Praktiske råd til helsepersonell ved oppstart med maske
Transcription
Praktiske råd til helsepersonell ved oppstart med maske
Standardisert pasientforløp: Langtids mekanisk ventilasjon – LTMV – Barn og ungdom Dato: 01.03.15. Praktiske råd til helsepersonell ved oppstart av langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) med maske til barn Dette dokumentet er utarbeidet på grunnlag av erfaring og litteratursøk. Dokumentet inneholder praktiske råd ved oppstart av LTMV med maske til barn og ungdommer. Dok id, EQS: 16098 Versjon: 2.0 side 1 av 13 Standardisert pasientforløp: Langtids mekanisk ventilasjon – LTMV – Barn og ungdom Dato: 01.03.15. INNHOLDSFORTEGNELSE 1 VALG AV CPAP-APPARAT, BILEVEL-APPARAT (BIPAP) ELLER VENTILATOR ................... 3 1.1 2 MASKER ..................................................................................................................................................... 4 2.1 3 VIKTIGE VURDERINGER VED VALG AV APPARAT: ...................................................................................... 3 VENTILERTE / NONVENTILERTE (NV) MASKER ......................................................................................... 4 PRAKTISKE RÅD VED TILPASSING AV UTSTYR ............................................................................ 5 3.1 3.2 3.3 3.4 3.5 3.6 3.7 3.8 3.9 INNSTILLINGER .......................................................................................................................................... 5 MASKE OG HODESTROPP/HETTE ................................................................................................................ 5 MASKE OG LEKKASJE ................................................................................................................................ 5 LUFTFUKTING ............................................................................................................................................ 6 MULIGE BIVIRKNINGER AV MASKEBEHANDLING OG FOREBYGGING AV DISSE ........................................... 6 OKSYGENTILFØRSEL.................................................................................................................................. 7 ALARMER .................................................................................................................................................. 7 STRØMTILFØRSEL OG BATTERI .................................................................................................................. 7 OBSERVASJONER AV BARN SOM SOVER MED MASKE ................................................................................. 7 4 RENGJØRING OG VEDLIKEHOLD AV UTSTYR .............................................................................. 8 5 AKTUELLE MASKER TIL ULIKE ALDERSGRUPPER..................................................................... 9 6 LITTERATUR ........................................................................................................................................... 13 Dok id, EQS: 16098 Versjon: 2.0 side 2 av 13 Standardisert pasientforløp: Langtids mekanisk ventilasjon – LTMV – Barn og ungdom Dato: 01.03.15. 1 Valg av CPAP-apparat, Bilevel-apparat (BiPAP) eller ventilator Man må vurdere hva som er aktuelle behov i dag og i framtiden. Hvis barnet har en progredierende lidelse er det fornuftig å velge et apparat som også kan benyttes ettersom tilstanden forverres. Samtidig tilstrebes å velge enklest mulig utstyr ut i fra hva som er behovet i overskuelig framtid. Det finnes mange ulike apparater med tilsvarende funksjoner fra ulike leverandører. Helseforetakets anbudssystem medfører jevnlige endringer i hvilke apparater helseforetaket har på sin avtaleoversikt. I spesielle tilfeller kan vi til barn rekvirere andre apparater/ventilatorer enn de som finnes på avtaleoversikten hvis det er indikasjon