Retningslinjer blodtransfusjon
Transcription
Retningslinjer blodtransfusjon
BLODTRANSFUSJON I KOMMUNEHELSETENESTA versjon 1, 01.2015 Prosedyre for transfusjon av blodprodukt i kommunehelsetenesta, og opplæringsplan for helsepersonell som skal utføre slike transfusjoner 2 Innhald Bakgrunn ........................................................................................................................... 4 Krav til institusjon som skal utføre transfusjon av blodprodukt ........................................... 5 Transfusjon av blodprodukter i Helse Fonna og kommunene............................................. 6 Vedlegg ............................................................................................................................14 ID merking av pasienter i Helse Fonna .............................................................................15 Identifisering av pasientar ved blodprøvetaking ................................................................19 Opplæringsplan for lege og sykepleier for transfusjon av blodprodukter i kommunene .....22 Sjekkliste (4 tabeller, m.a. legeoppgaver) .........................................................................23 Utstyrsliste Blodtransfusjon ...............................................................................................25 Informasjon til personer som skal ha blodoverføring .........................................................26 3 1. Bakgrunn Etablering av tilbod om blodtransfusjon i kommunehelsetenesta er forankra i tenesteavtale 1 mellom kommunane og helseføretaket. Avtalen seier m.a. at spesialiserte oppgåver som blodtransfusjon kan ytast i kommunen dersom avstand til sjukehus, eller omsyn til pasienten, gjer dette naudsynt. Blodoverføring er omtala særskilt under pkt.4.3.1.3: 4.3.1.3 Blodoverføring Spesialisthelsetenesta ved blodbanken har ansvar for blodoverføringar. Kommunehelsetenesta i kommunar der tilhøva ligg til rette, kan utføre blodoverføring på institusjon etter konkret avtale. Blodbanken har ansvar for opplæring av personell i kommunehelsetenesta og for kvalitetssikring. Utgifter blir dekte av helseføretaket. FoU-eining for samhandling (FOUSAM) har organisert arbeidet med prosedyren. Tove V. Agdestein har vore FOUSAM sin kontaktperson. Arbeidsgruppa har hatt følgjande samansetning: Tor Helge Grønflaten, leder for medisinsk poliklinikk og dagbehandling Haugesund sjukehus, Helse Fonna HF Tatjana Sundic, seksjonsoverlege, laboratorium for immunologi og transfusjonsmedisin, Haugesund sjukehus, Helse Fonna HF Tuulikki Wigell Haraldsen, intensiv- og anestesisjukepleier, Vardafjell helsehus, Haugesund kommune Ann Kristin B. Lønning, fagansvarlig sjukepleier, Tysvær kommune 4 2. Krav til institusjon som skal utføre transfusjon av blodprodukt Kompetanse Blodtransfusjon skal rekvirerast av lege og utføres av lege eller sjukepleier. Helsepersonell skal ha gjennomgått praktisk og teoretisk opplæring i tråd med opplæringsplan. Haugesund sykehus tilbyr hospitering/ praktisk opplæring (1 dag). Kontakt medisinsk poliklinikk på Haugesund sykehus: Tlf. 52 73 25 57 / 52 73 25 50 E-post: [email protected] E-læringskurs for teoretisk opplæring vil bli tilgjengeleg i løpet av våren 2015 på www.laeringsportalen.no. Utstyr og dokumentasjonsliste, opplæringsplan, sjekkliste, prosedyre for ID merking av pasientar og prosedyre for identifisering av pasientar ved blodprøvetaking er vedlegg til prosedyren. Kontaktperson ved relevante medisinske spørsmål Tatjana Sundic, seksjonsoverlege Laboratorium for immunologi og transfusjonsmedisin. Tlf. 527 322 80/ 322 13 E-post: [email protected] 5 3. Transfusjon av blodprodukter i Helse Fonna og kommunene Plassering Lenket virtuelt i: /01 Felles prosedyrer Helse Fonna /1.1 Pasientbehandling tverrfaglig 07 Andre prosedyrer - lenker Organisatorisk tilknytning Dokument-ID Versjon Dokumentstatus Dokumentansvarlig Utarbeidet av Godkjent Gyldig fra Revideres Virksomhetsomfattende 19195 2 Godkjent 07.11.2014 av Tatjana Sundic 08.12.2014 av 09.12.2014 av Haldis Johanne Økland Lier 09.12.2014 09.12.2016 1. Endringer siden siste versjon 1. Endret tittel 2. Prosedyren skal brukes i kommunene også. 3. Transfusjon skal ordineres av lege og utføres av lege eller sykepleier. 4. Den som utfører transfusjon er ansvarlig for at det skjer slik det er fastlagt i denne prosedyren. 5. Avdelingsleder ved avdelinger som utfører transfusjoner har ansvar for at denne prosedyren er kjent og at den følges. 