NORSK LOVTIDEND

Transcription

NORSK LOVTIDEND

Nr. 16 – 2014
Side 2553-2731
NORSK LOVTIDEND
Avd. I
Lover og sentrale forskrifter mv.
Nr. 16 - 2014
Utgitt 30. januar 2015
Innhold
Side
Lover og ikrafttredelser. Delegering av myndighet
2014
Des.
12. Lov nr. 67 om endr. i lov om merking av forbruksvarer mv. (forbrukermerkeloven) ...........
Des.
12. Lov nr. 68 om endr. i matloven (Mattilsynets organisering, gebyr og virkemidler) .............
Des.
12. Lov nr. 69 om endr. i alkoholloven (åpningsdager for salg av alkoholholdig drikk) ............
Des.
12. Lov nr. 70 om endr. i utlendingsloven (utvidelse av fremstillingsfristen ved
pågripelse m.m.) ....................................................................................................................
Des.
12. Lov nr. 71 om endr. i utlendingsloven (ny returterminologi) ................................................
Des.
12. Lov nr. 72 om endr. i industrikonsesjonsloven og vassdragsreguleringsloven .....................
Des.
12. Ikrafts. av lov 12. desember 2014 nr. 72 om endringer i industrikonsesjonsloven og
vassdragsreguleringsloven (Nr. 1584) ...................................................................................
Des.
12. Ikrafts. av lov 12. desember 2014 nr. 67 om endringer i lov om merking av forbruksvarer
mv. (forbrukermerkeloven) (Nr. 1587) .................................................................................
Des.
12. Ikrafts. av lov 12. desember 2014 nr. 69 om endringer i alkoholloven (åpningsdager for
salg av alkoholholdig drikk) (Nr. 1595) ................................................................................
Des.
12. Ikrafts. av lov 12. desember 2014 nr. 68 om endringer i matloven (Mattilsynets
organisering, gebyr og virkemidler) (Nr. 1597) ....................................................................
Des.
12. Ikrafts. av lov 12. desember 2014 nr. 70 om endringer i utlendingsloven (utvidelse av
fremstillingsfristen ved pågripelse m.m.) (Nr. 1673) ............................................................
Des.
12. Ikrafts. av lov 12. desember 2014 nr. 71 om endringer i utlendingsloven (ny
returterminologi) (Nr. 1700)..................................................................................................
Kunngjøring av stortingsvedtak
2014
Des.
9. Vedtak om formues- og inntektsskatt til Svalbard for inntektsåret 2015 (Nr. 1605) .............
Des.
9. Vedtak om avgift av kol som blir utført frå Svalbard for budsjetterminen
2015 (Nr. 1606) .....................................................................................................................
Forskrifter
2014
Des.
5.
Des.
5.
Des.
8.
Nov.
Nov.
25.
25.
Nov.
Nov.
Nov.
Nov.
Nov.
Nov.
Nov.
Nov.
Des.
25.
25.
25.
25.
25.
25.
25.
25.
5.
Des.
Des.
9.
10.
Nov.
Nov
Des.
25.
25.
10.
Des.
10.
Forskrift om regulering av fisket etter tobis i 2015 (Nr. 1525) .............................................
Forskrift om regulering av fiske etter vassild i 2015 (Nr. 1526) ...........................................
Forskrift om den tekniske spesifikasjonen for samtrafikkevne med hensyn til delsystemet
telematikkapplikasjoner for godstransport i det transeuropeiske jernbanesystemet for
konvensjonelle tog (TSI – telematikkapplikasjoner for godstransport) (Nr. 1529) ...............
Forskrift om tilskudd til anadrome laksefisk (Nr. 1530) .......................................................
Forskrift om tilskudd til friluftslivsaktivitet for personer med innvandrerbakgrunn
(Nr. 1531) ..............................................................................................................................
Forskrift om tilskudd til friluftslivsaktivitet (Nr. 1532) ........................................................
Forskrift om tilskudd til generell vannforvaltning (Nr. 1533) ...............................................
Forskrift om tilskudd til kalking som vannmiljøtiltak (Nr. 1534) .........................................
Forskrift om tilskudd til naturinformasjonssenter (Nr. 1535)................................................
Forskrift om tilskudd til tiltak for truede arter (Nr. 1536) .....................................................
Forskrift om tilskudd til tiltak for truede naturtyper (Nr. 1537) ............................................
Forskrift om tilskudd til tiltak i statlig sikrede friluftslivsområder (Nr. 1538) ......................
Forskrift om tilskudd til vannmiljøtiltak for anadrome laksefisk (Nr. 1539) ........................
Forskrift om krav til slepebåt for flyttbare innretninger som er underveis i
territorialfarvannet (Nr. 1546) ...............................................................................................
Forskrift om regulering av fisket etter øyepål i 2015 (Nr. 1551) ..........................................
Forskrift om minimum sikkerhetskrav til visse tunneler på fylkesvegnettet og kommunalt
vegnett i Oslo (tunnelsikkerhetsforskrift for fylkesveg m.m.) (Nr. 1566) .............................
Forskrift om tilskudd til verdiskaping basert på naturarven (Nr. 1567) ................................
Forskrift om tilskudd til viltformål (Nr. 1568) ......................................................................
Forskrift om krav til sporvei, tunnelbane, forstadsbane m.m. (kravforskriften)
(Nr. 1572) ..............................................................................................................................
Forskrift om krav til privat sidespor og godsbane (sidesporforskriften) (Nr. 1573) ..............
2553
2554
2555
2555
2556
2557
2631
2632
2637
2639
2700
2726
2662
2663
2561
2561
2563
2564
2564
2565
2566
2566
2567
2567
2568
2568
2569
2584
2588
2592
2600
2600
2602
2613
Des.
Des.
Des.
10.
11.
11.
Des.
11.
Des.
Des.
12.
12.
Des.
Mai
12.
15.
Des.
Des.
5.
12.
Des.
15.
Des.
Des.
Des.
Des.
Des.
11.
16.
16.
4.
15.
Des.
16.
Des.
16.
Forskrift om krav til museumsbane (museumsbaneforskriften) (Nr. 1574) ..........................
Forskrift om regulering av fisket etter hestmakrell i 2015 (Nr. 1579)...................................
Forskrift om regulering av fisket etter torsk i Nordsjøen og Skagerrak i 2015
(Nr. 1580) ..............................................................................................................................
Forskrift om kompensasjon for utgifter til investering i skoleog svømmeanlegg fra
Husbanken (Nr. 1583) ...........................................................................................................
Forskrift om medlemspremie i pensjonstrygden for fiskere for 2015 (Nr. 1585) ..................
Forskrift om renter ved forsinket betaling og kompensasjon for inndrivelseskostnader
(Nr. 1594) ..............................................................................................................................
Forskrift om regulering av fiske etter sei i Nordsjøen og Skagerrak i 2015 (Nr. 1596) ........
Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Norges miljø- og biovitenskapelige
universitet (Nr. 1599) ............................................................................................................
Forskrift om uføretrygd fra folketrygden (Nr. 1602) .............................................................
Forskrift for graden Doctor philosophiae (dr. philos.) ved Norges miljø- og
biovitenskapelige universitet (Nr. 1609) ...............................................................................
Forskrift om regulering av fisket etter reker i Nordsjøen og Skagerrak i 2015
(Nr. 1612) ..............................................................................................................................
Forskrift om studier ved Høgskolen i Harstad (Nr. 1671) .....................................................
Forskrift om norsk farmakopé (Nr. 1680) .............................................................................
Forskrift om regulering av fisket etter lodde i Barentshavet i 2015 (Nr. 1681) ....................
Forskrift om opptak, studium og eksamen ved Høgskulen i Volda (Nr. 1697) .....................
Forskrift om regulering av fisket etter bunnfisk i Færøyenes fiskerisone i 2015
(Nr. 1701) ..............................................................................................................................
Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege og
tannpleier for sykdom (Nr. 1702) ..........................................................................................
Forskrift om regulering av fisket etter torsk i NAFO-området i 2015 (Nr. 1704) .................
Endringsforskrifter
2014
Nov. 17. Endr. i forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) (Nr. 1520) .....
Nov. 24. Endr. i forskrift om endring i forskrift om kvoteordningen for melk (Nr. 1521) ..................
Des.
1. Endr. i forskrift til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) (Nr. 1522) ..............................
Des.
4. Endr. i forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Tromsø
(Nr. 1523) ..............................................................................................................................
Des.
5. Endr. i fastlegeforskriften (Nr. 1524) ....................................................................................
Des.
5. Endr. i forskrift om godkjenning av bil og tilhenger til bil (Nr. 1527) ..................................
Des.
5. Endr. i forskrift om bruk av kjøretøy (Nr. 1528) ...................................................................
Des.
1. Endr. i forskrift om tilskudd til frivillige barneog ungdomsorganisasjoner
(Nr. 1540) ..............................................................................................................................
Des.
5. Endr. i forskrift om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer,
næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) (Nr. 1541) .........................
Des.
5. Endr. i forskrift om særskilte beskyttelsestiltak ved import av muslinger fra Peru
(Nr. 1542) ..............................................................................................................................
Des.
5. Endr. i forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr
(kjøretøyforskriften) (Nr. 1543) ............................................................................................
Des.
5. Endr. i forskrift om periodisk kontroll av kjøretøy (Nr. 1544) ..............................................
Des.
5. Endr. i forskrift om førerkort m.m. (Nr. 1545) ......................................................................
Des.
8. Endr. i forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (Nr. 1547) ................................
Des.
8. Endr. i forskrift om rett til å arbeide som dyrehelsepersonell eller seminpersonell etter
EØS-avtalen (Nr. 1548) .........................................................................................................
Des.
9. Endr. i forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv.
(blåreseptforskriften) (Nr. 1549) ...........................................................................................
Des.
9. Endr. i forskrift om legemidler (Nr. 1550) ............................................................................
Des.
9. Endr. i byggteknisk forskrift (Nr. 1552) ................................................................................
Des.
10. Endr. i forskrift om endring i forskrift om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking,
trafikklyssignaler og anvisninger (skiltforskriften) (Nr. 1553) .............................................
Des.
10. Endr. i forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for
nettvirksomheten og tariffer (Nr. 1554) ................................................................................
Des.
10. Endr. i forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) (Nr. 1555) .....
Des.
10. Endr. i forskrift om kjøre- og hviletid for vegtransport i EØS (Nr. 1556) ............................
Des.
3. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter vassild i 2014 (Nr. 1569) ...............................
Des.
4. Endr. i forskrift om tilskudd fra Svalbards miljøvernfond (Nr. 1570)...................................
2617
2625
2625
2630
2631
2637
2637
2639
2656
2671
2675
2690
2709
2709
2712
2726
2726
2729
2557
2558
2559
2559
2560
2562
2563
2570
2575
2583
2583
2583
2584
2585
2586
2587
2588
2589
2590
2591
2591
2592
2601
2601
Des.
Des.
Des.
Des.
8.
10.
10.
10.
Des.
10.
Des.
11.
Des.
11.
Des.
12.
Nov.
6.
Des.
11.
Des.
11.
Des.
Des.
12.
12.
Des.
12.
Nov.
25.
Des.
Des.
2.
5.
Des.
Des.
Des.
Des.
8.
11.
12.
12.
Des.
12.
Des.
Des.
Des.
15.
15.
11.
Des.
Des.
12.
13.
Des.
15.
Des.
15.
Des.
15.
Des.
15.
Des.
Des.
Des.
Des.
Des.
Des.
16.
4.
12.
16.
17.
17.
Endr. i forskrift om EØS-krav til radio- og teleterminalutstyr (Nr. 1571) ............................
Endr. i forskrift om maksimalkvoter i fisket etter øyepål i 2014 (Nr. 1575) .........................
Endr. i forskrift om krav til elektrisitetsmålere (Nr. 1576) ....................................................
Endr. i forskrift om kvotefaktor i fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2014
(Nr. 1577) ..............................................................................................................................
Endr. i forskrift om sikkerhetsstyring for jernbanevirksomheter på det nasjonale
jernbanenettet (sikkerhetsstyringsforskriften) (Nr. 1578) .....................................................
Endr. i forskrift om fastsettelse av nedsatte tollsatser ved import av industrielt
bearbeidede landbruksvarer (Nr. 1581) .................................................................................
Endr. i forskrift om overgangsregler til lov 19. april 2013 nr. 15 om endringer i
regnskapsloven og enkelte andre lover (Nr. 1582) ................................................................
Endr. i forskrift 29. oktober 2010 nr. 1380 om strålevern og bruk av stråling
(strålevernforskriften) (Nr. 1586) ..........................................................................................
Endr. i forskrift om rett til dekning av utgifter ved pasienters reise for undersøkelse eller
behandling (syketransportforskriften) (Nr. 1588) .................................................................
Endr. i forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal
betaling for utskrivningsklare pasienter (Nr. 1590) ...............................................................
Endr. i forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling i private
medisinske laboratorie- og røntgenvirksomheter (Nr. 1591).................................................
Endr. i forskrift om aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år (Nr. 1592) ......................
Endr. i forskrift om kapitalkrav for forretningsbanker, sparebanker, finansieringsforetak,
holdingselskaper i finanskonsern, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for
verdipapirfond mv. (Nr. 1593) ..............................................................................................
Endr. av forskrift 11. april 2003 nr. 461 om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen
(Nr. 1598) ..............................................................................................................................
Endr. i forskrift om gebyrregulativ for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett etter
forskrift om byggesak § 13–8, jf. plan- og bygningsloven § 22–5 første ledd
(Nr. 1600) ..............................................................................................................................
Endr. i forskrift om studier og eksamen ved Politihøgskolen (Nr. 1601) ..............................
Endr. i forskrift om reduksjon av ektefelletillegg og barnetillegg på grunn av inntekt
(Nr. 1603) ..............................................................................................................................
Endr. i forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk (Nr. 1604) .....
Endr. i forskrift om fastsettelse av tariffer mv. for bestemte innretninger (Nr. 1607) ...........
Endr. i forskrift om maskiner (Nr. 1608)...............................................................................
Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2014
(Nr. 1610) ..............................................................................................................................
(Nr. 1611) ..............................................................................................................................
Endr. i forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen (Nr. 1613) .........................
Endr. i forskrift om periodisk kontroll av kjøretøy m.m. (Nr. 1614) .....................................
Endr. i forskrift om godtgjørelse av utgifter til helsehjelp som utføres poliklinisk ved
statlige helseinstitusjoner og ved helseinstitusjoner som mottar driftstilskudd fra regionale
helseforetak (Nr. 1670)..........................................................................................................
Endr. i forskrift om hold av høns og kalkun (Nr. 1672) ........................................................
Endr. i forskrift om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskriften)
(Nr. 1674) ..............................................................................................................................
Endr. i forskrift om betaling av gebyrer for særskilte ytelser fra Mattilsynet
(Nr. 1675) ..............................................................................................................................
(Nr. 1676) ..............................................................................................................................
Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2014
(Nr. 1677) ..............................................................................................................................
Endr. i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14
(Nr. 1678) ..............................................................................................................................
Endr. i forskrift om egenandelstak 1 (Nr. 1679) ....................................................................
Endr. i utlendingsforskriften (behandlingsgebyr mv.) (Nr. 1698) .........................................
Endr. i forskrift om utforming og innmontering av sorteringsrist i reketrål (Nr. 1699) ........
Endr. i forskrift om sertifisering av besetningsmedlemmer (Nr. 1703) .................................
Endr. i forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester (Nr. 1705) ........
Endr. i forskrift om forsøk med tilretteleggingstilskudd for rekruttering av arbeidssøkere
med nedsatt arbeidsevne (Nr. 1706) ......................................................................................
2602
2621
2621
2622
2622
2627
2630
2631
2632
2633
2634
2636
2636
2639
2648
2648
2660
2661
2663
2669
2674
2674
2676
2676
2676
2700
2700
2705
2707
2708
2708
2708
2724
2725
2728
2729
2730
Diverse
2014
Des.
9.
Gebyrer og fakturasatser 2015 for Longyearbyen lokalstyre (Nr. 1589) ...............................
Rettelser
Nr. 13/2014 s. 2079 (i forskrift 23. september 2014 nr. 1242 om lufttrafikkregler og
operative prosedyrer) .............................................................................................................
Nr. 15/2014 s. 2533 (i forskrift 5. desember 2014 nr. 1517 om utnyttelse av undersjøiske
reservoarer på kontinentalsokkelen til lagring av CO2 og om transport av CO2 på
kontinentalsokkelen) .............................................................................................................
Oversikt over rettelser .........................................................................................
Bestillinger, adresseendringer m.v. .....................................................................
2633
2731
2731
3. omslagsside
4. omslagsside
12. des. Lov nr. 67 2014
2553
Norsk Lovtidend
NORSK LOVTIDEND
Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv.
Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
Utgitt 30. januar 2015
Nr. 16 - 2014
12. des. Lov nr. 67 2014
Lov om endringer i lov om merking av forbruksvarer mv. (forbrukermerkeloven)
Prop.128 L (2013–2014), Innst.30 L (2014–2015), Lovvedtak 2 (2014–2015). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 13. og 25. november
2014. Fremmet av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kunngjort 12. desember 2014 kl. 15.00.
Endring i følgende lov:
Lov 18. desember 1981 nr. 90 om merking av forbruksvarer mv. (forbrukermerkeloven).
I
I lov 18. desember 1981 nr. 90 om merking av forbruksvarer mv. (forbrukermerkeloven) gjøres følgende endringer:
§ 9 første ledd skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg XX nr. 2 a (forordning (EF) nr. 66/2010 og kommisjonsforordning (EU) nr. 782/2013) om
EU-miljømerket gjelder som lov med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for
øvrig.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
EØS-avtalen vedlegg XX nr. 2 a (kommisjonsforordning (EU) nr. 782/2013 av 14. august 2013 om
endring av vedlegg III til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 66/2010 av 25. november 2009
om EU-miljømerket)
(Uoffisiell oversettelse og fotnoter hentet fra prop.128 L (2013–2014))
Europakommisjonen har –
med tilvising til traktaten om verkemåten til Den europeiske unionen,
med tilvising til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 66/2010 av 25. november 2009 om EUmiljømerket,1 særleg artikkel 15, og
ut frå desse synsmåtane:
1) For å auke bruken av EU-miljømerket og oppmuntre dei som har produkt som oppfyller kriteria for EUmiljømerket, bør kostnadene knytte til bruk av EU-miljømerket vere så låge som råd, men likevel tilstrekkelege
til at dei dekkjer kostnadene til drift av ordninga for tildeling av EU-miljømerke.
2) Forordning (EF) nr. 66/2010 gjer det mogleg å auke høgstegebyra der dette er naudsynt og føremålstenleg.
3) Dei rette organa har utført ei intern evaluering for å vurdere om det gjeldande nivået på gebyra er tilstrekkeleg
til å omfatte alle dei oppgåvene som dei er bedne om å utføre i samband med drifta av ordninga for tildeling av
EU-miljømerke.
4) Dei tiltaka som er fastsette i denne forordninga, er i samsvar med fråsegna frå det utvalet som er oppnemnt i
medhald av artikkel 16 i forordning (EF) nr. 66/2010 –
vedteke denne forordninga:
1
TEU L 27 av 30.1.2010, s. 1.
Artikkel 1.
Vedlegg III til forordning (EF) nr. 66/2010 vert bytt ut med teksta i vedlegget til denne forordninga.
Artikkel 2.
Denne forordninga tek til å gjelde den 20. dagen etter at ho er kunngjord i Tidend for Den europeiske unionen.
Denne forordninga er bindande i alle delar og gjeld direkte i alle medlemsstatane.
12. des. Lov nr. 68 2014
2554
Norsk Lovtidend
Utferda i Brussel, 14. august 2013.
For Kommisjonen
José Manuel Barroso
President
Vedlegg
«Vedlegg III
1. Søknadsgebyr
Det rette organet som tek imot ein søknad, skal krevje inn eit gebyr for handsaminga av søknaden. Dette gebyret
skal vere på minst 200 euro og høgst 2.000 euro.
Når det gjeld små og mellomstore føretak1 og marknadsdeltakarar i utviklingsland, skal søknadsgebyret ikkje
overstige 600 euro.
Når det gjeld svært små føretak,2 skal søknadsgebyret ikkje overstige 350 euro.
Søknadsgebyret skal reduserast med 30 % for søkjarar som er registrerte i fellesskapsordninga for miljøstyring og
miljørevisjon (EMAS), eller med 15 % for dei som er sertifiserte i samsvar med ISO-standard 14001. Reduksjonane
er ikkje kumulative. Dersom vilkåra i begge ordningane er oppfylte, skal berre den største reduksjonen nyttast.
Reduksjonen er avhengig av at søkjaren uttrykkjeleg pliktar seg til å sikre at dei miljømerkte produkta fullt ut
oppfyller dei relevante kriteria for EU-miljømerket i heile perioden som avtala gjeld for, og at denne plikta vert
innarbeidd i miljøpolitikken og dei einskilde miljømåla på ein tilfredsstillande måte.
Dei rette organa kan påleggje eit gebyr for endring eller lenging av ein lisens. Eit slikt gebyr skal ikkje vere høgare
enn søknadsgebyret, og dei reduksjonane som er nemnde ovanfor, skal òg nyttast.
Søknadsgebyret omfattar ikkje kostnader til prøving og kontroll som vert utført av tredjemann, og eventuelle
inspeksjonar på staden som tredjemann eller eit rett organ kan krevje. Søkjarane skal sjølve betale kostnadene i
samband med slike prøvingar, kontrollar og inspeksjonar.
1
2
Små og mellomstore føretak og svært små føretak, slik det er definert i kommisjonsrekommandasjon 2003/361/EF av 6. mai 2003 (TEU L
124 av 20.5.2003, s. 36).
Svært små føretak, slik det er definert i rekommandasjon 2003/361/EF.
2. Årleg gebyr
Det rette organet kan krevje at kvar søkjar som har fått tildelt eit EU-miljømerke, skal betale eit årleg gebyr. Dette
kan vere eit fast gebyr eller eit gebyr som er fastsett på grunnlag av den årlege salsverdien i Unionen av produktet som
har fått tildelt EU-miljømerket.
Gebyret skal dekkje eit tidsrom som tek til den dagen då søkjaren får tildelt EU-miljømerket.
Dersom gebyret vert utrekna som ein prosentdel av den årlege salsverdien, skal det ikkje overstige 0,15 % av denne
verdien. Gebyret skal fastsetjast på grunnlag av prisar ab fabrikk, dersom produktet som er tildelt EU-miljømerket, er
ei vare. Gebyret skal fastsetjast på grunnlag av leveringsprisen, når produktet er knytt til tenesteyting.
Høgste årlege gebyr skal vere 25.000 euro per produktgruppe per søkjar.
Når det gjeld små og mellomstore føretak, svært små føretak eller søkjarar frå utviklingsland, skal det årlege gebyret
reduserast med minst 25 %.
Det årlege gebyret omfattar ikkje kostnader i samband med prøvingar, kontrollar og eventuelle inspeksjonar på
staden som kan krevjast. Søkjarane skal sjølve betale kostnadene i samband med slike prøvingar, kontrollar og
inspeksjonar.
3. Inspeksjonsgebyr
Det rette organet kan påleggje eit inspeksjonsgebyr.»
12. des. Lov nr. 68 2014
Lov om endringer i matloven (Mattilsynets organisering, gebyr og virkemidler)
Prop.3 L (2014–2015), Innst.69 L (2014–2015), Lovvedtak 9 (2014–2015). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 2. og 8. desember
2014. Fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet. Kunngjort 12. desember 2014 kl. 15.00.
Endringer i følgende lov:
Lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven).
I
I lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) gjøres følgende endringer:
Kongen kan i forskrifter pålegge betaling av gebyr for å dekke kostnader ved tilsyn, kontroll og særskilte ytelser,
som utferdigelse av attester og godkjenninger, etter denne loven.
§ 23 første ledd første punktum skal lyde:
12. des. Lov nr. 70 2014
2555
Norsk Lovtidend
Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige vedtak for gjennomføring av bestemmelsene gitt i eller i medhold
av denne loven, herunder forby import, eksport og omsetning eller pålegge tilbaketrekning fra markedet, isolasjon,
avlivning, destruksjon, kassasjon, båndlegging, merking eller særskilt behandling.
§ 25 andre ledd nytt andre punktum skal lyde:
Den som er ansvarlig i virksomhet som nevnt i første punktum, kan nektes å starte opp eller utføre en eller flere
aktiviteter for en tilsvarende avgrenset periode som nevnt i første punktum.
II
12. des. Lov nr. 69 2014
Lov om endringer i alkoholloven (åpningsdager for salg av alkoholholdig drikk)
Prop.127 L (2013–2014), Innst.58 L (2014–2015), Lovvedtak 10 (2014–2015). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 2. og 8. desember
2014. Fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet. Kunngjort 12. desember 2014 kl. 15.00.
Lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven).
I
I lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. gjøres følgende endringer:
§ 2–5 andre ledd skal lyde:
Utlevering av alkoholholdig drikk ved privat innførsel er forbudt på søn- og helligdager, 1. og 17. mai og julaften.
§ 3–4 tredje ledd skal lyde:
Salg fra AS Vinmonopolets utsalg er forbudt på søn- og helligdager, 1. og 17. mai og julaften.
Salg og utlevering av drikk som nevnt i første ledd skal ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17. mai.
II
12. des. Lov nr. 70 2014
Lov om endringer i utlendingsloven (utvidelse av fremstillingsfristen ved pågripelse m.m.)
Prop.112 L (2013–2014), Innst.49 L (2014–2015), Lovvedtak 8 (2014–2015). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 25. november og
2. desember 2014. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 12. desember 2014 kl. 15.00.
Lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven).
I
I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her blir det gjort følgende endringer:
§ 92 fjerde ledd skal lyde:
Retten skal oppnevne en prosessfullmektig når den prøver spørsmålet om fengsling etter § 106. Det skal så vidt
mulig oppnevnes en prosessfullmektig straks det er klart at en pågrepet utlending ikke vil bli løslatt, uttransportert eller
fremstilt for fengsling etter § 106 innen utløpet av den andre dagen etter pågripelsen. Retten skal også oppnevne en
prosessfullmektig når den prøver spørsmålet om beslag eller pålegg etter § 104 annet ledd og § 105 annet ledd, med
mindre det ville medføre særlig ulempe eller tidsspille, eller retten finner det ubetenkelig å unnlate å oppnevne
prosessfullmektig. Dersom utlendingen allerede har advokat på det offentliges bekostning, skal vedkommende advokat
som regel oppnevnes. Oppnevningen faller bort når retten bestemmer det.
§ 106 tredje og fjerde ledd skal lyde:
Pågripelse besluttes av politimesteren eller den politimesteren gir fullmakt. Når det er fare ved opphold, kan en
polititjenestemann foreta pågripelse. Vil politiet beholde den pågrepne, må vedkommende snarest mulig, og senest den
tredje dagen etter pågripelsen, fremstilles for tingretten med begjæring om fengsling. Straffeprosessloven §§ 174 til
191 gjelder så langt de passer. Fengsling etter første ledd bokstav b til f kan besluttes for høyst fire uker av gangen.
Er den pågrepne under 18 år, må fremstilling skje snarest mulig og senest dagen etter pågripelsen. Ender fristen på
en helgedag eller dag som etter lovgivningen er likestilt med helgedag, forlenges fristen med én dag.
§ 106 nåværende fjerde ledd blir femte ledd. Nåværende femte ledd blir nytt sjette ledd.
12. des. Lov nr. 71 2014
2556
Norsk Lovtidend
§ 130 annet ledd annet punktum skal lyde:
Bestemmelsene om lengste samlede fengslingstid i § 106 femte ledd gjelder ikke.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til forskjellig tid.
12. des. Lov nr. 71 2014
Lov om endringer i utlendingsloven (ny returterminologi)
Prop.110 L (2013–2014), Innst.43 L (2014–2015), Lovvedtak 7 (2014–2015). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 25. november og
2. desember 2014. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 12. desember 2014 kl. 15.00.
Lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven).
I
I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her gjøres følgende endringer:
§ 66 annet ledd bokstav b skal lyde:
b) når utlendingen ikke er gitt en utreisefrist
– fordi det er fare for unndragelse, jf. § 90 femte ledd bokstav a og § 106 a,
– fordi en søknad er avslått som åpenbart grunnløs eller som følge av vesentlig uriktige eller åpenbart
villledende opplysninger, jf. § 90 femte ledd bokstav b, eller
– fordi utlendingen er funnet å utgjøre en trussel mot offentlig orden eller grunnleggende nasjonale
interesser, jf. § 90 femte ledd bokstav c.
§ 90 femte ledd skal lyde:
Vedtak som innebærer at en utlending må forlate riket, iverksettes ved at utlendingen pålegges å reise innen en
fastsatt frist. Fristen skal settes til mellom sju og tretti dager. Dersom det anses nødvendig, kan det settes en lengre
frist. Det kan settes en kortere frist enn sju dager eller unnlates å gi en utreisefrist når
a) det er fare for unndragelse, jf. § 106 a,
b) en søknad er avslått som åpenbart grunnløs eller som følge av vesentlig uriktige eller åpenbart villedende
opplysninger,
c) utlendingen er funnet å utgjøre en trussel mot offentlig orden,
d) utlendingen omfattes av § 32 første ledd bokstav b,
e) utlendingen bortvises eller utvises ved Schengenyttergrensen, eller
f) utlendingen utvises etter § 66 første ledd bokstav b, c, e eller annet ledd eller §§ 67 eller 68.
§ 90 åttende ledd skal lyde:
Kongen kan gi nærmere regler i forskrift om fastsettelse av utreisefrist og om innføring av et system for kontroll
av tvangsreturer.
§ 106 a første ledd skal lyde:
Fare for unndragelse skal vurderes konkret i det enkelte tilfelle. For å avgjøre om det foreligger unndragelsesfare
skal det foretas en totalvurdering hvor det blant annet kan legges vekt på om
a) utlendingen har unndratt seg iverksetting av et vedtak som innebærer at utlendingen må forlate riket, herunder
ikke overholdt en utreisefrist,
b) utlendingen uttrykkelig har motsatt seg å forlate riket,
c) utlendingen er utvist fra riket,
d) utlendingen er ilagt straff eller særreaksjon i riket,
e) utlendingen har vist manglende samarbeid ved identitetstvil,
f) utlendingen unngår eller vanskeliggjør forberedelsen til en utsendelse,
g) utlendingen har gitt uriktige opplysninger til norske myndigheter ved søknad om tillatelse,
h) utlendingen har unnlatt å gi melding om endring av bopel, jf. § 19 annet ledd,
i) utlendingen er ansvarlig for alvorlige ordensforstyrrelser ved innkvarteringssted for asylsøkere mv., jf. § 95
første og annet ledd, eller
j) utlendingen er funnet å utgjøre en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser.
Vedtak kan iverksettes på et tidligere tidspunkt enn det som følger av § 90. Det kan settes en kortere frist enn sju
dager eller unnlates å gi en utreisefrist etter § 90 femte ledd, dersom utlendingen er funnet å utgjøre en trussel mot
grunnleggende nasjonale interesser.
17. nov. Nr. 1520 2014
2557
Norsk Lovtidend
II
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
12. des. Lov nr. 72 2014
Lov om endringer i industrikonsesjonsloven og vassdragsreguleringsloven
Prop.4 L (2014–2015), Innst.46 L (2014–2015), Lovvedtak 5 (2014–2015). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 20. og 25. november
2014. Fremmet av Olje- og energidepartementet. Kunngjort 12. desember 2014 kl. 15.00.
Endringer i følgende lover:
1
Lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall mv.
2
Lov 14. desember 1917 nr. 17 om vasdragsreguleringer.
I
I lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall mv. skal § 2 tredje ledd nr. 13 nytt syvende ledd lyde:
Avgiften til staten skal bidra til finansiering av forskning, utvikling, opplæring og informasjon innenfor energi- og
vassdragsområdet. Avgiften til staten kan i ekstraordinære tilfeller dekke utgifter til å forebygge, erstatte og avbøte
skader som følge av, eller i forbindelse med, kraftutbygginger eller reguleringer.
II
I lov 14. desember 1917 nr. 17 om vasdragsreguleringer gjøres følgende endringer:
§ 11 nr. 2 første ledd skal lyde:
Avgiften til staten skal bidra til finansiering av forskning, utvikling, opplæring og informasjon innenfor energi- og
vassdragsområdet. Avgiften til staten kan i ekstraordinære tilfeller dekke utgifter til å forebygge, erstatte og avbøte
skader som følge av, eller i forbindelse med, kraftutbygginger eller reguleringer.
§ 12 nr. 21 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Tvangsmulkten tilfaller statskassen.
§ 13 annet ledd første punktum skal lyde:
Denne godtgjørelse tilfaller statskassen.
III
Loven gjelder fra det tidspunkt Kongen bestemmer.
17. nov. Nr. 1520 2014
Forskrift om endring i forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)
Hjemmel: Fastsatt av Miljødirektoratet 17. november 2014 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall
(forurensningsloven) § 52a, jf. forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 39–11. Kunngjort 9.
desember 2014 kl. 15.00.
I
I forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) gjøres følgende endring:
§ 39–4, § 39–5, § 39–6, § 39–7 og § 39–8 skal lyde:
§ 39–4. Gebyr for arbeid med fastsettelse av nye tillatelser
For arbeid med fastsettelse av nye tillatelser skal det betales gebyr etter følgende satser:
Sats 1
kr
118 100
Sats 2
kr
84 700
Sats 3
kr
54 700
Sats 4
kr
21 000
§ 39–5. Gebyr for endring av tillatelser
For endring av tillatelser skal det betales gebyr etter følgende satser:
Sats 1
kr
48 800
Sats 2
kr
22 800
Sats 3
kr
5 600
Dersom endringen er av en slik karakter at den vil medføre ressursforbruk betydelig ut over det som ligger til grunn
for sats 1, benyttes satsene i § 39–4.
24. nov. Nr. 1521 2014
2558
Norsk Lovtidend
§ 39–6. Gebyr for kontroll av inntil en dags varighet i virksomheter med tillatelse
Ved kontroll i virksomheter med tillatelse skal det betales gebyr etter faste satser basert på virksomhetens
risikoklasse. Risikoklasse fastsettes i tillatelsen. Dersom en virksomhet i henhold til tillatelser gitt før 1. januar 2007
er plassert i en bestemt kontrollklasse skal denne plasseringen gjelde som risikoklasse. Virksomheter som ikke er
plassert i risikoklasse betaler gebyr som risikoklasse 4.
Risikoklasse 1
kr
21 100
Risikoklasse 2
kr
15 900
Risikoklasse 3
kr
12 200
Risikoklasse 4
kr
4 700
§ 39–7. Gebyr for kontroll i virksomheter uten tillatelse
Ved kontroll av virksomheter som omfattes av krav fastsatt i forskriftene nevnt i § 39–1 skal det betales gebyr etter
følgende satser:
Sats 1
kr
20 500
Sats 2
kr
15 500
Sats 3
kr
11 800
Sats 4
kr
4 600
Sats 5
kr
2 200
Forurensningsmyndighetens deltakelse på beredskapsøvelser, med unntak av kommunale beredskapsøvelser, jf. §
39–1, omfattes av denne bestemmelsen.
§ 39–8. Gebyr for systemrevisjon (flerdagstilsyn)
Ved systemrevisjon skal det betales gebyr etter følgende satser:
Sats 1
kr
223 500
Sats 2
kr
142 600
Sats 3
kr
84 800
Sats 4
kr
47 100
II
Forskriften trer i kraft 1. januar 2015.
24. nov. Nr. 1521 2014
Forskrift om endring i forskrift om endring i forskrift om kvoteordningen for melk
Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 24. november 2014 med hjemmel i lov 10. juli 1936 nr. 6 til å fremja umsetnaden av
jordbruksvaror § 5a, delegeringsvedtak 7. mai 1999 nr. 435, lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) §
27a og delegeringsvedtak 6. desember 1996 nr. 1126. Kunngjort 9. desember 2014 kl. 15.00.
I
I forskrift 27. juni 2014 nr. 891 om endring i forskrift om kvoteordningen for melk gjøres følgende endringer:
§ 4 tredje ledd skal lyde:
Disponibel kvote for et enkelt foretak eller fra en enkelt landbrukseiendom kan ikke overstige 927 000 liter kumelk
eller 900 000 liter geitemelk. Foretak som hadde en høyere historisk leveringsrett etter forskrift 7. januar 2003 nr. 14
om kvoteordningen for melk, får likevel videreført denne. Foretak som har en høyere historisk leveringsrett på kumelk,
får mulighet til å produsere inntil 3 % mer enn denne. For foretak som produserer både ku- og geitemelk, omregnes
geitemelkkvote til kumelkkvote i forholdet 1:2.
§ 6 skal lyde:
§ 6. Lokalforedlingskvote
Ethvert foretak som produserer melk som foredles på, eller i nærheten av, den landbrukseiendommen der melken
produseres, kan få beregnet en lokalforedlingskvote tilsvarende produksjonstakene i § 4 tredje ledd, fratrukket
eventuelle grunnkvoter som foretaket disponerer.
Dersom flere foretak leverer melk til samme foredlingsforetak, kan maksimal lokalforedlingskvote for foretakene
til sammen utgjøre produksjonstakene i § 4 tredje ledd, fratrukket summen av grunnkvotene som foretakene disponerer.
§ 7 annet ledd annet punktum skal lyde:
Dersom leveransene fra foretakene i driftsfellesskapet samlet sett overskrider produksjonstakene i § 4 tredje ledd,
svares avgiften for den overskytende delen, med mindre avgiftsberegning etter første punktum resulterer i en høyere
avgift.
4. des. Nr. 1523 2014
2559
Norsk Lovtidend
§ 7 annet ledd någjeldende fjerde punktum blir nytt tredje punktum og skal lyde:
Har noen av foretakene i driftsfellesskapet en historisk leveringsrett som tilsier et høyere produksjonstak enn det
som fremgår av § 4 tredje ledd, legges i stedet dette taket til grunn ved avgiftsberegningen.
II
Endringene trer i kraft straks.
1. des. Nr. 1522 2014
Forskrift om endring i forskrift til lov om toll og vareførsel (tollforskriften)
Hjemmel: Fastsatt av Toll- og avgiftsdirektoratet 1. desember 2014 med hjemmel i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven)
§ 3–2 (3), jf. delegeringsvedtak 25. november 2008 nr. 1256. Kunngjort 9. desember 2014 kl. 15.00.
I
I forskrift 17. desember 2008 nr. 1502 til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) gjøres følgende endring:
Vedlegg 3 skal lyde:
Vedlegg 3. Landingsplasser for luftfartøy
Tollregion Nord-Norge:
Bardufoss, Berlevåg, Båtsfjord, Hammerfest, Hasvik, Honningsvåg, Mehamn, Sørkjosen, Vadsø og Vardø.
Tollregion Vest-Norge:
Bømoen (Voss), Florø, Førde, Gossen (Aukra), Kristiansund, Molde, Rosendal, Sandane, Sandviken (Bergen),
Sogndal, Stord (Sørstokken), Ulven (Os), Vangsvatn (Voss), Vinnu (Sunndalsøra) og Ørsta/Volda.
Tollregion Midt-Norge:
Andøya, Brønnøysund, Frøya (Flatval), Grogn (Bjørgan), Hattfjelldal, Jonsvann, Losen (Kvål), Mo i Rana,
Mosjøen, Namsos, Narvik, Oppdal (Fagerhaug), Rognan, Røros, Rørvik, Røst, Sandnessjøen, Snåsa (Grønøra),
Stokmarknes, Verdal Helikopterplass Slottelid, Øian (Meråker) og Ørland.
Tollregion Oslo og Akershus:
Kjeller, Lilløykilen sjøflyhavn, Oslo sjøflyplass Fornebu og Ski.
Tollregion Sør-Norge:
Bykle (Hovden i Setesdal), Eggemoen, Fyresdal, Geilo (Dagali), Gullknapp (Arendal), Hokksund, Jarlsberg,
Klanten (Golsfjellet), Lista (Farsund), Longum Park (Arendal), Lunde, Nordsjø havn, Notodden, Skien (Geiteryggen)
og Åraksøyene (Valle i Setesdal).
Tollregion Øst-Norge:
Dokka (Thomlevoll), Elverum (Starmoen), Frya, Hamar (Stafsberg), Haslemoen, Kongsvinger (Gjølstad), Maarud,
Rakkestad, Reinsvoll, Strandefjorden (Fagernes), Sølenstua, Trysil, Tynset og Østre Æra.
I
Endringen trer i kraft straks.
4. des. Nr. 1523 2014
Forskrift om endring i forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Tromsø
Heimel: Fastsett av Rektor på fullmakt for Styret ved Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet 4. desember 2014 med heimel i lov 1.
april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitetsog høyskoleloven) § 3–3, § 3–7, § 3–9 og § 4–13. Kunngjort 9. desember 2014 kl.
15.00.
I
I forskrift 25. oktober 2012 nr. 1150 for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Tromsø blir det gjort
følgjande endringar:
Overskrifta vert endra til:
Forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet (UiT)
I § 1 skal det stå Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet (UiT) i staden for Universitetet i Tromsø.
5. des. Nr. 1524 2014
2560
Norsk Lovtidend
I § 4 i definisjonen av emnebeskriving og ph.d.-student (doktorgradsstudent), i § 22 første ledd og i § 23 første ledd
skal det stå UiT staden for Universitetet i Tromsø.
§ 5 første ledd første strekpunkt vert endra til:
– eit sjølvstendig forskingsarbeid eller kombinert forskings- og utviklingsarbeid i aktivt samarbeid med
rettleiar(ar) og andre forskarar
§ 14 siste setning vert sletta.
§ 15 første ledd får slik ny andre setning:
Opplæringa skal bidra til at forventa læringsutbyte, slik det går fram av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket
for høgare utdanning, vert oppnådd.
§ 15 første ledd andre til fjerde setning blir tredje til femte setning.
§ 25 Tvungen avslutning får slik ordlyd:
(1)
Fakultetet kan med heimel i uhl. § 4–13 første ledd vedta tvungen avslutning av doktorgradsutdanninga ved
vitskapleg uærlegdom etter forskingsetikklova § 5 andre ledd.
(2)
Fakultetet kan med heimel i § 4–13 andre ledd i lov om universiteter og høyskoler (uhl.) vedta tvungen
avslutning av doktorgradsutdanninga når ein ph.d.-student i vesentleg grad ikkje oppfyller sine plikter etter
doktorgradsavtalen. Døme på avtalebrot som kan føra til tvungen avslutning:
– Studenten har brote informasjons-, oppfølgings- eller rapporteringsplikta fleire gonger eller på vesentlege punkt.
– Framdrifta av forskingsprosjektet er så mykje forseinka at det skaper rimeleg tvil om studenten vil kunna fullføra
prosjektet innafor avtala tid, og forseinkinga skuldast forhold som han/ho sjølv har herredømme over.
– Gjennomføringa av opplæringsdelen er vesentlig forseinka, av grunnar studenten sjølv har herredømme over.
– Studenten har handla på ein måte som er i strid med den tilliten som må vera mellom universitet og student under
gjennomføringa, medrekna ulovlege forhold knytt til gjennomføring av utdanninga som t.d. fusk på enkeltemne
i opplæringsdelen.
– Finansieringa som er grunnlag for opptak til ph.d.-studiet vert stansa, t.d. ved at studenten vert sagt opp frå
stillinga si.
(3)
Ved mistanke om fusk som kunne ha vore ramma av uhl. § 4–7, men der studenten er stipendiat ved UiT, skal
fakultetet vurdera om forholdet gir grunnlag for tvungen avslutning. Ved mistanke om fusk som kan vera ramma av
uhl. § 4–7, og studenten ikkje er stipendiat ved UiT, skal fakultetet vurdera om saka skal leggjast fram for Universitetets
klagenemnd etter uhl. § 4–8, jf. § 4–7 eller om forholdet skal handsamast som sak om tvungen avslutning, jf. uhl. § 4–
13 tredje ledd. Ved sak om tvungen avslutning, skal det også vurderast om bestått eksamen eller prøve eller
godkjenning av kurs skal annullerast etter forvaltningslova § 35.
(4)
Studenten og vedkommande institutt skal få høve til å uttala seg før vedtak om tvungen avslutning vert gjort.
(5)
Departementet, eller særskilt klageorgan oppnemnt av departementet, er klageinstans for vedtak om tvungen
avslutning, jf. uhl. § 4–13 første ledd. Universitetets klagenemnd er klageinstans for vedtak om tvungen avslutning
etter uhl. § 4–13 andre ledd.
II
Forskrifta tek til å gjelda straks.
5. des. Nr. 1524 2014
Forskrift om endring i fastlegeforskriften
Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 5. desember 2014 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og
omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) § 3–2 tredje ledd. Kunngjort 9. desember 2014 kl. 15.00.
I
I forskrift 29. august 2012 nr. 842 om fastlegeordning i kommunene gjøres følgende endringer:
§ 7 skal lyde:
§ 7. Kommunens ansvar for kvalitet i den kommunale allmennlegetjenesten
Kommunen skal sørge for at befolkningen gis et forsvarlig tilbud av allmennlegetjenester, hvor fastsatte kvalitetsog funksjonskrav i fastlegeordningen overholdes, jf. kapittel 4.
Kommunen skal sørge for at det arbeides systematisk med kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, jf.
helse- og omsorgstjenesteloven § 4–1 og § 4–2 og at tjenestene er i tråd med krav fastsatt i helse- og
omsorgslovgivningen og i forskrifter gitt med hjemmel i disse lovene.
Kommunens ansvar gjelder uavhengig av om tjenestene ytes av ansatte leger eller det inngås avtaler med
selvstendig næringsdrivende leger om å yte tjenestene.
5. des. Nr. 1526 2014
2561
Norsk Lovtidend
§ 11 skal lyde:
§ 11. Fastlegens listeansvar ved fellesliste
Fastleger med fellesliste har felles ansvar for allmennlegetilbudet til personene på listen. Fastlegene kan fordele
ansvar og arbeidsoppgaver mellom seg i pasientbehandlingen for å dekke opp for ubesatte stillinger eller avtalehjemler,
ferie- eller annet fravær eller av hensyn til kvaliteten på helsehjelpen.
Personer som står på fellesliste skal ha en ansvarlig lege som har hovedansvar for journal og oppfølging.
Reglene om listelengde og reduksjon av lister gjelder tilsvarende ved felleslister.
§ 16 skal lyde:
§ 16. Krav til kvalitet
Fastlegen skal drive sin virksomhet i tråd med krav fastsatt i lov- og forskrift, oppdatert kunnskap og nasjonale
faglige retningslinjer.
Fastlegen skal tilstrebe å redusere risiko for uønskede hendelser i sin virksomhet
§ 24 skal lyde:
Fastlegen skal ved behov henvise listeinnbyggere til spesialisthelsetjenesten og til andre kommunale helse- og
omsorgstjenester.
Fastlegenes henvisninger til spesialisthelsetjenesten skal støtte faglig riktig oppgavefordeling og god samhandling
mellom behandlingsnivåene i tråd med lov, forskrift og lokale samarbeidsavtaler, jf. helse- og omsorgstjenesteloven §
6–1 og spesialisthelsetjenesteloven § 2–1e andre ledd.
Henvisningen skal gi nødvendig informasjon slik at pasienten kan få god og forsvarlig behandling, jf. pasient- og
brukerrettighetsloven kapittel 2 og 3.
Fastlegen skal ved henvisning informere pasienten om retten til fritt sykehusvalg, jf. pasient- og
brukerrettighetsloven § 2–4.
Ved begjæring om svangerskapsavbrudd etter lov 13. juni 1975 om svangerskapsavbrudd skal fastlegen ikke
henvise kvinnen til svangerskapsavbrudd, men sende kvinnens begjæring om svangerskapsavbrudd sammen med
relevante og nødvendige medisinske opplysninger til det sykehus eller annen institusjon hvor inngrepet skal utføres.
Dersom svangerskapsavbruddet ikke kan utføres før utgangen av tolvte svangerskapsuke, skal fastlegen også sende en
skriftlig utredning om de grunner kvinnen anfører for sitt ønske om svangerskapsavbrudd, jf. abortloven § 7.
II
Endringene trer i kraft 1. januar 2015.
5. des. Nr. 1525 2014
Forskrift om regulering av fisket etter tobis i 2015
Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 5. desember 2014 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande
marine ressursar (havressurslova) § 16. Kunngjort 9. desember 2014 kl. 15.00.
§ 1. Generelt forbud
Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande tobis i 2015.
§ 2. Straff
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften, straffes i
henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 61, § 64 og § 65. På samme måte
straffes medvirkning og forsøk.
§ 3. Ikrafttredelse
Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2015 og gjelder til og med 31. desember 2015.
5. des. Nr. 1526 2014
Forskrift om regulering av fiske etter vassild i 2015
marine ressursar (havressurslova) § 11, § 12, § 14, § 16, § 37 og § 59 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven)
§ 12, jf. delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99. Kunngjort 9. desember 2014 kl. 15.00.
Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande vassild i 2015.
§ 2. Totalkvote
Det enkelte fartøy som er tildelt vassildtråltillatelse i medhold av forskrift 13. oktober 2006 nr. 1157 om spesielle
tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften) § 2–24, kan i Norges økonomiske sone
5. des. Nr. 1527 2014
2562
Norsk Lovtidend
fiske og lande vassild innenfor en totalkvote på 12 000 tonn. Av totalkvoten avsettes 300 tonn vassild til bifangst og
20 tonn til forskningsformål.
§ 3. Åpningsdato
Fisket etter vassild åpner 16. februar 2015.
§ 4. Garanterte kvoter med maksimalkvotetillegg
Det enkelte fartøy som er tildelt vassildtråltillatelse har en fartøykvote på 365 tonn vassild, og en maksimalkvote
på 500 tonn vassild.
§ 5. Bifangst
For fartøy som ikke har vassildtråltillatelse er det tillatt å ha inntil 10 % bifangst av vassild i vekt i de enkelte
fangster og ved landing. Fartøy med vassildtråltillatelse kan ha inntil 10 % bifangst av vassild i vekt i de enkelte
fangster og ved landing dersom maksimalkvoten er oppfisket eller det direkte fisket er stoppet.
§ 6. Kvoteutnyttelse
Hvert fartøy kan bare fiske og lande én kvote av de enkelte fiskeslag innenfor reguleringsåret. Uten hinder av dette
kan hvert fartøy fiske og lande kvote utvekslet eller tildelt i medhold av bestemmelser om spesielle kvoteordninger.
Ved kjøp av fartøy skal det gjøres fradrag i kvoten for det kvantum kjøper har fisket og levert innenfor
reguleringsåret med annet fartøy.
Ved kjøp av fartøy som i reguleringsåret har fisket og levert hele eller deler av selgers kvotegrunnlag i det aktuelle
fiskeriet, skal det gjøres fradrag for dette kvantumet i kjøpers kvotegrunnlag inneværende reguleringsår.
Når det ved kjøp gjøres fradrag etter både andre og tredje ledd, skal bare det kvantum som er størst, trekkes fra.
Det kan gjøres unntak fra bestemmelsene i første ledd og tredje ledd dersom fartøyet har deltatt i lukket gruppe i
de enkelte fiskeri og ikke har skiftet eier de siste to årene.
Fiskeridirektoratets regionkontor kan gjøre unntak fra bestemmelsen i første og tredje ledd for fartøy som erverves
til erstatning for fartøy som på grunn av havari eller forlis har vesentlig driftsavbrudd. Det er en forutsetning at
vilkårene for bruk av leiefartøy ellers er oppfylt.
§ 7. Overføring av fangst
Det kvantum som kan fiskes av det enkelte fartøy kan ikke overføres til annet fartøy. Det er også forbudt å motta
eller lande fangst som er fisket av annet fartøy.
Det er likevel tillatt å overføre fangst på feltet mellom fartøy som fisker med not og trål dersom fartøyene er egnet,
bemannet og utstyrt for fiske.
Det er ikke tillatt å overføre fangst som er tatt om bord.
§ 8. Bemyndigelse
Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket når totalkvoten er beregnet oppfisket.
Fiskeridirektoratet kan endre denne forskriften, og fastsette nærmere bestemmelser, som er nødvendige for å oppnå
en rasjonell og hensiktsmessig utøvelse eller gjennomføring av fisket, herunder endre maksimalkvotens størrelse.
§ 9. Overtredelsesgebyr
Foretak og den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift, kan
ilegges overtredelsesgebyr i henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 59 og
forskrift 20. desember 2011 nr. 1437 om bruk av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved brudd på havressursloven.
§ 10. Straff
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften straffes i henhold
til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 60, § 61, § 62, § 64 og § 65. På samme måte
straffes forsøk og medvirkning.
5. des. Nr. 1527 2014
Forskrift om endring i forskrift om godkjenning av bil og tilhenger til bil
Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 5. desember 2014 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 13, § 14, § 15 og
§ 16, jf. delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1. Kunngjort 9. desember 2014 kl. 15.00.
I
I forskrift 5. juli 2012 nr. 817 om godkjenning av bil og tilhenger til bil gjøres følgende endring:
§ 20 fjerde og femte ledd lyder:
Gebyr for enkeltgodkjenning og godkjenning etter ombygging er:
a) Bil og tilhenger til bil med tillatt totalvekt til og med 3 500 kg
b) Bil og tilhenger til bil med tillatt totalvekt fra 3 501 kg til og med 7 500 kg
c) Bil og tilhenger til bil med tillatt totalvekt over 7 500 kg
Kr
Kr
Kr
530,–
950,–
1 360,–
8. des. Nr. 1529 2014
2563
d) Bil og tilhenger til bil under a), fornyet søknad med begrenset kontroll
e) Bil og tilhenger til bil under b), fornyet søknad med begrenset kontroll
f) Bil og tilhenger til bil under c), fornyet søknad med begrenset kontroll
Norsk Lovtidend
Kr
Kr
Kr
340,–
640,–
1 020,–
Kr
Kr
Kr
Kr
1 570,–
2 360,–
800,–
1 180,–
Gebyr for typegodkjenninger:
a) Bil og tilhenger til bil med tillatt totalvekt til og med 3 500 kg
b) Bil og tilhenger til bil med tillatt totalvekt over 3 500 kg
c) Bil og tilhenger til bil under a), fornyet søknad med begrenset kontroll
d) Bil og tilhenger til bil under b), fornyet søknad med begrenset kontroll
II
Endringen trer i kraft 1. januar 2015.
5. des. Nr. 1528 2014
Forskrift om endring i forskrift om bruk av kjøretøy
Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 5. desember 2014 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 15, § 16 og § 36,
jf. delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, delegeringsvedtak 1. april 1993 nr. 286 og delegeringsvedtak 30. april 2002 nr. 557. Kunngjort 9.
I
I forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy gjøres følgende endringer:
§ 2–8 skal lyde:
Gebyr for utlån/utstedelse av dagsprøvekjennemerke skal være kr 280,– pr. gyldighetsdag (kl. 00.00–24.00). Gebyr
for ubenyttede dager refunderes ikke.
§ 2–11 første ledd skal lyde:
For kjøretøy som avskiltes etter vegtrafikkloven § 36 må det betales et gebyr før inndratt vognkort og kjennemerke
kan utleveres. Gebyret skal være kr 1460,– ved utlevering av kjennemerke og vognkort inndratt etter 1. januar 2015,
kr 1410,– ved utlevering av kjennemerke og vognkort som er blitt inndratt i perioden 1. januar 2014–31. desember
2014, kr 1360,– ved utlevering av kjennemerke og vognkort som er blitt inndratt i perioden 1. januar–31. desember
2011, kr 1.200,– ved utlevering av inndratt kjennemerke og vognkort som er blitt inndratt i perioden 1. juli 2004–31.
desember 2010, kr 1.150,– ved utlevering av inndratt kjennemerke og vognkort som er blitt inndratt i perioden 1.
februar 2004–30. juni 2004, kr 1.110,– ved utlevering av inndratt kjennemerke og vognkort som er blitt inndratt i
perioden 1. mars 2003–31. januar 2004, kr 900,– ved utlevering av inndratt kjennemerke og vognkort som er blitt
inndratt i perioden 1. januar 1996–28. februar 2003, kr 600,– ved utlevering av inndratt kjennemerke og vognkort som
er blitt inndratt i 1995 og kr 300,– ved utlevering av inndratt kjennemerke og vognkort som er blitt inndratt i perioden
1. juli 1993–31. desember 1994.
II
8. des. Nr. 1529 2014
Forskrift om den tekniske spesifikasjonen for samtrafikkevne med hensyn til delsystemet
telematikkapplikasjoner for godstransport i det transeuropeiske jernbanesystemet for
konvensjonelle tog (TSI – telematikkapplikasjoner for godstransport)
Hjemmel: Fastsatt av Statens jernbanetilsyn 8. desember 2014 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder
sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) § 4, § 6 og § 16 og forskrift 16. juni 2010 nr. 820 om samtrafikkevnen i jernbanesystemet
(samtrafikkforskriften) § 3 sjette ledd.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII kap. III nr. 37h (forordning (EF) nr. 62/2006 endret ved forordning (EU) nr. 328/2012 og forordning
(EU) nr. 280/2013). Kunngjort 9. desember 2014 kl. 15.00.
§ 1. EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 37h (forordning (EF) nr. 62/2006, forordning (EU) nr. 328/2012 og forordning
(EU) nr. 280/2013) om den tekniske spesifikasjonen for samtrafikkevne med hensyn til delsystemet
telematikkprogrammer for godstrafikk i det transeuropeiske jernbanesystem for konvensjonelle tog gjelder som norsk
forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 2. Jernbaneverket er nasjonalt kontaktpunkt iht. artikkel 4 c i forordning (EU) nr. 328/2012 som endrer forordning
(EF) nr. 62/2006.
§ 3. Forskriften trer i kraft 1. januar 2015.
25. nov. Nr. 1531 2014
2564
Norsk Lovtidend
Samtidig oppheves forskrift 26. oktober 2007 nr. 1197 om gjennomføring av tekniske spesifikasjoner for
samtrafikkevne med hensyn til delsystemet «Telematikkprogrammer for godstrafikk» i det transeuropeiske
jernbanesystem for konvensjonelle tog (TSI – telematikkprogrammer).
Forordninger
Se her for å lese forordning (EU) nr. 62/2006:
25. nov. Nr. 1530 2014
Forskrift om tilskudd til anadrome laksefisk
Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet 25. november 2014 med hjemmel i Stortingets årlige budsjettvedtak jf. kap. 1425 post 70.
Kunngjort 11. desember 2014 kl. 15.00.
§ 1. Formålet med ordningen
Tilskuddsordningen skal bidra til å sikre og utvikle bestander av ville anadrome laksefisk og legge til rette for fiske
etter anadrome laksefisk.
§ 2. Tildelingskriterier
Frivillige organisasjoner, forskningsinstitusjoner, kommuner og interkommunale organ kan få tilskudd til
a) informasjon om og forvaltning av villaks, sjøørret og sjørøye
b) anvendt forskning og overvåking
c) tiltak som bedrer tilgangen til og muligheten for fiske for allmennheten
d) tiltak rettet mot rekruttering til eller stimulering til fiske.
§ 3. Krav til søknaden
Søknad om tilskudd skal sendes i Miljødirektoratets elektroniske søknadssenter innen de søknadsfristene som blir
kunngjort i Klima- og miljødepartementets årlige rundskriv for tilskuddsordninger. Organet som mottar søknaden kan
kreve at søknaden er basert på en ferdig driftsplan eller stille som vilkår at det blir utarbeidet en driftsplan. Søknaden
skal dokumentere at tiltak som innebærer fysiske inngrep i naturen ikke er i strid med godkjent kommunal plan eller
kommunalt vedtak. Dersom søknaden gjelder
a) flere prosjekt, må hvert prosjekt spesifiseres
b) tilskudd til tekniske fiskeforsterkingstiltak, skal den inneholde opplysninger om området der tiltaket er lokalisert,
blant annet geografisk navn, vassdrag og arealkategori i kommuneplan eller reguleringsplan
c) tilskudd til fiskekultiveringstiltak og tekniske fiskeforsterkingstiltak, skal det legges ved en tillatelse fra
grunneier, uttalelse fra kommunen og uttalelse og eventuelt tillatelse fra Norges vassdrags- og energidirektorat
eller fylkesmannen.
Organet som mottar søknaden kan be om utfyllende opplysninger som er nødvendige for å behandle søknaden.
§ 4. Krav om rapportering
Mottaker av tilskudd skal levere sluttrapport og sluttregnskap i Miljødirektoratets elektroniske søknadssenter innen
fristen fastsatt i vedtaksbrevet om tildeling av tilskudd. Nærmere krav om rapportering kan gis i vedtaksbrevet.
§ 5. Omgjøring og tilbakebetaling
Tilskudd som ikke er brukt i samsvar med vilkårene i tildelingsvedtaket kan kreves tilbakebetalt.
§ 6. Ikraftsetting
25. nov. Nr. 1531 2014
Forskrift om tilskudd til friluftslivsaktivitet for personer med innvandrerbakgrunn
Tilskuddsordningen skal bidra til økt deltakelse i helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig friluftsliv for
personer med innvandrerbakgrunn.
25. nov. Nr. 1532 2014
2565
Norsk Lovtidend
Interkommunale friluftsråd og sentralleddet i frivillige organisasjoner som er registrert i Enhetsregisteret og som
arbeider med aktivitetsfremmende tiltak for friluftsliv for personer med innvandrerbakgrunn kan få tilskudd.
Organisasjonen må ha etablert lokallag og aktivitet i minimum to fylker.
Det tildeles primært tilskudd til friluftslivstiltak som stimulerer til direkte friluftsaktivitet, som for eksempel
organiserte turer, friluftslivsleirer, praktiske kurs og annen opplæring i friluftslivsaktiviteter. Deler av tilskuddet kan
brukes til innkjøp av utstyr og materiell som bidrar til å fremme friluftslivsaktivitetene, for eksempel fiskestenger og
telt.
Tilskuddsordningen prioriterer
a) tiltak som er lite ressurskrevende og lett tilgjengelige
b) tiltak som fører til økt integrering av personer med innvandrerbakgrunn i befolkningen
c) tiltak som gjennomføres i nærmiljøet med særlig vekt på byer og tettsteder
d) tiltak som bidrar til økt deltakelse over tid
e) personer som er lite fysisk aktive
f) barn, unge og barnefamilier.
be om utfyllende opplysninger som er nødvendige for å behandle søknaden.
§ 6. Ikraftsetting
25. nov. Nr. 1532 2014
Forskrift om tilskudd til friluftslivsaktivitet
Tilskuddsordningen skal bidra til økt deltakelse i helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig friluftsliv for
alle grupper i befolkningen.
Frivillige organisasjoner som er registrert i Enhetsregisteret og interkommunale friluftsråd som arbeider med
aktivitetsfremmende tiltak for friluftsliv kan få tilskudd.
Det tildeles primært tilskudd til friluftslivstiltak som stimulerer til direkte friluftsaktivitet som for eksempel
organiserte turer, friluftslivsleirer, praktiske kurs og annen opplæring i friluftslivsaktiviteter. Deler av tilskuddet kan
brukes til innkjøp av utstyr og materiell som bidrar til å fremme friluftslivsaktivitetene, for eksempel fiskestenger og
telt.
Tilskuddsordningen prioriterer
a) aktiviteter som er lite ressurskrevende og lett tilgjengelige for ulike brukergrupper
b) tiltak som gjennomføres i nærmiljøet med særlig vekt på byer og tettsteder
c) tiltak som bidrar økt deltakelse over tid
d) personer som er lite fysisk aktive
e) barn, unge og barnefamilier
f) personer med nedsatt funksjonsevne.
25. nov. Nr. 1534 2014
2566
Norsk Lovtidend
§ 6. Ikraftsetting
25. nov. Nr. 1533 2014
Forskrift om tilskudd til generell vannforvaltning
Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet 25. november 2014 med hjemmel i Stortingets årlige budsjettvedtak jf. kap. 1420 post 70,
underpost 3. Kunngjort 11. desember 2014 kl. 15.00.
Tilskuddsordningen skal bidra til å nå miljømålene i vannforskriften.
Vannområdeutvalg, interkommunale vannprosjekter, kommuner, forskningsinstitusjoner og frivillige
organisasjoner kan få tilskudd til
a) tiltak, tilrettelegging og organisering knyttet til arbeidet i vannområder og vannregioner
b) informasjon knyttet til arbeidet i vannområder og vannregioner
c) utredninger og andre tjenestekjøp.
Søknader om tilskudd til tiltak som inngår som en del av arbeidet med regionale vannforvaltningsplaner med
tilhørende tiltaksprogram og prosjekter som har overføringsverdi til andre vannområder, vil bli prioritert.
§ 6. Ikraftsetting
25. nov. Nr. 1534 2014
Forskrift om tilskudd til kalking som vannmiljøtiltak
Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet 25. november 2014 med hjemmel i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk mv.
(lakse- og innlandsfiskloven) § 26 og Stortingets årlige budsjettvedtak jf. kap. 1420 post 70, underpost 1. Kunngjort 11. desember 2014 kl. 15.00.
Tilskuddsordningen skal bidra til å redusere de negative effektene av sur nedbør på naturmangfoldet i vassdrag.
Frivillige organisasjoner, kommuner, interkommunale organ og fiskerettshavere kan få tilskudd til
a) kjøp av kalk
b) transport og spredning av kalk
c) informasjon og veiledning om kalking i vassdrag
d) reetablering av opprinnelig naturmangfold i kalkede vassdrag.
Det kan gis tilskudd til tiltak i områder der tålegrensen for menneskeskapt forsuring er overskredet, og hvor det
kan påvises eller er sannsynlig at skader på naturmangfoldet skyldes forsuring. I områder der tålegrensen ikke lenger
er overskredet, men hvor tidligere forsuring har ført til at det opprinnelige naturmangfoldet er borte, kan det gis tilskudd
til å reetablere opprinnelig naturmangfold. Det gis ikke tilskudd til kalking av naturlig sure vassdrag.
Det gis bare tilskudd til søkere som bidrar med egeninnsats (økonomiske midler eller arbeidsinnsats). Det kan bare
gis tilskudd hvis fisket i vassdraget blir åpnet for allmennheten. Allmennhetens tilgang til fiske gjelder det året søkeren
mottar tilskudd.
25. nov. Nr. 1536 2014
2567
Norsk Lovtidend
§ 6. Ikraftsetting
25. nov. Nr. 1535 2014
Forskrift om tilskudd til naturinformasjonssenter
Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet 25. november 2014 med hjemmel i i Stortingets årlige budsjettvedtak jf. kap. 1420 post 85.
Tilskuddsordningen skal bidra til drift, utvikling og etablering av naturinformasjonssenter.
Autoriserte nasjonalpark- og naturinformasjonssenter kan søke om et årlig grunntilskudd til administrasjon,
planlegging og gjennomføring av informasjonstiltak og naturveiledning. Størrelsen på grunntilskuddet vil framgå av
Klima- og miljødepartementets årlige budsjettproposisjon.
Autoriserte sentre som har potensial for å nå mange mennesker, og som har samarbeid med reiselivet eller andre
aktører som kan bidra til økt besøk, kan søke om tilskudd for å etablere nytt eller utvidet tilbud for publikum.
Autoriserte sentre kan også søke kompetansetilskudd til oppgaver som nøytrale kunnskapsformidlere og
kompetansesenter.
Både autoriserte sentre og andre som arbeider med naturinformasjon (for eksempel museer og stiftelser) kan søke
om tilskudd til utstillinger og informasjonstiltak.
§ 6. Ikraftsetting
25. nov. Nr. 1536 2014
Forskrift om tilskudd til tiltak for truede arter
Tilskuddsordningen skal bidra til å ta vare på prioriterte arter etter naturmangfoldloven § 23 og § 24, og truede
arter, jf. definisjonen av truede arter i Norsk rødliste for arter.
Grunneiere, privatpersoner, frivillige organisasjoner, kommuner, virksomheter og institusjoner kan få tilskudd til
a) skjøtsel og vedlikehold
b) biotopforbedrende tiltak
c) konkrete tiltak for enkeltarter, for eksempel flytting av individer, reintroduksjon og innsamling av frø
d) tilpasset bruk på areal som inngår i driften av landbruksforetak
e) gjerding
f) kartlegging og overvåking i tilknytning til tiltak.
Det kan også gis tilskudd til tiltak for å hindre at hubro dør som følge av at de bruker strømstolper som sitteplass.
Det er primært eiere av strømnett som kan få slike tilskudd.
I tillegg til tiltak i felt kan det gis tilskudd til nødvendig utstyr og informasjon om artene.
§ 3. Krav til søknad
25. nov. Nr. 1538 2014
2568
Norsk Lovtidend
§ 6. Ikraftsetting
25. nov. Nr. 1537 2014
Forskrift om tilskudd til tiltak for truede naturtyper
Tilskuddsordningen skal bidra til å ta vare på utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven kap. VI og truede
naturtyper, jf. definisjon av truede naturtyper i Norsk rødliste for naturtyper.
Grunneiere, privatpersoner, frivillige organisasjoner, kommuner, virksomheter og institusjoner kan få tilskudd til
a) skjøtsel og vedlikehold
b) tilpasset bruk på areal som inngår i driften av landbruksforetak
c) gjerding
d) kartlegging og overvåking i tilknytning til tiltak.
I tillegg til tiltak i felt kan det gis tilskudd til utarbeiding av skjøtsels- eller tiltaksplan, nødvendig utstyr til tiltak
og informasjon om naturtypene.
§ 6. Ikraftsetting
25. nov. Nr. 1538 2014
Forskrift om tilskudd til tiltak i statlig sikrede friluftslivsområder
Tilskuddsordningen skal bidra til å fremme friluftsaktivitet i statlig sikrede friluftsområder og områder vernet som
friluftsområder etter Markaloven. Gjennom naturvennlig tilrettelegging og skjøtsel skal områdene gjøres lett
tilgjengelige og attraktive for allment friluftsliv.
§ 2. Definisjoner
Statlig sikret friluftslivsområde
Et friluftslivsområde er statlig sikret når staten har skaffet seg råderett over arealet for allmennhetens bruk som
friluftslivsområde ved erverv eller langvarig avtale om bruksrett (servituttavtale). Når staten ved Miljødirektoratet
bidrar til sikring av friluftslivsområder uten å overta eiendomsretten til eiendommene, er det en forutsetning at det
tinglyses en klausul (erklæring) på eiendommene om at de ikke kan omdisponeres til andre formål uten samtykke fra
direktoratet. En slik klausul kan også opprettes på områder som allerede er i offentlig eie uten at det ytes økonomisk
tilskudd til selve sikringen.
25. nov. Nr. 1539 2014
2569
Norsk Lovtidend
Skjøtsel
Skjøtsel er tiltak som skal opprettholde eller oppnå den naturtilstanden som er formålet med sikringen, herunder
tiltak for å kanalisere ferdsel, fjerning av vegetasjon eller fremmede treslag, beplantning og restaurering etter
naturinngrep.
Kommuner og interkommunale friluftsråd kan få tilskudd. Forvaltningsansvarlig kan motta tilskudd til
friluftslivsområder vernet etter markaloven.
Det gis tilskudd til tilrettelegging som har til formål å
a) minske de fysiske hindringene for friluftsliv og legge til rette for økt friluftslivsaktivitet for alle
b) ivareta opplevelseskvalitetene i området og legge til rette for gode naturopplevelser
c) hindre at friluftsliv fører til unødige naturinngrep, slitasje og forstyrring på plante- og dyreliv og øydelegging av
kulturminner og kulturmiljø.
Aktuelle tiltak er for eksempel informasjonstavler, opparbeiding av atkomstvei og parkeringsplass, turvei eller
tursti, fiskeplasser, tiltak for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne, badeplass og brygge, toalett,
søppelstativ, formidling av kulturminner, tilplanting og skjøtsel.
Tilskuddet kan bare gis der tiltaket inngår i en gjeldende og godkjent forvaltningsplan knyttet til tilrettelegging av
statlig sikret friluftslivsområde. Fylkesmannen godkjenner forvaltningsplanen. Fylkeskommunen kan stille vilkår for
gjennomføring av tiltaket.
For områder vernet som friluftslivsområde etter markaloven er det et vilkår at tiltakene er i tråd med verneforskrift
og eventuell forvaltningsplan for området.
Tilskuddsordningen prioriterer friluftsområder som
a) ligger i og ved byer og tettsteder
b) blir eller har potensial for å bli mye brukt
c) ligger i områder med lite tilgjengelig strandsone og stort press på arealene
d) ligger i tilknytning til innlandsvassdrag.
kunngjort i Klima- og miljødepartementets årlige rundskriv for tilskuddsordninger. Organet som har mottatt søknaden
kan be om utfyllende opplysninger som er nødvendige for å behandle søknaden.
§ 7. Ikraftsetting
25. nov. Nr. 1539 2014
Forskrift om tilskudd til vannmiljøtiltak for anadrome laksefisk
Tilskuddsordningen skal bidra til å tilrettelegge for bevaring og forvaltning av ville anadrome laksefisk.
Frivillige organisasjoner, forskningsinstitusjoner, kommuner og interkommunale organ kan få tilskudd til
a) forvaltning av og informasjon om villaks, sjøørret og sjørøye
b) anvendt FoU-virksomhet og overvåking som grunnlag for blant annet lokal forvaltning av lakse- og
sjøørretbestander.
kreve at søknaden er basert på en ferdig driftsplan eller stille som vilkår at det blir utarbeidet en driftsplan. Søknaden
skal dokumentere at tiltak som innebærer fysiske inngrep i naturen ikke er i strid med godkjent kommunal plan eller
kommunalt vedtak. Dersom søknaden gjelder
a) flere prosjekt, må hvert prosjekt spesifiseres
b) tilskudd til tekniske fiskeforsterkingstiltak, skal den gi opplysninger om området der tiltaket er lokalisert, blant
annet geografisk navn, vassdrag og arealkategori i kommuneplan eller reguleringsplan
1. des. Nr. 1540 2014
c)
2570
Norsk Lovtidend
tilskudd til fiskekultiveringstiltak og tekniske fiskeforsterkingstiltak, skal det legges ved en tillatelse fra
grunneier, uttalelse fra kommunen og uttalelse og eventuelt tillatelse fra Norges vassdrags- og energidirektorat
eller fylkesmannen.
Organet som mottar søknaden kan be om utfyllende opplysninger som er nødvendige for å behandle søknaden.
§ 6. Ikraftsetting
1. des. Nr. 1540 2014
Forskrift om endring i forskrift om tilskudd til frivillige barneog ungdomsorganisasjoner
Hjemmel: Fastsatt av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 1. desember 2014 med hjemmel i Stortingets årlige budsjettvedtak.
I
I forskrift 29. november 2007 nr. 1346 om tilskudd til frivillige barneog ungdomsorganisasjoner gjøres følgende
endringer:
§ 2 skal lyde:
Tilskudd kan gis til frivillige, landsomfattende organisasjoner som ved sine vedtekter:
a) kan vise til at organisasjonen arbeider for barn og ungdom med spørsmål som gjelder barn og ungdom, og har
barn og ungdom som deltakere i sine aktiviteter,
b) ikke er i strid med norsk lovgivning, og kan vise til at eventuelt overskudd tilfaller organisasjonen eller andre
samfunnsnyttige formål,
c) ikke skaper hindre for full deltakelse for barn og ungdom fra alle samfunnsgrupper, uavhengig av kjønn, etnisitet,
religion, nedsatt funksjonsevne eller seksuell orientering, og
d) sikrer at også medlemmer under 15 år har arenaer hvor de kan fremme sine synspunkter eller øve innflytelse
over arbeidet i organisasjonen.
Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende
overfor den eller de som forskjellsbehandles, anses ikke å være i strid med kravet i bokstav c).
Organisasjonene skal ha en ideell (ikke-kommersiell) målsetning og fremme formålet etter § 1. Selvstendige
organisasjoner av barn og ungdom prioriteres.
Tilskudd gis ikke til:
a) interesseorganisasjoner for barn og ungdom i utdanning,
b) idretts- og gymnastikkorganisasjoner,
c) organisasjoner som har forretningsdrift som formål eller som tjener utenforstående kommersielle interesser,
d) organisasjoner med ulovlig eller støtende formål, herunder rasistiske organisasjoner og/eller organisasjoner som
diskriminerer mennesker, samt spilleklubber med pengeinnsats, eller
e) organisasjoner som fremmer negative holdninger til mennesker på basis av kjønn, etnisitet, religion, nedsatt
funksjonsevne eller seksuell orientering.
Partipolitiske ungdomsorganisasjoner omfattes ikke av denne forskriften hva gjelder tildeling av nasjonal
grunnstøtte, da utmåling av nasjonal grunnstøtte til disse organisasjonene baseres på moderpartiets stemmetall ved
siste stortingsvalg. Partipolitiske ungdomsorganisasjoner kan motta internasjonal grunnstøtte etter reglene i denne
forskriften, jf. kapittel 5. Forskriften gjelder da fullt ut.
§ 3 skal lyde:
Denne forskriften inneholder bestemmelser om følgende former for tilskudd:
a) grunnstøtte til nasjonalt arbeid, jf. kapittel 3
b) grunnstøtte til internasjonalt arbeid, jf. kapittel 5
c) etablerings- og uttrappingstilskudd, jf. kapittel 4.
§ 4 tredje ledd oppheves.
§ 5 skal lyde:
I denne forskriften menes med
a) departementet: ansvarlig departement for tilskuddsordningene
b) organisasjon: frivillig, landsomfattende organisasjon som går inn under forskriften, når ikke annet fremgår av
sammenhengen
1. des. Nr. 1540 2014
2571
Norsk Lovtidend
c)
selvstendig organisasjon: en organisasjon med kontroll over egen økonomi og aktivitet, egne vedtekter og et
suverent landsmøte som har fullmakt til å fatte endelig vedtak i alle saker
d) sentralstyre: det organet som er valgt av landsmøtet og er organisasjonens øverste styre mellom landsmøter og
evt. representative landsstyremøter
e) grunnlagsår: kalenderåret som er grunnlag for opplysninger om antall medlemmer, lokallag, fylker etc. i søknad
om tilskudd
f) søknadsår: det kalenderår søknadsfristen utløper, dvs. året etter grunnlagsåret
g) tilskuddsår: det kalenderår søknaden gjelder og tilskudd utbetales i, dvs. året etter søknadsåret.
§ 6 skal lyde:
Med tellende medlem menes en person som pr. 31. desember i grunnlagsåret er under fylte 26 år, har individuelt
og frivillig meldt seg inn i en organisasjon, står i medlemsregisteret, og har bostedsadresse i Norge. Medlemmet skal
ha betalt årskontingent for grunnlagsåret.
§ 7 skal lyde:
Med medlem menes en person som pr. 31. desember i grunnlagsåret har meldt seg inn i en organisasjon. Et tellende
medlem skal regnes som medlem. Medlemmer under 15 år som ikke har betalt årskontingent kan unntas fra antallet
medlemmer etter denne forskriften.
§ 8 skal lyde:
Med årskontingent menes et beløp som blir betalt for inntil ett kalenderårs medlemskap i en organisasjon. Ved
innbetaling må det komme klart frem hvilket år og hvem årskontingenten gjelder for. Årskontingenten må være betalt
innen 31. desember i grunnlagsåret.
Kontingent kan ikke være betalt tidligere enn et halvår før grunnlagsåret, og skal betales for ett år av gangen. Ved
nyinnmelding i siste halvår, kan likevel kontingent for innmeldingsåret og første hele medlemsår betales samtidig.
Departementet kan fastsette en minstesats for medlemskontingent.
§ 9 skal lyde:
Med tellende lokallag menes lag som pr. 31. desember i grunnlagsåret er laveste nivå av selvstendig, demokratisk
enhet i organisasjonen. Lokallaget må ha vedtekter, minst fem tellende medlemmer, og eget styre valgt av og blant
medlemmene i lokallaget, og må ha hatt minst en medlemsrettet aktivitet. Valg av styre kan ikke avholdes sjeldnere
enn hvert annet år. Organisasjoner som har lokallag der bare tre medlemmer eller færre er gamle nok til å ha lik rett til
innflytelse i organisasjonen, jf. § 13 b), har dispensasjon fra kravet om eget styre valgt av og blant medlemmene.
Tellende lokallag skal ha en selvstendig økonomi, og det må være sendt årsrapport for grunnlagsåret til sentralleddet,
jf. § 10 og § 26. Fylkeslag som fungerer som lokallag regnes som tellende lokallag. Arbeidsgrupper, underavdelinger
o.l. som er tilknyttet et lokallag, regnes ikke som egne, tellende lokallag.
§ 10 skal lyde:
Med årsrapport menes et enkelt standardisert skjema innsendt til sentralleddet fra det enkelte lokallag. Rapporten
skal være for det enkelte grunnlagsår, datert og signert av lederen for lokallaget, eller av to av styrets medlemmer.
Rapporten skal inneholde opplysninger om lagets navn, kommune- og fylkestilhørighet, dato for valg av styre, styrets
funksjonsperiode og navn på styrets medlemmer pr. 31. desember i grunnlagsåret. Det må fremgå av årsrapporten hva
slags aktivitet som er gjennomført for medlemmene i grunnlagsåret (det er tilstrekkelig å nevne én aktivitet). Kravet
til signatur er ikke til hinder for at organisasjonen bruker elektronisk kommunikasjon dersom det er benyttet en
betryggende metode for å bekrefte avsender og innholdet av rapportene.
§ 11 skal lyde:
Med kurs menes en organisert opplæring i samsvar med en plan. Planen skal redegjøre for kursets innhold,
læringsmål, målgruppe, bruk av læringsressurser, metode og varighet. Kursets innhold må være i tråd med forskriftens
formål. Årsmøter, styremøter og andre vedtektsfestede møter regnes ikke som kurs.
Kurs skal vedtas av sentralleddet i organisasjonen, som også skal være faglig og økonomisk ansvarlig for kurset.
Den tekniske siden av kurset kan likevel overlates til andre enn sentralleddet.
Det pedagogiske innholdet på kurset må ha en varighet på minst 8 klokketimer. Innenfor hver klokketime som
rapporteres kan det være maksimum 15 minutters pause. Det skal være program med pedagogisk innhold i minst 4
klokketimer, inkludert pauser, i gjennomsnitt pr. kursdag.
Kurs skal gå over minimum 2 kursdager og det gis uttelling for maksimum 7 kursdager. Kursdeltakerne må være
til stede minst 75 % av kurstiden for å kunne medregnes.
På hvert kurs må det være minst 5 deltakere, og ikke mer enn 200 deltakere. Det gis kun uttelling for deltakere som
i grunnlagsåret var tellende medlemmer av organisasjonen. Dersom organisasjonen deler opp kurs med flere enn 200
deltakere i mindre grupper, må hver gruppe tilfredsstille alle kravene i denne paragrafen. Deltakerne må ha
bostedsadresse i minst 3 fylker.
På hvert kurs skal det være minst en kursleder, som ikke regnes som kursdeltaker.
Kurs kan arrangeres i fellesskap med andre organisasjoner.
1. des. Nr. 1540 2014
2572
Norsk Lovtidend
Dersom et kurs går over et årsskifte, skal alle deltakerdagene for dette kurset telle med i grunnlagsåret for kursets
sluttdato.
§ 12 skal lyde:
Nasjonal grunnstøtte består av basistilskudd, jf. § 13 og § 14, samt et variabelt tilskudd basert på grunnpoeng og
bonuspoeng, jf. § 16. Organisasjoner som oppfyller kriteriene i § 14 annet ledd vil få sitt tilskudd utmålt skjønnsmessig,
jf. § 16 sjette ledd.
§ 13 skal lyde:
For å kunne motta basistilskudd, må organisasjonen ha:
a) egne vedtekter som klargjør formål, selvstendighet, organisasjonsform og oppbygging for sentralledd og
lokalledd, eventuelt også regionalledd dersom organisasjonen har det. I sentralleddet må det finnes minst én
ansatt som har ansvaret for barneog ungdomsarbeidet, om ikke Fordelingsutvalget finner det forsvarlig å
dispensere
b) en demokratisk oppbygging som sikrer alle tellende medlemmer som har fylt 15 år fullverdige demokratiske
rettigheter i organisasjonen, dvs. stemmerett, lik møterett, tale- og forslagsrett, og rett til å la seg velge som
representant
c) et landsmøte minst hvert fjerde år. Representanter med rett til å stemme på landsmøtet skal være valgt av og
blant medlemmene i organisasjonens lokale og/eller regionale ledd og eventuelle direktemedlemmer. Det valgte,
sittende sentralstyret og representanter valgt av og blant de ansatte kan også møte med stemmerett på landsmøtet
d) et sentralstyre valgt av landsmøtet, som har den daglige og/eller øverste ledelse av organisasjonen mellom
landsmøtene
e) eget styre for barneog ungdomsarbeidet. Dette gjelder ikke for organisasjoner der tellende medlemmer utgjør
minst 50 % av det totale antallet medlemmer
f) sentralt medlemsregister (jf. § 25)
g) minst 700 tellende medlemmer (jf. § 6)
h) minst 5 tellende lokallag (jf. § 9)
i) tellende lokallag i minst 5 fylker
j) eget budsjett, årsregnskap og årsmelding. Organisasjoner som beskrevet i punkt e) må ha årsmelding for barneog ungdomsarbeidet, og
k) organisasjonsnummer.
Vilkårene i første ledd bokstav g) til og med i) må være oppfylt i grunnlagsåret. Øvrige vilkår etter første ledd må
være oppfylt på søknadstidspunktet.
Organisasjoner som av særlige grunner, fortrinnsvis sitt rekrutteringsgrunnlag, ikke oppfyller kravene til antall
medlemmer, antall tellende lokallag og/eller geografisk utbredelse i § 13 g) til i), må oppfylle kravene i § 13 a) til f),
samt § 13 j) og k). Organisasjonene må i tillegg ha
a) minst 100 tellende medlemmer, jf. § 6, og
b) minst to tellende lokallag i ulike fylker, jf. § 9.
§ 15 skal lyde:
Departementet fastsetter størrelsen på basistilskuddet for hvert tilskuddsår. Basistilskuddet bør ikke settes lavere
enn to ganger grunnbeløpet i Folketrygden (G).
§ 17 første og andre ledd skal lyde:
Organisasjoner som ikke har mottatt nasjonal grunnstøtte eller uttrappingstilskudd de siste fem år, jf. § 13, § 14 og
§ 19, kan søke om etableringstilskudd.
For å motta etableringstilskudd må en organisasjon ved 31. desember i grunnlagsåret ha:
a) egne vedtekter,
b) demokratisk oppbygging,
c) landsmøte og eget styre,
d) sentralt medlemsregister,
e) budsjett mv., jf. § 13,
f) minst 300 tellende medlemmer, jf. § 6,
g) minst to tellende lokallag i ulike fylker, jf. § 9 og
h) organisasjonsnummer.
§ 20 skal lyde:
Uttrappingstilskudd kan gis for inntil tre år innenfor en periode på maksimalt syv år, og utgjør halvparten av
organisasjonens tilskudd foregående tilskuddsår.
§ 25 skal lyde:
Som dokumentasjon av medlemstall kreves sentralt medlemsregister. Med sentralt medlemsregister menes en
elektronisk eller manuell oversikt over alle medlemmene i organisasjonen, der det skilles mellom tellende og andre
1. des. Nr. 1540 2014
2573
Norsk Lovtidend
medlemmer. Det sentrale medlemsregisteret skal for hver enkelt inneholde følgende opplysninger pr. 31. desember i
grunnlagsåret: Navn, bostedsadresse, fødselsår og eventuell tilknytning til lokallag for hvert medlem.
Sentralleddet i organisasjonen skal også oppbevare dokumentasjon for alle tellende medlemmers innbetalte
årskontingent, både for sentral og lokal innkreving. Opplysninger om betalt medlemskontingent må kunne kobles til
medlemmer i medlemsregisteret.
Ved kontant betaling til sentralleddet må personen som betaler sin kontingent signere på at det er betalt kontingent
til organisasjonen for de(t) gjeldende grunnlagsår. Denne dokumentasjonen må også inneholde dato for betalingen,
hvilke år det betales for og størrelsen på kontingenten. Organisasjonen må også kunne dokumentere at kontingenten
er gitt til sentralleddet.
Ved lokal innkreving skal det enkelte lokalledd føre liste over tellende medlemmer. Listen skal sendes til
sentralleddet sammen med årsrapporten, jf. § 10, uansett hvilken innbetalingsform som benyttes. Av listen må det
fremgå navn, adresse, fødselsår og om medlemmet har betalt kontingent for grunnlagsåret. Medlemslisten skal signeres
av leder av lokallaget eller av to av styrets medlemmer.
Kravet til signatur er ikke til hinder for at organisasjonen bruker elektronisk kommunikasjon dersom det er benyttet
en betryggende metode for å autentisere avsender og innholdet av dokumentasjonen.
Uavhengig av betalingsmåte må opplysninger i tråd med § 6 og § 8 fremgå av dokumentasjonen.
Som dokumentasjon av tellende lokallag kreves:
a) årsrapport for det enkelte grunnlagsår, jf. § 10,
b) adresser til styrets medlemmer. Adressene til styrets medlemmer må finnes i medlemsregisteret og kunne
fremvises eller fremskaffes ved kontroll, og
c) lokallagets vedtekter dersom disse skal oppbevares sentralt, jf. § 9.
§ 28 skal lyde:
Som dokumentasjon av sentralstyrets sammensetning kreves oversikt over navn, kjønn, fødselsår og
innvelgingstidspunkt for personer som var medlem av sentralstyret per 31. desember i grunnlagsåret, samt underskrevet
protokoll fra møtet hvor styret ble valgt.
§ 29 første ledd bokstav a skal lyde:
a) program eller lignende
§ 30 skal lyde:
Søknader om tilskudd etter denne forskriften sendes til Fordelingsutvalget på fastsatte skjemaer.
For hvert år som en organisasjon søker nasjonal eller internasjonal grunnstøtte skal den vedlegge:
a) Organisasjonens sist vedtatte årsmelding og spesifisert årsregnskap for grunnlagsåret med revisjonsberetning fra
statsautorisert eller registrert revisor, jf. § 31 tredje ledd. Fordelingsutvalget kan gi retningslinjer om hvordan
årsregnskapet skal være spesifisert. Tilskudd som er gitt etter forskriften og utbetalt i grunnlagsåret skal være
spesifisert i årsregnskapet eller note til dette.
b) I tilfelle vedtektsendringer skal nye vedtekter oversendes, og endringene markeres tydelig. Dersom de er av
betydning i forhold til tilskuddsordningene, skal organisasjonen gi en særskilt skriftlig redegjørelse om dette.
c) Relevant revisorerklæring fra statsautorisert eller registrert revisor relatert til søknad om tilskudd, jf. § 31.
Søknaden skal være datert og signert av den daglige leder i sentralleddet på søknadstidspunktet, eventuelt en annen
som styret har gitt fullmakt til å signere på vegne av organisasjonen. Fullmakten må legges ved søknaden.
Søknadsfrist fastsettes årlig av departementet. Hvis fristen faller på lørdag, søndag eller annen helligdag, forskyves
den til nærmeste påfølgende hverdag. Søknader med alle vedlegg må være innlevert senest fristdagen. Søknader som
innleveres etter fristen, kan avvises.
Dersom søknader eller vedlegg ikke er fullstendige, kan Fordelingsutvalget sette en rimelig frist for retting.
Pålegget gis skriftlig sammen med en orientering om at dersom tilfredsstillende retting ikke skjer innen fristen, kan
vedkommende søknad helt eller delvis avvises, eller avgjøres på det foreliggende ufullstendige grunnlaget.
§ 31 skal lyde:
Organisasjoner som mottar nasjonal eller internasjonal grunnstøtte, etableringsstøtte eller uttrappingstilskudd skal
ha statsautorisert eller registrert revisor. Til revisor kan ikke velges:
a) noen som har, eller innenfor de tre siste år før grunnlagsåret har hatt, tillitsverv i organisasjonen,
b) noen som er gift med, bor sammen med i ekteskapslignende forhold, eller som i rett opp- eller nedstigende linje
eller i sidelinje så nær som søsken er beslektet eller besvogret med noen som er medlem av sentralstyret, eller
ansatt i sentralleddet. Ingen kan velges til revisor dersom det foreligger andre særlige grunner som er egnet til å
svekke tilliten til uavhengigheten som revisor.
Revisor skal utføre alt sitt arbeid for organisasjonen i samsvar med god revisjonsskikk.
Revisor skal revidere organisasjonens årsregnskap for grunnlagsåret og avgi revisjonsberetning. Revisor skal påse
at tilskudd som er gitt etter forskriften og utbetalt i grunnlagsåret, er spesifisert i årsregnskapet eller note til dette.
1. des. Nr. 1540 2014
2574
Norsk Lovtidend
Søknad om nasjonal eller internasjonal grunnstøtte, etablerings- eller uttrappingstilskudd skal vedlegges
særattestasjon fra revisor. Revisors særattestasjon skal føres på eget skjema, utarbeidet av Fordelingsutvalget. Kravet
til særattestasjon for internasjonal grunnstøtte gjelder ikke for partipolitiske ungdomsorganisasjoner som har poeng
under en grense fastsatt av Fordelingsutvalget, jf. § 23.
Hvis det foreligger feil eller mangler i det materiale revisor skal bekrefte, må han vurdere om disse er så vesentlige
at han ikke kan gi sin bekreftelse. Hvis han ikke kan gi bekreftelse, må han redegjøre for grunnen til dette.
Departementet kan fastsette nærmere regler om revisjonsattestasjoner for organisasjonene.
§ 35 første ledd bokstav a og m skal lyde:
a) mottakers navn, adresse, organisasjonsnummer og bank- eller postgirokontonummer,
m) henvisning til den gjeldende forskriften, herunder bestemmelsene om reaksjonsformer dersom mottaker ikke
opptrer i samsvar med forskriften.
§ 36 skal lyde:
Enkeltvedtak truffet av Fordelingsutvalget kan påklages til departementet.
