endringer i arbeids- miljøloven fra 1. juli - Teknisk support

Transcription

Sticos
Et fagblad for regnskap, lønn og personal
ENDRINGER
I ARBEIDSMILJØLOVEN
FRA 1. JULI
FERIE OG SYKDOM ∞ FORSVARLIG UTBYTTE ∞ GOD LIKVIDITETSSTYRING
Nr. 2-2015
Magasinet
2 | LEDER
Skal du behandle folk likt, må
du behandle dem forskjellig!
Tettere oppfølging av sykmeldte var resepten som skulle få sykefraværet ned i Norge.
Men ifølge SINTEF-forsker Solveig Osborg Ose har tiltaket sannsynligvis ikke hatt
særlig effekt. Oppfølgingsregimet av sykemeldte pålegger både arbeidsgiver og
arbeidstakeren en god del. Men et regime hjelper lite om det følges ukritisk. Vi mener
det er tre forhold som må være på plass for å redusere fraværet.
ERIK JULLUMSTRØ
Psykolog og HR-sjef
Sticos
For det første: Vi er forskjellige, og det betyr at skal du behandle folk likt, må du
behandle dem forskjellig! Oppfølging handler vel så mye om ferdigheter i å snakke
med folk som er syke som det handler om å følge rutiner. Ønsker vi at ansatte skal
komme raskt tilbake i jobb, må vi snakke med dem på måter som virker og ikke bare
stole på rutinene.
Dernest: Arbeidsgivere må ha kunnskap om regelverket og hvilke forventninger som
stilles til arbeidsgiver, legen og ikke minst til arbeidstaker. Kunnskap om regelverket
vil gi svar på spørsmål som:
•Hva kan jeg spørre den syke om?
•Kan jeg stille krav til sykmelder, altså til legen?
•Hva er NAV sin rolle i oppfølgingsarbeidet, og …
•… hvordan kan jeg bruke NAV i arbeidet med den enkelte?
•Hva er mål og hensikt med dialogmøtet? Hvem sitt møte er det – egentlig?
•Hvem bestemmer hvordan arbeidet skal tilpasses? Er det jeg som leder, er det legen,
er det den ansatte, er det NAV?
•Kan en ansatt gjøre andre oppgaver når en er sykemeldt?
•Kan arbeidsgiver diskutere en sykmelding med hensyn på størrelse og gradering?
•Kan arbeidsgiver overprøve en sykemelding?
For det tredje: Systematikk i oppfølgingen og kontakt med lederen er noe ansatte setter
pris på. Og det skal en ikke kimse av: Vi vet mye om verdien av denne relasjonen med
hensyn til langtidsfravær.
Systematikk i oppfølgingen setter også fokus på fravær generelt og også den delen
av fraværet som kan kalles «fravær i gråsonen». Kunnskap om og fokus på bedriftens
fraværskultur og hva som er gyldig fravær vil sannsynligvis på sikt bidra til å redusere
fraværet.
Her som ellers i arbeidslivet handler det om aktiv bruk av regelverk og rutiner, ikke
passivt og hodeløst gjennomføre prosedyrer.
Det er arbeidsgiver som har ansvaret for tilstedeværelsen på jobb. I «gamle dager» fantes
det ikke tydelige krav til hva du måtte gjøre i de tilfellene folk var borte. Nå gjør det
det. Men du får ingen effekt om du passivt forholder deg til regimet. Bruk det – aktivt!
UTGITT AV:
Sticos AS ∞ Postboks 2934 Sluppen, 7438 TRONDHEIM ∞ Telefon: 07356 ∞ www.sticos.no
Copyright Sticos AS. Eventuell videreformidling og annen bruk må avtales med Sticos AS.
STICOS PRODUKTER | 3
INNHOLD
4
Forslag om endringer i bilbeskatning
6
Endringer i arbeidsmiljøloven
10
Revidert nasjonalbudsjett
12
Ferie og sykdom
14
Tap på fordringer
18
Feriepenger – hva er trekk av 4/26 lønn?
20
5 råd til en bedre HMS-hverdag
21
Konkurranseklausuler
22
Pendling fra utlandet
29
Arbeid – medisin for helsa
30
Forsvarlig utbytte
32
Veivisere i Sticos Oppslag
35
Kronikk: «Gå på jobb»
36
Manglende likviditetsstyring er årsak til mange konkurser
38
Rettsrådsmonopolet kan oppheves
40
Sticos Produkter
42
Sticos svarer om ferie og feriepenger
43
Bedriftsinterne kurs
4
18
22
Idé og utforming: Sticos AS ∞ Opplag: 18 300 ∞ Redaksjon og design: Sticos AS
Foto: Scanstockphoto, Scanpix, Shutterstock, Ronny Danielsen, Ole Ekker, Rasmus Kongsøre og Sticos AS
4 | BILBESKATNING
Forslag om
endringer i
bilbeskatning
Skattedirektoratet ønsker å endre regelverket for beskatning
av yrkesbiler. Forslagene er sendt på høring, og er ment å
gjøre det lettere for arbeidsgiver å praktisere regelverket.
TERJE BROVOLD
Rådgiver Sticos Fagavdeling
Etter forslaget skal det bli enklere å
foreta en individuell verdsettelse av
privat bruk av yrkesbiler. Det foreslås
også at det ikke lenger skal være redusert fordelsbeskatning når arbeidsgivers bil brukes mer enn 40 000 km
i yrket. Det legges også opp til å gjøre
det lettere å praktisere bestemmelsen
om sporadisk privat bruk av firmabil.
Forslagene er sendt på høring, og
Sticos er en av høringsinstansene.
etter skatteloven § 5-13. Skattedirektoratet foreslår en sjablongmodell
som baserer seg på listepris med et
bunnfradrag på 100 000 kroner.
Det foreslås ingen reduksjon av
beregningsgrunnlaget for el-biler,
mens reduksjon i beregningsgrunnlaget for biler som er eldre enn 3 år
foreslås videreført som i dag.
Eksempel:
Bil med listepris kr 500 000 er registrert som varebil klasse 2. Bilen er stilt til
disposisjon for snekker som oppbevarer arbeidsutstyr i bilen. Bilen benyttes
også til å frakte bygningsmaterialer ut til de forskjellige oppdragsstedene.
Arbeidsgiver kan ikke legge frem tilstrekkelig dokumentasjon for hvor
mange kilometer som er kjørt og hva slags type kjøring det dreier seg om.
I eksempelet er det benyttet satser for inntektsåret 2015.
På bakgrunn av dette fastsettes fordelen til følgende:
YRKESBILER (VAREBILER KLASSE
2, GRØNNE SKILTER OG LETTE
LASTEBILER)
Listepris kr 500 000 – bunnfradrag kr 100 000 =
Nytt beregningsgrunnlag kr 400 000
Modell med bunnfradrag
Listepris som ny inntil kr 286 000 x 30 % =
kr 85 800
Beregningsgrunnlaget over kr 286 000: 114 000 x 20 % =
kr 22 800
Forslaget innebærer tilpasninger
i særregelen for beskatning av slike
yrkesbiler ved at det åpnes for privat
bruk utover reisen mellom hjem og
arbeidssted, uten at det utløser bruk
av hovedregel om firmabilbeskatning
Skattepliktig fordel
kr 108 600
BILBESKATNING | 5
Alternativ modell med individuell
fastsetting
Skattedirektoratet foreslår at skattyter i stedet for modell med bunnfradrag, kan velge en alternativ
modell for individuell verdsettelse.
Modellen baseres på at all privat bruk
av kjøretøy verdsettes ved å benytte
én sats som gjelder all privatkjøring.
Forslaget innebærer forenkling ved
at man slipper å dokumentere privat
bruk på kjøring mellom hjem og fast
arbeidssted (arbeidsreiser).
Ved individuell verdsettelse omfatter
forslaget krav om pålitelig dokumentasjon ved hjelp av en løsning som registrerer kilometer og dokumenterer
kjøring, det vil si elektronisk kjørebok.
REGNSKAPSLIGNING AV YRKESBIL
De nye reglene får også betydning for
eier av enkeltpersonforetak som får
tilbakeført kostnader for privat bruk
av tilsvarende yrkesbil. Det foreslås
at «taket» på tilbakeføring på 75 %
av samlede beregnede kostnader
videreføres.
ANDRE FORESLÅTTE ENDRINGER
Yrkeskjøring over 40 000 km
Skatteetatens erfaringer fra informasjons-, veilednings- og kontrollarbeid
viser at det i mange sammenhenger
er uklart hvilken dokumentasjon som
skal ligge til grunn for en påstand om
at yrkeskjøringen overstiger 40 000
kilometer. Konsekvensene er av betydning for plikten til å gjennomføre
Eksempel:
Bil med listepris kr 500 000 er registrert som varebil klasse 2. Bilen er stilt til
disposisjon for snekker som oppbevarer arbeidsutstyr i bilen. Bilen benyttes
også til å frakte bygningsmaterialer ut til de forskjellige oppdragsstedene.
Arbeidsgiver legger frem dokumentasjon som oppfyller kravene.
Dokumentasjonen viser at kjøringen fordeler seg slik.
I eksempelet er det benyttet satser for inntektsåret 2015.
Totalt utkjørt distanse for bilen
50 000 km
Dokumentert yrkeskjøring
25 000 km
Resterende distanse = total privatkjøring
25 000 km
På bakgrunn av dette fastsettes fordelen til følgende:
Skattepliktig fordel 25 000 km x kr 3,40 =
85 000 kr
forskuddstrekk og beregne arbeidsgiveravgift, spesielt om det viser seg
at reduksjonen ikke er berettiget
fordi yrkeskjøringen er under 40 000
kilometer.
Skattedirektoratet foreslår derfor
å oppheve regelen om redusert
fordelsbeskatning for arbeidstakere
som bruker bilen mer enn 40 000
kilometer i yrket.
Sporadisk bruk
Sporadisk privat bruk skal ikke utløse
fordelsbeskatning. Får den private
bruken et minstemål av regularitet
eller varighet, gjelder hovedregelen
om firmabilbeskatning i skatteloven
§ 5-13. Skattedirektoratet foreslår nå
at det innføres en kvantitativ størrelse
som vilkår for lett å kunne ta stilling
til sporadisk bruk. Forslaget innebærer at inntil 10 kalenderdager med
faktisk bruk per år, og en sammenlagt
privat kjørelengde på høyst 1 000
kilometer anses som sporadisk. Begge
vilkår må være oppfylt for at bruken
anses som sporadisk.
HØRINGSFRIST
Forslagene skal ut på høring med
høringsfrist 3. august 2015, og Sticos
er en av høringsinstansene. Det vil
ta noe tid før det konkrete forslaget
kommer til Stortinget og før de
eventuelle nye reglene kommer
til anvendelse.
6 | ARBEIDSMILJØLOVEN
Endringer i arbeidsmiljøloven fra 1. juli
Det er vedtatt endringer i arbeidsmiljøloven som vil tre
i kraft fra 1. juli 2015. Endringene er i hovedsak en ny
mulighet til å ansette midlertidig, utvidet mulighet til
å inngå lokale avtaler om daglig arbeidstid, overtid og
arbeide flere søndager på rad. Aldersgrensen for å kunne
si opp en ansatt på grunn av alder er også hevet.
INGER ROSE MATHISEN
Hva betyr egentlig endringene i
praksis? Vi vil her ta for oss hovedtrekkene i endringene, muligheter
og begrensninger.
MIDLERTIDIG ANSETTELSE
Generell adgang
AINA KREGNES
Hovedregelen om at arbeidstaker
skal ansettes fast, gjelder fortsatt.
Det samme gjelder adgangen til
midlertidig ansettelse etter arbeidsmiljøloven § 14-9 (1) a) til e).
Fra 1. juli 2015 gis imidlertid
arbeidsgiver adgang til å ansette
midlertidig på generelt grunnlag,
det vil si uten nærmere vilkår, i inntil
12 måneder. Dette hjemles i ny bokstav f) i arbeidsmiljøloven § 14-9 (1)
og innebærer at man kan foreta en
midlertidig ansettelse uten at det stilles
krav til årsak. Dette kan være aktuelt
ved usikkerhet omkring behovet for
arbeidskraft og hvor man ønsker å
teste ut om det foreligger et varig
eller forbigående behov.
ARBEIDSMILJØLOVEN | 7
Karanteneperiode
Endring av 4-årsregelen
I de tilfellene arbeidstakeren ikke
får videre ansettelse i virksomheten,
inntrer det en karanteneperiode på
12 måneder for ny midlertidig ansettelse på generelt grunnlag for å utføre
arbeidsoppgaver av samme art.
Arbeidsmiljølovens § 14-9 nye sjette
ledd gir rett til fast ansettelse dersom man har jobbet som midlertidig
ansatt over lengre tid. Tidligere gjaldt
dette etter 4 år med sammenhengende
midlertidig ansettelse.
Karantenen inntrer fra og med første
dag etter at arbeidsavtalen utløper og
arbeidsforholdet avsluttes. I karanteneperioden kan ikke samme arbeidstaker eller en ny arbeidstaker ansettes
midlertidig på generelt grunnlag for å
utføre arbeidsoppgaver av samme art.
For midlertidig ansatte i arbeid av
midlertidig karakter etter § 14-9 (1)
bokstav a), gjelder fortsatt 4-årsregelen.
«Arbeidsoppgaver av samme art»
betyr at det ikke kan utføres nøyaktig
de samme eller likeartede arbeidsoppgaver. Hva som for øvrig inngår
som «arbeidsoppgaver av samme art»
vil bero på en konkret vurdering hvor
de faktisk utførte arbeidsoppgavene,
organiseringen av arbeidet, ansvar
og stillingsnivå samt utdanning og
kompetanse vil være sentrale vurderingsmomenter.
Fra 1. juli blir 4-årsregelen til en 3årsregel for dem som er ansatt midlertidig etter § 14-9 (1) bokstav b). Det
samme gjelder for den nye generelle
adgangen til midlertidig ansettelse
etter § 14-9 (1) bokstav f). Dette
gjelder også hvor det foreligger midlertidige ansettelser på grunnlag av
kombinasjoner av bokstav a), b) og f).
Det betyr at det kun er tilfeller hvor
grunnlaget for den midlertidige
ansettelsen i hele perioden er bokstav
a), at kravet er 4 år.
Når karanteneperioden er over for
de aktuelle arbeidsoppgavene, kan
arbeidsgiver inngå nye avtaler om
midlertidig ansettelse på generelt
grunnlag for å utføre de arbeidsoppgavene som har vært omfattet av
karantene.
ARBEIDSTID
Kvotebegrensning
Arbeidsgiver kan nå inngå avtale med
den enkelte arbeidstaker, § 10-5 (1),
om en daglig arbeidstid på inntil
10 timer. Tidligere var grensen på
9 timer. Den ukentlige arbeidstiden
kan nå være inntil 50 timer, men
fremdeles ikke overstige 48 timer i
et gjennomsnitt over 8 uker. Det kan
ikke inngås individuell avtale om
gjennomsnittsberegning av arbeidstid med en midlertidig ansatt etter
den nye bestemmelsen i § 14-9(1)
bokstav f).
Det ligger en begrensning på hvor
mange ansatte som totalt kan være
midlertidig ansatt på det nye generelle grunnlaget etter bokstav f) i
hver enkelt virksomhet. Midlertidige
ansettelser på andre grunnlag skal
ikke medregnes her.
På ansettelsestidspunktet kan høyst
15 % av arbeidstakerne være midlertidig ansatt på generelt grunnlag.
Det betyr at virksomheten må ta stilling til om kvoten overstiges ved hver
midlertidige ansettelse på generelt
grunnlag.
Det vil likevel alltid være tillatt at
minst 1 arbeidstaker er ansatt midlertidig på generelt grunnlag.
Gjennomsnittsberegning
Grensene for gjennomsnittsberegning
av arbeidstid er utvidet, både ved
avtale med den enkelte arbeidstaker
og med de tillitsvalgte i virksomheter
med tariffavtale.
