vedtatt budsjett 2015 handlingsplan 2015

Fredrikstad kommune
VEDTATT
BUDSJETT 2015
HANDLINGSPLAN 2015-2018
SEKSJON FOR
UTDANNING OG OPPVEKST
Vedtatt i Oppvekstutvalget 10. desember 2014
Innholdfortegnelse
Kjerneoppgaver................................................................................................................................... 3 Organisering ....................................................................................................................................... 3 Prioriterte områder/utfordringer i planperioden ................................................................................... 3 Dagens virkelighet/utviklingstrekk....................................................................................................... 5 Sammenligninger/nøkkeltall ................................................................................................................ 6 Målekort .............................................................................................................................................. 8 Mål og strategier i planperioden ......................................................................................................... 8 Investeringer ..................................................................................................................................... 12 VEDLEGG ......................................................................................................................................... 15 Vedtatt budsjett 2015 og handlingsplan 2015-2018 – utdanning og oppvekst
Side 2
SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST
Kjerneoppgaver
Seksjon for utdanning og oppvekst yter oppgaver innenfor følgende områder:
 Barnehagetilbud, samt myndighets- og tilsynsansvar
 Grunnskoletjenester til barn og grunnskoletjenester til voksne
 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og asylsøkere
 Skolefritidsordning
 Barnevern
 Helsevern for barn og unge (helsesøstertjenesten)
 Pedagogisk-psykologisk tjeneste
Organisering
Seksjonen har to fagetater; barnehage og skole. I tillegg er det tre virksomheter direkte under
kommunalsjefen; Barnevern, Helsevern for barn og unge og Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT).
Seksjonen har en felles stabsenhet som skal koordinere og veilede hele seksjonen, samt stå for planog utviklingsarbeid. Den har også forvaltnings- og myndighetsansvar overfor 62 private barnehager.
Endrede styringssignaler/rammebetingelser
Tilskudd for økonomisk likebehandling til ikke-kommunale barnehager gjeldende fra 2015, skal
regnes ut fra siste avlagte regnskap, og ikke baseres på budsjett som tidligere. Det medfører at for
2015 skal regnskapstall for 2013 legges til grunn for beregning av sats.
Endring i Integrerings- og mangfolddirektoratets (IMDi) tilskuddsordning til kommunene fra fem til tre
år, vil medføre at Fredrikstad kommune vil måtte dekke utgiftene til opplæring i norsk og
samfunnskunnskap til flyktninger og innvandrere som flytter til kommunen etter å ha bodd andre
steder i landet. Disse har fortsatt rett og plikt til opplæring som kommunen må gi uten statlige
refusjoner. Dette gir en økt kostnad for kommunen.
Det har høsten 2014 kommet inn søknader om etablering av private grunnskoler i Fredrikstad. Det er
usikkert om etablering av private skoler faktisk kommer eller ikke. Økonomiske utslag for kommunen,
dersom private grunnskoler etablerer seg i økt omfang er usikkert, men vil utfra dagens ordninger
medføre reduksjon i kommunens frie inntekter.
I forslag til statsbudsjettet er det foreslått en styrking av helsestasjon og skolehelsetjenesten.
Endringene i vaksinasjonsprogram fra 1. oktober 2014 videreføres.
I forslag til statsbudsjett er det foreslått noen endringer innen barnehagesektoren.
Prioriterte områder/utfordringer i planperioden
Prioriterte områder
Disse satsingsområdene er felles for seksjonens virksomheter og er avgjørende for
tjenestekvaliteten:
 Tidlig innsats
 Språk
 Overganger
 Foreldresamarbeid
 Tydelig ledelse
Vedtatt budsjett 2015 og handlingsplan 2015-2018 – utdanning og oppvekst
Side 3
I tillegg er det sterkt fokus på kvalitet gjennom:
 Offensiv i forhold til lesing og regning/realfag
 Satsing på klasseledelse og vurdering for læring
 Aktiv innsats mot mobbing
 Rekruttere og videreutdanne ledere og lærere slik at disse kan bidra til at flere ungdommer kan
gjennomføre videregående opplæring
 Kompetanseheving for øvrig personell
 Øke andelen barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehagen
Forebyggende arbeid
Fredrikstad har utfordringer innen levekår, helse og utdanningsnivå. Det er derfor viktig å utvikle tiltak
og bruke ressurser på en slik måte at flere av kommunens ungdommer gjennomfører en utdanning.
Utdanning bidrar til å fremme helse videre i livet gjennom arbeid og deltakelse i samfunnet.
Barnehage og skole er grunnsteiner for videre utdanningsløp, og det er viktig for kommunen å lykkes
innen disse tjenestene. Barnehage og skole er dessuten viktige sosiale arenaer som gir venner,
fellesskap og tilhørighet.
Forskning viser at de kommuner som bruker mest ressurser innen de forebyggende tjenestene er i
stand til å ivareta et bedre forebyggende barnevernsarbeid, ikke bare på grunn av innsatsen i
barnevernet, men også innenfor andre områder som helsetjeneste, barnehage og skole.
Oppveksttjenestene har fokus på tidlig innsats i alt sitt arbeid. I «Fredrikstad-modellen» er god
kvalitet på tjenestene, rutiner for tverrfaglig og forpliktende samhandling, involvering av foresatte og
oppdatering av fagkunnskap viktige elementer i en helhetlig satsing.
Kvalitative gode barnehager for alle barn gjennom mangfold og inkludering viser seg å bidra til godt
læringsutbytte. Dette gir et grunnlag for læring hele livet. Tverrfaglig samarbeid i barnehager og
skoler med fokus på tidlig innsats gjør at ressursene blir brukt så riktig og målrettet som mulig.
Forskning og praksiserfaringer viser at barn (spesielt minoritetsspråklige barn som ikke kan norsk)
som ikke har hatt minst ett-to år i barnehage før skolestart, ofte vil oppleve frustrasjon og
mislykkethet allerede fra første klasse av. Gode mestringsopplevelser i skolen, på lik linje med
jevnaldrende, er helt avgjørende for god utvikling generelt og kunnskapservervelse spesielt. For å
unngå at en del barn faller utenfor allerede i barnehagealder og ved overgang til skole, bør det være
et mål å iverksette tiltak som sikrer alle barn barnehageplass i minst to år før skolestart, for eksempel
gjennom en egenbetalingsordning som også gir muligheter for familiene med dårligst råd. Grensene
for inntektsmoderasjonsordningen er justert noe, også utover regjeringens minstekrav, allerede fra
januar 2015.
Det er økte utfordringer i forhold til radikalisering og ekstremisme. Dette, sett i sammenheng med
fattigdomsproblematikk og integrering, gjør forebyggende, holdningsskapende arbeid og tidlig innsats
spesielt viktig. Sett opp mot sammenlignbare kommuner, bruker for eksempel Fredrikstad kommune
lite ressurser til arbeidet som er forventet ivaretatt av SLT-koordinator (Samordning av lokale
kriminalitetsforebyggende tiltak).
Det vil være kostnadsbesparende både på lang og kort sikt dersom vi kunne klare å øke innsatsen
innen forebyggende arbeid, blant annet for å demme opp for utviklingen vi har sett de siste årene
med at stadig flere barn og unge har behov for spesiell oppfølging.
Kommunedelplan Oppvekst viser tydelige strategier for hvordan vi skal arbeide for å nå de
langsiktige målene i Kommuneplanens samfunnsdel og legger føringer og målsettinger for arbeidet i
kommende planperiode.
Befolkningsutvikling
Signaler om nye og endrede befolkningsprognoser er grundig behandlet i barnehage- og
skolebruksplanen. Det er usikkerhet om forventet befolkningsvekst, spesielt i aldersgruppen 0-5 år.
