NORSKE FoU-AKTIVITETER I IEA ÅRSRAPPORT 2014

NORSKE FoU-AKTIVITETER I IEA
ÅRSRAPPORT 2014
Dato 29.juni 2015
Sammenfattet av Irina Costromitcaia og Fritjof Salvesen, Asplan Viak AS
på vegne av Norges forskningsråd og Enova.
1
2
Om IEA ..................................................................................... 2
1.1
Kort om IEAs programmer .................................................................................. 2
1.2
Organisering av Implementing Agreements ....................................................... 2
Norsk IEA-deltakelse 2014 ....................................................... 3
2.1
Datagrunnlag for rapporten ................................................................................ 3
2.2
Sammenfatning av det norske engasjementet .................................................... 3
2.3
Nytt fra programmene ........................................................................................ 6
2.3.1
2.3.2
2.3.3
2.3.4
2.3.5
2.3.6
2.3.7
2.3.8
2.3.9
2.3.10
2.3.11
2.3.12
2.3.13
2.3.14
2.3.15
2.3.16
2.3.17
2.3.18
2.3.19
2.3.20
2.3.21
2.3.22
2.4
Energy in Buildings and Communities (EBC)........................................................................... 6
Energy Conservation through Energy Storage (ECES) ............................................................. 7
Energy Conservation and Emissions Reduction in Combustion (Combustion) .............................. 7
District Heating and Cooling (DHC) ....................................................................................... 8
Demand Side Management (DSM) ........................................................................................ 8
Heat Pump Programme (HPP) .............................................................................................. 9
Industrial Energy-Related Technologies and Systems (IETS) .................................................... 9
International Smart Grid Action Network (ISGAN)................................................................. 10
Bioenergy ........................................................................................................................ 10
Hydrogen (HIA) ............................................................................................................ 11
Geothermal (GIA) ......................................................................................................... 11
Ocean Energy Systems (OES) ........................................................................................ 12
Photovoltaic Power Systems (PVPS) ................................................................................ 12
Solar Heating and Cooling Programme (SHC) ................................................................... 13
Hydropower Technologies (Hydropower) .......................................................................... 15
Wind Energy R&D (WIND)............................................................................................. 16
Renewable Energy Technology Deployment (RETD)........................................................... 16
Enhanced Oil Recovery (EOR)......................................................................................... 17
Greenhouse Gas R&D (GHG) .......................................................................................... 18
Gas and Oil Technologies (GOT) ..................................................................................... 18
Energy Technology System Analysis Program (ETSAP) ...................................................... 19
Climate Technology Initiative (CTI) ................................................................................. 20
Sluttord ............................................................................................................ 20
Årsrapport IEA Norge 2014
2
1 OM IEA
1.1 Kort om IEAs programmer
Det Internasjonale Energibyrået (International Energy Agency – IEA) har opprettet en rekke
programmer (forskning, informasjonsspredning etc.) knyttet til ulike energitemaer. Siden det er
vanlig å benytte de engelske betegnelser, vil det gjøres her også.
Programmene kalles Implementing Agreements (IA). Teknologiprogrammene er organisert under 4
Working Parties som ligger under CERT – Committee on Energy Research and Technology, der
Torgier Knutsen fra OED er norsk representant.
Norge deltar i følgende 3 av 4 Working Parties, inkl. norske representanter:
1) Working Party on End-Use Technologies (EUWP); Rune Volla, Forskningsrådet;
2) Renewable Energy Working Party (REWP); Andreas Bratland, Forskningsrådet;
3) Working Party on Fossil Fuel Technology (WPFF); Jostein Dahl Karlsen (chair) og Ingar
Steinsvik, OED
Den fjerde er Working Party on Fusion Power der Norge ikke deltar.
Det er også opprettet 2 IA som anses som tverrsektorielle temaer (CTI og ETSAP), og er følgelig
ikke direkte del av noe working party. Det er også en del informasjonsprogrammer, som i
hovedsak ligger under End-Use Working Party. Siden EUWP omfatter svært mange IA’er, er det
organisert med 4 Vice Chairs, for henholdsvis industri, transport, bygninger og informasjon. De
andre WP opererer også med Vice Chairs, men uten spesifikke ansvarsområder.
1.2 Organisering av Implementing Agreements
Hvert IA ledes av en styringskomite, Executive Committee (ExCo), som består av ett medlem fra
hvert land som er med i dette IA. ExCo setter i gang aktiviteter (forskning, markedsintroduksjon,
virkemiddelstudier etc.) under IA, disse kalles tasks eller annexes (begrepene brukes delvis om
hverandre). Hver task ledes av en koordinator som kalles Operating Agent eller Annex Manager.
Arbeidet i tasks er organisert enten som task sharing, der hvert land betaler for sin egen
forskningsvirksomhet, eller som cost sharing, der det opprettes et felles fond, som benyttes for å
få utført spesifiserte oppgaver på ett eller noen utvalgte steder.
En del programmer opererer uten tasks, eller med ett og ett av varighet 3–5 år. Informasjonsprogrammene har vanligvis ikke tasks.
Den norske IEA aktiviteten er beskrevet på www.iea.no.
Norges forskningsråd
Asplan Viak AS
Årsrapport IEA Norge 2014
3
2 NORSK IEA-DELTAKELSE 2014
2.1 Datagrunnlag for rapporten
Denne rapporten er bygget på enkeltrapporter utarbeidet av de norske representantene i ExCo i de
ulike programmene. Alle de norske representantene er bedt om å fylle ut et enkelt skjema. Flere
av disse rapportene inneholder ytterligere informasjon enn det som er funnet hensiktsmessig å ta
med i denne oppsummeringen. Rapportene er tilgjengelige under respektive IA’s på www.iea.no
Årsrapporter fra DSM, HPP, IETS, ISGAN, HYDRO, WIND og RETD mangler, i denne
oppsummeringen er det derfor tatt med noe basisinformasjon fra 2013.
2.2 Sammenfatning av det norske engasjementet
Norge var ved utgangen av 2014 medlem i 22 IA-er.
Av de norske ExCo representantene i de 22 programmene kommer 16 fra offentlige virksomheter
(Enova, Forskningsrådet, NVE, OED, og OD) og 5 fra institutter og stiftelser (SINTEF, IFE,
Solenergiforeningen og NGI ) og ett fra næringslivet (Statnett). Norske myndigheter ønsker
prinsipielt at ExCo representanten skal ha tilknytning til en offentlig myndighet, men dette er av
kapasitets-grunner ikke mulig i alle programmer. Kontraktspartner skal være offentlig myndighet,
enten OED, Forskningsrådet, Enova, NVE, OD, e.a.
Det har vært følgende ExCo representasjon i 2014:
SLUTTBRUKERTEKNOLOGIER (EUWP)
EBC
Energy in Buildings and Communities
Eline Skard, Forskningsrådet
Energy Conservation through Energy Storage
Rajinder Bhasin, NGI
Energy Conservation and Emission Reduction in
Combustion
Mario Ditaranto, SINTEF
DHC
District Heating and Cooling
Rune Volla, Forskningsrådet
DSM
Demand Side Management
Andreas Krüger Enge, Enova
HPP
Heat Pump Programme
Anne Merethe Kristiansen, Enova
IETS
Industrial Energy-Related Technologies and Systems
Marit Sandbakk, Enova
International Smart Grid Action Network
Anders Sivertsgård, Statnett
ECES
Combustion
ISGAN
FORNYBAR ENERGI (REWP)
BIO
Bioenergy
Trond Værnes, Forskningsrådet
HIA
Hydrogen
Trygve Riis, Forskningsrådet
GIA
Geothermal
Jiri Müller, IFE
OES
Ocean Energy Systems
Harald Rikheim, Forskningsrådet
PVPS
Photovoltaic Power Systems
Bjørn Thorud, Forskningsrådet
SHC
Solar Heating and Cooling
Michaela Meir, Solenergiforeningen
HYDRO
Hydropower Technologies
Torodd Jensen, NVE
WIND
Wind Energy R&D
David Edward Weir, NVE
RETD
Renewable Energy Technology Deployment
Lena Pedersen, Enova
Norges forskningsråd
Asplan Viak AS
Årsrapport IEA Norge 2014
4
FOSSILE BRENSLER (WPFF)
EOR
Enhanced Oil Recovery
Mariann Dalland, OD
GHG
Green House Gas R&D
Åse Slagtern, Forskningsrådet
GOT
Gas and Oil Technologies
Torgeir Knutsen, OED
TVERRSEKTORIELLE TEMA (CS)
CTI
ETSAP
Climate technology initiative
Stig Øyvind Uhr Svenningsen, OED
Energy Technology System Analysis Program
Kari Aamodt Espegren, IFE
Med få unntak har de norske representantene i ExCo deltatt på minst ett møte i 2014, og en god
del på begge (der det er 2 møter).
