Nå læ rer han deg trik se ne sine i Hjem met

Transcription

Nå læ rer han deg trik se ne sine i Hjem met
Yrke:
Kryssord–
SKOLEN
DEL 1
Kryss­ord­for­fat­ter
▴ HELT: Hjemmets journalist
og kryssordforfatter Claus
Petersen var Jan-Tores store
helt. Han har fremdeles pennen han arvet da Petersen
døde.
– Jeg var nok en
nerd, ler Jan-Tore
Sti­en (50) og vi­ser
et avis­ut­klipp fra
Dag­bla­det da han
var 15 år gam­mel
og drøm­te om
å leve av å lage
kryss­ord. Bare
17 år gam­mel fikk
han an­sva­ret for
NM i kryss­ord og
Hjem­mets ukent­
lige kryssordsider.
I dag om­set­ter han
for et par mil­li­o­ner
i året. Og han els­
ker frem­de­les
kryss­ord.
◂ HOLDER ORDEN:
Jan-Tore Stien har
tjent penger på
kryssordene sine
i 35 år. Han har
orden på ord
og bokstaver.
Tekst og foto:
Gunn Gravdal
Elton
HJEMMETREPORTASJE
det an å bli «opp­da­get»
N Går
som kryssordgeni?
Det skjer nok ikke så ofte,
men det skjed­de med 14 år gam­
le Jan-Tore Sti­en fra Bodø. Opp­
vokst med for­eld­re som var iv­
rige kryss­ord­lø­se­re, syn­tes unge
Sti­en det var mye mer ut­ford­
ren­de å lage sine egne kryss­
ord enn å løse and­res. Klad­de­
bok med ru­ter, sir­lig hånd­skrift
og en god del hjer­ne­ak­ti­vi­tet
var det som skul­le til. Side et­ter
side med hjem­me­la­gede kryss­
ord ble først opp­ga­ver for mor
og far, der­et­ter til faste spal­ter
i Dag­bla­det og til enda større
opp­ga­ver i uke­bla­det Hjem­met.
– Jeg send­te et brev til Claus
Pe­ter­sen. Den store kryssord­
makeren, som had­de an­sva­ret
for NM i kryss­ord og de faste
kryssordsidene i Hjem­met, var
mitt store for­bil­de, for­tel­ler JanTore, som i dag bor på Nøt­ter­øy
uten­for Tøns­berg.
Hu­set er flott, og ut­sik­ten
upå­kla­ge­lig både på kryss og
tvers.
– Pe­ter­sen må ha sett et el­ler
an­net po­ten­si­al, for han in­vi­ter­te
meg hjem til seg på Min­ne­sund.
Her fikk jeg bo hos ham og hans
kone, mens han ga meg opp­læ­
◂ HÅNDLAGET: Tidligere
måtte alle kryssord lages for
hånd. Stien har tatt vare på
de første kryssordene han laget.
HJEMMETS KRYSSORDSKOLE
ring og tips. Sam­ti­dig had­de jeg
som­mer­jobb i Hjem­met i Oslo.
Det var helt fan­tas­tisk.
Arv­ta­ger
I bre­vet til Pe­ter­sen had­de JanTore skre­vet om sin for­kjær­
lig­het for kryss­ord, og at han
en dag øns­ket å leve av å dri­ve
med hob­by­en sin. Han var sko­
le­flink og spil­te fot­ball og gi­tar
i et band, men det var kryss­or­
det som var li­vet. Og selv om
den 14 år gam­le Jan-Tore, bre­vet
til tross, kan­skje ikke helt trod­
de på en livs­lang frem­tid som
kryss­ord­for­fat­ter, tok Claus Pe­
ter­sen ham på or­det. Han had­
de al­le­re­de den gan­gen en noe
skran­ten­de hel­se, og så nok mu­
HJEMMETS KRYSSORDSKOLE
lig­he­ten for en de­di­kert arv­ta­
ger i den unge nord­len­din­gen.
Da Jan-Tore var 17 år gam­
mel og gikk vi­d e­r e­g å­e n­d e
hjem­me i Bodø, døde plut­se­
lig læ­re­mes­te­ren Claus Pe­ter­
sen. Hjem­mets kryssordsider
var al­le­re­de den gan­gen svært
po­pu­lære, og re­dak­sjons­le­del­
sen fryk­tet hva som kun­ne skje.
I til­legg had­de Pe­ter­sen hatt an­
sva­ret for NM i kryss­ord, og nå
var det bare én mu­lig løs­ning på
pro­ble­met. Jan-Tore Sti­en måt­
te over­ta.