Det er uansett en ulik/skjev befolkningsutvikling innad i kommunen, og det er kapasitetsutfordringer
når det gjelder barnehager og skoler i sentrumsnære områder.
Vedtatt budsjett 2015 og handlingsplan 2015-2018 – utdanning og oppvekst
Side 4
Til hovedopptak i 2014 var det 882 nye søkere til 862 ledige barnehageplasser. Av de nye søkerne er
det 167 søkere uten rett til plass (det vil si barn født etter 1. september eller som har søkt etter
fristen). Kommunen har oppfylt plikten til å tilby de med rett en barnehageplass for 2014/2015 med
dagens kapasitet.
Fredrikstad har i utgangspunktet ikke bosatt mange flyktninger. En ser imidlertid en tendens til at
flyktninger bosatt i andre kommuner velger å flytte til Fredrikstad etter en stund. Disse har rettigheter
til et opplæringstilbud i Fredrikstad, mens ressursene ligge igjen i første bosettingskommune.
Dagens virkelighet/utviklingstrekk
Kommuneplanen og Kommunedelplan Oppvekst legger føringer for arbeidet i årene som kommer.
Målet er å skape trygge og gode oppvekstsvilkår for barn og unge, motivere til kunnskap og at en
større andel av befolkningen tar høyere utdanning slik at levekår og helse blir forbedret.
Arbeidet skaper faglig interesse og engasjement, inkludert bred enighet om at det over tid må satses
mer på forebyggende arbeid og tidlig innsats for å søke å hindre at stadig flere barn og unge får
behov for spesiell oppfølging.
I 2014 deltar flere minoritetsspråklige barn i et barnehagetilbud enn tidligere, satsingen fortsetter og
språktilbud for 4- og 5-åringer som ikke går i barnehage videreføres.
Det målrettede arbeidet knyttet til skolens samlede satsingsområder, som nevnt under prioriterte
områder, fortsetter.
Den nye barnehage- og skolebruksplanen viser behov for nybygg og utvidelse av skoler og flere
barnehageplasser i sentrumsområdet. Bruk av eksisterende paviljonger kan vise seg å bli
problematisk når det gjelder godkjenning.
Ungdomsarbeidet er i utvikling. Resultatene fra ungdomsundersøkelsen i fjor følges opp, og er et
viktig hjelpemiddel til å utforme et godt og helhetlig ungdomsarbeid. Målet om at flere fullfører
videregående skole følges opp både i arbeidet på ungdomsskolene og via samarbeid med fylket.
Befolkningsutvikling
Per 1. januar
Historikk/status
2012
2013
755
782
1 786
1 673
2 605
2 710
4 391
4 383
886
883
0 – åringer
Antall barn 1-2 år
Antall barn 3-5 år
Sum antall barn 1-5 år
Herav 5 åringer
Kilde:
2014
781
1 622
2 743
4 365
872
2015
786
1 635
2 752
4 387
1 001
Prognose
2016
2017
800
812
1 640
1 659
2 645
2 614
4 285
4 273
924
875
2018
824
1 686
2 638
4 324
894
Kompas/SSB – prognose per 24. juni 2014.
Prognosen viser at forventet befolkningsvekst er lavere enn tidligere prognoser. Dette demper
presset på kapasitet i barnehageplasser. Utfordringen er likevel kapasiteten i sentrum hvor det er
lange ventelister og etterspørselen etter barnehageplass er stor. Dette kan medføre at en del barn
må tilbys barnehageplass utenfor sentrum.
Elevtallsutvikling – grunnskolen i Fredrikstad
Antall elever – historikk
GSI-tall per 1.10
2012
2013
2014
2015
6 -12 år
13-15 år
Sum
6 243
2 776
9 019
6 303
2 734
9 036
Note:
6 277
2 898
9 175
6 219
2 857
9 076
1)
Elevtallsprognose
per 15.10
2016
2017
6 439
2 724
9 163
6 499
2 707
9 206
1) GSI-tall per 1. oktober representerer registrerte elever i kommunal grunnskole. Prognosetall er antall elever i
kommunale skoler i Fredrikstad under forutsetning av at elevtallet i private skoler er konstant i perioden.
Vedtatt budsjett 2015 og handlingsplan 2015-2018 – utdanning og oppvekst
Side 5
2018
6 516
2 760
9 276
Antall barn i grunnskolealder i Fredrikstad er tilsvarende 2013-tall. Nedgangen i de kommunale
skoler, skyldes tilsvarende økning av elevtallet i private skoler. Økningen i aldersgruppen 6-12 år
forventes hovedsakelig i sentrumsområdet.
Sammenligninger/nøkkeltall
Tjenesteprofilene viser utvalgte indikatorer som synliggjør ressursbruk og målt kvalitet. Snittet for
ASSS-kommunene er satt til 100 (vist med rød linje) og er inkludert Oslo og egen kommune. Nivået
på søylene for hver indikator viser prosent av dette snittet. I KOSTRA-tabellene er ASSS-snittet
beregnet uten Oslo og egen kommune.
Barnehage
Sammenlignet med gjennomsnittet av ASSS-kommunene har Fredrikstad noe lavere dekningsgrad,
bruker mindre ressurser og har høyere fravær. Likevel har Fredrikstad flere ansatte med
førskoleutdanning og fagbrev, og har gode resultater på brukerundersøkelse og medarbeiderundersøkelse enn ASSS-gjennomsnittet.
Fredrikstad kommune har full barnehagedekning i 2014. Det vil si at alle barn med rett til plass og
som har søkt til hovedopptak (1. mars) har fått tilbud om barnehageplass. Imidlertid er det mange
søknader som kommer inn etter fristen. Disse har ikke rett på plass, og flere står på venteliste. I
praksis har Fredrikstad hatt fleksibelt opptak i flere år, og endringen i statsbudsjettet vil ikke medføre
vesentlig endringer i forhold til dagens opptakspraksis.
Grunnskole
Vedtatt budsjett 2015 og handlingsplan 2015-2018 – utdanning og oppvekst
Side 6
Vi har hatt varierende utvikling av resultater på nasjonale prøver de siste tre årene. Resultatene av
kartleggingsprøver på de laveste trinnene har blitt bedre. Resultatene ligger fortsatt lavt
sammenlignet med andre kommuner i ASSS-nettverket. Resultatet på eksamen for 2013 har gått noe
tilbake sammenlignet med 2012, men ikke mer enn at det kan forklares med naturlige variasjoner.
Resultatene for 2014 viser fremgang.
Andel elever som får spesialundervisning er lavere enn gjennomsnittet for ASSS, men elevene som
får spesialundervisning har mer omfattende vedtak.
Det er stort fokus i skolene i Fredrikstad på å «vri» ressurser fra spesialundervisning til tilpasset
opplæring. Kvaliteten på ordinær opplæring (tilpasset opplæring) er bedret. Noe som igjen har
resultert i behov for noe mindre spesialundervisning.
Hjelpetjenester
Andel barn med tiltak innen barnevernet er høyt i Fredrikstad. Korrigerer vi for forskjeller i
utgiftsbehov (ressursbruk) bruker Fredrikstad mindre enn gjennomsnittet i nettverket. Ser vi på
samme indikator uten å korrigere for forskjeller (nettodriftsutgifter) i utgiftsbehov er vi omtrent på
gjennomsnittet av nettverket.
Fredrikstad har en høy andel barn med tiltak fra barnevernet 0-17 år. Profilen viser at vi har flere barn
med tiltak i hjemmet (ikke plassert av barnevernet) og færre barn med tiltak utenfor hjemmet (plassert
av barnevernet) enn gjennomsnittet i ASSS.
