Dekningsbidragskalkyler Nord

Transcription

N O TAT 2 0 1 5 – 9
Dekningsbidragskalkyler Nord-Norge
2015
OLE KRISTIAN
STORNES
i
Dekningsbidragskalkyler for Nord-Norge
Fôrkalkyler
NILF utgir en rekke publikasjoner
Årlig utkommer:
«Driftsgranskingar i jord- og skogbruk»
«Handbok for driftsplanlegging»
«Utsyn over norsk landbruk. Tilstand og utviklingstrekk».
«Mat og industri. Status og utvikling i norsk matindustri».
Resultater fra forskning og utredninger utgis i fire serier:
«NILF-rapport» – en serie for publisering av forskningsrapporter og resultater fra større
utredninger
«Notat» – en serie for publisering av arbeidsnotater, delrapporter, foredrag m.m. samt
sluttrapporter fra mindre prosjekter
«Discussion paper» – en serie for publisering av foreløpige resultater (bare
internettpublisering)
«Artikler» – en serie for kortfattet publisering av resultater fra forskning og utredninger
(bare internettpublisering).
NILF gir også ut:
«Dagligvarehandel og mat»
Regionale dekningsbidragskalkylar.
NILF er sekretariat for Budsjettnemnda for jordbruket som årlig gir ut:
«Totalkalkylen for jordbruket» (Jordbrukets totalregnskap og budsjett)
FORSIDEBILDE: © STOCK.XCHNG
«Referansebruksberegninger»
«Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken»
«Volum- og prisindeksar for jordbruket» som ligger på:
http://www.nilf.no/PolitikkOkonomi/Nn/VolumPrisIndeksar.shtml
NOTAT 2015–9
Dekningsbidragskalkyler Nord-Norge
2015
Ole Kristian Stornes
Serie
Redaktør
Tittel
Forfattere
Prosjekt
Utgiver
Utgiversted
Utgivelsesår
Antall sider
ISBN
ISSN
Emneord
Fôrkalkyler
Notat
Sjur Spildo Prestegard
Dekningsbidragskalkyler Nord-Norge 2015
Ole Kristian Stornes
Regionale dekningsbidragskalkyler (C305)
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF)
Oslo
2015
48
978-82-7077-911-6
0805-9691
ettårige og flerårige kulturer, fôrproduksjoner, husdyr
Litt om NILF
 Forskning og utredning angående landbrukspolitikk, matvaresektor og
-marked, foretaksøkonomi, nærings- og bygdeutvikling.
 Utarbeider nærings- og foretaksøkonomisk dokumentasjon innen
landbruket; dette omfatter bl.a. sekretariatsarbeidet for Budsjettnemnda for
jordbruket og de årlige driftsgranskingene i jord- og skogbruk.
 Utvikler hjelpemidler for driftsplanlegging og regnskapsføring.
 Finansieres av Landbruks- og matdepartementet, Norges forskningsråd og
gjennom oppdrag for offentlig og privat sektor.
 Hovedkontor i Oslo og distriktskontor i Bergen, Trondheim og Bodø.
ii
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, 2015
Forord
NILF utvikler og tilbyr produkter og veiledning som kan bidra til god driftsledelse og
økonomistyring av landbruksforetak. NILF har i mange år laget dekningsbidragskalkyler for
ulike deler av landet. Disse kalkylene kan blant annet brukes i planleggingsprogrammet
NORKAP, som NILF også har utviklet. NORKAP er et dataprogram for planlegging på
enkeltbruk. NILFs dekningsbidragskalkyler kan godt brukes som utgangspunkt for egne
kalkyler.
Tidligere ble dekningsbidragskalkylene utgitt i egne hefter. Nå publiseres kalkylene i
NILFs notatserie. Dekningsbidragskalkylene for Nord-Norge i dette heftet er utarbeidet av
Ole Kristian Stornes. Sjur Spildo Prestegard har lest og kommentert dette notatet.
Oslo, april 2015
Inger-Anne Ravlum
Direktør
iii
iv
Fôrkalkyler
Innhold
Side
1 INNLEDNING....................................................................................................................... 1 2 AVLINGSNIVÅ I NORD-NORGE ...................................................................................... 3 2.1 Grovfôravlingene i de ulike fylkene............................................................................... 3 2.2 Grovfôravlingene i de ulike regioner ............................................................................. 4 2.3 Grovfôravlingene i ulike husdyrproduksjoner ............................................................... 5 3 PRODUKSJONSTILLEGG .................................................................................................. 7 3.1 Produksjonstillegg husdyr .............................................................................................. 7 3.1.1 Grunnlag for tilskuddet ....................................................................................... 7 3.1.2 Avgrensing ved maksimalbeløp .......................................................................... 7 3.2 Andre produksjonstilskudd ............................................................................................ 8 3.2.1 Areal- og kulturlandskapstilskuddet ................................................................... 8 3.2.2 Avgrensing av tilskuddsberettiget areal .............................................................. 8 3.2.3 Regionale miljøprogram ..................................................................................... 9 3.2.4 Tilskudd til dyr på beite ...................................................................................... 9 3.2.5 Driftstilskudd melkeproduksjon.......................................................................... 9 3.2.6 Driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon ................................................ 10 3.2.7 Avgrensinger i produksjonstilskuddet .............................................................. 10 3.2.8 Tilskudd til økologisk landbruk ........................................................................ 10 3.2.9 Avløserrefusjon .................................................................................................. 11 3.2.10 Avløserrefusjon ved sjukdom........................................................................... 11 3.3 Pristilskudd ................................................................................................................... 12 3.3.1 Distriktstilskudd for melk ................................................................................. 12 3.3.2 Distriktstilskudd for kjøtt .................................................................................. 12 FÔRPRODUKSJON
Eng til silo, 2 ganger slått. Nordland
Eng til beite. Nord-Norge
Raps og raigras til beite. Nordland
Bygg og raps lagt i silo. Nordland
Eng til høy. Nord-Norge
Eng til rundballer, 2 ganger slått. Nordland
Eng til silo, 2 ganger slått. Troms
Eng til rundballer, 2 ganger slått. Troms
Bygg og raps lagt i silo. Troms
Raps og raigras til beite. Troms
Eng til silo, 1 gang slått. Finnmark
Eng til rundballer, 1 gang slått. Finnmark
Bygg og raps lagt i silo. Finnmark
Avling,
FEm
315
250
300
314
239
315
286
286
285
280
267
267
266
Variable
kost.
kr/FEm
1,59
1,44
1,22
1,26
1,55
1,76
1,62
1,80
1,37
1,31
1,69
1,87
1,45
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
v
Fôrkalkyler
Raps og raigras til beite. Finnmark
260
1,41
26
PLANTEPRODUKTER (ETTÅRIG)
FOR SALG
Matpotet, høstsalg
Matpotet, vinterlagra
Gulrot, salg hele vinteren
Matkålrot, høstsalg
Dekningsbidrag
3 327
4 079
13 028
18 378
27
28
29
30
PLANTEPRODUKTER (FLERÅRIG)
FOR SALG
Jordbær
Dekningsbidrag
26 077
31
HUSDYRPRODUKSJONER
Melkeproduksjon, Nordland
-dekn.bidrag ved ulik avdrått og pris
Melkeproduksjon, Troms
Melkeproduksjon, Finnmark
Storfekjøttproduksjon
Sauekjøttproduksjon
Geitemelkproduksjon
Ammekyr, lettere raser, Nord-Norge
Ammekyr, tyngre raser, Nord-Norge
Kombinert smågris/slaktegrisproduksjon
Slaktegrisproduksjon
Dekningsbidrag
19 311
19 186
18 861
3 263
462
3 635
4 701
6 385
8 891
-74
vi
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
1
Innledning
Årets utgave av dekningsbidragskalkyler for Nord-Norge er en oppdatering av
kalkylene som ble utgitt i 2012. Det er først og fremst prisene på salgsprodukter og
produksjonsmidler som er justert til dagens nivå.
Vi setter stor pris på kommentarer til notatet. Hvis det kommer forslag til nye
kalkyler, vil vi vurdere om vi skal ta disse med i senere utgaver.
