Virksomhets- plan 2011-2015

Virksomhetsplan
2011-2015
Vågen barnehage
1
-innholdsfortegnelse1. FORORD :
s.3
2. VISJON :
s.4
•
•
Vågen barnehages visjon
Stavanger kommunes visjon
3. PEDAGOGISK STÅSTED:
•
•
•
•
•
•
•
•
Pedagogisk ståsted
Barnehagens formål og verdigrunnlag
Hva legger vi i begrepene: språklig mestring, undrende barn, sosial
kompetanse og Gode minner
Spesialpedagogikk
Sosial kompetanse
Rammeplanens syv fagområder
Sammenhengen barnehage skole
Matematikk
4. HMS – HELSE, MILJØ OG SIKKERHET
•
•
•
•
•
s.7
s.28
Visjon
Hva er HMS og hvorfor?
Etablerte HMS rutiner
HMS : Jeg er andres arbeidsmiljø
Kompetanseheving
2
Forord:
Planen for det pedagogiske og metodiske arbeidet i Vågen barnehage tar utgangspunkt i Lov
om barnehage, Rammeplanen og Stavanger kommunes kvalitetsplan ”Stadig bedre”.
Planen er utarbeidet av hele personalet i en prosess som startet opp den dagen barnehagen
åpnet og personalet var på plass. Denne prosessen er hele tiden i bevegelse og vi vurderer
arbeidet jevnlig og ser på forbedringsområder sammen med barna og foreldrene. For oss er
det viktig å kunne tilby et kvalitativt godt tilbud til alle våre brukere, uansett funksjonsnivå.
Dette mener vi er ivaretatt i våre planer som justeres jevnlig.
Å definere barnehagekvalitet kan være problematisk. I Vågen barnehage har vi valgt å
definere kvalitet som det barna, foreldrene og personalet oppfatter som god kvalitet og som
samfunnsmessig oppfyller faglige krav av hva som er en god barnehage.
Det betyr at vi som jobber her må analysere driften i samarbeid med barn og foreldre og
sammen definere kvaliteten under veis.
Planen er ment som et arbeidsdokument for de ansatte i Vågen barnehage og vil være det
dokumentet som det vises til i ulike sammenhenger i forhold til vårt ståsted, pedagogisk og
metodisk.
3
VÅGEN BARNEHAGES VISJON
- Vi skaper gode minner
Videre utvikle
Åpenhet
Glede
Entusiasme
Nærhet
Økt kompetanse kommer store og små til gode
Trygghet og trivsel skaper åpenhet blant barn og
voksne
gjennom samhold og gode opplevelser skaper vi glede
engasjerte og kreative barn og voksne skaper entusiasme.
vennskap og tillit skaper nærhet
Vi skaper gode minner gjennom: å videreutvikle oss selv og andre, være åpne, spre glede, vise
entusiasme og nærhet.
”Sammen for en levende barnehage”
Gjennom tradisjoner og hverdagslige aktiviteter skapes de gode minnene.
Ved å ha et bevist forhold til egen utvikling og ta ansvar for å holde seg à jour,
skal barn få et trygt og godt oppvekstmiljø, med mange gode opplevelser. Gjennom å være
gode forbilder legger vi grunnlag for barnas fremtid og vår alderdom.
4
STAVANGER KOMMUNES VISJON
- sammen for en levende by
Sammen for en levende by – Sammen skal vi som jobber i Stavanger kommune,
forvalte de ressurser, tradisjoner, kvaliteter og
verdier som er Stavanger. Sammen har vi fått
ansvar for fortid, nåtid og framtid. Sammen skal
vi legge til rette for kommunens videre utvikling
slik at Stavanger alltid er et godt sted å leve, bo
og arbeide. Et dynamisk samfunn i takt med sin
samtid
Er til stede I Stavanger kommune er mennesker til stede for mennesker – fra vugge til grav. I møte med
oss opplever du tilstedeværelse og dialog. Den som berøres, skal høres. I alle livets faser og
situasjoner møter vi deg med åpenhet, respekt og verdighet. Det gjelder også når vi ikke er i
direkte møte med deg, men møter deg gjennom våre arbeidsoppgaver.
Dette betyr for oss i Vågen barnehage at:
Alle skal bli sett og hørt, barn og voksne
Vi skal være tilgjengelig, være tilstede i øyeblikket
Vi skal være lyttende, ta oss tid til å høre etter
Vi skal være engasjert og oppriktig
Vi skal være støttende og skape trygghet
Vi skal være pålitelig og vise at vi bryr oss
Vi skal være samkjørte og ha felles holdninger og verdier
Vil gå foran - I Stavanger kommune vil vi gå foran i utviklingen, og dristighet preger vår
måte å tenke på. Vi søker det fremragende i alle våre prosesser og i våre valg i hverdagen. Vi
har kunnskap og søker stadig ny kunnskap. Vi samarbeider på tvers, utnytter vårt potensial
og bidrar til at andre får utnytte sitt. Gjennom våre bærekraftige beslutninger og handlinger
gir kommende generasjoner mulighet for et rikere liv.
Det betyr for oss i Vågen barnehage at:
Vi er nytenkende og ser muligheter
Vi utnytter egne ressurser til det fulle
Vi tørr å vise barnehagens særegenhet og stå for den
Vi tar nye utfordringer og utnytte mulighetene i endringsprosessene
Vi er engasjerte og deler kunnskap og erfaringer
5
Vi er åpne, ærlige og ønsker et godt samarbeid med våre brukere
Vi er bevisste på vår rolle og verdien av denne
Skaper fremtiden –
I Stavanger kommune skaper vi øyeblikk og varige verdier. Vi har tankekraft og handlekraft
til å fornye og sette planene våre ut i livet. Ressursene nytter vi på en slik måte at våre
produkter og tjenester holder høyest mulig nivå. Med det legger vi til rette for en
bærekraftig utvekling og muligheter for livsutfoldelse står sentralt.
Dette betyr for oss i Vågen barnehage at:
Beholde og rekruttere dyktige medarbeidere
Gode holdninger og verdier skaper trygge barn
Vi er bevisste våre roller og hvilke konsekvenser våre handlinger får for
barn og voksne i barnehagen
Vi i samarbeid utarbeider konkrete og målbare planer hvor våre
tradisjoner er ivaretatt
Trygge og kompetente voksne tørr å være kreative og nytenkende
Vi må investere i personalet og bruke tid på skolering
Vi må sette av tid til samfunnsdebatten, hva er et godt samfunn?
6
PEDAGOGISK
STÅSTED
Barnehagens formål:
Barnehagen skal hjelpe til å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier.
Barnehageloven § 1.
Barnehagens formål er å gi barn i alle aldre gode utviklings- og aktivitetsmuligheter. Dette
skal skje i nær forståelse og i samarbeid med barnas hjem. Oppdragelse skal skje i samsvar
med kristne grunnverdier, dette innebærer at barnehagen skal bygge sin virksomhet på de
etiske grunnverdier som er forankret i kristendommen. Disse grunnverdier er
medmenneskelighet, nestekjærlighet, tilgivelse, menneskeverd, likeverd, ansvar for
fellesskapet, ærlighet og rettferdighet. Dette er verdier vi finner igjen i de fleste religioner og
livssyn.
7
Resultatmål barnehage:
•
•
•
•
•
•
•
Alle barn skal oppleve at de er en del av fellesskapet
Alle barn og ansatte skal oppleve å bli behandlet rettferdig
I vår barnehage møter vi barn og foresatte med respekt og anerkjennelse
I vår barnehage lytter vi til hverandre og venter på tur
De ansatte må se til at kunnskap om andre kulturer blir formidlet, slik at barna
blir kjent med samfunnet de vokser opp i.
Vi ønsker å oppdra barn til å bli samvittighetsfulle samfunnsborgere som tar
hensyn til mennesker rundt seg, verner om materielle ting og naturen
Den gylne regel: I vår barnehage behandler vi hverandre slik vi ønsker å bli
behandlet selv!
