Plan for å fremme et godt skolemiljø på Notodden barneskole

Plan for å fremme et godt skolemiljø på Notodden
barneskole avdeling Sætre
2015-2016
Skoleåret 2014-15
Opplæringsloven § 9-A sier at alle elever skal har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø,
som fremmer helse, trivsel og læring. Skolemiljøet skal fremme helse, trivsel og læring. Det
betyr at skolemiljøet skal bidra positivt til elevenes helse, trivsel og læring.
Grunnkravet i § 9-a -1 knyttes til virkningen av miljøet på den enkelte eleven, og ikke på
miljøet som sådant. Man skal ha et såkalt føre – var – prinsipp. Det betyr at man ikke skal
vente til ulykker, sykdom eller andre plager oppstår, men komme slike situasjoner i forkjøpet.
Gjennom observasjoner og målinger kan man vurdere det konkrete skolemiljøets forventede
virkninger på elevene.
Retten til et godt skolemiljø gjelder alle elever.
Det er lovfestet at alle skoler skal ha skolemiljøutvalg. Dette er en bestemmelse for å sikre at
elever og foresatte deltar aktivt i skolens arbeid med skolemiljøet. § 11-1a i opplæringsloven
slår fast at elever og foresatte skal utgjøre flertallet i skolemiljøutvalget i grunnskolen.
Fysiske miljø
Det fysiske miljøet i skolen skal være i samsvar de faglige normene som fagmyndighetene til
hver tid anbefaler. Dersom det er avvik fra de normene, må skolen kunne dokumentere at
miljøet likevel har tilfredsstillende virkning for helsen, trivselen og læringen til elevene.
Alle som er ansatt på skolen, skal gjøre sitt til at det fysiske miljøet er godt. Det er først og
fremst et lederansvar.
Tiltak:
 Følge kommunens og virksomhetens internkontrollsystem i forhold til:
Rutinemessig kontroll i henhold de krav som stilles for virksomhetsområdet
Dokumentere arbeidet i HMS-perm.
Gå vernerunder ute og inne, innen 1. oktober – høst og 1.mars – vår. Ut fra disse
vernerundene, lage handlingsplaner for HMS.
Bruke sjekklister for skolens ute og innemiljø. Event. skrive avvik og sette
tiltak på skolens HMS- handlingsplan.
Ansvar: Virksomhetsleder og verneombud.
Dokumentasjon: virksomhetens HMS- system 4.10
 Tilrettelagt for gode pauser hvor elevene kan oppholde seg i fysisk aktivitet og lek
utendørs. Påse at elevene forlater klasserom og er ute i pauser.
 Elever på mellomtrinnet skal delta i fysisk aktivitet fra 11.20-11.40, 4 dager pr uke,
hvor elevene har medvirkning i forhold til aktiviteter som vektlegges og hvor elevene
har valgmuligheter på ulike aktiviteter hver dag.
 Bruke sansemotorisk utstyr ute - vår og høst, småtrinnet. RØRIS aktivitet om
vinteren.
 Bruke innesko i undervisningsrommene.
 Unngå yttertøy inne.
 Gode lysforhold i undervisningsrom og i ganger.
 Rene og hygieniske lokaler der elevene oppholder seg.
 WC og andre sanitærrom skal ha god standard og hygiene
 Forskriftsmessige lekeplassutstyr
 Tilgjengelighet for funksjonshemmede
 Hvert år dele ut miljøprisen til den klassen som har best orden i klasserommet
Psykososialt miljø
Skolens psykososiale miljø handler om hvordan ansatte og elever oppfører seg mot
hverandre på skolen.
Personalet på skolen har plikt til å gripe inn dersom de blir klar over at en elev blir mobbet
eller utsatt for vold, rasisme eller diskriminering og utestegning. Både elever og foresatte
kan be om å få se hvilke skriftlige planer skolen har for å håndtere disse problemene.
Formålet her er å sikre at ledelsen ved skolen blir klar over slike forhold, og kan sette inn
tiltak i tide.
Tiltak:
 Handlingsplan for å fremme psykososialt skolemiljø og forebygge mobbing:
1. Skoleåret starter hvert år med tema ”Sosialt samspill”, som har tema vennskap,
kontrakter, regler og aktiviteter på tvers av klassetrinn. Det sosiale fellesskapet står
i fokus.
2. Småtrinn og mellomtrinn har felles tur til Beverhytta og Tinnemyra med
aktiviteter på faglig kompetanse.
3. Skolegården må gjøres spennende, kjedelige skoleanlegg forårsaker mer mobbing.
4. PUT (pedagogisk utetid – tidligere inspeksjon) er viktig for at elevene skal føle
seg trygge i skolegården.
Aktiv PUT vil si at lærerne må være oppsøkende, om nødvendig iverksette
aktiviteter, ta initiativ, se og reagere på uønsket atferd. Det er viktig å lytte til
elevene og ta dem på alvor.
Alle som har PUT skal bruke gule vester.
I storefriminuttet skal det være PUT på skøytebanen, i idrettshallen eller på
idrettsplassen, slik at elevene på mellomtrinnet har mulighet til å være i lek og
aktivitet på disse områdene.
5. Kontinuerlig og systematisk holdningsskapende arbeid i klassen:
- klassemiljø, positive holdninger til hverandre
- rutiner og regler
- arbeid med sosial kompetanse i den enkelte klasse
- klassemøte
- ansvar for å si fra til voksne
- ansvar til å si stopp
- holdningsskapende arbeid rettet mot digitale hjelpemidler og mobiltelefon bruk
Ansvar: kontaktlærer
6. Felles tiltak skaper forståelse for hverandre og fellesholdninger, slik som diverse
samlinger, formingsaktiviteter på tvers av klassetrinn og aktivitets grupper.
7. Skolemåltidet: det skal være en voksenperson med klassen og den bør lage en god
atmosfære rundt måltidet.
8. Mobbing skjer oftest når en lærer ikke er tilstede. Det er viktig at lærere ikke
forlater klasserommet for lengre perioder.
9. Lærerne må være oppmerksomme på indirekte mobbing. Utestegning er like
alvorlig.
10. Vi gjennomfører trivselsundersøkelse 4 ganger i året.
11. Skolen har elever fra mellomtrinnet som er lekeledere/trivselsledere som
igangsetter aktiviteter hvert storefriminutt
12. Aktivitetsdager på tvers av hele skolen:
 Arrangerer ”Sætretalenter” for hele skolen på høsten
 1. og 2. klasse har felles høstfest med fokus på egenprodusert mat

