Kjent jurist ventet arrestasjon i forbi `. deise med avsløringene

Transcription

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
·
Df. .Juns
Herr Aage GYJler
Nils Juelsgt.j8 l
Gustav Smedals hol\::
«Patriotisme og Landssvik»
O s l o
sendes Dem portofritt mot innsendelse av kr. 1~,- til vårt
postgironr. 81827 eller dir~kte til
«8. Mai», Kr.sund N.
'
----~~~----r---------------------------------------------------~~------------------------------------------------~----~----------~
4. årg.
Nr. 35
Lørdag 2. d~ember 1950
I
SN
O
Kjent jurist ventet arrestasjon i forbi '. deise med avsløringene iDysthesaken
N å går det p åre t t s sta ten I ø s'R-k d k t
Samme dag saken ble kjent, ble det gjort henvendelse til
. 'I Sa vo aen s
Det bør øyeblikkelig settes i gan; enStortmget.,
rettslig undersøkelse av påtalemyndigheten
Det ble atskillig meget sagt blant det interesserte publikum da aktor i Dysthe-saken - Per
Helweg la ned den sensasjonelle påstand om frifinnelse for Ro ald Dysthe.
Roald Dysthe er en kjent mann. Før krigen gjorde han seg særlig bemerket i,den store Vinmonop~lsak som han vant med den følge, at flere av lederne i Vinmonopolet måtte ta avskjed fra
sine stillinger. (Denne sak har «8. Mai» behandlet ganske inngående).
Under okkupasjopen var Dysthe medlem av NS, og han hadde hatt flere stillinger. For sitt
forhold under okkupasjonen ble han i 1946 dømt tiil 6 års tvangsarbeide. Dommen har han sonet.
Etterat han ble dømt ble det satt igang en omfattende etterforskning og det er nå denne som
har ført til den oppsiktsvekkende vending i saken.
'
.
Den nye rettsakvar imøtesett med stor interesse. På forhånd gikk det mange rykter, bl.
. a. om påtalemyndighetens endrede holdning til saken. Men det var likesom ingen trodde det.
Men da Dysthes forsvarer, h.r.advokat J. B. Hjort var ferdig med sitt innlegg var alt klart. Men
det som ikke var klart, var at noe slikt kunne forekomme i en rettsstatt.
Det h.r.advokat Hjort rullet opp i forbindelse med en del av de personer som hadde vært hovedm~nn i saken mot Dysthe, var aven slik art, at en ble sittende og ryste på hodet.
. VI vet om meget som er skjedd i «rettsoppgjøret», men at de store avsløringer - på dette
tldspnnkt ville finne sted i retts salen, hadde vi dog ikke våget å tro. Og gledelig er det for oss
som har satt oss som mål å få innført rettsstaten igjen - når en ser .at kursen er lagt om i
den riktige lei.
Umiddelbart etter rettsmøtet hadde «8. Mai»s medarbeider en samtale med en kjent jurist
som under okkupasjonen også var en aktiv motstandsmann.
'
-Her må det etter min men ing foretas en fengsling,» sa han. Det som nå er fremkommet i
Dysthe-saken, er aven slik art, at det øyeblikkelig må settes igang en rettslib undersøkelse av
påtalemyndigheten. Nå går d et på rettsstaten løs. I dette øyeblikk er jeg på vei til Stortinget.
Og nå ?Iå det kunne finnes en J,llOtig mann som kan ta ordet og si sIn mening i Nasjonalforsamhngen. For dette kan ikke gå. Og vil ikke andre så skal jeg gjøre det.»
Dette er alvorlige ord, men de er sagt aven mann som kjenner sitt ansvar for den norske
rettsstat.
Dysthes forsvarer h.r.advokat
J. B. Hjort, uttalte innlednings-
vis, at det er et angrep på den
måte saken mot D~sthe er blitt
fremmet på - og endel av de
som har vært hovedmennene i
saken. Etter hans mening hadde
de syndet alvorlig mot n·oen av
de prinsipper som det i Vesteuropa legges tir grunn for alle rettslige oppgjør.
I dag erkjeI)l1er er) at det' var
uberettiget å reise straffesak: mot
tOT' .. frlrr;r,(l""l'nn"o.n ...
l\/fon
I
Ibl«eve nyr sam In g» Ir
ikke behandlet av Stortinger i' år
f
ArTlnestiforslag framsatt
I
Frankrike
merikanerne frigir på løpende bånd fyske ,krjgsforbryfere'
ne norske makthavere har det for travelt til å
Også et bevis på
mennesker
de
berøvet
frihet,'
ære
tenke på
nasjonal holdning
og muligheter
I saken mot major LangeSiste nytt fra landssvikfronten er at Stortinget har vedtatt
· å utsette behandlingen av den
famØse Stortingsmelding nr. s.t
· til neste år fordi man i innevæ· rende termin har så mange sai ker av viktighet å ta hånd om.
· Vi skal ikke ta opp noen dis· kusjon om hva som kan være
· «viktig» eller «ikke-viktig», men
skal innskrenke oss til å bringe
l de nedenstående to meldinger.
De taler i grunnen for seg selv
og burde gi noen hver av våre
. . hjemlige myndigheter noe å
tenke på.
IfØlge den franske avis Le FI-
J
garo for 2~. november d. å. har
den franske nasjonalforsamling
i den siste tid behandlet et fremsatt forslag om en amnestilov,
og forleden ble lovens paragraf
12 vedtatt med 322 stemmer mot
176. De som stemte imot var
kommunistene, som til tross for
at de har gjort hva de har evnet
for å uthule og å forpurre loven
dog ikke har oppnådd annet enn
å forhale dens endelige vedtagelse.
.
Lovens paragraf 12 - som altså nå er vedtatt - sier at amnestiet medfØrer opphevelse av alle
- Fortsettes side 4 -
land og Bergsvik anførte sorenskriver Ved eie r, som
under krigen var statsadvokat, at han sluttet å skrive
ærbødigst under sine ekspedisjoner tO riksadvokatembetet, da dette ble bekledt
av riksadvokat Nordvik ••,
skjønt han måtte medgi, at
denne stedse la for dagen
ubestridelige faglige kvalifikasjoner. Dette manglende
«ærbødigst» gir jo et talende billede av den Vedelerske
tapperhet l drene nnder
jernhelen» <t
\
Langeland-Bergsviksaken. . : .
,~
[],fll hm' smerlBtr.nasjonalhBltfln" Olavkorsbæreren Lall,ritz Sand
ilt BB ITlå førB snnnhlJtsbevis nål' en vitnor mot ,,landssvikere"
Ber.ggra\l nektet å, ut~!e seg om Bergsvif(s
oål\tanrl ;It h::an h:ultlo 'nr'IIt:L-ot pt hihpl,tprl
.... "
".YUU\;;U alvulug
lUU~
lluell av
de prinsipper som det i Vest europa legges tit grunn for alle rettsStiftelsen norsk Okkupasjonshistorie,
2014
lige oppgjør.
.
I dag er:kjenner en at det' var
uberettiget å reise straffesak mot
Dysthe etter «frigjØringen». Men
hvordan kunne det da være mulig å komme med en påstand på
8 år i 1946 - og så få retten til
å dØmme ham til 6 år?
Dette var ikke mulig på annen
måte -'- enn at det ble gjort alvorlige feil i opplegget av saken
-, 1 etterforskningen og tilretteleggelsen av stoffet i retten. - Jeg vil, uttalte h.r.advokat
Hjort, rette, alvorlige anklager
mot personer som forberedte sa- I
ken og som i lang tid motar- I
arbeidet sakens gjenopptakelse. I
De som har handlet i overens-I' !
stemmeise med tjenestens forGeneralO{lvokat Follestad
skrifter og idealer.
Etter hva Hjort mente, så' et galt spor. Det ble menn som
ville det ikke blitt reist sak mot etter hans skjønn manglet de
Dysthe, hvis aktor i den fØrste Ipåtaletjenesten som f.ikk den. En
sak hac1degått frem slik som må ha krav på absolutt upartisklov og god rettstradisjon sier. het og objektivitet.
Hjort uttalte videre, at saken Generaladvokat Follestad komfra fØrste stund av kom inn i
- Fortsettes side 4 -
Aftenpostens referent Knudsen
er omtalt fBergsviks manuskript
Han har anmeldt en NS-mann, men
politiforklaring viser at det' er uriktig
Ri ksadvokaten
har gått god
for
ham
Og nå si Uer han -
til tross for lagmannens
henstilling, om å forlate retten, og
refererer Bergsvik-saken.
Journalisi Fridtjof Knudsen i Aftenposten, som i Langeland-Bergsvik saken har gjort seg særlig bemerket på grunn av sine referater,
er en mann som ikke burde ha sittet
I denne rettssak og utgytet sine meninger og formodninger.
Hølge opplysninger som vi har fått,
har denne Knudsen l 1945 sendt inn
en anmeldelse på en NS-mann. Samme anmeldelse gjentok Knudsen året'
etter tll statsadvokaten. Forholdet er
omtalt 1 Bergsviks bok.
Begge anmeldelsene som Knudsen
kom med ble tilbake-vist ved politiforklarJ.nger av det ektepar som skulle
ha fortalt Knudsen det som han anmeldte. I anmeldelse nr. 2, stod det
nemiig, at vedkommende NS-mann
skulle ha gjort seg skyldig i drap.
Vedkommende ektepar har i sin polltlforklaring sagt, at det' hele var
fritt oppspinn, og at Fridtjof KnudIlen øyensynlig var beruset da han
tok intervjuet med ekteparet.
Senere er ekteparets datter blitt
avhørt av politiet og hvor hun bekreftet alt hva hennes foreldre hadde sagt.
I Stortingsmelding nr. 64, står det
imidlertid at Knudsen tilbakeviser alt
det som her er fremkommet som et
falsum, og riksadvokaten sier at det
er intet å bebreide Knudsen i denne
anledning.
Da direktør Bergsvik fikk lese
dette i Stortingsmeldingen, sendte
han øyeblikkelig til Stortingets justiskomite en forkortet gjengivelse
av politiforklaringene, og gjorde krav
på at han måtte bli satt under tiltale
bl. a. for dette punkt. Han har til
dags dato intet hørt.
Den samme journalist Fridtjof
Knudsen satt fra første dag av som
referent for Aftenposten, og det er
derfor ikke å forundre seg over de
referater han kommer med.
"J(1n[JSSVIKsre--
Bergg,ra.;'I nektet å - ut~!e seg om Bergsviks
påstand at han hadde forfu~lfel~t bibelsted
Var det arheidorne som tvang 'Adminisfrasjonsrådol til f) sefte i gang arbeidot ved Hortens
maJ1inestasjon og Kongsberg VåpBnlabrikk
lover fjort!'!! d'.lger har rlirektør Arne Bergsvik og major Langeland
Oslo Lagmannsrett rettet skarpe angrep ,mot rettsoppgjøret og de menn som
gikk inn for dets g,jennomJol·llll,.
Hver på sin måte, har disse to menn fremlagt så mange beviser på overgrep og "ill.årligheter i rettsoppgjøret, a~ makthaverne så seg nødd til å bryte
sin egen p:l1'o]e «ro omkring rettsoppgjfr!'t», og sette igang en etterforskl
ning mot diSSe menn.
Ved kongelig resolusjon av 11. des~mb!'lr 1948, ble h.r.advokat øystein
Thommesep konstituert som ekstl'aordinabr riksadvol.at og h. r. advokat Rolf
Ryssdal ble ekstraordinær .. tatsadvo!mt. ~isse menn fikk så i oppdrag å lede
etterforskningen mot Bergsvik for hans ;uterdigc manuslnipt og mot Langehind for lmns to bøker.
)
Det vakte atskiHig oppsil!:t da denne!oppnevnelsen fant sted, og direktør
Lorentz Vogt ga uttrykk for det i en art\kkel, hvor, h::m satte fingeren på at
en malm som '.t'hommesen, som hadde væ1, medkm av hjemmefrontens leuelse
(kretsen) ble satt til dette arbeide. Han fmente at Thommesens og Ryssdals
mandater "ar 'lDsidig rettet mot Langela,d og Bergsvik og ikke omfatter det
i"orhold som de omtaler. Vogt sl,river bli'a.:
Under første rettsmøte • Langeland-Bergsvik saken tok Dagbladet def.
«La oss s\ at de blir satt under tiltal for enkelte ting - vil det da ikke te bildet. Ndr kommer hjemmefr~ntens protest mot Mndtrykket ,
oppfattes som en offisiell anerkjennel
av det berettigede i de øvrige
allfør~Jt;"r? Og vil ikke dette bli ytter gere understreket om de skulle bli
dømt 10r enkelte ting og frifunnet f l' andre?»
ikke til at dokumentene er holdt
tilbake.
Vi nevner i denne forbindelse at til le mot Bergsvik omfatter bare 2
sider av de 150 sider som hans manuskri ' er på.
*
SN
O
I
ill nn fila løre SijnrHlfHSUHVlS nal' en vnnor mOl
Langeland er tiltalt for det han har
skrevet om embetsmenns handlinger i
1940-41. Det samme er også tilfelle
med Bergsvik. Men i tillegg til dette,
er det også reist tiltale mot Bergsvik
fordi han har skrevet, at det er avlagt en del falske vitneprov i en
«landssviksak». Og for begges vedkommende kommer Berggravs «histori
ske» Nordmarkstur inn i bildet.
I hele forrige uke var det Bergsvik
som var i «ilden», og i onsdagens rettsmøte vitnet bl. a. biskop Berggrav.
Om Berggravs Nordmarkstur - sier
Bergsvik, at Berggrav forsøkte å stoppe uorganiserte nordmenns motstand.
Dette' blir også innrømmet av Berggrav selv i hans bok «Da kampen
kom», og hvor han detaljert gjør rede
for sitt oppdrag, nemlig å gi fritt
leide til noen hundre uorganiserte vernepliktige, som en antok var omringet
i Nordmarka. At guttene allerede var
kommet seg over til de norske linjer
- forandrer jo intet i saken.