2. Definisjoner Blodprodukter - Erytrocyttkonsentrat (SAG, erytrocytter) - Trombocyttkonsentrat (blodplatekonsentrat) - Albumin 5% og 20% - Virusinaktiverte fraksjonerte plasmaproteiner: virusinaktivert plasma (Octaplas®); faktor VIII; faktor IX; protrombinkompleks: faktor II,VII,IX,X; intravenøst gammaglobulin. - Alle erytrocyttkonsentrater og trombocyttkonsentrater er leukocyttreduserte. 3. Rettsgrunnlag Helsepersonelloven sier at helsepersonell selv er ansvarlig for eget arbeid. Helsepersonelloven Kap 8 § 39-40. Helsepersonelloven Kap 3 § 16. Veileder for transfusjonstjenesten i Norge Blodfoskriften Kap 3. 4. Formål/ hensikt Formål er å sikre at rett enhet gis til rett pasient ved transfusjon, og at gjeldende prosedyre blir fulgt ved transfusjon av blodprodukter. 6 5. Omfang Prosedyren gjelder for alle pasienter som får transfusjon i Helse Fonna og kommunene i Helse Fonna sitt opptaksområde. 6. Ansvar Transfusjon skal ordineres av lege, og utføres av lege eller sykepleier. Den som utfører transfusjon er ansvarlig for at det skjer slik det er fastlagt i denne prosedyren. Avdelingsleder ved avdelinger som utfører transfusjoner har ansvar for at denne prosedyren er kjent og at den følges. 7. Fremgangsmåte Transfusjon skal ordineres av lege og utføres av lege eller sykepleier. Rekvirerende lege journalfører transfusjonen i pasientens journal. Prosedyren skal kodes hvis transfusjonen utføres ved sykehuset. Den som utfører transfusjonen er ansvarlig for at kontrollrutinene følges. Hovedindikasjon 1. Anemi 2. Trombocytopeni 3. Hypoproteinemi 4. Nedsatt funksjon av koagulasjonsfaktorer 5. Blødning Ved normalt blodvolum og uten pågående blødning er erytrocytttransfusjon vanglivis indisert ved Hct <18% Hb <6 g/dl og ikke indisert ved Hct >30% Hb >10g/dl Profylaktisk trombocytttransfusjon(voksne) gis ved trombocytttall <10×10(9) evt. ved <20×10(9) hvis forventet utvikling (feber, cytostatikaterapi) tilsier et snarlig videre fall. Profylaktisk trombocyttransfusjon gis før invasive prosedyrer. Det er vanlig å kreve trombocytt-tall >50×10(9) før større kirurgiske inngrep og >20-30×10(9) ved mindre inngrep som benmargsbiopsi, innleggelse av sentralt venekateter, terapeutisk aferese, leverbiopsi. 7 FØR TRANSFUSJON Sykepleier bestiller blodprøver til første blodprøverunde, dersom annet ikke er avtalt med lege. - Kirurgiske pasienter: kirurgisk innkomst +antistoffscreening - Medisinske pasienter: medisinsk innkomst + antistoffscreening - Ved alvorlig skadd pasient – traumemottak: traumepakke bestilles som ØH - Kommunen har ansvar at pasienten har gyldig antistoffscreening. (Hvis noe uklart ta kontakt med Blodbanken 52 73 22 80). - Rekvirerende lege lager en skriftlig blodbestilling (skriver et bestillingsnotat eller fyller ut egen rekvisisjon). Ved sykehuset bestilling og rapportering skjer fra programmet Interinfo som startes fra DIPS. - Erytrocyttkonsentrat skal hentes fra blodbanken eller validert transportkasse først når transfusjonen forberedes og transfusjonen skal starte. Hvis erytrocyttkonsentratet har stått >15 min ved romtemperatur, må den enten brukes innen 6 timer eller returneres til blodbanken for kassasjon. - Trombocyttkonsentrat oppbevares ved romtemperatur etter henting fra blodbanken. Transfusjonen må være påbegynt senest innen 6 timer etter at trombocyttkonsentrat er tatt av vippen. - Plasma (Octaplas®) oppbevares frosset i blodbanken. Tining tar 8-25 minutter avhengig av plasma-tiner og hvor mange enheter som tines samtidig. Octaplas® kan oppbevares i romtemperatur i inntil 4 timer og i blodbankkjøleskap i inntil 8 timer etter tining. Ubrukte blodkomponenter skal alltid returneres til blodbanken. - Inneliggende pasienter skal ha identifikasjonsarmbåndet (ID merking av pasient i Helse Fonna Dokument ID 7126; ID sikring ved prøvetaking) - Pasienten skal ha grønn venekanyle. - Rosa venekanyle kan brukes dersom pasienten har ”dårlige” vener. Kontrollrutiner rett før transfusjon – utføres av to sykepleiere eller lege og sykepleier) - Sjekk pasientens ID (pasientens navn og 11-sifret fødselsnummer) og blodprodukt/ følgeseddel opp mot hverandre. Dette gjøres ved pasienten. Pasient som kan gjøre rede for seg, skal selv oppgi navn og fødselsdato. Deretter leser man av navn og 11-sifret fødselsnummer på identifikasjonsarmbåndet. Ved transfusjon til polikliniske pasienter uten identifikasjonsarmbånd kan pasienten identifisere seg med førerkort, bankkort eller lignende. Dersom pasienten ikke kan vise legitimasjon må identiteten bekreftes av en som kjenner pasienten. - Kontroller tappenummer på blodkomponentposen med tappenummer på følgeseddel. - Kontroller ABO og RH(D) typen på blodkomponentposen og følgeseddel mot pasientens transfusjonsark. 