I Norden er en i ferd med å innføre et nytt fôrvurderingssystem for storfe. I dette
systemet skifter en måleenhet for energi fra fôrenheter til megajoule (MJ). 1 FEm vil
tilsvare 6,9 MJ.
I dette notatet bruker vi fremdeles fôrenheter som måleenhet for energi. En av
årsakene til dette er at NILF i sine driftsgranskinger i jordbruket måler avlinger i
fôrenheter (FEm). Foreløpig har NILF valgt ikke å gå over til å bruke megajoule som
måleenhet for avlingsnivå og for energien i ulike fôrmidler.
Kalkylene er tilpasset gjennomsnitts avlingsnivå og priser i de tre fylkene.
Avlingsnivå og priser kan variere betydelig innen hvert fylke. Kalkylene må derfor
brukes med en viss omtanke og en bør ikke ta fylkestilknytningen for bokstavelig.
Distriktstilskudd for melk og kjøtt er ikke med i kalkylene, og må legges til.
Prisene som er brukt i kalkylene, er justert etter jordbruksavtalen for 2014–2015 og
gjeldende prisliste for andre varer. Kraftfôrprisene bygger på prisliste fra FK Agri per
4.2.2015. Kraftfôret er dyrere per kg om det leveres i sekk enn om det leveres i bulk.
Prisen på kraftfôr er dessuten dyrere i 25 kg's sekk enn for storsekk. Ved store avvik fra
våre priser, må prisene derfor justeres. Dette gjelder også kalkylene for poteter, grønnsaker og bær, hvor det er svært vanskelig å spå prisutviklingen for kommende sesong.
I notatet er det også tatt inn en oversikt over de tilskuddsordningene for jordbruket
som er mest aktuelle i denne sammenhengen.
I de fleste kalkylene er det oppgitt arbeidsbehov for den produksjon kalkylen
omfatter. Totalt arbeidsbehov for en husdyrproduksjon finner en ved å summere
arbeidstiden i vedkommende husdyrkalkyle og i underliggende planteproduksjonskalkyler. I tillegg må det tas med timer brukt til arbeid med husdyrgjødsel og vedlikehold av hus, redskaper mv.
1
2
Fôrkalkyler
2
Avlingsnivå i Nord-Norge
Til støtte for fastsettelsen av avlingsnivå i grovfôrkalkylene, har vi nedenfor tatt med en
del data for Nord-Norge fra NILFs driftsgranskinger i jordbruket. Avlingsnivået varierer
med vekstforholdene det enkelte år og med brukets driftsmåte og geografiske
beliggenhet. Det vil derfor ofte være nødvendig å avvike fra det avlingsnivået som er
brukt i standardkalkylene.
I 1993 ble det i Norge innført et nytt system for fôrmiddelvurdering. Tidligere ble
fôret vurdert etter evnen til å feite okser (f.f.e. = feitingsfôr-enheter). I dag tar en
utgangspunkt i fôrets verdi til melkeproduksjon (FEm = fôrenheter melk). Siden 1993
har avlingene blitt målt i FEm. Dette notatet viser hvordan grovfôravlingene har vært i
Nord-Norge i perioden fra 1993 til 2013.
2.1
Grovfôravlingene i de ulike fylkene
Figur 2.1 viser hvordan grovfôravlingene har vært i de ulike år for Nordland, Troms og
Finnmark. Nordland hadde i perioden en gjennomsnittlig grovfôravling på 293 FEm per
dekar mens tilsvarende tall for Troms og Finnmark var 234 FEm og 272 FEm.
I Nordland har avlingene variert fra 261 FEm per dekar i 2010 til 356 FEm i 1993. I
perioden fra 1993 til 2002 var gjennomsnittsavlingen i Nordland 301 FEm per dekar
mens den i perioden fra 2003 til 2013 var på 286 FEm.
Troms har de laveste avlingene. Grovfôravlingen i perioden fra 1993 til 2013 varierte
fra 140 FEm per dekar i 2010 til 293 FEm i 1993. I årene fra 1993 til 2002 hadde Troms
en gjennomsnittlig grovfôravling på 250 FEm per dekar mens tilsvarende tall for årene
2003 til 2013 var 220 FEm.
I Finnmark har grovfôravlingene variert fra 247 FEm per dekar i 2011 til 298 FEm i
1995. I perioden fra 1993 til 2002 var avlingen i Finnmark på 281 FEm per dekar i
gjennomsnitt mens tilsvarende for perioden 2003 til 2013 var 263 FEm per dekar.
3
Fôrkalkyler
Figur 2.1 Grovfôravlingen i Nord-Norge i perioden 1993–2013
2.1
Grovfôravlingene i de ulike regioner
Vi har tidligere prensentrert gjennomsnittsavlinger for de ulike fylkene i Nord-Norge.
Men forholdene for grasdyrking kan være ganske forskjellige i ulike deler av et fylke.
Spesielt er det tilfelle for et så langt og utstrakt fylke som Nordland. Figur 2.2 viser
grovfôravlingen i ulike regioner i Nord-Norge i perioden fra 1993 til 2013.
Figur 2.2 Grovfôravlingen i ulike regioner i Nord-Norge i perioden 1993–2013
4
Det er Ytre Helgeland som klart er den regionen i Nord-Norge som har de høyeste
grasavlingene. I gjennomsnitt var grovfôravlingene på Ytre Helgeland i perioden 1993
til 2013 på 360 FEm per dekar mens Indre Helgeland bare hadde 292 FEm. Ellers
merker vi oss at Øst-Finnmark hadde 270 FEm per dekar i grovfôravling. Det er Troms
som har de laveste grovfôravlingene per dekar. Sør-Troms hadde bare 236 FEm per
dekar i grovfôravling i den siste 21-årsperioden mens Nord-Troms hadde 229 FEm per
dekar i tilsvarende periode. Salten/Ofoten hadde en gjennomsnittlig grovfôravling i
perioden 1993 til 2013 på 284 FEm per dekar mens Lofoten/Vesterålen hadde en avling
på 255 FEm per dekar og Vest-Finnmark 274 FEm.
2.2
Grovfôravlingene i ulike husdyrproduksjoner
Hvis vi ser på hele Nord-Norge, er det melkeproduksjonsbrukene som har de høyeste
grovfôravlingene. Dette fremgår av figur 2.3. I perioden fra 1993 til 2013 hadde de
brukene som drev med melkeproduksjon, en gjennomsnittsavling på 285 FEm per dekar
mens sauebrukene hadde 235 FEm per dekar og de som drev med geitehold 214 FEm
per dekar. Melkeproduksjonsbrukene hadde en gjennomsnittsavling på 292 FEm per
dekar i perioden fra 1993 til 2002 og 279 FEm per dekar i perioden fra 2003 til 2013. I
driftsgranskingene er det for Finnmark med stort sett bare melkeproduksjonsbruk. Dette
forklarer noe av årsaken til at avlingsnivået for Finnmark i driftsgranskingene i
jordbruket er såpass høyt som det er.
Sauebrukene hadde en grovfôravling på 250 FEm per dekar i perioden 1993 til 2002.
I perioden fra 2003 til 2013 hadde sauebrukene en gjennomsnittlig grovfôravling på 221
FEm per dekar. For geiteholdet var grovfôravlingene i gjennomsnitt på 236 FEm per
dekar først i 21-årsperioden mot 194 FEm per dekar sist i perioden.
Det er geitebrukene som har de laveste avlingene, og de fleste geitebrukene i driftsgranskingene for Nord-Norge kommer fra Troms. Dette er en del av forklaringen på at
det er Troms som har de laveste grovfôravlingene når vi ser alle driftsformer under ett.
5
Figur 2.3
Fôrkalkyler
Grovfôravlingen for ulike husdyrproduksjoner i Nord-Norge i perioden
1993–2013
6
3 Produksjonstillegg
Det som er skrevet om produksjonstillegg er hentet fra «Produksjonstillegg i
jordbruket», Landbruksdirektoratet, søknadsomgangen 20. august 2014. Av plasshensyn
har vi i tabellene tatt ut produksjoner som ikke er med i kalkylesamlingen.