Barnehagens verdigrunnlag:
Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling,
åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling. Barnehageloven§2
Vi har et positivt menneskesyn og har respekt for mennesker. Gjensidig respekt skal prege
våre prosesser og all samhandling. Respekt betyr at vi har tro på hverandre. Tro på at alle
mennesker ønsker å gjøre en god jobb hvor de opptrer i henhold til lover, regler og høye
etiske normer. Vår grunnholdning er at alle gjør så godt de kan, og at dette skal gjenspeile
seg i måten vi omgås hverandre. Vi omtaler medarbeidere, barn og foreldre på en positiv
måte og tar konflikter på alvor og søker å løse disse på best mulig måte.
Barnehagen skal formidle grunnleggende verdier som fellesskap, omsorg og medansvar. Vi
skal også representere et miljø som bygger opp om respekt for menneskeverd og retten til å
være forskjellig. Menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet og toleranse er sentrale
samfunnsverdier som skal legges til grunn for omsorg, oppdragelse, lek og læring i
barnehagen.
Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Barnehagen skal
oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn. Barnehagen skal bygge sin virksomhet på
prinsippet om likestilling mellom de to kjønn. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli
sett, hørt og oppmuntret til å delta i fellesskapet i alle ulike aktiviteter i barnehagen.
Personalet må reflektere over sine holdninger til og samfunnets forventninger til gutter og
jenter.
Det er viktig å fremme forvalteransvaret overfor natur og kultur og ansvaret for menneskers
liv og helse allerede i barnehagen. Forståelse for en bærekraftig utvikling skal fremmes i
dagliglivet. Respekten for liv er grunnleggende.
Nestekjærlighet og solidaritet er grunnsteiner i vår kultur. Toleranse og respekt skal være
grunnleggende verdier i barnehagen. I barnehagen er det av stor betydning at barn får oppleve
varme og kjærlighet. I barnegruppen kan de utvikle solidaritet med andre barn. Innlevelse i
andre menneskers situasjon vil bidra til medmenneskelighet, solidaritet og toleranse. I et
8
globalt perspektiv er det av stor betydning at barn utvikler nestekjærlighet og solidariske
holdninger.
Barnehagen skal legge grunnlag for livslang læring og aktiv deltakelse i et demokratisk
samfunn i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Den etiske veiledningen barnehagen
gir, må ta hensyn til barnas alder og det enkelte hjems kulturell, religiøse og verdimessige
tilknytning. Det er avgjørende å legge arbeidet til rette for en felles forståelse for det som
skjer i barnehagen. Det enkelte barns og de enkelte foreldres integritet skal respekteres.
Personalet har som rollemodell et særlig ansvar for barnehagens verdigrunnlag etterleves i
praksis. Refleksjoner over egne verdier og handlinger bør inngå i personalets pedagogiske
drøftninger. Barnehagen må systematisk vurdere om egen praksis og barnehagens kultur
bidrar til å fremme verdier som skal ligge til grunn for barnehagens virksomhet (revidert
rammeplann2006).
Resultatmål i barnehagen:
I Vågen barnehage skal alle barn oppleve gleden av å være en del av fellesskapet
I Vågen barnehage skal alle barn og voksne oppleve å bli inkludert i fellesskapet
I Vågen barnehage skal alle barn oppleve å bli sett, hørt og forstått.
I Vågen barnehage har alle barn en primær kontakt
I Vågen barnehage har alle ansatte en klar oppfatning av hva rollen som en omsorgsperson
innebærer.
I Vågen barnehage er alle voksne bevisste på at deres verdier, holdninger og handlinger
påvirker barnets utvikling og læring.
I Vågen barnehage har vi tiltak som forebygger mobbing og trakassering mot barn og voksne.
I Vågen barnehage samarbeider vi godt med foreldrene for å få til en sammenheng mellom
hjem og barnehage.
I Vågen barnehage skal barn lære om ulike kulturer gjennom dagliglivets hendelser,
situasjoner og aktiviteter som setter fokus på solidaritet.
I Vågen barnehage skal alle voksne inneha kunnskap som gir dem muligheten til å se, lytte og
tolke barns atferd.
Hva legger vi i begrepet språklig mestring;
lesing, skriving og matematisk mestring?
•
•
•
•
•
•
•
•
være språklig bevisst
være oppmerksom og konsentrert
kunne utrykke ønsker og behov
vite noe om språket
leke med språket, rim og regler
bli lest for med innlevelse fra de voksne
eventyr, rollespill, rollelek
tilby barna bokstavene, språklig og visuelt og være bevisst på dem.
9
”Et barn er født med hundre språk, men frarøves nittini”
(Loris Malaguzzi, Reggio Emilia)
Småbarnsalderen er grunnleggende for barnets språkutvikling. De behøver voksne
rollemodeller som forstår de og bekrefter deres uttrykk. Voksne som hjelper dem til å sette
ord på deres inntrykk og uttrykk. Dette er av avgjørende betydning for videreutvikling av
talespråket.
Vi legger vekt på å det videre utvikle begrepsforståelsen til barn. For personalet vil det si å
bruke rette begreper til rett tid. Vi må også være språklig bevisst og stimulere barna til å
uttrykke egne følelser, ønsker og erfaringer. På denne måten kan de lære seg å løse konflikter
på en tilfredstillende måte og få positive relasjoner i lek og annet samvær.
Vi tilbyr barna bokstavene og er bevisste på dem. Vi vet noe om språket som preposisjoner,
tid, sted og rom.
På de store avdelingene bruker vi navn på plassene i stedet for bumerker. På de små
avdelingene bruker vi begge deler.
Vi leser for barna med innlevelse og vi leker med språket. Bruker rim og regler.
Vi jobber med oppmerksomhet og konsentrasjon, spiller spill og oppfordrer barna til å tenke
over og forstå sammenhenger mellom det de sier og det de gjør. Når vi teller barna, teller vi
høyt slik at de kan være med å telle.
I følge Rammeplanen skal barnehagen sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer
med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel. Som et redskap for tekning og som utrykk
for egne tanker og følelser. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig
for å utvikle ett godt språk.
Barn er tidlig opptatt av tall og telling. De utforsker rom og former og de argumenterer og er
på jekt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdags aktiviteter utvikler
barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen
forskertrang og legge til rette for tidlig og god stimulering.
Vi viser til plan for Hakkespettene og Sammenhengen barnehage skole som går mer i detalj
spesielt i forhold til de eldste barna i barnehagen.
10
Hva legger vi i begrepet undrende barn?
•
•
•
Barn som er nysgjerrige
Barn som tenker en stund over ting
Barn som stiller spørsmål når de lurer på noe eller undrer seg over ting.
Undrende barn er barn som er nysgjerrige og filosofiske, men også de barn som tenker og
dagdrømmer undrer seg over mange ting. De er interessert i å lære nye ting og tilegner seg
den kunnskapen de trenger. De stiller spørsmål, erfarer og lærer.
Personalet må undre seg sammen med barna. Legge ut spor og la barna selv finne svaret
gjennom sin søken etter løsninger og svar. Vi må videre stille spørsmål slik at barna blir
stimulert til å tenke selv; Hva synes du? Hva tror du skjer da? Hvordan kan vi finne ut av
dette? Hva tror dere skjer dersom vi gjør det slik eller slik? Osv.
Det undrende barn må tas på alvor. Barnet kan tenke lenge over ting og til slutt kommer det til
utrykk gjennom språk eller handling. Da er det viktig at de voksne er til stede og følger opp
barnet og støtter det.
Vi voksne kan skape undrende barn ved å være entusiastiske, spørrende og interesserte. Vi
kan fange opp det barnet undrer seg over og lage prosjekter, temaperioder og aktiviteter ut av
disse tilbakemeldingene som barn gir oss. Det kan være stort og detaljert eller lite og konkret.
Hva legger vi i begrepet sosial kompetanse?
Sosial kompetanse handler om å mestre samspill med andre, og å lykkes i å omgås andre.