Langeland kommer i denne forbindelse inn på flere detaljer, idet han
konkluderer med, at biskopen ved sin
Første rettsdag, gjorde lagmannen
oppmerksom på at referenter som var
omtalt i Langelands bøker eller i
Bergsviks manuskript, måtte forlate
salen. Knudsen har imidlertid nå sittet som referent l saken i fjorten
dager.
den
norske
mot-
"v vitneprovene fremgikk det tyg at Nordmarka ikke var håpløst
'inget. Bl. a.: var en av Berggravs
ve isere samme morgen kommet tilba e fra Nordmarka, og de gutter
so+ denne hadde vært sammen med
deJt opp - ble simpelthen liggende på.
særene hos kjente.
:ij:llitimester Welhaven mente under
sit. vitneprov, at det formodentlig
hat\dlet om en gruppe unggutter som
va~ kommet i nød deroppe.
Og pli
spørsmål uttalte Welhaven, at hadde
det: dreidd seg om noen hundre verne~iktige, da måtte en ha holdt seg
lanlt borte fra enhver aksjon.
I
; På forespørsel fra lagmannen, utBergsvik, at han så noe anderledes,l på Berggravs Nordmarkstur eD1l
La*eland, som var offiser. Og når
han! hadde omtalt turen, var det fordi
han; var sint for Berggravs bok «Folkedommen over NS» Berg$vik uttalte,
at denne boken var det styggeste som
var skrevet på norsk, idet Berggrav
ikke bare fellE(r en grusom forhåndsdopl over voksne NS-folk, men også
over deres barn. Og at Berggrav mere,enn noen annen har ibdratt til den
frttelige utvikling av rettSoppgjøreW som berører omiag 10 pst. av det
norske folk., For å nå frem til sin isfront, uttalte Bergsvik, så har biskopen til og med forfusket Det nye
tal4
Generaladvokat 'I
FoUestad nekter
Advokat Hjort gjentar
sine beskyldninger
Saken sendt over til
Justisdepartementet
RiksadvQkat Aulie har sendt
JustiSdepartementet de uttalelser som forsvareren til Roald
Dysthe, h.r. advokat J. B. Hjort
kom med under behandlingen av
Dysthe-saken.
Etter dette blir det altså, departementet som nå må ta stand
punkt til hva som videre skal
skje.
Generaladvokat Follestad har
uttalt at Ipåde Hjort og hans og
muligens andres uttalelser blir
innhentet.
Forøvrig
hevder
Follestad
at han har ikke holdt tilbake
noen dokumenter i saken. Videre
hevder Follestad, at ikke hadde
noe med ankesaken å gjøre, og
således heller ikke med oversendelsen av dokumentene til Høyesterett. Han kjenner forØvrig
Testamente, bl. Ro Paulus" 2. brev
til Tessalonikerne.
Lagmannen foreholdt Berggrav
Bergsviks uttalelse, men biskopens
-
Fortsettes side 4 -
I anledning generaladv. Follestads svar har h.r.advokat J. B.
Hjort sendt ut følgende svar:
I anledning advokat Follestads
uttalelser til pressen, tør jeg be om
å få plass for følgende: Et avgJørende bevis for advokat Follestads
mangel på objektivitet l vurderingen
av Dysthes sak har man l følgende
omstendighet: Under forberedelsen
av gjennopptagelsessaken fra 1946
-50
fastoldt advokat Folleøtad
hård-nakket den fordømmende linje
han fulgte under sitt aktorat l 1946,
endog ett eat de viktige beviser
som ikke ble funnet fr&m under den
strafeforfølgning lom han selv val'
ansvarlig for, senere ble brakt frana
i lyset.
•. Hva angår advokat Follestads anførsel om at han ikke har hatt noe
med ankesaken til Høyesteretts KJIllremålsutva.lg og dens forberedelse •
gjøre, så er denne direkte urikti,.
Bilag til rettsboka viser med advokat Ivar Follestads egen undersltrlft
at han bærer ansvaret for el{spedlsjonen, hvilket for ø"Tig er i overensstemmelse med Påtaleinstruksene
§ S6. Det er da formålsløst å dlskutere saken med h&m l pressen. Det
rette må være at advokat Follestads
forhold granskes av vedkommenie
myndigheter., Den kritikk som er
fremsatt mot h&m vil i så fall bil
dokumentertpunk~ . . . . . . . . . • •
Oslo, 29/11 1950.
J. B. Hjort.
--_..-~--
'
2
8. MAI
__________________________________________T~O~R~S~D~A~G~2~3~.N~O~VE~MB~~ER~l~OO~O
Direktør Bergsvik i Lagmannsretten.
Utendkskronikk.
Jeg er inge n «I and ssv i k er»,, J. eg 1Y~~~S~~I~:~'.e~re?~lat ~:!~:~ fo~e~!~ bik
I , dSSV ·ler.
er b"a ,re dømt 50' man
pelSke fellesforsvar star stadIg pa drag til verdensfreden må vrere,
dagso, rdenen uten at man ennå er '\ at tyskerne får noe å forsvare.
D
'E
"T T E ST EM
, P, EL VI L JEG H A BOR T
"
'
,
.
,
kommet inn til sakens kjerne. hånd klare å forene Vest- og
Det skulde synes klart, at det som· øst-tysklnd, ennaå mindre uten
nå først og fremst burde komme mellom seg og den fremrullende
på tale, var en ny firemaktskon- krig å gi Tyskland tilbake de røferanse - men med dr, Adenauer vede østproVinser. Men de kunne
og ikke kamerat Molotov i den' gi Vesttyskland den suverene og
fjerde stolen. Men så langt er de selvstendige stiling, som kom til
velvise ,vest-europeiske politi- å virke som en magnet På østso-
fram eg' sel v ogra
f
NSf
aII e an dre heder..L', l,' I.ge v
. - o Ik ~and
kere ikke kommet. Hva vesttysk-I nens tyskere og tilslutt fremtegentlig ener , s?ø rres det tVinge den r\lssiske retrett øst·
lkj{e om. En liten rephkk fra de over som er forutsetningen for
....-
Jeg skre V pa eng el sk IIlord.' J'eg g.okk
l.ra
II
o
k
kk
al
:n
menige tyskeres leir avspeiler en varig europeisk 'fred. Skulle
imidlertid situasjonen: «Amerika Sovjet etter gjenopprettelsen ~;v
o
skal skaffe fly' og dollar, England et suverent" Tyskland fremdeles
skal skaffe flere flåtestyrker og la sitt sverd dingle over Europa,
•
jetmaskiner, Frankrike skal skaf- da er tiden inne til å skape de
fe tanks, Beneluxlandene, Ita· tyske divisjoner. men da blir det
lia og de skandinaviske land skal ikke tale om «~iniaturdivisjoskffe landstrykere og - tysker- ner» slik som de engstelige vestBlant alle rett-tenkende men- av dem skulde plyndre. Disse lis- ne skal skaffe slagmarken og europeiske politikere vil ha det.
Den 16, november holdt direktør Bare en hending ble korrigert, d,v.s. nesker hersker der enighet om'lter' ble kaldt proscriptionslister, krigsforbryterne . . . .»
For det tyske folk sier nei både
Arne Bergsvik følgende fale i Lag- strøket, før beslagleggelsen. Men i at PI~ndring, i hvilken form den og var først et navn kommet på.
La oss nå begynne med krigs- til de franske Plevenplaner og
mannsretten som nå i over 14 dager stortingsmelding nr. 64 står denne enn fmner sted, bør. på det skar: denne liste" syn~s plyndrerne å forbryterne. Den amerikanske USA's tilbud om fortsatte råvahar behandlet saken mot ham og ma- handling gjengitt uten at det er 'ort peste ford~mmes. VI ser, at alle- ha hatt fntt leIde I1keoverfor overkommissær MacClay erklæ- releveranser og dollarkreditter
jor Langeland,
kåt"
gJ
rede i oldtiden ble plyndring fo1'- vedkommende.
rer (Reuter 22. 11.) at en beslut- mot et antall miniatur divisjomer sam p a mm forklarmg om dømt som barba .
t
ning om krigsf b te
b
e
E t d' , j
Jeg er tiltalt for å ha fremsatt strykningen øyensynlig ble godkjent 1
n, og a, respek . Da A~dul Hamid den annen var
.
«
or ry rnes» e- n r
rsa z- lVIS oner, som
injurierende påstander i et maskin- første forhørsrettsmøte.
table feltherrer normalt forbød sultan 1 Tyrkiet, og han 1kke nådnmg skal fattes i begynnelsen skal ofres som kanonfØde sA. pass
skrevet og stensllert skrift "We are
P'" tal
d' h t ha
sine tropper å plyndre, men etter kunne få statsbudgettet til å ba- av neste år, Hvert enkelt tilfelle lenge, at den russiske bjørn ha.r
"
.. emyn Ig e en r tatt under l
i
.
k I k '
, ,
no 'Cllriminals».
behandling et uferdig manuskript, ang var ge beleIringer ble trop~ lanSere på annen måte, så be- s a grans es nøye, så beslutnln- noe å bite l, mntll MarshallhjelJeg vil tillate meg å gjøre rede som bare få kjente innholdet av. pene etterhånden så rasende, at, skyldte han bare noen av sine gen kan bli så rettferdig som mu- pens administrasjon og de øvrige
for h vor f o l' man skriver et så- Påtalemyndigheten har ved forhørs- de tvang sin feltherre til å opp~ rikeste undersåtter for høyfor- 11g, sier han. Denne erkjennelse vestmaktctemokrater, våre egne
dant manuskript:
rettene og avisreferatene herav. heve forbUdet derimot eller til ål rrederi eller landssvik og konfi- Viser, at okkupasjonSmaktene i iberegnet, kan legge den britiske
Jeg kan betegne meg selv som i aUe landets oviser, misvisende Oil se igjennom fingre dermed. HVOl~ skerte deres formue. Forfatterne Vesttyskland belært av russernes kanal eller hele Atlanterha'Vet
grunnlegger av Kunstsllkefabrikketl ensidige referater, gjort hele landet overfladisk og tynn, den ferni av Våre landssvik anordninger sy- eksempel i Østtyskland er iferd mellom seg og de freml'ullende
i Notodden, jeg arbeidet med opp- kjent med det påtalte o&, mange av kultur er, som tilsynelatend ,nes, å ha gått i skole hos SUlla, med å gjøre godt igjen noe av det russiske pa.nserlavlne. Den tyske
rettelsen i <I Ar før starten,. jeg andre detaljer i manuskriptet. De kultiverte mennesker er over i Marius og Abdul Hamld. Karak- som er forbUdt, og de er soldat synes å være hØyst uVilUg
bygget fabrikken og jeg' var selv- detaljer, som er gjort til gjenstand trukket med, fikk man et tem 'I· teristlsk forsåvidt er det, at for så vidt kommet lengere enn til å la seg knuse l denne laVinen.
skreven direktør til 9. mai 1945. for tiltale: en linje her og noen lin- melig tydelig eksempel på, de ',landssvikanordningenes hoved- den norske Londonsregjerings GIdlatoren vegrer seg, sier ledeDa jeg ble arrestert beskjeftiget be- jer der er delvis helt overflødi . gang den britiske societet, menl !mål synes å ha vært mere å få etterkommere. Hva slagmarken ren for Brudersehaft, Helmuth
driften ca. 500 personer og leverte detalje;' som jeg vel ville ha u:e~ som kvinner, CLeltok i plyndrin ! tak' i N. $,-medlemmers og profi- angår, så. ligger den fortsatt i Bech-:aroichsttter, mot å oli-eseg
ca. 1,600 kg. kunstsilkegarn pr. latt idag. Fordi det er skrevet så av den ~inesi~ke keisers sommer tørers formue enn å straffe dem ruiner under okkupasjonsmakte- for dollaren, den nye verdensimdag til tekstilindustrien.
meget herom i mellomtiden, selv om pallass -1 'Pekmg, en plyndrinl på kroppen. Tilfellet Knut Ham- ne~ hæl uten at disse synes å for- imperatoren, de tyske offiserer
Som forholdene lå an nyttår
folk flest ikke vil komme til å lese som temmelig utfØrlig er skildre i sun er her typisk. Det er pengene sta noe av ~ele tragedien, De ~egrer seg for å marsjene frem 1
1941 tror jeg at jeg var selv det som jet eventuelt vil gi ut. De av Pu~na~ Weale i hans verk hans, man vil ha tak i. Når man burde lytte til h~a vlceordfØre~ l ,spissen fO,r dødsdØmte kompa·
skreven til å overta den v!''''<;;kenevnte påtalte detaljer er revet ut ApenhJertlge breve fra Peking har fatt dem, har man ingen be- ren War ProductlOns Board un- mer ,og regImenter og hilse 1mlige oppgave å være Notodti'd- av sin sa.mmenheng, det hele blir Dette, skjedde dog under og ette tenkel1gheter ved å. la lovene der. krigen, Ferd, Eberstadt, nylig peratorens vesttyske tjener med
fører, hvilket jeg var til jeg
jul
derfor misvisende.
en kng, men historien har inge sove. Forbudet i Grunnlovens § sa 1 en tale 1 Seattle: USA under ordene: «Ave Adenauer, moritul'i
1944 ble avsatt fordi jeg ikke fulgte
J '\,k
mangel på eksempler på plyn "I' 104 mot å ruinere folk Økono- Roosevelt gjorde bolSjeVismen og te salutant». Og her stlr Schuenhver ordre fra NS-partiet.
li eeg u ~n. bare bekl~ge d;n sørge- dring selv under den dypestt misk, hva de enn måtte ha be- Russland just de tjenester, som machers sosialdemokrater, NieEtter at ~kkupanten truet med å t~ 'e: :l~sltet, som dlSS~ pat~lte de- fred. 100 år fØr vår tidsregnin~ gått av forbrytelser, søker lands- Moskva helst ønsket for å frem~ mØllers 'lutheranske paeifiBter. de
stoppe levenng av tekstilråstoff til
J
~ fått, Det er Ikke Jeg som da Sulla og Marius grasserte pl svikanordningene å unngå ved me sine planer, Gjennom å rasere nasjonale høyregrupper og de 1
No~'ge, ble jeg oppnevnt til formann har pubhsert dem, det har påtalemyn- det verste innenfor Roms mure~ juridiske krumspring aven slik TYSkland og Japan opphevet U Bruderschaft sammensluttede exi Norges tekstilstyres Råd, og det d!~heten gjo.rt, ettertrykkelig,
organiserte begge disse herre~ art at enhver jUrist som ikke SA 1 Sovjets faVØr maktbalan~' SOldater og exoffiserer som en
lykkedes, ifølge direktør Scheis rapeg har mt~t utestående med de systematisk plyndring av civilbel. ha; glemt at han i ;in tid-med sen i to verdensdeler, Det finnes \ enhetsfront. Det viser ogSå de
port til Stortinget, å skaffe til lan- PJerson~r, ,som Jeg skal ha fornærmet. folkningen, hver gang de SkUteL hånd og ~unn har lovet· at han nå ingen større oppgave enn å' siste tyske valg.
det 15 m'U'
vll lkke
. h
,
tt e denne maktballanl lOner k g. t ek st'1l varer t'11 keg All
d f fornærme noe ,menneVlS
adde makten. Begge satt~l
ikke noensinne '
skal være med gJenoppre
Nei, skjeen må nok tas i en annorsk forbruk.