Etter avtale med tillitsvalgte, § 10-5
(2), kan den daglige arbeidstiden nå
være på 12,5 timer, mot tidligere 10
timer. For ukentlig arbeidstid er det
samme regler som før. Dette betyr at
de lokale partene har fått en betydelig utvidet myndighet. Det presiseres
også i lovteksten at det skal legges
særlig vekt på ansattes helse og
velferd ved vaktlengder over 10 timer.
Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet
får adgang til å gi dispensasjon til
langturnuser og andre alternative
arbeidstidsordninger for helse- og
omsorgsarbeid, vakt og overvåkning
og visse pendlersituasjoner, også når
partene har kompetanse til å etablere
den aktuelle arbeidstidsordningen
ved tariffavtale. Tidligere var det kun
fagforeninger med såkalt innstillingsrett som kunne inngå slike avtaler.
Ved beredskapstjeneste utenfor hjemmet, § 10-4(3), skal nå som hovedregel 1/7 av vakten, mot tidligere
1/5, regnes som ordinær arbeidstid.
Partene kan fremdeles inngå avtale
om en annen omregningsbrøk. Det
samme gjelder dersom en av partene
ber Arbeidstilsynet om å fastsette en
annen omregningsbrøk.
forts. ›››
8 | ARBEIDSMILJØLOVEN
Overtid
Det er også gjort noen endringer for
overtidsarbeid. Hvor mye overtid en
arbeidsgiver kan pålegge en ansatt
er uendret. De ytre grensene for
overtidsarbeid over 52 uker er også
uendret.
Ved å inngå avtale med tillitsvalgte,
§ 10-6 (5), er den ukentlig grensen
økt fra 15 til 20 timer, og over en
periode på 4 uker er grensen økt
fra 40 til 50 timer. Etter tillatelse fra
Arbeidstilsynet, § 10-5 (6), er det kun
den ukentlige grensen som er økt,
fra 20 til 25 timer.
Det er nå lagt inn en begrensning for
samlet arbeidstid i § 10-6 (8). Ved
gjennomsnittsberegning av arbeidstid
og overtid kan man ikke arbeide mer
enn 69 timer i en enkelt uke.
Gjennomsnittsberegning av
søn- og helgedagsarbeid
Hovedregelen om arbeid på søn- og
helgedager er ikke endret. Det er
imidlertid endringer dersom man
inngår en avtale om gjennomsnittsberegning av arbeid på søn- og
helgedager for en periode på inntil 26
uker, § 10-8 (4). Tidligere var det et
krav at det ukentlige fridøgnet minst
hver 3. uke skulle falle på en søn- eller
helgedag, mens det nå er et krav om
minst hver 4. uke. Man kan fremdeles
ikke arbeide mer enn halvparten av
de røde dagene i perioden.
Aldersgrense
Aldersgrensen for når arbeidsgiver
kan gi saklig oppsigelse på grunn av
alder er hevet fra 70 til 72 år, § 15-13
a. En slik oppsigelse må gis skriftlig
med 6 mnd. varsel. Det gis adgang
til bedriftsinterne aldersgrense ned
til 70 år dersom tre vilkår er oppfylt:
• Aldersgrensen praktiseres likt
for alle stillinger i virksomheten
• Aldersgrensen er kjent for alle
ansatte
• Tilfredsstillende pensjonsordning
I tillegg er det lagt inn en såkalt
sikkerhetsventil for stillinger med
helse og sikkerhetsrisiko. Dette kan
være ulike type stillinger, slik som
piloter, redningspersonell, ambulansepersonell, helsepersonell mv., hvor
det stilles større krav til psykisk og
fysisk helse. Det ikke fastsatt noen
nedre grense her, men aldersgrensen
må være «saklig begrunnet og ikke
uforholdsmessig inngripende».
De særlige aldersgrensene i offentlig
sektor blir ikke berørt av endringene.
,,
Statlig sektor har en øvre aldersgrense
på 70 år som følge av Aldersgrenseloven. Kommunal og fylkeskommunal
sektor har flere stillinger med tariffestet særaldersgrenser.
Det vil bli overgangsregler for denne
lovendringen. Virksomheter som har
etablerte ordninger som er i strid
med ny lov, må endre sine bedriftsinterne aldersgrenser innen 1. juli
2016. Tariffestede aldersgrenser vil
gjelde ut tariffperioden med inntil
3 år.
STRAFF
Tidligere var strafferammen for brudd
på arbeidsmiljøloven fengsel inntil
3 måneder. Fra 01.juli 2015 er strafferammen hevet til inntil 1 år, og fra
2 til 3 år ved særlig skjerpende
omstendigheter.
I lov om allmenngjøring av tariffav-taler innføres det fengselsstraff
i inntil 1 år og 3 år ved grove overtredelser. I dag er det kun bøter.
Det innføres straffeansvar for den
som medvirker til brudd på allmenngjøringsloven, mens straffeansvar for
de mindre alvorlige sakene som i dag
i praksis ikke blir fulgt, fjernes.
Ved gjennomsnittsberegning av arbeidstid
og overtid kan man ikke
arbeide mer enn 69 timer
i en enkelt uke.
ARBEIDSMILJØLOVEN | 9
Arbeidsmiljøloven
Billigere å permittere
arbeidstakere
Fra 1. juli 2015 blir det lavere
kostnader i forbindelse med permittering av arbeidstakere. Med denne
endringen ønsker regjeringen å gjøre
det hensiktsmessig for virksomheter
å permittere arbeidstakere, i stedet
for oppsigelse, dersom arbeidsnedgangen er midlertidig.
RANVEIG FJELLHEIM TUNAAL
Etter permitteringslønnsloven har
arbeidsgiver lønnsplikt i deler av
permitteringsperioden. Arbeidsgiverperioden blir nå endret fra 20 til
10 arbeidsdager i permitteringslønnsloven. Maksimal dagpengeperiode
under permittering økes samtidig
fra 26 til 30 uker.
Praktisk betyr dette at permitterte
etter 1. juli 2015 må varsles 14 dager
før permittering, som tidligere, for
så å motta lønn fra arbeidsgiver i
10 dager, etter at permitteringen har
startet. Permitteringen vil kunne
vare i 30 uker.
Ansatte som er permittert før 1. juli
2015 må virksomheten betale 20
lønnspliktdager for, og maksimal
permitteringsperiode er på 26 uker.
TIDSSKAPER
STICOS
REGNSKAPSMETODIKK
DET BLIR ENKLERE MED STICOS REGNSKAPSMETODIKK
Sticos Regnskapsmetodikk forenkler din arbeidsdag som
regnskapsfører, slik at du får frigjort tid til å være samtalepartner og rådgiver for dine kunder.
Programmet sikrer at alle formaliteter knyttet til oppdragsutførelsen blir ivaretatt. I tillegg har du oversikt over frister,
ansatte, kundeavtaler og gjøremål, samt automatisk
avstemming og likviditetsprognoser.
Enkelt. Trygt. Effektivt.
Se sticos.no/regnskapsmetodikk
eller ring 07356 for mer informasjon.
10 | REVIDERT NASJONALBUDSJETT
Revidert nasjonalbudsjett for 2015
Regjeringen har lagt fram sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2015. Her er en
oversikt over enkelte endringer som foreslås blant annet på skatte- og avgiftsområdet.
Sticos Fagavdeling
SKATT
Romsligere overgangsregel for
uføre
Regjeringen vil utvide overgangsreglene for uføre som får en nedgang
i inntekt etter skatt som følge av
uførereformen fordi de har store
renteutgifter. Slik overgangsreglene
er nå, kompenseres nedgang i inntekt
etter skatt over 6 000 kroner gjennom et fradrag i skatt. Regjeringen
vil redusere denne grensen til 4 000
kroner. Da vil noen flere omfattes av
overgangsreglene, og de som allerede
omfattes, vil få et større skattefradrag.
Konserninterne overføringer
over landegrensene
Departementet foreslår å endre reglene
for overføringer av eiendeler og gjeld
mellom selskap i konsern, slik at de
i større utstrekning kan benyttes i
grenseoverskridende sammenhenger.
En slik utvidelse vil harmonere med
et grunnleggende formål bak reglene
om stor grad av nøytral behandling av
selskap i konsern, sammenlignet med
der virksomhet blir utøvd i ett selskap.
For å sikre at skattegrunnlag ikke går
tapt ved en slik utvidelse, foreslås en
kobling til reglene om utflyttingsskatt
i skatteloven § 9-14. Det betyr at
det kan gis en sju års nedbetalingsperiode for gevinstbeskatningen.
Endringer i avskrivningsreglene
for vindkraft
Regjeringen foreslår raskere avskrivinger for vindkraftverk i Norge slik
at driftsmiddel i vindkraftverk blir
avskrevet lineært, med like store
beløp over fem år. Etter dagens ordning blir vindkraftverk avskrevet etter
saldoreglene, med ulike prosentsatser
for ulike type driftsmiddel.
Effektivisere skatte- og avgiftsforvaltningen
Regjeringen vil gjennomføre en rekke
endringer i de etatene som behandler
skatt, avgift, og toll og innkreving,
og i oppgavefordelingen mellom
dem. Hovedmålene for Regjeringen
i arbeidet med en bedre skatte- og
avgiftsforvaltning er:
• styrking av arbeidet mot svart
økonomi
• bedre grensekontroll
• forenkling for innbyggere og
næringsliv
• økt rettssikkerhet
• redusert ressursbruk
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til Skatteetaten er en svært viktig del av denne
reformen. I tillegg til de 27 kontorene
Skatteetaten har foreslått at oppgavene
samles på, foreslår Regjeringen at
det i tillegg etableres kontorer på
Finnsnes, Voss, Lyngdal, Eid, Røros
og Leira. Kontoret i Kristiansund
skal styrkes med flere arbeidsplasser.
Arbeidsgiverkontrollen styrkes med
59 årsverk fra dagens nivå
Den kommunale skatteoppkreverfunksjonen foreslås overført til
Skatteetaten fra 1.1.2016.
Opphevelse av Oljeskattenemnda
Regjeringen foreslår å fjerne ordningen med oljeskattenemnd ved
ligningen av petroleumsselskapene
i første instans, og å overføre denne
oppgaven til Oljeskattekontoret.
Fradrag for innbetalinger til
utenlandske pensjonsordninger
Departementet foreslår at EØS-borgere
på nærmere vilkår skal få fradrag
for innbetalinger til utenlandske
pensjonsordninger med virkning fra
og med inntektsåret 2015.
Det er et krav om at pensjonsordningen er etablert i en EØS-stat, at
ordningen har nødvendig tillatelse til
å drive slik virksomhet der, og at den
er underlagt offentlig tilsyn. Departementet foreslår også at ordningen må
ha gitt fradragsrett i denne staten, og
at man må ha vært medlem av ordningen i minst ett år før man etablerer
skatteplikt til Norge. Det vil også bli
stilt vilkår om at pensjonsordningen
har alderspensjon som obligatorisk
ytelse, og at dette er hovedytelsen.
REVIDERT NASJONALBUDSJETT | 11
Videre må EØS-borgeren være skattepliktig til Norge for inntekt av arbeid
eller virksomhet for å få rett til
fradrag.
Pensjonsytelser - opplysningsplikt
som oppfyller bestemte krav, blant
annet til påbudte og forbudte funksjoner. Leverandørene må i tillegg
avgi en produkterklæring til skattekontoret om at kassasystemet oppfyller kravene i regelverket.
Regjeringen foreslår at opplysninger
om utbetalinger av ytelser etter
individuelle pensjonsavtaler etter
skatteloven (IPA) og individuelle
pensjonsavtaler etter lov om individuell pensjonsordning (IPS), og
engangsutbetalinger etter innskuddspensjonsloven skal gis etter reglene
i a-opplysningsloven. Endringen får
virkning fra 1. januar 2016.
Bokføringspliktige virksomheter
må oppgradere eller anskaffe nye
kassasystem med produkterklæring
for å registrere og dokumentere
kontantsalget. For å legge til rette for
en naturlig utfasing av eksisterende
systemer, foreslås det at bokføringspliktige må ha godkjente systemer
på plass fra 1. januar 2019.
MERVERDIAVGIFT
Særavgifter mv.
Fritak for merverdiavgift på
leasing av elbil fra 1. juli
Finansdepartementet varsler at fritaket for leasing av elbiler og omsetning av elbilbatterier blir iverksatt
fra 1. juli 2015. Skattedirektoratets
vil gi nærmere avgrensinger i en egen
forskrift.
I 2013 vedtok Stortinget at leasing av
elbil skulle være fritatt for merverdiavgift. Den praktiske gjennomføringen
av fritaket ble imidlertid utsatt, bl.a.
på grunn av behovet for å avklare
forholdet til EØS-avtalens statsstøtteregelverk. Nylig godkjente EFTA
overvåkingsorgan (ESA) fritaket,
for en periode fram til og med 2017.
Godkjenningen innebærer at utleie
av elbiler kan skje uten å beregne
merverdiavgift på leievederlag, samt
at elbilbatterier kan selges uten mva.
Det er foreslått følgende endringer
i særavgifter:
• tidligere vedtak om miljøavgift på
plastposer og papirposer blir ikke
iverksatt
• tidligere vedtak om vegbruksavgift
på naturgass på naturgass og LPG
blir opphevet
• økning av CO2-avgiften på mineralolje som er pålagt vegbruksavgift
(autodiesel) med 0,46 kroner pr liter
til 1,09 kroner pr. liter fra 1. juli 2015
• økning av CO2-avgiften på naturgass
og LPG fra 1. juli 2015. Avgiftssatsen
for naturgass er foreslått økt med
0,15 kroner pr SM3 til 0,82 kroner
pr SM3, mens avgiftssatsen på LPG
er foreslått økt med 0,22 kroner pr
kg til 1,23 kroner pr kg
• fritak i CO2-avgiften på naturgass
og LPG for innhold av hydrogen i
gassen fra 1. juli 2015
• økning i avgiften på elektrisk kraft
med 0,5 øre pr kWh fra 1. juli 2015
BOKFØRING
Nytt regelverk for kassasystemer
Som ledd i kampen mot skatte- og avgiftsunndragelser foreslår regjeringen
å innføre et nytt regelverk for kassasystemer. Det er i dag få krav til
kassasystemers funksjonalitet og oppbygging, og Skatteetatens kontroller
har avdekket at kassasystemer har
blitt satt opp slik at det er mulig å
skjule kontantsalg.
Forslaget innebærer at leverandører
av kassasystemer etter 1. januar 2017
bare skal kunne tilby kassasystemer
ARBEIDSRETT
Som tidligere varslet foreslås utvidelser i regelverket for permitteringer med virkning fra 1. juli 2015.
Lønnsplikten for arbeidsgiver foreslås
redusert fra 20 til 10 dager, og det
foreslås å øke dagpengeperioden
under permittering fra 26 til 30 uker
i løpet av 18 måneder. Se artikkel side 9.
Sticos presiserer at dette er regjeringens
forslag til revidert nasjonalbudsjett,
og at den videre stortingsbehandling
kan medføre endringer.
Omvendt avgiftsplikt
ved innførsel av varer
– høring
Som ledd i overføringen av oppgaver
fra Toll- og avgiftsetaten til Skatteetaten, har Finansdepartementet
foreslått å innføre et nytt system for
merverdiavgift ved innførsel av varer.
Forslaget innebærer at næringsdrivende som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret skal innberette og
betale innførselsmerverdiavgift via
omsetningsoppgaven, på samme måte
som ved innførsel av fjernleverbare
tjenester (snudd avgiftsplikt). I dag
må næringsdrivende som innfører
varer beregne merverdiavgift på
innførselen og betale til Toll- og avgiftsdirektoratet. Det samme beløpet
får den næringsdrivende trukket fra
i omsetningsoppgaven som sendes til
skattemyndighetene.