Fredrikstad kommune ligger også lavest på andel barn 0-5 år med tiltak. Fredrikstad har en høyere
andel av ungdommer (13 år og over) innen barnevernet enn flere av de kommunene vi sammenligner
oss med. Det er del av en langsiktig målsetting å endre dette ved å komme inn på et tidligere
tidspunkt enn i dag.
Vi har en høy andel barn med tiltaksplan. Dette har vært prioritert i 2013 også på grunn av avvik ved
tilsyn fra Fylkesmannen. Ved å prioritere dette har overholdelse av fristen på 3 måneder blitt noe
lavere. Det er sterkt fokus på å forbedre dette i 2014. Sykefraværet i 2013 er på gjennomsnittet etter
mange år hvor det har vært vesentlig høyere.
Fredrikstad har tidligere brukt noe mindre ressurser til helsestasjon og skolehelsetjenesten enn
snittet i ASSS. Det har imidlertid vært en økning i 2014, samt at budsjettet for 2015 gir ytterligere
økning.
Vedtatt budsjett 2015 og handlingsplan 2015-2018 – utdanning og oppvekst
Side 7
Målekort
Fokusområde
Brukere/
kvalitet
Status
siste
måling
5,0
2014
2015
5,1
5,1
1-6
89,0
91,0
91
%
- Eksamen
- Norsk
- Matematikk
3,5
2,9
3,5
3,1
3,6
3,1
1-6
1-6
- Klasseledelse
3,8
3,8
3,9
1-6
Godt arbeidsmiljø
- Medarbeidertilfredshet
- Inngåtte lederavtaler
4,2
..
4,2
..
4,2
100
1-5
%
Økt tilstedeværelse
- Nærvær (2013)
- Medarbeidernes opplevelse
av hjelp og støtte på jobben
91,8
4,4
93,0
4,3
93,0
4,4
%
1-5
- Medarbeidernes opplevelse
av læring og utvikling
gjennom utfordrende
oppgaver
4,4
4,3
4,4
1-5
- Medarbeidernes opplevelse
av hva som forventes av dem
4,6
4,6
4,7
1-5
0,7
0,0
0,0
%
17
6
124
20
0
305
8
144
24
0
305
8
144
24
0
antall
antall
antall
antall
antall
Kritisk suksessfaktor
Indikator
Brukermedvirkning
- Brukertilfredshet barnehage
Tilpasse tjenester til
brukernes behov
- Dekningsgrad barnehage
Medarbeidere1)
Læring og utvikling
Medarbeiderne vet hva
som forventes av dem
Økonomi
Interne
prosesser
Note:
God økonomistyring
Positiv avvikskultur
Mål
Skala
(2013)
- Avvik budsjett
-
Avvik- HMS
Avvik- Informasjonssikkerhet
Avvik- Tjenestekvalitet
Forbedringsforslag
Ubehandlede avvik over 14
dager
1) Ved undersøkelser er høyeste tall best. Siste medarbeiderundersøkelse ble gjennomført høsten 2014 og er
innarbeidet som siste resultat.
Mål og strategier i planperioden
Kommunedelplan Oppvekst bygger på kommuneplanens samfunnsdel og tar opp i seg målsettingene
knyttet til barn og unge fra kommuneplanens samfunnsdel. Kommunedelplan Oppvekst viser tydelige
strategier for hvordan vi skal arbeide for å nå de langsiktige målene.
Barn og unge har trygge og gode oppvekstsvilkår.
 Arbeide etter prinsipp om tidlig innsats på alle alderstrinn.
- Sikre at alle barn blir sett og fulgt opp.
- Sikre at foresatte blir involvert umiddelbart ved bekymring for barn og unge.
- Alle barn skal få delta aktivt i inkluderende fellesskap og ha vennskap med andre barn.
 Forsterke foreldresamarbeid.
- Bruke første møte med forsatte til informasjon, felles planlegging, gjennomgang av
rutiner og gjensidige forventninger.
- Det skal jobbe med opplysnings- og veilednings ift barnets utvikling, samspill, kosthold,
språkutvikling, sosial kompetanse med mer.
- Sikre god kommunikasjon med forsatte. Vi må sikre felles forståelse uavhengig av
språklig bakgrunn.
 Bedre tverrfaglig og tverrsektoriell innsats i arbeidet i alle virksomheter med barn og unge.
- Gjennomgå og følge opp ”systemer og rutiner for tverrfaglig samarbeid”.
Vedtatt budsjett 2015 og handlingsplan 2015-2018 – utdanning og oppvekst
Side 8
- Arbeide systematisk med å gi veiledning og kompetanse.
 Barn, unge og foreldre opplever gode og trygge oppvekstarenaer.
- Videreføre og utvikle samarbeidet mellom virksomhetene og lokalsamfunnene.
- Alle virksomheter skal arbeide aktivt for inkludering og for vennskap mellom barn og
unge
- Det skal arbeides aktivt for å forhindre mobbing og krenkende adferd
- Sikre godt oppvekstmiljø for barn og unge.
- Vi skal vurdere om det finnes ressurser i familiens eget nettverk, via Familieråd og/eller
nettverksmøter. Vi skal eventuelt bistå med «nettverk» sammen med frivillige
organisasjoner.
 Arbeidet med å styrke skolehelsetjenesten videreføres.
Det faglige nivået i barnehage og skole er hevet.
 Bedret struktur i arbeid med språkutvikling og språkopplæring så tidlig som mulig.
 Få eller ingen barn skal starte i første klasse uten å kunne forstå og snakke norsk.
- Språkstimulerende miljø og verktøy som ivaretar modeller for språkstimulering i
barnehagene videreføres og styrkes. (Språk og tekst).
- Stimulere til leselyst og økt begrepsforståelse.
- Barna skal ha et miljø der språket stimuleres gjennom bruk av ulike modeller og verktøy.
- Styrke språkutvikling for minoritetsspråklige barn slik at de raskest mulig kan inkluderes i
ordinær opplæring.
- Øke minoritetsspråklige foresattes forståelse for hvor viktig det at barn og foresatte
mestrer det norske språket.
 God kompetanse blant personalet i barnehagene.
 Forsterket sosial og faglig kompetanse hos barn og unge.
- Barnehagen tilrettelegger for det enkelte barns læring.
- Gi barna trening på gode sosiale ferdigheter gjennom arenaer som gir mulighet for økt
sosial kompetanse.
- Gi barna trening på sosiale ferdigheter både gjennom ulike program og i aktuelle
situasjoner.
- Skape felles forståelse hos foresatte og ansatte om hva som gir sosial kompetanse hos
barn.
 Bedre resultater i lesing og regning/realfag og fortsatt satsing på klasseledelse og vurdering
for læring, jamfør kompetansenivåer i Kommunepuls.
 Økt digital kompetanse
 Bedre eksamensresultater.
- Arbeide med erfaringsutveksling og deling av kompetanse for å løfte de skolene som ikke
leverer gode nok resultater.
- Søke å ha riktig kompetanse hos lærerne og andre ansatte.
Barn og unge motiveres til kunnskap.
 Barn og unge opplever trygge og gode overganger i oppvekst- og utdanningsløpet.
- Godt samarbeid mellom tjenester og virksomheter i overganger.
 Barn og unge skal motiveres til læring og forskertrang.
- Samarbeide med ulike kompetansemiljøer om kompetanseheving og forskning.
- Benytte læringsarenaer og metoder som i større grad motiverer og aktiviserer barn og
unges forskertrang.
- Fortsatt satsing på faglige nettverk og ”workshops” for kompetansedeling og
idéutveksling.
 Elevene motiveres og gis forutsetninger for å gjennomføre videregående opplæring.
 Forpliktende samarbeid med videregående skole er etablert.
- Legge til rette for flere lærlinger.
- Gode rutiner i samarbeid med videregående skole.
- Gode rutiner og praksis for samarbeid mellom kommunen og fylkeskommunen
Folkehelse og levekår er kraftig forbedret – knyttet til barn og unge.