Departementet, Forskningsrådet og Enova har pålagt alle representantene å utarbeide korte,
norske referater etter møtene. I 2014 har rundt halvparten av delegatene fulgt dette opp. Noen IA
melder at de som ønsker det får tilgang til referater på engelsk under «Members Area» på
nettsiden til programmet.
Det understrekes at disse referatene først og fremst skal informere aktørene med tilknytning til
programmene. I tillegg vil Forskningsrådet, Enova og OED ha referatene tilsendt for å følge med i
hvordan programmene fungerer, for å bruke dette i evaluering av nytteverdien med deltakelsen i
de ulike IA.
Norge deltar i mellom 1 og 11 tasks i programmene. Størst deltakelse er det i Wind Energy R&D
(11), Energy in Buildings and Communities (EBC) (10) og Bioenergy (9). Deltakelsen er forholdsvis
stabil. En god del tasks er ferdigstilt, mens noen nye er påbegynt. 5 av IAene opererer uten tasks.
Av de som har rapportert for 2014, har Norge fem Operating Agents for fire ulike Implementing
Agreements. Disse er:
-
Hydrogen, task 33: Øystein Ulleberg (IFE)
Gas and Oil Technologies: Morten Wienche (General Electric v/Vetco Gray)
Solar Heating and Cooling, task 47: Fritjof Salvesen (Asplan Viak)
Hydropower; Annex IX Hydropower Services: Karin Seelos (Statkraft)
Hydropower; Annex XIII Hydropower and Fish: Hans Petter Fjeldstad (SINTEF)
Olje- og energidepartementet, Enova og Forskningsrådet er opptatt av at de norske IEAengasjementene evalueres jevnlig, d.v.s. at man fra norsk side skal gå inn i samarbeid der det er
norsk aktivitet og interesse, og at man melder seg ut av programmer som ikke lenger er relevante.
Dette vil gjerne presse seg frem ved at finansieringen blir vanskelig, eller stopper helt opp.
Det er viktig å understreke at det ikke foreligger noen offentlig ”IEA-finansieringspott”, men at
engasjementene må finansieres over forskningsprogrammer, introduksjonsprogrammer, fra
industrien eller lignende. De aller fleste IAene har i større eller mindre grad finansiering fra
Forskningsrådet, og det er også en god del programmer som har støtte fra Enova.
Distribusjon av informasjon og resulteter fra de ulike IAene er varierende. 5 IAer har
påmeledingsmulighet til distribusjonsliste via nettsiden, 3 IAer opererer med egne
distibusjonslister, men har ingen automatisert påmeldingsmulighet, 6 IAer informerer gjennom
nettsiden alene. Ett IA kombinerer nettside og nasjonal workshop. Resten av IAene har ikke
rapportert hvordan informasjonen blir distribuert.
Norges forskningsråd
Asplan Viak AS
Årsrapport IEA Norge 2014
5
IAene blir ulikt organisert. De fleste av dem blir organisert i tasks eller annexer (10 av de 14 IAene
som har rapportert). Når det gjelder finansiering av arbeidet skiller man i hovedsak mellom «task
sharing» og «cost sharing».
Ved task sharing dekker alle land sine egne kostnader, men ofte kreves det også innbetaling
(typisk 5-10.000 USD/år pr land) til et common fund som dekker sekretariat etc.
Ved cost sharing innbetales det et beløp til en felles konto som brukes til å betale for innkjøp av
tjenester som f.eks. utredninger, prosjektledelse, FoU-arbeid etc.
Dessuten finnes det en del mellomløsninger med varianter av task- og costsharing. Tabellen
nedenfor gjengir i hovedsak hvordan de ulike IA er organisert og finansiert.
Navn
Task
Sharing
Cost
sharing
Annex/
Task
Annet
SLUTTBRUKERTEKNOLOGIER
EBC
Energy in Buildings and Communities
X
ECES
Energy Cons. through Energy Storage
X
?
Energy Conservation Combustion
X
X
Combu
DHC
District Heating and Cooling
DSM
Demand Side Management
HPP
Heat Pump Programme
IETS
Industrial Technologies and Systems
ISGAN
x
X
x
X
Finansierer HPPC
x
International Smart Grid Network
FORNYBARE ENERGIKILDER
BIO
Bioenergy
HIA
Hydrogen
X
X
X
X
GIA
Geothermal
X
X
OES
Ocean Energy Systems
X
X
PVPS
Photovoltaic Power Systems
X
X
SHC
Solar Heating and Cooling
X
X
HYDRO
Hydropower Technologies
x
WIND
Wind Energy R&D
X
RETD
Renew. Energy Techn. Deployment
X
X
Setter ut arbeidsoppgaver
FOSSILE BRENSLER
EOR
Enhanced Oil Recovery
Årlig workshop presentasjon
nasjonale prosjekter
GHG
Green House Gas R&D
X
GOT
Gas and Oil Technologies
x
Gjennomføring av studier
TVERRSEKTORIELLE
CTI
ETSAP
Det er
-
Climate technology initiative
X
Energy Techn. System Analysis Progr.
X
Delfinans. felles oppgaver
etablert en samarbeidsgruppe bestående av:
OED v/Tore Kristian Grunne, Jostein Dahl Karlsen og Torgeir Knutsen
Den norske OECD delegasjonen i Paris v/Espen Hauge
Forskningsrådet v/Trygve Riis
Enova v/Lena Pedersen og Anne M. Kristiansen
NVE v/Torodd Jenssen
OD v/Mariann Dalland
Sekretariat er Asplan Viak AS v/Fritjof Salvesen
Gruppens arbeidsoppgaver:
Norges forskningsråd
Asplan Viak AS
Årsrapport IEA Norge 2014
-
6
Ha koordineringsansvaret for den norske deltakelsen i IEAs teknologinettverk
Komme frem til overordnet strategi for hvilke IAs som skal ha norsk deltakelse
Fordele oppfølgingsansvaret for de ulike IA
Vurdere aktiviteter som ikke hører inn under de etablerte programmene og eventuelt
anbefale finansiering overfor virkemiddelapparatet
Sørge for informasjonsspredning
Arrangere delegatsamlinger hvert annet år
Koordineringsgruppen møter 1–2 ganger pr. semester. Ansvaret for en IA skal ligge hos en
myndighetsaktør som også blir formell Contracting Party overfor IEA. Dersom flere aktører har
interesse i samme IA kan dette ordnes med varamann-representasjon i ExCo. Den aktuelle
myndighetsaktøren kan delegere ExCo-representasjonen til en organisasjon/bedrift gjennom en
varamann-funksjon. Men det er viktig å presisere at ExCo-representasjonen skal ivareta et
nasjonalt ansvar, ikke bare vedkommende sin egen organisasjon.
Det er etablert økonomiske støtteordninger hos Enova og Forskningsrådet i forbindelse med
oppstart av nye IEA prosjekter. Mer informasjon er tilgjengelig via www.iea.no.
2.3 Nytt fra programmene
2.3.1
Energy in Buildings and Communities (EBC)
Energy in Buildings and Communities (EBC) (tidligere ECBCS), startet opp i 1977 og er et program
som har til hensikt å utvikle og legge til rette for implementering av teknologier og prosesser for
energieffektive og sunne bygg og bebyggelser. Dette skal skje gjennom forskning & utvikling og gi
et internasjonalt fokus på energieffektive bygg og bebyggelse.
I dette programmet deltar norske aktører i ni annexer:
Nr
68
67
66
65
62
58
57
56
5
Task
Design and Operational Strategies for High IAQ in
Low Energy Buildings
Energy Flexible Buildings
Definition and Simulation of Occupant Behavior in
Buildings
Long-Term Performance of Super-Insulation in
Building Components & Systems
Ventilative Cooling
Norsk deltakelse
Reliable Building Energy Performance
Characterisation Based on Full Scale Dynamic
Measurements
Evaluation of Embodied Energy & Carbon Dioxide
Emissions for Building Construction
Cost-Effective Energy and CO2 Emission
Optimization in Building Renovation
Air Infiltration and Ventilation Centre
Terje Jacobsen, Sintef Byggforsk
Vojislav Novakov, NTNU
Bjørn Petter Hjelle, NTNU
Hans Martin Mathisen, NTNU
Aoife Wiberg, NTNU
Guri Krigsvoll, Høyskolen i Gjøvik
Peter Schild, Sintef Byggforsk
IA-et har pt. 26 deltakende land. Den store majoriteten av disse er europeiske. Det arrangeres to
ExCo-møter i året; ett i juni og ett i november. Der stiller hvert lands representant, samt operating
agents for hvert annex. Hvert land har mulighet til å stille forslag til nytt annex, og hvert land
bestemmer selv om man ønsker å delta i hvert enkelt annex. Deltakerorganisasjonenes bidrag er
deres respektive in-kind innsats. Hvert medlemsland betaler en medlemskontingent basert på BNP.
