docUtvidelse av Prøven industriområde. Detaljregulering
download 
Report Transcription
Utvidelse av Prøven industriområde. Detaljregulering
RAPPORT Utvidelse av Prøven industriområde. Detaljregulering OPPDRAGSGIVER Vestre Toten kommune EMNE Planbeskrivelse med konsekvensutredning DATO / REVISJON: 12. juni 2015 DOKUMENTKODE: 127594-PLAN-RAP-01 Forside: Deler av planområdet Kartgrunnlag: Vestre Toten kommune Foto: Multiconsult ASA (om annet ikke er oppgitt) RAPPORT OPPDRAG Utvidelse av Prøven Industriområde. Detaljregulering DOKUMENTKODE 127594-PLAN-RAP-01 EMNE Planbeskrivelse med konsekvensutredning TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Vestre Toten kommune OPPDRAGSLEDER Vegard Meland KONTAKTPERSON Ole Tveiten UTARBEIDET AV Vegard Meland ANSVARLIG ENHET 1037 Oslo Areal og utredning SAMMENDRAG Steertec Raufoss AS ønsker å utvide sin virksomhet på Prøven industriområde. For å kunne nyttiggjøre seg dagens fabrikk må denne utvidelsen skje mot nord. Dette arealet er i gjeldende plan avsatt til friluftsområde med vegetasjonsskjerm, og området må derfor omreguleres. Siden dette endringsforslaget berører arealer som ikke er avsatt til bebyggelse og anlegg, kommer planen inn under forskrift om konsekvensutredning. Det er derfor utarbeidet en konsekvensutredning som en del av planbeskrivelsen. Konsekvensutredningen viser at det er ubetydelig til små negative forhold knyttet til omreguleringen. Den medfører at omtrent 10 dekar som i dag er regulert til friluftsområde går over til industriformål. Det er imidlertid ingen spesielle verdier knyttet til dette området, og ny plan sikrer som dagens plan også en bred vegetasjonssone som skjermer industriområdet. Produksjonen som skal etablere seg er kjent, det blir kun en utvidelse av eksisterende anlegg til Steertec. Det er ikke knyttet spesielle støy- eller miljøutfordringer til produksjonen. Utvidelsen vil gi noe økt trafikk, men det er så lite sammenlignet med det totale trafikkbildet i området at det ikke kan tillegges vekt. Utvidelsen til Steertec er med å sikre eksisterende arbeidsplasser, samtidig som det skaper omtrent 10-15 nye. ROS-analysen har ikke avdekket spesielle risikoforhold. 00 12.06.2015 Til Vestre Toten kommune Vegard Meland Lars Hjermstad Vegard Meland REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT | Nedre Skøyen vei 2 | Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo | Tlf 21 58 50 00 | multiconsult.no NO 910 253 158 MVA Utvidelse av Prøven Industriområde. Detaljregulering Planbeskrivelse med konsekvensutredning multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning ............................................................................................................................................................................ 5 1.1 Bakgrunn ............................................................................................................................................................................... 5 1.2 Målet med planen................................................................................................................................................................. 5 1.3 Områdebeskrivelse ............................................................................................................................................................... 5 1.4 Bedriften ............................................................................................................................................................................... 6 2 Planprosess........................................................................................................................................................................... 9 2.1 Prosess så langt ..................................................................................................................................................................... 9 2.2 Den videre prosessen............................................................................................................................................................ 9 2.3 Medvirkning .......................................................................................................................................................................... 9 3 Forholdet til overordnede planer ........................................................................................................................................ 10 3.1 Overordnede føringer ......................................................................................................................................................... 10 3.2 Kommuneplan..................................................................................................................................................................... 12 3.3 Reguleringsplaner ............................................................................................................................................................... 13 3.3.1 Prøven industriområde (2009) ............................................................................................................................... 14 3.4 Andre relevante planer ....................................................................................................................................................... 15 4 Beskrivelse av planforslaget ................................................................................................................................................ 16 4.1 Eiere .................................................................................................................................................................................... 16 4.2 Detaljreguleringen .............................................................................................................................................................. 16 4.2.1 Bebyggelse og anlegg ............................................................................................................................................. 16 4.2.2 Vegetasjonsskjerm ................................................................................................................................................. 17 4.2.3 Overvannsanlegg ................................................................................................................................................... 17 4.2.4 Endringer fra dagens plan ...................................................................................................................................... 17 5 Dagens situasjon og konsekvenser av planforslaget ............................................................................................................ 18 5.1 Metode ............................................................................................................................................................................... 18 5.2 Alternativer til planområdet ............................................................................................................................................... 18 5.3 Allmennhetens tilgang til og bruk av området.................................................................................................................... 18 5.3.1 Metode .................................................................................................................................................................. 18 5.3.2 Dagens situasjon .................................................................................................................................................... 19 5.3.3 Konsekvenser av planforslaget .............................................................................................................................. 19 5.4 Infrastruktur........................................................................................................................................................................ 19 5.4.1 Metode .................................................................................................................................................................. 19 5.4.2 Dagens situasjon .................................................................................................................................................... 19 5.4.3 Konsekvenser av planforslaget .............................................................................................................................. 22 5.5 Støy ..................................................................................................................................................................................... 24 5.5.1 Metode .................................................................................................................................................................. 24 5.5.2 Dagens situasjon .................................................................................................................................................... 24 5.5.3 Konsekvenser av planforslaget .............................................................................................................................. 24 5.6 Natur, miljø og landskap ..................................................................................................................................................... 24 5.6.1 Metode .................................................................................................................................................................. 24 5.6.2 Dagens situasjon .................................................................................................................................................... 