Arbeidsreise eller yrkesreise? -

Transcription

Sticos
Nr. 2-2013
Magasinet
Et fagblad for regnskap, lønn og personal
Hovedtema:
Arbeidsreise eller yrkesreise?
ENDRINGER I AKSJELOVEN - PRAKTISKE VEIVISERE - DOKUMENTASJON AV MVA. I REGNSKAPET
2|
LEDER
Den viktige lederen
Leif Arild Grytbak
Adm. direktør i Sticos
Sticos har nylig i samarbeid med Norfakta gjennomført en omfattende undersøkelse blant norske arbeidstakere, der noen av
spørsmålene dreier seg om forholdet til nærmeste leder. Svarene viser at flertallet er fornøyd med sin leder, men det er store
variasjoner og også en betydelig andel som er direkte misfornøyd med nærmeste leder.
Mest oppsiktsvekkende er kanskje at mer enn hver femte
arbeidstaker (22 %) sier rett ut at de ikke har tillit til lederen sin.
Tre av ti savner informasjon fra lederen og mener lederen ikke
kan nok om HMS. Nesten hver fjerde leder får stryk-karakter når
det gjelder hans eller hennes oversikt over regler som gjelder for
arbeidsforholdet.
Mange mellomledere har en krevende hverdag med ansvar for
operative gjøremål i tillegg til personalansvar for en større eller
mindre gruppe ansatte. Ofte er disse lederne dyktige fagfolk på
sitt område, som gjennom forfremmelse også har fått personalansvar uten nødvendig opplæring eller kunnskap om ledelse.
Som leder er det mange krav og forventninger som skal oppfylles, og ofte vil det være behov for støtte, kursing og praktiske
hjelpemidler for å kunne fylle alle sider ved lederrollen på en bra
måte.
Konsekvensene av at lederen ikke fyller rollen godt nok er i mange tilfeller alvorlige. Dårligere motivasjon og effektivitet blant de
ansatte, problemer med å beholde og rekruttere dyktige medarbeidere og et svekket arbeidsmiljø kan være blant virkningene. I
tillegg vil ofte lederen selv få en slitsom hverdag.
Hvordan kan man som leder legge til rette for motiverte og effektive
medarbeidere? Første skritt er å skaffe seg nødvendig kunnskap
og tilgang til oppdatert informasjon om hvilke krav som stilles.
Moderne hjelpemidler som oppslagsverk, personalhåndbok og
HMS-system som er enkelt tilgjengelig for alle ansatte vil ofte
være en god begynnelse.
I Sticos Oppslag lanserer vi nå en rekke praktiske veivisere som
skal gjøre blant annet ledelsesoppgaver enklere. Mange flere
veivisere er under utvikling. Vi gleder oss til du logger på, prøver
tjenesten og gir oss din tilbakemelding på hvordan vi kan gjøre
jobben enda lettere for deg.
Ha en riktig god sommer!
Utgitt av:
Sticos AS
Idé og utforming: Sticos AS
Eventuell videreformidling og annen bruk
Postboks 2934 Sluppen,
Opplag: 17 500
må avtales med Sticos AS.
7438 TRONDHEIM
Redaksjon og design: Sticos AS
Telefon: 07356
Foto: Scanstockphoto, Scanpix, Ronny Dan-
www.sticos.no
ielsen, Rasmus Kongsøre, og Sticos AS
Copyright Sticos AS.
Innhold | 3
Innhold
Arbeidsreise eller
yrkesreise?
5
Endringer i aksjeloven
gjør det lettere å ta ut
utbytte
36
Utvidet fedrekvote og tredeling av foreldrepermisjon
- Foreldre vil velge selv
31-33
Aktuelt
4
Arbeidsreise eller
yrkesreise?
5
Skattemessige konsekvenser
ved arbeids- eller yrkesreise
9
Fradragsrett for mva.
på reisekostnader
12
Dokumentasjon av
merverdiavgift i regnskapet
14
Revidert nasjonalbudsjett
24
Forskjellen på konkurs
og overlevelse
26
Fokus på lønnsomhet
28
Nye regler for
momsrepresentanter
30
Utvidet fedrekvote og tredeling av foreldrepermisjonen
31
Foreldre vil velge selv
32
Forholdsmessig
kompensasjon for mva.
34
Halvparten mangler oversikt
over farer på arbeidsplassen
35
Praktiske veivisere
40
Kommuneregnskapet
- en lykkelig reise
42
Statens lønnstrinn
44
Sticos svarer om ferie
45
Sticos produkter
46
4|
aktuelt
Aktuelt:
657 000 tapte
årsverk i 2012
I følge tall fra NAV gikk 657 000
årsverk tapt forrige år som følge
av dårlig helse eller mangel på
ordinært arbeid.
Dette er faktisk en reduksjon
fra tidligere år. Årsakene til tapte årsverk er blant annet sykefravær, nedsatt arbeidsevne,
uførepensjonering og arbeidsledighet. Det positive er at mange
er borte i kort tid og at flere har
graderte ytelser.
og pensjonene fra 1. mai 2013.
Folketrygdens grunnbeløp øker
fra kr 82 122 til kr 85 245. Dette
er en økning på kr 3 123, tilsvarende 3,80 prosent.
Alderspensjonister får en økning
i pensjonen på 3,02 prosent.
Alderspensjon under opptjening
oppreguleres med 3,80 prosent.
For alderspensjonister øker satsene for minste pensjonsnivå
med 3,29 prosent.
Tallene viser at det fortsatt er
forskjeller mellom menn og
kvinner. Kvinner har flere tapte
årsverk enn menn, noe som i
hovedsak skyldes helserelaterte
problemer.
NAV ønsker en tett dialog med
legene som har en viktig rolle
som sykmelder.
Flere sykmeldt for
tretthet og slapphet
Tall fra NAV viser at stadig flere
sykemeldes for diffuse plager.
Det blir mer og mer vanlig med
symptomer og plager som ikke
kan forklares medisinsk som
sykmeldingsårsak. Dette er nå
årsaken til 4 av 10 sykmeldinger.
Regjeringen og organisasjonene
er enige om tallgrunnlaget for
reguleringen av grunnbeløpet
Arbeidsgiver har ansvar for oppfølging av sykmeldte arbeidstakere. Det kan være vanskelig
for arbeidsgiver å finne de riktige tiltakene i oppfølgingsarbeidet for sykmeldte med subjektive plager.
Sykmelding ved symptomdiagnoser øker både for menn og kvinner, men økningen er størst for
kvinner i aldersgruppen 30-49
år. NAV har fokus på at flest
mulig skal utnytte sin arbeidsevne til tross for sine plager
og sykdommer. Veien tilbake i
arbeid blir lengre når arbeidstaker i lange perioder er helt utenfor arbeid. Her kan gradert sykmelding være et godt alternativ
til full sykmelding.
Nedgangen i tapte årsverk er
størst blant de eldre arbeidstakerne over 55 år. Noe av årsaken kan forklares med at det
er innført alderspensjon fra fylte
62 år, men også bedre utdanning og bedre helse angis som
årsak.
Nytt grunnbeløp
fra 1. mai 2013
Årsaken kan ligge i at legene
er mer forsiktige og presise i
forhold til å sette klare medisinske diagnoser, men det kan
også være at terskelen for å
bli sykmeldt grunnet subjektive
plager er blitt lavere.
NAV opplyser om en økning av
sykemelding i gruppen allment
og uspesifisert, særlig for diagnosen tretthet og slapphet, på
hele 69 % på 12 år. Det kan
være flere årsaker til økningen.
TEMA: ARBEIDSREISE ELLER YRKESREISE
|5
Arbeidsreise eller yrkesreise?
– viktig med korrekt vurdering av hver enkelt reise
Bestemmelsene om en reise skal klassifiseres som arbeidsreise eller yrkesreise er detaljerte og omfattende, og det er lett å trå feil. En feilvurdering kan få store konsekvenser for både arbeidstaker, næringsdrivende
og arbeidsgiver. I denne artikkelen får du tips til hvordan dette skal
gjøres riktig.
TEKST:
Jan Ove Gisvoldløkk
Rådgiver Sticos fagavdeling
Bestemmelsene om en reise skal
klassifiseres som arbeidsreise
eller yrkesreise er regulert i
§ 6-44-10 til og med § 6-44-15
i Finansdepartementets skatteforskrift.
Hvorfor er det viktig å skille
mellom arbeidsreise og
yrkesreise?
Som arbeidsreise regnes normalt den daglige kjøringen mellom hjem og arbeidssted. Kostnader til slik kjøring regnes i
utgangspunktet som privatkostnader og ikke som kostnader i
yrket. Fradrag for kostnader
til arbeidsreise er dermed ikke
hjemlet etter hovedregelen om
fradrag i skatteloven. Dette i
motsetning til kostnader ved
ordinære yrkesreiser.
Om en reise er en arbeidsreise
eller yrkesreise har altså først og
fremst betydning for beregningen av fradrag for reiseutgifter.
Hvordan arbeidsgivers godtgjørelse til dekning av reiseutgifter
skal behandles skattemessig vil
også være avhengig av denne
klassifiseringen. Hvis arbeidsgiveren betaler en godtgjørelse
for arbeidsreise, skal godtgjørelsen i sin helhet behandles
som lønn. Dekker arbeidsgiveren kostnader til yrkesreiser,
anses i utgangspunktet ikke
dekningen som skattepliktig
inntekt for skattyteren. I tillegg
kan skillet mellom arbeidsreise
og yrkesreise ha betydning ved
fastsettelse av fordel ved bruk
av arbeidsgiver sin bil (firmabil),
samt ved vurdering om det skal
foretas tilbakeføring av bilutgifter i enkeltpersonforetak og deltakerlignet selskap.
Det er først og fremst ved reiser uten overnatting at skillet
arbeidsreiser/yrkesreiser er aktuelt. En reise der skattyteren
av hensyn til arbeidet må bo
utenfor hjemmet, vil som hovedregel være yrkesreise. Dette
gjelder likevel ikke for pendlers
besøksreise til hjemmet. Fradrag for besøksreiser kreves i
selvangivelsen. Dette gjelder
både lønnstakere og næringsdrivende.
Konsekvenser ved feil
vurdering mellom arbeidsreise
og yrkesreise
Dersom en skattyter har klassifisert en reise feil, kan det ved
en eventuell kontroll fra skattemyndighetene medføre både
økning av skattepliktig inntekt
og tilleggsskatt. En arbeidsgiver
kan risikere få økt arbeidsgiveravgift og tilleggsavgift.
I slutten av denne artikkelen
forklarer vi nærmere hvilken
betydning det får for beskatningen ved utbetaling av bilgodtgjørelse og ved firmabilordning
både for arbeidstaker og arbeidsgiver, ut fra om reisen er
en arbeidsreise eller yrkesreise.
Vi ser også på behandlingen av
næringsbil, samt den forskjellige behandlingen av fradrag
for en reise ut fra om den anses som en arbeidsreise eller
yrkesreise.
Først skal vi se på skillet mellom
arbeidsreise og yrkesreise.
›››
6|
Skille mellom arbeidsreise
og yrkesreise
Unntak:
Hovedregel:
Selv om reisen etter hovedregelen er en arbeidsreise, skal følgende reiser likevel regnes som
yrkesreise:
• reise mellom bolig og fast
arbeidssted
• reise der du av hensyn til
arbeidet må bo utenfor hjemmet (gjelder ikke besøksreiser
til hjemmet)
Som arbeidsreise (privatreise)
regnes:
• reise mellom faste arbeidssteder
Som yrkesreise regnes:
• reise mellom bolig og ikkefast arbeidssted
• reise mellom fast arbeidssted
og ikke-fast arbeidssted
• reise mellom ikke-faste arbeidssteder
• reise til arbeidssted hvor du
arbeider inntil 10 dager i inntektsåret
• reise mellom bolig og fast
arbeidssted i forbindelse med
viderereise som er yrkesreise
(gjelder bare dersom du oppholder deg på arbeidsstedet i
kort tid, og ikke utfører alminnelig arbeid under oppholdet
– tilsvarende gjelder returreise)
• reise hvor arbeidet regelmessig gjør det påkrevet å ta med
arbeidsutstyr i bil
• reise fra det stedet du oppholder
deg til fast arbeidssted, når
årsaken til reisen er nødvendig tilkalling utenom vanlig
arbeidstid
• reise mellom fast arbeidssted og
et oppmøtested hvor arbeidsgiver f.eks. besørger videre
transport til sokkelinnretning,
fartøy eller utlandet
• reise utover avstanden mellom hjem og fast arbeidssted
(merreise) ved reise til fast
arbeidssted via ikke-fast arbeidssted
Med bolig menes hjem, pendlerbolig eller annet overnattingssted ved arbeidsopphold utenfor
hjemmet.
Hva regnes som fast og
ikke-fast arbeidssted
Vurderingen av om det foreligger
et fast arbeidssted foretas for
hvert enkelt arbeidsforhold (ansettelsesforhold, næringsvirksomhet, inntektsgivende aktivitet). Som hovedregel kan man
si at fast arbeidssted er et sted
hvor man normalt utfører sitt
arbeid.
Flere arbeidssteder i samme
arbeidsforhold
(to-månedersregelen)
Hvis du i ett arbeidsforhold bare
utfører arbeid ett sted, er dette
ditt faste arbeidssted. Har du
derimot flere arbeidssteder hvor
du normalt utfører ditt arbeid i
samme arbeidsforhold, har du
ditt faste arbeidssted der du
utfører den overveiende delen
av ditt arbeid i løpet av følgende
tomånedersperioder:
januarfebruar, mars-april osv. Du kan
etter denne regelen derfor bare
ha ett fast arbeidssted i samme
to-månedersperiode i samme
arbeidsforhold.
To-månedersregelen får ikke
anvendelse hvis arbeidsstedene
er i forskjellige arbeidsforhold.
Eksempel 1:
Peder Ås har to arbeidssteder hvor han normalt utfører sitt arbeid i samme arbeidsforhold, Oslo og Drammen. Bortsett fra perioden
mai-juni har Peder arbeidet
flest timer/dager i Oslo.
Drammen blir fast arbeidssted i mai-juni, og Oslo de
øvrige månedene.
Sted hvor du normalt ikke
utfører ditt arbeid, men som
likevel er det samme i en periode på mer enn to uker
Arbeider du på et sted hvor du
normalt ikke utfører ditt arbeid
sammenhengende i en periode
på mer enn to uker, blir dette et
fast arbeidssted i tillegg til eventuelt andre faste arbeidssteder.
Dette kan være tilfelle selv om
du har et annet fast arbeidssted
i samme arbeidsforhold etter
tomånedersregelen, jf. ovenfor.
Perioden kan regnes fra hvilken
som helst ukedag.
Er to-ukerskravet oppfylt vil arbeidsstedet være fast fra første
dag, og ikke fra den dag toukers-kravet oppfylles.
Fravær en dag for å utføre arbeid et annet sted i samme
arbeidsforhold, vil avbryte toukersfristen umiddelbart. Fravær fra arbeidet på inntil tre
sammenhengende dager, pga.
sykdom, ferie, individuell avspasering mv., påvirker imidlertid ikke anvendelsen av
to-ukersgrensen.
Hvis du har flere arbeidssteder
per dag, må mer enn halvparten
|7
Eksempel 2:
I ett og samme arbeidsforhold har Lars Holm to arbeidssteder hvor
han normalt utfører sitt arbeid (A og B). I perioden januar-februar
arbeidet han 3 uker på arbeidssted A og 2 ½ uker på arbeidssted B.
I denne perioden har han i tillegg vært sammenhengende 2 uker
og 1 dag på arbeidssted C, hvor han normalt ikke utfører sitt arbeid.
A blir fast arbeidssted etter tomåneders-regelen og C etter toukers-regelen. B blir ikke-fast arbeidssted.
C ville blitt fast arbeidssted selv om Lars Holm hadde arbeidet 1
½ uke i februar og 1 uke i mars, hvis arbeidet ble utført i en sammenhengende periode.
av arbeidstiden den aktuelle dagen brukes på samme sted, for
at det skal kunne regnes som
fast arbeidssted etter toukersregelen.
Sted for tildeling av
arbeidsoppgaver
Oppmøtested for tildeling av eller forberedelse til arbeidsoppdrag regnes som fast arbeidssted hvis det er det samme i
en sammenhengende periode
på mer enn to uker. Oppmøtested er et sted der du ikke utfører selve arbeidet, men der du
møter f.eks. for å få tildelt arbeidsoppdrag, forbereder deg til
arbeidsoppdrag, henter verktøy
eller påbegynner arbeidet på
mobilt arbeidssted.
Oppmøtested for
videretransport
Oppmøtested for transport til eller fra arbeidssted på sokkelinnretning, fartøy eller i utlandet,
regnes som hovedregel som et
fast arbeidssted.
Ikke-fast arbeidssted
Arbeidssted eller oppmøtested
som ikke er nevnt under punktene ovenfor, er ikke-fast arbeidssted. I tillegg vil følgende
steder også være ikke-fast arbeidssted.
Særskilt sted for møte, kurs og
lignede der du er deltaker
Særskilt sted for møte, kurs og
lignede der du er deltaker, anses
ikke som fast arbeidssted. Dette
gjelder selv om kursstedet ellers ville blitt ansett som fast
arbeidssted etter andre regler,
for eksempel fordi kurset varer
lengre enn to uker. Utfører du
normalt ditt arbeid på kursstedet, møtestedet mv., vil dette bli
ansett som fast arbeidssted.
Arbeidssted under 10 dager
Et sted hvor du ikke arbeider
mer enn 10 dager i inntektsåret
er et ikke-fast arbeidssted. Det
foretas en vurdering for hvert
arbeidsforhold.
Ingen faste arbeidssteder
Har du ikke et sted som du normalt utfører ditt arbeid og heller ikke tilfredsstiller kravene til
fast arbeidssted etter de øvrige
reglene, anses du ikke å ha noe
fast arbeidssted. Da vil alle dine
reiser være yrkesreiser.
Spesielt om reiser med
overnatting
Reiser hvor du av hensyn til
arbeidet må overnatte utenfor ditt
hjem, anses som yrkesreise eller
besøksreise. Reisen til overnat-
›››
8|
tingsstedet når arbeidsoppholdet
starter, og returreisen når arbeidsoppholdet er ferdig er uansett yrkesreiser. Dette gjelder