for det. Barn intensiv utarbeider opplæringsmateriell som knyttes opp mot de enkelte apparatene, og lærer opp staben ved Barn Intensiv og i kommunene i aktuelle apparater. Vi tilstreber derfor å velge apparater som de aktuelle personellgruppene er kjent med. 1.1 Viktige vurderinger ved valg av apparat: Hvilket ventilasjonsproblem har barnet? Hvilke modus er det behov for? Hvilke innstillingsalternativer har pasienten behov for? Hvilke apparater er beregnet for den aktuelle aldersgruppen? Er det behov for internt batteri? Hvilke alarmfunksjoner er det behov for? Er det behov for oksygentilførsel? Hvilke fuktesystem finnes til det aktuelle apparatet? Er dette et apparat pasienten kan benytte noen år framover i tid? Bor barnet i en kommune der hjemmetjenesten er kjent med noen av de aktuelle apparatene? Er det gode service- og supportmuligheter for aktuelt apparat? Dok id, EQS: 16098 Versjon: 2.0 side 3 av 13 Standardisert pasientforløp: Langtids mekanisk ventilasjon – LTMV – Barn og ungdom Dato: 01.03.15. 2 Masker Det er flere utfordringer med masketilpassing til barn. Det utvikles få masker til små barn sammenlignet med voksne, og det er derfor begrenset utvalg. I tillegg har barn ofte liten tålmodighet ved tilpassing og utprøving, og små barn kan ikke fortelle hva som føles behagelig. Ikke alle barn tolererer å ha på masken i våken tilstand, og man må av og til unngå å forstyrre barnet for mye på kvelden når masken skal legges på. Den blir dermed ikke alltid optimalt lagt på og festet. Nesemaske eller helmaske er mest benyttet. Nesemaske - fordeler og ulemper: Dekker bare nesen Medfører mindre risiko ved oppkast eller apparatfeil/strømsvikt Mindre dødvolum og mindre tendens til klaustrofobi Bedre mulighet til å hoste og kvitte seg med slim via munnen Munnlekkasje eller tett nese kan medføre mindre effektiv ventilasjonsstøtte Helmaske - fordeler og ulemper: Dekker både nese og munn Kan medføre økt risiko ved oppkast eller apparatfeil/strømsvikt. Mange nye helmasker («voksenmasker») leveres nå med antikvelningsventil som sikrer at pasienten får puste hvis luftstrømmen fra apparatet svikter Helmaske eliminerer problemet med munnlekkasje og vil kunne gi et mer stabilt luftveistrykk Det finnes også andre alternativ som kan vurderes: Helansiktsmaske som dekker hele ansiktet Nesepronger/nesepropper Munnmaske Munnstykke Spesialstøpt maske (hvis barnet ikke tolererer de maskene som finnes på markedet) 2.1 Ventilerte / NonVentilerte (NV) masker Ventilert maske Masken har passiv ekspirasjon, dvs utluftingshull i masken eller på kneet Dette krever flow i ekspirasjonsfasen for å ”vaske ut” ekspirasjonsluft Benyttes sammen CPAP- og BiPAP-apparater med enkel slangekrets NonVent (tett) maske Masken/kneet har ikke utluftingshull Krever ekspirasjonsventil Benyttes sammen ventilator med dobbel slangekrets, eller enkel slangekrets med ekspirasjonsventil Dok id, EQS: 16098 Versjon: 2.0 side 4 av 13 Standardisert pasientforløp: Langtids mekanisk ventilasjon – LTMV – Barn og ungdom Dato: 01.03.15. 3 Praktiske råd ved tilpassing av utstyr Det kan ta alt fra 1 døgn til flere uker å tilpasse maske og apparat til et barn. 3.1 Innstillinger Hva som er optimale innstillinger er svært individuelt i forhold til grunnsykdom og hvor i forløpet pasienten er. En tilvenningsperiode med lave trykk før man starter titrering av trykk bør inngå i tilvenningen. Samtidig bør trykkene økes slik at symptomlettelse oppnås for å motivere både barn og foreldre til å fortsette med behandlingen. Orienterende anbefalinger: BiPAP-apparat bør ha mulighet for spontan, spontan tidsinnstilt og tidsinnstilt modus. Anbefalte minimumstrykk: IPAP 8 cm H2O og EPAP 4 cm H2O. Trykkstøtten (PS) vurderes økt ved lavt tidalvolum (< 6-8 ml/kg) eller høy pCO2. Luftveistrykk (EPAP) vurderes økt ved obstruksjon i øvre luftvei eller lav SaO2 (< 94 %) Backup-ventilasjon (ST-modus) bør benyttes til pasienter som har lav respirasjonsfrekvens eller der muskelsvakhet gir svak triggermulighet. Backup-frekvens ved oppstart bør være lik eller litt lavere enn spontan respirasjonsfrekvens ved søvn, men kan økes gradvis. Triggersensitiviteten (inspiratorisk og ekspiratorisk) til de fleste BiPAP-apparater/ventilatorer er utilstrekkelig for nyfødte, små og svake barn, og for større barn hvis det er mye lekkasje i kretsen. Hvis pasient og maskin går i utakt (asynkroni) kan man vurdere å gå ned på backupfrekvens så lenge pasienten trigger tilstrekkelig. Inspirasjonstid: Ca 30-40 % av en respirasjonssyklus. Dette tilsvarer I:E på 1:1,5-2,3. Justeringer i stigetid og minimum og maksimum IPAP-tid justeres for å optimalisere komfort og synkronisering. (Berry m.fl., 2010; Hull m. Fl., 2012; Pantich, 2006) 3.2 Maske og hodestropp/hette Hetter/luer gjør at masken ligger mer stabilt på små barn. Noen masker leveres med sjablonger slik at man kan finne riktig størrelse før man prøver masken på barnet. Dermed unngår man unødvendig desinfisering av maskene mellom pasienter. 3.3 Maske og lekkasje Høy lekkasje kan medføre ubehag, redusert effekt av behandlingen, redusere synkronisering og forårsake oppvåkninger Noe lekkasje tolereres hvis barnet sover bra og blir godt ventilert Ved problem med lekkasje o Juster masken (evt. vurder en annen maske) o Sørg for at huden er ren og tørr – ikke benytt fuktighetskrem under masken Dok id, EQS: 16098 Versjon: 2.0 side 5 av 13 Standardisert pasientforløp: Langtids mekanisk ventilasjon – LTMV – Barn og ungdom Dato: 01.03.15. o Unngå å stramme hodestroppen/hetten for mye. Trekk heller masken litt ut fra ansiktet slik at den forsegles på nytt. Masker med silikonsegl skal trekkes litt ut fra ansiktet slik at silikonseglet fylles med luft o Sjekk at masken er riktig sammensatt og at ingen deler er defekt o Vurder en annen maskestørrelse eller annen maske dersom det finnes alternativer Høye trykk i kombinasjon med dårlig tilpasset maske vil gi svært mye maskelekkasje, og man kommer inn i den onde sirkelen der masken strammes for mye og man får hudproblemer, press på ansiktsskjelett og nedsatt toleranse for behandlingen. 3.4 Luftfukting Fukting forebygger uttørring av øvre luftveier og benyttes alltid til barn. Det tilstrebes mest mulig effektiv fukting uten at det dannes kondens i luftslangen. Større barn kan gi tilbakemelding om hvilket nivå som føles behagelig. Det benyttes springvann hjemme (ved normalt god vannkvalitet). På sykehus benyttes sterilt vann. Det brukes normalt ikke fukting ved intermitterende CPAP. 3.5 Mulige bivirkninger av maskebehandling og forebygging av disse Trykkmerker / trykksår etter masken. - Forebygging/behandling: Vellykket masketilpassing Unngå at masken festes for stramt Benytt eventuelt et beskyttelsesplaster over sensitive eller irriterte områder God hud og maskehygiene Hvis mulig kan man bytte mellom to masketyper for å variere trykkpunktene Tørrhet i nese, munn eller hals - Forebygging/behandling: Benytt luftfukter Vurder NaCl-inhalasjoner Øyeirritasjon - Forebygging: Unngå lekkasje opp mot øynene Redusert vekst av ansiktsskjelett - Forebygging: Vellykket masketilpassing Varier mellom to masker med ulike trykkpunkter hvis mulig Unngå at masken festes for stramt Spesialstøpt maske Oppblåst mage - Forebygging Optimalt leie med frie luftveier Hvis barnet har gastrostomi kan man aspirere ut luft Dok id, EQS: 16098 Versjon: 2.0 side 6 av 13 Standardisert pasientforløp: Langtids mekanisk ventilasjon – LTMV – Barn og ungdom Dato: 01.03.15. 