8 - Kontroller at posen er uskadd og at innholdet ikke har påfallende utseende (farge, koagler, andre utfellinger). - Fyll ut transfusjonsjournal og transfusjonsrapport. Ved sykehuset transfusjonsrapportering skjer fra programmet Interinfo som startes fra DIPS. - Begge sykepleiere eller lege og sykepleier skal signere. Bruk av godkjent væske-blodvarmer - Bør brukes ved rask infusjon av massive blodmengder, og ved store mengder blod gjennom CVK (sentralvenøst kateter).Det vil vanligvis være praktisk å "prime" blodvarmeren med saltvann før blodkomponenten koples til. - Blodet skal oppvarmes til maksimalt 37 grader C. Det skal brukes godkjent og kvalitetssikret blodvarmer. - Det anbefales bruk av blod-væskevarmer i spesielle tilfeller der pasienten har kuldeantistoffer. Blodvarmer bør ikke brukes ved transfusjon av trombocytter. Utstyr - Egne transfusjonssett med innebygd grovfilter, veiledende porestørrelse er 150-250 µm, brukes til erytrocyttkonsentrat, trombocytter og plasma (Octaplas®). (Y-transfusjonssett med filter evt. vanlig transfusjonssett med filter). - Pga faren for kontaminasjon og bakterievekst skal et transfusjonssett brukes i maksimalt 6 timer. - Ta alltid nytt transfusjonssett til trombocytter – benytt ikke et som tidligere har vært brukt til transfusjon av erytrocytter eller Octaplas® (men ett sett kan brukes til flere trombocyttenheter). - Til erytrocyttkonsentrater og plasma kan en bruke transfusjonssett som er brukt til andre blodkomponenter. - Infusjonssett med mer finmasket filter (15 µm), brukes hvis det bare skal gis "klare" løsninger, inkl. albumin og immunglobulin til intravenøs bruk. - Kontroller BT, puls og temperatur FØR oppstart av transfusjon. 9 UNDER TRANSFUSJON Transfusjonshastighet Passende infusjons/ transfusjonshastighet avhenger av indikasjonen og pasientens tilstand. Er blodvolumet i utgangspunktet stabilt og omtrent normal, bør infusjonstakten ikke overstige 4-500 ml per time ved transfusjon av erytrocyttkonsentrat, trombocyttkonsentrat, albumin og Octaplas®. Ved hypertensjon eller mistanke om hjertesvikt må hastigheten reduseres og pasienten overvåkes nøye. Nyfødt/ barn: Dosering vanligvis 15ml/kg - lege ordinerer på kurven. Infusjonen går vanligvis over 2-3 timer, men ned til 30 minutt ved behov for akutt transfusjon (dårlige barn), lege avgjør. - Erytrocyttkonsentrat (SAG, erytrocytter): maksimal transfusjonstid er 4 timer. - Trombocyttkonsentrat (blodplatekonsentrat): transfusjonstid bør være under 1 time, max 2 timer. ( Før bruk skal det kontrolleres at trombocyttposen viser "swirling"; glinsende virvler og skyer av trombocytter når posen vendes forsiktig i godt lys). - Plasma (Octaplas®): transfusjon bør være ferdig innen 2 timer etter oppstart. Tilblanding av infusjonsvæsker/medikamenter - Infusjonsvæsker og medikamenter må ikke tilsettes eller gis i samme transfusjonssett som erytrocytt-, trombocyttkonsentrater og plasma. Unntaket er NaCl 0,9 %. - I.V. immunglobuliner (Octagam, Kiovig) skal ikke tilsettes medikamenter eller noen infusjonsvæsker. Følg med på evt uønskede virkninger av transfusjonen - Anafylaktisk reaksjon? - Febril transfusjonsreaksjon med feber og frostanfall? - Hemolytisk transfusjonsreaksjon? (feber, frostanfall, BT fall, smerter, pustevansker) Dersom uønska virkning av transfusjon, stopp denne med en gang og kontakt lege. Videre tiltak avhenger av pasientens tilstand og symptomer. Med hjemmel i blodfoskriften § 3-4 er de kliniske avdelingene pålagt å melde alle former for transfusjonskomplikasjoner skriftlig til blodbanken ved å fylle ut å sende inn følgeseddelen som tilhører produktet. Ved alvorlige reaksjoner skal blodbanken også varsles telefonisk (32280). Alle komplikasjoner skal dokumenteres i pasientens journal. Blodbanken eller transfusjonsenheten skal kontrollere opplysningene straks de er mottatt og melde dem videre til hemovigilanssystemet Hemovigilans. Følgende sendes straks til blodbanken ved alvorlige transfusjonsreaksjoner - Blodprøve av pasienten (10 ml EDTA-blod) tatt raskt etter at transfusjonsreaksjonen startet - Resten av alle aktuelle blodposer , infusjonssett - Nøyaktig beskrivelse av transfusjonsreaksjonen 10 - Ny transfusjon bør vente til utredningen av reaksjonen er avsluttet - Ved mistanke om hemolytisk transfusjonsreaksjon må behandlende lege rekvirere: Hb, haptoglobin, LD, bilirubin (transfusjonsreaksjon pakke i DIPS), urinstix mtp hemoglobinuri. Husk å melde avvik i Synergi. ETTER TRANSFUSJON - Ferdigstill transfusjonsjournal og transfusjonsrapport. Transfusjonsjournal skal til