uavhengig av både lengden på
arbeidsoppholdet og hvordan
overnattingen skjer (for eksempel på et hotell eller på et rutegående kommunikasjonsmiddel). Hele reisen mellom boligen
og overnattingsstedet kan anses som en yrkesreise selv om
du først er innom din faste arbeidsplass og jobber der før du
drar videre.
Daglige reiser mellom overnattingsstedet og arbeidsstedet anses som en isolert reise.
Denne reisen vurderes forskjellig avhengig av om arbeids-
stedet er fast eller ikke-fast.
Er arbeidsstedet fast skal reises anses som arbeidsreise. Er
arbeidsstedet ikke-fast, jf. det
som er omtalt tidligere, anses
denne reisen som en yrkesreise.
Grensen mellom yrkesreise
og besøksreise
Yrkesreise er en reise som inngår i utøvelsen av selve yrket,
herunder reise i virksomhet.
Besøksreise er en reise (tur/
retur) mellom stedet for pendleropphold og hjemmet, og der
reisen hovedsakelig har et privat formål.
I forbindelse med arbeidsfor-
hold utenfor hjemmet (med
overnatting) vil eventuelle reiser ved besøk i hjemmet, f.eks. i
helgene, kunne anses både som
yrkesreise og besøksreise. Det
som avgjør dette er om fraværet fra hjemmet regnes som et
yrkesopphold eller pendleropphold.
I en rekke tilfeller vil denne grensedragningen være vanskelig. Ved
slike vurderinger må man blant
annet legge vekt på oppholdets
varighet det enkelte sted. Dersom oppholdet blir betraktet
som pendleropphold, vil slike
reiser måtte regnes som besøksreiser. Om den skattemessige behandlingen av besøksreiser, se neste sider.
|9
Skattemessige konsekvenser
For både arbeidstaker og næringsdrivende vil det få ulike skattemessige
konsekvenser om man anser reisen som en arbeidsreise kontra en yrkesreise.
Dekning av
reisekostnader
Lønnstaker
Dekning av reisekostnader ved
yrkesreise
Dekker arbeidsgiveren kostnader
til yrkesreiser, anses i utgangspunktet ikke dekningen som
skattepliktig inntekt for skattyteren. Bilgodtgjørelse ved bruk
av egen bil i yrket er ikke skattepliktig for mottakeren dersom
godtgjørelsen ikke overstiger
Skattedirektoratets forskuddssatser. Videre må legitimasjonskravene i skattebetalingsforskriften følges, det vil si
at det må utarbeides en reiseregning. Det skal da heller
ikke trekkes skatt i utbetalingen, og det skal ikke betales
arbeidsgiveravgift.
Dekning av ansattes reiseutgifter ved arbeidsreise
Dersom arbeidsgiver dekker arbeidstakerens reiseutgifter mellom hjem og arbeidssted, vil
dette anses som dekning av privatutgifter. Dekningen vil som
hovedregel bli skattepliktig som
lønnsinntekt hos arbeidstakeren. Arbeidsgiveren skal trekke
skatt i utbetalingen og beregne
arbeidsgiveravgift. Dette gjelder alle typer kontantgodt-gjørelse på slike reiser - herunder
bilgodtgjørelse og refusjon av
billettutgifter så som drosjeregninger,
bompengeutgifter,
fergeutgifter, mm.
I visse tilfeller, og på visse vilkår,
beskattes imidlertid ikke fordelen
når arbeidsgiver dekker arbeidstakerens reiseutgifter ved arbeidsreise.
Det gjelder i følgende tilfeller:
• Når arbeidsgiver er en veldedig eller allmennyttig institusjon.
• Når arbeidsgiveren besørger
transport mellom hjem og
arbeidsstedet med transportmiddel som eies eller leies av
arbeidsgiveren.
• Når utgiftene skyldes ekstraordinære forhold i arbeidet.
Les mer om dette i emnene
«Dekning av ansattes reiseutgifter mellom hjem og arbeidssted» og «Fri reise mellom hjem
og arbeidssted» i Sticos Oppslag.
Dekning av ansattes reiseutgifter ved besøksreise
Dekning av ansattes reiseutgifter ved besøksreiser er i utgangspunktet trekkpliktig, og
skal være med i grunnlaget for
arbeidsgiveravgift.
Arbeidsgivers utbetalinger til
hjemreiser for pendlere er imidlertid trekkfri såfremt godtgjørelsen utbetales som kilometergodtgjørelse som ikke
overstiger den sats Skattedirektoratet har fastsatt for fradrag
for slike reiser. I tilfelle skal det
heller ikke beregnes arbeidsgiveravgift. For 2013 er satsen kr
1,50 pr. km. Videre må pendleren utarbeide en oppgave med
opplysninger om:
• arbeidstakerens navn og
adresse,
• at det er besøksreise,
• dato,
• start- og endepunkt for reisen, og
• kjørelengde.
Får arbeidstaker utgiftsgodtgjørelse til dekning av besøksreise til hjemmet, brukes som
hovedregel nettometoden for
å komme fram til skattepliktig
overskudd eller fradragsberettiget underskudd. Dette innebærer at godtgjørelsen sammenlignes med avstandsfradraget,
eventuelt tillagt faktiske kostnader til bompassering, fergereise og flyreise. Samlet fradrag
reduseres med bunnfradraget
på kr 13 950 før man kommer
fram til et eventuelt overskudd
eller underskudd. Bunnfradraget skal redusere både fradrag
for besøksreiser og eventuelt
fradrag for daglig reise mellom hjem og fast arbeidssted
(arbeidsreise). Har arbeidstakeren rett til fradrag for daglig reise mellom hjem og fast arbeidssted, skal dette reduseres først.
›››
10|
Eksempel 3:
Arbeidstakeren har mottatt utgiftsgodtgjørelse på kr 13 000 til dekning av besøksreiser og har krav
på fradrag med kr 15 000 for besøksreisene. Han har også krav på fradrag for reise mellom hjem og
fast arbeidssted (arbeidsreise) på kr 6 500. Skattepliktig overskudd på godtgjørelsen vil bli:
Godtgjørelse
Avstandsfradrag for besøksreiser
Gjenstående bunnfradrag (kr 13 950 – kr 6 500)
kr
15 000
- kr
7 450
Skattepliktig overskudd
Næringsdrivende
Får en næringsdrivende dekket
reiseutgiftene, skal dekningen
regnes som en del av honoraret
og inntektsføres som driftsinntekt i næringsoppgaven. Dette
gjelder uavhengig av om reisen
anses som yrkesreise, besøksreise eller arbeidsreise.
Fradrag for
reisekostnader
Yrkesreise
Dersom en lønnstaker ikke får
dekket reisekostnadene på en
yrkesreise, kan han kreve fradrag for dette i selvangivelsen.
Fradraget vil imidlertid inngå i et
eventuelt minstefradrag.
En næringsdrivende må kreve
fradrag for yrkesreise i næringsoppgaven.
Arbeidsreise
En har som hovedregel krav på
et avstandsfradrag for arbeidsreiser etter en standardsats. I
tillegg kan faktiske, dokumenterte kostnader til ferge og bompassering fratrekkes på bestemte vilkår dersom kostnadene
overstiger kr 3 300 pr. år. Både
lønnstakere og næringsdrivende
må eventuelt kreve fradraget i
selvangivelsen. Fradraget må
overstige et bunnfradrag for at
det skal redusere inntekten. For
2013 er bunnfradraget på kr
13950.
Besøksreise
Det gis fradrag for besøksreiser
med kr 1,50 pr. km for samlet
reiselengde i året opp til 50 000 km.
For reiselengde som overstiger
50 000 km i året, må kostnadene og reiselengden dokumenteres med kjørebok eller lignende.
Uten slik dokumentasjon gis det
fradrag med kr 0,70 pr. km for
den del av reiselengden som
overstiger 50 000 km. Hvis det
er brukt fly på besøksreise, kan
skattyter velge å kreve fradrag
for faktiske kostnader til flybillett istedenfor avstandsfradrag
på reisestrekningen med fly. I
tillegg kan faktiske dokumenterte kostnader til ferge og
bompassering fratrekkes på
bestemte vilkår dersom kostnadene overstiger kr 3 300 pr. år.
Fradrag for besøksreiser gis
bare for det beløp som, eventuelt sammen med fradrag for
arbeidsreiser, overstiger bunnfradraget på kr 13 950.
kr
13 000
kr
7 550
kr
5 450
Firmabil
Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil skal som hovedregel skattlegges etter standardregler når den ansatte
faktisk har brukt bilen til privatkjøring i løpet av året. Som
privatkjøring regnes all kjøring
som ikke anses som yrkeskjøring, herunder kjøring mellom
hjem og fast arbeidssted (arbeidsreise) og besøksreise til
hjemmet. Det vil si at det skal
fastsettes en skattepliktig fordel
selv om bilen ikke brukes til annen privatkjøring enn arbeidsreise. Brukes firmabilen kun til
yrkeskjøring, skal det ikke beregnes noen fordel hos den ansatte.
En skattepliktig fordel er en
trekkpliktig naturalytelse og det
skal beregnes arbeidsgiveravgift.
På neste side er det et eksempel
på at det kan ha store økonomiske
konsekvenser både for arbeidsgiver og arbeidstaker ut fra
hvordan arbeidstakeren organiserer sin arbeidsdag.
TEMA: ARBEIDSREISE ELLER YRKESREISE | 11
Eksempel 4:
Et firma har to selgere og begge selgerne har firmabil. Bilene er personbiler som står parkert hos
arbeidstakeren på kveldstid. Ingen av dem bruker bilene ut over det som fremkommer nedenfor og
all kjøring fremgår av kjøreboken.
Selger 1 kjører bestandig ut til flere kunder om morgenen og avslutter hos flere kunder på ettermiddagen. Han reiser til hovedkontoret midt på dagen der han jobber ca. en time. Selger 1 bruker ikke
bilen til privatkjøring da all kjøring er yrkesreise, og han skal ikke fordelsbeskattes for firmabilen.
Selger 2 møter opp på hovedkontoret hver morgen og jobber der ca. en time før han kjører ut til flere
kunder. Han reiser direkte fra kunder til hjemmet på ettermiddagen. Han bruker ikke bilen privat
utover dette.
For selger 2 er imidlertid reisen mellom hjemmet og hovedkontoret en arbeidsreise og på grunn av
denne klassifiseringen skal det fastsettes en fordel for fri bil fullt ut etter sjablonreglene. Dersom
bilen første gang ble registrert i 2012, og har en listepris på kr 400 000, vil den skattepliktige fordelen
bli kr 107 570. I dette tilfellet ble beskatningen gjennomført utelukkende på grunn av at kjøringen til
og fra arbeidsstedet ble betraktet som kjøring til fast arbeidssted.
Næringsbil/yrkesbil
Næringsdrivende og ansatte
som får godkjent egen bil som
yrkesbil, (driftsmiddel) skal ha
fradrag for alle faktiske bilkostnader. En del av kostnadene
skal tilbakeføres dersom bilen
brukes privat. Som privatkjøring regnes all kjøring som ikke
anses som yrkeskjøring, herunder kjøring mellom hjem og
fast arbeidssted (arbeidsreise)
og besøksreise til hjemmet.
Om det skal tilbakeføres for privat bruk og hvor mye, fastsettes med utgangspunkt i reglene
for firmabil. Se for øvrig i emnet
«Fradrag for kostnader til næringsbil og tilbakeføring for privat bruk» i Sticos Oppslag.
12|
Fradragsrett
for merverdiavgift
på reisekostnader
Skattedirektoratet har i melding nr. 2/13 fra januar i år gjort rede for hva
som skal til for at en reise er virksomhetsrelatert med fradragsrett for
påløpt merverdiavgift.
TEKST:
betaler kostnaden, vil reisen anses som privat forbruk som er
virksomheten uvedkommende.
Begrepet «fast arbeidssted»
Reidun Mæhlum
Høyesterett har i den såkalte
Halliburtondommen
(Rt.2011
side 1260) fastslått at det ikke
er fradragsrett for merverdiavgift på utgifter til reiser mellom
hjem og arbeidssted. Med bakgrunn i dommen har Skattedirektoratet nærmere redegjort
for fradragsrettens rekkevidde
for utgifter til reiser mellom
hjem og arbeid.
Skattedirektoratets
redegjørelse
Forutsetning for fradragsrett er
at reisen er til bruk i den merverdiavgiftspliktige
virksomheten. Reise mellom hjem og
arbeid anses som et privat anliggende. Selv om virksomheten
Direktoratet konstaterer (som i
dommen) at den skattemessige
behandling av reiseutgiftene
ikke er avgjørende, men finner
det likevel hensiktsmessig rent
språklig å benytte uttrykket
«fast arbeidssted». Begrepet
«fast arbeidssted» i forhold til
merverdiavgift må vurderes ut
fra hvor arbeidet skjer regelmessig og med en viss hyppighet. Så lenge det er en begrenset krets av mulige reisemål for
arbeidstakeren, kan vedkommende anses å ha flere arbeidssteder. I dommen var kretsen av
mulige oppmøtesteder begrenset til seks ulike steder. Utreise til
ulike
driftsenheter
innenfor
samme virksomhet, kan anses
å være reiser til faste arbeidssteder dersom dette skjer regelmessig.
Skattedirektoratet går ikke nærmere inn på hva som er «regelmessig».
Det må således vurderes om
ansatte har flere faste arbeidssteder. Dette vil ikke minst få
konsekvenser for bygg- og anleggsbransjen, vei- og skipsbygg, men også for redere som
frakter ansatte til båter i ulike
havner. Et naturlig utgangspunkt
for å vurdere fast arbeidssted
for den enkelte ansatte vil være
arbeidsavtalen og dens ordlyd.
Oftest er det angitt et arbeidssted, eller regelmessig mønster
mellom en hovedarbeidsplass
og øvrige faste arbeidssteder.
Som eksempel viser direktoratet
til en ansatt bosatt i Oslo som
arbeider tre dager i uken ved
hovedkontoret i Oslo. To dager
i uken dagpendler han til filial i henholdsvis Stavanger og
Bergen. Alle disse tre stedene
vil være «fast arbeidssted» og
samtlige reiser vil dermed være
ikke-fradragsberettigede privatreiser.
Reiser mellom hjem og «ikkefast arbeidssted»
Det er fradragsrett for inngående merverdiavgift på utgifter
til reiser mellom hjemmet og
ikke-fast arbeidssted. Et ikkefast arbeidssted kjennetegnes
TEMA: ARBEIDSREISE ELLER YRKESREISE | 13
med at arbeidet fremstår som
sporadisk og/eller situasjonsbestemt, typisk rørleggerens
reise til en privat husstand for
å installere en oppvaskmaskin,
en konsulents reise til klienten,
eller en advokats reise til domstolen for å prosedere en sak.
Dersom den tidligere nevnte
personen bosatt i Oslo reiser til
kunder i Stavanger og Bergen
ville begge disse to reisene bli
ansett å være fradragsberettiget virksomhetsreiser mellom
hjem og ikke-fast arbeidssted.
Direktoratet presiserer at
reiser til virksomhetens
egne steder (mellom hovedkontor og filialer) kan
være fradragsberettiget
virksomhetsreiser dersom
arbeidet fremstår som
sporadisk og/eller situasjonsbestemt.
kunde. Og motsatt vil det ikke
være fradrag dersom ut- og
hjemreise skjer til og fra et fast
arbeidssted f.eks. en filial.
Dagreiser mellom ikke-faste
arbeidssteder vil være virksomhetsreiser med fradragsrett for påløpt merverdiavgift.
Det samme gjelder reiser mellom fast arbeidssted og ikkefast arbeidssted. Men ved reiser mellom fast og ikke-fast
arbeidssted
mener
direktoratet at en må vurdere hvorvidt deler av reisen likevel er
en privatreise.
I slike tilfel-
Reiser mellom flere
arbeidssteder
Det er bare ved reise mellom
hjem og fast arbeidssted hvor
fradraget er avskåret. Reise
mellom flere arbeidssteder vil
som utgangspunkt være fradragsberettiget
virksomhetsreise. For utreise og hjemreise
vil turen være fradragsberettiget
så lenge reisen er til og fra et ikkefast arbeidssted – typisk til en
Ved arbeidsutleie skal samme
vurdering legges til grunn, også
om innleier betaler for reiseutgiftene.
Overnatting i tilknytning til
reiser
Dersom det på reisen mellom
ulike arbeidssteder skjer en
overnatting, kan reisen
endres til å bli virksomhetsrelatert.
Overnatting
tilknyttet
virksomhetsreiser vil som
utgangspunkt være fradragsberettiget.
Lang reisevei, eller at
arbeidsstedet er i utlandet vil i seg selv ikke gi
grunnlag for fradragsrett
verken for reiseutgifter
eller overnatting. Dersom
det kreves en eller flere
overnattinger i tilknytning
til reise mellom hjem og
arbeidssted, må overnattingen vurderes selvstendig opp mot fradragsretten.
Reiser på grunn av tilkalling utenom ordinær arbeidstid kan også være
fradragsberettiget.
Et
eksempel er reiseutgifter
for ansatte som arbeider
en søndag for å rydde etter brann i virksomhetens
lokaler. Selv om arbeidet
foregår på fast arbeidssted, vil reiseutgiftene
være fradragsberettiget
som virksomhetsreise.
Reiser til kurs, seminarer betalt av virksomheten må som
utgangspunkt vurderes som en
virksomhetskostnad.
Reiser mellom faste arbeidssteder vil i utgangspunktet ikke
være fradragsberettiget så lenge reisen mellom arbeidsstedene og til/fra hjemmet skjer
samme dag.
ler er det bare mer-reisen
som vil være fradragsberettiget.
Som eksempel brukes en person bosatt i Oslo som reiser fra
sitt hjem til kunde i Stavanger.
Samme dag reiser han videre
