Kort og godt - Universitetsforlaget

Transcription

løsninger til oppgavene i
Bedriftsøkonomi
Kort og godt
Kort og godt løsninger 2013 12/14.indd 1
13.02.13 09:51
Løsningsforslag
Kapittel 1
1.1 Samarbeid mellom personer, bedrifter eller institusjoner kan bedre utnyttelsen av de begrensede
ressurser, men det løser ikke det grunnleggende økonomiske knapphetsproblemet.
1.2 Avkastningen/rentabiliteten for en gitt periode finnes ved å dividere virksomhetens resultat (inntekter – kostnader) i perioden med summen av den kapital som er investert i virksomheten (sum
gjennomsnittlig balanse i perioden, multiplisert med 100 %). Kan også beregnes på for prosjekter.
1.3 Mens vi alle kan investere våre penger i prinsippet risikofritt i en sparekonto i en bank og oppnå
3–4 % rente p.a., ville vi forlange en risikopremie dersom vi i stedet investerte våre penger i et
forretningsprosjekt som det er knyttet stor risiko til. Jo større usikkerhet knyttet til prosjektet, dess
større risikotillegg. Det betyr også, dersom prosjekter med høy risiko lykkes, at avkastningen for
investorene kan bli svært god.
1.4 Alternativkostnaden representerer den potensielle inntekt vi ofrer når vi velger bort ett mulig valg
til fordel for et annet alternativt valg. Alternativkostnaden representerer normalt vårt nest beste
alternativ.
Når bedriftene har begrenset ressurstilgang til sin verdiskapning, betyr det at ledere må vite at de
begrensede ressursene settes inn på de områder som gir det beste resultatet for virksomheten. Det
betyr normalt det alternativet som er mest lønnsomt. Prinsippet er at de ressursene vi bruker på noe,
ikke kan benyttes på noe annet.
Kapittel 2
2.1 IB + Utgift = UB + Kostnad
kr - 10 000 + kr 60 000 = kr 5000 + x
x = kr 45 000
2.2 IB leverandørgjeld + Kjøp = UB leverandørgjeld + Betaling
kr 225 000 + Varekjøp (utgiften) = 180 000 + kr 2 040 000
Varekjøp = kr 1 995 000
2.3 kr 200 (avrundet) (kr 272,42 : 14,1 % : 1,02 : 1,12 : 1,045)
2.4 Avskrivingsgrunnlaget: kr 2 675 000 (kr 3 343 750/1,25)
a) Etter 1. år er saldo : 2 675 000 ∙ (1 - 0,20) = kr 2 140 000
Avskrivinger år 2: kr 2 140 000 ∙ 0,20 = kr 428 000
b) Hvor mye avskrives i år 2 ved bruk av progressive avskrivninger, stigende fra 10 % første året til
30 % i det femte året?
Årlig økning: (30 % - 10 %)/4 = 5 %
Dvs. avskrivning i år 2 skal baseres på 15 % (10 % + 5 %)
kr 2 675 000 ∙ 0,15 % = kr 401 250
Ideelt sett skal den valgte avskrivningsmetode i størst mulig grad reflektere hvordan eiendelen
forbrukes over tid, slik at bedriftens resultat blir riktigst mulig.
Kapittel 3
3.1
Antall
enheter
30 000
Faste kostnader
250 000
Variable
kostnader
500 000
Totale
kostnader
750 000
Totale enhetskostnader
25
40 000
250 000
790 000
1 040 000
26
50 000
250 000
1 100 000
1 350 000
27
Differansekostnader
Differanseenhetskostnader
290 000
29
310 000
31
Husk at differansekostnadene og differanseenhetskostnadene avsettes mellom to nivåer, da de viser kostnads
endringen fra et nivå til det neste.
2
13.02.13 09:51
3.2
Mengde i intervall
Mengde
FK
0
1000
100
100
DEK
DK
TK
50
5000
40
4000
1000
100
200
1000
300
1000
100
TEK
1000
6000
10000
44
4400
48
14400
3.3 Kostnadsøkning fra 40 000 til 50 000 enheter er kr 100 000 (650 000 – 550 000), dvs. kr 10 per
enhet.
Siden variable kostnadene er proporsjonale med mengden, er de variable kostnadene ved 40 000
enheter kr 400 000 (kr 10 ∙ 40 000). Dvs. at de faste kostnadene ved er kr 150 000 (kr 550 000 – kr
400 000).
3.4
Prod. Underpromengde porsjonale
variable
0
0
10 000
20 000
30 000
40 000
50 000
60 000
4 000
7 500
11 000
13 500
15 500
17 000
Proporsjonale
variable
OverproSprangvise Driftsuavporsjonale
driftsuavhengige
variable hengige faste
faste
kostnader
0
0
3 000
15 000
4 000
8 000
12 000
18 000
20 000
24 000
4 000
8 500
13 000
18 500
24 500
31 000
3 000
3 000
5 000
5 000
5 000
8 000
Driftsavhengige
faste
0
15 000
15 000
15 000
15 000
15 000
15 000
10 000
10 000
10 000
10 000
10 000
10 000
3.5
a)
Ant.
enheter
TK
0
FK
VK
DK
TEK
FEK
VEK
DEK
2 525 000
2 225 000
1 000
4 750 000
2 525 000
2 225 000
2 000
5 500 000
2 525 000
2 975 000
3 000
6 250 000
2 525 000
3 725 000
4 000
7 200 000
2 525 000
4 675 000
5 000
8 750 000
2 525 000
6 225 000
6 000
11 500 000
2 525 000
8 975 000
2 225
4 750
2 525
2 225
2 750
1 263
1 480
2 083
842
1 242
1 800
631
1 169
1 750
505
1 245
1 917
421
1 496
750 000
750
750 000
750
950 000
950
1 550 000
1 550
2 750 000
2 750
3
13.02.13 09:51
4 000
7 200 000
2 525 000
4 675 000
1 800
631
1 169
1 550 000
5 000
8 750 000
2 525 000
6 225 000
1 550
1 750
505
1 245
2 750 000
6 000
b)
11 500 000
2 525 000
8 975 000
2 750
1 917
421
1 496
b)
Enhetsdiagram
Kr
5000
4500
4000
3500
3000
DEK
2500
TEK
2000
1500
VEK
1000
500
FEK
0
500
1000
1500 2000
2500
3000
3500
4000
4500
5000
5500
6000
Mengde
Kostnadsoptimal mengde
Kostnadsoptimal
vedcaca.4 700
4 700
enheter.
Kostnadsoptimal mengde
mengde ved
enheter.
Oppgave
5.17 først de faste kostnadene, som er kr 45 000 ved alle produksjonsmengder (for
3.6 a)Vi
beregner
a)
For
å
finne
for finner
TEK, tar
i TK og dividerer
mengden og får føleksempel kr 30 ∙uttrykket
1500). Vi
da vi
at utgangspunkt
de variable kostnadene
er sompåfølger:
gende
uttrykk:
Ved 1000 enheter: kr 50 000 (kr 95 000 – 45 000), dvs. at VEK = kr 50
Ved TEK
1500=enheter:
kr 2100 000
145 000 - kr 45 000),
dvs. at VEK = kr 66,67
TK 0,65x
+ 350x + (kr
75 000
000
-------- = -------------------------------------------------------- = 0,65x + 350 + 75
---------------x
x
x
Ved 2000 enheter: kr 175 000 (kr 220 000 – kr 45 000), dvs. at VEK = kr 87,50
Da vi
konstante
kostnader, er formen på kurven for de variable kostnadene den samme
---------- =1,30xfaste
GKhar
= dTK
+ 350
dx
som for de totale. Vi kan mao. beregne grensekostnadene også ut fra kostnadsendringene i de
variable kostnadene. Vi ser her at VEK per enhet øker, som da betyr at GK er stigende.
b)TEK ved 1500 enheter er kr 96,67, mens den ved 2000 enheter er 110.
Det betyr at resultatet vil reduseres med økningen i totalkostnadene, som blir kr 13,33 ∙ 500
enheter = kr 6 665.
4
13.02.13 09:51
3.7 Oppgave 5.18
a) For å finne uttrykket for TEK, tar vi utgangspunkt i TK og dividerer på mengden:
2
287 000
0,37x + 2 250x + 287 000TEK = TK
-------- = --------------------------------------------------------------= 0,37x + 2 250 + ------------------x
x
x
For å finne grensekostnaden deriverer vi TK med hensyn på mengden:
TK’ = GK = 0,74x + 2 250
b) Kostnadsoptimal produksjonsmengde finner vi der TEK-kurven og grensekostnadskurven
skjærer hverandre. Det er i TEK-kurvens minimumspunkt. Ved å derivere TEK og sette funksjonen lik 0, finner vi minimumspunktet:
dTEK =
287 000- = 0
-------------0,37 – -----------------2
dx
x
2
000
x = 287
------------------0,37
x =
287 000
------------------0,37
x ≈ 881 enheter
c) Den totale enhetskostnaden i kostnadsoptimum finner vi ved å sette antallet enheter vi fant i
oppgave b), inn i TEK-funksjonen
287 000
0,37 · 881 + 2 250 + ------------------- = 325,97 + 2 250 +325,77 ≈ 2 902 kr
881
TEKmin = 2 902 kr
d) Viser at GK skjærer TEK-kurven i kostnadsoptimum. Setter
GK = TEK
287 000
0,74x + 2 250 = 0,37x + 2 250 + ------------------x
287 000
0,74x – 0,37x = ------------------x
287 000
0,37x – ------------------- = 0
x
|· x
0,37x2 – 287 000 = 0
x2 =
287
000-----------------0,37
x ≈ 881 enheter
5
5
13.02.13 09:51
Kapittel
4
Oppgave
7.14
4.1 a) Hotellets differansekostnader og –inntekter blir:
Rom
DK
DI
0
385 000
1 650 000
302 500
1 290 000
275 000
930 000
385 000
570 000
727 750
210 000
2 050 625
-150 000
1 000
2 000
3 000
4 000
5 000
6 000
b)
Antall rom
TEK
VEK
DEK
Pris
DEI
0
385
1 000
2 585
385
2 000
1 444
344
3 000
1 054
321
4 000
887
337
5 000
855
415
6 000
1 055
688
1 650
1 650
303
1 290
1 470
275
930
1 290
385
570
1 110
728
210
930
2051
-150
750
c)
3000
2500
DEK
2000
1500
1150
1000
850
TEK
VEK
500
1000
2000
3000
4000
5000
Pris
DEI
For å finne kostnadsoptimal mengde går vi ut fra tabellen i b) og plotter de ulike verdiene inn
i et enhetskostdiagram (se over)
Kostnadsoptimal mengde blir ca. 4650 solgte hotellrom.
d) TEKMIN blir ca. kr 850.
e) Vinningsoptimal mengde er ca. 3800 solgte hotellrom.
f) Vinningsoptimal pris er ca. kr 1150.
6
11
13.02.13 09:51
Del 2 – Flervalg
7.6: c, 7.7: c, 7.8: b, 7.9: c, 7.10: a
Oppgave 7.11
a)
4.2a)
Volum
0
TI
400
TK
12 000
40 000
800
72 000
1 200
96 000
1 600
112 000
20 000