IA'et fungerer effektivt og godt, og det blir stilt høye krav til hvert enkelt annex. Annexene følges
tett opp av ExCo. Tilbakemeldingene fra norske deltakere er at deltakelsen deres er verdifull og gir
Norges forskningsråd
Asplan Viak AS
Årsrapport IEA Norge 2014
7
"valuta for pengene". Det å knytte kontakter og drive nettverksbygging blir ansett å ha like stor
verdi som det faglige utbyttet.
Ved hver ExCo-samling foreslås det 2-3 nye mulige annexer, og mange av disse er relevante for
Norge. En utfordring er likevel finansieringen av disse, og at det er vanskelig å få finansieringn til å
klaffe tidsmessig med oppstart av annex. Dette gjør at det er vanskelig å få norske aktører til å
delta med mer enn "normal" prosjektinnsats. Det er ingen norske operating agents, og det tas ikke
initiativ fra norske aktører om å opprette nye annex.
Årets viktig resultat er fra det ferdige Annex 52 (SHC Task40): Towards Net Zero Energy Solar
buildings; der det er gjennomført vurderinger av livssyklusenergi (LCE) for netto null energibygg
(NZEBs) sammenlignet med lavenergi eller passivhus bygninger. Prosjektet produserte en LCE
litteraturgjennomgang og syntetisert over 150 NZEB case-studier. I tillegg til svært nyttig
informasjon og tilbakemelding på «NZEB case studies world wide», omfatet dette arbeidet også en
analyse og sett med indikatorer på samspillet mellom NZEBs og det lokale elektrisitetsnettet. Det
er viktig at fremtidens byplanleggere og nettoperatører samarbeider tettere for å få fullt utbytte av
desentralisert energiproduksjon og behovsstyring av forbruket.
2.3.2
Energy Conservation through Energy Storage (ECES)
Energy Storage omfatter lagring av termisk energi som er en nøkkelteknologi i mange forskjellige
energisystemer, og gjør at energi kan utnyttes ikke bare når den er tilgjengelig, men når det er
behov for den. Ny utvikling innen transport av termisk energi gjør at man kan utnytte energien der
det er behov for den og ikke bare der den blir produsert.
Norges Geotekniske Institutt (NGI) deltar i ExCo for dette programmet.
Det har ikke vært deltakelse i tasks, men NGI har gitt input til IEA Energy Storage Technology
Roadmap som lages av IEA team. Country rapport med case studier fra Norge ble utarbeidet og
sendt til ECES i oktober 2014.
Årets beste resultat er deltakelse I Annex 23 “Energy Storage in Buildings of the Future”. Annex 23
er en vktig tekniske referanse bok om aspekter relatert til modellering, simulerig, validering og
målinger.
Deltakerne vurderer det som viktig å være med i dette IAet, som foreløpig går frem til slutten av
2016. Flere land blant annet Kina og Irland har kommet inn og deltatt i møter i ECES. NGI skal
delta i ExCo møte i mai 2015.
Forskningsrådet dekker årsavgift for deltakelse. NGI må dekke egne utgifter for møter og eventuelt
deltakelse i Annex.
2.3.3
Energy Conservation and Emissions Reduction in Combustion (Combustion)
Programmet omfatter studier av forbrenning av fossilt brensel som dekker mer enn 90% av
energibehovet i industriland. Gjennom ulike reguleringsregimer har produsentene utviklet
driftssikre og kostnadseffektive produkter (motorer, ovner og kjeler) med små utslipp. Imidlertid
kan fortsatt mye gjøres for å forbedre termisk effektivitet.
SINTEF Energy deltar i Task "Nanoparticles diagnostics". SINTEF Energy og NTNU deltar i Task
"Gas Turbine Combustion for Zero Emission Power Plants"
Programmet har eksistert i 36 år, med Nosk deltakelse nesten fra starten. Gjennom deltakelsen har
man så langt dyrket samarbeid med USA og Japan. Deltakelse er på frivillig basisn og finansiering
er avhengig av relevant Forskningsrådsprosjekt. Norge var ExCo chair i 2014.
Det var stor deltakelse på Task Leader Meeting i Stavanger i 2014, med 50 deltagere.
Norges forskningsråd
Asplan Viak AS
Årsrapport IEA Norge 2014
8
Normal deltakelse i forskningsprosjekter tilknyttet dette IA er ca. 3 personår pr. år. Arbeidet
finansieres gjennom "Voluntary basis", der hver deltaker bidrar med egen finansiering.
2.3.4
District Heating and Cooling (DHC)
District Heating ble etablert i 1983 og ble senere utvidet med district cooling. Det gjennomføres
sekvensielle Annex over en periode på tre år med 4-7 utvalgte prosjekter i hvert "Annex".
Programmet opererer med såkalt Cost-sharing som finansierer de utvalgte prosjekter med et årlig
bidrag til Common fund. ExCo velger hvilke prosjekter som får finansiering etter et åpen runde
med Call for Proposals i de antatte deltagende land ved etableringen av et nytt Annex.
For hvert Annex utlyser ExCo "Call for proposals" i de deltagende land. ExCo velger ut de
delprosjektene som skal gjennomføres i annexet og delegerer prosjektutførelsen til en formell
"Contractor" ut fra de utvalgte "Proposals". For å bedre det faglige samarbeidet mellom de
deltagende land må prosjekt ha minst en "Sub-contractor". For hvert delprosjekt etableres det en
"Experts Group" (EG) med oppnevnte EG-medlemmer fra de deltagerland som ønsker å engasjere
seg aktivt i prosjektet. Denne EG opererer som et rådgivende og faglig korrigerende organ i forhold
til "Contractor" for det respektive prosjekt. Den daglige, administrative ledelse av IEA-DHC utføres
av en engasjert Operative Agent (OA).
Norsk deltakelse finansieres av den norske kontingenten. Deltakelse i ExCo finansieres av
representantene. Norsk kontingent er 25.000 USD/år. Summen av kontingentene fra alle land
dekker kostnadene for de valgte delprosjektene og for operating agent.
Annex X ble gjennomført i perioden 2012-2014, nå går Annex XI.
I 2014 deltok Norge i ett prosjekt fra Annex X: «Universal Calculation Model Tool» med SINTEF
Energi, Jacob Stang, Maria Justo Alonso, Frode Frydenlund.
Norge deltar med faglige eksperter i "Experts Group" i førgende delprosjekter i Annex XI:
1. Transformation roadmap from high to low temperature district heating system;
2. Plan4DE: Reducing greenhouse gas emissions and energy consumption by optimizing urban
form for district energy;
3. Smart use as the missing link in district energy development: a user-centred approach to
system operation and management;
4. Structured for Success: Governance Models and Strategic Decision Making Processes for
Deploying Thermal Grids.
Deltakelse i forskningsprosjekter tilknyttet dette IAet varierer fra annex til annex. I Annex X som
ble avsluttet i 2014 og i alle foregående annexer har det vært norskledede prosjekter og en samlet
innsats på ca 1 årsverk. I evalueringen av prosjekter til Annex XI ble det valgt ut fire prosjekter.
Ingen av disse har sentral norsk deltakelse, men er høyrelevante for norsk næringsliv. Fire norske
eksperter (tre fra bedrifter, en fra NTNU) er oppnevnt til å følge prosjektene i ekspertgrupper.
Disse finansierer egen aktivitet.
Aktivitetene i dette IAet vurderes som svært nyttig for Norge. Fjernvarme er et område hvor norsk
næringsliv har behov for kunnskap og hvor det norske fagmiljøet er begrenset. Verdien av
internasjonalt samarbeid er derfor svært viktig. Arenaen er også godt koblet til den europeiske og
nordiske. Norsk deltakelse videre anses som naturlig.
2.3.5
Demand Side Management (DSM)
DSM ble etablert i 1993 og har som målsetning å bidra til reduksjon og effektivisering av energi og
effektbruk. Programaktivitetene er organisert innenfor to programområder. Load shape cluster,
som er det ene programområdet, er rettet mot effektreduserende tiltak som gjennomføres for å
optimalisere forbruksmønster, eller lastprofiler. Det andre programområdet heter load level cluster
Norges forskningsråd
Asplan Viak AS
Årsrapport IEA Norge 2014
9
og omhandler både energi- og effektreduserende tiltak som gjennomføres for å redusere nivået på
energibruken.
To av de taskene som har hatt norsk deltakelse, task 21 og task 23, ble avsluttet i 2014. Task 24
avsluttes i sin opprinnelige form avslutes i 2015, men videreføres med nye subtasks. Så langt er
det ikke lagt opp til å forlenge den norske deltakelsen i denne tasken. Tematikken i de taskene
som har hatt norsk deltakelse er relevant og viktig og knytter sammen energieffektiviseringstiltak
med forsynings-sikkerhet og nettoptimalisering (Smart Grid). Man ser en økende erkjennelse blant
aktører i Norge om betydningen av DSM.