journal. Transfusjonsrapport til blodbank. - Tomme poser og transfusjonssett legges i en plastpose og oppbevares i kjøleskap i ett døgn, før de kastes som risikoavfall. - Kontroller pasientens BT, puls og temperatur etter blodtransfusjon. For pasienter på OBS post, som kun er kommet for blodtransfusjon: - Avtal med medisinsk bakvakt om kontroll hgb skal tas, og om pasienten skal vente på svar før hjemreise. - Fjern venekanyle dersom transfusjon har forløpt ukomplisert. - Pasienten kan dra hjem. Vurder behov for syketransport. - Vurder informasjonsbehov til hjemmesykepleie/ sykehjem/ familie? - Medisinsk bakvakt skriver et poliklinisk notat etter pasienten er utskrevet. Transfusjonseffekt bør kontrolleres ved at hemoglobin og/ eller trombocyttallet måles innen 1 time etter transfusjon. 8. Fremgangsmåte ved dissens eller feilsituasjonar Ikke brukte blodkomponenter skal returneres til blodbanken. 9. Referanser Håndbok i Transfusjonsmedisin Veileder for transfusjonstjenesten i Norge 10. Merknad 11 1. Erytrocytter av blodtype O reagerer ikke med anti-A , anti-B eller anti-AB og kan gis til mottakere som ikke har andre kompliserende blodtypeantistoffer, uansett mottakerens ABO-type. For øvrig gjelder følgende tabell for transfusjon av erytrocytter av annen ABO-type enn mottakerens: Blodtype hos mottaker O pos O neg A pos A neg B pos B neg AB pos AB neg Giver - erytrocyttkonsentrat 1. valg O pos O neg A pos A neg B pos B neg AB pos AB neg 2. valg O neg 3. valg 4. valg A neg O neg B neg O neg AB neg A neg O pos O neg O pos O neg A pos B neg A neg O neg 5. valg 6. valg 7. valg 8. valg B pos B neg O pos O neg Plasma til transfusjon (OCTAPLAS®) finnes i alle fire ABO-typer. OCTAPLAS ® AB kan gis til alle. For plasma (OCTAPLAS®) gjelder følgende tabell som altså er MOTSATT av det som gjelder for erytrocytter. Blodtype hos mottaker O A B AB OCTAPLAS® 1. valg O A B AB 2. valg A AB AB 3. valg B 4. valg AB 2. Det tar minimum 1 time fra antistoffscreening er tatt til svar på screeningen foreligger. Antistoffscreening er gyldig i 4 døgn etter prøven er tatt. Hvis screening er negativ kan pasienten få erytrocyttkonsentrat fra blodbanken uten videre undersøkelser. Positiv antistoffscreening innebærer at pasienten har et eller fleire erytrocyttantistoff som kan gi alvorlig hemolyse ved transfusjon. Avdelingen varsles om dette, og blodbanken fortsetter utredningen for å skaffe forlikelig blod til pasienten. Utvidet forlik MÅ alltid utføres. Det kan ta opp til flere timer /dager før pasienten kan få forlikelig erytrocyttkonsentrat. Hvis pasienten MÅ ha erytrocyttkonsentrat umiddelbart, O RhD negativt blod kan gis uten forprøver, men risikoen for hemolytisk transfusjonsreaksjon er tilstede. Dette må ikke misbrukes. For utlevering av plasma og trombocyttkonsentrat kreves ikke gyldig antistoffscreening, men pasienten må ha gyldig blodtyping. 12 11. Risiko Ovennevnte punkter er viktige! De fleste alvorlige komplikasjoner skyldes feiltakelse på ett eller flere av disse punktene! Dokumentets URL http://prosedyrehandboka.helsefonna.no/Modules/module_136/handbook_view.aspx?documentId=19195 Transfusjon av blodprodukter i Helse Fonna og kommunene 13 Vedlegg 1. 2. 3. 4. 5. 6. ID-merking av pasienter i Helse Fonna Identifisering av pasientar ved blodprøvetaking Opplæringsplan for lege og sykepleier for transfusjon av blodprodukter i kommunene Sjekkliste (4 tabeller, m.a. legeoppgaver) Utstyrsliste Blodtransfusjon Informasjon til personer som skal ha blodoverføring 14 1. ID merking av pasienter i Helse Fonna Plassering /01 Felles prosedyrer Helse Fonna/ 1.3 Pasienter og sikkerhet Organisatorisk tilknytning Dokument-ID Versjon Dokumentstatus Dokumentansvarlig Utarbeidet av Godkjent Gyldig fra Revideres Virksomhetsomfattende 7126 4 Godkjent 05.06.2014 av Torhild Kallevåg 01.10.2014 av 01.10.2014 av Haldis Johanne Økland Lier 01.10.2014 01.10.2016 1. Endringer siden siste versjon Det er gjort fylgjande endringar i denne prosedyren: 1. Endringar av praksis knytta til ID merking av pasientar med ukjent ID. 2. Nye tilføyingar under hovudpunkt "merknad" 2. Definisjoner ID band Plastarmband med pasienten sin identitet, i form av personnummer og namn, evt. hjelpenr./ukjent ID. ID merking Påsetjing av ID band, og kontroll av tilgjengelege pasientopplysningar mot opplysningane på ID bandet. Sikker ID Pasientens personnr. og navn er bekrefta etter retningslinjer. Medisinske tiltak Behandling, medikamentering, undersøkingar (t.d. radiologi), blodprøvetaking og oppfølging. Ukjent ID Pasientar med ukjent identitet blir registrert med hjelpenr. i DIPS (DIPS prosedyre 402). Denne prosedyren utføres av sjukepleier med sekretærfunksjon/sekretær i akuttmottak. Pasienten blir merka med ID plastband som inneheld aktuelt hjelpenr. fra DIPS. 3. Rettsgrunnlag Helsepersonell loven seier at helsepersonell sjølv er ansvarleg for eige arbeid. Loven seier og noko om helsepersonell si dokumentasjonsplikt i høve til relevante og nødvendige opplysningar om pasienten og helsehjelpa pasienten får (Helsepersonelloven Kap 8. § 39 40). Veileder for transfusjonstjenesten i Norge (7. utgave, 2013) utgitt av Sosial og Helsedirektoratet, set strenge minimumskrav til identitetssikring i høve prøvetaking til blodtyping og blodtransfusjon. 