•
•
•
•
•
•
•
•
Barn skal lære seg å knytte vennskapsbånd
Barn skal lære seg å sette egne behov til side
Barn skal lære seg å hevde egne meninger og behov på en passende måte
Barn skal lære seg å akseptere grenser
Barn skal lære seg å vise omsorg og medfølelse ovenfor andre, empati
Barn skal lære seg å dele med andre
Barn skal lære seg lekens ”spillregler”
Barn skal oppleve en hverdag full av lek, glede og humor.
11
Hva legger vi i begrepet Gode minner?
Gode minner handler om at:
•
•
•
•
•
•
•
•
Barn og foreldre skal oppleve trygghet
Barn og foreldre skal bli sett og hørt
Barn og foreldre skal oppleve tydelige, engasjerte og lekne voksne
Barn skal oppleve vennskap
Barn skal få nye og spennende opplevelser
Barn skal få oppleve tradisjoner og kultur
Barn skal få utfordringer slik at de opplever mestring
Alle barn skal føle at de er verdifulle.
12
Spesialpedagogikk
Barn med behov for ekstra hjelp og støtte
Vi ønsker å skape trygghet og stabilitet rundt barna med behov for ekstra hjelp og støtte, både
de barna som går på ordinær barnegruppe og de som går på smågruppen. Det er spesielt viktig
for disse barna å få kontinuitet og trygghet i hverdagen for å skape gode rammer for en positiv
utvikling. Vi ønsker å legge tilrette for at disse barna får faste voksne å forholde seg til. Barna
skal få forsterket ressurs som ekstra assistent, ekstra førskolelærer og spesialpedagog, alt etter
barnets behov for ekstra ressurser. Personalet skal kartlegge og justere planer og aktiviteter i
forhold til barnas utvikling. Barna på smågruppen skal integreres i de ordinære
barnegruppene. Dette innebærer blant annet å gå på besøk på andre avdelinger, få besøk av
mindre barnegrupper fra andre avdelinger og delta på felles arrangementer.
Vi vil ha fokus på alle utviklingsområder og legge tilrette pedagogisk program for barna. Vi
arbeider med utgangspunkt i det kjente og nære, barnets interesser og det som motiverer. Det
er viktig at barna får en følelse av mestring, samtidig som de stadig får nye utfordringer og
mål å arbeide mot. Det å ha et tett samarbeid med foreldre og bruke dem som ressurs for
arbeidet i barnehagen er viktig. Vi ønsker å ha et nært samarbeid med andre instanser som
ressurssenteret, pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) og fysioterapeuter for å skape et
nettverk rundt barna. Hele personalgruppen skal ha kjennskap til og ivareta barnas behov.
I Vågen barnehage er vi opptatt av likeverd og aksept. Alle barn og voksne har like stor
betydning og rett til å bli godt ivaretatt. Vi ønsker at alle skal bli godtatt for den de er, vi er
alle forskjellige. Det å føle seg betydningsfull er viktig for alle. I barnehagen vår vil vi at alle
skal ha omsorg og empati for hverandre.
13
Hva er sosial kompetanse?
Det handler om å mestre samspill og om å lykkes i å omgås andre.
Empati og
rolletaking
Innlevelse i
andres følelser
og forståelse for
andres
perspektiver og
tanker
Prososial atferd
Selvkontroll
Selvhevdelse
Fellesskapsverdier
og positive sosiale
handlinger som å
hjelpe, oppmuntre
og dele med andre
Det lønner seg
ofte å vente på tur
og inngå
kompromisser i
konfliktsituasjoner
og i lek og
samarbeid med
andre.
Hvordan en kan
hevde seg selv
og egne
meninger på en
god måte, og
tørre stå imot
gruppepress og
bli med på lek
og samtaler som
allerede er i
gang.
Lek, glede og
humor
Hvordan barn
kan stimuleres
til å engasjere
seg og la seg
rive med i lek,
glede og humor.
Kari Lamers 5 kompetanseområder
14
Sosial kompetansens 5 fagområder:
Områder:
Empati og rolletaking
0-3 åringene:
Trøste andre når de har vondt
eller blir lei seg.
Leve seg inn i andres roller og
følelser, eks: snill, sint, slem,
glad osv
Prososial atferd
Barnet skal lære å dele med
andre. Hjelpe andre når de ser
at de trenger hjelp. Inkludere
andre barn i leken og
aktiviteter de holder på med.
Vise omsorg.
Selvkontroll
Selvhevdelse
Lek, glede og humor
3-6 åringene:
Innlevelsesevne. Gjenkjenne
andres følelser og trøste andre
når de er lei seg og har det
vondt.
Hjelpe andre og dele med
andre når de ser at andre ikke
har det samme som dem.
Inkludere andre i lek og
aktiviteter. Vise omsorg og gi
andre følelsen av å høre
hjemme, bli tatt med som en
god venn.
Vente på tur. Kontrollere eget Lære seg å vente på tur.
sinne og begynne å se
Kontrollere eget sinne. Lære
løsninger på konflikter. De
barna å vurdere sin atferd og
voksne må hjelpe barna med å se alternativer og planlegge
lære å vurdere sin atferd
ulike løsninger. Kunne
oppdage gode løsninger og
fordelen ved dette
Ta initiativ til lek og andre
Tørre å stå frem foran andre.
aktiviteter. Tørre å stå frem
Tale sin sak og stå for egne
foran andre.
meninger. Ta initiativ i
forhold til andre
Høre morsomme historier,
Forstå ulike lekekoder. Tøyse
tøyse med rim og regler. Vise med rim og regler. Fortelle
glede ovenfor andre og forstå morsomme historier selv til
noen lekekoder
andre. Vise glede for andres
gevinst. Vise glede over
muligheter i rolleleken. Ha
voksne engasjerte
rollemodeller i sitt lekemiljø.
15
Rammeplanens 7 fagområder:
Kommunikasjon, språk og tekst
Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon
foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap og å selv være avsender av et
budskap. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt
muntlig språk. Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper. Å samtale
om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk. Tekst omfatter
både skriftlige og muntlige fortellinger, poesi, dikt, rim, regler og sanger. Viktige sider ved
kulturoverføringen er knyttet til kommunikasjon, språk og tekst.
Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen
bidra til at barna
• lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne
• videreutvikler sin begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd
• bruker sitt språk for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å løse konflikter og å
skape positive relasjoner i lek og annet samvær
• får et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser og
kunnskaper, samtaler, og som inspirasjon til fabulering og nyskaping
• lytter til lyder og rytme i språket og blir fortrolige med symboler som tallsiffer og
bokstaver
• blir kjent med bøker, sanger, bilder, media m.m.
For å arbeide i retning av disse målene må personalet:
• være seg bevisst sin forbildefunksjon for hvordan en lytter, gir konstruktiv respons og
bruker kroppsspråk, talespråk og tekst
• fremme tillit mellom barn, og mellom barn og voksne, slik at barn føler glede ved å
kommunisere og trygghet til å benytte ulike språk- og tekstformer i hverdagen
• tilrettelegge for meningsfulle opplevelser, og skape tid og rom for bruk av nonverbalt
og verbalt språk i hverdagsaktiviteter, lek og i mer tilrettelagte situasjoner
• skape et språkstimulerende miljø for alle barn og oppmuntre til å lytte, samtale og leke
med lyd, rim, rytme og fabulere med hjelp av språk og sang
• vise forståelse for betydningen av barns morsmål
• oppmuntre barn med to- eller flerspråklig bakgrunn til å være språklig aktive og
samtidig hjelpe dem til å få erfaringer som bygger opp deres begrepsforståelse og
ordforråd i norsk
• støtte barn som har ulike former for kommunikasjonsvansker, som er lite språklig
aktive eller har sen språkutvikling
• la barn møte symboler som bokstaver og siffer i daglige sammenhenger, og støtte
barns initiativ når det gjelder å telle, sortere, lese, lekeskrive eller til å diktere tekst
• skape et miljø hvor barn og voksne daglig opplever spenning og glede ved
høytlesning, fortelling, sang og samtale, og være seg bevisst hvilke etiske, estetiske og
kulturelle verdier som formidles.