25 5.6.3 Konsekvenser av planforslaget .............................................................................................................................. 27 5.7 Prøven industriområde - helhetlig utvikling ....................................................................................................................... 28 5.7.1 Metode .................................................................................................................................................................. 28 5.7.2 Dagens situasjon .................................................................................................................................................... 28 5.7.3 Konsekvenser av planforslaget .............................................................................................................................. 28 5.8 Sammenstilling.................................................................................................................................................................... 29 6 Risiko og sårbarhet ............................................................................................................................................................. 30 6.1 Bakgrunn ............................................................................................................................................................................. 30 6.2 Metode ............................................................................................................................................................................... 30 6.3 Risikoforhold ....................................................................................................................................................................... 31 6.4 Gjennomgang av risikoforhold ............................................................................................................................................ 33 7 Merknader.......................................................................................................................................................................... 35 8 Referanser .......................................................................................................................................................................... 37 127594-PLAN-RAP-01 12. juni 2015 Side 4 av 37 Utvidelse av Prøven Industriområde. Detaljregulering Planbeskrivelse med konsekvensutredning 1 Innledning 1.1 Bakgrunn multiconsult.no 1 Innledning Steertec Raufoss AS ønsker å utvide sin virksomhet på Prøven industriområde. Bedriften holder i dag til i Kildalsvingen 8 (område IK12 i reguleringsplan for Prøven), men har behov for å utvide til det dobbelte. På grunn av eksisterende industris plassering må utvidelsen skje mot nord, i et område som i gjeldende plan (fra 2009) er avsatt til friluftsområde med vegetasjonsskjerm (område FI5). Området må derfor omreguleres. Forslaget til endring av reguleringsplan omfatter den nordvestre delen av reguleringsplan for Prøven industriområde. Høsten 2014 inngikk Vestre Toten kommune avtale om salg at tomt til bedriften. Avtalen gjelder ca. 7,5-8,0 dekar industritomt som grenser til dagens industritomt. 1.2 Målet med planen Målet med planarbeidet er å få omregulert området slik at bedriften får nødvendig areal til utvidelsen. I tillegg skal det fortsatt sikres en vegetasjonssone som en skjerm/buffer langs industriområdet mot bebyggelsen i Rosetlia i vest. Figur 1-1: Det er mange bedrifter på området 1.3 Områdebeskrivelse Planområdet ligger i et slakt dalføre med Hunnselva og fv. 110 i dalbunnen. Gjøvikbanen ligger litt opp i dalsiden i øst. Prøven/Kildal industriområde med en rekke bedrifter ligger like vest for elva. Hele industriområdet er på ca. 400 dekar, hvorav omtrent halvparten er regulert til bebyggelse om anlegg. Omreguleringen er på ca. 58 dekar, hvorav industriandelen øker fra 10 til 20 dekar (se figur 1-5 og figur 1-6. Planområdet består at Steertecs fabrikk og skogsmark. Like vest for planområdet går Sagvollvegen og boligområdet Rosetlia. Industriområdet har egen avkjørsel fra fv. 110 med bru over Hunnselva. Figur 1-2: Avkjørselen til Prøven sett sør- og nordover 127594-PLAN-RAP-01 12. juni 2015 Side 5 av 37 Utvidelse av Prøven Industriområde. Detaljregulering Planbeskrivelse med konsekvensutredning 1.4 multiconsult.no 1 Innledning Bedriften Steertec Raufoss AS ble etablert som et eget selskap i 2001, men aktiviteten har vært en viktig høyteknologisk del av bildelproduksjonen på Raufoss i mange år. Selskapet inngår nå i tyske Willi Elbe AG. Aktiviteten er konsentrert rundt utviklinger og produksjon av aluminiumkomponenter til styresystemer i personbiler for internasjonal bilindustri. Komponenter i aluminiumlegeringene 6000 og 7000 leveres til BMW, Mercedes-Benz, Porsche, Rolls Royce, Morgan og Chrysler. Produksjonsvolumet er i betydelig vekst. Fabrikken fremstår som Willi Elbe-gruppens kompetansesenter for spesialisert utvikling og produksjon av bildeler i aluminium. Investeringen reflekterer en strategi om utvikling og vekst på Raufoss. Steertec Raufoss har nå omtrent 50 ansatte/13/. Figur 1-3: Dagens anlegg til Steertec på Prøven Figur 1-4: Vegetasjonsskjerm rett vest for Steertec 127594-PLAN-RAP-01 12. juni 2015 Side 6 av 37 Utvidelse av Prøven Industriområde. Detaljregulering Planbeskrivelse med konsekvensutredning multiconsult.no 1 Innledning Figur 1-5: Oversiktskart. Planområdet er markert med rød pil 127594-PLAN-RAP-01 12. juni 2015 Side 7 av 37 Utvidelse av Prøven Industriområde. Detaljregulering Planbeskrivelse med konsekvensutredning multiconsult.no 1 Innledning Figur 1-6:Varslet planområdet 127594-PLAN-RAP-01 12. juni 2015 Side 8 av 37 Utvidelse av Prøven Industriområde. Detaljregulering Planbeskrivelse med konsekvensutredning 2 Planprosess 2.1 Prosess så langt multiconsult.no 2 Planprosess Ny arealbruk medfører at planområdet må omreguleres. Utvalg for teknisk drift og plansaker ble orientert om saken i møte den 17. november 2014, og administrasjonen ble gitt myndighet til å starte planarbeidet. Det ble varslet oppstart av planarbeid i skriv av 17.11.2014 til offentlige instanser, grunneiere og naboer. Oppstart ble kunngjort i Totens Blad den 19.11.2014 og på kommunens hjemmesider. Gjennom innspill fra Fylkesmannen i Oppland ble kommunen meddelt at endringsforslaget berører arealer som ikke er avsatt til bebyggelse og anlegg, og følgelig kommer inn under forskrift om konsekvensutredning. Forskriften krever at planen konsekvensutredes, herunder at det varsles ny oppstart som inkluderer forslag til planprogram. Det ble derfor utarbeidet forslag til planprogram som ble lagt på høring 23.1.2015 med høringsfrist 6.3.2015. Det kom fem innspill til programmet. Etter høringsperioden ble planprogrammet revidert, og det ble behandlet i Utvalg for teknisk drift og plansaker (UTP) 13.4.2015 før det ble fastsatt i kommunestyret 23.4.2015/1/. 2.2 Den videre prosessen Planforslaget legges nå ut til offentlig ettersyn med seks ukers høringsfrist. Etter høringsperioden oppsummeres merknader og planforslaget kan eventuelt justeres. Planen behandles så av kommunestyret i Vestre Toten. 2.3 Medvirkning Medvirkning i denne saken sikres gjennom planoppstart som ble varslet i brev til alle offentlige instanser som skal ha det, aktuelle lag/foreninger, naboer og berørte. Det ble også annonsert på kommunens hjemmesider og i Totens Blad, som deles ut til samtlige husstander i kommunen. Forslag til planprogram ble varslet på samme måte. De innkomne merknadene i forbindelse med oppstart og planprogram er behandlet og følger saken videre (se kap. 7). Planen legges nå ut til offentlig ettersyn der alle gis mulighet til å uttale seg, før endelig politisk fastsetting. Det kan være behov for møter eller avklaringer med noen av de berørte i området før forslag til plan legges fram for politisk behandling. Som en del av høringsprosessen vil det bli vurdert å holde et åpent møte. Behovet for dette anses å være lite. Planforslaget åpner for utvidelse av industri på et industriområde, og ingen blir spesielt berørt eller negativ påvirket av dette. 127594-PLAN-RAP-01 12. juni 2015 Side 9 av 37 Utvidelse av Prøven Industriområde. Detaljregulering Planbeskrivelse med konsekvensutredning 3 multiconsult.no 3 Forholdet til overordnede planer Forholdet til overordnede planer Planprogrammet sier: Overordnede planer med relevans for dette arbeidet: Vedtatte reguleringsplaner i området, herunder planer som planlegges helt eller delvis opphevet i forbindelse med ny kommuneplan 2012-2023. Kommuneplanen og kommuneplanens arealdel. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. Metode: Beskrivelse 3.1 Overordnede føringer RPR for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Retningslinjene tar sikte på at barn og unges interesser blir bedre ivaretatt i planleggingen av det fysiske miljø. På kommunenivå innebærer dette at barn og unge blir delaktige i planprosesser og får mulighet til å uttale seg. Arealer og anlegg skal sikres mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. I nærmiljøet skal det tilrettelegges store nok og egnede arealer for lek og utfoldelse. I den grad arealer som brukes til dette går tapt, skal det skaffes fullverdige erstatningsarealer. Relevans for planarbeidet: planforslaget omdisponerer friluftsområde til industriområde. Konsekvenser av dette er diskutert i kap. 5.3 Allmennhetens tilgang til og bruk av området. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal og transportplanlegging Retningslinjene tilstreber å samordne planlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet for å oppnå en effektiv, trygg og miljøvennlig transport. Transportbehovet skal begrenses. En skal legge vekt på kollektivtrafikk, gode forhold for syklister og fotgjengere og universell tilrettelegging. Hensynet til effektiv transport skal veies opp mot vern av jordbruks- og naturområder. En bør unngå nedbygging av særlig verdifulle naturområder og kulturlandskap, sjø- og vassdragsnære arealer, friluftsområder, verdifulle kulturminner og kulturmiljø. Relevans for planarbeidet: planen legger ikke opp til løsninger for å begrense trafikk. Lokaliseringen av det utvidete industriområdet er imidlertid gunstig siden det grense til dagens område for samme bedrift. Ved å ha lagt det et annet sted ville transportbehovet ha økt. Prøven industriområdet har for øvrig en gunstig plassering nær bebyggelse og gang- og sykkelvegnettet, noe som gjør det lett for mange å gå/sykle til jobb. Det er regulert inn en gang- og sykkelveg mellom Prøvenvegen og Roset, men den er ikke bygd. Planforslaget vil ikke påvirke muligheten til å etablere denne. Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene Formålet med disse statlige planretningslinjene er å: a) sikre at kommunene går foran i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. b) sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunene. 127594-PLAN-RAP-01 12. juni 2015 Side 10 av 37 Utvidelse av Prøven Industriområde. Detaljregulering Planbeskrivelse med konsekvensutredning multiconsult.no 3 Forholdet til overordnede planer c) sikre at kommunene bruker et bredt spekter av sine roller og virkemidler i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. Relevans for planarbeidet: Som beskrevet under forrige avsnitt er plasseringen nytt industribygg gunstig. Det er ikke aktuelt å stille krav om påkobling av fjernvarme. Naturmangfoldloven Naturmangfoldlovens/9/ miljørettslige prinsipper for offentlig beslutningstaking (§§ 8–12) er vesentlig i denne saken. Her følger en gjennomgang av de aktuelle paragrafer. § 8 Kunnskapsgrunnlaget I § 8 heter det: Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. …[…..]. Kunnskapsgrunnlaget i den aktuelle plansaken vurderes som godt. Det er tidligere foretatt naturtypekartlegging i Vestre Toten generelt, og gjennom dette arbeidet er planområdet undersøkt av Miljøfaglig Utredning § 9 Føre-var-prinsippet Naturmangfoldlovens § 9 lyder som følger: Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Mulige virkningene av tiltaket er beskrevet i dette dokumentet. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig, slik at det er liten fare for at tiltaket vil ha store og ukjente negative konsekvenser for naturmangfoldet. § 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning Naturmangfoldlovens § 10 lyder som følger: En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Tiltaket medfører ikke at den samlede belastningen på naturmiljø øker da området som skal utnyttes ikke er leveområde for rødlistearter eller har naturtyper, og ligger nærmest inneklemt i et industriområde § 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Naturmangfoldlovens § 11 lyder som følger: Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Planen har bestemmelser som skal sikre en vegetasjonsskjerm langs industriområdet. Dette er i første rekke gjort for å hindre innsyn og ha en buffer, men dette har også en viss positiv virkning for naturmiljøet. Utover dette har planen ingen tiltak mtp. naturmangfold. 127594-PLAN-RAP-01 12. juni 2015 Side 11 av 37 Utvidelse av Prøven Industriområde. Detaljregulering Planbeskrivelse med konsekvensutredning multiconsult.no 3 Forholdet til overordnede planer § 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Naturmangfoldlovens § 12 lyder som følger: For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Denne paragrafen er ikke relevant 3.2 Kommuneplan I kommuneplan for Vestre Toten 2008–2019 som var gjeldende ved varsel om planoppstart, lå planområdet inne som eksisterende industriområde og friområde. Industriområdet er avgrenset i samsvar med foreliggende planforslag. I vest lå et større framtidig byggeområde inne. Dette samsvarer med reguleringsplan for Roset skog (vedtatt 22.3.1990). Denne legger opp til utvidelse av eksisterende boligbebyggelse mellom Sagvollvegen og Prøven industriområde. Figur 3-1: Utsnitt fra kommuneplan 2008–2019. Hele området nord og vest for Prøven/Kildal (blått) er markert som fremtidig byggeområde (lys gul) 127594-PLAN-RAP-01 12. juni 2015 Side 12 av 37 Utvidelse av Prøven Industriområde. Detaljregulering Planbeskrivelse med konsekvensutredning multiconsult.no 3 Forholdet til overordnede planer Det har vist seg at Rosetområdet er lite attraktivt for boligbygging, og i forbindelse med revisjon av kommuneplan i 2014 ble deler av reguleringsplanen for Roset skog foreslått opphevet. I ny kommuneplan som ble vedtatt 27.11.2014 er derfor mye av byggeområdet endret til LNFR-område. Tre felt for fremtidig boligbygging er vist på planen, der BY14 ligger rett nord for planområdet. Figur 3-2: Utdrag fra kommuneplan for Vestre Toten 2012–2023. Planområdet er vist med grønn strek 3.3 Reguleringsplaner Det er en rekke reguleringsplaner i området, se figur 3-3. Reguleringsplan for Raufoss utenom sentrum (nr. 003) ble opphevet av kommunestyret i januar 2015. Deler av reguleringsplan for Roset skog (nr. 032) er under oppheving. 127594-PLAN-RAP-01 12. juni 2015 Side 13 av 37 Utvidelse av Prøven Industriområde. Detaljregulering Planbeskrivelse med konsekvensutredning multiconsult.no 3 Forholdet til overordnede planer Figur 3-3: Reguleringsplaner i det aktuelle området. Raufoss utenom sentrum(0529 003) er opphevet 3.3.1 Prøven industriområde (2009) Reguleringsplan for Prøven industriområde ble vedtatt i 2009. Området, inklusive boligområde, veger, landbruksområder og vegetasjonsbelte rundt selve industriområdet utgjør noe over 400 dekar. Av dette er nærings- og industriarealer ca. 200 dekar. Det meste av området er utbygd, kommuneplanen/3/ stipulerer ledige næringsarealer til å utgjøre ca. 30 dekar. Planendringen omfatter hele område FI5 og lk12 i gjeldende plan. I tillegg berøres deler av område OVA. Om disse områdene sier reguleringsbestemmelsene: 5.7 Område for industri/kontor Ik 12 I området kan oppføres bygg for lettere industri, kontor og lager. Bygningene kan oppføres i inntil 9,0 m gesimshøyde og 12,0 m mønehøyde. I tilfelle flatt tak tillates 12,0 m gesimshøyde. Valgfri takform fra 0 til 22 grader helling. Valg av utvendig fargesetting skal godkjennes av bygningsmyndighetene, dette gjelder også takflatene. Tomteutnyttelse 45 % BYA. Utvendig lagerareal 10 % av brutto tomteareal 127594-PLAN-RAP-01 12. juni 2015 Side 14 av 37 Utvidelse av Prøven Industriområde. Detaljregulering Planbeskrivelse med konsekvensutredning multiconsult.no 3 Forholdet til overordnede planer 9.8 Friluftsområde Fl 5 Området ligger vest for industriområdet og skal ha en bredde på minst 85 m. Området skal driftes som vanlig skogsmark, men eventuelle flatehogster bare kan etableres på halve bredden (øst/vest) om gangen. Gjenstående vegetasjon på den andre halvdelen skal til enhver tid ha en trehøyde på minst 3,0 m. Formålet med området er å sikre en buffersone mellom industriområdet og bolig-/friområdene mot Sagvollvegen. Området eies og driftes av kommunen. 9.10 Overvannsanlegg Ova For å fange opp gamle skogsgrøfter og bekker er nye grøfter avmerket med egne traceer på plankartet. Grøftene skal følge naturlig terrengfall og ha minst mulig dybde. Grøftene skal gå åpne og ikke tilgrises med avfall fra nærliggende arealer. Figur 3-4: Utsnitt fra gjeldende reguleringsplan 3.4 Andre relevante planer Det planlegges en ny og større ungdomsskole på Raufoss, der dagens ungdomsskole ligger. Skolebusser bruker samme innkjørsel som Prøven industriområde, og kjører videre nordover langs Prøvenvegen. Det vil trolig bli etablert gangbru over Hunnselva nær ungdomsskolen. Løsning her er ikke bestemt ennå, men det vil bli lagt inn rekkefølgebestemmelse i planen for ungdomsskolen. 127594-PLAN-RAP-01 12. juni 2015 Side 15 av 37 Utvidelse av Prøven Industriområde. Detaljregulering Planbeskrivelse med konsekvensutredning 4 multiconsult.no 4 Beskrivelse av planforslaget Beskrivelse av planforslaget På grunn av plassering av eksisterende industrivirksomhet må utvidelsen av bygget skje mot nord, i området som i gjeldende plan er avsatt til friluftsområde. Det er foreslått nytt areal for industri i nord som grenser til Ik14. Dette for å gi industriområdet en hensiktsmessig avgrensning mot vest. Område Fl5 er tatt med i endringen for å benytte annet formål etter ny plan- og bygningslov, samt for forlengelse av overvannsanlegg OVA som allerede er utført. Opprinnelig var det planlagt innkjørsel til tomta fra nord, noe som medførte at varslet planområde inkluderte et areal mot Kildalvegen mellom Ik2 og Ik14. Denne har vist seg å være for bratt, så per i dag tilsier planene utvidet bruk av eksisterende avkjørsel i Kildalsvingen (se figur 5-2). Planen omfatter derfor et litt mindre område enn det som ble varslet. 4.1 Eiere I alt fem eiendommer berøres av planforslaget: Gårds- og bruksnr. Eier Adresse Kommentar Areal innenfor planen 142/252 Vestre Toten kommune Roset skog, nedre Skog vest for industriområdet 13,5 dekar 142/253 Vestre Toten kommune Roset skog, nedre østre Skog sør, nord og vest industriområdet 34,2 dekar 142/254 Vestre Toten kommune Roset skog, nedre nordre Skogteig ved Roset. En liten del av denne inngår nordvest i planområdet 0,6 dekar 142/294 Steertec/Willi Elbe Kildalsvingen 8 Eksisterende næringsbygg 10 dekar 142/259 Mange Kildalvegen 13 Brakk tomt. En liten del inngår i vegetasjonsskjermen i øst. 0,2 dekar Rosetbruket søndre Landbrukseiendom. En liten del av ligger innenfor vegetasjonsskjerm og overvannsgrøft 0,1 dekar 142/21 4.2 Detaljreguleringen Området som foreslås regulert er på totalt 58,8 dekar. Planforslaget omfatter følgende reguleringsformål for vertiakalnivå 2 (terrengnivå) i henhold til plan- og bygningsloven § 12-5: Formål Beskrivelse Benevnelse SOSI Areal (dekar) Bebyggelse og anlegg (pbl. § 12-5, nr. 1) Næringsbebyggelse Kontor/industri BKB 1830 20,0 Vann og avløpsanlegg Åpen overvannsgrøft (eksisterende) BVA 1540 0,4 GV 3060 37,2 Grønnstruktur (pbl. § 12-5, nr. 3) Vegetasjonsskjerm Kantsone langs industriområdet 4.2.1 Bebyggelse og anlegg Innenfor dette formålet tillates det å oppføres bygg for lettere industri, kontor og lager. Det er satt en byggegrense på 15 meter fra senter Kildalsvingen og 4 meter for øvrig. 