Møteinnkalling med saker

Transcription

Møteinnkalling
Sakskart til møte i
Hovedutvalg for utdanning og kompetanse
27.01.2015
Møtested
Møtedato
Tid
Bleiker videregående skole,
Brages vei 1, 1387 ASKER
27.01.2015
15:00
1
Saksliste
Saksnr
Tittel
Saker til behandling
1/15
Vikarløse timer i videregående skoler i Akershus fylkeskommune - tilbakemelding
2/15
Handlingsplan- Opplæring innen kriminalomsorgen 2015-2018
3/15
Samarbeid med politiet
4/15
Fylkesmannens tilsyn på området "Rett til opplæring for barn og unge i
barnevernsinstitusjoner"
5/15
Klagebehandling av karakterer skoleåret 2013-14
6/15
Klagebehandling fag og svenneprøver
7/15
Nytt grisehus, Hvam videregående skole
8/15
Statistikk over inntak og formidling - skoleåret 2014-2015
9/15
Sammenligning av driftskostnader i videregående skoler
10/15
Årsmelding fra elev- og lærlingeombudet for 2014
11/15
Akershusstatistikk 1/2015 Personer med innvandrerbakgrunn i Akershus
2
Saksfremlegg
Dato:
Arkivref:
Saksnr
1/15
10.12.2014
2013/12832-7
Utvalg
Møtedato
27.01.2015
Oppfølging av sak 12/14 om vikarløse timer i videregående skoler i Akershus
fylkeskommune
Innstilling
Fylkesrådmannen følger opp skolenes bruk av vikarløse timer gjennom regiondirektørenes tette
dialog med skolene.
Sammendrag
Fylkesrådmannen har fulgt opp HU-sak 12/14 fra Hovedutvalget for utdanning og
kompetanse, hvor det er bedt om en ny registrering av vikarløse timer. Den nye registreringen
skal ta utgangspunkt i en vedtatt definisjon av vikarløse timer fra FT 14.05.14 sak 43/14, og er
gjennomført over en periode på 5-uker høsten 2014. Kartleggingen av vikarløse timer viser at de
utgjør en svært liten andel av det totale undervisningsomfanget som gis i denne perioden
(0,1 %), og at med ny definisjon er antallet vikarløse timer klart redusert. Fylkesrådmannen
mener at tallet er av en størrelsesorden som ikke går på bekostning av elevenes rett til minste
årstimetall i fag.
Saksutredning
Bakgrunn og saksopplysninger
Fylkesrådmannen har på bestilling fra Hovedutvalg for utdanning og kompetanse fulgt opp
tidligere HU-sak 3/14 hvor det ble foretatt en kartlegging av skolenes bruk av vikarløse
undervisningstimer i de videregående skolene. Under behandling av denne saken i HU 28.01.14,
ble det vedtatt at fylkesrådmannen legger frem en ny sak for HU med oversikt over bruk av
vikarløse timer med utgangspunkt i definisjonen, fordelt per skole.
Hovedutvalg for utdanning og kompetanse behandlet fylkesrådmannens innstilling av
definisjonen av vikarløse timer i sak 12/14, 29.04.14, og fylkestinget vedtok denne definisjonen
12.05.14 sak 43/14.
En vikarløs time er en undervisningstime der en kvalifisert faglærer ikke er til stede hele timen
med følgende modifikasjoner:
 Dersom elevene har prøver kan en ufaglært voksen person sitte vakt. Dette er ikke en
vikarløs time.
3


Hvis faglærer og ledelse er enige om at elevene kan sitte alene og arbeide med et faglig
opplegg for timen, vil det ikke være å anse som en vikarløs time.
Klasser kan slås sammen i et auditorium dersom undervisningsopplegget er egnet for
det, uten at dette er en vikarløs time.
Alle andre timer der faglærer er fraværende, skal regnes som en vikarløs time.
Problemstillinger og alternativer
Fylkesdirektør for utdanning orienterte skolene om registreringen av vikarløse timer 13.10.14
(2013/12832-6), og bestilte en ny registrering i henhold til vedtatte definisjon i tidsrommet fra
om med uke 44 til og med uke 48 (5 uker) i det skoleadministrative systemet (SATS). I denne
orienteringen er fylkestingets vedtatte definisjon av vikarløse timer gjengitt i sin helhet til
skolene som grunnlag for den nye registreringen. De samme vurderingene som er utførlig
beskrevet i saksutredelsen i HU-sak 3/14, er lagt til grunn for hvordan uttrekket skal registreres
og i hvilket tidsrom registreringen skal foregå.
Oversikt over vikarløse timer i perioden 27.oktober til og med 28.november 2014:
Skole
Vikarløse timer
ASKER
6,0
BLEIKER
2,0
DRØMTORP
9,0
JESSHEIM
8,0
LILLESTRØM
101,5
MAILAND
3,0
NESBRU
13,0
ROALD AMUNDSEN
2,0
RÆLINGEN
6,8
SANDVIKA
4,0
SKEDSMO
4,0
STABEKK
4,0
VALLER
17,0
VESTBY
14,0
ÅS
31,3
Sum
225,6
Tabellen viser de skolene som har registrert bruk av vikarløse timer, fordelt per skole.
Fylkesrådmannen registrerer at oversikten viser en betydelig reduksjon i antall vikarløse timer
og ved færre skoler siden forrige registrering. Denne kartleggingen av vikarløse timer viser at de
utgjør ca. 0,1% av det totale beregnede undervisningstimetallet i samme periode.
Fylkesrådmannens anbefalinger
I regelverket for videregående skole heter det at alle elever i videregående skole har rett til å få
oppfylt et minste årstimetall i fag. Fylkesrådmannen mener at den vedtatte definisjonen av
vikarløse timer fra FT 12.05.14, sak 43/14 gjør at det er lettere å følge opp dette gjennom
regiondirektørenes tette dialog med skolene.
4
Oslo, 16.01.2015
Tron Bamrud
fylkesrådmann
Saksbehandler: Stine Holum
5
Saksfremlegg
Dato:
Arkivref:
Saksnr
2/15
3/15
13.08.2014
2014/18647-1
Utvalg
Yrkesopplæringsnemnda
Møtedato
27.01.2015
26.01.2015
Handlingsplan- Opplæring innen kriminalomsorgen 2015-2018
Innstilling
Handlingsplanen tas til orientering.
Sammendrag
Handlingsplanen for opplæring innen kriminalomsorgen i Akershus fylkeskommune tar for seg
opplæringen som gis ved de to fengslene i Akershus: Ila fengsel og forvaringsanstalt og
Ullersmo fengsel med avdeling Kroksrud. Disse er en del av Kriminalomsorgen region øst.
Regionen består av fylkene Østfold, Hedmark, Oppland, Oslo og Akershus. Regionskontoret har
blant annet ansvar for straffegjennomføringen innenfor regionens grenser, og skal sikre helhetlig
ressursutnyttelse og et godt samarbeid med andre regioner. I regionen er det elleve fengsler, fire
friomsorgskontor og tre overgangsboliger i tillegg til et Narkotika Domstol (ND) senter.
Et sentralt prinsipp i kriminalomsorgen er at fengselet benytter tjenester innenfor utdanning,
bibliotek, helse o.a. fra det ordinære offentlige tilbudet. Det innebærer at det er
utdanningsmyndighetene i det sivile samfunnet som har det faglige og økonomiske ansvaret for
opplæringen innenfor kriminalomsorgen. Opplæringen er likeverdig med tilsvarende opplæring i
samfunnet for øvrig. I Akershus ivaretas ansvaret for opplæringen i Ila fengsel og sikringsanstalt
av Rud videregående skole og Ullersmo fengsel, inkl. avdeling Kroksrud av Jessheim
videregående skole.
Det er i Akershus fylkeskommune utarbeidet «Plan for videregående opplæring 2015». Planen
gjelder for alle de videregående skolene i Akershus fylkeskommune, og institusjonene knyttet til
skolen, dette innebærer at planen også gjelder, så langt det er mulig, for opplæring innenfor
kriminalomsorgen. Det er et mål for Akershus fylkeskommune at opplæringen som gis innen
kriminalomsorgen i så liten grad som mulig avviker fra opplæringen som gis i det sivile.
Saksutredning
Fylkesmannen i Hordaland ba i tildelingsbrev datert 07.11.08 Akershus fylkeskommune om å
utarbeide en plan for opplæring innenfor kriminalomsorgen. Fylkeskommunen ble bedt om å
6
initiere arbeidet og gjennomføre det i samarbeid med aktuelle samarbeidsparter. Akershus
fylkeskommune satt høsten 2012 ned en arbeidsgruppe som utarbeidet et forslag til
handlingsplan, basert på fylkesplanen i Oppland. Handlingsplanene ble vedtatt politisk av
Fylkestinget i Akershus fylkeskommune som skoleeier desember 2012. Våren 2014 ble det
nedsatt en gruppe bestående av aktuelle aktører for å revidere planen som nå foreligger.
Det er varslet en del endringer i kriminalomsorgen den kommende perioden som vil ha
innvirkning på opplæringen som blir gitt i fengslene. Noe av dette omtales i handlingsplanen,
men da det meste er i startfasen på et overordnet nivå omtales det ikke i selve planen, det vil
eventuelt komme senere når mer konkrete planer er på plass lokalt. Vi velger allikevel å gi en
oversikt over de viktigste sakene.

Kriminalomsorgsdirektoratet ble opprettet i 2014, og i løpet av 2015 skal regionsnivået
avvikles.

I «Ny strategisk plan for arbeidsdrifta i kriminalomsorga» som er ventet tidlig i 2015 vil
det trolig legges opp til mer samarbeid mellom skole og arbeidsdrift.

Kriminalomsorgsdirektoratet bestemte høsten 2014 at alle enheter med IFI (internett for
innsatte) skal konvertere til DFS (Desktop for skolen) i 2015. Dette betyr at skolene må
forberede en slik konvertering. Det vil blant annet være nødvendig med innkjøp av nytt
IKT utstyr godkjent av kriminalomsorgen.

Etableringen av nytt skoleadministrativt system (SAS) skal også omhandle opplæring
innen kriminalomsorgen.

I St.prop. 1 2014-2015 («Statsbudsjettet»)ble det varslet at kriminalomsorgen skal
etablere en ungdomsenhet i Akershus i løpet av 2015. Akershus fylkeskommune vil da få
ansvar for opplæring også i denne institusjonen. Arbeidet med denne planlegging av
opplæring i ungdomsenheten vil settes i gang våren 2015 i samarbeid med fylkesmannen
i Hordaland og kriminalomsorgen.

På Ila fengsel og forvaringsanstalt etableres en ny enhet for «særlig høy sikkerhet».
Innsatte på denne avdelingen vil ha rett til aktivitet og opplæring på lik linje med andre
innsatte, men organiseringen av dette vil kreve ekstraordinære tiltak.
Fylkesrådmannen imøteser handlingsplan for opplæring innen kriminalomsorgen, hvor
Akershus står som ansvarlig for opplæringen til de innsatte. Det er positivt at mål definert i
styringsdokumentene til Akershus fylkeskommune også gjenspeiles i planer som gjelder
opplæring i ulike institusjoner hvor fylkeskommunen har overordnet ansvar. Utviklingen
fremover vil kreve tett oppfølging fra avdeling for videregående opplæring, særlig med tanke på
opprettelse av ny ungdomsenhet lokalisert på Eidsvoll. Samarbeidet mellom skole og
arbeidsdrift vil kreve lokale planer som konkretiserer oppgavefordeling og ansvar.
Oslo, 9.1.2015
Tron Bamrud
7
fylkesrådmann
Saksbehandler: Beate Børja
Vedlegg:
Utrykte vedlegg:
Vedlegg
1 Handlingsplan- Opplæring innen kriminalomsorgen 2015-2018
8
Handlingsplanforopplæringinnenkriminalomsorgen
Akershus2015-2017
Innhold
Innledning................................................................................................................................... 1
Organisering ............................................................................................................................... 2
Lovgrunnlag og styringsdokumenter ......................................................................................... 3
Opplæringsloven .................................................................................................................... 3
Lov om gjennomføring av straff ............................................................................................ 3
Sentrale styringsdokumenter .................................................................................................. 3
Rammebetingelse ....................................................................................................................... 4
Tildeling av ressurser ............................................................................................................. 4
Ila fengsel og forvaringsanstalt .................................................................................................. 5
Rud videregående skole ......................................................................................................... 5
Ila fengsel- og forvaringsanstalt ............................................................................................. 5
Forvaring ............................................................................................................................ 5
Skoletilbudet ved Ila fengsel organiseres av Rud videregående skole................................... 6
Skoletilbud i dag (2014-2015): .............................................................................................. 6
Rådgivningstjenesten ............................................................................................................. 7
Særlige utfordringer ved Ila ................................................................................................... 7
Ullersmo fengsel ........................................................................................................................ 8
Jessheim videregående skole.................................................................................................. 8
Ullersmo fengsel .................................................................................................................... 8
Kroksrud avdeling .................................................................................................................. 8
Skoletilbudet ved Ullersmo:................................................................................................... 8
Skoletilbudet ved Kroksrud:................................................................................................. 10
Særlige utfordringer ved Ullersmo og Kroksrud.................................................................. 10
Utenlandske innsatte: ....................................................................................................... 10
Spesielt fokus på ungdom under 25 år ............................................................................. 10
Felles utfordringer for planperioden......................................................................................... 11
Oppsummering: ........................................................................................................................ 12
Innledning
Akershus Fylkeskommune har ansvar for opplæring innen kriminalomsorgen i Akershus. For at denne
opplæringen skal være vellykket er det sentralt med et tett samarbeid mellom fylkeskommunen og
1
9
kriminalomsorgen, handlingsplanene er utarbeidet i samarbeid mellom de ulike aktørene.
Handlingsplan for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Akershus viser målsettinger for
opplæringen i perioden og konkrete tiltak for å nå disse. Målsettingene i planen er basert på gjeldene
lovverk og føringer i sentrale styringsdokument. Denne planen etterfølger handlingsplanen vedtatt i
fylkestinget desember 2012, og gjelder for perioden 2015-2017.
Opplæring innen kriminalomsorgen er en del av opplæringstilbudet i Akershus Fylkeskommune og
det etterstrebes å tilby opplæring innenfor murene som er så lik som mulig den opplæringen som
foregår på utsiden. Planverk for opplæringen i Akershus fylkeskommune har fire strategiske
hovedmål som så langt det er mulig også gjelder for opplæring innen kriminalomsorgen:
1. Flest mulig elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og
bedrift.
2. Alle skal lære mer (høyest mulig kompetanseoppnåelse). Elevenes og lærlingenes
grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag skal forbedres betydelig. Dette
målområdet dekker, i tråd med visjonen, også elever med tilrettelagt
opplæring/lærekandidater.
3. Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø preget av ro og orden, fritt for mobbing og
krenkelser.
4. Akershusskolen skal kontinuerlig forbedre kvalitetssikringen av undervisningen og den
enkelte elevs faglige progresjon
Ledestjernen som skal prege den daglige opplæringen i Akershus kan formuleres slik:
Elever, lærlinger og lærekandidater skal daglig oppleve en opplæring som gir dem mulighet til å
realisere sine evner og talenter. De skal utfordres, inspireres og motiveres til å sette ambisiøse mål for
egen læring og utvikling. Alle elever skal oppleve å bli løftet faglig og menneskelig og bli møtt med
høye forventinger.
Organisering
Fylkeskommunen står faglig og administrativt ansvarlig for opplæringen som gis innenfor
kriminalomsorgen. Ansvaret for videregående opplæring er hjemlet i opplæringsloven § 13-3.
Fylkeskommunen har i tillegg fått ansvar for grunnskoleopplæring i kriminalomsorgen gjennom
tilskuddsordningen i St.prp. nr. 1 fra Finansdepartementet (statsbudsjettet). Fylkesmannen i
Hordaland har, siden 1993, fått delegert fra Utdanningsdirektoratet det landsdekkende ansvaret for
opplæringen. Fylkesmannen i Hordaland har også ansvaret for faglig/pedagogisk oppfølging, forsøksog utviklingsarbeid og internasjonalt arbeid på området. Den enkelte fylkesmann har ansvar for tilsyn
og kontroll med opplæringen i fengslene i egne fylker.
Ila fengsel og sikringsanstalt og Ullersmo fengsel med avdeling Kroksrud er en del av
Kriminalomsorgen region øst. Regionen består av fylkene Østfold, Hedmark, Oppland, Oslo og
Akershus. Regionskontoret har blant annet ansvar for straffegjennomføringen innenfor regionens
grenser, og skal sikre helhetlig ressursutnyttelse og et godt samarbeid med andre regioner. I
regionen er det elleve fengsler, fire friomsorgskontor og tre overgangsboliger i tillegg til et Narkotika
Domstol (ND) senter.
Et sentralt prinsipp i kriminalomsorgen er at fengselet benytter tjenester innenfor utdanning,
bibliotek, helse o.a. fra det ordinære offentlige tilbudet. Det innebærer at det er
utdanningsmyndighetene i det sivile samfunnet som har det faglige og økonomiske ansvaret for
opplæringen innenfor kriminalomsorgen. Opplæringen er likeverdig med tilsvarende opplæring i
samfunnet for øvrig. I Akershus ivaretas ansvaret for opplæringen i Ila fengsel og sikringsanstalt av
Rud videregående skole og Ullersmo fengsel, inkl. avdeling Kroksrud av Jessheim videregående skole.
2
10
Lovgrunnlagogstyringsdokumenter
Opplæringsloven
De innsattes rettigheter til grunnskoleopplæring og videregående opplæring forankres i
opplæringsloven.
Lovomgjennomføringavstraff
I Lov om gjennomføring av straff (Straffegjennomføringsloven) påpekes det at det skal legges til rette
for at den innsatte får et aktivitetstilbud på dagtid (§ 18). Det påpekes videre i § 1-4 at den domfelte
har aktivitetsplikt. Opplæring er likestilt med andre aktiviteter for innsatte, og deltakelse i et
aktivitetstilbud utløser dagpenger.
Kriminalomsorgens ansvar i forvaltningssamarbeidet hjemles i straffegjennomføringsloven § 4:
”Kriminalomsorgen skal gjennom samarbeid med
andre offentlige etater legge til rette for at domfelte
og innsatte i varetekt får de tjenester som lovgivningen
gir dem krav på. Samarbeidet skal bidra til en
samordnet innsats for å dekke domfelte og innsattes
behov og fremme deres tilpasning til samfunnet”.
Retningslinjene til lovens § 4, fastsatt av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning, presiserer at
domfelte og innsatte har, med de begrensninger som følger av frihetsberøvelsen, samme rett til
tjenester og tilbud og de samme forpliktelsene og ansvar som befolkningen for øvrig.
Sentralestyringsdokumenter
I tillegg til opplæringsloven og straffegjennomføringsloven foreligger det en rekke
styringsdokumenter som er sentrale for opplæringen som gis i kriminalomsorgen. Målet med
opplæringen er å bidra til å gi den enkelte innsatt mulighet til å mestre sitt liv bedre. Det er fokus på
læring av sosiale og kulturelle ferdigheter (generell del av læreplanen for Kunnskapsløftet) I tillegg
har Kunnskapsdepartementet identifisert grunnleggende ferdigheter som sentrale redskaper for
læring og utvikling, og disse skal integreres i alle fag;
-- å kunne uttrykke seg muntlig
-- å kunne lese
-- å kunne uttrykke seg skriftlig
-- å kunne regne
-- å kunne bruke digitale verktøy
En godt tilrettelagt opplæring er et sentralt element i arbeidet for den enkeltes rehabilitering.
St.meld. nr. 27, den første stortingsmeldingen om opplæring innenfor kriminalomsorgen, staker ut
en ny kurs for opplæring innenfor kriminalomsorgen ved bl.a. vektlegging av at opplæringen skal bli
mer yrkesrettet og at realkompetansevurderinger skal brukes i større grad enn tilfellet er i dag.
Videre skal det legges mer vekt på korte, kompetansegivende kurs og bruken av digitale verktøy skal
økes.
Stortingsmelding nr. 27 ble fulgt opp av Innstilling til Stortinget nr. 196 (2004-2005). Stortingsmelding
nr. 37 (2007-2008) Straff som virker – mindre kriminalitet - tryggere samfunn
(kriminalomsorgsmelding) som vektlegger hvordan en god rehabilitering er avgjørende for å redusere
tilbakefall til ny kriminalitet og derigjennom trygge samfunnet.
3
11
Rundskriv nr. G-1/2008 om Forvaltningssamarbeid mellom opplæringssektoren og kriminalomsorgen
gir en klargjøring av ansvars- og oppgavefordeling mellom etatene på sentralt, regionalt og lokalt
nivå. Det legges stor vekt på helhetstenkning og samordning av innsats for de domfelte og varetekts
innsatte. I følge rundskrivet har kriminalomsorgen blant annet ansvaret for å initiere og følge opp
forvaltningssamarbeidet mellom kriminalomsorgen og opplæringssektoren på ulike nivåer. De har
også ansvar for samordning av planer rundt den enkelte innsatte. Opplæringssektoren gis blant
annet ansvaret for å videreføre et hensiktsmessig opplæringstilbud ved overføring eller løslatelse.
Det skal skje gjennom samarbeid med skoleavdelingene i andre fengsler, eller med skolesektoren i
hjemkommune/ hjemfylkeskommune.
Akershus fylkeskommune har utarbeidet et strategidokument for høyere kompetanseoppnåelse
2011-2014. Strategidokumentene gjelder for alle de videregående skolene i Akershus
fylkeskommune, og institusjonene knyttet til skolen, dette innebærer at planen også gjelder, så langt
det er mulig, for opplæring innenfor kriminalomsorgen. Det er et mål for Akershus fylkeskommune at
opplæringen som gis innen kriminalomsorgen i så liten grad som mulig avviker fra opplæringen som
gis i det sivile.
Rammebetingelse
Opplæringen som gis i kriminalomsorgen i Akershus Fylkeskommune preges av rammebetingelser
som økonomiske ressurser, sikkerhetsnivå, type og lengde på straffen, soningsforhold, flytting
mellom fengsler osv. Rammebetingelsene gir ulike muligheter og begrensninger for opplæringen.
Tildelingavressurser
Staten, ved Kunnskapsdepartementet, dekker alle godkjente driftsutgifter som fylkeskommunen har i
forbindelse med opplæringen som tilbys i kriminalomsorgen. Bakgrunnen er en avtale staten gjorde
med fylkeskommunene i 1988 om 100 % statlig tilskudd øremerket i statsbudsjettet.
Fylkesmannen i Hordaland har ansvar for å fordele tilskuddet til fylkeskommunene etter gitte
sentrale retningslinjer. Fordelingen tar utgangspunkt i et budsjettforslag fra fylkeskommunene og i
antall elevplasser. I tillegg foretas det en skjønnsmessig fordeling basert bl.a. på type innsatte (antall
rettselever, kjønnsfordeling blant de innsatte), type tilbud som blir gitt, soningslengde til de innsatte,
tilbudet i åpne anstalter, etablering av nye anstalter og opplæringsavdelinger. I følge avtalen fra 1988
kan den enkelte fylkeskommune etter søknad også innvilges tilskudd til førstegangsanskaffelse av
undervisningsutstyr (investeringsutgifter). Opplæringsavdelingene rapporter nøkkeltall jevnlig til
Fylkesmannen i Hordaland.
Ressurstildelingen til Akershus fylkeskommune for opplæringen innenfor kriminalomsorgen har de
siste årene vært:
Regnskap fengselsundervisning årene 2008-2013
Ila
Innt.
Utg.
Netto
2008
-7 814 676
7 606 746
-207 930
2009
-8 063 278
8 005 278
-58 000
2010
-8 756 714
8 437 958
-318 756
2011
-8 863 311
8 831 311
-32 000
2012
-8 141 000
8 163 000
22 000
2013
-9 327 350
9 327 348
-2
Ullersmo
Innt.
Utg.
Netto
-8 276 649
8 155 359
-121 290
-9 579 572 -10 274 864
9 709 243 10 404 377
129 671
129 513
-9 866 253
9 784 253
-82 000
-9 270 000
9 267 000
-3 000
-11 469 706
11 469 657
-49
4
12
Tabellen over viser regnskap for opplæringen innenfor kriminalomsorgen for årene 2008-2012.
Merk at beløpene inkluderer prosjektmidler.
Årsaken til merforbruket i 2012 og relative høye utgifter er at det er tapsført manglende innbetaling fra staten pga. omlegging
av måten utbetalingen ble gjort på.
Ilafengselogforvaringsanstalt
Rudvideregåendeskole
Rud videregående skole har 6 utdanningsprogram: bygg- og anleggsteknikk, design og håndverk,
elektrofag, helse- og oppvekstfag, musikk, dans og drama, teknikk og industriell produksjon. I tillegg
tilbyr skolen voksenopplæring og tilrettelagt opplæring for elever med spesielle behov. Rud har og
tre studietilbud innen fagskoleopplæring: verkstedledelse, aldring og demens samt rehabilitering.
Skolen har ansvar for opplæringen i Ila fengsel der tilbudet varierer ut fra de innsattes studieønsker
og rettigheter. Antall elever: ca.750, samt rundt 220 på voksenopplæring og rundt 80
fagskolestudenter.
Ilafengsel- ogforvaringsanstalt
Ila fengsel og forvaringsanstalt er en høysikkerhetsanstalt på Eiksmarka i Bærum. Fengselet har 124
plasser fordelt på 12 avdelinger og 230 ansatte. Over halvparten av plassene (67 plasser) er
tilrettelagt for forvaringsdømte. I 2002 fikk Norge en ny straffebestemmelse, forvaring (straffelovens
§ 39). Ila ble utpekt som landsdekkende hovedanstalt for mannlige forvaringsdømte. En
forvaringsdom er tidsubestemt og kan forlenges med inntil fem år om gangen.
Forvaring
Forvaring kan idømmes farlige tilregnelige lovbrytere når en ordinær tidsbegrenset fengselsstraff ikke
anses tilstrekkelig til å ivareta samfunnsvernet.
Dom på forvaring forutsetter at det er begått alvorlig kriminalitet. Lovbryteren må ha begått eller
forsøkt å begå en alvorlig voldsforbrytelse, seksualforbrytelse, frihetsberøvelse, ildspåsettelse eller
annen forbrytelse som krenker andres liv, helse eller frihet. Det må også være en nærliggende fare
for at han eller hun på ny vil begå en slik alvorlig forbrytelse. Forvaringsordningens formål er først og
fremst å beskytte samfunnet mot ny alvorlig kriminalitet fra den domfeltes side.
Samfunnsbeskyttelsen forutsettes ivaretatt ved at den forvaringsdømte endrer adferd og
dyktiggjøres for et liv utenfor fengsel. Reaksjonen er den eneste straffen som er tids ubestemt, men
retten skal likevel fastsette en tidsramme for forvaringen. Det utmåles vanligvis en minstetid, og
løslatelse kan ikke skje før minstetiden er utholdt. Løslatelse forutsetter at det ikke lenger er en
nærliggende fare for at han eller hun på ny vil begå en slik alvorlig forbrytelse. Den forvaringsdømte
kan vurderes på nytt når forvaringstiden utløper. Hvis domstolen konkluderer med at
gjentagelsesfaren er til stede, kan rammen forlenges med inntil fem år av gangen. Det er ingen øvre
grense for forvaring, slik at straffen kan vare livet ut.
Forvaringsstraffen forutsettes å skulle gjennomføres mer individuelt tilrettelagt enn annen straff.
Forvaringsdømte skal derfor settes inn i et fengsel eller en avdeling som er særskilt tilrettelagt for
dette. Vedkommende skal som hovedregel ikke plasseres sammen med domfelte som ikke er idømt
forvaring. Ila fengsel og forvaringsanstalt er tilrettelagt for forvaringsdømte menn, mens Bredtveit
fengsel og forvaringsanstalt er tilrettelagt for forvaringsdømte kvinner. Trondheim fengsel har også
en liten avdeling spesielt tilrettelagt for forvaringsdømte.
Forvaring er en inngripende reaksjon. Reaksjonens varighet skal blant annet vurderes i forhold til om
domfelte oppnår en tilfredsstillende egenutvikling og ansvarlighet i løpet av gjennomføringen.
Reaksjonen skal likevel ikke vare lenger eller være strengere enn det som er nødvendig av hensyn til
5
13
sikkerheten. En viktig forutsetning er at forvaringsstraffen skal ha et annet innhold enn straff i
tradisjonell forstand og at innholdet skal tilpasses den enkeltes særlige forutsetninger og behov.
Dette krever fagkompetanse på mange ulike områder og et omfattende samarbeid med andre
offentlige instanser og frivillige organisasjoner. Tiltak som atferdstrening, arbeidstrening, lovbrudds
relatert og annen programvirksomhet, undervisning og fritidsaktiviteter vil være viktige elementer i
gjennomføringen av straffen. Innenfor sikkerhetsmessig forsvarlige rammer skal innholdet i
forvaringen søkes tilrettelagt slik at domfelte oppnår en gradvis tilpasning til samfunnet gjennom
mer ansvarskrevende gjennomføringsformer og større frihet. Det vil være viktig å kartlegge den
enkeltes forutsetninger og utarbeide systematiske gjennomføringsplaner. Kartlegging og observasjon
er nødvendig for å vurdere om den domfelte har oppnådd så stor grad av endring i sin adferd og
personlighet at prøveløslatelse er forsvarlig.
Ringerike fengsel, Skien fengsel og Ila fengsel og forvaringsanstalt har egne avdelinger som er
autorisert som høyrisikoavdeling. Disse høyrisikoplassene skal kun benyttes i særlige tilfeller der det
er nødvendig med særlig strenge sikkerhetstiltak.
I avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå kan det innsettes domfelte og varetekts innsatte som antas
å medføre særlig rømningsfare, fare for anslag utenfra for å bistå til rømning, fare for gisseltaking
eller fare for ny, særlig alvorlig kriminalitet. Når andre sikkerhetsmessige tiltak har vist seg som eller
fremstår som åpenbart utilstrekkelige, kan også innsatte som har gjort seg skyldig i gjentatt vold eller
særlig truende atferd omfattes.
Innsatte i avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå skal ikke ha fellesskap med innsatte fra andre
avdelinger. Avgjørelse om flere innsatte på avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå skal ha fellesskap
med hverandre skal blant annet tas på bakgrunn av politiinformasjon og andre opplysninger om
innsatte som Kriminalomsorgsdirektoratet har mottatt. Begrensninger i fellesskapet skal
kompenseres med utvidet kontakt med tilsatte og tilfredsstillende arbeids-, opplærings- og andre
aktivitetstilbud og fritidssysler.
Skoletilbudet ved Ila fengsel organiseres av Rud videregående skole.
Skoleavdelingen har over 50 opplæringsplasser, fordelt på deltid/heltid, 17 lærere i ca 9-10 årsverk.
Skolen ønsker å gi et bredt spekter av tilbud, primært innenfor videregående opplæring og
yrkesfaglige utdanningsvalg, men tilbyr også kompetansegivende kurs.
Skoletilbudidag(2014-2015):
Studieforberedende utdanningsprogram/påbygging til generell studiekompetanse.
Vg1 og 2
Vg 1
Vg2
Vg 1
Vg 2
Vg 3
Vg 1
Vg 2
Vg 1
Vg2
Fellesfag yrkesfag
Restaurant og matfag
Kokk og servitørfaget
Bygg og anleggsteknikk
Byggteknikk
Tømrerfaget
Teknikk og industriell produksjon (TIP)
CNC- sveis-platearbeider
Design & håndverk
Smedfaget, Design- og tekstilarbeid, Design- og gullsmedhåndverk
6
14
Høgskole og universitetsstudier (selvstudie med veiledning).
Kurs:
Norsk og engelsk for fremmedspråklige, spansk – nivå 1 og 2 (europeisk standard), , kunstmaling,
filosofi med støtte for studenter som tar ex phil. og ex fac., religionshistorie, historie, musikk, IKT
(VOX` kompetansemål), datakortmoduler, basiskurs norsk- engelsk-matte (grunnskolenivå).
Skolen har utstrakt samarbeid med driftsavdelinger og kjøkken i fengselet som praksisarena for
yrkesfag, og NAV i spørsmål vedr. karriereveiledning.
Skolen bidrar til dokumentasjon av kompetanse i fengselets verksteder, dette utstedes som
kompetansebevis.
Rådgivningstjenesten
Rådgiver har orientering om skolen til alle nyinnsatte. Videre tilbys sosialrådgivning (i samarbeid med
NAV), yrkesveiledning, studieveiledning, oppfølging av deltakere og selvstudenter, samt
karriereveiledning. Rådgiverne har også ansvar for å motivere til, og til å organisere
realkompetansevurderinger.
De har også nær kontakt med fengselets tilbakeføringskoordinator i forbindelse med løslatelser og
overføringer.
Rådgiver deltar i et tverrfaglig team på innkomstavdelingen for forvaringsdømte.
SærligeutfordringervedIla
Forvaringsdømte er en gruppe innsatte med særlige behov, det avspeiles i ressursene
kriminalomsorgen setter av til denne gruppen . Det ligger som et krav i forvaringsinstituttet
om rehabilitering og endringsarbeid hos den enkelte innsatte. Fengselet har spesielt pekt på
utfordringer knyttet til innsatte som har manglende skolegang og lærevansker.
1. Mål; Utrede behovet for tilbud om spesialundervisning til elever som har rett til dette.
Tiltak:
 Inngå samarbeid med Veiledningssenteret i Asker og Bærum, for å synliggjøre hvordan det
faktisk ligger an med behov for spesialundervisning for elever ved Rud vgs avd. Ila.
 PP- rådgiver skal tilbringe tid på skoleavdelingen og observere og kartlegge et eventuelt
utvidet behov for spesialundervisning hos oss, samt hjelpe til med rutiner, saksgang og annet
arbeid i dette feltet.
Samarbeid med driftens verksteder er viktig for å skape et fullstendig opplæringsløp med teori og
praksis frem mot delkompetanse og full kompetanse.
2. Mål, utarbeide modell for opplæring i avdeling for byggfag ved fengselet for å ivareta elever i alle
faser av et utdanningsløp innenfor dette fagområdet – også de som har delkompetanse som mål eller
de som er ferdige med fagbrev og har lang tid igjen av soningen.
Tiltak;
 Styrking av byggfaglig avdeling ved fengselet, gir stor mulighet for å optimalisere samarbeid
fengsel og skole i tråd med føringer i dokumentet «Forslag om ny strategisk plan for
arbeidsdrift» (utarbeidet av Kriminalomsorgen og Fylkesmannen i Hordaland).
 Se på muligheten for en egen opplæringsansvarlig (for alle løp) ved Ila fengsel siden anstalten
er en stor bedrift med 5-10 lærlinger til enhver tid.
7
15



Utnytte bruken av byggfagavdeling til beste for elever og innsatte i arbeid.
Avklare arbeidsoppgaver, bl.a. når det gjelder dokumentasjon, mellom skole og drift.
Sette opp plan for egne samarbeidsmøter.
Skolen har til nå hatt lite samarbeid med gartneriet, dette er et arbeidtiltak utenfor fengselets murer.
Et samarbeid gir oss mulighet for større bredde i vårt opplæringstibud.
3.Mål; samarbeid med gartneriet for å tilrettelegge for opplæringsløp innenfor Naturbruk.
Tiltak;
 Ha møtevirksomhet med gartneriet og lage en fremdriftsplan.
 Følge opp dokumentasjonskrav gjennomførte kompetansemål
 Ta kontakt med fagopplæringen for godkjenning av gartneriet som opplæringsbedrift i
samarbeid med fengselet.
Ullersmofengsel
Jessheimvideregåendeskole
Jessheim videregående skole har ansvaret for skoleavdelingen på Ullersmo. Skolen på Jessheim har 8
utdanningsprogram: bygg- og anleggsteknikk, design og håndverk, elektrofag, helse- og oppvekstfag,
musikk, dans og drama, service og samferdsel, teknikk og industriell produksjon, og
studiespesialisering (3 retninger: formgivingsfag, realfag, og språk, samfunnsfag og økonomi). I tillegg
tilbyr skolen voksenopplæring og tilrettelagt opplæring for elever med spesielle behov. Den har også
en grunnskoleavdeling, samt ansvar for opplæringen i fengslene på Romerike. Antall elever: ca. 1150.
Antall ansatte: 241. Leder for fengselsundervisningen er ansatt som avdelingsleder ved skolen, med
rektor som øverste ansvarlig for skolen i fengslene.
Jessheim vgs har skoleavdeling ved Ullersmo fengsel (høy sikkerhet, 190 plasser) og Kroksrud
avdeling (lav sikkerhet, 62 plasser). Skoleavdelingen har i alt 15 ansatte som dekker opplæringen i
begge fengslene.
Ullersmofengsel
Ullersmo fengsel ligger på Kløfta i Ullensaker kommune. Det er en fengselsenhet med høyt
sikkerhetsnivå. Målgruppen for fengselet er mannlige innsatte med lange straffedommer for alvorlig
kriminalitet, varetektsinnsatte og utenlandske innsatte. Total kapasitet er 190 innsatte.
Oppholdstiden kan variere fra få dager (transportfanger) til flere år. Gjennomsnittlig domslengde pr.
september 2014 er ca 6 år.
Kroksrudavdeling
Ullersmo fengsel har også en avdeling med lavere sikkerhetsnivå, Kroksrud avdeling, med mannlige
domfelte, forvaringsdømte og varetektsdømte. Kroksrud ligger ca 2 km fra Ullersmo og har en
kapasitet på 62 innsatte. Oppholdstiden her er fra noen måneder til 3-4 år.
SkoletilbudetvedUllersmo:
Skoleavdelingen har 65 opplæringsplasser, fordelt på deltid/heltid. Skolen ønsker å gi et
bredt spekter av tilbud, primært innenfor videregående opplæring og yrkesfaglige
utdanningsvalg, men tilbyr også språkkurs og kompetansegivende kurs. Alle deltakere på
videregående utdanningsprogrammer får tilbud om tilpasset opplæringsløp. Det er inntak
hele året.
8
16
Tilbud ved skolen i dag
Grunnskolekurs og grunnleggende
ferdigheter (etter behov)
Yrkesfaglige utdanningsprogrammer
Yrkesrettede kurs (i samarbeid
med arbeidsdriften)
Andre kurs
Selvstudie
Norsk (2 nivåer), engelsk (4 kurs, nivå A0-B2/C1),
matematikk og data
Skrivetrening (etter behov)
Vg1-Vg2 fellesfag yrkesfag
Vg1 programfag teknikk og industriell produksjon (TIP)
Vg2 programfag kjøretøy
Vg1 programfag restaurant- og matfag
Vg2 programfag kokk- og servitørfag
Vg1 programfag bygg- og anleggsteknikk
Vg2 programfag byggteknikk
Veiledning innen fordypning i realfag (etter behov)
Det arbeides med å klargjøre for flere etterspurte
tilbud, som igangsettes etter behov: Salgsfaget,
Kontor/administrasjonsfaget, Logistikk, CNC-operatør,
innen mur/forskaling, og maler.
Sveising
Bruk av sveiseutstyr
Murerarbeid
Ganggutt (renhold og mathygiene)
(Det arbeides med flere yrkesrettede kurs)
Alle yrkesrettede kurs vurderes opp mot Prosjekt til
fordypning (PTF), eller andre læringsmål fra
videregående opplæring.
Grunnleggende data (på norsk og engelsk)
Datakortmodulene (internett, word, excel osv.) på
norsk og/eller engelsk
Engelsk for ikke-engelsk språklige utlendinger (etter
behov)
Teori mot Vg3 eksamen for praksiskandidater
Andre videregående studieprogram eller fag via
fjernundervisning/støtteundervisning
Høgskole/universitet og fagskole (enkeltfag/emner
eller hele studieprogram), også mot utenlandske
institusjoner etter kapasitet og tillatelse
Andre studieopplegg
Fengselet er godkjent som opplæringsbedrift innen flere yrker, blant annet innen mekaniske
fag, tømrer, og institusjonskokk. Flere av skolens deltakere har gått i lære og bestått fag/svenneprøve. Skolen tilbyr veiledning for de som ønsker å ta vg3 praksiskandidateksamen,
og hjelper til med gjennomføring av fag- / svenneprøver for disse.
Samarbeidet med arbeidsdrift inneholder også mulighet for alle å få aktivitet godkjent opp
mot Vg1/Vg2 prosjekt til fordypning. All aktivitet i arbeidsdrift (trevare og mekanisk) skal
derfor være definert opp mot kompetansemål innen Vg2/Vg3 i aktuelle fag, og resultere i et
kompetansebevis.
9
17
Selvstudieplassene benyttes til videregående opplæring innen fag skolen i dag ikke kan tilby
opplæring i, samt til studenter på fagskole, høgskole og universitet.
Alle studenter/deltakere har tilgang på, og benytter, IKT-utstyr.
SkoletilbudetvedKroksrud:
Skoleavdelingen har 24 opplæringsplasser, fordelt på deltid/heltid
Tilbudet er stort sett er det samme som på Ullersmo, men med noe begrenset tilbud innen
programfag på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene
Det tilbys etter behov kurs innen grunnleggende norsk, engelsk, og data, moduler innen
datakortet, skrivetrening, kurs innen bilreparasjon, kurs innen dekkomlegging og
avbalansering (igangsettes høsten 2014), og gangguttkurs.
SærligeutfordringervedUllersmoogKroksrud
Utenlandskeinnsatte:
Det er en stadig større andel av utenlandske innsatte i fengselet (nå ca. 63 % mot under 50%
i 2011). Av disse er det mange med utvisningsvedtak. Mange av disse har heller ikke
språkkunnskaper innen norsk eller engelsk.
- Skolen får da færre søkere til videregående opplæring, samtidig som det alltid er noen
som har rettighet til dette. Det betyr at vi ikke får fulle grupper, men bruker likevel
omtrent like store ressurser som tidligere på dette.
- Samtidig øker behovet for språkopplæring. Mange klarer ikke å kommunisere med
fengselsbetjeningen. Dette er en stor utfordring for fengselet, og skolen er bedt om å gi
opplæring i engelsk for disse.
- Videre er det mange som er på svært lavt utdanningsnivå fra hjemlandet. De som skal
være i Norge etter soningsavslutning må få opplæring innen norsk, engelsk og
matematikk slik at de etter hvert kan ta videregående opplæring og ta fag-/svennebrev
for å komme seg inn på det norske arbeidsmarkedet. De som skal sendes tilbake til
hjemlandet har behov for relevante yrkesrelaterte kurs for å øke muligheten til arbeid.
Spesieltfokuspåungdomunder25år
MÅL: Alle med ungdomsrett skal så sant mulig få sine rettigheter oppfylt
Alle andre under 25 år skal prioriteres inn i et ønsket og planlagt opplæringsløp.
-
MÅLEPARAMETRE:
Registrere alle med ungdomsrett, med ønsker og årsak til at ønsket eventuelt ikke ble
etterfulgt.
DETTE OPPNÅS VED Å
- Planlegge et løp
Ved ankomst skal hver enkelt informeres om mulighetene ved skolen. De som er i et
pågående opplæringsløp skal kunne fortsette på dette, og de som ønsker å ta en
10
18
-
utdanning skal få en opplæringsplan for dette. Alle under 25 år prioriteres dersom
kapasitet forårsaker at noen må vente.
Samarbeide med Veiledningssentrene i Akershus
Ved behov for utredning skal veiledningssentrene benyttes for å sikre at riktige tiltak
settes i verk.
Gjennomføre dette ut fra muligheter
Selv om skolen i fengselet ikke har fagkompetanse i ønsket fag, kan man til en viss grad
benytte eksterne veiledere/lærer i kombinasjon med brevkurs/nettstøttet opplæring.
Dokumentere for nye instanser
For best mulig å sikre at en person som flyttes til en ny instans får det tilbudet han
trenger, er det viktig at den oppnådde kompetanse og progresjon dokumenteres godt.
Oppfølging/involvering ved flytting/løslatelse
Skolen er den beste av de involverte instanser til å vurdere videre opplæringsløp ved
løslatelse eller overføring. Det er derfor viktig at skolen tas med i planleggingen av
videre løp etter flytting eller løslatelse. Skolen kan også vøre behjelpelig med råd om ny
soningsplass ut fra kjennskapen til ønsket opplæring og tilbud i ny instans.
Fellesutfordringerforplanperioden





Manglende oppfølgingsordning i Akershus.
En oppfølgingsordning i Akershus ville hjelpe de som skal fortsette et utdanningsløp
i Akershus etter soning. I dag henvises disse til Oslo, hvor tilbud om plass avhenger
blant annet av kapasitet. Målet er at alle som er i et opplæringsløp under soning skal
kunne fortsette med dette etter løslatelse.
Implementering og bruk av nytt skoleadministrativt system fra høsten 2016
Fra høsten 2016 skal nytt nasjonalt skoleadministrativt system tas i bruk i Akershus.
Dette skal bidra til at dokumentasjon og opplæringshistorikk rundt den enkelte er
tilgjengelig for de med rett klarering i avgiver og mottaker institusjon.
Implementering av nye systemer er krevende, ikke minst når det er to ulike
forvaltningsnivåer som skal komme til enighet.
Rusproblematikk
Rusproblemet er vesentlig større i et fengsel enn det man opplever i ordinær
ungdomsopplæring. Av sikkerhetsgrunner vil enkelte få restriksjoner i forbindelse
med praksis innen yrkesfaglig opplæring. Andre vil kanskje være utestengt fra
fellesskapet i fengselet, og dermed også skolen. Videre er jo læringsutbyttet
vesentlig redusert hos deltakere som er ruset. Denne utfordringen vil ikke kunne
løses helt av skolen alene.
Psykiatri
Denne utfordringen er delvis sammenhengende og delvis parallell med
rusproblematikken. Både hyppighet, sikkerhetsaspektet, læringsutbyttet, og
løsningen er sammenfallende med rusproblematikken.
Lokaler til opplæring
Det er utfordrende med manglende opplæringslokaler og tilfredsstillende fasiliteter i
institusjonene. Skolen skal komme inn og gi opplæring, mens fengslene skal
fasilitere. Det er ikke alltid enighet rundt kostnadsfordeling og hva som ligger i gode
opplæringsfasiliteter.
11
19
Oppsummering:
Opplæring innen kriminalomsorgen står foran en endring og er i stadig utvikling. Fange
sammensetningen og utfordringene i forlengelse av dette endres stadig. For å sikre et
helhetlig og kompetansegivende tilbud som kan bidra til at den enkelte har mulighet til å
bedre sin livssituasjon etter endt soning, kreves samarbeid på flere nivå. Skolen er viktig i en
rehabiliteringsprosess der målet er å hindre tilbakefall, og tilrettelegge for videre opplæring
og arbeid. Forskning viser at opplæring er et viktig virkemiddel for å mestre livet og minske
tilbakefall etter endt soning, og dette er derfor sentralt som kriminalforebyggende tiltak.
Forvaltningssamarbeid er viktig for å få til dette. Kriminalomsorgen har et overordnet ansvar,
og fylkeskommunen må gjennom skolen bidra til samarbeid med NAV, kommunene,
veiledningssentrene og andre relevante instanser.
12
20
Saksfremlegg
Dato:
Arkivref:
Saksnr
3/15
13.08.2014
2014/18645-1
Utvalg
Møtedato
27.01.2015
Samarbeid med politiet
Innstilling
Hovedutvalget gir sin tilslutning til samarbeidsavtalen mellom avdeling for videregående
opplæring og politiet.
Sammendrag
Akershus Fylkeskommune ved avdeling for videregående opplæring ønsker å inngå en felles
avtale med fylkets politiregioner ved forebyggende enhet. Det er økt bruk av narkotika blant
ungdom og et samarbeid mellom skole og lokalt politi vil virke forebyggende.
Saksutredning
Etter at Stortinget i mai 2012 oppfordret regjeringen til å sikre at politiet har adgang til å
gjennomføre rusforebyggende tiltak ved skolen innledet Akershus fylkeskommune i august
2013 et samarbeid med politidistriktene i Akershus. Samarbeidsavtalen kom som resultat etter
behandling i hovedutvalg for utdanning og kompetanse- sak 1/13, 29.1.2013. Avtalen den gang
gikk på bruk av hund i narkotikaforebyggende arbeid i undervisningen. I etterkant av dette har
Justis- og beredskapsdepartementet sent ut brev til politidirektoratet om at lovteksten rundt bruk
av hund i rusforebyggende arbeid i klasserom skal evalueres (se vedlegg). I påvente av denne
evalueringen har fylkesdirektøren stoppet innhenting av samtykkeerklæringer fra
elever/foresatte, og det har vært opp til den enkelte skole hvilken form samarbeidet med politiet
har hatt. Det har derfor ikke vært forelagt noen rapportering for samarbeidet.
Ungdomsundersøkelsen viser at det er økt narkotikabruk blant ungdom i Akershus. Tall fra
undersøkelsen viser at på selvrapportert bruk av cannabis ligger særlig Asker og Bærum høyt
sammenlignet med landsgjennomsnittet. Av elever i videregående skole så melder 26 % i Asker
og 23 % i Bærum at de har brukt cannabis i løpet av det siste året, tilsvarende gjennomsnittstall
for landet er 9 %. 32 % av elevene i 3. klasse på videregående skole i Bærum rapporterer at de
har brukt cannabis i løpet av det siste året. Tallene for Romerike og Follo viser den samme
tendensen selv om problemet ikke er like høyt der, og Akershus ligger gjennomgående over
21
landsgjennomsnittet når det gjelder rusrelaterte forhold. Når det gjelder rapportering av
kriminelle forhold er det nedgang i kategoriene vinning og vold, men øking i narkotikarelaterte
forhold.
De videregående skolene i Akershus Fylkeskommune har jevnt over et godt samarbeid med
politiet, men det er behov for felles retningslinjer. Det forebyggende arbeidet er et felles ansvar
for skoleeier og politiet, politiet skal jobbe forebyggende og skoleeier skal sikre et trygt
skolemiljø som fremmer helse, sikkerhet og læring. Det er nulltoleranse for rusmidle i
akershusskolen.
Tiltak i regi av skolen skal være basert på tillit og et godt læringsmiljø som utgangspunkt for
arbeid med holdninger. Fylkesrådmannen ønsker å tilrettelegge for samarbeid med politiet i de
enkelte regionene som en del av et helhetlig arbeid med elevenes skolemiljø. Ved å inngå
likelydende samarbeidsavtale med de tre politidistriktene, herunder rutiner for planlegging og
gjennomføring av innsats på den enkelte skole (vedlegg 2), bidras det til å sikre forutsigbarhet
for skolene og politiet. Videre sikrer det at fylkeskommunens holdning til samarbeid er tydelig.
For Akershus fylkeskommune som skoleeier vil det være viktig at elevenes rettigheter i
forbindelse med forebyggende arbeid på skolene ivaretas, og fylkesdirektøren vil bli oppfordret
til å holde seg oppdatert om situasjonen på skolene.
Akershus fylkeskommune har et ansvar for å sikre at de videregående skolene i fylket er rusfrie
arenaer. Det er skoleeiers oppgave å tilrettelegge for at opplæringslovens intensjon oppfylles,
herunder § 9a-1 om elevenes skolemiljø hvor det blant annet fremkommer at:
«Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og
psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring».
Fylkesrådmannen ønsker å inngå et forpliktende samarbeid med politidistriktene i Akershus med
mål om å:
 Tydeliggjøre skolens og politiets holdninger til narkotika og annen
kriminalitet
 Øke bevisstheten rundt konsekvensene ved bruk av narkotika
 Sikre et likeverdig forebyggende arbeid, og likebehandling ved de
videregående skolene i fylket
Oslo, 1.desember 2014
Tron Bamrud
fylkesrådmann
Saksbehandler: Beate Børja
Vedlegg
1 Samarbeid med politiet
22
Samarbeidsavtale mellom Akershus
fylkeskommune og XX politidistrikt
- avtalen gjelder narkotikaforebyggende arbeid i de
videregående skolene i Akershus.
1. Formål
Opplæringslova § 9a-1
Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og
psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.
Som et ledd i arbeidet med å fremme elevenes rettigheter som nevnt over har Avdeling for
videregående opplæring i Akershus Fylkeskommune (AVO) inngått denne avtalen med XX
politidistrikt.
Formålet med avtalen er å styrke det narkotikaforebyggende arbeidet i de videregående
skolene i XX gjennom et formalisert samarbeid mellom XX politidistrikt og AVO. Gjennom
avtalen tas det sikte på å forebygge bruk av rusmidler og bidra til at barn og unge får
rusmiddelfrie oppvekstmiljøer.
2. Varighet
Avtalen gjelder for perioden 1.februar 2015 til og med 31. desember 2018.
Avtalen kan reforhandles med en måneds varsel.
3. Retningslinjer for det narkotikaforebyggende arbeidet i skolen
Skolens rolle innen rusforebyggende arbeid er presisert i St melding nr. 16 (1996-97)
Narkotikapolitikken, i St.prp. nr. 58 (1997-1998) "Handlingsplan for redusert rusmiddelbruk"
og i Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer 2006-2008.
Videre viser opplæringslovens § 9a til at elever skal ha et helsefremmende skolemiljø.
Forskrift til ordensreglementet for de videregående skolene i Akershus understreker at skolene
skal være rusfrie arenaer.
Sentrale mål og retningslinjer for skolens rusmiddelforebyggende arbeid er beskrevet
gjennom kompetansemål i Læreplanverket (LK06).
Politiinstruksen § 15-1 pålegger politiet ” å innlede et nært samarbeid med skole - og
sosialmyndigheter og snarest underrette disse om forhold av antatt interesse for deres
virksomhet”. Politiets forebyggende arbeid knyttet til narkotika er blant annet omtalt i
Politidirektoratets rapport ”Politiets bekjempelse av narkotikakriminalitet i perioden 20112015”.
23
4. AVO og Politiets ansvar




AVO og politiet oppnevner kontaktperson(er) som skal ivareta samarbeidet mellom
etatene.
Politiet holder oversikt over skoler som har hatt forebyggende innsats og markeringer,
og eventuelle funn ved disse. Oversikten kan fremvises på forespørsel.
Ved skoleårets slutt sender politiet v/kontaktperson i det enkelte distrikt en oversikt
over aktiviteten til kontaktpersonen i AVO.
Fylkesdirektøren for videregående opplæring og politiet skal gjennom årlige møter
gjennomgå aktivitetsrapportene og holde hverandre informert om aktuelle planer og
aktiviteter innenfor feltet.
5. Særskilte innsatser for perioden 2015-2018
Styrke og videreutvikle rusmiddelforebyggende tiltak i videregående skole i XX ved minst et
årlig forebyggende besøk.