§ 37 skal lyde:
Fordelingsutvalget skal sørge for nødvendig kontroll med organisasjoner som mottar tilskudd. Fordelingsutvalgets
kontroll skal avpasses etter den internkontroll organisasjonen har, og den kontroll som organisasjonens revisor foretar.
I forbindelse med behandling av søknad om grunnstøtte skal kontrollen rettes mot materialet som inngis ved
søknad, herunder revisorattestasjoner.
Hvert tilskuddsår skal et utvalg organisasjoner som har mottatt tilskudd trekkes ut for særskilt kontroll. For øvrig
foretar Fordelingsutvalget slik kontroll som anses nødvendig.
Dersom kontroll er igangsatt og særlige grunner tilsier det, kan organisasjonens plikt til å oppbevare dokumentasjon
forlenges ut over fristen på fem år og tre år etter § 24 og § 26, ved skriftlig pålegg fra Fordelingsutvalget.
Sentrale medlemsregistre kan ikke kreves utlevert, men tilskuddsmyndighetene, deres representanter og
Riksrevisjonen skal, når det kreves, få innsyn.
Fordelingsutvalget utøver kontrollen selv eller ved representant, f.eks. revisor.
Omkostningene hos tilskuddsmyndighetene ved kontroll etter denne paragrafen dekkes av staten.
Ved kontroll plikter organisasjonene å samarbeide med tilskuddsmyndighetene og deres representanter, herunder
innhente og systematisere alt materiale som er relevant for vedkommende sak eller saker om tilskudd. Departementet
og Riksrevisjonen kan iverksette kontroll med at midlene nyttes etter forutsetningene, jf. bevilgningsreglementet § 10
annet ledd og riksrevisjonsloven § 12 tredje ledd.
Utlånt materiale skal returneres eller makuleres etter kontroll, eventuelt med pålegg om utvidet oppbevaringsplikt
for organisasjonen dersom kontrollen tilsier det.
Dersom en organisasjon som har mottatt tilskudd et år ikke mottar tilskudd påfølgende år, skal organisasjonen
sende inn spesifisert årsregnskap med revisjonsberetning for de tilskuddsårene dette ikke er gjort for, jf. § 30 andre
ledd bokstav a). Fordelingsutvalget skal sette en rimelig frist for når regnskapene skal sendes inn.
§ 38 skal lyde:
Dersom en organisasjon eller noen på dens vegne, gir ufullstendige eller ukorrekte opplysninger i forbindelse med
søknad om tilskudd, og dette medfører at tilskudd utbetales uberettiget eller med for stort beløp, kan tilskuddet helt
eller delvis kreves tilbake eller bli redusert påfølgende år. Også den del som i utgangspunktet var berettiget tilskudd
kan kreves tilbake. Rente kan fastsettes etter forsinkelsesrenteloven (lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved
forsinket betaling m.m.).
Hvis tilskuddet ennå ikke er utbetalt, kan det holdes helt eller delvis tilbake og bortfalle.
Dersom det utbetales for høyt tilskudd pga. feil beregninger fra tilskuddsmyndighetenes side, kan den uberettigede
del kreves tilbakebetalt.
Dersom tilskuddet ikke brukes etter forutsetningene, jf. § 34, kan tilskuddet helt eller delvis kreves tilbake, eller
bli redusert påfølgende år.
Erstatningskrav mot enkeltpersoner i organisasjonen kan reises i tillegg til eller i stedet for krav mot organisasjonen
når vedkommende enkeltpersoner har opptrådt erstatningsbetingende.
En organisasjon som viser klanderverdig opptreden i forhold til tilskuddsordningen, kan helt eller delvis utelukkes
fra tilskuddsordningen for opp til fem år etter en nærmere vurdering. Ved denne vurderingen skal det legges vekt på
om organisasjonen gjentatte ganger har tilegnet seg eller forsøkt å tilegne seg uberettiget tilskudd, størrelsen på de
uberettigede beløp og skyldgraden for øvrig.
Vedtak om tilbakebetaling, om bortfall og om utelukkelse treffes av Fordelingsutvalget. Fordelingsutvalgets vedtak
kan påklages, jf. § 36.
§ 40 fjerde ledd skal lyde:
Fordelingsutvalget skal bl.a:
a) gi forslag til departementet før dette fastsetter summene for tilskuddsordningene og basisbeløpet
b) sørge for kunngjøring og informasjon om tilskuddsordningene
c) foreta tildeling av tilskudd etter denne forskriften
5. des. Nr. 1541 2014
d)
e)
f)
g)
2575
Norsk Lovtidend
treffe øvrige avgjørelser som er tillagt Fordelingsutvalget etter forskriften
forberede klagesaker, treffe endringsvedtak eller oversende sakene til klageinstansen (departementet)
bistå departementet med evaluering av tilskuddsordningene og
gi departementet råd i øvrige spørsmål om tilskuddsordningene.
§ 42 skal lyde:
For tilskuddsårene 2015, 2016 og 2017 skal ingen organisasjon som følge av endringene i § 15 motta nasjonal
grunnstøtte som avviker mer enn –10 % i forhold til foregående tilskuddsår.
Endringene i § 7, § 9, § 10, § 11 og § 25 skal gjelde fra og med grunnlagsåret 2015.
Endringene i § 28 skal gjøres gjeldende overfor den enkelte organisasjon første grunnlagsår etter organisasjonens
første ordinære landsmøte etter ikrafttredelsen av denne forskriften.
II
5. des. Nr. 1541 2014
Forskrift om endring i forskrift om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer,
næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften)
Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 5. desember 2014 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv.
(matloven) § 23 tredje ledd, jf. § 16 og § 17.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (forordning (EU) nr. 1295/2014).
I
I forskrift 22. desember 2008 nr. 1621 om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer,
næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) gjøres følgende endringer:
EØS-henvisningsfeltet skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 1.1 nr. 11, kap. II nr. 31j, nr. 31o (forordning (EF) nr. 152/2009 som endret ved
forordning (EU) nr. 278/2012, forordning (EU) nr. 51/2013 og forordning (EU) nr. 691/2013), nr. 47, vedlegg II kap.
XII nr. 54zzzi (forordning (EF) nr. 882/2004 som endret ved forordning (EF) nr. 776/2006, forordning (EF) nr.
180/2008, forordning (EF) nr. 301/2008, forordning (EF) nr. 737/2008, forordning (EF) nr. 1029/2008, forordning
(EU) nr. 208/2011, forordning (EU) nr. 880/2011, forordning (EU) nr. 563/2012 og forordning (EU) nr. 72/2013), nr.
54zzzzo (forordning (EF) nr. 669/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 212/2010, forordning (EU) nr. 878/2010,
forordning (EU) nr. 1099/2010, forordning (EU) nr. 187/2011, forordning (EU) nr. 433/2011, forordning (EU) nr.
799/2011, forordning (EU) nr. 1277/2011 og forordning (EU) nr. 294/2012), vedlegg I kap. I del 1.2 nr. 150 (forordning
(EU) nr. 702/2013), vedlegg I kap. I del 3.2 nr. 41 og nr. 47 (forordning (EU) nr. 415/2013), vedlegg I kap. I del 7.1
nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (forordning (EU) nr. 514/2012, forordning (EU) nr. 889/2012,
forordning (EU) nr. 1235/2012, forordning (EU) nr. 91/2013, forordning (EU) nr. 270/2013, forordning (EU) nr.
618/2013, forordning (EU) nr. 925/2013, forordning (EU) nr. 1355/2013, forordning (EU) nr. 323/2014, forordning
(EU) nr. 718/2014, forordning (EU) nr. 1021/2014 og forordning (EU) nr. 1295/2014).
§ 3 skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg I kapittel II nr. 47 og vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzzo (forordning (EF) nr. 669/2009 som
endret ved forordning (EU) nr. 212/2010, forordning (EU) nr. 878/2010, forordning (EU) nr. 1099/2010, forordning
(EU) nr. 187/2011, forordning (EU) nr. 433/2011, forordning (EU) nr. 799/2011, forordning (EU) nr. 1277/2011 og
forordning (EU) nr. 294/2012), vedlegg I kapittel I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc
(forordning (EU) nr. 514/2012, forordning (EU) nr. 889/2012, forordning (EU) nr. 1235/2012, forordning (EU) nr .
91/2013, forordning (EU) nr. 270/2013, forordning (EU) nr. 618/2013, forordning (EU) nr. 925/2013, forordning (EU)
nr. 1355/2013, forordning (EU) nr. 323/2014, forordning (EU) nr. 718/2014 og forordning (EU) nr. 1295/2014) om
gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004 med hensyn til strengere offentlig kontroll
ved import av visse fôrvarer og næringsmidler av ikke-animalsk opprinnelse, og om endring av vedtak 2006/504/EF
gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I og II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
II
5. des. Nr. 1541 2014
2576
Norsk Lovtidend
Forordninger
I
I forskrift 22. desember 2008 nr. 1621 om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer,
næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) gjøres følgende endringer i den konsoliderte versjonen
av forordning (EF) nr. 669/2009:
Innledningsteksten skal lyde:
Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel II nr. 47 og vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzzo
(forordning (EF) nr. 669/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 212/2010, forordning (EU) nr. 878/2010, forordning
(EU) nr. 1099/2010, forordning (EU) nr. 187/2011, forordning (EU) nr. 433/2011, forordning (EU) nr. 799/2011,
forordning (EU) nr. 1277/2011 og forordning (EU) nr. 294/2012), vedlegg I kapittel I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og
vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (forordning (EU) nr. 514/2012, forordning (EU) nr. 889/2012 og forordning (EU) nr.
1235/2012, forordning (EU) nr. 91/2013, forordning (EU) nr. 270/2013, forordning (EU) nr. 618/2013, forordning
(EU) nr. 925/2013, forordning (EU) nr. 1355/2013, forordning (EU) nr. 323/2014, forordning (EU) nr. 718/2014,
forordning (EU) nr. 1021/2014 og forordning (EU) nr. 1295/2014) med de endringer og tillegg som følger av EØS tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg I og II til EØS-avtalen.
Forordning (EF) nr. 669/2009 er konsolidert til og med endringer gjennomført ved forordning (EU) nr. 1295/2014.
I konsolideringsoversikten tilføyes følgende:
► M20 Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 1295/2014 av 4. desember 2014
Vedlegg I skal lyde:
VEDLEGG I
Fôrvarer og næringsmidler av ikke-animalsk opprinnelse som skal underkastes en strengere kontroll på
det utpekte innførselssted
► M20
Fôrvarer og
næringsmidler
(tiltenkt bruk)
KN-kode1
Tørkede druer
(vindruer)
(Næringsmidler)
Jordnøtter
(peanøtter), med skall
Jordnøtter
(peanøtter), uten skall
Peanøttsmør
Jordnøtter
(peanøtter),
tilberedt/konservert
på annen måte
(Fôrvarer og
næringsmidler)
Langbønner (Vigna
unguiculata spp.
sesquipedalis)
0806 20
08.06.2000
Afghanistan
Okratoksin A
Hyppighet av
fysiske
kontroller og
identitetskontroller (%)
50
1202 41 00
12.02.4110;
12.02.4190
12.02.4210;
12.02.4290
20.08.1110
20.08.1180;
20.08.1191
Brasil
Aflatoksiner
10
ex 0708 20 00;
ex 0710 22 00
ex 07.08.2009;
ex 07.10.2209
Kambodsja
Rester av
plantevernmidler,
analysert ved
multirestmetoder basert
på GC-MS og
LC-MS eller
ved singelrestmetoder2
50
Auberginer
0709 30 00;
ex 0710 80 95
07.09.3000;
ex 07.10.8099
(Næringsmidler –
friske, kjølte eller
frosne grønnsaker)
1202 42 00
2008 11 10
2008 11 91;
2008 11 96;
2008 11 98
Norske
varenummer
Opprinnelsesstat
Risiko
5. des. Nr. 1541 2014
Fôrvarer og
næringsmidler
(tiltenkt bruk)
Kinesisk selleri
(Apium graveolens)
(Næringsmidler –
friske eller kjølte
urter)
Brassica oleracea
(annet spiselig kål,
kinesisk brokkoli)4
(Næringsmidler –
friske eller kjølte)
Te, også tilsatt
smaksstoffer
(Næringsmidler)
Auberginer
Bitter melon
(Momordica
charantia)
(Næringsmidler –
frosne grønnsaker)
Langbønner (Vigna
unguiculata spp.
sesquipedalis)
2577
KN-kode1
Norske
varenummer
Norsk Lovtidend
Opprinnelsesstat
Risiko
Hyppighet av
fysiske
kontroller og
50
ex 0709 40 00
ex 07.09.4010;
ex 07.09.4021;
ex 07.09.4022;
ex 07.09.4023
Kambodsja
Rester av
plantevernmidler,
analysert ved
på GC-MS og
LC-MS eller
ex 0704 90 90
ex 07.04.9099
Kina
Rester av
plantevernmidler,
analysert ved
på GC-MS og
LC-MS eller
50
0902
09.02
Kina
Rester av
plantevernmidler,
analysert ved
på GC-MS og
LC-MS eller
10
Den
dominikanske
republikk
Rester av
plantevernmidler,
analysert ved
på GC-MS og
LC-MS eller
10
07.09.3000;
ex 07.10.8099
Den
dominikanske
republikk
Rester av
plantevernmidler,
analysert ved
multirest-
20
0709 30 00;
ex 0710 80 95
ex 0709 99 90;
ex 0710 80 95
ex 07.09.9990;
ex 07.10.8099
ex 0708 20 00;
ex 0710 22 00
ex 07.08.2009;
ex 07.10.2209
5. des. Nr. 1541 2014
Fôrvarer og
næringsmidler
(tiltenkt bruk)
2578
KN-kode1
Norske
varenummer
Norsk Lovtidend
Opprinnelsesstat
Risiko
Hyppighet av
fysiske
kontroller og
metoder basert
på GC-MS og
LC-MS eller
Pepperfrukter (søte
og annet) (Capsicum
spp.)
(Næringsmidler –
frosne grønnsaker)
Jordbær (friske)
(Næringsmidler)
og annet) (Capsicum
spp.)
(Næringsmidler –
frosne)
Betelblader
(paanblader) (Piper
betle L.)
(Næringsmidler)
Sesamfrø
(Næringsmidler –
Pepperfrukter (søte),
hele (Capsicum
annuum)
og annet), knust eller
malt (Capsicum
annuum)
Pepperfrukter (annet
enn søte), hele
Capsicum annuum)
Muskat (Myristica
fragrans)
0709 60 10;
ex 0709 60 99;
0710 80 51;
ex 0710 80 59
07.09.6010;
07.09.6020;
ex 07.09.6090;
07.10.8095;
ex 07.10.8099
0810 10 00
08.10.1011;
08.10.1023;
08.10.1024;
08.10.1025;
08.10.1030;
08.10.1040
Egypt
Rester av
plantevernmidler,
analysert ved
på GC-MS og
LC-MS eller
10
0709 60 10;
ex 0709 60 99;
0710 80 51;
ex 0710 80 59
07.09.6010;
07.09.6020;
ex 07.09.6090;
07.10.8095;
ex 07.10.8099
Egypt
Rester av
plantevernmidler,
analysert ved
på GC-MS og
LC-MS eller
10
ex 1404 90 00
ex 14.04.9000
India
Salmonella((10)
50
1207 40 90
12.07.4090
India
Salmonella10
20
0904 21 10
ex 09.04.2100
India
Aflatoksiner
20
ex 0904 22 00
ex 09.04.2200
0904 21 90
ex 09.04.2100
0908 11 00;
0908 12 00
09.08.1100;
09.08.1200
5. des. Nr. 1541 2014
Fôrvarer og
næringsmidler
(tiltenkt bruk)
(Næringsmidler –
tørkede krydder)
Enzymer; tilberedte
enzymer
(Fôrvarer og
næringsmidler)
Muskat (Myristica
fragrans)
(Næringsmidler –
tørkede krydder)
Erter m/belg
(uskallede)
2579
KN-kode1
Norske
varenummer
Norsk Lovtidend
Opprinnelsesstat
Risiko
Hyppighet av
fysiske
kontroller og
ex 35 07
ex 35.07
India
Kloramfenikol
50
0908 11 00;
0908 12 00
09.08.1100;
09.08.1200
Indonesia
Aflatoksiner
20
ex 0708 10 00
ex 07.08.1000
Kenya
Rester av
plantevernmidler,
analysert ved
på GC-MS og
LC-MS eller
10
ex 0708 20 00
ex 07.08.2001;
ex 07.08.2009
ex 1211 90 86
ex 12.11.9000
Marokko
Rester av
plantevernmidler,
analysert ved
på GC-MS og
LC-MS eller
10
(Næringsmidler –
urter)
Tørkede bønner
0713 39 00
07.13.3900
Nigeria
Rester av
plantevernmidler,
analysert ved
på GC-MS og
LC-MS eller
50
(Næringsmidler)
Druer
0806 10 10
08.06.1011;
08.06.1019;
08.06.1091;
08.06.1099
Peru
Rester av
plantevernmidler,
analysert ved
10
Bønner m/belg
(uskallede)
(Næringsmidler –
Mynte
5. des. Nr. 1541 2014
Fôrvarer og
næringsmidler
(tiltenkt bruk)
2580
KN-kode1
Norske
varenummer
Norsk Lovtidend
Opprinnelsesstat
Risiko
Hyppighet av
fysiske
kontroller og
på GC-MS og
LC-MS eller
(Næringsmidler)
Vannmelon (Egusi,
Citrullus lanatus) frø
og produkter framstilt
av dette
(Næringsmidler)
Jordnøtter
(peanøtter), med skall
Jordnøtter
(peanøtter), uten skall
Peanøttsmør
Jordnøtter
(peanøtter),
tilberedt/konservert
på annen måte
(Fôrvarer og
næringsmidler)
enn søte) (Capsicum
spp.)
(Næringsmidler –
Betelblader
(paanblader) (Piper
betle L.)
(Næringsmidler)
Langbønner (Vigna
unguiculata spp.
sesquipedalis)
Auberginer
(Næringsmidler –
frosne grønnsaker)
Tørkede aprikoser
(Næringsmidler)
Pepperfrukter (søte)
(Capsicum annuum)
ex 1207 70 00;
ex 1106 30 90;
ex 2008 99 99
ex 12.07.7090;
ex 11.06.3090;
ex 20.08.9909
Sierra Leone
Aflatoksiner
50
1202 41 00
12.02.4110;
12.02.4190
12.02.4210;
12.02.4290
20.08.1110
20.08.1180;
20.08.1191
Sudan
Aflatoksiner
50
ex 0709 60 99
ex 07.09.6090
Thailand
Rester av
plantevernmidler,
analysert ved
på GC-MS og
LC-MS eller
10
ex 1404 90 00
ex 14.04.9000
Thailand
Salmonella10
50
ex 0708 20 00;
ex 0710 22 00
ex 07.08.2009;
ex 07.10.2209
Thailand
Rester av
plantevernmidler,
analysert ved
på GC-MS og
LC-MS eller
20
0709 30 00;
ex 0710 80 95
07.09.3000;
ex 07.10.8099
0813 10 00
08.13.1000
Tyrkia
Sulfitter17
10
0709 60 10;
0710 80 51
07.09.6010;
07.09.6020;
07.10.8095
Tyrkia
Rester av
plantevernmidler,
10
1202 42 00
2008 11 10
2008 11 91;
2008 11 96;
2008 11 98
5. des. Nr. 1541 2014
Fôrvarer og
næringsmidler
(tiltenkt bruk)
2581
KN-kode1
Norske
varenummer
Norsk Lovtidend
Opprinnelsesstat
Risiko
Hyppighet av
fysiske
kontroller og
analysert ved
på GC-MS og
LC-MS eller
(Næringsmidler –
frosne grønnsaker)
Vinblader
2008 99 99
ex 20.08.9909
Tyrkia
Rester av
plantevernmidler,
analysert ved
på GC-MS og
LC-MS eller
20
0806 20
08.06.2000
Usbekistan
Okratoksin A
50
Korianderblader
ex 0709 99 90
ex 07.09.9990
Vietnam
Rester av
plantevernmidler,
analysert ved
på GC-MS og
LC-MS eller
20
Basilikum (Holy
basil, Sweet basil)
Mynte
Persille
ex 1211 90 86
ex 12.11.9000
ex 1211 90 86
ex 0709 99 90
ex 12.11.9000
07.09.9920;
ex 07.09.9990
ex 0810 90 20
ex 08.10.9090
Vietnam
Rester av
plantevernmidler,
analysert ved
på GC-MS og
LC-MS eller
20
(Næringsmidler)
Tørkede druer
(vindruer)
(Næringsmidler)
(Næringsmidler –
urter)
Pitahaya (dragefrukt)
5. des. Nr. 1541 2014
Fôrvarer og
næringsmidler
(tiltenkt bruk)
Okra
enn søte) (Capsicum
spp.)
(Næringsmidler –
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
2582
KN-kode1
ex 0709 99 90
ex 0709 60 99
Norske
varenummer
Norsk Lovtidend
Opprinnelsesstat
Risiko
Hyppighet av
fysiske
kontroller og
ex 07.09.9990
ex 07.09.6090
Når bare visse produkter i en underposisjon skal undersøkes, og det ikke finnes noen særskilt varenummer i tolltariffen, står det «ex» foran
underposisjonen.
Særlig rester av: karbofuran (summen av karbofuran og 3-hydroksy-karbofuran uttrykt som karbofuran), klorbufam, dimetoat (summen av
dimetoat og ometoat uttrykt som dimetoat).
Særlig rester av: karbofuran (summen av karbofuran og 3-hydroksy-karbofuran uttrykt som karbofuran), heksakonazol, fentoat, triadimefon
og triadimenol (summen av triadimefon og triadimenol).
Arter av Brassica oleracea L. convar. Botrytis (L) Alef var.Italica Plenck, cultivar alboglabra. Også kjent som «Kai Lan», «Gai Lan»,
«Gailan», «Kailan», «Chinese bare Jielan».
Særlig rester av: klorfenapyr, fipronil (summen av fipronil + sulfon metabolitt (MB46136) uttrykt som fipronil), karbendazim og benomyl
(summen av benomyl og karbendazim uttrykt som karbendazim), acetamiprid, dimetomorf, propikonazol.
Særlig rester av: buprofezin, imidakloprid, fenvalerat og esfenvalerat (summen av RS & SR isomerer), profenofos, trifluralin, triazofos,
triadimefon og triadimenol (summen av triadimefon og triadimenol), cypermetrin (cypermetrin inkludert andre isomerblandinger (summen
av isomerer)).
Særlig rester av: amitraz (amitraz inkludert metabolitter inneholdende 2,4-dimetylanilin-gruppen uttrykt som amitraz), acefat, aldikarb
(summen av aldikarb, dets sulfoksid og dets sulfon, uttrykt som aldikarb), karbendazim og benomyl (summen av benomyl og karbendazim
uttrykt som karbendazim), klorfenapyr, klorpyrifos, ditiokarbamater (ditiokarbamater uttrykt som CS2, inkludert maneb, mankozeb,
metiram, propineb, tiram, ziram), diafentiuron, diazinon, diklorvos, dikofol (summen av p, p' og o,p' isomerer), dimetoat (summen av
dimetoat og ometoat uttrykt som dimetoat), endosulfan (summen av alfa og beta isomerer og endosulfan-sulfat uttrykt som endosulfan),
fenamidon, imidakloprid, malation (summen av malation og malokson uttrykt som malation), metamidofos, metiokarb (summen av
metiokarb og metiokarb sulfoksid og sulfon, uttrykt som metiokarb), metomyl og tiodikarb (summen av metomyl og tiodikarb uttrykt som
metomyl), monokrotofos, oksamyl, profenofos, propikonazol, tiabendazol, tiakloprid.
Særlig rester av: karbendazim og benomyl (summen av benomyl og karbendazim uttrykt som karbendazim), cyflutrin (cyflutrin inkludert
andre isomerblandinger (summen av isomerer)), cyprodinil, diazinon, dimetoat (summen av dimetoat og ometoat uttrykt som dimetoat),
etion, fenitrotion, fenpropatrin, fludioksonil, heksaflumuron, lambda-cyhalotrin, metiokarb (summen av metiokarb og metiokarb sulfoksid
og sulfon, uttrykt som metiokarb), metomyl og tiodikarb (summen av metomyl og tiodikarb uttrykt som metomyl), oksamyl, fentoat,
tiofanatmetyl.
Særlig rester av: karbofuran (summen av karbofuran og 3-hydroksy-karbofuran uttrykt som karbofuran), klorpyrifos, cypermetrin
(cypermetrin inkludert andre isomerblandinger (summen av isomerer)), cyprokonazol, dikofol (summen av p, p' og o,p' isomerer),
difenokonazol, dinotefuran, etion, flusilazol, folpet, prokloraz (summen av prokloraz og dens metabolitter inneholdende 2,4,6-triklorofenolgruppen, uttrykt som prokloraz), profenofos, propikonazol, tiofanatmetyl, triforin.
Referansemetode EN/ISO 6579 eller annen sertifisert metode som er vurdert mot denne i henhold til artikkel 5 i forordning (EF) nr.
2073/2005 (OJ L 338, 22.12.2005, s. 1).
Særlig rester av: dimetoat (summen av dimetoat og ometoat uttrykt som dimetoat), klorpyrifos, acefat, metamidofos, metomyl og tiodikarb
(summen av metomyl og tiodikarb uttrykt som metomyl), diafentiuron, indoksakarb (summen av S & R isomerer).
Særlig rester av: klorpyrifos, cypermetrin (cypermetrin inkludert andre isomerblandinger (summen av isomerer)), dimetoat (summen av
dimetoat og ometoat uttrykt som dimetoat), endosulfan (summen av alfa og beta isomerer og endosulfan-sulfat uttrykt som endosulfan),
heksakonazol, paration-metyl (summen av paration-metyl og paraokson-metyl uttrykt som paration-metyl), metomyl og tiodikarb (summen
av metomyl og tiodikarb uttrykt som metomyl), flutriafol, karbendazim og benomyl (summen av benomyl og karbendazim uttrykt som
karbendazim), flubendiamid, myklobutanil, malation (summen av malation og malokson uttrykt som malation).
Særlig rester av: diklorvos.
Særlig rester av: dinikonazol, etefon og metomyl og tiodikarb (summen av metomyl og tiodikarb uttrykt som metomyl).
Særlig rester av: karbofuran (summen av karbofuran og 3-hydroksy-karbofuran uttrykt som karbofuran), metomyl og tiodikarb (summen av
metomyl og tiodikarb uttrykt som metomyl), dimetoat (summen av dimetoat og ometoat uttrykt som dimetoat), triazofos, malation (summen
av malation og malokson uttrykt som malation), profenofos, protiofos, etion, karbendazim og benomyl (summen av benomyl og karbendazim
uttrykt som karbendazim), triforin, procymidon, formetanat (summen av formetanat og dets salter uttrykt som formetanat(hydroklorid)).
Særlig rester av: acefat, karbaryl, karbendazim og benomyl (summen av benomyl og karbendazim uttrykt som karbendazim), karbofuran
(summen av karbofuran og 3-hydroksy-karbofuran uttrykt som karbofuran), klorpyrifos, klorpyrifos-metyl, dimetoat (summen av dimetoat
og ometoat uttrykt som dimetoat), etion, malation (summen av malation og malokson uttrykt som malation), metalaksyl og metalaksyl-M
(metalaksyl inkludert andre isomerblandinger inkludert metalaksyl-M (summen av isomerer)), metamidofos, metomyl og tiodikarb (summen
av metomyl og tiodikarb uttrykt som metomyl), monokrotofos, profenofos, protiofos, kvinalfos, triadimefon og triadimenol (summen av
triadimefon og triadimenol), triazofos, dikrotofos, EPN, triforin.
Referansemetoder EN 1988-1:1998, EN 1988-2:1998 eller ISO 5522:1981.
Særlig rester av: metomyl og tiodikarb (summen av metomyl og tiodikarb uttrykt som metomyl), oksamyl, karbendazim og benomyl
(summen av benomyl og karbendazim uttrykt som karbendazim), klofentezin, diafentiuron, dimetoat (summen av dimetoat og ometoat
uttrykt som dimetoat), formetanat (summen av formetanat og dets salter uttrykt som formetanat(hydroklorid)), malation (summen av
malation og malokson uttrykt som malation), procymidon, tetradifon, tiofanatmetyl.
Særlig rester av: azoksystrobin, boskalid, klorpyrifos, ditiokarbamater (ditiokarbamater uttrykt som CS2, inkludert maneb, mankozeb,
metiram, propineb, tiram, ziram), endosulfan (summen av alfa og beta isomerer og endosulfan-sulfat uttrykt som endosulfan),
kresoksimmetyl, lambda-cyhalotrin, metalaksyl og metalaksyl-M (metalaksyl inkludert andre isomerblandinger inkludert metalaksyl-M
(summen av isomerer)), metoksyfenozid, metrafenon, myklobutanil, penkonazol, pyraclostrobin, pyrimetanil, triadimefon og triadimenol
(summen av triadimefon og triadimenol), trifloksystrobin.
Særlig rester av: karbofuran (summen av karbofuran og 3-hydroksy-karbofuran uttrykt som karbofuran), karbendazim og benomyl (summen
av benomyl og karbendazim uttrykt som karbendazim), klorpyrifos, profenofos, permetrin (summen av isomerer), heksakonazol,
5. des. Nr. 1544 2014
2583
Norsk Lovtidend
difenokonazol, propikonazol, fipronil (summen av fipronil + sulfon metabolitt (MB46136) uttrykt som fipronil), propargit, flusilazol, fentoat,
cypermetrin (cypermetrin inkludert andre isomerblandinger (summen av isomerer)), metomyl og tiodikarb (summen av metomyl og
tiodikarb uttrykt som metomyl), kvinalfos, pencykuron, metidation, dimetoat (summen av dimetoat og ometoat uttrykt som dimetoat),
fenbukonazol.
◄M20
5. des. Nr. 1542 2014
Forskrift om endring i forskrift om særskilte beskyttelsestiltak ved import av muslinger fra Peru
(matloven) § 23 tredje ledd, jf. § 16.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 13 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (beslutning 2014/874/EU). Kunngjort 11. desember
2014 kl. 15.00.
I
I forskrift 19. mai 2011 nr. 508 om særskilte beskyttelsestiltak ved import av muslinger fra Peru gjøres følgende
endring:
EØS-henvisningsfeltet skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 13 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (vedtak 2008/866/EF som endret ved
vedtak 2009/297/EF, vedtak 2009/862/EF, beslutning 2010/641/EU, beslutning 2011/723/EU, beslutning
2012/729/EU, beslutning 2013/636/EU og beslutning 2014/874/EU).
II
Denne forskriften trer i kraft straks
5. des. Nr. 1543 2014
Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr
(kjøretøyforskriften)
Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 5. desember 2014 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 13, § 14, § 15 og
§ 16, jf. delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1. Kunngjort 11. desember 2014 kl. 15.00.
I
I forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr
(kjøretøyforskriften) gjøres følgende endring:
§ 1–14 nr. 3, Gebyrets størrelse m.m., lyder:
3.1
Gebyret for enkeltgodkjenninger skal være:
a) Kjøretøy med tillatt totalvekt til og med 3 500 kg
b) Kjøretøy med tillatt totalvekt fra 3 501 kg til og med 7 500 kg
c) Kjøretøy med tillatt totalvekt over 7 500 kg
d) Kjøretøy under a), etterkontroll
e) Kjøretøy under b), etterkontroll
f) Kjøretøy under c), etterkontroll
kr.
kr.
kr.
kr.
kr.
kr.
530,–
950,–
1 360,–
340,–
640,–
1 020,–
3.2
a)
b)
c)
d)
kr.
kr.
kr.
kr.
1 570,–
2 360,–
800,–
1 180,–
Gebyret for typegodkjenninger skal være:
Kjøretøy med tillatt totalvekt til og med 3 500 kg
Kjøretøy med tillatt totalvekt over 3 500 kg
Kjøretøy under a), etterkontroll
Kjøretøy under b), etterkontroll
II
5. des. Nr. 1544 2014
Forskrift om endring i forskrift om periodisk kontroll av kjøretøy
Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 5. desember 2014 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 19, jf.
delegeringsvedtak 12. mars 2009 nr. 297. Kunngjort 11. desember 2014 kl. 15.00.
5. des. Nr. 1546 2014
2584
Norsk Lovtidend
I
I forskrift 13. mai 2009 nr. 591 om periodisk kontroll av kjøretøy gjøres følgende endring:
§ 27 skal lyde:
For kontroll av kjøretøy utført etter § 26 gjelder for tiden følgende gebyrsatser, inkludert mva.:
a) Biler med tillatt totalvekt 3 500 kg eller mindre: kr 500,–
b) Biler med tillatt totalvekt 7 500 kg eller mindre: kr 850,–
c) Biler med tillatt totalvekt over 7 500 kg: kr 1250,–
d) Tilhengere med tillatt totalvekt over 3 500 kg: kr 850,–.
II
5. des. Nr. 1545 2014
Forskrift om endring i forskrift om førerkort m.m.
Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 5. desember 2014 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 24, jf.
delegeringsvedtak 17. mars 1967 nr. 3462 og delegeringsvedtak 29. september 2003 nr. 1196. Kunngjort 11. desember 2014 kl. 15.00.
I
I forskrift 19. januar 2004 nr. 298 om førerkort m.m. gjøres følgende endring:
§ 14–2 sjette ledd skal lyde:
Gebyrsatsene er som følger:
1. Teoretisk prøve
2. Praktisk prøve, klasse B, C, CE, C1, C1E, D, DE, D1, D1E
3. Praktisk prøve, klasse A, A2, A1, S
4. Praktisk prøve, klasse T, BE
5. Praktisk prøve, utrykningskompetanse
6. Produksjon av førerkort/kompetansebevis
7. Fotografering
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
560
980
1000
840
980
260
70
II
5. des. Nr. 1546 2014
Forskrift om krav til slepebåt for flyttbare innretninger som er underveis i territorialfarvannet
Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 5. desember 2014 med hjemmel i lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann (havne- og
farvannsloven) § 13. Kunngjort 11. desember 2014 kl. 15.00.
§ 1. (virkeområde)
Forskriften gjelder for flyttbare innretninger i territorialfarvannet.
Med flyttbare innretninger menes innretninger som definert i forskrift 26. juni 2007 nr. 706 om
skipssikkerhetslovens virkeområde for flyttbare innretninger § 1 første ledd.
Forskriften gjelder ikke for flyttbare innretninger med DP utstyrsklasse 3 sertifisert av klasseinstitusjon i henhold
til IMO MSC /Circ. 645 «Guidelines for dynamic positioning» av 6. juni 1994 eller tilsvarende standard.
§ 2. (krav om slepebåt m.m.)
Flyttbare innretninger som er underveis skal ha minst en slepebåt tilkoblet.
Flyttbare innretninger uten egen fremdriftskraft skal i tillegg være fulgt av minst en slepebåt.
Flyttbare innretninger skal benytte så mange slepebåter at slepekraften, sammen med innretningens egen
framdriftskraft, er tilstrekkelig til å kunne manøvrere og holde den flyttbare innretningen i ro under de maksimale sjø, vind- og værforhold som kan være i området i det aktuelle tidsrommet.
§ 3. (dispensasjon)
Kystverkets hovedkontor kan i særlige tilfeller, etter skriftlig søknad fra rederiet, gjøre unntak fra forskriftens krav
dersom ett av følgende krav er oppfylt:
a) det godtgjøres at kravet ikke er vesentlig og at unntaket anses sikkerhetsmessig forsvarlig
b) det godtgjøres at kompenserende tiltak vil opprettholde samme sikkerhetsnivå som kravet i forskriften.
§ 4. (ikrafttredelse)
8. des. Nr. 1547 2014
2585
Norsk Lovtidend
8. des. Nr. 1547 2014
Forskrift om endring i forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv.
Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 8. desember 2014 med hjemmel i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig
drikk m.v. (alkoholloven) § 1–7c, § 1–9 og § 7–1. Kunngjort 11. desember 2014 kl. 15.00.
I
I forskrift 8. juni 2005 nr. 538 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. gjøres følgende endringer:
§ 5–1 skal lyde:
§ 5–1. Styrer, stedfortreder og kontrollør må ha dokumentert kunnskap om alkoholloven og bestemmelser gitt i
medhold av den. Dette kravet er oppfylt ved bestått kunnskapsprøve etter bestemmelsene i dette kapitlet.
Kommunen er ansvarlig for å avholde kunnskapsprøver for styrere og stedfortredere i virksomheter som har eller
søker om kommunal salgs- eller skjenkebevilling, og for sine kontrollører.
Prøven skjer i form av elektronisk flervalgsprøve som er forskjellig for henholdsvis salgsbevilling, skjenkebevilling
og for kontrollører. Det avsettes 60 minutter til besvarelse av prøven.
§ 5–4 nytt siste ledd skal lyde:
Bestått prøve for kontrollører skal dokumentere at kandidaten har tilstrekkelige kunnskaper om de bestemmelsene
som er nevnt i annet og tredje ledd, til å kunne utføre forsvarlig salgs- og skjenkekontroll.
§ 5–6 skal lyde:
§ 5–6. For avleggelse av prøve, herunder forsøk på avleggelse, betales et forskuddsgebyr på kr 400.
§ 6–2 skal lyde:
§ 6–2. Gebyret skal betales etter følgende satser:
Salg:
– 0,19 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 1
Skjenking:
– 3,55 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 3.
Bevillingsgebyret utgjør pr. år minimum kr 1480 for salg og kr 4400 for skjenking. Bevillingsmyndigheten kan
likevel i særlige tilfeller bestemme at gebyret skal settes lavere. For ambulerende bevilling kan bevillingsmyndigheten
kreve et gebyr på inntil kr 310 pr. gang.
§ 9–3 skal lyde:
§ 9–3. Kommunen er ansvarlig for at de som skal foreta kontroll ved salgs- og skjenkestedene (kontrollørene) får
nødvendig opplæring i alkohollovgivningen, kontrollmetoder og rapportskriving for å kunne ivareta sine oppgaver.
Kontrollørene skal ha bestått kunnskapsprøve etter kapittel 5 i denne forskriften.
§ 9–5 skal lyde:
§ 9–5. Kontroll av skjenkesteder skal gjennomføres med minst to kontrollører.
Kontrollen av salgs- og skjenkesteder kan foregå åpent eller anonymt.
Etter utført kontroll skal kontrollørene alltid presentere seg for stedets ansvarshavende og muntlig redegjøre for sitt
inntrykk av stedet.
II
Endringene i § 5–4 første ledd annet punktum, § 5–6 og § 6–2 trer i kraft 1. januar 2015.
Endringene i § 5–1, § 5–2 første ledd, § 5–4 første ledd første punktum, § 5–4 nytt siste ledd, § 9–3 og § 9–5 trer i
kraft 1. januar 2016.
8. des. Nr. 1548 2014
2586
Norsk Lovtidend
8. des. Nr. 1548 2014
Forskrift om endring i forskrift om rett til å arbeide som dyrehelsepersonell eller seminpersonell
etter EØS-avtalen
Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 8. desember 2014 med hjemmel i lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet
dyrehelsepersonell § 6.
EØS-henvisning: EØS-avtalen vedlegg VII del A nr. 1 (direktiv 2006/100/EF og direktiv 2013/25/EF). Kunngjort 11. desember 2014 kl. 15.00.
I
I forskrift 19. januar 2009 nr. 77 om rett til å arbeide som dyrehelsepersonell eller seminpersonell etter EØS-avtalen
skal det gjøres følgende endringer:
EØS-henvisningen skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg VII nr. 1 (direktiv 2005/36/EF endret ved direktiv 2006/100/EF og direktiv 2013/25/EU).
Vedlegg II skal ha følgende overskrift:
Vedlegg II. Studieprogram og kvalifikasjonsbevis for veterinærer
I vedlegg II skal det følgende settes inn før tabellen:
1. Studieprogram for veterinærer
Det studieprogrammet som skal føre frem til et kvalifikasjonsbevis for veterinærer, skal minst omfatte følgende
fag. Undervisningen i ett eller flere av disse fagene kan skje innenfor eller i tilknytning til de øvrige fagene.
A. Grunnleggende fag
Fysikk
Kjemi
Zoologi
Plantebiologi
Biomatematikk
B. Spesialfag
a. Grunnleggende vitenskaper
Anatomi (herunder histologi og embryologi)
Fysiologi
Biokjemi
Genetikk
Farmakologi
Farmasi
Toksikologi
Mikrobiologi
Immunologi
Epidemiologi
Deontologi (yrkesetikk)
b. Kliniske vitenskaper
Obstetrikk
Patologi (herunder patologisk anatomi)
Parasittologi
Klinisk medisin og kirurgi (herunder anestesiologi)
Kliniske undervisning om ulike husdyr, fjørfe og andre dyrearter
Forebyggende medisin
Radiologi
Forplantning og forplantningslidelser
Offentlig veterinærmedisin og offentlig helse
Lovgivning og rettsmedisin for veterinærer
Terapi
Propedeutikk
c. Animalsk produksjon
Animalsk produksjon
Animalsk ernæring
Agronomi
Landbruksøkonomi
Dyrehold
Veterinærhygiene
9. des. Nr. 1549 2014
2587
Norsk Lovtidend
Dyreetologi og dyrevern
d. Næringsmiddelhygiene
Inspeksjon og kontroll av dyrefôr eller næringsmidler av animalsk opprinnelse
Næringsmiddelhygiene og -teknologi
Praktisk arbeid (herunder praktisk arbeid på steder der det skjer slakting og behandling av næringsmidler).
Praktisk utdanning kan skje i form av en opplæringsperiode, forutsatt at slik opplæring skjer på heltid og under
direkte kontroll av vedkommende myndighet, og ikke overstiger seks måneder innenfor den samlede
utdanningsperioden på fem år studier.
Fordelingen av teoretisk og praktisk utdanning i de ulike gruppene av emner skal være balansert og samordnet slik
at kunnskap og erfaring kan tilegnes på en måte som vil sette veterinæren i stand til å utføre alle sine plikter.
Følgende overskrift skal settes inn over tabellen:
2. Kvalifikasjonsbevis
I vedlegg II skal det følgende settes inn i tabellen mellom oppføringene av Belgia og Česká republika (Tsjekkia):
България
Диплoма за виcшe – Лecoтexничecки
1. januar 2007
(Bulgaria)
oбра– зoваниe на
yнивeрcитeт –
oбра– зoватeлнoФакyлтeт пo
квалификац–
вeтeринарна
иoнна
мeдицина
cтeпeн магиcтър
– Tракийcки
пo cпeц–
yнивeрc-итeт –
иалнocт
Факyлтeт пo
Beтeринарна
вeтeринарна
мeдицина c
мeдицина
прoфecиoнална квал
Beтeринарeн лeкар
I vedlegg II skal det følgende settes inn i tabellen mellom oppføringene av Italia og Kypros:
Hrvatska
Diploma «doktor
Veterinarski fakultet
(Kroatia)
veterinarske
Sveučilišta u
medicine/doktorica
Zagrebu
veterinarske
medicine»
1. juli 2013
I vedlegg II skal det følgende settes inn i tabellen mellom oppføringene av Portugal og Slovenia:
România
Diplomă de licenţă
Universităţi
1. januar 2007
de doctor medic
veterinar
II
Forskriften skal tre i kraft straks.
9. des. Nr. 1549 2014
Forskrift om endring i forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv.
(blåreseptforskriften)
Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 9. desember 2014 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
§ 5–14. Kunngjort 11. desember 2014 kl. 15.00.
I
I forskrift 28. juni 2007 nr. 814 om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv. (blåreseptforskriften)
gjøres følgende endring:
§ 5 første ledd nytt punkt 13 skal lyde:
13. Nødvendig bandasjemateriell, salver, kremer, oljer og annet medisinsk forbruksmateriell som benyttes i
behandling ved epidermolysis bullosa. Helsedirektoratet, eller det organ Helsedirektoratet bestemmer, gir
nærmere retningslinjer for hvilke produktgrupper det ytes stønad til.
9. des. Nr. 1551 2014
2588
Norsk Lovtidend
II
9. des. Nr. 1550 2014
Forskrift om endring i forskrift om legemidler
Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 9. desember 2014 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
§ 5–14, lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. (legemiddelloven) § 6, delegeringsvedtak 8. juni 1995 nr. 521 og delegeringsvedtak 20.
desember 2002 nr. 1734. Kunngjort 11. desember 2014 kl. 15.00.
I
I forskrift 18. desember 2009 nr. 1839 om legemidler (legemiddelforskriften) gjøres følgende endringer:
§ 12–15 niende ledd nr. 2 skal lyde:
88 prosent dersom trinnprisen var fastsatt etter andre ledd nr. 2 og omsetningen overstiger 30 millioner kroner
§ 12–15 tiende ledd skal lyde:
Kuttsats for virkestoffet atorvastatin fastsettes til 94 prosent og for simvastatin til 96 prosent av utgangsprisen.
Forhåndsgodkjent refusjon for et legemiddel skal ikke innvilges uten Stortingets samtykke, dersom det vil lede til
en utgiftsvekst for folketrygden som overstiger 25 millioner kroner.
II
9. des. Nr. 1551 2014
Forskrift om regulering av fisket etter øyepål i 2015
§ 12 og § 20 jf. delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99. Kunngjort 11. desember 2014 kl. 15.00.
Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande øyepål i 2015.
§ 2. Deltakelse og maksimalkvote
Uten hinder av § 1 kan norske fartøy med adgang til å delta, fiske og lande 163 000 tonn øyepål i 2015 fra og med
1. april til og med 31. oktober. I tillegg kan norske fartøy med adgang til å delta, fiske og lande 15 000 tonn øyepål i
EU-sonen i ICES' statistikkområde IV i 2015.
Fiskeridirektoratet kan fastsette maksimalkvoter for fartøy med adgang til å delta.
§ 3. Bifangst av øyepål
Det er ikke tillatt å ha bifangst av øyepål ved fiske etter andre arter. Slik bifangst er likevel tillatt når bifangsten
kan avregnes fartøyets øyepålkvote.
de enkelte fiskeri og ikke har skiftet eier de siste to årene. Det kan også gjøres unntak fra bestemmelsene i første ledd
og tredje ledd dersom fartøyet har deltatt i lukket gruppe i de enkelte fiskeri og kjøper eller selger har inngått bindende
kontrakt om kjøp av nybygg med levering senest om to år.
Det kvantum som kan fiskes med det enkelte fartøy kan ikke overføres til annet fartøy. Det er også forbudt å motta
og å lande fangst som er fisket av et annet fartøy.
9. des. Nr. 1552 2014
2589
Norsk Lovtidend
§ 6. Avkortning av kvote ved dumping eller neddreping
Er fangst forsettlig eller uaktsomt dumpet eller på annen måte drept ned, kan Fiskeridirektoratets regionkontor fatte
vedtak om en forholdsmessig avkortning av kvoten. Fiskeridirektoratet er klageinstans.
§ 7. Bemyndigelse
Fiskeridirektoratet kan endre denne forskriften og fastsette nærmere bestemmelser som er nødvendige for å oppnå
en rasjonell og hensiktsmessig utøvelse eller gjennomføring av fisket.
Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket etter øyepål når totalkvoten eller områdekvoter er beregnet oppfisket.
Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket etter øyepål eller innføre områdebegrensninger dersom bifangst av andre arter
eller innblanding av fisk under minstemål overstiger de grenser som er fastsatt i forskrift 22. desember 2004 nr. 1878
om utøvelse av fisket i sjøen § 37 og § 46, eller bifangst av makrell overstiger 10 % i vekt i de enkelte fangster.
§ 9. Straff
henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 60, § 61, § 64 og § 65. På samme
måte straffes forsøk og medvirkning.
9. des. Nr. 1552 2014
Forskrift om endring i byggteknisk forskrift
Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 9. desember 2014 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og
byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) § 29–3 første ledd, § 29–5 fjerde ledd og § 29–7 annet ledd. Kunngjort 11. desember 2014 kl. 15.00.
I
I forskrift 26. mars 2010 nr. 489 om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) gjøres følgende endringer:
§ 8–2 første ledd bokstav b oppheves.
§ 8–2 første ledd nåværende bokstav c til e blir ny bokstav b til d.
(1)
Gangatkomst til bygning med boenhet skal være trinnfri og ikke ha større stigning enn 1:15. For kortere
strekning inntil 3,0 m kan stigning være maksimum 1:12. For hver 0,6 m høydeforskjell skal det være hvileplan med
lengde minimum 1,5 m. Dersom terrenget er for bratt til at kravet om stigningsforhold kan oppnås, gjelder ikke kravet
om trinnfrihet og stigning til bygning med boenhet uten krav om heis.
(3)
Brannceller som består av flere etasjer, eller har mellometasje, skal ha minst én utgang fra hver etasje. I
byggverk i risikoklasse 1, 2, 3 og 4 kan utgangen fra disse planene, utenom inngangsplanet, være vindu som er
tilrettelagt for sikker rømning. I branncelle i byggverk i risikoklasse 4 uten krav om heis, kan øverste plan ha utgang
via nærmeste underliggende plan dersom det installeres automatisk slokkeanlegg.
(1)
Boenhet i bygning med krav om heis skal ha alle hovedfunksjoner på inngangsplanet. Inngangsplanet skal
være tilgjengelig for personer med funksjonsnedsettelse slik det følger av bestemmelser i forskriften. Det er
tilstrekkelig at minst 50 prosent av boenheter på inntil 50 m2 BRA med ett eller to rom for varig opphold i bygning
oppfyller kravene til tilgjengelig boenhet samt utforming av bad og toalett i § 12–9 første ledd. Ved søknad om
oppføring av flere bygninger, gjelder unntaket samlet for bygningene.
§ 12–7 annet ledd skal lyde:
(2)
Tilgjengelig boenhet skal være dimensjonert for rullestol på inngangsplanet. Rom skal ha trinnfri tilgang og
snuareal med diameter på minimum 1,5 m. Rom skal utformes slik at rullestolbruker kan betjene nødvendige
funksjoner på en tilfredsstillende måte.
10. des. Nr. 1553 2014
2590
Norsk Lovtidend
§ 12–7 fjerde ledd, bokstav b skal lyde:
b) trinnfri tilgang og snuareal med diameter på minimum 1,5 m. Areal for rullestol skal plasseres slik at
rullestolbruker kan betjene nødvendige funksjoner på en tilfredsstillende måte.
§ 12–15 tredje ledd bokstav b skal lyde:
b) Dør til og i hovedatkomst og hovedrømningsvei som er beregnet for manuell åpning skal kunne åpnes med
åpningskraft på maksimum 30 N.
§ 12–15 tredje ledd bokstav e skal lyde:
e) Ved skyvedør og sidehengslet dør skal det være tilstrekkelig fri sideplass til at rullestolbruker kan åpne og lukke
døren.
§ 12–15 fjerde ledd skal lyde:
(4) I bygning med krav om tilgjengelig boenhet gjelder første til tredje ledd, med unntak av tredje ledd bokstav a.
Kravet om åpningskraft i tredje ledd bokstav b gjelder for dører til og i alle atkomst- og rømningsveier.
§ 12–17 annet ledd og tredje ledd skal lyde:
(2)
For rekkverk i trapper og ramper skal følgende minst være oppfylt:
a) Høyde på rekkverk skal være minimum 0,9 m. Dette omfatter også rekkverk på repos og hvileplan.
b) Håndlist skal være i høyde 0,9 m over gulv/trinn.
(3)
Høyde på rekkverk ved balkonger, tribuner, passasjer og lignende skal være minimum 1,0 m. Der
nivåforskjellen er mer enn 10,0 m, skal rekkverk ha en høyde på minimum 1,2 m.
(2)
Rampe skal ha jevnt og sklisikkert dekke og stigning maksimum 1:20. Rampe tilknyttet bygning med boenhet
skal ha stigning maksimum 1:15. For strekning under 3,0 m kan stigningen være maksimum 1:12. For hver 0,6 m
høydeforskjell skal det være et horisontalt hvileplan med lengde minimum 1,5 m.
§ 12–20 første ledd bokstav a skal lyde:
a) I bygning med boenhet skal glassfelt mot balkong, terrasse og lignende være sikret. I tillegg skal vindu og andre
glassfelt i yttervegg fra og med tredje etasje være sikret.
(2)
Byggverk skal, med hensyn på støy fra utendørs kilder, plasseres, prosjekteres, og utføres slik at det sikres
tilfredsstillende lydforhold i byggverk og på uteoppholdsareal avsatt for rekreasjon og lek. Dette gjelder også støy fra
strukturlydkilder.
(1)
Bestemmelsen gjelder for løfteinnretninger som beskrevet i forskrift om omsetning og dokumentasjon av
produkter til byggverk § 16.
II
Endringene trer i kraft 1. januar 2015. Endringene får virkning for søknader som kommer inn til kommunen fra og
med 1. januar 2015.
For § 12–20 kan søknader innkommet kommunen før 1. juli 2015 følge bestemmelsen som gjaldt før
forskriftsendringen.
10. des. Nr. 1553 2014
Forskrift om endring i forskrift om endring i forskrift om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking,
trafikklyssignaler og anvisninger (skiltforskriften)
Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 10. desember 2014 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 5 og
§ 43. Kunngjort 11. desember 2014 kl. 15.00.
I
I forskrift 25. september 2014 nr. 1241 om endring i forskrift om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking,
trafikklyssignaler og anvisninger (skiltforskriften) gjøres følgende endring:
§ 28 nr. 3 andre ledd endres til å lyde slik:
Før regionvegkontoret treffer vedtak etter nr. 1 og nr. 2 for riksveg, fylkesveg eller kommunal veg, skal politiet få
uttale seg. Før regionvegkontoret eller politiet treffer vedtak etter nr. 1 for kommunal veg, skal kommunen få uttale
seg. Før kommunen treffer vedtak, skal regionvegkontoret og politiet få uttale seg.
10. des. Nr. 1555 2014
2591
Norsk Lovtidend
II
Ikrafttredelse
Endringen trer i kraft straks.
10. des. Nr. 1554 2014
Forskrift om endring i forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for
nettvirksomheten og tariffer
Hjemmel: Fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat 10. desember 2014 med hjemmel i forskrift 7. desember 1990 nr. 959 om produksjon,
omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energilovforskriften) § 9–1, jf. lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon,
omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) § 10–6. Kunngjort 11. desember 2014 kl. 15.00.
I
I forskrift 11. mars 1999 nr. 302 om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og
tariffer gjøres følgende endringer:
Overføring av midler, herunder finans- og realkapital som stilles til rådighet, fra nettselskaper til andre juridiske
personer, skal skje til markedsvilkår.
Ved interne transaksjoner mellom nettvirksomheten og andre virksomhetsområder skal faktiske kostnader fordeles
direkte på det virksomhetsområdet ytelsen er utført. Kostnadene skal fordeles forholdsmessig ut fra den reelle bruken
av ressurser.
§ 2–8 fjerde ledd skal lyde:
Ved utnyttelse av felles anleggsmidler mellom andre virksomhetsområder og nettvirksomheten skal kostnader,
avskrivninger og balanseverdier fordeles forholdsmessig mellom virksomhetsområdene ut fra den reelle bruken av
anleggsmidlene.
§ 8–3 Referanserente skal lyde:
Norges vassdrags- og energidirektorat skal ved fastsettelsen av årlig inntektsramme benytte en referanserente som
fremkommer ved:
G: Fast gjeldsandel fastsatt til 60 prosent
Rf: Fast nøytral realrente fastsatt til 2,5 prosent
Infl: Årlig justering for inflasjon beregnet som gjennomsnittet av de to siste årenes faktiske inflasjon basert på KPI og
anslag for inflasjon de to neste årene. Alle tall publisert av SSB. Dersom beregnet gjennomsnitt er negativt settes det
til null
βe: Egenkapitalbeta fastsatt til 0,875
MP: Fast markedspremie fastsatt til 5 prosent
Swap: Årlig gjennomsnitt av 5-årig swaprente hos to av de største bankene i Norge
KP: Årlig gjennomsnittlig bransjespesifikk kredittrisikopremie, som fremkommer av spreaden mellom 5-årige
kraftobligasjoner og 5-årige swaprenter beregnet av to av de største bankene i Norge. Kraftobligasjonene skal tilhøre
kraftselskaper med en rating på minimum BBB+
s: Skattesats lik gjeldende skattesats for nettselskaper
II
Endringene i § 2–8 annet til fjerde ledd trer i kraft fra 1. januar 2015.
Endringen i § 8–3 siste setning har virkning fra 1. januar 2014. Endringen i § 8–3 siste setning trer i kraft straks.
10. des. Nr. 1555 2014
Forskrift om endring i forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)
Hjemmel: Fastsatt av Miljødirektoratet 10. desember 2014 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall
(forurensningsloven) § 9, § 49, § 52a og § 86. Kunngjort 11. desember 2014 kl. 15.00.
10. des. Nr. 1566 2014
2592
Norsk Lovtidend
I
I forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) gjøres følgende
endringer:
Kapittel 11, vedlegg 2, punkt 2.2 Analysemetoder:
Norsk Standard for analyse av parameteren olje skal endres fra NS–4752 til NS-EN ISO 9377.
II
Forskriften trer i kraft 10. desember 2014.
10. des. Nr. 1556 2014
Forskrift om endring i forskrift om kjøre- og hviletid for vegtransport i EØS
Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 10. desember 2014 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 21.
I
I forskrift 2. juli 2007 nr. 877 om kjøre- og hviletid for vegtransport i EØS gjøres følgende endring:
§ 4 sjuende ledd skal lyde:
For utstedelse av fartsskriverkort betales kr 670,– i gebyr.
II
10. des. Nr. 1566 2014
Forskrift om minimum sikkerhetskrav til visse tunneler på fylkesvegnettet og kommunalt vegnett i
Oslo (tunnelsikkerhetsforskrift for fylkesveg m.m.)
Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 10. desember 2014 med hjemmel i lov 21. juni 1963 nr. 23 om vegar (veglova) § 13, § 16 og § 62,
jf. delegeringsvedtak 15. mai 2007 nr. 518. Kunngjort 11. desember 2014 kl. 15.30.
§ 1. Formål
Formålet med forskriften er å sikre laveste tillatte sikkerhetsnivå for trafikanter i tunneler ved krav til å forebygge
kritiske hendelser som kan sette menneskeliv, miljøet og tunnelanlegg i fare og til å sørge for vern i tilfelle av ulykker.
§ 2. Virkeområde
Forskriften gjelder for tunneler som er i bruk, under bygging eller på prosjekteringsstadiet på fylkesveg og
kommunal veg i Oslo, med lengde på over 500 meter og med gjennomsnittlig årsdøgntrafikk på 300 kjøretøy eller mer.
Når særlige grunner foreligger kan Vegdirektoratet eller den direktoratet delegerer myndighet til, bestemme at enkelte
tunneler med gjennomsnittlig årsdøgntrafikk under 300 kjøretøy, skal omfattes av forskriften.
For tunneler som er åpne for offentlig trafikk per 1. januar 2010, skal det etter nærmere bestemmelser fastsatt i §
12, jf. vedlegg II, foretas en vurdering av om de er i samsvar med kravene i forskriften.
§ 3. Definisjoner
I forskriften menes med
– fylkesveg: Offentlig veg som etter vegloven er klassifisert som fylkesveg.
– kommunal veg i Oslo: Offentlig veg i Oslo kommune som etter vegloven er klassifisert som kommunal veg.
– redningstjenester: Alle lokale tjenester, som er enten offentlige eller private eller en del av tunnelpersonalet,
som rykker ut ved en ulykke, herunder politi, brannvesen og redningsmannskap.
– tunnellengde: Lengden til det lengste kjørefeltet, målt i den helt innelukkede delen av tunnelen.
– risikoanalyse: Analyse av risikoene ved en bestemt tunnel, der det tas hensyn til alle konstruksjonsfaktorer og
trafikkforhold som berører sikkerheten, herunder særlig trafikkens særtrekk og type, tunnellengde og
tunnelgeometri og prognosen for antall tunge lastebiler per døgn.
§ 4. Forvaltningsmyndighet
Fylkeskommunen, i Oslo kommunen, er så langt annet ikke er bestemt, forvaltningsmyndighet med ansvar og
koordinerende oppgaver for å påse at alle sider ved sikkerheten i tunnel på fylkesveg og i Oslo kommunal veg er
ivaretatt, og å treffe de nødvendige tiltak for å sikre samsvar med innholdet i denne forskriften.
Vegdirektoratet, eller den direktoratet delegerer myndighet til, skal gi tillatelse til at ny eller rehabilitert tunnel på
fylkesveg og i Oslo kommunal veg, kan tas i bruk i samsvar med framgangsmåten fastsatt i vedlegg II til forskriften.
Før tillatelse gis skal det innhentes uttalelse fra brannvernmyndigheten.
10. des. Nr. 1566 2014
2593
Norsk Lovtidend
Vegdirektoratet, eller den direktoratet delegerer myndighet til, kan innstille eller begrense bruken av en tunnel på
fylkesveg og i Oslo kommunal veg, herunder spesifisere under hvilke forhold normal trafikk kan gjenopptas, dersom
sikkerhetskravene ikke er oppfylt.
Fylkeskommunen og Oslo kommune skal påse at relevant organ
a) regelmessig prøver og inspiserer tunneler og utarbeider sikkerhetskrav knyttet til dette,
b) iverksetter organisasjons- og driftsmessige ordninger, herunder planer for håndtering av nødssituasjoner, for
opplæring og utrustning av redningstjenester,
c) definerer framgangsmåten for umiddelbar stenging av en tunnel ved en nødssituasjon,
d) gjennomfører nødvendige risikoreduserende tiltak.
§ 5. Tunnelforvalter
Regionvegkontoret er tunnelforvalter for fylkesveg hørende under fylkeskommunen, jf. vegloven § 10 andre ledd.
Oslo kommune peker ut tunnelforvalter for tunneler på kommunal veg i Oslo.
For hver betydelig hendelse eller ulykke i en tunnel på fylkesveg og i Oslo kommunal veg, skal tunnelforvalteren
utarbeide en rapport. Rapporten skal sendes til sikkerhetskontrolløren jf. § 6, den som har myndighet etter § 4 andre
og tredje ledd, og til redningstjenestene innen maksimum en måned fra hendelsen eller ulykken inntraff.
Dersom en undersøkelsesrapport utarbeides med en analyse av omstendighetene rundt hendelsen eller ulykken eller
konklusjonene som kan trekkes av den, skal tunnelforvalteren innen en måned etter mottak av rapporten sende den til
sikkerhetskontrolløren, den som har myndighet etter § 4 andre og tredje ledd, og redningstjenestene.
§ 6. Sikkerhetskontrollør
For hver fylkesvegtunnel skal fylkeskommunen oppnevne en sikkerhetskontrollør som skal samordne alle
forebyggings- og vernetiltak for å ivareta trafikantenes og driftspersonalets sikkerhet. Oslo kommune oppnevner
sikkerhetskontrollør for tunneler på kommunal veg i Oslo.
Sikkerhetskontrolløren skal være uavhengig i alle spørsmål om sikkerhet i vegtunneler og skal ikke være underlagt
instrukser fra fylkeskommunen, Oslo kommune eller staten. Sikkerhetskontrolløren kan ha oppgaver og funksjoner for
flere tunneler.
Sikkerhetskontrolløren skal
a) sikre samordning med redningstjenester og delta i utarbeidelse av driftsplaner,
b) delta i planlegging, gjennomføring og evaluering av redningsoperasjoner,
c) delta i fastsettelse av sikkerhetsplaner og spesifisering av konstruksjon, utrustning og drift med hensyn til både
nye tunneler og endringer av eksisterende tunneler,
d) kontrollere at driftspersonalet og redningstjenestene får opplæring, og delta i organisering av øvelser som holdes
med jevne mellomrom,
e) gi råd om det kan gis tillatelse til å ta i bruk tunnelers konstruksjon og utrustning og til drift,
f) kontrollere at tunnelens konstruksjon og utrustning vedlikeholdes og repareres,
g) delta i evaluering av enhver betydelig hendelse eller ulykke nevnt i § 5 andre og tredje ledd.
§ 7. Inspeksjoner
Fylkeskommunen og i Oslo kommunen skal besørge at nødvendige inspeksjoner, evalueringer og prøver utføres.
Inspeksjoner, evaluering og prøver skal være på minst samme nivå som for sammenlignbare riksvegtunneler.
§ 8. Sikkerhetstiltak
Tunneler som omfattes av forskriften skal oppfylle minstekravene til sikkerhet fastsatt i vedlegg I og II til
forskriften.
Dersom enkelte av de konstruksjons- eller utrustningsmessige kravene som er fastsatt i vedlegg I bare kan oppfylles
ved tekniske løsninger som enten ikke kan gjennomføres eller bare kan gjennomføres til en uforholdsmessig høy
kostnad, kan Vegdirektoratet eller den direktoratet delegerer myndighet til, godkjenne at det treffes alternative
risikoreduserende tiltak som vil føre til likeverdig eller forbedret sikkerhet. Virkningene av slike alternative tiltak skal
påvises ved en risikoanalyse i samsvar med bestemmelsene i § 10.
Vegdirektoratet eller den direktoratet delegerer myndighet til, kan gjøre unntak fra krav om nødutgang for tunneler
kortere enn 10 km og med årsdøgntrafikk under 4 000 kjøretøy per kjørefelt dersom en risikoanalyse viser at tilsvarende
eller bedre sikkerhet kan oppnås med alternative tiltak.
§ 9. Periodiske inspeksjoner
Fylkeskommunen og i Oslo kommunen skal utføre jevnlige inspeksjoner for å påse at krav fastsatt i eller i medhold
av forskriften er oppfylt.
Tidsrommet mellom to periodiske inspeksjoner av en tunnel skal ikke overstige seks år.
Tilfredsstiller ikke en tunnel krav i forskriften, skal fylkeskommunen og i Oslo kommunen underrette den som har
myndighet etter § 4 annet og tredje ledd og sikkerhetskontrolløren og gjennomføre tiltak for å styrke tunnelsikkerheten.
Den som har myndighet etter § 4 andre og tredje ledd, kan etter § 4 fastsette vilkår for fortsatt bruk eller gjenåpning
av tunnelen eller andre restriksjoner eller vilkår som skal gjelde inntil utbedring er iverksatt.
Dersom utbedringstiltakene medfører vesentlig endring i tunnelens konstruksjon eller bruk, skal den som har
myndighet etter § 4 andre og tredje ledd, foreta fornyet vurdering av brukstillatelsen for tunnelen i samsvar med
framgangsmåten fastsatt i vedlegg II.
10. des. Nr. 1566 2014
2594
Norsk Lovtidend
§ 10. Risikoanalyse
Risikoanalyse skal gjennomføres av et organ som er funksjonsmessig uavhengig av tunnelforvalter. Innholdet og
resultatene av risikoanalysen skal tas med i sikkerhetsdokumentasjonen som framlegges for fylkeskommunen og i Oslo
kommunen og med kopi til den som har myndighet etter § 4 andre og tredje ledd, § 8, § 11 og § 12 og
sikkerhetskontrolløren.
Risikoanalysen skal utføres etter en detaljert og godt definert metode som er i samsvar med den beste praksis som
foreligger.
§ 11. Unntak for nyskapende teknikk
For å gjøre det mulig å montere og bruke nyskapende sikkerhetsutstyr eller å bruke nyskapende
sikkerhetsprosedyrer kan Vegdirektoratet eller den som direktoratet delegerer myndighet til, gjøre unntak fra kravene
i forskriften. Unntak forutsetter at fylkeskommunen eller Oslo kommune ved risikoanalyse etter § 10, dokumenterer
at forskriftens krav til sikkerhetsnivå er oppfylt.
§ 12. Tunneler som allerede er i bruk
For tunneler som ikke oppfyller kravene i forskrift med vedlegg skal fylkeskommunen og i Oslo kommunen
utarbeide plan for tilpasningen til forskriften, jf. § 2 annet ledd.
Dersom utbedringstiltakene omfatter vesentlige endringer i konstruksjon, utrustning eller bruk, skal
framgangsmåten for godkjenning etter i § 4 andre og tredje ledd, § 8 og § 11 følges.
Renovering av tunneler for å oppfylle kravene til sikkerhetsnivå, skal utføres etter en tidsplan og skal være fullført
innen 1. januar 2020. Fylkeskommuner med stor tunnelmasse kan etter søknad til Vegdirektoratet gis forlenget frist
med inntil fem år.
§ 13. Rapporter
Fylkeskommunen og i Oslo kommunen skal hvert annet år utarbeide rapporter om branner i tunneler og om ulykker
som i betydelig grad angår sikkerheten til trafikantene. Rapportene skal inneholde oversikt over hyppigheten av og
årsakene til slike hendelser, en evaluering av hendelsene og opplysninger om sikkerhetsanleggenes og
sikkerhetstiltakenes konkrete rolle og virkning. Rapportene skal oversendes den som har myndighet etter § 4 andre og
tredje ledd, og sikkerhetskontrolløren før utgangen av september året etter den perioden som rapporten omfatter.
Fylkeskommunen og i Oslo kommunen skal utarbeide en tidsplan for gradvis anvendelse forskriften for tunneler
som allerede er i bruk, jf. § 12, og skal oversende den til den som har myndighet etter § 4 andre og tredje ledd og
sikkerhetskontrolløren.
§ 14. Ikraftsettelse
Vedlegg I. Sikkerhetstiltak nevnt i § 8
1.
1.1.
1.1.1.
1.1.2.
1.1.3.
1.2.
Grunnlaget for å vedta sikkerhetstiltak
Sikkerhetsparametere
Sikkerhetstiltak som skal gjennomføres i en tunnel, skal være basert på en systematisk vurdering av alle
sider ved systemet som utgjøres av infrastrukturen, bruken, trafikantene og kjøretøyene.
Følgende parametere skal tas i betraktning:
– tunnellengde,
– antall løp,
– antall kjørefelt,
– tverrsnittsgeometri,
– vertikal og horisontal profil,
– konstruksjonstype,
– enveis- eller toveistrafikk,
– trafikkvolum per løp (herunder fordeling i tid),
– risiko for trafikkork (per døgn eller sesongbestemt),
– atkomsttid for redningstjenestene,
– nærvær og prosentandel av tunge lastebiler,
– særtrekk ved atkomstveiene,
– kjørefeltbredde,
– hastighetsaspekter,
– geografisk og meteorologisk miljø.
Dersom en tunnel har et spesielt særtrekk når det gjelder ovennevnte parametere, skal det utarbeides en
risikoanalyse i samsvar med § 10 for å fastslå om det er nødvendig med ytterligere sikkerhetstiltak og/eller
tilleggsutstyr for å sikre et høyt sikkerhetsnivå i tunnelen. Denne risikoanalysen skal ta hensyn til mulige
ulykker, som tydelig berører sikkerheten for trafikantene i tunnelen og som vil kunne inntreffe i løpet av
brukstiden, samt arten og størrelsesordenen av de mulige konsekvensene av dem.
Minstekrav
10. des. Nr. 1566 2014
1.2.1.
1.2.2.
1.3.
1.3.1.
1.3.2.
2.
2.1
2.1.1.
2.1.2.
2.1.3.
2.2.
2.2.1.
2.2.2.
2.2.3.
2.2.4.
2.3.
2.3.1.
2.3.2.
2.3.3.
2.3.4.
2.3.5.
2595
Norsk Lovtidend
Sikkerhetstiltakene som er fastsatt i følgende punkter, skal iverksettes som et minimum for å sikre et
minstenivå for sikkerhet i alle tunneler som omfattes av denne forskriften. Begrensede unntak fra disse
kravene kan tillates, forutsatt at følgende framgangsmåten følges:
– behovet for fravik skal dokumenteres gjennom en risikoanalyse
– dersom fravik aksepteres skal det dokumenteres at avbøtende tiltak gir samme eller bedre
totalsikkerhet der brann og ulykker ses i sammenheng.
For å gi et enhetlig grensesnitt i alle tunneler som omfattes av denne forskriften, skal det ikke gis unntak
fra kravene med hensyn til konstruksjon av de sikkerhetsanlegg som er tilgjengelige for trafikantene i
etterfølgende numre der nødstasjoner, skilt, havarilommer, nødutganger og radiosending via relé er
nødvendig.
Trafikkvolum
Når «trafikkvolum» nevnes i dette vedlegg, betyr det den årlige gjennomsnittstrafikken per døgn gjennom
en tunnel per kjørefelt. Ved bestemmelse av trafikkvolumet skal hver motorvogn telles som én enhet.
Dersom antall tunge lastebiler over 3,5 tonn overstiger 15 % av den årlige gjennomsnittstrafikken per
døgn, eller den sesongbestemte trafikken per døgn betydelig overstiger den årlige gjennomsnittstrafikken
per døgn, vurderes den ekstra risikoen og tas i betraktning ved å øke tunnelens trafikkvolum ved
anvendelse av etterfølgende numre der gjennomsnittlig årsdøgntrafikk inngår.
Tiltak angående infrastrukturen
Antall løp og kjørefelt
Forventet trafikkvolum og sikkerhet er hovedkriteriene for å bestemme om det skal bygges tunnel med ett
eller to løp, og det skal tas hensyn til slike aspekter som prosentandelen tunge lastebiler, stigning og
lengde.
Når en 15-årsprognose viser at trafikkvolumet vil overstige 10 000 kjøretøy per døgn per kjørefelt, skal
det for tunneler på prosjekteringsstadiet i alle tilfeller finnes en toløpstunnel med enveistrafikk på datoen
da denne verdien er oversteget.
Med unntak av havarifeltet, skal det samme antall kjørefelt opprettholdes inne i og utenfor tunnelen.
Enhver endring i antall kjørefelt skal forekomme i tilstrekkelig avstand før tunnelportalen; denne
avstanden skal være minst den avstand som et kjøretøy tilbakelegger på 10 sekunder når det kjører i
høyeste tillatte hastighet. Dersom geografiske omstendigheter forhindrer dette, skal det treffes ekstra
og/eller forsterkede tiltak for å forbedre sikkerheten.
Tunnelgeometri
Ved utforming av en tunnels tverrsnittsgeometri og horisontale og vertikale profil, samt atkomstvegene,
skal det tas spesielt hensyn til sikkerheten, da disse parameterne har en betydelig innvirkning på
sannsynligheten for ulykker og for hvor alvorlige de blir.
Mer enn 5 % stigning i lengderetningen skal ikke være tillatt i nye tunneler, med mindre ingen annen
løsning er geografisk mulig.
I tunneler med stigning på mer enn 3 % skal det treffes ekstra og/eller forsterkede tiltak for å forbedre
sikkerheten på grunnlag av en risikoanalyse.
Dersom bredden på feltet for saktegående trafikk er mindre enn 3,5 meter og kjøring med tunge lastebiler
er tillatt, skal det treffes ekstra og/eller forsterkede tiltak for å forbedre sikkerheten på grunnlag av en
risikoanalyse.
Fluktveger og nødutganger
I nye tunneler uten havarifelt skal det finnes nødfortau, enten oppbygd eller ikke, til bruk for trafikantene
i tunnelen i tilfelle av havari eller ulykke. Denne bestemmelsen får ikke anvendelse dersom særtrekk ved
tunnelens konstruksjon ikke muliggjør det eller muliggjør det bare til en uforholdsmessig høy kostnad og
tunnelen har enveistrafikk og er utstyrt med et fast overvåkningssystem og system for stenging av
kjørefelt.
I eksisterende tunneler der det verken finnes havarifelt eller nødfortau, skal det treffes ekstra og/eller
forsterkede tiltak for å ivareta sikkerheten.
Nødutganger skal gjøre det mulig for trafikantene i tunnelen å forlate tunnelen uten kjøretøyene sine og
nå et trygt sted i tilfelle av en ulykke eller brann. De gir også redningstjenestene adgang til tunnelen til
fots. Eksempler på slike nødutganger er:
– direkte utgang fra tunnelen til det fri,
– tverrforbindelser mellom tunnelløp,
– utganger til et nødgalleri,
– tilfluktsrom med en fluktveg som er atskilt fra tunnelløpet.
Tilfluktsrom uten utgang som fører til fluktveger til det fri, skal ikke bygges.
Det skal finnes nødutganger dersom en analyse av relevante risikoer, herunder hvor langt og hvor fort
røyk beveger seg under forholdene på stedet, viser at ventilasjonen og andre sikkerhetsanlegg ikke er
tilstrekkelige til å ivareta trafikantenes sikkerhet.
10. des. Nr. 1566 2014
2.3.6.
2.3.7.
2.3.8.
2.3.9.
2.4.
2.4.1.
2.4.2.
2.5.
2.5.1.
2.5.2.
2.5.3.
2.5.4.
2.6.
2.6.1.
2.6.2.
2.7.
2.8.
2.8.1.
2.8.2.
2.8.3.
2.9.
2.9.1.
2.9.2.
2.9.3.
2.9.4.
2596
Norsk Lovtidend
I alle tilfeller skal det i nye tunneler finnes nødutganger dersom trafikkvolumet overstiger 2 000 kjøretøy
(ÅDT) per kjørefelt.
I eksisterende tunneler på mer enn 1 000 meters lengde med et større trafikkvolum enn 2 000 kjøretøy
(ÅDT) per kjørefelt, skal det vurderes om det er gjennomførbart og virkningsfullt å lage nye nødutganger.
Når det finnes nødutganger, skal avstanden mellom to nødutganger ikke overstige 500 meter.
Det skal brukes hensiktsmessige midler, som dører, for å hindre røyk og varme i å nå fluktvegene bak
nødutgangen, slik at trafikantene i tunnelen trygt kan komme ut i det fri og redningstjenestene kan få
atkomst til tunnelen.
Atkomst for redningstjenestene
I toløpstunneler der løpene ligger på samme nivå eller nesten på samme nivå, skal det for minst hver 1500
meter finnes tverrforbindelser som egner seg til bruk for redningstjenestene.
Når det er geografisk mulig, skal det utenfor hver portal til en to- eller flerløpstunnel være mulig å krysse
midtdelen (midtstripen). Dette tiltaket vil gi redningstjenestene umiddelbar atkomst til hvert løp.
Havarilommer
I nye toveistunneler som er lengre enn 1 500 meter og der trafikkvolumet er større enn 2 000 kjøretøy
(ÅDT) per kjørefelt, skal det finnes havarilommer med ikke mer enn 1 000 meters mellomrom, dersom
det ikke finnes havarifelt.
I eksisterende toveistunneler som er lengre enn 1 500 meter og der trafikkvolumet er større enn 2 000
kjøretøyer (ÅDT) per kjørefelt, men som ikke har havarifelt, skal det vurderes om bygging av
havarilommer er en gjennomførbar og virkningsfull løsning.
Dersom særtrekk ved tunnelens konstruksjon ikke gjør det mulig eller gjør det mulig bare til en
uforholdsmessig høy kostnad, behøver det ikke lages havarilommer dersom den samlede tunnelbredden
som er tilgjengelig for kjøretøyer, unntatt oppbygde deler og normale kjørefelt, er minst lik ett normalt
kjørefelts bredde.
Ved havarilommer skal det finnes en nødstasjon.
Avløp
Dersom det er tillatt med transport av farlig gods, skal det finnes avløp for brannfarlige og giftige væsker,
gjennom godt utformede sluk eller andre tiltak innenfor tunnelens tverrprofil. I tillegg skal avløpssystemet
være konstruert og skal vedlikeholdes for å hindre at brann og brannfarlige og giftige væsker sprer seg
inne i løp og mellom løp.
Dersom dette kravet ikke kan oppfylles eller kan oppfylles bare til en uforholdsmessig høy kostnad, skal
det tas hensyn til dette når det avgjøres om transport av farlig gods skal tillates, på grunnlag av en analyse
av relevante risikoer.
Konstruksjonenes brannmotstand
Hovedkonstruksjonen i alle tunneler der et lokalt sammenbrudd i konstruksjonen kan ha katastrofale
konsekvenser (f.eks. oversvømte tunneler eller tunneler som kan føre til sammenbrudd i viktige
nabokonstruksjoner) skal ha et tilstrekkelig brannmotstandsnivå.
Belysning
Det skal finnes normal belysning for å sikre hensiktsmessig sikt for sjåførene dag og natt i tunnelåpningene
og inne i tunnelen.
Det skal finnes sikkerhetsbelysning som sikrer en minimumssikt for trafikanter i tunnelen slik at de kan
evakuere tunnelen i kjøretøyene sine i tilfelle av strømbrudd.
Det skal finnes evakueringsbelysning, som lysende evakueringsmerking, i en høyde av ikke mer enn 1,5
meter, som veileder trafikantene i tunnelen ved evakuering til fots i en nødssituasjon.
Ventilasjon
Konstruksjon, bygging og drift av ventilasjonssystemet skal ta hensyn til:
– kontroll med forurensende stoffer som slippes ut fra veggående kjøretøyer, under normale
trafikkforhold og i trafikksterke perioder,
– kontroll med forurensende stoffer som slippes ut fra veggående kjøretøyer når trafikken stanses på
grunn av en hendelse eller ulykke,
– kontroll med varme og røyk i tilfelle brann.
Det skal være montert et mekanisk ventilasjonssystem i alle tunneler som er lengre enn 1 000 meter med
et større trafikkvolum enn 2 000 kjøretøy (ÅDT) per kjørefelt.
I tunneler med toveistrafikk og/eller enveistrafikkork, skal ventilasjon i lengderetningen være tillatt bare
dersom en risikoanalyse i henhold til § 10 viser at det er akseptabelt og/eller dersom det er truffet konkrete
tiltak, som hensiktsmessig trafikkregulering, kortere avstand mellom nødutganger, røykavtrekk med jevne
mellomrom.
Tverrgående eller halvveis tverrgående ventilasjonssystemer skal brukes i tunneler der det er nødvendig
med et mekanisk ventilasjonssystem og ventilasjon i lengderetningen ikke er tillatt i henhold til nr. 2.9.3.
Disse systemene må kunne fjerne røyk i tilfelle av brann.
10. des. Nr. 1566 2014
2.9.5.
2.10.
2.10.1.
2.10.2.
2.10.3.
2.11.
2.12.
2.13.
2.13.1.
2.13.2.
2.14.
2.14.1.
2.14.2.
2.15.
2.15.1.
2.15.2.
2.16.
2.16.1.
2.16.2.
2.16.3.
2.17.
2.17.1.
2.17.2.
2.18.
3.
3.1.
3.2.
2597
Norsk Lovtidend
I tunneler med toveistrafikk, med et større trafikkvolum enn 2 000 kjøretøy (ÅDT) per kjørefelt, som er
lengre enn 3 000 meter og med kontrollsentral og tverrgående og/eller halvveis tverrgående ventilasjon,
skal det treffes følgende minimumstiltak med hensyn til ventilasjon:
– det skal være montert luft- og røykavtrekksspjeld som kan betjenes enkeltvis eller i grupper,
– lufthastigheten i lengderetningen skal overvåkes konstant og ventilasjonssystemets styringsprosess
(spjeld, vifter osv.) skal justeres ut fra dette.
Nødstasjoner
Hensikten med nødstasjoner er å stille forskjellig sikkerhetsutstyr til rådighet, særlig nødtelefoner og
brannslokkingsapparater, men ikke å beskytte trafikantene mot virkningen av brann.
Nødstasjoner kan bestå av et skap på tunnelens sidevegg eller helst en nisje i veggen. De skal minst være
utstyrt med en nødtelefon og to brannslokkingsapparater.
Nødstasjoner skal være plassert i nærheten av portalene og innvendig, med mellomrom som i nye tunneler
ikke skal overstige 150 meter og som i eksisterende tunneler ikke skal overstige 250 meter.
Vannforsyning
Det skal finnes vannforsyning i alle tunneler. Det skal finnes hydranter i nærheten av portalene og
innvendig, med mellomrom som ikke skal overstige 250 meter. Dersom vannforsyning ikke er tilgjengelig,
er det påbudt å sikre at tilstrekkelig vannmengde er tilgjengelig på annen måte.
Trafikkskilt
Det skal brukes spesielle skilt for alle sikkerhetsanlegg som er beregnet på trafikantene i tunnelen, jf.
skiltforskriften.
Kontrollsentral
Det skal finnes en kontrollsentral for alle tunneler som er lengre enn 3 000 meter med et større
trafikkvolum enn 2 000 kjøretøy i ÅDT per kjørefelt.
Overvåking av flere tunneler kan sentraliseres i én enkelt kontrollsentral.
Overvåkingssystemer
Videoovervåkingssystemer og et system som automatisk kan oppdage hendelser i trafikken som kjøretøy
som stanser og/eller brann, skal være montert i alle tunneler som er utstyrt med kontrollsentral.
Det skal være montert automatiske branndeteksjonssystemer i alle tunneler som ikke har kontrollsentral,
når driften av mekanisk ventilasjon for røykkontroll er forskjellig fra den automatiske driften av
ventilasjon for kontroll med forurensende stoffer.
Utstyr til stenging av tunnelen
I alle tunneler på mer enn 1 000 meters lengde skal det være montert trafikklys foran åpningene slik at
tunnelen kan stenges i nødstilfeller. Ekstra midler, som stillbare meldingsskilt og bommer, kan være
anbrakt for å sikre at instruksene overholdes.
Inne i alle tunneler på mer enn 3 000 meters lengde som er utstyrt med kontrollsentral og som har et større
trafikkvolum enn 2 000 kjøretøy (ÅDT) per kjørefelt, er det anbefalt å anbringe utstyr til å stanse kjøretøy
i nødstilfeller, med mellomrom på ikke mer enn 1 000 meter. Dette utstyret skal bestå av trafikklys og
eventuelt ekstra midler, som høyttalere, stillbare meldingsskilt og bommer.
Kommunikasjonssystemer
Utstyr for radiosending via relé til bruk for redningstjenestene skal monteres i alle tunneler på mer enn
1 000 meters lengde og som har et større trafikkvolum enn 2 000 kjøretøy per kjørefelt.
Når det finnes en kontrollsentral, må det være mulig å avbryte eventuell sending av radiokanaler beregnet
på trafikantene i tunnelen for å sende nødmeldinger.
Tilfluktsrom og andre anlegg der trafikantene i tunnelen må vente under evakuering før de kan komme ut
i det fri, skal være utstyrt med høyttalere for informasjon til trafikantene.
Strømforsyning og strømkretser
Alle tunneler skal ha nødstrømsforsyning som kan sikre drift av sikkerhetsutstyr som er uunnværlig for
evakuering inntil alle trafikanter er evakuert fra tunnelen.
Strøm-, måle- og kontrollkretser skal være konstruert på en slik måte at lokal svikt, for eksempel på grunn
av brann, ikke påvirker uberørte kretser.
Utstyrets brannmotstand
Brannmotstandsnivået i alt tunnelutstyr skal ta hensyn til de teknologiske mulighetene og ta sikte på å
opprettholde de nødvendige sikkerhetsfunksjonene i tilfelle brann.
Driftsmessige tiltak
Midler til tunneldriften
Tunneldriften skal være organisert, og skal ha hensiktsmessige midler til rådighet, slik at trafikkflyt og
-sikkerhet gjennom tunnelen ivaretas. Driftspersonalet og redningstjenestene skal ha hensiktsmessig
grunn- og videreopplæring.
Beredskapsplaner
Det skal foreligge kriseberedskapsplaner for alle tunneler. I tunneler som krysser fylkesgrenser og
omfattes av forskriften skal én enkelt kriseberedskapsplan involvere begge fylker.
10. des. Nr. 1566 2014
3.3.
3.4.
3.5.
3.6.
3.7.
3.8.
4.
2598
Norsk Lovtidend
Arbeider i tunneler
Hel eller delvis stenging av kjørefelt på grunn av bygge- eller vedlikeholdsarbeider som er planlagt på
forhånd, skal alltid begynne utenfor tunnelen. Stillbare meldingsskilt, trafikklys og mekaniske bommer
kan brukes for dette formålet.
Ledelse ved ulykker og hendelser
Ved en alvorlig ulykke eller hendelse, skal alle berørte tunnelløp umiddelbart stenges for trafikk.
Dette skal gjøres ved samtidig aktivering av ikke bare ovennevnte utstyr foran portalene, men også
stillbare meldingsskilt, trafikklys og eventuelle mekaniske bommer inne i tunnelen, slik at all trafikk kan
stanses så snart som mulig utenfor og inne i tunnelen. Tunneler på mindre enn 1 000 meter kan stenges på
annen måte. Trafikken skal styres på en slik måte at kjøretøy som ikke er berørt, raskt kan forlate tunnelen.
Atkomsttiden for redningstjenestene i tilfelle en hendelse inne i en tunnel skal være så kort som mulig
og skal måles ved jevnlige øvelser. I tillegg kan den måles ved hendelser. I større toveistunneler med stort
trafikkvolum skal en risikoanalyse i henhold til § 10 avgjøre om det skal posteres redningstjenester ved
tunnelens to ytterpunkter.
Kontrollsentralens virksomhet
For alle tunneler der det er nødvendig med en kontrollsentral, herunder grensetunneler, skal én
kontrollsentral ha full kontroll til enhver tid.
Stenging av tunneler
I tilfelle av stenging av en tunnel i kort eller lang tid skal trafikantene underrettes om de beste
alternative reiserutene, ved hjelp av lett tilgjengelige informasjonssystemer.
Slike alternative reiseruter skal inngå i systematiske beredskapsplaner. De bør ta sikte på å opprettholde
trafikkflyten så godt som mulig og redusere sekundære virkninger for omkringliggende områder til et
minimum.
Alt bør gjøres som med rimelighet er mulig for å unngå en situasjon der en grensetunnel ikke kan
brukes på grunn av dårlige værforhold.
Transport av farlig gods
Følgende tiltak skal anvendes når det gjelder adgang til tunneler for kjøretøyer som transporterer farlig
gods, slik dette er definert i lovgivning om transport av farlig gods på veg:
– utføre en risikoanalyse i henhold til § 10 før regler og krav til transport av farlig gods gjennom en
tunnel fastsettes eller endres,
– sette opp hensiktsmessige skilt for å håndheve reglene, før siste avkjøringsmulighet før tunnelen og
ved tunnelåpningene, og enda tidligere, slik at sjåførene kan velge alternative reiseruter,
– vurdere særskilte driftsmessige tiltak beregnet på å redusere risikoen knyttet til enkelte eller alle
kjøretøyer som transporterer farlig gods i tunneler, som forhåndsvarsling eller kolonnekjøring med
eskorte av følgebiler, i hvert enkelt tilfelle som et tillegg til risikoanalysen nevnt ovenfor.
Forbikjøring i tunneler
Det skal utføres en risikoanalyse for å avgjøre om tunge lastebiler skal tillates å kjøre forbi i tunneler
med mer enn ett kjørefelt i hver retning.
Opplysningskampanjer
Opplysningskampanjer om sikkerhet i tunneler skal jevnlig arrangeres og gjennomføres i samarbeid
med berørte parter, på grunnlag av samordnet arbeid i internasjonale organisasjoner. Disse
opplysningskampanjene skal dreie seg om korrekt atferd for trafikantene når de nærmer seg og kjører
gjennom tunneler, særlig i forbindelse med havari, trafikkork, ulykker og brann.
Opplysninger om tilgjengelig sikkerhetsutstyr og korrekt trafikantatferd i tunneler skal gis på passende
steder for tunneltrafikantene for eksempel på rasteplasser før tunneler, ved tunnelåpninger når trafikken
stanses eller på internett.
VEDLEGG II. Godkjenning av konstruksjon, sikkerhetsdokumentasjon, idriftsetting av en tunnel,
endringer og jevnlige øvelser
1.
1.1.
1.2.
1.3.
2.
Godkjenning av konstruksjon
Bestemmelsene i denne forskriften skal anvendes fra og med det innledende prosjekteringsstadiet.
Før byggearbeid påbegynnes, skal tunnelforvalter utarbeide sikkerhetsdokumentasjonen som er beskrevet
i nr. 2.2 og 2.3 for en tunnel på prosjekteringsstadiet, og skal rådspørre sikkerhetskontrolløren.
Tunnelforvalter skal framlegge sikkerhetsdokumentasjonen for Vegdirektoratet eller den direktoratet
delegerer myndighet til, og vedlegge sikkerhetskontrollørens uttalelse og/eller eventuelt
inspeksjonsenhetens uttalelse.
Vegdirektoratet eller den direktoratet delegerer myndighet til, skal godkjenne tunnelprosjektet og
underrette tunnelforvalter om sitt vedtak.
Sikkerhetsdokumentasjon
10. des. Nr. 1566 2014
2.1.
2.2.
2.3.
2.4.
2.5.
3.
3.1.
3.2.
3.3.
3.4.
4.
4.1.
4.2.
4.3.
5.
2599
Norsk Lovtidend
Tunnelforvalter skal utarbeide sikkerhetsdokumentasjon for hver tunnel og ajourføre den til enhver tid.
Tunnelforvalter skal oversende til sikkerhetskontrolløren og Vegdirektoratet eller den direktoratet
delegerer myndighet til, et eksemplar av sikkerhetsdokumentasjonen.
Sikkerhetsdokumentasjonen skal beskrive forebyggings- og vernetiltak som trengs for å ivareta
trafikantenes sikkerhet, og ta hensyn til personer med redusert mobilitet og funksjonshemmede, vegens
karakter, konfigurering av konstruksjonen, sikkerhetsutrustningen, dens omgivelser, trafikkens art og
handlingsrom for redningstjenestene definert i § 3 i denne forskriften.
Sikkerhetsdokumentasjonen for en tunnel på prosjekteringsstadiet skal særlig omfatte:
– en beskrivelse av den planlagte konstruksjonen og atkomst til den, sammen med de planer som er
nødvendige for å forstå konstruksjonens virkemåte og planlagte driftsordninger,
– en trafikkprognose som spesifiserer og begrunner den ordning som planlegges for transport av farlig
gods, samt risikoanalysen fastsatt i vedlegg I nr. 3.7, en særskilt studie av farer, med beskrivelse av
mulige ulykker som tydelig berører sikkerheten for trafikanter i tunneler og som vil kunne inntreffe
i løpet av brukstiden, samt arten og størrelsesordenen av de mulige konsekvensene av dem; denne
studien må presisere og begrunne tiltak for å redusere sannsynligheten for ulykker og deres
konsekvenser,
– en uttalelse om sikkerhet fra en sakkyndig ekspert eller organisasjon på området, som kan være
inspeksjonsenheten.