Småskolesamlinger og mellomtrinnssamlinger ca 1 g. pr mnd. med faglige
mål
 Juletradisjoner på tvers av trinn
- Juleverksted for 1. klasse, 2.-4. klasse, 5.-7. klasse
- Felles adventssamlinger småtrinn og mellomtrinn 1 g. pr uke i desember
- Felles juleavslutning siste skoledag i aulaen
- 3. klasse går Lucia og deler ut pepperkaker eller luccekatter
- 3. klasse har ansvar for å pynte juletre
 3 vinteraktivitetsdager med aldersblanding i uke 7; skidag, skøytedag og
lek/forming i snø
 Påskeskitur til Blefjell eller Grønnkjær
 2 aktivitetsdager i juni hvor mellomtrinnselevene er lekeledere for
småtrinnselevene den ene dagen.
 Friidrettsdag for mellomtrinnet i juni
 Felles sommeravslutning i aulaen for alle trinn
13. Tiltaksplan ved mobbing
14. Trygghet og trivsel skal være fast punkt i elevsamtalen og foreldresamtalen
15. Klassemøter med trivsel og miljø som tema.
16. Mellomtrinnet skal ha et sted hvor de kan melde saker i forhold til trivsel og miljø.
 Elevpostkassen henger i vestibylen.
 Kontaktlærer for elevrådet har ansvar for å tømme kassen og avgjøre om
sakene skal tas opp i elevrådet eller på team.
Rutiner for å avdekke mobbing:
 Trivselsundersøkelse 4 g. pr. år
 Delta i den nasjonale elevundersøkelsen hvert år
 Skrive under på vennskapskontrakten og skolens regler hvert år ved skolestart
 Trygghet og trivsel som et fast punkt i elev og foreldresamtalen
 Aktiv PUT med gule vester.
 En fast plass på mellomtrinnet hvor de melder saker ang. trivsel og miljø.
Elevmedvirkning
§ 9 a-5 slår fast at elevene på alle klassetrinn skal engasjeres i det systematiske arbeidet med
skolemiljøet, og få oppgaver etter hva som naturlig kan forventes på de enkelte klassetrinn.