~ege"m' efre e or ovetrk ettt år Siden ga Opp lister over de rikfolk hVct på å fremme en urettvis sak vil- se, som kan skape forutsetnin- rien hånd, skal Europa reddes'
Disse
morsvarer ui et
as tilfelle
til en unn'
. le skamme seg og rØdme 'over
fo
~ -.... h o Id e l sen av fred etter Roosevelts og Churchills ka ... ', ",l
, , og noen ~ndre ve~" krevet J.kyldningsskrivels~
h
ger r OP!-'l'e1li.
:~l o,er~e~eSkehg. arbeI~e I alle det sA. ut som om min påstand i:~: som nasjonalsinnet, Men teorien syndl slike krumspring, .bortsett fra" at og orden, Men tror noen at ty- tastrofale feUgrep.
W'
rene: Jeg gikk inn for er i overensstemmelse med v'rk l'g dog å skulle praktiseres når man te~, han komplett ville ha mistet sin skerne og japanerne, hvorledes
30.11.50. "
å InlpaSJons
age varer, for å. innføre varer
l el •
'r
l kt
man enn søker å arrang re d t
og for å styre Notodden best mu- heten. Unnskyldningen ble ikke sendt, k:r på de begrunnelser og unnskyld- se va, else, om, han var gatt m~d 'l tkj
å k ? ~k l ~ ,
lig fo å
tt
d N t fordi det foreligger underlag som' mnger som fremsettes for den lan~ derpa. Og mIster et menneske VI u empe v ramp
a e
od~en rb1e o:~:e ;;'1:0 ~g en. R~ - måtte berettige meg til å formode at rekke embedsmenn, som f, eks, Lange. delJ., så hjelper det lite, hvor hØyt SlåS:, ~å det gjelde deres eget
advokat
f t«llI e. o~ o;.»'
~- påstanden var korrekt Jeg skriver land omtaler.
han ellers kommer på strå, hvor lan, eres egen nasjona.le Sikding nre~ or e ,;; l ; o~ ngs:e -, at embedsmenn har for~tatt halldlin- Riksadvokaten sier at de Offentli~ meget han stiger i andres an- kerhet og deres egne interesser I en artikkel om «Kongelig uten-.. ..
.
om en s eJ;_ e u~ e:.,- ger, som utvilsomt var i Okkupantens tjenestemenn stadig ble stillet over-J se else, eller hv-or tett ha:.ns bryst : . . . .Tror noo,n at hendelsene rikspplitikk» søm et apropos til FQlke
,,~- ,,~ .,ft~ft1.ft"~ft'~ ••"_"o~;n"~~""... ~_ blir behengt med ordener, thi alt l Korea vnde hu inntruffet, hVIts Lindbergs meget omtalte bok om Korrg":
To ..... n
h~t'lt'lp vært en sterk Og
O
ull,
I
PI y n d',r lng
SN
O
mme elter ommere i e kommer til å bo i Norge
•
Påtalemyndigheten har tatt under
behandling et uferdig manus k rip
. t
Av hor.advokat·' Gustav Heber.
I
o
o
:1'
Hørt og sagt.
IjVoIi...
_u.,
Il. lage varer, for å Innføre varer ~. • VY"HoU""c"uuuel;se 11leU vln,eu~·1
selVaKtelSe --- n --- v-'
tt
- d .lJ..Ltl.J..l ,",.1.1..1..1. "",n\>OJ. Q
heten. Unnskyldningen ble l'k'ke sendt, ke. r på de begrunnelser og unnskyld,om an ar ga me
og for å styre Notodden best muderpå. Og mister et menneske vil utkjempe v å r ka.mp? Skal de
lig, for å opprette ro og orden. Not- fordi det foreligger underlag som' nmger som fremsettes for den lange d
" h' l
d t l·t
h
slåss, må det gjelde deres eget
måtte berettige meg til å formode at rekke embedsmenn, som f. eks. Lange- ell, sø.' Je per e I e , hvor øyt
Stiftelsen
norsk
Okkupasjonshistorie,
odden ble kalt
«Lille
London»,
Riks- å t 2014
d
.' land omtaler.
han ellers kommer på strå, hvor land, deres egen na.sjona.le sik' t h an stiger i andres an· kerhet Og deres egne interesser
a dvo katen f or t eIler i s t ortingsmel- Pt s anb en
d var korrekt. Jeg skrIver
Riksadvokaten sier at de offentlk4-. mege
ding nr. 64 ,om 'den steJ;ke under- a em e smenn har foretatt handlin- tjenestemenn stadig ble stillet o;ir~ seelse,eUer h'vor telt hams bryst: . . . .TrQf noen at heIldeisene
grunnsvirksomhet der. Jeg traff ger, som utvilsomt var i Okkupantens for de vanskeligste vurderingsspørs- blir behengt med ordener, thi alt l Korea. vilde hå,' inntruffet, hVitt
ikke et meneskesomvar villig til interesse. Jeg sier dog, at de formo- mål. Ja, det er hell; .riktig.Mtn en dette blir da kun kranse omkring Japan ha.dde vært en sterk og
å lide nød og savn eller å bli ar- dentIig bare gjorde sin plikt den gang'. NS-mann har likeledes stått overfor en kløvet tinding.
'
se.lvstendig m,akt? Og hvor lenge
- f ø lgene Det jeg påtaler er forskjellen på foll:, stadig vanskeligere vurderingsspørs-Fot i formen å komme utenom VI11 e dit
sverd dingle
res t er t av t ys k erne og .....
e rus"tske
,D
av å være sabotører. Tvert om, J'eg på NS-folk
og
på
alle
andre
folk,
når
forbudet
mot
å
rUI'nere
noen
Økoov,
er
Europas
hode,
hVis
TYSkland
h dl'
b
mål eterhvert som okkupasjonsforble beleiret i mitt hjem, og på mine en Dant ·mg kedømmes.
nom'
isk,
har
HØyesterett
kassert
atter
stod
på
egne
ben?
i
holdene ble verre og verre. Og det sykontorer av folk som ba om hjelp.
e Jeg s r ver, er min mening nes meg som om man ikke finner hele var tidligere skadeserstatJa, sUk taler en erfaren ame...
t
f
om
at
de
daværende
makthavere,
J eg måtte d erf or g .. u ra, at jeg
frem til de samme begrunnelser og ningslære og skaffet oss en helt rI'kaner. O g d e terI
sel
v n nlys"nd
.., e,
handlet riktig nar jeg hindret lInnsom også' er makthavere idag,bæd
rer skylden for Norges krig og for unnskyldninger, når det gjelder ham. ny så an, hvis rekkevidde idag
takeisestilstand, forhindret arresta-,- l t f
l
h It
kIl
i l d
lkju og re
sjoner enkeltvl" og gruppevis, fikk
okkupasjonen, .... .... " ......
Jeg fikk selv føle dette ganske et- ang, ra '~lr fse g
e overs ue,_ re esn nger fan kSSjVll S n e ;
at hundretusender gode nordmenn tertrykkelig i dommen over meg. J,g ~en' som VI
remkalle et retts- degjøre for ors e en me ,l
arrestanter ut fra leirene o.s.v. Jeg
vil de
på ..... unn av forholdene gikk «flen- h ar vært ivrig for å nazifisere f. e1t~. kaOs u t en lik e. H v i S d e tte skal d en og a lminnellg JUS .' oD'
Il>
bygget frysehull og- skaffet mat. . unng å es, bl'lr senere me dl emmer bli nØ dt til ...
A
dens••ærender» i mins like stor ut- kommunen.
Jeg skal ha sagt opp
gaA t emmelig dypt
Sogar
l t ''le.i mine
ha domspremisser står
strekning som NS-folk, at man døm- funksjonærene og skal ha innsatt;N av H øyest ere tt nØ d t til helt å til- og grun d ig ti l ver k s, n å r d e Ut (e a,Jeg
r vært en god arbeids- at man døDlDler N.,S. folk for hand- S-folk i alle stillinger. Det virkelike sidesette landssvikprejudikatene tømmende skal utrede forskjellen
herre og en dyktig ordfører.
linger, som man Ikke dømmer andre forhold er og det ble hevdet ved vlt- og k assere disse som prejudikater, mellom disse 2 Vi dt f ors kj e 111 ge
Den 9. mai 1945 ble jeg arrestett folk for,
neprov av den daværende og nåvær- eller de blir nØdt til å dosere, at skadeserstatningslærer. Hvis de
og satt først noen måneder i leiren
d
. N t dd
at Jandssvikanordningen og loven ende sosialsjef, at jeg som forretninas- når et gjelder spørsmål om ska- ikke underkjenner den ene av
1
o 'O en, derpå lå jeg 1 år på Ile- d
I!I
d
bu sykehus, mitt dårlige ben og min
er grunnlovstridlge, fordi de går ut mann ikke ønsket å svekke' komniU~ edserstathing , har vi i Norge 2 dem, vil de imidlertiu få en håpfra at Ny'gaardsvoldsregjeringen i nens administrasjon ved å avsette Aie vi t forskjellige rettssystemer, lØse oppgave å forklare og besvak erygg hadde ikke tålt fangebeJ
"~"de myndighet over nord- innarbeidede funksjonærer.
eg
'
London .......
h andl mgen.Av
sorenskriverfullmektl,,hvorav det ene kun gjelder i grunne, at begge er riktige.
gen og2 bisittere med hjemmefrontmenn i Norge under okkupasjonen.
Ifølge beslutning i statsråd skal ~1- landssviksaker og det annet 1 an- tror de vil bli nØdt til å ta et
merket på oppslaget fikk jeg 4 års
at de er gitt tilbakevirkende kraft talemyndigheten bare slå til en Sipp., dre erstatningssaker. I så fall må kursus hos Berggrav og av ham
tvangsarbeide. I min anke til kjæreetc., og
og det kan være meg rett. Jeg~r \ de" professorer, som skI vei- lære å legge dobbelt bunn un~
målsutvalget refererte jeg Statsadvoat rettergangen savner den for en ingen trang til å slå til den a
n lede de juridiske studenter under. der sine utsagn.
katens uttalelse til ett av mine tid- rettstat vanlige betryggelse.
side. Jeg skrev ikke med det for ø ,t. deres studium, holde særegne fo~
Gustav Heber.
"",I..It. UIi ....
Dette var mitt tema, mitt politiske testamente. Det forelå den gang
temmel1g ufullkomment, det er senere
omarbeidet og utformet. Hadde pressen og forlagene stått lpne for beretninger og skrifter av NS-folk, da
hadde vel mere kompetente skribenter
enn jeg allerede meddelt det norske
folk vårt syn på rettsoppgjøret. Men
allt har vært stengt.
Mitt skrift inneholdt ca. 150 sder.
Av aktors foredrag hørte man at de
punkter for hvilke jeg er tiltalt, i hovedsaken befinner seg på 2-3 av
disse sider.
Stortingsmelding nr. 64 behandler imidlertid så å si alt det jeg har
skrevet, og den slår i en tendensiøs
prosederende og dels ukorrekt
form fast, a.t jt,g overalt har urett.
Jeg sendte derfor straks til Stor~
tingets Justiskomite en meget lang
og detaljert imøtegåelse, i hvilken
jeg ba om å måtte bli, satt under
tiltale for samtlige de punkter, som
Riksadvokaten omhandler i meldingen.
Jeg påtaler bl. a. Riksadvokatens
anførsel om at, § 86 kun rammer
den rettsstridige bistand til fienden
og derfor bare den tjenestemann,
som måtte ha opptrått til fordel for fienden pA. en så klanderverdig måte, at han kom i avgjort
strid med den almindelige nonn for
nasjonal handlemåte. D. v. s. en N.
S-mann.
,""eg skrev at jeg går ut fra at Riksadvokaten i k k e mener å fremholde,
at handlinger utført aven tjenestemann, som ved sin innmeldelse i NS
er kommet i strid med den alminde·
lige norm for nasjonal handlemåte,
vurderes anderledes enn tilsvarend~
handlinger aven mann, som ansees
Hørt og sagt.
I en artikkel om «Konge~ig uten- • ..
rikspGllit,kk» som et apropostU 'FOlke
Lindbergs m~g~t omtalte bok 0111 ltbrtg::: "
Oscars regjeringtid, skriver Trygve
K i e Il and i «Morgenbladet» 279/'0,
bl. a,:
: "
«Det er ofte et særdt'les utakknemlig arbeide å være diplomat. Det er øA.
meget man ikke kan si, og i mello,111~,
tiden, før man kan si det, kommer
man i et skjevt lys. Når man kan '
tale ut, er det gjerne forsent for lå.
vidt som folk, til og med alvorlige
gransitere, kan si at dette er et etterpåstandpunkt. Det er, paraleller Ul
deUe i rettsoppgjøret i Norge etter
siste krig. Gode nordmenn tok risikoen på å komme i et skjevt lys ved
å påta seg stillinger som i øyeblikket
gav dem utsl'!ende av at de var gått
over til fienden, og de har hatt store
vanskeligheter med å renvaske seg
forjøssingers, særlig etterpåjøssingers, beskyldninger».
Husk
k()nfin~enlen
==============~j!='=========-==-===================_======================
}
Denga g og nu.
Av
Grønstad.
SN
ligere styremedlemmer at: «Vi er
nødt til å gi, Bergsvik noen år på
grunn av hans POiJisjon.»