127594-PLAN-RAP-01 12. juni 2015 Side 16 av 37 Utvidelse av Prøven Industriområde. Detaljregulering Planbeskrivelse med konsekvensutredning multiconsult.no 4 Beskrivelse av planforslaget 4.2.2 Vegetasjonsskjerm I område GV1 videreføres bestemmelsene fra planen fra 2009 når det gjelder hogst. Det betyr at skogbruk tillattes innenfor området, men det skal alltid stå igjen vegetasjon på minst halvparten av bredden med minimum høyde 3 meter. Området GV2 er en vegetasjonssone mellom industribyggene. Her skal det ikke lagres eller hensettes utstyr. 4.2.3 Overvannsanlegg Dette formålet regulerer eksisterende overvannsgrøfter. 4.2.4 Endringer fra dagens plan Endringen vil medføre at ca. 10 dekar regulert til friluftsområde omreguleres til industriformål og overvannsanlegg. 127594-PLAN-RAP-01 12. juni 2015 Side 17 av 37 Utvidelse av Prøven Industriområde. Detaljregulering Planbeskrivelse med konsekvensutredning 5 Dagens situasjon og konsekvenser av planforslaget 5.1 Metode multiconsult.no 5 Dagens situasjon og konsekvenser av planforslaget I dette kapitel vurderes konsekvenser av planforslaget. Konsekvensene vurderes etter en nidelt skala. Meget stor positiv konsekvens (+4) Stor positiv konsekvens (+3) Middels positiv konsekvens (+2) Liten positiv konsekvens (+1) Ingen/ubetydelig konsekvens (0) Liten negativ konsekvens (-1) Middels negativ konsekvens (-2) Stor negativ konsekvens (-3) Meget stor negativ konsekvens (-4) Konsekvensene vurderes i forhold til alternativ 0. Alternativ 0 har per definisjon ingen konsekvens (0). Et 0-alternativ vil i denne sammenhengen forstås som at dagens reguleringsplan for Prøven industriområde opprettholdes. Dette gir mulighet for etablering/utvidelse av industrivirksomhet på ledige områder, men gir ikke mulighet for utvidelse av Steertec. 5.2 Alternativer til planområdet Forslaget til reguleringsendring har sin konkrete bakgrunn i henvendelse fra Willi Elbe AG om utvidelse mot nord av eksisterende industritomt. Det finnes andre ledige arealer på industriområdet som en kunne tenke seg brukt istedenfor å omregulere. Steertec skal utvide eksisterende fabrikk. Det er allerede investert mye i denne. Produksjonslinja går nordover. Prinsippet er råvarer inn i sør, og ferdige produkter ut i nord. Det er bl.a. gravd dype fundamenter til maskiner. En fortsatt bruk av det eksisterende anlegget er ikke mulig uten en utvidelse nordover. Det er derfor ikke mulig å benytte arealer på Prøven som er regulert til industri samtid som dagens fabrikk skal kunne være en del av den nye. Om en skulle benyttet andre områder måtte alt ha blitt bygd på nytt, og dagens anlegg revet eller brukt til andre formål. 5.3 Allmennhetens tilgang til og bruk av området 5.3.1 Metode Planprogram sier Forhold som skal utredes og belyses: Barn og unges bruk av friluftsområdet, herunder dagens bruk, framtidig bruk og eventuelle erstatningsarealer. Tiltakets konsekvenser for friluftsliv; tilgang til området, turløyper, grøntdrag og vassdrag. Metode: Beskrivelse, evt. nyregistreringer ved behov. 127594-PLAN-RAP-01 12. juni 2015 Side 18 av 37 Utvidelse av Prøven Industriområde. Detaljregulering Planbeskrivelse med konsekvensutredning multiconsult.no 5 Dagens situasjon og konsekvenser av planforslaget 5.3.2 Dagens situasjon Et par hundre meter vest for planområdet ligger det boligbebyggelse på Roset med ca. 20-30 eneboliger. Selve planområdet brukes ikke til lek eller friluftsliv. Ved befaring ble det ikke sett stier eller annen tegn på bruk. Det er ingen kvaliteter her som tilsier at dette er eller kan bli et viktig område for beboere eller andre. Hunnselva renner forbi industriområdet. Det er ei populær fiskeelv, og den lokale jeger- og fiskeforeningen har i samarbeid med Hunnselva Grunneierlag gjort en rekke tiltak i vassdraget for å bedre forholdene for ørret/12/. 5.3.3 Konsekvenser av planforslaget Planen medfører at en del av et skogsområde som i dag er regulert som friluftsområde går over til industribebyggelse. Dette er arealer som i dag ligger tett på industriområdet, og delvis inn mellom planlagt og eksisterende industri. Området brukes ikke av allmennheten i dag. Det inngår ikke i viktige grøntdrag eller er et område for turer/rekreasjon eller lek. Planen legger fortsatt opp til at det skal være et bredt vegetasjonsbelte vest for industriområde som hindrer innsyn fra bebyggelsen. I reguleringsplanen fra 2009 er kravet at denne skjermen skal være minimum 85 meter bred. Dette kravet er videreført i ny plan. I ny kommuneplan er også framtidig byggeområder på Roset fjernet. Det er derfor lite som tyder på at det blir fremtidig boligbebyggelse her som dermed hadde gitt en mulig økt betydning og bruk av denne skogen. Hunnselva berøres ikke av planforslaget. Konsekvensen av planforslaget bedømmes å være ubetydelig til liten negativ (0/–). 5.4 Infrastruktur 5.4.1 Metode Planprogrammet sier: Forhold som skal utredes og belyses: Trafikkløsninger til området for eksisterende og ny industri. Eksisterende og eventuelle nye behov knyttet til vann- og avløpsnett og strømforsyning. Overvann og evt. bekkeomlegginger Metode: Beskrivelse 5.4.2 Dagens situasjon Veger og trafikk Planområdet ligger vest for fylkesveg 110, Reinsvollvegen. Dette er den gamle riksveg 4. Årsdøgntrafikken (ÅDT) er oppgitt å være ca. 4300 i Nasjonal vegdatabank (NVBD)/18/. Trafikken var betydelig større før ny rv. 4 ble bygget, og hadde fram til år 2004 ca. 7500 ÅDT. Eksisterende avkjørsel fra planområdet har god sikt i begge retninger, og ligger i 60 km/t-sone. Fylkesvegen er belyst. Det foreligger ikke trafikkdata på de interne vegene i industriområdet eller Prøvenvegen. I forbindelse med støyberegninger i Prøvenlia, ble det antatt en ÅDT på Prøvenvegen på 1000 biler i år 2023/14/. 127594-PLAN-RAP-01 12. juni 2015 Side 19 av 37 Utvidelse av Prøven Industriområde. Detaljregulering Planbeskrivelse med konsekvensutredning multiconsult.no 5 Dagens situasjon og konsekvenser av planforslaget Det er gang- og sykkelveg langs fylkesvegen, og en busstopp like ved. Rett øst for fylkesvegen ligger Gjøvikbanen, nærmeste stasjon er Raufoss. Det er fortau langs Prøvenvegen. Ansatte og transporter til og fra Steertec benytter avkjøringen til Prøven fra fylkesvegen. Videre forbi boligene i Kildalsvegen, så på Hunnselvvegen og til slutt opp til bedriften via Kildalsvingen. Avstanden fra fylkesvegen opp til fabrikken er ca. 700 meter. Vegene er dimensjonert for tungtransport. Bedriften har i dag ca. 50 ansatte. De fleste kjører egen bil til og fra jobb, mens omtrent 10-15 % går eller sykler. Dette betyr at bedriften skaper en døgntrafikk på 83–90 personbiler knyttet til arbeidsreiser. I tillegg kommer to trailere per uke med råstoff, og det går ut én til to trailere med ferdig produkt. I tillegg kommer avfallshenting, eventuelle besøkende, håndverkere etc. I en arbeidsuke vil det i snitt per dag passere én til to tyngre kjøretøy til bedriften. Annen virksomhet på Prøven skaper betydelig mer trafikk enn Steertec, eksempelvis LRN som er en ren transportbedrift der service og vedlikehold på hele LRN Transports vognpark skjer på Prøven. Figur 5-1: Atkomst til Steertec er vist med fiolett strek 127594-PLAN-RAP-01 12. juni 2015 Side 20 av 37 Utvidelse av Prøven Industriområde. Detaljregulering Planbeskrivelse med konsekvensutredning multiconsult.no 5 Dagens situasjon og konsekvenser av planforslaget Trafikktelling Det ble foretatt trafikktelling ved innkjøring til Prøven (Kildalvegen ved bru over Hunnselva) i begge retninger torsdag 21.5.2015 i perioden mellom kl. 06:30 og kl. 09:30, se tabell 5-1. Tabell 5-1: Trafikktelling 21.5.2015 fordelt på kjøretøytype i kvartersintervaller Tidsrom Busser Vogntog /trailere Lastebiler (over 7,5 t) Traktor med henger Person biler 06.30-06.44 3 2 06.45-06.59 3 1 1 40 07.00-07.14 2 5 2 34 07.15-07.29 2 4 5 07.30-07.44 2 2 2 07.45-07.59 Motorsykkel/ moped/firehjuling 25 Gående/ syklende 1 1 33 2 5 39 4 1 5 49 1 1 08.00-08.14 5 2 23 3 08.15-08.29 4 2 21 2 08.30-08.44 4 3 17 08.45-08.59 4 1 20 6 16 10 4 09.00-09.14 09.15-09.30 Sum 4 3 2 1 14 34 36 5 331 2 11 13 34 For å gi et litt bedre bilde er trafikktellingen fordelt på hele timer i tabell 5-2. Personbiltrafikken er størst fram til klokka åtte, og avtar tydelig etter klokka halv ni. Dette viser at personbiltrafikken for en stor grad er arbeidsreiser. Bussene er skolebusser. Det var mange på sykkel. Dette kommer av at det var en sykkeldag den aktuelle dagen der kom noen grupper med skolebarn/lærere på sykkel forbi. Tyngre kjøretøyer er mer jevnt spredt. Dette er trolig det vanlige bildet at disse kommer jevnt gjennom en vanlig arbeidsdag. Det er ingen utfordringer eller problemer knyttet til trafikkavvikling i dag. Tabell 5-2: Trafikktellinger oppsummert på timestrafikk (traktor er inkludert i tungtransport) Tid Bus ser Vogntog /trailere Lastebiler (>7,5 t) Traktor med henger Personbiler Motorsykkel/ moped/firehjuling Gående/ syklende Sum kjøretøy Andel tunge 06.3007.30 2 12 13 3 132 3 6 162 23 % 07.3008.30 2 11 11 1 132 10 3 157 19 % 08.3009.30 0 11 12 1 67 0 25 91 36 % Timessnitt 1 11 12 2 110 4 11 137 24 % 127594-PLAN-RAP-01 12. juni 2015 Side 21 av 37 Utvidelse av Prøven Industriområde. Detaljregulering Planbeskrivelse med konsekvensutredning multiconsult.no 5 Dagens situasjon og konsekvenser av planforslaget Trafikkulykker Nasjonal vegdatabank/18/ har registrerte ulykker på Reinsvollvegen. Siden den ble nedklassifisert til fylkesveg har det vært to ulykker ved avkjøringen til Prøven: 2007 2013 Alvorlig skade Møting under forbikjøring av stanset eller parkert kjøretøy. Lettere skade Høyresving foran kjørende i motsatt retning. Det er også registrert flere ulykker med varierende skadegrad på Reinsvollvegen. De fleste ulykkene er imidlertid gamle fra før omleggingen av rv. 4. Hastigheten var da høyere (80 km/t). Elektrisitet En 132 kV kraftledning tilhørende Eidsiva Energi går langs elva til transformatorstasjon ved Kildal. Vinstralinja (420 kV) passer nordvest/sørøst i industriområdet. Vann og avløp Bedriften benytter i dag kommunalt vann og egen grunnvannsbrønn til prosessvann. Hovedvannledningen til Raufossområdet (600 mm trykkledning) og hovedavløpsledning mot renseanlegget på Breiskallen krysser industriområdet (utenfor planområdet). Langs Kildalsvegen går en 225 mm vannledning. Det er også en mindre vannledning ved Kildalsvingen. Av kartgrunnlaget ser man to mindre bekkedrag som går gjennom planområdet (rød pil på figur 5-2). Disse ble høsten 2014 samlet og omlagt ifm. med byggearbeid innenfor IK14 like nord for Steertecs areal. Disse er nå ført frem til regulert overvannsgrøft nord for planområdet. Dette er også vist på plankartet. 