Alle klassetrinn er med på ”Rusken” aksjon og skal rydde tildelte områder jevnlig
Alle skal være med på å holde orden i klasserommene
Ha med elevrådsrepresentanter på vernerunder
Ansvar: Rektor og kontaktlærer for elevråd.
Evt. engasjere alle elevene i tiltak for å rette opp avvik ved vernerunder.
Ansvar: Rektor og kontaktlærer
Drøfte tiltak for et godt skolemiljø i elevgruppene i Sosialt samspill uka hvert år
- Trivselsregler
- Tiltak for å fremme psykososialt miljø
Dette dokumenteres på eget skjema og settes inn i HMS-permen.
Informasjonsplikt og uttalerett
§ 9 a- 6 sier at Samarbeidsutvalget (SU), Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) og elevrådet skal
holdes løpende orientert om alle forhold som har vesentlig betydning for skolemiljøet. De har
rett til å uttale seg og komme med framlegg i alle saker som har betydning for skolemiljøet.
Hver høst skal de uttale seg om handlingsplan for å fremme psykososialt skolemiljø og
forebygge mobbing, og være med på å utarbeide tiltak. Det samme gjelder for
trivselsreglement. Dette dokumenteres på eget skjema og settes inn i HMS- permen.
Rådsorgana skal få informasjon om trivselsundersøkelser, vernerunder og resultater fra annet
tilsyn, og eventuelt være med på å utarbeide tiltak.
Kartlegging



Spørreskjema/ samtaleskjema til elever og foresatte i forkant av evalueringsmøter
Intern trivselsundersøkelse
Elevundersøkelsen
Hvem har ansvar