For privatpersoner og ikke-avgiftspliktige virksomheter foreslås det at
disse fortsatt skal oppgi grunnlaget
for innførselsmerverdiavgift via tolldeklarasjonen. Tollmyndighetene skal
derfor fortsatt utføre enkelte oppgaver
knyttet til avgiftsfastsettingen for
denne gruppen.
På grunn av behov for tid til tilpasninger i Skatteetatens IT-systemer og
for å legge til rette for utveksling av
informasjon mellom Toll- og avgiftsetatens vareførselssystem og Skatteetatens IT systemer, er det lagt opp til
at overføringen av forvaltningen av
innførselsmerverdiavgiften skal skje
fra 1. januar 2017.
Høringsfristen er satt til 12. august
2015.
12 | FERIE OG SYKDOM
Ferie og sykdom
Sommerferien står snart for døra, og mange ser frem til
lange, late dager med familie og venner. Men av og til går
ikke alt som planlagt, og er det ikke typisk at når man
endelig har tid til å slappe av og roe ned fra en travel
hverdag så blir man syk. «Det var den ferien», tenker
man da – og det er jo sant det, akkurat den ferien får man
ikke tilbake, men feriedagene kan man faktisk få igjen.
MARIANNE LUND
SYK I FERIEN
Ferien er godt i gang og plutselig
ligger man rett ut. Hva gjør man?
Er det omgangssyke eller hodepine
som man forventer at går over i løpet
av en dag eller to er det kanskje ikke
verdt bryet å dra til legen for å få
sykmelding. Men er det for eksempel
influensa eller noe annet som ikke
går over med det første, så vil det
være lurt å komme seg til legen og
få sykmelding.
Arbeidstaker som blir syk og helt
arbeidsufør i ferien vil nemlig
allerede fra første sykedag kunne kreve
et tilsvarende antall feriedager utsatt
og gitt som ny ferie senere i ferieåret.
For å ha rett til ny ferie senere i året
må arbeidstakeren dokumentere
sykedagene med legeerklæring egenmelding gir ikke rett på nye
feriedager. I tillegg må kravet fremsettes til arbeidsgiver uten ugrunnet
opphold etter at arbeidet er gjenopptatt etter ferien. Det skal imidlertid
gode grunner til for å vente mer enn
14 dager for å fremsette kravet om
utsettelse. Figur a.
FERIE OG SYKDOM | 13
Det er også viktig å merke seg at
utsettelse av ferien kun gis ved full
sykmelding. Arbeidstaker som blir
delvis sykmeldt under ferien har ikke
rett på utsatt ferie, og ferien avvikles
derfor som normalt.
Hva hvis man er på ferie
i utlandet når man blir syk?
Retten til utsettelse av ferie på grunn
av sykdom følger av ferielovens bestemmelser, og ferieloven skiller ikke
på hvor man er på ferie når man blir
syk - om man er i Norge eller i utlandet.
Det eneste som sies i ferieloven er
at kravet om utsettelse av ferien må
dokumenteres med legeerklæring.
Får man en gyldig legeerklæring fra
en lege i utlandet, vil altså retten til
utsettelse av ferien foreligge.
Et annet spørsmål som kan være
like aktuelt og viktig er om man i
så tilfelle har rett på sykepenger for
perioden. For å ha rett til sykepenger
er det etter norsk rett et krav at man
oppholder seg i Norge. EØS-avtalen
gir imidlertid rett til sykepenger ved
sykdom som inntreffer på ferie i et
annet EØS-land. Ved sykdom som
inntreffer utenfor EØS har man derimot ikke rett til sykepenger. Man vil
da først ha rett til sykepenger fra det
tidspunkt man er tilbake i Norge og
får sykmelding fra norsk lege.
SYK FØR FERIEN
Men hva om man blir syk før ferien
i det hele tatt har startet? Blir man
syk før ferien starter har man to
alternativer til å utsette ferien –
utsette hele ferien eller utsette bare
de dagene man er syk.
Arbeidstaker som blir helt arbeidsufør
før ferien starter har rett til å få hele
ferien utsatt til senere i ferieåret.
Arbeidstaker må selv kreve ferien
utsatt. For å få utsatt hele ferien
må kravet fremsettes senest siste
arbeidsdag vedkommende arbeidstaker skulle hatt før ferien. Ved
utsettelse av ferien grunnet sykdom
før feriestart, utsettes hele den
oppsatte ferieperioden til senere
i ferieåret. Figur b.
Hvis arbeidstaker ikke ønsker
utsettelse av hele ferien etter denne
bestemmelse kan han kreve utsettelse
etter bestemmelsen som gjelder hvis
han blir sykmeldt i ferien. Figur c.
Også når man blir syk før ferien må
arbeidstakeren være helt arbeidsufør
for å kunne kreve ferien utsatt. Dersom arbeidstaker er gradert sykmeldt
skal han avvikle ferien som normalt.
Det er ikke mulig å kombinere ferieavvikling og sykmelding ved å avvikle
ferie kun på de dager arbeidstaker
skulle vært i arbeid.
ARBEIDSGIVERPERIODE OG
SYKEPENGER VED UTSATT FERIE
Når arbeidsgiverperioden begynner
å løpe avhenger av hva den ansatte
krever av utsatt ferie eller ikke.
Hvis arbeidstaker blir syk før ferien
og ferien kreves utsatt, betaler arbeidsgiver sykepenger i arbeidsgiverperioden som løper sammenhengende
i 16 dager. Deretter er det NAV som
overtar utbetalingsansvaret eller
eventuelt refunderer sykepengene til
arbeidsgiver.
Dersom arbeidstakeren blir syk i
ferien og ferien kreves utsatt, regnes
arbeidsgiverperioden fra og med den
dagen ferien blir utsatt.
Kreves ikke ferien utsatt, anses den
som avviklet under sykdom. Dersom
den ansatte fremdeles er syk etter
ferien regnes arbeidsgiverperioden
fra og med den dagen arbeidet skulle
vært gjenopptatt.
Figur a
Ferie 3 uker
Figur b
Syk 8 dager
Utsatt ferie (8 dager)
avvikles
Avtalt ferie 3 uker – utsettes
Sykmeldt før ferien
– kreves utsatt dagen før ferien
Figur c
Tilbake på jobb
Ferien kreves utsatt
Tilbake på jobb
Utsatt ferie (3 uker)
avvikles
Avtalt ferie 3 uker
Sykmeldt før og deler av ferien
(5 dager) – kreves ikke utsatt før ferien
Tilbake på jobb
Ferien kreves utsatt
Utsatt ferie (5 dager)
avvikles
14 | TAP PÅ FORDRINGER
TAP PÅ FORDRINGER | 15
Mva.-fradrag ved tap
på kundefordringer
Når en leverandør ikke får oppgjør for leverte varer eller
tjenester har han under visse forutsetninger rett til å
korrigere tidligere beregnet utgående merverdiavgift.
JOHN SKOGAN
Reglene om tapsføring innebærer at
en leverandørs tap av merverdiavgift
bæres fullt ut av staten, samtidig
som kunden beholder fradragsretten
for inngående merverdiavgift, dvs.
et unntak fra det generelle symmetriprinsippet i merverdiavgiftsretten.
Staten er med andre ord med på å
dekke en del av tapet når leverandøren ikke får oppgjør fra sin kunde.
Dette medfører at avgiftsmyndighetene
har et spesielt fokus på kontroll av tap
på fordringer. Dette har gitt utslag i
flere nyere rettsavgjørelser der kundefordringene har blitt ansett å være
konvertert til finansieringsbistand
mv., med den følge at tapsføring
har blitt nektet med virkning for
merverdiavgiften.
For å kunne korrigere merverdiavgiften må samtlige fem vilkår være
oppfylt:
• Det må være en kundefordring på
tidspunktet for tapsføringen.
• Det må være beregnet merverdiavgift ved omsetningen.
• Kravet må være forfalt, dvs. at
kunden ikke har gjort opp for seg
innen betalingsfristen.
• Kravet må være endelig konstatert
tapt.
• Uteblitt betaling må skyldes kundens
manglende betalingsevne, ikke
kundens betalingsvilje.
En kundefordring som er sikret ved
pant, kausjon, motregning mv. gir
likevel ikke grunnlag for tapsføring.
Kundefordring
+
Beregnet utgående mva
+
Forfalt
+
Endelig konstatert tapt
+
Manglende betalingsevne
=
Tapsføring
forts. ›››
16 | TAP PÅ FORDRINGER
VILKÅRENE
Manglende betalingsevne
Det er et absolutt vilkår for tapsføring
at uteblitt betaling skyldes kundens
manglende betalingsevne. Med
«manglende betalingsevne» forstås
at kunden mangler likviditet og ikke
har frie midler til å dekke løpende utgifter. Dette innebærer at fordringen
ikke kan tapsføres dersom manglende
betaling skyldes kundens betalingsvilje.
For å kunne korrigere merverdiavgift
ved feilfakturering eller tvist om vederlaget/leveransen må leverandøren
utstede en kreditnota som reverserer
det opprinnelige salgsdokumentet. Ved
utstedelse av kreditnota korrigeres
også merverdiavgiften, men med
virkning for både leverandøren og
kunden. Merk at det ikke kan utstedes
kreditnota med virkning for merverdiavgiften, med bakgrunn bare
i kundens manglende betalingsevne.
Endelig konstatert tapt
En utestående fordring anses endelig
konstatert tapt dersom:
,,
a) foretatt tvangsinndrivning eller
inkasso har vært forgjeves,
b) fordringen er en kundefordring
som ikke er innfridd seks måneder
etter forfall, til tross for minst tre
purringskrav med normale purringsintervaller og slik aktivitet fra
kreditors side som forholdene tilsier,
c) offentlig gjeldsmegling, konkurs-,
likvidasjons- eller avviklingsbehandling
i skyldnerens bo gjør det klart
at bomidlene ikke gir eller ikke vil
gi fordringen dekning, eller
d) fordringen ellers ut fra en samlet
vurdering må anses klart uerholdelig.
Disse kravene må ses på som retningslinjer, og kan ikke tolkes isolert etter
sin ordlyd. Det må i tillegg foretas
en helhetsvurdering av hvorvidt det
foreligger et endelig konstatert tap
på fordringen.
Tvangsinndriving eller inkasso
Tapet kan anses endelig konstatert
både der kundefordringen forgjeves
er forsøkt innkrevet gjennom eksternt
inkassoselskap og der det er foretatt
egeninkasso etter inkassoloven. Det
stilles strengere krav enn ellers, til
både intensiteten og omfanget av
tvangsinndrivelsen dersom det foreligger ved interessefellesskap mellom
partene.
Seks måneder etter forfall og tre
purringskrav
I praksis er hovedregelen at en kundefordring anses endelig konstatert tapt
seks måneder etter forfall, når det
er gjennomført tre purringer, eller
purring, inkassovarsel og betalingsoppfordring uten at fordringen er
betalt.
Det kan likevel være omstendigheter
som gjør det påkrevet med aktivitet
utover tre purringer. For eksempel
kan midlertidig likviditetssvikt hos
skyldneren vanskeliggjøre inndrivelse
av fordringen innen seks måneder.
Når likviditetssvikten er midlertidig
vil ikke tapet kunne anses som
endelig, og man vil ikke kunne tapsføre kravet.
Det er en forutsetning for
korrigering av merverdiavgift
at det foreligger en kundefordring
på tidspunktet for tapsføringen.
-
TAP PÅ FORDRINGER | 17
Offentlig gjeldsmegling,
konkurs-, likvidasjon- eller
avviklingsbehandling
Det er isolert sett ikke tilstrekkelig
at det er åpnet konkurs hos kunden.
Det avgjørende er at det med stor
grad av sikkerhet kan konstateres at
fordringen ikke vil bli betalt. Først da
anses tapet som endelig konstatert.
Hvis en skyldner anses insolvent (ikke
i stand til å gjøre opp for sine forpliktelser) kan det tenkes at tap kan konstateres på et tidspunkt før det åpnes
konkurs mv. i skyldnerens bo. Det er
likevel ingen automatikk i at insolvens
i seg selv medfører at fordringer kan
anses som konstatert tapt. Også i
konkurs- og gjeldsmeglingstilfellene
må det foretas en helhetsvurdering ut
fra de øvrige opplysningene i saken.
En foreløpig rapport fra bostyret til
skifteretten vil f.eks. kunne gi svar på
om (deler av) fordringen kan anses
som endelig tapt.
Klart uerholdelig
De tre ovennevnte vilkårene for tapsføring er ikke uttømmende, slik at det
er gitt et fjerde alternativ om at tapet
må anses klart uerholdelig. Hvorvidt
fordringen var klart uerholdelig på
tidspunktet for ettergivelsen, beror
på en bevisvurdering. Det er leverandøren selv som må sannsynliggjøre at
vilkåret er oppfylt.
I den helhetlige vurderingen som skal
foretas, vil følgende momenter stå
sentralt:
• kundens økonomiske stilling,
• leverandørens inndrivelsesforsøk,
• fordringens størrelse,
• forholdet mellom leverandør og
kunden,
• hvilke øvrige kreditorer kunden har
og prioriteten til deres krav,
• situasjonen for øvrig
• om partene har fulgt alminnelige
avtale- og betalingsbetingelser i
bransjen, og ellers
• har gjort det som etter en totalvurdering er rimelig å kreve for at
staten skal bære en del av tapet på
fordringen.
Kundefordring
Det er en forutsetning for korrigering
av merverdiavgift at det foreligger
en kundefordring på tidspunktet for
tapsføringen.
Spørsmålet blir ofte om en kundefordring endrer karakter, og går over
til å bli noe annet, f.eks. ytelse av
kreditt, driftstilskudd, konvertering
til aksjekapital eller gjeldsettergivelse
fra leverandør til kunde for å styrke
kundens likviditet. Dette gjelder
særlig der det foreligger interessefellesskap mellom partene. Det har
i de siste fem årene kommet flere
rettsavgjørelser i tilknytning til denne
problematikken. Artikkelen går ikke
nærmere inn på disse enkeltsakene,
men viser i stedet til omtalen i Sticos
Oppslag.
Ved ettergivelse av en kundefordring
som ikke har sin årsak i at fordringen
anses som endelig tapt, har leverandøren ikke fradragsrett for inngående
avgift på den ettergitte fordringen.
I slike tilfeller anses fordringen som
endelig oppgjort, og da som en frivillig
gjeldsettergivelse.
Beregnet merverdiavgift
For å kunne korrigere merverdiavgiften, er det selvfølgelig en forutsetning at det rent faktisk er beregnet
merverdiavgift ved omsetningen.
Dersom leverandøren har en utestående fordring som både omfatter
merverdiavgiftspliktige og ikkemerverdiavgiftspliktige ytelser, må
eventuell mottatt delbetaling fordeles
forholdsmessig mellom de ulike
ytelsene.
Dersom det er uriktig fakturert med
merverdiavgift, kan det ikke kreves
tapsføring for merverdiavgift. I slike
tilfeller må feilen i stedet rettes overfor kjøper med kreditnota.
Forfalt
En tapsføring forutsetter at kravet er
forfalt, dvs. at kunden ikke har gjort
opp for seg innen en fastsatt betalingsfrist. Dette gjelder uavhengig av
om det før forfall oppstår hendelser
hos kunden som gjør det sannsynlig
at kravet er tapt. Dette gjelder for
eksempel når kunden er gått konkurs
før forfallstidspunktet.
OMSETNINGSOPPGAVEN
Tap på kundefordringer skal bokføres og innberettes på den ordinære
omsetningsoppgaven i den termin
tapet er endelig konstatert. Tapet skal
bokføres som en kostnad med økning
i inngående avgift, og med samme
mva-sats som ble beregnet på det
opprinnelige salget, dvs. enten 25 %,
15 % eller 8 %.
18 | FERIEPENGER
Feriepenger
– hva er egentlig trekk av 4/26 lønn?
