Budsjett og handlingsplan 2015 - 2018 ()

Transcription

Ski kommune
Budsjett og handlingsplan
2015 – 2018
Inkludert kommunestyrets vedtak av 10.12.2014
Forsiden:
Ski rådhus
Foto:
Mohanad Awad
Produksjon:
Ski kommune - hustrykkeriet
Foto og bildetekst i dokumentet er alle bidrag i Ski kommunes
fotokonkurranse i 2014.
Produksjonsdato:
09.03.2015
Innhold
Politisk behandling
Samlet saksframstilling............................................................................................................. 1 Kommunestyrets vedtak ......................................................................................................... 12 Hovedoversikter etter Kommunestyrets vedtak ...................................................................... 15 Hovedoversikt drift .............................................................................................................. 15 Hovedoversikt investering................................................................................................... 16 Vedtatte rammer og tiltak per tjenesteområde ....................................................................... 17 Pleie og omsorg .................................................................................................................. 17 Helsetjenester ..................................................................................................................... 18 Sosialtjenester .................................................................................................................... 18 Barnevern ........................................................................................................................... 19 Grunnskole ......................................................................................................................... 19 Barnehage .......................................................................................................................... 20 Tekniske tjenester............................................................................................................... 21 Eiendomsforvaltning ........................................................................................................... 22 Kultur og fritid...................................................................................................................... 22 Organisasjon....................................................................................................................... 23 Kirkeformål .......................................................................................................................... 23 Til fordeling drift per virksomhet etter Kommunestyrets vedtak .......................................... 24 Vedtatte investeringsprosjekter .............................................................................................. 25
Rådmannens forslag til Budsjett og handlingsplan 2015-2018
1 Innledning........................................................................................................................ 27 2 3 Utfordringer ..................................................................................................................... 29 2.1 Regionale utfordringer ............................................................................................. 29 2.2 Lokale utfordringer ................................................................................................... 30 Befolkningsutvikling......................................................................................................... 32 3.1 4 Prognoser og premisser for perioden ...................................................................... 32 Samfunnsutvikling ........................................................................................................... 41 4.1 Kommuneplanens forutsetninger og kommunens styringssystem ........................... 41 4.2 Kommuneplanens profil ........................................................................................... 42 4.3 Ressurskrevende oppgaver i fireårsperioden .......................................................... 43 4.4 Handlingsplan 2015-2018 for oppfølging av kommuneplanen ................................. 46 4.5 Overordnede planer og temaplaner for tjenesteutvikling ......................................... 49 5 Økonomisk utvikling og viktige forutsetninger i perioden ................................................ 50 5.1 Utvikling ........................................................................................................................ 50 6 5.1.1 Netto resultatgrad ............................................................................................. 51 5.1.2 Netto lånegjeld per innbygger ........................................................................... 53 5.1.3 Renter og avdrag i prosent av driftsinntektene ................................................. 54 5.2 Forslag til statsbudsjett ............................................................................................ 55 5.3 Rentemarkedene ..................................................................................................... 58 5.4 Budsjett og økonomiplan 2015-2018 ....................................................................... 59 5.4.1 Driftsbudsjettet .................................................................................................. 59 5.4.2 Hovedoversikt drift ............................................................................................ 59 5.4.3 Til fordeling drift ................................................................................................ 65 5.4.4 Investeringsbudsjettet ....................................................................................... 67 5.4.5 Hovedoversikt investering ................................................................................. 67 Tjeneste- og organisasjonsutvikling ................................................................................ 71 6.1 Kommunens overordnede mål ................................................................................. 71 6.2 Rammeendringer ..................................................................................................... 71 6.3 Pleie og omsorg ....................................................................................................... 73 6.4 Helsetjenester .......................................................................................................... 83 6.5 Sosialtjenester ......................................................................................................... 87 6.6 Barnevern ................................................................................................................ 92 6.7 Grunnskole............................................................................................................... 96 6.8 Barnehage ............................................................................................................. 107 6.9 Tekniske tjenester .................................................................................................. 117 6.10 Eiendomsforvaltning .............................................................................................. 123 6.11 Kultur og fritid ......................................................................................................... 129 7 8 Interkommunale samarbeidsformer og kirkeformål ....................................................... 135 7.1 Tilskudd til interkommunale samarbeidsformer ..................................................... 135 7.2 Kirkeformål ............................................................................................................. 138 Organisasjon ................................................................................................................. 139 8.1 Attraktiv arbeidsplass ............................................................................................. 139 8.2 Sykefravær ............................................................................................................. 140 8.3 Brukertilfredshet ..................................................................................................... 140 8.4 Brukermedvirkning i dialogprosess ........................................................................ 141 8.5 Lønnsoppgjør, pensjon og seniortiltak ................................................................... 142 8.6 9 Sentral stab og støtte ............................................................................................. 144 Vedlegg ......................................................................................................................... 148 Vedlegg 1 Investeringsprosjekter ..................................................................................... 148 Vedlegg 2 Mål i Kommuneplan 2011-2022 ....................................................................... 160 Vedlegg 3 Overordnet målkart .......................................................................................... 164 Samlet saksframstilling
Arkivsak:
Arknr.:
Saksbehandler: Inger-Lise Klevset
BEHANDLING:
Eldrerådet
Rådet for likestilling av funksjonshemmede
Plan og byggesaksutvalget
Utvalg for teknikk og miljø
Utvalg for omsorg og helse
Utvalg for oppvekst og kultur
Formannskapet
Kommunestyret
SAKNR.
28/14
33/14
49/14
25/14
48/14
27/14
93/14
125/14
14/262-22
145
DATO
10.11.2014
10.11.2014
11.11.2014
12.11.2014
12.11.2014
12.11.2014
26.11.2014
10.12.2014
BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN 2015-2018
Forslag til vedtak:
1. Budsjett og handlingsplan, inkl. økonomiplan, for 2015-2018 vedtas i samsvar med
hovedoversikter i «Forslag til budsjett og handlingsplan 2015-2018»:
Herunder:
a. Driftsbudsjett på netto ramme for virksomhetene
b. Investeringsbudsjett på brutto prosjektramme
c. Handlingsplan for oppfølging av Ski kommuneplan 2011-2022 i
økonomiplanperioden
2. Lån:
a. Det tas opp lån i 2015 på inntil 327,1 mill. kroner til investeringsformål.
b. Det tas opp startlån i 2015 på inntil 70 mill. kroner til videre utlån.
Rådmannen gis fullmakt til å refinansiere lån innenfor rammene i finansreglementet.
3. Kommunale gebyrer fastsettes slik det frem går i vedlegg 1 til denne saken.
4. Ski kommune innfører selvkostprinsippet for gebyr fra behandling av innsendte
plansaker, og etablerer selvkostfond for området fra 2015.
5. Rådmannen gis fullmakt til å innarbeide avskrivninger med tilhørende motposter ved
utarbeidelsen av detaljert budsjett.
6. Ved utskrivning av skatt nyttes Stortingets fastsatte maksimale satser.
Ingress/hovedbudskap:
Rådmannen legger med dette frem sitt forslag til budsjett og handlingsplan for Ski kommune
for perioden 2015-2018. Forslaget viser kommunens mål og prioriteringer i fireårsperioden
frem mot 2018. Dokumentet inneholder både budsjett og økonomiplan i henhold til
kommunelovens bestemmelser, og periodens handlingsdel for kommuneplan 2011-2022.
Budsjett og handlingsplan 2015-2018
Side 1
Forslaget bygger på tidligere økonomiplanvedtak, og innebærer en tilpasning til skjerpede
økonomiske betingelser.
Ski kommune har et driftsbudsjett på om lag to mrd. kroner årlig og planlegger investeringer
for 1,1 mrd. kroner i perioden 2015-2018.
Saksopplysninger:
Forslaget er hovedsakelig basert på forslaget til rammer for økonomiplanperioden, vedtatt av
Kommunestyret 18. juni 2014. Forslaget er justert for endringer i de økonomiske
rammeforutsetningene som har fremkommet i løpet av høsten, herunder de forutsetninger
som ligger i forslag til statsbudsjett.
Forslaget til budsjett og handlingsplan er utarbeidet i tett samarbeid med kommunens
virksomheter. Tillitsvalgte har medvirket i arbeidet gjennom drøftinger i lokale
samarbeidsutvalg. I tillegg er forslaget presentert for hovedtillitsvalgte og hovedverneombud,
samt drøftet i sentralt samarbeidsutvalg og behandlet i sentralt arbeidsmiljøutvalg. Forslaget
behandles i partssammensatt utvalg før politisk behandling.
Vurdering:
Det er fortsatt knyttet store utfordringer til å dekke det økende behovet for tjenester til alle
deler av innbyggerne i Ski kommune. Kommunens økonomi er under sterkt press i
planperioden og forventes også å ha det i tiden etter 2018. Innværende år viser svak
skattevekst og et driftsnivå som er høyere enn budsjettert. Samtidig utløser investeringer en
kraftig økning i finansutgifter fremover på grunn av høye lånopptak. Kommunens lånegjeld
med økte renter og avdrag blir høyere for hvert år, og det blir også driftsutgiftene. På
bakgrunn av dette, samt de stramme rammene for 2015, har rådmannen arbeidet tett med
virksomhetene for å utarbeide et budsjettforslag som innebærer inndekninger i tjenestene på
ca 45 mill. kroner i 2015. Økonomiplanen forutsetter at det dekkes inn ytterligere 30 mill.
kroner i 2016, og deretter ytterligere 15 mill. kroner i både 2017 og 2018. Da kan kommunen
igjen oppnå positive driftsresultat.
Økonomiske konsekvenser:
Det vises til Forslag til budsjett og handlingsplan 2015-2018.
Konsekvenser for bærekraftig utvikling:
Konklusjon:
Ski, 28.10.2014
Audun Fiskvik
Rådmann
Kjell Sæter
Kommunalsjef
Side 2
Vedlegg som følger saken:
1. Forslag til budsjett og handlingsplan 2015-2018
2. Oversikt over gebyrer, avgifter og betalingssatser.
Vedlegg som ligger i saksmappen:
Kommunestyrets behandling 10.12.2014:
Knut Tønnes Steenersen (FRP) bad om å få sin habilitet vurdert.
Kommunestyret fant Knut Tønnes Steenersen inhabil og Alexander Dalen tiltrådte.
Amund Kjernli (AP) fremmet på vegne av AP og SV følgende forslag til justering av
driftsbudsjettet:
SALDERINGSARK FOR BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN 2015-2018
Forslag fra: Arbeiderpartiet
(alle beløp i hele tusen k roner, negative tall = netto inntek t, positive tall = netto utgift)
År:
2015
2016
2017
2018
SUM forslag rammeendringer:
0
0
0
0
Nr.
1 Reversere økning i SFO-satser
3 300 000
3 300 000
3 300 000
3 300 000
2 Søskenmoderasjon på tvers av SFO og barnehage
2 000 000
2 000 000
2 000 000
2 000 000
3 Reverse generell innsparing i skolen (svømming, vikarer og læremidler)
2700000
2700000
2700000
2700000
4 Økt lærertetthet i skolen
2000000
3000000
4000000
5000000
400000
960000
960000
960000
5 Beholde kulturskoletimen
6 Barnetrygden ut av beregningsgrunnlaget for sosialhjelp
2000000
2000000
2000000
2000000
7 Ikke innføre baneleie
1 400 000
1 400 000
1 400 000
1 400 000
8 Ikke kutte i miljøarbeidertjenesten
1 500 000
1 500 000
1 500 000
1 500 000
9 Gratis trygghetsalarmer
10 Økt grunnbemanning hjemmetjeneste/sykehjem
11 Individuelle seniorpolitiske tiltak
12 Bruk av økonomiplanfond
13 Tilbakeføre til økonomiplanfond
14 Eiendomsskatt
600 000
600 000
600 000
600 000
1 000 000
1 500 000
2 000 000
2 500 000
600 000
600 000
600 000
600 000
-17500000
-4560000
8940000
7440000
(15 000 000) (30 000 000) (30 000 000)
Side 3
Gunnar Helge Wiik (H) fremmet på vegne av H, FRP, KRF og PP følgende forslag til
justering av driftsbudsjettet:
Gunnar Helge Wiik (H) fremmet på vegne av H, FRP, KRF og PP følgende verbalforslag:
«Kommunestyret ber rådmann i forbindelse med regnskapsavslutningen for 2014 presentere
en oversikt over status på samtlige fond.»
Side 4
«Kommunestyret ber rådmannen, i forbindelse med økt budsjett til styrket bemanning/kvalitet
på sykehjem og hjemmetjeneste, om en sak på hvordan fordelingen kan skje.»
Gunnar Helge Wiik H) fremmet på vegne av H, FRP, KRF og PP følgende realitetsforslag,
nytt pkt. 7 i forslag til vedtak:
«Kommunestyret ber rådmann foreta ekstraordinær nedbetaling på lån med kr.
100.000.000,- innen 31.12.2014 fra ubundne investeringsfond. Kommunestyret forutsetter at
rådmann nedbetaler lånene med høyest rente først.»
Camilla Hille (V) fremmet følgende forslag til justering av driftsbudsjettet:
Forslag fra: Ski Venstre
År:
2015
2016
2017
2018
0
0
0
0
Nr.
Evt. notat
1 ENDRING/ØKNING i driftsbudsjett
2 Tilbakeføring av kutt i skolen (pkt 6, s.78)
3 Styrking av skolen, lærere+klassedeling+læremidler
4 100% familievoldskoordinator
5 Tilbakeføring treningsavgift
6 Påfyll, dugnadsfondet
2 731
2731
2731
Kutt her hører ikke hjemme i en kommune som ønsker å
tiltrekke seg kompetent arbeidskraft, og som ønsker å
2731 være en god kommune og vokse opp i. Dest siste
innebærer blant annet god læring og et trygt skolemiljø.
Kuttforslaget bryter med dette.
2 000
2 000
2 000
2 000 Særlig viktig med klassedeling og læremidler.
400
400
400
1 400
1 400
1 400
Det å administrere dette har en kostnad, og anleggene er
1 400 bygget for at kommunens innbyggere skal nyttiggjøre seg
tilbudet. Særlig barn og unge.
400 Økning fra 50 til 100% stilling
150
7 Fattigdomstiltak
1 000
1 000
1 000
1 000 Rettet priært mot barn og unge
8 Tilbakeføring av redusert tilbud til miljøarbeidertjenesten
1 469
1 469
1 469
1 469 Kutt som får alvorlige konsekvenser
-5350
-5500
-5500
-5500
9 INNDEKNING
11 Økonomiplanfond
Midler bevilget til masterplan, Ski idrettspark
Økte inntekter grunnet budsjettforliket
12 Mer effektive innkjøp
Tjenestetilbudet er viktigere enn å spare penger på
områder som i neste omgang kan føre til større utgifter
En masterplan bør utvikles for Ski som helhet, der idrettens
anlegg fordeles hensikstsmessig i hele kommunen.
Kommunedelplaner og kommuneplan må legges til grunn.
Arbeidet søkes gjennomført i samarbeid med Ski
Idretttsrådet.
(300)
(2 000)
(2 000)
(2 000)
Økte inntekter grunnet budsjettforliket mellom Krf, Venstre
og regjeringen. Kommunerammen styrkes med ++++ og
(2 000) det vil gi Ski kommune minst 2 mill. kroner ekstre. Ved en
eventuell feilberegning her tas det resterende beløpet fra
lkonomiplanfond
(1 500)
(1 500)
(1 500)
(1 500)
14
Verbalforslag 1: Rådmannen bes komme med sak til
kommunestyret om hvordan Ski kommune på ulikt vis kan
legge til rette for etablering av "eldretun". Målet er at eldre
skal få bo samlokalisert i boliger de selv eier, men som
kommunen drifter med nødvendig og lovpålagt hjelp. Saken
må ses i sammenheng med den transformasjon som
vedtas for Ski og Langhus i kommunedelplaner og rullering
av kommuneplan.
16
Verbalforslag 2: Rådmannen bes komme med en sak over
hvordan man kan tilrettelegge best mulig for
idrettsarenaer/haller over hele kommunen, slik at det økte
behovet i forhold til befolkningsveksten imøtekommes.
Kommunedelplaner og kommuneplan må legges til grunn.
Side 5
Ola Øygard (PP) fremmet på vegne av H, FRP, KRF og PP følgende verbalforslag:
«Rådmannen bes vurdere muligheten for å utstyre og oppgradere et lokale i Kirkeveien 3 til
frisørsalong og hvilken utleiepris som må betales av en leietaker for å leie/drive
frisørsalongen for egen regning. Frisørsalongen bør eventuelt være tilgjengelig samtidig med
at Kirkeveien 3 er ferdig oppgradert.»
Ola Øygard (PP) fremmet på vegne av H, FRP, KRF og PP følgende verbalforslag:
«Kommunestyret ber rådmannen prioritere innbyggere med funksjonsnedsettelse ved kjøp
av boliger. Ved tildeling av bolig bør det vurderes hva som kan brukes av eksisterende
boligmasse.»
Tor Anders Østby (SP) fremmet følgende forslag til justert driftsbudsjett og
investeringsbudsjett:
Forslag fra: Senterpartiet
År:
2015
2016
2017
2018
0
0
0
0
Nr.
1 Generell innsparing grunnskole reduseres
2 500
2 500
2 500
2 500
2 Seniorpolitiske tiltak
600
600
600
600
2 Styrking av ungdomsklubbene
250
250
250
250
3 Innkjøp trygghetsalarmer
450
450
450
450
1 400
1 400
4 Inventar/utstyr utvidelse Skotbu skole
5 Folkeavstemning kommunesammenslåing
6 Ikke innføring av baneleie
500
1 400
1 400
7 Ikke kutt kulturskoletimen
560
560
560
560
800
800
800
800
1 469
1 469
1 469
1 469
2 500
2 500
2 500
2 500
Styrking av bemanning sykehjem og
10
hjemmetjenesten
11 Legge ned utvalg for teknikk og miljø
Nedlegging utvalg for teknikk/miljø, red.
(300) godtgj. Til gruppeledere, ikke justere
ordførers lønn
(300)
(300)
(300)
12 Effektivisering av innkjøp på tvers av sektorer
(1 000)
(1 000)
(1 000)
(1 000)
Sparte renter/avdrag ved nedbet. av gjeld ved
ubundne fond med kr. 100 mill.
(4 500)
(4 500)
(4 500)
(4 500)
(4 979)
(4 729)
(4 729)
13
14 Ikke midler til masterplan Ski idrettspark
15 Bruk av økonomiplanfond
Kutt i svømming, systemtiltakstimer og
deling i fag gjennomføres ikke
250
8 Helgebemanning avlastningsboliger
9 Ikke reduksjon i miljøarbeidertjenesten
Evt. notat
(300)
(4 929)
Side 6
Investeringer
2015
2016
Utbygging Skotbu skole og barnehage
1 000
19 000
Gang- og sykkelvei Skotbu stasjon-Røis
Gang- og sykkelvei Skotbu - Kråkstad
Fortau Kråkstadvn/Skolebakken
Kunstgressbane Kråkstad
1 500
1 500
2 500
Sum
2017
2018
Skolen har behov for 4
klasserom. I dag er det
3 klasserom etter at
aktivitetsrommet/gymsa
len ble tatt i bruk som
klasserom. Det utvides
med et klasserom til og
gymsal.
2 500
850
6 000
3 350
23 000
8 500
Finansieres via 253 - ubundne investeringsfond
Tor Anders Østby (SP) fremmet følgende verbalforslag i 13 punkter:
1. Planleggingen av bydel Ski Øst stanses. Det er nødvendig å se resultatene av den
pågående områdereguleringen av Ski sentrum, der man skal intensivere arealbruken i
sentrum, før man bygger ned dyrka mark i Ski øst. En ansvarlig arealdisponering gjør det
også helt nødvendig å avlaste presset på Ski sentrum ved å legge til rette for framtidig
utvikling av utmarksarealene i andre deler av kommunen. Saken om utbygging på Skotbu
gjenopptas med en egen kommunedelplanprosess, med sikte på godkjenning hos
statlige myndigheter. Midler avsatt til regulering av Ski Øst brukes til dette.
2. Det gjennomføres en folkeavstemning i forbindelse med regjeringens
kommunesammenslåingsprosess, enten i forbindelse med kommunevalget 2015, eller så
snart det er praktisk i forhold til prosessen. Kostnadene innarbeides i budsjettet.
3. Det iverksettes planlegging og regulering av gangog sykkelvei mellom Kråkstad og
Skotbu, som også betjener Langli, i forbindelse med den kommende nye vann- og
avløpsledningen fra Kråkstad til Skotbu.
4. Som kommunestyret tidligere har vedtatt, skal det igangsettes reguleringsarbeid for
gangog sykkelvei mellom Skotbu holdeplass og Røiskrysset. Dersom utbygging ikke
prioriteres av fylkeskommunen, forskutterer Ski kommune prosjektet.
5. Det igangsettes grunnerverv og regulering for permanent utbygging av Skotbu skole og
barnehage i østlig retning, og avsettes investeringsmidler til bygging.
6. Kråkstad barnehage avd. Blåveiskroken opprettholdes etter at ny Kråkstad barnehage
står ferdig.
7. Gatelys ved idrettshallen på Kråkstad prioriteres innenfor trafikksikkerhetsmidlene.
8. Rådmannen bes komme med en sak innen 1. mai 2015 om utvidelse av åpningstidene
fra kl. 7 til 17 i kommunens barnehager og i SFO.
Side 7
9. Kommunestyret ber rådmannen legge frem en sak for kommunestyret innen 1.4.2015 om
to årlige barnehageopptak.
10. Kommunestyret ber rådmannen legge frem en sak for kommunestyret innen 1.7.2015 om
mer effektive innkjøp i Ski kommune gjennom felles innkjøpsfunksjon og bruk av
rammeavtaler på alle aktuelle områder.
11. Rådmannen bes komme med en sak med gjennomgang av aktuelle tiltak for å redusere
den gjennomgående tungtrafikken på Siggerud.
12. Kommunens planavdeling bistår med reguleringsplan for alpinbakken på Trolldalen
innenfor eksisterende ressurser.
13. Dagens ungdomsklubber består.
Kurt Soltveit (KRF) fremmet på vegne av H, FRP, KRF og PP følgende verbalforslag:
«Rådmannen bes fremme en sak vedrørende et prosjekt for utvikling av Ski idrettspark.
Saken skal belyse formål, tidshorisont, kostnader, herunder prosjektkostnader, samt forslag
til finansiering av forprosjekt. Det forutsettes at arbeidet skjer i samarbeid med idretten.
Kurt Soltveit (KRF) fremmet på vegne av H, FRP, KRF og PP følgende verbalforslag:
«Kommunestyret ber rådmannen søke ekstraordinære midler over statsbudsjettet til
etablering av gang og sykkelveier.»
«Kommunestyret ber rådmannen om å fremme en sak der det totale behovet for
sykehjemsplasser i Ski kommune blir vurdert frem mot 2025.
Behovet for å bygge et nytt, 4. sykehjem og hvor dette lokaliseres, bør inngå i utredningen.»
«Kommunestyret ber rådmannen fremme en sak om evaluering av vaktmestertjenestene
med sikte på at alle virksomheter skal få best mulige og effektive tjenester»
Gunnar Helge Wiik (H) fremmet på vegne av H, FRP, KRF og PP følgende realitetsforslag:
«Medlemsavgiftsreduksjonen skal ikke ramme kultur, idrett, barn og unge.
Kr. 100.000,- tas fra støtten til Follo Næringsråd.»
Amund Kjernli (AP) fremmet følgende oversendelsesforslag:
«Rådmannen bes vurdere hvorvidt frisørtilbudet kan opprettholdes i Kirkeveien 3 også etter
ombyggingen.»
Amund Kjernli (AP) fremmet følgende verbalforslag om kommunens avgifter, gebyrer og
brukerbetaling:
«I Planperioden 2015-2018 gjøres det ikke endringer i avgiftstidsrommene på kommunens
parkeringsplasser. Bortfall av merinntekt dekkes ved reduserte lønnskostnader på grunn av
redusert kontrollbehov.»
Side 8
Camilla Hille (V) fremmet følgende tilleggsforslag til felles verbalforslag fra H, FRP, KRF og
PP om Ski idrettspark:
«….utvikling av Ski idrettspark, og andre idrettslag i Ski kommune. Saken skal….»
Camilla Hille (V) fremmet følgende verbalforslag:
«Rådmannen bes komme med sak til kommunestyret om hvordan Ski kommune på ulikt vis
kan legge til rette for etablering av «eldretun». Målet er at eldre skal få bo samlokalisert i
boliger de selv eier, men som kommunen drifter med nødvendig og lovpålagt hjelp. Saken
må ses i sammenheng med den transformasjon som vedtas for Ski og Langhus i
kommunedelplaner og rullering av kommuneplan.»
Camilla Hille (V) fremmet følgende verbalforslag:
«Rådmannen bes komme med en sak over hvordan man kan tilrettelegge best mulig for
idrettsarenaer/haller over hele kommunen, slik at det økte behovet i forhold til
befolkningsveksten imøtekommes. Kommunedelplaner og kommuneplan må legges til
grunn.»
Tuva Moflag (AP) fremmet følgende oversendelsesforslag:
«Rådmannen bes vurdere hvordan Krise- og Incestsenteret kan bidra til å heve
kompetansen om vold i nære relasjoner blant virksomhetene i Ski kommune fra 2015.»
Ola Øygard (PP) fremmet følgende tillegg til posisjonens verbalforslag om fremtidig behov
for sykehjemsplasser:
«…totale behovet for sykehjemsplasser og bemannede omsorgsboliger i Ski kommune …..»
«Rådmannen bes komme med sak til kommunestyret om hvordan Ski kommune på ulikt vis
kan legge til rette for etablering av «eldretun».»
Kurt Soltveit (KRF) endret på vegne av H, FRP, KRF og PP verbalforslag om Ski
idrettspark:
«Rådmannen bes fremme en sak vedrørende et prosjekt for utvikling av Ski idrettspark.
Saken skal belyse formål, tidshorisont, kostnader, herunder prosjektkostnader, samt forslag
til finansiering av forprosjekt. Det forutsettes at arbeidet skjer i samarbeid med idretten, når
endelig areale foreligger.»
Tor Anders Østby (SP) endret sitt verbalforslag nr. 3 til et oversendelsesforslag:
«Administrasjonen bes vurdere planlegging og regulering av gangog sykkelvei mellom
Kråkstad og Skotbu, som også betjener Langli, i forbindelse med et kommende nye vann- og
avløpsledningen fra Kråkstad til Skotbu.»
Tor Anders Østby (SP) endret sitt verbalforslag nr. 4 til to punkter:
«a. Som kommunestyret tidligere har vedtatt, skal det igangettes reguleringsarbeid for gangog sykkelvei mellom Skotbu holdeplass og Røiskrysset.
Side 9
b. Dersom utbygging ikke prioriteres av fylkeskommunen, forskutterer Ski kommune
prosjektet.»
Tor Anders Østby (SP) endret sitt verbalforslag pkt. 11:
«Grunnet behovet for tryggere skolevei bes rådmannen ta initiativ ovenfor statens veivesen
for å redusere den gjennomgående tungtrafikken på Siggerud.»
Votering:
1. Senterpartiets forslag om justering av drifts- og investeringsbudsjett fikk 1 stemme og falt.
2. Venstres forslag til justering av driftsbudsjettet fikk 3 stemmer og falt.
3. Fellesforslag fra AP og SV om justering av driftsbudsjettet fikk 15 stemmer og falt.
4. Fellesforslag fra H, FRP, KRF og PP om justering av driftsbudsjettet ble vedtatt med 22
stemmer.
5. Moflags oversendelsesforslag om vold i nære relasjoner ble enstemmig vedtatt.
6. Felles realitetsforslag fra H, FRP, KRF og PP om nedbetaling på lån (nytt pkt. 7) ble
vedtatt med 22 stemmer.
7. Felles realitetsforslag fra H, FRP, KRF og PP om medlemsavgifter ble vedtatt med 25
stemmer.
8. Venstres verbalforslag om eldrerun fikk 19 stemmer og falt.
9. Posisjonens verbalforslag om eldretun ble enstemmig vedtatt.
10. Venstres verbalforslag om idrettsarenaer/haller fikk 19 stemmer og falt.
11. Senterpartiets verbalforslag pkt. 1 fikk 1 stemme og falt.
13. Senterpartiets endrede oversendelsesforslag pkt. 3 ble enstemmig vedtatt.
14. Senterpartiets verbalforslag pkt. 4 a ble enstemmig vedtatt.
15. Senterpartiets verbalforslag pkt. 4 b fikk 1 stemme og falt.
18. Senterpartiets verbalforslag pkt. 7 ble enstemmig vedtatt.
19. Senterpartiets verbalforslag pkt. 8 fikk 3 stemmer og falt.
22. Senterpartiets endrede verbalforslag pkt. 11 ble enstemmig vedtatt.
24. Senterpartiets verbalforslag pkt. 13 ble enstemmig vedtatt.
25. Arbeiderpartiets verbalforslag om kommunens parkeringsplasser ble vedtatt med 36
stemmer.
26. Arbeiderpartiets verbalforslag om frisørtilbudet fikk 19 stemmer og falt.
27. Felles verbalforslag fra H, FRP, KRF og PP om styrket bemanning/kvalitet på sykehjem
og hjemmetjeneste ble enstemmig vedtatt.
28. Felles endret verbalforslag fra H, FRP, KRF og PP om fremtidige behov for
sykehjemsplasser ble enstemmig vedtatt.
29. Felles verbalforslag fra H, FRP, KRF og PP om prioritering ved kjøp av bolig ble vedtatt
med 25 stemmer.
30. Felles verbalforslag fra H, FRP, KRF og PP om Kirkeveien 3 og frisørsalong ble
enstemmig vedtatt.
31. Felles verbalforslag fra H, FRP, KRF og PP om vaktmestertjenester ble enstemmig
vedtatt.
32. Venstres tillegg til posisjonens forslag om fremtidig planarbeid for Ski idrettspark fikk 19
stemmer og falt.
Side 10
33. Felles endret verbalforslag fra H, FRP, KRF og PP om fremtidig planarbeid for Ski
idrettspark ble enstemmig vedtatt.
34. Felles verbalforslag fra H, FRP, KRF og PP om ekstraordinære midler til gang og
sykkelveier ble enstemmig vedtatt.
35. Felles verbalforslag fra H, FRP, KRF og PP om oversikt over disponible fond ble
enstemmig vedtatt.
36. Formannskapets innstilling pkt. 4 om næringsrådene i Follo ble enstemmig vedtatt.
37. Rådmannens forslag til budsjett og handlingsplan med vedtatte endringer ble vedtatt med
22 stemmer.
Side 11
Kommunestyrets vedtak
1. Budsjett og handlingsplan, inkl. økonomiplan, for 2015-2018 vedtas i samsvar med
hovedoversikter i «Forslag til budsjett og handlingsplan 2015-2018»:
Herunder:
a. Driftsbudsjett på netto ramme for virksomhetene, med vedtatte endringer
Side 12
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
b. Investeringsbudsjett på brutto prosjektramme
c. Handlingsplan for oppfølging av Ski kommuneplan 2011-2022 i
økonomiplanperioden
Lån:
a. Det tas opp lån i 2015 på inntil 327,1 mill. kroner til investeringsformål.
b. Det tas opp startlån i 2015 på inntil 70 mill. kroner til videre utlån.
Rådmannen gis fullmakt til å refinansiere lån innenfor rammene i finansreglementet.
Kommunale gebyrer fastsettes slik det frem går i vedlegg 1 til denne saken.
Ski kommune innfører selvkostprinsippet for gebyr fra behandling av innsendte
plansaker, og etablerer selvkostfond for området fra 2015.
Rådmannen gis fullmakt til å innarbeide avskrivninger med tilhørende motposter ved
utarbeidelsen av detaljert budsjett.
Ved utskrivning av skatt nyttes Stortingets fastsatte maksimale satser.
Kommunestyret ber rådmann foreta ekstraordinær nedbetaling på lån med kr.
100.000.000,- innen 31.12.2014 fra ubundne investeringsfond. Kommunestyret
forutsetter at rådmann nedbetaler lånene med høyest rente først.
Medlemsavgiftsreduksjonen skal ikke ramme kultur, idrett, barn og unge.
Kr. 100.000,- tas fra støtten til Follo Næringsråd.
Oversendelsesforslag:
1. Rådmannen bes vurdere hvordan Krise- og Incestsenteret kan bidra til å heve
kompetansen om vold i nære relasjoner blant virksomhetene i Ski kommune fra 2015.
2. Administrasjonen bes vurdere planlegging og regulering av gangog sykkelvei
mellom Kråkstad og Skotbu, som også betjener Langli, i forbindelse med et
kommende nye vann- og avløpsledningen fra Kråkstad til Skotbu.
Verbalforslag:
a. Rådmannen bes komme med sak til kommunestyret om hvordan Ski kommune på ulikt
vis kan legge til rette for etablering av «eldretun».
b. Som kommunestyret tidligere har vedtatt, skal det igangsettes reguleringsarbeid for
gangog sykkelvei mellom Skotbu holdeplass og Røiskrysset.
c. Gatelys ved idrettshallen på Kråkstad prioriteres innenfor trafikksikkerhetsmidlene.
d. Grunnet behovet for tryggere skolevei bes rådmannen ta initiativ ovenfor statens
veivesen for å redusere den gjennomgående tungtrafikken på Siggerud.
e. Dagens ungdomsklubber består.
f.
I Planperioden 2015-2018 gjøres det ikke endringer i avgiftstidsrommene på kommunens
parkeringsplasser. Bortfall av merinntekt dekkes ved reduserte lønnskostnader på grunn
av redusert kontrollbehov.
g. «Kommunestyret ber rådmannen, i forbindelse med økt budsjett til styrket
bemanning/kvalitet på sykehjem og hjemmetjeneste, om en sak på hvordan fordelingen
kan skje.»
Side 13
h. Kommunestyret ber rådmannen om å fremme en sak der det totale behovet for
sykehjemsplasser og bemannede omsorgsboliger i Ski kommune blir vurdert frem mot
2025.
i. Behovet for å bygge et nytt, 4. sykehjem og hvor dette lokaliseres, bør inngå i
utredningen.
j.
Kommunestyret ber rådmannen prioritere innbyggere med funksjonsnedsettelse ved kjøp
av boliger. Ved tildeling av bolig bør det vurderes hva som kan brukes av eksisterende
boligmasse.
k. Rådmannen bes vurdere muligheten for å utstyre og oppgradere et lokale i Kirkeveien 3
til frisørsalong og hvilken utleiepris som må betales av en leietaker for å leie/drive
frisørsalongen for egen regning. Frisørsalongen bør eventuelt være tilgjengelig samtidig
med at Kirkeveien 3 er ferdig oppgradert.
l.
Kommunestyret ber rådmannen fremme en sak om evaluering av vaktmestertjenestene
med sikte på at alle virksomheter skal få best mulige og effektive tjenester.
m. Rådmannen bes fremme en sak vedrørende et prosjekt for utvikling av Ski idrettspark.
Saken skal belyse formål, tidshorisont, kostnader, herunder prosjektkostnader, samt
forslag til finansiering av forprosjekt. Det forutsettes at arbeidet skjer i samarbeid med
idretten, når endelig areale foreligger.
n. Kommunestyret ber rådmannen søke ekstraordinære midler over statsbudsjettet til
etablering av gang og sykkelveier.
o. Kommunestyret ber rådmann i forbindelse med regnskapsavslutningen for 2014
presentere en oversikt over status på samtlige fond.
p. Det bes om at ordføreren tar initiativ overfor Follorådet for å samordne næringsrådene i
Follo og om mulig se dette som en del av sin næringslivsstrategi både organisatorisk og
økonomisk.
Side 14
Hovedoversikter etter Kommunestyrets vedtak
Hovedoversikt drift
(i 1 000 kr)
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
Skatt på inntekt og formue
Ordinært rammetilskudd
Skatt på eiendom
Andre direkte eller indirekte skatter
Andre generelle statstilskudd
Sum frie disponible inntekter
Renteinntekter og utbytte
Renteutgifter og låneomkostninger
Avdrag på lån
Netto finansinntekter/-utgifter
Dekning av tidl. års. merforbruk
Til ubundne avsetninger
Til bundne avsetninger
Bruk av tidl. års mindreforbruk
Bruk av ubundne avsetninger
Bruk av bundne avsetninger
Netto avsetninger
Overført til investeringsbudsjettet
Til fordeling drift
20 Sum fordelt til drift
21 Merforbruk/mindreforbruk
R 2013
2014
2015
2016
2017
2018
-770 010
-560 360
-7 307
-1 337 677
-22 098
56 337
54 781
89 021
66 855
125
-56 860
-245
9 875
39 102
-1 199 677
-790 696
-610 231
-11 300
-1 412 227
-20 230
60 281
61 580
101 631
11 622
11 622
-1 298 974
-782 621
-648 379
-10 800
-1 441 800
-22 610
73 090
70 500
120 980
2 555
-1 318 265
-792 621
-648 379
-10 800
-1 451 800
-25 110
83 811
81 880
140 581
15 140
-1 296 079
-802 621
-648 379
-10 800
-1 461 800
-26 760
93 310
87 710
154 260
28 437
-1 279 103
-812 621
-648 379
-10 800
-1 471 800
-28 350
102 030
94 890
168 570
44 532
-1 258 698
1 178 587
1 298 974
1 318 265
1 296 079
1 279 103
1 258 698
-21 090
-
-
-
-
-
Side 15
Hovedoversikt investering
(i 1 000 kr)
1a*
Investeringer anl.midler, ord.
1b*
Investeringer i anl.midler, selvfin.
1
Investeringer i anleggsmidler
R 2013
B 2014
B 2015
B 2016
B 2017
B 2018
384 611
339 312
343 452
174 296
32 805
28 300
-
138 104
154 300
131 000
121 500
121 500
384 611
477 416
497 752
305 296
154 305
149 800
2
Utlån (startlån) forskutteringer
25 485
70 000
70 000
70 000
70 000
70 000
3
Avdrag på lån, startlån
45 736
13 510
14 480
17 040
19 630
22 200
4
Avsetninger
101 349
1 500
-
-
-
-
5
Årets finansieringsbehov
557 181
562 426
582 232
392 336
243 935
242 000
6
Finansiert slik:
7a*
Bruk av lånemidler, ordinære
-
-76 950
-174 761
-28 737
73 756
43 360
7b*
Bruk av lånemidler, selvfin.
-
-135 704
-152 300
-129 000
-119 500
-119 500
7c*
Bruk av lånemidler, startlån
-
-70 000
-70 000
-70 000
-70 000
-70 000
-455 302
-282 654
-397 061
-227 737
-115 744
-146 140
7
Bruk av lånemidler
-
-140 000
-100 000
-100 000
-100 000
-66 000
-6 673
-56 000
-
-10 700
-
-
-
-2 400
-2 000
-2 000
-2 000
-2 000
-37 709
-13 510
-14 480
-17 040
-19 630
-22 200
-
-67 862
-68 690
-34 859
-6 561
-5 660
Sum ekstern finansiering
-499 684
-562 426
-582 232
-392 336
-243 935
-242 000
13
Overført fra driftsregnskapet
-42 403
-
-
-
-
-
14
Bruk av avsetninger
-15 094
-
-
-
-
-
15
Sum egen finansiering
-57 497
-
-
-
-
-
16
Sum finansiering
-557 181
-562 426
-582 232
-392 336
-243 935
-242 000
17
Udekket/udisponert
-
-
-
-
-
-
8
Inntekt fra salg av anl.midler
9a
Tilskudd til investeringer
9b
Tilskudd til investeringer, selvfin.
10
Mottatte avdrag utlån, startlån
11
Andre inntekter, mvakomp. inv.
12
Side 16
Vedtatte driftsrammer
(Alle tall i 1 000 kroner)
Pleie og omsorg
Opprinnelig budsjett 2014, Pleie og omsorg
2015
2016
2017
2018
372 297
372 297
372 297
372 297
20 000
20 000
20 000
20 000
500
500
500
500
-4 900
11 200
11 200
11 200
5 000
5 000
5 000
5 000
Budsjettmessige endringer av tidligere vedtak
FI: Helårsvirkning utvidede plasser
FI: Helårsvirkning kultursenter
FI: Solborg drifter plasser på Finstadtunet
BT: Oppstart ny bolig
HT: Helårsvirkning 2 stillinger
300
300
300
300
DS: Styrket bemanning og transport
858
858
858
858
2 000
2 000
2 000
2 000
-375
-500
-500
-500
-2 000
-2 000
-2 000
-2 000
MT: Oppstart avlastningsbolig barn
SH: EST; opphør kjøp av plasser
SH: Opphør kjøp av plasser på Granås
Økonomiplanvedtak 2015-2018
(vedtatt i KST 10.12.14)
1.
Reduksjon av driftsutgifter, Finstadtunet
2.
Øvrig rammeendring Finstadtunet
3.
Reduksjon av bemanning i helg
4.
Øvrig rammeendring Langhus bo- og serv.sent.
5.
Reduksjon av driftsutgifter, Solborg
6.
Øvrig Rammeendring Solborg
7.
Reduksjon av driftsutgifter, Kråkstadtunet
8.
Øvrig rammeendring Kråkstadtunet oms.boliger
9.
Effektivisering, Botjenester
10. Rammeendringer Botjenester
11. Reduksjon driftsutgifter
12. Øvrig rammeendring Hjemmetjenesten
13. Effektivisering og innsparinger
-903
-903
-903
-903
9 100
-7 000
-7 000
-7 000
-786
-786
-786
-786
-
-
-
-
-2 150
-2 150
-2 150
-2 150
-18 500
-10 150
-10 150
-10 150
-346
-336
-336
-336
-
-
-
-
-872
-872
-872
-872
-5 000
-2 500
-
-
-198
-198
-198
-198
3 000
4 000
4 000
4 000
-413
-413
-413
-413
650
2 650
3 650
4 650
15. Reduksjon av tilbud, Miljøarbeidertjenesten
-1 469
-1 469
-1 469
-1 469
16. Rammendring Miljøarbeidertjenesten
-1 850
-850
150
1 150
14. Øvrig rammeendring Dagsenter
17. Reduksjon Samhandlingsenheten
-2 019
-2 019
-2 019
-2 019
18. Øvrig rammeendring Samhandlingsenheten
-3 200
-2 500
-2 500
-2 500
19. Avstå fra reduksjon i Miljøarbeidertjenesten
1 500
1 500
1 500
1 500
Lønnskompensasjon
12 263
12 263
12 263
12 263
Pensjon småstillinger
6 515
6 515
6 515
6 515
389 002
404 437
408 937
410 937
Netto budsjettramme 2015-2018
Side 17
Helsetjenester
2015
2016
2017
2018
99 527
99 527
99 527
99 527
SH: Økning driftstilskudd fysioterapeuter
300
300
300
300
SH: Capitatilskudd fastleger
923
1908
1908
1908
2 265
2 265
2 265
2 265
SH: Legestillinger Finstadtunet
661
661
661
661
SH: Rehabilitering, KST 118/13
500
500
500
500
-27 500
-27 500
-27 500
-27 500
-1000
-1000
-1000
-1000
Opprinnelig budsjett 2014, Helsetjenester
SH: Fysioterapistillinger Finstadtunet
1.
Medfinansiering spesialisthelsetjenester
2.
Reduksjon rehabilitering
3.
Reduksjon legestillinger sykehjem
-661
-661
-661
-661
4.
Avd.leder helsestasjon - omorganisering
-770
-770
-770
-770
5.
Endringer i enkeltstillinger - omorganisering
140
140
140
140
6.
Reduksjon ettermiddagshjemmene
-130
-130
-130
-130
7.
Reduksjon utgifter kurs og IKT
-107
-107
-107
-107
8.
Styrking familievoldskoordinator/folkehelse
-
400
400
400
74 148
75 533
75 533
75 533
2015
2016
2017
2018
44 617
44 617
44 617
44 617
-
-
-
-
4 000
-
-2 000
-3 000
Sosialtjenester
Opprinnelig budsjett 2014, Sosialtjenester
Ingen endringer
1.
Økt sosialstønad
2.
Administrative innsparinger
-368
-368
-368
-368
3.
Reduksjon en stilling
-630
-630
-630
-630
4.
Russtillinger overført Miljøarbeidertjenesten
-1 150
-1 150
-1 150
-1 150
1 135
1 135
1 135
1 135
47 604
43 604
41 604
40 604
Lønnskompensasjon
Side 18
Barnevern
Opprinnelig budsjett 2014, Barnevern
2015
2016
2017
2018
39 318
39 318
39 318
39 318
-
-
-
-
Ingen
1.
Tiltak utenfor hjemmet
1 550
1 550
1 550
1 550
2.
Økt egenandel
1 500
1 500
1 500
1 500
1 530
1 530
1 530
1 530
Lønnskompensasjon
43 898
43 898
43 898
43 898
Grunnskole
Opprinnelig budsjett 2014, Grunnskole
2015
2016
2017
2018
319 250
319 250
319 250
319 250
20
-
-
-
-
271
271
271
Nytt IKT-utstyr i Voksenopplæringen
Volumøkning
Valgfag 10. trinn, jf. Statsbudsjettet
KST 118/13: Omfordeling pedagogisk virksomhet
KST 118/13: Videreutdanning og lederutdanning lærere
Redusert bruk av fond ny kriteriemodell, KST 55/13
560
560
560
560
-2 000
-
-
-
2 000
2 000
2 000
2 000
-1 239
-1 239
-1 239
-1 239
KST 16/14 Justeringssak - Avvikling av frukt og grønt
-1 400
-1 400
-1 400
-1 400
Økte satser SFO fra 1.8.2014
-3 300
-3 300
-3 300
-3 300
400
400
400
400
80
80
80
80
-250
-250
-250
-250
1.
Fokus på skolefravær, skolevegring og skolenekting
2.
Garderober Skotbu skole og barnehage
3.
4.
Avvikle avtale med fylkeskommune om skolebesøk
Utsette vedtatt innføringsklassetilbud ved Finstad
skole fra 2015
Endring av tilbud til elever fra språklige minoriteter
-700
-700
-700
-700
-1 800
-1 800
-1 800
-1 800
6.
Generell innsparing
-2 731
-2 731
-2 731
-2 731
7.
Overgangsordning ny fordelingsmodell
-197
-1 042
-1 042
-1 042
8.
Avstå fra reduksjon til vikarer og delingstimer
1 600
1 600
1 600
1 600
9.
Reduksjon av Pedagogisk virksomhet
-1 000
-1 000
-1 000
-1 000
Lønnskompensasjon
16 224
16 224
16 224
16 224
787
787
787
787
326 304
327 710
327 710
327 710
5.
Side 19
Barnehage
2015
2016
2017
2018
205 564
205 564
205 564
205 564
Driftskostnader utvidelse Kråkstad barnehage
2 598
5 195
5 195
5 195
Eikeliveien barnehage
Uspesifisert reduksjon gamle barnehagesjefens kontor
foreslått av kommunestyret
2 809
2 809
2 809
2 809
-500
-500
-500
-500
-2 809
-
-
-
Opprinnelig budsjett 2014, Barnehager
1.
Forskyvelse av oppstart Eikeliveien
2.
Korrigert beregning inntekt
530
530
530
530
3.
Økte utgifter til klesgodtgjørelse
150
150
150
150
4.
For lav rammeøkning i forhold til lønnsøkning
500
500
500
500
5.
Volumvekst barnehager
505
-3 096
-96
2 804
6.
Forskyve driftsutvidelse Kråkstad barnehage
-2 598
-
-
-
7.
Inventar og utstyr ny barnehage Vestveien
400
-
-
-
8.
Redusert øvrig drift
-400
-400
-400
-400
9.
Økt foreldrebetaling
-1 400
-1 400
-1 400
-1 400
10. Førskolebarn i private bhg. i andre kommuner
2 000
2 000
2 000
2 000
11. Tilskudd til ikke-kommunale barnehager
12. SPT og tilbud til barn med spesielle behov i
førskolealder
Lønnskompensasjon
2 100
2 100
2 100
2 100
1 900
1 900
1 900
1 900
5 905
5 905
5 905
5 905
625
625
625
625
217 879
221 882
224 882
227 782
Side 20
Tekniske tjenester
Opprinnelig budsjett 2014, Tekniske tjenester
2015
2016
2017
2018
12 675
12 675
12 675
12 675
-100
-100
-100
-100
400
400
400
400
-6 098
-10 456
-10 456
-10 456
200
200
100
100
1 000
1 000
1 000
1 000
PBG: Nye programmoduler
KT: Veiingeniør
KT: Gebyrinntekter/bruk av fond selvkostområdene
Nye budsjettforslag Økonomiplan 2015-2018
1.
Ekstra bistand, arealplanoppg. og utbyggingsavtaler
2.
Veivedlikehold
3.
Snøbrøyting
600
600
600
600
4.
Strengere kontroll av salting og strøing
-200
-200
-200
-200
5.
Gatelys, nye rutiner
-300
-300
-300
-300
6.
Generell innsparing
-805
-805
-805
-805
7.
Planavdelingen (VA), to nye stillinger
500
1 430
1 430
1 430
8.
Vann og avløpsavdelingen, én ny stilling
550
715
715
715
9.
Økt tilskudd Nordre Follo Brannvesen
1 094
1 094
1 094
1 094
10. Justering gebyrinntekter/bruk av fond selvkostomr.
11. Effektivisering, VIP
Lønnskompensasjon
1 750
-4 545
-13 245
-21 345
-1 500
-1 500
-1 500
-1 500
1 160
1 160
1 160
1 160
10 926
1 368
-7 432
-15 532
Side 21
Eiendomsforvaltning
Opprinnelig budsjett 2014
2015
2016
2017
2018
69 407
69 408
69 408
69 408
-633
-1 266
1 266
-1 266
444
1 294
1 294
1 294
2 315
4 065
4 349
4 104
400
400
400
400
Netto endring leieinntekter Boligforvaltningen
Netto endring FDV og husleie Eiendom
1.
Netto endring FDV utgifter komm. bygg
2.
Ski andel, brukertjen. to still. samarb. m. NAV
3.
Vestveien barnehage utvidelse
50
100
100
100
4.
Prosjektledelse Eiendom
-819
-819
-819
-819
5.
Salg av tjen. fra Eiendom dr. til Boligforvaltn.
-175
-175
-175
-175
6.
Opphør av leieavtale Torgveien 10
-690
-690
-690
-690
7.
Besparelse stell av grønt i egenregi
-400
-400
-400
-400
8.
Generell innsparing
-1 200
-1 200
-1 200
-1 200
9.
Mer effektiv drift
-1 000
-1 000
-1 000
-1 000
Lønnskompensasjon
1 462
1 462
1 462
1 462
69 161
71 179
73 995
71 218
2015
2016
2017
2018
24 019
24 019
24 019
24 019
-5
-5
-5
-5
-250
-250
250
40
80
120
160
185
185
185
185
Kultur og fritid
Opprinnelig budsjett 2014, Kultur og fritid
Økte leieinntekter v/Kontra Kulturskole
KST 118/13: Frivilligsentralen, prøveprosjekt
-
1.
Økt tilskudd til råd og foreninger
2.
Nedgang i tilskudd fra Fylkeskommunen til DKS
3.
Økning Rikskonsertene
34
34
34
34
Lønnskompensasjon
1163
1163
1163
1163
260
260
260
260
-542
-542
-542
-542
25 154
24 944
24 984
25 524
Flytting frivilligsentralen
Side 22
Organisasjon
2015
2016
2017
2018
69 003
69 003
69 003
69 003
-500
-500
-500
-500
-2 500
-2 500
-2 500
-2 500
FT: Valg annet hvert år
1 000
-
1 000
-
IKT: Styrking: nye stillinger IKT
2 200
2 200
2 200
2 200
-400
-1 200
-1 200
-1 200
1 230
1 230
1 230
1 230
RK: KST 118/13: Økt nærvær, sykefravær 6,5 prosent
RK: KST 118/13: Generell reduksjon
IKT: KST 118/13: Redusert vekst i bemanning IKT
1.
Økte lisenskostnader
2.
Økt kontrollvirksomhet parkering
-500
-500
-500
-500
3.
Besparelse ved innføring av Digipost
-500
-500
-500
-500
4.
Redusere bedriftshelsetjeneste i dialogmøter
5.
Ledighold vakante stillinger og effektiviseringstiltak
-100
-100
-100
-100
-1 106
-1 171
-1 171
-1 171
6.
Generell innsparing
-892
-892
-892
-892
7.
Redusere medlemsavgifter og diverse tilskudd
-200
-200
-200
-200
Lønnskompensasjon
3 124
3 124
3 124
3 124
62
62
62
62
69 921
68 056
69 056
68 056
2015
2016
2017
2018
11 959
11 959
11 959
11 959
-
-
-
-
Kirkeformål
Ingen
1.
Lønnskompensasjon 2013
175
175
175
175
2.
Lønnsoppgjør helårsvirkning av 2014
340
340
340
340
3.
Styrke kapasiteten i gravferdstjenesten
-
400
400
400
12 474
12 874
12 874
12 874
Side 23
Til fordeling drift per virksomhet etter Kommunestyrets vedtak
(i 1 000 kr)
R 2013
B 2014
B 2015
B 2016
B 2017
B 2018
17 315
4 432
3 100
3 100
3 100
3 100
7 643
8 822
7 960
7 895
7 895
7 895
17 259
16 098
22 058
21 058
22 058
21 058
103 IKT
9 606
12 001
15 295
14 495
14 495
14 495
105 HR
20 123
21 957
21 508
21 508
21 508
21 508
110 244
116 128
122 902
124 882
124 882
124 882
210 Ski skole
27 100
26 835
27 871
27 871
27 871
27 871
211 Hebekk skole
22 060
23 051
22 615
22 615
22 615
22 615
212 Finstad skole
19 865
23 075
26 669
26 669
26 669
26 669
213 Langhus skole
23 955
24 491
24 179
24 179
24 179
24 179
214 Vevelstadåsen skole
27 326
27 045
25 586
25 586
25 586
25 586
215 Siggerud skole
25 278
25 690
26 675
26 946
26 946
26 946
216 Kråkstad skole
25 535
26 825
28 337
28 337
28 337
28 337
217 Bøleråsen skole
25 734
25 909
25 252
25 252
25 252
25 252
218 Ski ungdomsskole
32 384
29 773
31 069
31 069
31 069
31 069
219 Haugjordet ungdomsskole
34 550
32 550
33 480
33 480
33 480
33 480
-
710
-
-845
-845
-845
1 209
-
-
-
-
-
136 783
142 732
149 547
153 550
156 550
159 450
460 Familiens hus
52 742
57 128
60 841
60 841
60 841
60 841
401 Finstadtunet
33 000
40 376
68 428
68 428
68 428
68 428
402 Langhus bo- og servicesenter
38 084
35 115
34 733
34 733
34 733
34 733
100 Rådmannskontor
101 Økonomi
102 Fellestjenester
200 Pedagogisk virksomhet
250 Felles skole
291 Follo barne- og ungdomsskole
300 Barnehage
403 Solborg bo- og akt.senter
102 113
96 115
81 299
89 649
89 649
89 649
411 Kråkstadtunet omsorgsboliger
16 185
15 482
15 976
15 986
15 986
15 986
412 Botjenester
38 442
38 964
41 161
43 661
46 161
46 161
421 Hjemmetjenesten
53 803
53 570
58 265
59 265
59 265
59 265
422 Miljøarbeidertjenesten
61 136
65 682
68 352
69 352
70 352
71 352
431 Dagsentre
16 852
18 473
20 801
22 801
23 801
24 801
442 NAV Ski kommune
47 702
44 617
47 604
43 604
41 604
40 604
451 Samhandlingsenheten
70 036
90 237
57 192
59 152
59 152
59 152
-15 181
-14 522
-
-
-
-
5 862
9 855
7 944
8 544
8 444
8 444
603 Eiendom
79 525
83 929
69 161
71 179
71 463
71 218
605 Kommunalteknikk VIP
36 281
36 296
1 051
-9 107
-17 807
-25 907
-15 217
-33 476
1 931
1 931
1 931
1 931
23 613
23 619
25 154
24 544
24 584
24 624
-70 276
32 339
31 796
996
-14 004
-29 004
13 529
11 959
12 474
12 874
12 874
12 874
1 318 265 1 296 079
1 279 103
1 258 698
601 Boligkontoret
602 Plan, byggesak og geodata
606 Kommunalteknikk VARFS
611 Kultur
700 Virksomhetsovergripende
800 Kirkeformål m.v.
Sum fordelt til drift
1 178 588 1 299 575
Side 24
Vedtatte investeringsprosjekter
(i 1 000 kr)
Nr.
Prosjektnavn
Eier
B 2015
B 2016
B 2017
B 2018
71000
IKT-investeringer
103
Oppr.
løpende
Endr.
-
Tot. bev
løpende
2 000
2 000
2 000
2 000
71001
Nettsted
102
løpende
-
løpende
300
300
300
300
71005
Parkeringsplasser
101
løpende
-
løpende
200
200
200
200
74014
Kap.utvid., Kjeppestad gård
603
3 000
-
3 000
1 000
-
-
-
74015
Samlokaliserte boliger
422
25 000
-
25 000
24 550
-
-
-
74016
Follo omsorgsboliger
603
20 000
19 000
39 000
35 000
-
-
-
75001
Solborgvn. 2, inv./uts.
403
5 000
-
5 000
-
5 000
-
-
75003
Solborg 1956 bygget
603
25 000
-
25 000
10 000
15 000
75009
Kap.utvidelse Ski ungdomsskole
603
15 000
-
15 000
14 000
75011
Hebekk skole, rehabilitering
603
60 000
-
60 000
27 000
28 000
-
-
75014
Veilys, ombygging til måling
605
10 000
-
10 000
2 000
5 000
3 000
-
75020
Ventilasjon Rådhuset
603
6 000
-
6 000
2 000
-
-
-
75039
LBS senger
402
486
-
486
126
126
126
-
75045
Eikeliveien fortau
605
6 500
-
6 500
6 500
-
-
-
75054
Kirkeveien 3, rådhuskvart.
603
66 600
-
66 600
27 500
33 000
-
-
75061
Kråkstad barnehage
603
35 000
-2 800
32 200
28 000
-
-
-
75062
Kråkstad bhg, inv./uts.
300
1 500
-
1 500
1 500
-
-
-
75066
Solborg, utskifting møbler
403
200
-
200
200
-
-
-
75067
Follo lokalmed. senter og legev.
100
9 500
-
9 500
9 500
-
-
-
75068
ENØK tiltak komm. bygg
603
løpende
-
løpende
1 000
1 000
1 000
1 000
75069
Universell utforming komm.bygg
603
løpende
-
løpende
2 000
2 000
2 000
2 000
75070
Kjøp flyktnboliger for utleie
603
40 000
-
40 000
10 000
10 000
10 000
10 000
75071
Vevelstadåsen skole HMS
603
4 000
-
4 000
4 000
-
-
-
75072
GS Vevelstad-Siggerud, oppgrad.
605
500
-
500
500
-
-
-
75073
Ski idrettspark, møtepl.
605
2 045
-
2 045
2 046
-
-
-
75074
Ski idrettspark, kunstisflate
605
5 350
500
5 850
5 850
-
-
-
75075
Oppgradering kommunale boliger
601
4 000
-
4 000
2 700
-
-
-
75076
Oppgrad.trådløst nettverk
103
1 500
-
1 500
1 500
-
-
-
76000
Biler, maskiner, utstyr VAR
606
løpende
-
løpende
1 600
1 000
1 500
1 500
-
-
-
-
76221
Tiltak tiltaksplan VA
606
løpende
-
løpende
130 000
110 000
100 000
100 000
76300
Rehabilitering komm.veier
605
løpende
-
løpende
4 500
4 000
4 000
4 000
76301
Trafikksikring
605
løpende
-
løpende
1 000
1 000
1 000
1 000
76409
Parkarb. Steinlagers plass
605
1 500
-
1 500
-
-
1 409
-
76411
Gang-/sykkelvei Kråkstad
605
5 000
20 000
25 000
23 000
-
-
-
76508
Biler, mask,utst VIP
605
løpende
-
løpende
1 000
1 500
1 500
1 500
77002
Oppgrad. el og brann
603
løpende
-
løpende
4 000
4 000
4 000
4 000
77007
Oppgradering komm. bygg
603
løpende
-
løpende
10 000
10 000
10 000
10 000
77009
Bhg/skoler oppgrad. ute
603
løpende
-
løpende
1 500
1 500
1 500
1 500
77324
Eikeliveien bhg. inkl. inv./uts.
603
36 300
-
36 300
30 000
-
-
-
77421
Solborgvn. 2, 4 og 6
603
45 500
60 000
105 500
45 000
60 000
-
-
77703
Bygging ambulansestasjon
603
20 000
-
20 000
10 000
-
-
-
77704
Kjøp boliger utleie
601
løpende
-
løpende
10 000
10 000
10 000
10 000
77801
Kulturarena, tekn. oppgrad.
611
løpende
-
løpende
500
500
500
500
77803
Oppgradering komm. utleiebygg
611
6 000
-
6 000
1 000
-
-
-
77901
Geodata FKB kartlegging
602
300
-
300
-
-
-
300
Side 25
Nr.
Prosjektnavn
Eier
B 2015
B 2016
B 2017
B 2018
77902
Geodata skråfoto
602
Oppr.
150
-
150
-
170
-
-
77903
Geodata ortofotokart
602
250
20
270
-
-
270
-
78208
Sprinkelanlegg, verneverdig
800
?
?
?
680
-
-
-
78209
Middelalderkrk. fj. av plastmaling
800
4 000
1 475
5 475
3 000
-
-
-
Endr.
Tot. bev
Side 26
«Stille augustkveld». Foto: Hans Vestre
1 Innledning
Rådmannen legger med dette frem sitt forslag til budsjett og handlingsplan for Ski kommune
for perioden 2015-2018. Forslaget bygger på tidligere økonomiplanvedtak, og innebærer en
tilpasning til skjerpede økonomiske betingelser.
Ski kommune har et driftsbudsjett på om lag to mrd. årlig og planlegger investeringer for
1,1 mrd. kroner i perioden 2015-2018. Sammenlignende tall fra Kommunebarometeret 2014
rangerer kommunen som nummer 63 av landets kommuner, en forbedring på nær 200
plasser i løpet av de siste fire årene.
De siste års satsning på pleie- og omsorgsfeltet videreføres. Rådmannen foreslår å styrke
hjemmetjenesten. Det er et vesentlig grep for å kunne tilby gode og rasjonelle tjenester som
møter den fremtidige etterspørselen etter pleie- og omsorgstjenester. Sykehjemmet
Finstadtunet er nettopp åpnet. Totalt gir dette kommunen åtte nye sykehjemsplasser i 2015.
Åpningen avhjelper på kommunens behov for å kjøpe institusjonsplasser eksternt, og bidrar
til en mer rasjonell institusjonsdrift. Tilbudet ved Dagsentre styrkes, blant annet ved
oppgradering av lokalene i Kirkeveien 3.
Ski kommune har full barnehagedekning, og for å møte fremtidige behov fortsetter arbeidet
med nye barnehager i Kråkstad og Eikeliveien. Satsningen på tiltak som skal redusere behov
for spesialundervisning i grunnskolen videreføres. Haugjordet ungdomsskole vil fortsatt delta
i forsøksordningen med økt lærertetthet.
Kommunens IKT-tjenester vil fortsatt styrkes. Dette er et viktig bidrag for å kunne drive en
effektiv tjenesteproduksjon i kommunens virksomheter, og legger til rette for styrket bruk av
IKT i skolen.
Side 27
Arbeidet med flere områdeplaner for Ski vil avsluttes i 2015. Det er kritisk at fremdriften med
planene går som planlagt, og legger til rette for god kvalitet og forutsigbarhet når byen Ski
skal vokse videre. I den neste 10-15 årsperioden er det ventet at kommunens befolkning vil
vokse med over 30 prosent og passere 40 000 i antall. Rådmannen foreslår at satsningen på
byutviklings- og områdeplanarbeidet sluttføres med bruk av ytterligere to mill. kroner.
Den forventede befolkningsveksten innebærer på alle måter et betydelig potensial når
fremtidens Ski skal realiseres, og utløser betydelige behov for investeringer i kommunal
infrastruktur. For å kunne håndtere økende finansutgifter er det nødvendig å prioritere tiltak
som samlet gir kostnadsdempende vekst. Utnyttelse av kommunens inntektspotensial er én
viktig faktor i dette. Rådmannen foreslår blant annet at det opprettes fond for gebyrinntekter
for behandling av reguleringssaker. Det vil over tid løfte brukerbetalingen på området til
selvkost. I tillegg legges det opp til årlig prisjustering av alle betalingssatser, innenfor de
rammer som er satt av lov og avtaler.
Kommunens økonomi er under sterkt press i planperioden og forventes også å ha det i tiden
etter 2018. Inneværende år viser svak skattevekst og et driftsnivå som er høyere enn
budsjettert. Samtidig utløser investeringer kraftig økning i finansutgifter fremover på grunn av
høye lånopptak. På denne bakgrunn, og de stramme rammene for 2015, har rådmannen
arbeidet tett med virksomhetene for å utarbeide et budsjettforslag som innebærer
inndekninger på om lag 45 mill. kroner i 2015. Økonomiplanen forutsetter at det dekkes inn
ytterligere 30 mill. kroner i 2016, og deretter ytterligere 15 mill. i både 2017 og 2018. Da kan
kommunen igjen oppnå positive driftsresultat som kan brukes til å delfinansiere investeringer.
Investeringer i vann- og avløpsnettet videreføres gjennom perioden med en ramme på over
400 mill. kroner. Det er lagt til grunn at investeringer i vann- og avløpsnettet finansieres
gjennom brukerbetaling.
Arbeidet med kommunereformen vil prege planperioden, med både tunge politiske prosesser
og administrativ saksforberedelse.
Budsjett og handlingsplanen viser kommunens mål og prioriteringer i fireårsperioden frem
mot 2018. Dokumentet inneholder både budsjett og handlingsplan i henhold til
kommunelovens bestemmelser og periodens handlingsdel for kommuneplan 2011-2022. Før
utarbeidelse av rammesaken våren 2014 ble det gjennomført en egen samling med politikere
hvor økonomiske og driftsmessig utfordringer ble lagt frem. Forslaget til budsjett og
handlingsplan er utarbeidet i tett samarbeid med kommunens virksomheter. Tillitsvalgte har
medvirket i arbeidet gjennom drøftinger i lokale og sentrale samarbeidsutvalg.
20. oktober 2014
Audun Fiskvik
rådmann
Side 28
«Stegandstahagen, Langhus». Foto: Berit S. Lier
2 Utfordringer
Ski kommune står overfor store endringer de neste årene. Med dobbeltspor på Follobanen vil
togtiden mellom Ski og Oslo bli redusert til elleve minutter, og kommunens rolle som
regionalt knutepunkt vil bli styrket. Det er ventet en økning i boligbyggingen i kommunen,
spesielt i Ski tettsted, og dermed også en økning i befolkningsveksten. Områdeplanene for
Ski sentrum, Ski vest og Ski øst skal sluttbehandles våren 2015. Dette kapittel omtaler de
viktigste utfordringer og rammebetingelser kommunen står overfor fremover i perioden.
2.1 Regionale utfordringer
Flere innbyggere og arbeidsplasser
Det er forventet en sterk befolkningsvekst i Osloregionen de kommende årene. I Follo er det
forventet en vekst i innbyggertall på minst 25 000 frem mot 20291. Ski kommune skal ta sin
del av veksten, noe som vil påvirke befolkningsutviklingen og behovet for bolig- og
tjenestebygging.
Sterk økning i antall eldre
Det blir en kraftig vekst i antall eldre, både nasjonalt og regionalt. I Ski forventes gruppen
67 + å øke med om lag 46 prosent, nær 2 000 personer, frem til 2029. Dette er noe lavere
enn for Akershus sett under ett.
1
Framskrevet folkemengde etter kjønn og alder (SSB)
Side 29
Vekst i biltrafikken
Biltrafikken øker i hovedstadsregionen. I tillegg til økte klimagassutslipp, representerer
biltrafikkveksten også støy, luftforurensning og økt fare for trafikkulykker. Næringstransport
forsinkes når veiene fylles opp av persontransport som alternativt kunne reist kollektivt. Et
godt utviklet kollektivtilbud vil avlaste veinettet.
Økt internasjonal konkurranse mellom storbyregioner
I europeisk sammenheng utmerker Osloregionen seg med en sterk økonomi og gode
levekår, samtidig som den har en perifer lokalisering. Det er derfor i samspillet mellom byen
og omlandet at hovedstadsområdet kan oppnå en størrelse og en næringsmessig
sammensetning som kan måle seg med andre storbyregioner i Europa.
For å håndtere disse utfordringene må det et tettere regionalt samarbeid til, både om
næringsutvikling og samordnet areal- og transportutvikling. Det er definert omforente mål og
strategier for slikt samarbeid, der flerkjernestruktur, miljøvennlige transportløsninger og
satsing på næringer med internasjonal konkurransekraft er sentrale elementer.
2.2 Lokale utfordringer
Kommuneøkonomi
Den største utfordringen for Ski kommune er kommuneøkonomien. For å oppnå en sunn
kommuneøkonomi med tilstrekkelig beredskap for svingninger i utgiftsnivå og mulighet for
egenfinansiering av investeringer, anbefaler fylkesmannen en netto resultatgrad på over
tre prosent.
Kommunesektoren har de siste årene opplevd et misforhold mellom de oppgaver som skal
utføres og inntektene til finansiering av disse. I tillegg er det et økende gap mellom
innbyggernes forventninger til og opplevelse av tjenestetilbudet. Dette vil kunne sette Ski
kommunes økonomi ytterligere under press de nærmeste årene.
Vekst i innbyggertall og arbeidsplasser er positivt og byr på mange muligheter for Ski.
Samtidig gir vekst en del utfordringer knyttet til teknisk og sosial infrastruktur som for
eksempel kapasitet og kvalitet på avløpsnett, skolekapasitet og utvikling av pleie- og
omsorgstilbudet.
En forventet sterk vekst i befolkningen i mange år fremover vil kreve god planlegging slik at
en foretar de riktige investeringene til riktig tid. Disse investeringene og driftskostnadene vil
med størst sannsynlighet medføre kostnader som det tar lang tid før de blir betalt tilbake
gjennom økte skatt- og rammeinntekter.
De regionale utfordringene er også Skis utfordringer
For å møte de regionale utfordringene som er beskrevet foran, er det nødvendig å utvikle
samordnede og effektive areal- og transportløsninger, der innbyggerne bor tettere og er
mindre avhengige av personbil enn i dag. Som arealplanmyndighet har kommunen en
nøkkelrolle i å oppfylle regionale målsettinger. Tilsvarende har kommunen en viktig rolle i
Side 30
arbeidet for økt regional konkurransekraft gjennom tilrettelegging for en bærekraftig
næringslokalisering (rett virksomhet på riktig sted), og attraktive tettsteder både for
økonomisk aktivitet og bosetting.
Effektivitet og attraktivitet, både som lokalsamfunn og arbeidsgiver
Som de fleste norske kommuner har Ski en rekke utfordringer knyttet til det å gi innbyggerne
et tilfredsstillende tjenestetilbud og til å rekruttere og beholde kvalifiserte medarbeidere. Det
vil stilles krav til videre omstilling og effektivisering av kommunale tjenester, både for å lette
kostnadsnivået og for å sikre god kvalitet på tjenestene. Ski kommune er en del av det
pressede arbeidsmarkedet i hovedstadsregionen, og har utfordringer med å tiltrekke seg
kvalifisert arbeidskraft i konkurranse med privat sektor og andre offentlige virksomheter.
Kommunereform
Alle landets kommuner har i august 2014 mottatt invitasjon fra Kommunal- og
moderniseringsdepartementet til å delta i arbeidet med en kommunereform. Ski kommune
forventes å vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner.
Sentrale mål i reformen er gode og likeverdige tjenester til innbyggerne der de bor, helhetlig
og samordnet samfunnsutvikling, kommuner som er bærekraftige og økonomisk robuste,
samt styrket lokaldemokrati.
Side 31
«Canadagjessene ved Fosstjernet». Foto: Berit S. Lier
3 Befolkningsutvikling
Befolkningsvekst og/eller endring i alderssammensetningen i en befolkning fører til økte og
endrede behov for kommunale tjenester. Antall eldre vil øke i Ski kommune, samtidig som
barn og unge også vil bli flere. Alle vil ha behov for målrettede og effektive tjenestetilbud.
Dette kapittelet omtaler den befolkningsmessige utviklingen i Ski kommune.
3.1 Prognoser og premisser for perioden
Ski kommune sin befolkning vil være i endring fremover, og i all hovedsak antas det at
følgende hovedtrekk vil være karakteristiske for Ski:
 Befolkningen vil øke, og den vil øke mer når de planlagte boligbyggeprogrammene
blir iverksatt. Økningen vil i hovedsak være en konsekvens av økt innflytting og
innvandring, samt økt levealder.
 Befolkningssammensetningen vil endres. Den norske befolkningen vil som helhet bli
mer sammensatt, spesielt i storbyer og tilhørende områder. Tall for Norge viser at det
forventes at andelen innvandrere og norskfødte med to innvandrerforeldre vil øke fra
dagens 14 prosent til 26 prosent i 2040.
 Befolkningen blir eldre. Andelen av befolkningen over 67 år forventes å øke. Samtidig
vil aldersgruppen under 35 år utgjøre en mindre andel av befolkningen.
 Befolkningskonsentrasjonen vil fortsette. Nasjonale tall viser at hovedtyngden av
befolkningsveksten forventes å komme i kommuner som allerede i dag er
mellomstore eller store (>10 000 innbyggere), og i tilknytning til større tettsteder og
byer.
 Krav og forventninger til tilgjengelighet har endret seg. Økt bruk av teknologi bidrar til
økte forventninger når det gjelder service og tilgjengelighet.
Side 32
I Kommuneplan 2011-2022 er det tatt høyde for en årlig befolkningsvekst i kommunen på
to prosent, i all hovedsak kanalisert til Ski og Langhus.
Per 1. juli 2014 var folketallet i Ski 29 735.
Prognoser for befolkningsutvikling frem mot utgangen av handlingsplanperioden (2018) og
kommuneplanperioden (2022) vises i figur 1, sammen med historiske tall.
50 000
45 000
40 000
35 000
30 000
25 000
20 000
2008
2010
2012
2014
2016
Faktisk befolkning
Prognose høyt anslag, Rambøll
2018
2020
2022
2024
2026
2028
Prognose lavt anslag, Rambøll
SSBs prognose
Figur 1: Faktisk innbyggertall og befolkningsframskrivinger, 2007-2029
Statistisk sentralbyrå (SSB) sin prognose for Ski viser at kommunen vil ha 31 167 innbyggere
i 2018. SSB tar da ikke høyde for lokale planer for boligbygging. Forutsetninger om Ski
kommunes fremtidige boligbyggeprogram, vil gi andre prognoser for fremtiden1. Disse er
inkludert sammen med SSBs prognose.
De tre prognosene gir et intervall for fremtidig utvikling, bygget på ulike forutsetninger.
Rambølls prognoser kan i korthet forklares som alternativer som baserer seg på to ulike
omfang av fremtidige boligbyggeprogram.
SSBs prognoser er basert på historiske tall for befolkningsutvikling. Ski kommune har de
siste årene hatt en forholdsvis lav boligbygging, der en rekke boligprosjekter står på vent på
grunn av manglende infrastruktur, slik som hovedavløpsledningen. Når denne står ferdig i
2016-2017, vil en rekke av disse prosjektene kunne realiseres.
Når det velges bosted er avstand til arbeidsplass og skole av stor betydning for mange.
Tidsbruk til pendling går utover både fritid og arbeidstid. For barnefamilier kan kort
reiseavstand til jobb være avgjørende for om hverdagen går opp. Hvis man betrakter tid
1
Ski kommune: Boligbyggeprogram og befolkningsprognoser 2014-2019, Rambøll, september 2014. De to prognosene
refereres til som Rambøll L (Lavere vekst i boligbyggingen) og Rambøll H (Høyere vekst i boligbyggingen).
Side 33
brukt til arbeidsreiser som mindre verdifull enn arbeidstid og fritid, vil kortere reisetid og
lavere reisekostnader gi samfunnsøkonomiske gevinster.
Ski kommune står overfor store endringer fremover. Med dobbeltspor på Follobanen hvor
reisetiden mellom Oslo og Ski vil være elleve minutter, legges det til rette for stor vekst i
kommunen, både i forhold til bosetting og næringsutvikling.
Dette vekstpotensialet har kommunen tatt høyde for i sine fremtidige boligprogram, som igjen
ligger til grunn for befolkningsprognosene. Vekst utover det som ligger i kommuneplanen blir
vurdert i de pågående byutviklingsplanene for de ulike plansonene i Ski, jf. kapittel
4 Samfunnsutvikling.
Plansamarbeidet for Oslo og Akershus tar utgangspunkt i at folketallet i Oslo og Akershus vil
øke med 350 000 personer i løpet av de neste 20 årene. Plansamarbeidet legger opp til at
veksten skal kanaliseres til enkelte prioriterte vekstområder med gode kollektivforbindelser.
For Follo er det Ski og Ås som er utpekt som slike områder. Når Follobanen kommer til Ski,
er det sannsynlig at veksten i Ski vil skyte ytterligere fart. Plansamarbeidet har sett på to
alternativer i tillegg til dagens kommuneplan, et alternativ med konsentrert utvikling av byer,
der Ski by antas å vokse med 14 000 innbyggere til 2029, og et alternativ med fortetting i
mange knutepunkter der Ski by antas å øke med 9 000 innbyggere. Det er sannsynlig at
plansamarbeidets anbefaling vil ende på en mellomting mellom de to alternativene. Dersom
befolkningsøkningen blir så stor som det antas, er det derfor sannsynlig at Ski kommune vil
få en høyere vekst enn de tallene SSB benytter.
En studie av utviklingen i ulike kommuner på Østlandet1 viser at det er en klar sammenheng
mellom reisetid fra kommunene nær Oslo og inn til Oslo, og befolkningsvekst i den enkelte
kommune. Analysen viser at forskjellene i reisetid alene forklarer omtrent 60 prosent av
variasjonen i befolkningsvekst i disse kommunene. Historisk har dette bidratt til å øke
boligprisene i de aktuelle kommunene, noe som igjen har bidratt til å flytte grensen for
pendlingsavstand utover, ettersom de rimeligste tomtene og boligene stadig er lengre fra
sentrum.
Befolkningsutviklingen i Ski er interessant både for kommuneøkonomien og for
tjenesteproduksjonen. Antall innbyggere, og befolkningssammensetningen, vil ha betydning
for størrelsen på rammetilskuddet kommunen mottar fra staten og påvirker således
inntektene til Ski direkte. Sammensetningen i befolkningen er av stor betydning når
kommunen skal planlegge videre utvikling innenfor blant annet barnehage og skole, samt
helse- og omsorgssektoren.
I Ski, som i andre kommuner, vil antall eldre øke i årene som kommer. Det blir flere
innbyggere i de eldste aldersgruppene. SSB antar at andelen eldre i Ski vil utgjøre
17 prosent i 2029 mot 13 prosent i 2014. I samme tidsrom vil andelen 25-66-åringer bli
redusert fra 53 til 52 prosent.
1
Referert til i NOU 2013:9, JD: Thorsen, 2010
Side 34
Antall personer
Søylene i diagrammet viser befolkningsutvikling inndelt etter ulike aldersgrupper, der grønne
tall gjelder år 2014 og blå tall år 2029.
50 000
45 000
40 000
35 000
30 000
25 000
20 000
15 000
10 000
5 000
67 år +
25-66 år
0-24 år
Totalt
13 %
14 %
17 %
54 %
13 %
53 %
53 %
52 %
67 år +
25-66 år
33 %
31 %
2014, utgpkt
2029, SSB
3 961
15 944
9 956
29 861
5 797
18 264
10 793
34 854
32 %
33 %
2029, Lav,
Rambøll
5 706
21 581
13 107
40 394
2029, Høy,
Rambøll
6 027
25 509
15 471
47 007
0-24 år
Figur 2: Antall innbyggere i ulike aldersgrupper og gruppens andel av total befolkning, 2014 og 2029
Utviklingen viser en økning i alle aldersgruppene, men utviklingen for de enkelte ettårige
alderskullene kan likevel gå i ulike retninger.
Antall nullåringer vil i alle prognoser være økende, etter at antallet i aldersgruppen nådde et
bunnivå i 2013. Det antas likevel at antall nullåringer vil ligge høyere enn tilsvarende tall for
2011 tidligst i 2017.
SSBs prognoser viser at aldersgruppen 19-66 år vil øke med fire prosent frem til 2018,
hvilket vil utgjøre 800 personer. Med maks takt på boligutviklingen, sier prognoser at denne
gruppen vil kunne øke med inntil 1 800 innbyggere i samme periode.
Forsørgelsesbyrden, beskrevet som forholdet mellom antall personer i befolkningen utenfor
yrkesaktiv alder og antall personer i befolkningen i yrkesaktiv alder, vil endres noe.
Usikkerheten rundt hvilken retning denne vil ta, ligger i faktoren hvor mange i arbeidsfør
alder vil søke til Ski i fremtiden? At det blir flere antall eldre i de høyeste aldersklassene, er
uansett en realitet. Er det likevel slik at den arbeidsføre aldersgruppen øker relativt mer, vil
dette bidra til å redusere effekten av økningen i antall eldre.
I all hovedsak er det småbarnsfamilier som flytter til Ski, mens det er aldersgruppene 1929 år og 50-79 år som flytter ut. Dette kan imidlertid endre seg ettersom det planlegges en
stor andel leiligheter i Ski kommune.
Side 35
Befolkning i førskolealder
Befolkningsdataene 2014 viser at kommunen har 2 039 barn i aldersgruppen 1-5 år.
Fra 2014 til 2018 viser SSBs prognose at aldergruppen 1-5 år vil reduseres med fire prosent,
for deretter å øke igjen, slik at antall førskolebarn i 2020 igjen vil ligge på dagens nivå.
Når forutsetningen om boligbyggeprogrammene legges inn, antas det derimot at antall
førskolebarn vil øke med om lag sju prosent frem til 2018.
Den langsiktige utviklingen viser vekst i alle grupper.
12 000
Antall personer
10 000
8 000
13-15 år
6 000
6-12 år
4 000
1-5 år
2 000
0 år
0
13-15 år
6-12 år
1-5 år
0 år
Totalt
2014, utgpkt
2029, SSB
1 224
2 972
1 990
323
6 509
1 335
3 224
2 155
367
7 081
2029, Lav,
Rambøll
1 609
3 929
2 737
484
8 759
2029, Høy,
Rambøll
1 788
4 603
3 396
609
10 396
Figur 3: Antall innbyggere i barnehage- og grunnskolealder, 2014 og 2029
Ski kommune har nådd målsetningen om full barnehagedekning. Ved iverksetting av
kommunens planer for boligbygging ligger en forventning i befolkningsprognosen om en
vekst i aldersgruppen 1-5 år. Dette vil øke behovet for antall barnehageplasser på lengre
sikt, men dersom prognosene holder stikk, vil det ikke være behov for å øke tilbudet på kort
sikt.
Side 36
3 500
Antall personer
3 000
2 500
2 000
1 500
2008
2010
2012
2014
Befolkning
2016
SSB
2018
2020
Rambøll L
2022
2024
2026
2028
Rambøll H
Figur 4: Prognoser for fremtidig befolkning i førskolealder
I forbindelse med utarbeidelse av områdeplaner for Ski sentrum, Ski vest og Langhus og
kommunedelplan for Ski øst har det vært nedsatt et prosjekt som har utredet
barnehagekapasiteten i Ski kommune. Utredningen viser at det med Rambølls
vekstalternativer vil bli behov for mellom sju og fjorten nye barnehager fram mot 2029. I løpet
av de første par årene vil det ferdigstilles to nye barnehager på Kråkstad og i Eikeliveien i
Ski.
Befolkning i skolepliktig alder
Ski kommune har ved skolestart høsten 2014 ansvar for om lag 4 220 grunnskoleelever.
De siste prognosene til SSB tilsier at det vil bli lite vekst i antall barn i skolepliktig alder etter
2018. Når Ski kommune iverksetter de planlagte boligbyggeprogrammene, sier tilhørende
prognose derimot at aldersgruppen vil øke også etter budsjett- og handlingsplanperioden
2015-2018, og kapasitetsgrensene vil overgås både på barne- og i ungdomstrinnene.
Dette illustreres i figur 5 på neste side.
Side 37
7 000
6 500
6 000
5 500
5 000
4 500
4 000
3 500
3 000
2008
2010
2012
2014
2016
Befolkning
SSB
2018
2020
2022
Rambøll L
2024
2026
2028
Rambøll H
Figur 5: Prognoser for fremtidig befolkning i grunnskolealder
Tilsvarende som for barnehager har det vært nedsatt et prosjekt som har utredet
skolekapasiteten i Ski by. Utredningen viser at det kan oppstå kapasitetsutfordringer på
Finstad skole høsten 2015 eller 2016. Dette kan i første omgang løses med modulbygg, som
et midlertidig tiltak før en eventuell permanent utvidelse er på plass. På Ski ungdomsskole vil
det oppstå kapasitetsutfordringer i 2017. Også der kan modulbygg være løsningen.
Befolkning over 67 år
For Ski kommune er det vekst både i gruppen 67-79 år og gruppen fra 80 år. Frem mot 2018
ventes det at aldersgruppen vil vokse med om lag ti prosent, og dermed ha høyest vekst.
7 000
6 000
Antall personer
5 000
4 000
3 000
90 år +
2 000
80-89 år
67-79 år
1 000
90 år +
80-89 år
67-79 år
Total
2014, utgpkt
155
885
2 781
3 821
2029, SSB
293
1 705
3 799
5 797
2029, Lav, Rambøll
317
1 681
3 708
5 706
2029, Høy, Rambøll
326
1 740
3 961
6 027
Figur 6: Antall innbyggere i aldersgruppene over 67 år, 2014 og 2029
Side 38
Hele prognoseperioden viser at antall eldre blir flere i kommunen.
6 500
6 000
Antall personer
5 500
5 000
4 500
4 000
3 500
3 000
2 500
2 000
2008
2010
2012
2014
Befolkning
2016
2018
Rambøll L
2020
2022
Rambøll H
2024
2026
2028
SSB
Figur 7: Prognoser for fremtidig befolkning i aldersgruppen 67 år +
Befolkningsutviklingen i de eldre aldersgruppene og konsekvenser av
samhandlingsreformen, tilsier at behovet for bistand til eldre vil øke i årene som kommer. Det
foreslås derfor i budsjett og handlingsplan 2015-2018 at hjemmetjenesten styrkes fremover.
Dette vil øke muligheten til å motta hjelp i hjemmet samtidig som eldre vil oppleve at de
mestrer det å bo hjemme. Rådmannen mener at dette vil være et viktig bidrag til å forebygge
behovet for sykehjemsplasser og bidra til å oppfylle ett av målene i samhandlingsreformen;
rett hjelp på rett sted til rett tid.
Innvandring
Veksten i Ski kommune siden 2007 skyldes foruten fødselsoverskudd (antall fødte minus
antall døde), innvandring. Nettoflytting fra andre kommuner har spilt mindre rolle for
befolkningsveksten i denne perioden.
Flesteparten av innvandrerne kommer fra andre europeiske land, men det er også en stor
andel som kommer fra Asia.
Side 39
2 500
2 056
Antall personer
2 000
1 500
1 259
1 000
813
1 086
500
373
156
2008
2009
2010
2011
2012
Europa unntatt Tyrkia
Asia med Tyrkia
Afrika
Amerika og Oseania
2013
2014
Figur 8: Antall innvandrere etter land, 2008-2014 (SSB)
Side 40
«Nede på stasjonen». Foto: Erik Lerbæk
4 Samfunnsutvikling
Kommuneplanen 2011-2022 beskriver at Ski kommune skal være en attraktiv og levende by i
et vakkert kulturlandskap. Ski skal fremover styrke sin rolle som regionsenter og
kollektivknutepunkt. Kommunen skal være et utstillingsvindu for fremtidens
utbyggingsmønster, næringsstruktur og transportsystem.
4.1 Kommuneplanens forutsetninger og kommunens
styringssystem
Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument. Planen gjelder for 12 år og
rulleres hvert fjerde år; Det store kretsløpet. Kommuneplanen tar stilling til mål og strategier
for Ski kommune som helhet og for kommunen som organisasjon. De langsiktige målene i
planen angir hvilke muligheter og utfordringer som er de viktigste. Kommuneplanen danner
grunnlag for kommunens handlingsplan med økonomiplan som gjelder for fire år og rulleres
årlig; Det lille kretsløpet.
Ski kommuneplan for årene 2011-2022 inneholder mål, strategier og føringer for utvikling av
lokalsamfunnet, kommunale tjenester og kommunen som organisasjon. Kommuneplanen
skal:
 Fungere som overordnet politisk og administrativt styringsverktøy både på lang og
kort sikt
 Legge til rette for utvikling av Ski som et klimavennlig lokalsamfunn der det er
attraktivt å bo, jobbe og drive næring
Side 41


