Finansrapport 1. tertial 2015
Transcription
Finansrapport 1. tertial 2015
Finansrapport 1. tertial 2015 Vedlegg til 1. tertialrapport 2015 1. tertial 2015 2 1. tertial 2015 Bakgrunn I henhold til Rælingen kommunes finansreglement skal en finansrapport forelegges kommunestyret til orientering hvert tertial. Nytt finansreglement ble vedtatt 31.8.2011. Innholdet i det nye reglementet er stort sett likt som det gamle men det stilles noen nye krav til innholdet i rapporteringen, samt at rapporten for 3. tertial ikke vil legges frem sammen med årsberetningen i juni, men som en egen sak så fort som mulig etter nyttår. Bortsett fra dette er de vesentligste innholdsmessige endringene av reglementet: Andelen av porteføljen som kan ha forfall ila 12 mnd er fortsatt 40 %, men ordlyden er endret fra SKAL til BØR. Det er innført en minsteandel for hvor stor andel av låneporteføljen som skal ha fast rente (30 %). Det er innført begrensninger på gjennomsnittlig kredittbindingstid for plasseringer på 1,5 år. Låneporteføljen Rælingen kommunes finansreglement gir rammer for hvordan låneporteføljen skal forvaltes. Rådmannen skal forvalte porteføljen med de begrensninger reglementet legger på størrelse på enkeltlån, gjennomsnittlig rentebindingstid på porteføljen og instrumenter som kan benyttes. Tabell 1 viser låneporteføljens sammensetning pr 30.04.2015. Tabellen inneholder både startlån/formidlingslån og lån til investeringer. 1 106,1 mill er lån til investeringer og 113,8 mill er startlån/formidlings-lån. Gjennomsnittlig rente på porteføljen ligger på 2,32 %, hvilket er betydelig over både Norges Banks styringsrente på 1,25 %, nominell 3 mnd NIBORrente (markedsrente) på 1,50 % og benchmarkrenta på 1,53 % (se tabell 3). Benchmarkrenta er satt sammen av 3 mnd NIBOR og 4 års swaprente med en vekting slik at den skal matche durasjonen på låneporteføljen. Årsakene til avvik vil derfor være at kommunen enten har bundet renta gunstig/ugunstig, at sammensetningen av låneporteføljen er gunstig/ugunstig ift marginer på lånene eller at det er forskjeller i renteperioder. Tabell 2 er en stresstest av kommunens portefølje og skal vise hvilket utslag et ”rentesjokk” på 2,0 % ville hatt på netto finansutgifter. ”Lån med inntekt” viser hvor mye av kommunens lån som dekkes av startlån/formidlingslån (96 mill), selvkost (138 mill) og ulike rentekompensasjonsordninger (91 mill). Tabell 1 – Låneporteføljen Långiver Lånenummer Husbanken 114981509 Husbanken 115007684 Husbanken 114868409 Husbanken 115036311 Husbanken 115088007 Husbanken 115134611 Husbanken 115164469 Husbanken 115223075 Husbanken 115240962 Husbanken 115284564 Husbanken 115318446 Kommunalbanken 20110485 Sparebank 1 NO 0010331903 Kommunalbanken 20140137 Kommunalbanken 20150154 Kommunalbanken 20140536 Kommunalbanken 20140355 KLP 8717.53.12334 Swedbank Swap Swedbank Swap Nordea Swap Nordea Swap DNB Swap DNB Swap Nordea Swap Nordea Swap Nordea Swap Nordea Swap Beløp 1 660 052 2 739 815 5 083 504 4 649 797 14 853 181 18 000 