til sitt faste arbeidssted som er
hovedkontoret i Bergen. Begge
reisene er som utgangspunkt
virksomhetsreise, men fordi reisen samlet sett er en reise fra
hjem til fast arbeidssted (OsloBergen, via Stavanger) mener
direktoratet at bare merverdiavgift på merreisen som følge
av kundebesøket kan fradragsføres.
Skattedirektoratet
presiserer at det er forskjell på
fradragsretten for henholdsvis
boliger (fast eiendom) og brakker. Det er fortsatt avskåret fradragsrett for merverdiavgift på
utgifter tilknyttet fast eiendom
som dekker bolig eller velferdsbehov.
Mer om temaet
Du kan lese mer om dette i Sticos Oppslag i emnet «Fradrag
for merverdiavgift på reisekostnader».
14|
TEMA: merverdiavgift
Dokumentasjon av
merverdiavgift i regnskapet
Det er stilt krav til håndtering av merverdiavgift i bokføringen både på
bilagsnivå og mer overordnet i forhold til spesifikasjon i regnskapssystemet.
TEKST:
om omsetningen etter sin art
er avgiftsfri eller unntatt fra av4
giftsplikt .
Reidun Mæhlum
Utgående merverdiavgift
– dokumentasjonskrav
Dokumentasjon av salg må tilfredsstille kravene i bokførings5
forskriften og ved omsetningen av varer og tjenester skal
det utstedes et salgsdokument
i form av faktura, nota, regning
6
eller tilsvarende . Det er samme
krav til en kvittering fra kassaapparatet som til en ordinær
faktura. I salgsdokumentet skal
merverdiavgift spesifiseres og
7
oppgis i norske kroner .
Merverdiavgift på
bilagsnivå
Utgående merverdiavgift
Utgående merverdiavgift skal
beregnes med mindre det kan
dokumenteres at omsetningen er fritatt eller unntatt fra
1
avgiftsplikt .
Dokumentasjon
av de bokførte opplysningene
skal utstedes med korrekt og
fullstendig innhold og vise de
bokførte opplysningenes beret2
tigelse .
Dokumentasjonsplikten gjelder både for plikt til registrering og dokumentasjon av
3
regnskapsopplysningene .
Dersom salgsdokumentet ikke
spesifiseres i henhold til kravene, vil omsetningen i sin ytterste konsekvens ikke anses
som tilstrekkelig godtgjort for
fritak eller unntak fra merverdiavgift. Det skal dermed svares
utgående merverdiavgift selv
Selve salgsdokumentet skal
foreligge på norsk, svensk,
8
dansk eller engelsk . Utstedes
salgsdokumentet på papir må
det ha en trykk- og papirkvalitet som sikrer lesbarhet i hele
oppbevaringsperioden på 10
9
år etter regnskapsåret slutt .
Dette gjelder også utskrifter fra kassaapparat. Elektroniske salgsdokument i form av
EDI eller Internett-registrerte
bilag må foreligge i et ikke di10
rekte redigerbart format
.
Skattedirektoratet har akseptert faktura i HTML-format eller
pdf-format, men ikke Word- eller
11
Excel-fil .
Salgsdokumentets innhold
Dokumentasjon av salg
kan
være faktura, regning, kassakvittering eller lignende ut12
stedt av selger , og må i det
minste tilfredsstille følgende
13
formkrav :
• Nummert, enten forhåndsnummerert på trykte blanketter, eller ved maskinelt tildelte
nummer i et fakturasystem
• Datert
• Selgers navn og organisasjonsnummer. Er selger registrert i
Merverdiavgiftsregisteret skal
organisasjonsnummeret
etterfølges av bokstavene MVA
• Kjøpers navn, samt adresse,
eller organisasjonsnummer
• Ytelsens art og omfang
• Leveringstidspunkt (dog ikke
for varer ekspedert gjennom
speditør, ved postordre o.l.
når salgsdokumentet følger
forsendelsen)
• Leveringssted (men ikke når
stedet er uten betydning,
f.eks. ved juridisk bistand)
• Vederlag og betalingsforfall.
Det er krav til at merverdiavgiften oppgis i norske kroner, men vederlag og avgiftsgrunnlaget kan angis i annen
valuta.
Skattedirektoratet
14
anbefaler likevel at også avgiftsgrunnlaget oppgis i norske kroner, ettersom både
TEMA: merverdiavgift | 15
hvilke satser, eventuelt varelinjer hvor det ikke skal beregnes
merverdiavgift, idet slike salg
skal fremgå for seg og summeres særskilt.
Angivelse av selger
Selger skal oppgi organisasjonsnummeret og det navnet som
er knyttet til organisasjonsnummeret, dvs. virksomhetens
foretaksnavn. Selger kan også
ta med registrert bedriftsnavn
i salgsdokumentet. Er selger
registrert i Merverdiavgiftsregistrert skal organisasjonsnummeret etterfølges av bokstavene MVA. Skattedirektoratet
17
har uttalt at kravet til å oppgi
bokstavene ikke kan fravikes.
Det vil for eksempel ikke være
tilstrekkelig at organisasjonsnummeret etterfølges av bokstavene VAT isteden for, selv om
salgsdokumentet er utstedt på
engelsk.
grunnlaget og merverdiavgiften skal innberettes i norske
kroner på omsetningsoppgaven
• Eventuell merverdiavgift og
andre avgifter tilknyttet salget
Krav til angivelse av ytelsen art
og omfang
Selger må spesifisere ytelsen
slik at korrekt bokføring kan
skje på grunnlag av salgsdokumentets innhold. Dette har
betydning for om det skal beregnes
merverdiavgift
(omsetningen kan være fritatt eller unntatt fra avgiftsplikt) og
for hvilken merverdiavgiftssats
som skal benyttes (25 %, 15 %
eller 8 % merverdiavgift).
Underdokumentasjon
Dersom nødvendig informasjon
ikke fremgår av selve fakturaen,
kan det henvises til underdokumentasjon som avtaler, pakk-
sedler, ordresedler, følgeskriv
eller lignende. Hvis dokumentasjon av kjøp består av flere
dokumenter, må fakturaen ha
en henvisning til de andre dokumentene og vil ikke anses som
fullstendig uten i kombinasjon
med tilleggsinformasjonen.
Angivelse av merverdiavgift
Avgiftspliktig og avgiftsfritt salg,
beregnet merverdiavgift ved
15
snudd avregning og salg som
er unntatt fra avgiftsplikt, skal
fremgå hver for seg og summeres særskilt. Det samme gjelder
dersom salget avgiftsberegnes
med flere ulike merverdiavgiftssatser: Hver sats skal fremgå
for seg og summeres særskilt.
I den forbindelse har Skatte16
direktoratet
lagt til grunn at
det ikke er krav om å spesifisere merverdiavgift for hver
varelinje. Salgsdokumentet må
imidlertid innrettes slik at det
ikke er tvil om hvilke varelinjer
som skal avgiftsberegnes med
Er selger et aksjeselskap, allmennaksjeselskap eller filial av
utenlandsk selskap skal også
ordet
«Foretaksregisteret»
18
fremgå av salgsdokumentet .
Ordet «Foretaksregisteret» kan
19
etter direktoratets syn
ikke
forkortes, men må skrives fullt
ut. Ordet skal skrives på norsk,
selv om det faktureres til utlandet. En engelsk oversettelse kan
settes i parentes i tillegg (the
Register of Business Enteprises). Det er ikke krav til plassering av teksten, men Foretaksregisteret selv anbefaler at det
plasseres over eller foran organisasjonsnummeret.
›››
1. Merverdiavgiftsloven § 15-10 annet ledd
2. Bokføringsloven § 10
3. Merverdiavgiftsforskriften § 15-10
4. Merverdiavgiftsloven § 15-10 annet ledd
5. Bokføringsforskriften § 5-1
6. Merverdiavgiftsforskriften § 15-10
7. Bokføringsforskriften § 5-1-1 nr. 6
8. Bokføringsloven § 12
9. Bokføringsloven § 13 fjerde ledd
10.Bokføringsloven § 10
11.Skattedirektoratets brev av 30.09.2003
12.Bokføringsforskriften § 5-5
13.Bokføringsforskriften §§ 5-1-1 til 5-1-8
14.Uttalelse datert 25.09.2006
15.Bokføringsforskriften § 5-1-1 nr. 7
16.Uttalelse datert 09.02.2010
17. Uttalelse datert 25.09.2006
18. Bokføringsforskriften § 5-1-2 og Foretaksregisterloven § 10-2
19. Skatteinfo 1/2013
16|
Krav til angivelse av kjøper
Selger kan fravike kravet til angivelse av kjøper ved kontantsalg fra detaljist. Dette gjelder
likevel ikke dersom kjøper er
bokføringspliktig og varen eller
tjenesten er beregnet for videresalg eller som direkte innsatsfaktor i produksjon eller tjenesteleveranse.
Selger skal også angi kjøper
når betalingen skjer med kontanter for et beløp på minst
kr 40 000 inkl. merverdiavgift. Uansett plikter selger å
angi kjøper dersom kjøper
ber om det. Typisk kan det
skje ved at selger signerer og
stempler dokumentasjonen.
Unntatt omsetning
I utgangspunktet er det avgiftsplikt for all omsetning av varer
og tjenester med mindre annet
20
er lovbestemt . I merverdiavgifts-lovens kapittel 3 er det gitt
en rekke unntak, og omsetningen rammes derfor ikke av avgiftsplikt. Unntatt omsetning
vil dokumenteres ved at det i
salgsdokumentet redegjøres for
når og hva som selges. Dette
vil være i henhold til bokfø21
ringsforskriftens
krav om at
salgsdokumentet skal inneholde
opplysninger om ytelsens art og
omfang samt tidspunkt og sted
for levering. Systemteknisk er
omsetningen avgiftspliktig dersom den ikke faller inn under ett
av unntakene.
Fritatt omsetning
Fritatt omsetning er etter sin
art avgiftspliktig, men det skal
likevel ikke svares merverdiavgift i forbindelse med omsetningen (nullsats). Omsetning som
er fritatt for merverdiavgift er
regulert i kapittel 6 i merverdiavgiftsloven. På samme måte
som for unntatt omsetning skal
fritaket dokumenteres ved at
det i salgsdokumentet opplyses om ytelsen art og omfang
samt tid og sted for levering.
Vær imidlertid oppmerksom på
at lovgiver i en rekke tilfeller
har fastsatt vilkår om at fritaket
skal legitimeres med tilleggsinformasjon i form av bestillinger
og erklæringer fra kjøper, tolldeklarasjoner og attest for utførsel (utførselsdeklarasjoner),
krav til føring på egne konti eller bruk av egne koder, bruk av
skriftlige avtaler eller bruk av
ferdig fastsatte skjema som RD0032. I slike tilfeller skal både
salgsdokumentet og tilleggsinformasjonen oppbevares som
primærdokumentasjon i hele
oppbevaringsperioden.
Både
faktura og tilleggsopplysningene skal oppbevares samlet, eller
ved bruk av gjensidig henvisning mellom dokumentene.
Inngående merverdiavgift
Inngående
merverdiavgift
skal dokumenteres med bi22
lag .
Kjøpsbilaget
skal
i
utgangspunktet
inneholde
alle
opplysninger
som
kreves av et salgsdokument for at
den inngående merverdiavgiften
kan føres til fradrag. Et bilag som
oppfyller vilkårene oppstilt i bokføringsforskriften vil være tilfredsstillende dokumentasjon av
inngående merverdiavgift. Uten
slik tilstrekkelig dokumentasjon
kan ikke inngående merverdiavgift fradragsføres.
Dokumentasjon av kjøp kan
være faktura, regning, kassakvittering eller lignende ut23
stedt av selger . Selve kjøpsdokumentasjonen må tilfredsstille
alle de tidligere nevnte formkravene som bokføringsforskriften
24
oppstiller .
Krav til angivelse av ytelsen art
og omfang
Ved dokumentasjon av kjøp må
kjøperen selv ha mulighet til å
se hva dokumentasjonen gjelder. Kravene til dokumentasjon
av salg kan dermed ikke ses
isolert fra kravene til dokumentasjon av kjøp. Selger må derfor spesifisere ytelsen slik at
korrekt bokføring av kjøpet er
mulig. Skattedirektoratet har
25
uttalt
at en spesifikasjon av
ytelsens art og omfang vil være
med å sikre korrekt bokføring
av kjøpet. Samtidig vil det muliggjøre etterkontroll av at bokføringen er i overensstemmelse
med pliktig regnskapsrapportering, både med hensyn til skatt,
merverdiavgift og regnskap.
Angivelse av selger
Når selger er registrert i Merverdiavgiftsregistrert skal organisasjonsnummeret etterfølges
av bokstavene MVA. Salgsbilag
som avviker fra formkravene
skjerper kravet til kjøpers aktsomhet, og dersom organisasjonsnummeret og/eller bokstavene MVA ikke er angitt i
salgsdokumentet må kjøper
vurdere om det er fradragsrett
for merverdiavgiften. Dersom
kjøper vet eller burde visst at
selger ikke er registrert vil det
ikke være fradragsrett for inngående merverdiavgift. Også
Høyesterett har lagt til grunn
at en virksomhet ikke har fradragsrett i de tilfeller hvor det
kan påvises kvalifisert uaktsom26
het . Det vil dermed ikke være
tilstrekkelig at kjøper undersøker med selger om virksomheten er registrert. Registreringsforholdet må undersøkes
i offentlige registre, og kjøpers
aktsomhetsplikt anses oppfylt
ved at det tas utskrift fra Enhetsregisteret som eventuelt
bekrefter at virksomheten er
registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Utskriften må oppbevares sammen med fakturaen
som primærdokumentasjon i
hele oppbevaringsperioden.
Skattedirektoratet har drøftet
fradragsretten når selgers organisasjonsnummer
og/eller
bokstavene MVA mangler på
27
fakturaen . Selv om organisasjonsnummeret og/eller bokstavene MVA ikke er påført fakturaen vil det være fradragsrett
for inngående merverdiavgift
TEMA: merverdiavgift | 17
når selger er registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Hvis selger ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, men offentlig
registre uriktig oppgir at selger
er momsregistrert, foreligger
det fradragsrett selv om selgers
organisasjonsnummer og/eller
bokstavene MVA mangler. Forutsetningen er at det ikke foreligger andre forhold som burde
påkalle kjøpers aktsomhet ytterlig.
Krav til angivelse av kjøper
Ved kontantsalg av varer og tjenester som er beregnet for videre-salg eller direkte innsatsfaktor
i produksjon, må kjøper påse at
selger angir kjøpers navn i
salgsdokumentet. Ved andre
kontantsalg hvor vederlaget er
lavere enn kr 1 000 inkl. merverdiavgift trenger ikke kjøpers
navn å fremkomme av salgsdokumentet. Dersom kjøper etter
sistnevnte regel ikke er angitt i
salgsdokumentet (for eksempel
kassakvittering) kan den som
foretar kjøpet påføre formålet
eller bruksområdet for varene
og tjenestene, samt datere og
signere dokumentet.
Ved andre kontantsalg med beløp høyere enn kr 1 000 men
lavere enn kr 40 000, kan selger påføre navnet til kjøper
manuelt, samt signere og stemple
salgsdokumentet. Dette er aktuelt
hvor kjøper skal benytte dokumentasjon som grunnlag for å
fradragsføre inngående merverdiavgift.
Alternativt kan kjøpet dokumenteres med kopi av kontoutskrift
sammen med kjøpsdokumenta-
›››
20.
21.
22.
23.
24.
25.
26.
27.
Mval § 3-1 første ledd
Bokføringsforskriften § 5-1-1
Merverdiavgiftsloven § 15-10 første ledd
Bokføringsforskriften § 5-5
Bokføringsforskriften §§ 5-1-1 til 5-1-8
Uttalelse av 1.11.2007
Høyesteretts kjæremålsutvalg kjennelse
30.06.1994 (Dyb)
Uttalelse datert 25.04.2008
18|
Tema: merverdiavgift
sjonen når virksomheten betaler med eget betalingskort. Bokføringsstandardstyret
mener
det ikke er nødvendig å påføre
den bokføringspliktiges navn
når det betales med dennes
betalingskort og kopi av kontoutskrift vedlegges som del av
28
kjøpsdokumentasjonen . Kortnummeret identifiserer kjøper i
stedet for navnet og dette anses
å være i samsvar med gjeldende
rett i de tilfeller hvor det ikke er
plikt til å føre transaksjonene
over kunde- og leverandørspesifikasjonen.
Vær imidlertid oppmerksom på
særregelen om tap av fradrag
for inngående merverdiavgift
ved kontant oppgjør på minst
29
kr 10 000 . Fradrag innrømmes bare dersom betaling skjer
via bank, f.eks. ved innbetaling
med bruk av kontantkort eller
kredittkort via betalingsterminal eller elektronisk girering fra
konto til konto. Det sentrale om
betaling er skjedd via bank er
at det må være sporbart hvem
som er betaler og betalingsmottaker, opplysninger om beløpet
og tidspunkt for oppgjør.
der dette er åpenbart.
Ansattes utlegg
Når ansatte legger ut på vegne
av virksomheten med sine egne
kontanter eller eget betalingseller kredittkort, er det heller
ikke nødvendig at kjøpers navn
framgår av salgsdokumentet
selv om beløpet er større enn kr
30
1 000 . I slike tilfeller skal den
ansatte utarbeide og signere
en datert oppstilling som viser
hvilket kjøp som er foretatt og
formålet eller bruksområdet for
varen og tjenesten. Dog er det
ikke nødvendig å angi formålet
Fellesanskaffelser
For
fullstendighetens
skyld
nevner vi at hver av partene
i
et
interessefellesskap kan fordele inngående
merverdiavgift på fellesanskaffelsen slik at hver deleier får fradrag tilsvarende sin eierbrøk.
Dersom leverandør fakturerer
hele anskaffelsen til en av deltakerne, vil denne kunne splitte