Sikkerhetsdokumentasjonen for en tunnel på tidspunktet for idriftsetting skal i tillegg til dokumentasjonen
som kreves på prosjekteringsstadiet, inneholde:
– en beskrivelse av organisasjonen, de menneskelige og materielle ressursene og instrukser fastsatt
av tunnelforvalter for å sikre drift og vedlikehold av tunnelen,
– en kriseberedskapsplan utarbeidet i fellesskap med redningstjenestene, som også tar hensyn til
personer med redusert mobilitet og funksjonshemmede,
– en beskrivelse av systemet for permanent tilbakemelding om erfaring som gjør det mulig å registrere
og analysere betydelige hendelser og ulykker.
Sikkerhetsdokumentasjonen for en tunnel som er i bruk, skal i tillegg til dokumentasjonen som kreves på
tidspunktet for idriftsetting, inneholde:
– en rapport og analyse av betydelige hendelser og ulykker som har forekommet etter at denne
forskrift trådte i kraft,
– en liste over de sikkerhetsøvelser som er holdt og en analyse av den lærdom som er trukket fra dem.
Idriftsetting
Vegdirektoratet, eller den som direktoratet delegerer myndighet til, gir tillatelse til førstegangsåpning av
tunnelen for offentlig trafikk i samsvar med framgangsmåten som er beskrevet i pkt. 3.3 og 3.4.
Denne framgangsmåten får også anvendelse på åpningen av en tunnel for offentlig trafikk etter enhver
større endring av konstruksjonen eller bruk, eller alle vesentlige endringsarbeider i tunnelen som på en
betydelig måte vil kunne endre sikkerhetsdokumentasjonen.
Tunnelforvalter skal oversende sikkerhetsdokumentasjonen nevnt i nr. 2.4 til sikkerhetskontrolløren, som
skal gi sin uttalelse om åpning av tunnelen for offentlig trafikk.
Tunnelforvalter skal oversende denne sikkerhetsdokumentasjonen til Vegdirektoratet eller den som
direktoratet delegerer myndighet til, samt vedlegge sikkerhetskontrollørens uttalelse. Vegdirektoratet eller
den direktoratet delegerer myndighet til, skal avgjøre om det kan gis tillatelse til åpning av tunnelen for
offentlig trafikk eller om det kan gis slik tillatelse med begrensende vilkår, og skal underrette
tunnelforvalter om dette. En kopi av denne avgjørelsen skal oversendes redningstjenestene.
Endringer
Ved enhver vesentlig endring i konstruksjon, utrustning eller bruk som på en betydelig måte vil kunne
endre bestanddeler av sikkerhetsdokumentasjonen, skal tunnelforvalter søke om ny brukstillatelse i
samsvar med framgangsmåten beskrevet i nr. 3.
Tunnelforvalter skal underrette sikkerhetskontrolløren om enhver annen endring i konstruksjon og bruk.
Videre skal tunnelforvalter før ethvert endringsarbeid i tunnelen, gi sikkerhetskontrolløren dokumentasjon
med detaljer om planene.
Sikkerhetskontrolløren skal vurdere konsekvensene av endringen og i alle tilfeller gi sin uttalelse til
tunnelforvalter, som skal sende en kopi til forvaltningsmyndigheten, Vegdirektoratet eller den direktoratet
delegerer myndighet til og redningstjenestene.
Jevnlige øvelser
Tunnelforvalter og redningstjenestene skal, i samarbeid med sikkerhetskontrolløren, jevnlig arrangere
felles øvelser for tunnelpersonalet og redningstjenestene.
Disse øvelsene
– bør være så realistiske som mulig og bør tilsvare de definerte hendelsesscenariene,
– bør gi tydelige resultater til evaluering,
25. nov Nr. 1568 2014
2600
Norsk Lovtidend
–
–
bør unngå å forårsake skade på tunnelen, og
kan også delvis foretas som modelløvelser eller simuleringsøvelser med datamaskin for å få
utfyllende resultater.
Øvelser i naturlig størrelse under forhold som er så realistiske som mulig, skal holdes i hver tunnel
minst hvert fjerde år. Stenging av tunnelen vil bare være påkrevd dersom det kan sørges for akseptable
ordninger for omdirigering av trafikken. Deløvelser og/eller simuleringsøvelser skal holdes hvert år i
mellomtiden. I områder der det finnes flere tunneler i umiddelbar nærhet av hverandre, må en øvelse i
naturlig størrelse holdes i minst en av disse tunnelene.
Sikkerhetskontrolløren og redningstjenestene skal evaluere disse øvelsene, utarbeide en rapport og
framlegge hensiktsmessige forslag.
25. nov. Nr. 1567 2014
Forskrift om tilskudd til verdiskaping basert på naturarven
Tilskuddsordningen skal bidra til at verneområder og andre verdifulle naturområder blir del av en bred verdiskaping
som har en langsiktig positiv effekt på natur, lokalsamfunn og næringsutvikling.
Kommuner, regionråd, frivillige organisasjoner, virksomheter, grunneiere, naturinformasjonssenter, tilsynsutvalg
og verneområdestyrer kan få tilskudd til
a) attraksjoner og tiltak for kanalisering av ferdsel, som for eksempel innfallsporter, korte stier og utsiktspunkt
b) ulike typer informasjon, og tiltak for utvikling av besøksforvaltning og nasjonalparker som merkevare
c) naturfaglig kompetanseheving i reiselivsvirksomheter
d) tiltak for å bedre samarbeidet mellom naturforvaltning, næring og lokalsamfunn
e) ledelse av prosjekter som faller inn under bokstav a til d.
Det gis bare tilskudd til søkere som bidrar med minst 50 prosent egeninnsats (økonomiske midler eller
arbeidsinnsats). Fysiske tiltak som får tilskudd skal være åpne for allmennheten.
§ 6. Ikraftsetting
25. nov Nr. 1568 2014
Forskrift om tilskudd til viltformål
Tilskuddsordningen skal bidra til et høstningsverdig overskudd av viltet.
Frivillige organisasjoner, institusjoner, kommuner og enkeltpersoner kan få tilskudd til
a) tilrettelegging for og rekruttering til jakt
b) informasjon om jakt og jaktmuligheter
c) kartlegging av viltressursene og viltets leveområder, samt viltinteresser i kommuner og regioner
d) innarbeiding av viltets leveområde og viltinteresser i kommunale planar etter plan- og bygningsloven
e) oppretting og drift av lokale samarbeidsråd
f) deltakelse i rettighetshavernes driftsplanarbeid
g) forvaltningsrettet forskning og overvåking.
Søknader om tilskudd til tiltak som inngår som en del av et planmessig arbeid vil bli prioriterte.
4. des. Nr. 1570 2014
2601
Norsk Lovtidend
kunngjort i Klima- og miljødepartementets årlige rundskriv for tilskuddsordninger. Det organet som mottar søknaden
kan be om utfyllende opplysninger som er nødvendige for å behandle søknaden.
Dersom søknaden inneholder flere prosjekt må hvert av disse spesifiseres.
§ 6. Ikraftsetting
3. des. Nr. 1569 2014
Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter vassild i 2014
Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 3. desember 2014 med hjemmel i forskrift 13. desember 2013 nr. 1513 om regulering av fisket etter vassild
i 2014 § 8. Kunngjort 12. desember 2014 kl. 15.00.
I
I forskrift 13. desember 2013 nr. 1513 om regulering av fisket etter vassild i 2014 gjøres følgende endring:
§ 4 (endret) skal lyde:
§ 4. Maksimalkvote
Det enkelte fartøy som er tildelt vassildtråltillatelse kan fiske og lande inntil 700 tonn vassild.
II
Denne forskrift trer i kraft straks.
4. des. Nr. 1570 2014
Forskrift om endring i forskrift om tilskudd fra Svalbards miljøvernfond
Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet 4. desember 2014 med hjemmel i lov 15. juni 2001 nr. 79 om miljøvern på Svalbard
(svalbardmiljøloven) § 98. Kunngjort 12. desember 2014 kl. 15.00.
I
I forskrift 30. april 2007 nr. 599 om tilskudd fra Svalbards miljøvernfond gjøres følgende endringer:
Søknaden skal angi hvem som står ansvarlig for gjennomføring av tiltaket det søkes om midler til. Navn, adresse
og telefonnummer for vedkommende må framgå av søknaden. For norske virksomheter skal organisasjonsnummer
oppgis. Det må oppgis bankkontonummer som tilskuddet skal overføres til.
Søknader sendes inn gjennom gjeldende elektroniske søknadssystem.
II
Forskriften trer i kraft straks.
Kommentarer
I kommentarer til forskrift om tilskudd fra Svalbards miljøvernfond gjøres følgende endring:
Kommentaren til § 4 Krav til søknaden sjette avsnitt skal lyde:
Søknader sendes inn gjennom gjeldende elektroniske søknadssystem i henhold til veileder utarbeidet av
sekretariatet.
10. des. Nr. 1572 2014
2602
Norsk Lovtidend
8. des. Nr. 1571 2014
Forskrift om endring i forskrift om EØS-krav til radio- og teleterminalutstyr
Hjemmel: Fastsatt av Post- og teletilsynet 8. desember 2014 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) §
1–4, § 2–3, § 8–1, § 8–2 og § 10–5, jf. delegeringsvedtak 14. juni 2013 nr. 619.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XVIII nr. 4zg (direktiv 1999/5/EF, endret ved vedtak 2000/637/EF og vedtak 2000/638/EF), nr.
4zzk (vedtak 2001/148/EF), nr. 4zzm (vedtak 2004/71/EF), nr. 4zzn (vedtak 2005/53/EF), nr. 4zzo (vedtak 2005/631/EF) og nr. 4zzq (beslutning
2013/638/EU). Kunngjort 12. desember 2014 kl. 15.00.
I
I forskrift 20. juni 2000 nr. 628 om EØS-krav til radio- og teleterminalutstyr gjøres følgende endringer:
Forskriftens hjemmels- og EØS-henvisningsfelt skal lyde:
Hjemmel: Fastsatt av Post- og teletilsynet 20. juni 2000 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk
kommunikasjon (ekomloven) § 1–4, § 2–3, § 8–1, § 8–2 og § 10–5, jf. delegeringsvedtak 14. juni 2013 nr. 619.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XVIII nr. 4zg (direktiv 1999/5/EF, endret ved vedtak 2000/637/EF
og vedtak 2000/638/EF), nr. 4zzk (vedtak 2001/148/EF), nr. 4zzm (vedtak 2004/71/EF), nr. 4zzn (vedtak 2005/53/EF),
nr. 4zzo (vedtak 2005/631/EF) og nr. 4zzq (beslutning 2013/638/EU).
§ 5b skal lyde:
Radioutstyr som skal brukes i den maritime mobile tjeneste eller i den maritime mobile satellittjeneste som definert
i Den internasjonale teleunions radioreglement artiklene 1.28 og 1.29, som skal brukes om bord i skip som ikke
omfattes av Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs av 1974 med endringer (SOLAS), og
som skal brukes i det globale maritime nød- og sikkerhetssystem (GMDSS) som beskrevet i SOLAS kapittel IV, skal
konstrueres slik at det fungerer korrekt i et maritimt miljø, oppfyller alle operasjonelle GMDSS-krav relevante for
ikke-SOLAS-skip og er i samsvar med retningslinjer og bestemmelser fra Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen
(IMO).
Radioutstyr som omfattes av første ledd skal konstrueres slik at det muliggjør tydelig og pålitelig kommunikasjon
gjennom analog eller digital kommunikasjonsforbindelse.
II
10. des. Nr. 1572 2014
Forskrift om krav til sporvei, tunnelbane, forstadsbane m.m. (kravforskriften)
sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) § 4, § 5 og § 6, jf. forskrift 10. desember 2010 nr. 1569 om tillatelse til å drive
trafikkvirksomhet og infrastruktur for sporvei, tunnelbane, forstadsbane og godsbane, samt sidespor, havnespor m.m. (tillatelsesforskriften) § 1–6.
Kapittel 1. Innledende bestemmelser
§ 1–1. Formål
Formålet med denne forskriften er å fastsette minimumskrav for å sikre at virksomhetene arbeider systematisk og
proaktivt slik at det etablerte sikkerhetsnivået opprettholdes og i den grad det er nødvendig forbedres, samt at
jernbaneulykker, alvorlige jernbanehendelser og jernbanehendelser unngås.
§ 1–2. Virkeområde
Forskriften gjelder for drift av sporvei, tunnelbane, forstadsbane m.m.
§ 1–3. Definisjoner
I forskriften her forstås med:
a) alvorlig jernbanehendelse: en uønsket hendelse som under litt andre omstendigheter kunne ha ført til en
jernbaneulykke,
b) automatisk hastighetsovervåkning: den del av signalanlegget som overvåker togets hastighet og aktiverer togets
bremser dersom hastigheten overstiges,
c) barrierer: tekniske, operasjonelle, organisatoriske eller andre planlagte og iverksatte tiltak som har til hensikt å
bryte en identifisert uønsket hendelseskjede,
d) infrastruktur: trasé, over- og underbygning, strømforsyningsanlegg, signalanlegg og kommunikasjonssystem,
e) infrastrukturforvalter: den som har tillatelse til å drive infrastruktur,
f) jernbanehendelse: enhver annen uønsket hendelse enn en jernbaneulykke, som har sammenheng med
jernbanedriften, og som innvirker på sikkerheten,
10. des. Nr. 1572 2014
2603
Norsk Lovtidend
g)
jernbaneulykke: en uønsket eller utilsiktet plutselig hendelse eller en bestemt rekke slike hendelser som har
skadelige følger, herunder som medfører at noen dør eller blir alvorlig skadet, som medfører betydelig skade på
jernbanemateriell, på infrastruktur, på eiendom utenfor jernbanen eller på miljø, og alle andre lignende ulykker,
h) jernbanevirksomhet: drift av infrastruktur, trafikkstyring og/eller trafikkvirksomhet eller den som driver
infrastruktur, trafikkstyring og/eller trafikkvirksomhet,
i) kjøretøy: et kjøretøy som kjører på egne hjul på jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane, med
eller uten egen trekkraft,
j) kompetanse: kunnskaper, ferdigheter og holdninger,
k) risikoakseptkriterier: kriterier som legges til grunn for beslutning om akseptabel risiko,
l) risikoanalyse: systematisk bruk av all tilgjengelig informasjon for å identifisere farer og estimere risiko,
m) risikoevaluering: prosess for å sammenligne beskrevet eller beregnet risiko med gitte risikoakseptkriterier,
n) risikovurdering: den samlede prosessen som omfatter en risikoanalyse og en risikoevaluering,
o) sikkerhetsstyring: systematiske tiltak en organisasjon iverksetter for å oppnå, opprettholde og videreutvikle
sikkerhetsnivå i overensstemmelse med fastlagte mål,
p) sikkerhetsstyringssystem: organisasjon og systemer opprettet av en jernbanevirksomhet med henblikk på sikker
forvaltning av deres virksomhet,
q) signal: de fastsatte lyssignal, skilt, stolper, flagg, tegn og lyder som brukes ved togframføring og ved skifting,
r) signalanlegg: teknisk anlegg som blant annet kan inkludere sikringsanlegg, optiske signaler, linjeblokk,
fjernstyring og automatisk hastighetsovervåkning,
s) sikringsanlegg: den del av signalanlegget som sikrer at kjørsignal bare gis dersom bestemte betingelser er
oppfylt,
t) skift: kjøretøy som flyttes under skifting,
u) skifting: flytting av kjøretøy som ikke er tog,
v) tog: ett eller flere sammenkoblede kjøretøy som skal framføres fra et bestemt utgangssted til et bestemt
ankomststed,
w) trafikkstyring: togledelse og andre funksjoner som koordinerer og ivaretar sikkerheten for framføringen,
x) trafikkutøver: den som har tillatelse til å drive trafikkvirksomhet.
Kapittel 2. Overordnede krav til sikkerhetsstyring
§ 2–1. Overordnet ansvar for sikkerhet
Jernbanevirksomheten har ansvaret for en sikker drift og kontroll på risikoer der disse oppstår.
Jernbanevirksomheten har plikt til å iverksette nødvendig risikohåndtering, og der det er relevant, samarbeide med de
øvrige virksomheter.
§ 2–2. Krav om sikkerhetsstyring
Jernbanevirksomheten skal utøve sikkerhetsstyring av den virksomheten som drives med det formål at det etablerte
sikkerhetsnivået på jernbanen opprettholdes og i den grad det er nødvendig forbedres.
Sikkerhetsstyring skal utøves på alle nivåer i organisasjonen. Jernbanevirksomheten skal også sikre at
sikkerhetsstyring utøves i oppgaver som utføres av leverandør.
§ 2–3. Enkeltfeilprinsippet og barrierer
Virksomheten skal planlegges, organiseres og utføres med henblikk på at en enkeltfeil ikke skal føre til en
jernbaneulykke.
Jernbanevirksomheten skal ha barrierer som reduserer sannsynligheten for at feil, fare- og ulykkessituasjoner
utvikler seg. Barrierene skal begrense mulige skader og ulemper.
Barrierene skal være identifisert, og det skal være kjent i virksomheten hvilke barrierer som er etablert og hvilke
funksjoner de skal ivareta. Der det er nødvendig med flere barrierer, skal det være tilstrekkelig uavhengighet mellom
barrierene.
Kapittel 3. System for sikkerhetsstyring
§ 3–1. Krav til sikkerhetsstyringssystem
Jernbanevirksomheten skal ha et sikkerhetsstyringssystem.
Sikkerhetsstyringssystemet skal være tilpasset arten og omfanget av den aktuelle virksomheten og andre forhold
ved denne. Sikkerhetsstyringssystemet skal videre sikre håndtering av alle risikoer forbundet med virksomheten.
Sikkerhetsstyringssystemet skal ta hensyn til alle relevante risikoer som oppstår som følge av annen virksomhet.
Sikkerhetsstyringssystemet skal vise hvordan kontrollen er sikret fra den øverste ledelsens side på ulike nivåer, hvordan
personalet på alle nivåer er involvert og hvordan den kontinuerlige forbedringen av sikkerhetsstyringssystemet sikres.
Sikkerhetsstyringssystemet skal omfatte bruk av leverandører. Jernbanevirksomheten skal stille de samme styringsog sikkerhetskrav til aktiviteter utført av leverandører som til aktiviteter utført av egen virksomhet.
Infrastrukturforvalters sikkerhetsstyringssystem skal ta hensyn til virkningene av forskjellige trafikkutøveres
virksomhet og omfatte bestemmelser som skal gjøre det mulig for alle trafikkutøvere å drive i samsvar med krav i
jernbanelovgivningen, samt krav i og vilkår fastsatt i deres tillatelse.
10. des. Nr. 1572 2014
2604
Norsk Lovtidend
§ 3–2. Dokumentasjon
Sikkerhetsstyringssystemet skal dokumenteres. Dokumentasjonen skal gjøres tilgjengelig og kjent på en
hensiktsmessig måte for alt personell med behov for slik tilgang.
Jernbanevirksomheten skal ha en oppdatert oversikt over alle bestemmelser i sikkerhetsstyringssystemet der blant
annet status for gyldighet for bestemmelsene er angitt.
Dokumentasjonen skal være styrt og sporbar. Jernbanevirksomheten skal ha bestemmelser om styring og kontroll
av dokumenter som inngår i sikkerhetsstyringssystemet.
§ 3–3. Prosedyrer m.m.
Jernbanevirksomheten skal utarbeide prosedyrer og/eller bestemmelser som dekker alle relevante forhold av
betydning for sikkerheten.
Prosedyrene og/eller bestemmelsene skal sikre overholdelse av gjeldende, nye og endrede tekniske og operasjonelle
standarder og andre krav fastsatt i:
a) jernbanelovgivningen,
b) andre relevante regler og
c) enkeltvedtak truffet av myndighetene.
Kapittel 4. Ledelsens ansvar
§ 4–1. Ledelsens ansvar
Den øverste ledelsen har ansvaret for at sikkerhetsstyringssystemet er vedtatt, dokumentert og etterlevd. Videre har
den øverste ledelsen ansvaret for at sikkerhetsstyringssystemet kontinuerlig forbedres.
§ 4–2. Sikkerhetspolitikk
Jernbanevirksomhetens øverste ledelse skal utarbeide en dokumentert sikkerhetspolitikk. Sikkerhetspolitikken
skal:
a) angi prinsipper for arbeidet med sikkerheten,
b) være formålstjenlig som et rammeverk for etablering og gjennomgåelse av sikkerhetsmål,
c) være innarbeidet på alle nivåer i jernbanevirksomheten og
d) være formidlet til alle som arbeider for eller på vegne av jernbanevirksomheten.
§ 4–3. Sikkerhetsmål
Jernbanevirksomhetens øverste ledelse skal utarbeide mål som er egnet til å opprettholde og i den grad det er
nødvendig forbedre sikkerheten. Målene skal utformes i tråd med virksomhetens sikkerhetspolitikk. Videre skal
målene være utformet slik at resultatene av arbeidet med sikkerheten kan sammenlignes med målene.
Jernbanevirksomheten skal ha planer som viser når og hvordan de fastsatte målene for sikkerheten skal oppnås.
§ 4–4. Risikoakseptkriterier
Den øverste ledelsen har ansvaret for å etablere risikoakseptkriterier. Kriteriene skal omfatte personer, eiendom og
miljø.
Risikoakseptkriteriene må være egnet som beslutningskriterier for de problemstillinger og det detaljeringsnivå
risikovurderingene skal dekke.
Kriteriene skal omfatte risiko som virksomheten representerer og blir eksponert for samlet sett samt den risiko
virksomheten utgjør for individer og lokale forhold.
Kriteriene skal være fastlagt før risikovurderingen gjennomføres.
Risikoakseptkriteriene skal være basert på sannsynlighet og konsekvens. Vurderingene som ligger til grunn for
utformingen av kriteriene skal dokumenteres.
§ 4–5. Klare ansvarsforhold
Den øverste ledelsen har ansvaret for at jernbanevirksomheten er organisert slik at personellets ansvar og
myndighet klart fremgår.
Den øverste ledelsen har ansvaret for at alle arbeidsoppgaver av betydning for sikkerheten er identifisert. Videre
har den øverste ledelsen ansvaret for at arbeidsoppgaver av sikkerhetsmessig betydning, samt ansvar og myndighet i
forhold til arbeidsoppgavene er klart beskrevet.
§ 4–6. Informasjonsoverføring
Den øverste ledelsen har ansvaret for at det er utformet et system for informasjonsoverføring mellom de ulike
nivåer og funksjoner i virksomheten, samt med andre jernbanevirksomheter i den grad det er relevant, slik at kunnskap
om forhold av betydning for arbeidet med sikkerheten formidles til og behandles på relevant nivå.
§ 4–7. Beredskap
Den øverste ledelsen har ansvaret for at jernbanevirksomheten har beredskap for nødssituasjoner. Beredskapen skal
være dimensjonert på grunnlag av resultatene fra beredskapsanalyser og være beskrevet i egne beredskapsplaner.
Jernbanevirksomheten skal sikre at nødvendige tiltak blir satt i verk raskest mulig slik at faresituasjoner ikke
utvikler seg til ulykkessituasjoner og personer kan evakueres effektivt og trygt.
Beredskapen skal omfatte blant annet:
a) kompetent og øvet personell,
10. des. Nr. 1572 2014
2605
Norsk Lovtidend
b)
c)
d)
e)
organisering, utstyr og materiell for effektiv beredskapsinnsats,
oversikt over grensesnitt mot andre relevante virksomheter som har beredskapsressurser,
et dokumentert beredskapsplanverk, med tydelig rollefordeling, varslingslister og innsatsplaner og
informasjonsberedskap i krisesituasjoner som sikrer at reisende og publikum får informasjon om hvordan de
skal forholde seg.
Beredskapen skal være samordnet med relevante offentlig myndigheter.
Den som driver trafikkstyring har ansvaret for at egne beredskapsplaner og beredskapsplanene til andre
jernbanevirksomheter er koordinert.
Den som driver trafikkstyring skal fastsette og formidle bestemmelser som er nødvendige for å opprettholde
effektiv kommunikasjon med andre jernbanevirksomheter og andre relevante aktører i nødssituasjoner. Bestemmelsene
skal utarbeides i samarbeid med de andre jernbanevirksomhetene.
§ 4–8. Ledelsens gjennomgåelse
Jernbanevirksomhetens øverste ledelse skal ved behov og minst en gang per år, gjennomgå
sikkerhetsstyringssystemet og resultater fra virksomhetens sikkerhetsarbeid for å sikre at sikkerhetsstyringssystemet
fortsatt er hensiktsmessig og oppdatert. Ved gjennomgåelsen skal det tas hensyn til blant annet:
a) resultater og gjennomføring av tiltak etter interne revisjoner og revisjoner av leverandører, samt vurdering av
samsvar med lovgivningens krav og interne krav,
b) i hvilken grad sikkerhetsmål er oppnådd,
c) nye og oppdaterte risikovurderinger,
d) endrede forutsetninger, herunder endringer i lover og/eller forskrifter,
e) analyser av jernbaneulykker, alvorlige jernbanehendelser og jernbanehendelser,
f) avvik og oppfølging av disse og
g) oppfølgingstiltak etter ledelsens tidligere gjennomgåelser.
Ledelsens gjennomgåelse skal avdekke eventuelle behov for endring i sikkerhetspolitikk, sikkerhetsmål og
handlingsplaner og andre deler av sikkerhetsstyringssystemet.
Kapittel 5. Ressursstyring
§ 5–1. Kompetansekrav
Jernbanevirksomheten skal ha kompetansekrav som angir nødvendig minimumskompetanse for utførelse av alle
oppgaver og funksjoner av betydning for jernbanevirksomhetens arbeid med sikkerheten. Jernbanevirksomheten skal
videre sørge for at kompetansekrav for oppgaver som utføres av leverandører sikrer den kompetanse som
jernbanevirksomheten anser som nødvendig.
§ 5–2. Kompetanse
Jernbanevirksomheten skal ha tilgjengelig den kompetanse som er nødvendig for at virksomheten skal drives
innenfor akseptabel risiko.
Dersom oppgavene av sikkerhetsmessig betydning utføres av leverandør skal jernbanevirksomheten ha nødvendig
kompetanse blant annet til å kunne spesifisere krav til leveranser, følge opp leverandøren og ta stilling til leveransen.
Egne ansatte og ansatte hos leverandører, som utfører oppgaver av betydning for jernbanevirksomhetens arbeid
med sikkerhet, skal ha tilstrekkelig kompetanse i forhold til oppgavene.
§ 5–3. Opplæring
Jernbanevirksomheten skal ha opplæringsprogrammer for egne ansatte, samt krav og systemer som sikrer at deres
kompetanse opprettholdes slik at arbeid av betydning for sikkerheten kan utføres på en tilfredsstillende måte.
Jernbanevirksomheten skal stille krav til at leverandører har systemer for å sikre at deres ansattes kompetanse
opprettholdes i forhold til arbeid av betydning for sikkerheten som vedkommende skal utføre.
§ 5–4. Sikkerhetsmessig tilrettelegging av arbeidsmiljøet
Jernbanevirksomheten skal tilrettelegge arbeidsmiljøet for mestring av arbeidsoppgaver av betydning for
sikkerheten.
Kapittel 6. Risikovurderinger
§ 6–1. Risikovurderinger
Jernbanevirksomheten skal planlegge og gjennomføre de risikovurderinger som er nødvendige for å fastslå om
driften av virksomheten er innenfor akseptabel risiko. Risikovurderingene skal planlegges og gjennomføres på en
systematisk og koordinert måte gjennom alle virksomhetsfaser.
Det skal fremgå hva som er formålet med de enkelte risikovurderinger samt hvilke forutsetninger og avgrensninger
som er lagt til grunn.
Risikovurderinger skal gjennomføres i henhold til anerkjente og hensiktsmessige metoder.
Fareidentifiseringen som inngår i risikovurderingen skal være på et tilstrekkelig detaljert nivå.
Ved behov skal det utføres sensitivitetsvurdering for å fastslå om risikovurderingen er tilstrekkelig robust.
10. des. Nr. 1572 2014
2606
Norsk Lovtidend
§ 6–2. Oppfølging og oppdatering av risikovurderinger
Jernbanevirksomheten skal systematisk følge opp forutsetningene for, avgrensningene og resultatene av
risikovurderingene. Jernbanevirksomheten skal gjennomføre nødvendige tiltak for håndtering av risikoer identifisert i
risikovurderinger, eventuelt i samarbeid med annen virksomhet.
Ved endringer i forutsetninger eller avgrensninger av risikovurderinger, eller når det foreligger annen ny kunnskap
av betydning for vurderingene, skal risikovurderingene oppdateres.
Jernbanevirksomheten skal ha oversikt over utførte risikovurderinger, samt deres gyldighetsstatus, forutsetninger
og avgrensninger. Det skal sikres samsvar mellom vurderinger som utfyller eller bygger på hverandre.
Kapittel 7. Måling, oppfølging og forbedring
§ 7–1. Revisjoner
Jernbanevirksomheten skal systematisk gjennomføre revisjoner av sitt sikkerhetsstyringssystem for å vurdere om
det er tilfredsstillende dokumentert og etterlevd og om det tilfredsstiller krav i jernbanelovgivningen.
Jernbanevirksomheten skal systematisk gjennomføre revisjoner av leverandører for å vurdere om leverandører
overholder krav i eller i medhold av avtaler.
Revisjoner skal gjennomføres i henhold til anerkjent metodikk, vedtatte revisjonsprogrammer og på en måte som
ivaretar objektivitet og uavhengighet.
§ 7–2. Oppfølging av jernbaneulykker og jernbanehendelser
Jernbanevirksomheten skal ha system for intern rapportering, registrering, granskning og analyse av
jernbaneulykker, alvorlige jernbanehendelser og jernbanehendelser.
Jernbanevirksomheten skal undersøke og analysere jernbaneulykker, alvorlige jernbanehendelser og
jernbanehendelser. Hendelsene skal analyseres både enkeltvis og i forhold til andre hendelser for å sikre at nødvendige
tiltak identifiseres.
Tiltakene skal følges opp og effekten evalueres. Inntil nødvendige tiltak er iverksatt skal det ved behov
gjennomføres kompenserende tiltak.
§ 7–3. Beredskapsøvelser
Jernbanevirksomheten skal regelmessig gjennomføre øvelser for å verifisere at beredskapen fungerer etter sin
hensikt.
Jernbanevirksomhetene skal samordne slike øvelser i den grad det er nødvendig.
§ 7–4. Oppfølging av avvik
Jernbanevirksomheten skal registrere og følge opp avvik fra jernbanelovgivningen og interne bestemmelser. Det
skal tas stilling til avvikenes betydning for sikkerheten, både enkeltvis og i forhold til andre avvik.
Jernbanevirksomheten skal rette avvik, avdekke årsakene til avvikene og iverksette tiltak for å hindre gjentakelse.
Tiltakene skal følges opp og effekten av tiltakene evalueres. Inntil avvik er rettet skal det ved behov gjennomføres
kompenserende tiltak.
Kapittel 8. Årlig rapportering til tilsynet
§ 8–1. Årlig rapportering
Jernbanevirksomheten skal årlig rapportere foregående års jernbaneulykker og sikkerhetsindikatorer.
Rapporteringen skal sendes Statens jernbanetilsyn innen 31. januar på den form Statens jernbanetilsyn bestemmer.
Jernbanevirksomheten skal utarbeide en årlig sikkerhetsrapport om foregående kalenderår. Sikkerhetsrapporten
skal sendes Statens jernbanetilsyn innen 30. juni på den form Statens jernbanetilsyn bestemmer.
Kapittel 9. Krav til forvaltning av infrastruktur
§ 9–1. Generelle krav til forvaltning av infrastruktur
Infrastrukturforvalter skal sikre at infrastrukturen til enhver tid er utformet og i en slik tilstand at det legges til rette
for sikker drift. Det skal kun gis adgang til kjøretøy som er kompatibelt med infrastrukturen.
Infrastrukturforvalter skal drifte og vedlikeholde infrastrukturen i henhold til kravene i forskriften her, samt
nasjonale og internasjonale standarder.
Forutsetninger og begrensninger knyttet til infrastrukturens utforming skal legges til grunn for prosedyrer for drift
og vedlikehold av infrastrukturen.
§ 9–2. Prinsipper for trafikkavvikling (romblokkprinsippet)
Jernbanevirksomheten skal utforme og drifte infrastrukturen samt drive trafikkstyring, slik at kjøring av tog på en
strekning eller på et spor kontrolleres på en måte som sikrer at et tog ikke kjører inn på en strekning eller et spor der
det befinner seg kjøretøy (romblokkprinsippet).
På dobbeltsporede strekninger hvor hvert spor kun trafikkeres i en retning, kan tog kjøres på sikt dersom hastigheten
begrenses slik at de til enhver tid kan stoppe på synlig strekning.
10. des. Nr. 1572 2014
2607
Norsk Lovtidend
§ 9–3. Signalprinsipper
Infrastrukturforvalter skal ha prinsipper for tillatte signaler og deres plassering, nødvendige signalavstander og
sikkerhetssoner samt bestemmelser for utforming av tegningsunderlag, sporplaner og forriglingstabeller.
§ 9–4. Kontroll og vedlikehold av infrastruktur
Infrastrukturforvalter skal føre kontroll med infrastrukturen. Infrastrukturforvalter skal ha sikkerhetsmessige
minimumskrav til systemer, deler og komponenter.
Infrastrukturforvalter skal ha en vedlikeholdsplan for hver strekning. Vedlikeholdsplanen skal inneholde
grenseverdier for alle systemer, deler og komponenter av sikkerhetsmessig betydning som angir når umiddelbare tiltak
skal iverksettes. Planen skal videre inneholde en beskrivelse av tiltak som skal gjennomføres når disse grensene er
overskredet, samt intervaller for vedlikehold og tidspunkt for utskifting av sikkerhetskritiske komponenter. Ved
fastsettelse av grenseverdiene skal det blant annet tas hensyn til kjøretøy som tillates brukt på strekningen og
strekningens tillatte kjørehastigheter.
Infrastrukturforvalter skal dokumentere utført vedlikehold.
§ 9–5. Teknisk dokumentasjon
Infrastrukturforvalter skal ha teknisk dokumentasjon for alle systemer, deler og komponenter.
Dokumentasjonen skal bekrefte at systemer, deler og komponenter er i samsvar med de nasjonale og internasjonale
standarder som er lagt til grunn for prosjektering og bygging av infrastruktur.
Dokumentasjonen skal beskrive de forutsetninger og begrensninger som er knyttet til infrastrukturens utforming.
§ 9–6. Register over infrastrukturen
Infrastrukturforvalter skal ha et register over systemer, deler og komponenter som inngår i infrastrukturen.
Registeret skal identifisere systemer, deler og komponenter ved hjelp av en stedsangivelse.
§ 9–7. Kjøring av tog i forbindelse med drift av infrastruktur
Infrastrukturforvalter kan ved drift av infrastruktur kjøre tog i forbindelse med kontroll, arbeid, rydding av snø eller
vegetasjon mv. på infrastrukturen. Ved slik kjøring stilles samme sikkerhetsmessige krav som til øvrig trafikkutøvelse.
§ 9–8. Trafikkstyring
All trafikk på infrastrukturen skal overvåkes og ledes på en slik måte at virksomheten drives innenfor akseptabel
risiko.
Når framføring skjer etter romblokkprinsippet, skal trafikkstyringen bl.a. sikre at det til enhver tid er oversikt over
de enkelte togs retning, posisjon og rekkefølge. På spor som ikke er bekreftet fri for tog, kan framføring skje på sikt
dersom hastigheten begrenses slik at toget kan stoppe på halvparten av synlig strekning.
Trafikkstyrer skal ha velegnet utstyr for å drive trafikkstyring, herunder for å kunne kommunisere med
togbetjening.
Kommunikasjon i forbindelse med trafikkstyringen skal lagres sikkert og i tilstrekkelig tid i forhold til behovet for
eventuell undersøkelse av jernbaneulykker, alvorlige jernbanehendelser og jernbanehendelser.
§ 9–9. Bestemmelser for sikker trafikkavvikling
Infrastrukturforvalter skal ha bestemmelser for trafikkavvikling tilpasset banens sikringsstandard. Bestemmelsene
skal gjenspeile systemet for trafikkavvikling og skal minst inneholde bestemmelser om signaler og deres betydning i
trafikkavviklingen, og ansvarsforhold, ordrelinjer og kommunikasjonsprosedyrer i trafikkavviklingen for både ordinær
drift og avvikssituasjoner.
Infrastrukturforvalter skal ha en beskrivelse av infrastrukturen. Beskrivelsen skal være på norsk.
§ 9–10. Tillatelse til kjøring av tog og skifting
Det skal innhentes tillatelse før tog kan kjøres på en strekning.
Det skal innhentes tillatelse før skifting kan starte.
Det skal til enhver tid være en oversikt over alle som har fått tillatelse til å kjøre på strekningen. Oversikten skal
være tilgjengelig for relevant personell.
§ 9–11. Bestemmelser for sikring av arbeid i spor
Infrastrukturforvalter skal utarbeide bestemmelser for arbeid i spor som minimum skal inneholde:
a) retningslinjer for oppstart av arbeid,
b) hvordan man sikrer arbeidsstedet slik at tog ikke kommer utilsiktet inn på det angitte området og
c) retningslinjer for å sikre at personell og utstyr ikke kommer i konflikt med tog som kjøres på nabospor.
Kapittel 10. Krav til trafikkutøvelse
§ 10–1. Generelle krav til trafikkutøver
Trafikkutøver skal sikre at trafikken skjer innenfor akseptabel risiko, herunder at kjøretøyet som brukes til enhver
tid driftes og vedlikeholdes i henhold til kravene i forskriften her, samt nasjonale og internasjonale standarder.
Forutsetninger og begrensninger knyttet til kjøretøyets utforming skal legges til grunn for prosedyrer for drift og
vedlikehold av kjøretøyet.
10. des. Nr. 1572 2014
2608
Norsk Lovtidend
§ 10–2. Kontroll og vedlikehold av kjøretøy
Trafikkutøver skal føre kontroll med kjøretøyet, og ha sikkerhetsmessige minimumskrav til systemer, deler og
komponenter.
Trafikkutøver skal vedlikeholde kjøretøyet. Vedlikeholdet skal sikre at ingen systemer, deler eller komponenter
forringes så mye at det fører til funksjonssvikt. Blant annet skal sikkerhetsmessige slitasjegrenser for slitasjeutsatte
deler være angitt, og intervall for vedlikehold og utskifting for alle sikkerhetskritiske komponenter skal være angitt.
Trafikkutøver skal dokumentere utført vedlikehold.
§ 10–3. Teknisk dokumentasjon
Trafikkutøver skal ha tilgang til oppdatert teknisk dokumentasjon for alle systemer, deler og komponenter.
Dokumentasjonen skal kunne bekrefte at systemer, deler og komponenter er i samsvar med de nasjonale og
internasjonale standarder som er lagt til grunn for prosjektering og bygging av kjøretøyet.
Dokumentasjonen skal beskrive de forutsetninger og begrensninger som er knyttet til kjøretøyets utforming.
§ 10–4. Register over kjøretøy
Trafikkutøver skal ha et register over alle kjøretøy som virksomheten bruker. Registeret skal som et minimum
identifisere kjøretøy individuelt.
§ 10–5. Bestemmelser for togframføring
Trafikkutøver skal ha utarbeidet nødvendige bestemmelser for togframføring. Bestemmelsene skal være tilpasset
infrastrukturforvalters bestemmelser for sikker trafikkavvikling.
Trafikkutøver skal sikre at personell som har tilknytning til framføringen, har den nødvendige dokumentasjon som
kreves for å utføre sine arbeidsoppgaver. Dokumentasjonen må omfatte alle bestemmelser og prosedyrer som er
nødvendig for drift under normale forhold, ved uregelmessigheter og i nødsituasjoner.
Trafikkutøver skal på grunnlag av beskrivelsen av infrastrukturen utarbeide en strekningsbeskrivelse.
Trafikkutøver skal sørge for at personellet til enhver tid har oppdatert dokumentasjon om strekningen som er relevant
for den enkelte. Strekningsbeskrivelsen skal minst omfatte:
a) generelle driftsegenskaper,
b) detaljert strekningsinformasjon,
c) nødutganger for evakuering og
d) særskilte forhold med betydning for sikker framføring.
§ 10–6. Bestemmelser om kommunikasjon
Trafikkutøver skal ha bestemmelser om kommunikasjonsprosedyrer for trafikkavviklingen.
Ved muntlig kommunikasjon mellom fører og trafikkstyrer skal det bare brukes det kommunikasjonssystem som
er fastsatt av infrastrukturforvalter. Meldinger av betydning for sikker framføring og skifting skal følge fastsatte rutiner
og skal gjentas. For nødmeldinger kan gjentakelse sløyfes.
Ved muntlig kommunikasjon mellom fører og trafikkstyrer skal fører oppgi identifikasjon og stedsangivelse og
trafikkstyrer skal oppgi navn på trafikkstyringssentral eller strekning.
Det er trafikkstyrers ansvar å forsikre seg om at vedkommende snakker med rette fører.
§ 10–7. Bestemmelser om skifting
Trafikkutøver skal ha bestemmelser om skifting av kjøretøyene som benyttes, herunder bruk av skiftebevegelser,
ansvar og oppgaver for personell som deltar i skiftingen, kontroll av kjøretøyene og bruk av bremser.
Et skift skal til enhver tid ha tilstrekkelig bremsekraft til å kunne stoppes i største fall på skifteområdet.
§ 10–8. Beskrivelse av teknisk funksjonsdyktighet
Trafikkutøver skal ha bestemmelser om teknisk funksjonsdyktighet for kjøretøyene.
§ 10–9. Sammenkobling av kjøretøy
Trafikkutøver skal ha bestemmelser om sammenkobling av kjøretøy som ivaretar krav til funksjonsdyktige
grensesnitt mellom kjøretøy som skal kobles sammen.
§ 10–10. Gjennomgående automatisk bremsesystem
Kjøretøyene i toget skal være koblet til det gjennomgående automatiske bremsesystemet.
Hvis toget utilsiktet deles, skal de atskilte delene automatisk bringes til stopp ved maksimal aktivering av bremsene.
§ 10–11. Krav om håndbrems eller parkeringsbrems
Toget skal være utstyrt med håndbrems eller parkeringsbrems slik at det kan fastholdes i største stigning eller fall
på den banestrekningen toget skal kjøre. Bremsesko eller lignende kan nyttes i stedet for håndbrems eller
parkeringsbrems.
§ 10–12. Krav til fører
Føreren har ansvaret for at toget kjøres sikkerhetsmessig forsvarlig i henhold til hastighet, signaler og skilt, togets
bremseevne m.m.
Fører skal sikre at avganger fra stasjon og holdeplass gjennomføres på en sikker måte.
Fører skal tilpasse hastigheten under skifting til forholdene på stedet.
10. des. Nr. 1572 2014
2609
Norsk Lovtidend
§ 10–13. Spesielle bestemmelser om kjøring av tog
I forbindelse med føreropplæring kan en person under opplæring kjøre tog under oppsyn av fører.
Ved kjøring av tog for vedlikehold av infrastruktur, prøvekjøring og kjøring i forbindelse med berging, kan en
annen enn føreren kjøre toget fra samme førerrom dersom føreren av toget ikke har kompetanse til å kjøre dette toget.
§ 10–14. Før kjøring av tog
Før kjøring av tog fra det stedet der toget er klargjort, skal føreren minst kontrollere at bremseprøve er utført, at
system for årvåkenhetskontroll er koblet inn og prøvd, og at eventuelt utstyr for automatisk hastighetsovervåkning er
koblet inn.
§ 10–15. Krav til tog i trafikk
Togets for- og bakende skal markeres med lys.
Toget skal kunne varsle med lydsignal.
Kjøretøyets identitetsnummer skal være godt synlig på kjøretøyet.
§ 10–16. Sikring av tog som står på strekningen
Trafikkutøver skal ha bestemmelser som sikrer at tog som står på strekningen ikke kommer utilsiktet i bevegelse.
Kapittel 11. Krav til infrastruktur
§ 11–1. Generelle krav til infrastruktur
Infrastrukturen skal utformes slik at virksomheten drives innenfor akseptabel risiko. Trasé, over- og underbygning,
strømforsyningsanlegg, signalanlegg og kommunikasjonsanlegg skal være teknisk og funksjonelt harmonisert.
Infrastrukturen skal prosjekteres, bygges og testes i henhold til nasjonale og internasjonale standarder.
Infrastrukturforvalter skal gjøre en sikkerhetsmessig vurdering av avvik fra valgte standarder. Vurderingen skal
dokumenteres.
Infrastrukturforvalter skal benytte prosesstandarden EN 50126 ved bygging av ny infrastruktur og ved endring av
programmerbare tekniske systemer. Ved andre endringer av infrastruktur skal infrastrukturforvalter vurdere om
endringen er av en slik karakter at bruk av EN 50126 er hensiktsmessig. Vurderingen skal dokumenteres.
Infrastrukturforvalter skal benytte standardene EN 50128 og EN 50129 ved anskaffelse av nye signalanlegg og ved
endring av elektroniske signalanlegg.
Der det ikke er oppgitt noe annet i denne forskriften er det den siste versjonen av standardene som gjelder.
§ 11–2. Trasé m.m.
Trasé, under- og overbygning samt sporgeometri skal utformes og vedlikeholdes slik at muligheten for avsporinger
minimaliseres. Sikkerhetsmessige grenseverdier for sporfeil, herunder vindskjevhet, sporutvidelser, høyde- og sidefeil
skal fastsettes i forhold til kjøretøy som tillates brukt på strekningen og strekningens tillatte kjørehastigheter.
For traseer som ligger i rasfarlige områder eller områder med ustabile grunnforhold, skal det iverksettes tiltak slik
at virksomheten drives innenfor akseptabel risiko.
Spor for parkering skal sikres slik at kjøretøy ikke kommer i konflikt med spor der det kjøres tog.
§ 11–3. Plattformer m.m.
Plattformer og atkomst til disse skal være utformet og utstyrt, herunder skiltet og oppmerket, slik at ferdsel til
plattform, opphold på plattform og av- og påstigning til tog kan foregå innenfor akseptabel risiko.
Plattformenes bredde skal være tilpasset antall reisende og hastighet på passerende tog.
Plattformenes lengde skal være tilpasset lengde og utrustning på tog som stopper for av- og påstigning. Høyde- og
avstandsforskjeller mellom tog og plattform skal minimaliseres. Plattformen og plattformutrustningen skal være
utformet slik at føreren har oversikt langs hele toget ved av- og påstigning.
Ved bygging av nye plattformer og ved vesentlige endringer av eksisterende plattformer skal infrastrukturforvalter
sørge for universell utforming av plattformene og adkomsten til disse.
§ 11–4. Tunneler og broer m.m.
Tunneler og broer skal utformes og utstyres slik at det gir muligheter for evakuering og selvberging i tilfelle av
brann og andre ulykker. Det skal legges til rette for at redningspersonell kan drive effektivt redningsarbeid, herunder
av orienterings- og bevegelseshemmede.
Gangbaner på broer skal være skjermet med rekkverk. Gangbaner skal være fri for hindringer i høyden og bredden
slik at evakuering kan foregå på en sikker måte.
Tunneler skal ikke inneholde lett antennelige materialer. Materialene som skal brukes skal i minst mulig grad avgi
røyk og skadelige branngasser ved en eventuell brann.
§ 11–5. Planoverganger
Planoverganger skal være tilrettelagt for sikker passering for veifarende.
Det skal ikke bygges nye planoverganger der kjøretøy framføres på eget banelegeme. Det kan likevel bygges
planoverganger på verksted- og depotområder som er stengt for alminnelig ferdsel, samt midlertidige planoverganger
på anleggsområder.
10. des. Nr. 1572 2014
2610
Norsk Lovtidend
§ 11–6. Signalanlegg
Signalanlegg skal være konstruert slik at de feiler til sikker tilstand. Anleggets sikkerhetsfunksjoner skal være
automatiske og uavhengige av den som betjener anlegget.
Signaler skal plasseres slik at det klart går fram hvilke spor signalene gjelder for, og signalbildet skal være synlig
for togets fører i god tid før signalpassering.
Strekning med fjernstyrte signalanlegg skal være utbygd med automatisk hastighetsovervåkning.
På strekninger med fjernstyring skal signalbilder logges kontinuerlig og lagres sikkert og i tilstrekkelig tid i forhold
til behovet ved eventuell undersøkelse av jernbaneulykker, alvorlige jernbanehendelser og jernbanehendelser.
§ 11–7. Kommunikasjonssystem
Strekning med fjernstyrte signalanlegg skal være utbygd med radiosystem for kommunikasjon til bruk i
togframføringen.
På all infrastruktur skal det være et system for nødkommunikasjon, slik at det til enhver tid er gjensidig mulighet
for rask kontakt mellom fører og trafikkstyrer.
§ 11–8. Tillatelse til å ta i bruk infrastruktur
Før infrastruktur settes i drift skal Statens jernbanetilsyn gi tillatelse til å ta infrastrukturen i bruk. Dersom det
senere foretas endring av infrastrukturen, herunder signalprinsipper, skal dette meldes til Statens jernbanetilsyn som
vil vurdere om endringen er av en slik art at ny tillatelse til å ta i bruk infrastrukturen, eventuelt tillatelse til å ta i bruk
endringen, er nødvendig.
§ 11–9. Melding om ny eller endret infrastruktur
Det skal sendes melding til Statens jernbanetilsyn om ny eller endret infrastruktur så tidlig som mulig.
Meldingen skal minst inneholde:
a) navn på og kontaktopplysninger til kontaktperson,
b) planlagt fremdrift i prosjektet,
c) systembeskrivelse,
d) sikkerhetsplan,
e) oversikt over planlagt anvendte standarder og
f) risikovurdering.
§ 11–10. Søknad om tillatelse til å ta infrastruktur i bruk
Søknad om tillatelse til å ta infrastruktur i bruk skal minst inneholde:
a) beskrivelse av ferdig infrastruktur,
b) oversikt over verifikasjoner,
c) sikkerhetsrapport,
d) oppdatert liste over anvendte standarder med oversikt over avvik fra standarder og de sikkerhetsmessige
vurderingene som ligger til grunn for virksomhetens aksept av avvikene,
e) oversikt over utførte risikovurderinger med samlet oversikt over forutsetninger og anbefalinger fra
risikovurderingene samt beskrivelse av hvordan forutsetningene og anbefalingene er fulgt opp og
f) sikkerhetsoppfølgingsplan (SOP).
Er assessor eller andre uavhengige parter benyttet, skal utarbeidete rapporter og oppfølgningen av disse, vedlegges.
Statens jernbanetilsyn kan kreve at det benyttes en assessor, og at Statens jernbanetilsyn får ha direkte kontakt med
vedkommende. Assessoren skal aksepteres av Statens jernbanetilsyn. Statens jernbanetilsyn kan også kreve at det
benyttes uavhengige parter til andre typer aktiviteter, herunder verifiseringer og granskninger.
Kapittel 12. Krav til kjøretøy
§ 12–1. Generelle krav til kjøretøy
Kjøretøy skal ha en teknisk utforming og driftsmessig tilstand som gjør at virksomheten drives innenfor akseptabel
risiko.
Kjøretøy skal prosjekteres, konstrueres, testes, oppgraderes og fornyes i henhold til anerkjente, tidsmessige
standarder. Valgte standarder skal opprettholde eller forbedre sikkerheten for det aktuelle kjøretøyet. Det skal gjøres
en sikkerhetsmessig vurdering av avvik fra valgte standarder. Vurderingen skal dokumenteres.
For alle nye kjøretøy eller ved vesentlige oppgraderinger skal prosesstandard EN 50126 følges.
Der det ikke er oppgitt noe annet i denne forskriften er det den siste versjonen av standarden som gjelder.
Kjøretøy skal være konstruert slik at det tåler de driftsmessige og klimamessige belastninger det utsettes for under
drift.
Kjøretøy skal være identitetsmerket samt teknisk og bruksmessig merket.
§ 12–2. Kompatibilitet med infrastrukturen
Kjøretøy skal være dokumentert kompatibelt med infrastrukturen det skal brukes på, herunder profil, over- og
underbygning, strømforsyningsanlegg, signalanlegg og kommunikasjonsanlegg.
Kjøretøy skal ha fastmontert utstyr tilpasset infrastrukturens system for nødkommunikasjon, slik at det til enhver
tid er gjensidig mulighet for rask kontakt mellom fører og trafikkstyrer.
10. des. Nr. 1572 2014
2611
Norsk Lovtidend
Kjøretøy som benyttes på strekninger med automatisk hastighetsovervåkning skal ha utstyr som kan samvirke med
dette.
§ 12–3. Bremser
Alle kjøretøy skal ha bremser. Bremsene skal under alle forhold kunne stanse kjøretøyet innenfor en maksimal
bremseveilengde definert av trafikkutøver. Bremsesystemene skal være konstruert slik at de feiler til sikker tilstand.
Kjøretøy skal ha parkeringsbrems eller annet utstyr for sikker parkering av kjøretøyet.
Kjøretøy beregnet for persontransport skal ha nødbremsutløser som kan betjenes fra alle vogner i toget. På nytt
kjøretøy skal fører kunne utsette aktivering av nødbremsen.
Førerrom skal være utstyrt med et system for årvåkenhetskontroll som aktiverer bremsene om føreren faller i søvn
eller mister bevisstheten.
§ 12–4. Dører, vinduer og innredning
Dører, vinduer og innredning i kjøretøy skal være utformet slik at sikkerheten for passasjerer og personell ivaretas.
Fjernstyrte dører skal være låst under fart, og fører skal fra førerplass kunne overvåke at dørene er lukket. Videre
skal det finnes innretning til å åpne dørene i nødstilfelle, beskyttelse mot at passasjerer eller personell blir fastklemt og
avstengingsmulighet for den enkelte dør.
§ 12–5. Materialer og brannsikkerhet
Kjøretøy skal ikke inneholde lett antennelige materialer. Materialene som brukes skal i minst mulig grad avgi røyk
og skadelige branngasser ved en eventuell brann.
§ 12–6. Evakuering
Kjøretøy skal være utformet slik at evakuering og selvberging kan skje i tilfelle brann og andre ulykker. Det skal
legges til rette for at redningspersonell kan drive effektivt redningsarbeid, herunder av orienterings- og
bevegelseshemmede. Nødutganger og rømningsveier skal være plassert, dimensjonert og merket slik at evakuering kan
foretas på en forsvarlig måte.
Kjøretøy skal ha nødutstyr om bord tilpasset kjøretøyets bruk. Nødutstyr og plassering av dette skal være merket.
Kjøretøy skal ha nødlys.
§ 12–7. Kontrollrutiner
Trafikkutøver skal ha bestemmelser for prøving av bremser, og kontrollrutiner som sikrer at kjøretøyet til enhver
tid er i full driftssikker stand.
§ 12–8. Tillatelse til å ta i bruk kjøretøy
Før kjøretøy tas i bruk på infrastrukturen, skal Statens jernbanetilsyn gi tillatelse til å ta kjøretøyet i bruk. Dersom
det senere foretas endring av kjøretøyet, skal dette meldes til Statens jernbanetilsyn som vil vurdere om endringen er
av en slik art at ny tillatelse til å ta i bruk kjøretøyet, eventuelt tillatelse til å ta i bruk endringen, er nødvendig.
§ 12–9. Melding om nytt eller endret kjøretøy
Det skal sendes melding til Statens jernbanetilsyn om nytt eller endret kjøretøy så tidlig som mulig.
d) sikkerhetsplan,
f) risikovurdering.
§ 12–10. Søknad om tillatelse til å ta i bruk kjøretøy
Søknad om tillatelse til å ta kjøretøy i bruk skal minst inneholde:
a) oversiktstegninger og beskrivelser av kjøretøytypen,
d) oppdatert liste over anvendte standarder med oversikt over avvik og de sikkerhetsmessige vurderingene som
ligger til grunn for virksomhetens aksept av avvikene,
risikovurderingene, samt beskrivelse av hvordan forutsetningene og anbefalingene er fulgt opp,
f) sikkerhetsoppfølgingsplan (SOP),
g) kompatibilitetserklæring og
h) eventuell godkjenning fra andre land.
Er assessor eller andre uavhengige parter benyttet, skal utarbeidete rapporter og oppfølgningen av disse, vedlegges.
Statens jernbanetilsyn kan kreve at det benyttes assessor, og at Statens jernbanetilsyn har direkte kontakt med
benyttes uavhengige parter til andre typer aktiviteter, herunder verifisering og granskninger.
10. des. Nr. 1572 2014
2612
Norsk Lovtidend
Kapittel 13. Autorisasjon av fører
§ 13–1. Krav til alder og førerkort
Fører skal ha fylt 20 år. Fører av tog i blandet trafikk skal ha førerkort klasse B.
§ 13–2. Overordnede kompetansekrav
Førere skal ha overordnet forståelse for det trafikksystemet de opererer i.
Førere skal kunne kjøre tog på en sikker måte, og anvende bestemmelsene for framføring.
Førere skal kunne foreta nødvendig klargjøring av kjøretøy, herunder sikkerhetsmessig kontroll av tekniske
overvåkingssystemer.
Førere skal kunne vurdere hvilken bremseevne et tog har, og hvilke konsekvenser dette har for kjøringen på den
aktuelle strekningen.
Førere skal ha tilstrekkelige norskkunnskaper, slik at de kan kommunisere med trafikkstyrer.
Førere skal kunne anvende bestemmelsene for skifting og skal kunne framføre kjøretøy under skifting.
§ 13–3. Krav til teknisk kompetanse
Førere skal ha kjennskap til kjøretøyets oppbygging og konstruksjon, herunder mekanisk og elektrisk oppbygging,
automatisk hastighetsovervåkning, kommunikasjonssystem og dørsystem, slik at vedkommende kan vurdere
kjøretøyets tilstand i forhold til kravet om sikker framføring.
Førere skal ha forståelse for virkemåten til bremsesystemer på kjøretøyer og beherske bruk og behandling av disse.
§ 13–4. Krav til kompetanse om infrastruktur
Førere skal ha gode kunnskaper om og forståelse for den grunnleggende virkemåten til signalanlegg.
Førere skal videre ha kjennskap til hvordan spor- og strømforsyningsanlegg er bygget opp, og ha kjennskap til
kommunikasjonssystemer.
§ 13–5. Krav til kompetanse om samspill mellom kjøretøy og spor
Førere skal forstå hvordan adhesjonsforholdet virker inn på trekkraft og bremsekraft, samt kjenne til hvilke krefter
som oppstår mellom spor og kjøretøy ved kjøring.
Førere skal videre ha kjennskap til samspillet mellom kjøretøyets og infrastrukturens strømforsynings- og
signalanlegg.
§ 13–6. Krav til kompetanse i forhold til beredskap og nødsituasjoner
Førere skal kunne håndtere nødsituasjoner, herunder nødprosedyrer og evakuering.
§ 13–7. Krav til strekningskunnskap
Førere skal være godt kjent på strekningen de kjører på.
§ 13–8. Krav om autorisasjon
Førere skal ha autorisasjon gitt av jernbanevirksomheten. Autorisasjon kan bare gis til personell som gjennom
teoretiske og praktiske prøver har vist at de tilfredsstiller de kompetansekrav som stilles i forskriften her, tilfredsstiller
krav til fysisk og psykisk helse og for øvrig er skikket til å utføre arbeidsoppgaver som er tillagt førere på en sikker
måte. For førere som kjører i blandet trafikk er det krav om førerkort klasse B.
Det skal utstedes et autorisasjonsbevis som minst skal inneholde:
a) navn og adresse på jernbanevirksomheten som har gitt autorisasjonen,
b) navn på føreren,
c) utstedelsesdato og gyldighetstid,
d) hvilke typer kjøretøy føreren kan kjøre,
e) hvilke strekninger føreren kan kjøre og
f) eventuelle begrensninger i autorisasjonen.
§ 13–9. Tilbaketrekking av autorisasjon
Jernbanevirksomheten skal trekke tilbake autorisasjonen til førere som ikke tilfredsstiller kravene i § 13–8, og skal
ha utfyllende bestemmelser for når autorisasjon skal tilbaketrekkes.
En eventuell ny autorisasjon gis i henhold til § 13–8 i forskriften her.
§ 13–10. Krav om førerregister
Den som driver jernbanevirksomhet skal ha et oppdatert register over autoriserte førere av kjøretøy som
virksomheten benytter.
Kapittel 14. Avsluttende bestemmelser
§ 14–1. Unntak
Statens jernbanetilsyn kan i det enkelte tilfellet gjøre unntak fra denne forskriften dersom særlige grunner tilsier
det.
§ 14–2. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. januar 2015. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 6. desember 2006 nr. 1356 om krav
til sporvei, tunnelbane og forstadsbane, og sidespor m.m. (kravforskriften).
10. des. Nr. 1573 2014
2613
Norsk Lovtidend
10. des. Nr. 1573 2014
Forskrift om krav til privat sidespor og godsbane (sidesporforskriften)
§ 1. Formål
§ 2. Virkeområde
Forskriften gjelder for drift av privat sidespor og godsbane.
§ 3. Definisjoner
jernbaneulykke,
b) godsbane: jernbanevirksomhet på privateid infrastruktur som brukes bare av eierne til egen godstransport,
c) infrastruktur: trasé, over- og underbygning, strømforsyningsanlegg, signalanlegg og kommunikasjonssystem,
d) jernbanehendelse: enhver annen hendelse enn en jernbaneulykke, som har sammenheng med jernbanedriften,
og som innvirker på sikkerheten,
e) jernbaneulykke: en uønsket eller utilsiktet plutselig hendelse eller en bestemt rekke slike hendelser som har
f) jernbanevirksomhet: drift av infrastruktur, trafikkstyring og/eller trafikkvirksomhet eller den som driver
g) kjøretøy: et kjøretøy som kjører på egne hjul på jernbane med eller uten egen trekkraft,
h) sidespor: spor som ikke brukes til kjøring av tog, men til hensetting, opp- og avlasting av vogner m.m., herunder
terminalspor og havnespor,
i) sikkerhetsstyring: systematiske tiltak en organisasjon iverksetter for å oppnå, opprettholde og videreutvikle
j) sikkerhetsstyringssystem: organisasjon og systemer opprettet av en jernbanevirksomhet med henblikk på sikker
k) skift: kjøretøy som flyttes under skifting,
l) skifting: flytting av kjøretøy som ikke er tog,
m) tog: trekkraftkjøretøy med eller uten vogner som skal framføres fra et bestemt utgangssted til et bestemt
ankomststed,
n) trafikkstyring: togledelse og andre funksjoner som koordinerer og ivaretar sikkerheten for togframføringen.
Kapittel 2. Sikkerhetsstyringssystem
§ 4. Krav om sikkerhetsstyringssystem
Jernbanevirksomheten skal ha et sikkerhetsstyringssystem. Formålet med sikkerhetsstyringssystemet skal være å
etablere en helhetlig styring av virksomheten for å kunne drive sikkert.
Sikkerhetsstyringssystemet skal være tilpasset arten og omfanget av virksomheten og skal inneholde bestemmelser
som er nødvendige for å ha kontroll med alle vesentlige risikoer forbundet med virksomheten.
Sikkerhetsstyringssystemet skal være dokumentert, og tilstrekkelig kjent av alle som har oppgaver som kan påvirke
sikkerheten.
§ 5. Krav til sikkerhetsstyringssystem
Sikkerhetsstyringssystemet skal minst omfatte:
a) bestemmelser om hvordan sikkerhetsmessig risiko forbundet med driften av virksomheten skal identifiseres og
følges opp,
b) bestemmelser om drift og vedlikehold som ivaretar tilfredsstillende sikkerhet,
c) krav til kompetanse for personell som har oppgaver som kan påvirke sikkerheten,
d) beskrivelse av hvordan ansvar og myndighet er fordelt i virksomhetens organisasjon, herunder instrukser for
personell som har oppgaver som kan påvirke sikkerheten,
e) beredskapsplan og beredskapsøvelser,
f) rutiner for oppfølging av jernbaneulykke, alvorlig jernbanehendelse, jernbanehendelse og avvik fra
jernbanelovgivningen og interne bestemmelser. Rutinene skal omfatte umiddelbare tiltak for å redusere
10. des. Nr. 1573 2014
g)
2614
Norsk Lovtidend
virkningene av ulykken, hendelsen eller avviket, undersøkelse av årsak og fastsettelse av tiltak for å hindre
gjentagelse og
årlig oppsummering av foregående års sikkerhetsarbeid.
§ 6. Generelle krav til forvaltning av infrastruktur
Jernbanevirksomheten skal sikre at infrastrukturen til enhver tid er utformet og i en slik tilstand at det legges til
rette for sikker drift. Det skal kun gis adgang til kjøretøy som er kompatibelt med infrastrukturen.
§ 7. Prinsipper for trafikkavvikling (romblokkprinsippet)
§ 8. Signalprinsipper
Jernbanevirksomheten skal ha prinsipper for tillatte signaler og deres plassering.
§ 9. Kontroll og vedlikehold av infrastruktur
Jernbanevirksomheten skal føre kontroll med infrastrukturen, og utføre nødvendig
Jernbanevirksomheten skal ha sikkerhetsmessige minimumskrav til systemer, deler og komponenter.
Jernbanevirksomheten skal ha kontroll på utført vedlikehold.
vedlikehold.
§ 10. Teknisk dokumentasjon
Jernbanevirksomheten skal ha teknisk dokumentasjon for alle systemer, deler og komponenter. Dokumentasjonen
skal beskrive de forutsetninger og begrensninger som er knyttet til infrastrukturens utforming.
§ 11. Oversikt over infrastrukturen
Jernbanevirksomheten skal ha en dokumentert oversikt over systemer, deler og komponenter som inngår i
infrastrukturen. Oversikten skal identifisere systemer, deler og komponenter ved hjelp av en stedsangivelse.
§ 12. Kjøring i forbindelse med drift av infrastruktur
Ved kjøring i forbindelse med kontroll, arbeid, rydding av snø eller vegetasjon mv. på infrastrukturen stilles samme
sikkerhetsmessige krav som til øvrig trafikkutøvelse.
§ 13. Trafikkstyring
All trafikk på infrastrukturen skal overvåkes og ledes slik at virksomheten drives sikkert.
Den som driver trafikkstyring skal ha velegnet utstyr for å drive trafikkstyring, herunder for å kunne kommunisere
med togbetjening.
§ 14. Bestemmelser for sikker trafikkavvikling for godsbane
Jernbanevirksomheter som driver godsbane skal ha bestemmelser for trafikkavvikling tilpasset banens
sikringsstandard. Bestemmelsene skal ivareta en sikker trafikkavvikling under alle driftssituasjoner.
Jernbanevirksomheten skal ha bestemmelser om skifting.
Bestemmelsene skal gjenspeile systemet for trafikkavvikling og skal minst inneholde bestemmelser om signaler og
deres betydning i trafikkavviklingen, ansvarsforhold, ordrelinjer og kommunikasjonsprosedyrer.
Kapittel 4. Krav til trafikkvirksomhet
§ 15. Generelle krav til trafikkvirksomhet
Jernbanevirksomheten skal sørge for at trafikken foregår sikkert.
vedlikehold av kjøretøy.
§ 16. Kontroll og vedlikehold av kjøretøy
Jernbanevirksomheten skal føre kontroll med kjøretøyet. Jernbanevirksomheten skal ha sikkerhetsmessige
minimumskrav til systemer, deler og komponenter.
Kjøretøy skal vedlikeholdes i henhold til nasjonale og internasjonale standarder. Jernbanevirksomheten skal
dokumentere utført vedlikehold.
Jernbanevirksomheten skal ha oppdatert teknisk dokumentasjon for kjøretøy, herunder alle systemer, deler,
komponenter og krav til vedlikehold. Dokumentasjonen skal kunne bekrefte at systemer, deler og komponenter er i
samsvar med de nasjonale og internasjonale standarder som er lagt til grunn for prosjektering og bygging.
Dokumentasjonen skal beskrive de forutsetninger og begrensninger som er knyttet til kjøretøyets utforming.
10. des. Nr. 1573 2014
2615
Norsk Lovtidend
§ 18. Oversikt over kjøretøy
Jernbanevirksomheten skal ha en dokumentert oversikt over alle kjøretøy som virksomheten bruker. Oversikten
skal som et minimum identifisere kjøretøy individuelt.
§ 19. Kommunikasjonssystem
Kjøretøy skal ha utstyr for nødkommunikasjon tilpasset infrastrukturens system for kommunikasjon, slik at det til
enhver tid er gjensidig mulighet for rask kontakt mellom fører og den som driver trafikkstyring.
§ 20. Bestemmelser for togframføring for godsbane
Jernbanevirksomheter som driver godsbane skal ha utarbeidet nødvendige bestemmelser for togframføring.
Bestemmelsene skal være avstemt med gjeldende regler for den aktuelle infrastruktur og skal minst inneholde
bestemmelser om sammensetting av tog, bremsekraft, aksellast, lasteprofil, metervekter, tillatte hastigheter, sikring av
last m.m.
§ 21. Kontrollrutiner for godsbane
Jernbanevirksomheter som driver godsbane skal ha bestemmelser for prøving av togenes bremser samt
kontrollrutiner som sikrer at kjøretøy til enhver tid er i full driftssikker stand.
§ 22. Generelle krav til infrastruktur
Infrastrukturen skal utformes slik at virksomheten drives sikkert.
Infrastrukturen skal prosjekteres, bygges og testes i henhold til nasjonale og internasjonale standarder.
Jernbanevirksomheten skal gjøre en sikkerhetsmessig vurdering av avvik fra valgte standarder. Vurderingen skal
dokumenteres.
Jernbanevirksomheten skal benytte prosesstandarden EN 50126 ved bygging av ny infrastruktur og ved endring av
programmerbare tekniske systemer. Ved andre endringer av infrastruktur skal jernbanevirksomheten vurdere om
endringen er av en slik karakter at bruk av EN 50126 er hensiktsmessig. Vurderingen skal dokumenteres.
§ 23. Trasé m.m.
Spor for hensetting skal sikres slik at kjøretøy ikke utilsiktet kommer ut i spor der det kjøres tog.
§ 24. Tunneler, broer m.m.
brann og andre ulykker.
§ 25. Planoverganger
Det skal ikke bygges nye planoverganger. Det kan likevel bygges planoverganger på områder som er stengt for
alminnelig ferdsel, samt midlertidige planoverganger på anleggsområder.
§ 26. Signalanlegg
Signalanlegg skal være konstruert slik at de feiler til sikker tilstand.
§ 27. Kommunikasjonssystem
På all infrastruktur skal det være system for nødkommunikasjon, slik at det til enhver tid er gjensidig mulighet for
rask kontakt mellom fører og den som driver trafikkstyring.
§ 28. Tillatelse til å ta i bruk infrastruktur
§ 29. Melding om ny eller endret infrastruktur
d) sikkerhetsplan,
10. des. Nr. 1573 2014
e)
f)
2616
Norsk Lovtidend
oversikt over planlagt anvendte standarder og
risikovurdering.
§ 30. Søknad om tillatelse til å ta infrastruktur i bruk
Er assessor eller andre uavhengige parter benyttet, skal rapporter og oppfølging av disse vedlegges.
benyttes uavhengige parter til andre typer aktiviteter.
§ 31. Generelle krav til kjøretøy
Kjøretøy skal ha en teknisk utforming og driftsmessig tilstand som gjør at virksomheten drives sikkert.
§ 32. Kompatibilitet med infrastrukturen
underbygning, strømforsyningsanlegg, signalanlegg og kommunikasjonssystem.
§ 33. Bremser
bremseveilengde definert av jernbanevirksomheten. Bremsesystemene skal være konstruert slik at de feiler til sikker
tilstand.
Førerrom skal være utstyrt med et system for årvåkenhetskontroll som aktiverer bremsene om føreren faller i søvn
eller mister bevisstheten.
§ 34. Evakuering
Kjøretøy skal være tilrettelagt slik at evakuering og selvberging kan skje i tilfelle brann og andre ulykker.
Kjøretøy skal ha nødlys.
§ 35. Krav til nye eller endrede kjøretøy
Kjøretøy skal prosjekteres, konstrueres, testes, oppgraderes og fornyes i henhold til nasjonale og internasjonale
standarder. Valgte standarder skal opprettholde eller forbedre sikkerheten for det aktuelle kjøretøyet.
Jernbanevirksomheten skal gjøre en sikkerhetsmessig vurdering av avvik fra valgte standarder. Vurderingen skal
dokumenteres.
For alle nye kjøretøy eller ved vesentlige oppgraderinger skal prosesstandard EN 50126 følges.
Kjøretøy skal være konstruert slik at det tåler de driftsmessige og klimamessige belastninger det utsettes for under
drift.
§ 36. Tillatelse til å ta i bruk kjøretøy
det senere foretas endring av kjøretøyet, skal dette meldes til Statens jernbanetilsyn som vil vurdere om endringen er
av en slik art at ny tillatelse til å ta i bruk kjøretøyet, eventuelt tillatelse til å ta i bruk endringen, er nødvendig.
§ 37. Melding om nytt eller endret kjøretøy
Det skal sendes melding til Statens jernbanetilsyn om nytt eller endret kjøretøy så tidlig som mulig.
d) sikkerhetsplan,
f) risikovurdering.
10. des. Nr. 1574 2014
2617
Norsk Lovtidend
§ 38. Søknad om tillatelse til å ta i bruk kjøretøy
Søknad om tillatelse til å ta i bruk kjøretøy skal minst inneholde:
a) oversiktstegninger og beskrivelser av kjøretøytypen,
d) oppdatert liste over anvendte standarder med oversikt over avvik og de sikkerhetsmessige vurderingene som
ligger til grunn for virksomhetens aksept av avvikene,
risikovurderingene, samt beskrivelse av hvordan forutsetningene og anbefalingene er fulgt opp og
Er assessor eller andre uavhengige parter benyttet, skal rapporter vedlegges.
benyttes uavhengige parter til andre typer aktiviteter.
§ 39. Unntak
Statens jernbanetilsyn kan gjøre unntak fra denne forskriften ut fra jernbanevirksomhetens art og omfang.
10. des. Nr. 1574 2014
Forskrift om krav til museumsbane (museumsbaneforskriften)
§ 1. Formål
§ 2. Virkeområde
Forskriften gjelder for drift av museumsbane.
§ 3. Definisjoner
jernbaneulykke,
b) infrastruktur: trasé, over- og underbygning, strømforsyningsanlegg, signalanlegg og kommunikasjonssystem,
c) jernbanehendelse: enhver annen hendelse enn en jernbaneulykke, som har sammenheng med jernbanedriften,
og som innvirker på sikkerheten,
d) jernbaneulykke: en uønsket eller utilsiktet plutselig hendelse eller en bestemt rekke slike hendelser som har
e) jernbanevirksomhet: drift av infrastruktur, trafikkstyring og/eller trafikkvirksomhet eller den som driver
f) kjøretøy: et kjøretøy som kjører på egne hjul på jernbane med eller uten egen trekkraft,
g) museumsbane: jernbane hvor formålet ikke er gods- eller persontransport, men en demonstrasjon av jernbane,
kjøretøy eller lignende fra en gitt tidsperiode. Demonstrasjonen av virksomheten kan foregå ved at det
transporteres gods eller personer,
h) sikkerhetsstyring: systematiske tiltak en organisasjon iverksetter for å oppnå, opprettholde og videreutvikle
i) sikkerhetsstyringssystem: organisasjon og systemer opprettet av en jernbanevirksomhet med henblikk på sikker
j) skift: kjøretøy som flyttes under skifting,
k) skifting: flytting av kjøretøy som ikke er tog,
10. des. Nr. 1574 2014
2618
Norsk Lovtidend
l)
tog: trekkraftkjøretøy med eller uten vogner som skal framføres fra et bestemt utgangssted til et bestemt
ankomststed,
m) trafikkstyring: togledelse og andre funksjoner som koordinerer og ivaretar sikkerheten for togframføringen.
Kapittel 2. Sikkerhetsstyringssystem
§ 4. Krav om sikkerhetsstyringssystem
Jernbanevirksomheten skal ha et sikkerhetsstyringssystem. Formålet med sikkerhetsstyringssystemet skal være å
etablere en helhetlig styring av virksomheten for å kunne drive sikkert.
Sikkerhetsstyringssystemet skal være tilpasset arten og omfanget av virksomheten og skal inneholde bestemmelser
som er nødvendige for å ha kontroll med alle vesentlige risikoer forbundet med virksomheten.
Sikkerhetsstyringssystemet skal være dokumentert, og tilstrekkelig kjent av alle som har oppgaver som kan påvirke
sikkerheten.
§ 5. Krav til sikkerhetsstyringssystem
Sikkerhetsstyringssystemet skal minst omfatte:
a) bestemmelser om hvordan sikkerhetsmessig risiko forbundet med driften av virksomheten skal identifiseres og
følges opp,
b) bestemmelser om drift og vedlikehold som ivaretar tilfredsstillende sikkerhet,
c) krav til kompetanse for personell som har oppgaver som kan påvirke sikkerheten,
d) beskrivelse av hvordan ansvar og myndighet er fordelt i virksomhetens organisasjon, herunder instrukser for
personell som har oppgaver som kan påvirke sikkerheten,
e) beredskapsplan og beredskapsøvelser,
f) rutiner for oppfølging av jernbaneulykke, alvorlig jernbanehendelse, jernbanehendelse og avvik fra
jernbanelovgivningen og interne bestemmelser. Rutinene skal omfatte umiddelbare tiltak for å redusere
virkningene av ulykken, hendelsen eller avviket, undersøkelse av årsak og fastsettelse av tiltak for å hindre
gjentagelse og
g) årlig oppsummering av foregående års sikkerhetsarbeid.
§ 6. Generelle krav til forvaltning av infrastruktur
Jernbanevirksomheten skal sikre at infrastrukturen til enhver tid er utformet og i en slik tilstand at det legges til
rette for sikker drift. Det skal kun gis adgang til kjøretøy som er kompatibelt med infrastrukturen.
§ 7. Prinsipper for trafikkavvikling (romblokkprinsippet)
§ 8. Signalprinsipper
Jernbanevirksomheten skal ha prinsipper for tillatte signaler og deres plassering.
§ 9. Kontroll og vedlikehold av infrastruktur
Jernbanevirksomheten skal føre kontroll med infrastrukturen, og utføre nødvendig
Jernbanevirksomheten skal ha sikkerhetsmessige minimumskrav til systemer, deler og komponenter.
Jernbanevirksomheten skal ha kontroll på utført vedlikehold.
vedlikehold.
Jernbanevirksomheten skal ha teknisk dokumentasjon for alle systemer, deler og komponenter. Dokumentasjonen
skal beskrive de forutsetninger og begrensninger som er knyttet til infrastrukturens utforming.
For infrastruktur der dokumentasjonen i henhold til første ledd ikke er fullstendig, skal jernbanevirksomheten ha
tilgjengelig tilstrekkelig kompetanse om infrastrukturen, herunder teknisk utforming, vedlikeholdsbehov,
bruksmessige forutsetninger og begrensninger m.m.
§ 11. Register over infrastrukturen
Jernbanevirksomheten skal ha et register over systemer, deler og komponenter som inngår i infrastrukturen.
Registeret skal identifisere systemer, deler og komponenter ved hjelp av en stedsangivelse.
§ 12. Trafikkstyring
All trafikk på infrastrukturen skal overvåkes og ledes slik at virksomheten drives sikkert.
Den som driver trafikkstyring skal ha velegnet utstyr for å drive trafikkstyring, herunder for å kunne kommunisere
med togbetjening.
10. des. Nr. 1574 2014
2619
Norsk Lovtidend
§ 13. Bestemmelser for sikker trafikkavvikling
Jernbanevirksomheten skal ha bestemmelser for trafikkavvikling tilpasset banens sikringsstandard. Bestemmelsene
skal ivareta en sikker trafikkavvikling under alle driftssituasjoner.
Jernbanevirksomheten skal ha bestemmelser om skifting.
Bestemmelsene skal gjenspeile systemet for trafikkavvikling og skal minst inneholde bestemmelser om signaler og
deres betydning i trafikkavviklingen, ansvarsforhold, ordrelinjer og kommunikasjonsprosedyrer.
Kapittel 4. Krav til trafikkvirksomhet
§ 14. Generelle krav til trafikkvirksomhet
Jernbanevirksomheten skal sørge for at trafikken foregår sikkert.
vedlikehold av kjøretøy.
§ 15. Kontroll og vedlikehold av kjøretøy
Jernbanevirksomheten skal føre kontroll med kjøretøy og utføre nødvendig vedlikehold. Jernbanevirksomheten
skal ha sikkerhetsmessige minimumskrav til systemer, deler og komponenter.
Jernbanevirksomheten skal dokumentere utført vedlikehold.
Jernbanevirksomheten skal ha oppdatert teknisk dokumentasjon for kjøretøy, herunder alle systemer, deler og
komponenter. Dokumentasjonen skal kunne bekrefte at systemer, deler og komponenter er i samsvar med de nasjonale
og internasjonale standarder som er lagt til grunn for prosjektering og bygging av kjøretøy. Dokumentasjonen skal
beskrive de forutsetninger og begrensninger som er knyttet til kjøretøyets utforming.
For museumsmateriell der dokumentasjonen i henhold til første ledd ikke er fullstendig skal jernbanevirksomheten
ha tilgjengelig tilstrekkelig kompetanse om kjøretøy, herunder teknisk utforming, vedlikeholdsbehov, bruksmessige
forutsetninger og begrensninger m.m.
§ 17. Register over kjøretøy
Jernbanevirksomheten skal ha et register over alle kjøretøy som virksomheten bruker. Registeret skal som et
minimum identifisere kjøretøy individuelt.
§ 18. Nødkommunikasjon
I tog skal det være utstyr for nødkommunikasjon, slik at det er gjensidig mulighet for kontakt mellom ansvarlig i
toget og den som driver trafikkstyring.
§ 19. Bestemmelser for togframføring
Jernbanevirksomheten skal ha utarbeidet nødvendige bestemmelser for togframføring. Bestemmelsene skal være
avstemt med gjeldende regler for den aktuelle infrastruktur og skal minst inneholde bestemmelser om sammensetting
av tog, bremsekraft, aksellast, lasteprofil, metervekter, tillatte hastigheter, sikring av last m.m.
Jernbanevirksomheten skal ha utarbeidet nødvendige bestemmelser for evakuering og selvberging i tilfelle brann
og andre ulykker.
§ 20. Kontrollrutiner
Jernbanevirksomheten skal ha bestemmelser for prøving av togenes bremser samt kontrollrutiner som sikrer at
kjøretøy til enhver tid er i full driftssikker stand.
§ 21. Generelle krav til infrastruktur
Infrastrukturen skal utformes slik at virksomheten drives sikkert.
§ 22. Trasé m.m.
Ved parkering skal kjøretøy sikres slik at det ikke utilsiktet kommer ut i spor der det kjøres tog.
§ 23. Plattformer m.m.
Plattformer og atkomst til disse skal være utformet og utstyrt, herunder skiltet og oppmerket, slik at ferdsel til
plattform, opphold på plattform og av- og påstigning til tog kan foregå på en sikker måte.
§ 24. Tunneler og broer m.m.
brann og andre ulykker.
10. des. Nr. 1574 2014
2620
Norsk Lovtidend
§ 25. Planoverganger
Det skal ikke bygges nye planoverganger. Det kan likevel bygges planoverganger på områder som er stengt for
alminnelig ferdsel, samt midlertidige planoverganger på anleggsområder.
§ 26. Signalanlegg
Signalanlegg skal være konstruert slik at de feiler til sikker tilstand.
§ 27. Tillatelse til å ta i bruk infrastruktur
§ 28. Melding om ny eller endret infrastruktur
d) sikkerhetsplan,
f) risikovurdering.
§ 29. Søknad om tillatelse til å ta infrastruktur i bruk
Er assessor eller andre uavhengige parter benyttet, skal rapporter og oppfølging av disse vedlegges.
§ 30. Generelle krav til kjøretøy
Kjøretøy skal ha en teknisk utforming og driftsmessig tilstand som gjør at virksomheten drives sikkert.
§ 31. Kompatibilitet med infrastrukturen
underbygning, strømforsyningsanlegg, signalanlegg og kommunikasjonssystem.
§ 32. Bremser
bremseveilengde definert av jernbanevirksomheten. Bremsesystemene skal være konstruert slik at de feiler til sikker
tilstand. Dersom bremsesystemene ikke er konstruert slik at de feiler til sikker tilstand, skal jernbanevirksomheten ha
bestemmelser som ivaretar at bremser tilsettes ved feil.
Enmannsbetjent trekkraftkjøretøy skal være utstyrt med et system for årvåkenhetskontroll som aktiverer bremsene
om føreren faller i søvn eller mister bevisstheten.
§ 33. Nødutstyr
Kjøretøy som benyttes når det ikke er dagslys skal ha nødlys.
§ 34. Tillatelse til å ta i bruk kjøretøy
det senere foretas en endring av kjøretøyet, skal dette meldes til Statens jernbanetilsyn som vil vurdere om endringen
er av en slik art at ny tillatelse til å ta i bruk kjøretøyet, eventuelt tillatelse til å ta i bruk endringen, er nødvendig.
10. des. Nr. 1576 2014
2621
Norsk Lovtidend
§ 35. Søknad om tillatelse til å ta i bruk kjøretøy
Søknad om tillatelse til å ta i bruk kjøretøy skal minst inneholde:
b) systembeskrivelse,
c) oversikt over relevante standarder som kjøretøy er bygget etter, samt eventuelle avvik fra disse standardene og
d) sikkerhetsvurderingsrapport som bekrefter sikker integrering mellom kjøretøy og infrastruktur.
§ 36. Unntak
det.
10. des. Nr. 1575 2014
Forskrift om endring i forskrift om maksimalkvoter i fisket etter øyepål i 2014
Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 10. desember 2014 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar
(havressurslova) § 11, § 12 og § 16, jf. forskrift 11. desember 2013 nr. 1439 om regulering av fisket etter øyepål i 2014 § 2 andre ledd og § 7 første
ledd og forskrift 13. oktober 2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften) § 2–8 og §
2–12. Kunngjort 12. desember 2014 kl. 15.00.
I
I forskrift 7. februar 2014 nr. 118 om maksimalkvoter i fisket etter øyepål i 2014 gjøres følgende endring:
§ 1 andre ledd (endret) skal lyde:
Maksimalkvoter for fartøy med pelagisk tråltillatelse eller nordsjøtråltillatelse i fisket etter øyepål i EU-sonen
beregnes ved å bruke faktoren 3,5.
II
10. des. Nr. 1576 2014
Forskrift om endring i forskrift om krav til elektrisitetsmålere
Hjemmel: Fastsatt av Justervesenet 10. desember 2014 med hjemmel i lov 26. januar 2007 nr. 4 om målenheter, måling og normaltid § 10 og § 17.
I
I forskrift 28. desember 2007 nr. 1753 om krav til elektrisitetsmålere gjøres følgende endringer:
Dersom en statistisk kontroll som er gjennomført før 1. januar 2018, faller negativt ut, skal samtlige målere i
gruppen byttes ut senest 1. januar 2019. Justervesenet kan ved enkeltvedtak likevel fastsette at samtlige målere i
gruppen skal byttes ut før 2019 dersom gjennomført statistisk kontroll har falt negativt ut.
For elektrisitetsmålere som etter første eller annet ledd forfaller til kontroll før 1. januar 2018, skal kontrollen være
gjennomført innen utgangen av 2018. Dersom disse målerne godkjennes, skal den videre kontrollen foretas etter
intervallene som angitt i første og annet ledd. For elektrisitetsmålere som skal byttes ut innen 1. januar 2019 på grunn
av krav til AMS, kan kontroll unnlates.
II
10. des. Nr. 1578 2014
2622
Norsk Lovtidend
10. des. Nr. 1577 2014
Forskrift om endring i forskrift om kvotefaktor i fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2014
(havressurslova) § 11, § 12, § 16, § 27, § 36, § 37 og § 42 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 21, jf.
delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99 og forskrift 11. desember 2013 nr. 1463 om regulering av fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2014
§ 10 og § 29. Kunngjort 12. desember 2014 kl. 15.00.
I
I forskrift 8. januar 2014 nr. 11 om kvotefaktor i fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2014 gjøres følgende
endring:
§ 4. Maksimalkvoter i Skagerrak for ringnotgruppen
Ved beregning av maksimalkvoter for ikke-konsesjonspliktige ringnotfartøy (SUK) anvendes faktor 0,3 og for
fartøy med ringnottillatelse anvendes faktor 0,7 i Skagerrak.
II
10. des. Nr. 1578 2014
Forskrift om endring i forskrift om sikkerhetsstyring for jernbanevirksomheter på det nasjonale
jernbanenettet (sikkerhetsstyringsforskriften)
sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) § 6, jf. forskrift 10. desember 2010 nr. 1568 om jernbanevirksomhet mv. på det nasjonale
jernbanenettet (jernbaneforskriften) § 1–3 ellevte ledd. Kunngjort 12. desember 2014 kl. 15.00.
I
I forskrift 11. april 2011 nr. 389 om sikkerhetsstyring for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet
(sikkerhetsstyringsforksriften) gjøres følgende endringer:
§ 1–2 skal lyde:
§ 1–2. Formål
Formålet med denne forskriften er at jernbanevirksomheten skal arbeide systematisk og proaktivt slik at det
etablerte sikkerhetsnivået på jernbanen opprettholdes og i den grad det er nødvendig forbedres, samt at
§ 1–3 bokstav b skal lyde:
barrierer: tekniske, operasjonelle, organisatoriske eller andre planlagte og iverksatte tiltak som har til hensikt å
bryte en identifisert uønsket hendelseskjede,
§ 1–3 bokstav d skal lyde:
jernbaneforetak: jernbaneforetak som definert i fordelingsforskriften, og ethvert annet offentlig eller privat foretak,
hvis virksomhet er å yte tjenester for transport av gods og/eller passasjerer med jernbane, og som forplikter seg til å
sørge for trekkraften; dette gjelder også foretak som bare sørger for trekkraften,
§ 1–3 bokstav h skal lyde:
jernbanevirksomhet: virksomhet som driver gods- og/eller persontransport, jernbaneinfrastruktur og/eller
trafikkstyring,
§ 1–3 bokstav k skal lyde:
risikoevaluering: prosess for å sammenligne beskrevet eller beregnet risiko med gitte risikoakseptkriterier,
§ 2–1 første punktum skal lyde:
Jernbanevirksomheten har ansvaret for en sikker drift av sin del av jernbanesystemet og kontroll på risikoer der
disse oppstår i jernbanesystemet.
§ 2–3 annet ledd annet og tredje punktum blir nytt tredje ledd.
§ 3–1 femte ledd skal lyde:
Infrastrukturforvalters sikkerhetsstyringssystem skal ta hensyn til virkningene av forskjellige jernbaneforetaks
virksomhet på det nasjonale jernbanenettet og omfatte bestemmelser som skal gjøre det mulig for alle jernbaneforetak
å drive i samsvar med krav i jernbanelovgivningen, samt krav i og vilkår fastsatt i deres sikkerhetssertifikat.
10. des. Nr. 1578 2014
2623
Norsk Lovtidend
Jernbanevirksomheten skal ha en oppdatert oversikt over alle bestemmelser i sikkerhetsstyringssystemet der blant
annet status for gyldighet for bestemmelsene er angitt.
Dokumentasjonen skal være styrt og sporbar. Jernbanevirksomheten skal ha bestemmelser om styring og kontroll
av dokumenter som inngår i sikkerhetsstyringssystemet.
§ 3–3 andre ledd bokstav b skal lyde:
andre relevante regler og
Den øverste ledelsen har ansvaret for at sikkerhetsstyringssystemet er vedtatt, dokumentert og etterlevd.
§ 4–2 bokstav b skal lyde:
være formålstjenlig som et rammeverk for etablering og gjennomgåelse av sikkerhetsmål,
§ 4–2 bokstav c skal lyde:
være innarbeidet på alle nivåer i jernbanevirksomheten og
Jernbanevirksomhetens øverste ledelse skal utarbeide kvalitative og kvantitative mål som er egnet til å opprettholde
og i den grad det er nødvendig forbedre sikkerheten.
§ 4–4 skal lyde:
§ 4–4. Risikoakseptkriterier
Den øverste ledelsen har ansvaret for å etablere risikoakseptkriterier. Kriteriene skal omfatte personer, eiendom og
miljø.
Risikoakseptkriteriene skal være egnet som beslutningskriterier for de problemstillinger og detaljeringsnivå
risikovurderingene skal dekke.
Kriteriene skal omfatte risiko som virksomheten representerer og blir eksponert for samlet sett samt den risiko
virksomheten utgjør for individer og lokale forhold.
Kriteriene skal være fastlagt før risikovurderingen gjennomføres.
Risikoakseptkriteriene skal være basert på sannsynlighet og konsekvens. Vurderingene som ligger til grunn for
utformingen av kriteriene skal dokumenteres.
§ 4–7 skal lyde:
§ 4–7. Beredskap
Den øverste ledelsen har ansvaret for at jernbanevirksomheten har beredskap for nødssituasjoner. Beredskapen skal
være dimensjonert på grunnlag av resultatene fra beredskapsanalyser og være beskrevet i egne beredskapsplaner.
Jernbanevirksomheten skal sikre at nødvendige tiltak blir satt i verk raskest mulig slik at faresituasjoner ikke
utvikler seg til ulykkessituasjoner og personer kan evakueres effektivt og trygt.
Beredskapen skal omfatte blant annet:
a) kompetent og øvet personell,
b) organisering, utstyr og materiell for effektiv beredskapsinnsats,
c) oversikt over grensesnitt mot andre relevante virksomheter som har beredskapsressurser,
d) et dokumentert beredskapsplanverk, med tydelig rollefordeling, varslingslister og innsatsplaner og
e) informasjonsberedskap i krisesituasjoner som sikrer at reisende og publikum får informasjon om hvordan de
skal forholde seg.