– Jeg føl­te fak­tisk et visst an­
svar. Claus had­de vært helt fan­
tas­tisk mot meg, og nå var det
min tur til å hol­de or­den i det
han had­de star­tet. Jeg tok der­
for en lang pau­se fra sko­len og
over­tok hans jobb med å lage
kryss­ord­opp­ga­ve­ne for Hjem­
met.
Aner­kjent
Ten­årin­gen job­bet dag og natt
for å full­fø­re Claus Petersens ar­
beid. Og selv om Sti­en dro til­
ba­ke til Bodø og full­før­te vi­
de­re­gå­en­de sko­le et­ter ett år
i Hjem­met, var hans skjeb­ne be­
seg­let. I mer enn 30 år har han
nå hatt kryss­ord som full­tids­
jobb. Hver dag går han til kon­
to­ret og la­ger nye opp­ga­ver. Si­
den 1988 har han hatt kryss­ord
i VG, han har også kryss­or­det
i Vårt Land. Fra 1982 til 1997
had­de han de faste kryssordsi­
dene i Hjem­met, og han ar­bei­
der frem­de­les for Hjemmets utgi­
ver Eg­mont Publishing, hvor han
la­ger oppgaver til kryssordhef­
ter som Hjemmet-kryss, Hobby­
kryss, Her og Nå Kjendiskryss
og Rei­se­kryss.
– Men jeg lø­
s er sjel­
d en
kryss­ord selv. Det er nok når
jeg har brukt hele ar­beids­da­
gen på å lage dem. For meg
er det­te dønn se­ri­øst. Jeg tar
kryss­ord­lø­se­ren på al­vor, og vet
at det jeg dri­ver med er un­der­
hold­ning, sier Sti­en, som opp­
rin­ne­lig ville bli jour­na­list.
– Det er vik­tig for meg å bru­ke
min egen er­fa­ring som grunn­lag
for kryss­or­de­ne jeg la­ger. Den
som lø­ser kryss­ord, skal ha en
un­der­hol­den­de og fin stund, og
jeg er be­visst på at løs­nings­or­de­
ne skal være ord som er van­lige
i dag­lig­ta­len vår, sier Jan-Tore.
I lø­pet av de 35 åre­ne Sti­en
har la­get kryss­ord, har imid­ler­
tid dag­lig­ta­len for­and­ret seg. Ord
som han bruk­te tid­ligere, er ikke
van­lige len­ger. Og det er vik­tig
for en kryssordmaker å hol­de seg
opp­da­tert på nye ord og ut­trykk.
– Men noe av det van­ske­ligste
jeg gjør, er å lage barnekryssord.
Da har du så få ord og de­fi­ni­sjo­
ner å be­nyt­te deg av. Sam­ti­dig
skal jo barnekryssordet ut­ford­re
de min­ste litt, sier Sti­en.
Nå læ­rer
han deg
trik­se­ne
sine i
Hjem­met
◂ IKKE LETTVINT: Kryssord
skal ikke inneholde lettvinte
løsningsord, men «ordentlige»
ord som er i daglig bruk, mener Jan-Tore.
▸ FIKK RETT: 15-årige JanTore håper kryssord blir hans
levebrød, skrev Dagbladet
sommeren for 35 år siden.
Og slik gikk det.
små­ord som «ir», el­ler bilkjen­
netegn og kje­
m iske tegn.
Og jeg tror ald­ri jeg kun­ne brukt
or­det «busk­menn», som det ble
en del opp­stan­del­se rundt ny­
lig. Kryss­ord er un­der­hold­ning,
og skal ikke erg­re og pro­vo­se­re.
Se­ri­øs jobb
Å lage kryssord er en jobb
jeg tar dønn seriøst
– Jeg er ikke lei, selv et­ter
man­ge tu­sen kryss­ord, og så
len­ge jeg tri­ves med det­te, har
jeg tenkt å fort­set­te, sier man­
nen som har man­ge til­hen­ge­re.
Han blir til og med gjen­kjent
av kryssordløsere han møter.
Kryssordkjendis
– Jeg var på fjell­tur i Ron­da­ne
en som­mer. Da vi kom på en
av hyt­te­ne vi skul­le over­nat­te
på, skrev jeg meg inn i gjes­
te­bo­ka. Da re­ager­te man­nen
i re­sep­sjo­nen, og ut­brøt: «JanTore Sti­en? Det er jo du som la­
ger kryss­or­de­ne i VG!»