Viktige resultater fra de ulike tasks oppsummeres i tabellen under:
Nr
21
23
24
2.3.6
Task
Standardisation of Energy Savings
Calculations
The Role of Customers in Delivering
Effective Smart Grids
Closing the Loop - Behaviour Change in
DSM: From Theory to Policies and
Practice (NTNU, Institutt for tverrfaglige
kulturstudier v/Henrik Karlstrøm)
Viktige resultater
Metoder for beregning av energiresultat fra
energieffektiviserings-programmer
Ikke-tekniske (atferdsmessige) barrierer og
utfordringer knytta til effekten av smart-grid
teknologi.
Betydningen av faglige perspektiver/posisjoner
ved design av effektive
instrumenter/programmer for
energieffektivisering.
Heat Pump Programme (HPP)
HPP ble etablert i 1978 og omfatter forskning, utvikling, demonstrasjon og informasjon om
varmepumpeteknologier. The Heat Pump Centre (HPC) er en del av programmet. Gjennom HPP har
man mulighet til å påvirke utviklingen av kuldemedier og utstyr, internasjonale og europeiske
standarder og testrutiner både for å arbeide for en så miljøvennlig og energieffektiv prosess som
mulig, samt å sikre gode varmepumpeløsninger for kaldt og fuktig klima.
Det har vært liten aktivitet i dette programmet i Norge i 2014.
2.3.7
Industrial Energy-Related Technologies and Systems (IETS)
Programmet ble etablert i 2005 som et resultat av en fusjon, omarbeiding og utvidelse av
aktivitetene tidligere utført av egne individuelle programmer. Det tidligere programmer for Pulp &
Paper og prosessintegrasjon er nå deler av IETS. Målet med IETS er å fremme internasjonalt
samarbeid for akselerert forskning og teknologiutvikling av industriell energi-relaterte teknologier
og systemer med hovedfokus på sluttbruk teknologier, programmet tar også hensyn til andre
relevante IEA aktiviteter.
Enova deltar i ExCo for dette programmet.
Arbeidet i IETS er organisert i 8 forskjellige annexer. Norge er deltaker i 1 av annexene: Annex XV
Industrial Excess heat Recovery
Annex XV avsluttes I 2015 og det arbeides med å få på plass en videreføring av arbeidet.
Årlig kontingent for deltakelse i IETS er USD 10 000.
Det jobbes med å få involvering fra norske fagmiljøer. Når Enova får på plass en ordning for
delfinansiering av norske deltagere i ulike annex vil arbeidet med å rekruttere norsk deltagelse i
flere annex intensiveres.
De aktive medlemmene i IETS er hovedsakelig forskere og representanter fra offentlig virksomhet.
Tema er svært interessant og har ofte stor overføringsverdi også til norske forhold, men det er lite
Norges forskningsråd
Asplan Viak AS
Årsrapport IEA Norge 2014
10
industriinvolvering. Videre deltakelse i IETS har vært vurdert og det er konkludert med at Norge
bør være på plass på denne arenaen. Det arbeides nå med å konkretisere hvordan dette skal
foregå på en måte som gir verdi for norsk industri.
2.3.8 International Smart Grid Action Network (ISGAN)
ISGAN skal arbeide for internasjonalt samarbeid i utvikling og introduksjon av smarte elektiske
nett-teknologier, erfaringer og systemer. Hensikten er en bedre forståelse av smart grid
teknologier, systemer samt dets utbredelse. ISGAN ble etablert i 2012 og er en videreføring av
ENARD (Electricity Networsk Analysis Research and Development) som ble etablert i 2006.
http://www.iea-isgan.org/
Det er ikke mottatt noen rapport for ISGAN i 2014.
2.3.9
Bioenergy
Bioenergy ble opprettet i 1978 og er det viktigste internasjonale nettverket innen
bioenergiforskning og –utvikling. Fra IAet utgis det to elektroniske nyhetsbrev (IEA Bioenergy
News) per år. Alle tasks har egne hjemmesider. www.ieabioenergy.com.
Arbeidet i IA-et er organisert i Tasks som finansieres ved kontingenter fra medlemsland, og i
strategiske prosjekter som skal fange opp viktige oppgaver som går på tvers av taskene, f.eks
klimatilpasning, eller nye umodne områder, f.eks alger. Arbeidet følger treårsplaner vedatt av
ExCo.
Nr
Task
Deltaker
Task 32
Biomass Combustion and Co-firing
Sintef, Øyvind Skreiberg
Task 33
Thermal Gasification of Biomass
Sintef, Judith Sandquist
Task 34
Pyrolysis of Biomass
PFI, Kai Toven
Task 36
Energy Recovery from Municipal Solid Waste
Managmant,
Energy from Biogas
Sintef, Michael Becidan
NTNU, Anders Strømman
Task 39
Greenhouse Gas Balances of Biomass and
Bioenergy Systems
Commercialising Liquid Biofuels from Biomass
Task 40
SustainableInternational Bioenergy Trade
Enova, Erik Trømborg UMB
Task 41
Bioenergy System Analysis
NTNU, Terese Løvås
Task 43
Biomassfeedstocks for Energy Markets
Skog og landskap, Simen Gjølsjø
Task 37
Task 38
Bioforsk, Roald Sørheim
Sintef, Bertha Guell
I Norge er de fleste Taskene er finansiert gjennom store og langsiktige kompetansprosjketer
(KPN). På den måten sikres det at IA-et deltar på områder som er viktige for Norge, og der det
også er et samarbeid mellom forskning og næringsliv. IEA er derfor en viktig arena for læring og
deltakelse.
Årets beste resultat er "The potential and challenges of drop-in biofuels" som ble utarbeidet av
Task 39 i 2014. Dette er et viktig bidrag til kunnskapsgrunnlaget for samarbeid om forskning
knyttet til 2 generasjon biodrivstoff. Task 37 Biogas har også vært et viktig forum når Norge skulle
bygge opp forskning og laboratorier innen biogass.
2015 er siste år i inneværende treårsperiode, og forberdelsen til ny periode ble gjort gjennom ny
strategi i 2014. Det planlegges ikke ny tasks, men nye strategiske prosjekter innen alger og
bioCCS, og på begge områder deltar Norge i planleggingen. Bioenergi er en sentral energikilde i
mange land, mange land prioriterer forskning på 2 gen. biodrivstoff. IA Bioenergy forventes derfor
å ha en lang tidshorisont. Norge har vært med siden starten i 1979. Det planlgges en nasjoanal
samling i 2015 for å drøfte omfanget av norsk deltakelse i neste tre års periode 2016 - 2018.
Norges forskningsråd
Asplan Viak AS
Årsrapport IEA Norge 2014
11
2.3.10 Hydrogen (HIA)
HIA har eksistert i over 30 år og har en unik stilling i forhold til gjennomføringen av koordinert
forskning, utvikling og demonstrasjonsaktiviteter i global målestokk. HIA den fremste globale
aktøren for teknologisk ekspertise innen forskning og utvikling på hydrogenteknologi. HIA ser for
seg et fremtidig hydrogenbasert energisystem som ved bruk av fornybar energiforsyning kan spille
en nøkkelrolle i alle sektorer i den globale økonomien.
Det er økende interesse for hydrogen i land som Tyskland og Japan, samt i California. Hydrogenbilene har begynt å komme på markedet, og et gjennombrudd var lanseringen av Toyota Mirai i
begynnelsen av 2015. Hyundai leverer FCH biler i Norge, og har nylig redusert prisen til 500 000
kr. HIA er veldrevet og produserer mye gode forskningsresultater, og i økende grad også med
industriinteresse. Programmet har fra 2013 fått med de første industrisponsorene: Shell og
HySafe.
Task
34
32
33
30
Biohydrogen
Hydrogen storage
Local Hydrogen Supply for Energy
Applications
Global Hydrogen Systems Analysis
Deltaker
Bioforsk ved Kari Skjånes
IFE ved Bjørn Haubak og UiO
IFE ved Øystein Ulleberg
IFE ved Kari Espegren
IFE er også Operating Agent for et industrirelevant task rettet mot småskala hydrogenproduksjon.
Årets beste resultat er at HIA har fått innflytelse på utformingen av Hydrogen Road Map som IEA
sekretariatet i Paris er i ferd med å utvikle.
HIA er uteleukkende basert på task sharing. Ett land tilbyr rollen som Operating Agent for et task,
uten at det koster de andre noe. Finansiering for deltakelse må hver enkelt deltaker ordne. Normal
deltakelse i forskningsprosjekter tilknyttet dette IA er ca. 2-3 personår pr. år.