27 000
32 000
36 000
FK
12 000
VK
12 000
12 000
12 000
12 000
DK
DI
TEK
8 000
40 000
7 000
32 000
5 000
24 000
4 000
16 000
9 000
8 000
8 000
50
15 000
33,75
20 000
26,67
24 000
2 000
120 000
45 000
12 000
33 000
2 400
120 000
56 000
12 000
44 000
22,5
11 000
VEK
DEK
DEI
20
100
17,5
80
12,5
60
10
40
22,5
20
20
100
18,75
90
16,67
80
15
22,5
16,5
23,33
18,33
0
Pris
70
60
27,5
0
50
KAPITTEL 7 INNTEKTER, KOSTNADER OG RESULTAT – MODELLER
209
b)
120
Pris
TEK
100
VEK
DEK
Kroner
80
DEI
60
40
20
0
200
400
600
800
1000
1200
1400
1600
1800
2000
2200
2400
Mengde
b) Enhetskostnadene er lavest ved omtrent 1 900 enheter (avlest). Mengden kalles kostnadsoptimum.
c) Maksimal fortjeneste finner vi i vinningsoptimal mengde. Dette er skjæringspunktet mellom
DEK og DEI. Når vi leser av dette på grafen finner vi vinningsoptimal mengde ved salg av omtrent 1 850 enheter.
Oppgave 7.12
Det er lite sannsynlig at eventuell eksport vil skade etterspørselen på hjemmemarkedet. Så lenge
LabelPrint kan ta en høyere pris per etikett i utlandet enn differanseenhetskostnaden vil det lønne
seg å eksportere.
LabelPrint bør eksportere 8 millioner etiketter. Så lenge prisen per etikett overstiger differanseenhetskostnaden vil det gi et økt dekningsbidrag.
Oppgave 7.13
a)
Mengde
Pris
DEI
0
15 000
TI
DI
7
0
500
7 500 000
300
4 500 000
13.02.13 09:51
b)
Rigmor: Ovennevnte finner du på side 208 og 209 i arbeidsbok til GBA
4.3
4.3
kr
900
Pris
400
VEK
10 000
mengde
(maksimal kapasitet)
a) Fullkommen konkurranse – fast pris.
Proporsjonale VK – VEK er konstant
a)Fullkommen konkurranse: fast pris.
Proporsjonale VK: VEK er konstant
TEK ved 8000 enheter: 400 +
4500000
8000
4
= 962,50
b)Resultatet ved 8000 enheter: (900-400) ∙ 8000 + 4 500 000 = -500 000
TEK ved 8 000 enheter: 400 +
4500000
= 962,50
8000
c)Siden
prisen er fast og VK er proporsjonal, må vinningsoptimum være ved maksimal kapasitetsb) Resultatet ved 8 000 enheter: (900-400) � 8 000 + 4 500 000 = -500 000
utnyttelse, her ved 10 000 enheter.
c) Siden prisen er fast og VK er proporsjonal, må vinningsoptimum være ved maksimal
kapasitetsutnyttelse, her ved 10 000 enheter.
Resultatet i vinningsoptimum: (500 � 10 000) – 4 500 000 = +500 000
4500000
= 850
TEK i vinningsoptimum: 400 +
4500000
10000
10000
d)
Kr
9 000 000
Resultatet i vinningsoptimum: (500 ∙ 10 000) – 4 500 000 = +500 000
= 850
TEK i vinningsoptimum: 400 +
inntekter
TK
4 500 000
VK
resultat
10 000
mengde
DB er forskjellen mellom inntekter og VK
-4 500 000
4.4
a) Monopol. Fallende priskurve
4.4b) De variable kostnadene er proporsjonale. VEK er konstant (rett linje). Det betyr at VEK =
DEK (”Optimal tilpasning med konstant variable enhetskostnad”)
a)Monopol.
Fallende priskurve
c) Der
hvor differanseenhetsinntektskurven
skjærer kurven for de variable enhetskostnadene
b)De variable kostnadene er proporsjonale. VEK er konstant (rett linje). Det betyr at VEK = DEK
4.5
(«Optimaltiltilpasning
med
konstant variable
enhetskostnad»)
Løsningsforslaget
oppgave 7.20
i kopieringsgrunnlaget
til Arbeidsboken
til c)Der
GBA, side
13 differanseenhetsinntektskurven skjærer kurven for de variable enhetskostnadene
hvor
(M1 – M0)M0 P1 – P0)P0 = (M1 – M0)M0 (10 – 15)15 =
400−33,33 % = - 12,01
4.7
a) Fullkommen konkurranse. Kjennetegn: Mange små tilbydere og etterspørrere, fast pris,
standardvarer, full informasjon, ingen etableringshindringer.
5
8
13.02.13 09:51
4.5 Oppgave 7.20
a) For å finne uttrykket for grensekostnaden må vi først finne uttrykket for totalkostnadsfunksjonen:
000
------------------- ) · x = 0,37x2 + 2 250x + 287 000
TK = TEK · x = (0,37x + 2 250 + 287
x
Vi deriverer TK-kurven med hensyn på mengden og får:
TK" = GK = 0,74x + 2 250
Grenseinntekten finner vi ved å derivere totalinntektsfunksjonen. For å beregne totalinntektsfunksjonen benytter vi prisfunksjonen multiplisert med mengden:
TI = Pris · x = (– 0,35 x + 2 970) · x = – 0,35 x2 + 2 970 x
TI’ = GI = – 0,70 x + 2 970
b) Kostnadsoptimal produksjonsmengde finner vi der TEK-kurven og grensekostnadskurven skjærer hverandre. Det er i TEK-kurvens minimumspunkt. Ved å derivere TEK og sette funksjonen
lik 0, finner vi minimumspunktet.
dTEK
000- = 0
------------------------------- = 0,37 – 287
2
dx
x
2
000
x = 287
------------------0,37
x =
287 000
------------------0,37
x ≈ 881 enheter
Vinningsoptimum finner vi ved den produksjonsmengde hvor
grensekostnaden = grenseinntekten
GI = GK
– 0,70 x + 2 970 = 0,74x + 2 250
– 1,44 x = 2 250 – 2 970
x = 500
c) For å finne overskuddet/underskuddet i vinningsoptimum går vi ut fra funksjonen π = TI – TK
og setter inn mengden ved vinningsoptimum
π = TI – TK
π = – 0,35 x2 + 2 970 x – (0,37x2 + 2 250x + 287 000)
π = – 0,72 x2 + 720 x – 287 000
π = – 180 000 + 360 000 – 287 000
π = – 107 000 kr
Vi ser at bedriften går med underskudd ved vinningsoptimal mengde. Vinningsoptimum sier oss ikke
at vi vil gå med overskudd, men der vi får «best» mulig resultat. Det betyr at vi vil tape ennå mere penger ved en annen produksjonsmengde.
d) TEK ved vinningsoptimal mengde:
000-----------------0,37 · 500 + 2 250 + 287
= 185 + 2 250 +574 = kr 3 009
500
9
13
13.02.13 09:51
4.6 ep =
4.7
(M1 – M0)
(M1 – M0)
M0
M0
400
=
=
% = – 12,01
(P1 – P0)
(10 – 15)
–33,33
P0
15
a)Fullkommen konkurranse. Kjennetegn: Mange små tilbydere og etterspørrere, fast pris, standardvarer, full informasjon, ingen etableringshindringer.
b)
Pris = GI
Kapittel 5
5.1 Ekvivalensmengden blir: 1 ∙ 100 000 + 0,4 ∙ 200 000 = 180 000
kr 270 000
Kostnadene per ekvivalensenhet: ___________________
= kr 1,50
180 000 ekvivalensenheter
5.2 De indirekte tilvirkningskostnadene:
kr 3 900 000
______________
Avskrivninger på =
tilvirkningsutstyr
= kr 390 per arbeidstime
Tilleggssatsen
10 000 arbeidstimer
600 000
Leie av fabrikklokaler
1 200 000
Driftsmateriell og andre driftskostnader
1 500 000
kr 270 000
Kostnadene per ekvivalensenhet: ___________________
= kr 1,50
Verksmester og arbeidsledere
600 000
120
000 · 100
__________
Sum
% = 6,67 % ≈ 7 %
1 800 000
3 900 000
kr 3 900 000
= kr 390 per arbeidstime
Tilleggssatsen = ______________
10 000 arbeidstimer
100
= 117,86 kr/t ≈ 118
330 000 · ____
2800
5.3 Den tilbudte prisen ligger under Alfas selvkost, som var kr 443,75 per enhet. Siden bedriften har
ledig
kapasitet
og det heller ikke synes å være fare for prissmitte, beregner vi derfor dekningsbidra120 000
· 100
__________
% = 6,67 % ≈ 7 %
1
800
000
get. Salgsmerkost var kr 201,00 per enhet. Det gir et dekningsbidrag per enhet på kr 139,00 (kr
790 000 · 100
__________
% =Siden
143,6 DB
% ≈ 144
%
340 – kr 201).
er positiv,
er det tredje kravet oppfylt. Bedriften bør si ja til ordren. Den
1 375 000 · __25
vil gi et samlet dekningsbidrag på kr 1 390 000 mot faste kostnader og fortjeneste. Har bedriften
allerede
ordremengde
som
i sum dekker de faste kostnadene, blir dekningsbidraget ren fortje100
= 117,86 kr/t
≈ 118
330 000en
· ____
2800
neste før skatt.
5.4
510 000 · 100
__________
% = 11,6 % ≈ 12 %
__________
Driftsinntekter
4790
415000
000· 100 % = 143,6 % ≈ 144 %
2
__
1– 375
000
·
direkte materialer
5
– direkte lønn
– indir. var. kostnader (kr 5 ∙120 000 enh)
27 500 · 2
_______
· 1,44
= Dekningsbidrag
5
10
kr 8 400 000
2 000 000
1 500 000
600 000
kr 4 300 000
510 000 · 100
__________
% = 11,6 % ≈ 12 %
4 415 000
kr 75 000
_______
· 5 = kr 50 000
1,5
27 500 · 2
_______
· 1,44
5
kr 66 10
Kort og godt løsninger 2013 12/14.indd
_____
· 100 % = 30,56 %
13.02.13 09:51
kr 3kr
900
000
Kostnadene
per=ekvivalensenhet:
= kr 1,50
______________
270
000 180
= kr
arbeidstime
Tilleggssatsen
___________________
000390
Kostnadene per ekvivalensenhet:
=ekvivalensenheter
krper
1,50
10 000
180
000arbeidstimer
ekvivalensenheter
kr 3 900 000
______________
120kr000
· 100
= kr 390
per000
arbeidstime
Tilleggssatsen
__________
kr 270
___________________
3 900
000
%==ekvivalensenhet:
6,67
%
≈ 7per
%arbeidstime
______________
10
000
arbeidstimer
per
= kr 1,50
=
kr
390
Tilleggssatsen = Kostnadene
1
800
000
10 000 arbeidstimer
5.6 Tilvirkningskost: 1 800 000 + 1 375 000 + 120 000 + 330 000 + 790 000 = kr 4 415 000
a)Tilleggssatser for
120 000 · 100100
__________
% = ______________
6,67
≈ 7000
%
____
kr 3%900
120 000 · 100
117,86
kr/t
≈ 118= kr 390 per arbeidstime
330
000
__________
1 800
Tilleggssatsen
%
=
6,67
%000
≈· 72800
% == 10
000 arbeidstimer
avdelingene:
1 800 000
Avdeling
Fordelingsgrunnlag
