Mannsrnot og skarpe hugg av overrettssakfører Einar Grimsø

Transcription

Mannsrnot og skarpe hugg av overrettssakfører Einar Grimsø
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
Med lov skal
land bygges!
og sure myrer
OG
Nr. 31 - 6. årg.
må grøftes u~!
Lørdag. 12 oktob,er 1957
Løssalg 65 øre
Mannsrnot og skarpe hugg av overrettssakfører Einar Grimsø
Hans vurdering av «rettsMEN IKKE HANDLING
Einar GrimsØ
skriver til OSS:
prost Hedem
t
SN
O
oppgjøret». Vi bruker bare ord
Ny brosjyre av
Jeg vil forutskikke den bemerkning at jeg, mens rettsoppgjøret sto på i årene 19451947, var forsvarer i ca. 100 såkalte landssviksaker for herredsrett og lagmannsrett på
Helgeland, og hadde også i forbindelse med disse saker en
mengde anker og bcgj æringer
om fornyet behandling inne for
HØyesterett. Jeg tror derfor å ha
ganske godt kjennskap til temaet.
•
Jeg vil videre forutskikke d~n
bemerkning at jeg under hele
okkupasjonstiden var «JØssing»
og uten noen sympati for Nasjonal Samling.
Da frigj Øringen kom i. m2,i
1945, fikk jeg blant andre sakfØrere et sirkulære fra Den Norske SakfØrerforenings hovedstyre, datert 16. mai 1945. I dette
sirkulære heter det at vi nu har
fått vår rettsstat tilbake og alle
forbrytelser skulle bli behandlet
som fØr okkupaSjonstiden og at
ingen nu skulle lide overlast i
strid med loven. Derfor hen stiltes det også i det samme sirkulære til alle sakfØrere om ikke å
nekte å overta forsvaret for NBmedlemmene eller andre som
under forfØlgning for sitt forhold under okkupaSjoner.. F:nhver hadde krav på li få sin forsvarer etter den gamle ordning,
het det i sirkulæret.
Men j eg hadde ikke væ['t forsvarer i mange saker fØr j eg ble
klar over at saksbehandlingen
ikke var den samme som under
vår tidligere rettsordning.
Det viste seg nemlig at det
heter, for da hadde de forurettede fått et våpen som skulle bU
benyttet med full kraft.
Men hva ser vi? Der er nu
hengått snart et par år siden
den svenske betenkning forelå.
Men fremdeles nøyer de forurettede seg med bare å bruke
ord - ikke handling.
Man bØr vel nu være klar over
a t man ingen vei kommer med
bare ord. De norske myndigheter bryr seg nemlig ikke en dØyt
om at de i hvert eneste nr. av
«Folk og Land» blir utskjelt som
gunnlovsbrytere, rettssvikere og
andre stygge ting. Ja, det later
til at myndighetene er tilfreds
hvis de bare kan slippe hermed.
Dette viser også at myndighetene fØler seg på svake fØtter.
I begynnelsen av 30-årene, da
det var en alminnelig depresjonstid for de norske bØnder,
og tvangsauksjonene ble avholdt
i hundre-tall over deres eiendommer, tok bØndene saken i
egen hånd og truet med at de
- om nødvendig - med mak.t
ville hindre utkastelse fra de
tvangssolgte eiendommer. Dette
resulterte i loven om gjeldsmegling som satte en stopper for
tvangsauksjonene og utkastelsene.
For et års tid siden gikk bØndene til leveringsstreik fordi de
ikke fikk regningssvarende priser for sine produkt&". Det ble
sagt at streiken var ulovlig. Jeg
skal ik,ke· uttale meg herom. Men
faktum var at streiken foranlediget et betydelig pristillegg.
I disse dager truet fiskerne
med å sette makt bak sine krav.
Vi hØrer da også at represenh:ll1f.pl" flW fi~kp.rnp. har haU fo-
Såvidt vi har bragt i erfaring, er det meget sansynlig, at det ut på vårparten
kommer en ny brosjyre av A.
E. Hedem. En ny videreførende. Den kommer derfor til
å bygge på, hva der er anfØrt i hans tidligere brosjyrer. For å få fuldt utbytte,
bØr man ha gj ort seg bekjendt med disse.
Bonde
Eystein
Utheim
Forbundet.
iS
Hvor står vi?
Av Kai Normann
Fra S,teinkj er kommer det
sØrgebudskapet at bonde EJystein
Utheim er gått bort etter et langt
sykeleie 63 år gammel. Med ham
er en av våre aller beste menn,
en høvdingskikkeise i TrØndelag-fylkene og· en vennesæl
mapn blitt borte. Eystein Utheim er fØdt på den store, eldga~le embedsgå~den LØ
like
vei Steinkjer, og overtok denne
g~den allerede som ung mann
i ~ra etter den fØrste verdenskrigen. Det var vanskelige tider
for bøndene den gangen, og ennå lyder gjenklangen etter auksjonshammerens sang utover
bygdene fra de åra. Gården
var stor, og det var ikke til å
unngå at Utheim måtte begynne sin lØpebane som bonde med
en .betydelig gj eld. Men ingen
nedgangstider fikk bukt med
Når vi NS-folk idag - i året
skal gjØre oss opp en
rent personlig status for å klarlegge for oss selv hvor vi står,
er det en fundamental kjensgjerning vi må ha for øye: nemlig at Nasjonal Samling ikke var
noe politisk parti i vanlig forstand. NS Ønsket ikke å synke
ned til å bli et pOlitisk
parti. Tiltross for at det sattes
opp et politisk program, var det
alt på et tidlig tidspunkt av bevegelsens historie klart for bevegelsens ledere at i og med at
NS overhodet tok opp arbeidet
etter politiske rettningslinjer lå
den fare snublende nær at NS
ville komme til å bli et politisk
parti blant andre politiske par- ~--oIIfI.I""·_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ 1
tier - landets minste parti.
Det var en svakhet alt i star- og unnkUenhet. Partiet Nasjoten at forholdene gjorde det nal Samling fødtes som nØdutumulig å arbeide for en nasjo- . vei og fikk\ karakter av et fornal samling på bred basis, men SØk.
,
at det måtte settes opp et poliQuislings 'tanke lå over partltisk program som en skulle prØ- ene, den stapset ikke ved partl.. n 0'\ ·M r'lat 1'"\()l""k"P folk til å slut- grensene, val! en tanke som bur1957 -
denne mannen. Med sitt gode
At Utlleim måtte ta d": l arskjønn, sitt åpne blikk for bå- beidet for dem som ble rammet
de nytt og gammelt, og sitt av «Rettsoppgjøret»s menings ..·
ukuelige pågangsmot var det løsheter, sier seg sjøl.
ikke lenge fØr han fikk arbeidd
Forbundet for Sosial Oppgården opp til et mØnsterbruk,
reisning
var den hele tid omog velstanden holdt sitt inntog.
,fattet
av
Utheims mest levenSom rimelig kan være, la også
de interesse. Dertil var han
bygda, Sparbu stort beslag på
hans evner og arbeidskraft.
medeier av Folk og Land.
Han fikk en rekke tillitsverv og
Helt fra starten sto han som
satt de fleste åra framover til
~tvremedlem av Forbundet og
~
y(::.t..L :'~lJUl.,
Ub
utu
va.l.
11\.n..t
li!.l
ll.
vegeisens historie klart for beunntå at Utheim måtte begynvegelsens ledere at i og med at
ne ~n løpebane som bonde med
NS overhodet tok opp arbeidet
en ~etydelig gjeld. Men ingen
etter politiske rettningslinjer lå
ne~angstider fikk bukt med
,
den fare snublende nær at NS
ville komme til å bli et politisk
parti blant andre politiske par- ::"'_ _-I~'"_ - - - - - - - - - .
tier - landets minste parti.
t.
Det var en svakhet alt i star- og unnfaBenhet. Partiet Nasjoten at forholdene gjorde det nal Samling fØdtes som nØdutumulig å arbeide for en nasjo- . vei og fikk karakter av et fornal samling på bred basis, men SØk.
at det måtte settes opp et poliQuislings tanke lå over partltisk program som en skulle prØ- ene, den stanset ikke ved partlve å få det norske folk til å slut- grensene, var en tanke som burte opp om. Man sto her overfOJ:' de k].mnet forene partiene. Det
et virkelig dilemma! Hvordan var rett og slett den modnede
kunne man drive politisk arbei- manns og det modnede folks
de uten å stille opp et program? erkjennelse av at vi alle hører
Hvordan kunne man virke for sammen og sammen bØr arbeinasj onal samling uten å stifte de for hele folkets vel, ikke
et nytt parti?
kj empe mot hverandre.
Vi vet at dette spØrsmål i hØY
Dette er et motiv, en etisk imgrad opptok Vidkun Quisling. puls som springer frem fra dyVi vet at han ikke Ønsket å stif- pe kilder i et høyverdig mennete et nytt parti. Vi vet at han skes sinn. Det er ikke et politisk
sØkte tilknytning til Bondepar- program men derimot det motiet. Og at dette parti ved gitt tiv som politiske programmer
leilighet falt ham i ryggen. Han burde formes ut fra . .. Og som
Forta. Ifdø 4
ble of,fer for falskhet, feighet
denne mannen. Med sitt gode
skjønn, sitt åpne blikk for både nytt og gammelt, og sitt
ukuelige pågangsmot var det
ikke lenge fØr han fikk arbeidd
gården opp til et mØnsterbruk,
og velstanden holdt sitt inntog.
Som rimelig kan være, la ogSå
bygda, S'parbu stort beslag på
hans evner og arbeidskraft.
Han fikk en rekke tillitsverv og
satt de fleste åra framover til
den andre verdenskrigen som
ordfØrer. Mange var de tiltaka
og framstega han da var med
på å få gjennomfØrt.
Da krigen kom var Uth~im
ikke i tvil. Han måtte slutte
seg til dem som ville holde hjula i gang her heime, og han
fortsatte som ordfØrer.
Dette
var hans store forbrytelse som
han måtte trekkes til regnskap
for da krigen var slutt. At han
hadde hjulpet mange, mange
mennesker i de tunge okkupasjonsåra, nyttet ingenting. Heller ikke at han fikk det skudsmålet at han hadde vært en
god ordfØrer. Heller ikke at han
hadde vært sjelen i oppbyggingen av Steinkjers nye, prektige meieri etter nedbombingen.
Han måtte straffes.
Vi skal ikke gå nærmere inn
på det grunnlaget de endelig
fant for å idØmme ham en «erstatning på 2,25 millioner! Ja,
det lyder fantastisk, men er likevel så. Utheim appellerte ikke. Med sin sunne sans gikk
han ut fra at dommen nærmest
var symbOlsk ment, men han
tok feil. Så måtte han slå inn
på den lange forhandlingslina,
og da han fikk prutet summen
ned til vel 300.000, betalte han.
Igjen måtte han belåne den
prektige gården til opp over
skorsteinen. :mn slik påkjenning
ville ha knekket mange. Men
Utheim ga ikke opp. Til tross
for at han sjØl satt inne og bare
kunne stå i forbindelse med sin
familie pr. sensurerte brev, begynte han en langsom og slitsom gjenoppbygging. Dette arbeidet fortsatte han med Økt
kraft da han slapp ut, og i de
åra som er gått, har han virkelig klart å slette ut praktisk talt
alle sp'or etter herjingen i frigjØringsåret. Karakteristisk for
han er et ord han på sin lune
måte kunne si et vennelag: Det
fikk enda være med de trehundre tusen, men at de skulle ta
bilen min, kan j eg ikke tilgi
dem!
