Møteinnkalling - Greater Stavanger

Transcription

Møteinnkalling
Til
Kopi til
Styret
Stein Racin Grødem, Kurt Ove Østrem,
Bjørn Hildre
Møtedato og tid
Møtested
Dato skrevet
Side:
23.09.2015
Kl. 12:30-15:30
Møterom Gastronomi,
Måltidets Hus, Ipark
01.09.2015
1 av 1
Innkalt av
Referanse
Direkte telefonnr.
Direkte telefaksnr.
Erling Brox
/EB
95 25 99 55
Innkalling til styremøte 23. september 2015
Sak 24 – 2015
Godkjenning av protokoll fra styremøte 4. juni 2015
Sak 25 – 2015
Tertialrapport og regnskap mai - august
Sak 26 – 2015
Status for partnerskapsfornying
Sak 27 – 2015
Prosjektdeltakelse etter avslutning av partnerskap
Sak 28 – 2015
Markedsføring av næringsregionen
Sak 29 – 2015
Oppstart av MIT REAP – statusrapport
Sak 30 – 2015
Klyngeutvikling – status
Sak 31 – 2015
Tech-klyngen
Sak 32 – 2015
Utvikling i oppsigelser, arbeidsledighet og befolkning
Sak 33 – 2015
Matsatsingen
Sak 34 – 2015
Lønnsfastsettelse for direktøren
Orienteringssaker:
-
Administrative høringsuttalelser
Rekruttering
-
Christine Sagen Helgø
Styrets leder
Stavanger Impact Week
Mulighetenes Hus
Kristin Reitan Husebø
Adm. dir.
1
www.greaterstavanger.com
srn.møteinnkalling.doc
Til
Kopi til
Styret
Dato skrevet
Side
10.09.2015
1 av 1
Ansvarlig saksbehandler
Referanse
Direkte telefonnr.
Erling Brox
/EB
95 25 99 55
Sak 24 – 2015 Godkjenning av protokoll fra styremøte 4. juni
2015
Forslag til vedtak:
Protokoll fra styremøte 4. juni 2015 godkjennes.
Adm. dir.
Erling Brox
Mulighetsutvikler
Vedlegg:
Protokollforslaget
2
Protokoll
Til stede
Dessuten møtte
Christine Sagen Helgø, Pål Morten Borgli (til
11:45), Arnt-Heikki Steinbakk, Reinert Kverneland,
Tove Frantzen, Ane Mari Braut Nese, Ole Tom
Guse, Per A. Thorbjørnsen, Ellen Solheim, Ole
Ueland (til kl. 12:00), Bjørn Kahrs (til kl. 12:15)
Kristin Reitan Husebø, Felix Laate, Camilla
Lunde, Ola Saua Førland (sak 15), Nina
Othilie Høiland (sak 15), Geir Haug (sak
17), Birger Haraldseid (sakene 18-23),
Erling Brox (ref.)
Møtedato
Forfall
04.06.2015
Kl. 09:30 – 12:30
Stanley Wirak, Cecilie Bjelland
Møtested
Dato skrevet
Side
Bygg I2, Ipark
04.06.2015
1 av 4
Protokoll fra styremøte 04. juni 2015
Ved møtestart ble ny medarbeider Camilla Lunde presentert for og ønsket velkommen av
styret.
Sak 14 – 2015
Godkjenning av protokoll fra styremøte 11. mars 2015
Vedtak:
Protokoll fra styremøte 11. mars 2015 godkjennes.
Sak 15 – 2015
Oppdatert regional næringsarealstrategi
Ola Saua Førland orienterte om arbeidet og besvarte spørsmål. I
kommentarene som framkom, ble det framholdt at det var et godt og
grundig arbeid som var utført av arbeids- og referansegruppen. Det ble
særlig påpekt at en må sikre sammenheng mellom de ulike initiativene,
jf. kommunedelplan for Forus, der den politiske styringsgruppen bør få en
orientering om strategiarbeidet. Videre ble det nevnt at selv om tidene
skifter og etterspørselen varierer, må regionen tenke langsiktig. Inntil
nylig har det i sentrale strøk vært mulig å stille høye krav til kjøpernes
medvirkning ved opparbeidelse av infrastruktur, dette må en være
forberedt på at endrer seg. Det er klokt at en forsøker å ta hele regionen i
bruk, all aktivitet trenger ikke ligge i de sentrale delene.
Styret aksepterer at administrasjonen etter styrebehandlingen gjør
språklige og andre mindre redaksjonelle endringer før utsending.
Vedtak:
1. Styret vedtar regional strategi for næringsarealer
2. Strategien oversendes kommunene og fylkeskommunene for
gjennomføring slik disse finner det hensiktsmessig
3
Protokoll
Side 2 av 4
Sak 16 – 2015
Tertialrapport og regnskap januar - april
Kristin Reitan Husebø orientere og besvarte spørsmål. I debatten ble det
etterlyst initiativ for å arrangere en matmesse i vår region. I matfylket
Rogaland bør det være et potensial for dette. Det ble også spilt inn et
ønske om å få et avsnitt om reiselivssatsing i framtidige rapporter.
Det ble spesielt kommentert at denne rapporten viser at selskapet har
lagt an et utvidet næringsmessig fokus: I tillegg til olje og gass er mat,
IKT, helseteknologi, klyngesatsing osv. aktiviteter som Greater Stavanger
er tungt engasjert i. Utfordringen nå er å slutte å tenke sektor, men å
samle alt dette. GS har enkelte etablerte samarbeid med Innovasjon
Norge, dette kan med fordel utvides, da de forvalter store midler til nye
initiativ. Eksempelet med Lyse viser at omstilling til satsing på nye
områder er fullt mulig.
Som svar til kommentarer om framtidige aktiviteter, viste direktøren til
planlagt workshop med bl.a. kommunenes næringsansvarlige i slutten av
juni der en særlig ønsker partnernes innspill om hva en ønsker mer
vektlagt.
Det ble oppsummert med at det framlagte dokumentet var en grundig og
god rapport, og at i alle fall Stavanger kommune legger den fram til
politisk behandling på vanlig måte.
Vedtak:
Saken tas til orientering.
Sak 17 – 2015
Innspill til energimeldingen
Det ble påpekt at dette er et område hvor regionen må være synlig.
Gassprisen er viktig, men Norges store konkurransefortrinn er
leveringssikkerhet, som blir stadig viktigere for kundene.
Styret var fornøyd med forslaget, men ba om at det blir gitt sterkere
signaler om leveringssikkerhet og om de negative miljøkonsekvensene av
kullfyrte kraftverk. Med denne forutsetningen ble det gitt tilslutning til
forslag til vedtak.
Vedtak:
Styret vedtar at det vedlagte innspillet til energimeldingen oversendes
Olje- og energidepartementet.
Sak 18 – 2015
Invitasjon fra Massachusetts Institute of Technology om
programdeltakelse
Birger Haraldseid orienterte om prosjektet og besvarte spørsmål.
Invitasjonen kom som følge av kjennskap gjennom nettverk, deretter har
det vært arbeidet mye med forankring i innovasjonsmiljøene. I tillegg til
de direkte bidragene, kommer egne kostnader til reiser mv. Styret
imøteser underveisrapporter. Det ble bemerket at selskapet bør være
tilbakeholden med å gå inn på nye områder med langsiktige, økonomiske
4
sak 24 vedlegg protokoll 04jun2015
Protokoll
Side 3 av 4
forpliktelser før ny partnerskapsperiode er avklart, dette gjelder både
dette og TØI-prosjektet i sak 21. Andre kommenterte at det er nettopp nå
regionen bør være åpen for nye prosjekter på nye områder, og at det
veide tungt å få samlet kompetanse- og verdiskapingskraften på
Vestlandet.
Med bakgrunn i at prosjektet skal finansieres innen eksisterende rammer,
stilte et samlet styre seg bak prosjektet.
Vedtak:
1. Styret i Greater Stavanger slutter seg til at Greater Stavanger blir en
del av Region South West-teamet i MITs Regional Entreprenurship
Accelleration Program (REAP) som har oppstart høsten 2015 og en
varighet på to år.
2. Direktøren gis fullmakt til å nominere deltakere og lokalt team for
Stavanger-regionen.
Sak 19 – 2015
Digitale næringer (IKT)
Felix Laate orienterte om prosjektet. I diskusjonen ble bl.a. billig elektrisk
kraft trukket fram som et nasjonalt konkurransefortrinn for store
datalagringsanlegg som Green Mountain.
Vedtak:
Sak 20 – 2015
Perspektivanalyse av næringstransporten
Birger Haraldseid orienterte. I debatten ble det bl.a. bemerket at
rapporten var et viktig også for andre interkommunale virksomheter, som
Risavika Havn. Arbeidet dokumenterer at utviklingen har gått i feil retning
på en del områder, og at noen av flaskehalsene ligger utenfor vår region.
Vedtak:
1. Styret tar rapporten til orientering.
2. Styret ønsker at Greater Stavanger arbeider videre med de involverte
for å sikre god forståelse og beskrivelse av utfordringene og
mulighetene for næringstransportaktørene.
Sak 21 – 2015
Invitasjon til deltakelse i TØI-prosjekt
Vedtak:
1. Styret slutter seg til at Greater Stavanger deltar som partner i TØI sin
søknad til Forskningsrådet hvor innretningen er bærekraftig transport
og næringsutvikling i storbyområder.
2. Prosjektplan og budsjett innarbeides i Greater Stavangers
handlingsplan og budsjett for 2016.
5
Protokoll
Side 4 av 4
Sak 22 – 2015
Søknader om større kompetanseprosjekter
Vedtak:
Styret tar informasjonen om de tre større søknadene som er
sendt våren 2015 til orientering.
Sak 23 – 2015
Beredskap for høsten
Vedtak:
Stavanger, 23.09.2015
6
Til
Kopi til
Styret
Dato skrevet
Side
11.09.2015
1 av 1
Referanse
Direkte telefonnr.
Felix Laate
/FL
99 32 90 91
Sak 25 – 2015 Tertialrapport og regnskap mai – august
Tertialrapporten gir en oversikt over Greater Stavangers aktiviteter i perioden mai – august
2015. Organisasjonens økonomiske status framgår av følgende tabell:
Direktøren vil gi en muntlig orientering i møtet.
Forslag til vedtak:
Adm. dir.
Felix Laate
Mulighetsutvikler IKT
Vedlegg:
Tertialrapporten
7
TERTIALRAPPORT
Mai – august 2015
Greater Stavanger
8
Tertialrapport mai – august 2015
Høy aktivitet knyttet til omstilling og nyskaping
Regionen er tydelig påvirket av endringene innen olje- og gassektoren. Arbeidsledigheten har økt og
er nå høyere enn landsgjennomsnittet, olje- og gassindustrien arbeider med kostnadskutt og
næringslivet er i økende grad opptatt av å finne nye inntjeningsmuligheter.
Greater Stavanger arbeider langs to hovedspor: Omstilling innen energibransjen og utvikling av et
bredere framtidig næringsgrunnlag. Begge deler vil kreve høy evne til nyskaping for å lykkes.
Regionens utgangspunkt for omstilling og nyskaping bør være svært godt. Vi har verdensledende
teknologi og kompetanse som kan anvendes på nye områder, de globale trendene åpner for nye
markedsmuligheter og vi har et næringsliv som i større grad enn på lenge er innstilt på å søke nye
muligheter. Kunnskaps- og teknologioverføring står sentralt i Greater Stavangers arbeide med
omstilling og nyskaping.
I 2014 ble det gjennomført en studie for å identifisere teknologier innen oljebransjen med potensial
utenfor bransjen. På bakgrunn av dette arbeider vi nå med utviklingsprosjekter på flere områder,
bl.a. innen samfunnssikkerhet og beredskap, innen IKT og innen generell teknologi.
I tillegg arbeides det med å følge globale samfunnstrender som kan skape nye næringsmuligheter.
Det gjelder økt urbanisering, en stadig eldre befolkning, økt behov for miljøvern og miljøvennlig
teknologi – for å nevne noe.
Etablering av klynger mellom industri, akademia og offentlige aktører er et kraftfullt virkemiddel for
nyskaping – og et viktig redskap i utvikling av regionen som en god vertskapsregion for
næringsliv/industri. Greater Stavanger har kompetanse på dette området og arbeider nå for å styrke
denne typen initiativ betydelig.
Her er noen smakebiter og eksempler på våre aktiviteter i andre tertial:
-
Gjennomført kontaktmøte med toppledelsen i alle oljeselskapene i regionen, med faglig seminar
vedrørende situasjonen i bransjen.
-
Gjennomført kontaktmøte med en bred representasjon fra gründer- og innovasjonsmiljøet i
regionen, inklusivt faglig seminar.
-
ARENA for Velferdsteknologi (NSCC) vokser, og nettverket har gjennomført en rekke aktiviteter.
-
Klynge for Avansert Mekanisk Industri på Jæren: viljen til klyngesamarbeid for å se på nye
markeds- og forretningsmuligheter ble formalisert i Sirevåg-erklæringen 12. juni.
-
Konseptet for Tech-klyngen er under utvikling sammen med viktige næringsaktører som Lyse og
Green Mountain. I tillegg planlegges mulige tech-delegasjonsreiser neste år.
-
Pumps & Pipes (P&P), et nettverksinitiativ i Houston, er i ferd med å bli konkretisert i Stavanger.
Partene IRIS, SUS, UiS og Greater Stavanger (prosjektleder) tar føringen for etablering av et
Norway/Europe P&P. Initiativet har vakt interesse hos blant annet Helseministeren og det
foreslås bevilget 5 mill. kr i statsbudsjettet for 2016.
-
Oljemessen Offshore Europe i Aberdeen: Greater Stavanger hadde stand og fagseminar sammen
med ONS. Oppslutning og tilbakemelding var meget god.
-
Greater Stavanger leder arbeidet med å utarbeide ny strategi for samarbeidet i Storby Marin, og
for vekst i den marine næringen.
-
Nordic Edge Expo – Smart cities/smart homes: Greater Stavanger er initiativtaker sammen med
Lyse og aktiv deltaker i forberedelsen av konferansen som omfatter to dagers program med 40
foredragsholdere fra ti forskjellige land. Initiativet skal forsterke regionens posisjon som en
nasjonal og internasjonal foregangsregion innen smartteknologi.
-
Perspektivanalysen for næringstransport i Sør-Rogaland ble ferdigstilt og presentert. Rapporten
Greater Stavanger
9
favner for første gang hele fylket. Den fokuserer på næringstransport på vei, til sjøs og i luften og
belyser hvilke utfordringer aktørene har med terminal og infrastruktur.
-
-
-
Rapport om bedriftenes lokaliseringspreferanser ferdigstilt.
Smartkommune: årlig fagdag gjennomført. Utviklingsarbeid pågår.
Markedsføring av regionen utad: flere møter og initiativ med tanke på å identifisere mulige
tilnærminger.
Utarbeidet ny avtale om Délice-samarbeid 2016-2018 mellom Stavanger kommune,
fylkeskommunen og Greater Stavanger.
-
EU-prosjektet Triangulum er i en oppstartsfase. Det er levert en kommunikasjonsplan.
Prosjektets grafiske profil, felles kommunikasjonsplattform og operativt kommunikasjonsarbeid
er gjennomgått med partnere i Eindhoven og Manchester.
-
Oppmerksomhet rettet mot EUs finansieringsprogrammer gjennom Stavangerregionens
Europakontor.
-
-
Partnerskapet Verdens Energibyer (WECP): planlegging av det kommende årsmøtet i Rio og
promotering av Stavanger-regionens kompetanse.
Programmet for av Greater Stavangers Årskonferanse er ferdigstilt. IRIS er tildelt oppdrag om å
kartlegge og analysere næringer i Stavanger-regionen med størst utviklingspotensial. Resultatene
vil danne et viktig bakteppe for diskusjonen om regional næringsutvikling.
Det har i andre tertial vært gjennomført en workshop med de næringsansvarlige i partnerkommunene og fylkeskommunen med fokus på næringsmessige utfordringer i de respektive
kommunene, og innspill til hva som bør prioriteres framover. Innspillene fra møtet tas inn i vårt
videre arbeid, bl.a. i det planlagte møtet i september og planarbeidet for 2016. Dette er en viktig
arena for samhandling med partnerkommunene og fylket. Jeg ønsker å utvikle arenaen videre for å
styrke samarbeidet om næringsutvikling på tvers i partnerskapet, og for å sikre at vi er relevante når
det gjelder næringslivets endrete behov.
I tider som dette er det viktig å stå samlet og i fellesskap sikre best mulig vilkår for næringsutvikling
og verdiskaping i regionen. Aktiviteten knyttet til omstilling og nyskaping er høy, og tilbakemeldingene fra kommunenes behandling av ny partnerskapsperiode gir bred støtte til Greater
Stavanger. De siste avklaringer vil bli foretatt i tredje tertial. Vi anmoder fortsatt våre partnere om å
stå samlet!
Kristin Reitan Husebø, administrerende direktør
Greater Stavanger
10
KOMPETANSE
Næringsplanens mål er at Stavanger-regionen skal være blant Europas fremste kompetanseregioner. Omstillingsdyktig og kvalifisert arbeidskraft er en av de aller viktigste forutsetningene for
å lykkes med verdiskaping og tjenesteproduksjon i den globale konkurransen. Det er en prioritert
oppgave for regionen å utvikle et bredt og attraktivt utdanningstilbud, og et variert arbeids- og
næringsliv som kan tiltrekke seg kvalifisert og motivert arbeidskraft.
Samhandlingen mellom næringsliv, akademia og offentlig sektor er en styrke i vår region som
bidrar til å sikre og utvikle kompetanseregionen. Generell befolkningsvekst og forskyvning mot en
befolkning med høyere gjennomsnittsalder vil påvirke en lang rekke samfunnsforhold, ikke minst
de offentlige tjenestene knyttet til velferdsteknologi og smarte løsninger for offentlige tjenester.
Greater Stavanger har jevnlig kontakt med innovasjonsmiljøer knyttet til forskningsbaserte
kommersialiseringer, innovasjon, samt de nye og etablerte innovasjonsmiljøene i regionen. Videre
føres det kontinuerlig dialog med ledelse og ulike sentre ved UiS, i tillegg til Universitetsfondet, om
det strategiske arbeidet knyttet til kompetanse og innovasjon.
Horisont VEST
Norges forskningsråd har lyst ut midler til inntil fire nasjonale nettverk som skal øke mobiliseringen til
EUs innovasjons- og forskningsprogram Horisont 2020. UiS ved EU-enheten UiS/IRIS/SUS/HSH/
Polytec/Mhs har sammen med en rekke samarbeidspartnere søkt og fått innvilget et
nettverkssamarbeid for å mobilisere søknader til H2020 innen utvalgte klyngeområder på Vestlandet:
energi, maritimt, mat og velferdsteknologi. Greater Stavanger er partner i prosjektet og sitter i
styringsgruppen.
I tillegg til UiS og Greater Stavanger Norwegian deltar Norwegian Smart Care Cluster, Måltidets Hus,
Blue Planet, IRIS, Høgskolen Stord/Haugesund, Business Region Bergen, fylkeskommunene i Rogaland
og Hordaland, Europakontorene for Vestlandet og Stavanger-regionen samt flere andre aktører. Det
er forskningsdirektøren ved UiS som er prosjektansvarlig for dette treårige prosjektet med årlige
søknader om finansiering. Følgende aktiviteter er planlagt i prosjektet høsten 2015;
-
-
-
-
Seminar om H2020 søknadsmuligheter for maritim næring, ved NCE Maritime Cleantech, 27.
august, Stord.
Seminar om H2020 søknadsmuligheter for velferdsteknologi, ved Norwegian Smart Care
Cluster, 16. september, Stavanger
Seminar om H2020 Prosjektøkonomi og rapportering, ved Universitetet i Stavanger,
13. oktober, Stavanger
Seminar om H2020 søknadsmuligheter for Subseanæringen, ved GCE Subseaklyngen i
Bergen, 23. oktober, Bergen.
Seminar om H2020 søknadsmuligheter for matnæringen, ved Måltidets Hus. TBC
Nettverket blir sentralt for at Greater Stavanger skal nå målene om å bidra til å sikre økt mobilisering
til Horisont 2020, spesielt innen mat, velferdsteknologi og smart-området. Hensikten med arbeidet er
å posisjonere Stavanger-regionen i Europa, hente og dele kompetanse, sikre finansiering samt
nettverks- og markedstilgang på den europeiske arenaen. Greater Stavanger jobber nært med
Stavangerregionens Europakontor i dette prosjektet og i arbeidet med mobilisering til H2020.
Greater Stavanger
11
Triangulum – Smart Cities and Communities Lighthouse Project
Stavanger er en av Europas første fyrtårnsbyer gjennom Smart Cities and Communities-prosjektet
Triangulum. Hovedfokus i prosjektet er innovative, integrerte løsninger for IKT, mobilitet og energi.
Stavanger-regionen skal teste løsningene og gjenta disse i andre europeiske byer, noe som gir et
stort markedspotensial for Stavanger-regionens næringsliv. Det er Stavanger, Manchester og
Eindhoven som er fyrtårnsbyene i Triangulum, mens Praha, Leipzig og Sabadell er såkalte følgebyer.
