Naturfag 1 trinn 1-7 (30stp) 2015-2016 - oppdrag

Fagplan for naturfag 1 trinn 1-7 (30 studiepoeng) –
oppdrag
Science Education 1 for Primary School
Studieprogramkode: NATCO
Godkjent av prodekan for studier 20. februar 2015
Gjeldende fra høstsemesteret 2015
Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier
Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning
Fagplanen gjelder for kull 2015/2016
Innhold
Innledning...................................................................................................................................................................3
Læringsutbytte ..........................................................................................................................................................3
Innhold og oppbygging ............................................................................................................................................3
Arbeids- og undervisningsformer ........................................................................................................................3
Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse .................................................................................4
Vurderings-/eksamensform og sensorordning ..................................................................................................4
Emneplaner................................................................................................................................................................5
Emne 1 NATC6110 ................................................................................................................................................5
Emne 2 NATC 6120 ...............................................................................................................................................8
2
Innledning
Fagplanen bygger på nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 1. – 7. trinn. Naturfag
henter sine kunnskaper fra biologi, fysikk, kjemi, geofag, teknologi og naturfagdidaktikk. Faget i
lærerutdanningen tar sikte på å utdanne lærere som skal kunne undervise naturfag som et helhetlig
fag, tilpasset alle elever på 1. – 7. trinn.
Naturfag er både et teoretisk og et praktisk fag, og gjennom studiet skal studenten skaffe seg erfaring
med varierte arbeidsformer. En grunnskolelærer skal kunne ta utgangspunkt i elevenes
hverdagserfaringer og oppfatning av sammenhenger, og studenten skal derfor også gjøres kjent med
forskningsbasert kunnskap om elevers naturfagforståelse.
Målgruppe
Målgruppen for studiet er lærere med godkjent lærerutdanning for undervisning i grunnopplæringen.
Opptakskrav
Opptakskrav er bestått lærerutdanning. Studenter som får studieplass, må være i arbeid som lærer.
Kravet om bestått lærerutdanning kan fravikes dersom søkeren kun mangler faget hun/han søker på,
for å fullføre lærerutdanningen sin.
Læringsutbytte
For nærmere informasjon, se emneplanene.
Innhold og oppbygging
Naturfag 1 trinn 1-7 er bygget opp av to emner á 15 studiepoeng. Minste kompetansegivende enhet
for dette faget er 30 studiepoeng. Studenter som har bestått eksamen i naturfag 1 trinn 1-7, kan ta
naturfag 2 trinn 1-7 som påbygning. Eksamen i naturfag I trinn 1-7 må være bestått før studenten kan
avlegge eksamen i naturfag 2 trinn 1-7.
Arbeids- og undervisningsformer
Varierte arbeidsmåter og undervisningsmetoder i naturfag
Naturfaget i skolen er både et teoretisk og et praktisk fag, der det oppfordres til bruk av ulike
arbeidsmåter og læringsarenaer. Gjennom studiet skal studentene erfare ulike arbeidsmåter som
litteraturstudier, arbeid med oppgaver, prosjektarbeid, feltarbeid, ekskursjoner og forsøk. De skal
dessuten skaffe seg erfaring med undervisningsmetoder som dialog i klasserommet,
konkretiseringsverktøy og digitale presentasjonsverktøy.
Det forutsettes at studenten møter forberedt til undervisningen, gjennomfører det anbefalte
etterarbeidet og benytter naturfagrommets samlinger og utstyr til å øve seg på praktisk arbeid. Dette
bør i tillegg gjøres på egen skole og i egne grupper.
Digital kompetanse i naturfag
Gjennom undervisning, arbeidskrav og andre oppgaver/aktiviteter blir studentene kjent med digitale
læringsressurser og digitale verktøy. Hensikten er å utvikle studentens egen digitale kompetanse som
grunnlag for videre bruk i skolens naturfagundervisning.
Grunnleggende ferdigheter i naturfag
Læreplanen for Kunnskapsløftet forutsetter at de grunnleggende ferdighetene, lese, skrive, muntlig
aktivitet, regne og bruk av digitale verktøy, skal gjennomsyre alle skolefag. Studenten skal derfor
trenes i arbeid med disse grunnleggende ferdighetene i naturfag som skolefag, men også for
utviklingen av egen fagkompetanse i naturfag. De grunnleggende ferdighetene blir vektlagt gjennom
arbeidskrav og eksamener.