SN
O
lære til alle sakførere om ikke å tvangsauksjonene og utkastelnekte å overta forsvaret for NS'- sene.
Stiftelsen norsk
medlemmene
ellerOkkupasjonshistorie,
andre som 2014
For et års tid siden gikl{ bØnunder forfØlgning for sitt fordene
til leveringsstreik fordi de
hold under okkupasjoner:. F:nikke fikk regningssvarende prihver hadde krav på å få sin forsvarer etter den gamle ordning, ser for sine produkter. Det ble
sagt at streiken var ulovlig. Jeg
het det i sirkulæret.
skal ik,ke·uttale meg heroITL Men
Men jeg hadde ikke vært forfaktum var at streiken foranlesvarer i mange saker fØr jeg ble
klar over at saksbehandlingen diget et betydelig pristillegg.
I disse dager truet fisl{erne
ikke var den samme som under
med å sette makt bak sine krav.
vår tidligere rettsordning.
Vi hØrer da også at represenDet viste seg nemlig at det
tanter
for fiskerne har hatt fopraktisk talt ba,re var NSretrede for selve statsministelemmer som ble satt under tilren og 3 statsråder for å fortale for «bistand til fienden».
handle om en mindelig ordning.
Det var rene untageiser, hvis et
ikke NS-medlem ble satt under Ja, statsministeren har endog
tiltale, selv om denne persons nylig møtt på fiskernes landsbistand kunne være vel så gra- møte i Trondheim.
De forurettede i «rettsoppgjøverende som et NS-medlems biret» - et antall av minst ett
stand og det endog i forbindelse
hundre tusen iberegnet på,rømed samme forhold som et NSren de har fått det svenske rettsmedlem var tiltalt for.
institutts uttalelse for at det er
At så var tilfelle fØrte jeg oget misbruk av ord å kalle den
så bevis for i en rekke saker og
norske aksj on mot NS-medlemprovoserte rette vedkommende mene for et rettsoppgjør.
til å opplyse hva grunnen kunVår egen store ekspert på
ne være hertil, men jeg ble alltid
strafferettens område professor
uten svar.
Skeie uttalte i sin brosjyre at
Jeg hadde praktisert som sak«Norge aldri har hatt en større
fØrer i over 20 år fØr «rettsopprettslØshet.»
gjØret» tok til, og i denne tiden
De forurettede i «rettsoppgjøhadde jeg vært både aktor og
ret» finner seg i alt. Ja, selv de
forsvarer i en mengde saker. norske myndigheters fortsettelMen j eg vet ikke noe tilfelle hvor
se med å inndrive de idØmte erdomstolen i sine domspremisser
statninger for kollektivt ansvar
forbigikk i taushet det viktigste som medlemmer av NS, enda ogforsvarsmoment som forsvareså denne del av rettsoppgjøret
ren hadde brakt i anvendelse.
på det skarpeste er fordØmt av
Men dette fikk j8g oppleve for
det Svenske rettsinstitutt, finalle retter under det såkalte
ner de seg i.
rettsoppgj Øret.
At dette var en avvikelse fra
De forurettede NS-medlemmer
vår tidligere rettspraksis kan innskrenker seg til bare ord.
der vel ikke diskuteres om.
Ord - ikke handling. Resultatet
Det så med andre ord ut som blir deretter.
om medlemskapet i NS var kriFor en ynkelighet!
teriet på at landssvik overhodet
var begått.
For en feighet!
Der var også andre uregelmessigheter som jeg fikk rikelig anledning til å gj Øre oppmerksom
o
på som forsvarer. Jeg hevdet således i det store og hele de samme betraktninger som er kommet til syne i det Svenske retts•
institutts betenkning. Jeg var
også i overensstemmelse med
hva vår største ekspert på strafferettens
område, professor
Skeie, hadde uttalt i sin brosjyre som utkom i begynnelsen av
«rettsoppgj øret».
Kong Haakon den 7. dØde 21.
I påvente av den Svenske betenkning var både redaksj on og september. Det var i 1946 hans
innsendere i «8. Mai» og senere innstilling til rettsoppgjøret bei «Folk og Land» forholdsvis mo- gynte å bety noe.
derate i sine innlegg. I denne
Jeg viser for Øvrig til min arventetiden ble det stadig frem- tikkel «Rettens verdighet og
hevet at hvis den Svenske be- ansvar» i nr. 24.
tenkningen gikk i de foruretteTjøme 23. sept. 1957.
des favø'r, skulle det bli en anOsear Ørnulf Aall.
nen dans for de norske myndig-
11 arstermtnen
holder!
Læreren: Kan du .Ola nevne noen norske martyrer?
Ola: Hellig Olav, Hans NiIsenHauge, Mareus Thrane, Viggo
Hansteen, Eilifsen, K. Knutson Fiane, Vidkun Quisling,
Ragnar Skancke . . .
Læreren: De første var martyrer; men de to siste . . .
Ola: Alle vet de ble skutt fordi de var antikommunister.
Læreren: Det står ikke i vår historie!
Ola: Nei - den er forfalsl{et!
Læreren: Hvem sier det?
Ola: Ingen sier det hØyt - alle hvisker det!
Læreren: Hvorfor hviskes det?
Ola: Alle er redde.
Læreren: For hva?
Ola: For det norske Gestapo!
Læreren: Hysj - gutt!
Ola: Jeg bare hvisker - alle hvisker!
Læreren: Nei, nå går det for vidt!
Ola: Det var jo NS som først kjempet mot kommunismen,
sørget for at vi fikk mat og klær under okkupasjonen
mens de andre var på ferie i Sverige, England, USA og
Canada. Forholdet er, at NS skulle ofres for Nygaardsvoldsregjeringens synder - for dens avrustningspolitikk
og nøytralitetsfusk og dens ville flukt til utlandet.
Læreren: Og så?
Ola: Og så - har vi tatt det meste av NS program, tatt
tyskerne som våre allierte, tatt opp deres kamp mot
kommunismen, tatt NS-folkenes stillinger og gitt dem
nådens brød i kØen.
Læreren: Det var som nøkken!
Ola: De svenske rettslærde sier det er «... et misbruk av
ord å kalle et slikt innenrikspolitisk oppgjør for et rettsoppgjør. Med rett i vanlig forstand har det ingen forbin·deise».
At Utheim måtte ta drl i arbeidet for dem som ble ramnet
av «Rettsoppgjøret»s meningslØsheter, sier seg sjøl.
Forbundet for Sosial Oppreisning var den hele tid om-
·fattet av Utheims mest levende interesse. Dertil var han
medeier av Folk og Land.
Helt fra starten sto han som
styremedlem av Forbundet og
gj orde seg gj eldende som en
varm og nøktern talsmann
for landets og våre livs interesser. Var heller ingen smågutt når det gjaldt å støtte
Økonomisk.
Da Anders Hafskj old på
LandsmØtet 29. august i fj or
forlangte avlØsning kom det
henstillinger og krav fra alle
hold om at Utheim måtte la
seg velge som Forbundets nye
formann. Hans posisj on var
grunnfestet. Utheim kunne da
heller ikke stå seg for den entusiasme hans kandidatur
vakte. Til trots for at han
dengang visste at han ikke
lenger var fysisk sterk, bØyet
han seg og tok valg. Vi var
alle takknemlige for det. Under hans ledelse var Fort undet fortsatt i gode hender.
Men i lØpet av hØsten syknet
han til, og ikke nok med det,
forbundssekretær GrØnstad
dØde hastig og uventet. Utheim rakk ikke selv å holde
mer enn et styremøte, det
var den 18. februar i år, på
den tid innhentet sykdommen
ham for alvor. Med stille
kraft og resignasj on bar han
sin lagnad - at han ikke lenger skulle få leve med i framgangsfylkingen i Norge, den
han så trufast hadde tjent fra
sin tidligste ungdom.
I både gode og ond.e tider har
Eystein Utheim hatt den lykke
å ha sin gode og dyktige kone
ved sin side, og han har folk
som har vært i hans tjeneste i
over 40 år. Og han var en god
far for de to barna deres. Tankene går nå til dem, nir vi lyser fred og signing over Eystein
Utheims minne.
I
Lørdag 12
.. oktober
19~5~7_.______________
~~__~~~~~_________________________FOLK
__
· __.~øa
__·_LAND
____"____________________~____~______________________~____________________
Stiftelsen
norsk Okkupasjonshistorie,
2014
"'---"~'~~~~G~t~~----~
Sannheten o;:
!lå
Ansvarlig redaktør Johannes Kringlebotn
Vel;:erne skjøttet sin jobb
nnder all kritikl~
satt til å passe på, nemlig
vår krone og dens kj Øpekraft,
vanskjØttes ut over alle grens,(O)r.,.,pg; den)sSjmm~ regJering får attpåtil sitt mandat
fornyet. Snakk om sovende og
indolente velgere. Dette kalles folkestyre - at folket for
4 år i slengen fraskriver seg
retten til å være herrer i sitt
eget hus. Hvor ligger dog hemmeligheten? Er de «borgerlige» i så hØy grad medansvarlige for vårt politiske forfall
at de ikke kan fri seg? Elendighet over elendighet. Vi må
i en sum fastslå at velgerne
den {l. oktober skjØ,ttet sin
jObb på en helt ut katastrofalt slett måte.
;p'
Av PER WIIK
Men hvilket syn på samfunnets rettshåndhevelse man
enn hylder, ville den største fare for rettssikkerheten være en dommerstand som engstelig skotter etter «folkemeningen». Selv de som kan kan være uenig i en eller annen dom, skal respektere .dommerstandens uavhengighet
og glede seg hver gang en dommer trosser opinionen for
å handle etter sin samvitiighet. (Morgenbladet 16. oktober 1947).
I
OverrettssakfØrer Einar Grimsø
er fØdt i Vega på Helgeland 30.
juli 1886, tok artium i Oslo, og
i 1913 juridisk embedseksamen
med laud. Var en tid edsv. fullmektig. Fra 1915 sak>fører i BrØnnØysund og Hø'røy. Han har deltatt
meget i styre og stell, både i embedsverket og kommunalt.
Grimsø's åpne erklæring til
beste for de rettsforfulgte NSglede l' vide
f oIk VI'1 vekke
.
kretser, ikke minst blant alle Zola tok opp kampen mot de
rettsindige norske jurister, ledende franske rettssvikere i
slik at de mest forkomne av 1894, det vet
alle, endog
I
dem ikke lenger lar seg kujo- elevene f. eks. ved Arendals
nere så sterkt som fØr. Enhver kommunale hØyere almensom kjemper for sannhet og I skole. (nærmere . forklaring
rett kan stige fram med god! ved tid og anlednmg). Men
*
samvittighet, han hal' intet etter 12 år tok Zola helt og
Vær trygg på at Grimsø gir
å være redd for - annet enn holdent knekken på de fran- . seg ikke med. hansken han har
tomme og tarvelige trusler.
ske rettssvikere, idet det ble kastet i dagens nr. aV.Folk og
drene. Alle sliter de helsa av
- Partiuvesenet i Norge er
Det offisielle F'rankrike I bevist at «bevisene» mot Land. Han vil fortsatt være
seg for ~ holde levestandar- i ferd med å spille ut sine siste skummet i raseri da Emile Dreyfus var forfalsket. Det aktiv, det har vi hans ord for.
den og arbeidslivet oppe - kort. Vi kan som tilskuere.