Selv om han ikke ak­ku­rat
har valgt yrke for kjen­dis­sta­
tu­
sens skyld, sy­
nes han det
er hyg­ge­lig å få re­spons på ar­
bei­det han gjør. Da han be­gyn­
te med kryss­ord, var det vik­tig
for ham at nav­net på kryss­ord­
for­fat­te­ren sto på trykk, slik at
folk kun­ne stil­le ham an­svar­lig
for opp­ga­ven.
For Sti­en er ære­kjær og opp­
tatt av at kryss­or­de­ne han la­ger
skal være se­ri­øse og or­dent­lige.
– Alt­for man­ge kryss­ord­for­
fat­te­re vel­ger lett­vinte løs­nin­
ger, for eks­em­pel ved å bru­ke
– Men gjør du ald­ri feil?
– Å jo! jeg hus­ker en gang, for
15–20 år si­den. Et av løs­nings­or­
de­ne i kryss­or­det var To­ron­to.
Da bruk­te jeg stikk­or­det «By i
Italia». El­ler da jeg bruk­te «jag­
gu». Jeg ante jo ikke at man­ge
ser på or­det som guds­be­spot­tel­
se. Da fikk jeg re­ak­sjo­ner, smi­
ler Sti­en.
Han er både vel­trent, sjar­me­
ren­de, og ikke helt det man kan­
skje kun­ne ven­te seg av noe så
ner­de­te som en kryss­ord­for­fat­ter.
– Det kom en ung jour­na­list
på dø­ren en gang for noen år si­
den. Han skul­le skri­ve om kryss­
ordmannen som had­de flyt­tet
til Nøt­ter­øy. Da jeg åp­net dø­
ren, spur­te han om fa­ren min
var hjem­me. Det var litt mor­
somt, og jeg kan jo for­stå det.
Man for­bin­der kan­skje kryss­ord
med folk som nær­mer seg pen­
sjons­al­de­ren.
Jan-Tore har and­re in­ter­es­ser
enn kryss­ord også. Han spil­ler
i to band. Det ene er stor­ban­
det Stage One Big Band, hvor
løs­nings­or­de­ne av og til flag­
rer mel­lom no­te­ne. En av med­
mu­si­kan­te­ne, Tone Gry Kap­pe­
rud, er nem­lig en li­den­ska­pe­lig
kryss­ord­lø­ser.
– Jeg har all­tid els­ket kryss­
ord, og lør­dags­kryss­or­det i lo­
kal­avi­sa er et høy­de­punkt, sier
hun.
Hun har også gle­de av kryss­
or­de­ne til Jan-Tore Sti­en, og det
hen­der at de to dis­ku­te­rer kryss­
ord i pau­se­ne. Han har imid­ler­
tid slut­tet å sva­re på hen­ven­
del­ser fra folk som ber om «det
siste or­det» i opp­ga­ven, og hver­
ken de el­ler Tone Gry har noen
gang fått vite et løs­nings­ord.
– Det har vel hendt at de har
fått et tips, sier Jan-Tore. – Men
ikke mer enn det.
◆
▴ LØSER IKKE SELV: Som kryssordforfatter er Jan-Tore bidragsyter
i en rekke spesialblader, men han løser ikke kryssord på fritiden selv.
– Det er nok når jeg har brukt hele ar­beids­da­gen på å lage dem.
Kryss­ord
ved en feil
Det het opp­rin­ne­lig «ord­
kryss». Men en feil i avi­sen
New York World, som tryk­
te de al­ler før­s­te kryss­or­de­
ne, gjor­de at det ble he­ten­
de «kryss­ord». In­gen ante
da at det skul­le bli en ver­
dens­om­spen­nen­de evig­
hets­far­sott.
Det før­s­te kom like før jul
i 1913, var stjer­ne­for­met,
had­d e 70 ru­ter og var
pøns­ket ut av Ar­thur Wynne. Had­de han tatt pa­tent
på kryss­or­det, ville han tro­
lig vært ver­dens rikeste
mann i dag. Men hver­ken
han el­ler avi­sen som sat­te
kryss­o rd­o pp­g a­v en på
trykk, ante hva de sat­te
i gang. Hjer­ne­nøt­ten ble så
po­pu­lær at and­re avi­ser og
uke­bla­der snart inn­før­te
sine egne kryssordsider.
Norske aviser trykket
sine første kryssord ut på
1920-tallet, og i 1925 kom
fenomenet til ukebladene.
Første blad ut var Allers, og
noen måneder senere kom
også Hjem­met, som siden
1969 dessuten har arrangert NM i kryss­ord.
Selv om det fin­nes flere
mu­lig­he­ter for å løse kryss­
ord på In­ter­nett, se for eksempel www.kryssord.no,
tror Sti­en at kryss­ord på
pa­pir vil be­stå i man­ge,
man­ge år frem­over.