3
Vurderingskompetanse
Gjennom studiet skal studenten utvikle sin vurderingskompetanse gjennom undervisning,
litteraturstudier, og erfaring med varierte vurderingsformer i arbeidskrav, aktivitetsbaserte
undervisningsformer og eksamener.
Overgangen fra barnehage til barnetrinn og videre til ungdomstrinn
Læreplanen for Kunnskapsløftet i naturfag er laget for 1. – 11. trinn. Studenten skal i studiet gjøre seg
kjent med karakteristiske forskjeller på naturfaget for de ulike hovedtrinnene i skolen.
Forsknings- og utviklingperspektivet i naturfag
Studentene vil møte nyere fagdidaktisk forskning i pensum. Gjennom undervisningen skal studentene
også få kjennskap til forskning som drives i naturfagseksjonen.
Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse
Undervisningsformene i studiet forutsetter svært stor grad av studentaktivitet. Arbeidskrav og krav
om tilstedeværelse i undervisning er nødvendig for å kunne vurdere læringsutbytteoppnåelse.
Arbeidskrav og krav om deltagelse i faglige aktiviteter er nærmere beskrevet under hvert emne.
Nærmere kriterier som omfang, IKT-krav, publisering og tidsfrister, blir utarbeidet og publisert på
høgskolens læringsplattform.
Arbeidskrav skal være levert/utført innen frister som går fram av undervisningsplanene. Gyldig fravær
dokumentert med for eksempel sykemelding gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på
grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen,
kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle
læreren.
Arbeidskrav vurderes til ”godkjent” eller ”ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav
innen fristen, men som får vurderingen ”ikke godkjent”, har anledning til maksimum to nye
innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med
faglærer.
Vurderings-/eksamensform og sensorordning
Hovedformålet med vurdering og veiledning er å forbedre den faglige og didaktiske utviklingen hos
den enkelte student. Vurdering og veiledning skal skje fortløpende gjennom hele året. Skriftlige
arbeider følges opp av faglærere med veiledning og muntlig og/eller skriftlig tilbakemelding. Etter
hvert halvår skal studenter og faglærere oppsummere og evaluere undervisningen og andre
læringsaktiviteter.
Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige
aktiviteter. Disse er beskrevet i tilknytning til emne I og emne 2 i denne planen. Emne I undervises
om høsten. Emne 2 undervises høst og vår, med hovedvekt på våren.
4
Emne
Emnekode og emnenavn
Studiepoeng
I
NATC6110 Emne 1
15
2
NATC6120 Emne 2
15
Vurderings-/
eksamensform
Skriftlig eksamen under
tilsyn
Mappeeksamen
Vurderingsuttrykk
A-F
A-F
Symbol Betegnelse
Kvalitativ beskrivelse for eksamen i naturfag
A
Har svært solide kunnskaper og særdeles god evne til å orientere seg
innenfor kunnskapsfeltet. Viser god analytisk evne og kan bruke
informasjon på en kreativ og kritisk måte. Viser høyt refleksjonsnivå
Fremragende
som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet
til barn og unges læring og utvikling.
Svært god evne til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte
problemstillinger og til presis begrunnelse for løsningsforslag.
B
C
D
E
F
Meget god
Har meget gode kunnskaper og meget god evne til å orientere seg
innenfor kunnskapsfeltet. Kan vurdere informasjon kritisk og viser
en meget god evne til refleksjon som inkluderer læringsmål, fagets
egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling.
Meget god evne til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte
problemstillinger og til presis begrunnelse for løsningsforslag.
God
Har gode kunnskaper og god evne til å orientere seg innenfor
kunnskapsfeltet. Kjenner til ulike informasjonskilder og viser god
evne til refleksjon som inkluderer læringsmål, fagets egenart og
lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. God evne
til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å
begrunne løsningsforslag.
Nokså god
Har begrensete kunnskaper, men kjennskap til kunnskapsfeltet og
viser noe evne til selvstendig anvendelse av kunnskapen. Viser noe
evne til refleksjon som inkluderer læringsmål, fagets egenart og
lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Viser evne
til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å
begrunne løsningsforslag.