Tilleggssats
Materialavdelingen
kr 270 000
100
___________________
____
790000
000
Kostnadene
per
ekvivalensenhet:
==000
117,86
kr/t
≈ 118
330
000· ·100
·100
__________
120
__________
Sum direkte materialer
100
%
143,6
144
% = kr 1,50
____
180
ekvivalensenheter
2800
%
=
6,67
%%
≈ 7≈ %
kr/t
330 000 · 2800 = 117,86
800000
000
11375
· __2≈ 118
Skjæringsavdelingen
Sum skjæretimer
_330 000 _ = 117,86 kr/t ≈ 118
2800
Pakkeavdelingen
kr
3 900
790
000000
· 100 = kr 390 per arbeidstime
__________
Tilleggssatsen
= ______________
% = 143,6 % ≈ 144 %
100
____
790 000 · 100
2144=%
__________
avdelingen
10 =
000
arbeidstimer
__
117,86 kr/t ≈ 118
330
000
%
%· ·≈2800
1143,6
375
000
5
Sum direkte lønn i
Salgs- og administrasjonsavdelingen
1 375 000 · __25
Tilvirkningskost
5
510 000 · 100
__________
% = 11,6 % ≈ 12 %
4 415 000
120 000 · 100
__________
% = 6,67__________
% 000
≈ 7 ·%100
790
1 800 000
% = 143,6 % ≈ 144 %
b)Selvkostkalkyle av tilleggsordre:
1 375 000 · __25
510
000· ·2100
__________
27 500
% = 11,6 % ≈ 12 %
_______
510 000 · 100
·12
1,44
__________
4 415
000
Direkte materialer
kr 36 000
%
=
11,6
%
≈
%
5
4 415 000
Direkte lønn
27 500
100
= 117,86 kr/t ≈ 118
330 000 · ____
2800
Indir. kostn. i mat.avd.
36 000 ∙ 0,07
2 520
Indir. kostn. i skjæringsavd.
Indir. kostn. i pakkeavd.
Tilvirkningskost
Indir. kostn i S/A
60 ∙ 118
7 080
27
500000
·2
_______
kr 75
· 51,44
_______
510
000
· 100
__________
27 500 · 2
·
=
kr
50
000
_______
5
%
=
11,6
%
≈
12
%
15 840
· 1,44 4 415
1,5 000
5
790 000 · 100
__________
% = 143,6 % ≈ 144 %
kr 88 940
1 375 000 · __25
88 940∙ 0,12
10 673
kr
_______
kr75
66000
·5=
000%kr 99 613
_____
27
500
·· 2100
_______
kr 75 000
%kr
= 50
30,56
_______
1,5
· 1,44
·
5
=
kr
50
000
kr
216
5
1,5
Selvkost
a)Det må undersøkes om bedriften har ledig kapasitet eller ikke. Totalinntekten blir 2000 ∙ 45 = kr
90 000. Dette er mindre
enn selvkost for
ordren. Har bedriften full kapasitet, må man «kaste ut»
510 000 · 100
kr%66≈ 12 %
__________
_____
%
=
11,6
· 100 Vi
% = 30,56
%
kr
75
000
_______
kr 000
66
annen aktivitet for å4gjennomføre
denne
ordren.
_____
415
kr 216
· 5 = krmå
50derfor
000 ta hensyn til alternativkostnadene
· 100 %
= 30,56
1,5 %
kr 216
ved å «kaste ut» annen aktivitet.
b)Har bedriften ledig kapasitet, kan det likevel være lønnsomt å levere, forutsatt at summen av
variable kostnader _______
er 500
mindre
enn kr 90 000 og ordren gir et positivt dekningsbidrag. Vi må i
27
·2
·
1,44
kr 66
_____
dette tilfellet også gjøre5 markedsmessige
vurderinger.
Hva skjer
· 100 % = 30,56
% på lang sikt dersom man leverer
kr 216
til noen til en betydelig lavere pris enn man leverer til de «gamle» kundene? Vi kan lett ødelegge
grunnlaget for å tjene penger i fremtiden ved å selge billig nå for å oppnå en gevinst på kort sikt.
kr 75 000
_______
· 5 = kr 50 000
1,5
= kr 50 000.
5.7 Direkte lønn i T1 var:
formler til løsningene.indd 1
Indirekte tilvirkningskostnader
var: kr 40 000 ∙ 1,0 = kr 40 000
kr 66
_____
·
100
% = 30,56 %
kr 216
Tilvirkningskostnadene
var: kr 175 000
(T1) + kr 100 000 (T2) = kr 275 000
10/22/12 2:16:45 PM
5.8 Bruttoavansen inneholder mva., dvs. at prisen, inkl. mva. er kr 150 ∙ 1,80 = kr 270.
Prisen ekskl. mva. er kr 270/1,25 = kr 216
– solgte vares inntakskost
= « 150
= Bruttofortjenesten
= kr 66
66
i % = krkr 216
∙ 100 % = 30,56 %
10/22/12 2:16:45 PM
11
13.02.13 09:51
Kapittel 6
6.1
Driftsinntekter
Direkte avdelingskostnader
Avdelingsbidrag
Felleskostnader
Resultat før skatt
Antall kvm disponert
Antall ansatte
Fordelingsnøklene
Basert på driftsinntektene
Basert på direkte avdelingskostnader
Basert på areal
Basert på antall ansatte
Avdeling A
Avdeling B
Avdeling C
Selskapet
164 250 000
52 560 000
123 400 000
340 210 000
98 250 000 37 100 000 42 600 000
177 950 000
66 000 000
15 460 000
80 800 000
162 260 000
128 640 000
33 620 000
2 000
180
660
60
3 000
150
5 660
390
48,28 %
55,21 %
35,34 %
46,15 %
15,45 %
20,85 %
11,66 %
15,38 %
36,27 %
23,94 %
53,00 %
38,46 %
100,00 %
100,00 %
100,00 %
100,00 %
Resultatene basert på driftsinntektene
Driftsinntekter
Fordelte fellskostnader
Resultat
164 250 000
98 250 000
62 106 111 3 893 889
52 560 000
37 100 000
19 873 955 -4 413 955
123 400 000
42 600 000
46 659 934
34 140 066
340 210 000
177 950 000
128 640 000
33 620 000
Resultatene basert på direkte avdelingskostnader
Driftsinntekter
Resultat
164 250 000
98 250 000
71 024 895 -5 024 895
52 560 000
37 100 000
26 819 579 -11 359 579
123 400 000
42 600 000
30 795 527
50 004 473
340 210 000
177 950 000
128 640 000
33 620 000
Resultatene basert på areal
Driftsinntekter
Resultat
164 250 000
98 250 000
45 455 830 20 544 170
52 560 000
37 100 000
15 000 424 459 576
123 400 000
42 600 000
68 183 746
12 616 254
340 210 000
177 950 000
128 640 000
33 620 000
Resultatene basert på antall ansatte
Driftsinntekter
Resultat
164 250 000
98 250 000
59 372 308 6 627 692
52 560 000
37 100 000
19 790 769 -4 330 769
123 400 000
42 600 000
49 476 923
31 323 077
340 210 000
177 950 000
128 640 000
33 620 000
b) Oppgaven er en illustrasjon på hvor forskjellige resultatene kan bli ved ulike aktivitetsmål/fordelingsrunnlag.
Regelen er at vi må fordele felleskostnadene ved hjelp av det aktivitetsmålet som best beskriver hvordan de enkelte
kalkulasjonsobjektene, i dette tilfellet hotell, restauranten og revysalongene forbruker de ressursene som inngår
i felleskostnadene. Her er sannsynligvis svært uensartede felleskostnader presentert som en sum.
Ved å bryte ned tallet i i homogene kostnadsgrupper, ville vi sannsynligvis endt opp med med flere ulike aktivitetsmål.
Noen ganger vil deler av felleskostnadene ikke fordeles i det hele tatt, da det kan være vanskelig å komme frem til
et aktivitetsmål som knytter ressursbruken til kalkyleobjektet.
Skal det f.eks. tas beslutninger med hensyn til videre drift av en avdeling som viser svake resultater, må man først
forvisse seg om at de indirekte faste kostnadene (felleskostnadene) er fordelt på en riktigst mulig måte.
12
13.02.13 09:51
Oppgave
9.15
6.2
Fordelingen av de indirekte kostnadene
Driftskostnadene:
Kostnadene skal viderefordeles etter antall maskintimer, tilsammen 1 050 timer (120 + 550 + 380
timer). Fordelingsnøkkelen blir
155 400 kr
-------------------------- = kr 148 per t.
1 050 t
som multipliseres med antall maskintimer i avdelingene: 148 · 120 = kr 17 760 i verktøyavdelingen, 148 · 550 = kr 81 400 i T1 og 148 · 380 = kr 56 240 i T2.
Avskrivninger og kalkulatoriske renter:
Prinsippet for fordeling av avskrivninger og kalkulatoriske renter skal fordeles iht. investert kapital.
Hvis vi summerer kapitalen, finner vi ut at den totale kapital som er investert er kr 2 650 000.
Avskrivningene på kr 79 500 utgjør
79 500 kr
------------------------ = 0,03 dvs. 3 % av den investerte kapital.
2 650 000
De enkelte avdelingers andel av avskrivningene utgjør følgelig 3% av den kapital som disponeres.
For Bygg- og Eiendomsforvaltning blir til eksempel avskrivningene kr 28 500 (kr 950 000 · 0,03).
Vi benytter samme fremgangsmåte for de kalkulatoriske rentene.
Fordeling av bygg- og eiendomsforvaltningsavdeling:
Kostnadene skal viderefordeles etter antall m2 som disponeres. Det totale antall m2 er summen av
de ulike avdelingene, tilsammen 500 m2. Det gir en fordelingsnøkkel på
170 000 kr
------------------------- = 340 kr per m2
2
500 m
Fellesavd.
Indirekte kostnader
Hjelpemat.
Indirekte lønn
Elektrisk kraft
Driftskostnader
Innleid transport
Vedlikehold bygninger
Salgs og reklamekostn.
Forsikringer
Avskr.
Kalkulatoriske renter
Sum
Bygg og eiendomsforv.
Verktøyavdeling
Sum kostnader
16
Sum
75 000
260 000
55 000
155 400
10 600
85 750
156 000
15 000
79 500
26 500
918 750
918 750
Bygg- og
eiendomsforv.
25 000
13 750
Hjelpeavd.
Hovedavdelinger
Verktøyavdeling
Innkjøps- Tilvirkn.- Tilvirkn.- Salgs- og
og materi- avdeling I avdeling adm.avd.
alforv.
II
5 000
45 000
2 750
3 100
7 500
15 000
2 750
17 760
2 500
35 000
95 000
16 500
81 400
25 000
70 000
16 500
56 240
2 500
10 000
2 750
5 000
85 750
7 500
28 500
9 500
170 000
-170 000
1 500
10 500
3 500
71 350
22 100
-93 450
156 000
750
1 500
500
179 000
28 900
750
2 250
2 250
3 000 16 500 19 500
1 000
5 500
6 500
50 260 252 150 195 990
23 800 44 200 51 000
10 680 48 950 33 820
84 740 345 300 280 810 207 900
13
13.02.13 09:51
6.3
Oppgave
9.17
Avrundede tall benyttes.
Hjelpeavdelinger
Juridisk
