MOBBING – avdekking, stopping og forebygging

MOBBING – avdekking, stopping og
forebygging
Janne Støen
Universitetslektor,
08.05.2015
Universitetet i Stavanger
Læringsmiljøsenteret.no
I dag…





2
Hva er mobbing
Nulltoleranse
Avdekking
Stopping
Forebygging
Å høre til (NOU 2015:2)
 Krenkelser
 handlinger der en persons verdighet eller integritet blir krenket
 Diskriminering
 Handling eller unnlatelse som fører til at noen blir behandlet dårligere enn andre,
forskjellsbehandling (Diskrimineringsloven)
 Trakassering
 Handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker krenkende, skremmende,
fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende (Diskrimineringsloven)
 Mobbing
3
Definisjon
Definisjon
Mobbing er gjentatt negativ atferd fra én eller
flere sammen, rettet mot en som ikke kan
forsvare seg
Olweus & Roland 1983; Smith
2005
4
Ulike former for mobbing
Ulike former for mobbing
 KONTAKTMOBBING
 Fysisk
 Erting eller trusler
 Utfrysing
 DIGITAL MOBBING
 Mobbing ved bruk av digitale hjelpemidler
 Samtale, tekst, bilder, film, utelukke/blokkere, ”like”…..
 Særpreg: anonymitet, tilgjengelighet, ubegrenset publikum,
spredning,
5
Omfang
 Sterk overlapp mellom kontakt- og digital mobbing
 Ca. 5% mobbes ukentlig/oftere (K+D)
mer enn jenter
Gutter litt
 3-5% mobber andre ukentlig/oftere (K+D)
Gutter mer enn jenter
6
De som blir mobbet
De som blir mobbet








7
ikke spesielle ytre kjennetegn
gutter litt under gjennomsnitt i fysisk styrke
under gjennomsnitt i skoleprestasjoner
mer engstelige og deprimerte
lavere selvbilde
ofte ensomme og lite populære
ikke særlig avvikende hjemmeforhold
ressurssterke elever kan også bli mobbet
De som mobber andre
De som mobber andre








8
ikke spesielle ytre kjennetegn
gutter litt fysisk sterkere enn gjennomsnitt
gutter litt under gjennomsnitt i skoleprestasjoner
muligens mer engstelige og deprimerte
muligens lavere selvbilde
støtte fra mindre krets av elever
sammenheng med negative hjemmeforhold
proaktivt aggressive, noen ganger kombinert med
reaktiv aggressivitet
Mobbere er ikke en ensartet gruppe
Noen mobbere :
 er impulsive og aggressive
 har ofte psykologiske problemer
 dårlige sosiale ferdigheter
 dårlige relasjoner til jevnaldrende.
Dette gjelder særlig mobbere som også er offer
Mange mobbere :
 har god sosial forståelse
 er verbalt sterke
 har en status i gruppa.
Individuelle karaktertrekk som øker sjansen for at barn og unge mobber:
 mangelfulle empatiske evner
 dårlig utviklet moralsk bevissthet
9
Hva kan forklare mobbing?
 Aggressivitet - tendensen til å ønske å skade andre
 Ulike typer aggressivitet
1. Reaktiv aggressivitet
– Dersom jeg taper i et spill, blir jeg sint
2. Proaktiv aggressivitet
a) maktrelatert proaktiv aggressivitet
– Jeg liker å se at en annen elev er redd meg
b) tilhørighetsrelatert proaktiv aggressivitet
– Jeg kjenner vi blir bedre venner når vi erter en annen
 Spesielt proaktiv aggressivitet er funnet å ha en sterk sammenheng
med det å mobbe andre (f.eks. Roland&Idsøe, 2001)
10
REAKTIV AGGRESJON
TOLKNING
HINDRING
KRENKELSE
(FRUSTRASJON)
SINNE
(REDSEL)
AGGRESJON
kognitivt sammenbrudd
11
REAKTIV AGGRESIVITET
 Lav frustrasjonsterskel
 Aggresjonen ofte lett synlig
 Reaktivt aggressive barn og unge ser ut til å erfare negative
former for sosialisering med jevnaldrende.
 Grensesetting fra voksne blir ofte tolket negativt.
12
PROAKTIV AGGRESJON
Mobbeoffer
A
B
Tittel på temaet
C
Tilskuere
X X X X X
Belønninger:
● Makt
● Tilhørighet
13
Reduserte hemninger:
● Oppløsing av ansvar
● Legitimering av handlinger
● Dehumanisering av offer
PROAKTIV AGGRESSIVITET
 En stabil tendens til å reagere med aggresjon for å oppnå
sosiale gevinster – instrumentell aggresjon
 Typiske teknikker – spre rykte og stenge ute
 Når en person ufører negative handlinger sammen med
andre, kan en annen stimulans inntreffe i tillegg: den
positive opplevelsen av å høre til
14
NOU 2015:2
Utvalget legger til grunn en forståelse av mobbing som et
symptom på et dårlig psykososialt miljø
15
Konsekvenser av mobbing