Den overordnete målsettingen for EUs Smart City-satsing er EUs klima- og energimål, som inkluderer
reduksjon av utslipp, økt energieffektivisering og økt bruk av fornybar energi. Forventningen er at
dette ikke bare skal bidra til å løse en samfunnsutfordring på en kreativ måte, men samtidig bidra til
innovasjon og næringsaktivitet – følgelig er det krav om at akademia, næringsliv og offentlig sektor
samhandler. Deltakelse i denne typen strategiske satsinger gir en miljøgevinst, men også nettverk,
læring, synlighet og ikke minst næringsmuligheter.
I Stavanger-regionen består partnerskapet av Stavanger kommune (prosjektleder), Greater
Stavanger, Rogaland fylkeskommune, UiS og Lyse. Lokalt er det opprettet prosjektgruppe,
kommunikasjonsgruppe, regnskapsgruppe og styringsgruppe. En juristgruppe har dessuten jobbet i
perioden oktober 2014 - mars 2015 med ferdigstilling av avtaler mellom de 22 partnerne som deltar i
prosjektet internasjonalt. Triangulum favner flere fagområder og knytter de fem organisasjonene
sammen på mange nivå og områder, noe som er viktig for den overordnete Smart City-satsingen i
regionen.
I den omstillingsfasen Stavanger-regionen er i, har vi behov for å utvikle nye nærings- og satsingsområder for å beholde den tiltrekningskraften regionen har på arbeidstakere med høy faglig
kompetanse. Greater Stavanger ser dette som et viktig moment i arbeidet med Triangulum. Greater
Stavanger har i samarbeid med de andre partnerne ansvar for kommunikasjon til regionale aktører.
Dette betyr at det vil legges opp til møteplasser, dialog, informasjonsspredning og lokale studieturer
for å se hva som skjer i Triangulum-prosjektet.
I første tertial ble det levert en kommunikasjonsplan fra hver av de tre byene. Denne er siden fulgt
opp og justert i møter i den lokale kommunikasjonsgruppa. Lyse har i løpet av sommeren hatt flere
oppslag og annonser for å rekruttere deltakere til de smarte hjemmene i Triangulum-prosjektet.
Kommunikasjonsarbeidet ble videre fulgt opp av Greater Stavanger i et møte i Eindhoven om
kommunikasjon. Det var kommunikasjonsrepresentanter fra de tre byene og prosjektlederorganisasjonen Fraunhofer til stede. Tema for møtet var prosjektets grafiske profil, felles
kommunikasjonsplattform og operativt kommunikasjonsarbeid.
De regionale partnerne har følgende ansvarsområder i prosjektet:
-
Stavanger kommune vil ha prosjektledelse og fungere som koordinator for det regionale
arbeidet. Faglig skal de videreutvikle systemer for energioppfølging og bidra til at bygg for
offentlige formål blir smartere. Stavanger kommune vil benytte byområdene Paradis/Hillevåg
som såkalte living labs for prosjektet.
Lyse skal vise hvordan fiber kan utnyttes til å realisere banebrytende løsninger for
videokommunikasjon, og gjennom smart gateway-infrastruktur gi innbyggerne mulighet til
flere innovative løsninger som energieffektivisering, hjemmeautomasjon og smart lading av
elektriske kjøretøyer.
UiS og CIPSI-senteret skal utvikle en nettsky-løsning for å samle data og utvikle kunnskap i
prosjektet, samt bidra med kunnskap om energieffektivisering med kompetanse fra CenSEsenteret.
Greater Stavanger
12
-
Rogaland fylkeskommune med Kolumbus skal igangsette et prøveprosjekt med batteridrevne
busser i ordinær drift.
Greater Stavanger skal sikre at kommuner, næringsliv og andre aktører i Stavanger-regionen
får tilgang til kompetanse fra Triangulum. Greater Stavanger har ansvar for og samarbeider
med øvrige partnere regionalt og internasjonalt om kommunikasjon, involvering,
markedsføring, PR og formidling av prosjektets resultater.
Innvilgelsen av prosjektet har utløst henvendelser fra en rekke bedrifter i Stavanger-regionen som
jobber med løsninger for smarte byer og regioner. Det synes å være et godt grunnlag i regionen for å
vurdere komplementære prosjekter og tilgrensende næringsområder innen smarte byer.
Det er dessuten en markant økning av antall henvendelser fra nasjonalt og internasjonalt hold om
mulige prosjektsamarbeid og presentasjoner av smartregionen Stavanger.
Norwegian Smart Care Cluster – ARENA-klynge for velferdsteknologi
Den nasjonale klyngen for velferdsteknologi, Norwegian Smart Care Cluster (NSCC), ledes av iPark.
Greater Stavanger sitter i prosjektgruppen og styringsgruppen for klyngen.
NSCC er et klyngeprosjekt for bedrifter, men siden tema er velferdsteknologi er det også en rekke
offentlige aktører som deltar aktivt. I andre tertial er det nærmere 90 bedrifter, offentlige aktører og
FoU-institusjoner som er med.
Klyngen har sitt utspring i Stavanger-regionen, men er åpen for medlemmer fra hele landet og
internasjonalt. Klyngen fikk Arena-status i 2014. Formålet med Arena-programmet er å stimulere til
økt innovasjon og styrket konkurranseevne basert på samarbeid mellom bedrifter, offentlige
utviklingsaktører og FoU- og utdanningsmiljøer. Arena er første nivå i programmet Norwegian
Centres of Expertise (samarbeid mellom Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet)
Klyngens formål er å bidra til innovasjon, utvikling og kommersialisering av nye løsninger innen
velferdsteknologi. Visjonen er å være en betydelig aktør innen velferdsteknologiske løsninger i
Europa innen 2020.
Klyngens tre hovedmål er:
1. Bygge en attraktiv og anerkjent klynge innen velferdsteknologi
2. Skape konkurransekraft og verdi for bedriftene og kundene gjennom innovasjons aktiviteter
3. Utvikle kunnskap som sikrer markedsfortrinn til bedriftene i velferdsteknologi klyngen
Produktene som utvikles vil rette seg både mot det private og det offentlige markedet. Utfordringen
for bedriftene i klyngen er at markedet er relativt umodent, nasjonalt så vel som internasjonalt.
Markedet er dessuten i endring, slik at produkter som komfyrvakt, som tidligere ble levert av
hjelpemiddelsentralen, nå blir tilgjengelig for alle eldre på det private markedet.
Greater Stavanger har satt av inntil 20 prosent stilling i klyngen og vil fortsette å følge opp arbeidet i
prosjekt- og styringsgruppen. Greater Stavanger vil ha fokus på internasjonal kontakt, bl.a. i det
europeiske innovasjonspartnerskapet for sunn og aktiv aldring og EUS innovasjons- og
forskningsprogram Horisont 2020, samt på relasjonen mellom næringsliv og offentlig sektor.
Det europeiske innovasjonspartnerskapet for sunn og aktiv aldring
Greater Stavanger ivaretar Stavanger-regionens deltakelse i The European Innovation Partnership on
Active and Healthy Ageing (EIP AHA). Arbeidet skjer i nært samarbeid med UiS og Stavangerregionens
Greater Stavanger
13
Europakontor. Gjennom deltakelse i innovasjonspartnerskapet plasserer vi oss blant de fremste
helseregionene i Europa. Innovasjonspartnerskapet fungerer dessuten som en markedsarena for
næringsaktører i regionen, og flere av bedriftene er positive til deltakelse i innovasjonsplattformen.
Dette er spesielt interessant for bedriftene som er tilknyttet ARENA-velferdsteknologisøknaden.
Opptak og deltakelse i EIP AHA posisjonerer Stavangerregionen for søknader i EUs program Horisont
2020. Stavanger-regionen er tatt opp i to arbeidsgrupper i partnerskapet – Integrert omsorg og
Selvstendig liv.
Målet med EUs innovasjonspartnerskap for aktiv og sunn aldring er å forlenge levealderen i Europa
med to sunne år. Initiativet tilbyr ikke finansiering, men bringer sammen eksisterende europeiske,
nasjonale (Forskningsrådet) og private finansieringsverktøy.
Det europeiske innovasjonspartnerskapet for smarte byer og samfunn
Greater Stavanger og Lyse er tatt opp i EUs European Innovation Partnership on Smart Cities and
Communities (EIP SCC). Arbeidet henger nært sammen med regionens fyrtårnsstatus innen
fagområdet smarte byer. Greater Stavanger ser det som viktig å delta i et forum hvor de fremste
smarte byene og samfunnene i Europa møtes.
Målet med EIP SCC er å samle europeiske aktører som bidrar til å gjøre byer og samfunn smartere
gjennom å utvikle og ta i bruk løsninger som integrerer energi, IKT, infrastruktur og mobilitet på nye
måter. Stavanger-regionen er i en fase hvor Forus endres, Lyse installerer gateways til 160.000
husstander som gir nye muligheter, tettheten av elbiler øker og krever nye lademuligheter, det
utvikles nye kollektivtrafikkløsninger og kommunene og utbyggere tar i bruk nye standarder for bygg.
Å følge den europeiske utviklingen gjennom EIP SCC sikrer tilgang på smarte løsninger, kontakt med
mulige samarbeidspartnere og status som en av Europas smarte regioner. Greater Stavanger vil koble
dette arbeidet til kommunene som er i gang med sentrumsplanarbeid, og har i første tertial
videreformidlet informasjon om muligheter til å delta i møteplasser og annen aktuell informasjon.
Ingen aktivitet i andre tertial.
Greater Stavanger
14
INFRASTRUKTUR
Næringstransport
Perspektivanalysen for næringstransport i Sør-Rogaland er nå ferdigstilt, og ble presentert i andre
tertial. Dette har vært et omfattende arbeid, da rapporten for første gang favner hele fylket. Det er
tre parter bak dette arbeidet: Rogaland fylkeskommune, Haugaland Vekst og Greater Stavanger.
Rapporten fokuserer på næringstransport på vei, til sjøs og i luften og belyser hvilke utfordringer
aktørene har med terminal og infrastruktur.
Det er femte gang perspektivanalysen oppdateres siden første rapport ble utgitt i 2001. Denne gang
er det blant annet fokus på utvikling av terminalstrukturen og hvilke effekter Rogfast ventes å kunne
få blant annet for E134 som transportkorridor mellom vest og øst. Greater Stavanger er på grunnlag
av perspektiv analysen blitt inkludert i arbeidet med å fremme E134 som en av de prioriterte
øst/vest-traseene. Under framleggingen av rapporten ble det framholdt at dette var et viktig arbeid
som Greater Stavanger sterkt ble oppfordret til å videreføre, både fra offentlig sektor og
næringslivet.
Styrking av regionens flyrutetilbud
Målet for Ruteutviklingsforum er å bidra til at Rogaland har et flyrutenett som er tilpasset
næringslivets behov. Undersøkelser viser at gode flyforbindelser er blant faktorene som bedrifter
legger stor vekt på ved valg av lokaliseringssted. Greater Stavanger leder forumet som har deltakelse
fra næringsliv, organisasjoner, kommuner og Avinor.
Som følge av redusert aktivitet i oljeindustrien er det nedgang i antall flypassasjerer. På landsbasis
gikk passasjervolumet i perioden januar-august 2015 ned med 1,4 prosent sammenliknet med
samme periode i fjor. Ved Stavanger Lufthavn, Sola er passasjervolumet redusert med 4,2 prosent i
samme periode. Til sammenlikning var nedgangen i Bergen 3,3 prosent og Trondheim 2,0 prosent,
mens Oslo hadde en økning på 1,1 prosent.
I tillegg til redusert passasjervolum opplever flyselskapene også at næringslivet har et sterkt
kostnadsfokus og i større grad enn tidligere etterspør billige billetter framfor businessbilletter. For
flyselskapene medfører dette samlet sett et sterkt press på lønnsomheten på enkelte ruter.
Utfordringene dette innebærer for flyselskapene har medført negative beslutninger for flyrutetilbudet ved Stavanger Lufthavn, Sola. Lufthansa besluttet å legge ned ruten Stavanger – Frankfurt fra
oktober og Air France har besluttet å legge ned ruten Stavanger – Paris fra samme tidspunkt. I denne
situasjonen har Ruteutviklingsforum et sterkt fokus på å bidra til å opprettholde dagens rutetilbud.
Dette skjer ved å ha en tett dialog med flyselskapene som operer på lufthavnen. I andre tertial 2015
er det gjennomført møter med British Airways, SAS, Norwegian, Lufthansa og KLM. Målet med
møtene har vært å få innsikt i hvordan flyselskapene vurderer situasjon og utvikling på rutene som de
opererer, samt å få innspill på eventuelle behov eller ønsker om samarbeid som de ønsker at
regionen skal respondere på.
Flyselskapene har gitt tilbakemelding om at de opplever disse møtene som nyttige. I midten av
oktober planlegges et møte mellom flyselskapene og ruteutviklingsforum, de største
forretningsreisebyråene og deres største kunder. I etterkant av dette vil det jobbet med oppfølging
av det enkelte flyselskap på individuell basis.
Greater Stavanger
15
NYSKAPING
Næringsplanens mål er at Stavanger-regionen skal være ledende på innovasjon og nyskaping.
Regionens næringsliv har fokus på nye næringsområder som vokser fram i lys av det næringsmessige
skiftet regionen før eller senere vil stå overfor. Vi vil i lang tid fortsette å ha olje og gass som
hovednæring, men finans-, teknologi- og innovasjonsmiljøene ser også i andre retninger innen
fornybar energi, integrerte teknologiske løsninger og samfunnsnyttige innovasjoner.
Regionen har en unik mulighet til å overføre teknologi fra olje- og gassnæringen til andre områder, og
besitter kompetanse og erfaring som er relevant for videreutvikling av nye næringer. Innenfor blant
annet velferdsteknologi, tjenesteleveranse gjennom fiberoptikk og smartteknologi har regionen
sterke kompetansemiljøer som hevder seg nasjonalt og internasjonalt.
Greater Stavangers årskonferanse 2015
Årskonferansen er et viktig redskap for Greater Stavangers for å utøve funksjonen som regional
tankesmie. Konferansen setter viktige forhold for regionens utvikling på dagsordenen, i perspektiver
som favner både nærings- og samfunnsutvikling. Konferansen skal gi kunnskap og formidle scenarier
som er nyttige i langtidsplanlegging for aktører i både privat og offentlig sektor. Analyser og
rapporter blir utarbeidet til konferansen, for å hjelpe partnerkommunene i deres arbeid med å
analysere og forstå samfunnsutviklingen.
Målgruppen til konferansen er ledere og øvrige beslutningstakere i næringslivet, akademia og
offentlig sektor.
Høstens konferanse er den sjette i rekken, og har etablert seg som en viktig møteplass for debatt og
kunnskapsdeling om nærings- og samfunnsutvikling i Stavanger-regionen. De siste tre årene har
konferansen samlet over 200 deltakere fra næringsliv, kunnskapssektoren og offentlig sektor.
Hovedtema på høstens konferanse er omstilling og fornying av regionens næringsliv. På grunn av
høyt kostnadsnivå, samt en lavere oljepris, er olje- og gassektoren i regionen i en krevende
omstillingsprosess for å gjøre seg mer konkurransedyktige. Nedgangen medfører at det på ny
mobiliseres kraftig i regionen for å løfte frem næringene som har vekstpotensial. Et mer
konkurransedyktig og differensiert næringsliv vil bidra til at regionen kommer styrket ut av
omstillingen.
I andre tertial har vi fastlagt programmet for konferansen og gjort avtaler med aktuelle
foredragsholdere. I tillegg ble det i august utlyst en konkurranse om levering av konsulenttjeneste for
å kartlegge og analysere næringer i Stavanger-regionen med størst utviklingspotensial. IRIS vant
oppdraget, og resultatene fra kartleggingen vil bli presentert på konferansen. Kartleggingen vil
fungere som et viktig bakteppe for diskusjonen om regional næringsutvikling som konferansen legger
til rette for.
Nordic Edge Expo 2015: Smart cities – smart homes
Greater Stavanger har vært en sentral initiativtaker og bidragsyter i utviklingen av Nordic Edge Expo –
en internasjonal konferanse om smarte byer og smarte hjem, som finner sted i Stavanger 17-18.
September 2015. Stavanger Forum leder det lokale lauget med initiativtakere som består av Lyse,
ONS, Greater Stavanger, Hey-Ho-Let’s Go, Region Stavanger, Smedvig Eiendom, Stavangerregionens
Europakontor, Næringsforeningen, Stavanger kommune, Prekubator, Norwegian Smart Care Cluster
og UiS. Lauget er de organisasjonene som eier konferansen og bruker tid og ressurser i prosjektet. I
Greater Stavanger
16
tillegg har konferansen sponsorer som består av både offentlig og private aktører. I tillegg til Sandnes
kommune, Gjesdal kommune, Sola kommune og Rogaland fylkeskommune, sponser også bedrifter
som ATEA, ARROW, Forus Næringspark, Huawei, Microsoft, Kolumbus, Idon og West Control.
Det faglige utgangspunktet for Nordic Edge Expo er Stavangers status som fyrtårnsby i EUs satsing på
smarte byer, samt tildelingen av den nasjonale klyngen for velferdsteknologi i 2014. Konferansen er
en sentral del av Stavanger-regionens overordnete satsing på smarte løsninger for by og region.
Hensikten med Nordic Edge Expo er å forsterke regionens posisjon som en nasjonal og internasjonal
foregangsregion innenfor smartteknologi, og dermed bidra til mer forskning og næringsutvikling
innen området. Målet er å gjennomføre en internasjonal Smart City-konferanse etter modell for ONS
som inneholder både konferanse, expo og demosights.
Responsen fra næringslivet i regionen har vært svært positiv. Samarbeidet om arrangementet er
bredt forankret og antall partnere vokser. I tillegg jobbes det med flere sponsorer av arrangementet.
Greater Stavanger bidrar med betydelig arbeidsinnsats i programarbeidet. Med utgangspunkt i det
internasjonale nettverket Greater Stavanger har, bidrar vi til å bygge opp et godt program med fokus
på byer i samhandling med næringsaktører og akademia. Byer som San Fransisco, Stockholm og
Manchester er bekreftet i programmet.
Det ligger utallige næringsmuligheter i utviklingen av integrerte løsninger og det er stor interesse
blant bedrifter i hele verden for å bidra i denne utviklingen. IBM, Siemens og Cisco er eksempler på
større globale bedrifter som jobber internasjonalt med smarte løsninger.
Med det unike utgangspunktet som Stavanger har som europeisk fyrtårnsby, er det hensiktsmessig å
etablere Smart City-konferansen allerede i 2015 før andre norske byer gjør det.
Det er utarbeidet et komplett to dagers-program med i alt 40 foredragsholdere fra 10 forskjellige
land. Det er etablert møteplasser I forkant, under konferansen og i etterkant. Dette mener vi vil
forsterke nettverksbyggingen og kompetanseoverføringen spesielt mellom byene. Greater Stavanger
har ledet programgruppen og vært en betydelig pådriver for prosjektet I sin helhet. Vi initierte og
ledet tre laugsmøter og et titalls prosjektmøter. Greater Stavanger har gjennom dette arbeidet
forsterket sin posisjon som mulighetsgiver, samt benyttet og utvidet det internasjonale nettverket i
byer, noe som har skjedd i nært samarbeid med Stavangerregionens Europakontor.
Greater Stavanger er i gang med planleggingen av Impact Week 2015. Arrangementet ble for første
gang gjennomført i oktober 2014, og er en uke med fokus på innovasjon og grønn vekst. Gjennom en
rekke arrangementer med ulike organisasjoner, legger Stavanger Impact Week rammene for en uke
med bred bedriftsinvolvering og koblinger mellom aktørgruppene i offentlig sektor, akademia og
næringsliv.
Stavanger Impact Week finner sted 3. - 6. november 2015, og Greater Stavanger legger
Årskonferansen til innovasjonsuken.
Det jobbes med å ferdigstille gruppen av hovedsamarbeidspartnere for årets arrangement, hvor
blant andre UiS, Prekubator, Aldente og DNB er med. Flere andre aktører i regionen kommer til å
bidra med innhold. Målet er at næringslivet vil oppleve dette som en naturlig fortsettelse av
konferansene Nordic Edge, Nye Muligheter og som et svar på omstillingsrealitetene.
Greater Stavanger
17
Tech-klyngen
I andre tertial har det blitt jobbet med å utvikle konseptet for en regional satsing innen technæringen. Det har blant annet blitt gjennomført møter med viktige næringsaktører som Lyse og
Green Mountain. Videre har det blitt gjennomført en del planleggingsarbeid rundt deltakelse på
South by Southwest (SXSW) i Austin i mars og en eventuell tech-delegasjonsreise til New York neste
år.
Greater Stavanger
18
INTERNASJONALISERING
Pumps & Pipes – kompetanse og teknologioverføring mellom sektorer
På den regionale delegasjonsturen til Houston i mars 2015 besøkte vi Pumps & Pipes. Dette er et
samarbeid mellom Houston Methodist Debakey Heart & Vascular Center, ExxonMobil, University of
Houston og Nasa Space Center. Pumps & Pipes har siden starten i 2007 har jobbet for å legge til rette
for teknologi- og kunnskapsoverføring mellom Houstons store industrier innenfor energi, medisin og
romfart.