I forbindelse med utbetaling av feriepenger får månedslønte et trekk på 4/26 månedslønn. Hva er egentlig dette, og hvordan kommer man frem til 4/26 månedslønn?
De som har ferie etter ferielovens
bestemmelser har rett på 25 virkedager ferie. Det er 6 virkedager i en
uke, så ferie etter ferieloven tilsvarer
dermed 4 uker og 1 dag i feriefritid.
Feriepengene beregnes med 10,2 %
av feriepengegrunnlaget.
RANDI GJENGSTØ
Sticos har stor pågang på supporttelefonen i forbindelse med utbetaling
av feriepengene i juni, og det brukes
mye tid på å forklare hva som egentlig
skjer. Dette er oftest hjelp og bistand
til de som skal utbetale, men også
hjelp til å forklare ansatte hva som
egentlig har blitt utbetalt.
For å prøve å gjøre det lettere å forstå
skal vi gjennomgå to eksempler. Ett
eksempel på ferieavvikling og utbetaling av feriepenger til ansatte med
timelønn, og deretter til ansatte på
månedslønn. I begge eksemplene skal
den ansatte ha 5 uker ferie, har full
opptjening av 12 % feriepenger og
skal derfor komme ut likt økonomisk.
Først litt generell info om ferie og
feriepenger.
FERIE OG FERIEPENGER
Ferieloven sikrer at arbeidstakere skal
få feriefritid og feriepenger. Når du
er på ferie har du ikke krav på lønn.
Ifølge ferieloven opparbeides det ikke
feriedager med lønn, men feriepenger
som skal erstatte den lønna som faller
bort ved ferie.
Den avtalefestede ferien, i henhold
til tariffavtale eller individuell avtale,
er normalt 4 dager ekstra og gir rett
til 5 uker ferie (30 virkedager). Det
beregnes da feriepenger med 12,0 %
av feriepengegrunnlaget.
ANSATTE MED TIMELØNN
Når en timelønnet ansatt tar ferie
skriver han ikke timer den/de dagene.
Lønna faller bort og arbeidsgiver skal
dele opp feriepengene og utbetale
den delen av feriepengene som erstatter
lønnsbortfallet i forbindelse med
ferieavviklingen.
Bortfallet av lønn skjer i den måneden
ferien avvikles og arbeidsgiver må
fordele feriepengeutbetalingen i tråd
med ferieavviklingen. Arbeidstaker
er til sammen «trukket» for 5 uker
ferie og har fått alle sine feriepenger
utbetalt.
ANSATTE MED MÅNEDSLØNN
For ansatte med månedslønn er det
litt upraktisk å trekke for ferie etter
hvert som ferien avvikles. Ferieloven
åpner derfor for at den delen av
feriepengene som overstiger lønn for
vanlig arbeidstid i ferien kan utbetales sammen med månedslønnen i
forbindelse med avvikling av hoved
ferien eller i juni måned.
I praksis gjøres dette ved at arbeids
giver utbetaler vanlig lønn, trekker
for alle de feriedagene som skal
avvikles i løpet av året og utbetaler
alle opptjente feriepenger samtidig.
Ansatte får sin vanlige månedslønn
i 12 måneder og lønnstrekket for
5 uker ferie skjer i forbindelse med
feriepengeutbetalingen i juni. I en
måned er det gjennomsnittlig 4,33
uker. 5 uker ferie er dermed mer enn
en måned. Når du skal trekkes for
5 uker må derfor ferietrekket bli
større enn en månedslønn.
Eksempel: Ansatte med timelønn
Timelønnet ansatt i 100 % stilling med avtalefestet ferie skal ha 5 uker ferie.
Han tar ei uke vinterferie i februar, 3 uker sommerferie i juli og 1 uke høstferie i oktober.
Feriefritid
Februar – 1 uke
Juli – 3 uker
Oktober – 1 uke
Effekt på lønnsutbetalingen
37,5 time mindre
112,5 timer mindre
37,5 timer mindre
Feriepengeutbetaling
1/5 av feriepengene
3/5 av feriepengene
1/5 av feriepengene
FERIEPENGER | 19
Eksempel: Ansatte med månedslønn
Månedslønnet ansatt i 100 % stilling med avtalefestet ferie skal ha 5 uker ferie.
Også her tar den ansatte ei uke vinterferie i februar, 3 uker sommerferie i juli og 1 uke høstferie i oktober.
Feriefritid
Februar – 1 uke
Juni – ingen ferie, men feriepengeavregning
Juli – 3 uker
Oktober – 1 uke
FORKLARING 4/26 MÅNEDSLØNN
Ferieloven regner 6 dagers uke, noe
som gir 30 virkedagers ferie (6 dager
i uka x 5 uker ferie). I en gjennomsnittsmåned er det 26 virkedager
(6 dager i uka x 4,33 uker).
Effekt på lønnsutbetalingen
Vanlig månedslønn
Vanlig månedslønn – trekk for 5 uker ferie Vanlig månedslønn
Vanlig månedslønn
Juni - lønn
Arbeidsgiver utbetaler
vanlig månedslønn 26 virkedager
Trekker for
5 uker ferie
30 virkedager
Feriens varighet
ut over en måned
4 virkedager
Feriepengeutbetaling
Alle feriepengene
I forbindelse med utbetaling av feriepengene må den månedslønnen som
utbetales trekkes i sin helhet, samt at
det må trekkes 4/26 av en månedslønn i tillegg for at man skal få gjennomført ferietrekk for alle 5 ukene.
STICOS
PERSONAL
TRYGGHETSSKAPER
DET BLIR ENKLERE MED STICOS PERSONAL
Det er krevende med sykdom og fravær. Da er det greit å vite at Sticos Personal er et
personalsystem som skaper trygghet og gir oversikt over rettigheter og plikter. Både for
arbeidsgiver og arbeidstaker. Med egne HR- og HMS-verktøy blir det lettere å følge opp
de lovfestede kravene dere møter. Enkelt. Trygt. Effektivt.
Se sticos.no eller ring 07356 for mer informasjon.
20 | HMS
5
råd til en bedre
HMS-hverdag
Synes du at HMS står for «Helsikkes Mye Styr»?
Tenk da på at tiden du bruker på forebygging av konflikter, arbeidsulykker og sykefravær
avgjør hvor mye ressurser du må bruke på akutte situasjoner som oppstår.
CAMILLA HOSKELSEN
Det handler i bunn og grunn om du
ønsker å stå øverst i elva og planlegge
eller om du vil stå midt i fossefallet og
ta unna akuttsituasjoner. Å forebygge
lønner seg. Står du ved fossefallet er
det heller ikke sikkert du får tid til å
drive forebyggende arbeid lengre opp
i elva. Å jobbe systematisk med helse,
miljø og sikkerhet lønner seg, ikke
bare for å oppfylle arbeidsmiljølovens
krav om å sikre ansattes liv og helse,
men også for å oppnå økonomiske
resultater på lang sikt.
1. HA KUNNSKAP
For at din bedrift skal kunne håndtere
de HMS-utfordringene den har er det
avgjørende at leder, verneombud
og medlemmer av AMU har god
kunnskap om HMS. Send de på HMSkurs! Arbeidsmiljøloven stiller krav
til obligatorisk opplæring i HMS for
ledere, verneombud og medlemmene
i AMU.
2. SKAP ET LEVENDE HMS-SYSTEM
Sørg for å ha et levende og dynamisk
HMS-system i bedriften din. Det
bør være enkelt for deg å kunne
kontinuerlig evaluere, forbedre og
revidere HMS-systemet. Hvis det er
tungvint blir dørstokkmila lengre. Er
dokumentene og rutinene spredt på
forskjellige systemer eller er i papirformat blir det vanskeligere å få en
oversikt og arbeidsmengden blir
fort større.
3. INVOLVER DE ANSATTE
Involver de ansatte i utarbeidelsen
og det kontinuerlige arbeidet med
HMS i bedriften. Slik bidrar du til økt
forståelse, fokus og motivasjon for å
drive HMS-arbeid hos dine medarbeidere. Ansatte har både plikt til å
rett til å være med i utarbeidelsen av
de rutiner og prosedyrer som inngår
i HMS-systemet.
4. SØRG FOR SKRIFTLIG
DOKUMENTASJON
Ha skriftlig dokumentasjon på HMSarbeidet som gjøres i bedriften.
Rutinene og prosedyrene må være
tydelige og tilgjengelige! Dette bidrar
til bedre kommunikasjon og lavere
konfliktnivå. Når bedriften på forhånd
har utviklet og synliggjort klare rutiner
på systemnivå, for eksempel på sykefravær og sykefraværsoppfølging, så
er det enklere å håndtere den individuelle sykefraværsoppfølgingen.
5. SKAP ENGASJEMENT,
SETT FOKUS
Sørg for at alle ansatte har tilgang til
bedriftens HMS-system og aktuelt
HMS-lovverk. Skap engasjement
rundt kartleggingsrunder og risikovurderinger ved å involvere de ansatte
og sørg for at de får bidra med tiltak
samt får nødvendig informasjon om
resultatet i etterkant av slike aktiviteter. Skap rutiner og et fokus rundt
avviksregistreringen som gjør det lett
for de ansatte å melde inn avvik.
TIL SLUTT:
Husk at alle bedrifter, store som små,
med høy eller lav risiko er lovpålagt å
ha et HMS-system som oppfyller kravene
i Internkontrollforskriften. Så i stedet
for å tenke «Helsikkes Mye Styr!»:
innse at det tar litt ekstra tid å sette seg
inn i noe som er ukjent og nytt for
dere. Det viktigste er å tilpasse HMSsystemet til din bedrifts størrelse, art
og risikoforhold. Trenger du hjelp så
søk veiledning hos faglige rådgivere
på området.
Sticos Personal har et enkelt og brukervennlig verktøy som hjelper din bedrift
i å oppfylle kravene i Internkontrollforskriften. Vi arrangerer også kurs
og kan tilby rådgivning på området.
Ta kontakt med vår HMS-rådgiver på
telefon 07356 for mer informasjon.
KONKURRANSEKLAUSULER | 21
Nye regler om
konkurranseklausuler
KAI RUNAR BANG
Regjeringen foreslår endringer av
adgangen til å inngå konkurranseklausuler med sine ansatte. Bakgrunnen
for dette er at man i dag har en noe
utydelig og skjønnsmessig regulering
av temaet, gjennom avtalelovens §§
36 og 38, som har gjort det uforutsigbart om man er innenfor rammene av
loven eller ikke. I tillegg ønsker man
å sikre mobilitet i arbeidsmarkedet
og unngå at arbeidskraft blir stående
unødvendig ubrukt.
KONKURRANSEKLAUSULER
Forslaget handler i grove trekk om
at avtale om konkurranseforbud kun
skal være gyldig i høyst ett år, og kun
dersom arbeidsgiver kan vise til et
særlig behov for vern mot konkurranse på det tidspunktet klausulen skal
gjøres gjeldende. Dette skiller seg fra
dagens lovgivning på den måten at det
ikke lengre handler om en interesseavveining, men om en konkret
vurdering av den enkelte arbeidstakers
stilling. «Særlig behov» kan for eksempel handle om at man har tilgang til
forretningshemmeligheter som det er
nødvendig for virksomheten å sikre.
Dersom det avtales konkurranseforbud har arbeidstaker etter de nye
bestemmelsene rett til kompensasjon
i perioden. Kompensasjonen skal
utgjøre full lønn med et tak på 18 G,
per i dag ca. 1,6 millioner kroner.
Ved oppsigelse fra en av partene, eller
dersom arbeidstakeren krever det,
plikter arbeidsgiver å redegjøre for om
og i hvilken grad en konkurranseklausul
vil bli gjort gjeldende. Denne redegjørelsen er bindende i tre måneder og
uansett minimum ut oppsigelsestiden.
Gis ikke redegjørelse vil klausulen ikke
være gjeldende.
KUNDEKLAUSULER
Det foreslås at det skal være adgang
til å inngå avtaler som setter begrensninger for arbeidstakerens mulighet
til å kontakte kunder en har vært i
befatning med i løpet av arbeidsforholdet. Regelen skal kun anvendes for
kunder som arbeidstakeren har hatt
kontakt med eller har hatt ansvaret
for det siste året før arbeidsforholdet
avsluttes. Også her vil det være krav
om en skriftlig redegjørelse dersom
arbeidsgiver vil gjøre klausulen gjeldende. Denne redegjørelsen skal vise
tidsperioden klausulen gjelder for
og hvilke kunder som er omfattet.
REKRUTTERINGSKLAUSULER
Rekrutteringsklausuler foreslås
forbudt. Endringsforslaget begrunnes i hovedsak i at slike avtaler i stor
grad begrenser den enkelte arbeidstakers frihet og mulighet for å skaffe
seg jobb etter eget ønske. Det vil kun
gjelde et unntak for virksomheter som
er i forhandlinger i forbindelse med
virksomhetsoverdragelse. Etter at en
virksomhetsoverdragelse avtales skal
en rekrutteringsklausul kunne vare
i inntil seks måneder, og de ansatte
må da informeres om dette.
OVERGANGSORDNING
Forslaget legger opp til at det vil bli en
overgangsordning på ett år som skal
gi tid til at virksomheter kan omstille
seg i takt med at allerede eksisterende
avtaler løper ut.
Hvilke konkurranseklausuler finnes?
KONKURRANSEKLAUSULER
Det er tre typer klausuler i forbindelse med ansettelse som er ment
til å regulere konkurranseforhold.
Den vanligste er den typiske konkurranseklausulen. Dette er avtaler
med arbeidsgiver som på en eller
annen måte søker å begrense den
ansattes mulighet til å drive eller
delta i konkurrerende virksomhet.
Et eksempel vil kunne være den
populære frisøren som ønsker å
starte for seg selv og oppretter en
konkurrerende frisørsalong i samme
gate som han tidligere arbeidet.
KUNDEKLAUSULER
En annen variant som ofte kommer
i tillegg er en såkalt kundeklausul.
Dette er en avtale der man forplikter
seg til å ikke forsøke å overta
arbeidsgivers kunder etter at man
har sluttet i virksomheten. Gjerne
er dette særlig aktuelt i bransjer der
de ansatte har en egen kundeportefølje og kundene ofte føler lojalitet
til den ansatte fremfor virksomheten som sådan. Et typisk eksempel
vil være regnskapsførere.
REKRUTTERINGSKLAUSULER
Den tredje varianten er rekrutteringsklausulene. Dette er både
avtaler mellom virksomheter
om at man ikke skal kunne tilby
hverandres ansatte stillinger i eget
selskap, og også avtaler med de
ansatte om at de ikke har adgang
til å «ta med seg» andre ansatte
om de f.eks. er på vei ut til et annet
selskap.
22 | PENDLING FRA UTLANDET
Pendling fra utlandet
– skattemessige konsekvenser
Sett i lys av at Norge er et lite land med økende behov for kvalifisert arbeidskraft, er det
blitt stadig mer vanlig å ansette arbeidstakere fra utlandet for å få utført arbeid og tjenester
her hjemme. I denne artikkelen skal vi se på hvilke skattemessige fradragsmuligheter
de utenlandske ansatte har i forbindelse med pendlingen til og fra sitt utenlandske hjem.
Videre belyses arbeidsgivers og arbeidstakers skattemessige behandling når arbeidsgiveren
dekker hele eller deler av pendlerkostnadene.
TERJE BROVOLD
BETINGELSENE FOR Å BLI
BETRAKTET SOM PENDLER
Det er flere krav som må oppfylles for
at man skal kunne regnes som pendler.
Kravene er ikke like for enslige pendlere
og familiependlere. I utgangspunktet
er kravene de samme om man pendler
fra et hjem i Norge eller om man
pendler fra et hjem i utlandet, men
det er fastsatt særlige regler om merkostnader for skattytere med hjem
i en annen stat. Vi skal derfor først
se på de generelle skattereglene
vedrørende pendling, uavhengig av
om pendlingen skjer fra et annet sted
i Norge eller fra utlandet.