16
Lav trivsel og tilhørighet
Færre relasjoner til medelever
Dårligere relasjon til læreren
Skolefaglige prestasjoner
Frafall
Skolevegring
Redusert selvfølelse
Angst og depresjon
Pessimistiske antagelser om fremtiden
Generelt dårligere trivsel hos alle
Negative konsekvenser for mobbere
Rammer hele familien
Avdekking








17
Elevundersøkelsen
Ikke-anonym undersøkelse
Relasjonssirkel
Sosiogram
Kommunikasjonsdiagram
Observasjon
Samtaler
…
Ikke-anonymt spørreskjema til elevene
Svar ærlig. Ingen andre elever får se det du svarer.
Navn: ………………………………………………………
Klasse: ……………………….
1.Hvem i klassen vil du helst være sammen med i
friminuttene?
Skriv tre navn
………………………………
………………………………
………………………………
2. Hvem i klassen er det som bestemmer mest?
Skriv tre navn
………………………………
………………………………
………………………………
3. Hvem i klassen hjelper andre elever?
Skriv tre navn
………………………………
………………………………
………………………………
4. Hvem i klassen hjelper lærerne?
Skriv tre navn
………………………………
………………………………
………………………………
5. Hvem i klassen bråker i timene?
Skriv tre navn
………………………………
………………………………
………………………………
6. Hvor ofte bråker du i timene? (sett kryss)
Aldri … Hver uke … Omtrent hver dag … Omtrent hver time
7. Jeg synes det er for mye bråk i timene (sett kryss)
Helt uenig …
Litt uenig …
Litt enig …
Helt enig …
8. Jeg tror de andre i klassen synes det er for mye bråk i timene
(Sett kryss)
Helt uenig …
Litt uenig …
Litt enig …
Helt enig …
Om mobbing:
Mobbing er vonde handlinger som utestenging, ryktespredning,
erting eller dytting, slag og spark mot en som ikke kan
forsvare seg.
9. Hvor ofte er du blitt mobbet på skolen i høst? (sett kryss)
Aldri … Av og til … To - tre ganger i måneden … Hver uke …
Omtrent hver dag …
10 . Dersom du er blitt mobbet, hvem er det som har mobber
deg? (Skriv navnene)
……………………………………………………………………………………………………………
……………
11.. Hvor ofte har du mobbet andre på skolen i høst? (sett
kryss)
Aldri … Av og til … To - tre ganger i måneden … Hver uke …
Omtrent hver dag …
12. Dersom du har mobbet andre, hvem har du mobbet? (Skriv navnene)
…………………………………………………………………………………………………………………………
13 . Hvem i klassen mobber andre? (Skriv navnene)
…………………………………………………………………………………………………………………………
14. Hvem i klassen blir mobbet? (Skriv navnene)
……………………………….
15. Har du blitt mobbet på mobiltelefon eller PC (nettmobbing)?
Aldri … Av og til … To - tre ganger i måneden … Hver uke … Omtrent hver dag …
16. . Hvem i klassen blir mobbet på mobiltelefon eller PC (nettmobbing)? (Skriv navnene)
…………………………………………………………………………………………………………..
………………………………………..
16. Har du mobbet andre på mobiltelefon eller PC (nettmobbing)?