Foretak som driver vanlig jordbruksproduksjon, og disponerer arealer og dyr, kan
søke om produksjonstilskudd. Alle foretak som ønsker å søke produksjonstilskudd må
være registrert i Enhetsregisteret og ha organisasjonsnummer.
Foretak kan være enkeltmannsforetak og ulike former for juridiske personer,
herunder aksjeselskap og ansvarlige selskap. Alle typer foretak vil være tilskuddsberettiget under forutsetning av at de fyller øvrige vilkår for å kunne få produksjonstilskudd.
Medlemmer i samdrift i melkeproduksjon kan søke tilskudd til husdyr for andre
dyreslag enn storfe gjennom et eget foretak, dersom disse dyrene ikke inngår i driftsfellesskap med samdriftens virksomhet.
3.1 Produksjonstillegg husdyr
3.1.1 Grunnlag for tilskuddet
Det gis tilskudd for husdyr foretaket disponerer, dvs. at foretaket selv har det daglige
ansvaret for dyrene, inkludert fôrproduksjon og fôring/stell av dyrene. En person kan
bare søke om tilskudd til husdyr gjennom ett foretak. Det gis et samlet tilskudd til
samdrifter. Men medlemmer i samdrift i melkeproduksjon kan søke separat tilskudd til
husdyr for andre dyreslag enn storfe, dersom disse dyrene ikke inngår i driftsfellesskap
med samdriftens virksomhet.
3.1.2 Avgrensing ved maksimalbeløp
Tilskuddet avgrenses til maksimalt kr 560 000 per foretak for perioden 1.7.2014–
30.6.2015. Tilskuddet til lammeslakt inngår ved beregning av maksimalbeløpet.
For 2014/2015 er det fastsatt følgende foreløpige satser per dyr per år:
7
Fôrkalkyler
Tabell 3.1
Tilskudd til husdyr (foreløpige satser, kr per dyr per år)
Dyreslag
Melkeku
Ammeku
Storfe
Melkegeit og melkesau
Sau/ammegeit over 1 år per 1. januar
Lammeslakt levert i perioden 1. jan. – 31. des.
Tillegg for økologiske lam
Kjeslakt
Avlsgris Nord-Norge
Slakta gris og gris solgt som livdyr med
levende vekt på minst 50 kg
Intervall
1-16
17-25
26-50
over 50 dyr
1-50
over 50 dyr
Alle dyr
1-125
over 125 dyr
1-100
over 100 dyr
kvalitet O og bedre
kvalitet O og bedre
over 3,5 kg
1-35
over 35 dyr
1-1 400
over 1 400 dyr
Sats i kr/dyr
4 028
2 072
1 000
800
3 980
800
800
1 500
550
1 000
250
500
40
300
1 202
0
23
0
1- 1 000
1 001-5 000
over 5 000 dyr
24
10
0
Verpehøner Nord-Norge
3.2 Andre produksjonstilskudd
3.2.1 Areal- og kulturlandskapstilskuddet
Areal- og kulturlandskapstilskuddet blir utregnet på grunnlag av type vekst og
tilhørende sats per dekar.
3.2.2 Avgrensing av tilskuddsberettiget areal
Innmarksbeitearealet avgrenses ved at det maksimalt godkjennes et visst antall dekar
per beitedyr. Grovfôrarealet avgrenses i forhold til maksimalt antall dekar grovfôrareal
som kan godkjennes per grovfôrdyr. Tilskuddsberettiget areal til produksjon av høy og
surfôr for salg avgrenses ved nedre grenser for avling i kg per dekar. Grovfôrareal
utover dette er ikke tilskuddsberettiget.
For 2014/2015 er det fastsatt følgende foreløpige satser per dekar:
8
Tabell 3.2
Vekst
Areal- og kulturlandskapstilskudd (foreløpige satser, kr per dekar)
Intervall
(dekar)
Kulturlandskapstilskudd
Alt areal
Satser arealtilskudd:
Grovfôr
Alt areal
Korn
Alt areal
Grønnsaker
Alt areal
Frukt
Alt areal
Bær
Alt areal
Potet
Alt areal
1
2
3
Sone
4
5
6
7
210
236
210
1 550
1 450
1 450
930
286
191
75
127
550
700
1 000
80
0
192
110
227
3.2.3 Regionale miljøprogram
Fra 2005 er det innført regionale miljøprogram i alle fylker. Hensikten med programmet
er å ivareta kulturlandskapet og å redusere forurensning. I hvert fylke er det etablert
tilskuddsordninger som er tilpasset de miljøutfordringene som finnes i fylket. Det må
søkes årlig om tilskudd.
3.2.4 Tilskudd til dyr på beite
Fra og med beitesesongen 2006 er ordningen utvidet fra å være et tilskudd til dyr på
utmarksbeite til også å omfatte dyr på beite generelt. Tilskuddet blir gitt etter satser per
dyr. Satsene blir fastsatt av Landbruksdirektoratet på grunnlag av bevilgningen,
foreløpige satser og oppgavene i søknadene. For 2014/2015 er det fastsatt følgende
foreløpige satser:
Tabell 3.3
Tilskudd til dyr på beite, foreløpige satser, kr per dyr
Utmarksbeitetilskudd:
Dyreslag
Kyr, storfe og hest 1)
Sauer, lam, geit og kje 1)
Beitetilskudd:
Dyreslag
Kyr, storfe og hest 2)
Sau, lam, geit og kje 2)
Intervall
Alle
Alle
Sats i kr/dyr
396
141
Intervall
Alle
Alle
Sats i kr/dyr
438
59
1) Minimum 5 uker på utmarksbeite
2) Minimum 12 uker beite
3.2.5 Driftstilskudd melkeproduksjon
For bruk med 5 kyr eller mer per foretak blir det utbetalt kr 133 000 i driftstilskudd til
melkeproduksjon. Når antall kyr er mindre enn 5, reduseres utbetalingen med kr 26 600
per ku. For bruk med geitemelkproduksjon gis et driftstilskudd på kr 133 000 hvis
bruket har 27 eller flere geiter. Samdrifter får utbetalt det samme driftstilskuddet som
enkeltbruk.
9
Fôrkalkyler
3.2.6 Driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon
Dette tilskuddet går til foretak som driver spesialisert kjøttfeproduksjon. Foretak som
driver både melkeproduksjon og spesialisert kjøttfeproduksjon, kan bare gis
driftstilskudd til kjøttfeproduksjon når ammekyrne tilfredsstiller spesielle rasekriterier.
Det samme er tilfelle for medlemmer av samdrift i melkeproduksjon som driver separat
kjøttfeproduksjon utenom samdrifta.
Tabell 3.4
Tilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon, foreløpige satser, kr per dyr
Dyreslag
Ammeku
*) For
Intervall
1-40
over 40
Sats i kr/dyr
2 875 *)
0
å være tilskuddsberettiget må foretaket disponere minst 6 ammekyr
3.2.7 Avgrensinger i produksjonstilskuddet
Bunnfradraget for alle brukere er kr 6 000.
3.2.8 Tilskudd til økologisk landbruk
Tabell 3.5
Satser for tilskudd til økologisk landbruk, 2015
Vekst
Dyreslag
Omleggingstilskudd,
kr per dekar
Grønnsaker, frukt og bær
Poteter
Korn til modning og krossing
Grønngjødsling
Innmarksbeite
Annet areal dyrka økologisk
Melkeku
Ammeku
Andre storfe
Sau over 1 år per 1. januar
Melkegeit og ammegeit
250
Arealtilskudd,
kr per dekar
Tilskudd til
økologisk
husdyrhold, AKsone
5–7, kr per dyr
1 000
500
300
500
25
25
10
2 800
2 000
600
450
200
3.2.9 Avløserrefusjon
Tabell 3.6
Kroner per dyr for refusjon av avløserutgifter for ferie og fritid, utbetaling
2015
Dyreslag
Melkekyr
Andre storfe
Melkegeiter og melkesauer
Ammekyr
Sauer over 1 år / ammegeiter
Avlsgriser
Slaktegriser
Verpehøner
Slaktekyllinger
Intervall
Alle dyr
Alle dyr
Alle dyr
Alle dyr
Alle dyr
Alle dyr
Alle dyr
Alle dyr
Alle dyr
Sats i kr/dyr
3 522
587
812
972
509
1 161
40
10,2
0,44
Maksimalt tilskudd til avløsning for 2015 er kr 73 500.