Formålet:
o Tydeliggjøre skolens og politiets holdninger mot narkotika,
o Øke bevisstheten rundt konsekvensene ved bruk av narkotika
o Få elevene til å forstå at bruk alltid er forbundet med risiko
o Sikre et likeverdig forebyggende arbeid, og likebehandling ved de
videregående skolene i fylket

Gjennomføring:
Politiet har ansvaret for at innsatsen holdes innenfor rammen av lovverket.
o Det er utarbeidet en rutine for planlegging og gjennomføring av innsast på den
enkelte skole. Rutinen ligger som eget vedlegg til avtalen.
6. Oppsigelse og rettigheter
Begge parter kan si opp avtalen med en måneds varsel. Materiell som utarbeides av partene er
deres eiendom mht copyright og rettigheter. Partene kan fritt disponere materiellet til formål
som ikke er i strid med organisasjonenes interesser.
7. Taushetsplikt
Dersom partene i forbindelse med utførelsen av innsatsen får kjennskap til planer,
forretningsforhold eller annen informasjon, skal slik informasjon behandles konfidensielt med
mindre det foreligger skriftlig avtale om det motsatte.
Sted, den xx/xx 2013
Sted, den xx/xx 2013
------------------------------XX XX
Politimester
XX politidistrikt
----------------------------------Fylkesdirektør
Akershus fylkeskommune
Denne avtalen er skrevet i to eksemplarer som er fordelt med et eksemplar til hver av partene.
24
Vedlegg til avtalen:
Rutiner for planlegging og gjennomføring av innsats på den enkelte skole
Hver innsats planlegges i samarbeid mellom skolen og lokalt politi. Politiet er ansvarlig for å
påse at man hele tiden opererer innenfor de rettslige rammer for slike innsatser.
Narkotikahund og hundeførere kommer inn som en del av et større forebyggende arbeid avtalt
av politiet og skolen.
Rutiner for skolen
Den videregående skolen skal minst en gang pr. år etterspørre forebyggende skoleinnsatser
hos sitt lokale politi.
Det forutsettes at skolen, gjerne sammen med lokalt politi, informerer om forebyggende
innsatsen ved skolen på første foreldremøte om høsten.
Informasjon om «Forebyggende samarbeid med politiet» legges ut på skolenes hjemmeside.
Det skal informeres om følgende:
 Det gjøres kjent at skolens fellesområder herunder skolegårder, kantine, korridorer,
fellestoaletter og andre åpne områder er offentlige og vil kunne bli gjennomsøkt med
narkotikahund. I tillegg får elever og lærere vite at politiets narkotikahunder flere
ganger i løpet av skoleåret vil kunne avlegge disse områdene besøk, gjerne uanmeldt,
med skolens godkjenning. Dette er et viktig forebyggende tiltak for å bidra til at
elevene avholder seg fra å gjemme narkotika på skolen.

Elevene og foresatte orienteres om at forebygging er en sentral politioppgave, og at
dette er en del av den samlede innsatsen politiet og ledelsen ved skolen gjør for å
forebygge narkotikaovertredelser.

En forebyggende narkotikainnsats innebærer at politiet avlegger skolen et besøk.
Skolen må ha tilgjengelig et rom som politiet kan bruke til samtaler med elever ved behov.
Ved markering fra narkotikahund
Dersom politiet på bakgrunn av hundens markering finner at det foreligger konkret mistanke
om oppbevaring av narkotika, må politiet ta stilling til om det er grunnlag for å ransake
eleven. Det dreier seg da ikke lengre om en forebyggende innsats, men det ransakes som et
hjelpemiddel for å sikre spor i en pågående politietterforskning mot eleven.
a)
Dersom forebyggende narkotikainnsatser medfører at narkotikaovertredelser hos elevene blir
avdekket, er det flere ting politiet kan foreta seg.
 Anmeldelse
 Pågripelse med påfølgende transport til politistasjon / politihuset.
 Urinprøvetaking. evt. annen sikring av biologisk bevismateriale.
 Avhør (med foreldre til stede hvis eleven er under 18 år)
 Bekymringsmelding til barnevernet (under 18 år)
25

Bekymringssamtaler hos politiet med eleven og foresatte hvis eleven er under 18 år.
(Kan også gjøres med eller uten foreldre hvis eleven er over 18 år og samtykker).
b)
Dersom forebyggende narkotikainnsatser medfører at narkotikaovertredelser hos elevene blir
avdekket kan skolen bruke sine sanksjonsmuligheter. jf. forskrift til ordensreglementet som
gjelder for de videregående skolene i Akershus fylkeskommune.
26
Saksfremlegg
Dato:
Arkivref:
Saksnr
4/15
15.12.2014
2014/15733-13
Utvalg
Møtedato
27.01.2015
Fylkesmannens tilsyn på området "Rett til opplæring for barn og unge i
barnevernsinstitusjoner"
Innstilling
Saken tas til orientering.
Saksutredning
Fylkesmannen i Oslo og Akershus gjennomførte våren 2014 tilsyn på området «Retten til
opplæring for barn og unge i barnevernsinstitusjoner» i Folloregionen, Akershus
fylkeskommune. Tilsynet skulle kontrollere om fylkeskommunen oppfyller sitt ansvar for å
sikre retten til opplæring for barn og unge i barnevernsinstitusjoner etter opplæringslovens krav,
jf. opplæringsloven § 13-2. I denne sammenheng kontrollerte Fylkesmannen også om
fylkeskommunen har et forsvarlig system for å sikre at elevene i barnevernsinstitusjoner får
oppfylt sine rettigheter, jf. opplæringsloven § 13-10.
I den endelige tilsynsrapporten av 17.7.2014 påpekte Fylkesmannen lovbrudd knyttet til:
- forsvarlig system
- rett til spesialundervisning
- rett til å gå på nærskole etter opplæringsloven
Fylkeskommunen fikk frist til 3.11.2014 til å melde tilbake til Fylkesmannen at lovbruddene var
rettet.
Akershus fylkeskommune ble pålagt å rette opp følgende forhold:
1. Forsvarlig system (opplæringsloven § 13-10 andre ledd jf. § 13-2)
Fylkeskommune må utarbeide:
1.1 et delegeringsreglement som tydeliggjør hvilken myndighet rektor på de videregående
skolene i Akershus fylkeskommune har
1.2 skriftlige rutiner som sikrer oversikt over hvilke elever som til enhver tid er i
barneverninstitusjoner
1.3 skriftlige rutiner som sikrer kartlegging av at praksis er i samsvar med kravene i
regelverket
27
1.4 skriftlige rutiner som sikrer at det gjøres kontinuerlige vurderinger av om praksis er i
samsvar med kravene i regelverket
1.5 skriftlige rutiner som sikrer at det settes inn nødvendige tiltak dersom det avdekkes at
praksis ikke er i samsvar med lovens krav
2. Rett til spesialundervisning (opplæringsloven § 5-3 jf. § 5-1)
Fylkeskommune må sikre at:
2.1 sakkyndige vurderinger er klare og tydelige når det gjelder å anbefale organisering og
omfanget av spesialundervisningen
2.2 vedtak om spesialundervisning er klare og tydelige når det gjelder organisering og
omfanget av spesialundervisningen
3. Rett til å gå på nærskole (opplæringsloven § 8-1 første ledd)
Fylkeskommune må sikre at:
3.1 det fattes tidsbegrenset enkeltvedtak om spesialundervisning etter §§ 5-1 og 5-3, eller
annen dokumentasjon, når elever plasseres på den fylkeskommunale grunnskolen
3.2 «inntaksvedtakene» for elever har begrunnelse i tråd med forvaltningslovens § 25
Fylkeskommunens oppfølging
Fylkesdirektør for videregående opplæring har i brev av 30.10.2014 til Fylkesmannen gjort rede
for hvordan lovbruddene er rettet.
Følgende tiltak er iverksatt:
1. Forsvarlig system
Delegeringsreglement
Det følger av Akershus fylkeskommunes delegasjonsreglement 2013-2016 pkt.4.1.10 at
fylkesrådmannen har fullmakt til å håndheve fylkeskommunens myndighet etter
opplæringsloven og privatskoleloven, avgrenset mot den myndighet som er tildelt hovedutvalget
for utdanning og kompetanse. Fylkesrådmannen har videredelegert sin kompetanse etter
opplæringsloven til fylkesdirektør for videregående opplæring (jf. vedlegg til
delegasjonsreglementet pkt. 4.). Kompetansen til å treffe enkeltvedtak etter en rekke av
opplæringslovens bestemmelser er igjen delegert fra fylkesdirektøren til rektorene.
Fylkesdirektøren har i notat av 28.10.2014 til virksomhetene presisert hvilke enkeltvedtak etter
opplæringsloven med tilhørende forskrift rektorene ved de videregående skolene har fått
videredelegert kompetanse til å treffe.
Skriftlige rutiner for å sikre oversikt, kartlegging og vurdering av praksis
Fylkesdirektøren har utarbeidet to rutinebeskrivelser (gjelder fra 1.11.2014):
 Rutinebeskrivelse for å sikre at fylkeskommunen har oversikt over hvilke elever som er i
barnevernsinstitusjoner
 Rutinebeskrivelse for kartlegging og vurdering av praksis samt tiltak ved avvik –
opplæring for barn og unge i barnevernsinstitusjoner
Rutinebeskrivelsen ble oversendt aktuelle virksomheter 28.10.2014 og gjennomgått i møte med
disse 3. desember 2014.
2. og 3. Rett til spesialundervisning og rett til å gå på nærskole
Sakkyndige vurderinger
Fylkesdirektøren har drøftet arbeidet med sakkyndige vurderinger og de ulovlige forhold
Fylkesmannen påpeker i fellesmøte i september 2014 med faglige ledere for
28
PP-tjenesten. Det er presisert at sakkyndig vurdering skal tilrå spesialundervisning i timer og
fag, samt spesifisere bruk av pedagog eller assistent. Videre skal tilråding på organisering være
mer konkret. Dersom situasjonen rundt eleven endrer seg så mye at opplæringen fraviker fra
vedtak og sakkyndig vurdering, kontaktes PPT for å utrede saken på nytt.
Sakkyndig vurdering skal også tilrå med nærskolen som utgangspunkt. Fylkeskommunal
grunnskole er en alternativ mulighet i de tilfeller det viser seg å være det beste for eleven.
Vedtak om spesialundervisning
Fylkesdirektøren har drøftet vedtak om spesialundervisning og de ulovlige forhold
Fylkesmannen påpeker dels i møter med aktuelle virksomheter i Folloregionen i september
2014, dels i møte med knutepunktkoordinatorene i alle tre regionen i oktober 2014. Det er
presisert at vedtak om spesialundervisning skal inneholde hvilke fag og timeomfang eleven skal
ha av spesialundervisning, samt at bruk av assistent eller pedagog må spesifiseres.
Det skal gå tydelig fram av vedtakene hva eleven har krav på og hvilken skole eleven er elev
ved. Ved vedtak om bruk av fylkeskommunal grunnskole fremfor nærskolen skal dette
begrunnes.
Fylkesdirektøren vil følge opp arbeidet med sakkyndige vurderinger og vedtak om
spesialundervisning i de faste fellesmøtene og møtene med knutepunktkoordinatorene.
Avdeling for videregående opplæring skal foreta en mer overordnet gjennomgang av
retningslinjene for spesialundervisning i løpet av våren 2015. Fylkesdirektørens presiseringer og
nye rutinebeskrivelser vil da innarbeides i retningslinjene.
Fylkesmannens tilbakemelding
I brev av 4.12.2014 bekrefter Fylkesmannen å ha mottatt Akershus fylkeskommunes
redegjørelse, og gir tilbakemelding om at tilsynet anses som avsluttet.
Fylkesmannen skriver blant annet:
«Fylkesmannen har vurdert fylkeskommunens tilbakemelding og finner på bakgrunn av innsendt
dokumentasjon at det er sannsynliggjort at fylkeskommunen har etablert et forsvarlig system
som sikrer at alle kravene i opplæringsloven blir oppfylt for barn og unge i
barneverninstitusjon, jf. opplæringsloven § 13-10 andre ledd jf. § 13-2. Videre finner
Fylkesmannen det sannsynliggjort at det vil bli etablert en ny praksis som sikrer at
fylkeskommunen oppfyller lovens krav til enkeltvedtak om spesialundervisning, jf. §§ 5-1 og
5-3, og at retten til nærskole også gjelder for barn og unge i barnevernsinstitusjoner.
Fylkesmannen tar fylkeskommunens redegjørelser til etterretning, og tilsynet anses med dette
som avsluttet.»
Fylkesrådmannen anbefaler at hovedutvalg for utdanning og kompetanse tar saken til
orientering.
Oslo, 9.1.2015
Tron Bamrud
fylkesrådmann
Saksbehandler: Jeanette Gabrielsson
29
Saksfremlegg
Dato:
Arkivref:
Saksnr
5/15
17.12.2014
2014/26789-1
Utvalg
Møtedato
27.01.2015
Klagebehandling av karakterer skoleåret 2013-14
Innstilling
Sammendrag
Fylkesrådmannen legger med dette fram en oversikt over behandling av klager på
standpunktkarakterer, praktisk, muntlig og muntlig-praktisk eksamen og skriftlig eksamen med
lokal sensur for skoleåret 2013-14.
Antall klager på standpunktkarakterer har økt med 12 % fra 217 i 2013 til 243 i 2014. Andel
medhold i 2014 ligger på 61,7 % mot 62,7 % i 2013. Faget med flest antall klager er
kroppsøving.
Antall klager på muntlig, muntlig-praktisk og praktisk eksamen har gått noe opp i 2014
sammenlignet med 2013 (fra 26 i 2013 til 32 i 2014). Både antallet klager og antall medhold i
slike klager har vært lavt de siste årene.
Det har kommet inn 125 klager på skriftlig eksamen med lokal sensur. Dette antallet ligger
omtrent på samme nivå som de siste årene. De fleste klagerne er privatister og
praksiskandidater. Det er svært få klager fra elever.
Fylkestinget vedtok i FT-sak 13/97 at hovedutvalget for utdanning og kompetanse skulle få en
årlig oversikt over klagebehandlingen på standpunktkarakterer, praktisk, muntlig og muntligpraktisk eksamen samt skriftlig eksamen med lokal sensur. Malen som ligger til grunn for
oversikten, er den samme som tidligere år. Det er et mål å kunne sammenligne resultater i
klagebehandlingen fra år til år. Det gis også opplysninger fra andre fylkers klagebehandling.
Grunnlagsdokumenter
Grunnlag for klagebehandlingen er forskrift til opplæringsloven kapitel 3 ”Individuell vurdering
i grunnskolen og vidaregåande opplæring” og kapitel 5 ”Klage på vurdering”.
30
Klagenemnda for karakterer
Klageinstans er fylkestinget eller den fylkestinget bemyndiger, jf. forskrift til opplæringsloven
kapittel 5. Fylkestinget vedtok i møte 17.4.2008, sak nr. 18/08, å opprette en egen klagenemnd
for behandling av slike klager. Klagenemnda for karakterer består per dags dato av fem
medlemmer og tre varamedlemmer fra fylkesadministrasjonen (jf. FT-sak 14/10).
Klagenemndas mandat
Av forskrift til opplæringsloven kapittel 5 følger at klageinstansen kun skal vurdere de formelle
sidene ved karakterfastsettingen. Klagenemnda har hjemmel til å vurdere om
karakterfastsettelsen er foretatt i tråd med bestemmelsene i forskrift til opplæringsloven
(jf. § 5-12). I vurderingen av klager på praktisk, muntlig og muntlig-praktisk eksamen er det i
utgangspunktet bare de formelle sidene ved forberedelsene og gjennomføringen av eksamen
som kan vurderes av klageinstansen (jf. § 5-10).
Klager på skriftlig eksamen med lokal sensur behandles ikke av klagenemnda for karakterer.
Skolene skal sende slike klager til fylkesdirektøren for videregående opplæring
(eksamenskontoret i fylkeskommunen) som oppretter egne klagenemnder bestående av to
faglærere som ikke har vært delaktig i den opprinnelige sensureringen av oppgavene til klagerne
i de aktuelle fagene. Disse skal vurdere om karakteren er urimelig i forhold til
eksamensprestasjonen. Finner klagenemnda at karakteren er urimelig i forhold til
eksamensprestasjonen, setter klagenemnda ny karakter (jf. § 5-9).
Klagefrister
Skolene får skriftlig informasjon om aktuelle klageprosedyrer og klagefrister om våren, i god tid
før klagebehandlingen starter. Informasjon om klagebehandling ligger også tilgjengelig på
Akershus fylkeskommunes nettsider.
Innsendingsfrist for skolene av klager på standpunkt, praktisk, muntlig og muntlig-praktisk
eksamen var 28. august 2014.
Av hensyn til elever som har søkt universitet/høgskole har fylkesrådmannen en såkalt
«hurtigklagebehandling». Mottak av klager for denne behandlingen var satt til 13. juni 2014.
Klagenemnda for karakterer behandlet i slutten av juni 2014 kun klager på standpunktkarakterer
fra elever i studieforberedende utdanningsprogram, Vg3 og påbygging til generell
studiekompetanse. Klagene blir ferdigbehandlet før innsendingsfrist av eventuelt endret
vitnemål til Samordna opptak. Alle skolene har plikt til å legge til rette for at slike klager kan
sendes til «hurtigklagebehandling».
Klagenemnda for karakterer behandlet 64 klager i denne «hurtigklagebehandling» i 2014. Ved
tilsvarende hurtigklagebehandling i 2013 ble 51 klager behandlet.
Innsendingsfrist for skolene av klager på skriftlig eksamen med lokal sensur var satt til 11.
august 2014.
31
Klagebehandlingen skoleåret 2013-14
Klager på standpunktkarakter
I 2014 ble det registrert 243 klager på standpunktkarakter. Dette er en økning i antall klager på
standpunktkarakter på 12 % i forhold til 2013. I tillegg ble det behandlet to klager fra en
privatskole (NTG Bærum). Klagenemnda ga medhold i 150 klager. Andel medhold i 2014 ligger
på 61,7 % mot 62,7 % i 2013.
I klager på standpunktkarakter der klagenemnda for karakterer har gitt medhold, blir sakene i
henhold til forskrift til opplæringsloven § 5-12 sendt tilbake til skolen for ny vurdering. Rektor
avgjør i samråd med faglærer om karakteren skal endres. Av 150 medhold ble 78 karakterer
hevet.
Figuren nedenfor viser antall klager på standpunkt, hvor mange av disse som fikk medhold i
klagenemnda og hevet karakter ved rektor og faglærer i 2012, 2013 og 2014.
300
Antall klager
standpunkt
250
Antall medhold
200
Hevet karakter
150
100
50
0
2012
2013
2014
32
Tabellen nedenfor gir en oversikt over klagebehandlingen på hver skole:
2014
2013
Skole
Sum
klager
Asker
15
8
6
10
7
5
Holmen
Bleiker
Dønski
Eikeli
Nadderud
Nesbru
Rosenvilde
Rud
Stabekk
Sandvika
Valler
Drømtorp
Frogn
Nesodden
Roald Amundsen
Ski
Vestby
Ås
Bjørkelangen
Bjertnes
Sørumsand
Kjelle
Lillestrøm
Lørenskog
Skedsmo
Strømmen
Mailand
Rælingen
Hvam
Eidsvoll
Jessheim
Nannestad
Nes
Totalt
0
7
10
8
7
12
3
11
5
5
10
9
11
5
2
18
5
8
4
8
4
0
15
13
5
3
11
6
1
8
3
6
5
243
0
3
8
7
4
5
2
6
2
3
9
5
6
3
0
16
5
2
4
4
2
0
14
7
4
1
4
3
0
4
2
3
4
150
0
3
3
5
4
4
0
2
0
3
0
0
3
1
0
6
2
2
3
4
0
0
11
1
1
0
4
2
0
2
0
2
4
78
1
5
8
9
7
9
2
8
13
7
2
2
6
5
15
8
0
19
1
8
2
0
7
17
4
5
11
6
1
5
6
2
6
217
1
2
4
8
5
3
1
4
11
6
2
1
2
2
10
4
0
15
1
5
0
0
6
11
3
2
4
0
0
2
6
2
6
136
0
2
2
5
2
0
0
2
2
3
0
1
1
1
4
1
0
11
0
5
0
0
4
5
2
1
3
0
0
1
4
2
4
73
Medhold Endret Sum
karakter klager
Medhold Endret
karakter
33
Klager på standpunktkarakter fordelt på regioner:
Region
2014
Sum
Klager
Vest
Follo
Romerike
Totalt
93
58
92
243
Sum
Sum
Medhold Endret
karakter
57
30
37
14
56
34
150
78
2013
Sum
Klager
81
51
81
217
Sum
Sum
Medhold Endret
karakter
54
23
34
19
48
31
136
73
Tabellen nedenfor viser oversikt over hvilke fag det er flest klager i. Fagene er rangert
etter antall klager.
2013
2014
Fag
Kroppsøving
Norsk
hovedmål
Norsk muntlig
Norsk sidemål
Matematikk
Engelsk
Naturfag
Historie
Samfunnsfag
Breddeidrett
Tysk
Geografi
Antall klager Medhold
33
10
27
14
3
19
18
16
15
12
11
9
6
21
7
12
1
9
12
9
13
5
3
6
5
Fag
Antall klager Medhold
Norsk
hovedmål
Norsk muntlig
Norsk sidemål
Matematikk
Kroppsøving
Historie
Naturfag
Samfunnsfag
Engelsk
Religion/etikk
Orden/Atferd
Geografi
12
33
9
12
33
33
14
11
10
10
9
6
5
5
7
7
22
19
13
6
9
3
8
3
3
Som det framgår av oversikten, har kroppsøvingsfaget flest antall klager. Tidligere var
norsk det faget med flest klager. To «nykommere» på listen er breddeidrett og tysk.
Klager på muntlig, muntlig-praktisk og praktisk eksamen
Antall klager på muntlig, muntlig-praktisk og praktisk eksamen har økt noe i 2014
sammenlignet med 2013. Antall medhold i slike klager har vært meget lavt de siste årene.
Tabellen viser antall klager og hvor mange av disse som har fått medhold fordelt på regioner.
Region
Vest
Follo
Romerike
Totalt
2014
Sum
klager
19
1
12
32
2013
Medhold Sum
klager
5
0
2
7
12
6
8
26
Medhold
1
1
3
5
Elever og privatister som får medhold i klagen, gis anledning til å gå opp til ny eksamen ved
førstkommende eksamensgjennomføring. Den opprinnelige karakteren annulleres. Dersom
34
elever har vært oppe til eksamen i trekkfag, skal faget trekkes på nytt (jf. § 5-10 i forskrift til
opplæringsloven). Antall medhold i slike klager pleier å være lav.
Klager på skriftlig eksamen med lokal sensur
Tabellen nedenfor viser resultatene av klagebehandlingen:
Hevet
Opprettholdt
Senket
Sum klager
Skoleåret 2013-14
Høsteksamen
Elever Privatister
og praksiskandidater
7
3
4
32
2
30
0
0
0
5
34
39
Skoleåret 2013-14
Våreksamen
Elever Privatister
og praksiskandidater
17
5
12
68
7
61
1
1
0
13
73
86
Tallene i tabellen omfatter klagere fra Akershus fylkeskommune. I tillegg ble det behandlet 71
klager fra privatister og elever fra andre fylker. Det er ulike samarbeid med andre fylker om
klagebehandlingen. Hovedtyngden av klagerne er privatister og praksiskandidater. Antall
kandidater til skriftlig eksamen med lokal sensur (elever, privatister og praksiskandidater)
skoleåret 2013/2014 har vært totalt 4428 (Høst 1130 og vår 3298). Antall klager på skriftlig
eksamen med lokal sensur har holdt seg på omtrent samme nivå de siste årene.
Klagebehandling i andre fylker
Fylkesrådmannen har innhentet tall fra tre andre fylker – Oslo, Buskerud og Rogaland.
Sammensetningen av klagenemnda varierer i disse tre fylkene. I Oslo er klagenemnda
sammensatt av representanter fra ledelsen ved de videregående skolene. Klagenemnda i
Buskerud består av fylkespolitikere og klagenemnda i Rogaland består av representanter fra
fylkesadministrasjonen slik som i Akershus fylkeskommune.
Grunnlaget for tallene i Oslo er årsberetningen 2013 fra Utdanningsetaten. Tallene fra Buskerud
kommer fra eksamenskontoret i Buskerud med tall fra kalenderåret 2013. Verken Oslo eller
Buskerud har ennå tall for 2014. Tallene for Rogaland baserer seg på ferske tall for
klagebehandlingen i 2014 fra opplæringsavdelingen i Rogaland fylkeskommune.
Det er imidlertid ikke enkelt å gjøre direkte sammenligninger i og med at statistikken er bygd
opp litt ulike i de forskjellige fylkene. Dette gjelder for eksempel tallene i forbindelse med
muntlig eksamen og skriftlig eksamen med lokal sensur. Rogaland har kun elever i sin oversikt,
mens elever, privatister og praksiskandidater er slått sammen i tallene fra Oslo og Buskerud.
Videre omfatter tallene fra Oslo klager både fra Oslo og andre fylkeskommuner som Oslo er
klagenemnd for.
Det er enklest å sammenligne tallene for standpunktkarakterklager.
35
Antall elever i
vgo
Oslo
14986 elever
Buskerud
8582 elever
Rogaland
16000 elever
Akershus
21210 elever
Antall klager
242
57 %
47
117
49 %
17
176
35 %
8 (kun elever)
243
61,7 %
32
8
2 elever
7
129 (elever +
privatister -15
hevet
karakteren)
18 elever, 2
hevet karakteren
125 (elever og
privatister - 24
hevet karakteren
Standpunkt
Medhold stpkt.
Muntlig-,
muntlig praktisk
eksamen
Medhold
14 elever
muntlig
Lokalt gitt
100 privatister
skriftlig eksamen 25 elever 2 av
elevene hevet
karakteren, 2
nedsatt
Klager på standpunktkarakter
Totalt antall klager på standpunktkarakter har i 2014 økt noe med 12 % i forhold til 2013.
I de videregående skolene i Akershus settes det omtrent 150 000 standpunktkarakterer hvert år.
Ut i fra dette tallet utgjør antall klager dermed ca. 0,16 %. Sett i dette perspektivet er det svært
få klager. I og med at elever i følge lovverket har rett til å klage på standpunktkarakterer vil en
alltid måtte regne med klager. Bedre informasjon om klageadgang og klageprosedyrer fra
skolene sammen med elev- og lærlingsombudets arbeid og elevrådets sterke engasjement på
skolene, har også bidratt til at elever er blitt mer oppmerksomme på sine rettigheter når det
gjelder medvirkning knyttet til læringsmiljø/vurderingsarbeid og klagemuligheter.
Flere elever har fått en vurdering de opplever som mer rettferdig i forhold til sine prestasjoner.
Elevene har gjennom vurderingsarbeidet, herunder underveisvurdering, blitt mere kjent med
målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av deres kompetanse.
Klagenemndas vurderinger
Ved fastsetting av standpunktkarakter utøver læreren et faglig skjønn. Dette faglige skjønnet må
imidlertid utøves og begrunnes i samsvar med, og innenfor de rammene som følger av forskrift
til opplæringsloven og Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06).
Ved klage på standpunktkarakter må faglærer gi en begrunnelse for karakteren som viser at
gjeldende bestemmelser for karaktersetting er fulgt. For at klageinstansen skal kunne ta stilling
til om reglene faktisk er fulgt, må begrunnelsen gi tilstrekkelig informasjon om hvordan
vurderingen av elevens kompetanse er gjort. Det faglige skjønnet er ikke gjenstand for
overprøving, klageinstansen tar derfor ikke stilling til om den karakteren som er satt er i samsvar
med elevens kompetanse.
Vi vil her redegjøre for noen av de krav klagenemnda for karakterer i Akershus stiller til
begrunnelsen for standpunktkarakterer:
36
Er vurderingsgrunnlaget bredt nok?
Det må gå fram at elevene er vurdert opp imot kompetansemålene i Læreplanverket for
Kunnskapsløftet. Standpunktkarakteren må baseres på et bredt vurderingsgrunnlag som samlet
viser kompetansen eleven har i faget, jf. forskrift til opplæringsloven §§ 3-3 og 3-18.
Begrunnelsen må vise at vurderingsgrunnlaget har tilstrekkelig bredde ut fra
kompetansemålene for faget. Faglærer skal så langt råd er skaffe tilstrekkelig grunnlag for å
vurdere kompetansen til eleven selv om høyt fravær eller andre særlige grunner kan gjøre
vurdering vanskelig.
Er beskrivelsen av elevens kompetanse konkret?
Det må framgå at elevens kompetanse er vurdert konkret opp mot kompetansemålene i faget.
Det er ikke tilstrekkelig å vise til karakterer eleven har fått underveis i opplæringen. Generelle
vendinger som for eksempel ”middels grad av måloppnåelse” gir heller ikke alene god nok
beskrivelse av elevens sluttkompetanse.
Er den konkrete beskrivelsen av elevens kompetanse relatert til
læreplanens kompetansemål?
Den konkrete beskrivelsen av elevens kompetanse må være relatert til læreplanens
kompetansemål.
Det skal ikke tas hensyn til utenforliggende forhold. Utenforliggende forhold kan være elevens
forutsetninger, fravær eller forhold knyttet til orden eller atferd.
Grunnleggende ferdigheter må ikke brukes som selvstendig vurderingsgrunnlag. Grunnleggende
ferdigheter i fag er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utviklingen av fagkompetanse.
Forholdet mellom underveis- og sluttvurdering
Underveis- og sluttvurdering har ulike formål. Underveisvurdering er vurdering for og av
læring, mens sluttvurdering er vurdering av læring. Underveisvurderingen skal brukes som
redskap i læreprosessen og som grunnlag for tilpasset opplæring. Den skal bidra til at eleven
øker kompetansen sin i fag.
Standpunktkarakterer er sluttvurdering og skal gi informasjon om kompetansen til eleven ved
avslutning av opplæringen. Standpunktkarakteren skal ikke være noe ”gjennomsnitt” av tidligere
karakterer, men skal relateres til elevens kompetanse i faget på det tidspunktet
standpunktkarakteren fastsettes.
Medhold i klage
Klagenemnda for karakterer har i hovedsak gitt medhold i klager når faglærers redegjørelse er
mangelfull. Mangelfulle redegjørelser fra faglærer anser klagenemnda som en formell feil fra
skolens side og gir derfor medhold.
Grunnlaget for faglærers vurdering er kompetansemålene i læreplanen for gjeldende fag slik de
er fastsatt i læreplanverket for Kunnskapsløftet. Klagenemnda har merket seg at de aller fleste
redegjørelsene fra faglærerne tar utgangspunkt i elevens måloppnåelse, men der det ble gitt
medhold i klagen beskriver ikke faglærer i tilstrekkelig grad på hvilket grunnlag karakteren er
fastsatt eller faglærer trekker inn ikke-faglige forhold i bedømmelsen. De aller fleste medhold er
gitt på bakgrunn av:
37
-
redegjørelsen mangler den konkrete beskrivelsen av elevens kompetanse sett opp mot
målene i faget.
konkret beskrivelse av kompetanse blir knyttet til for få kompetansemål, dvs. at det ikke
er vist at vurderingsgrunnlaget er bredt nok.
opplisting av kompetansemål med en redegjørelse som begrenser seg til en angivelse av
”ingen/lav/middels/høy måloppnåelse” til det enkelte kompetansemål uten konkret
beskrivelse.
faglærer vektlegger elevens innsats eller høyt fravær som begrunnelse for karakteren.
Fylkesrådmannen ser at flere skoler har tatt grep for å få en bedre vurderingspraksis.
Fylkesrådmannen ser en klar forbedring i faglærernes redegjørelse for fastsettelsen av
standpunktkarakteren. Faglærernes redegjørelse har jevnt over blitt bedre, selv om det ennå er et
forbedringspotensiale på dette området.
Veiledning av skoler
Fylkesrådmannen vil fortsette å følge opp skolenes saksbehandling av klager. Den enkelte
faglærer skal ha grundig kjennskap til det regelverket som gjelder for fastsetting av og klage på
standpunktkarakter. Videre er det viktig at skolen ved rektor følger opp at forskriftens
bestemmelser følges av faglærer ved vurdering og fastsettelse av karakterer.
Fylkesrådmannen vil fortsatt besøke skoler for å ha en dialog og oppfølging av skolens
saksbehandling av klager.
Fylkesrådmannen har de siste årene utarbeidet en egen veiledning til faglærere om de formelle
krav som stilles til begrunnelse for standpunktkarakter. Videre er det utarbeidet informasjon til
skolene som gir en oversikt over regelverk og rutiner ved klagebehandlingen. I tillegg til dette
foreligger det en egen orientering til elever og foresatte om retten til å klage på karakterer. All
denne informasjonen er tilgjengelig på Akershus fylkeskommunes nettsider.
Fylkesrådmannen er også opptatt av å kvalitetssikre skolenes begrunnelse til klageren/foresatte
når karakteren etter medhold i klagenemnda opprettholdes av skolen etter en ny vurdering. De
siste årene har fylkesrådmannen i Akershus mottatt flere klager fra foresatte på mangelfull
begrunnelse fra skolens side.
Fylkesrådmannen har som følge av dette bedt skolene om å få tilsendt kopi av vedtaksbrevet til
eleven for å danne seg et bilde av situasjonen. Dette vil bli fulgt opp i retningslinjene for neste
års klagebehandling.
Møte med Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Fylkesrådmannen hadde i 2014 møte med Fylkesmannen i Oslo og Akershus for å utveksle
erfaringer med klagebehandling av standpunktkarakterer. Det er ønskelig å legge dette inn som
et årlig møte.
Oslo, 16.01.2015
Tron Bamrud
fylkesrådmann
Saksbehandler: Ulrike Sandø
38
Saksfremlegg
Dato:
Arkivref:
Saksnr
12/15
6/15
2/15
05.01.2015
2015/77-1
Utvalg
Fylkesting
Møtedato
09.02.2015
27.01.2015
26.01.2015
Klagebehandling fag- og svenneprøver
Innstilling
Nytt pkt. 1.6.8 i delegasjonsreglement skal lyde:
Klagenemnda skal behandle klager over enkeltvedtak truffet av fylkeskommunale organer, i den
utstrekning det ikke er gitt egne klageregler i særlov eller klagebehandlingen er lagt til
karakterklagenemnda. Klagenemnda skal ikke behandle klager over enkeltvedtak truffet av
fylkesutvalget eller fylkestinget. Klagenemndas kompetanse reguleres av forvaltningsloven §§
28 og 34.
Nytt pkt. 1.6.9 i delegasjonsreglement skal lyde: Karakterklagenemnda skal behandle klager på
standpunktkarakter, muntlig eksamen, fag- og svenneprøver som er begrunnet med formelle feil
eller andre ikke-faglige forhold.
Pkt. 4.1 nr. 3 endres til: oppnevne medlemmer til karakterklagenemnda
Sammendrag
Klage på bedømming av fag- og svenneprøver som er begrunnet med formelle feil eller andre
ikke faglige forhold skal behandles av den fylkestinget gir myndighet, jf. forskrift til
opplæringsloven § 5-14 femte ledd. Ved klage på kompetanseprøve vil fylkeskommunen
oppnevne en klagenemnd med nødvendig fagkompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven § 5-14
annet ledd.
39
Etter forvaltningsloven § 28 er kompetansen til å være klageorgan lagt til fylkestinget eller en
eller flere særskilte klagenemnder oppnevnt av fylkestinget. Fylkesrådmannen anbefaler at
fylkeskommunens kompetanse til å være klageinstans etter forskrift til opplæringsloven § 5-14
legges til karakterklagenemnda.
Saksutredning
Klageinstans for klage på bedømming av fag – og svenneprøver er en klagenemnd oppnevnt av
departementet. Klage på bedømming av fag- og svenneprøve som er begrunnet med formelle
feil eller andre ikke- faglige forhold skal behandles av den fylkestinget gir myndighet, jf.
forskrift til opplæringsloven § 5-14 femte ledd.
Forvaltningsloven § 28 annet ledd regulerer hvem som skal være klageorgan i fylkeskommunen:
«For enkeltvedtak som er truffet av forvaltningsorgan opprettet i medhold av lov om kommuner
og fylkeskommuner, er klageinstansen kommunestyret eller fylkestinget, eller etter disses
bestemmelse, formannskapet eller fylkesutvalget eller en eller flere særskilte klagenemnder
oppnevnt av kommunestyret eller fylkestinget.»
Klageinstans for bedømming av kompetanseprøver skal oppnevnes av fylkeskommunen, jf.
forskrift til opplæringsloven § 5-14 annet ledd. Ved klage over en kompetanseprøve vil
fylkeskommunen oppnevne en klagenemndnemnd med nødvendig fagkompetanse.
Kompetansen til å opprette slike nemnder er videredelegert fra fylkesrådmann til fylkesdirektør
for videregående opplæring, jf. vedlegg 1 til delegasjonsreglementet pkt. 4. Akershus
fylkeskommune har til nå ikke mottatt klager på bedømming av kompetanseprøver.
Saksbehandlere hos fylkesdirektøren for videregående opplæring har til nå behandlet klager på
bedømming av fag- og svenneprøver som er begrunnet med ikke faglige forhold. I henhold til
forvaltningsloven § 28 ser fylkesrådmannen behov for at fylkestinget delegerer myndighet til en
klagenemnd for å behandle ovennevnte klagesaker.
I Akershus fylkeskommune har fylkestinget opprettet to særskilte klagenemnder, jf.
forvaltningsloven § 28. Dette er karakterklagenemnda og Akershus fylkeskommunale
klagenemnd. Sist nevnte klagenemnd behandler klager over enkeltvedtak truffet av
fylkeskommunale organer, i den utstrekning det ikke er gitt egne klageregler i særlov.
Karakterklagenemnda behandler klager på standpunktkarakterer og muntlig eksamen.
40
Fylkesrådmannen mener det er hensiktsmessig at behandling av klage over fag- og svenneprøver
som er begrunnet med ikke-faglige forhold legges til en av de eksisterende klagenemndene. Det
er en hensiktsmessighetsvurdering om klagebehandlingen bør legges til klagenemnda eller
karakterklagenemnda.
Klage over formelle feil ved gjennomføringen av fag- eller svenneprøve kan gå ut på at reglene
for gjennomføringen av prøven ikke er fulgt og at den er avviklet på en slik måte at kandidaten
ikke har fått muligheten til å vise sin faglige kompetanse. Det kan også dreie seg om manglende
informasjon om prøven, ufullstendig oppgave eller andre forhold som berører prøvenemndas
arbeid. Dersom klageinstansen kommer til at det er gjort formelle feil som kan ha hatt
avgjørende virkning for prøveresultatet, skal prøven annuleres og klageren skal få anledning til å
gjennomføre ny prøve så snart som mulig.
Vurderingstemaet ved klage over fag- og svenneprøve på bakgrunn av ikke faglige forhold har
likheter med vurderingen som karakterklagenemnda foretar ved klage over muntlig eksamen.
Ved klage over muntlig eksamen er også spørsmålet om det har vært formelle feil ved eksamen
som kan ha hatt innvirkning på resultatet, jf. forskrift til opplæringsloven § 5-10. Dersom klagen
gis medhold, annulleres eksamen og klageren har rett til å gå opp til ny eksamen. Den
alminnelige klagenemnda har bred erfaring for å vurdere ulike forvaltningsmessige spørsmål,
herunder saksbehandlingen i forkant av at vedtak er truffet.
Fylkesrådmannen mener det er hensiktsmessig at alle klager over karakterer, eksamener, fag- og
svenneprøver behandles i samme klagenemnd. Det er til dels sammenfallende vurderinger ved
klage over muntlig eksamen og klage over fag- og svenneprøver på ikke faglig grunnlag.
Fylkesrådmannen anbefaler derfor at fylkeskommunens kompetanse til å være klageorgan etter
forskrift til opplæringsloven § 5-14 annet ledd legges til karakterklagenemnda.
Oslo, 16.01.2015
Tron Bamrud
fylkesrådmann
Saksbehandler: Aina Berntsen
41
Saksfremlegg
Dato:
Arkivref:
Saksnr
10/15
7/15
24.11.2014
2012/11312-24
Utvalg
Fylkesting
Fylkesutvalg
Møtedato
09.02.2015
02.02.2015
27.01.2015
Nytt grisehus, Hvam videregående skole
Innstilling
1. Opplæring innen svineproduksjon videreføres.
2. Fylkestinget godkjenner videre utredning med utarbeidelse av byggeprogram for nytt
grisehus på Hvam.
3. Det legges frem en ny sak for fylkestinget i løpet av 2015.
Sammendrag
Grisen er et av to prioriterte produksjonsdyr i opplæringen på Hvam videregående skole. Fra
tidligere er Hvam kjent for god svineavl og mange av nåværende produsenter i fylket har fått sin
opplæring her.
Nåværende driftsbygning for svineproduksjon har vært i bruk i ca 40 år, gjennom årene er det
foretatt utskifting av inventar og oppført tilbygg for å imøtekomme dyrevelferdskrav. Som de
fleste driftsbygninger med gjødselkjeller ble det også på Hvam avdekket skader som kan bli
kritiske for til konstruksjonens bæreevnen innen 2-3 år. Rådgivende ingeniør A. L. Høyer AS
ble engasjert for å vurdere gulvets tilstand i 2012.
AFK eiendom sier i denne sammenheng at en rehabilitering av grisehuset eller gulv vil
sannsynligvis være omfattende, og kan derfor ikke ansees som normalt vedlikehold.
Skolen har lenge hatt ønske om et mer tidsmessig grisehus for å kunne gi en bedre opplæring
tilpasset dagens og framtidens produksjonsformer. Det er nedlagt et arbeid for å komme fram til
en evt egnet driftsbygning for Hvam. Private produksjoner er kontaktet. Skole er besøkt og
Norsk landbruksrådgivning er involvert. Norsvin sentralt og lokalt viser stor interesse for
grisens framtid på Hvam og Nortura som avtaker av slaktegris har vurdert økonomien.
42
Saksutredning
Få svineavlere har like lange tradisjoner med så gode resultater å se tilbake på som Hvam
videregående skole. Helt siden Norsvin, tidligere Norsk svineavelslag, satte i gang systematisk
arbeid med foredlingsbesetninger på norsk landsvin i 1963, har Hvam vært en viktig aktør. Nå er
det bare to videregående skoler i landet som driver stort og seriøst med svineavl, Hvam er den
ene.
Hvam har aldri vært ute av «eliteringen» som i sin tid besto av over 100 besetninger. Gjennom
alle år har Hvam vært blant de beste og fagmiljøet mener det er viktig at Hvam beholder sin
status og stilling, for det ligger møysommelig arbeid bak. De gode resultatene har vært
inspirerende for elever og ansatte som tar del i arbeidet i grisehuset. En arbeidsdag i grisehuset
er preget av mange rutiner og registreringer som også høyner kvaliteten på opplæringen.
Besetningen på Hvam teller i dag 60 årspurker og har aldri vært større, konsesjonsgrensen i dag
er betydelig høyere. Årlig kommer omtrent 1200 griseunger til verden, normalt er et kull på 12 13 unger. Hvam beholder de beste avelsgriseungene selv mens resten selges.
Grisen i Akershus:








Har 99 eiere. 55 av disse har avlspurker, mens 44 er rene slaktegrisprodusenter.
Gir snaut 100 årsverk internt i svinenæringa.
Produserer årlig ca. 6.000 tonn kjøtt. 54 % av kjøttet produsert i Akershus kommer fra svin.
Har en verdi ut fra gardene på ca. 150 millioner kroner i året.
Konsumerer ca. 17.000 tonn kraftfôr årlig. Kraftfôrkonsumet opprettholder ca. 42.000 daa
kornareal og kulturlandskap i nærområdet.
Bidrar til ca. 200 årsverk i tilgrensende næringer.
Befinner seg i stadig større besetninger. I løpet av 5 år har besetningsstørrelsen økt, men
besetningene er fortsatt relativt små.
Finnes blant annet i to forskjellige purkeringer, hvorav den ene ble etablert i 2012.
Systemene omfatter ca. 1500 purker med utleie til ca. 20 satellitter.
Hoveddelen av nåværende grisehuset på Hvam sto ferdig i 1975 (69). Det ble montert ny
innredning i 1985 og utført en del utbedringsarbeider i 1997. Huset ble forlenget i år 2000. Ny
fløy ble bygget i 1997 for å imøtekomme krav om løsdrift.
Gulvets tilstand har bekymret ansatte i flere år og skolen har sendt meldinger om dette til AFK
eiendom FKF. Rådgivende ingeniør A. L. Høyer AS ble engasjert for å vurdere gulvets tilstand
og å komme med forslag til tiltak. Konklusjonen fra den utførte kontrollen i 2012 er at skadene
kan bli kritiske for bæreevnen til konstruksjonen innen 2-3 år.
AFK eiendom sier i denne sammenheng at en rehabilitering av grisehuset eller gulv vil
sannsynligvis være omfattende, og kan derfor ikke ansees som normalt vedlikehold.
Eksisterende bygg er nedslitt og på mange vis utdatert og tungdrevet og dermed lite relevant for
opplæring av dagens og framtidens svineprodusenter i Akershus.
Opplæringen i dag bør foregå i fasiliteter med tekniske løsninger elevene vil møte som
fagarbeidere, eiere eller landbruksakademikere i dagens næring. Det ligger også inne ønske om
puljedrift som nå er den vanlige driftsformen, dette gir også en bedre økonomi enn nåværende
driftsform.
Grunnmuren i undervisningen på Hvam har gjennom mange år dreid seg om storfe og svin selv
om andre dyreslag har tilkommet. Opplæringstilbudet på Hvam bør speile landbruksnæringens
behov også i framtiden, således er det vanskelig å forestille seg en naturbruksopplæring i
43
Akershus uten svineproduksjon. Elevene fra utdanningsprogram for Naturbruk finner vi igjen
som produsenter, røktere og landbruksakademikere.
Velger man å bygge ny driftsbygning for svin må man ta høyde for at denne har en levetid på
mer enn 30 år. Ut over den daglige driften må bygningen også tilpasses undervisning og
besøkende. Dyrevelferd, matsikkerhet og smittevern må prioriteres høyt.
Dagens drift på Hvam favner hele spekteret innen svineproduksjon, avl, smågrisproduksjon og
slaktegrisproduksjon. Dette er etter fagmiljøets syn viktig å videreføre for å kunne drive
opplæring rettet mot alle aktører i den stadig mer spesialiserte næringen.
I forbindelse med rollen som «foredlingsbesetning» i samarbeid med Norsvin har disse i vedlagt
brev understreket viktigheten av at rollen videreføres. Norsvin bidrar også økonomisk.
AFK eiendom har foreløpig gjort et arbeid for å finne pris på en framtidig driftsbygning. De har
kommet fram til en kvadratmeterpris på kr. 14.000 – kr. 16.000
Størrelsen på bygningen gjenspeiler størrelsen på besetningen og målet for dette angis gjerne i
antall «årspurker», tallet er i dag ca 60. Konsesjonsgrensen har stadig øket og ligger i dag på ca
det dobbelt av hva Hvam har i dag.
En større produksjon krever større hus men gir et bedre dekningsbidrag og en realistisk
opplæring. Størrelsen på produksjonen er også knyttet til skoleåret slik at elevene får deltatt i
opplæring innenfor alle faser i svineproduksjonen.
Det er satt opp to kalkyler basert på 87 og 104 årspurker. Kostnadsanslag er vist for de
alternative besetningsstørrelser.
Alternativ 1: Størrelse er basert på ca104 årspurker som er nær konsesjonsgrensen, et samlet
areal 2300 m². Dekningsbidrag beregnet av Nortura utgjør kr. 1.500.258,Alternativ 3: Størrelse er basert på ca 87 årspurker noe som fører til et areal på ca 1900 m².
Dekningsbidrag vil utgjør kr. 1.274.382,Fylkesrådmannens anbefalinger
Fylkesrådmannen anbefaler at opplæring innen svineproduksjon på Hvam videreføres i
fasiliteter med fremtidsrettede løsninger. Administrasjonen bør foreta en videre utredning med
byggeprogram som viser omfang og kostnader, dette vil inngå i beslutningsgrunnlaget i en ny
sak til fylkestinget.
Oslo, 9.1.2015
Tron Bamrud
fylkesrådmann
Saksbehandler: Jørn Fraurud
Vedlegg
1 Brev fra Norsvin 12. november 2014
44
2
Budsjett fra Nortura
45
46
47
48
49
50
51
52
Saksfremlegg
Dato:
Arkivref:
Saksnr
8/15
8/15
4/15
20.10.2014
2011/22167-4
Utvalg
Fylkesting
Møtedato
09.02.2015
27.01.2015
26.01.2015
Statistikk over inntak og formidling - skoleåret 2014-2015
Innstilling
«Statistikk over inntak og formidling – skoleåret 2014-2015» tas til orientering.
Oslo, 16.01.2015
Tron Bamrud
fylkesrådmann
Saksbehandler: Jorunn Lajord
Vedlegg
1 Statistikk over inntak og formidling - skoleåret 2014-2015
53
Statistikk over inntak og formidling
skoleåret 2014-2015
1
54
1 Forord
Akershus fylkeskommune har i 2013 behandlet 24 135 søknader til videregående
opplæring, og det er etablert 22 918 elevplasser skoleåret 2014-2015. I planleggingen
av nye elevplasser vektlegges søkermønsteret, slik at søkernes individuelle rett til
inntak på ett av tre søkte utdanningsprogram på videregående trinn 1, samt rett til å
bygge videre på den opplæringen de alt har fått, kan innfris. Statistikk over inntak og
formidling er fylkeskommunens offisielle statistikk, og den gir et godt bilde av hvem
som søker og hva de blir tatt inn på.
Elever som søker om fortrinn og individuell behandling, er omtalt i kapittel 3.
Minoritetsspråklige søkere er omtalt i kapittel 4. Fylkeskommunen har flere skoler og
skoleavdelinger som er knyttet opp mot beboere i barneverns- og helseinstitusjoner,
samt i fengsler. Elevtall her er omtalt i kapittel 5.
Akershus fylkeskommune har veiledningssentre i Asker og Bærum, Follo og
Romerike, som bl.a. skal ivareta de voksnes rettigheter til opplæring i samarbeid med
inntakskontoret. Inntakskontoret har i år foretatt inntaket også for de voksne.
Opplysninger om voksne som søkte opplæring gjennom veiledningssentrene, står i
kapittel 6.
I kapittel 7 er søkning og formidling av lærlinger beskrevet. I enkelte fag er det ikke
godt nok samsvar mellom antall skoleplasser og bransjenes behov for lærlinger.
Akershus fylkeskommune vil jobbe for å øke statusen til yrkesfagene, og hvordan vi
kan øke rekruteringen til yrkesfagene. I tillegg er det behov for flere bedrifter som er
villige til å ta inn lærlinger eller lærekandidater.
Tallene i statistikken er basert på ajourhold per 1. september 2014. Kildene for
statistikken er søker- og elevregisteret i det sentrale inntaks- og formidlingssystemet
VigoOpplæring, samt VigoVoksen.
Oslo, januar 2015
Pål Riis
fylkesdirektør
avdeling for videregående opplæring
2
55
Innhold
Side
Forord..................................................................................................... 1
Innhold ................................................................................................... 3
1
Innledning ........................................................................................ 4
2
Søkere, tilbud og inntak .................................................................... 6
2.1
Søkere per 1. mars ............................................................................................................................6
2.2
Opplæringstilbudet ..........................................................................................................................6
2.3
Inntak ................................................................................................................................................ 7
3
Inntak etter fortrinnsrett og individuell behandling........................ 16
4
Minoritetsspråklige søkere ............................................................. 19
5 Fylkeskommunens skoleenheter knyttet til barneverns- og
helseinstitusjoner samt fengsler ........................................................... 21
6
Voksne søkere ................................................................................. 22
7
Søkning og formidling til læreplass ................................................. 25
8
Tabeller........................................................................................... 28
3
56
2 Innledning
Statistikken omfatter inntaket til utdanningsprogram/programområder som var med
i fellesinntaket for skoleåret 2014-2015. Tallene i denne statistikken er basert på
ajourhold etter at inntaket var avsluttet per 01.09.2014. Telledato i denne statistikken
er derfor i hovedsak 01.09.
Koder og forkortelser
Trinn
Vg1
Vg2
Vg3
Videregående trinn 1
Utdanningsprogram
Kode
ID
MD
ST
BA
DH
EL
HS
MK
NA
RM
SS
TP
AO*
Beskrivelse
Idrettsfag
Musikk, dans og drama
Studiespesialisering
Bygg- og anleggsteknikk
Design og håndverk
Elektrofag
Helse- og oppvekstfag
Medier og kommunikasjon
Naturbruk
Restaurant- og matfag
Service og samferdsel
Teknikk og industriell produksjon
Alternativ opplæring
* Etter presisering fra Utdanningsdirektoratet skal alle med behov for tilrettelagt opplæring
tas inn til ett av de tolv fastsatte utdanningsprogrammene. Eneste unntak er innføringsklasse
for minoritetsspråklige elever, som fortsatt registreres som Alternativ opplæring.
Rettsgruppene
Vi opererer med fire ulike rettsgrupper. De ulike rettsgruppene presenteres nedenfor:
 Ungdomsrett (U)
Søkere med rett til videregående opplæring etter § 3-1 i opplæringsloven har rett
til tre års videregående opplæring. Hele retten må tas ut i løpet av en
sammenhengende periode på fem år, og innen utgangen av det året
vedkommende fyller 24 år. Opplæringslovens § 3-1 gir rett til inntak på ett av tre
søkte utdanningsprogram på Vg1 og til to års videre opplæring innenfor
utdanningsprogrammet.
Rett til omvalg
Retten kan etter søknad om omvalg utvides fra tre til fire år. Omvalg defineres
som nytt programområde på samme eller lavere nivå, dog ikke etter fullført 3-årig
videregående opplæring eller bestått fag-/svennebrev. Retten til inntak på ett av
tre søkte utdanningsprogram gjelder også søkere som gjør omvalg.
Utvidet rett
I henhold til opplæringsloven har alle elever rett til 3 års opplæring. Etter
4
57



sakkyndig vurdering kan de som har behov for det, få innvilget inntil 2 år ekstra.
Minoritetsspråklige søkere som gjennomfører ettårig forberedende opplæringsår,
bruker ikke av opplæringsretten det året.
Voksenrett (V)
Etter § 4A-3 i opplæringsloven har voksne søkere rett til videregående opplæring
spesielt tilpasset for dem fra og med det året de fyller 25 år. Retten gjelder voksne
som har fullført grunnskolen, men som ikke har fullført videregående opplæring.
Fullføringsrett (F)
Opplæringslovens § 4A-3 andre ledd gir voksne som er tatt inn til videregående
opplæring, rett til å fullføre opplæringsløpet. Fullføringsretten gjelder også de
som ikke har voksenrett ved inntak.
Ikke rett (I)
Søkere uten rett til videregående opplæring i Akershus.
5
58
3 Søkere, tilbud og inntak
3.1 Søkere per 1. mars
Antall søkere til videregående opplæring i Akershus har økt i mange år. Denne
økningen har nå flatet ut.
Tabell 2.1 Antall søkere til skole og lærlingplass etter skoleår per 01.03.
Skoleår
2004-2005
2005-2006
2006-2007
2007-2008
2008-2009
2009-2010
2010-2011
2011-2012
2012-2013
2013-2014
2014-2015
Søkning totalt
19876
21197
22410
22887
22970
23194
23147
23572
24002
24087
24135
Søkning til skoleplass
18751
20068
21190
21764
21793
21998
21909
22276
22736
22874
22888
Søkning til læreplass
1125
1129
1220
1123
1177
1196
1238
1296
1266
1213
1247
Fra skoleåret 2004-2005 til 2014-2015 har søkningen til skoleplass per 1. mars økt
med drøyt 4100 søkere. Fra forrige til dette skoleåret har det vært en økning på 14
søkere. Søkningen til læreplass har ikke hatt samme utvikling som økningen i
søkning til skoleplass. I forhold til skoleåret 2004-2005 var det 122 flere søkere til
læreplass dette skoleåret.
Tallene ovenfor viser søkertall ved søknadsfristens utløp 1. mars. Fram til telledatoen
for ajourhold som er 1. september i Akershus, skjer det en del endringer i disse
tallene. Nye søkere kommer til. I den grad disse er rettssøkere, blir de behandlet
sammen med øvrige søkere. En del søkere faller dessuten fra i søkeperioden, ved at
de flytter ut av fylket, begynner i private skoler, skal jobbe eller av andre grunner ikke
begynner i videregående opplæring i Akershus.
3.2 Opplæringstilbudet
For skoleåret 2014-2015 er det tatt i bruk 22 918 elevplasser fordelt på 1019,1 klasser.
Tabell 2.2 Oversikt over antall elevplasser
Skoleår
Elevkull*
Elevplasser
Endring
Prosentvis endring fra året før
2010-2011
22377
21611
+92
2011-2012
22665
21949
+338
+1,7
2012-2013
22869
22038
+89
+0,4
2013-2014
23117
22565
+527
+2,4
2014-2015
23274
22918
+353
+1,6
* med elevkull menes avgangselever fra grunnskolene i Akershus de tre foregående skoleår.
Fra skoleåret 2012-2013 er elevkull antall 16-18 åringer bosatt i Akershus ifølge
befolkningsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå.
6
59
Dekningsgrad
Dekningsgraden viser hvor stor andel de inntatte til skoleplass utgjør av et elevkull.
Tabell 2.3 Dekningsgrad etter skoleår og trinn, i prosent
Skoleår
Trinn
Vg1
Vg2
Vg3
Sum
2009-2010
101,9
94,1
76,0
90,8
2010-2011
109,8
88,8
73,5
90,8
2011-2012 2012-2013 2013-2014
110,3
109,0
107,9
91,7
91,5
91,0
71,7
74,9
74,7
91,4
92,0
91,5
2014-2015
106,1
91,4
76,5
91,4
Den totale dekningsgraden var noe lavere for skoleåret 2014-2015 enn skoleåret før.
At dekningsgraden er over 100 (for Vg1), betyr at det er tatt inn flere elever til Vg1
enn det var 16-åringer samme år. Dette kan være elever som har gjort et omvalg eller
tatt et hvileår. I tillegg blir de som blir tatt inn til tilrettelagt opplæring, tatt inn til Vg1
hvert skoleår.
At dekningsgraden generelt er lavere på Vg3, skyldes at flere utdanningsprogram på
yrkesfag ikke har programområder i skole på Vg3-nivå.
Dekningsgraden er viktig ved beregning av behovet for elevplasser. En økning i
dekningsgraden vil bety økt behov for elevplasser, selv om elevgrunnlaget ikke øker.
Tabell 2.4 Dekningsgrad etter region i prosent. Skoleåret 2014-2015
Trinn
Vg1
Vg2
Vg3
Sum
Samlet
106,1
91,4
76,5
91,4
Asker og
Bærum
93,6
93,9
81,1
89,5
Follo
107,0
82,7
71,9
87,0
Romerike
114,5
94,3
75,8
95,0
Dekningsgraden er høyest på Romerike og lavest i Follo. Utviklingen i
dekningsgraden for trinn er veldig forskjellig i de tre regionene. Mens
dekningsgraden er høy på Vg1 på Romerike, er den lavest i Asker og Bærum. Motsatt
er det på Vg3. Forskjellen på Vg3 kan blant annet forklares med at andelen som går
på studieforberedende utdanningsprogram, er høyere i Asker og Bærum enn på
Romerike.
3.3 Inntak
Tabellene nedenfor viser oversikter over søkningen og inntaket for de ulike
rettsgruppene per 1. september. Forklaringen til rettsgruppene finnes i innledningen.
Tallene gjelder søkning og inntak til egne skoler.
7
60
Tabell 2.5 Søkere og inntatte etter rettsgrupper per 01.09.2014
Rettsgruppe
U
V
F
I
Sum
Egne
søkere
Andre
søkere
Sum søkere
Egne
inntatte
Andre
inntatte
Sum inntatte
21296
24
25
528
21873
27
0
0
47
74
21323
24
25
575
21947
20794
14
10
353
21171
29
0
0
49
78
20857
14
10
402
21283
Antall søkere til skoleplass har økt med 374 fra forrige skoleår, mens antall inntatte
til skoleplass har økt med 218. At antall elevplasser (se tabell 2.2) øker mer enn antall
inntatte, fører til at oppfyllingen synker (se tabell 2.11).
Inntatte etter utdanningsprogram-/programområdeønske
Tabellene nedenfor viser prosentvis fordeling av egne inntatte med ungdomsrett,
etter hvilket ønske de ble tatt inn på.
Tabell 2.6 Egne inntatte med ungdomsrett etter utdanningsprogram-/
programområdeønske og skoleår
Skoleår
1. ønske
2. ønske
3. eller lavere ønske
2006-2007
90,8
6,3
3,0
2007-2008
91,0
6,0
3,1
2008-2009
92,2
5,2
2,6
2009-2010
91,8
5,6
2,5
2010-2011
91,4
5,8
2,7
2011-2012
91,4
5,7
2,9
2012-2013
92,5
5,2
2,3
2013-2014
93,4
5,0
1,6
2014-2015
94,1
4,6
1,3
Tabellen viser at av de som er tatt inn skoleåret 2014-2015, har 94,1 prosent kommet
inn på sitt første ønske. Det er 0,7 prosentpoeng høyere enn forrige skoleår.
Tabell 2.7 Egne inntatte med ungdomsrett etter utdanningsprogram-/
programområdeønske og trinn per 01.09.2014
1. ønske
Trinn
2. ønske
Inntatte
Antall
Prosent
Antall
Prosent
Antall
Prosent
Vg1
8 235
7386
89,7
641
7,8
208
2,5
Vg2
7 004
6729
96,1
231
3,3
44
0,6
Vg3
5 555
5 453
98,2
85
1,5
17
0,3
Sum
20 794
19568
94,1
957
4,6
269
1,3
Når vi fordeler inntatte skoleåret 2014-2015 på trinn, viser tabellen at størst andel
har kommet inn på sitt første ønske på Vg3 (98,2 prosent) og lavest andel på Vg1
(89,7 prosent). På Vg3 går elevene stort sett på studieforberedende
utdanningsprogram. Disse er inne i et løp som ikke har flere programområder å velge
mellom. Dermed kommer de fleste inn på det programområdet de har søkt.
8
61
Tabell 2.8 Egne inntatte med ungdomsrett til Vg1 etter utdanningsprogram per 01.09.2014
Utdanningsprogram
1. ønske
2. ønske
Inntatte
600
Antall
Prosent
Antall
Prosent
Antall
Prosent
518
86,3
68
11,3
14
2,3
MD
242
232
95,9
10
4,1
0
0,0
ST
3592
3420
95,2
147
4,1
25
0,7
BA
296
246
83,1
35
11,8
15
5,1
DH
242
201
83,1
23
9,5
18
7,4
EL
537
474
88,3
54
10,1
9
1,7
HS
744
635
85,3
83
11,2
26
3,5
MK
588
485
82,5
75
12,8
28
4,8
NA
145
133
91,7
9
6,2
3
2,1
RM
237
203
85,7
21
8,9
13
5,5
SS
476
369
77,5
68
14,3
39
8,2
TP
397
334
84,1
45
11,3
18
4,5
8096
7250
89,6
638
7,9
208
2,6
ID
Sum fylket
Utdanningsprogrammet Musikk, dans og drama er det utdanningsprogrammet hvor
høyest andel er tatt inn på sitt første ønske. Dette er et utdanningsprogram som det
er stor søkning til. Til inntil halvparten av plassene på dette utdanningsprogrammet
blir elevene tatt inn på bakgrunn av ferdighet i tillegg til karakterer. Bare søkere som
har Musikk, dans og drama som sitt første ønske, blir invitert til ferdighetsvurdering.
Service og samferdsel er det utdanningsprogrammet hvor færrest av de inntatte
hadde dette som sitt første ønske. Dette kan skyldes at det totalt er få som har dette
utdanningsprogrammet som sitt førstevalg.
Inntatte etter primærønske
Primærønske er det første ønsket søkeren setter opp på søknaden sin. Det vil si både
første utdanningsprogram-/programområdeønske og første skoleønske. Tabellen
viser om egne inntatte med ungdomsrett er tatt inn på sitt primærønske ønske eller
ikke.
Tabell 2.9 Egne inntatte med ungdomsrett etter primærønske og skoleår
Skoleår
Primærønske
Alle andre ønsker
2006-2007
84,3
15,7
2007-2008
85,0
15,0
2008-2009
85,8
14,2
2009-2010
86,2
13,8
2010-2011
85,7
14,3
2011-2012
85,2
14,8
2012-2013
86,6
13,4
2013-2014
86,4
13,6
2014-2015
88,2
11,8
Andelen som er tatt inn på sitt primærønske, er nesten to prosentpoeng høyere dette
året sammenlignet med forrige år.
9
62
Tabell 2.10 Egne inntatte med ungdomsrett fordelt etter primærønske per 01.09.2014
Skolenavn
Asker
Holmen
Bleiker
Dønski
Eikeli
Nadderud
Nesbru
Rosenvilde
Rud
Stabekk
Valler
Sandvika
Drømtorp
Nesodden
Roald Amundsen
Ski
Vestby
Ås
Frogn
Bjørkelangen
Bjertnes
Sørumsand
Lillestrøm
Lørenskog
Skedsmo
Strømmen
Kjelle
Rælingen
Hvam
Eidsvoll
Jessheim
Nes
Nannestad
Mailand
Sum Fylket
Inntatt
681
73
423
422
419
512
753
727
690
411
486
815
534
607
535
620
597
1056
637
531
591
523
867
790
991
545
145
627
346
686
1141
469
727
817
20794
Primærønske
Antall
Prosent
674
99,0
64
87,7
340
80,4
334
79,1
351
83,8
495
96,7
661
87,8
654
90,0
614
89,0
379
92,2
463
95,3
695
85,3
486
91,0
576
94,9
453
84,7
584
94,2
520
87,1
914
86,6
560
87,9
472
88,9
513
86,8
415
79,3
840
96,9
682
86,3
854
86,2
433
79,4
128
88,3
441
70,3
312
90,2
602
87,8
1 024
89,7
414
88,3
662
91,1
729
89,2
18 338
88,2
Alle andre ønsker
Antall
Prosent
7
1,0
9
12,3
83
19,6
88
20,9
68
16,2
17
3,3
92
12,2
73
10,0
76
11,0
32
7,8
23
4,7
120
14,7
48
9,0
31
5,1
82
15,3
36
5,8
77
12,9
142
13,4
77
12,1
59
11,1
78
13,2
108
20,7
27
3,1
108
13,7
137
13,8
112
20,6
17
11,7
186
29,7
34
9,8
84
12,2
117
10,3
55
11,7
65
8,9
88
10,8
2456
11,8
Det er Asker som har høyest andel som har kommet inn på sitt primærønske. Dette er
en skole som bare har studieforberedende utdanningsprogram. Det kan være
vanskelig å komme inn på Vg1, men når elevene først er inne, så fortsetter de fleste på
samme skole, og de kommer i stor grad inn på sitt primærønske på Vg2 og Vg3.
Hvis vi bare ser på de elevene som er tatt inn til Vg1, blir andelene noe lavere. Det kan
skyldes at hvis en elev først er begynt på en skole, selv om det var en skole han/hun
ikke ønsket i utgangspunktet, ønsker han/hun som oftest ikke å bytte skole underveis
i utdanningsløpet. Dessuten kan fortrinnet til egen skole i de studieforberedende
utdanningsprogrammene gjøre at det blir vanskeligere for elever å skifte skole
underveis i løpet.
10
63
Egne inntatte til Vg1 med ungsdomsrett per 01.09.2014, prosent
100
90
80
70
60
50
40
30
20
Alle andre ønsker
10
Primærønske
Asker
Holmen
Bleiker
Dønski
Eikeli
Nadderud
Nesbru
Rosenvilde
Rud
Stabekk
Valler
Sandvika
Drømtorp
Nesodden
Roald Amundsen
Ski
Vestby
Ås
Frogn
Bjørkelangen
Bjertnes
Sørumsand
Lillestrøm
Lørenskog
Skedsmo
Strømmen
Kjelle
Rælingen
Hvam
Eidsvoll
Jessheim
Nes
Nannestad
Mailand
Sum fylket
0
Ledige plasser og oppfylling
Av 22 918 elevplasser er det registrert 1635 ledige elevplasser per 01.09.2014. Dette
gir en oppfylling på 92,9 prosent.
Tabell 2.11 Plasser, ledige plasser og oppfylling
Skoleår
2001-2002
2002-2003
2003-2004
2004-2005
2005-2006
2006-2007
2007-2008
2008-2009
2009-2010
2010-2011
2011-2012
2012-2013
2013-2014
2014-2015
Plasser
15610
16130
16963
18060
19217
20277
21207
21398
21519
21611
21949
22038
22565
22918
Ledige
plasser
1076
1061
953
902
989
1215
1632
1553
1374
1267
1376
1007
1355
1635
Oppfylling i
prosent
93,1
93,4
94,4
95,0
94,9
94,0
92,3
92,7
93,6
94,1
93,7
95,4
94,0
92,9
Oppfyllingsgraden gikk ned sammenlignet med forrige år. Oppfyllingsgraden som
blir brukt i forbindelse med dimensjonering av opplæringstilbudet, er oppfyllingen
ved skolestart. Ved skolestart 2014-2015 var oppfyllingen 94,8 prosent.
11
64
Tabell 2.12 Plasser og oppfylling i ordinære programområder og tilrettelagt opplæring
Ordinære
programområder
Oppfylling
Plasser
i prosent
19292
94,5
20217
92,6
20384
93,1
20459
93,8
20658
94,1
20669
94,3
20823
95,6
21342
94,3
21661
93,1
Skoleår
2006-2007
2007-2008
2008-2009
2009-2010
2010-2011
2011-2012
2012-2013
2013-2014
2014-2015
Tilrettelagt opplæring
Oppfylling
Plasser
i prosent
985
84,1
990
86,0
1014
86,0
1060
90,2
953
94,1
1280
83,8
1215
91,8
1223
89,4
1257
88,9
Tabellen viser at det har vært en nedgang i oppfyllingen både for ordinære
programområder og for tilrettelagt opplæring sammenlignet med forrige år. Fra
skoleåret 2010-2011 blir alle elever, også elever med særskilte behov, tatt inn på
utdanningsprogram.
Tabell 2.13 Plasser, ledighet og oppfylling i ordinære programområder fordelt på trinn
Trinn
Vg1
Vg2
Vg3
Sum
2013-2014
Plasser Ledige plasser
7 884
373
7 502
504
5 956
348
21342
1225
Oppfylling
95,3
93,3
94,2
94,3
2014-2015
Ledige plasser
638
471
420
1529
Plasser
7 897
7 532
6 232
21661
Oppfylling
91,9
93,7
93,8
93,1
Oppfyllingen har gått ned for Vg1 og Vg3 i forhold til foregående skoleår. Det er på
Vg1 at oppfyllingsgraden er gått mest ned.
Tabell 2.14 Plasser, ledighet og oppfylling i ordinære Vg1 fordelt på
utdanningsprogram per 01.09.2014
Utdanningsprogram
ID
MD
ST
BA
DH
EL
HS
MK
NA
RM
SS
TP
Sum
Plasser
659
222
3 671
255
225
556
702
610
111
159
406
321
7897
Ledige plasser
61
5
222
36
53
34
64
72
9
14
55
13
638
Oppfylling
90,7
97,7
94,0
85,9
76,4
93,9
90,9
88,2
91,9
91,2
86,5
96,0
91,9
Tabellen over viser at oppfyllingen for Vg1 varierer med utdanningsprogram.
Oppfyllingen er høyest på Musikk, dans og drama (MD) og lavest på Design og
håndverk (DH).
12
65
Fordeling etter kjønn
Tabellen under gir oversikt over andelen søkere og inntatte fordelt på kvinner og
menn for de ulike utdanningsprogrammene. Tabellen viser primærsøkere og inntatte
til Vg1, til egne skoler.
Tabell 2.15 Egne søkere og inntatte til Vg1 fordelt etter kjønn per 01.09.2014
Utdanningsprogram
ID
MD
ST
BA
DH
EL
HS
MK
NA
RM
SS
TP
Sum
Antall
664
319
3931
286
227
594
743
575
155
228
414
385
8521
Søkere
Kvinner
Prosent
36,9
65,8
54,2
3,5
79,7
3,2
81,0
46,6
54,2
52,2
31,4
7,5
47,3
Menn
Antall
602
242
3 597
298
245
544
755
590
146
247
485
406
8157
63,1
34,2
45,8
96,5
20,3
96,8
19,0
53,4
45,8
47,8
68,6
92,5
52,7
Inntatte
Kvinner
Prosent
38,9
67,4
54,5
3,7
79,2
3,1
81,6
46,3
53,4
47,8
33,0
7,1
47,3
Menn
61,1
32,6
45,5
96,3
20,8
96,9
18,4
53,7
46,6
52,2
67,0
92,9
52,7
Som tabellen over og figuren under illustrerer, er kjønnsfordelingen blant søkere og
inntatte svært forskjellig til de ulike utdanningsprogrammene. Dette fører til at
tradisjonelle yrkesvalg opprettholdes. De mest markante eksemplene er Helse- og
oppvekstfag (HS) og Design og håndverk (DH) der henholdsvis 81,0 og 79,7 prosent
av søkerne er kvinner, og på den andre siden Elektrofag (EL) og Bygg- og
anleggsteknikk (BY) der henholdsvis 96,9 og 96,3 prosent av søkerne er menn.
Blant de inntatte er det Restaurant og matfag (RM) som har jevnest fordeling mellom
kvinner og menn.
Egne inntatte til Vg1 fordelt etter utdanningsprogram og kjønn
100
90
80
Prosent
70
60
Kvinner
50
Menn
40
30
20
10
0
HS
DH
MD
ST
NA
RM
MK
13
ID
SS
TP
BA
EL
66
Progresjon
I dette og det neste avsnittet ser vi på elever som er tatt inn til videregående skoler
skoleåret 2014-2015, og som ikke har fulgt normal progresjon. Vi skiller mellom
 elever som går samme programområde begge skoleårene
 elever som går et annet programområde, men dette programområdet ikke er
på nivået over det de gikk forrige skoleår, og
 elever som ikke gikk i videregående skole forrige skoleår.
Elever i tilrettelagt opplæring er ikke tatt med, mens elever som har sluttet i løpet av
forrige skoleår, er tatt med i tallene. De av elevene som har sluttet mellom skolestart
og 1. desember, bruker ikke ett år av ungdomsretten.
Omvalg
Av de elevene som er tatt inn til våre videregående skoler skoleåret 2014-2015, hadde
333 elever gått samme programområde skoleåret 2013-2014. Den største gruppa er
de som går Vg3 om igjen, med 137 elever. Noen av disse har sluttet i Vg3 året før og
prøver derfor på nytt, noen kan være i et utvidet løp, men noen går om igjen for å ta
opp fag. 90 elever går samme Vg1 om igjen. Noen av dem kan være elever som har et
planlagt Vg1-løp over to år, men som er registrert som elever i et ordinært
utdanningsprogram. 106 elever går et programområde på Vg2 om igjen. Elever som
går samme programområde to ganger, får som hovedregel ikke utvidet ungdomsrett.
Av elever som er tatt inn til våre videregående skoler skoleåret 2014-2015, er det 609
som ikke gikk trinnet under forrige skoleår. Disse elevene har gjort et omvalg som
kan utløse utvidelse av ungdomsrett. Elever som går samme programområde begge
skoleårene, er ikke med her (se over).
Tabell 2.16 Elever som skoleåret 2014-2015 ikke går ett nivå over forrige skoleår
Trinn skoleåret
2013-2014
Vg1
Vg2
Vg3
Sum
Vg1
284
54
9
347
Trinn skoleåret 2014-2015
Vg2
Vg3
63
103
13
17
66
120
142
Sum
347
170
92
609
Tabell 2.16 viser at 284 elever har gått Vg1 begge årene. Disse har byttet
utdanningsprogram etter forrige skoleår. Den største gruppen (70 elever) gikk Vg1
Studiespesialisering forrige skoleår og har byttet til ulike andre utdanningsprogram.
Av de som har byttet utdanningsprogram, har flest byttet til Helse- og oppvekstfag
(70 elever).
Grunnen til omvalg kan være at eleven har gjort et feilvalg eller ikke kom inn på
førsteønsket forrige år. Av elevene som går Vg1 om igjen, er det imidlertid 142 som
kom inn på sitt primærønske forrige skoleår. Det vil si både første
utdanningsprogram- og første skoleønske. Tas de med som har kommet inn på første
ønske om utdanningsprogram, eller har byttet utdanningsprogram underveis i forrige
skoleår, har langt de fleste gått et utdanningsprogram på Vg1 forrige skoleår som de
ønsket seg.
14
67
Det er 103 elever som har gått Vg2 begge skoleårene. Også blant disse er det flest som
fikk oppfylt førsteønsket forrige skoleår. 66 elever har gått Vg3 begge skoleårene.
Mange av disse går Påbygging til generell studiekompetanse.
Hvileår
Av de elevene som er tatt inn til videregående skoler skoleåret 2014-2015, er det 472
som ikke var elever forrige skoleår. Det vil si at de har hatt et hvileår. Tabell 2.17 viser
at det var like mange som hadde et hvileår før skoleåret 2014-2015 som året før.
Tabell 2.17 Antall elever i skole, etter et hvileår
Nivå/trinn
Vg1
Vg2
Vg3
Sum
2010-2011
244
202
188
634
2011-2012
187
206
138
531
Skoleår
2012-2013
154
228
158
540
2013-2014
177
173
121
471
2014-2015
193
127
152
472
Ungdom som ikke er elever i Akershus
Tabellen nedenfor viser hvor mange personer med ungdomsrett i Akershus som ikke
har ønsket videregående opplæring i fylkeskommunale skoler i Akershus.
Tabell 2.18 Ungdom med ungdomsrett som ikke er i opplæring i Akershus fylkeskommune
Beskrivelse
Har ikke søkt videregående opplæring i
Har svart nei til tilbud
Er ikke elev av andre grunner
Har sluttet etter skolestart og før 1. oktober
Elever i fylkeskommunale skoler i andre
fylker
Elever i private videregående skoler
Elever på utveksling i utlandet
Sum
2010-2011 2011-2012 2012-2013 2013-2014 2014-2015
2387
443
329
141
2069
510
234
273
1689
401
797
197
1575
433
394
203
1417
376
364
322
335
1592
237
5464
290
1485
247
5108
198
1133
315
4730
236
1543
286
4670
280
1511
253
4523
Tabellen viser at ca. 2500 ungdommer med ungdomsrett ikke er i videregående
opplæring i 2014-2015. Denne gruppen er sammensatt og inneholder f.eks. ungdom
som er i jobb, har fått barn og er hjemmeværende, er i militæret eller går på
folkehøyskole. Ungdom har fem års frist, fra opplæringen begynte, til å ta ut
opplæringsretten sin. Alle som ikke fullfører videregående opplæring, blir fulgt opp
av oppfølgingstjenesten så lenge de har opplæringsrett, altså til de er 21 år. Det vil si
at ungdom i noen tilfeller blir fulgt av oppfølgingstjenesten i inntil fem år selv om de
ikke har til hensikt å ta ut retten til videregående opplæring.
15
68
4 Inntak etter fortrinnsrett og individuell behandling
Høsten 2013 ble det foretatt endringer i kapittel 6 i forskrift til opplæringsloven, som
omhandler inntak til videregående opplæring. Inntaket til skoleåret 2014-2015 ble
gjennomført med utgangspunkt i de nye bestemmelsene. Dette innebærer at tallene
som gjelder inntak av elever med særskilte behov, ikke vil være sammenlignbare med
tallene for skoleåret 2013-2014.
Det er bl.a. innført nye regler om fortrinnsrett, og i tillegg har inntaket etter
individuell behandling blitt mer differensiert.
Følgende søkergrupper kan søke om inntak etter fortrinnsrett:




Søkere som har omfattende behov for spesialundervisning, og som på grunn av
sine vansker har et særlig behov for inntak til et bestemt utdanningsprogram
på Vg1, kan søke om fortrinnsrett til et særskilt utdanningsprogram etter § 615.
Søkere med sterkt nedsatt funksjonsevne kan søke om fortrinnsrett til Vg1
etter § 6-17 og til Vg2/Vg3 etter § 6-30.
Søkere med vedtak om utvidet tid etter opplæringsloven § 3-1 femte ledd kan
søke om fortrinnsrett til Vg1 etter § 6-19 og til Vg2/Vg3 etter § 6-32.
Søkere med rett til opplæring i eller på tegnspråk etter opplæringsloven § 3-9
kan søke om fortrinnsrett til Vg1 etter § 6-18 og til Vg2/Vg3 etter § 6-31.
Slike søkere tas inn før det ordinære inntaket, enten til ordinære tilbud eller til
tilrettelagt opplæring i mindre eller større grupper.
Alle som tas inn til tilrettelagte grupper, får tilbud om plass før det ordinære inntaket.
Dette gjelder også søkere som tas inn etter individuell behandling etter en av følgende
bestemmelser i forskrift til opplæringsloven:



søkere til Vg1 som har rett til spesialundervisning, og som mangler vurdering
med karakter i mer enn halvparten av fagene fra grunnskolen, § 6-22
søkere til Vg2/Vg3 som har enkeltvedtak om spesialundervisning eller planlagt
grunnkompetanse, og som mangler vurdering med karakter i flere fag, § 6-35
søkere som av andre særlige grunner må behandles individuelt, § 6-25 og § 638
Disse søkergruppene inngår også i tallene for søkere og inntatte som er presentert i
kapitlet foran.
Det er også mulig å søke om inntak etter individuell behandling til ordinære tilbud
etter de nevnte bestemmelsene. For skoleåret 2014-2015 ble disse søkerne tatt inn i
forbindelse med det ordinære inntaket, jf. § 6-14 og § 6-29 i forskrift til
opplæringsloven, som regulerer inntaksrekkefølgen.
16
69
Inntak til tilrettelagt opplæring i mindre og større grupper
Innenfor de tolv fastsatte utdanningsprogrammene tilbys det tilrettelagt opplæring i
mindre og større grupper.
Mindre grupper er et tilbud til elever som har behov for spesialundervisning i svært
stort omfang, og som har omfattende hjelpebehov. Disse elevene går mot planlagt
grunnkompetanse.
Større grupper er et tilbud til elever med behov for spesialundervisning i stort
omfang. Disse elevene går også primært mot grunnkompetanse, men de som har
forutsetninger og muligheter for det, kan gå mot full kompetanse, som oftest etter et
utvidet løp i videregående opplæring.
For skoleåret 2014-2015 ble det tatt inn 881 elever til tilrettelagt opplæring i mindre
og større grupper. 339 av dem ble tatt inn til 1. år, mens 542 ble flyttet opp til 2. til 5.
år. Elever med rett til spesialundervisning kan etter sakkyndig vurdering fra
fylkeskommunens PP-tjeneste få innvilget rett til videregående opplæring i inntil to
år ekstra. Totalt ble 77 elever innen tilrettelagt opplæring tatt inn til et 4. år og 18 til
et 5. år.
Av de 881 elevene ble 275 tatt inn til tilrettelagt opplæring i mindre grupper, mens
606 ble tatt inn til større grupper. Tabellen under viser hvilke utdanningsprogram
disse elevene ble tatt inn til.
Tabell 3.1 Inntatte i tilrettelagte grupper per utdanningsprogram
Utdanningsprogram
ID
MD
ST
BA
DH
EL
HS
MK
NA
RM
SS
TP
Sum
Sum
4
29
86
82
76
25
126
54
45
106
146
102
881
2014-2015
Kvinner
1
15
36
5
37
0
86
15
13
53
36
6
303
Menn
3
14
50
77
39
25
40
39
32
53
110
96
578
35 av de inntatte takket nei til den tilbudte plassen.
Inntak etter fortrinnsrett til ordinære Vg1, Vg2 og Vg3
Det ble tatt inn totalt 54 elever med fortrinnsrett til ordinære Vg1. 24 av disse ble tatt
inn til et særskilt utdanningsprogram etter § 6-15 i forskrift til opplæringsloven, 6 ble
tatt inn på bakgrunn av sterkt nedsatt funksjonsevne etter § 6-17, og 24 ble tatt inn på
bakgrunn av behov for utvidet tid etter § 6-19. Den sistnevnte gruppen trengte flere år
på å gjennomføre Vg1.
17
70
Til Vg2 og Vg3 ble det til sammen tatt inn 27 elever med fortrinnsrett på bakgrunn av
behov for utvidet tid etter § 6-32, 16 av dem ble tatt inn til Vg2 og 11 til Vg3.
Elevene som ble tatt inn med fortrinnsrett etter § 6-19 eller § 6-32, hadde enten rett
til spesialundervisning eller rett til særskilt språkopplæring og av den grunn behov
for utvidet tid i videregående opplæring.
Inntak etter individuell behandling til ordinære Vg1, Vg2 og Vg3
489 søkere ble behandlet individuelt i forbindelse med det ordinære inntaket. 257 av
disse ble tatt inn til Vg1, mens 99 ble tatt inn til Vg2 og 133 til Vg3.
Inntak til tilbud tilpasset for hørselshemmede utenfor Akershus
14 elever fra Akershus ble tatt inn til tilbud tilpasset for hørselshemmede elever ved
videregående skoler i andre fylker.
18
71
5 Minoritetsspråklige søkere
Begrepet minoritetsspråklige brukes om elever som ikke har norsk eller samisk som
morsmål. De aller fleste minoritetsspråklige søkere søker om ordinært inntak. I 2014
– 2015 var det 3379 søkere til videregående skoler i Akershus som oppga at de har et
annet morsmål enn norsk eller samisk. Dette er 160 flere enn foregående skoleår.
Antallet ligger sannsynligvis høyere, da ikke alle søkere ønsker å oppgi at de har et
annet morsmål. De største morsmålsgruppene blant søkerne var urdu, polsk, kurdisk
og dari.
Noen grupper minoritetsspråklige blir imidlertid oppfordret til å søke om individuell
behandling med en tidligere søknadsfrist (1.februar). Saksbehandlingen omfatter
blant annet vurdering av om søkerne oppfyller kravene for inntak til videregående
opplæring, vurdering av utenlandske vitnemål og i enkelte tilfeller kartlegging av
faglige ferdigheter for å finne tilpassede tilbud for søkerne.
Følgende grupper minoritetsspråklige ble oppfordret til å søke om individuell
behandling:
 søkere til 1. året i tilbud tilpasset for minoritetsspråklige elever
 søkere med utenlandsk grunnskolevitnemål/uten dokumenterte
norskkunnskaper
 elever fra årets innføringsklasse for minoritetsspråklige
 søkere til 2. og 3. året i tilbud for minoritetsspråklige
Det kom inn 467 slike søknader innen 1. februar 2014 og fram mot juli 2014.
Tilsvarende tall for i fjor var 450.
Med bakgrunn i endringen av kapittel 6 i forskrift til opplæringsloven fra høsten
2013, er det søkerens hjemkommune som har ansvar for at det foretas kartlegging av
kvalifikasjonene til søkere som ikke kan dokumentere at de har gjennomført norsk
grunnskole eller minimum 9 år med tilsvarende grunnopplæring fra utlandet (jf.
forskrift til opplæringsloven § 6-13 c). 16 søkere tilhørte denne kategorien i 2014. 10
av disse oppfylte ikke kriteriene for rett til videregående opplæring og ble henvist til
kommunen som etter opplæringsloven har ansvaret for å oppfylle rettigheten til
grunnskoleopplæring.
70 søkere gjennomførte i april 2014 en norskprøve i regi av fylkesdirektøren for
avdeling for videregående opplæring. Hensikten med prøven er å finne ut hvilken
videregående opplæring søkeren vil ha best utbytte av, og prøveresultatet danner
bakgrunn for fylkeskommunens anbefaling. Tilsvarende tall for i fjor var 58.
Etter denne prøven ble 28 av søkerne overført til ordinær søknadsbehandling på
bakgrunn av gode norskkunnskaper og norsk grunnskolevitnemål som kunne
poengberegnes, eller etter eget ønske.
12 søkere trakk søknaden av ulike årsaker, og 6 søkere oppfylte ikke kriteriene iht.
flytting, lovlig opphold eller lignende.
19
72
Totalt ble 413 minoritetsspråklige søkere tilbudt skoleplass etter saksbehandling i det
minoritetsspråklige inntaket i 2014 mot 390 i 2013.
21 søkere har takket nei/ikke besvart tilbudet de fikk og ble derfor overført
oppfølgingstjenesten.
Tabell 4.1 Minoritetsspråklige inntatte etter individuell behandling per
utdanningsprogram/programområde
Utdanningsprogram/programområde
2013-2014
2014-2015
162
149
Studiespesialiserende for minoritetsspråklige, 1. år
48
72
Ordinære Vg1
83
107
293
328
56
33
41
52
390
413
Ettårig forberedende Vg1 for minoritetsspråklige
Sum Vg1
Sum
Morsmål
De største morsmålsgruppene blant de inntatte var polsk, tigrinja, somali, thai og
litauisk. De inntatte fordelte seg på 49 forskjellige morsmål.
Kjønnsfordeling
Blant de inntatte var kjønnsfordelingen 49 prosent kvinner og 51 prosent menn.
Aldersfordeling
De inntatte fordelte seg slik aldersmessig:
Tabell 4.2 Minoritetsspråklige individuelt inntatte etter alder
Aldersgruppe
16 år
17-19 år
20 år og eldre
Sum
2013-2014
95
203
92
390
2014-2015
83
225
105
413
20
73
6 Fylkeskommunens skoleenheter knyttet til
barneverns- og helseinstitusjoner samt fengsler
Tabellen nedenfor viser elevtall i de skoleenheter som er opprettet i Akershus for å gi
skjermet tilbud til beboere ved barneverns- og helseinstitusjoner. Også opplæring ved
fengslene er med.
Tabell 5.1 Antall elever ved fylkeskommunens skoleenheter knyttet til barneverns- og helseinstitusjoner samt fengsler per 01.10.2014
Grunnskole
11
Bråten skole, på Bråten
Bråten skole, på Lurud
Holmen skole, grunnskole
Jessheim vgs avd grunnskole
Jessheim vgs avd Furukollen
Jessheim vgs, fengselsundervisning
Nesodden vgs, på Sunnaas
Solberg skole, på Solberg
Solberg skole, på sykehusene A/B og MH
Vestby vgs avd grunnskole /Noreveien
Vestby vgs, på Sole
Vestby vgs, på Catosenteret
Skedsmo vgs, grunnskoleavdeling
Lørenskog vgs, avd AHUS
Lørenskog vgs, avd UK
Rud vgs, fengselsundervisning
Sum
13
5
10
21
5
18
8
2
9
22
4
1
8
137
Videregående
skole
7
11
Opplæring
organisert for
voksen
52
3
13
0,5
11
1
2
5
2
6
18
119,5
12
Antall elever er helårselever per 01.10.2014
Elever med redusert timetall eller kortvarig tilbud er regnet om til helårselever.
Elevtall ved disse enhetene varierer med alder og behov hos beboerne ved
institusjonene. Det er kontinuerlig inntak og varierende elevtall gjennom skoleåret.
Det understrekes at tallene for opplæring innen kriminalomsorgen ikke er dekkende.
I tillegg til opplæring på grunn- og videregåendeskolenivå gis det tilbud om ulike kurs
samt tilrettelegging for studier på universitet- og høyskolenivå.
21
74
7 Voksne søkere
I dette kapitlet omtales søkere til videregående opplæring for voksne i Akershus
fylkeskommune. Disse tallene kommer i tillegg til tallene for søkning og inntak foran.
Informasjon om videregående opplæring for voksne
Videregående opplæring for voksne er et tilbud som først og fremst retter seg mot
voksne som har fullført grunnskole eller tilsvarende, men som ikke har fullført
videregående opplæring. Voksne i målgruppen har, fra det året de fyller 25 år, rett til
kostnadsfri vurdering av sin realkompetanse og et tilbud om videregående opplæring.
I Akershus fylkeskommune er inntakskontoret ansvarlig for rettsvurdering av den
enkelte søknad og gjennomføring av inntak til videregående opplæring for voksne.
Veiledningssentrene er ansvarlig for veiledning av kandidatene, bestilling av
eventuell realkompetansevurdering og kartlegging av den enkelte kandidats
opplæringsbehov. Opplæringstilbudet er organisert ved følgende videregående skoler
i Akershus fylkeskommune: Stabekk, Rud, Ås, Ski, Strømmen, Lørenskog, Jessheim
og Nannestad.
Opplæringen for voksne skal så langt det er mulig tilpasses behovene til den enkelte
søker. Akershus fylkeskommune tilstreber å tilby alle søkere et opplæringstilbud i
tråd med ønsket sluttkompetanse. Selve opplæringen foregår enten ved kurs på dageller kveldstid.
Inntak til videregående opplæring for voksne
Tabellen nedenfor viser samlet oversikt over søkere og voksne i opplæring per 01.10.
Statistikken skiller ikke mellom søkere til veiledning, realkompetansevurdering eller
opplæring, men ser alle søkere under ett.
Tabell 6.1 Antall voksne søkere og voksne i opplæring per 01.10
2013
2014
Søkere med voksenrett/fullføringsrett
650
953
Søkere uten rett til videregående opplæring for voksne
872
1110
67
48
1589
2111
751
902
Søkere med manglende rettsstatus
Sum søkere
Voksne i opplæring per 01.10
I perioden 01.10.2013-30.09.2014 var det 2111 søkere til videregående opplæring for
voksne. Dette er en økning fra 2013, da det var 1589 søkere til videregående
opplæring for voksne. I 2012 var tallet 1383 søkere.
03.09.2013 trådte § 6-13, i forskrift til opplæringsloven i kraft. I henhold til denne
bestemmelsen skal kommunen realkompetansevurdere søkere som ikke kan
dokumentere at de har fullført allmenn grunnopplæring i utlandet i minst 9 år.
Søkere til videregående opplæring for voksne som ikke har dokumentert fullført
allmenn grunnopplæring i utlandet i minst 9 år, ble henvist til hjemkommunen for å
bli realkompetansevurdert. Av de som har blitt henvist, har 48 søkere ikke sendt inn
22
75
dokumentasjon på at de har realkompetanse tilsvarende fullført norsk
grunnskoleopplæring for voksne, og søknaden har derfor ikke blitt behandlet videre.
Realkompetansevurdering
Voksne elever blir tatt inn på bakgrunn av søknad og realkompetansevurdering.
Realkompetansevurdering er en kartlegging av all formell, ikke-formell eller uformell
kompetanse som den voksne søkeren har. Gjennom en realkompetansevurdering kan
hele eller deler av faget godkjennes og restopplæringsbehovet kartlegges og tilbys.
Tabellen under viser antall gjennomførte realkompetansevurderinger per region.
Tabell 6.2 Antall realkompetansevurderte etter region per 01.10
2013
2014
Asker og Bærum
11
13
Follo
17
20
Romerike
51
55
Sum
79
88
Per 01.10.2014 var det 88 søkere som hadde blitt realkompetansevurdert. Dette er en
oppgang fra 2013 da 79 søkere ble realkompetansevurdert. I 2012 ble det
gjennomført 371 realkompetansevurderinger. Nedgangen fra 2012 kan ses i
sammenheng med at man nå har vært mer kritisk til hvem som kan nyttiggjøre seg en
realkompetansevurdering.
Inntatte etter utdanningsprogram og skole
Tilbudet om videregående opplæring for voksne for skoleåret 2014-2015 ble
dimensjonert ut i fra antall søkere med rett til videregående opplæring for voksne per
01.04.2014. Tabellen nedenfor viser antall voksne i opplæring per 01.10.2014, fordelt
på skole og utdanningsprogram.
Tabell 6.3 Antall voksne i opplæring fordelt på skole og utdanningsprogram per 01.10.2014
ST*
Asker og Bærum
Rud
Stabekk
Follo
Ski
Ås
Romerike
Jessheim
Nannestad
Strømmen
Lørenskog
Totalt i Akershus
HS
BA
54
15
EL
RM
SS
TIP
9
149
85
52
90
183
559
50
40
27
99
8
17
8
17
24
270
15
24
9
*Med studiespesialisering menes det her opplæring i fagene som leder til generell
studiekompetanse. Disse fagene er matematikk, norsk, engelsk, samfunnsfag, historie og
naturfag
Tabellen viser at 829 av 902 voksne elever ble tatt inn til utdanningsprogrammene
Studiespesialisering og Helse- og oppvekstfag. Dette utgjør 91,2 prosent av alle
23
76
inntatte til videregående opplæring for voksne. At det kun er opprettet ett
opplæringstilbud i hele fylket for hvert av de resterende utdanningsprogrammene,
skyldes at det totalt har vært få søkere med rett til videregående opplæring for voksne
som har søkt til disse utdanningsprogrammene.
24
77
8 Søkning og formidling til læreplass
Søknadsfristen for å søke læreplass gjennom fylkeskommunen var 1. mars 2014.
Innen fristen var det kommet inn 1 247 søknader. Andelen søkere fra andre fylker har
økt de siste årene. Disse er også i år stoppet i formidlingen i Akershus. Dette er
samme praksis som i de fleste andre fylker. Søkere fra andre fylker er ikke med i
antall søkere under.
Det ble bestemt at man i årets formidling kun skulle formidle søkere med
opplæringsrett videre til bedrifter i første runde. Det reelle antall søkere ble da 1 084
søkere med ungdomsrett og 1 søker med fullføringsrett så det til sammen ble
1 085 søkere med rett.
Av søkerne var det 16 søkere til opplæringskontrakt og 2 søkere til full opplæring i
bedrift etter Vg1. Tallene viser at det er 5 færre søkere per 1. mars enn i fjor på samme
tid.
I løpet av formidlingsprosessen var det endringer fra læreplass til skoleplass og
motsatt. I tillegg er det registrert søkere med rett som ikke har søkt, og disse kommer
i tillegg. Det totale antall søkere med rett ble dermed 1 204 personer per 1. oktober.
I 2014 ble det sendt brev til 655 godkjente bedrifter og opplæringskontorer om
muligheten til å reservere seg fra å ta inn lærling i 2014. 48 bedrifter takket nei til å få
tilsendt søkere til læreplass som svar på brevet. Ytterligere 34 bedrifter takket nei i
etterkant når de mottok søkerinformasjonen fra fylket. Til sammen takket 92 av de
655 godkjente bedriftene nei til inntak av lærlinger.
Tabell 7.1 Søkere med ungdoms- og fullføringsrett som er formidlet
År
2012
2013
2014
Søkere til læreplass med rett per 01.03
1 061
1 090
1 085
Søkere til læreplass med rett per 01.10
1 216
1 177
1 204
890
857
888
Formidlet til læreplass med rett per 01.10
Formidling til læreplass fortsetter også etter 1. oktober, og tallene her er derfor ikke
endelige tall for formidling.
Årsaker til manglende læreplasser i enkelte fag
Problemene med å skaffe tilstrekkelig antall læreplasser har særlig sammenheng
med:
 Konjunktursvingninger
 At det i enkelte fag ikke er samsvar mellom antall skoleplasser og bransjenes
faktiske behov for lærlinger
Resultat av formidlingen
Tallene i tabell 7.1 inkluderer bare søkere med opplæringsrett. Antallet formidlede
søkere til læreplass er 888, og det er 4,3 prosent flere enn til samme tid i fjor, hvor
857 var formidlet. Antall søkere med avtale om læreplass gir imidlertid en
25
78
prosentandel formidlede på 73,6, som er 0,5 prosentpoeng høyere enn i 2013 og 0,4
prosentpoeng høyere enn i 2012. I 2012 og 2013 var henholdsvis 73,2 og 73,1 prosent
av søkerne formidlet til læreplass per 1. oktober.
Tabell 7.2 Årsak til at søkere som ikke ble formidlet til læreplass trakk søknaden
Søkere med ungdoms- og fullføringsrett
Årsak
2012
2013
2014
Skole; påbygg eller omvalg
55
83
81
Takket nei til tilbud
75
56
*
Søker har trukket søknaden
60
36
27
190
169
108
Sum
* Det er ikke avholdt møter med søkere uten læreplass i år, og det er ingen tilbakemelding om
at noen har takket nei til tilbud om læreplass fra bedriftene. Istedenfor møter for søkere uten
læreplass har gjenstående søkere fått tilbud om læreplasskurs i 13 uker.
Av søkerne som ikke er formidlet, har 81 enten valgt påbygging til generell
studiekompetanse eller foretatt et omvalg. 50 av de 81 valgte påbygging til generell
studiekompetanse. I 2012 valgte 77 av 83 å starte på påbygging.
Vg3 i skole som alternativ til læreplass
Tabell 7.3 Antall elever i alternativ Vg3 i skole i stedet for læreplass
Antall
2010
3
Skoleår
2012
2
2011
3
2013
46
2014
5**
**Det er ennå ikke satt i gang noen alternativ Vg3-klasser for årets søkere. Dette på grunn av
læreplasskurs som ikke er avsluttet.
Det er kjøpt fem plasser på Vg3 fagopplæring i skole i gullsmedfaget i Oslo.
Søkere til full opplæring i bedrift
Ved søknadsfristen var det 2 søkere som hadde krysset av for full opplæring i bedrift
eller full opplæring i bedrift etter Vg1. I 2013 var antall søkere 16. Det inngås
imidlertid kontrakter, inkludert opplæringskontrakter, med hele eller større deler av
opplæringen i bedrift gjennom hele året.
Lærekandidater
16 elever søkte seg til opplæringskontrakt som første ønske innen fristen 1. februar
2014. Per 01.12.2014 er det 119 løpende opplæringskontrakter i Akershus. Det er
inngått 55 opplæringskontrakter i 2014, som er en nedgang på 8 kontrakter fra året
før.
Tabell 7.4 Lærekandidater fordelt på region
Asker og Bærum
Follo
Romerike
Sum
2013
41
28
61
130
26
2014
36
20
63
119
79
Tabell 7.5 Lærekandidater fordelt på programområder
BA
DH
EL
HS
MK
NA
RM
SS
TP
Sum
2013
27
7
1
23
1
7
16
30
18
130
2014
24
10
1
22
10
7
36
9
119
Akershus fylkeskommune har lærekandidater innenfor åtte av
utdanningsprogrammene. Det er kun Medier og kommunikasjon vi ikke har
lærekandidat i år. Service og samferdsel, Bygg- og anleggsfag og Helse- og
oppvekstfag er utdanningsprogrammene med flest opplæringskontrakter. Faget med
flest opplæringskontrakter er barne- og ungdomsarbeider med 20 kontrakter.
Salgsfaget ligger som en god nummer to med 13 opplæringskontrakter.
27
80
9 Tabeller
Tabell 8.1 Nøkkeltall per skole per 01.09.2014
Asker
Holmen
Bleiker
Dønski
Eikeli
Nadderud
Nesbru
Rosenvilde
Rud
Stabekk
Valler
Sandvika
Sum Asker og
Bærum
Drømtorp
Nesodden
Oppegård
Ski
Vestby
Ås
Frogn
Sum Follo
Bjørkelangen
Bjertnes
Sørumsand
Lillestrøm
Lørenskog
Skedsmo
Strømmen
Kjelle
Rælingen
Hvam
Eidsvoll
Jessheim
Nes
Nannestad
Mailand
Sum Romerike
Sum fylket
Plasser
682
79
511
514
454
542
827
791
781
455
488
893
Klasser
24
0
27,8
19,5
18
20
37
35
45
18
18
39
Primærsøkere
totalt
769
74
416
353
393
646
763
832
741
423
522
799
Tatt inn
totalt
687
74
456
428
423
514
757
770
705
425
487
820
Solgte
plasser
0
0
1
1
0
0
0
10
0
0
0
0
Ledige
plasser
-5
5
55
86
31
28
70
21
76
30
1
73
7017
301,3
6731
6546
12
471
599
675
615
662
703
1 164
716
5134
600
646
580
882
797
1 124
614
153
683
422
760
1 273
583
800
850
10767
22 918
30
29
24
26
33,8
56,5
24
223,3
28,5
28
28,5
35
33
51
44,5
5,5
27
23
34
56,5
27
37
36
494,5
1 019,10
620
610
481
745
585
1145
599
4785
541
532
453
1144
836
1110
659
147
493
364
653
1276
471
784
968
10431
21947
556
620
560
622
601
1 081
638
4678
542
592
530
880
810
1 078
550
147
632
358
688
1 185
503
746
818
10059
21 283
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
1
0
0
0
6
0
1
0
0
0
8
20
43
55
55
40
102
83
78
456
58
54
50
2
-13
46
64
6
51
64
72
88
80
54
32
708
1 635
28
81
Tabell 8.2 Nøkkeltall for trinn og utdanningsprogram for fylket per 01.09.2014
Trinn og utdanningsprogram
Idrettsfag
Design og håndverk
Elektrofag
Naturbruk
Sum videregående trinn 1
Idrettsfag
Design og håndverk
Elektrofag
Naturbruk
Idrettsfag
Påbygging til generell
studiekompetanse
Design og håndverk
Elektrofag
Naturbruk
Sum fylket
Plasser Klasser
Primærsøkere
totalt
Tatt inn
totalt
Solgte Ledige
plasser plasser
663
254
3 826
339
298
579
823
669
156
262
550
423
163
9005
23
8
132,8
17
15
38
47
34
8,5
11
24
23
13,5
394,8
664
319
3931
286
227
594
743
575
155
228
414
385
140
8661
602
242
3 597
298
245
544
755
590
146
247
485
406
141
8298
1
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
1
61
12
229
41
53
35
68
79
10
15
65
17
22
707
571
222
3 623
287
172
484
625
574
90
144
497
320
7609
20
8
129,5
21,5
12,5
37
42
32
7
10
31
24,5
375
511
216
3512
277
137
462
623
534
74
118
482
292
7238
515
216
3 480
263
141
431
604
533
74
116
436
280
7089
3
0
0
1
0
0
8
0
1
0
1
1
15
56
6
143
24
31
53
21
41
16
28
61
40
520
546
239
3 559
19,5
8,5
126
485
202
3505
484
201
3 452
1
0
0
62
38
107
1277
47
39
3
104
8,3
81
6
400
27
59
4
6304
249,3
22 918 1 019,1
1309
31
54
69
346
47
6048
21 947
1180
27
84
66
357
45
5896
21 283
0
0
0
2
0
1
4
20
97
12
20
15
43
14
408
1 635
29
82
Tabell 8.3 Nøkkeltall for trinn og utdanningsprogram for Asker og Bærum per 01.09.2014
Idrettsfag
Design og håndverk
Elektrofag
Naturbruk
Idrettsfag
Design og håndverk
Elektrofag
Naturbruk
Idrettsfag
studiekompetanse
Design og håndverk
Elektrofag
Naturbruk
Sum Asker og Bærum
Plasser Klasser
Primærsøkere
totalt
Tatt inn
totalt
Solgte Ledige
plasser plasser
172
97
1 421
79
68
117
169
225
21
60
78
82
36
2625
6
3
50
4
3
8
12
12
1
2
3
4
3
111
187
103
1381
73
45
111
151
181
16
51
68
76
28
2471
150
89
1 282
62
58
108
158
191
17
57
71
75
26
2344
1
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
1
22
8
139
17
10
9
11
34
4
3
7
7
10
281
144
79
1 371
48
60
92
157
198
15
30
81
51
2326
5
3
50
4
5
7
11
11
1
2
5
4
108
132
76
1370
51
46
88
150
189
13
20
76
45
2256
131
76
1 343
48
46
86
156
189
13
20
68
47
2223
0
0
0
0
0
0
8
0
0
0
1
0
9
13
3
28
0
14
6
1
9
2
10
13
4
103
126
98
1 340
4,5
3,5
47,5
115
78
1355
116
77
1 335
0
0
0
10
21
5
298
12
23
36
118
15
2066
7017
12
1
1,8
3
8
1
82,3
301,3
287
9
16
29
101
14
2 004
6 731
279
10
16
27
105
14
1979
6546
0
0
0
2
0
0
2
12
19
2
7
9
13
1
87
471
30
83
Tabell 8.4 Nøkkeltall for trinn og utdanningsprogram for Follo per 01.09.2014
Idrettsfag
Design og håndverk
Elektrofag
Idrettsfag
Design og håndverk
Elektrofag
Idrettsfag
studiekompetanse
Design og håndverk
Elektrofag
Sum Follo
Plasser Klasser
Primærsøkere
totalt
Tatt inn
totalt
Solgte Ledige
plasser plasser
148
56
811
74
77
133
218
187
55
158
97
43
2057
5
2
27,8
4
4
8
10
9
3
7
5
3,5
88,3
121
58
882
55
50
145
196
159
48
105
95
38
1952
130
53
775
67
55
132
198
166
50
114
97
40
1877
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
18
3
36
7
22
1
20
21
5
44
0
3
180
118
56
778
87
30
93
108
148
30
130
72
1650
4
2
28
6
2
7
7
8
2
8
5
79
99
53
725
75
28
94
109
126
22
126
70
1527
98
53
723
76
30
88
101
128
19
124
66
1506
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
20
3
55
11
0
5
7
20
11
6
6
144
115
56
787
4
2
28
99
50
747
98
50
744
0
0
0
17
6
43
304
15
15
15
120
1427
5134
11
1
1
1
8
56
223,3
276
6
8
17
103
1306
4785
269
5
8
15
106
1295
4678
0
0
0
0
0
0
0
35
10
7
0
14
132
456
31
84
Tabell 8.5 Nøkkeltall for trinn og utdanningsprogram for Romerike per 01.09.2014
Idrettsfag
Design og håndverk
Elektrofag
Naturbruk
Idrettsfag
Design og håndverk
Elektrofag
Naturbruk
Idrettsfag
studiekompetanse
Design og håndverk
Elektrofag
Naturbruk
Sum Romerike
Plasser Klasser
Primærsøkere
totalt
Tatt inn
totalt
Solgte Ledige
plasser plasser
343
101
1 594
186
153
329
436
257
134
147
314
244
85
4323
12
3
55
9
8
22
25
13
7,5
6
14
14
7
195,5
356
158
1668
158
132
338
396
235
138
129
241
214
75
4238
322
100
1 540
169
132
304
399
233
128
140
300
234
76
4077
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
21
1
54
17
21
25
37
24
6
7
14
10
9
246
309
87
1 474
152
82
299
360
228
75
84
286
197
3633
11
3
51,5
11,5
5,5
23
24
13
6
6
18
15,5
188
280
87
1417
151
63
280
364
219
61
76
280
177
3455
286
87
1 414
139
65
257
347
216
61
77
244
167
3360
3
0
0
1
0
0
0
0
1
0
0
1
6
23
0
60
13
17
42
13
12
14
7
42
30
273
305
85
1 432
11
3
50,5
271
74
1403
270
74
1 373
1
0
0
35
11
59
675
12
66
30
162
44
2811
10767
24
1
5,5
2
11
3
111
494,5
746
16
30
23
142
33
2738
10431
632
12
60
24
146
31
2622
10059
0
0
0
0
0
1
2
8
43
0
6
6
16
13
189
708
32
85
Saksfremlegg
Dato:
Arkivref:
Saksnr
9/15
9/15
06.01.2015
2013/16233-4
Utvalg
Fylkesting
Fylkesutvalg
Møtedato
09.02.2015
02.02.2015
27.01.2015
Sammenligning av driftskostnader i videregående skoler
Innstilling
Sammendrag
Fylkestinget vedtok i forbindelse med behandling av økonomiplan 2013-2016 at det skulle
gjennomføres en ekstern gjennomgang og sammenligning av driftskostnadene ved Akershus
fylkeskommunale videregående skoler og private videregående skoler. BDO har gjennomført
sammenlikningen. Rapporten er vedlegg til saken. Mange av de private skolene har imidlertid
ikke ønsket å oppgi regnskapstall. Dette er kun mottatt fra tre skoler, som tilsammen hadde 46
prosent av elevene fra Akershus som gikk på private videregående skoler i skoleåret 2012/13.
Rapporten fra BDO viser at det ikke er urimelig høye kostnadsforskjeller mellom
fylkeskommunale skoler og de private videregående skolene. Det er ingen store forskjeller i
lønnskostnader, men datagrunnlaget viser at de fylkeskommunale skolene ligger noe høyere når
det gjelder utgifter til lokaler og pensjonsutgifter.
Fylkestinget vedtok i forbindelse med behandling av økonomiplan 2013-2016 at det skulle
gjennomføres en ekstern gjennomgang og sammenligning av driftskostnadene ved Akershus
fylkeskommunale videregående skoler og private videregående skoler som har et stort antall
elever fra Akershus.
Etter en anbudsrunde ble BDO AS valgt som ekstern konsulent til dette oppdraget.
Saken har tatt tid som bl.a. skyldes at det har vært vanskelig å innhente regnskapstall fra de
private videregående skolene. Etter gjentatte purringer har det bare lykkes å få inn tall fra tre av
de totalt syv skolene vi vurderte som aktuelle i denne sammenhengen. I tillegg til at få private
videregående skoler har levert regnskapstall viser det seg også at nøyaktigheten på de innsendte
opplysningene bærer preg av å være grove anslag og avrundet opp til hundre tusen nivå. Dette
har medført at det har vært vanskelig å trekke konklusjoner.
86
Totalt er det 1 361 elever fra Akershus i private skoler skoleåret 2012/2013 og de skolene vi har
fått tilbakemelding fra har 631 elever fra Akershus som utgjør 46 % av elevmassen.
Rapporten fra BDO sammenligner utgifter for linjene studiespesialisering og idrettsfag. Dette
skyldes at det kun er elever fra disse linjene i de tre private videregående skolene vi har
informasjon fra. Det er imidlertid også på disse linjene det går klart flest elever på private
videregående skoler.
Figurene under viser lønnskostnad og driftskostnad per elev ved de tre private videregående
skolene, gjennomsnittet i AFK og fire utvalgte skoler i AFK. Lønnskostnadene varierer mellom
skolene, men det er ikke systematiske forskjeller mellom private og offentlige skoler.
Driftskostnadene ligger jevnt over noe høyere ved skolene i AFK enn de private.
87
Dønski videregående skole har høye driftsutgifter når det gjelder idrettsfag. En av grunnene til
det kan være ekstra høye utgifter per elev når det gjelder alpinlinjen.
Den største forskjellen mellom skolene i AFK og de private gjelder utgifter til skolelokaler.
Skolene i AFK ligger her høyere enn de tre private og forskjellen ligger på ca. kr 20 000 per
elev. Dette kan ha ulike årsaker, men det viser seg f.eks. at ingen av de private videregående
skolene har ført lønnsutgifter her. Den gjennomsnittlige skolen i AFK har 2,9 mill. kr i
lønnsutgifter på denne posten. Noe av årsaken til høyere kostnader når det gjelder lokaler kan
være at det ikke er skilt mellom studieretninger når det gjelder skolelokaler og AFK som også
har yrkesfaglige studieretninger i dette tallet vil få et høyere beløp per elev da det kreves andre
og større lokaler for yrkesfaglige studieretninger. En årsak kan også være at de offentlige
skolene har større uteområder enn de private som f.eks. leier i kontorbygg.
Når det gjelder pensjonsutgifter viser rapporten fra BDO at pensjonskostnadene for skolene i
Akershus ligger noe høyere sammenlignet med de private. Dette skyldes trolig ulike
pensjonsordninger. Dette foreligger det imidlertid ikke opplysninger om i rapporten fra BDO.
Når det gjelder fylkeskommunen vises ikke de reelle regnskapsførte pensjonsutgiftene i
regnskapet på den enkelte virksomhet. Dette skyldes at premieavviket, som er en inntektspost,
kun oppgis som en sum som føres sentralt. Det samme gjelder amortiseringen av tidligere
premieavvik, som er en utgiftspost. De reelle regnskapsførte pensjonsutgiftene er som følge av
dette noe lavere enn summen av pensjonsutgifter ført i skolenes regnskaper.
Undersøkelsen har gitt et noe begrenset datagrunnlag. Basert på foreliggende opplysninger
vurderer ikke BDO kostnadsforskjellene som urimelig høye. Fylkeskommunen har utgiftsposter
forbundet med bredden av studietilbudet og andre formål som de private ikke er bundet til å
tilby. Fylkesrådmannen anbefaler at saken tas til orientering.
88
Oslo, 8.januar 2015
Tron Bamrud
fylkesrådmann
Saksbehandler: Hildegunn Nygård
Vedlegg
1 Rapport fra BDO
89
Rapport
”Sammenligning av driftskostnader i
videregående skoler, Akershus
Fylkeskommune”
August 2014
90
Innhold
1. Sammendrag...................................................................................... 3
2. Bakgrunn og mandat for oppdraget ................................................... 4
3. Metode og gjennomføring ................................................................. 4
3.1.
3.2.
3.3.
Databehandling og analysemodell ............................................................... 4
Skoler brukt i sammenligningen .................................................................. 5
Avgrensning .......................................................................................... 6
4. Kostnadssammenligning .................................................................... 7
4.1.
4.2.
4.3.
4.4.
4.5.
4.6.
Innledning og oversikt ............................................................................. 7
Det gjennomsnittlige kostnadsnivået per elev er høyere for offentlige VGS ............ 8
Ingen stor forskjell i lønnskostnader, men en merkbar forskjell på driftskostnader ... 9
Offentlige VGS har høyere kostnader forbundet med skolelokaler ...................... 10
Sammenligning kostnadsfunksjoner per elev idrettsfag ................................... 12
Forskjeller i pensjonskostnadene .............................................................. 13
91
1.
Sammendrag
Arbeidet med å gjøre en hensiktsmessig analyse og sammenligning av driftskostnadene i
fylkeskommunale og private VGS har vært vanskelig basert på det tilgjengeliggjorte
datagrunnlaget. Det er vanskelig å trekke konklusjoner basert på tallmateriale fra kun tre
private VGS. I tillegg kan det stilles spørsmålstegn ved nøyaktigheten på de innsendte
regnskapsopplysningene da enkelte av opplysningene var avrundet opp til hundre tusen nivå,
og bar preg av å være grove anslag.
Gitt forutsetningene for utgifter som følger av påkrevd tjenestetilbud anser vi ikke
kostnadsforskjellene mellom fylkeskommunens skoler og de private videregående skolene som
urimelig høye. Fylkeskommunen har mange utgiftsposter forbundet med bredden av
studietilbud og andre undervisningsformål som de private ikke er bundet til å tilby. Vi anser
derfor kostnadsforskjellen som naturlig i forhold til bredden på spekteret av de tjenestene som
blir tilbudt. Det har heller ikke vært mulig å skille ut fellesutgifter (510, 515 og 520) på de
enkelte linjene, og kostnadsbildet kan derfor bli noe skjevt fordi kostnadene til for eksempel
skolelokaler vil være noe høyere per elev for elever ved yrkesfaglige skoler sammenlignet med
studiespesialiserende.
Det er likevel avdekket noen områder hvor de offentlige skolene har høyere kostnader, hvor vi
ikke kan se at det er noen umiddelbar grunn til at dette burde være tilfellet.
Det ble avdekket tre hovedforskjeller i ressursbruken mellom private og offentlige
videregående skoler i Akershus fylkeskommune:
• Det generelle kostnadsnivået per elev ligger noe høyere for de offentlige VGS sammenlignet
med de private. Dette antar vi hovedsakelig skyldes høyere kostnader per elev forbundet
med de yrkesfaglige studieretningene.
• Driftskostnader og lønnskostnader ført under funksjonen for skolelokaler er mye høyere ved
Fylkeskommunens skoler sammenlignet med de private. Her er det også funnet relativt
store forskjeller innbyrdes i fylkeskommunens skoler. Mulige forklaringer til denne
forskjellen er videre forklart i avsnitt 4.4.
• Pensjonskostnadene som andel av de totale lønnskostnadene er høyere for de offentlige
skolene.
92
2.
Bakgrunn og mandat for oppdraget
Fylkestinget i Akershus vedtok i forbindelse med behandlingen av økonomiplan 2013-16 at det
skulle gjennomføres en ekstern gjennomgang og sammenligning av driftskostnadene ved
Akershus fylkeskommunale videregående skoler og private videregående skoler som har et
stort antall elever fra AFK.
De økonomiske sammenligningene av driftskostnader er basert på følgende data:
 Skjema med forespørsel om regnskapsopplysninger til syv ulike private VGS, hvorav tre
responderte
 Regnskapsdump fra Akershus FK med KOSTRA-funksjon og art
 Oversikt over antall elever fordelt på studietilbud for de ulike VGS i Akershus FK for vår
og høst 2012
Vårt mandat:
Prosjektets mandat har vært å kartlegge og analysere driftskostnadene i de fylkeskommunale
videregående skolene, og sammenligne disse med driftskostnader i utvalgte tilsvarende private
videregående skoler. Følgende private skoler responderte på forespørsel om
regnskapsopplysninger og ble brukt i sammenligningene:
 Kristelig Gymnasium
 Oslo Private Gymnasium
 Wang videregående skole
Sammenligningene og analysen i denne rapporten er videre brutt ned på de studietilbud som
de aktuelle private og offentlige VGS har felles, hhv. studiespesialisering og idrettsfag, og er
basert på regnskapstall fra 2012.
3.
Metode og gjennomføring
3.1.
Databehandling og analysemodell
Analysene i denne rapporten er basert på regnskapsdata mottatt fra de ulike private skolene
Kristelig gymnasium, Oslo private gymnasium, Wang videregående skole og fra Akershus
Fylkeskommune. Modellen brukt for sammenligning er basert på en vektet fordeling av
kostnader brutt ned på antall elever ved de ulike skolenes studietilbud. Sammenlikningene er
videre gjort over to ulike dimensjoner; kostnadsfunksjoner fra KOSTRA-rapportering og
utgiftsposter delt inn i lønns- og driftsutgifter.
Side 4 av 14
93
Utgifter
Ped. led. og fellesutg.
Skolelokaler
Fellesutg. og støttefunk.
Tot. Lønnskostnader
Pensjons kostnader
Driftsutgifter
Avskrivning
Tot.
Antall elever
Undervisning til alle elever fordelt på utdanningsprogrammene
Utgiftsposter
Idrettsfag
Spesialundervisning
Andre linjer
Tot.
Per elev tot.
Per elev studiespesialisering
Per elev idrettsfag
Per elev musikk, dans og drama
Per elev medier og kommunikasjon
Per elev andre linjer
Per elev spesialundervisning
#DIV/0!
Prosentfordeling antall elever:
Idrettsfag
Andre linjer
#DIV/0!
#DIV/0!
#DIV/0!
#DIV/0!
%
0,45
0,25
0,1
0
0,2
Kostnadsfunksjoner
Figur 1 Vektingsmodell ved beregning av gjennomsnittskostnader per elev.
Regnskapsdataene er brutt ned på følgende kostnadsfunksjoner:





Pedagogisk ledelse og fellesutgifter (520)
Skolelokaler (510)
Fellesutgifter og støttefunksjoner (515 skoleforvaltning)
Studiespesialisering (521)
Idrettsfag (527)
Rapporten inkluderer kun sammenligninger for linjene studiespesialisering og idrettsfag. Dette
skyldes at det kun er elever fra disse linjene i utvalget blant de tre private VGS som
responderte på dataforespørselen.
Videre for å få en så relevant sammenligning som mulig er det flere utgiftsposter ved de
fylkeskommunale skolene som er utelatt. Utgifter i forbindelse yrkesfaglige studietilbud, og
kostnader ført under andre undervisningsformål som fengselsundervisning,
spesialundervisning for psykisk utviklingshemmede o.l. er fjernet da dette er kostnader de
private videregående skolene ikke har. I tillegg er også kostnader ført under fylkeskommunal
administrasjon utelatt da disse heller ikke er sammenlignbare med de private skolene. Det er
også andre enheter i tillegg til de videregående skolene som fører utgifter på de samme
funksjonene, eksempelvis eksamenskontorer, IKT opplæring, forsøks- og utviklingsprosjekter,
disse er også utelatt fra de totale kostnadsberegningene i sammenligningen.
3.2.
Skoler brukt i sammenligningen
Som sammenligningsgrunnlag for de tre private skolene er det valgt ut 4 offentlige
videregående skoler i tillegg til en parameter hvor det er gjort beregninger for et totalt
gjennomsnittlig kostnadsnivå for alle videregående skoler i Akershus FK. Dette er gjort for å få
et bredere sammenligningsgrunnlag enn hva kun et gjennomsnitt vil representere. Spesielt
med tanke på hvilke studietilbud de ulike skolene har, er det viktig å se på skoler med
tilsvarende studietilbuds-profil som de private for å få et så godt sammenligningsgrunnlag som
mulig. Skolene brukt i sammenligningen er Asker, Bjertnes, Dønski og Nesodden. Disse ble
valgt ut på bakgrunn av størrelse, studieretnings-profil og geografisk lokasjon. Alle de fire
Side 5 av 14
94
utvalgte skolene har i likhet med de private en hovedvekt av elever som går
studiespesialiserende eller idrettsfag, og har i tillegg en elevmasse på mellom 450 og 600
elever. De er også valgt slik at Asker og Bærum, Follo og Romerike er representert med minst
en VGS hver. I sammenligningen er det tatt utgangspunkt i antall elever skolene sto registrert
med på hver studieretning for høsten 2012.
3.3.
Avgrensning
Arbeidet og vurderingene i denne rapporten bygger på tallmateriale mottatt fra Akershus FK,
de private skolene og regnskapsdata hentet fra KOSTRA. Vi har forsøkt å verifisere deler av
informasjonen som er mottatt, men dette er på ingen måte å anse som en ordinær eller
begrenset revisjon av de videregående skolenes kostnadsnivå.
Vårt arbeid er gjennomført innenfor en begrenset tidsramme og tidsperiode, og omfanget og
fullstendigheten av analysene som er foretatt må ses i lys av dette. Vi kan ikke gå god for at
alle relevante forskjeller er avdekket eller analysert. Spesielt bør det bemerkes at
regnskapsopplysninger fra kun 3 private VGS gir et begrenset sammenligningsgrunnlag.
Det er også begrenset hvor mye som kan forklares med kun utgangspunkt i
regnskapsopplysninger. For å avdekke hvilke særskilte forhold som driver ressursbruken i
tjenestene som de VGS leverer ville man også vært avhengig av andre datagrunnlag som:
dekningsgrader og bemanningsfaktorer, særskilte tjenesteområder, prisen på ulike
innsatsfaktorer i tjenesteproduksjonen og effektivitet i tjenestene som eksempelvis
ressursutnyttelse for ansatte eller liknende. Det er heller ikke tatt hensyn til kvaliteten på
tjenesteytelsene i denne sammenligningen.
BDO finner det riktig å presisere at vi ikke kan påta oss ansvar for fullstendigheten eller
riktigheten i det grunnlagsmaterialet som har vært utgangspunkt for våre vurderinger.
Side 6 av 14
95
4.
Kostnadssammenligning
4.1.
Innledning og oversikt
Akershus FK hadde 34 videregående skoler med tilsammen 19 547 elever fordelt på 13 ulike
studietilbud for regnskapsåret 2012. Fylkeskommunen har hatt et gjennomsnittlig
kostnadsnivå som historisk har ligget noe under gjennomsnittet for resten av landet, men har
siden 2011 ligget noe over.
Figur 2 Tidsserie for Korr. bto. driftsutg. per elev kostrafunksjon 510-560 videregående. Kilde: KOSTRA.
Ser man derimot på ressursbruken ført på selve studieretningene, ligger de videregående
skolene i Akershus FK noe under landsgjennomsnittet. Tabell 1 viser korrigerte brutto
driftsutgifter per elev for alle utdanningsprogram, studieforberedende utdanningsprogram og
yrkesfaglige utdanningsprogram i Akershus, Øst Norge og resten av landet. Tabellen viser at
Akershus ligger noe under resten av landet for kostnader ført på selve studieprogrammene.
Kostnadsforskjellen påvist i figur 2 kan derfor skyldes fellespostene 510 skolelokaler, 515
skoleforvaltning og 520 pedagogisk ledelse og fellesutgifter.
Korr bto. driftsutg. alle utdprog.
Korr bto. driftsutg. studieforb.
Korr bto. driftsutg. yrkesfaglige
Akershus
70875
59080
92468
Øst Norge
72288
60140
88955
Landet uten Oslo
74153
61950
87559
Landet
73278
61435
87229
Tabell 1 Korrigerte brutto driftsutgifter for utdanningsprogram 2012. Kilde: KOSTRA.
Side 7 av 14
96
4.2.
Det gjennomsnittlige kostnadsnivået per elev er høyere for offentlige VGS
Figur 3 Totale kostnader per elev for studiespesialiserende og idrett. Kilde: Regnskapsopplysninger fra Akershus FK og private VGS.
Figur 3 viser totale utgifter delt på antall elever på studiespesialiserende linjer og idrettsfag for
offentlige og private videregående skoler i Akershus. Kostnader til fylkesadministrasjon er her
tatt ut for å gjøre tallene sammenlignbare. Det samme gjelder spesialundervisning da det kun
var en av de private skolene som hadde ført kostnader på denne posten. Kostnader til
skolelokaler, pedagogisk ledelse og fellesutgifter er her et vektet gjennomsnitt for antallet
elever ved de to linjene. Dette er gjort fordi det ikke har vært mulig å skille ut disse
fellesutgiftene for den enkelte linje.
Som det fremgår av tabellen ligger totalen for alle offentlige videregående skoler i Akershus FK
noe over gjennomsnittet for de tre private i dette utvalget. Noe av dette kan imidlertid skyldes
at det ikke har vært mulig å skille ut felleskostnadene på de ulike linjene. Det kan eksempelvis
med rimelighet antas at kostnadene til skolebygg per elev er høyere for de som går
yrkesforberedende sammenlignet med studieforberedende, dette fordi undervisning i disse
fagene krever mer spesialiserte undervisningsrom og utstyr. Det blir derfor noe unøyaktig å
vektlegge kostnader til eksempelvis skolebygg like mye per elev ved studiespesialiserende og
yrkesforberedende linjer. Dette ser vi også gjennom at tre av de fire offentlige skolene som er
valgt ut ligger lavere enn totalen for AFK for øvrig. Disse ble som nevnt ovenfor valgt ut på
bakgrunn av at de ligger nærmere de private skolene i studietilbud.
Side 8 av 14
97
4.3.
Ingen stor forskjell i lønnskostnader, men en merkbar forskjell på driftskostnader
Figur 4 Lønns- og driftskostnader brutt ned på linjene studiespesialisering og idrettsfag. Kilde: Regnskapsopplysninger fra Akershus
FK private VGS.
Beregningene i figur 3 og 4 består av vektede tall for felles lønns- og driftskostnader ført på
funksjonene 510, 515 og 520 i tillegg til kostnader ført på de respektive studieretningene.
Lønnskostnadene til studiespesialiserende og idrettsfag er ikke nevneverdig forskjellige i de
offentlige og private skolene. Lønnskostnadene per elev idrettsfag ligger noe over tilsvarende
kostnader for studiespesialiserende linjer hos både de offentlige og private VGS.
Driftskostnadene per elev er derimot noe høyere i de offentlige skolene sammenlignet med de
private for begge studieretninger. Gjennomsnittlige driftskostnader for studiespesialisering
Side 9 av 14
98
ligger blant annet 17 000 kr høyere hos de offentlige sammenlignet med gjennomsnittet i de
private skolene.
4.4.
Offentlige VGS har høyere kostnader forbundet med skolelokaler
Figur 5 Kostnader per elev studiespesialisering brutt ned på kostnadsfunksjoner. Kilde: Regnskapsopplysninger fra Akershus FK og
private VGS.
Figur 6 Fordeling av lønns- og driftsutgifter for kostrafunksjon 510 skolelokaler og internater. Kilde: Regnskapsopplysninger fra
Akershus FK og private FK.
Figur 5 viser kostnader fordelt på skolelokaler, pedagogisk ledelse og fellesutgifter og
støttefunksjoner per elev for studiespesialiserende linje. I figur 6 er disse utgiftene brutt videre
ned på lønn og driftsutgifter for funksjonen skolelokaler. Figur 5 viser at gjennomsnittet for alle
offentlige VGS i Akershus ligger over de private. Videre viser den at kostnader medgått til
skolelokaler utgjør den største forskjellen mellom de offentlige og private VGS. Kristelig
gymnasium har kun elever på studiespesialisering og har derfor ikke gjort noen skilnad på
hvilke kostnader som er gått til selve studiespesialiseringen pedagogisk ledelse og
fellesutgifter. En nærmere gjennomgang av kostnader til skolelokaler viser at ingen av de
private skolene har ført lønnskostnader på denne posten, mens den gjennomsnittlige skolen i
Akershus FK har 2,9 millioner kroner i lønnsutgifter på denne posten.
Side 10 av 14
99
Figurene viser at forskjellen i utgifter til skolelokaler i dette utvalget ligger på rundt 20 000
mellom de offentlige og de private. Det bør imidlertid gjøres oppmerksom på at
kostrafunksjonene 510, 515 og 520 i disse sammenligningene er vektet likt for alle
studieretninger. Det vil si at dersom en skole har 50 % av sin elevmasse på
studiespesialiserende linjer, vil halvparten av kostnadene ført på disse fellesfunksjonene
regnes med når utgifter per elev studiespesialisering skal beregnes. Dette kan bli noe skjevt
fordelt da det er rimelig å anta at kostnadene per elev ved for eksempel studiespesialiserende
bør vektes lavere enn eksempelvis elever ved yrkesfaglige linjer for funksjonen skolelokaler.
Noe av forskjellen i kostnad kan også skyldes at de offentlige skolene har krav til skolegårder,
og at fylkeskommunen eier sine skolebygg mens enkelte av de private leier. Oslo Privatgymnas
leier eksempelvis sine klasserom som en del av et større kontorlokale i sentrum, og har
dermed ingen tradisjonell skolegård eller uteområde på lik linje med de offentlige skolene.
Sammenlignet med Øst-Norge og resten av landet finner vi også at Akershus FK har relativt
høye kostnader til skolelokaler for VGS. Vi ser en tydelig oppgang i andelen av driftsutgifter
som er ført på funksjonen 510 fra 2010 og fremover.
Figur 7 Tidsserie for Andel netto driftsutgifter 510 skolelokaler og internater. Kilde: KOSTRA.
Økningen i kostnader fra 2010 og utover kan ha sammenhengen med at det i 2010 ble
opprettet kommunalt foretak for forvaltning og eierskap av skoleeiendommer og andre
formålsbygg i fylket (AFK eiendom FKF). En overgang til fylkeskommunalt foretak fører til
endring i hvordan kostnader føres og kan ofte synliggjøre disse på en annen måte i kostra
regnskapet. Blant annet blir vedlikeholdsetterslepet synliggjort på denne måten.
Side 11 av 14
100
4.5.
Sammenligning kostnadsfunksjoner per elev idrettsfag
Figur 8 Kostnader per elev idrettsfag brutt ned på kostnadsfunksjoner. Kilde: Regnskapsopplysninger fra Akershus FK og private
VGS.
De samme forskjellene vises også når man ser på kostnader per elev for idrettsfag. Samlet
ligger kostnadsnivået i AFK noe høyere sammenlignet med den private skolen, og spesielt for
posten skolelokaler ligger de offentlige skolene høyere.
Side 12 av 14
101
4.6.
Forskjeller i pensjonskostnadene
Figur 8 Pensjonsinnskudd og trekkpliktige forsikringsordninger som andel av totale lønnskostnader. Kilde: Regnskapsopplysninger
fra Akershus FK og private VGS.
Pensjonskostnadene som andel av de totale lønnsutgiftene ligger noe høyere for skolene i
Akershus FK sammenlignet med de private VGS. Akershus FK har en gjennomsnittlig pensjons
andel på 9,6 % av totale lønnskostnader, mens tilsvarende andel i de private skolene er 7,6 %.
Side 13 av 14
102
BDO AS
Munkedamsveien 45
Postboks 1704 Vika
0121 OSLO
Tlf. 23 11 91 00
www.bdo.no
Side 14 av 14
103
Saksfremlegg
Dato:
Arkivref:
Saksnr
11/15
10/15
5/15
09.01.2015
2015/253-1
Utvalg
Fylkesting
Møtedato
09.02.2015
27.01.2015
26.01.2015
Årsmelding fra elev- og lærlingeombudet for 2014
Innstilling
Årsmelding 2014 fra ombudet for elever og lærlinger i Akershus tas til orientering.
Saksutredning
Vedlagt følger årsmeldingen fra elev- og lærlingeombudet for 2014.
Oslo, 16.01.2015
Tron Bamrud
fylkesrådmann
Saksbehandler: Trude Remme
Vedlegg
1 Årsmelding fra elev- og lærlingeombudet for 2014
104
OMBUDET FOR ELEVER
OG LÆRLINGER
ÅRSMELDING 2014
105
Innhold
1. Innledning
4
2. Sammendrag og hovedanbefalinger
5
3. Ombudsordningen
3.1 Bakgrunn
3.2 Ombudets plassering
3.3 Økonomi
7
7
7
7
4. Informasjonsarbeid
4.1 Utadrettet informasjonsarbeid
4.2 Webside
4.3 Sosiale medier
4.4 Plakater og foldere
4.5 Årsmeldingen
8
8
8
8
8
8
5. Samarbeid
5.1 Avdeling for videregående opplæring (AVO)
5.2 Ombudene for elever og lærlinger (ELON)
5.2.1 Ombudet i Oslo
5.2.2 Ombudet i Møre og Romsdal
5.2.3 Ombudene i Nord- og Sør-Trøndelag
5.2.4 Setteombud for lærlinger i Norwegian
5.3 Elevorganisasjonen i Akershus (EOA)
5.4 Fylkeselevrådet
5.5 Annet samarbeid
5.6 Deltakelse ved kurs og konferanser
9
9
10
10
10
10
10
10
10
10
11
6. Utadrettet virksomhet
6.1 Skolebesøk
6.2 Elevrådsskolering
6.3 Tema ved elevrådsskolering
6.3.1 Elevmedvirkning
6.3.2 Vurdering og fravær
6.3.3 Elevenes skolemiljø – fokus på § 9a-1, 2 og 3
6.3.4 Andre tema
6.4 Lærlingene
12
12
12
12
12
13
13
13
13
7. Henvendelser og saker
7.1 Henvendelser fra enkeltelever og grupper av elever
7.2 Henvendelser fra lærlinger
7.3 Henvendelser som berører «annet»
14
15
15
16
8. Ombudets vurderinger og anbefalinger
8.1 Elever
8.2 Lærlinger
8.3 Elevrådene
8.4 Skolene
8.5 Utvidelse av ombudsrollen
17
17
18
18
18
19
Vedlegg:
Retningslinjer for ombudet
Stillingsbeskrivelse for ombudet
Besøk på de videregående skolene 2013
20
21
22
Elev- og lærlingombudet i Akershus
Årsmelding 2014
3
106
1. Innledning
Elev- og lærlingombudet i Akershus avgir sin årsmelding for 2014. Rapporten redegjør for ombudets
aktivitet i perioden, og kommenterer sentrale elev- og lærlingsorienterte utfordringer i den
videregående opplæringen.
Ordningen med Elev- og lærlingombud i fylkeskommunen ble etablert 1. august 2001, og første
ombud ble ansatt 1. januar 2002. Nåværende ombud ble tilsatt 15. august 2010.
Ombudets virksomhet retter seg i hovedsak mot fire områder:
•
•
•
•
besvare henvendelser og bistå elever og lærlinger i enkeltsaker
skolere elevråd og elevrådsstyrene ved de videregående skolene i Akershus fylkeskommune
bevisstgjøre elever og lærlinger om deres rettigheter og plikter
synliggjøre ombudsrollen
Den viktigste oppgaven i 2014 har, som tidligere, vært å informere elevene og lærlingene om hvordan
de kan være med på å påvirke kvaliteten på sin egen opplæring, informere om ansvaret de har til å
bidra til et godt læringsmiljø, samt informere om hvordan de skal gå frem for å ta opp saker som de
ikke er fornøyde med i sin skolehverdag og/eller lærebedrift.
Akershus fylkeskommune har i dag 34 videregående skoler, fler enn 22 500 elevplasser, over 2500
løpende lærekontrakter fordelt på ulike opplæringskontor (ca. 55 % av kontraktene) samt selvstendige
lærebedrifter.
Elev- og lærlingombudet er en etablert ordning som gjør at elevene og lærlingene enkelt finner
informasjon om hvordan de kan ta kontakt. Det er viktig å understreke at nesten alle henvendelser til
ombudet er saker som oppleves som problematiske av den enkelte eleven, lærlingen eller
lærekandidaten. Ombudet kontaktes svært sjelden om positive forhold.
Oslo 8. januar 2015
Andreas Nilsson
Elev- og lærlingombud
Årsmelding 2014
4
107
2.
Sammendrag og hovedanbefalinger
2014 har i likhet med tidligere år, vært et år med høy aktivitet, og en stor økning i antall henvendelser
og saker. Ombudet registrerer, dette til tross, at mange elever, lærlinger og lærekandidater opplever å
få anledning til å medvirke i opplæringsprosessen. Gjennomgående ser det også ut som om elevene
og lærlingene får relevante råd, veiledning og hjelp på skole/bedrift når de har behov for dette.
Elevene og lærlingene oppfordres til å løse sakene på lavest mulig nivå, og i de fleste tilfeller løses
1
disse internt på skolen eller i bedriften – av og til etter at eleven eller lærlingen har rådført seg med
ombudet.
Til tross for at de fleste elevene og lærlingene i Akershus har en godt læringsmiljø, er det fortsatt
elever og lærlinger som har det vanskelig på skolen eller ute i bedriften. Det har de siste årene vært
en trend at antallet henvendelser fra lærlingene øker, men er stabilt fra elever. Det økende antallet
henvendelser fra lærlingene viser at man må fortsette arbeidet med å sikre lærlingene sine rettigheter.
Det er fortsatt slik at flere bedrifter ikke tar inn over seg det ansvar det innebærer å ha lærlinger.
Ombudet ser med uro på at antallet henvendelser og saker fra lærlingene øker og denne utviklingen
er det viktig at fylkeskommunen følger nøye. At lærlingene i dag står for nesten 60 % av alle
henvendelser til ombudet er bemerkningsverdig. Ser man på antallet lærekontrakter opp mot
henvendelsene, tilsvarer dette at mer enn 6 % av fylkets lærlinger tar kontakt og trenger hjelp, råd eller
veiledning. Ombudet mener at dette kan vise at det er noe som har skjedd ute blant bedriftene og at
fylkeskommunen må øke sin innsats ovenfor lærlingene.
I løpet av 2013 har man omorganisert AVO og blant annet flyttet rådgivere innenfor fagopplæring ut til
de forskjellige veiledningssentrene i fylkeskommunen. Ombudet har i løpet av året fått
tilbakemeldinger fra lærlinger og foresatte om at det er varierende kvalitet på oppfølgingen den enkelte
får beroende på hvor i fylket man går i lære. Ombudet mener at det må være like vilkår for disse
rådgiverne uansett hvilket veiledningssenter man er plassert ved. Ombudet foreslår at AVO tar en
gjennomgang med rådgiverne om situasjonen.
Det har i løpet av året vært noe vanskeligere enn tidligere for ombudet å få tilbakemeldinger fra AVO.
Ombudet stiller seg spørrende til om avdelingen overholder forvaltningslovens krav om svar på
henvendelser innen rimelig tid. Årsaken til at dette er at noen saker som ombudet har meldt inn
gjennom året, ikke har blitt besvart før etter 1-2. purringer og da gjerne først 2-3 måneder etter første
henvendelse. Dette til tross opplever ombudet at AVO agerer når ombudet melder inn saker som
avdelingen bør se på.
,
Elevundersøkelsen som kun er obligatorisk på VG1, viser at det fortsatt er mange elever i Akershus
som ikke opplever en skolehverdag fri fra mobbing eller krenkelser. Basert på de tall ombudet fått
tilgang på, av avdeling for videregående opplæring, utsettes fler enn 300 elever på VG1 nivå ukentlig
for noen form for mobbing eller krenkelser (Tallet er beregnet på antall elever på VG1, skoleåret
2013/2014 og svarene i Elevundersøkelsen 2014). Fylkeskommunens krav om nulltoleranse mot
mobbing er derfor langt fra oppfylt. Ombudet mener at politikerne må vurdere nye tiltak for å minske
dette problemet.
Som nevnt i årsmelding i 2013 er det fortsatt en del henvendelser fra elever når det gjelder vurdering.
Ombudet får også mange tilbakemeldinger når det møter elevrådene ved skolene blant annet kan det
virke tilfeldig om de blir involvert eller ikke. Det er fortsatt bare halvparten av elevene, som ombudet
møtt som har hatt en gjennomgang av læreplanen i faget. Dette varierer fra skole til skole. Her må
avdeling for videregående opplæring stille tydeligere krav til rektorene ved de enkelte skolene, slik at
de kan følge opp at alle elever får sin rett oppfylt på dette punktet, etter forskrift til opplæringsloven.
1
Når ombudet i Årsmeldingen skriver lærlinger menes lærlinger og lærekandidater, og med lærekontrakter menes
lærekontrakter og opplæringskontrakter.
Årsmelding 2014
5
108
På bakgrunn av arbeidet gjennom året har ombudet følgende hovedanbefalinger:
1. Ombudet ber politikerne på nytt om å vurdere om ombudsrollen skal utvides, slik at det kan
jobbes mer målrettet mot elever, elevråd og lærlinger, se avsnitt 8.
2. Ombudet anbefaler en gjennomgang, i regi av Avdeling for videregående opplæring, av
skolenes praksis vedrørende oppfyllelse av forskriftens krav om elevens rett til å vite hva som
er målet med opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingssituasjoner (forskrift § 3-1, 4.
avsnitt) i løpet av 2015.
3. Alle yrkesfagelever, skal før de går ut i lære få en innføring i hva som venter dem i
arbeidslivet, fortrinnsvis av ombudet og arbeidslivets parter. Om ombudet skal være en del av
dette forutsetter dette en utvidelse av ombudsordningen, se avsnitt 8.5.
4. Alle lærlinger skal under sine første seks måneder som lærling besøkes av fylkeskommunen.
Besøkene skal ha fokus på lærlingens situasjon og gi dem rom for å snakke åpent om
lærestedet, uten frykt for at det kommer bedriften til kjenne.
5. Ombudet mener at politikerne må stille høyere krav til administrasjonen og skolene for å få
bukt med mobbing og krenkelser, se avsnitt 8.1
Årsmelding 2014
6
109
3. Ombudsordningen
3.1.
Bakgrunn
Fylkestinget fattet i februar 2001 vedtak om opprettelse av elev- og lærlingombud i Akershus
fylkeskommune. Formålet var å bedre ivareta elever og lærlingers rettigheter etter opplæringsloven.
Ombudsordningen var en prøveordning og etter en evaluering fattet fylkestinget i 2004 vedtak om å
gjøre prosjektet permanent. I 2004 ble ombudets uavhengige rolle presisert. Fylkestinget ønsket også
at ombudet skulle bistå elever, lærlinger og lærekandidater, etter anmodning, i enkeltsaker. Det ble
videre fattet vedtak om at ombudet skulle rapportere gjennom det ordinære årsrapporteringssystemet
og at ombudet skulle tilsettes av, og rapportere til fylkestinget. Fylkestinget vedtok samtidig
retningslinjer og stillingsbeskrivelse for ombudet, vedlegg 1 og 2.
Ombudet er siden vedtaket i juni 2010 en åremålsstilling på 6 år.
3.2.
Ombudets plassering og mandat
Ombudet tilsettes av fylkestinget og er administrativt plassert hos HR-direktøren i fylkeskommunen.
Administrativ plassering innebærer at ombudet ved sykdom/sykemelding, avspasering eller ferie er i
kontakt med leder, ellers er ombudet helt frittstående og uavhengig i behandlingen av henvendelse og
saker.
Det er i 2014 lagt opp til et tettere samarbeid med administrasjonen, gjennom HR-avdelingen og det er
for første gang siden ombudet tiltrådde stillingen gjennomført en medarbeidersamtale med HRdirektøren.
Mandatet (retningslinjer og stillingsbeskrivelse), fastsatt 2004, og språklig oppdatert i 2013, følger som
vedlegg 1 og 2.
3.3.
Økonomi
Budsjettet for 2014 var på kr. 721 000. Foreløpig regnskap for 2014 viser et forbruk på kr. 698 983.
Hvilket gir et forbruk på 97 % av budsjett. Dette inkluderer lønn, sosiale utgifter, reiseutgifter,
kostnader til informasjonsmateriell og aktiviteter i regi av ombudet.
Årsmelding 2014
7
110
4. Informasjonsarbeid
4.1 Utadrettet informasjonsarbeid
I løpet av året har ombudets utadrettete informasjonsarbeid hovedsakelig bestått av fire deler. Det har
vært skolebesøk, der ombudet møtt elevrådet eller elevrådsstyret, presentasjon av ombudet på kurs i
regi av avdeling for videregående opplæring og møte med lærlinger på lærlingesamlinger i regi av
veiledningssentrene, det har vært utsendelse av informasjonsmateriell, herunder ”Elevrådskokebok”,
veileder for elevrådskontakten, informasjonsplakater, flyers og en informasjonsfolder rettet mot
lærlinger.
Ombudet har også informert om rollen ved den årlige «elevrådskonferansen» og vært med og
arrangert oppstartsseminaret for fylkeselevrådet.
Ombudet har i løpet av året også holdt innlegg og informert om ombudsrollen ved kurs for nye
instruktører i lærebedrifter som arrangeres av AVO.
4.2
Webside
Ombudet har egne sider med informasjon om rettigheter for elever og lærlinger på fylkeskommunens
hjemmeside.
Siden høsten 2010 har ombudet også en egen web-side på www.elevombudene.no, en samlingsside
for alle elev- og lærlingombud i landet. Det har blitt foretatt en del endringer på denne siden i løpet av
2013. Om man nå klikker på «Akershus», så rutes man direkte videre til akershus.no/ombud.
Informasjon om ombudet ligger også tilgjengelig på alle videregående skoler sine nettsider. Her finner
elevene kort informasjon om ombudsrollen og kontaktinformasjon.
4.3
Sosiale medier
Som en del av markedsføringen av ombudsordningen er det også viktig at man er på de samme
arenaer som elevene og lærlingene. Ombudet har siden desember 2010 en egen side på Facebook
(Elev- og lærlingombudet i Akershus).
Det er også knyttet en Twitter-konto (ElevombudAFK) til siden på Facebook.
4.4
Plakater og foldere
Alle lærlinger og lærekandidater får tilsendt en informasjonsfolder sammen med lærekontrakten sin.
Dette administreres av avdeling for videregående opplæring. Folderen deles også ut på alle
instruktørkurs og andre samlinger som arrangeres av avdelingen.
4.5
Årsmeldingen
Årsmeldingen vil som tidligere bli distribuert til fylkestinget og andre aktuelle politiske organer.
Fylkeskommunens videregående skoler får tre eksemplarer. Videre vil den blant annet bli distribuert til
avdeling for videregående opplæring, veiledningssentrene, Elevorganisasjonen, Elevorganisasjonen i
Akershus, Barneombudet, Kunnskapsdepartementet og øvrige Elev- og lærlingombud i Norge.
Andre som ønsker årsmeldingen får den tilsendt på forespørsel. Årsmeldingen vil også være
tilgjengelig for nedlastning fra ombudets nettsider på www.akershus.no/ombud.
Årsmelding 2014
8
111
5. Samarbeid
5.1
Avdeling for videregående opplæring (AVO).
Det har i løpet av året vært noe vanskeligere enn tidligere for ombudet å få tilbakemeldinger fra AVO.
Ombudet stiller seg spørrende til om avdelingen overholder forvaltningslovens krav om svar på
henvendelser innen rimelig tid. Årsaken til at dette er at noen saker som ombudet har meldt inn
gjennom året, ikke har blitt besvart før etter 1-2. purringer og da gjerne først 2-3 måneder etter første
henvendelse. Et konkret eksempel, er en sak som ble meldt inn 25. mars. Her kom første skriftlige
tilbakemelding først etter 6 måneder og da avventet man er juridisk vurdering og lovte at den var rett
«rundt hjørnet». Denne vurderingen foreligger fortsatt ikke, hva ombudet er kjent med.
Dette til tross opplever ombudet at AVO agerer når ombudet melder inn saker som avdelingen bør se
på. Fylkesdirektøren har ved flere anledninger i 2014 bedt om ombudets innspill i saker som
omhandler elever og lærlingers hverdag.
Fylkesdirektøren involverer ombudet i alvorlige saker, det vil si saker hvor elever står i fare for å bli
utvist resten av skoleåret.
Ombudet oppfatter at det er fokus på elevdemokrati i Akershus, og at AVO tar elevrådsarbeid og
elevmedvirkning på alvor. Et eksempel på dette er den årlige elevrådskonferansen som arrangeres.
Ombudet og regiondirektørene har god kommunikasjon og ombudet tar enkelt kontakt når det er
behov for dette.
Veiledningssentrene
Da det i 2014 vært en kraftig økning av antallet henvendelser fra lærlinger har ombudet vært ekstra
opptatt av lærlinger, og har et veldig godt samarbeid med AVO på dette området. Når ombudet har
blitt kontaktet av lærlinger og fått dens tillatelse til å ta opp saken videre med rådgiverne på
veiledningssentrene har de raskt bistått lærlinger og bedrifter for å løse oppståtte problemer.
Rådgiverne henviser også lærlinger, når det er hensiktsmessig, til ombudet for råd og veiledning.
I løpet av høst 2014 arrangerte avdelingen, gjennom veiledningssentret på Romerike, lokale samlinger
for førsteårslærlinger i regionen. Ombudet deltok ved disse og gjennomgikk, sammen med rådgiverne
ved avdelingen, lærlingers rettigheter og plikter.
5.2
Ombudene for elever og lærlinger (ELON)
Ombudet er med i ELON, et forum for alle elev- og lærlingombudene i Norge. Det at ombudene har
mulighet for å møtes og diskutere felles problemstillinger er veldig nyttig.
Ombudene hadde i 2014 to samlinger. Disse samlingene inkluderte faglig påfyll og diskusjon om ulike
temaer, som f.eks.: fraværstak i videregående, tolkninger av den nye inntaksforskriften, samarbeid
med mobbeombud, dypere samarbeid med elevorganisasjonen, skolenes selvråderett,
spesialundervisning og rutiner ved heving av lærekontrakter.
Samlingen i Bergen var lagt opp i to deler, en intern med diskusjoner mellom ombudene og der var
også satt av en dag til samarbeidsmøte med Elevorganisasjonen, både sentralt og lokalt. Vi møtte
også representanter fra Ungdoms fylkesutvalg i Hordaland og diskuterte deres ønske om opprettelsen
av et elev- og lærlingombud i Hordaland.
Ombudet i Akershus sendte sammen med 15 av de andre ombudene inn høringssvar på «Forslag til
endringer i opplæringsloven og privatskoleloven om skolebytte i mobbesaker».
Årsmelding 2014
9
112
5.2.1 Samarbeid med ombudet i Oslo
I løpet av 2014 har det vært et godt samarbeid med ombudet i Oslo. Blant annet har ombudene dekket
over for hverandre ved ferieavvikling og det har også gjennom høsten vært jobbet med en
samlokalisering av ombudene. Dette er arbeidet er nå i sluttfasen og ombudene i Oslo og Akershus
samlokaliseres i Akershus fylkeskommunes lokaler fra og med januar 2015
5.2.2 Samarbeid med ombudet i Møre og Romsdal
Basert på erfaringene fra elevrådslederkonferansen i 2012 og 2013 fortsatte samarbeidet i 2014.
Ombudet deltok blant annet ved elevrådslederkonferansen 2014, gjennom diskusjonsforedrag rundt §
9a og forvaltningsloven. Evalueringene fra årets elevrådslederkonferanse viser at dette ble veldig godt
mottatt av deltakerne og i tilbakemeldingen mente mange av deltakerne at disse punktene var det
beste på hele seminaret.
5.2.3 Samarbeid med ombudene i Sør- og Nord-Trøndelag
Med bakgrunn i de positive tilbakemeldingene fra de siste årenes elevrådslederkonferanser i Møre og
Romsdal, ble ombudet hentet inn for å holde samme foredrag for alle elevrådsledere, nestledere og
en del elevrådskontakter under «Elevrådslederseminar» i Stjørdal 26. september. Dette var ett veldig
godt likt foredrag med tilbakemeldinger som: «Jeg syntes foredraget om psykososialt miljø var et
veldig inspirerende og rørende foredrag, som flere burde høre.» «Meget gode foredragsholdere.
Andreas Nilsson spesielt dyktig.»
5.2.4 Setteombud for lærlinger i Norwegian, Ombudet i Hedmark
Det ble en del støy rundt forandringer i Norwegian i løpet av våren 2014 og mange lærlinger tok
kontakt med ombudet. Siden ombudet lever sammen med en ansatt i selskapet, valgte ombudet og tre
til side for at det ikke skulle bli stilt spørsmål rundt hans habilitet. Etter avtale med ombudskollega i
Hedmark har han tatt rollen som setteombud for alle lærlinger i Norwegian, og ev. underselskap.
5.3
Elevorganisasjonen i Akershus (EOA) / Elevorganisasjonen (EO)
For ombudet er det viktig å ha et godt samarbeid med EOA. Ombudet har deltatt ved Elevtinget og på
møter mellom fylkesdirektøren og Elevorganisasjonen i Akershus gjennom året. Ombudet har også
vært behjelpelig når EOA og EO så ønsket.
Ved ombudssamlingen i Bergen var det satt av en dag til samarbeidsmøte med Elevorganisasjonen.
Her møtte bl.a. leder og politisk nestleder for EO, og dagen ble brukt til diskusjoner og samtaler om
ulike samarbeidsområder.
5.4
Fylkeselevrådet
Fylkestinget fattet 24. september 2012, sak nr. 92/12 vedtak om å opprette et fylkeselevråd og
fastsatte vedtekter 6. mai 2013, sak nr. 36/13.
Ombudet ser veldig positivt på at politikerne valgte å opprette et medvirkningsorgan for ungdom i
Akershus. Ved innføring av denne ordningen har man oppnådd at ungdom i fylket på enklere måte har
muligheten til å komme med innspill til saker på det politiske kartet. Og videre en mulighet til å fremme
saker som de er opptatt av for politikerne.
Ombudet var i 2014, som i 2013, med og arrangerte oppstartsseminaret for fylkeselevrådet, sammen
med avdeling for videregående opplæring. Ombudet har også de ganger det vært anledning, deltatt på
fylkeselevrådsmøtene.
5.5
Annet samarbeid
Ombudet har i løpet av året fortsatt samarbeidet med Fagforbundet i Akershus og gjennomført to
heldagskurs, «Fagdag for lærlinger og instruktører». Kursene var bygget opp med både forelesinger
og praktisk arbeid der lærlingene og instruktørene ble gitt verktøy for å samarbeide enda mer i løpet
av læretiden. Begge kursene var fullsatte og tilbakemeldingene var utelukkende positive.
Ombudet har i tillegg holdt foredrag for blant annet lærlinger organisert i Fellesforbundet, og innlegg
på en konferanse i regi av LO Oslo/Akershus.
Ombudet har også, etter invitasjon fra LDO (Likestillings- og diskrimineringsombudet), vært deltaker
ved en debatt under EuroPride i Oslo 2014, på temaet «Ulik rett til utdanning? Skeive barn i skolen».
Årsmelding 2014
10
113
I forbindelse med deltakelse ved Yrkes-NM i Trondheim deltok ombudet på halvdagsmøte med
Arbeidstilsynet. Hovedtemaet ved møtet var tilsynets prosjekt «Ny i arbeidslivet», i tillegg til
diskusjoner rundt samarbeid mellom tilsynet og ombudene.
5.6
Deltakelse på kurs, konferanser og eksterne arrangementer
Ombudet har deltatt på følgende kurs, konferanser, samlinger, holdt foredrag og andre eksterne
arrangementer i 2014:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
14. februar
25. mars
23-25. april
14. mai
22. mai
21. juni
8. august
23.-24. september
25. september
26. september
30. sept - 1. okt
9. oktober
22. oktober
27.-29. oktober
12.-14. november
25. november
Samling for alle lærlinger på AHUS, Lørenskog
Byggeplasser uten lærlinger? Oslo håndverk- og industriforening
Ombudssamling, Geiranger
Fagdag for lærlinger og instruktører, Fagforbundet Akershus, Oslo
Samarbeidsmøte med fylkesmannen i Oslo og Akershus, Oslo
Ulik rett til utdanning? Skeive barn i skolen, LDO, Pridehouse, Oslo
Heldagsmøte med mobbeombudet i Buskerud, Drammen
Oppstartsseminar fylkeselevrådet, Skedsmo
Regelverkssamling, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Oslo
Elevrådslederseminar, Stjørdal
Elevrådslederkurs, Molde
Fagdag for lærlinger og instruktører, Fagforbundet Akershus, Oslo
Foredrag for lærlinger i Fellesforbundet, Sørmarka
Yrkes-NM for lærlinger, Trondheim
Ombudssamling, Bergen
Konferanse for lærlinger i regi av LO Oslo og Akershus, Oslo
Årsmelding 2014
11
114
6. Utadrettet virksomhet
6.1
Skolebesøk
Ombudet sendte i mai måned ut en henvendelse til alle videregående skoler i Akershus med ønske
om å møte elevrådene. Henvendelsen har senere blitt fulgt opp med e-posthenvendelser. Antallet
skoler som fått besøk i 2014 er lavere enn i 2013, da ombudet var sykemeldt i september, og det var
da 8 skolebesøk som ble avlyst. Ombudet har i løpet av høsten besøkt en av skolene som var planlagt
i september men det har ikke vært mulig å besøke de andre.
Ombudet fikk allikevel møtt elevrådsrepresentanter fra alle skolene ved oppstartsseminaret for
fylkeselevrådet.
6.2
Elevrådsskolering
En av ombudets oppgaver er skolering av elevråd i rettigheter og plikter som elev i videregående
opplæring. I 2014 har ombudet bidratt på skoleringer av elevrådsstyrene, elevråd og verneombud
blant elevene, i tillegg til møter med elevrådsstyrer, kontaktlærere for elevrådet og ansvarlige i skolens
ledelse, se vedlegg 3.
Metodikken som i hovedsak har vært benyttet er foredrag med aktiv bruk av eksempler og dialog.
Ombudet har som tidligere lagt vekt på virkeliggjøring av stoffet ved å trekke elevene med i
diskusjoner, og knytte dette opp til situasjoner som elevene er opptatt av i sin skolehverdag. På
seminarene tar elevene ofte opp saker som berører egen skolehverdag og disse blir da diskutert opp
mot regelverket.
Alle skoler er i følge opplæringsloven pålagt å ha et elevråd. Når skolen er ansvarlig for dette er det for
ombudet naturlig at skolen også tar hovedansvaret for skolering, slik at elevrådet gis kompetanse til å
fungere godt. For at elevrådet skal få bedre utbytte av elevrådsskoleringen er det viktig at skolen
støtter opp om elevrådsarbeidet, og at skolen selv driver et målrettet arbeid for å øke elevenes
delaktighet. Ikke minst er det viktig at elevrådsarbeidet støttes av skolens ledelse. Ombudet mener
fortsatt det er veldig viktig at ombudets skolering av elevrådet kommer i tillegg til skolens oppfølgning
av elevrådet.
Det må settes av tid, økonomiske ressurser og kontorlokaler med utstyr slik at elevene får mulighet til
å utføre elevrådsarbeidet. Elevrådet bør også få et beløp over skolens budsjett som de kan disponere.
For at elevrådene skal bli tatt på alvor og være motivert til å gjøre en innsats, noe som er avgjørende
for å få til reell elevmedvirkning, er det viktig at elevrådet synliggjøres på skolen og at elevrådet blir et
organ med reell påvirkningsmulighet og -kraft.
6.3
Temaer ved elevrådsskolering
6.3.1 Elevmedvirkning
Et av hovedfokusområdene ved skoleringene er elevmedvirkning. Hovedoppgaven her ligger i å
bevisstgjøre tillitselevene i hvilke muligheter de har på dette området, og hvorfor elevmedvirkning er
viktig.
Elevmedvirkning er et sentralt tema i opplæringsloven, og det er derfor viktig at tillitselevene har
kunnskap om sine rettigheter og sitt ansvar på dette området. Det er viktig at skolen arbeider målrettet
for å øke elevenes delaktighet. Alle elever på skolene må oppfatte elevmedvirkning som en viktig del
av skolehverdagen og se at det nytter å engasjere seg. Det er viktig at medvirkningen og
engasjementet er relevant i forhold til opplæringssituasjonen til elevene.
Som en del av elevmedvirkning tas også klage på ulike forhold ved skolen opp. Det kan være klage på
ansatte ved skolen eller det fysiske skolemiljøet. Ombudet legger vekt på at problemer i
utgangspunktet skal løses på lavest mulig nivå, slik at man holder en eventuell konflikt så lav som
mulig. Ombudet gir på skoleringene generell rådgivning om hvordan man skal ta opp konflikter på
skolen.
Årsmelding 2014
12
115
Det er viktig at elevrådene har informasjon om dokumentasjon, saklighet og skriftlighet hvis de skal
klage. Det informeres om at ombudet kan brukes som rådgiver i slike situasjoner.
6.3.2 Vurdering og fravær
Vurderingsforskriften er et viktig tema ved skoleringen. Det er viktig at elevene har kunnskap om
hvordan vurdering foretas slik at de selv kan ta stilling til om denne er foretatt etter gjeldende regler.
Ved skoleringene har de viktigste punktene i forskrift til opplæringsloven blitt gjennomgått og diskutert
med elevene. Ombudet har gjennom diskusjonene fått tilbakemeldinger på at egenvurdering og
underveisvurdering ikke alltid fungerer slik det er tenkt i loven. Ombudet opplever likevel basert på
diskusjonene med elevene at dette nå gjennomføres på en bedre måte enn tidligere år. Det skal
bemerkes at elevenes opplevelser varierer fra skole til skole. Det er også viktig at skolene involverer
elevene i arbeidet rundt vurdering, som beskrevet i forskrift til opplæringsloven, slik at alle parter er
innforstått med kriteriene og hvordan denne skal gjennomføres.
I forbindelse med vurdering er det naturlig å ta opp fravær, da det fortsatt er en del forvirring rundt
hvilke regler som gjelder ved fravær og vurdering. Elevene viser stor interesse når vi diskuterer disse
to punktene og det er oftest her flest spørsmål fremkommer i skoleringen.
6.3.3 Elevenes skolemiljø – opplæringsloven § 9a-1, 2 og 3
Elevenes «arbeidsmiljølov» er et annet fokusområde ved skoleringene. Det er viktig at elevene har
god kunnskap om hvilke krav som stilles til det fysiske og psykososiale skolemiljøet. Elever som
opplever skolehverdagen som vanskelig, og føler seg mobbet av medelever og/eller lærere får lite
eller ingen utbytte av undervisningen. Elevrådet har her et særlig ansvar som tillitsvalgte i å ivareta
sine medelever og skape et trygt skolemiljø. Ombudet erfarer her et veldig sterkt engasjement fra
elevene, og får høre om ulike mobbeepisoder ved de enkelte skolene.
Ombudet merker ved skoleringen at mange elever føler og anser at det fysiske skolemiljøet ikke er
godt nok ivaretatt av fylkeskommunen. Videre at rehabiliteringsplanen og de forskjellige
vedlikeholdsplanene for fylkeskommunens skoler ikke er godt nok kommunisert til elevrådene. Som en
praktisk oppfølging av dette har ombudet bedt elevrådene om å sende klager på feil og mangler
skriftlig til skolen med kopi til ombudet. Dette gjør at skolen får mulighet til å håndtere dette i henhold
til gjeldende regelverk.
6.3.4 Andre tema som blir tatt opp ved elevrådsskoleringen
- Reglene i henhold til forskrift til opplæringsloven § 3-7 vedrørende skolens plikt til å varsle en elev
som står i fare for mangle vurderingsgrunnlag i et fag, og/eller nedsatt karakter i orden og adferd.
- Skolens og elevens ansvar om de oppdager mobbing, herunder retten til å varsle anonymt og rektors
plikt til å undersøke, agere og fatte enkeltvedtak.
- Skolereglementet og IKT-reglementet.
- Klage på vurdering og annen klageadgang.
6.4
Lærlingene
Ombudet har i løpet av året deltatt på lærlingesamlinger i regi av veiledningssentret på Romerike.
Disse samlingene ga ombudet en mulighet til å møte en gruppe som det ellers kan være vanskelig å
komme i kontakt med. Ved disse samlingene har ombudet sammen med rådgiverne ved avdelingen
gått gjennom rettigheter og plikter i henhold til opplæringsloven under læretiden.
Ombudet har deltatt med kort informasjon på kurs for instruktører i regi av AVO. Ved disse kursene er
det ombudsrollen og hva som er ombudets rolle ved en eventuell konflikt mellom lærlingen og
bedriften som presenteres.
Alle lærlingene i Akershus mottar dessuten også en informasjonsfolder med informasjon om
rettigheter og plikter under læretiden fra ombudet sammen med lærekontrakten sin. Dette
administreres av AVO.
Etter tilbakemeldinger fra lærlinger i fylkeskommunale virksomheter har ombudet sammen med HRavdelingen i fylkeskommunen satt i gang et prosjekt for å undersøke arbeidsmiljøet for alle lærlinger i
fylkeskommunale virksomheter.
Årsmelding 2014
13
116
7. Henvendelser og saker
Ombudet mottar gjennom hele året henvendelser fra blant annet elever, lærlinger, lærekandidater,
foreldre, foresatte og skolepersonell. Mange av henvendelsene er enkeltsaker som oftest løser seg
etter en samtale, men en del av henvendelsene er komplekse saker som det må jobbes med over
lengre tid.
I 2014 mottok ombudet totalt 279 henvendelser, hvorav 38 ble registrert som saker. Dette er en kraftig
økning av antallet henvendelser fra tidligere år, da antallet har ligget stabilt rundt 210-215
henvendelser per år. Den store økningen er på lærlingesiden med totalt 165 henvendelser. Dette
tilsvarer ca. 6 % av alle lærlinger som har en lærekontrakt i fylkeskommunen.
Antallet henvendelser og saker forteller ikke noe om tidsbruken.
Henvendelser 2010-2014
300
250
200
150
100
50
0
2011
2012
2013
2014
Det må sies at en del av henvendelsene til ombudet egentlig hører hjemme hos andre instanser, for
eksempel hos skolen, bedriften eller lærlingens fagforening, men ved kontakt så gir ombudet råd og
veiledning om det er anledning til dette.
Fordeling henvendelser 2014
18 %
23 %
Elever
Lærlinger
Annet
59 %
At antallet henvendelser er lavt i forhold til antallet elever i Akershus mener ombudet også kan være
positivt. Dette kan tyde på at det er få problemer for elever som ikke blir løst ute på den enkelte skole.
Ulike spørreundersøkelser for eksempel den årlige elevundersøkelsen, forsterker bildet om at
Årsmelding 2014
14
117
opplæringssituasjonen for de aller fleste er tilfredsstillende – et bilde som ikke blir svekket gjennom de
samtaler som ombudet har i løpet av året med elever og ansatte ved skolene.
At antallet henvendelser har økt kraftig fra lærlinger er noe som ombudet ser som urovekkende. Fra
2013 til 2014, har økningen vært på drøyt 74%. Det er også viktig å tenke på at det i perioden 20102013 vært en økning i antallet henvendelser og saker på 30%. Ser man på økningen fra 2010 har det
frem til 2014 vært mer enn en dobling av antallet henvendelser og saker.
Dette gjør at ombudet mener at man må øke fokuset ytterligere på lærlingene og om mulig legge dette
inn som en viktig del av det politiske vedtatte økte fokuset på lærlinger.
Totalt ble 38 av henvendelsene registrert som saker, 18 av disse gjelder elever eller grupper av elever
og 20 av disse gjelder lærlinger.
En indikator på at ombudsrollen er godt kjent i fylket er antallet henvendelser som omhandler andre
ting enn det ombudet kategoriserer som direkte relevant ut ifra mandat og stillingsbeskrivelse. Det har
i 2014 vært et antall henvendelser på ungdomsskolenivå. Ombudet har her gitt råd på generelt
grunnlag og deretter henvist videre til riktig instans.
7.1
Henvendelser fra enkeltelever og grupper av elever
64 henvendelser gjaldt enkeltelever eller grupper av elever. Her er det eleven, tillitselever, foreldre
eller foresatte som søker råd, veiledning eller bistand i bestemte saker eller situasjoner. Ombudet har
registrert 18 av henvendelsene som saker.
Henvendelsene fra elevene har blant annet omhandlet:
• Manglende vedlikehold av lokaler
• Individuell oppfølgingsplan (IOP)
• Karakterer og vitnemål
• Manglende opplæring, manglende vikarer og manglende vurdering
• Vurderingsrutiner generelt
• Mobbing
• Bortvisning fra skolen
• Fraværsføring og unntak fra fraværsføringen
• Klagerett på halvårsvurdering og standpunktkarakterer
• Misnøye med lærer
De fleste henvendelsene er av en slik karakter at eleven/elevene selv kan løse saken etter råd fra
ombudet.
7.2
Henvendelser fra lærlinger
Henvendelser fra lærlingene har i 2014 økt kraftig sammenlignet med 2013. I 2014 var det 165
