Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell

Hvordan analysere case fra
hverdagslivet i lys av
interkulturell pedagogikk?
Om veiledning til barnehagene.
Vibeke Solbue – Avdeling for lærerutdanning – Høgskolen i Bergen
Disposisjon
• 1. økt: tre bilder av tre klasser
• 2. økt: Hvordan anvende case fra hverdagslivet i
veiledning.
[email protected]
Den monologiske klassen
[email protected]
Den monologiske klassen - kjennetegn
- Kommunikasjon er preget av monolog mellom
aktørene.
- Ledelsen på skolen tenker ikke på utdanningen
som en helhet hvor praksis og teori er en del av
en større helhet.
- Lærerne har ikke et spesielt fokus på klassemiljø
- Lærerne har for det meste et faglig fokus
- Det er et tydelig skille mellom innvandrere og
etnisk norske elever i klassen.
• «Jeg vet jeg ser ut som en innvandrer, men du
skal vite at jeg er norsk!» (elev med norsk far og
mor som var innvandrer)
• En annen gutt (etnisk norsk) spurte alle elevene i
klassen om de var norske eller innvandrer. Eller
som han uttrykte det; en av freakene.
• Et tydelig skille mellom «oss» (etnisk norske) og
«de» innvandrere.
[email protected]
Monolog
• Begrepet monologisk blir i hverdagsspråket forstått
som en motsetning til dialogisk (Dysthe, 1995), og
Bakhtin (1984) definerer monologismen som en
slik motsetning:
• Den dialogiske måten å søke sannhet på står i
motsetning til den offisielle monologismen, som
hevder å eie en ferdiglaget sannhet…Sannhet er
ikke født og den finnes heller ikke inne i hodet til
den enkelte person, den er født mellom mennesker
som kollektivt søker sannheten, i den dialogiske
interaksjonsprosessen som de går inn i. (Bakhtin,
1984, s.110, i Dysthe, 1995, s.67)
[email protected]
• Monologen tar utgangspunkt i fastsatte kategorier,
den stigmatiserer og forhåndsdømmer.
• I monologen forstår og ser individer på seg selv
utfra termer i deres private liv og interesser (Keller,
2012), altså blir de bestående kategoriene
bekreftet.
[email protected]
Den flerkulturelle klassen
[email protected]
Flerkulturell pedagogikk
• En flerkulturell skole
kjennetegnes av et personale
som ser på det kulturelle og
språklige mangfoldet som
normaltilstanden, og som
anvender dette mangfoldet
som en ressurs. Ulikheter i
kultur, språk og religiøs
bakgrunn kan være en
verdifull kilde til kunnskap og
forståelse og kan bidra til
aksept for anerkjennelse av
ulikheter (Likeverdig
opplæring i praksis, KDs
strategiplan, 2007, s.9).
[email protected]
• Flerkulturell pedagogikk er en
ide, en pedagogisk reform.
• Det er en prosess som har
som hovedmål å endre
strukturen til pedagogiske
institusjoner slik at alle barn
har likeverdige muligheter til
utdanning. (James A. Banks – 2010)
Inkludering, arbeidsmåter,
kjenner elevenes bakgrunn,
ulike undervisningsmetoder.
An-Magritt Hauge (2014): Den felleskulturelle
skolen
Den flerkulturelle klassen
•
•
•
•
•
•
•
•
•
En flerkulturell pedagogisk profil
Skolen og ledelsen har et inkluderende fokus
som vektlegger en struktur som ser på
elevenes hverdag i en helhet.
Lærerne jobber sammen i team.
Lærerne i teorifag har norsk som 2. språk.
Lærerne ha fokus på klassemiljø og
inkludering.
Lærernes holdninger og arbeidsmåter:
- Hvordan starte skoleåret
- Se den enkelte eleven og kjenne deres
historie og bakgrunn.
- at læreren tilrettelegger etter den enkeltes
mål, ikke kun etter mål i faget (KL-06).
- Teamet har fokus på klassen og
kjennskap til klassen.
- Fortsatt skille mellom innvandrere og etnisk
norske.
Eks fra feltarbeidet. Hvordan læreren jobber
men ulike undervisningsmetoder.
[email protected]
Den interkulturelle klassen
[email protected]
Den interkulturelle klassen; I denne klassen er
vi så forskjellige at jeg kan være meg selv (jente 16 år)
- Klassen har en flerkulturell pedagogisk profil og struktur (som den
flerkulturelle klassen).
- En interkulturell pedagogisk profil.
- Elevene er forskjellige fra hverandre, ikke bare med tanke på etnisitet,
men også ulik bakgrunn, livserfaringer og interesser. Mangfold er
representert i klassen.
- Elevene får mulighet til å definere seg selv i møte med andre.
- Elevene er altså ikke representant for en kategori som innvandrer, jente
eller skoleflink f eks.
- Kategoriene innvandrer – etnisk norsk var ikke fremtredende i klassen.