Personal
Hjelpeavdelinger
a) Direkte fordeling
Juridisk
kr 720 000
– kr 720 000
Personal
Kostnadssteder
Hovedavdelinger
Maskin
Utstyr
kr 950 000
kr 480 000 (60/90%) kr 240 000
– kr 950 000 kr 450 000 (45/95%) kr 500 000
kr 930 000
kr 740 000
b) Trinnvis fordeling
Juridisk (først)
kr 720 000 kr 950 000
(10, 60, 30)
– kr 720 000 kr 72 000 kr 432 000
Personal
– kr 1 022 000 kr 484 105
(45/95, 50/95)
kr 916 105
kr 216 000
kr 537 895
kr 753 895
c) Kryssfordeling
Juridisk
(10, 60, 30)
Personal
(5, 45, 50)
kr 231 407
kr 513 568
kr 744 975
kr 720 000
– kr 771 357
kr 950 000
kr 77 136 kr 462 814
– kr 1 027 136 kr 462 211
kr 925 025
(30/90%)
(50/95%)
c) Ligningssettene ved kryssfordelingen blir:
Juridisk (J)
Personal (P)
= 720 000 + 0,05 Personal (P)
= 950 000 + 0,10 J
J
0,995J
J
= 720 000 + 0,05 (950 000 + 0,10J)
= 767 500
= 771 357
P
P
= 950 000 + 0,10 · 771 357
= 1 027 136
14
17
13.02.13 09:51
Kapittel 7
7.1Produktkostnadene
Direkte materialer (kr 140 000 : 10 000)
Direkte lønn (kr 120 000 : 10 000)
Indirekte variable kostnader (kr 60 000 : 10 000)
Indir. faste tilvirkn. kostn. (100 000 : 10 000)
Produktkostnader
SelvkostBidrag
kr 14,00
kr 14,00
« 12,00
« 12,00
« 6,00
« 6,00
« 10,00
–
kr 42,00
kr 32,00
Driftsregnskap Måned 1:
Selvkost
Bidrag
Salgsinntekter (kr 70 ∙ 8 000 enheter)
kr 560 000
kr 560 000
Kostnadene i tilvirkningen (basert på 10 000 enheter):
Direkte materialer
« 140 000
« 140 000
Direkte lønn
« 120 000
« 120 000
Indirekte variable tilvirkningskostnader
« 60 000
« 60 000
Indirekte faste tilvirkningskostnader
« 100 000
Beholdningsendringer (økning):
2 000 enheter ∙ kr 42,00
« (84 000)
2 000 enheter ∙ kr 32,00
« (64 000)
Dekningsbidrag
kr 304 000
Indirekte faste
tilvirkningskostnader
« 100 000
Faste salgs- og administrasjonskostnader
« 180 000
« 180 000
Resultat før skatt kr 44 000
kr 24 000
Siden vi i måned 1 har en beholdningsøkning ser vi at selvkostregnskapet gir et bedre resultat enn
bidragsregnskapet. Resultatforskjellen på kr 20 000 (kr 44 000 – kr 24 000) kan vi forklare med forskjellen i produktkostnadene:
kr 10,00 per enhet ∙ 2 000 enheter = kr 20 000.
Driftsregnskap Måned 2:
Selvkost
Bidrag
Salgsinntekter (kr 65 ∙ 12 000 enheter)
kr 780 000
kr 780 000
Kostnadene i tilvirkningen (basert på
10 000 enheter):
Direkte materialer
« 140 000
« 140 000
Direkte lønn
« 120 000
« 120 000
Indirekte variable tilvirkningskostnader
« 60 000
« 60 000
Indirekte faste tilvirkningskostnader
« 100 000
Beholdningsendringer (reduksjon):
2 000 enheter ∙ kr 42,00
« 84 000
2 000 enheter ∙ kr 32,00
« 64 000
Dekningsbidrag
kr 396 000
Indirekte faste
tilvirkningskostnader
« 100 000
Faste salgs- og administrasjonskostnader
« 180 000 kr 180 000
Resultat før skatt kr 96 000
kr 116 000
Siden vi i måned 2 har en beholdningsøkning ser vi at bidragsregnskapet gir et bedre resultat enn
selvkost. Resultatforskjellen på kr 20 000 (kr 116 000 – kr 96 000) kan vi igjen forklare med forskjellen
i produktkostnadene:
kr 10,00 per enhet ∙ 2 000 enheter = kr 20 000.
15
13.02.13 09:51
Oppgave 13.17
7.2
a) Periodens resultat.
010 000
- = kr 2 408 000
Bedriftens driftsinntekter for perioden blir kr 3----------------------1,25
Beholdningsendringene:
Produsert i perioden
– Solgt i perioden
– til eget bruka
+ inngående beholdning
= På lager ved periodens slutt
3000 Kontorpulter
2800
»
10
»
0
190 Kontorpulter
a. Blir kostnadsført i sin helhet da verdi er mindre enn laveste grense for aktivering (kr 15 000).
SELVKOST:
Kostnader per enhet
Sum
Direkte materialer
Direkte lønn
Indirekte var. tilvirkn.kost.
Indirekte faste tilvirkn. kost.
Sum tilvirkningskost.
Salgs/adm. kostnader
Selvkost
kr 675 000
» 405 000
»
60 000
» 630 000
kr 1 770 000
» 546 000
kr 2 316 000
Produsert
Solgt
3000 enh.
2800 enh.
kr
»
»
»
kr
225
135
20
210
590
kr
»
»
»
kr
»
kr
225
135
20
210
590
195
785
Beholdningsendring blir verdsatt til tilvirkningskost.
Resultatregnskapet:
Driftsinntekter
kr 2 408 000
Direkte materialer
Direkte lønn
Indir. tilvirk. kostnader
Beholdningsendringer kr. 590 · 190
Periodens tilvirkningskost solgte varer
Salgs- og administrasjonskostnader
Resultat
kr 675 000
» 405 000
» 690 000
» (112 100)
kr 1 657 900
» 546 000
kr 204 100
BIDRAG:
Kostnader per enhet
Sum
Produsert
Solgt
3000 enh.
2800 enh.
kr 225
» 135
» 20
kr 380
kr
»
»
kr
»
kr
225
135
20
380
40
420
2 408 000
-----------------------------Salgspris: kr
kr
860
Dekningsbidrag per enhet
Beholdningsendringen blir verdsatt til tilvirkningsmerkost
kr
440
Direkte materialer
Direkte lønn
Indirekte var. tilvirkn.kost.
Tilvirkningsmerkost
Variable salgskost.
Salgsmerkost solgte varer
kr
»
»
kr
»
675 000
405 000
60 000
1 140 000
112 000
2 800
16
20
13.02.13 09:51
Resultatregnskapet:
Driftsinntekter
Direkte materialer
Direkte lønn
Inndir. var. tilvirk. kostnader
Beholdningsendringer: kr. 380 · 190
Variable salgskostnader
Dekningsbidrag
Faste kostnader:
Indirekte tilvirkningskostnader
Salgs- og administrasjonskostnader
Resultat
kr 2 408 000
»
675 000
»
405 000
»
60 000
»
(72 200)
»
112 000
kr 1 228 200
kr
»
kr
630 000
434 000
164 200
b)
Forskjellen i resultat er
kr 204 100 – kr 164 200 = kr 39 900
og tilsvarer forskjellen i verdivurdering av beholdningsendringen. I selvkostregnskapet benyttes
tilvirkningskost, mens vi i bidragsregnskapet benytter tilvirkningsmerkost.
Forskjellen er:
kr 590 · 190
– » 380 · 190
= kr 210 · 190
= kr 112 100
= » 72 200
= kr 39 900
7.3 Svarene på deloppgavene a-d finner du i driftsregnskapsoppsettet nedenfor.
e)Vi måtte skille på faste og variable kostnader. Ut fra regnskapet ser vi at netto beholdningsendring
på varer i arbeid og ferdig varer, er en beholdningsøking. Dette gir en kostnadsreduksjon. Dersom
regnskapet hadde vært ført etter bidragsprinsippet, ville denne kostnadsreduksjonen blitt mindre
fordi vi da bare hadde innkalkulert de indirekte variable kostnader. Dette medfører at resultatet
ville blitt dårligere. kalkyler.
f )Forkalkyle: estimering/budsjettering av kostnader for å sjekke om den prisen man oppnår er
tilstrekkelig høy, eventuelt beregne den prisen man skal ha for produktet.
Etterkalkyle: kontroll av ressursbruk (kostnader så vel som medgåtte timer) og inntekter (var prisen
høy nok, var salgsmengden som ventet?).
17
21
13.02.13 09:51
7.4
Oppgave 14.19
1 Beregning av normalsatser
Materialavdeling
kr 100 000
Variabel = ------------------------------ ⋅ 100 % = 2,5 %
kr 4 000 000
kr 300 000
Fast = ------------------------------ ⋅ 100
kr 4 000 000
= 7,5 %
Total 10 %
T1:
240 000
Variabel = kr
-------------------------- = kr 6 per time
40 000 t
kr 960 000
= -------------------------- = kr 24 per time
40 000 t
Fast
Total kr 30 per time
T2:
kr 160 000
Variabel = ------------------------------ ⋅ 100 % = 5 %
kr 3 200 000
kr 1 440 000
= ------------------------------ ⋅ 100 % = 45 %
kr 3 200 000
Total 50 %
S/A
Dir. materialer
Dir. lønn T1
Dir. lønn T2
Indir. kostn. Matr.
T1
T2
Tilvirkningskost
kr 4 000 000
« 2 400 000
« 3 200 000
«
400 000
« 1 200 000
« 1 600 000
kr 12 800 000
kr 320 000
Variabel sats: --------------------------------- ⋅ 100 % = 2,5 %
kr 12 800 000
Fast sats:
kr 960 000
--------------------------------- ⋅ 100 % = 7,5 %
kr 12 800 000
Total 10 %
Normalkostregnskap etter selvkostprinsipp
Fast
18
29
13.02.13 09:51
2 Analysen vises på skjemaet nedenfor.
Den største påvirkningen skyldes det store avviket mellom innkalkulerte og virkelige salgs- og
administrasjonskostnader. Årsaken kan være at levering av ordre nr. 4 av en eller annen grunn
er forsinket. Dersom denne hadde blitt fakturert i mars, ville nevnte dekningsdifferanse ha blitt
redusert med kr 25 200 (10 % av kr 252 000).
Kostnadssted
type
1
2
3
4=1–2
5=2–3
1–3
Innkalkulerte
kostnader
Normkostnader
budsjett
Virkelige
kostnader
Volumavvik
Forbruksavvik
Deknings-differanse
Matr.avd.
Var. 2,5 %
7 500
7 500
10 000
–
– 2 500
Fast 7,5 %
22 500
25 0001)
22 000
– 2 500
+ 3 000
16 800
16 800
14 000
–
+ 2 800
67 200
0002)
76 000
– 12 800
+ 4 000
12 000
12 000
20 000
–
– 8 000
108 000
0003)
110 000
– 12 000
+ 10 000
11 975
11 975
8 000
–
+ 3 975
35 925
0004)
72 000
– 44 075
+ 8 000
– 2 000
T1
Var. kr 6/t
Fast kr 24/t
80
– 6 000
T2
Var. 5 %
Fast 45 %
120
– 10 000
S/A
Var. 2,5 %
Fast 7,5 %
300 000
1) ------------------12
80
40 000 t
2) ------------------- ⋅ kr 24 per t
12
1 440 000
3 ) -----------------------12
– 32 100
960 000
4) ------------------12