Beredskapen skal være samordnet med relevante offentlige myndigheter .
Infrastrukturforvalter har ansvaret for at egne beredskapsplaner og beredskapsplanene til andre jernbaneforetak
som trafikkerer det nasjonale jernbanenettet er koordinert.
Infrastrukturforvalter skal fastsette og formidle bestemmelser som er nødvendige for å opprettholde effektiv
kommunikasjon med jernbaneforetak og andre relevante aktører i nødssituasjoner. Bestemmelsene skal utarbeides i
samarbeid med jernbaneforetakene.
Jernbanevirksomhetens øverste ledelse skal ved behov og minst en gang per år, gjennomgå
sikkerhetsstyringssystemet og resultatet fra virksomhetens sikkerhetsarbeid for å sikre at sikkerhetsstyringssystemet
fortsatt er hensiktsmessig og oppdatert. Ved gjennomgåelsen skal det tas hensyn til blant annet:
a) resultater og gjennomføring av tiltak etter interne revisjoner og revisjoner av leverandører, samt vurdering av
samsvar med lovgivningens krav og interne krav,
b) i hvilken grad sikkerhetsmål er oppnådd,
c) nye og oppdaterte risikovurderinger,
10. des. Nr. 1578 2014
d)
e)
f)
g)
2624
Norsk Lovtidend
endrede forutsetninger, herunder endringer i lover og/eller forskrifter,
analyser av jernbaneulykker, alvorlige jernbanehendelser og jernbanehendelser,
avvik og oppfølgingen av disse og
oppfølgingstiltak etter ledelsens tidligere gjennomgåelser.
§ 6–1 skal lyde:
§ 6–1. Risikovurderinger
Jernbanevirksomheten skal planlegge og gjennomføre de risikovurderinger som er nødvendige for å fastslå om
driften av virksomheten er innenfor akseptabel risiko. Risikovurderingene skal planlegges og gjennomføres på en
systematisk og koordinert måte gjennom alle virksomhetsfaser.
Det skal fremgå hva som er formålet med de enkelte risikovurderinger samt hvilke forutsetninger og avgrensninger
som ligger til grunn.
Risikovurderinger skal gjennomføres i henhold til anerkjente og hensiktsmessige metoder.
Fareidentifiseringen som inngår i risikovurderingen skal være på et tilstrekkelig detaljert nivå.
Ved behov skal det utføres sensitivitetsvurdering for å fastslå om risikovurderingen er tilstrekkelig robust.
Ved vesentlige endringer skal felles metode for risikovurderinger regulert i forskrift 12. mars 2010 nr. 401 om
gjennomføring av kommisjonsforordning (EF) nr. 352/2009 om innføring av felles sikkerhetsmetode for
risikovurderinger i henhold til artikkel 6. pkt. 3a i direktiv 2004/49/EF (forskrift om felles sikkerhetsmetode for
risikovurderinger) benyttes i den grad forskriften selv bestemmer.
§ 6–2 tredje ledd første punktum skal lyde:
Jernbanevirksomheten skal ha oversikt over utførte risikovurderinger, samt deres gyldighetsstatus, forutsetninger
og avgrensninger.
Jernbanevirksomheten skal systematisk gjennomføre revisjoner av sitt sikkerhetsstyringssystem for å vurdere om
det er tilfredsstillende dokumentert og etterlevd og om det tilfredsstiller krav i jernbanelovgivningen.
§ 7–2 skal lyde:
§ 7–2. Oppfølging av jernbaneulykker og jernbanehendelser
Jernbanevirksomheten skal ha system for intern rapportering, registrering, granskning og analyse av
jernbaneulykker, alvorlige jernbanehendelser og jernbanehendelser.
Jernbanevirksomheten skal undersøke og analysere jernbaneulykker, alvorlige jernbanehendelser og
jernbanehendelser. Hendelsene skal analyseres både enkeltvis og i forhold til andre hendelser for å sikre at nødvendige
tiltak identifiseres.
Tiltakene skal følges opp og effekten evalueres. Inntil nødvendige tiltak er iverksatt skal det ved behov
gjennomføres kompenserende tiltak.
Jernbanevirksomhetene skal samordne slike øvelser i den grad det er nødvendig.
§ 7–4 skal lyde:
§ 7–4. Oppfølging av avvik
Jernbanevirksomheten skal registrere og følge opp avvik fra jernbanelovgivningen og interne bestemmelser. Det
skal tas stilling til avvikenes betydning for sikkerheten, både enkeltvis og i forhold til andre avvik.
Jernbanevirksomheten skal rette avvik, avdekke årsakene til avvikene og iverksette tiltak for å hindre gjentakelse.
Tiltakene skal følges opp og effekten av tiltakene evalueres. Inntil avvik er rettet skal det ved behov gjennomføres
kompenserende tiltak.
§ 8–1 første ledd første punktum skal lyde:
Jernbanevirksomheten skal årlig rapportere felles sikkerhetsindikatorer, jf. vedlegg I til denne forskriften, til
Statens jernbanetilsyn.
§ 8–1 andre ledd bokstav c skal lyde:
resultatene av revisjoner og revisjoner av leverandører og
Ny § 9–1 skal lyde:
§ 9–1. Unntak fra forskriften
det og dette ikke er i strid med internasjonale avtaler som Norge har inngått.
Gjeldende § 9–1 og § 9–2 blir henholdsvis § 9–2 og § 9–3.
11. des. Nr. 1580 2014
2625
Norsk Lovtidend
II
Forskriften trer ikraft 1. januar 2015.
11. des. Nr. 1579 2014
Forskrift om regulering av fisket etter hestmakrell i 2015
marine ressursar (havressurslova) § 11, § 16, § 37 og § 59 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 20.
Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande hestmakrell (taggmakrell) i 2015.
§ 2. Totalkvote og områdekvote
Uten hinder av § 1 kan norske fartøy fiske og lande totalt 42 690 tonn hestmakrell i Norges territorialfarvann,
økonomiske sone, fiskerisonen ved Jan Mayen, fiskevernsonen ved Svalbard og i internasjonalt farvann.
Norske fartøy kan fiske inntil 3550 tonn hestmakrell i EU-sonen i ICES' statistikkområde IV.
§ 3. Bifangst
Uten hinder av § 1 kan hestmakrell fiskes som bifangst i et direkte fiske etter andre arter.
§ 5. Bemyndigelse
Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket etter hestmakrell når totalkvoten eller områdekvoten er beregnet oppfisket.
§ 7. Straff
11. des. Nr. 1580 2014
Forskrift om regulering av fisket etter torsk i Nordsjøen og Skagerrak i 2015
marine ressursar (havressurslova) § 11, § 12, § 13, § 14, § 16, § 37 og § 59 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst
(deltakerloven) § 12, § 20 og § 21, jf. delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99. Kunngjort 12. desember 2014 kl. 15.00.
Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande torsk i følgende områder i 2015:
a) I Nordsjøen, det vil si Norges territorialfarvann og økonomiske sone sør for 62° N avgrenset øst av en rett linje
gjennom Hanstholmen fyr og Lindesnes fyr, og i EU-sonen i ICES' statistikkområde IV.
b) I Skagerrak, det vil si utenfor den norske grunnlinjen og videre avgrenset mot vest av en rett linje gjennom fra
Hanstholmen fyr til Lindesnes fyr og i sør av en rett linje gjennom Skagen fyr til Tistlarna fyr utenfor 4 nautiske
mil av de svenske og danske grunnlinjene.
§ 2. Totalkvoter
Uten hinder av § 1 kan norske fartøy som har adgang til å delta, fiske og lande inntil 5 175 tonn torsk i Nordsjøen.
Av dette kvantum avsettes 50 tonn til forsknings- og undervisningsformål.
Uten hinder av forbudet i § 1 kan norske fartøy fiske inntil 152 tonn torsk i Skagerrak utenfor grunnlinjene.
Alle kvanta i denne forskrift angis i rund vekt.
11. des. Nr. 1580 2014
2626
Norsk Lovtidend
§ 3. Gruppekvoter
Fartøy som fisker med konvensjonelle redskap som har adgang til å delta kan fiske og lande inntil 3 825 tonn torsk
i Nordsjøen.
Fartøy som fisker med konvensjonelle redskap som har adgang til å delta kan fiske og lande inntil 102 tonn torsk i
Skagerrak utenfor grunnlinjene.
§ 4. Maksimalkvoter
Fartøy med adgang til å delta i lukket gruppe i fisket etter torsk med konvensjonelle redskap i Nordsjøen kan
maksimalt fiske følgende kvanta torsk i Nordsjøen:
Fartøyets hjemmelslengde:
Garanterte kvoter (tonn)
Maksimalkvote (tonn)
0–14,99 meter
5
65
15,00–20,99 meter
10
130
på eller over 21,00 meter
20
260
Fartøy med adgang til å delta i åpen gruppe i fisket etter torsk for fartøy med mindre enn 500m3 lasteromvolum
som fisker med konvensjonelle redskap i Nordsjøen, kan maksimalt fiske følgende kvanta torsk i Nordsjøen:
Fartøyets største lengde:
Garanterte kvoter (tonn)
Maksimalkvote (tonn)
0–14,99 meter
4
6,5
15,00–20,99 meter
4
13
på eller over 21 meter
4
19,5
Fartøy som i 2004 fikk dispensasjon fra forbudet mot å fiske direkte etter torsk i Skagerrak utenfor grunnlinjene,
kan maksimalt fiske inntil 10 tonn torsk i Skagerrak utenfor grunnlinjene. Andre fartøy med største lengde under 11
meter, kan i perioden fra og med 1. mai til og med 30. juni maksimalt fiske inntil 5 tonn torsk med juksa i Skagerrak
utenfor grunnlinjene dersom eier/høvedsmann er registrert på blad B i fiskermanntallet og fartøyet ikke har adgang til
å delta i lukket gruppe i fisket etter torsk med konvensjonelle redskap i Nordsjøen.
§ 5. Bifangst
Fartøy som fisker med snurrevad i Nordsjøen kan ha inntil 25 % bifangst av torsk i de enkelte fangster og ved
landing.
Fartøy som fisker med snurrevad i Skagerrak kan ha inntil 5 % bifangst av torsk i de enkelte fangster og ved
landing.
Fartøy som fisker med stormasket trål eller reketrål kan ha inntil 5 % bifangst av torsk i de enkelte fangster og ved
landing.
Fartøy som fisker med småmasket trål, unntatt reketrål, kan ha inntil 2,5 % bifangst av torsk i de enkelte fangster
og ved landing.
Fartøy med nordsjøtråltillatelse eller avgrenset nordsjøtråltillatelse kan ha inntil 20 % bifangst av torsk i de enkelte
fangster og ved landing ved fiske i Nordsjøen med stormasket trål med en minste maskevidde på 120 mm.
Fartøy med nordsjøtråltillatelse eller avgrenset nordsjøtråltillatelse kan ha inntil 10 % bifangst av torsk i de enkelte
fangster og ved landing ved fiske i Skagerrak med stormasket trål med en minste maskevidde på 120 mm. Dette gjelder
også ved bruk av seleksjonspanel med maskevidde ned til 90 mm, eller ved bruk av sorteringsrist og med maskevidde
ned til 70 mm dersom det benyttes kvadratmasker i fiskeposen.
Fartøy som fisker med konvensjonelle redskaper, andre enn snurrevad, kan ha inntil 25 % bifangst av torsk i de
enkelte fangster og ved landing. I perioden fra og med 1. juli 2015 til og med 30. september 2015 kan fartøy som fisker
med konvensjonelle redskaper, andre enn snurrevad, ha inntil 35 % bifangst av torsk i de enkelte fangster og ved
landing.
Det kvantum som kan fiskes av det enkelte fartøy kan ikke overføres til annet fartøy. Det er også forbudt å motta
og lande fangst som er fisket av annet fartøy.
11. des. Nr. 1581 2014
2627
Norsk Lovtidend
§ 8. Beregning av kvote ved utskifting og ombygging
Ved utskiftning, forlengelse til større fartøy eller forkortelse til mindre fartøy, skal erstatningsfartøyets kvote
beregnes etter utskiftningsfartøyets lengde før 5. juni 2003. Ved avgjørelsen legges tidspunktet for innføring i
merkeregisteret til grunn. Tidspunktet for utstedelse av identitetsbevis eller målebrev utstedt av Sjøfartsdirektoratet
sentralt likestilles med tidspunktet for innføring i merkeregisteret.
Fiskeridirektoratets regionkontor kan dispensere fra kravet om at utskiftningen, forlengelsen eller forkortelsen må
være registrert i merkeregisteret innen skjæringsdatoen, dersom manglende registrering skyldes forhold på
myndighetenes hånd. Fiskeridirektoratet er klageinstans.
§ 9. Bemyndigelse
Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket når totalkvoten eller gruppekvoten er beregnet oppfisket.
Foretak og den som forsettelig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift kan
§ 11. Straff
Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2015 og gjelder til og med 31. desember 2015.
11. des. Nr. 1581 2014
Forskrift om endring i forskrift om fastsettelse av nedsatte tollsatser ved import av industrielt
bearbeidede landbruksvarer
Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 11. desember 2014 med hjemmel i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel
(tolloven) § 9–3, jf. delegeringsvedtak 21. desember 2007 nr. 1708. Kunngjort 12. desember 2014 kl. 15.00.
I
I forskrift 20. desember 2012 nr. 1424 om fastsettelse av nedsatte tollsatser ved import av industrielt bearbeidede
landbruksvarer gjøres følgende endring:
Vedlegg 1 – Vareomfang
For ferdigvarer omfattet av vedlegget fastsettes tollsatser etter matrise, deklarasjon og fast nedsatt tollsats, som
anvist i tabellen nedenfor.
MX1: Toll etter matrise jf. § 2, andre ledd, for opprinnelse tredjeland og GSP. Se vedlegg 2, 3 og 4.
MX2: Toll etter matrise, jf. § 2 andre ledd, for følgende opprinnelse:
Albania
Egypt
Libanon
Bosnia-Hercegovina
EØS
Makedonia
Canada
EU
Marokko
Chile
GCC*
Montenegro
Colombia
Hongkong
Peru
Costa Rica
Israel
Panama
EFTA
Jordan
SACU*
Serbia
Singapore
Sør-Korea
Tunisia
Tyrkia
Ukraina
Vestbredden/Gaza
Se vedlegg 2, 3 og 4 for utregningsmetoder og omregningsfaktorer.
*
GCC er samarbeidsrådet for Gulf-statene mens SACU er den sørafrikanske tollunion.
D1: Toll etter deklarasjon jf. § 2, tredje ledd, for opprinnelse tredjeland og GSP. Se vedlegg 2.
D2: Toll etter deklarasjon jf. § 2, tredje ledd, for opprinnelse:
Albania
Egypt
Libanon
Bosnia-Hercegovina
EØS
Makedonia
Canada
EU
Marokko
Chile
GCC*
Montenegro
Singapore
Sør-Korea
Tunisia
Tyrkia
11. des. Nr. 1581 2014
2628
Colombia
Costa Rica
EFTA
Hongkong
Israel
Jordan
Norsk Lovtidend
Peru
Panama
SACU*
Serbia
Ukraina
Vestbredden/Gaza
Se vedlegg 2 for tollsatser.
*
GCC er samarbeidsrådet for Gulf-statene mens SACU er den sørafrikanske tollunion.
1
TOLLVARENUMMER
04.03.1020
04.03.1030
04.03.1091
04.03.9001
04.03.9002
17.04.10006
17.04.9010
17.04.9091
17.04.9092
17.04.9099
18.06.2011
18.06.2012
18.06.2090
18.06.3100
18.06.3200
18.06.9010
18.06.9021
18.06.9022
18.06.9090
19.01.1010
19.01.1090
19.01.2010
19.01.2091
19.01.2092
19.01.209716
19.01.209816
19.01.9091
19.01.909817
19.02.1100
19.02.1900
19.02.2091
19.02.2099
19.02.3001
19.02.3009
19.02.4000
19.03.0000
19.04.1091
19.04.1092
19.04.1098
19.04.2010
19.04.2090
19.04.3000
19.04.9090
19.05.1000
19.05.3100
19.05.3200
19.05.400017
19.05.9010
19.05.9021
19.05.9022
19.05.9031
19.05.9032
2
TREDJELANDS
TOLL1
20,54
6,37
5,87
5,87
6,37
1,91
1,32
3,88
0,85 +MX1
0,85 +MX1
17,71
0,85 +D1
0,43 +D1
0,85 +D1
0,85 +D1
0,85 +D1
17,71
0,85 +D1
0,43 +D1
11,28
0,68 +MX1
4,08
4,08
2,86
0,68 +MX1
0,68 +MX1
0,68 +MX1
0,68 +MX1
3,72
2,36
0,85 +MX1
0,85 +MX1
0,85 +MX1
0,85 +MX1
2,87
7,65
5
0,34 +MX1
1,78
5
0,34 +MX1
0,00 +MX1
0,34 +MX1
3,86 +MX1
3,86 +MX1
5,35
1,35 +MX1
3,61
5,92
10,13
1,64 +MX1
3,33
0,56 +MX1
9,33
3
EØS-/EFTA
TOLL2
11,96
3,23
3,10
3,10
3,41
0,79
0,35
2,18
0,00 +MX2
0,00 +MX2
11,55
0,00 +D2
0,00 +D2
0,00 +D2
0,00 +D2
0,00 +D2
11,55
0,00 +D2
0,00 +D2
5,10
0,00 +MX2
2,27
2,27
1,49
0,00 +MX2
0,00 +MX2
0,00 +MX2
0,00 +MX2
2,33
1,39
0,00 +MX2
0,00 +MX2
0,00 +MX2
0,00 +MX2
1,39
4,41
0,00
1,73
0,00
8
0,00 +MX2
0,00 +MX2
0,00 +MX2
0,00 +MX2
2,33
0,00 +MX2
1,71
1,91
5,76
0,00 +MX2
1,39
0,00 +MX2
2,75
4
FTA
TOLL3
11,96
3,23
3,10
3,10
3,41
0,79
0,35
2,18
0,00 +MX2
0,00 +MX2
11,55
0,00 +D2
0,00 +D2
0,00 +D2
0,00 +D2
0,00 +D2
11,55
0,00 +D2
0,00 +D2
5,10
0,00 +MX2
2,27
2,27
1,49
0,00 +MX2
0,00 +MX2
0,00 +MX2
0,00 +MX2
2,33
1,39
0,00 +MX2
0,00 +MX2
0,00 +MX2
0,00 +MX2
1,39
4,41
0,00
1,78
0,00
8
0,00 +MX2
0,00 +MX2
0,00 +MX2
0,00 +MX2
2,33
0,00 +MX2
1,71
1,91
5,76
0,00 +MX2
1,39
0,00 +MX2
2,75
5
GSP
TOLL4
20,54
6,37
5,87
5,87
6,37
1,06
0,47
3,03
0,00 +MX1
0,00 +MX1
16,86
0,00 +D1
0,00 +D1
0,00 +D1
0,00 +D1
0,00 +D1
16,86
0,00 +D1
0,00 +D1
10,60
0,00 +MX1
3,40
3,40
2,18
0,00 +MX1
0,00 +MX1
0,00 +MX1
0,00 +MX1
3,38
2,02
0,00 +MX1
0,00 +MX1
0,00 +MX1
0,00 +MX1
2,02
7,65
5
0,00 +MX1
1,60
5
0,00 +MX1
0,00 +MX1
0,34 +MX1
0,00 +MX1
0,00 +MX1
3,52
0,00 +MX1
2,66
2,94
7,87
0,00 +MX1
2,15
0,00 +MX1
4,15
11. des. Nr. 1581 2014
1
TOLLVARENUMMER
19.05.9033
19.05.9034
19.05.9091
19.05.9092
19.05.9093
19.05.9098
20.04.1010
20.04.1020
20.05.2010
20.05.2020
20.06.003112 14
20.06.009111 14
20.08.990315
21.03.2021
21.03.2029
21.03.9010
21.03.9091
21.03.90997 17
21.04.1019
21.04.1020
21.04.1030
21.04.1040
21.04.1050
21.04.1060
21.04.1090
21.04.2001
21.04.2009
21.05.0010
21.05.0020
21.06.1001
21.06.1009
21.06.9060
21.06.9093
21.06.909817
22.02.9030
35.01.1000
35.01.9010
35.01.9020
35.05.1001
35.05.1009
1
2
2
TREDJELANDS
TOLL1
3,80
2,81 +MX1
2,18 +MX1
2,18 +MX1
2,18 +MX1
2,18 +MX1
11,93
5,86
11,93
5,86
0,64
2,00
0,64 +MX1
0,59
0,59
2,49
0,00 +D1
0,00 +D1
6,42
0,38 +MX1
0,98 +MX1
3,28 +MX1
2,60 +MX1
0,19 +MX1
0,17 +MX1
1,02 +MX1
1,02 +MX1
9,66
10,92
2,68
0,79 +MX1
25,5 % +3,92
25,5 % +MX1
25,5 % +MX1
3,59
41,50
15 % +40,00
21,2 %
258 %
258 %
3
EØS-/EFTA
TOLL2
1,49
0,00 +MX2
0,00 +MX2
0,00 +MX2
0,00 +MX2
0,00 +MX2
11,41
5,52
11,41
5,52
0,64
1,94
9
0,00 +MX2
0,35
0,35
1,97
0,00
0,00 +D2
3,88
8
0,00 +MX2
8
0,00 +MX2
8
0,00 +MX2
8
0,00 +MX2
8
0,00 +MX2
8
0,00 +MX2
0,00 +MX2
0,00 +MX2
4,00
4,10
2,68
0,00 +MX2
10
0,00 +MX2
0,00 +MX2
0,00 +MX2
2,12
13
36,48
13
0,00 +36,48
0,00 +MX2
13
7,40
13
7,40
Norsk Lovtidend
4
FTA
TOLL3
1,49
0,00 +MX2
0,00 +MX2
0,00 +MX2
0,00 +MX2
0,00 +MX2
11,41
5,52
11,41
5,52
0,00
1,94
0,64 +MX2
0,35
0,35
1,97
0,00
0,00 +D2
3,88
8
0,00 +MX2
8
0,00 +MX2
8
0,00 +MX2
8
0,00 +MX2
8
0,00 +MX2
8
0,00 +MX2
1,02 +MX2
1,02 +MX2
4,00
4,10
2,68
0,00 +MX2
10
0,00 +MX2
0,00 +MX2
0,00 +MX2
2,12
36,48
0,00 +36,48
0,00
7,40
7,40
5
GSP
TOLL4
2,18
0,00 +MX1
0,00 +MX1
0,00 +MX1
0,00 +MX1
0,00 +MX1
11,76
5,69
11,76
5,69
0,00
0,00
0,54 +MX1
0,59
0,59
2,49
0,00 +D1
0,00 +D1
4,72
0,00 +MX1
0,00 +MX1
0,00 +MX1
0,00 +MX1
0,00 +MX1
0,00 +MX1
0,87 +MX1
0,87 +MX1
6,18
6,56
2,41
0,00 +MX1
3,92
0,00 +MX1
0,00 +MX1
2,74
41,28
15 % +40,00
21,2 %
258 %
258 %
Tredjelandstoll gjelder for import av varer fra land ikke omfattet av Norges frihandelsavtaler eller GSP-ordningen.
EØS/EFTA toll er toll for varer med opprinnelse
Albania
Bosnia-Hercegovina
Canada
Chile
Colombia
Singapore
Sør-Korea
Tunisia
3
4
5
6
7
8
9
10
11
2629
Costa Rica
EFTA
Egypt
EØS
EU
GCC
Tyrkia
Hongkong
Israel
Jordan
Libanon
Makedonia
Marokko
Montenegro
Peru
Panama
SACU
Serbia
Ukraina
Vestbredden/Gaza
FTA toll er toll for varer med opprinnelse Israel, Jordan og Marokko.
GSP-toll gjelder for varer med GSP-opprinnelse. For import fra land omfattet av nulltollordningen gis det tollfritak for alle varer.
Tollmeldingen vil vise en minimumstollsats på 0,39 kr/kg.
For import fra Mexico under varenummer 17.04.1000 er tollsatsen fastsatt til 1,06 kr/kg.
For import fra Mexico under varenummer 21.03.9099 tilstår Norge en behandling som er lik den Norge har innrømmet overfor EU.
Tollsats beregnes etter matrise redusert med 7,2 %.
Tollmeldingen vil vise en maksimumstollsats på 12,00 kr/kg.
Tollmeldingen vil vise en maksimumstollsats på 7,00 kr/kg.
Ved import fra Israel, Jordan, Marokko og Mexico er tollsatsen fastsatt til 1,36 kr/kg.
11. des. Nr. 1583 2014
12
13
14
15
16
17
2630
Norsk Lovtidend
Ved import fra Mexico under varenummer 20.06.0031 er tollsatsen fastsatt til 0 kr/kg.
Ved import fra Albania, Canada, Chile, Colombia, Costa Rica, Egypt, GCC, Hongkong, Montenegro, Panama, Peru Serbia, Sør-Korea,
Tyrkia, Ukraina og Vestbredden/Gaza er tollsatsen fastsatt lik tredjelandstoll.
Det kan gis tollfritak for varer under varenummer 20.06.0031 og 20.06.0091, når disse ikke skal benyttes til dyrefôr. Det er et vilkår at varen
har opprinnelse i et land kategorisert i kolonne 3 eller 4 i vedlegget.
Tollsatsen som fremgår her gjelder kun for varer som ikke skal benyttes til dyrefôr. Det kan imidlertid gis tollnedsettelse for varer under
varenummer 20.08.9903, når disse skal benyttes som dyrefôr. For varer med opprinnelse i et land kategorisert i kolonne 3 settes tollsatsen i
så tilfelle til 2,67 kr/kg, i kolonne 4 settes tollsatsen til 3,05 kr/kg, og i kolonne 5 settes tollsatsen til 2,71 kr/kg.
Det kan gis tollfritak for råvareavhengig toll (MX2) for glutenfrie produkter undre varenummer 19.01.2097 og 19.01.2098 når disse har
opprinnelse i EØS, i et EFTA-land eller i et land som har preferanserettigheter gjennom andre handelsavtaler for disse varenumrene.
Det kan gis tollfritak for innsatsvarene ex 19.01.9098 battermix, ex 19.05.4000 kavring-spesialkvalitet, ex 21.03.9099 tilberedte smaksstoffer
og ex 21.06.9098 konsistensgivere, når disse skal inngå i produksjon av tilberedte eller konserverte fiskeprodukter under tollposisjon 16.04.
II
Endringen trer i kraft 1. januar 2015
11. des. Nr. 1582 2014
Forskrift om endring i forskrift om overgangsregler til lov 19. april 2013 nr. 15 om endringer i
regnskapsloven og enkelte andre lover
Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 11. desember 2014 med hjemmel i lov 19. april 2013 nr. 15 om endringer i regnskapsloven og enkelte
andre lover del IV annet ledd, jf. delegeringsvedtak 19. april 2013 nr. 396. Kunngjort 12. desember 2014 kl. 15.00.
I
I forskrift 3. juni 2013 nr. 568 om overgangsregler til lov 19. april 2013 nr. 15 om endringer i regnskapsloven og
enkelte andre lover gjøres følgende endring:
Kravet etter regnskapsloven § 3–3c første ledd til å redegjøre for hva foretaket gjør for å integrere hensynet til
menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold, det ytre miljø og bekjempelse av korrupsjon i sine
forretningsstrategier, i sin daglige drift og i forholdet til sine interessenter, gjelder ikke for regnskapsår påbegynt før
1. januar 2016 for foretak som avlegger en offentlig framskrittsrapport i henhold til FNs initiativ for samarbeid med
næringslivet om en bærekraftig utvikling eller for foretak som avlegger en offentlig rapport innenfor rammeverket til
Det globale rapporteringsinitiativet.
II
Denne forskriften trer i kraft straks.
11. des. Nr. 1583 2014
Forskrift om kompensasjon for utgifter til investering i skoleog svømmeanlegg fra Husbanken
Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 11. desember 2014 med hjemmel i lov 29. mai 2009 nr. 30 om Husbanken § 1. Kunngjort 12.
§ 1. Formål
Rentekompensasjonen skal stimulere kommunene og fylkeskommunene til å rehabilitere og investere i skoleog
svømmeanlegg.
Ordningen skal bidra til å sikre at alle elever i grunnskolen og i videregående opplæring får gode læringsforhold.
Funksjonshemmedes behov skal ivaretas.
§ 2. Hvem som kan få rentekompensasjon
Rentekompensasjon gis kun til kommuner og fylkeskommuner.
§ 3. Hva det kan gis rentekompensasjon til
Det kan gis rentekompensasjon ved investeringer til rehabilitering og nybygg av skoleog svømmeanlegg. Det er
ikke nødvendig at svømmehaller er fysisk tilknyttet skoleanlegget. Det stilles som vilkår at svømmeanlegget benyttes
til svømmeopplæring i regi av skolen.
Tiltakene skal være av investeringsmessig karakter og kunne lånefinansieres i henhold til kommuneloven § 50.
§ 4. Størrelsen på rentekompensasjonen
Den årlige bevilgningen fastsettes av Stortinget.
Fordelingen av investeringsrammen mellom kommunene, og mellom kommunene og fylkeskommunene, skjer etter
en fordelingsnøkkel gitt av Kunnskapsdepartementet.
Rentekompensasjonen for tilsagn gitt til og med 31. desember 2014 beregnes på grunnlag av rentekostnader etter
et tilsvarende husbanklån med flytende rente over 20 år med 5 års avdragsfrihet.
12. des. Nr. 1586 2014
2631
Norsk Lovtidend
Rentekompensasjon for tilsagn gitt fra og med 2015 utbetales etterskuddsvis og beregnes med et påslag på 0,5
prosentpoeng på gjennomsnittet av observert markedsrente over to måneder på statspapir (statskasseveksler) med
gjenstående løpetid fra null til tre måneder.
§ 5. Søknad og saksgang
Søknad om tilsagn og utbetaling av rentekompensasjonen sendes Husbanken. Husbanken organiserer
søknadsmottak og utbetaler tilskuddet innenfor de økonomiske rammene som er stilt til disposisjon.
§ 6. Særlige bestemmelser
Utforming og innredning skal følge bestemmelsene i forskrift 1. desember 1995 nr. 928 om miljørettet helsevern i
barnehager og skoler m.v. om ikke dokumenterte dispensasjoner etter samme forskrift foreligger.
Der det er relevant skal kommunene/fylkeskommunene ta hensyn til miljø, energi og universell utforming i
prosjektene.
§ 7. Prioritering
Departementet kan fastsette regler om prioritering av søknader.
§ 8. Sanksjoner ved mislighold
Dersom det avdekkes at forutsetningene for tilskuddet ikke er overholdt, kan staten redusere eller stanse
utbetalingen
av
rentekompensasjonen,
og
eventuelt
kreve
tilbakebetaling
fra
den
aktuelle
kommunen/fylkeskommunen.
Samtidig oppheves forskrift 13. februar 2014 nr. 208 om kompensasjon for utgifter til renter til investering i skoleog svømmeanlegg fra Husbanken.
12. des. Nr. 1584 2014
Ikraftsetting av lov 12. desember 2014 nr. 72 om endringer i industrikonsesjonsloven og
vassdragsreguleringsloven
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 12. desember 2014 med hjemmel i lov 12. desember 2014 nr. 72 om endringer i industrikonsesjonsloven og
vassdragsreguleringsloven del III. Fremmet av Olje- og energidepartementet. Kunngjort 12. desember 2014 kl. 15.00.
Lov om endringer i industrikonsesjonsloven og vassdragsreguleringsloven trer i kraft straks.
12. des. Nr. 1585 2014
Forskrift om medlemspremie i pensjonstrygden for fiskere for 2015
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 12. desember 2014 med hjemmel i lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere § 16 nr. 1. Fremmet av
Arbeids- og sosialdepartementet. Kunngjort 12. desember 2014 kl. 15.00.
I
Årlig premie i pensjonstrygden for fiskere for pliktige medlemmer etter loven § 1 og frivillige medlemmer etter
loven § 3 nr. 2 skal være 6 536 kroner for 2015. Ukespremie for frivillige medlemmer som er omfattet av loven § 3 nr.
1 skal være 125 kroner.
II
Forskriften gjelder fra 1. januar 2015, likevel slik at fastsatt ukespremie skal gis virkning fra og med første hele
premieuke i 2015.
Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 6. desember 2013 nr. 1408 om medlemspremie i pensjonstrygden for
fiskere for 2014.
12. des. Nr. 1586 2014
Forskrift om endringer i forskrift 29. oktober 2010 nr. 1380 om strålevern og bruk av stråling
(strålevernforskriften)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 12. desember 2014 med hjemmel i lov 12. mai 2000 nr. 36 om strålevern og bruk av stråling § 6, § 7 og § 12.
Fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet. Kunngjort 12. desember 2014 kl. 15.00.
I
I forskrift 29. oktober 2010 nr. 1380 om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften) gjøres følgende
endringer:
6. nov. Nr. 1588 2014
2632
Norsk Lovtidend
§ 12 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Meldingen skal inneholde en beskrivelse av system for alderskontroll, jf. § 36 annet ledd.
§ 12 nåværende første ledd tredje punktum blir fjerde punktum.
§ 36 ny overskrift skal lyde:
§ 36. Solarier
§ 36 annet og nytt tredje, fjerde og femte ledd skal lyde:
Det er forbudt for virksomheter å tilby solarier til kosmetisk formål ved salg, utleie eller bruk til personer under 18
år. Virksomheten skal sørge for et tilfredsstillende system for alderskontroll. Følgende løsninger anses som
tilfredsstillende:
– Heltidsbetjening, eller delvis betjening kombinert med etterfølgende elektronisk adgangskontroll.
– Videoautomat med dokumentleser tilknyttet kundesenter.
– Annen type forhåndskontroll og registrering kombinert med etterfølgende elektronisk adgangskontroll.
Virksomheten skal redegjøre for systemet i sin melding til Statens strålevern, jf. § 12. Systemet skal ivareta
brukernes personvern.
Ansvarlig for daglig drift av solariet samt ansatte med kundekontakt skal ha bestått kunnskapsprøve etter nærmere
retningslinjer fastsatt av Statens strålevern. Prøven har en gyldighet på fem år.
Virksomheten skal informere den enkelte kunde om relevante risikofaktorer ved solariebruk.
§ 36 nåværende tredje og fjerde ledd blir sjette og syvende ledd.
§ 36 nytt åttende ledd skal lyde:
Den som importerer eller forhandler et solarium skal gi melding til Statens strålevern vedlagt målinger, teknisk
dokumentasjon og bruksanvisning med doseringsplan på norsk, jf. § 12. Solarier må ikke selges, leies ut eller tas i bruk
før det aktuelle solariet er tatt inn på listen over tillatte modeller publisert på «Strålevernets solarieoversikt».
§ 58 nytt annet ledd skal lyde:
Kravene i § 12 første ledd tredje punktum og § 36 annet ledd annet og tredje punktum, tredje og fjerde ledd, gjelder
fra 1. januar 2016.
II
Endringsforskriften trer i kraft 1. januar 2015.
12. des. Nr. 1587 2014
Ikraftsetting av lov 12. desember 2014 nr. 67 om endringer i lov om merking av forbruksvarer mv.
(forbrukermerkeloven)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 12. desember 2014 med hjemmel i lov 12. desember 2014 nr. 67 om endringer i lov om merking av forbruksvarer
mv. (forbrukermerkeloven) del II. Fremmet av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kunngjort 12. desember 2014 kl. 15.00.
Loven trer i kraft 1. januar 2015.
6. nov. Nr. 1588 2014
Forskrift om endring i forskrift om rett til dekning av utgifter ved pasienters reise for undersøkelse
eller behandling (syketransportforskriften)
Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 6. november 2014 med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter
(pasient- og brukerrettighetsloven) § 2–6 og lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) § 5–5. Kunngjort
15. desember 2014 kl. 14.15.
I
I forskrift 4. juli 2008 nr. 788 om rett til dekning av utgifter ved pasienters reise for undersøkelse eller behandling
(syketransportforskriften) gjøres følgende endringer:
Benytter pasienten bil som annen transport, har pasienten rett til dekning av reiseutgifter med kr 2,50 pr. kilometer.
Når et slikt transportmiddel tas sammen med andre pasienter eller nødvendig ledsager gis et tillegg på kr 0,45 per km
for hver passasjer.
§ 6 annet ledd første punktum skal lyde:
Ved fravær som varer over 12 timer, er kostgodtgjørelsen kr 205 pr. døgn.
11. des. Nr. 1590 2014
2633
Norsk Lovtidend
Utgifter til overnatting dekkes med inntil kr 520 pr. døgn.
§ 8 bokstav d skal lyde:
Tapt arbeidsinntekt dekkes ikke med mer enn kr 60 pr. time og maksimalt kr 325 pr. dag.
§ 10 bokstav b første og andre punktum skal lyde:
Når nære pårørende følger pasienten, gis arbeidsgodtgjørelse i form av erstatning for tapt arbeidsinntekt med kr
115 pr. time. Kan tapt arbeidsfortjeneste ikke dokumenteres, kan det gis erstatning for legitimerte nødvendige utgifter
til leiet hjelp under ledsagerens fravær, dog begrenset opp til kr 40,– per time.
§ 10 bokstav c andre punktum skal lyde:
Hvis tapt arbeidsinntekt eller leiet hjelp ikke kan legitimeres, gis arbeidsgodtgjørelse med kr 40,– per time.
II
Merknader
Merknad til § 6 tredje ledd første avsnitt skal lyde:
Pasientens utgifter til overnatting dekkes med inntil kr 520 pr. døgn uavhengig av om overnattingen har funnet sted
i hotell, pensjonat, gjestgiveri eller lignende, eller på sykehotell/pasienthotell eid av regionalt helseforetak.
9. des. Nr. 1589 2014
Gebyrer og fakturasatser 2015 for Longyearbyen lokalstyre
Hjemmel: Fastsatt av Longyearbyen lokalstyre 9. desember 2014 med hjemmel i lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard § 4, § 25 annet ledd, § 31
annet ledd og § 72, jf. forskrift 24. juni 2002 nr. 724 om miljøavgifter, avfall og gebyrer for avløp og avfall på Svalbard, delegeringsvedtak 4.
oktober 2004 nr. 1327, delegeringsvedtak 14. desember 2001 nr. 1389, delegeringsvedtak 7. oktober 2002 nr. 1145, byggeforskrift 8. november
2011 nr. 1087 for Longyearbyen 2012 § 3–1 og forskrift 18. januar 2007 nr. 76 om grunnskoleopplæring og videregående opplæring på Svalbard.
Lokalstyret har i møte 9. desember 2014 vedtatt Longyearbyen lokalstyres gebyrog fakturasatser for 2015. Gebyrog fakturasatsene finnes på www.lokalstyre.no.
11. des. Nr. 1590 2014
Forskrift om endring i forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og
kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter
omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) § 11–4 tredje ledd. Kunngjort 15. desember 2014 kl. 14.15.
I
I forskrift 18. november 2011 nr. 1115 om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal
betaling for utskrivningsklare pasienter gjøres følgende endringer:
Hjemmelsangivelsen skal lyde:
Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 18. november 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale
helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) § 11–4 tredje ledd.
Forskriftens tittel skal lyde:
Forskrift om kommunal betaling for utskrivingsklare pasienter
§ 2 skal lyde:
§ 2. Virkeområde
Forskriften regulerer betaling for utskrivningsklare pasienter som blir liggende på sykehus i påvente av et
kommunalt tilbud. Betalingsplikten gjelder personer som er folkeregistrert i kommunen.
Forskriften gjelder ved behandling i offentlige sykehus og private sykehus som har avtale med regionalt
helseforetak, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2–1a sjette ledd.
Forskriften gjelder ikke
a) behandling innen psykisk helsevern
b) tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige
c) opphold i private rehabiliteringsinstitusjoner.
11. des. Nr. 1591 2014
2634
Norsk Lovtidend
Kapittel 2. Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten oppheves.
II
Endringene som fremgår av punkt I trer i kraft 1. januar 2015.
Merknader
Generell merknad til forskriften oppheves.
Merknad til § 1 skal lyde:
Til § 1 Formål
Forskriftens formål er å bidra til bedre arbeidsfordeling mellom tjenestenivåene i helse- og omsorgstjenesten, skape
gode pasientforløp og kostnadseffektive løsninger som kan gi pasienter et like godt eller bedre tilbud i kommunens
helse- og omsorgstjeneste som i spesialisthelsetjenesten. Kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter skal bidra
til denne utviklingen.
Det er likevel viktig å understreke at denne forskriften ikke skal regulere hvor pasienten skal få behandling, eller i
hvilket omfang pasienten skal gis tilbud om behandling. Dette følger av andre bestemmelser i helselovgivningen, for
eksempel i pasient- og brukerrettighetsloven, helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og
helsepersonelloven. Det grunnleggende er at pasienten skal få forsvarlig behandling. Vurderingen av hvor pasienten
skal få behandling og i hvilket omfang pasienten skal få behandling, skal ta utgangspunkt i en helsefaglig
forsvarlighetsvurdering.
Merknad til § 2 skal lyde:
Til § 2 Virkeområde:
I første ledd avgrenses kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter til kun å gjelde utskrivningsklare
pasienter som blir liggende på sykehus i påvente av et kommunalt tilbud. Det presiseres at betalingsplikten er relatert
til personer som er folkeregistrert i kommunen. Dette innebærer at det er kommunen hvor pasienten er folkeregistrert
som skal betale for pasientens opphold på sykehus, i tilfeller hvor vedkommende oppholder seg der i påvente av et
kommunalt helse- og omsorgstjenestetilbud.
I andre ledd presiseres det at forskriften gjelder ved behandling i offentlige sykehus og private sykehus som har
avtale med et regionalt helseforetak, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2–1a sjette ledd. Presiseringen er en naturlig
konsekvens av at de regionale helseforetakene inngår avtale med andre private sykehus om levering av helsetjenester.
Det innebærer at behandling ved private sykehus uten avtale med et regionalt helseforetak ikke er omfattet av
ordningene.
Det fremgår av tredje ledd at visse typer behandling og behandling hos bestemte tjenesteytere, ikke er omfattet i
ordningen med betaling for utskrivningsklare pasienter.
Spesielle merknader til forskriften kapittel 2 oppheves.
11. des. Nr. 1591 2014
Forskrift om endring i forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling i
private medisinske laboratorie- og røntgenvirksomheter
Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 11. desember 2014 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
(folketrygdloven) § 5–5 tredje ledd og § 22–2 andre ledd. Kunngjort 15. desember 2014 kl. 14.15.
I
I forskrift 27. juni 2003 nr. 959 om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling i private medisinske
laboratorie- og røntgenvirksomheter gjøres følgende endringer:
Listen med forkortelser under kapittel II skal lyde:
– Forkortelser:
Hon. – står for honorar, og angir takstbeløpet i kroner.
Ref. – står for refusjonsandel.
Egen. – står for egenandel.
Merk. – står for merknad.
Rep. – står for repetisjon.
NCRP – Norsk klassifikasjon av radiologiske prosedyrer.
Regningsid. – står for regningsidentifikasjon.
11. des. Nr. 1591 2014
2635
Norsk Lovtidend
I kapitel II underkapittel A Takster for private medisinske laboratorievirksomheter skal merknad F7 lyde:
Merknad F7
Takst 871 kan kreves når kriteriene for HPV-testing i Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft følges. Taksten kan
også kreves når HPV-test anvendes i samsvar med veiledere eller retningslinjer for oppfølging av pasienter med
screeningfunn eller etter behandling for livmorhalskreft eller forstadier til slik kreft.
Kapittel II underkapittel B Refusjoner for private røntgenvirksomheter skal lyde:
1 Radiologi
For det samlede antall undersøkelser rekvisisjonen omfatter, kan det kreves én egenandel av pasienten, jf. takst
899a.
Hovedregelen er at det til enhver poliklinisk diagnostisk prosedyre eller intervensjon er knyttet én og bare én unik
refusjonssats (kronebeløp). De prosedyrene det kan kreves refusjon inngår i kodeverket «Norsk klassifikasjon av
radiologiske prosedyrer» (NCRP). Der fremgår det også hvilken refusjonskategori den enkelte prosedyre er plassert i.
Det kan kreves refusjon for de diagnostiske undersøkelser som inngår i kodeverket «Norsk klassifikasjon av
radiologiske prosedyrer» (NCRP). Det kan kreves refusjon for de intervensjonsprosedyrer som inngår i NCRP, og som
er plassert i en refusjonskategori. Se kodeveiledning og regelverk for finansiering av poliklinisk radiologi ved private
røntgeninstitutt av for detaljer, jf. merknad B1.
Et gyldig refusjonskrav må minst inneholde en kode for enten en diagnostisk undersøkelse eller en intervensjon,
jf. merknad B1.
Tabell B1 Refusjonskategorier og satser radiologi
Modalitet
Refusjonskategori
Røntgen
Røntgen
Røntgen
Computer Tomografi
Computer Tomografi
Computer Tomografi
MR
MR
MR
Ultralyd
Ultralyd
Ultralyd
Intervensjon
Intervensjon
Intervensjon
Intervensjon
Takst
899a
Kroner
RG1
RG2
RG3
CT1
CT2
CT3
MR1
MR2
MR3
UL1
UL2
UL3
INT1
INT2
INT3
INT4
Tekst
Tillegg for undersøkelse/behandling for pasient fra helseregion hvor det regionale
helseforetaket har avtale med instituttet.
Merknad
30
62
569
223
339
727
367
399
1105
38
65
120
113
152
789
2088
Egen.
227,–
B1
B1
B1
B1
B1
B1
B1
B1
B1
B1
B1
B1
B1
B1
B1
B1
Ref.
Merk.
0,–
Rep.
0
2 Nukleærmedisin
Hovedregelen er at det til enhver poliklinisk nukleærmedisinsk prosedyre er knyttet én og bare én unik refusjonssats
(kronebeløp). De prosedyrene det kan kreves refusjon for inngår i kodeverket «Norsk klassifikasjon av radiologiske
prosedyrer» (NCRP). Der fremgår det også hvilken refusjonskategori den enkelte prosedyre er plassert i. Et gyldig
refusjonskrav må i tillegg til en prosedyrekode alltid inneholde en tilleggskode for det radiofarmakum som benyttes.
Se kodeveiledning og regelverk for finansiering av poliklinisk radiologi ved private røntgeninstitutt for detaljer, jf.
merknad B1.
Tabell B2: Refusjonskategorier og satser for nukleærmedisin unntatt PET
Refusjonskategori
Refusjon
NM 1
365
NM 2
527
NM 3
754
NM 4
855
NM 5
1106
Merknad
B1, B2
B1, B2
B1, B2
B1, B2
B1, B2
12. des. Nr. 1593 2014
2636
Norsk Lovtidend
Tabell B3: Refusjonssatser for PET-undersøkelser
Prosedyrekode
AA0AL
SC0AL
SJ0AL
SL0AL
ST0AL
SV0AL
SY0AL
AA0AM
SC0AM
SY0AM
Kroner
4173
4738
5285
6040
5165
6040
5760
8998
8998
8998
Merknad
B1
B1
B1
B1
B1
B1
B1
B1
B1
B1
Merknad B1:
Se dokumentene på Helsedirektoratets nettsider (www.helsedir.no):
– Kodeverket «Norsk klassifikasjon av radiologiske prosedyrer (NCRP)»
– «Norsk klassifikasjon av radiologiske prosedyrer (NCRP), kodeveiledning for 2015»
– «Regelverk for finansiering av poliklinisk radiologi ved private røntgeninstitutt i 2015».
Merknad B2:
For alle undersøkelser unntatt PET-undersøkelser gjelder at utgifter til radioaktive preparater utover kr 50 per
undersøkelse, herunder kostnader til administrering av behandlingsdoser, kan belastes etter regning.
II
12. des. Nr. 1592 2014
Forskrift om endring i forskrift om aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år
Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 12. desember 2014 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
(folketrygdloven) § 10–7. Kunngjort 15. desember 2014 kl. 14.15.
I
I forskrift 25. juni 2014 nr. 865 om aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år gjøres følgende endring:
§ 2 andre ledd skal lyde:
Med aktivitetshjelpemiddel menes et hjelpemiddel, herunder ortopediske hjelpemidler, som er spesielt utviklet for
at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta i fysisk aktivitet. Det kan gis stønad til å bedrive aktivitet alene
eller sammen med andre. Det kan også gis stønad til hjelpemidler som er spesielt utviklet for å aktivisere
bevegelsesapparatet dersom man ikke er i stand til å benytte seg av ordinære aktivitetshjelpemidler.
II
12. des. Nr. 1593 2014
Forskrift om endring i forskrift om kapitalkrav for forretningsbanker, sparebanker,
finansieringsforetak, holdingselskaper i finanskonsern, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper
for verdipapirfond mv.
Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 12. desember 2014 med hjemmel i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og
finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven) § 2–9a åttende ledd og lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) §
9–15 tiende ledd. Kunngjort 15. desember 2014 kl. 14.15.
I
I forskrift 14. desember 2006 nr. 1506 om kapitalkrav for forretningsbanker, sparebanker, finansieringsforetak,
holdingselskaper i finanskonsern, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond mv.
(kapitalkravsforskriften) gjøres følgende endring:
§ 49–2 trettende ledd skal lyde:
(13)
Til og med 15. juni 2015 kan alle sentrale motparter behandles som kvalifiserte sentrale motparter etter denne
forskrifts bestemmelser.
12. des. Nr. 1596 2014
2637
Norsk Lovtidend
II
12. des. Nr. 1594 2014
Forskrift om renter ved forsinket betaling og kompensasjon for inndrivelseskostnader
Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 12. desember 2014 med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.
(forsinkelsesrenteloven) § 3 første ledd og § 3a annet ledd, jf. delegeringsvedtak 12. desember 2003 nr. 1509 og delegeringsvedtak 15. februar 2013
nr. 174. Kunngjort 15. desember 2014 kl. 14.15.
§ 1. Forsinkelsesrenten
Med hjemmel i lov om renter ved forsinket betaling m.m. § 3 første ledd fastsettes forsinkelsesrenten til 9,25
prosent p.a.
§ 2. Standardkompensasjon
Kompensasjon for inndrivelseskostnader i norske kroner etter forsinkelsesrenteloven § 3a første ledd fastsettes til
330 kroner.
§ 3. Ikrafttredelse mv.
Forskriften trer i kraft 1. januar 2015. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 24. juni 2014 nr. 818 om renter ved
forsinket betaling og kompensasjon for inndrivelseskostnader.
12. des. Nr. 1595 2014
Ikraftsetting av lov 12. desember 2014 nr. 69 om endringer i alkoholloven (åpningsdager for salg av
alkoholholdig drikk)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 12. desember 2014 med hjemmel i lov 12. desember 2014 nr. 69 om endringer i alkoholloven (åpningsdager for salg
av alkoholholdig drikk) del II. Fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet. Kunngjort 15. desember 2014 kl. 14.15.
Loven trer i kraft fra 1. januar 2015.
12. des. Nr. 1596 2014
Forskrift om regulering av fiske etter sei i Nordsjøen og Skagerrak i 2015
marine ressursar (havressurslova) § 11, § 12, § 13, § 14, § 16, § 36 og § 59 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst
(deltakerloven) § 12, § 20 og § 21, jf. delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99. Kunngjort 15. desember 2014 kl. 14.15.
Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande sei i følgende områder i 2015:
a) I Nordsjøen, det vil si Norges territorialfarvann og økonomiske sone sør for 62° N avgrenset mot øst av en rett
linje gjennom Hanstholmen fyr og Lindesnes fyr, og i EU-sonen i ICES' statistikkområde IV.
b) I Skagerrak, avgrenset mot vest av en rett linje gjennom Hanstholmen fyr til Lindesnes fyr og i sør av en rett
linje gjennom Skagen fyr til Tistlarna fyr utenfor 4 nautiske mil av de svenske og danske grunnlinjene.
§ 2. Totalkvote
Uten hensyn til § 1 kan norske fartøy som har adgang til å delta, fiske og lande inntil 33 743 tonn sei i Nordsjøen
og i Skagerrak utenfor grunnlinjen i 2015. Av dette kvantum avsettes 11 tonn til forsknings- og undervisningskvoter.
I tillegg kan norske fartøy fiske inntil 500 tonn sei i EU-sonen i ICES' statistikkområde VIa nord for 56° 30′ N.
Alle kvanta i denne forskrift angis i rund vekt.
§ 3. Gruppekvoter
Fartøy som fisker med not kan fiske og lande inntil 5 500 tonn.
Fartøy som fisker med konvensjonelle redskap kan fiske og lande inntil 8 000 tonn.
Fartøy som fisker med trål kan fiske og lande inntil 20 233 tonn, herunder kan:
a) fartøy med torsketråltillatelse fiske og lande inntil 11 120 tonn
b) fartøy med seitråltillatelse fiske og lande inntil 2 894 tonn
c) fartøy med pelagisk tråltillatelse og fartøy med nordsjøtråltillatelse fiske og lande inntil 4 789 tonn, hvorav 100
tonn avsettes til dekning av bifangst av sei som går til oppmaling i industritrålfisket
d) fartøy med avgrenset nordsjøtråltillatelse fiske og lande inntil 1 430 tonn.
§ 4. Maksimalkvote for fartøy som fisker med konvensjonelle redskap
Fartøy som fisker med konvensjonelle redskap kan maksimalt fiske og lande inntil 600 tonn.
12. des. Nr. 1596 2014
2638
Norsk Lovtidend
§ 5. Maksimalkvote for fartøy med torsketråltillatelse
Fartøy med torsketråltillatelse og som er registrert som fabrikktrålere kan maksimalt fiske og lande inntil 700 tonn.
Fartøy med torsketråltillatelse som er registrert som ferskfisk- og rundfrystrålere eller småtrålere kan maksimalt
fiske og lande inntil 500 tonn.
§ 6. Maksimalkvote for fartøy med seitråltillatelse
Fartøy med seitråltillatelse med kvotefaktor 1,00 kan maksimalt fiske og lande inntil 500 tonn.
§ 7. Maksimalkvote for fartøy med pelagisk tråltillatelse, nordsjøtråltillatelse og avgrenset nordsjøtråltillatelse
Fartøy med pelagisk tråltillatelse og fartøy med nordsjøtråltillatelse kan maksimalt fiske og lande inntil 400 tonn.
Fartøy med avgrenset nordsjøtråltillatelse som har fisket mer enn 325 tonn sei i ett av årene 2006, 2007 og 2008
får kvotefaktor 1 og kan maksimalt fiske og lande inntil 400 tonn. Andre fartøy med avgrenset nordsjøtråltillatelse får
kvotefaktor 0,5 og kan maksimalt fiske og lande inntil 200 tonn.
Maksimalkvotene i første og andre ledd skal også dekke bifangst av sei i fartøyenes pelagiske trålfiske.
§ 8. Beregning av kvote ved utskifting og ombygging
Ved utskiftning eller forlengelse av fartøy med seitråltillatelse til større fartøy etter 31. desember 2001 skal
erstatningsfartøyets kvote beregnes etter utskiftningsfartøyets lengde før nevnte skjæringsdato.
§ 9. Partråling
Uten hinder av forbudet i § 10 kan fartøy som partråler på følgende vilkår fordele kvantumet ved landing, uavhengig
av hvilket fartøy som fører fangsten:
a) Fartøyene må være skriftlig påmeldt som partrållag til vedkommende salgslag før fisket tar til.
b) Fartøyene i partrållaget må fiske med samme redskap, og to fartøy kan dra med inntil 2 wire i hver sin vinge av
trålredskapet. Det er ikke tillatt å nytte tråldører under partråling.
c) Dersom fangst som tas i forbindelse med partråling deles, skal minimum 20 % av fangsten per landing fordeles
til de aktuelle fartøyene. Det skal alltid føres fangst på det fartøy som lander fangsten.
d) Ved innmelding av fangst til vedkommende salgslag og ved landing skal det gis oppgave over at fangsten er tatt
som partrållag.
e) Et fartøy kan ikke dele fangst med mer enn tre andre fartøy i løpet av 2015.
f) Et fartøy kan likevel dele fangst med nytt fartøy dersom tidligere fartøy i partrållaget er utgått av merkeregisteret
som følge av en strukturordning.
Før oppstart av fisket med partrål skal det sendes melding til Fiskeridirektoratets regionkontor i den region hvor
fisket skal pågå. Fiskeridirektoratets regionkontor kan kreve at fartøy som meldes som partrållag fremstiller seg for
godkjenning. Fiskeridirektoratet er klageinstans.
§ 11. Bifangst
Når det direkte fisket etter sei er stoppet, er det ved konsumfiske etter andre fiskeslag tillatt å ha inntil 10 % bifangst
av sei i de enkelte fangster og ved landing.
§ 12. Bemyndigelse
Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket når totalkvoten eller gruppekvotene er beregnet oppfisket.
Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket for konvensjonelle havfiskefartøy når det gjenstår 1400 tonn sei av
gruppekvoten.
Fiskeridirektoratet kan endre denne forskriften og fastsette nærmere bestemmelser som er nødvendig for å oppnå
Foretak og den som forsettelig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift, kan
15. mai Nr. 1599 2014
2639
Norsk Lovtidend
§ 14. Straff
måte straffes medvirkning og forsøk.
12. des. Nr. 1597 2014
Ikraftsetting av lov 12. desember 2014 nr. 68 om endringer i matloven (Mattilsynets organisering,
gebyr og virkemidler)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 12. desember 2014 med hjemmel i lov 12. desember 2014 nr. 68 endringer i matloven (Mattilsynets organisering,
gebyr og virkemidler) del II. Fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet. Kunngjort 15. desember 2014 kl. 14.15.
Loven trer i kraft 1. januar 2015.
12. des. Nr. 1598 2014
Forskrift om endring av forskrift 11. april 2003 nr. 461 om regulering av svine- og
fjørfeproduksjonen
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 12. desember 2014 med hjemmel i lov 16. januar 2004 nr. 5 om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen § 2.
Fremmet av Landbruks- og matdepartementet. Kunngjort 15. desember 2014 kl. 14.15.
I
I forskrift 11. april 2003 nr. 461 om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen gjøres følgende endring:
§ 1 første ledd nr. 1 og nr. 2 skal lyde:
1. slaktekyllingproduksjon med inntil 280 000 omsatte og slaktede kyllinger pr. år eller
2. kalkunproduksjon med inntil 60 000 omsatte og slaktede kalkuner pr. år eller
II
15. mai Nr. 1599 2014
Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Hjemmel: Fastsatt av Universitetsstyret 15. mai 2014 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitetsog
høyskoleloven) § 3–3 og § 3–7. Kunngjort 16. desember 2014 kl. 15.20.
I. Innledende bestemmelser
§ 1. Virkeområde
Forskriften gjelder utdanning som fører fram til graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Norges miljø- og
biovitenskapelige universitet (NMBU). Forskriften gjelder mål, ansvar, opptak, gjennomføring og avslutning av ph.dutdanningen, fellesgrader og cotutelle.
§ 2. Omfang, innhold og målsetting for ph.d.-utdanningen
Ph.d.-utdanningen ved NMBU skal kvalifisere for selvstendig forskningsvirksomhet av høy internasjonal standard
og for annet arbeid der det stilles store krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenking, i samsvar med god
vitenskapelig praksis og forskningsetiske standarder.
Ph.d.-utdanningen skal gi kandidaten kunnskaper, ferdigheter og kompetanse i tråd med det nasjonale
kvalifikasjonsrammeverket. Ph.d.–utdanningen har en normert tidsramme på tre (3) års heltidsstudium. Ph.d.–
utdanningens viktigste komponent er et selvstendig forskningsarbeid som gjennomføres under aktiv veiledning.
Ph.d.-graden tildeles på grunnlag av:
– Godkjent opplæringsdel
– Godkjent vitenskapelig avhandling
– Godkjent prøveforelesning over oppgitt emne
– Godkjent offentlig forsvar av avhandlingen (disputas).
§ 3. Ansvar for ph.d-utdanningen
Universitetsstyret har det overordnede ansvaret for ph.d.-utdanningen ved NMBU, instituttene har ansvar for
gjennomføring og oppfølging i ph.d.-utdanningen, og kan fastsette særlige krav og utfyllende bestemmelser for sitt
institutt. I tilfeller der instituttet er beslutningstaker, avgjør instituttleder ansvarsfordelingen mellom ulike
15. mai Nr. 1599 2014
2640
Norsk Lovtidend
instituttorganer. Forskningsutvalget ved NMBU (FU) er rektors rådgiver i saker som gjelder ph.d.-utdanningen. FU
har et særlig ansvar for å initiere tiltak som hever kvaliteten på ph.d.-utdanningen, jf. Retningslinjer for
Forskningsutvalget ved NMBU.
§ 4. Kvalitetssikring
Kvalitetssystem for utdannings- og forskningsvirksomheten ved NMBU omfatter også ph.d.-utdanningen.
II. Opptak
§ 5. Opptak
§ 5.1. Vilkår for opptak
For å bli tatt opp som ph.d.-kandidat, må søkeren ha faglig relevant utdanning tilsvarende femårig norsk høyere
utdanning. Kandidaten må ha mastergrad av minst 120 studiepoengs omfang eller cand.med.vet.-utdanning eller
femårig profesjonsutdanning hvor minst 120 studiepoeng er på masternivå. Søkeren skal i grunnutdanningen ha
oppnådd et læringsutbytte tilsvarende beskrivelsene i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverkets andre syklus.
Instituttet som det søkes opptak ved, kan stille krav om at søkere gjennomgår særskilte kurs og/eller består særskilt
prøve før opptak. Søkeren skal ha en dokumentert sterk faglig bakgrunn fra sitt tidligere studium. Instituttet som det
søkes opptak ved, kan spesifisere dette nærmere, for eksempel i form av karakterkrav.
Opptak skjer fortløpende. Det enkelte institutt har opptaksmyndighet.
Søknad om opptak sendes til aktuelt institutt, på fastsatt søknadsskjema, og skal normalt være innsendt senest to
(2) måneder etter og behandlet senest tre (3) måneder etter oppstart. 1
1
For kandidater som er tilsatt ved NMBU, er oppstartsdato lik tiltredelsesdato i stillingen, for andre kandidater er oppstartdato lik
finansieringsstart.
§ 5.2. Søknad om opptak
En samlet vurdering av søknaden legges til grunn for vedtak. En forutsetning for opptak er at søkerens faglige
bakgrunn tilfredsstiller nevnte opptakskrav. Søknad om opptak skal inneholde:
– Dokumentasjon av den utdanningen som skal ligge til grunn for opptaket
– Dokumenterte ferdigheter i engelsk, skriftlig og muntlig1
– Prosjektskisse med plan for forskningsarbeidet
– Redegjørelse for tilgang til nødvendig infrastruktur for gjennomføring av forskningsprosjektet og ev. avtale om
dette med ekstern part
– Eventuelt ønske om bruk av et annet språk enn engelsk eller norsk i avhandlingen
– Forslag til veiledergruppe og angivelse av tilknytning til aktivt forskningsmiljø
– Eventuelle planer for opphold ved annen institusjon
– Oversikt over finansiering og ev. avtale om ekstern finansiering
– Dokumentasjon på statsborgerskap/pass
Opptak kan vedtas med forbehold om:
– Finansiering, opptakskapasitet, tilleggsutdanning og at behov for infrastruktur løses
– Enighet om eventuelle immateriellrettslige forhold ved avtaleinngåelse (jf. § 6–1).
Opptak skal nektes dersom:
– Opphavsrettslige avtaler er til hinder for publisering og offentlig forsvar av avhandlingen
– De immaterialrettslige avtaler som er inngått, er så urimelige at NMBU ikke bør medvirke i prosjektet
– Søkeren ikke oppfyller krav om at minimum ett år av prosjektet skal gjennomføres etter at vedkommende er tatt
opp til ph.d.-utdanningen.
Kandidater med grunnutdanning cand.med.vet. med Forskerlinje unntas fra bestemmelsen om minst ett års
gjenstående arbeid etter opptak.
1
Krav til kunnskaper i engelsk: a) 140 årstimer engelsk eller tilsvarende krav til studiekompetansefag, med karakter 4 eller bedre b) Test of
English as a Foreign Language (TOEFL) med minst: 550 poeng for Paper-based test (PBT), 80 poeng for Internet-based test (IBT). c)
International English Language Testing Service (IELTS) med minst 6.0 poeng. d) Annen godkjent dokumentasjon etter individuell
vurdering.
§ 5.3. Opptaksvedtak
Instituttet fatter vedtak om opptak. Opptaksvedtak baseres på en samlet vurdering av søknaden. Instituttet kan
fastsette kriterier for rangering mellom kvalifiserte søkere når antallet søkere overstiger opptakskapasiteten. I vedtaket
skal veiledergruppe oppnevnes, ansvaret for håndtering av andre behov som er skissert i søknaden plasseres, og
avtaleperioden fastsettes med startdato og sluttdato. Startdato settes lik startdato for finansiering. Eventuell forlengelse
av avtaleperioden må relateres til rettighet som arbeidstaker eller avklares spesielt i forhold til kandidatens
finansieringsgrunnlag.
§ 5.4. Infrastruktur
Kandidaten skal ha til disposisjon nødvendig infrastruktur for gjennomføring av forskningsprosjektet. For
kandidater som har ekstern finansiering eller er tilsatt utenfor NMBU, inngås det avtale mellom institusjon og ekstern
part i forbindelse med det enkelte forskningsprosjekt. Slik avtale skal foreligge når opptaksvedtaket for den aktuelle
kandidaten fattes.
15. mai Nr. 1599 2014
2641
Norsk Lovtidend
§ 6. Ph.d.-avtale og utdanningsplan, avtaleperiode og avslutning før avtalt tid
§ 6.1. Ph.d.-avtale og utdanningsplan
Ph.d.-utdanningen skal formaliseres i form av en skriftlig avtale med utdanningsplan, på fastsatt skjema, senest
seks (6) måneder etter oppstart. Avtalen inngås mellom ph.d.-kandidat, veiledergruppe og instituttet ph.d.-kandidaten
er tilknyttet, eventuelt også med eksterne institusjoner. Utdanningsplanen og avtale utarbeides av ph.d.-kandidaten i
samarbeid med veiledergruppen.
Avtalen fastsetter partenes ansvar, rettigheter og plikter, blant annet når det gjelder finansiering, veiledning,
tilstedeværelse i fagmiljøet ved NMBU, rapportering, publisering og eiendomsrett til resultater. Avtalen skal sikre at
ph.d.-kandidaten inngår i et aktivt forskermiljø og legge til rette for at ph.d.-utdanningen kan gjennomføres til avtalt
tid.
Instituttet godkjenner avtale og utdanningsplan. Dersom det i løpet av studietiden er behov for å gjøre vesentlige
endringer i utdanningsplanen, skal omarbeidet plan også godkjennes.
Avtalen skal inneholde:
– Finansieringsplan
– Opphavsrettslige avtaler der dette er aktuelt
– Immateriellrettslige avtaler der dette er aktuelt.
Ved vesentlige endringer i avtalte forhold, skal ny avtale utarbeides og godkjennes av instituttet kandidaten er
tilknyttet.
§ 6.2. Avtaleperiode
Ph.d.-utdanningen er normert til tre (3) års fulltidsstudier (jf. § 2). Maksimal studietid for ph.d.-utdanningen er sju
(7) år fra opptaksdato til innlevering av avhandlingen til bedømmelse, når lovhjemlede avbrudd eller avtalte avbrudd
er trukket fra. Avtaleperioden skal gå fram av avtalen. Instituttet kan forlenge avtaleperioden etter begrunnet søknad
fra ph.d.-kandidaten. Ved innvilget forlengelse kan instituttet sette ytterligere betingelser. Etter avtaleperiodens utløp
opphører partenes rettigheter og plikter i henhold til ph.d.-avtalen. Kandidaten kan likevel søke om å få levere inn
avhandlingen til bedømmelse for ph.d.-graden.
§ 6.3. Avslutning før avtalt tid
Frivillig avslutning
Kandidaten og instituttet kan avtale at ph.d.-utdanningen avsluttes før avtalt tid. Ved slik avslutning av ph.d.utdanningen skal det fastsettes skriftlig hvordan spørsmål knyttet til eventuelle tilsettingsforhold, finansiering,
rettigheter til resultater skal ordnes. Ved frivillig avslutning som skyldes kandidatens ønske om å skifte prosjekt, skal
kandidaten søke om nytt opptak på grunnlag av det nye prosjektet. Begrunnet søknad sendes instituttet, som fatter
vedtak i saken.
Tvungen avslutning
Instituttet kan vedta tvungen avslutning av ph.d.-utdanningen før avtalt tid, etter innstilling fra veiledergruppen.
Slik avslutning kan besluttes hvis ett eller flere av følgende forhold foreligger:
– Vesentlig forsinkelse i gjennomføring av opplæringsdelen grunnet forhold som kandidaten selv rår over.
– Gjentatte eller vesentlige brudd fra kandidatens side på informasjons-, oppfølgings- eller rapporteringsplikt.
– Forsinkelse i framdriften som er av en slik art at det skaper begrunnet tvil om kandidaten vil kunne fullføre
prosjektet innenfor avtalt tid. For å danne grunnlag for tvungen avslutning, må forsinkelsen skyldes forhold som
kandidaten selv rår over.
– Brudd på de forskningsetiske retningslinjer som gjelder for fagområdet, herunder fusk som rammes av reglene i
lov om universiteter og høgskoler, § 4–7 og lov om behandling av etikk og redelighet i forskning
(forskningsetikkloven).
– Opptreden fra en kandidat bryter med den tillit som må foreligge mellom NMBU og kandidat under
gjennomføringen, herunder straffbare forhold knyttet til gjennomføringen av ph.d.-utdanningen.
Ph.d.-kandidater tilsatt ved NMBU kan sies opp fra sin stilling når det er saklig grunn i virksomhetens eller
tjenestemannens forhold, jf. lov om statens tjenestemenn.
III. Gjennomføring
§ 7. Veiledning
Arbeidet med doktoravhandlingen skal foregå under individuell veiledning. Veiledergruppa skal bestå av minst to
vitenskapelige ansatte, hvorav én oppnevnes som hovedveileder. Veiledere skal ha førstestillingskompetanse innenfor
relevante fagfelt og være aktive forskere.1 Hovedveileder skal ha tidligere erfaring fra, eller opplæring som, veileder
for ph.d.-kandidater. Hovedveileder har faglig og administrativt hovedansvar for ph.d.-kandidatens utdanning og skal
være ph.d.-kandidatens primære kontaktperson. Hovedveileder skal normalt være tilsatt ved instituttet der ph.d.kandidaten er tilknyttet. I spesielle tilfeller kan eksternt tilsatt oppnevnes som hovedveileder. Dette skal gjøres basert
på avtale mellom institusjonen vedkommende er ansatt ved og NMBU. Dersom instituttet oppnevner ekstern
hovedveileder, skal det oppnevnes medveileder fra instituttet ph.d.-kandidaten er tilknyttet.
15. mai Nr. 1599 2014
2642
Norsk Lovtidend
Hovedveileder og kandidaten selv har ansvar for at kandidaten har jevnlig kontakt med sine veiledere.
Veiledergruppen har et felles ansvar for den faglige oppfølgingen av ph.d.-kandidaten og for at kandidaten deltar i et
aktivt forskermiljø med seniorforskere og andre ph.d.-kandidater. Veilederne plikter å holde seg orientert om
framdriften i kandidatens arbeid og vurdere den i forhold til prosjektplanen. Veilederne plikter å følge opp faglige
forhold som kan medføre forsinket gjennomføring av ph.d.-utdanningen, slik at utdanningen kan fullføres innenfor
normert tid. Veilederne skal gi råd om formulering og avgrensning av tema og problemstillinger, drøfte og vurdere
hypoteser og metoder, drøfte resultater og tolkningen av disse, drøfte opplegg og gjennomføring av framstillingen,
herunder disposisjon, språklig form, dokumentasjon osv., og gi hjelp til orientering i faglitteratur og datagrunnlag i
forhold til bibliotek, arkiv, datainnsamling, osv. Videre skal veilederne gi kandidaten veiledning i forskningsetiske
spørsmål knyttet til avhandlingen.
Ph.d.-kandidat eller veileder kan be instituttet kandidaten er tatt opp ved, om å oppnevne ny veileder for kandidaten.
Veileder kan ikke fratre før ny veileder er oppnevnt. Instituttet har ansvar for straks å utpeke ny(e) veileder(e) ved
langvarig sykdom, permisjon e.l.
Tvister mellom ph.d.-kandidat og veileder som ikke kan løses i fellesskap, kan bringes inn for behandling ved
instituttet. Dersom partene etter drøfting ikke er kommet til enighet om hvordan tvist skal løses, kan veileder eller
kandidat be om å få endret veiledningsavtalen. Anmodning om å bli løst fra avtalen skal sendes til instituttet, med kopi
til den andre parten i saken.
1
Kunnskapsdepartmentet har, i brev av 25. juni 2012 presisert at stillingene som førstelektor og dosent er likeverdige med stillinger som
førsteamanuensis og professor, men de har et annet innhold. Dette innebærer at førstelektor og dosent ikke kan være ph.d-veileder eller sitte
i bedømmelseskomiteer for ph.d.-avhandlinger.
§ 8. Opplæringsdel
§ 8.1. Formål, innhold og omfang
NMBU har ansvar for å legge til rette for at opplæringsdelen sammen med avhandlingsarbeidet, gir utdanning på
høyt faglig nivå og et læringsutbytte som er i samsvar med beskrivelsene i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket.
Utdanningen skal være i tråd med internasjonal standard, med gjennomføring av et vitenskapelig arbeid, trening i
faglig formidling og innføring i forskningsetikk, vitenskapsteori og vitenskapsmetode. Dersom NMBU ikke selv
arrangerer hele opplæringsdelen, skal forholdene legges til rette for at ph.d.-kandidaten får egnet opplæring ved andre
institusjoner eller enheter som gir godkjent ph.d.-utdanning. I emner der det ikke foreligger egnet undervisningstilbud,
kan fritt emne på ph.d.-nivå godkjennes som en del av opplæringsdelen.
Opplæringsdelen skal inneholde emner på ph.d.- eller masternivå som totalt gir mellom 30 og 60 studiepoeng
(ECTS), etter nærmere spesifikasjoner fra instituttet. Et emne i forskningsetikk og vitenskapsfilosofi på minimum 5
studiepoeng skal inngå i opplæringsdelen. Elementer som skal inngå i opplæringsdelen, bør ikke være eldre enn 2 år
ved oppstartdato. Arbeid som inngår i veterinær diplomatutdanning og forskerlinja ved veterinærstudiet, kan likevel
godtas.
For å få godkjent opplæringsdelen, kreves dokumentasjon1 for at ph.d.–kandidaten har tilegnet seg nødvendige
faglige kunnskaper.
1
Slik dokumentasjon kan skje gjennom obligatoriske praktiske øvelser, skriftlige eller muntlige prøver, forelesninger, seminarundervisning
eller i form av vitenskapelige og/eller populærvitenskapelige artikler eller i annen form godkjent av instituttet.
§ 8.2. Kandidatens rettigheter ved permisjon
Ph.d.-kandidater som har foreldrepermisjon fra ph.d.-utdanningen, kan likevel følge undervisning og avlegge
eksamener i emner og kurs som skal inngå som en del av kandidatens opplæringsdel under permisjonstiden, i tråd med
lov om folketrygd (folketrygdloven) og NAVs rutiner.
§ 9. Rapportering
§ 9.1. Rapportering
NMBUs kvalitetssikring av ph.d.-utdanningen omfatter tiltak for å avdekke manglende progresjon i
opplæringsdelen eller avhandlingsarbeidet og mangler ved veiledningen. Instituttene ved NMBU skal ha rutiner for å
følge opp mangler som avdekkes.
En del av kvalitetssikringen av ph.d.-utdanningen skal være minimum 3 faste seminarer i opplæringsperioden: et
startseminar, en midtveisevaluering og et sluttseminar. Det skal legges særlig vekt på midtveisevalueringen.
I avtaleperioden skal ph.d.-kandidaten årlig levere skriftlige rapporter direkte til instituttet om framdriften i ph.d.utdanningen. Oppdatert framdriftsplan sendes årlig til instituttet. Rapportene skrives på fastsatte skjema og skal
behandles konfidensielt når opplysningene tilsier det.
§ 9.2. Midtveisevaluering
Midtveisevaluering av doktorgradsarbeidet skal gjennomføres når kandidaten har fullført maks to årsverk av
utdanningstiden. Kandidaten skal presentere sitt arbeid og bli evaluert av en gruppe på minst to personer som er
oppnevnt av instituttet. Evalueringsgruppen skal bestå av et medlem fra veiledergruppen og ett medlem fra samme
institutt eller utenfra. Evalueringsgruppen skal ta stilling til doktorgradsarbeidets faglige status og framdrift, og skal gi
tilbakemelding, på fastsatt skjema til kandidaten, veiledergruppen og instituttet.
Dersom evalueringsgruppen rapporterer om vesentlige svakheter ved forskningsarbeidet, skal instituttet i
samarbeid med veiledergruppe og kandidat, iverksette tiltak for å korrigere situasjonen.
15. mai Nr. 1599 2014
2643
Norsk Lovtidend
§ 10. Ph.d.-avhandling
Avhandlingen skal være et selvstendig vitenskapelig arbeid av internasjonal standard og på et høyt faglig nivå når
det gjelder problemformuleringer, begrepsmessig presisering, metodisk, teoretisk og empirisk grunnlag,
dokumentasjon, behandling av litteratur og framstillingsform.
Avhandlingen skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et faglig nivå som tilsier at den vil kunne
publiseres som en del av fagets vitenskapelige litteratur.
Avhandlingen kan bestå av en monografi eller en sammenstilling av flere vitenskapelige arbeider i artikkelformat.
Dersom avhandlingen består av flere mindre arbeider, skal avhandlingen også inneholde et innledningskapittel som i
et helhetlig perspektiv sammenfatter og sammenstiller de problemstillinger og konklusjoner som legges fram i
delarbeidene, og som dokumenterer sammenhengen i avhandlingen. Ph.d.-kandidaten skal være eneforfatter av
sammenfatningen.
Avhandlingen skal inneholde korte sammendrag på engelsk og på norsk.
I tilfeller hvor ph.d.-kandidaten ikke er eneforfatter, skal både ph.d.-kandidatens og medforfatternes bidrag
presiseres ved innlevering av avhandlingen, i form av signerte forfattererklæringer. Det er ph.d.-kandidatens ansvar å
innhente disse erklæringene.
Retningslinjer for bruk av forfatteradresser ved NMBU 1 skal legges til grunn for adressering av vitenskapelige
publikasjoner som inngår i doktorgradsarbeidet.
Avhandlingen skal skrives på engelsk eller norsk. Dersom ph.d.-kandidaten ønsker å benytte et annet språk, skal
det være søkt om dette ved opptak, jf. § 5–1.
Det kan ikke legges restriksjoner på offentliggjøring og publisering av resultater som inngår i doktorgradsarbeidet,
med unntak av en på forhånd avtalt utsettelse. Utsettelse av offentliggjøring/publisering kan skje når ph.d.-utdanningen
helt eller delvis er finansiert av en ekstern part, for at den eksterne parten skal kunne ta stilling til
patentering/kommersialisering. En eventuell avtalt utsettelse av tidspunktet for offentliggjøring/publisering skal ikke
være av lengre varighet enn fire (4) måneder.
Ph.d.-kandidatens rettigheter til bruk av egne resultater, utnyttelse av patenterbare oppfinnelser, opphavsrettigheter
mv. er regulert av Arbeidstakeroppfinnelsesloven og NMBUs regler om ansattes rettigheter, med mindre annet er
særskilt avtalt.
1
https://www.nmbu.no/sites/default/files/pdfattachments/NMB U_forfattaradresser_v2.pdf
§ 10.1 Arbeid som ikke godtas
Arbeid som har vært godtatt som grunnlag for tidligere eksamener, kan ikke antas til bedømmelse med mindre
arbeidet inngår som en mindre del av en avhandling som består av flere, sammenhengende arbeider. 1 Data, analyser
eller metoder fra tidligere grader kan benyttes som grunnlag for videre arbeid i forbindelse med ph.d.-prosjektet.
Ved bruk av publiserte arbeider kan disse ikke godtas som del av avhandlingen, dersom de ved opptakstidspunkt
er eldre enn fem (5) år fra publiseringsdato. Instituttet kan gi dispensasjon fra denne regelen dersom ekstraordinære
forhold tilsier det.
1
Arbeid som inngår i veterinær diplomatutdanning og forskerlinja ved veterinærstudiet, kan likevel godtas.
§ 11. Meldeplikt om arbeidsresultater som har potensial for næringsmessig utnyttelse
Regulering av rettigheter mellom samarbeidende institusjoner skal fastsettes i avtale ved oppstart av ph.d.-studiet.
NMBUs gjeldende regelverk skal danne utgangspunkt for hvilken meldeplikt ph.d.-kandidater med tilsetting ved
NMBU har for arbeidsresultater med næringsmessig potensial.
For ph.d.-kandidater med ekstern arbeidsgiver skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i avtale mellom institusjonen,
ph.d.-kandidaten og den eksterne arbeidsgiver. For ph.d.-kandidater uten arbeidsgiver, skal tilsvarende meldeplikt
nedfelles i opptaksavtalen mellom institusjonen og ph.d.-kandidaten.
IV. Fullføring
§ 12. Bedømmelse
§ 12.1. Grunnlag for bedømmelse
Ph.d.-graden tildeles på grunnlag av:
– Godkjent opplæringsdel
– Godkjent vitenskapelig avhandling
– Godkjent prøveforelesning over oppgitt emne
– Godkjent forsvar av avhandlingen i en offentlig disputas.
§ 12.2. Tidsbruk fra innlevering til disputas
Det skal normalt ikke gå mer enn tre (3) måneder fra innlevering av avhandlingen til disputas. Det er hovedveileders
ansvar å gjøre instituttet oppmerksom på at innlevering er nært forestående, slik at nødvendige forberedelser kan starte.
§ 13. Innlevering
§ 13.1. Innlevering av avhandlingen
Søknad om å få avhandlingen bedømt leveres instituttet.
Som vedlegg til søknaden skal følge:
15. mai Nr. 1599 2014
2644
Norsk Lovtidend
–
–
–
Fem innbundne eller heftede eksemplarer av avhandlingen
Følgeskjema, inkl. erklæring om at doktorgradsarbeidet ikke er levert inn til bedømmelse ved annen institusjon
Skriftlig uttalelse fra hovedveileder, der det går fram om vedkommende anbefaler avhandlingen lagt fram til
bedømmelse
– Bekreftelse på godkjenning av opplæringsdelen
– Medforfattererklæring fra alle medforfattere
– Kandidaten skal levere et kort sammendrag av avhandlingen sammen med avhandlingen som kan brukes som
pressemelding.
I tillegg til skal det leveres inn en elektronisk versjon av avhandlingen.
Avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig senest to uker før disputas, jf. § 17.2.
§ 13.2. Behandling av søknaden
Søknad som ikke fyller kravene i § 13.1. skal avvises.
Instituttet kan avslå søknad om å få avhandlingen bedømt dersom det er åpenbart at avhandlingen ikke holder høy
nok vitenskapelig kvalitet til å bli godkjent for graden.
I øvrige tilfeller sendes søknaden til bedømmelseskomitéen for bedømming.
§ 14. Oppnevning av bedømmelseskomité
Instituttet fremmer forslag til bedømmelseskomité. Forslaget skal begrunnes og bør vise til hvordan komiteen
samlet sett dekker avhandlingens fagfelt.
Forslag til bedømmelseskomité kan ikke fremmes før opplæringsdelen er fullført og godkjent.
Rektor oppnevner en komité med minst 3 sakkyndige medlemmer til å bedømme avhandlingen. Forvaltningslovens
habilitetsregler gjelder for komiteens medlemmer.
Veiledere eller medforfattere kan ikke være medlemmer av bedømmelseskomiteen.
Komiteen skal settes sammen slik at:
– Komitéens medlemmer til sammen innehar kompetanse som dekker avhandlingens fagområde
– Begge kjønn, såfremt mulig, er representert
– To av medlemmene er uten tilknytning til NMBU, hvorav minst ett av medlemmene bør komme fra en anerkjent
utenlandsk institusjon
– Ett av medlemmene skal være tilsatt ved NMBU i fast stilling, og er også komiteens administrator
– Alle medlemmene har doktorgrad eller tilsvarende bedømt førstestillingskompetanse.
Ph.d.-kandidaten skal ha anledning til å gi skriftlige merknader til komiteens sammensetning før forslaget fremmes
for rektor.
Ved eventuelle endringer av komiteens sammensetning, eksempelvis sykdom eller permisjon, utpeker rektor, etter
forslag fra instituttet, umiddelbart et nytt medlem til bedømmelseskomiteen.
§ 15. Bedømmelseskomiteens arbeid
I bedømmelsen av avhandlingen skal det legges spesiell vekt på om avhandlingen fyller kravene i § 10. Det skal
foretas en helhetlig vurdering og avveining av sterke og svake sider ved avhandlingen, inkludert vurderinger av om
materialet og metodene er tjenlige for de spørsmål som reises i avhandlingen, og om argumentene og konklusjonene
som framføres, er holdbare.
§ 15.1. Innhenting av supplerende opplysninger
Instituttet skal sørge for at komiteens medlemmer mottar «Veiledning om bedømmelse av norske doktorgrader».
Bedømmelseskomiteen kan kreve at ph.d.-kandidatens grunnlagsmateriale og utfyllende eller oppklarende
tilleggsinformasjon legges fram. Bedømmelseskomiteen kan be veileder gjøre rede for veiledningen og arbeidet med
avhandlingen.
§ 15.2. Bedømmelseskomiteens innstilling
Komiteen avgir en felles, begrunnet uttalelse til instituttet ph.d.-kandidaten er tatt opp ved, om avhandlingen er
verdig til å forsvares for doktorgraden. Komiteens uttalelse skal normalt foreligge senest 25 virkedager før planlagt
disputas. Tillater komiteen omarbeiding av avhandlingen, løper ny frist fra den dato avhandlingen leveres på nytt.
Det skal gå klart fram av konklusjonen i uttalelsen hvorvidt komiteen:
1. Tilrår at avhandlingen godkjennes for disputas:
Dersom bedømmelseskomiteen enstemmig tilrår godkjenning av avhandlingen, kan prøveforelesning og
disputas gjennomføres.
2. Ikke tilrår godkjenning av avhandlingen for disputas, men tilrår at omarbeiding tillates:
Bedømmelseskomiteen kan på grunnlag av den innleverte avhandlingen og eventuelt tilleggsmateriale,
anbefale at instituttet gir tillatelse til mindre omarbeiding før endelig innstilling foreligger. Komiteen skal i
skriftlig form gi en konkret oversikt over hva kandidaten må omarbeide. Dersom instituttet tillater slik
omarbeiding, er frist for slik omarbeiding normalt maks. tre (3) måneder. Bedømmelseskomiteen skal innen seks
(6) uker fra de mottar den omarbeidete avhandlingen avgi sin endelige innstilling. Vedtak etter denne paragrafen
kan ikke påklages av ph.d.-kandidaten.
3. Ikke tilrår (dvs. underkjenner) avhandlingen for disputas:
15. mai Nr. 1599 2014
2645
Norsk Lovtidend
Dersom komiteen finner at dyptgripende endringer vedrørende teori, hypotese, materiale eller metode er
nødvendige for at arbeidet skal kunne anbefales til disputas, skal avhandlingen underkjennes. En underkjent
ph.d.-avhandling, kan bedømmes i omarbeidet utgave tidligst seks (6) måneder etter at instituttet har fattet sitt
vedtak.
Rektor oppnevner ny bedømmelseskomite, etter innstilling fra instituttet kandidaten er tilknyttet. Minst ett
av medlemmene fra den opprinnelige komiteen bør gjenoppnevnes. Ny bedømmelse kan bare finne sted én gang.
Ph.d.-kandidaten skal ved ny innlevering opplyse om at arbeidet tidligere har vært bedømt og ikke blitt funnet
verdig til å forsvares.
Eventuelle dissenser mellom komitémedlemmene skal grunngis i uttalelsen.
Instituttet formidler bedømmelseskomiteens uttalelse, på vegne av instituttet, til ph.d.-kandidaten, som gis frist på
10 virkedager til å fremme skriftlige merknader til uttalelsen. Hvis ph.d.-kandidaten ikke ønsker å fremme merknader,
skal instituttet snarest underrettes skriftlig om dette. Ph.d.-kandidatens eventuelle merknader skal sendes instituttet.
Instituttet fatter vedtak i saken (jf. § 16).
Dersom det er dissens i komiteen, fremmes saken for universitetsstyret, som kan:
– Fatte vedtak uten ytterligere bedømmelse
– Søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen
– Oppnevne to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om avhandlingen
– Vedta at de to nye sakkyndige skal inngå i en utvidet bedømmelseskomité.
Universitetsstyret fatter vedtak i saken på grunnlag av uttalelsen, eventuelle merknader fra ph.d.-kandidaten og
eventuelle uttalelser som er innhentet fra de to nye sakkyndige.
§ 15.3. Retting av formelle feil i avhandlingen
Et innlevert arbeid kan ikke trekkes tilbake før det er endelig avgjort om det er verdig til å forsvares for ph.d.graden. Ph.d.-kandidaten kan, etter innlevering, søke om tillatelse til å rette formelle feil i avhandlingen. En fullstendig
oversikt over de feil (errata) som ønskes rettet legges ved søknaden. Søknad om retting av formelle feil må leveres
senest to (2) uker før komiteens frist for avlevering av innstilling og kan bare skje én gang.
§ 16. Behandling av bedømmelseskomiteens innstilling
Instituttet fatter, på grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling og kandidatens ev. merknader, vedtak om ph.d.avhandlingen er verdig til å forsvares.
§ 16.1. Enstemmig innstilling
Dersom komiteen avgir enstemmig innstilling, og instituttet legger innstillingen til grunn for sitt vedtak, fatter
instituttet vedtak i samsvar med innstillingen.
Dersom instituttet finner at det foreligger begrunnet tvil om hvorvidt komiteens enstemmige innstilling skal legges
til grunn, skal instituttet søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen og/eller rektor skal oppnevne to nye
sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om avhandlingen. Slike tilleggsuttalelser eller individuelle uttalelser skal
forelegges ph.d.-kandidaten som gis anledning til å komme med merknader. Instituttet fatter vedtak på grunnlag av
innstillingen og innhentede uttalelser.
§ 16.2. Delt innstilling
Dersom komiteen avgir delt innstilling, og instituttet finner å legge flertallets uttalelser til grunn for sitt vedtak,
fatter instituttet vedtak i samsvar med flertallets innstilling. Dersom komiteen avgir delt innstilling og instituttet
vurderer å legge mindretallets uttalelser til grunn for sitt vedtak, kan instituttet søke nærmere avklaring fra
bedømmelseskomiteen og/eller oppnevne to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om avhandlingen. Slike
tilleggsuttalelser eller individuelle uttalelser skal forelegges ph.d.-kandidaten som gis anledning til å komme med
merknader. Dersom begge de nye sakkyndige slutter seg til flertallets innstilling i den opprinnelige komitéinnstillingen,
skal denne følges. Kandidaten skal underrettes om utfallet etter behandling av uttalelser fra de nye sakkyndige.
§ 17. Offentliggjøring av avhandlingen
§ 17.1. Krav til den trykte avhandlingen
Når avhandlingen er funnet verdig til å forsvares, skal ph.d.-kandidaten levere 10 eksemplarer av avhandlingen i
godkjent format til universitetsadministrasjonen samt det antall instituttet fastsetter. Ph.d.-kandidaten skal levere et
kortfattet sammendrag av avhandlingen på avhandlingens språk og på engelsk.
§ 17.2. Offentliggjøring
Avhandlingen og sammendraget skal være offentlig tilgjengelig senest to (2) uker før offentlig forsvar, og instituttet
har ansvar for at dette skjer. Avhandlingen gjøres offentlig i den form den ble innlevert til bedømmelse, men med ev.
errata, jf. § 15.3.
Det kan ikke legges restriksjoner på offentliggjøring av en doktorgradsavhandling med unntak av en på forhånd
avtalt utsettelse av datoen for offentliggjøring. Ekstern part kan ikke stille krav om at hele eller deler av ph.d.avhandlingen unntas offentlighet, jf. § 6.1.
Ved publisering av avhandlingen skal kandidater følge gjeldende retningslinjer for kreditering av institusjoner, jf.
§ 10.
15. mai Nr. 1599 2014
2646
Norsk Lovtidend
§ 18. Prøveforelesning og forsvar av avhandlingen (disputas)
§ 18.1. Prøveforelesning
Før disputas kan finne sted, skal ph.d.-kandidaten holde en prøveforelesning over oppgitt emne. Hensikten er å
prøve kandidatens evne til å tilegne seg kunnskaper utover avhandlingens tema og evnene til å formidle disse i en
forelesningssituasjon. Forelesningen skal vare 45 minutter. Det faglige nivået på forelesningen skal tilpasses som en
forelesning til masterstudenter eller studenter i sluttfasen av en femårig profesjonsutdanning.
Bedømmelseskomiteen foreslår tittel på prøveforelesningen, og tittelen kunngjøres for kandidaten ti (10)
arbeidsdager før forelesningen skal finne sted. Emnet på forelesningen skal ikke stå i direkte forbindelse med det
spesifikke temaet for avhandlingen, men skal normalt ha til hensikt å gi en bredere oversikt over fagområdet.
Prøveforelesningen skal skje på engelsk eller norsk med mindre annet språk er godkjent.
Dersom instituttet velger å holde prøveforelesningen i forbindelse med disputas, oppgir bedømmelseskomiteen for
avhandlingen tema for prøveforelesning og vurderer selv forelesningen. Dersom prøveforelesning ikke holdes i
forbindelse med disputas, kan instituttet oppnevne en egen komité som fastsetter tema for prøveforelesningen. Minst
ett av bedømmelseskomiteens medlemmer skal da oppnevnes i komiteen som vurderer prøveforelesningen.