4. Formål/ hensikt 15 Føremålet er å sikre korrekt ID på rett pasient, og ID band med bekrefta ID skal til ein kvar tid være tilgjengeleg på pasienten under heile sjukehusopphaldet. 5. Omfang Prosedyren gjeld for alle pasientar innlagt på sjukehus i Helse Fonna. 6. Ansvar Sjukepleiar som tek imot pasienten, er ansvarleg for ID kontroll og ID merking av pasient. Alt personell som skal utføre medisinske tiltak må kunne bruke ID bandet som identifikasjon i forkant av tiltaket. 7. Fremgangsmåte ID merking av pasient skal utførast av den sjukepleiar som tek imot pasienten ved ankomst, enten i akuttmottak (ØH pasient) eller på sengepost (elektiv/ listepasient/ åpen retur pasient). Sjukepleiar har då ansvar for å sjekke at pasienten sin identitet er rett, og at alle papir som følgjer pasienten vidare, samt ID band, er merka i overeinskomst med pasienten sin sikre identitet. ID merking av pasient skal gjerast umiddelbart etter pasient ankomst. Pasienten sin identitet skal sjekkast ved at pasienten blir beden om å seie eige personnr. 11 siffer eller fødselsdato med eige navn/adr. Er pasienten uklar eller av annen grunn ikkje kan svare, skal ein bruke pårørande, andre kjente av pasienten, identifikasjonsdokument, evt politi, for å identifisere pasienten. Dersom pasienten kjem frå annan institusjon, kan pasientopplysningane som følgjer pasienten nyttast som identifikasjon. Plassering av ID band ID bandet skal setjast på høgre handledd. Dersom dette ikkje kan brukast, skal ID bandet setjast på venstre handledd. Neste prioritet er høgre ankel, deretter venstre ankel. Dokumentasjon for utført ID kontroll For øyeblikkeleg hjelp pasientar som kjem til akuttmottak, skal ID kontroll og påsetjing av ID band dokumentarast i "Akuttskjema" (kun for akuttmottak). Dersom pasienten kjem direkte til avdeling eller sengepost (åpen retur pasient, elektiv pasient/ listepasient), skal utført ID kontroll og påsetjing av ID band dokumenterast etter aktuell avdeling/ sengepost sineinterne rutiner. Ved blodprøvetaking av pasient Laboratorie personale skal kontrollera pasientens ID band mot ID på blodprøve rekvisisjon, for å sikre rett pasientidentitet på prøvetakingsrøyr. Dersom pasient manglar ID band, skal laboratoriepersonale vente med å ta rekvirerte blodprøver til pasientansvarleg sjukepleiar har utført ID kontroll og ID merking av aktuell pasient. Dette av omsyn til pasienttryggleik, diagnostikk og behandling. Tapte ID band Den til einkvar tid pasientansvarlege sjukepleiar har ansvar for at tapte ID band blir erstatta umiddelbart. 16 Pasientar med ukjent ID I akuttmottak er det sjukepleiar med sekretæransvar/ sekretær sitt ansvar å registrere ØH pasient med ukjent ID. Følgande DIPS prosedyre skal brukast i denne samanheng: 402 - Opprett pasient som ikke finnes i folkeregisteret (også med ukjent ID). På denne måten får pasient oppretta eit hjelpenr. (H-nr) i DIPS som blir pasienten sin ID under sjukehusopphaldet. Rutinen skal sikre at pasienten får korrekt registrering i Helse Fonnas journalsystemer med utgangspunkt i riktig hjelpenr. (H-nr). Pasientansvarleg sjukepleier i akuttmottak utfører ID merking av pasient som tidlegare beskrevet. Dersom pasientens rette ID blir kjent etter at hjelpenr./ ukjent ID er etablert og tatt i bruk, skal følgande gjerast: Pasientansvarlig sjukepleier i akuttmottak eller ved avdeling/sengepost, set på pasienten ID band med bekrefta rett ID. Pasienten har nå to ID band på seg, dvs eitt ID band med hjelpenr. fra DIPS, og eitt ID band med bekrefta rett ID. NB: Pasienten skal ha på seg begge desse ID banda under heile sjukehusopphaldet. Det er viktig å slå sammen pasientens H-nr mot pasientens rette ID i DIPS, så snart det let seg gjera. Dette for å sikre at dei to identitetane blir kopla saman i dei ulike IT systema. Denne handlinga utføres i DIPS, er tilgangsstyrt og beskrevet i DIPS prosedyre: 229 Sammenslåing av pasientjournaler (fletting av journaler). Ansvar