Samarbeidsmodellen "Sammen for læring": Marit Sandvik

Modell for samarbeid skole, PPT og
barnevernsinstitusjon
Hvordan har samarbeidsmodellen endret fokus i
arbeidet på skolene og barnevernsinstitusjonene
Prosjekt samarbeid skole- barnevern- felles innsats for
gjennomføring av opplæring for barn og unge plassert i
barnevernsinstitusjon- heretter Trøndelagsprosjektet
Side 1
Navn på seminar / 20.11.2015
Lokal historikk- bakgrunn for prosjektet
• Tett samarbeid mellom Bufetat i region Midt-Norge og
fylkeskommunenes utdanningsavdelinger i de tre fylkene i
regionen siden 2007
• Samarbeidsutvalg Bufetat, region Midt-Norge og Høyskolen i SørTrøndelag
– Sosialfagstudenter i team
– Støtte til prosjektet gjennom samarbeidsmidler i både 2014 og 2015.
Side 2
Navn på seminar / 20.11.2015
Sosialfagstudenter i team- hva sa
lærerne
• Mangelfull informasjon om barnets omsorgs- og skolehistorie ved
oppstart
• Mange “foreldre” å forholde seg til rundt det enkelte barnet gjør
det vanskelig å gi og få nødvendig informasjon i skole-hjem
samarbeidet
• Korte opphold vanskeliggjør relasjonsbygging mellom lærer og
elev
• Mange barn kommer i konflikt med jevnaldrende og med voksne
• Mange barn har store faglige hull og har hatt stort skolefravær og
har behov for tilrettelagt undervisning og spesialundervisning
• Vi samarbeider mer om barnets sosiale atferd og mestring på
skolen enn barnets faglige utvikling.
Side 3
Navn på seminar / 20.11.2015
Trøndelagsprosjektet- Visjon/mål
Barn og unge i deltakende barneverninstitusjoner
opplever større mestring og oppnår bedre resultater
på skolen.
Flere gjennomfører videregående opplæring
Det miljøterapeutiske arbeidet er i større grad
tilpasset kravene i kunnskapssamfunnet om økt
innsats fra foreldre og foresatte i barnas oppfølging
av skole og opplæring
Samhandlingen mellom skole og institusjon (i
foresattes sted) gir en felles innsats som bygger opp
under den enkelte elevs læringsmål, trivsel og
mestring.
Side 4
Navn på seminar / 20.11.2015
Resultatmål
Anbefalte rutine- prosedyrebeskrivelser for arbeid
med grunnleggende ferdigheter som del av
miljøterapeutisk arbeid
Anbefalte rutiner -prosedyrebeskrivelser for
kartlegging, innsatser, evaluering i samhandlingen
mellom institusjon, skole, PPT, evt. OT (videregående
opplæring) der bedring av grunnleggende ferdigheter,
mestring og skoleresultater for den enkelte elev er i
fokus.
Rapport der mål for prosjektet evalueres. Ekstern
evaluator
Side 5
Navn på seminar / 20.11.2015
Hvem deltok
• Ranheim Vestre, Orkdal barnevernsenter og
Gilantunet ungdomsheim i skoleåret 2014/2015
• Grøtte skole, Eid skole, Gimse skole, Ranheim skole,
Markaplassen ungdomsskole, Sverresborg
ungdomsskole, Melhus videregående skole,
Tomasskolen
• Sør-Trøndelag fylkeskommune ved PPT videregående
( Team barnevern) og Trondheim kommune ved Barne
-og familietjenesten Østbyen (PPT)
Side 6
Navn på seminar / 20.11.2015
2014 og 2015 –Faser i prosjektet
• Planleggingsperiode: Våren 2014
– Felles fagdager
– Enighet om modell – bygger på «Sammen for læring» i Bergen
• Gjennomføringsfase: Høsten 2014 og våren 2015
– Opplæring i Stas og Tempolex
– Utprøvingsperiode: Bruke samarbeidsmodellen
– Felles fagdager med erfaringsutveksling
Side 7
Navn på seminar / 20.11.2015
SAMARBEIDSMODELLEN
• Møte mellom institusjon, skole og PPT med
informasjonsoverføring like etter innflytting
• Pretest (kartlegging med STAS og M). Skolen kartlegger. PPT
deltar i analyse/ drøfting av foreliggende resultat
• 2 samarbeidsmøter pr. semester. Skolen innkaller, PPT leder
møtene
• Bruke underveis-skjema
– 3 delmål, konkrete tiltak i skole og hjem (herunder Tempolex), og
jevnlig evaluering/justering av tiltak. Institusjonen fører inn/referer i
undersveisskjemaet
• Posttest (STAS og M). – før siste samarbeidsmøte
• Deltakere i samarbeidsmøter: Skole (en fra ledelse og
kontaktlærer), PPT, barnevernsinstitusjon (skoleansvarlig og evt.