Komiteen anbefaler godkjenning av prøveforelesning. Det skal begrunnes dersom prøveforelesningen anbefales
underkjent. Prøveforelesningen må være anbefalt godkjent før disputasen kan avholdes.
§ 18.2. Offentlig forsvar av avhandlingen (disputas)
Offentlig forsvar av avhandlingen skal finne sted etter at prøveforelesningen er avholdt og godkjent, og innen to
(2) måneder etter at institusjonen har funnet avhandlingen verdig til å forsvares. Tid og sted for disputasen skal
offentliggjøres minimum 10 virkedager før disputas, sammen med opplysninger om hvordan avhandlingen er
offentliggjort.
Disputasen skal foregå på engelsk eller norsk med mindre bedømmelseskomiteen godkjenner et annet språk. Det
skal normalt være to ordinære opponenter, som også er medlemmer av bedømmelseskomiteen for avhandlingen.
Disputasen ledes av instituttleder eller den instituttleder utpeker til dette. Den som leder disputasen, gjør kort rede
for innleveringen og bedømmelsen av avhandlingen og vurderingen av prøveforelesningen. Deretter gjør kandidaten
rede for hensikten med og resultatene av det vitenskapelige arbeidet. Etter at begge opponentene har avsluttet sin
opposisjon, gis de øvrige tilstedeværende anledning til å kommentere ex auditorio. En av opponentene avslutter
opposisjonen, og disputasleder avslutter disputasen.
Disputasen skal være en faglig diskusjon mellom opponenter og kandidat vedrørende problemformuleringer,
metodisk, empirisk og teoretisk grunnlag, dokumentasjon og framstillingsform.
Det bør legges spesiell vekt på å få etterprøvd holdbarheten av viktige konklusjoner som kandidaten har trukket i
sitt arbeid. Problemstillingene som opponentene velger å forfølge, behøver ikke være begrenset til de som er omtalt i
komiteens uttalelse om avhandlingen.
Bedømmelseskomitéen avgir innstilling til instituttet der den gjør rede for hvordan den har vurdert forsvaret av
avhandlingen. Innstillingen skal vurdere avhandlingens nivå i forhold til internasjonal standard i faget, og konkludere
med om disputasen godkjennes eller ikke. Dersom disputasen underkjennes, skal dette begrunnes.
§ 19. Godkjenning av prøveforelesning og disputas
Instituttet fatter vedtak om godkjenning av prøveforelesning og disputas på grunnlag av bedømmelseskomiteens
innstilling.
Dersom bedømmelseskomiteen ikke tilrår godkjenning av prøveforelesningen, kan det avholdes ny
prøveforelesning. Ny prøveforelesning må holdes over nytt emne og senest seks (6) måneder etter første forsøk. Ny
prøveforelesning kan bare holdes én gang. Forelesningen bedømmes, så vidt mulig, av den samme
bedømmelseskomitéen som for avhandlingen.
Dersom disputasen ikke godkjennes, kan ph.d.-kandidaten forsvare avhandlingen på nytt én gang. Instituttet
fastsetter tidspunkt for ny disputas. Disputasen bedømmes, så vidt mulig, av bedømmelseskomitéen for avhandlingen.
§ 20. Tildeling av graden og vitnemål
På grunnlag av instituttets innberetning om at opplæringsdel, avhandling, prøveforelesning og disputas er godkjent,
tildeler universitetsstyret kandidaten graden philosophiae doctor. Vitnemål skal utstedes i tråd med nasjonale
retningslinjer for ph.d.-vitnemål og inneholde opplysninger om tittelen på avhandlingen, tema for prøveforelesning,
godkjente emner i opplæringsdelen, veiledere og bedømmelseskomiteens medlemmer. Vitnemål signeres av rektor og
forskningsdirektør.
§ 21. Vedlegg til vitnemål (Diploma Supplement)
Institusjonen skal utstede vitnemålstillegg i tråd med gjeldende retningslinjer for Diploma Supplement.
§ 22. Fellesgrader og cotutelle-avtaler
NMBU kan inngå samarbeid med en eller flere norske eller utenlandske institusjoner om samarbeid i form av
fellesgrader eller cotutelle-avtaler.
15. mai Nr. 1599 2014
2647
Norsk Lovtidend
§ 22.1. Fellesgrader
Med fellesgrader menes et samarbeid mellom flere institusjoner, der alle i fellesskap har ansvar for opptak,
veiledning, gradstildeling og annet som er beskrevet i disse forskriftene. Samarbeidet organiseres normalt i et
konsortium og reguleres i avtale mellom konsortiedeltakerne. For fullført fellesgrad utstedes felles vitnemål i form av:
a) et vitnemålsdokument utstedt av alle konsortie-medlemmene, b) et vitnemål fra hver av konsortiedeltakerne, eller
en kombinasjon av a) og b).
Fellesgrader skal normalt bare inngås dersom det fra før er et etablert, stabilt faglig samarbeid mellom institusjonen
og minst en av de andre konsortiedeltakerne. Universitetsstyret vedtar nærmere retningslinjer for fellesgradssamarbeid,
herunder mal for samarbeidsavtaler.
§ 22.2. Cotutelle-avtaler
Med cotutelle-avtaler menes felles veiledning av ph.d.-kandidater og samarbeid om utdanning av ph.d-kandidater.
Cotutelle-avtalen inngås for hver enkelt kandidat og må bygge på et stabilt, faglig institusjonelt samarbeid.
§ 22.3. Krav ved fellesgrader og cotutelle
Kvalifikasjonskrav for opptak, krav om at avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig, krav om offentlig disputas
med en habil bedømmelseskomité kan ikke fravikes.
Avtaler om fellesgrad og cotutelle må som et minimum regulere opptak, finansiering, opplæringsdel, veiledning,
opphold ved institusjonene, rapporteringsplikt, avhandlingens språk, avhandlingens form, bedømmelse, gradstildeling,
vitnemål og rettigheter til resultater. Avtalen undertegnes av rektor. Ph.d.-utdanningen ved samarbeidsinstitusjonen
må også ha et omfang av tre års normert studietid. Kandidaten må tas opp ved begge institusjonene.
V. Klage, ikrafttredelse og overgangsbestemmelser
§ 23. Klage
§ 23.1. Klage over avslag på søknad om opptak, vedtak om opphør av studierett, klage over avslag på søknad om
godkjenning av elementer i opplæringsdelen
Avslag på søknad om opptak, vedtak om tvungen avslutning og klage på søknad om godkjenning av elementer i
opplæringsdelen kan påklages etter reglene i forvaltningslovens §§ 28 flg. Grunngitt klage sendes instituttet. Blir
avslaget opprettholdt, sendes klagen til NMBUs klagenemnd til endelig avgjørelse.
§ 23.2. Klage over eksamen i opplæringsdelen
Karakterfastsetting ved eksamener som er avlagt under opplæringsdelen, kan påklages til ny sensur jf.
universitetsloven § 5–3. Klage over formelle feil ved eksamen kan sendes til NMBUs klagenemnd, jf. universitetsloven
§ 5–2. Behandling av mistanke om fusk i avhandlingen eller forsøk på fusk i studiets opplæringsdel følger NMBUs
fastsatte rutiner for dette. Avslag på søknad om å få avhandlingen bedømt og vedtak om ikke godkjent avhandling,
prøveforelesning eller disputas kan påklages etter reglene i forvaltningsloven §§ 28 flg.
Grunngitt klage sendes instituttet, som kan fastholde, oppheve eller endre vedtaket. Dersom instituttet ikke tar
klagen til følge, sendes klagen til NMBUs sentrale klagenemnd til avgjørelse. Klageinstansen kan prøve alle sider ved
det påklagede vedtak.
§ 23.3. Klage over avslag på søknad om bedømmelse, ikke godkjent avhandling, prøveforelesning eller disputas
Avslag på søknad om å få avhandlingen bedømt og vedtak om ikke godkjent avhandling, prøveforelesning eller
disputas kan påklages etter reglene i forvaltningslovens §§ 28 flg.
Grunngitt klage sendes instituttet, som kan oppheve eller endre vedtaket hvis det finner klagen begrunnet. Dersom
instituttet ikke tar klagen til følge, sendes klagen til NMBUs sentrale klagenemnd til avgjørelse. Klageinstansen kan
prøve alle sider ved det påklagede vedtak.
Dersom instituttet eller klageinstansen finner grunn til det, kan det oppnevnes enkeltpersoner eller et eget utvalg
som skal foreta en vurdering av den foretatte bedømmelse og de kriterier denne bygger på, eller til å foreta en ny eller
supplerende sakkyndig vurdering.
Forskriften trer i kraft fra og med 1. januar 2015.
Samtidig oppheves forskrift 5. mars 2009 nr. 340 for graden philosophiae doctor (Ph.D.) ved Universitetet for
miljø- og biovitenskap (UMB) og forskrift 15. desember 2011 nr. 1545 for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved
Norges veterinærhøgskole.
§ 25. Overgangsbestemmelser
Den som når denne forskriften trer i kraft, er tatt opp til ph.d.-utdanning etter forskrift 5. mars 2009 nr. 340 for
graden philosophiae doctor (Ph.D.) ved UMB og forskrift 15. desember 2011 nr. 1545 for graden philosophiae doctor
(ph.d.) ved NVH, beholder de rettigheter som står i denne dersom dette er til gunst for vedkommende. § 15 gjelder for
kandidater som leverer inn avhandlingen fra og med 1. januar 2015.
2. des. Nr. 1601 2014
2648
Norsk Lovtidend
25. nov. Nr. 1600 2014
Forskrift om endring i forskrift om gebyrregulativ for sentral godkjenning av foretak for
ansvarsrett etter forskrift om byggesak § 13–8, jf. plan- og bygningsloven § 22–5 første ledd
Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 25. november 2014 med hjemmel i forskrift 26. mars 2010 nr. 488 om byggesak
(byggesaksforskriften) § 13–8, jf. lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) § 22–5. Kunngjort 16.
I
I forskrift 29. juni 2010 nr. 989 om gebyrregulativ for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett etter forskrift
om byggesak § 13–8, jf. plan- og bygningsloven § 22–5 første ledd gjøres følgende endring:
§ 1 skal lyde:
§ 1. Følgende gebyrer fastsettes for sentral godkjenning av foretak for funksjonene søker, prosjekterende, utførende
og kontrollerende:
Årsgebyr for å inneha sentral godkjenning
Behandlingsgebyr for søknad om sentral godkjenning
Gebyr for fornyelse eller endring av sentral godkjenning
kr
kr
kr
3 100
0
0
II
2. des. Nr. 1601 2014
Forskrift om endring i forskrift om studier og eksamen ved Politihøgskolen
Hjemmel: Fastsatt av styret ved Politihøgskolen 2. desember 2014 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler
(universitetsog høyskoleloven) § 3–3, § 3–4, § 3–5, § 3–8, § 3–9, § 3–10, § 3–11, § 4–2, § 4–5, § 4–7, § 5–2 og § 5–3, lov 4. august 1995 nr. 53
om politiet (politiloven) kapittel IVa og forskrift 16. desember 2005 nr. 1576 om delvis innlemming av Politihøgskolen under lov 1. april 2005 nr.
15 om universiteter og høyskoler. Kunngjort 16. desember 2014 kl. 15.20.
I
I forskrift 31. mai 2011 nr. 697 om studier og eksamen ved Politihøgskolen er det gjort en rekke endringer.
Forskriften lyder i sin helhet etter dette:
Kapittel I. Generelle bestemmelser
§ 1. Virkeområde
Bestemmelsene i denne forskrift gjelder studier og eksamen ved Politihøgskolen.
Dersom bestemmelsene i denne forskrift ikke er i samsvar med Rammeplan for Bachelor i politiutdanning, vedtatt
av Politihøgskolens styre 9. februar 2006 og Justis- og politidepartementet 10. juli 2007 med justeringer vedtatt av
Politihøgskolens styre 11. september 2013 og Justis- og beredskapsdepartementet 7. november 2013, gjelder
bestemmelsene i rammeplanen foran denne forskriften.
§ 2. Definisjoner
Student
Studierett
Studieprogram
Rammeplan
Fagplan
Emneplan
Studieplan
Med student menes i denne forskrift en person som er tatt opp til et studium ved
Politihøgskolen i samsvar med gjeldende opptakskrav.
Med studierett menes retten til å følge undervisning, veiledning, praksis mv. som
følger av det studieprogram vedkommende er tatt opp til.
Utdanningsløp som er definert gjennom fagplan/studieplan og som fører frem til en
avsluttende eksamen eller grad.
Nasjonal plan som beskriver mål, omfang, innhold, organisering og
vurderingsordning i et studium. Rammeplan for Bachelor i politiutdanning ved
Politihøgskolen fastsettes av Justis- og beredskapsdepartementet.
Plan for utdanning som reguleres av nasjonal rammeplan. Fagplanen beskriver mer
detaljert mål, innhold, organisering og vurdering av utdanning som er regulert i
rammeplan.
Fagplaner skal være vedtatt av høgskolens styre.
Det enkelte emne som inngår i fagplanen har en emneplan. Emneplanene har
samme inndeling som fagplanen.
Videreutdanninger med studiepoeng og masterstudier har studieplaner. Planen
beskriver studiets målgruppe, opptakskrav, mål, innhold, organisering og
2. des. Nr. 1601 2014
Kursplan
Studiepoeng
Emne
Emnesamling
Hovedområde
Utdanningsplan
Arbeidskrav med
studiepoeng
Arbeidskrav uten
studiepoeng
Eksamen
Ny eksamen
§ 3.
1.
2.
3.
2649
Norsk Lovtidend
arbeidsmåter og vurdering i studier som ikke er regulert gjennom nasjonalt
gjeldende rammeplan. En studieplan skal være vedtatt av høgskolens styre. For
masterstudiet skal den være godkjent av NOKUT.
Plan for kurs uten studiepoeng (etterutdanning) som inneholder beskrivelse av
målgruppe, opptakskrav, mål, innhold, organisering og arbeidsmåter og vurdering.
Kursplaner skal være godkjent av rektor.
Studiepoeng er mål på arbeidsomfang i studiet, der et fullt studieår er normert til 60
studiepoeng.
Minste studiepoenggivende enhet som kan stå alene eller inngå i en emnesamling,
et studieprogram eller en grad.
Kombinasjon av emner fra et eller flere fag/fagområder som gjennom fag- eller
studieplaner er definert som en samlet enhet.
Fagplan for Bachelor i politiutdanning er inndelt i følgende fem hovedområder;
– Operative oppgaver – orden og beredskap
– Forebyggende oppgaver
– Etterforsking
– Politi og samfunn
– Metode
Utdanningsplan er en gjensidig avtale som inngås mellom høgskolen og den enkelte
student.
Når arbeidskrav med studiepoeng er eneste vurdering har denne samme funksjon
som eksamen. De er underlagt det samme krav og reglement som for eksamen.
Arbeidskrav uten studiepoeng er et faglig krav som studenten må ha fått godkjent
før studenten får fremstille seg til eksamen. Det kan være skriftlige oppgaver,
muntlige/praktiske prestasjoner og obligatorisk deltakelse. Arbeidskrav uten
studiepoeng vurderes til godkjent/ikke godkjent.
Formell prøving av studentens kunnskaper og ferdigheter. Resultatet vil alltid være
tellende i grad og fremkomme på karakterutskrift. En eksamen kan omfatte flere
deleksamener. I så fall skal fag-/studieplan gi opplysninger om den innbyrdes
vektingen.
Eksamen som arrangeres for studenter som har hatt gyldig fravær fra ordinær
eksamen og for studenter som ikke har fremstilt seg til eller bestått ordinær
eksamen.
Undervisnings- og eksamensspråk
Undervisnings- og eksamensspråk er norsk.
I enkelte tilfeller vil undervisning kunne bli gitt på engelsk.
I studier/emner med læringsmål som tilsier engelskspråklig undervisning, kan både undervisning og eksamen
gis på engelsk.
§ 4. Studentenes bruk av politiuniform
Studentene på Bachelorstudiet i politiutdanning skal normalt bære uniform i undervisningen.
Kapittel II. Studierett, utdanningsplan, permisjon, studieåret
§ 5. Studierett og studieprogresjon
1. Den som har akseptert tilbud om studieplass, har studierett i henhold til den normerte studietid for det aktuelle
hel- eller deltidsstudiet vedkommende er tatt opp til. Dersom det, etter at studenten har fått tilbud om studieplass,
fremkommer opplysninger som innebærer at vilkår for opptak ikke er til stede, kan det medføre tap av studierett.
2. Studenten må betale semesteravgift og godkjenne utdanningsplan for å beholde studieretten til det aktuelle
studieprogrammet.
Studenter på videreutdanninger med omfang av 15 studiepoeng eller mer, må betale semesteravgift hvert
semester. Studenter på videreutdanninger med omfang 14 studiepoeng eller mindre, betaler semesteravgift kun
ved oppstart av studiet.
3. Studieretten vil opphøre dersom:
a. Studenten ikke overholder krav til progresjon i studiet. For studier med omfang av 60 studiepoeng eller
mer tillates en forsinkelse på 2 år i forhold til normert studietid. For studier med omfang av mindre enn
60 studiepoeng tillates en forsinkelse på 1 år. Permisjon innvilget i henhold til § 8, pkt. 2 innberegnes
ikke.
b. Studenter på bachelorstudiet i politiutdanning må ha bestått minimum 45 studiepoeng første studieår før
andre studieår kan gjennomføres.
Andre studieår må være bestått før studenten kan påbegynne tredje studieår.
c. Studenten har brukt opp sine forsøk til eksamen eller praksisperiode jf. denne forskrift § 12 – § 13.
2. des. Nr. 1601 2014
2650
Norsk Lovtidend
d.
e.
4.
5.
6.
Studenten ikke er funnet skikket til tjeneste i politi- og lensmannsetaten, jf. politilovens § 24c.
Studenten har blitt bedt om å innlevere originaldokumenter i forbindelse med opptaket og ikke leverer
disse til kontroll innen fastsatt frist. Studenten kan søke om utsatt frist dersom studenten ikke har hatt
mulighet til å fremskaffe originaldokumentene innen fastsatt frist. Begrunnelse for søknad om utsatt frist
må knyttes til forhold studenten selv ikke har kontroll over.
Studenter kan utvises eller bortvises etter vedtak i styret ved overtredelse av bestemmelsene i Lov om politiet §
24c eller forskrift om skikkethetsvurdering, utvisning, bortvisning og utestengning § 7:
– Student som til tross for advarsel igjen opptrer grovt forstyrrende for medstudenters arbeid eller for
virksomheten ved institusjonen.
– Studenter som ved grov klanderverdig adferd skaper fare for liv og helse
– Brudd på taushetsplikt
– Bruk av dopingmidler eller nekte å medvirke til dopingkontroll, jf. legemiddelloven
Tap eller midlertidig tap av studierett
a. I henhold til punkt 3 bokstav d etter behandling i skikkethetsnemnda og vedtak i styret.
b. I henhold til punkt 4 etter vedtak i Politihøgskolens styre.
c. Rektor kan i spesielle tilfeller foreta en midlertidig utvisning av en student i påvente av vurdering av
studentens skikkethet i følge politilovens § 24c.
Nytt opptak til Bachelorstudiet i politiutdanning
a. Studenter som har tapt studieretten jf. pkt. 3 d kan ikke søke opptak på nytt.
b. Studenter som frivillig avbryter studiet eller som taper studieretten jf. pkt. 3 a og b kan søke opptak på
nytt. Dersom dette gjelder bachelorstudiet – politiutdanning må de søke opptak gjennom Samordna
opptak, tilfredsstille alle opptakskrav og konkurrere om ny studieplass på lik linje med andre søkere.
§ 6. Utdanningsplan
1. Studenter som er tatt opp til studier av minst 60 studiepoengs omfang skal ha utdanningsplan. Utdanningsplanen
fastsettes innenfor rammene av fag- eller studieplan for det studium studenten er tatt opp til.
2. Utdanningsplanen skal inneholde bestemmelser om høgskolens ansvar og forpliktelser overfor studenten, og
studentens ansvar og forpliktelser overfor høgskolen og medstudenter.
3. Utdanningsplanen skal være satt opp slik at studenten skal kunne gjennomføre planlagt studium på normert tid.
4. Studenten skal godkjenne utdanningsplanen innen fastsatte frister.
5. Godkjenning av utdanningsplanen er å anse som endelig undervisnings- og eksamens/vurderingsmelding og en
forutsetning for å beholde studieretten.
§ 7. Reservert studieplass på Bachelorstudiet i politiutdanning
Personer som har takket ja til studieplass på Bachelor i politiutdanning kan – før studiet starter – søke om å få
reservert den tildelte studieplassen til året etter. Gyldige grunner vil være innkalling til militær-/sivil
førstegangstjeneste, fødsel, adopsjon eller andre tungtveiende grunner. Tungtveiende grunner skal forstås som
oppståtte forhold som er utenfor søkers kontroll, blant annet egen alvorlig sykdom eller alvorlig sykdom i nær familie.
Søknaden må dokumenteres og sendes til studieavdelingen senest 3 uker etter at vedkommende takket ja til
studieplassen gjennom Samordna opptak. Dersom søknaden blir innvilget må vedkommende søke om nytt opptak året
etter, og levere gyldig legeerklæring som ikke er eldre enn 6 måneder og uttømmende politiattest som ikke er eldre
enn 3 måneder (jf. reglement for opptak til Bachelorstudiet i politiutdanning). Personen trenger ikke å gjennomføre
nye opptaksprøver.
§ 8. Permisjon
1. Det gis fortrinnsvis permisjon for en periode på ett år.
2. En student som blir gravid under studiene skal gis rett til permisjon fra studiene under svangerskap og til omsorg
for barn, jf. lov om universiteter og høyskoler § 4–5. Permisjon kan også gis ved sykdom og FNtjeneste/militærtjeneste dersom det ikke er mulig å utsette denne. Permisjonen vil ikke inngå i tidsberegning for
forsinkelse jf. § 5, nr. 3 bokstav a og b i denne forskrift.
3. For permisjon av andre årsaker må studenten ha hatt studierett i minst ett år på det aktuelle studieprogrammet.
Permisjonen vil inngå i tidsberegning for forsinkelse.
4. I ekstraordinære tilfeller gis det mulighet for å søke om ytterligere ett års forlenget permisjon. Samlet permisjon
kan ikke overstige to år.
5. Studenten har rett til å gjenoppta sine studier på tilsvarende nivå som før permisjonen, men utdanningsplanen
må tilpasses gjeldende fag- eller studieplan. Dersom det i mellomtiden er gjort vesentlige endringer i fag- eller
studieplan følges gjeldende overgangsordning.
6. Dersom en student ønsker å ta arbeidskrav eller eksamen i permisjonstiden, må studenten betale semesteravgift
for det aktuelle semesteret.
§ 9. Studieåret
Studieåret begynner medio august og avsluttes ultimo juni, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3–8, 1. ledd.
2. des. Nr. 1601 2014
2651
Norsk Lovtidend
Kapittel III. Oppmelding og vilkår for å gå opp til eksamen og praksis
§ 10.
1.
2.
3.
4.
Vilkår for å gå opp til eksamen
Studenten må ha godkjent sin utdanningsplan innen de frister som er fastsatt av høgskolen.
Studenten må ha meldt seg opp til eksamen jf. § 11, pkt. 3 og 4.
Studenten må ha betalt semesteravgift innen fastsatt frist.
Studenten må ha fått godkjent de arbeidskrav som i fag-, studie- eller kursplan er satt som vilkår for å fremstille
seg til den aktuelle eksamen.
§ 11. Oppmelding til eksamen
1. Studenter i Bachelorstudiet i politiutdanning blir automatisk oppmeldt til første ordinære eksamen ved å
godkjenne utdanningsplanen sin.
2. Studenter på videreutdanning som følger normert studieprogresjon, blir automatisk meldt opp til første ordinære
eksamen.
3. Studenter som skal opp til ny eksamen må selv melde seg opp innen fastsatt frist.
4. Studenten må selv melde seg opp til neste eksamen dersom studenten ikke møtte til første ordinære eksamen.
5. Studenten er selv ansvarlig for å holde seg orientert om tid og sted for eksamen.
§ 12. Antall forsøk til eksamen
En student kan fremstille seg til eksamen i samme emne inntil tre ganger I særlige tilfeller kan Utvalg for vurdering
av studentsaker gi dispensasjon til et fjerde og siste eksamensforsøk.
§ 13. Vurdering av praksis og antall forsøk
1. For praksisperioden i Bachelorutdanningen skal det foretas avsluttende vurdering i forhold til læringsmålene for
praksis. Vurderingen skal bygge på vurdering underveis, arbeidskrav og vurdering av studentens egnethet for
yrket.
2. Studentene i Bachelorutdanningen har rett til veiledning og tilbakemelding, slik at studenten til enhver tid er
orientert om hvordan han/hun fungerer i forhold til læringsmålene for praksisperioden. Det skal gjennomføres
minst 2 formelle vurderingssamtaler der det skrives referat. Dersom det på et tidspunkt i praksisperioden oppstår
tvil om studenten vil oppnå læringsmålene og bestå vurderingen, skal studenten gis skriftlig beskjed om dette
snarest, og senest innen 3 uker før praksisperiodens avslutning. Før varslet gis, skal det gjennomføres et møte
mellom de berørte parter (student, studieleder og praksisansvarlig).
3. Dersom det er reist tvil om en student vil bestå, må studenten vise tilfredsstillende progresjon den siste del av
perioden for å få bestått.
4. Får en student ikke bestått i praksisperioden, må praksisperioden tas om igjen med bestått vurdering før studenten
kan påbegynne 3. studieår. Får studenten vurdert praksisperioden til «ikke bestått» to ganger, mister studenten
studieretten etter § 5. Om klage gjelder § 30, pkt. 8.
5. Dersom studenten mener at det foreligger særskilte grunner, kan studenten søke Utvalg for vurdering av
studentsaker ved Politihøgskolen om å få anledning til en tredje og siste praksisperiode.
6. Dersom det etter varseltidspunktet (jf. pkt. 2) fremkommer opplysninger som er av en slik art at det utvilsomt
ville føre til at praksisperioden ble underkjent hvis det hadde vært kjent tidligere, skal det likevel kunne føre til
at praksisperioden blir vurdert til ikke bestått.
7. Dersom politimesteren vurderer å inndra politimyndigheten til studenten, skal Politihøgskolen vurdere hvordan
studenten skal følges opp, og om dette vil medføre at studenten må avbryte praksisåret, og praksisåret vurderes
til ikke bestått.
§ 14. Godskriving og faglig godkjenning (fritak)
1. En student kan etter søknad få fritak fra eksamen eller arbeidskrav når det kan dokumenteres at vedkommende
har bestått tilsvarende eksamen/arbeidskrav ved samme eller annen høgskole eller universitet. Det kan også
innvilges fritak på grunnlag av annen relevant eksamen/prøve på tilsvarende nivå. Dokumentasjon av
realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak. Søknad om fritak blir vurdert av fagkontakt og aktuell
studieleder, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3–5.
2. Søknad om fritak sendes lokalt studiekontor innen fastsatt frist.
3. Fritak fra eksamen skal framgå av vitnemålet med angivelse av grunnlaget for fritaket.
4. Klage på avslag om fritak fra eksamen behandles i Utvalg for vurdering av studentsaker ved Politihøgskolen.
Kapittel IV. Gjennomføring av eksamen
§ 15. Avvikling av eksamen
Studentenes kunnskaper og ferdigheter skal prøves på en upartisk og faglig betryggende måte. Det skal fremgå
klart av fag-, studie- eller kursplan hvilke eksamener og arbeidskrav studenten skal gjennomføre, og fremgangsmåten
ved fastsetting av karakter, herunder vekting av deleksamen mv.
§ 16. Vurderingsformer
Følgende vurderingsformer kan benyttes: skriftlig eksamen under tilsyn, skriftlig hjemmeeksamen, muntlig
eksamen, mappevurdering, praktisk eksamen eller kombinasjoner av disse.
2. des. Nr. 1601 2014
2652
Norsk Lovtidend
§ 17. Ordinær eksamen
Ordinær eksamen gjennomføres med den vurderingsform og i det semester som er fastsatt i fag- eller studieplan.
§ 18.
1.
2.
3.
Eksamen og studiestedene
Studenten skal normalt avlegge eksamen ved det studiested der vedkommende er tatt opp.
Studenter med særlige behov, må søke lokalt studiekontor å få avlegge eksamen ved et annet studiested.
Studenter i andre studieår (praksisperioden) kan melde seg opp til eksamen ved det studiestedet de ønsker.
§ 19. Ny eksamen – rettighet, oppmelding og trekk
1. Studenter som har gyldig fravær fra ordinær eksamen, har rett til å fremstille seg til ny eksamen. Gyldig fravær
er sykdom eller annen dokumentert, tvingende fraværsgrunn. Dokumentasjon på fravær skal leveres til lokalt
studiekontor innen en uke etter at eksamen ble påbegynt. Studieavdelingen avgjør om fravær fra eksamen kan
godkjennes som gyldig fravær.
2. Studenter som ikke har bestått ordinær eksamen, har rett til å fremstille seg til ny eksamen. Dette innbefatter
studenter som har hatt gyldig fravær, ikke møtt, trekk under eksamen eller ikke har bestått ordinær eksamen.
Studenten må være oppmeldt til ordinær eksamen for å ha rettigheter til ny eksamen.
3. Studenter som ikke gjennomfører eller ikke består ny eksamen, har ikke krav på å gå opp på nytt før ved neste
ordinære eksamen. Dette gjelder også studenter som har hatt gyldig fravær ved ny eksamen.
Studenten må benytte første mulighet til ny eksamen. Deretter må studentene forholde seg til ordinære
eksamener.
4. Ny eksamen gjennomføres normalt i påfølgende semester.
5. Studenten, må selv melde seg opp til ny eksamen innen fastsatt frist.
6. Studenter kan trekke seg fra eksamen innen 14 dager før eksamensdagen.
§ 20. Forbedring av karakter
1. Studenter som ønsker å forbedre karakter på en bestått eksamen, kan tidligst melde seg opp til ordinær eksamen
i påfølgende semester.
2. Studenten må selv melde seg opp til neste ordinære eksamen innen fastsatt frist.
3. Studenten kan trekke seg fra eksamen innen 14 dager før eksamensdagen.
4. Studenten kan forbedre karakter i ett år etter fullført grad, dog ikke utover grensen for maksimal studietid.
§ 21. Fravær fra eksamen, trekk og levering av blank besvarelse
1. Studenter har ikke anledning til å trekke seg fra ordinær eksamen som de er automatisk oppmeldt til ihht. fagplan
og utdanningsplan.
2. Dersom sykdom forhindrer studenten i å møte til eksamen må legeerklæring, som omfatter eksamensdagen,
foreligge for at det skal vurderes som gyldig fravær. Fraværet vil da ikke bli regnet som ett eksamensforsøk.
Dersom det er umulig å framlegge legeerklæring på eksamensdagen, må den leveres eller poststemples senest
en uke etter eksamensdagen.
3. En student som ikke møter til eksamen innen fastsatt tid, registreres som «ikke møtt». Det teller som ett
eksamensforsøk.
4. Studenter som velger å avbryte eksamen, uten å levere besvarelse til sensur, registreres med «trekk» på
oppmøtelisten med signatur og må levere tilbake oppgaven og alt utlevert materiale. Trekk regnes som ett
eksamensforsøk.
5. En student som blir syk under eksamen kan velge å trekke seg. Da blir det registrert «trekk» på oppmøtelisten
med signatur. Studenten har brukt ett eksamensforsøk dersom det ikke leveres legeerklæring.
6. For studenter som leverer «blankt» blir besvarelsen behandlet som «trekk», og studenten har da brukt ett
eksamensforsøk. Studenter som vil levere «blankt», må levere ett innføringsark hvor headingen er fullstendig
utfylt.
§ 22. Hjelpemidler til eksamen
Tillatte hjelpemidler til eksamen skal være ført opp på forsiden av eksamensoppgaven. Studenten skal i forkant av
eksamen få informasjon om hva som er tillatte hjelpemidler
§ 23. Gjennomføring av skriftlig eksamen under tilsyn
1. Studenten skal være på plass i eksamenslokalet senest 30 minutter før eksamen begynner. For sent frammøte
kan føre til at studenten ikke får avlegge eksamen. Dersom forsinkelsen skyldes forhold studenten selv ikke har
kontroll over, kan vedkommende gis adgang til eksamenslokalet, men ikke senere enn 30 minutter etter at
eksamen er begynt. Det gis ikke tillegg i eksamenstiden.
2. I eksamenslokalet må studenten plassere vesker og yttertøy på anvist sted. Det er ikke tillatt å hente ting i
vesker/klær under eksamen. Bare skrivesaker, tillatte hjelpemidler og mat/drikke kan tas med til anvist plass.
Det er studentens eget ansvar å sørge for å medbringe de tillatte hjelpemidlene. Lån av hjelpemidler fra andre
studenter er ikke tillatt.
3. Studenten må vise studentlegitimasjon eller annen gyldig legitimasjon med foto og signere kandidatlisten.
Studenter som ikke kan legitimere seg, får ikke adgang til eksamen.
2. des. Nr. 1601 2014
2653
Norsk Lovtidend
4.
Det er ikke tillatt å bruke mobiltelefon, mp3-spiller, ipod eller andre elektroniske kommunikasjonsmidler under
eksamen, heller ikke å bringe disse med til anvist plass.
5. Det er ikke tillatt med noen form for kommunikasjon mellom studentene fra eksamensoppgavene deles ut til
besvarelsene er innlevert og studentene har forlatt eksamenslokalet. Dersom studenten har spørsmål under
eksamen, skal henvendelse skje til en av eksamensinspektørene.
6. De første 30 minutter etter at eksamensoppgaven er utlevert har studenten ikke adgang til å trekke seg fra
eksamen eller forlate eksamenslokalet.
7. Under eksamen kan studenten ikke forlate anvist plass uten i følge av eksamensinspektør.
8. Politihøgskolen bruker innføringsark med gjennomslag. Besvarelsen må derfor skrives med kulepenn slik at
kopiene blir leselige. Studenten får 15 minutter ekstra tid til å fylle ut headingen og ordne arkene. Originalene
og kopiene sorteres, stiftes sammen og leveres inn. Dersom studenten leverer inn kladdeark, kan studenten ikke
regne med at disse blir vurdert av sensor.
9. Dersom studenten ikke leverer besvarelsen innen fastsatt tid (fastsatt eksamenstid + 15 min.), regnes besvarelsen
som ikke levert. Studenten har da brukt ett eksamensforsøk.
10. Studenten har selv ansvar for å føre sitt kandidatnummer, dato, emnets navn og totalt antall ark på
innføringsarkene. Arkene må være nummererte. Det er ikke tillatt å begynne å skrive på arkene før
eksamensoppgaven er delt ut.
11. Studenten skal bli sittende på anvist plass til eksamensbesvarelsen er levert og kontrollert. Innleverte besvarelser
kan ikke leveres tilbake uansett hvilken grunn som anføres. Etter innlevering må studenten forlate
eksamenslokalet raskt og uten unødig støy.
12. Studenter som unnlater å følge reglene fastsatt i denne paragraf, eller forstyrrer medstudenter i
eksamenssituasjonen, vil bli bortvist fra eksamenslokalet.
§ 24. Hjemmeeksamen
1. Ved krav om elektronisk innlevering leveres besvarelsen enten bare elektronisk eller både elektronisk og et gitt
antall papirkopier. Alle eksemplarer skal være identiske. Innleveringsmåte angis på eksamensoppgaven. Både
den elektroniske utgaven og papirutgaven skal være innlevert innen fastsatt frist.
2. Ved innlevering av skriftlige arbeider skal kilder oppgis i henhold til den standard som er fastsatt ved
Politihøgskolen. Avvik fra denne regel kan anses som fusk eller forsøk på fusk.
3. Papirkopier av besvarelsen skal være levert lokalt studiekontor eller postlagt innen det tidspunkt som er bestemt.
Hvis eksamensbesvarelsen postlegges, må det foreligge dokumentasjon fra postoperatør på at den er postlagt
innen innleveringsfristen. Studenten må selv sørge for å ha en kopi. Besvarelsen skal ikke påføres navn, men
kandidatnummer som er utdelt før eller ved utlevering av oppgaven
4. Studenten er selv ansvarlig for at det tekniske utstyret som benyttes ved eksamen fungerer og for å ta
sikkerhetskopier underveis.
§ 25. Bachelor- og masteroppgaven
1. Bacheloroppgaven skal leveres både elektronisk på ITL og i 2 eksemplarer på papir. Alle eksemplarene skal
være identiske. Både elektronisk- og papirutgave skal være innlevert innen fastsatt frist.
2. Masteroppgaven skal leveres elektronisk på ITL.
§ 26. Tilrettelegging av eksamen
1. Studenter som av medisinske eller andre grunner nevnt i denne paragraf har behov for tilrettelegging av eksamen,
må søke om dette innen fastsatte frister. Behovet må dokumenteres med legeerklæring eller erklæring fra andre
sakkyndige, og denne må inneholde en nærmere begrunnelse for nødvendigheten av tilrettelegging i
eksamenssituasjonen.
Søknad må leveres før hver eksamensperiode/hvert semester. For kroniske lidelser/varige diagnoser kan det
gjøres unntak.
2. Søknader om tilrettelegging av eksamen behandles av lokalt studiekontor.
3. Det kan innvilges ekstra tid ved skriftlig eksamen. Studenter som får godkjent utvidet tid ved skriftlig eksamen
innvilges inntil 30 minutter for skriftlige eksamener som varer til og med fire timer. For eksamener med en
varighet av mer enn fire timer innvilges 1 time ekstra tid.
4. Studenter som får innvilget utvidet tid ved hjemmeeksamen som varer i 24 timer eller mer, settes ny
innleveringsfrist til kl. 12 påfølgende dag. For hjemmeeksamen som varer 23 timer eller mindre gis normalt 1
time utvidet tid.
5. Studenter med dysleksi eller andre lese-/skriveproblemer kan etter ønske få vedlagt sine besvarelser en
anonymisert attest som bekrefter dette. Studenter med dysleksi som kan legge frem attest på dette, kan få
tilrettelagt eksamen med utvidet tid (jf. punkt 3) og/eller pc.
6. Studenter som har fått innvilget bruk av pc under skriftlig eksamen, skal benytte høgskolens pc-er som på
forhånd er klargjort for eksamensbruk.
7. Høgskolen er ikke ansvarlig for tap av tekst eller data som følge av strømbrudd eller feil ved pc-en. Studenten
må selv sørge for å ta nødvendige sikkerhetskopier underveis.
2. des. Nr. 1601 2014
8.
9.
2654
Norsk Lovtidend
Fremmedspråklige studenter kan få innvilget ekstra tid til eksamen det første studieåret de er studenter ved
høgskolen. Alle nordiske språk er sidestilt med norsk, (jf. vedtak i Nordisk Råd) og gir ikke grunnlag for ekstra
tid.
Se bestemmelser i utfyllende regler til forskrift om studier og eksamen ved Politihøgskolen.
§ 27. Fastsetting av overgangsordning ved endringer i fag- og studieplaner
1. Ved mindre justeringer i eksisterende fag- og studieplaner etableres ikke overgangsordninger.
2. Ved innføring av ny fag- eller studieplan på et eksisterende studium etableres overgangsordninger som sikrer
studentene rimelig tid til å fullføre studiet på den fag- eller studieplan de er tatt opp til.
Kapittel V. Sensur, klage og fusk
§ 28. Sensur
1. Høgskolen skal sørge for at studentenes kunnskaper og ferdigheter prøves på en upartisk og faglig betryggende
måte.
2. Ved vurdering, der resultatet inngår på vitnemål, karakterutskrift, studiebevis eller kursbevis, oppnevner rektor
på delegasjon fra høgskolestyret sensorer etter forslag fra avdelingsleder (bachelor og EVU) i samråd med
studieleder/seksjonsleder.
3. Sensor benyttes i sensurarbeid ved vurderinger der resultatet skal framgå på vitnemål, karakterutskrift,
studiebevis eller kursbevis. Eksterne sensorer kan benyttes i utforming av oppgaver, i fastsetting av
vurderingskriterier og/eller i sensurering av besvarelser.
4. Dersom ekstern sensor har sensurert eksamensbesvarelser, fastsettes karakteren i fellesskap av intern og ekstern
sensor. Dersom eksamenskommisjonen ikke kommer til enighet om en karakter, skal ekstern sensor fastsette
karakteren.
5. Ny sensurering etter klage skal foretas av nye sensorer hvorav minst en ekstern.
6. Sensurfrist er 15 virkedager etter tidspunktet for eksamen.
7. Sensur på masteroppgave skal normalt foreligge innen to måneder etter innlevering.
8. For emner hvor eksamen er sammensatt av en skriftlig vurdering med muntlig justering av karakteren, skal
informasjon om bestått skriftlig vurdering foreligge senest 48 timer før muntlig vurdering. En student som ikke
har bestått skriftlig vurdering, kan ikke framstille seg til muntlig vurdering.
9. Resultater fra eksamener på bachelor- og masterstudiet kunngjøres på studentweb.
§ 29. Fornyet sensur av masteroppgaver
En student kan levere ny eller revidert masteroppgave en gang dersom masteroppgaven ikke er bestått. Det er ikke
adgang til å få vurdert en ny masteroppgave når studenten tidligere har fått vurdert sin oppgave til bestått resultat.
§ 30. Karaktersystem
1. Ved eksamen skal det benyttes bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer etter en skala fra A til F, hvor A er
beste karakter, E er dårligste ståkarakter og F er ikke bestått. Bokstavkarakterene har følgende betegnelse og
generell beskrivelse:
2.
3.
4.
5.
Karakter
A
Betegnelse
Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier
Fremragende
B
C
Meget god
God
D
Nokså god
E
Tilstrekkelig
F
Ikke bestått
Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad
av selvstendighet.
Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne
og selvstendighet på de viktigste områdene.
En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne
og selvstendighet.
Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten
vurderingsevne og selvstendighet.
Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende
vurderingsevne og selvstendighet.
Dersom en student har bestått samme eksamen mer enn én gang, gjelder beste karakter.
Ved fastsetting av endelig karakter på bakgrunn av flere deleksamener, må alle deleksamener være bestått for at
studenten kan få endelig karakter. Ved deleksamener som skal inngå i beregningen av en samlet karakter, skal
det benyttes samme karakterskala.
Bokstavkarakterene er gitt tallverdier som benyttes ved fastsetting av sammenlagt karakter. Tallverdiene er
følgende: A–5, B–4, C–3, D–2, E–1. Tallverdiene regnes ut med én desimal som avrundes til nærmeste hele tall.
Beregningsregel for samlet karakter skal være opplyst i fag- eller studieplan.
Bruken av vurderingsuttrykket Bestått/Ikke bestått skal i utdanninger på minst 60 studiepoeng samlet ikke
overstige halvparten av studiets omfang i fullført grad.
§ 31. Begrunnelse for og klage over karakterfastsetting
1. Studenten har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen av sine prestasjoner.
2. des. Nr. 1601 2014
2655
Norsk Lovtidend
2.
Ved skriftlig eksamen er fristen en uke for å be om begrunnelse for karakterfastsettingen fra karakteren er
kunngjort.
3. Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praktiske ferdigheter må krav om begrunnelse framsettes
umiddelbart etter at karakteren er meddelt.
4. Begrunnelse skal normalt være gitt innen en uke etter at studenten har bedt om det. Begrunnelse gis muntlig
eller skriftlig etter sensors valg.
5. Hvis det er gitt skriftlige retningslinjer for bedømmelsen skal disse være tilgjengelige for studentene etter at
karakteren er kunngjort.
6. Studenten kan klage skriftlig over karakterfastsettingen innen tre uker etter at resultatet er kunngjort. Dersom
studenten har bedt om begrunnelse, løper klagefristen fra studenten har fått begrunnelse. Det settes felles
klagefrist tre uker etter at begrunnelse skal være gitt.
7. Ved klage over karakterfastsetting vil besvarelsen bli sensurert av to nye sensorer, hvorav minst en ekstern. Ved
ny karakterfastsetting kan endring skje både til gunst og ugunst for klageren. Hvis den endelige karakter er
fastsatt på grunnlag av både skriftlig og muntlig prøve, og klager får medhold i klage på sensuren over den
skriftlige del av vurderingen, holdes ny muntlig vurdering til fastsetting av endelig karakter.
8. Bedømmelse av muntlige vurderinger, vurdering av praksisperioder og andre prestasjoner som ikke lar seg
etterprøve, kan ikke påklages. Bare formelle feil ved vurderingen kan påklages.
9. Svar på klage skal normalt være gitt innen tre uker etter felles klagefrist. For klage på masteroppgaver er ny
sensurfrist to måneder.
10. Karakterfastsetting ved ny sensurering kan ikke påklages.
§ 32. Klage over formelle feil ved eksamen
Klage over formelle feil ved eksamen behandles av høgskolens styre. Fristen for å klage er tre uker etter at studenten
er eller burde vært kjent med det forhold som begrunner klagen. Klagen skal framsettes skriftlig og være begrunnet.
Får studenten medhold i at det er begått formelle feil og at dette kan ha hatt betydning for studentens prestasjon eller
bedømmelsen av denne, kan det bestemmes at det skal foretas ny sensurering eller at eksamen annulleres og det
avholdes ny eksamen.
§ 33. Fusk
1. Som fusk eller forsøk på fusk ved eksamen og arbeidskrav regnes bl.a.:
– å ha ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under eksamen
– å presentere andres arbeid som sitt eget
– å sitere kilder eller på annen måte benytte kilder i skriftlige arbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger
– ureglementert samarbeid mellom eksamenskandidater
– å handle i strid med denne forskriften eller retningslinjer for den enkelte eksamen.
2. Dersom det er grunn til å mistenke en student for å fuske vil studenten få anledning til å fullføre eksamen. Etter
at studenten har levert besvarelsen, blir studenten informert om mistanke om fusk og det avholdes umiddelbart
møte mellom studenten og ledelsen.
3. Dersom mistanke om fusk oppstår under sensurering av skriftlige besvarelser, vil studenten bli informert om
forholdet og at vedkommende vil bli rapportert.
4. Konsekvenser av fusk eller forsøk på fusk reguleres av lov om universiteter og høyskoler § 4–7 (1) b), lov om
politiet § 24c (3) og forskrift om skikkethet, utvisning, bortvisning og utestengning ved Politihøgskolen. Saken
behandles av høgskolens skikkethetsnemnd og vedtas av høgskolens styre.
§ 34. Annullering av eksamen eller arbeidskrav
Høgskolens styre kan annullere eksamen eller arbeidskrav som beskrevet i lov om universiteter og høyskoler § 4–
7.
Kapittel VI. Grader, vitnemål, karakterutskrift og kursbevis
§ 35. Grader
Politihøgskolen tildeler bachelorgrad av 180 studiepoengs omfang og mastergrad av 120 studiepoengs omfang.
§ 36. Bachelorgrad – Politiutdanning
Graden bachelor oppnås på grunnlag av bestått eksamen i emner med minimum 180 studiepoengs omfang.
Grunnlaget for bachelorgraden ved Politihøgskolen er:
– Treårig politiutdanning etter rammeplan fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet.
§ 37. Godkjenning av politiutdanning i forhold til bachelorgrad
Tidligere gjennomført 3-årig politihøgskoleutdanning i tidsrommet for uteksaminering 1995–2003, kan ikke
konverteres til en bachelorgrad.
§ 38. Mastergrad – Politivitenskap
For å få tildelt mastergrad av 120 studiepoengs omfang må kravene som er fastsatt i Kunnskapsdepartementets
forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad være oppfylt.
Mastergrad i politivitenskap oppnås på grunnlag av bestått eksamen i emner fastsatt i studieplanen.
5. des. Nr. 1602 2014
–
Norsk Lovtidend
Grunnlaget for mastergraden ved Politihøgskolen er:
Studieplan – Master i politivitenskap, fastsatt av Politihøgskolens styre.
§ 39.
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
2656
Vitnemål, karakterutskrifter og kursbevis
Vitnemål utstedes etter fullført bachelorutdanning med vurdering som skikket for polititjeneste.
Vitnemål utstedes etter fullført mastergrad.
Sammen med vitnemål for bachelorgrad og mastergrad utstedes Diploma Supplement og engelsk
karakterutskrift.
Studiebevis utstedes etter fullført videreutdanning med studiepoeng.
Kursbevis utstedes etter fullført utdanning uten studiepoeng.
Deler av utdanning eller ikke fullførte grader dokumenteres med karakterutskrift.
Rektor fastsetter utformingen av vitnemål, studiebevis og kursbevis.
§ 40. Utvalg for vurdering av studentsaker
Utvalget for vurdering av studentsaker er oppnevnt av Politihøgskolens styre og behandler saker som styret
bemyndiger dem til.
§ 41. Utfyllende regler
Politihøgskolens styre kan gi utfyllende regler innenfor rammen av denne forskrift.
Forskriften trer i kraft fra 1. august 2011. Fra samme dato oppheves forskrift 3. juni 2009 nr. 986 om studier og
eksamen ved Politihøgskolen.
II
5. des. Nr. 1602 2014
Forskrift om uføretrygd fra folketrygden
Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 5. desember 2014 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
§ 12–9, § 12–11, § 12–14, § 12–15, § 12–16, § 12–17 og § 21–10 og lov 16. desember 2011 nr. 59 om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd
og alderspensjon til uføre) del II fjerde ledd. Kunngjort 16. desember 2014 kl. 15.20.
§ 1–1. Virkeområde
Denne forskriften inneholder bestemmelser til utfylling av kapittel 12 Uføretrygd i lov 28. februar 1997 nr. 19 om
folketrygd (folketrygdloven).
Kapittel 2. Inntekt før og etter uførhet
§ 2–1. Fastsetting av inntekt før uførhet
For arbeidstaker som har ett eller flere arbeidsforhold, skal inntekt før uførhet fastsettes med grunnlag i
arbeidstakerens stillingsandel på tidspunktet personen har rett til å få utbetalt uføretrygden fra (virkningstidspunktet)
omregnet til en årsinntekt i full stilling dersom det er gunstigere for vedkommende. Arbeidsforholdet må være
dokumentert med arbeidsavtale som inneholder en klart angitt stillingsandel og startdato.
Dersom sykdommen, skaden eller lytet har redusert inntektsevnen gradvis over flere år, kan det tas utgangspunkt i
inntektsevnen før sykdommen, skaden eller lytet oppstod. Lidelsen anses oppstått fra og med det kalenderåret den
medførte en inntektsreduksjon. Inntekt før uførhet fastsettes deretter i tråd med folketrygdloven § 12–9 første og andre
ledd.
Følgende pensjonsgivende inntekter skal unntas ved fastsetting av inntekt før uførhet:
a) Ekstrainntekter og inntekter fra overtidsarbeid som ikke har vært stabile over tid før uførheten inntrådte.
b) Erstatning for inntektstap ved erstatningsoppgjør som er pensjonsgivende inntekt etter skadeserstatningsloven §
3–1, yrkesskadeforsikringsloven § 13 eller pasientskadeloven § 4 første ledd.
§ 2–2. Fastsetting av inntekt etter uførhet
Inntekt etter uførhet fastsettes til personens framtidige pensjonsgivende inntekt, inkludert feriepenger og eventuelt
andre tillegg som er pensjonsgivende. Har personen inntektsmuligheter som ikke benyttes, skal disse tas med ved
fastsettelsen av inntekt etter uførhet.
Følgende pensjonsgivende inntekter skal unntas ved fastsetting av inntekt etter uførhet:
a) Erstatning for inntektstap ved erstatningsoppgjør som er pensjonsgivende inntekt etter skadeserstatningsloven §
b) Inntekt, herunder feriepenger, som stammer fra helt avsluttet arbeid eller virksomhet (etterslepsinntekt).
Personen må selv opplyse om og dokumentere slike inntekter.
5. des. Nr. 1602 2014
2657
Norsk Lovtidend
§ 2–3. Endring av inntekt før og etter uførhet
Arbeidstaker med gradert uføretrygd kan få fastsatt ny inntekt før og etter uførhet. Endringen av inntekt før og etter
uførhet forutsetter at arbeidstakeren har hatt en inntektsøkning som er høyere enn reguleringen av grunnbeløpet uten
at stillingsandelen er økt. Personen må selv be om å få endret inntekt før og etter uførhet og dokumentere
inntektsøkningen.
Kapittel 3. Reduksjon av uføretrygd på grunn av inntekt
§ 3–1. Inntektsgrense for personer som mottar uføretrygd i varig tilrettelagt arbeid (VTA)
For personer som mottar uføretrygd i varig tilrettelagt arbeid (VTA) fastsettes det en inntektsgrense, jf.
folketrygdloven § 12–14 første ledd, som svarer til inntekt etter uførhet tillagt 100 prosent av grunnbeløpet per
kalenderår.
§ 3–2. Pensjonsgivende inntekt som ikke skal føre til reduksjon av uføretrygd
Følgende pensjonsgivende inntekter skal ikke føre til reduksjon av uføretrygden:
a) Erstatning for inntektstap ved erstatningsoppgjør som er pensjonsgivende inntekt etter skadeserstatningsloven §
b) Inntekt, herunder feriepenger, som stammer fra helt avsluttet arbeid eller virksomhet (etterslepsinntekt).
Personen må selv opplyse om og dokumentere slike inntekter.
§ 3–3. Tidspunktet for når uføretrygden skal reduseres på grunn av inntekten og fordeling av reduksjon gjennom
kalenderåret
Mottaker av uføretrygd som forventer at de vil overstige inntektsgrensen i løpet av året, kan få en jevn reduksjon i
uføretrygden gjennom hele kalenderåret. For å få en slik jevn reduksjon må personen selv informere Arbeids- og
velferdsetaten om forventet inntekt for kalenderåret.
Når inntektsgrensen overstiges uten at personen tidligere har opplyst om slik forventet inntekt, skal uføretrygd
reduseres fra måneden etter den kalendermåneden inntekten som medfører reduksjon ble utbetalt. Reduksjonen gjøres
på grunnlag av opplysninger om inntekt fra personen selv eller ved a-ordningen.
§ 3–4. Hvilende rett til uføretrygd når pensjonsgivende inntekt utgjør mer enn 80 prosent av inntekt før uførhet
Det utbetales ikke uføretrygd når pensjonsgivende inntekt utgjør mer enn 80 prosent av inntekt før uførhet, jf.
folketrygdloven § 12–14 tredje ledd og § 12–9 første og andre ledd.
En periode med hvilende rett etter folketrygdloven § 12–10 tredje ledd fastsettes når etteroppgjøret foretas, og skal
gjelde for hele kalenderåret etteroppgjøret foretas for dersom vedkommende ikke har hatt rett til utbetaling av
uføretrygd i noen av månedene. Personen anses for å ha meldt i fra om arbeidsinntekten når Arbeids- og velferdsetaten
mottar ligningsopplysninger fra skatteetaten til bruk i etteroppgjøret.
En person som i løpet av en periode på fem år ikke har hatt utbetaling av uføretrygd, skal kontaktes av Arbeids- og
velferdsetaten med spørsmål om vedkommende ønsker å søke om retten til opprinnelig uføregrad i ytterligere fem år.
Dette gjøres i forbindelse med etteroppgjøret for det fjerde hele kalenderåret på rad hvor personen ikke har hatt
utbetaling av uføretrygd. Personens ønske skal uten videre legges til grunn. Det kan ses bort fra at svar ikke er gitt,
dersom det foreligger gode grunner som kan forklare dette.
Tellingen av antall år med hvilende rett skal stanses når den uføretrygdede har inntekt som innebærer at utbetalt
uføretrygd ikke faller bort for alle kalendermåneder i et år. Ny periode med hvilende rett, det vil si nye fem + fem år,
starter ikke opp igjen før etteroppgjøret viser at personen ikke hadde rett til utbetaling av uføretrygd for hele det
foregående kalenderåret.
Kapittel 4. Etteroppgjør
§ 4–1. Etteroppgjør
Dersom den uføretrygdede har fått utbetalt for lite eller for mye uføretrygd, skal Arbeids- og velferdsetaten foreta
et etteroppgjør, jf. folketrygdloven § 12–14 fjerde ledd andre punktum. Etteropppgjøret foretas når likningen for
kalenderåret foreligger. Etteroppgjøret innebærer en ren avregning uten hensyn til hva som er årsaken til korrigeringen.
Etteroppgjøret skal baseres på hele kalenderår. I uttaksår eller opphørsår skal likevel etteroppgjøret ta utgangspunkt
i perioden for mottak av uføretrygd og inntekten i samme perioden.
Etteroppgjør kan unnlates hvis for lite utbetalt uføretrygd er mindre enn 25 prosent av rettsgebyret, jf. lov 17.
desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr. Etteroppgjøret kan også unnlates hvis for mye utbetalt uføretrygd er mindre enn
ett rettsgebyr.
Tilbakekreving av for mye utbetalt uføretrygd kan unnlates for person som ikke har hatt inntekt eller som har hatt
inntekt under inntektsgrensen (se folketrygdloven § 12–14 første ledd) i begynnelsen av året og deretter begynner i
arbeid med en årlig arbeidsinntekt som overstiger 80 prosent av inntekten før uførhet, se folketrygdloven § 12–14
tredje ledd. Det er et vilkår at dette anses som et enkeltstående arbeidsforsøk og ikke gjentas år etter år.
Dersom den uføretrygdede døde i samme år som etteroppgjøret gjelder for, skal det ikke gjennomføres etteroppgjør.
Dersom dødsfallet er senere enn det året etteroppgjøret gjelder for, skal tilbakekreving unnlates, mens etterbetaling
gjennomføres etter de vanlige reglene.
5. des. Nr. 1602 2014
2658
Norsk Lovtidend
Personen skal få melding om resultatet av etteroppgjøret og få en frist til å gi uttalelse. Melding om vedtak om
etteroppgjør kan unnlates når vedkommende ikke melder fra om endrede forhold eller har andre innsigelser til varselet
om etteroppgjøret.
Etteroppgjør utsettes ikke som følge av klage over ligningen.
§ 4–2. Gjennomføring av tilbakekreving i etteroppgjøret
For mye utbetalt uføretrygd kan avregnes i (framtidig) uføretrygd, etterlattepensjon og overgangsstønad etter
folketrygdloven kapitlene 15, 16 og 17, ektefelletillegg og barnetillegg som kan reduseres etter folketrygdloven § 3–
26 og § 12–16, alderspensjon etter kapitlene 19 og 20, AFP i offentlig sektor, krigspensjon og pensjon etter
yrkesskadetrygdloven. Det kan foretas avregning også etter overgang fra en av disse ytelsene til en annen. Feilutbetalte
forsørgingstillegg kan avregnes i pensjon mv. etter at tilleggene er falt bort.
Avregning etter første ledd gjøres etter trekk til forskuddsskatt og før eventuelle utleggstrekk og med opptil 10
prosent av samlet månedlig ytelse. Barnetillegg etter folketrygdloven § 12–15 før inntektsreduksjon etter § 12–16 er
inkludert i brutto ytelse. Avregningen kan settes til et høyere beløp. For uføretrygd skal det avregnede beløpet beregnes
før inntektsreduksjon etter folketrygdloven § 12–14.
Dersom det ikke er en ytelse som nevnt i første ledd å avregne i, kan for mye utbetalt uføretrygd inndrives av
Arbeids- og velferdsetaten etter reglene i bidragsinnkrevingsloven.
Kapittel 5. Barnetillegg
§ 5–1. Inntektsgrunnlaget
Med inntekt i kapittel 5 menes inntekt som definert i folketrygdloven § 12–16 andre og tredje ledd.
§ 5–2. Reduksjon for overskytende inntekt når det er fastsatt to fribeløp
Når det er fastsatt to fribeløp etter folketrygdloven § 12–16 fjerde ledd, skal reduksjonen for overskytende inntekt,
jf. folketrygdloven § 12–16 første til tredje ledd, gjennomføres som følger:
a) For den delen av inntekten som ligger mellom de to fribeløpene, skal bare de barnetilleggene som har det laveste
fribeløpet reduseres.
b) For den delen av inntekten som overstiger det høyeste fribeløpet, skal reduksjonen fordeles i forhold til størrelsen
på de barnetilleggene som er aktuelle i de to tilfellene.
Ektefelles eller samboers inntekt, jf. folketrygdloven § 12–16 tredje ledd, skal bare kunne redusere barnetilleggene
til felles barn. Fradrag for ektefelle eller samboers inntekt skal beregnes separat etter at fradrag for den uføretrygdedes
egen inntekt er fastsatt. Dersom den uføretrygdedes egen inntekt ikke overstiger fribeløpet, skal differansen mellom
fribeløpet og den uføretrygdedes egen inntekt gå til fradrag i ektefellens eller samboerens inntekt før inntektsprøving.
§ 5–3. Endring av fastsatt inntekt for personer med uføretrygd
Når grunnbeløpet endres, skal alle inntektene som inngår i inntektsgrunnlaget, unntatt alderspensjon, avtalefestet
pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse før fylte 65 år og avtalefestet pensjon som omfattes av AFPtilskottsloven, omregnes med samme faktor som grunnbeløpet.
§ 5–4. Barnetillegg når et barn blir forsørget av flere som mottar uføretrygd eller alderspensjon
Når et barn blir forsørget av flere som mottar uføretrygd eller alderspensjon, ytes tillegget til den som har rett til
høyest tillegg. Ved innvilgelse gis barnetillegget til den med høyest barnetillegg etter inntektsprøving.
Barnetillegget kan i stedet gis til den andre forsørgeren etter søknad og samtykke fra begge forsørgere. Det kan
søkes om ny overføring når det har gått ett år siden overføringen. Tilsvarende gjelder for senere overføringer av
barnetillegg mellom forsørgerne. Hvis retten til hovedytelsen faller bort for den som har mottatt barnetillegget, gis
tillegget i stedet til den som har uføretrygd eller alderspensjon.
Kapittel 6. Beregning av uføretrygd ved yrkesskade
§ 6–1. Uføretrygd som delvis skyldes yrkesskade
Når en person har rett til uføretrygd og uførheten bare delvis skyldes en yrkesskade, skal den delen som skyldes
yrkesskade og den delen som skyldes andre forhold, beregnes hver for seg, herunder retten til minste årlig ytelse etter
folketrygdloven § 12–13. Samlet ytelse skal svare til summen av delytelsene.
Den delen som skyldes yrkesskade beregnes etter forholdene på skadetidspunktet, se folketrygdloven § 12–17.
§ 6–2. Ytterligere nedsatt inntektsevne
Når en person som er innvilget uføretrygd uten yrkesskadefordeler får sin inntektsevne ytterligere nedsatt på grunn
av yrkesskade, må den antatt årlige arbeidsinntekten oppjusteres til den inntekten vedkommende ville hatt dersom han
på forhånd ikke hadde vært delvis arbeidsufør. Dette gjøres ved at inntekten på skadetidspunktet divideres med graden
av gjenværende inntektsevne før skaden.
Dersom den opprinnelige uførheten skyldes en yrkesskade, skal uføretrygden beregnes ut fra det beste av følgende
alternativer:
a) Den antatt årlige arbeidsinntekten som ble lagt til grunn da uføretrygden etter den første yrkesskaden ble
beregnet.
b) Den antatt årlige arbeidsinntekten som er oppjustert etter første ledd.
5. des. Nr. 1602 2014
2659
Norsk Lovtidend
§ 6–3. Grunnlaget for beregning av uføretrygd for år da en person har mottatt uføretrygd som helt eller delvis skyldes
yrkesskade
For år da en person har mottatt uføretrygd som skyldes yrkesskade, skal pensjonsgivende inntekt, og antatt årlig
arbeidsinntekt justert for uføregraden, inngå i grunnlaget.
For år da en person har mottatt uføretrygd og uførheten bare delvis skyldes en yrkesskade, skal følgende inngå i
grunnlaget:
a) Pensjonsgivende inntekt
b) En inntekt som svarer til beregningsgrunnlaget for uføretrygden, justert for fastsatt uføregrad som ikke skyldes
yrkesskade, og
c) Antatt årlig arbeidsinntekt fastsatt etter folketrygdloven § 12–17, justert i samsvar med endringer i grunnbeløpet
og for fastsatt uføregrad som skyldes yrkesskade.
Samlet inntekt for hvert kalenderår fastsatt etter første og andre ledd kan likevel ikke overstige det som er høyest
av henholdsvis pensjonsgivende inntekt, den ugraderte inntekten i andre ledd bokstav b og ugradert antatt årlig
arbeidsinntekt justert i samsvar med endringer i grunnbeløpet, og heller ikke seks ganger grunnbeløpet.
Kapittel 7. Særlige bestemmelser for personer som har fått uførepensjon omregnet til uføretrygd
§ 7–1. Omfang
Kapittel 7 gjelder ved særlig bestemmelser for uføretrygd til personer som har fått uførepensjon omregnet til
uføretrygd etter forskrift 3. juli 2014 nr. 947 om omregning av uførepensjon til uføretrygd og der det senere skjer
endringer som har betydning for beregning av uføretrygden.
§ 7–2. Reduksjon av uføretrygd på grunn av inntekt
Uføretrygden reduseres etter bestemmelsene i folketrygdloven § 12–14. Reduksjonen skal svare til den
overskytende inntekten mulitiplisert med en brøk der vedkommendes uføretrygd ved 100 prosent uføregrad er teller
og inntekten før uførheten er nevner. Den prosentmessige reduksjonen skal likevel maksimalt være 70 prosent.
§ 7–3. Ytterligere reduksjon av personens inntektsevne
Ved ytterligere reduksjon av inntektsevnen, se folketrygdloven § 12–10 fjerde ledd, skal Arbeids- og velferdsetaten
ved vurderingen av om det er en fordel for mottakeren å få fastsatt et nytt uføretidspunkt, sammenligne:
a) uføretrygd basert på grunnlaget for beregning av uføretrygd fastsatt etter forskrift om overgangsregler ved
innføring av uføretrygd oppjustert til ny uføregrad og
b) uføretrygd beregnet etter folketrygdloven § 12–13, jf. § 12–11 . For år da en person mottok uførepensjon skal
grunnlaget beregnes etter § 7–4.
Tillegg til uføretrygd etter forskrift 3. juli 2014 nr. 947 om omregning av uførepensjon til uføretrygd § 7
(gjenlevendetillegg) holdes utenom ved sammenligningen og skal heller ikke beregnes på nytt.
Ved fastsetting av nytt uføretidspunkt skal trygdetid etter forrige uføretidspunkt beregnes etter folketrygdloven §
12–12 og legges til faktisk trygdetid fastsatt ved forrige uføretidspunkt.
§ 7–4. Grunnlaget for beregning av uføretrygd for år da en person har mottatt uførepensjon
For år da en person har mottatt uførepensjon, skal grunnlaget for uføretrygden tilsvare summen av
a) pensjonsgivende inntekt og
b) en inntekt som svarer til den pensjonsgivende inntekten som etter folketrygdloven § 3–13 ville gitt et opptjent
pensjonspoeng lik det framtidige pensjonspoenget som var fastsatt i den tidligere tilleggspensjonen, justert for
fastsatt uføregrad.
Dersom uførheten skyldes yrkesskade og antatt årlig arbeidsinntekt er lagt til grunn for beregningen av
uførepensjonen, skal grunnlaget som nevnt i første ledd tilsvare summen av pensjonsgivende inntekt og antatt årlig
arbeidsinntekt på skadetidspunktet justert i samsvar med endringer i grunnbeløpet og for fastsatt uføregrad.
Dersom bare en del av uførepensjonen gis på grunnlag av en yrkesskade, skal grunnlaget som nevnt i første ledd
tilsvare summen av pensjonsgivende inntekt, en inntekt som svarer til den pensjonsgivende inntekten som etter
folketrygdloven § 3–13 ville gitt et opptjent pensjonspoeng lik det framtidige pensjonspoenget som var fastsatt i den
tidligere tilleggspensjonen, justert i samsvar med endringer i grunnbeløpet og for fastsatt uføregrad som ikke skyldes
yrkesskade, og antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet justert for fastsatt uføregrad som skyldes yrkesskade.
Dersom uførheten skyldes yrkesskade og antatt årlig arbeidsinntekt ikke er lagt til grunn for beregningen av
uførepensjonen, fastsettes grunnlaget for uføretrygden etter første ledd.
Samlet inntekt for hvert kalenderår kan likevel ikke overstige det som er høyest av henholdsvis pensjonsgivende
inntekt, den ugraderte inntekten i første ledd bokstav b og ugradert antatt årlig arbeidsinntekt justert i samsvar med
endringer i grunnbeløpet, og heller ikke seks ganger grunnbeløpet.
§ 7–5. Beregning av uføretrygd ved endringer i medlemskap, jf. folketrygdloven § 12–3
Dersom medlemskapet opphører, skal uføretrygden fastsettes etter folketrygdloven § 12–3. Til den som ikke er
medlem og som har mindre enn 20 års botid, ytes det uføretrygd på grunnlag av beregningsgrunnlaget fastsatt etter
forskrift 3. juli 2014 nr. 947 om omregning av uførepensjon til uføretrygd, men slik at år før uføretidspunktet da
vedkommende ikke har hatt pensjonsgivende inntekt over grunnbeløpet, ikke regnes som trygdetid ved beregningen
av ytelsen.
5. des. Nr. 1603 2014
2660
Norsk Lovtidend
Dersom vedkommende på omregningstidspunktet ikke var medlem av trygden, skal vedkommende fra det
tidspunktet han eller hun blir medlem av trygden få fastsatt en uføretrygd som tilsvarer den uføretrygden vedkommende
ville ha fått etter forskrift 3. juli 2014 nr. 947 om omregning av uførepensjon til uføretrygd dersom han eller hun på
omregningstidspunktet hadde vært medlem av trygden. Tilsvarende gjelder dersom vedkommende på grunn av flytting
blir omfattet av EØS-forordningen eller andre trygdeavtaler.
Trygdetiden som ble fastsatt da vedkommende fikk tilstått uførepensjon legges til grunn.
Ved endringer i uføretrygden etter bestemmelsene her, skal tillegg til uføretrygd etter forskrift 3. juli 2014 nr. 947
om omregning av uførepensjon til uføretrygd § 7 (gjenlevendetillegg) endres forholdsmessig.
§ 7–6. Særlig om beregning av uføretrygd til unge uføre ved endringer i medlemskap, jf. folketrygdloven § 12–3
Uføretrygd fastsatt på grunnlag av en omregnet uførepensjon med antatte framtidige pensjonspoeng for unge uføre
beholdes bare så lenge vedkommende er medlem i folketrygden. Dersom medlemskapet opphører, skal uføretrygden
fastsettes etter folketrygdloven § 12–3. Til den som ikke er medlem og som har mindre enn 20 års botid, ytes det
uføretrygd på grunnlag av beregningsgrunnlaget fastsatt etter forskrift 3. juli 2014 nr. 947 om omregning av
uførepensjon til uføretrygd, men slik at år før uføretidspunktet da vedkommende ikke har hatt pensjonsgivende inntekt
over grunnbeløpet, ikke regnes som trygdetid ved beregningen av ytelsen.
Dersom vedkommende på omregningstidspunktet ikke var medlem av trygden, skal vedkommende fra det
tidspunktet han eller hun blir medlem av trygden få rett til en minste årlig ytelse etter folketrygdloven § 12–13 tredje
ledd.
Trygdetiden som ble fastsatt da vedkommende fikk tilstått uførepensjon legges til grunn.
Kapittel 8. Pensjonspoeng og pensjonsopptjening for inntektsåret 2014
§ 8–1. Fastsetting av pensjonspoeng og pensjonsopptjening for inntektsåret 2014
Det fastsettes pensjonspoeng og pensjonsopptjening for inntektsåret 2014 etter bestemmelsene i folketrygdloven
kapittel 3 og folketrygdloven § 20–4 og § 20–7a slik de lød før lov 16. desember 2011 nr. 59 om endringer i
folketrygdloven trådte i kraft.
Kapittel 9. Ikrafttredelse
§ 9–1. Ikrafttredelse
Forskriften her trer i kraft fra 1. januar 2015. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 25. mars 1997 nr. 266 om
fastsetting og endring av uføregrad i forhold til pensjonsgivende inntekt og forskrift 30. april 1997 nr. 392 om friinntekt
og inntektsgrenser for uførepensjonister.
5. des. Nr. 1603 2014
Forskrift om endring i forskrift om reduksjon av ektefelletillegg og barnetillegg på grunn av inntekt
Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 5. desember 2014 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
§ 3–26 sjuende ledd. Kunngjort 16. desember 2014 kl. 15.20.
I
I forskrift 11. mars 1997 nr. 205 om reduksjon av ektefelletillegg og barnetillegg på grunn av inntekt gjøres
følgende endringer:
Forskriftens tittel skal lyde:
Forskrift om reduksjon av ektefelletillegg og barnetillegg til alderspensjon på grunn av inntekt
Fribeløpene fastsettes etter folketrygdloven § 3–26 femte ledd.
§ 2 andre ledd andre og tredje punktum skal lyde:
Fribeløpet fastsettes etter folketrygdloven § 3–26 femte ledd bokstav b dersom det ytes ektefelletillegg. Dersom
det ikke ytes ektefelletillegg, skal fribeløpet fastsettes etter § 3–26 femte ledd bokstav c.
§ 2 tredje ledd andre punktum skal lyde:
Fribeløpet fastsettes etter folketrygdloven § 3–26 femte ledd bokstav b.
§ 5 oppheves.
Nåværende § 5a blir § 5.
8. des. Nr. 1604 2014
2661
Norsk Lovtidend
Ny § 5a skal lyde:
§ 5a. Barnetillegg når et barn blir forsørget av flere som mottar uføretrygd eller alderspensjon
Når et barn blir forsørget av flere som mottar uføretrygd eller alderspensjon, ytes tillegget til den som har rett til
høyest tillegg. Ved innvilgelse gis barnetillegget til den med høyest barnetillegg etter inntektsprøving.
Barnetillegget kan i stedet gis til den andre forsørgeren etter søknad og samtykke fra begge forsørgere. Det kan
søkes om ny overføring når det har gått ett år siden overføringen. Tilsvarende gjelder for senere overføringer av
barnetillegg mellom forsørgerne. Hvis retten til hovedytelsen faller bort for den som har mottatt barnetillegget, gis
tillegget i stedet til den som har uføretrygd eller alderspensjon.
II
8. des. Nr. 1604 2014
Forskrift om endring i forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk
Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 8. desember 2014 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og
byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) § 29–7, § 29–7b og § 29–7c.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. III nr. 5 (direktiv 95/16/EF), kap. V nr. 2 (direktiv 90/396/EØF endret ved direktiv 93/68/EØF),
kap. XXI nr. 1 (forordning (EU) nr. 305/2011), kap. XXIV nr. 1c (direktiv 2006/42/EF) og vedlegg IV nr. 10 (direktiv 92/42/EØF endret ved direktiv
93/68/EØF). Kunngjort 16. desember 2014 kl. 15.20.
I
I forskrift 17. desember 2013 nr. 1579 om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk gjøres følgende
endringer:
§ 3 skal lyde:
§ 3. Gjennomføring av byggevareforordningen samt delegerte rettsakter og gjennomføringsrettsakter
EØS-avtalen vedlegg II kap. XXI nr. 1 (forordning (EU) nr. 305/2011) gjelder som forskrift med de tilpasninger
som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Følgende forordninger gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av protokoll 1 til EØS-avtalen og EØSavtalen for øvrig:
– Forordning (EU) nr. 574/2014 av 21. februar 2014 om endring av vedlegg III til forordning (EU) nr. 305/2011
om formatet som skal benyttes ved utforming av byggevarers ytelseserklæring
– Forordning (EU) nr. 568/2014 av 18. februar 2014 om endring av vedlegg V til forordning (EU) nr. 305/2011
hva gjelder vurdering og verifisering av byggevarers ytelser, er det slik at endringene i vedlegg V
– Forordning (EU) nr. 1062/2013 av 30. oktober 2013 om formatet for den europeiske tekniske bedømmelsen av
byggevarer
– Forordning (EU) nr. 157/2014 av 30. oktober 2013 om vilkår for å gjøre ytelseserklæringer for byggevarer
tilgjengelig på et nettsted.
§ 23 skal lyde:
§ 23. Reaksjoner fra tilsynsmyndigheten
Ved brudd på reglene i denne forskriftens kapittel II, brukes virkemidlene i forordning (EU) nr. 305/2011 kap. XIII.
Ved brudd på reglene i denne forskriftens kapittel III og IV, brukes følgende virkemidler:
a) Dersom tilsynsmyndigheten finner at produkt til byggverk ikke har tilfredsstillende produktdokumentasjon etter
forskriften, herunder ufullstendig eller uriktig dokumentasjon, kan den gi pålegg om å stanse omsetning,
markedsføring, distribusjon og bruk av produktet inntil tilfredsstillende produktdokumentasjon foreligger.
b) Tilsynsmyndigheten kan gi pålegg om å kalle tilbake produkt som beskrevet i første ledd fra markedet eller kan
kreve andre tiltak for å sikre at produktet bringes i overensstemmelse med forskriften.
c) I tilfeller der vanlig eller forventet bruk av produkt til byggverk kan utgjøre en alvorlig risiko for sikkerhet, helse
eller miljø, kan tilsynsmyndigheten midlertidig stanse omsetning, markedsføring, distribusjon og bruk av
produkter for å utføre nødvendige undersøkelser og sikkerhetsvurderinger.
Tilsynsmyndigheten kan ilegge tvangsmulkt etter plan- og bygningsloven § 29–7b dersom pålegg etter første eller
annet ledd i denne paragrafen ikke etterkommes.
§ 24 skal lyde:
§ 24. Overtredelsesgebyr. Gebyrenes størrelse
Tilsynsmyndigheten kan ilegge overtredelsesgebyr etter plan- og bygningsloven § 29–7c inntil angitte
beløpsgrenser for forsettlige eller uaktsomme overtredelser av denne forskriften.
Tilsynsmyndigheten kan ilegge overtredelsesgebyr inntil kr 50 000 for mindre avvik og inntil kr 100 000 for
vesentlige avvik.
9. des. Nr. 1605 2014
2662
Norsk Lovtidend
II
Forordninger
Avslutningsvis i forskriften legges forordninger:
Forordning (EU) nr. 305/2011
Nedenfor gjengis EØS-avtalen vedlegg II kap. XXI nr. 1 (forordning (EU) nr. 305/2011) slik Kommunal- og
moderniseringsdepartementet tolker denne del av EØS-avtalen med de endringer og tillegg som følger av EØStilpasningen av rettsakten i henhold til avtalens protokoll 1 mv.
For å lese forordning (EU) nr. 305/2011 se her:
Forordning (EU) nr. 1062/2013 av 30. oktober 2013
Nedenfor gjengis forordning (EU) nr. 1062/2013 slik Kommunal- og moderniseringsdepartementet tolker denne
del med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i henhold til avtalens protokoll 1 mv.
For å lese forordning (EU) nr. 1062/2013 se her (jf. den uoffisielle oversettelsen av forordningen i vedlegg a til
høringsnotatet):
Forordning (EU) nr. 157/2014 av 30. oktober 2013
Nedenfor gjengis forordning (EU) nr. 157/2013 slik Kommunal- og moderniseringsdepartementet tolker denne del
med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i henhold til avtalens protokoll 1 mv.
Forordning (EU) nr. 574/2014 av 21. februar 2014
Forordning (EU) nr. 568/2014 av 18. februar 2014
9. des. Nr. 1605 2014
Vedtak om formues- og inntektsskatt til Svalbard for inntektsåret 2015
Heimel: Kunngjering frå Justis- og beredskapsdepartementet av stortingsvedtak 9. desember 2014 med heimel i Kongeriket Noregs Grunnlov 17.
mai 1814 § 75 bokstav a. Kunngjort 16. desember 2014 kl. 15.20.
§ 1. Bruksområde for vedtaket
Dette vedtaket gjeld utskriving av skatt på formue og inntekt for inntektsåret 2015 etter føresegnene i lov 29.
november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard. Vedtaket gjeld òg som grunnlag for utskriving av forskot på skatt for
inntektsåret 2015, jf. lov om skatt til Svalbard § 5–1.
§ 2. Skatt på formue
Skatt på formue blir utrekna etter desse satsane:
a) Personleg skattepliktig og dødsbu:
Det blir nytta same satsar og grensebeløp som Stortinget har vedteke skal gjelde på det norske fastlandet for
formuesskatt til staten og kommunane (maksimumssats)
b) Selskap og samanslutning som nemnt i skattelova § 2–36 andre ledd, og som ikkje er fritekne etter skattelova
kapittel 2:
Det blir nytta same satsar og grensebeløp som Stortinget har vedteke skal gjelde på det norske fastlandet for
formuesskatt til staten.
11. des. Nr. 1607 2014
2663
Norsk Lovtidend
§ 3. Skatt på inntekt
Skatt på inntekt blir utrekna etter desse satsane:
a) Inntekt som blir skattlagt ved lønnstrekk etter svalbardskattelova § 3–2:
Låg sats: 8 pst.
Høg sats: 22 pst.
b) 27 pst. av den delen av selskapsoverskot som er høgre enn 15 mill. kroner, og som overstiger summen av
– 10 gonger kostnadene til løn som blir skattlagd ved lønstrekk
– 0,20 gonger skattemessig verdi av anlegg, fast eigedom og anna realkapital som er på Svalbard ved
utgangen av inntektsåret.
c) Anna inntekt: 16 pst.
Personlege skatteytarar skal ha eit frådrag i alminneleg inntekt som blir omfatta av c på 20 000 kroner.
§ 4. Avrundingsreglar
Ved utrekning av skatt skal formue og inntekt avrundast nedover til næraste heile krone.
§ 5. Normalrentesatsen for rimeleg lån i arbeidsforhold
Normalrentesatsen som nemnd i skattelova § 5–12 fjerde ledd, jf. svalbardskattelova § 3–1 og § 3–2, skal vere den
same som Stortinget har vedteke skal gjelde på det norske fastlandet.
§ 6. Aksjonær i utlandet
Skatt på utbytte mv. etter skattelova § 10–13, jf. svalbardskattelova § 3–1, vert ilagd med 20 pst.
§ 7. Inntekt etter svalbardskattelova § 6–3
For inntekt som blir skattlagt etter svalbardskattelova § 6–3, skal satsen vere 8 pst.
9. des. Nr. 1606 2014
Vedtak om avgift av kol som blir utført frå Svalbard for budsjetterminen 2015
Heimel: Kunngjering frå Justis- og beredskapsdepartementet av stortingsvedtak 9. desember 2014 med heimel i Kongeriket Noregs Grunnlov 17.
mai 1814 § 75 bokstav a. Kunngjort 16. desember 2014 kl. 15.20.
For budsjetterminen 2015 skal det svarast avgift til statskassen av kol som blir utført frå Svalbard, etter følgjande
satsar:
1,0 % av verdien for dei første 100 000 tonna,
0,9 % av verdien for dei neste 200 000 tonna,
0,1 % av verdien for dei neste 1 000 000 tonna.
11. des. Nr. 1607 2014
Forskrift om endring i forskrift om fastsettelse av tariffer mv. for bestemte innretninger
Hjemmel: Fastsatt av Olje- og energidepartementet 11. desember 2014 med hjemmel i lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet §
10–18 første ledd og § 4–8 og forskrift 27. juni 1997 nr. 653 til lov om petroleumsvirksomhet § 70. Kunngjort 16. desember 2014 kl. 15.20.
I
I forskrift 20. desember 2002 nr. 1724 om fastsettelse av tariffer mv. for bestemte innretninger gjøres følgende
endringer:
Innretningene deles inn i områdene A, B, C, D, E, F, G, H, I og J som følger:
Område A
– 30″ rørledning for transport av rikgass mellom Statfjord B-plattformen og terminalen på Kårstø inklusive 16″
Gullfaks satellitt T-forbindelse, 12″ Veslefrikk T-forbindelse og 8″ Brage T-forbindelse. Område A inkluderer
kapasitetsrettighet over Statfjord B-plattformen til område F og til 12″ Statfjord UK gassrør.
11. des. Nr. 1607 2014
2664
Norsk Lovtidend
Område B
– 42″ rørledning for transport av rikgass fra Åsgard B-plattformen til terminalen på Kårstø, inklusive U-loop Tforbindelse, Draugen T-forbindelse, Haltenbanken vest T-forbindelse, Njord T-forbindelse og Skarv Tforbindelse.
Område C
– Terminalen på Kårstø for prosessering av rikgass, NGL og kondensat, med unntak av K-Lab og
propanfyllestasjon.
Område D
– 42″ rørledning for transport av tørrgass fra terminalen på Kårstø til innretninger i Tyskland,
– 28″ rørledning for transport av tørrgass mellom terminalen på Kårstø og Draupner S stigerørsplattform inklusive
4″ Snurrevarden T-forbindelse,
– 36″ rørledning for transport av tørrgass mellom Heimdal-plattformen og Draupner S stigerørsplattform inklusive
16″ Jotun T-forbindelse,
– 40″ rørledning for transport av tørrgass fra terminalen på Kollsnes til Sleipner stigerørsplattform,
– 40″ rørledning for transport av tørrgass fra terminalen på Kollsnes til Draupner E stigerørsplattform,
– Draupner E stigerørsplattform,
– Draupner S stigerørsplattform,
– 30″ rørledning for transport av tørrgass mellom Sleipner stigerørsplattform og Draupner S stigerørsplattform,
– 40″ rørledning for transport av tørrgass fra Sleipner stigerørsplattform til terminalen i Zeebrugge,
– Terminalen i Zeebrugge,
– 40″ rørledning for transport av tørrgass fra Draupner S stigerørsplattform, via Draupner E stigerørsplattform, til
innretninger i Tyskland,
– Innretninger i Tyskland som består av mottaksfasiliteter for tørrgass etablert i Dornum, målefasiliteter etablert i
Dornum og 42″ rørledning for transport av tørrgass mellom disse fasilitetene samt målefasiliteter etablert i
Emden,
– 36″ rørledning for transport av tørrgass fra Draupner S stigerørsplattform til terminalen Norsea Gas i Emden,
inklusive Y-forbindelse for tilknytning av Ekofisk og plattformene B-11 og H-7,
– Terminalen Norsea Gas i Emden,
– 42″ rørledning for transport av tørrgass fra Draupner E stigerørsplattform til terminalen i Dunkerque,
– Terminalen i Dunkerque,
– 36″ rørledning for transport av tørrgass fra Oseberg D-plattformen til Heimdal stigerørsplattform,
– Heimdal stigerørsplattform,
– 32″ rørledning for transport av tørrgass fra Heimdal stigerørsplattform opp til og inklusive måleinstrumenter ved
terminalen i St. Fergus samt tilknyttede installasjoner definert som «den norske rørledningen» i art. 30 sjette
ledd i overenskomst mellom Norge og Storbritannia om endring av Frigg-overenskomsten av 10. mai 1976, jf.
St.prp.nr.73 (1998–1999),
– 32″ rørledning fra Frigg TCP2–plattform som knytter seg til rørledningen fra Heimdal stigerørsplattform til St.
Fergus,
– 42″ rørledning for transport av tørrgass fra Nyhamna til Sleipner stigerørsplattform,
– 44″ rørledning for transport av tørrgass fra Sleipner stigerørsplattform til terminalen i Easington, og
– Terminalen i Easington.
Område E
– Terminalen på Kollsnes for prosessering av rikgass, videresendelse av NGL til Vestprosess og Sture samt
videresendelse av tørrgass inn i område D, til Kollsnes Næringspark og til Mongstad.
Område F
– 32″ rørledning for transport av rikgass fra Statfjord B-plattformen til FLAGS-rørledningen på britisk sokkel,
inklusive 12″ rørledning fra 32″ T til tilkopling på rørledningen mellom Statfjord A-plattformen og Statfjord Cplattformen. Område F inkluderer også kapasitetsrettighet over Statfjord C-plattformen til tilkopling på
rørledningen mellom Statfjord A-plattformen og Statfjord C-plattformen.
Område G
– 30″ rørledning for transport av rikgass fra Kvitebjørn plattformen til terminalen på Kollsnes inklusive Visund
T-forbindelsen.
Område H
– 16″ rørledning for transport av rikgass fra Norne plattformen til knutepunktet mellom område B og rørledningen
fra Heidrun plattformen.
Område I
– 28″ rørledning for transport av rikgass fra Gjøa-plattformen til FLAGS-rørledningen på britisk sokkel.
11. des. Nr. 1607 2014
2665
Norsk Lovtidend
Område J
– 22″ rørledning for transport av rikgass fra Valemon-plattformen til Heimdal stigerørsplattform.
§ 2 skal lyde:
Område A
Innganger:
Alle tilknytningspunkter der naturgass kan leveres inn i rørledningen mellom Statfjord B og terminalen på Kårstø.
Utganger:
Ved utløpet av rørledningen fra Statfjord B til Kårstø ved terminalen på Kårstø, ved inngang til område F og ved
inngang til 12″ Statfjord UK gassrør.
Område B
Innganger:
Alle tilknytningspunkter der naturgass kan leveres inn i rørledningen fra Åsgard B for transport til Kårstø.
Utgang:
Ved utløpet av rørledningen fra Åsgard B til Kårstø ved terminalen på Kårstø.
Område C
Behandling:
– Fjerning av hydrogensulfid
– Ekstraksjon
– Fraksjonering, lagring og utskipning av NGL-produkter utenom etan
– Stabilisering, lagring og utskipning av kondensat
– Fjerning av karbondioksid
– Utblanding av karbondioksid
– Fraksjonering, rensing, lagring og utskipning av etan.
Område D
Innganger:
Alle tilknytningspunkter der naturgass kan leveres inn i de relevante rørledningene ved Sleipner, Kollsnes, Oseberg,
Jotun T-forbindelse, Heimdal, Kårstø, Ekofisk og Nyhamna.
Utganger:
Der naturgass kan leveres ut fra terminalene i Zeebrugge, Dunkerque, Emden, Dornum, St. Fergus og Easington,
ut ved Snurrevarden og ut ved Heimdal for transport av naturgass for injeksjon i Grane.
Område E
Behandling:
Ekstraksjon og videresendelse av NGL og tørrgass.
Område F
Innganger:
Alle tilknytningspunkter der naturgass kan leveres inn i område F.
Utgang:
Ved utløpet av rørledningen fra Statfjord B til FLAGS.
Område G
Innganger:
Alle tilknytningspunkter der naturgass kan leveres inn i område G.
Utgang:
Ved utløpet av rørledningen ved terminalen på Kollsnes.
Område H
Innganger:
Alle tilknytningspunkter der naturgass kan leveres inn i område H.
11. des. Nr. 1607 2014
2666
Norsk Lovtidend
Utganger:
Ved knutepunkt mellom område H og område B for leveranse inn til område B og for leveranse inn til rørledningen
til Heidrun plattformen.
Område I
Innganger:
Alle tilknytningspunkter der naturgass kan leveres inn i område I.
Utgang:
Ved utløpet av rørledningen fra Gjøa-plattformen til FLAGS.
Område J
Innganger:
Alle tilknytningspunkter der naturgass kan leveres inn i område J.
Utgang:
Ved utløpet av rørledningen fra Valemon-plattformen til Heimdal stigerørsplattform.
§ 4 skal lyde:
Tariffene fastsettes med følgende formel ved inngang til og/eller utgang fra områdene A, B, D, F, G, H, I og J og
for behandling i område C og E:
hvor:
t = tariff per enhet for rett til bruk av inngang, utgang eller behandling
K = fast del av kapitalelement per enhet
Q = estimert samlet reservert kapasitet for gjeldende år, for tjenesten fraksjonering, rensing, lagring og utskipning av
etan skal Q være estimert samlet etan for gjeldende år
I = årlig element beregnet for investeringer for opprettholdelse av systemet
U = element beregnet for investeringer knyttet til utvidelser av systemet
E = eskaleringsfaktor
O = forventede driftskostnader.
For avbrytbar kapasitet skal tariff være 50 prosent av standard t for de respektive områdene. Innbetalinger som
følger av avbrytbar kapasitet skal tilfalle brukere av relevant område gjennom en reduksjon av O-elementet.
Unntak:
– Før 1. oktober 2016 skal tariff for avbrytbar kapasitet være 50 prosent av t som gjelder for rett til bruk som er
avtalt etter 1. juli 2013 for bruk før 1. oktober 2016.
Alle tall i dette kapittelet er i 2002-kroner, med mindre annet er angitt.
i) Fast del av kapitalelement (K)
Område A
For område A er K 0,55 øre/Sm3 og gjelder ved utgangene av området.
Unntak:
– For rett til bruk av utgangene i A som er avtalt før 1. juli 2013, er K 5,5 øre/Sm3.
– For rett til bruk av utgangene i A som er avtalt etter 1. juli 2013 for bruk før 1. oktober 2016, er K 5,5 øre/Sm 3.
Område B
For område B er K 0,35 øre/Sm3 og gjelder ved utgangen av området.
Unntak:
– For rett til bruk av utgangen i B som er avtalt før 1. juli 2013, er K 3,5 øre/Sm3.
– For rett til bruk av utgangen i B som er avtalt etter 1. juli 2013 for bruk før 1. oktober 2016, er K 3,5 øre/Sm 3.
Område C
For ekstraksjon er K 1,0 øre/Sm3.
Unntak:
– For rett til ekstraksjon som er avtalt før 1. juli 2013, er K 10,0 øre/Sm3.
– For rett til ekstraksjon som er avtalt etter 1. juli 2013 for bruk før 1. oktober 2016, er K 10,0 øre/Sm 3.
11. des. Nr. 1607 2014
–
2667
Norsk Lovtidend
For rett til ekstraksjon som er avtalt for Åsgardfeltet før 1. januar 2003, er K 0.
For fraksjonering, lagring og utskipning av NGL er K 30 kroner/tonn.
Unntak:
– For rett til fraksjonering, lagring og utskipning som er avtalt før 1. juli 2013, er K 300 kroner/tonn.