I dagens situasjon med stort behov for omstilling i Stavanger-regionen, er det stor interesse og vilje
til å finne gode metoder for overføring av oljerelatert kompetanse på nye områder som eksempelvis
innenfor helse. Etter besøket hos Pumps & Pipes i Houston i mars, ble det startet et samarbeid om å
utvikle en norsk utgave av Pumps & Pipes med utgangspunkt i Stavanger-regionen.
Det er nedsatt en lokal arbeidsgruppe med deltakere fra henholdsvis ledelsen på Universitetet i
Stavanger (UiS), International Research Institute of Stavanger (IRIS), Stavanger Universitetssjukehus,
(SUS), Norwegian Smart Care Cluster (Arena for velferdsteknologi) og Greater Stavanger. Greater
Stavanger koordinerer arbeidet og har ansvar for den løpende dialogen med Pumps & Pipes i
Houston.
Målsettingen er at Pumps & pipes skal fungere som en plattform for å bringe sammen grupper av
fagfolk som ellers ikke ville ha mulighet til å samhandle. På denne måten er det et redskap og en
møteplass for å overføre kunnskap og dele utfordringer på tvers av sektorer. Målsettingen er å
fremme unike tverrindustrielle samarbeid som kan løse problemer og skape nye
innovasjonsteknologier på tvers av sektorene.
Greater Stavanger hadde hovedansvar for å organisere en samling i juni der det deltok 60 forskere
fra de ulike institusjonene og næringslivet. På samlingen ble det gitt en presentasjon om Pumps &
Pipes fra Rustom Mody, som er i ledelsen i Houston Pumps & Pipes og Baker Hughes. Målsettingen
var i første omgang å skape en regional møteplass for motivasjon og informasjon om Pumps & pipes
som et verktøy for kompetanse- og teknologioverføring.
Dette er så fulgt opp ved et arbeid der de ulike regionale aktørene jobber med å identifisere felles
interesseområder innenfor de felt der det finnes faglig spisskompetanse i regionen. Mulige områder
for teknologioverføring kan finnes innenfor kardiologi hvor mulighetene til å teste ut midlertidige
hjertepumper er bedre enn i USA; og metoder for slagbehandling hvor en benytter moderne
intervensjonsteknologi (SUS) I tillegg vil simulering og modellering (IRIS og UiS), signal- og
billedbehandling (UiS) og risikomodellering (UiS og IRIS) ha vesentlige muligheter for anvendelse
innen medisin.
For å identifisere mer konkret hva som vil være det beste fokuset, er det utover høsten planlagt flere
samlinger der forskere og næringslivet skal presentere sine «verktøykasser» for deltakere på tvers av
sektorer.
Pumps & Pipes initiativet har vakt stor interesse både regionalt og nasjonalt og er en viktig del av
omstillingsarbeidet som pågår. For å få styrke arbeidet og for å få nødvendig langsiktig deltakelse fra
forskere og industri, er det søkt om dialogmidler fra regionalt forskingsfond (VRI-midler) og en større
søknad om støtte fra Helse- og omsorgsdepartementet. Allerede i starten av september 2015 ble det
klart at det foreslås innvilget fem millioner på neste statsbudsjett til prosjektet.
Greater Stavanger
19
Målsettingen er at vi innen 7. desember 2015, når Pumps & Pipes Houston skal ha sin årlige
konferanse, har identifisert våre faglige satsningsområder og har nedsatt et formelt styre med
deltakelse også fra oljeindustrien slik at «Norwegian Pumps & Pipes» i Stavanger kan annonseres.
Ved lansering av Norwegian Pumps & Pipes vil vi etablere et prosjekt som har som ambisjon å vokse
ut over byens og landet grenser – ikke bare inn mot miljøet i Houston, men også overfor relevante
fag- og forskningsmiljøer i Europa og ved deltagelse i EU-prosjekter. Det vil kreve en formalisering av
samarbeidet og en vedvarende aktivitet for å lykkes. ”Norwegian Pumps & Pipes” er et første skritt
til å bli et knutepunkt for Pumps & Pipes i Europa – et framtidig ”Europe Pumps & Pipes”.
Houston-representasjon og regional delegasjonsreise
Strategisk Næringsplan vektlegger regionens sterke internasjonale engasjement for å bygge allianser
med regioner og land som kan gi oss teknologiske og markedsmessige fordeler i et lengre perspektiv.
Dette gjelder allerede etablerte hovedsamarbeidsregioner og nye potensielle markeder.
Et viktig verktøy i internasjonaliseringsarbeidet er delegasjonsreiser, og Greater Stavanger har
gjennom en årrekke lagt til rette for en regional delegasjonstur til Houston. Dette for å styrke
relasjoner til forsknings- og utdannelsesinstitusjoner, framheve vår teknologiklynge og samtidig
profilere Stavanger-regionen som europeisk vertsregion for energinæringen.
Formålet med delegasjonsreisene er både å gi regionalt næringsliv, forsknings- og utdanningsinstitusjoner samt offentlige institusjoner, muligheten til å knytte kontakt med relevante
internasjonale miljø og å vedlikeholde bilaterale samarbeidsavtaler som er viktige for Stavangerregionen. I 2015 var det naturlig å utvide fokus til også å omfatte innovasjon, da med særskilt fokus
på smart by og velferdsteknologisatsninger. Den regionale delegasjonsreisen i 2015 ble gjennomført i
perioden 1. - 6. mars. Ledelsen fra Universitetet i Stavanger, IRIS, Stavanger Universitetssykehus,
Lyse, Arena for velferdsteknologi, Stavanger kommune og Greater Stavanger deltok på et opplegg
som i tillegg til Houston også omfattet besøk i Silicon Valley og Oakland, California. Opplegget og
hensikten med delegasjonsreisen er omtalt i rapport for første tertial.
For å videreutvikle kontaktene mellom Stavanger-regionen og sentrale aktører i Houston/USA, er det
i tillegg til det institusjonelle samarbeidet og de årlige delegasjonsturene inngått en avtale om en
egen kontaktperson/representant i Houston. Ordningen skal bidra til å bringe informasjon om viktige
utviklingstrekk i Houston til vår region på en systematisk måte, samtidig som det skal fungere som en
døråpner for partnerne og aktører i regionen som søker muligheter og kunnskap i Houston-området.
Ordningen er muliggjort gjennom et samarbeid og en partnerskapsavtale som er inngått mellom
UiS/IRIS, SUS, ONS og Greater Stavanger. Aktører som alle har viktige samarbeidspartnere i Houston.
Partnerskapet har vanligvis to møter i året; ett i Houston og ett i Stavanger. Målet med møtene er å
drøfte resultat og vurdere videre strategi og aktiviteter. I august ble det gjennomført møter i
Stavanger av vår Houston-representant med alle partnere for å drøfte strategi for en mulig regional
delegasjonsreise i 2016, og planlegge bilateral besøk til Houston som er planlagt fra de enkelte
partnere i løpet av høsten 2015 og tidlig 2016.
Partnerskapet Verdens energibyer – WECP (World Energy Cities Partnership)
Som del av målsettingen om å styrke og utvikle regionens nettverk og samarbeid med sentrale
energibyer, har arbeidet i WECP vært prioritert. I første tertial ble det gjennomført arbeidsmøte i
Houston i mai, parallelt til OTC. I andre tertial har fokuset vært rettet mot forberedelser for
deltakelse på årsmøte for 2015 som skal finne sted i Rio de Janeiro i oktober.
Greater Stavanger
20
WECP ble etablert i 1995 etter initiativ fra blant annet Stavanger og Houston for å skape en
nettverksorganisasjon mellom ledende energibyer i verden. Organisasjonen har nå 22 byer fra fire
verdensdeler som medlemmer. Viktige målsettinger er at nettverket skal bidra til næringsutvikling i
og mellom byene, samt legge til rette for samarbeid mellom universitets- og forskningsinstitusjoner i
de ulike byene i tillegg til at byene promoteres som sentra for energisektoren. Stavanger kommune
er medlemsby, men kommunen har lagt forvaltningen av medlemskapet til Greater Stavanger for å
sikre et regionalt perspektiv.
Organisasjonen ledes av en valgt president, og støttes av et sekretariat som Houston ivaretar på
permanent basis. I mai 2013 ble Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø valgt som president for
nettverket for perioden 2014-2015. Ny president vil bli valgt på årsmøtet i oktober.
I fjor fant WECP-årsmøte som kjent sted i Stavanger rett i forkant av ONS 2014. Årets møte vil foregå
i Rio samtidig med OTC Brasil 25. – 29. oktober.
Greater Stavanger har ansvaret for å legge til rette for et program ved besøket i Rio som i tillegg til
WECP-deltakelse kan gi en oppdatering av situasjonen på olje og gassektoren i Brasil, besøk til
utvalgte norske selskap som er etablert i Rio (deriblant Statoil) og bidra til promotering av Stavangerregionens kompetanse blant annet på økt oljeutvinning. Det vil bli laget et program for næringslivsaktører fra regionen som ønsker å delta i Brasil. Både IRIS og Norsk Olje og Gass har vist interesse for
å delta. Programmet utformes i samarbeid med Innovasjon Norge og Intsok. Brasil er fortsatt et viktig
marked selv om de er inne i en krevende periode. Petrobras har nå gjort kjent sin nye strategi/
forretningsplan og Brasil vil også i framtiden være et svært viktig marked for oljenæringen.
Deltakelse i WECP gir en unik mulig for kommunikasjon med ledere fra verdens energihovedsteder
når det gjelder dagens situasjon på oljemarkedet og behov for omstillingstiltak.
Aberdeen
Kontakt og samarbeid med Aberdeen er et kontinuerlig arbeid. Byene har mange fellestrekk som
energihovedsteder, og begge er medlemmer av WECP. Stavanger og Aberdeen er vennskapsbyer og
har et tett samarbeid på en rekke områder.
I andre tertial har fokus for Greater Stavanger vært rettet mot samarbeidet innenfor WECP og
planlegging av aktiviteter i Aberdeen i forbindelse med Offshore Europe i september. Sammen med
ONS hadde vi stand på messen. I tillegg hadde vi et felles fagseminar med påfølgende sosial
sammenkomst på kvelden onsdag 9. september. Arrangementet er et samarbeid med NBCC
(Norwegian British Chamber of Commerce) og ONS. Det var stor interesse for arrangementet, som
hadde ca. 300 deltakere. Arrangementet fikk mye gode tilbakemeldinger basert på godt faglig
program og en variert deltakerliste.
Vertskapskontoret
Greater Stavanger har siden 2009 drevet et vertskapskontor. Framveksten av olje- og gassklyngen i
Stavanger-regionen har skapt stor interesse både nasjonalt og internasjonalt. Oppgavene til
vertskapskontoret har vært knyttet til å ta imot og gjennomføre program for nasjonale og
internasjonale delegasjoner bestående av myndigheter, organisasjoner og bedrifter som søker
informasjon og kontakt med vår region for informasjons- og erfaringsutveksling, nettverksbygging,
mulig samarbeid, næringsetableringer osv. Målsettingen med vertskapskontoret er å bidra til å styrke
regionens attraktivitet for bedrifter, institusjoner, arbeidstakere, studenter og forskere.
Greater Stavanger
21
Fram til 2013 var vertskapskontoret et prosjekt med økonomisk støtte fra Rogaland fylkeskommune,
Innovasjon Norge, SR-Bank og Greater Stavanger. Fra og med 2014 gikk imidlertid partnerne ut av
prosjektet, da aktivitetene ble sett på som en ordinær driftsoppgave for Greater Stavanger.
I 2014 ble det lagt til rette for 18 programbesøk med til sammen 146 besøkende. Situasjonen i 2015
har vært svært annerledes enn foregående år. Nedgangen i oljemarkedet har også vist seg i en
nedgang i interessen av å besøke vår region fra internasjonale næringslivsaktører.
I første tertial 2015 mottok Vertskapskontoret ingen henvendelser med ønske om besøk til regionen.
Vi mottok imidlertid henvendelser om å delta på konferanser både i Polen og på Island for å dele
Stavanger-regionens erfaringer med organisering av regional næringsutvikling, uten at vi hadde
anledning til å delta. I andre tertial har vertskapskontoret hatt tre besøk, med til sammen 81
personer. To av oppdragene har vært i samarbeid med utdanningsinstitusjoner. I juni bidro Greater
Stavanger med informasjon om næringslivsutvikling generelt og olje- og gassklyngen spesielt, for en
internasjonal gruppe som besøkte BI som del av et Executive MBA program. I juli laget vi et opplegg i
samarbeid med Universitetet i Oslo (Senter for utvikling og miljø) for en gruppe med internasjonale
studenter som var på et todagers opphold for å lære om næringsutvikling i Stavanger-regionen.
Som del av omstillingsprosessen i regionen ser vi at det fra å organisere et apparat for å ta imot
besøkende som ønsker å besøke vår region, er det nå et sterkere behov for en strategisk plan for en
innsats mot markedsføring av regionen internasjonalt.
Stavangerregionens Europakontor
Stavangerregionens Europakontor (SrE) har vært drevet siden 1993 som et ledd i regionens
tilstedeværelse i Europa. Dette sikrer nærhet til EUs beslutningsmekanismer og muligheter til å følge
relevante politiske felt på nært hold. Kontoret i Brussel sikrer et bredt kontaktnett av både offentlige
og private aktører på europeisk, nasjonalt og regionalt nivå. Kommunene som står bak Greater
Stavanger utgjør størstedelen av partnerskapet bak kontoret. De andre regionale partnerne er
Haugaland Vekst med kommunene Bokn, Tysvær, Utsira og Haugesund, og videre Rogaland
fylkeskommune, Lyse Energi, Universitetet i Stavanger, Høgskolen Stord/Haugesund, IRIS og
Stavangerregionen Havn IKS.
Greater Stavanger fungerer som sekretariat for SrE og representerer således Europakontorets
hjemlige kontaktpunkt. I tillegg er administrerende direktør i Greater Stavanger også daglig leder i
foreningen Stavangerregionens Europakontor. Utover ansvar for økonomi og administrasjon, bistår
Greater Stavanger spesielt med regional kompetanse, lokal nettverksbygging samt prosjektutvikling
og oppfølging.
I andre tertial 2015 er det gjennomført et møte i arbeidsgruppen i tillegg til generalforsamling for
foreningen. Dagens partnerskapsavtale i SrE utløper 30. juni 2016. Hjemmesekretariatet har brukt
mye tid på å planlegge prosessen med ny partnerskapsavtale for SrE. Europakontoret har blitt drevet
med et styrt underskudd siden 2009. Den akkumulerte egenkapitalen har gjort det mulig å holde et
høyere ambisjons- og aktivitetsnivå enn de løpende inntektene skulle tilsi. Dette har vært en villet
situasjon fra styret side. Dette betyr at i ny avtaleperiode for SrE, er dagens partnerskap nødt til å øke
serviceavgiften som betales årlig til kontoret. Dersom økt finansiering ikke skulle være mulig å oppnå,
vil det tilsi en nedskalering av aktivitet fra og med 2016. Omfanget vil avhenge av hvor stort gap det
er i forhold til dagens finansierings- og aktivitetsnivå.
I forbindelse med at dagens partnerskapsperiode for Europakontoret utløper 30. juni 2016, har SrE
og Greater Stavanger i den forbindelse utarbeidet en brukerundersøkelse av kontoret som sendes ut
i september 2015. Resultatene for brukerundersøkelsen vil legge føringer for utarbeidelse av
Greater Stavanger
22
handlingsplan for kontoret for 2016-2017, samt utgjøre et viktig bakgrunnsmateriale for partnernes
vurdering om inngåelse av ny fireårig avtaleperiode. I løpet av høsten 2015 vil det bli sendt ut nye
partnerskapsavtaler for perioden 2016-2020.
I andre tertial har Stavangerregionens Europakontor hatt oppmerksomheten rettet mot samtlige av
EUs finansieringsprogrammer. Likevel er Horisont 2020 særlig prioritert, grunnet relevansen
programmet har for alle partnerne bak kontoret og programmets fokus på samfunnsutfordringer.
Gjennom EØS-avtalen deltar Norge i EUs forsknings- og innovasjonsprogram, Horisont 2020.
Stavangerregionens Europakontor (SrE) har i andre tertial fortsatt hatt sterkt fokus på å spre
informasjon om mulighetene som programmet gir for finansiering og prosjektsamarbeid for aktører i
Rogaland. Dette har blant annet resultert i at flere av partnerne i kontoret tar grep for å bedre forstå
mulighetene i H2020 og for å legge til rette for deltakelse i H2020-prosjekt.
I samarbeid med et regionalt partnerskap (se sak om Horisont Vest under kompetanse), bidrar SrE
med prosjektutvikling og nettverksarenaer mot aktører i regionen som søker muligheter i Horisont
2020 programmet. Horisont Vest er et viktig nettverk, som bidrar til å styrke den felles
mobiliseringen mot EUs forsknings- og innovasjonsprogram.
SrE og Greater Stavanger har lagt til rette for et besøk fra junioreksperter i EU-kommisjonens DG
Energy i andre tertial til Stavanger-regionen. SrE og Greater Stavanger legger til rette for slike besøk
to ganger i året, der hensikten med besøkene er å presentere energiregionen for unge framtidige
ledere i Europa og å oppnå gjensidig dialog om energirelaterte spørsmål. Programmet utformes med
bidragsytere fra europakontorets partnere, samt andre energirelaterte aktører i regionen.
SrE følger dessuten opp et initiativ fra Utenriksdepartementet med hensyn til tidlig varsling av EØSsaker. Gjennom dette arbeidet og samarbeid med Norges delegasjon til EU, har SrE god myndighetskontakt og et bredt samarbeid med andre norske regionskontor.
Greater Stavanger
23
OFFENTLIG SEKTOR
Smartkommuneprosjektet
Gjennom Smartkommuneprosjektet har kommunene i Stavanger-regionen kommet et langt skritt
nærmere sin målsetting om å utvikle en samordnet og effektiv offentlig sektor innenfor plansak-,
byggesak- og geodatafeltet. Greater Stavanger er prosjektansvarlig, og Asplan er engasjert som
prosjektsekretariat. I prosjektperioden er det satt i verk en rekke prosesser og tiltak for å samordne,
effektivisere og digitalisere kommunenes rutiner og arbeidsprosesser. Det er også etablert en felles
digital kartportal for kommunene. Driften av prosjektet er delvis finansiert av Greater Stavanger, og
delvis gjennom egenbetaling fra kommunene.
Den store oppgaven i denne fasen av prosjektet har vært etablering av portal for plan- og
byggesakdialog («eByggWeb»). Anskaffelsen ble for en stor del dekket av statlige tilskuddsmidler, da
DIFI anså at portalen representerer et pionerprosjekt. Plandelen av portalen er nå i all hovedsak på
plass i kommunene – i de tilfellene hvor full funksjonalitet ennå ikke er oppnådd, skyldes det for
eksempel utdaterte arkivsystemer som uansett må skiftes ut.
For byggesaksdelen arbeides det godt i flere kommuner. Time var den første kommunen som hadde
også denne delen operativ. Verktøyet innebærer at de som sender inn byggesøknader kan følge
søknaden fra start til mål via nettet. På den måten kan den nettbaserte tjenesten bedre dialogen
mellom søker (innbygger eller bedrift) og kommunen. Den elektroniske selvbetjeningsløsningen
bidrar også til effektivisering av interne prosesser og rutiner.
Kommunene har gitt klart uttrykk for at Smartkommune-samarbeidet må videreføres, og arbeidet
fortsetter derfor i arbeidsgruppene for plansak, byggesak og geodata, samt i styringsgruppa. Det er i
tillegg opprettet en arbeidsgruppe for utbyggingsavtaler. Både kommunene og Greater Stavanger
vurderer det som viktig å videreføre det engasjementet som eksisterer i fagmiljøene, gjennom å
etablere nye utviklingsprogram og prosjekt innenfor denne sektoren. Den årlige fagdagen i august
var en viktig samlende fellesaktivitet, der deltakerne var om lag 100 fagpersoner fra alle
kommunene, samt fra fylkeskommunen, fylkesmannen, Kartverket og Kommunaldepartementet.
I andre kvartal har det blitt igangsatt arbeid med å innføre system for automatisk generering av
situasjonskart. Ellers har en hovedoppgave vært å få eByggWeb til å fungere tilfredsstillende i alle
kommunene.
Storbysamarbeid
Stavanger inngår i KS sitt næringsnettverk for storbyene, der landets seks største byer, i tillegg til
Bærum, samarbeider om felles næringsstrategiske utfordringer. I samsvar med Stavangers regionale
fokus på næringsarbeid, involverer Stavanger kommune Greater Stavanger i dette nettverket.
Etter fjorårets ferdigstilling av målingen av de ulike storbyregionenes verdiskapningsevne, der
Greater Stavanger og Stavanger kommune samarbeidet om sekretariatet og KS Storbyforskning
dekket konsulentkostnadene, har nettverket ennå ikke samlet seg om et nytt, tilsvarende prosjekt.