Foreløbig har jeg bare krevd offentlig u n der sØk e l se av alle «likvideringer» og sabotasjehandlinger under
krigen og av alle mishandlinger og drap av fanger etter
frigjørelsen. Spørsmålet om tiltale og straff får bli avgjort
senere. I mange tilfeller kan det være nok å gjøre opp balansen mellom kredit og debet. Hovedsaken er å skape full
klarhet. .. Det har vært hevdet at det ble lovet full
hemmeligholdelse,men hvilken offentlig myndighet hadde rett til på forhånd å gi avlat og .derved i virkeligheten
å godkjenne voldshandlinger? (Morgenbladet 8. november 1947).
I
I'
'Pressens konflikt med sannheten
~:=gj~:~n=~e~k~=S~ø~~=:
r~~=k:o:likketieomdette.
FOLK OG LAND
Neste nummer kommer lØrdag 19. oktober.
100 kroner
belønning!
Resten av artikkelen om
. Wilhelm SØvik kommer
i nr. 32.
.
• fOLK OG LAND
Det tilkommer også deg
I gjøre
noe for vårt blad. Vi .ma
å
ha flere lesere. Hvorfor ikke
sende oss 10 nye abonnenter,
ikke bare tenke på det. men
Vi utlcrver 100 kroner i beløngjøre det. Det ville hjelpe
ning til den som kan gi oss en
godt
om hver leser gjorde det!
utfØrlig skildring av Peter Bendows heltebedrifter og landsgavnlige virksomhet under okkupasjonen. Ta også med hva han åt og
drakk og hvem han samarbeidet
med for å få mat til livets opphold. Alt teller.
l
Leveringsfrist 11. november.
Kong Olav,
den femte Olav
kongerekken
Jens Bjørneboe's
Den fØrste norske konge
som bar navnet Olav var
Nåtidens og ettertidens historisk.e forskere som ved
gjennomlesning av den norske presse vil sØke kunnskap
og klarhet om det nyere Norges største ulykke: Oklmpasjonsoppgjøret - bør på forhånd være klar over at våre
aviser må leses med stor kritikk på dette punkt! Alle innviede vet at pressen gir et meget fortegnet bilde av det hele.
Innleg fra publikum som gikk
mot det autoriserte syn havnet i papirkurvene.
Den alminnelige fremgangsmåte var at journalistene gikk
til vedkommende aktor (eller
politiet) fØr saken skulle opp
i retten. Aktor, eller politiet
utleverte vedkommende tilta. lebeslutning. Den ble så slått
De aviser som hadde tjent
mest under ojckupasj on~n var
regelmessig verst etter frigjØringen av de bundne komplek",
ser.
Man drev sanselØst skryt og
usannferdig forherligelse i
1945 av den illegale Innsats,
som mord og røveri. Se ogSå
pressens fullstendig splittergale fremstilling av f. eks.
Hydrosabotasjen.
På frihånd skal j eg i dag
nevne som eksempel på norsk
presseråskap, i forbindel;se
'j"
r~
l
ALEXANDER LANGE
gikk som kjent restbeholdningen av tungtvann tapt».
Dette er j o en i formen pen
gjengivelse aven i realiteten
temmelig livsfarlig tiltalebeslutning, hvis den hadde vært
dekkende og sann. Hva den
ikke på noe punkt er!
På forespØrsel svarer ingeniØr Schoepke meg den 16.
september anno 1957:
- at han var arrestert av Gestapo og tilstede som fange
for forhindre feiltagelse. Vedkommende tungtvannsapparatur var solgt av Hydro og
betalt av tyskerne. Hydro
hadde samtykket i avhentningen. Den 31. mars 1948
sendte Nl'B (not-to-believe?)
u~ ~~ tun~tvann.~le.gend~ om
De menn som en gang i fremtiden skal obdusere liket vil måtte gni øynene sine i undring.
Når denne tids åndelige og moralske forfall ligger klart avdekket, og disse menn som vil være
uten fordommer eller part i saken har alle trådene i veven
samlet og skal arbeide seg tilba-
Scharffenber;: har sa;:t
SN
O
De såkalte borgerlige partier laget i hØst den mest talentlØse valgkamp som noen
~f1n~,~~ Jr.mskr~v.et i .la,.I:l!iet ::;
historie .. 'Res~itatet . kunne
ikke bli annerledes enn det
ble. Velgerne hadde mandag
sin eneste sjanse på fire lange år til å kreve vårt diktatoriske regjeringsparti til
regnskap, men lot alle sjanser gå fra seg. Gerhardsen
& Co fikk endog anledning
til å styrke sin representasjon i stortinget!
Vi har bØnder, industriarbeidere og fiskere. Vi har
håndverkere, forretningsfolk,
lærere, ingeniØrer og sjØfolk,
for ik.ke å glemme husmØ-
tryllekunstneren
var dog bare. blåbær mot
falskneriene under det såkalte
norske etterkrigsoppgj !jr.
Einar GrimsØ har, akkurat
som advokat Gerhard Holm,
og siden overrettssakfØrer Erling Ueland og mange med
ham, bevisst eller ubevisst
vært inspirert av Zolas innsats. Dertil har de på norsk
grunn en veiviser de kan stole på: Professor Jon Skeie
(1871-1951).
Vi presenterer herr overrettssakfØrer Einar GrimsØ,
mannen som på 1. side i dag
synger ut om «rettsoppgjØreb
av.1945. Han gjør det under
fullt navn, og viser dermed
både mannsmot og ærlighet.
Så har han også å slekte på,
for GrimsØ er sØnn til bonde
og lagtingspresident Andersen GrimsØ (t 1927 ) og hustru,
Anne Margrete Hansen fra
Vega.
Vi tør uttale håpet om at
I
De mente (de slagne NS-medlemmer) at Norge etter
kapitulasjonen 10. juni 1940 ikke lenger var krigførende,
selv om det ikke var sluttet formell fred. Navnlig henviser .de til den folkerettskyndige advokat Harald H o l thes artikkel i «Dagsposten» 6. august 1940 og til at den
svenske regjering forsvarte permittenttogene og våpentransportene med at krigstilstanden var forbi, - hvis
Norge fremdeles folkerettslig var i krig med Tyskland, ville dette jo vært nøytralitetsbrudd overfor Norge.
De har også ment at Norge ikke inngikk noen formelig allianse med England og senere med Russland og USA.
Derfor mener de at straffeluvens paragraf 86 ikke med
rette kan brukes mot dem.
Jeg kan ikke her drØfte holdbarheten av denne tankegang, - det burde bli innhentet betenkning av sveitsiske
folkerettsautoriteter. Men med hensyn til den su b j e,kti v·e skyll er .det sannsynlig at mange oppriktig trodde
at Norges egen krig sluttet 10. juni 1940.
De mente at medlemsskap i NoS. var lovlig. N.S. var lovlig - inregistrert og deltok i stortings- og kommunevalgene 1933-37. I veiledningene til dommerne, advokatene og sakfØrerne, prestene, lærerne O.S.V. het det at enhver fikk handle etter sin samvittighet, men hvis med-
På frihåiid skal j eg i dag
Innleg fra publikum som gikk
mot det autoriserte syn hav- nevne som ~ksempel på norsk
presseråskap i forbindelse
net i papirkurvene.
Den alminnelige fremgangsmåte var at journalistene gikk
-}
til vedkommende aktor (eller
Av
politiet) fØr saken skulle opp
i retten. Aktor, eller politiet
utleverte vedkommende tiltaDen første norske konge
ALEXANDER LANGE
lebeslutning. Den ble så slått
som bar navnet Olav var
Olav Trygvasson (995- kraftig opp i pressen. Hermed
slo man to fluer i ett smekk:
1000). Den andre. var
Olav Haraldsson den
hellige (1015-1028). Den
med disse saker - avisenes
tredje var Harald Hard.behandling av banksj ef Olaf
rådes sønn, Olav KyrBer gan i Trondheim.
re (1067-1093). Den jfjerde var Olav Håkonsson
Ett eneste eksempel skal jeg
dog nærmere detaljere, da det
er av spesiel~ interesse:
Aftenpostens aftennummer
9. juni 1947 refererer fra retts-
_. at han var arrestert av Gestapo og tilstede som fange
for forhindre feiltagelse. Vedkommende tungtvannsapparatur var solgt av Hydro og
betalt av tyskerne. Hydro
hadde samtykket i avhentningen. Den 31. mars 1948
sendte Nl'B (not-to-believe?)
ut en tungtvannslegende om
at Norge har rettet en henvendelse til de amerikanske
myndigheter i Tyskland for å
få utlevert «åtte flasker som
ble laget i Norge under krigen av tyske vitenskapsmenn».
«Tiltalen omfatter videre
hans deltagelse som ansvarlig teknisj.{ leder ved demonteringen og avhentningen a v tU:Qgtvannsanleggene på Rj ukan hØsten 1944.
Schoepke deltok dessuten
som teknisk sakkyndig i ettel1forskingen i anledning
av senkil?-gen av Hydros
ferje på Tinnsjøen samme
hØst. Ved denne senkingen
.f1asker a 5 kg. innhold. Alt
mot meget rikelig betaling.
dows heltebedrifter og landsgavnlige virksomhet under okkupasjoStiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
nen. Ta også med hva han åt og
drakk og hvem han samarbeidet
med for å få mat til livets opphold. Alt teller.
l
Leveringsfrist 11. november.
Kong Olav,
den femte Olav
.
't-~~f~~
.'
kongerekken
lens Bjørneboe's
bok «En hårdere himmel» kan
du like gj erne skaffe deg med
en. gang. La det skje i denne
dag!
.,
*
SN
O
Hertil bemerker den bak
kulissene velbevandrede Schoepke at Norsk Hy.dro fra høsten 1940 inntil høsten 1943
produserte og leverte til Tysksaken mot k()nsul, siviIinge- land, fortlØpende som alminniØr Erhard :8 c h oe p k e nelig handelsvare _ ca. 2 280
blant annet:
kg. tungtvann i alluminiums-
Appell fra Forbundet
Vi ber om velvillig mottakelse av den skrivelse vi disse
. dager sender ut til Forbundets medlemmer og andre interesserte.
Støtt innsatslinj en, og målet vil være i sikte!
være med et energisk forsvar.
Dette viIle bare irritere dommerne. Og skade tiltalte. (og
vedkommende forsvarers pekuniære
fremtidsutsikter?)
Praktisk talt alle forsvarere
meddelte tiltalte dette på forhånd, og mang~ ble på denne måte lurt til å tie stiIle.
«Det resultat Instituttet er kommet til tør kunne formu- Ikke sjelden hendte d~t jo at
minn~
leres således:
særlig graverende innhold i
A. Dert provisoriske straffelovgivning var folkerettsstri- tiltalebeslutninger som på
Brosjyre § 104, som Blehr
forhånd var slått opp i avisene utga angående det Økonomidig og derfor uten rettsgyldighet.
