Livskvalitet og jobbtilfredshet blant sykepleiere i hjemmesykepleien

Livskvalitet og jobbtilfredshet
blant sykepleiere i
hjemmesykepleien
Jelena Kuburović
Oslo, 10.11.2015
Veileder: Liv Halvorsrud
Problemstilling
• Hvordan beskriver sykepleiere i
hjemmesykepleien egen
livskvalitet og jobbtilfredshet?
Bakgrunn
• I Norge har pleie- og omsorgstjenesten økt kraftig
de siste tiårene, og det forventes ytterligere økning i
fremtiden.
• Endringer i samfunnets sammensetning gir større
behov for omsorgstjenester. Ved slutten av 2012 var
13 % av befolkningen 67 år eller eldre. Det antas at
antall eldre blir omtrent fordoblet fram mot år
2050, samt at andelen eldre over 80 år skal øke
(Texmon, 2013).
Bakgrunn
• 60% av de som får hjemmesykepleien er over
pensjonsalder.
• Kvinner er hovedsakelig mottakere av
hjemmesykepleien (største andel finnes i grupper
over 80 år).
• Antall mottakere av hjemmesykepleien økte med
om lag 8% fra 2007 til 2013 (Mørk, Sundby, Otnes
og Wahlgren, 2014).
Bakgrunn
• Etterspørselen etter sykepleiere
• Rekrutering av sykepleiere
• Det kan mangle rundt 28 000 sykepleiere i år
2035 (Roksvaag og Texmon, 2012).
• Samhandlingsreformen
Livskvalitet
World Health Organization Quality of Life Group
(WHOQOL- Group, 1995) har definert ”livskvalitet” som
enkeltmenneskers oppfatning av sin posisjon i livet innenfor
den kulturen og det verdisystemet de lever i, i forhold til sine
mål og forventninger, hvordan de ønsker livet skal være, og hva
de er opptatt av.
Det er et bredt konsept som omfatter: det fysiske området, det
psykologiske området, nivå av uavhengighet, sosial domene og
omgivelser og åndelighet.
Jobbtilfredshet
Jobbtilfredshet er en positiv emosjonell
tilstand som er et resultat av vurderingen
av ens egen jobb gjennom mestring, og
muligheter til å oppnå sine mål (Locke,
1969).
Bakgrunn- livskvalitet og jobbtilfredshet
• En meta-analyse (485 studier) fant sterke
sammenhenger mellom jobbtilfredshet og fysisk og
psykisk helse. Sammenhengen var spesielt sterk
mellom jobbtilfredshet og utbrenthet, senket
selvfølelse, angst og depresjon (Faragher, Cass og
Cooper, 2005).
• Stor belastning og lav kontroll over jobben er sterkt
negativt assosiert med kardivaskulær sykdom
(Bosma, Peter, Siegrist og Marmot, 1998).
Bakgrunn- livskvalitet og jobbtilfredshet
• Arbeidsbelastning predikerer forekomst av type 2-
diabetes (Heraclides, Witte, Chandola og Brunner,
2009).
• Andre fysiske plager som hodepine, ryggplager,
gastrointestinale plager, øyespenning, fatigue og
søvnproblemer kan forårsakes av jobbstress viser en
metaanalyse (Nixon, Mazzola, Bauer, Krueger og
Spector, 2011).
• Jobbelastning er assosiert med lavt livskvalitet (Ilies,
Dimotakis og Pater, 2010).
Bakgrunn- livskvalitet og jobbtilfredshet
blant sykepleiere
• En undersøkelse utført av Norsk Sykepleierforbund,
med mål om å forebygge utbrenthet blant
sykepleiere, viste at sykepleiere hadde signifikant
høyere nivå av depresjon og angst, og lavere generell
livskvalitet enn kvinner som hadde gjennomført
behandling for brystkreft (Borge, Martinsen, Hoffart
og Larsen, 2001).
Bakgrunn-hjemmesykepleien
• Hjemmesykepleiere opplever ofte belastninger som
tidspress, uheldige arbeidsstillinger, tunge løft, verbal
og fysisk vold, seksuell trakassering og andre uheldige
situasjoner som trafikkulykker, trafikkø og så videre
(Rønning, 2010).
• Omtrent tre av ti sykepleiere sier at hjemmesykepleien
er tilstrekkelig bemannet med sykepleiere (Gautun,
Syse, 2013).