– Jeg er i ut­gangs­punk­tet
glad i elek­tro­niske dup­pe­
dit­ter, men jeg tror folk li­ker
hjer­ne­trim fri for elek­tro­
nikk. Kryss­ord må være i
pa­pir­for­ma­tet, sier man­ge
løsere til meg.
[email protected]
HJEMMETS KRYSSORDSKOLE
HJEMMETS KRYSSORDSKOLE
Kryssord–
SKOLEN
Lek­sjon 1:
Stikk­or­de­ne
I kryss­ord er stikk­or­de­ne vik­
tige. Stikk­ord an­gir hva det
spør­res et­ter — for eks­em­
pel et sy­no­nym. Hvis stikk­
or­det er «lett», og løs­nings­
or­det er på fem bok­sta­ver,
er «en­kel» en mu­lig løs­ning.
Stikk­ord kan også være
et over­o rd­n et be­g rep.
Stikk­o rd som «grunn­­
stoff», «fugl» el­ler «kjøk­
ken­red­skap» åp­ner opp for
man­ge mu­lige svar. Det­te
er alt­så ikke sy­no­ny­mer,
men sam­le­be­gre­per for
et spe­si­fikt em­ne­om­rå­de.
Stikk­ord kan også om­fat­
te and­re grup­per ord som:
• Ord­klas­ser (pre­po­si­sjo­ner,
ad­verb, ut­rops­ord)
•Ut­t rykk/fag­o rd som
sportsuttrykk, mu­sikk­ut­
trykk, tids­an­gi­vel­se
•Navn: Jen­te- og gut­te­
navn. Navn på kjen­te per­
so­ner. Geo­gra­fiske navn.
Tips:
• Al­ler først: Bly­ant og vis­
ke­lær er et must.
• Be­gynn med de korte or­
de­ne når du lø­ser kryss­ord.
• Si­den E er en mye brukt
bok­stav, er det re­la­tivt man­
ge kryss­ord-ord som be­
gyn­ner på E.
Jan-Tore Sti­en er en av Nor­ges mest bruk­te kryss­
ord­for­fat­te­re, og lager blant annet oppgaver for fle­re
av Egmont Publishings kryssordblader. I tre num­mer
av Hjem­met vil han gi deg tips og råd om hvor­dan du
kan få enda større gle­de av å løse kryss­ord.
• Noen en­del­ser er vel­dig
van­lige: -sjon, -ende, -else,
-lig, -isk. Dette er det nyt­
tig å vite.
• Se på bøyn­in­gen av stikk­
or­det: Hvis det spør­res et­ter
«møb­ler», en­der tro­lig løs­
nings­or­det også på -er. Hvis
stikk­or­det er «snak­ket», er
en­del­se­ne -et (for eks­em­
pel i «pra­tet») og -te (for eks­
em­pel i «tal­te») sann­syn­lig.
Hvis stikk­or­det har flertallsform, for eks­em­pel -ene, får
du mye gra­tis. For da en­der
tro­lig løs­nings­or­det også på
-ene.
Det er lurt å kik­
ke på
opp­g a­v er med løs­n ing
i bla­det. Det kan være mye å
lære av å se hvor­dan kryss­
or­det er byg­get opp, hvil­ke
ord som er brukt og hvor­dan
synonymbruken er.
Det kan også være lurt
å ten­ke på bok­stav­kom­bi­
na­sjo­ner. Når du har før­s­te
bok­sta­ven i et ord du skal
frem til, er res­ten mye en­
klere. Hvil­ke bok­sta­ver er
de som mest sann­syn­lig vil
pas­se inn?
Bok­sta­ve­ne A, E, I, K, L,
N, O, R, S og T er de mest
bruk­te bok­sta­ve­ne i kryss­
ord. Bok­sta­ver som B, F, H
og J er sjel­dnere i bruk.
Nes­te gang skal vi se
litt på de for­skjel­lige ty­per
kryss­ord­opp­ga­ver som fin­
nes.
Kryssordløsing
i prak­sis
Den bes­te må­ten å star­te lø­
sin­gen på er å star­te med de
korte or­de­ne. I ru­ten hvor
stikk­or­de­ne «fred» og «rus­le»
står, skal løs­nin­gen til «fred»
være et ord på to bok­sta­ver
som skal skri­ves inn vann­rett.
Og til stikk­or­det «rus­le» skal
det lodd­rett være et løs­nings­
ord på to bok­sta­ver.
Stre­k en mel­l om or­d e­n e
«fred» og «rus­le» in­di­ke­rer at
det er to uli­ke stikk­ord i ru­ten.