Bygge på regionale mål og strategier for en konkurransedyktig og bærekraftig
hovedstadsregion
Bidra til økt forutsigbarhet, konsistens og tydelighet i dialogen med omverdenen,
både lokalt og regionalt
Kommuneplanen legger rammer for hvor sterk befolkningsvekst kommunen bør ha og
hvordan denne veksten skal fordeles. Enkelte temaer er trukket frem som viktige
politikkområder og gitt egne kapitler i samfunnsdelen i kommuneplanen. Arealdelen med
planbestemmelser følger opp mål og strategier fra samfunnsdelen. Arealdelen bestemmer
hvor det kan bygges og fortettes, og hvilke områder det er viktig å bevare som landbruks-,
natur- og friluftsområder.
Norsk plansystem forutsetter en tett kopling mellom den 12-årige kommuneplanen og den
fireårige budsjett og handlingsplanen.
Figur 9: De ulike elementene i kommunens styringssystem
Budsjett og handlingsplan fungerer som handlingsplan for kommuneplanen, jf. kapittel 4.4
Handlingsplan 2015-2018 for oppfølging av kommuneplanen. Her konkretiseres tiltak
innenfor kommunens økonomiske rammer. Kommuneplanens befolkningsprognoser med
boligprogram, er en viktig overbygning for kommunens investeringer i
handlingsplanperioden.
4.2 Kommuneplanens profil
Kommuneplan 2011-2022 skal blant annet forberede en forsterket bymessig utvikling av Ski
by. Planen fokuserer både på den fysiske utviklingen av Ski som regionsenter og
kollektivknutepunkt, og på arbeidsformer og organisering for gjennomføring av ønsket
byutvikling. Ski kommunes visjon, Ski kommune – på sporet til fremtiden, refererer både til
Side 42
Skis muligheter som jernbanekommune og til utfordringer og ambisjoner knyttet til utvikling
av kommunen som tjenesteyter og organisasjon.
Kommuneplanen har følgende satsningsområder:
1. Kommuneplanlegging i et regionalt perspektiv
2. Utbyggingsmønster og arealforvaltning
3. Samferdsel
4. Boligpolitikk
5. Verdiskaping og arbeidsplasser
6. Klima, energi og miljø
7. Folkehelse, universell utforming og samfunnssikkerhet som overordnede premisser
8. Utvikling av sentrale tjenesteområder (tjeneste- og organisasjonsutvikling)
4.3 Ressurskrevende oppgaver i fireårsperioden
Kommuneplan 2011-2022 og Planstrategi 2012-2015 stiller krav om offensive kommunale
plangrep gjennom hele økonomiplanperioden. Kommunen legger opp til offentlig-privat
samarbeid om plankostnader knyttet til prioriterte områdereguleringer og kommunedelplan
Ski øst. I Budsjett og handlingsplan 2013-2016 ble det bestemt at økonomiplanfondet kan
belastes innenfor en ramme på sju mill. kroner i perioden 2013-2016.
I fireårsperioden vil følgende oppgaver kreve spesielt stor oppmerksomhet:
Gjennomføring av store og komplekse områdeplaner
Områderegulering Ski sentrum (2013 - 2015)
Dette er en klassisk sentrumsplan, med vekt på urbane samferdselsløsninger og
tilrettelegging for varierte bymessige funksjoner og mange arbeidsplasser. Kommuneplanen
setter høye mål om å gjøre Ski til en fremtidsby innen områder som klima, miljø og
byutforming. Vedtatt planprogram, reguleringsplan for Ski stasjon, samt veg- og gateplan Ski
er viktige grunnlag for planarbeidet.
Områderegulering Ski vest (2013-2015)
Dette er et sentrums- og stasjonsnært område. I kommuneplanen er området avsatt til
kontor, tjenesteyting og institusjoner, eventuelt boliger på deler av området. Lokalisering av
offentlige funksjoner, både kommunale, statlige og eventuelt fylkeskommunale, er en sentral
problemstilling i dette planarbeidet. Arbeidet vil bli tett koordinert med områderegulering av
Ski sentrum. Vedtatt planprogram er et viktig grunnlagsdokument for reguleringen.
Områderegulering Langhus sentrumsområde (2013-2015)
Langhus er kommunens største kommunedelsenter. Planarbeidet skal avklare fremtidig
lokalisering av lokalt handels- og servicesenter på Langhus, og deretter legge rammene for
en stedstilpasset fortettingsstrategi for valgt senterlokalisering. Transportløsninger,
grønnstruktur og utvikling av lokalt handels- og servicetilbud er sentrale temaer i
planarbeidet. Planens utbyggingsstrategier skal bygge opp under jernbanen, først og fremst
Vevelstad stasjon. Vedtatt planprogram er et viktig grunnlagsdokument for reguleringen.
Side 43
Kommunedelplan for bydel Ski øst (2013-2015)
Igangsetting av planarbeidet er forankret i Planstrategi 2012-2015. Planen skal avklare
langsiktige prinsipper for utvikling av bydelen i tråd med føringene fra kommuneplan og
planstrategi. Kommuneplanen beskriver bydelen som en stor reserve for bymessig
transformasjon med betydelig innslag av boliger med tilhørende funksjoner, og anbefaler en
trinnvis utvikling med økt boligbygging og fornyelse/transformasjon av næringsområder.
Vedtatt planprogram er et viktig grunnlagsdokument for reguleringen.
Langsiktig utbyggingsstrategi for Ski og Langhus (2014-2015)
Planstrategi 2012-2015 slår fast at kommuneplanen ikke skal rulleres i inneværende
kommunestyreperiode. Som forberedelse til neste kommuneplanrullering skal det imidlertid
avklares langsiktige utbyggingsstrategier for Ski by og Langhus tettsted. Prosessen vil vise
om det er hensiktsmessig å definere en fysisk grense, eller om rammene for tettstedsvekst
bør nedfelles i prinsipper for utbygging og vern.
Planlegging av teknisk og sosial infrastruktur som grunnlag for befolkningsvekst
Kommuneplanen slår fast at utbygging ikke kan skje før teknisk og sosial infrastruktur er
etablert (veinett, vann, avløp, barnehager, skoler med mer). Tilrettelegging av slik
infrastruktur krever innsats knyttet til både planlegging, investering og gjennomføring:
• Gjennomføring av vedtatt tiltaksplan for vannforsyning, avløp og vannmiljø.
Realisering av planens tiltak i tråd med vedtatt fremdrift er en forutsetning for
realisering av videre utbygging av boliger og næring, både i Ski og Langhus
tettsteder.
• Som grunnlag for områdereguleringene i Ski tettsted ble fagrapporten Veg- og
gateplan Ski utarbeidet i 2012. Planen følges nå opp (2013-2015) med konkretisering
av prioriterte samferdselstiltak, både på fylkesvegnettet og det kommunale vegnettet.
En tilsvarende, men enklere trafikkanalyse vil bli gjennomført for Langhus i løpet av
planperioden. Analysene vil bli lagt til grunn både for videre
by- og tettstedsplanlegging og for Ski kommunes innspill til samferdselsprioriteringer
på fylkesveinettet.
• Det vil bli gjennomført prosjekter om lokalisering og utforming av fremtidens
kommunale bygg (skoler, barnehager med mer) i Ski tettsted. Målet er korte og trygge
gå- og sykkelavstander mellom dagliglivets funksjoner, og en utforming av
kommunale bygg med uteområder som gjør de til viktige kvalitetselementer i bybildet
og nærmiljøet. Prosjektene vil bli lagt til grunn for de store planarbeidene i Ski by (Ski
sentrum, Ski vest og bydel Ski øst) og for fremtidige investeringsbudsjetter.
Videreføring av store samferdselsprosjekter
Follobanen
Follobaneprosjektet er det største samferdselsprosjektet i Norge og får landets hittil lengste
jernbanetunnel. Nytt dobbeltspor mellom Oslo Sentralstasjon og kollektivknutepunktet Ski
skal i samspill med Østfoldbanen gi en ny hverdag for togpassasjerene. Arbeidet med
tunnelen antas å ta om lag sju år, hvor byggestart er i 2014 og ferdigstillelse i 2021. Sett fra
Ski kommunes ståsted er bygging av dagstrekning mellom Ski og Langhus, samt en trygg og
Side 44
miljømessig god håndtering av steinmassene som skal tas ut under bygging av den lange
tunnelen, blant de største utfordringene.
Ski stasjon
Ombygging av Ski stasjon vil gjøre Ski til et av de viktigste kollektivknutepunktene i
hovedstadsområdet. Stasjonen bygges i tre faser. Den første ble gjennomført 2010-2011 og
besto av omfattende kabelomlegging. Den andre fasen er igangsatt og består av bygging av
fire jernbanespor for parkering av persontog. Disse skal tas i bruk desember 2014. Den siste
fasen er den store ombyggingen av stasjonen og ferdigstillelse i 2020. De gjenstående
arbeidene krever fortsatt tett samarbeid mellom Jernbaneverket, Ski kommune og andre
regionale samferdselsmyndigheter, både når det gjelder tekniske detaljer, estetikk og helhet i
anlegget. Minimering av de negative konsekvensene av de store byggearbeidene både for
innbyggere og næringsdrivende vil være en hovedutfordring.
E18
Statens vegvesen har startet arbeidet med ny reguleringsplan for strekningen Retvet (syd i
Ski kommune)-Vinterbro. Et ferdig forslag til reguleringsplan ventes å foreligge høsten 2015,
med mulighet for politisk behandling i kommunestyrene i Ski og Ås våren 2016. Forventet
byggestart for E18 Retvet-Vinterbro er i 2018. Standarden på nye E18 fra Momarken til
Vinterbro blir firefelts motorvei med midtdeler.
Andre viktige utviklingsoppgaver
 Videreføre implementering av samhandlingsreformen, blant annet etalering av
lokalmedisinsk senter
 Oppfølging av boligsosial handlingsplan
 Oppfølging av strategi for bosetting av flyktninger
 Oppfølging av handlingsplan mot vold i nære relasjoner
 Oppfølging av demensplan
 Oppfølging av handlingsplan for barnehage, skole og SFO 2013-2022
 Kontrollsystem for skole og SFO, utarbeiding av system og gjennomføring av pilot
 Videreføre satsingen Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring, blant annet
bedre tilbud til elever fra språklige minoriteter
 Utarbeide veileder om redusert skolefravær og forsvarlig arbeid med stort skolefravær
 Revidert strategi for utvidet barnehagekapasitet, blant annet revisjon av kommunale
vedtekter
 Videreføring av strategi for rekruttering av pedagogisk personell (barnehagelærere) til
barnehagene
 Rullering av handlingsplan for universell utforming
 Rullering av trafikksikkerhetsplan
 Rullering av plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv
 Revisjon av vedlikeholdsplan for kommunale bygg 2012-2015
 Strategi for avhending av kommunale eiendommer
 Igangsetting av strategisk næringsplan
Side 45
4.4 Handlingsplan 2015-2018 for oppfølging av kommuneplanen
Tabellen nedenfor viser alle oppgavene i Ski kommuneplan 2011-2022 og Kommunal
planstrategi 2012-2015 som skal gjennomføres i løpet av kommuneplanperioden, og hvilke
oppgaver som vil bli prioritert i perioden 2015-2018. Den er avgrenset til oppgaver av en viss
størrelse og som derved er sentrale i rådmannens forslag til prioritering av ressursbruk de
neste fire årene.
Kommuneplan 2011-2022 og planstrategi
2012-2015
Overordnede rammer
Videreutvikling av overordnet plansystem
Kommuneplanen skal følges opp gjennom den
årlige rulleringen av økonomiplanen
Befolkningsvekst og boligbygging
Kommuneplanen tar høyde for en
befolkningsvekst på 25 prosent og bygging av
over 5 000 nye boliger i planperioden.
Boligene er fordelt på plansoner (skolekretser)
for å få en grov indikasjon på konsekvenser for
skole, barnehage og andre kommunale
tjenester.
Kommuneplanens satsningsområder
1. Kommuneplanlegging i et regionalt
perspektiv
Ski kommune skal fylle rollen som
regionsenter og kollektivknutepunkt og følge
opp hovedlinjene i regionale strategier for
areal, transport og næringsutvikling, både i
egen planlegging og i samhandling med andre
regionale aktører og nabokommuner.
Handlingsplan 2015-2018
Tidsramme
Videreutvikling av årshjulet for
økonomiplanprosessen
Videreutvikling av indikatorer i
resultater og måloppnåelse
Rapportering om omdisponering
av dyrket og dyrkbar mark inn i
Grønt regnskap
Løpende
Løpende
Årlig i årsmelding
Utarbeiding av langsiktig
kommunalt investeringsprogram
for kommuneplanperioden,
inkludert en mulighetsstudie om
lokalisering og utforming av
fremtidens kommunale bygg
(skoler, barnehager med mer)
2013-2015
Boligbyggingen styres gjennom
rekkefølgebestemmelser om at
teknisk og sosial infrastruktur må
være på plass før boligbygging
kan igangsettes
Løpende
Deltakelse i og påvirkning av
Ferdigstilles 2015
ulike nye regionale
utviklingsprosjekter, blant annet
plansamarbeid om samordnet
areal- og transportutvikling i
Oslo/Akershus
Andre regionale (tidligere
2014-2017
fylkeskommunale) planer av
betydning for Skis utvikling, blant
annet rullering av plan for handel,
service og senterstruktur
Side 46
Sammen med nabokommunene vil Ski utnytte
næringsmessige synergier av Follobanen og
Universitetet på Ås, som styrkes ytterligere i
2018. Det er også et mål å få til mer formalisert
samarbeid med regionale myndigheter og
kompetansemiljøer, spesielt om utvikling av
Ski tettsted.
Ski kommune skal delta i kommunereformen,
og vurdere og avklare om det er aktuelt å slå
seg sammen med nabokommuner.
2. Utbyggingsmønster, arealforvaltning og
tettstedsutvikling
Forsterkning av et knutepunktbasert
utbyggingsmønster, der hovedtyngden av
veksten i innbyggere og arbeidsplasser
kanaliseres til kollektivknutepunktene Ski og
Langhus. Bymessig utvikling av Ski tettsted
har hovedfokus i planen og gis førsteprioritet i
økonomiplanperioden 2013-2016.
Follorådsprosjekter om regionale
utviklingstemaer, blant annet
befolkningsprognoser,
klima/miljø, samferdsel,
næringsutvikling og
samhandlingsreform
2014-2016
Områderegulering Ski sentrum
Områderegulering Ski vest1
Områderegulering Skorhaugåsen
Områderegulering JonsrudåsenBråten-Slora
Områderegulering Langhus
sentrumsområde
Kommunedelplan (KDP) bydel
Ski øst
Arealeffektiv vekst i tettstedene gir grunnlag for Utvikle nye samarbeidsmodeller
for kunnskapsbygging om og
mer miljøvennlige transportløsninger, gode
realisering av ønsket byutvikling
rammer for innbyggernes liv og for fremvekst
av mer kunnskapsbasert næring. Ski by skal
tilføres kvaliteter både i ny og eksisterende
bebyggelse, byrom og grøntarealer,
kulturmiljøer og kulturelle tilbud.
Mål for utvikling av Ski by
Ski skal være en attraktiv og levende by i et
Kultur som ressurs og premiss i
vakkert kulturlandskap.
byutviklingen ivaretas i
områdeplaner Ski/Langhus
Ski skal styrke sin rolle som regionsenter og
Utarbeide forvaltningsplan for
2
kollektivknutepunkt, og være et utstillingsvindu Waldemarhøy-Kapelldammen
for fremtidens utbyggingsmønster,
Klassifisering av kulturminner
næringsstruktur og transportsystem.
(eventuelt som del av
områdereguleringer)
Samarbeid med nabokommuner
om areal- og transportutvikling i
områder som bør utvikles på
tvers av kommunegrensene
Utredning av langsiktige
utbyggingsstrategier for Ski og
Langhus tettsteder
3. Samferdsel
Det skal bygges opp under høyfrekvente
kollektivlinjer, først og fremst jernbanen, men
også buss. Nye samferdselsinvesteringer
rettes inn mot styrking av kollektivtilbudet og
tilrettelegging for gående og syklende.
Næringslivets transporter lokalt må søkes
2014-2017
2013-2015
2013-2015
Etter 2015
Fremdrift ikke avklart
2013-2015
2013-2015
Løpende, spesielt i
arbeidet med
områdereguleringer og
KDP
Se framdrift i
områdeplanene over
Se framdrift i
områdeplanene over
Dialog og avklaring,
blant annet gjennom
det regionale
plansamarbeidet for
areal og transport
Oppstart 2014
Rullering av trafikksikkerhetsplan
Innspill til Akershus
samferdselsplan/Oslopakke 3
E18, ny trasé Vinterbro-Akershus
grense, regulering
Hvert andre år
Løpende, hovedinnspill
hvert fjerde år
2013-2016
Follobanen, byggeperiode
2014-2021
1
I kommuneplanen er planen kalt områderegulering Nordre Finstad
Kulturarven som ressurs i byutviklingen er et utredningstema i planarbeidene for videreutvikling av Ski by. Parallelt med
arbeidet med sentrumsplanen vil det blant annet bli gjennomført en kulturmiljøanalyser.
2
Side 47
minimalisert gjennom riktig lokalisering, og
hovedtyngden av boligveksten må komme nær
høyfrekvente kollektivtilbud, dvs. Ski og
Langhus. Trafikksikkerhet skal vektlegges i
tråd med nasjonal politikk, og parkering,
inkludert innfarts- og sykkelparkering, er et
viktig tema i videre tettstedsutvikling.
4. Boligpolitikk
Kommuneplanen omhandler både den
generelle boligforsyningen og boligtilbud til
innbyggere med særskilte behov. Sentrale mål
er variasjon i boligtyper, størrelse og pris, og
boligområder med kvalitet knyttet til arkitektur,
nærmiljø, universell utforming og miljøriktige
løsninger. Kommunens behov for å styre
boligbyggingen blir ivaretatt ved
rekkefølgebestemmelse om at teknisk og
sosial infrastruktur må være på plass før
boligbygging kan igangsettes. Utbyggingstakt
og -volum kan også styres gjennom salgsog
utbyggingsavtaler.
5. Verdiskaping og arbeidsplasser
Prinsipper for næringslokalisering tydeliggjøres
(rett virksomhet på riktig sted i lys av
transportbehov og arbeidsplass- og/eller
kundeintensitet). Strategier for
næringsutvikling i Ski sentrum fokuseres
spesielt. Store deler av arealene i kort
gangavstand fra Ski stasjon forbeholdes
arbeidsplasser med mange ansatte og/eller
besøkende. Regionalt samarbeid i
næringspolitikken skal vektlegges.
6. Klima, energi og miljø
Kommuneplanen følger opp anbefalingene i
Ski kommunes Klima- og energiplan 20092013 om at kommunens arealplanlegging skal
redusere transportbehovet gjennom et
konsentrert og arealeffektivt
utbyggingsmønster, kombinert med regionale
strategier for næringslokalisering og
samferdsel. Utfordringer knyttet til
naturmangfold og vannkvaliteten i vann og
vassdrag, jf. EUs vanndirektiv og de pågående
samarbeidsprosjektene om Morsa
(Vannsjø/Hobølvassdraget) og PURA
(Bunnefjorden m/Årungen og
Gjersjøvassdraget), står også sentralt.
Ski kollektivknutepunkt,
2014-2020
byggeperiode (hovedarbeider)
Trafikkanalyse Langhus tettsted
2014
Parkering tema i veg- og
2013-2014/2015
gateplan Ski tettsted og
områdeplaner for Ski og Langhus
sentrumsområder
Tilrettelegge for boligvekst i
Løpende
arealplanleggingen i tråd med
vekstvolum og -profil i
kommuneplanen i arealplanleggingen, jf. oversikt over
områdereguleringer og større
planoppgaver i pkt. 2 over
Oppfølging av kommuneplanens Løpende
ulike krav til kvalitet og nyskaping
knyttet til boligutvikling og sikring
av boligtilbud til grupper med
spesielle behov
Revidere og videreutvikle
2013
boligpolitisk handlingsplan
Prinsippene for næringslokalisering følges opp i
arealplanleggingen, jfr. pkt. 2
over
Formalisere samarbeidet med
Follo næringsråd og andre
interessesammenslutninger på
næringsområdet
Være pådriver og deltaker i
regionalt samarbeid om
næringsutvikling
Gjennomføre tiltakene i klima- og
energiplanen 2009-2013
Rullering av klima- og
energiplanen
Etablere og iverksette rutiner for
forvaltning av
naturmangfoldloven med
tilhørende forskrifter
Gjennomføre tiltakene i den
regionale forvaltningsplanen for
vannregion 1 innen 2015
(planperiode 1) og hovedplan for
vann og avløp i Ski
Rullering av tiltaksanalysen og
tiltaksprogram for den regionale
forvaltningsplanen/
vannforskriftens planperiode to
(2016-2021)
Løpende
Igangsatt 2012,
videreutvikles løpende
Løpende
Løpende
Delvis oppstart 2014 i
form av
kvalitetsprogram for
sentrumsutviklingen.
Videreutvikles 2015
Oppstart 2015
2012-2015
2014
Side 48
7. Folkehelse, universell utforming og
samfunnssikkerhet
Skal legges til grunn for planens øvrige
satsningsområder. Planens mål og strategier
for tettstedsutvikling og transport har stort
fokus på attraktive og trygge forhold for
fotgjengere og syklister. De positive
folkehelseeffektene av dette fremheves.
Oppfølging av vedtatt revidert
tiltaksplan 2014-2017 for
vannforsyning, avløp og
vannmiljø
Gjennomføring 20142017
- Opprettholde godkjenningen
som Trygt lokalsamfunn
Videreutvikle folkehelsestatistikk
Løpende
Utarbeide prinsipper og
handlingsplan for oppfølging av
universell utforming i planer etter
PBL
Rullering av plan for idrett, fysisk
aktivitet og friluftsliv
Risiko og sårbarhetsanalyser
Oppdatere beredskapsplaner og
gjennomføre årlige øvelser
Løpende, i årlig
økonomiplanprosess
2013-2014
Årlig rullering hvert
fjerde år
Gjennomføres ved alle
arealplaner
Løpende
4.5 Overordnede planer og temaplaner for tjenesteutvikling
Overordnede planer/temaplaner
Ansvarlig
Antatt sluttbehandling
Sykkelveiplan/sykkelstrategi
Plan, byggesak og geodata
2015-2016
Handlingsplan HMS
HR
Rulleres årlig
Kompetanseplan
HR
Rulleres årlig
Skolekapasitet i Ski tettsted
Pedagogisk virksomhet
Vår 2016
Barnehagekapasitet i Ski kommune
Vår 2016
Handlingsplan for barnehage, skole og SFO
Pedagogisk virksomhet,
grunnskoler og kommunale
barnehager
Rulleres årlig
Rulleres årlig
Tilstandsrapport for skole, SFO og barnehage
Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og
friluftsliv
Kommunedelplan for kulturminner
Kultur
Rulleres årlig
Kultur
2015
Tiltaksplanen VA
Kommunalteknikk
2015
Vedlikeholdsplan formålsbygg
Eiendom
2015-2018
Boligsosial handlingsplan
Eiendom
2017
Side 49
«Sol og skygge i hagen på Missum søndre». Foto: Hans Vestre
5 Økonomisk utvikling og viktige
forutsetninger i perioden
Kommunen skal sikre at innbyggerne får tilgang til de tjenestene de har rett på, at tjenestene
har god kvalitet og blir levert til riktig tid. En sunn og sterk kommuneøkonomi er en
forutsetning for at dette skal oppnås. Kapittelet presenterer den økonomiske utviklingen for
Ski kommune og viktige forutsetninger som spiller inn i budsjett- og handlingsplanperioden.
5.1 Utvikling
De økonomiske utsiktene i handlingsplanperioden viser at kommunen står overfor krevende
utfordringer med å tilpasse utgiftene til de inntektsrammer som ligger til grunn for
planperioden. Det er viktig å tilpasse aktiviteten i både drift og investeringer slik at en
tilfredsstillende økonomisk utvikling oppnås.
Kommunen har i 2014 opplevd en kraftig svikt i frie inntekter. Svikten knytter seg spesielt til
skatteinntektene. Dette er en trend som gjelder hele landet. Skatteinntektene for hele landet
ligger an til å bli langt lavere enn hva regjeringen anslo før sommeren. I revidert
nasjonalbudsjett i mai anslo regjeringen at skatteinntektene ville bli på 158,1 mrd. kroner
samlet for kommuner og fylkeskommuner, ned fra det budsjetterte nivået på 159,3 mrd.
kroner. Med den veksten som har vært så langt i år, ligger inntektene i stedet an til å bli på
156,8 mrd. kroner.
Side 50
For at landets kommuner skal unngå skattesvikt målt mot de opprinnelige budsjettene, må
veksten resten av året være på nærmere sju prosent. Det er omtrent fire ganger mer enn hva
økningen har vært de fire siste månedene.
9%
8%
7%
6%
5%
4%
3%
2%
1%
0%
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2012
2013
2014
Figur 10: Vekst i skatteinngangen for Ski kommune fra forrige år, til og med september for
20141
Det er fortsatt knyttet store utfordringer til å dekke det økende behovet for tjenester til alle
deler av innbyggerne i Ski kommune. Kommunens lånegjeld med økte renter og avdrag blir
høyere for hvert år, og det blir også driftsutgiftene. Samlet har dette gitt kommunen stadig
større utfordringer ved saldering av de årlige budsjettene. Det har av den grunn i flere år
vært nødvendig å gjennomføre betydelige innsparings- og effektiviseringstiltak for å
balansere kommunens inntekter og utgifter. Kommunen må benytte ressursene mest mulig
effektivt og ta i bruk nye løsninger for å oppnå effektivisering og andre samfunnsmessige
gevinster. Tjenesteproduksjonen må kontinuerlig tilpasses endrede rammebetingelser, og
kommunen må jobbe målrettet med tjenesteutvikling og effektivisering.
I slike tider er det samtidig viktig å sikre disposisjonsfond som en økonomisk sikkerhet mot
uforutsette utgiftsøkninger og sviktende inntekter.
5.1.1
Netto resultatgrad
Netto resultatgrad, eller netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene2, gjenspeiler den
andel av løpende driftsinntekter som kommunen sitter igjen med når alle løpende utgifter er
betalt. For å sikre kommunen en sunn økonomistyring på sikt anbefaler fylkesmannen at
netto resultatgrad ligger over tre prosent. Med et positivt driftsresultat over tid vil kommunen
1
Inntektssystemet gjennomgikk en endring i 2011. Tallet for 2011 er derfor ikke tatt med da dette ikke er sammenlignbart med
de andre årene (nedgang på seks prosent).
2
Skatt, tilskudd (inkludert rammetilskudd), refusjoner og brukerbetalinger.
Side 51
bedre kunne takle svingninger i utgiftsnivået, samt ha mulighet til å finansiere en viss grad av
investeringene uten låneopptak. For at Ski kommune skal ha en sunn og bærekraftig
økonomi, tilsvarer dette et beløp per i dag i størrelsesorden 57 mill. kroner eller mer, som bør
avsettes til fond eller overføres til finansiering av investeringsregnskapet.
Kommunens tjenestetilbud innenfor eldreomsorg, tjenester til innbyggere med spesielle
behov, samt skoler og barnehager, har hatt stor vekst. Rådmannen finner ikke rom i forslag
til budsjett og handlingsplan 2015-2018 for å legge frem minimum tre prosent netto
resultatgrad for hele perioden slik som fylkesmannen anbefaler1. Rådmannen har
kontinuerlig fokus på organisering av driften slik at resultatgraden kan styrkes. Det er fokus
på økonomistyringen i virksomhetene og de følges tett opp. I perioder med høyt
investeringsnivå, som igjen gir rask økning i rente- og avdragsbelastningen på
driftsinntektene, vil det være særlig krevende å budsjettere med ønsket resultatgrad.
Ski kommune avsluttet 2013 med en netto resultatgrad på 4,3 prosent. KOSTRA-tall viser at
netto resultatgrad i 2013 for sammenligningskommunene i kommunegruppe 132 endte på
2,7 prosent. Øvre kvartil3 for netto resultatgrad lå på 4,2 prosent i 2013.
7,3
6,3
5,3
4,3
Prosent
3,3
2,3
1,3
0,3
-0,7
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
B2014
-1,7
-2,7
Ski
Kommunegruppe 13
Øvre kvartil
Figur 11: Utviklingen i netto resultatgrad for de siste ti regnskapsårene, samt budsjettert
anslag for 2014
1
Premieavvik og merverdiavgiftskompensasjon investeringer påvirker resultatgraden. Dette er forhold som bør hensyntas ved
vurdering av om netto driftsresultat er tilfredsstillende eller ikke.
2
Kommunegruppe 13 består av 45 kommuner med over 20 000 innbyggere utenom de fire store byene. Kommunene er
gruppert i tre ulike dimensjoner; folkemengde, bundne kostnader per innbygger og frie disponerte inntekter per innbygger.
3
Øvre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en høyere verdi for indikatoren (grensen
mellom laveste og nest laveste fjerdedel i landet).
Side 52
5.1.2
Netto lånegjeld per innbygger
Ski kommunes investeringsnivå har gjennom flere år vært stigende. De siste årene er flere
nye barnehager, en skole og et sykehjem ferdigstilt. I tillegg er det foretatt større og mindre
oppgraderinger på områder som omsorg, diverse kommunale bygg og IKT.
Til tross for dette står kommunen fortsatt overfor et stort investeringsbehov i årene som
kommer, herunder både kapasitetsutvidelser på skoler og barnehager. Forslag til rammer for
perioden 2015-2018 innebærer i tillegg blant annet bygging av fortau og gangveier samt
rehabilitering av kommunale veier, ferdigstillelse av Follo omsorgsboliger, Kirkeveien 3rådhuskvartalet og bygging av ambulansestasjon ved Ski sykehus.
Stadig økt investeringsnivå i kommunen øker også kommunens totale lånegjeld, og dermed
også Ski kommunes netto lånegjeld per innbygger. Antall innbyggere er den viktigste
driveren for kommunens inntekter og utgifter. Økt lånegjeld per innbygger, utover prisvekst,
er derfor en viktig indikator for å illustrere investeringenes belastning på kommunens
økonomiske handlingsfrihet.
Kommunens investeringer finansieres i stor grad ved lånopptak. Figur 12 viser utviklingen i
lånegjeld fordelt per innbygger i regnskapsårene 2004-2013, samt anslag for årene i
budsjettperioden. De totale investeringene delfinansieres også ved for eksempel salg av
anleggsmidler/eiendommer og diverse tilskudd, noe som reduserer lånebehovet.
100 000
90 000
80 000
70 000
Kroner
60 000
50 000
40 000
30 000
20 000
10 000
0
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013 B2014 B2015 B2016 B2017 B2018
Lån tatt opp før årsskiftet
Nye lånopptak ekskl. selvfin.
Kommunegruppe 13
Nedre kvartil
Nye låneopptak kun selvfin.
Figur 12: Utvikling i netto lånegjeld per innbygger
Side 53
Budsjettperioden 2015-2018 illustrerer hvordan kommunens gjeld per 31. desember 2014 blir
nedbetalt, samtidig som netto gjeld per innbygger fortsetter å øke frem til 2018. En stor del
av lånopptaket er innenfor de selvfinansierende tjenestene. Gjeld per innbygger øker, men
diagrammet viser også at eksklusiv selvfinansierende tjenester blir gjeld per innbygger
liggende relativt flatt utover i perioden.
Andelen nye selvfinansierende lånopptak er beregnet på bakgrunn av budsjetterte
investeringer innenfor selvkostområdene, herunder vann og avløp1 (VA-området).
Selvfinansierende lånopptak finansieres av brukerbetalinger.
Av tidligere lånopptak utgjør selvkostområdet om lag 16 prosent av total gjeld, det vil si
385 mill. kroner, basert på estimert bokført restverdi på anleggsmidler innenfor
selvkostområdet.
KOSTRA-tall2 viser at Ski kommune hadde en netto lånegjeld per innbygger på kr 67 234
ved utgangen av 2013. Det er en relativt stor økning på i overkant av kr 10 000 per innbygger
fra året før. Diagrammet viser at netto lånegjeld per innbygger i Ski kommune har ligget
omtrent på samme nivå som kommunegruppe 13 i den viste perioden frem til og med 2013,
samt med samme stigende trend som for nedre kvartil. I sammenligningen benyttes
konserntall som gir god sammenlignbarhet ved at all gjeld kommunene svarer for inkluderes,
såfremt korrekte tall er innrapportert.
5.1.3
Renter og avdrag i prosent av driftsinntektene
Nøkkeltallet viser hvor stor andel av driftsinntektene som er bundet opp i tilbakebetaling av
lån. Rente- og avdragsbelastningen vil avhenge av valgt finansieringsstrategi, for eksempel
andel fremmedkapital, nedbetalingstid med mer.
Ski kommune har hatt en økning i rente- og avdragsutgiftene de siste ti årene, med unntak
av 2011 og 2012. Nedgangen i 2011 kan forklares med salg av anleggsmidler/eiendommer
året før, som bidro til å finansiere investeringer slik at låneopptaket ble lavere. I tillegg var det
svært gunstig renteutvikling i denne perioden.
Kommunens budsjetterte investeringsnivå er fortsatt høyt, og dette vil vedvare utover i
planperioden. Dette medfører at rente- og avdragsbelastningen fortsatt vil øke i årene som
kommer. Rentebelastningen henger tett sammen med utviklingen i rentemarkedene, og selv
om rentemarkedet nå ligger lavt, antas det på sikt å bli en økning i markedsrenten (Norges
bank sin styringsrente). Se mer om renteutviklingen under kapittel 5.3 Rentemarkedene.
1
Kommunal- og moderniseringsdepartementets veileder beskriver hvordan investeringer på selvkostområdene tas inn i
gebyrgrunnlaget på området og derved bidrar med inntekter som kalkulatorisk dekker kommunenes rente- og
avdragskostnader.
2
Indikatoren viser netto lånegjeld i kroner per innbygger, og er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser)
fratrukket totale utlån (startlån) og ubrukte lånemidler.
Side 54
Figur 13 viser utviklingen i renter og avdrag i prosent av driftsinntektene for de siste ti
regnskapsårene, og budsjettert anslag for 2014, samt prognosetall for planperioden 20152018.
14,0
12,0
Prosent
10,0
8,0
6,0
4,0
2,0
0,0
2004
2005
2006
2007
2008
2009
Ski kommune
2010
2011
2012
2013 B2014 B2015 B2016 B2017 B2018
Øvre kvartil
Kommunegruppe 13
Figur 13: Utvikling av renter og avdrag i prosent av driftsinntektene
KOSTRA-tall viser at Ski kommune lå relativt nær kommuner i kommunegruppe 13 i årene
2004 til og med 2008 under finanskrisen. I 2009 gikk rentenivået ned og finanskostnadene
for sammenligningskommunene sank betydelig. Ved å sammenligne Ski kommune med
landets øvre kvartil viser diagrammet at de 25 prosent beste kommunene har en lavere andel
renter og avdrag av driftsinntektene gjennom hele perioden. I 2013 følger
sammenligningskommunene Ski kommune noe oppover igjen, mens øvre kvartil fortsetter på
samme nivå som tidligere.
5.2 Forslag til statsbudsjett
Regjeringen legger i sitt forslag til statsbudsjett opp til en realvekst i kommunesektorens
samlede inntekter i 2015 på 6,2 mrd. kroner. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i
Revidert nasjonalbudsjett 2014. Dette er betydelig høyere enn det som ble varslet i
Kommuneproposisjonen 2015, der det ble varslet en vekst på mellom 4,5 til 5 mrd. kroner.
Av den samlede inntektsveksten er 4,4 mrd. kroner frie inntekter. Disse er foreslått fordelt
med 3,9 mrd. kroner til kommunene og 0,5 mrd. kroner til fylkeskommunene. Veksten i frie
inntekter må ses i sammenheng med befolkningsveksten, pensjonskostnader og nye
oppgaver. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU)
beregnet til Kommuneproposisjonen 2015 at kommunesektoren ville få merutgifter i 2015 på
om lag 3,1 mrd. kroner som følge av den demografiske utviklingen. Etter SSBs siste
Side 55
befolkningsframskrivinger, har departementet anslått merutgiften til 2,5 mrd. kroner. Av dette
anslås 2,1 mrd. kroner å belaste de frie inntektene.
I Kommuneproposisjonen 2015 ble det anslått at kommunesektorens pensjonskostnader vil
øke med om lag 0,5 mrd. kroner utover det som kompenseres gjennom deflatoren. Anslaget
er uendret og må dekkes av de frie inntektene.
Demografi- og pensjonskostnader utgjør 2,6 mrd. kroner. Dette er bunnplanken som
kommunesektoren må ha for å videreføre tjenestetilbudet med dagens standarder og
dekningsgrader.
I forslag til statsbudsjett legges det til grunn en pris- og lønnsvekst (deflator) for 2015 på tre
prosent. I dette ligger det en anslått lønnsvekst på 3,3 prosent1. Kommunesektoren
kompenseres for anslått pris- og lønnsvekst innenfor de foreslåtte inntektsrammene for 2015.
Demografi-, rente- og pensjonskostnader som øker mer enn lønnsveksten dekkes ikke av
deflatoren.
Midlene er i all hovedsak innlemmet i kommunenes frie inntekter gjennom
innbyggertilskuddet. Midlene fordeles deretter til kommunene som en del av
rammetilskuddet, etter å ha blitt korrigert for de enkelte kommunenes utgiftsbehov.
Den kommunale skattøren for personlige skattytere foreslås redusert med
0,15 prosentpoeng til 11,25 prosent i 2015.
Særlige satsninger i forslag til statsbudsjett som påvirker kommunenes rammer i 2015
Pleie og omsorg
Ressurskrevende tjenester har hatt en sterk utgiftsvekst. På bakgrunn av dette foreslår
regjeringen en forsiktig innstramming i ordningen. Dette gjøres ved å øke innslagspunktet
med kr 37 000 utover prisjustering, til 1,08 mill. kroner. Dette innebærer at statens utgifter
isolert sett reduseres med 220 mill. kroner. Kompensasjonsgraden holdes uendret på 80
prosent. Den underliggende veksten i ordningen antas fortsatt å være sterk. Bevilgningen til
ordningen øker med 975 mill. kroner fra 2014 (saldert budsjett) til 2015.
Regjeringen vil gi en tilsagnsramme på om lag 4 mrd. kroner til 2 500 heldøgns
omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsbolig i 2015. Både den gjennomsnittlige statlige
tilskuddsandelen per enhet og den maksimale godkjente anleggskostnaden har økt.
Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten (KMF) avvikles i 2015. Tilbakeføring
av midlene baseres på beste anslag på kommunenes faktiske utgifter til kommunal
medfinansiering i 2015. Dette anslaget er satt til 5,67 mrd. kroner og er trukket ut av
rammetilskuddet.
Stortinget har vedtatt lovendringer som gir rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for
personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse etter helse- og
1
I vektet lønns- og prisvekst for kommunesektoren (deflator) teller lønn i underkant av 2/3.
Side 56
omsorgsloven. Retten omfatter også avlastningstiltak etter samme lov for personer med
foreldreansvar for hjemmeboende under 18 år med nedsatt funksjonsevne. Det er foreslått
bevilget 300 mill. kroner til dette tiltaket.
Helse
Regjeringen vil fortsette å styrke helsestasjonsog skolehelsetjenesten, samt
jordmortjenesten. 200 mill. kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter er begrunnet
med styrking av disse tjenestene. Midlene kommer i tillegg til de 180 mill. kronene som ble
bevilget i 2014.
200 mill. kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter er begrunnet med en satsning
på kommunale tjenester til personer med rus- og/eller psykiske lidelser.
Bevilgningen til dagaktivitetstilbud til personer med demens foreslås økt med 130 mill.
kroner. Dette legger til rette for 1 070 nye dagaktivitetsplasser for hjemmeboende personer
med demens i 2015.
Barnehage
Regjeringen vil arbeide for større fleksibilitet i barnehageopptaket. 100 mill. kroner av
veksten i frie inntekter er begrunnet med dette. Satsningen legger til rette for redusert
ventetid for en barnehageplass, særlig for familier med barn født 1. september eller senere.
Høy kvalitet i barnehagetilbudet er viktig for regjeringen, og kompetansen til personalet er
avgjørende for kvaliteten. Regjeringen vil derfor styrke satsningen på kompetanseheving for
barnehageansatte i 2015, og foreslår å øke bevilgningene til dette formålet med om lag
60 mill. kroner. Dette er midler som kommunene kan søke om å få.
Regjeringen vil innføre en bedre sosial profil på foreldrebetalingen i barnehagen.
Det foreslås et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling som sikrer at betalingen for
en heltidsplass maksimalt skal utgjøre sju prosent av en families samlede person- og
kapitalinntekt. Det tas sikte på at endringen kan tre i kraft 1. august 2015. Som
kompensasjon for dette økes rammetilskuddet til kommunene med 111,6 mill. kroner.
Regjeringen legger til grunn at midlene kommer i tillegg til de ressursene som kommunene
allerede bruker på moderasjons- og fritaksordninger.
Maksimal foreldrebetaling i barnehagen er foreslått økt med kr 100 reelt per måned, til
kr 2 580 fra 1. januar 2015. Som følge av dette reduseres rammetilskuddet til kommunene
med 312 mill. kroner.
Skole
Nøkkelen til å løfte kunnskapsnivået til elevene i norsk skole er å satse på kompetansen til
lærerne. Regjeringen gjennomfører derfor et lærerløft og foreslår å styrke satsningen på
videreutdanning for lærere innenfor strategien Kompetanse for kvalitet med ytterligere
144 mill. kroner. Styrkingen innebærer en økning på 1 500 nye studieplasser til
videreutdanning. Kommunen kan søke om å få disse midlene.
Side 57
Regjeringen foreslår å fase inn ytterligere tre mrd. kroner i rentekompensasjonsordningen for
skole- og svømmeanlegg. Ordningen er søknadsbasert.
5.3 Rentemarkedene
For inneværende budsjettperiode 2014-2017 ble det lagt til grunn at renten ville stige i løpet
av økonomiplanperioden. Utviklingen i rentemarkedet siden den gang gjør at det er realistisk
å budsjettere med samme profil også for perioden 2015-2018, det vil si med noe økning først
senere i perioden. Dette gjelder både innskuddsrenten og lånerenten. Rådmannens
forutsetninger for kommunens rentenivå omtales ytterligere under kapittel 5.4.2
Hovedoversikt drift.
Norges Bank sin viktigste oppgave er å legge til rette for økonomisk vekst og et stabilt
prisnivå. Styringsrenten er et redskap i denne prosessen. På rentemøtet 18. september 2014
ble det nok en gang vedtatt å holde styringsrenten uendret på 1,5 prosent. Hovedstyret
vedtok at styringsrenten bør ligge i intervallet en til to prosent i perioden frem til neste rapport
som legges frem 11. desember 2014, med mindre norsk økonomi blir utsatt for store
forstyrrelser. Det har tidligere vært prognostisert at styringsrenten ville holde seg på dagens
nivå frem mot sommeren 2015, men nå ligger det an til at renten forblir uendret ut året 2015.
Lav styringsrente fører til at mengden med penger i markedet øker ettersom både bedrifter
og personer låner mer. Dette kan være et virkemiddel for å redusere arbeidsledigheten. For
mye penger på markedet kan imidlertid føre til prisvekst eller inflasjon. For å unngå for høy
prisvekst kan sentralbanken fastsette en høyere styringsrente, noe som kan føre til at folk
sparer mer og at aktiviteten i økonomien holdes på et lavere nivå.
Sentralbanksjefen mener at utsiktene for inflasjon og produksjon er lite endret siden i juni.
Med forventninger om en lav styringsrente helt frem til 2016 vil konkurransepresset på
bankene bli større. Den moderate økonomiske oppgangen fortsetter hos Norges
handelspartnere, men vekstutsiktene er noe svakere enn tidligere antatt. Den forventede
renteoppgangen ute er også skjøvet ytterligere ut i tid, heter det i pressemeldingen fra
Norges Bank. Den europeiske sentralbanken (ESB) satte nettopp ned sin styringsrente fra
0,15 prosent til 0,05 prosent. Ute i verden tar sentralbankene alle virkemidler i bruk for
ytterligere å senke markedsrentene. Styringsrentene er satt ned i euroområdet og i Sverige.
Norges Bank skriver i sin pengepolitiske rapport at styringsrenten gjennom neste år skulle
vært nærmere 0,5 prosentpoeng lavere dersom sentralbanken hadde som eneste mål å
stabilisere inflasjon, produksjon og sysselsetting rundt sine respektive mål. Det ville altså gitt
en styringsrente ned mot én prosent. Norges Bank legger imidlertid stor vekt på å dempe
faren for det den beskriver som finansiell ustabilitet. Derfor justeres styringsrenten opp, og
hensynet til robusthet bidrar til å trekke rentebanen opp. En robust pengepolitikk søker å ta
hensyn til at økonomiens virkemåte er fullt ut kjent. En reduksjon i styringsrenten nå kan øke
faren for at gjeld og boligpriser skyter fart og at finansielle ubalanser bygger seg videre opp.
Men samtidig sies det at den svake utviklingen internasjonalt, og da særlig i eurosonen,
Side 58
trekker den såkalte rentebanen, som forteller om hvordan sentralbanken ser for seg
renteutviklingen fremover, ned.
5.4 Budsjett og økonomiplan 2015-2018
Budsjettforslaget består av fire spesifikasjoner:

Hovedoversikt drift viser kommunens finansiering av løpende utgifter og inntekter, og
utleder rammen som fordeles til drift i tjenesteproduksjonen

Sum fordelt til drift vises i egen spesifikasjon på virksomhetsnivå

Hovedoversikt investering viser kommunens investeringer og finansieringen av disse

Detaljoversikt investeringer
Kommuneloven gir rammer for skillet mellom drift og investering og for overføring/bruk av
finansieringskilder i hver av de respektive delene.
5.4.1
Driftsbudsjettet
Hovedoversikten viser en saldert økonomiplanperiode 2015-2018. Oversikten og
budsjettpostene for øvrig kommenteres fortløpende etter hovedoversikten.
5.4.2
Hovedoversikt drift
Hovedoversikten fremstilles i tabellen på neste side.
Side 59
(i 1 000 kr)
R 2013
B 2014
B 2015
B 2016
B 2017
B 2018
1 Skatt på inntekt og formue
-770 010
-790 696
-782 621
-792 621
-802 621
-812 621
2 Ordinært rammetilskudd
-560 360
-610 231
-648 379
-648 379
-648 379
-648 379
3 Skatt på eiendom
-
-
-
-
-
-
4 Andre direkte eller indirekte skatter
-
-
-
-
-
-
-7 307
-11 300
-10 800
-10 800
-10 800
-10 800
-1 337 677
-1 412 227
-1 441 800
-1 451 800
-1 461 800
-1 471 800
5 Andre generelle statstilskudd
6 Sum frie disponible inntekter
7 Renteinntekter og utbytte
-22 098
-20 230
-22 610
-25 110
-26 760
-28 350
8 Renteutgifter og låneomkostninger
56 337
60 281
76 405
93 911
103 410
112 130
9 Avdrag på lån
54 781
61 580
75 000
86 380
92 210
99 390
10 Netto finansinntekter/-utgifter
89 021
101 631
128 795
155 181
168 860
183 170
11 Dekning tidligere års merforbruk
-
-
-
-
-
-
66 855
11 622
-
-
13 297
29 392
125
-
-
-
-
-
-56 860
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-245
-
-7 200
-
-
-
9 875
11 622
-7 200
-
13 297
29 392
12 Til ubundne avsetninger
13 Til bundne avsetninger
14 Bruk av tidligere års mindreforbruk
15 Bruk av ubundne avsetninger
16 Bruk av bundne avsetninger
17 Netto avsetninger
18 Overført til investeringsbudsjettet
19 Til fordeling drift
20 Sum fordelt til drift
39 102
-
-
-
-
-
-1 199 677
-1 298 974
-1 320 205
-1 296 619
-1 279 643
-1 259 238
1 178 587
1 298 974
1 320 205
1 296 619
1 279 643
1 259 238
-21 090
-
-
-
-
-
21 Merforbruk/mindreforbruk
Det er fortsatt nødvendig å effektivisere driften i de kommende årene. De siste års høye
investeringsnivå, som vil fortsette, gjør at rente- og avdragsutgiftene øker kraftig i perioden.
Sammen med blant annet skjerping av betingelsene for pensjonsutgifter gjør det at
budsjettert netto driftsresultat ligger an til å bli om lag 1,5 prosent i perioden.
Kommunen har imidlertid gode reserver, som er styrket med over 140 mill. kroner de siste
par årene. Til sammen har kommunen over 300 mill. kroner i ubundne reserver.
Budsjettforslaget forutsetter at det dekkes inn 30 mill. kroner i 2016, og deretter ytterligere
15 mill. kroner i både 2017 og 2018, for at kommunen skal være i stand til igjen å styrke
reservene, eller egenfinansiering av investeringene, ved utgangen av perioden.
Frie inntekter
Frie inntekter er avgjørende for økonomisk handlefrihet og utvikling av tjenestetilbudet i
kommunen. Kommunens frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie
inntektene disponeres fritt av kommunen, i motsetning til øremerkede midler som går til
bestemte formål. Frie inntekter fordeles til kommunene gjennom inntektssystemet.
Inntektssystemet for kommunene inneholder en mekanisme for utjevning av skatteinntekter.
Det betyr at endringer i skatteinntekter, både nasjonalt og lokalt, vil påvirke rammetilskuddet.
De forutsetningene som legges til grunn ved beregning av frie inntekter for 2015 og videre i
Side 60
planperioden, er basert på forslag til statsbudsjett for 2015 og forventninger om den videre
økonomiske utviklingen i Ski kommune.
Nasjonale forutsetninger
Regjeringen legger opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2015 på
6,2 mrd. kroner, tilsvarende 1,5 prosent. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2014 i
Revidert nasjonalbudsjett 2014. Regjeringens budsjettopplegg legger til rette for fortsatt
vekst i tjenestetilbudet i kommunesektoren. Av den samlede inntektsveksten er 4,4 mrd.
kroner frie inntekter. Det tilsvarer en realvekst i frie inntekter på 1,4 prosent.
Veksten i frie inntekter i 2015 må blant annet ses i sammenheng med kommunesektorens
anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen. Det anslås at 2,1 mrd. kroner vil belaste
de frie inntektene. De anslåtte merutgiftene er et uttrykk for hva det vil koste
kommunesektoren å opprettholde tjenestetilbudet i blant annet skoler, barnehager og
omsorgstjenesten med uendret standard og produktivitet i tjenesteytingen.
I tillegg til realveksten legger regjeringen til rette for en særskilt styrking av flere kommunale
tjenesteområder. Dette er beskrevet nærmere i kapittel 5.2 Forslag til statsbudsjett.
Lokale forutsetninger
Rådmannen benytter Kommunenes sentralforbunds (KS) prognosemodell i beregningen av
skatt og rammetilskudd. I denne modellen er endringene i inntektssystemet og forslag til
statsbudsjett innarbeidet. Gjennom inntektsutjevningen i inntektssystemet foretas det en
delvis utjevning av forskjeller i skatteinntekter mellom skattesvake og skattesterke
kommuner. Kommuner som har skatteinntekter under 90 prosent av landsgjennomsnittet
mottar en tilleggskompensasjon på 35 prosent av differansen mellom egen skatteinntekt og
90 prosent av landsgjennomsnittet gjennom inntektsutjevningen. Samtidig får kommuner
som har skatteinngang over landsgjennomsnittet et trekk på 60 prosent av differansen
mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet.
Sentralt i vurderingen av utvikling i frie inntekter er forholdet mellom utviklingen i Ski
kommune og det nasjonale gjennomsnittet, både med hensyn til befolkningsutvikling og
skattevekst. Rådmannens forslag til budsjett og handlingsplan for 2015-2018 bygger på
kommunens egen prognose for lokalt skatteanslag. Denne er for perioden lik KS sitt anslag i
prognosemodellen.
Kommunenes andel av skatt på inntekt og formue samt rammetilskudd fra staten, er de
viktigste frie inntektene. Det budsjetteres med en vekst i frie inntekter på knapt 30 mill. kroner
i forhold til budsjett 2014. Premissene for disse bygger på regjeringens forslag til
statsbudsjett.
Rådmannen legger til grunn at Ski kommunes skattevekst i 2015 blir 4,6 prosent fra
prognose for 2014. Det tilsvarer en skatteinntekt per innbygger i prosent av
landsgjennomsnittet på 104,6 prosent. Dette er på nivå med forutsetningen for 2014budsjettet og også siste tilgjengelige nasjonale data for 2014.
Side 61
Rådmannen vil prinsipielt være tilbakeholden med å tilråde forskuttering av frie inntekter
fremover i økonomiplanperioden. Dette har sammenheng med at virksomhetenes utgiftsside
i begrenset grad tar høyde for økte kostnader ved befolkningsvekst utover 2015. Rådmannen
har imidlertid lagt et påslag for økt skatteinngang på ti mill. kroner årlig i perioden 2015-2018.
Det kompenserer delvis fra budsjetterte rente- og avdragsvekst som kommer fra kommunens
investeringer.
Posten for andre generelle statstilskudd er knyttet til ordningen for rente- og
avdragskompensasjon for tidligere investeringer ved Reform 94, sykehjem og
omsorgsboliger, skoleanlegg og kirkebygg.
(i 1000 kr)
Skatt og rammetilskudd
Andre generelle statstilskudd
B 2014
B 2015
B 2016
B 2017
B 2018
-1 400 927
-1 431 000
-1 441 000
-1 451 000
-1 461 000
-11 800
-11 300
-10 800
-10 800
-10 800
Renteinntekter og utbytte
Budsjetterte renteinntekter er basert på estimert gjennomsnittslikviditet og estimerte
innskuddsrenter. Deretter legges det til renteinntektene for startlån. For avkastning på
innskudd og plasseringer (driftslikviditet og overskuddslikviditet) har rådmannen lagt til grunn
følgende rentesatser:
2015:
2016-2018:
nominell rente 2,75 prosent
I forhold til Budsjett og handlingsplan 2014-2017 er innskuddsrenten nedjustert med et halvt
prosentpoeng for budsjett 2015, og et kvart prosentpoeng for resten av perioden 2015-2018.
Innskuddsrenten svarer bedre til dagens markedsrente, som prognostiseres med en liten
økning fra år 2016.
Det legges til grunn en gjennomsnittslikviditet på 300 mill. kroner.
Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter
Renter på alle kommunens lån
Renteutgifter påløper på alle kommunens løpende lån1, samt anslag på renteutgifter på
prognostiserte ennå ikke opptatte lån i desember 2014. I tillegg kommer renter på estimerte
låneopptak i resten av økonomiplanperioden 2015-2018. Estimatet baserer seg på forslag til
investeringsbudsjett. Derfor vil eventuell forsinket eller forsert fremdrift i investeringene gi
grunnlag for og henholdsvis redusere/øke anslaget på renteutgifter påfølgende år i perioden.
1
Inklusiv startlån og boligforvaltningens lån.
Side 62
(i 1 000 kr)
Renteinntekter
Renteutgifter
B 2014
B 2015
B 2016
B 2017
B 2018
-20 230
-21 610
-24 110
-25 760
-27 350
60 280
76 405
93 911
103 410
112 130
For inneværende budsjettperiode 2014-2017 ble det lagt til grunn at renten ville stige et kvart
prosentpoeng i løpet av økonomiplanperioden fra 2,75 til 3,0 prosent. Den budsjetterte
innlånsrenten videreføres til 2015, for deretter å bli oppjustert et kvart prosentpoeng fra 2016.
Rentemarkedet i kommune-Norge har vært stabilt de siste årene, noe som gjør at det er
realistisk å budsjettere med samme innlånsrente for 2015 som for 2014. Norges Bank har
imidlertid varslet en svak økning i styringsrenten fra 2016, og på bakgrunn av dette har
rådmannen valgt å legge til grunn følgende rentesatser for den delen av låneporteføljen som
har flytende rente:
2015:
2016-2018:
Det er knyttet stor usikkerhet til renteutviklingen for kommunens lån. Per andre tertial 2014
hadde kommunen en samlet lånegjeld på om lag 2,4 mrd. kroner inkludert startlån,
boligforvaltningen og lån på selvfinansierende områder. Det antas at rundt halvparten av den
langsiktige lånegjelden er tatt opp på flytende rente, inkludert eventuelle nye lån som tas opp
i desember 2014. Forutsatt at innlånsrenten øker med ett prosentpoeng, vil det gi økte
renteutgifter på 11,2 mill. kroner (helårseffekt).
Renter på startlån
Kommunens innlånsportefølje på startlån fra Husbanken ligger på 381,5 mill. kroner per
andre tertial 2014, fordelt på åtte lån. I tillegg kommer låneopptak i 2014 på 20 mill. kroner.
Det var for 2014 budsjettert med 70 mill. kroner, og per andre tertial hadde kommunen fått
tilsagn om og mottatt 20 mill. kroner. På grunn av de ubrukte lånemidlene fra 2013, som for
startlån beløp seg til om lag 56,3 mill. kroner, ønsker ikke kommunen å søke om flere
utbetalinger fra Husbanken i 2014.
Kommunen tilbyr sine kunder den samme rentesats på sine utlån som kommunen selv har i
Husbanken, med et tillegg på 0,25 prosentpoeng. Merinntekten, stipulert til en mill. kroner,
finansierer blant annet kommunens administrasjonskostnader i forbindelse med forvaltning
av ordningen.
(i 1 000 kr)
Renteinntekter
Renteutgifter
B 2014
B 2015
B 2016
B 2017
B 2018
-10 480
-12 610
-14 360
-16 010
-17 600
9 480
11 610
13 360
15 010
16 600
Beregningene for renteutgifter bygger på Husbankens beregninger, med tilhørende
fast/flytende rente i hele planperioden. I tillegg er det for estimerte nye lån i perioden tatt
utgangspunkt i en rente på 3,0 prosent som lagt til grunn i forslag til budsjett og
handlingsplan 2015-2018.
Side 63
Avdrag på lån
Avdragsutgiftene gjelder kommunens løpende lån, prognostiserte låneopptak i 2014 og
budsjetterte låneopptak i resten av økonomiplanperioden. Avdrag på startlån belastes
investeringsbudsjettet og inngår ikke her. Kommunens lån avdras over 30 år og avdrag
beregnes på grunnlag av gjeld ved inngangen til budsjettåret. Avdragstiden er innenfor
kommunelovens bestemmelser om minimumsavdrag1.
Det tas hensyn til budsjetterte inntekter i investeringsbudsjettet ved beregning av årets
lånebehov. Eksempel på slike finansieringskilder kan være forskjellige typer tilskudd, anslag
på merverdiavgiftskompensasjon tilpasset investeringsnivået og forventet salg av
anleggsmidler/eiendommer.
(i 1 000 kr)
Avdragsutgifter
B 2014
B 2015
B 2016
B 2017
B 2018
61 580
75 000
86 380
92 210
94 390
Per andre tertial 2014 hadde kommunen en samlet lånegjeld på om lag 2,4 mrd. kroner.
Dette gjelder både startlån, lån som finansieres av husleieinntekter i Boligforvaltningen, samt
lån som finansieres av «kommunekassen» og VA-området.
Avsetninger
Budsjettforslaget gir følgende avsetning til/bruk av fond i perioden:
(i 1 000 kr)
B 2014
B 2015
B 2016
B 2017
B 2018
Avsetning til ubundne fond
Økonomiplanfond (netto)
11 622
-
-
13 297
29 392
Sum avsatt til ubundne fond
11 622
-
-
13 297
29 392
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
11 622
-2 200
-5 000
-7 200
-7 200
-
13 297
-
Bruk av ubundne fond
Økonomiplanfond (netto)
Sum bruk av ubundne fond
Fond barnehage
Fond Levekår
Sum bruk av bundne fond
Netto avsetninger
29 392
Det foreslås å anvende deler av fond Barnehage og Fond Levekår i 2015, før kommunen
igjen oppnår resultater som kan budsjetteres til avsetninger i 2017 og 2018. Fondsmidlene er
eksternt øremerket til drift for disse områdene.
Kommunen har fortsatt gode reserver, og har de siste par årene styrket de ubundne
reservene betraktelig.
1
Kommuners og fylkeskommuners lånegjeld skal avdras på følgende måte:
a. Kommunens og fylkeskommunens samlede lånegjeld etter nr. 1 og nr. 2, skal avdras med like årlige avdrag. Gjenstående
løpetid for kommunens eller fylkeskommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens eller
fylkeskommunens anleggsmidler ved siste årsskifte.
Side 64
Ved utgangen av 2013 var kommunens ubundne driftsfond på 186 mill. kroner,
tilsvarende 9,7 prosent av driftsinntektene, mot 7,6 prosent året før. I tillegg har kommunen
ubundne investeringsfond på om lag 130 mill. kroner.
5.4.3
Til fordeling drift
Budsjettramme fordelt til den enkelte virksomhet fremkommer i tabellen på neste side.
Side 65
(i 1 000 kr)
100 Rådmannskontor
R 2013
B 2014
B 2015
B 2016
B 2017
B 2018
17 315
4 432
3 010
3 010
3 010
3 010
101 Økonomi
7 643
8 822
7 228
7 163
7 163
7 163
17 259
16 098
14 597
14 597
14 597
14 597
102 Politisk virksomhet
6 385
5 693
6 693
5 693
6 693
5 693
103 IKT
9 606
12 001
14 909
14 109
14 109
14 109
102 Fellestjenester
20 123
21 957
20 498
20 498
20 498
20 498
110 244
116 128
121 224
123 204
123 204
123 204
210 Ski skole
27 100
26 835
26 835
26 835
26 835
26 835
211 Hebekk skole
22 060
23 051
23 051
23 051
23 051
23 051
212 Finstad skole
19 865
23 075
23 075
23 075
23 075
23 075
213 Langhus skole
23 955
24 491
24 491
24 491
24 491
24 491
214 Vevelstadåsen skole
27 326
27 045
27 045
27 045
27 045
27 045
215 Siggerud skole
25 278
25 690
25 690
25 961
25 961
25 961
216 Kråkstad skole
25 535
26 825
26 905
26 905
26 905
26 905
217 Bøleråsen skole
25 734
25 909
25 909
25 909
25 909
25 909
218 Ski ungdomsskole
32 384
29 773
29 773
29 773
29 773
29 773
219 Haugjordet ungdomsskole
34 550
32 550
32 550
32 550
32 550
32 550
105 HR
200 Pedagogisk virksomhet
-
710
-9 523
-10 368
-10 368
-10 368
1 209
-
-
-
-
-
136 783
142 732
143 017
147 020
150 020
152 920
460 Familiens hus
52 742
57 128
59 311
59 311
59 311
59 311
401 Finstadtunet
33 000
40 376
65 743
65 743
65 743
65 743
402 Langhus bo- og servicesenter
38 084
35 115
34 329
34 329
34 329
34 329
102 113
96 115
73 895
82 245
82 245
82 245
16 185
15 482
15 136
15 146
15 146
15 146
412 Botjenester
38 442
38 964
38 092
40 592
43 092
43 092
421 Hjemmetjenesten
53 803
53 570
56 672
57 672
57 672
57 672
422 Miljøarbeidertjenesten
61 136
65 682
64 363
65 363
66 363
67 363
431 Dagsentre
16 852
18 473
19 938
21 938
22 938
23 938
442 NAV Ski kommune
47 702
44 617
46 469
42 469
40 469
39 469
451 Samhandlingsenheten
70 036
90 237
57 761
59 321
59 321
59 321
-15 181
-14 522
-
-
-
-
5 862
9 855
7 786
7 786
7 686
7 686
250 Felles skole
291 Follo barne- og ungdomsskole
300 Barnehage
403 Solborg bo- og akt.senter
411 Kråkstadtunet omsorgsboliger
601 Boligkontoret
1
602 Plan, byggesak og geodata
603 Eiendom inkl. Boligkontoret
79 525
83 929
68 699
70 717
71 001
70 756
605 Kommunalteknikk VIP
36 281
36 296
38 654
38 654
38 654
38 654
-15 217
-33 476
-34 174
-44 332
-53 032
-61 132
23 613
23 619
22 613
21 703
21 743
21 783
-70 276
32 339
85 468
54 968
39 968
24 968
13 529
11 959
12 474
12 474
12 474
12 474
1 299 575 1 320 206
1 296 620
1 279 644
1 259 239
606 Kommunalteknikk VARFS
611 Kultur og fritid
700 Virksomhetsovergripende
800 Kirkeformål m.v.
1
1 178 588
Boligkontoret er ikke lenger egen virksomhet, men en avdeling under Eiendom fra 2014.
Side 66
5.4.4 Investeringsbudsjettet
Kommunens innbyggere har høye forventninger og behov i forhold til oppgradering og
kapasitetsutvidelse av bygningsmassen. Det er i årene som kommer fortsatt behov for store
investeringer, både i et kortsiktig og langsiktig perspektiv.
Som følge av dette er investeringsnivået i Ski kommune svært ambisiøst også i denne
perioden.
5.4.5
Hovedoversikt investering
(i 1 000 kr)
R 2013
1a* Investeringer anl.midler, ord.
B 2014
B 2015
B 2016
384 611
339 312
343 452
174 296
32 805
28 300
-
138 104
154 300
131 000
121 500
121 500
384 611
477 416
497 752
305 296
154 305
149 800
1b* Investeringer i anl.midler, selvfin.
B 2017
B 2018
1
2
Utlån (startlån)/forskutteringer
25 485
70 000
70 000
70 000
70 000
70 000
3
Avdrag på lån, startlån
45 736
13 510
14 480
17 040
19 630
22 200
4
Avsetninger
101 349
1 500
-
-
-
-
5
Årets finansieringsbehov
557 181
562 426
582 232
392 336
243 935
242 000
6
Finansiert slik:
7a* Bruk av lånemidler, ordinære
-
-76 950
-174 761
-28 737
73 756
43 360
7b* Bruk av lånemidler, selvfin.
-
-135 704
-152 300
-129 000
-119 500
-119 500
7c* Bruk av lånemidler, startlån
-
-70 000
-70 000
-70 000
-70 000
-70 000
-455 302
-282 654
-397 061
-227 737
-115 744
-146 140
7
Bruk av lånemidler
8
Inntekt fra salg av anl.midler
-
-140 000
-100 000
-100 000
-100 000
-66 000
-6 673
-56 000
-
-10 700
-
-
-
-2 400
-2 000
-2 000
-2 000
-2 000
-37 709
-13 510
-14 480
-17 040
-19 630
-22 200
-
-67 862
-68 690
-34 859
-6 561
-5 660
12 Sum ekstern finansiering
-499 684
-562 426
-582 232
-392 336
-243 935
-242 000
13 Overført fra driftsregnskapet
-42 403
-
-
-
-
-
14 Bruk av avsetninger
-15 094
-
-
-
-
-
9a Tilskudd til investeringer
9b Tilskudd til investeringer, selvfin.
10 Mottatte avdrag utlån, startlån
11 Andre inntekter, mvakomp. inv.
15 Sum egen finansiering
16 Sum finansiering
-57 497
-
-
-
-
-
-557 181
-562 426
-582 232
-392 336
-243 935
-242 000
-
-
-
-
-
-
17 Udekket/udisponert
*Spesifikasjonen er innarbeidet fra budsjett 2014 og vil kun fremkomme i budsjettsammenheng. Spesifikasjon av
selvfinansierende lar seg ikke isolere i regnskapene.
Kommunestyret vedtok i K-sak 61/2014 (rammesaken) et investeringsbudsjett for perioden
2015-2018. Investeringsnivået ble vedtatt til 508,4 mill. kroner i 2015, og til sammen
1 076,2 mill. kroner i økonomiplanperioden, inkludert selvfinansierende prosjekter VA og
boligforvaltningen.
Side 67
I rådmannens forslag til budsjett og handlingsplan 2015-2018 foreslås det justeringer i
rammene slik at investeringsbehovet i 2015 vil ligge på 497,8 mill. kroner, og for hele
økonomiplanperioden på 1 107,2 mill. kroner. Det betyr en økning på 31 mill. kroner for hele
perioden i forhold til rammesaken.
Av de største investeringsprosjektene som ferdigstilles i perioden kan det blant annet nevnes
tiltak i tiltaksplan VA, rehabilitering av Hebekk skole, bygging av Eikeliveien og Kråkstad
barnehage, rehabilitering av Solborgveien 2, 4 og 6, utbygging av Kirkeveien 3
rådhuskvartalet, gangog sykkelvei til Kråkstad og bygging av Follo omsorgsboliger.
Forslaget tar hensyn til den fremdrift som ble lagt til grunn for saken om revisjon av
investeringsbudsjettet i K-sak 33/2014. Tabellarisk oversikt over alle investeringer med
forslag til budsjett i perioden, samt tekstkommentarer, fremkommer i vedlegg 1
Investeringsprosjekter.
Utlån, startlån og forskuttering
Husbanken og Kommunal- og moderniseringsdepartementet satser i høy grad på
boligvirkemidler som startlån, bostøtte og boligtilskudd. Kommunene oppfordres til effektiv
bruk av disse. Ski kommune formidler startlån til kommunens innbyggere. I 2011 og 2012
hadde kommunen relativt høye utbetalinger, som tilsier at kommunen har utnyttet ordningene
godt.
I 2013 utbetalte kommunen kun 25,1 mill. kroner, mens det per andre tertial i 2014 var
utbetalt 26,2 mill. kroner og gitt tilsagn på ytterligere 22 mill. kroner. Det har vært en markant
økning i både søknader og utbetalinger sammenlignet med 2013. Stadig flere søkere har fått
kjøpt bolig og rådmannen forventer at denne trenden fortsetter utover høsten. Boligmarkedet
er fremdeles preget av høye boligpriser. En del av søkerne har problemer med å nå opp i
budrunder, men ikke i like stor grad som for fjoråret. Det kan søkes om startlån til kjøp,
bygging, utbedring og refinansiering av boliglån.
Startlån som topplån eller som fullfinansiering, gunstig rente og fleksibel nedbetalingstid på
inntil 30 år, gjør det enklere for mange å kjøpe egen bolig. Det tilbys i dag flytende rente,
samt fast rente med henholdsvis tre, fem og ti års bindingstid.
Kommunens innlånsportefølje på startlån fra Husbanken ligger på 381,5 mill. kroner per
andre tertial 2014, fordelt på åtte lån. I tillegg kommer låneopptak i 2014 på 20 mill. kroner.
For økonomiplanperioden 2015-2018 vurderes det å være et behov per år på 70 mill. kroner.
Rådmannen vil komme tilbake med egen sak om revidering av retningslinjer og bruk av
startlån.
Det er per august 2014 mottatt ekstraordinære innbetalinger i størrelsesorden 28 mill. kroner,
som skal brukes til innfrielse/delinnfrielse av startlån i Husbanken. Det vises forøvrig til
kapittel 5.4.1 Hovedoversikt drift for ytterligere omtale av renter på startlån.
Avsetninger
Det er ikke budsjettert med avsetninger i planperioden 2015-2018.
Side 68
Bruk av lånemidler
Sum bruk av lånemidler består av startlån, bruk av lån til selvfinansierende prosjekter og
generelle opptak av lån. Tallet påvirkes av inntekter fra salg av anleggsmidler/eiendommer,
diverse investeringstilskudd og eventuelle overføringer fra driftsregnskapet. Kommunens
totale lånebehov vurderes på slutten av året.
Inntekt fra salg av anleggsmidler
På grunn av de svært stramme driftsrammene vil det ikke være mulig å finansiere det
ambisiøse investeringsbudsjettet til Ski kommune kun med låneopptak. Økonomiplanen for
2015-2018 forutsetter salg av anleggsmidler/eiendommer som finansieringskilde for deler av
investeringene.
Investeringsbehovet1 for 2015 er på 497,8 mill. kroner. Totalt for perioden 2015-2018 legges
det opp til et investeringsbehov på 1 107,2 mill. kroner. Av dette skal om lag 582,2 mill.
kroner finansieres av kommunale midler2. Det budsjetteres derfor med salg av
anleggsmidler/eiendommer i perioden på til sammen 366 mill. kroner.
Med dagens rentenivå erstatter eiendomssalg til en verdi av 100 mill. kroner i overkant av
6,3 mill. kroner i årlig rente- og avdragsbelastning de påfølgende årene.
Tilskudd til investeringer
Kommunen mottar tilskudd fra Husbanken ved kjøp av boliger for utleie tilsvarende om lag
20 prosent av kjøpesummen. Særskilt tilrettelagte boliger/flyktningeboliger kan gi opp mot
40 prosent av kjøpesummen. Det er budsjettert med kjøp av boliger for boligforvaltningen på
10 mill. kroner i hele planperioden. Dette gir kommunen en årlig inntekt på minimum 2 mill.
kroner årlig som er med på å redusere kommunens lånebehov.
Kommunen benytter seg også av tilskuddsordningene til Husbanken vedrørende
investeringer i omsorgsboliger og sykehjemsplasser. I forslag til statsbudsjett foreslås det en
økning i tilskuddssatsene. De maksimale tilskuddssatsene prisjusteres for omsorgsboliger til
kr 1 337 400 og for sykehjemsplasser til kr 1 634 600, utenfor pressområder, herunder Ski
kommune.
Kommunen har budsjettert med en engangsinntekt for bygging av nye sykehjemsplasser på
tilsammen 56 mill. kroner, som kommer til utbetaling i 2014, samt tilskudd til bygging av nye
Follo omsorgsboliger med 10,7 mill. kroner til utbetaling i 2016.
Mottatte avdrag utlån – startlån
Mottatte avdrag forutsettes å gjenspeile kommunens egne avdrag på startlån.
1
2
Alle investeringer inkludert selvfinansierende prosjekter ved kommunalteknikk og boligforvaltningen, men ekskl. startlån.
Finansiering kan være eksterne lån, salg av anleggsmidler, tilskudd eller overføringer fra drift.
Side 69
Andre inntekter, mva. komp inv.
Fra 2014 skal all merverdiavgiftskompensasjon inntektsføres direkte i
investeringsregnskapet. I henhold til tidligere års lovpålagte ordning ble dette inntektsført i
driftsregnskapet, for deretter å bli overført fra drift til investeringsregnskapet.
Inntekter knyttet til denne ordningen er budsjettert til i underkant av 68 mill. kroner for 2014.
For 2015 estimeres denne inntekten til å bli i overkant av 68 mill. kroner. Inntekten vil variere
fra år til år avhengig av utgiftene som påløper i investeringsregnskapet.
Overført fra driftsregnskapet
Det budsjetteres ikke med overføring fra drift til investering i planperioden.
Bruk av avsetninger
Det er ikke budsjettert med bruk av avsetninger i planperioden 2015-2018.
Side 70
«Langenvannet». Foto: Kjersti Holst
6 Tjeneste- og organisasjonsutvikling
6.1 Kommunens overordnede mål
Ski kommune har definert sine mål i Kommuneplan 2011-2022 og disse kan oppsummeres i
fire kulepunkt:
 Ski kommune skal ha et godt tilbud til innbyggerne
 Ski kommune skal ha en bærekraftig økonomi
 Ski kommune skal være en aktiv og ansvarsfull samfunnsutvikler
 Ski kommune skal være en attraktiv arbeidsgiver
Det vises for øvrig til vedlegg 2 Mål nedfelt i kommuneplanen, der målene i sin helhet
fremgår.
Den 23. og 24. mai i år ble det avholdt en samling for kommunestyret, virksomhetsledere og
andre sentrale personer i administrasjonen i kommunen, der blant annet utforming av et nytt
målkart ble diskutert.
Det vil arbeides med å finne gode og målbare indikatorer på at det oppnås resultater som
bidrar til å oppfylle de nevnte målene, frem til neste budsjett og handlingsplan.
6.2 Rammeendringer
Tabellen på neste side viser forslag til budsjett og handlingsplan 2015-2018. Foreslåtte
rammeendringer fra budsjett 2014 fremkommer for hvert av tjenesteområdene. Som det
Side 71
fremkommer av tabellen, er det for perioden ikke funnet rom for en økning slik kommunen
har hatt de siste årene.
372 297
Endring
2015
-3 573
Endring
2016
11 862
Endring
2017
16 362
Endring
2018
18 362
Helsetjenester
99 527
-25 379
-24 394
-24 394
-24 394
Sosialtjenester
44 617
1 852
-2 148
-4 148
-5 148
Barnevern
39318
3 050
3 050
3 050
3 050
Grunnskole
319 250
-10 557
-9 151
-9 151
-9 151
Barnehage
205 564
5 785
9 788
12 788
15 688
Tekniske tjenester
12 675
-409
-10 567
-19 367
-27 467
Eiendomsforvaltning
69 408
-708
1 309
1 593
1 350
Kultur
24 019
-1 406
-2 316
-2 276
-2 236
Organisasjon
69 003
-2 068
-3 933
-2 933
-3 933
Tilskudd interkommunale samarbeidsformer
37 463
-152
-152
-152
-152
Kirkeformål
11 959
515
515
515
515
Lønn og pensjon
17 466
36 942
36 942
36 942
36 942
-22 591
16 339
-14 161
-29 161
-44 161
1 299 975
20 231
-3 356
-20 332
-40 735
Tjenesteområde
B 2014
Pleie og omsorg
Saldering virksomhetsovergripende
Den store reduksjonen på tjenesteområdet for helsetjenester skyldes at kommunens andel til
medfinansiering av spesialisthelsetjenesten ikke lenger betales av kommunen, men blir
trukket direkte fra rammetilskuddet.
Økningen på lønn og pensjon skyldes årets lønnsoppgjør og vil bli fordelt virksomhetene.
Ved budsjettvedtaket 2014 ble det fattet vedtak om inndekning som ikke ble fordelt på
spesifikke tjenesteområder – i sum utgjorde slike poster knappe 22,6 mill. kroner. Til
rådmannens budsjettforslag er disse gitt inndekning, som er årsaken til at området
«Virksomhetsovergripende» fremstår med en budsjettmessig endring på drøyt 16,3 mill.
kroner. I rådmannens budsjettforslag 2015 rommer denne posten prisjustering av
brukerbetaling, som vil fordeles til øvrige tjenesteområder ved detaljbudsjettering etter
kommunestyrets vedtak. Fra og med 2016 inneholder posten uspesifiserte inndekningsbehov
på 30 mill., og deretter ytterligere 15 mill. årlig for 2017 og 2018.
Side 72
6.3 Pleie og omsorg
«Solnedgang ved Midtsjøvann». Foto: Kjersti Holst
I henhold til Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester skal kommunen sørge for at
personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige omsorgstjenester. Kommunens
ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller
psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt
funksjonsevne. Kommunen har ansvar for pleie, omsorg og hjelp i brukernes hjem og i
institusjoner. Kommunen skal kunne tilby sosial, psykososial og medisinsk habilitering og
rehabilitering, helsetjenester i hjemmet, personlig assistanse, herunder praktisk bistand,
opplæring og støttekontakt, samt plass i institusjon, herunder sykehjem og avlastningstiltak.
Tjenesteområdet består av sykehjemmene, Kråkstadtunet omsorgsboliger, botjenester,
hjemmetjenesten, miljøarbeidertjenesten med personlig assistanse og avlastningsbolig for
barn, dagsentrene og samhandlingsenheten.
Side 73
KOSTRA-nøkkeltall
Ski
2011
Ski
2012
Ski
2013
Kommunegruppe 13
20131
Nedre
kvartil
20132
Øvre
kvartil
20133
10 830
11 285
12 622
14 374
13 974
20 825
Netto driftsutg. pleie og omsorg per
innbygger 80 år og over, i kroner
314 677
325 838
358 540
343 004
278 173
356 448
Netto driftsutg. pleie og omsorg per
innbygger 67 år og over, i kroner
91 175
91 487
97 588
105 532
96 707
120 950
77
77
77
74
70
78
Korr.brutto driftsutgifter, institusjon, pr.
kommunal plass, i kroner
887 500
959 696
1 071 565
1 011 219
878 789
1 068 522
Korr.brutto driftsutgifter per mottaker av
hjemmetjenester, i kroner
208 302
216 658
244 666
226 133
149 816
223 609
Plasser i institusjon av innbyggere 80 år
og over, i prosent
19,0
18,5
18,8
16,5
16,7
24,5
Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000
innb. 67-79 år
58
51
49
66
65
98
262
250
240
321
324
404
Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem, i
timer
0,31
0,88
0,86
0,54
0,30
0,52
Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i
sykehjem, i timer
0,35
0,2
0,20
0,38
0,17
0,44
Prioritering
Netto driftsutg. per innbygger. pleie og
omsorg., i kroner
Personell
Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/
fagutdanning, i prosent
Produktivitet / Enhetskostnader
Dekningsgrader
Mottakere av hjemmetj. per 1000 innb. 80
år og over
Utdypende tjenesteindikatorer for
institusjoner
KOSTRA-tallene viser at netto driftsutgifter per innbygger til pleie- og omsorgstjenesten i Ski
er lave sammenlignet med kommunegruppe 13 og landet for øvrig. Til en viss grad kan dette
ha sammenheng med at Ski kommune har en større andel av befolkningen i yngre
aldersgrupper.
Samtidig har kommunen en høyere utgift per innbygger over 80 år og en lavere utgift per
innbygger over 67 år enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Tallene kan indikere at de
eldste eldre får mer kostnadskrevende tiltak, enten fordi de har en dårligere helsetilstand
eller fordi det satses mer på institusjonstjenester. Tallene kan videre tyde på at de eldre fra
67 år og oppover får et lavere omfang på tjenester enn innbyggere i de kommunene det
sammenliknes med. Dette kan indikere at det satses mindre på forebyggende pleie og
1
2
Nedre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en lavere verdi for indikatoren (grensen
3
mellom høyeste og nest høyeste fjerdedel i landet).
Side 74
omsorg og mer på blant annet institusjonstjenester. Til dette bemerkes at dekningsgraden på
sykehjemsplasser er høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Tallene tilsier at det i
fremtiden vil være viktig å styrke det forebyggende arbeidet, hjemmetjenesten og
dagsentrene slik at flest mulig kan få bli boende i eget hjem.
Andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning er forholdsvis høy, men det er
fortsatt behov for økt kompetanse.
Korrigerte brutto driftsutgifter per kommunal plass i institusjon har økt for hvert år fra 2011.
Dette har blant annet sammenheng med at det stadig kreves fler og mer kvalifisert personell
for å kunne gi beboerne et tilfredsstillende tilbud, men også bygningsmessige forhold da
kommunen har satset på relativt små sykehjemsenheter som er mer kostnadskrevende å
drifte.
Utgifter til hjemmetjenester per bruker ligger også høyt noe som kan tyde på at terskelen for
å få hjelp er høy og at de som da får hjelp har et relativt stort hjelpebehov. De kostnadene
som her beskrives omfatter ikke bare eldre men tjenester til alle aldersgrupper. Kommunen
har registrert en stor økning i antallet yngre tjenestemottakere.
Kommunen ligger høyt når det gjelder legedekning i sykehjem, noe som var en bevisst
satsning i forbindelse med innføringen av samhandlingsreformen. Denne økningen har vært
nødvendig grunnet sykehusenes endrede utskrivningspraksis, der pasientene stadig tidligere
blir definert som ferdigbehandlet.
Fysioterapidekningen i sykehjem er lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13, men
denne er økt i løpet av 2014.
Utfordringer
Hovedutfordringer for pleie- og omsorgstjenestene i årene som kommer, er økningen i
antallet eldre med derav følgende økt behov for pleie- og omsorgstjenester, nye oppgaver
som kommunen har fått ansvaret for som følge av samhandlingsreformen, og sykehusenes
endrede utskrivningspraksis. Fra 1. januar 2016 vil kommunen også få ansvaret for akutte
døgnplasser som alternativ til sykehusinnleggelser.
Virksomhetene innen pleie og omsorg melder om behov for økt kompetanse blant annet som
følge av raskere utskrivning av pasienter fra sykehus, og også som en følge av nye
livsforlengende behandlingsmetoder, samt statlig nedbygging av institusjonstjenestene.
Samhandlingsreformens intensjon er å ansvarliggjøre kommunene slik at det iverksettes
forebyggende tiltak som kan bremse utviklingen av livsstilssykdommer. Utfordringen er
imidlertid hvordan kommunens ressurser skal kunne strekke til både forebyggende tiltak og
til kostbare hjelpetiltak i påvente av at de forebyggende tiltakene skal kunne redusere
fremtidig hjelpebehov.
KOSTRA-tallene peker i retning av at kommunen har en større satsning på
institusjonsplasser enn på rimeligere tiltak som kan være bedre for den enkelte som primært
Side 75
ønsker å få bo hjemme, og for satsningen på forebyggende tiltak som kan utsette behovet for
sykehjem.
Sykehjemmene
Sykehusenes utskrivningspraksis har endret seg det siste året. Pasientene blir raskere
skrevet ut og fører til press på kommunens sykehjemsplasser og hjemmesykepleie. For å
hindre at Ski kommune skal betale for overliggerdøgn, har det i 2014 vært nødvendig å kjøpe
sykehjemsplasser utenfor kommunen. Fra ferdigstillelsen av Finstadtunet, forventes dette
ikke lenger å være nødvendig.
Samhandlingsreformen og ordningen med utskrivningsklare pasienter har i stor grad handlet
om sykehjemskapasitet. Registreringer viser imidlertid at 63 prosent av de utskrivningsklare
pasientene kommer direkte ut til hjemmet. Dette har medført et betydelig press på
hjemmetjenestene. For å kunne øke innsatsen til hjemmetjenesten har rådmannen sett på
mulighetene for å moderere økningen i antallet sykehjemsplasser slik at midlene i større grad
kan gå til hjemmetjenester og dagsenter.
Tabellen viser rådmannens forslag til økning i sykehjemskapasiteten:
Sykehjem
2014
2015
2016
2017
2018
113
80
87*
87*
87*
LBS
39
39
39
39
39
Finstadtunet
86 Seks av plassene driftes som trygghetsplasser
Solborg
40
86
86
86
Follo LMS
0
0
2
2
Kjøp
7
2
2015: 32 plasser fraflyttet pga. oppussing. En plass
frigjort på sterkavdelingen.
2016: Ytterligere ett rom frigjøres på sterkavdelingen.
fem dobbeltrom avvikles. 13 «nye» rom tas i bruk
2
Antall plasser
199
207
214
214
214
* Det var opprinnelig planlagt for 26 «nye» plasser etter oppussing på Solborg. Husbankens regler tilsier at det ikke vil være
mulig å få inn mer enn åtte plasser i hver etasje. Rådmannen har lagt inn et nytt forslag til hvordan ombyggingen på Solborg bør
være på kort sikt.
56-bygget skal pusses opp og i den forbindelse må 32 plasser fraflyttes. Når dette bygget tas
i bruk igjen i 2016 er det planlagt at tretten av de eksisterende plassene tas i bruk uten at det
i første omgang er gjort ombygginger. Dette er plasser av midlertidig karakter. Rådmannen
har foreslått ombyggingen av bygget i to faser, da all ombygging vil påvirke kjøkkendriften.
Det er behov for noe mer tid til å avklare hva som skal gjøres med den fremtidige
kjøkkendriften.
Solborg har en sterkavdeling som i utgangspunktet har plass til seks beboere. Erfaring viser
at det fra tid til annen er behov for å redusere dette antallet på grunn av utfordringer relatert
til utagerende adferd. Avdelingen må derfor ha et slingringsmonn hvor de i spesielt
belastende perioder kun kan ta inn fire beboere.
Rådmannen foreslår at dagens fem dobbeltrom på Solborg avvikles. Etter dette vil det ikke
være noen dobbeltrom på kommunens sykehjem.
Side 76
Seks plasser ved Finstadtunet vil bli omgjort til trygghetsplasser. Dette er plasser der de som
måtte ha behov for ekstra trygghet i en kort periode, selv kan ta kontakt med sykehjemmet
for å få slik plass.
Follo-kommunene har besluttet å etablere et lokalmedisinsk senter i 2016. 16 av plassene
skal være øyeblikkelig hjelp døgnplasser. Disse er ikke lagt inn i rammen da de vil være
fullfinansiert av staten og tilføres kommunen i rammetilskuddet for 2016. På det
lokalmedisinske senteret er det også planlagt åtte plasser for utskrivningsklare pasienter fra
sykehus. Disse plassene er tiltenkt unge personer eller pasienter med et større
medisinskfaglig behov. Ski kommunes andel av disse mottaksplassene beregnes til å utgjøre
to plasser.
Kråkstadtunet omsorgsboliger
Kråkstadtunet omsorgsboliger består av 30 leiligheter med 31 plasser. Virksomheten har sett
en stor endring i brukergruppene og deres behov; en utvikling hvor stadig yngre brukere er i
behov av dette omsorgsnivået. En del av disse har utfordringer innen psykiatri og rus, noe
som trolig vil øke i tiden fremover. I tillegg erfares brukere med demensproblematikk i større
eller mindre grad.
Kråkstadtunet omsorgsboliger har stadig oftere beboere med sykehjemsbehov. Dette kan
skyldes at en beboer ikke ønsker å flytte eller at det ikke finnes plass på sykehjemmene i
kommunen. Dette gir utfordringer både faglig og økonomisk for en virksomhet med
begrenset bemanning og medisinsk kompetanse.
Hjemmetjenester
Virksomheten yter tjenester til rundt 550 brukere i ulik alder og antallet øker hvert år. Over
halvparten av brukerne er over 80 år og av disse er stadig flere over 90 år. I de nærmeste
årene er det forventet en vekst i innbyggertallet i gruppen 90 +, mens gruppen 80-89 år er
nærmest konstant.
Befolkningsutvikling og samhandlingsreformen peker i retning av at behovet for hjelp i
hjemmet vil øke i årene som kommer. En styrking av hjemmetjenesten vil gjøre det mulig å
øke omfanget av hjelp i hjemmet, samtidig som det kan arbeides mer målrettet for at
innbyggerne skal kunne mestre å bo hjemme. Dette vil forebygge behov for
sykehjemsplasser samtidig som det underbygger ett av målene i samhandlingsreformen; rett
hjelp på rett sted til rett tid. Dette fordrer nye arbeidsformer med vektlegging av tidlig innsats,
rollen som tilrettelegger fremfor hjelper og økt samhandling med og omkring innbyggeren.
Dagsentrene
Virksomheten yter forebyggende dagtjenester med fokus på rehabilitering og habilitering ved
Kjeppestad gård, Dagbo, Kirkeveien 3 og Langhus, og Servicesenteret i Kirkeveien 3 med
kafeteria og fotpleie.
Dagsenter er viktig for å bringe mennesker ut av en sosial isolasjon, bygge sosiale nettverk
og for at den enkelte skal få en tilværelse preget av meningsfylt aktivitet eller tilrettelagt
arbeid. Dagsentrene bidrar til forutsigbarhet, trygghet, variasjon i hverdagen, verdsatt sosial
Side 77
rolle og positiv selvfølelse. Dagsenter blir vektlagt som en betydelig suksessfaktor på vei
tilbake til samfunnet etter behandling i psykisk helse eller etter rusbehandling. Dagsentre
antas å utsette behovet for langtidsplass eller sykehusopphold i tillegg til at det avlaster de
pårørende. Rådmannen foreslår derfor en utvidelse av dagsentertilbudene både i 2015 og
2016.
200 brukere får årlige tilbud ved de ulike sentrene. De fleste har tilbud en til to dager i uken.
Brukerne har ulike behov og ressurser. Stadig flere brukere har sammensatte problemer mer
flere diagnoser og utfordringer med blant annet kommunikasjon, hygiene, væremåte og
aktivitetsnivå. Dette krever tett oppfølging og enkelte bruker har også behov for skjerming.
Eksisterende dagsentre er i liten grad tilrettelagt for skjerming.
Botjenester
Virksomheten yter tjenester til 33 beboere med utviklingshemming/autisme. Brukerne bor i
samlokaliserte leiligheter fordelt på fem avdelinger. Det er et økende behov for bolig med
bemanning for denne gruppen. Nærmere 30 personer med utviklingshemming står på
venteliste til kommunal bolig. De fleste opplyser at behovet er samlokalisert bolig noe som
fordrer bygging og særskilt tilrettelegging og bemanning.
Det er planlagt åtte nye leiligheter og personalbase ved Follo omsorgsboliger. Bygget er
forventet ferdigstilt i 2016 og vil avhjelpe noe på behovet. Parallelt planlegges det for åtte
samlokaliserte leiligheter organisert som borettslag på Kråkstad. Dette etter initiativ fra en
foreldregruppe. Behovene tilsier at det må etableres ytterligere samlokaliserte botiltak for
denne målgruppen.
Miljøarbeidertjenesten
Virksomhet Miljøarbeidertjenesten består av flere avdelinger og gir tjenester til personer med
ulike funksjonsvansker, utviklingshemming, psykiske og/eller rusproblemer, samt bidrar til å
gi brukerne et godt tilbud tilpasset den enkeltes behov. Samhandlingsreformen gir
kommunene større ansvar og flere oppgaver, både før innleggelser/behandling og ved
utskriving av brukere.
Personlig assistanse
Personlige assistenter gir tjenester til brukere i eget hjem. Kompetansebehovet for
personlige assistenter vil fortsette å øke i forbindelse med at brukerne blir sendt hjem med et
større og mer sammensatt hjelpebehov. Ansvaret for assistanse i hjemmet vil endres fra
personlig stell og praktisk bistand, til også å omfatte et adskillig større sykepleiefaglig ansvar.
Støttekontakt
Tjenesten gis til barn, unge og voksne som på grunn av ulike utfordringer ikke kan delta på
fritidsaktiviteter på lik linje med andre.
Avlastning
Kapasiteten på avlastningsboligen er utnyttet maksimalt mot slutten av ukene og i helger.
Det er noe kapasitet enkelte kvelder i begynnelsen av uken. Behovet for avlastning er større
enn det avdelingen klarer å tilby.
Side 78
Avlastningsboligen tilfredsstiller ikke dagens byggetekniske forskrifter. Underetasjen er ikke
tilrettelagt for bevegelseshemmede.
Privat avlastning
Dette er en tjeneste til familier/foresatte med særlig tyngende omsorgsoppgaver for barn,
unge eller ektefelle. Privat avlastning utføres hjemme hos privat avlaster.
Avdeling psykisk helse
Tjenesten yter terapisamtaler og praktisk bistand, samt opplæring til mennesker med
utfordringer i forhold til sin psykiske helse. Antallet nye søkere er større enn antall
utskrivningsklare brukere, noe som i perioder gir ventelister. I den senere tiden har
avdelingen fått flere brukere med store, alvorlige og sammensatte problemer. Dette i tillegg til
ung alder, gjør det vanskelig å finne riktig tjeneste. Behovet for psykisk helsehjelp er økende.
Avdeling forsterket botiltak
Tjenesten leverer tjenester til mennesker med utfordringer i forhold til rus og psykiske
lidelser. Forsterket botiltak jobber både stasjonært og ambulerende.
I tillegg til økende grad av blandingsmisbruk, som igjen fører til store psykiske utfordringer,
opplever Forsterket botiltak at brukergruppens somatiske helsetilstand gradvis forverres,
hvilket medfører ytterligere hjelpebehov.
Rådmannens forslag
Sum rammeendring for tjenesteområdet Pleie og omsorg i 2015 er en reduksjon på 3,6 mill.
kroner.
Rammeendringene fremgår i tabellen på neste side.
Side 79
(i 1 000 kr)
Opprinnelig budsjett 2014, Pleie og omsorg
2015
2016
2017
2018
372 297
372 297
372 297
372 297
20 000
20 000
20 000
20 000
FI: Helårsvirkning utvidede plasser
FI: Helårsvirkning kultursenter
FI: Solborg drifter plasser på Finstadtunet
BT: Oppstart ny bolig
HT: Helårsvirkning 2 stillinger
DS: Styrket bemanning og transport
MT: Oppstart avlastningsbolig barn
SH: EST; opphør kjøp av plasser
SH: Opphør kjøp av plasser på Granås
500
500
500
500
-4 900
11 200
11 200
11 200
5 000
5 000
5 000
5 000
300
300
300
300
858
858
858
858
2 000
2 000
2 000
2 000
-375
-500
-500
-500
-2 000
-2 000
-2 000
-2 000
-903
-903
-903
-903
9 100
-7 000
-7 000
-7 000
-786
-786
-786
-786
1.
Reduksjon av driftsutgifter, Finstadtunet
2.
Øvrig rammeendring Finstadtunet
3.
Reduksjon av bemanning i helg
4.
Øvrig rammeendring Langhus bo- og serv.sent.
5.
Reduksjon av driftsutgifter, Solborg
6.
Øvrig Rammeendring Solborg
7.
Reduksjon av driftsutgifter, Kråkstadtunet
8.
Øvrig rammeendring Kråkstadtunet oms.boliger
9.
Effektivisering, Botjenester
-
-
-
-
-2 150
-2 150
-2 150
-2 150
-18 500
-10 150
-10 150
-10 150
-346
-336
-336
-336
-
-
-
-
-872
-872
-872
-872
-5 000
-2 500
-
-
-198
-198
-198
-198
3 000
4 000
4 000
4 000
-413
-413
-413
-413
650
2 650
3 650
4 650
15. Reduksjon av tilbud, Miljøarbeidertjenesten
-1 469
-1 469
-1 469
-1 469
16. Rammendring Miljøarbeidertjenesten
-1 850
-850
150
1 150
17. Reduksjon Samhandlingsenheten
-2 019
-2 019
-2 019
-2 019
18. Øvrig rammeendring Samhandlingsenheten
-3 200
-2 500
-2 500
-2 500
368 724
384 159
388 659
390 659
10. Rammeendringer Botjenester
11. Reduksjon driftsutgifter
12. Øvrig rammeendring Hjemmetjenesten
13. Effektivisering og innsparinger
14. Øvrig rammeendring Dagsenter
FI=Finstadtunet, LSB=Langhus bo- og servicesenter, SB=Solborg bo- og aktiviseringssenter, KO=Kråkstadtunet
omsorgsboliger, BT=Botjenester, HT=Hjemmetjenesten, MT=Miljøarbeidertjenesten, DS=Dagsentre, SH=Samhandlingsenheten
Kommentarer
1. FI: Finstadtunet vil ved å redusere driftsutgiftene, kunne redusere budsjettet med
0,9 mill. kroner.
2. FI: Det foreslås en rammeøkning for Finstadtunet i 2015 på 9,1 mill. kroner for helårs
drift av 86 plasser hvorav seks plasser er trygghetsplasser. Rammeøkningen kommer
i tillegg til økningen på kr 15,6 mill. kroner som ligger inne i vedtaket for budsjett og
Side 80
handlingsplan for 2017-2018. Finstadtunets ramme foreslås dermed økt med totalt
om lag 23,8 mill. kroner fra 2014 til 2015.
3. LBS: For Langhus bo- og servicesenter foreslås en reduksjon på 0,8 mill. kroner som
følge av mindre i bemanning i helger
4. LBS: Det foreslås ingen øvrige endringer i budsjettrammen.
5. SB: Det foreslås å redusere budsjettramme med 2,2 mill. kroner som følge av
effektivisering av kjøkkendriften og reduksjon i driftsutgiftene.
6. SB: Solborgs øvrige ramme er redusert med 19,5 mill. kroner som følge av fraflytting
av 32 plasser grunnet oppussing (30 plasser er overført Finstadtunet). 13 nye plasser
vil bli tatt i bruk i 2016 og budsjettet økes da som følge av dette. Solborg tilføres
én mill. kroner for mottak av ressurskrevende bruker som det tidligere har vært kjøpt
plass for utenfor kommunen. Solborgs ramme foreslås dermed redusert med totalt
20,7 mill. kroner fra 2014 til 2015.
7. KO: Kråkstadtunet omsorgsboliger foreslår å effektivisere kjøkkendriften og øke
egenandeler for kost og fellesutgifter. Dette vil gi en reduksjon av utgiftene på
0,3 mill. kroner.
8. KO: Det foreslås ingen øvrig endring av budsjettrammen for Kråkstadtunet
omsorgsboliger.
9. BO: Botjenester foreslår reduksjon av rammen med om lag 0,9 mill. kroner ved en
effektivisering av turnus, redusert sykefravær og bruk av overtid, og ved en
prisøkning på salgsplassene ved Follo omsorgsboliger.
10. BO: Øvrig rammeendring for Botjenester skyldes at ny bolig for utviklingshemmede vil
ikke bli ferdigstilt i 2015.
11. HT: Hjemmetjenesten foreslår en reduksjon av rammen med 0,2 mill. kroner ved
reduserte driftsutgifter, blant annet til arbeidstøy.
12. HT: For å kunne ivareta økningen i antall brukere av hjemmetjenester, foreslås
Hjemmetjenestens ramme økt med tre mill. kroner i 2015 og fire mill. kroner de øvrige
årene i handlingsplanperioden.
13. DS: Dagsentre vil redusere utgiftene med 0,4 mill. kroner ved reduksjon av
vikarmidler, effektivisering av innkjøp/reduksjon av driftsutgifter og endret
leasingavtale for bil. I tillegg vil det ikke lenger kjøpes VTA-plasser i andre kommuner.
14. DS: Dagsentre vil fra 2015 måtte ta i mot sterkt ressurskrevende bruker hvilket
medfører en budsjettøkning på 0,7 mill. kroner. Behovet for dagsenterplasser vil øke i
årene fremover og det foreslås avsatt to mill. kroner i 2016, tre mill. kroner 2017 og
fire mill. kroner i 2018 for nye dagsenterplasser.
15. MT: Det foreslås en reduksjon av Miljøarbeidertjenestens budsjett på 1,5 mill. kroner
ved følgende tiltak:
- reduksjon av utgiftsdekning til støttekontakt
- ingen avlastning på helligdager, i tilknytning til høytidene
- avlastningsbolig for barn holdes sommerstengt i tre uker
- reduksjon med ett årsverk ved forsterket botiltak
- ingen hvilende nattevakt ved forsterket botiltak.
16. MT: Utsatt oppstart av avlastningsbolig for barn medfører en budsjettreduksjon på
tre mill. kroner i 2015. I tillegg kommer to stillinger knyttet til rus som overføres
virksomheten fra NAV.
Side 81
17. SH: Samhandlingsenhetens ramme foreslås redusert med to mill. kroner ved å øke
vederlagsinntektene for opphold i sykehjem og reduksjon med 70 prosent stilling som
saksbehandler.
18. SH: For øvrig foreslås Samhandlingsenhetens budsjett redusert med 3,2 mill. kroner i
2015. En ressurskrevende bruker som det har vært kjøpt plass for utenfor
kommunen, er overført Solborg bo- og aktiviseringssenter, hvilket medfører en
mindreutgift på 3,2 mill. kroner. Lokalmedisinsk senter er planlagt fra 2016. To
plasser her vil bli benyttet som mottaksplasser for utskrivningsklare pasienter fra
sykehus. Dette vil medføre en merutgift på 2,2 mill. kroner, samtidig som kjøp av
plasser opphører, hvilket medfører en mindreutgift på 1,5 mill. kroner.
Side 82
6.4 Helsetjenester
«Kajakktur på Langen». Foto: Hans Vestre
I henhold til Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester skal kommunen sørge for at
personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helsetjenester.
For å ivareta dette har kommunen ansvar for og tilbyr følgende tjenester:
 Helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder helsetjenester i skoler og
helsestasjonstjeneste
 Svangerskaps- og barselomsorgstjenester
 Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder legevakt, heldøgns medisinsk
akuttberedskap og medisinsk nødmeldetjeneste
 Utredning, diagnostisering og behandling, herunder fastlegeordning
 Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering
I henhold til Lov om folkehelsearbeid skal kommunen fremme befolkningens helse, trivsel,
gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom,
skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte
befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal
medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter.
Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i
planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor. I tillegg skal
kommunen ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og
negative faktorer som kan virke inn på denne.
Under helsetjenester sorterer ikke-lovpålagte tiltak som Ski tryggere lokalsamfunn,
Frisklivssentral, Hjelper’n og Seniorkontakten.
Side 83
KOSTRA-nøkkeltall
Ski
2011
Ski
2012
Ski
2013
Kommunegruppe 13
20131
Nedre
kvartil2
Øvre
kvartil3
Netto driftsutgifter pr. innbygger,
kommunehelsetjenesten, i kroner
1 807
2 069
1 977
1 912
1 998
3 525
Netto driftsutg. til forebygging, helsestasjonsog skolehelsetj. per innb. 0-5 år, i kroner
5 365
8 334
6 417
6 416
6 289
10 029
Netto driftsutg. til forebygging, helsestasjonsog skolehelsetj. per innb. 0-20 år, i kroner
1 501
2 292
1 755
1 783
1657
2 508
42
68
86
86
81
100
Årsverk av helsesøstre pr. 10 000
innbyggere 0-5 år, antall
59,3
63,4
61,8
57,8
49
98
Årsverk av jordmødre pr. 10 000 fødte, antall
39,2
33,9
57,2
39,6
0
93,6
5,7
5,2
4,5
3,4
0
4,1
3
3,2
3,2
3,1
2,6
4,8
0,82
0,82
0,82
0,78
0,67
0,96
1 396
1 422
1 429
1 232
765
1 155
106
101
101
104
102
116
Prioritering
Dekningsgrad
Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to