fakturaen og merverdiavgiften
på de enkelte andre interessentene. Det utstedes da en delfaktura med bruttobeløp til den en-
Er varen eller tjenesten beregnet
for videresalg eller som direkte
innsatsfaktor i produksjon, må
den ansatte alltid sørge for at
selger påfører arbeidsgiverens
navn på salgsdokumentet.
TEMA:
kelte, og sammen med kopi av
originalfaktura og fordelingsliste
vil dette legitimere fradrag for
inngående merverdiavgift.
Innførselsmerverdiavgift
Ved innførsel av varer til Norge
skal det beregnes merverdiav31
gift
og denne oppkreves av
Tollvesenet i forbindelse med
32
varens tollbehandling . Beregnet
merverdiavgift ved innførsel kan
ikke føres til fradrag på grunnlag
av fakturaen. Det er innførselsdeklarasjonen med Tollvesenets
fastsettelse av innførselsmer33
verdiavgiften som legitimerer
fradragsrett for inngående mer34
verdiavgift ved import . Ved
periodisering er det datoen
for fortolling som skal legges
til grunn og innførselsmerverdiavgiften føres til fradrag i omsetningsoppgaven i
den terminen fortollingen har
skjedd. Virksomheter må dermed bokføre selve varekjøpet
på grunnlag av fakturaen og
oppbevare fakturaen sammen
med de ordinære bilagene.
Både fakturaen og innførselsdeklarasjonen må oppbevares
som primærdokumentasjon i
10 år.
Dersom virksomheten har
tollkreditt er det imidlertid
akseptert bokføring av innførselsmerverdiavgift på grunnlag av mottatt kontoutdrag.
Kontoutdraget vil alene ikke
dokumentere fradrag for inngående merverdiavgift. I tillegg til
kontoutdraget må derfor også
de originale innførselsdeklarasjonene oppbevares. Kontoutdrag utstedes og dateres normalt i måneden etter at varene
er deklarert. Dato på kontoutdraget vil dermed ikke styre
fradraget for innførselsmerverdiavgiften.
Ved
bokføringen
av kontoutdraget er det derfor
godtatt at virksomheten benytter den siste datoen i den måneden innførselsdeklarasjonene
er datert, altså den siste dagen
i den måneden varene ble im-
portert til Norge. Virksomheter
med tollkreditt må dermed bokføre selve varekjøpet på grunnlag av fakturaen og oppbevare
fakturaen med de ordinære
bilagene. Kopi av faktura kan
oppbevares sammen med innførselsdeklarasjonen i en egen
mappe sortert på dato, mens
innførselsmerverdiavgiften bokføres på grunnlag av mottatt
kontoutdrag. Deklarasjonene og
fakturakopien kan da avstemmes mot kontoutdraget i regnskapet, eventuelt kan en kopi av
kontoutdraget arkiveres foran
de aktuelle deklarasjonene.
merverdiavgift | 19
Bokføringsspesifikasjon
Bokføringsspesifikasjonen, også
kalt bilagsjournal, posteringsjournal eller lignende, skal vise
alle bokførte opplysninger pr.
35
periode i ordnet rekkefølge .
Den skal blant annet vise relevante behandlingskoder pr.
transaksjon. Dette omfatter
blant annet merverdiavgiftskoder. Merverdiavgiften kan enten beregnes manuelt og føres
direkte mot den aktuelle merverdiavgiftskonto eller beregnes
automatisk ved bruk av mvakoder på den/de resultat- eller
balansekonto(er) som bilaget
føres på. Omsetningen og merverdiavgiftskodene
for
utgående merverdiavgift
kan eventuelt registreres
i en fakturajournal, som
i så fall blir en underspesifikasjon av bokføringsspesifikasjonen.
Kontospesifikasjon
Kontospesifikasjonen, eller hovedbok som den
tradisjonelt er kalt, skal
vise alle kontoer pr. periode, hvor det for hver
konto fremgår alle pos36
ter i ordnet rekkefølge .
Den skal også vise relevante behandlingskoder,
som mva-koder, for den
enkelte post.
Krav til behandling av
merverdiavgift i
regnskapssystemet
Dokumentasjon av merverdiavgift skjer gjennom selve bokføringen av utgående eller inngående salgsdokument. Det er
opplysninger i selve salgsdokumentet, eventuelt salgsdokumentet sammen med tilleggsopplysninger, og bruk av egne
konti eller merverdiavgiftskoder
ved selve bokføringen som dokumenterer grunnlag for merverdiavgiftssats, avgiftsfri eller
unntatt omsetning.
Bruk av merverdiavgiftskoder
Det finnes ikke noen egen norsk
standard for mva-koder, slik som
for kontoplanen. Nummer på
kodene og deres betydning vil
derfor variere. De fleste regnskaps-systemer vil ha et sett
med mva-koder for beregning
av utgående og inngående av-
›››
28. Delrapport III pkt 10.3.1
29. Merverdiavgiftsloven § 8-8
30. Bokføringsforskriften § 5-5
32. Skattebetalingsloven § 2-4
34. Merverdiavgiftsloven § 8-1 jf bokføringsforskriften § 5-5a
35. Bokføringsforskriften § 3-1 første ledd
nr. 1
20|
Tema: merverdiavgift
gift med ulike satser, beregning
av snudd avgift ved kjøp fra utlandet av fjern-leverte tjenester, forholdsmessig fradrag for
merverdiavgift, samt eventuelle koder for direktepostering
av merverdiavgift. Når transaksjonen bokføres med korrekt mva-kode på den aktuelle
resultat- eller balansekonto vil
merverdiavgiften bli automatisk
generert i systemet og overført
til riktig merverdiavgiftskonto.
I tillegg vil grunnlaget for merverdiavgiften som skal være
med i omsetningsoppgaven og i
merverdiavgiftsspesifikasjonen
i regnskapet bli beregnet.
Dokumentasjon av mva-koder
Dokumentasjon av hvordan systemgenererte poster kan etterprøves skal foreligge og oppbevares som en del av regnskapet i
de tilfeller det er nødvendig for å
kunne kontrollere bokførte opp37
lysninger på en enkel måte .
Som nevnt over vil merverdiavgiften genereres automatisk i
regnskapssystemet ved hjelp av
mva-koder. Oversikt over disse
kodene må foreligge, men i de
fleste tilfeller vil betydningen av
disse kodene fremgå av spesifikasjonene. Det vil da ikke være
behov for en separat dokumentasjon av kodene. For virksomheter som har mva-koder som
generer forholdsmessig fradrag
for inngående avgift, vil en slik
dokumentasjon være nødvendig.
Spesifikasjon av
merverdiavgift
For hver momsperiode skal det
utarbeides en egen merverdiav38
giftsspesifikasjon . Denne kan
enten produseres automatisk i
regnskapssystemet eller settes
opp manuelt, for eksempel i et
regneark. Formålet med spesifikasjonen er hovedsakelig å forenkle avstemmingen av opplysningene i omsetningsoppgaven
mot regnskapets tall.
Spesifikasjon på kontonivå
Etter dagens forskriftstekst
skal spesifikasjonen vise både
utgående og inngående merverdiavgift og grunnlaget for
avgiften i den enkelte avgiftstermin spesifisert pr. den
enkelte konto i regnskapet.
Spesifikasjonen skal også vise
avgiftsfri omsetning og uttak, omsetning som omfattes av reglene for omvendt
avgiftsplikt, samt omsetning
som er unntatt fra avgift. Spesifikasjonskravet
gjelder
uavhengig av om avgiften er
direktepostert eller beregnet
ved hjelp av merverdiavgiftskoder.
Ved en kontroll vil det være relativt enkelt å regne ut avgiftsbeløpene basert på avgiftsgrunnlaget og sammenholde disse
mot avgiften som innrapportert
i omsetningsoppgaven. Bestemmelsen er derfor foreslått endret slik at det er tilstrekkelig
at kun grunnlaget for avgiften
fremkommer av spesifikasjo39
nen .
Spesifikasjonen skal vise totalt
avgiftsgrunnlag på den enkelte
konto. Dette kan løses på to måter i regnskapet:
• Bruk av «rene» kontoer. Det
vil si at det opprettes egne
kontoer for transaksjoner med
de ulike merverdiavgiftssatser
TEMA:
merverdiavgift | 21
og for transaksjoner som er
unntatt avgiftsplikt. I praksis
har det vært vanlig å gjøre
dette for salgskontiene.
• Spesifikasjon ved bruk av andre behandlingskoder i regnskapet.
Hvilken løsning som benyttes
er underordnet så lenge omsetningsoppgavene kan avstemmes mot regnskapet på en tilfredsstillende måte. Det vil i
praksis være lite hensiktsmessig å benytte rene kontoer for
grunnlaget for inngående merverdiavgift. Produsenter av regnskapssystem bør derfor løse
kravet til avstemming av inngående merverdiavgift ved hjelp
av behandlingskoder. Avstemming av grunnlag vil da kunne
bli som i eksemplet vist til slutt
i artikkelen. Avstemmingen skal
vise total bevegelse pr. konto
for regnskapsperioden. Dvs.
at også avgiftsfritt kjøp må gå
40
frem av spesifikasjonen .
Grunnlaget for forholdsmessig
fradrag for inngående merverdiavgift må også vises i spesifikasjonen. Dette kan gjøres på
to måter:
• En forholdsmessig andel av
avgiftsgrunnlaget i grunnlagstallene for den aktuelle satsen
• Grunnlaget for forholdsmessig
fradrag spesifiseres separat,
og det tas hensyn til andelen
fradragsberettiget inngående
avgift ved beregning av avgiftsbeløpet.
Også grunnlag for justering av
inngående merverdiavgift skal
fremgå av spesifikasjonen.
Kravene til spesifikasjon gjelder
pr. avgiftstermin. Det er ikke
krav om akkumulerte tall. Spesifikasjon av akkumulerte tall
kan ikke erstatte spesifikasjon
pr. termin.
Spesifikasjon på transaksjonsnivå
Etter dagens forskriftstekst
skal utgående avgift også kunne spesifiseres pr. transaksjon.
Denne bestemmelsen er foreslått utvidet til også å gjelde
inngående avgift. Muligheten
for å spore merverdiavgiften tilbake til den enkelte transaksjon
antas ivaretatt gjennom kravene til angivelse av mva-koder i
bokføringsspesifikasjon og kontospesifikasjon.
I følge forslaget til endring av forskriftsteksten skal også grunnlaget for utgående avgift spesifiseres pr. transaksjon. Mange
regnskapssystemer kan allerede
håndtere et slikt krav ved at det
som nevnt benyttes rene kontoer
i kontospesifikasjonen (hovedboken). For inngående avgift er
det langt flere kontoer, og det er
derfor ikke foreslått innført et
tilsvarende krav for inngående
avgift.
Spesielle problemer knyttet til
bokføring av innførselsmerver41
diavgift
Kravet om spesifikasjon av
grunnlaget for inngående merverdiavgift ved innførsel av
varer kan medføre betydelige
praktiske problemer. Innførselsmerverdiavgiften bokføres
ikke på grunnlag av fakturaen
fra leverandøren i utlandet,
men på grunnlag av innførselsdeklarasjonen (eventuelt kon42
toutdraget fra tollkassereren) .
Det er derfor ikke en direkte
forbindelse mellom bokføring av
fradrag for innførselsmerverdiavgift og grunnlaget avgiften er
beregnet av. Dette kan delvis
løses ved å kode alt innkjøp fra
utlandet med en egen mva-kode som defineres som kjøp fra
utlandet. Denne koden bereg-
›››
36.Bokføringsforskriften § 3-1 første ledd nr. 2
37.Bokføringsloven § 6
38.Bokføringsforskriften § 3-1 første ledd nr. 8
39.Delrapport III kap. 4
40.Artikkel i Revisjon og Regnskap 1/2006
s. 22
22|
TEMA:
merverdiavgift
ner ikke merverdiavgift, men
danner grunnlag for at kjøp fra
utlandet i en periode kan spesifiseres og avstemmes mot fradragsført innførselsmerverdiavgift i samme periode.
Alternativt kan innkjøp fra utlandet bokføres på egne kontoer. Innførselsmerverdiavgiften
bokføres med egen mva-kode
eller på egne kontoer, en kode/
konto for hver avgiftssats, atskilt fra annen inngående merverdiavgift. En slik løsning vil
kunne gi et grunnlag for å foreta
en rimelighetsberegning av fradragsført innførselsmerverdiavgift mot innkjøp fra utlandet.
Beregningen vil ikke stemme
nøyaktig på grunn av bruk av
forskjellige
valutakurser
og
fordi tollverdien fastsettes etter satser som kan avvike fra de
priser som er benyttet i leverandørens faktura. Tollvesenet har
egne omregningskurser for valuta, som kan gi avvik i forhold
til bokført utenlandsk varekjøp i
virksomheten. Videre kan merverdiavgiftsgrunnlaget
bestå
av andre elementer enn bare
vare-kjøpet
(kjøpsfakturaen),
for eksempel transport- og forsikringskostnader.
En slik løsning som beskrevet
ovenfor forutsetter at innkjøp
fra utlandet alltid blir bokført
i samme termin som innførselsmerverdiavgiften
knyttet
til samme innkjøp blir bokført.
I praksis skjer det ikke alltid
slik. Det er ikke uvanlig at fakturaen fra leverandøren i utlandet er datert i en periode, for
eksempel i februar, og varene
ankommer til Norge først i mars
og innførselsdeklarasjonen er
datert i mars. Dette medfører
at
innførselsmerverdiavgiften
vil bli bokført i 2. termin, mens
grunnlaget for beregning av innførselsavgiften kan bli bokført i
1. termin. Det kan også bli stor
tidsforskjell mellom varekjøpet
og tolldeklareringen dersom
varene blir liggende på tollager
over lengre perioder.
Ovenfornevnte
forhold
kan
medføre at en avstemming vil
være unøyaktig og avvik må
aksepteres. En slik avstemming
vil likevel over tid kunne gi et
grunnlag for å vurdere rimeligheten av den fradragsførte merverdiavgiften ved innførsel mot
grunnlaget.
Det er naturlig at også annen
direkteført merverdiavgift som
ikke vil samsvare med bokført
avgiftsgrunnlag
multiplisert
med aktuell sats, behandles på
43
samme måten . Dette kan for
eksempel være tilfelle når det
mottas innenlands faktura hvor
grunnlaget er i fremmed valuta
mens avgiftsbeløpet er angitt i
norske kroner. På grunn av forskjellig omregningskurser hos
kjøper og selger vil det i slike
tilfeller kunne oppstå avvik.
Tema: merverdiavgift | 23
Avvik mellom bokført saldo og
44
avgiftsgrunnlag
Det kan i enkelte tilfeller oppstå forskjell mellom saldoene i
kontospesifikasjonen og avgiftsgrunnlaget benyttet ved utarbeidelse av avgiftsoppgaven. Dette
kan skyldes at merverdiavgiften
skal innrapporteres i den perioden fakturaen er datert, mens
inntekten eller kostnaden normalt skal henføres til den perioden varen eller tjenesten er
levert. Enkelte regnskapssystemer har funksjonalitet for å
periodisere forskjellig for regnskaps- og merverdiavgiftsformål der forskjellene spesifiseres
på lik linje med avgiftsgrunnlaget. På denne måten reduseres
bruken av korreksjonsbilag for
ulik periodisering. Det er derfor
foreslått en endring i forskriftsteksten som synliggjør denne
muligheten. Eventuelle forskjeller mellom beregnet grunnlag i
henhold til kontospesifikasjonen
og innberettet avgiftsgrunnlag
skal forklares. Forskjellene skal
kunne spesifiseres pr. transaksjon for hver avgiftssats som en
del av merverdiavgiftsspesifikasjonen.
41. Uttalelse om god bokføringsskikk GBS 9
42. Merverdiavgiftsloven § 4-11, jf. bokføringsforskriften § 5-5a
43. Delrapport III pkt. 4.3.1
44. Delrapport III pkt. 4.3.1
Eksempel på merverdiavgiftsspesifikasjon på kontonivå
I eksemplet vises kun grunnlagene for avgiften og ikke selve avgiftsbeløpene, noe som er i henhold til forslaget omtalt ovenfor. Spesifikasjonen presenterer grunnlaget for utgående og inngående avgift samlet.
Alternativt kan tallene presenteres i to separate spesifikasjoner.
Konto
Grunnlag utg.
mva.
høy
sats
3000 Varesalg,
høy sats
2 000 000
3030 Varesalg,
middels sats
Grunnlag utg.
mva.
middels
sats
3070 Uttak av
tjenester
Grunnlag avg.
utenl.
tjenester
Avgiftsfritt
Utenfor
avgiftsområdet
Grunnlag
inng.
mva.
høy
sats
Grunnlag
inng.
mva.
middels
sats
Grunnlag
inng.
mva.
lav sats
1 000 000
1 000 000
300 000
100 000
Bevegelse
for
termin
2 000 000
3030 Salgsinntekt
tjenester, lav sats
3060 Uttak av varer
Grunnlag utg.
mva.
lav sats
300 000
20 000
75 000
120 000
10 000
85 000
3100 Varesalg,
avgiftsfritt
3120 Salgsinntekt
tjenester, avgiftsfritt
500 000
500 000
40 000
40 000
3200 Varesalg,
unntatt avgiftsplikt
10 000
10 000
3220 Salgsinntekt
tjenester, unntatt
avgiftsplikt
80 000
80 000
400 000
530 000
3600 Leieinntekt fast
eiendom
100 000
3700 Provisjonsinntekt
125 000
30 000
25 000
150 000
4300 Varekjøp,
høy sats
4310 Varekjøp utland
1 000 000
1 000 000
100 000
100 000
4330 Varekjøp,
middels sats
400 000
6780 Kjøp tjenester
fra utlandet
15 000
15 000
6300 Leie lokaler
Totalt for termin
15 000
200 000
240 0000
1 020 000
340 000
15 000
400 000
565 000
490 000
1 315 000
40 000
400 000
40 000
240 000
24|
Tema: REVIDERT NASJONALBUDSJETT
Revidert
nasjonalbudsjett for 2013
Regjeringen har lagt fram sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2013.