3.2.10 Avløserrefusjon ved sjukdom
Tabell 3.7
Maksimalt refusjonsbeløp per dag og per foretak. Husdyrprodusenter
Maksimal refusjon i ferie- og fritidsordningen
kr 5 000 - 12 000
kr 12 001 - 18 000
kr 18 001 - 24 000
kr 24 001 - 30 000
kr over 30 000
Maksimalt tilskudd i 2015, kr
510
740
990
1 240
1 500
11
3.3
Fôrkalkyler
Pristilskudd
3.3.1 Distriktstilskudd for melk
Det som er skrevet her er hentet fra forskrift fastsatt av Landbruks- og
matdepartementet i medhold av jordbruksoppgjøret og med hjemmel i Jordlovens § 18.
Det er her bare tatt med de satser som gjelder for Nord-Norge.
Tabell 3.8
Sone:
E.
F.
G.
H.
I.
J.
Oversikt over ulike satser for distriktstilskudd til melkeproduksjon i NordNorge
Helgeland
Nordland t.o.m. Steigen
Vesterålen, Lofoten og Sør-Troms
Midt-Troms
Nord-Troms og Alta
Finnmark utenom Alta
Øre per liter
Fra 1.7.2015
54
67
92
113
171
180
Nærmere om de enkelte sonene:
Sone E:
Denne sonen finner vi i Nordland sør for polarsirkelen med unntak av de områdene som
er nevnt under sone F og G.
Sone F:
Denne sonen gjelder for distriktene sør for Vestfjorden og nord for Saltfjellet unntatt de
områdene som ligger i sone G. I tillegg er kommunene Vega, Træna, Lurøy, Rødøy,
Dønna, Vevelstad og Herøy plassert i denne sonen. Det samme gjelder for mesteparten
av Hattfjelldal kommune og en del områder i kommunene Rana, Grane, Vefsn, Brønnøy,
Alstahaug, Nesna, Leirfjord og Bindal.
Sone G:
I Nordland ligger Lofoten, Vesterålen, Ofoten og kommunene Hamarøy og Tysfjord i
denne sonen. Det samme gjør en del bruk i kommunene Rana, Grane, Hattfjelldal, Vefsn
og Hemnes. I Troms gjelder sonen for hele fylket unntatt de områdene som er nevnt i
sone H og I.
Sone H:
Denne sonen gjelder for Lyngen, Karlsøy og Storfjord kommune og dessuten deler
av kommunene Balsfjord og Tromsø.
Sone I:
Sonen består av kommunene Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen i Troms og
Alta i Finnmark.
Sone I:
Denne sonen gjelder for hele Finnmark unntatt Alta kommune.
3.3.2 Distriktstilskudd for kjøtt
Brukene i Nord-Norge er plassert i sone 4 og 5 når det gjelder distriktstilskudd på kjøtt.
12
Tabell 3.9
Kr per kg
Sone 4:
Sone 5:
Oversikt over ulike satser for distriktstilskudd til kjøttproduksjon i NordNorge
Storfe og geit 2015
11,30
11,90
Sau 2015
13,30
13,80
Gris 2015
5,10
5,40
Sone 5 gjelder for hele Finnmark og for kommunene Karlsøy, Lyngen, Storfjord,
Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen i Troms. Sone 4 har vi i resten av Nord-Norge.
13
Fôrkalkyler
Fôrproduksjon 2015
Produksjon: Fulldyrket eng
Eng til silo, 2 ganger slått. Nordland
Avling
Enhet: Daa
FEm
315
Produkt
Nettoavling (bruttoavling 310 FEm - 5 % svinn) + 20 FEm håbeite
Sum
315
Variable kostnader
Kostnadsart
Mengde
Engfrøbl. 3,0 kg 4. hvert år
Fullgjødsel, 18-3-15
Kalksalpeter N 15,5
Kalk, kalksteinsmel
Silosyre
Ugrassprøyting
Husdyrgjødsel
0,75
50
20
40
310
1
1
Pris kr
Kostnad kr
54,00
4,17
3,01
2,05
0,22
40,00
18
Variable kostnader i kr per FEm
Merknader:
Arbeidskrav: 4,0 – 4,5 timer per dekar
14
41
208
60
82
68
40
Sum
499
1,59
Fôrkalkyler
Fôrproduksjon 2015
Eng til beite. Nord-Norge
Avling
Enhet: Daa
FEm
250
Produkt
Nettoavling
Sum
250
Variable kostnader
Kostnadsart
Mengde
Kalksalpeter N 15,5
Kalk, kalksteinsmel
Husdyrgjødsel
0,75
50
10
40
1
Pris kr
Kostnad kr
54,00
4,17
3,01
2,05
18
41
208
30
82
Sum
361
1,44
Merknader:
Arbeidskrav: 2 timer per dekar
15
Fôrkalkyler
Fôrproduksjon 2015
Produksjon: Grønnfôr og silovekster
Raps og raigras til beite. Nordland
Avling
Enhet: Daa
FEm
300
Produkt
Nettoavling
Sum
300
Variable kostnader
Kostnadsart
Mengde
Grasfrø, Raigras
Oljefrø, Raps
Husdyrgjødsel
Kalksalpeter N 15,5
Kalk, kalksteinsmel
3,5
0,5
6
40
60
Pris kr
Kostnad kr
30,00
34,00
105
17
3,01
2,05
120
123
18
Merknader:
Arbeid med husdyrgjødsla kommer i tillegg
16
Sum
365
1,22
Fôrkalkyler
Fôrproduksjon 2015
Bygg og raps lagt i silo. Nordland
Avling
Enhet: Daa
FEm
314
Produkt
Nettoavling (Bruttoavling 330 FEm – 5 % svinn)
Sum
314
Variable kostnader
Kostnadsart
Mengde
Såkorn, Bygg
Oljefrø, Raps
Kalksalpeter N 15,5
Kalk, kalksteinsmel
Husdyrgjødsel
Silosyre
12
0,5
40
60
6
330
Pris kr
Kostnad kr
5,20
34,00
3,01
2,05
62
17
120
123
0,22
73
18
Sum
395
1,26
Merknader:
17
Fôrkalkyler
Fôrproduksjon 2015
Eng til høy. Nord-Norge
Avling
Enhet: Daa
FEm
239
Produkt
Nettoavling (Bruttoavling 230 FEm – 5 % svinn) + 20 FEm håbeite
Sum
239
Variable kostnader
Kostnadsart
Mengde
Kalk, kalksteinsmel
Ugrassprøyting
Husdyrgjødsel
0,75
50
40
1
1
Pris kr
Kostnad kr
54,00
4,17
2,05
40,00
18
Merknader:
18
41
208
82
40
Sum
371
1,55
Fôrkalkyler
Fôrproduksjon 2015
Eng til rundballer, 2 ganger slått. Nordland
Avling
Enhet: Daa
FEm
315
Produkt
Nettoavling (bruttoavling 310 FEm – 5 % svinn) + 20 FEm håbeite
Sum
315
Variable kostnader
Kostnadsart
Mengde
Kalksalpeter N 15,5
Kalk, kalksteinsmel
Rundballefolie
Ugrassprøyting
Husdyrgjødsel
0,75
50
20
40
310
1
1
Pris kr
Kostnad kr
54,00
4,17
3,01
2,05
0,40
40,00
18
41
208
60
82
124
40
Sum
555
1,76
Merknader:
19
Fôrkalkyler
Fôrproduksjon 2015
Eng til silo, 2 ganger slått. Troms
Avling
Enhet: Daa
FEm
286
Produkt
Nettoavling (bruttoavling 280 FEm - 5 % svinn) + 20 FEm håbeite
Sum
286
Variable kostnader
Kostnadsart
Mengde
Kalksalpeter N 15,5
Kalk, kalksteinsmel
Silosyre
Ugrassprøyting
Husdyrgjødsel
0,75
50
10
40
280
1
1
Pris kr
Kostnad kr
54,00
4,19
3,03
2,05
0,22
40,00
18
Merknader:
20
41
209
30
82
62
40
Sum
464
1,62
Fôrkalkyler
Fôrproduksjon 2015
Eng til rundballer, 2 ganger slått. Troms
Avling
Enhet: Daa
Fem
286
Produkt
Sum
286
Variable kostnader
Kostnadsart
Mengde
Kalksalpeter N 15,5
Kalk, kalksteinsmel
Rundballefolie