5.4.3 Konsekvenser av planforslaget Trafikk Det er i dag ingen avviklingsproblemer knyttet til trafikk. Bedriften har omtrent 50 ansatte, og på sikt er det antatt at produksjonsøkningen vil medføre 10 til 15 nye arbeidsplasser. Ved å anta at 10 % av disse går eller sykler, vil det gi en økning av personbiltrafikken med 9 til 14 biler om morgenen og ettermiddagen. I tillegg vil produksjonsøkningen gi noe mer transportbehov knyttet til tyngre kjøretøy. Det er antatt én til to biler per uke. Sammenlignet med trafikktallene er denne økningen så liten at den ikke vil ha betydning for trafikkavvikling eller trafikksikkerhet. Industriområdet har for øvrig en gunstig plassering nær tettbebyggelsen og med et gang- og sykkelvegnettet, noe som gjør at flere arbeidstakere kan gå eller sykle til arbeid. Atkomsten til fabrikken vil bli som i dag, se figur 5-2. Opprinnelig var det planlagt innkjørsel til tomta fra nord (derav planavgrensning mot øst mellom IK2 og IK 14). Denne har vist seg å være for bratt, slik at det tas sikte på å bruke eksisterende avkjørsel i Kildalsvingen, og forlenge denne. Som del av tomteopparbeidelsen planlegges det å etablere snuplass sør for Steertec, enten i form av den regulerte rundkjøringa i slutten av Kildalsvingen, eller i form av en mer midlertidig løsning noe nærmere Steertec. Trafikken fra fv. 110 til Prøvenvegen vil øke noe når ny ungdomsskole blir bygd om 2-3 år. Annen infrastruktur Det er en lineær sammenheng mellom produksjon og vannforbruk, slik at forbruket vil øke. På samme måte vil energiforbruket øke, men denne sammenhengen er ikke nødvendigvis lineær. Det er 127594-PLAN-RAP-01 12. juni 2015 Side 22 av 37 Utvidelse av Prøven Industriområde. Detaljregulering Planbeskrivelse med konsekvensutredning multiconsult.no 5 Dagens situasjon og konsekvenser av planforslaget ingen kjente spesielle utfordringer eller problemer med den planlagte utvidelsen med tanker på energi tilkobling for elektrisk strøm. Bedriften må trolig koble seg til 225 mm vannledningen som går langs Kildalsvegen (kum nr. 23886). Håndtering av både overvann og spillvann må detaljprosjekteres. Det kan være behov for fordrøying av overvann. Spillvannsledning i Kildasvegen (200 mm) har begrenset kapasitet. Det er imidlertid ikke trolig at dette utløser spesielle behov for forstrekninger eller utbedringer. Overvannsløsninger er allerede gjennomført med omlegging av mindre bekkeløp. Planlagt utvidelse Steertec Figur 5-2: Atkomst til det nye industribygget blir fra Kildalsvingen (markert med blå strek) (tegning utarbeidet av COWI) Tiltaket vil gi en liten trafikkøkning grunnet økt produksjon og flere ansatte. Antallet er imidlertid så lite at det ikke vil gi en merkbar trafikkøkning. Vegstandarden er god og det er ikke avviklingsproblemer i dag. Annen infrastruktur har kapasitet til produksjonsøkningen, og den utløser ikke spesielle behov. Planen har ubetydelig konsekvens (0) for dette temaet. 127594-PLAN-RAP-01 12. juni 2015 Side 23 av 37 Utvidelse av Prøven Industriområde. Detaljregulering Planbeskrivelse med konsekvensutredning 5.5 multiconsult.no 5 Dagens situasjon og konsekvenser av planforslaget Støy 5.5.1 Metode Planprogrammet sier: Forhold som skal utredes og belyses: Støyforhold for boliger og uteområder som blir berørt av endringsforslaget. Metode: Beskrivelse, evt. nyregistreringer. 5.5.2 Dagens situasjon Støykilder i området i dag er fv. 110, Gjøvikbanen og lokalvegnettet. Det er ikke foretatt egne støyberegninger, men trafikken på fv. 110 er såpass stor at boligbebyggelse langs denne mest sannsynlig ligger i gul eller rød støysone. Det er ingen støyskjerming i dette området, men litt sør ved Elvely industriområde er det støyskjerming mellom fylkesvegen og boligbebyggelse. Forbi Prøven kan akselerasjon av tyngre kjøretøyer fra industriområdet skape ekstra støyutfordringer. Boligbebyggelsen langs Kildalsvegen er påvirket av vegtrafikkstøy på fv. 110, samt fra trafikk til og fra industriområdet. Uteområder for boligene i Kildalsvegen er for en stor del vendt mot vest, noe som gir mindre støyutfordringer fra fv. 110 siden bebyggelse skjermer for vegtrafikkstøy. 5.5.3 Konsekvenser av planforslaget Bedriften er ikke spesielt støyende. Støyutfordringer er dermed knyttet til om planforslaget medfører en så stor trafikkøkning at støyforholdene endres av betydning. Trafikk er behandlet i forrige kapittel. Men en utvidelse i arbeidsstokken på 10 til 15 mann gir dette en økning i biltrafikken på mellom 9 og 14 biler i «rushtiden». Mellom klokka 6:30 og 9:30 passerte det 331 personbiler den dagen det ble gjort trafikktellinger. Planforslaget øker dermed personbiltrafikken mellom 2,7 og 4 %. En så liten økning vil ikke gi merkbar endring i støynivået. Endringene må erfaringsmessig være rundt 50 % for at virkningene skal være vesentlige. I tillegg til personbiler vil utvidelsen også medføre noe mer tungtrafikktransport. Dette er imidlertid enda mindre vekst, og kan ses helt bort i fra når det gjelder støy. Tiltaket gir ubetydelig endring i støybelastningen for boliger langs Kildalsvegen. Konsekvensen er ubetydelig (0). 5.6 Natur, miljø og landskap 5.6.1 Metode I planprogrammet heter det: Forhold som skal utredes og belyses: Beskrivelse av dagens landskap og bygde omgivelser. Konsekvenser for jord- og skogbruk Konsekvenser for biologisk mangfold – herunder vassdrag. Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø Metode: Beskrivelse, evt. nyregistreringer ved behov. 127594-PLAN-RAP-01 12. juni 2015 Side 24 av 37 Utvidelse av Prøven Industriområde. Detaljregulering Planbeskrivelse med konsekvensutredning multiconsult.no 5 Dagens situasjon og konsekvenser av planforslaget Vurderingene av landskapsbilde og skog/jordbruk er basert på egen befaring av området, samt internettbaserte kartdatabaser. For kulturminner er databasen Askeladden/15/ benyttet. Innenfor biologisk mangfold ble Miljøfaglig Utredning ved Bjørn Harald Larsen engasjert for å foreta en kartlegging, og det foreligger et eget feltnotat/20/. Hovedpunktene derifra er tatt med i denne planbeskrivelsen. 5.6.2 Dagens situasjon Landskapsbilde Selve planområdet består av det eksisterende industribygget til Steertec og ganske tett skog. I nærheten ligger industriområdet med ulike bygg og oppstilling av lastebiler. En kommunal gjenvinningsstasjon ligger også på områder, samt dominerende kraftledninger og trafostasjon. Det er ingen vesentlige landskapsmessige verdier knyttet til området. Hunnselva og gården Prøven som ligger ved innkjøringen til området. Figur 5-3: Fra industriområdet Figur 5-4: Hunnselva og Prøven gård 127594-PLAN-RAP-01 12. juni 2015 Side 25 av 37 Utvidelse av Prøven Industriområde. Detaljregulering Planbeskrivelse med konsekvensutredning multiconsult.no 5 Dagens situasjon og konsekvenser av planforslaget Jord og skogbruk Det er ikke dyrket mark i eller ved planområdet, heller ikke dyrkbar mark/2/. I område FI5 i dagens plan er det skog som stort sett er angitt med høy bonitet. Granskog dominerer, men det står også flere veldig store og ranke furuer i planområdet. Noe lauvskog (bjørk, gråor og selje) finnes også. Figur 5-5: Skogsbilde i planområdet Biologisk mangfold Metode Området ble befart 20.5. og 1.6.2015, med fokus på prioriterte naturtyper i henhold til DN-håndbok 13/5/, rødlistearter/7/ og viktige viltområder (jf. DN-håndbok 10 om viltkartlegging). Det foreligger ingen kjente naturverdier i planområdet/6/,/8//10/. Naturtyper og flora Planområdet ligger i ei østvendt li ca. 350 moh. Lia er dominert av yngre barskog (både naturlig forynget og plantet gran) og tidlige lauvskogssuksesjoner med bjørk, gråor, rogn og selje innenfor planområdet. Nord for planområdet står det igjen noe eldre granskog med furu på grunnlendte koller. Her er det mye vindfelte trær mot hogstflata i sør. I søndre del står det spredte eldre furuer. For øvrig er det ikke innslag av gammel skog eller store gamle trær i planområdet. Av skogmiljøer er det mest interessante en yngre gråorskog langs den søndre av de to bekkene som går gjennom området. Denne har potensial til å utvikle seg til en verdifull gråorskog dersom den får utvikle seg fritt. Vegetasjonstype/11/ er hovedsakelig blåbærskog i nord, som går over i svak lågurtskog mellom og langs de to bekkene. Vanlige arter her er hvitveis, hårfrytle, skogfiol, stormarimjelle og gaukesyre. I søndre del er det lågurtskog med innslag av bl.a. blåveis, teiebær, markjordbær og fingerstarr. Langs