Aktivitetene den siste tiden har bl.a. bestått i å følge opp verdiskapingsrapporten overfor sentrale
myndigheter samt erfaringsutveksling mellom storbyene. De øvrige byene har vært særlig interessert
i prosessene som resulterte i at Stavanger-regionen vant fram overfor EU med Triangulumsøknaden.
Møter for næringsansvarlige
Målsettingen med møtene for næringsansvarlige er å skape en arena for informasjonsutveksling og
Greater Stavanger
24
kontakt mellom kommunenes næringsansvarlige, og mellom kommunenes næringsansvarlige og
Greater Stavanger. Det ble gjennomført ett møte for næringsansvarlige i andre tertial 2015.
Oppdatert regional næringsarealstrategi ble ferdigstilt
Kommunene Sandnes, Sola, Randaberg og Stavanger anmodet i 2013 Greater Stavanger om å
gjennomføre en prosess for å oppdatere og videreutvikle «Strategi for næringsarealer» fra 2007.
Arbeidet har vært gjennomført av en liten arbeidsgruppe bestående av representanter fra
kommunene Sandnes, Klepp, Stavanger og Greater Stavanger, mens en referansegruppe med
representanter fra en rekke kommuner, fylkeskommunen og Forus Næringspark har fulgt arbeidet.
Strategien ble vedtatt av styret i Greater Stavanger 4. juni 2015. Styret vedtok også at strategien
skulle oversendes kommunene og fylkeskommunen for gjennomføring slik disse finner det
hensiktsmessig. Så langt har Greater Stavanger fått tilbakemelding om at strategien er behandlet i
kommunene Sandnes, Sola og Randaberg.
Arealguiden
Målsettingen med www.arealguiden.no er å gi bedrifter som er på flyttefot oversikt over regionens
tilbud av tomter og lokaler på en enkel måte. I www.arealguiden.no er det lett å finne tomter og
lokaler som tilfredsstiller aktuelle behov og ønsker som bedriften kan ha både med hensyn til type
areal og med hensyn til avstand fra flyplass, tilgang til kai og lignende. Nettsiden har om lag 1.000
besøk per måned.
Arealguiden for næringsarealer ble lansert i april 2011, og er nå innarbeidet som et verktøy for
tilbydere og etterspørrere av næringsarealer i regionen. Nettsiden er nå i ferd med å bli oversatt til
engelsk slik at den vil nå ut til enda flere.
Business Region Bergen, Haugaland Vekst og Lister Nyskaping har kjøpt bruksrettigheter til verktøyet
i sine respektive regioner.
I mai 2015 søkte også Hardangerrådet IKS om partnerskap i arealguiden.no. Greater Stavanger har
gitt positiv respons på søknaden og orientert om de økonomiske vilkårene for å delta i partnerskapet.
Rapport om bedriftenes lokaliseringspreferanser ble ferdigstilt
Greater Stavanger og Rogaland fylkeskommune samarbeidet om å gjennomføre et prosjekt for å gi
innsikt og kunnskap om bedrifters lokaliseringspreferanser. Prosjektet skal også motivere til gode
lokaliseringsvalg og formidle kunnskap om planfaglig gode lokaliseringskriterier i en
byutviklingssammenheng.
Det ble både utarbeidet en rapport som drøfter bedriftenes lokaliseringspreferanser og en
populærversjon med eksempelsamlinger som viser vellykkede bedriftslokaliseringer i tråd med
regionalplanens anbefalinger.
Utgangspunktet for samarbeidet var at fylkeskommunen fikk midler til prosjektet fra Miljøverndepartementet og ba deretter Greater Stavanger om bistand til selve gjennomføringen av prosjektet.
For Greater Stavanger sin del ga prosjektet kunnskap som er nyttig i næringsutviklingsarbeidet
generelt, og som var spesielt nyttig i arbeidet med ny næringsarealstrategi. Arbeidsgruppen som
utarbeidet ny næringsarealstrategi var styringsgruppe for prosjektet.
Det ble engasjert et konsulentmiljø som bisto i gjennomføringen av prosjektet, og endelig
sluttrapport ble lagt fram i mai 2015, mens eksempelsamlingen ble ferdigstilt i august 2015.
Greater Stavanger
25
MATKLYNGEN
Stavanger-regionens mål for matnæringen er at den skal ha en tydelig posisjon i norske og europeiske
matmarkeder for kvalitetsmat og differensierte produkter.
Matnæringen står sterkt i Stavanger-regionen, og er også av stor nasjonal betydning. Innenfor
landbruket er regionen ledende med over 20 prosent av landets husdyrhold, samt betydelig
produksjon i veksthusnæringen. Akvakulturnæringen er voksende, og har forskningsmiljøer som er
verdensledende på sine områder. Matsatsingen har vært næringspolitisk prioritert i regionen
gjennom mange år, og etableringen av Måltidets Hus og NCE Culinology og har gitt regionen mulighet
til å styrke sin nasjonale rolle som kompetansemiljø. I tillegg har matfestivaler, kokker i verdensklasse
og en livskraftig måltidsnæring bidratt til å styrke Rogalands omdømme som matfylke.
For å sikre fortsatt verdiskaping, vil stimulering av forskning og utvikling i næringen, samt videreutvikling og oppbygging av gode kompetansemiljøer være avgjørende. Virkemiddelapparatet
oppfattes imidlertid som fragmentert og uoversiktlig. Det må derfor legges til rette for en tydeligere
rolleavklaring, og det er behov for en kartlegging av aktørbildet i matklyngen. Næringsaktører
innenfor matnæringen er innovative og framtidsrettete. Legges det til rette for gode rammevilkår for
næringen, og for et godt samarbeid mellom produsenter, kunnskapsmiljøer og det offentlige, kan
næringen styrke sin posisjon.
Handlingsplan for Greater Stavangers matrelaterte arbeid 2014-2016
Greater Stavanger utgjør kun én part i det komplekse aktørbildet som følger opp de strategiske
grepene som er omtalt i næringsplanen. I 2014 vedtok styret en handlingsplan for Greater Stavangers
arbeid knyttet til mat. Handlingsplanen er basert på målsettingene i Strategisk næringsplan 2013 –
2025 og har til hensikt å tydeliggjøre Greater Stavangers rolle og planer for matarbeid i perioden
2014-2016.
Greater Stavanger vil i sitt matfaglige arbeid ha fokus på samarbeid mellom ulike aktørgrupper for å
sikre gode vilkår for næringsutvikling og fortsatt verdiskaping.
Med utgangspunkt i de strategiske grepene i Strategisk Næringsplan 2013-2025, basert på
metodeerfaring fra andre fagområder i Greater Stavanger samt samarbeid med andre aktører i
matklyngen, ønsker Greater Stavanger å fokusere på fire hovedområder i 2014-2016:
1. Kartlegge aktørbildet og næringsaspekter
Aktørbildet i matklyngen er komplekst og er kartlagt i flere omganger, men det er behov for
en oppdatert oversikt. En slik oversikt vil danne et kvalifisert grunnlag for Greater Stavangers
og regionens videre strategiske matarbeid og næringsutvikling. Kartleggingen vil bli
gjennomført våren 2016.
2. Gjennomføre delegasjonsreiser
Greater Stavanger har god erfaring fra tilrettelegging av næringsrettete delegasjonsreiser.
Det er ut fra handlingsplanen til Greater Stavanger ikke gjort noe arbeid på dette punktet i
andre tertial 2015. Greater Stavanger vil kartlegge interessen hos næringsaktørene, FoUmiljøene og offentlig sektor for en delegasjonsreise til Seafood Expo i Brussel i 2016.
3. Videreutvikle internasjonale allianser
Greater Stavanger er sekretariat for Stavangers medlemskap og leder styringsgruppen. Se
mer informasjon om aktivitet i Délice i eget avsnitt under. I første tertial har styringsgruppens
Greater Stavanger
26
medlemmer hatt et spesielt fokus på å bygge opp under relasjonene til Délice-byene Brussel
og Barcelona gjennom besøk og praktisk samarbeid om prosjekter.
4. Bidra til felles prosjektutvikling
Greater Stavanger ønsker å bidra til etablering av prosjekter som kobler ulike fagområder og
aktørgrupper sammen. Teknologioverføring mellom mat- og energiklyngen eller mellom
offshorevirksomhet og blå sektor er eksempler på mulige tema. Et annet tema er koblingen
mellom fagområdet ernæring og velferdsteknologi.
Greater Stavanger jobber systematisk med å spre informasjon om EUs nye forsknings- og
innovasjonsprogram, Horisont 2020, noe som også omfatter mat som fagområde. Etter hvert som
aktuelle utlysninger har kommet i H2020, har Greater Stavanger bidratt til å utvikle prosjekter
sammen med andre aktører.
Délice-nettverket
Délice er et globalt matby-nettverk bestående av byer som bruker mat som strategisk virkemiddel i
identitetsbygging, utvikling og profilering. I 2015 har Délice følgende medlemsbyer: Barcelona,
Birmingham, Bordeaux, Brussel, Cape Winelands (Sør-Afrika), Chicago, Göteborg, Helsinki, Izmir
(Tyrkia), Lausanne, Leipzig, Lisboa, Lyon, Madrid, Montreal, Osaka (Japan), Puebla (Mexico), Rabat
(Marokko), Riga, Saint Louis (USA), Stavanger, Torino, Århus. Lyon fungerer som sekretariat og har
presidentskap i Délice-nettverket.
Délice-nettverket har fem strategiske satsingsområder som danner grunnlag for det faglige
innholdet i nettverksmøtene: City marketing, Education and transmission, Local products,
Health and nutrition, Excellence of chefs. Greater Stavanger har i andre tertial fulgt opp
arbeidet med å utvikle nye strategiske områder, som skal legges fram under årskonferansen i
Puebla i september 2015. De nye områdene er næringsutvikling, markedsføring og gastronomi
– områder som samsvarer godt med Stavanger-regionens arbeid. Stavanger er bedt om å spille
en særskilt rolle i gruppen som jobber med næringsutvikling, men både Rogaland
fylkeskommune, UiS, Stavanger kommune og Gastronomisk institutt er interesserte i å delta
aktivt i de ulike gruppene.
Formelt er det Stavanger kommune som er medlem i by-nettverket. Lokalt har Stavanger kommune,
Rogaland fylkeskommune og Greater Stavanger inngått en samarbeidsavtale om deltakelsen. Lokalt
er Délice-arbeidet organisert som et gjensidig samarbeid mellom Stavanger kommune, Greater
Stavanger og Rogaland fylkeskommune. Greater Stavanger fungerer som sekretariat og leder
styringsgruppen som består av Stavanger kommune, Rogaland fylkeskommune, Greater Stavanger,
UiS, Gladmat, Måltidets Hus, Gastronomisk Institutt og Region Stavanger. I andre tertial er det
utarbeidet ny avtale om Délice-samarbeid 2016-2018 mellom Stavanger kommune, Rogaland
fylkeskommune og Greater Stavanger.
Muligheter for bransjetreff for blå og grønn sektor
I en tid hvor Stavanger-regionen står overfor krevende omstillingsprosesser innen olje og
gassektoren, er det samtidig viktig å styrke andre næringsmuligheter hvor regionen har fortrinn.
Matklyngen står sterkt i Rogaland både innen grønn og blå sektor, og matnæringen har betydelig
vekstpotensial innenfor enkelte segmenter av verdikjeden.
Greater Stavanger
27
Sjømatnæringen sysselsetter i dag ca. 2.500 personer i Rogaland, og omsetter for ca. 9 mrd. Antall
arbeidsplasser i dag er ikke mange, men verdiskaping per ansatt er høy. Sør-Vestlandet har en
sammensatt klynge innenfor akvakultur. I Rogaland finner man ledende bedrifter innen fiskefôr
(Skretting, EWOS Innovation m.fl), innen teknologi (AKVA Group, Smart Farm, Steinsvik Gruppen
m.fl.) og oppdrett (Marine Harvest m.fl.).
Innen grønn sektor har Rogaland 10 prosent av jordbruksarealet i Norge og ca. 20 prosent
produksjon fra de viktigste dyreslagene. Fylket har også en stor del av veksthusproduksjonen, samt
en betydelig næringsmiddelindustri. Den totale verdiskapingen fra jordbruket i Rogaland i 2010 er
beregnet til 1,8 mrd. Av dette kommer 57 prosent fra de sju jær-kommunene Sandnes, Stavanger,
Hå, Klepp, Time, Sola og Randaberg. Antallet direkte sysselsatte er ca. 6.000 i Rogaland.
Innen matnæringen finnes betydelige forsknings- og produsentmiljøer, samt sterke private FoUmiljøer med nasjonal og internasjonal spisskompetanse. Store landbrukssamvirker og internasjonale
utstyrsprodusenter er etablert i regionen.
Flere offentlige og private aktører i regionen ønsker en sterkere profilering av matfylket Rogaland,
som kan bidra til å styrke veksten for næringsaktørene. Dette er viktig både for den grønne og den
blå sektoren, som begge har gode utviklingsmuligheter fremover. Grønn sektor har primært et
nasjonalt marked å vokse i, mens blå sektor har både et nasjonalt og et internasjonalt marked å
vokse i.
For å styrke matnæringen samlet sett kan et grep være å bidra til et større bransjetreff/mat-expo
som gir næringsaktørene en arena for å vise seg frem for eksisterende og nye kunder. Et slikt
bransjetreff eller mat-expo kan være en utstillingsarena for både den blå og den grønne sektoren. En
mat-expo lokalisert til regionen kan kobles opp mot allerede eksisterende arenaer og/eller initiativ
for matnæringen. Dette kan for eksempel være Det Norske Måltid, Aqua Vision mv.
På bakgrunn av innspillene fra Måltidets Hus, Region Stavanger, næringsaktører m.fl., utlyste Greater
Stavanger i andre tertial en begrenset konkurranse på gjennomføringen av en kartlegging av
mulighetene for en mat-expo lokalisert til Stavanger-regionen. Konsulentselskapet iPax Mat ble valgt
til å gjennomføre kartleggingen.
Kartleggingen skal gi svar på interessen næringsaktørene har for en mat-expo i regionen. Hvilken
merverdi aktørene vurderer kan komme ut av en expo, og betalingsevnen næringsaktørene vil kunne
ha for å være delaktig. Kartleggingen skal også gi innspill på hvordan et konsept med en mat-expo
bør bygges opp, med bakgrunn i innspillene som er gitt av næringsaktørene, de offentlig aktørene og
utviklingsaktørene.
Kartleggingen skal være ferdig 26. oktober.
Storby Marin
Storby Marin er en nasjonal forening med medlemmer fra de 5 storbyene Stavanger, Bergen,
Trondheim, Bodø og Tromsø. Storby Marins oppgave er å arbeide for bedring av rammebetingelsene
og for vekst for den marine næringen. For å styrke marin verdiskaping skal foreningen særlig bidra til
økt samhandling mellom offentlig sektor, privat sektor og FoU-institusjoner, samt gjennom nasjonal
konsolidering av disse.
Greater Stavanger i samarbeid med Blue Planet, har lederskapet på vegne av Stavanger-regionen i
dette nettverket for perioden 2014-2016. Samarbeidet mellom byene i nettverket er viktig for å
Greater Stavanger
28
støtte opp om utviklingen av den marine næringen. Greater Stavanger har på vegne av nettverket
arbeidet med to prosesser/prosjekter i andre tertial;
1. Ny strategi for Storby Marin 2016-2020. Greater Stavanger leder arbeidet med å utarbeide ny
strategi for samarbeidet i Storby Marin. En ny strategi gjør det mulig for medlemsbyene å tegne opp
de lange linjene for retningen i samarbeidet, som skal sikre en felles forståelse mellom storbyene om
nettverkets visjon, mål, strategiske områder og satsingsområder. Basert på innspill fra byene, vil
Greater Stavanger legge frem forslag til strategi for 2016-2020, som vil bli behandlet 26. oktober i
Bergen i forbindelse med strategisamling for nettverket. I forbindelse med strategi arbeidet, er
Ålesund invitert til å bli ny medlem av nettverket. Samtaler med Ålesund starter i oktober.
2. Nasjonal konferanse. Storby Marin nettverket har sterkt fokus på rammebetingelsene for
næringen. Derfor arrangeres det annenhver år en nasjonal konferanse som setter fokus på
overordnete problemstillinger næringen har fokus på. Dette året vil konferansen være i Oslo, med
fokus på framtidig finansiering av forskning og innovasjon i sjømatnæringen. Bakgrunnen for tema, er
at næringen opplever at det er altfor svake mekanismer for risikoavlastninger i FoU-prosjekter i
næringen.
Greater Stavanger
29
ENERGIKLYNGEN
Olje og gass
Lavere oljepris og investeringsnivå er krevende for regionen. Bakteppet i denne perioden har i stor
grad vært preget av utfordringene som olje- og gassnæringen nå står overfor. Med en oljepris i
skrivende stund på ca. 50 USD per fat ligger prisen fortsatt langt under toppnivået fra 2014. Og stadig
færre tør å påstå når det vil snu.
Reduksjonene finner sted i hele verdikjeden:
Oljeselskapene har redusert sine investeringsplaner på grunnlag av inntektsreduksjonene. De har alle
iverksatt spareprogrammer som har en effekt på både investeringer, drift og personell.
Leverandørindustrien merker en nedgang i antall tilgjengelige oppdrag, i tillegg til at kundene
forventer en kostnadsreduksjon på minst 20 prosent i kontraktsforhandlinger. Trenden er hard kamp
og lave marginer for alle oppdrag.
Brønnservicesegmentet ser en nedgang i form av et redusert antall rigger i operasjon på norsk
sokkel, og dermed også en nedgang i antall lete- og produksjonsbrønner. Dette har også effekt for
riggeierne og rederiene som har spesialfartøyer for offshorenæringen.
Vedlikeholdsselskaper opplever at de får færre oppdrag både med tanke på vedlikehold og spesielt
for ombygging/modifikasjon. Statoil kommer til å fordele sin kontraktsportefølje i løpet av høsten,
noe som ytterligere kommer til synliggjøre ”vinnere og tapere” i dagens situasjon.
Verftsindustrien håper nå å få en relativ stor andel av Johan Sverdrup-byggeoppdragene til Norge.
Noen oppdrag er allerede tildelt, men disse er som forventet ujevnt fordelt.
Situasjonen gjelder både de typiske offshore verftene så vel som skipsverftene. Dette kan medføre at
norsk verftsindustri blir redusert permanent.
Undervannsentreprenørene sin utfordring er at de fleste feltene som nå er under bygging har en
relativt lav andel av subseautstyr og teknologi (Johan Sverdrup, Gina Krog, Ivar Aasen og Edvard
Grieg). Summen av dette gjør at også den tverrfaglige underleverandørindustrien merker presset i
form av press på pris og redusert ordrereserve.
Hvor lenge den nedadgående trenden i sysselsetting og omsetning vil vare, er vanskelig å spå. En
rekke aktører har hevdet at det vil bli bedre inn i 2016 fordi nødvendig vedlikehold ikke kan utsettes,
i tillegg til at det skal settes i drift fire store offshorefelt som skal betjenes fra Stavanger innen 2020
(Johan Sverdrup, Gina Krog, Ivar Aasen og Edvard Grieg).
I Greater Stavanger er vi opptatt av å være tett på denne utviklingen for å kunne bistå partnerne med
informasjon og oppdateringer i denne fasen. Informasjon får vi både gjennom analyser og i direkte
dialog med selskapene.
I andre tertial har vi vært på mer enn opp mot 10 bedriftsbesøk hvor samtaler om dagens situasjon
har vært vesentlig. I tillegg har vi møtt en god del på messer og slik + eksempelvis industrinettverket
på Jæren. Nedgang i omsetning, krav om kostnadsreduksjoner og mindre ordrereserve er de
vanligste tilbakemeldingene. Basert på at enhver krise også åpner for nye muligheter, er det lenge
siden vi har opplevd at bedriftene har vært så åpne for å se på nye markeder og muligheter utenfor
olje og gass-markedet som de har gitt uttrykk for å være nå.
Vi har nå satt i gang prosesser for å kunne formidle informasjon om muligheter innen nye segmenter
som forsvarsleveranser og fornybar energi.
Greater Stavanger
30
Prosjektet med bedrifter innunder avansert mekanisk industri eksemplifiserer dette. En svakere
krone har også ansporet selskaper til å mer aktivt søke eksportmuligheter for teknologiprodukter. Fra
vår region er dette spesielt brønnteknologi. Her opplever faktisk enkelt bedrifter at omsetning og
aktivitet har gått opp.
Andre aktiviteter Greater Stavanger har deltatt i relatert til olje- og gassklyngen:
-
-
-
Deltakelse i konferansekomiteen for en ny konferanse i Stavanger kalt «Oljeindustriens miljø- og
teknologikonferanse».
Deltakelse i konferansekomiteen for «Leverandørindustriens Nordområdekonferanse».
Deltakelse i «Næringsforeningen sin ressursgruppe for Energi.
Tilrettelgging for kontaktmøte mellom oljeselskapene og det regionale lederskapet.