Dis­se to or­de­ne er van­lige
i kryss­ord, og når løs­nings­
or­de­ne er på to bok­sta­ver,
blir løs­nings­or­de­ne all­tid «ro»
og «gå».
LINJE
HÅNDVERKER
LAGE
UORDEN
FUGL
LEVER
FRED
RUSLE
SÆRSKILT
VELGE
UT
G
Å
R O
Kryssord–
SKOLEN
DEL 2
Hobby
og lidenskap
For noen er kryssord en morsom
hobby, for andre
en stor lidenskap.
Samtidig som det
er ren underholdning, er det også
nyttig hjernetrim.
– Kryssord er litt
språkopplæring, litt
kunst, litt kunnskap
og litt matte. Det
holder hjernen i
gang, sier kryss­
ord­ekspert JanTore Stien.
HJEMMETREPORTASJE
Tekst og foto: Gunn Gravdal Elton
­be­tet vårt be­står av
N Al29­fabok­
sta­ver, men de er
langt fra jevnt for­delt i språket
vårt. Bok­sta­ven E bru­kes oftest
i nors­ke ord. Deretter kom­mer
bok­sta­ven R. Men S bru­kes of­
test som før­s­te bok­stav i et ord.
– Ja, kryss­ord kan fak­tisk
være litt mat­te også, sier JanTore Stien. – I et sam­funn der
vi er over­les­set med elek­tro­nis­
ke dup­pe­dit­ter, er kryss­ord en
ut­ford­ring for hjer­nen. Og for
den li­den­ska­pe­li­ge løseren skal
kryss­ord fremdeles være i pa­
pir­for­mat.
Jan-Tore har levd av å lage
kryss­ord i 35 år. Allerede som
14-år­ing ble han «opp­da­get» av
Hjem­mets le­gen­da­ris­ke kryss­
ord­for­fat­ter Claus Petersen. 17
år gam­mel over­tok han Peter­
sens stil­ling som kryssord­
ansvarlig, og fikk blant annet
an­sva­ret for NM i kryss­ord.
– Den gan­gen ble alt la­get
for hånd, sier Stien, og vi­ser
frem klad­de­bø­ker med sir­lig
inn­teg­ne­de kryss­ord. I 1983 la­
get han det som var Norges
stør­ste kryss­ord, et bi­lag til
HELDIG: Jan-Tore Stien har gjort
lidenskapen sin til sitt levebrød.
Han har laget kryssord i 35 år.
HJEMMETS KRYSSORDSKOLE
HJEMMETS KRYSSORDSKOLE
Uke­b la­d et Hjemmet. Hele
kryss­o r­d et var skre­vet for
hånd.
Fa­vo­rit­ter
En­kel­te kryss­ord­lø­se­re har et
til­fel­dig for­hold til kryss­ord, og
lø­ser noen opp­ga­ver im­pul­sivt
dersom et blad lig­ger der. An­
dre er mer li­den­ska­pe­li­ge og
har sine fa­vo­rit­ter.
– Noen kryss­ord er med på
å ska­pe en ram­me i folks liv.
Mange ven­ter på «sitt» kryss­ord,
og har et for­hold til opp­ga­ve­ne
i Hjemmet, VG, Dagbladet eller
andre me­di­er, sier Stien, som
har sin fas­te fan­ska­re.
Det har også Dagbladets
kryssordekspert — Rolf Han­
sen — som har ar­bei­det i avi­
sen si­den 1969. I mange år har
han hatt Ma­ga­si­nets lør­dags­
kryss­ord. I pe­ri­oder har fle­re
tu­sen lø­se­re sendt inn svar på
kryss­ord­opp­ga­ve­ne. Hansen
har fått en kult­sta­tus og egen
fan­klubb, og han le­ker med
ord og sam­men­set­nin­ger som
mange kan sy­nes er van­ske­li­
ge. Men det­te er det som sær­
pre­ger Hansen.
– Alle kryss­ord­for­fat­te­re har
sine sær­preg. Det kan være lurt
å lære de for­skjel­li­ge å kjen­ne,
da har du et for­trinn, for ting
går ofte igjen. Kryss­or­de­ne har
også for­skjel­lig van­ske­lig­hets­
grad. Tid­li­ge­re had­de jeg et
kryss­ord som het «Hjer­ne­knu­
se­ren». Det ble reg­net for å
være et av de van­ske­lig­ste man
kun­ne gå løs på.
Først kryss­or­det
Ifølge Jan-Tore Stien er in­ter­es­
sen for kryss­ord i Norge minst
på høy­de med in­ter­es­sen for
fot­ball. I dag fin­nes det en hel
lis­te med kryssordblader som
gis ut jevn­lig i opp­lag på
15 000-20 000. I til­legg står
mange fas­te ukebladabonnen­
ter og trip­per foran post­kas­sen
den da­g en bla­d et kom­m er.