henvendelser fra lærlinger. Ser man tilbake til 2010 har det vært en økning på 127%. Antallet
registrerte saker er i 2014 20. Det skal nevnes at mange av sakene som ble registrert i 2014 har det
tatt veldig lang tid å løse.
Henvendelsene fra lærlingene har blant annet omhandlet:
• Trussel om heving av lærekontrakt
• Dårlig eller manglende oppfølgning fra faglig leder og instruktør
• Trussel fra faglig leder
• Hjelp til å finne læreplass
• Bytte av læreplass
• Mobbing og trakassering
• Dårlig opplæringsmiljø
• Heving av lærekontrakt
• Halvårssamtaler
• Frykt for represalier ved varsling om dårlige forhold
• Tilpassing ved lese- og skrivevansker
Årsmelding 2014
15
118
Rundt 15 % (tilsvarende som i 2013) av henvendelsene fra lærlingene berører, etter ombudets
vurdering, forhold som faller under arbeidsmiljøloven. Mange ganger er det likevel slik at dårlige
arbeidsforhold fører til dårlige læreforhold. Saker som omhandler forhold som arbeidstid, lønn,
overtidsbetaling, hviletid etc. har ombudet ikke mulighet til å behandle, fordi dette ligger utenfor
ombudets mandat og skal ivaretas av arbeidslivets parter
Det har i løpet av året vært mange henvendelser om manglende oppmelding til fagprøve. Det har også
vært en del henvendelser der lærlingen blitt meldt opp, men aldri fått avviklet fagprøven. Dette er
veldig problematisk for lærlingen, og som ombudet har meldt videre til avdeling for videregående
opplæring. Ombudet forventer at avdelingen rydder opp, slik at dette unngås i fremtiden.
7.3
Andre henvendelser
Ombudet mottar hvert år en del henvendelser som ikke berører enkeltelevens, lærlingens eller
lærekandidatens hverdag. Som oftest er dette generelle henvendelser, og handler ofte om behov for
informasjon. Totalt 50 henvendelser, har blitt kategorisert som annet.
•
•
•
•
•
•
•
•
Mobbing / manglende oppfølging / tilpasset opplæring på barne- og ungdomsskoler
Lånekassa / stipend
Privatisteksamen
Inntak til høyere utdanning i Norge
Diverse journalister som ønsket ombudets syn i ulike saker
Hvordan får man godkjenning som lærebedrift?
Studentbevis for lærling som gir rabatt på kollektivreiser
Fagbrev som voksen / Praksiskandidat
Årsmelding 2014
16
119
8. Ombudets vurderinger og anbefalinger
Henvendelsene som kommer til ombudet i Akershus er ikke unike for vårt fylke, men ligner på
henvendelsene til ombudene i de andre fylkene. Ombudet registrerer at mange elever, lærlinger og
lærekandidater opplever å få medvirke i opplæringen. Gjennomgående ser det også ut som om
elevene og lærlingene får relevante råd, veiledning og hjelp på skole/bedrift når de har behov for
dette.
Elevene og lærlingene oppfordres til å løse sakene på lavest mulig nivå, og i de fleste tilfeller løses
disse internt på skolen eller i bedriften – av og til etter at eleven eller lærlingen har rådført seg med
ombudet.
Til tross for at de fleste elevene og lærlingene i Akershus har det bra, er det fortsatt elever og lærlinger
som har det vanskelig på skolen eller ute i bedriften. Her har alle et felles ansvar for å motvirke
mobbing, trakassering og/eller forskjellsbehandling ute på skolene og bedriftene.
Gjennom møter og ulike andre kontaktflater erfarer ombudet i praksis at det er åpenhet og
samarbeidsvilje fra avdeling for videregående opplæring, fylkesadministrasjonen og de ulike
skoleledelsene i Akershus fylkeskommune. Alle har vi et felles mål om at alle elever, lærlinger og
lærekandidater skal ha en god og positiv opplæringshverdag. I de tilfellene hvor det er noe som ikke
fungerer godt nok er det stor vilje til å finne løsninger.
Ombudets rolle har som en del av sitt mandat å rapportere til fylkestinget. Som sagt, forholdene for
fylkets elever og lærlinger er i hovedsak gode, men avsnittene nedenfor beskriver de områder der
ombudet ser at det er rom for forbedring.
8.1
Elever
Akershus er det fylket i landet som har det største elevtallet i videregående opplæring. At antallet
henvendelser til ombudet er så lavt i forhold til antallet elever er positivt. Men, det er fortsatt slik at ikke
alle elever trives på skolen og ombudet får dessverre jevnlig henvendelser om at det fortsatt
forekommer mobbing blant elever og fra lærere.
Psykososialt skolemiljø
Det er etter ombudets mening viktig at skolene jevnlig gjøres oppmerksom på de konsekvenser
unnfallenhet med å agere mot ulike former av mobbing kan innebære. Ombudet mener, blant annet på
bakgrunn av en tidligere dom i Høyesterett, at fylkeskommunen skal politianmelde alle tilfeller av
mobbing i tillegg til skolens egen utredning og eventuelle refsingstiltak.
2
Elevundersøkelsen viser at det fortsatt er mange elever i Akershus som ikke opplever en
skolehverdag fri fra mobbing eller krenkelser. Basert på de tall ombudet fått tilgang på, fra avdeling for
3
videregående opplæring, utsettes ukentlig fler enn 300 elever på VG1 nivå for en eller annen form for
mobbing eller krenkelser. Fylkeskommunens krav om nulltoleranse mot mobbing er derfor langt fra
oppfylt. Ombudet mener at «peer education» (ungdom lærer av hverandre), kan være en mulig måte å
minske problemet. Politikerne må derfor på alvor vurdere en utvidelse av ombudsordningen, slik at
den kan være forebyggende og hjelpe ungdommene med dette. Ombudet mener videre at politikerne
må stille høyere krav til administrasjonen og skolene for å få bukt med problemet.
Vurdering
Som nevnt i årsmelding i 2013 er det fortsatt en del henvendelser fra elever når det gjelder vurdering.
Ombudet får også mange tilbakemeldinger når det møter elevrådene ved skolene. Blant annet kan det
virke tilfeldig om de blir involvert eller ikke. Det er fortsatt bare halvparten av elevene, som ombudet
har møtt, som har hatt en gjennomgang av læreplanen i faget. Dette varierer fra skole til skole. Her må
avdeling for videregående opplæring stille tydeligere krav til rektorene ved de enkelte skolene, slik at
de kan følge opp at alle elever får sin rett oppfylt på dette punktet, etter forskrift til opplæringsloven.
Under møtene med elevrådene er det alltid en diskusjon rundt vurderingspraksisen på den enkelte
skole.
2
3
Elevundersøkelsen er kun obligatorisk for VG1.
Tallet er beregnet på antall elever på VG1, skoleåret 2013/2014 og svarene i Elevundersøkelsen 2014
Årsmelding 2014
17
120
Ombudet er av oppfatning at det allerede gjøres mye bra men at det fortsatt er et stykke igjen før alle
skoler når helt frem.
8.2
Lærlinger
Akershus fylkeskommune er ansvarlig for et stort antall lærlinger i bedrift. Ombudet opplever at
samarbeidet med AVO på dette området, er godt, og at de i stor grad er med på å gjøre ombudet kjent
blant lærlingene i fylket, og involverer ombudet både i kurs og enkeltsaker.
Ombudet ser med uro på at antallet henvendelser og saker fra lærlingene øker og denne utviklingen
er det viktig at fylkeskommunen følger svært nøye. At lærlingene i dag står for nesten 60 % av alle
henvendelser til ombudet er bekymringsfullt. Sammenligner man antallet lærekontrakter opp mot
henvendelsene, tilsvarer dette at mer enn 6 % av fylkets lærlinger tar kontakt og trenger hjelp, råd eller
veiledning. Ombudet mener at dette kan vise at det er noe som har skjedd ute blant bedriftene og at
fylkeskommunen må øke sin innsats ovenfor lærlingene.
Ombudet har derfor følgende forslag til ulike tiltak:
1. Alle yrkesfagelever, skal før de går ut i lære få en innføring i hva som venter i arbeidslivet,
gjerne av ombudet og arbeidslivets parter. Om ombudet skal være en del av dette forutsetter
dette en utvidelse av ombudsordningen, (se avsnitt 8.5).
2. Alle lærlinger skal under sine første seks måneder som lærling besøkes av fylkeskommunen.
Besøkene skal ha fokus på lærlingens situasjon og gi dem rom for å snakke åpent om
lærestedet, uten frykt for at det kommer bedriften til kjenne.
3. Ansatte i fylkeskommunen skal pålegges å melde bedrifter til Arbeidstilsynet om man
oppdager tvilsomt arbeidsmiljø
I løpet av 2013 omorganiserte man AVO og flyttet rådgivere innenfor fagopplæring ut til de forskjellige
veiledningssentrene i fylkeskommunen. Ombudet har i løpet av året fått tilbakemeldinger fra lærlinger
og foresatte at det er varierende kvalitet på oppfølgingen den enkelte får avhengig av hvor i fylket man
går i lære. Ombudet mener at det må være like vilkår for disse rådgiverne uansett hvilket
veiledningssenter man er plassert ved. Ombudet foreslår at AVO tar en gjennomgang med rådgiverne
om situasjonen.
Dessverre opplever ombudet, på bakgrunn av henvendelsene gjennom året, at det fortsatt finnes en
del «useriøse lærebedrifter». En slik «ukultur» innvirker på læremiljøet, og her har fylkeskommunen et
stort ansvar for å få bukt med problemet. Ombudet ser derfor positivt på fylkeskommunens satsing på
yrkesfag, men synes det er beklagelig at ombudet ikke er invitert med i dette arbeidet hverken av
administrasjonen eller politikerne. Ombudet ber derfor politikerne å vurdere om ombudet skal inviteres
med i prosjektets referansegruppe.
8.3
Elevrådene
Ombudet har erfart, som tidligere år, at de fleste skolene kontinuerlig jobber med elevmedvirkning og
det er særlig positivt at mange av elevrådene har faste møter med ledelsen på skolen. Det er allikevel
dessverre ikke slik at alle fylkeskommunens skoler har en slik ordning og ombudet foreslår at dette
innføres på alle skoler.
Oppfølging av elevrådene
Alle skoler er etter loven pålagt å ha et elevråd. Ombudet vet at det er noen skoler i fylket som sliter
med å få dette til å fungere, og her har elevrådskontakten en veldig viktig rolle.
Ombudet er av den oppfatning at et velfungerende elevråd har samfunnskompetanse og er et praktisk
eksempel på et samhandlende (skole)demokrati. Dette skjer ikke automatisk ved alle skoler, og aktiv
voksenhjelp, blant annet gjennom elevrådskontakten, er til tider både nødvendig og ønskelig. Videre
må man se dette i sammenheng med elevenes lovfestede rett til medvirkning og om denne skal være
reell må de i innledningsfasen av hvert skoleår få nødvendig opplæring og oppfølging. Dette skjer ikke
uten at det faktisk er avsatt tid til dette.
8.4
Skolene
Fylkeskommunen eier og drifter 34 videregående skoler. Ombudet opplever at det hos disse er vilje til
samarbeid, og at det er et godt samarbeidsklima mellom ombudet og skolene. Ombudet er av den
oppfatning at de fleste skolene i fylket ikke lenger ser det som truende når ombudet tar kontakt
angående en henvendelse, men at de ønsker å gi god informasjon og samarbeide om saken.
Årsmelding 2014
18
121
Dialog skole – ombud
Ombudet registrerer fortsatt at det er noe tilfeldig hvilke elever som vet at ombudet finnes, og ønsker
derfor at skolene i større grad informerer om ombudsrollen til elevene, særlig i konfliktsaker. Det er
også en fordel om lærere og andre ansatte ved skolene er gjort kjent med ordningen. Her har ombudet
i løpet av året sendt ut informasjon rettet til forskjellige nivåer på den enkelte skole.
Fysisk skolemiljø
Ombudet merker ved elevrådsskoleringene at mange elever føler og anser at det fysiske skolemiljøet
ikke er godt nok ivaretatt av fylkeskommunen. Videre at rehabiliteringsplanen og de forskjellige
vedlikeholdsplanene for fylkeskommunens skoler ikke er godt nok kommunisert til elevrådene.
Ombudet har tidligere kommentert fylkeskommunens ordning med investerings- og rehabiliteringsplan
og elevens maktesløshet ovenfor denne. At man nå har organisert seg med delt ansvar for
investeringer og rehabilitering og vedlikehold av skolene mellom AFK eiendom og AVO, har ikke gjort
saken enklere. Ombudet ber derfor politikerne vurdere om dette er hensiktsmessig, og om man
eventuelt skal innføre en kontaktperson i AVO eller AFK eiendom dit elevrådene kan henvende seg for
å melde fra om manglende vedlikehold på den enkelte skole.
8.5
Utvidelse av ombudsrollen
Det økende antallet henvendelser og saker viser at det kan være hensiktsmessig å utvide
ombudsrollen. Gjennom en utvidelse av ombudsrollen kan man gå fra å være en brannslukkende
funksjon til en forebyggende funksjon innom mange områder. Ombudet ser mulige arbeidsoppgaver
for de to ombudene:
Ombud med hovedansvar for elever:
- Rådgivning ved henvendelser og saker.
- Skolere elevråd i rettigheter og plikter på lik linje med dagens ordning.
- Skolere elevrådsstyrer i ansvar for elevrådsarbeid og elevmedvirkning.
- Jobbe aktivt med elevrådene, skolene og administrasjonen (elev, skole og systemrettet) i
forebygging av mobbing og krenkelser ute på skolene.
- Dekke opp ved fravær av ombudskollega.
Ombud med hovedansvar for lærlinger:
- Rådgivning ved henvendelser og saker.
- Møte alle yrkesfagelever i samband med overgangen fra skole til lærebedrift og forberede dem på
hva som venter dem i det første møtet med arbeidslivet.
- Delta på samlinger i regi av de ulike opplæringskontorene og administrasjonen rettet mot lærlinger
som er i begynnelsen av sin læretid.
- Være med på bedriftsbesøk i regi av Avdeling for videregående opplæring.
- Jobbe aktivt med administrasjonen og opplæringskontorene i forebygging av mobbing og krenkelser
ute på bedriftene.
- Bistå ombudet med hovedansvar for elever med å gjennomføre elevrådsskoleringer i september og
oktober.
- Dekke opp ved fravær av ombudskollega.
Årsmelding 2014
19
122
Vedlegg 1
Retningslinjer for ombudet for elever og lærlinger i Akershus
Vedtatt av fylkestinget 01.04.2004
§ 1. Formål
Ombudsordningen skal være en brobygger mellom alle parter i videregående opplæring i arbeidet
med å forberede elever, lærlinger og lærekandidater til aktiv medvirkning i opplæringen.
Ombudet skal motivere elever, lærlinger og lærekandidater til medvirkning i opplæringen og gi
opplæring i deres rettigheter og plikter i henhold til nasjonale styringsdokumenter.
Ombudet skal arbeide for at elevenes, lærlingenes og lærekandidatenes rettigheter både i forhold til
dette området om mer generelt, blir ivaretatt uten å svekke skolenes og bedriftenes innsats på dette
området.
Innenfor sitt arbeidsområde skal ombudet arbeide for at det ikke blir gjort urett mot elever, lærlinger og
lærekandidater som deltar i videregående opplæring i og under Akershus fylkeskommune, og at de
som arbeider innen videregående opplæring ikke forsømmer sine plikter overfor elever, lærlinger og
lærekandidater.
§ 2. Instansforhold
Ombudet skal være uavhengig av administrativ og politisk ledelse i fylkeskommunen og organiseres
som egen enhet.
Ombudet kan på eget initiativ fremme saker til hovedutvalg for utdanning og kompetanse.
Ombudet skal tilsettes av og rapportere til fylkestinget.
Årsmelding 2014
20
123
Vedlegg 2
Stillingsbeskrivelse for ombudet for elever og lærlinger i Akershus
Vedtatt av fylkestinget 01.04.2004
§ 1. Arbeidsområde
Ombudets arbeidsområde omfatter alle opplæringsinstitusjoner i det fylkeskommunale
opplæringstilbudet, samt andre offentlige og private opplæringsinstitusjoner i de tilfeller
fylkeskommunen dekker driftsutgifter, gir tilskudd til opplæring eller kjøper opplæringstjenester.
§ 2. Arbeidsoppgaver
2.1. Opplæring:
Ombudet skal drive opplæring og kursing for å øke elevenes, lærlingenes og lærekandidatenes
bevissthet om rettigheter og plikter når det gjelder medvirkning i planleggingen, gjennomføringen og
vurderingen av opplæringen.
2.2. Informasjonsoppgaver:
Ombudet skal jobbe aktivt for å gjøre ombudsordningen kjent. Videre skal ombudet orientere om
elevenes, lærlingenes og lærekandidatenes mulighet til å medvirke i læringsprosessen og orientere
om eksisterende klageordninger. Ombudet har rett til å benytte seg av fylkeskommunens
informasjonstjeneste.
2.3. Veiledning og bistand i enkeltsaker:
Ombudet skal gi veiledning om klageordninger i enkeltsaker fra elever, lærlinger og lærekandidater.
På anmodning fra elever, lærlinger og lærekandidater kan ombudet gå inn i enkeltsaker for å sikre at
deres rettigheter ivaretas, og om nødvendig bistå med formulering og ekspedisjon av klager. Ved
behov kan ombudet bistå elever, lærlinger og lærekandidater i møter. Når elever, lærlinger eller
lærekandidater ønsker bistand fra ombudet skal personalet ved opplæringsinstitusjonen være
behjelpelig med straks å informere ombudet om dette.
§ 3 Klargjøring av ombudsrollen:
3.1. Ombudets rett til å få opplysninger og rett til dokumentinnsyn:
Offentlige myndigheter og andre organer som utfører tjenester for forvaltningen i Akershus, skal gi
ombudet de opplysninger som trengs for å utføre ombudets oppgaver.
3.2. Ombudets adgang til opplæringsvirksomhetens lokaler:
Ombudet skal ha adgang til alle lokaler hvor det ytes opplæring innen videregående opplæring i
Akershus.
3.3. Forhold som kan tas opp av ombudet:
Dersom elever, lærlinger eller lærekandidater ønsker det, og ombudet finner det hensiktsmessig kan
ombudet ta opp spørsmål av prinsipiell karakter og legge dette fram for aktuell instans. Dette kan dreie
seg om henvendelser som avdekker uheldige forhold ved en opplæringsinstitusjon eller i den
fylkeskommunale virksomheten generelt.
Ombudets vurderinger i et slikt tilfelle er av rådgivende karakter.
Personalet i den berørte instans plikter å samarbeide med ombudet og gi alle relevante informasjoner
innenfor de tidsfrister forvaltningsloven setter.
3.4. Taushetsplikt:
Forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt (§§ 13 flg.) kommer til anvendelse for ombudets
virksomhet. Det samme gjelder særlovgivningens bestemmelser om taushetsplikt.
3.5. Årsmelding og rapportering til folkevalgte nivå:
Elevombudet skal avgi en årlig rapport om arbeidet gjennom det vanlige årsrapporteringssystemet.
3.6. Iverksetting og endring av nye retningslinjer og stillingsbeskrivelse:
Retningslinjer og stillingsbeskrivelse trer i kraft fra 01.07.04.
Retningslinjer og stillingsbeskrivelse kan tas opp til ny vurdering dersom ombudet selv, administrasjon
eller politikere ber om det.
Årsmelding 2014
21
124
Vedlegg 3
Besøk på de videregående skolene 2014
Skole
Dato/aktivitet
Vår 2014
Dato/aktivitet
Høst 2014
6/2 –
elevrådsstyret
4/11 – elevrådet
Asker vgs
Bjertnes vgs
Bjørkelangen
vgs
Bleiker vgs
3/9 – elevrådet
14/10 –
verneombud
Drømtorp vgs
Dønski vgs
Eidsvoll vgs
Eikeli vgs
8/4 - elevrådet
Frogn vgs
Holmen vgs
Hvam vgs
Jessheim vgs
23/1 –
elevrådsstyret
Kjelle vgs
Lillestrøm vgs
Lørenskog vgs
5/9 – elevrådet
Mailand vgs
Nadderud vgs
Nannestad vgs
11/2 –
elevrådsstyret
Nes vgs
Nesbru vgs
29/1 – elevrådet
Nesodden vgs
Roald
Amundsen vgs
Rosenvilde vgs
Rud vgs
14 /1 –
elevrådsstyret
11/9 – elevrådet
10/9 – elevrådet
4/9 – elevrådet
Rælingen vgs
Årsmelding 2014
22
125
Sandvika vgs
Skedsmo vgs
Ski vgs
26/3 - elevrådet
17/12 – elevrådet
Stabekk vgs
Strømmen vgs
Sørumsand vgs
Valler vgs
5/9 - elevrådet
Vestby vgs
1/9 - elevrådet
Ås vgs
21/1 –
elevrådsstyret
Årsmelding 2014
23
126
Postboks 1200 Sentrum, 0107 Oslo
Schweigaards gate 4, 0185 Oslo
Sentralbord: 22 05 50 00
[email protected]
www.akershus.no
Elev- og lærlingombudet
Tlf: 22 05 54 26 / Mob: 979 81 437
[email protected]
Bilde forside: Istockphoto Layout omslag/print: Grafisk senter,
Akershus fylkeskommune, fylkesadministrasjonen Januar 2015
127
Saksfremlegg
Dato:
Arkivref:
Saksnr
4/15
3/15
11/15
05.01.2015
2014/15979-3
Utvalg
Fylkesting
Fylkesutvalg
Hovedutvalg for kultur, frivillighet og
folkehelse
Eldrerådet
Hovedutvalg for plan, næring og miljø
Hovedutvalg for samferdsel
Rådet for mennesker med nedsatt
funksjonsevne
Møtedato
09.02.2015
02.02.2015
27.01.2015
26.01.2015
28.01.2015
28.01.2015
27.01.2015
26.01.2015
Akershusstatistikk 1/2015 Personer med innvandrerbakgrunn i Akershus
Innstilling
Sammendrag
Akershusstatistikk 1/2015 omhandler personer med innvandrerbakgrunn i Akershus. Hensikten
med heftet er å bidra til økt kunnskap om personer med innvandrerbakgrunn. Samtidig er det
vanskelig å si noe kort og generalisert om en så sammensatt befolkningsgruppe. I dette heftet
forsøker vi derfor å presentere mangfoldet i gruppen samtidig som vi peker på generelle trekk
der det er mulig.
Personer med innvandrerbakgrunn omfatter innvandrere (som selv har innvandret til Norge) og
norskfødte som har to innvandrerforeldre. Disse utgjør 17 prosent av befolkningen i Akershus
(tall per 1.1.2014). De største gruppene er personer med bakgrunn fra Polen (12 907 personer),
Sverige (6 141 personer) og Pakistan (6 138 personer).
I heftet presenterer vi i hovedsak statistikk knyttet til personer med innvandrerbakgrunn som er
bosatt i Akershus. Vi omtaler også asylsøkere og personer som kun er i Norge på
korttidsopphold i forbindelse med arbeid. Der det er mulig presenteres statistikk på
kommunenivå, delregionnivå eller fylkesnivå. På flere områder er det kun nasjonal statistikk
tilgjengelig.
128
Først i heftet ser vi på innvandring til og utvandring fra Norge, samt innvandringsgrunner,
asylsøkere og prosessen med å bosette flyktninger. Deretter ser vi på bosatte personer med
innvandrerbakgrunn i Akershus og tar for oss disse statistikkområdene:
- botid
- landbakgrunn
- kjønns- og alderssammensetning
- utdanningsløp og utdanningsnivå
- sysselsetting
- inntektskilder og økonomisk velferd
- valgdeltagelse og politisk representasjon
- innenlands flytting.
Til slutt i heftet tar vi for oss framskrevet folketall for personer med innvandrerbakgrunn i
Akershus, samt befolkningens holdninger til innvandring og innvandrere.
Mye av informasjonen i dette heftet er hentet fra åpne kilder som Statistisk sentralbyrå (SSB),
Integrerings og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og Utlendingsdirektoratet (UDI), men på noen
områder har vi sett behov for spesialbestilt statistikk fra SSB. Dette gjelder regional statistikk
knyttet til botid, inntekt, utdanningsnivå, videregående opplæring og innenlands flytting. Vi har
også bestilt statistikk på landbakgrunn på kommunenivå fra SSB.
Fylkesrådmannen håper dette heftet bidrar til større kunnskap om personer med
innvandrerbakgrunn, og anbefaler at heftet tas til orientering.
Oslo, 6.1.2015
Tron Bamrud
fylkesrådmann
Saksbehandler: Cathrine Bergjordet
Vedlegg:
1
Akershusstatististikk 1/2015 Personer med innvandrerbakgrunn i Akershus
Vedlegg
1 Akershusstatistikk 1/2015 Personer med innvandrerbakgrunn i Akershus
129
AKERSHUSSTATISTIKK
1/2015
PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN I
AKERSHUS
130
Akershus fylke
o Oslo Lufthavn - Gardermoen
Hedmark
Europaveger
Riksveger
Jernbane
Asker og Bærum
Hurdal
Eidsvoll
Oppland
Follo
Nedre Romerike
Øvre Romerike
Nannestad
o
Ullensaker
Nittedal Gjerdrum
Buskerud
Nes
Skedsmo Sørum
Bærum
Oslo
Lørenskog
Fet
Rælingen
Asker
Aurskog-Høland
Nesodden
Oppegård
Frogn
Ås
Enebakk
Ski
Vestfold
Vestby
Østfold
131
Forord
Akershus har hatt en sterk befolkningsvekst de senere årene. Mye av denne veksten
Forord
er drevet av innflytting til fylket av personer med innvandrerbakgrunn, både gjennom
tilflytting direkte fra utlandet (innvandring), og gjennom innenlands tilflytting.
Akershus har hatt en sterk befolkningsvekst de senere årene. Mye av denne veksten
Ierdette
temaheftet
i serien
Akershusstatistikk
ser vi
nærmere på den delen
av gjennom
drevet
av innflytting
til fylket
av personer med
innvandrerbakgrunn,
både
befolkningen
i Akershus
som selv
har innvandret
til Norge,
eller som tilflytting.
har to foreldre
tilflytting
direkte
fra utlandet
(innvandring),
og gjennom
innenlands
som har innvandret til Norge.
I dette temaheftet i serien Akershusstatistikk ser vi nærmere på den delen av
Mye av informasjonen
i dette
heftet
erinnvandret
hentet fra åpne
kildereller
somsom
Statistisk
befolkningen
i Akershus
som selv
har
til Norge,
har to foreldre
sentralbyrå
(SSB),
Integrerings
og
mangfoldsdirektoratet
(IMDi)
og
som har innvandret til Norge.
Utlendingsdirektoratet (UDI), men på noen områder har vi sett behov for
Mye
av informasjonen
dette
heftet
ergjelder
hentet regional
fra åpne statistikk
kilder somknyttet
Statistisk
spesialbestilt
statistikk ifra
SSB.
Dette
til botid,
sentralbyrå
(SSB),
Integrerings
og
mangfoldsdirektoratet
(IMDi)
og
inntekt, lavinntekt, utdanningsnivå, videregående opplæring og innenlands flytting.
Utlendingsdirektoratet
(UDI),
på noen områder
har vi sett behov
for
Vi har også bestilt statistikk
påmen
landbakgrunn
på kommunenivå
fra SSB.
spesialbestilt statistikk fra SSB. Dette gjelder regional statistikk knyttet til botid,
Hensikten
med dette
heftet er å bidravideregående
til økt kunnskap
om personer
med
inntekt,
lavinntekt,
utdanningsnivå,
opplæring
og innenlands
flytting.
innvandrerbakgrunn.
Samtidig
er det vanskelig
si noe kort og fra
generalisert
om en så
Vi
har også bestilt statistikk
på landbakgrunn
pååkommunenivå
SSB.
sammensatt befolkningsgruppe. I dette heftet forsøker vi derfor å presentere
Hensikten
dette heftet
er åsom
bidra
økt kunnskap
omtrekk
personer
med
mangfoldetmed
i gruppen
samtidig
vitil
peker
på generelle
der det
er mulig.
innvandrerbakgrunn. Samtidig er det vanskelig å si noe kort og generalisert om en så
Vi tar gjerne befolkningsgruppe.
i mot tilbakemeldinger,
forslag
tilforsøker
forbedringer
og ønsker
om andre
sammensatt
I dette
heftet
vi derfor
å presentere
temahefter
Innspillsom
kan vi
sendes
mangfoldet ii fremtiden.
gruppen samtidig
pekertil
på[email protected]
generelle trekk der det er mulig.
Heftet
er tilgjengelig
for nedlasting påforslag
www.akershus.no/ansvarsomrader/statistikkVi
tar gjerne
i mot tilbakemeldinger,
til forbedringer og ønsker om andre
og-kart/om-statistikktjenesten/statistikkhefter/.
Vi viser også til Akershus
temahefter i fremtiden. Innspill kan sendes til [email protected]
fylkeskommunes styringsdokument for mangfold 2014-2017 som er relatert til dette
Heftet All
er tilgjengelig
forstatistikk
nedlasting
www.akershus.no/ansvarsomrader/statistikkemne.
spesialbestilt
frapå
SSB
er også tilgjengelig i
og-kart/om-statistikktjenesten/statistikkhefter/.
Vi viser også til Akershus
http://statistikk.akershus-fk.no
fylkeskommunes styringsdokument for mangfold 2014-2017 som er relatert til dette
emne. All spesialbestilt statistikk fra SSB er også tilgjengelig i
http://statistikk.akershus-fk.no
Oslo, 09. januar 2015
Tron Bamrud
fylkesrådmann
Oslo,
09. januar 2015
Tron Bamrud
fylkesrådmann
132
Innholdsfortegnelse
1.
Innledning
5
2.
Innvandring, utvandring og innvandringsgrunner
9
3.
Asylsøkere
13
4.
Bosetting og integrering av flyktninger
15
5.
Personer med innvandrerbakgrunn bosatt i Akershus
19
6.
Utdanning
27
7.
Deltagelse i arbeidslivet
35
8.
Inntektskilder og økonomisk velferd
43
9.
Valg og politisk representasjon
49
10.
Innenlands flytting
55
11.
Framskrevet folketall for personer med innvandrerbakgrunn
59
12.
Holdninger til innvandring og innvandrere
61
Kilder
66
Vedlegg - 10 største bakgrunnsland per kommune
67
133
134
1. Innledning
Innhold i heftet
I dette heftet presenterer vi i hovedsak statistikk knyttet til bosatte personer med
innvandrerbakgrunn. Vi omtaler også asylsøkere og personer som kun er i Norge på
korttidsopphold i forbindelse med arbeid.
Først i heftet ser vi på innvandring til og utvandring fra Norge, samt
innvandringsgrunner, asylsøkere og prosessen med å bosette flyktninger.
Deretter ser vi på bosatte personer med innvandrerbakgrunn i Akershus:
-
botid
landbakgrunn
kjønns- og alderssammensetning
utdanningsløp og utdanningsnivå
sysselsetting
inntektskilder og økonomisk velferd
valgdeltagelse og politisk representasjon
innenlands flytting.
Til slutt i heftet tar vi for oss framskrevet folketall for personer med
innvandrerbakgrunn i Akershus, samt befolkningens holdninger til innvandring og
innvandrere.
Der det er mulig presenteres statistikk på kommunenivå, delregionnivå eller
fylkesnivå. På flere områder er det kun nasjonal statistikk tilgjengelig.
De fleste tabeller er fargelagt for å gjøre det enklere for leseren å finne høye/lave
verdier og se eventuelle mønster i tabellene. Fargeleggingen er tilpasset innholdet i
hver enkelt tabell.
Personer med innvandrerbakgrunn er en sammensatt gruppe
Bak begrepet «personer med innvandrerbakgrunn» ligger to hovedgrupper:
-
personer som selv har innvandret til Norge (innvandrere) og
personer som har foreldre som innvandret til Norge (norskfødt med to
innvandrerforeldre).
Gruppen «innvandrere» er klart størst av disse. I mange sammenhenger er det nyttig
å skille mellom disse to gruppene, og det gjør vi også i noen grad i dette heftet.
Enkelte statistikker dekker også kun innvandrere. Som regel omtaler vi likevel disse
to gruppene samlet. I stedet for å skille mellom innvandrere og norskfødte med
innvandrerforeldre har vi mange steder valgt å skille mellom personer med
innvandrerbakgrunn etter landbakgrunn.
Uansett hvilken inndeling vi bruker er det viktig å huske at mangfoldet blant
personer med innvandrerbakgrunn er stort.
135
Sosioøkonomiske indikatorer er sentrale
For befolkningen for øvrig ser man at sosioøkonomiske indikatorer (utdanning,
inntekt og tilknytning til arbeidsmarkedet) henger sammen med andre indikatorer.
Barn av foreldre med høy sosioøkonomisk status gjør det bedre på skolen, har høyere
valgdeltagelse og lavere risiko for å motta økonomisk sosialhjelp – for å nevne noen
eksempler. Dette vil også gjelde for personer med innvandrerbakgrunn. Når personer
med innvandrerbakgrunn skårer dårligere på en indikator trenger ikke gruppens
innvandrerstatus i seg selv å være forklaringen. Det kan like gjerne henge sammen
med at gruppen generelt sett har lavere sosioøkonomisk status enn resten av
befolkningen. Begreper som «innvandrere» skjuler et stort mangfold og
innvandrerstatus alene vil derfor ha begrenset forklaringskraft.
Sentrale begreper
Personer med utenlandsk bakgrunn
En rekke grupper med utenlandsk bakgrunn oppholder seg til enhver tid i Norge uten
at de omfattes av begrep som «innvandrer» eller «personer med
innvandrerbakgrunn». Blant disse er:
-
Asylsøkere som venter på svar på asylsøknaden.
Asylsøkere med avslag på søknaden men som fortsatt oppholder seg her.
Personer som er i Norge på kortere opphold (mindre enn seks måneder). Dette
er særlig aktuelt for personer fra innen EU/EØS, men også personer fra andre
land kan havne i denne kategorien ved kortere arbeidsopphold i Norge.
Personer som arbeider i Norge, men som ikke bor her fast (pendlere).
Turister og andre besøkende.
Asylsøkere
Asylsøker er en person som på egenhånd har oppsøkt landet og bedt om beskyttelse.
Asylsøkere inngår ikke i folketallet før de har fått oppholdstillatelse og omfattes
derfor ikke av begrepet «personer med innvandrerbakgrunn». Retten til å søke asyl
er nedfelt i menneskerettighetserklæringens kapittel 14 og Norge er forpliktet til å gi
opphold til asylsøkere som har et reelt beskyttelsesbehov.
Personer med innvandrerbakgrunn
Denne kategorien omfatter innvandrere samt norskfødte med to innvandrerforeldre:
-
-
«Innvandrer» er en person som er født i utlandet som har innvandret til
Norge. Det er også en forutsetning at personen har to foreldre som er født i
utlandet. Utenlandsadopterte inngår ikke i innvandrerbegrepet da det er
adopsjonsforeldrenes fødested og ikke biologiske foreldres fødested som
regnes med.
«Norskfødt med to innvandrerforeldre» er personer som selv er født i Norge,
men hvor begge foreldrene er født i utlandet og har innvandret til Norge.
Begrepet dekker kun personer som er bosatt i Norge.
Bosatte
Personer som kommer fra land utenfor Norden vil bli regnet som bosatt når de har
gyldig oppholdstillatelse og oppholdet varer i minst seks måneder (eller er planlagt å
vare så lenge), selv om oppholdet for øvrig er midlertidig. Tilsvarende seks-måneders
136
regel gjelder for flytting fra Norge til et land utenfor Norden. Når det gjelder personer
som kommer fra andre nordiske land samt flytting til et annet nordisk land gjelder
ikke alltid denne seks-måneders regelen.
Det er kun bosatte personer som omfattes av begrepet «personer med
innvandrerbakgrunn».
Flyktning
Personer som har kommet til Norge og fått oppholdstillatelse grunnet flukt. Den
største andelen flyktninger kommer som asylsøkere, men Norge mottar også en liten
gruppe overføringsflyktninger/kvoteflyktninger.
-
Overføringsflyktninger/kvoteflyktninger får oppholdstillatelse ved ankomst og
kommer til Norge gjennom organisert uttak. Stortinget bestemmer hvert år
hvor mange kvoteflyktninger vi skal ta i mot i Norge.
En asylsøker som får oppholdstillatelse er ikke lenger asylsøker, men
innvandrer med fluktbakgrunn – eller flyktning. Norge er gjennom
menneskerettighetserklæringen forpliktet til å ta imot asylsøknader og gi
opphold til asylsøkere dersom de har et reelt beskyttelsesbehov.
Innvandringsgrunn
Siden 1989 har norske myndigheter registrert innvandringsgrunn for alle ikkenordiske statsborgere, uavhengig av om personene trenger å søke om opphold i
Norge eller ikke. Innvandringsgrunner deles inn i fire hovedtyper, arbeid, flukt,
familie og utdanning.
Arbeidsinnvandring
Innvandring hvor arbeid er oppgitt som innvandringsgrunn. Personer fra andre
nordiske land kan fritt flytte til Norge ved kun å melde flytting til folkeregisteret.
Personer fra andre land i EU/EØS har også rett til å arbeide, bo og studere i Norge.
Forutsetningene er blant annet at man registrerer seg innen tre måneder, og har
midler til å forsørge seg selv mens man er i Norge. Etter fem år kan man få varig
oppholdsrett. Personer fra resten av verden må normalt sett ha tilbud om en jobb i
Norge før de kan søke om oppholdstillatelse grunnet arbeid.
Familieinnvandring
Når vi i dette heftet snakker om familieinnvandring mener vi all innvandring som
skjer på grunn av familierelasjoner til personer som er bosatt i Norge. Personer fra
EU/EØS som bor og arbeider i Norge kan hente familien sin til landet uten å søke om
dette (men personene har registreringsplikt). Utenlandske statsborgere fra andre
deler av verden kan kun flytte til Norge etter søknad om familiegjenforening. De siste
årene har over halvparten av familieinnvandringen kommet fra andre land i Europa
og er derfor ikke regulert av norske myndigheter.
Flukt som innvandringsgrunn
Flukt som innvandringsgrunn gjelder kun personer med status som flyktning (se
over).
Utdanning som innvandringsgrunn
For å kunne innvandre til Norge med utdanning som innvandringsgrunn må
personene ha fått tildelt studieplass og kunne dokumentere at de har midler til
livsopphold. Utenlandske statsborgere kan i visse tilfeller motta støtte fra Statens
lånekasse for utdanning. I tillegg fastsetter Kunnskapsdepartementet en kvote for
137
studenter fra utviklingsland, landene på Vest-Balkan, Øst-Europa og Sentral-Asia
som får studieopphold og studiefinansiering. Det forutsettes at disse studentene
planlegger å reise tilbake til hjemlandet etter endt utdanning.
Landbakgrunn/landgruppe
For personer som selv er født i utlandet er det (med noen få unntak) eget fødeland
som bestemmer landbakgrunn/landgruppe. For personer som er født i Norge er det
foreldrenes fødeland (morens fødeland der mor og far ikke er født i samme land).
EU/EØS etc.
I en del tabeller er EU/EØS etc. oppgitt som landbakgrunn. Denne gruppen omfatter
land i EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand.
Afrika, Asia etc.
I en del tabeller er Afrika, Asia etc. oppgitt som landbakgrunn. Denne gruppen
omfatter land i Afrika, Asia, Oseania unntatt Australia og New Zealand samt Europa
unntatt EU/EØS.
Flytting
Når vi snakker om flytting på kommunenivå vil flytting enten være mellom to norske
kommuner (innenlands flytting) eller mellom en norsk kommune og utlandet
(innvandring/utvandring). Flytting på fylkesnivå/delregionsnivå er flytting mellom
en kommune som ligger i fylket/delregionen og en kommune som ligger i et annet
fylke/delregion (innenlands flytting), eller mellom en kommune som ligger i
fylket/delregionen og utlandet (innvandring/utvandring).
138
2. Innvandring, utvandring og
innvandringsgrunner
Innvandring, utvandring og nettoinnvandring
Både innvandring til og utvandring fra Norge har variert over tid. I dag kommer flest
innvandrere fra Polen, Sverige, Litauen og Danmark, mens personer fra USA var
blant de største innvandrergruppene tidlig på 1970-tallet. Tallene for utvandring har
vært mer stabile, med unntak av utvandring til Sverige. Antall personer som
innvandrer til Norge minus personer som utvandrer gir tall for nettoinnvandringen.
Figur 1 viser nettoinnvandring fra utvalgte land i perioden 1967 til 2013. Det var sterk
vekst i nettoinnvandringen fra Polen fra 2003 og Litauen fra 2006.
Figur 1: Nettoinnvandring til Norge 1967 – 2013, utvalgte land
Kilde: SSB, tabell 07822
Det er særlig innvandring fra og utvandring til Sverige som har variert over tid. Dette
kan forklares med at arbeidsmarkedet mellom Norge og Sverige er mer sammenvevd
enn mellom andre land, og økonomiske konjunkturer har truffet Norge og Sverige på
ulike tidspunkt. Norge hadde på slutten av 80-tallet både høy arbeidsledighet og
boligkrakk, noe som sammenfaller med en rekordhøy utvandring til Sverige. En
tilsvarende konjunkturnedgang kom først på begynnelsen av 90-tallet i Sverige.
Nettoinnvandringen fra Sverige varierer mye fra år til år og enkelte år har det vært
flere som flytter til Sverige fra Norge enn motsatt vei.
139
Arbeid har vært vanligste innvandringsgrunn de siste årene.
Figur 2 viser ikke-nordiske innvandrere bosatt i Norge per 1.januar 2013 etter
innvandringsgrunn og innvandringsår.
Figur 2: Innvandrere fra ikke-nordiske land bosatt i Norge 1.januar 2013 etter innvandringsgrunn og
innvandringsår. Nasjonale tall
Det har vært en kraftig vekst i arbeid som innvandringsgrunn etter utvidelsen av EU i
2003. Familie var vanligste innvandringsgrunn de fleste år frem til 2006, men er nå
den nest vanligste årsaken til innvandring. Denne kategorien omfatter
familiegjenforening etter søknad i tillegg til annen innvandring som har
familiegjenforening som formål. De siste årene har over 50 prosent av innvandrere
med familie som innvandringsgrunn kommet fra land i Europa, omtrent 25 prosent
har kommet fra Asia, mens litt over 10 prosent har kommet fra Afrika. Økningen i
innvandringen til Norge de siste årene er i all hovedsak knyttet til arbeids- og
familieinnvandring fra Europa. Det har vært liten endring i flukt som
innvandringsgrunn over tid, mens utdanning har hatt en stabil men svak vekst.
Akershus har høyere andel arbeidsinnvandrere enn landsgjennomsnittet
Tabell 3 viser fordelingen av innvandringsgrunner blant bosatte innvandrere per
1.januar 2012. Tallene omfatter kun ikke-nordiske statsborgere som innvandret i
1990 eller senere. Andelen arbeidsinnvandrere er noe høyere i Akershus enn
landsgjennomsnittet, og klart høyere enn i Oslo. Andelen flyktninger i Akershus er
lavere enn landsgjennomsnittet, og også lavere enn i Oslo.
Gjerdrum utpeker seg som en kommune med høy andel arbeidsinnvandrere og lav
andel familieinnvandrere og flyktninger, mens Ås har høy andel innvandrere med
utdanning som innvandringsgrunn. Rælingen har høyest andel innvandrere med
familie som innvandringsgrunn, mens Ski og Skedsmo har høyest andel flyktninger.
140
Tabell 1: Innvandrere fra ikke-nordiske land som innvandret i 1990 eller senere, bosatt per 1.januar
2012, etter innvandringsgrunn (andeler)
Arbeid
Familie
Flukt
Utdanning
Bærum
35,5
35,6
19,4
8,4
Asker
35,6
37,8
19,3
6,2
Asker og Bærum
35,5
36,3
19,4
7,7
Vestby
26,9
41,0
25,9
5,2
Ski
25,3
41,2
28,4
4,2
Ås
26,5
32,9
14,2
25,2
Frogn
33,0
41,6
18,0
6,0
Nesodden
31,7
40,5
18,0
8,8
Oppegård
26,1
41,2
26,3
5,8
Enebakk
37,2
40,9
16,8
3,3
Follo
28,2
39,4
21,8
9,6
Aurskog-Høland
46,7
41,7
9,3
1,2
Sørum
43,2
38,3
13,1
4,3
Fet
44,5
35,6
15,5
3,5
Rælingen
24,6
47,7
22,8
4,3
Lørenskog
28,2
42,2
24,5
4,1
Skedsmo
25,9
42,7
27,1
3,2
Nittedal
40,6
40,6
12,4
5,6
Nedre Romerike
31,5
42,1
21,8
3,7
Gjerdrum
56,1
28,6
10,3
3,4
Ullensaker
30,7
43,4
21,6
3,3
Nes (Ak.)
33,7
39,9
22,1
3,0
Eidsvoll
35,2
45,6
14,2
3,9
Nannestad
41,7
40,4
12,4
3,7
Hurdal
31,6
42,7
10,3
13,7
Øvre Romerike
35,3
41,8
18,0
3,6
Akershus
32,8
39,5
20,4
6,2
Oslo
26,3
43,6
21,1
8,1
Norge
31,3
39,4
22,3
5,9
Kilde: IMDi.
Utdanningsgrunn «annet» og «uoppgitt» er utelatt i tabellen. Disse to kategoriene utgjør til sammen mellom 1,9 og 0,6 prosent i
kommunene i Akershus.
141
142
3. Asylsøkere
Asyl er et fristed for personer som har rett til internasjonal beskyttelse. Retten til å
søke asyl er nedfelt i menneskerettighetserklæringens kapittel 14. Asylsøkere er
personer som uanmeldt kommer til et annet land og søker myndighetene om
beskyttelse. Asylsøkere inngår ikke i offentlig statistikk da de ikke blir formelt bosatt
i landet før asylsøknaden er innvilget. Når en asylsøker får innvilget
oppholdstillatelse er han/hun ikke lengre asylsøker, men flyktning.
Dublin-forordningen er en avtale mellom EU-landene, Island, Sveits, Liechtenstein
og Norge som regulerer hvilket av disse landene som har ansvaret for å behandle
søknaden om beskyttelse. Dublin-forordningen sier at en asylsøker i hovedsak skal få
sin søknad behandlet i det landet innenfor EU/EØS han først søkte asyl. 20,7 prosent
av alle behandlede asylsøknader i Norge frem til november 2014 endte med at
asylsøkeren ble sendt tilbake til et annet land innen EU/EØS for å få sin søknad
behandlet der.
66,5 prosent av asylsøkerne får oppholdstillatelse
I følge FN søkte totalt 621 000 personer om asyl i 2013 og 500 000 av disse søkte asyl
i et europeisk land. Samme år søkte nær 12 000 personer asyl i Norge. Dette var en
økning fra 9 800 personer i 2012, men et godt stykke unna rekordåret 2009 da
17 200 personer søkte om asyl i Norge. Rundt 70 prosent av asylsøkerne er menn.
Tabell 2 viser antall beboere i mottak i Norge i november 2014, fordelt på
landbakgrunn (de ti største gruppene, 908 statsløse personer er holdt utenom). Den
største gruppen er fra Eritrea, fulgt av Somalia, Syria, Etiopia og Afghanistan.
Tabellen viser også at den største gruppen, når man ser på antall søknader mottatt
frem til og med november 2014, kommer fra Eritrea, fulgt av Syria.
Tabell 2: Antall beboere i mottak i november, 2014, antall mottatte og behandlede søknader januarnovember 2014 og andel realitetsbehandlede søknader som ble innvilget. Nasjonale tall
Innvilget opphold,
Antall beboerer Antall søknader Antall søknader andel av
på mottak i
mottat jan-nov behandlet jan- realitetsbehandlede
november 2014 2014
nov 2014
søknader
Eritrea
4 288
Somalia
1 785
Syria
1 664
Etiopia
Afghanistan
2 814
2216
95,7
773
884
65,3
1 821
1 297
98,5
1 071
329
258
75,0
886
500
535
64,7
72,8
Sudan
865
781
351
Irak
566
170
156
37,1
Iran
542
93
152
43,3
Russland
377
209
243
10,8
335
370
4,5
10 712
9 328
66,5
Nigeria
Alle
208
14 751
Kilde: UDI
143
66,5 prosent av realitetsbehandlede asylsøknader ble innvilget opphold i perioden
januar til november 2014. Med realitetsbehandlede søknader mener vi i denne
sammenhengen de søknadene som gjenstår når vi ser bort fra asylsøkere som blir
sendt ut etter Dublinregelverket, som blir sendt til andre trygge tredjeland eller har
trukket søknaden sin. Den høyeste andelen innvilgede asylsøknader blant de ti største
landgruppene finner vi blant personer med bakgrunn fra Syria og Eritrea. Lavest
andel med innvilget opphold finner vi blant personer fra Russland og Nigeria.
5 400 personer ventet på bostedskommune ved utgangen av 2013
Ved utgangen av 2013 bodde det 16 300 personer på asylmottak i Norge. Av disse
ventet 15 prosent på svar på søknad om oppholdstillatelse fra UDI. 13 prosent av
beboerne hadde fått avslag på søknaden, men hadde klaget på avslaget og ventet på at
klagen skulle behandles. 33 prosent av beboerne (5 400 personer) hadde fått
oppholdstillatelse og ventet på å bli bosatt i en kommune. Den største gruppen
beboere på asylmottak hadde fått endelig avslag på søknaden og hadde derfor plikt til
å reise ut av Norge. Dette gjaldt 35 prosent av beboerne ved utgangen av 2013 (5 700
personer). Av de som ventet på svar på søknaden om oppholdstillatelse, hadde 84
prosent ventet mindre enn et halvt år (UDI, årsrapport 2013).
Gjennomsnittlig ventetid fra vedtak til bosetting var ved utgangen av november 2014
8,1 måneder (IMDIs månedsrapport for november 2014).
Asylmottak i Akershus
I november 2014 bodde 14 751 personer på asylmottak i Norge. 576 av disse bodde på
asylmottak i Akershus (UDI).
Det er i prinsippet valgfritt å bo på asylmottak. Hvis asylsøkeren ikke ønsker å bo på
mottak vil imidlertid han/hun ikke motta noe annet botilbud eller økonomiske ytelser
fra det offentlige mens søknaden er til behandling.
Tabell 3: Asylmottak i Akershus, type mottak, antall plasser og antall beboere i september 2014
Bjørnebekk statlige
mottak
Dikemark statlige
mottak for asylsøkere
Hvalstad avlastningstransitt
Skedsmo statlige
mottak
Totalt
Antall beboere
i november
Maksimalt
2014
antall plasser
Kommune
Type mottak
Ås
Ordinært mottak
177
200
Asker
126
150
Asker
Ordinært mottak
Transittmottak for enslige
mindreåringe
99
110
Skedsmo
Ordinært mottak
174
182
576
642
Kilde: UDI
144
4. Bosetting og integrering av flyktninger
Flyktninger er personer som har kommet til landet og fått opphold på grunn av flukt.
Den største gruppen flyktninger kom som asylsøkere, men Norge tar også imot
overføringsflyktninger/kvoteflyktninger gjennom FN-systemet hvert år.
Bosetting av flyktninger i Akershus
Når en flyktning har fått opphold i Norge skal vedkommende bosettes i en kommune.
IMDi anmoder kommunene om å bosette et gitt antall flyktninger hvert år, men
kommunene står fritt til å vedta hvor mange de ønsker å bosette. Det gis statlige
tilskudd for å dekke kommunale utgifter som følger av bosettingen av flyktninger.
Beregningsutvalget for kommunale utgifter til bosetting mv, fant i 2012 at
kommunenes utgifter var høyere enn tilskuddene fra staten (IMDi).
Målet om rask bosetting innebærer at flyktninger skal bosettes i en kommune innen