Jeg mistet min stilling, mitt livsver1):, hus og hjem, fOlImue og helbred.
Jeg har avtrykket av alle mine ti fingrer stående i forbryteralbumet pA. Møllergaten19.
J;)erfor, ærede rett, skriver man
sin beretnin~. Når man for sin egen
og for sine etterkommeres del ikke
ønsker å ha forbryterstemplet sittende på seg. Jeg er ingen «landsSViker», tvertom. jeg er bare dømt
som landssviker, og i betra.ktning
av alle forhold er jeg forsåvidt tilfreds med det. Men stemplet vil jeg
ha bort fra meg selv og fra alle
andre hederlige NS-folk.
E,'ør jul 1946 Slapp jeg ut fra llebu
på. medisinsk gl:"unnlag, jeg kan takke
over~ege Frøshaug for det. Jeg var
helt nedbrutt, venner hjalp meg til legebehandling og kurbad, men jeg var
syk i årevis: brokkoperasjon, nyregrus, opphovnete ben, blodpropp, alt
kom etter tur.
'tlnder sykdommen skrev jeg, jeg
skrev ned deLjeg hørte, det jeg leste og det jeg fikk underlag for, jeg
skrev på engelsk fordi jeg gikk og går
ut' ,fra at mine etterkommere ikke
kommer til~ leve i Norge. Etterhånden ble det et manuskript med svært
mapge]:)idra~l'lytere. Jeg ville forelegge
det for disse bidragsytere for å få
der.es bekreftelse på riktigheten av det
jeg harre skrevet, eller eventuelle korJ;,€ksjoner. Derfor stensilerte jeg manuskriptet. Jeg skr,ev under ugunstige
forhold, de ting' som idag er klare,
de var den gang uklare, de lå i tåke.
Jeg hadde levert ut noen eksemplarer
til venner, ,da ble jeg syk. Resten av
opplaget lå og ligger hos bokbinderen.
O
o
Aret 1814 er vårt store år - friDet er en velkjent ting at hi
hetens Ar, Grunnlovens år - det
rien har en tilbøyelighet til å
år som det kjøres opp med hver
en merkbar parale1l1tet i hendel
forløpet når det gjelder Vikticere gang 1iet er en, Underforstått na,
begivenheter. Av den grunn
et sjonal forutsetning at blikket skal
anbefale seg at man -såsant ,an være «stort og blått». Tiden h9.t'
vil forstå sin samtid - søker. il- imidlertid en utpreget evne - ikke
bake til historien om fOrti,den, og bare til ,å slippe bort ubehagelige
prøver å dra nytte av det forløp ~m begivenheter - men også til å podatidens hendelser hadde og dej er- lere det materiale som myndighefaringer som ble de dengang uløv- tene anSer verdig til oppbeVaring,
slik at stoffet får en glans som det
ende til del.
Når det gjelder det histox1ens opprinnelig måtte unnvære.
Slik er det altså med 1814.
skuespill som har beslagtlagt.;~år
Legger vi nutidens - jeg hadde
hjemlige arena i de sist forlflpne
ti-år, gjør det anførte Synsptkt nær sagt manikurerte - historieboseg fullt ut gjeldende. Det ha , : en ker tilside, setter vi fasttalenes svaendog særdeles interesse for oss rom da og panagyrikk ut av betraktning,
lever i dag å kaste et blikk til1ia.ke og dukker vi ned i fortidens gulnede dokumenthauger, ja, så blir vi
på begivenheter som inntraff i
og som ofte på en bemerkelse"'er. fort klar over at de kulisser som
dig måte samstemmer med he$!.el- vender sine besnærende frontalsiser og forhold som vi bare ~en· , der mot publikum, også har en bakner så altfor godt til fra de seilere side som ikke er fullt så glimrende.
Vi møter hverdagen, Virkeligheten,
år.
den sanne historien. Og den kan unI den skildring som jeg nedenfOl'
skal gi av de begivenheter som jer; dertiden være besk. Så besk at man
sikter til, unnlater jeg å korp.me
i alminnelighet avstår fra smaksmed noen spesiell kommentar.' En- prøvingen .
hver får gjøre opp med seg ,sel'!
~igen i 1814 den som vi idag
i hvilken grad liikheten med ~I,tet lærer bragte oss vår norske frihet
som har skjedd i årene 1940+:50, - var i virkeligheten, når sant skal
tvinger seg inn på ham. At d'~ el' sies, en eneste nasjonal skuffels~
en påtakelig likhet tilstede, erl he .. Vårt forsvarsberedskap led av iøy
vd over tvil.
nefallende mangler, tilsidesatt som
det gj:,nnom mallge urt!er hadd~
Vilt'
,I" •
'11,
'vært av myndighetene i Kjøben- svakere hender kunne i et hvert "fall
havn. Den historiske forutseenhet ho'!! ikke Norges krigføring være lagt.
dem som skulle lede, hadde vært Ved avgjørende begivenheter gikk
minimal. Armeens utstyr og forsy- han utenom sin høyeste stabssjef 0lr
ninger var vanskjøttet, gamle for- holdt seg til sine personlige venn,er.
svarsverker som eksempelvis Unnfallenhet gikk som en bred
Fredrikstad festning - var åpen- strek i hans kjølvann. Og resultalyst bragt i en tilstand som nær- tene ble deretter. Anden fra 1808
met seg fullstendig demolering.. var borte.
19 dagers krig var tilstrekkelig
Militære formasjoner, som måtte
til at Norge måtte oppgi videre
forutsettes å skulle, ta støyten i før-o
ste omgang, var i stor mangel med krigføring. Vårens store vener va.r
hensyn til våpenutstyr, ja, på av· været bort i klar høstluft. Norgei§
gjørende' forsvarspunkter hadde malt krig: var endt i en påtvunget kapiammunisjon tilstrekkelig bare for tulasjon.
Og så kom «folkets» avregning
timers kamp, og i et forsvarsverk
fjernet man endog de utslagsgiv- med - de Skyldige. De som «folket>
ende kanoner samme dag som kri- hadde fått anvisning på som de
skyldige. De virkelig ansvarshavengen tok til.
Hertil kom at stemningen hos side skyndte seg 11 dekke over .in
vilbefolkningen langt fra var så unnfallenhet. Nu da det hele var
gloriøs som ettertiden vil ha det til. over, hadde de mot nok og initia·
Syv års krig hadde trettet ut folk, tiv nok. Nu skulle det holdes avre,~å fikk det snart være nok. Der, ning med de skyldige». Hurtir og
til kom at de siste par,-års lemp- strengt, het det.
«Folket» krevde det. Or <folket>
ninger i handelsforbindelsen med fienden (England), ga et glimt av måtte høres.
Den 7. oktbr. 18H var det overhåp som spesielt handelens folk nødig ville oppgi. Da krigen var et ordentlige Storting trltt sammen,
faktum, opplevde man endog at en og alt en knapp uke senere var
Eidsvollsmann gikk inn for å over, granskningen i full gang.
Som syndebukker hadde man "algt
bevise sine bysbarn om at kapitulasjon var den eneste utvei - noe seg de overordnede militære .jefer
som han nok senere prøvde å. nekt~ som i alvorets, Itund hadde ", vAget
for, men som likevel ansåes så. fak· sitt eget skinn og prøvd 6. gjøre det
best mulige ut aven ubekvem matisk at det kostet ham hans stor
terie. Man hadde dessverre ikke,
tingsmannsverv høsten 1814.
Den øverste krigsledelse Ill. i hen- dengang for hlnden noe politisk parU
dene på den nyvalgte Eidsvolls- som sto høveligere til for hugg.
De mest blOdtørstige pli. Stortinkonge danskeprinsen Christian
Frederik, og trass i all senere svada get var - som merkelig nok allf-Ia
- de geistlige representallter. Dllle
om denne persons betydning for fri
gjø:-ingsverket, står det fast at
ærværdige prælater luftet sin kri·
norsk Okkupasjonshistorie,
2014
L(()ttDAGStiftelsen
2. DESEMBER
1980'
Hør her
r
Forretningsfører
,Etedaktør
.Arv'"
8. AHtf.ten
,
'
p..,.
I[tl8Mb•
Kontor: Fløyvei-en 25, Kristiansund N. Telefon 1330
AboJU'lementspris kr. 16,00 pr. år
Utgitt a17 lnteressentskapet 8. .Mai
--
«HØr heu, sa fhv. rldmalm i KrI·
stiansund Ant. O. Næss, da han tråU
dette bladets redaktør en dag, cjeg
fAr sendende c8 :Mai», inen jeg bar
ikke ~egnet meg som abonnent 0l
jeg ønsker ikke .. motta aYlaen. Jeg
må be om at eic$edilljonen blir pl.
«8. Mai»
Fplbets- og tjnneslemunnenes erstutHi~lnSsak mot state Il er tilsalgs pa
o
l Går
Ul høyesterett gende steder:
føl-
Haldt,n .h:',nbJ.llekiosl,
c-:. Binding Kiosk
C-» Torgkiosken
c-:t Wiel Pl. Kiosk
aamar Jernbaneldosk
c-:. . Centrum Kiosk
c-» Plattformluosken
c-:t Strandgt. Kiosk
Haugesund Brukiuken
e--:'
Sørbauggt ~o8k
c-;t
Thuhauggt. Kiosk
Hokksund JernbaneKlosk
Holmestrand JernblUlekiO$k
HomMelVik JernbantKlOIk
Morten: Bykiollk&n
Hundorp Jernbanek10Slk .
HønefOSs: Nordsiden Kioak
har Andenes: Benry O. Erichaefi
BåtlIfjord : Herlo! Viken
lagt l stoppe forsendelSen!:\>
Osi' byrett behandlet en lønnsBergen: LUiid-Olsen, DOMkrkegt.
'At rldmann N... er engstelig for sale som tjenestemenn og embets- Bryggja.: Knut Nore
å. møte det 110m sannhet.· og r"tt- mefm ha4deanlagt mot staten.
Drammen: urmaker Gjessing,
ferdsfronten 'har , anføre, det får jo '..,.ttsøkerne, var j ustisvaktmeTorvet li
bli hans egen sak. I gamle dager var ter; HartVik Holten, postmester
ElnesvA.gen:
Byene Reda!
Verden likner en gammel mann, som ensom på dagens kirke· ikke Kriøtiansundørldmannen den Jo~tn Adolf Arntzen og rektor
O. Andreaøsen
Espenesbogen:
gårcl bIlser sin saxoton. Det er visst en ener annen dikter, som som stakk pipen i sekk nAr det bød JO" n Fredrik Voss. Saken gikk
Haugesund:
G.
Cederwall
«-:t Bykioaicen
har sagt d~tte, og i de dobbelt forstand mørke fØrjulstider fornem- seg en anledning til oPpollisjon over- ut, at d,e mente seg berettiget
e-» , Jernbaneltioalt
mer vel de fieste av oss denne saxofonhulken, som en ledsagemu- for det herskende A-parti. :Men tiden t14 'nn isuspensasjonstiden, Haukesund : .:Central1dosken,
Jaren Jernbanekiosk
sikk tn da.Jens begivenheter både hertillands og ute i ~en forrevne synes A ha tæret sterkt pl.' hanS evne sonit for alle var' omkring to år, Henningsvær: O. Hal... ~
Høyanger: Høyanger Bokhl AlS
Jesshebn Jernbanekiosk
verden.
.
til A ranke ryggen. Idag er det I.pen- sa.i saksomkostninger.
Jevnaker J'ernbanekiosk
Overalt hører 'tl det samme, denne stadig mere anstrengte og bart yeikheten og unnfallenheten
okat Albert Wiesener møt- Kabelvlg: eKiosken»
Kirkenær Jerllbanekiosk
angstfylte ta.le om demokratiet, den evindelige grammofonplate som rå.r grunnen.
te 'm prosessfullmektig for sak- KjøpSY1k: Alb. Jenssen
Kongsberg Jernbanekioak
, om l1azismenø og fascismens vederstyggelighet og' herhjemme den
Nlr rådmann Næss inlidlertid idag søk.-ne. Statens prosessfullmek- Kongsvinger: «Tobakkhuseb
C-li
~ykiosken
fari&efake hvisken om (dem, som sveID) i farens stund, Imens sitwr anser seg forpliktet til l. ta. avstand tig \:var reajeringsadvokat Hen- Lena: A. Haug
Lom: Th. Garmo
Kongsvinger Jernbanekiosk
der enhop~n politikere nede i det herjede Vesteuropa og slåss om fra og A fornekte den ovenfor nevnte ni~ Bødtker. ,
Kragerø 'l'orgkiosken
formuleringen' av menneskerettighetene, mens titusener suiter i fronten, sA burde han dog ikke glem·
l e n har nå. avsagt sin dom Mehamn: Mehamn Kiosk
Kristi&1'18and S. Jernbanekiosk
det slavebundne Tyskland og andre tusener langsomt går tilgrunne me at det kanskje nettopp er fra re- - ' bemerker bl. a.: at Grunn· MOlde: Tofte Kiosk
t.an,elUJld: Bykiosken
i de beryktede Iranske fengsler, mens tyske soldater - verdens presen~ter for denne fronten at han lov sparagraf 22. som sak80- Mosjøen: Lydia Olsrud
beilte ~ for en ussel lønn kjemper mot Indokinas nasjonalister og har fAtt den mest effektive $tøtte som kel"'.Je, piberopte seg, i~ke 8ier NarYik: Helmer Eriksen
IA.rvik
Jernbanekiosk
amerikanerne sammen med en håndfull så.kaldte FN-soldater søker han noensinne har nyt~. Eksempel- n~om lØnn under suspensjon Nordvang: Annar E. Wang
C-li
Kafklosken
å bevare den hvite manns ansiktJ overfor den uutgrundeUgc vis vil sikkert rl.dmann Næss vare for,så,kalte uavsettelige embets· Odda: Andr. A. Bjelland
e-» Thorstrand Kiosk
Oslo:
Forbundet,
Kierschowsgt.