3 Forskjellen i resultat utgjøres av forskjellen i produktkostnader for ViA og Ferdigvarer. Ved bidragsprinsippet vurderes ViA og Ferdigvarer til merkost.
Vurdering av ordre 3 etter bidragsprinsippet:
Beholdningsverdi etter selvkost
Faste kostn. Matr.forvaltning (7,5 % ( 160’)
Faste kostn. T1 (kr 24 ( 1400 t)
Faste kostn. T2 (45 % ( 120’)
Beholdningsverdi etter bidragsmetoden
488 000
12 000
33 600
54 000 99 600*
388 400
Vurdering av ordre 4 etter bidragsprinsippet:
Faste kostn. Matr.forvaltning (7,5 % ( 80 000)
Faste kostn. T1 (kr 24 ( 800 t)
Faste kostn. T2 (45 % ( 60’)
Beholdningsverdi etter bidragsprinsippet
252 000
6 000
19 200
27 000
52 200*
199 800
19
30
13.02.13 09:51
Vurdering av Ordre 1 etter bidragsprinsippet:
Faste kostn. Matr. (7,5 % ( )
Faste kostn. T1 (24/30 ( 16 000)
Faste kostn. T2 (45/50 % ( 24 000)
Beholdningsverdi etter bidrag
228 000
6 000
12 800
21 600 40 400*
187 600
Vurdering av Ordre 2 etter bidragsprinsippet:
Faste kostn. Matr. (7,5 % ( 20 000)
Faste kostn. T1 (24/30 ( 3000)
Faste kostn. T2 (45/50 % ( 2000)
Beholdningsverdi etter bidrag
37 000
1 500
2 400
1 800
5 700*
31 300
Sum forskjell mellom selvkost og bidrag (merket *)
Netto endring:
kr (99 600)
« (52 200)
«
40 400
5 700
«
kr 105 700
Produksjonsresultat etter selvkostprinsippet
– Netto endring
Produksjonsresultat etter bidragsprinsippet
63 000
105 700
(42 700)
20
31
13.02.13 09:51
KAPITTEL 18 PLANLEGGING OG BUDSJETTERING
315
Kapittel 8
8.1
Oppgave 18.14
a) Først må vi finne andelen kredittsalget utgjør av den totale omsetning, deretter setter vi opp en
oversikt over salget. Vi må regne ut kredittsalget for november og desember, ettersom vi først
får inn innbetalingene etter 60 dager.
Kredittsalg for november vil være 20 % av 500 000 = 100 000 kr
Kredittsalg for desember vil være 20 % av 2 300 000 = 460 000 kr
Salgsbudsjett 1. kvartal 20x6
Salg
Januar
300 000
Innbet. fra salget 1. kvartal 20x6
Januar
Fra 20x5
100 000
Fra 20x6
Kontantsalg
240 000
Kredittsalg
Sum innbet.
340 000
Februar
Mars 1. Kvartal
1 000 000 1 200 000 2 500 000
Februar
460 000
Mars 1. Kvartal
800 000
960 000
60 000
1 260 000 1 020 000
440 000
440 000
b)
Oppgave 18.19
319
Kundefordringer
per 31.3.20x6
(Løsningsforslag beror hos faglærer.)
Oppgave 18.15
8.2
a)
Budsjetterte
salgsinntekter:
800,- · 250 000 stk
kr 200 000 000
Oppgave
18.20
Dir. materialer:
50,- · 250 000
» 12 500 000
Bedriftens
budsjetter blir som følger:
Dir. lønn:
200,- · 250 000
» 50 000 000
Jan
Mars
Mai
Juli
Sept.
Nov
Indirekte var. tilvirk. kostn.: 150,- · 250 000
» 37
500 000
Feb
April
Juni
Aug.
Okt.
Des.
SUM
Provisjon – selgere:
13,- · 250 000
» 3 250 000
Salgsinntekter
400
400 1 200
400
600
1 000
4 000
DEKNINGSBIDRAG
kr 96
750 000
Vareforbruk
280
280
840
280
420
700 2 800
Faste
kostnader
»
57
470 000
Bruttofortjeneste
120
120
360
120
180
300
1 200
Avskrivninger
»
13
812
000
Lønnskostnader
100
100
100
100
100
100
600
Driftsresultat
kr 25 468 000
Adm. kostnader
33
33
33
33
33
33
200
Husleie
17 000 17
17
17
17
17
100
Renteinntekter
87
Avskrivninger
7
7
7» 12 577
7 000 40
Rentekostnader
12 6647 000 7
Driftsresultat
(37)
(37)
203
(37)
23
Resultat før skattekostnad
kr 12 143
891 000 260
Skatt ≈
Finanskostnader
20
20
20
20
20» 3 609
20 000 120
Netto
resultat
kr
9
282
Resultater før skatt
(57)
(57)
183
(57)
3
123 000 140
Salgets fordelingsnøkkel
0,1750 0000,1
0,3
0,1
0,15
0,25
1
96
-------------------------------------- = ----------------------------- = 48,375 %
b) Dekningsgrad: Dekningsbidrag
Oppgave 18.21
Salgsinntekter
200 000 000
a) Budsjettert
resultatregnskap,
470
000 + 13 812Januar
000 +20x2:
12 577 000
--------------------------------------------------------------------------------------------- ≈ kr 173 350 000
TI0 = 57
0,48375
Salgsinntekter
kr 500 000
– solgte varers inntakskosta
FK
859 000
X0 = ------------------------------- = 83
--------------------------- ≈ 216 690 stk.
= Bruttofortjeneste
DB per enhet
387
Driftskostnader
136 000
Lønnskostnader
114 100
Avskrivninger
7 000
Driftsresultat
Rentekostnader
Kort og godt løsninger
2013 12/14.indd resultat
21
Budsjettert
205 000
295 000
21
257 100
37 900
3 000
34 900
13.02.13 09:55
Sum innbet.
340 000
1 260 000 1 020 000
b)
440 000
Kundefordringer
per 31.3.20x6
Oppgave 18.15
8.3
a) Budsjetterte salgsinntekter:
Dir. materialer:
Dir. lønn:
Indirekte var. tilvirk. kostn.:
Provisjon – selgere:
DEKNINGSBIDRAG
800,- · 250 000 stk
50,- · 250 000
200,- · 250 000
150,- · 250 000
13,- · 250 000
kr 200 000 000
» 12 500 000
» 50 000 000
» 37 500 000
» 3 250 000
kr 96 750 000
Faste kostnader
Avskrivninger
Driftsresultat
» 57 470 000
» 13 812 000
kr 25 468 000
Renteinntekter
87 000
Rentekostnader
12 664 000
Resultat før skattekostnad
316SkattK≈APITTEL 18 PLANLEGGING OG BUDSJETTERING
Netto resultat
» 12 577 000
kr 12 891 000
» 3 609 000
kr 9 282 000
b)
96 750 000
-------------------------------------- = ----------------------------- = 48,375 %
b) Dekningsgrad: Dekningsbidrag
(15 000 stk.)
Salgsinntekter
200 000 000
Januar
470 000 + 13 812 000 + 12 577 000
Budsjettert
salg
000000
000
--------------------------------------------------------------------------------------------≈ kr 17312350
TI0 = 57
0,48375
Salgsinnbetalinger
Salgsinntekter januar + 23 %
6 000 000
FK
83
859
000
Salgsinntekter
februar- +23
%
X0 = ------------------------------= -------------------------- ≈ 216 690 stk.
DB per enhet
Salgsinntekter mars +23 % 387
Kundefordringer
SUM INNBETALINGER
IB per 01.01.
17 612 000
12 328 400
18 328 400
(20 000)
(25 000)
Februar
Mars
16 000 000 20 000 000
3 600 000
8 000 000
2 400 000
4 800 000
10 000 000
5 283 600
16 883 600 17 200 000
c) Tallene er avrundet til nærmeste 100 kr
IB per 01.01.
1 594 000
(12 500 000/12)
890 000
Leverandørgjeld
Varekjøpsutbetalinger
Skyldig lønn
Lønn
Utbetaling andre tilvirkn. kostn.:
Utbetaling
Salgsprovisjoner
(stk. · 13)
Utbetaling andre
kostnader
(107 547 000/12) ≈
Sum utbetalinger
Innbetalingsoverskudd/
underskudd
IB likviditetsholdning
UB likviditetsholdning
Januar
1 594 000
Februar
Mars
890 000
3 333 300
1 041 600
833 400
3 333 300
1 041 600
833 400
3 333 300
195 000
260 000
325 000
8 962 000
14 974 300
3 354 100
586 000
3 940 100
8 962 000 8 962 000
14 430 300 14 495 300
2 453 300
3 940 100
6 393 400
2 704 700
6 393 400
9 098 100
22
13.02.13 09:51
Oppgave 18.16
8.4
a) Likviditetsbudsjettet for mai 20x5:
1 Innbetalinger fra drift
Kundefordringer per 30.04.
Salgsinnbetalinger fra maisalg
– kontant
– kredittdel (140 000 · 0,50)
Sum innbetalinger fra drift
2 Utbetalinger til drift:
Leverandørgjeld
Betaling for kjøp av varer
(kr 120 000 · 0,40)
Driftsutgifter
Sum utbetalinger til drift
3 Likviditetsresultat fra drift
Finansielle innbetalinger:
Gjeldsbrevslån
Sum finansielle innbetalinger
5 Finansielle utbetalinger:
Investeringsutgifter
Tilbakebetaling lån
Rentekostnader
Sum finansielle utbetalinger
6 Likviditetsresultat fra
finansielle transaksjoner
7 Innbetalingsoverskudd/
(underskudd)
Inngående beholdning kontanter
Utgående beholdning kontanter
317
kr 54 000
« 60 000
« 70 000 Resten kr 70 000 til UB per 31.05.20x5
kr 184 000
kr 63 000
« 48 000 Resten kr 72 000 til UB per 31.05.20x5
« 72 000
kr 183 000
kr 1 000
4
kr 33 500 Til balanse per 31.05.20x5
kr 33 500
« 14 500
«
100
kr 34 600
kr (1 100)
kr (100)
« 9 000
b) Budsjettert resultatbudsjett for mai 20x5:
Salgsinntekter
– Solgte varers inntakskost
Bruttofortjeneste
Driftskostnader
kr 72 000
Avskrivninger
kr 2 000
Budsjettert driftsresultat
Rentekostnader
Budsjettert resultat
kr 200 000
« 110 0008*
kr 90 000
kr 74 000
kr 16 000
«
100
kr 15 900
*8 IB + Kjøp = UB + Kostnader kr 30 000 + kr 120 000 = kr 40 000 + x
x = kr 110 000
23
13.02.13 09:51
Oppgave 18.20
Bedriftens budsjetter blir som følger:
Jan
Mars
Mai
Juli
Sept.
Nov
318
Feb
April
Juni
Aug.
Okt.
Des. SUM
Salgsinntekter
400
400 1 200
400
600 1 000 4 000
c)
Budsjettert
balanse
per
31.05.20x5
Vareforbruk
280
280
840
280
420
700 2 800
Bruttofortjeneste
120
120
360
120
180
300 1 200
Eiendeler
Egenkapital og gjeld
Lønnskostnader
100
100
100
100
100
100
600
Anleggsmidler
Aksjekapital
kr 180 000
Adm. kostnader
33
33
33
33
33
33
200
(207 000 – 2 000 + 20 000) kr 225 000
(42 500 + bud. resultat 15 900)
Husleie
17
17
17
17
17 58 400
100
Opptjent17
egenkapital
kr
Avskrivninger
7
7
7
7
7
7
40
Varelager
kr 40 000
Driftsresultat
(37)
203
(37)
23
143
260
Kundefordringer
kr 70(37)
000
Gjeldsbrevslån