Klyngeutvikling – avansert mekanisk industri på Jæren
Mekanisk industri på Jæren har gjennomgående høy verdiskaping, er høyteknologisk og leverer høy
kvalitet til krevende kunder. Det dominerende markedet til bedriftene har de senere årene vært olje
og gass, men også leveranse til kunder innen landbruk, maritim sektor, forsvarsindustrien m.m. På
grunn av redusert aktivitet i olje og gass, har bedriftene nå behov for å finne nye markeder samtidig
som de skal møte kostnadsutfordringene.
På denne bakgrunn har 16 mekaniske bedrifter, lokalisert til 5 kommuner på Jæren, gått sammen om
å etablere et bedriftsnettverk for avansert mekanisk industri. Bedriftene hadde totalt 1.081 personer
ansatt i mars 2015, og forventet en omsetning for 2015 på 1,6 mrd. kr (Questback 2015). Etablering
av bedriftsnettverk er et viktig grep for å formalisere et tettere samarbeid mellom bedriftene.
Med støtte fra Innovasjon Norge sine forstudiemidler, samt Greater Stavanger som prosessleder, har
16 daglig ledere for mekaniske bedrifter på Jæren, hatt totalt 2 møter andre tertial 2015.
Hovedmålet for møtene har vært å etablere en arena for diskusjon om samarbeidsmuligheter
mellom bedriftene fremover, som på sikt leder til et formalisert klyngesamarbeid mellom bedriftene.
Samlingene mellom bedriftene har ledet frem til en enighet om hvordan bedriftene skal samarbeide
videre. Sirevågs-erklæringen ble signert 12. juni 2015 av samtlige 16 bedrifter. Erklæringen beskriver
målsetting, samarbeidsområder og hvilke aktiviteter bedriftene ønsker å gjennomføre.
Greater Stavanger vil i september sende inn søknad på hovedprosjekt for bedriftsnettverket for
avansert mekanisk industri på Jæren. Totalbudsjettet vil ligge på 1.5 mill. kr, som skal bidra til å
finansiere aktivitetene første år. Aktivitetene som skal iverksettes er; «markedsføringsdokument» for
felles profilering, opprette felles plattform for kapasitets- og kompetansebase, bearbeiding og
forberedelse mot nye markedsområder (fornybar, forsvar, marin) og engasjere innleid prosjektleder.
Det vil bli engasjert ekstern prosjektleder, men Greater Stavanger vil fortsette å støtte opp
bedriftsnettverket med hensyn til internasjonalisering, samt styrke nettverksarenaer for bedriftene.
Fornybar energi
Fylket og regionen har en rekke prosjekter som har fått konsesjon innen både vind- og vannkraft,
men disse trekker ut med hensyn til investeringsbeslutninger. Dette skyldes dels at vi på kort sikt er
en region med økende produksjon og minkende forbruk, noe som gjør at prisene på kraft faller.
Denne situasjonen vil endres ved at regionen etterhvert vil bli tettere knyttet mot Tyskland og
Storbritannia gjennom eksportkabler.
Greater Stavanger
31
Eksportkablene åpner også for en ny mulighet dersom det legges fiberkabel i samme trasé; senter for
sikker datalagring. Greater Stavanger deltar i arbeidet med Ryfylke IKS om å være pådriver for at det
legges fiberkabel sammen med den nye kraftforbindelsen til Storbritannia. Et tilsvarende arbeid
pågår også i Agder med tanke på det tyske markedet.
Greater Stavanger har også for fjerde året på rad vært medarrangør i Norcowe sitt «Science meets
Industry»-seminar hvor UiS er den lokale Norcowe-partneren. Seminaret tiltrakk seg deltakere fra en
rekke land, og hadde nærmere 90 deltakere.
Andre aktiviteter relatert til fornybar energi:
-
Deltakelse i ONS 2015 sin komité for Clean Energy.
Deltakelse i det lokale teamet som støtter Intpow (www.intpow.no).
Sammen med Intpow og ONS arrangert et nytt seminar om Havenergi (100 deltakere)
Petroleumsnettverket
Det var ikke planlagt og det ble heller ikke arrangert noen møter i Petroleumsnettverket i andre
tertial. Medlemmene i nettverket er til dels sammenfallende med noen av kommunene ordføreren i
Stavanger samlet til møte i begynnelsen av juni for å diskutere utviklingen innen olje- og
gassindustrien. Medlemmene i Petroleumsnettverket ble oppdatert om ordførerens initiativ før
møtet. Det var heller ingen utspill fra regjeringen i andre tertial som egnet seg å ta opp i nettverket.
Vi holder kontakt med de enkelte organisasjonene enkeltvis på ad hoc-basis.
Samfunnssikkerhet og beredskap
Arbeidet med videreutviklingen av Samfunnssikkerhetssenteret i Rogaland (SASIRO) er i full gang. I
andre tertial er det avholdt to oppfølgingsmøter under ledelse av sjefen for Rogaland Brann og
Redning (RBR). Deltakere i prosjektgruppen er foruten RBR, UiS, SUS, Rogaland fylkeskommune,
Sandnes kommune og Greater Stavanger. Vår rolle er å koordinere og systematisere aktiviteter,
sørge for at planlagte aktiviteter blir gjennomført og dokumentert. Følgende prosjekter arbeides det
med:
-
Forslag til klyngeetablering innen kunnskapsområdet.
Fag- og lederutdanning for brann og redningspersonell i Rogaland.
Etablering av nasjonalt senter for tunellsikkerhet.
Workshop for tunellsikkerhet med deltakelse av sentrale samferdselsaktører.
Vi har i samarbeid med beredskapssjefene i Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg utarbeidet
høringssvar til Rogaland fylkeskommunes forslag til ”Samvirkestrategi for styrking av sikkerhet og
beredskap basert på sikkerhetsmiljøet i sørvest”. Strategien skal ifølge planen til politisk behandling i
fylkestinget 20. oktober. Høringssvaret er diskutert og delt med Petroleumstilsynet,
Næringsforeningen i Stavanger-regionen og bedriftene Proactima og ResQ. Det er en forutsetning for
klyngebyggingen at klyngen har vesentlig deltakelse fra private organisasjoner.
Beredskapssjefene i Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg ønsker å fortsette samarbeidet videre i
forbindelse med mulighetsstudiet Direktoratet for Sikkerhet og Beredskap (DSB) har ute til høring
med frist 30. november. Studiet er en vurdering av nasjonale og regionale øvings- og
kompetansesentre for samvirke og samhandling i en beredskapssituasjon. Målet er å posisjonere
SASIRO i en nasjonal sammenheng, og arbeidet blir koordinert av Greater Stavanger med RBR. Også i
denne sammenhengen vil vi sørge for at næringslivet blir involvert.
Greater Stavanger
32
Langtidsplan for Forsvaret
Den kommende langtidsplanen for Forsvaret legges fram for endelig behandling i Stortinget våren
2016. Stavangerregionen er fortsatt et av tyngdepunktene i Forsvaret sin struktur, med avdelinger i
en rekke kommuner. Heimevernet har base i Sandnes er størst. KNM Harald Haarfagre i Stavanger
fungerer som en regional base for fellestjenester, rekruttskole for Sjøforsvaret og Luftforsvaret og fra
i høst Befalsskolen for Sjøforsvaret. 330 Skvadronen på Sola fungerer også som innfasingsbase for
nye redningshelikoptre og skal være base for simulatortrening de neste 30 årene.
NATO har to avdelinger som det norske forsvaret gir vertslandstøtte til:
- Joint Warfare Center i Stavanger.
- Nato Foracs i Stavanger og på Rennesøy.
Prosessen med å bevege seg fram mot en ny langtidsplan er i godt i gang. Først gjennom et eksternt
ekspertutvalg. Fasen vi er i akkurat nå er at Forsvarssjefen sin anbefaling klargjøres for framlegging,
og antatt dato for dette er 1. oktober. Forsvaret er fortsatt under omstilling, og det forventes også
denne gang at baser og avdelinger vil bli lagt ned eller slått sammen. Derfor ble det som en del av
beredskapen for den kommende prosessen arrangert en samling i juni med de lokale sjefene for
Forsvarets avdelinger i fylket. Hensikten var å etablere en «føre var»-kontakt og oversikt over
aktivitetene slik de er i dag, og dermed ha et bedre grunnlag for argumentasjon for våre lokale
avdelinger dersom det skulle bli foreslått en endret status.
Møtet oppfylte hensikten med en god informasjonsutveksling og det ble heller ikke meldt noen
bekymringsmeldinger.
Prosessen er så langt ikke åpen, men vi vet at det er fremme forslag internt i Forsvaret som både kan
ramme HV08 og KNM Harald Haarfagre.
I det foreliggende forslaget, som nå er til intern høring i Forsvaret, skal det likevel være foreslått at
aktiviteten til HV08 på Vatne og KNM Harald Haarfagre videreføres.
Erfaringen fra tidligere prosesser fram mot nye langtidsplaner er stort engasjement fra berørte
regioner og politiske fraksjoner. Av den grunn er det viktig å ikke ta for gitt at det første forslaget ikke
blir endret.
Greater Stavanger
33
MARKEDSFØRING OG KOMMUNIKASJON
Stand under Offshore Europe
Greater Stavanger hadde stand på oljemessen Offshore Europe i Aberdeen. Standen var, slik den har
pleid å være, i samarbeid med ONS. ONS på sin side, hadde med sin samarbeidspartner Stavanger
Forum.
Til årets stand hadde vi fått utviklet et nytt multimedialt konsept basert på tekst, bilder, video og
såkalt augmented reality. Ved hjelp av en ipad kan man ved å utforske vår standvegg skaffe seg
informasjon om regionen og dens muligheter, både for næringsliv og arbeidstagere. Konseptet er
gjenbrukbart og skal også tas i bruk på neste messe, som er OTD i Stavanger.
Standen ble veldig god tatt imot av publikum, og kanskje spesielt av mange som var opptatt av hvilke
nye muligheter regionen har å by på i tillegg til olje og gass.
Pressearbeid
I andre tertial har Greater Stavanger arbeidet med eksternt informasjonsarbeid for å fortelle om våre
aktiviteter og prosjekter. Pressemappen som ble laget forrige kvartal, er oppdatert. Denne
inneholder klipp fra aviser og magasiner. I tillegg har Greater Stavanger figurert på nettaviser og i
sosiale medier. Dette er et område vi har prioritert, og vår rekkevidde har økt tydelig i det siste. Vi
har også sørget for å invitere både regional, nasjonal og internasjonal presse til arrangementer som
Nordic Edge Expo, North Sea 2.0 i Aberdeen og Pumps & Pipes-seminar.
Kommunikasjon og markedsføring
Greater Stavanger tok på seg rollen som markedsføringsansvarlig for eventet North Sea 2.0 under
Offshore Europe i Aberdeen. Arrangementet hadde omtrent 300 deltakere, og samarbeidspartnere
og sponsorer ga uttrykk for at de var fornøyd med eventet. I likhet med Nordic Edge Expo,
Årskonferansen og Norwegian Pumps & Pipes, sendte Greater Stavanger ut invitasjon til kontakter i
både privat og offentlig sektor i tillegg til stortingskontakter- og pressekontakter. Det er også blitt
publisert saker på nettsiden og i sosiale medier.
I forbindelse med ny standprofil på Offshore Europe, ble en av promoteringsfilmene til Greater
Stavanger oppdatert.
Greater Stavanger
34
Til
Kopi til
Styret
Dato skrevet
Side
07.09.2015
1 av 1
Referanse
Direkte telefonnr.
Erling Brox
/EB
95 25 99 55
Sak 26 – 2015 Status for partnerskapsfornying
1. Bakgrunn for saken
Greater Stavangers årsmøte 22.05. d.å. fattet bl.a. følgende vedtak:
«Årsmøtet slutter seg til at saken om partnerskapsavtaler for 2016-2019 oversendes
kommunene til behandling.»
Med bakgrunn i avtale mellom rådmennene i kommunene på Nord-Jæren hadde kommunene
Stavanger, Sandnes og Sola allerede fått saken til behandling, og Randaberg hadde den under
utsending. De øvrige elleve kommunene i partnerskapet og fylkeskommunen fikk invitasjon til
fornyet partnerskap for en ny fireårsperiode oversendt, og de fleste kommunene har nå fattet
endelige vedtak.
2. Kommunenes behandling av invitasjonen
For eller mot videreføring
Alle kommunene som har behandlet invitasjonen, har besluttet å videreføre partnerskapet. I
flere av kommunene er vedtakene om videreføring enstemmige – se figur 1.
I alt
Kvitsøy
Sirdal
Time (fsk)
Klepp
Gjesdal
Strand
Finnøy (fsk)
Rennesøy
Hjelmeland
Randaberg
Sola
Sandnes
Stavanger
0%
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
For
1
60 %
Mot
Kommunestyrebehandling i Kvitsøy 22.9., Finnøy 23.9., Time 10.11.
35
70 %
80 %
90 %
100 %
Det er interessant å se de geografiske ulikhetene i oppslutningen i lys av den eksterne
evalueringen IRIS gjennomførte i 2014. Der framgår bl.a. følgende (s. 20-21):
«Det er høy grad av variasjon mellom kommunene når det gjelder omfanget av deres
samhandling med Greater Stavanger. Mye av denne variasjonen skyldes strukturelle
forhold som kommunestørrelse, kapasitet i egen næringsstab, næringsmessige
utfordringer og avstand til Stavanger. Imidlertid tyder en del funn på at mange
kommuner ville hatt større nytte av Greater Stavanger ved bedre kapasitet til å ta i
bruk og bedre kjennskap til det Greater Stavanger tilbyr. Kommunene ser ikke
nødvendigvis manglende samhandling i denne sammenheng som en kritikk av Greater
Stavanger, men som en utfordring for begge parter.»
Sentrum/periferi-dimensjonen er en utfordring direktøren er i ferd med å gripe fatt i, og tar
med seg inn i den nye partnerskapsperioden. Direktøren oppfatter den sterke oppslutningen
utenfor Nord-Jæren som et svært godt utgangspunkt for sammen å utvikle tjenester og
prosjekter som i større grad oppleves nyttige også utenfor storbysenteret.
Varianter og tilleggspunkter i vedtak
Kommunene ble invitert til å inngå partnerskap for fireårsperioden 2016-19. Alle kommunene
med ett unntak har fattet vedtak i samsvar med dette.
Sandnes bystyre:
«1. Sandnes kommune viderefører partnerskapsavtalen med 1 år, og ellers slik den
foreligger som vedlegg, med Greater Stavanger.»
To av kommunene har vedtatt tilleggspunkter.
Sola kommunestyre:
«4. Sola kommune anbefaler Årsmøte i Greater Stavanger å utvide styre med 2
medlemmer + vara fra næringslivet.
Strand formannskap:
«Strand kommune mener det i dagens situasjon er viktig med et sterkt Greater Stavanger.
Gitt de kommunale økonomiske rammene anbefales organisasjonen i større grad å satse på
ekstern finansiering, for eksempel gjennom regionale, nasjonale og internasjonale
ordninger.»
Direktøren anser ikke at tilleggspunktene fordrer handling eller utredning fra
administrasjonens side. Solas anbefaling om endret styresammensetting ble ikke tatt opp av
årsmøtet, og utnytting av eksterne finansieringsmuligheter slik anbefalt av Strand, vurderes
alltid ved oppstart og drift av prosjektene.
3. Kommuner som ikke har behandlet invitasjonen
I kommunene Suldal og Forsand har invitasjonsbrevet ikke blitt lagt fram for særskilt politisk
behandling. Dette har for Suldal sin del sammenheng med at kommunen allerede i oktober
2014 vedtok å ikke forlenge partnerskapet, da kommunen hadde gått inn i Haugaland Vekst.
Forsand kommune besluttet ved behandlingen av en samlesak i juni i år å tre ut av fem ulike
regionale samarbeid, herunder Greater Stavanger 2.
2
Øvrige organisasjoner: Suleskarvegen, Utmarkskommunene, Rogaland Arboret, Næringsforeningen.
sak 26 status for partnerskapsfornying
36
4. Rogaland fylkeskommune
Fylkeskommunen og Greater Stavanger har en egen partnerskapsavtale som er noe ulik
avtalen med kommunene. Fylkesrådmannen har ønsket å avvente behandling av
partnerskapsavtalen inntil situasjonen for kommunene er avklart. Direktøren har hatt
drøftinger med fylkeskommunens næringssjef, og det administrative samarbeidet om
eventuelle justeringer av avtaletekst mv. fortsetter. Sak om ny partnerskapsperiode blir
dermed politisk behandlet etter at nytt fylkesutvalg/-ting er konstituert.
5. Direktørens vurderinger
Som det framgår av kommunenes behandling, slutter regionen klart opp om en videreføring av
det regionale næringssamarbeidet gjennom Greater Stavanger.
Noen få avklaringer gjenstår imidlertid, bl.a. når det gjelder fylkeskommunen. Det er også
nødvendig med en avklaring med hensyn til Sandnes sitt vedtak om videreføring av sitt
partnerskap i bare ett år. Direktøren har oppfattet at oppslutningen om Greater Stavanger var
uomtvistelig (enstemmig), men at det sittende bystyret ikke ønsket å forplikte det
påtroppende bystyret i denne saken. Samtidig må de tre øvrige kommunene på Nord-Jæren
forholde seg til sine kommunestyrevedtak som innebærer forutsetning om at disse fire
kommunene fatter likelydende vedtak.
Arbeid med næringsutvikling krever langsiktige og forutsigbare rammer. En snarlig avklaring
er særlig viktig av hensyn til alle partnere som har behandlet saken og gitt sin tilslutning til ny
fireårsperiode, samt med hensyn til den omstilling næringslivet er inne i. I tillegg kommer
hensyn til organisasjon og nødvendig framdrift i prosjekter. Direktøren legger til grunn at alle
parter har interesse av en tydelig avklaring i dette spørsmålet så snart som mulig, og
anbefaler at Greater Stavanger tar kontakt med Sandnes kommune med sikte på en endelig
avklaring av saken i god tid før gjeldende avtaleperiode utløper ved årsskiftet.
Utsendelse av partnerskapsavtaler til undertegning avventes inntil Sandnes sin tilknytning er
avklart.
Direktøren anser at forutsetningene er på plass for videreføring av virksomheten i en ny
fireårsperiode. Det ene forholdet er at partnerskapet i all hovedsak er intakt geografisk, og at
dette gir en solid plattform for en fortsatt felles strategisk næringssatsing. Det andre forholdet
er at økonomien for videre drift kan anses som sikret gjennom de vedtakene som er fattet.
Direktøren har med assistanse fra regnskapsføreren, Haver Regnskapsservice AS v/Bjørn
Hildre, gjennomgått avtaler og forpliktelser som går ut over utløpet av inneværende
partnerskapsperiode. Dette har vært gjennomført som en beredskap når det gjelder eventuelle
behov for vesentlige endringer i organisasjon og drift etter reforhandling av
partnerskapsavtaler.
Arbeidet har omfattet økonomiske, driftsmessige og prosjektrelaterte forpliktelser, blant annet
knyttet til kontorhold, konsulentavtaler, prosjektavtaler, samt reservasjoner og avtalte
leveranser knyttet til aktiviteter regionalt og internasjonalt. Noen prosjekter innebærer
økonomiske forpliktelser ut over 2015, spesielt gjelder dette OTC Houston. Greater Stavangers
prosjekter er i stor grad langsiktige og med mange partnere. Eventuelle organisatoriske
endringer vil derfor få konsekvenser for prosjekteierskap og -leveranser, noe som i tilfelle ville
måtte avklares. Eksempler er: Smartkommune, Arealguiden, Triangulum, Délicenettverket,
hjemmesekretariat for Europakontoret, OTC Houston, MIT Regionalt entreprenørskapsprogram,
ARENA for velferdsteknologi, Storby Marin, osv.
37
Direktøren anser, på bakgrunn av de vedtak om videreføring av partnerskap som foreligger, at
det ikke er behov for endringer i avtaleforhold og forpliktelser.
Forslag til vedtak:
Styret anser at det er grunnlag for videre drift av Greater Stavanger.
Adm. dir.
Erling Brox
Mulighetsutvikler
38
Til
Kopi til
Styret
Dato skrevet
Side
07.09.2015
1 av 1
Referanse
Direkte telefonnr.
Erling Brox
/EB
95 25 99 55
Sak 27 – 2015 Fortsatt prosjektdeltakelse ved avslutning av
partnerskap
Greater Stavangers aktiviteter er i svært stor grad knyttet til avgrensbare prosjekter.
Partnerskap i Greater Stavanger har vært en naturlig forutsetning for å delta i prosjektene, og
dette har vært nokså uproblematisk å håndtere fram til nå.
Suldal kommune har valgt å tre ut av partnerskapet, men ber om å få fortsette i
Smartkommuneprosjektet. Forsand kommune, som heller ikke fornyer sitt partnerskap, bruker
i dag Smartkommune aktivt, og vi har gjort rådmannen oppmerksom på kommunens behov
for å finne nye løsninger.
På bakgrunn av Suldals henvendelse ønsker direktøren styrets prinsipielle avklaring av om det
skal åpnes for å delta i enkeltprosjekter til tross for avslutning av partnerskap. Henvendelsen
fra Suldal er vedlagt.