bekkene er det høgstaudeskog og fragmentarisk også storbregneskog, og flere steder er det små kildeutslag mellom grunnlendte knauser og løsmassefylte søkk. I disse miljøene vokser bl.a. turt, 127594-PLAN-RAP-01 12. juni 2015 Side 26 av 37 Utvidelse av Prøven Industriområde. Detaljregulering Planbeskrivelse med konsekvensutredning multiconsult.no 5 Dagens situasjon og konsekvenser av planforslaget tyrihjelm, strutseving, skogburkne, sumphaukeskjegg, bekkeblom, enghumleblom, mjødurt, skogmarihand, ballblom, firblad og maigull. Miljøene har et typisk og representativt artsmangfold for slike miljøer i regionen. Ingen sjeldne eller rødlistede arter ble påvist. De to bekkene som renner gjennom området er klare og hurtigstrømmende, trolig middels kalkrike ut fra vegetasjonen langs kanten og i kildeinfluerte miljøer inntil. Ned mot eksisterende industriareal, men innenfor planområdet, er bekkene gravd ned i terrenget og sumpmarka inntil vil på sikt bli drenert ut. Dette har i betydelig grad forringet verdien av bekkene og de kildeinfluerte miljøene her. Figur 5-6: Omfattende drenering/utgraving av bekk i nedre del av planområdet. Langs bekkene i området er det fuktenger og stedvis også kildeutslag. Foto: Bjørn Harald Larsen, 20.5.2015 Like utenfor planområdet i nord er det en liten grankildeskog med markert innslag av fjelltistel, en uvanlig art i låglandet i Oppland. Skogen er relativt ung og innslaget av søyletrær er sparsomt, derimot er det noe slåttestarrtuer. Lokaliteten har i tillegg arter som skogmarihand, duskull, torvmyrull, maigull, slirestarr og sumphaukeskjegg, og den vurderes å ha lokal verdi som naturtype. Dreneringen i området ned mot industriområdet vil på sikt redusere verdien av lokaliteten. Fauna Det ble registrert en god del elgmøkk i området. Feltarbeidet ble gjennomført i hekketida for fugl, og følgende arter ble registrert revirhevdende i planområdet: flaggspett, gjerdesmett, jernspurv, kråke, måltrost, gråtrost, svarttrost, løvsanger, rødstrupe, blåmeis, granmeis, bokfink og dompap. I tillegg ble skogsnipe registrert langs bekken i sør, og arten hekker trolig på nærliggende småmyrer. Aurorasommerfugl ble registrert næringssøkende på blomstrende slirestarr i fukteng langs den nordre bekken i planområdet. Dette er en vanlig art i åpne miljøer i skog i Sør-Norge. Kulturminner og -miljø Det er ingen registrerte kulturminner i eller ved planområdet i Askeladden/15/. Fylkeskommunen uttaler i sin merknad til planoppstart at de anser potensialet for ikke kjente automatisk fredete kulturminner så lavt at det ikke kreves arkeologiske registreringer. 5.6.3 Konsekvenser av planforslaget Planen påvirker ikke kulturminner eller -miljøer. Dyrket eller dyrkbar mark berøres ikke, men i alt 10 dekar skogsmark med stor sett høy bonitet vil beslaglegges av nytt industribygg. I tillegg er 37 dekar satt av som vegetasjonsskjerm. Her er det som i dag satt visse begrensninger til skogsdriften ved at flatehogst kun kan forekomme på halve bredden, og vegetasjon som står igjen skal ha en minste høyde på tre meter. Denne bestemmelsen er videreført i revidert plan. 127594-PLAN-RAP-01 12. juni 2015 Side 27 av 37 Utvidelse av Prøven Industriområde. Detaljregulering Planbeskrivelse med konsekvensutredning multiconsult.no 5 Dagens situasjon og konsekvenser av planforslaget For landskapsbilde har planen liten betydning. Det nye industribygget vil være som de resterende, og det ligger godt plassert i terrenget uten skjemmende fjernvirkning. For biologisk mangfold er kildemiljøene i planområdet av lokal verdi og en utvidelse av industriområdet som planlagt vil forringe disse ytterligere. Bare en marginal del av disse vil bli bevart mellom industriområdet og Rosetlia. Det samme gjelder gråorskogen langs den søndre bekken. Grankildeskogen inntil planområdet i nord vil også bli forringet i verdi pga. drenering, men vil trolig opprettholde de viktigste verdiene Konsekvensen er liten negativ (–). 5.7 Prøven industriområde - helhetlig utvikling 5.7.1 Metode Planprogram Forhold som skal utredes og belyses: Dagens bruk av området. Planlagt utvikling i området. Tiltakets konsekvenser for de to punktene ovenfor. Metode: Beskrivelse, ev. nyregistreringer ved behov. Informasjon om dagens og fremtidig bruk er innhentet fra bedriften. 5.7.2 Dagens situasjon Det er i dag et mangfold av bedrifter på Prøven. Steertec er beskrevet innledningsvis. En oversikt over bedriftene er gitt i tabell 5-3. Arealene var i utgangspunktet stort sett kommunale, men enkelte opparbeidede tomter er solgt og disponeres nå av private. Det har vært noen eierskifter nylig. I følge kommuneplanen er det i dag 30 dekar ledig areal på Prøven. Det er også ledige næringsarealer på andre regulerte og uregulerte industriområder som Raufoss industripark og Reinsvoll/3/. Det er en viss etterspørsel etter industritomter, men det planlegges også bl.a. utvidelse andre steder i kommunen, f.eks. av Raufoss industripark. Per i dag ikke stort press på gjenværende areal på Prøven. Etablering krever også investering i form av vann- og avløpsanlegg og opparbeiding av tomt (planering). Noe areal på området brukes derfor som masselagring i forbindelse med byggeprosjekter. 5.7.3 Konsekvenser av planforslaget Utvidelse av planområdet for industri har ingen betydning for annen bruk av industriområdet. Aktiviteten til Steertec er ikke i konflikt med annen virksomhet. Det er heller ikke sannsynlig at den medfører begrensninger til annen aktivitet eller utvidelse av eksisterende aktivitet på området. Økt produksjon av Steertec styrker bedriften, er med på å sikre allerede eksisterende arbeidsplasser. Satsningen viser at bedriften, som er internasjonal, fortsatt vil satse på Raufoss. For Prøven industriområde bedømmes konsekvensen å være middels positiv (+ +). 127594-PLAN-RAP-01 12. juni 2015 Side 28 av 37 Utvidelse av Prøven Industriområde. Detaljregulering Planbeskrivelse med konsekvensutredning multiconsult.no 5 Dagens situasjon og konsekvenser av planforslaget Tabell 5-3: Industrivirksomhet på Prøven Gårds- og bruksnummer Adresse Eier Firma 142/279, 142/301, 142/21 Kildalvegen 12 Odd Steinar Hansen AS Odd Steinar Hansen AS 142/280, 142/278, 142/255 Kildalvegen 11 og 13 Autotrans utleiebygg LRN (under utvidelse) 142/235, 37/221, 142/139, 142/58 Hunnselvvegen 1, 3 og Kildalvegen 3 Mange Limetec + transportfirma? 142/146, 37/182 Hunnselvvegen 5 Eidsiva nett AS Eidsiva nett AS Hunnselvvegen 4 1 142/229 Mange Dyrud og Tollefsrud AS Håkerud Johansen transport AS 142/259 Kildalvegen 13 Mange Brakk tomt 142/245 Hunnselvvegen 6 Mange Brakk tomt 142/294 Kildalsvingen 8 Steertec/Willi Elbe Steertec 142/287 Kildalsvingen 5 Raufoss tak og blikk Raufoss tak og blikk 142/194 Hunnselvvegen 8 Mange Brdr. Gudbrandsen AS avd. Raufoss 142/288, 142/244, 142/233, 37/220, 37/284 Hunnselvvegen 7 og 10 Bjørn Eiendom/mange Ekeri Norge AS 142/149 Hunnselvvegen 12 Mange Teknisk driftsavd. VTK Moelven elektro Avfallsanlegg - GLT 142/296 Kildalsvingen 1 Vestre Toten Kommune Del av avfallsanlegget 142/289 Kildalsvingen 3 Toten maskinutleie Takteknikk AS 142/283, 142/191, 142/246, 142/293, 142/281 Hunnselvvegen 14 og 16 Mange/Toten Transport Toten Transport 1 . En god del av området er eid i fellesskap av 15-20 arvinger. Grunnen er gjerne festet bort/framfestet. 5.8 Sammenstilling Konsekvensutredningen viser at det er ubetydelig til små negative forhold knyttet til omreguleringen. Den medfører at omtrent 10 dekar som i dag er regulert til friluftsområde går over til industriformål. Det er imidlertid ingen spesielle verdier knyttet til dette området, og ny plan sikrer som dagens plan også en bred vegetasjonssone mellom industriområdet og bebyggelsen. Det var tidligere vist et større område for bebyggelse her, men dette er nå tatt ut av kommuneplanen ved siste rullering. Produksjonen som skal etablere seg her er kjent, det blir kun en utvidelse av eksisterende anlegg til Steertec. Det er ikke knyttet spesielle støy- eller miljøutfordringer til produksjonen. Utvidelsen vil gi noe økt trafikk, men det er så lite sammenlignet med det totale trafikkbildet i området at det ikke kan tillegges vekt. Utvidelsen til Steertec er med å sikre eksisterende arbeidsplasser, samtidig som det skaper omtrent 10-15 nye. ROS-analysen har ikke avdekket spesielle risikoforhold. Alt i alt overstiger de positive konsekvensene de negative. 