Per Inge Langeng

Oslo 16. oktober 2015
«Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i
NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle
NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren»
Per Inge Langeng
Kunnskapsstaben
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Bent Høye 4. juni 2014
«Helsetjenesten og arbeids- og velferdstjenesten må i større
grad gå hånd i hånd i utformingen av tiltak for brukergrupper
som trenger hjelp fra begge tjenestene. Tiltak som har vist
god effekt, videreføres, og tiltakene må tydeligere rettes mot
de store målgruppene der både utfordringene og effekten er
størst. Pasientens helsetjeneste er en helsetjeneste som i
større grad enn i dag gir mestring, bedre livskvalitet og
kontroll til enkeltmennesket. For å få det til, må vi skape
helhetlige forløp, der arbeidsdeltakelse betraktes som en del
av intervensjonen. På den måten kan vi unngå oppstykkede
tjenester der arbeid ikke kommer på tale før pasienten er
ferdig behandlet og rehabilitert»
NAV, 20.10.2015
Side 2
Forholdet arbeid - helse
 Et fraværende forhold i utøvende politikk –
primærhelsemeldingen et godt eksempel
– «helhet» operer kun innenfor egne strukturer (spesialist – primær)
 To tradisjonelle og rådende oppfatninger:
– Arbeid skaper helseproblemer (arbeidsmiljø og risikotenkning)
– Helseproblemer gir problemer på arbeidsmarkedet – må behandles
ferdig før tiltredelse (et paradigme innenfor de fleste fagområdene)
 Tredje vei; arbeid som direkte eller indirekte kilde til
forbedret helse og livskvalitet
– Arbeid som «tilfriskning» og økt livskvalitet
– Systematiske oppsummeringer tyder på dette (Burton m.fl 2008)
– Forsøk med inkludering innenfor ordinære arbeidsliv har god effekt
(IPS og SE) – psykiske lidelser, rus og sammensatte behov
NAV, 20.10.2015
Side 3
NAV er en førstelinje!!!
 Formidling/rekruttering ordinære arbeidssøkere
(80.000 + 10.000 tiltak)
– Markedskompetanse, karriereveiledning og tjenester til arbeidsgivere
(permitteringer)
 Sykefraværsoppfølging
(240.000)
– Dialogmøter med arbeidsgiver og lege
– Aktivitetskravet etter 8 uker
 Oppfølging av mennesker med nedsatt arbeids- og
funksjonsevne (525.000)
– AAP, KVP, uføretrygd (psykisk helse, unge, funksjonshemmede,
innvandrere mv…)
 Fattigdom og marginalisering
(125.000 på sosialhjelp)
– langtidsmottakere, innvandrere, unge, barnefattigdom
 Hjelpemiddelsentralen
– Tilrettelegging deltakelse i samfunnet og arbeidslivet
– Tolketjeneste
NAV, 20.10.2015
Side 4
NAV har store utfordringer - avhengig av andre
for å løse samfunnsoppdraget
 18 prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder mottar helserelatert stønad
(sykefravær, AAP, uføretrygd)
 Økende andel med psykiske, psykososiale problemer, diffuse lidelser,
smerter, rus mv.