Side 8
Navn på seminar / 20.11.2015
hovedkontakt)
, barnet/ungdommen etter alder og modenhet
tomatisere
getabellen
Utvikle
ighetene
yrke sosial
nse. Bedre
g av sinne.
lge smarte
løsninger
Z
1
Daglig øving.
Lekse på planen.
Fosterforeldrene
øver hjemme.
Gi positive
tilbakemeldinger
Jevn trening, små
økter, forståelse
sjekkes.
Lesehefter
Øve på strategier.
Voksen som
leder/igangsetter
lek
9
Toril Havik
hels
tomatisere
getabellen
Utvikle
ighetene
yrke sosial
nse. Bedre
g av sinne.
lge smarte
løsninger
Z
Daglig øving.
Lekse på planen.
Fosterforeldrene
øver hjemme.
Gi positive
tilbakemeldinger
Jevn trening, små
økter, forståelse
sjekkes.
Lesehefter
Øve på strategier.
Voksen som
leder/igangsetter
lek
0
Har jobbet med 5, 6 og 7
gangen.
Sommerferie
Viderefø
vekt på f
2
Positiv utvikling Skårer på
gjsnitt i klassen på
nasjonal prøve
4
Vid
0
Ennå ikke automatisert
2
2
Ja, men utfordrende at hun
ikke spør når hun ikke
forstår
4
Fin oppstart på skolen i
høst. Ingen utageringer.
Positive tilbakemeldinger
fra elever og lærere
Tiltakene har blitt jobbet
med
10
Toril Havik
rådg
Videreføres
fokus på hv
ta kontak
andre
Hjemme
s
tomatisere
getabellen
Utvikle
ighetene,
d vekt på
orståelse
yrke sosial
nse. Fokus
hvordan ta
med andre
barn
Z
Daglig øving.
Lekse på planen.
Fosterforeldrene
øver hjemme.
Gi positive
tilbakemeldinger
1
Jevn trening, små
økter, forståelse
sjekkes.
Lesehefter
Øve på strategier.
Voksen som
leder/igangsetter
lek
1
Det ses en utvikling. trenger
hyppige repetisjoner og
korte økter
3
Tiltakene
har blitt jobbet med
2
Har god funksjonell lesehastighet. Jobber mer med
forståelse og brukt egne
ord til å fortelle hva lest
2
3
Videreføre
med mo
korte økte
til å se f
Viderefø
Jobbet godt med. Alle
elevene leser og deler det
de leser. Leser hver dag på
skolen og hjemme
Videre
2
Gjennomført
Blid og fornøyd på skolen
og hjemme. Ser seg selv
bedre
11
Toril Havik
reise
tomatisere
getabellen
Utvikle
ighetene,
d vekt på
orståelse
yrke sosial
nse. Fokus
hvordan ta
med andre
barn
4
Z
Daglig øving.
Lekse på planen.
Fosterforeldrene
øver hjemme. Gi
positive
tilbakemeldinger
Jevn trening, små
økter, forståelse
sjekkes.
Lesehefter
Øve på strategier.
Voksen som
leder/igangsetter
lek.
0
Videreføre
1
Gjennomført tiltakene
Går sent fremover. Viser
vansker med å huske og
gjenkalle
2
2
Veldig fin fremgang.
Doblet lesehastigheten.
Nå som forventet for
trinnet
1
Gjennomført. Pageturner
fungerte ikke for ham. Mer
utbytte av de andre
tiltakene
1
Fin utvikling siste 2 mnd.