Skolemiljøutvalget har en rådgivende funksjon overfor rektor i alle forhold som
gjelder skolemiljøet ved den enkelte skole. Alle skoler skal ha skolemiljøutvalg.
Rektor har ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir gjennomført i det daglige
arbeidet ved den enkelte skole.
Skoleeier (kommunen) har gjennom § 13-10 i opplæringsloven et særlig ansvar for å
føre tilsyn med at kravene i opplæringsloven blir fulgt i kommunens skoler.
Fylkesmannen har en tilsynsfunksjon og er klageinstans i forhold til kommunen.
Klage
Dersom de faglige normene er fulgt, men man likevel finner at miljøet gir elevene plager, er
ikke loven oppfylt. Dersom elevene mener at de ikke får ivaretatt sine rettigheter, kan de selv
eller foresatte be skolen rette opp mulige brudd på loven.
Opplevelser er subjektive og ikke nødvendigvis observerbare for andre. Opplæringsloven gir
rett til å bli tatt på alvor, dersom de fremfører en opplevelse av fysisk eller psykososialt
ubehag ved skolemiljøet. Elevens opplevelse har krav på å bli behandlet med respekt.
Opplæringsloven, i kombinasjon med forvaltningsloven, gir detaljerte beskrivelser av hvilke
prosedyrer skoleeier, rektor og øvrig personale skal følge når ubehag hos elever blir oppdaget
eller kommer til uttrykk.
Henvendelsen bør være skriftlig og skal behandles som enkeltvedtak. Den som kommer med
henvendelsen, har rett til å klage på enkeltvedtaket dersom han eller hun ikke er fornøyd med
vedtaket, eller om skolen ikke har sendt svar innen 4 uker. Klagen på enkeltvedtaket skal
stilles til fylkesmannen, men sendes til skolen slik at skoleeieren kan behandle den. Hvis
skoleeieren ikke gir klageren medhold, man er misfornøyd med svaret eller at en ikke har fått
svar, sendes klagen videre til fylkesmannen så raskt som mulig. Klagen leveres til skolen, slik
skoleeieren får anledning til å ta stilling til saken en gang til.
Skolen har plikt til å opplyse om at enkeltvedtaket kan påklages, hvordan man skal gå fram
for å klage, og om tidsfrister for en eventuell klage. Rektor og kommune plikter etter
forvaltningsloven å hjelpe klageren med veiledning og eventuell hjelp til å utforme:
 Henstilling om tiltak
 Klage på enkeltvedtak eller manglende enkeltvedtak
Det er ikke alle typer ubehag som kan tilskrives det fysiske eller psykososiale miljøet.
Mistanker eller påstander som ubehag må derfor underlegges en vurdering av rimeligheten og
sannsynligheten av at ubehaget kan spores tilbake til skolemiljøet. Noen typer ubehag kan
være av personlig art som skyldes forhold utenfor skolen. Det er skoleeier, representert ved
den enkelte skoleleder, som må vurdere dette, og som har handlingsplikt. Handlingsplikten
gjelder også skolens øvrige personale. Skolens arbeid med skolemiljøet skal være både
generelt forebyggende og individuelt handlende.
Med denne paragrafen har elever og foresatte fått større grad av brukermedvirkning og bedre
klagegang. Skolen har fått tydeligere plikter, særlig når det gjelder det psykososiale miljøet.
Tiltaksplan ved mobbing
Sætre skole skal reagere på hvert tilfelle av mobbing som blir oppdaget. Alle barn har krav på
å bli behandlet med respekt og omsorg, jf. Opplæringsloven §1-2
En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid, blir
utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer.
Det er kontaktlærer som har hovedansvar for å kartlegge omfanget av mobbingen, følge opp
den som blir mobbet og den/ de som mobber.
Kontaktlærer samarbeider med rektor. Foresatte skal bistå.
Alle ansatte i skolen har ansvar for å melde aktuelle mobbesaker til rektor.
Foresatte kan ta kontakt med kontaktlærer eller rektor dersom de har mistanke om at mobbing
finner sted.
Når en mobbesak er meldt til kontaktlærer eller rektor vil en arbeide etter følgende modell:








Innhente informasjon fra de som antas å ha relevante opplysninger, for eksempel
kontaktlærer, lærere, andre ansatte, elever og foresatte.
Samtale med mobbeoffer, jf. Rolands modell
Samtale med mobber
Dersom flere mobbere er involvert i saken, tas individuelle samtaler.
Gruppesamtale dersom flere mobbere har vært involvert
Foresatte til mobbeoffer informeres umiddelbart etter første møte med offeret.
Foresatte til mobber(ne), skal også informeres raskt, men det vurderes i det enkelte
tilfelle når det skal skje.
Det vurderes i hver enkel sak om foresatte skal ha en aktiv rolle.
Dersom mobbesakene ikke tar slutt, må det settes inn mer trykk og nye runder.