Ugrassprøyting
Husdyrgjødsel
0,75
50
10
40
280
1
1
Pris kr
Kostnad kr
54,00
4,19
3,01
2,05
0,40
40,00
18
41
209
30
82
112
40
Sum
514
1,80
Merknader:
21
Fôrkalkyler
Fôrproduksjon 2015
Bygg og raps lagt i silo. Troms
Avling
Enhet: Daa
FEm
285
Produkt
Nettoavling (bruttoavling 300 FEm – 5 % svinn)
Sum
285
Variable kostnader
Kostnadsart
Mengde
Såkorn, Bygg
Oljefrø, Raps
Kalksalpeter N 15,5
Kalk, kalksteinsmel
Husdyrgjødsel
Silosyre
12
0,5
40
60
6
300
Pris kr
Kostnad kr
5,20
34,00
3,03
2,05
63
17
121
123
0,22
66
18
Merknader:
22
Sum
390
1,37
Fôrkalkyler
Fôrproduksjon 2015
Raps og raigras til beite. Troms
Avling
Enhet: Daa
FEm
280
Produkt
Nettoavling
Sum
280
Variable kostnader
Kostnadsart
Mengde
Grasfrø, Raigras
Oljefrø, Raps
Husdyrgjødsel
Kalksalpeter N 15,5
Kalk, kalksteinsmel
3,5
0,5
6
40
60
Pris kr
Kostnad kr
30,00
34,00
105
17
3,03
2,05
121
123
18
Sum
366
1,31
Merknader:
23
Fôrkalkyler
Fôrproduksjon 2015
Eng til silo, 1 gang slått. Finnmark
Avling
Enhet: Daa
FEm
267
Produkt
Sum
267
Variable kostnader
Kostnadsart
Mengde
Kalk, kalksteinsmel
Silosyre
Ugrassprøyting
Husdyrgjødsel
0,75
55
40
260
1
1
Pris kr
Kostnad kr
54,00
4,21
2,05
0,22
40,00
18
Merknader:
24
40
232
82
57
40
Sum
451
1,69
Fôrkalkyler
Fôrproduksjon 2015
Eng til rundballer, 1 gang slått. Finnmark
Avling
Enhet: Daa
FEm
267
Produkt
Sum
267
Variable kostnader
Kostnadsart
Mengde
Kalk, kalksteinsmel
Rundballefolie
Ugrassprøyting
Husdyrgjødsel
0,75
55
40
260
1
1
Pris kr
Kostnad kr
54,00
4,21
2,05
0,40
40,00
18
Variable kostnader i kr per Fem
40
232
82
104
40
Sum
498
1,87
Merknader:
25
Fôrkalkyler
Fôrproduksjon 2015
Bygg og raps lagt i silo. Finnmark
Avling
Enhet: Daa
FEm
266
Produkt
Nettoavling (bruttoavling 280 FEm – 5 % svinn)
Sum
266
Variable kostnader
Kostnadsart
Mengde
Såkorn, Bygg
Oljefrø, Raps
Kalksalpeter N 15,5
Kalk, kalksteinsmel
Husdyrgjødsel
Silosyre
12
0,5
40
60
6
280
Pris kr
Kostnad kr
5,20
34,00
3,05
2,05
62
17
122
123
0,22
62
18
Merknader:
26
Sum
386
1,45
Fôrkalkyler
Fôrproduksjon 2015
Raps og raigras til beite. Finnmark
Avling
Enhet: Daa
FEm
260
Produkt
Nettoavling
Sum
260
Variable kostnader
Kostnadsart
Mengde
Grasfrø, Raigras
Oljefrø, Raps
Husdyrgjødsel
Kalksalpeter N 15,5
Kalk, kalksteinsmel
3,5
0,5
6
40
60
Pris kr
Kostnad kr
30,00
34,00
105
17
3,05
2,05
122
123
18
Sum
367
1,41
Merknader:
27
Ettårige kulturer
Ettårige kulturer 2015
Dekningsbidrag for: Poteter til mat, høstsalg
Produksjonsinntekter
Enhet:
Salgbar
avling
1350
300
Produkt
Poteter solgt i okt./nov.
Fôrpoteter
Daa
Pris
Inntekt
kr
kr
3,40
4 590
0,75
225
Sum
4 815
Variable kostnader
Kostnadsart
Mengde
Settepotet, 300 kg 3. hvert år
Fullgjødsel, 12-4-18 mikro
Ugrasmidler
Soppmiddel
Sekker
Div. kostnader potet
100
75
1
1
1350
1
Pris
kr
6,70
4,94
60,00
25,00
0,25
25,00
Kostnad
kr
670
370
60
25
338
25
Sum
Dekningsbidrag
Merknader:
Leveranse gjennom grossist gir et distriktstilskudd på kr 1,30 per kg
28
1 488
3 327
Husdyrhold
Dekningsbidrag for: Poteter til mat, vinterlagra
Enhet:
Salgbar
avling
1200
300
Produkt
Poteter solgt i april/mai
Fôrpoteter
Daa
Pris
Inntekt
kr
kr
4,40
5 280
0,75
225
Sum
5 505
Variable kostnader
Kostnadsart
Mengde
Settepotet, 300 kg 3. hvert år
Ugrasmidler
Soppmiddel
Sekker
Div. kostnader potet
100
70
1
1
1200
1
Pris
kr
6,70
4,94
60,00
25,00
0,25
25,00
Kostnad
kr
670
346
60
25
300
25
Sum
Dekningsbidrag
1 426
4 079
Merknader:
Leveranse gjennom grossist gir et distriktstilskudd på kr 1,30 per kg
29
Ettårige kulturer
Dekningsbidrag for: Gulrot, salg hele vinteren
Enhet:
Salgbar
avling
2000
Produkt
Gulrot, vasket, 1 kg poser
Daa
Pris
kr
Inntekt
kr
7,80 15 600
Sum
15 600
Variable kostnader
Kostnadsart
Mengde
Gulrotfrø
Ugras, Sencor
Ugras, Fenix
Plastposer 1 kg
Sekker 25 kg
Div. kostnader gulrot
1,4
100
0,015
0,3
2000
80
1
Pris
kr
887,00
4,94
799,00
300,00
0,20
2,30
150,00
Kostnad
kr
1 242
494
12
90
400
184
150
Sum
Dekningsbidrag
Merknader:
Prisen på gulrot kan variere fra kr 7,30 på høsten til kr 8,20 på våren
30
2 572
13 028
Husdyrhold
Dekningsbidrag for: Matkålrot, høstsalg
Enhet:
Salgbar
avling
3000
Produkt
Matkålrot høstsalg
Daa
Pris
Inntekt
kr
kr
7,00
21 000
Sum
21 000
Variable kostnader
Kostnadsart
Mengde
Kålrotfrø
Kalksalpeter
Kalk, kalksteinsmel
Mikro- og makronæring, Solubor
Ugras, Matrigon
Insekt, Karate 5 CS
IFCO-kasser
Div. kostnader kålrot
0,1
60
25
100
1
0,13
0,01
3000
1
Pris
Kostnad
kr
kr
250,00
25
4,23
254
3,21
80
2,05
205
30,00
30
799,50
104
1400,00
14
0,53
1 590
320,00
320
Sum
Dekningsbidrag
2 622
18 378
Merknader:
31
Ettårige kulturer
Flerårige kulturer 2015
Dekningsbidrag for: Jordbær, direktesalg
Bæreår:
4 år
Total varighet:
5
Produkt
Jordbær, direktesalg til forbruker
år
Enhet:
Pris
kr
55,00
Salgbar
avling
700
Sum
Daa
Inntekt
kr
38 500
38 500
Variable kostnader
Kostnadsart
Sopp, Teldor, 1 sprøyting
Sopp, Rovral, 1 sprøyting
Gallery
Ugras, Reglone
Korger og kartonger, jordbær
Div. kostnader jordbær
Mengde
30
0,18
0,15
0,06
0,25
700
1
Pris kr
4,94
736,00
1050,00
2222,00
227,50
2,03
530,00
Sum
Anleggskostnader
Anleggsperiode i år:
Kostnadsart
Jordbærplanter
Kalk, kalksteinsmel
Farget plast, jordbær
Div. kostnader jordbær
1
Mengde
2700
40
600
720
1
2 579
Pris kr
3,80
4,94
2,05
1,82
300,00
Sum
Dekningsbidrag
(38 500 - 2 579) * 4 - 13 298
5
Merknader:
Hvis en må ha hjelp til plukking, kan en regne med kr 11 per kg bær
Maskinkostnader anleggskostnader: kr 1 400
32
Kostnad kr
148
132
158
133
57
1 421
530
Kostnad kr
10 260
198
1 230
1 310
300
13 298
=
26 077
Husdyrhold
Husdyrhold 2015
Dekningsbidrag for: Melk m/påsett, Nordland
Produkt
Andel
solgt
Mengde
Melk 6800 kg = 6596 l - 196 l svinn
Kuslakt, 240 kg * 0,35 stk.