- Lærernes arbeidsmetoder: hvordan de jobbet med en konflikt, fremlegg
for andre i klassen og fag.
- I interkulturell pedagogikk fokuseres det på dialog. Med dialog her menes
dialog som en prosess i en sosial relasjon.
- Dialogen oppfattes som en prosess i å forstå hverandre
[email protected]
Interkulturell pedagogikk
- Lærerne jobber sammen i team.
• Interkulturell
- Lærerne i teorifag har norsk som 2.
språk.
pedagogikk
ha fokus på klassemiljø og
kjennetegnes av en - Lærerne
inkludering.
flerkulturell
- Lærernes holdninger og arbeidsmåter:
pedagogisk struktur: •
- Hvordan starte skoleåret
- Se den enkelte eleven og kjenne
• Skolen og ledelsen •
deres historie og bakgrunn.
har et inkluderende •
- at læreren tilrettelegger etter den
fokus som vektlegger
enkeltes mål, ikke kun etter mål i
en struktur som ser
faget (KL-06).
- Teamet har fokus på klassen og
på elevenes hverdag •
kjennskap til klassen.
i en helhet.
[email protected]
Kjennetegn på interkulturell pedagogikk
• Interkulturell dialog og
• Det etiske aspektet som vi finner i nærhetsetikken,
å se «den andre».
• Med interkulturell dialog menes en åpen og
respektfull utveksling av syn mellom individer i
grupper med forskjellige etniske, kulturelle,
religiøse og lingvistiske bakgrunner og arv.
• En dialog som skjer på basis av gjensidig
forståelse og respekt og foregår på alle nivå
innenfor samfunnet (Concil of Europe, 2008).
[email protected]
• Det handler om å utvikle en undervisning som
hviler på den erkjente etniske og sosiale
kompleksiteten i samfunnet.
• Dette innebærer å se på utdanningen i et
samfunnsperspektiv, og forstå at utdanning er en
av de viktigste faktorene for å skape en
samfunnsmessig integrasjon (Horst, 2006).
[email protected]
• Målet er å frigjøre seg fra kategorier og
karakteristikker, for å unngå at noen har makt til
å definere den andres kultur og etnisitet.
• Ved å tenke på det flerkulturelle i benevnelser som
kategorier og karakteristikker, rettferdiggjøres
utviklingen av en politikk som er basert på
etnisitet, en holdning som bygger på å løfte fram
misforståelser mellom individer og grupper med
ulik etnisk bakgrunn.
• …………………………………….pause
[email protected]
Hvordan anvende case fra
hverdagslivet i veiledningen
1: Hvordan kan konkrete
2: Hvordan kan
case avdekke fordommer? barnehagelærere jobbe
med egne holdninger i
møte med mennesker?
[email protected]
Eksempler på case:
• Et barn på 4 år som har et lite utviklet norskspråk
og morsmål. Foreldrene kommer fra 2 ulike land –
og de snakker ulike språk. Vi observerer daglig at
barnet slår og klorer i samspill med andre barn.
Hvordan kan vi på best mulig måte tilrettelegge for
språklig utvikling og sosial kompetanse? Hvordan
bruke inne/ute områder som støtte til dette?
[email protected]
Case 2
• Vi er en kommune i vekst og vi opplever daglig
utfordringer i forhold til dette med å møte foreldre og
elever fra andre land og kulturer. For eksempel er det
en utfordring med hvilken mat de har med seg i
matboksen, hvilke klær de har med seg ( flg norsk
kultur er det ikke dårlig vær bare dårlige klær, men
sånn er det jo ikke i så mange andre land). Dette med å
spise selv eller prøve å smøre sin egen mat selv når de
er ganske store ser vi er en utfordring, da de er vant til
å bli matet…Hvordan kan vi som voksne i barnehagen
og skole møte de ulike kulturelle forskjellene på en god
måte? Hvordan kan vi samarbeide med foreldre innen
for disse områdene : mat og helse, fysisk aktivitet.
[email protected]
Case 3
• Vi opplever at noen av de voksne i barnehagen
anser det som stress eller ekstra arbeid dersom
noen for eksempel ikke skal ha svinekjøtt. Det at
kjøtt ikke skal ligge på samme fat og holdes vekke
fra mat som inneholder svin, er iflg noen ikke så
viktig fordi det er ingen som vil merke det. Dette
handler om holdninger og uvitenhet blant oss
voksne.
[email protected]
Case 4
• Ei jente frå eit afrikansk land som ikkje kan godt
norsk. Vi skal ha symjeundervising og eleven viser
redsle/angst i forhold til vatn.
[email protected]
Case 5
• Foreldremøte/samtale der innvandrerforeldre ikkje
møter opp, sjølv om dei seier at dei skal koma.
Foreldra gjer uttrykk for at dei forstår det vi
informerer om, men det viser seg at dei ikkje
forstår.
[email protected]
Hvordan veilede med
utgangspunkt i case?