TEKST:
Atle Mæhlum
Den viktigste saken som er omtalt er en vekstpakke med skattetiltak for næringslivet som ble
offentliggjort to dager før fremleggelsen av selve budsjettet.
Budsjettet inneholder blant annet følgende endringer innenfor
Sticos sine fagområder:
Skatt
Vekstpakken for næringslivet
Regjeringen la 5. mai fram forslag til en vekstpakke for næringslivet. Denne er ment å
skulle bedre konkurransekraften, øke lønnsomheten og styrke investeringene i fastlandsbedriftene.
Skatteendringene
for fastlandsøkonomien understøttes av endringer i petroleumsskattesystemet. Tiltakene
er fullfinansiert slik at skattenivået holdes uendret. Følgende
endringer for fastlandsbedrifter
foreslås iverksatt fra 2014:
• Reduksjon av skattesatsen for
upersonlige skattytere (aksjeselskaper mv.) fra 28 til 27 %.
• Reduksjon av skatten på
næringsinntekt for personlig
næringsdrivende
(enkeltersonforetak og deltakere i deltakerlignede selskaper) tilsvarende som for upersonlige
skattytere. Siden personlig
næringsdrvende og personlige deltakere kan ha inntekter som knytter seg til flere
kilder, herunder lønnsinntekt
mv., vil disse ikke omfattes
av skattesatsreduksjonen. I
statsbudsjettet for 2014 som
kommer høsten 2013 vil regjeringen legge fram forslag
til en praktisk gjennomføring
av skatteletten som gir mest
mulig likebehandling.
• Innføring av 10 % startavskrivning for maskiner og andre
driftsmidler i saldogruppe d.
Dette innebærer at den skattemessige avskrivningen blir
30% av kostprisen i det året
driftsmidlet aktiveres. I de resterende årene benyttes den
ordinære avskrivningssatsen
på 20 %.
• Styrking av Skattefunnordningen med om lag 100 millioner kroner. Regjeringen vil
komme tilbake med konkrete
forslag til utvidelser i Skattefunn-ordningen i statsbudsjettet for 2014.
For å dekke inn lettelsene foreslås følgende endringer fra
2014:
• Finansdepartementet sendte
11. april på høring et forslag
om å begrense fradraget for
rentekostnader i konsernforhold. Forslaget vil motvirke at
flernasjonale konsern flytter
overskudd ut av landet og på
den måten reduserer skatten
som betales til Norge.
• Økning av verdsettelsen av
sekundærboliger
og
næringseiendom i formuesskatten fra 50 til 60 % av beregnet markedsverdi.
I tillegg foreslås følgende endring
i skattereglene for petroleumsselskaper fra datoen for offentliggjøring av vekstpakken, 5.
mai 2013:
• Friinntektssatsen i petroleumsskatten settes ned fra 7,5 til
5,5 %. Friinntekt er et ekstrafradrag i særskattegrunnlaget som med dagens regler beregnes som 7,5 %
av investeringens kostpris
i fire år fra og med det året
investeringen
er
foretatt.
Den
samlede
friinntekten
reduseres dermed fra 30 til
22 % regnet nominelt over
friinntektsperioden.
TEMA: REVIDERT NASJONALBUDSJETT | 25
Andre endringer i
skattereglene
Følgende endringer foreslås å
gjelde fra datoen for fremleggelse av budsjettet, 7. mai 2013:
• Endringer i ligningsloven og
merverdiavgiftsloven
som
gjør unntak fra advokaters
taushetsplikt på skatte- og
avgifts-området. Skatteetaten skal få rett til å få samme
opplysninger fra advokaters
klientkonto som de får fra andre bankkonti. Formålet med
forslaget er å hindre at skattytere og avgiftssubjekt kan
unngå kontroll fra skatte- og
avgiftsmyndighetene ved at
pengeoverføringer går via
konti som hører til advokater
og andre tredjeparter med
lovbestemt taushetsplikt, eller at de oppbevarer midler på
konti som hører til slike tredjeparter.
• Reglene om innrapportering
av tredjepartsopplysninger i
ligningsloven § 5-5 nr. 3 endres slik at alle som utbetaler
erstatning for personskade og
tap av forsørger blir omfattet
av innrapporteringsplikten.
• Skattekontoret gis hjemmel til
å endre sitt vedtak til fordel
for skattyteren under den forberedende klagesaksbehandlingen dersom det finner klagen begrunnet. Formålet med
forslaget er å redusere tallet på saker for skatteklagenemnda. Forslaget kan også
føre til kortere saksbehandlingstid i saker der skattekontoret gir skattyteren medhold
i klagen. Departementet foreslår i tillegg en endring i reglene om sakskostnader for
at skattyteren skal ha samme
rett til å få dekket slike kostnader når skattekontoret gjør
om vedtaket som når skatteklagenemnda gir skattyteren
medhold i klagen.
• Finansdepartementets kompetanse til å treffe vedtak etter skatteloven § 5-50 annet
ledd bokstav e om skattefrie
gevinster oppheves. Skatteetaten vil etter dette ta stilling
til om alle vilkårene for skattefritak for gevinst fra offentlig tilgjengelig tiltak arrangert
av massemedier er oppfylt.
Arbeidsgiveravgift og
trygdeavgift
• Fribeløpet i arbeidsgiverav-giften i sone 1 a justeres ned til
450 000 kroner og til 225 000
kroner for veitransport fra 1.
juli 2013. Endringen blir gjort
for å komme under grensen
for bagatellmessig støtte i
EØS-avtalens
statsstøtteregler. Bagatellmessig støtte må
samlet være under 200 000
euro over en rullerende treårsperiode. Det årlige fribeløpet i arbeidsgiveravgiften skal
altså utgjøre inntil en tredjedel av den samlede grensen
for tre inntektsår på 200 000
euro.
• Presisering av folketrygdloven
23-3 annet ledd nr. 2 slik at
det fremgår at det skal svares
trygdeavgift med mellomsats
av arbeidsgodtgjørelse til deltaker i deltakerlignet selskap
i fiskerinæringen. Endringen
foreslås å gjelde fra og med
inntektsåret 2013.
• Produktavgiften på førstehåndsomsetning av fisk økes
fra 2,6 til 3,0 % fra 1. juli
2013.
Særavgifter
• Vrakpantavgiften på biler heves fra 2 500 til 3 000 kroner fra
1. juli 2013.
• Vektfradraget på ladbare hybrid-biler økes til 15 % fra 1.
juli 2013.
Merverdiavgift
Forenklinger i
representantordningen
Departementet foreslår at mvarepresentanter ikke lenger skal
ha ansvar for betaling av merverdiavgift. Dette gjelder kun i
de tilfeller der norske myndigheter har inngått avtale med den
utenlandske næringsdrivendes
hjemland om utveksling av opplysninger og gjensidig bistand til
innfordring mv. av merverdiavgiftskrav. Forslaget innebærer
at representanten ikke lenger
vil være solidarisk ansvarlig for
kravet og avgiftsmyndighetene
kan ikke inndrive kravet hos
denne. Både representanten og
den utenlandske virksomheten
vil fortsatt være ansvarlig for at
bokføringsplikten etter bokføringsloven overholdes.
I tillegg vil kravet om å sende
salgsdokumentene
gjennom
merverdiavgiftsrepresentanten
bli fjernet. Representanten kan
i stedet motta elektronisk kopi
av salgsdokumentet hvor disse
opplysningene er forhåndsutfylt. Dersom faktura ikke sendes gjennom representanten
må den utenlandske næringsdrivende sørge for at representantens navn og adresse fremgår
av salgsdokumentet.
Departementet foreslår at endringen trer i kraft 1. juli 2013.
Les mer om dette i egen artikkel
side 30.
Videre behandling
Forslagene i budsjettet skal nå
behandles av Stortinget, som
vedtar de endelige endringene
mot slutten av juni.
26|
Tema: FOKUS PÅ LØNNSOMHET
Forskjellen på
konkurs og overlevelse
Det ble åpnet 836 konkurser i 1. kvartal i år. Kunne gode
likviditetsprognoser berget noen av disse foretakene?
TEKST:
Stein Mortensholm
Journalist i Sticos
Det har vært en jevn nedgang
i konkurser de siste tre årene,
men i årets første kvartal steg
altså tallene igjen, med åtte
prosent målt mot 1. kvartal i
fjor. Verst gikk det utover varehandel og reparasjon av motorvogner, som utgjorde en tredjedel av foretakskonkursene som
ble åpnet.
Det er en egen historie bak hver
eneste konkurs, men det er etter hvert blitt mange historier å
lære av. SSBs undersøkelse Nyetablerte foretaks overlevelse
og vekst 2005-2010 viste at bare
tre av ti foretak som ble etablert
i 2005 levde fortsatt fem år etter.
Bare 22 prosent av enkeltpersonforetakene overlevde, mens
47 prosent av aksjeselskapene
fortsatt holdt dørene åpne etter
fem års drift. SSB peker på antall sysselsatte ved etableringen
som en av faktorene som øker
sannsynligheten for overlevelse.
Hele 71 prosent av foretakene
som hadde fem eller flere ansatte i 2005, var fortsatt aktive
i 2010.
Som for hver konkurs, er det
også en egen historie som forklarer hvorfor en bedrift overlevde. Det er ingen tvil om at
likviditetsstyring er en faktor
som mange vil peke på, både
som årsak til hvorfor man overlevde – eller ikke greide det.
For rask vekst
Selskapet Link Entrepenør vokste på kort tid fra 60 til 100
millioner kroner i omsetning og
hadde 48 ansatte da det etter
tre års drift måtte melde oppbud i april i år.
- I fjor fikk vi et underskudd på
rundt fem millioner kroner, som
TEMA: FOKUS PÅ LØNNSOMHET | 27
gjorde at vi fikk en veldig presset likviditetssituasjon. Det har
vært lite aktivitet på vinteren og
vi mistet tilgangen på likviditet,
sa styreleder Arild Hopstad til
Adresseavisen om årsakene til
at selskapet gikk over ende. Han
la til i intervjuet at veksten gikk
for raskt.
til at Teknobygg Entreprenør
gikk konkurs sist høst.
Riktig beslutningsgrunnlag
Med denne innsikten og regnskaps- og revisjonsbransjens
utvikling i de siste årene, er det
liten tvil om at fokuset på
Hurtig vekst planla også
Maja Eiendom. Fra første
Bare tre av ti foretak
driftsår i 2011, med 582
millioner kroner i omsetsom ble etablert i 2005 levde
ning, skulle konsernet vokfortsatt fem år etter.
se til 3,6 milliarder kroner
i omsetning på fire år. Da
datterselskapet Teknobygg
rådgivning både er riktig og bør
Entrepenør gikk konkurs, forforsterkes.
klarte gründer Morten Christensen det slik overfor Adresseavisen.
- Den ambisiøse vekststrategien, uten forankring i tilstrekkelig arbeidskapital og likviditetsstyring,
sammen
med
manglende ledelse, er årsakene
God likviditetsstyring handler
naturligvis ikke bare om å unngå
konkurs, det handler også om å
ha et mest mulig oppdatert og
riktig beslutningsgrunnlag til-
gjengelig når man planlegger
drift og investeringer.
Sticos lanserer nå et verktøy
for likviditetsprognoser som
integreres med regnskapssystemene og dermed leser saldo
og transaksjoner daglig. Denne
datafangsten gjør det mulig å
ha en oppdatert likviditetsprognose som er oppdatert
med faktiske regnskapstall for
tidspunktet man er kommet til
i året.
Dermed har brukeren et korrekt beslutningsgrunnlag å
basere sin rådgivning på, og
kan med utgangspunkt i fakta
og sin kompetanse peke på nødvendige grep kunden er nødt til
å foreta. Før likviditetsproblemer oppstår, eller innkjøp og
andre investeringer iverksettes
på feil tidspunkt.
Sticos Prognose blir en del av
Sticos Regnskapsmetodikk fra
31. mai. Les mer om produktet
på de neste sidene.
Etter tre år med jevn nedgang etter finanskrisen ser vi nå
en stigning i antall konkurser som åpnes. 10% flere konkurser ble åpnet 1. kvartal i år målt mot 1. kvartal 2012.
Kilde: SSB
Bare 22 prosent av enkeltpersonforetakene etablert i
2005 overlevde 5 år senere, mot 47 prosent av aksjeselskapene.
28|
Tema: FOKUS PÅ LØNNSOMHET
Nyheter i Sticos Regnskapsmetodikk:
Fokus på lønnsomhet
Nå kommer to nyheter som er lønnsomme for deg som er regnskapsfører. Du får både enklere avstemming og likviditetsprognoser i Sticos
Regnskapsmetodikk.
Innhold i programeksempler er kun ment som en illustrasjon.
FULL KONTROLL
Sticos Regnskapsmetodikk lanserer denne våren to nye funksjoner som kan bidra til at du
kan øke din lønnsomhet.
Sticos Avstemming sparer deg
for mye tid ved at saldotallene
fra regnskapet automatisk leses
inn i avstemmingsskjemaene.
Det nye prognoseverktøyet gjør
at du enkelt får oversikt over
inntjening og likviditet hos kunden. Dette gir deg god dokumentasjon og underlag når du
skal gi råd til kunden.
TEMA: FOKUS PÅ LØNNSOMHET | 29
Sticos Prognose
En av de viktigste rutinene for
styring av likviditet er utarbeidelse av likviditetsbudsjett. En god
likviditetsstyring er nødvendig
for å planlegge investeringer og
daglig drift. Et likviditetsbudsjett som er utarbeidet før kalenderåret starter, mister raskt
sin verdi som styringsverktøy
etter som året går.
Sticos Prognose tar derfor tak i
virkelige regnskapstall så langt
som man er kommet i året og lar
dem danne utgangspunktet for
en balanse - og likviditetsprognose for resten av året. Man
oppnår dermed en likviditetsprognose med høy kvalitet, og
som har stor verdi i den løpende
oppfølgingen.
Sticos Prognose er et effektivt
verktøy for likviditetsstyring, og
gjør at du for hver periodeavslutning kan ha full kontroll på
likviditeten fremover. En forutsetning for slik effektivisering
er selvfølgelig at programverktøyet man bruker er integrert
med regnskapssystemet, slik
at man slipper å taste inn virkelige regnskapstall etter som
året går.
Sticos Prognose leser saldo
og transaksjoner daglig slik at
prognosen er oppdatert til enhver tid. Du kan selv bestemme
hvor langt tilbake i tid du vil
legge grunnlaget for fremtidig
prognose og justerer selv ned
på kontonivå kjente endringer.
NYE STICOS AVSTEMMING
En avstemming skal dokumentere
at
bokførte
saldoer
fremstår
som
rimelige og sannsynlige. Sticos
Avstemming systematiserer og
effektiviserer denne prosessen slik at du sparer tid og
sikrer kvaliteten på arbeidet. Vi har integrasjon mot de
fleste
økonomisystemer
og
leser saldotallene i balansen
direkte fra økonomisystemet og
legger dem inn i valgte avstemmingsskjema for hver periode.
på hver kunde i tråd med krav
i GRFS.
Du kan så generere rapporter
som viser hvilke kontoer som er
avstemt for hver periode på alle
dine kunder, når avstemmingen er foretatt og av hvem. Alle
skjema lagres trygt på server
hos Sticos.
PRØV SELV
Programmet ivaretar selvfølgelig kravet til loggføring av
oppdragsansvarliges kvalitetssikring av medarbeiders arbeid
med avstemmingen. Du får en
oversiktlig rapport som viser
omfanget av kvalitetskontroller
Du som allerede er kunde på
Sticos Regnskapsmetodikk får
dette inkludert ut året.
Har du spørsmål?
Eller ønsker du å se nærmere
på Sticos Prognose eller Sticos
Avstemming?
Ta kontakt med oss på 07356
eller på www.sticos.no
30|
Nye regler for
momsrepresentanter
Finansdepartementet har foreslått endringer i ordningen for merverdiavgiftsrepresentanter. Dette på
bakgrunn av kritikk fra EFTA’s overvåkingsorgan ESA, hvor ESA mente at dagens norske regler er i strid
med EØS-avtalen.
Departementet foreslår at endringene trer i kraft fra 1. juli 2013.
For det første foreslår departementet å oppheve den norske representantens solidaransvar for betaling av
merverdiavgift. Dette gjelder bare for de som representerer utenlandske næringsdrivende fra EØS-land
som Norge har skatteavtale med. Per i dag har Norge inngått 15 avtaler om utveksling av opplysninger
og gjensidig bistand til innkreving av merverdiavgift: Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Island, Italia,
Nederland, Polen, Portugal, Slovenia, Spania, Sverige, Storbritannia, Tsjekkia og Malta. Endringen medfører at det bare er den utenlandske virksomheten som er ansvarlig for innbetaling av merverdiavgiften.
I tillegg foreslår Finansdepartementet å fjerne kravet om at faktura skal sendes gjennom representanten.
I stedet kan representanten motta en elektronisk kopi av salgsdokumentene. Den utenlandske næringsdrivende må imidlertid sørge for at representantens navn og adresse fremgår av salgsdokumentet.
Øvrige forpliktelser etter merverdiavgiftsloven med tilhørende forskrift og bokføringsloven med forskrift
endres ikke. Fortsatt vil representanten ha ansvar for beregning av merverdiavgift og levering av omsetningsoppgaven.
På sikt vil Finansdepartementet vurdere hele representasjonsordningen og se på reglene for utenlandske
