Hudkreft (ikke-melanom hudkreft)

Hudkreft (ikke-melanom hudkreft)
Informasjon fra Kreftforeningen
Symptomer
Basalcellekreft og plateepitelkreft er de
vanligste formene for hudkreft i tillegg til
føflekkreft, som omtales i eget faktaark.
Begrepet hudkreft vil derfor i dette fakta­
arket kun omfatte basalcelle- og plateepi­
telkreft. Disse hudkreftformene oppstår
hyppigst i ansiktet og steder på kroppen
der huden ikke er beskyttet av klær.
De vanligste symptomene på basalcelleog plateepitelkreft er:
•sår i huden som blør lett og ikke gror
•rødlig hudfortykkelse med kløe/ubehag
•misfargede knuter i huden som vokser
•eksemlignende utslett med skorper som faller av og dannes på nytt
Slike tilstander kan også være tegn på
andre tilstander enn kreft.
Årsak og forebygging
Rundt 90 % av hudkrefttilfellene har sam­
menheng med UV-stråling (ultrafiolette
stråler), fra sol og solarium. De viktigste
årsakene til både basalcelle- og plateepitel­
kreft er at huden har vært utsatt for mye
sol og langvarig eksponering for vær og
vind.
Andre risikofaktorer er lys hudtype som lett
blir solbrent, langvarig bruk av medika­
menter som demper immunforsvaret og
enkelte arvelige tilstander. Eksempel er
Gorlins syndrom, en genfeil som gjør at
cellene mister sin naturlige evne til å hin­
dre at det dannes svulster/cyster. Man har
derfor økt risiko for tidlig utvikling av noen
svulsttyper. Noen har også en genetisk
svikt i systemet som reparerer skader i
cellens DNA – arvestoffet i hudcellene,
Xeroderma pigmentosum. Slike skader
skjer blant annet etter solbestråling, og gjør
at man blir ekstra følsom for ultrafiolett lys.
Arsenikk, røntgenstråler og kroniske irrita­
sjonstilstander er også forbundet med økt
risiko for å få hudkreft.
Det viktigste du kan gjøre for å forebygge
hudkreft er å ha gode solvaner, og unngå
bruk av solarium.
Undersøkelse og diagnose
Ved mistanke om basalcelle- eller plateepi­
telkreft vil hudområdet bli nøye undersøkt.
Dersom kreft mistenkes, skjæres forand­
ringen ut og sendes inn for undersøkelse. I
tillegg gjøres en undersøkelse av nærlig­
gende lymfeknuter. Er det mistanke om
spredning, vil du bli utredet videre med
bildeundersøkelser, som for eksempel CT
eller MR.
Behandling
Den vanligste behandlingsmåten ved hud­
kreft er kirurgi. I tillegg benyttes fryse­
behandling, skraping, fotodynamisk
­behandling og krembehandling. Valg av
behandling avhenger blant annet av hvor
på kroppen hudkreften er, størrelse på
svulsten og om du har andre sykdommer i
tillegg som kan påvirke behandlingen.
Kirurgi
Målsetningen med kirurgi er å forhindre
lokalt tilbakefall til nærliggende område og
videre spredning av sykdommen. Hvor
omfattende operasjonen blir, og hvilken
operasjonsmetode som blir brukt, varierer
noe og er avhengig av krefttype og om det
er fare for tilbakefall.
Frysing og avskrapning med varme­
behandling (kyrettering)
Ved overflatisk basalcellekreft kan svulsten
fjernes ved frysing. Hudområdet fryses da
ned med flytende nitrogen.
Avskraping med varmebehandling vil si at
man får lokalbedøvelse, deretter skrapes
det syke vevet bort. Tilslutt brennes
«roten» som er igjen i huden ved hjelp av
varme.
Fotodynamisk behandling
Fotodynamisk behandling (Photodynamic
treatment – PDT), også kalt krem og lysbe­
handling, kan ha god effekt ved basalcelle­
kreft. Huden smøres med en krem som
inneholder et stoff som gjør cellene mer
lys­ømfintlige, og lyset ødelegger kreftcelle­
ne. PDT må vanligvis utføres to ganger
med 1–2 ukers intervall.
Krembehandling
Krembehandling er også en behandlings­
form som kan benyttes ved overfladisk
­basalcellekreft. Kremen stimulerer immun­
forsvaret i huden og angriper og ødelegger
kreftcellene.
Strålebehandling
Ved utbredt basalcellekreft kan strålebe­
handling være et alternativ, vanligvis i
ansiktet og fortrinnsvis hos eldre. Behand­
lingen brukes også ved plateepitelkreft,
men da som regel ved mer langtkommet
sykdom og hvis andre sykdommer i tillegg
gjør operasjon vanskelig.