uker etter hjemkomst, i prosent
Re-/habilitering
Årsverk av ergoterapeuter per 10.000
innbyggere. Enhet: Avtalte årsverk
Årsverk av kommunale fysioterapeuter per
10.000 innbyggere
Årsverk av private fysioterapeuter per
avtalehjemmel
Fastlegeregisteret
Gjennomsnittlig listelengde
Reservekapasitet fastlege
Kommunens netto driftsutgifter per innbygger til kommunehelsetjenesten er lave og ligger
under nedre kvartil og er også gått ned i forhold til 2012. Nedgangen kan skyldes korrigert
bruk av KOSTRA-koder.
Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst har økt de siste årene og
ligger nå jevnt med resultatene for kommunegruppe 13. Endret praksis medfører at alle med
nyfødte barn tilbys hjemmebesøk.
Årsverk av helsesøstre per 10 000 innbyggere 0-5 år har gått noe ned, men er fortsatt
høyere enn kommunegruppe 13. Med i antallet helsesøstre regnes også helsesøster på
videregående skoler. Ski kommune som har to videregående skoler bruker følgende mer
helsesøsterressurser enn kommuner som ikke har videregående skoler.
1
2
3
Side 84
Det fremgår av KOSTRA-tallene at årsverk av jordmødre har steget fra forgående år. Dette
er i tråd med sentrale vedtak. Årsverk av jordmødre per 10 000 fødte er i dag 57,2, noe som
er høyere enn resultatene fra tidligere år og for kommunegruppe 13.
Utfordringer
Fra 2016 er kommunene pålagt å drive døgnplasser for øyeblikkelig hjelp som skal kunne
erstatte behandling i sykehus. Det er etablert et interkommunalt samarbeid om et
lokalmedisinsk senter i tilknytning til Ski sykehus. Det er ennå uklart når dette arbeidet kan
ferdigstilles, og kommunene jobber parallelt med å finne eventuelle midlertidige løsninger.
Kommunens ansvar for nødmeldetjeneste og annen akutt medisinsk hjelp ivaretas via
interkommunalt samarbeid om legevaktstjenesten.
Kommunens utgifter knyttet til medfinansiering av spesialisthelsetjenesten vil fra 2015 bli
trukket direkte fra rammetilskuddet.
Legetjeneste
For fastlegene er antallet pasienter på gjennomsnittlig listelengde høyt og det er liten
reservekapasitet. Dette gjør at pasientene har små muligheter til å velge den fastlegen de
ønsker. Det er opprettet en ny fastlegehjemmel som vil bøte på dette forholdet.
Rekruttering av kommuneleger er en løpende utfordring. Denne type stillinger gir ikke legene
mulighet for spesialisering, noe som medfører at legene står relativt kort i stillingen før de
søker seg over til spesialisthelsetjenesten eller til en fastlegepraksis. Utfordringen med flere
pasienter med store medisinskfaglige behov, gjør at det å finne spesialiseringsløp som gjør
at legene blir værende i kommunen, blir en prioritert oppgave. Det pågår et prosjektarbeid for
å utrede muligheten for å etablere et kommunalt fastlegekontor som også skal ivareta
daglegevakt/øyeblikkelig hjelp på dagtid. Dette kontoret tenkes bemannet av de kommunalt
ansatte legene, som da vil få en tjeneste som kan inngå i et spesialiseringsløp.
Forebygging, habilitering og rehabilitering
I statsbudsjettet for 2014 ble det vedtatt at helsestasjons-/skolehelsetjenesten skulle styrkes.
For Ski kommune utgjorde dette en økning med 1,1 mill. kroner i rammetilskuddet. Det er
opprettet to helsesøsterstillinger som finansieres av disse midlene.
For å redusere det fremtidige behovet for medisinsk behandling og hjelp, er det nødvendig å
tenke forebyggende. Den enkelte må ansvarliggjøres til å ta medansvar for egen helse. Ved
omorganisering i Samhandlingsenheten er det blitt opprettet en avdeling for folkehelse og
friskliv. I avdelingen inngår folkehelserådgiver, familievoldskoordinator, seniorkontakt,
innsatsteam, fastlegene, private fysioterapeuter og Frisklivsentralen. Frisklivsentralen har
tilbud til personer som ønsker å endre levevaner innen fysisk aktivitet, kosthold og
tobakkslutt.
Side 85
Rådmannens forslag
Sum rammeendring for tjenesteområdet Helsetjenester for 2015 er en reduksjon
25,4 mill. kroner. Av dette representerer bortfall medfinansiering av spesialisthelsetjenesten
27,5 mill. kroner. Dette betyr at tjenesteområdet har en reel økning på 2,1 mill. kroner.
(i 1 000 kr)
Opprinnelig budsjett 2014, Helsetjenester
2015
2016
2017
2018
99 527
99 527
99 527
99 527
300
300
300
300
SH: Økning driftstilskudd fysioterapeuter
SH: Capitatilskudd fastleger
923
1908
1908
1908
2 265
2 265
2 265
2 265
SH: Legestillinger Finstadtunet
661
661
661
661
SH: Rehabilitering, KST 118/13
500
500
500
500
-27 500
-1000
-27 500
-1000
-27 500
-1000
-27 500
-1000
SH: Fysioterapistillinger Finstadtunet
1.
Medfinansiering spesialisthelsetjenester
2.
Reduksjon rehabilitering
3.
Reduksjon legestillinger sykehjem
-661
-661
-661
-661
4.
Avd.leder helsestasjon - omorganisering
-770
-770
-770
-770
5.
Endringer i enkeltstillinger - omorganisering
140
140
140
140
6.
Reduksjon ettermiddagshjemmene
-130
-130
-130
-130
7.
Reduksjon utgifter kurs og IKT
-107
-107
-107
-107
74 148
75 133
75 133
75 133
SH=Samhandlingsenheten, FH=Familiens hus
Kommentarer
1. SH: Fra 2015 vil kommunens utgifter til medfinansiering av spesialisthelsetjenesten
bli trukket direkte fra rammetilskuddet.
2. SH: Ved omlegging av fysio-/ergoterapitjenesten i og utenfor institusjon, vil utgiftene
til rehabilitering kunne reduseres.
3. SH: Da antall plasser i sykehjem ikke vil stige som tidligere anslått, er det ikke
nødvendig med utvidelse av legeressursene for sykehjemmene.
4. FH: Ved intern omorganisering i Familiens hus, frigjøres en stilling som
avdelingsleder for helsestasjonene.
5. FH: Ved omorganiseringen i Familiens hus vil enkeltstillinger medføre noe høyere
lønnsutgift.
6. FH: Det foreslås å redusere bemanningen ved ettermiddagshjemmene med
0,3 stilling. Dette vil medføre noe redusert kapasitet i tiltaket.
7. FH: Utgiftene til kurs og IKT foreslås redusert med kr 107 000.
Side 86
6.5 Sosialtjenester
«Til fots ved Midtsjøvann». Foto: Hans Vestre
NAV forvalter økonomisk sosialhjelp med tilhørende råd og veiledning, kvalifiseringsprogram
og stønad, midlertidig bolig, rustiltak og individuell plan med hovedfokus på arbeid og
aktivitet.
KOSTRA-nøkkeltall
Ski
2012
Ski
2013
Kommunegruppe 13
20131
Nedre
kvartil2
Øvre
kvartil3
1 777
1 755
1 976
1 981
959
1 874
46
46,6
38,5
32,5
34,4
61,6
3,5
4,2
4,7
-
2,9
4,8
5,3
4,3
4,6
4
3
4,4
Ski
2011
Prioritering
Netto driftsutgifter til sosialtjenesten per
innbygger, i kroner
Andel netto driftsutg. til råd, veiledning og
sosialt forebyggende arbeid, i prosent
Dekningsgrader
Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til
innbyggere i alderen 20-66 år, i prosent
Utdypende tjenesteindikatorer
Gjennomsnittlig stønadslengde, i måneder
mottakere 18-24 år
1
2
3
Side 87
Ski
2012
Ski
2013
Kommunegruppe 13
20131
Nedre
kvartil2
Øvre
kvartil3
6,1
4,8
5
4,4
3,3
4,8
7 428
7 585
8 756
-
5 679
7 800
46,5
33,4
37,1
-
-
-
45,7
48,6
42,7
-
32,5
48,8
93
98
102
276
-
330
Ski
2011
Gjennomsnittlig stønadslengde, i måneder
mottakere 25-66 år
Gjennomsnittlig utbetaling per
stønadsmåned
Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6
måneder eller mer, i prosent
Andel mottakere med sosialhjelp som
hovedinntektskilde, i prosent
Sosialtjenesten inkludert
sysselsettingstiltak
Netto driftsutg. til kommunale
sysselsettingstiltak per innbygger 20-66 år, i
kroner
Netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger har økt i forhold til årene 2011 og 2012,
men ligger på samme nivå som kommunegruppe 13. Ski bruker en noe større andel av netto
driftsutgifter til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid enn kommunegruppe 13.
Gjennomsnittlig stønadsbeløp per stønadsmottaker per måned har økt med kr 1 171 fra
2012. Årsaken kan være at en lavere andel av de som mottar stønad over tid har fått andre
inntekter enn sosialhjelp som hovedinntekt.
Gjennomsnittlig stønadslengde har økt i forhold til 2012, men er fortsatt under
gjennomsnittlig stønadslengde for 2011. I samme tidsperiode har antall
sosialhjelpsmottakere økt for 617 i 2011 til 829 i 2013.
Årsaken til at Ski kommune ligger høyt på netto utgifter til sosialtjenesten og gjennomsnittlig
utbetaling er at Ski har samme situasjon som andre presskommuner. Gjennomsnittet for
kommunegruppe 13 er på samme nivå som Ski på driftsutgifter. Høye boutgifter er den
viktigste grunnen til det høye nivået. Gjennomsnittlig utbetaling mangler tall for
kommunegruppe 13, men i Folloregionen kommer Oppegård kommune ut med et
stønadsbeløp som er kr 1 730 høyere enn det Ski har i 2013. For andre kommuner som
Bærum, Skedsmo, Fredrikstad og Lørenskog er stønadsbeløpet mellom kr 9 336 og
kr 1 452.
Stønadslengden øker noe i 2013 etter å ha blitt redusert vesentlig siden 2009. Det er fortsatt
en høy gjennomstrømming for nye sosialhjelpsmottakere, ungdom og de som følges opp
med tiltak med sikte på ordinært arbeid. Samtidig er det en stor gruppe stønadsmottakere
1
2
3
Side 88
som har omfattende helseproblemer og som primært trenger avklaring av helsesituasjonen.
Denne gruppen bidrar til at stønadslengden totalt sett øker i 2013.
Ski kommune ligger lavt på driftsutgifter til kommunale sysselsettingstiltak. Fram til våren
2014 har det vært mulig å bruke statlige arbeidsmarkedstiltak for de fleste mottakere av
sosialhjelp. Dette er nå strammet inn fra staten og det innebærer at kommunen må øke
innsatsen på dette området dersom arbeidsmarkedstilbudet skal opprettholdes.
Utfordringer
Den viktigste utfordringen framover er hvor stor tilstrømmingen av nye stønadsmottakere vil
bli. Utviklingen påvirkes av en rekke ytre forhold og endres over tid. I løpet av 2013 var
denne tilstrømmingen høyere enn året før og førte til høyere antall stønadsmottakere totalt.
Dette påvirkes blant annet av ledighetstallene, hvor mange som dropper ut av videregående
skole, antall samlivsbrudd og hvor mange stønadsmottakere som flytter fra andre kommuner
til Ski.
Samtidig vil kvaliteten på oppfølgingen av stønadsmottakere med sammensatte behov
avgjøre hvor raskt det vil være mulig å komme i en annen inntektssituasjon. Denne gruppen
har en svak tilknytning til arbeidslivet og en blanding av helseproblemer, lærevansker,
sosiale og psykisk relaterte problemer og noen har dårlige norskkunnskaper.
For alle disse gruppene vil det være avgjørende å ha et godt samarbeid med eksterne
instanser for å finne gode løsninger på kort eller lengre sikt. Dette kan være skole,
arbeidsgiver, tiltaksarrangør, fastlege, behandlingsinstitusjon eller andre.
Det vil bli redusert tilgang til statlige arbeidsmarkedstiltak i 2015 sammenlignet med
tiltaksnivået i begynnelsen av 2014. Kommunen bør derfor vurdere å bygge opp egne
kommunale tiltak for å opprettholde aktiviteten for stønadsmottakere som trenger
kvalifiseringstiltak for å komme i arbeid. Spesielt gjelder dette ungdom som ikke går på skole,
langtidsledige, flyktninger i og etter Introduksjonsprogrammet og de som trenger
arbeidspraksis for å få ordinært arbeid.
Prognosen for økonomisk sosialhjelp i 2014 er et merforbruk på seks mill. Situasjonen på
arbeidsmarkedet, nivået på boutgifter og andre rammebetingelser gjør at utgiftsnivået vil
opprettholdes i 2015. Det er foreslått to prosjekter som vil sette inn ekstra ressurser for å
bidra til å redusere behovet for sosialhjelp framover. Prosjektene retter seg mot en
helseavklaring av langtids stønadsmottakere og etablering av kommunale
arbeidsmarkedstiltak for å kompensere bortfall av statlige tiltak. Prosjektene vil bidra til å
redusere antallet stønadsmottakere og motvirke en økning av stønadsperioden. Effekten av
disse prosjektene bør komme fra 2016, med mulighet til å se noen resultater fra slutten av
2015.
Side 89
8
7
Måneder
6
5
4
3
2
1
0
2003
2004
2005
Serie1
2006
2007
2008
Kommunegruppe 13
2009
2010
2011
Nedre kvartil
2012
2013
Øvre kvartil
Figur 14 Gjennomsnittlig stønadslengde sosialhjelp
Rådmannens forslag
Sum rammeendring for tjenesteområdet Sosialtjenester i 2015 er en økning på om lag
1,9 mill. kroner.
(i 1 000 kr)
Opprinnelig budsjett 2014, Sosialtjenester
2015
2016
2017
2018
44 617
44 617
44 617
44 617
-
-
-
-
4 000
-
-2 000
-3 000
-368
-368
-368
-368
-630
-1 150
-630
-1 150
-630
-1 150
-630
-1 150
46 469
42 469
40 469
39 469
Ingen endringer
1.
Økt sosialstønad
2.
3.
Administrative innsparinger
Reduksjon en stilling
4.
Russtillinger overført Miljøarbeidertjenesten
Kommentarer
1. Sosialhjelpsbudsjettet foreslås økt med fire mill. kroner i 2015 for så å reduseres
videre i langtidsperioden.
2. Innsparingen vil knyttes til redusert bruk av opplæring. I tillegg vil det bli mindre bruk
av vikarer i forbindelse med sykefravær og vakanser.
3. Det foreslås reduksjon med en stilling. Stillingen vil tas på et område der det ikke vil
medføre økning av utgiftene til økonomisk sosialhjelp. Imidlertid må det forventes noe
lavere aktivitetsnivå og lavere kvalitet på tjenester.
Side 90
4. To stillinger knyttet til rustiltaket i Solborgveien overføres Miljøarbeidertjenesten da
tiltaket i Solborgveien opphører.
Side 91
6.6 Barnevern
«Jente i åker». Foto: Vivian Engh
Barneverntjenesten har som sin spesielle oppgave å ta vare på de mest utsatte barna.
Tjenesten skal beskytte barn mot omsorgssvikt og motvirke at barn lider fysisk og psykisk
overlast.
Barneverntjenestens arbeid er en blanding av støtte og kontroll. Den skal først og fremst gi
hjelp og støtte slik at foreldrene selv skal kunne makte å ivareta sitt omsorgsansvar. Når
barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlig behov for det, skal
barneverntjenesten sørge for å sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien.
Tjenesten er organisert gjennom Familiens Hus og omfatter et bredt spekter av tjenester
med en fellesnevner; tilbud til barn og ungdom og deres familier. Dette er tjenester som er
lovpålagte. Et særtrekk ved virksomheten er at den yter tjenester, men også utøver
nødvendig myndighetsutøvelse.
Side 92
KOSTRA-nøkkeltall
Ski
2011
Ski
2012
Ski
2013
Kommunegruppe 13
20131
Nedre
kvartil2
Øvre
kvartil3
1 379
1 484
1 327
1499
1 222
2 014
5 490
5 927
5 345
6 643
5 307
9 244
2,2
2,9
3,4
3,8
3,4
5,5
3,4
3,5
3,7
4,4
4,2
6,8
13,3
13,7
11,9
15,7
14,8
22,1
50
50,6
53,4
43
37,2
56
7
5,2
8,3
24,4
12,5
39,3
93
86
85
83
66
89
3
3,4
3,9
3,9
3,4
4,9
Prioritering
Netto driftsutgifter til sammen per innbygger, i kroner
Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år,
barnevernstjenesten, i kroner
Dekningsgrader
Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17
år, antall
Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17
år, i prosent
Produktivitet
Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk, antall
Andel undersøkelser som fører til tiltak, i prosent
Andel undersøkelser med behandlingstid over tre
måneder, i prosent
Andel barn med tiltak per 31.12. med utarbeidet
plan, i prosent
Stillinger med fagutdanning per 1 000 barn 0-17 år,
antall
I forhold til referansekommunene ligger Ski kommune lavt når det gjelder netto driftsutgifter til
barneverntjenesten per innbygger.
Barn med undersøkelse i forhold til antall innbyggere 0-17 år sier noe om tilstrømningen til
barnevernet og behovet for barnevernstjenester. En høy andel kan også si noe om kultur og
praksis for å melde inn saker til barnevernet. Ski kommune har hatt en jevn økning fra 2011,
og ligger nå på 3,4 prosent. Kommunen ligger lavere enn kommunegruppe 13 når det gjelder
andel barn med barnevernstiltak 0-17 år. Også her har kommunen hatt en jevn økning og
ligger på 3,7 prosent i 2013.
Det er lovpålagt å utarbeide tiltaksplaner for alle barn i barnevernet. Med plan menes at
barnet har fått utarbeidet en tiltaks- eller omsorgsplan som omtaler hvilke behov det enkelte
barn har, og hvordan kommunen ser for seg at disse behovene kan dekkes gjennom
eksplisitte tiltak. I Ski utgjør andelen barn med utarbeidet tiltaksplan 85 prosent av barn i
barnevernet.
91,7 prosent av undersøkelsene barnevernet foretar seg har kortere behandlingstid enn tre
måneder. Til sammenligning ligger de beste 25 prosent av landets kommuner i intervallet
87,5 prosent eller høyere.
1
2
mellom laveste og nest laveste fjerdedel i landet)
3
Side 93
Utfordringer
Barnevernet skal sikre at barn får hjelp til rett tid. Det er viktig at barnevernet er inne i saken
på et tidlig tidspunkt for å kunne få til dette.
De siste års lovendringer har medført at kommunens barneverntjeneste har fått et større
ansvar enn før. Endringen legger stor vekt på utvikling av kunnskap, kompetanse og god
samhandling mellom forvaltningsnivåene. En av barnevernets utfordringer er både å drifte et
stadig økende antall saker, samtidig som det skal drive endrings- og utviklingsarbeid.
Barneverntjenesten har de siste årene implementert en faglig anerkjent metodikk innen
kartlegging og utredning, spesielt i undersøkelsessaker. Ut i fra dagens saksmengde og
kompleksitet, kan det synes utfordrende å ta et slikt faglig løft den kommende perioden.
Barneverntjenesten har en markant økning i alvorlige saker, spesielt økning i antall saker
som undersøkes, men også saker som fører frem mot omsorgsovertakelse.
Barneverntjenesten har de siste årene hatt fokus og dreining fra kompenserende tiltak
(besøkshjem, støttekontakt, barnehageplass), og over til mer kurative tiltak
(foreldreveiledning i alle former). For at det kurative arbeidet skal kunne måles, må det
brukes metodikk som i etterkant kan evalueres. Kurativt arbeid tar mer tid og ressurser, men
vil i lengden gi bedre hjelp og mulighet for endring. Kartleggingen barneverntjenesten i dag
foretar, har fokus på kurativ hjelp. Tiltak barneverntjenesten utfører har metodikk for å
arbeide med dette.
Barnesamtalen er en anerkjent metodikk som ikke bare gir økt kompetanse i direkte samtaler
med barn, men som også vil ha ringvirkninger i form av økt fokus på brukermedvirkning.
En av de største utfordringene i barneverntjenesten ligger på kapasitet. Det er ønskelig at
endringsarbeidet som skjer i familiene barneverntjenesten jobber med, skal utføres av
barneverntjenestens eget tiltaksteam, både da det er disse som besitter kompetansen og at
det er nærhet til bestilleren, som er saksbehandler. I forhold til sakskompleksitet og volum
har ikke disse per i dag kapasitet til å arbeide i alle saker. Dette medfører at kommunen i
noen tilfeller må kjøpe eksterne konsulenter som arbeider i disse sakene.
Ansvarsfordelingen mellom statlig barnevern og kommunalt barnevern er under endring.
Dette innebærer at oppgaver i større grad skal ivaretas av kommunen. Det forventes at disse
endringene vil kunne ivaretas uten ytterligere tilførsel av ressurser.
Økt kommunal egenandel i statlige barnevernsinstitusjoner trappes videre opp i 2015. Det vil
måtte vurderes om kommunen, alene eller i samarbeid med andre kommuner skal etablere
egne tiltak for de barn/ungdommer hvor dette er nødvendig.
Det er utfordringer knyttet til omstilling og effektivisering innad i virksomheten og i samarbeid
med andre virksomheter i Ski. Prosessen knyttet til arbeid på tvers av tjenester i Familiens
Hus skal i 2015 videreføres og styrkes. Det er ønsket en omstilling for å kunne vri
tjenestetilbudet til mer forebyggende lavterskeltilbud. Det bygges videre på Tidlig innsats for
barn i risikosonen (TIBIR) som er på god vei til å bli godt og bredt implementert, samt at det
Side 94
er iverksatt tverrfaglig samarbeid på ulike nivå som arbeider med barn og unge i Ski. For å
lykkes er det en forutsetning at alle virksomhetene i kommunen som yter tjenester til barn,
unge og familier, samhandler godt og har en felles tilnærming til en faglig plattform.
Barneverntjenesten samarbeider derfor i økende grad med barnehager og skoler, se også
omtale under kap. 6.7 Grunnskoler.
Den største utfordringen ligger i å sikre et godt lavterskeltilbud, slik at kommunen fanger opp
de som har behov for hjelp tidlig nok, og før det er nødvendig å iverksette tyngre og mer
kostnads- og ressurskrevende tiltak.
Tjenesten vil i planperioden også ha fokus på å redusere saker med behandlingstid ut over
tre måneder ytterligere. Alle barn i barnevernet skal ha tiltaksplan.
Barneverntjenestens saksbehandling reguleres av barnevernloven og en rekke forskrifter,
men innebærer også en stor grad av skjønnsutøvelse. Arbeidet med å etablere gode rutiner
for systemkontroll og pålitelig produksjonstall vil fortsatt gis prioritet i kommende periode, og
vil være en viktig del av internkontrollen. Faglige standarder for skjønnsutøvet arbeid er
utfordrende. Gjennom den omorganisering tjenesten har foretatt, vil styring og ledelse i flere
faser av en barnevernssak ha som mål at det tjenestetilbudet som gis er riktig og målbart.
Rådmannens budsjettforslag
Sum rammeendring for tjenesteområdet Barnevern er en økning på om lag tre mill. kroner i
2015.
(i 1 000 kr)
Opprinnelig budsjett 2014, Barnevern
2015
2016
2017
2018
39 318
39 318
39 318
39 318
-
-
-
-
Ingen
1.
Tiltak utenfor hjemmet
1 550
1 550
1 550
1 550
2.
Økt egenandel
1 500
1 500
1 500
1 500
42 368
42 368
42 368
42 368
Kommentarer
1. Det har vært en økning av barn i tiltak. Ski har tidligere år hatt et forholdsvis lavt antall
barn plassert, men når nå flere barn plasseres, medfører dette vesentlige kostnader. I de
fleste tilfellene blir barn plassert utenfor hjemmet etter vedtak i Fylkesnemnda for
barnevern og sosiale saker. I den senere tid har barnevernet arbeidet med saker med
mange barn involvert; eksempelvis to saker som omfatter ni barn.
2. Den kommunale egenandelen ved plassering i barnevernsinstitusjoner og sentre for
foreldre og barn er i statsbudsjettet foreslått økt til om lag kr 65 000 per barn per måned
fra 1. januar 2015. Tjenesten tilføres midler som følge av endringen.
Side 95
6.7 Grunnskole
«Våren har kommet til Langhus skole». Foto: Berit S. Lier
Grunnskolen i Ski drives i henhold til Opplæringsloven og Læreplanverket for
Kunnskapsløftet og skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring for alle barn mellom 6-15 år
som er bosatt i kommunen.
Skolens hovedoppgave er å utvikle hele mennesket på en slik måte at barn, unge og voksne
trives og får et grunnlag for livslang læring.
Elevene skal utvikle grunnleggende ferdigheter og faglig kunnskap slik at de kan mestre sitt
liv og delta i arbeid og fellesskap. I samarbeid med hjemmet skal skolen sørge for opplæring
av høy kvalitet, tilpasset elevenes evner og forutsetninger.
Tjenesteområdet består av seks barneskoler, to ungdomsskoler, to 1-10 skoler og en fådelt
skole for 1.-4. trinn. I tillegg omfatter tjenesteområdet åtte skolefritidsordninger, en
spesialskole (Follo barne- og ungdomsskole) og Pedagogisk virksomhet. Pedagogisk
virksomhet består av skole- og barnehageavdeling, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)
og voksenopplæring. En alternativ opplæringsarena (Verkstedvegen) er organisert i
Pedagogisk virksomhet.
Ski kommune har per 1. oktober 2014 ansvar for 4 207 grunnskoleelever. SFO gir tilbud til
1 439 barn.
Side 96
KOSTRA-nøkkeltall
Prioritering
Netto driftsutgifter grunnskolesektor, i
prosent av samlede netto driftsutgifter
Dekningsgrader
Andel elever i grunnskolen som får særskilt
norskopplæring, i prosent
Andel elever i grunnskolen som får
morsmålsopplæring, i prosent
Andel elever i grunnskolen som får
spesialundervisning, i prosent
Andel timer spesialundervisning av antall
lærertimer totalt, i prosent
Andel elever i kommunal SFO med 100 %
plass, i prosent
Produktivitet / enhetskostnader
Korrigerte brutto driftsutgifter til
grunnskolesektor per elev, i kroner
Ski
2011
Ski
2012
Ski
2013
Kommunegruppe 13
20131
Nedre
kvartil2
Øvre
kvartil3
26,9
26,8
27,2
24
22,5
26
6,7
6,2
5,1
7,1
1,9
5,4
2,9
2,7
3,3
3,6
0
1,8
10,2
8,4
8,1
7,7
7,4
11,2
22,8
19,6
21,6
17,5
15
21,2
78,2
75,9
83,6
61,4
21,1
58,8
82 989
88 481
95 517
100 857
106 513
138 786
317
319
347
276
103
230
15,5
15,6
15,1
14,5
10,1
13,5
28,1
27,8
28
24,9
20,3
25,8
82,5
82,2
81,3
87,8
82,3
91
Elever per kommunal skole
Gjennomsnittlig gruppestørrelse,
1.-10. årstrinn
Personell
Andel avtalte årsverk i grunnskolesektor, i
prosent
Andel lærere med universitets-/høgskoleutd.
og pedagogisk utd., i prosent
Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektor viser kommunens egen tjenesteproduksjon
i grunnskolesektor, per elev. Til tross for en årlig økning på om lag sju prosent fra 2011 til
2013, ligger Ski kommune betydelig lavere enn gjennomsnittet for referansekommunene.
Kommunen har en kostnadseffektiv skoledrift, med relativt store skoler målt i elevtall og lite
behov for skoleskyss. Skolene har gjennomgående forholdsvis store grupper.
Andel elever som får særskilt norskopplæring har en nedadgående trend, mens andel elever
som får tospråklig fagopplæring (morsmålsopplæring) øker fra 2012 til 2013, til tross for en
nedgang fra 2011 til 2012. Dette har sammenheng med at Ski har hatt en jevn stigning i
andel innvandrerbefolkning fra 0-16 år de siste årene. Ski har en lavere andel for begge
indikatorene enn kommunegruppe 13.
1
2
3
Side 97
Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning viser etter en økning i 2011, viser en
svak nedgang i 2013. Nedgangen ser ut til å fortsette i 2014. Det er en nedgang på trinnene
5.-7. trinn, mens de for de øvrige ikke er signifikante endringer. Andelen timer til
spesialundervisning av totalt antall lærertimer har hatt en økning. Antall elever med vedtak
om spesialundervisning har hatt en nedgang i henhold til målsetningene med Fra
spesialundervisning til tilpasset opplæring. Flere elever får i dag et tilfredsstillende utbytte av
opplæringen innenfor tilpasset opplæring. Det vil si at de elevene som nå er anbefalt
spesialundervisning er elever med større omfang spesialundervisning. Dette er i tråd med
kommunale føringer da det er elever med lite eller middels omfang spesialundervisning det
skal tilrettelegges bedre for innenfor tilpasset opplæring.
Andel elever i kommunal SFO holder seg ganske stabilt. Sammenlignet med
referansekommunene har Ski en høy andel elever i kommunal SFO.
Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning har gått litt ned.
Ski kommune ligger noe under kommunegruppe 13. Det er generelt lærermangel. Ski
kommune ligger i et pressområde som konkurrerer med andre sentralt beliggende kommuner
som Oppegård og Oslo. Det jobbes kontinuerlig med å få tilsatt personell med godkjent
lærerutdanning.
Utfordringer
Alle barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring og rett til en offentlig
grunnskoleopplæring. Elever har rett til opplæring som er tilpasset deres evner og
forutsetninger. Elever som ikke har, eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære
opplæringen, har rett til spesialundervisning. Elevene har rett til et godt fysisk og psykososialt
miljø som fremmer helse, trivsel og læring.
Kommuneplanens mål fastslår at barn og unge skal ha trygge oppvekstsvilkår og en tilpasset
opplæring og utdanning. Ski kommune skal bidra til at hjemmet gir barn og unge omsorg og
utviklingsmuligheter. Skolene skal ha en kvalitet som gjør barn og ungdom i stand til å møte
krav og kunnskap, handlingskompetanse og omsorgsevne.
Skole i et forebyggende perspektiv
Ekstra ressurser i skole vil ved fornuftig ressursinnsats basert på evidensbaserte innsatser
og i tråd med kommunale satsningsområder, gi et vesentlig bedre tilbud. En god grunnskole
med godt læringsmiljø og hvor elever oppøver gode grunnleggende ferdigheter og har godt
læringsutbytte, gir elever vekst og de står dermed bedre rustet til ytterligere utdanning.
Videre utdanning gir gode vekstmuligheter som bidrar til å lykkes i senere arbeidsliv,
voksenliv og familieliv.
I et folkehelseperspektiv er det å lykkes i grunnskole og videre skolegang en suksessfaktor
for senere utdanning, jobb, fysisk og psykisk helse og tilhørighet. Mye av grunnlaget for god
helse legges i barne- og ungdomsårene. Det vil være i kommunens interesse å arbeide for at
barnehager og skoler bidrar til at barn og unge får en sunn fysisk og psykisk utvikling. Et godt
læringsmiljø bidrar til gode skolefaglige prestasjoner og sosial kompetanse, som igjen
påvirker den enkelte elevs helse. Samtidig bidrar motiverte elever til et godt læringsmiljø.
Side 98
I et forebyggende perspektiv er det svært realistisk at økt innsats i både barnehage og skole
vil gi bedre læringsmiljø og økt læringsutbytte, som igjen på sikt vil gi reduserte utgifter på
andre områder; Familiens hus, Samhandlingsenheten, Miljøarbeidertjenesten, Botjenester,
Dagsenter, NAV og tilhørende fylkeskommunale og statlige støttetjenester.
Folkehelseinstituttet fremhever ti kunnskapsbaserte tiltak i rapporten Bedre føre var Psykisk
helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger 2011. Helsefremmende
skoler er blant disse.
Levevaner som etableres tidlig i livet er med å prege helsen resten av livet. Skolene når de
aller fleste barn på tvers av sosiale skillelinjer, og er derfor sentrale arenaer i arbeidet med å
utvikle holdninger og utjevne sosiale forskjeller i levevaner og helse. Ansatte og ledere i
skoler er i en unik posisjon til å oppdage sårbare barn og unge tidlig.
Kommunen har ansvar for å legge til rette for helsefremmende atferd både i barnehager og i
skoler. Etter opplæringsloven har alle elever i grunnskoler og videregående skoler rett til et
godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. I læreplanverket er
det sentralt at elevene skal utvikle en helsefremmende livsstil og lære å ta vare på egen
psykisk og fysisk helse. Dette arbeidet har kommunen tatt på alvor ved å arbeide langsiktig
innenfor områdene Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring, Forsvarlig system for
skole og SFO og Handlingsplan for barnehage, skole og SFO. Tidlig innsats for barn i risiko
(TIBIR) og Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling (PALS) er sentrale
evidensbaserte innsatser som er valgt. Her samarbeider barnehager og skoler tett med
Familiens hus og Pedagogisk virksomhet omkring implementering av disse modellene.
Dersom kommunen klarer å identifisere barn som er i risikosonen for å utvikle
atferdsproblemer, vil det kunne settes inn tiltak og gi foreldreveiledning på et tidlig tidspunkt,
før atferdsproblemene har blitt for store. TIBIR er en modell med stort fokus på
foreldreveiledning basert på evidensbasert innsats. Bruk av TIBIR på sikt vil gi resultater i
form av bedre foreldreferdigheter og mer helhetlig innsats for barn i risiko.
Kommunen har satset på PALS og modellen implementeres på syv av ti skoler per i dag.
PALS er en skoleomfattende innsatsmodell. Den består av systematiske og effektive
forebyggingstiltak som retter positiv oppmerksomhet mot alle skolens elever. Alle ansatte
legger vekt på positiv involvering og oppmuntring, og de gir forutsigbare reaksjoner på
negativ atferd. Tiltakene bidrar til å redusere antall elever med atferdsproblemer og fremmer
god sosial og skolefaglig læring. Dette er i tråd med Handlingsplan for barnehage, skole og
SFO. Det er en målsetning at alle skolene i løpet av noen år skal delta i dette
skoleutviklingsarbeidet. Arbeidet koordineres av PALS-veileder ansatt i Pedagogisk
virksomhet og PPT.
Forsvarlig system for skole og SFO
I henhold til Opplæringslovas § 13-10 har kommunen ansvar for at krav i opplæringsloven og
forskrifter til loven blir oppfylt.
Side 99
Skolene arbeider nå med å utarbeide Forsvarlig system for skole og SFO. Denne gir en
beskrivelse av hvordan Ski kommune har organisert sin opplæringsvirksomhet, samt en
beskrivelse av kommunens forsvarlige system for vurdering av om kravene i lover og
forskrifter overholdes. Forsvarlig system vurderes årlig og justeres etter behov.
Skoleeier og skolens ledelse skal drive forsvarlig etter lovverk, forskrifter og sentrale
retningslinjer. Å vurdere om kravene i opplæringsloven er oppfylt handler om regelmessig å
gjennomgå og sjekke om systemer og tiltak er på plass og om skoleeier og skoleledelse
opererer i tråd med sitt ansvar. Dette omhandler regelverksetterlevelse og er del én av
forsvarlig system.
Kvalitet i analysearbeid, både lokalt på den enkelte skole og sentralt i kommunen, er en viktig
suksessfaktor for kvalitetsmessig god skoleutvikling for å utvikle godt læringsmiljø og godt
læringsutbytte. Dette omhandler resultatoppfølging og er del to av forsvarlig system.
Handlingsplan for barnehage, skole og SFO
En helhetlig innsats for å utvikle kommunens utviklings- og utdanningstilbud til sine barn og
unge, fortsetter også i 2015. Målsetningen med Handlingsplan for barnehage, skole og SFO.
er å gjennomføre barnehage- og skoleutvikling på en profesjonell måte hvor innsatsen er
felles, målrettet og evidensbasert. Sentrale områder innenfor handlingsplanarbeidet er
læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Planen legger føringer for hva kommunens
barnehager, skoler og SFO’er skal ha fokus på frem til 2022 og rammer for hvordan det skal
jobbes med dette.
Spesialundervisning
Bruk av systematisk gode forskningsbaserte tiltakskomponenter videreføres, og
innarbeidingen av evidensbaserte tiltak for tilpasset opplæring fortsetter.
Ved skolestart høsten 2014 har om lag 270 elever enkeltvedtak om spesialundervisning i
grunnskolealder. Dette utgjør om lag 6,4 prosent av grunnskoleelevene i Ski. Dette er en
nedgang fra tidligere år hvor prosenten de siste par årene har vært nedadgående som følge
av arbeidet med Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring. De aller fleste av elevene får
spesialundervisning på sin nærskole. Per i dag får om lag 35 av de 270 elevene
spesialundervisning i separate opplæringstilbud, eksempelvis Follo barne- og ungdomsskole,
Verkstedvegen, Toppen eller skoler i andre kommuner (spesialtilbud eller privatskoler). Flere
elever som er fosterhjemsplassert i andre kommuner får også spesialundervisning.
Side 100
16
14
12
Andel
10
8
6
4
2
0
2004
2005
Ski
2006
2007
Kommunegruppe 13
2008
2009
1.-4. trinn
2010
5.-7. trinn
2011
2012
2013
8.-10. trinn
Figur 15: Elever i grunnskolen som får spesialundervisning
Skoleåret 2013/2014 ble det mottatt om lag 240 henvendelser til PPT og dette er en økning
fra 2012/2013. Dette er ikke en relativ økning, men resultat av nye tilmeldingsrutiner for
bedre oppfølging og dokumentasjon ved å skille mellom nytilmeldinger og retilmeldinger.
PPT har om lag 560 aktive saker innenfor grunnskole- og voksenopplæring. PPT vurderer at
det er tiltakende utfordringer knyttet til store og sammensatte lærevansker og stort
skolefravær og skolevegring. I forhold til bekymringsfullt skolefravær er det utarbeidet
retningslinjer for dette arbeidet og det vil inneværende skoleår utarbeides en veileder
omkring dette arbeidet.
Spesialpedagogisk enhet gir tilbud til om lag 35 elever. Flere elever har hatt
spesialundervisning på grunnskolens område, men skolen ser behov for å dreie tilbudet til
nye elevgrupper som har behov for fornyet grunnskoleopplæring på grunn av ervervet skade
eller sykdom. Her bygges det opp tilbud innenfor synspedagogikk og mobilitet. Logopedisk
team gir tilbud til om lag 150 elever innenfor barnehage, grunnskole og voksenopplæring.
Her fokuseres det blant annet på å dreie tilbudet mot veiledning av foresatte og nærpersoner
til barn eller voksne med språk- og kommunikasjonsvansker.
Systemtiltak
Prosjektrapport for Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring ble vedtatt høsten 2009.
Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring har ført til bedre tilpasset opplæring med flere
konkrete tilretteleggingstiltak. Tilretteleggingstiltakene er i større grad basert på
evidensbaserte innsatser. Det er opprettet ressursteam på alle skoler. Tiltaket har ført til
redusert behov for å henvise elever til PPT og økt kapasiteten i PPT med bedre mulighet til å
bidra med kompetanseheving og organisasjonsutvikling i skolene. Dette har medført redusert
behov for spesialundervisning.
Side 101
Tilpasset opplæring er lovpålagt, jf. Opplæringslova § 1-3. Systemtiltak er en konkretisering
av tilpasset opplæring utarbeidet i Ski kommune. Systemtiltak organiseres fleksibelt og
vanligvis over perioder på seks til ti uker med kartlegging av eleven i forkant og etterkant av
tiltaket.
Vanlige systemtiltak er intensive kurs i grunnleggende ferdigheter; språkverksted, lesekurs
og matematikkurs. Kurs innenfor læringsmiljø vil kunne være sosial ferdighetstrening,
sinnemestringsgrupper eller psykologisk førstehjelp. Etter drøfting på ressursteam og
kartlegging vil elever som vurderes å ha behov få tilbud om systemtiltak som et konkret
tilpasset opplæringstiltak. Dette i tillegg til andre mer generelle tilretteleggingstiltak.
Ressursteam
For å følge opp elever med spesielle behov skal alle skolene ha ressursteam som ledes av
rektor. Teamet samarbeider tett med PPT og øvrig hjelpeapparat. Ressursteamet skal
koordinere bistand til elever med spesielle behov og følge opp hjelpen som gis. Det være
seg både tilpasset opplæring med iverksetting av systemtiltak i grunnleggende ferdigheter
eller tiltak for den enkelte elev og for grupper/klasser. Slike tiltak kan gjelde læringsmiljø
(individ og system) eller spesialundervisning i henhold til enkeltvedtak på grunnlag av
sakkyndig utredning. Alle skolene i Ski har én til to faste kontaktpersoner i PPT. Familiens
hus vil også etablere faste kontaktpersoner i skolens ressursteam.
Skolemiljø
Skolene skal i tråd med Opplæringslova § 9a, legge til rette for gode læringsmiljøer som
fremmer trivsel og minimerer mobbing. Det arbeides bevisst med et positivt læringsmiljø og
holdningsskapende arbeid med fortsatt søkelys på elevenes arbeids- og læringsmiljø, samt
arbeid mot mobbing. Kommunen har satset tungt på modellen Positiv atferd støttende miljø
og samhandling (PALS).
Indikator og nøkkeltall1
Ski
KommuneAkershus
gruppe 13
Landet
Trivsel
5
4,4
4,4
4,4
Støtte fra lærerne
4
4,3
4,3
4,3
Støtte hjemmefra
4
4,3
4,3
4,3
Faglig utfordring
4
3,9
3,9
3,9
Vurdering for læring
4
3,8
3,9
3,8
Læringskultur
4
3,8
3,8
3,8
Mestring
4
4,1
4,1
4
Motivasjon
4
4
4
3,9
Elevdemokrati og medvirkning
4
3,7
3,7
3,7
Felles regler
4
4,3
4,3
4,3
Mobbing på skolen
1
1,3
1,3
1,3
Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i mnd. eller oftere
4
5
5,1
5,3
1
Indikatorene viser skår fra 1-5. 1 = negativ og 5 er positiv, med unntak av indikatoren for mobbing som er speilvendt. Her
tilsvarer 1 ingen forekomst av mobbing og er således positiv.
Side 102
Elevundersøkelsen viser at det er gjennomgående høy trivsel blant elevene i Ski. Imidlertid
oppgir 4,2 prosent av elevene i undersøkelsen at de opplever mobbing to eller flere ganger i
måneden. Generelt i undersøkelsen skårer Ski kommune likt eller bedre enn
sammenligningsreferansene. Unntakene er vurdering for læring, elevdemokrati og
medvirkning, samt felles regelhåndtering, hvor Ski skårer marginalt lavere. Hovedområdene
trivsel, trygt miljø og mobbing på skolen har holdt seg positivt stabile over tid i Ski kommune.
Skolene har jobbet bevisst med læringsmiljø og klasseledelse gjennom flere år, jf. også
satsingsområdet i Handlingsplan for barnehage, skole og SFO og PALS.
Faglige resultater
Alle elever skal ha mulighet til å utvikle sitt læringspotensial. Ski kommune har som
målsetning at kommunen skal være blant den beste tredjedelen av landets kommuner og at
man skal ha en positiv utvikling fra år til år.
For skoleåret 2013/2014 oppnådde elevene følgende resultater i Ski kommune:
5. trinn (skala 1-3)
Ski
Landet
Ski
Landet
Engelsk
2,1
2
3
3
Lesing
2,1
2
3,2
3,1
Regning
2,1
2
3,1
3,1
(Avvik på henholdsvis minimum 0,2 på 5. trinn og 0,3 på 8. og 9. trinn er signifikante)
Ski
Landet
3,6
3,5
3,4
3,4
Ambisjonen om å være blant den beste tredjedelen i landet er for første gang oppnådd. Alle
trinnene har resultater som er bedre enn eller på lik linje med landets resultater. Det oppnås
delvis måloppnåelse da ikke alle resultatene viser positiv utvikling fra året. Resultatene er på
linje med resultatene for skoleåret 2012/2013. Skoleeier vil som tidligere følge opp og
analysere resultatene fra nasjonale prøver og undersøkelser i samarbeid med skolene og
Pedagogisk virksomhet.
Det er spesielt viktig å opprettholde resultatene på lesing da dette er en grunnleggende
ferdighet som har stor betydning både i skole, arbeidsliv og samfunn. Lesing er en
forutsetning for godt læringsutbytte og er avgjørende for å tilegne seg andre grunnleggende
ferdigheter i regning, muntlig, skriving og digital kompetanse. Ski-skolen viderefører
satsingen på språk og lesing som grunnleggende ferdigheter på alle trinn.
Tilbud til elever fra språklige minoriteter basert på kommunale føringer
Antall unge flyktninger og innvandrere uten grunnskoleopplæring er økende.
Innføringsklassene i Ski omfatter nå om lag 15 elever fordelt på alle trinn. Innføringsklassene
er lagt til Vevelstadåsen skole (barnetrinn) og Haugjordet ungdomsskole (ungdomstrinn).
Kommunen har fått på plass riktig timetall i eksisterende innføringsklassetilbud og rammene
til særskilt norskopplæring er økt. Oppfølging på den enkelte skole skjer av
ressursteamkoordinator slik at ressursteamet har ansvar for alle elever med spesielle behov.
Side 103
For kommende periode vil det være fokus på innføringsklassetilbud ved å jobbe for
kompetanseheving og bedre presentasjon av tilbudet, og kapasitet i innføringsklassetilbud
ved at elevene får sitt tilbud i innføringsklasse (heltid eller deltid) i inntil to år. Det vil også
settes fokus på kompetanseheving av arbeid med språk som grunnleggende ferdighet og
knytte dette arbeidet til kommunens satsning på Fra spesialundervisning til tilpasset
opplæring og Handlingsplan for barnehage, skole og SFO, slik at det er en rød tråd i arbeidet
og at skolene har gode tilretteleggingstiltak.
Voksenopplæring
Voksenopplæringens grunnskoleenhet opplevde at elevtallet stabiliserte seg forrige skoleår,
etter en økning fra året før. Elevtallet varierer noe, men ligger på omtrent 75. Tjenesten har
regelmessige henvendelser omkring mulige nye elever og selger elevplasser til
nabokommuner. Nasjonalitet, antall år på skole tidligere og språkferdigheter varierer sterkt,
men felles for alle er et stort behov for tett oppfølging for å kunne gjennomføre grunnskole på
estimert tid. Det undervises i grunnskolefagene norsk (grunnleggende norsk og
eksamensrettet norsk), matematikk, engelsk, naturfag og samfunnsfag. Nesten alle elevene
tar eksamen og får grunnskolevitnemål i løpet av de to-tre årene som de er elever ved
skolen.
I samarbeid med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og NAV er det i tillegg til
ordinært grunnskoletilbud utarbeidet et arbeidsrettet grunnskoletilbud. Kommunen har fått
midler fra IMDi og denne egne klassen er i drift fra høsten 2013. Inneværende skoleår skal
det etableres et tilbud inneværende skoleår omkring Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA)
for ansatte i Ski kommune. Her gis det i første omgang tilbud til assistenter innenfor
barnehage, pleie og omsorg og renhold. Dette tilbudet støttes av midler fra Nasjonalt
fagorgan for kompetansepolitikk (VOX).
Skolefritidsordning
SFO tilbyr varierte aktiviteter og samarbeider med det lokale idretts- og kulturlivet. Om lag
82 prosent av elevene på 1.-4. trinn deltar på kommunal skolefritidsordning i Ski.
Rådmannens forslag
Sum rammeendring for tjenesteområde Grunnskole i 2015 er en reduksjon på 10,6 mill.
kroner.
De ulike tiltakene fremkommer i tabellen på neste side.
Side 104
(i 1 000 kr)
2015
2016
2017
2018
319 250
319 250
319 250
319 250
20
-
-
-
-
271
271
271
560
560
560
560
-2 000
-
-
-
2 000
2 000
2 000
2 000
Redusert bruk av fond ny kriteriemodell, KST 55/13
-1 239
-1 239
-1 239
-1 239
KST 16/14 Justeringssak - Avvikling av frukt og grønt
-1 400
-1 400
-1 400
-1 400
Økte satser SFO fra 1.8.2014
-3 300
-3 300
-3 300
-3 300
400
400
400
400
80
80
80
80
Opprinnelig budsjett 2014, Grunnskole
Nytt IKT-utstyr i Voksenopplæringen som følge av økt
antall elever
Volumøkning
Valgfag 10. trinn, jf. Statsbudsjettet
KST 118/13: Omfordeling pedagogisk virksomhet
KST 118/13: Videreutdanning og lederutdanning lærere
1.
Fokus på skolefravær, skolevegring og skolenekting
2.
Garderober Skotbu skole og barnehage
3.
Avvikle avtale med fylkeskommune om skolebesøk
-250
-250
-250
-250
4.
Utsette vedtatt innføringsklassetilbud ved Finstad
skole fra 2015
-700
-700
-700
-700
5.
Endring av tilbud til elever fra språklige minoriteter
-1 800
-1 800
-1 800
-1 800
6.
Generell innsparing
-2 731
-2 731
-2 731
-2 731
7.
Overgangsordning ny fordelingsmodell
-197
-1 042
-1 042
-1 042
308 693
310 099
310 099
310 099
Kommentarer
1. Pedagogisk virksomhet ble i Budsjett og handlingsplan 2014-2017 tildelt midler for en
stilling til PPT hvor fokus skulle være skolefravær, skolevegring og skolenekting.
Tildelingen ble gitt med halvårsvirkning i hele perioden. Denne korrigeres nå til
helårsvirkning.
2. Skotbu skole har behov for flere garderober som følge av flere elever.
3. Kommunen har avtale med fylkeskommunen om skolebesøk for elever på
ungdomstrinn. Denne avtalen foreslås avviklet.
4. Grunnet færre minoritetsspråklige elever foreslås vedtatt innføringsklassetilbud ved
Finstad skole utsatt.
5. Tilbudet til elever fra språklige minoriteter skal i større grad dreies fra tospråklig
fagopplæring til særskilt norskopplæring.
6. Den generelle innsparingen vil dreie seg om innsparing av lønnsmidler ved å
redusere svømmetilbudet fra tre til to trinn på barnetrinnet, redusere
systemtiltakstimer, redusere deling i fag og redusere vikarbruk. Innsparingen på drift
vil gjøres ved å kutte i læremidler, utstyr og kompetansehevende kurs. Den enkelte
Side 105
skole vil vurdere hvilke av tiltakene som skal benyttes. Pedagogisk virksomhet vil
dekke deler av sin innsparing i form av merinntekter ved Verkstedvegen.
7. Det ble i 2013 innført en ny fordelingsmodell for grunnskolene. Kommunestyret har
vedtatt at skolene i en overgangsperiode skal tilføres midler fra fond. Tiltaket gjelder
oppdatert beregning av bruk av fond til grunnskolene i forbindelse med overgangen.
Side 106
6.8 Barnehage
«Lykken er å ha smilefjes på rompa». Foto: Berit S. Lier
Barnehagen gir et pedagogisk tilbud til barn i alderen 1-5 år. Den skal gi barn muligheter for
lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge, men samtidig
utfordrende omgivelser. Barnehagen skal være et pedagogisk tilbud som skal bistå
hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt
grunnlag for barnas utvikling, livslang læring og aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn.
De kommunale barnehagene består av en virksomhet med til sammen 20 barnehager. Ski
har i tillegg ni private barnehager. Tilbudet omfatter også tre familiebarnehager og to åpne
barnehager, samt en tilrettelagt avdeling for barn med store funksjonshemminger.
Per 1. september 2014 har Ski totalt 1 409 kommunale barnehageplasser. Åpen barnehage
er et tilbud til barn og foreldre som ikke har ordinær plass. Her er det ingen faste plasser,
men kapasiteten er på 40 plasser totalt.
Side 107
KOSTRA-nøkkeltall
Prioritering
Netto driftsutg. i barnehagesektoren i
prosent av kommunens totale netto
driftsutg., i kroner
Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år
barnehager, i kroner
Dekningsgrader
Andel barn 1-5 år med barnehageplass, i
prosent
Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i
forhold til innvandrerbarn 1-5 år, i prosent
Andel barn med oppholdstid 33 timer eller
mer per uke i kom. barnehage, i prosent
Produktivitet
Korrigerte brutto driftsutg. til kom.
barnehager per korr. oppholdstime, i kroner
Andel ansatte med
barnehagelærerutdanning, i prosent
Andel styrere og pedagogiske ledere med
godkjent barnehagelærerutd., i prosent
Andel pedagogiske ledere med annen
pedagogisk utdanning, i prosent
Andel ass. med barne- og
ungdomsarbeiderfag, barnehagelærer- eller
annen pedagogisk utd., i prosent
Korr. brutto driftsutg. f201 per korr.
oppholdstime i komm. barnehager, i kroner
Antall barn korr. for alder per årsverk til
basisvirks. i komm. barnehager, i personer
Andel barn i kom. barnehager m/ekstra
ressurser til styrket tilbud til førskolebarn, i
forhold til alle barn i barnehage, i prosent
Ski
2011
Ski
2012
Ski
2013
Kommunegruppe 13
20131
Nedre
kvartil2
Øvre
kvartil3
17,1
16,7
16,8
15,6
9
14
97 597
103 403
109 030
118 168
110 972
127 329
90,1
89,7
91,1
91
87,2
93,4
68,5
77,1
74,8
72,3
63,6
86,2
97,7
97,9
98,1
97,6
86,6
96,6
44
45
47
54
51
60
36
37
36,9
34,5
27,5
36,6
75
80,5
84,3
89,4
76,3
97
9,4
6,4
5,1
4,4
0
6,4
27,8
30
36,1
27,6
22,4
44,3
37
39
41
43
43
50
6,5
6,5
6,5
6,3
5,6
6,5
16,1
18,2
19,5
24
11,6
21,4
Sammenlignet med referansekommunene viser tall fra 2013 at Ski fortsatt er den kommunen
som har lavest netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år.
Barnehagedekningen for aldersgruppen 1-5 år i Ski har igjen hatt en økning og er nå over
nivået for 2011. Barnehagedekningen for denne gruppen var i 2013 på 91,1 prosent.
Nedgangen i 2012 vurderes å være på grunn av økt tilflytting i løpet av kort tid, mens det i
samme periode ikke ble ferdigstilt nye barnehager som ville økt kapasiteten. Dekningsgraden
1
2
3
Side 108
i KOSTRA viser imidlertid at Ski har en stor andel barn i kommunale barnehager
(73,5 prosent) og at hovedtyngden av barna har heltidsplass (98,5 prosent).
Barnehagen er en viktig arena for integrering og språkutvikling for minoritetsspråklige barn.
Dekningsgraden for aldersgruppen 1-5 år er samlet sett 91,1 prosent, mens det er
74,8 prosent av de minoritetsspråklige barna i samme aldersgruppe som går i barnehage.
Andelen har gått litt ned fra 2012, men Ski har fortsatt en høyere bruk av barnehage blant
minoritetsspråklige enn kommunegruppe 13.
Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime angir hvor
mye kommunen bruker brutto på å produsere en oppholdstime. De kommunale barnehagene
i Ski drives effektivt og ligger lavere enn referansekommunene.
En sterk vekst i antall barnehageplasser nasjonalt har ført til mangel på og stor konkurranse
om barnehagelærere, spesielt i Oslo og Akershus. Andel styrere og pedagogiske ledere med
godkjent barnehagelærerutdanning i Ski har økt med over 12 prosent fra 2011 til 2013.
Kommunen ligger fortsatt noe under referansekommunene. Flere av de pedagogiske lederne
som er på dispensasjon har annen relevant høyskoleutdanning. Ski kommune gir tilbud til
sine assistenter om å ta barnehagelærerutdanning samtidig som de er i arbeid. Utviklingen
viser at andel assistenter med barne- og ungdomsarbeiderfag, barnehagelærerutdanning
eller annen pedagogisk utdanning har økt fra 27,8 prosent i 2011 til 36,1 prosent i 2013.
Utfordringer
Kommuneplanens mål fastslår at Ski kommune skal ha gode barnehager med plass til alle.
Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg
og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.
Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg
selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De
skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.
Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi.
Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for
fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide all
form for diskriminering.
Barnehagedekning
Kommunen har nådd målet om full barnehagedekning. Full barnehagedekning defineres som
at alle barn med lovfestet rett til plass har fått tilbud. Rett til plass har barn som fyller ett år før
1. september, er bosatt i kommunen og har søkt innen søknadsfristen, jf. Barnehageloven
§ 12a. Alle søkere med rett til barnehageplass har fått tilbud om plass. Ikke alle har takket ja,
da de ikke har fått plass i ønsket barnehage/område.
Utfordringen er å ha nok barnehageplasser til nye søkere som kommer gjennom året.
Spesielt er det behov for plasser til barn som fyller ett år etter 1. september. Disse barna har
ikke rett på barnehageplass etter loven.
Side 109
Det er planlagt en ny barnehage med fem avdelinger i Ski; Eikeliveien barnehage. Planen
var at den skulle stå ferdig høsten 2015, men grunnet vanskelige grunnforhold vil den stå
ferdig tidligst i 2016. Grunnet behov for innsparing er rammene til drift av denne barnehagen
lagt inn som innsparingstiltak i 2015, og må eventuelt legges inn igjen fra 2016 med
helårsvirkning 2017.
Det er vedtatt å bygge ny femavdelings barnehage i Kråkstad. Arbeidet med denne
barnehagen er i full gang og den vil etter planen være ferdig senhøsten 2015. Ved opptak
våren 2015 må det vurderes om behovet for å beholde avdelingen Blåveiskroken Kråkstad
barnehage undeeller gamle Kråkstad fortsatt er tilstede. Ny Kråkstad barnehage vil frigjøre