kr 33 500
Finanskostnader
20
20
20
20
20
20 72 000
120
Kontanter
kr 8 900
Leverandørgjeld
kr
Resultater
før skatt
(57)
183
(57)
123
140
Sum Eiendeler
kr 343(57)
900
Sum egenkapital
og gjeld 3
kr 343 900
Salgets fordelingsnøkkel
0,1
0,1
0,3
0,1
0,15
0,25
1
Oppgave 18.17
(Løsningsforslag
Oppgave
18.21 beror hos faglærer.)
a) Budsjettert resultatregnskap, Januar 20x2:
Oppgave 18.18
8.5
Salgsinntekter
kr 500 000
Krav til avkastning i kr = a
– solgte
varers
205 000
(kr
20 000
000inntakskost
+ kr 32 000 000) · 0,14 = kr 7 280 000
= Bruttofortjeneste
295 000
Driftskostnader X bidrar med følgende driftsresultat:
136 000
Overskuddssenter
Lønnskostnader
114 100
Dekningsbidrag:
kr
32
000
000
·
0,
35
=
kr
11
Avskrivninger
7200
000000
257 100
–
Betalbare
faste
kostnader
«
7
500
000
Driftsresultat
37 900
– avskrivninger
« 1 500 000
Rentekostnader
3 000
kr 2 200 000
Budsjettert resultat
34 900
a.
Vareforbruket finnes
følgende
Overskuddssenter
Y må på
følgelig
bidramåte:
med følgende driftsresultat:
IB + kjøp = UB + vareforbruk
Vareforbruket = kr 105 000 + kr 180 000 – kr 80 000
Krav til samlet driftsresultat
kr 7 280 000
Vareforbruket = kr 205 000
– budsjettert driftsresultat X
« 2 200 000
Budsjettert driftsresultat for Y må minst værekr 5 080 000
Januar
Til UB
1 Innbetalinger fra drift
Krav til dekningsbidrag i Y blir derfor:
Kundefordringer
262 000
Salgsinnbetalinger;
n/15 dager, dvs.
kr 5 080 000
halve
salget
+
mva.
forfaller
i januar
312 «5002 100 000
312 500
+ budsjetterte avskrivninger
Sum
innbetalingerbetalbare
fra drift kostnader
574 «500
+ budsjetterte
11 300 000
2 Utbetalinger
drift
Budsjetterttildekningsbidrag
må minst være kr 18 480 000
Utbetalinger til råvareleverandører
189 000
Varekjøp i januar: 180 000 + mva. 45 000
Leverandørgjeld 225 000
Budsjettert dekningsgrad blir da:
Andre innkjøp/diverse driftsutgifter
170 000
Inkl. mva
kr 18 480 000
--------------------------------- · 100% = 40,2 %
kr 46 000 000
24
13.02.13 09:51
320
3
4
5
6
7
Lønn
Feriepenger
Arbeidsgiveravgift
Sum utbetalinger til drift
Skyldig (tilgode) merverdiavgift
Likviditetsresultat av drift (1-2)
Finansielle innbetalinger
Nye låneopptak
Renteinnbetalinger
Sum finansielle innbetalinger
Finansielle utbetalinger
Avdrag på lån
Investeringsutgifter
Renteutgifter
Sum finansielle utbetalinger
Likviditetsresultat fra finansielle
transaksjoner (4-5)
Innbetalingsoverskudd
(Underskudd) (3+6)
+ IB Kassekreditt (inkl. kontanter)
= UB Kassekreditt
89 286
90 000
538 286
0
36 214
114 100 :1,14 = 100 000 : 1,12
10 714
14 100
0
117 000
3 000
120 000
(120 000)
(83 786)
(78 000)
(161 786)
161 786
c)
Budsjettert balanse per 31.01.20x2
Eiendeler
Anleggsmidler (721 000 – 7 000)
Varelager
Kundefordringer
Andre fordringer
Kontanter
Sum eiendeler
« 714 000
« 80 000
« 312 500
« 120 000
«
0
kr 1 226 500
Egenkapital og gjeld
Aksjekapital
Opptjent egenkapital
(71 000 + overskudd 34 900)
Langsiktig gjeld
Kassekreditt
Leverandørgjeld
Skyldig mvaa
Skyldig arbeidsgiveravgift
Skyldige/påløpte feriepenger
(kr 110 000 + kr 10 714)
Sum egenkapital og gjeld
kr 250 000
«
«
«
«
«
«
105 900
183 000
161 786
225 000
166 000
14 100
« 120 714
kr 1 226 500
a. Skyldig mva. (forfall 15.02.) fra 31.12.20x1
kr 120 000
– mva-regnskap januar:
Utgående kr 125 000 (500´· 0,25)
– inngående 45 000
–
«
34 000
« 46 000
Skyldig per 31.01.
kr 166 000
25
13.02.13 09:51
Kapittel 9
9.1 Under ellers like forhold, hva skjer med nullpunktsomsetningen
a)dersom dekningsgraden øker? Nullpunktsomsetningen blir lavere.
b)dersom de faste kostnadene øker? Nullpunktsomsetningen blir høyere.
c)dersom omsetningen faller? Ingen endring i nullpunktsomsetningen.
d)dersom de variable kostnadene øker? Da vil dekningsgraden bli lavere og nullpunktsomsetningen følgelig bli høyere.
9.2
a)
Totalt
Per enhet
Prosent
Driftsinntekter:
kr 30 000 000
kr 3 000
100 %
Total salg i antall sykler: 10 000
– variable kostnader:
” 24 000 000
” 2 400
80 %
Dekningsbidraget
kr 6 000 000
kr 600
20 %
– Faste kostnader
” 4 800 000
Resultat
kr 1 200 000
Faste kostnader
___________
kr 4 800 000
______________
X0Nullpunktsomsetningen
= DB per enhet = (kr 600 peri antall
= 8 000 sykler
b
sykkel) sykler:
4 800 000
Faste kostnader ______________
X0 = ___________
= (kr kr
= 8 000 sykler
DB per enhet
600 per sykkel)
000
Faste kostnader _________
= kr 4 800
· 2 = kr 24 000 000
TI0 = ___________
DG
0
c)
= ___________
= kr 4 800 000 · 2 = kr 24 000 000
TI Sikkerhetsmarginen:
DG
0
kr 30 000 000 – kr 220 000 000
______________________
· 100 % ≈ 26,67 %
SM % = 100 % =
kr 30 000
000000 000 – kr 220 000 000
TI – TI0
kr 30
0
SM % =
· 100 % =
· 100 % ≈ 26,67 %
300 000 000
TI kr 30 000 000 – kr 220 000kr000
· 100 % ≈ 26,67 %
SM % = 100 % = ______________________
kr 30 000 000
Diagrammet følger
TI
645 000
Faste kostnader ___________
= kr kr
= 4 300 timer
X0 = ___________
DB per enhet
150
kr per time
645 000
= kr kr
= 4 300 timer
X0 = ___________
DB per enhet
150 per time
30
000
000
kr 150
· 100 % = 30 %
DG = _____
kr 150
Sikkerhetsmargin
TK
Resultat = 1 200 000
kr 150 TI = 24 000 000
· 100 % = 30 %
DG = _____
kr 150 0
645 000
Faste kostnader ________
= kr 30
· 100 % = kr 2 150 000
TI0 = ___________
DG
%
Faste kostnader + Målsatt overskudd
__________________________
Målsatte
driftsinntekter
kr =
645 000
Faste
kostnader ________
=
· 100Dekningsgrad
% = kr 2 150 000
TI0 = ___________
DG
30 %
kr 645 000 + kr 120 000
= _________________
= kr 2 550 000
0
4 800 000
kr 1150
______
= kr 1150 per kg
1 kg
26
kr 1150
______
= kr 1150 per kg
kr11900
______
kg = kr 1267 per kg
1,5 kg
Sikkerhetsmargin
__________________________
Målsatte
driftsinntekter
kr 645 000
+ kr 120 000 =
Dekningsgrad
= _________________
=
kr
2 550 000
0
5000 X0 = 8000
10 000
FK
Antall stykker
kr 1900
______
= kr 1267 per kg
1,5 kg
kr 1000
______
= kr 1667 per kg
0,6 kg
kr 100026
Kort og godt løsninger 2013 12/14.indd
______
= kr 1667 per kg
13.02.13 09:51
0
DB per enhet
(kr 600 per sykkel)
kr 4 800
000
Faste
kostnader – RESULTAT
_________
APITTEL 14 KOSTNAD =
–VOLUMANALYSE
= K___________
· 2 = kr 24 000 000
kr 4 800
Faste
kostnader
_________
DG
0 000 · 2 = kr 24 000 000
=
TI00 = ___________
DG
0
276
TI
Faste kostnader blir: kr 1 050 000 + 220 500 = kr 1 270 500
000
= kr 4 800
· 2 = kr 24 000
TI0 = ___________
DG
0
270 500
- = 2 310 000 kr
TI = 1----------------------0
000
0,55
kr 30 000 000 – kr 220 000 000
% = 100 % = ______________________
kr 30 000kr000
kr 000
220 000 000 · 100 % ≈ 26,67 %
30 –000
9.3 SM
· 100 % ≈ 26,67 %
SM % = 100 % = ______________________
kr 30 000 000
1 270 000
- = 11 000 caps
Xa)DB
0 = ----------------------115per
500 time blir: Timeprisen (kr 500 – variable kostnader(kr 300 + 10 % av kr 500) = kr 150
kr 30 000 000 – kr 220 000 000
· 100 % ≈ 26,67 %
SM % = 100 % = ______________________
kr 30 000 000
Nullpunktsomsetningen i antall timer:
Ja, bedriftsledelsen bør gjennomføre endringen dersom ikke bortfallet av salgsprovisjon går ut over
motivasjon og innsats. TI0 og X0 synker, noe som generelt er bra.
645 000
= kr kr
= 4 300 timer
X0 = ___________
kr
645
Faste
kostnader
___________
DB per
enhet = ___________
150
per000
time = 4 300 timer
=
X
g) 0
DB per enhet
kr 150 per time
Begrensende forutsetninger ved bruk av KRV- og nullpunktsanalyser: Forutsetter:
kr 645 000er lineære i hele det relevante kapasitetsområdet
Faste
kostnader
___________
1b)Nullpunktsomsetningen
kostnadsog inntektsforhold
=både
= ___________
= 4 300
timer∙ 4 300 timer = kr 2 150 000
Xat
kroner:
kr 500
0
DB per enhet
kr 150 peri time
2 at kostnader kan splittes nøyaktig opp i variable og faste kostnader
kr 150
3DG
at produktmiksen
konstant
· 100er %
= 30 %
= _____
kr 150
150
_____
kr
Eller
hjelp
av%DG
·
100
= 30og%ligning.
DG =ved
kr 150
h)
kr 150
Produktvalg
når ·bedriften
ledig
100 % har
= 30
%kapasitet
DG = _____
kr 150 regel:
Den kortsiktige
Tilleggsordrer
som gir positive
er lønnsomme.
kr dekningsbidrag
645 000
Faste kostnader
___________
=________
· 100 % = krsærkostnader
2 150 000
TI0 = at
kr
645
Faste
kostnader
________
Fordrer
bedriften
sin30
marginalkostnad
DG kjenner
%000 · 100 %og= ev.
=
kr 2 150 000 forbundet med ordrene.
TI0 = ___________
DG
30 %
Faste
kostnader
Målsatt
overskudd
__________________________
Fare:
Kortsiktige
marginalt________
prisede
ordrer
må ikke+ha
«smitteeffekt»
på ordinær produksjon og
kr
645
000
Faste
kostnader