2. Direktørens vurderinger
I de åtte årene selskapet har eksistert som selvstendig organisasjon, har det stått et stabilt
partnerskap bak virksomheten. Hå kommune hadde imidlertid som eneste kommune en
særavtale med anledning til å tre ut etter to år – en rettighet de etter det første året vedtok å
benytte seg av. Dette er den eneste endringen i partnerskapet i løpet av de to første
periodene. Da Hå kommune gikk ut, gikk de samtidig ut av de prosjektene kommunen var
involvert i. Dette omfattet også Smartkommune. Den eneste praksisen til nå er derfor at
avslutning av partnerskap medfører avvikling av prosjektdeltakelse.
Samtidig er det et faktum at i eksempelet Smartkommune, har prosjektets omfang, nytteverdi
og tjenestenivå økt betydelig etter at Hå trakk seg ut. De kommunene som har tatt i bruk alle
mulighetene har gjennom Smartkommune fått et svært godt fungerende digitalt grensesnitt
mellom brukerne – bedrifter og privatpersoner – og de kommunale plan- og byggesaksbehandlerne. Automatisk generering av situasjonskart blir implementert i disse dager. Fagfolk
inngår i ulike arbeidsgrupper med kolleger i nabokommunene der for videre utvikling både av
faglig forståelse og av fagsystemene.
Greater Stavanger ledet det daværende nasjonale eBygg-samarbeidet, som DIFI ga 3,3 mill.
kr for å utvikle og iverksette IT-systemer på dette området. Dette subsidierte de senere
kommunale innkjøpene i betydelig grad, og samordnet innkjøp ga svært god pris, men
kommunene har likevel betalt en viss egenandel for kjøp av programvaren som benyttes.
39
Sak 27 – 2015 Fortsatt prosjektdeltakelse ved
avslutning av partnerskap
Direktøren anser det som udiskutabelt at kommuner som trer ut derfor vil kunne fortsette å
bruke investeringene som de allerede har betalt en egenandel for. Det videre vedlikeholdet,
gjennom del av felles serviceavtale, utvikling som skjer gjennom arbeidet i faggruppene osv.,
vil de derimot i utgangspunktet være ekskludert fra. Står de utenfor fellesskapet, må de derfor
forhandle fram sin egen drifts- og vedlikeholdsavtale med leverandørene.
Verken Suldal eller Forsand har problematisert dette, men et annet prosjekt hvor Greater
Stavanger foretar en direkte leveranse til enkeltkommunene, er Arealguiden. Arealguiden er en
mye brukt, interaktiv kartportal hvor kommunene legger inn og markedsfører næringsarealene
sine. Her står Greater Stavanger for all teknisk tilrettelegging. Suksessen kommer bl.a. til
uttrykk at Bergensregionen, Haugalandsregionen og Listerregionen har kjøpt seg inn i
tjenesten. Dersom det ikke gjøres en avtale om noe annet, tas næringsområdene i Suldal og i
Forsand ut av Arealguiden ved årsskiftet.
Problemstillingen kan også være relevant for bruk av Europakontoret. De aller fleste
kommunene i næringsutviklingssamarbeidet fikk del i Europakontoret gjennom partnerskapet
med Greater Stavanger. Dette har gitt kommunene fri bruk av Europakontorets tjenester uten
tilleggsfakturering. Samtidig er det allerede adgang for enkeltkommuner å tegne partnerskap
direkte med Europakontoret, og direktøren antar at dette vil bli vurdert av Suldal og Forsand.
Et alternativ til utelukkelse fra prosjekter er å innkreve en prosjektavgift. F.eks. har
Smartkommuneprosjektet i år et budsjett på kr 1.050.000, der Greater Stavanger bærer en
nettokostnad på kr 650.000, eller ca. 45.000 per kommune. Da er vår egen tidsbruk ikke
regnet med, noe som vil være riktig å gjøre dersom dette skal prissettes som en ekstern
tjeneste. På tilsvarende måte kan vi beregne enhetskostnader ved Arealguiden og andre
relevante prosjekter.
Det som likevel taler mot en slik løsning, er at Greater Stavanger er mer enn en portefølje av
enkeltprosjekter. Organisasjonen er også et materielt uttrykk for at regionens kommuner står
samlet i den strategiske og langsiktige næringsutviklingen. Dersom det tilbys prosjektdeltakelse som et alternativ til fullt partnerskap, vil det kunne undergrave det samlete
regionale grepet i næringsarbeidet og svekke finansieringen av ikke-prosjektrelaterte
aktiviteter. Dette vil i neste omgang redusere mulighetene for i det hele tatt å gjennomføre de
enkeltprosjektene som ønskes betalt for, samt gi økte administrasjonskostnader i Greater
Stavanger.
Sett fra direktørens ståsted er det dette som bør være avgjørende for konklusjonen, og
anbefalingen er derfor at uttreden av Greater Stavanger innebærer at kommunens deltakelse i
Greater Stavangers prosjekter avsluttes.
En eventuell avslutning må gjennomføres smidig, med romslige overgangsordninger der
kommunen må få f.eks. en seksmånedersfrist til å finne alternativer til Smartkommune. Det
må i tillegg være mulig også i fortsettelsen å ha et samarbeid med tidligere partnerkommuner
der dette er naturlig. Det er videreføring av regulær prosjektdeltakelse direktøren ønsker
styrets beslutning om.
40
sak 27 fortsatt prosjektdeltakelse
Sak 27 – 2015 Fortsatt prosjektdeltakelse ved
avslutning av partnerskap
Forslag til vedtak:
For kommuner som avslutter sitt partnerskap med Greater Stavanger, avsluttes samtidig den
ordinære prosjektdeltakelsen.
Adm. dir.
Erling Brox
Mulighetsutvikler
Vedlegg:
Brev fra Suldal datert 02.07.2015
41
sak 27 fortsatt prosjektdeltakelse
42
Til
Kopi til
Styret
Dato skrevet
Side
10.09.2015
1 av 1
Referanse
Direkte telefonnr.
Birger Haraldseid
/BH
90 89 31 86
Sak 28 – 2015 Markedsføring av næringsregionen
Som bl.a. styresak 32 om sysselsetting og flyttetall illustrerer, har regionen har nå et økt
behov for å markedsføre seg som en attraktiv region for etablering av næringsvirksomhet.
Direktøren har oppfattet at det politisk etterspørres et systematisk arbeid for å markedsføre
regionen sin samlede attraktivitet.
Nylig har også flere av utviklingsaktørene i næringslivet har utfordret oss angående dette.
Begrunnelsen fra næringsaktørene er at de henvender seg til Greater Stavanger fordi vi er
fristilt fra særinteresser både geografisk og næringsmessig, samtidig som vi har den beste
kontaktflaten på tvers av offentlig og privat virksomhet samt solid internasjonal kompetanse.
2. Prosjektskisse
På bakgrunn av større behov har en rekke andre norske regioner lagt betydelig innsats ned i å
markedsføre seg som attraktive regioner for etablering og samarbeidspartnere. Vår region har
derimot ikke en samlet plan eller strategi for hvordan vi skal opptre på dette området.
Direktøren foreslår derfor å gjennomføre et forprosjekt for å vurdere hvordan en mulig
organisering kan være, bl.a. ved å se på hvordan sammenliknbare regioner har gjort dette.
Etter en slik kunnskapsinnhenting vil vi derfor være bedre i stand til å vurdere hvordan vi i
Stavanger-regionen kan jobbe sammen på tvers av geografi og sektorer for å tiltrekke nye
virksomheter og arbeidskraft.
Vi tror det vil være relevant å vurdere modellene som inntil fire andre regioner har valgt.
To av disse har pekt seg ut allerede:
Øresundsregionen som nå skal markedsføres som Greater Copenhagen med
Øresundsinstituttet som fremste spydspiss
http://www.oresundsinstituttet.org/
Oslo Metropolitan Area
http://www.oslomipim.no/
Andre regioner å vurdere mht. hva som er beste praksis kan være:
43
Sak 28 – 2015 Markedsføring av næringsregionen
Aalborg – Etablerte relasjoner, likhet mht. innbyggere og utenfor hovedstadsregionen.
Eindhoven – Fra nedleggingen av Phillips sin produksjon til Energy Valley
Barcelona – Fra å være Spanias ”fattigste” storby til en attraktiv region/by
Glasgow – Fra Skottlands verste by til en gryende suksess
Grunnlaget for denne saken er lagt i dialog med en rekke av de ledende eiendomsutviklerne i
regionen hvor Forus Næringspark er en av aktørene. De er alle svært tydelige på at vi nå må
gå ut samlet for å markedsføre regionen sin næringsattraktivitet.
Forprosjektet, hvor det bl.a. vil bli søkt om finansiering fra Forus Næringspark vil kunne være
med å legge grunnlaget for et målrettet arbeid for å tiltrekke nye næringer, bedrifter og ditto
arbeidsplasser til regionen. Vi samarbeider godt med Region Stavanger på flere områder, og
også i dette prosjektet vil det være naturlig å drøfte samarbeidsmuligheter for å ta ut
synergieffekter.
3. Forslag til videre framdrift og organisering
- Greater Stavanger søker Forus Næringspark om bidrag til et slikt forprosjekt.
- Det etableres en styringsgruppe hvor Forus Næringspark deltar, sammen med andre
utbyggere/utviklere av næringsareal og bygg.
- Greater Stavanger leder arbeidet ved bruk at ekstern konsulenthjelp for å komme opp med
mulige alternativer og en anbefalt modell for å organisere dette arbeidet videre.
- Foreslått modell for organisering av det videre arbeidet forankres hos offentlige så vel som
private aktører før den operasjonaliseres.
- Forprosjekt og anbefaling av organisering legges fram for aktørene for drøfting innen
utgangen av 2015.
Forslag til vedtak:
Styret tar saken til orientering og ber om å bli holdt orientert om den videre utviklingen.
Adm. dir.
Birger Haraldseid
Mulighetsutvikler
Utrykt vedlegg:
Vedlegg til rapport om attraktiviteten for det som kalles FDI (Foreign Direct Investment)
i Europa:
http://greaterstavanger.com/content/download/3220/25130/version/1/file/European+cities+and+region+of+th
e+future.pdf
44
sak 28 markedsføring av næringsregionen
Til
Kopi til
Styret
Dato skrevet
Side
10.09.2015
1 av 1
Referanse
Direkte telefonnr.
Birger Haraldseid
/BH
90 89 31 86
Sak 29 – 2015 Oppstart av MIT REAP – statusrapport
Bakgrunn
Greater Stavanger utgjør en viktig del av ”South West Norway Region” som består av Agder
(Sørlandets Kompetansefond/Node), Stavanger-regionen (Greater Stavanger), Bergen
(Business Region Bergen/GCE Subsea) og Ålesund (GCE Maritim).
REAP-programmet er etablert av Massachusetts Institute of Technology i Boston (MIT).
http://reap.mit.edu/about/
De andre som er påmeldt så langt for 2015-2017 er: Wales, Beijing, Tokyo, Al Madinah,
Santiago og Bangkok. Programmet går over 2 år og er en kombinasjon av samlinger ved MIT
og operasjonalisering av denne lærdommen på hjemmebane.
Hver region/nasjon blir representert av et overordnet team som med 8-9 personer som skal
representere definerte/(se under) sektorer og dette teamet består nå av:
Myndigheter:
Entreprenører:
Industri:
Risikokapital:
Akademia:
Kristin Reitan Husebø, adm. dir. Greater Stavanger og Mona Skaret,
divisonsdirektør klyngeutvikling Innovasjon Norge
Tom Fedog, gründer og adm. dir. i Stimline og flere andre selskaper
Tove Ormevik Feltsjef, BP Skarv/styreleder GSCE Subsea
Tore Medhus, konserndirektør SR-Bank
Hans Petter Hildre Dekan Høgskolen I Ålesund.
Hensikten med programmet er å gjøre regionene i stand til å:
-
-
Forstå hva som skjer i deres regionale innovasjonsdrevne entreprenørskap.
Kartlegge styrker, svakheter, og muligheter i henhold til MIT sin metodikk
Utvikle en regional strategi for hvordan stimulere til et effektivt regionalt entreprenørskap
basert på MIT-erfaringen
Knytte kontakter og samarbeid på tvers internasjonal og nasjonalt.
Implementere et program i sin hjemmeregion for å styrke innovasjons drevet
entreprenørskap.
Lokale team/Organisering
Det utnevnes et videre lokale team med minst to fra hver region innen hvert av de 5
områdene (myndigheter, entreprenører, industri, risikokapital og akademia). Vi er godt i gang
med denne rekrutteringen. Vi i Greater Stavange har valgt å inkludere Haugalandet med
representasjon i de fem faggruppene. Det betyr at det lokale teamet for Rogaland vil ha minst
3-5 innen hver faggruppe og dermed størst mulig kontaktflate.
45
Sak 29 – 2015 Oppstart av MIT REAP – statusrapport
De lokale teamene består av stakeholders som fungerer som referansegruppe for det
overordnede teamet.
Det er det lokale teamet som skal videreføre/operasjonalisere den kunnskapen som det
overordnede teamet har fått via sine samlinger med MIT.
Liste over deltakere i det lokale teamet vil bli presentert i styremøtet da dette arbeidet pågår i
skrivende stund.
Samlingene for de 4 lokalteamene kan vekselvis være samlet og separate. Regionale samlinger
vil bygge et unikt Sør-Vestlandssamarbeid på basis av en internasjonal anerkjent modell.
Oppstart
Programmet vil da begynne med en samling for kjerneteamet i Norge i 15. og 16. september.
Første samling i Boston er 21.-23. oktober. Det vil etter dette møtet bli laget et rammeverk for
arbeidet i det lokale teamet for Rogaland.
Oppdatert informasjon om utkommet av møte den 16. september vil bli formidlet i styremøtet
Forslag til vedtak:
Styret tar saken til orientering og ber om å bli holdt orientert om den videre utviklingen.
Adm. dir.
Birger Haraldseid
Mulighetsutvikler
Utrykt vedlegg:
«Increasing innovation-driven entrepreneurship in Scotland through collective impact» rapport om gjennomføring av MIT REAP i Skottland:
http://greaterstavanger.com/content/download/3212/25076/file/REAP%20report%202014.pdf
46
sak 29 oppstart av mit reap
Til
Kopi til
Styret
Dato skrevet
Side
10.09.2015
1 av 1
Referanse
Direkte telefonnr.
Andreas Heskestad
/AH
97 16 91 83
Sak 30 – 2015 Klyngeutvikling – status
1. Innledning
I strategisk næringsplan 2013-2025 for Stavanger-regionen, er matklyngen og energiklyngen
definert som viktige strategiske næringsklynger i regionen. Samtidig trekkes det frem
viktigheten av å arbeide strategisk med å løfte frem nye næringsklynger i regionen.
Greater Stavanger har de senere årene satset mer målrettet mot utvikling av nye
bedriftsnettverk/næringsklynger. Dette har blant annet resultert i etableringen av Arenaklynge
for Velferdsteknologi, som fra 2015 går under navnet Norwegian Smart Care Cluster
(www.smartcarecluster.no).
Hensikten med denne saken er å tydeliggjøre hvordan Greater Stavanger arbeider med nye
klyngesatsinger i regionen, samt rapportere på enkelte av initiativene som er tatt det siste
året.
2. Modell for klyngeutvikling
Klyngeutvikling skal stimulere til økt innovasjon og styrket konkurranseevne basert på
samarbeid mellom bedrifter, FoU-miljøer og offentlige utviklingsaktører. Det er bedriftene som
sitter i førersetet, og utvikling og formalisering av sterke næringsklynger har vist seg å være
svært nyttig for bedriftene. Selv om konkurransen ofte er sterk internt i klyngen, kommer
verdiene av tettere samarbeid tydelig frem. Studier viser at bedrifter som lykkes med å
formalisere bærekraftig samarbeid seg imellom, øker sjansen for å oppnå høyere verdiskaping
totalt sett. Formalisering av klynger skaper også en verdifull arena for sterkere å koble på
bedrifter mot FoU-miljøer og offentlig utviklingsaktører, som igjen styrker innovasjonsarbeidet
hos bedriftene.
Greater Stavanger er godt rigget for å kunne hjelpe frem nye klyngesatsinger. Greater
Stavanger blir oppfattet som en nøytral, uavhengig aktør fra bedriftene sin side, som gir
organisasjonen legitimitet i arbeidet med å styrke samarbeidet mellom bedriftene. I tillegg har
organisasjonen solid kontaktflate mot FoU-miljøene i regionen, og kompetanse innen
klyngeutvikling.
Nasjonale virkemidler støtter sterkt opp om bedrifts- og klyngesatsingene, og Regjeringen har
de senere årene økt støtten til klyngeutviklingsprogrammet som Innovasjon Norge, SIVA og
Norges Forskningsråd står bak. For 2015 er det bevilget 150 mill. til satsingen.
Klyngeprogrammene ARENA, Norwegian Centres of Expertise (NCE) og Global Centres of
47
Expertise (GCE) er regjeringens virkemiddel for å støtte opp om vekstfremmende
næringsklynger nasjonalt. Det er betydelige midler som innvilges til klyngene som vinner frem
i konkurransen. Midlene brukes til å profilere bedriftene, styrker FoU-kapasiteten, styrker
internasjonaliseringen av klyngen og styrker samarbeidet mellom aktørene i klyngen.
Direktøren ønsker å tydeliggjøre satsingsområdet inn mot nye bedriftsnettverk og
klyngeinitiativ i regionen. Greater Stavanger har samlet sett kompetansen til å støtte opp om
bedrifter som ser behovet for å styrke samarbeidet seg imellom. Nedenfor følger en modell for
klyngeutvikling Greater Stavanger vil arbeide etter;
Modell for klyngeutvikling:
Arena/klynge
status
Greater Stavanger - etablere
Skape tillit
Visjon og mål Søke midler
Ekstern prosjektleder - drift
og utvikling
Aktiviteter og
resultater
Greater Stavanger sin hovedoppgave er å samle aktørene, kartlegge interessen og
målsettingen for et mulig samarbeid, og søke om midler på vegne av klyngen. Hvis søknaden
blir innvilget, vil det bli engasjert ekstern prosjektleder for ledelse av klyngen. I Arena for
Velferdsteknologi ble dette gjort i samarbeid med Ipark, som engasjerte prosjektleder etter at
finansieringen var på plass. Hvis det er behov, vil Greater Stavanger ivareta støttefunksjoner
etter at klyngen er etablert. I Arena for Velferdsteknologi er Greater Stavanger representert
både i styringsgruppen og i prosjektteamet.
Greater Stavanger har den nødvendige kjernekompetansen for å operasjonalisere
klyngemodellen ovenfor mot nye initiativ. Dette handler om å ha igangsetter-, nettverks-,
internasjonaliserings- og søkerkompetanse. Det har også vært innledende samtaler med iPark
om et tett samarbeid mot realisering av nye klynger. Erfaring fra Arena Velferdsteknologiprosessen har vist at et slikt samarbeid har fungert godt, og er noe å bygge videre på.
3. Eksisterende og kommende initiativ
1. Norwegian Smart Care Cluster (Arena-klynge for Velferdsteknologi)
Den nasjonale klyngen for velferdsteknologi, Norwegian Smart Care Cluster, ledes av iPark.
Greater Stavanger hadde hovedansvaret for utformingen av søknad og sitter nå i
prosjektgruppen og styringsgruppen for The Norwegian Smart Care Cluster (NSCC). Klyngens
48
formål er å bidra til innovasjon, utvikling og kommersialisering av nye løsninger innen
velferdsteknologi. Visjonen er å være en betydelig aktør innen velferdsteknologiske løsninger i
Europa innen 2020.
2. Bedriftsnettverk - avansert mekanisk industri på Jæren
Mekanisk industri på Jæren har gjennomgående høy verdiskaping, er høyteknologisk og
leverer høy kvalitet til krevende kunder. Det dominerende markedet til bedriftene har de
senere årene vært olje og gass, men også leveranse til kunder innen landbruk, maritim sektor,
forsvarsindustrien m.m. På grunn av redusert aktivitet i olje og gass, har bedriftene nå behov
for å finne nye markeder samtidig som de skal møte kostnadsutfordringene.
På denne bakgrunn har 16 mekaniske bedrifter, lokalisert til 5 kommuner på Jæren, gått
sammen om å etablere et bedriftsnettverk for avansert mekanisk industri. Bedriftene hadde
samlet sett 1.081 personer ansatt i mars 2015, og forventet en omsetning for 2015 på 1,6
mrd. kr (Questback 2015). Etablering av bedriftsnettverk er et viktig grep for å formalisere et
tettere samarbeid mellom bedriftene.
Med støtte fra Innovasjon Norge sine forstudiemidler, samt Greater Stavanger som
prosessleder, har 16 daglig ledere for mekaniske bedrifter på Jæren hatt totalt 4 møter første
halvår 2015. Hovedmålet for møtene har vært å etablere en arena for diskusjon om
samarbeidsmuligheter mellom bedriftene fremover, som på sikt leder til et formalisert
klyngesamarbeid mellom bedriftene.
Samlingene mellom bedriftene har ledet frem til en enighet om hvordan bedriftene skal
samarbeide videre. Sirevågs-erklæringen ble signert 12. juni 2015 av samtlige 16 bedrifter
(vedlagt). Erklæringen beskriver målsetting, samarbeidsområder og hvilke aktiviteter
bedriftene ønsker å gjennomføre.