Den godkjente perioden for HIA går ut i 2015. Det arbeides nå med End of term og strategisk plan
for ny 5-års periode. REWP har behandlet dette og anbefalt viderføring. CERT behandler det
foreløpig. Med all sannsynlighet blir derfor perioden forlenget til 2020.
2.3.11 Geothermal (GIA)
GIA ble etablert i 1997 og omfatter nå fire forskjellige forskningsområder: miljøkonsekvenser av
geotermisk utvikling, forsterkede geotermiske systemer, avansert geotermisk borreteknikk og
direkte bruk av geotermisk energi. Målet med GIA er å promotere en bærekraftig utnyttelse av
geotermisk energi over hele verden ved: forbedre eksisterende teknologi, utvikle nye teknologier
for å utnytte de enorme og omfattende globale ressursene, tilrettelegging for overføring av
fagkunnskap, utgi høy kvalitets informasjon og allment kommunisere geotermisk energi sine
strategisk, økonomisk og miljømessig fordeler. www.IEA-GIA.org
IFE, Statoil og CGER (Norwegian Center for Geothermal Energy Research) har vært meget fornøyd
med IEA-GIA og støtter norsk deltakelse i den neste perioden som startet i februar 2013 med IFE
og Statoil som medlemmer av EcCo. Norge har fått et stort utbytte fra deltakelse i Annexer 1, 3, 7,
8 and 10. Det jobbes for tiden med en omstrukturering av annekser. Her tar Norge en aktiv rolle
og blir en Task Leader (Jiri Muller) i en ny anneks "Emerging Geothermal Energy". NFR dekker
noen utgifter i forbindelse med disse aktiviteter. I tillegg ble Jiri Muller foreslått å bli vice-chair av
IEA-GIA fra 2015.
Gjennom deltakelse i IEA-GIA har Norge fått adgang blant annet til viktige vitenskapelige og
politiske rapporter, andre (presse) meldinger, vitenskapelige kontakter etc. Denne verdifulle
informasjon formidles videre gjennom CGER til andre norske aktører (både industrielle og
akademiske) som har interesser i geotermisk energi. Geotermisk energi blir mer og mer aktuell
Norges forskningsråd
Asplan Viak AS
Årsrapport IEA Norge 2014
12
som en viktig kilde for fornybar energi. Vi jobber for at norsk deltakelse IEA-GIA blir en del av
internasjonalt aktivitet i den foreslåtte FME for geotermiskenergi.
Følgende tasks er operative:
Task nr.
Annex I
Annex III
Annex VII
Annex VIII
Annex X
Task
Environmental Impact of Geothermal Development
Enhanced Geothermal Systems
Advanced Geothermal Drilling
Direct Use of Geothermal Energy
Geothermal Applications
WGC 2015 (World Geothermal Congess) i Melbourne er den største begivenhet i geotermisk verden
i 2015 og Norge (CGER) skal ha egen poster på IEA-GIA "stand" hvor IA skal informere verden hva
som pågår i Norge.
Årets viktigste aktivitet var besøket til geotermiske installasjoner i Fukushima (Japan). Dette
inkluderte samtaler med japanske myndigheter og japansk industri om geotermiskenergi. Etter den
kjernekraftulykken i Fukushima, satser japanerne nå mye mer på geotermisk energi.
IEA-GIA ExCo referater er konfidensielle. De ligger på IEA-GIA websider og NFR og OED har
adgang til alle originale referater via "members area". Jiri Muller har dessuten regelmessig kontakt
med NFR og CGER i Bergen hvor han informerer om hva som pågår i IEA-GIA.
Arbeidet i IA er stort sett på frivillig basis utført av IFE (Jiri Muller). NFR dekker
medlemskapskontigent og noen reiseutgifter. Arbeidet dekkes av IFE. Målet et at arbeidet i
fremtiden skal dekkes av FME i geotermisk energi når den kommer.
2.3.12 Ocean Energy Systems (OES)
Ocean Energy Systems Implementing Agreement ble etablert i 2001. Behovet for
teknologisamarbeid fremkom som et resultat av økt aktivitet i utviklingen av teknologi for
nyttegjøring av bølge- og tidevannsenergi på siste del av 1990-tallet. Utviklingen skjedde først og
fremst i Danmark, Portugal og Storbritannia, som senere ble de tre første medlemslandene i dette
programmet. Programmet opererer i 5-års-perioder, og er nå inne i sin tredje periode.
NORWEA (norsk vindenergiforening) har et IPN prosjekt fra ENERGIX programmet. De sprer info
fra OES til sin havenergigruppe og via sitt nettsted. De utarbeider også årsrapportbidrag fra Norge.
Forskningsrådet betaler en årlig kontingent til OES på 7000 Euro.
Det er en operativ task i dette IAet - Annex IV: Assessment of Environmental Effects and
Monitoring Efforts for Ocean Wave, Tidal, and Current Energy Systems. Her deltar Lars Golmen,
NIVA.
Årets beste resultat var utarbeidelse og publisering av en rapport om LCOE (levelized cost of
electricity) for havenergi.
OES har økende interesse og flere land er interessert i å være med. Det har derfor en god fremtid.
Planer for nye tasks kan være interessante for norske aktører.
2.3.13 Photovoltaic Power Systems (PVPS)
PVPS ble etablert i 1993. Siden oppstart har deltagerne utført en rekke prosjekter innen anvendt
solcelleteknologi. Oppgaven til IEA PVPS er å forsterke internasjonalt samarbeid for å fremme
utvikling, anvendelse og spredning av solceller som en betydelig og fornybar energikilde.
Programmet tar sikte på å realisere denne visjonen gjennom oppnåelse av fire delmål knyttet til
pålitelige anvendelser av solceller i kraftsystemet. Målgruppen består av myndigheter,
energiprodusenter, leverandører av energiløsninger og andre offentlige og private brukere.
Norges forskningsråd
Asplan Viak AS
Årsrapport IEA Norge 2014
13
ExCo og Task 1 finansieres av Norges orskningsråd. Deltagelse til aktiviteter ut over dette
finansieres enten av egne midler, eller gjennom NFR-støttede forskningsprosjekter.
I dette programmet deltar Norge i 3 tasks:
Task
1
12
13
Strategic PV Analysis and Outreach
PV Environmental, Health And Safety
Activities
Performance and Reliability of
Photovoltaic Systems
Norske deltakere
Multiconsult (Øystein B. Holm)
Elkem Solar (Ronny Glöckner)
Elkem Solar (Ronny Glöckner), Teknova
(Anne Gerd Imenes), UiA (Hans Georg Beyer)
Prediktor v/ Thomas Pettersen har søkt om å
bli medlem fra 2015.
I tillegg har SINTEF, IFE og NTNU (ZEB) meldt interesse for deltagelse i ny Task 15 BIPV
(bygningsintegrerte solceller). På slutten av året innvilget NFR midler til et norsk KPN-prosjekt som
skal knyttes opp til aktivitetene i Task 15.
Det har kommet flere viktige rapporter, og spesielt to rapporter som er interessant. Task 13 med
sin rapport om feilmekanismer i PV-systemer er inne på et nybrottsfelt, og dette feltet er viktig
etter som markedet for drift av PV-systemer nå har blitt større enn markedet for nybygging. Scatec
Solar og Prediktor var spesielt interessert i denne rapporten.
Videre har Task 14 levert to rapporter om hvordan solcellesystemer påvirker nettet, samt hvordan
vekselrettere tilknyttet solcellesystemer kan bidra med tjenester til kraftnettet for bedret stabilitet
og strømkvalitet i kraftnettet. Eltek og NCE Smart Energy Markets har vist spesiell interesse for
disse rapportene. Rapportene gir også svar på en del spørsmål norske nettselskaper har i
forbindelse med veksten i det norske solcellemarkedet.
Årets viktigste resultat er at de norske deltagerne i Task 13 har vist at solceller fungerer bra under
norske forhold, og det er et spørsmål mange har ønsket svar på.
Programmet fortsetter på ubestemt tid etter som PV vinner stadig større markedsandeler. Flere av
taskene er dessuten høyst relevante og nye tasker er i ferd med å startes opp samtidig som andre
tasker blir forlenget. Det norske markedet for solceller tilknyttet kraftnettet vokste fra 0,1 til 1,4
MW fra 2013 til 2014, og med det økte markedet forventes ytterligere interesse fra norske aktører.
Flere andre norske selskaper enn de som deltar har signalisert interesse for å delta, men foreløpig
følger de kun med på rapportene som produseres i de forskjellige taskene. Interessentene kommer
fra kraftbransjen, solenergibransjen og smart-gridbransjen.