BOR BORTE FRA HJEMMET
I FORBINDELSE MED ARBEID/
VIRKSOMHET
En person regnes i skattemessig
sammenheng som pendler når han
eller hun på grunn av sitt arbeid
må pendle mellom hjemmet og en
bolig på arbeidsstedet. Det er altså
et krav at det er på grunn av arbeid
eller virksomhet vedkommende må
ha to boliger. Videre er det et krav at
avstanden mellom arbeidsstedet og
hjemmet er så stor at dagpendling ikke
er praktisk. Opphold utenfor hjemmet av andre grunner, f.eks. studier,
medfører ikke at en person anses som
pendler i denne sammenhengen.
SKATTEMESSIG BOSTED –
VIRKELIGE HJEM
En annen betingelse som må oppfylles
for å bli betraktet som pendler, er at
personen har sitt skattemessige bosted (virkelige hjem) et annet sted enn
der personen bor når han er på arbeid.
Familiependlere
For familiependlere er reglene om
skattemessig bosted enkle. Vedkommende regnes som bosatt der ektefellen
eller barna bor. Dersom personen
bor sammen med søsken som han
forsørger, regnes han som bosatt
der søsknene bor. Felles hjem med
ektefelle går uansett foran felles hjem
med andre.
Enslige pendlere
Dersom personen ikke oppfyller
betingelsene for å være familiependler, regnes han som enslig pendler.
Samboere uten egne barn regnes i
utgangspunktet som enslige i forhold
til pendlerreglene. Har samboerne
felles barn som de bor sammen med,
regnes de ikke som enslige.
For enslige pendlere kan det være litt
mer komplisert å avgjøre hvilken bolig
som regnes som det skattemessige
bosted. Enslige regnes som bosatt
der de har «selvstendig bolig». Har
vedkommende selvstendig bolig på
arbeidsstedet blir han som hovedregel
regnet som bosatt der og får i så fall
ikke fradrag for merutgifter ved å
bo utenfor hjemmet. Det finnes
imidlertid unntak gjennom «døgnhvileregelen» og «sammenstillingsregelen». Se mer om dette nedenfor.
Hva menes med selvstendig bolig?
(gjelder enslige pendlere)
Som selvstendig bolig regnes kun hus
eller leilighet som (alle tre kravene
må være oppfylt):
PENDLING FRA UTLANDET | 23
• har minst 30 kvm areal av primærrom, og har innlagt vann og avløp
• pendleren eier eller disponerer for
et tidsrom som må forutsettes å få en
varighet på minst ett år
• pendleren har tilgang til alle ukens
dager
Bor det flere personer i boligen er
kravet til selvstendig bolig ytterligere
20 kvm for hver beboer over 15 år.
Bolig som ikke anses som selvstendig,
regnes som uselvstendig bolig.
Selvstendig bolig – forskjellige
regler for pendlere avhengig av
om man er over eller under 22 år
Det er også andre regler for enslige
pendlere som er under 22 år ved
utgangen av inntektsåret enn for de
som er 22 år eller eldre.
En enslig person under 22 år som
pendler mellom foreldrehjem og
bolig på arbeidsstedet, er etter
hovedregelen bosatt i foreldrehjemmet. Dette gjelder i utgangspunktet selv om boligen på arbeidsstedet er selvstendig.
For en enslig person som er over 22 år
og som pendler mellom to boliger, er
det avgjørende om noen av boligene
kan anses som selvstendige. Er bare den
ene boligen selvstendig, regnes denne
boligen som det skattemessige bosted.
Er begge boligene selvstendige er det
døgnhvileregelen, altså i hvilken av
boligene man overnatter mest, som
gjelder. Det samme gjelder dersom
begge boligene er uselvstendige.
Sammenstillingsregel
Om ikke arbeidstakeren oppfyller
vilkårene for å være pendler etter
ovenstående, finnes det en egen sammenstillingsregel som kan medføre
at vedkommende regnes som pendler.
Kravene er da at:
• personen har vært registrert som
bosatt på samme sted (kommune) i
hjemkommunen (hjemlandet) i tre år
• boligen i hjemkommunen (hjemlandet) ikke leies ut
• boligen på arbeidsstedet (i Norge)
ikke er større enn halvparten av
boligen i hjemlandet
BESØKSHYPPIGHET
Videre stilles det krav til besøkshyppighet. Kravene er ikke like for
familiependlere og enslige pendlere.
Enslige pendlere
For enslige bør besøkene til hjemmet
skje med en regelmessighet og hyppighet som anses rimelig. Reiseavstand,
reisemuligheter og økonomi teller
med i vurderingen.
Enslige som er 22 år eller eldre bør
ha regelmessige hjembesøk minst
hver tredje uke. Sjeldnere hjemreiser
kan godtas når særlige årsaker tilsier
det, for eksempel ved sykdom, dårlig
økonomi eller studier på kveldstid.
For enslige under 22 år er det ikke
satt noen minstegrense for hvor ofte
man bør reise hjem, men reglene
krever at man reiser så regelmessig
og hyppig som det er rimelig etter
forholdene
Familiependlere
Når det gjelder familiependlere er det
ikke stilt spesifikke krav til hyppigheten av pendlingen. Pendlingen må
imidlertid skje så ofte at boligen kan
anses som et felles hjem, når en også
tar de øvrige forhold i betraktning.
Normalt bør en kreve at pendlingen
medfører minst tre til fire hjemreiser med overnatting i året.
forts. ›››
FRADRAG FOR MERUTGIFTER I FORBINDELSE MED
PENDLINGEN
Dersom betingelsene for å være
pendler er oppfylt, har pendleren
rett til spesielle fradrag i inntekten.
I forbindelse med arbeidsopphold
utenfor hjemmet, kan det kreves fradrag for merutgifter både til kost og
losji. I tillegg kan det kreves fradrag
for utgifter til besøksreiser til hjemmet. Forutsetningen er da at man
ikke krever 10 % standardfradrag for
utlendinger. Se mer om standardfradraget nedenfor.
FRADRAG FOR MERUTGIFTER
TIL KOST
Merutgifter ved arbeidsopphold utenfor hjemmet er fradragsberettiget når
arbeidstakeren har dekket kostnadene
selv. Dersom det kreves fradrag for
faktiske kostnader må det tas vare på
bilag og kvitteringer slik at man, om
nødvendig, kan dokumentere kostnadene overfor skattekontoret. Når det
kreves fradrag for faktiske kostnader
til kost, skal fradraget reduseres med
kostbesparelsen i hjemmet (fastsatt
sats).
I stedet for fradrag for faktiske kostnader, kan det kreves fradrag etter
standardsatser som Skattedirektoratet fastsetter for hvert år. Satsene
skal dekke utgifter til kost og andre
ekstrautgifter (småutgifter). I satsene
er det tatt hensyn til kostbesparelsen
i hjemmet. Fradragssatsene for kost
er forskjellige etter type overnattingssted. For 2015 er satsene fastsatt til:
• Hybel/brakke eller tilsvarende bolig
med kokemuligheter: kr. 200 pr.
døgn
• Pensjonat: 307 kr. pr. døgn
• Hotell: 710 kr. pr. døgn
Fradrag etter de to høyeste satsene
(hotell- eller pensjonatsats) gis når
pendleren legitimerer arten av bosted.
En pendler som ikke kan sannsynliggjøre hvordan han har bodd under
oppholdet på arbeidsstedet, gis fradrag etter laveste sats (hybel-/brakke-
sats). Når skattyter har bodd på hybel/
brakke uten kokemuligheter, kan fradrag likevel gis etter pensjonatsats.
Reglene om fradrag for merutgifter
til kost er like for enslige pendlere
og familiependlere, når betingelsene
for å regnes som pendler for øvrig er
oppfylt.
Dersom arbeidsgiveren eller oppdragsgiveren subsidierer kost eller
yter delvis fri kost, gis det bare fradrag for dokumenterte merutgifter.
I slike tilfeller kan man ikke velge å
kreve fradrag etter standardsatsene.
Arbeidsgiveren dekker
kostutgiftene
Etter regning
Arbeidstaker som på grunn av sitt
arbeid bor utenfor hjemmet og derfor
har fradragsrett for merkostnader, kan
få dekket faktiske kostnader til kost.
For at dekningen av faktiske kostnader skal være skattefri forutsettes
det at skattyteren kan dokumentere
kostnadene (etter regning).
I tillegg kan det dekkes småutgifter
etter en sats på kr 100 for hver 24.
time fra 1.1.2015. (Her kan det imidlertid bli endringer i skattereglene).
Dersom arbeidsgiveren har dekket de
faktiske kostnader til kost etter regning
eller på annen måte (administrativ
forpleining), kan ikke pendleren samtidig kreve fradrag. Da skal pendleren
istedenfor skattlegges for kostbesparelse i hjemmet. Kostbesparelsen
settes til Skattedirektoratets sats for
fri kost (alle måltider), som er kr 83
for 2015.
Utbetaler godtgjørelse
Når arbeidsgiveren yter godtgjørelse
til dekning av pendlerens merkostnader til kost etter de satsene som
er nevnt ovenfor (fradragssatser avhengig av type losji), vil godtgjørelsen
i utgangspunktet være skattefri,
dersom betingelsene ellers er til stede.
I slike tilfeller skal ikke pendleren
skattlegges for kostbesparelse i
hjemmet.
I tilfeller der arbeidsgiveren dekker
pendlerens merkostnader i en
eller annen form og pendleren har
skattekort med standardfradrag, se
nedenfor.
FRADRAG FOR MERUTGIFTER TIL
LOSJI
Fradrag for utgifter til losji gis for
faktiske utgifter til losji (brakkeleie,
husleie). Fradraget gis kun når skattyter kan dokumentere kostnadene
med kvitteringer, bilag og lignende.
Enslige vil ha krav på fradrag for
merkostnader til losji på arbeidsstedet bare når de på hjemstedet har
egen bolig eller har kostnader til leid
selvstendig bolig. De vil også ha krav
på fradrag til losji på arbeidsstedet
når de har kostnader til leiet uselvstendig bolig utenom foreldrehjem
og fraværet fra denne boligen gjelder
midlertidig arbeidsfravær.
Arbeidsgiveren dekker utgiftene
Dersom arbeidsgiveren dekker
pendlerens utgifter til losji, vil dette
i utgangspunktet være skattefritt
for pendler. Arbeidstaker må kunne
legge frem kvitteringer for losjikostnadene. Om tilfeller hvor pendleren
har skattekort med standardfradrag,
se nedenfor.
FRADRAG FOR BESØKSREISER TIL
HJEMMET
Alle pendlere har rett til fradrag for
besøksreiser til hjemmet, også når
hjemmet er i utlandet. Fradraget
beregnes etter en sats pr. kilometer.
Hvis pendleren bruker fly ved besøksreiser, kan han velge å kreve fradrag
for faktiske utgifter i stedet. I tillegg
kan han eventuelt få fradrag etter
kilometersats for resten av reisen.
Forutsetningen for å få fradrag for
utgifter til fly, er at kostnaden kan
dokumenteres.
Arbeidsgiveren dekker utgiftene
Når arbeidsgiver dekker besøksreisene
til og fra hjemmet, vil dette i utgangspunktet være skattefritt så fremt
dekningen skjer inntil de gjeldende
fradragssatser eller faktiske utgifter
til fly. Med hensyn til fradragsreglene
forts. ›››
,,
Det er flere krav som
må oppfylles for at man
skal kunne regnes som
pendler. Kravene er ikke
like for enslige pendlere
og familiependlere.
er det imidlertid et bunnfradrag
som må fylles opp før fradraget blir
effektivt. Når arbeidsgiver dekker
kostnadene til besøksreisen som en
utgiftsgodtgjørelse, vil et beløp inntil
størrelsen på dette bunnfradraget bli
skattepliktig. Mer om bunnfradraget,
se nedenfor.
PENDLERE BOSATT I UTLANDET
Generelt
Fra og med inntektsåret 2014 ble
det gjort en endring i regelverket for
pendlere. Hovedregelen er at alle
som tilfredsstiller kravene til å være
pendler nå har rett til fradrag for
de merkostnadene som pendlingen
forårsaker. Dette betyr at pendlere
fra land utenfor EØS-området nå er
nærmest likestilt med øvrige pendlere
hva rett til fradrag for merkostnader
ved å bo utenfor hjemmet angår. Fra
samme tidspunkt ble det dessuten
innført et øvre tak for fradrag når
det gjelder selve reisekostnadene.
Dette taket vil kunne få betydning for
beskatningen i tilfeller arbeidsgiver
dekker kostnadene. Taket gjelder
generelt uten hensyn til hvor vedkommende pendler fra.
Innføringen av en maksimalgrense
for fradrag antas å gi bedre samsvar
mellom reisefradraget og faktiske
reiseutgifter.
Særlig om merkostnader for
skattyter med hjem i en annen stat
I Finansdepartementets skatteforskrift er det fastsatt særlige bestemmelser som vedrører merkostnader
for skattyter med hjem i annen stat.
Vilkåret for fradrag for merutgifter
til kost, losji og besøksreiser til hjem
i en annen stat er at skattyteren har
sitt virkelige hjem i en annen stat og
pendler mellom dette hjemmet og
norsk bolig.
Person som krever fradrag for merutgifter ved besøksreiser til familie i en
annen stat, skal dokumentere familietilknytningen med vigsels- eller fødselsattest, samt felles bostedsadresse i
utlandet. Enslige må dokumentere
bostedsadresse i utlandet, samt
sannsynliggjøre boligenes standard.
Antallet besøksreiser til det utenlandske
hjemmet kan kreves dokumentert
med kvitteringer, bilag mv. Ved bruk
av bil innrømmes fradrag etter skattedirektoratets takseringsregler.
FRADRAG FOR MERKOSTNADER TIL
KOST, LOSJI OG BESØKSREISER
Fradrag for merkostnader til kost og
losji gis nå til alle som har sitt virkelige hjem i en annen stat, og som
oppfyller vilkårene for å være pendler.
Frem til inntektsåret 2014 var det for
utenlandske pendlere bare fradragsrett for de som hadde sitt virkelige
hjem i en annen EØS-stat.
NÆRMERE OM BESØKSREISER TIL
HJEM INNENFOR EØS-OMRÅDET.
For reiser til hjem innenfor EØSområdet gis fradrag for reise mellom
hjem og arbeidssted og for besøksreiser
med utgangspunkt i reiseavstand og
reisehyppighet. Hovedregelen er at
fradraget for besøksreiser skal fastsettes etter de samme satsene, beregningsmåte og med eventuelle reduksjoner som for reiser mellom hjem og
fast arbeidssted (arbeidsreise).
Fradraget for besøksreiser gis med
kr 1,50 pr. km dersom samlet reiselengde for arbeidsreiser og besøksreiser ikke overstiger 50 000 km i året.
Overstiger den samlede reiseavstanden 50 000 km i året, settes fradraget
i utgangspunktet til kr 0,70 pr. km for
den overskytende avstanden.
Fradragsretten vil falle bort for den
delen av reiseavstanden som overstiger
75 000 km. Etter gjeldende satser
for fradrag i reiseavstandsmodellen
vil det høyest mulige reisefradraget
dermed bli 92 500 kroner (76 500
kroner etter at bunnfradraget på
16 000 kroner er trukket fra).
Ved flyreiser (besøksreiser) kan skattyteren likevel kreve fradrag for faktiske
kostnader i stedet for fradrag etter
sats. For faktiske kostnader til flyreiser til hjem innenfor EØS-området
er det ingen beløpsbegrensning. Dersom skattyter samtidig bruker bil/
kollektiv transport på deler av reisen,
skal maksimal reiselengde (75 000 km)
ikke reduseres med reiseavstanden
knyttet til flyreisen. Ved bruk av fly kan
fradraget dermed overstige kr 92 500.