Greater Stavanger sender i disse dager inn søknad på hovedprosjekt for bedriftsnettverket for
avansert mekanisk industri på Jæren. Totalbudsjettet vil ligge på 1.5 mill., som skal bidra til å
finansiere aktivitetene første år. Aktivitetene som skal iverksettes er utarbeiding av
«markedsføringsdokument» for felles profilering, oppretting av felles plattform for kapasitetog kompetansebase, bearbeiding og forberedelse mot nye markedsområder (fornybar, forsvar,
marin) samt å få prosjektleder på plass.
Det vil bli engasjert ekstern prosjektleder, men Greater Stavanger vil fortsette å støtte opp
bedriftsnettverket mht. internasjonalisering, samt styrke nettverksarenaer for bedriftene.
3. IKT/Tech-klynge
se sak 31 – 2015
Kommende initiativ
4. Teknologioverføring mellom olje og gass og marin sektor.
I samarbeid med Blue Planet vil det i løpet av høsten bli lagt til rette for en felles arena mellom
leverandørindustri mot oppdrettsnæringen (AKVA Group, Smart Farm, Steinsvik Gruppen m.fl.)
og teknologiselskaper innen olje og gass. Tall fra SINTEF anslår at verdiskapingen fra
havbruksnæringen vil kunne femdobles innen 2050. Dette er de samme tallene Regjeringen
legger til grunn i sine vekstmål for næringen. En slikt vekst forutsetter at ny kompetanse og
teknologi utvikles. Blant annet er det etablert to nasjonale piloter, som testes ut for
49
oppdrettsanlegg til havs. Det er spennende teknologioverføringsmuligheter mellom
Stavangerregionens teknologiselskaper og utviklingen av oppdrettsnæringen.
Greater Stavanger og Blue Planet arbeider ut fra en tentativ plan om å bygge en bedriftsklynge
for teknologioverføring mellom olje og gass og havbruksnæringen.
5. Subsea-klynge
Greater Stavanger har gjennomført en kartlegging av bedriftene i subsea-klyngen i regionen.
Det inviteres inn til møte med bedriftene i høst for å avklare viljen og ønskene om å
samarbeide tettere. For Subsea-klyngen tegner det seg opp tre alternativer for veien videre:
1. Gå inn i GCE Subsea-klyngen i Bergen
2. Bli en del av Subsea Valley-klyngen på Østlandet
3. Etablere seg som en egen klynge.
Forslag til vedtak:
Styret tar saken om klyngeutvikling til orientering.
Adm. dir.
Andreas Heskestad
Mulighetsutvikler
Vedlegg:
Sirevågs-erklæringen
50
51
Til
Kopi til
Styret
Dato skrevet
Side
14.09.2015
1 av 1
Referanse
Direkte telefonnr.
Felix Laate
/FL
99 32 90 91
Sak 31 – 2015 Tech-klyngen
1. Innledning
I tilknytning til sin betydelige olje- og gassklynge har Stavanger-regionen et omfattende
fagmiljø i grenselandet mellom informasjonsteknologi og andre ingeniørgrener. Dette omfatter
alt fra styringssystemer for fjernstyrte boreoperasjoner til tunellovervåkning og
velferdsteknologi, samt tilhørende miljøer for utvikling av programvare og tradisjonelle
driftsoperasjoner.
Dette er miljøer med potensial langt ut over sine tradisjonelle virkeområder og også langt ut
over landegrensene. Vi ser allerede i dag eksempler på dette. Sandnes-baserte Automasjon og
data AS har levd i 20 år av å lage løsninger som måler vær, bølger og strøm for oljeindustrien.
I disse dager snur de seg rundt og leverer sin første løsning for en fornybarsatsning i
Frankrike. Det neste steget kan være å videreutvikle teknologien, samt å vinne nye markeder i
andre sektorer.
Slik er også mulighetene for mange andre selskaper i regionen. De tradisjonelle
teknologibedriftene som er driftige nok til å satse på nye markeder, kan sammen med den
oppvoksende gruppen av unge bedrifter fra innovasjonsmiljøene bli et nytt og framtidsrettet
bein for regionen å stå på. Greater Stavanger ønsker å bidra til å utvikle denne næringen som
en viktig klynge i regionen.
2. Overordnet plan
Greater Stavanger har det siste halvåret jobbet med å utvikle konseptet for en regional satsing
innen tech-næringen. Arbeidet har vist at det er stor interesse blant næringsaktører som f.eks.
Lyse, Green Mountain og innovasjonsmiljøene som f.eks. Mess & Order for å etablere et
bedriftsnettverk innenfor rammene av Innovasjon Norges klyngeprogram. Greater Stavanger
ønsker derfor å ta initiativ til og bidra til at et slikt nettverk etableres.
For å nå opp i konkurransen med andre regioner som har liknende ambisjoner om få tildelt
klyngemidler fra Innovasjon Norge, er det viktig å spisse satsningen mot et mest mulig
relevant område. En generell innsats rundt IKT vil ha liten mulighet for å lykkes, da regionen
ikke skiller seg spesielt ut på dette området. Når det er sagt, mener Greater Stavanger at man
vil ha gode muligheter til å lykkes med en satsning innenfor det som man kaller tech, altså
hvor informasjonsteknologi kombineres med mekanikk, sensorer eller andre teknologiarter for
å danne moderne teknologi.
52
Vår ambisjon er derfor, innen rammene av Innovasjon Norges klyngeprogram, å etablere et
bedriftsnettverk på dette området, og å ta initiativ til aktiviteter og prosesser som kan bygge
opp om satsingen.
3. Innsatsområder
Det første skrittet mot et bedriftsnettverk er allerede tatt, og samtaler med sentrale aktører
gjennomført. Basert på deres tilbakemelding, ønsker vi nå å gå i gang med prosesser og
aktiviteter tilknyttet dette.
3.1. Bedriftsnettverk
Kjernen i et bedriftsnettverk er nettopp bedriftene. Nettverket er ment å skulle styrke
bedriftenes samarbeidsevne, innovasjonsevne, konkurranseposisjon og lønnsomhet.
Greater Stavanger kan ikke søke om midler til etableringen av et slikt nettverk, det er det
formelt sett bedriftene som må gjøre. Greater Stavanger ønsker å påta seg rollen som
koordinator og sekretær i denne prosessen.
Ved å etablere et nettverk, kan man søke om støtte i tre faser: forstudie, forprosjekt og til
slutt et hovedprosjekt. Dersom prosjektet er vellykket, kan man deretter søke om ARENAstatus.
Første steg er å samle bedriftene til et første møte hvor de vedtar å søke Innovasjon Norge om
midler og dermed oppnår status som bedriftsnettverk hos dem. Dette steget er vi nå i ferd
med å organisere. Deretter gjelder det å fylle nettverket med innhold, i form av aktiviteter og
prosesser (som f.eks. forstudie), slik at det får momentum og kan vokse.
Greater Stavanger jobber parallelt med flere prosesser inn mot dette.
3.2. Internasjonalisering
For å kunne skape suksesser innenfor tech, er det nødvendig å satse internasjonalt. Marginene
er små og det norske markedet relativt lite. Det globale markedet er derimot enormt og
mulighetene større for å kunne lykkes.
Greater Stavanger har lang erfaring med å hjelpe bedrifter ut i verden. Etter oppfordringer fra
bedrifter vi har konferert med, ønsker vi å arrangere en delegasjonsreise til New York. Dette
kan f.eks. være i forbindelse med Northside-konferansen i juni. I tillegg til å være en voksende
stjerne på tech-himmelen, er New York en metropol for anvendelse av teknologi med hensyn
til åpne data og smart city. Det er derfor vår oppfatning at en slik reise også kan gi nyttig
læring på by-til-by-nivå.
Videre jobbes det med å etablere nettverk mot de viktigste tech-sentrene i verden. Det gjelder
bl.a. London, San Fransisco (i samarbeid med Innovasjon Norge) og Austin (i samarbeid med
Kristiansand kommune).
3.3. Industri 4.0
Den fjerde industrirevolusjonen har begynt å skylle inn over de viktigste industrielle nasjonene
med Tyskland i spissen. Det revolusjonerende består i at man ved hjelp av informasjonsteknologi og sensorer (også kjent som Internet of Things eller IoT) kan optimalisere
produksjon av varer. Man snakker om smarte fabrikker.
53
Konsekvensene av dette er langtrekkende. Bl.a. betyr det at man kan serieprodusere etter
individuelle behov, og ikke minst at man kan produsere til langt lavere kostnader. Slik kan
Europas industri bli konkurransedyktig sammenlignet med Asia.
Revolusjonen er foreløpig ikke godt kjent i Norge, men det finnes bedrifter, også regionalt,
som produserer etter denne standarden. Et godt eksempel er Offshore Systems på Forus som
bruker åpne industristandarder, sensorer, egen software og en hvilken som helst nettleser til å
lage styringssystemer var avanserte offshoresystemer.
Greater Stavanger mener at dette kan være et viktig spor å følge for regionen. Vår sterkt
industrialiserte region vil kunne tjene godt på å være i forkant på dette området. Vi ønsker
derfor å skaffe mer kunnskap om emnet og dele den med trippel helix-aktørene i regionen.
3.4. Offentlig sektor/åpne data
Norge generelt og Stavanger-regionen spesielt har mye å hente i å åpne offentlige datasett.
Ikke bare for innsyn, men for kommersiell utnyttelse.
Grovt sett kan man si at det offentlige tjener på åpne data ved at det skapes nye
arbeidsplasser, noe som igjen gir økt skatteinngang. Videre kan offentlige kostnader kuttes
ved at moderne effektive løsninger overtar for tradisjonelle. For Stavanger-regionen, med sin
høye økonomiske aktivitet på kryss og tvers av kommunegrensene, kan transparente data og
innovativ bruk av disse gi gevinster for hele regionen.
Privat sektor på sin side oppnår nye forretningsområder og muligheter for ny vekst. Dessuten
bidrar en transparent offentlig sektor til å redusere risiko og til å senke kostnader forbundet
ved å måtte håndtere ulike systemer.
Alt i alt kan åpne data være en positiv bidragsyter til økonomisk vekst og samfunnsutvikling i
nær og fjern framtid.
Greater Stavanger ønsker å ta initiativ til at de rette instansene hos de offentlige aktørene i
regionen samsnakkes rundt dette emnet og at det etableres en egen portal (i tillegg til den
nasjonale data.norge.no) hvor dataene gjøres tilgjengelige.
I samarbeid med innovasjonsmiljøene som f.eks. Mess & Order ønsker vi videre å bidra til at
det arrangeres hackathons for å sette fart på næringsutviklingen i forbindelse med dette.
Forslag til vedtak:
Styret tar saken om Tech-klyngen til orientering.
Adm. dir.
Felix Laate
Mulighetsutvikler
54
Til
Kopi til
Styret
Referanse
Dato skrevet
Side
11.09.2015
1 av 1
Direkte telefonnr.
Ola Saua Førland
47 23 23 18
Sak 32 – 2015 Utvikling i oppsigelser, arbeidsledighet og
befolkning
1. Sammendrag av saken
Greater Stavanger følger utviklingen på arbeidsmarkedet nøye, samt hvilke konsekvenser
dette gir bl.a. med hensyn til innflytting og innvandring til regionen.
NAV Rogaland melder også i juni, juli og august om oppsigelsesvarsler og permitteringer av et
stort antall ansatte. Ifølge NAV rammer varslene nå bredere enn tidligere, både når det gjelder
geografi og bransje.
Arbeidsledigheten fortsatte å øke i august, og Stavanger-regionen har nå et markant høyere
ledighetsnivå enn gjennomsnittet for landet. Ledighetsprosenten er høyest i aldersgruppene
25-29 år og 20-24 år. Det er flest ledige innenfor industri, bygg og anlegg samt ingeniør- og
IKT-fag.
Befolkningsveksten i de 15 partnerkommunene i Greater Stavanger er første halvår 2015 på
sitt laveste nivå siden første halvår 2003. Hovedårsaken er redusert innvandring fra utlandet
og noe redusert innflytting fra resten av landet. Så langt skyldes den reduserte innvandringen i
større grad at det er færre som kommer til regionen, enn at det er flere som drar fra regionen.
Utfordringene i næringslivet slo imidlertid ikke ut i flere konkurser første halvår 2015,
sammenlignet med tidligere år.
2. Utvikling i varsler om permitteringer og oppsigelser
NAV mottar varsler om oppsigelser og permitteringer som omfatter 10 ansatte eller flere. I
perioden januar – august 2015 mottok NAV Rogaland varsler som berørte 8.198 ansatte,
fordelt på 5.735 varsler om oppsigelser og 2.463 varsler om permitteringer. Varslene kom
primært fra olje- og gassindustrien og leverandørindustrien. I perioden januar – juli kom
majoriteten av varslene fra bedrifter i Sandnes, Stavanger, Sola og Randaberg. I august kom
det ifølge NAV et langt større antall varsler enn tidligere fra både Sør- og Nord-Rogaland.
På lik linje med det siste året er det også i 2. tertial 2015 primært varsler fra olje og
gassindustrien og fra leverandørindustrien, men NAV Rogaland registrerte et økende antall
varsler fra byggebransjen og fra elektrobransjen. En del varsler er også mottatt fra hotell- og
transportbransjene. NAV Rogaland tror de fleste av varslene om permitteringer og oppsigelser
blir realisert i faktiske permitteringer og oppsigelser. NAV Rogaland regner med at 60-70
prosent av varslene som ble gitt høsten 2014 og vinteren/våren 2015, ble realisert.
55
Sak 32 – 2015 Utvikling i oppsigelser,
arbeidsledighet og befolkning
Ifølge NAV Rogaland gjenstår å se om varsler om driftsinnskrenkninger fører til en markant
økning i arbeidsledigheten i månedene framover. Fortsatt er det mange av de arbeidsledige
som enten får seg raskt ny jobb, reiser tilbake til hjemlandet, eller av andre grunner lar være
å registrere seg hos NAV. Våren 2015 kartla NAV Rogaland bruken av sluttpakker som viser at
bruken av sluttpakker er begrenset.
1800
1607
1600
1400
Antall personer
1200
1000
875
863
763
800
400
602
557
545
600
636
419
372
267
200
126
160
152
159
95
0
Januar
Februar
Mars
April
Oppsigelser
Mai
Juni
Juli
August
Permitteringer
Figur 1: Mottatte varsler om oppsigelser og permitteringer ved NAV Rogaland januar–august 2015.
Kilde: NAV Rogaland
3. Utvikling i arbeidsledighet
Ved utgangen av august 2015 er bruttoledigheten i Rogaland 3,9 prosent (3,6 prosent helt
ledige og 0,3 prosent på tiltak), mens bruttoledigheten på landsbasis er 3,4 prosent.
Gjennomsnittlig bruttoledighet i Stavanger-regionens 15 partnerkommuner er den samme som
for Rogaland. Bruttoledigheten økte dermed med 0,1 prosentpoeng i Rogaland og Stavangerregionen, mens bruttoledigheten på landsbasis er uendret fra juli 2015 til august 2015.
9.959 personer er utenfor det ordinære arbeidsmarkedet i Rogaland ved utgangen av august
2015. Dette er 3.982 flere enn på samme tid i fjor og 341 flere enn ved utgangen av forrige
måned.
56
sak 32 utvikling
Figur 2: Utvikling i bruttoledighet (helt ledige pluss personer på tiltak) i Rogaland og landet januar 2014 – August
2015. Kilde: NAV
Strand, Sandnes, Gjesdal og Stavanger har høyest bruttoledighet i regionen, mens Forsand,
Hjelmeland og Suldal fortsatt har lavest.
Figur 3: Bruttoledighet (helt ledige pluss personer på tiltak) i partnerkommunene i Greater Stavanger ved utgangen av
august 2014 og august 2015. Kilde NAV
* Ledighetsprosenten kan være unøyaktig i Forsand, Finnøy, Hjelmeland da det ikke er oppgitt antall personer på tiltak
i disse kommunene (på grunn av at antallet er lik eller færre enn 3). Av samme grunn ble det ikke oppgitt tall for
Kvitsøy per august 2015.
57
sak 32 utvikling
Helt ledige fordelt på alder
Statistikken nedenfor viser helt arbeidsledige og gjelder hele Rogaland. Som det framgår av
tabellen, er andelen helt arbeidsledige høyere i aldersgruppen 20-24 år (4,8 %) enn helt
arbeidsledige totalt i arbeidsstyrken (3,6 %). I aldersgruppen 25-29 år er andelen ledige 5,3
prosent.
Tabell 1: Helt ledige i Rogaland ved utgangen av august 2015, fordelt på alder. Kilde NAV
Helt ledige fordelt på yrke
Som det framgår av tabellen nedenfor, er det flest helt arbeidsledige innenfor industriarbeid og
bygg og anlegg, men det har vært størst økning innenfor ingeniør- og IKT-fag.
Tabell 2: Helt ledige i Rogaland ved utgangen av august 2015, fordelt på yrkesgrupper. Kilde NAV
58
sak 32 utvikling
4. Befolkningsutvikling, flytting og innvandring
De 15 partnerkommunene i Greater Stavanger hadde til sammen 323.223 innbyggere ved
utgangen av 2. kvartal 2015.
Første halvår 2015 økte befolkningen med 0,62 prosent, eller 1.993 personer. For å finne
lavere befolkningsvekst for de 15 kommunene samlet sett i første halvår, må man helt tilbake
til 2003. Første halvår 2003 var veksten 0,55 prosent.
Ser man isolert på 2. kvartal 2015, hadde de 15 partnerkommunene en samlet vekst på 0,28
prosent eller 896 personer. Vi må helt tilbake til 2. kvartal år 2000 for å finne en lavere
befolkningsvekst for regionen samlet sett i 2. kvartal. Da hadde de 15 kommunene en samlet
befolkningsvekst på 0,18 prosent.
1,40 %
1,17 %
1,20 %
1,10 %
1,00 %
1,11 %
1,06 %
1,03 %
0,95 %
0,84 % 0,86 %
0,82 %
0,80 %
0,66 %
0,64 %
0,60 %
0,71 %
0,55 %
0,40 %
0,46 % 0,48 %
0,48 %
0,45 %
0,35 %
0,29 %
0,27 %
0,29 %
0,62 %
0,57 %
0,54 %
0,49 %
0,42 %
0,39 % 0,38 %
0,34 % 0,36 %
0,28 %
0,20 % 0,18 %
0,00 %
2000'
2001'
2002'
2003'
2004'
2005'
2006'
2007'
2. Kvartal
2008'
2009'
2010'
2011'
2012'
2013'
2014'
2015'
Første halvår
Figur 4: Befolkningsvekst i Stavangerregionen 2. kvartal og 1. halvår 2002 – 2015.
Kilde: SSB
Fødselsoverskuddet i regionen er forholdsvis stabilt. Hovedårsaken til den lave
befolkningsveksten i andre kvartal 2015 er netto utflytting til andre steder i landet (-0,02 %)
og lav nettoinnvandring fra utlandet (0,08 %), er. Man må helt tilbake til 2. kvartal 2004 for å
finne lavere nettoinnvandring til regionen i 2. kvartal. På dette tidspunktet hadde man
imidlertid en forholdsvis høy innenlandsk nettoinnflytting. Det er første gang siden 2. kvartal
2009 at regionen har netto utflytting til resten av landet i 2. kvartal.
Man kan også se at nettoinnvandringen har falt gradvis siden toppåret 2007, bortsett fra en
økning fra 2. kvartal 2011 til 2. kvartal 2012.
59
sak 32 utvikling
0,40 %
0,35 %
0,30 %
0,25 %
0,20 %
0,15 %
0,10 %
0,05 %
0,00 %
-0,05 %
Nettoinnflytting (fra innlandet)
Nettoinnvandring (fra utlandet)
Figur 5: Nettoinnflytting (fra innlandet) og nettoinnvandring (fra utlandet) 2. kvartal 2002 – 2015.
Kilde: SSB
Vi har sett på hvorvidt den reduserte nettoinnvandringen er et resultat av at innvandringen
reduseres eller at utvandringen øker. Tallene viser at bildet er sammensatt, men at den største
effekten kommer av redusert innvandring.
Når det gjelder befolkningsutviklingen 2. kvartal 2015, er det store variasjoner internt i
regionen. Ni kommuner hadde befolkningsvekst, fem kommuner hadde befolkningsnedgang og
én kommune hadde stabilt folketall.
Randaberg og Gjesdal er de to kommunene som relativt sett hadde størst befolkningsvekst
med henholdsvis 0,96 og 0,93 prosent, eller 102 og 108 personer. Kvitsøy, Sirdal, Hjelmeland,
Stavanger og Suldal hadde nedgang i befolkningen. Som det framgår av figuren nedenfor,
hadde alle disse kommunene, bortsett fra Suldal, negativ nettoinnflytting. Suldal er imidlertid
den eneste kommunen blant de 15 med negativt fødselsoverskudd.