Tilstrekkelig
Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper, men anvender
kunnskapen på en uselvstendig måte. Lavt refleksjonsnivå som
inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til
barn og unges læring og utvikling. Viser noe evne til å redegjøre for
faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne
løsningsforslag.
Ikke bestått
Har utilstrekkelige kunnskaper og viser utilstrekkelig kjennskap til
læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges
læring og utvikling. Klarer i utilstrekkelig grad å redegjøre for faglig
stoff, oppfatter ikke problemstillinger og klarer ikke å begrunne
løsningsforslag.
Emneplaner
Emne 1 NATC6110
Læringsutbytte
Etter fullført emne har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og
generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
 har kunnskap om fysiske fenomener på makro- og mikronivå knyttet til vann, luft, lyd og lys
 har kjennskap til energibegrepet og kan knytte det til konkrete eksempler fra
naturvitenskapene
 har kunnskap om jordas årstids- og døgnvariasjoner, månefaser, sol- og måneformørkelse
 har oversikt over kroppens organsystemer og hovedfunksjoner med vekt på menneskets
sanser
5


har kjennskap til sammenhenger mellom helse og livsstil
har kunnskap om fosterutvikling hos mennesket, og menneskets utvikling fra barn til voksent
individ
Ferdigheter
Studenten
 kan planlegge og gjennomføre undervisning i naturfag inne og ute
 kan anvende naturfaglig kunnskap i samtaler med elever om naturen og naturfaglige
fenomener inne og ute
 kan anvende relevant naturfagsutstyr, flere modeller og praktiske aktiviteter som støtte for
elevers læring
 kan anvende varierte undervisningsmetoder som fremmer elevers undring og læring i
naturfag
 kan designe og lage teknologiske produkter, og vurdere produkter og prosesser
Generell kompetanse
Studenten
 har innsikt i hvordan gjeldende læreplan for grunnskolen kan brukes som utgangspunkt for
naturfagundervisning
 kan bruke naturfag som utgangspunkt for utvikling av elevers kompetanse om bærekraftig
utvikling
Innhold og oppbygging
Emne 1 er delt inn i tre hovedtemaer:
 Fysikk 1
 Kropp og helse 1
 Teknologi i skolen 1
Fysikk 1
Temaet omfatter grunnleggende fysiske begreper og fenomener og belyser didaktiske utfordringer
knyttet til fysikkundervisning i grunnskolen.
 Fysikk i skolen og fysikkdidaktikk
 Undervisning og læring av begreper som brukes om
- vann, luft, lyd og lys
- kraft, arbeid, effekt og energi
- vårt solsystem
 Kjennskap til noen fysiske fenomener i dagliglivet, før og nå, knyttet til vann, luft, lyd, lys eller
energibruk
 Elektrisitet
 Om praktisk arbeid i fysikk
Kropp og helse 1
Temaet omfatter kunnskaper om de delene av biologien som omhandler kroppens fysiologi i tillegg til
aktuelle temaer innenfor helse og livsstil. Det belyser innfallsporter til undervisning om kropp og
helse for elevene og didaktiske utfordringer knyttet til det.
 Oversikt over organsystemene
 Syns- og hørselssans
 Kort oversikt over nervesystemet
 Blodets kretsløp og respirasjon
 Fordøyelsessystemet
 Skjelett og muskler
 Fra befruktning til voksen. Pubertet.
 Helse og livsstil
6
Teknologi i skolen I
Temaet omfatter teknologi og teknologibegreper til skolebruk
 Teknologi og teknologididaktikk
 Planlegging, gjennomføring og vurdering av teknologi- og designprosjekter med et flerfaglig
perspektiv, med problemstillinger knyttet til utnyttelse og overføring av energi. Prosjektene skal
diskuteres i et flerfaglig perspektiv.
Arbeidskrav
Generelle regler om innlevering og godkjenning av arbeidskrav, er gitt i fagplanens hoveddel (over).
Kriterier for hvert arbeidskrav, med tidsfrister, blir publisert på høgskolens læringsplattform.
Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emne 1 kan avlegges:
I hovedtemaet ”Fysikk 1”:
- Gjennomføre et undervisningsopplegg på egen skole med fokus på regning som
grunnleggende ferdighet i fysikk. Skrive notat med faglig beskrivelse av opplegget og
fagdidaktisk refleksjon. Omfang 1500 ord +/- 10%.
- Individuelt skriftlig arbeid med beregninger i fysikk. Omfang inntil én time.
I hovedtemaet ”Kropp og helse 1”:
- Designe og lage en modell som viser utseende og funksjon til et av kroppens
organer/organsystemer – presentasjon som poster (plakat) i en parallellsesjon. Omfang om
lag 10 minutter.
- Utarbeide, gjennomføre og rette prøve på egen skole og skrive fagdidaktisk notat om
prosessen. Omfang 1000 ord +/- 10%.
I hovedtemaet “Teknologi i skolen 1”:
- Lage et produkt som fokuserer på utnyttelse og overføring av energi. Skrive rapport som
inneholder faglig diskusjon og teknisk fremgangsmåte. Omfang 1500 ord +/- 10 %.
- Individuell presentasjon av prosjektet i en parallellsesjon.
Faglige aktiviteter med krav om deltakelse:
I hovedtemaet “Fysikk 1”:
- Deltakelse på individuell skriftlig regneprøve.
I hovedtemaet “Teknologi i skolen 1”:
- Deltakelse på presentasjonsdag.
I hovedtemaet “Kropp og helse I”:
- Deltakelse på presentasjonsdag.
Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over, medfører at studenten ikke får avlegge eksamen.
Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse.
Deltakelse på framleggsdager er obligatorisk fordi det gir erfaring med framlegg, respons, diskusjon
og vurdering.
Vurderings-/eksamensform og sensorordning
Sem.
Høst
7
Emnekode og emnenavn
NATC6110 Emne 1
Studiepoeng
15
Vurderings-/
eksamensform
Skriftlig eksamen
Vurderingsuttrykk
A-F
Avsluttende vurdering gjennomføres i høstsemesteret og består av en individuell skriftlig eksamen
under tilsyn (fire timer). Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Det benyttes gradert
karakter med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen.
Pensum
Dahlin, L. K., Svorkmo, A. –G. & Voll, L. O. (2013). Teknologi og design i skolen. Oslo: Cappelen
Akademisk. (100 s.)
Kvammen, P. I., Lie, S., Nyhus, G. C., Vedum, T. V., Ødegaard, T. (2014). Oppdag naturen. Biologi for
lærere. Grunnskolelærerutdanningen. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 3, 17-21 (ca. 70 s.)
Pople, S. (2001). Complete Physics. Oxford University Press. Kapittel 1, 5-8, 12 (ca, 100 s.) Det er
også mulig å bruke en norsk fysikkbok. Nærmere beskjed om dette i undervisningen.
Kompendier i Fronter:
Kamperud, K. A., Nordholm, L. & Nygaard, N. E. (2004). Teknologi og design. Mangfoldig mekanikk - om
mekanikk og mekaniske innretninger. Trondheim: Teknologi i skolen. Renate. (20 s.)
Naturfagseksjonen (red.) (2015). Kompendium i «Kropp og helse» (ca. 50 s.)
Naturfagseksjonen (red.) (2015). Kompendium i fysikkdidaktikk (ca. 100 s.)
Totalt 400 sider.
Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med
studentene, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene.