mange plasser i Ski tettsted, og videre utbygging i Ski vil måtte sees i sammenheng med
boligveksten. Det er et stort behov for flere barnehageplasser på Finstadområdet. I løpet av
perioden vil det være behov for bygging av flere barnehager spesielt i dette området.
Regjeringen legger i forslag til statsbudsjett opp til en større fleksibilitet i barnehageopptaket.
Dette legger til rette for redusert ventetid for en barnehageplass, særlig for barn født etter
1. september.
Rådmannen legger til grunn at kommunen følger maksimal foreldrebetaling fastsatt i
statsbudsjettet.
Stortinget har signalisert en endring i bemanningsnorm innen 2020. I forslag til ny
barnehagelov legges det opp til en bemanningsnorm som gjør at barnehagene i Ski vil måtte
øke bemanningstettheten i forhold til dagens bemanning. Loven er ikke vedtatt, men vil om
den blir vedtatt medføre behov for flere barnehager eller flere ansatte per barnehage. Dette
vil medføre at kommunen som minimum må endre 14-4 avdelinger til 12-4 og 27-4 til 24-4.
En slik endring vil kreve minst en ny femavdelings barnehage for å opprettholde dagens
kapasitet.
Et godt læringsmiljø
Barnehagene i Ski startet høsten 2011 prosjektet Leke og lære sammen - i et utforskende
miljø. Prosjektet har tenkt å ha en varighet på ti år. Fra høsten 2014 er 19 kommunale og sju
private barnehager med. Prosjektet henter inspirasjon fra Reggio Emilia og kontaktskapende
kommunikasjon. Prosjektet handler om å utvikle læringsmiljøet i barnehagen, utvikle
språk/kommunikasjon, pedagogisk dokumentasjon, ledelse og barns medvirkning. Målet er
at alle barnehagene i løpet av disse ti årene skal delta i prosjektet, og at dette vil bidra til
utvikling og økt kvalitet i barnehagen. Fra høsten 2014 er alle de kommunale barnehagene
med.
Ski kommune ønsker å gi barnehagebarn og skoleelever de beste utviklingsmuligheter
gjennom en stadig utvikling av kommunens barnehager, skoler og SFO’er. For å få en varig
utvikling er det nødvendig med et vedvarende engasjement og en konsentrert innsats.
Handlingsplan for barnehage, skole og SFO 2013-2022 er derfor utarbeidet. Planen fastslår
at barn og elever skal ha et godt læringsmiljø, som bidrar til at de får realisert sitt potensial
for læring og utvikling og tilegner seg grunnleggende ferdigheter i tråd med disse. Planen
beskriver de felles områdene Ski kommune skal satse på frem til 2022 og samsvarer med
Side 110
temaene og målene i barnehagenes eget prosjekt. Satsningsområdene i planen er
læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Strukturelle forhold som full barnehagedekning
og bemanningsnormer er sentrale elementer, men det vurderes å være behov for å fokusere
på bedre tilbud og bedre kvalitet. Barnehager som arbeider godt med læringsmiljøet og
grunnleggende ferdigheter, bidrar til at barn får realisert sitt potensiale for læring og utvikling.
Bedre kvalitet i barnehagen vil blant annet gi barn bedre utviklingsmuligheter slik at de blir
bedre forberedt til skolestart. Bedre tilfredshet med tilbudet som gis i barnehagen vil også ha
en positiv effekt for de ansatte.
For å dokumentere kvaliteten i barnehagene vil ulike typer kartleggingsverktøy bli vurdert.
For øvrig mener kommunen at Handlingsplan for barnehage, skole og SFO 2013-2022 og
Leke og lære sammen - i et utforskende miljø, vil bidra til økt kvalitet. Gjennom rapporter
utarbeidet av den enkelte barnehage vil dette dokumenteres. Kommunen er således i ferd
med å få på plass en mer systematisk analyse av ståsted i barnehager med målrettet og
evidensbasert innsats for videre utvikling.
Barnehage i et forebyggende perspektiv
En god barnehage med godt læringsmiljø hvor barn opplever gode grunnleggende
ferdigheter, gir barna vekst og de står dermed bedre rustet til skolestart. Det er i kommunens
interesse å arbeide for at barnehagen bidrar til at barn får en sunn fysisk og psykisk utvikling.
Barnehager når de aller fleste barn på tvers av sosiale skillelinjer, og er derfor en sentral
arena i arbeidet med å utvikle holdninger og utjevne sosiale forskjeller i levevaner og helse.
Ansatte i barnehager er i en unik posisjon til å oppdage sårbare barn tidlig.
Barnehagen skal, i følge barnehageloven, ha en helsefremmende og en forebyggende
funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Rammeplanen legger føringer for
barnehagens virksomhet på helseområdet, Det er viktig å sikre barna trygge og gode
rammer som grunnlag for god helse og livskvalitet.
For at barna skal ha en trygg og god overgang fra barnehage til skole er det viktig å ha gode
rutiner for skolestart. Det er gjort positive erfaringer med å etablere vennegrupper for alle
barn som skal begynne på skolen, og dette videreføres også i 2015.
Rekruttering
En sterk vekst i antall barnehageplasser nasjonalt har ført til mangel på, og stor konkurranse
om barnehagelærere, spesielt i Oslo og Akershus. Personalets kompetanse er den viktigste
forutsetningen for at hvert enkelt barn skal sikres et likeverdig barnehagetilbud av høy
kvalitet, der en god arena for omsorg, lek og læring står sentralt. Ski kommune arbeider for å
styrke kompetansen til de ansatte, samt øke antall barnehagelærere. I tillegg til spesifikke
etter- og videreutdanningstilbud, har Ski kommune inngått avtale med Høgskolen i Oslo om
tilbud til assistenter om barnehagelærerutdanning samtidig som de er i arbeid. Høsten 2014
startet to ansatte på dette studiet og til sammen er det fem ansatte som tar deltidsutdanning.
Rekruttering av barnehagelærere prioriteres høyt. Våren 2013 ble det nedsatt en gruppe
bestående av to intervjuteam som gjennomfører alle intervjuene og fordeler søkerne til den
aktuelle barnehagen. Denne ordningen har kommunen gode erfaringer med.
Side 111
Ski kommune har en positiv utvikling på andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent
barnehagelærerdekning. Ski ligger på om lag 84 prosent, mens kommunegruppe 13 ligger
på nærmere 90 prosent. Per 1. august 2014 var alle pedagogiske lederstillinger besatt av en
barnehagelærer med godkjent utdanning, men det er fortsatt ansatte på dispensasjon i
barnehagelærerstillingene. Erfaringsmessig faller noen fra i løpet av året grunnet sykdom,
permisjon og flytting. Noen av disse stillingene blir besatt av ansatte med godkjent
utdanning, men ikke alle. Barnehagene vil jobbe videre med å rekruttere flere
barnehagelærere. Flere av de ansatte som er på dispensasjon har annen relevant
høyskoleutdanning. Det har de siste årene vært flere assistenter som har tatt barne- og
ungdomsarbeider utdanning. Dette øker den generelle kompetansen hos ansatte i
barnehagene og oppleves som gode tiltak for å sikre god kvalitet.
Det å ha et nettverk og motta veiledning den første tiden som barnehagelærer kan ha
avgjørende betydning for å sikre at nyutdannede blir værende i barnehagen. Det er
utarbeidet og igangsatt et program for veiledning av nyutdannede barnehagelærere. Ski
opprettholder tilbudet med opplæring og nettverk for denne gruppen.
120
100
Prosent
80
60
40
20
0
2004
2005
2006
Ski
2007
2008
2009
Kommunegruppe 13
2010
2011
1. kvartil
2012
2013
3. kvartil
Figur 16: Styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning
Figur 16 viser utviklingen for styrere og pedagogiske ledere med godkjent
barnehagelærerutdanning fra 2004-2013 i Ski kommune. Trenden fortsetter og andelen har
økt med om lag fem prosent fra 2012 til 2013. Etter en nedgang i 2010 og 2011 er andelen
på vei opp og er nå omtrent på nivå med 2009. Til tross for en økning på 7,3 prosent fra
2011 ligger fortsatt Ski kommune lavere enn både kommunegruppe 13 (88 prosent) og øvre
kvartil (95 prosent). Noe av forskjellen skyldes at Ski kommune har en modell der 50 prosent
av de ansatte skal ha barnehagelærerutdanning, mens loven krever 33 prosent. I KOSTRA
rapporteres hvor mange stillinger kommunen har som skal fylles med barnehagelærere og
hvor mange kommunen faktisk har.
Side 112
Selv om det er en svak økning i andel styrere og pedagogiske ledere i barnehagen med
godkjent barnehagelærerutdanning, er det viktig å opprettholde arbeidet med å rekruttere og
beholde dyktige medarbeidere. Barnehagene vil i 2015 fortsette arbeidet med rekruttering av
flere barnehagelærere.
Kompetanseutvikling
Kunnskapsdepartementet la frem kompetansestrategi for 2014-2020, hvor strategien
omfatter fire tematiske satsingsområder:
 Pedagogisk ledelse – barnehagen som lærende organisasjon
 Danning og kulturelt mangfold
 Et godt språkmiljø for alle barn
 Barn med særskilte behov
Ledelse er et av områdene barnehagene kommer til å ha fokus på. Ski kommune har en
felles kompetanseplan som ivaretar områdene ledelse og språk. Leke og lære sammen - i et
utforskende miljø og Handlingsplan for barnehage, skole og SFO 2013-2022 omhandler
også satsning på disse to områdene. Når det gjelder danning og kulturelt mangfold er det et
område barnehagen i samarbeid med flerkulturell konsulent jobber med i hverdagen.
Ivaretakelse av barn med særskilte behov sikres gjennom samarbeid med Pedagogisk
psykologisk tjeneste (PPT) og Spesialpedagogisk team (SPT).
Spesialpedagogisk hjelp i barnehagene
Spesialpedagogisk team utøver veiledning, igangsetting, utøvelse og evaluering av
spesialpedagogisk hjelp i tråd med sakkyndige vurderinger knyttet til Opplæringslovas § 5-7
for alle førskolebarn i Ski. I tillegg utøver teamet bistand til barn med blant annet store
medisinske utfordringer med store tilsyns- og oppfølgingsbehov i barnehage.
Bemanningen i SPT er uendret fra slutten av 1980-tallet. Barnetallet i Ski kommune har økt
mye siden den tid. Førskolebarn forrige barnehageår og inneværende barnehageår har blitt
anbefalt flere årstimer spesialpedagogisk hjelp enn tidligere og dette er mer enn det teamet
har kapasitet til å iverksette. I og med at dette er en lovpålagt rettighet har kommunen sett
behov for å ansette vikarer.
Årsakene til økt årstimetall for spesialpedagogisk hjelp er sammensatte:
 Kommunen har flere barn og flere barnehager
 Kommunen ønsker tidligere innsats og har bedre kompetanse til identifisering,
utredning og igangsetting av hensiktsmessige tiltak
 Det er vedtatt endrede retningslinjer i tråd med anbefalinger i veileder for
spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning
 Kommunen har flere barn med store sammensatte utfordringer
En utfordring knyttet til å utnytte ressursene godt og fleksibelt, er at spesialpedagogisk hjelp i
liten grad lar seg samordne på grunn av at barn går i forskjellige avdelinger og forskjellige
barnehager, samtidig som barna også har forskjellige alder og forskjellige utfordringer.
Side 113
SPT har utfordringer med å gjennomføre anbefalte spesialpedagogisk tiltak og samtidig ha
kapasitet til andre barn med spesielle behov som også har store behov for tilrettelegging. Økt
kapasitet vil også kunne benyttes til å veilede skoler når det gjelder barn med særskilt store
utfordringer som følge av autisme. På sikt vil bedre tilbud til denne gruppen gi bedre
utviklingsvilkår og på lengre sikt reduserte hjelpebehov senere i livet. For å styrke
kapasiteten foreslår rådmannen en økning til SPT.
Ikke-kommunale barnehager
Fra 1. januar 2015 skal kommunene beregne tilskuddet til ikke-kommunale barnehager på to
år gamle regnskap, og ikke budsjett. Kommunen skal fatte vedtak om tilskudd for 2015
basert på det nye regelverket. 2015 er imidlertid et overgangsår og kommunen må derfor
både fatte vedtak om tilskudd for 2015 etter det nye regelverket (regnskapsmodellen) og
etterjustere tilskuddet for 2014 etter det gamle regelverket (budsjettmodellen).
Tilskudd til ikke-kommunale barnehager økes med en deflator på tre prosent. Satsene for
tildeling av tilskudd til ordinære ikke-kommunale barnehager vil etter økningen være
kr 178 108 per barn under tre år, og kr 85 827 per barn over tre år. Kapitaltilskuddet følger
nasjonal sats. Om nødvendig justeres satsene når detaljbudsjettet foreligger. Kommunen
opprettholder en likeverdighetsprosent på 98 i hele 2015, i tråd med forslag til statsbudsjett.
For familiebarnehager benyttes nasjonale satser.
Rådmannens forslag
Sum rammeendring for tjenesteområdet Barnehage i 2015 er en økning på 5,8 mill. kroner.
Side 114
(i 1 000 kr)
2015
2016
2017
2018
205 564
205 564
205 564
205 564
Driftskostnader utvidelse Kråkstad barnehage
2 598
5 195
5 195
5 195
Eikeliveien barnehage
Uspesifisert reduksjon gamle barnehagesjefens kontor
foreslått av kommunestyret
2 809
2 809
2 809
2 809
-500
-500
-500
-500
-2 809
-
-
-
Opprinnelig budsjett 2014, Barnehager
1.
Forskyvelse av oppstart Eikeliveien
2.
Korrigert beregning inntekt
530
530
530
530
3.
Økte utgifter til klesgodtgjørelse
150
150
150
150
4.
For lav rammeøkning i forhold til lønnsøkning
500
500
500
500
5.
Volumvekst barnehager
505
-3 096
-96
2 804
6.
Forskyve driftsutvidelse Kråkstad barnehage
-2 598
-
-
-
7.
Inventar og utstyr ny barnehage Vestveien
400
-
-
-
8.
Redusert øvrig drift
-400
-400
-400
-400
9.
Økt foreldrebetaling
-1 400
-1 400
-1 400
-1 400
10. Førskolebarn i private bhg. i andre kommuner
2 000
2 000
2 000
2 000
11. Tilskudd til ikke-kommunale barnehager
12. SPT og tilbud til barn med spesielle behov i
førskolealder
2 100
2 100
2 100
2 100
1 900
1 900
1 900
1 900
211 349
215 352
218 352
221 252
Kommentarer
1. Oppstart av Eikeliveien barnehage forskyves til 2016.
2. I K-sak 118/13 ble det vedtatt at en økning på brukerbetalingen ville gi kommunen økte
inntekter tilsvarende 1,5 mill. kroner. Dette er et for høyt anslag.
3. Det ble i 2013 forhandlet frem en økning i klesgodtjørelse på kr 500 per ansatt som
tidligere ikke er tilført rammen.
4. Rammeøkningen i forbindelse med lønnsøkning fordeles på bakgrunn av de som eier
stillinger og ikke stillingshjemler. Det har medført for lav rammeøkning for barnehagene.
5. Endringen er en netto endring som følge av volumendring i barnehagene. Bygging av ny
Kråkstad barnehage, flyttingen av Hakkebrakkeskogen barnehage og reduksjon av
barnehageplasser på Langhus vil til sammen gi volumvekst og behov for økte rammer.
6. Driftsutvidelsen av Kråkstad barnehage forskyves til høsten 2015.
7. Tiltaket gjelder midler til inventar og utstyr til Vestveien barnehage.
8. Grunnet innsparingskrav vil driften redusere med 0,4 mill. kroner. Dette spares inn i form
av kompetanseheving, samt redusert innkjøp av varer og tjenester.
9. I 2015 flyttes Hakkebrakkeskogen til Vestveien og vil i den sammenheng kreve noe
oppgradering av inventar utstyr. Per i dag er det bare to avdelinger som er tatt i bruk. Fra
høsten 2015 skal alle fire avdelinger brukes.
Side 115
10. Regjeringen har foreslått en økning av maksimalprisen for foreldrebetaling i barnehager
med reelt 100 kroner per måned, til kr 2 580 per heltidsplass. Rådmannen foreslår av den
grunn en reduksjon i rammen på 1,4 mill. kroner som følge av økte inntekter.
11. Antall førskolebarn i private barnehager i andre kommuner enn Ski øker. Ski kommune
må betale for plassene. Samtidig reduseres antall førskolebarn fra andre kommuner som
går i barnehager i Ski.
12. Kommunens kostnader knyttet til tilskudd til ikke-kommunale barnehager øker blant
annet som følge av at likeverdighetsprosenten holdes på 98 prosent gjennom hele året.
Dette er i tråd med regjeringens føringer i forslag til statsbudsjett.
13. Bemanningen i SPT har vært holdt på samme nivå i mange år, til tross for at det har
kommet flere barnehager og derav flere barn i kommunen. En økning i kapasitet vil bidra
til at SPT kan møte utfordringene med å gjennomføre anbefalte spesialpedagogisk tiltak
og samtidig ha kapasitet til andre barn med spesielle behov som også har store behov for
tilrettelegging.
Side 116
6.9 Tekniske tjenester
«Søndagsfri». Foto: Berit S. Lier
En god by- og tettstedsstruktur, gode bomiljøer, rene natur- og friluftsområder, trygge
ferdselsårer og rent drikkevann er nødvendig for et velfungerende lokalsamfunn. For å oppnå
den utviklingen som kommuneplanen legger opp til med god kvalitet på bygninger og
uteområder, er det nødvendig med en målrettet og profesjonell kvalitet på de tekniske
tjenestene i kommunen.
Det er også en forutsetning at det er en god og bred kontaktflate mellom det offentlige, det
private og de frivillige organisasjonene.
Tjenesteområdet består av virksomhetene Plan, byggesak og geodata, samt
Kommunalteknikk.
Plan, byggesak og geodata utfører saksbehandling og leverer tjenester innenfor
arealplanlegging, byggesak, private planforslag, eiendomsetablering, geodata
(kart)forvaltning, klima, miljø/grønt regnskap, grunnerverv og forurensning.
Kommunalteknikk har tjenesteområdene vei, idrett og park (VIP) og vann, avløp, renovasjon,
feiing og slam (VARFS). Sistnevnte er selvfinansierende.
Innenfor området Kommunalteknikk ordinær drift (VIP) inngår planlegging, forvaltning, drift
og vedlikehold av kommunale veier, gang-/ sykkelveier og fortau, idrettsanlegg, parker, bed
og plener, utearealer for de kommunale eiendommene, søppelhåndtering i Ski sentrum,
Langhus og Siggerud samt badeplasser og andre friarealer.
Det selvfinansierende området har et bredt oppgavespekter og kompetansebehov. Det
omfatter planlegging, forvaltning, drift og vedlikehold av vann- og avløpsnett,
Side 117
høydebassenger, trykkforsterkere og pumpestasjoner, vassdragsovervåking, renovasjon og
slamtømming. I tillegg omfattes området av feiing av piper og kontroll av ildsteder til Nordre
Follo brannvesen IKS, samt beredskap i krisesituasjoner.
KOSTRA-nøkkeltall
Produktivitet
Nærmiljø; Gjennomsnittlig
saksbehandlingstid for byggesaker med 12
ukers frist, i kalenderdager
Nærmiljø; Gjennomsnittlig
saksbehandlingstid for byggesaker med 3
ukers frist, i kalenderdager
Dekningsgrad
Vann; Andel av husholdningsabonnentene
som har installert vannmåler, i prosent
Vann; Andel fornyet ledningsnett,
gjennomsnitt for siste tre år, i prosent
Vann; Beregnet gjennomsnittsalder for
vannledningsnett med kjent alder, i år
Vann; Andel av total vannleveranse til
lekkasje, i prosent
Avløp; Beregnet gjennomsnittsalder for
spillvannsnett med kjent alder, i år
Avløp; Andel fornyet ledningsnett,
gjennomsnitt for siste tre år, i prosent
Renovasjon; Husholdningsavfall per
innbygger (kommune), i kg
Ski
2011
Ski
2012
Ski
2013
Kommunegruppe 13
20131
Nedre
kvartil2
Øvre
kvartil3
19
33
25
-
18
48
24
17
12
-
13
21
97
97
97
-
2
44
1,189
1,372
0,596
-
0,011
0,755
32
34
33
-
25
35
25
30
30
-
15
36
23
24
24
-
23
41
0,54
0,72
0,76
-
0,07
0,63
564
549
591
-
369
502
Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker er en funksjon av antall mottatte
søknader, søknadens kompleksitet og spredningen av sakene utover året, og varierer derfor
naturlig noe fra år til år. Året 2013 hadde en vridning av flere saker med tre ukers frist
(enklere saker) og færre med 12 ukers frist, noe som forenklet behandlingen noe og
resulterte i litt kortere saksbehandlingstider.
Andel av husholdninger med vannmåler har ligget stabilt på 97 prosent de siste årene. Dette
er langt over landets beste kvartil som ligger på 44 prosent. Ski kommune påla alle private
husholdninger å installere vannmålere som leies av kommunen, innen utgangen av 2004.
Vedtaket omfattet også de husstander som kun har avløp/privat vann. Dette ble nedfelt i
Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Ski kommune, § 6 Forbruksgebyr, vedtatt av
1
2
3
Side 118
kommunestyret i 2002: Alle abonnenter betaler forbruksgebyr basert på faktisk (målt)
vannforbruk og pris per m2. Forbruket måles med installert vannmåler.
Andel vann til lekkasje har økt noe de siste årene, både lokalt og nasjonalt, men ligger likt
som i 2012 og mellom landets nedre og øvre kvartil. Det er fokus på utskifting av
ledningsnett i Ski kommune og beregnet gjennomsnittsalder for henholdsvis vann- og
spillvannsledninger ligger på 33 og 24 år. Ledningsnettene fornyes nå fortløpende, og
gjennomsnittet for de siste tre årene for fornying av vann- og spillvannsledningsnett, er
henholdsvis 0,6 og 0,8 prosent. Det vil si en halvering for vann og en liten oppgang for avløp
sammenlignet med 2012. Nasjonalt falt begge disse indikatorene etter en kraftig vekst i
2012.
Husholdningsavfall per innbygger ligger høyt over landets øvre kvartil, og trenden for Ski
kommune er noe økende.
Utfordringer
Planarbeid
Planarbeidet med områdereguleringen på Langhus, Ski sentrum, Ski vest og
kommunedelplan for Ski øst er store og krevende oppgaver som legger stort beslag på
tjenestens ressurser. Samtidig skal private og kommunens egne reguleringsplaner
behandles innenfor lovpålagte tidsfrister.
I løpt av perioden skal store områdeplaner gjennomføres med påfølgende økende antall
detaljreguleringer, eiendomsdannelser og byggesaker. Gjennomføring av områdeplaner vil
føre til press på å få ferdigstilt reguleringsplaner. Dette krever store ressurser, høy
kompetanse og gode medarbeidere. Det blir viktig å beholde medarbeidere, utnytte
ressursene best mulig, samt å organisere planarbeidet på en effektiv og god måte. Å benytte
kompetanse på tvers av fagområdene vil være viktig fremover.
Ny kartløsning er i implementeringsfasen. Det dras allerede nå nytte av et moderne og
fremtidsrettet verktøy. Blant annet er Follokart gjort tilgjengelig for nettbrett og smarttelefon.
Follo byggetilsyn
Follo byggetilsyn har utfordringer i dagens regelverk. Det er vanskelig å få foretakene til å
rette påviste avvik. Sanksjonsmulighetene for å få rettet avvik er små og tidkrevende, som
medfører lange klageprosesser. En stadig endring av teknisk regelverk gjør at det blir
usikkerhet for valgte løsninger. For å oppnå forventet andel tilsyn i byggesaker er det viktig
med tilsyn også fra byggesaksavdelingen i kommunen og at det utarbeides en tilsynsstrategi.
Klima, miljø og forurensing
Den forestående utbyggingen i Ski kommune vil medføre nye og større utfordringer når det
gjelder klima, miljø og forurensning. Oppfølging av problemstillinger rundt støy, støv og
miljøoppfølgingsplaner vil kreve store ressurser. Det vil være stor fokus på oppfølging av
forurensingslov, naturmangfoldloven og kommuneplanen. En slik oppfølging er viktig å
ivareta gjennom rulleringer av kommuneplanen, i den enkelte arealplan og ved
gjennomføringen av det enkelte tiltak. Miljøarbeidet har utviklet seg til å få et klarere skille
Side 119
mellom fagfeltene klima, miljø, overvåkning, forurensning- og konsesjonsmyndighet. For å få
til en effektiv og fremtidsrettet håndtering av kommunens arbeidsoppgaver innen klima, miljø
og forurensning er det viktig å ha både kompetanse og nok ressurser til å følge opp alle
fagfeltene. Det er også nødvendig å påta seg lovpålagte oppgaver som i dag ikke håndteres,
men som forventes av en by-kommune.
Vei, idrett og park (VIP)
Det er stort press på tjenesten for å kunne imøtekomme kravene til utviklingen av
infrastrukturen i kommunen. Per i dag leies det inn konsulenter på deler av prosjektene, og
disse konsulentene krever betydelig oppfølging fra kommunens side for å sikre kvaliteten på
prosjektene.
Rådmannen anbefaler å øke antall ansatte ved Kommunalteknikk sin planavdeling med to
årsverk for å håndtere den økende arbeidsmengden som påligger avdelingen. Det
iverksettes i tillegg tiltak på VIP-området for å forenkle saksbehandlingen og rapporteringen i
prosjektene, både på drift og investeringssiden:
 Innføre ensartet programvare for avdelingen (prosjekthotell-arkiv og
prosjektstyringsverktøy = økonomi tidsstyringsverktøy)
 Innføre ensartede rutiner for rapportering i prosjekter
Vann, avløp, renovasjon, feiing og slam (VARFS)
Politisk vedtatt tiltaksplan skal prioritere de nødvendige tiltak som må gjennomføres i
perioden for å sikre god vannforsyning og vannmiljøet i bekker og vassdrag, herunder møte
Ski kommunes behov for god avløpshåndtering for nye og eksisterende områder. Tiltaksplan
for vann og avløp (VA) bygger på strategier og tiltaksvurderinger som fremgår av Hovedplan
for vann og avløp 2011-2021 og Kommuneplan 2011-2022. Hovedplan for vann og avløp har
blant annet utgangspunkt i EUs vanndirektiv og vedtatt forvaltningsplan med
tiltaksprogram/mål for vannkvalitet for vannregion 1 Glomma hvor vannområdene Morsa og
PURA inngår.
Videre større utbygging av Ski kommune i henhold til arealdelen av kommuneplanen
betinger at det i forkant gjennomføres omfattende tiltak på det kommunale ledningsnettet.
Dette er synliggjort i kommuneplanens konsekvensutredning av arealplanen og del II risiko
og sårbarhetsanalyse (ROS).
Utbyggingsfasen skaper store krav til ressurser ved oppfølging av utbyggere og overtakelse
av ledningsnett, veier og blå-grønn struktur. Dette gjelder både planarbeid, drift og
vedlikehold.
Dagens entreprenørmarked er krevende. Rekruttering av alle typer faglært arbeidskraft er en
stor utfordring som følge av tjenestens grensesnitt mot privat næringsliv. Dette gjør tilgangen
på mannskap vanskelig, spesielt innen vann- og avløpsområdet.
Rådmannen anbefaler å øke kapasiteten med ett årsverk for å takle den økende
arbeidsmengden som påligger avdelingen. Det iverksettes i tillegg tiltak på VAR området for
Side 120
å forenkle saksbehandlingen og rapporteringen i prosjektene, både på drift og
investeringssiden:
 Innføre ensartet programvare for avdelingen (prosjekthotell-arkiv og
prosjektstyringsverktøy = økonomi tidsstyringsverktøy)
 Innføre ensartede rutiner for rapportering i prosjekter
 Lage nye rutiner for bruk av spyle-/tv-bil i kildesporing
 Aktiv lekkasjetetting for avløp og vannledninger
Rådmannens forslag
Sum rammeendring for tjenesteområde Tekniske tjenester i 2015 er en reduksjon på 0,4 mill.
kroner.
(i 1 000 kr)
Opprinnelig budsjett 2014, Tekniske tjenester
2015
2016
2017
2018
12 675
12 675
12 675
12 675
-100
-100
-100
-100
PBG: Nye programmoduler
KT: Veiingeniør
KT: Gebyrinntekter/bruk av fond selvkostområdene
400
400
400
400
-6 098
-10 456
-10 456
-10 456
200
200
100
100
1.
Ekstra bistand, arealplanoppg. og utbyggingsavtaler
2.
Veivedlikehold
1 000
1 000
1 000
1 000
3.
Snøbrøyting
1 000
1 000
1 000
1 000
4.
Strengere kontroll av salting og strøing
-200
-200
-200
-200
5.
Gatelys, nye rutiner
-300
-300
-300
-300
6.
7.
Generell innsparing
Planavdelingen (VA), to nye stillinger
-805
-805
-805
-805
1 100
1 430
1 430
1 430
8.
Vann og avløpsavdelingen, én ny stilling
9.
Økt tilskudd Nordre Follo Brannvesen
10. Justering gebyrinntekter/bruk av fond selvkostomr.
550
715
715
715
1 094
1 094
1 094
1 094
1 750
-4 545
-13 245
-21 345
12 266
2 107
-6 694
-14 795
KT=Kommunalteknikk, PBG=Plan, byggesak og geodata
Kommentarer
1. PBG: Ekstra oppgaver knyttet til bistand til områderegulering og utarbeiding av
utbyggingsavtaler er flyttet til virksomheten i 2014. I løpet av perioden skal store
områdeplaner gjennomføres med påfølgende økende antall detaljreguleringer,
eiendomsdannelser og byggesaker.
2. KT: Det er foretatt en beregning av vedlikeholds- og driftsutgiftene for de kommunale
veiene, og for å opprettholde dagens standard er det behov for 11,6 mill. kroner årlig.
Dagens budsjett på 9,8 mill. kroner er med på å øke etterslepet på veiene i kommunen.
Per i dag antas det å være et etterslep på veivedlikehold på om lag 16,8 mill. kroner.
Side 121
3. KT: Kostnader til kjøp av tjenester til snøbrøyting har økt og det foreslås derfor at
området tilføres midler.
4. KT: Strengere kontroll av salting og strøing. Hele strekninger skal ikke strøs/saltes, det
skal konsentreres til kun der det er behov.
5. KT: Nye rutiner vedrørende bruk av gatelys. Det kuttes ned fra tre til to gjennomganger
per år av kommunens gatelys.
6. PBG: Innsparingen vil tas i form av redusert oppdatering av IKT-programvare og IKTutstyr, samt ved å redusere overtid, kursmidler og velferdstiltak.
KT: I virksomhet Kommunalteknikk foreslås det at den generelle innsparingen fordeles på
områdene vei og park. Kutt i budsjettet til forskjønning av sentrum med kr 344 000 vil
innvirke minst på dagens drift og vedlikeholdsoppgaver. I tillegg foreslås det å kutte
generelt i alle avdelinger.
7. KT: Det er behov for å øke kapasiteten ved Kommunalteknikk sin planavdeling med to
årsverk for å takle den økende arbeidsmengden som påligger avdelingen. Stillingene
inngår i selvkostområdet og finansieres av brukerbetaling.
8. KT: Det er behov for å øke kapasiteten ved Kommunalteknikk sin VA avdeling med ett
årsverk for å takle den økende arbeidsmengden. Stillingen inngår i selvkostområdet og
finansieres av brukerbetaling.
9. KT: Økt tilskudd til Nordre Follo brannvesen IKS. Raden vises også under kapittelet for
interkommunal virksomhet, men tilføres budsjettmidler kun under virksomhet
Kommunalteknikk.
10. Raden viser selvkostområdenes endring i budsjetterte inntekter.
PBG: Innenfor beløpet legges det opp til å opprette fond for gebyrinntekter for behandling
av reguleringssaker. Det vil løfte brukerbetalingen på området til selvkost.
KT: Avvik fra budsjettert investeringsnivå, endrer kalkulatoriske kostnader, som igjen vil
medføre endring i avsetning til fond. Det er årsaken til at budsjettrammen må gis en
tilførsel i 2015.
Side 122
6.10 Eiendomsforvaltning
«Rådhuset i vannspeil». Foto: Berit S. Lier
Tjenesteområdet består av virksomhet Eiendom, og tidligere virksomhet Boligkontor.
Boligkontoret er nå en integrert del av virksomhet Eiendom, bortsett fra Boligforvaltningen
som følger modell for selvkost og holdes separat rapporteringsmessig. Eiendom er ansvarlig
for prosjektering og gjennomføring av et betydelig antall investeringsprosjekter; nybygg,
tilbygg, utvidelser samt større oppgraderingsprosjekter av både drifts- og
investeringsmessig karakter.
Kommunens eiendomsmasse kan deles inn i tjenestebygg og kommunale boliger.
Bygninger, eiendommer og utearealer er viktige ressurser i driften og i utviklingen av
kommunen. Ski kommune forventer å få god kapasitet på tjenestebyggene de nærmeste
årene når vedtatte utbygginger er gjennomført. Avhengig av veksten i folketallet kan det
være behov for økt kapasitet på flere av de største tjenesteområdene i løpet av en
tiårsperiode. De siste årene er det satt fokus på vedlikeholdet i kommunesektoren, hvor det
er et betydelig etterslep, også i Ski.
Side 123
KOSTRA-nøkkeltall
Kommunegruppe 13
20131
Ski
2011
Ski
2012
Ski
2013
3 244
3 350
3 862
3 960
3 889
6 069
32
-65
414
-68
-343
61
Dekningsgrad
Kommunalt disponerte boliger per 1000
innbyggere, antall
14
15
15
20
17
31
Produktivitet
Energikostnader for kommunal
eiendomsforvaltning per kvadratmeter,
konsern, i kroner
121
111
116
112
98
139
66,0
76,0
84,0
70,0
74,0
100,0
45,0
47,0
47,0
30,0
9,0
48,0
Prioritering
Netto driftsutgifter til kommunal
eiendomsforvaltning per innbygger, konsern,
i kroner
Netto driftsutgifter til kommunalt disponerte
boliger per innbygger i kroner, konsern
Nedre
kvartil2
Øvre
kvartil3
Andelen nye søknader, i prosent
Andel nye søkere som har fått avslag på
kommunal bolig, i prosent
Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger ligger i 2013 på kr 3 862
av kommunens totale netto driftsutgifter, en økning på kr 512 fra 2012. Dette er en større
økning enn det har vært tidligere år. Til sammenligning har 25 prosent av landets kommuner
brukt kr 6 069 eller mer, mens 25 prosent har brukt kr 3 889 eller mindre.
Netto driftsutgifter til kommunalt disponerte boliger per innbygger viser at kommunen har
beveget seg fra et svakt overskudd i 2012 til et mindre underskudd for 2013. Landets nedre
kvartil ligger relativt høyt i forhold til Ski.
Energiforbruket per kvadratmeter endte ved utgangen av 2013 på 166 kwh, og kostet
116 kroner per kvadratmeter. Sammenlignet med 2012 er dette en svak økning som blant
annet skyldes noe høyere prisnivå. Det graddagskorrigerte energiforbruket er imidlertid noe
lavere enn i 2012, og dette er særlig knyttet til økt bruk av jordvarme. Nasjonalt økte
energikostnadene med rundt en prosent det siste året, målt per kvadratmeter.
Utfordringer
Hovedansvaret til Eiendomsforvaltning er å ta seg av forvaltning, drift og vedlikehold av
kommunale bygg og eiendommer, kommunale boliger (eide og leide), ut- og
innleiekontrakter, startlån inn og ut og andre Husbanksaker som boligtilskudd/statlig bostøtte,
samt forvaltning av skadeforsikringer og renhold.
1
2
3
4
Minus = overskudd.
Side 124
Tjenesten opprettholder tett oppfølging av energi og vann, avløp og renovasjon for å nå
målene i kommunens klima- og energiplan. Sammen med SD-anlegget (sentral driftsstyring
av varme, ventilasjon med videre i byggene) har FDV-weben (jf. neste avsnitt) gitt
Eiendomsforvaltning mulighet til å effektivisere arbeidet og spare energikostnader.
Tjenesten effektiviserer driften gjennom løpende og nye aktiviteter. Fra et par år tilbake har
virksomheten tatt i bruk et internt verktøy FDV-web som håndterer all FDV-dokumentasjon
og som styrer rutinemessige arbeidsoppgaver for alle driftsmedarbeidere. Alle nye bygg
legges automatisk inn i dette fagsystemet og de viktigste installasjonene i eldre bygg er også
på plass.
Som et resultat av Eiendomsforvaltnings aktiviteter er krav til helse, miljø og sikkerhet
prioritert. Tjenesten forventes i økende grad å kunne imøtekomme behov for brukertjenester,
særlig med tanke på at det i 2014 er etablert egen brukertjeneste i drift- og
vedlikeholdsavdelingen.
Kapasitet
Det er vesentlig å holde på den kapasiteten og kompetansen som prosjektavdelingen ble
løftet med i 2013.
Regelverket for offentlige anskaffelser samt lover og forskrifter i byggebransjen er svært
tidkrevende og utfordrer planleggingsfasen. Erfaring tilsier at prosjektavdelingens
rammebetingelser i form av endringer i byggfaget vil fortsette også fremover med hensyn til
blant annet byggemetoder og endringer i regelverk, noe som tilsier at medarbeiderne er godt
faglig oppdatert via kompetanseplan og løpende kurs-/konferansetilbud som gis.
Bygningsvedlikehold
Det er fortsatt et vedlikeholdsetterslep på om lag 125 mill. kroner inkludert moms for å bringe
alle bygninger opp på ønsket standard. Herav om lag 70 prosent av investeringsmessig og
om lag 30 prosent av driftsmessig karakter. Virksomhetens opplegg for driftsramme i
perioden 2015-2018 har ikke rom for å dekke dette driftsmessige vedlikeholdsbehovet.
Særskilte rehabiliteringsprosjekter over investeringsbudsjettet er en god måte å løse deler av
etterslepet på.
FDV/bygningsdrift og brukertjeneste
Tjenesten har utfordringer knyttet til stadig økende bygningsmasse som både skal betjenes
mannskapsmessig med hensyn til blant annet tilsyn og løpende ordinært vedlikehold, noe
som utløser behov for tilføring av nødvendige budsjettmidler til FDV; bygningsmessig
vedlikehold, energi, renhold, utgifter til vann, avløp, renovasjon og husleie mv.
Lov- og forskriftspålagte oppgaver krever store ressurser, og kan til tider gå på bekostning av
brukertjenester som virksomhetene stadig melder et økende behov for. Det er større
forventninger til virksomhet Eiendoms tjenester enn rammene gir rom for. Tjenesten må
begrense ressurser til brukerservice og vaktmestertjenester som ikke er relatert til ordinære
FDV. Det er medio 2014 etablert egen brukertjeneste i samarbeid med NAV som forventes å
Side 125
møte virksomhetenes behov for slike tjenester og samtidig NAV-brukeres behov for
arbeidstrening/arbeidserfaring.
Fra 2013 er det innført et servicetorg for driftsoppgaver hvor virksomhetene i Ski kommune
selv leverer inn bestillinger om feilrettelser, reparasjoner, vedlikeholdsbehov og ulike former
for brukertjenester i sine bygg. Det er tidvis mangelfull kapasitet hos eksterne leverandører
som medfører for lang responstid. Videre er det behov for forventningsavklaring mellom
virksomhetene og eiendom med hensyn til virksomhetens driftsbudsjett og
leveringstidspunkt.
Renhold
Renholdet i deler av bygningsmassen i Ski kommune ble fra og med september 2013 satt ut
til privat aktør. Som følge av kjøp av renholdstjenester er det fra 2014 tredjepartskontroll på
alt renhold. Samtidig er det innført ny standard, INSTA 800, som gjelder for hele kommunen.
Renhold har likevel utfordringer med å nå et jevnt kvalitetsnivå. Normal drift vil følge
budsjettet. Alle tjenester som ikke ligger i kontrakten må virksomhetene eventuelt dekke selv,
også i de bygg hvor kommunen selv står for renholdet. Rådmannen vil fremme egen sak om
renhold.
Boligkontor, boligforvaltning og startlån
Boligkontoret er kommunens Husbankkontor og har ansvar for forvaltning av startlån,
boligtilskudd, bostøtte og FDV av kommunens utleieboliger.
De senere år er det blitt utbetalt om lag 70 mill. kroner årlig i startlån. Det har vært en
nedgang i utbetalinger de siste to årene, men antall søknader er fortsatt høy. I 2013 kom det
en ny forskrift for startlån hvor hensikten var å rette ordningen mer inn mot personer med
langvarige bolig- og finansieringsproblemer. Denne nye forskriften skaper også nye
utfordringer, da alle retningslinjer og reglement må gjennomgås og tilpasses ny forskrift.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Husbanken ønsker at ordningen skal bli
mer målrettet mot varig vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette vil kreve et utstrakt
samarbeid med både andre virksomheter og avdelinger i kommunen.
Ski kommune ønsker å legge til rette for at flest mulig skal kunne eie sin egen bolig. Det vil
også være ønskelig om flere av leietakerne i kommunale utleieboliger kan ha mulighet til å få
kjøpt seg sin egen bolig. Prisnivået på boliger i Ski kommune er høyt, og mange av de som
får innvilget lånetilsagn fra boligkontoret har i perioder med stort press i boligmarkedet hatt
vanskelig for å nå opp i budrunder. Boligtilskudd til etablering og tilpasning er begrensede
midler, og ses i sammenheng med bruk av startlån. Med ny forskrift vil det være nødvendig å
se på hvordan de ulike virkemidlene kan brukes sammen på en best mulig måte. Ski
kommune har mange bostøttemottakere, men ligger i kommunegruppe fire ved beregning av
bostøtte til kommunens innbyggere. Det betyr at satsene er på laveste nivå i landet, til tross
for høye boligpriser og press i boligmarkedet. Dette er med på å gjøre det vanskelig å kunne
kombinere dette virkemiddelet med startlån og boligtilskudd.
Side 126
Boligtilskudd til etablering og tilpasning av bolig er begrensede og strengt behovsprøvde
midler. Bare varig vanskeligstilte på boligmarkedet kan prioriteres. Det er fortsatt stor pågang
på søknad om bostøtte. Det er hver måned mellom 450-500 husstander i Ski kommune som
mottar bostøtte. Mange av disse bor i kommunale utleieboliger.
Kommunen har om lag 400 kommunale utleieboliger. Dette er både samlokaliserte boliger til
personer med spesielle behov og boliger spredt i sameier og borettslag. Det kreves tett
oppfølging av husleieavtalene, og saker knyttet til restanser og utkastelser blir diskutert og
forsøkt løst i kommunens boligteam.
Standarden på de kommunale boligene i Ski kommune er stort sett nøktern, men grei. Det er
tidvis svært hard bruk av boligene, og de har således et stort behov for vedlikehold. Noe av
vedlikeholdet er også av en slik karakter at det vanskelig lar seg gjennomføre innenfor de
årlige rammene på vedlikeholdsbudsjettet, og det vil være nyttig å kunne avsette eventuelle
midler til vedlikeholdsfond. Dette for å sikre fortsatt gode og trygge boliger til beboerne i
kommunale utleieboliger.
Rådmannens forslag
Sum rammeendring for tjenesteområdet Eiendomsforvaltning i 2015 er en reduksjon 0,7 mill.
kroner.
(i 1 000 kr)
Opprinnelig budsjett 2014, Eiendomsforvaltning
2015
2016
2017
2018
69 407
69 408
69 408
69 408
-633
-1 266
1 266
-1 266
444
1 294
1 294
1 294
2 315
4 065
4 349
4 104
400
400
400
400
Netto endring leieinntekter Boligforvaltningen
Netto endring FDV og husleie Eiendom
1.
Netto endring FDV utgifter komm. bygg
2.
Ski andel, brukertjen. to still. samarb. m. NAV
3.
Vestveien barnehage utvidelse
50
100
100
100
4.
Prosjektledelse Eiendom
-819
-819
-819
-819
5.
Salg av tjen. fra Eiendom dr. til Boligforvaltn.
-175
-175
-175
-175
6.
Opphør av leieavtale Torgveien 10
-690
-690
-690
-690
7.
Besparelse stell av grønt i egenregi
8.
Generell innsparing
-400
-400
-400
-400
-1 200
-1 200
-1 200
-1 200
68 699
70 717
71 001
70 756
B=Boligkontor, E=Eiendom
Side 127
Kommentarer
1. E: Sum netto endring FDV-utgifter på kommunale bygg gjelder:
- Finstadtunet 2, helårsvirkning fra 2015.
- Eikeliveien barnehage, helårsvirkning fra 2016.
- Solborgveien 2, 4 og 6, fem måneders drift fra 1. august 2016, helårsvirkning fra
2017.
- Rådhusets nye tilbygg, helårsvirkning fra 2016.
- Kråkstad barnehage, noen driftskostnader i 2015, helårsvirkning fra 2016.
- Mork, FDV og leie av paviljonger til Miljøarbeidertjenesten, helårsvirkning fra
2015. Treårs leieavtale som avsluttes 1. juli 2017.
- Kråkstad skole utvidet kapasitetsbehov, FDV og leie av paviljonger fra 1. august
2014, helårsvirkning fra 2015. Toårs leieavtale som avsluttes 1. juli 2016.
- Redusert FDV på Solborg 1956-bygget i 2015.
2. E: Tiltaket gjelder ambulerende vaktmestertjeneste skoler og barnehager.
3. E: Det er økt behov for FDV-utgifter i forbindelse med utvidelse fra tre til seks
avdelinger i Vestveien barnehage.
4. E: Tiltaket innebærer mer prosjektledelse i egen regi fremfor ekstern regi enn
tidligere.
5. E: Økte internanskaffelser/tjenester fra driftsavdelingen og renholdsavdelingen som
Boligforvaltningen tidligere har kjøpt eksternt.
6. E: Leieforhold for virksomhetene Miljøarbeidertjenesten og Dagsenter i Torgveien 10
er avviklet. Dagsenterets behov er inndekket på Kjeppestad gård.
Miljøarbeidertjenesten er inntil videre lokalisert i paviljonger på Mork, se pkt. 1.
7. E: Tiltaket gjelder besparelse på stell av grøntområder i egenregi. Eksternt kjøp eller
fra Kommunalteknikk avsluttes, og erstattes i form av egen virksomhet, ved bruk av
egne ansatte, sommervikarer, studenter/elever.
8. E: Besparelsen er hovedsakelig knyttet til at spesialrådgiverstilling (etter naturlig
avgang) er endret til konsulentstilling, drift/vaktmestertjenester ved Finstadtun 2
utføres uten bemanningsendring i driftsavdelingen, samt kontroll og drift/vedlikehold
av SD-anlegg med mer, som utføres i egen regi.
Side 128
6.11 Kultur og fritid
«Ivrige fotballgutter i lek med hver sin ball». Foto: Magnus Reneflot
Kulturlivet er viktig for å gjøre en kommune til et attraktivt sted både for innbyggere og
tilreisende. Gode kulturelle møteplasser som bibliotek, kulturhus, kulturskole og
idrettsarenaer skaper trivsel og lokal identitet, og virker forebyggende på flere felt som helse,
psykiatri og rus. Kunstopplevelser og deltagelse i kulturaktiviteter har også stor egenverdi og
er av betydning for utviklingen av enkeltindividets personlighet og livskvalitet.
En av kommunens mange oppgaver er å arbeide for at rammebetingelsene for disse
aktivitetene er best mulig for innbyggerne.
Tjenesteområdet består av virksomhet Kultur og fritid, som har ansvar for følgende tjenester:
Ski bibliotek med lokalhistorisk arkiv, Kontra kulturskole, rådhusteatret, kommuneskogen,
viltnemnda, frivilligsentralen, fire fritidsklubber, Waldemarhøy bygde- og kultursenter,
kunstnerisk utsmykking samt annen kunst og kulturformidling, kulturminner/kulturarv, utleie
av kommunale bygg inklusive idrettshaller, bad og kulturbygg, idrettspolitiske saker,
spillemidler til kultur og idrettsbygg samt nærmiljøanlegg, dessuten tilskudd til allment
kulturarbeid, Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken.
Side 129
KOSTRA-nøkkeltall
Ski
2011
Prioritering
Netto driftsutgifter til kultursektoren i prosent
av kommunens totale netto driftsutgifter
Herav:
Netto driftsutgifter aktivitetstilbud barn og
unge (F231), i prosent
Netto driftsutgifter til folkebibliotek (F370), i
prosent
Netto driftsutgifter til idrett (F380), i prosent
Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg
og idrettsanlegg (F381), i prosent
Netto driftsutgifter til musikk- og kulturskoler
(F383), i prosent
Ski
2012
Ski
2013
Kommunegruppe 13
20131
Nedre
kvartil2
Øvre
kvartil3
3,2
3,4
3,5
3,8
2,6
4,1
12,2
10,7
10,0
9,2
3,6
10,3
25,6
22,6
21,7
13,9
12,9
20,2
3,4
3,1
2,4
11,2
2,5
14,0
32,4
38,8
41,0
22,1
2,8
23,5
9,3
11,4
11,7
12,6
13,1
26,5
6,1
5,7
5,6
4,3
2,2
5,1
9,9
9,8
9,2
12,0
11,9
30,7
Dekningsgrad
Besøk i folkebibliotek per innbygger, i antall
Andel elever i grunnskolealder i kommunens
musikk- og kulturskole, av antall barn 6-15
år, i prosent
For kultursektoren er andel av budsjett som brukes til kulturrelaterte aktiviteter mest relevant.
Netto driftsutgifter til sektoren ligger i 2013 på 3,5 prosent av kommunens totale netto
driftsutgifter, en svak økning fra 2011 og 2012. Til sammenligning har 25 prosent av landets
kommuner en verdi på 4,1 prosent eller høyere, mens 25 prosent har 2,6 prosent eller
lavere.
Det er særlig idrettsanlegg og kulturbygg som får en større andel av kulturpotten enn tidligere
år. Her har det vært en svak økning.
Besøk på biblioteket er synkende for hele landet, og det gjelder også for Ski. I snitt har hver
innbygger besøkt biblioteket rundt seks ganger i løpet av 2013.
Andel elever i musikk- og kulturskole synker, dette til tross for at kommunen allerede ligger
på et lavt nivå sammenlignet med landets beste, men omtrent i tråd med sammenlignbare
kommuner i kommunegruppe 13.
1
2
3
Side 130
Utfordringer
Kultur og fritid har mange tjenester. Hovedutfordringen er å opprettholde Ski kommune som
en levende by, med gode tettsteder og bredt og tilgjengelig tilbud for egenaktivitet, kultur- og
idrettsopplevelser, selv med begrenset økonomi. De fleste av Kultur og fritid sine tjenester
må ha en viss kvalitet for at innbyggerne skal velge å bruke dem. Aktiviteten de siste årene
er likevel høy og virksomheten behandler mellom 25-30 000 utleieforhold i bygningsmassen
per år.
Tjenesteområdet Kultur og fritid favner mange og ulike tjenestetilbud.
Ski bibliotek
Biblioteket vil i løpet av sommeren ha tatt i bruk radiobrikker for identifisering og tyverisikring
(RFID-brikker) og innleveringsautomater. Da vil Ski bibliotek ha fått et tilnærmet selvbetjent
utlåns- og innleveringssystem. Endringen vil medføre at biblioteket i perioder kan utvide
åpningstiden fordi det blir mulig å ha lav bemanning på visse tidspunkt i løpet av dagen. På
sikt skal dette gi en økt åpningstid på 520 timer per år.
Hovedutfordringen fremover blir å oppfylle biblioteklovens målsetting om at biblioteket skal
være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Biblioteket er
leietager i Ski storsenter og leieforholdet utløper 1. august 2023. I løpet av
økonomiplanperioden bør bibliotekets fremtidige plassering behandles, som en naturlig del
av byutviklingen.
Kontra kulturskole
Fokusområdet til kulturskolen er grunnskole og frivillig musikkliv, for på den måten nå flere
barn og virkeliggjøre kulturskolen som et ressurssenter. Til tross for at Kontra kulturskole er
svært aktiv, og har lange ventelister, deltar kun 9,8 prosent av skolebarn i Ski kommune i
kulturskolen. Til sammenligning har Ås, Frogn og Oppegård en andel på henholdsvis 26, 16
og 19 prosent.
En ny nasjonal rammeplan vil bli innført i løpet av planperioden. På trinn en, breddetilbudet,
er det en god del aktiviteter som er basert på støtten fra den rødgrønne regjeringen til
kulturskoletimen, samt midler fra Den kulturelle skolesekken (DKS) til lokale tiltak.
Fylkesmannen har fjernet midlene til lokalt DKS-arbeid fra 2015 og regjeringen har fjernet
midlene til kulturskoletimen. Dette gjør det vanskelig å følge opp intensjonen i den nye
rammeplanen. Dette er en viktig arena som gir alle barn et møte med kultur på en grundig
måte, uavhengig av foresattes økonomi.
Ski Rådhusteater
Rådhusteatret har et rikholdig og variert program med store og små arrangementer, og har
siden 2003 vært drevet som kulturhus. Det var i 2013 om lag 35 000 besøkende fordelt på
198 arrangementsdager, og aktiviteten har vedvart inn i 2014.
Utfordringene har lenge vært at bygget er gammelt og dårlig vedlikeholdt, noe som har ført til
at brannvesenet har gitt restriksjoner på bruk av scenen/området bak scenen, blant annet på
grunn av utilfredsstillende brannsikkerhet og rømningsveier. Det er dessuten fuktskader som
Side 131
følge av dårlig drenering og vannlekkasjer, samt behov for utbedringer på HMS-området/
universell utforming.
For å etterkomme disse kravene vil rådhusteateret være preget av bygging av det vedtatte
tilbygget til Rådhusteatret samt oppgradering av salen. Etter oppgraderingen vil kulturhuset
ha en stor og tre små saler. Det vil bli betydelig flere seter, være universelt utformet og gi
både publikum og utøvere en bedre opplevelse. Det er ennå uklart når den planlagte
ombyggingen vil skje, og hvor lenge huset da må holde stengt.
Kommuneskogen, vilt-, fiske-, friluftslivs- og motorferdselsforvaltning
Den samfunnsøkonomiske verdien av kommuneskogene vurderes som høy, og det er viktig
med stell og vedlikehold av skogsarealene. Et strengt lovverk gir føringer for forvaltningen
blant annet i form av årlig hogstkvantum. Kommuneskogenes hovedinntektskilde er salg av
tømmer.
Skogbruksnæringen i Norge er inne i en kritisk periode, på grunn av at avsetning på tømmer
blir stadig vanskeligere. Det hugges i dag 2-3 000 m3 skog mot 7-8 000 m3 for få år tilbake.
Prognose for salg av tømmer de nærmeste årene er nedadgående, og som følge av
massenedleggelser av papirfabrikker gikk tømmerprisene også nedover. Men i juli 2014
endte tømmerprisen på 16 prosentpoengs økning sammenlignet med juli 2013. Prisene på
sagtømmer for gran og furu endte på en økning på henholdsvis 18,8 og 19,8 prosentpoengs
økning sammenlignet med juli 2013. Det kan spores optimisme i markedet.
Det finnes også alternative inntektsmuligheter noe frem i tid for Ski kommune på
kommuneskogområdet. Kommunen er andelseier i Viken skog som jobber med å
videreutvikle andre måter å utnytte tømmer på, blant annet til biodrivstoff til fly. Follo
fjernvarmeanlegg skal også på sikt gå over fra å bruke pellets og gass til å bruke flis fra
tømmer. Biobrenselanlegget på Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) i Ås fyres på
flis fra lokaldistriktet. Fjernvarmeanlegget på Gardermoen fyres også 100 prosent på flis,
både varme og varmtvann. Bruk av biobrensel har dessuten nullutslipp av CO2.
Frivilligsentralen
Frivilligsentralen er godt etablert på Waldemarhøy bygde- og kultursenter, med høy aktivitet
på dagtid. Det er særlig gruppen foreldre i barselpermisjon, flyktninger, innvandrere og
seniorer som er faste brukere av tjenestene.
Frivilligsentralens utfordring ligger i behovet for å reise rundt og markedsføre sitt virke. Det er
behov for kurs med mer, og bemanningen er derfor økt med en 30 prosent ressurs som en
forsøksordning for året 2014/2015, og vil deretter bli evaluert.
Fritidsklubbene i Ski; Kjeller’n, Lavesi, Kråkstad og Siggerud
Det drives to fritidssentre og to klubber i Ski kommune, som leverer et bredt og mangfoldig
aktivitetstilbud.
For klubbene er hovedutfordringen å gi et tidsriktig tilbud som appellerer til en
ungdomsgruppe i stadig raskere endring, samt at kvaliteten på tjenesten opprettholdes.
Side 132
Det foregår et kontinuerlig arbeid med å se på kostnadseffektiv organisering og aktivitet.
Idretten
Organisert idrett gir god folkehelsegevinst. I Ski kommune er det om lag 12 000 aktive
medlemmer i idrettslagene. Kommunen er rikt utstyrt med mange og store idrettsanlegg. Det
finnes 14 fotballbaner, åtte haller for innendørsidrett med til sammen ni spilleflater, fem
ballbinger, fem tennisbaner og fire svømmehaller, dessuten to skytebaner, en ishall og en
tennishall. I tillegg finnes det et friidrettsanlegg og mange gode orienteringskart.
Anleggene har høy kapasitetsutnyttelse og det etterspørres stadig nye anlegg. Hyppig bruk
gir stor slitasje og mange driftsutfordringer. I tider med stram økonomi må det gjøres
vanskelige avveininger, og innen idretten foreslår rådmannen innføring av en moderat leie på
baner og haller for å kunne opprettholde nivået på kommunens anlegg. Dette ses på som et
bedre alternativ enn kutt i tjenesten. Til sammenligning er prisen kr 130 per time i Ski ILAlliansens egen hall, mens en kommune som Bærum tar kr 270 per time av idrettslag.
Det foreslås på bakgrunn av dette en ny type egenbetaling for bruk av disse anleggene fra
2015.
Kulturminner og kulturmiljø
Å bevare kulturminner og kulturmiljø er svært viktig, men kan i et pressområde være
utfordrende og vanskelig. Disse verdiene vil hele tiden være under press fra utbyggere.
Kommunen må være kompromissløs i sitt krav til kvalitet i byutviklingen og i bo-områdene.
Vennskapskommuner
Ski kommune utveksler kultur med følgende vennskapskommuner; Gladsaxe, Solna, Pirkala