næringsdrivende som driver virksomhet i Norge uten fast forretningssted. Departementet viser til at flere
land ikke lenger stiller krav om at utenlandske virksomheter skal ha representant.
Sticos Kurs
- gir deg påfyllet du trenger
Benytt høsten til kunnskapsoppdatering!
Sticos Kurs har denne høsten over 80 kurs innen
områdene regnskap, lønn, skatt og avgift, personal,
mva., rettslære og årsoppgjør.
Kursene våre passer både for deg som er nybegynner,
og for deg som trenger oppdatering. De fleste av våre kurs
oppfyller kravene til etterutdanning.
Høstens kursplan finner du på www.sticos.no/kurs
TEMA: FORELDREPERMISJON | 31
LOVENDRINGEN:
Utvidet fedrekvote og tredeling
av foreldrepermisjonen
Fedrekvoten er foreslått utvidet med 2 uker fra 12 til 14 uker. Utvidelsen
vil gjelde alle fødsler og omsorgsovertakelser fra og med 1. juli 2013. Fra
samme tidspunkt innføres en tredeling av foreldrepermisjonen.
TEKST:
Marit Ingvaldsen Risvaag
Utvidelsen gjennomføres ved at
den samlede permisjonstiden
økes med 2 uker, samlet permisjonstid blir da maksimalt 49
uker med 100 % dekningsgrad
og 59 uker med 80 % dekningsgrad.
Regler for uttak av
fedrekvote
Fedrekvoten er foreslått utvidet til 14 uker fra 1. juli 2013.
Det er dato for fødsel eller omsorgsovertakelse som er avgjørende. Far har rett til fedrekvote dersom både mor
og far har opptjent rett til
foreldrepenger, det vil si at begge foreldrene har hatt pensjonsgivende inntekt i seks av de sis-
te ti månedene. Fars rett til å ta
ut fedrekvote avhenger altså av
at mor har opptjent rett til foreldrepenger.
Dersom far har rett til å ta ut
fedrekvote er denne delen av
permisjonsperioden forbeholdt
far. Dette innebærer at når
far ikke benytter seg av disse
ukene med permisjon, forkortes
permisjonsperioden tilsvarende.
Dersom far grunnet sykdom er
avhengig av hjelp for å kunne
ta seg av barnet, kan han søke
NAV om unntak fra fedrekvoten.
Innvilges unntak overføres permisjonen til mor.
Tredeling av foreldrepermisjonsperioden
Hensikten med fedrekvoten
er å få fedre til å ta større del
i omsorgen for barnet de første leveårene. Det foreligger et
ønske om at far skal være mer
hjemme, dette både for barnets
skyld og for å få en bedre likestillingsprofil.
Fra 1. juli 2013 innføres en tredeling av foreldrepermisjonen.
Tredelingen innebærer at det
innføres en mødrekvote tilsva-
rende fedrekvoten. Mor får en
del av foreldrepengeperioden
forbeholdt seg, far får en del av
perioden forbeholdt seg og resten er til fri fordeling mellom
foreldrene. Ved denne tredeling
av perioden er det sentralt at
mors og fars kvoter skal være
like lange. Mødrekvoten skal
derfor være av samme lengde
som fedrekvoten og er også
foreslått utvidet til 14 uker.
Etter dagens ordning må mor
starte sin permisjon 3 uker før
termin, disse ukene skal ikke
inngå som en del av mors kvote,
men holdes utenfor som i dag.
Poenget med endringen er å
sikre mor og far lik rett til permisjonstid sammen med barnet.
Overføring av mødrekvoten til
far kan kun skje dersom mor
er for syk til å ta seg av barnet.
Denne bestemmelsen er i samsvar med det som gjelder for
overføring av fedrekvoten.
›››
32|
TEMA: FORELDREPERMISJON
Foreldre
vil velge selv!
TEKST:
Fra 1. juli utvides fedrekvoten
til 14 uker og det innføres en
tredeling av foreldrepermisjonen. Med høstens stortingsvalg
aktualiseres også spørsmålet
om fordeling av foreldrepermisjonen i den politiske debatten. Den sittende regjeringen står for utvidelsen av
fedrekvoten, mens Høyre går
inn for å fjerne fedrekvoten helt.
Sticos har i en undersøkelse
blant norske arbeidstakere spurt
hvordan de stiller seg til fordeling av foreldrepermisjonen.
Mener foreldrene skal få
velge selv
6 av 10 arbeidstakere i undersøkelsen svarer at de er mot
tredeling av foreldrepermisjonen. Av arbeidstakere som vil
stemme borgerlig ønsker 7 av
10 å fordele foreldrepermisjonen fritt, mens 4 av 10 velgere
på rødgrønn side vil ha full valgfrihet. Det er også forskjeller i
kvinner og menns syn på tredelt foreldrepermisjon. 66 % av
kvinnene og 57 % av mennene
er mot tredeling. Av undersøkelsen fremgår videre at de som
har barn under 12 år i større
grad er for fri fordeling av permisjonsperioden.
Far tar ut kvoten sin
Til tross for ønsket om valgfrihet
ved fordeling av permisjonen, er
det mange arbeidstakere som
svarer at de er for utvidelse av
fedrekvoten fra 12 til 14 uker.
Av de spurte arbeidstakerne under 30 år er det 58 % som er for
utvidelsen av fedrekvoten.
I dag er 9 uker av foreldrepermisjonen forbeholdt mor og
12 uker er forbeholdt far. Den
resterende foreldrepermisjonen
er til fri fordeling mellom foreldrene. I praksis ser vi at far
ofte tar ut fedrekvoten, men
i liten grad tar ut foreldrepermisjon ut over dette. Tall fra
NAV viser at fedre i alderen
30–39 år tar oftest ut foreldrepenger, og tar oftere ut mer
enn fedrekvoten. Fortsatt tar
mor ut nærmere 85 prosent av
foreldrepermisjonen.
Stadig lengre fedrekvote
Fedrekvoten ble innført i 1993
da fire uker av den samlede foreldrepermisjonen ble forbeholdt
far. Etter dette er fedrekvoten
utvidet flere ganger og er foreslått utvidet til 14 uker for fødsler og omsorgsovertakelser fra
1. juli 2013. Utvidelsene av fedrekvoten har også medført en
utvidelse av den samlede foreldrepermisjonen.
Etter innføringen av fedrekvoten
har den samlede permisjonsperioden for foreldrene blitt utvidet med til sammen 8 uker,
medregnet de to ukene som legges til nå.
Pappas uttak av foreldrepermisjon henger direkte sammen med
hvor stor pappas kvote er. I takt
med innføring og utvidelse av
fedrekvoten, har antall fedre
i pappaperm økt fra 900 til
40.000. Lengden på pappas permisjon har også økt i takt med
utvidet fedrekvote.
Danmark har valgt motsatt løsning fra de andre nordiske landene. I Danmark ble fedrekvoten fjernet i 2002. Tallene viser
at danske fedre tar ut langt mindre foreldrepermisjon enn fedrene i Norge, Sverige, Finland
og Island.
Tema: FORELDREPERMISJON | 33
Tredeling av
foreldrepermisjonen
- en prinsipiell endring
Tredelingen av foreldrepermisjonen medfører ikke de store
reelle endringene. Endringen gir
et regelverk for uttak av foreldrepenger som er mer likt for
mor og far. Endringene er mer
av prinsipiell betydning og skal
synliggjøre at den delen av foreldrepermisjonen som ikke er
forbeholdt en av foreldrene faktisk er en felles del som begge
skal kunne benytte seg av.
Man ønsker at tredelingen skal
være med på å understreke at
den øvrige permisjonstiden er
en felles permisjon som kan fordeles mellom mor og far. Målet
er å oppnå en større bevissthet
rundt valgene som tas for avvikling av permisjonen og at far
skal ta ut mer permisjon enn
han gjør i dag, hvor hans permisjon normalt begrenser seg til
uttak av fedrekvoten. Etter tredelingen vil far ha 14
uker for seg, og mor vil ha 14
uker etter fødsel som er forbeholdt henne. Den resterende
perioden er til fri fordeling. Fakta om undersøkelsen
Sticos’ Arbeidstakerundersøkelse
er gjennomført av Norfakta i
uke 16-17 2013 blant et landsrepresentativt utvalg på 1015
personer. Alle de spurte var på
det aktuelle tidspunktet i arbeid.
34|
Tema: MVA-KOMPENSASJON
Forholdsmessig
kompensasjon for mva. ved
delt bruk av fast eiendom
TEKST:
nisjon av ubetydelig er at bruken ikke overstiger 5 % av den
totale bruk.
Fast eiendom og ubetydelig
bruk
Reidun Mæhlum
Det ytes kompensasjon for
merverdiavgift i samme utstrekning som anskaffelsen er
til bruk i kompensasjonsberettiget virksomhet. Er en anskaffelse bare delvis til slik bruk,
vil påløpt merverdiavgift bare
delvis være kompensasjonsberettiget.
Forholdsmessig
kompensasjon fordeles ut frafaktisk bruk på anskaffelsestidspunktet, slik at det ytes kompensasjon for den del av merverdiavgiften som forholdsmessig svarer til den antatte bruk i
kompensasjonsberettiget virksomhet.
Ubetydelig bruk
Lovgiver har satt en nedre grense og lagt til grunn at dersom
bruken utenfor kompensasjonberettiget virksomhet er ubetydelig i forhold til bruken innenfor slik virksomhet, ytes det full
kompensasjon – uten fordeling
av påløpt merverdiavgift. Defi-
Finansdepartementet
har
i
en
fortolkningsuttalelse
av
2. mars 2004 lagt til grunn
at fast eiendom kan anses
som en fellesanskaffelse i
relasjon til ubetydelighetsregelen. Det ytes full kompensasjon
dersom bruken av en bygning til
f.eks. utleieformål utgjør mindre
enn 5 %. Der det ikke er noen
problemstilling med felles bruk
(myldreareal) legges en kostnads- eller arealfordeling til
grunn. Som eksempel er nevnt
en vaktmesterleilighet i tilknytning til en skole. Utgjør oppføringskostnadene, eller arealet
tilknyttet
vaktmesterboligen,
mindre enn 5 %, ytes det full
kompensasjon.
Uttalelsen
står
i
kontrast til hva som gjelder
for
ordinære
merverdiavgiftspliktige
virksomheter,
hvor fast eiendom ikke anses
som anskaffelse under ett når
arealene er til eksklusiv bruk i
henholdsvis fradragsberettiget
og ikke-fradragsberettiget formål. Allerede i 1981 fastslo Finansdepartementet at ubetydelighetsregelen ikke kommer til
anvendelse fordi bygg ikke an-
ses som en fellesanskaffelse til
bruk under ett. Uttalelsen er offentliggjort i Skattedirektoratets
avgiftsmelding nr. 19/1981 av
29. juni 1981. Påløpt merverdiavgift skal direkte henføres til
de ulike formål, eventuelt fordeles etter areal. Dermed vil ubetydelighetsregelen ikke kunne
anvendes.
Etter departementets fortolkningsuttalelse fra 2004 vil en
kommunal bygning med eksklusiv bruk til ikke-kompensasjonberettiget formål, anses som en
fellesanskaffelse. Det ytes dermed full kompensasjon så lenge
bruk i ikke-kompensasjonsberettiget virksomhet er mindre
enn 5 %. Merverdiavgift påløpt
en vaktmesterbolig i et kompensasjonberettiget bygg vil
etter Finansdepartementets uttalelse kunne kompenseres. Var
boligen tilknyttet et bygg med
ordinær fradragsrett, ville kommunen verken hatt fradragsrett eller kompensasjonsrett for
vaktmesterboligen.
Finansdepartementets
ytring er ikke gjeldende rett
Sticos har drøftet problemstillingen med Skattedirektoratet og
fått opplyst at fortolkningsuttalelsen fra 2004 ikke lenger kan
legges til grunn. Direktoratet
mener at Finansdepartementets
ytring ikke er uttrykk for gjel-
TEMA: MVA-KOMPENSASJON / HMS | 35
dende rett, og at ubetydelighetsregelen i kompensasjonsloven skal forstås på samme måte
som tilsvarende regel i merverdiavgiftsloven.
Foreløpig er det ikke kommet
noen offisiell korrigering avFinansdepartementets
fortolkningsuttalelse fra 2004. Men
omtalte avsnitt i uttalelsen er
ikke inntatt i Skattedirektoratets
Merverdiavgiftshåndboken
fra
og med 2011-utgaven. Skattedirektoratet begrunner dette
med at avsnittet ikke gir uttrykk for gjeldende rett og det
ble følgelig tatt ut fra og med 7.
utgave.
Sticos Oppslag Kommune antar
det er mange kommuner som
fortsatt forholder seg til Finansdepartementets uttalelse fra
2004. Spørsmålet er om det er
gjeldende rett?
HMS-arbeid:
Halvparten mangler oversikt over farer på arbeidsplassen
Å ha oversikt over potensielle farer på arbeidsplassen bør være basis kunnskap for arbeidsgiver.
Til tross for dette viser tall fra Arbeidstilsynet at halvparten av arbeidsgiverne ikke har oversikt
over farer i egen virksomhet.
Arbeidsgiver må ha oversikt over potensielle farer på arbeidsplassen for å hindre arbeidsulykker.
Arbeidstilsynet har gjennomgått 862 arbeidsulykker. Gjennomgangen viser at 5 av 10 ikke har
gjennomført en tilstrekkelig risikovurdering i forkant av ulykkene. Risikovurderingen skal gjennomføres som et forebyggende tiltak. Ved å ha oversikt over potensielle farer på arbeidsplassen
kan mange ulykker unngås.
Manglende opplæring, feil bruk av maskiner og utstyr, alenearbeid, og vedlikeholdsarbeid er kjennetegn ved mange av ulykkene. Maskiner og utstyr er involvert i nesten 40 % av de granskede
ulykkene.
Enkel risikovurdering i fire trinn:
1)
2)
3)
4)
Finn farekildene
Hva kan skje og hvor sannsynlig er det?
Hva kan vi gjøre for å hindre det?
Tiltak og videre arbeid.
36|
TEMA: AKSJELOVEN
Lettere å ta
ut utbytte
Regjeringens forslag til endringer i aksjeloven gjør det lettere å dele ut
utbytte. Men dette medfører også økt fokus på styrets vurderinger.
TEKST:
Audun Stenberg
Endringer som gjør det
lettere å dele ut utbytte
Nedenfor oppsummeres de viktigste foreslåtte endringene som
isolert sett gjør det lettere å dele
ut utbytte. Dette gjøres både
ved at noen av begrensningene
i utbytte-grunnlaget sløyfes og
ved at det blir mer fleksibilitet,
blant annet knyttet til tidspunkt
for utdeling.
Økt utbyttegrunnlag
Bakgrunn
Regjeringen har lagt frem en
1
proposisjon
med forslag til
endringer i aksjeloven. Proposisjonen har bakgrunn i advokat
Gudmund Knudsens utredning
«Forenkling og modernisering
av aksjeloven». I denne artikkelen ser vi nærmere på foreslåtte
endringer som øker utbyttegrunnlaget og gjør det lettere å
ta ut utbytte, og hvorvidt dette
medfører økt krav til styret.
Justiskomiteen avga innstilling
23. mai. Ikrafttredelsestidspunkt er i skrivende stund uavklart. Det er imidlertid antydet
at deler av lovendringene vil tre
i kraft fra 1. juli, mens deler vil
få utsatt ikrafttredelse.
Overkursfond ikke lenger
bundet egenkapital
2
Etter gjeldende bestemmelser
inngår overkursfondet i selskapets bundne egenkapital, og kan
dermed ikke brukes til utdeling
3
av utbytte . Dette er foreslått
endret, slik at overkursfondet
vil inngå i den frie egenkapitalen
som inngår i grunnlag for utbytteutdeling. I balansen i årsregnskapet er det en egen linje for
«Overkursfond». Denne foreslås endret til «Overkurs», da
ordet «fond» kan oppfattes slik
at man har å gjøre med bundet
4
egenkapital . Etter gjeldende
bestemmelser må nedsettelse
av overkursfond med utdeling
til aksjonærer følge reglene for
kapitalnedsettelse, som blant
annet omfatter kreditorvarsel.
Dette må dermed anses som en
betydelig forenkling.
Immaterielle eiendeler tas inn i
varmen
Balanseført forskning og utvikling, goodwill og netto utsatt skattefordel inngår etter
gjeldende regler ikke i utbyttegrunnlaget. Det vil si at disse
eiendelene må trekkes fra annen egenkapital ved beregning
av maksimalt utbyttegrunnlag.
Denne bestemmelsen blir nå
fjernet, slik at disse immaterielle eiendelene vil tas med i
utbyttegrunnlaget på samme
måte som fysiske anleggsmid5
del .
Immaterielle eiendeler
som konsesjoner, patenter, lisenser og varemerker inngår i
utbyttegrunnlaget også etter
gjeldende regelverk.
Slutt på 10%-begrensningen
Etter dagens regler kan det ikke
utdeles utbytte dersom egenkapitalen etter balansen er
mindre enn 10% av balansesummen, med mindre reglene
for nedsetting av aksjekapita6
len følges.
Denne begrensningen er foreslått sløyfet.
Der det tidligere har vært to
7
beregnede beløp som etter
aksjelovgivningen kunne sette
begrensninger for utbytte, blir
det nå ett.
TEMA: AKSJELOVEN | 37
Flere muligheter for å ta ut
utbytte
Mulig med utdeling av utbytte
første halvår
Gjeldende bestemmelser tilsier
at utbytte bare kan deles ut med
grunnlag i det godkjente resultatregnskapet for siste regnskapsår. For selskap som har
regnskapsår fra 01.01 til 31.12
medfører dette at de fra 01.01
det påfølgende år og frem til
tidspunkt for fastsettelse av årsregnskapet ikke har et godkjent
resultatregnskap for
siste regnskapsår, og
dermed ikke kan dele
ut utbytte i denne pe8
rioden .
vil være offentlig tilgjengelig i
Regnskapsregisteret, slik tilfel10
let er for årsregnskapet .
Styret kan beslutte utdeling av
utbytte etter fullmakt fra
generalforsamlingen
Myndighet til å beslutte utdeling