 Økt fysisk aktivitet blant barn og unge og redusert omfang av barn og unge med overvekt.
- Veilede foreldre i sunt kosthold fra spedbarnsalder.
Vedtatt budsjett 2015 og handlingsplan 2015-2018 – utdanning og oppvekst
Side 9



- Barn skal motiveres i barnehage, skole og SFO til sunt kosthold og fysisk aktivitet.
- Ta i bruk uteområder for økt fysisk aktivitet.
- Bruke fysisk og praktisk aktivitet som en naturlig del av opplæringen.
- Motivere foreldre til å få barna til å gå til og fra barnehage og skole.
God psykisk helse blant barn og unge.
- Utarbeide tiltak som er i tråd med plan mot vold i nære relasjoner.
- Videreutvikle gruppetilbud til barn og unge med psykiske vansker, rusmiddel- misbruk,
vold og skilsmisse- problematikk i hjemmet.
Redusert bruk av tobakk og rusmidler blant barn og unge.
- Drive kunnskapsbasert forebyggende arbeid og oppfølgingsarbeid blant ungdom.
- Videreutvikle arbeid knyttet til bekymring rundt psykisk helse og rus.
Redusere sosiale ulikheter/ utjevning av levekår.
- Folkehelseplanen for Fredrikstad kommune følges opp i virksomhetene
Barn og unge har gode kultur- og idrettstilbud.
 Barn og unge opplever et levende lokalt kultur- og idrettsliv, gode oppvekstmiljøer og
lokalsamfunn. Vi har attraktive og tilgjengelige kultur- og idrettsarenaer i lokalsamfunnene.
- Barnehager og skoler skal bruke lokalsamfunnsutvalgene som samarbeidsarena.
 Den kulturelle og estetiske dimensjonen er en naturlig del av barn og unges læringsmiljø.
- Skape arenaer der barn/unge er aktører i ulike uttrykksformer (eks fortellerkunst).
Barn og unge har kunnskap om lokale og nasjonale miljøutfordringer.
 Enkeltindivider/grupper har økt fokus på bedre miljø.
- Aktiv kunnskapsformidling om miljøtemaer i barnehagene og i skolene.
 Barn og unge har kunnskap om lokale og nasjonale miljøutfordringer.
- Etablere miljøprosjekter i barnehagene.
- Delta aktivt på miljødagen og ulike miljøprosjekter i henhold til tiltak i Klimaplanen.
- Barnehager og skoler oppfordres til å bruke nærmiljøet som læringsarena.
Økonomi
Tall i tusen kroner
1)
(I 2015-kroner)
Vedtatt ramme 2014
Netto endringer i vedtatt handlingsplan 2014-2017
Netto endringer i vedtatt handlingsplan 2015-2018
Rammeendringer
Sentralisering av plan- og økonomifunksjonen
Økt kapasitet skanning på arkivet
Endring i statstilskudd fra IMDi
Innsparingstiltak/økte inntekter for:
Generell rammereduksjon rådmannens forslag
Omprioriteringer/nye aktiviteter innarbeidet innenfor rammen
Politiske og andre endringer
Netto endringer gjennom statsbudsjett
Politiske endringer – Formannskapets innstilling
Netto ramme
Note:
2015
1 399 357
-1 236
1 545
2016
1 399 357
-1 236
1 133
2017
1 399 357
-1 236
1 133
2018
1 399 357
-1 236
1 133
-2 190
-230
3 500
-2 190
-230
3 500
-2 190
-230
3 500
-2 190
-230
3 500
-11 710
-3 500
-11 710
-3 500
-11 710
-3 500
-11 710
-3 500
4 504
15 000
1 405 040
4 504
17 000
1 406 628
4 504
17 000
1 406 628
4 504
17 000
1 406 628
1) Alle tall er i 2015-kroner, det vil si at budsjettall for 2014 er justert med pris- og lønnsvekst på 3,0 prosent.
Vedtatt budsjett 2015 og handlingsplan 2015-2018 – utdanning og oppvekst
Side 10
Brutto rammer
Tall i tusen kroner
1)
(I 2015-kroner)
Barnehageetaten
Skoleetaten
Hjelpetjenester og stab
Netto ramme
Noter:
Justert budsjett 20142)
Utgifter
Inntekter
Netto
524 676
59 322
465 354
859 752
116 540
743 212
233 772
42 157
191 615
1 618 200
218 019 1 400 181
Utgifter
549 019
843 883
239 981
1 632 883
Budsjett 2015
Inntekter
Netto
83 833
465 186
104 710
739 173
39 300
200 681
227 843 1 405 040
1) Alle tall er i 2015-kroner, det vil si at budsjettall for 2014 er justert med pris- og lønnsvekst på 3,0 prosent.
2) Forskjeller mellom vedtatt og justert budsjett gjelder eventuelle oppgaveendringer i 2014.
Seksjonen skal yte tjenester for nesten 1,4 milliarder kroner i 2015. Av endringen i rammen utgjør
organisatoriske endringer og oppgaveflytting 2,4 millioner kroner. Det er overført 3 årsverk til Seksjon
for økonomi og organisasjonsutvikling i forbindelse med sentralisering av plan- og
økonomifunksjonen. Det er overført ressurser tilsvarende 0,4 årsverk til byarkivet for økt kapasitet på
skanning av dokumenter knyttet til barnevern og PPT.
Bystyrets vedtak for Handlingsplan 2015-2018 og tertialrapport 2014 er fulgt opp ved å innarbeide
blant annet:
 Ressursorganisasjon for barnehager iverksettes med oppstart januar 2015. Tiltaket skal evalueres
høsten 2015 for å vurdere videreføring og finansiering. Det forutsettes at etablering av tiltaket i
2015 finansieres gjennom bruk av seksjonens overskudd fra tidligere år. Driften forutsettes dekket
av sykepengerefusjoner/vikarmidler.
 Styrking til skolehelsetjenesten i 2014 er videreført etter intensjonen. For økningen i
statsbudsjettet for 2015 får Helsevern for barn og unge 1,5 millioner kroner, halvparten av
overføringen. Resterende beløp går til å redusere innsparinger i barnehageetaten.
 Grenser for inntektsmoderasjon er foreslått endret og gitt en mer sosial profil . Det vises til
egenbetalingsheftet for detaljer.
Vedtatt Handlingsplan 2015-2018 fra juni 2014 ga seksjonen en netto styrking. Det foreslås at denne
dekker merutgiftene knyttet til endringen i kommunal egenandel for bosetting av enslige mindreårige
flyktninger.
Det er en endring i Integrerings- og mangfolddirektoratets (IMDi) tilskuddsordning til kommunene fra
fem til tre år. Det vil medføre at Fredrikstad kommune, uten statlige refusjoner, vil måtte dekke
utgiftene til opplæring i norsk og samfunnskunnskap til flykninger og innvandrere som flytter til
kommunen etter å ha bodd andre steder i landet i tre år eller mer. De har fortsatt rett og plikt til
ytterligere opplæring i inntil to år ved Fredrikstad internasjonale skole (FRIS). Dette vil medføre en
inntektssvikt i 2015.
I Rådmannens forslag til budsjett var seksjonens ramme redusert, samt at i endringer forslag til
statsbudsjett gav seksjonen økonomiske utfordringer. I formannskapets innstilling til budsjett
tilbakeføres økonomiske midler til seksjonen med 15 millioner kroner. Dette medfører i hovedsak at
tjenestenivået kan videreføres uten særlige kutt. Utvalgets midler til disposisjon er redusert med 1,5
millioner kroner sammenlignet med 2014, og det er redusert med 1,1 million kroner på driftsmilder.
