Nytt fra Naturfagsenteret (og naturfagene)

Transcription

Nytt fra Naturfagsenteret (og naturfagene)
Nytt fra Naturfagsenteret (og
naturfagene)
Bodø 27. oktober 2015
Newtonkonferansen
Anders Isnes
Naturfagsenteret
1
Naturfagsenteret
• Nettstedene utvikles videre
• Tidsskrifter med nye numre:
–
–
–
–
Naturfag. Tema Jord
Naturfag. Tema Lys
KIMEN. Bærekraftig utvikling
KIMEN. Skolehagen som opplevelses- og
læringsarena
Prosjekter
• Lektor 2: ungdomstrinn og vgs
• Natursekken: 1. – 11. trinn
• Nøkler til naturfag: 5.- 7. trinn
• Forskerfrø for barnehager
• Karakterstøttende prøver
Mye har skjedd siden sist….
• Tett på realfag. Lansert av departementet i
august i år
• Ludvigsenutvalget: Elevenes læring i framtidens
skole. (Levert til departementet i juni i år.
• Naturfagene i norsk skole anno 2015 (Udir i juni
i år)
• Realfag: RELEVANTE • ENGASJERENDE • ATTRAKTIVE • LÆRERIKE
En rapport fra ekspertutvalg for å utarbeide
en samlet analyse av realfagene (levert til
departementet medio juni i år)
Og ikke minst…..
Statsbudsjettet:
• En time mer til naturfag på mellomtrinnet
• Betyr det noe?
Følgende mål (perspektiv 4-6 år)
fra ekspertutvalget:
• 1. Styrke og videreutvikle
realfagsundervisningen i grunnopplæringen
• 2. Heve realfaglæreres faglige og fagdidaktiske
kompetanse
• 3. Styrke posisjonen til naturfag og teknologi 110
• 4. Bedre vilkårene for differensiert og tilpasset
opplæring og styrke vurderingspraksis
• 5. Øke satsingen på realfag fra tidlig alder
Ekspertutvalget (forts…..)
• 6. Øke barn og unges interesse og motivasjon
for realfag, og styrke rekrutteringen og
kjønnsbalansen i realfagene
• 7. Redusere regionale forskjeller i
læringsutbyttet i realfag
• 8. Bidra til å øke gjennomføringsgraden i
yrkesfaglig videregående opplæring
• 9. Styrke forskning på undervisning og læring i
matematikk, naturfag og teknologi
Tett på realfag
• Ny strategisk plan for perioden 2015-2019
• Matematikk- og Naturfagsenteret har sentrale
roller i denne strategien
• Tidligere tiltaksplaner (startet i 2002….
Med hvilket resultat?
En ny strategi for en ny tid
• Strategi for bedre prestasjoner men….også
–
–
–
–
–
–
Strategi for
Strategi for
Strategi for
Strategi for
Strategi for
Strategi for
det grønne skiftet
flere fagarbeidere
ingeniører
livskvalitet, for nye medisiner, etc
utvikling
informasjon
• Realfagskommuner viktig forbilde
Strategien består av tre deler
• Tett på realfag (2015 – 2019)
• Realfagsbarometeret – årlig publikasjon
• Årlige tiltaksplaner fra KD
Mål for strategien
• Barn og unges kompetanse i realfag skal
forbedres gjennom fornyelse av fagene, bedre
læring og økt motivasjon.
• Andelen barn og unge på lavt nivå i matematikk
skal reduseres.
• Flere barn og unge skal presenter på høyt og
avansert nivå i realfag.
• Barnehagelæreres og lærenes kompetanse i
realfag skal forbedres.
Bedre læring i realfagene for barn og unge
Mål 1: Barn og unges kompetanse i realfag skal forbedres
gjennom fornyelse av fagene, bedre læring og økt
motivasjon
• Gjennomgå og fornye Rammeplan for barnehagens innhold og
oppgaver for å styrke de realfaglige innholdet
• Gjennomgå og fornye læreplaner for realfag i grunnskolen og
for fellesfag og programfag i videregående opplæring.
• Vurdere å forenkle fagstrukturen for matematikk i
videregående opplæring
• Styrke arbeidsmåter og undervisningspraksis i barnehage og
skole
• Bidra til å utvikle muligheter for varierte realfaglige
læringsarenaer.