-ikke lot seg opprettholde, ske oppgjør 1- og som setter
. B .. Landssvjk;anorcinl.ng.e11.~n.v. dsbr. 1944 v~r grunntiltross for den (<<legale» ver- dette i sin rette belysning lovsttldig 6i"derfor uten rettsgyldt~Ih~t~~
C. Landssvikoppgjøret var politisk motivert og derfor av gelØshet som var etablert for bØr alle våre 'folk anskaffe seg
de tiltalte i rettsoppgjøret.
diskriminerende karakter.
- til minne om den mannsom
Hvis det overhode kom no- var primus 'motor til fremD. Mot den prinsipielle prohlembehandling i lagmannsen beriktigelse, f. eks. at dom- skyndeise av Svenskeutredrett og i Høyesterett reises alvorlige anker».
A. E. Hedem i skriftet Statsmaktenes revolusjo- felte ikke var morder - ble ningen. _ Prisen er kr. 1,00
nære forhold til grunnloven.
denne anbragt på et usynlig pr. brosjyre.: KjØp endel og
Den Norska RCittsuppgorelsen kan du lettest skaffe deg sted i avisen.
del ut til Deres venner og begjennom Forbundet. Det er en bok som fortjener plass
Jeg kunne i en hel uke do- kjendte. Benytt Giro 15028
enhver norsk bokhylle.
kumentere av mitt arkiv be- F orb un d e,
t Bo
k s
3214
, Os lo .
visene på at ovennevnte er
. Vedlegg bestillingen kr. 30 over postgirQ 15028.
Hedem's ovenfor nevnte skrift har også vunnet stort riktig. Ikke minst direktØr Lo-'
Gå til mauren, du late, se dens
ry og"bS/l1<spXlt$ i, størs.t mulig r'Wr~~n).ng. Koster 2 kroner rentz Vogt har påvist disse
ferd, og bli vis.
pr. sty,~k,plus 30 øre i porto.
,graverende forhold.
Har du sl<affet ,deg
DEN NORSKA RATTSUPPGORELSEN?
Til minister
Blehrs
TungtvannslØgnen er sØkt
foreviget på film, og i «Det
Beste», men det kan ikke sikre den noe langt liv.
Alle innviede kjenner sammenhengen, ogSå med den
helt hensiktslØse senking av
TinnsjØferjen, som kostet
mange norske liv.
I
l
-Drift av urangruber er etterhvert blitt en viktig industri i
USA. Den første ville spekulasjonstid er forbi, og industrien er
kommet i regulær gjenge. Interessen for uranaksjer er også sterk
hos publikum og i de ledende grube-selskaper.
Verdien av uranproduksjonene
i USA ventes å stige fra 96 mil-
lioner dollar i 1956 til 236 millioner dollar i 1958. Tallene er basert på den nåværende grunnpris,
som er åtte dollar for ett pund
uranoksyd i konsentrat.
_ Folkemengden i USA er steget
fra 168 milliOner midtsommers
1956 til 171.2 i år.
Lærdom betaler seg alltid, hvis
du ikke er lærer.
Jeg kan ikke her drØfte holdbarheten av denne tankegang, - det burde bli innhentet betenkning av sveitsiske
folkere,ttsautoriteter. Men med hensyn til den su b j e.kti v·e skyll er ·det sannsynlig at mange oppriktig trodde
at Norges egen krig sluttet 10. juni 1940.
De mente at medlemsskap j N.S. var lovlig. N.S. var lovlig - inregistrert og deltok i stortings- og kommunevalgene 1933-37. I veiledningene til dommerne, advokatene og sakførerne, prestene, lærerne O.S.V. het det at enhver fikk handle etter sin samvittighet, men hvis medlemsskap hadde vært ulovlig, kunne spØrsmålet ikke henskytes til den enkelte borgers skjønn. (Morgenbladet 24.
desember 1947 ).
I hjemmestyrkene var det dessverre enkelte dårlige karer som opptrådte like hovent' og brutalt som slubberter i
hirden, trengte ulovlig inn i hjemmene, truet med sine
våpen, arresterte og «rekvirerte», d.v.s. stjal. Også hederlige hjemmefrontfolk tiltok seg uhjemlet myndighet, tvang
bl. a. kvinner som mistenktes for forhold til tyske soldater, til å stelle for seg. Dette påtalte jeg i pressen og. i
skrivelser til politiet. Arresterte NS-folk fikk lenge ikke de
samme rettig heter som andre varetektsfanger etter lov og
reglement har til besøk, brev og pakker. I fengslene og
fangeleirene foregikk adskillig mishandling etter samme
metoder som under krigen, og myndighetene synes å ha
næret ulyst til å foreta rettslig undersøkelse. Selv drap
på tyske krigsfanger har ikke ført til tiltale. Men henblikk på tidligere rettspraksis har jeg betegnet straffehe
for landssvik som uhØrt str enge. (Morgenbladet 29. jaar 1948).
Det er opprØrende at den historiske sannhet ofte forst
kommer fOlr ~agen etter 50-100 år når de ledende SOlll
hadde ansvaret, og de menige som måtte bære fØlgene, forlengst er døde. I et demokratisk samfunn har folket rett
til å vite sannheten straks.
"elve lm.pitulasjonsdokumef'.tet av lO. juni 1940 har iklte
.ært offentliggjort fra oftisielt hold, medlemmer av 1'i:ygaardsvOlds regjering forklarte i retten at de aldri hadde
. ~~tt det!
Professor H. K o h t bar opplyst (<<Fra skanse til skanse», s. 45) at gjengivelsen av samtalen på Elverum om ettermiddagen 10. april 1940 mellom dr. Brauer, Kongen og
Koht ikke er bokstavelig riktig: «Kongen sa svært lite i
heile denne samtalen. Eg trur han var så gripen, så hugfallen, så det fall tungt for han å få eitord fram. Han
nikka j~mt til meg at eg måtte svara på det Braauer sa.
Og han ikke til svara mine. Det var difor eg som forma
det ordet (som eg i den offisielle utgreiinga la i munnen på Kongen) at når tyskarane kravde ei norsk regjering som ho «auch» kunne ha tillit til, så måtte vi på norsk
side krevja ei regjering som det norske folket «auch» hadde tillit til. Brauer gjorde det innkastet at her spurdes det
om to ulike slag av tillit. Men eg sa at ei regjering Quisling
berre ville bli ei ny regjering Kuusinen».
Av hensyn til den agitatoriske virkning kunne det forsvares at referatet den gang ikke var riktig. Ordene svarte sikkert også til Kongens mening - - - . Nå har vi krav
på en korrekt gjengivelse. - (Morgenbladet 24. mars 1948).
(Samlet av. A. L.).
Q'
'
.
.
,
.
.
.'
,
" Siden · CJ'
-
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
ke til det tidspunkt ~a forand-
~~~~~~ ;e o::~·~t:~!~~~id~~i '-~~~ "~'
SIS
i det Øyeblikk den massive løgn
ble tvunget inn llå nasjonen. De
skal få se at sanpheten ikke lar
seg jonglere med. At den ikke er
noe man har i e~ sekk og tar
frem til beskuelse når det passer. Den få.r ingen verdi da, den
blir infladert - for sannheten
tåler ikke å komme på billigsalg.
Disse menn vil måtte spØrre seg
selv: Når begynte det, og hvordan begynte det?
Det var i ~o en meget gammel
dame, nærmere 89 år, da 1'rigjøringen kom - - - som hun trodde
også til glede for henne. Hun bodde
ti det vi kJaller et frøklID- kloster. Hun
ble, som første frukt av frigjøringen varslet om øyeblikkelig å forlate sin leilighet på to rom. Hun var
landsforræder, .::>g den edle stiftelse
kunne ikke tåle å ha henne i leiligheten. En av hennes feller syntes
dette var urimelig og tok henne inn
på sitt værelse. Så måtte politiet opp
og konklusjonen var at hun fikk forelegg. Hun skulle betale 1000 kroner av sin samlede formue SiV godt
og vel 1800 kroner, '::>1' tape stemmeretten for 10 år - ..ltså i alderen
90-100 år. For hun var landsforræder. Hva var så hennes forsyndelse?
- Denne gamle dame v,ar en venninne av gamle fru Quisling. Vidkun
Quislings mor. - Hun satt hos hen·
ne til ettermiddagskaffe den dag i
1933, da Quisling haMe stiftet Nasjonal samling. Han kom hjem og
hilste godda.g Tante· Maren. Idag
har jeg stiftet et nytt parti, kan du
~kke melde deg inn der? Og Tante
Maren sa naturligvis jo. at det kunne hun gjeme, .::>g dermed var hun
medlem fra stiftelsen; - Tiden gikk
til okkupasjonen og under okkupasjonen, ensomt flOr henne i den lille
leilighet i frøkenklostret. Hun hØrte
intet om partiet, men tror nok hun
betalte Irontingent, hvis hun fikk
regning. For, rom hun sa: Mine
regninger betaler jeg alltid. Slik
fremstillet hun saken for advokaten
sin, og dokJumenteneviser intet annet. AdVlOkaten varsle1' politiet om at
han representerte h~e, at saken
forholdt seg som haJ\ hadde nevnt
og at man fikk sende-'saken til retten, hvis man ikJke ,~ant at man
måtte henlegge den. Det gikk noen
tid. Så fikk adv.::>katen et brev fra
den gamle dame, tried skjelvhendt
skrift. Politiet hadde påny vært der,
og dennegang med et nytt forlegg,
hvor boten var strøket, men ta·pet
av stemmeretten oppretholdt. Hun
var altså landsforræder, hvis hun
vedtok.
21'. oktober: Forhandlinger om
nytt lønnstillegg for statstjenestemennene.
28.-29". oktober: Det tradisjonelle høstkursus «Skog og Tre»
holdes i Oslo, med fremragende
+
FOR POTETHØSTEN
Belteopptakere
KastehJul'.ptakere
for traktor og hest
foredragsholdere og med demonstrasjon av bygging av
skogsbilveier i vanskelig terreng.
25. november: Caryl Cihessman får sin sak gjenopptatt etter 9 år i dødscellen.
Potetsorterere
Tørrvalkere
Rotskj.remaskjner
Fraktfritt levert kjøpers nærmeste
eller dis-anløpssted
Dagens smil
-- Er det ikke forferdelig å være gift med en så distre mann?
SN
O
Arid Haaland har på Griegs forlag utgitt to studier over
Hamsun og Hoel. I den anledning skriver Philip Houm i
Dagbladet:
«Det var ikke noe lykkelig innfall dr. Arild Haaland fikk
da han besluttet seg til å skrive to sammenhengende essays
om Knut fl a m sun og Sigurd H.o e l. Jeg mener ikke at
det i og for seg er noe å si på sammenstillingen. Tvert
imot: Deto forfatterne er på en rekke punkter så forskjelOg all~_~r~~er_~~l,gå tilbake til lige Og på, noen få punkter så like - at en jevnden 2.verClenskHg bg"'tle- etter:; ." ; .