Videreførte innsparingstiltak fra 2014 som gir helårseffekt i 2015 med 2,5 million kroner knyttet til
følgende:
 Nedleggelse av pedagogisk senter som egen virksomhet
 Flytting av FRIS til IJ-bygget, endret organisering
 Færre plasser på alternative læringsarenaer, reduserte skyssutgifter
 Generell reduksjon i barnehagene
 Generell reduksjon i barnevernet
Behov/tiltak som det ikke er funnet rom for:
 Styrke arbeidet med tidlig innsats/intervensjon til ungdommer som vekker bekymring, og tilbud til
deres familier.
 Øke årsverk til fordeling i barnehage/skoler i røde levekårssoner og/eller til barnehager/skoler
med spesielle utfordringer knyttet elever/elevgrupper.
Vedtatt budsjett 2015 og handlingsplan 2015-2018 – utdanning og oppvekst
Side 11
 Budsjettmessige konsekvenser av forventet elevtallsvekst i perioden 2015- 2018 på rundt 250
elever.
 Kommunal egenandel (20 prosent) til økning til drift av boliger til flere enslige mindreårige
flyktninger enn det som ligger inne i 2014. (Økning fra 4 til 5 boliger).
Det forutsettes i budsjettet at innmeldte overtallige innen rimelig tid overføres til annet arbeid/annet
ansvarssted slik at virksomheten ikke blir sittende med lønnskostnadene over tid.
Foreløpige satser for tilskudd til ikke-kommunale barnehager 2015
Foreløpige satser for tilskudd til ikke-kommunale barnehager for 2015 er beregnet ut fra avregnet
sats i 2013 og prisjustert med 6 prosent (deflatorene for 2014 og 2015). Endelig sats vil være klart i
løpet av januar og det kan bli justeringer i beløpene. Tilskudd betales ut forskuddsvis per måned.
Drift inklusiv
administrasjon
Kapital
Totalt
171 818
81 213
152 500
116 300
6 260
6 260
12 000
12 000
178 078
87 473
164 500
128 300
Tilskudd per barn
6-15 timer
16+ timer
Åpne barnehager
17 100
28 200
Tilskudd per barn
Ordinære barnehager, små barn
Ordinære barnehager, store barn
Familie barnehager, små barn
Familie barnehager, store barn
For familiebarnehagene og åpen barnehage brukes nasjonal sats for 2015.
Investeringer
Tall i millioner kroner
Borge u-skole
Nøkleby skole
Gudeberg skole
Råkollen skole
Ombygging Haugåsen skole
Lunde skole
Trosvik skole
Inneklima / rehab. skole/bhg
Universell utforming skoler/bhg
Paviljonger skole
Inventar barne- og elevtallsøkning
IKT - investeringer skole
Uteanlegg/sikkerhet/lekeutstyr
Sum investeringer
2015
2016
2017
2018
Brutto Tilsk Netto Brutto Tilsk Netto Brutto Tilsk Netto Brutto Tilsk Netto
108,0
0,0 108,0
28,5
0,0 28,5
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
20,0
0,0 20,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
3,0
0,0
3,0
33,0
0,0 33,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
3,0
0,0
3,0
47,0
0,0 47,0
15,0
0,0 15,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
3,0
0,0
3,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
5,0
0,0
5,0
40,0
0,0 40,0
35,0
0,0 35,0
0,0
0,0
0,0
15,0
0,0 15,0
40,0
0,0 40,0
30,0
0,0 30,0
17,9
3,0
10,0
1,0
10,0
4,5
180,4
0,0 17,9
0,0
3,0
0,0 10,0
0,0
1,0
0,0 10,0
0,0
4,5
0,0 180,4
22,0
3,0
9,0
1,0
15,0
4,7
186,2
0,0 22,0
0,0
3,0
0,0
9,0
0,0
1,0
0,0 15,0
0,0
4,7
0,0 186,2
20,0
3,0
0,0
1,0
10,0
5,1
134,1
0,0 20,0
0,0
3,0
0,0
0,0
0,0
1,0
0,0 10,0
0,0
5,1
0,0 134,1
20,0
3,0
0,0
1,0
10,0
5,1
104,1
0,0 20,0
0,0
3,0
0,0
0,0
0,0
1,0
0,0 10,0
0,0
5,1
0,0 104,1
Borge ungdomsskole
Eksisterende klasseromsbygg, administrasjonsfløy og spesialromsfløy er revet høsten 2013 og
bygging av ny skole pågår. Forventet ferdigstillelse årsskiftet 2015/16. Prosjektrammen er på 241,5
millioner kroner.
Nøkleby skole
Utbyggingen gir en kapasitetsutvidelse på fire klasserom og arealer til skolefritidsordningen.
Utbyggingen erstatter dagen paviljonger ved skolen, samt gi skolen ytterligere to klasserom som skal
ivareta elevtallsveksten ved Nøkleby skole de nærmeste årene. Utbyggingen av klasserom/SFO har
prosjektramme på 31,5 millioner kroner.
Vedtatt budsjett 2015 og handlingsplan 2015-2018 – utdanning og oppvekst
Side 12
Gudeberg barne- og ungdomsskole
Skolens behov for kapasitetsutvidelse tilsvarer 5 klasserom + musikkrom. Dette er kostnadsvurdert til
35 millioner kroner. Kapasitetsutvidelsen ved skolen må komme før en eventuell utbygging for ny
Råkollen skole lokalisert ved Gudeberg skole som følge av dagens plassering av paviljonger og
løsning med midlertidige skolelokaler i byggeperiode. I tillegg må området reguleres – kostnad 1
million kroner.
Råkollen skole
Råkollen skole har kapasitetsproblemer og arealer som ikke er tilpasset skoles behov. I tillegg har
Haugeåsen ungdomsskole/ungdomsskolene i sentrum behov for kapasitetsutvidelse som følge av
elevtallsvekst. Råkollen skole er planlagt flyttet til Gudeberg barne- og ungdomsskole. Ved flytting av
Råkollen vil arealer som Råkollen disponerer, overtas av Haugåsen ungdomsskole. En ny Råkollen
skole lokalisert ved Gudeberg barne- og ungdomsskole er kostnadsvurdert til 65 millioner kroner.
Haugeåsen ungdomsskole
Ved flytting av Råkollen skole til Gudeberg barne- og ungdomsskole er det behov for noe ombygging
av lokaler, som i dag disponeres av Råkollen, til undervisningrom tilpasset Haugeåsen ungdomsskole
sitt behov.
Lunde skole
Skolen har behov for kapasitetsutvidelse tilsvarende åtte klasserom, gymsal og SFO.
Kostnadsvurdert til cirka 80 millioner kroner. Mulighetsstudie utarbeidet våren 2012 viser at
lokalsamfunn og idretten har betydelig behov for hallkapasitet utover skolens behov. Dette medtatt vil
kostnadsanslaget ligge rundt 100 -120 millioner kroner.
Trosvik barneskole
Kapasitetsutvidelse, SFO og løsning av trafikale forhold ved skolen har samlet en anslått kostnad på
60 millioner kroner. I tillegg kommer behov for gymsal eventuelt andel Nærmiljøhall/idrettshall (20-25
millioner kroner). Mulighetsstudie utarbeidet våren 2012 viser at lokalsamfunn og idretten har
betydelig behov for hallkapasitet utover skolens behov. Dette medtatt vil kostnadsanslaget totalt ligge
rundt 100-120 millioner kroner.
Inneklima/rehabilitering i barnehager og skoler
Det er fortsatt stort behov for å sette av midler til inneklima/rehabilitering i kommende planperiode.
Bygningsmessig tilpasning/tilrettelegging funksjonshemmede (universell utforming)
Kommunen må årlig utføre mange mindre bygningsmessige tilpasninger for å imøtekomme krav om
tilpassede og universelle arealer. Kommunen har i dag stor variasjon i bygningsmassens alder og
struktur og mange skoler er ikke tilpasset dagens krav.