NÆRMERE OM BESØKSREISER TIL
HJEM UTENFOR EØS-OMRÅDET.
For reiser til hjem utenfor EØSområdet gis det i utgangspunktet bare
fradrag for dokumenterte utgifter til
transport med andre transportmidler
enn privatbil.
Når skattyter faktisk bruker privatbil
til hjemreisen og kan dokumentere
dette, gis fradrag for utgiftene ved
dette etter satser fastsatt av departementet i forskrift. Fradrag gis etter
de samme satsene og begrensninger
som gjelder ved besøksreiser til hjem
innenfor EØS, jf. ovenfor.
Den øvre begrensningen på kr 92 500
vil gjelde uansett om det kreves
fradrag for dokumenterte utgifter
eller om fradraget gis etter standardsatser.
GENERELT OM STANDARDFRADRAG
FOR UTENLANDSK ARBEIDSTAKER
Standardfradrag for utenlandske
arbeidstakere er et fradrag man kan
velge istedenfor en del andre fradrag
man ellers har krav på. Dette gjelder
blant annet merkostnader ved opphold utenfor hjemmet, herunder kost,
losji og besøksreiser.
Skattyter som tar opphold i Norge og
blir skattepliktig som bosatt i riket
etter de interne reglene kan ved
ligningen for de to første inntektsårene kreve dette standardfradraget.
Det er ikke et vilkår for rett til
standardfradrag at oppholdet i Norge
er midlertidig.
Også skattyter som har oppholdt seg
i riket for kort tid (normalt under
183 dager i løpet av en 12 månederes
periode) for å regnes som bosatt her,
men som har begrenset skatteplikt
til Norge på grunn av inntekt fra
arbeid, har krav på standardfradrag.
For skattytere som har slike korte
opphold flere år på rad (og fortsatt
ikke regnes som bosatt i riket), er ikke
standardfradraget begrenset til de to
første inntektsårene.
For arbeidstaker som er pendler og
som får standardfradrag som uten-
landsk arbeidstaker, er utgiftsgodtgjørelse til dekning av kostnader til
kost, losji og besøksreiser til hjemmet
skattepliktig arbeidsinntekt.
STANDARDFRADRAG I STEDET
FOR PENDLERFRADRAG?
Standardfradrag for utenlandsk
arbeidstaker er altså et fradrag som
pendleren kan velge i stedet for
fradrag for blant annet merutgifter til
kost, losji og besøksreiser. Fradraget
er 10 prosent av brutto arbeidsinntekt
og høyst kr 40 000. Ved utskrivning
av skattekort vil også pendleren ha et
valg om standardfradraget skal være
innbefattet eller ikke. Skattekort der
standardfradraget er hensyntatt har
en egen nummerserie. (Tabell 7300
og oppover).
For arbeidsgiveren
Skattekort med standardfradrag
Dersom arbeidstakeren leverer
skattekort med standardfradrag for
utlendinger skal arbeidsgiver trekke
skatt og beregne arbeidsgiveravgift
i alle ytelser til dekning av kost, losji
og besøksreiser. Arbeidsgiveren skal
da oppgi beløpene som skattepliktig
godtgjørelse i a-meldingen som
brutto skattepliktig inntekt. Dette går
under benevnelsen «bruttometoden».
(Arbeidstakeren kan likevel ved selve
ligningsbehandlingen velge mellom
10 prosent standardfradrag og fradrag for de faktiske kostnadene,
se nedenfor).
Skattekort uten standardfradrag
Har arbeidsgiveren dekket pendlerutgifter, er fordelen ved dette skattefri, forutsatt at vedkommende ville
hatt krav på fradrag for utgiftene
dersom vedkommende hadde dekket
dem selv. Det samme gjelder mottatt
godtgjørelse som ikke overstiger
satsene for fradrag. I a-meldingen
skal arbeidsgiveren da oppgi dette
som ikke skattepliktig godtgjørelse.
Bare et eventuelt overskudd på
godtgjørelse skal skattlegges som
lønn. Dette blir kalt «nettometoden».
Nettometoden fra arbeidsgivers
side brukes bare i tilfelle det ikke er
skrevet ut skattekort med standardfradrag.
forts. ›››
For arbeidstakeren
Når arbeidstakeren fyller ut selvangivelsen må han velge om han vil
beskattes etter «nettometoden» eller
«bruttometoden». Dette valget vil
han ha uansett om han har levert
skattekort med standardfradrag eller
ikke til arbeidsgiver. Har arbeidsgiver
oppgitt godtgjørelsen som skattepliktig
godtgjørelse, kan arbeidstakeren likevel velge nettometoden ved likningen.
Da må han i tilfelle endre beløpet i
selvangivelsen slik at bare eventuelt
overskudd på godtgjørelsen er skattepliktig inntekt. Har godtgjørelsen gitt
underskudd kan underskuddet trekkes
fra. Velger man «nettometoden», kan
man ikke samtidig kreve standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker.
Selv om arbeidstakeren ikke har levert
skattekort med standardfradrag til
arbeidsgiveren, står han fritt om han
vil kreve fradrag for merutgiftene eller
standardfradrag. Dersom standardfradraget er større enn de fradragsberettigede utgiftene som arbeidsgiver
har dekket, vil det være mer gunstig
for han å få standardfradrag for
utenlandsk arbeidstaker enn fradrag
for kostnadene. Han må da i tilfelle
forhøye inntekten i selvangivelsen
med det beløpet som er dekket av
arbeidsgiver.
BUNNFRADRAG – BESØKSREISER
Fradrag for reise mellom hjem og
arbeidssted og besøksreiser er
begrenset til den del av beløpet som
overstiger 16 000 kroner (bunnfradraget for 2015).
Utgiftsgodtgjørelse
Selv om arbeidsgivers godtgjørelse til
dekning av en pendlers merutgifter
til besøksreiser kan utbetales uten
skattetrekk og arbeidsgiveravgift og
innrapporteres som en skattefri godt-
gjørelse, kan likevel hele eller deler av
godtgjørelsen bli skattepliktig (alminnelig inntekt) for mottakeren. Dette
på grunn av at pendlerens fradragsrett er begrenset til den del av kostnadene som overstiger bunnfradraget.
I slike tilfeller må skattyteren selv
beregne og føre opp det skattepliktige
beløpet på selvangivelsen. Har arbeidstakeren rett til fradrag for daglig
reise mellom hjem og fast arbeidssted
(arbeidsreise), skal dette fradraget
«fylle opp» bunnfradraget først.
Arbeidsgiver refunderer faktiske
kostnader
Når arbeidsgiveren refunderer de
faktiske kostnadene eller når arbeidstakeren får billetten som naturalytelse,
vil ingen del bli skattepliktig for
arbeidstakeren. Slik skattefri dekning
begrenser seg likevel til den delen av
utgiftene som ikke overstiger maksfradraget på kr 92 500.
ARBEID – MEDISIN FOR HELSA | 29
Arbeid
– medisin for helsa
I fjor var 7 000 arbeidstakere i snitt borte fra jobben hver
dag i Sør-Trøndelag grunnet sykdom. – Med økt fokus
på mulighetene på arbeidsplassen mener vi flere kunne
gått på jobb, sier Bente Wold Wigum, fylkesdirektør i NAV
Sør-Trøndelag.
NAV SØR-TRØNDELAG
Derfor vil NAV i Sør-Trøndelag øke
kontakten med arbeidsgiverne i fylket.
Fra 1. mai vil veilederne ved NAVkontoret kontakte arbeidsgivere til de
som har vært sykmeldt i nærmere åtte
uker for å snakke om mulighetene for
tilrettelegging. På dette tidspunktet
skal arbeidsgiver sammen med den
sykmeldte ha vurdert delvis arbeid,
eventuelt med tilrettelegging på
arbeidsplassen.
SYKEFRAVÆR KOSTER
I alt utbetalte NAV 2,1 milliarder
kroner i sykepenger i Sør-Trøndelag.
Sykefraværet koster både samfunnet,
arbeidsgiver og sykmeldte. – Når NAV
nå retter en ekstra innsats mot sykefraværet ved åtte uker, er ikke målet
å stanse sykepengene. Det handler
heller ikke om å overprøve legenes
vurdering. Men finner vi ikke dokumentert rett til sykepenger, må NAV
stanse sykepengene. Det vi ønsker,
er en tilrettelegging på arbeidsplass,
med det utgangspunkt at arbeid skaper
helse, sier Wigum. Behovet for sykmelding skal først og fremst vurderes
opp mot den konkrete arbeidsoppgaven som vedkommende har og skal
graderes etter hvilke oppgaver som
den enkelte fortsatt kan utføre.
Du sykmeldes ikke fra en arbeidsplass, men fra å utføre alle eller noen
av oppgavene du har, påpeker hun.
Bente Wold Wigum, fylkesdirektør i NAV Sør-Trøndelag
FLERE GRADERT SYKMELDT
Sør-Trøndelag er ett av fylkene i landet
med høyest gradering av sykmeldte,
det vil si kombinerer sykmelding og
jobb. Men fortsatt viser statistikken
at 73 prosent er fullt sykemeldt. – De
siste årene har antall sykmeldte som
er gradert sykmeldt, økt. Sykefravær
er en av hovedårsakene til at mange
faller ut av arbeidslivet. Forskning
viser at jo lengre tids fravær, jo høyere
er risikoen. Derfor er det avgjørende
viktig å holde kontakten med jobben
– også under sykdom. Vi er derfor
glad for at stadig flere sørtrøndere
benytter gradert framfor full sykmelding, sier Wigum. Forskning viser
at arbeid kan bidra til bedre helse, og
at kontakt med arbeidsplassen under
sykdom gjør retur til arbeidslivet
lettere.
NAV ØKER INNSATS FOR JOBB
NAVs nye innsats handler om at sykmelder, arbeidsgiver og arbeidstaker
selv alltid skal vurdere muligheten for
å delta helt eller delvis i arbeid,
til tross for helsemessige utfordringer.
– NAV er gitt pådriveransvaret, og vi ser
at det er på arbeidsplassen løsningen
ligger. I dag har vi i NAV ofte mye
informasjon om medisinske forhold,
men lite om arbeidsforhold og tilretteleggingsmuligheter. Det vil vi nå gjøre
noe med, sier hun.
30 | FORSVARLIG UTBYTTE
Forsvarlig utbytte
Da aksjeloven ble revidert i 2013, ble det gjort en rekke
endringer knyttet til beslutning og beregning av utbytte.
Det har nå snart gått to år siden endringene trådte i kraft,
men vi får fortsatt en del spørsmål om adgangen til å ta
ut, og beregningen av utbytte.
Vi skal her se på noen av disse spørsmålene i lys av aksjeloven, og hva
man bør passe på i den forbindelse.
Bestemmelsene om utbytte finnes
i aksjeloven kapittel 8.
HANS OLAV SEKKESETER
DEKNING OG FORSVARLIGHET
Med den nye aksjeloven ble fokuset
flyttet over fra en teknisk beregning
av maksimalt utbytte, til en selvstendig vurdering av forsvarlighet
og ansvarlighet. Tidligere hadde vi
to «matematiske formler» som stilte
krav til gjenværende egenkapital, og
utbytte kunne aldri gå ut over disse,
uavhengig av type næring, bransje
og risiko. Etter endringene i aksjeloven er nå kravet at man minst skal
ha dekning for bundet egenkapital
i selskapets eiendeler. Det er da sist
avlagte årsregnskap som skal legges
til grunn.I praksis innebærer dette at
det som er fri egenkapital stort sett
kan deles ut som utbytte.
Når det gjelder beregning av fri
egenkapital, skal dette foretas på
grunnlag av sist godkjente årsregnskap. Det er imidlertid den registrerte
aksjekapitalen på beslutningstidspunktet som skal legges til grunn.
I den forbindelse skal det også gjøres
fradrag for andre disposisjoner som
har tilknytning til egenkapitalen. Det
kan for eksempel være en utbetaling
som følge av kapitalnedsettelse.
Det er imidlertid siste ledd i § 8-1
som på en annen måte enn før
FORSVARLIG UTBYTTE | 31
ansvarliggjør styrets behandling og
forslag til utbytte:
Selskapet kan bare dele ut utbytte
så langt det etter utdelingen har en
forsvarlig egenkapital og likviditet.
Det er styret som foreslår utbytte for
generalforsamlingen, og generalforsamlingen har ikke mulighet til å
vedta et høyere utbytte enn det som
er foreslått. Det er med andre ord
styrets vurdering som ligger til
grunn for hva som anses som et
forsvarlig utbytte. Om det viser
seg at utbytte går på bekostning av
kreditorer eller selskapets evne til
å følge opp vedtatte planer, er det
også styret som må stå til rette for det.
Hvordan skal man dokumentere
denne vurderingen, og hva ligger
i forsvarlig egenkapital og likviditet?
• Forpliktelser til garanti- og sikkerhetsstillelser som ikke framgår av
balansen må tas hensyn til
• Hvilken fase er virksomheten i?
En etableringsfase med større
usikkerhet knyttet til framtidig
inntjening, høye utviklingskostnader
har innvirkning på vurderingen av
forsvarlighet
,,
Selskapet kan
bare dele ut utbytte
så langt det etter
utdelingen har en
forsvarlig egenkapital
og likviditet.
skade, enten det er med forsett eller
uaktsomhet. Å hoppe bukk over å
gjøre en vurdering av forsvarligheten av utbytte er derfor en unnlatelsessynd man kan måtte stå til
rette for.
Dette kravet har ført til et større
behov for verktøy og analyser for
nettopp å kunne dokumentere denne
forsvarligheten. Budsjettering har
for mange vært en fast del av høstens
faste oppgaver. Likviditetsstyring og
prognose har nok ikke i like stor grad
hatt fokus.
SPERREFRIST
I den gamle aksjeloven var det en
sperrefrist som la begrensninger på
når det kunne settes av til utbytte.
I perioden fra 1.1 og frem til nytt
godkjent årsregnskap forelå, var det
ikke anledning til å dele ut utbytte
etter de gamle reglene.
Forsvarlig egenkapital vil ha et
annet beregningsgrunnlag enn
utbyttegrunnlaget. Her er det den
reelle egenkapitalen som skal legges
til grunn. Det betyr at eiendeler som
ikke er balanseført, som for eksempel
kundeportefølje og merverdier på
driftsmidler, kan være med å påvirke
vurderingen – såfremt disse lar seg
sannsynliggjøre. Men det kan også
forekomme forpliktelser som er med
å trekke den andre veien. I tillegg vil
hendelser etter balansedagen påvirke
denne beregningen.
Neste steg i beslutningen er å ha
et forhold til forsvarlig likviditet.
I praksis vil det være dette som
legges til grunn, også ved vurdering
av forsvarlig egenkapital. Så lenge
selskapet driver forsvarlig, og ikke
påfører eksterne kreditorer tap, vil
forsvarlig egenkapital sannsynligvis
aldri bli et tema i ettertid. Idet vi ikke
klarer å innfri våre forpliktelser ved
forfall, er det først og fremst forsvarlig
likviditet det skorter på.
TILLEGGSUTBYTTE
Etter gjeldende rett vil man nå kunne
sette av tilleggsutbytte basert på siste
godkjente årsregnskap, uavhengig av
når dette var. Det vil si at i juni 2015
kan man fortsatt beslutte et tilleggsutbytte basert på årsregnskapet for
2013, hvis dette er det siste godkjente
årsregnskapet. Men vær oppmerksom
på at man fortsatt skal dokumentere
forsvarlig likviditet framover i tid.
Hva som regnes som forsvarlig egenkapital, vil være avhengig av hvilken
virksomhet som drives og hvilken
risiko som er forbundet med dette.
Sentrale momenter som må legges til
grunn her er:
Vurdering av forsvarlig likviditet må
derfor ses i sammenheng, og etter
en konkret gjennomgang av involverte interesser og framtidsutsikter.