av utbytte har tidligere vært
forbeholdt generalforsamlingen.
Det foreslås nå at generalforsamlingen kan gi styret fullmakt
til å beslutte utdeling av utbyt11
te . Fullmakten kan ikke gjelde
Denne bestemmelsen
foreslås endret. Lovteknisk gjøres endringen ved at selskapet
kan utdele utbytte
med utgangspunkt i
resultatregnskapet for
siste godkjente årsregnskap i stedet for
siste regnskapsår.
Utdeling av utbytte på
annet grunnlag enn
årsregnskapet
Det foreslås også at
ekstraordinært
utbytte skal kunne deles ut på grunnlag av
9
en
mellombalanse .
Dette vil medføre at et
selskap som går med
overskudd, ikke nødvendigvis
behøver å vente til 31.12 før
overskuddet øker utbyttegrunnlaget. Det kan i stedet fastsettes en mellombalanse. Denne
skal være utarbeidet og revidert
etter reglene for årsregnskap
og godkjent av generalforsamlingen. Revisjonsplikten på mellombalansen gjelder selv om
selskapet har valgt bort revisjon
etter aksjeloven § 7-6. Begrunnelsen for at mellombalansen
må revideres også for selskaper
som ikke har revisor er hovedsakelig at mellombalansen ikke
Styrets plikt til å påse
forsvarlig egenkapital
og likviditet
Som det redegjøres for ovenfor
er det foreslått til dels betydelige endringer i aksjeloven som
skal gjøre det lettere å dele ut
utbytte. Spørsmålet som gjennomgås i resten av artikkelen er
hvorvidt dette får betydning for
styrets vurderinger ved utdeling
av utbytte.
Aksjeloven § 3-4 krever i dag
at selskapet til enhver
tid skal ha en egenkapital som er forsvarlig ut
fra risikoen og omfanget av virksomheten i
selskapet. I forslaget til
endringer er dette utvidet til også å omfatte
likviditet. Ny § 3-4 vil da
lyde slik:
“Selskapet skal til enhver tid ha en egenkapital og likviditet som
er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget
av virksomheten i selskapet”
Gjeldende krav til
forsvarlig egenkapital
for lengre tid enn frem til førstkommende ordinære generalforsamling. Generalforsamlingen kan beslutte at fullmakten
gjelder for en kortere periode,
og kan fastsette beløpsmessige
begrensninger. Generalforsamlingens beslutning om styrefullmakt skal uten opphold meldes
til Foretaksregisteret. Styrets
fullmakt vil kun gi myndighet
til å utdele utbytte på grunnlag
av årsregnskapet, og ikke på
grunnlag av en mellombalanse.
Ved vurdering av om
selskapet har en forsvarlig egenkapital etter dagens § 3-4, er det
den virkelige egenkapitalen som
skal vurderes - ikke den bokførte. Dette vil ofte medføre at eiendelssiden i balansen vil være
høyere enn det balanseverdiene tilsier, og reell egenkapital
vil være tilsvarende høyere enn
bokført egenkapital.
›››
1. Prop. 111 L (2012-2013)
2. Med «gjeldende bestemmelser» menes
i artikkelen bestemmelser som gjelder før endringene er vedtatt
3. Aksjeloven § 8-1 første ledd
4. Prop. 111 pkt. 5.3.4
5. Prop. 111 pkt. 5.4
6. Aksjeloven § 8-1 annet ledd
7. Aksjeloven § 8-1 første og annet ledd
8. Prop. 111 pkt. 5.4.4
9. Ny § 8-2a til aksjeloven
10.Prop. 111 pkt. 5.4
11. Nytt annet ledd til aksjeloven § 8-2
38|
TEMA: AKSJELOVEN
I følge forarbeidene til gjelden12
de aksjelov er det imidlertid en
samlet vurdering av selskapets
reelle kapitalgrunnlag som skal
legges til grunn, og ikke bare av
den virkelige egenkapitalen. Ansvarlige lån til selskapet, gunstig langsiktig finansiering eller
andre finansielle forhold som bidrar til at selskapet har et mer
solid uttrykk enn det egenkapitalen isolert sett gir uttrykk for
må også være med å nyansere
bildet. Forholdet mellom egenkapital og gjeld, gjeldens sammensetning og de vilkår som
knytter seg til selskapets for13
pliktelser må også vurderes .
Videre må garantiansvar og
kausjonsansvar tas med i betraktningen. Det må også legges
vekt på i hvilken grad selskapet
er forsikret mot et eventuelt
erstatningsansvar som det kan
14
pådra seg .
Det må med andre ord foretas en
samlet vurdering av selskapets
reelle kapitalgrunnlag.
Utvidelse av kravet til også
å omfatte likviditet - reell
innskjerping?
Som nevnt ovenfor vil nå også
ordet “likviditet” fremgå av lovteksten. Hva innebærer så dette?
Ledelsens plikt til å påse at selskapet også har en forsvarlig
likviditet, må anses allerede å
følge av ledelsens alminnelige
plikt til å sørge for en forsvar15
lig forvaltning av selskapet.
Endringen anses derfor først
og fremst å ha en pedagogisk
betydning. Det virker imidlertid
klart at de skjønnsmessige kravene etter § 3-4 vil få en mer
sentral rolle fremover, når en
del av de formelle reglene som
begrenser utdeling av utbytte
16
forsvinner .
Hensikten med å ta inn krav til
likviditet i lovteksten er blant
annet å tydeliggjøre at forsvar-
lighetskravet innebærer at det
skal foretas en helhetsvurdering av selskapets samlede økonomiske stilling. Det vil være
en påminnelse om at selskapet
må ha tilstrekkelig likviditet for
å dekke sine forpliktelser. Endringen må nok også til en viss
grad sies å være et redskap for
å få økt fokus på bestemmelsen
som har ligget i aksjeloven siden 1998, men som kanskje har
kommet litt i skyggen av formelle regler rundt aksjekapital og
utbytteutdelinger. Ved reduksjon av de formelle skrankene
for adgangen til å utdele utbytte, øker behovet for å poengtere
at det må gjøres reelle vurderinger. Disse må gjøres løpende,
og vil selvfølgelig være særlig
aktuell ved spørsmål om utdeling av utbytte. Dette understrekes ved at det nå henvises
direkte fra bestemmelsen om
17
utbytteberegning
til bestemmelsen om forsvarlig egenkapi18
tal og likviditet .
Hvorfor tydeliggjøre
forsvarlighetskravet
I Gudmund Knudsen rapport
“Forenkling og modernisering
av aksjeloven” står avveining
mellom forenklinger/modernisering og kreditorvernet sentralt.
Endringer som vil være forenklinger for aksjonær og selskap
vil enkelte ganger ikke være til
gunst for kreditorer. Som et resultat av dette foreslås det ikke
endringer på alle punkter, da
kreditorvernet enkelte ganger
veier tyngst. Isolert sett vil det
imidlertid måtte konkluderes
med at noen av de foreslåtte
endringene gjøres av hensyn til
aksjonærene og ikke kreditorene. Dette gjelder blant annet
reduksjon av kravet om aksjekapital fra kr 100 000 til kr 30
19
000 og omgjøring av overkurs
fra bundet til fri egenkapital,
selv om det nok vil variere mye
hvor viktig dette faktisk er for
ulike kreditorer.
Det må på grunnlag av dette
fastslås at selskapets reelle
kapitalgrunnlag og likviditet i
større grad vil være avgjørende
20
for utbytte . Dette medfører at
styret ikke bare kan støtte seg
på regnskapsførers beregning
av maksimalt utbytte etter de
formelle reglene i aksjeloven,
men i større grad selv må gjøre reelle vurderinger. Dette har
styret selvfølgelig også skulle
gjort tidligere, men som sagt
legges det opp til en innskjerping.
Et viktig og utfordrende moment her vil være at fremtidige
hendelser vil være en viktig del
av denne vurderingen. Det vil
ikke være godt nok å konstatere at det på beslutningstidspunktet er tilstrekkelig likviditet
til å foreta utdelingen. Det må
gjøres en helhetlig vurdering,
hvor for eksempel tidspunkt for
forfall av gjeld og kjente fremtidige investeringer må være med
i vurderingen. Til tross for ordlyden i aksjeloven § 3-4 er det
altså selskapets reelle kapitalgrunnlag som skal ligge til grunn
for vurderingen, og ikke kun
selskapets egenkapital pr 31.12.
Som nevnt over kan dette også
gjelde forhold som ikke fremgår
av balansen, som for eksempel kausjonsansvar. Selskapets
økonomiske stilling må deretter vurderes opp mot «risikoen
og omfanget» av virksomheten,
som selvfølgelig vil variere fra
selskap til selskap.
Rådgivers bidrag
Hvis vi går ut fra at lovgivers intensjon får gjennomslag, og at
det i styrerommene blir økt fokus
på vurdering av den reelle økonomiske situasjonen ved utbytteutdelingene, hva vil det ha å si
for rådgiver (regnskapsførers/
revisors) rolle? Fra å bidra til å
fremskaffe et beregnet maksimalt utbyttegrunnlag, kan fokus fort dreies til i større grad
å bistå med mer omfattende
TEMA: AKSJELOVEN | 39
vurderinger av den økonomiske
situasjonen. Dette er ikke nye
oppgaver for regnskapsførere
og revisorer, men en skal ikke
se bort fra at etterspørsel etter
både rådgivningstjenester og
relevante dataverktøy kan øke
som følge av dette. For revisor
som er valgt til å revidere årsregnskapet må det som vanlig
gjøres vurdering av hva slags
bistand som kan ytes.
Oppsummering
Foruten de foreslåtte endringene som er gjennomgått i
denne artikkelen, inneholder
proposisjonen flere andre forslag til endringer i aksjeloven
som kommer til å gjøre det enklere å stifte og drive aksjeselskap. Sett sammen med tidligere gjennomførte endringer, slik
som nedsetting av krav til minimum aksjekapital og unntak
fra revisjonsplikt for små aksjeselskaper, må endringene sies
å være vesentlige, blant annet
ved at det i mange tilfeller nå
blir lettere å ta ut utbytte. Som
en konsekvens av dette vil det
stilles større krav til at styret
gjør reelle vurderinger av selskapets økonomiske stilling ved
utdeling av utbytte, og i mindre
grad støtter seg til formelle begrensninger i aksjelovgivningen.
I sum fremstår endringene som
lite kontroversielle, og det virker
å være forholdsvis bred enighet
både blant politiske partier og
høringsinstanser om at endringene er fornuftige og et langt
steg i riktig retning.
Her er endringene
i aksjeloven
Regjeringen har lagt frem en proposisjon med forslag til endringer i
aksjeloven. Proposisjonen har bakgrunn i advokat Gudmund Knudsens
utredning ”Forenkling og modernisering av aksjeloven” som ble omtalt
Justisdepartementets høringsbrev fra 13. juli 2007.
Selv om endringsforslagene i hovedsak er vurdert ut fra aksjeselskapenes behov, foreslår departementet at flere av endringsforslagene
også gjennomføres i allmennaksjeloven.
Endringsforslagene gjelder først og fremst reglene om stiftelse i lovens kapittel 2, reglene om selskapenes kapitalforhold i kapittel 3,
8 og 9, reglene om avholdelse av generalforsamling i kapittel 5 og
reglene om selskapets ledelse i kapittel 6.
Stiftelse av aksjeselskap
• Oppheve kravet om en åpningsbalanse når aksjeinnskuddet kun består av penger.
• Færre krav til hva vedtektene skal inneholde.
• Aksjeselskaper skal kunne stiftes elektronisk. Dette åpner for at stifterne som alternativ til papirdokumenter kan benytte Foretaksregisterets elektroniske løsning for stiftelse.
Kapitalforhold
• Det foreslås å oppheve regelen om at det ikke kan utdeles utbytte
hvis egenkapitalen er lavere enn ti prosent av balansesummen og
det foreslås å oppheve reglene om overkursfond som bundet egenkapital.
• Mer fleksible regler for når det kan utdeles utbytte, man trenger ikke
å vente til det er fastsatt årsregnskap.
• Generalforsamlingen kan gi styret fullmakt til å beslutte utdeling av
utbytte.
• Mer liberale regler for et selskap til å gi finansiell bistand i forbindelse
med en tredjepersons kjøp av selskapets aksjer og for et selskaps
adgang til å kjøpe sine egne aksjer.
Generalforsamling og selskapets ledelse
• Enklere å avholde generalforsamling, for eksempel via telefon, ved
å sende e-poster eller ved andre uformelle behandlingsmåter. Forutsetningen er at alle aksjeeierne er enige om en slik behandlingsmåte.
• Selskapene skal selv kunne bestemme antallet styremedlemmer og
om det skal tilsettes daglig leder.
• Det foreslås å oppheve plikten til å velge varamedlem i selskaper
som har mindre enn tre styremedlemmer.
Ikrafttredelse
12. NOU 1996:3 s. 148
13. Prop. 111 pkt. 5.10.1
14. Ot.prp.nr.23 (1996-1997) pkt. 5.9.4
15. Prop. 111 pkt. 5.10.4, aksjeloven kapittel 6
16. Prop. 111 pkt. 5.4.4
17. Aksjeloven § 8-1
18. Aksjeloven § 3-4
19. Ikrafttredelse 1. januar 2012
20. «Forenkling og modernisering av aksjeloven» v/ advokat Gudmund Knudsens utredning
s. 12
Det er ikke foreslått noe ikrafttredelsestidspunkt, men en adgang
til å sette de enkelte bestemmelser i kraft til ulik tid. Det kan blant
annet være aktuelt å sette i kraft endringen om elektronisk stiftelse
senere enn de øvrige lovendringene siden Foretaksregisterets elektroniske løsning antakelig ikke vil være på plass før tidligst i 2014.
40|
TEMA: PRAKTISKE VEIVISERE
Nyhet i Sticos Oppslag:
Praktiske veivisere
Sticos har gjort komplisert regelverk forståelig og tilgjengelig i 30 år. Nå
lanserer vi i tillegg praktiske veivisere i Sticos Oppslag, slik at jobben blir
enda enklere for deg.
Innhold i programeksempler er kun ment som en illustrasjon.
praktiske veivisere
Med nyutviklede praktiske veivisere i Sticos Oppslag får du
verktøy som trinn for trinn guider deg gjennom ulike problemstillinger.
Vi viser deg i praksis hvordan du
utfører en rekke arbeidsproses-
ser, og nødvendige dokumenter
blir automatisk generert underveis.
Eksempel på slike veivisere er
styrearbeid, ansettelse og oppfølging av nyansatte, oppsigelser, lån i arbeidsforholdet mv.
Figuren overfor er et eksempel
fra veiviseren «Styremøte med
behandling av årsregnskap og
styrets beretning».
På neste side finner du en oversikt over de veiviserne som først
kommer i Sticos Oppslag, flere
vil komme med etterhvert.
TEMA: PRAKTISKE VEIVISERE | 41
Veivisere i Sticos Oppslag
Konsernbidrag
Veiviseren gir forslag til kontering, beregner maksimalt konsernbidrag og gir hjelp til å vurdere om
vilkår for yte konsernbidrag er til stede.
Fravalg revisjon
Du får veiledning i regelverket rundt fravalg av
revisjon, og veiviseren gir deg hjelp til utfylling av
nødvendige dokumenter for å gjennomføre fravalget.
Ordinær generalforsamling
Veiviseren gir veiledning i regelverket rundt ordinær
generalforsamling, og hjelper deg med utfylling av
innkalling og protokoll. Generalforsamlingen behandler
årsregnskap og årsberetning, utdeling av utbytte
og fastsettelse av styrehonorar og godkjenning av
revisors honorar. I tillegg kan det velges nytt styre
og/eller revisor.
Lån i ansettelsesforhold
Med denne veiviseren får du forslag til låneavtale for lån i ansettelsesforhold, og du får svar på
om lånet gir renter som skal fordelsinnberettes.
Du får også bilag til lønn og regnskap, samt en
årsoppgave som kan sendes lønnsmottakeren på
slutten av året.
Styremøte: Ansettelse av daglig leder
Denne veiviseren gir veiledning i regelverket rundt
styrets ansettelse av daglig leder og utarbeidelse
av innkalling til og referat fra styremøte.
Styremøte: Behandling av årsregnskap og styrets beretning
Her får du veiledning i regelverket rundt styrets
behandling av årsregnskap og styrets beretning
og utarbeidelse av innkalling til og referat fra styremøte.
Styremøte: Godtgjørelse daglig leder
Få oversikt over regelverket rundt styrets fastsettelse av godtgjørelse til daglig leder og utarbeidelse av innkalling til og referat fra styremøte.
Styremøte: Drift,
perioderegnskap og budsjett
Veiviseren gir deg regelverket vedrørende styrets
plikt til å holde seg orientert om økonomisk stilling, samt utarbeidelse av innkalling til og referat
fra styremøte.
Styremøte: Tapt aksjekapital
Her får du regelverket rundt krav til styrets behandling av tap av egenkapital og utarbeidelse av
innkalling til og referat fra styremøte.
Lån til nærstående parter
Med denne er det enkelt å gjennomgå reglene
rundt lån til nærstående parter i selskapet som
aksjonær, tillitsvalgte (styremedlem og daglig leder) samt selskaper innen et konsern. Du får også
utarbeidet en låneavtale.
Oppsigelse
Veiviseren tar deg gjennom gangen i en oppsigelse. Oppsigelse benyttes for å avslutte et arbeidsforhold enten fra arbeidsgiver eller arbeidstakers