.
fØlgende fredsår. Og de vil se at fØ:mg kan blI fruktbar. Men når Arild Haaland foretar den,
forfallet begynte da en hel na- rna den bli ufrvktbar: Han inntar en kjØlig holdning til
sjon henga seg til systematisk Sigurd Hoels forfatterskap, og dermed kommer han i skade
historieforfalskning og lot seg for å slå et meget stort talent i hodet med et geni. En slik
synkverve. Den begynte da et for å slå et meget stort talent hodet
d t
. En rk
helt folk fikk kjensgjerninger
•...
me e gem.
Sl
fortiet og laget seg ønskebilder. framgangsmate kan Ikke blI til gagn for noen - hverken
Og det skal vise seg at aldri gjalt for Hamsun eller Hoel eller Haaland ener leseren».
regelen om at bordet fanger Sitat slutt. Dette sto som innledning på en lengre kroså nådelØst og uten reduksjon. nikk 3. oktober.
For lØgn avler lØgn uten ende,
En 33-årig mann fra Fosen ble etter krigen dØmt til et
og den brer seg og !forgifter en
hel samfunnsorganisme i riven- års fengsel for medlemsskap LNasjonal Samling, tjenestede fart. Og der finnes etter en gjØring i det bevæp'nede Hirdens Bedriftsvern med mer.
tid ingen helbredende medisin.
Nå er han utskrevet til å gjøre militærtjeneste i HeiHistorien viser utallige eksempler på det. Der giS kj ennsgj er- mevernet, forteller Adresse":avisen. Men fosningen nekter
ninger man må se i øynene el- plent. Han hevder at når han har kjempet mot kommunislers får man dem fØr eller siden men en gang og fått fengselsstraff for det, så vil han slett
som et voldsomt slag i nakken ikke kjempe mot kommunismen en gang til. For tiden
og man er ,aldri den samme om
man klarer å reise seg igjen. Det har UttrØndelag politikammer saken til behandling.
$kal det nprske folk bittert få
- Kirsten Flagstad har uttalt til Stavanger Aftenblad at
lerfare ved neste korsvei.
hun
snart skal slutte med veldedighetskonsertene. Hun er
For sann.heten er en og udeforlengst
ferdig med vanlige konserter. - Jeg får holde
lelig.
Og skulle de ,.ansvarlige myn- sangen innenfor fire vegger, sier Kirsten Flagstad. - Men
digheter idag forsØke å riste seg der kommer jeg til å synge så lendet det er pip i meg,
løs av lØgnpsykosen så ville opp- legger hun til. På snakk om moderne musikk svarte fru
gaven være som å samle de dun Flagstad at den hadde hun ikke sans for, heller ikke tid til
som ble rystet for vinden. Og
å dyrke.
om den till~alte lege mot formodning skulle forordne en slik
Den 3. oktober utkom biskop Kristian SChjelderups nye
hestekur som eneste redning så
og med spenning ventede bok«Den grunn hvorpå jeg bygville den voldsomste Ikrruftanstrengeise neppe helbrede pasl~ ger». Titelen er programmatisk, og biskopen skriver i forenten. ,Forgiftningen er allerede ordet at hans eneste hensikt med boken er å vise hva han
generell.
står for. Selv om boken ikke på noe punkt tar form som
Den alminnelige mann vil et- polemikk, ligger den aktuelle situasjon klart bak adskillig
ter en tid ha sitt falske gudebil- av det som skrives.
de i fred. Han tror ikke på den
Størst oppmerksomhet tiltrekker de to foredragene «Hva
sannhet som kommer haltende
mener
vi med Bibelens autoritet» og «Hva er kristendom?»
15 år etterpå. Den er således
«Personlig
kan jeg uttrykk.e det ganske enkelt», heter det
uten livgivende kraft. Den fortiede sannhet er et tveegget bl. a. «for meg er det slik at Bibelens tale, Guds ord, blir
sverd. Jeg vil nevne et eksempel absolutt autoritet og bindende der hvor jeg opplever at
fra våre egne dager: I 1952 kom det taler til meg i min situaSjon. Der ~ det fØlges uten
en amerikansk kongresskommlsj on over ha vet til Europa. Den akkord. «Trekk dine sko av! Ti stedet du står på er hellig
skulle undersøke Katynmorde- grunn -».
ne. Vi kjenner alle resultatene
den kom til. Vi kj enner også de
miteen til bedØmmelse av årresultater den tyske underBØkelets vakreste bØker. I mange
seskommisj on la frem under
krigen. De er like. Men se: Den
år satt han som medlem av og
amerikanske redegj Øreise pasD_I ....... __ .I.I
«En landssviker»ITerminliste
GUNNAR BRADLEY
Innehaver .Per Bradley
- Nei, han gir meg alltid husholdningspenger to ganger.
BERGEN
•
Telefon 10285
__ Han heter Tom - han er
oppkalt etter min manns lommebok.
~B!
Nord-Hedmark herredsrett har
behandlet en sak mot en småbruker fra Ringsaker som sto tiltalt
for ikke å ha møtt til øvelse i
sivilforsvaret. Småbrukeren som
var innk,alt til Øvelse den 29. ap~i1 i år, søkte om utsettelse fordi
baili var uten arbeid,lshjelttl'
bruket som består av 40 mål dyrket mark og har en besetning på
6 kyr, griser, sauer og hest som
han har måttet stelle da hans
kone er sykelig. Opplysningene
var attestert av jordstyret. Småbrukeren fikk imidlertid avslag.
Retten finner det godtgjort at
rPå
Bøker
De ·bør leie!
JUSTUS VERICULTOR:
Den norske
kapitulaSjon
10/61940
og
Kriøførinusprøbl ••et
1940/41)
A. Lange: «Boken vil hevde
sin plass i bokhyllen til enhver tid:..
Fåes 1 Kiershowsgt. 5/1, og
Teatergt. 6 (Johannesen).
Pr'
"IS k r. 5,-o
aeneralauditør PUrschel: <ReU
kurs». Heft. kr. 14.00.
Senator J. R. MCCarthy: <Den
forsplldte Sejr". Heft. kr. 11.00.
Erik Lærum: «Suez -' Ungarn
- Polen - Cypern.~ Heftet
kr. 7.00.
Generaladmiral a.. D. Herm.e:nn
Boehm: '«Norge mellom England,
og Tyskland. Innb. kr. 16.00.
(Ventes 1 oktober).
Jens Bjørneboe: «Under en hårdere himmel». Innb. kr. 28.00.
Boka er en sviende kritikk aT
landssvikoppg'jøret.
P. THJØM0E,
AAfteU.e Pa...
han ikke har møtt til øvelsene,
~
men flertallet, domsmennene.
mener han må frifinnes da han
må antas å ha vært i en nØds- .... I . .p_ ..... 1- 'Y........
situasjon. Rettens formann er un. . . 1ddII - VaI'-"'"
der tvil kommet til at småbrukeren· må bli å dømme i overensstemmelse . med forelegget idet VED BESØK I BGBB5tJJ."D
hans stilling neppe kan ha vært
ovematt pl.
mer prekær en' m.anØe 'andres
som arbeidet i jordbl'uJket idet det
måtte være mulig for ham A.
skaffe noe hjelp.
Strandgt. 41 Telefon 49i
Advokaten har intet hØrt. Politiet unngikJk omhyggeUg enihver forbindelse med ham. Den. gamle hadde
vedtatt dette f.::>relegg, Hun orket
ikke risikere flere politibesøk. Hun
hadde gjennom et langt liv aldri
hatt noe utestående med politiet eg
nu hadde de vært .her to ganger,
heller enn å få flere besøk hadde
hun vedtatt. Pengene var jo reddet.
Og alt var bedre enn å bli trukket
ned i retten, SQm sto for henne som
Retten ble administrert av sonoe forferdelig. Slik var det lyktes renskriver Erling Rost med Halp.::>litiet utenom forsvareren å Øke grim Bergli, BrØttum, og Trygve
antallet av foTrlP.np.t"p. mp.n nn1r øn,
jernbaneltaljo.
Victoria Gjest.heiln
".'
..
bob 122. Stavanger.
Tlf. 21133 -
aironr. 64043.
Urmaker
R. Gjessing
Torvet -
p
Tlf. 83
25~07
.
ent pikeværelse
koldt og varmt vann, sentralfyring, tilleie til en enslig
dame mot litt hjelp eller
Den alminnelige mann vil et- polemikk, ligger den aktuelle situasjon klart bak adskillig
ter en tid ha sitt falske gudebil- av det som skrives.
de i fred. Han
trornorsk
ikkeOkkupasjonshistorie,
på den
Stiftelsen
2014 oppmerksomhet tiltrekker de to foredragene «Hva
Størst
sannhet som kommer haltende
15 år etterpå. Den er således mener vi med Bibelens autoritet» og «Hva er kristendomh
uten livgivende kraft. Den for- «Personlig kan jeg uttrykke det ganske enkelt», heter det
tiede sannhet er et tveegget bl. a. dor meg er det slik at Bibelens tale, Guds ord, blir
sverd. Jeg vil nevne et eksempel absolutt autoritet og bindende der hvor jeg opplever at
fra våre egne dager: I 1952 kom det taler til meg i min situasjon. Der mil det fØlges uten
en amerikansk kongresskommisjon over havet til Europa. Den akkord. «Trekk dine sko av! Ti stedet du står på er hellig
skulle undersØke Katynmorde- grunn -».
ne. Vi kjenner alle resultatene
den kom til. Vi kj enner også de
miteen til bedØmmelse av årresultater den tyske undersøkelets vakreste bØker. I mange
seskommisj on la frem under
krigen. De er like. Men se: Den
år satt han som medlem av og
amerikanske redegjØrelse passekretær i denne komiteen.
Boktrykker
serte den vestlige verden uten
Nelson var også dypt religisærlig ytre virkning eller komøs. Han hadde opplevd krimentarer. Den gikk faktisk upåstendommens frelsende og
aktet hen. For intet er så farlig
som den sannheten man gj emVår alles gode venn, Art- etiske kraft og så den som alle
mer til man mener det passer å hur NeI son, er ikke lenger tiders vern mot nedbrytende
ta den fram i dagens lys. Den blant oss. Mandag kveld den
Forta. ,ede 4
kolde krigen var rundt 1950
23. sept. just som han og
__
kommet så langt at amerikanerne ikke lenger brydde seg hans hustru skulle forlate sitt
Ved rettspresident
om å dekke over sovj etrussiske landsted ute i DrØbak for å ta
forbrytelser, og nå skulle de vI- bussen hj em til OSlo, falt han
Svenning Rytters
se verden russernes sanne an- om, og hans livslys slukket for
sikt, men det var en annen ting
død
som også kom tilsyne : Amerika- godt. Det var med dypt vemod
nernes egen kyniske adferd. Og vi mottok budSkapet om hans
-det vestlige verdens menneske bortgang. Vel visste vi at ikke I «Berlingske Tidende» slutbefant seg et ganske kort øye- alt sto riktig bra til. Et gan- ter Tage Mortensen en Nekro:blikk foran «den rette spegelen» ske hardt hjerteinfark,t 1 fjor log over Rytter:
O. A. Vinje snakker om. Og den
«Svenning Rytters sidste
stillhet som bredde seg etter den hØst gj orde stillingen svært
amerikanske Katynrapport lØd usikker. Men allikevel - han Aar i Landstinget og hans
faktisk som torden i anstendige kom seg igj en, og vi håpet og efterfølgende Deltagelse i den
menneskers ører. Denne stillhet trodde. Nå er det bl'ått slutt. offentlige Debat kom til at
var ikke minst påtagelig på Vi bØyer oss i ærbØdighet og staa i Retsopgjørets Tegn.
grunn a v den sj okklignende pasHans UdgangspositlOn var
sive holdning i den vestlige ver- stillhet.