3.6 Oksygentilførsel Oksygen kan administreres via et lavtrykksystem. En oksygentilkobling kobles mellom apparatet og luftslangen eller mellom luftslangen og masken. Oksygentilførsel styres ved hjelp av saturasjonsmåling. Man kan normalt tilføre opp til ca 15 liter oksygen, og dette kan gi en FiO2 på rundt 0,5 (se spesifikasjoner på hvert enkelt apparat). Ventilatorer har ofte en egen tilkoblingsmulighet for lavtrykksoksygen på selve ventilatoren. Mer avanserte ventilatorer kan ha tilkobling for trykkuttak (høytrykksystem). Slå alltid av oksygentilførselen når behandlingen stanses slik at oksygen ikke ansamles i apparatet. 3.7 Alarmer CPAP / BiPAP-apparater har få alarmfunksjoner. Vår erfaring er at man ofte deaktiverer eller innstiller svært vide grenser på alarmene for å unngå ”falske alarmer”. Dette gjelder spesielt til små barn der apparatene ikke er i stand til å registrere små tidalvolum. Ventilatorer har flere alarmfuksjoner. 3.8 Strømtilførsel og batteri De fleste CPAP / BiPAP-apparatene går på nettspenning og har ikke internt batteri. Det medfører at apparatet stopper hvis det kobles fra nettspenning, eller ved strømstans. Noen apparater gir alarm ved strømstans. Masken må umiddelbart taes av hvis strømtilførselen svikter. Det finnes eksterne batteriløsninger til BiPAP-apparater, og det finnes mer avanserte BiPAPapparater med kortvarig internt batteri. Ventilatorer har interne og eksterne batteriløsninger. 3.9 Observasjoner av barn som sover med maske Hvis barnet ikke er i stand til å ta av seg masken eller varsle hvis et problem oppstår, skal det ha tilsyn ved søvn. Observer at apparatet er i drift (mange apparater er svært stillegående) OBS: Utåndet luft pustes inn hvis masken er på mens apparatet er avslått. Dette kan føre til kvelning Følg med på at det er vann i fuktekammeret, men at det ikke kommer vann eller kondens i luftslangen Observer at masken ligger symmetrisk og passe stramt festet (så løs som mulig samtidig som det er optimal forsegling) Observer at neseborene ikke blir blokkert av masken (ved nesemaske) Observer at utluftingshullene på masken ikke blir blokkert Observer at barnet og apparatet er synkrone (ved BiPAP og ventilator) o Observer at brystkassen hever seg i takt med apparatets innpust Tilstreb et godt leie Oppkast eller neseblødning under pågående behandling gir risiko for aspirasjon. Det må utvises svært stor forsiktighet hvis barnet har brekningstendens eller svelgparese. Dok id, EQS: 16098 Versjon: 2.0 side 7 av 13 Standardisert pasientforløp: Langtids mekanisk ventilasjon – LTMV – Barn og ungdom Dato: 01.03.15. 4 Rengjøring og vedlikehold av utstyr Daglig Demonteres Rengjøres i mildt såpevann, skylles godt og lufttørkes Monteres og fylles med rent springvann før behandlingsoppstart Ved nedsatt vannkvalitet benyttes kokt vann, evt. flaskevann På sykehus benyttes sterilt vann Kobles fra maskinen og henges opp til tørk på et rent, tørt sted Unngå direkte sollys Demonteres (hvis aktuelt) Rengjøres i mildt såpevann, skylles godt og lufttørkes Unngå vaskemidler som inneholder blekemidler, alkohol, aromatiske løsninger (inkludert parfymerte oljer) såpe med fuktighetskrem eller bakteriedrepende midler. Inspiser alle delene, og monter masken sammen Vaskes i mildt såpevann og skylles godt Henges opp til tørk Vaskes for hånd i mildt såpevann Lufttørkes CPAP-apparat Rengjøres utvendig med en klut lett fuktet i mildt såpevann BiPAP-apparat Trekk ut strømledningen før apparatet rengjøres Filteret ved luftinntaket inspiseres og skiftes etter anvisning fra produsent Fuktekammer Luftslange Maske Ukentlig Luftslange Hodestropp Månedlig Ventilator En maske har vanligvis en levetid på ½ til 1 år. Barnet bør ha to masker i tilfelle en går i stykker. Små barn kan bite på maskene, og trenger da hyppigere nye masker Det kan være produksjonsstøv på nye masker. Nye masker bør derfor alltid rengjøres før de taes i bruk Vask ansiktet og unngå ansiktskremer der masken kommer i kontakt med ansiktet før påkobling. Dermed hindrer du at hudkremer, fett og oljer fra huden avsettes på masken Utstyret må desinfiseres mellom pasienter. Sjekk med produsent/leverandør hvilken form for desinfisering som er anbefalt Dok id, EQS: 16098 Versjon: 2.0 side 8 av 13 Standardisert pasientforløp: Langtids mekanisk ventilasjon – LTMV – Barn og ungdom Dato: 01.03.15. 