• Hva handler casen om?
• Hva er problemet egentlig?
• Man må forsøke å se forbi egne holdninger og
fordommer. Stort sett alle casene avdekker at de
ansatte tar utgangspunkt i at barna/foreldrene er
innvandrere. Altså blir de kategorisert, påvirket av
de ansattes egne holdninger og fordommer.
• Eliminasjonsteorien (som så dagens lys da jeg
jobbet med case med ansatte i barnehager og
skoler).
[email protected]
Hvordan kan vi jobbe med egne
holdninger i møte med mennesker?
• Barnehageansatte har relasjoner til mange mennesker;
barn, foreldre og kolleger.
• I et interkulturelt fellesskap møter vi mangfoldet av
mennesker.
• Noe av utfordringene i møter med andre, er å mestre å
forstå den andres utgangspunkt og perspektiv.
• Vi mennesker forstår verden utfra våre egne antagelser
og vår egen forforståelse (Gadamer, 2011).
• Årsaken til at noe av kommunikasjonen kan oppleves
som konfliktfylt og vanskelig.
[email protected]
• Ansatte i skole og barnehager rapporterer om
behovet for et verktøy å benytte i konfliktfylt
kommunikasjon.
• Med utgangspunkt i mitt eget arbeid med min
forskning, har jeg videreutviklet en metode.
• Målet er at man gjennom å benytte metoden skal
ta tak i de utfordringene man møter på i
kommunikasjonen gjennom å granske sine egne
holdninger og sin egen for-forståelse.
[email protected]
Metoden
• Den som skal ha veiledning legger fram sitt veiledningsdokument.
Snakk uten avbrytelser.
• Den som veileder stiller oppklarende spørsmål, og gjengir
problemet. Den som skal ha veiledning kan her korrigere hvis
oppsummeringen ikke samsvarer med dokumentet.
• Den som veileder fortsetter å stille spørsmål for å forstå mer av
hvorfor den veiledete har denne oppfatningen. (F eks: du gjengir
eleven på en negativ måte, hvilke følelser har du i samspill med
henne?)
• Den som veileder kan komme med råd for hvordan eventuelt løse
eller forholde seg til problemet/oppfatningen. Den veiledete
noterer, ikke avbryt.
• Den veiledete kan oppsummere veiledningen, hvilke spørsmål og
råd var oppklarende og til hjelp? Har du en annen oppfatning av
situasjon, kan du forholde deg til dette på en annen måte enn før
veiledningen?
[email protected]
Case (foreldresamarbeid)
• To mannlige lærere veileder hverandre.
• Konflikt, foreldre hører ikke etter, de er muslimer,
ønsker ikke at jentene skal ha gym.
• Lærer mener de må rette seg etter den norske
kulturen, et sted går grensen!
• Lærerne gjennomfører veiledningen, men det fører
kun til en bekreftelse av at foreldrene tar feil.
• (fra mitt ståsted ser jeg to høye, maskuline lærere
som gjennom samlingen tydelig har gitt inntrykk av
at det interkulturelle bare er noe vås som de blir
provosert av)
[email protected]
Sett i et interkulturelt lys:
•
•
•
•
•
Er det dialog eller monolog her?
Hvem eier sannheten?
Hvilket perspektiv forstår lærerne konflikten fra?
Hvordan komme videre i kommunikasjonen?
Handler interkulturell pedagogikk kun om at
lærerne skal «legge seg flate» og bare legge vekk
egne prinsipper?
[email protected]
Case 2
• En assistent i en barnehage er frustrert over at
foreldre så ofte ikke hører på beskjedene han gir i
garderoben. Han forsøker å være imøtekommende
og vennlig, og foreldrene sier ofte ja men følger
ikke opp beskjeder, det være seg rydding i
garderoben, manglende skiftetøy eller manglende
mat i matpakken.
• I veiledningen er kollegaen vennlig, med grundig i
sine spørsmål.
• Assistenten får en erkjennelse, en dypere
forståelse av sin egen forforståelse.
[email protected]
• I veiledningen begynner han å gråte (denne
formen kan føre til at man avdekker noen mindre
hyggelige sider ved seg selv)
• Han skjønner at foreldrene i kommunikasjonen kun
er mottagere i hans monolog.
• Han forventer at innvandrerforeldre egentlig ikke
skjønner beskjedene, så han er irritert før
kommunikasjonen finner sted.
• Vi har ikke løst selve problemet, men assistenten
vil i neste møte med foreldre henvende seg på en
annen måte enn før i møte med foreldre.
[email protected]
Avslutning
• Det handler om
- Respekt
- Gjensidighet
- Dialog
- å ta den andres perspektiv (dette gjelder begge
parter, hvordan få den andre til å ta ditt
perspektiv?)
- Romslighet
- Å lytte, se og forstå – til alle deltagerne i
samfunnet. Til OSS - ikke DE ANDRE.
[email protected]
LYKKE TIL!
[email protected]