Arthur Nelson var Oslogutt den Tese, at den tyske Bedens presse. Det var ikke førstesidestoff. Det var ikke egnet til fØdt 24. 11. 1878, og ble såle- sætteise af Danmark var sket
å bli behandlet i ledere.
des noe nær 79 år. Han levde efter Overenskomst mellem
Og det va~ sikkert ingen be- et rikt liv. Av yrke var Nelson de besluttende danske og tysvisst vilj e hos a visen til å un- boktrykker, en meget dyktig ke Myndigheder, og at der
dertrykke meldingen, de var
sådan. 14 år begynte han i del1for ikke havde bestaaet
flaue som over vammel grøt og selv vi som skulle triumfere, trykkerilære, og 20 år gammel nogen Krigstilstand eller novi som den hele tid hadde trodd var han Oslos yngste faktor. gen krigslignende Tilstand
på den tyske versjon vi var Han dro til U.S.A. og fortsatte mellem Danmark og Tyskflaue. Vi kunne fØle at rettskaf- sin utdannelse der. Gjennom land. Den logiSke Konsekvens
ne mennesker blant våre mot- årene hØstet han meget aner- heraf måtte være - og var
standere,' de spekulative og re- kjennelse og tok hjem mange for ham - at Modstandsflekterende, de fØlte grunnen premier for sine arbeider der kampen aldrig burde være
gynge under fø,ttene. Og det var borte. Etter hjemkomsten var sat i Gang, og at derfor hele
ikke bare på grunn av at sann- han en kort tid knyttet til re- den Landssviger-Lovgivning,
heten i Katynhistorien kom for klamebransjen, som medar- som .kom i den fØrste Ef terdagen.
beider i HØydahl Ohme. Men krigstid, var forfejlet. Til
Nei, menneskene skammet seg trykkeriarbeidet kalte, og et- dette princippielle Standikke bare over den lange lØgnen, ter kort tid startet han sitt punkt kom yderligere hans
de skammet seg over at sannhe- eget trykkeri. Arthur Nelson indgroede Respekt for danske
ten ble tatt opp aven trylle- A.S. Bokkunst, vakre bøker Retstraditioner, der fik ham
kunstners hatt lik en hare. med smaMullt utstyr, var Nel- til pure at afvise og haardt
Sannheten og tryllekunstneren sons spesiale. Han nedla et at angribe en Række af de
er fremmede for hverandre.
stort og meget dyktig arbeid. Handlinger, ModstandsbevæP.Wiik.
lian varen av initiativtagerne gelsen havde foretaget Sig
,.( ,
til og en av stifterne av ko- under Besettelsen, fØrst og
+
__
-_...-.
._.
men flertallet, domsmennene,
mener han må frifinnes da han
må antas å ha vært i en nØds. . . IMn_tet. I - 'Y. ~
situasjon. Rettens formann er under tvil kommet til at småbl'Ukeren må bH å dømme i overensstemmelse med forelegget idet VED BESØK I BGJIlM1J)JD
hans stilling neppe kan ha vært
overnatt pl
mer pr,ekrer en' m,an/je -andres
--~--
~.LL'.
Urmaker
R. Gjessing
Torvet -
25~07
~~
Telefon 4!}7
ent pi . evære se
p
Retten ble administrert av so- - - - - - - - - - - - - - r,enskriver Erling Rost med HalW••· '. . .,
grim BergH, BrØttum, og Trygve
Sørum, Torvseter, som doms- Il A. a y I .
menn. Småbrukert)n v.ar av politimesteren ilagt en bot på 50 kro~
ner, subSidiært 12 dagers fengsel,
'Rf. "'114
T. G.
Dette er et utdrag av hØYesteretts- heter det i Hamar Stiftstidende.
advokat Eyvind Gertz's forsvarstale
Tannlege Maamoen
fioll' meg i 1950. Det nevnte «frøkenDen unge jenten ønsker seg
kloster var Mogens Thoresens StiftelHansteensgt. 2
se på Drammensveien, ved BjygdØ bare en mann, og når hun har
Alle. Ser av Murgenbladet idag at fått ham, ønsker hun seg alt.
Telet. 444133
hun er 100 år imorgen og den 7. okEngelsk ordtak.
tober kan hun vel benytte sin stemmerett. Etter hva der er meg meddelt er dette i sin tid forela.gt henne
og hun fant det korrekt.
.
k
l
koldt og varmt vann, sentralfyring, tilleie til en enslig
dame mot litt hjelp eller
uten. Referanser nØdvendig.
Bill. merk. «Frogner».
- - - - - -.. Oslo Sti,.fabrikk
Brand-, maler- og skyvestiger
oljet, ml kadimerte beslag.
Inneh. ALF T. LUNDE,
Mosseveien 8
Tlf. 688817, priv. 670779
For Grustak eller lign.
Størstedelen av staten Israels
innbyggere er kommet til landet
etter siste krig. På ni år er den
jødiske befolkning blitt mer enn
fordoblet, tallet er steget fra
650000 innbyggere til 1.7 millioner innbyggere i år. De fleste er
kommet fra Øst-Europa, bare
seks prosent fra Vest.,Europa og
Amerika, mens henimot en tredjedel er kommet fra Asia. Israel
nå har omtrent like mange jødiske innbyggere som på Jesu tid.
SN
-
Tlf. 83
Victoria GjestctheiIn
som arbeidet i jordbl'UJket idet det
måtte være mulig for ham å
skaffe noe hjelp.
Strandgt. 41 -
O
Arthur Nelson
av stemmeretten oppretholdt. Hun
var altså landsforræder, hvis hun
vedtok.
Advokaten har intet hØrt. Politiet unngikik omhyggelig. enhver forbindelse med ham. Den.· gamle hadde
vedtatt dette fnrelegg, Hun orket
ikke risikere flere politibesøk. Hun
hadde gjennom et laltt liv aldri
hatt noe utestående med politiet og
nu hadde de vært her to ganger,
heller enn å få flere besØk hadde
hun vedtatt. Pengene var jo reddet.
Og alt var bedre enn å bli trukket
ned i retten, SIOiIU sto for henne som
noe fOrferdelig. Slik var det lyktes
pulitiet utenom forsvareren å Øke
antallet av forrædere med nok en.
En skikkelig og gjennom hederlig
gammel dame på 89 år var registrert
som landsforræder.
fremst
Stikkerlik,videringer
uden Lov og Dom. I bitre Ord,
saavel i Sikrift som i Tale, og
ofte med tungtvejende Argumenter gik han tRette med
Modstandbevægelsen.
Han
forstod hverken den eller
dens Bevæggrunde, lige saa
lidt som den forstod ham. Det var to Verdener, skilt af
et Svæ'lg, som ikke lod sig
overbygge, to Livsanskuelser,
byggende paa væsenforskellig Grund og med lige ringe
Vilje til at gaa ind i Modpartens Tankeverden.
Staaende midt i denne
,ort&. .... ,
Hytte ved stranden
For den av våre feller som
sitter i små kår og som
gjerne vil ha en høstferie stilles fullt montert hytte ved
strandkanten Sørlandet - til
disposisjon gra t i s.
1 stk. transp0l1ør 10 mtr. lang (ny)
1,
-,7)
:. (ny)
1:.
-,4:.
) (brukt)
1 » grussorterer (Pay & Brinck AlS)
med 10 Hk. elektr.motor og 9 Hk. bensinmotor.
Eksp. anviser.
H. SNAPRUD& CO.
Spis
MASKINER -
REDSKAPER
Kongsberg -
Tlf. 885 - 24S
•
~
Daglig
friske blomster
spis~salong
OBL
KRANSER til alle priser
Hjemmelaget god mat
SYNN0VIl LIE
Blom!Jterforretni~
Niels Juels gt. 31, - Oslo - Telefon 441493
Frogn.erveien 30, Oslo
ru.
442230
Vi søker representanter
UNGDOM
for tingersanking i bygd og by.
helst med realskole og gj erne
handelsskole, får post i bokhandel. Nye lokaler. Hybel
I
has.
Rike muligheter, bra provisjon
Henv. r.ed. I Folk og Land
'
Per Nes, Rena.
Frontkjemper
ønsker å leie hybelleilighet
eller
mindre leilighet i Oslo
Uten historisk sans og histor-I De fattige har en fordel, sukisk forandring finnes der ikke ker Ingrid Bergman i «Anasta- eller utenbys. Alt har interesnoe samfu,nn - bare masse.
sia», de vet at de blir elsket for se. Meget god betaling loves.
Fra «Freedom FIrst>.
sm egen skyld.
Bill. mrk.: 1407.
I
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
Piggtråd
FOLKOGLAND
Det forsølDte opp::iør
NATO-manøvrene er slutt
Av Johan Scharffenberg
Av
I * ** I
De borgerlige ipartier kan viste kongen til Arbeiderpartakke seg selv for at Arbei- tiets parlamentariske fØ'rer,
derpartiet fikk regjerings- stortingspresident Chr. Fr.
makten i 1945.
Monsen, som etter samråd
Da, «Samtiden» igjen ut- med Arbeiderpartiets gruppe
kom efter frigjØringen, reiste viste Kongen til Arbeiderparjeg i det fØrste hefte krav tiets formann, Einar Gerom ({oppgjør nå», både innad hardsen. Gerhardsen påtok
og utad. En «enighet» som seg oppdraget under forutsetbygger på folkets uvitenhet, ning av at Arbeiderpartiet
er innvortes råtten og gir in- skulle få flertallet i den nye
gen styrke».
regjeringen. (I Bergs segjerMen dette krav fikk. ikke ing var det meningen at de
tilslutning i den rådende ju- borgerlige partiene skulle ha
belstemning; i naiv tiltro til flertall) .»
det pene fellesprogram skulle
Denne fremstilling vil jeg
det dannes en samlingsre- supplere med opplysninger
gjerning av alle partier, endog jeg dengang fikk fra dag til
kommunistene.
dag.
I sin nyttige bok, «Det norDa -Kongen ga Berg i oppske statsråd 1914-1949» gir drag å danne regjering, tilJan Debes denne fremstil- 'rådet han at Trygve Lie burling:
de fortsette som utenriksmi«_ Den 7. juni kom så nister fordi han stod seg godt
Kongen til Oslo. Det var på både med Vestmaktene og
forhånd avgjort at regjerin- med Sovjet-Russland.
gen ville sØke avskjed så
Berg Ønsket general Ruge
snart Kongen var kommet til
forsvarsminister,
men
tilbake. I statsråd 19. juni denne var uvillig og mente
1945 framla statsminister at Torp burde fortsette i denNygaardsvold sØknad om av- ne stilling.
skjed for regjeringen.
