individuell bedømmelse, diskuter deretter med vurderingspartneren ”Argumenter” for din vurdering gjennom å lete etter bevis i teksten Diskuter parvurderingen med et annet par Felles gjennomgang av tekster i plenum Det handler om å opparbeide et felles tolkningsfellesskap Film som inspirasjon for skriving [email protected] Lykke til med videre arbeid!