Kontaktlærer, rektor og foresatte vurderer eventuell henvisning til tjenester utenfor
skolen.
Sanksjonsalternativer ovenfor mobberen(e) når mobbing ikke opphører:
- alle ansatte på skolen informeres om hva mobberen gjør
- daglig meldeplikt til rektor
- friminutt på ordinære tidspunkt med egen voksenperson
- ikke friminutt sammen med de andre
- ikke delta på fellesarrangement eller klassearrangement
- gå fra skolen etter at de andre elevene har gått hjem
- kan eleven være på SFO – avtale med foresatte ved enkelt tilfelle
- skal følges til og fra skolen av foresatte
- skal følges av foresatte gjennom skoledagen
- skifte av skole
Hvilke tiltak som brukes avhenger av situasjonen, barnets personlighet, alder,
alvorlighetsgrad, gjentakelser, etc.
Vedlegg:
1. Skjema for skriftlig melding til egen virksomhetsleder ved varsling etter § 9a-3,
andre og tredje ledd:
Blueskommunen
NOTODDEN KOMMUNE
Meldeskjema om bekymring for elevens psykososiale skolemiljø
Navn på elev :
Fødselsdato:
Klasse/skole:
Bekymringen meldes til:
Bekymringen meldes av:
Dato for meldingen:
Melding sendt rektor i Kvalitetslosen:
Signatur:
Bakgrunn for saken:
Her skriver du inn hva som er fakta i saken. Bakgrunnen kan for eksempel være
Muntlig henstilling om tiltak fra foreldrene
Hendelser på skolen eller skoleveien
Undersøkelser skolen har gjennomført, herunder uttalelser fra eleven. Hvis eleven har
valgt å uttale seg skriftlig, muntlig eller gjennom andre, må dette komme frem.
Tiltak som skolen eventuelt allerede har satt i verk
Kopi til elevmappe:
2. Mal for henstilling om tiltak:
Dato:
Til rektor ved ……………………… (skole)
Henstilling om tiltak
Hva henstillingen gjelder, f eks:
Eksempel 1
Som foresatt til Jørgen vil jeg gjøre oppmerksom på at han blir utsatt for krenkende ord eller
handlinger av enkelte elever ved skolen. Jeg viser til § 9a-3 i opplæringsloven og ber skolen
gjøre rede for hva som vil bli gjort for å få slutt på dette.
Eksempel 2
Som foresatt til Herdis vil jeg gjøre oppmerksom på at hun daglig kommer hjem fra skolen
med rennende øyne og nese. Hun er støvallergiker og trenger et godt rengjort miljø. Jeg viser
til § 9a-2 i opplæringsloven og ber skolen gjøre rede for hva som vil bli gjort for å bedre
forholdene.
Eksempel 3
Skolen har i dag meldt fra om at sønnen min blir utsatt for mobbing. Jeg ber om at det blir satt
inn tiltak for å få slutt på dette.
Vennlig hilsen
Adresse:
Tlf nr:
3. Mal for enkeltvedtak:
NOTODDEN KOMMUNE
Blueskommunen
Enkeltvedtak om elev NNs psykososiale miljø
Elevens navn og fødselsår
Henstilling om tiltak
Jeg viser til møtet / brevet ditt / henstillingen av ….. (dato), hvor det kom fram at …………
Vedtak
Her må du skrive om retten er oppfylt, tiltak, varighet, ansvarlige og evaluering. I tillegg bør
du si noe om dialogen med foreldrene.
- Retten: Du må eksplisitt ta stilling til om retten til et godt psykososialt miljø, som
fremmer helse, trivsel og læring, er oppfylt for denne eleven eller ikke.
Dersom du kommer til at retten er brutt:
- Tiltak:Du må beskrive de tiltakene som du bestemmer skal settes inn for å oppfylle
retten til et godt psykososialt miljø, eller hvorfor du ikke setter inn tiltak.
- Varighet:Du må opplyse om hvor lenge enkeltvedtaket skal gjelde.
- Ansvarlig for oppfølging:Du må opplyse om hvem som er ansvarlig for å følge opp
enkeltvedtaket.
-
Evaluering:Du må si noe om når og hvordan tiltakene skal evalueres; om de virker
eller ikke.
Kontakt med foreldrene:Du bør beskrive hvordan skolen vil legge til rette for en
fortløpende dialog med foreldrene om hvordan elevens skolesituasjon utvikler seg, og
om hvordan tiltakene virker.
Rettslig grunnlag for vedtaket
Vi foreslår at du beskriver det rettslige grunnlaget slik:
I opplæringsloven § 9a-1 står det:
”Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt
miljø som fremjar helse, trivsel og læring.”
Opplæringsloven § 9a-3 tredje ledd slår fast:
”Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant
tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen
snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen
ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene
i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.”
Bakgrunn for saken
Her skriver du inn hva som er fakta i saken. Bakgrunnen kan for eksempel være
- henstilling om tiltak fra foreldrene
- hendelser på skolen eller skoleveien
- undersøkelser skolen har gjennomført, herunder uttalelser fra eleven. Hvis eleven har
valgt å uttale seg skriftlig, muntlig eller gjennom andre, må dette komme frem.
- tiltak som skolen eventuelt allerede har satt i verk
Begrunnelse
Du må vurdere om tiltakene du ønsker å sette inn er til elevens beste, og få frem at elevens
beste er vurdert. Du må begrunne hvorfor skolen setter inn tiltakene, og hvorfor akkurat disse
tiltakene er valgt. Dersom du ikke setter inn tiltak, må du begrunne hvorfor. Hvis du velger
andre tiltak enn de foreldrene ber om, må du begrunne hvorfor.
Klageadgang
Vi foreslår at du beskriver klageadgangen slik:
Du kan klage på dette vedtaket. Hvis du vil klage, er fristen vanligvis tre uker fra du har
mottatt vedtaket. Hvis du vil klage på at tiltakene i skolens vedtak ikke gjennomføres eller at
tiltakene ikke fungerer, er det ingen klagefrist.
Klagen må være skriftlig og du bør si hva du vil ha endret og begrunne hvorfor. Du sender
klagen til skolen ved rektor, med kopi til Fylkesmannen i fylket ditt. Dersom skolen ikke er
enig i klagen din, vil vi sende den til Fylkesmannen i fylket, som er endelig klageinstans.
Du har, med noen unntak, rett til å se dokumentene i saken. Dersom du allerede har fått alle
dokumentene i saken, skal skolen opplyse om det.
Du kan la en advokat eller en annen fullmektig bistå og representere deg på alle trinn i saken.
En annen fullmektig kan være en hvilken som helst myndig person eller en organisasjon.
Dette er et enkeltvedtak. Det betyr at reglene i forvaltningsloven gjelder. Klageadgang og
klagefrist er regulert i henholdsvis §§ 28 og 29 i forvaltningsloven. Reglene om å se
dokumenter i saken finner du i forvaltningsloven §§ 18 til 19. Forvaltningsloven § 12 sier at
du kan bruke en fullmektig.
Hilsen
Rektor (signatur)
4. Mal for klage på enkeltvedtak
Dato:
Til fylkesmannen i ……………………… (fylke)
(Klagen leveres til skoleleder, slik at skoleleder kan få anledning til å ta stilling til saken en
gang til før den videresendes).
Klage på enkeltvedtak/manglende svar på enkeltvedtak
Hva klagen gjelder, f eks:
Eksempel 1
Som foresatt til Jørgen har jeg, med henvisning til § 9a-3 i opplæringsloven, bedt
……………………..skole om å få slutt på at sønnen min utsettes for krenkende ord og
handlinger. Jeg er misfornøyd med svaret fordi det ikke inneholder et eneste troverdig tiltak
som kan bedre forholdet . Jeg mener dette må gjøres:……………….
Eksempel 2
Som foresatt til Herdis har jeg, med henvisning til § 9a-2 i opplæringsloven,
bedt………………………skole om å bedre renholdet fordi datteren min er støvallergisk. Jeg er
misfornøyd med svaret fra skolen fordi det ikke inneholder et eneste troverdig tiltak som kan
få slutt på plagene hennes. Jeg mener dette må gjøres:…………………..
Eksempel 3
Jeg har som foresatt til Peder henvendt meg til skolen og bedt om at det settes i verk tiltak for
å stoppe mobbingen han blir utsatt for. Det har nå gått over fire uker siden jeg skrev til
skolen. Jeg har purret, men ikke fått svar.
Vennlig hilsen
Adresse:
Tlf nr:
Vedlegg 5:
Notodden barneskole avdeling Sætre
Skoleåret 2014/2015
Samværsreglement
Samværsreglementet ved skolen er en del av ordensreglementet for Notodden-skolene som er
vedtatt i kommunestyret. Dette utgjør sammen med IKT-reglementet skolens
ordensreglement.
Samværsreglementet beskriver hvilke forventninger skolen har til elevene ved skolen, og har
til hensikt å gi noen kjøreregler for at alle skal ha det bra på skolen – både barn og voksne.
Å ikke følge opp disse forventningene sees på som brudd på reglementet, og følges opp.
Se retningslinjer ved brudd på Samværsreglene.
Samværsreglene ved Sætre skole:

Vis respekt for hverandre. Farlig lek og plagsom oppførsel er forbudt

Ta vare på tingene og bygningene våre

Voksne og barn skal lytte til hverandre, men det er de voksne som bestemmer på
skolen/SFO

Møt presis til timer og andre avtaler på skolen
Felles klasseromsregler

Hold arbeidsro i timene, og vis respekt for undervisningen

Rekk opp hånda og vent til du får ordet

Hold orden på pulten, i sekken og i hylla

Vi snakker til hverandre på en hyggelig måte uten bruk av stygt språk
Vedlegg 6:
Notodden kommune
Notodden barneskole avd. Sætre
Elever, lærere og ansatte på Notodden barneskole avdeling Sætre har sammen kommet fram
til felles klasseromsregler og samværsregler.
Samværsreglene ved NBS Sætre :
•
Vis respekt for hverandre, leken skal være god for alle
•
Ta vare på tingene og bygningene våre
•
Voksne og barn skal lytte til hverandre, men det er de voksne som bestemmer på
Skolen /Sfo
•
Møt presis til timer og andre avtaler på skolen
Felles klasseromsregler
•
Hold arbeidsro i timene, og vis respekt for undervisningen
•
Rekk opp hånda og vent til du får ordet
•
Hold orden på pulten, i sekken og i hylla
•
Vi snakker til hverandre på en hyggeligmåte
Vi ber om at elev og foresatte skriver under på at samværsreglementet er lest.
…………………………..
Underskrift foresatte
…………………………..
Underskrift elev
………………
Klasse
Vedlegg 7:
Plikten til å behandle henstillinger fra elever og foreldre
§9A-3
 Skolens ledelse blir informert av den som har mottatt henstillingen.
 Skolens ledelse innhenter tilgjengelig informasjon.
 Skolens ledelse innkaller den fornærmede elev samt foresatte til
møte hvor problemet kartlegges yterligere. Eleven og foresatte kan
komme med ideer/ønsker om hvilke tiltak som kan iverksettes.
 Hvis saken løses greit og det ikke settes i verk tiltak, oppbevares
notatene hos skolens ledelse.
 Hvis saken går videre, innkaller skolens ledelse ”mobberen” samt
foresatte til møte.
 Hvis tiltak settes inn:
Enkeltvedtak skrives
Den/de som har kommet med henstillingen får melding
om enkeltvedtaket.
Enkeltvedtaket skal begrunnes
Tiltak settes i verk
Skolens ledelse sjekker ut at tiltak settes i verk.
Vedlegg 8:
4 gg i året
TRIVSELSUNDERSØKELSE
Notodden barneskole avdeling Sætre
Dette er en undersøkelse vi vil gjennomføre med jevne mellomrom. Dette gjør vi for
at dere skal få en enda bedre skolehverdag
Dato:………………………..
Har du gjort noe for å glede
eller hjelpe noen på skolen
den siste måneden?
Klasse :………………
Ja
NEI
Hvis du svarer ja, hva gjorde
du?
Har du blitt erta eller plaga
den siste måneden?
Hvis ja, hva gjorde noen for
å plage deg?
JA
NEI
Har du vært med på å erte
eller plage noen den siste
måneden?
Hvis ja, hva gjorde du ?
JA
NEI
Har du sett at noen har blitt
erta eller plaga?
Hvis ja, hva så du?
JA
NEI
Har du venner
på skolen?
Mange
Flere
En
Ingen