Hovedpunkter i realfagstrategien
Realfagskommuner inngår i den nasjonale
realfagsstrategien "Tett på" (2015-2019)
Bedre læring i realfagene for barn og unge
Indikatorer
Barn og unge som sliter med matematikk
Mål 2: Andelen barn og unge på lavt nivå i
matematikk skal reduseres.
• Bidra til at elever som strever i matematikk,
blir identifisert og fulgt opp tidlig med
effektive tiltak.
Barn og unge som sliter med matematikk
Indikatorer
Barn og unge som er faglig sterke i realfag
Mål 3: Flere barn og unge skal prestere på høyt
og avansert nivå i realfag.
• Bidra til at elever som prestere høyt, får
utnyttet sitt potensial i realfag gjennom
tilpasset opplæring og muligheter for forsering.
Barn og unge som er faglig sterke i realfag
Indikatorer
Kompetanse i barnehage, skole og
kommune
Mål 4: Barnehagelæreres og læreres
kompetanse i realfag skal forbedres
• Heve kompetanse i barnehage og skole gjennom
videreutvikling av tiltak i strategiene
Kompetanse for fremtidens barnehage,
Lærerløftet og Kompetanse for kvalitet.
– Med UH sektor og de nasjonale sentrene i matematikk og
naturfag.
Kompetanse i barnehage, skole og kommune
Indikatorere
Fra strategi til praksis
Indikatorere
Realfagkommuner - rammer for tiltaket
«Målet er å øke barn og unges læring og
motivasjon i matematikk og naturfag.»
Fra pressemelding 30.03.2015, https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/norges-forste-realfagskommuner-er-klare/id2404254/
«Formålet med tiltaket er å utvikle systematisk
kunnskap om hvordan kommuner, barnehager og
skoler kan oppnå bedre resultater og økt
kompetanse i realfag.»
Fra Oppdragsbrev Realfagskommuner, 12.02.2015
Realfagskommuner - roller
Utdanningsdirektoratet
Matematikksenteret
UH
Kommune
UH
UH
UH
UH
UH
Kommune
Kommune
Kommune
Kommune
Kommune
Kommune
Kommune
Kommune
Kommune
Kommune
Kommune
Kommune
Kommune
Kommune
Kommune
Kommune
Naturfagsenteret
UH
Kommune
UH
UH
UH
UH
Kommune
Kommune
Kommune
Kommune
Kommune
Kommune
Kommune
Kommune
Kommune
Kommune
Kommune
Kommune
Kommune
Kommune
Kommune
Kommune
UH
12 UH-institusjoner
34 realfagskommuner
Nasjonalt og regionalt nivå
• Matematikksenteret og Naturfagsenteret skal
bidra med kompetanse til UH og koordinere
utviklingsarbeidet i nettverkene fra nasjonalt
nivå
• Universiteter og høgskoler (UH) har ansvar for å
bidra med kompetanse og faglig veiledning i
lokale nettverk i realfagskommunene.
På kommunenivå
• Lokal realfagsstrategi (klare mål og tiltak)
• Helhetlig satsing på realfag både i skoler og barnehager
• Pågående og nye satsinger knyttet til realfag kan inngå
i nettverkene (for eksempel Nøkler til naturfag, Lektor2
og Den naturlige skolesekken)
• Lokale faglige nettverk for barnehage- og
grunnskolelærere
• Samarbeide med lokalt næringsliv og lokale
kompetansemiljøer innen realfag.