Frigitt energi til faglig arbeid
Ja. God effekt av skolehjem kort hvor lærer gir
positive tilbakemeldinger
12
Toril Havik
Sko
«Gangem
Viderefø
fokus på å
l
Videre
Tilføye skole
kort. Hjelpe
øve på sama
med andre
faglig a
tomatisere
getabellen
Utvikle
ighetene,
vekt på å
eseglede
yrke sosial
nse. Fokus
hvordan ta
med andre
barn
Z
Videreføre
«gamle» tiltak.
«Gangemesteren»
på data
5
Videreføre
1
Tiltakene er gjennomført
Automatisert 1-4 gangen.
Forstår logikken i de andre
1
Jevn trening
Tiltakene er gjennomført
Har god og funksjonell
lesehastighet. Jobber mer
med forståelse og brukt
egne ord til å fortelle hva
lest
Øve på strategier.
Voksen som
leder/igangsetter
lek
2
2
Fin utvikling siste 2 mndr.
Frigitt energi til faglig arbeid
Ja. God effekt av skolehjem kort hvor lærer gir
positive tilbakemeldinger
13
Toril Havik
Vid
Vurder
T
Videre
Hjelpe 1.
eleve
skolefaglig a
Gi ansvars/h
oppgaver
med vaktm
Evaluering og videreføring
• Evaluering: Sommer - Høsten 2015
– Gruppe/fokusintervju og enkeltintervju med ungdommer,
gjennomgang av underveis-skjema, skrivekurs og skriveseminar.
– Rapport eller bok
Side 14
Navn på seminar / 20.11.2015
Hva har skjedd
• 15 barn har deltatt i prosjektet
• Alle i grunnskolen,
• Fra 4. til 10. trinn.
• Alle ble testet i STAS og M ved pretest, ikke ved posttest
• Totalt 38 samarbeidsmøter. Snitt på 2,5 (korte opphold for
enkelte elever)
• Skole og barnevernsinstitusjon deltok i alle møter
• PP-tjenesten deltok i 34 samarbeidsmøter
• Ingen av barna deltok i samarbeidsmøtene. Ingen beboere med
rett til videregående opplæring deltok i prosjektet.
Side 15
Navn på seminar / 20.11.2015
Hva har vi oppnådd i samarbeidet?
• Vurderes ut fra to tema.
1.Barna skal involveres og motiveres, oppleve mestring og utvikling
2.Vi skal ha felles fokus i skole og institusjon om faglige
forventninger til skolemestring og skoleresultater.
Side 16
Navn på seminar / 20.11.2015
Barna skal involveres og motiveres,
oppleve mestring og utvikling
• Ingen av elevene deltok i samarbeidsmøtene, men ble
involvert og motivert på andre måter, både på skolen
og på institusjonene.
• involvering av barna har særlig vært i forkant og
etterkant av samarbeidsmøtene.
• Institusjonene har ukeplaner og lekseplaner der barna
deltar aktivt.
• Samtidig bruk av Tempolex på skolen og på
institusjonen gjorde at eleven skjønte at skole og hjem
samarbeidet og at dette bidro til større innsats fra
elevens side
Side 17
Navn på seminar / 20.11.2015
Barna skal involveres og motiveres,
oppleve mestring og utvikling
• Ansatt på en institusjon forteller:
• «En elev skulle i følge mål i underveis-skjemaet styrke
lese- og begrepsforståelse. Tiltakene som skulle
settes inn var å lese høyt til en voksen, skrive
utfyllende tekster på oppgaver, fortelle hva hun har
lest, forklare ulike begrep i teksten.
• Skolen sendte ukentlig en oversikt over hva som
skulle gjøres av hjemmeoppgaver/lekser /prøver i
løpet av uka. Ukeplanen for ungdommen ble laget på
institusjonen hver helg i en samtale mellom den
voksne og barnet og der kunne en planlegge hvordan
leseforståelse og begrepsforståelse kunne knyttes til
leksene og hjemmeoppgavene».