Emne 2 NATC 6120
Læringsutbytte
Etter fullført emne har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og
generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
 har kunnskap om navnsettingsregler, oppbygning og egenskaper til vanlige kjemiske stoffer, og
hvordan periodesystemet kan brukes til å forklare dette
 har kunnskap om enkle kjemiske reaksjoner på makro- og mikronivå
 har kjennskap til sentrale stoffers kretsløp i naturen
 har kjennskap til navn, egenskaper og karakteristiske trekk til noen vanlige arter/grupper av
organismer
 har kjennskap til naturlige og menneskeskapte faktorer som former populasjoner, biotoper
og økosystemer, og kan ta utgangspunkt i lokale eksempler
 har kjennskap til navn, egenskaper og karakteristiske trekk ved noen vanlige mineraler og
bergarter
 har kjennskap til hovedtrekk i den geologiske og biologiske utviklingen på jorda
 har kjennskap til vanlige værelementer og lokale værfenomener
 har kjennskap til begrepet bærekraftig utvikling og miljøutfordringer knyttet til biologisk
mangfold
 har kjennskap til begrunnelser for naturfagets plass i skolen
 har kunnskap om naturvitenskapens metoder og tenkemåter
 har kunnskap om begynneropplæring og grunnleggende ferdigheter i naturfag
Ferdigheter
Studenten
 kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i naturfag
8








kan anvende naturfaglig kunnskap i samtaler med elever om naturen og naturfaglige
fenomener ute og inne
kan anvende relevant naturfagsutstyr, modeller og praktiske aktiviteter som støtte for elevers
læring
kan anvende varierte undervisningsmetoder som fremmer elevers undring og læring i
naturfag
kan tilrettelegge naturfagundervisning som fremmer alle grunnleggende ferdigheter
kan vurdere elevenes måloppnåelse og gi læringsrettede tilbakemeldinger
kan drøfte problemstillinger i naturfagundervisningen knyttet til tilpasset opplæring og
undervisning i et flerkulturelt miljø
kan bruke resultater fra naturfagdidaktisk forskning i planlegging, gjennomføring og vurdering
av undervisning
kan bruke naturfag som støttefag i tverrfaglige og flerfaglige sammenhenger
Generell kompetanse
Studenten
 har innsikt i hvordan gjeldende læreplan for grunnskolen kan brukes som utgangspunkt for
naturfagundervisning
 har god forståelse av sin egen rolle og praksis som naturfaglærer
 har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger
 kjenner til krav til sikkerhet i naturfagundervisningen, og kan anvende disse i undervisningen
Innhold og oppbygging
Emne 2 i kurset er delt i tre hovedtemaer:
 Kjemi 1
 Jorda, planeten som ble levende 1
 Naturfagdidaktikk I
Kjemi 1
Temaet omfatter grunnleggende kjemiske begreper og reaksjoner i vår hverdag og belyser didaktiske
utfordringer knyttet til kjemiundervisning i grunnskolen.
 Kjemi i skolen og kjemididaktikk
 Undervisning og læring av begreper som brukes om stoffer
 Om praktisk arbeid i kjemi
 Sikkerhet, oppbevaring og håndtering av stoffer
 Grunnstoffene og periodesystemet
 Stoffers oppbygning, egenskaper og nomenklatur - belyst ved modeller
 Generelt om kjemiske reaksjoner
 Hovedtyper av kjemiske reaksjoner
Jorda, planeten som ble levende 1
Temaet omfatter noe geofag og deler av biologien, med vekt på økologi og artskunnskap. I tillegg har
vi et miljøfokus på begrepet “bærekraftig utvikling”. Emnet belyser praktiske og didaktiske
utfordringer knyttet til feltarbeid og biologi- og geofag.
 Feltarbeid i naturfag og feltdidaktikk
 Økosystemer og populasjonsdynamikk
 Fotosyntese og celleånding, energioverganger
 Kretsløp i naturen (kretsløpene til C, N og H2O)
 Det biologiske mangfoldet. Artskunnskap
 Suksesjon og menneskeskapte påvirkninger på økosystemer
 ” Bærekraftig utvikling” og miljøutfordringer knyttet til tap av biologisk mangfold
 Jordas og livets opprinnelse - geologisk og biologisk utvikling
 Mineraler, bergarter og bergartsdannelse
9

Vær og klima
Naturfagdidaktikk I
Temaet er fagovergripende og er undervisningsmessig fordelt mellom emne 1 og emne 2. Deler av
det vil også gjennomsyre de andre temaene. I tillegg går vi mer spesielt inn i den delen av
naturfagdidaktikken som er generell for alle deler av naturfagene.







Hvorfor naturfag på små- og mellomtrinnet?
Eksperimentell lek og læring
Naturfagutstyr og varierte arbeidsmetoder i naturfag
Grunnleggende ferdigheter i naturfag
o Naturfag som språkverktøy
Modeller i naturfag
Naturfag ute
Å vurdere naturfag
Arbeidskrav
Generelle regler om innlevering og godkjenning av arbeidskrav, er gitt i fagplanens hoveddel (over).