5 !
gule ra~e. Og over det hele hvller trykket av ånden fra lUo~kva, villig til å innrømtne at yedto anlec1- me n, og videre kunne retten
Larvik: 'l'orgkio.sken
den ånd som fir millioner til ågå i dØden for en ide, som de tror ninger da han var ute. i hardt vær
r ikke finne at det forelig- Oslo: Johannessens Tobakksforr.,
Lena Kapp Kiosk
Teatergt. 6.
er menneskelykken. Alle snakker de om fremtiden, om det som og Kristiansunds politiske myndighen sedvanerettsdannelse som
C-li Jernbanekiosk
skal ,komme og som skal bringe fred på jorden - livets fred eller ter ville ha ham slaktet, sl var det
' iortolkes slik. Med hensyn Porsgrunn: Einar Thorkildsen,
Levanger Jernbanekiosk.
Assuransegt. 4 Il
dØdek'.s fred, det vet de visst ikke noen av dem. lUen de arme men- NS-mannen, administrasjonssjef Grønnn i tiden 1.-8. mai 194b
Lillehammer JernbanekiOlk
Sandnes: Peder Hove
neskebarn l\\' i dag, skal bare vente, ofre og lide.
stad, som personlig grep inn og berget
imidlertid retten at dette
Bykiosken
Sandnessjøen:
Wiiks
KioSk
D ... t ble altså resultatet av den annen verdenSkrig - det ham utav forfølgelsen, Ved det tredje bU:
tilkjennes Holten og Voss.
Lunde
.;Jernbanekiosk
foreløbige resultat, mens skyttergravene furer jordklodens ansikt framstøt sto Næss alene. Da var
omkostninger ble ikke til- Sarpsborg: Walter Knelsel,
Lunner Jernbanekiosk
Haraldsonsgt. 36
t de desperate forberedelser til den tredje verdenskrig, frykteligere Grønstad arrestert som «landssviken
t.
Seljestad pr. Harstad: Saue! Kiosk ~orJernbanekioak
eannoen annen.
og yar lovltg unnskyldt tor A. kunne
'"
MelhUS Jernbanekiosk
Tenk på de bebudede beredskapSlover, som skal sØkes påtvun- tre til. Og da - men også først da tså, denne gang gikk det Snåsa: Centrwn Handel
Mjønd.len Jernbanekioak
get 01$ alle i ly av skremslenes propaganda. Reaksjonen har selv- halte A-partiet seiren i land. RAdå. få sl~ rett. Statens mang- Stavanger: O. K. Berge, ØstervAg 12 Mo i Kana Jernbanekiosk
sagt meldt seg, selvom den ikke fører frem overfor så mektige mann Næsa ble latt pA. porten med et
ansvar har atter gitt seg Stavanger: ØatervAg Frukt og
Molde: Kaikiosken
Tobakk, øatervil.g 40.
krefter, ,o, kommunistene er de mest radikale motstandere, fordi smeU. AV de egoc1e» nordmenn.
nne: Men da saken går til
Mosjøen Jernbanekiosk '
\
de vet, at loven tar sikte på å ramme dem først og fremst. Men
Sikkerlig harrAdmann Næss helsterett,' har en større sjang- Støren: Korsveien Kiosk
Moss: Kaikiosken
de bUr også understøttet ikk-e bare av medlØpere, som det er nok ler ikke glemt de forstemmende stun· se l å bli hørt med et· lovlig Sunndalsøra: Sverdrups Bokhandel
«-li Parkkiosken
av Idme tider, men ogSå av oppriktige frihetsvenner og human· der han i 1942 mAtte tilbringe som kra -selv {Jm det reises mot BYolvær: Svolvær Bykiosk AlS
e-:I) JernbanekIosk
Torvik: Otto Tande
ister sona føler verden ramle sammen omkring ser. Er det da nue tYSk arrestant i Ålesunds fengsel. Det sta n.
Mysen Jerribanekiosk
å undres ove.r, at den store masse - leilendingene i åndens verden, var den samme Grønstad ...... han var
t og for seg er byrettens dom Tromsø: Alf Jonssons Kiosk
Na.msos Jernbanekiosk
som Øne Rlehter Frlch engang kaldte dem - knuges av forvir- dengang rldmann i Ale.unc1 _ 10m gru ndig nok men den bygger Trondheim: Kjøpmann Carl Madsen Notodden Jernbanekioak
l'ing' og selvoppgivelse?
/
alt første dagen greide å åpne kon- på' et vanu8e resonnement, at Tønsberg: B. Egenæss, Stol~enbergrt.
c-:. Bykiosken
Vi - t>amfunnets utstøtte etter provisoriske anordninger med takten med Næ.s, og som etter 2 når det er NS-folk som krever Vardø: Idag Magnussens KIosk
c-» Tinneveien Kiosk
vlre navn l strafferegistret for tid og evighet - står nærmest apa- ukers iherdige anstrengelser bleie i sin ett - , da er det' ikke så nød- Verdel: O. Selnæs
Oslo: Narvee8llll K10ilkkompani
tilkiallttagende overfor disse tidsfenomener, det tyv~nde århun- Ålesund og i Trondheinl greide l fl ven ig med å gi den.
Vestnes: Bj. Gjelsten
Otta Jernbanekiosk.
dredes pest. Vi har intet mere å tape. Vi har bare å se tiden an, ham satt pl frifot i,jen.
Alesund: R. somd, KongenIlgt.
Porsgn.mn Jernbanekioak
forhlulere\'åre krav krystallklart og ubetinget. Riktignok har makt- Vi lot rådJnann Næss fI., e8. Kab
ea
A.rdalstangen: Grønnaberg Kiosk
c-:\>
TorgkiOiken
bryndens herrer slått av litt på hysteriet og allernådigst tllbake- iTatis. Vi ment~ at han burde ha en
c-»
Ve.tre Kiosk
A.5. Narvesens KioskkompaDI: Rakk"tad JernHnek101k
gitt en' håndfull politisk dømte deres borgerlige rettigheter, og spesiell interesae av l lese hva cle
Raut.- Jernbanek10sk
det finnes dem, som dermed tror, at deres egen helt pri\fate grav hadde il. si de 110m idag er hensatt i
Rjukan: B)"ktoaken
dermed er pusset opp igjen og vel forvart, men for etterverdenen ytterste nødstilstand, men 10m ikke
AlYdal Jernbanekiosk
, står. de fortsatt l forbryterregistret og blir stlende der, inntil de gikk av veien for A hjelpe politiske
Askim Jernbanekiosk
Roa J.-nknekiOlk
RøroaJernbanekioak
selv ,med troens, samholdets og seirens makt kan radere sine erne motstandere dengan&, di. . selv satt i
t1 del':' denne titel skriver Elvin Bergen Jernbanekiollk
BreVik Jernbanekiosk
navb.,llt, av IJrotokollene - disse protokoller som ved et tiendtlig klemme.
RAde .Jernbanekiosk
kupp kan bli den beste adressebok for dem, som vil oss ennå mere
Rådmann Næss har beayart vlr En.ctvist en tankevekkende artikkel Brunmundda! Jernbanekiosk
SandefJord: B)"kiosken
vondt. Forstår I da ikke dette, I lunkne og Sløve? Lar I dere full~ elskverdighet med A be seg frltatt. i SVtnsk «Dagspollten». Vi gjengir et Bryne Jernbanekiosk
c-;t
Jernbanektoak
lite p.vsnitt, som har mteresse ogsl Dal Jernbanekiosk
Sandnes Jernbanektoak
stendig laseinere av den gamle mann, som ensom på dagens kirke~ Det gjør vi selVfølgelig oid.· Vi tvin- hos loss:.
Dombls Jernbanekiosk
Sarpsborg Jerpbanekiosk
gård blåser sin saxofon, dødssangen over alt det, som vi trodde pA ger oss ikke inn pA. noen. Men vi me·
eN,i1r Churchill och Roosevelt un- Drammen: Narvesens Adv.kontor
e-»
Jrlarie Pl. KlOik
neI' at en litt mere forstleløesfull ;~per puJmølngen eVi ,kristna sol· Drøbak: Byklosken
og som vi ofret våre krefter, vårt navn og vårt liv for? holdning burde selv rAdmann Ant. o.
«-»
St. ~allvar4 JCiOlk
datel'» Jtetsade folken til hat mot Egersund Jernbanekiosk
«:-~
',fol'l'IQoakea
Næss ha kunnet vise. '
T al.k.. d
k"-nad d n.f. l ....
1,-'
n
r'\"
D~rf.9r< htLl'"Y<l,·ristet ham· 4iaø.-, Y:::;:Jr~' ! .~-~ .. ~.~ -~" .,.Q._,Io4e"".__.a .Eidsvoll .J&mblllt!kiosk
Skien: Narve8eu AVcLkontor
,
"I r
• ~ rUn"r.
i namnet. De Visste bAda, att striden EinA, ,T..,."han,,1rfn"'"
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _.1
Som tidl1cel'e
meddelt,
SN
O
S'axof'on en.
c-,
1
1Tankar till en
',l.-vsåskaodnl-og
,n ,n,,'il' ,"
ft . . . .
UBl JernDaneKIOSK
stenGIg faSCinere aV den gamle mann, som ensom pa dagens kirke- Det gjør vi selvfølgelig Oid. Vi tVin- hos 0118:
Dombås Jernbanekiosk
gård blåser sin saxofon, dødssangen over alt det, som vi trodde pA ger oss ikke inn på noen. Men vi me«NKr Churchill och Roosevelt un- Drammen: Narvesens Adv.kontor
ner at en litt mere forståelsesfull
og som vi ofret våre krefter, vårt navn og vårt liv for? ;-\der l psalmsA.ngen «Vi kristna sol- Drøbak: Bykiosken
holdning burde selv rådmann Ant. O.
dater» hetsade folken til hat mot Egersund Jernbanekiosk
Næss ha kunnet vise.
disseTYS:UPd,
. . sk~nqa9~ ..41;1. Jle.tkl:1/itJla Eidsvoll Jernbanekiosk
Der!ot:, hill' . . ~l· ristet ham
; naMi(~. De visste bAda, att striden Eina Jernbanekiosk
runer.
leke glide någta som helst ideella Elverum Jernbanekiosk
vlrden. Det vat' från" deras sida en Elverum: Leiret Kiosk
l'enolad n\aktstrid, 'før overv!i.ldet i Fagernes Jernbanekiosk
1
tienhalv million jernbanevogner gods,
vll.rlden, før marknaderna och guIdet. Flekkefjord Jernbanekiosk
desuten har de gitt Sovjet en kreditt
NlirTrumann tackade «gud», før at Flisa Jernbanekiosk
- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - på 11 milliarder dollars.
denne givit amerikanarne ni.den att Fredrikstad JernbanekiOSk
U. S. A. leverte Sovjetunionen:
kunna fila atombomber øver.två virn«--»
Parkkiosken
14,834 fly, 7056 panservogner, 13,633
løsa stll.der, hii.dade han gudnamnet _
«-»
Brochsgt. Kiosk
maskingeværer, 16,000 Funkgerite,
før sA. vitt han dll.rmed menade den
«--»
Trip Kiosk
385,883 lastebiler, 51,503 Jeeps, 35,170
Evige, Allgode, RlI.ttflirdige. Och nll.r
«-»
Kaikiosken
motorsykler, 3,786,000 bildekk, 5071
de kristna kyrkornas prelater leke fin«-»
østre Kiosk
traktorer, 1981 lokomotiver, 11,158
go ett ord øver lii.pparne, varken nir Gjøvik :Sykiosken
godsvogner, 105 ubåter, 197 torpedodetta skedde, eller nil' bombarmador- «-» Jernbanekiosk
båter, 7784 marinemotorer, 95 hanna systematiskt, sanatiskt, tilintet- Gran Jernbanekiosk
delsskip, 49,860 ~onn lær (huder)
Greåker Jernbanekiosk
tonn
chemisk materiell,
I tidssltriftet «Sudeten deutscher beide, fordrevet mot øst inn i døden. 842,000
2,800,000
tonn
stål,
345,735
tonn
eksnium,
2700
tonn
kobber.
Det
,britiske
Heimatliinsb nr. 82/83 august 19511 Ti tusen krigsfanger overga de vest·
plosive stoffer, 2,670,000 tonn jord- verdensrike leverte til Sovjetarmeen gjorde de tyske hemmen, eller nir tioans Gewehr -- fUr Potsdam und Yal- lige demokrater til Sovjetarmeen.
finner jeg en artikkel betitlet «Volks
Vestmaktene har gjort Sovjetunio- oljeprodukter, 4,470,000 tonn nærings- ytterligere 81,000 tonn gummi og 28 tals millioner førdrevos från sin hemta», følgende står på side 17. I over- nen stor og sterk, de har opprustet midler, 15,417,000 par militærstøvler, tusen tonn tinn. Nærinl'smidler og bygd, eller nir kvinnosklindningarna.
och massemorden sliptes løsa øver de
settelse lyder det her: Femten millio- sovjet-armeen og overlevert Sovjet- videre utrustning til en verdi av tekstil er der ingen oppgaver over.
1,078,765,000 dollar, verktøymaskiner
t1t~ denne hjelp fra de demokra- slagne «hedningarne», då knll.cktea før
ner tyskere ble etter tilråding av de samveldet store deler av Europa.
I,
tiske ~makter va.,: Sovjetunionen aldri många, många all tillit till kyrkorn8.11
demokrater
berøvet,
vestallierte
De leveringer U. S. A. har ydet til en verdi av 10,910,000 dollar.
kvalt, drevet vekk fra sine hjem, -- Sovjet ifølge Låne- og Leieav- England leverte Oovjetarmeen 6800 kunnet vokse opp til en fare for ver- kristlighet. Det kyrkorna utråttat unfolk som var tyskere før Amerika talen har nådd en samlet sum av fly, 3800 panservogner, 2000 tonn den Og vi var ikke fordrevet og be- der en tid, som ropade efter reliponens stød och trøst, var, att de støtte
ble oppdaget. Millioner tyskere ble 17 000 000 tonn, det er det sa.mme kobber. Kanada leverte Sovjetarmeen røvet.
D. B.
bort dem som dock f ø l' søk t e tro.:.
fordømt til nedverdigende slavear- som 2600 handelsskip -eller 1 og 1220 panservogner, 3000 tonn alumi-
.
