Sensorveiledning - PSYC2205 – høsten 2015, 23. oktober 3 timer

Sensorveiledning - PSYC2205 – høsten 2015, 23. oktober 3 timer
Generelt;
Hvis man stryker på en oppgave og den andre oppgaven besvares godt, dvs en klar bestått
besvarelse som en ville gitt karakteren C eller bedre hvis det var karakter , så står man totalt sett.
Hvis man stryker på en oppgave og den andre oppgaven er dårlig besvart (man ville ha gitt karakteren
D eller E hvis det var karakter) så stryker man totalt sett.
Oppg 1. Hva slags kognitive forstyrrelser finner vi ved schizofreni; og hva er den typiske utviklingen
over tid fra prodromalfasen til alderdom?
For å bestå på denne oppgaven må en ha med:
1) 2-3 av de kognitive avvik en finner ved schizofreni,
2) at det er relativt stor grad av stabilitet over tid,
3) at en finner enkelte kognitive forstyrrelser før sykdomsdebut (her er det ikke nok å nevne
kognisjon som del av selvforstyrrelser)
Annen informasjon det er fint om er med men inne nødvendig for å stå:
En svært god besvarelse har med dette: alle de seks domenene i MATRICS beskrives
(Prosesseringshastighet, Oppmerksomhet/Vigilanse, Arbeidshukommelse, Verbal læring og hukommelse,
Visuell læring og hukommelse, Resonering og problemløsning). Det bør nevnes at det er mye empirisk
evidens for at det er en global kognitiv svikt.
Når det gjelder forløp, er det viktigste at det i langtidsstudier har vist seg å være relativt stor grad av
stabilitet over tid. Videre bør det med noe om at en finner forløpere til de kognitive forstyrrelsene fra
helt tidlig av, men at de er mindre tydelige enn det en ser etter sykdomsdebut. Det siste som bør med,
er at noen studier, særlig den til Phil Harvey, kan indikere at det skjer en reduksjon i kognitiv funksjon
hos eldre schizofrenipasienter som er større enn det aldringen tilsier (altså større enn hos friske
kontroller). Øies 13-års follow-up studie kan også tyde på at det skjer en forverring (eller arrest) i
kognitiv fungering når en ser det over svært lang tid.
Oppg 2. Melankoli (somatisk syndrom)
Melankoli (DSM-terminologi) / somatisk syndrom (ICD-10 terminologi) står omtalt i Lærebok i psykiatri,
kapittel 16 , side 414-415 og kapittel 17, side 467. Diagnosekriteriene er oppført i tabell 17.3, side 467.
Både kapittel 16 og 17 er pensum.
Denne oppgaven er relativt kort. Det forventes at studentene som et minimum (for å bestå) må anføre:
At ved somatisk syndrom (melankoli) er det typisk: (Minst 2 av de 4 kriteriene under må nevnes og
beskrives - og en av de to kriteriene må være Døgnvariasjons kriteriet, ELLER alle fire kriterier
nevnes.)
- emosjonelt reaktivitetstap.
- døgnvariasjon
- psykomotorisk retardasjon
- tidlig morgenoppvåkning.
Beskrivelser av betegnelsene:
«emosjonelt reaktivitetstap»: markert reduksjon av eller endog fullstendig tap av interesse og evne til å
føle glede.
«døgnvariasjon»: mest uttalte symptomer som angst og depresjon om morgen og formiddag; lettere om
kvelden.
«psykomotorisk retardasjon»: synlige tregere bevegelser, lengre latenstid enn vanlig når vedkommende
skal besvare spørsmål. Hvis kandidaten også anfører at hos noen kan symptomene være agitasjon, ikke
retardasjon, er det fint, men utelatelse tilsier ikke stryk.
«tidlig morgenoppvåkning»: våkner betydelig tidligere enn vanlig for personen, gjerne 2 timer tidligere
eller mer.
Annen informasjon det er fin tom er med men ikke nødvendig for å stå:
Det er en fordel om kandidaten også anfører vekttap definert som ≥ 5 kg siste måned og markert tap av
appetitt. Men da de fire symptomene omtalt over er de viktigste, er mangel på omtale av vekttap og tap
av appetitt ikke grunn til stryk.
Det er også fint om det angis tap av «livsenergi» (libido), men da dette nok ikke er spesifikt for somatisk
syndrom (kan forekomme også ved andre former for depresjoner), er angivelse av dette ikke noe must.
Selv om oppgaveteksten ikke eksplisitt ber om omtale av hvilken informasjon som forekomst av
somatisk syndrom gir, er det et pluss hvis kandidaten skriver at somatisk syndrom gir mistanke om at
depresjonen tilhører den bipolare formkrets.
Det er også et pluss om kandidaten nevner at den mest brukte graderingsskalaen for depresjon i Norge,
Montgomery Åsberg Depression Rating Scale (MADRS) er lite egnet til å fange opp somatisk syndrom
(kun emosjonelt reaktivitetstap inngår). Bedre i så måte (hva gjelder somatisk syndrom) er enten
Hamiltons graderingsskala for depresjon (HAM-D) eller Inventory of Depressive Syndromes (IDS). Men
omtale av MADRS, HAM-D og IDS er ikke noe absolutt krav for å bestå.
Oppgaven krever ikke omtale av den nevrobiologiske grunnlaget for somatisk syndrom.