127594-PLAN-RAP-01 12. juni 2015 Side 29 av 37 Utvidelse av Prøven Industriområde. Detaljregulering Planbeskrivelse med konsekvensutredning 6 Risiko og sårbarhet 6.1 Bakgrunn multiconsult.no 6 Risiko og sårbarhet I henhold til plan- og bygningsloven skal det utarbeides risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for reguleringsplaner. ROS-analysen bygger på foreliggende kunnskap om planområdet og arealbruk. Hensikten med en ROS-analyse er å identifisere uønskede hendelser for derigjennom å identifisere hvordan prosjektet ev. bør endres for å redusere risikoen til et akseptabelt nivå. 6.2 Metode Risiko- og sårbarhetsanalysen som er utarbeidet til denne planen bygger på veiledningsmateriale utarbeidet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)/16/,/17/. Først vurderes sannsynligheten for at en uønsket hendelse skal inntreffe. Denne vurderingen bygger på kjennskap til lokale forhold, erfaringer, statistikk og annen relevant informasjon. Tabell 6-1 viser hvordan sannsynlighetsvurderinger gjøres. Neste sted er vurdering av konsekvens av de uønskede hendelsene. Tabell 6-2 viser kriterier for å vurdere konsekvens. Karakteristikk av risiko er så vurdert som funksjon av sannsynlighet og konsekvens, og sammenstilt i en risikomatrise (tabell 6-3). Hendelser som kommer opp i øvre høyre del i risikomatrisen (rødt område) har store konsekvenser og stor sannsynlighet, mens hendelser i nedre venstre del (grønt område) er mindre farlige og lite sannsynlige. Tabell 6-1: Beskrivelse av sannsynlighet for at en uønsket hendelse skal inntreffe Begrep Frekvens Vekt Lite sannsynlig Sjeldnere enn hvert 50. år 1 Mindre sannsynlig Mellom én gang hvert 10. år og én gang hvert 50. år 2 Sannsynlig Mellom én gang hvert år og én gang hvert 10. år 3 Meget sannsynlig Mer enn én gang hvert år 4 Tabell 6-2: Kriteriene for å vurdere konsekvenser for uønskete hendelser Mennesker Miljøskade Samfunnsviktige funksjoner Ubetydelig/ ufarlig (1) Ingen personskader Ingen miljøskader, kun mindre forsinkelser Systembrudd er uvesentlig/midlertidig. Ikke behov for reservesystemer Mindre alvorlig/en viss fare (2) Ingen eller få/små personskader Ingen eller få/små miljøskader Systembrudd kan føre til skade dersom reservesystem/ alternativer ikke fins. Omkostninger opp til kr 3 millioner Alvorlig/farlig (3) Inntil 4 døde og /eller få men alvorlig (behandlingskrevende) personskader Større skader på miljøet med opptil 10 års restaurering System settes ut av drift over lengre tid (flere døgn). Omkostninger opp til kr 30 millioner Meget alvorlig/ meget farlig (4) Under 25 døde og/eller inntil 10 farlige skader, mange alvorlige og lettere skader Alvorlige skader på miljøet med opptil 25 års restaurering Systemer settes ut av drift over lengre tid; andre avhengige systemer rammes midlertidig. Omkostninger opp til kr 500 millioner Katastrofalt (5) Over 25 døde og/eller mer enn 10 farlige skader og et stort antall andre skader Meget alvorlige og omfattende skader på miljøet med over 25 års restaurering Hoved- og avhengige systemer settes permanent ut av drift. Omkostninger over kr 500 millioner 127594-PLAN-RAP-01 12. juni 2015 Side 30 av 37 Utvidelse av Prøven Industriområde. Detaljregulering Planbeskrivelse med konsekvensutredning multiconsult.no 6 Risiko og sårbarhet Tabell 6-3: Matrise for risikovurdering basert på uønskede hendelser Konsekvens: Sannsynlighet: 1. Ufarlig 2. En viss fare 3. Kritisk 4. Farlig 5. Katastrofalt 4. Meget sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Mindre sannsynlig 1. Lite sannsynlig 6.3 Hendelser i røde felt: Tiltak nødvendig Hendelser i gule felt: Tiltak vurderes ut fra kostnad ift. nytte Hendelser i grønne felt: ”Billige” tiltak gjennomføres Risikoforhold For å indentifisere risiko er sjekklisten til DSB benyttet. De punktene som ble funnet å ha risikoforhold er behandlet videre i standard ROS-metodikk som uønskede hendelser. Sjekklisten er utfylt av Multiconsult. Tabell 6-4: Sjekkliste over mulige uønskede hendelser Hendelse/situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentar / Tiltak Natur- og miljøforhold Er området utsatt for, eller kan planen / tiltaket medføre risiko for: 1. Erosjon Nei Planområdet består av et lett skrånende terreng. Løsmassene er blokkrik morene, og mektigheten anslås å være mellom én og to meter/4/. Det er masser som ikke har stor erosjonsrisiko. Avrenning til bebygd areal avskjæres av grøft. 2. Kvikkleireskred Nei Det er ikke kvikkleire i planområdet/4/. 3. Jord- og flomskred Nei Ingen vassdrag eller løsmasser i planområdet 4. Steinskred, steinsprang Nei Terrenget er relativt flatt. 5. Sørpeskred Nei Terrenget er relativt flatt. 6. Snø-/isras Nei Terrenget er relativt flatt. 7. Sekundærvirkninger av ras/ skred (flodbølge, oppdemning, bekkelukking, mm.) Nei 8. Elveflom Nei 9. Tidevannsflom, stormflo Nei 10. Havnivåstigning Nei 11. Overvannsflom Nei Se pkt. 1 12. Isgang Nei Avstand til Hunnselva er stor. 13. Sterk vind (storm, orkan mm.) Nei Området er ikke spesielt utsatt for stek vind. 14. Skog- eller gressbrann Ja 1 2 Det ligger skog i og ved planområdet som kan brenne. Risikoen er imidlertid liten. 15. Radongass Ja 2 1 Området er vist på aktsomhetskart radon 127594-PLAN-RAP-01 Elva er ganske stilleflytende forbi planområdet og ligger på ca. kote 318. Eksisterende industribygg ligger omtrent på kote 336. Dette anses ikke å være nødvendig å utføre flomberegninger da planområdet ligger over flomsonene for en 200-årsflom. 12. juni 2015 Side 31 av 37 Utvidelse av Prøven Industriområde. Detaljregulering Planbeskrivelse med konsekvensutredning Hendelse/situasjon multiconsult.no 6 Risiko og sårbarhet Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentar / Tiltak (NGU) med høy aktsomhetsgrad/19/. 16. Naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup etc.) Nei Terrenget er relativt flatt. 17. Andre naturgitte forhold Nei Ingen spesielle. Antatte fremtidige klimaendringer - Kan planområdet / tiltaket bli utsatt for: 18. Økt temperatur Ja 3 1 19. Økt nedbør, tyngre snø Ja 3 1 20. Hyppigere ekstremnedbør Ja 3 1 21. Flere vekslingsdøgn (hyppigere veksling mellom minus- og plussgrader) Ja 3 1 Klimaendringer vil gi økt temperatur og endringer i vær. Sårbare naturområder og kulturmiljø Medfører planen / tiltaket fare for skade på: 22. Sårbar flora Nei Undersøkelser er utført uten funn. 23. Sårbar fauna/fisk/vilt Nei Undersøkelser er utført uten funn. 24. Naturvernområder Nei 25. Vassdragsområder Nei Planen berører ingen vassdragsområder. Grøft for overvann er regulert inn. 26. Automat. fredete kulturminne Nei Ingen kjente, lite potensial. 27. Nyere tids kulturminne/-miljø Nei 28. Viktige landbruksområder Nei 29. Andre sårbare områder Nei Men varig beslag av noe skog. Teknisk og sosial infrastruktur Kan planen / tiltaket få konsekvenser for strategiske områder og funksjoner: 30. Vei, bru, knutepunkt Nei 31. Havn, kaianlegg, farleder Nei 32. Sykehus/-hjem, barnehage, skole, kirke, annen institusjon Nei 33. Brannvesen/politi/ambulanse/sivilforsvar Nei Utrykning brannvesen ca. 5 minutter, ambulanse ca. 15 min. 34. Energiforsyning Nei Kobles på eks. nett. 35. Telenett Nei 36. Vannforsyning Nei Kobles på eks. nett. 37. Avløpshåndtering Nei Kobles på eks. nett. 38. Forsvarsområde Nei 39. Tilfluktsrom Nei 40. Område for idrett/lek Nei 41. Rekreasjonsområde, park Nei 42. Annen infrastruktur Nei Virksomhet og drift Berøres planområdet / tiltaket av: 43. Støy og vibrasjoner Nei 44. Støv Nei 45. Forurenset grunn Nei 46. Forurensning i sjø/vassdrag Nei 127594-PLAN-RAP-01 12. juni 2015 Det er noe støyende aktivitet i planområdet knyttet til industriaktivitet og transport, men dette berører ikke tiltaket. Planområdet er et skogsområde uten risiko for forurenset grunn. Side 32 av 37 Utvidelse av Prøven Industriområde. Detaljregulering Planbeskrivelse med konsekvensutredning Hendelse/situasjon multiconsult.no 6 Risiko og sårbarhet Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentar / Tiltak 47. Elektromagnetisk stråling Nei Ikke i planområdet, men kraftledninger og trafostasjon i nærheten. 48. Risikofylt industri mm. (kjemikalie/ eksplosiv, olje/ gass, radioaktiv) Nei Nei. 49. Område for avfallsbehandling Nei Det er områder for dette på Prøven, men planen berører ikke dette. 50. Regulerte vannmagasiner med spesiell fare for usikker is, endringer i vannstand mm. Nei 51. Evt. dambrudd Nei 52. Oljekatastrofeområde Nei 53. Gruver, sjakter, steintipper Nei 54. Annen virksomhetsrisiko Nei Medfører planen/tiltaket: 55. Støy og vibrasjoner Nei 56. Støv Nei 57. Forurensning av grunn Nei 58. Forurensning i sjø/vassdrag Nei 59. Endring i grunnvannsnivå Nei 60. Elektromagnetisk stråling Nei 61. Risikofylt industri mm. (kjemikalie /eksplosiv, olje/ gass, radioaktiv) Nei Virksomheten er ikke støyende Det er ingen spesielle risikofylte forhold knyttet til bedriften. Transport – er det risiko for: 62. Ulykke med farlig gods Ja 1 63. Begrenset tilgjengelighet til området pga. vær/føre Nei 4 4 Bedriften benytter syre og lut i fosforisering. Trafikksikkerhet – er det risiko for: 64. Ulykke i av-/påkjørsler Nei 65. Ulykke med gående/syklende Nei 66. Andre trafikkulykkespunkter Nei Sabotasje og terrorhandlinger 6.4 67. Er tiltaket i seg selv et sabotasje-/ terrormål? Nei 68. Er det potensielle sabotasje-/terrormål i nærheten? Nei Gjennomgang av risikoforhold Gjennomgangen viser at det er veldig få risikoforhold knyttet til planen. Dette er naturlig siden planen åpner for etablering av industri inne på et allerede regulert industriområde. Videre er virksomheten en utvidelse av eksisterende virksomhet, som består av kjente arbeidsoperasjoner, innsatsfaktorer og risikoforhold. Gjennomgangen ga følgende forhold som må undersøkes: 127594-PLAN-RAP-01 Skog og gressbrann Radon Forholdet til klimaendringer Ulykke med farlig gods. 12. juni 2015 Side 33 av 37 Utvidelse av Prøven Industriområde. Detaljregulering Planbeskrivelse med konsekvensutredning multiconsult.no 6 Risiko og sårbarhet Begge de tre første havner i grønn kategori. Klimaendringer vil best sannsynlig inntreffe. Dette vil imidlertid ikke påvirke planområdet spesielt. Planområdet vil ikke være sterkere utsatt for klimaendringer enn regionen for øvrig. Ny bygg må dimensjoneres for det. Tomten er ikke utsatt for flom. Det anbefales generelt at det ved gjennomføring av nye tiltak tas hensyn til en økning av årstemperaturen på ca. 2,5 til 4,0 °C, og en stigning i årsnedbørsummen på +10-15 % innen 20712100 med tørrere vårene og somre og våtere høst og vintre. Dette har mindre konsekvenser for det planlagte tiltaket, og risikoen havner derfor i grønn sone. Siden industriområdet grenser til skog, er det alltid en viss mulighet for at det kan inntreffe skog og lyngbrann. Det anbefales ingen tiltak i denne forbindelse. Brannvesenet har kort utrykkingstid. Det er for øvrig god tilførsel på slukkevann med 600 mm trykkledning gjennom området og elva som går like ved. Området er vist på aktsomhetskart for radon. Det skal ikke bygges boliger, men industri. For ny bebyggelse gjelder bestemmelsene i byggeteknisk forskrift (TEK10), og hensyn vil bli ivaretatt. En hendelse havnet i gul sone, transport av farlig gods. Bedriften bruker syre og lut i fosfoseringslinja. Dette transporteres inn til område i