og Viimsi. Aktuelle tiltak er barnejazzfestivalen i Ski/Kråkstad, nordisk jazzutveksling i
Gladsaxe, Kjeller’n rock, nordisk kunstutveksling, samt tilskudd til reiser for lag og foreninger.
Rådmannens forslag
Sum rammeendring for tjenesteområdet Kultur og fritid i 2015 er en reduksjon på 1,4 mill.
kroner.
Side 133
(i 1 000 kr)
Opprinnelig budsjett 2014, Kultur og fritid
2015
2016
2017
2018
23 619
23 619
23 619
23 619
-5
-5
-5
-5
-
-250
-250
250
40
80
120
160
185
185
185
185
Økte leieinntekter v/Kontra Kulturskole
KST 118/13: Frivilligsentralen, prøveprosjekt
1.
Økt tilskudd til råd og foreninger
2.
Nedgang i tilskudd fra Fylkeskommunen til DKS
3.
Økning Rikskonsertene
4.
Utviklingsplan Ski idrettspark
34
34
34
34
300
-
-
-
5.
Fjerne kulturskoletimen
-560
-560
-560
-560
6.
Treningsavgift i idrettshaller
-750
-750
-750
-750
7.
Treningsavgift på idrettsbaner
-650
-650
-650
-650
22 213
21 703
21 743
21 783
Kommentarer
1. Økt tilskudd til råd og foreninger gjelder Skiforeningen, Follo Museum og Oslo og omland
friluftsråd. Avtalen med Skiforeningen gir en årlig økning på tre prosent. De andre er
indeksregulert og beregnes etter innbyggertallet.
2. Fylkeskommunen har vedtatt at det skal kuttes i tilskuddet til kommunene for Den
kulturelle skolesekken.
3. Rikskonsertene reiser rundt til alle skoler og avholder konsert for elevene. Kommunen
betaler for et økt antall elever i grunnskolen.
4. Det bør lages en helhetlig plan for Ski idrettspark for å vurdere planlagte/fremtidige
investeringer med tanke på kostnadseffektiv bruk av ressursene.
5. Regjeringen avviklet ordningen med kulturskoletime i 2014. Rådmannen foreslår en
innsparing på kr 560 000. Kulturskoletimen gjennomføres som følge av dette frem til
sommeren 2015. Dersom disse aktivitetene avvikles vil det berøre 1,4 årsverk.
6. Det foreslås å innføre treningsavgift for bruk av kommunens idrettshaller på kr 100 per
time. Ski Alliansehall har til sammenligning en timepris på kr 130. Det anbefales at
prisøkningen kombineres med en gradvis oppgradering av anleggene slik at det kan bli
en god løsning også for idretten.
7. Det foreslås en tilsvarende avgift for bruk av alle idrettsbaner.
Side 134
«Ski nye kirke, soloppgang». Foto: Anita Ingierd
7 Interkommunale samarbeidsformer og
kirkeformål
Kapittelet omhandler Ski kommunes tilskudd til interkommunale selskap (IKS) og
interkommunale samarbeid etter kommunelovens § 27 og kommunens driftstilskudd til
kirkeformål; Ski kirkelige fellesråd og lovbestemte tilskudd til livssyns- og trossamfunn.
7.1
Tilskudd til interkommunale samarbeidsformer
Tilskuddene gjelder interkommunale selskap (IKS), interkommunale samarbeid etter
Kommunelovens § 27, samt andre samarbeidsformer.
For tilskudd til interkommunale selskap foreslås det en netto økning på 4,3 mill. kroner fra
2014 til 2015. Ny ramme vil bli 88,6 mill. kroner for IKS’ene.
Tilskudd til selskap etter Kommunelovens § 27 og andre samarbeidsformer får en økning på
totalt 0,27 mill. kroner.
Kommunens økning i tilskudd, eksklusiv de selvfinansierende områdene, beløper seg til
0,94 mill. kroner. Tilskudd knyttet til Follo Ren IKS, Nordre Follo brannvesen, feiing IKS og
Nordre Follo renseanlegg IKS inngår i kommunens selvkostområder, og utgiften dekkes av
gebyrer.
Side 135
Økonomiplan for samarbeidsområdene
De interkommunale selskapene følger felles opplegg for utarbeidelse av økonomiplan. I følge
rundskriv fra samarbeidspartene, for budsjett og handlingsplan 2015-2018, skal det
budsjetteres med samme prisnivå som i 2014. Det legges inn en reserve på tre prosent for å
dekke lønnsoppgjør 2015, og det skal utarbeides innsparingsforslag på 2,5 prosent av brutto
utgifter. Med utgangspunkt i rammen for foregående år skal det spesifiseres hvilke endringer
som må foretas for å opprettholde dagens driftsaktivitet (konsekvensjusteringer).
I tabellen under spesifiseres kommunens foreslåtte budsjetterte tilskudd til de enkelte
interkommunale samarbeid sammenlignet med 2014. Forslag til økt/redusert tilskudd fra
deltakerkommunene behandles og vedtas i respektive representantskap/styrer.
Tilskuddsbeløpene er basert på innsendte budsjettforslag per september måned. Det tas
forbehold om at det etter behandling i de respektive representantskap/styrer kan forekomme
endringer i tilskuddsbeløpene.
(i 1 000 kr)
Budsjett
2014
Budsjett Endring Endring
2015
i%
i kr
IKS:
Tilskudd Follo legevakt IKS
2 089
1 970
-5,7 %
-119
Tilskudd til Follo Ren IKS **)
21 013
23 150
10,2 %
2 137
Tilskudd til Follo Kvalifiseringssenter IKS
9 187
9 133
-0,6 %
-54
Tilskudd til Krise og incestsenteret Follo IKS
2 691
2 883
7,1 %
192
19 877
20 961
5,5 %
1 084
2 171
2 367
9,0 %
196
Tilskudd til Nordre Follo brannvesen IKS *)
Tilskudd til Nordre Follo brannvesen IKS, feiing **)
Tilskudd til Nordre Follo brannvesen IKS, sivilforsvar *)
81
91
12,3 %
10
11 797
12 607
6,9 %
810
1 132
1 228
8,5 %
96
Tilskudd til Follo distriktsrevisjon
1 891
1 886
-0,3 %
-5
Tilskudd til Kemneren i Follo
4 436
4 396
-0,9 %
-40
298
308
3,4 %
10
Tilskudd til Landbrukskontoret i Follo
1 051
1 200
14,2 %
149
Tilskudd til Empo AS
2 414
2 130
-11,8 %
-284
Tilskudd til Legevakt A-hus ***)
4 355
4 255
-2,3 %
-100
SUM tilskudd
84 483
88 565
4,8 %
4 082
*) Herav tilskudd som inngår i Kommunalteknikk VIP
19 958
21 052
5,5 %
1 094
**) Herav tilskudd som inngår i Kommunalteknikk VAR (selvkost)
34 981
38 124
9,0 %
3 143
Endring tilskudd ekskl. Kommunalteknikk VIP og VAR
29 544
29 389
-0,5 %
-155
Tilskudd til Nordre Follo renseanlegg IKS **)
Tilskudd til Follo barnevernvakt IKS
§ 27:
Tilskudd til FIKS
(Follo interkommunale kontrollutvalgssekretariat)
Andre samarbeidsformer:
***) Budsjettert for høyt tilskudd i 2014: ikke fått nye beregninger av tilskuddsbeløp fra Legevakt A-hus for 2015.
Side 136
Vertskommunesamarbeid
I tillegg til de ovennevnte selskapene deltar Ski kommune i flere vertskommunesamarbeid.
Vertskommunen har ansvar for selskapet og har den avgjørende myndigheten i saker som
angår driften.
Follo barne- og ungdomsskole er et eksempel på vertskommunesamarbeid, som er
organisert etter kommunelovens § 28b. Ski kommune kjøper elevplasser og har 13 elever
per oktober 2014.
Follo byggetilsyn er et annet vertskommunesamarbeid. Follo byggetilsyn har et felles
tilsynskontor for utførelse av tilsynsoppgaver etter plan- og bygningsloven for kommunene
Frogn, Enebakk, Ås, Oppegård, Nesodden og Ski. Tilsynskontoret har ansvar for å utarbeide
felles rutiner for tilsyn. Kontoret utarbeider halvårlige tilsynsplaner på grunnlag av bestillinger
fra den enkelte kommune. Administrativt lederansvar ligger hos virksomhet Plan, byggesak
og geodata.
Større økninger i tilskudd
Større økninger i tilskudd, utover konsekvenser av lønns- og prisjusteringer, kommenteres
under.
Follo Ren IKS
Driftstilskudd fra deltakerkommunene i 2014 er til sammen 78 mill. kroner. Budsjettet for
2015 skisserer et behov for driftstilskudd på 88,7 mill. kroner. Ski kommune sin andel av
dette beløper seg til en økning på 2,1 mill. kroner. Hovedforklaringene til økningen er en
engangskostnad på 0,8 mill. kroner til blant annet et rødboks miljøprosjekt, høyere
finanskostnader, økte kostnader på de store renovasjonskontraktene og om lag 900 nye
abonnenter som genererer både økte renovasjonstjenester og avfallsmengder. Da Follo Ren
IKS må holde seg innenfor lånerammen på 30 mill. kroner i henhold til selskapsavtalen, vil
maskiner og utstyr bli finansiert gjennom leasing. Leasingkostnadene bokføres som
driftskostnader og økningen blir større enn tidligere.
Krise- og incestsenteret Follo IKS
Det er tidligere beregnet for lite pensjonsutgifter. Dette medfører en økning på 0,2 mill.
kroner.
Nordre Follo Brannvesen IKS
Det er vedtatt en ny brannstasjonsplassering i Ytre Enebakk samt et depot i Flateby. Flytting
av brannstasjonen fra Ekebergveien til Ytre Enebakk vil sannsynligvis være klart rundt
årsskiftet 2015-2016. Leie av ny brannstasjon i Ytre Enebakk vil gi økte driftsutgifter i 2016.
Det er lagt inn en økning knyttet til leie av lokaler til depot i Flateby. Kontrakt på nye lokaler
ventes å inngås tidlig 2015.
Follo barnevernvakt IKS
Økningen gjelder i hovedsak at det ikke ble tatt høyde for økte lønnsutgifter til faste tillegg
ved utvidelsen av Barnevernvakten IKS i 2013.
Side 137
Sum rammeendring for området Interkommunale samarbeidsformer er en reduksjon på
0,15 mill. kroner i 2015.
(i 1 000 kr)
Opprinnelig budsjett 2014, Interkomm. samarb.former
2015
2016
2017
2018
37 463
37 463
37 463
37 463
-155
-155
-155
-155
1.
Netto redusert tilskudd interkommunale jf. tabell
2.
Økning deltidsutdanning brannpersonell
Netto budsjettramme 2015 - 2018
3
3
3
3
37 311
37 311
37 311
37 311
Kommentarer
1. Tiltaket gjelder endring i netto tilskuddsbeløp. De enkelte samarbeidsformers
tilskuddsbeløp fremgår i egen tabell.
2. I statsbudsjettet har Ski kommune som vertskommune fått en økning på kr 3 000 til
deltidsutdanning for brannpersonell.
7.2
Kirkeformål
Området omfatter kommunens driftstilskudd til Ski kirkelig fellesråd og lovbestemte bidrag til
øvrige livssyns- og trossamfunn.
Rådmannen vil se på muligheten for å foreta en revisjon av tjenesteavtalen med Ski kirkelige
fellesråd i 2015.
Sum rammeendring for Ski kirkelig fellesråd er en økning på 0,5 mill. kroner i 2015.
(i 1 000 kr)
Opprinnelig budsjett 2014, Kirkeformål
2015
2016
2017
2018
11 959
11 959
11 959
11 959
175
175
175
175
340
12 474
340
12 474
340
12 474
340
12 474
1.
Lønnskompensasjon 2013
2. Lønnsoppgjør helårsvirkning av 2014
Kommentarer
1. Korrigert for lavt beregnet kompensasjon for lønnsoppgjøret 2013.
2. Økningen består i kompensasjon for lønnsoppgjør.
Side 138
«Tulipaner ved rådhuset». Foto: Siri Mueller
8 Organisasjon
Ski kommune skal ha robuste fagmiljø og levere tjenester av god kvalitet med effektiv
ressursbruk. Vektlegging av kjerneoppgavene er nødvendig for å kunne sikre framtidig
økonomisk handlingsrom og tjenestetilbud. Kommuneorganisasjonen skal ha oversikt over,
utfordre og stimulere til god ressursbruk og gode resultat. Den skal kontinuerlig søke etter
forbedringspotensial ved oppgaveløsning, blant annet ved bruk av ny teknologi.
Kommunen har som mål å være en attraktiv arbeidsplass som klarer å rekruttere, beholde og
utvikle motiverte og kompetente medarbeidere. Organisasjonen skal utfordre og stille krav til
medarbeidere, men også gi tillit og aktiv støtte.
8.1 Attraktiv arbeidsplass
Ski kommune er og skal være en attraktiv arbeidsplass i fremtiden. Kommunen benytter flere
innfallsvinkler for å være en attraktiv arbeidsgiver for de ansatte. Som eksempler kan nevnes
konkurransedyktig lønn sett opp mot sammenlignbare kommuner, muligheter for
kompetanseutvikling finansiert via stipend/lønnstilskudd, fleksibel arbeidstid,
bedriftshelsetjeneste, permisjonsordninger og gode pensjonsbetingelser via kommunens
forsikringsleverandør.
Kommunen skal videreføre sin strategiske rolle innenfor lærlingeområdet.
Det gjennomføres årlige medarbeiderundersøkelser. Formålet med undersøkelsene er å gi et
balansert bilde av faktorer som påvirker medarbeidernes arbeidssituasjon og trivsel, og gi
grunnlag for videre prosesser med konkrete forbedringstiltak.
Side 139
I 2014 ble det gjennomført medarbeiderundersøkelse utviklet av Kommunenes
sentralforbund (KS). Samlet sett hadde kommunen en positiv utvikling på seks områder,
uendret på fem områder og en negativ utvikling på to områder. Resultatet ligger over
landsgjennomsnittet.
Målet for 2015 er at det skal legges til rette for og bli enklere å svare på undersøkelsen slik at
svarandelen øker til over 80 prosent. Svarandelen i 2014 var på 62 prosent. I etterkant av
medarbeiderundersøkelsen blir oppfølgingsarbeidet ivaretatt med arbeidsmiljødager og
lokale prosesser i den enkelte virksomhet.
8.2 Sykefravær
Oppfølging av sykefravær vil være et viktig satsningsområde også i 2015.
Sykefraværsarbeidet har vært en prioritert oppgave på alle nivåer. Det gjennomsnittlige
sykefraværet i Ski kommune i 2013 var på 8,1 prosent; en reduksjon på 0,6 prosent fra 2012.
Kommunenes sentralforbund (KS) har publisert tall på landsbasis fra andre kvartal 2013 til
første kvartal 2014, hvor det totale sykefraværet i landets kommuner var på 9,4 prosent, mot
8,1 prosent i Ski. I andre kvartal 2014 ble sykefraværet i Ski også rapportert å være
8,1 prosent. Målsettingen om et lavere fravær enn 6,5 prosent blir fulgt opp ved at lederne får
råd og bistand i fraværssaker. Det arbeides aktivt med å omplassere ansatte som av
helsemessige hensyn ikke kan returnere til sin stilling.
Årsaker til sykefravær er sammensatt, og det er derfor komplisert å finne de direkte
årsakene. Kommunen jobber systematisk og målrettet for å redusere sykefraværet ved hjelp
av blant annet følgende tiltak:
 Dialogmøter avholdes i henhold til NAVs anbefaling, eller hyppigere
 Kurs og opplæring av ledere i Ski kommune innenfor HMS-feltet
 Arbeidsmiljødag for ledere, tillitsvalgte og vernetjenesten
 Egen kontaktperson i virksomhet HR for den enkelte virksomhet
 Bedriftshelsetjeneste og virksomhet HR har et helsefremmende fokus
 Virksomhetsvise prosjekter med vekt på å redusere sykefraværet
Kommunen har et godt utviklet HMS-system som sikrer ansatte mot risiko for fare. I 2015 vil
virksomhet HR iverksette tiltak som gjør det enklere å bruke HMS-systemet, og legge mer
vekt på hva som skaper god helse og positive reaksjoner fremfor fokus på skader og uhelse.
8.3
Brukertilfredshet
I 2014 ble det i tillegg til elevundersøkelsen som gjennomføres sentralt, besluttet at
barnehagene, helsestasjonene og barnevernet skal ha brukerundersøkelser.
Undersøkelsene har til hensikt å få frem brukertilfredsheten, det vil si hvordan brukerne
opplever kvaliteten på kommunens tjenester.
Side 140
I K-sak 63/13 Brukerundersøkelser i Ski kommune ble det orientert om status i 2013, og
fremlagt forslag til vedtak for fremtidige brukerundersøkelser.
Ifølge nevnte K-sak skal det gjennomføres seks til sju brukerundersøkelser i året, inkludert
de sentrale undersøkelsene for skole og SFO. På bakgrunn av tidligere erfaringer med lav
svarprosent, ble det besluttet å kjøpe brukerundersøkelser eksternt for 0,3 mill. kroner per år
over en fireårs periode. I forbindelse med budsjett og handlingsplan det enkelte år, legges
det frem forslag til hvilke fire eller fem brukerundersøkelser som skal gjennomføres
kommende år. Innbyggerundersøkelsen foretas hvert fjerde år.
Det ble sendt ut forespørsel til tre leverandører i forbindelse med anskaffelse av bistand til
den praktiske gjennomføringen av de tre aktuelle brukerundersøkelsene i 2014. Det ble
presisert at verktøyet bedrekommune.no skal brukes, for å kunne sammenligne resultatene
fra år til år i egen kommune og sammenligne med andre kommuner. Sentio Research Norge
fikk oppdraget, og det blir gjennomført brukerundersøkelser i barnehagene, helsestasjonene
og barnevernet høsten 2014. Oppsummering av resultatene vil foreligge innen årsslutt 2014.
Rådmannen forslår at det for 2015 gjennomføres brukerundersøkelser innen områdene
idretten, fritidsklubber og rus-feltet, i tråd med vedtak i K-sak 63/13 Brukerundersøkelser i Ski
kommune.
8.4
Brukermedvirkning i dialogprosess
Kommunen har som mål å utvikle tjenestene i samspill med brukerne, forvisse seg om at
brukernes og innbyggernes behov står i fokus og at tjenestene har slik kvalitet og standard
som politiske vedtak forutsetter.
Brukermedvirkning i brukerråd og dialogprosess skal bidra til utvikling av god og riktig
tjenestekvalitet i samarbeid med brukerne av kommunens tjenester. Brukerråd på den
enkelte virksomhet utgjøres av representanter for brukerne av tjenesten. Brukerrådet har
rådgivende funksjon i forhold til å bedre kvalitet i tjenesten. Målet for brukerråd er å styrke
engasjement og medbestemmelse, bedre kvalitet og kreativitet, tilrettelegge for dialog
mellom politikere og brukere og gi politikerne kunnskap om virksomheten.
Det bør avholdes minst et brukerrådsmøte om høsten etter at rådmannens forslag til budsjett
og handlingsplan er offentlig, og et møte om våren i forkant av dialogmøte på virksomheten.
Dialogmøtene tar for seg virksomhetens prioriteringer av saker som skal løses i egen
virksomhet samt virksomhetens prioriteringer inn mot rammesak. Deltakere på dialogmøtene
er brukerrådets medlemmer, tre politikere fra kommunestyret, virksomhetsleder og
representant for de ansatte.
Det er varierende erfaringer med hvor godt ordningen med brukerråd fungerer i praksis. Det
observeres at noen råd er godt fungerende, mens det er det liten aktivitet i andre, og i noen
tilfeller er de ikke eksisterende. Dette kan skyldes forhold som for eksempel at virksomheten
ikke har organiserte brukere, at virksomheten yter generelle tjenester overfor innbyggere,
Side 141
eller fordi virksomheten først og fremst yter tjenester overfor andre virksomheter/politikere.
Det kan også skyldes at brukerne mottar tjenester det er knyttet stor fortrolighet rundt, for
eksempel barnevernet. I disse tilfellene har rådmannen bestemt at man likevel innkaller
politikerne til et dialogmøte der informasjon om virksomheten generelt, måloppnåelse,
kvalitet, økonomi og utfordringer/utviklingsoppgaver står på programmet, slik at politikerne
blir kjent med også disse virksomhetene. Kommunens virksomheter skal årlig gjennomføre
brukerrådsmøter eller dialogmøter.
8.5
Lønnsoppgjør, pensjon og seniortiltak
Samlet rammeendring for lønnsoppgjør, pensjon og seniortiltak blir 54,4 mill. kroner.
Inkludert i beløpet er statsbudsjettets forslag til kompensasjon for anslått lønnsvekst på
3,3 prosent som er lagt til grunn for rådmannens budsjettforslag. Budsjetterte midler til
lønnsoppgjør fordeles til virksomhetene når konsekvenser av tariffavtaler og lokale
forhandlinger er sluttført og beregnet.
Inkludert i beløpet er en økning i premieavvik1. Premieavviket blir bokført i forbindelse med
regnskapsavslutningen slik at regnskapet blir belastet med den beregnede
pensjonskostnaden. Amortiseringsordningen2 gjør at kommunen får økte pensjonskostnader
i de kommende årene.
Anslåtte satser og beløp knyttet til pensjon beregnes av kommunens pensjonsleverandører
og vil normalt revideres halvårlig. Rådmannen vurderer da behovet for å endre de
budsjettmessige forutsetningene.
Satsene for pensjonspremier endres fra 2014 til 2015 som vist i tabellen nedenfor.
Satser for pensjonsavsetning
2014
2015
Kommunal Landspensjonskasse, fellesordningen
19,09 %
19,16 %
Kommunal Landspensjonskasse, sykepleierordningen
21,90 %
18,36 %
Statens pensjonskasse, undervisningspersonale
12,24 %
11,55 %
Seniortiltak
Kommunens retningslinjer for seniorpolitiske tiltak ble revidert i 2012 og gjort gjeldende fra
2013. Tiltakene gjelder alle ansatte i aldersgruppen 62 år og over. Seniortiltakene gjelder
blant annet feriedager; en uke/fem dager eller kr 12 000 i ekstra lønn per kalenderår og
individuelt tilrettelagte tiltak tilsvarende kr 18 000. Tilskuddet er ment å brukes til tiltak som
letter den enkelte arbeidstakers jobbhverdag, for eksempel redusert arbeidstid,
kompetansehevende tiltak eller tilrettelegging for økt mobilitet i organisasjonen.
1
Premieavvik beregnes som differanse mellom pensjonskostnader og pensjonsutgifter. Premieavviket føres i sin helhet i det
året det oppstår, og amortiseres deretter årlig over den kommende tiårsperioden.
2
Stortinget endret f.o.m. 2002 kommunenes regnskapsprinsipp knyttet til pensjon slik at det nå er beregnede
pensjonskostnader som er tellende for resultatet i regnskapet. Hensikten med denne ordningen er å motvirke betydelige
variasjoner i sektorens pensjonsutgifter fra år til år, og skape en jevnere belastning i kommuneregnskapene.
Side 142
De økonomiske virkemidlene til tiltakene beskrevet ovenfor foreslås avviklet og gir en
inndekning på to mill. kroner i året.
Sum rammeendring for området lønnsoppgjør, seniortiltak og pensjon i 2015 er en økning på
36,9 mill. kroner.
(i 1 000 kr)
Opprinnelig budsjett 2014, Lønnsoppgjør, pensjon og
seniortiltak
2015
2016
2017
2018
17 466
17 466
17 466
17 466
-
-
-
-
-15 466
-15 466
-15 466
-15 466
54 408
54 408
54 408
54 408
-2 000
-2 000
-2 000
-2 000
54 408
54 408
54 408
54 408
Ingen
1. Netto justeringer premieavvik og lønnsoppgjør ifm.
statsbudsjettet
2. Lønnsoppgjør og pensjon i 2015
3.
Opphør ordning seniortiltak
Kommentarer
1. Netto justering av premieavviket og utligning av forrige års lønnsoppgjør.
2. Beregnet netto kostnad av lønnsoppgjør, helårsvirkning av 2014-oppgjør i 2015 og
delårsvirkning av 2015-oppgjør i 2015, og beregnet premieavvik basert på siste
opplysninger fra pensjonsleverandørene.
3. Reduksjonen gjelder opphør av det generelle seniortiltaket med individuell
tilrettelegging; kr 18 000 og seniortiltaket en ekstra ferieuke eller kr 12 000 ekstra
lønn per kalenderår.
Side 143
8.6
Sentral stab og støtte
Tjenesteområdet består av de sentrale stab- og støtteenhetene som utgjøres av rådmannens
kontor og virksomhetene Økonomi, HR, Fellestjenester og IKT.
De sentrale stab- og støtteenhetene yter service og støtte til de tjenesteytende
virksomhetene og har hovedoppgaver innenfor:
 Planarbeid, overordnet oppfølging av kommuneplan, juridisk veiledning, informasjon
 Budsjett og handlingsplan, økonomirapportering, regnskapsføring, lønnskjøring,
fakturering, inkasso og parkeringstjenester
 HR-strategi, personaladministrasjon og -forvaltning, rekruttering, kompetanse, tariff
og forhandling, organisasjonsutvikling og endring, HMS, måling/statistikk og analyse
 Politisk sekretariat, servicetorg, post, trykkeri, arkiv, innkjøp, kvalitetskontroll, salgsog skjenkekontroll
 Forvaltning og drift av kommunens felles administrative systemer og større
fagsystemer, innkjøp av IKT-utstyr, teknisk brukerstøtte, telefoni
KOSTRA-nøkkeltall
Prioritering
Netto driftsutgifter, administrasjon og
styring, i kroner per innbygger
Lønnsutgifter, administrasjon og styring, i
kroner per innbygger
Lønnsutgifter, administrasjon og styring, i %
av totale lønnsutgifter
Ski
2011
Ski
2012
Ski
2013
Kommunegruppe 13
20131
2 605
3 325
3 287
3 357
3 917
8 039
1 739
2 072
2 388
2 439
2 785
5 505
5,6
6,3
6,0
6,2
6,5
9,7
Nedre
Øvre
kvartil2 kvartil3
Ski kommunes netto driftsutgifter til administrasjon, styring og fellesutgifter i kroner per
innbygger ligger i 2013 i likhet med tidligere år lavere enn sammenligningskommunene. Det
har vært noe nedgang i netto driftsutgifter fra 2012 til 2013 i Ski.
Lønnsutgifter til administrasjon, styring og fellesutgifter i prosent av totale lønnsutgifter per
innbygger ligger også i 2013 lavere enn sammenligningskommunene. Andel lønnsutgifter av
administrasjon og styring av totale lønnsutgifter er gått noe ned fra 2012 til 2013 i Ski.
1
2
3
Side 144
Utfordringer
Agresso
De fleste stab- og støtteenhetene ble engasjert i omlevering og bruk av nytt system Agresso
på økonomi, HR- og innkjøpssiden i 2014. Fortsatt opplæring i og utvikling av disse
systemene vil være en utfordring i 2015.
En annen utfordring knyttet til Agresso er hvordan forventningene om mer effektiv drift kan
realiseres. Etter innføringen av nytt økonomisystem er det nødvendig å sette fokus på
prosessforbedringer som kan gi mer kostnadseffektiv drift. Det vil satses på økt tilrettelegging
for selvbetjening i bruk av økonomiprosesser og -verktøy. Gode resultater på dette området
vil være en avgjørende faktor for effektivitet i fremtidig drift.
Parkering
Ski sentrum er i endring. Etter 2015 er det uavklart hva Jernbaneverket vil foreta seg med
hensyn til drift av parkeringsarealene knyttet til Ski stasjon. Disse driftes i dag av Ski
kommune, som har netto inntekt på arbeidet.
IKT-tjenestene
Kommunestyret vedtok, i K-sak 50/13 IKT-strategi for Ski kommune 2013-2016, å styrke IKTtjenestene. Virksomheten ble vedtatt styrket fra og med 2014. Årlige handlingsplaner skal
beskrive hvordan målene i strategidokumentet skal oppnås og økonomiske konsekvenser
innarbeides i budsjett og handlingsplan.
Ambisjonsnivået for virksomhet IKT med nåværende ressurser, er å bidra til en jevn utvikling
av tjenestene. Det gjennomføres noen større endringer på IKT-området innenfor utvalgte
tjenesteområder. Bruk av nye IKT-tjenester forventes å effektivisere organisasjonen. Bruk av
nye IKT-tjenester vil effektivisere organisasjonen og bidra til at kommunens innbyggere får
moderne tjenester.
Utfordringen vil bli å sikre stabil drift i perioder med skifte av kommunens infrastruktur og å
rekruttere og beholde kompetente medarbeidere over tid. Det å inneha riktig kompetanse og
til enhver tid være teknologisk oppdatert må vektlegges.
Det er ønskelig å innføre trådløst nettverk som en standardtjeneste. Innovasjonsprosjektet
Fri flyt skal etablereres og innføres gradvis, og hovedmålet er papirløs sentraladministrasjon.
Dette er et omfattende arbeid som vil pågå i flere år fremover. Med prosjektoppstart i 2014
legges det også opp til digitalisering av post.
I 2015 skal det innarbeidelse et nytt verktøy til bruk på kommunens nettsider. Verktøyet gjør
det mulig for egne ansatte å utføre oppgaver som i dag utføres av eksterne konsulenter.
Målet er forenkling og effektivisering.
Side 145
Lønn og personal
Det skal arbeides med å få nytt lønns- og personaldatasystem i Agresso til planlagt
funksjonsnivå for å forenkle det administrative arbeidet for lederne. Det vil bli utviklet HMSsystem som målbærer det helsefremmende aspektet.
Gjennomførte brukerundersøkelser viser at kommunens ledere opplever større trygghet i
vanskelige personalsaker når de mottar bistand fra HR. Sykefraværet har vært synkende og
antall som ikke har helse til å stå i sin stilling er for tiden lavt.
Det skal tas i bruk et nytt verktøy for oppfølging av lærlinger som sikrer lik informasjon, lik
veiledning og full dokumentasjon. Det tas også sikte på å utvikle og gjennomføre
lederutviklingsprogram.
Effektivisering
I rådmannens forslag til budsjett og handlingsplan 2015-2018 foreslås det at ledige stillinger
innenfor stab og støtte i utgangspunktet ikke besettes og at andre mulige effektiviseringstiltak
for å redusere bemanningen iverksettes. Det antas at dette vil ha begrensede konsekvenser
for innbyggerne i Ski, men enkelte konsekvenser for stab og støtte sine interne brukere, det
vil si de ansatte i kommunen. Dette kan resultere i høyere responstid og at enkelte
servicetjenester blir nedprioritert eller vil utgå.
Sum rammeendring for området stab og støtte i 2015 er en økning på 2,1 mill. kroner.
(i 1 000 kr)
Opprinnelig budsjett 2014, Organisasjon
2015
2016
2017
2018
69 003
69 003
69 003
69 003
-500
-500
-500
-500
-2 500
-2 500
-2 500
-2 500
RK: KST 118/13: Økt nærvær, sykefravær 6,5 prosent
RK: KST 118/13: Generell reduksjon
FT: Valg annet hvert år
1 000
-
1 000
-
IKT: Styrking: nye stillinger IKT
2 200
2 200
2 200
2 200
-400
-1 200
-1 200
-1 200
IKT: KST 118/13: Redusert vekst i bemanning IKT
1.
Økte lisenskostnader
1 230
1 230
1 230
1 230
2.
Økt kontrollvirksomhet parkering
-500
-500
-500
-500
3.
Besparelse ved innføring av Digipost
-500
-500
-500
-500
4.
Redusere bedriftshelsetjeneste i dialogmøter
-100
-100
-100
-100
-1 106
-1 171
-1 171
-1 171
-892
-892
-892
-892
66 935
65 070
66 070
65 070
5.
Ledighold vakante stillinger og effektiviseringstiltak
6.
Generell innsparing
ØK=Økonomi, FT=Fellestjenester
Side 146
Kommentarer
1. IKT: Økte lisenskostnader for kommunens felles programvare.
2. ØK: Det legges opp til å øke kontrollvirksomheten knyttet til overholdelse av
parkeringsbestemmelsene.
3. FT: Tiltaket gjelder besparelse for virksomhet Fellestjenester ved innføring av
Digipost. Overgang til et digitalt posttilbud gir lavere portoutgifter.
4. HR: Virksomhet HR vil redusere bruk av bedriftshelsetjeneste som følge av ny IAavtale. Ny IA-handlingsplan vil mest sannsynlig medføre at Bedriftshelsetjenesten
ikke skal delta på dialogmøter.
5. Flere: Besparelse vil hentes inn ved fortsatt ledighold i vakante stillinger. Det vil bli en
reduksjon i bruk av innleid arbeidskraft, ressursnedgang i forbindelse med avslutning
av Agresso innføringsprosjekt. Posten og tiltakene må også ses i sammenheng med
KST 118/13 hvor det ble vedtatt generell reduksjon på stab og støttevirksomhetene.
6. Alle: Innsparingen hentes inn i form av redusert bruk av vikarer og overtid, reduksjon i
kompetansehevende tiltak, vurdering av videreføring av lisenser, samt at kommunens
virksomheter vil dekke 25 prosent av lærlingelønningene.
Side 147
9 Vedlegg
Vedlegg 1 Investeringsprosjekter
Investeringene ble vedtatt i Rammesak 2015, i juni 2014 i K-sak 61/14.
Det er kun prosjekter med foreslått bevilgning i budsjettperioden 2015-2018 som omtales her. Prosjektene er inndelt i eksisterende
investeringsprosjekter, nye investeringsprosjekter tatt inn i Rammesaken 2015 og prosjekter tatt inn høsten 2014.
Rådmannens anbefalinger til endring fra rammesaken, i form av tilleggsbevilgning/redusering eller flytting av bevilgning i tid, til forslaget i
budsjett og handlingsplan 2015-2018, er merket med gult.
EKSISTERENDE PROSJEKTER:
Prosjekt
nummer
71000
71001
71005
74014
74015
74016
75001
75003
75009
75011
Prosjektnavn
IKT-investeringer
Nettsted
Parkeringsplasser
Kap.utvidelse, Kjeppestad gård
Samlokaliserte boliger
Follo omsorgsboliger
Solborgvn. 2, inv./uts.
Solborg 1956 bygget
Kap.utvidelse Ski ungdomsskole
Hebekk skole, rehabilitering
Prosjekteier
103
102
101
603
422
603
403
603
603
603
Opprinnelig
prosjektbevilgning
løpende
løpende
løpende
3 000 000
25 000 000
20 000 000
5 000 000
25 000 000
15 000 000
60 000 000
Økn.+/red.i oppr.
bevilgning
0
0
19 000 000
0
0
0
0
Ny total
prosjektbevilgning
løpende
løpende
løpende
3 000 000
25 000 000
39 000 000
5 000 000
25 000 000
15 000 000
60 000 000
Akkumulert
bruk tom
2013
løpende
løpende
løpende
539 758
372 525
1 202 630
0
0
0
2 113 735
Budsjett
2015
Budsjett
2016
2 000 000
300 000
200 000
1 000 000
24 550 000
35 000 000
0
10 000 000
14 000 000
27 000 000
2 000 000
300 000
200 000
0
0
0
5 000 000
15 000 000
28 000 000
Budsjett
2017
Budsjett
2018
2 000 000
300 000
200 000
0
0
0
0
0
0
0
Side 148
2 000 000
300 000
200 000
0
0
0
0
0
0
0
EKSISTERENDE PROSJEKTER, forts.:
Prosjekt
nummer
75014
75020
75039
75045
75054
75061
75062
76000
76221
76300
76301
76409
76411
76508
77002
77007
77009
77324
77421
77703
77704
77801
77803
77901
77902
77903
78208
78209
Prosjektnavn
Veilys, ombygging til måling
Ventilasjon Rådhuset
LBS senger
Eikeliveien fortau
Kirkeveien 3, rådhuskvartalet
Kråkstad barnehage
Kråkstad bhg, inv./uts.
Biler, maskiner, utstyr VAR
Tiltak tiltaksplan VA
Rehabilitering komm.veier
Trafikksikring
Parkarbeider Steinlagers plass
Gang-/sykkelvei Kråkstad
Biler, mask,utst VIP
Oppgrad. el og brann
Oppgradering komm. bygg
Bhg/skoler oppgradering ute
Eikeliveien bhg. inkl. inv./uts.
Solborgvn. 2, 4 og 6
Bygging ambulansestasjon
Kjøp boliger utleie
Kulturarena, teknisk oppgradering
Oppgradering komm. utleiebygg
Geodata FKB kartlegging
Geodata skråfoto
Geodata ortofotokart
Sprinkelanlegg , verneverdig
Middelalderkrk. fj. av plastmaling
Prosjekteier
605
603
402
605
603
603
300
606
606
605
605
605
605
605
603
603
603
603
603
603
601
611
611
602
602
602
800
800
Opprinnelig
prosjektbevilgning
10 000 000
6 000 000
486 000
6 500 000
66 600 000
35 000 000
1 500 000
løpende
løpende
løpende
løpende
1 500 000
5 000 000
løpende
løpende
løpende
løpende
36 300 000
45 500 000
20 000 000
løpende
løpende
6 000 000
300 000
150 000
250 000
?
4 000 000
Økn.+/red.i oppr.
bevilgning
0
0
0
0
0
-2 800 000
0
0
20 000 000
0
60 000 000
0
0
0
0
20 000
?
1 475 000
Ny total
prosjektbevilgning
10 000 000
6 000 000
486 000
6 500 000
66 600 000
32 200 000
1 500 000
løpende
løpende
løpende
løpende
1 500 000
25 000 000
løpende
løpende
løpende
løpende
36 300 000
105 500 000
20 000 000
løpende
løpende
6 000 000
300 000
150 000
270 000
?
5 475 000
Akkumulert
bruk tom
2013
0
356 360
0
0
0
10 000
0
løpende
løpende
løpende
løpende
91 395
676 688
løpende
løpende
løpende
løpende
2 608 208
1 989 951
466 752
løpende
løpende
3 243 298
0
0
0
1 144 178
0
Budsjett
2015
Budsjett
2016
Budsjett
2017
Budsjett
2018
2 000 000
2 000 000
126 000
6 500 000
27 500 000
28 000 000
1 500 000
1 600 000
130 000 000
4 500 000
1 000 000
0
23 000 000
1 000 000
4 000 000
10 000 000
1 500 000
30 000 000
45 000 000
10 000 000
10 000 000
500 000
1 000 000
0
0
0
680 000
3 000 000
5 000 000
0
126 000
0
33 000 000
0
0
1 000 000
110 000 000
4 000 000
1 000 000
0
0
1 500 000
4 000 000
10 000 000
1 500 000
0
60 000 000
0
10 000 000
500 000
0
0
170 000
0
0
0
3 000 000
0
126 000
0
0
0
0
1 500 000
100 000 000
4 000 000
1 000 000
1 408 600
0
1 500 000
4 000 000
10 000 000
1 500 000
0
0
0
10 000 000
500 000
0
0
0
270 000
0
0
0
0
0
0
0
0
0
1 500 000
100 000 000
4 000 000
1 000 000
0
1 500 000
4 000 000
10 000 000
1 500 000
0
0
0
10 000 000
500 000
0
300 000
0
0
0
0
Side 149
NYE PROSJEKTER TATT INN I RAMMESAKEN 2015-2018:
Prosjekt
nummer
75066
75067
75068
75069
75070
75071
75072
75073
75074
Prosjektnavn
Solborg, utskifting av møbler
Follo lokalmed. senter og legevakt
ENØK tiltak kommunale bygg
Universell utforming komm.bygg
Kjøp av flyktningeboliger for utleie
Vevelstadåsen skole HMS
GS Vevelstad-Siggerud, oppgrad.
Ski idrettspark, møteplassen
Ski idrettspark, kunstisflate
Prosjekteier
403
100
603
603
603
603
605
605
605
Opprinnelig
prosjektbevilgning
200 000
9 500 000
løpende
løpende
40 000 000
4 000 000
500 000
2 045 000
5 350 000
Økn.+/red.i oppr.
bevilgning
0
0
0
0
0
0
500 000
Ny total
prosjektbevilgning
200 000
9 500 000
løpende
løpende
40 000 000
4 000 000
500 000
2 045 000
5 850 000
Akkumulert
bruk tom
2013
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Budsjett
2015
Budsjett
2016
Budsjett
2017
Budsjett
2018
200 000
9 500 000
1 000 000
2 000 000
10 000 000
4 000 000
500 000
2 045 500
5 850 000
0
0
1 000 000
2 000 000
10 000 000
0
0
0
0
0
0
1 000 000
2 000 000
10 000 000
0
0
0
0
0
0
1 000 000
2 000 000
10 000 000
0
0
0
0
Budsjett
2015
Budsjett
2016
Budsjett
2017
Budsjett
2018
NYE PROSJEKTER TATT INN I ANDRE TERTIALMELDING 2014:
Prosjekt
nummer
75075
Prosjektnavn
Oppgradering kommunale boliger
Prosjekteier
601
Opprinnelig
prosjektbevilgning
Økn.+/red.i oppr.
bevilgning
4 000 000
0
Ny total
prosjektbevilgning
4 000 000
Akkumulert
bruk tom
2013
0
2 700 000
0
0
0
NYE PROSJEKTER TATT INN I BUDSJETT- OG HANDLINGSPLAN 2015-2018:
Prosjekt
nummer
Prosjektnavn
NY-BHP Oppgrad.trådløst nettverk
Prosjekteier
103
Opprinnelig
prosjektbevilgning
Økn.+/red.i oppr.
bevilgning
1 500 000
0
Ny total
prosjektbevilgning
1 500 000
Akkumulert
bruk tom
2013
0
Budsjett
2015
1 500 000
Budsjett
2016
Budsjett
2017
0
Budsjett
2018
0
Side 150
0
EKSISTERENDE PROSJEKTER:
71000 - IKT-investeringer
Bevilgning benyttes til ny IKT-infrastruktur med oppgraderinger på områdene nettverk, servere, programvare og på skolene. Det er også kjøpt
inn PC'er for å nå tetthetsmålet i skolene.
71001 - Nettsted
Bevilgningen går til kontinuerlig fornyelse og oppdateringer av Ski kommunes nettsider.
71005 - Parkeringsplasser
Bevilgningen benyttes til opparbeidelse og oppgradering av parkeringsplasser.
74014 - Kapasitetsutvidelse Kjeppestad gård
På sikt er det behov for utvidelse av dagens kapasitet innenfor psykiatrisk dagtilbud på Kjeppestad gård, men foreløpig ligger dette tiltaket langt
frem i tid på grunn av en omfattende reguleringsprosess. Rådmannen anbefaler derfor at kommunen utnytter potensialet som ligger i
eksisterende reguleringsplan, det vil si å bygge et tilbygg på 30 m2 til ett av uthusene. I tillegg bygges det rampe til hovedbygningen, og gangen
heves slik at det blir flatt gulv inn til de fire rommene. Dette vil ivareta kravene til universell utforming. Resterende midler brukes til å skifte ut
vinduer, utbedre kjøkken samt bad og toalett. Alle arbeidene er gjennomført med unntak av utvendige arbeider, rampe, vinduer med mer som er
forutsatt utført i 2015.
74015 - Samlokaliserte boliger
Prosjektet er tidligere vedtatt som boliger til rusavhengige. Egen sak fremmes for Kommunestyret.
 BHP 2015-2018:
Opprinnelig budsjett på 20 mill. kroner i 2015 er foreslått oppjustert med 4,55 mill. kroner flyttet fra 2014.
Nytt budsjett 2015 blir 24,55 mill. kroner.
Side 151
74016 - Follo omsorgsboliger
Det bygges åtte samlokaliserte boliger for mennesker med utviklingshemming og omfattende hjelpebehov. Bygget oppføres ved siden av
dagens Follo omsorgsboliger. Det nye bygget består av åtte leiligheter, et administrasjonslokale og et fellesareal, totalt et bygg på 680 m2.
Kommunen har fått tilsagn på Husbankfinansiering. Eksisterende leiligheter etterisoleres.
 BHP 2015-2018:
Opprinnelig budsjett på 25 mill. kroner i 2015 er foreslått oppjustert med 10 mill. kroner flyttet fra 2014.
Nytt budsjett 2015 blir 35 mill. kroner.
75001 - Solborgveien 2, inventar og utstyr
Inventar og utstyr kjøpes inn ved ferdigstillelse i 2015.
75003 - Solborg 1956-bygget
1956-bygget på Solborg pusses opp. Egen sak fremmes for Kommunestyret.
75009 - Kapasitetsutvidelse Ski ungdomsskole
Det er behov for en kapasitetsutvidelse ved Ski ungdomsskole i planperioden. Fremdriften beror på en arbeidsgruppe (skolebehovsplan for Ski
sentrum) som startet januar 2014, avventer rapport fra arbeidsgruppen "Skolebehov i Ski sentrum".
75011 - Hebekk skole, rehabilitering
Hebekk skole var frem til 2012 to-paralleller. Skolen fikk fra høsten 2013 tre-paralleller i innleide brakker. Nybygg/ombygging på Hebekk skole
vil skje i henhold til rullert handlingsplan. Skissefase er startet opp og vil pågå frem til slutten av 2014.
Side 152
75014 - Veilys, ombygging til måling
Nettselskapene har ansvar for at energiforbruk blir målt. De fleste veilysanlegg er umålte og forbruket er stipulert etter lampeeffekt og en
gjennomsnittlig brennetid på 4 000 t/år, jmf. Toll og avg.dir. rundskriv nr. 10/2005, og forskrift om særavg./forbr.avg. på elektrisk kraft 2006. Det
stilles nå krav til at alle nyere (2006) anlegg skal være målte. Revisjon av forskrift er sendt på høring, og det foreslås krav til avansert måle- og
styringssystem fra 2014, noe som kan fordyre anleggene. Noen netteiere fakturerer nå med et påslag på 20 prosent for påstått tap i nett og
forkoblingsutstyr på umålte veilysanlegg. Dette er påklaget og avvist fra de kommunene som har fått et slikt påslag.
 BHP 2015-2018:
Det er foreslått at 2 mill. kroner blir flyttet fra 2014 til 2015. Samtidig er det foreslått at opprinnelig budsjett på 8 mill. kroner i 2015 blir
flyttet fra 2015 og fordelt på årene 2016 og 2017 med hhv. 5 mill. kroner og 3 mill. kroner.
Nytt budsjett 2015 blir 2 mill. kroner, 2016 blir 5 mill. kroner og 2017 blir 3 mill. kroner.
75020 - Ventilasjon Rådhuset
Siden sjette etasje hovedsakelig brukes til kveldsmøter er det installert et eget ventilasjonsanlegg. Et eget ventilasjonsanlegg vil forbedre
inneklimaet i resten av bygningen (tilgang på mer luft). Dette forventes å redusere energiforbruket, og dermed styrke Ski rådhus som
miljøfyrtårn. Ventilasjon i tredje etasje er bygget om, og alle rom har fått til- og fra luft som er iht. normen. Distribusjonsnettet i hele fjerde etasje
og store deler av andre etasje er omgjort, samtidig som disse etasjene er delvis ombygget og pusset opp.
75039 - LBS senger
Langhus bo- og servicesenters senger av type Princess 300 produseres ikke lenger, og det er heller ikke mulig å få kjøpt deler til reparasjon av
sengene. Sengene har vært i bruk i over 12 år, og det kommer nå en del reparasjoner fremover. Virksomheten kjøpte restlager av deler fra
produsent av sengen da de sluttet å produsere denne typen. Det finnes ikke lenger restlager, og det vil i årene fremover være behov for å skifte
ut sengene. Markedspris per seng er omlag kr 18 000, og virksomheten bytter ut sengene fortløpende i 2014, 2015, 2016 og 2017.
75045 - Eikeliveien fortau
Prosjektet gjelder bygging av fortau langs Eikeliveiens østside. Bygging av fortau er satt som en premiss i forbindelse med bygging av ny
barnehage i Eikeliveien.
Side 153
75054 - Kirkeveien 3, rådhuskvartalet
Prosjekt 75004 / 75005 / 75019 er innbakt i dette prosjektet, og ledige budsjettmidler er flyttet over hit. Prosjektet inneholder oppgradering av
kjøkken/lokaler i andre etasje i Kirkeveien 3. Dessuten nytt tilbygg til Rådhusteateret som inneholder garderobefasiliteter, ny kantine og
sal/møterom. Prosjeket inneholder også ombygging av arkiv, samt nytt serverrom i underetasjen på rådhuset.
 BHP 2015-2018:
Det er foreslått at 27,5 mill. kroner blir flyttet fra 2014 til 2015. Samtidig er det foreslått at opprinnelig budsjett på 33 mill. kroner i 2015
blir flyttet fra 2015 til 2016.
Nytt budsjett 2015 blir 27,5 mill. kroner og 2016 blir 33 mill. kroner.
75061 - Kråkstad barnehage
Fremdriften har blitt noe forsinket, men reguleringsplan er nå vedtatt, og anskaffelsesprosessen pågår.
 BHP 2015-2018:
Det er foreslått at 3 mill. kroner blir flyttet fra 2014 til 2015.
75062 - Kråkstad barnehage, inventar og utstyr
Inventar og utstyr vil bli innkjøpt så snart barnehagen står ferdig.
76000 - Fornyelse biler og maskiner, VAR
Fortløpende utskifting av biler, maskiner og utstyr for vann- og avløpsområdet.
76221 - Tiltak tiltaksplan VA
Hovedplan VA ble vedtatt av kommunestyret i 2010. Kommunalteknikk har utarbeidet en omfattende tiltaksplan som en konsekvens, og den
omhandler ca. 40 prosjekter for perioden 2011-2018. Prosjektene er viktige med hensyn til utviklingen av Ski. I hovedsak er det rehabilitering av
vann-/avløpsledninger for å redusere forurensning av vassdrag.
Side 154
76300 - Rehabilitering kommunale veier
Rehabilitering av kommunale veier i kommunen, inkludert asfaltering av grusveier. Kommunalteknikk sin beregning av vedlikeholds- og
driftsutgiftene for de kommunale veiene viser at for å opprettholde dagens standard på gater og veier kreves det 11,6 mill. kroner. Evt. kutt vil
bygge opp ett ytterligere etterslep i vedlikeholdet. Dagens etterslep estimeres til 16,8 mill. kroner. Dagens budsjett er med på og stadig øke
etterslepet, samt senke standarden på veiene våre.
 BHP 2015-2018:
Det er foreslått å øke bevilgningen med 2 mill. kroner i årene 2017 og 2018.
Nytt budsjett blir 4 mill. kroner i årene 2017 og 2018.
76301 - Trafikksikring
Sikring av trafikkfarlige punkter eller strekninger. Gjennomføres i sommersesongen. Bevilgningen brukes til grunnerverv for tiltak som
gjennomføres av Statens vegvesen langs fylkesveier, samt til mindre kommunale tiltak.
76409 - Parkarbeider «Steinlagers plass»
Opprusting av området ved «Steinlager-skulpturen». Fremdriften er utsatt på grunn av pågående planlegging for Stasjonstorg og
kollektivområde. Ble flyttet fra 2015 til 2017 i K-sak 118/13.
76411 - Gang-/sykkelvei Kråkstadveien
Prosjektet gjelder sikring av myke trafikanter, blant annet på skolevei. Plan er utarbeidet og grunnerverv pågår per i dag. Statens vegvesen har i
sin handlingsplan stipulert prosjektet på ca 2,8 km til om lag 41 mill. kroner. Ski kommune vil søke fylket om midler, men vil måtte dekke
grunnerverv, planlegging og muligens noe av anleggskostnadene. Prosjektet er oppstartet, busslomme og kryss v/Kollenveien tas i 2014, resten
i 2015.
 BHP 2015-2018:
76508 - Biler, maskiner, utstyr VIP
Fortløpende utskifting av biler og maskiner for vei, idrett og park. Det er behov for to traktorer til idretten, Langhus og Ski, som bør kjøpes inn.
Evt. kjøpe idretten sin brukte. Det blir mye flikking på maskiner og utstyr, og akutte innkjøp. Bør foreligge en plan over innkjøpene.
Side 155
77002 - Oppgradering elektrisitet og brann
På flere kommunale bygg er det utført utbedringsarbeider i el-tavler, branntettinger og utskifting av branndører og -vegger, samt utskifting av
alarmanlegg. Oppgradering av elektriske anlegg og brannteknisk utbedring planlegges for å etterkomme pålegg fra myndighetene.
77007 - Oppgradering kommunale bygg
På en rekke bygg er det utført bygningsmessige oppgraderinger; rehabilitering av dusj/garderobeanlegg, utskifting av vinduer,
ombygginger/flere kontorplasser i rådhuset. På dette prosjektet føres også påløpte kostnader til etterarbeider fra andre avsluttede
byggeprosjekter.
77009 - Barnehager/skoler oppgradering ute
Ved flere bygg er det asfaltert, det er satt ut nye lekeapparater, husker, klatrestativer, samt oppgradert sandkasser, for å tilfredsstille
forskriftskrav og for å opprettholde tilbudet til barn og unge. Etter en kontroll av alle lekeapparater er det behov for noen
utskiftinger/oppgraderinger.
77324 - Eikeliveien barnehage
Anskaffelse av forprosjekt og senere totalentreprise beror på utfallet av grunnundersøkelsen. Anbefalt byggeteknikk på grunn av grunnforhold,
forsinker fremdriften. Det er bestemt at det på grunn av dårlige grunnforhold må detaljprosjekteres før utlysning på Doffin. Oppstart av
prosjektering i september 2014.
77421 - Solborgveien 2, 4, 6
Dette blir ny base for hjemmetjenesten, samt avlastningsbolig for barn med hovedvekt på spesialboliger. Prosjektgruppe med innspill fra flere
arbeidsgrupper har lagt frem romprogram. Det foreligger et skisseprosjekt fra arkitekt, men prosjektet er foreløpig utsatt.
Rådmannen fremmer egen sak.
77703 - Bygging av ambulansestasjon for utleie
Det er laget et forprosjekt for bygging av ambulansestasjon i samarbeid med Oslo universitetssykehus (OUS), i henhold til samarbeidsavtale.
Avventer tilbakemelding fra Oslo universitetssykehus.
Side 156
77704 - Kjøp av boliger for utleie
I KST sak 67/13 av 4.9.13 ble det vedtatt at Ski kommune skulle kjøpe Nordbyveien 23 på forkjøpsrett for 20 mill. kroner. Det ble ikke avsatt
midler til kjøpet, og ved overtagelse ble det besluttet å belaste prosjekt 77704, og finansiere med lån og tilskudd fra Husbanken. Ski kommune
har i boligsosial handlingsplan pekt på behov for kjøp av boliger både til flyktninger og andre vanskeligstilte på boligmarkedet.
77801 - Kulturarena, teknisk oppgradering
Det tekniske utstyret på Rådhusteatret må jevnlig fornyes og oppgraderes. De fleste lysene er erstattet av led-lamper, noe som reduserer
strømutgiftene.
77803 - Oppgradering kommunale utleiebygg
Det ble forsinkelser i arbeidet med Waldemarhøy bygde- og kultursenter fordi overføring av Frivilligsentralen til Waldemarhøy ble forsinket.
Oppgraderingen var planlagt gjennomført i 2014, men arbeidet utføres ved rammeavtaler og det blir derfor noe venting på kapasitet.
 BHP 2015-2018:
77901 - Geodata FKB kartlegging
Ajourføring og oppgradering av basiskartdata (terreng, veier, bygg etc.) i Follo. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med kommunene i Follo og
andre offentlige etater (GEOVEKST). Prosjektet er iht. geodataplanen for Akershus, med periodisk ajourhold av kartdata hvert 3-4. år. Noe
usikkerhet i hvilket år bildene tas, faktura kommer ofte året etter.
77902 - Geodata skråfoto
Periodisk ajourhold av kartdata, hvert 3-4. år. Noe usikkerhet i hvilket år bildene tas, faktura kommer ofte året etter.
77903 - Geodata ortofotokart
Periodisk ajourhold av kartdata, hvert 3-4. år. Noe usikkerhet i hvilket år bildene tas, faktura kommer ofte året etter.
78208 - Sprinkelanlegg, verneverdig
Arbeid gjenstår på grunn av problemer med vanntrykk til sprinkelanleggene.
Side 157
78209 - Middelalderkirkene, fjerning plastmaling
Kirken samarbeider med Riksantikvar for å finne en god løsning på fjerning av plastmalingen, samt nytt innvendig og utvendig malerarbeid.
NYE PROSJEKTER TATT INN I RAMMESAKEN 2015-2018:
75066 - Solborg, utskifting av møbler
Gamle, slitte møbler må byttes ut.
75067 - Follo lokalmedisinske senter og legevakt
Detaljprosjektering pågår. 9,5 mill. kroner er nettobeløp og vil bli endret etter prosjektering.
75068 - ENØK tiltak kommunale bygg
Energiøkonomisering.
75069 - Universell utforming kommunale bygg
Kommunale bygg bør tilrettelegges i henhold til forskrifter og regelverk. Skoler vil bli prioritert.
75070 - Kjøp av flyktningebolig for utleie
Kjøp av boliger til flyktninger for utleie. Organiseres under Boligforvaltningen (selvfinansierende modell), dvs at FDV, renter og avdrag betjenes
av husleieinntekter.
75071 - Vevelstadåsen skole HMS
HMS tiltak, herunder brannvegg og nødvendig innvendig rehabilitering.
75072 - Gang og sykkelvei Vevelstad–Siggerud, oppgradering
Det skal legges et dekke på eksisterende anleggsvei og tilrettelegges for turgåere. En øljegrusløsning vil redusere kostnadene.
Side 158
75073 - Ski idrettspark, møteplassen
Ski kommune bygger "Møteplassen" i Ski idrettspark i samarbeid med Ski IL Alliansen. Kommunen inngår driftsavtale med Ski IL Alliansen, som
påtar seg driftsansvaret. "Møteplassen" utvides til helårs uorganisert aktivitet ved at det legges til rette for kunstis, se investeringsprosjekt
75074. Etablering av prosjektene "Møteplassen og "Kunstisflate" gjøres samtidig og i sammenheng, slik at synergier kan hentes ut på
kostnader til prosjektering, grunnarbeider, graving m.m.
75074 - Ski idrettspark, kunstisflate
Det etableres en kunstisflate på minimum 800 m2 på deler av og i tilknytning til "Møteplassen". Etablering av prosjektene "Møteplassen" og
"Kunstisflate" gjøres samtidig og i sammenheng, slik at synergier kan hentes ut på kostnader til prosjektering, grunnarbeider, graving m.m. Det
bes om at det raskest mulig sørges for idrettsfunksjonell forhåndsgodkjennelse for kunstis, så prosjektet realiseres raskest mulig, uten
ytterligere unødvendige forsinkelser.
NYE PROSJEKTER TATT INN I ANDRE TERTIALMELDING 2014:
75075 - Oppgradering kommunale boliger
Generell oppgradering av kommunale boliger, herunder spesielt Nordbyveien 23, iht. HMS krav.
 BHP 2015-2018:
Det er foreslått at 2,7 mill. kroner legges inn i 2015.
Budsjett 2015 blir 2,7 mill. kroner.
NYE PROSJEKTER TATT INN I BUDSJETT- OG HANDLINGSPLAN 2015-2018:
NY BHP - Oppgradering trådløst nettverk
Bytte ut for å supplere trådløse aksesspunkter i kommunen, da de punktene vi har i dag er for få, og har gammel teknologi.
 BHP 2015-2018:
Det er foreslått at 1,5 mill. kroner legges inn i 2015.
Budsjett 2015 blir 1,5 mill. kroner.
Side 159
Vedlegg 2 Mål i Kommuneplan 2011-2022
Kommuneplanen skal fungere som et overordnet politisk og administrativt styringsverktøy på
lang og kort sikt.
Målene til Ski kommune slik de fremgår i kommuneplanen, er:
Samfunnsutvikling
 Ski kommune fyller sin rolle som regionsenter og kollektivknutepunkt, følger opp
hovedlinjene i regionale strategier for areal, transport og næringsutvikling og
samhandler aktivt og målrettet med regionale aktører og nabokommuner.
 Utbyggingsmønstret i Ski skal være arealeffektivt og kollektivunderbyggende, basert
på prinsippene om en flerkjernet regional utvikling, bevaring av overordnet
grønnstruktur og en næringslokalisering som skaper minst mulig biltrafikk.
 Ski skal være en attraktiv og levende by i et vakkert kulturlandskap.
 Ski skal styrke sin rolle som regionsenter og kollektivknutepunkt, og være et
utstillingsvindu for fremtidens utbyggingsmønster, næringsstruktur og
transportsystem.
 Transportsystemet i Ski skal være effektivt og miljøvennlig, med tilgjengelighet for alle
og med lavest mulig behov for biltransport. Det skal på en rasjonell måte knytte
kommunen sammen og til resten av hovedstadsregionen.
 Ski kommune har et boligtilbud som i volum svarer til den planlagte
befolkningsveksten i kommuneplanperioden, og med en geografisk fordeling som
sikrer at hovedtyngden av veksten skal legges til tettsteder med et godt
jernbanetilbud.
 Ski kommune bidrar til et variert tilbud av arbeidsplasser med hovedvekt på utvikling
av arbeidsplassintensive virksomheter i kort gangavstand fra Ski stasjon.
 Lokalisering av logistikkvirksomheter og handel med plasskrevende varer skjer etter
ABC-prinsippet (rett virksomhet på rett plass), og er i tråd med omforente føringer i
hovedstadsregionen.
 Ski kommune er forutsigbar og imøtekommende i samhandlingen med næringslivet,
og vektlegger regionalt samarbeid om næringsutvikling.
 Ski kommune bidrar til å nå nasjonale og regionale klimamål gjennom å redusere
klimagassutslipp og energibruk i kommunal virksomhet og kommunen som samfunn i
samsvar med målene i klima- og energiplanen 2009-2013.
 Ski kommune bidrar til å nå nasjonale mål om bærekraftig bruk og vern av
naturmangfoldet.
 Ski kommune oppnår god økologisk og kjemisk vannkvalitet i vannforekomstene
innen 2015– 2021.
 Ski kommune skal følge opp nasjonale og regionale føringer for folkehelsearbeidet i
en form som er tilpasset lokalsamfunnene i Ski.
 Ski kommune skal opprettholde sin godkjenning som trygt lokalsamfunn.
 Ski kommune skal være en kommune med et rikt kulturliv og et godt tilbud innen idrett
og friluftsliv
Side 160