seks måneder etter at de har fått innvilget oppholdstillatelse. For enslige mindreårige
er målsettingen innen tre måneder. Månedsrapporten for bosetting for september
2014 viser at så langt i 2014 ble 49 prosent bosatt innen seks måneder og 79 prosent
innen ett år etter vedtaket. Blant mindreårige asylsøkere ble 68 prosent bosatt innen
tre måneder og innen ett år var alle bosatt i en kommune. Selv om ventetiden for
flertallet ikke er så lang, er det fortsatt 21 prosent som venter lengre enn et år på å få
tildelt en bostedskommune (UDI, årsrapport 2013).
Tabell 4 viser tall for bosetting av flyktninger i Akershus. I perioden 2006 – 2013 ble
3 379 flyktninger bosatt i en kommune i Akershus. Oslo og Akershus hadde færre
bosatte flyktninger per 1000 innbygger enn landsgjennomsnittet. Vedtak om antall
bosatte flyktninger i Akershus utgjorde 71,4 prosent av anmodet antall bosettinger i
2013. Dette er lavere enn i Oslo (91,8 prosent), men høyere enn landsgjennomsnittet
(66,5 prosent).
Bærum, Ås, Nesodden, Oppegård, Sørum, Nittedal og Nes vedtok i 2013 å bosette like
mange som de var anmodet om, mens Enebakk kun vedtok å bosette 33,3 prosent av
anmodet antall. Rælingen, Ski, Hurdal og Lørenskog vedtok alle å bosette mindre enn
halvparten av det de ble anmodet om. Ås, Frogn, Nittedal og Skedsmo bosatte til
slutt flere enn de ble anmodet om i 2013, mens ingen ble bosatt i Hurdal.
Flest bosatte i perioden 2006 til 2013 per 1000 innbygger hadde Skedsmo (8,1).
Oppegård (7,9), Ski (7,7) og Nes (7,3). Færrest bosatte per 1000 innbygger hadde
Ullensaker (2,7), Gjerdrum (3,2) og Enebakk (3,2). Alle kommuner i Akershus
bosatte færre flyktninger enn landsgjennomsnittet (8,3).
145
Tabell 4: Bosetting av flyktninger i 2013 og i perioden 2006 – 2013
Anmodning
om å bosette
flyktninger
2013, antall
Bærum
Vedtak om
å bosette
flyktninger
2013, antall
Bosatte i
2013
per tusen
innbyggere
1.1.2013
Faktisk
bosetting i
2013, antall
Bosatt per
1000
innbygger
(1.1.2013)
2006-2013
Faktisk
Vedtak vs.
bosatte vs
anmodning i anmodning i Bosatt
prosent 2013 prosent 2013 2006-2013
135
135
91
0,8
100,0
67,4
662
5,7
Asker
70
50
46
0,8
71,4
65,7
399
6,9
Vestby
30
15
17
1,1
50,0
56,7
102
6,5
Ski
50
20
39
1,3
40,0
78,0
226
7,7
Ås
15
15
22
1,3
100,0
146,7
117
6,7
Frogn
15
10
19
1,2
66,7
126,7
102
6,6
Nesodden
20
20
18
1,0
100,0
90,0
122
6,8
Oppegård
35
35
26
1,0
100,0
74,3
206
7,9
Enebakk
15
5
4
0,4
33,3
26,7
34
3,2
Aurskog-Høland
20
10
12
0,8
50,0
60,0
68
4,5
Sørum
15
15
14
0,9
100,0
93,3
81
5,0
Fet
15
10
9
0,8
66,7
60,0
41
3,8
Rælingen
26
10
13
0,8
38,5
50,0
110
6,7
Lørenskog
50
22
20
0,6
44,0
40,0
214
6,2
Skedsmo
70
60
76
1,5
85,7
108,6
410
8,1
Nittedal
15
15
19
0,9
100,0
126,7
88
4,0
Gjerdrum
15
10
5
0,8
66,7
33,3
20
3,2
Ullensaker
20
15
11
0,3
75,0
55,0
85
2,7
Nes
20
20
17
0,9
100,0
85,0
144
7,3
Eidsvoll
20
15
19
0,9
75,0
95,0
82
3,7
Nannestad
15
10
10
0,9
66,7
66,7
53
4,6
Hurdal
10
4
0
0,0
40,0
0,0
13
4,8
Akershus
696
521
507
0,9
71,4
73,0
3 379
5,6
Oslo
490
450
444
0,7
91,8
90,6
3 144
5,0
9 909
6 589
6 460
1,3
66,5
65,2
41 843
8,3
Norge
Kilde: IMDi.
Introduksjonsprogrammet
Når kommunen har gjort vedtak om bosetting, forplikter kommunen seg blant annet
til å gi tilbud om et introduksjonsprogram. Introduksjonsprogrammet skal styrke
nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet og deres
økonomiske selvstendighet. Flyktninger, og personer som har fått innvilget
familiegjenforening med en flyktning har både rett og plikt til deltakelse i
introduksjonsprogrammet. Programmet skal gi grunnleggende ferdigheter i norsk,
innsikt i norsk samfunnsliv, og forberede vedkommende på deltakelse i yrkeslivet.
Programmet er helårlig og på full tid, med varigheten på inntil to år (kan forlenges til
tre år ved særlige grunner). Personer som deltar i introduksjonsprogrammet mottar
introduksjonsstønad.
Norske kommuner har mulighet til å velge ulike former for organisering av
introduksjonsprogrammet for flyktninger. I Akershus har halvparten av kommunene
i 2014 valgt å legge ansvaret for introduksjonsprogrammet i NAV, mens den andre
halvparten av kommunene har lagt introduksjonsprogrammet utenfor NAV (til et
kommunalt flyktningkontor eller til voksenopplæringen) (Hernes og Tronstad 2014)
146
1 131 personer deltok i introduksjonsprogram i Akershus i 2013
1 131 personer i Akershus deltok i introduksjonsprogrammet i 2013. 4,5 prosent av
disse (209 personer) avbrøt programmet på grunn av lønnet arbeid. 2,9 prosent (33
personer) avbrøt introduksjonsprogrammet på grunn av ordinær utdanning (SSB,
tabell 08437).
Tabell 5 viser hvor stor andel som deltar på ulike tiltak i introduksjonsprogrammet.
Det er mulig delta på flere av tiltakene samtidig slik av summen av andelene på de
ulike tiltakene overstiger 100.
Tabell 5: Deltakere i introduksjonsprogrammet etter ulike tiltak i ordningen (andel) i 2013
Norge
Menn
Akershus
Kvinner Menn
Kvinner
Norskopplæring med samfunnskunnskap
86,8
88,5
83,8
85,2
Språkpraksis
31,4
30,2
25,5
24,7
Godkjenning av utdanning
2,7
2,2
3,1
1,9
Arbeid offentlig
7,9
4,5
7,3
3,4
Arbeidspraksis
14,9
12,2
14,2
12,9
1,4
0,8
0,7
0,9
Kurs i regi av kommune/stat
26,8
25,9
12,2
13,6
Grunnskole
18,0
13,6
11,1
14,9
Yrkesprøving
Fag i videregående skole
Annet
Antall deltakere i alt
3,4
2,2
6,0
4,1
44,6
45,3
28,1
21,8
6 756
6 925
549
582
Kilde: SSB, tabell 08437, andelene er beregnet av Akershus fylkeskommune.
Tabellen viser at det er flest deltagere som får norskopplæring med
samfunnskunnskap og at andelen er litt høyere blant kvinner enn blant menn.
Språkpraksis er nest vanligste tiltak. Kurs i regi av kommune/stat er mye vanligere
tiltak i Norge samlet sett enn i Akershus, mens fag i videregående skole er mer vanlig
i Akershus. Kommunene står fritt til å lage tiltak de vurderer som nødvendig.
Kategorien «annet» inneholder derfor mange ulike tiltak med få deltagere. Andelen
med slike tiltak er mye lavere i Akershus enn i Norge samlet sett.
Resultater fra ordningen varierer fra kommune til kommune
Hensikten med introduksjonsordningen er å hjelpe flyktningene over i lønnet arbeid
eller ordinært utdanningsløp (utover grunnskole) og den nasjonale målsetningen er
en andel på minst 55 prosent. I 2013 gikk 47 prosent av deltagerne direkte over i
arbeid eller utdanning. I tillegg gikk 37 prosent over til andre kvalifiseringstiltak
gjennom NAV eller grunnskoleopplæring (IMDi).
I tabell 6 presenteres resultater for introduksjonsprogrammet for kommunene i
Akershus. Blant de 14 personene som avsluttet introduksjonsprogrammet i Rælingen
i 2013, gikk hele 86 prosent direkte over i utdanning eller arbeid. Rælingen har
gjennomgående hatt gode resultater av introduksjonsprogrammet. Vestby gjorde det
også godt i 2013 da 83 prosent gikk rett over i utdanning eller arbeid. I Asker og Nes
gikk 67 prosent direkte over i utdanning eller arbeid i 2013, men Nes har gjort det
bedre enn Asker de fleste år. I 2013 hadde Ski, Oppegård, Ås, Nesodden, AurskogHøland og Frogn et dårligere resultat enn den nasjonale målsetningen om 55 prosent
med direkte overgang til arbeid eller utdanning. De fleste av disse kommunene hadde
imidlertid veldig få deltagere i 2013 og er derfor sårbare for tilfeldig variasjon.
147
Tabell 6: Resultater for introduksjonsprogrammet 2010-2013
2013
Andel over i Antall
arbeid eller deltakere
utdanning
avsluttet
direkte etter eller
avsluttet
avbrutt
program
program
2012
Andel over i Antall
utdanning
avsluttet
direkte etter eller
avsluttet
avbrutt
program
program
2011
Andel over i Antall
utdanning
avsluttet
direkte etter eller
avsluttet
avbrutt
program
program
2010
Andel over i Antall
utdanning
avsluttet
direkte etter eller
avsluttet
avbrutt
program
program
Rælingen
85,7
14
58,8
17
75,0
12
42,9
7
Vestby
83,3
12
0,0
6
0,0
5
57,1
7
Nes
66,7
18
76,9
13
80,0
5
66,7
6
Asker
66,7
30
68,3
41
65,4
26
66,7
18
Skedsmo
64,3
28
37,5
32
33,3
18
40,0
20
Lørenskog
62,5
24
50,0
16
40,0
10
33,3
9
Bærum
61,1
54
57,1
35
68,2
22
64,1
39
Ski
43,8
16
63,2
19
**
64,3
14
Oppegård
42,1
19
50,0
20
60,0
60,0
15
Ås
33,3
9
**
20,0
5
Nesodden
28,6
7
**
Aurskog Høland
25,0
8
14,3
Frogn
0,0
7
20,0
5
42,9
Sørum
**
33,3
9
83,3
6
**
Nannestad
**
33,3
6
**
**
Fet
**
33,3
6
*
*
Ullensaker
**
**
**
25,0
Hurdal
**
*
*
*
Nittedal
**
*
**
*
Enebakk
**
*
*
**
Eidsvoll
**
**
*
**
**
**
7
**
Gjerdrum
**
**
Kilde: IMDi.
* Ingen deltaker avsluttet program dette året
** Unntatt offentlighet pga. fire eller færre som avsluttet programmet
5
**
*
*
**
**
7
8
148
5. Personer med innvandrerbakgrunn
bosatt i Akershus
Personer med innvandrerbakgrunn er personer som er bosatt i Norge og som selv er
innvandrer eller er født i Norge av to innvandrerforeldre.
17 prosent av befolkningen i Akershus har innvandrerbakgrunn
Tabell 7: Andel og antall innvandrere, norskfødte med to innvandrerforeldre og alle personer med
innvandrerbakgrunn per 1.1.2014
Norskfødte
med to
innvandrerInnvandrere, foreldre,
andel av bef. andel av bef.
Alle
personer
Norskfødte
med
med to
innvandrerinnvandrerbakgrunn,
Innvandrere, foreldre,
andel av bef. antall
antall
Alle
personer
med
innvandrerbakgrunn,
antall
Bærum
15,8
2,9
18,7
18 768
3 402
22 170
Asker
15,2
2,7
17,9
8 845
1 590
10 435
Asker og Bærum
15,6
2,8
18,4
27 613
4 992
32 605
Vestby
11,9
2,2
14,1
1 902
345
2 247
Ski
12,4
3,0
15,4
3 671
888
4 559
Ås
16,5
2,9
19,4
2 957
520
3 477
9,3
1,4
10,6
1 450
215
1 665
Nesodden
11,4
1,4
12,8
2 088
260
2 348
Oppegård
11,2
2,3
13,5
2 937
611
3 548
Enebakk
10,8
2,1
12,9
1 146
224
1 370
Follo
12,0
2,3
14,3
16 151
3 063
19 214
9,2
1,2
10,4
1 419
187
1 606
Sørum
12,8
2,5
15,4
2 169
428
2 597
Fet
11,5
2,2
13,7
1 274
241
1 515
Rælingen
15,8
4,9
20,7
2 650
828
3 478
Lørenskog
17,6
6,2
23,8
6 106
2 138
8 244
Skedsmo
17,4
5,5
22,8
8 895
2 803
11 698
Nittedal
11,1
3,0
14,1
2 482
672
3 154
Nedre Romerike
14,8
4,3
19,2
24 995
7 297
32 292
Gjerdrum
11,4
1,4
12,8
716
90
806
Ullensaker
15,4
3,8
19,2
5 003
1 228
6 231
Frogn
Aurskog-Høland
Nes
9,1
1,2
10,4
1 844
249
2 093
Eidsvoll
10,0
2,0
12,0
2 262
453
2 715
Nannestad
13,2
2,2
15,4
1 546
253
1 799
7,6
0,5
8,1
205
14
219
Øvre Romerike
12,1
2,4
14,4
11 576
2 287
13 863
Akershus
14,0
3,1
17,0
80 336
17 639
97 975
Oslo
23,9
7,2
31,1
151 722
45 893
197 615
Norge
12,4
2,5
14,9
633 110
126 075
759 185
Hurdal
Kilde: SSB tabell 07108, 07110
149
Personer med innvandrerbakgrunn utgjør 17,0 prosent av befolkningen i Akershus.
Innvandrere utgjør 14,0 prosent av befolkningen i Akershus og andelen varierer fra
7,6 prosent i Hurdal til 17,6 prosent i Skedsmo. Norskfødte med innvandrerforeldre
utgjør 3,1 prosent av befolkningen i fylket. Andelen varierer fra 0,5 prosent i Hurdal
til 6,2 prosent i Lørenskog.
Akershus har en mye lavere andel personer med innvandrerbakgrunn enn Oslo (31,1
prosent), og noe høyere andel enn Norge samlet sett (14,9 prosent).
SSB har sett nærmere på personer med innvandrerbakgrunn i 13 kommuner i Norge
og 7 bydeler i Oslo. Blant kommunene i Akershus så de på Asker, Bærum, Lørenskog
og Skedsmo og fant en høyere andel personer med innvandrerbakgrunn i eller nær
sentrum enn ellers i kommunene (Høydahl, 2014).
Botid blant innvandrere
Tabell 8 viser innvandrere1 bosatt i Akershus 1.januar 2014 fordelt på verdensdeler og
botid. For de fleste verdensdeler er det høyest andel med botid over 10 år. Unntaket
er EU-land i Øst-Europa. Blant innvandrere fra Afrika er det omtrent like mange med
kort botid som med lang botid.
Tabell 8: Innvandrere etter botid og verdensdel per 1.1.2014. Akershus
Norden
minus
Norge
VestEuropa
minus
Norden
EU-land i ØstAsia med
ØstEuropa
Europa
minus EU Tyrkia
Afrika
NordAmerika Sør- og
og
MellomOseania Amerika Alle land
Botid 0-4 år
22,3
28,0
61,7
19,6
24,0
37,7
25,2
24,5
34,5
Botid 5-9 år
Botid 10 år
og over
12,3
20,0
27,7
22,0
16,8
22,0
13,4
19,2
20,1
65,5
52,0
10,7
58,3
59,1
40,3
61,4
56,3
45,4
Botid 0-4 år
2 423
2 274
12 556
1 167
6 019
2 352
406
527
27 724
Botid 5-9 år
Botid 10 år
og over
1 336
1 622
5 634
1 309
4 217
1 375
215
413
16 121
7 123
Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk
4 221
2 174
3 467
14 795
2 512
989
1 210
36 491
Andeler
Antall
Det samme mønsteret finner vi igjen i alle delregioner i Akershus. Tabell 9 viser at
det generelt er en lavere andel med lang botid og høyere andel med kort botid på
Øvre Romerike enn i de andre delregionene.
Botid er ikke interessant for norskfødte med innvandrerforeldre da botid vil være lik personenes
alder.
1
150
Tabell 9: Personer med innvandrerbakgrunn etter botid og verdensdel per 1.1.2014. Delregioner i
Akershus
Norden
minus
Norge
VestEuropa
minus
Norden
EU-land i ØstØstEuropa
Asia med
Europa
minus EU Tyrkia
Afrika
NordAmerika Sør- og
og
MellomOseania Amerika Alle land
Botid 0-4 år
20,4
28,2
57,0
20,6
32,4
34,4
27,2
29,6
35,3
Botid 5-9 år
Asker og Botid 10 år
Bærum og over
12,4
17,2
32,3
22,2
17,7
20,0
11,3
20,4
20,9
67,3
54,6
10,7
57,2
49,9
45,5
61,5
50,1
43,8
Botid 0-4 år
18,6
26,8
58,3
17,5
28,1
41,5
23,3
22,1
33,1
Botid 5-9 år
Botid 10 år
og over
11,4
18,5
26,7
17,8
17,1
24,0
14,1
17,8
19,1
70,0
54,7
15,0
64,6
54,9
34,5
62,6
60,1
47,8
Botid 0-4 år
24,0
26,8
65,0
19,8
16,0
36,6
20,9
20,7
31,9
Botid 5-9 år
Botid 10 år
Nedre
Romerike og over
12,5
23,5
25,4
23,4
15,3
23,9
18,2
17,7
19,4
63,5
49,7
9,6
56,8
68,7
39,4
60,9
61,6
48,7
Botid 0-4 år
29,8
32,7
67,6
20,1
23,7
42,0
26,1
22,7
40,2
Botid 5-9 år
13,2
Botid 10 år
Øvre
57,0
Romerike og over
Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk.
26,0
23,9
25,0
19,4
18,6
15,2
21,0
20,9
41,2
8,5
54,9
56,9
39,4
58,7
56,3
38,8
Follo
Polakker er største landgruppe i Akershus
Personer med bakgrunn fra Polen, Sverige og Pakistan var de tre største
landgruppene i Akershus per 1. januar 2014. Det var de samme tre gruppene som var
størst i 2013.
Tabell 10: Største bakgrunnsland per 1.1.2014. Akershus
Bakgrunnsland
Antall bosatte per 1.1.2014
Polen
Sverige
Pakistan
Litauen
Iran
Vietnam
Danmark
Irak
Tyskland
Filippinene
12901
6141
6138
4280
4003
3773
3555
3480
3083
3038
I vedleggene sist i dette heftet er det tabeller som viser de største landgruppene i hver
kommune i Akershus. Fullstendig oversikt over landgrupper i kommunene i fylket
finnes i vår tabellbank
151
Tabell 11: Bakgrunnsland med størst vekst i antall bosatte 2013-2014. Akershus
Bakgrunnsland
Vekst 2013-2014, antall
Polen
Litauen
Pakistan
Filippinene
Romania
Russland
Eritrea
India
Iran
Somalia
1316
522
354
289
255
232
226
210
210
188
Vekst 2013-2014, prosent
11,4
13,9
6,1
10,5
31,5
10,9
20,8
10,8
5,5
8,7
Veksten i antall personer fra 2013 til 2014 var størst blant personer med bakgrunn fra
Polen (1316 personer) og nest størst blant personer med bakgrunn fra Litauen (522
personer). Innvandringen fra Litauen har de siste år vært så sterk at innvandrere fra
Litauen nå er den tredje største bosatte landgruppen i Norge (fjerde største i
Akershus). Blant de ti landene med størst vekst i antall personer var den prosentvise
veksten størst blant personer med bakgrunn fra Romania (31,5 prosent, 255
personer) og Eritrea (20,8 prosent, 226 personer).
Figur 3 viser hvor stor andel personer med bakgrunn fra de seks største
landbakgrunnene utgjør av alle personer med innvandrerbakgrunn i kommunene i
Akershus. Figuren viser at gruppene bosetter seg ulikt og at det er til dels stor
variasjon mellom kommunene i fylket.
Polen er største bakgrunnsland i alle kommuner, med unntak av Lørenskog og
Skedsmo. I noen kommuner utgjør personer fra Polen også en svært stor andel av alle
innvandrere. Det gjelder særskilt i Aurskog-Høland (26,8 prosent), Gjerdrum (26,0
prosent), Nannestad (21,1 prosent) og Fet (20,6 prosent). Kommuner med en høy
andel polakker har gjerne også en høy andel fra Litauen.
Andelen svensker er høyest i Frogn (11,4 prosent), Nesodden (10,7 prosent) og
Hurdal (9,6 prosent). Hurdal har også en høy andel personer med bakgrunn fra
Danmark, sammenlignet med andre kommuner (9,1 prosent).
Personer med bakgrunn fra Pakistan er den største gruppen i Lørenskog (13,4
prosent), mens personer fra Vietnam er den største gruppen i Skedsmo (10,7
prosent). Kommunene på Nedre Romerike har den høyeste andelen personer med
bakgrunn fra disse to landene.
152
Figur 3: De seks største landbakgrunnene i Akerhsus per 1.1.2014, vist som andel av befolkningen
med innvandrerbakgrunn i den enkelte kommune
Seks kart inn her - kart 1 og 2 ved siden av hverandre osv (rekkefølgen er viktig)
153
Færre barn og eldre blant personer med innvandrerbakgrunn
Figur 4 viser at fordelingen mellom kvinner og menn varierer mellom landgrupper.
Det er flest menn (63 prosent) i landgruppen «EU-land i Øst-Europa», og flest
kvinner (58 prosent) i landgruppen «Sør- og Mellom Amerika». Personer med
bakgrunn fra Afrika har den jevnest kjønnsfordelingen.
Figur 4: Kjønnsfordeling blant personer med innvandrerbakgrunn i Akershus per 1.1.2014, etter
verdensdel
Figur 5 og 6 viser befolkningspyramider for ulike landgrupper. Blant personer med
innvandrerbakgrunn er det lavere andel eldre og yngre personer enn i befolkningen
totalt. Dette henger blant annet sammen med den økte arbeidsinnvandringen de siste
årene.
Figur 5: Befolkningspyramider, personer med innvandrerbakgrunn og hele befolkningen (vist som
andel av befolkningen innenfor hver gruppe). Tall for 1.1.2014. Akershus
Figur 6 viser at personer med bakgrunn fra andre nordiske land har en høyere andel
eldre enn andre landgrupper. Blant de som er 70 år og eldre er andelen kvinner klart
høyere enn andelen menn. Noe av det samme mønsteret ser vi blant personer med
bakgrunn fra Vest-Europa uten Norden. Det er vanligere for nordiske innvandrere, og
innvandrere fra Vest-Europa, å få barn med nordmenn enn for andre
innvandrergrupper. Disse barna vil ikke ha innvandrerbakgrunn da en av foreldrene
154
ikke er innvandrer. Dette er noe av forklaringen på at det er relativt få barn i disse to
landgruppene.
Befolkningspyramiden for EU-land i Øst-Europa viser tydelig effekten av
arbeidsinnvandringen fra denne regionen de siste årene, særlig for menn. Forskjellen
mellom kvinner og menn er veldig stor for denne landgruppen. Det er stor overvekt
av menn mellom 20 og 49 år, mens det er en klar overvekt av kvinner over 70 år.
For Øst-Europa unntatt EU-land, Afrika og Asia med Tyrkia er bildet mer likt
befolkningen samlet sett, men med lavere andel personer over 60 år.
Figur 6: Befolkningspyramider, personer med innvandrerbakgrunn delt inn etter landbakgrunn (vist
som andel av befolkningen innenfor hver gruppe). Tall for 1.1.2014. Akershus
155
156
6. Utdanning
Barnehage
91,3 prosent av alle barn mellom 1 og 5 år i Akershus gikk i barnehage i 2013.
Tilsvarende andel blant minoritetsspråklige barn1 var 79,0 prosent, en differanse på
12,3 prosentpoeng. Forskjellen i andel barn med barnehageplass blant alle barn og
minoritetsspråklige barn i Akershus er litt under landsgjennomsnittet, men det er
store variasjoner innad i fylket.
Tabell 12: Andel barn i barnehage 2013
Andel minoritetsspråklige barn i
barnehage i
forhold til
Andel barn 1-5
innvandrerbarn
år med
1-5 år, ekskl.
barnehageplass utvalgte land*
Differansen1 mellom
andel minoritetspråklige
barn med
barnehageplass og
andel barn totalt med
barnehageplass
Andel
minoritetsspråklige
barn i barnehagen (av
barn totalt)
Bærum
90,0
78,0
-12,0
13,8
Asker
91,0
75,8
-15,2
13,8
Vestby
94,3
88,4
-5,9
12,3
Ski
91,1
81,9
-9,2
12,5
Ås
93,2
80,1
-13,1
15,1
Frogn
89,1
70,2
-18,9
7,6
Nesodden
94,1
71,4
-22,7
6,1
Oppegård
92,6
80,6
-12,0
9,4
Enebakk
86,4
67,5
-18,9
8
Aurskog-Høland
87,5
55,8
-31,7
7,4
Sørum
86,8
68,0
-18,8
12,1
Fet
86,5
68,5
-18,0
9,8
Rælingen
92,0
76,9
-15,1
16,8
Lørenskog
97,3
98,0
0,7
22,1
Skedsmo
89,0
80,5
-8,5
21,2
Nittedal
93,0
78,2
-14,8
8,8
Gjerdrum
94,6
80,0
-14,6
9,2
Ullensaker
95,9
85,5
-10,4
14,9
Nes (Ak.)
92,1
69,0
-23,1
7,4
Eidsvoll
91,6
73,5
-18,1
9,2
Nannestad
87,9
69,5
-18,4
11
Hurdal
87,8
50,0
-37,8
4,6
Akershus
91,3
79,0
-12,3
13,3
Oslo
85,0
77,0
-8,0
26,8
Norge
90,0
76,8
-13,2
13,2
Kilde: SSB tabell 04909
*Eksklusive barn fra Sverige, Danmark, Irland, Storbritannia, USA, New Zealand og Australia. Minoritetsspråklige barn er barn
med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk.
1
Andel minoritetsspråklige barn i forhold til innvandrerbarn ekskl. utvalgte land* minus andel barn totalt sett.
1
I denne sammenhengen betyr minoritetsspråklig at barnet har et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk
157
I Lørenskog er andelen barn med plass i barnehage faktisk noe høyere blant
minoritetsspråklige barn enn blant alle barn samlet sett. Størst forskjell har Hurdal
hvor 87,8 prosent av alle barn, men bare 50 prosent av minoritetsspråklige barn går i
barnehage – en differanse på hele 37,8 prosentpoeng. Andelen minoritetsspråklige
barn i barnehagen varier fra 4,6 i Hurdal til 22,1 i Lørenskog.
Grunnskole
Tabell 13 viser at øvrig befolkning har bedre resultater i grunnskolen enn både
innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Forskjellen mellom jenter og
gutter er noe større blant øvrig befolkning. Statistikken over grunnskolepoeng viser
stor stabilitet over tid. Det samme mønsteret ser man på resultatet av nasjonale
prøver.
Tabell 13: Grunnskolepoeng, 2013. Nasjonale tall
Begge kjønn
Gutter
Jenter
Innvandrere
34,9
33,3
36,7
Norskfødte med innvandrerforeldre
38,9
37,2
40,6
Den øvrige befolkning
40,5
38,5
42,6
Hvordan barn presterer på skolen varierer med foreldrenes utdanning for alle
grupper. Figur 7 viser resultater fra nasjonale prøver i regning for 9.klasse etter
innvandrerstatus og foreldrenes utdanningsnivå. Nivå 1 er laveste faglige nivå på
nasjonale prøver.
Figur 7: Resultat av nasjonale prøver (andel på hvert mestringsnivå) i regning for 9.klasse etter
innvandrerstatus og foreldrenes utdanningsnivå, 2013. Nasjonale tall
158
I alle tre grupper er andelen som er på nivå en eller to lavere blant elever med
foreldre som har universitetsutdanning eller høyskoleutdanning enn den er blant
elever med foreldre som ikke har slik utdanning. På samme måte er andelen elever
som er på nivå fire eller fem høyere blant elever med foreldre som har høyere
utdanning enn blant elever med foreldre som ikke har slik utdanning.
Videregående skole
Elever med annet morsmål enn norsk og samisk
For skoleåret 2014 – 2015 oppga 3 379 av 23 770 søkere til videregående skoler i
Akershus at de har et annet morsmål enn norsk eller samisk. Antallet ligger
sannsynligvis høyere, da ikke alle søkere ønsker å oppgi at de har et annet morsmål.
De største morsmålsgruppene blant søkerne var urdu, polsk, kurdisk og dari (ett av
de to offisielle språkene i Afghanistan).
De aller fleste elever med annet morsmål enn norsk og samisk søker om ordinært
opptak, men noen grupper blir oppfordret til å søke om individuell vurdering2. De
som søker om individuell vurdering kan få tilbud om ordinær skoleplass,
studiespesialiserende utdanningsprogram som er tilpasset minoritetsspråklige (alle
trinn) eller forberedende vg1 for minoritetsspråklige. Saksbehandlingen omfatter
vurdering av om søkerne oppfyller kravene til videregående opplæring og vurdering
av utenlandske vitnemål. Tabell 14 viser antall søkere som fikk tilbud om skoleplass
etter individuell vurdering, fordelt på ulike programområder. Til skoleåret 2014-2015
ble 413 personer tatt inn etter individuell vurdering, hvorav 107 fikk tilbud om plass
på ordinære utdanningsprogram.
Tabell 14: Elever med annet morsmål enn norsk og samisk som ble tatt inn i vgs etter individuell
vurdering, per programområde. Akershus
Ettårig forberedende Vg1 for minoritetsspråklige
2013-2014
2014-2015
162
149
48
72
Ordinære Vg1
83
107
293
328
56
33
41
52
390
413
Sum Vg1
Sum
Kilde: Akershus fylkeskommune.
Deltagelse i videregående opplæring
Blant 16-18 åringer som deltar i videregående opplæring i Akershus har 13,2 prosent
innvandrerbakgrunn (7,9 prosent innvandrere og 5,3 prosent norskfødte med to
innvandrerforeldre). Akershus har en lavere andel innvandrere og høyere andel
norskfødte enn landsgjennomsnittet, og andelen med innvandrerbakgrunn er til
sammen litt lavere i Akershus. Blant delregionene er det høyest andel med
innvandrerbakgrunn på Nedre Romerike og lavest i Follo. Nedre Romerike har klart
høyest andel norskfødte blant delregionene i fylket.
2 Personer med utenlandsk grunnskolevitnemål eller uten dokumenterte norskkunnskaper, samt elever som tidligere har deltatt
i tilpassede tilbud for minoritetsspråklige elver, oppfordres til å søke om individuell vurdering.
159
Tabell 15 viser hvor stor andel av 16-18-åringene som deltok i videregående
opplæring per 1.januar 2014. Hvis man ser bort fra innvandrere med kort botid (0 til
4 år) har Akershus en høyere deltagelse enn landsgjennomsnittet. Innvandrere har
lavere deltagelse i videregående opplæring enn norskfødte og øvrig befolkning og
deltagelsen øker generelt med botid. Ser man bort fra innvandrere med kort botid er
det en tendens til høyere deltagelse blant personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc.
enn EU/EØS etc. Det er imidlertid relativt få innvandrere og norskfødte i den
aktuelle aldersgruppen med bakgrunn fra EU/EØS etc. slik at tallene må tolkes med
varsomhet.
For Akershus samlet sett er deltagelsen noe høyere blant menn enn kvinner, unntatt
for innvandrere med kort botid (0 til 4 år) med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. og
norskfødte med samme landbakgrunn.
Tabell 15: Deltagelse i videregående opplæring blant personer 16-18 år. Andel av befolkning 16-18 år.
1.januar 2014
Innvandrere med botid
0-4 år
EU/EØS
etc.*
Asker og
Bærum
Follo
Nedre
Romerike
Øvre
Romerike
Akershus
5-9 år
Afrika, Asia EU/EØS
etc.**
etc.*
10 år og mer
etc.**
etc.*
Øvrig
befolkning
Norskfødte
etc.**
etc.*
Afrika, Asia
etc.**
Begge kjønn
42,4
34,3
81,1
86,5
92,6
93,2
87,8
94,5
94,2
Kvinner
46,2
28,6
76,7
84,4
100,0
94,5
84,6
95,2
93,4
Menn
38,3
37,7
87,0
89,4
87,5
92,0
91,3
94,0
94,9
Begge kjønn
45,5
30,9
87,1
90,6
84,2
90,1
77,8
91,1
94,2
Kvinner
52,0
37,1
84,6
93,8
72,7
86,7
69,2
91,3
94,3
Menn
40,0
26,1
88,9
87,5
100,0
92,9
85,7
91,0
94,1
Begge kjønn
60,0
45,8
97,2
84,4
88,2
89,8
91,4
95,0
94,4
Kvinner
59,6
54,7
100,0
80,0
85,0
88,4
81,3
96,1
94,5
Menn
60,4
38,8
95,5
88,7
92,9
91,1
100,0
93,8
94,4
Begge kjønn
63,3
29,2
87,9
93,7
77,3
93,8
92,3
95,9
94,3
Kvinner
50,0
34,4
95,0
86,7
84,6
100,0
100,0
100,0
94,3
Menn
72,4
25,0
76,9
100,0
66,7
88,6
85,7
92,1
94,3
Begge kjønn
52,2
36,1
87,6
87,8
86,3
91,5
87,1
94,4
94,3
Kvinner
52,1
39,6
87,0
85,0
85,5
91,7
82,0
95,6
94,1
Menn
52,2
33,6
88,2
90,8
87,2
91,3
92,1
93,2
94,5
Begge kjønn
56,6
42,0
85,4
85,7
85,5
88,9
89,3
91,8
93,7
55,1
44,8
87,1
85,5
84,8
89,3
88,7
92,3
93,7
58,1
40,0
83,8
85,9
86,1
88,5
89,9
91,3
93,7
Hele landet Kvinner
Menn
*EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand.
** Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand.
Stor variasjon i gjennomføringsgrad
Tabell 16 viser hvor stor andel av elevene som startet videregående opplæring i 2008
som fullførte utdanningen i løpet av 5 år. Personer med bakgrunn fra EU/EØS etc.
har generelt høyere gjennomføringsgrad enn personer med bakgrunn fra Afrika, Asia
etc., men antall personer i gruppen er lavt og tallene er derfor sårbare for tilfeldig
variasjon. Innvandrere har generelt lavere gjennomføringsgrad enn norskfødte som
igjen har noe lavere gjennomføringsgrad enn øvrig befolkning.
Gjennomføringsgraden blant innvandrere øker i liten grad med botid frem til botid på
10 år eller mer.
Gjennomføringsgraden er for de fleste grupper høyere blant kvinner enn blant menn.
Særlig stor forskjell mellom kjønn er det blant innvandrere med bakgrunn fra Afrika,
Asia etc. Norskfødte kvinner med slik landbakgrunn hadde litt høyere
160
gjennomføringsgrad enn øvrig befolkning, mens gjennomføringsgraden blant menn
var langt lavere.
Tabell 16: Andel og antall gjennomført videregående opplæring i løpet av fem år, 2008-2013
0-4 år
EU/EØS
etc.*
Akershus
Andel
Norge
Akershus
etc.**
etc.*
Øvrig
befolkning
Norskfødte
etc.**
etc.*
Afrika, Asia
etc.**
57,1
52,0
72,7
48,5
60,0
65,6
75,0
68,6
74,9
Menn
71,4
39,7
75,0
32,8
36,4
59,6
76,9
58,7
70,3
Kvinner
42,9
66,7
66,7
63,8
78,6
73,7
73,3
80,3
80,0
Begge kjønn
63,0
48,9
62,9
49,3
66,0
61,8
79,1
65,6
72,0
Menn
61,1
41,5
50,7
42,9
57,6
53,9
73,4
57,0
67,7
Kvinner
64,9
56,8
75,0
55,3
72,4
70,6
84,3
75,2
76,6
Begge kjønn
16
10
6
175
88
87
65
27
38
607
266
341
8
6
2
90
36
54
66
22
44
580
243
337
15
4
11
101
38
63
59
31
28
453
208
245
21
10
11
106
47
59
190
88
102
1288
586
702
4244
2105
2139
40754
19877
20877
Menn
Begge kjønn
Norge
etc.**
etc.*
10 år og mer
Begge kjønn
Kvinner
Antall
5-9 år
Menn
Kvinner
Deltagelse i høyere utdanning
Tabell 17 viser at andelen norskfødte med to innvandrerforeldre som tok høyere
utdanning var høyere enn for innvandrere og øvrig befolkningen i 2013. Dette gjelder
både kvinner og menn og i alle aldersgrupper.
Tabell 17: Studenter (19-34 år) som andel av befolkningen, fordelt på alder, kjønn og
innvandrerstatus.2013. Nasjonale tall
Norskfødte med to
innvandrerforeldre Øvrig befolkning
Innvandrere
19-24 år
25-29 år
30-34 år
Befolkningen totalt
Begge kjønn
16,2
40,6
35,9
33,7
Menn
13,6
35,5
29,2
27,5
Kvinner
18,8
46,1
43,0
40,1
Begge kjønn
8,4
20,4
17,0
15,0
Menn
7,6
19,4
14,9
13,3
Kvinner
9,2
21,3
19,3
16,8
Begge kjønn
4,3
7,9
7,1
6,4
Menn
3,4
7,6
5,5
4,9
Kvinner
5,3
8,3
8,9
7,9
Andelen som tar utdanning har økt i gruppen norskfødte med to innvandrerforeldre
samt den øvrige befolkningen siden 2009. Andelen innvandrere som tar høyere
utdanning har vist en svak nedgang i perioden. Nedgangen gjelder først og fremst
menn i alderen 19-24 år.
161
Høy andel innvandrere med lang utdanning fra universitet/høyskole
Tabell 18 viser utdanningsnivået i befolkningen (16 år og eldre) i Akershus per
1.januar 2014. 23,8 prosent av innvandrerne i fylket har ingen eller ukjent utdanning.
Andelen innvandrere med kun grunnskole er lav, noe som kan tyde på at mange med
ukjent utdanning har lav eller ingen utdanning. Andelen er klart høyere blant menn
enn blant kvinner. 11,0 prosent av innvandrerne har utdanning på høyere nivå ved
universitet eller høyskole, mens 20,0 prosent har utdanning på lavere nivå ved slike
utdanningsinstitusjoner. Andelen med høy universitetsutdanning/høyskoleutdanning
er større blant innvandrerne enn i resten av befolkningen.
43,6 prosent av norskfødte med to innvandrerforeldre har kun grunnskole og andelen
er høyere blant menn enn blant kvinner. 6,6 prosent har utdanning på høyere nivå fra
universitet og høyskole, og 16,9 prosent har utdanning på lavere nivå fra slike
utdanningsinstitusjoner.
40,7 prosent av den øvrige befolkningen har videregående skole som høyeste
utdanning. 24,5 prosent har kun grunnskole. Andelen med utdanning på lavere og
høyere nivå ved universitet/høyskole er henholdsvis 24,4 og 9,9 prosent.
Befolkningen i Akershus har generelt et høyere utdanningsnivå enn
landsgjennomsnittet alle grupper, inklusive øvrig befolkning.
Tabell 18: Utdanningsnivå i befolkningen (16 år og eldre), etter innvandrerstatus, 1.januar 2014.
Akershus
Andeler
Kvinner
Innvandrere
Grunnskole
Videregående skole
Universitet/høyskole, lavere nivå
Universitet/høyskole, høyere nivå
Ingen eller uoppgitt utdanning
Norskfødte med to Grunnskole
innvandrerforeldre Videregående skole
Øvrig befolkning
Grunnskole
Videregående skole
Menn
20,9
23,2
24,3
11,5
20,1
39,2
31,1
20,8
6,8
2,2
24,0
39,7
28,0
7,8
0,4
Antall
Begge kjønn Kvinner
20,3
25,7
16,1
10,6
27,3
47,6
30,1
13,3
6,3
2,6
25,0
41,8
20,7
12,1
0,5
20,6
24,5
20,0
11,0
23,8
43,6
30,6
16,9
6,6
2,4
24,5
40,7
24,4
9,9
0,5
Menn
Begge kjønn
35 703
38 399
74 102
2 605
2 790
5 395
189 805
183 922
373 727
Tabell 19 viser tilsvarende tall for delregionene i Akershus (kun begge kjønn). Det er
delregionale forskjeller i Akershus, men mønsteret er det samme for alle grupper.
Asker og Bærum har lavere andel med grunnskole og videregående skole enn de
andre tre delregionene og en høyere andel med utdanning ved universitet og
høyskole. Øvre Romerike har høyest andel med grunnskole og videregående skole, og
lavest andel med utdanning ved universitet og høyskole. Kjønnsfordelte tall på
delregionsnivå er tilgjengelig i vår tabellbank.
162
Tabell 19: Utdanningsnivå i befolkningen (16 år og eldre), etter innvandrerstatus, 1.januar 2014
Asker og
Bærum
Innvandrere
Norskfødte
Øvrig
befolkning
Nedre
Romerike
Follo
Øvre
Romerike
Grunnskole
16,3
19,9
24,5
23,2
Videregående skole
23,3
24,2
25,2
26,4
22,2
21,6
18,2
16,5
15,1
12,5
7,8
6,4
23,0
21,7
24,4
27,5
Grunnskole
39,5
40,6
45,4
49,7
Videregående skole
30,3
30,5
30,6
31,0
19,4
18,3
16,0
12,9
8,2
7,7
6,0
3,4
2,6
2,8
1,9
2,9
Grunnskole
16,1
23,4
28,7
33,5
Videregående skole
34,4
41,5
43,8
45,5
31,5
25,0
21,1
17,0
17,4
9,7
6,0
3,6
0,5
0,4
0,4
0,5
Andel overkvalifiserte
Andel personer som har fullført høyskole- eller universitetsutdanninger av minst fire
års varighet og har et yrke som ikke krever høyere utdanning kan brukes som
indikator for andel overkvalifiserte sysselsatte3.
Tabell 20: Andel overkvalifiserte, etter innvandrerstatus, alder og kjønn. 2012. Nasjonale tall
Innvandrere fra
EU/EØS etc.**
Innvandrere fra
Asia, Afrika
etc.**
Hele
Øvrig befolkning befolkningen
Alle aldersgrupper
22,7
27,3
4,5
7,8
Under 30 år
41,5
24,1
10,5
13,8
30-39 år
27,6
24,0
5,1
9,5
40-49 år
16,1
29,4
3,0
6,0
50-59 år
16,4
32,0
2,6
5,7
60 år og over
10,2
34,0
2,9
4,3
Menn
20,1
22,6
3,7
6,4
Kvinner
25,7
32,5
5,6
9,9
Kilde: Villund 2014
Tabell 20 viser at 27,3 prosent av innvandrere fra Asia, Afrika etc. var overkvalifisert i
2012. 22,7 prosent av innvandrerne fra EU/EØS etc. og 4,5 prosent av øvrig
befolkning var overkvalifisert. Andel overkvalifiserte synker med alder blant
innvandrere fra EU/EØS og øvrig befolkning, men øker med alder blant innvandrere
fra Asia, Afrika etc. og kvinner er oftere overkvalifisert enn menn. Det har vært en
synkende andel overkvalifiserte fra Asia, Afrika etc. i perioden 2007-2012, mens
andelen overkvalifiserte innvandrere fra EU/EØS etc. har økt (Villund 2014).
3 Overkvalifisering kan også defineres som å ha fullført minst ett års høyere utdanning og samtidig ha et yrke som ikke krever
høyere utdanning. Denne definisjonen vil gi et mye høyere tall for overkvalifiserte. Tallene inkluderer ikke statsansatte,
selvstendig næringsdrivende, småjobber samt innvandrere uten registrert utdanning.
163
164
7. Deltagelse i arbeidslivet
Fem prosent av alle sysselsatte i Norge er fra EU-land i Øst-Europa
Figur 8 viser andel sysselsatte1 i Norge etter landbakgrunn. 83,7 prosent av alle
sysselsatte har norsk bakgrunn (2 254 574 personer). 5,0 prosent har bakgrunn fra
EU-land i Øst-Europa (134 601 personer), 3,4 prosent fra Asia (92 064 personer) og
3,1 prosent har bakgrunn fra andre nordiske land (83 123 personer).
Figur 8: Andel sysselsatte (15 – 74 år), etter landbakgrunn. Nasjonale tall
Tall for Akershus viser at 83,9 prosent av alle sysselsatte har norsk bakgrunn
(249 183 personer)- Dette er omtrent som landsgjennomsnittet. 9,0 prosent av
sysselsatte i Akershus har bakgrunn fra EU/EØS etc.2 (26 597 personer) og 7,1
prosent har bakgrunn fra Afrika, Asia etc.3 (21 107 personer). Andelen fra Afrika,
Asia etc. er noe høyere i Akershus enn landsgjennomsnittet, mens andelen fra
EU/EØS etc. er noe lavere (SSB tabell 07285).
Nasjonale tall viser at den største gruppen nordmenn jobber i helse- og
sosialtjenester (20,2 prosent) og varehandel (14,4 prosent). Blant personer med
bakgrunn fra Norden jobber det flest innen helse- og sosialtjenester (16,2 prosent),
bygg- og anleggsvirksomhet etc. (14,7 prosent) og varehandel (11,4 prosent). For
sysselsatte med bakgrunn fra EU-land i Øst-Europa er arbeid innen bygge- og
1 Sysselsatte er definert som bosatte personer (fra 15 – 74 år) som har utført inntekts-givende arbeid av minst én times varighet
i referanseuken samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon
e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes og personer på sysselsettingstiltak med lønn fra
arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte (Kilde: SSB, informasjon om registerbasert sysselsettingsstatistikk).
2 EU/EØS etc. omfatter EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand.
3 Asia, Afrika etc. omfatter Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand samt Europa utenom
EU/EØS.
165
anleggsvirksomhet vanligst (26,3 prosent)4. Personer med bakgrunn fra Vest-Europa
og Nord-Amerika har mye den samme bransjemessige sysselsettingen som personer
bosatt i Norge, men med høyere andel i teknisk tjenesteyting, personlig tjenesteyting
og undervisning og en lavere andel innen helse- og sosialtjenester. Blant personer
med bakgrunn fra Asia er det en høyere andel som er sysselsatt i overnattings- og
serveringsvirksomhet (14,7 prosent) enn i andre landgrupper. Blant personer fra
Afrika er det en høy andel som arbeider innen helse- og sosialtjenester (31,2 prosent),
men også innenfor forretningsmessig tjenesteyting og transport er andelen
sysselsatte høyere enn ellers i befolkningen (SSB tabell 08435).
Sysselsettingsgrad
Sysselsettingsgraden er andel av befolkningen som er registrert sysselsatt. De som
ikke er sysselsatt kan være registrert arbeidsledige, studenter uten jobb ved siden av
studiene, uføre eller være uten inntektsgivende arbeid av andre grunner (herunder
hjemmearbeidende med omsorg for barn). I dette avsnittet omtaler vi også
differansen i sysselsettingsgrad mellom kvinner og menn og mellom ulike
landgrupper. Differansen i sysselsettingsgrad finner vi ved å ta sysselsettingsgraden
for en av gruppene minus sysselsettingsgraden for gruppen vi vil sammenligne med.
Høy sysselsettingsgrad blant innvandrere bosatt i Akershus
Tabell 21 viser at innvandrere i Akershus har en høyere sysselsettingsgrad enn
landsgjennomsnittet, noe som særlig skyldes at innvandrere fra Afrika og Asia etc.
har en høyere sysselsettingsgrad i Akershus enn i landet for øvrig. Innvandrere har
generelt en lavere sysselsettingsgrad enn befolkningen resten av befolkningen, men
forskjellen i sysselsettingsgrad varierer mye fra kommune til kommune. I Hurdal og
på Nesodden har innvandrere en høyere sysselsettingsgrad enn øvrig befolkning og
forskjellen mellom disse gruppene er også liten i Nannestad og Nittedal. Innvandrere
fra EU/EØS etc. har en høyere sysselsettingsgrad enn innvandrere fra Afrika, Asia
etc. i alle kommunene i Akershus.
Nasjonale tall viser at innvandrere fra Norden har høyest sysselsettingsgrad, også
høyere enn befolkningen for øvrig. Innvandrere fra EU-land i Øst-Europa og VestEuropa har også en høyere sysselsettingsgrad enn øvrig befolkning, men lavere enn
innvandrere fra Norden (SSB tabell 09837).
4 Det er ikke uvanlig for personer med innvandrerbakgrunn å arbeide gjennom firma som driver utleie av arbeidskraft. Personer
som arbeider på slike kontrakter registreres i næringen «formidling og utleie av arbeidskraft» uavhengig av hvilken bransje man
jobber i. Andelen som faktisk arbeider innenfor særlig bygge- og anleggsvirksomhet, helse- og sosialtjenester og
forretningsmessig tjenesteyting (herunder renhold) kan derfor være større enn tabellen viser.
166
Tabell 21: Sysselsettingsgrad (personer mellom 15 – 74 år) etter kommune og landbakgrunn, i prosent
av hver gruppe og differanse i sysselsettingsgrad. 2013
Differanse i
sysselsettingsgrad1
mellom innvandrere
og befolkningen
Befolkning
Innvandrere Innvandrere
eksl. Innvandrere
ekskl.
fra EU/EØS fra Afrika,
Innvandrere Innvandrere (prosentpoeng)
etc.*
Asia etc.**
Differanse i
sysselsettingsgrad2
mellom innvandrere
fra Afrika/Asia
etc.** og EU/EØS
etc.*
(prosentpoeng)
Vestby
70,1
65,7
-4,4
72,6
58,8
-13,8
Ski
70,7
63,8
-6,9
72,6
56,5
-16,1
Ås
70,7
65,6
-5,1
71,7
60,0
-11,7
Frogn
68,8
65,8
-3,0
71,2
56,2
-15,0
Nesodden
68,4
68,9
0,5
74,9
57,7
-17,2
Oppegård
70,6
63,6
-7,0
73,2
54,0
-19,2
Enebakk
70,1
67,0
-3,1
70,9
61,7
-9,2
Bærum
72,0
66,3
-5,7
74,3
57,7
-16,6
Asker
70,7
66,6
-4,1
73,1
58,6
-14,5
Aurskog-Høland
68,4
64,3
-4,1
67,8
54,0
-13,8
Sørum
72,0
69,6
-2,4
73,2
63,8
-9,4
Fet
71,3
67,8
-3,5
71,0
61,7
-9,3
Rælingen
72,5
67,7
-4,8
76,9
61,8
-15,1
Lørenskog
69,9
64,5
-5,4
72,3
60,0
-12,3
Skedsmo
70,8
62,0
-8,8
71,1
57,2
-13,9
Nittedal
71,5
70,6
-0,9
75,7
64,2
-11,5
Gjerdrum
73,6
70,8
-2,8
75,5
56,8
-18,7
Ullensaker
71,4
68,1
-3,3
75,0
61,6
-13,4
Nes
68,8
63,9
-4,9
72,0
52,9
-19,1
Eidsvoll
68,4
64,6
-3,8
71,1
56,5
-14,6
Nannestad
70,6
70,2
-0,4
75,1
62,6
-12,5
Hurdal
66,1
66,3
0,2
71,6
56,9
-14,7
Akershus
70,7
65,9
-4,8
73,2
58,6
-14,6
Oslo
72,5
61,7
-10,8
74,1
54,3
-19,8
Hele landet
69,5
63,1
-6,4
73,0
54,1
1
Sysselsettingsgraden for innvandrere minus sysselsettingsgraden for befolkningen eksl. innvandrere.
2
Sysselsettingsgraden for innvandrere fra Afrika, Asia etc. minus sysselsettingsgraden for innvandrere fra EU/EØS etc.
innvandrere
-18,9
Stor variasjon i sysselsettingsgrad mellom kvinner og menn
Menn har generelt en høyere sysselsettingsgrad enn kvinner. Tabell 22 viser at
forskjellen mellom kjønnene er mindre enn landsgjennomsnittet for innvandrere fra
EU/EØS etc. i Akershus, mens forskjellen er større enn landsgjennomsnittet for
innvandrere fra Afrika, Asia etc. For befolkningen eksklusive innvandrere er
forskjellen mellom kjønnene litt under landsgjennomsnittet.
Ingen av kommunene i Akershus utpeker seg med gjennomgående stor eller liten
forskjell i sysselsettingsgrad mellom kjønn. Det er verd å merke seg at Frogn har
omtrent lik sysselsettingsgrad blant kvinner og menn med bakgrunn fra EU/EØS etc.,
mens Nannestad og Hurdal har høyere sysselsettingsgrad blant kvinner enn menn
med bakgrunn fra Afrika, Asia etc.
167
Tabell 22: Sysselsettingsgrad (personer mellom 15 – 74 år) etter kommune, landbakgrunn og kjønn, i
prosent av hver gruppe, og differanse i sysselsettingsgrad1 mellom menn og kvinner, år 2013
Befolkningen
ekskl.
innvandrere
Menn
Innvandrere
totalt
Kvinner Menn
Innvandrere fra Innvandrere fra
EU/EØS etc.*
Afrika, Asia etc.*
Kvinner Menn
Kvinner Menn
Differanse i sysselsettingsgrad1 mellom
menn og kvinner (prosentpoeng)
Bef.
Innekskl. innvandrere
Kvinner vandrere totalt
Innvandrere
fra
EU/EØS
etc.*
Innvandrere
fra Afrika,
Asia etc.**
Bærum
73,5
70,5
72,5
60,0
77,7
69,8
65,3
51,8
3,0
12,5
7,9
13,5
Asker
72,9
68,6
71,6
61,3
76,0
69,2
64,6
53,6
4,3
10,3
6,8
11,0
Vestby
73,2
66,9
68,1
63,1
73,4
71,3
60,9
57,0
6,3
5,0
2,1
3,9
Ski
72,4
69,0
67,6
59,7
75,6
68,5
59,5
53,8
3,4
7,9
7,1
5,7
Ås
72,7
68,7
70,1
60,0
74,0
68,4
66,1
53,4
4,0
10,1
5,6
12,7
Frogn
71,6
66,1
67,9
63,7
71,5
71,0
60,2
53,3
5,5
4,2
0,5
6,9
Nesodden
70,2
66,6
72,7
65,1
78,2
71,3
60,6
55,5
3,6
7,6
6,9
5,1
Oppegård
72,2
68,9
67,8
59,4
76,0
69,9
57,7
51,0
3,3
8,4
6,1
6,7
Enebakk
72,9
67,3
70,1
63,4
73,0
67,9
65,2
58,7
5,6
6,7
5,1
6,5
Aurskog-Høland
73,4
63,1
68,1
59,5
70,6
63,2
56,1
52,8
10,3
8,6
7,4
3,3
Sørum
75,7
68,3
73,3
64,8
75,3
69,6
69,0
59,4
7,4
8,5
5,7
9,6
Fet
73,6
69,0
71,5
63,0
72,8
68,0
68,1
56,3
4,6
8,5
4,8
11,8
Rælingen
75,3
69,7
74,1
60,9
78,8
73,8
70,0
55,1
5,6
13,2
5,0
14,9
Lørenskog
72,0
67,9
68,5
59,9
73,0
71,1
65,1
55,3
4,1
8,6
1,9
9,8
Skedsmo
73,5
68,0
67,1
56,3
71,8
69,9
63,8
51,3
5,5
10,8
1,9
12,5
Nittedal
73,0
69,9
75,1
65,2
78,3
71,4
69,4
60,1
3,1
9,9
6,9
9,3
Gjerdrum
76,1
71,1
75,5
62,3
78,3
68,6
62,0
52,7
5,0
13,2
9,7
9,3
Ullensaker
74,9
67,7
73,0
62,7
78,8
69,4
65,8
58,0
7,2
10,3
9,4
7,8
Nes
72,3
65,1
69,3
58,2
75,0
67,5
57,8
49,6
7,2
11,1
7,5
8,2
Eidsvoll
71,9
64,7
68,9
60,3
74,7
66,2
58,6
55,0
7,2
8,6
8,5
3,6
Nannestad
74,7
66,3
73,7
65,7
78,6
68,7
62,2
63,0
8,4
8,0
9,9
-0,8
Hurdal
66,9
65,2
70,0
62,6
77,0
65,5
55,2
58,3
1,7
7,4
11,5
-3,1
Akershus
73,1
68,3
70,7
60,6
75,8
69,5
64,2
53,9
4,8
10,1
6,3
10,3
Oslo
73,8
71,2
66,7
56,1
76,0
71,5
60,4
48,3
2,6
10,6
4,5
12,1
Norge
72,1
66,9
67,9
57,7
76,3
68,2
58,2
50,3
5,2
10,2
8,1
7,9
*EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand.
**Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og New Zealand.
1
Sysselsettingsgraden for menn minus sysselsettingsgraden for kvinner i den aktuelle landgruppen.
Sysselsettingsgraden varierer med botid
Figur 9 viser sysselsettingsgrad for personer etter botid (0 til 7 år).
Sysselsettingsgraden er på nasjonalt nivå, men vi har valgt ut de 15 største
bakgrunnslandene i Akershus (per 1.1.2014) i tillegg til alle innvandrere samlet sett.
Hvordan sysselsettingsgraden varierer med botid varierer mellom landgrupper. Botid
har lite å si for sysselsettingsgraden til personer fra Sverige og Danmark, og er også
av mindre betydning for personer med bakgrunn fra Polen, Litauen og Storbritannia.
Dette henger sammen med at det er mange arbeidsinnvandrere fra disse landene.
Botid har mye å si for personer med bakgrunn fra Afghanistan, Filippinene, Vietnam,
Iran, Irak og Somalia. Innvandrere fra disse landene er i stor grad flyktninger, og det
er derfor naturlig at sysselsettingsgraden øker med botid. Botid har også en del å si
for personer fra Tyskland og Russland. Sysselsettingsgraden øker en del frem til 2 års
botid for personer fra Pakistan og Sri Lanka, men etter to års botid er
sysselsettingsgraden for disse mer stabil.
168
Figur 9: Sysselsettingsgrad etter botid (0 til 7 år) per 1.1.2014. Nasjonale tall
169
Vanligere å etablere eget firma blant personer med innvandrerbakgrunn
Personer med innvandrerbakgrunn utgjør 17,0 prosent av befolkningen i Akershus i
2013, mot 25,8 prosent av etablererne i næringslivet. 14,3 prosent av etablererne er
fra EU/EØS etc. mens 11,5 prosent er fra Asia, Afrika etc. (etablerere bosatt i utlandet
er holdt utenfor).
Tabell 23: Etablerere i næringslivet i 2013 fordelt på næring og landgruppe (andeler). Akershus
andel etablere
Norge
EU/EØS etc.*
Asia, Afrika etc.**
Bergverksdrift og utvinning
70,3
17,6
Bygge- og anleggsvirksomhet
46,9