for å utføre samanslåing av pasientjournalar i DIPS (ID samanslåing): Definert personell med nødvendig tilgang, enten ved akuttmottak eller den sengepost/ avdeling pasient overflyttes til. Evt. kan melding sendes til EPJ senter eller via kundeweb. Dokumenter utført handling i DIPS/EDS. MERK FØLGENDE: (Utdrag fra DIPS prosedyre 229): Hvem melder? Alle ansatte er til enhver tid forpliktet til å melde fra umiddelbart når de oppdager at en pasient er registrert med flere ID. Sammenslåing må gjøres så fort som mulig. Hvordan melde? Den som oppdager at det eksisterer flere pasient-IDer på samme pasient i DIPS sender beskjed til EPJ senter på epost: [email protected]. Evt. gi beskjed til den som har tilgang til å gjøre dette på din enhet. Evt. sende inn via kundeweb. Hva skal meldingen inneholde: Meldingen skal inneholde NRP-id på pasienter som skal slås sammen (DIPS prosedyre 229 s 2). 17 18 2. Identifisering av pasientar ved blodprøvetaking Plassering /07 Medisinsk service og diagnostikk/ Laboratoriemedisin/ 05 Preanalytiske prosedyrer/ 5.1 Blodprøvetaking Organisatorisk tilknytning Dokument-ID Versjon Dokumentstatus Dokumentansvarlig Utarbeidet av Godkjent Gyldig fra Revideres 4309 5 Godkjent 24.11.2014 av Torunn Alnes 25.11.2014 av 25.11.2014 av Anne Marie Tveita 25.11.2014 25.11.2016 1. Endringer siden siste versjon Versjon Endring 4 Pkt. 8 Framgangsmåte ved dissens eller feilsituasjonar 5 Ny link til "Rettleiar for transfusjonstenesta i Noreg" 2. Definisjoner Fødselsdato: 6 siffer Personnummer: 5 siffer Fødselsnummer: 11 siffer 3. Rettsgrunnlag Lov om Helsepersonell Kapittel 1: Føremålet med lova, verkeområde og definisjonar, §1. Kapittel 2: Krav til helsepersonell si yrkesutøving, §4. Kapittel 5: Teieplikt og opplysningsrett, §21. Rettleiar for transfusjonstenesta i Noreg, 7. utgåve 2014 4. Formål/ hensikt Føremålet er å sikra rett identitet på pasienten før prøvetaking. 5. Omfang Bioingeniørar, helsesekretærar og andre som tek blodprøvar ved Seksjon for laboratoriemedisin i Helse Fonna. 6. Ansvar Fagansvarleg for prøvetaking, eller den som fagansvarleg delegerer oppgåva til, har ansvar for opplæring i høve til denne prosedyren. Oppdatering av prosedyren blir gjort av fagansvarleg for prøvetaking og PNA på Haugesund Sjukehus i samarbeid med funksjonsleiarane. 19 Alle som utfører prøvetaking er ansvarlege for å følgja denne prosedyren, og for å halda seg oppdaterte ved evt. prosedyreendringar. 7. Fremgangsmåte Identifisering av inneliggjande pasientar Identifisering av pasient skal skje rett før prøvetaking. Identifikasjonen skal utførast både verbalt og visuelt. Verbalt: Pasienten skal sjølv seia fullt namn og fødselsdato uten at prøvetakar eller andre hjelper til. Dette skal kontrollerast mot etiketten på prøverøyret. Visuelt: Pasienten skal ha ID-band rundt handledd eller ankel. Prøvetakar skal kontrollera namn og fødselsnummer på ID-band mot etiketten på prøverøyret. Identifisering av polikliniske pasientar/listepasientar Ved polikliniske prøvetakingar der ID-band ikkje blir brukt, og ved prøvetaking av listepasientar, må pasienten identifisera seg med namn og fødselsnummer. 8. Fremgangsmåte ved dissens eller feilsituasjonar Inneliggjande pasientar Ved traume og katastrofealarmar der identiteten til pasienten ikkje er kjent, skal avdelinga merka pasienten med ein 11-sifra nødidentitet. Dette gjeld og i situasjonar der pasienten ikkje kan gjera greie for seg. Når rett identitet på pasienten blir kjent skal pasienten ha 2 IDband på seg til nødnummer og rett identitet på pasienten er slått saman. Dette er for å sikra at dei to identitetane vert kopla saman i dei ulike IT systema. Dei to identitetane må og koplast i Flexlab, i blodbanksystemet Prosang og i mikrobiologisystemet Sapphire. Dersom ID-band manglar skal pasientansvarleg sjukepleiar kontaktast slik at pasienten kan merkast etter den overordna prosedyren "ID-merking av pasient i Helse Fonna". Dersom pasienten ikkje kan gjera greie for seg held det å kontrollera namn og fødselsnummer på ID-bandet mot etiketten på prøverøyret. Dersom ein gjer unntak frå prosedyren skal dette dokumenterast i avviksystemet Synergi. Legg inn pasienten sitt navn og fødselsnummer her. Pasientar i Klinikk for psykisk helsevern For pasientar som er innlagt i Klinikk for psykisk helsevern gjeld at dersom dei ikkje har IDband skal identifisering føregå ved at pasienten vert beden om å seia namn og fødselsdato, i tillegg til at personale frå avdelinga stadfestar pasienten sitt namn og fødselsnummer (merk at fødselsnummer er alle 11 siffera). Polikliniske pasientar/ listepasientar Dersom pasienten ikkje kan gje uttrykk for eigen identitet grunna språkproblem, pasienten er uklar eller anna, skal identifiseringa av pasienten skje på følgjande måte: Pårørande eller kjende av pasienten identifiserer vedkomande. ID-kort (pass, førarkort, bankkort med bilde eller asylsøkjar sitt ID-papir). Politiet stadfestar identiteten til pasienten. Noter i Flex-lab korleis pasienten har blitt identifisert. Dersom ein eller fleire personar er involverte i identifiseringa skal relasjonen som vedkommande har til pasienten gjevast opp. 20 Dersom rekvisisjonen til pasienten har fullt personnummer, held det at pasienten kan oppgje fullt namn og fødselsdato. 