Således hadde Berg to
medlemmer av Nygaardsvolds
Statsråd Hartmann rådet
regjering på sin ministerliste
Kongen, med støtte av sta tsda han begynte sonderingene
råd Sunde, til å gi hjemmemed partifØrerne.
frontens leder, HØyesterettsHan møtte straks kate gorjustitarius Paal Berg i oppisk motstand hos HØires fØdrag å danne ny regjering.
rer, Hambro. HØire ville ikke
Det var etter deres oppfat- la seg representere i en samning ikke mulig å danne noen regjering på parlamen- lingsregjering hvor medlemmer av den gamle regjering
tarisk basis rør nytt storting var med.
var trådt sammen etter n"J
Da Berg ,nevnte Kongens
valg. Etter deres oppfatning
råd om Lie, svarte Hambro
ville ikke «det gamle storat det måtte være slutt med
:l:~:> komme til å fungere kongediktaturet nu.
På grunn av denne motOm Paal Berg ikke skulle
",hn1r'1
frl'l.!':l'l
RprQ' !':P!l onn-
Ung endelig kom til behandling i protokollkomiteen
og i Odelstinget i oktober 1948
ga de «ikke anledning til noen forfØyning fra Odelstingets side».
Hovedsaken ville ikke vært
en fellende dom ved riksrett,
men utredning av ansvarsforholdet gjennom Offentlige
forhØr.
Ved at skyldspØrsmålet ble
begravet i Odelstinget, fikk
. almenheten aldri full rede på
den historiske sannhet. Uvitenheten er stor.
Stortingets presidentskap
burde vært anklaget for
Riksretten for sin oppfordring
18. juni 1940 til Kongen om
å abdisere og sin tilleggserklæring samme dag:
«Skulle Kongen ikke innen
14 dager ha etterkommet vår
henvendelse, forplikter vi oss
til å sØke utvirket stortingsvedtak for kongehusets tilbåketreden».
presicfuntskapet forpliktet
seg til 'å drive stortingsflertallet til grunnlovsbrudd, i
strid med folkeviljen. Dette
var ikke bare feigt, men
dumt.
Det er viktig at den alminnelige mann får greie på hva denne stormanøvren egentlig går ut
på. Den var heller ingen vanlig
SmåmanØver, men en stormanØver som har væI1t I,planlagt :i
årevis, ja på en måte like fra
NATO ble startet i 194.Ø. NATO's
strategi er vel kjent, men kanskje
glemt av de fleste. Den går ut på
at russernes framtrengen ikke
kan møtes effektivt og at derfor
det ene landområde etter det andre må oppgis. Først Norge og
det meste av Vest-Tyskland <til
Rhinen), så lenger vest til Dunkerque, Ardennene, Vogesene, j~,
kanskje helt til Pyreneene. Men
etter denne tilbaketrekningen skal
SN
O
I 1949 gikk Atlanterhavsmaktene sammen om et felles vern
mot den rØde verdensimperialisme og dannet det forbund som
nu er kjent under navn av
NATO. Det var da gått en
menneskealder siden Lenin tok
makten i Russland så det må sies at det hadde tatt litt tid for
statsmenn og diplomater å forstå den Jare som truet.
Imidlertid var det noen som
. allerede på et meget tidlig tidspunkt hadde klart for seg hvor
landet lå. Det var endel fremstående offiserer fra Verdenskrig I og her fØrst og fremst
Øverstkommanderende for de
alliertes hærstyrker i Frankrike,
feltmarsjal
Ferdinand
Foch, som sammen med sine
landsmenn Poincare og Clemeneeau sto som symboler på
tyskfiendtlighet. Men marsj al
Foch lot ikke hatet formØrke
sin forstand. Han forsto den
situasjon som var oppstått i Europa etterat bolsjevikene hadde
styrtet tsarveldet, og han bØYde seg for kjensgjerningene,
idet han forlangte et piggtrådbelte mot Sovjet. Sammen med
sin britiske kollega feI tmarsj al
Wilson fremholdt han under
fredskonferansen i Versailles at
Frankrike og Tyskland måtte
danne felles front mot Moskva
og han sto i livlig kontakt med
tyske kretser som mente det
samme, bl. a. generalkvartermester general GrØner.
Etter hva «Die Deutsche Soldatenzeitung» for 24. januar
1954 opplyste, resulterte feltmarsj al Fochs overveielser i fØlgende plan som han gikk inn
for:
Styrkeforholdet mellom den
franske og den tyske hær skulle
være 5 :3. Ensartet bevæpning.
Der skulle settes opp en overkommando av franske og tyske
generaler som i fredstid hadde
rett til å inspisere begge hære
og som i krig tok kommandoen
over begge. I hvert tysk stab
Av
I Dagbladet for 1. oktober
57 har Peter Bendow _ alias
David Arnesen _ fått plass
foren artikkel, dagens kronikk, hvor han bl. a. skildrer
hvordan han ble forvandlet
fra å være en «rØdglØdende
republikaner» til monarkist
ved å se kong Haakons inntog
oslo i 1905. At kongen nik-
Arbeiderpartiets utenriksket og smilte tross regnvær
og Iforvarsspolitikk ble ikke og våt sluddsnØ var avgjøgjort til et hovedspØrsmål unrende for Peter. Han dyrket
der valgkampen 1945. Derfor i hØst dette minne under en
kom partiet til makten.
jernbanereise i regnvær til
J h
S h ff b
Narvl·k, men her ble ml·nllet
o an c ar en ergo
om kong'en avlØst av minnet
Fra Farmand
om oberst .S'undlo, som øyen ..
synlig ikke har vunnet hans
Il • "" Il .... Il Il • • • Il
...
""
hjerte ved smil og nikk tross
hardt vær i lagmannsretten,
hvor Peter var tilstede. Her
film"U. t;"a side 3
hØrte Peter framfØrt de bekrefter., Han var glad i ven- visligheter som fØrte til ober-
NELSON
"o"
1'1., h.,,.., ,,& hu"...
F. Olden
NATO-styrkene «slå igjen», landsette tropper og gjenerobre land.
Denne Øvelsen hadde nettopp som
navn «Strike .Back», «slå igjen».
Bamtidig med øvelsene i Nord-Atlanteren skulle det også være en
stor landsettingsmanØver i Middelhavet, så nær Dardanellene
som mulig. Denne ble gjennomfØrt. Men landgangen i Norge ble
avlyst av hensyn til Kong Haakons dØd. Men de andre øvelsene
ble gjennomfØrt. Om resultatet
forteller den engelske overadmiralen at han ikke hadde styrker
nok til å kunne gjennomføre oppgavene sine.
En av grunnene til dette er at
USA nesten helt siden krigen har
hatt som strategisk program
«massiv gjengjeld», dvs. ledelsen
har satset omtrent alt på atomvåpen og rar derfor nå ikke militære maktmidler til å føre lokale kriger. En amerikansk militærsakkyndig sa nylig at om USA
hadde bruk for å frakte en divisjon fra Amerika til Midt-Østen,
ville det måtte gjøre bruk for alle
sivile fly som fantes, og enda ville det ta lang tid (likevel er USA
mye mer mobilt enn England, iallfall om en skal dømme etter hendingene i fjor: USA skrøt at det
kunne sette den sjette flåten i
fart med 48 timers varsel, mens
engelskmennene trengte 48 da(Fra Dagbladet).
ger).
9Jendoo tøttefi
l·
""O""Wli'",..,,..,
o.
~+~~~
"_U' __ ~l~~
..,~~ ,,~ITln~~
sier Peter Bendow. Det er vist-I overga som bekjent de nornok bare herr Bendow som ske avdelinger seg til den tallkjenner en slik folkerettsbe- messig underlegne tyske st yrstemmeise.
ke, som på det tidspunkt var
Av artilleri hadde oberst presset opp imot den svenske
Sundlo som bekjent bare en grense, og etter eget utsagn
liten, umoderne kanon på en neppe kunne holde ut mer
jernbanevogn til å forsvare enn et par dager til.
byen mot de 10 tyske destroySic trans it gloria mund.i!
ere med deres store, moderJ. V.
ne artilleriutstyr med opptil
15 cm.s skyts. IfØlge divisjonens forsvarsplan var for-
RYTTER
svarsstyrken disponert til sjøsiden av byen, hvor den skulle beskytte mot landgang,
men selv kunne skytes SØnder og sammen av skipsartilleriet, med samtidig Ødeleggelse av byen som resultat.
Forsvar av byen var fØlgelig
umulig etter tapet av panserskipene.
En mer effektiv disponer-
3 -----Kamp er Svenning Rytter nu
dØd. Den optog ham til det
sidste. Hans Overbevisning
om at have Ret var urokkelig. Og hans Vilje til at fortsætte Kampen, til hans Overbevisning havde seiret, kunde kun stækkes af DØden. Han var en stærk Mand, og
han havde sine Meningers
Mod. Han var en helstøbt
Forts. fra side
- ...
-
--7
--.
--
-----
........ - _ ....
dØd. Den optog ham til det
ning ikke mulig å danne nofor:
sidste. Hans Qverbevisning
en
regjering
på
parlamenStyrkeforholdet
mellom
den
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
om at have Het var urokkefranske og den tyske hær skulle
tarisk basis fØr nytt storting
Og hans Vilje til at fort..;
lig.
være 5 :3. Ensartet bevæpning.
var trådt sammen etter nysætte
Kampen, til hans QverDer skulle settes opp en overvalg. Etter deres oppfatning
kommando av franske og tyske
bevisning havde seiret, kunville ikke «det gamle storgeneraler som i fredstid hadde
de kun stækkes af Døden. rett til å inspisere begge hære
ting» komme til å fungere
Han
var en stærk Mand, og
og som i krig tok kommandoen
mer.
han
havde sine Meningers
over begge. I hvert tysk stab
Qm Paal Berg ikke skulle
Mod. Han var: en helstøbt
fra divisjonsstab og oppover
~~""~~~~~~~~
vise seg å væ're villig, ble
skulle der være en fransk stabsPersonlighed, der med hele
Kongen rådet til å vende seg
offiser og tilsvarende en tysk
Flåset rettsskriver
sin Kraft og hele sin stærke
stabsoffiser ved de franske statil direktØr Gunnar Jahn,
ber. Såsnart dette fransk-tyske
forvansker fr •. f • n!i me
vitdali~et glik ind for det han
som hadde vært HjemmeSIg se v fØlte var rigtigt.»
forbund var sluttet, skulle Engfrontens «nestkommanderland innbys til å bli med idet
ende». Paal Berg påtok seg
neise til straffedom
Hertil fØyer redaktØr Qledet ville bli overlatt til England
oppdraget. Den 14. juni var
S ! sen i «Revision» fØlgende
selv å bestemme hvor stor den
britiske hær skulle være. Feltimidlertid «det gamle stor~""""~~~merknad:
marsjal Foch foreslo ennvidere
tinget» trådt sammen igjen,
ing ville det vært å sperre deDet vilde være vanskeligt
at Elngland, F'rankrik.e, Tyskland
og Paal Berg møtte sterk
fileet ved Sildvik og dermed for os at sige det anderledes
skulle bli enige om en gj ensidig
motstand ved personalvalget
kontroll av flåtestyrkene, og
forbindelsen østover med et eller bedre, hvis vi ved Svenfra Høires side. 18. juni medhan mente at England måtte få
par kompanier og den en ka- ning Rytters dØd skulde
overkommandoen over de tre
delte han at han ikke kunne
non. Den Øvrige styrke burde skildre hans Personlighed og
forbundne flåter.
danne noen regjering og henforsvart magasinene og mobi- Virke. Det, der ligger os mest
Men den store franskmanns
liseringsbeholdningene på El- paa Hjerte er paa egne og
plan ble bare en plan. Den led
vegårdsmoen lengst mulig.