Ikke for å lese, men for å løse.
Det før­s­te som vies opp­merk­
som­h et, er midt­s i­d e­n e og
kryss­or­det. Deretter blir re­por­
ta­sje­ne lest.
– Barn som vok­ser opp med
kryssordløsende for­eld­re, får
gjerne en inn­falls­port til noe
spen­nen­de. Det gir en stør­re
in­ter­es­se for ord og språk, sier
Stien. – Jeg snak­ket med en lø­
ser her for­le­den. Hun lø­ser Do­
naldkryssordet bare ved å se
på det.
◆
Kryssordmotstand
Verdens første publiserte
kryssord kom i avisen New
York World i 1913. Men det
var først i 1924 at kryssordfeberen begynte å rase. Da
startet Richard Simons et
forlag sammen med Lincoln
Schuster, fordi de hadde tro
på å gi ut kryssordoppgaver
i bokform. Boka The Cross
Word Puzzle Book ble gitt ut
med en blyant, og ble en
større suksess enn de hadde
drømt om.
Alle skulle ha boken, og
New York Times var kritisk
og sarkastisk til ordleken. De
påsto at kryssord var syndig,
bortkastet tid. En primitiv
form for mental trening.
Lenge var avisen den eneste
som ikke trykket kryssord,
men etter annen verdenskrig
måtte også denne avisen gi
etter for presset.
Da kryssordfeberen raste
som verst på midten av
1920-tallet, hevdet leger at
kryssord kunne utløse øyeskader, søvnløshet og nevroser. Og dermed skapte det
godt grunnlag for morsomme
revysketsjer og slagere som
«Cross Word Puzzle Blues». Kilde: Historie
[email protected]
Rause
premier
Mens premier til kryssordvinnere i dag kan være
flaxlodd, kaffetraktere og
vaffeljern, var det enda
mer stas å vinne i 1925,
da kryssordet fikk sitt
gjennombrudd i ukebladene. De første kryssordene
i Ukebladet Hjemmet hadde 100 kroner i førstepremie — noe som tilsvarer
2150 kroner i dag. De åtte
premiene i premiepotten
var på til sammen 8600
kroner i dagens verdi. Ikke
rart kryssord ble populært!
FAKSIMILE AV HJEMMET NR. 25 I 1925 — med det første
kryssordet som ble trykket i bladet.
Kryssord–
SKOLEN
Lek­sjon 2:
Kryssordtypene
Det fin­nes mange for­skjel­li­ge
ty­per kryss­ord. Enk­le, van­ske­
li­ge­re og fi­nur­li­ge. Kode­kryss­
ord, puslekryssord og selvbyggerkryssord.
Opp­ga­ver med nøk­kel­ord
inni ru­te­ne har som re­gel kor­te
stikk­ord for å få plass til teks­ten
i ru­ten. Det­te er den van­lig­ste
va­ri­an­ten i Norge. De fles­te løserne her i Norge sy­nes det­te
er den bes­te va­ri­an­ten — fordi stikk­or­det og løs­nings­or­det
står sammen.
Opp­ga­ver med nøk­kel­ord
utenfor ru­te­ne er den do­mi­ne­
ren­de va­ri­an­ten i eng­elsk­språk­
li­ge land. I USA og England
fin­ner man sjel­den opp­ga­ver
med nøk­kel­or­de­ne inni ru­te­
ne. Ved at teks­ten står utenfor
dia­gram­met, kan opp­ga­ve­ma­
ke­ren lage leng­re de­fi­ni­sjo­ner
og stikk­ord, og derfor også
va­ri­e­re mer og dermed jus­te­
re opp van­ske­lig­hets­gra­den.
Mange lø­se­re i Norge sy­nes
denne va­ri­an­ten er litt tung­
vint, fordi man hele ti­den må
hop­pe mellom teks­ten på ut­
si­den av dia­gram­met og ru­te­
ne i dia­gram­met.
Kode­kryss er et kryss­ord
uten nøk­kel­ord. Her har hver
bok­stav ett tall, og man får som
re­gel opp­gitt tal­let til én bok­
stav, som kan fyl­les inn. Etter
hvert som du fin­ner tal­le­ne som
hø­rer til de andre bok­sta­ve­
ne, fyl­ler du dem inn i alle ru­ter
med samme tall. Herfra gjel­
der det å gjet­te seg frem til de
or­de­ne som går vann­rett og
lodd­rett. Det er til god hjelp å
vite hvilke bok­sta­ver som bru­
kes oftest, og hvilke som oftest
fore­kom­mer som før­s­te og sis­
te bok­stav i ord.