16
Kropp, bevegelse og helse
I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter,
kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og
livskvalitet. Barn er kroppslig aktive, og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom
kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse
skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. Barns kontakt med
andre barn starter ofte med kroppslige signaler og aktiviteter. Dette har betydning for
utvikling av sosial kompetanse. Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av
betydning for å utvikle en sunn kropp. Variert fysisk aktivitet både inne og ute er av stor
betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse. Aktiv bruk av natur
og nærmiljø gir mange muligheter.
Gjennom arbeid med kropp, bevegelse og helse skal barnehagen bidra til at barna:
• får en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring
• skaffer seg gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer
• videreutvikler sin kroppsbeherskelse, grovmotorikk og finmotorikk, rytme og
motoriske følsomhet
• får gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider
• utvikler glede ved å bruke naturen til utforskning og kroppslige utfordringer og får en
forståelse av hvordan en bruker og samtidig tar vare på miljøet og naturen
• utvikler forståelse og respekt for egen og andres kropp og for at alle er forskjellige
• får kunnskap om menneskekroppen, forståelse for betydningen av gode vaner og sunt
kosthold.
For å arbeide i retning av disse målene må personalet:
• organisere hverdagen slik at det finnes en gjennomtenkt veksling mellom perioder
med ro, aktivitet og måltider, og bidra til at barna kan tilegne seg gode vaner,
holdninger og kunnskaper når det gjelder kost, hygiene, aktivitet og hvile
• sørge for god planlegging og fleksibel tilrettelegging og utnyttelse av det fysiske
miljøet, og vurdere hvordan nærmiljøet kan supplere barnehagens arealer til ulike
årstider
• sørge for at kropps- og bevegelseskulturen i barnehagen gjenspeiler mangfoldet i
barnas kulturelle forankring og ta hensyn til kultur-forskjeller når det gjelder forholdet
til kropp
• tilrettelegge for og inspirere til trygg og utfordrende kroppslig lek og aktivitet for alle,
uansett kjønn og kroppslige, psykiske og sosiale forutsetninger
• forstå og gi oppmuntrende bekreftelse på barns sansemotoriske og kroppslige lek og
inspirere alle barn til å søke fysiske utfordringer og prøve ut sine kroppslige
muligheter
• følge opp barns lekeinitiativ og tilby lek og spill der barna er fysisk aktive og opplever
glede gjennom mestring og fellesskap
• skape betingelser for kroppslig lek og aktivitet der det også brytes med tradisjonelle
kjønnsrollemønstre slik at jenter og gutter på en likeverdig måte kan delta i alle
aktivitetsformer
• ta vare på barns helse og sikkerhet og kunne utføre førstehjelp
17
Kunst, kultur og kreativitet
Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg
estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til
samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. Gjennom rike erfaringer
med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse,
eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. Fagområdet omhandler
uttrykksformer som billedkunst og kunsthåndverk, musikk, dans, drama, språk, litteratur, film,
arkitektur og design. Formidling av kunst og kultur bidrar til å skape fortrolighet med og
tilhørighet til kulturelle uttrykksformer.
Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna:
• utvikler sin følsomhet til å lytte, iaktta og uttrykke seg gjennom allsidige møter med
og refleksjon over kultur, kunst og estetikk
• styrker sin kulturelle identitet og sine personlige uttrykk
• tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede
• utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og gi varierte uttrykk
gjennom skapende virksomhet
• utvikler elementær kunnskap om virkemidler, teknikk og form for å kunne uttrykke
seg estetisk i visuelt språk, musikk, sang, dans og drama
• opplever at kunst, kultur og estetikk bidrar til nærhet og forståelse.
For å arbeide i retning av disse målene må personalet:
• skape tilstrekkelig rom for både voksenledete og barnestyrte aktiviteter for å utøve og
nyte estetiske inntrykks- og uttrykksformer
• ha et bevisst forhold til samspillet mellom kunst, kultur og barns lek
• sørge for at barn daglig har tilgang til bøker, bilder, instrumenter, utkledningsutstyr og
rikelig, variert materiale og verktøy for skapende virksomhet
• være lyttende og oppmerksomme i forhold til barnas kulturelle uttrykk, vise respekt
for deres ytringsformer og fremme lyst til å gå videre i utforskning av de estetiske
områdene
• motivere barna til å uttrykke seg og gi dem mulighet for å finne sine egne
uttrykksformer
• sørge for en estetisk dimensjon i fysisk miljø og innhold
• oppmuntre og stimulere barn til å iaktta estetiske fenomener og detaljer i møte med
natur og fysisk miljø og i kunstneriske uttrykksmåter i arkitektur, bilde, tekst, musikk
og bevegelser
• sørge for at barn opplever lokale, nasjonale og internasjonale kunst- og kulturuttrykk
og at de får møte kunstnere
• gi barna anledning til å bli kjent med tradisjoner innen bomiljø, byggekunst og
håndverk, kulturlandskap og kulturminner i lokalmiljøet.
18
Natur, miljø og teknikk
Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags
vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk.
Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap,
årstider og vær. Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en
bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen
og mellom mennesket og naturen.
Gjennom arbeid med natur, miljø og teknikk skal barnehagen bidra til at barna:
• opplever naturen og undring over naturens mangfoldighet
• opplever glede ved å ferdes i naturen og får grunnleggende innsikt i natur, miljøvern
og samspillet i naturen
• får erfaringer med og kunnskaper om dyr og vekster og deres gjensidige avhengighet
og betydning for matproduksjon
• lærer å iaktta, undre seg, eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale om
fenomener i den fysiske verdenen
• erfarer hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet.
For å arbeide i retning av disse målene må personalet:
• ta utgangspunkt i barnas nysgjerrighet, interesser og forutsetninger og stimulere dem
til å oppleve med alle sanser, iaktta og undre seg over fenomener i naturen og
teknologien
• i tale og handling fremme en forståelse for bærekraftig utvikling og velge litteratur og
aktiviteter som fremmer en slik forståelse
• inkludere friluftsaktiviteter og utelek i barnehagens hverdagsliv
• nytte nærmiljøets muligheter for at barna kan iaktta og lære om dyr, fisker, fugler,
insekter og planter
• la barn få innsikt i produksjon av matvarer
• gi barna begynnende kunnskap om fødsel, vekst, aldring og død
• bygge på og videreutvikle barnas erfaringer med tekniske leker og teknikk i
hverdagen.
Etikk, religion og filosofi
Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og
preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen
tro og tradisjon har sammen med humanistiske verdier gjennom århundrer preget norsk og
europeisk kultur. Norge er i dag et multireligiøst og flerkulturelt samfunn. Barnehagen skal
reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barne-gruppen, samtidig som den
skal ta med seg verdier og tradisjoner i den kristne kulturarven. Den etiske veiledning
barnehagen gir barn, må ta hensyn til barnets forutsetninger og det enkelte hjems kulturelle og
religiøse eller verdimessige tilknytning.
Gjennom arbeidet med etikk, religion og filosofi skal barnehagen bidra til at barna:
• erfarer at grunnleggende spørsmål er vesentlige, ved at det gis anledning og ro til
undring og tenkning, samtaler og fortellinger
• tilegner seg samfunnets grunnleggende normer og verdier
19
•
•
•
•
•
utvikler toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn,
uansett kulturell og religiøs eller livssynsmessig tilhørighet
får innsikt i kristne grunnverdier og deres plass i kulturen
får kjennskap til kristne høytider og tradisjoner
får kjennskap til tradisjoner knyttet til høytider i religioner og livssyn som er
representert i barnegruppen
blir kjent med religion, etikk og filosofi som del av kultur og samfunn.
For å arbeide i retning av disse målene må personalet:
• være seg sitt yrkesetiske ansvar for praktisering av barnehagens verdigrunnlag bevisst
• møte barnas tro, spørsmål og undring med alvor og respekt
• skape rom for opplevelser, undring, ettertanke og gode samtaler
• skape interesse for og bidra til forståelse og toleranse for forskjellige kulturer og ulike
måter å leve på
• hjelpe barn i konfliktsituasjoner til å finne konstruktive løsninger
• være seg bevisst den betydning personalet har som forbilder og opptre slik at barna
kan få støtte i egen identitet og respekt for hverandre
• la den kristne kulturarven komme til uttrykk blant annet gjennom høytidsmarkeringer
• markere andre religiøse, livssynsmessige og kulturelle tradisjoner som er representert i
barnehagen.