2.3.14 Solar Heating and Cooling Programme (SHC)
SHC ble etablert i 1977 og omfatter forskning, utvikling, demonstrasjon og informasjon om
teknologier og systemer knyttet til utnyttelse av solvarme og solkjøling. De første 10-15 årene var
programmet preget av å være et samarbeid mellom FoU-miljøer, men de siste årene er det blitt
langt sterkere fokus på industrideltakelse, hvilket også preger de prosjektene som er satt igang i
det siste.
Norsk deltakelse i tasks er oppsummert under:
Task 51: Solar Energy in Urban Planning, OA: Sweden (2013-2017).
66 deltakere fra 10 nasjoner; Norsk kontaktperson: Annemie Wyckmans, NTNU
Norsk ledelse av Subt. C ved NTNU, Inst. for byggekunst, historie og teknologi; Norsk deltakelse
ved Dale Eiendomsutvikling AS, Høgskulen i Sogn og Fjordane, NTNU, NVE, Oslo Kommune
Norges forskningsråd
Asplan Viak AS
Årsrapport IEA Norge 2014
14
Task 51 fokuserte i 2014 på intervjuer og inhentet informasjon til case studies fra
nøkkelinstitusjoner innefor "urban planning". Case studies er viktig input til Task 51 arbeid som
skal brukes videre til å utvikle guidelines and other support tools.
Task 50: Advanced Lighting Solutions for Retrofitting Buildings, OA: Germany (2013-2015).
38 deltakere fra 15 nasjoner; Norsk kontaktperson: Barbara Matusiak, NTNU
Norsk deltakelse ved NTNU, Institutt for byggekunst, historie og teknologi.
Task 50 presenterte i sept. 2014 første resultater fra spørreundersøkelsen om "Methods & tools
used for lighting retrofit" (basert på svar fra 1075 questionaires).
Task 46: Solar Resource Assessment and Forecasting, OA: USA (2011-2016).
68 deltakere fra 13 nasjoner, Norsk kontaktperson: Hans Georg Beyer, UiA.
Task 47: Solar Renovation of Non-Residential Buildings towards Sustainable Standards, OA: Norge
(2011-2014).
20 deltakere fra 7 nasjoner; Norsk kontaktperson og OA: Fritjof Salvesen, Asplan Viak
Norsk ledelse av subtask A ved Asplan Viak og subtask B ved Segel AS;
Prosjektet UPGRADE Solutions er etablert som den norske delen av Task 47 med norsk
deltakelse av 21 partnere fra industri, forskning og myndighetsorganer, bla. Asplan Viak AS,
Segel AS, SINTEF Byggforsk, Enova.
Task 47 som ble avsluttet i juni 2014 har publisert tre av fire sluttrapporter som kan nedlastes
fra nettsiden (se ovenfor). Den siste rapporten forventes å bli lagt ut i løpet av sommeren 2015.
Fem av 16 presenterte "renovation examples" er fra Norge.
Task 39: Polymeric Materials for Solar Thermal Applications, OA: Germany (2006-2014).
55 deltakere fra 12 nasjoner; Norsk kontaktperson: Michaela Meir, UiO
Norsk ledelse av subtask A ved Universitetet i Oslo, Fysisk institutt;
Norsk deltakelse ved: Universitetet i Oslo, Aventa AS som koordinerer taskforce "Successful
architectureal integration".
Task 39 hadde avsluttende møte i Oslo i sept./okt. 2014. Dette inkluderte besøk til OBOS
prosjekt Stenbråtlia i Oslo med 34 passivhus i rekke med polymersolfangere (Aventa) som ble
utviklet i Task 39 perioden; Bra oppslag i internasjonal fagpresse (tysk, fransk, engelsk).
Årets beste resultat var at viktige land tilsluttet seg SHC i 2014: Tyrkia, Storbritannia, the Gulf
Organization for Research and Development (GORD) og The Regional Center for Renewable Energy
and Energy Efficiency (siste representerer 16 medlemsland i Nord-Afrika og Midt-Østen).
Programmet er fungerer godt. 5-års forlengelse ble bekreftet i mars 2014. Spesielt for land med
foreløpig liten aktivitet innen solvarmeområdet er det viktig med internasjonalt samarbeid som gir
tilgang på oppdatert informasjon samt gir norske forskere muligheter til å samarbeide med
forskere fra andre land.
I 2014 var det initiativ med norsk deltakelse for å starte opp tre nye tasks i IEA-SHC program
(spring-off fra Task 47 og Task 39). Arbeidet fortsetter i 2015. Prosjektene er i definisjonsfasen
med planlagt oppstart i 2015/2016:
a) Solar Renovation of Historic and Listed Buildings towards ZEB Standard (OA: Belgia?)
b) Task on Multifunctional solar facades (OA: Italia)
c) Task on Price reduction of Solar Thermal Systems (OA: Tyskland)
Generelt finansieres deltakelse i SHC tasker gjennom prosjektstøtte fra Enova eller/og Norges
forskningsråd samt egenfinansiering fra partnerne.
Norges forskningsråd
Asplan Viak AS
Årsrapport IEA Norge 2014
15
2.3.15 Hydropower Technologies (Hydropower)
Hydropower skal arbeide for å fremme vannkraft over hele verden. Land som ikke er medlemmer
av IEA kan også delta. Visjonen til Hydropower er å fremme utviklingen av ny vannkraft og
modernisering av eksisterende vannkraft gjennom anerkjennelse av vannkraft som en veletablert
og sosialt ønskelig energiteknologi. Målsetningen er å fremme bærekraftig bruk av vannressurser
for utvikling og forvaltning av vannkraft gjennom bevisstgjøring, kompetanseutvikling og støtte.
I dette programmet brukes betegnelsen annex, mens task brukes for delprosjektene under hvert
annex.
Norsk deltakelse oppsummeres slik:
Annex II
Small Scale
Hydropower
Annex IX
Hydropower Services
Annex XI
Renewal & Upgrading
of Hydropower Plants
Annex XII
Hydropower and The
Environment - Topic
climate gases release
from reservoirs.
Annex XIII
Hydropower and Fish
Norsk deltaker er NVE v/Kjell Erik Stensby som følger arbeidet
sammen med Tor Gjermundsen i Sweco. Annexet er i en
ombyggingsfase der en vil oppdatere en internasjonal database og
se på muligheten av å ta over noe av informasjonsvirksomhet som
ESHA hadde. ESHA er lagt ned i 2015. Nytt prosjekt er å se på
temaer under "Hidden Hydro" som er vannkraft knyttet til irrigasjon
og vannforsyning.
OA er Karin Seelos fra Statkraft. Annexet har medlemmer fra USA,
Frankrike, Australia, Japan, Finland, Brasil, Norge. Annexet har to
hovedtemaer med flere underprosjekter; balansekraft, der USA har
spesielt ansvar.
Det andre hovedtema er de andre tjenester som vannkraft kan gi
som irrigasjon, flomdempning, transport, vannforsyning, turisme,
kontroll av vassdrag. Prosjektet er noe forsinket, men etter planen
skal metodeverktøy for beregning av verdi av vannkraftjenester ut
på høring i høst.
Norsk deltakelse fra Kjell Erik Stensby (NVE). Annexet er i
sluttfasen og avsluttes i 2015 ved presentasjoner på Hydro 2015 i
Bordeaux. Det er samlet et betydelig antall beskrivelser av
grensesprengende moderniseringer av vannkraft og norske
kraftselskaper har bidratt med omfattende beskrivelse av relevant
vannkraft som er modernisert og der ny teknologi er brukt.
Brasil er OA. Gudelines for hvordan måle gassutslipp og beregne
netto utslipp er utarbeidet og skal testes i et større måleprogram
som er satt i gang. Brasil, Frankrike, USA, Japan, Norge, Finland
følger arbeidet. Statkraft har trukket inn Sintef i arbeidet og
Statkraft følger arbeidet tett. NVE følger arbeidet.
OA er Hans Petter Fjeldstad, SINTEF som finansieres av
Forskningsrådet. Prosjektet er inne i sitt første år og vil bli koblet
opp mot Cedrens Safepass prosjekt. Norge, Finland, Frankrike, USA
og Australia er deltakende land, og flere har signalisert interess.
Beste resultat i 2014 er at vi landet en viktig samarbeidsavtale med IHA om smarbeid om
klimagassutslipp fra vannreservoarer. På den måten kan de resultatene som etter hvert kommer
være basert på enighet og god bakgrunnsdokumentasjon. Et annet viktig resultat er at vi befestet
smarbeidet med Hydropower & Dam Construction om at IEA Hydro er ansvarlig for sesjoner på
årlige konferanser. Dette siker en iøynefallende arena for informasjonspredning. Programmet ble
også anbefalt for 5 nye år i 2014 av REWP.