Puslekryss er en opp­ga­ve
med et dia­gram der or­de­ne
er opp­gitt i al­fa­be­tisk rek­ke­
føl­ge, etter leng­den på or­det.
Løs­nings­or­de­ne står utenfor
dia­gram­met og skal pus­les på
plass.
Selv­byg­ger er en type opp­
ga­ve der dia­gram­met er teg­
Kryssord–
SKOLEN
Jan-Tore Sti­en er en av Nor­ges mest bruk­te kryss­
ord­for­fat­te­re, og har an­sva­ret for fle­re kryssordblader ut­gitt hos Eg­mont. I tre utgaver av Hjem­met
Tema X-ord vil han gi deg tips og råd om hvor­dan
du kan få enda større gle­de av å løse kryss­ord.
net opp. I dia­gram­met er det
opp­gitt ett eller fle­re tall, og det
er inn­teg­net en eller fle­re sor­
te ru­ter. Her er nøk­kel­or­de­ne
utenfor dia­gram­met — opp­
gitt vann­rett og lodd­rett. Det
er opp til kryss­ord­lø­se­ren å fin­
ne ut hvordan ord og sor­te ru­
ter skal for­de­les i dia­gram­met.
Vik­ti­ge små­ord
Mange små­ord opp­trer ofte i
kryss­or­de­ne. Det­te er gjerne
ord som sjel­den bru­kes i vår
dag­lig­ta­le, men som er fas­te
in­gre­di­en­ser i kryss­ord.
Her er noen
eks­emp­ler:
AB – fra
AL – Opp­drett
AM – gnag­sår
AMOR – gud
AR – fla­te­mål
ARE – rov­fugl, hav­ørn
AS – mas, ståk
ATE – gu­din­ne
DO, RE, MI, FA, SOL, LA, TI
– tone
EDIL – em­beds­mann
EGAL – jevn, lik
EGO – jeg
EIR – gu­din­ne eller be­legg
EL – byge, strøm
EOS – gu­din­ne
ERG – må­le­en­het
EROS – gud
ERTS – malm
GUT – for­tom
ID – fisk
ION – par­tik­kel
IR – uro
IRADE – kunn­gjø­ring
NEE – avta
OB – elv
ORE – lær­stropp
PO – elv
RA – mo­re­ne, sol­gud
RI – an­fall
VE – smer­te
YL – hagl
DEL 3
S
T
E R R O
E G
K Å
LINJE
HÅNDVERKER
Her finner du hjelp
Kryssord–
LAGE
UORDEN
Jan-Tore Sti­en er en av
Nor­ges mest bruk­te kryss­ord­
for­fat­te­re, og har an­sva­ret
for fle­re kryssordblader ut­gitt
hos Eg­mont. I tre utgaver av
Hjem­met Tema X-ord gir han
deg tips og råd om hvor­dan du kan få enda større gle­de av
å løse kryss­ord. Dette er den tredje leksjonen i serien.
Har du gått glipp av de to første, kan du finne dem på:
FUGL
SKOLEN
LEVER
FRED
RUSLE
SÆRSKILT
VELGE
UT
Kryssordløsing
i prak­sis
Nøk­kel­or­det LE­VER med et
løs­nings­ord på to bok­sta­ver,
blir alltid ER. Det skri­ves inn
vann­rett, fra den ru­ten hvor
LE­VER står. Pil fra ru­ten
med nøk­kel­ord bru­kes vanligvis bare langs øvre
rute­rek­ke og rute­rek­ken til
venst­re. Det­te skjer de gan­
ge­ne løs­nings­or­det ven­der
nedover fra øvre rute­rek­ke,
og når løs­nings­or­det ven­der
mot høy­re fra rute­rek­ken
helt til venst­re i dia­gram­met.
I ru­ten med or­det LIN­JE er
det et ord på fem bok­sta­ver
som er løs­nin­gen.
STREK er et opp­lagt val­g
her, og skri­ves inn lodd­rett,
si­den pi­len fra ru­ten med
stikk­or­det LIN­JE pe­ker nedover.
Norske kryssordblader
www.hjemmet.no
Liker du å løse kryssord, er
det ikke vanskelig å finne lesestoff. I tillegg til at nesten
alle blader og aviser har
kryssord, gis det også ut en
rekke rene kryssordblader.