Varehandel, reparasjon av motorvogner
74,6
Transport og lagring
Overnattings- og serveringsvirksomhet
Antall
etablere
12,2
74
47,6
5,5
435
8,4
17,1
346
56,0
8,8
35,2
159
31,9
12,8
55,3
47
Informasjon og kommunikasjon
88,2
5,7
6,1
279
Omsetning og drift av fast eiendom
80,4
2,0
17,6
51
Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting
85,9
8,2
5,9
631
Forretningsmessig tjenesteyting
56,9
25,7
17,4
276
Undervisning
86,4
7,6
6,0
317
Helse- og sosialtjenester
78,6
8,7
12,8
345
Kultur, underholdning og fritid i alt
88,4
6,0
5,6
319
Alle næringer
74,2
14,3
11,5
3 503
Kilde: SSB, tab 07291 (kun næringer med mer enn ti nyetableringer i 2013 er tatt med).
Personer fra Norge utgjør den største gruppen etablerere i de fleste næringer. Innen
bygge- og anleggsvirksomhet utgjør personer med bakgrunn fra EU/EØS etc. den
største gruppen, mens personer fra Asia, Afrika etc. utgjør den største gruppen innen
overnattings- og serveringsvirksomhet.
Flest svensker blant lønnstakere på korttidsopphold
Personer som oppholder seg i Norge i perioder på under seks måneder, eller som ikke
bor i Norge i det hele tatt men reiser daglig inn i landet for å arbeide, regnes ikke
bosatt i Norge. Det kan gjelde personer som pendler til arbeidet i Norge for lengre
eller kortere perioder av gangen, eventuelt også over flere år.
I 4.kvartal 2013 var det 90 248 lønnstakere på slike korttidsopphold i Norge.
Tilsvarende tall for Akershus var 10 120 personer. Over halvparten av disse har
bakgrunn fra Norden og det er i hovedsak snakk om personer fra Sverige. 23,4
prosent hadde bakgrunn fra EU-land i Øst-Europa og polakker er klart størst gruppe
blant disse. Sammenlignet med landsgjennomsnittet har Akershus en høyere andel
nordiske statsborgere og en lavere andel personer fra EU-land i Øst-Europa. Andelen
fra Asia er også høyere i Akershus enn landsgjennomsnittet. Statistikken tar
utgangspunkt i personenes landbakgrunn (fødeland) og ikke i hvilket land personene
bor i.
170
Figur 10: Fordelingen av lønnstakere på korttidsopphold etter landgrupper. Tall per 4. kvartal 2013
Kilde: SSB, tab 08070
42,7 prosent av lønnstakere fra Norden er her på korttidsopphold
Tabell 24 viser hvor stor andel av lønnstakerne innenfor hver landgruppe som ikke er
registrert bosatt i Norge for utvalgte fylker. Statistikken tar utgangspunkt i
personenes landbakgrunn (fødeland) og ikke i hvilket land personene bor i dag.
3,7 prosent av alle lønnstakerne som arbeider i Akershus er ikke bosatt i Norge. Dette
er noe høyere enn landsgjennomsnittet på 3,3 prosent. 42,2 prosent de som arbeider i
Akershus og har bakgrunn fra andre nordiske land er ikke bosatt i Norge. Det samme
gjelder 18,4 prosent av personene med bakgrunn fra Vest-Europa ellers og 17,2
prosent av personene med bakgrunn fra EU-land i Øst-Europa. Andelen lønnstakere
på korttidsopphold fra EU-land i Øst-Europa, Øst-Europa ellers og NordAmerika/Oseania er lavere i Akershus enn i Norge samlet sett.
Tabell 24: Andel lønnstakere på korttidsopphold av alle lønnstakerne innenfor hver landgruppe. Tall
per 4.kvartal 2013
Alle
land
Norden
ellers
VestEuropa
ellers
EU-land Østi ØstEuropa
Europa ellers
NordAmerika,
Oseania Asia
Sør- og
MellomAmerika
Afrika
Akershus
3,7
42,1
18,4
17,2
2,6
3,8
2,4
1,2
2,5
Oslo
3,8
38,1
12,0
21,9
2,5
6,3
1,8
1,4
1,8
Norge
3,3
42,7
18,3
25,3
4,4
9,1
2,3
1,6
2,1
Kilde: SSB, tab 08070
171
172
8. Inntektskilder og økonomisk velferd
Arbeidsinntekt er dominerende inntektskilde
Tabell 25 viser inntekten til ulike befolkningsgrupper fordelt på inntektskilder.
Inntekt knyttet til arbeid (yrkesinntekt) utgjør 71 prosent av inntekten til
befolkningen samlet sett. Inntekt knyttet til kapital (renter på bankinnskudd,
aksjeutbytte etc.) utgjør 5 prosent av befolkningens inntekt. Ulike overføringer
(sykepenger, alderspensjon, uførepensjon, sosialhjelp etc.) utgjør 24 prosent av
inntekten til befolkningen samlet sett.
Tabell 25: Inntektskilder, prosent. 2012. Nasjonale tall
Personer med
Personer med
bakgrunn fra EU/EØS bakgrunn fra Afrika,
etc.*
Asia etc.**
Alle personer med
innvandrerbakgrunn
Hele befolkningen
Yrkesinntekter
71
78
84
70
Kapitalinntekter
5
2
2
2
Alderspensjon
9
2
3
1
Uførepensjon
4
2
1
4
Arbeidsavklaringspenger
2
3
1
5
Sosialhjelp i alt
1
2
0
5
Andre overføringer/ytelser
9
10
8
** Afrika, Asia med Tyrkia, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand.
14
Personer med innvandrerbakgrunn fra EU/EØS har høyest andel av inntekt fra
arbeid (84 prosent). De har også lavest andel av inntekt fra overføringer. Personer
med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. har omtrent like stor del av sin inntekt fra arbeid
som befolkningen totalt, men har noe større andel av inntekten sin fra overføringer
og tilvarende mindre fra kapitalinntekter.
For befolkningen samlet sett utgjør alderspensjon den største overføringen, fulgt av
uførepensjon. Blant personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. er
arbeidsavklaringspenger og sosialhjelp de to største enkeltytelsene, fulgt av
uførepensjon. For personer med innvandrerbakgrunn samlet sett og personer med
bakgrunn fra EU/EØS etc. er det kun små forskjeller mellom ytelsene.
Økonomisk velferd
Figur 11 viser medianinntekt1 etter skatt per forbruksenhet for kommunene i
Akershus (gjennomsnittet for hele befolkningen i Akershus=100). Inntekt per
forbruksenhet er en vanlig måte å måle inntekt på når man ønsker å se på
husholdningers økonomiske velferd. Dette inntektsmålet tar hensyn til at større
husholdninger trenger større inntekter enn små for å ha tilsvarende levestandard,
samtidig som at store husholdninger har noen stordriftsfordeler2.
1
Medianinntekt er inntektsbeløpet som deler inntektsfordelingen i to like store grupper etter at inntekten er sortert etter
størrelse. Det vil være like mange personer med inntekt over som under medianinntekten.
2
Her benyttes EU-skalaen. Første voksne i husholdningen gis vekt lik 1, andre vekt lik 0,5 og barn under 17 år vekt lik 0,3.
Husholdningens samlede inntekt deles deretter på summen av vektene i husholdningen. I en husholdning med to voksne og to
barn må husholdningsinntekten (etter skatt) være 2,1 ganger så høy som i en husholdning som består av en enslig for at
173
Figur 11: Medianinntekt per forbruksenhet (EU-skala). 2012. Hele befolkningen i Akershus=100
Øvrig befolkning har gjennomgående en høyere medianinntekt per forbruksenhet
etter skatt enn personer med bakgrunn fra EU/EØS etc., som igjen har en høyere
inntekt enn personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. Både inntektsnivået og
forskjellen mellom gruppene varierer mye fra kommune til kommune. Høyest inntekt
målt på denne måten blant personer uten innvandrerbakgrunn finnes i Bærum.
Oppegård har den høyeste inntekten blant personer med bakgrunn fra EU/EØS etc.,
mens personer fra Afrika, Asia etc. har høyest inntekt i Sørum og Fet, tett fulgt av
Nittedal.
personene i husholdningene skal ha samme økonomiske velferd (husholdning med en enslig har vekt lik 1, mens en familie på
to voksne og to barn har vekt lik 2,1 (1+0,5+0,3+0,3)).
174
I Sørum har personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. en høyere inntekt enn
personer med bakgrunn fra EU/EØS etc., mens forholdet er motsatt i alle andre
kommuner. Forskjellen mellom disse to gruppene er størst i Frogn, Oppegård og
Hurdal. Samlet sett er det størst differanse i inntekt mellom de ulike gruppene i
Bærum, Asker, Frogn og Oppegård. Nannestad, Sørum, Aurskog-Høland og Fet har
minst forskjell i inntekt mellom gruppene3.
Vedvarende lavinntekt
Omfanget av absolutt fattigdom i Norge er begrenset. Når vi snakker om fattigdom i
norsk sammenheng er vi derfor opptatt av relativ fattigdom – altså om man har
mindre midler til rådighet enn «folk flest». Personer med vedvarende lavinntekt er
her definert som personer som tilhører husholdninger som i gjennomsnitt i løpet av
tre år har hatt mindre enn henholdsvis 50 og 60 prosent av den nasjonale
medianinntekten målt per forbruksenhet.
Tabell 26 viser andel personer som tilhører husholdninger med vedvarende
lavinntekt definert som henholdsvis 50 og 60 prosent av den nasjonale
medianinntekten (målt per forbruksenhet) i perioden 2010 til 2012. Akershus har en
lavere andel med vedvarende lavinntekt enn landsgjennomsnittet for alle grupper.
Det er særlig blant personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. at andelen med
vedvarende lavinntekt er lavere i Akershus enn landsgjennomsnittet. Andelen er klart
høyere for personer med innvandrerbakgrunn enn for øvrig befolkning. For flertallet
av kommunene er det blant personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. at andelen
med vedvarende lavinntekt er høyest.
Hvis man legger 50 prosent av medianinntekten som grense for lavinntekt varierer
andelen med vedvarende lavinntekt fra 0,5 prosent til 2,6 prosent i den delen av
befolkningen i Akershus som ikke har innvandrerbakgrunn. Blant personer med
bakgrunn fra EU/EØS varierer andelen fra 4,8 prosent til 14,1 prosent, mens andelen
varierer fra 7,8 til 17,5 prosent blant personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc.
Velger man å legge inntektsgrensa på 60 prosent av medianinntekten vil en høyere
andel ha vedvarende lavinntekt. Blant personer med bakgrunn fra EU/EØS etc. øker
andelen fra 9,7 til 15,4 prosent i Akershus samlet sett. Andelen men vedvarende
lavinntekt øker fra 10,3 til 20,7 prosent blant personer med bakgrunn fra Afrika, Asia
etc. og fra1,6 til 3,9 prosent i øvrig befolkning.
3 Samlet differanse er her summen av forskjellen i inntekt mellom innvandrere fra EU/EØS etc. og øvrig befolkning, mellom
innvandrere fra Afrika, Asia etc. og øvrig befolkning, og mellom innvandrere fra Afrika, Asia etc. og innvandrere fra EU/EØS etc.
175
Tabell 26: Andel personer som tilhører husholdninger med vedvarende lavinntekt, eksklusive
studenter. 2010-2012
EU/EØS ect
Asia, Afrika ect
EU 50
Øvrig befolkning
EU 60
EU 50
EU 60
EU 50
EU 60
20,2
Bærum
10,1
15,8
9,3
1,8
3,5
Asker
10,3
16,3
11,5
23,2
1,8
3,7
Vestby
7,1
9,9
10,5
22,6
1,5
4,0
Ski
8,1
14,1
9,4
19,9
1,2
3,6
27,7
Ås
14,1
17,7
17,5
2,6
5,5
Frogn
11,5
15,8
15,0
24,8
1,7
3,8
Nesodden
8,2
12,4
12,3
19,5
2,2
4,8
Oppegård
7,1
9,2
11,6
22,5
1,2
2,8
16,8
9,6
16,2
8,1
1,5
3,9
Aurskog-Høland
12,8
22,3
12,1
26,8
1,9
6,3
Sørum
11,3
19,3
9,8
20,4
1,3
3,4
Fet
12,2
18,2
10,8
16,6
1,0
3,3
16,5
Enebakk
Rælingen
7,9
14,4
8,0
1,1
3,0
Lørenskog
9,6
14,4
9,1
18,5
1,4
3,5
Skedsmo
11,0
17,6
9,1
20,1
1,4
3,6
9,0
13,9
10,3
17,8
1,1
3,1
24,4
Nittedal
Gjerdrum
4,8
12,7
15,9
0,5
2,8
Ullensaker
7,5
14,6
11,2
22,1
1,6
4,1
Nesodden
6,9
14,5
14,8
23,0
1,6
4,7
Eidsvoll
7,0
14,1
13,6
23,9
1,9
5,5
11,8
17,9
7,8
21,8
1,5
3,9
-
12,2
-
33,3
2,6
7,4
9,7
15,4
10,3
20,7
1,6
3,9
11,0
18,0
15,2
29,4
2,0
5,7
Nannestad
Hurdal
Akershus
Norge
Tabell 27 viser tilsvarende tabell for personer under 18 år. Akershus har en lavere
andel barn med vedvarende lavinntekt enn landsgjennomsnittet, særlig for barn med
bakgrunn fra Afrika, Asia etc. I befolkningen samlet sett har personer fra Afrika, Asia
etc. den høyeste andelen med vedvarende lavinntekt. Blant barn er bilde noe
annerledes og for litt over halvparten av kommunene er det barn med bakgrunn fra
EU/EØS som har den høyeste andelen.
176
Tabell 27: Andel personer under 18 år som tilhører husholdninger med vedvarende lavinntekt,
eksklusive studenter. 2010-2012
Personer med bakgrunn
fra EU/EØS etc.*
Personer med bakgrunn
fra Afrika, Asia etc.**
Øvrig befolkning
EU 50
EU 60
EU 50
EU 60
EU 50
EU 60
Bærum
11,6
20,8
7,9
23,4
1,5
2,8
Asker
13,1
25,7
10,2
26,6
1,5
3,0
Vestby
18,8
23,2
13,6
31,2
1,5
3,7
Ski
9,5
14,6
10,2
24,8
1,1
3,1
Ås
19,1
26,0
10,8
24,8
2,2
4,5
Frogn
20,8
27,8
20,0
33,0
1,3
2,9
Nesodden
15,5
22,3
13,7
21,4
2,0
4,3
Oppegård
-
-
13,6
27,7
1,0
2,1
Enebakk
-
30,5
8,8
20,1
1,0
3,1
Aurskog-Høland
20,4
37,8
12,9
32,3
2,1
6,0
Sørum
15,4
28,7
11,3
23,9
1,3
3,1
Fet
13,3
21,3
15,5
20,9
1,1
2,9
Rælingen
11,8
25,9
7,9
18,0
0,8
2,6
Lørenskog
7,5
13,6
8,4
20,2
1,4
3,3
Skedsmo
17,2
30,7
8,9
22,7
1,1
3,1
Nittedal
12,4
19,4
12,5
21,7
0,7
2,9
-
14,6
-
-
0,0
2,2
Ullensaker
8,7
22,4
14,0
29,6
1,9
4,0
Nesodden
-
21,9
17,9
26,8
1,5
4,6
Eidsvoll
-
13,5
16,3
29,8
1,6
5,1
Nannestad
-
18,4
7,7
30,3
1,8
3,1
Hurdal
-
-
-
-
4,1
9,3
Akershus
12,3
22,4
10,2
24,2
1,4
3,3
Norge
13,6
25,3
17,6
37,1
1,7
4,6
Gjerdrum
177
178
9. Valg og politisk representasjon
Valgdeltagelse
For å ha stemmerett ved Stortingsvalg må man være norske statsborgere og ha fylt 18
år innen utgangen av valgåret1. Ved kommunestyre- og fylkestingsvalg har
utenlandske statsborgere stemmerett hvis de har vært registrert bosatt i Norge i
minst tre år sammenhengende på valgdagen. For nordiske statsborgere er det ikke
krav om 3 års botid, men de må ha innvandret til Norge før 30.juni i valgåret.
Tallene for valgdeltagelse er fra SSBs valgundersøkelse og det vil være en viss
usikkerhet knyttet til disse tallene2. Usikkerheten øker når tallene fordeles på alder,
kjønn og region. I dette kapittelet omtaler vi i hovedsak tall på nasjonalt nivå. For
valgdeltagelsen i befolkningen totalt sett er det ingen usikkerhet.
Kommunestyre- og fylkestingsvalg
Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011 deltok henholdsvis 64,5 prosent og
59,9 prosent av befolkningen. Valgdeltagelsen i Akershus lå litt over
landsgjennomsnittet.
Tabell 28: Valgdeltagelse blant norske statsborgere med innvandrerbakgrunn og utenlandske
statsborgere ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011. Etter verdensdel og alder. Nasjonale tall
Verdensdel
Norske
statsborgere
med innvandrerbakgrunn
26-39 år
40-59 år
60 år og
eldre
Alle aldre
Europa
22,5
29,8
43,7
60,2
41,7
Afrika
31,8
46,4
51,9
51,5
46,6
Asia
32,3
37,0
48,7
45,9
41,9
-
42,4
48,4
59,1
51,5
23,0
44,0
46,0
50,9
43,2
-
-
42,4
66,0
53,0
Totalt
29,3
37,0
47,5
55,0
42,7
Europa
15,7
25,7
35,1
49,3
31,2
Afrika
36,6
31,2
50,0
37,4
37,2
Asia
24,6
29,5
36,5
27,7
30,8
-
33,3
49,2
51,1
43,3
Nord- og Mellom-Amerika
Sør-Amerika
Oseania
Utenlandske
statsborgere
18-25 år
Sør-Amerika
Oseania
Totalt
16,6
26,7
34,9
24,3
28,5
-
42,1
40,4
47,1
42,5
19,6
27,1
36,5
47,3
31,9
Når det gjelder kommunestyre- og fylkestingsvalg er det naturlig å skille mellom
norske statsborgere med innvandrerbakgrunn og utenlandske statsborgere. Blant
norske statsborgere med innvandrerbakgrunn var valgdeltagelsen (for begge valgene
1 I tillegg må man ha vært registrert bosatt i Norge innenfor de siste ti årene. Man kan beholde stemmeretten utover disse ti
årene, men man må da selv kreve dette.
2 I slike undersøkelser spør man bare en liten del av befolkningen (utvalgsundersøkelse). Personer som deltar i undersøkelsen
velges på en slik måte at man i størst mulig grad sikrer at resultatene fra undersøkelsen kan si noe om hele befolkningen og
ikke bare om dem man har spurt. Det vil alltid være større usikkerhet knyttet til undersøkelser enn statistikk som baserer seg på
fulltellinger. SSB oppgir ikke detaljert informasjon om størrelsen på usikkerheten i disse valgundersøkelsene.
179
samlet) 42,7 prosent. 31,9 prosent av stemmeberettigede utenlandske statsborgere
deltok i valget.
Tabell 29: Valgdeltagelse blant norske statsborgere med innvandrerbakgrunn og utenlandske
statsborgere ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011. Landgruppene med flest
stemmeberettigede personer i 2011. Nasjonale tall
Norske statsborgere med
innvandrerbakgrunn
Antall stemmeValgdeltagelse
berettigede
Utenlandske statsborgere
Antall stemmeValgdeltagelse
berettigede
Pakistan
50,4
18 292
43,7
3 368
Vietnam
35,6
13 506
-
-
Iran
34,4
10 416
-
-
Irak
39,5
10 395
22,5
4 985
Bosnia-Hercegovina
30,8
9 277
17,9
2 798
Somalia
50,2
9 111
50,5
3 905
Tyrkia
34,1
8 622
23,2
2 266
Sri Lanka
57,2
7 273
-
-
Kosovo
18,0
6 776
-
-
Filippinene
42,0
6 065
36,0
2 735
Polen
43,5
4 614
8,0
24 868
Danmark
74,0
4 056
44,9
18 038
Russland
31,0
3 968
25,6
5 990
Thailand
39,0
3 333
32,5
5 242
Sverige
62,3
3 006
38,5
35 894
Tyskland
64,5
2 933
38,6
12 852
-
-
46,1
10 116
Storbritannia
Tabell 29 viser den nasjonale valgdeltagelsen for norske statsborgere med
innvandrerbakgrunn og utenlandske statsborgere for landgruppene med flest
stemmeberettigede. Deltagelsen er større blant norske statsborgere med
innvandrerbakgrunn enn blant utenlandske statsborgere, med unntak for Somalia.
Valgdeltagelsen blant personer med bakgrunn fra Somalia har økt kraftig siden 2007
(fra 35,5 prosent til 50,5 prosent blant utenlandske statsborgere og 37,6 til 50,2
prosent blant norske statsborgere).
Stortingsvalg
I stortingsvalget 2013 deltok 52,6 prosent norske statsborgere med innvandrerbakgrunn, og 78,2 prosent av befolkningen totalt med stemmerett. Valgdeltagelsen
blant personer med innvandrerbakgrunn i Akershus var noe høyere enn
landsgjennomsnittet (55,4 prosent).
180
Tabell 30: Valgdeltagelse blant norske statsborgere med innvandrerbakgrunn ved Stortingsvalget i
2013. Etter verdensdel og alder. Nasjonale tall
18-25 år
26-39 år
60 år og
eldre
40-59 år
Alle aldre
Europa
39,9
44,4
60,0
65,5
55,1
Afrika
48,8
52,2
57,6
47,1
53,2
Asia
44,4
49,6
54,0
50,0
50,4
43,8
55,0
63,9
70,7
63,3
Sør-Amerika
34,7
56,5
58,9
52,8
53,6
Oseania
30,0
40,0
70,4
72,3
62,6
Totalt
43,7
49
56,6
58,8
52,6
Tabell 30 viser at valgdeltagelsen ved stortingsvalget i 2013 var økende med alder.
Dette gjelder imidlertid ikke Sør-Amerika og Afrika hvor valgdeltagelsen er høyest i
aldersgruppen 40 til 59 år. Personer med bakgrunn fra Nord- og Mellom-Amerika og
Oseania hadde høyest valgdeltagelse, mens personer med bakgrunn fra Asia hadde
lavest deltagelse.
Tabell 31: Valgdeltagelse blant norske statsborgere med innvandrerbakgrunn ved Stortingsvalget i
2009 og 2013 og endring 2009-2013 (prosentpoeng). Landgruppene med flest stemmeberettigede
personer i 2013. Nasjonale tall
2009
2013
Endring 2009Antall stemmeAntall stemme2013,
Valgdeltagelse berettigede
Valgdeltagelse berettigede
prosentpoeng
Pakistan
55,2
16 586
52,0
20 668
-3,2
Vietnam
36,4
12 718
49,2
14 689
12,8
Irak
48,6
8 425
43,0
13 279
-5,6
Somalia
52,8
7 029
58,2
12 409
5,4
Iran
52,4
9 327
48,8
11 617
-3,6
Bosnia-Hercegovina
36,8
8 845
49,0
10 059
12,2
Tyrkia
41,6
7 999
48,4
9 728
6,8
Sri Lanka
63,2
6 645
58,5
8 348
-4,7
Kosovo
25,2
5 984
28,5
7 660
3,3
Filippinene
53,2
5 459
56,9
6 992
3,7
Marokko
51,5
4 318
45,5
5 370
-6,0
India
60,0
4 217
53,0
5 205
-7,0
Polen
61,5
4 518
61,0
5 027
-0,5
Russland
54,0
3 329
51,5
4 981
-2,5
Afghanistan
50,0
1 821
53,5
4 953
3,5
Chile
54,5
4 294
51,5
4 900
-3,0
Danmark
79,4
4 218
80,5
4 049
1,1
Thailand
53,0
2 770
52,5
4 031
-0,5
Kina
36,5
2 695
39,7
3 491
3,2
Sverige
80,9
3 021
74,9
3 207
-6,0
Tyskland
73,9
2 870
80,9
3 118
7,0
Tabell 31 viser at valgdeltagelsen var størst blant personer fra Tyskland, Danmark og
Sverige ved Stortingsvalget i 2009 og 2013. Lavest valgdeltagelse hadde personer
181
med bakgrunn fra Kosovo. Størst vekst i valgdeltagelsen fra 2009 til 2013 var blant
personer med bakgrunn fra Vietnam og Bosnia-Hercegovina. Begge disse landene
hadde lav deltagelse i 2009. Størst nedgang i deltagelsen var blant personer med
bakgrunn fra India, Sverige, Marokko og Irak.
Kvinner har høyere valgdeltagelse enn menn
Kvinner har generelt høyere valgdeltagelse enn menn, men det er stor variasjon
mellom landgrupper og fra valg til valg. Tabell 32 viser valgdeltagelsen blant
stemmeberettigede personer med innvandrerbakgrunn i Oslo, Akershus og hele
landet ved de to siste valgene. Forskjellen mellom kvinner og menns valgdeltagelse i
Akershus er om lag på landsgjennomsnittet for kommunestyret- og fylkestingsvalg,
men høyere enn landsgjennomsnittet for Stortingsvalg.
Tabell 32: Valgdeltagelse ved kommunestyret- og fylkestingsvalget i 2011 og Stortingsvalget i 2013,
Akershus, Oslo og hele landet, fordelt på kjønn
Kommunestyret- og fylkestingsvalget 2011
Utenlandske statsborgere
Differansen mellom
Menn
Kvinner menn og kvinner
Menn
Stortingsvalget 2013
innvandrerebakgrunn
innvandrerbakgrunn
Differansen mellom
Differansen mellom
Menn
Akershus
30,2
37,2
7,0
40,1
42,9
2,8
52,3
58,2
5,9
Oslo
32,7
35,6
2,9
46,2
50,0
3,8
52,1
56,2
4,1
Hele landet
28,9
35,2
6,3
41,3
44,1
2,8
50,2
54,8
4,6
Kilde: SSB, tabell 08361, 08566 og 08625
Tabellen viser også at ved stortingsvalg er valgdeltagelsen blant personer med
innvandrerbakgrunn høyere i Akershus enn i Oslo og hele landet, både for kvinner og
menn. Ved kommunestyret- og fylkestingsvalget er bildet mer sammensatt.
Listekandidater til kommunestyrevalget
Tabell 33: Listekandidater til kommunestyret valget i 2007 og 2011, etter landbakgrunn og parti for de
største partiene og alle partier samlet. Andel av listekandidatene. Nasjonale tall
Norge
EU/EØS etc.*
Afrika, Asia etc.**
2007
2011
2007
2011
2007
2011
Arbeiderpartiet
96,7
92,7
1,1
3,8
2,2
3,5
Fremskrittspartiet
98,1
94,3
1,1
4,6
0,8
1,1
Høyre
97,9
93,3
1,1
5
1
1,7
Kristelig Folkeparti
97,8
93,9
1
3,4
1,2
2,7
Senterpartiet
99,1
96,7
0,5
2,5
0,4
0,9
Sosialistisk Venstreparti
93,9
88,5
2,2
6,3
3,9
5,2
Venstre
97,2
92,3
1,4
5,5
1,4
2,2
Rødt
92,5
85,5
2,4
7,5
5,2
7
Alle partier
97,2
92,9
1,2
4,6
1,6
2,5
Tabell 33 viser at det var en høyere andel listekandidater med innvandrerbakgrunn i
2011 enn i 2007. Det særlig er andelen fra EU/EØS etc. som har økt. Senterpartiet
hadde lavest andel listekandidater med innvandrerbakgrunn i både 2007 og 2011,
mens Rødt og SV har høyest andel.
182
Medlemmer i kommunestyret og fylkestinget
Det er få folkevalgte med innvandrerbakgrunn på Stortinget, men i kommunestyrer
og fylkesting er det en høyere andel.
Tabell 34 viser medlemmer i kommunestyret etter valget i 2003, 2007 og 2011. De
fleste partier har en lavere andel medlemmer med innvandrerbakgrunn som ble valgt
inn enn de har listekandidater med slik bakgrunn.
Det var en nedgang fra 4,2 til 0,8 prosent i andel medlemmer i kommunestyret fra
EU/EØS etc. fra 2003 til 2007 og andelen holdt seg på 0,8 ved valget i 2011. Andelen
fra Afrika, Asia etc. har økt fra 1,1 i 2003 til 1,3 i 2007 og videre til 1,7 i 2011. Blant
partiene hadde Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet høyest andel fra Afrika,
Asia etc, mens Venstre hadde høyest andel fra EU/EØS etc.
Tabell 34: Medlemmer i kommunestyret etter valget i 2003, 2007 og 2011, etter landbakgrunn og parti
for de største partiene. Andel av medlemmer. Nasjonale tall
Norge
EU/EØS etc.*
Afrika, Asia etc.**
2003
2007
2011
2003
2007
2011
2003
2007
2011
Arbeiderpartiet
94,6
96,8
95,7
4,0
0,8
0,9
1,5
2,4
3,5
Fremskrittspartiet
92,9
98,3
98,6
6,1
1,3
0,8
1,0
0,4
0,6
Høyre
94,6
98,6
97,8
4,2
0,8
0,9
0,9
0,6
1,4
Kristelig Folkeparti
95,9
99,2
99,1
3,6
0,5
0,6
0,5
0,3
0,3
Senterpartiet
97,6
99,7
99,6
2,4
0,0
0,4
0,0
0,3
0,1
Sosialistisk Venstreparti
90,6
93,1
95,0
6,1
2,2
0,8
3,3
4,7
4,1
Venstre
95,6
98,6
98,6
3,7
0,5
1,1
0,7
0,9
0,3
Andre lister
94,8
98,7
98,2
4,4
0,4
1,3
0,8
0,9
0,5
Alle Partier
94,6
98,0
97,5
4,2
0,8
0,8
1,1
1,3
1,7
Tall for medlemmer i fylkestinget viser også en nedgang i andel medlemmer med
bakgrunn fra EU/EØS etc. fra 2003 til 2007 og en økning for andelen med bakgrunn
fra Afrika, Asia etc. i samme periode. Fra 2007 til 2011 var det ingen endring i tallene.
Tabell 35: Medlemmer i fylkestinget etter valget i 2003, 2007 og 2011, etter. Andel av medlemmer.
Nasjonale tall
2003
2007
2011
93,5
97,9
97,9
EU/EØS etc.*
5,8
0,7
0,7
Afrika, Asia etc.**
0,7
1,4
1,4
Norge
183
184
10. Innenlands flytting
Innenlands flytting er i denne sammenhengen flytting fra en kommune til en annen.
Flytting innad i kommunene er holdt utenom. Nettoflytting er differansen mellom
innflytting og utflytting. Hvis en kommune har flere utflyttere enn innflyttere vil
nettoflyttingen bli negativ. Tallene for nettoflytting forteller om flyttingen bidrar til
vekst eller reduksjon i folketallet for den aktuelle befolkningsgruppen.
Personer med innvandrerbakgrunn gir høy nettoflytting til fylket
Figur 12 viser nettoflyttingen til Akershus i perioden 2011 til 2013, fordelt på
landbakgrunn. 46 prosent (1 367 personer) hadde ikke innvandrerbakgrunn (dvs
landbakgrunn Norge), 39 prosent (1 176personer) hadde bakgrunn fra Afrika, Asia
etc. og 15 prosent (449 personer) hadde bakgrunn fra EU/EØS etc. Personer med
innvandrerbakgrunn sto totalt for 54 prosent av nettoflyttingen til fylket i perioden.
Figur 12: Innenlands flytting fordelt på landbakgrunn i Akershus, 2011-2013
**Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og New Zealand.
Det er lite som skiller delregionene i fylket hvis man ser på nettoflytting samlet sett,
men det er stor variasjon hvis man deler opp nettoflytting etter landbakgrunn.
Figur 13 viser fordelingen av nettoflyttingen etter landbakgrunn i fylkets delregioner i
perioden 2011-2013. En høy andel av innenlands nettoflytting til Asker og Bærum og
Follo er knyttet til personer uten innvandrerbakgrunn. Follo har også en relativt høy
andel av sin nettoflytting fra personer med bakgrunn fra EU/EØS etc. mens Asker og
Bærum har en liten andel av sin nettoflytting knyttet til denne gruppen. Asker og
Bærum har derimot en høy andel fra Afrika, Asia etc.
Nedre Romerike utpeker seg med en meget høy andel av sin innenlandske
nettoflytting knyttet til personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. (75 prosent),
mens Øvre Romerike har den jevneste fordeling av nettoflytting etter landbakgrunn.
185
Figur 13: Innenlands flytting fordelt på landbakgrunn i Akershus, delregioner 2011-2013
**Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og New Zealand
Stor variasjon i nettoflytting mellom kommuner i Akershus
Tabell 36 viser innenlands nettoflytting fordelt på landbakgrunn for kommunene og
delregionene i Akershus i perioden 2011-2013 (3-årig gjennomsnitt). Tabellen viser
stor variasjon mellom kommunene, også innenfor samme delregion.
Alle kommuner, minus Ski og Enebakk, har hatt positiv samlet innenlands
nettoflytting i perioden. Ski, Enebakk, Lørenskog, Skedsmo og Nannestad har hatt en
negativ nettoflytting blant personer uten innvandrerbakgrunn (det vil si at flere har
flyttet ut av kommunen enn inn).
186
Tabell 36: Innenlands nettoflytting fordelt på landbakgrunn i Akershus, kommuner og delregioner
2011-2013. 3-årig gjennomsnitt
EU/EØS
etc.*
Norge
Bærum
Asker
Asker og Bærum
Vestby
Ski
Ås
Frogn
Nesodden
Oppegård
Enebakk
Follo
Aurskog-Høland
Sørum
Fet
Rælingen
Lørenskog
Skedsmo
Nittedal
Nedre Romerike
Gjerdrum
Ullensaker
Nes
Eidsvoll
Nannestad
Hurdal
Øvre Romerike
Akershus
268
173
441
149
-52
117
152
54
111
-70
460
89
84
30
-54
-134
-54
115
75
27
95
111
190
-43
12
391
1367
Afrika Asia
etc.**
20
14
34
27
4
10
26
29
39
22
158
32
18
44
29
-17
-14
22
114
-9
24
38
52
34
5
143
449
189
80
269
5
38
-34
5
5
37
28
85
18
64
9
85
153
232
21
583
-2
113
39
40
44
3
237
1173
Befolkningen
totalt
477
267
744
181
-10
94
183
88
187
-20
703
140
165
83
60
2
164
157
772
16
231
187
282
35
19
770
2989
**Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og New Zealand
.
187
188
11. Framskrevet folketall for personer med
innvandrerbakgrunn
SSB lager framskrivinger av antall innvandrere i Norge som en del av sine
befolkningsframskrivinger. De har imidlertid publisert regionale framskrivinger kun
en gang. Tallene i dette kapittelet er hentet fra SSBs framskrivinger av folketallet i
Norge 2011-2040, publisert i 2011 (for befolkningen samlet) og 2012 (regional
fordeling av personer med innvandrerbakgrunn).
Framtidig folkemengde i Akershus er en funksjon av antall fødte og døde, samt
innflytting (fra andre steder i Norge eller fra utlandet). Innflyttingen er vanskeligst å
anslå og særlig innvandring kan endre seg mye på kort tid. Når det gjelder gruppen
«personer med innvandrerbakgrunn» må man i tillegg ta hensyn til at kun barn hvis
begge foreldrene selv er innvandrere skal inngå i gruppen. Man må med andre ord
gjøre noen antagelser knyttet til hvor stor andel av innvandrerkvinnene som får barn
med personer som ikke er innvandrere da disse barna ikke skal regnes med. Dette
gjør befolkningsestimater for personer med innvandrerbakgrunn ekstra usikre.
Hvor mange personer med innvandrerbakgrunn bor i Akershus i 2030?
Andelen personer med innvandrerbakgrunn i Akershus økte fra 14,0 i 2011 til 17,0
prosent i 2014. I SSBs middelalternativ fra 2011 øker andelen til 21,8 i 2020 og til
26,3 i 2030. Det er lett å tenke at en slik vekst i andel er liten med tanke på
utviklingen de siste tre årene. Veksten i andel personer med innvandrerbakgrunn de
disse årene har i all hovedsak vært drevet av arbeidsinnvandring fra EU-land og det
er vanskelig å si noe sikkert om hvordan dette vil utvikle seg videre. Et høyt innslag
av unge mennesker gir grunn til å anta fortsatt vekst (gjennom fødselsoverskudd),
men samtidig kan de økonomiske konjunkturene snu med det resultat at mange av
våre arbeidsinnvandrere velger å utvandre igjen.
Tabell 37: Framskrevet folketall, personer med innvandrerbakgrunn i Akershus. Antall og andel av
befolkning
2011
Antall
2020
2030
2040
Andel av
befolkning Antall
Andel av
befolkning Antall
Andel av
befolkning Antall
Andel av
befolkning
Middelalternativet
76 549
14,0
137 793
21,8
187 608
26,3
216 981
28,3
Høyalternativet
76 549
14,0
150 036
23,1
230 638
29,8
307 838
34,7
Lavalternativet
Kilde: Texmon 2012
76 549
14,0
124 544
20,3
154 874
23,4
165 202
24,2
Høyalternativet til SSB fra 2011 ga en folkemengde på 773 95 i Akershus per 1.januar
2030. Akershus Fylkeskommune har i 2014 laget en egen befolkningsprognose som
tilsier en folkemengde på 761 295 personer ett år før, noe som er veldig nærme
utviklingen i SSBs høyalternativ fra 2011. Skulle SSBs høyalternativ fra 2011 slå til vil
personer med innvandrerbakgrunn i Akershus utgjøre 29,8 prosent av befolkningen i
2030.
189
190
12. Holdninger til innvandring og innvandrere
Sammensatte holdninger til innvandring i befolkningen
49 prosent av befolkningen er helt eller delvis enig i påstanden «vi bør ikke slippe inn
flere innvandrere i Norge»(IDMi). Ser man nærmere på ulike grupper innvandrere er
imidlertid befolkningen mer positivt innstilt.
Innvandring grunnet flukt
Integreringsbarometer (IMDi) viser at 55 prosent av befolkningen mener at Norge
bør ta i mot flere flyktninger som har behov for beskyttelse. SSB har et lignende
spørsmål i sin holdningsundersøkelse. I 2014 svarte 18 prosent at flyktninger og
asylsøkere bør få lettere adgang til opphold i Norge. Dette var en sterk vekst fra
tidligere år. 50 prosent svarte at adgangen til opphold burde være som i dag.
Figur 14: Svar på spørsmål knyttet til flyktningers adgang til å få opphold og om Norge bør ta i mot
flere flyktninger med behov for beskyttelse
Kilde: SSB tabell 08783 og IMDi, integreringsbarometeret 2013/2014
Tall fra IMDi viser også at mens 55 prosent mener Norge bør ta i mot flere flyktninger
som har behov for beskyttelse er det kun 41 prosent som mener at deres egen
kommune burde bosette flere. Andelen som ville stilt seg positive til asylmottak i
nærområdet er enda lavere (36 prosent).
Arbeidsinnvandring
Tall fra IMDi viser at befolkningen synes å være positivt innstilt til
arbeidsinnvandring også fra land utenfor EU. På spørsmål om personer som er
tilbudt arbeid i Norge skal få komme hit for å arbeide uansett hvilket land de kommer
fra, svarte 78 prosent at påstanden «passer ganske godt» eller «passer helt» med
egen oppfatning. 80 prosent svarer at påstanden om at arbeidsinnvandrere fra Øst-
191
Europa gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv «passer ganske godt» eller «passer
helt» med egen oppfatning.
Befolkningen er i det store og det hele positivt innstilt til innvandrere
Figur 15 under viser andel som er helt eller nokså enig i en rekke påstander om
innvandrere i SSBs holdningsundersøkelse.
Figur 15: Andel som oppgir at de er helt eller nokså enig i syv påstander om innvandrere
De fleste ønsker at innvandrere skal ha samme mulighet til arbeid som nordmenn og
at innvandring er positivt for samfunnet. Samtidig mener nesten halvparten av
respondentene at innvandrere bør forsøke å bli så like nordmenn som mulig. Det er
også en betydelig andel som mener at innvandrere er en kilde til utrygghet i
samfunnet (28 prosent) og at innvandrere flest misbruker velferdsordninger (29
prosent), men andelene har sunket de siste ti årene.
Figur 16 viser andelen som svarer ja på tre spørsmål knyttet hvorvidt det ville vært
ubehagelig å få en innvandrer som nabo, som hjemmehjelp eller som
svigersønn/svigerdatter i SSBs holdningsundersøkelse. Det er få som opplever det
som ubehagelig å få en innvandrer som nabo eller hjemmehjelp. 23 prosent syns det
ville vært ubehagelig om man hadde en sønn eller datter som ville gifte seg med en
innvandrer, men andelen har sunket fra 40 prosent i 2002 til 23 prosent i 2014.
192
Figur 16: Spørsmål om følt ubehag dersom man får en innvandrer som nabo, hjemmehjelp eller
svigersønn/svigerdatter. Andel som svarer ja
I integreringsbarometeret (IMDi) oppgir 57 prosent at de ikke ville valgt en skole for
sine barn der et flertall av elevene hadde innvandrerbakgrunn Samtidig sier 68
prosent at hvis skolen har gode resultater har andel innvandrerbarn ingen betydning
for skolevalget (andeler som svarer at utsagnene passer helt eller ganske godt).
Vanligst å ha kontakt med innvandrere på jobben
Figur 17 viser hvor stor andel som oppgir at de har kontakt med innvandrere på ulike
arena i SSBs holdningsundersøkelse. Generelt har kontakten med innvandrere økt i
perioden 2002- 2014. Det er i arbeidslivet, blant venner og kjente og i nabolaget de
fleste har kontakt med innvandrere. 35 prosent oppgir at de har kontakt med
innvandrere på en arena, 20 prosent på to og 10 prosent på tre ulike arena.
193
Figur 17: Andel som oppgir at de har kontakt med innvandrere på ulike arena
Integrering
IMDi spør i sin undersøkelse om befolkningens syn på integreringen av innvandrere.
I 2013 svarte 41 prosent at de syns integreringen fungerer ganske dårlig (31 prosent)
eller meget dårlig (10 prosent). 21 prosent svarte ganske bra, mens kun 1 prosent
svarte meget bra. Fra 2012 til 2013 var det en nedgang i andel som oppga at
integreringen fungerte ganske dårlig og en økning i andel som svarte «verken eller»
på dette spørsmålet.
Figur 18: Hvor godt eller dårlig passer følgende påstander med din oppfatning? Problemer med
integrering av innvandrere skyldes…. (andel som svarer «passer helt»/ «i stor grad» eller «passer
ganske godt»/ «i noen grad»)
Kilde: IMDi, integreringsbarometeret 2013/2014
På spørsmål om hva som er årsaken til problemer med integreringen av innvandrere
svarte 87 prosent mangelfull innsats fra innvandreres side i 2012, mens 73 prosent
mente årsaken lå hos myndighetene og 68 prosent hos den øvrige befolkningen (se
figur 18). 51 prosent mente det skyldes diskriminering av innvandrere. I den siste
194
utgaven av integreringsbarometeret endret IMDi kategoriene fra «passer helt/ganske
godt/ganske dårlig/ ikke i det hele tatt» til «i stor grad/noen grad/liten
grad/overhodet ikke». Det er vanskelig å si om endringene i andel fra 2012 til 2013
skyldes en endring i holdninger eller at respondentene oppfatter de nye
svarkategoriene annerledes enn de gamle.
IMDi spør også om hva befolkningen mener er viktig for å være godt integrert i det
norske samfunnet. Respondentene ble bedt om å velge tre kriterier. Figur 18 viser
hvor stor andel som valgte de ulike kriteriene i 2012 og 2013.
I 2013 oppga 71 prosent at det å kunne forsørge seg selv og sin familie var viktigst for
å være godt integrert, mens 70 prosent oppga at det var viktigst å ha gode
norskkunnskaper. I 2012 var gode norskkunnskaper klart den hyppigst oppgitte
indikatoren (80 prosent). Andelen som krysset av for å ha arbeid, ha norske venner
og å ikke bli diskriminert var noe lavere i 2013 enn i 2012. Andelen som mente det å
dele grunnleggende verdier i det norske samfunnet økte fra 38 prosent i 2012 til 53
prosent i 2013. I den siste undersøkelsen ble spørsmålet omformulert fra «å dele et
sett av grunnleggende verdier» til «å dele grunnleggende verdier i det norske
samfunnet». Dette kan ha bidratt til at flere krysset av for dette alternativet og den
store økningen fra 2012 til 2013 er derfor vanskelig å tolke.
Figur 19: Spørsmål: Hva mener du er viktig for å være godt integrert i det norske samfunnet? Sett
kryss for de tre kriteriene du syns er viktigst
Kilde: IMDi, integreringsbarometeret 2013/2014
195
Kilder
Hernes, Vilde og Tronstad, Kristian Rose (2014): Komparativ analyse av
introduksjonsprogram i Norge, Sverige og Danmark. NIBR-rapport 2014:19
Høydahl, Even (red), (2014): Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i 13
kommuner. Rapporter 2014/23, Statistisk sentralbyrå
Texmon, Inger (2012): Regional framskrivning av antall innvandrere 2011-2040.
Rapporter 2012/11, Statistisk sentralbyrå
UDI, årsrapport 2013
http://www.udi.no/statistikk-og-analyse/arsrapporter/arsrapport-2013/
UDI, månedsrapport for busetting, november 2014
http://www.imdi.no/Documents/Rapporter/Bosetting/Manadsrapport_nov_2014.p
df
Villund, Ole (2014): Overkvalifisering blant innvandrere, 2007-2012. Rapporter
2014/28, Statistisk sentralbyrå
196
Vedlegg – 10 største bakgrunnsland per
kommune1
Asker og Bærum
Bærum - totalt 139 land med 3 eller flere
personer
Asker - totalt 117 land med 3 eller flere
personer
2013
Vekst i
Vekst i
ant.
pers.
prosent
2014
2013
Vekst i
Vekst i
ant.
pers.
prosent
2014
Polen
3192
3506
314
1603
1675
72
4,5
Sverige
1491
1522
31
2,1 Sverige
736
764
28
3,8
Iran
1050
1110
60
5,7 Somalia
512
518
6
1,2
Filippinene
889
1007
118
13,3 Danmark
433
430
-3
-0,7
Pakistan
862
909
47
5,5 Pakistan
416
426
10
2,4
Danmark
857
867
10
1,2 Iran
331
381
50
15,1
Storbritannia
789
775
-14
-1,8 Tyskland
369
361
-8
-2,2
Irak
735
723
-12
-1,6 Storbritannia
322
349
27
8,4
9,8 Polen
Russland
614
707
93
15,1 Litauen
277
337
60
21,7
Afghanistan
590
617
27
4,6 India
267
320
53
19,9
20 763
22 170
1407
9 775
10 435
660
6,8
Alle land
6,8 Alle land
1
Av personvernhensyn oppgir SSB kun bakgrunnsland med 3 personer eller mer. Alle kommuner har personer med bakgrunn
fra andre land enn det vi får spesifisert fra SSB. «Alle land» i tabellen inkluderer alle personer med innvandrerbakgrunn–
uavhengig av bakgrunnsland.
197
Follo
Vestby - totalt 71 land med 3 eller flere
personer
2013
Polen
Ski - totalt 118 land med 3 eller flere
personer
Vekst i
Vekst i
ant.
pers.
prosent
2014
170
221
51
2013
Vekst i
Vekst i
ant.
pers.
prosent
2014
30 Polen
411
427
16
3,9
Somalia
171
169
-2
-1,2 Sverige
315
328
13
4,1
Sverige
151
168
17
11,3 Irak
313
315
2
0,6
Danmark
120
113
-7
-5,8 Kosovo
273
298
25
9,2
Irak
123
111
-12
-9,8 Pakistan
232
269
37
15,9
Tyskland
119
111
-8
-6,7 Danmark
167
169
2
1,2
Kosovo
83
87
4
4,8 Litauen
160
167
7
4,4
Filippinene
81
85
4
4,9 Iran
156
161
5
3,2
Pakistan
71
80
9
111
136
25
22,5
12,7 Somalia
Vietnam
71
78
7
9,9 Vietnam
133
136
3
2,3
Alle land
2 121
2 247
126
5,9 Alle land
4321
4560
239
5,5
Ås - totalt 103 land med 3 eller flere personer
2013
Frogn - totalt 68 land med 3 eller flere
personer
Vekst i
Vekst i
2014 ant. pers. prosent
Polen
303
355
52
Sverige
191
202
11
Litauen
127
159
Tyskland
148
Etiopia
142
Danmark
Vekst i
Vekst i
185
192
7
3,8
5,8 Sverige
185
189
4
2,2
32
25,2 Danmark
128
121
-7
-5,5
158
10
6,8 Tyskland
93
94
1
1,1
146
4
2,8 India
92
90
-2
-2,2
120
131
11
9,2 Somalia
75
73
-2
-2,7
Iran
115
128
13
11,3 Litauen
60
69
9
15
Irak
109
103
-6
-5,5 Storbritannia
60
60
0
0
Pakistan
122
102
-20
51
51
0
0
Kina
100
97
-3
38
44
6
15,8
3 235
3 477
242
1 602
1 665
63
3,9
Alle land
17,2 Polen
2013
-16,4 Filippinene
-3 Afghanistan
7,5 Alle land
198
Nesodden - totalt 81 land med 3 eller flere
personer
2013
Oppegård - totalt 92 land med 3 eller flere
personer
Vekst i
Vekst i
ant.
pers.
prosent
2014
2013
Vekst i
Vekst i
ant.
pers.
prosent
2014
Polen
241
257
16
6,6 Polen
290
338
48
16,6
Sverige
241
252
11
4,6 Pakistan
286
295
9
3,1
Danmark
158
170
12
7,6 Sverige
268
286
18
6,7
Tyskland
170
166
-4
-2,4 Danmark
166
172
6
3,6
Storbritannia
107
112
5
138
137
-1
-0,7
Somalia
77
76
-1
-1,3 Somalia
111
125
14
12,6
Litauen
57
71
14
24,6 Tyskland
114
117
3
2,6
Thailand
61
71
10
16,4 Irak
109
116
7
6,4
Filippinene
60
67
7
11,7 Vietnam
111
116
5
4,5
Romania
54
64
10
18,5 Litauen
79
112
33
41,8
2 191
2 348
157
3 288
3 548
260
7,9
Alle land
4,7 Iran
7,2 Alle land
Enebakk - totalt 60 land med 3 eller flere
personer
2013
Polen
Vekst i
Vekst i
217
254
37
17,1
Pakistan
90
97
7
7,8
Litauen
82
90
8
9,8
Sverige
75
83
8
10,7
Tyskland
51
61
10
19,6
Iran
53
59
6
11,3
Danmark
39
41
2
5,1
Andre
42
40
-2
-4,8
Russland
38
39
1
2,6
Filippinene
40
38
-2
-5
1 259
1 369
110
8,7
Alle land
199
Nedre Romerike
Aurskog-Høland - totalt 51 land med 3 eller
flere personer
2013
Polen
390
Sørum - totalt 69 land med 3 eller flere
personer
Vekst i
Vekst i
ant.
pers.
prosent
2014
2013
431
41
10,5 Polen
27,6 Litauen
Litauen
152
194
42
Sverige
114
123
9
Tyskland
93
103
10
Thailand
68
69
1
Danmark
49
49
0
0 Iran
Andre
43
43
0
0 Sri Lanka
Romania
19
39
20
105,3 Danmark
Myanmar
36
38
2
Latvia
Alle land
31
32
1
1 424
1 606
182
7,9 Pakistan
10,8 Sverige
1,5 Tyskland
5,6 Afghanistan
3,2 Filippinene
12,8 Alle land
Fet - totalt 54 land med 3 eller flere personer
2013
353
Vekst i
Vekst i
ant.
pers.
prosent
2014
409
56
15,9
290
326
36
12,4
117
149
32
27,4
138
147
9
6,5
126
113
-13
-10,3
102
105
3
2,9
92
101
9
9,8
81
86
5
6,2
56
67
11
19,6
59
64
5
8,5
2 319
2 597
278
12,0
Rælingen - totalt 79 land med 3 eller flere
personer
Vekst i
Vekst i
2013
Vekst i
Vekst i
Polen
235
312
77
32,8 Polen
337
382
45
13,4
Litauen
135
156
21
15,6 Vietnam
323
329
6
1,9
Sverige
94
99
5
286
301
15
5,2
Tyskland
90
82
-8
-8,9 Pakistan
257
290
33
12,8
Danmark
58
57
-1
-1,7 Irak
127
148
21
16,5
Vietnam
42
49
7
16,7 Sverige
131
138
7
5,3
Pakistan
51
49
-2
-3,9 Litauen
106
107
1
0,9
10 India
Andre
40
44
4
Kosovo
47
43
-4
Sri Lanka
35
43
8
1 351
1 515
164
Alle land
5,3 Iran
95
102
7
7,4
-8,5 Afghanistan
88
100
12
13,6
22,9 Danmark
77
87
10
13
3 167
3 478
311
9,8
12,1 Alle land
200
Lørenskog - totalt 107 land med 3 eller flere
personer
Pakistan
Skedsmo - totalt 109 land med 3 eller flere
personer
2013
Vekst i
Vekst i
ant.
pers.
prosent
2014
2013
Vekst i
Vekst i
ant.
pers.
prosent
2014
1046
1107
61
5,8 Vietnam
1155
1246
91
7,9
Polen
700
731
31
4,4 Pakistan
1078
1136
58
5,4
Sri Lanka
604
644
40
6,6 Polen
872
932
60
6,9
Vietnam
586
602
16
2,7 Irak
766
778
12
1,6
Iran
402
407
5
1,2 Iran
654
674
20
3,1
Tyrkia
354
357
3
0,8 Sri Lanka
592
627
35
5,9
Litauen
266
356
90
33,8 Afghanistan
501
528
27
5,4
Sverige
306
299
-7
-2,3 Sverige
451
451
0
0
India
249
262
13
5,2 Litauen
346
371
25
7,2
Kosovo
196
213
17
8,7 Tyrkia
331
340
9
2,7
7 727
8 245
511
11 022
11 698
680
6,2
Alle land
6,6 Alle land
Nittedal - totalt 75 land med 3 eller flere
personer
2013
Vekst i
Vekst i
Polen
294
380
86
29,3
Pakistan
255
270
15
5,9
Sri Lanka
253
262
9
3,6
Sverige
193
199
6
3,1
Vietnam
195
184
-11
-5,6
Litauen
140
163
23
16,4
Danmark
138
143
5
3,6
Tyskland
101
100
-1
-1
Filippinene
95
87
-8
-8,4
India
89
85
-4
-4,5
2 906
3 155
224
7,7
Alle land
201
Øvre Romerike
Gjerdrum - totalt 38 land med 3 eller flere
personer
2013
Ullensaker - totalt 90 land med 3 eller flere
personer
Vekst i
Vekst i
ant.
pers.
prosent
2014
Polen
205
210
Litauen
107
114
7
Sverige
62
53
-9
-14,5 Sverige
Island
36
41
5
13,9 Litauen
Andre
37
39
2
Irak
27
32
5
18,5 Vietnam
Tyskland
32
32
0
0 Kosovo
Danmark
34
32
-2
-5,9 Danmark
Filippinene
23
24
1
4,3 Sri Lanka
Romania
Alle land
5
2013
Vekst i
Vekst i
ant.
pers.
prosent
2014
2,4 Polen
608
732
124
6,5 Pakistan
530
543
13
2,5
451
445
-6
-1,3
323
376
53
16,4
325
335
10
3,1
264
294
30
11,4
203
227
24
11,8
187
201
14
7,5
178
183
5
2,8
5,4 Irak
14
19
5
35,7 Bosnia-H*
792
807
15
1,9 Alle land
20,4
164
183
19
11,6
5 689
6 231
529
9,3
* Bosnia- Hercegovina
Nes - totalt 68 land med 3 eller flere personer
2013
Eidsvoll - totalt 81 land med 3 eller flere
personer
Vekst i
Vekst i
ant.
pers.
prosent
2014
20,3 Polen
2013
Vekst i
Vekst i
ant.
pers.
prosent
2014
Polen
251
302
51
389
453
64
16,5
Litauen
205
225
20
9,8 Litauen
206
206
0
0
Russland
121
119
-2
-1,7 Pakistan
123
147
24
19,5
Sverige
102
104
2
2 Sverige
131
145
14
10,7
Thailand
94
102
8
116
123
7
6
Tyskland
104
102
-2
-1,9 Thailand
110
119
9
8,2
Danmark
91
94
3
3,3 Danmark
100
101
1
1
Iran
76
85
9
11,8 Irak
84
81
-3
-3,6
Filippinene
67
74
7
10,4 Tyskland
68
77
9
13,2
Bosnia-H*
82
73
-9
75
75
0
0
1 898
2 092
182
2 444
2 715
251
10,3
Alle land
8,5 Filippinene
-11 Russland
9,6 Alle land
* Bosnia- Hercegovina
202
Nannestad - har 53 land med 3 eller flere
personer
2013
Hurdal - totalt 23 land med 3 eller flere
personer
Vekst i
Vekst i
ant.
pers.
prosent
2014
2013
Vekst i
Vekst i
ant.
pers.
prosent
2014
Polen
328
380
52
15,9 Polen
11
22
11
100
Litauen
135
159
24
17,8 Sverige
23
21
-2
-8,7
94
127
33
35,1 Danmark
21
20
-1
-4,8
Sverige
118
123
5
4,2 Tyskland
23
19
-4
-17,4
Filippinene
Pakistan
105
120
15
14,3 Thailand
11
11
0
0
Thailand
94
99
5
5,3 Estland
4
8
4
100
Tyskland
59
64
5
8,5 Brasil
8
8
0
0
Danmark
53
49
-4
-7,5 Litauen
4
7
3
75
Sri Lanka
37
46
9
24,3 Afghanistan
6
7
1
16,7
Somalia
44
43
-1
-2,3 Nederland
6
7
1
16,7
Alle land
1 608
1 799
174
201
218
17
8,5
10,8 Alle land
203
Postboks 1200 Sentrum, 0107 Oslo
Schweigaards gate 4, 0185 Oslo
Sentralbord: 22 05 50 00
[email protected]
www.akershus.no
Design/layout/print: Grafisk senter, Akershus fylkeskommune, sentraladministrasjonen Januar 2015
204

Møteinnkalling med saker

Transcription

Similar documents

Torsten Conrads

FAS 2016 Programinnhold

Per Inge Langeng

Fra vaffel til vårrull

Bosetting og kvalifisering av flyktninger

Bev fra Samferdselsdepartementet med orientering

26.01.15 Yrkesopplæringsnemnda

BILFAG-APPEN TUNGE KJØRETØY