Målsatte
driftsinntekter
=
Faste
kostnader
+= Målsatt
overskudd
__________________________
= ___________
=
·
100
%
kr
2
150
000
TI
Dekningsgrad
Målsatte
driftsinntekter
=
0
kunder,
slik
at
bedriften
også
tvinges
til
å
sette
ned
prisene
på
30 % =
c)MålsatteDG
driftsinntekter
Dekningsgrad generell basis, eller at det senere vil
bli vanskelig å øke prisene igjen.
Målsatte
driftsinntekter
= __________________________
kr 645 14.23
000
+ kr 120 000 : kr 500 perDekningsgrad
_________________
Oppgave
I=timer:
kr
2 550 000
=
kr
2 550 000time = 5 100 timer
kr 645 000 +
kr 120 000
0beror
= _________________
=
kr
2 550 000
(Løsningsforslag
hos
faglærer.)
0
kr 645 14.24
000 + kr 120 000
9.4 Oppgave
= _________________
= kr 2 550 000
0
a)
kr 1150
______
= kr 1150
kr11150
______
Driftsinntekter
kg = kr 1150
1 kg
– Variable kostnader
kr 1150
______
Dekningsbidrag
= kr 1150
kr11900
kg = kr 1267
______
kr
1900
–______
Faste
kostnader
1,5 kg = kr 1267
kg
=1,5
Resultat
Produkt X
Produkt Y
per kr
kg
per kg150 000 100 % kr 250 000 100 %
« 30 000
20 %
« 160 000
64 %
per kr
kg120 000
per kg
per kg
80 %
kr 90 000
36 %
SUM
kr 400 000 100 %
« 190 000 47,5 %
kr 210 000
« 183 750
kr 26 250
kr 1900
______
= kr 1267 per kg
1,5 kg
FK
183 750
b)______
0 = -------- · 100 % = ------------------- = kr 350 000
krTI
1000
DG
0,525
=
kr
1667
per
kg
kr
______
0,61000
kg = kr 1667 per kg
0,6 kg
KAPITTEL 14 KOSTNAD – RESULTAT –VOLUMANALYSE
kr 1000
______
= kr 1667 per kg
0,6Overskudd
kg
kr.
52,5 %
277
+100 000
+100.000
TI 0N
26 250
formler til løsningene.indd
2
++ 26.250
R
100 000
100.000
200 000
300 000
300.000
RN
400 000
400.000
10/22/12 4:40:43 PM
10/22/12 4:40:43 PM
TI kr.
10/22/12 4:40:43 PM
–100 000
-100.000
–183 750
-183.750
N = senere periode
c)
Driftsinntekter
Dekningsbidrag
– Faste kostnader
= Resultat
Produkt X
kr 250 000 100 %
« 50 000 20 %
kr 200 000 80 %
Produkt Y
kr 150 000 100 %
« 96 000 64 %
kr 54 000 36 %
SUM
kr400 000 100 %
« 146 000 36,5 %
kr 254 000 63,5 %
« 183 750
kr 70 250
750-----------------= kr 289 370. Se også graf.
d) TI0N = 183
0,635
e) Konsekvensene av endret produktmiks
Med produktmiks menes den forholdsmessige andelen de enkelte produkter utgjør av bedriftens samlede salg.
De fleste flervarebedrifter har forskjellig dekningsgrad eller bruttofortjeneste på de produkter
de tilvirker/selger. Salgets sammensetning til enhver tid kan derfor ha stor betydning for dekningsbidrag og overskudd. Gitt at bedriften er bevisst de enkelte produkters dekningsgrad, vil bedriften
27
13.02.13 09:51
100 000
100.000
200 000
300 000
300.000
400 000
400.000
TI kr.
TI kr.
–100 000
-100.000
–100 000
-100.000
–183 750
-183.750
–183 750
-183.750
c)
N = senere periode
N = senere periode
c)
Driftsinntekter
Driftsinntekter
Dekningsbidrag
Dekningsbidrag
– Faste kostnader
– Faste kostnader
= Resultat
= Resultat
Produkt X
Produkt Y
SUM
Produkt X
Produkt Y
SUM
kr 250 000 100 % kr 150 000 100 % kr400 000 100 %
kr 250 000 100 % kr 150 000 100 % kr400 000 100 %
« 50 000 20 % « 96 000 64 % « 146 000 36,5 %
« 50 000 20 % « 96 000 64 % « 146 000 36,5 %
kr 200 000 80 % kr 54 000 36 % kr 254 000 63,5 %
kr 200 000 80 % kr 54 000 36 % kr 254 000 63,5 %
« 183 750
« 183 750
kr 70 250
kr 70 250
750
-----------------= 183
d) TI 183
750- - = kr 289 370. Se også graf.
= -----------------= kr 289 370. Se også graf.
d) TI0N 0N
0,635
0,635
Med produktmiks menes den forholdsmessige andelen de enkelte produkter utgjør av bedrifMed produktmiks menes den forholdsmessige andelen de enkelte produkter utgjør av bedriftens samlede salg.
tens samlede salg.
de tilvirker/selger. Salgets sammensetning til enhver tid kan derfor ha stor betydning for dekningsde tilvirker/selger. Salgets sammensetning til enhver tid kan derfor ha stor betydning for dekningsbidrag og overskudd. Gitt at bedriften er bevisst de enkelte produkters dekningsgrad, vil bedriften
bidrag og overskudd. Gitt at bedriften er bevisst de enkelte produkters dekningsgrad, vil bedriften
prioritere markedsføringen av de produkter som gir den høyeste dekningsgraden. Overskuddet for
prioritere markedsføringen av de produkter som gir den høyeste dekningsgraden. Overskuddet for
bedriften vil bli størst dersom produktmiksen består av forholdsmessig flest høymarginvarer. Forbedriften vil bli størst dersom produktmiksen består av forholdsmessig flest høymarginvarer. Forandringer i produktmiksen kan følgelig medføre store endringer i overskuddet, og for de bedrifter
andringer i produktmiksen kan følgelig medføre store endringer i overskuddet, og for de bedrifter
som ikke er produktmiksens innvirkning bevisst, kan det også føre til forvirring rundt de enkelte
som ikke er produktmiksens innvirkning bevisst, kan det også føre til forvirring rundt de enkelte
perioders tall.
perioders tall.
En forståelse av produktmiksens innvirkning på nullpunkt og overskudd vil imidlertid kunne
En forståelse av produktmiksens innvirkning på nullpunkt og overskudd vil imidlertid kunne
utnyttes positivt ved at man konsentrerer virksomheten om produkter med høy dekningsgrad. En
utnyttes positivt ved at man konsentrerer virksomheten om produkter med høy dekningsgrad. En
endring mot høyere gjennomsnittlig dekningsgrad fører til at nullpunktsomsetninger faller og at
endring mot høyere gjennomsnittlig dekningsgrad fører til at nullpunktsomsetninger faller og at
sikkerhetsmarginen øker. En høyere sikkerhetsmargin reduserer bedriftens risikoeksponering.
sikkerhetsmarginen øker. En høyere sikkerhetsmargin reduserer bedriftens risikoeksponering.
278 KAPITTEL 14 KOSTNAD – RESULTAT –VOLUMANALYSE
Oppgave 14.25
9.5
a)
Omsetning 20x1
– Vareforbruk
= Bruttofortjeneste
– Lønn kjøkkenpersonale
– Lønn serveringspersonale 15 % av oms.
– Bonus kjøkkenpersonale 10 % av bruttofortjeneste
= Dekningsbidrag
– faste kostnader
= Overskudd før skatt
1
kr
«
kr
«
«
«
kr
«
kr
12 500 000
6 875 0001
5 625 000
1 250 000
1 875 000
562 500
1 937 500
650 000
1 287 500
Siden bruttofortjenesten er 45 % av omsetningen må varekostnaden utgjøre 55 % av omsetningen.
b) For å komme frem til nullpunktomsetningen må vi først finne dekningsgraden:
1 937 500
Dekningsbidrag
------------------------------------------------------------- = --------------------------- ⋅ 100 = 15,5 %
12 500 000
Salgsinntekter/Omsetning
kostnader- = 650
000- ≈ kr 4 193 548
Nullpunktomsetning = TI0 = Faste
----------------------------------------------------Dekningsgrad
0,155
c) Sikkerhetsmarginen i kroner:
SM = 12 500 000 – 4 193 548 = kr 8 306 452
Sikkerhetsmargin i prosent;
TI – TI
500 000 – 4 193 548- · 100 % = 66,45 %
SM % = -------------------0 = 12
-------------------------------------------------------TI
12 500 000
Oppgave 14.26
a)
28
Salgspris elgkarbonader inkl. mva
Mva.
Salgspris ekskl. mva
– Elgfarse
Kort og godt løsninger 2013
12/14.indd 28
– Gulrøtter
kr 89,00
« 17,23
kr 71,77
200 gram á kr 90 per kg
100 gram á kr 12,80 per kg
kr 18,00
«
1,28
13.02.13 09:51
kr 1150
1 kg
Kapittel 10
10.1
284
kr 1900
1,5 kg
kr 1150
1 kg
KAPITTEL 15 PRODUKTVALG
Dekningsbidrag per flaskehalsenhet, kg
Komponent 1
kr 1150
1 kg
Komponent 2
= kr 1150 per kg
kr 1900
1,5 kg
≈ kr 1267 per kg
Komponent 3
kr 1000
0,6 kg
≈ kr 1667 per kg
Løsning:
Bedriften bør først tilvirke komponent 3, deretter komponent 2 og dersom det er igjen ledig kapasitet, komponent 1
kr 1900
1,5 kg
C
10.2Oppgave 15.17
DB for «Brasse»: 2.500 · 0,2 = 500
1000
DB for «Magnus»: 3.000 · 0,3 = kr900
0,6 kg
DB per liter «Tilbake» for «Brasse»: 500/2
«
« «
«
« «Magnus»:900/5
kr 1000
0,6 kg
= 250 kr
= 180 kr
Råd: Selg bare «Brasse». Det gir størst totalt dekningsbidrag.
10.3
Her er den knappe faktoren volumet og det betyr du må prioritere etter dekningsbidraget i kr. dersom målet ditt er størst
vi ser er
og 500 Komparium.
oss mens
et totalt
dekmuligSom
lønnsomhet.
Heroptimal
gir salget løsning
av 2 kg av 166,7
produktSerilium
A en bruttofortjeneste
på kr 225 ∙ 2 kgDette
∙ 0,4 = gir
kr 180,
for produkt
på krkr63
B blirningsbidrag
bruttofortjenesten
168333.
∙ 2 kg ∙ 0,5 = kr 168. Prioriter salgsinnsatsen på produkt A.
10.4Oppgave 15.16
a) Vi bør tilvirke det produktet som har størst DB per knapp faktor. I Morgan Konfeksjonsfabrikk
AS er presse/rullemaskinen den knappe faktoren.
Produkt
Dekningsbidrag
Tidsforbruk knapp faktor
A
360
50 min
B
225
25 min
360
225
Produkt A: ---------------= 7,20 Produkt B: ---------------= 9,0