Dette knytter seg særlig til kapital- og
likviditetsbehov sett i sammenheng
med behovet for vern av kreditorer og
andre interesser knyttet til selskapet.
Tilleggsutbytte er et begrep som
benyttes på utbytte som besluttes på
grunnlag av ordinært årsregnskap,
men som ikke ble vedtatt i tilknytning
til behandling og godkjenning av
dette regnskapet. Generalforsamlingen
kan gi styret fullmakt til å sette av
utbytte på et senere tidspunkt.
Dette er altså en øvelse som må gjøres
i etterkant av styrets behandling av
strategi og budsjettering, og behandles
i lys av dette for å kunne dokumentere
forsvarlig likviditet. Unnlater man å
gjøre dette kan man risikere å måtte
stifte nærmere bekjentskap med aksjelovens §17-1. Ordlyden her åpner
for at både selskapet, aksjeeiere og
andre kan kreve erstatning fra de
ansvarlige når en disposisjon påfører
EKSTRAORDINÆRT UTBYTTE
Det er også mulig å beslutte et ekstra
ordinært utbytte. Det må da foreligge
en mellombalanse som danner
grunn-laget for dette utbyttet. Selv om
selskapet har fravalgt revisor, må en
slik mellombalanse revideres. Dette
kan være et alternativ i tilfeller hvor
man har hendelser i løpet av året som
åpner for andre muligheter til å ta utbytte
enn det siste avlagte årsregnskapet gir.
• Risiko for svingninger i etterspørselen,
og som kan føre til perioder med tap
• Konkurransesituasjon – er man i
et konkurranseutsatt marked, stiller
dette andre krav til forsvarlighet enn
i for eksempel en kapitalforvaltningsvirksomhet
• Finansieringsstruktur – ansvarlige
lån og garantier fra eiere er naturlig
å ta med i vurderingen
32 | VEIVISERE I STICOS OPPSLAG
Har du prøvd veiviserne
i Sticos Oppslag?
Veivisere er et nyttig verktøy i Sticos Oppslag som gjør
kompliserte selskaps- og arbeidsrettslige prosesser mer
forståelig og enklere å utføre.
HEGE HILDRUM
Sticos markedsavdeling
Veiviserne i Sticos Oppslag gir deg
maler for prosesser innen fagområder
som selskapsrett, arbeidsrett, trygderett, regnskap, lønn og skatt.
Veiviserne gir deg automatisk
utfylling av dokumenter og hjelper
deg med faglige problemstillinger
underveis i prosessen.
VEIVISERE I STICOS OPPSLAG | 33
EN VEIVISER OMFATTER FLERE
PROSESSER
Flere av veiviserne inneholder flere
typer prosesser. For eksempel dekker
veiviseren «Fusjon» prosessene alminnelig opptaksfusjon, fusjon mellom
mor og heleid datterselskap, fusjon
mellom to selskaper med samme eier,
og konsernfusjon. I flere av de selskapsrettslige veiviserne kan du også velge
mellom beslutning i ordinær eller
ekstraordinær generalforsamling, og om
aksjelovens forenklede eller ordinære
saksbehandlingsregler skal følges.
I eksemplet nedenfor velges det i starten
av veiviseren hvilken fusjonstype som
skal gjennomføres, og dokumenter og
informasjon som gis i veiviseren vil
tilpasse seg dette valget.
KLIENTREGISTER OG ARKIVERING
AV VEIVISERE
I veiviserne hentes data fra klientregister, slik at du unngår registrering
av samme informasjon flere ganger.
Selskapsopplysninger og informasjon
om styremedlemmer og aksjonærer
kan hentes automatisk fra offentlige
registre, slik at behovet for manuelt
vedlikehold av klientregisteret reduseres.
Veiviserne lagres automatisk underveis, og både veivisere som er under
arbeid og de som er ferdigstilt kan lett
hentes frem igjen senere.
Sticos
Proff
STICOS
PROFF
Sticos Proff
– for deg med rådgivningsoppdrag
Sticos Proff er et tillegg til Sticos
Oppslag. Med Sticos Proff får du flere
veivisere som dekker de spesielle
behovene som regnskapsførere og
revisorer har i forbindelse med rådgivningsoppdrag.
Veivisere i Sticos Proff-konseptet er
merket med Proff i maloversikten.
De inneholder i tillegg til selskapsrettslige dokumenter, også erklæringer
fra revisor. Proff-abonnenter har også
tilgang til å opprette mer enn én
klient i klientregisteret.
I en overgangsperiode har alle brukere
av Sticos Oppslag også hatt tilgang
til Proff-veivisere. Nå må man ha
Proff-abonnement for å ta i bruk nye
veivisere merket med Proff, samt for å
kunne opprette mer enn en klient
i klientregisteret.
Sticos
Proff
STICOS
PROFF
EFFEKTSKAPER
DET BLIR ENKLERE MED STICOS PROFF
Sticos Proff gir deg en rekke veivisere som er spesielt tilpasset deg som rådgiver.
Veiviserne genererer dokumenter og leder deg trinn for trinn gjennom krevende arbeidsprosesser som blant annet kapitalforhøyelse og fusjon. I Sticos Proff får du også eget
klientregister med integrasjon mot Brønnøysundregistrene. Vi sørger for at du er oppdatert
og har et enkelt verktøy som hjelper deg hele veien.
Se sticos.no eller ring 07356 for mer informasjon.
KRONIKK | 35
KRONIKK
Om du sliter med psyken:
Gå på jobb!
Vi rådes ofte til å ta fri når livet er tøft – men jobben er
en viktig arena for å bli frisk og til å forebygge psykiske
problemer.
Om noen plutselig hopper fram fra
et hjørne og sier «Bø!», da blir vi alle
skremt. Men av og til slår slike fryktreaksjoner seg på i utide! Da kalles
det angst. Omtrent hver fjerde nordmann vil utvikle angst i løpet av livet,
én av sju i løpet av et år.
ERIK JULLUMSTRØ
Psykolog og HR-sjef i Sticos
Flere medier har i det siste tatt opp
problemstillingen psykiske problem
og sykefravær. Camilla Løvvik ved
universitet i Bergen konkluderer i sin
doktorgradsavhandling med at arbeid
er svært viktig for de som sliter med
psyken. Til NRK sier hun at «folk får
depresjonsbriller på og vil lukke seg. Men
det er desto viktigere at man trekkes ut
av isolasjonen. Å være i arbeidslivet gir
sosial tilhørighet, så å ta den biten vekk
fra folk er rett og slett ikke bra.»
HVA ER «PSYKISKE PROBLEMER»?
Alle har vært trist og lei seg. Da kaller
vi det nettopp det – å være trist og lei.
Men – når det å være lei seg innbærer
nedstemthet, søvnproblemer, manglende matlyst, konsentrasjon og
initiativ, da kalles det en depresjon.
Hver femte nordmann utvikler en
depresjon i løpet av livet, én av ti i
løpet av et år.
En «avart» av angst er fobiske reaksjoner. Det er få jeg kjenner som liker
edderkopper, men for noen av oss gir
dette reaksjoner av uvanlig styrke.
Noen har sterke reaksjoner knyttet til
å gå i butikken eller være blant mennesker. Dette kalles sosial fobi eller
sosial angst. Omtrent én av sju har
sosial fobi/sosial angst i en slik grad
at det har betydning for livskvalitet
og psykisk helse.
GÅ PÅ JOBB!
Når det gjelder depresjoner, gir det
god hjelp å opprettholde et mest mulig
normalt liv. Om en er deprimert, er
det uheldig å bli sittende alene
med masse tid til overs til å tenke
depressive tanker... Mer enn seks av
ti arbeidstakere med psykiske problemer mener det er til hjelp å være i
jobb samtidig som en får behandling.
Jobben er én viktig faktor som hjelper
til med å få struktur i hverdagen.
Med andre ord: Jobben kan være
en god treningsarena for å avhjelpe
problemet.
36 | LIKVIDITETSSTYRING
Knut Marius Skoglund
Alder: 38
Utdanning: Siviløkonom
Stilling: Leder av Cash Management
Business Banking, Danske Bank
LIKVIDITETSSTYRING | 37
Manglende likviditetsstyring
er årsak til mange konkurser
Mange lønnsomme bedrifter går konkurs på grunn av for dårlig likviditetsstyring.
Hvorfor er det slik? Hvordan kan en bedrift som er lønnsom gå konkurs?
YNGVE KRANE
Sticos markedsavdeling
Sticos Magasinet har tatt en prat med
en som har god kontroll på likviditet
og lønnsomhet, Knut Marius Skoglund,
som er leder av Cash Management
Business Banking i Danske Bank.
HVORFOR BØR BEDRIFTER
FOKUSERE PÅ LIKVIDITETSSTYRING?
Et bevisst forhold til bedriftens evne
til å møte sine forpliktelser er et sunt
utgangspunkt for enhver bedrift.
Et likviditetsbudsjett med gode og
realistiske prognoser kan benyttes
som et nyttig styringsverktøy både
for bedrifter med god likviditet og
for de som har en anstrengt likviditet.
Å være klar over de likviditetsmessige
konsekvenser bedriftens planer og
strategi har, gjør det mulig å sette inn
tiltak før eventuelle problemer oppstår. God likviditetstyring sender også
et signal til aktører rundt bedriften,
for eksempel banker og investorer.
HVA ER DE VIKTIGSTE ÅRSAKENE
TIL AT BEDRIFTER GÅR KONKURS?
Det er ofte sammensatte årsaker til at
en bedrift går konkurs, naturlig nok
ofte relatert til endringer i inntektseller kostnadsbildet. Det er likevel
liten tvil om at mange konkurser kunne
vært unngått med bedre likviditetstyring. Mange vekstbedrifter får
problemer med å finansiere arbeidskapitalen på grunn av binding av
kapital i kundefordringer og varelager før pengene kommer inn fra
kundene. Likviditetstyringsverkøy
med simuleringsmuligheter kan bidra
til å fange opp og gjøre noe med disse
utfordringene før de oppstår.
HVA ER DET BEDRIFTENE KAN BLI
BEDRE PÅ?
Flere bedrifter hadde hatt godt av å
etablere et likviditetsbudsjett, både
for bevisstgjøringens skyld og ikke
minst muligheten til å følge opp og
sette inn tiltak når avvik oppdages.
Jeg ser også et potensial når det
kommer til fokus på arbeidskapitalparameter som kan påvirkes og frigjøre
likviditet. For eksempel forståelsen av
at det ofte er flere roller i en bedrift
som påvrirkes disse, eksempelvis
kundefordringer hvor hurtig overlevering av fakturagrunnlag er like
viktig som hyppig fakturering og
antall dager i kredittid.
HVA ER VIKTIG FOR DERE I
RÅDGIVNINGEN MOT BEDRIFTSKUNDER FOR Å UNNGÅ KONKURSER, ELLER FANGE OPP SIGNALER
I EN TIDLIG FASE?
Vi ønsker å være en strategisk sparringspartner for våre kunder. Dette
innebærer å bidra til å synliggjøre
finansielle konsekvenser av strategi
og planer, hvor nåværende og
fremtidig likviditetssituasjon har sin
naturlige plass. Dette gjør vi gjennom
analyser med fokus på for eksempel
effekter av endring i arbeidskapitalparameter som kundefordringer og
leverandørgjeld eller marginer og
kostnader.
ER DET NOEN VERKTØY DERE
KAN ANBEFALE?
Excel er nok det mest utbredte økonomi- og likviditetsstyringssystemet,
men både banker og andre leveran
dører har gode verktøy som kan
brukes. Fordelen med disse er gjerne
at de er enklere i bruk og integrert
mot regnskapssystemet. Da kan man
enkelt oppdatere prognoser løpende.
Det viktigste er nok at man har et
enkelt system man stoler på, så man
faktisk bruker det!
38 | ADVOKATLOVUTVALGET
Rettsrådsmonopolet
kan oppheves
Det norske rettsrådsmonopolet kan nå stå for fall. Advokatlovutvalget ble oppnevnt i 2013 med oppdrag om å vurdere
regelverket for de som yter rettslig bistand. Resultatet,
som nå er ute på høring, er en anbefaling om å oppheve
advokatenes monopol på å gi rettsråd. Dette kan gi nye
muligheter for de som ønsker å yte rådgivningstjenester.
KAI RUNAR BANG
Etter dagens regelverk er det i
utgangspunktet forbeholdt advokater
å yte rettshjelp både i og utenfor
domstolene. Det er imidlertid flere
unntak til dette, og kanskje viktigst
er en bestemmelse som gir en til dels
vid adgang til å gi rettslig rådgivning
dersom det er i tilknytning til en
annen type virksomhet. Dette vil
f.eks. kunne gjelde arkitekten som gir
veiledning i plan- og bygningsloven i
forbindelse med oppdrag om å tegne
et bygg.
Advokatutvalget peker på at unntakene til advokatmonopolet har vært
vide og det har vært vanskelig
å trekke grenser for adgangen til
å yte rettshjelp dersom man ikke er
advokat. For eksempel har det nok
vært ansett som godtatt at regnskapsfører gir enkel veiledning i skattemessige spørsmål, men mer usikkert hvor
langt man kan strekke seg når det
gjelder rådgivning i f.eks. selskapsrett eller arverett. Selv om rettshjelp
i arverett som utgangspunkt vil
være utenfor det regnskapsfører har
adgang til å gi, kan man tenke seg at
arveplanlegging vil være relevant av
skattemessige hensyn, og det blir med
ett vanskelig å si om man har lov til
å uttale seg.
ADVOKATLOVUTVALGET | 39
Dette, og ikke minst for å sikre økt
konkurranse og tilgjengelighet til
rettsråd, er årsaken til at det nå utredes å oppheve rettsrådsmonopolet.
I praksis betyr dette at man åpner for
fri tilgang til at hvem som helst skal
kunne få lov til å yte rettslig bistand,
utenfor rettssalen. Liknende lovgivning finnes alt i Sverige og Danmark,
og også resten av Europa har en utvikling i samme retning.
Dersom opphevingen av rettsrådsmonopolet kommer på plass, vil det
være en fare for at useriøse aktører
vil etablere seg og tilby rettsråd uten
å ha forsvarlig kompetanse. Advokatlovutvalget sier i sin utredning at de
er lite bekymret for dette. Den som
tilbyr juridisk bistand mot betaling
må uansett levere tjenester som er
i samsvar med allerede eksisterende
regler rundt tjenesteyting. Det finnes
fra før et relativt omfattende regelverk som beskytter kunder, og dette
vil også beskytte de som søker rettslig
bistand. I tillegg vil man selvsagt fortsatt kunne velge å benytte advokater
eller jurister dersom man er ute etter
juridisk kompetanse.
KONSEKVENSER FOR REVISOR OG
REGNSKAPSFØRER
For bransjer som til nå har hatt mulighet til å yte rettshjelp i tilknytning
til andre tjenester vil man nok nå se
sterkere konkurranse. I Sverige ser
man at den åpne adgangen til å yte
rettshjelp har ført til oppblomstring
av såkalte «juristbyrå» hvor juridiske
tjenester tilbys til en rimeligere penge
enn hva advokater og andre har
tilbydd til nå. Det er sannsynlig at en
liknende utvikling vil komme i Norge
også, og det er all grunn til å ha dette
i tankene når man legger langsiktige
strategier.
