Fiskum og Husby

21.10.2015
Hvem skal ut oppgaven?
Uteskole – er det effektivt det da?
Klasserom og uteskole – den gode
sammenhengen.
Tove Anita Fiskum og Jon Arve Husby
Avdeling for Lærerutdanning HiNT
Fremmedgjøring fra naturen
Nature-Deficit-Disorder (Louv, 2009)
Barn holder på å miste forholdet til det naturlige
miljøet (Laaksoharju og Rappe, 2010)
«
(Zeiher, 2001)
«Da skriver vi ut resept på
uteskole!!»
Uteskole i en bred forståelse av
begrepet:
«Uteskole er en arbeidsmåte hvor
man flytter deler av skolehverdagen
ut i nærmiljøet. Uteskole innebærer
dermed regelmessig aktivitet utenfor
klasserommet.
Arbeidsmåten gir elevene
anledning til å ta alle sansene i bruk
slik at de får personlige og konkrete
erfaringer i møte med virkeligheten.
(Jordet, 1998, side 24)
»
Barn er redde for å møte indianere og
moviemonstere i skogen (Bixler m. fl., 1994)
Barn kjenner ikke arter i eget nærmiljø, men
arter som er kjente fra TV, kjæledyr og
Ornamenter (Campos m. fl., 2012)
«……. Arbeidsmåten
gir rom for faglige aktiviteter,
spontan utfoldelse og lek,
nysgjerrig søken, fantasi,
opplevelse og sosialt samvær.
Uteskole handler om å
aktivisere alle skolefagene i
en integrert undervisning
hvor ute- og inneaktiviteter
har nær sammenheng,
idet elevene lærer om
virkeligheten i virkeligheten;
dvs. om naturen i naturen,
om samfunnet i samfunnet og
om nærmiljøet i nærmiljøet.»
(Jordet, 1998, side 24)
1
21.10.2015
Alt henger i hop!
«Uteskole» eller «det utvidete læringsrom»
bekken
skogen
Men tilbake til spørsmålet:
Er uteskole effektivt?
byen
Inne
kjøpesenteret
fabrikken
gården
Fysisk helse
Fysisk aktivitet er viktig for fysisk helse, men også
for å legge et bedre grunnlag for kognitiv læring
(Ahamed m. fl., 2007, Trudeau og Shepard, 2008,
Sibley og Etnier, 2003)
Uteskole fører til økt fysisk aktivitet i løpet av
skoledagen (Fiskum og Jacobsen, 2012, Mygind,
2007)
Fysisk aktivitet i løpet av skoledagen, legger
grunnlaget for mer fysisk aktivitet på fritida (Dale,
Corbin og Dale, 2000)
Skremmende, men likevel oppløftende…
En gruppe amerikanske forskere tok med seg
51 barn på en 5-dagers camp. Ingen skjermer
fikk være med.
En kontrollgruppe på 54 barn var ikke på tur.
Begge gruppene ble testet før og etter; de
skulle tolke emosjonelle stadier utfra foto og
video (lyden ble fjernet)
Resultat: 5 dager med «ansiktstid» ga en
signifikant forbedring i evnen til å tolke
ansiktsuttrykk.
Til tross for positive effekter har forskning vist
at lærere synes inneskole er mer effektivt for å
komme gjennom alle læringsmål og for å være
mest beredt til testing og måling (Carrier,
Tugurian, & Thomson, 2013).
Hele mennesket
Grunnlaget for læring
Langsiktig
læring
Dybdelæring
Forskning på uteskole og sosial mestring
-I en britisk studie studerte Roe og Aspinall (2011) 18 11åringer i forhold til energi, humør, stress og sinne
Resultat: Uteskole ga signifikante fordeler på disse
variablene. Utbyttet var størst for de som hadde mest
problemadferd i utgangspunktet
-En stor kanadisk studie som involverte 59 skoler
(Dyment & Bell, 2008)
Resultat: Grønne skolegårder gir mer samarbeidende leik
og mindre problemadferd
Motivasjon
Opplevelser, utforsking og løsere rammer kan føre til:
-Bottom-up-læring istedenfor Top-down
-Mer indre motivasjon som en følge av mestring og
selv-bestemmelse
-Flere kan oppleve mestring
-Færre opplever redsel for ikke å mestre eller
kjedsomhet, og flere er dermed innenfor Flytsonen
(Fallik, Rosenfeld og Eylon, 2013, Liddicoat og Krasny,
2014, Maynard, waters og Clement, 2013)
2
21.10.2015
Kjennskap til nærmiljøet og dets mangfold
Se sammenhenger og helheter i natur og i samfunn
Se flere yrkesgrupper
Se hverandre i andre sammenhenger
Oppdage mangfoldet i kunnskap og ferdigheter
Faglig læring
Evolusjonsmessig er vi skapt for å lære konkret
i en setting (Bjørklund og Bering, 2002).
Førlesefase i norsk
(Halberg, 2014)
Mulighet til å se relevansen i for eksempel
matematikk (Gulaker, 2014)
Noen forskningseksempler:
En studie fra Slovakia fant at et praktisk
uteskoleprogram med planter (3 X120
minutter) førte til signifikant økte
kunnskaper om planter.
Denne signifikante forskjellen var også der
etter 3 måneder.
Andelen av barn som likte naturfag i skolen
økte også i eksperimentgruppa.
Elevene gikk (17X2) i femte klasse og var
10/11 år gamle (Fancovicova & Prokop,
2011).
I en ny tysk studie sammenlignet forskerne
kunnskapen til elever som hadde vært en halvdag
på et uteskoleopplegg med elever som ikke
hadde det (til sammen 225 elever fra 4. og 5.
klasse).
Tema for uteskoleopplegget var innsekter.
Resultatene viste at de som hadde deltatt på
uteskoleopplegget hadde mer fagkunnskap om
innsekter og mer positive holdninger til innsekter
(Drissner m.fl., 2014).
INNE-UTE-INNE ER INNE!
D. Meta-kognitiv
kunnskap
C. Prosesskunnskap
B. Konseptuell
kunnskap
A. Faktakunnskap
Kunnskapsdimensjonen
(Substantivet)
Takk for oss!
1.
Huske
2.
Forstå
3.
Bruke
4.
5.
Analysere Vurdere
4.
Skape
Prosessdimensjonen (verbet)
Blooms taksonomitabell for den kognitive dimensjonen (Bloom, 1956, Kratwohl, 2002)
3