5 Aktuelle masker til ulike aldersgrupper Dette er de maskene vi har mest erfaring med. Det finnes også andre aktuelle masker, spesielt til større barn. Når vi tilpasser maske til tenåringer samarbeider vi med LTMVteamet for voksne som har mer erfaring og utvalg av aktuelle masker for denne aldersgruppen. Infant nesemaske (ResMed) Forhandles av ResMed as Nesemaske for barn fra 0-18 mnd. Cushion i to forskjellige størrelser (Small og Large) Cushion kan klippes for å tilpasses barnets nese Profile Lite Small Child (Philips Respironics) Forhandles av Philips Respironics Nesemaske for barn over 1 år (> 7 kg) MiniMe (Sleepnet Corporation) Forhandles av Philips Respironics Nesemaske for barn fra 2-12 år Hodestropp i tre størrelser Air gel Cushion som kan formes etter barnets nese Dok id, EQS: 16098 Versjon: 2.0 side 9 av 13 Standardisert pasientforløp: Langtids mekanisk ventilasjon – LTMV – Barn og ungdom Dato: 01.03.15. Pixi (ResMed) Forhandles av ResMed as Nesemaske for barn fra 2-7 år Mirage FX for Her (ResMed) Forhandles av ResMed as Nesemaske laget for kvinner Beregnet til pasienter over 30 kg, men er liten og lett og kan derfor tilpasses barn fra ca 4-5 år Wisp (Phillips Respironics) Forhandles av Phillips Respironics Nesemaske som kan tilpasses barn fra ca 3-4 år Cushion i tre størrelser (petit, small/medium og large) Headgear i to størrelser Flexifit 406 (Fisher & Paykel) Forhandles av Nor-Dax as Nesemaske som kan tilpasses barn fra ca 4 år Dok id, EQS: 16098 Versjon: 2.0 side 10 av 13 Standardisert pasientforløp: Langtids mekanisk ventilasjon – LTMV – Barn og ungdom Dato: 01.03.15. Profile Lite (Philips Respironics) Forhandles av Phillips Respironics Nesemaske for større barn Kan benyttes som helmaske for små barn o Det er kort avstand mellom maskeputen og pannestøtten, og vi har derfor erfaring med å tilpasse denne som helmaske til små barn o Hvis utluftingen blir utilstrekkelig kan en av ventilene være åpen når masken benyttes som helmaske o Benytt SoftCap ™ som hodestropp når masken benyttes som helmaske til små barn Mirage Quattro (ResMed) Forhandles av ResMed as Helmaske for større barn/ungdommer Quattro Air eller Quattro Air for her (ResMed) Helmaske for større barn/ungdommer Dok id, EQS: 16098 Versjon: 2.0 side 11 av 13 Standardisert pasientforløp: Langtids mekanisk ventilasjon – LTMV – Barn og ungdom Dato: 01.03.15. Quattro FX (ResMed) Forhandles av ResMed as Helmaske for større barn/ungdommer AirFit F 10 Eller AirFit F 10 for Her (ResMed) Forhandles av ResMed as Lett helmaske for større barn/ungdommer Dok id, EQS: 16098 Versjon: 2.0 side 12 av 13 Standardisert pasientforløp: Langtids mekanisk ventilasjon – LTMV – Barn og ungdom Dato: 01.03.15. 6 Litteratur Nava S, Paolo N, Cesare G (2009). Interfaces and Humidification for Noninvasive mechanical Ventilation. Respiratory Care, Vol 54 Nr 1, Page 71-84 . Pantich, Howard (2006). Respiratory Issues in the Management of Children With Neuromuscular Disease. Respiratory Care, 51(8):885-893. Berry R, Chediak A, Brown L, Finder J, Gozal D, Iber C, Kushida, C, Morgenthaler T, Rowley J and Davidson-Ward S (2010). Best Clinical Practises for the sleep Center Adjustment of Noninvasive Positive Pressure Ventilation (NPPV) in Stable Chronic Alveolar Hypoventilation Syndromes. Journal of Clinical Sleep Medisin, Vol 6 No 5 Side 491-509. Vedlegg på 9 sider. Hull J, Anipravan R, Chan E, Chatwin M, Forton J, Gallagher J, Gibson N, Gordon J, Hughes I, McCulloch R, Russel R, Simonds A (2012). British Thoracic Society guideline for respiratory management of children with neuromuscular weakness. Thorax, Utgave 67, Side 1-40. Dok id, EQS: 16098 Versjon: 2.0 side 13 av 13