Aldri … Av og til … To - tre ganger i måneden … Hver uke … Omtrent hver dag …
17. Hvem i klassen mobber andre på mobiltelefon eller PC (nettmobbing)? (Skriv
navnene)
…………………………………………………………………………………………………………..
………………………………………..
Erling Roland
Læringsmiljøsenteret 2015
Oppfølgingssamtale med elevene
 Svarene fra mobbeundersøkelsen er utgangspunktet for
samtalen
 Viktige spørsmål ang. mobbing kan være:
 Hvem mobber du sammen med
 Hvem er det du ser er sammen om å mobbe
 Hvor er det mobbingen foregår?
 Foretas av kontaktlærer eller en annen med god relasjon til
eleven
20
Relasjonssirkel
Faresone
Usikker
sone
lærer
Trygg sone
21
10
1
19
3
18
7
4
5
16
15
2
20
21
6
14
23
11
9
12
13
17
Hvem i klassen vil du helst være sammen med i
friminuttene?
22
8
Hvem i klassen bråker i timene? X = sier om seg selv
1
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
X
15
16
17
18
19
20
21
22
23
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
2
3
4
X
5
6
X
X
X
X
X
X
X
X
X
7
8
9
10
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
11
12
X
X
13
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
Jeg synes det er for mye bråk i timene
Helt uenig
Litt uenig
1
Litt enig
x
2
X
3
x
4
x
5
X
6
8
X
x
9
X
10
11
X
x
12
X
13
X
14
X
15
X
16
Helt enig
x
17
X
18
X
19
x
20
x
21
X
22
X
23
x
Hvem i klassen mobber andre
Hvem i klassen blir mobbet?
1
1
2
2
3
3
4
x
5
6
4
5
xxxxxx
6
7
7
8
8
9
9
10
x
11
10
11
12
xxxxxxxxxx
12
13
xxx
13
14
14
15
15
16
xxxxxxxxx
x
16
xx
17
17
18
18
19
19
20
20
x
21
21
xx
22
22
xxxx
23
x
Stopping
 Tydelig voksne som tar ansvar
 Ikke anklage eller dømme
 Ha en handlingsplan med ulike nivå
 En intervensjonstrapp
 Samtalemodell
26
Stopping av mobbing
 Tiltak er viktig av to årsaker:
 Stoppe mobbing
 «ryktet sprer seg» og har en forebyggende effekt
 Derfor er det også så viktig å ikke tolerere krenkende ord og
handlinger - enkeltepisoder!
27
Gangen i en sak
 Mobbeofferet skal alltid kontaktes først




Forsikre eleven om at hun/han alltid skal holdes informert
Avtale oppfølging, ny samtale, ikke la det gå lang tid
Dersom digitalt, be om informasjon (utskrifter, SMS’er osv)
Informere foresatte
 Ofte to-tre samtaler med mobbeoffer før man snakker med
mobberne
 Mobbeofferet skal vite når dette skjer
 Viktig at mobbeofferet ikke forteller noen om samtalene
28
Gangen i en sak..
 Mobberne
 Dersom det er flere er det avgjørende viktig at man snakker med dem en og en
 Gruppa beskytter!
 Gruppesamtalen kommer etter at man har snakket med alle
«vet du hvorfor jeg vil snakke med deg, Per?»
 Samtale med gruppa