– For rett til fraksjonering, lagring og utskipning som er avtalt etter 1. juli 2013 for bruk før 1. oktober 2016, er K
300 kroner/tonn.
– For rett til fraksjonering, lagring og utskipning som er avtalt for feltene Åsgard, Gullfaks Sør, Draugen, Heidrun
og Norne før 1. januar 2003, er K 530 kroner/tonn.
– For rett til fraksjonering, lagring og utskipning som er avtalt for feltene Sleipner Øst, Sleipner Vest og Sigyn før
1. januar 2003, er K 130 kroner/tonn.
For stabilisering, lagring og utskipning av kondensat er K 4,3 kroner/tonn.
– For rett til stabilisering, lagring og utskiping av kondensat for bruk før 1. oktober 2016 er K 42,8 kroner/tonn.
– For rett til stabilisering, lagring og utskiping av kondensat for feltene Sleipner Øst, Sleipner Vest og Sigyn, er K
0.
For fraksjonering, rensing, lagring og utskipning av etan er K 220,0 kroner/tonn før 1. oktober 2016 og deretter er
K 160,0 kroner/tonn. Rett til bruk av fraksjonering, rensing, lagring og utskipning av etan tilsvarer hver bruker sin
andel av etanuttak.
For fjerning av karbondioksid er K 211,0 kroner/tonn fjernet karbondioksid.
For utblanding av karbondioksid er K 105,5 kroner/tonn utblandet karbondioksid. Innbetalinger som følger av dette
elementet skal tilfalle brukere av område C som leverer gass med karbondioksidinnhold lavere enn gjeldende
spesifikasjon.
Unntak:
– For utblanding av karbondioksid fra feltet Veslefrikk er t 0.
– For fjerning av hydrogensulfid fra feltet Veslefrikk er t 0.
Område D
I område D gjelder K ved inngangene til området og ved utgangene av området. Videre gjelder K for utblanding
av karbondioksid og utblanding av hydrogensulfid.
Ved inngangene er K 0.
Unntak:
– For rett til bruk av innganger til område D som samsvarer med rett til bruk av utganger fra område D som er
avtalt før 1. juli 2013 og for slik rett til bruk som er avtalt etter 1. juli 2013 for bruk før 1. oktober 2016 skal K
ved inngangen være:
– Ved Kollsnes 1,93 øre/Sm3.
– Ved Kårstø og Oseberg 2,43 øre/Sm3.
– Ved Nyhamna 0.
– Ved øvrige 0,43 øre/Sm3.
Ved utgangene er K 0,71 øre/Sm3.
Unntak:
– For rett til bruk som er avtalt før 1. juli 2013 er K 5,57 øre/Sm 3.
– For rett til bruk som er avtalt etter 1. juli 2013 for bruk før 1. oktober 2016, er K 5,57 øre/Sm 3.
– For rett til bruk av utgangen Emden, for naturgass opprinnelig fra petroleumsforekomst(er) i utvinningstillatelse
018, som er avtalt før 1. juli 2013 og for slik rett til bruk som er avtalt etter 1. juli 2013 for bruk før 1. oktober
2016 er K 1,77 øre/Sm3.
– For rett til bruk av inngangen Kårstø og utgangen Snurrevarden for transport av naturgass til Snurrevarden, er
K 0.
For utblanding av hydrogensulfid er K 1 000 kroner/kg utblandet hydrogensulfid. Innbetalinger som følger av dette
elementet skal tilfalle brukere av område D som leverer gass med hydrogensulfidinnhold lavere enn gjeldende
spesifikasjon.
For utblanding av karbondioksid er K 150 kroner/tonn utblandet karbondioksid. Innbetalinger som følger av dette
elementet skal tilfalle brukere av område D som leverer gass med karbondioksidinnhold lavere enn gjeldende
spesifikasjon.
Unntak:
– For rett til utblanding av karbondioksid fra feltene Sleipner Øst, Sleipner Vest, Huldra og Vale er t 0.
Område E
For ekstraksjon og videresendelse av NGL og tørrgass er K = 0,45 øre/Sm3.
Unntak:
– For rett til ekstraksjon og videresendelse av NGL og tørrgass som er avtalt før 1. februar 2004, er K 0.
11. des. Nr. 1607 2014
2668
Norsk Lovtidend
For utblanding av hydrogensulfid er K 1 000 kroner/kg utblandet hydrogensulfid. Innbetalinger som følger av dette
elementet skal tilfalle brukere av område E som leverer gass med hydrogensulfidinnhold lavere enn gjeldende
spesifikasjon.
Unntak:
– For rett til utblanding av hydrogensulfid fra feltet Kvitebjørn er t 0.
For utblanding av karbondioksid er K 150 kroner/tonn utblandet karbondioksid. Innbetalinger som følger av dette
elementet skal tilfalle brukere av område E som leverer gass med karbondioksidinnhold lavere enn gjeldende
spesifikasjon.
Unntak:
– For rett til utblanding av karbondioksid fra feltet Kvitebjørn som er avtalt før 1. juli 2011 er t 0.
Område F
For område F er K 6,0 øre/Sm3 og gjelder ved utgangen av området.
Område G
For område G er K 1,49 øre/Sm3 og gjelder ved utgangen av området.
Område H
For område H er K 3,5 øre/Sm3 og gjelder ved utgangene av området.
Område I
For område I er K 4,05 øre/Sm3 og gjelder ved utgangen av området.
Område J
For område J er K 3,80 øre/Sm3 og gjelder ved utgangen av området.
ii) Reservert kapasitet (Q)
Operatøren skal anslå Q for de ulike områdene for det gjeldende år. I områdene A, B, D, F, G, H, I og J fastsettes
anslagene for Q ved utgangene av områdene. I område C og E fastsettes anslaget for Q for den enkelte tjeneste i disse
områdene.
iii) Investeringer knyttet til opprettholdelse av systemet (I)
I skal beregnes for investeringer som kreves for å opprettholde systemet og som ikke dekkes under O som angitt
nedenfor. I fastsettes av departementet. I skal fastsettes for hver slik investering og skal beregnes som en årlig annuitet
innenfor gjenværende konsesjonstid. Annuiteten skal fastsettes slik at eierne kan forvente en rimelig avkastning på
totale investeringer. I skal, etter at kapasitetsutvidelsen som følge av investeringen tas i bruk, inkluderes i tariffen for
det område som nødvendiggjør investeringen. Dersom det ved utgangen av året er innkrevd et beløp som avviker fra
beløpet som beregnes etter andre, tredje og fjerde punktum, skal det foretas korreksjon for avviket i I det etterfølgende
år. I områdene A, B, D, F, G, H, I og J skal I fastsettes ved utgangene av området. I område C og E skal I fastsettes for
den enkelte tjeneste i disse områdene. Investeringer knyttet til kompressorene på Kårstø-terminalen skal inngå i område
D.
iv) Investeringer knyttet til utvidelser av systemet (U)
Departementet kan bestemme at U skal fastsettes for investeringer som medfører en utvidelse av kapasitet og som
ikke faller innenfor I eller O som angitt i iii) og vi). I slike tilfeller skal U gjelde for det området som nødvendiggjør
investeringen og fastsettes slik at eierne kan forvente en rimelig avkastning på totale investeringer. Ved fastsettelse av
U skal departementet ta hensyn til den inntekt som samsvarer med forpliktet rett til bruk av kapasitet som eksisterer
før U fastsettes og kommer til anvendelse. U skal gjelde for all fremtidig rett til bruk av kapasitet, herunder rett til bruk
av kapasitet som er ervervet før U fastsettes og kommer til anvendelse. For øvrig skal departementet ta hensyn til
forhold som beskrevet i iv) tredje ledd.
I område A, B, D, F, G, H, I og J fastsettes U ved utgang av området. I område C og E skal U fastsettes for den
enkelte tjeneste i disse områdene. Investeringer knyttet til kompressorene på Kårstø-terminalen skal inngå i område D.
For brukere som innehar rett til bruk av kapasitet før U fastsettes og kommer til anvendelse for den aktuelle
investering, skal summen av alle U innenfor hvert av områdene A, B, D, F, G, H, I og J ikke kunne overstige 0,7
øre/Sm3 ved et gasstransportnivå på inntil 72 mrd. Sm3 /år og 0,6 øre/Sm3 ved et gasstransportnivå på 90 mrd. Sm3 /år
eller mer. For gasstransportnivåer mellom 72 og 90 mrd. Sm 3 /år skal U være inntil lineær mellom 0,6 og 0,7 øre/Sm3
. Dersom U etter dette ikke er tilstrekkelig til å gi den ovenfor nevnte avkastningen på investering i kapasitetsutvidelsen,
skal departementet fastsette en tilleggstariff for de brukere som erverver rett til bruk av kapasitet som følge av
utvidelsen.
v) Eskaleringsfaktor (E)
Eskaleringsfaktoren for hvert enkelt år fastsettes på grunnlag av den norske konsumprisindeks som offentliggjøres
av Statistisk Sentralbyrå, og er forholdstallet mellom siste indeks som er publisert før 1. januar samme år og den
tilsvarende indeks per 1. januar 2002 (108,9). Dersom forholdstallet er mindre enn 1,0, settes E lik 1,0.
12. des. Nr. 1608 2014
2669
Norsk Lovtidend
vi) Forventede driftskostnader (O)
Operatøren skal ved starten av året fastsette O for de ulike områder. Før slik fastsettelse skal operatøren samrå seg
med brukerne. O skal dekke kostnadene ved drift av oppstrøms gassrørledningsnett som nevnt i § 1 og kostnadene som
operatøren pådrar for sin virksomhet i samsvar med petroleumsforskriften kapittel 9. Kostnader som bæres av andre i
samsvar med petroleumsforskriften § 66A syvende ledd omfattes likevel ikke.
I område A, B, D, F, G, H, I og J skal O fastsettes ved utgangene av relevant område. I område D skal kostnader
som betales for bruk av bestemte innretninger i dette området som beskrevet i § 7, inngå i O. I tillegg skal kostnader
for drift av kompressorer på Kårstø-terminalen inngå i O. I område A skal kostnader som betales til Statfjord for
kapasitetsrett over Statfjord B-plattformen til område F og til 12″ Statfjord UK gassrør inngå. Disse kostnadene skal
belastes de som har rett til bruk av utgangen mot 12″ Statfjord UK gassrør og utgangen mot område F. I område F skal
kostnader som betales til Statfjord for kapasitetsrett over Statfjord C-plattformen til tilkopling mellom Statfjord Aplattformen og Statfjord C-plattformen inngå. Disse kostnadene skal belastes de som har rett til bruk av kapasitet over
Statfjord C-plattformen til rørledningen fra Statfjord B for transport til FLAGS.
I område C og E skal O fastsettes for den enkelte tjeneste i disse områdene. O for fjerning av hydrogensulfid i
område C skal betales av brukere som får rett til å levere gass med hydrogensulfidinnhold utover gjeldende
spesifikasjon inn i område A og B. O for fjerning av hydrogensulfid skal betales i forhold til den mengde
hydrogensulfid hver enkelt bruker gis rett til å levere utover gjeldende spesifikasjon.
I tillegg til løpende driftskostnader skal enkeltinvesteringer, som ikke overstiger beløpsgrensene i tabellen under,
kunne inngå i O for de forskjellige områdene.
Område
Inntil
A og B
40 mill. kroner x E
C
250 mill. kroner x E
D
E
F
40 mill. kroner x E
G
40 mill. kroner x E
H
40 mill. kroner x E
I
40 mill. kroner x E
J
40 mill. kroner x E
Summen av enkeltinvesteringer som kan inngå i O per år skal likevel begrenses til inntil tre ganger beløpsgrensen
innenfor hvert område og det skal tas behørig hensyn til at ikke O for et enkelt år skal gi urimelige utslag på tariffnivået
for området eller en tjeneste.
Dersom operatøren ved utgangen av året har innkrevd driftskostnader som avviker fra faktiske driftskostnader, skal
det foretas korreksjon for avviket i etterfølgende års anslag for O innenfor samme område.
II
Denne endringsforskrift trer i kraft straks.
12. des. Nr. 1608 2014
Forskrift om endring i forskrift om maskiner
Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 12. desember 2014 i samråd med Justis- og beredskapsdepartementet og
Miljøverndepartementet med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) § 1–3, § 1–4
og § 5–5, lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet § 10–18, lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester
(produktkontrolloven) § 4, lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (el-tilsynsloven) § 10, jf. delegeringsvedtak 1.
september 2003 nr. 1161 og lov 16. juni 1994 nr. 20 om tekniske kontrollorgan som har til oppgåve å gjennomføre samsvarsvurderingar § 7.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XXIV nr. 1c (direktiv 2006/42/EF endret ved direktiv 2009/127/EF), nr. 1a (direktiv 97/68/EF
endret ved direktiv 2002/88/EF og direktiv 2004/26/EF) og kap. VI nr. 10a (direktiv 2000/14/EF endret ved direktiv 2005/88/EF). Kunngjort 16.
I
I forskrift 20. mai 2009 nr. 544 om maskiner gjøres følgende endringer:
§ 2 ny bokstav m skal lyde:
m) Med grunnleggende helse- og sikkerhetskrav menes bestemmelser om konstruksjon og bygging av maskiner
som omfattes av denne forskrift for å sikre en høy grad av beskyttelse av menneskers helse og sikkerhet,
eventuelt av husdyr og eiendom, og der det er aktuelt, av miljøet. De grunnleggende helse- og sikkerhetskravene
følger av vedlegg I. De grunnleggende helse- og sikkerhetskravene for vern av miljøet, gjelder bare for maskiner
som nevnt i vedlegg I nr. 2.4.
12. des. Nr. 1608 2014
2670
Norsk Lovtidend
§ 6 første ledd bokstav b skal lyde:
b) de utgjør en fare for helse og sikkerhet for personer, eventuelt for husdyr eller eiendom, og hvor det er aktuelt,
for miljøet, selv om maskinen er forsvarlig installert, vedlikeholdt og brukt som forutsatt under påregnelige forhold,
eller
Vedlegg I, generelle prinsipper nr. 4 skal 1yde:
Dette vedlegget har flere deler. Første del er generell og gjelder for alle maskiner. De øvrige delene gjelder visse
former for spesifikke farer. Det er likevel helt påkrevd å gå gjennom dette vedlegget i sin helhet, for å være sikker på
å oppfylle alle kravene som er relevante for den aktuelle maskinen. Når maskiner blir konstruert, skal det tas hensyn
til kravene i den generelle delen og kravene i en eller flere av de øvrige delene, alt etter resultatene av risikovurderingen
som er utført i samsvar med nr. 1 i «Generelle prinsipper.» Grunnleggende helse- og sikkerhetskrav til beskyttelse av
miljøet, gjelder bare for maskiner som er nevnt i nr. 2.4.
Vedlegg I, nr. 2 første avsnitt skal lyde:
2.
Tilleggskrav til vern mot fare for liv og helse for visse maskinkategorier
Maskiner som brukes til produksjon av næringsmidler og maskiner til kosmetiske eller
farmasøytiske produkter, håndholdte eller håndstyrte maskiner, bærbare festemaskiner og andre
bærbare slagmaskiner, maskiner til bearbeiding av tre og materialer med tilsvarende fysiske
egenskaper og sprøytemiddelmaskiner, skal oppfylle alle kravene i dette kapitlet. I tillegg må
produsenten og dennes representant påse at relevante grunnleggende helse- og sikkerhetskrav er
fulgt, jf. «Generelle prinsipper» i dette vedlegget nr. 4.
Vedlegg I, nytt nr. 2.4 skal lyde:
2.4.
Sprøytemiddelmaskiner
2.4.1.
Definisjon
Med sprøytemiddelmaskiner menes maskiner spesielt beregnet for påføring av plantevernmidler
i henhold til artikkel 2 (I) i Europaparlaments- og rådsforordning 1107/2009/EF om markedsføring
av plantevernmidler.
2.4.2.
Generelt
Produsenten av sprøytemiddelmaskiner eller dennes representant skal sørge for at det blir
gjennomført en risikovurdering for å fastslå risikoen for utilsiktet eksponering av miljøet ved bruk
av plantevernmidler, i samsvar med prosessen om risikovurdering og risikoreduksjon nevnt i de
generelle prinsippene, nr. l.
Når sprøytemiddelmaskiner konstrueres og bygges skal det tas hensyn til resultatene av
risikovurderingen som nevnt i første ledd, slik at de kan brukes, justeres og vedlikeholdes uten at
miljøet blir utsatt for utilsiktet eksponering av plantevernmidler. Lekkasjer skal til enhver tid
forhindres.
2.4.3.
Betjening og overvåkning
Det skal på en enkel og nøyaktig måte være mulig å styre, overvåke og umiddelbart stoppe
påføringen av sprøytemiddel fra betjeningsplassen.
2.4.4.
Påfylling og tømming
Maskiner skal være konstruert og bygd slik at en enkelt og presist kan påfylle den nødvendige
mengden av plantevernmidler, og slik at en sikrer en fullstendig tømming, samtidig som det ikke
skjer søl av plantevernmidler og forurensning av vannkilder under slike arbeidsoperasjoner.
2.4.5.
Påføring av plantevernmidler
2.4.5.1.
Påføringsmengde
Maskiner skal ha funksjoner som gjør at påføringsmengden enkelt, presist og pålitelig kan
reguleres.
2.4.5.2.
Fordeling, avsetning og avdrift av plantevernmidler
Maskiner skal være konstruert og bygd for å sikre at plantevernmidler blir fordelt på
spredeområdene, for å minimere utslipp til andre områder og for å hindre avdrift av
plantevernmidler. Så langt det er mulig skal en jevn fordeling og ensartet avsetning sikres.
2.4.5.3.
Tester
For å kontrollere at de relevante delene av maskinene er i samsvar med kravene i nr. 2.4.5.1 og
2.4.5.2, skal produsenten eller dennes representant sørge for at maskinene det gjelder gjennomgår
hensiktsmessige tester.
2.4.5.4.
Utslipp ved stans
Maskiner skal være konstruert og bygd for å hindre utslipp når påføringsfunksjonen er avstengt.
2.4.6.
Vedlikehold
2.4.6.1.
Rengjøring
Maskiner skal være konstruert og bygd slik at de enkelt og grundig kan rengjøres uten å
forurense miljøet.
12. des. Nr. 1609 2014
2.4.6.2.
2.4.7.
2.4.8.
2.4.9.
2.4.10.
2671
Norsk Lovtidend
Service
Maskiner skal være konstruert og bygd slik at en enkelt kan bytte slitte deler uten å forurense
miljøet.
Inspeksjoner
Det skal være enkelt å koble nødvendige måleinstrumenter til maskinen for å kontrollere om den
fungerer korrekt.
Merking av dyser, siler og filtre
Dyser, siler og filtre skal merkes slik at type og størrelse fremgår tydelig.
Angivelse av plantevernmidler som er i bruk
Når det er hensiktsmessig, skal maskinen være utstyrt med en spesiell anordning hvor operatør
kan angi hvilket plantevernmiddel som er i bruk.
Bruksanvisning
Bruksanvisningen skal ha følgende opplysninger:
a) forholdsregler som skal tas ved blanding, påfylling, påføring, tømming, rengjøring,
vedlikehold og transportoperasjoner for å unngå forurensning av miljøet
b) detaljerte vilkår for bruken i de forskjellige planlagte driftsmiljøene, herunder de tilhørende
forberedelser og innstillinger som er nødvendige for å sikre avsetning av plantevernmidler på
behandlingsområdene, samtidig som utslipp til andre områder minimeres, for å hindre avdrift
til miljø, og for eventuelt å sikre en jevn fordeling og lik avsetning av plantevernmidler
c) utvalget av typer og størrelser av dyser, siler og filtre som kan brukes sammen med maskinen
d) hyppigheten av kontroller, kriterier og metoder for utskifting av deler som er utsatt for slitasje,
og som påvirker riktig funksjon av maskinen, for eksempel dyser, siler og filtre
e) spesifikasjon av kalibrering og justering, daglig vedlikehold, vinterforberedelser og andre
kontroller som er nødvendig for å sikre at maskinen fungerer korrekt
f) typer plantevernmidler som kan forårsake funksjonsfeil ved maskinen
g) at operatøren skal holde navnet på plantevernmidler som er i bruk oppdatert på anordningen
nevnt i nr. 2.4.9
h) tilkobling og bruk av spesialutstyr eller tilbehør og de nødvendige forholdsregler som må tas
i den sammenheng
i) opplysning om at maskiner kan være underlagt nasjonale krav til regelmessig inspeksjon av
utpekte organer, som fastsatt av Europaparlamentet og Rådet i direktiv 2009/128/EF av 21.
oktober 2009 om en ramme for Fellesskapets innsats for en bærekraftig bruk av
plantevernmidler
j) de av maskinens funksjoner som skal inspiseres for å sikre at den fungerer korrekt
k) instruksjoner for tilkobling av nødvendige måleinstrumenter.
II
12. des. Nr. 1609 2014
Forskrift for graden Doctor philosophiae (dr. philos.) ved Norges miljø- og biovitenskapelige
universitet
Hjemmel: Fastsatt av styret ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 12. desember 2014 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15
universiteter og høyskoler (universitetsog høyskoleloven) § 3–3 og § 3–7. Kunngjort 16. desember 2014 kl. 15.20.
§ 1. Målsetting
Graden doctor philosophiae (dr.philos.) skal kvalifisere for forskningsvirksomhet og for annet arbeid i samfunnet
hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt og arbeidsmåte.
§ 2. Retten til å fremstille seg
Rett til å fremstille seg til prøven for dr.philos.-graden har den som har oppnådd eksamen av høyere grad.
Rektor kan gi søkere som på annen måte har godtgjort tilsvarende kvalifikasjoner i vedkommende fag, adgang til
å framstille seg til doktorgradsprøven. Avhandlingen skal ikke bedømmes før slik tillatelse er gitt. Instituttet vurderer
søkerens forhåndskvalifikasjoner og utarbeider en innstilling på grunnlag av søkerens dokumentasjon av tidligere
studier og vitenskapelige arbeider, jf. § 5, første ledd. Rektor fatter vedtak i saken. I slike tilfeller kan Rektor stille
krav om at søkere gjennomgår særskilte kurs og/eller består særskilt prøve før det gis adgang til bedømmelse av
doktorgradsarbeidet. Søknaden fremmes samtidig med oversendelse av doktorgradsarbeidet.
Den som har adgang til fremstilling etter første eller annet ledd har rett til å fremstille seg for prøven dersom Rektor
etter begrunnet søknad og innstilling fra det aktuelle institutt/fagmiljø gir tillatelse til dette. Slik adgang innvilges
fortrinnsvis dersom avhandlingen dekker ett eller flere av disse kriteriene:
– behandler emner eller bygger på materiale som har direkte tilknytning til Norge, eller
– har sterk tilknytning til norsk forskning innen fagområdet, eller
12. des. Nr. 1609 2014
–
–
2672
Norsk Lovtidend
er utført under opphold ved norsk universitet eller forskningsinstitutt, eller i særlig kontakt med norske forskere,
eller
søkeren har oppholdstillatelse i Norge.
§ 3. Avhandlingen
Avhandlingen må omhandle et tema som har relevans til et av NMBUs fagområder.
Avhandlingen skal være et selvstendig, vitenskapelig arbeid på et høyt faglig nivå når det gjelder
problemformuleringer, begrepsmessig presisering og metodisk, teoretisk og empirisk grunnlag, dokumentasjon og
fremstillingsform. Avhandlingen skal ligge på samme faglige nivå som en ph.d.-avhandling, men ha betydelig større
omfang. Avhandlingen skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et faglig nivå som tilsier at den vil kunne
publiseres som en del av fagets vitenskapelige litteratur.
Avhandlingen kan være et frittstående arbeid eller en videreføring av masteroppgave eller tilsvarende.
Avhandlingen kan også være en videreføring av faglig arbeid som er utført tidligere i forbindelse med andre eksamener
i studiet.
Arbeid som har vært godtatt som oppgave ved høyere grad, som masteravhandling eller som magister- eller
licensiatavhandling/dr.scientavhandling/ph.d.-avhandling, eller som er belønnet med medalje for besvarelse av en av
universitetets prisoppgaver, kan ikke antas til bedømmelse, med mindre arbeidet inngår som en mindre del av en
avhandling som består av flere sammenhengende arbeider.
Flere mindre arbeider kan godkjennes som deler av doktorgradsavhandlingen når de etter sitt innhold utgjør et hele.
I tillegg til de enkelte delene skal det da utarbeides et sammendrag som gjør nærmere rede for helheten i avhandlingen.
Arbeider eldre enn 10 år kan normalt ikke benyttes i avhandlingen. I tilfelle der arbeider eldre enn 10 år inngår i
avhandlingen, skal det i anmodningen om å få arbeidet bedømt for dr.-philos-graden legges ved en vurdering som
særskilt viser hvordan delarbeidet (-ene) som er eldre enn 10 år, henger sammen med avhandlingen og hvordan det har
gitt ny kunnskap innen fagområdet.
Fellesarbeid kan godtas til bedømmelse (også som ett av flere arbeider, jf. 4. ledd) forutsatt at doktorandens bidrag
representerer en selvstendig innsats som kan identifiseres i den utstrekning det er nødvendig for vurderingen. I slike
tilfeller skal det normalt innhentes erklæringer fra de øvrige forfattere eller eventuelt andre som har fulgt arbeidet, slik
at doktorandens bidrag kan identifiseres.
Et arbeid eller deler av et arbeid som for søker er til vurdering for doktorgraden ved en annen norsk eller utenlandsk
universitet kan ikke samtidig innleveres for bedømmelse ved NMBU.
Et arbeid eller deler av et arbeid som for søker tidligere er bedømt og godkjent for doktorgraden ved norsk eller
utenlandsk universitet eller høgskole, kan ikke antas til bedømmelse selv om arbeidet innleveres i omarbeidet
skikkelse.
Avhandlingen skal være skrevet på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Dersom det ønskes nyttet annet språk, må
det søkes om særskilt tillatelse til dette ved innlevering av avhandlingen. Instituttet fatter avgjørelse om dette.
Avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig.
En doktorgradsavhandling som ikke er blitt godkjent ved en tidligere bedømmelse, kan bedømmes i omarbeidet
skikkelse, enten som eneste arbeid eller som ett av flere sammenhengende arbeider, først seks måneder etter at
instituttet har fattet beslutning om å forkaste avhandlingen. Bedømmelse på ny kan bare finne sted en gang.
§ 4. Bedømmelse
Doktorgraden tildeles på grunnlag av:
A. Godkjent vitenskapelig avhandling og et tilfredsstillende forsvar i en offentlig disputas
B. To godkjente prøveforelesninger.
§ 5. Innlevering
Innlevering av avhandlingen og anmodningen om å få arbeidet bedømt for doktorgraden stiles til Rektor via aktuelt
institutt. Med søknaden vedlegges bekreftet kopi av vitnemål som viser avlagte eksamener og grader. Instituttets
forslag til bedømmelseskomité skal følge søknaden, jf. § 6.
Hvis det kreves særskilt tillatelse, jf. § 2, skal søkeren dokumentere sine studier og vedlegge tidligere vitenskapelige
arbeider. Slik søknad fremmes samtidig med oversendelse av doktorgradsarbeidet. Søknad om godkjenning av annet
språk i avhandlingen enn de foreskrevne, jf. § 3, fremmes ved innlevering av avhandlingen.
Doktoranden sender sammen med avhandlingen en skriftlig egenerklæring om at avhandlingen eller deler av denne
ikke er eller har vært innlevert til bedømmelse for doktorgrad ved annen norsk eller utenlandsk institusjon.
Avhandlingen leveres i 5 eksemplarer og i innbundet eller heftet stand.
Dersom avhandlingen godkjennes til disputas leveres ytterligere minst 50 eksemplarer av avhandlingen. Sammen
med avhandlingen leveres et kortfattet sammendrag som kan tjene som pressemelding. Avhandlingen skal være
mangfoldiggjort og offentlig tilgjengelig senest en måned før disputasen holdes.
Et innlevert arbeid kan ikke trekkes tilbake før det er endelig avgjort om det er verdig til å forsvares for
doktorgraden. Etter innlevering har doktoranden kun anledning til å foreta rettinger av formell art, forutsatt at han eller
hun sender inn en oversikt over samtlige rettinger som er foretatt i det innleverte arbeid. Oversikten leveres inn senest
sammen med tema for selvvalgt prøveforelesning, jf. § 8.
12. des. Nr. 1609 2014
2673
Norsk Lovtidend
§ 6. Oppnevning av bedømmelseskomité
Til å bedømme avhandlingen, prøveforelesningene, og forsvaret av avhandlingen, oppnevner rektor etter forslag
fra aktuelt institutt en sakkyndig komité på minst tre medlemmer. Rektor utpeker komiteens leder. Minst to av
komitémedlemmene skal være uten tilknytning til bedømmende institusjon. Minst ett av medlemmene i komiteen bør
komme fra en anerkjent utenlandsk institusjon. Komiteen skal såfremt mulig være sammensatt slik at begge kjønn er
representert. Medlemmene skal ha doktorgrad eller tilsvarende faglig kompetanse. Habilitetsreglene i
forvaltningslovens §§ 6 flg. gjelder for komiteens medlemmer, jf. lovens § 10. Doktoranden orienteres om komiteens
sammensetning.
§ 7. Komiteens innstilling og behandlingen av innstillingen
Komiteen avgir innen tre måneder en begrunnet innstilling, eventuelt vedlagt individuelle uttalelser, om hvorvidt
arbeidet er verdig til å forsvares for doktorgraden. Dissenser skal begrunnes. Komiteen kan kreve framlagt
doktorandens grunnlagsmateriale og utfyllende eller oppklarende tilleggsinformasjon.
Bedømmelseskomiteens innstilling med eventuelle dissenser og individuelle uttalelser stiles til instituttet og skal
så snart som mulig oversendes doktoranden, som gis en frist på minimum en uke til å fremme skriftlige merknader til
innstillingen.
Dersom doktorandens merknader kan ha betydning for spørsmålet om avhandlingen kan godkjennes, bør
merknadene forelegges bedømmelseskomiteen før instituttet fatter realitetsvedtak i saken.
Dersom bedømmelseskomiteen er enstemmig i sin innstilling, fatter instituttet vedtak i saken.
Dersom det er dissens i komiteen, fremmer instituttet saken for rektor, som kan:
– Fatte vedtak uten ytterligere bedømmelse
– Søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen
– Oppnevne to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om avhandlingen
– Vedta at de to nye sakkyndige skal inngå i en utvidet bedømmelseskomité.
Rektor fatter vedtak i saken på grunnlag av uttalelsen, eventuelle merknader fra doktorgradskandidaten og
eventuelle uttalelser som er innhentet fra de to nye sakkyndige.
Doktoranden underrettes om resultatet av behandlingen.
§ 8. Prøveforelesninger og disputas
Dersom arbeidet finnes verdig til å forsvares for doktorgraden, skal doktoranden holde to offentlige
prøveforelesninger, en over et selvvalgt emne og en over et oppgitt emne. Doktoranden meddeler tittel på
prøveforelesning over selvvalgt emne til universitetet 1 måned før disputasen. Emne for prøveforelesning over oppgitt
emne bestemmes av bedømmelseskomiteen og kunngjøres for doktoranden 14 dager før forelesningen. Disputasen
skal avholdes innen seks måneder etter at avhandlingen er innlevert til bedømmelse. Prøveforelesningene skal holdes
før disputasen.
Forelesninger og disputas skal skje på det språket som avhandlingen er skrevet på, eller et annet språk som er tillatt
i henhold til § 3, 8. ledd.
Bedømmelseskomiteen vurderer prøveforelesningene, som skal finnes tilfredsstillende.
Finner
bedømmelseskomiteen
prøveforelesningene
tilfredsstillende,
skal
doktoranden
forsvare
doktorgradsarbeidet i disputas.
Disputasen skal være offentlig. Det skal være to ordinære opponenter. De to ordinære opponentene skal være
medlemmer av bedømmelseskomiteen og utpekes av komiteen selv. I særlige tilfeller kan det oppnevnes ordinære
opponenter som ikke har vært medlemmer av komiteen.
Disputasen ledes av instituttleder som gjør kort rede for innleveringen og bedømmelsen av avhandlingen og for
prøveforelesningene og bedømmelsen av disse. Deretter gjør første ordinære opponent rede for hensikten med og
resultatene av den vitenskapelige undersøkelsen. Første ordinære opponent innleder diskusjonen og andre ordinære
opponent avslutter disputasen. Øvrige tilstedeværende som ønsker å delta i drøftingen, må under disputasen gi melding
om dette til disputasens leder innen et tidspunkt som denne fastsetter og kunngjør ved åpningen av disputasen.
Etter disputasen sender bedømmelseskomiteen en innberetning til instituttet der den gjør rede for hvordan den har
vurdert prøveforelesningene og forsvaret av avhandlingen. Innberetningen skal konkludere med om prøvene samlet
sett er godkjent/ikke godkjent.
Instituttet fatter vedtak om godkjenning av prøveforelesninger og disputas.
Hvis prøveforelesningene eller disputasen ikke godkjennes, kan ny prøve først avlegges seks måneder etter
disputasen. Så vidt mulig skal de nye prøvene vurderes av den opprinnelige bedømmelseskomiteen.
§ 9. Tildeling av graden og vitnemål
På grunnlag av instituttets innberetning om at avhandling, prøveforelesning og disputas er godkjent, tildeler rektor
kandidaten graden dr. philos.
Vitnemål utferdiges fortløpende av institusjonen, i samsvar med nasjonale retningslinjer for utforming av vitnemål.
Institusjonen skal utstede vitnemålstillegg i tråd med gjeldende retningslinjer for Diploma Supplement.
§ 10. Klage
Avslag på søknad om å få avhandlingen bedømt og vedtak om ikke godkjent avhandling, prøveforelesning eller
disputas kan påklages etter reglene i forvaltningslovens §§ 28 flg.
12. des. Nr. 1611 2014
2674
Norsk Lovtidend
Grunngitt klage sendes den instans som har fattet vedtaket, som kan oppheve eller endre vedtaket hvis det finner
klagen begrunnet. Dersom klagen ikke tas til følge, sendes klagen til NMBUs sentrale klagenemnd til avgjørelse.
Klageinstansen kan prøve alle sider ved det påklagede vedtak.
Dersom instans som har fattet vedtak eller klageinstansen finner grunn til det, kan det oppnevnes enkeltpersoner
eller et eget utvalg som skal foreta en vurdering av den foretatte bedømmelse og de kriterier denne bygger på, eller til
å foreta en ny eller supplerende sakkyndig vurdering.
§ 11. Ikrafttreden
Forskriften trer i kraft fra 1. januar 2015.
Fra samme dato oppheves forskrift 16. juni 20051 for graden dr. philos. ved Universitetet for miljø- og biovitenskap
(UMB) og reglement 17. januar 20001 for graden Doctor philosophiae ved Norges Veterinærhøgskole.
1
Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend.
12. des. Nr. 1610 2014
Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2014
Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 12. desember 2014 med hjemmel i forskrift 20. desember 2013 nr. 1685 om regulering av fisket etter torsk,
hyse og sei nord for 62° N i 2014 § 33. Kunngjort 16. desember 2014 kl. 15.20.
I
I forskrift 20. desember 2013 nr. 1685 om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2014 gjøres
§ 17 første ledd (endret) skal lyde:
Fra og med 7. april til og med 14. desember kan fartøy som lander all fangst fersk i tillegg til kvoten i § 16 fiske
og lande inntil 20 % torsk regnet av all fangst landet i tidsrommet mandag kl. 00.00 til søndag kl. 23.59. Fra og med
30. juni er tillegget 30 %. Fra og med 20. oktober er tillegget inntil 50 %. Fra og med 10. november er tillegget inntil
70 %. Fra og med 1. desember er tillegget inntil 90 %.
§ 22 første ledd (endret) skal lyde:
Fra og med 7. april til og med 14. desember kan fartøy som lander all fangst fersk i tillegg til kvoten i § 21 fiske
og lande inntil 20 % torsk regnet av all fangst landet i tidsrommet mandag kl. 00.00 til søndag kl. 23.59. Fra og med
30. juni er tillegget 30 %. Fra og med 20. oktober er tillegget inntil 50 %. Fra og med 10. november er tillegget inntil
70 %. Fra og med 1. desember er tillegget inntil 90 %.
II
12. des. Nr. 1611 2014
(havressurslova) § 11, § 12, § 16, § 27, § 36, § 37 og § 42 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 21, jf.
I
endringer:
§ 1. Kvotefaktor for ikke-konsesjonspliktige ringnotfartøy (SUK)
Ved beregning av fartøykvoter for ikke-konsesjonspliktige ringnotfartøy (SUK) anvendes faktor 1,76 i Nordsjøen.
Av den totale fartøykvoten kan en maksimalkvote beregnet på grunnlag av en delkvotefaktor på 1,2 fiskes i ICES'
statistikkområde IVa og IVb i EU-sonen. Med virkning fra og med 12. desember oppheves delkvotefaktoren i EUsonen.
§ 2. Kvotefaktor for fartøy med ringnottillatelse
Ved beregning av fartøykvoter for fartøy med ringnottillatelse anvendes faktor 2,67 i Nordsjøen. Av den totale
fartøykvoten kan en maksimalkvote beregnet på grunnlag av en delkvotefaktor på 2,20 fiskes i ICES' statistikkområde
IVa og IVb i EU-sonen. Med virkning fra og med 12. desember oppheves delkvotefaktoren i EU-sonen.
15. des. Nr. 1612 2014
2675
Norsk Lovtidend
§ 3. Kvotefaktor for fartøy i trålgruppen
Ved beregning av fartøykvoter for fartøy med pelagisk tråltillatelse eller nordsjøtråltillatelse anvendes faktor 0,76
i Nordsjøen. Av den totale fartøykvoten kan en maksimalkvote beregnet på grunnlag av en delkvotefaktor på 0,36
fiskes i ICES statistikkområde IVa og IVb i EU-sonen. Med virkning fra og med 12. desember oppheves
delkvotefaktoren i EU-sonen.
II
15. des. Nr. 1612 2014
Forskrift om regulering av fisket etter reker i Nordsjøen og Skagerrak i 2015
Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 15. desember 2014, med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande
§ 20 og § 21, jf. delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99. Kunngjort 16. desember 2014 kl. 15.20.
Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande reker i følgende områder:
1. I Nordsjøen, dvs. Norges territorialfarvann og økonomiske sone sør for 62° N avgrenset mot øst av en rett linje
mellom Hanstholmen fyr og Lindesnes fyr.
2. I Skagerrak, dvs. avgrenset mot vest av en rett linje gjennom Hanstholmen fyr til Lindesnes fyr og i sør av en
rett linje gjennom Skagen fyr til Tistlarna fyr utenfor 4 nautiske mil av de danske og svenske grunnlinjene.
§ 2. Totalkvoter
Uten hinder av forbudet i § 1 kan norske fartøy som har adgang til å delta, fiske og lande inntil:
1. 2 790 tonn reker i Nordsjøen
2. 3 556 tonn reker i Skagerrak.
Av kvantumet nevnt i punkt 2 avsettes 10 tonn til forskningsformål.
§ 3. Periodisering
Den samlede kvoten på 6 346 tonn reker som kan fiskes i Nordsjøen og Skagerrak periodiseres som følger:
Periode:
Periodekvote:
1. januar–30. april
2 116 tonn
1. mai–31. august
2 115 tonn
1. september–31. desember
2 115 tonn
§ 4. Maksimalkvote
Fartøy som har adgang til å delta i fisket kan fiske og lande til sammen følgende kvanta reker i følgende perioder i
Nordsjøen og Skagerrak:
Periode:
Maksimalkvote:
1. januar–30. april
28 tonn
1. mai–31. august
28 tonn
1. september–31. desember
28 tonn
Fartøy under 20 meter største lengde kan fortsette fisket innenfor et garantert kvantum på 7 tonn i hver av de tre
periodene selv om periodekvotene er oppfisket.
§ 5. Kvotefleksibilitet over årsskiftet
Ved overfiske eller underfiske på inntil 10 % i 2014 kan Fiskeridirektoratet belaste eller godskrive kvoten med et
tilsvarende kvantum i 2015.
15. des. Nr. 1613 2014
2676
Norsk Lovtidend
§ 7. Helgedagsfredning
Det er forbudt å drive fiske fra midnatt til midnatt på søn- og helligdager. Helgedagsfredningen gjelder ikke 2.
påskedag og 2. pinsedag.
§ 8. Bemyndigelse
Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket når periodekvotene eller totalkvotene i Nordsjøen og Skagerrak er beregnet
oppfisket.
Fiskeridirektoratet kan endre denne forskriften og fastsette nærmere bestemmelser som er nødvendig for å oppnå
§ 10. Straff
henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 60, § 61, § 62, § 64 og § 65. På
samme måte straffes medvirkning og forsøk.
15. des. Nr. 1613 2014
Forskrift om endring i forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen
Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 15. desember 2014 med hjemmel i lov 16. januar 2004 nr. 5 om regulering av svine- og
fjørfeproduksjonen § 2 første ledd første og annet punktum og lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 3 første ledd. Kunngjort 16. desember
2014 kl. 15.20.
I
I forskrift 1. april 2004 nr. 611 om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen gjøres følgende endringer:
Hjemmelshenvisningen i forskriften endres til:
Hjemmel: Fastsatt av Landbruksdepartementet (nå Landbruks- og matdepartementet) 1. april 2004 med hjemmel i lov
16. januar 2004 nr. 5 om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen § 2 første ledd første og annet punktum, § 3 tredje
ledd og § 10 første ledd annet punktum og lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 3 første ledd. § 1 er en
videreføring av kgl.res. 11. april 2003 nr. 461 § 1.
§ 3 Skal lyde:
En slaktegris regnes som en konsesjonsenhet, en avlspurke som 20 konsesjonsenheter, en avlspurke i purkering
som 40 konsesjonsenheter, en slaktekylling som 0,0075 konsesjonsenheter, en kalkun som 0,035 konsesjonsenheter
og en verpehøne som 0,28 konsesjonsenheter.
§ 6 skal lyde:
Produsenter med innvilget konsesjon kan fritt legge om produksjonen til et annet dyreslag enn det opprinnelig ble
gitt konsesjon på. Ved omlegging benyttes det opprinnelig vedtatte antallet dyr som utgangspunkt, justert med det til
enhver tid gjeldende forholdstallet for dyreslaget som ønskes produsert.
§ 8 skal lyde:
§ 8. Standardisert erstatning
Drives produksjon ut over gjeldende konsesjonsgrenser eller tildelt konsesjon ilegges standardisert erstatning etter
følgende satser pr. dyr:
1.
Slaktekylling
kr 4
2.
Kalkun
kr 30
3.
Verpehøne
kr 90
4.
Slaktegris
kr 300
5.
Avlspurke i konvensjonell drift
kr 10 500
6.
Avlspurke i satellitt i purkering
kr 18 500
7.
Avlspurke i nav i purkering
kr 1 800
11. des. Nr. 1670 2014
2677
Norsk Lovtidend
Ved produksjon av flere dyreslag, beregnes erstatningen forholdsmessig ut fra de enkelte produksjonenes andel av
den totale produksjonen.
Dersom antallet innsatte purker har oversteget konsesjonsgrensen for en kortere periode enn ett år skal erstatningen
beregnes forholdsmessig ut fra periodens varighet.
II
15. des. Nr. 1614 2014
Forskrift om endring i forskrift om periodisk kontroll av kjøretøy m.m.
Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 15. desember 2014 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 19 første og
annet ledd og § 43, jf. delegeringsvedtak 12. mars 2009 nr. 297. Kunngjort 16. desember 2014 kl. 15.20.
I
I forskrift 13. mai 2009 nr. 591 om periodisk kontroll av kjøretøy gjøres følgende endring:
§ 31 annet ledd skal lyde:
Kravet til bremseprøver i § 8 annet ledd bokstav a, annet punktum, og kravet til kompetanse i § 11 syvende ledd
og § 12 annet ledd trer i kraft 7. april 2015. Kravet om bremsekurs i § 12 annet ledd nr. 4 bokstav e, og kravet om
kalibrering i § 8 tredje ledd, tredje punktum trer i kraft 1. juli 2015. Kravet om gasslekkasjesøkeverktøy i § 8 annet
ledd bokstav k og kravet om spesialtilpasset slitasjetester i § 8 annet ledd bokstav l trer i kraft 1. januar 2019.
II
I forskrift 1. november 2012 nr. 1039 om endring i forskrift om periodisk kontroll av kjøretøy gjøres følgende
endring:
Del II første ledd skal lyde:
Endringene i § 24 første ledd bokstav g, § 30 første ledd, § 31 tredje ledd og i vedlegg 1, trer i kraft 7. april 2015.
III
I forskrift 3. september 2014 nr. 1146 om endring i forskrift om periodisk kontroll av kjøretøy gjøres følgende
endring:
Del II første ledd skal lyde:
Endringene trer i kraft 7. april 2015.
IV
11. des. Nr. 1670 2014
Forskrift om endring i forskrift om godtgjørelse av utgifter til helsehjelp som utføres poliklinisk ved
statlige helseinstitusjoner og ved helseinstitusjoner som mottar driftstilskudd fra regionale
helseforetak
Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 11. desember 2014 med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m.
(spesialisthelsetjenesteloven) § 2–1a fjerde ledd, § 4–1 annet ledd, § 5–5 nr. 1 og nr. 2, lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter
(pasient- og brukerrettighetsloven) § 5–1 siste ledd og lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer § 6–2. Kunngjort 17. desember
2014 kl. 15.25.
I
I forskrift 19. desember 2007 nr. 1761 om godtgjørelse av utgifter til helsehjelp som utføres poliklinisk ved statlige
helseinstitusjoner og ved helseinstitusjoner som mottar driftstilskudd fra regionale helseforetak gjøres følgende
endringer:
I forskriftens kapittel 2.2 skal merknad 2F lyde:
For bestilt time som ikke benyttes, det vil si at pasienten uteblir uten varsel eller avbestiller senere enn 24 timer før
avtalt tid, kan pasienten avkreves betaling som i beløp tilsvarer det dobbelte av egenandel 201b. Pasienten skal
informeres om plikten til å betale ved uteblivelse. Slik betaling kan kreves av alle pasienter, også av pasienter som er
fritatt fra betaling av egenandel.
Takstnummer
201c
Pasientgebyr for manglende oppmøte/avbestilling
Pasientbet.
kr 640
11. des. Nr. 1670 2014
2678
Norsk Lovtidend
Forskriftens kapittel 4 skal lyde:
Kapittel 4 – Refusjonssatser
(F.o.m. 1. januar 2015.)
Takstkoder knyttet til særskilte behandlingstilbud med pasientbetaling
Urologi
B10b
B23d
B23i
B50
B51
B52
E07
E08
Sterilisering av menn
Gynekologi/obstetrikk
Sterilisering ved laparotomi/-skopi uten medisinsk indikasjon
Sterilisering ved laporotomo/-skopi etter medisinsk indikasjon
AIH/AID
IVF
IVF med eset og nedfrysing av embryo
Kirurgisk innsetting av implantat hvor marginal peridontitt er
hovedårsak til tanntap – første innsetting av implantat
Kirurgisk innsetting av implantat hvor marginal peridontitt er
hovedårsak til tanntap – pr. implantat i tillegg
Refusjon
0
Pas.
bet.
1 268
Merknad
B10
0
0
0
0
0
0
6 079
75
1 500
1 500
1 500
6 500
B23d
B23i
B50
B50
B50
E7
0
2 550
E7
Merknad B10:
Det kan kreves pasientbetaling ved sterilisering av menn, se merknad 2I, kapittel 2. Det kan ikke kreves egenandel
i tillegg. Takst B10b skal rapporteres til Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer.
Merknad B23d:
Det kan kreves pasientbetaling ved sterilisering av kvinner uten medisinsk indikasjon, jf. merknad 2I, kapittel 2.
Det kan ikke kreves vanlig egenandel i tillegg. Takst B23d skal rapporteres til Helsedirektoratet eller det organ
Helsedirektoratet bestemmer.
Merknad B23i:
Dersom sterilisering foretas etter medisinsk indikasjon kan det ikke kreves forhøyet egenandel, se merknad 2I
kapittel 2. Det kan derimot kreves egenandel (jf. takstene 201a, 201b og 202). Det kan også kreves pasientbetaling for
utgifter til bandasjemateriell og bedøvelsesmidler, jf. takst 204b.
Merknad B50:
Staten yter refusjon for inntil tre forsøk med assistert befruktning per pasient. Ved hvert forsøk kan det avkreves
en pasientbetaling på kroner 1 500. Dette beløpet kan ikke føres på kvitteringskortet. Maksimal pasientbetaling
uavhengig av metode blir med tre forsøk 4 500 kroner per par.
Merknad E7:
Rehabilitering av tannsett med implantatforankret protetisk behandling som følge av tap av tenner av marginal
periodontitt.
Takst E07 kan kreves ved innsetting av første implantat. Takst E08 kan kreves pr. innsatte implantat utover det
første.
Det kan kreves en pasientbetaling på maksimalt 6 500 kroner ved innsetting av første implantat. Ved innsetting av
flere implantat enn ett, kan det kreves en pasientbetaling på maksimalt 2 550 kroner per implantat. Disse
pasientbetalingene kan ikke føres på kvitteringskortet, jf. kapittel 2, merknad 2G. Det kan ikke avkreves andre former
for betaling av pasienten i forbindelse med behandlingsopplegget. Takst E07 og E08 skal rapporteres til
Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer.
P Voksenpsykiatrisk poliklinikk, ruspoliklinikk
Takst
Tekst
nr.
Hovedtakster
P10
Inntak og førstegangskonsultasjon (pasient og/eller pårørende/foresatte
til stede)
P11
Per timeverk ansatte i godkjent fagstilling har utført poliklinisk arbeid
P12
Utredning eller behandling (pasient og foresatte/pårørende til stede)
P12a
Utredning eller behandling (kun pasient til stede)
P12b
Utredning eller behandling (kun foresatte/pårørende til stede)
P13
Oppfølgingsmøte med førstelinjetjenesten (møte/veiledning/konsultasjon
med førstelinjetjenesten om en eller flere navngitte pasienter)
Ref.
P.bet.
Merkn.
398
P9, P10
52
122
122
122
102
P9, P11
P9, P12
P9, P12
P9, P12
P9, P13
11. des. Nr. 1670 2014
Takst
nr.
P14
P15
P16
2679
Norsk Lovtidend
Tekst
Ref.
P.bet.
Merkn.
Oppfølgingssamtale per telefon med førstelinjetjenesten om navngitt
pasient. Telefonkonsultasjon med pasient
Tilleggstakster
Tester (bruk av en eller flere nærmere angitte tester)
Gruppe-/familiebehandling
42
P9, P14
345
417
P9, P15
P9, P16
Merknad P9:
Psykisk helsevern og ruspoliklinikker
For å kreve inn ovenfornevnte takster skal psykiatrisk poliklinikk være faglig godkjent av fylkesmannen, jf.
spesialisthelsetjenesteloven § 4–1 annet ledd. For å bli faglig godkjent må den psykiatriske poliklinikken ha egnede
lokaler og tilfredsstillende bemanning. Grunnbemanningen i den psykiatriske poliklinikken må minst utgjøre 4
fagstillinger med bl.a. lege som er spesialist i psykiatri, psykolog og sykepleier. Ovenfornevnte takster kan også utløses
av ruspoliklinikker. Slike ruspoliklinikker kan enten inngå organisatorisk i helseforetaksstrukturen eller være drevet
etter avtale med regionalt helseforetak. Poliklinikker som tilbyr tverrfaglig spesialisert behandling for
rusmiddelmisbrukere kan utløse takster på lik linje med voksenpsykiatriske poliklinikker og voksenpsykiatriske
poliklinikker som også tilbyr tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere. Poliklinisk virksomhet som
utføres i avdelinger på sykehus eller klinikk uten at dette er formelt og fast organisert i godkjent poliklinikk, gir ikke
rett til refusjon for åpningstid, takst P11, og for utredning og behandling etter 1. gangs konsultasjon, takst P12. Refusjon
per henvist pasient, takst P10, utbetales likevel til psykiatrisk poliklinisk virksomhet i avdeling i sykehus eller klinikk.
Nødvendige laboratorie- og røntgenundersøkelser er inkludert i takstene.
Merknad P10:
Takst P10 omfatter 1. gangs konsultasjon. Taksten kan kun benyttes én gang per år for samme pasient. Dette gjelder
også for øyeblikkelig hjelp. Taksten kan benyttes igjen etter ett år, men krever ny henvisning fra lege i
primærhelsetjenesten eller lege i somatisk sykehusavdeling eller kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen, ev.
øyeblikkelig hjelp. Taksten kan også benyttes dersom konsultasjonen har foregått utenfor poliklinikkens lokaler.
Merknad P11:
Taksten kan kreves per timeverk ansatt i godkjent stilling har utført psykiatrisk poliklinisk arbeid. Et årsverk regnes
som 1 725 timer. Sykefravær utover den periode hvor arbeidsgiver er ansvarlig for lønnsutbetaling og permisjoner med
eller uten lønn, trekkes fra. Med poliklinisk arbeid menes derfor alle former for pasientrettet arbeid, generell rådgiving
og veiledning, kompetanseutvikling og internt samarbeid. Faglige lederstillinger gir grunnlag for refusjon, mens
merkantile stillinger ikke gir refusjon. Antall timer per ansatt beregnes i forhold til stillingsandel.
Aktuelle fagstillinger omfatter leger, psykologer, sykepleiere, sosionomer, pedagoger og vernepleiere samt annen
relevant høyskole- og universitetsutdanning.
Stillinger det kreves refusjon for må være knyttet til godkjente voksenpsykiatriske poliklinikker. I den grad ansatte
ved andre avdelinger utfører poliklinisk arbeid som skal gi grunnlag for refusjon, må en del av stillingen være knyttet
til poliklinikken.
Merknad P12:
Takst P12 omfatter undersøkelse, utredning og behandling inntil pasienten kan tilbakeføres primærhelsetjenesten
eller kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen dersom den er henvisende instans. Taksten kan også kreves dersom
utredningen/behandlingen har foregått utenfor poliklinikkens lokaler. For 1. gangs konsultasjon gjelder takst P10.
Merknad P13:
Takst P13 kan kreves når ansatt i godkjent fagstilling (jf. merknad P11) har deltatt aktivt i oppfølgingsmøte med
førstelinjetjenesten om navngitt pasient, eller drevet veiledning opp mot førstelinjetjenesten. Førstelinjetjenesten
defineres i denne sammenheng som primær-/kommunelege, skole, NAV-kontor eller kommunen. Taksten kan også
kreves dersom møtet/veiledningen er avholdt utenfor poliklinikkens lokaler.
Merknad P14:
Takst P14 kan kreves når ansatt i godkjent fagstilling (jf. merknad P11) har hatt oppfølgingssamtale per telefon
med førstelinjetjenesten (jf. merknad P13) om navngitt person. Taksten kan også kreves ved telefonkonsultasjon med
pasient. Det er et vilkår for å kreve takst P14 at telefonsamtalen skal ha karakter av konsultasjon. Takst P14 kan ikke
kreves ved kortere samtaler der saksopplysninger innhentes, møteavtaler fastsettes etc.
Merknad P15:
Det kan kreves tilleggstakst for omfattende personlighetstesting, som intelligensvurdering/evnevurdering, spesielle
funksjonsundersøkelser, miljøvurderinger, personlighetsvurderinger og nevropsykologiske undersøkelser.
Tilleggstakst for tester omfatter ikke generelle diagnostiske verktøy. Taksten kan kun kreves i forbindelse med bruk
av takst P12.
11. des. Nr. 1670 2014
2680
Norsk Lovtidend
Merknad P16:
Ved gruppe-/familiebehandling kan takst P16 kreves i tillegg til takst P12. Det benyttes kun en hovedtakst og en
tilleggstakst per gruppe-/familiesesjon, slik at antall personer til stede i gruppen påvirker ikke antall takster. Det kan
kreves inn en egenandel per pasient.
Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk
Psykiatrisk ungdomsteam
Takst
nr.
Tekst
Ref.
P20
Hovedtakster
Inntak og førstegangskonsultasjon (pasient og/eller pårørende/foresatte
til stede)
1 142
P21
Per timeverk ansatte i godkjent fagstilling har utført poliklinisk arbeid
80
P22
Utredning eller behandling (pasient og pårørende/foresatte til stede)
287
P22a
Utredning eller behandling (kun pasient til stede)
287
P22b
Utredning eller behandling (kun pårørende/foresatte til stede)
287
P23
Oppfølgingsmøte med førstelinjetjenesten.
(møte/veiledning/konsultasjon med førstelinjetjenesten om en eller flere
navngitte pasienter)
Oppfølgingssamtale per telefon med førstelinjetjenesten om navngitt
pasient. Telefonkonsultasjon med pasient
188
P24
63
P25
Tilleggstakster
Tester (bruk av en eller flere nærmere angitte tester)
473
P26
Gruppe-/familiebehandling
473
P.bet.
Merkn.
P18,
P19,
P20
P18,
P19,
P21
P18,
P19,
P22
P18,
P19,
P22
P18,
P19,
P22
P18,
P19,
P23
P18,
P19,
P24
P18,
P19,
P25
P18,
P19,
P26
Merknad P18:
Pedagogisk-psykologisk tjeneste kan henvise pasient til barneog ungdomspsykiatriske poliklinikker dersom
begge parter er med i prøveprosjekt for henvisningsrett for PPT til BUP og HABU. Prøveprosjektet omfatter Bodø
BUP, Meløy PPT, PPT for Indre Salten, BUP Levanger, Stjørdal PPT, Indre Namdal PPT, Steinkjer PPT, BUP
Haugesund, Karmøy PPT, Haugesund PPT, Sauda PPT, BUP Nedre Romerike, Skedsmo PPT, Sørum PPT, AurskogHøland PPT, BUP Porsgrunn og BUP Skien, Skien PPT, Porsgrunn PPT og Nome PPT.
Merknad P19:
For å kreve inn takster skal barneog ungdomspsykiatriske poliklinikker være faglig godkjent av fylkesmannen,
jf. spesialisthelsetjenesteloven § 4–1 annet ledd. For å bli faglig godkjent må poliklinikken ha egnede lokaler og
tilfredsstillende bemanning. Grunnbemanningen i poliklinikk må minst utgjøre 4 fagstillinger med lege som er
spesialist i barneog ungdomspsykiatri, spesialist i klinisk psykologi med fordypningsområde klinisk barneog
ungdomspsykologi, sosionom med klinisk videreutdanning i barneog ungdomspsykiatri og klinisk pedagog med
videreutdanning i barneog ungdomspsykiatri.
Godkjenning av poliklinikken forutsetter at en vesentlig del av disse fagstillingene er besatt. Andre
refusjonsutløsende stillinger kan være stillinger for høyskoleutdannet personell med videreutdanning i miljøterapi eller
annen klinisk videreutdanning rettet mot poliklinisk arbeid med barn, ungdom og deres familier, samt
utdanningsstillinger for lege, psykolog, sosionom, pedagog og miljøterapeut.
Også psykiatriske ungdomsteam må være godkjent av fylkesmannen for å kreve inn takster. For å bli faglig
godkjent må ungdomsteamet ha egnede lokaler. Det kreves en minimumsbemanning på 4 fagpersoner for at et
ungdomsteam skal kunne godkjennes som selvstendig team, deriblant lege som er spesialist i psykiatri eller barneog
ungdomspsykiatri, psykolog og sosionom.
11. des. Nr. 1670 2014
2681
Norsk Lovtidend
Stillinger ved team som ikke har tilstrekkelig bemanning til å godkjennes som selvstendig team kan legges under
voksenpsykiatrisk eller barneog ungdomspsykiatrisk poliklinikk og regnes med i dennes refusjonsgrunnlag. I slike
tilfeller nyttes takstene under «Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk og psykiatrisk ungdomsteam» for de
ungdomspsykiatriske stillingene selv om de er knyttet til voksenpsykiatrisk poliklinikk. Ved henvisning til psykiatriske
ungdomsteam til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk utløses takst bare dersom regionalt
helseforetak har utpekt disse til å ta imot slike henvisninger.
Det skal ikke kreves egenandel for behandling ved barneog ungdomspsykiatriske poliklinikker eller ved
psykiatriske ungdomsteam, jf. forskriftenes § 4 pkt. 5. Egenandelen er inkludert i refusjonstaksten.
Nødvendige laboratorie- og røntgenundersøkelser er inkludert de respektive takstene.
Merknad P20:
Takst P20 omfatter 1. gangs konsultasjon. Taksten kan kun benyttes én gang per år for samme pasient. Dette gjelder
også for øyeblikkelig hjelp. Taksten kan benyttes igjen etter ett år, men krever ny henvisning fra lege i
primærhelsetjenesten eller somatisk sykehusavdeling eller barnevernet eller kommunen i arbeids- og
velferdsforvaltningen, ev. øyeblikkelig hjelp. Taksten kan også benyttes dersom konsultasjonen har foregått utenfor
poliklinikkens lokaler.
Merknad P21:
Taksten kan kreves per timeverk ansatt i godkjent stilling har utført poliklinisk arbeid. Et årsverk regnes som 1 725
timer. Sykefravær utover den periode hvor arbeidsgiver er ansvarlig for lønnsutbetaling og permisjoner med eller uten
lønn, trekkes fra. Med poliklinisk arbeid menes derfor alle former for pasientrettet arbeid, generell rådgiving og
veiledning, kompetanseutvikling og internt samarbeid. Faglige lederstillinger gir grunnlag for refusjon, mens
merkantile stillinger ikke gir refusjon. Antall timer per ansatt beregnes i forhold til stillingsandel.
Aktuelle fagstillinger omfatter leger, psykologer, sykepleiere, sosionomer, pedagoger og vernepleiere samt annen
relevant høyskole og universitetsutdanning.
Stillinger det kreves refusjon for må være knyttet til godkjente poliklinikker. I den grad ansatte ved andre avdelinger
utfører poliklinisk arbeid som skal gi grunnlag for refusjon, må en del av stillingen være knyttet til poliklinikken.
Merknad P22:
Takst P22 omfatter undersøkelse, utredning og behandling inntil pasienten kan tilbakeføres primærhelsetjenesten,
barnevern eller kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen dersom den er henvisende instans. Taksten kan også
kreves dersom utredningen/behandlingen har foregått utenfor poliklinikkens lokaler. For 1. gangs konsultasjon gjelder
takst P20.
Merknad P23:
Takst P23 kan kreves når ansatt i godkjent fagstilling (jf. merknad P21) har deltatt aktivt i oppfølgingsmøte med
førstelinjetjenesten om navngitt pasient, eller drevet veiledning opp mot førstelinjetjenesten. Førstelinjetjenesten
defineres i denne sammenheng som primær-/kommunelege, skole, NAV-kontor, kommunen, barnehage, barnevern
eller PPT.
Taksten kan også kreves dersom møtet/veiledningen er avholdt utenfor poliklinikkens lokaler.
Merknad P24:
Takst P24 kan kreves når ansatt i godkjent fagstilling (jf. merknad P21) har hatt oppfølgingssamtale per telefon
med førstelinjetjenesten (jf. merknad P23) om navngitt person. Taksten kan også kreves ved telefonkonsultasjon med
pasient. Det er et vilkår for å kreve takst P24 at telefonsamtalen skal ha karakter av konsultasjon. Takst P24 kan ikke
kreves ved kortere samtaler der saksopplysninger innhentes, møteavtaler fastsettes etc.
Merknad P25:
Det kan kreves tilleggstakst for omfattende personlighetstesting, som intelligensvurdering/evnevurdering, spesielle
funksjonsundersøkelser, miljøvurderinger, personlighetsvurderinger og nevropsykologiske undersøkelser.
Tilleggstakst for tester omfatter ikke generelle diagnostiske verktøy. Taksten kan kun kreves i forbindelse med bruk
av takst P22.
Merknad P26:
Ved gruppebehandling kan takst P26 kreves i tillegg til takst P22. Det samme gjelder familiebehandling. Det
benyttes kun en hovedtakst og en tilleggstakst per gruppe-/familiesesjon, slik at antall personer til stede i gruppen
påvirker ikke antall takster.
R Laboratorieundersøkelser og prøver
For at medisinske laboratorier skal kunne kreve inn takstene, må virksomheten være godkjent i henhold til forskrift
1. desember 2000 nr. 1276 om medisinsk laboratorie- og røntgenvirksomhet gitt i medhold av
spesialisthelsetjenesteloven § 2–1 fjerde ledd, § 4–1 og § 5–2 fjerde ledd. For at sykehus skal kunne kreve inn takstene,
må laboratorievirksomheten være en del av den godkjente virksomheten ved sykehuset i henhold til bestemmelser gitt
i medhold av spesialisthelsetjenesteloven § 4–1.
11. des. Nr. 1670 2014
2682
Norsk Lovtidend
1 Generelle takster
701a
701b
701c
701d
701e
701f
701g
701h
701i
701j
701k
Molekylærbiologiske teknikker
Enkel DNA/RNA-isolering eller felling
Organisk ekstrasjon av DNA/RNA
PCR (polymerasekjedereaksjon) 1–2 primerpar
Tillegg per ekstra primerpar
Revers transkripsjon
Sekvensering per DNA-tråd
In situ-hybridisering (1–3 prober)
Tillegg per probe utover 3
Tyding av EKG
Andre
Måling av beinmineralinnhold – måling med DXA
Testing for human papiloma virus (HPV)
Ref.
Merkn.
26
50
84
21
26
239
221
26
19
R2
R2
R2
R2
R2
R2
R2
R2
R3
67
301
R3b
R3bb
Merknad R1:
Takstene i indremedisin, immunhematologi, mikrobiologi, serologi, virologi, patologi og klinisk kjemi er beregnet
på spesialister innenfor disse fag, men kan benyttes av andre leger når særlige forhold tilsier det. Takstene innen
patologi kan også benyttes av odontologer som har spesialkompetanse innen oral patologi. Det beregnes ikke tillegg
for taking av prøven samtidig med honorar for undersøkelsen.
Merknad R2:
Takstene kan kun benyttes av spesialister innen immunologi og transfusjonsmedisin, klinisk kjemi, medisinsk
genetikk, medisinsk mikrobiologi og patologi ved regionsykehus, sentralsykehus, Det norske radiumhospital og
Statens institutt for folkehelse. Takstene kan kun benyttes til pasientrettede og medisinsk faglige begrunnede analyser.
Takstene gjelder ikke klamydia eller kommersielle kits til påvisning av infektiøse agens, med unntak av mykobakterier.
Molekylærbiologiske takster som ikke er generelle, er nevnt under den enkelte spesialitet. Takstene under merknad R2
kan ikke kreves for HPV-testing, jf. takst 701k.
Merknad R3:
Taking av EKG utløser ikke refusjon.
Merknad R3b:
Takst 701j kan ikke benyttes ved screening-undersøkelser. Taksten kan kun kreves av spesialister innen
endokrinologi, nukleærmedisin, radiologi, revmatologi eller andre med dokumentert spesialkunnskap innen
fagområdet metabolske beinsykdommer. Taksten kan kun kreves én gang per år per pasient. Pasienten kan i tillegg
avkreves egenandel, takst 202.
Merknad R3bb:
Takst 701k kan kreves når kriteriene for HPV-testing i Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft følges. Taksten
kan også kreves når HPV-test anvendes i samsvar med veiledere eller retningslinjer for oppfølging av pasienter med
screeningfunn eller etter behandling for livmorhalskreft eller forstadier til slik kreft.
2 Klinisk nevrofysiologi
702a
702b
702c
702d
702e
702f
702g
Polygrafisk søvnregistrering
Stasjonær polygrafisk langtidsregistrering og videometri
Ambulatorisk polygrafisk søvnregistrering, ambulatorisk langtids-EEG med
båndspiller
EEG
Taking av standard EEG
Tolking av standard EEG
Taking og tyding av spesielt arbeids- eller tidkrevende EEG
Nevrografi, elektromyografi, o.l.
Fremkalte responser
Ref.
Merkn.
1 342
806
R4
R5
108
81
295
189
113
R6
R6
R7
R8
R9
Merknad R4:
Omfatter undersøkelse av minst 8 fysiologiske parametre under søvn. Taksten omfatter også langtids stasjonær
EEG-registrering med varighet over 4 timer og langtids EEG med synkronisert videoopptak (videometri).
11. des. Nr. 1670 2014
2683
Norsk Lovtidend
Merknad R5:
Polygrafisk søvnregistrering må minst omfatte registrering og tolking av søvnstadier for at taksten skal kunne
anvendes.
Merknad R6:
I tillegg til spesialister innen klinisk nevrofysiologi, kan også nevrologer med særlig godkjenning fra Den norske
lægeforening benytte takstene 702c og 702d.
Merknad R7:
Takst 702e omfatter prematur, neonatal og perinatal registrering, samt langtidsreg. med varighet opptil 4 timer.
Merknad R8:
Takstnummer 702f omfatter spesial-EMG, senresponser, dekrementreaksjoner, nevrofysiologiske
sensibilitetsundersøkelser, dynamometri o.l. Taksten multipliseres i forhold til hvor mange av de aktuelle
undersøkelsene som utføres, i henhold til de utarbeidede retningslinjer: «Bruk av spesialisttakster i klinisk
nevrofysiologi ved offentlig godkjente sykehuslaboratorier», Norsk forening for klinisk nevrofysiologi 1992.
Merknad R9:
Takst 702g omfatter SEP, VEP, AER, ERG og motorisk kortikal stimulering.
3 Immunologi og transfusjonsmedisin
R1
Ref.
703a
703b
703c
703d
703e
703f
703g
703h
703i
703j
703k
703l
703ll
703m
703n
703o
703p
703q
703r
703s
703t
703u
703v
703w
703x
703y
Blodtyping
ABO-typing, Rh(D)-typing
Andre spesielle typinger
Undersøkelser av blodtypeantistoffer
Enkelt forlik
Full antistoffscreening. Utvidet forlik
Omfattende immunhematologisk undersøkelse (titrering og immunologisk
utredning)
Antistoffidentifisering
Direkte antiglobulinreaksjon
Terapeutisk tapping og tapping av autologt blod
Påvisning av antistoff/antigen
Immunologisk kvantitering av enkeltprotein. Kvantitering av hemolytisk
komplementaktivitet. Nefelometrisk kvantitering av revmatoid faktor
Identifikasjon og titrering av revmatoid faktor med indirekte
hemagglutinasjonsteknikk
Andre antistoff med indirekte hemagglutinasjonsteknikk
Immunelektroforese. Immunfiksasjon, ett antiserum
Immunelektroforese. Immunfiksasjon, per antiserum ut over ett
Påvisning av antistoffer med indirekte immunfluorescensteknikk, ELISA- eller
RIA-teknikk. Kvalitativ latex agglutinasjon for antigen eller antistoffpåvisning
Tillegg for titrering/kvantitering av autoantistoffer med indirekte
immunfluorescensteknikk, ELISA- eller RIA-teknikk
Påvisning av antistoff eller antigen ved immundiffusjon
Identifisering av platespesifikke antistoffer (MAIPA)
Påvisning av spermieagglutinier
Immunologiske undersøkelser av celler
Med 1–10 antisera
Med 11 eller flere antisera
Omfattende undersøkelse av lymfocytter fra perifert blod
Stimulering av lymfocytter i kultur
Lymfocyttransformasjonstest med ett antigen eller mitogen
Tillegg for stimulering for hvert ytterligere antigen eller mitogen
Kvantitering av subpopulasjoner av lymfocytter ved hjelp av membranmarkører og
væskestrømscytometri per antigen
Serologiske allergiundersøkelser
Kvantitering av immunglobulin E med RIA eller EIA
Kvantitering av allergen-spesifikke antistoff med RIA eller EIA
In vitro-allergitest for påvisning av spesielle IgE-antistoffer
Testing av minimum 5 allergenspesifikke antistoff
Prøver på fagocytose og kjemotakse
Merkn.
19
85
22
38
70
116
37
149
20
21
44
26
21
21
21
26
293
22
250
383
220
31
37
21
32
51
R10
R10
11. des. Nr. 1670 2014
703z
703æ
703ø
703å
703aa
703bb
703cc
703dd
703ee
703ff
703gg
703hh
2684
Nitroblue-tetrazoliumprøve (NTB) uten stimulering
Nitroblue-tetrazoliumprøve (NTB) med endotoxinstimulering
Kvantitativ fagocytoseprøve
Kvantitativ kjemotakseprøve
Serologisk HLA-typing
Serologisk HLA klasse I-typing
Serologisk HLA klasse II-typing
Serologisk HLA-typing, ett antigen
Crossmatch eller screening av HLA-antistoffer
Andre analyser
Enkle undersøkelser, kuldeagglutinasjon, hurtigprøve eller titrering
Blandet lymfocytt kultur (MLC)
Plasmautskifting
Substitusjonsveske v/plasmautskifting (etter regning)
Norsk Lovtidend
Ref.
32
37
99
101
Merkn.
170
245
117
79
18
241
557
R11
R11
Merknad R10:
For immunelektroforese og immunfiksasjon, takst 703l, gjelder taksten for oppsett med ett antiserum, for hvert
ytterligere antiserum, takst 703ll.
Merknad R11:
Refusjon for plasmautskifting ytes kun etter godkjenning av Helse- og omsorgsdepartementet. I tillegg til selve
undersøkelsen medgår det varierende og kostbar substitusjonsvæske som finansieres etter regning som for isotoper
under nukleærmedisin.
4 Medisinsk mikrobiologi
Ref.
704a
704b
704c
Bakteriologi (inkl. mykologi og parasittologi)
Enkel undersøkelse
Gram- eller KOH-preparat som egen undersøkelse
Serotyping av S.pneumoniae, S.pyogenes, N.meningitidis
Dyrking av bakterier (inkl. enkel identifikasjon)
Dyrking av Trichomonas
Dyrking av gjærsopper (inkl. enkel identifikasjon)
Spirocheter, mørkefelt
Sterilitetskontroll av dialyse- eller infusjonsvæske
Komplisert undersøkelse
Ziehl-Nielsen-preparat som egen undersøkelse
Malariaplasmodiser (mikroskopi)
ELISA/RIA/IF for påvisning av antigen/antistoff
Sterilitetskontroll av transfusjonsblod
Resistensundersøkelser lapp-/tablettmetoden (enkel undersøkelse, 5 eller færre
midler – tillegg til dyrking)
Artsidentifikasjon ved utvidet biokjemisk testing (utenom enkel identifikasjon) av
bakterier fra blod, spinalvæske o.l. (inkl. enkel identifikasjon)
Drikkevannsundersøkelser (filtermetoden)
Dyrking av borrelia
Dyrking av tarmpatogene bakterier (per agens)
Klamydia antigentest ELISA/IF
Spesialundersøkelser I
Dyrking av blodkulturer, anaerobe bakterier, mykobakterier, muggsopper,
dermatofyter
Resistensundersøkelser av mykobakterier (per middel)
Resistensundersøkelser lapp-/tablettmetoden (utvidet undersøkelse – > 5 midler –
tillegg til dyrking)
Antibiotikakonsentrasjonsbestemmelser (mikrobiologisk metode)
Antikonsentrasjonsbestemmelser, EMIT/TDx o.l.
C. difficile toxin undersøkelser
Fagtyping
Drikkevannsundersøkelser (rør)
Undersøkelse på protozoer og helminter i fæces med konsentrering
Merkn.
R1
20
22
R12
27
R12
11. des. Nr. 1670 2014
704d
704e
704f
704g
704h
704i
704j
704k
704l
704m
704n
704o
704p
704q
704r
2685
Spesialundersøkelser II
Arts-/typeidentifikasjon av mykobakterier
Resistensbestemmelser av bakterier ved E-test (per 4 midler) eller ved automatisk
MIC-avlesning (per 4 midler) eller med agar/buljongfortynningsmetoden per
middel
Mykoplasma/ureaplasma (med identifikasjon)
Undersøkelser på protozoer og helminter med konsentrering og 2 farging
Virologi
Enkel undersøkelse
Latex agglutinasjon for antigenpåvisning, hurtigprøve
ELISA/RIA/IF for påvising av antigen/antistoff
Klamydia antigentest ELISA/IF
Klamydiadyrking
Dyrking av virus i cellekultur
Identifikasjon/typing av virus i cellekultur med nøytraliserende typesera
Poding av egg eller på dyr per agens
PCR/LCR klamydia
Spesialundersøkelser II
Enkel elektronmikroskopi
Infeksjonsserologi
Undersøkelser I
VDRL/RPR
Undersøkelser II
Kuldeagglutinasjon, hurtigprøve eller titrering
Indirekte hemagglutinasjon (IHA), masseundersøkelser
Revers hemagglutinasjon (HA), masseundersøkelser
Enkel undersøkelse
Agglutinasjon med bakterieantigen per antigen
Antistreptolysintitrering
Antistafylolysintitrering
KBR med bakterieantigen og kardiolipin
ELISA/RIA, HBsAG masseundersøkelser
IHA, enkeltundersøkelser
Revers HA, enkeltundersøkelser
Paul-Bunnells reaksjon med absorpsjoner
Hemolyse i gel, kvantitering
IHA kvantitering av antistoff
KBR og HI med virusantigen per antigen
ELISA RIA/IF for påvisning av antigen/antistoff, enkeltundersøkelse
Meget komplisert undersøkelse
FTA-ABS
Nøytralisasjonsreaksjon virusantistoff per antigen
ELISA/RIA spesifikt IgM/IgA
HIV-test
Spesialundersøkelse II
TPI
Påvisning av spesifikt IgM ved sakkarosegradient
Toxoplasmose Dye Test
Referanseundersøkelser I
HIV-konfirmasjonstest. Referanseprøve
Referanseundersøkelser II
HCV-konfirmasjonstest. Referanseprøve
HIV-RNA kvantitering (teknisk utførelse og tolking)
Merknad R12:
Bruk av takst 704c utelukker bruk av takst 704b på samme isolat.
Norsk Lovtidend
Ref.
65
Merkn.
R1
22
27
52
119
R1
11
12
19
21
25
26
R13
42
R14
294
R15
119
759
R16
11. des. Nr. 1670 2014
2686
Norsk Lovtidend
Merknad R13:
Takst 704n kan ikke benyttes ved screeningundersøkelser, herunder blodgiving, men kun ved sykdom eller
mistanke om sykdom. Taksten betales i sin helhet av folketrygden.
Merknad R14:
Folketrygden yter ikke godtgjørelse for prøver som utføres gratis for helseråd ved offentlig laboratorium etter
smittevernloven.
Merknad R15:
Takst 704p kan ikke benyttes ved screeningundersøkelser, herunder blodgiving, men kun ved sykdom eller
mistanke om HIV-infeksjon. Taksten betales i sin helhet av folketrygden.
Merknad R16:
Takst 704r kan kun benyttes av regionssykehus og Statens institutt for folkehelse. Taksten betales i sin helhet av
folketrygden.
704s
HIV-resistens analyse
1 026
5 Patologi
R1
Ref.
Merkn.
705a
Fremstilling og granskning av histologiske prøver
1–2 blokker
61
705b
3–7 blokker
121
705c
8–19 blokker
234
705d
20 blokker eller mer
358
R17,
R19
R17,
R19
R17,
R19
R17,
R19
705e
705f
705g
705h
705i
705j
705k
705l
705m
705n
705o
705p
705q
705r
Fremstilling og granskning av cytologiske prøver
Cervico-vaginalutstryk
Andre utstrykspreparater, inkl. væskebasert cytologi og punksjonscytologi
Punksjonscytologi, prøvetaking og hurtigfarging
Obduksjoner
Rutineobduksjon
Separat nevropatologisk undersøkelse
Immun- og enzymhistokjemiske undersøkelser på fiksert materiale
1–3 undersøkelser
4 eller flere undersøkelser
Immun- og enzymhistokjemiske undersøkelser på ufiksert materiale
Frysesnittundersøkelser, hurtigdiagnostikk
Immun- og enzymhistokjemi, 1–10 undersøkelser
Immun- og enzymhistokjemi, 11 eller flere undersøkelser
Elektronmikroskopiske undersøkelser
Særskilte kvantitative undersøkelser
Billedanalyse
Væskestrømscytometri (flow cytometri)
Spesifisert legearbeid per påbegynt halvtime
Merarbeid
26
76
168
1 191
538
R18
R18
154
231
R19
R19
83
299
447
897
R19
R19
R19
447
447
52
Merknad R17:
Med histologiske prøver menes alt vev som ledsages av en remisse. I taksten er inkludert dypere snitt og
spesialfarginger (ikke immun- og enzymhistokjemi).
Merknad R18:
Takstene 705h og 705i godtgjøres av trygden i de tilfelle der dødsfallet har skjedd utenfor sykehus og der
obduksjonen er rekvirert av lege.
Merknad R19:
Takstnummer 705r kan brukes ved merarbeid ut over 1/2 time ved takstene 705a, 705b, 705l, utover 1 time ved
takst 705c, 705d, utover 2 timer ved takst 705j, 705k, 705m og 705n.
11. des. Nr. 1670 2014
2687
Norsk Lovtidend
6 Medisinsk genetikk
Ref.
706a
706b
706c
706d
706e
706f
706g
706h
706i
706j
Cytogenetiske undersøkelser
Kromosomundersøkelser
Tillegg for prometafaseundersøkelse
Tillegg for fluorescens in situ-hybridisering
Tillegg for etablering av fibroblastkultur
Tillegg for benmargceller og solide svulster
Molekylærgenetiske undersøkelser
Mutasjonsanalyse med PCR-basert metode
Mutasjonsanalyse med Southern blot-metode
Mutasjonsutredning med PCR-basert metode
Biokjemiske undersøkelser
Analyse av genprodukter og metabolitter
Tillegg for etablering av fibroblastkultur
Merkn.
448
264
746
759
994
118
155
167
R21
R21
R21
1 147
759
Merknad R20:
Takster innen medisinsk genetikk kan kun benyttes av godkjente spesialister innen faget. Takstene gjelder i tillegg
kun undersøkelser av fødte individer. Dersom det er behov for genetisk veiledning, benyttes takstene M01, M02, M03a,
M04a, M05a og M05b.
Merknad R21:
Ved behov for reanalyse kan takstene benyttes flere ganger.
7 Klinisk kjemi
*707a
707b
707c
Enkle kvantitative undersøkelser. Taksten kan ikke kreves i tillegg til takstgruppene
1–6
Albumin/ALAT/ALP/Amylase/ASAT
Bikarbonat/Bilirubin, total eller fraksjon
CK
Fosfat
Glukose/GT
Hematogram, enkelt (Hb, Hct, EPK, LPK)
Jern
Kalium/Kalsium (total)/Klorid/Kolestrol (total)/Karbamid
(urea)/Kreatinin
LD/Lipase
Magnesium
Natrium/NT
PT
TIBC/Totalprotein/Triglyserider/Trombocytter/TT
Urinsyre (Urat)
Mer kompliserte eller sammensatte analyser
CK-MB
Manuell differensialtelling av leukocytter
Ferritin
Hormoner, vitaminer, medikamenter og særskilte metabolitter bestemt med
fotometriske metoder (inkl. flammefotometri)
Immunologisk kvantitering av enkeltprotein
Kalsium (ionisert). Kolesterol (fraksjonert) Kreatinin clearance og tilsvarende
HbA1c
Laktat
Osmolalitet
Retikulocytter
Syre-base-status med blodgasser (komplett)
Thyreoideafunksjonsanalyser (T3, T4, fritt T4, TSH)
Utvidet hematogram (maskinell diff.telling, trombocytter)
Mer kompliserte eller sammensatte analyser
Atomabsorbsjonsspektrofotometri
Ref.
4
12
27
Merkn.
R1
11. des. Nr. 1670 2014
2688
Norsk Lovtidend
Ref.
707cc
707d
707e
Direkte bestemmelse av alkoholer, hormoner (ekskl. thyreoidea), medikamenter,
vitaminer og andre organiske forbindelser (ekskl. ferritin) med immunometriske
(eller tilsvarende) metodikk
Tynnskikt- eller papirkromatografisk undersøkelse av aminosyrer eller
medikamenter
Elektroforetisk separasjon av proteiner, inkl. eventuell oppkonsentrering av
materialet
Konkrementanalyse
Spermieundersøkelser (prøvepreparering, telling, morfologi- og
motolitetsvurdering)
Immunelektroforese eller immunfiksasjon, ett antiserum
Immunelektroforese eller immunfiksasjon, per antiserum ut over ett
Særdeles kostbare og kompliserte analyser
Særdeles tidkrevende funksjonsundersøkelser I
Belastningsundersøkelser med glukose, insulin, laktose, xylose, o.l. (inkl. de
nødvendige prosedyrer). Bestemmelse av alkoholer, hormoner, medikamenter,
stoffskifteprodukter og andre organiske forbindelser med kromatografisk eller
immunometrisk metodikk etter forutgående ekstrasjon eller enzymbehandling
Høyoppløselig serumproteinelektroforese med direkte kvantitering av
enkeltproteiner
Særdeles kostbare og kompliserte analyser
Særdeles tidkrevende funksjonsundersøkelser II
Bestemmelse av alkoholer, hormoner, medikamenter, stoffskifteprodukter og andre
organiske forbindelser med kromatografisk, immunometrisk eller
massespektrometriskmetodikk etter forutgående kromatografisk separasjon.
Bestemmelse av aminosyremønster med aminosyreanalysator
Merkn.
20
79
157
8 Nukleærmedisin (opphevet)
9 Klinisk farmakologi
709a
709b
709c
Direkte bestemmelse av medikamenter og rusmidler
Direkte bestemmelse av medikamenter og rusmidler med immunometrisk eller
tilsvarende metodikk, kromatografisk metodikk (GC, HPLC eller tilsvarende) eller
atomabsorbsjons-/flammefotometrisk metodikk
Kvantitativ bestemmelse av medikamenter og rusmidler
Kvantitativ bestemmelse av medikamenter og rusmidler med kromatografisk (GC,
HPLC eller tilsvarende) metodikk, eller immunometrisk eller tilsvarende metodikk
etter ekstrasjon eller enzymbehandling
Bekreftende analyser av medikamenter og rusmidler
Bekreftende analyser av medikamenter og rusmidler med massespektrometrisk
(eller tilsvarende) metodikk eller frifraksjonsbestemmelse av legemidler
Ref.
27
Merkn.
79
155
S Radiologi
For det samlede antall undersøkelser rekvisisjonen omfatter, kan det kreves én egenandel av pasienten, jf. takst
202.
1 Radiologi
Hovedregelen er at det til enhver poliklinisk diagnostisk prosedyre eller intervensjon er knyttet én og bare én unik
refusjonssats (kronebeløp). De prosedyrene det kan kreves refusjon for inngår i kodeverket «Norsk klassifikasjon av
radiologiske prosedyrer» (NCRP). Der fremgår det også hvilken refusjonskategori den enkelte prosedyre er plassert i.
Det kan kreves refusjon for de diagnostiske undersøkelser som inngår i kodeverket «Norsk klassifikasjon av
radiologiske prosedyrer» (NCRP). Det kan kreves refusjon for de intervensjonsprosedyrer som inngår i NCRP, og som
er plassert i en refusjonskategori. Se kodeveiledning og regelverk for finansiering av poliklinisk radiologi ved statlige
helseinstitusjoner for detaljer, jf. merknad S1.
Et gyldig refusjonskrav må minst inneholde en kode for enten en diagnostisk undersøkelse eller en intervensjon,
jf. merknad S1.
11. des. Nr. 1670 2014
2689
Norsk Lovtidend
Tabell S1: Refusjonskategorier og satser radiologi
Modalitet
Røntgen
Røntgen
Røntgen
Computer Tomografi
Computer Tomografi
Computer Tomografi
MR
MR
MR
Ultralyd
Ultralyd
Ultralyd
Intervensjon
Intervensjon
Intervensjon
Intervensjon
Refusjonskategori
RG1
RG2
RG3
CT1
CT2
CT3
MR1
MR2
MR3
UL1
UL2
UL3
INT1
INT2
INT3
INT4
Kroner
Merknad
28
52
510
179
290
501
418
474
1 030
29
54
99
108
147
761
2 010
S1
S1
S1
S1
S1
S1
S1
S1
S1
S1
S1
S1
S1
S1
S1
S1
2 Nukleærmedisin
Hovedregelen er at det til enhver poliklinisk nukleærmedisinsk prosedyre er knyttet én og bare én unik refusjonssats
(kronebeløp). De prosedyrene det kan kreves refusjon for inngår i kodeverket «Norsk klassifikasjon av radiologiske
prosedyrer» (NCRP). Der fremgår det også hvilken refusjonskategori den enkelte prosedyre er plassert i. Et gyldig
refusjonskrav må i tillegg til en prosedyrekode alltid inneholde en tilleggskode for det radiofarmakum som benyttes.
Se kodeveiledning og regelverk for finansiering av poliklinisk radiologi ved statlige helseinstitusjoner av for detaljer,
jf. merknad S1.
Tabell S2: Refusjonskategorier og satser for nukleærmedisin unntatt PET
Refusjonskategori
Refusjon
360
521
745
845
1 093
NM 1
NM 2
NM 3
NM 4
NM 5
Tabell S3: Refusjonssatser for PET-undersøkelser
Prosedyrekode
AA0AL
SC0AL
SJ0AL
SL0AL
ST0AL
SV0AL
SY0AL
AA0AM
SC0AM
SY0AM
Kroner
4 125
4 683
5 223
5 970
5 105
5 970
5 693
8 894
8 894
8 894
Merknad
S1,S2
S1,S2
S1,S2
S1,S2
S1,S2
Merknad
S1
S1
S1
S1
S1
S1
S1
S1
S1
S1
Merknad S1:
Se dokumentene på Helsedirektoratets nettsider (www.helsedir.no):
– Kodeverket «Norsk klassifikasjon av radiologiske prosedyrer (NCRP)»
– «Norsk klassifikasjon av radiologiske prosedyrer (NCRP), kodeveiledning for 2015»
– «Regelverk for finansiering av poliklinisk radiologi ved statlige helseinstitusjoner i 2015».
Merknad S2:
For alle undersøkelser unntatt PET-undersøkelser gjelder at utgifter til radioaktive preparater utover kr 50 per
undersøkelse, herunder kostnader til administrering av behandlingsdoser, kan belastes etter regning.
11. des. Nr. 1671 2014
2690
Norsk Lovtidend
II
11. des. Nr. 1671 2014
Forskrift om studier ved Høgskolen i Harstad
Hjemmel: Fastsatt av styret for Høgskolen i Harstad 11. desember 2014 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler
(universitetsog høyskoleloven), forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning, forskrift om krav til mastergrad og forskrift 10.
oktober 2005 nr. 1192 om felles klagenemnd for behandling av klagesaker etter lov om universiteter og høyskoler § 4–7 til § 4–10. Kunngjort 17.
1. Allmenne regler
§ 1. Virkeområde
1.1. Forskriften gjelder for grunnutdanning, videreutdanning og mastergradsutdanning ved Høgskolen i Harstad
(forkortet HiH). For oppdragsfinansiert virksomhet kan høgskolen gjøre unntak fra rangeringsreglene for opptak.
1.2. Forskriften forutsetter at studentene følger normal studieprogresjon. For studenter som har søkt om og fått
innvilget avvik fra normalprogresjon, skal anvendelsen av reglene ta hensyn til dette, med mindre noe annet er
særskilt angitt.
1.3. Når det i det følgende er fastsatt at en tidsfrist går ut på en bestemt dato og denne datoen ikke er en virkedag,
blir fristen forskjøvet til nærmest etterfølgende virkedag.
§ 2. Studieårets lengde
2.1. Studieårets lengde er normalt 10 måneder og begynner medio august og avsluttes medio juni. Styret fastsetter
datoer for semesterstart og semesterslutt for påfølgende studieår innen medio desember hvert år.
§ 3. Godkjenning av fag- og studieplaner
3.1. Nye fag- og studieplaner med omfang større enn 10 studiepoeng skal godkjennes av Studieutvalget.
3.2. Studieplaner av omfang inntil 10 studiepoeng godkjennes av instituttstyrene.
§ 4. Studieportefølje
4.1 Studieporteføljen omhandler alle egenfinansierte studieprogram med oppstart neste studieår.
4.2 Styret vedtar studieporteføljen for kommende år innen medio desember.
2. Opptak
§ 5. Studentopptak
5.1. Styret kan fastsette særskilte grenser for antall studenter som kan tas opp til det enkelte studietilbud, jf. UHlovens § 3–7.
5.2. For opptak til studieprogram som er utlyst gjennom Samordna opptak, gjelder forskrift 31. januar 2007 nr. 173
om opptak til høyere utdanning. Forskriften gjelder også for andre studietilbud på lavere grads nivå i lokalt
opptak der opptakskravet er generell studiekompetanse. Andre opptakskrav skal fremgå av den enkelte fag/studieplan.
5.3. Søknad må sendes innen fastsatt frist og i henhold til vedtatte retningslinjer for å bli behandlet i opptaket til et
studieprogram. Studiesjef kan fastsettes egne søknadsfrister til studieprogram med lokalt opptak.
5.4. Opptak til et studieprogram gir studierett i samsvar med høgskolens regler gitt § 14.
§ 6. Opptak til grunnutdanninger
6.1. For opptak og rangering av søkere til grunnutdanninger, gjelder UH-lovens § 3–6 og forskrifter fastsatt av
Kunnskapsdepartementet.
§ 7. Opptak til videreutdanninger
7.1. For opptak til videreutdanninger med rammeplan, gjelder opptakskravene som er fastsatt i rammeplanen eller
forskrift til rammeplan.
7.2. For opptak til videreutdanninger uten rammeplan, gjelder opptakskravene som er fastsatt i studieplanen.
7.3. Søker med bakgrunn i utdanning fra land utenfor Norden som gis tilbud om studieplass, må dokumentere
kunnskaper i norsk og engelsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse.
§ 8. Opptak til masterstudium
8.1. For opptak til et masterstudium gjelder Forskrift om krav til mastergrader. Nærmere spesifikasjon av det faglige
grunnlaget for opptak skal fremgå av studieplanen.