Nærmiljø og samfunn
Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og
erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter
verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Den skal legge vekt på å styrke kunnskap
om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett.
Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. Barnas ulike erfaringer fra hjem,
omgangskrets og reiser vil kunne gi kunnskap om ulike samfunn. Fagområdet omfatter også
medienes betydning for barns hverdag.
Gjennom arbeid med nærmiljø og samfunn skal barnehagen bidra til at barna:
• utvikler tillit til egen deltakelse i og påvirkning av fellesskapet
• erfarer at alle mennesker, uansett alder og forutsetninger, inngår i og bidrar til
barnehagens fellesskap
• blir kjent med og deltar i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet
• opplever at det tas like mye hensyn til gutter og jenter
• blir kjent med noen historiske endringer i lokalmiljø og samfunn
• utvikler forståelse for ulike tradisjoner og levesett
• blir kjent med at samene er Norges urbefolkning og får kjennskap til samiske
fortellinger, sagn og andre deler av samisk kultur og hverdagsliv
For å arbeide i retning av disse målene må personalet:
• følge demokratiske prinsipper i det daglige arbeidet
• arbeide for at alle barn får erfare at de er verdifulle og viktige for fellesskapet
• sørge for at barna erfarer at deres valg og handlinger kan påvirke situasjonen både for
dem selv og for andre
20
•
•
•
•
•
•
•
•
gi barna begynnende kunnskap om betydningen av menneske- rettighetene, spesielt
barnekonvensjonen
arbeide med likestilling mellom gutter og jenter og sørge for at begge kjønn får
varierte utfordringer og like mye oppmerksomhet
sørge for at barn utvider sin forståelse om kulturelle likheter og forskjeller og arbeide
for et inkluderende miljø som motvirker mobbing og rasisme
være oppdatert og opptatt av samfunnet og vise interesse for barns bomiljø og
lokalmiljøets mange muligheter
bruke nærmiljøets ressurser til gode opplevelser og læringsmuligheter tilpasset barnas
forutsetninger og interesser og sørge for at barnehagen bidrar aktivt i nærmiljøet
gi barna anledning til meningsfylte møter med personer, arbeidsplasser og
institusjoner i barnehagens nærmiljø og sørge for at barna får bearbeide og utdype sine
opplevelser
bruke litteratur og medienes muligheter for å utvide og utdype barnas erfaringer og
læring
bidra til at barna kan forholde seg nysgjerrige og kritiske til det som formidles
gjennom mediebildet.
Antall, rom og form
Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på
jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler
barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen
utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering.
Gjennom arbeid med antall, rom og form skal barnehagen bidra til at barna:
• opplever glede over å utforske og leke med tall og former
• tilegner seg gode og anvendbare matematiske begreper
• erfarer, utforsker og leker med form og mønster
• erfarer ulike typer størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne
• erfarer plassering og orientering, og på den måten utvikler sine evner til lokalisering.
21
For å arbeide i retning av disse målene må personalet:
• være lyttende og oppmerksomme i forhold til den matematikken barnet uttrykker
gjennom lek, samtaler og hverdagsaktiviteter
• støtte barnets matematiske utvikling med utgangspunkt i barnets interesser og
uttrykksformer
• være bevisst egen begrepsbruk om matematiske fenomener
• styrke barnas nysgjerrighet, matematikkglede og lyst til å utforske matematiske
sammenhenger
• resonnere og undre seg sammen med barna om likheter, ulikheter, størrelser og antall
og stimulere barnas evne til å bruke språket som redskap for logisk tenkning
• sørge for at barna har tilgang til og tar i bruk ulike typer spill, teknologi, tellemateriell,
klosser, leker og formingsmateriell og tilby materiell som gir barna erfaringer med
klassifisering, ordning, sortering og sammenligning
• gi barna impulser og erfaringer med design ved å utforske, oppdage og skape ulike
former og mønstre
• legge til rette for at barna i lek og hverdagsaktiviteter får erfaringer med ulike typer
mål, målenheter og måleredskaper og stimulere barna til å fundere rundt avstander,
vekt, volum og tid.
22
Sammenheng barnehage skole
Barnet er den viktige aktøren i samarbeidet mellom barnehage og skole. Det er viktig at
barnet får en god avskjed med barnehagen og tar med seg erfaringer videre til skolen. De skal
føle positive forventninger, glede og trygghet ved å begynne på skolen.
I følge rammeplanen skal barnehagen støtte barns nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst. Vi
skal bidra til et godt grunnlag for livslanglæring. Det betyr at vi allerede på
småbarnsavdelingen begynner å forberede barna på de utfordringer som venter. 5 åringene har
ett spesielt opplegg i forhold til sammenhengen barnehage skole. Vi setter spesielt fokus på
sosial-, språklig-, matematisk mestring som er med på å gi trygghet og forutsigbarhet i
overgangen.
Sosial mestring er fundamentet for all læring. Rammeplanen for barnehager sier at sosial
kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne
kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og med voksne. Den
gjenspeiles i barns evne til å ta initiativ og til å opprettholde vennskap. Forståelse for sosiale
forhold og prosesser og mestring av sosiale ferdigheter krever erfaring med og deltakelse i
fellesskap. Barna skal møte de samme elementene i barnehage og skole
Språklig mestring er i følge Høigård (1999:14) noe av det viktigste som skjer i barns liv.
Gjennom språket lærer vi å forstå verden. Gjennom språket trer vi inn i fellesskapet med
andre mennesker og får ta del i samfunnets kultur. Språket gir identitet og tilhørighet. Språket
er avgjørende for den intellektuelle, emosjonelle og sosiale utvikling.
Matematisk mestring uvikler barna gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter.
Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på
jakt etter sammenhenger. Vi i barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen
utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering.
I tillegg har vi fokus på glede og positive forventninger, oppmerksomhet og konsentrasjon,
motorikk, språk og begreper og trafikk, min skolevei.
Vår målsetting er å sikre en best mulig sammenheng mellom barnehage og skole, det er til
beste for barnet å få en trygg og god skolestart. Vi vil overføre informasjon til beste for barnet
i samspill med foreldrene.
Det er vanskelig å beskrive 6 åringens kompetanse ved skolestart fordi mange barn er på ulikt
utviklingsnivå. Barna har forskjellige behov ut fra sine ressurser og interesseområder.
Allikevel er det en del typiske trekk veg 6 årsalderen. Utvikling læring og modning foregår
nærmest fra dag til dag gjennom følelser, fantasi, lek og aktiviteter i nært samspill med andre
barn og voksne.
6 åringer er ofte undrende, nysgjerrige og opptatt av verden rundt seg. Nysgjerrighet og
robusthet blander seg med følsomhet og sårbarhet. Mange har en opplevelse av at ”alt er
mulig”, mens verden kan falle i grus når det er noe de ikke mestrer.
Leken er barnas viktigste aktivitet for utvikling og læring. Gjennom leken får barna
bearbeidet opplevelser og følelser. Leken gir sosiale erfaringer og opplevelser sammen med
23
andre barn. Samtidig får barna prøve ut ulike roller i leken. I tillegg til at leken i seg selv har
en egenverdi skal lek brukes bevisst og som pedagogisk verktøy.
Det er ikke ett mål at barna skal lære å lese, skrive og regne i barnehagen, men mange barn
mestrer nå symbolsk tenkning, og er interessert i å lære lyder, bokstaver og tall.
Medarbeiderne i barnehage bør gripe fatt i dette, og stimulere barnet videre.