Oversikt kommuner og UH
Fylke
Akershus
Aust-Agder
Kommune
Asker
Bærum
Nes
Ullensaker
Arendal
Gjerstad
Buskerud
Kongsberg
Finnmark
Alta
Eidskog og
Kongsvinger
Tolga
Odda
Giske
Sande
Bodø
Rana
Vestvågøy
Hedmark
Hordaland
Møre og
Romsdal
Nordland
Universiteter og høgskoler (UH)
Høgskolen i Oslo og Akershus
Fylke
Nord-Trøndelag
Oppland
Høgskolen i Lillehammer
Oslo
Høgskolen i Buskerud og
Vestfold
Universitetet i Tromsø
Rogaland
Høgskolen i Hedmark
Høgskolen i Bergen
Høgskolen i Volda
Universitetet i Nordland
Sogn og
Fjordane
Sør-Trøndelag
Telemark
Troms
Kommune
Overhalla
Steinkjer
Gjøvik
Vestre Toten
Oslo
Karmøy
Sandnes
Flora
Leksvik og
Rissa
Trondheim
Skien
Harstad
Tromsø
Universiteter og høgskoler (UH)
Høgskolen i Nord-Trøndelag
Høgskolen i Lillehammer
Høgskolen i Hedmark
Høgskolen i Hedmark
Høgskulen i Sogn og Fjordane
NTNU
Høgskolen i Hedmark
Universitetet i Tromsø
Vestfold
Larvik
Høgskolen i Buskerud og
Vestfold
Østfold
Moss
Sarpsborg
Høgskolen i Østfold
Det internasjonale jordåret
2015
• International Year of
Soils (IYS)
• The IYS 2015 aims to
increase awareness
and understanding of
the importance of
soil for food security
and essential
ecosystem functions
Det internasjonale lysåret
• Internationale Year of
Light 2015
• aims to raise
awareness of the
achievements of light
science and its
applications, and its
importance to
humankind.
NOU 2015:8
• Framtidens skole –
Fornyelse av fag og
kompetanser
Punkter om hvordan Ludvigsenutvalget vil forandre norsk skole
•
•
•
•
•
•
•
Departementet må rydde i læreplanene
Større vekt på progresjon
Barn må lære å lære
Utforskning og kreativitet må inn i alle fag
Innføring av dybdelæring
Større grad av flerfaglighet
Samhandling og deltakelse
Endringstendenser i samfunnet:
•
•
•
•
•
•
•
•
Kunnskapssamfunnet
Globalisering
Individualisering
Endrede kompetansebehov i arbeidslivet
Teknologiske endringer
Demokrati og deltakelse
Demografi og mangfold
Miljø og klima
Bestillinger fra eksterne aktører
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Fagkompetanse
IKT-kompetanse
Kommunikasjon og samarbeid
Kreativitet og innovasjon
Kritisk tenkning og problemløsning
Metakognisjon og å lære å lære
Personlig og sosialt ansvar
Kulturell bevissthet og kompetanse
Liv og karriere/jobbkompetanse
Medborgerskap og globalt ansvar
Kompetansebegrepet
Utvalget legger et bredt kompetansebegrep til grunn.
Kompetanse handler om å kunne løse oppgaver og møte
utfordringer i ulike sammenhenger og omfatter både
kognitive, praktiske, sosiale og emosjonelle sider ved
elevenes læring, inkludert holdninger og etiske
vurderinger. Kompetanse kan utvikles og læres og kommer
til uttrykk gjennom hva personer gjør i ulike situasjoner
og aktiviteter. Den brede kompetansedefinisjonen er
begrunnet i kravene til kompleks problemløsning i
samfunns- og arbeidslivet og er i tråd med bredden i
skolens samfunnsmandat, slik det beskrives i
formålsparagrafen
Utfordring
• Hvordan kan vi beskrive progresjon i en
kompetansebasert læreplan?
• Hva vet vi om implementering av
kompetansebaserte læreplaner
• Støttemateriell
• Kurs…….
Dybdelæring
• Forstå temaer og problemstillinger på tvers av
fag- og kunnskapsområder (flerfaglighet)
• Anvende kunnskap ved å analysere og løse
problemer i nye kontekster
• Vurdere og reflektere over egen læring
• Skape engasjement hos eleven ved å knytte ny
kunnskap til tidligere kunnskap
Dybdelæring (forts…)
• Legge til rette for utforskende læring
• Knytte kunnskap til dagsaktuell debatt
• Knytte forbindelse til livet «der ute», bruke
ekstern kompetanse der det er naturlig
(relevans)
Kunnskap
Ferdigheter
KOMPETANSER FOR
……….
For å gi elever
handlingskompetanse,
bør undervisningen
tilrettelegges slik at
elevenes kunnskap,
ferdigheter og
holdninger utvikles.
Holdninger
HANDLINGSKOMPETANSE