I de neste 5 årene vil flere annexer bli ferdig og det er et arbeid å få resultatene tatt i bruk. Flere
annex har potensial i seg til å bety noe for det internasjonale ordskiftet om vannkraft og med
Norges sterke interesser på fagfeltet er det derfor av stor betydning å bidra med faktabasert
informsajon. Det planlegges flere nye prosjekter (tasks) under Annex II (Småkraftverk) og det er
under planlegging ett nytt annex som tar opp driftsproblematikk i vassdrag med flere eiere av
kraftverk og dammer. Det er en internasjonal utvikling at flere eiere med ulike strategier i et
kraftmarked må samarbeid om optimal bruk av regulert vann i vassdrag. Kina har påtatt seg rollen
til å utvikle dette nye Annexet.
Norges forskningsråd
Asplan Viak AS
Årsrapport IEA Norge 2014
16
2.3.16 Wind Energy R&D (WIND)
Wind ble stiftet i 1974 og arbeider for å utveksle informason om planlegging og gjennomføring av
nasjonale stor-skala vindkraftprosjekter og etablere internasjonalt FoU-samarbeid. Programmet
finansierer internasjonale forskningsprosjekter og er et forum for internasjonal diskusjon og
informasjonsutveksling om FoU. På hjemmesiden finnes informasjon om IEA Wind
samarbeidsavtale, programmets aktiviteter og resultater og aktiviteter til de 20 medlemslandene,
EU-kommisjonen og den europeiske Wind Energy foreningen
Norsk deltakelse i dette programmet oppsummeres i tabellen under:
Nr
11
Task
Base Technology Information Exchange
25
26
Power Systems with Large Amounts of Wind Power
The Cost of Wind Energy
28
29
31
Social Acceptance of Wind Energy Projects
MexNEXT Analysis of Wind Tunnel Measurements and
Improvement of Aerodynamic Models
Offshore Code Comparison Collaboration Continuation
(OC4)
WAKEBENCH: Benchmarking Wind Farm Flow Models
32
LIDAR: Wind lidar systems for wind energy deployment
33
Reliability Data: Standardization of Data Collection for
Wind Turbine Reliability and Maintenance Analyses
34
Assessment of Environmental Effects and Monitoring
Efforts for Wind Energy Systems in the Offshore and LandBased Settings
30
Norsk deltaker
NVE, Forskningsrådet (David Edward
Weir)
SINTEF (John Olav Tande)
NVE (David Edward Weir) og SINTEF
(Mattias Hofmann)
NTNU (Jøran Solli)
IFE, NTNU (Roy Stenbro, Luca
Oggiano)
UMB (Tor Anders Nygaard) og NTNU
(Zhen Gao), SINTEF
NORCOWE via CMR (Lene Sælen) og
WindSim (Arne Gravdahl)
Meventus (Klaus Vogstad) og
University of Bergen (Joachim Reuder)
NTNU (Jørn Vatn) og SINTEF (Jørn
Heggeset)
NINA (Roel May) og Uni Research
(Thomas Dahlgren)
Vindkraft teknologi- og kostnadstrender fra 2007-14 for Norge og en rekke andre land ble
dokumentert i rapport fra Task 26 i 2014.
Det rapporteres om verdifulle, faglige kunnskapsoverføringer fra deltakerne. Mye av arbeidet of
fremdriften i forskningen formidles til aktører i den norske vindkraftbansjen. Programmet forventes
å løpe i lang tid pga den globale satsingen på vindkraft og den raske utviklingen i bransjen.
2.3.17 Renewable Energy Technology Deployment (RETD)
RETD er ikke rettet mot forskning, men mot policyutforming for implementering av fornybar energi.
Arbeidet er i stor grad rettet mot studier, workshops og lignende for å utvikle bedre virkemidler i
tillegg til utveksling av informasjon og erfaringer. http://iea-retd.org/
Deltakerlandene betaler årskontingent som brukes til finansiering av prosjekter som vedtas av
ExCo og operating agent. Årlig budsjett for 2014 var på Euro 795 000.
Norsk deltakelse i følgende prosjekter:
RE-COM-PROSUMERS Commercial Prosumers – Developments and Policy Options
PSG Chair: Georgina Grenon (France), Monica Berner fra Enova deltar i styringsgruppen fra NO.
RES-T-NEXT – Next generation policies for renewable transport
PSG Chair: Norway v/ Konrad Putz (Enova) , Lena Pedersen (Enova) deltar også I styringsgruppenI
prosjektet.
Det beste resultatet fra RETD i 2014 er Innovation Chain prosjektet som viser hvilke virkemidler
som kan brukes langs innovasjonkjeden. Samarbeid mellom flere aktører i Norge i tillegg til de
internasjonale miljøene, presentert på et frokost møte, godt mottatt, interessante diskusjoner.
RETD går ut i 2016, skal evalueres i 2015.
Norges forskningsråd
Asplan Viak AS
Årsrapport IEA Norge 2014
17
2.3.18 Enhanced Oil Recovery (EOR)
EOR ble etablert i 1978 og omfatter forskning, utvikling og demonstrasjon for å stimulere nasjonal
virksomhet til kontinuerlig kostnadsreduksjon for utvinnings-teknologier og forske på nye
teknologier. IEA-samarbeidet om EOR har pågått siden 1978 og består av 13 medlemsland og for
tiden to observatørland. EOR omfatter følgende tasks:
A - Studies of Fluids and Interfaces in Porous Media
B - Fundamental Research on Surfactants and Polymers
C - Development of Gas Flooding Techniques
D - Thermal Recovery
E - Dynamic Reservoir Characterization
F - Emerging Technology
Internasjonal interesse for EOR er økende, spesielt pga forsyningssituasjonen for olje og gass på
lengre sikt. Det blir sett på som viktig at forskningsmiljø i medlemslandene har muligheten til å ha
dette nettverket og utveksle forskningsresultat for felles beste. I seinere år er det opnet opp for at
land som ikke er medlemmer av OECD også kan delta. Dette gir et større faglig nettverk og tilgang
til nye resultat og erfaringsdata.
Det er viktig for de norske forskerne/forskningsmiljø å delta i det verdensomfattende nettverket
med erfaringsutveksling som IEA-samarbeidet om økt oljeutvinning representerer. Resultat blir
presenterte gjennom rapporter og foredrag og gir grunnlag for gode og grundige faglige
diskusjoner, enten på det årlige møtet eller direkte mellom forskerne. For norske myndigheter er
IEA en strategisk arena for å fremme større internasjonal forskningsinnsats innen olje- og gass.
Arbeidet i IA-et organiseres gjennom et Task sharing agreement, hvert år arrangeres det en
workshop i forbindelse med Ex.Co møte. Medlemslandene arrangerer dette på rundgang og bidrar
med presentasjoner.
Avtalen for IA-et er til fornying i år, og blir presentert på 68th WPFF meeting i Bonn.
Det arrangeres hvert år en "Workshop and Symposium" hvor deltakerne presenterer prosjekter og
arbeid fra det enkelte land. Forskningsrådet dekker nødvendige reiseutgifter.
Årets workshop og symposium ble holdt i Beijing og Norge deltok med 7 presentasjoner:
Task A: Studies of Fluids and Interfaces in Porous Media:
-
Gisle Øye (NTNU): Development of a quartz crystal microbalance method to investigate
desorption of crude oil components from solid surfaces upon exposure to low-salinity water
and Surfactant Solutions
Task E: Dynamic Reservoir Characterization:
-
Janne Pedersen (IRIS): A multi scale approach to interpret chalk core experiments.
Arne Skauge (CIPR): Modelling of hybrid EOR processes.
Symposium - Challenges for EOR Techniques in the Unconventional Era:
-
Skule Strand (UiS): Water based EOR from Clastic Oil Reservoirs by Wettability Alteration:
A chemical evaluation
Tina Puntervoll (UiS): Explaining improved oil recovery from North Sea chalk fields by
injection of seawater and modified seawater
Arne Skauge (CIPR): Simulation of polymer flooding in heavy oil reservoirs
He Jianying (NTNU): Engineering nanoparticles helping oil-water flow in a confined channel.
Norges forskningsråd
Asplan Viak AS
Årsrapport IEA Norge 2014
18
2.3.19 Greenhouse Gas R&D (GHG)
GHG ble etablert i 1991 og programmet har to overordnete mål:

Forbedring av teknologier for reduksjon i utslipp av drivhusgasser

Øke forståelsen for disse teknologienes muligheter
Hovedvekten i programmet er på tekniske studier, og disse gjennomføres av eksterne kontraktører
i nært samarbeid med IEA sekretariatet. http://ieaghg.org/
GHG er viktig og underbygger den norske satsningen på CO2 håndtering. IAet har gjennomført
mange viktige tekniske studier som trengs videre til implementeringen av CCS. Norske
forskningsinstitutter har bidratt.