Paviljonger
Det må fortsatt settes av midler til paviljonger. Kommunen har i dag over 6 500 kvm og alt er i bruk.
Inventar barne- og elevtallsøkning
På bakgrunn av den forventede elevtallsøkningen anbefales det å sette av midler til innkjøp av
inventar som følge av denne, samt inventar til paviljonger som kjøpes inn eller flyttes internt i
kommunen.
IKT-investeringer skole
I handlingsplanperioden er det avsatt investeringsmidler hvert år til å opprettholde pc-tettheten for
elevene i Fredrikstadskolen. I tillegg er det også avsatt midler til noe periferiutstyr som skrivere,
skannere og lignende. Nødvendige utskiftinger av servere er også forsiktig beregnet i beløpet.
Innenfor denne summen er det lite rom for nødvendig bærbart utstyr for lærere. I grunnlaget ligger
også nødvendige beløp for å bygge ut datanettverkene på skolene samt en anskaffelse av
elektroniske tavler.
Uteanlegg
Det er fortsatt stort behov for tilrettelegging av utearealer for barnehager og skoler.
Vedtatt budsjett 2015 og handlingsplan 2015-2018 – utdanning og oppvekst
Side 13
Barnehagekapasitet i Sentrum
Bygningen som tidligere er benyttet til avlastning/ODA ved Leie barnehage utvides til å ha plass til 45
flere barn. Investeringsramme på 8 millioner kroner er bevilget i budsjettet for 2014 og resterende
ubrukt bevilgning vil bli rebudsjettert til 2015.
Investeringsprosjekter som ikke er innarbeidet:
Barnehage- og skolebruksplanen som er utarbeidet høsten 2014 legger opp til større
investeringsvolum enn det rådmannen har funnet rom for innenfor de økonomiske rammene i denne
handlingsplanperioden. I planen anbefales det også å sikre tomt for bygging av fremtidig
ungdomsskole i Cicignon-området. Plassering på deler av eksisterende sykehustomt anses som den
beste løsningen.
Det jobbes for tiden med å sende inn søknader for permanent godkjenning av eksisterende
paviljonger. Med unntak av paviljongene ved Borge ungdomsskole har godkjenningene gått ut ved
alle de andre. Siden det ennå ikke er behandlet noen søknader, er omfanget av eventuelle
pålegg/krav som måtte komme på den enkelte paviljong ukjent. Det gjelder både i forhold til
arealnorm og vedlikeholdsbehov. Manglende godkjenning kan skape store utfordringer!
Følgende investeringer er vurdert, men ikke er funnet rom for:
 Barnehagekapasitet i Sentrum/Kråkerøy
 Torp barneskole
 Rød skole (K)
 Ny ungdomsskole sentrum
 Ny barnehage - Østsiden
 Begby barne- og ungdomsskole
For mer detaljer om disse investeringene vises det til barnehage- og skolebruksplanen som er vedtatt
høsten 2014.
Egenbetalinger og gebyrer
Foreldrebetaling på barnehageplass øker med 100 kroner per måned utover lønns- og prisvekst, i
tråd med regjeringens forslag i statsbudsjettet. Prisen for skolefritidsplass økes med lønns- og
prisvekst.
Full plass barnehage koster 2 580 kroner per måned og full plass skolefritidsordningen er foreslått å
koste 2 314 kroner per måned. Grensene for inntektsmoderasjon er endret i henhold til det foreslåtte
minstekravet i statsbudsjettet om redusert foreldrebetaling i barnehagen for husstander med lav
inntekt. I tillegg er det ytterligere inntektsmoderasjon for husstander med inntekt under 3,5 G. Det er
også gjort endringer på grensene for inntektsmoderasjon i skolefritidsordningen etter samme
prinsipp. Det vises til egenbetalingsheftet for detaljer.
Vedtatt budsjett 2015 og handlingsplan 2015-2018 – utdanning og oppvekst
Side 14
VEDLEGG
Innhold
- Detaljert økonomitabell med rammer fordelt per virksomhet
- Årsverk og ansatte pr virksomhet
Vedtatt budsjett 2015 og handlingsplan 2015-2018 – utdanning og oppvekst
Side 15
Økonomiske rammer
Detaljert økonomitabell med rammer fordelt per virksomhet
Tall i tusen kroner
1)
(I 2015-kroner)
Vedtatt ramme 2014
Netto endringer i vedtatt handlingsplan 2014-2017
Netto endringer i vedtatt handlingsplan 2015-2018
Rammeendringer
Sentralisering av plan- og økonomifunksjonen
Økt kapasitet skanning på arkivet
Endringer gjennom statsbudsjett
Helsestasjon og skolehelse
Fleksibelt barnehageopptak
Økt maksimalpris barnehage
Maksimal betaling 7 prosent fra 1/8-15
Økt likebehandling barnehager (helårsvirkning økn. 96 - 98 %)
Barnehage ref. statsbudsjett 1. des.
2015
1 399 357
-1 236
1 545
2016
1 399 357
-1 236
1 133
2017
1 399 357
-1 236
1 133
2018
1 399 357
-1 236
1 133
-2 190
-230
-2 190
-230
-2 190
-230
-2 190
-230
3 989
3 989
3 989
3 989
1 445
-4 631
1 654
1 422
1 445
-4 631
1 654
1 422
1 445
-4 631
1 654
1 422
1 445
-4 631
1 654
1 422
5 408
5 408
5 408
5 408
Valgfag 10. trinn (helårsvirkning 2015)
Reversering kulturskoletilbud i skole/SFO
Styrket tilsyn med barn i fosterhjem (helårsvirkning)
Økt egenandel statlige barnevernsinstitusjoner
Flytting utredningsansvar adopsjon fra kommuner til Bufetat
1 460
-1 610
31
2 445
-67
1 460
-1 610
31
2 445
-67
1 460
-1 610
31
2 445
-67
1 460
-1 610
31
2 445
-67
Omprioriteringer/nye aktiviteter innarbeidet innenfor rammen
Endring i statstilskudd fra IMDi
3 500
3 500
3 500
3 500
-11 710
-3 500
-11 710
-3 500
-11 710
-3 500
-11 710
-3 500
-3 612
-2 293
-1 137
-3 612
-2 293
-1 137
-3 612
-2 293
-1 137
-3 612
-2 293
-1 137
15 000
1 398 588
17 000
1 400 176
17 000
1 400 176
17 000
1 400 176
Innsparingstiltak/økte inntekter for:
Generell rammereduksjon
Omprioriteringer/nye aktiviteter innarbeidet innenfor rammen
Reduksjoner i statsbudsjettet til:
- Red. antall barnehageplasser på grunn av økt kontantstøtte
- Reversering gratis frukt og grønt
- Økt antall elever i statlige og private skoler
Politiske endringer – Formannskapet
Styrking av ramme
Netto ramme
Note:
1) Alle tall er i 2015-kroner, det vil si at budsjettall for 2014 er justert med pris- og lønnsvekst på 3,0 prosent.
Rammer pr tjeneste
Tall i tusen kroner
1)
(I 2015-kroner)
Barnehageetaten
Skoleetaten
Hjelpetjenester og stab
Netto ramme
Note:
Justert budsjett 20142)
Utgifter
Inntekter
Netto
524 676
59 322
465 354
859 752
116 540
743 212
233 772
42 157
191 615
1 618 200
218 019 1 400 181
Utgifter
549 019
843 883
239 981
1 632 883
Budsjett 2015
Inntekter
Netto
83 833
465 186
104 710
739 173
39 300
200 681
227 843 1 405 040
1) Alle tall er i sitt års kroneverdi. De er ikke prisjustert.