(]H,vestmakteflB gjorde
SnvjBhifllnvnldnt stOIll
O{l St81 k'
Femten millioner tyskere ble berøvet si ne
hjem og alt de eiet da verdenskrigen sluttet
De hjemløse og landflyktige tyskere
SN
O
utgir eget tidsskrift
stendom på en måte loIOm ennå idag
kan få et alminnelig menneske til f.
henfalle i funderinger over den teologiske undervisnings innflytelse på
evnen til å vise beherskelse og men,·
neskelighet.
Fire geistlige var i ilden for den
store sak. Det var biskop C. Sørensen, prestene L. Angell og S. G.
Abel og prost N. Hertzberg. Spesielt biskop Sø!'ensens innlegg var i
sin uforsonlighet, sin forstA-elsesløshet og sin fordømmelse, aven art
som står fullt på siden av den <folkedom» som en senere tids biskop
fant det passende å servere sine
landsmenn.
dngen utidig Eftergivenhed, Svag'heds viseste Mærke~, sier biskop
Sørensen den 1t;. oktbr. 1814, «bør
her finde Sted; thi til dem, som på
en sådan Måde og i en sådan Tid
have forbrudt sig imod Deres Fædreneland, kan man med Rette anvende den navnkundige Elis&beths Ord:
Gud tilgive dig! Jeg kan det ikke.>
På dette tidspunkt bygget man
enda bare på de rykter som av
nokså innlysende grunner va.r satt
i omløp innen de brede lag.
Me;t
innen visse geistlige kretser har det
som bekjent bestandig vært lagt
mer vekt på troen enn på vissheten.
Og når det gjelder troen har disse
kretser til samme tid ansett seg
som selvskrevne til å stake ut den
sti som hjorden skulle vandre.
Nqen dager senere - den 19. ok·
tober 1814 -- hadde prost Hertzberg arbeidet seg opp i en ren nasjonal ekstase. Hans tale som er
referert i Stortingets protokoll, er
et produkt til å få forstand av. Spe-
sielt med den moderne beredskaps·
lovgivning som bakgrunn har det
sin interesse å hitsette et par av talens punkter:
«4) Kommer Fienden for noe Bye,
der har Fæstning, skal Commandantene under Æres og LivS og alle
Eiendomlnes Fortabeise være befalede, at naar Byen ei længer kan
forsvares, da sltal han skyde den i
Brand, og under benævnte Strø!
forsvare
Fæstningeh
til
sidste
Mand. ~
5)De andre Byer og Stæder, hvor
ingen Fæstninger ere, mase ikke
forlades ubrændte; enhver Borger
antænde sitt Huus, før han forlader det, og hvilken Borger der træffes fra en af Fienden besat ubrændt
Bye, han hænges som en æreløs
Nidding og hans Eiendomme confiskeres. Enhver Beboer paa Landet være underkastet samme Straf,
saafremt han forlader sine Huuse,
uden som Askehobe, naar Fienden
maatte besætte Gaarden.
6) Hvilken som helst Søe- eller
Landkriger, fra den Høieste til den
Laveste, der træffes 110m en flyktning, han skydes: og hvo der lader sig fange t.den haardt saaret.
saa hans Landsmænd kunde see
Kampens dybe Mærker, om han udvexles, alle hans Eiendomme confiskeres.
7)Enhver der kan føre Vaaben,
han gribe dem; Bærsærkergang (her er noen ord blitt borte irefe·
ratet -) forsyne med Vaaben, end,
vil han ei svinge dem, han svinge
ved Strikken i nærmeste Træe!
Er end dette Lov-Forslag skrevet
med Drageblod, som det hedder, vil
dog saa til; Mildhedl·SYltemet er nu
ei længer anvendel1g1;, uden mod
fangne Fiender. Fod.porene a.f hiQtil brugte Fremgangømaade forskrække. - - ~ Dixi et 'luiidem
ego liiberavi animan meam (Jeg har
talt og befridd min sjæl) ».
At prost Hertzberg i sin opphissethet overså. den nettopp vedta.tte
Grunnlovs i 104, og som Gen d.aværende regjeringsadvokat Munthe at
Morgenstierne sa «holdt den Tone
som :lerskede ho~ de ivrigste Jacobinere i den franske Rædselsperiode» er noe han har tilfelles med
«rettferdighetena» f,Jrkjempere på.
et langt senere tidspunkt.
Pastor S. G. Abel var representanten for den direkte folkelighet.
Gjennom hans mund talte «folkets
rettsfølelse» :
«- Lad den Feige og Urettfæl'dige stemples med Nationens Foragt, og straffes med Lovens Strenghed. Nationen fordrer denne Retfærdighed, især dens ringere Classe; vi dens Repræsentanter bør bidrage til, at den vederfares dem.»
Kong Carl den 13de -, utvilsomt
påvirket av den mere langtRkuende
Intelligentere kronpris Carl Johan søkt å bremse på. hissigheten. Den
5. mai 1815 bestemte han at de offi
serer som selv ønsket å få. sin sak
undersøkt og avgjort ved dom,
skulle få adgang til det for en spe
siell overkrigskommisjon, som han
forbeholdt seg eventuelt selv A opp
nevne.
Fire norske offiserer, som ryktenl'
hadde hatt det travelt med, men som
selv anså seg skyldfri, meldte seg,
og disse ble så. den 27. juli 181b
Ite""et for kommisjonen i Christiania. Vi ska1føl&,e en av disse sa·
ker,;nemlig mot kommandanten på
Fre4'ikst.ap festning, oberstløytnant
Nila ,Christi~ v. Hals.
Fqr overkrig.kommisjOnen ble det
godt,-jort at v. Hala lULdde - mot
egen vilje - fitt beordrin&, tU 1\
overta kommandantskapet 6 måneder forut for kriien, da den tidligere kommandant hadde fratrådt
fordi hans anstren;eller for i få
fes*i'en nødtørftig utbedret hadde
vært nytteløse, å.t han (v. Hals)
uavbrudt hadde søkt myndighetenes
bistand uten at noe var blitt gjort,
borts~tt fra at demolerinien var fastsatt ~l krigens første dag, at han sto
helt opp rAd for mannskap og ammunisjon, 0i endelig at kong Christian
Fred~iks ordre om festningens kapitulasjon var underveis i det øyeblikk' da. v. Hals etter samråd med
sin !\tab fant det nytteløst å yte
videre motstand. Overkrigskommisjonen frifant ham den lIS. mars
1816.,
Det;1:e ble innledningen til et sant
rama~rik. I to samfulle år hadde
«folk,t» været blod. Nå ville det
se det ogs'. På regjeringens foranledning ble saken innbragt for Høyesterett, og denne rett BOm var nystartet og et føyelig instrument for
nyordningen, fant den løsning som
tilfredsstilte «folket».
~ allerede frikjente oberstløyt
nan!!""," Hals ble 17. desember 1811)
dømt «paa Liv og Ære», d. v. S. tIl
døden.
Folkets rettferdighet hadde talt.
Dessværre er, skriver regjerings·
advokat Munthe af Morgenstierne,
Sandnes Jernbanekiosk
Sarpsborg Je~banekio.k
c-»
Marie Pl. K1oa~
«-»
S~ HallvarU Kioak
"'~» 'fori'JdQakea
.>
Skien: NarveSens Avd.kontor
Stavanger: Narvesens Avd.kontor
Steinkjær Jernbanekioslt
Stjørdal Jernbanekiosk
Støren Jernbanekio.k
Sørumsod Jernbanekiosk
Tolga Jernbaneklosk
Tretten Jernbanekiosk
Trondhebn Jernbanekiosk
Tynset .Ternbanekiosk
Tønsberg: Hø)'torget Kiosk
<--»
Kammegt. Kiosk
«-»
.Ternbanekiosk
Verdal Jernbanekiosk
Vestby Jernbanekio.k
Vikersund Jernbanekiosk
Vinstra Jernbanekiosk
Voss Jernbanekiosk
Ål Jernbanekiosk
Amot Jernbanekiosk
Årnes Jernbanekiosk
«efter den Erfarenhed jeg har om
Verdens Løb, de menneskelige Affekters næsten- uimodstaaelige Ind·
flydeise og hvorledes de kunne ligesom lænkebinde den -klareste Forstand og den retsindigste Vilje, især
naar de er frembragte ved, i lig
selv, ædle Bevægsaarsager, og den
Handlende således lettere er udsat
for 'Selvbedrag, en Dom al aaadan
Beskaffenhed en ikke ualminclehg
Tild"~'";'else i Hiatorieens Aarbøger.:.
En
Jelse 'som man 133 år etterpå •__ .1 underskrive med bred penn.
Enda. en gang grep den kongeUie fornuft inn i spillet. Den 3. februar 1817 ble v. Hals benådet for
livs- og æresstraffen og .enere levde
han ennå. i over 20 Ar som en hedret
og aktet mann i sin fødebygd
Trøgstad.
General Staffeldts sak forløp på.
omtrent samme måte, men det vil
føre for langt A referere ogsA. denne.
Også han ble frifunnet av Overkrigskommisjonen, dødsdømt
av
Høyesterett, men benådet av Kongen.
Kristiamund: Grevea Pl. Kiosk
-»Torgkioaken
-»Kaikiosken
--»Nordlandeta Klosk
Annonsepris:
82 øre pr. mm.
Norge 1814» (utg. 1887): cDen mest
skyldige kunde dock aldrig ltkomas». Men i 1934 kunde lO»bwaUeyt..
nant C. S. Widerberg , boken d're4.
rikstad» - når det gjaldt oberstløitnant v. Hals korrigere dette derhen at «hovedansvaret for Fredrikstad Festnings overgivelse i 181.
kan ikke legges på obersUeytnont v.
Hals, men mi. legges pl vårt landa
øverite hærledeiSle, eller for t al elet
uten omsvøp: på Kong <.,"b:.istla,n
Frederik.»
Jeg har funnet l bunSe ref, ~'ere
denne episode fordi jeg oser den
tjenlig til en stille ~tuncla refleksjoner.
Dømt æresløs aven opphisset 101kestemnings ryktemakeri, dømt til
døden av landets Høyesterett, men
frikjent og renvasket av histo! iens
sannhetssøkere, det gir et bilde av
en utvikling som .ynes l avtt!pe
seg som en livetll egen uforanderlige lov.
Jeg, avslutter med det ordtak jeg
begynte med A referere: at historien alltid har en tilbøyelighet Ul A.
gjenta seg. Den virkelige historie
følger sannhetens veier.
Hva tror. man at historikerne i Ar
2050 vil ha Il. si om cfolkedommen:.
av 19150?
Beige Grøn~Ita.d.
I disse saker - som i så. mange
andre der affektene har fått rå på
rettferdighetens bekoøtning - er
omsider sannheten kommet for en
dag'. Det har tatt tid, men dog er
den kommet. Og i dag' har våre
krigsl.:storiske forskere et sikker'.
materiale for en dom .Fom vet bedre
å ramme de virkelig skyldige enn "-,
Høyesterett gjorde det i 1816.
Den svenske krigsl,istoriker J.
Mankei sier i sin bok «Fii.lttåget i
------------«8. Mo i»
POstgål'O: 81821
l
AVERTER
I
Lørdag 2. desember 1950
Fortsettes fra side
han
Kjend~ .jurist
-
1 -
FortsAtt fra Bide l -
on-I
I1r.
SN
l
To
l-l
I
O~I Under A-styrets ,hæl
'I
'E
Pst-
•
•
I
Forbindelse søkes.
Tidligere N.S.·mann søker forbindel~2r med fabrikker, verksted~r etc. for salg på provisjonsbasis i Nor)i-Norge. Tilbud under
bIll. mrk. «l\l'ord.-Norge nr. 444.
Befalsskoleutdannet
befal, som hadde tatt avskjed med redusert lønn i henhold til overg~ngsbestemmelsene bedes oppgi navn og 'adresse snarest. (Det
vl~er .~eg at disse har samme interesse av den planlagte økonomiske
prmsIppsak som embetsmennene).
F. ANDERSEN, c/o Forbundet, Kierschowsga~ 5 r, Oslo.
O
!:"'I
••• ,n
ABONNER
årg.
-
SV:1r gikk ut på - at
ikke
sterkt, at han Inte.t Imdde hatt med mer så inn i bildet. - Follestid mannsretten har tillagt det avsket å uttale seg om dette,da det var selve igangsettingen av de i haM hadde flere ganger avhØrt Dt- gJørende betydning. i gjennoppen annm sak enn den foreliggende. rund~krlv omhan~ede saker å. gjøre. sthe i en sak i forbindelse med tak.elsesbeslutningen.
H.r.advokat Hjort ville ikke
Direktør Bernhard G •. Lund, som Det var en ren admlnistrativ ekspe- konsul Aksel Holm, Alesund. :~
hadde formIdlet Berggravs forbin- disjonsaffære at han plasserte DaV- Follestad hadde under disse av- påstå at advokat Follestad med
deIse med general Engelbrecht, kom net pl\. en av landets mest kjente hØr satt tilside de forskrifter vilje har underslått politirapporten fra 1944" men han ville
med den samme detaljerte beskr\- jurister og embetsmenn under de til- for slik avhøring som' finnes i
hevde at han hadde gjort seg
velse om dette som han ga i forhørs- tak som tyskerne forlangte gjen- påtaleinstruksen.
.
retten. Denne utredning avvek i ve- nomført, og derved overfor landets
Det. ble fra Dysthe sendt,n skyldig i den groveste uaktsomhet.;:.... i en sak som gjelder en
s:mtHge punkter fra biskopens, og bl- politimestere og lensmenn ga disse forb.itret pr.otest. mot... F. o.· llest~
. . · ..
skopen måtte til slutt lnnroinme at tiltak en øyensynlig betryggend(l avhøringsmetoder til lågmanfsa- annens frihet og ære.