Kroppen utvikles ofte i stort tempo, noe som kan føre til at ting man før mestret, nå blir
vanskelig. Det gjelder kanskje spesielt finmotoriske ferdigheter. Omgivelsene kan ofte stille
store krav til barna som nå er ”skolebarn”. Nyere læringssyn fremhever betydningen av
relasjoner og kommunikasjon for læring. At barna har en følelse av mestring er vesentlig for
utvikling av selvfølelse og for videre læringsprosesser.
Disse områdene skal vi sette fokus på:
•
•
•
•
•
•
Glede og positive forventninger
Språk og begreper
Trafikk, min skolevei
Oppmerksomhet og konsentrasjon
Motorikk
Matematikk
Områder:
Språk og begreper
Metoder:
•
•
•
•
•
•
•
•
Trafikk
•
•
•
•
•
Oppmerksomhet og konsentrasjon
•
•
•
den gode samtalen
begrepslæring
gode setningsoppbygninger
utvide ordforrådet
leke med språk, rim, regler, vers,
dikt og sang
oppmuntre til å skrive bokstaver
og tallsymboler
skrive fortellinger sammen med
barna og illustrere med tegninger
lage små handle- lapper og
beskjeder
bake oppskrifter og annet
bruke Tarkus opplegget fra trygg
trafikk
lære seg enkle trafikk regler
hvordan oppføre man seg i
trafikken, fotgjengerfelt, skilt, hva
skal man være obs på og lignende
skole veien min og hvordan
kommer jeg meg tryggest frem til
skolen
lære å konsentrere seg over lengre
perioder uavhengig av andre
impulser
evne til å velge ut og holde fast
ved
Kims lek og andre
konsentrasjonsleker
24
Det motoriske
•
•
Matematikk
•
•
•
•
•
Oppøve finmotorikk som klippe,
lime, tegne, male, pusle osv
Grovmotoriske aktiviteter som
klatre, balansere, hinke, hoppe,
hinder løype og lek i ulent terreng
Gjenkjenne ulike former og
benevne de.
Rom og posisjonsfølelse
Leke med målenheter
Leke med tall og symboler
Få kjennskap til eks stor, liten,
mindre mellomstor osv
Viser til plan for overgangen barnehage skole hvor det står mer spesifikke metoder for
måloppnåelse.
Barn og matematikk
Følgende artikkel er inspirert av boken ”Små barn i
matematikkens verden” av Pramling og Samuelson.
Boken er et glimrende hjelpemiddel i jakten på
matematisk – logisk arbeid i barnehagen. Matematikk
som fag blir ofte lite synlig i plandokumenter i
barnehagen, men matematikken er rundt oss hele tiden
og matematiske problemer en naturlig del av barnas
hverdag. Rammeplanen trekker frem fem områder
barnehagen bør fokusere spesielt på.
•
•
•
•
•
Form
Rom og posisjon
Mønster og likheter
Mål og vekt (sammenligninger)
Tallbegreper
Undersøkende lek i en hverdagslig sammenheng fremheves som den viktigste metoden.
Tallordenes betydning:
Tall betyr ulike ting i ulike sammenhenger. For voksne er dette kanskje en selvfølge, og vi
tenker ikke så mye over det. For et lite barn derimot er det ikke en selvfølge at nummer 10 på
bussen betyr hvilken rute det er og ikke antall personer som kan være med. Det er derfor
viktig at barna får møte tall i mange sammenhenger.
25
Tallremsen:
Her har ikke tellingen numerisk betydning. Barna behandler tallene som andre ord i rim og
regler.
Tallordene i tallremsen:
Barna gir hver gjenstand et tallord.
Tallordene som antall (kardinaltall):
Kardinaltallet i en tallrekke er det siste tallet. Dette tallet angir hvor mange enheter det er i en
mengde. Prinsippet om kardinaltallet er en selvfølge for voksne, men denne forståelsen må
utvikles.
Tallord som måltall:
Dette handler om at tall angir liter, kg, meter også videre. For barna blir det viktig å oppleve
forskjellene fysisk før man skal jobbe med måltall. Å måle snødybden i forhold til egen
kropp, er lettere å fatte enn å angi antall meter. Å sortere vekt ut fra forsøk på å løfte gir en
god forståelse. Måltall kan være komplisert å fatte. Tallet 3 betyr jo noe helt ulikt om det står
meter eller kilometer bak.
Tallord som identifikasjon eller betegnelse:
Tallet har ingen numerisk betydning, men angir en identitet. Dette kan være bussruter,
drosjenummer, adresse og lignende.
Å utvikle en oppfatning av antall:
Gelman og Galistel (1978) har beskrevet fem grunnleggende prinsipper de mener barn må
forstå for å inneha en oppfatning av antall og oppregning av tall. Disse prinsippene kan virke
bevisstgjørende overfor voksne som jobber med barn og matematikk. Samtidig danner de et
godt grunnlag for aktivitetsplaner og mål.
Prinsippet om en – til – en overensstemmelse:
Barna må kunne sammenligne antall gjenstander i to mengder ved å sette sammen
gjenstandene to og to. En gjenstand fra den ene mengden danner par med en gjenstand fra den
andre.
Prinsippet om stabil orden:
Barna bruker konsekvent en og samme sekvens av telleord ved oppramsing.
Den irrelevante ordens prinsipp:
Man kan starte hvor man vil når man skal telle antall gjenstander i en mengde. Samtidig kan
ingen av gjenstandene telles mer enn en gang.
Små eksempler på matematikk i hverdagen:
Matematikk er en del av barnas praktiske hverdag. Gjennom dagen og uken må de løse større
og mindre matematiske problemer. For voksne i barnehagen blir det viktig å la arbeidet med
matematikk ta utgangspunkt i de konkrete utfordringene barna møter. Oppramsingen under er
ment som en ideliste og utgangspunkt for planlegging av aktiviteter som fokuserer på
matematisk – logisk utvikling.
26
Matematikk og klær:
Sortere plagg i grupper og mengder. Skoene hører sammen, sokkene hører sammen. Hvor
mange plagg trenger vi til sammen? Hvor mange plagg har vi på føttene? På beina? På
overkroppen?
Struktur gjennom å henge og plassere klær der de skal være. Sokker ligger i sokkeskuffen,
truser og t-skjorter ligger sammen, gensere her og bukser der.
Hva med å ta med barna på klesvasken? Barnehagen vasker sikkert kluter, smekker og
lignende. Her finnes mange fine utfordringer. Vi må sortere i mengder ut fra flere variabler:
farge/hvit, hvor mange grader de tåler, bruksområde (skille bleiekluter fra smekker). Barna
må også måle opp såpe og tøymykner. De må skille mellom skittentøy og rent tøy. Det finnes
også en rekke muligheter til å telle og se på begreper som størrelse og vekt. Hva med å føre
statistikk på antall skitne kluter per uke? Man kan for eksempel sammenligne kluter med
smekker. Hva bruker vi mest av? Tell opp og la barna lage et slags stolpediagram, en visuell
fremstilling av antallet. Man kan også føre statistikk over hvor mye såpe man bruker per uke.
Barna kan veie dagsdosen og legge dette inn i et skjema.
Matematikk og lek:
Leken byr på en rekke matematiske utfordringer. Når barna utformer en rollelek bruker de
ofte matematikken til hjelp. Rom og posisjon spiller ofte en sentral rolle. ”Her bodde jeg og så
bodde du der. Butikken var der, men dit kunne ikke du komme for du hadde ikke bil. ”Man
kan ofte se på en rollelek når barna har holdt på en stund at de har sortert og definert mengder
og størrelser. Se for eksempel på et ”kaffebord fra et familieselskap”. Kopper, fat og bestikk
er plassert i grupper.
Matematikk og mat:
Måltidet inviterer til matematisk tenkning på mange måter. Under pådekning er det telling,
sortering og strukturering. Ta utgangspunkt i oppmøteboken og la barna telle opp tallerken,
kopp og bestikk. Pålegg skal plasseres på alle bord. Å dele opp frukt slik at alle får en bit hver
er en fin problemstilling.
Matlaging og baking inneholder selvfølgelig mye matematikk. Å måle opp ingrediensene og å
skille mellom vekt og mengde gir innblikk i måltall. Noen ting måles i antall teskjeer.