side. Det er viktig at en oppsigelse avsluttes på
en formelt riktig måte. Veiviseren tar deg steg for
steg gjennom kravene til forsvarlig saksbehandling, drøftelsesmøte, skriftlighet og oppsigelsesfrister. Du vil også finne maler for skjema som
kan benyttes før og under en oppsigelse fra arbeidsgivers side.
Oppfølging i prøvetid
En nyansatt skal følges opp gjennom prøvetiden.
Veiviseren angir tidspunkt for oppfølgingsamtaler,
påminnelser om disse og veiledning til samtaletema i møtene.
Pendling fra utlandet
Veiviseren vil hjelpe deg å avgjøre om det er
skatte-messig fradragsrett for merutgifter til
pendling når vedkommende arbeider i Norge og
pendler til hjemmet sitt i utlandet. Videre vil du
kunne avgjøre hvorvidt dekning av merkostnader til pendling er skattepliktig eller skattefri, og
hvilke lønns- og trekkoppgaver som skal benyttes
i ulike tilfeller.
Disse veiviserne er tilgjengelige i Sticos Oppslag i løpet av juni 2013
42|
TEMA: KOMMUNEREGNSKAPET
En lykkelig reise
Da Øyvind Sunde i 1999 laget et undervisningshefte i kommunalt
regnskap, startet en reise han ikke ante omfanget på.
TEKST:
En nøktern beskrivelse av livet
som forfatter av verket som har
satt standarden for faglitteratur
innen sitt område.
Fra hefte til oppslagsverk
Stein Mortensholm
Journalist i Sticos
- Det var første gang folk fant
faglitteratur på regnskapsmessige problemstillinger i det kommunale regnskapet, og det har
jeg fått mange og udelt positive
tilbakemeldinger på, sier forfatteren.
Den sjette og hittil siste utgaven av Kommuneregnskapet ble utgitt i januar 2011.
Verket
er
pensum-litteratur
i flere høyskolestudier, og
har et omfang på 750 sider,
inkludert lovstoff.
Han spøker med at han aldri
hadde laget det heftet i -99 om
han visste hvor mye arbeid det
ville føre til. Men på spørsmål
om det har vært en lykkelig reise, svarer han et ubetinget ja.
Når han ser tilbake på hvordan
boka har utviklet seg, er han
både stolt og beskriver arbeidet
som morsomt.
- Jeg er genuint opptatt av kommunalt regnskap, så jeg er rett
og slett litt fagidiot. Det synes
jeg er ålreit.
Sunde forteller at Kommuneregnskapet har utviklet seg
gradvis gjennom de seks utgavene, og inneholder nå alle tema
som hører naturlig til i en bok
om kommunalt regnskap.
- Det er ikke bare regnskapssiden med hensyn til kontoplan og
bokføring som dekkes. Tilliggende tema som de ulike lovene og
forskriftene i kommuneforvaltningen og de regnskapsmessige
implikasjonene disse medfører,
er også med, sier han.
Utfordringen har vært å holde tritt med den rivende
utviklingen som har foregått også for regnskap i
offentlig sektor siste ti år, som
Sunde mener har tatt opp i seg
mye av utviklingen fra privat
sektor. At den ellevte regnskapsstandarden er ute på høring nå, er et bilde på hvor mye
som har skjedd.
Han peker på utvikling av regnskapsstandarder og rammeverkene som de største endringene
han har dekket underveis med
Kommuneregnskapet, og synes
at man nå har fått et tydeligere
regnskapsfaglig regelverk å forholde seg til.
- Og et voldsomt omfang av
regnskapsstandarder er det
blitt. Men det er jo også nødvendig når du tar faget på alvor,
mener forfatteren.
To nye utgaver utgitt
elektronisk
Seks utgaver av en fagbok i perioden 1999-2011 forteller alt om
at det skjer mye, og som krever
at boka stadig må oppdateres.
Nå har Kommuneregnskapet
tatt steget over til elektronisk
oppslagsverk og oppdateres på
løpende bånd.
Abonnenter av Sticos Oppslag
Kommune har nå fått tilgang til
hele boka i søkbar form, slik at
de både kan søke i Kommuneregnskapet alene, og i hele søkemotoren som inneholder mer
enn 1200 faglige emner innenfor lønn, avtale- og trygderett,
regnskap, avgift og skatt.
- Det betyr at Kommuneregnskapet oppdateres mye oftere.
Faktisk jobber jeg nå allerede
med den tredje versjonen i Sticos Oppslag Kommune, snaue
ett år etter at den første elektroniske versjonen ble lansert.
Overgangen til elektronisk utgave har vært en modningsprosess for Øyvind Sunde. Som forfatter er han vant til å få en bok i
hendene etter å ha gjort jobben
ferdig. Men etter å ha tenkt over
utviklingen de siste årene, ble
valget enkelt.
TEMA: KOMMUNEREGNSKAPET | 43
- Det er jo ingen grunn til å
bære rundt på en bok på 750
sider hvis du ikke må. I dag er
man vant til at alt er tilgjengelig
på nettet, og jeg synes at det er
en fordel at jeg kan holde boka
mye mer à jour nå slik at det alltid kan brukes som et oppdatert
oppslagsverk.
Han håper den elektroniske
versjonen blir mye brukt. Selv
har han operert med et stort
stikkordsregister i sin bok, men
peker på at utvidelsen av søkemulighetene med søkeverktøyet
i Sticos Oppslag Kommune, gir
mye mer omfattende og kraftfulle muligheter.
- Et godt register gir muligheten for mye mer målrettede søk
som fører deg direkte til rett
sted i boka. Det er framtida som
er her, avslutter mannen som til
neste år feirer 15-årsjubileum
som fagbokforfatter innen kommunalt regnskap.
Aktuell:
Øyvind Sunde
Stilling:
Director i BDO
Utdanning:
Kommunalkandidat (bachelor
i
økonomi/administrasjon/
jus, HIOA) og Diplomert Internrevisor (masterprogram
BI).
Aktuell:
Forfatter av Kommuneregnskapet, som nå utgis elektronisk i Sticos Oppslag Kommune.
Nye utgaver vil komme, og Sticos-utgaver publiseres løpende.
Han har ikke planer om å gi seg,
for lykkelige reiser ønsker man
ingen slutt på.
Sticos Oppslag Kommune
- gjør regnskaps- og personalarbeidet i kommuner enklere
Sticos har i samarbeid med Norges Kemner- og Kommuneøkonomers forbund utviklet et eget
oppslagsverk for kommunal sektor. Produktet Sticos Oppslag Kommune kom på markedet
i oktober 2012, og er allerede tatt i bruk av flere norske kommuner og fylkeskommuner.
Du finner Øyvind Sundes «Kommuneregnskapet» i sin helhet i søkbar form i
Sticos Oppslag Kommune.
Du kan lese mer om Sticos Oppslag Kommune på www.sticos.no/kommune
44|
Tema: STATENS LØNNSTRINN
Statens lønnstrinn
Ny hovedlønnstabell i staten fra 1. mai 2013
(med forbehold om Stortingets godkjenning medio juni).
Timelønnen er beregnet ut fra 37,5 timers uke (1 950 timer i året). Ved beregning av timelønn i timelønnstabellen
i staten (Tabell C - Hjelpetabell) blir brutto årslønn fratrukket tilskudd til Opplysnings- og utviklingsfondet med
kr 300 pr. år.
Også i 2013 starter tabellen på lønnstrinn 19, etter at de 18 laveste lønnstrinnene ble sløyfet fra og med 1. mai
2012. Alle som tidligere befant seg på disse lønnstrinnene ble da flyttet til lønnstrinn 19.
Lønnstrinn
Årslønn
Timelønn
Lønnstrinn
Årslønn
Timelønn
Lønnstrinn
Årslønn
Timelønn
19
279 700
143,30
47
401 400
205,70
75
662 400
339,50
145,10
48
407 800
209,00
76
679 700
348,40
414 500
212,40
77
696 600
357,10
20
283 200
21
286 800
146,90
49
22
290 400
148,80
50
421 100
215,80
78
719 100
368,60
427 900
219,30
79
741 800
380,30
23
294 100
150,70
51
24
297 900
152,60
52
435 100
223,00
80
764 500
391,90
442 700
226,90
81
786 800
403,30
25
301 900
154,70
53
26
305 900
156,70
54
449 900
230,60
82
808 400
414,40
457 700
234,60
83
829 900
425,40
27
309 700
158,70
55
28
313 400
160,60
56
465 300
238,50
84
851 400
436,50
473 400
242,60
85
878 500
450,40
29
317 100
162,50
57
30
320 800
164,40
58
481 900
247,00
86
905 300
464,10
166,20
59
490 600
251,40
87
932 400
478,00
499 200
255,80
88
953 800
489,00
31
324 400
32
328 200
168,20
60
33
332 000
170,10
61
508 700
260,70
89
975 400
500,10
518 500
265,70
90
997 000
511,10
34
335 900
172,10
62
35
339 900
174,20
63
528 700
271,00
91
1 018 600
522,20
538 700
276,10
92
1 040 100
533,20
36
344 000
176,30
64
37
348 400
178,50
65
548 700
281,20
93
1 061 600
544,30
558 600
286,30
38
352 900
180,80
66
94
1 083 200
555,30
39
357 400
183,10
67
569 000
291,60
95
1 104 800
566,40
40
362 200
185,60
68
578 800
296,70
96
1 125 900
577,20
590 000
302,40
97
1 147 000
588,10
41
367 000
188,10
69
42
372 500
190,90
70
601 600
308,40
98
1 168 200
598,90
616 000
315,70
99
1 188 400
609,30
43
377 800
193,60
71
44
383 600
196,60
72
627 100
321,40
100
1 208 600
619,60
638 200
327,10
101
1 228 800
630,00
649 800
333,10
45
389 200
199,40
73
46
395 100
202,50
74
TEMA: STICOS SVARER | 45
Sticos svarer om
ferie og ferieavvikling
Våren er en periode med mange spørsmål om ferie og ferieavvikling hos
Sticos support. Her er noen av de spørsmålene vi svarer oftest på:
Vi har avtale om fem uker ferie
i vår bedrift. Kan jeg kreve å ta
ut all ferien min om sommeren?
Det er arbeidsgiver som fastsetter tidspunkt for ferien. Arbeidstaker kan kreve å få tre uker
sammen-hengendeferieihovedferieperioden, det vil si mellom 1. juni
og 30. september. Du kan også
kreve å få avvikle resten av den
lovbestemte ferien sammenhengende. Når dere har fem uker
ferie er det fire feriedager som
følger av avtale/tariffavtale, avvikling av disse dagene er ikke
lovregulert og skjer etter avtale
med arbeidsgiver.
Jeg fylte 60 år i fjor og har rett
til 6 uker ferie. Arbeidsgiver ønsker at vi skal avvikle all ferien
om sommeren, men jeg ønsker
å ha en uke fri i desember. Kan
jeg kreve å få spare en ferieuke
til vinteren?
Hovedregelen er at arbeidsgiver
fastsetter tidspunkt for ferieavvikling. Arbeidstaker kan kreve
tre uker sammenhengende ferie
i hovedferieperioden. Arbeidstakere over 60 år fastsetter selv
tidspunkt for sin ekstraferie,
dersom ikke annet er avtalt.
Han/hun må varsle arbeidsgiver
minst 14 dager før uttak av ekstraferien.
Jeg ble ansatt hos min arbeidsgiver i januar. Frem til da var
jeg fulltids student og har derfor
ikke opptjent feriepenger. Hvordan blir det med ferieavvikling
for meg i år?
Du har rett til å avvikle full ferie, uavhengig av om du har
opptjent feriepenger. Du har
derimot ikke plikt til å avvikle
ferie når du ikke har opptjent
feriepenger. Arbeidstaker kan
motsette seg avvikling av ferie i
den grad feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet under ferien.
Bakgrunn for bestemmelsen er
at arbeidstakeren ikke skal tape
på å ta ferie. Hvis bedriften
stenger, kan likevel alle arbeidstakere pålegges å avvikle ferie.
Jeg har avtalt ferie med arbeidsgiver i tre uker fra 1. juli. Jeg
har nå fått time til operasjon og
vil bli helt sykmeldt fra 15. juni
og seks uker fremover. Hvordan
blir det med avvikling av ferien
min da?
Arbeidstakere som er 100% sykmeldt før ferien har rett til å få
hele ferien sin utsatt til senere
i ferieåret. Du må melde fra til
arbeidsgiver om at du vil ha ferien utsatt senest siste dag du
skulle arbeidet før ferien. Forutsetningen for å få ferien utsatt
er at du er 100% sykmeldt. Arbeidstakere med gradert sykmelding skal avvikle ferie som
normalt. Arbeidstakere som blir
syk i minst 1 uke (6 virkedager)
i ferien, kan kreve ny ferie med
et tilsvarende antall virkedager.
Arbeidsgiver har satt meg opp
på ferie i fire uker fra 1. juli. Jeg
har nå sagt opp min stilling og
den planlagte ferien faller da i
oppsigelsestiden. Kan arbeidsgiver endre ferien fordi jeg har
sagt opp?
Ferie som var fastsatt før oppsigelsen ble gitt kan bare endres dersom arbeidstakeren
samtykker til dette. Samtykket må foreligge etter at oppsigelsene er gitt, dersom ikke
annet er avtalt. Det er ikke gitt
særlige regler for avvikling av
ferie i oppsigelsestid. Dersom
ferie ikke er avtalt i forkant kan
arbeidstaker bare kreve ferie i
oppsigelsestiden etter de ordinære bestemmelsene, det vil si
tre uker ferie i hovedferieperioden.
TEKST:
46| STICOS PRODUKTER
Trenger du en assistent innen
Her er en komplett oversikt over hv
Sticos Oppslag
Med et regelverk som stadig endres kan det være en utfordring å holde
seg oppdatert. Sticos Oppslag gjør jobben for deg, både som oppslagsverk og som praktisk veiviser til gjennomføring av kompliserte prosesser. I programmet får du hjelp til å løse dine problemstillinger innen
regnskap, lønn, mva, skatt, sykepenger, feriepenger og arbeidsrett.
Sticos Oppslag gir deg alt på ett sted.
Sticos Personal
Med Sticos Personal kan du føle deg trygg på at alle personal- og HMSkrav blir ivaretatt. Inneholder nå også egen modul for oppfølging av
sykemeldte og full fraværsoversikt over alle ansatte. Sticos Personal
gir deg alltid tilgang til oppdatert informasjon om både lovpålagte og
interne bestemmelser i arbeidsforholdet. Et nyttig verktøy både for
arbeidsgiver og arbeidstaker.
Nå med praktiske veivisere som
gjør jobben enda enklere!
Vil du vite mer? Kontakt
Bjørn Einar Træthaug
Salgsleder
telefon 73 56 00 39
Inkludert sykefraværsoppfølging, personalarkiv og fraværsoversikt
Tormod Skrogstad
Salgssjef
telefon 73 56 10 65
Sticos Hurtiginfo
Sticos Hurtiginfo holder deg oppdatert om uttalelser, lovforslag,
høringer, lovendringer og andre nyheter innen fagområdene regnskap,
lønn, skatt, avgift, trygderett og personal.
Bjørn Einar Træthaug
Du får informasjon direkte i din innboks.
telefon 73 56 00 39
Salgsleder
sTICOS PRODUKTER | 47
regnskap, lønn eller personal?
vilke produkter Sticos kan tilby deg:
Sticos Regnskapsmetodikk
Sticos Regnskapsmetodikk forenkler din hverdag som regnskapsfører.
Du får enkelt kontroll over oppdragsavtalen og oppdragsstyringen. ved
at alt arbeid du gjør for dine kunder systematiseres og dokumenteres.
Med i programmet får du Sticos Prognose, som lager likviditetsprognoser basert på faktiske og oppdaterte regnskapstall. Du får også Sticos
Avstemming, som sparer deg for tid og øker kvaliteten på avstemminger.
Nyhet: likviditetsprognoser og
automatisk avstemming
Ronny Endresen
Selger Sticos Regnskapsmetodikk
telefon 73 56 00 23
Sticos Rapport
Med Sticos Rapport kan du enkelt lage oversiktlige rapporter og
analyser med grafiske fremstillinger.
Sticos Rapport gjør det lett for deg å presentere økonomiske forhold,
også ovenfor «ikke-økonomer». Du får rapporter og grafer som
oppfyller kravene om rapportering til bedriftens styre og ledelse.
Tom-Øystein Wahl
Selger Sticos Rapport
telefon 73 56 10 56
Sticos Oppslag Kommune
Sticos Oppslag Kommune gjør regnskapsarbeidet i offentlig sektor enklere.
Sticos Oppslag Kommune er et støtteverktøy som sikrer god kvalitet
samtidig som det øker fagkompetansen hos de som jobber med regnskap på ulike nivåer i kommuner og fylkeskommuner.
John Asbjørn Brørs
Selger Sticos Oppslag Kommune
telefon 73 56 00 28
gjør jobben lettere
Hold deg oppdatert!
På www.sticos.no kan du melde deg på vårt nyhetsbrev,
lese fagartikler, melde deg på kurs og finne aktuelle nyheter.
Følg oss på sosiale medier
Du finner oss her:
www.facebook.com/sticosas
www.linkedin.com/company/sticos-as
www.twitter.com/sticosas
Gi tilbakemelding
Har du innspill til magasinet vårt?
Stoff du vil ha mer av, en artikkel du kunne tenkt deg å få
utdypet?
Send oss gjerne tilbakemeldinger på [email protected]
Kompetansesenteret for regnskap, lønn og personal

Arbeidsreise eller yrkesreise? -

Transcription

Similar documents

Aktuell: Øyvind Sunde Sticos Oppslag Kommune

Brosjyre

Skille mellom arbeidsreise og yrkesreise Hva regnes

Attest for skatt og merverdiavgift

Spesifikasjon av merverdiavgift

Magasin 1-2014 web.pdf -

Sticos Magasinet - web

endringer i arbeids- miljøloven fra 1. juli - Teknisk support

god jul og et godt nytt år! - RSM Hasner Kjelstrup og Wiggen

Sticos Magasinet - TIL WEB.pdf

BKF-nytt 5-2012 - Bergen kirkelige fellesråd

Sykkel og diabetes v/ Stian E Lobben

håndbok for kunstnerdrevne visningsprosjekter

Fører fedrekvoten til mer likestilling?

Ronny Strømnes - Styrets ansvar og roller 141014.pdf

HvemErHvem

Les artikkelen fra Dagbladet her

Last ned her - Familierettsadvokater.no

Nordmenns reise- og fritidsmønster i 1989