Ski kommune legger stor vekt på å bevare og etablere bolignære grønne områder for
aktivitet og rekreasjon.
Ski kommune skal være pådriver for at prinsippene for universell utforming brukes i
utformingen av våre lokalsamfunn.
Ski kommune skal oppfylle krav i sivilbeskyttelsesloven
Tjeneste- og organisasjonsutvikling
Ski kommune har et tjenestetilbud som i kvantitet og kvalitet er på nivå med nærliggende
kommuner regionalt og sammenlignbare kommuner nasjonalt.
Pleie og omsorg
 Tilrettelegge for at fremtidige hjelpebehov forebygges
 Det er en forsvarlig kapasitet på tjenestene
 Tjenestene har en god tjenestestandard
 Tiltak er iverksatt for å sikre brukermedvirkning
 Brukerne opplever god informasjon, service og tilgjengelighet
Helsetjenester
 Brukerne opplever en god informasjon, service og tilgjengelighet
Sosialtjenester
Barnevern
Grunnskole
 Barn og unge skal ha trygge oppvekstsvilkår og en tilpasset opplæring og utdanning.
 Ski kommune skal bidra til at hjemmet gir barn og unge omsorg og
utviklingsmuligheter.
 Skolene skal ha en kvalitet som gjør barn og ungdom i stand til å møte krav til
kunnskap, handlingskompetanse og omsorgsevne.
 Barnehage: Gode barnehager med plass til alle.
Side 161