Og hans utfordrende prosedyLunds forklaring delvis var riktig, og
bakgrunn.
retten. FOllestad ble gjort kjent
at han ikke lmnne. benekte at han
Det virket formodentlg som en med klagen. Men allikevel'ble re etterpå - skjerper denne bebreidelse. Mens en holdt på med
hadde vært hos den tyske general~n .kall dusj På. just.lsdepartementets Follestad aktor i Dysthes sak.
før turen. Diltte har han imidlertid lovkontors daværende embetsmenn, Hans forsvarer dengang - adto- gjenopptakelsessaken _ kom en
benekte: tidligere ..... '.... ...... hvorav Ingen pA. det tidspunkt val' kat Magne SchjØdt protestette over at påtalemyndigheten ikke
sendte hele saken til HøyesteEt humor;stlsk innsl,ag i dangmedlemmer av NS, nur Platou nå. I mot dette til riksadvokat,en.
lwlmem> var BergsvH{s anførsel om et par tilfeller unnskyldte· seg metI. lestad anså seg iIl\idlert.id.. haPi.l rett. En hel del dokumenter
at generali;n og biskopen spiste ttftell at depa,rtementets lovavdeling hadde som 'aktor~og riksadvokat Arrlt- som hadde betydning for en del
av saken er plUkket ut av s~kssammen og at de skålte mNl hver- utarbeidet forordningene, og at ban zen lot ham stå.·'
,/
omslaget og lagt til side. Det ble
ea
andre. !;ic,kJp3n uttalte i den for- «bare» hadde satt sitt Da.VB ,under
V!kti.ge. vit.ne.r er ikk .. vi-h'
r...t
satt opp en ny dokumentforteg-Dysthe selv er ikke 'avhØrt
bindelse, at kun en «gæl'm} kunne dem.. ; .. .... .... .... ....
skåle i en tei_opp som generalen da
Under torsdag~ns rettsmøte ble flere punkter fØr saken kom
. nelse, uten at de tidligere ble
hadde.
Bergsviks beSkYldn.iz:.ger om falske !ladde heller. ikke anledning' il vedlagt det reduserte omslag. Dette er direkte forbudt i !'i 62
a se saken fØr tiltalebeslut
Direl,tør Lund kom da med den vitneprov behandlet. Det var først
beskjed, at biskopen morgenen et- og fremst i salten mot. Holger Tou, , gen ble utferdiget. Forsvaret , ar i pittaleinstruksene.
ter hadde fortalt at de skålte i Stavanger, at det, Skulle ha funnet nå lagt frem over 100 nye 0Follestad ble på nytt - gjensjampagne, og at Fenerai Engel- sted.
vitner hadde påstått at de kumenter - og som er till l' nom .ankeerklæringen provosert
brecht hadde skå.let på de norske var blitt torturert av: Tou. Bergsvik avgjØrende vekt av lagman s- til å skaffe frem de manglende
gutter!} velgående - de som hadde fortalte at ,han hadde bl. a. en er.. retten igjenopptakelsesbes t- beviser i høve sikringsheslutoppnldd forbindelse med de norske klæring fra' Tous mor, at de påstan- nlng-en. Ddvar ~n meget uf U· ningen, man han unnlot det på
st~'rker, eg av den grunn ikl,e lEln- der som han hadde fremsatt om stendig sak som ble frem· et nytt.'
'
gere var å betralite som franktirØrer falskt vitneprov, var riktige, samti- for lagman. nsretten i 1946•• en
}' 11 t d
Medd!!n mest innbitte motFor en iakttaker så det slik ut. at dig had~e han Tau senior~ erklærin
...g
O . esa
forserte d. en frem
sta. nd har. Folle.stad kJ' empet mot
T>
_
_
• . .
.•
ved gJenopptagelsesbeg·
.... uggrav lkke lIkte seg, og l pausen
.
, J'ær'mgen a\' . likevel.
'
gjennopptakelse.
p;ikk han bort og slo aven prat med saken. sam. t Gulating Lagmannsretts
Lagmannen klubbet Dys he . Nå m· tst d
'
• b·tt
k'
l'
. . .\ ned da' ha .'. fØ t·
..
r
o an en er sa l erlagrettEns ordfører _ hvilket på en- ~enne se .1 hVllken lagmannsrett~n
,
n l
rs e .lagma s - ·
. ..
.•
kelte hold våkte en inli o merk. gjentar Tous seniors. påstand og Skri-I rett r:ttet kritikk mot et 1"- i og etter 15 måned~rs stnd, sa kan
P
g pp
ver at «de anfør'e kJ'enn "
forskn.lngen
. ..
. det ikke forklares på annen måsom h et ,
•
sgJermnger»'
t
E
b dl'·
.
ikl~e fQranlodiger til noen gjenoppta
Follestad 'har stadig el-kl
e enn at aktor er inhabil.
n
re
p ass l forhandlmgene k l · · '
. ., - etter
. 11
h·
avhøret
av
justiSdepartementets ,e se, da retten !k'1tar ~t Tous øvsær ge
enstillinger,
embetsmenn
tatt.
Og det' har nge forbrytelser ville ha bragt ham alt ~.ar nø.!e undersøkt. , '
vært særlig lange vitneforklaringer i s~mme straff. Til vitnenes, unnskyld-'
Elkevel ~ser ~et seg at
forbindelse med alle de anordninger nmg skrive~ r~tten, at .en. må ta.
~e:tad h~r sittet mne :ned et
og rundskriv som ble sendt ut. Like- eventuell ermdrmgsforskyvning i bp..ment ~. Aksel Holm s sak,
Den gamle Gjøvikmann Harald
ledes om innsettelsen av Jonas Lie, tr~tn.ing. Be!";:;svi~på.talte sterkt, at var av sa stor viktighet at
Harby, som er rådmann i 11. distrikt
som forI'1idler mellom det norske po- ermdrlllgsfors~yvmng skulle. foreliti og Gestapo.
komme hos vitner som avlegger vit- ritz Sand. BergsVik h~r 'kalt d ne i Los Angeles, skriver i et brev til
Bergsvik uttalte at han kunne neprov som fører til dødsstraff. -- mann for «Nasjol1alheJtem>, og i sin kjenninger i Gjøvik at han har lest
r- i .~Samhold» at mangelen på 5 sekker
ikke skjønne hvor 'han kom inn i bit- Bergsvilt tlUalte videre, at han for forklaring kom Bel'gsvik inn på
det, idet han hadde skrevet at disse over ett år siden etter at denne sak for han hadde festet seg ved d~tuie sement setter seg på tverke for reparasjonsarbeidene ved den ~underherrer bare hadde gjort sin plikt den hadde vært opp i forhørsrett i Sta\'- Lauritz Sand. Bergsvik utt~te:
Jeg har tilfeldlg\'is ved .en r1kke jordi~ke» i Gjøvik. Harby skriver at
gang. Det gale er nemlig, uttalte han, angel', h~dde forelagt sin forsvarer
at hvis det hadde vært NS-f~lk, da konSept t~l en unnskyldnin,gsskri\,else anledninger få.tt beretnlnger~.om han Ikke kan tenke seg noe som behadde de blitt dømt til lange feng- netto~p hl de to vitner som nå .var Sand. Jeg gikk på .Skole !laI. en dre. karakteriserer de umulige formed hans yngre- bror, Mm aU ede hold som tåpelige lover og statsreselsstraffer for sitt forhold.
~ppe I lagmannsretten. Da en, iallfall
guleringer kan føre med seg, og som
Langeland kjørte imidlertid opp I~ke kan bevise at disse vitner har da berettet om Sands opphold i
.
en liten påminnelse om «den frihet vi
India.
med langt skarpere skyts.
vltne~ falsk, selv om Tou. påstod til
SA. hørte jeg om at han kO til lever og arbeider under i Amerika og
Samtlige embedsmenn har fått andet Siste, at de overdrev til det ukjent'l
ne~ige
'
London i 1932, pengelens og at on- som en hjelp til dem som må gå på
ledmng
I å redegjøre for hvor g o d
e'
.
nordmenn de var under' okkupasjonen,
Forsvareren sa, at han .tok ansva- sultatet etter sigende leiet et nm et ViS. st sted i Gjøvilt og vanskelig
g kan gjøre det på grunn av statsreguog samtlige har ført en rekke vitner ret for at skrivelsen ikke var blitt til ham, han skal allerede ~n
ha
dradd
på
et
ben,
og
gikk
;med
lering'en», vil han forsøke å sende de
sona kunne bekrefte det. I det hele sendt.
.
I
5 sekker sement. Med fly ville det
ble det mange «hyggelige» vitnesVidere har Ecrgs\'ik pål'ltA.tt at Tou stokk~
led under mishandlinlr' m~ns han SA.tt
SA fortalte frk. Petra KurR()nm koste 2400 dollar å sen~e sementen,
L
4~
I
hall SIllerleI
-
Nr. 35 -
Erstatningsdirekt.
el. J~stisd~pt. (staten) er i flere tilfeller blitt dømt til å. betale er·
s~atnmg bl NS-~olk for skade som er voldt på deres eiendom eller
eIendeler fra mal 1~45, etter at det offentlige hadde beslaglagt boet.
Er det noen ~om VII ~ane ut domsutskriften, eller oppgi datum for
d?mmens aVSIgelse, bl en som akter å gjøre ansvar gjeldende mot
dIrektoratet, godhetsfullt send utskriften eller beskjed til «8. Mab'
under B. mrk. «Rettferd nr. 442».
,
Julegave.
Kjøp en nyttig julegave, «Fyken» snøskyffel (ny konstruksjon) er lett
solid og pen. Leveres mot oppkrav for kr. 12,- pr. stk. .:Linolitt» gulvbelegg
anbefales.
G. KRISTIANSEN,
Krøderen, telefon 15 b.
Julens gavebok
i
Juleønsker
er
«ÅnO'rcr
du ikke»
o
av
BIRGER KVITTING
Kjøp denne interessante og
ayslørende roman fra okkupasJonens og etterkrigstidens
Norge.
Les den 'selv og send den
som julegave til venner og
kjente i inn- og utland.
Ved innsendelse av kr. 7.sendes boken portofritt.
Bestillinger mottas av
«8. MAI»
Boks 41 -
Kristiansund N.
GRIP AR FORLAG
I
i
I
II
kan De i år sende gjenno~
en annonse i «8. mai» til
slekt og venner i inn- og ut·
land.
En rubrikkannonse på 1
. spalte 20 millimeter koster
5 kroner, større annonser
forholdsvis.
Hvis De vil sikre Dem
at Deres annonser blir med
i siste nr. fØr jul, må De
sende oss annonsen straks.
«8. MAI»
To solide kjørepelser ,
størr. 48 tilsalgs, kr. 160,- pr.
stk.
,
Telefon 0: Toten nr. 33 a.
Pr~llter. kristelige møter
Penger til jul
for alle hver søndag kl. 19 i
Keysers gt. 1 Ill, Oslo. Hjertelig
velkommen. J. Andersen, sokneprest. Adr. Ski pr. Oslo. Telefon
Ski 410.
vil alle gjerne tjene. Skriv til oss
og bli ansatt som selger for våre
lettselgelige bøker. Høy provisjon.
•
SaIgscentralen for Bøker,
Bergen
---J
- U
t:J --,- -_ .........
ra
.I.. i
.':"J.I.,
sjon.
et
visst
sted
i
Gjøvik
og
vanskelig
prest. Adr. Ski pr. Oslo. Telefon
Forsvareren sa, at han tok ansvanordmenn de var under okkupasjonen,
kan gjøre det på grunn av statsregu- Ski 410.
Salgscentl'alen for Bøker,
ret for at skrivelsen ikke var blitt
og samtlige har ført en rekke vitner
lering'em, vil han forsøke å sende de
sendt. 2014
Bergen
Stiftelsen norsk
som. kunne bekrefte
det. Okkupasjonshistorie,
I det hele
5 sekker sement. Med fly ville det
Videre
har
Bcrgsvik
på:JtAtt
at
To\!
ble· det mange «.hyggelige» vitneskoste 2400 døllar å sende sementen,
led under mishandling' mens han satt
Annenkokke
byrd å høre, til tross for at dette
og
Harby må vente på skipsleilighet
i fengslet. Og her ble opprullet et
forhold ikl{e var bestridt .av forsvaog .håper at de trengende kan «keep
eller en dyktig dame i satt alder
ganske drastisk bilde.
ret.
thmr legs crossed» en stund til.
Folititjenestemenn i ::Itavanger har som vil arbeide på hotellkjøkken
På den ene side opptrådte med«Det· er nesten umulig å få noen behandlet beredskapslovgivningen og søkes straks. Ordnet arbeidstid.
Noe påfallende var imidlertid 80- fange, unge menn og eldre, ingeher tUå tro det jE!g har fortalt dem har vedtatt å sende stortingets pre- Tarifflønn.
renskriver Harbecks påstand om at niører, en overlærer m. fl. 110m avla
om disse forholdene», sier han. «De sidentskap en kraftig protest mot at
Administrasjonsrådet ikke hadde ed på, at Tou hadde fått et kniv- Bytdøy~
Mo Gjestgiveri,
Etter
hans
vitneprov
I
Fehmerøaser meget skeptisk på. meg når jeg ekskusjoner blir henlagt til politiet.
hatt noe å gjøre med igangsettelsen stikk' i låret og som blødde tvers
Mo i Rana
av driften ved Marinestasjonen I gjennom klærne, at han hadde mer- ken hørte jeg at· han li~e 'før h~ oversetter artikkelen i «Samhold» om Slike saker bør være politiet helt
uvedkommende, sier de. Horten og Kongsberg Våpenfabrikk. ker etter nålestikk eller sylestikk på vitnet der, mens han lå. pl sykehu- saken.»
Dugnad
Det er meget forståelig, at politilIet,
hadde
deltatt.
i
en
fest
110m
Protokollasjonen i Administrasjons- overltroppen, at en hadde trådt på
tjenestemennene inntar dette stand- til oppføring av våningshu's vårådets protokoll angående Horten, hans tær så de verket og .doktet «Lenkegjengen» holdt l Odd FellowDet mA: være noe galt med en retts- punkt. De har vel hatt nok av skyt- ren-sommeren 1951 ønskes av
måtte forståes slik, at det var ar- vondt». At han hadde kjevebetendeise gArden. Han ble der benevnt Norres
beiderne som ønsket å sette igang uten å få hjelp. At dr. Irg\ns ikke rnest torturertemalUl, men ;&ikk stat, uttalte Berg-svil{ tilslutt, som ing, når det gjelder politisk dømte bonde som er hårdt rammet av
bedriften. for tyskerne, og at Ad-hadde gitt ham noen hjelp, og hadde frittomkrlJlg .i lokalet uten laJelp. ikke påtaler urikte vitnesbyrd i slike landsmenn, og vi ltjennE'r dem, som landssviksoppgjøret.