Side 18
Navn på seminar / 20.11.2015
Hva sier ungdommene:
• «På videregående må en ta seg sammen og
jobbe hardt, for da kan en få en jobb eller ta en
utdanning etterpå»,
• En god lærer hjelper deg med praktiske ting
på PC slik at du blir bedre i regning, gir mye
ros, gir støtte og oppmuntring, sier at du er
grei og må fortsette med framgangen, skaper
en koselig stemning, er blid og ordentlig hele
tiden, er alltid flink til å undervise og snakker
slik at en skjønner hva hun mener.
Side 19
Navn på seminar / 20.11.2015
Felles fokus på faglige forventninger til
skolemestring og skoleresultater
• Alle som er intervjuet fra skole, barnevernsinstitusjon og PPtjeneste sier at prosjektet har bidratt til at de har fått en økt faglig
forventning til barnas skolemestring og skoleresultater etter at
prosjektet ble iverksatt
• Kartleggingen av grunnleggende ferdigheter i lesing og regning
har bidratt til at lærere har fått en rask oversikt over hvor elevene
står i forhold til forventet læringsmål. Lettere å tilpasse
undervisningen og ha realistiske forventninger.
Side 20
Navn på seminar / 20.11.2015
Rutiner for samarbeid- herunder samarbeidsmøter
og annen informasjonsutveksling
– Å ha faste samarbeidsmøter og annen informasjonsutveksling er ikke
i seg selv en garanti for at en har fokus på elevens skolefaglige
mestring og utvikling. Det er innholdet og formålet med møtene som
teller
– «Prosjektet har ført til at de har blitt mer oppmerksom på den enkelte
eleven i forhold til faglig utvikling enn de var før»
– «møtene med skolekontakten, at hun har etterspurt hvor er vi nå – nå
skal vi jobbe på flere hold- det har vært den største effekten syns
jeg»
– I gruppeintervjuene la deltakerne stor vekt på
informasjonsutvekslingen som må skje utenfor samarbeidsmøtene,
– lærerne fremhevet betydningen av at institusjonene nå hadde fått en
skoleansvarlig – en fast person som de kunne forholde seg til
Side 21
Navn på seminar / 20.11.2015
Rutiner for samarbeid- herunder samarbeidsmøter
og annen informasjonsutveksling
• Alle skolene hadde rutiner for å oversende ukentlige lærelekseplaner til skoleansvarlig ved institusjonen/og eller legge inn
planene på its learning
• Alle hadde innført en praksis med gjensidig utveksling av
informasjon dersom eleven ikke møtte opp til avtalt tid
Side 22
Navn på seminar / 20.11.2015
Etablere praksis for evaluering av felles innsatser
rundt den enkelte elev – underveis-skjemaet og
Tempolex.
• Underveis- skjemaet har særlig bidratt til å holde fokus på
grunnleggende ferdigheter, hva som skal gjøres og at tiltakene
blir evaluert. En lærer sier (lett omskrevet):
• «Jeg ser på det som et verktøy slik at
eleven får fokus, og alle de rundt,
elevene, foreldrene, at det er dette vi
skal jobbe med. Og at det har vært et
verktøy for å få en felles arbeidsmåte
rundt det… og at eleven har sett at vi har
forventninger, at han kan klare mer enn
han selv tror»
Side 23
Navn på seminar / 20.11.2015
Tempolex
• «Ja, det har han hatt en kjempestigning på»
• «Ja, han har hatt en god utvikling i lesing... det har han fordi
lærerne har gjort Tempolex på skolen også, og de sier jo at det er
gjort framgang»
• «Det var særlig èn som hadde en veldig bratt kurve i forhold til
lesetid»
• «Vi har brukt det på andre elever også, ikke bare de som kommer
fra institusjonen»
• Uttalelser fra lærere og ansatte i institusjonene
Side 24
Navn på seminar / 20.11.2015
Utfordringer – hva nå
• Videregående opplæring.
Motivasjon- brukermedvirkning
• Krav/ ha forventninger til
skoleferdigheter og utvikling.
Mestring i fokus.
• Videreføring av modellen til alle
institusjoner og tilhørende
skoler/PPT. Felles planer
fylkeskommune og Bufetat
• Implementering – fra ledelse til
ALLE ansatte- både skole og
institusjon
• Tilstrekkelig kompetanse og
ressurser
Side 25
Navn på seminar / 20.11.2015