Spekalv, 0,6 stk. til salg
Leveranseavtale storfe
7 200
84
0,6
84
0,94
1,00
1,00
1,00
Enhet:
Salgbar
produksjon
6 800
84
0,6
84
Årsku
Pris
kr
Inntekt
kr
4,80
42,00
2250
2,25
32 638
3 528
1 350
189
Sum
37 705
Variable kostnader
% av FEm per Nettoavl.
ArealKostnad kr
fôrkrav enhet
FEm/daa krav daa per FEm
I alt
Eng til silo
23
1 415
315
4,5
1,59 2 243
Eng til rundballer
23
1 415
315
4,5
1,76 2 494
Eng til beite
6
400
250
1,6
1,44
578
Raps og raigras til beite
4
250
300
0,8
1,22
304
Formel Favør 80
44
2 700
3,65 9 855
Fôrslag
Sum
100
Andre
---6 180
Dyrlege, medisin, semin
Forbruksartikler m.m.
11,4
----
15
474
2 030
890
variable
kostnader
Sum
Dekningsbidrag
Dekningsbidrag/Arealkrav:
Merknader:
Fôrkrav:
Vedlikehold, 4,8 FEm * 365
Fostertillegg og vekst
Melk, 0,46 FEm * 7 200
Oppal, 2 800 FEm * 0,35
Sum fôrforbruk:
1 750
140
3 310
980
6 180
18 394
19 311
1 691
FEm
FEm
FEm
FEm
FEm
33
Ettårige kulturer
Melkeproduksjon med ulik avdrått og pris 2015
Nordland
Enhet: 1 årsku + 35 % påsett
Avdrått kg melk (brutto)
Omsatt melk liter
Melkepris
4,60
4,70
4,80
4,90
5,00
Distriktstilskudd
på melk
Sone E
Sone F
Sone G
Tillegg
per liter
0,54
0,67
0,92
Distriktstilskudd
på kjøtt
Sone 4
Tillegg
per kg
11,30
6 700
6 328
7 700
7 273
8 200
7 745
Dekningsbidrag kr
17 951
19 283
18 631
20 010
20 737
19 311
19 991
21 464
20 671
22 192
20 614
21 389
22 163
22 938
23 712
Samlet tillegg for melk i kr
3 417
3 672
3 927
4 240
4 556
4 873
5 822
6 256
6 691
4 182
5 189
7 125
16 619
17 252
17 885
18 518
19 151
7 200
6 800
Kroner per årsku
949
Driftstillegg for melk
Bruk med 5 kyr eller mer
Trekk ved mindre omfang
Kroner
133 000
26 600
34
Husdyrhold
Husdyrhold 2015
Dekningsbidrag for: Melk m/påsett, Troms
Produkt
Andel
solgt
Mengde
Melk 6800 kg = 6596 l - 196 l svinn
7 200
84
0,6
84
0,94
1,00
1,00
1,00
Enhet:
Salgbar
produksjon
6 800
84
0,6
84
Årsku
Pris
kr
Inntekt
kr
4,80
42,00
2250
2,25
32 638
3 528
1 350
189
Sum
37 705
Variable kostnader
ArealKostnad kr
fôrkrav enhet
I alt
Eng til silo
23
1 415
286
4,9
1,62 2 295
Eng til rundballer
23
1 415
286
4,9
1,80 2 544
Eng til beite
6
400
250
1,6
1,44
578
4
250
280
0,9
1,31
327
Formel Favør 80
44
2 700
3,65 9 855
Fôrslag
Sum
100
Andre
---6 180
12,4
----
15
599
2 030
890
Variable
Kostnader
Sum
Dekningsbidrag
Merknader:
Fôrkrav:
Vedlikehold, 4,8
Fostertillegg og
Melk, 0,46 FEm *
Oppal, 2 800 FEm
Sum fôrkrav:
FEm * 365
vekst
7 200
* 0,35
1 750
140
3 310
980
6 180
18 519
19 186
1 549
FEm
FEm
FEm
FEm
FEm
35
Ettårige kulturer
Troms
Omsatt melk liter
Melkepris
4,60
4,70
4,80
4,90
5,00
Distriktstilskudd
på melk
Sone G
Sone H
Sone I
Distriktstilskudd
på kjøtt
Sone 4
Sone 5
6 700
6 328
16 494
17 127
17 760
18 393
19 026
Tillegg
per liter
0,92
1,13
1,71
7 200
6 800
7 700
7 273
8 200
7 745
Dekningsbidrag kr
17 826
19 158
18 506
19 885
20 612
19 186
19 866
21 339
20 546
22 067
20 489
21 264
22 038
22 813
23 587
5 822
7 151
10 821
Tillegg
per kg
11,30
11,90
6 256
7 684
11 628
6 691
8 218
12 437
Kroner per årsku
949
1 000
Kroner
133 000
26 600
36
7 125
8 752
13 244
Husdyrhold
Husdyrhold 2015
Dekningsbidrag for: Melk m/påsett, Finnmark
Produkt
Andel
solgt
Mengde
Melk 6800 kg = 6596 l - 196 l svinn
7 200
84
0,6
84
Enhet:
Salgbar
Pris
produkkr
sjon
0,94
1,00
1,00
1,00
6 800
84
0,6
84
4,80
42,00
2250
2,25
Sum
Årsku
Inntekt
kr
32 638
3 528
1 350
189
37 705
Variable kostnader
% av
Fôrslag
fôrkrav
Eng til silo
Eng til rundballer
Eng til beite
Formel Favør 80
Sum
23
23
6
4
44
100
Andre
FEm per Nettoavl.