Tusinders Vegne at sige Tak
nederlag på .fredskonferansen i parret med politisk innsikt som
ikke
fantes
...
«Tvert imot oberstens ordre til en Hædersmand, en StridsVersailles hvor den ble bekjemQUislings program er blitt
pet på det kraftigste av Cleslo de norske avdelingene seg mand for rett og sandhed,
•
menceau, likesom den også ble stående som en fane plantet i
igjennom de tyske styrkene» derfor også for Danmark.
den
norske
jord
i
fedrelanavvist av det britiske kabinett.
sier herr Bendow, - et ty- I Tidens politiske
og
Ennvidere vegret USA seg for å dets jord - som våre statsmakpisk eksempel på uvederhef- anden Usselhed ragede han
støtte planen og bli med på et ter i ubegripelig hårdhjertethet
tig, selv forherligende norsk ap som en Høvding, hvis Vilje
korstog mot kommunismen. fremdeles forbyr at hans aske
President Wilson og hans råd- blir bisatt i ...
skryt. Enkelte norske avdelin- til at Øve Retfærdighed intet
givere var nemlig redd for· at
Han fikk en tragisk skjebne
ger marsjerte rolig gjennom kunde kue. - Sorg ved hans
et slikt korstog ville skaffe fordi han sØkte å stanse utglidde tyske styrker uten å bli Grav, Taknemlighed for hans
.Frankrike
herredØmme over ningen og igjen få vårt folk til
hindret
heri, hverken av Gerning og Tak til et stort
Ukraine og gi England kontrol- å holde sammen, slik som 1814oberst
Sundlo
eller tyskerne. Menneske er FØlelser, der ved
len over Russlands olj e.
generasjonen gjorde det. Vidkun
En stor og fremsynt fransk.- Quisling - som blir utskjelt som
General Fleischer slo tys- Rytters DØd vil ken des over
mann måtte derfor se sin plan «nazist» og «diktator» - bygkerne i kampene om Narvik, det ganske land.
A. O.
umuliggjort. Men da han dØde get direkte på Eidsvollsfedrenes
sier
Peter
Bendow.
Det
ville
i 1929 hadde han levd lenge nok rakryggete innsats og var mer
til å se at det han hadde arbei- i pakt med disses ånd enn noen
sikkert overraske tyskere som
OG
det for var en riktig tanke, idet av dem som fikk ham dømt som
deltok i kampene å høre
RedaktØr og utgiver:
Sovj et allerede i 1929 var langt landsforræder.
dette. De vil antagelig hevde
JOHANNES KRINGLESOTN
på veg til å bli det Sovj et er i
Postboks 3237, Oslo
at det var den franske fremNår derfor vi NS-folk. i året
dag: Alle vestlige diplomaters
Ekspedisjon og kasse:
1957
skal
gjøre
oss
opp
vår
permedlegion
som
kom
over
mareritt, den største trussel sonlige status med hensyn· til
Kiersc:howsgt. 5, Oslo
Rombaksfj orden, gj enerobret
Vestens sivilisa,s}on noensinne
Telefon 37 78 96
hvor vi står idag, bØr det være
Boks 3214
har stått overfor.
Narvik, og senere under store
oss klart at vi ikke igjen Abonnementspriser:
tap forserte seg fram langs
Kr. 25,- pr. år, kr. 12,50
hverken av våre motstandere
jernbanelinjen
østover, ~tter­
o
eller av oss selv - må la oss
pr. h!Llvår. Sverige og
Danmark: kr. 29,00 pr.
tvinge inn i isolasjon. ISOlasjon
fulgt aven norsk bataljon, og
år, kr. 14,50 pr. halvår.
er det samme som stillstand og
støttet av engelsk skipsartilUtlandet for øvrig: kr.
Forts. fra side 1
dØd. Vi er kallet til å samle oss
leri. Samtidig avanserte nor33,00 pr. år, kr. 16,50 pr.
kanskje gjør dem overflØdige! om den fane som Vidkun Quisske styrker nord for Romhalvår. I nøytralt omQuisling kunne ikke alene - ling har støtt så dypt ned i Norslag kr. 35,00 pr. år, kr.
med en håndfull medarbeidere ges jord at den står for bestan- di jeg Ønsket ansvaret for
Ti kjærlighet er Gud -""'~"'" bakfjorden fremover mot
17,50 pr. halvår.
_ utforme et politisk program dig nemlig den nasJ' onale Arbeiderpartiets utenriks- og
Så strø mens våren driver,
B arne t symbOliserer fremtiden, BjØrnefjell. (Dette sagt uten
Løssalg 65 øre
som det lot seg gjøre å få hele samIingstanken på folkefelles- forsvarspolitikk tatt opp l' den
Ditt liv for andre ut.
f ordi det forvalter mulighetene, forkleinelse for den tapre og
Annonsepris:
folket til å slutte opp om. Han skapets grunn. Dermed er det forestående valgkamp
Arthur Nelson gJ'orde dette. fordi hvert barn k
meget feltdyktige general Carl
32 øre pr. mlllimeter
sØkte å sette igjennom det gitt at NS ikke kan v i d e r e f Ø r e s '
an bety verover en spalte.
umulige! Han forutsatte hos det som sektdannelse, men at vi på . Nu ~le dette spØrsmål hen- Derfor vil hans minne bli sig- derz,.~ fremgang, fornyelse, for- Gustav Fleischer).
:Bruk postgironr. 16450.
Da de franske og engelske
norske folk i begynnelsen av bred basis må gå inn for å ar- VISt tIl undersØkelseskommi- net og fredet av hans mange lØsning.
Sa.mb8l).dstryJL'keriet
Oslo
styrker
ble.
trukket
tilbake,
1930-årene en patriotisk ånd beide til beste for folk og land. sjonen, og da dens innstil- v e n n e r . , H. A.
Lars Oftedal.
- ---
--_.-- -
0-----
seg representere i en samNarvik, men her ble minnet
Johan Scharffenberg.
lingsregjering hvor medlemom kongen avlØst av minnet
mer a v den gamle regj ering
Fra Farmand
om oberst Sundlo, som øyenvar med.
synlig ikke har vunnet hans
Da Berg ,nevnte Kongens • • • ~ • R • • • • • • hj erte ved smil og nikk tross
råd om Lie, svarte Hambro
hardt vær i lagmannsretten,
at det måtte være slutt med
hvor Peter var tilstede. Her
konge diktaturet nu.
1IT:w~. f,ra side 3
hØrte Peter framfØrt de bePå grunn av denne mot- krefter. Han var glad i ven- visligheter som fØrte til oberstand frasa Berg seg opp- nesamfunn, og da han så hvor stens frifinnelse for anklage
draget, i virkeligheten hadde mange som gikk hj emlØse og om forrederi ved overgivelsen
han selv liten lyst til å bli rådville etter okkupasj onen, a v byen, men Peter har -- anstatsminister.
begynte han å samle til tagelig i mangel av smil og
Således kom Gerhardsen til 14 daglige sammenkomster nikk - ikke oppfattet dette
23. juni 1945 å danne en sam- i sitt hjem. I mange år poeng. Han dØmmer på egen
lingsregjering med de to om- sto han og hans hustru hånd obersten og skjeller
stridte: Trygve Lie som uten- side om side i dette opp- ham ut for «landsforrede!'».
riksminister og Oscar Torp ofrende arbeid. De skaffet og- Det er forsåvidt i stil med
som forsvarminister. HØire så det hyggelige og meget «retts»oppgjøret som helhet.
lot seg allikevel representere passende lokale hvor forenin- Medlemskapet alene var j o i
ved Cappelen og Offenberg. ! gen, Kristne ve~ner siden har hetsens og massepsykosens
Av de 15' medlemmer i Ger- har hatt sitt tilhoid, Gabels dager landsforrederi, selv om
hardsens fØrste regjering til- gt. 4. Men for mange står det et antall erfarne hØyesterettshØrte 6 Arbeiderpartiet, 2 Nelsonske hejm i Behrensgt. dommere og andre kompetenKommunistene, 2 HØire, 2 6 i ~amme glans som hin sa! te jurister ikke var på det reVenstre, 1 Bondepartiet. De- i Jerusalem der disiplene møt- ne hermed. Men Peter Benbes betegner 2 som represen- tes i den fØrste vanskelige ti- dow vet altså bedre. En så
tanter for hjemmefronten.
den etter Jesu oppstandd,<;~·1 uansvarlig og flåset herre
Høire anså kanskj e sine to
LØrdag dep_ 28. september burde ikke få slippe til med
representanter som mindre ble Nelson stedt til hvile på slike skriverier i en avis med
representative, men gjorde Vestre gravlund. I sin tale i selvrespekt og sans for rettikke parlamentariske innsig- tilknytning til 1. Johs. 1-3 sind og anstendighet. Her
elser.
tegnet sokneprest Peder O' 1- kommer altså Dagbladets
Dette utfall frister til mis- sen et vakkert bilde !w ham kvalifikasjoner i så måte inn
tanke om at hovedsaken for som den lys<.l glade skjØnn- i biIledet.
Hambro i virkeligheten hadde het~elslFende mann han var,
Selv om den krigshistoriske
vært å hindre hjemmefron- forankret i kristendommens avdelings redegjØrelse om
tens leder i å danne regjer- grunnsannheter, fortrolig med kampene i Narvikavsnittet
ing.
å leve, beredt til å dØ. S'okneennå ikke er kommet, burde
Arbeiderpartiet fikk straks presten la ned krans fra hu- det som er passert være alden sterkeste stilling i regjer- stru og datter, og cand. jur. minnelig kjent.
ingen.
Eivind S a x l un d brakte en
Det fØrste som hendte var
Etter et vedtak i Stortinget siste hilsen og takk fra Klistsom
bekjent senkningen av de
ne Venher.
13. juli ble det ved kongelig
utgamle norske panserskip,
resolusjon av 6. august 1945
Eril~ Kilberg sang «8tjer- eller rettere panser-likkister
oppnevnt en undersØkelses- nesangen» og fra orglet tante
kommisjon.
SchUberts: Ave Maria. Over som de allerede lenge fØr var
J
l 2
graven sang man som et far- betegnet for å væ1re. Nordmennene holdt seg til folke. e.g avs o . august justis- vel: Så ta da mine hender.
mIUlster Cappelens oppford.
retten, mens tyskerne brøt
ring til å bli medlem dels
Det står l on av Jonas Dahls den ved å skyte straks deres
fordi jeg ikke ville vær~ bun-I salmer:
forhandler var gått fra borde,
det av taUShetsplikt, dels forTi kjærlighet forbliver,
la
-----
<
SN
O
NELSON
le beskytte mot landgang,
men selv kunne skytes sØnder og sammen av skipsartilleriet, med samtidig Ødeleggelse av byen som resultat.
Forsvar a v byen var følgelig
umulig etter tapet av panserskipene.
En mer effektiv disponer-
Hvor star vi?
I
I
,. ___ ,.J
I '
~
~
~
S!
FOLK
l
LAND