De som har an!. til å hjelpe
ministrasjonsrådet ikke kunne gjø- sagt, at han jo allikevel skulle sky~ VedkoDllDe.D.de som hadde .ett ham saker, men isteden gir St. Olavskor- ikke kan komme over, at de mot betaling har vært med på dette skitne en uke eller mere bes skrive til
der bleubØbagellg. berø:t:t· ved 1\, lese 'et.
re noe annet enn å følge arbeider- tes o. s. v.
På den annen side erklærte feng- at hall kom Inn 1 rettQolen 1,:reh.' Sand påstod i sin forklaring at han håndverk. Det enkleste vil være li meg under bill. mrk. «Sørlandet
nes ønsker på dette område. .. ..
.. En festet seg særlig ved, at det selsvaktmesteren,at han aldri hver- merllaken støttet tn .stokk or ell sy- hadde vitnet ko'rrekt, Han innrøm- overlate til de blodtørstige lovgivere nr. 445», hvoretter nænnere avmet imidlertid at påstanden i saken selv å foreta den skiytingen s'om skal tale.
retten ikke· lrom noe inn på igang- ken hadde sett eller hørt noe som kepleiet!lke.
Jer hadde. &ltd hørt mege~· om mot Fehmer - om de G armbrudd til i slilte tilfeller. Har de støpt kusettingen av driften ved Kongsberg helst om alt dette. Til tross for at
e i og et leggebrudd o.S.V. var hans egen len, får de også selv bruke den- og
Våpenfabrikk
(kanonfabrikasjon). han hadde vært på sitt kontor i haDl da. jeg leste OUl
Maskinkyndig
ikke skjule seg bak ryggen på selvdet påstand..
Kanskje dette skyldes Bakke Wliks fengslet hver dag fra 9. mai 19~5 og Sandvika hvori baD. bl. a. sa,
110m . .ertet ham mest, var at ,ode Da han ble forelartoverlege Serck- ~tendige og tenkende landsmenn. Eller og netthendt mann får arbeide
innsats, nemiig oppsigelsen av den så lenge Holger Tou satt der.
ved mindre plastikkindustri på
direl,tør som nektet 1\ lage kanoner
Vaktmesteren uttalte at det aldri norcb8eJUl skulle måtte føre .nn- Hansens bedømmelse om at denne så får de ansette som bødler dem, som
for tyskerne og innsettingen aven var forekommet mishandlinger i et- hetabe". Dir eie ..tRet mot 16Dda. h~, ,konstatert et armbrudd. og at .3å gladelig meldte seg frivillig, da det 0!?t1andet. Bill. mrk «Kjennskap
han fihte .ha,dde kunnet påvise et ene- 5jaldt å skyte NS-folkenes ledende til fonner ønskelig nr. 437».
ny direktør som var villig nok. Men terkrigstiden i Stavanger Kretafeng- svikere. Det Ito i Aftenposten.
Jeg sammenholdt dette me~hansste benbrudd - kom Sand inn på at menn, .som f. ex. QUisling og Skanche.
dette er så godt kjent fra tidligere sel. Det ble opplyst at· det fra forAnnonsepris
at det "ar kanskje unødig 1\ legge svarets side aldri :var blitt puUtt at prov I ll'ehmerøaken hvori ~ sa armbruddet var med i de 4 fillgrer Hvis de ikke kjenner navn og adresse
Pr.
mm.
32 øre.
det fram i retten. .. .... •... .. det var i fengslet at .milhandlingen at bekkenbenet var bUtt brlkket, som var brukket. Overlegens forkla- på dem, så finnes de allikevel oppv_ne· arm ble brukket på 'Ite- ring gikk imidlertid ut på. at det var skrevet i okkupasjonstidens rettsfor.. Fylkesmann Platou
fremhevet hadde funnet sted.
ikke fingerbrudd, men at det var en følgelsens historie, som ennå ikke er
På Bergsviks spørsmM om vakt· der, v_ne legpbenog lIere
mesteren kjente til. noe aiUlet tilfelle ble brukket ete. Den mecllllJ.nske. lak- muskeldefekt pA. grunn av at fing- trykt.
Energiske selgere, agenter og
om mishandling i fengslet, ·svarte kyndlJe kunne .bare fblae ett:btudd rene var blitt bøyet bakover.
forhandlere, søkes mot meget
pA venatrearm.lltke noe br'" pA
Det .ble ganske ettertrykkelig gjort
vaktmesteren benektende.
høy godtgjørelse for Dr. jur.'
- Fortsettes fra {lide 1 Herglvik kom da medopplyaaln- leggebell, Ikke b....t pA. bekk~et oppmerksom på fra forsvarets side,
Gustav Smedals berømte bok
ger om et tilfelle lom hall fut lkk,~ . aosi det u........)'DIigat han ~dde at en ikke bestred at Sand var blitt
Patriotisme og Landssvik
hatt hoften ute av ledd.
i,
torturert. Og den lange rekke av
Utsalgspris kr. 12,00 fint innb.
hovedstraffer, akksesoriske og var bra. Han hadde nemllc pA Debil
leR sak som endte med d-isdom vitner som hadde til oppgave å forkomplementærstraffer,
særlig sykehlJS blitt IIgp• . samme. med
Kommisjonslager mot referanse.
har
hall altd avla,t et vitJ!eprov telle om dette var overflødig. En av
.
Skriv straks.
forvisninger, og likeledes opphe- en gynulutlkldeerer fra stavanger
vitnene fikk imidlertid god anledning
\Vinston Churchill har vært på
KARL SEELAND
velse av alle rettighetstap som Ol 110m var kommet fra. 8ta.van,er SOlD Ikke kan være korrekt.'
fenpel. Denne mamt hadde bruc1d
Je, beme.rk'e.t . . senere·
I ~.·.r\,vltne. til å rettet et stygt og meget ubetriumfatorbesøk hos danskene, og er
Oppegård st.
er knyttet til straffene.
Den videre behandling av lov- pA hJerl)eskallen, brudd pA et skuI· prov,1 Hagemannøaken, et prfY som grunnet angrep på direktør Bergs· blitt feiret med brask og bram. hall dapn etter riaA.tte ta. l se. IJen, Vik.
Avisene har hevet harq til skyene
forslaget ble utsatt til 4. desem- derblad og en kIlnit "ndflate.
Nordmørspostens Trykkeri
Vi skylder å gjøre oppmerksom pi:
Såvidt Deres referent kunne opp- hvilket avisene .10 stort opp.
som politiltker og soldat og en av
ber.
fatte,var det eneste svar som vakt- , Jet lier at haIIl ry Ikke .res 1\ at før Sand kom opp som vitne ut
dem har i sin iver kommet i skade
sabel da han svingte den tilbake for
skade av dlsle sm. feUak,.-e vit. talte Bergsvik:
for å gjengi hans skildring av hans
Den 24. novbr. 1950 meddeler mesteren hadde til' dette et skulder· ta
å
hugge hasene over på min hest. neprov
under
edl
&nsvar.
<Jeg
skrev
allerede
på
Debu
i
19Hj
trekk og et cpuff».
Ass. Press over Frankfurt:
opplevelser i kampene mot de innJeg hadde plass og tid nok til ddreie
ADg.
betegnelsen
Norges:
mest
og
jeg
har
gjentatt
dette
i
mitt
en
Dr,
Irgens
uttalte,
at
han
aldri
«Fjorten tyskere, dØmt for
fødte i Afrika. Her får man et innponnyen utenfor hans reli;kevidde og
krigsforbrytelser, ble idag satt hadde hørt noe om at det hadde fei- torturerte mann skal jeg fA. . lov til gelske manuskript: Jeg beklager, L
trykk av hva det engelske herreidet jeg lente meg oVe?' til venstTe,
" refere Gyldendals Nye Kot.wrøa- kesom alle ærlige NS-folk - me:',
let
Tou
noe
bortsett
fra
at
han
på frifot av den amerikanske
folk bedrev i sivilisar-jonens navn.
sendte jeg to pistolskUdd i ham pa
sJollSlekaikon
$om
sier:
«Sarul,
Lauenn
noen
utenforstående
de
overgre;
ifølge
sykejournalen
hadde
gitt
ham
øverstkommanderende i Europa,
Churchill forteller selv fra lmmpene tre meters avstand. Da jeg rettet meg
general Thomas T .. Handy. Ni av omslag på en verkende tA,· og: .at han rltz, f. 1/10-1879, forr.~, adm. og de urettferdigheter Som måtte ved Omdurman, så det er ikke vi i sadlen ,sd jeg foran meg Em annen
de frigitte hadde fått livsvarig senere hadde sendt ham til Iykebuset dir. forPagilor&ll JClta.teø :no. 1911. være begMt - uten hensyn til de ut- som overdriver:
dervish med hevet sverd.
Jeg rev
øtlfter av og dlreksJoasfor$ann I fordringer som eventuelt kan ha
fengsel og de andre hadde fått for et operativt .nngrep.
p'istolenopp
og
skjøt.
Vi
var
hinannen
Syd-Sumatra-SyndlkatetI91$,
«acvært
foranledningen
til
sådanne
overfra 12 til 20 års fengsel. Alle de Han hadde aldri hørt noen klage
kortere ,tid enn det tar d fortelle I sd nær, at pistolløpet bokstarelig sla
dØmte var blitt dØmt av ameri- - eller. sett noen Ikade pl Tou. Dr. ting dlrector» og luperlntendebt for grep - og - uten hensyn til der ;m«1 det
var min ponny kravlet opp imot ham. Mann og sverd forsvant
Anglo-Dutch
PlantatloJUI
1922":"'1940.
terror
som
motstandsbevegelsen
øvet
Irgens
ble
ganske
inngående
eksamikansk militærdomstol for gruJver flodens strandbredd. Jeg befant bokstavelig under og bak meg. Til
~rr.
av
Gestapo
2619-1&41,
torturert
'
-».
nert
av
lagmannen,
men
når
Irgens
somheter mot fanger i de naVi vil her gjøre oppmerksom på meg atter i den hc1rde, knitrende ørken venstre, ti meter fra meg, red en
ble stilt noen særlige vanskelige og ført W Grini. Tortur~rt ~ (av
zistiske konsen trasj onsleirer
spørsmål da slo han det bort at det Fehmet) natt tn lO/JO l. år og ført en uttalelse, som direktør Lund kom med hesten i trav. Jeg fikk et inn- arabisk k?'iger i sterkt farvet 1,appe
Dachau og Mauthousen.»
måtte bli et sakkyndighets spørsmål. tn Akers sykehus, hvor han ble til med i sin vitneforklaring, nemlig den trykk av, at de splittede dervisher løp og stdlhjelm med halsbeskytter av
Dr. Irgens opptreden og unnviken- 5/11. Deretter pA Grini til frta"Jørin- at han var forbauset over at hverken hit og dit i alle retninger. Like foran brynjeringer. Jeg 8kjøt på i~am . . _.
I Norge sitter ennå idag
dreiet til side, jeg saktflct ganamer enn fem og et halvt år et- de svar virket noe merkellg, or da gen, bortsett fra ~n kortere periode general Engelbrecht eller kaptein meg kastet en mann seg på jorden. FIan
Leseren md huske pd at jeg som ka- arten til skritt .•. :1<
omkring
årsskiftet
1948-44,
da
han
Grosse
var
innkalt
som
vitner.
De
han
sammen
med
endel
andre
vitter «frigj øringen» ca. 240
«landssvikfanger» - de fleste av ner skulle avgi sin ed, var han den satt på Møllergaten Ul. Ha~.t be- lever begge t(). Likeledes fant vitnet valZerioffiser var bUtt oppdratt i den Og hva hadde så de arme dervisiH::'
eneste som anmodet lagmannen om nevneIsen Norges mest' . ert<! at det Ivar merkelig at ikke biskop tro, at ndT først rytteriet nådde d gjort? De hadde ganske enkelt søk~
dem på rent politisk grunnlag.
Skagestad var innkalt idet han var bryte inn i en fotfollcstyrke, var seiren å forsvare sitt tusener av år garr.:e
BØr ikke snart det norsll:e Stor- å få. avgi en erklæring på ære og ~»,:,
.. nensamme ~tegne1se gikk Igjen tilstede på det møt~ som fant sted viss. Min første tanke var derfor at land mot herrefolket. De Jigger ns\'nting kaste et blikt:: ut av vinduet samvittighet.
En av torsdagens store vitner for i Jl9.Cn ""ser, såvidt Jeg husker un· mellom vitnet og Berg'grav i bispe- mannen måtte være redd. Men i. sam- løse i sin grav, mens seierh",rr~n
rå det stOf3 t:tlr.nd?
me nu sd jeg glimtet av hans krum- feirer sin,e triumfer.
gården.
p~talemynd!gheten,
var direktør Lau- der Uagemannsaken.
Il. G.
'='
-l;;10l1----
_.= .
•
"'oc'!':
l5VQ~
_:.;aa;Qa;:u;&& ... "" ...
sultatet etter sigende leiet et rum
til ham, han skal allerede den gang
ha dradd på et ben, og gikk iJned
stokk.
SA fortalte frk. Petra KurØ'" ·om
hans opphold pA hennes hotell: at
han bodde detmø~l f!~. f~ilie og
ble skyldig mange' lusen kroner.
deretter ·hørte jeg om 'hans tilsvaren!le opptreden på Hays pensjonat pA.
til
,.1"'~"U\).I.
j;,jU.H.J.,n;~;
~
,
•
O
hansit
4't
JtnP'!'l
SN
Riksadvokatens
han..
Av herrefol kets saga
PASS PA!
V.;IO

Kjent jurist ventet arrestasjon i forbi `. deise med avsløringene

Transcription

Similar documents

3. Kiosk Verket og turnhallen

Arbeidsdeling 17.mai i Langesund

MANNSKAPSLISTE FOR KLUBBRENN 2014 (se også bakside)

Mannskapshefte kafè & kiosk

NASJONAL SAMLING

Dr. SCharffenbergs` nye bok det mest betydningsfulle Tidligere r

Da øl var synd i Stavanger. (pdf)

Dugnadsliste Altaturneringa 2015

MANNSKAP - Svene IL