50 min
25 min
Produkt B har størst dekningsbidrag per knapp faktor.
b) Produkt
Dekningsbidrag
Antall produsert og solgt
A
360
6 000
B
225
12 000
Totalt dekningsbidrag: (6 000 · 360) + (12 000 · 225) = kr 4 860 000
c) Det mest lønnsomme produktet er produkt B, når vi har knapp faktor.
Vi har til rådighet 10 000 timer på presse/rullemaskiner, det betyr at vi maksimalt kan produsere
10
000 ⋅ 60 min
------------------------------------= 24 000 antrekk
25 min
Ant. produsert · dekningsbidrag per enhet = Totalt dekningsbidrag
24 000
· 225
= kr 5 400 000
d) Utnyttelse av kapasiteten på presse/rullemaskinen for produkt B:
Ant. enheter ⋅ tid brukt på hvert antrekk
------------------------------------------------------------------------------------------------ = Utnyttet kapasitet i timer
60
29
7--------------------------------920 ⋅ 25 min= 3 300 timer
60 min
13.02.13 09:51
sere
10
000 ⋅ 60 min
------------------------------------= 24 000 antrekk
25 min
Ant. produsert · dekningsbidrag per enhet = Totalt dekningsbidrag
24 000
· 225
= kr 5 400 000
d) Utnyttelse av kapasiteten på presse/rullemaskinen for produkt B:
Ant. enheter ⋅ tid brukt på hvert antrekk
------------------------------------------------------------------------------------------------ = Utnyttet kapasitet i timer
60
7--------------------------------920 ⋅ 25 min= 3 300 timer
60 min
KAPITTEL 15 PRODUKTVALG
Vi har til rådighet:
Kapasitet
Brukt kapasitet
Benytte til produksjon av produkt A
285
10 000 t
3 300 t
6 700 t
Produksjon av produkt A:
Tid til rådighet ⋅ 60 min
-------------------------------------------------------------------- = Antall produsert
Forbrukt tid på produkt A
6 700 ⋅ 60 min
---------------------------------- = 8 040 enheter
50 min
Dekningsbidrag produkt A (360 · 8 040)
Dekningsbidrag produkt B (225 · 7 920)
Totalt dekningsbidrag
= kr 2 894 400
= « 1 782 000
= kr 4 676 400
Oppgave 15.17
(Løsningsforslag beror hos faglærer.)
Oppgave 15.18
a) Vi regner ut dekningsbidraget for enhetene:
Dekningsbidrag
Dekningsgrad
Rangering
Ordinær
5 400
45 %
1
Fasjonabel
6 400
40 %
3
Mega
8 500
42,5 %
2
Maksimalt salg er 100 mill. kr
Selger Ordinær
Mega
Rest til salg av Fasjonabel
3.000 enheter
3.000 enheter
= 36 mill. kr
= 60 « «
= 4 mill. kr
4000'
------------- = 250 enheter
16'
b)
Omsetning
Metallkostnader
Andre var. kostn.
Dekningsbidrag
Faste kostnader
30Resultat
Ordinær
36 000’
9 000’
10 800’
16 200’
Fasjonabel
4 000’
900’
1 500’
1 600’
Mega
60 000’
12 000’
22 500’
25 500’
Total
100 000’
21 900’
34 800’
43 300’
30 000’
13 300’
13.02.13 09:51
Oppgave 15.21
10.5
Vi kan sette opp følgende likninger for Ultrona for å finne optimal produktmiks
XN : Ant. av Nordica
XB : Ant. av Bordica
Ligning I 65 · XN + 65 · XB = 14 000 t · 60 min/t = 840 000 min
Ligning II 120 · XN + 60 · XB = 19 000 t · 60 min/t = 1 140 000 min
Ligning III XN + 2,1 XB = 17 500 kg
Løser først ligningene med hensyn på Nordica ved å sette produksjonen av Bordica, til o, og vi
finner ut hvor mange Nordica kan produsere hvis vi bare produserer dette produktet. Vi løser deretter ligningen med hensyn på Bordica på tilsvarende måte. Vi får frem tre mulige produktkombinasjoner.
Bordica
20 000
Maskinavdeling
18 000
16 000
14 000
a
12 000
10 000
8 000
b
6 000
4 000
2 000
Sveiseavd.
14 000
Nordica
12 000
10 000
8 000
6 000
4 000
2 000
c
Vi leser av følgende produktkombinasjoner i diagrammet, hvor begrensningene er oppfylt
a 12 923 Bordica
b 6 850 Bordica og 6 050 Nordica1
c 9 500 Nordica
For å finne optimal produktmiks ut fra målsetningen om maksimal fortjeneste setter vi opp ligningen for dekningsbidraget.
DB = 50XB + 60XN
Vi velger et hvilket som helst dekningsbidrag, f.eks. kr 300 000. Ved å dele kr 300 000 på en produksjon av bare Bordica og en produksjon bare Nordica får vi frem hvor mange enheter vi må produsere
for å få kr 300 000 i dekningsbidrag.
XB = 6 000 enheter, XN = 0
XN = 5 000 enheter, XB = 0
1
Eksakte tall blir 6 846 Bordica og 6 077 Nordica.
30
31
13.02.13 09:51
Vi tegner inn isobidragslinjen for diagrammet som ytterpunkter på kr 300 000 og «parallellforskyver» linjen utover i diagrammet til den treffer ytterst i mulighetsområdet. Tangeringspunktet/
hjørnet b gir den optimale produktmiksen:
pkt b med en kombinasjon på 6 850 Bordica og 6 050 Nordica (figur på forrige side)
b) Tegner inn i figuren råstoffbegrensningen og finner nå tre nye punkter for produktkombinasjoner
Bordica
20 000
Maskinavdeling
18 000
16 000
14 000
12 000
10 000
d
8 000
6 000
e
4 000
Råstoff
2 000
Sveiseavd.
18 000
16 000
14 000
Nordica
12 000
10 000
8 000
6 000
4 000
2 000
f
Ut fra figuren ovenfor ser vi at det er ligningene for maskineringsavd. og råstoff som setter begrensningene for produksjonen. Vi tar derfor utgangspunkt i disse når vi skal regne på den optimale produktmiksen. Hvis vi ikke hadde tegnet opp på forhånd måtte vi regnet matematisk på
alle krysningspunktene. Dvs. at vi hadde satt ligningene opp mot hverandre. Ettersom vi nå gjennom den grafiske løsningen vet hvilke avdelinger som begrenser produksjonen tar vi utgangspunkt i begrensningsligningene for disse avdelingene.
Ligning II: 60 XB = 1 140 000 – 120 · XN
XB = 19 000 – 2 · XN
Ligning III: XN + 2,1 XB = 17 500 kg
| : 60
Setter inn II i III og får;
XN + 2,1 (19 000 – 2 · XN)= 17 500
XN – 4,2 XN + 39 900
= 17 500
– 3,2 XN= 17 500 – 39 900
XN = 7 000
| : 3,2
Setter antallet Nordica inn i ligning III;
32
31
13.02.13 09:51
XN + 2,1 XB = 17 500
XB
= 5 000
| : 2,1
Den optimale kombinasjonen når legeringen også er knapp faktor er en produksjon av
7 000 Nordica og 5 000 Bordica
c) Setter inn produktkombinasjonen under b for å finne i hvor stor grad kapasiteten i sveiseavdelingen og maskineringsavdelingen er utnyttet.
Sveiseavdelingen
65 · XN + 65 · XB
= Ant min.
65 · 7 000 + 65 · 5 000 = 780 000 min : 60 min/t
= 13 000 t
Det er en ledig kapasitet på 1 000 timer i sveiseavdelingen
(14 000 t – 13 000 t)
Maskineringsavdelingen
120 · XN + 60 · XB
= Ant. min.
120 · 7 000 + 60 · 5 000 = 1140 000 : 60 min/t
= 19 000 t
Det er ingen ledig kapasitet i maskineringsavdelingen
d) For å finne ut de faste kostnadene, tar vi utgangspunkt i følgende oppsett:
Salgspris
= Dekningsbidrag
– Faste kostnader
= Resultat
Vi kjenner prisen på produktene og vi kjenner antallet som ble produsert. I tillegg kjenner vi de
variable kostnadene og resultatet. Vi setter inn tallene:
Salgspris
150 · 7 000 + 190 · 5 000
– Variable kostnader 90 · 7 000 + 140 · 5 000 =
= Dekningsbidrag
– Faste kostnader
= Resultat
kr 2 000 000
« 1 330 000
kr 670 000
«
x
kr
50 000
Bedriften har faste kostnader på kr 620 000.
33
32
13.02.13 09:51
Kapittel 11
11.1
Vi bruker tabell R8 år, 4 %. Beløpet har vokst til kr 10 948 552 (kr 8000 ∙ 1,368569).
11.2
Vi må her finne nåverdien av kr 150 000 og bruker tabell R-115 år, 5 % og beløpet er kr 72 153
(kr 150 000 ∙ 0,481017).
11.3
Vi bruker formelen for slutteverdien og løser ligningen med hensyn på r:
Kn = K0 (1+r)n
121,55 = 100 (1 + r)4
(1 + r)4 = 1,2155
Akkumuleringsfaktoren er 1,2155. Ved hjelp av rentetabellen R, ser vi at rentesatsen er ca. 5 % (4 år :
1,215506).
11.4 Oppgave 16.19
I løpet av det første året vil du ha oppspart kr 3 000 · 12 = kr 36 000 + renter
31.12.x1 Kn = 36 000 (1 + 0,07)
Kn = 38 520
31.12.x2 Kn = (38 520 + 36 000) · (1 + 0,07)
Kn = 79 736,40
31.12.x3 Kn = (79 736,40 + 36 000) · (1 + 0,07)
Kn = 123 837,95
31.12.x4 Kn = (123 837,95 + 36 000) · (1 + 0,07)
Kn = 171 026,60
31.12.x5 Kn = (171 026,60 + 36 000) · (1 + 0,07)
Kn = 221 518,47
Det vil gå litt i overkant av 5 år før du har klart å spare opp 222 000 kroner.
34
13.02.13 11:06

Kort og godt - Universitetsforlaget

Transcription

Similar documents

Elisabeth Kluften, Produksjons

Lønnsomhet i okseoppforing i melkeproduksjon?

Vinterprøve 1A 2 4 5 10

KOMPETANSETILLITSVALGT - Papirbredden Karrieresenter

17. mai 2014 - Stord kommune

5.1 Oppgave – Kostnadsfordeling

Freedom hurtigguide

Dekningsbidragskalkyler Nord

Padleturar i Austevoll

Driftsbudsjett for Polarfisk AS

NYHETSBREV

Prosjektregnskap 2014

Stakkars pappa” – hva kan far- barn-relasjonen si oss

Dugnadskort 10 Pack 125 pakker

RØSNESKILEN - Rosneskilen.no

instruction manual

NR 4 201 4 - Stålbyggnadsinstitutet

ELISABETH

Brugernavne til ForældreIntra

for mange forskjellige overflater.

LC-46/52HD1E Operation-Manual NO

Kva kostar det å produsera grovfôr?