For regnskapsfører og revisor vil man
kunne anse en eventuell lovendring
for å være et tve-egget sverd: På den
ene siden får man adgang til i større
grad å tilby rådgivningstjenester uten
å måtte bevege seg i en juridisk gråsone eller advokatselskap tilknyttet
virksomheten – på den andre siden vil
dette også gjelde for alle andre, noe
som utvilsomt vil øke konkurransen
og presse prisene på rådgivningsoppdrag.
kunder. Men, det vil fortsatt være
rammer for hvilke oppdrag regnskapsfører kan ta:
Særlig om revisor
Først kommer kravet til «god skikk»
i bransjen. Regnskapsfører er disponibel for sin oppdragsgiver og har
ikke samme krav til uavhengighet
som en revisor. Alle medlemmer som
er tilknyttet NARF har i sitt etiske
regelverk definert hva som er «god
skikk» i bransjen. Dette er knyttet til
økonomisk uavhengighet, plikt til å
foreta selvstendige vurderinger, ikke
personlig tilknytting – regnskapsfører
skal være profesjonell overfor kunden,
ikke ha egeninteresse i kundens
virksomhet, og en plikt til å være
tydelig på hvem sine synspunkter
som fremmes.
For revisor betyr en eventuell
lovendring at det ikke lengre blir
usikkerhet rundt muligheten til å
gi råd til næringslivet.
Særbestemmelsen for revisor i domstollovens § 218 foreslås opphevet.
Denne paragrafen omtaler muligheten for å drive rettshjelpvirksomhet
av andre enn de som har advokatbevilling. Her er det åpnet for at
revisor (den som har bevilling) kan
bistå med utarbeidelse av selvangivelser, næringsoppgaver, skatteklager
og andre henvendelser fra skattemyndighetene.
Selv om ovennevnte bestemmelse
oppheves vil det for revisor fortsatt
være bestemmelser i revisorloven
og regnskapsførerloven som vil være
avgjørende for om revisor kan påta
seg rettshjelpvirksomhet:
Det kan ikke utføres rådgivningstjenester dersom det vil kunne
påvirke eller reise tvil om revisors
uavhengighet eller objektivitet.
Revisor skal ikke drive regnskapsførervirksomhet for sine revisjonskunder og må ha en klar avgrensning
i sin bistand med årsoppgjør og
ligningspapirer.
Det legges ikke opp til endringer i
hvordan advokatforetakene i revisjonsnettverkene må organisere sin tilknytning til nettverket. Kravene til
organisering av advokatforetak skal
beholdes i all hovedsak. Det vil si
at det er fortsatt kun advokater
som er aktive i foretaket som kan
være eiere, men det åpnes for at
et mindretall i styret kan bestå
av andre personer.
Særlig om regnskapsfører
For regnskapsførere vil en
eventuell endring kunne gi langt
større mulighet til å
utøve rådgivning til sine
I tillegg er regnskapsfører underlagt
risikostyringsforskriften og må årlig
gjennomføre og dokumentere sin
vurdering av risiko og internkontroll.
I denne sammenheng vil det da være
viktig å kunne dokumentere om
det er noen risikoer i tilknytning til
rådgivning og ikke minst om de har
kompetanse på de aktuelle områdene.
Denne vurderingen må også gjøres
hvis regnskapsfører etablerer et nytt
produktområde.
40 | STICOS PRODUKTER
Sticos gir deg praktiske
?
Sticos Oppslag
Nå med praktiske veivisere som gjør
jobben enda enklere!
Sticos Oppslag
Kommune
Sikrer kvalitet og øker kompetansen
Med et regelverk som stadig endres kan det være
en utfordring å holde seg oppdatert.
Sticos Oppslag Kommune gir tilgang til et oppdatert
offentlig regelverk.
Sticos Oppslag gjør jobben for deg, både som
oppslagsverk og som praktisk veiviser til gjennomføring
av kompliserte prosesser. I programmet får du hjelp
til å løse dine problemstillinger innen regnskap, lønn,
mva, skatt, sykepenger, feriepenger og arbeidsrett.
Sticos Oppslag Kommune er et oppslagsverk som
sikrer god kvalitet, utvikler virksomheten og øker
fagkompetansen til ansatte som jobber med regnskap,
mva., lønn og personal på ulike nivåer i kommuner
og fylkeskommuner.
Sticos Oppslag gir deg alt på ett sted.
Sticos Personal
Komplett personal- HR, og HMS-system
med funksjoner for mobil
Med Sticos Personal kan du føle deg trygg på at alle
personal- og HMS-krav blir ivaretatt.
Sticos Personal gir deg alltid tilgang til oppdatert
informasjon om både lovpålagte og interne
bestemmelser i arbeidsforholdet. Inkludert oppfølging
av sykmeldte, personalarkiv og ferie- og fraværsoversikt
for alle ansatte.
Sticos
Regnskapsmetodikk
med likviditetsprognoser og automatisk
avstemming
Sticos Regnskapsmetodikk forenkler din hverdag som
regnskapsfører. Du får enkelt kontroll over oppdragsavtalen og oppdragsstyringen ved at alt arbeid du gjør
for dine kunder systematiseres og dokumenteres.
Moduler i programmet er Sticos Prognose, som lager
likviditetsprognoser basert på faktiske og oppdaterte
regnskapstall, og Sticos Avstemming, som sparer deg
for tid og øker kvaliteten på avstemmingene.
Et nyttig verktøy både for arbeidsgiver og arbeidstaker.
Vil du vite mer? Kontakt oss på [email protected] eller telefon 07356.
STICOS PRODUKTER | 41
verktøy med fagsupport
Sticos Prognose
Sticos Kurs
Gjør likviditetsstyring enklere
Påfyllet du trenger
God likviditetsstyring er nødvendig for å planlegge
investeringer og daglig drift. Et likviditetsbudsjett
som er utarbeidet før kalenderåret starter, mister
raskt sin verdi som styringsverktøy etter som året går.
Med Sticos Kurs kan du holde deg faglig oppdatert
og sikre at arbeidet ditt utføres effektivt og med høy
kvalitet. Utvikling av kompetanse er derfor en lønnsom
investering for bedriften.
På bakgrunn av virkelige regnskapstall beregner
Sticos Prognose likviditetsprognoser for de neste
12 månedene. Du får likviditetsprognoser av høy
kvalitet, nå også med resultatrapport.
Vi tilbyr kurs innen fagområdene: regnskap, årsoppgjør,
skatt/avgift, regnskapsføreryrket, lønn/personal, rettslære og selskapsrett.
De fleste av våre kurs oppfyller kravene til etterutdanning.
Sticos Hurtiginfo
Sticos Proff
For deg som vil være i forkant
Nyttig verktøy for deg som er rådgiver
Sticos Hurtiginfo holder deg oppdatert om uttalelser,
lovforslag, høringer, lovendringer og andre nyheter
innen fagområdene regnskap, lønn, skatt, avgift,
trygderett og personal.
Sticos Proff gir deg en rekke veivisere som er spesielt
tilpasset deg som rådgiver. Veiviserne genererer
dokumenter og leder deg trinn for trinn gjennom
krevende arbeidsprosesser som kapitalforhøyelse
og fusjon.
Du får informasjon direkte i din innboks.
I Sticos Proff får du også eget klientregister med
integrasjon mot Brønnøysundregistrene.
Vil du vite mer? Kontakt oss på [email protected] eller telefon 07356.
42 | STICOS SVARER
Sticos svarer
på spørsmål om ferie og feriepenger
FERIEPENGER UNDER PERMISJON
En av våre ansatte gikk ut i foreldrepermisjon i februar i år. Hun får
utbetalt foreldrepengene fra NAV.
Vi har 5 uker ferie og betaler normalt
ut alle feriepengene i juni. Hvordan
gjør vi det med feriepengene hennes?
Feriepengene skal dekke lønnsbortfallet ved ferieavvikling. Når en ansatt
har permisjon og får utbetalt foreldrepengene direkte fra NAV, skal feriepengene først utbetales når ferien
faktisk skal avvikles. Den ansatte kan
avtale å avvikle ferie i permisjonstiden. NAV stopper utbetaling av
foreldrepenger under ferieavviklingen
og permisjonen forskyves tilsvarende
ferien. I slike tilfeller skal arbeidsgiver
utbetale feriepengene når ferien av-
vikles, forholdsmessig etter feriens
lengde. Har den ansatte for eksempel
avtalt 3 uker ferie i august, utbetales
3/5-deler av feriepengene hennes da.
Resten av feriepengene avventes til
senere ferieuttak.
FERIEPENGER VED SLUTTOPPGJØR
En av våre ansatte som er månedslønt
slutter 31. mai. Skal vi trekke 4/26deler på feriepengene?
4/26-delene er differansen mellom
5 ukers ferietrekk og en månedslønn.
Den ansatte skal i dette tilfelle kun
trekkes for eventuelle feriedager som
vedkommende har avviklet i perioden
fra 1. januar til 31. mai, og det vanlige
trekket på 4/26-deler skal derfor ikke
gjennomføres. Det vil si at den ansatte
i mai skal ha utbetalt vanlig månedslønn samt alle opptjente feriepenger
pr. 31. mai (både fjorårets og årets)
og eventuelt trekkes for benyttede
feriedager. Utbetalingen i mai blir
en avregning i forhold til hva som er
gjort tidligere.
EKSTRA FERIEUKE FOR DE OVER
60 ÅR
Kan ansatte over 60 år selv bestemme
om de skal avvikle den ekstra ferieuken
eller ikke?
Ansatte over 60 år har rett på en uke
ekstra ferie hvert år og 2,3 % ekstra
feriepenger. Denne ekstra ferieuka
er lovbestemt og arbeidstakeren kan
ikke selv velge om den skal avvikles
eller ikke. Den ansatte er pliktig til å
ta ut det antall dager som feriepengene
dekker lønnsbortfallet for. Ifølge
ferieloven beregnes ikke feriepenger
for denne ekstrauka av lønn over 6 G.
Følger virksomheten denne begrensningen og den ansatte har lønn over
6 G kan det hende at feriepengene
ikke dekker inn hele uka. Den ansatte
trenger da ikke å avvikle feriedager
som ikke dekkes av feriepengene.
Det som arbeidstakere over 60 år selv
kan bestemme er imidlertid tidspunktet
for denne ekstra ferieuka. Arbeidstakeren må varsle arbeidsgiver minst
14 dager før uttak av ekstraferien.
NYANSATT OG FERIE
Vi fikk en nyansatt 1. januar og han
sier at han ikke vil avvikle ferie i år.
Kan han det?
Alle som har opptjent feriepenger
i opptjeningsåret skal avvikle ferie.
En nyansatt som har vært i arbeid i
hele fjor, vil normalt ha feriepenger
nok til å avvikle full ferie. Det spiller
ingen rolle hvilken arbeidsgiver
som har utbetalt feriepengene. Har
han imidlertid ikke vært i jobb hele
fjoråret eller av andre grunner ikke
opptjent feriepenger, for eksempel
fordi han studerte, var i permisjon e.l.,
plikter han heller ikke å avvikle full
ferie. En arbeidstaker skal nemlig ikke
tape på å ha ferie, og han vil derfor
kunne motsette seg å avvikle ferie
som ikke dekkes inn av feriepengene.
DELTIDSSTILLING
Hvor mange feriedager har en ansatt
som jobber 50 % stilling?
I utgangspunktet så har alle rett til
4 uker og 1 dag ferie (5 uker hvis
avtalebestemt). Antall feriedager for
deltidsansatte må vurderes ut ifra
om den ansatte for eksempel jobber
hele dager annenhver dag eller halve
dager hver dag. Hvor mange arbeidsdager en uke tilsvarer avhenger
derfor av arbeidsmønsteret. En
uke er uansett en uke, enten om
det er fem halve dager eller to/tre
fulle dager.
BEDRIFTSINTERNE KURS | 43
Bedriftsinterne kurs
– skreddersydd for deg!
Passer ikke våre standardkurs til behovene i din virksomhet? Er dere mange på samme
arbeidsplass som ønsker det samme kurset?
Med vår unike og brede kompetanse kan Sticos Kurs tilby bedriftsinterne kurs som
er tilpasset behov og ønsker for din virksomhet. Du kan velge blant de fleste av våre
standardkurs eller vi kan levere spesialutviklede kurs som dekker deres behov.
FORDELER MED INTERNE KURS:
Kostnadseffektiv gjennomføring
• Flere på samme arbeidsplass kan
delta på det samme kurset.
• Sticos kommer til dere for å
gjennomføre kurset og deltakerne
slipper reisekostnader.
• Tilpasset kursopplegg ut fra din
bedrifts ønsker og behov.
Felles kompetansebygging
• Bedriften sikrer at alle som har
behov for det, får et felles
kompetansegrunnlag.
• Kursdeltakerne får tilført lik
kunnskap til samme tid.
• Felles kompetansebygging gjør
det enklere å referere til og anvende
kunnskapen senere.
• Kurset kan tilpasses din bedrifts
problemstillinger og utfordringer,
enkelt å anvende i praksis.
EKSEMPLER PÅ BEDRIFTSINTERNE
KURS FRA STICOS KAN VÆRE:
LØNN OG TRYGD
• Praktisk lønnsarbeid
• Lønnsrapportering: A-ordningen
• Naturalytelser
• Reiseoppgjør
• Sykepenger, foreldrepenger
• Bruk av utenlandsk arbeidskraft
SELSKAPSRETT, SKATT
OG ÅRSOPPGJØR
• Praktisk årsavslutning
• Regnskaps- og skattemessige
forskjeller
• Dokumentasjon og avstemming
i forbindelse med årsoppgjøret
• Skattemessig behandling av
utgifter til representasjon, gaver,
velferdstiltak samt naturalytelser.
• Transaksjoner mellom selskap
og eiere/ledende ansatte
• Selskapsrettslige tema
REGNSKAP OG
REGNSKAPSFØRERYRKET
• Bokføringsreglene i praksis
• Avstemming og kontroll
• Budsjettering og styring
• God regnskapsføringsskikk
• Konsernregnskap
• Prosjektregnskap
• Risikostyring og internkontroll
• Regnskapsforståelse, regnskapsanalyse
MERVERDIAVGIFT
• Avgiftsplikt og registrering
• Fradragsrett for mva.
• Viderefakturering og mva.
• Mva. og fast eiendom
• Justeringsreglene for mva.
• Mva. og skatt i utbyggingsprosjekter
HR, LEDELSE OG ARBEIDSRETT
• Arbeidsrett fra A til Å (ansettelse,
prøvetid, oppsigelse, permittering,
arbeidsavtaler, arbeidstid, overtid,
ferie, styringsrett, kontroll og
måling mv.)
• Introduksjonskurs for nyansatte
i bedriften
• Sykefraværshåndtering
• Omstilling og endring
• Organisering av personalarbeidet
• Kommunikasjon og samspill inkl.
ulike samtaleverktøy
- Medarbeidersamtaler,
oppfølgingssamtaler
- Samhandling og kommunikasjon
i team
- Korrigering og vanskelige samtaler
- Konflikter og konfliktløsning
HMS
• HMS for ledere
• HMS i kontorbedrifter
Kontakt oss gjerne om muligheten
for å arrangere et eget kursopplegg
for din bedrift, telefon 73 56 00 05.
Sticos
Prognose
STICOS
PROGNOSE
FREMTIDSSKAPER
DET BLIR ENKLERE MED STICOS PROGNOSE
God likviditetsstyring er en nødvendighet – det vet alle som jobber med økonomi. Da er
det avgjørende å ha et godt verktøy som gir prognoser med høy kvalitet, slik at man kan
utnytte bedriftens kapital best mulig. Sticos Prognose er integrert med regnskapssystemet
ditt og bruker dine virkelige regnskapstall så langt du er à jour med registreringen. Dette
gir deg en oppdatert og oversiktlig likviditetsprognose til enhver tid.
Se hvordan Sticos Prognose gjør likviditetsstyring enklere.
Få en demo på sticos.no/prognose.

endringer i arbeids- miljøloven fra 1. juli - Teknisk support

Transcription

Similar documents

Aktuell: Øyvind Sunde Sticos Oppslag Kommune

Brosjyre

KJØREBOK - REISEREGNING

Reiserekning i Norge

Sticos Magasinet - web

Magasin 1-2014 web.pdf -

Informasjon til utenlandske arbeidstakere

Arbeidsreise eller yrkesreise? -

Informasjon til utenlandske arbeidsgivere