Matematikkrommet:
Øgrim og Ormestad hadde sitt roteloft som engasjerte mange barn foran tv-apparatet. Mange
barnehager har laget og definert rom til ulik bruk. Det kan være stillerommet, puterommet,
dukkekroken og så videre. Hva med å vie et rom til matematisk-logisk aktivitet? Det kan være
et rom med mulighet for utprøving av eksperimenter. Man bør kunne lukke døren og være i
fred. På dette rommet kan vi henge opp bilder av kjente matematikere og fysikere som har løst
store problemer gjennom historien. Vi kan spille sjakk med de største her og andre logiske
spill for de mindre barna. Man kan kjøpe inn systemlego for noen tusenlapper og tilby
legobygging etter oppskrift. På matematikkrommet er det alltid orden så bitene blir ikke
blandet eller borte. Vi kan føre statistikk over nedbør og temperatur og vi kan jobbe med
målenheter som meter og kilogram. Ideene er som vanlig ubegrensede når man først setter i
gang, men et matematikkrom vil gjøre det lettere å sette dette viktige læringsområdet på
dagsorden i barnehagen.
27
28
HMS
i barnehagen
Helse, miljø og sikkerhets VISJON
Sammen for
en god bedriftskultur hvor trivsel og glede er i
fokus
29
Hva er HMS og hvorfor?
HMS er et kommunikasjonssystem for bedre helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen
HMS skal sikre:
•
•
at gjeldende lover blir fulgt, og at dette arbeidet blir dokumentert
et godt og inspirerende arbeidsmiljø for både personal og brukere, med vern mot
fysisk og psykisk skadevirkning
Etablerte HMS-rutiner:
1. Ny i barnehagen:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
a) Personal
Perm ”Ny i barnehagen” leveres ut en av de første dagene etter første arbeidsdag
Omvisning i barnehagen ved intervju og/eller første arbeidsdag
Fadderordning for alle nyansatte den første tiden, ped.ledere hele tiden.
Jobbsamtale for alle nyansatte etter en kort tid, avtaler med overordnet
Egen sjekkliste for oppstartsprosedyrer, (politiattest, taushetsplikt, brannrutiner)
b) Brukere
Første møtet med barnehagen – alle ansatte er imøtekommende, både i forhold til
enkelthenvendelser og til søkere som har fått plass eller ønsker å søke vår barnehage
Velkomstbrev, alle får brev før oppstart med info til barnet og foreldre
Tilvenning hvor alle har primærkontakter
Ny i barnehagen, rutiner og regler
Egen sjekkliste for oppstart
2. Kommunikasjon og samarbeid:
•
•
•
a) Personal
Veiledning og støtte
Tilbakemelding i hverdagen
Medarbeidersamtale 1 gang pr år
Møtevirksomhet på huset: morgenmøte, planleggingsdager, personalmøter,
avdelingsmøter, assistentmøter, HMS-møter, medbestemmelsesmøter og annet.
Informasjonsflyt internt og eksternt
Intern/ekstern skolering
Møtevirksomhet på tvers av barnehagene i bydel, eks styrermøter og felles skolering
•
•
b) Brukere
den daglige kontakten ved levering og henting
foreldresamtaler 2 ganger i året eller ved behov
•
•
•
•
30
•
•
•
•
veiledning ved behov
Foreldremøter etter behov, for alle brukerne, hvor også de ansatte møter
Informasjon på hjemmesiden og oppslag på avdelingene
Foreldreutvalget og Samarbeidsutvalget.
3. Psykososialt arbeidsmiljø
•
•
•
•
•
•
•
•
Kartlegging av arbeidsmiljø skjer 1 gang pr år og jevnlig på avdelingsnivå
Verneombud velges i august for en 2 års periode
HMS-planer som setter fokus på arbeidsmiljø og forbedringsområder utarbeides årlig
Blir presentert og vist rundt på arbeidsplassen når en er nyansatt
Informasjonsrutiner i forhold til tekniske ting på arbeidsplassen.
Fadderordning for alle nyansatte
Gode informasjonsrutiner – sikre alle den samme muligheten til informasjon
Sosiale arrangementer som Bli kjent fest, Julebord, Sommerfest, verksted, faglig og
praktisk, teater, kino, seminar for lederne, assistent samlinger og annet.
4. Kvalitetssikring av HMS-området
•
•
•
•
•
•
•
•
Faste møter for HMS-staben 1 gang pr mnd
Vernerunder 6 ganger i året+ daglig avdelingssjekk
Rutiner for HMS-stab
Internkontroll med sjekklister
Verneombud med tydelige ansvarsområder
Dokumentasjon og avviksrapportering gjennom Synergi
Oppdatering i forhold til Beredskapsplan, skal leses minst 1 gang pr år
Sjekklister.
5. Nærværsoppfølging
•
•
•
•
•
•
Inkluderende arbeidsliv – en orientering om hva dette betyr i praksis fra styrer årlig
Sykefraværsoppfølging – følge retningslinjer fra NAV om sykefraværsoppfølging
Gi tilbud om trening i arbeidstiden gjennom Stavanger kommune, både for gravide og
syke arbeidstakere
Styrer informerer om hvilke treningstilbud Stavanger kommune kan gi til ansatte i
fritiden og andre tilbud om hjelp og støtte i vanskelige saker
Ergonomi – kurs og oppfølging
Plikter og rettigheter som arbeidstaker i Stavanger kommune.
31
6. Medvirkning
Evaluering/Vurdering – sikre utvikling
•
•
•
•
•
•
•
a) Personal
Medarbeideundersøkelser – 1 gang pr år
½ års evaluering av alle fokusområdene innen HMS arbeidet
evaluering av alle møter på arbeidsplassen, muntlig og skriftlig, bearbeiding av
resultatene
Evaluering av HMS-arbeidet på hvert HMS-stabsmøte for å utbedre rutiner og sjekke
fremdriften av arbeidet.
b) Brukere
Den daglige tilbakemeldingen tas med i videre arbeid
Barneintervju for å kartlegge trivsel med vekt på vennskap i gruppene
Foreldresamtaler og brukerundersøkelsen til Stavanger kommune.
32
HMS
«JEG ER ANDRES ARBEIDSMILJØ»
En god medarbeider…………..
Møter andre ansatte med GODMORGEN eller et HEI, godt å se deg
Har respekt og tillit til sine kollegaer
Er lojal, hensynsfull og ærlig
Skaper et miljø hvor alle blir sett og hørt og er en god ressursforvalter
Gir oppmuntring og tilbakemeldinger
Viser engasjement for felles mål
Tar ansvar og viser initiativ
Viser omsorg for andre
Gir inspirasjon til arbeidet
• Setter pris på HUMOR og GLEDE
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Begeistret på jobben gir suksess og gode resultater!
Tips som gjør hverdagen mer spennende…..
•
•
•
•
•
•
Ta med bilder av deg selv som baby eller førskolebarn og heng dette opp i felles
rommet.
Ta med de ansatte på teater eller kino
Kjøp noe godt til pausen, frukt eller grønnsaker
Lag en vegg hvor du henger opp bilder av de ansatte, diplomer og annet skrøyd
Feire dager hvor den heldige kan få gå med ”krone” på hodet
Gi tilbakemeldinger for det de gjør og ikke det de ikke gjør
Dekorer pauserommet etter tema, eks sol/sommer, natur/blomster, villmark/spekemat
osv
Finn flere artige ting og gode øvelser og sett i gang!
Hvordan bli heftig og begeistret?
•
•
•
•
•
•
•
Gjør andre gode og gled deg over andres suksess
Vis ydmykhet over det du ikke forstår
Le av deg selv, selvironi er viktig. Husk: Le sammen med andre, ikke av hverandre.