60
sak 32 utvikling
1,20 %
1,00 %
0,93 %
0,96 %
0,80 %
0,63 %
0,60 %
0,49 %
0,42 %
0,40 %
0,53 %
0,44 %
0,35 %
0,28 %
0,27 %
0,20 %
0,00 %
0,00 %
-0,03 %
-0,03 %
-0,20 %
-0,25 %
-0,33 %
-0,40 %
-0,60 %
-0,57 %
Fødselsoverskudd
Nettoinnflyttinger (inkl. innvandring)
Folketilvekst
-0,80 %
-1,00 %
Figur 6: Partnerkommunene i Greater Stavanger rangert etter befolkningsvekst 2. kvartal 2015. I tillegg
vises fødselsoverskudd og nettoinnflyttinger (inkludert innvandring). Kilde: SSB
5. Konkurser og nyetableringer
Det ble åpnet 120 konkurser første halvår 2015 i de 15 partnerkommunene i Greater
Stavanger. Dette er omtrent samme antall som første halvår 2013 og 2014.
Det kan se ut som det er en økende tendens når det gjelder nyetableringer i regionen. Første
halvår 2014 og 2015 ble det registrert henholdsvis 1.782 og 1.755 nye foretak i Greater
Stavanger sine 15 partnerkommuner, mens antallet i 2012 og 2013 var henholdsvis 1.685 og
1.525. Statistikken omfatter nye foretak, unntatt offentlig forvaltning og primærnæringene.
6. Utvikling i bygging av kontor- og forretningsbygg og industri- og lagerbygg
Hvis man ser de siste 6 årene under ett, er det ingen dramatisk reduksjon i byggingen av
kontor- og forretningsbygg og industri- og lagerbygg 1. halvår 2015 sammenlignet med 1.
halvår tidligere år.
Figuren på neste side viser antall kvadratmeter igangsatt bygging i første halvår av disse to
bygningstypene i «Greater Stavanger-kommunene». Det ble det igangsatt bygging av omtrent
like mange kvadratmeter kontor- og forretningsbygg første halvår 2015 som i første halvår
2014 og 2012, og omtrent dobbelt så mange som i 2011 og 2013. Det ble derimot igangsatt
bygging av færre kvadratmeter industri- og lagerbygninger enn det som har vært tilfelle de
siste seks årene, med unntak av første halvår 2013.
61
sak 32 utvikling
160 000
140 000
Antall kvadratmeter igangsatt
120 000
100 000
80 000
60 000
40 000
20 000
0
2010'
2011'
2012'
Industri- og lagerbygning
2014'
2013'
Kontor- og forretningsbygning
2015'
Figur 7: Igangsatt bruksareal innenfor industri og lager og kontor og forretning i Greater Stavanger sine
15 partnerkommuner, 1. halvår 2010 – 2015. Kilde SSB
Det ble fullført flere kvadratmeter industri- og lagerbygg 1. kvartal 2015 enn hva som har vært
tilfelle de siste seks årene. Innenfor kontor- og forretningsbygg ble det fullført et noe høyere
antall kvadratmeter enn i 2014, men et antall omtrent på samme nivå som 1. halvår 2013.
160 000
140 000
Antall kvadratmeter fullført
120 000
100 000
80 000
60 000
40 000
20 000
0
2010'
2011'
2012'
Industri- og lagerbygning
2013'
2014'
2015'
Kontor- og forretningsbygning
Figur 8: Fullført bruksareal innfor industri og lager og kontor og forretning i Greater Stavanger sine 15
partnerkommuner 1. halvår 2010 – 2015. Kilde SSB
62
sak 32 utvikling
Forslag til vedtak:
Styret tar saken til orientering.
Adm. dir.
Ola Saua Førland
Mulighetsutvikler
63
sak 32 utvikling
Til
Kopi til
Styret
Dato skrevet
Side
10.09.2015
1 av 1
Referanse
Direkte telefonnr.
Andreas Heskestad
/AH
97 16 91 83
Sak 33 – 2015 Matsatsingen
I strategisk næringsplan 2013-2025 for Stavanger-regionen er matklyngen definert som en
viktig strategisk næringsklynge for regionen. Kommunene i Greater Stavanger representerer
samlet sett et tyngdepunkt for produksjon av mat fra jordbrukssektoren. I tillegg står
akvakulturnæringen sterkt, med nasjonalt ledende forskningsmiljøer og leverandørindustri.
Styret vedtok i sak 10 – 2014 en treårig plan for Greater Stavanger sitt matfaglige arbeid i
perioden 2014-2016. I denne saken ønsker direktøren å gi en orientering om de aktivitetene
som springer ut fra det matfaglige arbeidet.
2. Framtidig mat-expo
I en tid hvor Stavanger-regionen står overfor krevende omstillingsprosesser innen olje- og
gassektoren, er det særlig viktig å styrke andre næringsmuligheter hvor regionen har fortrinn.
Matklyngen står sterkt i Rogaland innenfor både grønn og blå sektor, og matnæringen har
betydelig vekstpotensial innenfor enkelte segmenter av verdikjeden.
Sjømatnæringen sysselsetter i dag ca. 2.500 personer i Rogaland, og omsetter for ca. 9 mrd.
kr. Antall arbeidsplasser er ikke mange i dag, men verdiskaping per ansatt er høy.
Sørvestlandet har en sammensatt klynge innenfor akvakultur. I Rogaland finner man ledende
bedrifter innen fiskefôr (Skretting, EWOS Innovation m.fl.), innen teknologi (AKVA Group,
Smart Farm, Steinsvik Gruppen m.fl.) og oppdrett (Marine Harvest m.fl.).
Innen grønn sektor har Rogaland 10 prosent av jordbruksarealet i Norge og ca. 20 prosent
produksjon fra de viktigste dyreslagene. Fylket har også en stor del av veksthusproduksjonen,
samt en betydelig næringsmiddelindustri. Den totale verdiskapingen fra jordbruket i Rogaland i
2010 er beregnet til 1,8 mrd. kr. Av dette kommer 57 % fra de sju jær-kommunene Sandnes,
Stavanger, Hå, Klepp, Time, Sola og Randaberg. Antallet direkte sysselsatte er ca. 6.000 i
Rogaland.
Innen matnæringen finnes betydelige forsknings- og produsentmiljøer, samt sterke private
FoU-miljøer med nasjonal og internasjonal spisskompetanse. Store landbrukssamvirker og
internasjonale utstyrsprodusenter er etablert i regionen.
Flere offentlige og private aktører i regionen ønsker en sterkere profilering av matfylket
Rogaland, noe som kan bidra til å styrke veksten for næringsaktørene. Dette er viktig både for
64
den grønne og den blå sektoren, som begge har gode utviklingsmuligheter fremover. Grønn
sektor har primært et nasjonalt marked å vokse i, mens blå sektor har både et nasjonalt og et
internasjonalt marked å vokse i.
For å styrke matnæringen samlet sett, kan et grep være å bidra til et større bransjetreff/matexpo som gir næringsaktørene en arena for å vise seg frem for eksisterende og nye kunder. Et
slikt bransjetreff eller mat-expo kan være en utstillingsarena for både den blå og den grønne
sektoren. En mat-expo lokalisert til regionen kan kobles opp mot allerede eksisterende arenaer
og/eller initiativ for matnæringen. Dette kan for eksempel være Det Norske Måltid, Aqua Vision
etc.
På bakgrunn av innspillene fra Måltidets Hus, Region Stavanger, næringsaktører m.fl., utlyste
Greater Stavanger en begrenset konkurranse på gjennomføringen av en kartlegging av
mulighetene for en mat-expo lokalisert til Stavanger-regionen. Konsulentselskapet iPax Mat ble
valgt til å gjennomføre kartleggingen.
Kartleggingen skal gi svar på interessen næringsaktørene har for en mat-expo i regionen.
Hvilken merverdi aktørene vurderer kan komme ut av en expo, og betalingsevnen
næringsaktørene vil kunne ha for å være delaktig. Kartleggingen skal også gi innspill på
hvordan et konsept med en mat-expo bør bygges opp, med bakgrunn i innspillene som er gitt
av næringsaktørene, de offentlig aktørene og utviklingsaktørene.
Kartleggingen skal være ferdig 26. oktober, og Styret vil bli fremlagt resultatene fra
undersøkelsen ved neste styremøte, samt anbefaling om videre prosess.
3. Seafood Expo Global
TRAM-experience
Som del av Délice-arbeidet ble Stavanger invitert til Brussel for å utforme meny og promotere
byen på TRAM-experience – en spesialdesignet restaurant-trikk med plass til 34 gjester.
Stavanger og Brussel presenterer sammen en norsk sjømatsmeny på TRAM-experience i
perioden 21. april til 31. mai. Fra Stavanger var det Gastronomisk Institutt ved Tommy Raanti
som stod ansvarlig for utforming av meny, mens det i Brussel var Lionel Rigolet fra den
velkjente to-stjernes restauranten Comme chez Soi. Menyen besto av norsk sjømat. Trikken
brukte servise fra Figgjo i hele perioden, noe som er et eksempel på de markedsmulighetene
det internasjonale samarbeidet med andre matbyer gir.
Greater Stavanger ba tidlig om at Stavangers meny skulle presenteres samtidig som verdens
største sjømatmesse finner sted i Brussel 21.-23. april, Seafood Expo Global. Nasjonale
myndigheter, regionale delegasjoner og norske næringsaktører var til stede på messen. Som
sekretariat for Storby Marin var Greater Stavanger også ansvarlig for å tilrettelegge for et
faglig program under Seafood Expo Global – et arbeid som ble utført i nært samarbeid med
Stavangerregionens Europakontor.
Stavanger kommune er formelt regionens medlem i Délice-nettverket, men man har lokalt
valgt å organisere Délice-arbeidet med en styringsgruppe lokalt bestående av Greater
Stavanger (leder/sekretariat), Stavanger kommune, Rogaland fylkeskommune, Region
Stavanger, Gastronomisk Institutt, Universitetet i Stavanger, Måltidets Hus og Gladmat.
Foruten de tre sistnevnte var alle til stede under lanseringen av TRAM-experience. Ordføreren
i Stavanger var leder for delegasjonen.
Omvisning på Seafood Expo Global
Delegasjonen var på omvisning på Seafood Expo Global, en messe som tiltrekker seg rundt
25.000 besøkende og er verdens største sjømatmesse. Den norske deltakelsen på messen var
65
stor og en rekke næringsaktører fra Stavangerregionen var til stede. Bedriftene som ble
besøkt ga svært nyttig informasjon om næringsmessige perspektiver og hvordan myndigheter
kan bidra i tilrettelegging for sjømatsnæringen. Som en viktig næring i vår region, er det
sentralt å være til stede på en messe som Seafood Expo Global. Til sammenligning drar
Bergen årlig til messen med en delegasjon på opp mot 50 deltakere.
Seafood Expo 26.-28. april 2016
Greater Stavanger vil kartlegge interessen fra næringsaktørene i Stavanger-regionen om å
delta på en felles delegasjonstur til Seafood Expo messen i 2016. Bergen har over flere år
arrangert delegasjonstur for bedrifter, FoU-miljøer og offentlig sektor til messen. Hvis
interessen fra bedrifter, FoU-miljøer og offentlig sektor er tilstede i vår region, vil det være
naturlig å samarbeide med Bergens delegasjonen for deltakelse i 2016.
4. Storby Marin-nettverket
Storby Marin er en nasjonal forening med medlemmer fra de fem storbyene Stavanger,
Bergen, Trondheim, Bodø og Tromsø. Storby Marins oppgave er å arbeide for bedring av
rammebetingelsene og for vekst for den marine næringen. For å styrke marin verdiskaping
skal foreningen særlig bidra til økt samhandling mellom offentlig sektor, privat sektor og FoUinstitusjoner, samt gjennom nasjonal konsolidering av disse.
Greater Stavanger, i samarbeid med Blue Planet, har lederskapet på vegne av Stavangerregionen i dette nettverket for perioden 2014-2016. Samarbeidet mellom byene i nettverket er
viktig for å støtte opp om utviklingen av den marine næringen. Greater Stavanger har på
vegne av nettverket arbeidet med tre prosesser/prosjekter det siste året;
1. Arrangert seminar om blå vekst i Brussel 20. april.
Storby Marin-nettverket har fokus på EUs politikkutforming på det marine området. I
samarbeid med de regionbaserte Brusselkontorene ble det arrangert et seminar med 60
deltakere hvor fokuset var på betydningen EUs politikk har for den norske marine satsingen.
2. Ny strategi for Storby Marin 2016-2020.
Greater Stavanger leder arbeidet med å utarbeide ny strategi for samarbeidet i Storby Marin.
En ny strategi gjør det mulig for medlemsbyene å tegne opp de lange linjene for retningen i
samarbeidet, som skal sikre en felles forståelse mellom storbyene om nettverkets visjon, mål,
strategiske områder og satsingsområder. I forbindelse med strategi arbeidet er Ålesund
invitert til å bli ny medlem av nettverket. Samtaler med Ålesund starter i oktober.
3. Nasjonal konferanse.
Storby Marin-nettverket har sterkt fokus på rammebetingelsene for næringen. Derfor
arrangeres det annethvert år en nasjonal konferanse som setter fokus på overordnede
problemstillinger næringen har fokus på. Dette året vil konferansen være i Oslo, med fokus på
framtidig finansiering av forskning og innovasjon i sjømatnæringen. Bakgrunnen for tema er at
næringen opplever at det er altfor svake mekanismer for risikoavlastninger i FoU-prosjekter i
næringen.
66
Forslag til vedtak:
Styret tar saken om matsatsingen til orientering.
Adm. dir.
Andreas Heskestad
Mulighetsutvikler
67
Notat
Til
Kopi til
Styret
Fra
Direkte telefon
Direkte telefaks
95 25 99 55
Referanse
Dato
/EB
11.09.2015
Side 1 av 3
Orienteringssaker
Formålet med denne saken er å orientere styret kort om aktuelle saker fra driften.
Administrative høringsuttalelser
Direktøren har avgitt administrative uttalelser i to høringssaker; fylkeskommunal
handlingsplan næring 2016 og planprogram for interkommunal kommunedelplan Forus. Styret
har tidligere gitt uttrykk for at slike uttalelser ikke bør styrebehandles, da styremedlemmene i
så fall blir inhabile når de samme sakene kommer til behandling i kommunene.
Hovedinnholdene i direktørens uttalelser er som følger:
Fylkeskommunal handlingsplan næring 2016:
Det er godt sammenfall mellom fylkeskommunens plan for næringsutvikling og den strategiske
næringsplanen for kommunene i Stavanger-regionen. Grunnlaget for samordnet innsats
mellom fylkeskommunens satsing og den interkommunale satsingen er derfor god, også på
handlingsplan-nivå. Nettopp i en situasjon som krever omstilling og nytenking er det av
avgjørende betydning at det offentlige næringsutviklingsarbeidet er koordinert og målrettet,
uten dobbeltarbeid og sprikende mål og strategier.
Handlingsplanforslaget understreker at «pågående prosjekter/videreføringer skal prioriteres
foran nye prosjekter». Direktøren ba fylkeskommunen vurdere dette på ny, begrunnet med at
regionens næringsliv sitt behov for omstilling og innovasjon krever et nytt perspektiv også på
virkemiddelbruken. Vi tilbød å delta i drøftinger om slike problemstillinger, da dette også er i
vårt fokus.
Planprogram for interkommunal kommunedelplan Forus:
Kommunenes visjoner, målsettinger og strategier for området, slik dette kommer til uttrykk i
kommunedelplanen, må reflektere den svært store betydningen Forus har som motor for
verdiskapingen. Greater Stavanger ser det derfor som svært positivt at planprogrammet har et
videre geografisk perspektiv for Forus enn bare de tre direkte berørte kommunene.
Det framlagte planprogrammet omfatter de aller fleste forhold direktøren vurderer som
sentrale, der de elementene som skal utredes faller godt sammen med påpekingene i den
regionale næringsarealstrategien som før sommeren ble vedtatt av styret. Direktøren anbefalte
likevel at når planavgrensningen omfatter arealene øst for Næringsparken, bør det vurderes å
68
Notat
Side 2 av 3
inkludere også de attraktive potensielle næringsarealene i vest, dvs. Stavanger Lufthavn, Sola
og de nærliggende arealer.
Innspill til fylkeskommunens forslag til ”Samvirkestrategi for styrking av sikkerhet og
beredskap basert på sikkerhetsmiljøet i sørvest”:
Sikkerhet og beredskap er en av kompetansene som ble identifisert i forprosjektet ”Nye
næringer” som ble presentert for styret i 2014. Vi deltar i arbeidet med videreutviklingen av
Samfunnssikkerhetssenteret i Rogaland (SASIRO) etter forespørsel fra brannsjefen i Rogaland
Brann og Redning.
Vi har i samarbeid med beredskapssjefene i Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg
utarbeidet høringssvar til fylkeskommunes forslag til strategi. Strategien skal ifølge planen til
politisk behandling i fylkestinget 20. oktober. Høringssvaret er i tillegg diskutert og delt med
Petroleumstilsynet, Næringsforeningen i Stavangerregionen og bedriftene Proactima og ResQ.
Vårt innspill fokuserer to områder:
1. Forslaget er basert på nødetatenes funksjon og inkluderer i svært liten grad
kommunenes beredskapsansvar.
2. Forslaget tar i svært liten grad hensyn til den verdensledende kompetansen man har
innen risiko, sikkerhet og beredskap i oljeindustrien i regionen.
På lang sikt ser vi for oss en mulig klyngebygging av bedrifter og organisasjoner innen risiko,
samfunnssikkerhet og beredskap i regionen. Vi har allerede en unik kompetanse, men mangler
gode relasjoner mellom private bedrifter, offentlige organisasjoner og akademia.
Rekruttering
Tone Grindland sluttet i Greater Stavanger 31. august for å gå til stilling som næringssjef i
Stavanger kommune. Behovet for omstilling og nyskaping i regionens næringsliv, samt
omfanget av prosjekter i Greater Stavanger, tilsier at det er nødvendig å erstatte henne. I juni
ble det gjennomført medarbeidersamtaler med alle ansatte. Hensikten var blant annet å sikre
god videreføring av Tones oppgaver, samt tilrettelegge for utvikling av medarbeidere. På
bakgrunn av dette ble det før sommeren gjennomført noen justeringer i ansvarsforhold og
organisering. Andre er planlagt gjennomført når ny medarbeider er på plass.
Det iverksettes nå rekruttering av mulighetsutvikler med ansvar for områdene
EU/Internasjonal (hjemmekontoret til Stavangerregionens Europakontor), Kompetanse og
Nyskaping. Mercuri Urval er engasjert for å gi rekrutteringsbistand. Det forventes å være god
tilgang på kompetente kandidater til stillingen.
Stavanger Impact Week (SIW) arrangeres for andre gang 3.-6. november 2015. Målet er å
mobilisere næringslivet, innovasjonsmiljøene og virkemiddelapparatet for sammen å skape en
innovasjonsuke. Dette har til formål å skape synergier gjennom erfaringsoverføring,
nettverksbygging og inspirasjon. Tema for året er design for samarbeid, med fokus på nye
markeder. Det er til nå 15 planlagte arrangementer. SIW avsluttes med Greater Stavangers
Årskonferanse 6. november.
69
Sak siste Orienteringssaker
Notat
Side 3 av 3
Samarbeidspartnerne er Greater Stavanger, Prekubator, UiS og Sølvberget, samt flere som
bidrar med innhold. Endringer på partner- og finansieringssiden gjør at det nå er kritisk for
SIW å skaffe en samarbeidspartner fra næringslivet, samt å skaffe finansiering. Budsjettet for
er kr 300 000. Greater Stavanger har søkt Stavanger kommune om prosjektstøtte og det
søkes også Innovasjon Norge og Forskingsrådet om midler. Prekubator har forpliktet seg til et
mindre bidrag.
Mulighetenes Hus - Utenriksterminalen
På initiativ fra ordføreren i Stavanger er det satt i gang et arbeid med å etablere et treffsted
for personer uten arbeid. Ideen er at dette skal være et regionalt tilbud til arbeidsledige, hvor
de kan få inspirasjon og informasjon knyttet til:
-
Å skaffe seg jobb
Å skape sin egen jobb – starte noe nytt
Greater Stavanger er nå i dialog med NAV og Stavanger kommune om å etablere et
”Mulighetenes Hus” ved den gamle utenriksterminalen i Stavanger. Tanken er å engasjere
etablerte virksomheter, som kan bidra med meningsfylt innhold til en slikt tilbud, og at
senteret drives av arbeidsledige. Eksempler på aktuelle aktører å samarbeide med er
arbeidsgivere som ønsker å rekruttere, NAV, rekrutteringsbyrå, Innovasjon Norge, SKAPE m.fl.
Foreløpig er dette på skissestadiet. Grunnlag for drift, form og innhold vil bli avklart i
fellesskap av NAV, Stavanger kommune og Greater Stavanger.
70
Sak siste Orienteringssaker

Møteinnkalling - Greater Stavanger

Transcription

Similar documents

Saksdokumenter - Greater Stavanger

Møteinnkalling - Greater Stavanger

VELFERDSTEKNOLOGI

Sak 76-15 Status og oppfølging av styrevedtak pr. 2. tertial 2015

Presentasjon

Møteprotokoll 141218 - Sykehuset i Vestfold

Digital fornying - rapport per andre tertial 2015 - Helse Sør-Øst