Vedtatt budsjett 2015 og handlingsplan 2015-2018 – utdanning og oppvekst
Side 16
Barnehageetaten.
Tall i tusen kr.
Virksomheter
Barnehage felles
Regnskap 2013
Budsjett 2014
(2013-kroner)
(2014-kroner)
Utgift
296 463
Inntekt
Netto
Utgift
Inntekt
-12 021
284 442
301 341
-5 630
Budsjett 2015
(2015-kroner)
Netto
295 711
Ressursenhet
Virksomhet Jonas
34 558
-5 176
29 382
33 195
Ambjørnrød
15 157
Bjørneklova
9 414
-5 240
9 917
-3 178
6 236
Gaustadgrenda
9 858
-3 631
6 227
Gressvik
9 914
-2 858
Kiæråsen
17 134
-5 713
Utgift
Inntekt
Netto
316 491
-10 579
305 912
5 869
-5 869
0
-4 395
28 268
-3 430
29 765
32 663
15 390
-4 101
11 289
16 578
-4 535
12 043
8 752
-2 406
6 346
9 290
-2 841
6 449
9 313
-2 691
6 622
9 522
-2 707
6 815
7 056
8 992
-2 371
6 621
9 779
-2 971
6 808
11 421
15 934
-4 010
11 924
17 840
-4 992
12 848
Kjølstad
9 149
-3 171
5 978
8 638
-2 423
6 215
9 292
-2 984
6 308
Kongsten
8 426
-2 806
5 620
8 085
-2 003
6 082
9 473
-2 667
6 806
Leie
13 146
-4 560
8 586
12 196
-3 385
8 811
12 320
-3 750
8 570
Løen
9 651
-3 797
5 854
8 660
-3 197
5 463
8 967
-2 891
6 076
Nabbetorp
9 176
-3 248
5 928
8 883
-2 297
6 586
9 762
-3 006
6 756
Oksviken
6 625
-1 927
4 698
6 876
-2 056
4 820
7 053
-2 108
4 945
Rolvsøy
9 823
-3 056
6 767
9 246
-2 610
6 636
9 804
-3 076
6 728
10 556
-3 465
7 091
10 603
-3 157
7 446
11 197
-3 422
7 775
Smertulia
6 819
-2 156
4 663
6 921
-2 048
4 873
7 633
-2 714
4 919
Torsnes
5 517
-1 789
3 728
7 507
-1 984
5 523
9 249
-2 425
6 824
Trollstua
8 809
-2 683
6 126
8 527
-2 252
6 275
9 124
-2 665
6 459
Langøyåsen
Trosvik
Buskogen
SUM i alt
12 745
-3 960
8 785
12 865
-3 606
9 259
13 756
-4 174
9 582
7 820
-2 751
5 069
7 470
-1 937
5 533
6 176
-1 881
4 295
510 760
-77 186
433 576
509 394
-57 594
451 800
541 838
-76 652
465 186
Hjelpetjenester og stab
Tall i tusen kr.
Regnskap 2013
Budsjett 2014
(2013-kroner)
(2014-kroner)
Utgift
PPT
18 317
-1 900
16 417
20 400
-1 770
18 630
20 821
-1 717
19 104
Helsevern b/u
30 975
-4 219
26 756
34 111
-3 431
30 680
37 270
-3 125
34 145
152 832
-45 629
107 203
148 112
-33 138
114 974
156 007
-34 025
121 982
23 254
-1 153
22 101
23 027
-1 750
21 277
25 809
-360
25 449
225 378
-52 901
172 477
225 650
-40 089
185 561
239 907
-39 227
200 680
Stab og fellestj
SUM i alt
Netto
Utgift
Inntekt
(2015-kroner)
Virksomheter
Barnevern
Inntekt
Budsjett 2015
Netto
Utgift
Inntekt
Netto
PP-tjenestens rammer er justert med lønns- og prisvekst (3,0%).
Helsevern for barn og unge er i tillegg til lønns- og prisjustering styrket med 1,5 mill kr som følge av
styrking i statsbudsjettet.
Barnevernstjenesten er styrket som følge av statsbudsjettet og for økt egenandel for bosetting av
enslige mindreårige.
Stab har flere endringer som følge av flytting av oppgaver. 3 årsverk (økonomi) er overført til seksjon
for økonomi og organisasjon. 2,3 merkantile årsverk er flyttet til stab fra barnehageetaten på grunn av
endret organisering. Pedagogisk senter er lagt ned som egen virksomhet i skoleetaten fra 1. august
2014, og 3,4 årsverk er flyttet over til stab.
Vedtatt budsjett 2015 og handlingsplan 2015-2018 – utdanning og oppvekst
Side 17
Skoleetaten
Tall i tusen kr.
Virksomheter
Regnskap 2013
(2013-kroner)
(2014-kroner)
Inntekt
Inntekt
Utgift
Budsjett 2015
Budsjett 2014
(2015-kroner)
Netto
Utgift
Inntekt
Netto
Skole felles
43 986
-6 779
Netto
37 207
-6 893
36 923
55 040
-6 919
48 121
Fr.stad inter. skole
55 646
-30 833
24 813
51 410
-26 962
24 448
50 360
-23 660
26 700
Borge ungd.skole
35 329
-5 765
29 564
30 831
-2 410
28 421
27 606
-714
26 892
Vestbygda u.skole
14 178
-1 659
12 519
14 295
-969
13 326
14 267
-658
13 609
Utgift
43 816
Gressvik u.skole
32 401
-4 820
27 581
30 393
-2 172
28 221
29 207
-1 204
28 003
Haugeåsen u.skole
29 215
-3 852
25 363
28 887
-2 326
26 561
29 357
-1 494
27 863
Kråkerøy u.skole
25 068
-3 121
21 947
23 224
-584
22 640
23 540
-612
22 928
Kvernhuset u.skole
42 276
-4 641
37 635
40 414
-1 216
39 198
41 387
-1 053
40 334
Begby b.- og u.skole
33 536
-4 898
28 638
32 893
-3 087
29 806
33 161
-3 317
29 844
Cicignon b.- og u.s.
43 637
-6 112
37 525
41 990
-3 624
38 366
40 482
-2 382
38 100
Gudeberg b.-og u.s.
35 458
-4 937
30 521
37 066
-3 165
33 901
40 580
-3 882
36 698
Ambjørnrød skole
23 452
-4 931
18 521
24 780
-4 782
19 998
24 813
-4 694
20 119
Borge skole
24 489
-3 865
20 624
23 369
-1 317
22 052
23 814
-1 501
22 313
Hauge skole
16 241
-2 903
13 338
16 300
-1 734
14 566
16 632
-1 635
14 997
Hurrød skole
30 404
-4 830
25 574
29 538
-3 661
25 877
28 872
-3 802
25 070
Kjølberg skole
23 792
-3 268
20 524
23 281
-2 219
21 062
22 810
-1 898
20 912
Lunde skole
18 505
-3 482
15 023
19 634
-3 311
16 323
19 048
-2 998
16 050
Manstad skole
23 914
-5 651
18 263
21 866
-3 328
18 538
22 020
-3 199
18 821
Sagabakken skole
14 147
17 744
-3 920
13 824
16 926
-2 834
14 092
16 590
-2 443
Nylende skole
7 489
-1 269
6 220
7 432
-909
6 523
7 408
-1 013
6 395
Nøkleby skole
33 890
-5 033
28 857
34 263
-4 114
30 149
34 899
-4 298
30 601
Rekustad skole
19 432
-2 812
16 620
19 701
-1 845
17 856
20 018
-1 828
18 190
Rød skole Kråkerøy
17 346
-4 056
13 290
16 958
-2 566
14 392
17 659
-2 680
14 979
Rød skole Onsøy
22 644
-4 369
18 275
22 855
-3 610
19 245
23 654
-3 715
19 939
Rødsmyra skole
24 827
-5 186
19 641
23 847
-3 899
19 948
24 046
-4 054
19 992
Slevik skole
14 678
-2 443
12 235
15 765
-2 228
13 537
15 484
-2 293
13 191
Torp skole
17 330
-2 372
14 958
17 361
-1 252
16 109
17 728
-1 315
16 413
Torsnes skole
12 090
-2 047
10 043
12 415
-1 446
10 969
12 255
-1 597
10 658
Trara skole
27 899
-5 367
22 532
27 304
-3 447
23 857
27 977
-3 609
24 368
Trosvik skole
35 379
-7 317
28 062
34 203
-4 815
29 388
36 252
-5 204
31 048
Årum skole
11 726
-1 306
10 420
12 678
-931
11 747
12 514
-969
11 545
Råkollen skole
38 463
-7 712
30 751
36 582
-4 960
31 622
34 403
-4 070
30 333
5 683
-1 515
4 168
2 884
-530
2 354
0
0
0
858 147 -163 071
695 076
835 161 -113 146
722 015
843 883 -104 710
739 173
Pedagogisk senter
SUM i alt
Noe midler er holdt tilbake på skole felles for fordeling /vurdering etter dokumentert behov
(ressurskrevende brukere) gjennom skoleåret og ved nytt skoleår.