8.2. Søker med bakgrunn i utdanning fra land utenfor Norden som gis tilbud om studieplass, må dokumentere
kunnskaper i norsk og engelsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse.
§ 9. Opptak på grunnlag av realkompetanse
9.1. Høgskolen kan gi søker som er 25 år eller eldre i opptaksåret, opptak på grunnlag av realkompetanse, jf. UHlovens § 3–6 og forskrift om opptak til høyere utdanning § 3–1.
11. des. Nr. 1671 2014
2691
Norsk Lovtidend
9.2. Vurdering av realkompetanse er en individuell vurdering på grunnlag av innsendt dokumentasjon. Søker kan bli
kalt inn til opptaksprøve og intervju.
9.3. Søker skal i søknaden beskrive egen motivasjon og forventning til studiet samt en egenvurdering av muligheten
for å gjennomføre studiet.
9.4. Studiesjef kan fastsette nærmere retningslinjer for realkompetansevurdering innenfor de rammene departementet
har fastsatt.
§ 10. Klage over avslag på søknad om opptak
10.1. Klage over enkeltvedtak i forbindelse med opptak organisert gjennom Samordna opptak blir behandlet av
nasjonal klagenemnd.
10.2. Unntak fra kravet i pkt. 10.1. er klager som gjelder opptak etter UH-lovens § 3–6 andre og tredje ledd. Disse blir
behandlet av høgskolens klagenemnd.
10.3. Klage over enkeltvedtak i forbindelse med opptak organisert gjennom lokalt opptak ved høgskolen behandles
av høgskolens klagenemnd.
§ 11. Regelverk for arbeid i opptakskomiteer
11.1. Studiesjef og/eller en opptakskomité utfører opptaket eller sørger for at det blir gjennomført når opptaket er
nasjonalt samordnet.
11.2. Opptakskomiteen oppnevnes av rektor, og skal ha følgende sammensetting: Instituttleder eller den han eller hun
oppnevner som sin stedfortreder og seksjonsleder ved det instituttet det gjelder, samt studiesjef eller den han
eller hun oppnevner som sin stedfortreder. Studiesjef er sekretær for opptakskomiteen.
11.3. Opptakskomiteen skal fatte vedtak om opptak etter § 9 i denne forskrift (realkompetansesøkere) og rangere
søkere det ikke kan regnes poeng for.
11.4. Opptakskomiteen kan delegere vedtaksmyndigheten til studiesjef i enkeltsaker.
§ 12. Avlysing av opptak
12.1. Styret kan fatte vedtak om avlysing av opptak til et studieprogram dersom det er få kvalifiserte søkere. Avlysing
skal skje i god tid før oppstart. Eventuell melding til Samordna opptak om studieprogram som trekkes, må sendes
senest innen 20. juni.
3. Studierett og utdanningsplan
§ 13. Pålegg om framvisning av originaldokumenter
13.1. Studenter må ved forespørsel fra høgskolen framvise originaldokumenter som er grunnlaget for opptak til studier
eller for utstedelse av vitnemål ved HiH. Studenter som ikke framviser de forespurte originaldokumentene for
kontroll kan miste studieretten. Vitnemål fra HiH vil kunne bli holdt tilbake til de forespurte
originaldokumentene er framvist og kontrollert.
§ 14. Studierett
14.1. Den som har akseptert tilbud om studieplass, har studierett ved Høgskolen i Harstad i henhold til normert
studietid for det studieprogrammet vedkommende er tatt opp til.
14.2. Studieretten kan forlenges etter søknad dersom studenten er forsinket i sine studier i forhold til normert studietid,
og i inntil ett år etter fullført studium for å forbedre karakterer. Grunnlag for utvidet studietid kan være
manglende progresjon samt helsemessige, sosiale eller andre spesielle forhold som kan ha innvirkning på
studentens mulighet til å fullføre på normert tid.
14.3. I tidsberegningen inngår ikke midlertidig utestenging fra høgskolen eller innvilgede permisjoner.
14.4. Søknad om utvidet studietid stiles til studiesjef som fatter vedtak i samråd med dekan eller den dekan oppnevner.
§ 15. Utdanningsplan
15.1. Studenter som er tatt opp til utdanninger av minst 60 studiepoengs omfang, skal ha en utdanningsplan.
15.2. Utdanningsplanen inneholder bestemmelser om høgskolens ansvar og forpliktelser overfor studenten og om
studentens forpliktelser overfor høgskolen og medstudentene.
15.3. Utdanningsplanen fastsettes av studenten og høgskolen i fellesskap innenfor rammen av det studieprogrammet
studenten er tatt opp til.
15.4. Utdanningsplanen skal godkjennes av den enkelte student innen frist fastsatt av studiesjef. Det kan fastsettes
særskilte frister i oppstartsemesteret for studieprogram.
15.5. Godkjenning av utdanningsplanen er en forutsetning for at studenten beholder sin studierett.
15.6. Godkjenningen anses som oppmelding til undervisning og vurdering for emner som har oppstart i
godkjenningssemesteret.
§ 16. Krav ved semesterstart, alle studenter
16.1. Alle studenter må innen fastsatte frister for høst-/vårsemesteret betale semesteravgift, i samsvar med lov og
forskrift om studentsamskipnader og eventuell annen fastsatt avgift, i samsvar med forskrift om egenbetaling
ved universiteter og høyskoler.
16.2. Innvekslingsstudenter som deltar i et utvekslingsprogram som Høgskolen i Harstad er part i, skal som hovedregel
ikke betale semesteravgift.
11. des. Nr. 1671 2014
2692
Norsk Lovtidend
16.3. Studenter i permisjon skal som hovedregel ikke betale semesteravgift, heller ikke ved svangerskapspermisjon
eller sykdom.
16.4. Alle studenter plikter å oppdatere og bekrefte sin utdanningsplan, med undervisningsmelding og
vurderingsmelding for semesteret innen fastsatte frister.
16.5. Studenter som oppholder seg utenlands i samsvar med utdanningsplanen, skal bekrefte denne, også om
oppholdet varer kortere enn et helt semester.
§ 17. Tap av studierett
17.1. Dersom studenten unnlater å oppfylle sine plikter med hensyn til bekreftelse og oppdatering av utdanningsplan,
jf. § 15, kan ikke utdanningsplanen lenger legges til grunn for kontrakten med institusjonen og vil bli terminert.
Retten til å studere vil da opphøre.
17.2. Retten til å studere vil også opphøre dersom:
a) studenten melder at han eller hun ønsker å avslutte studiet.
b) studenten i to semester på rad ikke oppnår noen studiepoeng, med mindre det følger av innvilget permisjon
eller annet grunnlag.
c) studenten har benyttet maksimalt antall vurderingsforsøk uten å ha bestått et emne/en studieenhet som er
obligatorisk for studieprogrammet.
d) studenten har fullført utdanningsplanen og har oppnådd grad.
e) student blir vurdert som ikke skikket til utdanningen etter vedtak i Skikkethetsnemnda.
17.3. Etter søknad kan studenten få innvilget videre studierett.
4. Individuelle søknader
§ 18. Reservert studieplass
18.1. En student som er innvilget opptak til et studieprogram, kan søke om utsatt studiestart (reservert studieplass) i
inntil ett år dersom det foreligger særskilte grunner som for eksempel innkalling til sivil-/militærtjeneste, fødsel,
adopsjon eller andre tungtveiende grunner. Søknader avgjøres av studiesjef.
§ 19. Fritak og innpasning
19.1. I henhold til UH-lovens § 3–5 skal fritak gis når det kan dokumenteres at tilsvarende vurdering er bestått ved
samme eller annen institusjon under UH-loven. Det kan også gis slikt fritak på grunnlag av annen relevant
utdanning på tilsvarende nivå, eller realkompetanse etter gjeldende regelverk.
19.2. Det kan gis fritak for beståtte emner fra andre studieprogrammer ved høgskolen.
19.3. Godkjenning av fritak skal være i samsvar med kravene om faglig omfang gitt i rammeplaner eller nasjonale
anbefalinger.
19.4. Studiesjef behandler søknad i samråd med instituttleder eller administrativt i samsvar med tidligere vedtak
(presedenser).
§ 20. Individuell tilrettelegging
20.1. Studenter med behov for spesiell tilrettelegging i forbindelse med eksamen kan innen fastsatte frister søke om
tilrettelegging/særordning. Dersom behov for spesiell tilrettelegging oppstår etter fristens utløp, skal søknad
likevel behandles.
20.2. Utvidet tid eller bruk av hjelpemidler skal kompensere for funksjonshemming eller spesiell midlertidig situasjon,
men skal ikke gi bedre eksamensvilkår enn de øvrige kandidatene har.
20.3. Tilrettelegginger kan gis i form av spesiell fysisk tilrettelegging, spesielt tilrettelagt vurderingsordning,
hjelpemidler og/eller utvidet tid til eksamen.
20.4. Studenten fremmer selv de krav han/hun mener seg berettiget til å få innfridd, på bakgrunn av legeattest eller
attest fra andre sakkyndige (for eksempel psykolog, logoped).
20.5. Det kan søkes om tilrettelegging for en kortere eller lengre periode. Det må fremgå av dokumentasjonen at
studentens behov for tilrettelegging er tilstede i eksamensperioden det søkes om. Dersom det fremgår at forholdet
er kronisk/langvarig kan tilretteleggingen innvilges for hele studietiden.
20.6. Studiesjefen avgjør hvilke tiltak som kan iverksettes.
§ 21. Permisjon fra studieprogrammet
21.1. Det er mulig å søke om permisjon fra studiet, dersom studenten for en avgrensa periode ikke kan følge
undervisningen og gå opp til vurdering på det studiet de er tatt opp til.
21.2. Permisjonstiden kommer i tillegg til retten som studenten har til utvidet studietid.
21.3. Studenter som får barn under studiene, skal gis rett til permisjon fra studiene under svangerskap og til omsorg
for barn, jf. lov om universiteter og høyskoler § 4–5.
21.4. Permisjon skal også innvilges på grunnlag av verneplikt.
21.5. Permisjon kan gis på grunnlag av deltakelse i internasjonale forsvarsoperasjoner, studentpolitisk arbeid,
dokumentert langvarig sykdom og andre tungtveiende grunner av faglig, sosial eller personlig art. For
permisjoner på dette grunnlag bør studenten ha gjennomført minst 30 studiepoeng på gjeldende studieprogram.
11. des. Nr. 1671 2014
2693
Norsk Lovtidend
Permisjon kan normalt gis for inntil et år, og ikke for mer enn to år i løpet av studietiden. Ved noen utdanninger,
der organisering av praksis eller annet tilsier det, kan det være vanskelig å innvilge permisjon som er kortere
enn 1 år.
21.6. Studenter i permisjon er selv ansvarlig for å holde seg orientert om endringer i frister og regler for fag- og
studieplaner, samt foreta eventuelle fagvalg.
21.7. Studiesjef i samråd med instituttleder eller den instituttleder oppnevner avgjør søknad om permisjon.
21.8. Studenten har rett til å gjenoppta sine studier på tilsvarende nivå som før permisjonen, men utdanningsplanen
må tilpasses gjeldende fag-/studieplan. Dersom det i mellomtiden er gjort vesentlige endringer i studie- eller
fagplan, gjelder retten til å fullføre etter den opprinnelige studie- eller fagplan i ett år etter at endringen ble gjort
gjeldende. Endring av pensum og eksamensordning ansees ikke som en vesentlig endring.
21.9. Dersom en student ønsker å ta enkelteksamener i sin permisjonstid, må det betales semesteravgift for det aktuelle
semesteret.
21.10. Studenter i permisjon er ansvarlig for å melde fra om de kommer tilbake til studiet etter endt permisjon innen
fastsatte frister. Manglende tilbakemelding kan føre til tap av studieplass.
§ 22.
22.1.
22.2.
22.3.
Utenlandsopphold
Bachelorstudier gir mulighet til inntil ett semesters studieopphold/praksis i utlandet.
Studenten må normalt ha bestått minimum 60 studiepoeng før utreise.
Studenter som tar emner/praksis ved et lærested i utlandet som en integrert del av utdanningen, skal godkjenne
utdanningsplanen og betale semesteravgift for å opprettholde sin studierett.
22.4. Innpassing av eksamener fra utlandet følger bestemmelsene gitt i UH-lovens § 3–4 pkt. 2 og 3.
22.5. Utfyllende retningslinjer for søknadsprosess, forhåndsgodkjenning og lignende fastsettes av studiesjef.
5. Vurdering
§ 23. Vurderingsenheter
23.1. Minste vurderingsenhet skal være minimum 10 studiepoeng hvis ikke annet er bestemt av Studieutvalget.
§ 24. Vurderingsordninger
24.1. Vurderingsordningene skal være beskrevet i gjeldende fag-/studieplan og sikre at studentene kan prøves i
kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse slik dette er beskrevet som mål for hele studiet og det enkelte
emne. Studieutvalget skal fastsette nærmere bestemmelser for beskrivelsene av læringsutbytte i tråd med
nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.
24.2. Instituttstyret fastsetter nærmere retningslinjer for praksis.
24.3. Instituttstyret kan selv, i særskilte tilfeller, etter søknad fra en student, gi dispensasjon fra fag-/studieplanens
bestemmelser om vurderingsordninger. Instituttstyret kan delegere til instituttleder og/eller seksjonsleder å fatte
slike vedtak vedrørende arbeidskrav. Slik delegasjon skal fremgå av gjeldende fag-/studieplan. Tilrettelegging
med tilpasset vurderingsordning iht. § 20 omfattes ikke av dette.
§ 25. Adgang til vurdering
25.1. Retten til å gå opp til vurdering er fastsatt i UH-loven. Se også denne paragrafens punkt 6 om elever i
videregående opplæring.
25.2. For å få adgang til vurdering må studenten ha gyldig studierett og være oppmeldt til vurdering innenfor de frister
som er fastsatt av høgskolen.
25.3. Der hvor gjeldende fag- eller studieplan fastsetter arbeidskrav eller andre spesielle forkunnskaper må slike være
gjennomført og godkjent for å kunne gå opp til vurdering. I særskilte tilfeller kan Instituttstyret selv, etter søknad
fra studenten, gi dispensasjon fra fag-/studieplanens bestemmelser om adgang til å gå opp til vurdering.
25.4. Det er ikke anledning til å framstille seg til samme vurdering (inklusiv ny vurdering) mer enn tre ganger. I
særskilte tilfeller kan Instituttstyret etter søknad fra studenten gjøre unntak fra denne bestemmelsen. Det samme
gjelder for prøve, arbeidskrav og lignende som gjennomføres etter retningslinjer som gjelder for vurdering, for
eksempel medikamentprøve.
25.5. En student kan kreve å få framstille seg til vurdering etter samme pensum/ vurderingsordning i inntil ett år etter
at siste ordinære vurdering med dette pensum/denne vurderingsordningen, ble avviklet.
25.6. Elever i videregående opplæring uten studiekompetanse kan gis mulighet til å avlegge vurderinger i enkeltemner
og få disse dokumentert med studiepoeng når opptakskravet er oppfylt.
§ 26. Oppmelding til vurdering
26.1. Datoer for ordinære vurderinger skal kunngjøres ved oppstart av semesteret. Det tas forbehold om endringer.
26.2. Alle registrerte studenter som har betalt semesteravgift kan melde seg til vurdering, dersom øvrige forutsetninger
gitt med hjemmel i denne forskriftens § 5 er oppfylt. Oppmelding til ordinære vurderinger for emner som inngår
i utdanningsplanen blir gjort automatisk ved godkjenning av planen i StudentWeb.
26.3. Frist for oppmelding fastsettes av Studiesjef og kunngjøres på Studentweb.
26.4. Dispensasjon fra krav om oppmelding innen fastsatte frister kan i særlige tilfeller gis av Studiesjef.
26.5. Studenten har selv ansvar for å kontrollere i StudentWeb at man er oppmeldt til riktige vurderinger.
11. des. Nr. 1671 2014
2694
Norsk Lovtidend
26.6. En kandidat som har meldt seg opp til vurdering, har anledning til å trekke seg. Dette skal da gjøres senest 14
dager før vurdering starter, via e-skjema eller via høgskolens Studentweb.
Den som trekker seg fra vurdering kan ikke kreve å få gå opp igjen før ved neste ordinære vurdering.
26.7. Den som trekker seg kortere tid enn 14 dager før vurdering, og som ikke har godkjent fravær, registreres med
«ikke møtt» til vedkommende vurdering. «Ikke møtt» medfører at kandidaten får registrert et vurderingsforsøk
og kandidaten kan ikke kreve ny/utsatt prøve.
26.8. Studenter som møter til vurdering og trekker seg under gjennomføringen registreres med «trekk under eksamen».
«Trekk under eksamen» medfører at kandidaten får registrert et vurderingsforsøk og kandidaten kan ikke kreve
ny/utsatt prøve.
26.9 Dersom en kandidat blir syk under eksamen skal vedkommende melde ifra til eksamensvakt og levere
dokumentasjon fra lege eller annen sakkyndig innen 5 virkedager.
§ 27. Fritak for vurdering/innpass av tidligere beståtte emner
27.1. Studenter som dokumenterer at de har bestått tilsvarende vurdering ved institusjon under Loven, skal gis fritak
for angjeldende vurdering.
27.2. Det kan også gis fritak på grunnlag av annen relevant utdanning på tilsvarende nivå, eller realkompetanse etter
gjeldende regelverk. Studieutvalget kan fastsette regler for fritak på grunnlag av realkompetanse.
27.3. Søknad om fritak for vurdering/innpass skal fremsettes snarest etter studiestart.
27.4. Studenten har selv ansvar for å dokumentere den kompetanse det søkes fritak for.
27.5. Søknader om fritak/innpass skal behandles av et utvalg bestående av instituttleder ved vedkommende institutt
eller den instituttleder bemyndiger, seksjonsleder ved det studiet der angjeldende vurdering inngår og
studiesjefen eller den studiesjefen bemyndiger. Studiesjefen kan fatte vedtak på grunnlag av tidligere
presedenser.
27.6. Innpass av emner skal framkomme på vitnemål og karakterutskrift.
§ 28. Reduksjon av omfang
28.1. Dersom en student avlegger vurdering i forskjellige vurderingsenheter hvis innhold helt eller delvis dekker
hverandre, skal dette normalt føre til reduksjon i antall studiepoeng på vitnemål eller karakterutskrift.
Reduksjonen skal komme til uttrykk i antall studiepoeng for den vurderingsenheten som kandidaten sist har
avlagt vurdering i.
§ 29. Vurdering
29.1. Innenfor et studieprogram skal individuelle vurderinger utgjøre minst halvparten av studieprogrammets omfang.
Studieutvalget kan gjøre unntak for studieprogram av omfang 30 studiepoeng eller mindre.
29.2. Omfang av vurdering skal være angitt i gjeldende fag-/studieplan.
29.3. Fag-/studieplanen kan fastsette at kandidatene har plikt til å motta veiledning ved gjennomføring av emne.
29.4. Kandidater som leverer en besvarelse som ikke har faglig relevans for den aktuelle vurdering, oppfattes som
trukket fra vurdering og registreres med «ikke møtt» og kandidaten kan ikke kreve ny/utsatt prøve.
Studieutvalget kan fastsette utfyllende regler.
29.5. Ved samlet/langsgående vurdering gjelder følgende hvis ikke annet er bestemt i gjeldende fag-/studieplan:
a) Hver enkelt vurderingsdel må bestås for å få bestått emne.
b) De forutgående vurderingsdelene må være bestått før kandidaten kan gå opp til avsluttende vurdering. Det
skal arrangeres minimum en ny/utsatt vurdering i forutgående vurderingsdel for studenter med ikke bestått
eller godkjent fravær, slik at studenten kan avlegge avsluttende vurdering senest 6 måneder etter ordinær
avsluttende vurdering.
c) For innleveringer med vurderingsstatus hvor kandidaten ikke har oppnådd bestått karakter, skal
kandidaten gis anledning til å omarbeide innleveringen 1 gang uten krav på veiledning, dersom ikke annet
er bestemt i fag-/studieplanen. Studiesjefen fastsetter frister i samråd med seksjonsleder.
d) Dersom kandidaten ikke oppnår bestått på en vurderingsdel er det tilstrekkelig å avlegge ny vurdering i
gjeldende delemne.
e) Der hvor endelig karakter fastsettes ved muntlig prøve etter forutgående skriftlig prøve, skal den muntlige
prøven arrangeres tidligst 12 timer etter at sensuren ved den skriftlige prøven er gjort kjent.
f) Ved fastsetting av endelig karakter på grunnlag av karakterer i flere vurderingsdeler skal det foretas en
helhetsvurdering av de vurderingsdelene som inngår, dersom ikke annet er bestemt i gjeldende fag/studieplan.
g) Studiesjefen kan gi utfyllende regler om frister, innlevering, oppbevaring mv. for vurderingsbesvarelser.
29.6. For de utdanningene der gjennomføringen av praksis er gjenstand for en faglig vurdering gjelder følgende:
a) Høgskolens faglærer og veileder på praksisstedet skal vurdere kandidaten til bestått eller ikke bestått
praksis. Disse skal så langt mulig søke å bli enige om fastsettelse av karakter. Dersom enighet ikke oppnås,
skal seksjonsleder trekkes inn, og i samråd med faglærer og veileder vurdere kandidaten til bestått eller
ikke bestått. Veileder kan ikke stryke kandidater i praksis, men innstille til høgskolen.
b) Studenten har krav på veiledning underveis. Dersom en student får evaluert sin praksisperiode til «ikke
bestått» skal studenten i tillegg til avtalt veiledning ha fått en skriftlig vurdering minimum 3 uker før
avsluttet praksis. Denne skriftlige vurderingen skal klart kommunisere hvorfor studenten står i fare for å
11. des. Nr. 1671 2014
2695
Norsk Lovtidend
få «ikke bestått», og hva som kreves for at studenten skal få «bestått» praksis ved sluttevalueringen. Det
vises også til rammeplanenes bestemmelser.
c) For hver praksisperiode skal det avslutningsvis foretas vurdering i forhold til målene for praksisperioden.
Vurderingsresultatet og beskrivelse av hva som er vurdert skal være underskrevet av en representant for
utdanningen, studenten og veilederen. Studenten skal ha kopi.
d) Ved ikke bestått praksis ved profesjonsstudier kan studenten ta praksis om igjen. Ved andre gangs «ikke
bestått» på samme praksisperiode har ikke studenten krav på å fortsette studiet. I særskilte tilfeller kan
instituttstyret selv etter søknad fra studenten gjøre unntak fra denne bestemmelsen.
e) Når praksis inngår i samlet/langsgående vurdering slik at innlevering med vurderingsstatus baseres på
praksisperioden, må praksis tas på nytt dersom innlevering med vurderingsstatus fortsatt ikke vurderes til
bestått etter omarbeiding(er). Andre bestemmelser kan fastsettes i fag-/studieplan. Studenten har samme
rett til omarbeidinger av innlevering med vurderingsstatus etter andre praksisforsøk som etter første.
29.7. Studieutvalget kan fastsette utfyllende bestemmelser for vurderingsavviklingen.
29.8. Rektor bestemmer når det skal foretas ekstern evaluering av enkeltvurderinger eller av institusjonens
gjennomføring av vurdering.
§ 30. Hjelpemidler
30.1. Instituttstyret for angjeldende fag-/studieplan, bestemmer hvilke hjelpemidler som er tillatt ved skoleeksamener.
30.2. Oversikt over tillatte hjelpemidler ved skoleeksamener skal være angitt for den enkelte skoleeksamen og være
kunngjort for studentene minimum 3 uker før vurdering starter, samt tydelig framgå på vurderingsoppgaven.
30.2. Besittelse av eller bruk av ikke tillatte hjelpemidler betraktes som forsøk på fusk.
§ 31. Sensur
31.1. Universiteter og høgskoler skal sørge for at kandidatenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvd og vurdert på en
upartisk og faglig betryggende måte. Vurderingen skal også sikre det faglige nivå ved vedkommende studium.
Det skal være ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningene.
31.2. Instituttstyret for gjeldende studium skal fastsette sensurordning og oppnevne sensorer for alle vurderinger som
inngår i avsluttende vurdering i tråd med bestemmelsene i denne forskrift samt bestemmelser i gjeldende fag/studieplan. Oppnevningen av sensorer gjelder for ordinær vurdering og utsatt/ny vurdering.
31.3. Ekstern sensur skal være en av, eller en kombinasjon av følgende;
a) ekstern sensor kontrollerer og godkjenner vurderingsoppgaver og fastsetting av vurderingskriterier
b) ekstern sensor deltar ved vurdering av hele eller bestemte deler av besvarelsene fra alle kandidatene
c) ved bedømmelse av selvstendig arbeid for høyere grad, skal det være minst 2 sensorer, hvorav minst 1
ekstern.
31.4. Klagesensorer oppnevnes samtidig med ordinære sensorer. For alle emner med karakterer som kan påklages skal
det oppnevnes et sensorpar med minimum en ekstern sensor.
31.5. Ekstern sensor kan ikke være ansatt ved HiH eller være ekstern foreleser som har ansvar for undervisning i
emnet som vurderes.
31.6. Ekstern sensor skal ha minst en av følgende kvalifikasjoner:
a) Være ansatt på minimum høgskolelektornivå ved annen utdannings/forskningsinstitusjon.
b) På annen måte dokumentere vitenskapelig kompetanse på samme nivå.
c) Gjennom yrkespraksis være særlig kvalifisert innen vedkommende fag.
31.7. Ved to sensorer skal sensorene bli enige om fastsettelse av karakter. Dersom enighet ikke oppnås, oppnevnes to
nye sensorer hvorav en intern og en ekstern.
31.8. En ekstern sensor skal ikke være sensor ved mer enn 3 påfølgende ordinære vurderinger innen samme emne.
31.9. Frist for sensur skal gå fram av den skriftlige avtalen mellom høgskolen og sensor.
31.10. Studentene skal informeres om fristen for sensur samtidig med at tidspunkt for vurdering gjøres kjent.
31.11. Sensuren skal foreligge innen 3 uker etter innleveringsfristen. På masteroppgaver er fristen 6 uker etter
innleveringsfristen. Instituttstyret kan unntaksvis søke høgskolestyret om utvidelse av den lovbestemte fristen
for enkeltvurderinger hvis spesielle forhold tilsier det, jf. UH-loven § 3.9, punkt 4.
31.12. Dersom en kandidat har bestått samme vurdering mer enn én gang, vil beste karakter fremkomme på
sluttdokumentasjon.
31.13. Resultatet av vurderingen kunngjøres på Studentweb. Studentene er selv ansvarlig for å gjøre seg kjent med
sensuren.
31.14. Unntak fra bestemmelsene i denne paragrafen kan kun gjøres av høgskolestyret selv, eller av rektor på vegne
av høgskolestyret. Ved søknad om forlenget sensurfrist må vedtaket fattes av Styret selv.
§ 32. Vurderingsuttrykk
32.1. Vurderingsordning og vurderingsuttrykk for den enkelte vurderingsenhet skal fremgå av gjeldende fag/studieplan.
32.2. Ved avsluttende vurdering skal det normalt benyttes en gradert skala med fem trinn med bokstavskarakterer fra
A til F med A som beste karakter og E som dårligste bestått karakter og F for ikke bestått som følgende tabell
viser:
11. des. Nr. 1671 2014
2696
Symbol
A
Betegnelse
Fremragende
B
Meget god
C
God
D
Nokså god
E
Tilstrekkelig
F
Ikke bestått
Norsk Lovtidend
Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier
Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser
svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og
selvstendighet.
Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder.
Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste
områdene.
En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten
viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
Prestasjon tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer.
Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene.
Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.
32.3. Karakterbetegnelsen «Bestått/Ikke bestått» kan brukes i et visst omfang som samlet ikke må overstige halvparten
av studieprogrammets omfang når studieprogrammets samlede omfang er mer enn 30 studiepoeng.
32.4. Resultatet fra skriftlige og muntlige vurderinger kunngjøres på høgskolens StudentWeb. Sensuren er offisiell
når den er registrert i høgskolens studieadministrative system. Kandidatene er selv ansvarlig for å gjøre seg kjent
med sensuren. Høgskolen er ikke ansvarlig for eventuelle feil og misforståelser som måtte oppstå ved muntlig
beskjed om vurderingsresultatet.
32.5. Studenter som ikke har fullført og bestått et studieprogram kan på forespørsel få utstedt bekreftet karakterutskrift
som viser avlagte vurderinger. Karakterutskrifter skal dokumentere alle vurderinger en student har avlagt og
bestått. Dette gjelder også delvurderinger og praksis som skal inngå i en langsgående vurdering på vitnemålet.
§ 33. Ny vurdering/eksamen
33.1. Det arrangeres normalt ny vurdering i neste semester for de kandidatene som avla forrige ordinære vurdering
uten å oppnå bestått karakter. Ny vurdering skal arrangeres innen utgangen av mars for ordinære vurderinger
avlagt i høstsemesteret og innen utgangen av oktober for ordinære vurderinger avlagt i vårsemesteret
33.2. Dersom en student framstiller seg til ny vurdering, gjelder det pensum og den vurderingsordning som er fastsatt
for den ordinære vurderingen. Instituttstyret selv kan i særskilte tilfeller bestemme at annen vurderingsordning
skal nyttes.
33.3. Dersom det i gjeldende fag- eller studieplan er forutsatt at aktuell vurdering er bestått før videre studieprogresjon
kan påberopes, vil det bli arrangert ny vurdering før eller i forbindelse med oppstart av påfølgende semester for
den eller de kandidatene som ikke bestod ordinær vurdering. For vurderingsdeler gjelder § 29.5d.
33.4. Frister for oppmelding kunngjøres via høgskolens StudentWeb.
§ 34. Utsatt vurdering/eksamen
34.1. Utsatt vurdering arrangeres for kandidater som har godkjent grunn for fravær (eks. sykemelding, fødsel – gjelder
både mor og far) ved ordinær vurdering. Skriftlig dokumentasjon skal leveres Studieseksjonen så snart som
mulig og ikke senere enn 5 dager etter at kandidaten ble klar over at vurdering ikke kunne gjennomføres som
planlagt. Dokumentasjonen skal inneholde opplysninger om hvilket emne/hvilke vurderinger den gjelder for.
34.2. Utsatt vurdering og ny vurdering i samme emne kan arrangeres ved en og samme gjennomføring. Det skal
avvikles minimum en utsatt vurdering for kandidater med gyldig fravær.
34.3. Dersom en student framstiller seg til utsatt vurdering, gjelder det pensum og den vurderingsordning som er
fastsatt for den ordinære vurderingen. Instituttstyret selv kan i særskilte tilfeller bestemme at annen
vurderingsordning skal nyttes.
§ 35.
35.1.
35.2.
35.3.
Forbedring av karakter
Kandidater med bestått karakter kan framstille seg til vurdering på nytt for å forbedre karakter.
Forbedring av karakter skal normalt skje ved ordinære vurderinger.
Kandidater som har oppnådd bestått karakter kan, hvis ny/utsatt vurdering arrangeres, gis tilgang til ny
vurdering.
35.4. Karakterer for enkelte vurderingsdeler kan forbedres når disse skal føres særskilt på vitnemålet. Ved forbedring
av karakter for innlevering med vurderingsstatus skal kandidaten arbeide ut fra ny problemstilling og levere en
helt ny besvarelse. Kandidaten har ikke krav på veiledning.
35.5. Forbedring av karakter for enkeltkandidat i gruppe kan skje ved at kandidaten tiltrer en gruppe ved senere
ordinær avvikling av vurderingsdelen/vurderingsenheten. Seksjonsleder avgjør hvilken gruppe kandidaten skal
tiltre.
§ 36. Annullering av vurdering eller prøve på grunnlag av fusk eller forsøk på fusk
36.1. Det anses som fusk når en student har annet enn tillatte hjelpemidler tilgjengelig under eksamen, kommuniserer
med andre om oppgave eller løsningen av denne, eller på andre måter handler i strid med eksamensregelverket
eller regler om kildebruk.
11. des. Nr. 1671 2014
2697
Norsk Lovtidend
36.2. Dersom det under avleggelse av eksamen med tilsyn oppstår situasjoner som gjør at en student kan mistenkes
for fusk, skal studenten straks gjøres oppmerksom på at forholdet vil bli rapportert til Studiesjef for videre
behandling. Studenten gis da mulighet til å velge om han/hun vil avbryte eller fortsette eksamen. Det samme
gjelder for studenter som har medvirket til fusk.
36.3. Dersom det under avleggelse av andre typer eksamen oppstår situasjoner som medfører at det endelige resultat
for den enkelte kandidats del ikke kan sies å være et individuelt og selvstendig arbeid, skal Studiesjef varsles.
Hvis det i etterkant viser seg at to eller flere besvarelser klart bygger på samme originalarbeid eller har samme
opphavsmann eller felles disposisjon, regnes det som fusk hos alle de involverte.
36.4. Referanser på anvendte kilder skal være oppgitt. Avskrift eller kopi uten kildehenvisning regnes som mistanke
om fusk, uavhengig av kilden. Eksamensbesvarelser skal alltid være originale, selvstendige og individuelle
arbeider, med mindre det tydelig fremgår av oppgaven at den kan avvike fra hovedregelen. Besvarelsen skal
ikke tidligere ha vært innlevert som eksamen på egen eller andre institusjoner.
36.5. Kandidater som forsettlig eller grovt uaktsomt medvirker til fusk hos andre, ansees også for å ha fusket,
uavhengig av vurderingsform.
36.6. Student som har fusket eller forsøkt å fuske, kan få eksamen/vurderingen annullert jf. UH-lovens § 4–7 (1)
og/eller bli utestengt jf. § 4–8 (3).
36.7. Studieutvalget kan fastsette utfyllende regler for behandling av saker om mistanker om fusk.
§ 37. Annullering av vurdering eller prøve for enkeltmedlem av gruppe
37.1. Kandidater som er oppe til gruppevurdering skal bidra aktivt i gruppens arbeide.
37.2. Kandidater som mener at gruppemedlemmer ikke tar del i gruppens arbeid på en tilfredsstillende måte, og derfor
ikke bør få besvarelsen godkjent, skal meddele dette til veileder og tilhørende institutt så snart som mulig og
senest når halvparten av vurderingstiden gjenstår.
37.3. Kandidater som er påklaget i henhold til foregående punkt skal gis anledning til å uttale seg før saken behandles.
37.4. Instituttstyret selv kan fatte vedtak om at vurdering annulleres for ett eller flere gruppemedlemmer og skal da
fastsette frister og vurderingsordning for kandidaten(e).
§ 38. Begrunnelse og klage
38.1. Kandidaten har på anmodning rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen av sine prestasjoner for
vurderingsdeler eller når karakter som skal føres på vitnemålet er fastsatt. Retten til å få begrunnelse gjelder
også ved omsensur etter klage.
38.2. Krav om begrunnelse skal framsettes skriftlig innen 1 uke fra kandidaten kunne gjøre seg kjent med karakteren.
38.3. Begrunnelse skal normalt gis innen 2 uker etter at kandidaten har bedt om det.
38.4. Begrunnelsen kan gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg. Dersom sensoren(e) i arbeidet med begrunnelsen
finner at kandidaten har fått karakter med urette, skal karakteren endres til gunst for kandidaten.
38.5. Ved muntlig vurdering må krav om begrunnelse fremsettes umiddelbart etter at karakteren er gjort kjent.
38.6. Kandidaten kan påklage karakterfastsettingen når karakteren skal føres separat på vitnemål/karakterutskrift.
38.7. En kandidat kan klage skriftlig over karakterfastsettingen innen 3 uker etter at sensuren for avsluttende vurdering
har falt og vurderingsresultatet er kunngjort.
38.8. Dersom kandidaten har bedt om begrunnelse er klagefristen 3 uker etter at begrunnelsen ble kjent for kandidaten.
38.9. Klage på vurderingskarakter skal forelegges klagesensorer for ny sensur. Klagesensorene skal ha samme
informasjonen som sensor(ene) ved ordinær vurdering. Resultatet av ny sensurering er endelig og kan ikke
påklages.
38.10. Begrunnelse for klagen fra studenten oversendes klagesensorene.
38.11. Ved klage over karakterfastsetting av gruppevurdering må alle medlemmer av gruppen undertegne klagen før
den kan behandles av høgskolen.
38.12. Karakterfastsetting av muntlig prestasjon, eller annen bedømmelse som på grunn av vurderingsordningens art
ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages.
38.13. Klage på formelle feil må framsettes innen 3 uker etter at studenten er, eller burde vært, kjent med det forhold
som begrunner klagen. Det kan fremsettes klage over formelle feil ved alle typer vurderinger og vurderingsdeler
som inngår i vurderingsordninger gitt i gjeldende fag-/studieplaner. Klage over formelle feil skal behandles av
Klagenemnda.
38.14. Finner klagenemnda at det er begått formelle feil, og det er rimelig å anta at dette kan ha hatt betydning for
en eller flere kandidaters prestasjon eller bedømmelse av denne, skal det foretas ny sensurering eller holdes ny
vurdering for alle berørte studenter så snart som mulig.
38.15. Dersom det er gitt skriftlige retningslinjer for bedømmelsen, skal disse gjøres tilgjengelig for kandidater som
ber om det, etter at karakterer er fastsatt.
38.16. Karakterfastsetting ved ny sensurering kan ikke påklages, jf. UH-loven § 5–3 nr. 6. Hvis den endelige karakter
er fastsatt på grunnlag av en muntlig vurdering/justering i tilknytning til en skriftlig deleksamen, og klager får
medhold i klage på sensuren av den skriftlige delen av vurderingen, holdes ny muntlig vurdering før fastsetting
av endelig karakter.
11. des. Nr. 1671 2014
2698
Norsk Lovtidend
6. Klagenemnda
§ 39. Saksbehandling i klagenemnda
39.1. Klagenemnda er oppnevnt av Styret og behandler saker på delegasjon fra Styret. jf. UH-loven og retningslinjer
for Klagenemnda.
39.2. Vedtak etter § 36 fattes av Klagenemnda som førsteinstans og kan påklages til Felles klagenemnd for behandling
av klagesaker etter lov om universiteter og høyskoler § 4–7 til § 4–10.
39.3. Saker som er delegert skal behandles på nytt av underinstansen før eventuell behandling i klagenemnda. Slik
klagebehandling kan ikke delegeres, selv om opprinnelig vedtak ble fattet etter delegasjon.
7. Vitnemål og karakterutskrifter
§ 40. Vitnemål
40.1. Høgskolen i Harstad utsteder vitnemål om fullført utdanning. For de kandidatene som følger faste studier og
studieprogrammer som gir rett til vitnemål, utstedes vitnemål automatisk etter fullført eksamen. Vitnemålet skal
omfatte vurderinger som inngår i graden.
40.2. Dersom kandidaten har avlagt vurdering i ekstra fag som kan inngå i graden, skal vurdering med best karakter
føres på vitnemålet. Overskytende vurderinger skal fremgå av karakterutskrift.
40.3. Høgskolen utsteder Diploma Supplement med engelsk karakterutskrift vedlagt, til samtlige kandidater som får
utstedt vitnemål.
40.4. Det utstedes ett vitnemål pr. kandidat. Dersom kandidaten forbedrer karakterer som inngår på vitnemålet, kan
kandidaten kreve å få utstedt nytt vitnemål. I slike tilfeller skal det gamle vitnemålet tilbakeleveres.
40.5. I særlige tilfeller hvor det kan sannsynliggjøres/dokumenteres at vitnemål er forsvunnet/destruert, kan det
utstedes duplikat av vitnemål mot betaling av et fastsatt gebyr.
40.6. Kandidater som oppfyller kravene til en grad etter selvvalgt studieprogram, må selv søke om tildeling av
gradsvitnemål og er selv ansvarlig for å dokumentere at kravene er oppfylt.
40.7. Høgskolen utsteder karakterutskrift til studenter som har fullført og bestått et studieprogram/emne som ikke gir
grad.
8. Grader
§ 41. Krav til graden Bachelor
41.1. Graden bachelor oppnås på grunnlag av eksamener med et samlet omfang av minimum 180 studiepoeng. Av
disse må minimum 60 studiepoeng være avlagt ved Høgskolen i Harstad eller institusjoner som Høgskolen i
Harstad har samarbeidsavtale med. Studieutvalget kan gi dispensasjon fra dette kravet for enkeltstudenter etter
innstilling fra studiesjefen.
41.2 Bachelorgraden oppnås på grunnlag av:
a) 3-årig yrkesrettet studium (180 studiepoeng) med nasjonalt fastsatt rammeplan.
b) 3-årig integrert studium (180 studiepoeng) med plan fastsatt av styret for Høgskolen i Harstad. Studiet
skal inneholde en faglig fordypning av omfang minimum 80 studiepoeng. For studieløp der høgskolen har
godkjent innpassing av delstudier fra andre institusjoner i godkjent plan for integrert studium som fører
fram til bachelorgrad, tildeles graden uten ytterligere krav til innhold og fordypning.
c) Tre års normert studium (180 studiepoeng). Studiet skal omfatte høgskolekandidatutdanning eller ett
fagområde av omfang minimum 80 studiepoeng og ett fagområde av omfang minimum 30 studiepoeng. I
graden må inngå et selvstendig arbeid på minimum 15 studiepoeng som er relevant i forhold til
hovedprofil, eller annen fordypning innen den faglige hovedprofilen.
Graden kan omfatte 10 studiepoeng tilsvarende examen philosophicum og 10 studiepoeng examen
facultatum.
Som selvstendig arbeid regnes et emne som inneholder en veiledet oppgave med teoretisk og empirisk
orientering og en rapport hvor teksten har stor betydning.
41.3. Graden kan omfatte inntil 15 studiepoeng faglig overlapping uten at disse må kompenseres med andre emner.
Ved faglig overlapping utover 15 studiepoeng må overlapping kompenseres med fullførte emner.
§ 42. Krav til graden Master
42.1. Graden master oppnås på grunnlag av fullført og bestått studium i henhold til krav fastsatt i § 3, § 4 og § 5 i
forskrift om krav til mastergrad.
42.2. I mastergrad etter § 3 og § 5 skal det inngå selvstendig arbeid av et omfang på minimum 30 studiepoeng.
42.3. I mastergrad etter § 4 skal det inngå selvstendig arbeid av et omfang på minimum 20 studiepoeng.
42.4. Omfanget av det selvstendige arbeidet skal ikke overstige 60 studiepoeng.
42.5. Høgskolen i Harstad fastsetter nærmere regler om det selvstendige arbeidet, herunder omfang, vurderingsform
og om arbeidet skal utføres individuelt eller av flere studenter.
42.6. Eventuell klage på avslag på søknad om vitnemål for oppnådd grad fremmes overfor høgskolens klagenemnd.
Klagenemndas avgjørelse er endelig.
11. des. Nr. 1671 2014
2699
Norsk Lovtidend
9. Ikrafttredelse og utfyllende regler
Forskriften trer i kraft fra 1. januar 2015.
Samtidig oppheves følgende:
a) Forskrift 12. juni 2012 nr. 764 om vurdering ved Høgskolen i Harstad.
b) Forskrift 24. februar 2005 nr. 1839 om tildeling av bachelorgrad ved Høgskolen i Harstad.
§ 44. Utfyllende regler
Studiesjef kan gi utfyllende regler til forskrift om studier ved Høgskolen i Harstad.
Vedlegg 1: Definisjoner
Arbeidskrav er innlevering eller prøve, som forkrav for å kunne gå opp til avsluttende vurdering/eksamen.
Arbeidskravet vurderes til godkjent/ikke godkjent innen 3 uker før vurdering/eksamen.
Diploma Supplement er et vitnemålstillegg på engelsk som gir informasjon om den enkelte students utdanning og
utdanningssystemet i Norge. Utstedes til alle som mottar vitnemål.
Emne er den minste enheten som kan inngå i et studieprogram. Alle emner skal ha et omfang angitt i studiepoeng.
Emneavvikling er gjennomføring av undervisning og vurdering for et emne.
Ekstraordinær vurdering er vurdering som arrangeres som siste forsøk i et emne som utgår, eller som erstatning for
ordinær vurdering. Dersom spesielle forhold har hindret kandidater til å møte eller har medført ulike vilkår for
kandidatene.
Fag-/studieplaner skal gi bestemmelser om vilkår, for eksempel arbeidskrav og pliktig/obligatorisk deltagelse i
undervisningen, som må oppfylles før studenten kan fremstille seg til vurdering. Betegnelsen fagplan benyttes når
planen bygger på en nasjonal rammeplan. Betegnelsen studieplan nyttes om plan for studier som ikke har nasjonal
rammeplan. Fag-/studieplaner er gjengitt i studentweb, men da under betegnelsen utdanningsplan, med
semesterfordeling av de ulike emnene. Fag- og studieplaner vedtas av Studieutvalget.
Grad er en betegnelse for nivå på utdanning som er fullført etter spesielle krav, og dokumenteres med vitnemål
(bachelor og master).
Gruppeeksamen er vurdering som gjennomføres sammen med andre studenter.
Hjemmeeksamen er vurdering som gjennomføres uten tilsyn, med fastsatt innleveringsfrist.
Kandidat er en student som er oppmeldt til vurdering.
Kontinuasjonseksamen (konteeksamen) er et samlebegrep som benyttes når «ny» og «utsatt» vurdering gjennomføres
samtidig.
Loven er lov om universiteter og høyskoler.
Muntlig eksamen er vurdering hvor kandidaten muntlig viser kunnskaper og ferdigheter i et emne sammen med
sensorer.
Ny vurdering er vurdering som arrangeres for de studentene som ikke bestod ordinær vurdering.
Ordinær vurdering er vurdering som avvikles når undervisningen i et emne eller del av emne, er avsluttet.
Rammeplan er en nasjonal plan fastsatt av departementet som fastsetter mål, innhold og organisering av visse
utdanninger.
Selvstendig arbeid er en oppgave med teoretisk og empirisk orientering og en rapport hvor teksten har stor betydning.
Skoleeksamen er vurdering som gjennomføres på skolen under tilsyn, begrenset i tid.
Student er en person som i henhold til gjeldende regelverk har studierett.
Studierett er rett til å følge undervisningen og melde seg opp til vurderinger i et fag-/studieprogram.
Studiepoeng er et mål for omfanget av en faglig enhet eller vurderingsenhet. Ett års normert studietid, tilsvarer 60
studiepoeng.
Sluttdokumentasjon innbefatter vitnemål og Diploma Supplement eller karakterutskrift for fullført og bestått
studieprogram.
13. des. Nr. 1674 2014
2700
Norsk Lovtidend
Utsatt vurdering er vurdering som arrangeres for de kandidatene som har hatt godkjent fravær ved ordinær vurdering.
Vitnemål er sluttdokumentasjon av oppnådd kvalifikasjon og utstedes på studieprogrammer som fører til en grad
(bachelor eller master). Øvrige studieprogrammer gis en karakterutskrift.
Vurdering er prøving av kunnskaper og ferdigheter som bedømmes med karakter og inngår enten som forkrav for å
oppnå vurderingsrett eller som grunnlag for fastsetting av karakter i et emne. Omtales ofte som «eksamen».
Vurderingsrett er rett til å fremstille seg til vurdering som inngår i karaktergrunnlaget for et emne.
Universitets- og høyskoleloven [lov 1. april 2005 nr. 15].
12. des. Nr. 1672 2014
Forskrift om endring i forskrift om hold av høns og kalkun
Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 12. desember 2014 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd § 23, jf.
delegeringsvedtak 11. juni 2010 nr. 814. Kunngjort 17. desember 2014 kl. 15.25.
I
I forskrift 12. desember 2001 nr. 1494 om hold av høns og kalkun gjøres følgende endring:
§ 35b fjerde ledd skal lyde:
Ved introduksjon i programmet kreves tre innsett med A på rad for å øke maksimal tetthet fra 34 til 36 kg.
Produsenter som kan dokumentere tre innsett med A på rad rett i forkant for introduksjon, kan øke maksimal tetthet
fra 34 til 36 kg umiddelbart. Deretter påvirker oppnådd nivå tettheten slik:
Tillatt maks tetthet
Oppnådd nivå
Konsekvenser i påfølgende innsett
Over 25 kg t.o.m. 33
Ett innsett med A
Økning med maks 2 kg.
kg
Tre innsett med A på rad
Økning med maks 2 kg.
kg
Ett innsett med B
Reduksjon med 3 kg.
kg
Unntak: etter fire innsett med A på rad gir
Ingen endring.
ett innsett med B
Ett innsett med C
Reduksjon med 5 kg.
kg
II
12. des. Nr. 1673 2014
Ikraftsetting av lov 12. desember 2014 nr. 70 om endringer i utlendingsloven (utvidelse av
fremstillingsfristen ved pågripelse m.m.)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 12. desember 2014 med hjemmel i lov 12. desember 2014 nr. 70 om endringer i utlendingsloven (utvidelse av
fremstillingsfristen ved pågripelse m.m.) del II. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 17. desember 2014 kl. 15.25.
Loven gjelder fra 1. januar 2015.
13. des. Nr. 1674 2014
Forskrift om endring i forskrift om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskriften)
(matloven) § 5, § 6, § 7, § 9, § 11, § 15 og § 33, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 54j (forordning (EU) nr. 579/2014). Kunngjort 17. desember 2014 kl. 15.25.
I
I forskrift 22. desember 2008 nr. 1623 om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskriften) gjøres
13. des. Nr. 1674 2014
2701
Norsk Lovtidend
Ny § 1c skal lyde:
§ 1c. Gjennomføring av kommisjonsforordning (EU) nr. 579/2014
EØS-avtalens vedlegg II kapittel XII nr. 54j (kommisjonsforordning (EU) nr. 579/2014) om unntak fra visse
bestemmelser i vedlegg II til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 852/2004 med hensyn til sjøtransport av
flytende oljer og fettstoffer gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til
avtalen og avtalen for øvrig.
§ 3 skal lyde:
§ 3. Bestemmelser om bulktransport av råsukker
I dette kapitlet fastsettes bestemmelser om bulktransport av råsukker på sjøgående fartøy i containere, tanker og
beholdere, når disse containere, tanker og beholdere ikke er forbeholdt transport av næringsmidler alene, men også
brukes til transport av annen godkjent last.
Bulktransport på sjøgående fartøy av råsukker som ikke er bestemt til bruk som næringsmiddel eller
næringsmiddelingrediens uten en fullstendig og effektiv raffineringsprosess er unntatt fra kravet i forordning (EF) nr.
852/2004 vedlegg II kapittel IV nr. 4, jf. direktiv 98/28/EF, når følgende vilkår er oppfylt:
a. Tankene skal før lasting være grundig rengjort for å fjerne rester av forutgående last og annen forurensning, og
inspisert for å fastslå at restene er effektivt fjernet.
b. Den forutgående lasten skal ikke ha vært flytende.
c. Før bruk som næringsmiddel eller næringsmiddelingrediens, skal råsukkeret gjennomgå en fullstendig og
effektiv raffineringsprosess.
Den virksomheten som er ansvarlig for transport av råsukker i henhold til bestemmelsene i første ledd nr. 3, skal
være i besittelse av nøyaktig dokumentasjon om den forutgående lasten som har vært transportert i tankene, hvordan
tankene er rengjort og effekten av rengjøringen før transporten av råsukker. Rengjøringen skal anses som et kritisk
styringspunkt, jf. forordning (EF) nr. 852/2004 artikkel 5. Dokumentasjonen skal følge forsendelsen under hele
transporten til raffineriet, og skal oppbevares av raffineriet. Dokumentasjonen skal merkes tydelig og varig på ett eller
flere EØS-språk: «Dette produktet skal raffineres før det brukes som næringsmiddel».
Forskriftens vedlegg 1 oppheves.
II
Forordninger
Endringer som gjøres under avsnittet forordninger:
Forordning (EU) nr. 579/2014 tilføyes etter forordning (EF) nr. 2073/2005.
Forordning (EU) nr. 579/2014 om unntak fra visse bestemmelser i vedlegg II til europaparlaments- og
rådsforordning (EF) nr. 852/2004 med hensyn til sjøtransport av flytende oljer og fettstoffer
Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av kommisjonsforordning (EU) nr. 579/2014 med de endringer
og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg II kapittel XII nr. 54j
(kommisjonsforordning (EU) nr. 579/2014).
KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 579/2014
av 28. mai 2014
om unntak fra visse bestemmelser i vedlegg II til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 852/2004
med hensyn til sjøtransport av flytende oljer og fettstoffer
EUROPAKOMMISJONEN HAR –
under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte,
under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 852/2004 av 29. april 2004 om
næringsmiddelhygiene,1 særlig artikkel 13 nr. 2, og
ut fra følgende betraktninger:
1) Ved forordning (EF) nr. 852/2004 er det fastsatt at driftsansvarlige for næringsmiddelforetak må oppfylle de
allmenne hygienekravene for transport av næringsmidler fastsatt i kapittel IV i vedlegg II til nevnte forordning.
I henhold til nr. 4 i nevnte kapittel skal bulktransport av næringsmidler i flytende form eller i form av granulat
eller pulver foregå i beholdere og/eller containere/tanker som er forbeholdt transport av næringsmidler. Dette
kravet er imidlertid ikke praktisk og påfører driftsansvarlige for næringsmiddelforetak en urimelig stor byrde
dersom kravet også skal gjelde transport i sjøgående fartøy av flytende oljer og fettstoffer beregnet på, eller som
sannsynligvis vil bli brukt til, konsum. Antall sjøgående fartøy forbeholdt transport av næringsmidler er heller
ikke tilstrekkelig til å kunne opprettholde en avbrutt handel med slike oljer og fettstoffer.
13. des. Nr. 1674 2014
2)
3)
4)
5)
6)
1
2
3
4
5
6
7
8
2702
Norsk Lovtidend
Ved kommisjonsdirektiv 96/3/EF2 tillates sjøtransport av flytende oljer og fettstoffer i bulk i tanker som tidligere
er blitt brukt til transport av stoffene som er oppført i vedlegget til nevnte direktiv, forutsatt at visse vilkår som
sikrer vern av menneskers helse og de berørt næringsmidlenes sikkerhet og sunnhet, er oppfylt.
På bakgrunn av drøftelsene i Codex Alimentarius som førte til vedtakelse av de kriterier som skal anvendes for
å bestemme om tidligere laster i forbindelse med sjøtransport av flytende matoljer og matfett i bulk, er
akseptable,3 og på Kommisjonens anmodning, vurderte Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet
(EFSA) kriteriene for akseptable tidligere laster for matfett og matoljer, og vedtok en vitenskapelig uttalelse om
gjennomgåelsen av kriteriene for akseptable tidligere laster for matfett og matoljer. 4
På Kommisjonens anmodning foretok EFSA også en vurdering av listen over stoffer der det ble tatt hensyn til
disse kriteriene. EFSA har vedtatt flere vitenskapelige uttalelser om vurderingen av stoffene med tanke på om
de er akseptable som tidligere laster for matfett og matoljer. 5,6,7,8
Av hensyn til klarheten i Unionens regelverk og for å ta hensyn til resultatene av EFSAs vitenskapelige uttalelser
bør direktiv 96/3/EF oppheves og erstattes av denne forordning.
Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden
og dyrehelsen –
EUT L 139 av 30.4.2004, s. 1.
Kommisjonsdirektiv 96/3/EF av 26. januar 1996 om unntak fra visse bestemmelser i rådsdirektiv 93/43/EØF om næringsmiddelhygiene
med hensyn til sjøtransport av flytende oljer og fettstoffer i bulk (EFT L 21 av 27.1.1996, s. 42).
Det felles FAO/WHO-programmet om næringsmiddelstandarder, Codex Alimentarius-kommisjonen, 34. møte, International Conference
Centre, Genève, Sveits, 4.–9. juli 2011, REP11/CAC, nr. 45–46.
Vitenskapelig uttalelse fra vitenskapsgruppen for forurensende stoffer i næringsmiddelkjeden på anmodning fra Europakommisjonen om
gjennomgåelsen av kriteriene for akseptable tidligere laster for matfett og matoljer. EFSA Journal (2009) 1110, 1–21.
EFSAs vitenskapsgruppe for forurensende stoffer i næringsmiddelkjeden (CONTAM): «Scientific Opinion on the evaluation of substances
as acceptable previous cargoes for edible fats and oils». EFSA Journal 2009; 7(11):1391.
EFSAs vitenskapsgruppe for forurensende stoffer i næringsmiddelkjeden (CONTAM): «Scientific Opinion on the evaluation of the
substances currently on the list in the Annex to Commission Directive 96/3/EC as acceptable previous cargoes for edible fats and oils, Part
I of III». EFSA Journal 2011; 9(12):2482.
II of III». EFSA Journal 2012; 10(5):2703.
III of III». EFSA Journal 2012; 10(12):2984.
VEDTATT DENNE FORORDNING:
Artikkel 1
Unntak
Som unntak fra kapittel IV nr. 4 i vedlegg II til forordning (EF) nr. 852/2004 kan flyende oljer og fettstoffer som
er beregnet på, eller som sannsynligvis vil bli brukt til, konsum («oljer og fettstoffer»), transporteres i sjøgående
fartøyer som ikke er forbeholdt transport av næringsmidler, forutsatt at vilkårene fastsatt i artikkel 2 og 3 i denne
forordning er oppfylt.
Artikkel 2
Vilkår for unntak
1.
Det gods som transporteres før oljer og fettstoffer i samme utstyr i et sjøgående fartøy (heretter kalt «tidligere
last»), skal bestå av et stoff eller en blanding av de stoffer som er oppført i vedlegget til denne forordning.
2.
Bulktransport i sjøgående fartøy av flytende oljer eller fettstoffer som skal bearbeides, skal være tillatt i tanker
som ikke utelukkende er forbeholdt transport av næringsmidler, på følgende vilkår:
a) dersom oljene eller fettstoffene transporteres i en tank av rustfritt stål eller en tank som innvendig er belagt med
epoksymateriale eller et teknisk likeverdig materiale, skal den siste lasten ha vært:
i) et næringsmiddel eller
ii) en last på listen over akseptable tidligere laster fastsatt i vedlegget,
eller
b) dersom oljene eller fettstoffene transporteres i en tank produsert av andre materialer enn de som er nevnt i
bokstav a), skal de tre siste lastene som ble transportert i tanken ha vært:
i) næringsmidler eller
ii) en last på listen over akseptable tidligere laster fastsatt i vedlegget.
3.
Bulktransport i sjøgående fartøy av oljer eller fettstoffer som ikke skal bearbeides ytterligere, skal være tillatt
i tanker som ikke utelukkende er forbeholdt transport av næringsmidler, på følgende vilkår:
a) tanken skal:
i) være produsert av rustfritt stål eller
ii) ha et innvendig belegg av epoksymateriale eller et teknisk likeverdig materiale
og
b) de tre siste lastene som ble transportert i tanken, skal ha vært næringsmidler.
13. des. Nr. 1674 2014
2703
Norsk Lovtidend
Artikkel 3
Registrering
1.
Kapteinen på det sjøgående fartøyet som transporterer oljer og fettstoffer i bulk i tanker, skal inneha nøyaktig
dokumentasjon om de tre tidligere lastene i de berørte tankene og om effektiviteten av rengjøringsprosessen som er
brukt mellom disse lastene.
2.
Dersom lasten omlastes til et annet fartøy, skal kapteinen på det mottakende sjøgående fartøyet, utover den
dokumentasjon som kreves i nr. 1, inneha nøyaktig dokumentasjon som viser at den tidligere bulktransporten av oljer
og fettstoffer skjedde i henhold til vilkårene fastsatt i artikkel 2, og om effektiviteten av rengjøringsprosessen som er
brukt mellom disse lastene på det andre fartøyet.
3.
På anmodning skal kapteinen på det sjøgående fartøyet framlegge dokumentasjonen nevnt i nr. 1 og 2 for
vedkommende myndighet.
Artikkel 4
Oppheving
Direktiv 96/3/EF oppheves.
Artikkel 5
Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel, 28. mai 2014.
For Kommisjonen
José Manuel BARROSO
President
Vedlegg
Liste over akseptable tidligere laster
Stoff (synonymer)
Eddiksyre (etansyre, vineddik, metankarboksylsyre)
Eddiksyreanhydrid (etansyreanhydrid)
Aceton (dimetylketon, 2-propanon)
Sure oljer og destillater av fettsyrer – fra vegetabilske oljer og
fettstoffer og/eller blandinger av disse samt animalske og marine
oljer og fettstoffer
Ammoniumhydroksid (ammoniumhydrat, ammoniakkløsning,
ammoniakkvann)
Ammoniumpolyfosfat
Animalske, marine, vegetabilske og hydrogenerte oljer og
fettstoffer i samsvar med IMOs MEPC.2/Circ.
Benzylalkohol (bare legemiddel- og reagenskvalitet)
N-butylacetat
Sec-butylacetat
Tert-butylacetat
Ammoniumnitratløsning
Kalsiumnitratløsning (CN-9) og dets dobbeltsalt NH4 NO3
.5Ca(NO3 )2.10H2 O, kalt «salpetersyre, ammoniumkalsiumsalt»
Kalsiumkloridløsning
Sykloheksan (heksametylen, heksanaften, heksahydrobenzen)
Epoksydert soyaolje (med minst 7 % og høyst 8 % oksiraninnhold)
Etanol
Etylacetat (eddiksyreeter, eddiksyreester, eddiknafta)
2-etylheksanol (2-etylheksylalkohol)
Fettsyrer
Arachinsyre (eikosansyre)
Behensyre (dokosansyre)
Butansyre (n-butansyre, smørsyre)
N-dekansyre (dekansyre)
Heksansyre (kapronsyre)
Kaprylsyre (n-oktansyre)
Erukasyre (cis–13–dokosensyre)
CAS-nr.
64–19–7
108–24–7
67–64–1
–
1336–21–6
68333–79–9 og 10124–31–9
–
100–51–6
123–86–4
105–46–4
540–88–5
6484–52–2
35054–52–5
10043–52–4
110–82–7
8013–07–8
64–17–5
141–78–6
104–76–7
506–30–9
112–85–6
107–92–6
334–48–5
142–62–1
124–07–2
112–86–7
13. des. Nr. 1674 2014
2704
Stoff (synonymer)
Heptansyre (n-heptansyre)
Laurinsyre (n-dodekansyre)
Lauroleinsyre (dodekansyre)
Linoleat (9,12-oktadekadiensyre)
Linoleat (9,12,15-oktadekatriensyre)
Myristinsyre (n-tetradekansyre)
Myristoleinsyre (n-tetradekensyre)
Oleinsyre (n-oktadekensyre)
Palmitinsyre (n-heksadekansyre)
Palmitoleinsyre (cis-9-heksadekensyre)
Pelargonsyre (n-nonansyre)
Ricinolsyre (cis-12-hydroksy-oktadek-9-ensyre, ricinusoljesyre)
Stearinsyre (n-oktadekansyre)
Valeriansyre (n-pentansyre)
Fettsyreestere – enhver ester dannet ved kombinasjon av en
hvilken som helst av de oppførte fettsyrer og en hvilken som helst
av de oppførte fettalkoholer samt metanol og etanol. Eksempler på
slike er:
Butylmyristat
Cetylstearat
Oleylpalmitat
Metyllaurat (metyldodekanat)
Metyloleat (metyloktadekenat)
Metylpalmitat (metylheksadekanat)
Metylstearat (metyloktadekanat)
Fettalkoholer
Butylalkohol (1-butanol)
Heksan-1-ol (1-heksanol, heksylalkohol)
Oktan-1-ol (1-n-oktanol, oktylalkohol)
Cetylalkohol (alkohol C-16, heksadekan-1-ol, palmitylalkohol, nprimær heksadekylalkohol)
Dekan–1–ol (dekylalkohol)
Heptan–1–ol (heptylalkohol)
Laurylalkohol (n-dodekanol, dodekylakohol)
Myristylalkohol (tetradekan-1-ol, tetradekanol)
Nonylalkohol (nonan-1-ol)
Oleylalkohol (oktadekenol)
Stearylalkohol (oktadekan-1-ol)
Tridekan-1-ol
Blandinger av fettalkoholer
Laurylmyristylalkohol (C12–C14-blanding)
Cetylstearylalkohol (C16–C18-blanding)
Maursyre (metansyre, hydrogenkarboksylsyre)
Fruktose
Glyserol (glyserin, 1,2,3-propantriol)
Glykoler
1,3-butandiol (1,3-butylenglykol)
1,4-butandiol (1,4-butylenglykol)
Heptan (kommersiell kvalitet)
Heksan (teknisk kvalitet)
Hydrogenperoksid
Isobutanol (2-metyl-1-propanol)
Isobutylacetat (2-metylpropylacetat)
Isodekanol (isodekylalkohol)
Isononanol (isononylalkohol)
Isooktanol (isooktylalkohol)
Isopropanol (2-propanol, isopropylalkohol, IPA)
Kaolinoppslemming
Limonen (dipenten)
Magnesiumkloridløsning
Metanol (metylalkohol)
Norsk Lovtidend
CAS-nr.
111–14–8
143–07–7
4998–71–4
60–33–3
463–40–1
544–63–8
544–64–9
112–80–1
57–10–3
373–49–9
112–05–0
141–22–0
57–11–4
109–52–4
110–36–1
110–63–2
2906–55–0
111–82–0
112–62–9
112–39–0
112–61–8
71–36–3
111–27–3
111–87–5
36653–82–4
112–30–1
111–70–6
112–53–8
112–72–1
143–08–8
143–28–2
112–92–5
112–70–9
64–18–6
57–48–7 og 30237–26–4
56–81–5
107–88–0
110–63–4
142–82–5
110–54–3 og 64742–49–0
7722–84–1
78–83–1
110–19–0
25339–17–7
27458–94–2
26952–21–6
67–63–0
1332–58–7
138–86–3
7786–30–3
67–56–1
15. des. Nr. 1675 2014
2705
Stoff (synonymer)
Metyletylketon (2-butanon)
Metylisobutylketon (4-metyl-2-pentanon)
Metyltertiærbutyleter (MBTE)
Melasse framstilt av den konvensjonelle
sukkerbearbeidingsindustrien ved bruk av sukkerrør, sukkerbete,
sitrus eller sorghum
Parafinvoks (næringsmiddelkvalitet)
Pentan
Fosforsyre (ortofosforsyre)
Polypropylenglykol (molekylvekt over 400)
Drikkevann
Kaliumhydroksidløsning (kaustisk kali)
N-propylacetat
Propylalkohol (1-propanol)
Propylenglykol (1,2-propylenglykol, 1,2-propandiol, 1,2dihydroksypropan, monopropylenglykol (mpg), metylglykol)
1,3-propandiol (1,3-propylenglykol, trimetylglykol)
Tetrapropylen
Natrimhydroksidløsning (kaustisk soda, natriumhydroksid)
Natriumsilikatløsning (vannglass)
Sorbitolløsning (d-sorbitol)
Svovelsyre
Ufraksjonerte fettsyrer fra vegetabilske, marine og animalske oljer
og fettstoffer og/eller blandinger av disse, forutsatt at kildene er
spiselige typer av fettstoffer eller oljer
Ufraksjonerte fettalkoholer fra vegetabilske, marine og animalske
oljer og fettstoffer og/eller blandinger av disse, forutsatt at kildene
er spiselige typer av fettstoffer eller oljer
Ufraksjonerte fettsyreestere fra vegetabilske, marine og animalske
oljer og fettstoffer og/eller blandinger av disse, forutsatt at kildene
er spiselige typer av fettstoffer eller oljer
Urea og ammoniumnitrat (UAN)
Hvite mineraloljer
Norsk Lovtidend
CAS-nr.
78–93–3
108–10–1
1634–04–4
–
8002–74–2 og 63231–60–7
109–66–0
7664–38–2
25322–69–4
7732–18–5
1310–58–3
109–60–4
71–23–8
57–55–6
504–63–2
6842–15–5
1310–73–2
1344–09–8
50–70–4
7664–93–9
–
–
–
–
8042–47–5
15. des. Nr. 1675 2014
Forskrift om endring i forskrift om betaling av gebyrer for særskilte ytelser fra Mattilsynet
(matloven) § 21, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884, jf. forskrift 28. januar 2004 nr. 221
om gebyr i matforvaltningen § 13, jf. Stortingets budsjettvedtak. Kunngjort 17. desember 2014 kl. 15.25.
I
I forskrift 13. februar 2004 nr. 406 om betaling av gebyrer for særskilte ytelser fra Mattilsynet gjøres følgende
endring:
Vedlegg 1
Kapittel I. Gebyrer for særskilte ytelser fra Mattilsynet, jf. § 4
Særskilte ytelser:
Behandling av søknad om autorisasjon/godkjenning av transportenheter, fartøy,
anlegg, virksomheter og områder:
Godkjenning av tilvirker/importør/forhandler av plantevernmidler
Godkjenning av økologisk produksjon/foredling/import – innmelding i
kontrollordning1
Godkjenning av virksomhet som produserer treemballasje eller leverer trevirke til
slik produksjon for bruk av ISPM 15-merket
Endringsgodkjenning av dyrebutikker/dyrepensjonat/hestesenter
Godkjenning av import, levende dyr
Gebyr
Gebyrklasse
1 440
1 440
b
b
1 440
b
1 440
720
b
a
15. des. Nr. 1675 2014
2706
Særskilte ytelser:
Godkjenning av isolat/karantenestasjon for import, levende dyr
Godkjenning av ATP-materiell
Behandling av søknad om godkjenning av produkter:
Godkjenning av desinfeksjonsmidler, rengjøringsmidler og lignende
Godkjenning av berikning – tilsvarende produkter godkjent tidligere
Utstedelse av sertifikater/attester/erklæringer:2
Utstedelse av hygienesertifikat
Utstedelse av sunnhetsattest, fisk (inkl. tilhørende erklæringer)
Utstedelse av erklæringer, fisk (der denne blir gitt alene)
Utstedelse av transportdokument for levende akvatiske dyr
Utstedelse av bransjestandardattest/inspeksjonsattest, fisk
Utstedelse av helsesertifikat for eksport av fiskeavfall/animalske biprodukter
Utstedelse av re-/eksportsertifikat for planteprodukter/planter og smittebærende
emner
Utstedelse av eksportsertifikat for levende dyr
Utstedelse av eksportsertifikat for ull
Sertifisering av settepoteter
Sertifisering av såvarer
Sertifisering av bigård (bigård under 20 kuber)
Sertifisering av bigård (bigård 20 kuber og mer)
Utstedelse av attest for brønnbåter ved spesielle oppdrag
Utstedelse av verifikasjon for beskyttede betegnelser
Tilleggsgebyr ved reise ved utstedelse av attester og sertifikater, ekskl. reise ved
stikkprøvekontroll
Andre særskilte ytelser:
Avvikling av eksamen/utstedelse av autorisasjonsbevis for kjøp og bruk av
plantevernmidler3
Utstedelse av duplikater
Brukstillatelse for vaksiner
Godkjenning av plantesorter uten verdiprøving
1
2
3
Norsk Lovtidend
Gebyr
1 440
1 440
Gebyrklasse
b
b
1 440
1 440
b
b
720
310
310
405
1 440
405
405
a
–
–
–
b
–
–
405
405
1 440
720
405
720
1 440
1 440
720
–
–
b
a
–
a
b
b
a
155
–
720
1 440
1 440
a
b
b
Ytelsen utføres av DEBIO etter fullmakt fra Mattilsynet. DEBIO krever også inn gebyret.
Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet har gitt Mattilsynet adgang til å benytte inntil dobbel timeverksats
(kr 1 440,–) for ytelser av hastekarakter som bruker ønsker gjennomført utenom normal arbeidstid, jf. forskrift 28. januar 2004 nr. 221 om
gebyr i matforvaltningen § 13 tredje ledd.
Gebyret kreves inn av Fylkesmannen.
Kapittel II. Gebyrer for særskilte ytelser fra Mattilsynet, jf. § 5
Særskilte ytelser:
Behandling av søknad om autorisasjon/godkjenning av transportenheter, fartøy,
anlegg, virksomheter og områder:
Godkjenning av anlegg fôrproduksjon
Godkjenning av avlsorganisasjoner
Godkjenning av virksomhet som varmebehandler treemballasje eller trevirke for
bruk av ISPM 15-merket
Godkjenning av virksomhet som varmebehandler trevirke med ovnstørking for bruk
av Mattilsynets KD 56/30-merke
Godkjenning av dyrebutikker/dyrepensjonat/hestesenter
Godkjenning av eksportvirksomheter, levende dyr
Godkjenning av avlsstasjoner
Godkjenning av anlegg som behandler animalske biprodukter
Godkjenning av slakteri/tilvirkningsanlegg for akvatiske dyr fra akvakulturanlegg
Godkjenning av akvakulturanlegg i ikke-godkjent sone
Godkjenning av transportenheter, akvakulturdyr og fangstbasert havbruk
Godkjenning av fabrikkskip
Godkjenning av gjenutleggingsområder for skjell
Godkjenning av produksjonsområder
Godkjenning av ekspedisjonssentraler for skjell
Godkjenning av rensesentraler skjell
Godkjenning av fangstfartøy – sjøpattedyr
Godkjenning av virksomhet som mottakssted for kjøtt fra sjøpattedyr
Godkjenning av kontrollsted for selkjøtt
Gebyr
Gebyrklasse
11 530
5 765
5 765
e
d
d
11 530
e
5 765
5 765
5 765
11 530
11 530
57 655
3 605
5 765
5 765
5 765
28 830
11 530
3 605
5 765
3 605
d
d
d
e
e
g
c
d
d
d
f
e
c
d
c
15. des. Nr. 1676 2014
2707
Norsk Lovtidend
Særskilte ytelser:
Godkjenning av lokaler på land hvor fiskevarer tilvirkes
Autorisasjon/godkjenning, slakting landdyr – moderat
Autorisasjon/godkjenning, slakting landdyr – omfattende
Autorisasjon/godkjenning, produksjon/pakking/omsetning
Godkjenning av frittstående lager
Godkjenning av vannforsyningssystem – enkel
Godkjenning av vannforsyningssystem – omfattende
Endringsgodkjenning av vannforsyningssystem – enkel
Endringsgodkjenning av vannforsyningssystem – omfattende
Godkjenning av vannkilde/utvinning av vann/tapping av vann på flaske
Behandling av søknad om godkjenning av produkter:
(Re)godkjenning av plantevernmidler unntatt makroorganismer 1
(Re)godkjenning av makroorganisme
Parallellgodkjenning/off-label-godkjenning av plantevernmiddel
Godkjenning for bruk av plantevernmiddel (søknad om dispensasjon)
Godkjenning av vannbehandlingsprodukter
Godkjenning av berikning – tilsvarende produkter ikke godkjent tidligere
Godkjenning av ny mat – forenklet søknad
Godkjenning av ny mat – full risikovurdering
Godkjenning av ny mat – full risikovurdering med stort omfang
Godkjenning av GM – mat og fôr som ikke er godkjenningspliktig etter
genteknologiloven – forenklet søknad
genteknologiloven – full risikovurdering
genteknologiloven – full risikovurdering med stort omfang
Utstedelse av sertifikater/attester/erklæringer:2
Utstedelse av sertifikat/helseattest for flytting av levende akvatiske dyr
Andre særskilte ytelser:
Prøving og godkjenning av plantesorter, pr. år 3
Kopi av DUS-test bestilt fra utenlandsk prøveinstitusjon4
DUS-test gjennomført i utlandet
1
2
3
4
Gebyr
11 530
11 530
28 830
11 530
5 765
11 530
57 655
11 530
28 830
28 830
Gebyrklasse
e
e
f
e
d
e
g
e
f
f
25 945
5 765
5 765
5 765
11 530
11 530
11 530
28 830
57 655
11 530
h
d
d
d
e
e
e
f
g
e
28 830
f
57 655
g
3 740
c
13 265
2 625
57 655
g
–
g
Landbruks- og matdepartementet har fastsatt timesats på kr 130,– jf. forskrift 28. januar 2004 nr. 221 om gebyr i matforvaltningen § 13
tredje ledd.
Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet har gitt Mattilsynet adgang til å benytte inntil dobbel timeverksats
(kr 1440,–) for ytelser av hastekarakter som bruker ønsker gjennomført utenom normal arbeidstid, jf. forskrift 28. januar 2004 nr. 221 om
gebyr i matforvaltningen § 13 tredje ledd.
Landbruks- og matdepartementet har fastsatt timesats på kr 165,– jf. forskrift 28. januar 2004 nr. 221 om gebyr i matforvaltningen § 13
tredje ledd.
Gebyret er fastsatt iht. internasjonale avtaler og etter forskrift 28. januar 2004 nr. 221 om gebyr i matforvaltningen § 18.
Gebyrklasser:
a: 1 timeverk opp til 2 timeverk
b: 2 timeverk opp til 5 timeverk
c: 5 timeverk opp til 1 dagsverk
d: 1 dagsverk opp til 2 dagsverk
e: 2 dagsverk opp til 1 ukeverk
f: 1 ukeverk opp til 2 ukeverk
g: 2 ukeverk opp til 5 ukeverk
h: 5 ukeverk og oppover
Gebyr
720
1 440
3 605
5 765
11 530
28 830
57 655
144 145
II
15. des. Nr. 1676 2014
(havressurslova) § 11, § 12, § 16, § 27, § 36, § 37 og § 42, og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 21, jf.
16. des. Nr. 1679 2014
2708
Norsk Lovtidend
I
endring:
§ 4. Maksimalkvoter i Skagerrak for ringnotgruppen
Ved beregning av maksimalkvoter for ikke-konsesjonspliktige ringnotfartøy (SUK) anvendes faktor 0,3 og for
fartøy med ringnottillatelse anvendes faktor 0,7 i Skagerrak. Med virkning fra og med 15. desember oppheves faktoren
i Skagerrak for fartøy med ringnottillatelse.
II
15. des. Nr. 1677 2014
Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2014
Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 15. desember 2014 med hjemmel i forskrift 20. desember 2013 nr. 1685 om regulering av fisket etter torsk,
hyse og sei nord for 62° N i 2014 § 33. Kunngjort 17. desember 2014 kl. 15.25.
I
I forskrift 20. desember 2013 nr. 1685 om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2014 gjøres
§ 16 tredje ledd (endret) skal lyde:
Fartøy som har fisket sin garanterte kvote kan ha inntil 10 % bifangst av torsk i de enkelte fangster og ved landing.
§ 21 siste ledd (endret) skal lyde:
Fartøy som har fisket sin garanterte kvote kan ha inntil 10 % bifangst av torsk i de enkelte fangster og ved landing.
II
15. des. Nr. 1678 2014
Forskrift om endring i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999
nr. 14
Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 15. desember 2014 med hjemmel i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
§ 5–12 fjerde ledd. Kunngjort 17. desember 2014 kl. 15.25.
I
I forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14
gjøres følgende endringer:
§ 5–12–5 første ledd siste punktum skal lyde:
Normrenten skal bare endres dersom utviklingen i gjennomsnittsrenten tilsier en endring av normrenten på 1/10
prosentpoeng.
§ 5–12–5 annet ledd første og annet punktum skal lyde:
Normrenten utgjør gjennomsnittsrenten med et påslag på 1,65 prosentpoeng. Normrenten avrundes til nærmeste
1/10 prosentpoeng.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning for renten som gjelder fra 1. mars 2015.
16. des. Nr. 1679 2014
Forskrift om endring i forskrift om egenandelstak 1
(folketrygdloven) § 5–3 fjerde ledd. Kunngjort 17. desember 2014 kl. 15.25.
I
I forskrift 18. april 1997 nr. 334 om egenandelstak 1 gjøres følgende endring:
16. des. Nr. 1681 2014
2709
Norsk Lovtidend
§ 4 skal lyde:
Den som i et kalenderår har betalt godkjente egenandeler opp til det egenandelstaket som er fastsatt av Stortinget,
skal i resten av kalenderåret være fritatt for å betale godkjente egenandeler. Egenandelstaket for 2015 er 2185 kroner.
II
16. des. Nr. 1680 2014
Forskrift om norsk farmakopé
Hjemmel: Fastsatt av Statens legemiddelverk 16. desember 2014 med hjemmel i lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v.
(legemiddelloven) § 5, forskrift 20. juli 1995 nr. 698 om legemidlers kvalitet, standarder m.m., jf. delegeringsvedtak 8. juni 1995 nr. 521 og
delegeringsvedtak 16. desember 1994 nr. 4659. Kunngjort 17. desember 2014 kl. 15.25.
Statens legemiddelverk godkjenner følgende som del av norsk farmakopé fra 1. januar 2015:
Norske legemiddelstandarder 2015.0 (NLS 2015.0).
Fra 1. januar 2015 består gyldig norsk farmakopé av:
– European Pharmacopoeia 8th Edition 2014 (Ph. Eur. 8.0) med Supplement 8.1–8.3
– Norske legemiddelstandarder 2015.0.
European Pharmacopoeia 8th Edition, Supplement 8.4 trer i kraft 1. april 2015.
Samtidig erstattes NLS 2015.0 med oppdatert versjon, NLS 2015.1.
European Pharmacopoeia 8th Edition, Supplement 8.5 trer i kraft 1. juli 2015.
Samtidig erstattes NLS 2015.1 med oppdatert versjon, NLS 2015.2.
NLS 2015.0–NLS 2015.2 opptar endringer til Ph. Eur. som følge av vedtak i Den europeiske farmakopékommisjon
ved resolusjonene AP-CPH (13) 3 og AP-CPH (14) 1–2 og 4–5 fra Komiteen for legemidler og legemiddelbehandling.
Elektronisk versjon av Norske legemiddelstandarder publiseres på Statens legemiddelverks internettside,
www.legemiddelverket.no, og bokutgivelsen er opphørt. NLS 2015.0 vil foreligge i januar 2015.
Forskrift 16. desember 2014 nr. 1680 om norsk farmakopé opphever forskrift 16. desember 2013 nr. 1520 om norsk
farmakopé.
–
16. des. Nr. 1681 2014
Forskrift om regulering av fisket etter lodde i Barentshavet i 2015
marine ressursar (havressurslova) § 11, § 12, § 13, § 14, § 16, § 36, § 37, § 42, § 47 og § 59 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske
og fangst (deltakerloven) § 12, § 20 og § 21, jf. delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99. Kunngjort 17. desember 2014 kl. 15.25.
Kapittel 1. Fiskeforbud og kvoter
Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande lodde i det nordøstlige Atlanterhav og i Barentshavet (ICES'
statistikkområder I og II) i 2015.
§ 2. Totalkvote og åpningsdato
Uten hinder av forbudet i § 1 kan norske fartøy fra og med 19. januar fiske inntil 71 980 tonn lodde i området sør
for 74° N og vest for 32° Ø, med unntak av fiskevernsonen rundt Svalbard, og med de begrensninger som til en hver
tid følger av § 16.
Av kvantumet nevnt i første ledd avsettes 492 tonn til forsknings- og undervisningskvoter.
Fartøy som ønsker å lete eller fiske etter lodde øst for 32° Ø må ha avtalt dette med Fiskeridirektoratets
overvåkningstjeneste. Overvåkningstjenesten kan sette nærmere vilkår for leting eller fiske etter lodde øst for 32° Ø,
samt bestemme at fartøy må ha kontrollør om bord.
§ 3. Gruppekvote for ringnotfartøy
Fartøy med ringnottillatelse, jf. forskrift 13. oktober 2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser til å drive enkelte former
for fiske og fangst (konsesjonsforskriften) § 4–1, kan fiske og lande inntil 51 471 tonn lodde.
§ 4. Gruppekvote for trålfartøy
Fartøy i trålgruppen med loddetråltillatelse, jf. konsesjonsforskriften § 2–22, kan fiske og lande inntil 8 579 tonn
lodde.
§ 5. Gruppekvote for fartøy i kystfartøygruppen
Fartøy med adgang til å delta i åpen gruppe i kystfartøygruppens fiske, jf. forskrift om adgang til å delta i
kystfartøygruppens fiske for 2015 (deltakerforskriften) kan fiske og lande inntil 11 438 tonn lodde.
16. des. Nr. 1681 2014
2710
Norsk Lovtidend
Kapittel 2. Fisket i ringnotgruppen
§ 6. Maksimalkvote
Fartøy med ringnottillatelse tildeles maksimalkvoter på grunnlag av følgende basiskvoter:
1 500 hl
+40 % av konsesjonskapasiteten fra
+10 % av konsesjonskapasiteten over
0–4 000 hl
4 000–6 000 hl
6 000–10 000 hl
10 000 hl
Kvoten til det enkelte fartøy fremkommer ved å multiplisere basiskvoten for fartøyet med den faktoren en får ved
å dividere gruppekvoten med summen av basiskvotene. Fiskeridirektoratet fastsetter faktoren og kan endre denne.
Basiskvoten blir omregnet slik at 1 hektoliter = 0,1 tonn (100 kilogram).
Kapittel 3. Fisket i trålgruppen
§ 7. Maksimalkvote
Fartøy med loddetråltillatelse tildeles maksimalkvoter på grunnlag av følgende basiskvoter:
50 tonn
+50 % av bruttotonnasje fra
0–99 tonn
100–199 tonn
200–299 tonn
300–399 tonn
400–600 tonn
Kvoten til det enkelte fartøy fremkommer ved å multiplisere basiskvoten for vedkommende fartøy med den
faktoren en får ved å dividere gruppekvoten med summen av basiskvotene.
Ved beregning av basiskvote gjelder tonnasje i henhold til Skipskontrollens målebrev/identitetsbevis utstedt senest
31. desember 1998. Øket bruttotonnasje som følge av ombygging eller utskifting etter denne dato skal ikke legges til
grunn som beregningsgrunnlag.
Fiskeridirektoratet fastsetter faktoren og kan endre denne.
Kapittel 4. Fisket i kystfartøygruppen
§ 8. Maksimalkvoter
Fartøy med adgang til å delta i kystfartøygruppen tildeles like maksimalkvoter uavhengig av fartøystørrelse.
Fiskeridirektoratet fastsetter maksimalkvoten og kan endre denne.
Maksimalkvoten er satt til 300 tonn.
Kapittel 5. Fellesbestemmelser
§ 11. Påmelding og loddtrekning
Trålfartøy og fartøy i kystfartøygruppen som ønsker å delta i loddefisket må være skriftlig påmeldt til Norges
Sildesalgslag senest i løpet av 12. januar 2015. Dersom det er påmeldt flere fartøy enn det en hensiktsmessig avvikling
av fisket gir rom for, vil deltakelsen bli begrenset på grunnlag av loddtrekning.
Ingen fartøy kan være påmeldt eller delta i mer enn én gruppe.
16. des. Nr. 1681 2014
2711
Norsk Lovtidend
§ 12. Bruk av føringsfartøy
Fiskeridirektoratets regionkontor kan gi tillatelse til at fartøy nyttes som føringsfartøy i fisket etter lodde. Redskap
og eventuelt produksjonsutstyr skal være plombert av Fiskeridirektoratets regionkontor.
Fiskeridirektoratet er klageinstans for vedtak fattet av Fiskeridirektoratets regionkontor.
§ 13. Utseilingsfrist
Fiskeridirektoratet kan fastsette siste frist for utseiling. Fartøy som ikke overholder fristen mister adgangen til å
delta.
Melding om utseiling skal sendes Norges Sildesalgslag. Fartøy som siste utseilingsdato ikke allerede har fisket og
levert lodde, må ha avsluttet annet fiske, eventuelt levert annen fangst og være på feltet eller ha kurs mot feltet siste
utseilingsdato. Det er dessuten en forutsetning at fartøyet har nødvendig redskap for loddefiske om bord.
Fiskeridirektoratets regionkontor kan ved forlis og havari som medfører vesentlig driftsavbrudd, dispensere fra
kravet om siste utseilingsdato. Fiskeridirektoratet er klageinstans.
§ 14. Omregningsfaktorer
Ved loddeproduksjon er omregningsfaktoren 2,0 slik at 1 tonn rognlodde blir avregnet med 2 tonn fersk lodde på
kvoten.
Ved lodderognproduksjon er omregningsfaktoren 7,58 slik at 1 tonn lodderogn avregnes med 7,58 tonn fersk lodde
på kvoten.
Summen av alle leverte produkter, inklusive kapp og faks, skal ikke overstige den fastsatte kvote for det enkelte
fartøy.
§ 15. Inspektør om bord
Fiskeridirektoratet kan plassere inspektører om bord i det enkelte fartøy for inspeksjonsoppdrag og observatører
kan plasseres om bord for observasjon og registrering av fisket.
§ 16. Stenging av områder
Ved fare for neddreping, dersom fangst ikke tilfredsstiller krav om mindre enn 35 kg torsk per 100 tonn lodde eller
innblanding av fisk under minstemål overskrider det som fremgår av forskrift 22. desember 2004 nr. 1878 om utøvelse
av fisket i sjøen (utøvelsesforskriften) § 46 13. og 14. ledd kan Fiskeridirektoratets regionkontor stenge områder i
fisket etter lodde i Barentshavet, herunder sette forbud mot å fiske lodde innenfor 4 nautiske mil av grunnlinjene.
Det er ikke tillatt å fiske innenfor fjordlinjer slik som angitt i utøvelsesforskriften kapitel Va.
§ 17. Avkortning av kvote ved dumping og neddreping
Er lodde forsettlig eller uaktsomt dumpet eller er det på annen måte drept ned, kan Fiskeridirektoratets regionkontor
treffe vedtak om en forholdsmessig avkortning av kvoten.
Fiskeridirektoratet er klageinstans.
§ 18. Meldeplikt ved sprenging av not
Fartøy som fisker med not skal ved notsprenging melde fra på eget skjema til Fiskeridirektoratets regionkontor.
Fartøy som er underlagt kravet til elektronisk rapportering av fangst- og aktivitetsdata skal melde fra om
notsprenging i tråd med forskrift 21. desember 2009 nr. 1743 om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for
norske fiske- og fangstfartøy § 12.
§ 19. Bemyndigelse
Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket når totalkvoten eller gruppekvoten er beregnet oppfisket.
Kapittel 6. Overtredelsesgebyr, straff og ikrafttredelse
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften, kan ilegges
overtredelsesgebyr i henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 59 og forskrift
20. desember 2011 nr. 1437 om bruk av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved brudd på havressursloven.
§ 21. Straff
Den som forsettlig eller uaktsomt overtreder bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften straffes i
henhold til lov 6. juni 2008 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 60, § 61, § 62, § 64 og
§ 65, og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 31. På samme måte straffes
medvirkning og forsøk.
4. des. Nr. 1697 2014
2712
Norsk Lovtidend
4. des. Nr. 1697 2014
Forskrift om opptak, studium og eksamen ved Høgskulen i Volda
Heimel: Fastsett av Styret ved Høgskulen i Volda 4. desember 2014 med heimel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitetsog høyskoleloven) § 3–2, § 3–3, § 3–5, § 3–6, § 3–7, § 3–8, § 3–9, § 3–10, § 3–11, § 4–2, § 4–3, § 4–4, § 4–5, § 4–6, § 4–7, § 4–8, § 4–9, § 4–10,
§ 4–13 § 5–1, § 5–2, § 5–3 og § 7–1. Kunngjort 18. desember 2014 kl. 15.50.
Kapittel 1. Allmenne reglar
§ 1–1. Verkeområde
(1)
Forskrifta gjeld for personar som
– søkjer om opptak til studieprogram ved Høgskulen i Volda
– har studierett og status som student ved Høgskulen i Volda
– vil ta eksamen etter lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 3–10, utan å vere oppteken som
student og har status som privatist ved Høgskulen i Volda.
(2)
For fellesgradar som vert tilbodne i samarbeid med andre institusjonar, kan det gjelde andre reglar.
§ 1–2. Vedtaksmynde
(1)
Høgskuledirektøren, eller den han gjev fullmakt, har vedtaksmynde etter denne forskrifta om ikkje anna
følgjer.
(2)
Høgskuledirektøren godkjenner alle retningslinjer med heimel i denne forskrifta.
(3)
Strategisk studienemnd gjev tilråding til vedtak om godkjenning av retningslinjer med heimel i denne
forskrifta.
§ 1–3. Definisjonar
(1)
UH-lova: Lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler.
(2)
Opptak: Opptak vil seie at ein person har søkt, fått vurdert sin kompetanse og fått tilbod om studieplass ved
eit studieprogram. Opptak til bachelorgradar, yrkesutdanningar og årsstudium skjer gjennom Samordna opptak, og
opptak til mastergradar, vidareutdanningar, nettstudium ofl. går direkte til høgskulen som lokalt opptak.
(3)
Studierett: Når ein person aksepterer tilbod om studieplass innan svarfristen, får vedkomande status som
student og vert tildelt studierett. Studieretten gjev mellom anna rett til undervisning, rettleiing og vurdering ved det
aktuelle studieprogrammet, og gjeld i perioden for normert gjennomføringstid.
(4)
Studieprogram: Studieprogram er eit definert utdanningsløp med fagleg innhald som er skildra i ein
studieplan. Omfanget av eit studieprogram er målt i studiepoeng, og fulltids arbeidsinnsats i eit studieår er 60
studiepoeng.
(5)
Utdanningsplan: Utdanningsplan er ein gjensidig forpliktande avtale som vert utarbeidd mellom ein student
og Høgskulen i Volda. Den inneheld ein allmenn del om rettar og plikter, og ein individuell del om korleis studenten
skal gjennomføre studiet. Den individuelle delen er basert på studieplanen for studieprogrammet ein har studierett ved.
(6)
Studieplan: Ein studieplan konkretiserer det faglege innhaldet, læringsutbyttet, oppbygginga og krava til
gjennomføring av eit studium. Ein studieplan er sett saman av eitt eller fleire emne med tilhøyrande emneplanar, og til
saman dannar dette grunnlag for studentane sine utdanningsplanar, jf. UH-lova § 4–2. Ein studieplan kan vere regulert
av felles nasjonale krav, til dømes i forskrift 1. mars 2010 nr. 295 om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for
1.–7. trinn og 5.–10. trinn
(7)
Emne: Eit emne er den minste eininga med vurdering innanfor eit studieprogram. Innhald i emnet er skildra i
ein emneplan.