• 49% - svarer at de hver dag opplever at tiden som de
har til den enkelte eldre ikke strekker til (Gautun og
Hermansen, 2011).
Forskningsspørsmål
• Hvordan beskriver sykepleiere i hjemmesykepleien sin
livskvalitet?
• Hvor tilfredse er sykepleiere i hjemmesykepleien med sin
jobb?
• Hvilke faktorer påvirker jobbtilfredshet?
• Hvilke faktorer påvirker livskvalitet?
• Hvilke sammenhenger er det mellom jobbtilfredshet og
livskvalitet?
• Hvordan beskriver hjemmesykepleiere med og uten
skandinavisk morsmål sin livskvalitet og jobbtilfredshet?
Metode
•
•
•
•
Tversnitsdesign
Inklusjonskritterier
Eksklusjonskriterier
Nettoutvalg (antall svar 131), svarprosent 61%
Et tredelt selvrapporteringsskjema
• Sosialdemografiske variabler
• Livskvalitet- WHOQOL- BREF (The
Whoqol Group, 1996).
• Jobbtilfredsstillelse- Job Satisfaction
Scale (JSS) (Warr, Cook og Wall, 1979).
Livskvalitet: WHOQOL-BREF
Spørsmål 1) «Hvordan vil du vurdere kvaliteten på livet ditt?»
Spørsmål 2) «Hvor tilfreds er du med helsen din?»
1.
2.
3.
4.
Det fysiske domenet
Det psykiske domenet
Domenet sosiale forhold
Omgivelsesdomenet
Jobbtilfredshet: Job Satisfaction Scale
• bygger på 10 spørsmål knyttet til arbeidsforholdene
1. ansvar,
2. variasjon,
3. forholdet til kolleger,
4. fysisk arbeidsmiljø,
5. mulighet til å bruke egne evner,
6. samlet jobbtilfredshet,
7. frihet til å velge egne arbeidsmetoder,
8. anerkjennelse,
9. lønn og
10. arbeidstid
Resultater: Livskvalitet- WHOQOL-BREF
Variabel
Gjennomsnitt
Standardavvik
Helhetlig livskvalitet
4,07
0,65
Helhetlig helse
3,79
0,97
Fysisk domene
15,33
2,41
Psykisk domene
15,72
2,23
Sosialt domene
15,58
2,29
Omgivelsesdomene
15,47
2,2
Resultater: Jobbtilfredshet (skala fra 1 til 7)
Domeneområder og total jobbtilfredshet
Den ansvarsmengden du er blitt tildelt
Gjennoms Standarda
nitt
vvik
4,84
1,25
Den variasjon i arbeidsoppgaver du har
4,76
1,36
Kollegaene og de øvrige ansatte
5,20
1,26
Fysiske arbeidsforhold
4,31
1,25
Muligheten/anledningen til å bruke dine evner
4,74
1,29
Alt tatt i betraktning hva synes du om jobben din
4,98
1,27
Frihet til å velge dine egne arbeidsmetoder
4,62
1,29
Anerkjennelse for godt utført arbeid
4,39
1,55
Lønnen din
3,82
1,56
Arbeidstiden din
4,50
1,46
Total jobbtilfredshet
4,61
1,02
Konklusjon: Livskvalitet
• Hjemmesykepleiere vurderer egen livskvalitet lik
med generell norsk populasjon.
• Psykisk domene (p<0,001) og kjønn (p=0,041)
forklarer 46% av variansen i livskvaliteten.
• Psykisk domene har mest betydning for
livskvalitetsvurdering.
• Mannlige hjemmesykepleierne skårer lavere på
livskvalitetsnivå (liten statistisk betydning 4%).
Konklusjon: Jobbtilfredshet
• Jobbtilfredshet har statistisk signifikant påvirkning
på livskvalitet (forklarer 8% av variansen).
• Jobbtilfredshet har statistisk signifikant påvirkning
på helhetlig helse (forklarer 10% av variansen).
• Fysisk domene (p=0,026) og omgivelsesområde
(p=0,030) har statistisk signifikant påvirkning på
jobbtilfredshet (forklarer 24% av variansen).
Konklusjon: Jobbtilfredshet
•
•
•
•
•
Relativt tilfredse med jobben.
Mest fornøyde med kollegaene sine.
Skårer lavt på belønning (lønn og annerkjennelse)
Den laveste skåren- tilfredshet med lønnen.