 To av tre med nedsatt arbeidsevne registrert med diagnoser innen
psykisk helse/muskel-skjelett
 Stigende andel unge – mange med psykiske problemer, svake
grunnleggende ferdigheter og drop-out-problematikk
 Fire av ti (65.000) AAP-mottakere uten arbeidsrettede tiltak – «under
behandling»
– Registrert til behandling, uten at NAV vet noe særlig om hva slags helsetilbud de mottar
– Behov for parallellitet mellom behandling og arbeidsrettede tiltak
 Mange innvandrere med behov for særlige innsatser
 Økende barnefattigdom - foreldre med løs tilknytning til arbeidslivet –
mange langtidsmottakere av sosialhjelp
NAV, 20.10.2015
Side 5
Hvor går NAV? – Vågeng-utvalget
 Tettere kontakt med arbeidsmarkedet og arbeidsgiverne
 Større oppgaveansvar (tilbake) til NAV – selv utføre
oppfølgingstiltakene i ordinært arbeidsliv
 Større lokal frihet til å tilpasse tjenestene
– redusere mål og resultatstyring
 Styrke NAV-kontorlederens rolle – økt delegering
 Økt oppmerksomhet på brukeren – arbeidsprosesser
– ny arbeidsevnevurdering for å redusere helsefokuset
– redusere fastlagte og ufravikelige prosedyrer
 Medfører nye kunnskap- og kompetansekrav
– Styrke kunnskapsgrunnlag - forskningsprogram
– Kompetansebygging må være basert på både egen læring og
igjennom tilrettelagte utdanninger
NAV, 20.10.2015
Side 6
Samarbeid UH-sektoren
 NAV i en velferdspolitisk nøkkelrolle, men arbeid som
velferdspolitisk virkemiddel står svakt innenfor akademia
– Få fagmiljøer med god kunnskap om NAV både innenfor
profesjonsgruppene og forskningsmiljøene.
 Forskning og flere revisjoner peker på store kvalitets- og
kompetanseutfordringer
 NAV makter ikke alene å sikre nødvendig kunnskap og
kompetanse for å styrke kvaliteten
 Nødvendig med mer bevisst, systematisk og langsiktig
oppbygging av samarbeid
UH-sektoren bør både kunne svare på og bidra
til å definere våre kunnskapsbehov - skape
dynamikk og synergi!
NAV, 20.10.2015
Side 7
Policy for samarbeid med universitetene og
høgskolene
 Sikre relevante og praksisnære grunnutdanninger
– Kunne rekruttere medarbeidere med bedre kompetanse om NAV
– Forvaltning, brukeroppfølging og arbeidsinkludering
– Bør gjelde flere ulike utdanninger, særlig innenfor helse og
sosialfagene
 Sikre viktige E&V-tilbud som når geografisk bredt ut, og
som det er mulig å gjennomføre i kombinasjon med full
eller delvis jobb
– Knyttet til kjernekompetanser i NAV
– Bygge på ferdighetstrening – «situert læring»
 Utvikle et mer systematisk samarbeid om praksisplasser
 Utvikle strategisk samarbeid med utvalgte universiteter og
høgskoler som er NAV-kompetente og kritisk kikker oss i
kortene
– etablere fyrtårn
NAV, 20.10.2015
Side 8
Kunnskap- og kompetanseområder for
nærmere samarbeid med UH
 Veiledning – «møte med bruker»
 Samhandling med omgivelsene
– Helse og utdanning – gode samvirkeformer
– Arbeide med individer i systemer – prosessledelse
 Arbeidsrettet oppfølging - arbeidsinkludering
 Sammenhengen helse og arbeid
 Sentrale brukergrupper i NAV – marginalisering
 Forvaltning og fortolkning av lovverk
 Ledelse- og organisasjonsutvikling – lærende
organisasjon
NAV, 20.10.2015
Side 9
Arbeidsinkludering:
- et praksisfelt som krever kunnskap og utvikling
 Alle har en arbeidsevne og de aller fleste ønsker å
arbeide - hvordan bruke fagkompetansen integrert for å
støtte opp om - og eventuelt - utvikle den?
 Hvordan få fagfolkene ut av kontorene - økt brukerfaglig
innsats på arbeidsplassen og rundt arbeidsrelasjonen?
 Hvordan skal helsssektoren,
arbeidsmarkedsmyndighetene og NAV komme seg vekk
fra «behandlings- og opprustningsparadigmet” og
tradisjonell arbeidsformidling/markedstenking?
 Hvordan kan profesjonsutdanningene bidra til å utvikle
det faglige innholdet i en ny “arbeidslinje” som ikke
handler om A4-ansatte?
NAV, 20.10.2015
Ø.
Spjelkavik:
Side 10