Kriterier for hvert arbeidskrav, med tidsfrister, blir publisert på høgskolens læringsplattform.
Studenten velger ut tre arbeidskrav som inngår i den avsluttende vurderingsmappen.
Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emne 2 kan avlegges:
I hovedtemaet ”Kjemi 1”:
- Gjennomføring av praktisk arbeid i klasse med skriftlig rapport (ca. 1500 ord).
- Prøve i navn og formler for uorganiske forbindelser (20 minutter).
- Skriftlig faglig test. Omfang inntil 45 minutter.
- Praktisk prøve. Omfang 15 minutter.
I hovedtemaet ”Jorda, planeten som ble levende I”:
- Skriftlig rapport fra feltarbeid (ca. 1500 ord).
- Artsprøve (20 minutter).
- Skriftlig faglig test. Omfang inntil 45 minutter.
I hovedtemaet ”Naturfagdidaktikk I”
- Et individuelt «over-tid»-prosjekt som presenteres som en digital historiefortelling og legges
på Fronter (omfang inntil fem minutter).
Faglige aktiviteter med krav om deltakelse:
I hovedtemaet ”Jorda, planeten som ble levende 1” :
- Feltkurs med for- og etterarbeid.
I hovedtemaet ”Kjemi I” :
- Deltakelse på prøve i navn og formler for uorganiske forbindelser.
- Deltakelse på praktisk prøve.
Det er svært vanskelig å tilegne seg kunnskaper om feltarbeid i naturen og laboratoriearbeid på egen
hånd. Derfor er denne delen av undervisningen obligatorisk. Manglende deltakelse i faglige aktiviteter
nevnt over, medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om
deltakelse.
10
Vurderings-/eksamensform og sensorordning
StudieVurderings-/
Vurderingspoeng
eksamensform
uttrykk
Høst og vår NATC 6120 Emne 2
15
Mappeeksamen
A-F
Avsluttende vurdering i emne 2 gjennomføres i vårsemesteret og består av en mappe med faglige
arbeider fra hele studieåret. Mappen skal inneholde tre arbeidskrav og et refleksjonsdokument på
2000 ord ± 10 %. Nærmere retningslinjer for mappen gis ved oppstart av studiet. Mappen vurderes
av to interne sensorer. Eksamensordningen blir vurdert av tilsynssensor. Det benyttes gradert
karakter med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen.
Sem.
Emnekode og emnenavn
Pensum
Erlien, W. & Mork, S. M. (2010). Språk og digitale verktøy i naturfag, Oslo: Universitetsforlaget. (150 s.)
Hannisdal, M. & Ringnes, V. (2013). Kjemi for lærere (2. utg.). Naturfag i grunnskolelærerutdanningen 5. –
10. trinn. Oslo: Gyldendal akademisk. Kapittel 1 – 7. (ca. 150 s.)
Hansen, P.J.K. (1999). «La oss snakke om været!» Værbok for lærere i grunnskolen. HiO-notat 1999 nr.17.
(24 sider: kap. 4, 5, 6, 7, 9. Ikke spesialbokser. Ny utgave ventet i 2015.)
Kvammen, P. I., Lie, S., Nyhus, G. C., Vedum, T. V., Ødegaard, T. (2014). Oppdag naturen. Biologi for
lærere. Grunnskolelærerutdanningen. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 4, 12-14 og 16 (ca. 180 s.)
Norges forskningsråd (2003): Nysgjerrigpers arbeidsmetode. Til utdeling. (20 s.)
Støttelitteratur til rapportskriving om feltarbeid:
Haraldsen, K. B., Isager, O. A, Poléo, T. & Stedje, B. (1991). Feltbiologi. Oslo: Universitetet I Oslo.
Kompendium på LMS (30 s.)
Kompendium i Fronter:
Naturfagseksjonen (red.) (2015): Kompendium i «Jorda, planeten som ble levende» (ca.120 s.)
Naturfagseksjonen (red.) (2015): Kompendium «Naturfagdidaktikk» (ca.150 s.).
Skjeseth, Steinar (2002): Norge blir til, Oslo: Schibsted forlag (om lag 100 s.)
Totalt 900 sider.
Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med
studentene, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene.
11