Alle som ønsker det skal ha tilbud om plass i barnehage med tilsyn, omsorg, lek,
læring og sosial utvikling.
Barn skal oppleve å bli sett, hørt og forstått, og gjennom dette få være med å påvirke
egen hverdag.
Tekniske tjenester
 Utvikle og tilrettelegge veg- og gatenettet i kommunen for god trafikksikkerhet, og høy
kollektivandel og redusert bilandel i persontransporten.
 Godt vedlikehold av offentlige rom og effektiv og trygg fremkommelighet på
kommunale veier og gang-/sykkelveinett hele året.
 God miljøtilstand i vassdrag og grunnvann i henhold til EUs vanndirektiv.
 Driftssikker vannforsyning med tilfredsstillende vannkvalitet uten lekkasjer og brudd.
 Redusert avfallsmengde og økt satsing på ombruk og materialgjenvinning.
 Kvalitet og forutsigbarhet i saksbehandling og forvaltning av areal, infrastruktur og
bebyggelse.
Eiendomsforvaltning
 Eiendomsforvaltningen i Ski kommune skal ha en tydelig miljøprofil
 Eiendommer som er gode nok til å huse de tjenester kommunen skal tilby
 Redusere energiforbruket og øke andelen fornybar energi i kommunale bygg i
samsvar med vedtatt klima- og energiplan
 Effektiv arealutnyttelse av eiendommene
 Vedlikehold og renhold er slik at verdiene ikke forringes og inneklima og ytre miljø
ivaretas
 Etterslep på vedlikehold skal reduseres i løpet av planperioden
 Gode utearealer som inviterer til fysisk aktivitet
 Mål, kultur og idrett:
 En levende by og gode tettsteder med bredt og tilgjengelig tilbud for egenaktivitet og
kultur- og idrettsopplevelser.
 Gode kultur- og fritidstilbud til unge, både organisert og uorganisert.
 Levende, variert og inkluderende organisasjonsliv.
 Gode sosiale og kulturelle møteplasser.
 Godt bevarte kulturminner, kulturmiljø og landskap som fremhever Skis identitet.
Mål, kultur og idrett
 En levende by og gode tettsteder med bredt og tilgjengelig tilbud for egenaktivitet og
kultur- og idrettsopplevelser.
 Gode kultur- og fritidstilbud til unge, både organisert og uorganisert.
 Levende, variert og inkluderende organisasjonsliv.
 Gode sosiale og kulturelle møteplasser.
 Godt bevarte kulturminner, kulturmiljø og landskap som fremhever Skis identitet.
Side 162
Medarbeidere/organisasjon
 Rettssikkerhet og faglig forsvarlighet i saksbehandling.
 Effektivitet gjennom velfunderte prioriteringer, formålsrettede virkemidler, god
ressursutnyttelse og kostnadskontroll.
 Lederne skal ha ansvar med tilstrekkelig myndighet for å nå mål og resultatkrav.
 Ski kommune er en attraktiv arbeidsplass som klarer å rekruttere, beholde og utvikle
motiverte og kompetente medarbeidere.
 God informasjonsflyt.
Økonomi
 Ski kommune skal ha et netto driftsresultat på 3-5 prosent innen 2015
Side 163
Vedlegg 3 Overordnet målkart
Fokusområde
Brukere
Mål
Indikator
Brukermedvirkning
Opplevd brukermedvirkning i
dialogprosess
God tjenestestandard
Styrere og pedagogiske ledere i
barnehage med godkjent
førskolelærerutd. (KOSTRA)
Elevenes grunnleggende ferdigheter
3
i lesing (nasjonale prøver)
i engelsk (nasjonale prøver)
i regning (nasjonale prøver)
Plasser i institusjon i prosent av
innbyggere over 80 år (egen
opptelling)
Siste resultat
Ambisjonsnivå1
2
≥ 67 %
84,3 %
≥ 87 %
-
5. trinn: 2,1
8. trinn: 3,2
5. trinn: 2,1
8. trinn: 3,0
5. trinn: 2,1
8. trinn: 3,1
22,1 %
Hjemmetjenestens fremmøte ift.
tildelt hjelp (egen registrering)
Gjennomsnittlig stønadslengde i
sosialtjenesten (KOSTRA)
Undersøkelser i barnevernet med
behandlingstid over tre mnd.
(KOSTRA, egen telling)
God service og
tilgjengelighet
Brukertilfredshet innenfor respektive
tjenesteområder
Ski kommune er en
attraktiv arbeidsgiver
Ski kommune er en attraktiv
6
arbeidsplass
(medarbeiderundersøkelse)
Sykefravær
Sykefravær siste 12 måneder
Samfunn
og miljø7
God håndtering av
miljøutfordringer
Energiforbruk KWh/m2/år
Økonomi
God budsjettoppfølging
Budsjettforbruk
Sunn kommuneøkonomi
Netto resultatgrad siste 4 år
Medarbeidere
1.
2.
3.
4.
5.
Miljøsertifiserte virksomheter
-
4
Blant de 1/3 beste
resultatene
Blant de 1/3 beste
resultatene
Blant de 1/3 beste
resultatene
≥ 25 %
100 %
4,9 mnd.
≤ 6 mnd.
8,3 %
0%
5
≥ 67 %
4,6 av 6
≥ 5,0
8,1 %
≤ 6,5 %
7,8 % reduksjon
10 % reduksjon
50 %
67 %
99,5 %
≥ 99,5 %
≤ 100,5 %
4,4 %
≥ 3,0 %
-
Målkartet inneholder en rekke indikatorer hvor resultatene uttrykkes ved ulike skalaer, for eksempel 1-4 eller 1-6. Enkelte
av disse omregnes til en felles skala fra 0-100 % for å gjøre sammenligninger på tvers av skalaer lettere/mer tilgjengelig.
Høyeste mulige skår uttrykkes som 100 %.
Se kap. 8.4
Barnetrinnet har en skala på 1-3, mens ungdomstrinnet har en skala på 1-5.
Eksakt måling har ikke vært mulig
Se kap.8.3
Side 164
6.
7.
Resultat på påstander om meningsfylte oppgaver, god lønnspolitikk, tilrettelegging for kompetanseutvikling, seniortiltak,
etc.
Indikatorer for ønsket lokalsamfunnsutvikling (areal, samferdsel, næring m.m.) vil bli utviklet i løpet av HP-perioden.
Side 165

Budsjett og handlingsplan 2015 - 2018 ()

Transcription

Similar documents

Sofiemyr svømmehall

3 Margrethe Iversen Startlån mulighet til boligkjøp

Last ned pdf-dokumentet om statistikk på kalkulatoren her!

Søndre Follo Brannvesen IKS

MØTEPROTOKOLL - Øyer Kommune

Særutskrift av teknisk utvalgs vedtak

Hestsjødebatt sept_okt 14 - Nei til massedeponi ved Hestsjøen!

Konsertprogrammet

sak 13/1051 - Randaberg Kommune