Vedtatt budsjett 2015 og handlingsplan 2015-2018 – utdanning og oppvekst
Side 18
Årsverk og ansatte pr virksomhet
Samlet for seksjonen
2014
Budsjetterte
årsverk
Endring
Tjeneste
337,50
11,65
349,15
1 165,70
-1,70
1 164,00
191,00
5,60
196,60
1 698,73
15,55
1 714,28
Barnehageetaten
Skoleetaten
Hjelpetjenester og stab
Sum skoler
2015
Budsjetterte
årsverk
Barnehageetaten
2014
2015
Antall
Endrings- Antall
årsverk behov
årsverk
Ambjørnrød
25,90
0,00
25,90
Bjørneklova
14,00
0,00
14,00
Gaustadgrenda
15,00
0,00
15,00
Gressvik
15,00
0,00
15,00
Kiæråsen
28,00
0,00
28,00
Kjølstad
14,00
0,00
14,00
Kongsten
14,53
0,00
14,53
Leie
19,40
0,00
19,40
Løen
14,00
0,00
14,00
Nabbetorp
15,00
0,00
15,00
Oksviken
11,00
0,00
11,00
Rolvsøy
15,00
0,00
15,00
Langøyåsen
18,00
0,00
18,00
Smertulia
11,00
0,00
11,00
Torsnes
12,23
3,00
15,23
Trollstua
14,00
0,00
14,00
Trosvik
21,45
-0,05
21,40
Buskogen
12,00
-3,00
9,00
0,00
11,40
11,40
48,00
0,30
- ressursavd
Jonas
337,51
48,30
11,65 349,16
Endringsbehov
0
Det er etablert en ny ressursavdeling (vikarordning) for barnehagene i 2015. Dette finansieres av
innetekter fra sykepengerefusjoner og gir en økning på 11,4 årsverk (faste vikarer). Det vil bli mindre
behov for andre vikarer. Dette er organisatorisk lagt unnder Buskolen barnehage.
Som følge av opprettelse av Ressursavdeling er en avdeling fra Buskogen flyttet over til Torsnes
barnehage. Avdelingen var fysisk plasser på speiderfjellet. Torsnes barnehage har nå 2 avdelinger
på Speiderfjellet fra 1. januar 2015.
Vedtatt budsjett 2015 og handlingsplan 2015-2018 – utdanning og oppvekst
Side 19
Skoleetaten
2014
Virksomhet
Skole felles
2015
Vedtatte
Endring Vedtatte Endrings-
Antall
årsverk
årsverk
behov
årsverk
1.1.14
1.1.15
2015
31.12.15
0,00
0,00
0,00
FRIS
75,40
0,10
75,50
Borge usk
44,92
-5,69
39,23
Vestbygda usk
20,46
-0,48
19,99
Gressvik usk
43,48
-1,74
41,74
Haugeåsen usk
40,98
3,58
44,56
Kråkerøy usk
33,11
-0,19
32,92
Kvernhuset usk
54,21
-0,40
53,81
Begby b/usk
47,78
0,22
48,00
Cicignon b/usk
59,56
-4,90
54,66
Gudeberg b/usk
53,62
6,45
60,07
Ambjørnrød
37,03
-0,76
36,27
Borge
36,41
0,34
36,75
Hauge
24,87
0,33
25,19
Hurrød
45,98
-0,52
45,46
Kjølberg
33,27
-1,09
32,18
Lunde
28,99
-1,21
27,78
Manstad
32,67
0,61
33,28
Sagabakken
26,41
0,17
26,57
Nylende
11,23
0,03
11,27
Nøkleby
51,62
0,84
52,47
Rekustad
30,06
-0,45
29,61
Rød Kr.øy
24,90
2,49
27,39
Rød Onsøy
34,08
1,10
35,18
Rødsmyra
36,80
-1,54
35,26
Slevik
23,11
-1,11
22,01
Torp
25,90
0,64
26,53
Torsnes
18,02
-0,35
17,67
Trara
39,42
2,20
41,62
Trosvik
51,01
4,33
55,34
Årum
18,78
0,04
18,82
Råkollen
54,69
-4,71
49,98
Sum skoler
Pedagogisk senter
Sum
1 158,79
6,90
1 165,69
-1,68 1 157,11
0,00
0,00
-6,90
-8,58 1 157,11
For Fris er det nedgang i forhold til 2 språklige lærere. Overtallige p.g.a. bortfatll av språk.
For Borge ungdomskole skyldes endringen at 8. trinns-elever fra Torsnes har flyttet til Gudeberg barne- og ungdomskole.
Gudeberg barne - og ungdomskole har fått overflyttet 8-trinns elever fra Torsnes, fra Borge ungdomskole. I tillegg har vi
flyttet ressurser fra Råkollen skole til Basen ved Gudeberg
Nedgangen på Råkollen er et resultat av at elever og bemanning er flyttet fra Råkollen til Gudeberg og Basen.
Øvrige endringer er i hovedsak endrede elevtall og endring av vekslinger fra pedagog til assistent.
Pedagogisk senter er nedlagt fra 1.8.2014. Stillinger er flyttet til fagetaten.
Vedtatt budsjett 2015 og handlingsplan 2015-2018 – utdanning og oppvekst
Side 20
Hjelpetjenenstene
2014
Virksomhet
2015
Budsjetterte
Budsjetterte
årsverk
Endring
årsverk
Barnevern
93,65
0,00
93,65
Helsevern barn/unge
50,65
2,50
53,15
PP-tjeneste
27,60
0,00
27,60
Stab
19,10
3,10
22,20
191,00
5,60
196,60
Sum hjelpetjenester
Helsevern for barn og unge øker antall årsverk som følge av statlig styrking til årsverk.
Pedagogisk senter er lagt ned som egen virksomhet, 3,4 årsverk er overført til stab
Stab har flere endringer som følge av flytting av oppgaver. 3 årsverk (økonomi) er overført til seksjon
for økonomi og organisasjon. 2,3 merkantile årsverk er flyttet til stab fra barnehageetaten på grunn av
endret organisering. Pedagogisk senter er lagt ned som egen virksomhet i skoleetaten fra 1. august
2014, og 3,4 årsverk er flyttet over til stab. I tillegg er det ryddet i en teknisk finanisering av en
fagkonsulentstilling.
Vedtatt budsjett 2015 og handlingsplan 2015-2018 – utdanning og oppvekst
Side 21