mellomstore bulkcontainere etter gjeldende regler. Ved ulykker/uhell i transporten kan dette lekke ut og medføre helsefare, samt påvirkning av natur (Hunnselva). Dette er imidlertid kjente problemstillinger fra dagens drift, og det stilles strenge krav til denne typen transporter. Det er derfor ikke aktuelt å iverksette spesielle tiltak knyttet til denne transporten. Syren og luten fortynnes kraftig i produksjonen, og innebærer ingen helsefare etter bruk. Gjennomgangen av risikofaktorene viser at planen i seg selv ikke er spesielt risikopreget. Tabell 6-5: Oversikt over uønskede hendelser Risikoforhold Sannsynlighet Konsekvens Risiko 1 Skog og lyngbrann 1 2 2 2 Klimaendringer 3 1 3 3 Radon 1 2 2 4 Ulykke med farlig gods 1 4 4 Tabell 6-6: Matrise for risikovurdering med hendelsesnummer Konsekvens 1. Ubetydelig Sannsynlighet 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Meget sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Mindre sannsynlig 5. Katastrofalt 12 2 1,3 1. Lite sannsynlig 127594-PLAN-RAP-01 4. Meget alvorlig/ meget farlig 4 12. juni 2015 Side 34 av 37 Utvidelse av Prøven Industriområde. Detaljregulering Planbeskrivelse med konsekvensutredning 7 multiconsult.no 7 Merknader Merknader Planoppstart ble varslet 17.11.2014. Det kom da seks innspill. På bakgrunn av merknad fra fylkesmannen om konsekvensutredning ble det utarbeidet forslag til planprogram. Dette ble lagt ut på høring den 23.1.2015. Ved høringsfristens utløp var det kommet inn fem innspill. Alle innspill kommenteres her, med rådmannens vurdering. Forsvarsbygg 19.11.2014: Forslaget berører ikke Forsvarets virksomhet, eiendom eller arealbruksinteresser. Rådmannens vurdering: Tas til orientering. Direktoratet for mineralforvaltning 5.1.2015: DMF kan ikke se at den foreslåtte reguleringsendringen kommer i konflikt med registrerte mineralressurser. Rådmannens vurdering: Tas til orientering. Eidsiva Nett AS 27.1.2015: Eidsiva Nett As har ingen merknader til forslaget. Rådmannens vurdering: Tas til orientering. Statens vegvesen Region øst 19.11.2014: SVV har ingen merknader til varsel om oppstart. 28.1.2015: I forbindelse med reguleringsplan for ny ungdomsskole på Raufoss må det innarbeides løsninger for gående og syklende langs fv. 110. Et av alternativene omfatter bruk av Kildalvegen. I reguleringsplanen for Prøven industriområde er det regulert gang- og sykkelveg langs Kildalvegen, som per i dag ikke er bygd. SVV anbefaler at planarbeidene sees i sammenheng. Det bør også tilrettelegges for bruk av sykkel til arbeidsplasser på Prøven. Rådmannens vurdering: Eksisterende og framtidige gang- og sykkelruter i området er under vurdering, både i forbindelse med plan for ny ungdomsskole på Raufoss, og i forbindelse med planlagte sykkelruter på Raufoss (sykkelplan er under utarbeidelse i samarbeid med SVV). Det er knyttet innsigelse til reguleringsplan for Raufoss ungdomsskole. Det er derfor naturlig at vurdering av løsning for gående og syklende – herunder også en evt. endring av regulerte løsninger for gående og syklende langs Kildalvegen, avklares i forbindelse med denne innsigelsen. Oppland fylkeskommune: 17.12.2015: Regionalenheten tar det til etterretning at planen ikke utløser krav til konsekvensutredning. Det er viktig at vegetasjonsskjerm mot boligområder opprettholdes. Valg av hensiktsmessig arealkategori/bestemmelser innen grøntstruktur vil kunne regulere dette. Kulturarvenheten har ingen merknader, men minner om varslingsplikten ved evt. funn av kulturminner. 5.3.2015: OFK har ikke merknader til saken. Skulle det vise seg at bekkeomlegging ved Prøven utløser endret arealformål, bør kommunen vurdere om slike arealer skal innlemmes i denne reguleringsendringen. Kommunen bør ta stilling til om åpent møte skal gjennomføres allerede før planprogrammet fastsettes. Rådmannens vurdering: 127594-PLAN-RAP-01 12. juni 2015 Side 35 av 37 Utvidelse av Prøven Industriområde. Detaljregulering Planbeskrivelse med konsekvensutredning multiconsult.no 7 Merknader Fylkeskommunens innspill tas til orientering. Ad konsekvensutredning, se merknad fra Fylkesmannen. I forhold til vegetasjonsskjerm tas det sikte på at et slikt belte på min. 85 meter opprettholdes også etter reguleringsendringen, i tråd med bestemmelser i gjeldende plan for Prøven industriområde. I forhold til bekkeomleggingen vises det til vurdering av NVEs uttalelser nedenfor. NVE 18.12.2014: Planområdet omfatter vassdrag, flomutsatte areal og overvannsutfordringer. NVE forutsetter at forholdene blir tilstrekkelig ivaretatt ved endringen. 26.1.2015: Det vises til tidligere uttalelse, samt uttalelse til bekkeomlegging 25.2.2015. Forhold til vassdrag og flom/overvannshåndtering må ivaretas på en tilfredsstillende måte. Rådmannens vurdering: Kommunen har høsten 2014 satt i gang to tiltak ved Prøven, hhv. en utvidelse av industriområdet og en omlegging av en bekk rundt den nordvestre delen av planområdet. Utvidelsen av industriområdet er en reguleringsendring, der vedlagte planprogram er en del av planprosessen. Når det gjelder bekken – herunder også eldre skogsgrøfter i området, er dette i gjeldende plan regulert til å legges utenfor industriområdet (regulert til overvannsanlegg – OVA). Det er ikke lagt inn rekkefølgebestemmelser eller nærmere krav til utforming av tiltaket i vedtatt plan. Det må likevel forstås slik at omlegging må skje før tiltak kan skje på regulerte industritomter der det går skogsgrøfter eller bekkeløp. Høsten 2014 ble det igangsatt graving/utsprenging i område IK 14, uten at forutgående bekkeomlegging var foretatt. Kommunen har stoppet tiltaket, og igangsatt prosjektering av bekkeomlegging. Ettersom bekkeomleggingen ikke er nærmere beskrevet/definert i den vedtatte reguleringsplanen, er utkast til prosjektering sendt på høring til NVE, Oppland fylkeskommune og fylkesmannen i Oppland. Rådmannen vurderer denne bekkeomleggingen til i all vesentlighet å være i tråd med gjeldende plan. Det kan likevel være behov for mindre endringer knyttet til etablering av sedimentasjonsbasseng, dimensjonering for flom (200-årsflom + 20 %), oppsamling/omlegging av skogsgrøfter rundt industriområdet og presisering av bestemmelser for å sikre reetablering av kantvegetasjon. En slik endring av planen kan være hensiktsmessig å gjennomføre sammen med øvrige endringer av planen. Det understrekes likevel at selve tiltaket må skje våren 2015, uavhengig av en slik reguleringsprosess. Dette av hensyn til allerede påførte skader ved gjennomførte tiltak i område IK 14. Bekkeomleggingen er derfor skilt ut fra øvrige endringer, samt behandlet gjennom egen høring. Fylkesmannen i Oppland 19.12.2014: Planområdet ligger som LNFR i ny kommuneplan, og Fylkesmannen vurderer derfor planforslaget til å utløse krav om konsekvensutredning, herunder utarbeidelse av planprogram. For øvrig framhever fylkesmannen overordna føringer i planarbeidet, samt flere forhold som må utredes spesielt; erstatningsarealer for barn/unge, trafikkstøy og forhold til naturmangfold /bekker. 4.3.2015: Fylkesmannen vurderer det som positivt at det er utarbeidet forslag til planprogram. Av dette framgår det at allmennhetens tilgang til området skal utredes, herunder barn og unges interesser. Merknader ved varsel om oppstart er dermed fulgt opp. Rådmannens vurdering: Det er utarbeidet planprogram iht. fylkesmannens innspill 19.12.2014. Øvrige merknader tas til orientering. 127594-PLAN-RAP-01 12. juni 2015 Side 36 av 37 Utvidelse av Prøven Industriområde. Detaljregulering Planbeskrivelse med konsekvensutredning 8 multiconsult.no 8 Referanser Referanser /1/ /2/ /3/ /4/ /5/ /6/ /7/ /8/ /9/ /10/ /11/ /12/ /13/ /14/ /15/ /16/ /17/ /18/ /19/ /20/ Vestre Toten kommune 2015. Utvidelse av reguleringsplan for Prøven industriområde. Planprogram. Datert 13.3.2015. Inst. for skog & landskap 2015. Kilden. Arealinformasjon. http://kilden.skogoglandskap.no/map/kilden/index.jsp?theme=&mapLayer=DYRKBAR_JORD. Vestre Toten kommune 2014. Kommuneplan for Vestre Toten kommune. Langsiktig del 2012–2023. Vedtatt av kommunestyret 27.11.2014, sak 95/14 – Ikrafttredelse 20.4.2015. Norges geologiske undersøkelser. Løsmassekart. http://geo.ngu.no/kart/losmasse/ Direktoratet for naturforvaltning 2006. Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologiske mangfold. DN-håndbok 13, 2. utgave. Miljødirektoratet 2013. Naturbase: http://geocortex.dirnat.no/silverlightviewer/?Viewer=Naturbase. Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red.). 2010. Norsk rødliste for arter 2010. Artsdatabanken, Norge. Artsdatabanken. http://artskart.artsdatabanken.no/FaneObjektInfo.aspx#. Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). LOV 2009-06-19 nr 100. Larsen, B.H. 2001. Viltkartlegging i Vestre Toten kommune. Miljøfaglig Utredning rapport 2001:9. Fremstad, E. 1997. Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12. Per Erik Svenkerud, leder fiskeutvalget i Vestre Toten jeger og fiskerforbund. Inge Oppheim, Steertec. Telefonsamtale 28.5.2015. Reinertsen 2013. Støyutredning. Reguleringsplan for Prøvenlia. Dok.nr. RAP-RE-RIA-001. Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden. https://askeladden.ra.no/askeladden/ DSB 2011. Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet (revidert utgave desember 2011). ROS-sjekkliste fra ”GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging”. Tilgjengelig på nettsidene til DSB. http://www.dsb.no/no/Ansvarsomrader/Regional-og-kommunal-beredskap/ROS-analyser/Sjekklister-forROS-analyser/. Statens vegvesen 2015. Vegkart. www.vegvesen.no/vegkart/. Norges geologiske undersøkelser 2015. Radon aktsomhetskart. http://geo.ngu.no/kart/radon/. Larsen, B.H. 2015. Prøven industriområde ved Raufoss – naturverdier i planlagt utvidelsesområde. Miljøfaglig Utredning. Notat datert 2.6.2015. 127594-PLAN-RAP-01 12. juni 2015 Side 37 av 37