enhet
1 415
1 415
400
250
2 700
Arealkrav
daa
5,3
5,3
1,6
1,0
FEm/daa
267
267
250
260
Kostnad kr
per
I alt
FEm
1,69
2 391
1,87
2 639
1,44
577
1,41
354
3,69
9 963
---6 180
13,2
----
15 924
2 030
890
Variable
Kostnader
Sum
Dekningsbidrag
Merknader :
Fôrkrav:
Melk, 0,46 FEm * 7 200
Oppal, 2 800 FEm * 0,35
Sum fôrforbruk
1 750
140
3 310
980
6 180
18 844
18 861
1 433
FEm
FEm
FEm
FEm
FEm
37
Ettårige kulturer
Finnmark
Omsatt melk liter
Melkepris
4,60
4,70
4,80
4,90
5,00
Distriktstilskudd
på melk
Sone I
Sone J
Distriktstilskudd
på kjøtt
Sone 5
6 700
6 328
16 179
16 811
17 444
18 077
18 710
Tillegg
per liter
1,71
1,80
7 200
6 800
7 700
7 273
8 200
7 745
Dekningsbidrag kr
17 501
18 823
18 181
19 551
20 278
18 861
19 541
21 005
20 221
21 733
20 146
20 920
21 695
22 469
23 244
10 821
11 390
11 628
12 240
12 437
13 091
Tillegg
per kg
Kroner per årsku
11,90
1 000
Kroner
133 000
26 600
38
13 244
13 941
Husdyrhold
Husdyrhold 2015
Dekningsbidrag for: Kjøttproduksjon okser, Nord-Norge
Produkt
Mengde
Oksekjøtt
270
270
Andel
solgt
Enhet:
Salgbar
produksjon
1,00
1,00
270
270
Okseslakt
Pris
kr
Inntekt
kr
47,00
2,25
12 690
607
Sum
13 297
Variable kostnader
Fôrslag
Eng til silo
Eng til rundballer
Eng til beite
Melkeerstatning
Formel Kalv, sekk
Formel Favør 80
Sum
ArealKostnad kr
fôrkrav enhet
I alt
25
665
315
2,1
1,59
1 054
25
665
315
2,1
1,76
1 172
15
425
250
1,7
1,44
614
2
60
18,63
1 118
4
100
5,61
561
29
785
3,65
2 865
100
Andre
---2 700
Fôringskalv
Dyrlege, div. kostnader
5,9
----
7 384
2 250
400
Variable
Kostnader
Sum
Dekningsbidrag
10 034
3 263
551
Merknader:
Arbeidskrav: 35 timer
Distriktstilskudd for kjøtt er ikke regnet med og utgjør kr 3 051 i
sone 4 og kr 3 213 i sone 5.
39
Ettårige kulturer
Husdyrhold 2015
Dekningsbidrag for: Sauekjøttproduksjon, Nord-Norge
Produkt
Mengde
Kjøtt lam, 19 kg * 1,15
Kjøtt sau, 32 kg * 0,18
Ull
Andel
solgt
21,8
5,8
6
Enhet:
Salgbar
produksjon
1,00
1,00
1,00
21,8
5,8
6
V.f. sau
Pris
kr
Inntekt
kr
47,00
20,00
35,00
Sum
1 025
116
210
1 351
Variable kostnader
Fôrslag
Eng til høy
Eng til silo
Eng til rundballer
Eng til beite
Utmarksbeite
Formel Sau, storsekk
Sum
ArealKostnad kr
fôrkrav enhet
I alt
8
40
239
0,2
1,55
62
18
85
315
0,3
1,59
135
18
85
315
0,3
1,76
150
8
40
250
0,2
1,44
58
36
180
12
60
4,57
274
100
Andre
variable
---490
Dyrlege, medisin
Springpenger, egen vær
Div. kostnader sauehold
0,9
----
679
100
30
80
kostnader
Sum
Dekningsbidrag
Merknader :
Arbeidskrav: 8 timer per vinterfôra sau (v.f. sau)
Distriktstilskudd for kjøtt er ikke regnet med og utgjør kr 367
i sone 4 og kr 381 i sone 5.
40
889
462
533
Husdyrhold
Husdyrhold 2015
Dekningsbidrag for: Geitemelkproduksjon, Nord-Norge
Produkt
Andel
solgt
Mengde
Geitemelk 640 kg = 620 l - 20 l svinn
Geitekjøtt, 17 kg * 0,3 stk.
Kjekjøtt, 7 kg * 0,15 stk.
Leveranseavtale småfe
640
5
1
6
0,94
1,00
1,00
1,00
Enhet:
Salgbar
produksjon
600
5
1
6
Årsgeit
Pris
kr
9,30
7,50
5,15
0,75
Sum
Inntekt
kr
5 580
37
5
5
5 627
Variable kostnader
Fôrslag
Eng til silo
Eng til rundballer
Utmarksbeite
Formel Geit
Melkeerstatning
Sum
ArealKostnad kr
fôrkrav enhet
I alt
20
127
286
0,4
1,62
206
20
127
286
0,4
1,80
228
15
100
45
288
3,86 1 112
3
18,63
56
100
Andre
---645
0,9
----
1 602
150
240
variable
kostnader
Sum
Dekningsbidrag
Merknader :
Fôrkrav:
Melk 0,43 FEm * 640
Oppal 333 FEm * 0,3
Sum fôrforbruk:
255
15
275
100
645
1 992
3 635
4 093
FEm
FEm
FEm
FEm
FEm
41
Ettårige kulturer
Geitemelkproduksjon med ulik avdrått og pris 2015
Omsatt melk liter
Melkepris
9,10
9,20
9,30
9,40
9,50
Distriktstilskudd
på melk
Sone E
Sone F
Sone G
Sone H
Sone I
Tillegg
per liter
0,54
0,67
0,92
1,13
1,71
Distriktstilskudd
på kjøtt
Sone 4
Sone 5
Tillegg
per kg
11,30
11,90
590
553
3 628
3 684
3 739
3 794
3 849
Enhet:
690
647
Årsgeit
740
694
Dekningsbidrag kr
3 973
4 318
4 033
4 382
4 447
4 093
4 153
4 512
4 213
4 577
4 662
4 732
4 801
4 871
4 940
640
600
299
324
349
371
402
433
509
552
595
625
678
731
946
1 026
1 106
Kroner per årsku
58
61
Bruk med 27 geiter eller mer
Kroner
133 000
4 926
42
375
465
638
784
1 187
Husdyrhold
Husdyrhold 2015
Dekningsbidrag for: Ammeku, lettere raser, Nord-Norge
Produkt
Mengde
Oksekjøtt
Kvigekjøtt
Kukjøtt
Andel
solgt
135
55
60
250
1,00
1,00
1,00
1,00
Enhet:
Salgbar
produksjon
135
55
60
250
Årsku
Pris
kr
49,00
44,00
45,00
2,25
Sum
Inntekt
kr
6 615
2 420
2 700
563
12 298
Variable kostnader
Fôrslag
Eng til silo
Eng til rundballer
Utmarksbeite
Formel Favør 80
Sum
% av
FEm per Nettoavl.
ArealKostnad kr
fôrkrav
enhet
I alt
34
1 500
315
4,8
1,59 2 378
34
1 500
315
4,8
1,76 2 644
20
900
11
500
3,65 1 825
99
Andre
---4 400
9,5
Dyrlege, forbruksartikler m.m.
----
6 847
350
400
variable
kostnader
Sum
Dekningsbidrag
Merknader:
Fôrforbruk 17,6 FEm per kg kjøtt produsert = 4 400 Fem
Slaktevekt okser ca. 270 kg
7 597
4 701
494
Kuenhet = Kyr og drektige kviger per 1.1.
Arbeidskrav 35–40 timer per kuenhet
43
Ettårige kulturer
Husdyrhold 2015
Dekningsbidrag for: Ammeku, tyngre raser, Nord-Norge
Produkt
Mengde
Oksekjøtt
Kvigekjøtt
Kukjøtt
180
70
80
330
Andel
solgt
Enhet:
Salgbar
produksjon
1,00
1,00
1,00
1,00
180
70
80
330
Årsku
Pris
kr
49,00
44,00
45,00
2,25
Sum
Inntekt
kr
8 820
3 080
3 600
742
16 242
Variable kostnader
Fôrslag
Eng til silo
Eng til rundballer
Eng til beite
Utmarksbeite
Formel Favør 81
Sum
% av
FEm per
Nettoavl.
fôrkrav
enhet
FEm/daa
31
31
4
20
14
100
Andre
1 740
1 740
200
1 100
820
315
315
250
ArealKostnad kr
krav
per FEm
I alt
daa
5,5
1,59
2 758
5,5
1,76
3 067
0,8
1,44
289
---5 600
11,8
Dyrlege, forbruksartikler m.m.