IEA-GHG sekretariatet gjennomfører mange studier i løpet av ett år. Det er vanskelig å trekke fram
enkelte av disse som det beste resultatet. En medlemsundersøkelse i 2014 viste imidlertid at
studiene var IAet viktigste arbeide.
IEA-GHG sekretariatet har også engasjert seg inn mot COP-møtene og klimapanelets rapporter. De
har gjort et viktig bidrag for å sørge for at det som blir skrevet i rapportene er faktabasert og
riktig. I tillegg har de vært med på "side events" under COP-20 i Lima i Peru hvor de informerte om
status for CCS.
Utover dette samler IEA-GHG miljøene som jobber med CO2 håndtering på nettwerksmøter,
konferanser og de gir ut korte informasjons fakta-ark. Årets kanskje størte begivenhet fra IEA-GHG
konferansen som ble arrangert i Austin i Texas.
SINTEF deltatt på 2 studier:
-
Evaluering av CO2 adsorpsjon for naturgass produksjon
Fangst av CO2 fra raffineri
Mange norske deltagere var aktive på IEA-GHG konferansen i Austin både fra forskningsmiljøer og
industri med både postere og presentasjoner. Dette viser at det er høy kvalitet på det de norske
miljøene jobber med. Hallvard Svensen fra NTNU fikk tildelt "Green man award", noe som er en
høyt annerkjent utmerkelse.
IEA-GHG er organisert gjennom medlemskap fra både land og selskaper. Det er 18 medlemsland
og i tillegg 17 industrisponsorer. På grunn av manglende marked innen CO2 håndtering og lavere
oljepris, er det flere sponsorer som har trukket seg de siste årene. Norge betaler ca 100 000 NOK
pr år. Medlemsavgift og sponsormidler gjør at det er mulig å gjennomføre flere studier. Disse blir
delvis gjennomført av sekretariatet i tillegg til at det kjøpes inn tjenester for å gjennomføre
studiene. I tillegg deltar og organiserer sekretariatet flere konferanser og nettverksmøter. Folk fra
sekretariatet deltar i flere viktige internasjonale fora innen CCS og formidler kunnskap om CCS
både gjennom rapporter fra studer, men også tekniske informasjons artikler. Annet hvert år
arrangeres en stor omfattende konferanse med flere tusen deltagere. Nete gang vil være i 2016 i
Lousanne i Sveits. I tillegg arrangeres en sommerskole hver år for studenter fra hele verden.
2.3.20 Gas and Oil Technologies (GOT)
GOT ble opprettet i 2013 og skal legge grunnlag for styrket samarbeid om FoU i
petroleumsnæringen, representert ved oljeselskaper, leverandørbedrifter og forskningsinstitutter.
Siktemålet er å etablere en ny global møteplass som kan gi økt informasjon om og vektlegging av
petroleumsforskning internasjonalt. Det er i dag et stort behov for å dele informasjon og erfaringer
knyttet til en kostnadseffektiv, sikker og bærekraftig utnyttelse av verdens olje- og gassressurser.
Dette er det eneste IAet for FoU i petroleumssektoren som dekker hele verdikjeden. Den er derfor
viktig. GOT er fortsatt i en oppstartsfase, men øker i omfang (medlemmer og arbeid). Norge
forventes å ha nytte av alle prosjkter/studier som løper selv om Norge ikke er i førersetet. Studier
Norges forskningsråd
Asplan Viak AS
Årsrapport IEA Norge 2014
19
planlgges finansiert over GOTs driftsbudsjett basert på medlemsavgifter, sponsormidler og in-kind
bidrag.
GOT finansieres med deltakeravgift fra Contracting Parties dvs medlemsland ihht tabell utarbeidet
av IEA basert på et lands størrelse og BNP. I tillegg bidrar industri og akademia med in-kind. Det
er et mål at flere industribedrifter skal bli medlem som sponsorer og bidra med kontantbidrag.
Arbeidsprogram er revidert fra en strulktur basert på OG21s teknologiområder til tre hovedtemaer:
Konvensjonelle petroluems ressurser og ukonvensjonelle, samt Licence to Operate. Innovasjon er
et tverrggående tema. Arbeidet gjennomføres i som studier innefor hovedtemaene, med
vektlegging av spesifikke teknologiutfordringer.
Norges forskningsråd, OG21 og OD har deltatt med råd i utforming av scope til studier.
Norge vil i samarbeid med Nederland ta ansvar for en studie innen boring og brønn offshore.
2.3.21 Energy Technology System Analysis Program (ETSAP)
ETSAP har vært operativ siden 1976. Gjennom ETSAP samles modellutviklere fra hele verden, og
deltakerne får mulighet til å diskutere utfordringer og samarbeide om å utvikle ny funksjonalitet i
energisystemmodellene. IFE har deltatt siden 1980-tallet, delvis med finansiering fra norske
myndigheter. Uten deltakelse i ETSAP hadde det ikke vært mulig å utvikle nasjonale TIMES eller
MARKAL modeller. ETSAP rapporterer direkte til CERT.
IFE deltar fortsatt i prosjektet med videreutvikling av modellen ETSAP-TIAM. Det innebærer
videreutvikling av en felles global TIMES-modell. For Norge deltar IFE v/Pernille Seljom og Eva
Rosenberg.
IFE er også med i et prosjekt ledet av Irland som jobber med kobling mellom TIMES og CGE
modeller.
Fra Norge har også Enova og NVE deltatt på et møte i regi av ETSAP i 2014.
Årets beste resultat er utarbeidelse av Energy Technology Data Sheets. ETSAP har fortsatt med å
oppdatere og fonye “Energy Technology Data Sheets”. Totalt er det 68 'technology briefs' som har
blitt publisert på ETSAP sin hjemmeside. Det er positivt at utarbeidelsen av noen av disse
teknologibeskrivelsene er gjort i samarbeid med IRENA og med andre av IEAs Implementing
Agreements (eks HIA).
Uten deltaglese i ETSAP kunnet det ikke utvikles nasjonale TIMES eller MARKAL modeller. Med de
norske modellene ble det gjennomført analyser for myndighetene, og Norge har deltatt i ulike
prosjekter finansiert av NFR og av norske industri/energi aktører.
Deltagelsen i ETSAP er et viktig fundament for arbeidet med energisystemmodellering i Norge. IFE
er nå med i ett FP-prosjekt, ett KPN-prosjekt og i en FME hvor den kunnskap og erfaring vi har fått
gjennom ETSAP-deltaglsen er viktig.
For perioden 2012-2015 har IFE fått finansiering gjennom et Forskningsprosjekt i RENERGIprogrammet, totalt ca 400 000 kr pr år. Dette IAet har finansiering til ETSAP deltageravgift
(20.000 € per år), samt til ETSAP møter (forberedelse til møter, deltagelse og etterarbeid) og til
arrangering av en nasjonal ETSAP workshop. Deltagelsen i ETSAP har et større arbeidsomfanget
enn det som blir finasiert fra NFR. Arbeidsomfang som dekkes av NFR er på ca 150 timer per år.
Det er ikke egne annexer eller tasks, men deltakerne kan søke om delfiansiering av felles
forskningsaktiviteter/forskningsprosjektet. Beslutning om hvilke prosjekter som får støtte tas av
ExCo. ExCo beslutter også om støtte til utvikling av opplæringsmateteriell og arrangering av kurs
for ETSAP-medlemmene.
Norges forskningsråd
Asplan Viak AS
Årsrapport IEA Norge 2014
20
2.3.22 Climate Technology Initiative (CTI)
CTI ble etablert i 1995 og skal fremme internasjonalt samarbeid for å oppnå raskere utvikling og
spredning av klimavennlig og miljøvennlige teknologier og praksis. Land som deltar i CTI forplikter
seg til å delta i et bredt spekter av fellesaktiviteter i samarbeid med utviklingsland, overgangsland
og internasjonale organer. CTI samarbeider tett med FNs rammekonvensjon om klimaendringer
(UNFCCC), inkludert dens teknologimekanisme og sekretariat), relevante IEA
implementeringsavtaler og andre internasjonale organisasjoner.CTI rapporterer direkte til CERT.
Det har vært en norsk representant til stede på et møte i ExCo i dette IAet i 2014, men det er
ingen norsk deltakelse i noen prosjekter. Arbeidet finansieres av Klima- og miljødepartementet og
kostnaden er 15 000 Euro per år.
2.4 Sluttord
Denne rapporten sendes til OED og til de norske ExCo-representantene. Rapporten blir også lagt ut
på www.iea.no. Delrapportene fra de enkelte Implementing Agreements er også tilgjengelig via
www.iea.no under de enkelte programområder. Hvis det er feil og/eller mangler, eller noen av
kommentarene synes unyanserte, så gi gjerne beskjed til Fritjof Salvesen:
[email protected].
Norges forskningsråd
Asplan Viak AS