Stemningslidelser Trine E. Iversen

Transcription

Stemningslidelser Trine E. Iversen
Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme
Stemningslidelser hos personer med
utviklingshemning/autisme
26.11.2015
psykologspesialist Trine Iversen
Stemningslidelser forts.
• Fenomenologi og utredning
• Hvordan vi forstår det vi ser?
• Utviklingsperspektiv – symptomers uttrykk vil
variere med utvikling og evnenivå (kognitiv
funksjon og emosjonell modenhet/utvikling)
• Diagnostisk overskygging – stor risiko
• Diagnoser som hjelpemiddel til å beskrive en
tilstand og formidle en forståelse eller
kommunisere fokus for behandling og oppfølging
• ”Diagnostiske kategorier som nyttige midlertidige
fiksjoner”
Stemningslidelser forts.
• Variasjon i fenomenologi og ulike diagnostiske
kategorier i ICD-10, DSM-5, og DM-ID.
• En samlebetegnelse
-Unipolar
-Bipolar
•
Kjernesymptomer ved depresjon og mani i stor
grad som hos populasjonen forøvrig, men noen
uttrykk det er svært viktig å være ekstra
oppmerksomme på
Depressive lidelser
• Hva er det?
• Hvordan forstår vi det vi ser?
• Hva vi gjør, eller ikke gjør, har betydning for
videre utvikling og prognose. Utredning er derfor
svært viktig
Depresjon
• I had a black dog his name was depression
• Et utbredt problem
• En «frakoblingssykdom»
• «Hverdagsdepresjon» versus «klinisk depresjon»
Hva kjennetegner depresjon
• Påvirker både tenkning, følelser, kropp og atferd.
• En endring fra vanlig fungering over tid.
• Årsaksforklaringer
Om årsaksforklaringer
• If you know someone who’s depressed, please
resolve never to ask them why. Depression isn’t a
straightforward response to a bad situation;
depression just is, like the weather.
Try to understand the blackness, lethargy,
hopelessness, and loneliness they’re going
through. Be there for them when they come
through the other side. It’s hard to be a friend to
someone who’s depressed, but it is one of the
kindest, noblest, and best things you will ever do.
-Stephen Fry
Om belastninger
• Mangel på opplevd kontroll og
påvirkningsmuligheter
• Sprik mellom støttebehov og tjenester som blir
gitt = Langvarig belastning
• Studier viser sammenheng mellom utfordrende
atferd/observert ubehag og grad av bistand gitt i
forhold til faktisk behov for bistand
Depresjon og angst
• To sider av samme sak?
• Problemer oppstår ofte som en blanding av disse
plagene.
• Frykt/angst en primær emosjon som er viktig for
overlevelse
• Angstreaksjoner som ikke står i forhold til reell
fare kan imidlertid bli et problem
• Mennesker med utviklingshemning har økt risiko
for utvikling av angstlidelser sammenlignet med
populasjonen forøvrig
Suicidalitet
• Ofte en del av symptombildet ved depresjon
• Suicid forekommer også hos mennesker med
utvikingshemning/autisme
• ”Suicidal attacks”
• Risiko skal vurderes ved spesialist
Depressive symptomer hos barn
og ungdom
•
•
•
•
•
•
Tilbaketrekking
Gråt
Tristhet/gledeløshet eller tap av interesser
Irritabilitet
Hyppige humørsvingninger
Selvskading og/eller suicidalitet
Depresjon og
utviklingshemning/autisme
• Stemningslidelser kan bli oversett på grunn av
ulikheter i fenomenologi
• Diagnostisk overskygging
• Generelt: Ved større grad av utviklingshemning
ser man ofte mindre differensiert atferd og mindre
register av kommunikasjonsstrategier. Generelle
vansker
• Personer med stor grad av utviklingshemning har
færre måter å si fra at noe er galt, og ofte mindre
forståelse av hva som skjer.
• Dette kan gjøre det vanskelig å skille ulike typer
vansker/lidelser fra hverandre hos denne
gruppen.
• Kognitiv svikt kan være uttalt
• Vegring
• Sengeliggende, forskøvet døgnrytme
• Motorisk treghet
Gledeløshet/Tristhet
• Hos personer med autisme:
–
–
–
–
–
–
–
Mindre motivasjon til dagligdagse gjøremål
”Blir tverr” – vil ingen ting.
Ønsker ikke å delta på ting de likte før.
Tar mindre initiativ.
Liker ikke lenger aktiviteter de likte før.
Mindre interessert i spesialinteresser.
Fokuset for spesialinteresser endrer seg.
Kognitiv overbelastning
• Et uttrykk for at hjernen er svært sliten
• Funksjonsfall – vegring, uro, sinne og frustrasjon.
• Symptomer som kan ligne på depresjon
• Å være lei seg eller redd er slitsomt i lengden og
reduserer kapasiteten ytterligere
• Mennesker med utviklinghemning/autisme er
spesielt utsatt
Kognitiv overbelastning
• Kan altså være årsak til utfordrende atferd
• Studier som viser sammenheng mellom
utfordrende atferd eller observert ubehag og grad
av bistand gitt i forhold til faktisk behov for
bistand.