9. Merknad ID-band liggjande på nattbord eller klistra på seng blir ikkje godtatt. Pasientar på permisjon er inneliggjande pasientar og skal ha ID-band. 10. Risiko Dersom prosedyren ikkje blir følgt risikerer me å ta blodprøvar av feil pasient. Dette vil kunna få store konsekvensar i høve til medisinske tiltak. Dokumentets URL http://prosedyrehandboka.helsefonna.no/Modules/module_136/handbook_view.aspx?documentId=4309 5.1.1 Identifisering av pasientar ved blodprøvetaking 21 3. Opplæringsplan for lege og sykepleier for transfusjon av blodprodukter i kommunene Kommune _____________________________________________ Navn på den som får opplæring _____________________________________________ Signatur opplæringsansvarlig _____________________________________________ Dato/ signatur leder _____________________________________________ Oppgave/ emne Litteratur/ prosedyre/ lenkehenvisning Gjennomgått av opplæringsansvarlig og kan utføre; dato/ sign Autorisert; dato/ sign. opplæringsansvarlig Kan prosedyren «Transfusjon av ID 19195: Transfusjon av blodprodukter i Helse Fonna og blodprodukter i Helse kommunene, ID 19195» Fonna og kommunene Kan rutiner ved bestilling av blodprodukter Kan rutiner for identitetskikring av pasienter ved blodprøvetaking og transfusjon ID 7126: ID merking av pasient i Helse Fonna ID 7126: Identifisering av pasientar ved blodprøvetaking Kan sjekkrutiner av blodprodukter FØR oppstart transfusjon Kan rutiner ved rapportering etter transfusjon Kan rutiner ved transfusjonsreaksjon hos pasient Kan sykepleier oppgaver ihht prosedyre: før, under og etter transfusjon og har hatt praktisk opplæring ved Haugesund sjukehus 22 4. Sjekkliste Legeoppgaver ved Blodtransfusjon i kommunene Nr Oppgavebeskrivelse Signatur 1 Er pasient kjent i blodbanken, om ikke bestill blodtyping. 2 Blodtransufsjon planlagt dato:__________, bestille blod. 3 Antistoffscreening planlagt til dato:__________ 4 Pasienten har fått muntlig og skriftlig informasjon om transfusjon. 5 Skal det tas HB kontrol etter transfusjon: ja__ nei__ Sykepleieroppgaver på avdelingen Nr Oppgavebeskrivelse 1 Avtal med Blodbanken når blodet er klart og avklar transport. 2 Informer pasienten. 3 Transfusjonsutstyr på plass. Pasient skal ha grønn venekanyle, evt. rosa venekanyle kan brukes, om pasient har dårlige vener. 4 ID merking av pasient. Signatur Umiddelbart før transfusjon og under transfusjon ALLE KONTROLLRUTINER UTFØRES AV TO SYKEPLEIERE, EVT AV LEGE OG SYKEPLEIER. Nr Oppgavebeskrivelse 1 Kontroller pasientens ID. 2 Kontroller BT, P, og temperatur. 3 Kontroller blodprodukt/ følgeseddel opp mot hverandre, skal gjøres ved pasienten. 4 Kontroller tappenr. på blodkomponentposen og følgeseddel mot pasientens transfusjonsjournal. 5 Kontroller ABO og Rh(D) typen på blodkomponentposen og følgeseddel mot pasientens transfusjonsjournal. 6 Kontroller at posen er uskadd og at innholdet ikke har påfallende utseende (farge, koagler, andre utfellinger). 7 Kontroller blodtrykk, puls mellom to infusjoner. 8 Fyll ut transfusjonsjournal og transfusjonsrapport. Signatur 23 Etter transfusjon Nr Oppgavebeskrivelse 1 Kontrollere blodtrykk, puls og temperatur. 2 Blodet og transfusjonssett oppbevares i kjøleskap i 24 timer, før de kastes som risikoavfall. 3 Ferdigstill transfusjonsjournal og legg den i pasientens journal og ferdigstill transfusjonsrapport som sendes til blodbanken. 4 Vurdere om venekanyle skal fjernes – fjernes ved ukomplisert forløp. 5 Returner transportkasse, termometer og utfylt skjema som fulgte med transportkasse så raskt som mulig til Laboratorium for immunologi og transfusjonsmedisin, Haugesund sjukehus,Postboks 2170, 5504 Haugesund. Signatur 24 5. Utstyrsliste Blodtransfusjon Prosedyre «Transfusjon av blodprodukter i HF og Kommunene». Rekvisisjon «Enhet for immunologi og transfusjonsmedisin» – bestilles på Blodbanken HS. Utstyr til blodprøvetaking og EDTA rør (lilla) og gelrør. Utstyr til urin-stix. Utstyr til venflon. Prosedyre ang. ID merking av pasient. Prosedyre: identifisering av pasienter ved blodprøvetaking. ID bånd. Egne transfusjonssett med innebygd grov filter, veiledende porestørrelse er 150-250 um – brukes til erytrocyttkonsentrat. Utstyr/ medisiner til å handtere en uønsket virkning av transfusjonen. 