Den nest laveste skåren- fysiske arbeidsforhold.
Implikasjoner for praksis
• Jobbtilfredshet kan brukes til forbedring av
livskvalitet, samt helse.
• Tiltak: høyere lønn, økt annerkjennelse, forbedring av
arbeidsmiljø, bedre muligheter for kurs og
videreutdanning.
• En tilrettelegging for kollega støtte og samarbeid
med for eksempel felles spisepause, felles rapporttid,
og andre møtepunkter med fokus på utveksling av
erfaringer.
Implikasjoner for praksis
• Jobbtilfredshet kan brukes til forbedring av
omsorgskvalitet for pasient og pårørende.
• Tidligere forskning fant at bedre arbeidsmiljø,
bedre bemanning og bedre sykepleietrivsel
påvirker omsorgskvaliteten og gir høyere
tilfredshet blant pasientene (Aiken et al.,
2012).
Referanser
• Borge, L., Martinsen, E.W., Hoffart, R-A. & Larsen, S. (2003). Livskvalitet og psykisk helse hos
sykepleiere – kurs for å forebygge utbrenthet. Tidsskr Nor Lægeforen, 13–14, (123), 1847–1848.
• Bosma, H., Peter, R., Siegrist, J. & Marmot, M. (1998). Two alternative job stress models and
the risk of coronary heart disease. American Journal of Public Health January, 88(1), 68-74.
• Faragher, E. B., Cass, M. & Cooper, C. L. (2005). The relationship between job satisfaction and
health: a meta-analysis. Occup Environ Med, 62, 105–112.
• Gautun, H. & Syse, A. (2013). Samhandlingsreformen Hvordan tar de kommunale helse- og
omsorgstjenestene imot det økte antallet pasienter som skrives ut fra sykehusene? (NOVA Rapport 8/2013).
• Gautun, H., & Hermansen. (2011). Eldreomsorg under press. Kommunenes helse- og
omsorgstilbud til eldre. (FAFO- rapport 2011:12).
• Heraclides, A., Witte, D. R., Chandola, T., & Brunner, E. J. 2009. Psychosocial stress at work
doubles the risk for type 2 diabetes in middle-aged women. Diabetes Care, 32, 2230-2235.
• Ilies, R., Dimotakis, N., & de Pater, I. (2010). Psychological and physiological reactions to high
workloads: Implications for well-being. Personnel Psychology, 63, 407-436.
• Locke, E. A. (1969). What is job satisfaction? Organizational behavior and human
performance, 4(4), 309-336.
Referanser
• Mørk, E., Sundby, B., Otnes, B. og Wahlgren, M. (2014). Pleie- og omsorgstjenesten.
Statistikk om tjenester og tjenestemottakere. (Statistisk sentralbyrå-rapport nr. 33/2014).
• Nixon, A. E., Mazzola, J. J., Bauer, J., Krueger, J. R. & Spector, P. E. (2011). Can work make
you sick? A metaanalysis of the relationships between job stressors and physical symptoms.
Work & Stress: An International Journal of Work, Health & Organisations, 25(1), 1-22.
• Roksvaag, K. og Texmon, I. (2012). Arbeidsmarkedet for helse- og sosialpersonell fram mot år
2035. (Statistisk sentralbyrå-rapport nr. 14/2012).
• Rønning, E. (2010). «Helsearbeidere» - tøffe kvinner i deltidsjobber. Statistisk sentralbyrå. Hentet
05.01.2015 fra https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-ublikasjoner/helsearbeidere-toffekvinner-i-deltidsjobber
• Texmon, J. (2013). Dagens og morgendagens eldre – en demografisk beskrivelse. J. Ramm
(Red.), Eldres bruk av helse og omsorgstjenester (s. 27-38). Statistisk sentralbyrå.
• The Whoqol Group. (1995). The World Health Organization Quality of Life assessment
(WHOQOL): Position paper from the World Health Organization. Social Science & Medicine,
41(10), 1403-1409.
• Warr, P., Cook, J. & Wall, T. (1979). Scales for the measurement of some work attitudes and aspects
of psychological well-being. Journal of Occupational psychology, 52(2), 129 -148.
• World Health Organization: WHOQOL-BREF: Introduction, Administration, Scoring and Generic
Version of the Assessment—Field Trial Version. Geneva: WHO, 1996.