3,65
----
2 993
9 107
350
400
variable
kostnader
Sum
Dekningsbidrag
Merknader :
Fôrforbruk 17,0 FEm per kg kjøtt produsert = 5 600 FEm
Slaktevekt okser ca. 360 kg
Kuenhet = Kyr og drektige kviger per 1.1.
Arbeidskrav 35–40 timer per kuenhet
44
9 857
6 385
539
Husdyrhold
Husdyrhold 2015
Dekningsbidrag for: Komb. smågris- og slaktegrisproduksjon,
Nord-Norge
Produkt
Mengde
Kjøtt slaktegris
Kjøtt purke
1 812
105
Andel
solgt
Enhet:
Salgbar
produksjon
1,00
1,00
1 812
105
Årspurke
Pris
kr
Inntekt
kr
23,00
14,00
41 676
1 470
Sum
43 146
Variable kostnader
% av
Fôrslag
fôrkrav
Purkefôr, inkl. smågrisfôr
23
Format kvikk, smågrisfôr
11
Svinefôr, slaktegris
66
Sum
100
Andre
variable
kostnader
FEm
Nettoavl.
per
enhet FEm/daa
1 883
930
5 323
Arealkrav
daa
Kostnad kr
per FEm
3,48
4,17
3,56
I alt
6 553
3 878
18 950
----
29 381
292
1 900
1 050
660
972
Sum
---8 135
Tilskuddsfôr
Hybrid småpurke, 0,5 stk.
Dyrlege, medisin
Semin, rånehold
Strø og div. andre kostnader
Dekningsbidrag
34 255
8 891
Merknader:
22,7 leverte slaktegris per årspurke
2,73 FEg per kg tilvekst til slaktegrisen
Arbeidskrav: 50 timer per årspurke + 25 timer for slaktegrisen
Distriktstilskudd for kjøtt er ikke regnet med og utgjør kr 9 777.
45
Ettårige kulturer
Husdyrhold 2015
Dekningsbidrag for: Slaktegrisproduksjon, innkjøpt smågris
Produkt
Andel
solgt
Mengde
Kjøtt slaktegris
79
Enhet:
Salgbar
produksjon
1,00
Slaktegris
Pris
kr
79 23,00
Sum
Inntekt
kr
1 817
1 817
Variable kostnader
Fôrslag
Svinefôr, slaktegris
Sum
% av
FEm per Nettoavl.
fôrkrav
enhet
FEm/daa
100
235
100
Andre
variable
Arealkrav daa
---235
Smågris
Dyrlege, medisin
Frakt, forsikring, diverse
Kostnad kr
per FEm
I alt
3,56
837
----
837
1 000
21
33
kostnader
Sum
Dekningsbidrag
Merknader:
Innkjøp av 25 kg’s smågris
Fôrforbruk: 2,77 FEg per kg tilvekst
Arbeidsforbruk: 1,5 timer per slaktegris
46
1 891
-74
Husdyrhold
Tidligere utgitt i denne serien – 2014
2014–1
2014–2
2014–3
2014–4
2014–5
2014–6
2014–7
2014–8
2014–9
2014–
10
2014–
11
2014–
12
2014–
13
2014–
14
2014–
15
2014–
16
Kriteriebasert fordeling av fylkesvise BU-midler. Forslag til fordelingsmodell.
Stine Evensen Sørbye, Ivar Pettersen, 33 s.
Økonomien i jordbruket i Nord-Norge 2012. Øyvind Hansen, 73 s.
Økonomien i jordbruket på Vestlandet. Trendar og økonomisk utvikling. Anna Smedsdal,
Heidi Knutsen, 70 s.
Verdiskaping og sysselsetting av landbruket i Troms. Ole Kristian Stornes, 43 s.
Melding om årsveksten 2013. Normalårsavlinger og registrerte avlinger. Habtamu A.
Terefe, Paul Henrik Ring, Oddmund Hjukse, 16 s.
Økonomien i landbruket i Trøndelag. Utviklingstrekk 2003–2012. Tabellsamling 2008–
2012. Kjell Staven, Eystein Ystad, Svein Holien, Siv Karin Paulsen Rye, Inger Sofie
Murvold Knutsen, 75 s.
Arbeidstidsundersøkelse i reindriften. Anne Strøm Prestvik, 25 s.
Økonomien i jordbruket i Agder-fylka og Rogaland. Trendar og økonomisk utvikling 2003–
2012. Tabellsamling 2008–2012. Signe Kårstad, Heidi Knutsen, 74 s.
Årsaker til manglende motivasjon for økologisk dyrkning blant norske frukt-, bær- og
grønnsaksdyrkere. Anna Birgitte Milford, 39 s.
Økonomiske konsekvenser av landbrukstiltak i Vannområde Haldenvassdraget. Asbjørn
Veidal, Karen Refsgaard, 60 s.
CAP 2013: Hva betyr det for norsk matsektor? Klaus Mittenzwei, Hilde Helgesen, 40 s.
Marked før regulering: Vurdering av statlige lagringstiltak for sikker matkornforsyning.
Ivar Pettersen, 39 s.
Effekt- og resultatindikatorer for Innovasjon Norges virkemidler til jordbruksforetak.
Anne Strøm Prestvik, Ivar Pettersen, 35 s.
Driftsgranskingane 100 år. Litt om jordbruket i 1910 og det første rekneskapsopplegget.
Agnar Hegrenes, 53 s.
Verdiskapingen og sysselsettingen av jordbruket i Finnmark. Ole Kristian Stornes, 27 s.
Oppdatering av tallgrunnlaget for beregning av rovdyrerstatninger. Svein Olav Holien,
Ole Kristian Stornes, Eystein Ystad, 31 s.
47
Ettårige kulturer
Tidligere utgitt i denne serien – 2015
2015–1
2015–2
2015–3
2015–4
2015–5
2015–6
2015–7
2015–8
Økonomien i jordbruket på Vestlandet. Trendar og økonomisk utvikling 2004–2013.
Samdrifter. Anastasia Olsen, Heidi Knutsen, Torbjørn Haukås, 72 s.
Økonomien i jordbruket i Nord-Norge 2013. Øyvind Hansen, 71 s.
Økonomien i jordbruket i Agder-fylka og Rogaland. Trendar og økonomisk utvikling 2004–
2013. Tabellsamling 2009–2013. Anastasia Olsen, Heidi Knutsen, Torbjørn Haukås, 80 s.
Forbrukere – «Velkommen til bords». Forbrukerperspektiv på markedsregulering for
norske jordbruksvarer. Per Christian Rålm, 28 s.
Økonomien i landbruket i Trøndelag. Utviklingstrekk 2004–2013. Tabellsamling 2009–
2013.
Kjell Staven, Eystein Ystad, Jostein Vasseljen, Svein Olav Holien, Siv Karin Paulsen Rye,
Inger Sofie Murvold Knutsen, 80 s.
Bygdenæringer i Norge. Hvordan kan vi få bedre kunnskap om den næringsaktiviteten
som foregår på norske gårdsbruk? Heidi Knutsen (NILF), Signe Kårstad (NILF), Eva Øvren
(NILF), Ole Osvald Moss (SSB), Anne Snellingen Bye (SSB), 45 s.
Inn på tunet. Resultater fra en spørreundersøkelse. Heidi Knutsen, Anna Birgitte Milford,
39 s.
Melding om årsveksten 2014. Normalårsavlinger og registrerte avlinger. Paul Henrik Ring,
Oddmund Hjukse, 15 s.
48
Husdyrhold
ISBN 978-82-7077-911-6
ISSN 0805-9691
49

Dekningsbidragskalkyler Nord

Transcription

Similar documents

media/ring/1197/Oljevekster og erter Planteverndagen 2013.pdf

Elisabeth Kluften, Produksjons

Markedstilpasning hjelpeark

Augunsrud gnr 24-2 – i Veggli til salgs

Lønnsomhet i okseoppforing i melkeproduksjon?

Kort og godt - Universitetsforlaget

Les meir. - Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen

Driftsbudsjett for Polarfisk AS

NYHETSBREV