(8)
Emneplan: Emneplanen gjev mellom anna informasjon om læringsutbyttet, undervisnings- og arbeidsformer,
pensum, vurderings- og eksamensordning. Emneplanen viser også kva nivå emnet er på, til dømes om det er eit
grunnemne utan krav om forkunnskapar eller fordjupingsemne som byggjer på kunnskapar ein får i andre emne.
(9)
Obligatorisk krav: Obligatorisk krav vil seie eit påbode/ikkje valfritt vilkår som må stettast for å få godkjent
gjennomføringa av eit emne eller studieprogram. Obligatoriske krav kan t.d. vere krav om frammøte/deltaking i
undervisninga, eller vere knytt til særskilde aktivitetar i utdanninga. Obligatoriske krav skal gå fram av studie- og/eller
emneplanen for studieprogrammet.
(10)
Vurdering: Vurdering omfattar all formell prøving, det vil seie både vurdering undervegs, til dømes gjennom
arbeidskrav og praksis, og sluttvurdering, til dømes skriftleg og munnleg eksamen. Vurderingsordninga går fram av
emneplanen.
(11)
Arbeidskrav: Arbeidskrav er all form for prøving som er sett som vilkår for å ha rett til å framstille seg til
eksamen. Arbeidskrav går fram av emneplanen.
(12)
Eksamen: Eksamen er prøving med påfølgjande sensur, der resultatet anten vil stå på
vitnemål/karakterutskrift, eller skal reknast inn i ein samlekarakter som skal stå på vitnemål/karakterutskrift. Eksamen
er individuell med mindre emneplanen seier noko anna.
(13)
Klagerett: Ein student har rett til å klage over vedtak som han/ho meiner er mangelfullt, urettferdig eller
formelt feil handsama. Alle enkeltvedtak kan klagast over, jf. lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i
forvaltningssaker. UH-lova, kapittel 5, og kapittel 7 i denne forskrifta gjev nærare reglar om klagehandsaminga ved
høgskulen.
4. des. Nr. 1697 2014
2713
Norsk Lovtidend
§ 1–4. Om å gjere seg kjend med regelverk og studieinformasjon
(1)
Alle søkjarar, studentar og privatistar har plikt til å setje seg inn i gjeldande regelverk ved Høgskulen i Volda.
(2)
Høgskulen i Volda nyttar til dømes e-post, SøknadsWeb, StudentWeb, nettsida hivolda.no og elæringssystem, for å formidle viktig informasjon. Søkjarar og studentar pliktar å følgje med og sjekke regelmessig om
det kjem ny informasjon via dei digitale kommunikasjonsverktya som Høgskulen i Volda nyttar.
Kapittel 2. Studieportefølje. Gradar og yrkesutdanningar
§ 2–1. Studieportefølje
(1)
Med utgangspunkt i strategiske mål og planar om fagleg utvikling gjer høgskulestyret kvart studieår vedtak
om kva studieprogram som skal inngå i studieporteføljen ved Høgskulen i Volda.
(2)
Høgskulestyret vedtek etablering og avvikling av studieprogram, jf. UH-lova § 3–3.
(3)
Høgskulestyret kan delegere myndet om etablering og avvikling av studieprogram på inntil 30 studiepoeng
til høgskuleleiinga.
§ 2–2. Studie- og emneplanar
(1)
Det skal utarbeidast studie- og emneplanar for alle studieprogram.
(2)
Studie- og emneplanar skal vere i tråd med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring
(Kvalifikasjonsrammeverket), forskrift 28. februar 2013 nr. 237 om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning
og retningslinjer som er fastsette av og for Høgskulen i Volda.
(3)
Nye studie- og emneplanar skal godkjennast av høgskuleleiinga etter tilråding frå dekanen ved avdelinga, som
har hovudansvaret for studieprogrammet.
(4)
Årleg revisjon av eksisterande studie- og emneplanar skal godkjennast av dekanen ved avdelinga som har
hovudansvaret for studieprogrammet.
(5)
Høgskulen i Volda har eigne retningslinjer for studie- og emneplanar.
§ 2–3. Publisering av studieinformasjon, studie- og emneplanar
(1)
Alle godkjende studie- og emneplanar skal publiserast på nettsida hivolda.no.
(2)
Studiedirektøren er ansvarleg redaktør for all studieinformasjon.
§ 2–4. Allment om gradstildelingar
(1)
Høgskulen i Volda tildeler gradar i tråd med forskrift 16. desember 2005 nr. 1574 om grader og
yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler og som stettar krav gjevne i
forskrift 10. april 2006 nr. 412 om godskriving av høyere utdanning.
(2)
For ny mastergrad må kravet om 60 nye studiepoeng inkludere ei ny mastergradsoppgåve, jf. forskrift om
godskriving av høyere utdanning § 3.
§ 2–5. Bachelorgrad
(1)
Høgskulen i Volda tildeler bachelorgraden på grunnlag av fullført treårig studieprogram (180 studiepoeng),
som ifølgje rammeplan eller forskrift gjev bachelorgrad.
(2)
Høgskulen i Volda tildeler bachelorgraden på grunnlag av fullført treårig integrert studieprogram utan
rammeplan (180 studiepoeng), som ifølgje vedtak i styret for Høgskulen i Volda gjev bachelorgrad, jf. godkjende og
publiserte studieplanar.
(3)
Høgskulen i Volda tildeler ein fri bachelorgrad på grunnlag av tre år med studium (180 studiepoeng), som
inneheld
– minst ei eining på minimum 80 studiepoeng i eit fagområde, der minimum 20 studiepoeng er på fordjupingsnivå,
eller eit integrert studium på 120 studiepoeng
– minst ei eining på minimum 30 studiepoeng i eit anna fagområde
– og eit sjølvstendig arbeid knytt til fordjupingsnivået på minimum 15 studiepoeng, til dømes ei semesteroppgåve.
§ 2–6. Yrkesutdanning
Yrkesutdanning gjeld fireårige lærarutdanningar (240 studiepoeng). Høgskulen i Volda tildeler grad som lærar etter
gjeldande forskrift 1. mars 2010 nr. 295 om rammeplan for grunnskulelærerutdanningene for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn
og nasjonale retningslinjer.
§ 2–7. Mastergrad, normert to år
Høgskulen i Volda tildeler mastergraden etter reglane i gjeldande forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til
mastergrad.
§ 2–8. Doktorgrad – ph.d.
Høgskulen viser til forskrift om doktorgraden, philosophiae doctor (ph.d.), ved Høgskulen i Volda.
Kapittel 3. Opptak og rangering ved opptak
§ 3–1. Allment om grunnlag for opptak
(1) Til grunnskulelærarutdanning, bachelorgradar og årsstudium som er utlyste i Samordna opptak, og
studieprogram i lokale opptak der opptakskravet er generell studiekompetanse, gjeld forskrift 31. januar 2007 nr. 173
om opptak til høyere utdanning.
4. des. Nr. 1697 2014
2714
Norsk Lovtidend
(2)
Til studieprogram som byggjer på høgare utdanning, gjeld § 3–1, 1. ledd i denne forskrifta og fullført
minstekrav til høgare utdanning i tråd med studieplanen for studieprogrammet.
(3)
Til mastergrad er det krav om at eitt av følgjande utdanningsløp er fullført:
a. treårig bachelorgrad eller
b. cand.mag.-grad eller
c. annan grad eller yrkesutdanning av minimum tre års omfang eller
d. utdanning som Høgskulen i Volda finn jamgod med ein av gradane eller eitt av utdanningsløpa ovanfor.
I graden eller utdanningsløpet må det inngå fordjuping i fag, emne eller emnegruppe på minst 80 studiepoeng eller
integrert yrkesretta utdanning på minst 120 studiepoeng innanfor fagområdet for mastergraden. Særskilde opptakskrav
til eit mastergradsstudium går fram av studieplanen for studieprogrammet.
(4)
Opptak til praktisk-pedagogisk utdanning krev generell studiekompetanse i tillegg til allmennfagleg eller
yrkesfagleg utdanning, jf. § 3–2 og § 3–3 i denne forskrifta.
(5)
Ein søkjar som ikkje fyller dei ordinære opptakskrava, kan søkje om opptak på grunnlag av realkompetanse
eller be om individuell vurdering av annan kompetanse som likeverdig.
(6) Ein søkjar med utanlandsk utdanning vert vurdert i tråd med NOKUT si tilråding for det respektive landet
(GSU-lista) og eventuell NOKUT-godkjenning av høgare utdanning frå utlandet. Kravet om norsk (for søkjarar utanom
Norden) og engelsk (for søkjarar som ikkje er engelskspråklege) gjeld for opptak til alle studium på alle nivå.
(7)
Høgskulen i Volda har utdanningar med krav om å levere politiattest ved opptak eller undervegs i studiet, jf.
UH-lova § 4–9 og forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning, kapittel 6.
§ 3–2. Opptak til praktisk-pedagogisk utdanning for allmennfag
(1)
Studentar med allmennfagleg kompetanse vert tekne opp på grunnlag av fullført allmennfagleg universitetseller høgskuleutdanning av minimum tre års omfang, dvs. minimum 180 studiepoeng. Allmennfagleg kompetanse er i
denne samanhengen utdanning som kvalifiserer for undervisning i allmennfag i grunnskulen, i vidaregåande opplæring
eller i vaksenopplæringa.
(2)
Ved opptak til praktisk-pedagogisk utdanning for allmennfag prioriterer vi søkjarar med undervisningsfag
som Høgskulen i Volda tilbyr fagdidaktikk i, slik:
a. Søkjarar med fullført masterstudium/hovudfag og med minst eitt relevant undervisningsfag.
b. Søkjarar med bachelor-/cand.mag.-grad eller tre års utdanning og med to relevante undervisningsfag, der
minimum 150 studiepoeng er samla i desse to faga med minimum 90 studiepoeng samla i det eine faget, av dei
minimum 30 studiepoeng som fordjuping.
c. Søkjarar med bachelor-/cand.mag.-grad eller med tre års utdanning med eitt relevant undervisningsfag med
minimum 90 studiepoeng samla i dette faget, av dei minimum 30 studiepoeng som fordjuping.
d. Søkjarar med tre års utdanning og med tre relevante undervisningsfag, med minimum 180 studiepoeng samla i
desse tre faga (t.d. tre årsstudium).
e. Søkjarar med tre års utdanning og med to relevante undervisningsfag, med minimum 120 studiepoeng samla i
desse to faga (t.d. to årsstudium).
(3)
Inntil 20 prosent av studieplassane vert reserverte for studentar som fullfører eit bachelorstudium ved
Høgskulen i Volda. Desse skal rangerast på grunnlag av vekta gjennomsnittskarakter frå bachelorstudiet.
(4)
Søkjarar med tilsetjing på vilkår kan prioriterast ved opptak.
(5)
Søkjarar som ikkje kjem inn under kriteria for allmennfag, kan søkje om opptak etter særskild vurdering eller
på grunnlag av realkompetanse.
(6)
Ved opptak til praktisk-pedagogisk utdanning er det krav om å levere politiattest, jf. forskrift 31. januar 2007
nr. 173 om opptak til høyere utdanning, kapittel 6.
§ 3–3. Opptak til praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag
(1)
Studentar med yrkesfagleg kompetanse vert tekne opp på eitt av følgjande to grunnlag:
a. Fullført treårig profesjonsretta universitetseller høgskuleutdanning og minimum to års relevant yrkespraksis.
Profesjonsretta utdanning er i denne samanhengen utdanning som kvalifiserer for undervisning på yrkesfaglege
studieretningar i vidaregåande opplæring, t.d. fagskule/høgare utdanning.
b. Generell studiekompetanse og fag-/sveinebrev eller anna fullført treårig yrkesutdanning på vidaregåande nivå,
to års relevant yrkesteoretisk utdanning og minimum fire års yrkespraksis. To år av læretida kan inngå i
praksiskravet. Lengre yrkespraksis og god yrkesteoretisk utdanning kan etter individuell vurdering kompensere
for kravet om generell studiekompetanse.
(2)
Ved opptak til praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag prioriterer vi slik:
a. Søkjarar med fullført masterstudium/hovudfag og med relevant undervisningsfag for vidaregåande skule.
b. Søkjarar med bachelor-/cand.mag.-grad og med relevant undervisningsfag for vidaregåande skule.
c. Søkjarar som tilfredsstiller krava til generell studiekompetanse og fag-/sveinebrev eller anna fullført treårig
yrkesutdanning på vidaregåande nivå, yrkesteoretisk utdanning og minimum to års yrkespraksis. Studentane i
denne gruppa vert prioriterte etter utdanning og yrkespraksis.
(3)
Søkjarar med tilsetjing på vilkår kan prioriterast ved opptak.
(4)
Søkjarar som ikkje kjem inn under kriteria for yrkesfag, kan søkje om opptak etter særskild vurdering eller på
grunnlag av realkompetanse.
4. des. Nr. 1697 2014
2715
Norsk Lovtidend
(5)
Ved opptak til praktisk-pedagogisk utdanning er det krav om å levere politiattest, jf. forskrift 31. januar 2007
nr. 173 om opptak til høyere utdanning, kapittel 6.
§ 3–4. Realkompetansevurdering
(1)
Ein søkjar som ikkje kan dokumentere generell studiekompetanse eller spesielle opptakskrav, kan få opptak
på grunnlag av fagleg realkompetansevurdering i opptakskomité.
(2)
Realkompetansevurdering føreset:
– Ved søknad til grunnutdanning må søkjaren vere 25 år eller eldre i opptaksåret.
– Ved søknad til mastergradsutdanning må søkjaren vere 28 år eller eldre i opptaksåret.
– Søkjaren må ha minimum eitt år relevant høgare utdanning på lågare grads nivå dersom ein søkjer til studium
på høgare grads nivå.
– Søkjarar med morsmål frå land utanfor Norden må dokumentere kunnskap i norsk på nivå med kravet som inngår
i generell studiekompetanse.
– Søkjaren må ha til saman fem års yrkespraksis og/eller utdanning. Utdanning, organisasjonsarbeid eller liknande
kan utgjere inntil to av desse fem åra. Minst tre år må vere relevant praksis i høve til utdanninga det vert søkt
opptak til.
– For å få tilbod om opptak krev ein likeverdig dugleik og kunnskap med søkjarar som får tilbod etter rangering
på grunnlag av poengutrekning.
(3)
Realkompetansesøkjarar skal rangerast i høve til poengutrekna søkjarar ved hjelp av skjønsmessig vurdering.
(4)
Høgskulen i Volda har eigne retningslinjer for realkompetansevurdering.
§ 3–5. Organisering og gjennomføring av opptak
(1)
Poengutrekning, rangering og opptak vert gjennomført av studiedirektøren i samråd med dekanane, som er
ansvarlege for dei ulike studieprogramma.
(2)
Studiedirektøren kan setje ned ein opptakskomité for å vurdere søknader på grunnlag av
– realkompetanse
– særskild vurdering
– dispensasjon frå opptakskrav.
(3)
Opptakskomiteen skal ha minst éin medlem med fagleg kompetanse i fagområdet for studieprogrammet som
det skal vurderast opptak til, og representant(ar) for studentane med inntil 20 prosent av medlemene i komiteen, jf.
UH-lova § 4–4, 1. ledd.
§ 3–6. Søknadsfristar
(1)
Søknadsfristar i lokale opptak vert vedtekne av studiedirektøren i samråd med dekanane.
(2)
Søknadsfristar skal kunngjerast samstundes med utlysing av studieprogram for søking.
§ 3–7. Dokumentasjon og ettersending
(1)
Søkjarar til studium i Samordna opptak følgjer fristar og prosedyrar som gjeld for Samordna opptak.
(2)
Til lokale opptak pliktar søkjaren å orientere seg og syte for at vi får den dokumentasjonen som er naudsynt
for at søknaden skal kunne handsamast.
(3)
Godkjend dokumentasjon er kopiar av originaldokument.
(4)
Ein søkjar til grunnutdanning som har eit godkjent elektronisk vitnemål, får fritak frå kravet om innsending
av dokumentasjon til lokalt opptak.
(5)
Dokumentasjon på utdanning som er under fullføring i opptakssemesteret, skal ettersendast snarast og seinast
innan den kunngjorde fristen.
(6)
Søkjarar i lokale opptak som ikkje følgjer § 3–7, 2. til 5. ledd i denne forskrifta, får ikkje handsama søknaden
sin og vert følgjeleg ikkje med i opptaket.
(7)
Ein student må ved førespurnad vise fram originaldokument som er grunnlag for opptak til studium og
utskriving av vitnemål/karakterutskrift frå Høgskulen i Volda. Ein student som ikkje viser fram førespurde
originaldokument for kontroll og godkjenning, kan misse studieretten.
§ 3–8. Poengutrekning og rangering
(1)
Til grunnutdanning gjeld poengutrekning og rangering innanfor kvotar fastsette i forskrift 31. januar 2007 nr.
173 om opptak til høyere utdanning.
(2)
Til studieprogram som byggjer på høgare utdanning, gjeld § 3–8, 1. ledd i denne forskrifta. I tillegg må
minstekravsutdanninga som er fastsett i studieplanen, vere fullført og bestått.
(3)
Til mastergradsutdanning vert poengutrekning og rangering gjorde på grunnlag av gjennomsnittskarakterar
frå fullført og bestått grunnutdanning. Omrekning av karakterar frå grunnutdanninga vert gjord etter ein gradert skala,
slik:
Vurdering/omrekning
5
4
3
2
1
Bokstavkarakterar I
A
B
C
D
E
Bokstavkarakterar II
Sg
Mg
G
Ng
Bokstavkarakterar III
Stf
Mtf
Tf
Gk/Ngtf
Stått/bestått/godkjent
S/B/G
Talkarakterar I
1,0–2,0
2,1–2,5
2,6–2,9
3,0–3,4
3,5–4,0
4. des. Nr. 1697 2014
2716
Vurdering/omrekning
5
Talkarakterar II
4,0–3,6
Talkarakterar II gjeld eldre vitnemål med 4 som beste karakter.
Norsk Lovtidend
4
3,5–2,6
3
2,5–1,6
2
1,5–0,6
1
(4)
Det kan gjevast tilleggspoeng for relevant praksis og fullført høgare utdanning ut over opptakskravet. Dette
går fram av gjeldande studieplan for studieprogrammet det vert søkt opptak til.
(5)
Dersom fleire søkjarar har lik poengsum, skal rangeringa avgjerast ved loddtrekking.
§ 3–9. Utsett studiestart
(1)
Studiedirektøren kan etter skriftleg søknad gje ein søkjar utsett studiestart til neste ordinære opptak dersom
vedkomande
– har stadfesta at han/ho tek imot tilbodet om studieplass innan fastsett svarfrist
– har særskild grunn for søknaden og
– har søkt innan tre veker etter at tilbodet om studieplass vart motteke.
Særskilde grunnar er at søkjaren anten er innkalla til førstegongs militær-/sivilteneste, er gravid eller har alvorleg
sjukdom. Annan tungtvegande grunn kan gje grunnlag for å imøtekome søknaden. Grunnen skal dokumenterast med
innkallingsbrev eller legeattest.
(2)
Høgskulen i Volda kan ikkje reservere ein studieplass tildelt i Samordna opptak dersom søkjaren har «betinga
opptak» som opptaksgrunnlag, dvs. av spesielle omstende ikkje har teke eksamen i vidaregåande skule.
(3)
Ein søkjar som får innvilga søknad om utsett studiestart, får reservert studieplassen i inntil eitt år.
(4)
Ein søkjar som får utsett studiestart, må stadfeste bruk av den reserverte studieplassen ved å søkje om nytt
opptak innan søknadsfristen for neste opptak til studieprogrammet. Prosedyrane skal gå fram av godkjenningsbrevet.
Kapittel 4. Gjennomføring av studiet
§ 4–1. Studierett
(1)
Studieretten gjev studenten mellom anna
– rett og plikt til å få utdanningsplan i samsvar med UH-lova § 4–2, jf. § 4–4 i denne forskrifta
– rett og plikt til å ta del i obligatorisk undervisning i studiet
– rett og plikt til praksisopplæring og deltaking i andre aktivitetar i studiet
– rett og plikt til å bli vurdert i samsvar med dei vurderingsformene som er fastsette i studie- og emneplanar, og i
tråd med vedtekne reglar om eksamen
– rett til utdanningsrettleiing
– rett til utanlandsopphald/utveksling, dersom dette kan inngå i studieprogrammet
– tilgang til Høgskulen i Volda sine undervisningslokale, bibliotek, lese- og arbeidsplassar, IT-system og
nøkkelkort med kode for tilgjenge utanom fastsette opningstider.
(2)
Perioden for studierett vert gjeven i samsvar med fastsett gjennomføringstid for eit studieprogram.
(3)
Dersom studenten sin studieprogresjon ikkje samsvarar med fastsett gjennomføringstid for studieprogrammet,
skal studenten kontaktast. Studenten må aktivt bidra til å klargjere status og leggje ein plan for vidare gjennomføring.
(4)
Ein student kan søkje permisjon, jf. § 4–12 i denne forskrifta, og studieretten kan bli forlengd.
(5)
Ein student som vert forseinka med avtala gjennomføringstid for studieprogrammet, kan søkje om få utvida
perioden for studierett med inntil to år. Ein student som har fått utsett studiestart eller permisjon, eller mellombels har
vore utestengd, får ikkje dette rekna med som del av desse to åra.
(6)
Ein student med forseinka studieprogresjon, jf. § 4–1, 4. og 5. ledd i denne forskrifta, må følgje gjeldande
studieplan.
(7)
Studieretten kan gå tapt dersom eitt av følgjande forhold er til stades:
– Studenten held ikkje fristane for registrering og betaling av semester- og/eller studieavgift
– Studenten har ikkje oppfylt obligatoriske krav som er sette for gjennomføringa av studieprogrammet
– Studenten har ikkje avlagt eksamen/-ar i samsvar med utdanningsplanen, jf. § 4–4 i denne forskrifta
– Studenten overskrid grensa for fastsett gjennomføringstid for studieprogrammet, inkl. eventuelle tillegg, jf. § 4–
1, 5. ledd i denne forskrifta
– Studenten har brukt opp forsøka sine på praksis og/eller eksamen, jf. § 4–8, 7. ledd og § 5–2, 6. ledd i denne
forskrifta.
(8)
Studiedirektøren vedtek tap av studierett i samråd med dekanen.
(9)
Studieretten vert avslutta når studenten sjølv stadfestar at ho eller han trekkjer seg frå studieprogrammet.
(10)
Studieretten vert automatisk avslutta når studieprogrammet er fullført.
(11)
Høgskulen i Volda har eigne retningslinjer for studierett.
§ 4–2. Studiekalender
(1)
For kvart studieår fastset studiedirektøren ein studiekalender som viser
– start og avslutningsdato for haust- og vårsemesteret
– undervisnings- og eksamensperiodar
– fristar for semesterregistrering og godkjenning av utdanningsplan
– fristar for å betale avgifter
4. des. Nr. 1697 2014
–
–
(2)
2717
Norsk Lovtidend
fristar for å søkje om utveksling/utanlandsopphald
andre høve som gjeld gjennomføringa av studiet.
Studiekalenderen vert kunngjord på Høgskulen i Volda si nettside hivolda.no.
§ 4–3. Studentavgifter og semesterkvittering
(1)
Høgskulen i Volda krev kvart semester inn
– avgift til Studentsamskipnaden for Sunnmøre, jf. Studentsamskipnadslova § 10
– frivillig støtte til Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH)
– avgifter til læremiddel og andre materialkostnader knytte til undervisninga, jf. forskrift 15. desember 2005 nr.
1506 om egenbetaling ved universiteter og høyskoler § 3–3
– eigenbetaling (studieavgift), dersom det er vedteke at dette skal gjelde for studieprogrammet, jf. forskrift 15.
desember 2005 nr. 1506 om egenbetaling ved universiteter og høyskoler § 3–2.
(2)
Høgskulestyret vedtek om studieprogram som ikkje er dekte av UH-lova § 7–1, 1. ledd, skal finansierast med
eigenbetaling frå studentane. Avgifta kan heilt eller delvis dekkje kostnadene som er knytte til studieprogrammet.
(3)
Betalt semesteravgift, saman med gyldig studierett, gjev rett til semesterkvittering som stadfestar at ein er
student i det aktuelle semesteret.
§ 4–4. Utdanningsplan og utdanningsrettleiing
(1)
Studentar ved studieprogram med eit omfang på 60 studiepoeng eller fleire skal ha ein utdanningsplan, jf.
UH-lova § 4–2.
(2)
Studentar ved studieprogram inntil 60 studiepoeng kan ha ein utdanningsplan.
(3)
I starten av første semester får studentane ved fleirårige studieprogram (bachelor- og mastergradar) eit forslag
til individuell utdanningsplan i StudentWeb. Forslaget viser emna og forventa progresjon i utdanninga, både
obligatoriske og eventuelt valfrie delar, basert på studieplanen for studieprogrammet.
(4)
Studenten må stadfeste utdanningsplanen sin kvart semester gjennom den obligatoriske semesterregistreringa
med undervisnings- og vurderingsmelding på StudentWeb.
(5)
Studenten får ikkje melde seg til undervisning og vurdering i meir enn 45 studiepoeng pr. semester utan etter
særskild avtale.
(6)
Dersom studieplanen opnar for det, er det mogleg å endre utdanningsplanen undervegs, til dømes dersom det
etter samtale med utdanningsrettleiaren er behov for justering.
(7)
Dekanen ved kvar avdeling peikar ut utdanningsrettleiarar for studentane.
(8)
Utdanningsrettleiarane skal gje tilbod om ein utdanningssamtale med studentane kvart semester.
(9)
Utdanningssamtalen kan gjennomførast individuelt eller i grupper. Dersom ein av partane ønskjer det, skal
samtalen gjennomførast individuelt.
(10)
Studenten kan be om å få skifte utdanningsrettleiar i ein grunngjeven søknad til dekanen.
(11)
Dekanen kan ved behov og på eige initiativ peike ut ein ny utdanningsrettleiar for studenten.
(12)
Høgskulen i Volda har eigne retningslinjer for utdanningsplanar og utdanningsrettleiing.
§ 4–5. Undervisningsopptak
(1)
Mot slutten av kvart semester vert det gjennomført eit undervisningsopptak, der kvar student ved fleirårige
studieprogram (bachelor- og mastergradar) melder seg til og søkjer plass på dei emna dei planlegg å ta neste semester.
Andre studieprogram (t.d. årsstudium) kan også vere med i undervisningopptaket.
(2)
For enkelte emne kan det vere krav om at bestemte emne, arbeidskrav eller eksamenar skal vere fullførte med
godkjent resultat før ein får tilbod om plass på emnet.
(3)
Dekanen vedtek kor stor kapasitet emna har. På emne med avgrensa kapasitet vert søkjarane prioriterte slik:
a) studentar på studieprogram der emnet er obligatorisk
b) studentar på studieprogram der emnet inngår som valbart emne
c) studentar på studieprogram der emnet kan inngå som valfritt emne
d) studentar på andre studieprogram.
(4)
Innanfor kvar søkjargruppe kan høgskulen nytte følgjande måtar å rangere søkjarane på:
– utrekning av opptakspoeng etter mønster av poengutrekninga for studieprogrammet som emnet er ein del av
– poeng utrekna på grunnlag av karakterar frå tidlegare høgare utdanning (frå Høgskulen i Volda og eventuelt
også frå andre institusjonar)
– motivasjonssøknad
– arbeids- eller opptaksprøver.
(5)
På engelskspråklege emne vert det reservert plassar for utvekslingsstudentar til Høgskulen i Volda.
(6)
Ein student må svare på tilbod om undervisning innanfor dei fastsette fristane for å behalde retten til
undervisning og vurdering i emnet. Informasjon om tilbod og registrering av svaret skjer på StudentWeb.
(7)
Dekanen kan avlyse undervisninga i eit emne dersom det melder seg for få studentar. I tilfelle emnet er
obligatorisk for ein student i eit studieprogram, pliktar avdelinga likevel å leggje til rette for at studenten får fullføre
studiet sitt til normert tid.
4. des. Nr. 1697 2014
2718
Norsk Lovtidend
§ 4–6. Obligatorisk frammøte/deltaking
(1)
Studie- og emneplanane skal vise omfanget av og kva delar av undervisninga og andre aktivitetar som er sette
som obligatorisk krav for studieprogrammet.
(2)
Dersom ikkje anna er bestemt i emneplanen, krev ein 80 prosent frammøte/deltaking til obligatorisk
undervisning i eit emne.
(3)
Ved krav om obligatorisk frammøte/deltaking skal den emneansvarlege syte for at det vert ført logg over
frammøtet til kvar student.
(4)
Studenten skal halde seg orientert om fråværet sitt.
(5)
Ein student som av særskilde grunnar ikkje klarer å innfri det obligatoriske kravet til frammøte/deltaking, kan
søkje dekanen om dispensasjon frå frammøtekravet innan rimeleg tid før undervisningsperioden er ute. Dekanen kan
då påleggje studenten fagleg(-e) arbeid som erstatning. Med særskild grunn meiner vi medisinsk grunn eller
velferdsgrunn. Søknaden skal vere dokumentert med attest frå lege eller annan sakkunnig.
(6)
Ein student som har tillitsverv i styringsordningar ved Høgskulen i Volda og Studentsamskipnaden for
Sunnmøre, verv i nasjonale eller internasjonale studentorganisasjonar, eller har plikter i offentleg valde organ, kan
søkje dekanen om fritak frå heile eller delar av kravet om obligatorisk frammøte.
(7)
Ein student som ikkje får godkjent frammøtet, misser retten til å gå opp til eksamen i emnet, og må melde seg
til undervisning og vurdering på nytt ved neste ordinære emnegjennomføring.
(8)
Vedtak om ikkje godkjent frammøte utløyser klagerett.
§ 4–7. Arbeidskrav
(1)
I emne med arbeidskrav skal det liggje føre ei oversikt som syner fristar for gjennomføring og innlevering av
arbeidskrav. Det kan vere sett opp i eigne semesterplanar.
(2)
Den emneansvarlege er ansvarleg for godkjenning av arbeidskrav, og eventuelt for koordineringa av slik
godkjenning, når fleire fagtilsette er involverte.
(3)
Vurderingsuttrykket for arbeidskrav skal vere godkjent/ikkje godkjent.
(4)
Ein student får to (2) forsøk på eit arbeidskrav.
(5)
Dersom ein student ikkje kan gjennomføre og levere eit arbeidskrav innan fastsett frist, kan han/ho søkje
dekanen om utvida frist innan rimeleg tid før fristen for levering går ut. Søknaden skal vere grunngjeven.
(6)
Ein student som får ikkje godkjent, ikkje leverer eller ikkje møter til eit arbeidskrav, har brukt eitt forsøk og
får eitt nytt forsøk på å fullføre arbeidskravet.
(7)
Vedtak om ikkje godkjent arbeidskrav utløyser klagerett.
(8)
Ved klage på ikkje godkjent arbeidskrav skal arbeidskravet vurderast på nytt. Klagehandsaminga skal følgje
UH-lova § 3–9 og § 5–3, dvs. at ein skal gjere ei ny vurdering med to sensorar, og der ein av sensorane skal vere
ekstern.
(9)
Ein student som ikkje får gå opp til eksamen på grunn av manglande godkjenning av arbeidskrav, må melde
seg til undervisning og vurdering på nytt ved neste ordinære emnegjennomføring.
(10)
Høgskulen i Volda har eigne retningslinjer for arbeidskrav.
§ 4–8. Praksis/praksisstudium
(1)
For dei utdanningane som er styrte av nasjonal rammeplan, gjeld rammeplanen sine føresegner om
praksis/praksisstudium.
(2)
For å kunne ta til i praksis kan det vere krav om at bestemte emne, arbeidskrav eller eksamenar skal vere
fullførte med godkjent resultat.
(3)
I tilknyting til praksis/praksisstudium kan det vere krav om å leggje fram gyldig politiattest, jf. UH-lova § 4–
9.
(4)
Ein student med særskild grunn kan søkje dekanen om særordning knytt til gjennomføring av
praksis/praksisstudiet. Med særskild grunn meiner vi ein medisinsk grunn eller ein velferdsgrunn. Søknaden skal vere
dokumentert med attest frå lege eller annan sakkunnig.
(5)
Ved godkjenning av praksis/praksisstudiet skal prosessen som fører fram til eit vedtak om godkjenning eller
underkjenning, i størst mogleg grad vere skriftleg og kunne dokumenterast.
(6)
Vurderingsuttrykket for praksis/praksisstudiet skal gå fram av studie- eller emneplanen.
(7)
Ein student kan framstille seg to gongar til same praksis/praksisstudiet.
(8)
Ein student som bryt av praksis/praksisstudiet, får dette teljande som eitt forsøk.
(9)
Ein student i praksis har teieplikt, jf. UH-lova § 4–6.
(10)
Vedtak om ikkje godkjent praksis/praksisstudium utløyser ikkje klagerett, jf. UH-lova § 5–3, 5. ledd.
(11)
Studieprogram med praksis/praksisstudium har eigne retningslinjer for praksisgjennomføringa.
§ 4–9. Utveksling til utlandet
(1)
Høgskulen i Volda tilbyr utveksling til utlandet for studentar på fleirårige studieprogram (bachelor- og
mastergradar) når studieplanen opnar for det.
(2)
Ein bachelorgradsstudent må ha fullført 60 studiepoeng ved Høgskulen i Volda før utreise.
(3)
Ein mastergradsstudent må ha fullført 30 studiepoeng ved Høgskulen i Volda før utreise.
(4)
Studenten må inngå ein avtale om førehandsgodkjenning for godskriving i utdanningsplanen. Avtalen skal
vere signert av studenten og fagmiljøet ved Høgskulen i Volda, og av vertsinstitusjonen når dette er eit krav.
4. des. Nr. 1697 2014
2719
Norsk Lovtidend
(5)
Ein student som ikkje fullfører i tråd med førehandsgodkjenninga, vil få ei ny vurdering om godskriving når
utvekslingsopphaldet er avslutta.
(6)
Studenten er sjølv ansvarleg for å skaffe visum, ta vaksinar og kjøpe forsikring som trengst til
utvekslingsopphaldet.
(7)
Under utvekslingsopphaldet må studenten vere semesterregistrert og betale semesteravgift til Høgskulen i
Volda.
(8)
Etter at utvekslingsopphaldet er gjennomført, skal studenten levere ein rapport om opphaldet.
(9)
Etter at utvekslingsopphaldet er gjennomført, skal studenten levere gyldig dokumentasjon frå
vertsinstitusjonen i form av ei karakterutskrift, så snart sensuren er klar. Berre gyldig dokumentasjon med fullført
resultat vil bli lagd inn som del av utdanninga.
(10)
Høgskulen i Volda er ikkje juridisk ansvarleg for ein student på utvekslingsavtale, men har plikt til å gje
naudsynt informasjon om visum, forsikring og andre forhold som studenten bør vite om.
§ 4–10. Godskriving og fritak
(1)
Ein student kan søkje om å få godskrive tidlegare utdanning som del av ny utdanning, jf. UH-lova § 3–5.
(2)
Tidlegare utdanning som er fagleg jamgod med eitt eller fleire emne i ny utdanning, heilt eller delvis, kan gje
fritak frå delar av utdanninga.
(3)
Studiedirektøren godkjenner søknader om godskriving og fritak i samråd med den studieprogramansvarlege.
§ 4–11. Særskild tilrettelegging av studiesituasjonen
(1)
Ein student som har behov for særskild tilrettelegging under studiegjennomføringa, kan søkje om dette.
Behovet må dokumenterast med attest frå lege eller annan sakkunnig. Det skal gå fram av attesten kva som trengst av
særskild tilrettelegging.
(2)
Ved varige behov for tilrettelegging skal søknaden fremjast snarast mogleg etter at tilbodet om opptak er
akseptert og ein har fått tildelt studierett, og seinast innan tre veker.
(3)
Ein student som får behov for særskild tilrettelegging undervegs i studietida, må søkje så snart som råd etter
at behovet oppstod.
(4)
Høgskulen i Volda handsamar søknaden i tråd med UH-lova § 4–3, 5. ledd.
(5)
Studiedirektøren avgjer søknader om særskild tilrettelegging i samråd med dekanen.
§ 4–12. Permisjon
(1)
Foreldrepermisjon vert handsama i tråd med UH-lova § 4–5.
(2)
Ein student som i ein avgrensa periode ikkje har høve til å følgje undervisninga og ta eksamen, kan søkje
permisjon. Søknaden om permisjon skal vere skriftleg.
(3)
Det vert normalt ikkje gjeve permisjon for å ta til på eit anna studieprogram eller for å ta arbeid.
(4)
Studentar i fleirårige studieprogram (bachelor- og mastergradar) kan få permisjon for å ta valfri del av
utdanninga ved ein annan institusjon.
(5)
Permisjon vert gjeve for eitt eller fleire semester, men normalt ikkje lenger enn to år. Det vert ikkje gjeve
permisjon for kortare periodar enn eitt semester. Dersom studieplanen for gjennomføringa av eit studieprogram tilseier
det, vert det ikkje gjeve permisjon for kortare periodar enn eitt år.
(6)
Retten til permisjon gjeld normalt berre for ordinære studieprogram med oppstart kvart år. På studieprogram
som ikkje har oppstart kvart år, vert søknader om permisjon vurderte særskilt.
(7)
Ein student i permisjon kan annullere permisjonen sin. Studenten avgjer dette i samråd med den
studieprogramansvarlege. Dette må skje skriftleg innan fristen for semesterregistrering kvart semester.
(8)
Studiedirektøren avgjer søknader om permisjon i samråd med den studieprogramansvarlege.
§ 4–13. Overgang mellom studieprogram
(1)
Ein student kan normalt få overgang frå eit årsstudium til eit bachelorstudium i same fagområdet dersom
– studenten har fått studierett gjennom ordinært opptak, møtt til studiestart og registrert seg på det
studieprogrammet han/ho vart oppteken til
– studieprogrammet studenten søkjer overgang til, ikkje er lukka ved poengrangering, og
– studenten fyller opptakskravet til studieprogrammet.
(2)
Dersom studieprogrammet er lukka med poengrangering, kan overgang vurderast dersom studenten sin
poengsum er lik eller høgare enn medianen ved siste opptak.
(3)
Ein student som får innvilga overgang, misser studieretten til studieprogrammet han/ho søkjer overgang frå
og får tildelt ny studierett ved det nye studieprogrammet.
(4)
Studentar som ønskjer overgang til eit studieprogram som ikkje er dekt av denne overgangsordninga, må søkje
om opptak på vanleg måte.
(5)
Studentar må søkje om overgang innan ein fastsett frist.
(6)
Studiedirektøren avgjer søknader om overgang i samråd med den studieprogramansvarlege.
§ 4–14. Skikkavurdering
(1)
Høgskulen i Volda har fleire utdanningar der ein student vil bli vurdert om han/ho har dei faglege og
personlege føresetnadene for yrkesutøvinga som utdanninga kvalifiserer til.
4. des. Nr. 1697 2014
2720
Norsk Lovtidend
(2)
Utdanningane som har krav om skikkavurdering, vurderingskriteria og sakshandsamingsmåten går fram av
forskrift 30. juni 2006 nr. 859 om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.
Kapittel 5. Vurdering, eksamen og sensur
§ 5–1. Allment om vurdering, eksamen og sensur
(1)
Ein student skal vurderast etter ulike eksamensformer i eit studieprogram.
(2)
Ved Høgskulen i Volda vert normalt følgjande eksamensformer nytta, kvar for seg eller saman:
– heimeeksamen, individuelt
– mappevurdering, individuelt
– munnleg eksamen, individuelt eller i gruppe
– oppgåve, individuelt eller i gruppe
– praksis/praksisstudium, individuelt
– praktisk eksamen, individuelt eller i gruppe
– produkt eller produksjon, individuelt eller i gruppe
– skriftleg skuleeksamen, individuelt.
Alle arbeidskrav eller eit utval arbeidskrav i eit emne kan gå inn som del av mappevurdering. Eksamensforma/-ene
skal gå tydeleg fram av emneplanen.
(3)
Eksamen vert avlagd individuelt med mindre emneplanen seier noko anna.
(4)
Eksamen utan tilsyn og gruppeeksamen kan berre nyttast på enkelte emne i eit studieprogram.
(5)
Det kan vere krav om at bestemte emne, eksamenar eller obligatoriske krav skal vere fullførte med godkjent
resultat før ein student får gå opp til eksamen i eit emne.
(6)
Dersom ein student har gyldig fråvær ved eksamen, skal dokumentasjon leverast snarast, og utan ugrunna
opphald, etter at eksamen skulle ha vore gjennomført.
(7)
Vurderingsuttrykket for ein eksamen er anten stått/ikkje stått eller ein gradert karakterskala med fem trinn frå
A til E for stått og F for ikkje stått, jf. UH-lova § 3–9, 6. ledd. Vurderingsuttrykket stått/ikkje stått kan berre nyttast
for avgrensa delar av emna i eit studieprogram.
(8)
Når karakteren i eit emne vert fastsett på grunnlag av fleire eksamenar (delar), skal alle eksamenar (delar)
vere stått for at emnet er stått.
(9)
Når karakteren i eit emne vert slått saman av to eller fleire eksamenar (delar), skal den prosentvise
vektlegginga mellom dei ulike delane gå fram av emneplanen.
(10)
Høgskulen i Volda arrangerer normalt to eksamensperiodar kvart semester, éin for ordinære eksamenar og
éin for kontinuasjonar.
(11)
Høgskulen i Volda er ikkje ansvarleg for kollisjonar på eksamensdatoar for ein student som vel ein annan
utdanningsplan enn det som er tilrådd, eller som tek fleire emne i tillegg til emna i studieprogrammet.
(12)
Eksamensdatoar vert kunngjorde for studentane i StudentWeb.
(13)
Studenten er sjølv ansvarleg for å halde seg orientert om tid og stad for eksamen og kva hjelpemiddel som er
tillatne.
(14)
Eksamensresultat vert normalt kunngjorde på StudentWeb så snart godkjend sensurliste ligg føre.
(15)
Høgskulen i Volda har eigne retningslinjer for eksamenskandidatar og gjennomføring av eksamen.
§ 5–2. Oppmelding, avmelding og eksamensforsøk
(1)
Oppmelding til ordinær eksamen skjer i samband med godkjenning av utdanningsplan/semesterregistrering i
StudentWeb.
(2)
Oppmelding til kontinuasjon, nytt eksamensforsøk eller forbetring skjer på eige skjema.
(3)
Kontinuasjonseksamen vert arrangert for ein student som
– av ein medisinsk grunn eller ein velferdsgrunn vert hindra frå å gå opp til ordinær eksamen, og som kan
dokumentere fråværet med attest frå lege eller annan sakkunnig
– får ikkje stått som resultat på ordinær eksamen, eller som trekkjer seg under ordinær eksamen.
(4)
Ein student som ikkje møter eller ikkje leverer eksamenssvar til ordinær eksamen, eller har stått og ønskjer å
forbetre eksamensresultatet, kan melde seg opp til nytt eksamensforsøk. Studenten vert då vist til neste ordinære
eksamensperiode. Men dersom ein annan student melder seg og har rett på eksamen i same emnet, jf. § 5–2, 3. ledd i
denne forskrifta, kan studenten få gå opp i perioden for kontinuasjon. Dette vert avtala i dialog mellom studenten og
studieadministrasjonen.
(5)
Ein student som er gravid og får dato for eksamen lagd i perioden for fødselspermisjon, eller ein student som
vert forelder og får dato for eksamen lagd i perioden to veker etter fødselen, jf. UH-lova § 4–5, 1. ledd, får tilbod om
eksamen i næraste eksamensperiode etter at permisjonen er ute, anten for ordinær eksamen eller kontinuasjon. Dette
vert avtala i dialog mellom studenten og studieadministrasjonen. Denne ordninga gjeld også ved adopsjon.
(6)
Ein student har rett til tre (3) forsøk på eksamen i same emnet.
(7)
Ein student må melde seg av eksamen seinast fjorten dagar før eksamen skal ta til, for at det ikkje skal bli
teljande som eit eksamensforsøk.
(8)
Manglande levering av eksamenssvar eller manglande frammøte til eksamen, eller for sein avmelding, vert
rekna som eit eksamensforsøk.
4. des. Nr. 1697 2014
2721
Norsk Lovtidend
(9)
Annullering av eksamen etter UH-lova § 4–7 vert rekna som eit eksamensforsøk.
(10)
Ein student som har tapt studieretten etter å ha brukt opp eksamensforsøka sine, jf. § 4–1, 7. ledd og § 5–2, 6.
ledd i denne forskrifta, får ikkje nye eksamensforsøk ved å søkje om nytt opptak til studieprogrammet.
§ 5–3. Eksamenstidspunkt og eksamensstad
(1)
Ordinær eksamen vert arrangert innanfor fastsett eksamensperiode i slutten av kvart semester.
(2)
Kontinuasjonseksamen vert arrangert i midten av det påfølgjande semesteret.
(3)
Eksamen i emne som er utgått, kan arrangerast inntil eitt år etter siste ordinære eksamen i emnet.
(4)
Eksamensstad er Høgskulen i Volda, inkludert høgskulen sitt datanettverk og e-læringsverkty.
(5)
Eksamen kan arrangerast desentralisert i Noreg. Det kan vere særskilde vilkår knytte til slik eksamen.
Høgskulen i Volda kan krevje at ein student som går opp til desentralisert eksamen, dekkjer dei faktiske
meirkostnadene ved slik eksamen. Høgskuledirektøren fastset storleiken på avgifta.
(6)
Studiedirektøren kan vedta anna eksamenstidspunkt og/eller annan eksamensstad, i samråd med dekanen.
§ 5–4. Særskild tilrettelegging av eksamen
(1)
Ein student som av ein medisinsk grunn eller ein velferdsgrunn har vanskar med å gjennomføre
eksamensforma som er vedteken, kan søkje om særskild tilrettelegging av eksamen. Tilrettelegginga skal kompensere
for dei ulempene som ligg til grunn for søknaden, samtidig som studentane i størst mogleg grad skal prøvast likt.
Særskild tilrettelegging er normalt utvida tid eller bruk av hjelpemiddel. Ein kan også vurdere andre tiltak.
(2)
Søknad om særskild tilrettelegging av eksamen må leverast innan fastsett frist, jf. studiekalenderen.
(3)
Det kan gjerast unntak frå fristen ved akutt sjukdom eller liknande. Behovet må dokumenterast med attest frå
lege eller annan sakkunnig. Det skal gå fram av dokumentasjonen kva som trengst av særskild tilrettelegging.
(4)
Dersom grunnlaget for særskild tilrettelegging er av varig karakter, er det nok å sende søknad ein gong for
perioden ein har studierett på eit studieprogram. Ein må søkje på nytt ved endra behov.
(5)
Studiedirektøren avgjer søknader om særskild tilrettelegging av eksamen.
§ 5–5. Forbetring av eksamensresultat
(1)
Ein student som har stått og vil forbetre eksamensresultatet i eit emne, må ta ny eksamen etter gjeldande
emneplan.
(2)
Dersom ein student vil forbetre ei semesteroppgåve, bachelorgradsoppgåve eller mastergradsoppgåve eller
liknande innanfor eit emne i eit studieprogram, kan eksamenssvaret berre leverast på nytt dersom oppgåva er ny eller
så omarbeidd at ho kan vurderast som ei ny oppgåve. Dersom studenten leverer ei omarbeidd oppgåve, må dette
dokumenterast.
(3)
Ein student har ikkje krav på rettleiing ved forbetring av eksamensresultat.
(4)
Talet på eksamen for forbetring i eit emne er avgrensa til to (2) forsøk etter første ordinære eksamen, jf. § 5–
2, 6. ledd i denne forskrifta.
§ 5–6. Privatisteksamen
(1)
Ein privatist er ein person som ikkje er oppteken ved Høgskulen i Volda, men som fyller opptakskrava og
søkjer om å få ta eksamen i eitt eller fleire emne i eit studieprogram. Eventuelle obligatoriske krav og krav til
forkunnskapar i eit emne må også vere stetta.
(2)
Søknad om privatisteksamen må leverast innan fastsett frist, jf. studiekalenderen.
(3)
Eksamen for privatistar skal vere eksamen med tilsyn.
(4)
Privatistar skal betale semesteravgift til Studentsamskipnaden det semesteret dei går opp til eksamen.
(5)
Privatistar skal betale ei avgift som dekkjer Høgskulen i Volda sine meirkostnader ved å leggje til rette for
eksamen, jf. UH-lova § 3–10, 4. ledd.
(6)
Dersom ein privatist av ein særskild grunn vert hindra frå å gå opp til eksamen, kan eksamen takast på nytt
utan at han/ho må betale nye avgifter. Med særskild grunn meiner ein medisinsk grunn eller ein velferdsgrunn, som
vert dokumentert med attest frå lege eller annan sakkunnig.
(7)
Studiedirektøren avgjer søknader om privatisteksamen i samråd med dekanen.
§ 5–7. Eksamensspråk
(1)
Eksamensspråket ved Høgskulen i Volda er norsk med mindre anna er fastsett i studie- eller emneplanen.
(2)
Alle eksamensoppgåver i norskspråklege emne skal leggjast fram både på nynorsk og bokmål, med unntak
for eksamenar der nynorsk- eller bokmålskompetansen skal prøvast.
(3)
Ein student kan søkje om å få eksamen på eit anna språk enn norsk innan ein fastsett frist, jf. studiekalenderen.
(4)
Studiedirektøren avgjer om det skal utarbeidast oppgåvetekst på eit anna språk, t.d. engelsk, og/eller om
eksamenssvaret kan skrivast på eit anna språk, t.d. engelsk, i samråd med dekanen.
§ 5–8. Hjelpemiddel og kjeldebruk
(1)
Ved eksamen med tilsyn skal det gå tydeleg fram av emneplanen og eksamensoppgåva kva som er lovlege
hjelpemiddel. Dersom oppgåveteksten ikkje nemner hjelpemiddel, tyder dette at ingen hjelpemiddel er lovlege.
(2)
Ved eksamen med tilsyn vert det å ha med eller skaffe seg tilgang til hjelpemiddel som ikkje går fram av
eksamensoppgåva, sett på som fusk. Generelt er mobiltelefonar og anna elektronisk utstyr sett på som ulovlege
hjelpemiddel.
4. des. Nr. 1697 2014
2722
Norsk Lovtidend
(3)
Ved eksamen utan tilsyn skal arbeidet
– ikkje ha vore brukt ved ein annan eksamen ved Høgskulen i Volda
– ikkje ha vore brukt til eksamen ved andre institusjonar innanlands eller utanlands
– ikkje referere til eller vere basert på andre sitt arbeid utan at det vert oppgjeve
– ikkje referere til eller vere basert på eige tidlegare arbeid utan at det vert oppgjeve
(4)
Ved eksamen utan tilsyn skal studenten gje opp alle kjelder som er nytta i framstillinga av arbeidet. Avskrift
eller kopi utan tilvising til kjelde vert rekna som fusk.
(5)
Dei ovannemnde krava gjeld også for arbeidskrav og andre vilkår som er sette for å gå opp til eksamen.
(6)
Høgskulen i Volda har eigne retningslinjer for kjelde- og litteraturbruk.
§ 5–9. Eksamenssvar
(1)
Ein student som har vore oppe til eksamen, kan ikkje unndra seg sensur etter at eksamenssvaret er levert.
(2)
Ved eksamen med tilsyn kan eksamenssvar som er leverte, ikkje leverast ut igjen, endrast eller supplerast.
(3)
Ved eksamen utan tilsyn kan ein student erstatte eit eksamenssvar som allereie er levert, med eit nytt
eksamenssvar fram til avtala innleveringsfrist.
(4)
Ved eksamen utan tilsyn skal studenten levere eigenmelding om kjeldebruk som ein del av eksamenssvaret.
Ved manglande eigenmelding vert eksamenssvaret underkjent og tel som eit eksamensforsøk.
(5)
Ved eksamen utan tilsyn kan ein student eller grupper av studentar kallast inn til tilleggseksamen.
Studiedirektøren avgjer om slik eksamen skal arrangerast.
(6)
Ved gruppeeksamen kan ein student som meiner at gruppa sitt eksamenssvar ikkje reflekterer eige
kunnskapsnivå, søkje om å få ein individuell tilleggseksamen. Slik søknad må vere fremja innan to timar etter
innleveringsfristen eller eksamen er gjennomført. Resultatet av tilleggseksamenen gjeld berre denne studenten og tel
som eit eksamensforsøk.
(7)
Ein student som får karakteren F eller ikkje stått på ei mastergradsoppgåve, bachelorgradsoppgåve,
semesteroppgåve eller liknande, kan bruke den same problemstillinga ved eit nytt eksamensforsøk. Dersom studenten
får karakteren F eller ikkje stått også på andre forsøk, må det leverast heilt nytt eksamenssvar med ny problemstilling
ved tredje forsøk.
§ 5–10. Fusk og forsøk på fusk
(1)
Lovlege hjelpemiddel og rett kjeldebruk er omtala i § 5–8 i denne forskrifta.
(2)
Dersom det under eksamen med tilsyn oppstår mistanke om fusk eller forsøk på fusk, skal studenten straks
gjerast merksam på at det vil bli rapportert til studiedirektøren, og at saka vil bli undersøkt nærare. Det gjeld også ein
student som yter hjelp til ein medstudent eller medstudentar. Studenten/-ane kan velje å halde fram eller avbryte
eksamen. Studenten/-ane vil bli kalla inn til samtale.
(3)
Dersom det i samband med eksamen utan tilsyn oppstår mistanke om fusk eller forsøk på fusk, skal
studiedirektøren varslast og saka undersøkjast straks. Dette gjeld også for arbeidskrav og andre vilkår som er sette for
å gå opp til eksamen. Studenten/-ane vil bli kalla inn til samtale.
(4)
Kopiering, tekstnær parafrasering eller avskriving utan kjeldetilvising vert rekna som fusk.
(5)
Dersom det viser seg at to eller fleire svar på ein eksamen klart byggjer på det same originalarbeidet, har same
opphavsmann, felles disposisjon eller det tyder på anna utstrekt samarbeid, vert dette rekna som fusk for alle involverte.
Dette gjeld også for arbeidskrav og andre vilkår som er sette for å gå opp til eksamen.
(6)
Fusk, forsøk på fusk eller medverknad til fusk ved eksamen, arbeidskrav eller andre vilkår som er sette for å
gå opp til eksamen, kan føre til reaksjonar, jf. UH-lova § 4–7 og § 4–8, 3. ledd.
(7)
Studiedirektøren er ansvarleg for sakshandsaminga i saker om fusk.
(8)
Klagenemnda ved Høgskulen i Volda avgjer saker om fusk.
§ 5–11. Sensur
(1)
Alle eksamenar skal vurderast av ein kommisjon på minst to sensorar, både ved ekstern sensur (fagperson
tilsett utanfor Høgskulen i Volda) og intern sensur (fagperson tilsett ved Høgskulen i Volda).
(2)
Alle emne på mastergradsnivå skal ha ekstern sensur.
(3)
Alle emne skal ha ekstern sensur ved første gjennomføring av eksamen, og deretter minst éin gong i løpet av
ein periode på tre år.
(4)
Dekanen er ansvarleg for at det vert oppnemnt sensorar til alle eksamenar og avgjer kva emne som skal ha
ekstern sensur.
(5)
Ved sensurering av mastergradsoppgåver kan kandidaten sin rettleiar vere med på å fastsetje karakteren. Då
skal kommisjonen ha tre sensorar, inkludert rettleiaren.
(6)
Ved munnleg eller praktisk eksamen der studentane ikkje har klagerett på karakterfastsetjinga, skal alltid
minst to sensorar vurdere alle eksamenssvar. Om klage, sjå § 5–12 i denne forskrifta.
(7)
Til ordinær eksamen bør det utarbeidast sensorrettleiing, der dei generelle prinsippa for karaktersetjinga går
fram. Emneansvarleg har normalt ansvar for å utarbeide sensorrettleiinga. Sensorrettleiinga er offentleg etter at den
ordinære sensuren er avslutta, jf. UH-lova § 5–3, 3. ledd.
(8)
Alle sensorar (ekstern og/eller intern) som har vore med på gjere eit sensurvedtak, skal signere ei felles
sensurliste for at sensuren skal vere gyldig og resultatet kan offentleggjerast.
(9)
Sensur skal gjennomførast anonymt så langt dette er praktisk råd.
4. des. Nr. 1697 2014
2723
Norsk Lovtidend
(10)
Høgskulen i Volda har eigne retningslinjer for sensurarbeid.
§ 5–12.
(1)
(2)
(3)
(4)
Klage og grunngjeving
Om klage over formelle feil ved eksamen, sjå UH-lova § 5–2.
Om grunngjeving for og klage over fastsetjing av karakterar, sjå UH-lova § 5–3.
Ved klage på gruppeeksamenar må alle medlemene i gruppa samtykke til og skrive under på klaga.
Høgskulen i Volda har eigne retningslinjer for arbeid med klage og grunngjevingar.
Kapittel 6. Dokumentasjon for fullført utdanning
§ 6–1. Rett til vitnemål og karakterutskrift
(1)
Ein student som fullfører ein grad eller ei yrkesutdanning, får utskrive vitnemål, jf. UH-lova § 3–11. Det vert
samtidig skrive ut Diploma Supplement.
(2)
Ein student som fullfører eit studieprogram som ikkje gjev vitnemål, får karakterutskrift.
(3)
Ein student som fyller krava til ein fri bachelorgrad på grunnlag av tre år med fullførte studium, jf. § 2–5, 3.
ledd i denne forskrifta, må søkje om å få vitnemål.
(4)
Ein student som fullfører eit emne eller delar av eit studieprogram, kan be om karakterutskrift.
(5)
For ein student som ikkje viser fram førespurd originaldokumentasjon ved opptak, jf. § 3–7, 7. ledd i denne
forskrifta, kan Høgskulen i Volda halde tilbake vitnemål/karakterutskrift.
(6)
Ved klage på ein karakter som skal på vitnemålet/karakterutskrifta, kan Høgskulen i Volda halde tilbake
vitnemålet/karakterutskrifta til klaga er handsama. Dersom ein student har fått utskrive vitnemål/karakterutskrift som
etter klagehandsaminga ikkje lenger er gyldig, skal studenten snarast råd levere inn att vitnemålet/karakterutskrifta.
(7)
Ein student får utskrive berre eitt vitnemål for eit fullført studieprogram. Det kan skrivast ut duplikatvitnemål
så lenge Høgskulen i Volda har fullgod dokumentasjon i digital database eller tilgjengelege protokollar. Ein student
som får skrive ut duplikatvitnemål, må dekkje dei faktiske kostnadene ved utskrivinga.
(8)
Ved forbetring av resultat i emne etter at vitnemålet er utskrive, kan ein be om karakterutskrift.
(9)
Klagenemnda handsamar klager på avslag om vitnemål.
§ 6–2. Krav til informasjon på vitnemål og karakterutskrift for fullført studieprogram
(1)
Vitnemålet skal gje opplysningar om
– fullt namn og fødselsnummer
– utdanninga som er fullført
– tidspunkt for fullført utdanning
– grad eller tittel som eventuelt er oppnådd
– studiepoeng
– tidspunkt for avlagd(e) eksamen(ar)
– samla karakter for kvart emne som inngår i graden
– emne som studenten eventuelt har fått godskrive, og kva utdanning som er grunnlag for godskrivinga
– karaktersystemet som er nytta.
Tittel på større skriftlege oppgåver kan vere med. Deleksamenar som inngår i ei vurdering i eit emne, skal ikkje stå
på vitnemålet.
(2)
Karakterutskrift skal gje opplysningar om
– fullt namn og fødselsnummer
– namn på studieprogrammet som er fullført
– tidspunkt for avlagd(e) eksamen(ar)
– studiepoeng
– samla karakter for kvart emne som inngår i studieprogrammet
– emne som studenten eventuelt har fått godskrive, og kva utdanning som er grunnlag for godskrivinga
– karaktersystemet som er nytta.
Deleksamenar som inngår i ei vurdering i eit emne, skal ikkje stå på karakterutskrifta.
(3)
Rektor og studiedirektør skal skrive under vitnemålet. Signeringsfullmakta kan delegerast.
Kapittel 7. Klagenemnd
§ 7–1. Klagenemnd
(1)
Høgskulen i Volda har klagenemnd, jf. UH-lova § 5–1.
(2)
Styret delegerer til klagenemnda å handsame saker etter UH-lova § 3–7, § 4–7, § 4–8, § 4–9, § 4– 10, § 4–13
og § 5–2.
§ 7–2. Saksfelt for klagenemnda
(1)
Klagenemnda handsamar saker om
– klage på enkeltvedtak (forvaltningslova kap. VI)
– studentopptak (jf. UH-lova § 3–7)
– annullering av eksamen eller prøve (jf. UH-lova § 4–7)
– utestenging og bortvising (jf. UH-lova § 4–8)
4. des. Nr. 1698 2014
–
–
–
–
2724
Norsk Lovtidend
utestenging grunna straffbare forhold – politiattest (jf. UH-lova § 4–9)
utestenging etter skikkavurdering (jf. UH-lova § 4–10)
graden philosophiae doctor (jf. UH-lova § 4–13)
klage over formelle feil ved eksamen (jf. UH-lova § 5–2).
Kapittel 8. Iverksetjing og oppheving av tidlegare forskrift
§ 8–1. Iverksetjing og overgangsordning
(1)
Forskrifta gjeld frå 1. januar 2015.
(2)
Forskrifta kan fråvikast i enkelte tilfelle vårsemesteret 2015 dersom endringar frå oppheva til ny forskrift er
til ugunst for ein student.
§ 8–2. Oppheving av forskrifter
Frå iverksetjingstidspunktet 1. januar 2015 er desse forskriftene oppheva:
(1) Forskrift 30. januar 2014 nr. 103 om opptak til Høgskulen i Volda
(2) Forskrift 5. mars 2009 nr. 289 om studium og eksamen ved Høgskulen i Volda.
4. des. Nr. 1698 2014
Forskrift om endring i utlendingsforskriften (behandlingsgebyr mv.)
Hjemmel: Fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 4. desember 2014 med hjemmel i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket
og deres opphold her (utlendingsloven) § 5, § 9, § 13, § 56, § 64, § 84 og § 89, jf. delegeringsvedtak 9. oktober 2009 nr. 1260 og
omorganiseringsvedtak 18. desember 2009 nr. 1582. Kunngjort 18. desember 2014 kl. 15.50.
I
I forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften)
gjøres følgende endringer:
§ 1–1 tiende ledd skal lyde:
Utlendinger som nevnt i første ledd bokstav i, syvende ledd og åttende ledd har meldeplikt til politiet i
oppholdsdistriktet. Utlendinger som er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse etter første ledd bokstav b eller femte
ledd, skal før innreise gi skriftlig melding til politiet i de aktuelle distriktene. Slik melding kan også gis av arbeidsgiver,
arrangør, reiseleder eller annen ansvarlig person. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om
gjennomføringen av meldeplikten.
§ 3–1a tredje ledd skal lyde:
Norges generalkonsulat i Murmansk avgjør søknad om grenseboerbevis, jf. § 3–14a.
§ 3–14a skal lyde:
§ 3–14a. Vedtaksmyndighet for grenseboerbevis
Norges generalkonsulat i Murmansk tar i mot og avgjør søknader om grenseboerbevis, jf. § 3–1a.
§ 10–2 niende ledd skal lyde:
Når en søknad ikke er fremsatt i samsvar med kravene i første til femte ledd, kan søknaden avslås på dette
grunnlaget. Det samme gjelder når gebyr ikke er betalt, jf. lovens § 89 og forskriftens § 10–6 første ledd annet punktum.
Arbeids- eller oppdragsgivere kan fremme søknaden fra riket, jf. § 10–2 femte ledd, for politiet i det distriktet der
arbeids- eller oppdragsgiveren har sitt forretningssted eller via et Servicesenter for utenlandske arbeidstakere. Det
samme gjelder søknad om gruppetillatelse, jf. § 6–7 og § 6–15. For søknad om tillatelse til sjøfolk, jf. § 6–6, fremmes
søknaden eventuelt som angitt i § 10–2 femte ledd.
§ 10–6 skal lyde:
§ 10–6. Behandling av søknad om oppholdstillatelse og utstedelse av oppholdskort
Den myndigheten som mottar søknaden, jf. forskriftens § 10–2, skal innhente alle opplysninger om søkeren som
antas nødvendige for at saken skal bli så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Det skal foreligge dokumentasjon
på innbetalt gebyr før saken tas under behandling og vedtak treffes, jf. lovens § 89.
Det kan kreves at søkeren eller andre som søker på vegne av søkeren, jf. § 10–2, skal møte personlig under
behandlingen av saken når dette anses nødvendig for sakens opplysning.
Ved innvilgelse av søknaden skal utlendingen gjøres kjent med plikten til å melde seg for politiet innen en uke etter
innreise for opptak av biometri til oppholdskort, jf. lovens § 100a.
Politiet utsteder oppholdskort, jf. lovens § 64a.
Gjeldende fjerde til sjette ledd oppheves.
12. des. Nr. 1699 2014
2725
Norsk Lovtidend
I § 12–4 oppheves femte ledd.
I § 12–12 oppheves fjerde ledd. Gjeldende femte og sjette ledd blir fjerde og femte ledd.
§ 17–7c skal lyde:
§ 17–7c. Statens lånekasse for utdanning
Statens lånekasse for utdanning skal etter anmodning fra politiet, norsk utenriksstasjon, Utlendingsdirektoratet eller
Utlendingsnemnda gi opplysninger om utdanningsstøtte til utlending eller referanseperson, herunder opplysninger om
vedtak, støttebeløp og status på utbetalingene for støtteperioden, i sak om
a) opphold i forbindelse med arbeid og studier mv. etter lovens kapittel 3,
b) familieinnvandring etter lovens kapittel 6,
c) fornyelse av oppholdstillatelse etter lovens § 61,
d) permanent oppholdstillatelse etter lovens § 62, og
e) tilbakekall av oppholdstillatelse etter lovens § 63.
Ved registrering av søknad om oppholdstillatelse eller fornyelse av slik tillatelse, betales et gebyr på 1 100 kr senest
samtidig med innlevering av søknaden. Ved søknad om oppholdstillatelse i forbindelse med arbeid eller studier mv.,
jf. lovens § 23–§ 26, eller søknad om fornyelse av slik tillatelse, betales et gebyr på 3 700 kr, med unntak av søknad
om eller fornyelse av oppholdstillatelse til studenter mv., jf. § 6–19, forskere med egne midler, jf. § 6–20, og au pair,
jf. § 6–25, hvor det betales et gebyr på 3 200 kr. Ved søknad om eller fornyelse av gruppetillatelse, jf. § 6–7 og § 6–
15, betales et gebyr på 3 700 kr pr. arbeidstaker. Ved førstegangs søknad om oppholdstillatelse til familiemedlem etter
bestemmelsene i lovens kapittel 6, eller søknad om fornyelse av slik tillatelse som er fremsatt etter at tillatelsen er
utløpt, betales et gebyr på 5 900 kr. Dersom søknad om fornyelse av tillatelse som nevnt i fjerde punktum er fremsatt
før tillatelsen er utløpt, betales et gebyr på 3 200 kr. Ved søknad om permanent oppholdstillatelse betales et gebyr på
2 100 kr.
Ved søknad om utlendingspass fra utlending som har fått oppholdstillatelse på annet grunnlag enn en søknad om
beskyttelse, eller ved søknad som fremsettes av en utlending som tidligere har fått avslag på søknad om utlendingspass,
betales et gebyr på 1 300 kr senest samtidig med innlevering av søknaden. Det samme gjelder ved fremsettelse av
søknad om reisebevis eller utlendingspass når tidligere utstedt reisebevis eller utlendingspass har gått tapt eller er
skadd. For barn betales et gebyr på 750 kr.
II
12. des. Nr. 1699 2014
Forskrift om endring i forskrift om utforming og innmontering av sorteringsrist i reketrål
(havressurslova) § 16, forskrift 22. desember 2004 nr. 1878 om utøvelse av fisket i sjøen § 98, lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske
sone § 4, forskrift 13. mai 1977 nr. 2 om utlendingers fiske og fangst mv. i Norges økonomiske sone og landinger til norsk havn § 14, forskrift 3.
juni 1977 nr. 6 om fiskevernsone ved Svalbard § 3, forskrift 21. september 1994 nr. 881 om maskevidde, bifangst og minstemål m.m. ved fiske i
fiskevernsonen ved Svalbard § 6a, lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard § 4, forskrift 28. april 1978 nr. 20 om regulering av fiske i Svalbards
territorialfarvann og indre farvann § 1 og forskrift 21. september 1994 nr. 882 om maskevidde, bifangst og minstemål m.m. ved fiske i Svalbards
territorialfarvann § 6a. Kunngjort 18. desember 2014 kl. 15.50.
I
I forskrift 26. november 2012 nr. 1104 om utforming og innmontering av sorteringsrist i reketrål gjøres følgende
endringer:
Forskriften gjelder for norske og utenlandske fartøy som fisker med reketrål i Norges territorialfarvann og
økonomiske sone nord for 62° N, i Norges territorialfarvann og økonomiske sone sør for 62° N utenfor 4 nautiske mil
fra grunnlinjen, i Skagerrak avgrenset mot vest av en rett linje gjennom Lindesnes fyr og Hanstholmen fyr og mot sør
av en rett linje gjennom Skagen fyr og Tistlarna fyr utenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjen, i fiskerisonen ved Jan
Mayen, i fiskerivernsonen ved Svalbard og i Svalbards territorialfarvann.
§ 5 tredje ledd (endret) skal lyde:
Ved fiske i Norges territorialfarvann og økonomiske sone sør for 62° N utenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjen og i
Skagerrak, avgrenset mot vest av en rett linje gjennom Lindesnes fyr og Hanstholmen fyr og mot sør av en rett linje
gjennom Skagen fyr og Tistlarna fyr, utenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjen kan det benyttes fiskeutslipp i selve
sorteringsristen. Fiskeutslippet skal da være i øvre del av rammen, ha en åpning på minimum 22 cm, og være lik
16. des. Nr. 1702 2014
2726
Norsk Lovtidend
sorteringsristens bredde. Det kan også benyttes en oppsamlingspose montert over fiskeutslippet. Oppsamlingsposen
skal være konstruert med et toppanel med kvadratmasker med maskevidde ikke mindre enn 120 mm. Toppanelet skal
være minimum 3 meter langt og ha en bredde ikke mindre enn sorteringsristen.
II
Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2015.
12. des. Nr. 1700 2014
Ikraftsetting av lov 12. desember 2014 nr. 71 om endringer i utlendingsloven (ny returterminologi)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 12. desember 2014 med hjemmel i lov 12. desember 2014 nr. 71 om endringer i utlendingsloven (ny returterminologi)
del II. Fremmet av Justis-og beredskapsdepartementet. Kunngjort 18. desember 2014 kl. 15.50.
Loven gjelder fra 1. januar 2015.
15. des. Nr. 1701 2014
Forskrift om regulering av fisket etter bunnfisk i Færøyenes fiskerisone i 2015
(havressurslova) § 11, § 12 og § 16 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 20 og § 21, jf. delegeringsvedtak
11. februar 2000 nr. 99 og delegeringsvedtak 16. oktober 2001 nr. 4686. Kunngjort 18. desember 2014 kl. 15.50.
Det er forbudt for norske fartøy å drive fiske i Færøyenes fiskerisone i 2015.
§ 2. Totalkvoter
Uten hensyn til forbudet i § 1 kan norske fartøy fiske følgende kvanta:
1. 1 900 tonn lange/blålange
2. 1 600 tonn brosme
3. 500 tonn sei
4. 800 andre arter som bifangst.
Bare fartøy som har adgang til å delta i fisket i gruppen for konvensjonelle havfiskefartøy, kan fiske på kvotene
som nevnt i første ledd nr. 1 og 2.
Bare fartøy med torsketråltillatelse eller seitråltillatelse og fartøy som har adgang til å delta i fisket i gruppen for
konvensjonelle havfiskefartøy, kan fiske på kvoten som nevnt i første ledd nr. 3.
Fiskeridirektoratet kan endre deltakerbegrensningene i andre og tredje ledd dersom kvotene ikke blir utnyttet.
§ 3. Bifangst
Den samlede bifangsten av andre arter enn lange/blålange, brosme og sei skal til enhver tid ikke overstige 25 % i
vekt av hele fangsten om bord. Bifangsten pr. fangstdøgn kan ikke overstige 30 %.
§ 4. Begrensninger i fisket
Maksimalt 12 fartøy kan delta i fisket samtidig.
Dersom færøyske myndigheter tillater fiske på Færøybanken, kan det enkelte fartøy fiske i dette området inntil 10
dager pr. tur, men ikke mer enn 27 dager i løpet av 2015.
§ 5. Stopp i fisket
Fisket vil bli stoppet når totalkvotene er beregnet oppfisket.
§ 6. Straff
henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 60, § 61, § 64 og § 65 og lov 26.
mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst § 31. På samme måte straffes medvirkning og forsøk.
16. des. Nr. 1702 2014
Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege og
tannpleier for sykdom
(folketrygdloven) § 5–6 tredje ledd, § 5–6a andre ledd, § 5–25 tredje ledd og § 22–2 andre ledd. Kunngjort 18. desember 2014 kl. 15.50.
16. des. Nr. 1702 2014
2727
Norsk Lovtidend
Kapittel I. Generelle bestemmelser
§ 1. Stønadsberettiget undersøkelse og behandling
Etter folketrygdloven § 5–6 ytes det stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling utført av tannlege
ved følgende tilstander/tilfeller:
1. Sjelden medisinsk tilstand
2. Leppe-kjeve-ganespalte
3. Svulster i munnhulen, tilgrensende vev eller hoderegionen for øvrig
4. Infeksjonsforebyggende tannbehandling ved særlige medisinske tilstander
5. Sykdommer og anomalier i munn og kjeve
6. Periodontitt
7. Tannutviklingsforstyrrelser
8. Bittanomalier
9. Patologisk tap av tannsubstans ved attrisjon/erosjon
10. Hyposalivasjon
11. Allergiske reaksjoner mot tannrestaureringsmaterialer
12. Tannskade ved godkjent yrkesskade
13. Tannskade ved ulykke, som ikke er yrkesskade
14. Sterkt nedsatt evne til egenomsorg hos personer som har varig sykdom eller varig nedsatt funksjonsevne
15. Helt eller delvis tanntap, uten egne tenner i underkjeven.
Etter folketrygdloven § 5–6a ytes det stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling av periodontitt
utført av tannpleier i henhold til første ledd nr. 1, 4, 6 og 14.
Den enkelte tannlege eller tannpleier er ansvarlig for å vurdere hvorvidt et medlem har krav på stønad i medhold
av folketrygdloven § 5–6 eller § 5–6a. Tannlegen/tannpleieren skal videre vurdere om behandlingen er innenfor
rammene av nødvendig og forsvarlig tannbehandling. Tannlegen/tannpleieren må kunne dokumentere sine
vurderinger, og pasientjournalen skal inneholde alle opplysninger som er relevante og nødvendige, jf.
helsepersonelloven med tilhørende forskrifter.
Helsedirektoratet gir utfyllende bestemmelser og nærmere retningslinjer for hvilke behandlinger og tilstander som
omfattes av ordningen under § 1.
Det er et vilkår for stønad etter forskriften her at vedkommende er medlem i folketrygden, jf. folketrygdloven § 5–
2.
§ 2. Særlige bestemmelser om takster, stønad og egenandel
Stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling som nevnt i § 1 ytes etter takster fastsatt av Helse- og
omsorgsdepartementet. Stønad ytes etter honorartakst ved utgifter til undersøkelse og behandling etter § 1 nr. 1–4, nr.
7, deler av nr. 8 (svært stort behov), nr. 12, deler av nr. 13 (tannskade ved ulykke hos bruker som lider av sykdommer
som kan gi fallskader), nr. 14 og nr. 15. Øvrige utgifter til behandling i henhold til § 1 dekkes etter refusjonstakstene.
Godkjente egenandeler for undersøkelse og behandling under § 1 nr. 5 og 6 inngår i egenandelstak 2-ordningen, jf.
folketrygdloven § 5–3. Tilsvarende gjelder for egenandeler betalt ved undersøkelse før oppstart av kjeveortopedisk
behandling, jf. § 1 nr. 8.
Utgifter til undersøkelse og behandling utført av tannlege i helseforetak dekkes etter forskrift 19. desember 2007
nr. 1761 om utgifter til poliklinisk helsehjelp. Dersom behandlingen/undersøkelsen ikke dekkes etter forskrift 19.
desember 2007 nr. 1761 om godtgjørelse av utgifter til helsehjelp som utføres poliklinisk ved statlige helseinstitusjoner
og ved helseinstitusjoner som mottar driftstilskudd fra regionale helseforetak, kan det ytes stønad etter bestemmelsene
i denne forskriften.
Utgifter til undersøkelse og behandling ut over honorartakster fastsatt av departementet, dekkes ikke.
§ 3. Tannlegens og tannpleierens kompetanse
Det ytes bare stønad hvis undersøkelsen eller behandlingen er utført av tannlege eller tannpleier som har rett til å
utøve tannbehandling i medhold av lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven), herunder
tannlege eller tannpleier fra andre EØS-stater som yter midlertidige tjenester i Norge, jf. forskrift 8. oktober 2008 nr.
1130 om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land
og Sveits § 16.
Ved undersøkelse og eventuell start av behandling ved kjeveortopedi må det foreligge henvisning fra annen
tannlege eller tannpleier før behandling hos kjeveortoped kan starte. En henvisning for medlemmer omfattet av § 1 nr.
8, gruppe b) og c), gjelder i 24 måneder fra henvisningsdato. Behandlingen må utføres av kjeveortoped eller av tannlege
under spesialistutdanning i kjeveortopedi. Dersom behandlingen utføres av tannlege under spesialistutdanning i
kjeveortopedi må behandlingen utføres som en del av opplæringen. Dersom oppgaver delegeres til annet personell, jf.
helsepersonelloven § 4 og § 5, forutsettes det at delegerte oppgaver utføres under kjeveortopedens ansvar,
tilstedeværelse og fulle oppmerksomhet.
Utgifter til implantatforankret tannprotetisk behandling dekkes bare hvis den kirurgiske innsettingen av
odontologiske implantater er utført av spesialist i oral kirurgi og oral medisin, spesialist i maxillofacial kirurgi eller
spesialist i periodonti. I tillegg må den protetiske delen av behandlingen være utført av spesialist i oral protetikk eller
16. des. Nr. 1703 2014
2728
Norsk Lovtidend
av tannlege med nødvendig kompetanse godkjent av Helsedirektoratet. Behandlingsoppgaver som krever
spesialistkompetanse, eller særskilt kompetanse godkjent av Helsedirektoratet, kan ikke delegeres til annet
helsepersonell når behandlingen kreves refundert i medhold av denne bestemmelsen.
Utgifter til kjeve- og ansiktsradiologiske undersøkelser ved bruk av CT/MR dekkes bare hvis undersøkelsene er
utført av spesialist i kjeve- og ansiktsradiologi.
§ 4. Stønad ved mislykket behandling
Behandler er ansvarlig både for behandlingen og for det tanntekniske arbeidet som det kreves stønad for. Dersom
behandlingen mislykkes, og dette kan føres tilbake til behandler, er ikke ny behandling stønadsberettiget. Ved nytt
behandlingsbehov som ikke kan føres tilbake til behandler, må ett av vilkårene i § 1 første ledd være oppfylt for at ny
behandling skal være stønadsberettiget. Vilkårene må være oppfylt på tidspunktet for utføring av den nye
behandlingen.
§ 5. Stønadskravet
Ved krav om stønad til tannbehandling må medlemmet dokumentere utgifter til behandling med original og kvittert
regning fra tannlege eller tannpleier. Regningen må foruten diagnose, takstnummer og dato for de utførte
behandlingene, inneholde alle opplysninger som er nødvendige for å avgjøre stønadskravet.
Har tannlege eller tannpleier inngått avtale om direkte oppgjør, jf. folketrygdloven § 22–2, skal stønaden utbetales
direkte til denne. Den delen av honoraret som dekkes gjennom direkte oppgjør kan ikke belastes medlemmet. Rutiner
og retningslinjer for fremsetting av stønadskravet fremgår av inngått oppgjørsavtale.
Stønadskravene må fremsettes i henhold til de regler og takster som gjelder på det tidspunktet behandlingen utføres.
Påbegynt behandling kan sluttføres selv om regelverket endres underveis i behandlingen. Planlagt behandling regnes
ikke som påbegynt behandling.
Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer, fastsetter nærmere regler og rutiner for elektronisk
innsending av stønadskrav.
Kapittel II. Tilskudd til fellesformål
§ 6. Tilskudd til fellesformål
Til Sykehjelpsordningen for tannleger og til Den norske tannlegeforenings fond til videre- og etterutdanning av
tannleger yter folketrygden tilskudd svarende til henholdsvis 0,86 og 0,14 prosent av de utgifter folketrygden har til
undersøkelse og behandling hos tannlege etter denne forskriften.
Tilskuddet utbetales av Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer til Den norske
tannlegeforening med et beløp hver måned og med endelig avregning ved årets utgang.
Vedtektene for fondet godkjennes av Helse- og omsorgsdepartementet.
Kapittel III. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. januar 2015. Samtidig oppheves forskrift 16. desember 2013 nr. 1518 om stønad til
dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege og tannpleier for sykdom.
16. des. Nr. 1703 2014
Forskrift om endring i forskrift om sertifisering av besetningsmedlemmer
Hjemmel: Fastsatt av Luftfartstilsynet 16. desember 2014 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 5–1 annet ledd, §
5–3, § 5–4 første ledd, § 15–4 og § 16–1 første ledd, jf. forskrift 16. juli 2013 nr. 916 om sertifisering av besetningsmedlemmer § 3a.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 66ne (forordning (EU) nr. 1178/2011, som endret ved forordning (EU) nr. 290/2012, forordning
(EU) nr. 70/2014, forordning (EU) nr. 245/2014). Kunngjort 18. desember 2014 kl. 15.50.
I
I forskrift 16. juli 2013 nr. 916 om sertifisering av besetningsmedlemmer gjøres følgende endring:
§ 1 første ledd ny bokstav c skal lyde:
c) forordning (EU) nr. 245/2014,
II
Forordninger
Under avsnittet «Forordninger» tilføyes følgende:
Engelsk versjon.
17. des. Nr. 1705 2014
2729
Norsk Lovtidend
16. des. Nr. 1704 2014
Forskrift om regulering av fisket etter torsk i NAFO-området i 2015
(havressurslova) § 11, § 12, § 36 og § 47 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 20 og § 21, jf.
delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99 og delegeringsvedtak 16. oktober 2001 nr. 4686 Kunngjort 18. desember 2014 kl. 15.50.
§ 1. Virkeområde
Denne forskriften gjelder for fiske i internasjonalt farvann i området nord for 35° N og vest for en linje trukket
langs meridianen 42° V til posisjon 59° N 42° V og derfra langs meridianen 44° V til Grønlands kyst (NAFO-området).
Forskriftens § 4 gjelder også i området vest av 37° V.
Med underområder (divisions) menes de inndelingene av NAFO-området som hver er beskrevet med et tall fra 1–
6 med tillegg av en eller flere bokstaver (eks. 3M eller 3NO).
Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande torsk i NAFO-området i 2015.
§ 3. Fiske i underområde 3M
Uten hinder av forbudet i § 2 kan norske fartøy totalt fiske og lande inntil 1 276 tonn torsk i underområde 3M.
§ 4. Påmelding og tillatelse
For å kunne delta i fisket må fartøyene sende skriftlig melding til Fiskeridirektoratet.
Ingen fartøy kan delta uten skriftlig tillatelse fra Fiskeridirektoratet.
§ 5. Observatør
Deltakende fartøy må ha om bord observatør godkjent av Fiskeridirektoratet.
Fartøyene kan pålegges å gå til land for å hente observatør.
Etter tillatelse fra Fiskeridirektoratet kan observatørdekningen reduseres til 25 % av tiden fartøyet oppholder seg i
området dersom fartøyet sender daglige fangstrapporter elektronisk i henhold til forskrift 11. desember 2009 nr. 1507
om regulering av fisket i det nordvestlige Atlanterhav (NAFO-området) § 3 bokstav b og daglige observatørrapporter
i henhold til NAFO Conservation and Enforcement Measures artikkel 30 B.
Fartøyene plikter å dekke alle kostnader ved å ha observatør om bord, herunder utgifter til lønn, transport for
observatører og renter ved for sen betaling. Fiskeridirektoratet kan ved manglende betaling nekte fartøyet videre
deltakelse i fisket. Før fisket kan starte i 2015 må fartøyet ha betalt alle kostnader ved å ha observatør om bord i 2014,
herunder utgifter til lønn, transport for observatører og renter ved eventuell for sen betaling.
§ 6. Stopp i fisket
Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket når det totalt er fisket 1 276 tonn torsk i underområde 3M.
§ 7. NAFO-reguleringer
Deltakende fartøy skal følge regler fastsatt i eller i medhold av Konvensjonen om fiske i NAFO-området.
§ 8. Straff
henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 60, § 61, § 62, § 64 og 6 §5 eller
lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst § 31. På samme måte straffes medvirkning og forsøk.
17. des. Nr. 1705 2014
Forskrift om endring i forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester
omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) § 11–2. Kunngjort 18. desember 2014 kl. 15.50.
I
I forskrift 16. desember 2011 nr. 1349 om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester gjøres følgende
endringer:
§ 3. Egenandelens størrelse ved langtidsopphold skal lyde:
Egenandelen må ikke overstige de reelle oppholdsutgifter. Kapitalutgiftene skal ikke tas med i beregningen av
oppholdsutgiftene. Kommunen fastsetter oppholdsutgiftene ved den enkelte institusjon.
Av inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp, fratrukket et fribeløp på kroner 7 500 pr. år, kan det kreves betalt 75
prosent årlig. Av inntekter utover folketrygdens grunnbeløp betales inntil 85 prosent. Betalingen skal begrenses slik at
enhver har i behold til eget bruk minst 25 prosent av folketrygdens grunnbeløp i tillegg til fordelen av fribeløpet.
17. des. Nr. 1706 2014
2730
Norsk Lovtidend
Beboer som, uten selv å ønske det, legges på dobbeltrom skal ved beregningen tilstås et fribeløp på kroner 36 200 pr.
år.
Kommunen kan kreve egenandel av barn som har opphold i institusjon. En forutsetning for kommunens
egenandelskrav er at barnet har selvstendig inntekt. Foreldrenes inntekts- og formuesforhold skal holdes utenfor
egenandelsberegningen.
Som inntekt regnes årets inntekter på grunnlag av pensjon, andre løpende trygdeytelser, arbeidsinntekt,
næringsinntekt, leieinntekt, renter og annen avkastning av formue, etter fradrag av skatt og gjeldsrenter. Avkastning
av erstatning for fremtidige utgifter regnes ikke som inntekt.
Kommunen kan kreve opplysninger om inntektsforhold som er nødvendig for å kunne fastsette egenandelen.
Dersom beboerens økonomiske situasjon endrer seg vesentlig, eller tidligere vedtak viser seg å bygge på uriktige
opplysninger, skal saken tas opp til ny vurdering. Viser skatteoppgjøret for foregående år at det ikke er beregnet riktig
egenandel, skal det skje et etteroppgjør.
Arbeids- og velferdsetaten kan holde tilbake utbetaling av trygdeytelser og andre samordnede ytelser som legges
til grunn for betaling av egenandel etter denne forskrift, jf. folketrygdloven § 22–7.
§ 4. Egenandelens størrelse ved korttidsopphold skal lyde:
Kommunen kan ta betaling med inntil kroner 147 pr. døgn for korttidsopphold og med inntil kroner 77 for det
enkelte dag- eller nattopphold.
§ 10. Samlet inntektsgradert utgiftstak for praktisk bistand og opplæring skal lyde:
Når kommunen bestemmer den maksimale egenandelen en person skal betale pr. år for tjenester som nevnt i § 8
skal betalingen beregnes på grunnlag av husstandens samlede skattbare nettoinntekt før særfradrag. Siste tilgjengelige
skatteligning pr. 1. januar i det aktuelle året legges til grunn med mindre inntekten er vesentlig endret. Til inntekten
legges også hjelpestønad fra folketrygden til hjelp i huset, mens omsorgslønn etter helse- og omsorgstjenesteloven §
3–6 skal trekkes fra inntektsgrunnlaget.
Dersom husstandens samlede skattbare nettoinntekt før særfradrag er under 2 G, skal den samlede egenandelen for
tjenester som nevnt i § 8 ikke overstige et utgiftstak på kroner 186 pr. måned. Til grunn for fastsetting av utgiftstaket
legges G pr. 1. januar i det aktuelle året.
Til husstanden regnes bare ektefeller eller samboere og i tillegg barn under 18 år, dersom hjelpen ytes på grunnlag
av barnets omsorgs- eller pleiebehov.
Hvis et av husstandens medlemmer betaler egenandel for langtidsopphold etter kapittel 1 eller mottar avkortede
trygdeytelser på grunn av opphold utenfor hjemmet, regnes vedkommende ikke som medlem av husstanden etter
bestemmelsen i andre ledd.
Kommunen skal minst årlig oppdatere egenandelsvedtaket ut fra nye opplysninger i likning og ny G.
Departementet gir veiledende retningslinjer for beregningen av egenandel for tjenester som nevnt i § 1.
II
17. des. Nr. 1706 2014
Forskrift om endring i forskrift om forsøk med tilretteleggingstilskudd for rekruttering av
arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne
Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 17. desember 2014 med hjemmel i lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester
(arbeidsmarkedsloven) § 12 og § 13. Kunngjort 18. desember 2014 kl. 15.50.
I
I forskrift 12. desember 2011 nr. 1362 om forsøk med tilretteleggingstilskudd for rekruttering av arbeidssøkere
med nedsatt arbeidsevne gjøres følgende endring:
§ 8 andre ledd skal lyde:
Forsøket varer frem til 31. desember 2015.
II
17. des. Nr. 1706 2014
2731
Norsk Lovtidend
Rettelser
Det som er rettet er satt i kursiv.
Nr. 13/2014 s. 2079 (i forskrift 23. september 2014 nr. 1242 om lufttrafikkregler og operative
prosedyrer)
§ 22 første ledd fram til bokstav a) skal lyde:
Avskjæring av sivile luftfartøy skal bare finne sted når det er helt nødvendig for å forhindre at det oppstår
situasjoner som innebærer fare for
Nr. 15/2014 s. 2533 (i forskrift 5. desember 2014 nr. 1517 om utnyttelse av undersjøiske reservoarer
på kontinentalsokkelen til lagring av CO2 og om transport av CO2 på kontinentalsokkelen)
§ 6–2 siste ledd skal lyde:
Beskrivelsen skal også samordnes med krav i forskrift 12. februar 2010 nr. 158 om helse, miljø og sikkerhet i
petroleumsvirksomheten, på enkelte landanlegg og ved CO2 -håndtering, med endringer.
____________________________________
Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet
Oversikt over rettelser som er inntatt i 2014-årgangen
År
2000
2008
2011
2012
2012
2013
2013
2013
2013
2014
2014
2014
2014
2014
2014
2014
2014
2014
Feil i hefte nr.
29
8
10
3
13
12
15
15
18
1
1
1
7
7
8
12
13
15
Side
2774
1278
1416
464
2263
2073
2555
2584
3031
32
106
124
1093
1041
1224
1916
2079
2533
Gjelder
Forskrift nr. 1281
Forskrift nr. 788
Forskrift nr. 1087
Forskrift nr. 77
Forskrift nr. 1157
Forskrift nr. 1066
Forskrift nr. 1291
Forskrift nr. 1308
Forskrift nr. 1503
Forskrift nr. 1739
Forskrift nr. 29
Forskrift nr. 39
Forskrift nr. 764
Forskrift nr. 677
Forskrift nr. 790
Forskrift nr. 1308
Forskrift nr. 1242
Forskrift nr. 1517
Se rettelse i nr.
13
11
15
4
5
15
5
13
1
15
2
4
10
12
12
13
16
16
Returadresse:
Lovdata
Postboks 2016 Vika
N-0125 Oslo
NORSK LOVTIDEND
Avd. I
Avd. II
Lover og sentrale forskrifter
Regionale og lokale forskrifter
Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet
Redaksjon: Stiftelsen Lovdata
Manuskripter for kunngjøring
Manuskripter sendes i ett eksemplar med kunngjøringsskjema til Lovdata via nettsiden
www.lovdata.no/lovtidend/kunngjoring.
Bestilling av abonnement
Med post: Samme adresse som over.
Elektronisk: Se Lovdatas nettsted.
Abonnement for 2014 koster Avd. I
Avd. I og II
Norge
kr 1590
kr 1980
Norden
kr 2375
kr 3430
Verden
kr 3285
kr 4855
Innholdet i heftene vil bli kunngjort fortløpende på Lovdatas nettsted – www.lovdata.no
– også en versjon av den trykte utgaven av heftet i PDF-format vil være tilgjengelig.
På samme sted finnes ajourførte versjoner av lovene og sentrale og lokale forskrifter.
Samlemapper: Det vil bli sendt ut etiketter for bruk på ringpermer.
Alle andre henvendelser om Norsk Lovtidend kan rettes til:
Lovdata
Postboks 2016, Vika
0125 Oslo
Tlf. 23 11 83 00
Faks 23 11 83 01
E-post: [email protected]
07 Xpress AS, Oslo. 01.2015.
ISSN 0333-0753 (Trykt)
ISSN 1503-8297 (Elektronisk)
2014116

NORSK LOVTIDEND

Transcription

Similar documents

Søknad om tilrettelegging til eksamen

Materiallære og tilvirkningsteknikk LÆRINGSUTBYTTE INNHOLD

Tabeller over dato for innfasing av krav om kontroll, dokumentasjon

Emneplan KRO-3 - Praksis tredje studieår Bachelor i kroppsøving

PÅMELDING/KONTRAKT - Kompetansebyggeren