Etablere en forpliktelse i gruppa
Oppsummere hver enkelt samtale
Kontakte foreldre
Nye avtaler, dette følges opp
Snakk om hva de vil si til hverandre og ev andre elever
«Jeg vet at dere vil snakke med hverandre om dette, og det
kan være lett å få lyst til å tøffe seg litt da og
fleipe det bort»
29
Gangen i en sak..
 Oppfølgingssamtale med mobbere





Referer til samtale med foresatte
Har dere snakket om dette hjemme?
Spørre hver enkelt om hvordan det går
Ta notater av hva elevene sier
Bekreft når du vet at det eleven sier er sant
 Anerkjenn positiv atferd!
30
Hva gjør vi dersom samtale modellen ikke
virker?
Sett inn legale sanksjoner mot enkeltplagerne:
 tenk en sanksjonstrapp
 gi en klar advarsel
 ved fortsatt plaging, sett inn sanksjon 1
 følg eventuelt opp med en ny advarsel
 ved fortsatt plaging, sanksjon 2, osv.
Som siste utveg kan plageren flyttes til en annen skole
31
Nulltoleranse
Null toleranse
Enkeltepisoder må også tas alvorlig:
NULLTOLERANSE
j
Dette forebygger langvarig mobbing
32
32
Nullvisjon og nulltoleranse (NOU 2015:2)
 Dersom den individuelle retten til et trygt psykososialt skoleog klassemiljø skal oppfylles innebærer det nulltoleranse
 Det betyr at :
 Skolen må reagere når noe skjer
 Reagere på alle tilløp
 Reagere på alle mistanker
 On det bare er én på skolen som føler seg krenket eller
mobbet innebærer det at kravene i opplæringsloven ikke blir
oppfylt. Skoleeier og skolen har da en lovstridig praksis.
 Nullvisjon – et viktig budskap om hva slags samfunn vi ønsker
33
Forebygging av mobbing
34
Direkte og indirekte arbeid
Klassemiljø
• normer
• rutiner
•relasjoner
Autoritativ
klasseledelse
Mobbingsfokuserte
tiltak
35
Redusert
mobbing
Mobbefokusert forebygging






36
Samtaler med de foresatte
Elevsamtalene
Regelmessige samtaler i klassen/SFO
Film
Litteratur
Rollespill
36
Forebyggende system






Vaktordninger
Elevsamtaler
Foreldresamtaler
Skolekultur – felles holdninger
Trivselsundersøkelse, avdekking av mobbing
Kollektive ferdigheter og forventninger







37
Den voksne er først på plassen
Oppstilling utenfor klasserommet
Gå rolig inn
Stå ved pulten og hilse
Arbeide rolig og konsentrert
Språk og omgangstone preget av respekt og omtanke
Fokus på et godt læringsmiljø
Faktorer som påvirker mobbing





Relasjoner til lærere
Motivasjon og lærelyst
Støtte hjemmefra
Opplevelse av mestring
Trygt skolemiljø
 Skoler der elevene opplever arbeidsro har også mindre andel
elever som blir mobbet
(Elevundersøkelsen 2013)
38
I klassen
 Normer beskytter og er forebyggende
 Effektive timer – fokus på skolearbeid
 Gode relasjoner forebygger relasjonelle spenninger
 Den autoritative læreren
 Sette tydelig standard: normer og rutiner
 Bygge god relasjon til hver elev
 Håndheve klare grenser
39
Faktorer ved skolen som påvirker mobbing
 Karakteristika ved gode skoler generelt
 Orden og positiv atferd
 Felles forståelse av mål og oppgaver
 Godt lærersamarbeid
 Skoleomfattende tiltak i arbeidet med trygge skolemiljøer
 Skoler med høye mobbetall:




Svak ledelse
Mindre samarbeid
Svakere tilknytning i personalet
Lærere opplever mindre autoritet i klasserommet
(Ertesvåg og Roland 2014)
40
Og viktigere enn alt – det vet vi er «å høre til»
Øystein Djupedal
www.laringsmiljosenteret.no
41