25 6. Informasjon til personer som skal ha blodoverføring Blodet består av to hoveddeler, blodceller og plasma – den væsken som blodcellene flyter rundt i. Blodcellene består av røde og hvite blodceller samt blodplater. Hvorfor foretas blodoverføring? Ved en blodoverføring får du tilført fullblod eller en konsentrert del av blodet som du eventuelt har særlig bruk for: Røde blodlegemer gis når blodprosenten er for lav, f.eks. på grunn av sykdom, som følge av blødning under en operasjon eller blødning i forbindelse med en skade. Hovedoppgaven til de røde blodlegemene er å sikre at oksygen transporteres rundt til alle kroppens celler. Typiske tegn på lav blodprosent er tungpusthet og svimmelhet. Før blodoverføring innledes, skal du så vidt mulig ha gitt ditt samtykke til behandlingen. Hvor kommer blodet fra? I Norge har vi en ordning med frivillige blodgivere som kommer til sykehuset med noen måneders mellomrom og gir blod. Blodgiverne undersøkes grundig før de får lov å gi blod. Særlig er det viktig å utelukke at de kan ha sykdommer som kan overføres med blodet. Etter at blod er tappet, oppbevares det kjølig i en blodbank inntil der er bruk for det. Maksimalt lagringstid er ca. 5 uker. Noe av blodet brukes til å lage konsentrater av blodplater, blodplasma, hvite blodlegemer. Eventuelle smittestoffer i givers blod er som regel festet til de hvite blodlegemene. En del av disse hvite blodlegemene kan filtreres vekk på blodbanken som en del av klargjøringene før blodoverføring, for å redusere smittefaren. Det lages såkalt leukocyttfattig blod (leucocytt = hvitt blodlegeme). Klargjøring for blodoverføring Forutsetningen for en vellykket blodoverføring er at blodgiverens blod er forlikelig med ditt blod, dvs. at det ikke finnes antistoffer i ditt eller blodgivers blod som kan utløse en uforlikelighetsreaksjon. Det er derfor nødvendig at det før blodoverføringen blir tatt to blodprøver av deg. Den ene prøven brukes til å bestemme blodtypen din. Den andre prøven brukes til å undersøke om giverens blod er forlikelig med ditt blod, dvs. man blander ditt og givers blod i et reagensglass for å se om det oppstår en uforlikelighetsreaksjon. I forbindelse med oppstart av selve blodoverføringen er det også streng sikkerhetsrutiner som følges av det personalet som gjennomfører blodoverføringen. Er det noen risiko ved blodoverføringen? All medisinsk behandling innebærer noen grad av risiko. Før giverblodet brukes, er blodet testet på om det kan inneholde virus som f.eks. kan føre til AIDS (HIV) og leverbetennelsene hepatitt B og hepatitt C. Risiko for å bli smittet med disse sykdommene er derfor meget liten ved blodoverføring. Leucocyttfattig blod kan brukes for å redusere smittefaren. 26 Samtidig skal du vite at blodoverføring kun gis når det er absolutt nødvendig, og når andre behandlingsmuligheter ikke er tilstrekkelige. Blodoverføring er ofte livbergende. Å unnlate å gjennomføre blodoverføring kan derfor få fatale følger. Risikoen for at en blodoverføring fører til en alvorlig komplikasjon, er meget liten. På landsbasis forekommer 5-20 slike tilfeller årlig av i alt en halv million blodoverføringer. Gir blodoverføringen bivirkninger? På tross av alle sikkerhetsforanstaltninger kan det oppstå bivirkninger, og som nevnt, i ytterst sjeldne tilfeller alvorlige komplikasjoner etter en blodoverføring. Du skal derfor være oppmerksom på følgende under og umiddelbart etter blodoverføringen: allment ubehag, frysninger, smerter, pustevansker, utslett, rask puls, kvalme, oppkast, diaré og rødfarget urin. I opptil seks måneder etter en blodoverføring skal du være oppmerksom på symptomer som: feber, blekhet, uforklarlig trøtthet, mørkfarget urin, gulsott, kvalme og manglende matlyst. Symptomene kan skyldes at det er overført smitte ved blodoverføringen, eller at blodlegemene fra giveren ødelegges på grunn av antistoff som er dannet etter blodoverføringen. Ta kontakt med fastlegen din om du skulle få noen av disse symptomene. Legen vil da kunne foreta de nødvendige undersøkelsene og prøvene. (Informasjonsskrivet er utarbeidet av helsetjenesten i Sauda kommune) 27 FoU-enhet for samhandling ved Høgskolen Stord/ Haugesund Bjørnsonsgate 39 5528 Haugesund Telefon: 48 24 68 11 E-post: [email protected] www.fousam.no 28