Cellegift
Cellegift brukes kun som lindrende be­
handling, og ved spredning til mange
steder i kroppen.
Etter behandling
Etter kreftsykdom og behandling, kan man
oppleve at livet endrer seg mentalt så vel
som fysisk. Hverdagen etter behandling av
hudkreft vil være forskjellig avhengig av
blant annet hvordan man hadde det før
man ble syk, hvor utbredt sykdommen er
og hvilken type behandling man har fått.
Hvis du har vært igjennom en større opera­
sjon, må du muligens lære deg å leve med
en endret kropp. Kroppen din kan også til­
synelatende være uendret, og likevel opp­
leves som annerledes.
Seneeffekter er sjeldent ved hudkreft, der­
som kreften blir oppdaget på et tidlig stadi­
um. I noen tilfeller kan det være aktuelt
med hudtransplantasjon, som for eksem­
pel hvis hudområdet som skal dekkes er
stort eller risikoen for tilbakefall ansees
som stor. Blir det funnet kreftceller i en
lymfeknute i området rundt svulsten, og du
ikke har spredning til andre organer, vil alle
lymfeknutene i området bli fjernet. Dette
kalles lymfeknute-toilette, og kan medføre
lymf­ødem (en varig hemmet lymfedrenasje
til arm eller ben). Dersom du mistenker at
du har lymfødem, kan du be legen din
henvise deg til fysioterapeut med spesial­
kompetanse på dette.
Utbredelse og overlevelse
I 2013 var det 1717 nye tilfeller av plate­
epitelkreft i Norge. 908 menn og 809
kvinner. Basalcellekreft er ikke meldeplik­
tig til Kreftregisteret, men man antar at
antall nye tilfeller årlig er rundt 20 000.
Hudkreft
Både basalcellekreft og plateepitelkreft
oppstår i overhuden og sprer seg sjeldent
til andre organer. Det er vanlig å ha eller få
flere primære basalcellekreftsvulster, som
kan kreve behandling, da nye svulster i
huden har en tendens til å dukke opp igjen
etter en tid. Kreften er vanligvis ikke mer
hissig neste gang den oppstår. Spesielt
gjelder det for de arvelige sjeldne formene,
og for pasienter som i lang tid bruker medi­
kamenter som demper immunforsvaret, for
eksempel etter en organtransplantasjon.
Bruk av immundempende medikamenter
gir spesielt økt risiko for plateepitelkreft.
Plateepitelkreft er mer alvorlig enn basal­
cellekreft, og kan spre seg til andre orga­
ner, hvis den ikke blir behandlet.
Komplementær eller alternativ behandling
Mange ønsker å benytte alternativ eller
komplementær behandling. Dette kan
være uheldig i kombinasjon med vanlig
kreft­behandling. Derfor bør det alltid disku­
teres med behandlende lege. Les mer på
kreftforeningen.no/behandling
Brosjyrer og informasjonsmateriell
Kreftforeningen utgir en rekke brosjyrer og
informasjonsmateriell. En oppdatert bestil­
lingsliste finnes på kreftforeningen.no/
brosjyrer. All informasjon fra Kreftforenin­
gen er gratis.
Kreftkoordinator
Er til hjelp for å koordinere og tilrettelegge
hverdagen for kreftsyke og pårørende på
en best mulig måte. Kontakt kommunen
din for å finne ut om de har kreftkoordi­
nator.
Kreftlinjen 800 57338
Hva kan vi hjelpe med?
Du er velkommen til å ta kontakt ved spørsmål om kreftsykdom, økonomi og rettigheter,
samt ved behov for noen å prate med. Tjenesten er et tilbud til kreft­pasienter, pårørende,
fagpersoner og andre interesserte. Du kan velge å være anonym. Vi gir informasjon om
Kreftforeningens legater til kreft­pasienter med økonomiske vanskeligheter.
Hvem er vi?
Kreftlinjen bemannes av sykepleiere, sosionomer og jurister som har taus­hetsplikt.
Hvordan når du oss?
Telefon 800 57338 – tjenesten er gratis fra fasttelefon.
I tillegg kan du sende e-post til [email protected], og du kan chatte med oss
på kreftforeningen.no.
HUDKREFT – Utgiver: Kreftforeningen, Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo,
kreftforeningen.no Telefon: 07877 E-post: [email protected]
Faglig ansvarlig: Lin Svendsen Grafisk utforming: Kreftforeningen Trykk: Printinform AS
© Kreftforeningen Ettertrykk tillatt med angivelse av kilde. Oslo, april 2015 – 1. opplag.