Skap mye latter og glede i hverdagen
La dine medarbeidere bli tatt med på avgjørelser som angår dem
Skap en følelse av delaktighet og samhold
La de ansatte få ansvar og respekter individualismen
Ha en åpen og direkte tone som er ærlig og tydelig
33
God bedriftskultur gir stolthet over arbeidsplassen
Klare målsettinger, gode rutiner og møtekultur hvor de ansatte blir sett og hørt
• Gode rutiner på informasjon slik at alle blir i stand til å møte forventinger og krav til
arbeidet
•
•
Å være åpen betyr for oss……..
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
å ha et åpent sinn
ønske om å lære hverandre å kjenne
være ærlig
ta åpent imot ønsker fra brukerne og vurdere disse nøye
vise at du er interessert
få lov å ivareta private grenser til en viss grad
få lov til å si at jeg ikke kan dele alt med andre
få lov til å være uenig, men være lojal til felles bestemmelser
være med å skape gode drøftninger som igjen fører til utvikling for oss selv og
gruppen
tillit og respekt krever at vi åpner oss
Åpenhet er å si HEI og vise at du bryr deg om MEG
At vi har forståelse
At vi skaper tillit som åpner opp for kommunikasjon, ærlighet, trygghet og utvikling
Vær lyttende
”Vær utålmodig menneske! Sett dine egne spor! Det gjelder vårt
evige korte liv. Det gjelder vår jord!”
Å vise respekt betyr for oss……..
•
•
•
•
•
•
•
Vi må så langt som mulig godta hverandre slik vi er
Tillitt og respekt glir inn i hverandre, det ene følger det andre
Godta at vi er ulike og at vi løser oppgaver på ulike måter
Å godta at vi er ulike trenger ikke å bety at vi må akseptere urett
Det er å ha respekt når vi sier ifra også
Godta ar vi har ulike tålegrenser, ikke alle kan nå helt til topps
Ulikheter er spennende når vi utvikler det til noe positivt
34
Hva gir motivasjon og engasjement?
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
å påvirke systemet
å få arbeid som jeg er flink til og som jeg mestrer
å være i utvikling
å ha en møtestruktur hvor alle kan være deltagende i forhold til avgjørelser
å fordele oppgaver etter kunnskap og inntresser
å reagere på signaler som blir sendt ut
å akseptere at det er noe vi ikke kan forandre
å ta hverandre på alvor, lyttende kultur
å ta ting opp med den det gjelder
å ta opp ting som folk er opptatt av
å gi gode tilbakemeldinger
å utnytte ulikhetene i personalgruppen, ressursutnyttelse
å ha evne og vilje til å forandre seg og prøve nye ting
å ha evnen til å skaffe seg ny kunnskap
Hva betyr ansvar for oss?
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Å gjøre den jobben vi er satt til å gjøre
Være mentalt til stede til en hver tid og følge opp ansvarsområder som vi er blitt tildelt
Ta de oppgavene vi har fått på alvor
Gjennomføre oppgavene og ta initiativ til forandring og forbedring
Ta ansvar for egen og til dels andres utvikling
Vite at du er en del av helheten og at du betyr noe for resultatet
Bry deg om deg selv og de andre
Vise at du bryr deg om arbeidet ditt og at du er stolt av det du gjør
La andre få vite at de strekker til, og at deres arbeidsinnsats trengs
Gjøre en innsats for at arbeidskollegaer skal ha det godt
Ta ansvar for at problemer blir snakket om og løst på en fornuftig måte
35
Hva betyr tillit for oss?
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
skape åpenhet, trygghet og ærlighet
for å få tillit må vi vise forståelse og lytt til våre medarbeidere
vi må få til en god kommunikasjon
bruke tid til å bli kjent med hverandre
å ha tillit er det samme som å føle trygghet
viktig at du føler du kan stole på dem du jobber sammen med
viktig å bli sett og hørt
viktig at du lytter til det som blir sagt og at du har evnen til å tolke signaler
være fleksibel og strekke oss så langt det er mulig
gi beskjed når du har en dårlig dag og ikke fungerer så bra som vanlig
lære hverandre så godt å kjenne at vi kan se når vi ikke har en bra dag
gi omsorg til hverandre
være imøtekommende
å ha en/noen å snakke fortrolig med som holder opplysningene for seg selv
at vi ikke snur oss vekk når det er vanskelig, men tar opp ting selv om det røyner på
Hva betyr effektivitet for oss?
•
•
•
•
•
•
gå i dialog og finne de beste løsningene for oss som gruppe
alle trenger ikke å gjøre det samme for at det skal bli et godt resultat
gjøre endringer i arbeidsmiljøet som gjør oss mer effektive, rett mann på rett plass!
En fornøyd arbeidsgjeng med mye humor og glede som har stor takhøyde vil jobbe
mer effektivt sammen
Skape trygghet og forutsigbare rammer som øker engasjement og kreativitet
Skape trygghet som fører til utvikling og god kvalitet for brukerne
Hva gjør meg til en god støttespiller i Vågen barnehage?
•
•
•
jeg gjør jobben min
jeg engasjerer og motiverer
jeg er alltid til stede på jobb
36
•
•
•
•
•
•
•
jeg ser og lytter til mine medarbeidere
jeg er tålmodig forståelsesfull
jeg skaper trygghet rundt meg
jeg gjør det jeg sier jeg skal gjøre og sier nesten aldri NEI
jeg har masse humor og glede
jeg bryr meg om andre nok til at jeg tar opp saker som er ubehagelige der og da
jeg griper fatt i ting og prøver å forbedre
Hva er bra med Vågen som arbeidsplass? Medarbeidernes skryteliste:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
mye humor og glede
omsorg for hverandre
en sosial gjeng som også gjør mye kjekke ting sammen på fritiden
flinke til å hjelpe
du blir akseptert for den du er
lengre pauser på fredager med pausekos er veldig bra
flinke til å si GODMORGEN, ofte med navn
positiv tilbakemelding på jobben jeg gjør
alle er innstilt på å gjøre en god jobb, høy yrkesstolthet
en flott gjeng med positive mennesker
mange kjekke barn som gir oss masse tilbakemeldinger i løpet av dagen
positivt med ulike aldre og kompetanse
en erfaren styrer som alltid har en åpen dør, ikke slutt med det !
høy trivsel
vi er steingoe på service
får god informasjon om våre ansvarsområder
samarbeid mellom barnehagen og Sykehjemmet er veldig spennende og kjekt
mye latter, lun humor og litt frekkhet
flinke til å motivere hverandre og skyve fremover
veldig flinke på temasamlinger og drama
får hjelp når vi spør, og kan si nei hvis dette ikke passer
gode tone og samarbeid på tvers av avdelingene
blir sett og hørt av både hverandre og brukerne
mange ansatte som ønsker å sette sitt preg på barnehagen
vi snakker godt om hverandre
mange kjekke foreldre som er utrolige gode å samarbeide med
37
Kompetanseheving i personalgruppen:
Kontinuerlig kompetanseutvikling er viktig for å skape en god kvalitativ barnehage og for å
utvikle barnehagen i tråd med samfunnets krav, foreldrenes forventninger og lov og
rammeplan.
Som en lærende organisasjon må barnehagen utvikle, fornye, forvalte og ta i bruk sine
kunnskapsressurser på en slik måte at alle barn i Vågen barnehage får et godt barnehage
tilbud. Alle ansatte er i tett kontakt med barna. Det er derfor viktig at alle ansatte har
kunnskap om barn, barndom og barnehagens samfunnsmandat.
Vi har satt av tid til planlegging, refleksjon, evaluering, utvikling og fornying på våre
planleggingsdager, personalmøter, foreldremøter, avdelingsmøter, pedagogisk ledermøter,
assistentmøter, HMS-møter og andre samarbeidsmøter.
Hver vår utarbeides det en kompetanseutviklingsplan for barnehagen, som følger årsplanen.
Denne bygger på eksisterende kompetanse og utviklingsbehov hos den enkelte, samt
Rammeplanen og Stavanger kommunes kvalitetsplan «Stadig bedre – 2011/2012».
Våre satsningsområder:
• pedagogisk ledelse
• pedagogisk utviklingsarbeid - prosjektarbeid
• språkstimulering generelt - barn med flerkulturell bakgrunn
• samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole
38
39