Her er et knippe av de mest
kjente norske bladene:
Hjemmets Hobbykryss
Familiens Kryssordblad
Hjemmet Kryss
Her og Nå Kjendiskryss
Se og Hør Kryss & Quiz
Allers Kryss og tvers
Kryssordbladet
Donald Duck Kryss
Mikke Kryss
Våre Beste Kryssord
Reisekryss
Finn Ordet
Nyttige oppslagsverk
•Norsk Synonymordbok (Kunnskapsforlaget)
•Store norske kryssordbok av Olav Øvrebø
•Tanums store
rettskrivningsordbok
•Lille norske leksikon
(Kunnskapsforlaget)
•Bokmålsordboka
(Kunnskapsforlaget)
•Norsk ordbok
(Cappelen)
Nyttige nettsteder
Om du ikke orker
å legge fra deg
et halvferdig
kryssord, kommer
du sjelden utenom
oppslagsverkene.
Det meste finnes
på internett, men
mange sverger til
grammatikkregler,
ordbøker og synonymer på papir.
HJEMMETREPORTASJE
Tekst og foto: Gunn Gravdal Elton
te er min fa­vo­ritt, sier
N – Det­
Jan-Tore Sti­en og leg­ger
hån­den på et helt ferskt eks­
em­plar av Olav Øvrebøs Sto­re
nors­ke kryss­ord­bok.
Den er en av mange opp­
slags­verk kryss­ord­for­fat­te­re be­
nyt­ter for å kla­re å for­n ye
kryss­or­de­ne fra gang til gang.
HJEMMETS KRYSSORDSKOLE
HJEMMETS KRYSSORDSKOLE
Sti­en vet at de dyk­tig­ste kryss­
ord­lø­ser­ne gjerne ana­ly­se­rer
kryss­ord­for­fat­te­ren, og kart­leg­
ger hvordan han la­g er sine
opp­g a­ver. Da er det vik­tig
å for­nye seg, og å være opp­da­
tert på ny­ord og mo­der­ne ut­
trykk.
Det er også nyt­tig å kun­ne
litt om gram­ma­tikk. Dersom du
vet at et verb i de aller fles­te
til­fel­ler av in­fi­ni­tiv en­der på «e»,
og at verb i pre­sens som re­gel
en­der på «er», har du ofte de
sis­te bok­sta­ve­ne i et ord det
blir spurt etter. I pre­te­ri­tum er
de fles­te verb­en­del­ser «et» eller
«te».
Også sub­stan­ti­ve­nes en­del­
ser er ofte gitt, og kan fyl­les
inn uten at du kjen­ner or­det
det spør­res etter. De fles­te sub­
stan­tiv slut­ter med «en», «a», el­
ler «et» av­hen­gig av kjøn­net på
løs­nings­or­det. I fler­tall er en­
del­sen i be­stemt form «ene» for
alle kjønn. Og som oftest er en­
del­sen «er» i ube­stemt form.
Slik som det­te: En bil, bi­len, bi­
ler, bi­le­ne.
•www.nob-ordbok.uio.no
(Bokmålsordboka og
Nynorskordboka på nett)
•www.ordnett.no
•www.wikipedia.no
•www.snl.no
(Store Norske leksikon
på nett)
•www.kryssord.org
Her gjenstår sjarmøretappen
FUGL på fire
bokstaver med
T som første bokstav,
blir som regel TIUR.
ROTE som løsningen
til LAGE UORDEN
er nærliggende,
siden bokstavene
RO nå er på plass.
Og når en MURER
finner sin plass,
er oppgaven
ferdig løst.
S M
T I U R
E R R O
E G E T
K Å R E
LINJE
HÅNDVERKER
LAGE
UORDEN
FUGL
LEVER
FRED
RUSLE
SÆRSKILT
VELGE
UT
Løs i vei
For å bli en vir­ke­lig god kryss­
ord­lø­ser, er det vik­tig med
meng­d e­t re­n ing. Løs mas­s e
kryss­ord, og gjerne for­skjel­li­ge
ty­per kryss­ord av uli­ke kryss­
ord­for­fat­te­re, og ta vare på
gam­le kryss­ord­opp­ga­ver, det
kan være mye å lære av dem.
Ord­spill som Scrabble er også
nyt­tig — og mor­somt for hele
fa­mi­li­en. Det kan også være en
fin av­veks­ling å spil­le ord­spill
eller Word­feud på nett.
– Men den bes­te kunn­ska­pen
får du ved å lese og prø­ve å leg­
ge mer­ke til hvordan ord og be­
gre­per bru­kes, sier Jan-Tore
Sti­en. – Enten du le­ser Ham­sun
eller «le­ge­ro­ma­ner»: Du kan all­
tid lære noe av alt du le­ser. ◆
[email protected]