• Tiltak ved overbelastning; endre mål eller fjerne
de, variere oppgaver og belastning etter
dagsform, skape større oversikt og kontroll og
lignende.
Mani og hypomani
• De fleste studier viser at pasienter med bipolare
lidelser lider av langvarige depressive plager.
• Det vanligste er at pasienten i starten utvikler en
depresjon og etter flere depressive episoder
observeres den første maniske episoden.
Mani og hypomani
• Kjernesymptomer
- hevet stemningsleie i form av økt glede/eufori
eller irritabilitet
-grandiose megalomane forestillinger om eget
ego (ingen begrensninger)
- økt psykomotorisk aktivitet med redusert
søvnbehov
- økt engasjement i aktiviteter som krever
overdreven selvtillit og tro på egen ferdigheter
Mani og hypomani
• Hos barn/ungdom:
- påfallende sterke emosjoner
- irritabilitet
- grandiositet
- endringer i søvnmønster
- taleflom (volum, intensitet)
-påfallende målrettet aktivitet
- mye uro og økning i intensitet
Mani hos mennesker med
utviklingshemning/autisme
• Ved raske humørsvingninger og samtidig høy
grad av angst og irritabilitet bør bipolar lidelse
utredes
• Andre mulige forklaringer og lidelser, må alltid
utelukkes først
• Sannsynligheten for en bipolar lidelse øker ved
lav alder ved første sykdomsepisode og dersom
det forekommer affektiv lidelse i familien
• Ved bipolar lidelse er intensiteten mer uttalt enn
ved humørsvingninger
• Psykomotorisk agitasjon og aggresjon særlig
fremtredende hos de med alvorlig til dyp
utviklingshemning
• Stemningssvingninger forekommer ofte
hyppigere, slik som hos barn
Mani hos mennesker med
utviklingshemning/autisme
• Irritabilitet, labilitet, overaktivitet og redusert søvn
er kjernesymptomer på mani hos mennesker
med utviklingshemning
• Ekspansivt og ”høyt” humør kan være tilstede,
men forekommer sjeldnere
• Mer utsatt for psykososiale risikofaktorer
forbundet med sårbarhet for stemningslidelser
• Betydningen av tap og sorg, og tiden det tar, blir
ofte undervurdert hos mennesker med
utviklinghemning/autisme
Utredning
• Mer tid er nødvendig ved utredning når personen
har en utviklingshemning og/eller
autismespektrumforstyrrelse
• Kjernesymptomer i stor grad som hos populasjon
for øvrig, men de er i større risiko for diagnostisk
overskygging og er har dårligere, og i varierende
grad, forutsetninger for gyldig selvrapportering
• Diagnostikk er ofte avhengig av at pårørende og
miljøpersonell gir gode beskrivelser om
personens atferdsendring
Utredning
• Grundig anamnese og familiehistorikk
• Strukturerte intervju er gode hjelpemiddel for å
vurdere symptomer opp mot ulike
differensialdiagnoser
• Pårørende, miljøpersonale og andre som kjenner
personen godt og samhandler med han/henne
over tid, kan intervjues eller fylle inn
kartleggingsskjema der selvrappotering er
vanskelig
• Utredning ved opphold i døgnenhet øker
presisjon og muligheten til å klinisk vurdere
kvaliteten i symptomene.
• Spektrumlidelse og diagnostiske kriterier
-ICD-10
-DSM 5
-DM-ID
• Lese mer om utredning og diagnostisering i
”Utredning og diagnostisering –
utviklingshemning, psykiske lidleser og
atferdsvansker. Jarle Eknes, Trine Lise Bakken, Jon Arne Løkke, Ivar Mæhle, red.
Kasus
• Mann slutten av 30-årene.
• Korte gjentatte akutt-innleggelser i ca 20 år
• Habiliteringstjeneste for voksne og psykisk
helsevern/DPS
• Uenighet om diagnoser. Vansker beskrevet fra
barndom, men ingen diagnsoer eller ekstra
oppfølging i barneår. Har gjennomført
militærtjeneste og tatt sertifikat.
• Vanskelig med komparentopplysninger, men
helsetjenester i kommunen er godt kjent med
pasienten fra tidlig av og også noen opplysninger
om familie og oppvekst.
Kasus forts.
• Ulike diagnoser har blitt satt, ingen enighet.
Affektive spektrum? Psykoselidelse?
Utviklingshemning?
• Vansker beskrevet i bolig. Perioder han ikke er
tilgjengelig for kontakt, skal klare alt selv, ustelt,
oppsøker en mengde mennesker på upassende
måter, spiser mat med plasten på, forbruker
penger, tar opp lån etc.
• Hva observeres i døgnenhet? Hvor lang tid
bruker vi på utredningen?
Kasus forts.
• Irrtabilitet, roping/volum, ser ikke glad ut, men
kan periodevis smile og le.
• Plages av ”tankekjør”
• Grandiositet-preget av det utviklingsstadiet de
befinner seg på
• Uro, rastløshet, initiativer for å ordne opp,
målrettet atferd
• Søvnløshet