000 16 136 918 8 308 430 17 185 444 14 826 049 15 480 000 204 000 000 105 000 000 190 000 000 217 000 000 210 000 000 79 000 000 96 000 000 105 000 000 -105 000 000 100 000 000 -100 000 000 100 000 000 -100 000 000 100 000 000 -100 000 000 100 000 000 -100 000 000 1 219 923 190 Rente 2,28 % 2,28 % 2,28 % 2,28 % 2,28 % 2,28 % 2,55 % 2,28 % 2,28 % 2,28 % 2,28 % 1,37 % 4,45 % 1,36 % 1,36 % 1,48 % 1,47 % 2,53 % 1,02 % 4,45 % 3,78 % 1,23 % 3,89 % 1,23 % 3,53 % 1,23 % 3,12 % 1,23 % 2,32 % Dura sjon Vekt 0,2 0% 0,2 0% 0,2 0% 0,2 0% 0,2 1% 0,2 1% 2,2 1% 0,2 1% 0,2 1% 0,2 1% 0,2 1% 0,4 17 % 1,4 9% 0,4 16 % 0,4 18 % 0,4 17 % 0,1 6% 1,4 8% 0,1 9% 1,4 -9 % 2,4 8% 0,4 -8 % 0,4 8% 0,4 -8 % 3,4 8% 0,4 -8 % 8,9 8% 0,4 -8 % 1,5 100 % Tabell 2 – Stresstest av porteføljen Balanse Gjeld med flytende rente Gjeld med fast rente Samlet bruttogjeld Lån med inntekt Bankinnskudd Pengemarkedsfond Ledig likviditet Mulig tap vil utgjøre 59 % 41 % 100 % 100 % 0% 100 % Balanse i Endrings Dura Beregnet NOK parameter sjon tap 717 923 2,00 % -14 358 502 000 1 219 923 -14 358 325 000 2,00 % 6 500 218 859 2,00 % 4 377 0 0 218 859 4 377 -3 481 Tabell 3 – Porteføljen vs reglementets begrensninger Lån Størrelse på enkeltlån ift totalportefølje Andel med forfall neste 12 mnd Andel med fast rente (minimum) Gjennomsnittlig rentebindingstid Plassering Gjennomsnittlig kredittbindingstid Gjennomsnittlig rentebindingstid Lån med durasjon 1,5 Lån med durasjon 1,0 Lån med durasjon 4,0 Plassering (hittil i år) Portefølje 18 % 35 % 41 % 1,5 Reglement 35 % 40 % 30 % 1,0 - 4,0 0,0 0,0 1,5 1,0 Portefølje 2,30 % Benchmark 1,53 % 1,52 % 1,60 % 0,30 % 0,92 % 3 1. tertial 2015 Endringer i perioden Det ble i mars refinansiert et lån på 217 000 000 i Kommunalbanken. Ny långiver ble Kommunalbanken frem til september 2015. Renteutviklingen Norges Bank holdt styringsrenta uendret på 1,25 % i sitt rentemøte i mars. Dette overrasket markedet og de er nå «sikre» på at renta vil settes ned til 1,0 % i juni. Markedsrenta (3mnd NIBOR) har i 1.tertial variert mellom 1,51 % og 1,21 %. Kommunen var heldige da renta for kommende 6 mnd periode ble fastsatt nær det laveste rentenivået i perioden og rentene steg ca 20 punkter i dagene rett etter rentefastsettelsen. Internasjonalt er spørsmålet når USA vil heve sin styringsrente. Det vurderes alt fra juni 2015 til ut i 2016 avhengig av økonomiske data. Den europeiske – og japanske sentralbanken fortsetter sine støttekjøp av statsobligasjoner. De lange rentene steg kraftig i siste del av tertialet etter å ha nådd rekordlave nivåer. 10-åring eurorente var helt nede i 0,45 %. Diagram 3 viser utviklingen for risikopåslag ved opptak av lån for kommuner på ulike løpetider oppgitt i antall rentepunkter. 10 rentepunkter utgjør 0,10 %. Den viser tydelig hvordan markedet ønsker å ha bedre betalt for å binde opp pengene sine for en lenger periode. Det viser også at det vil være vanskelig for kommunen å kunne matche benchmarkrenten uten å ha en betydelig andel av porteføljen som rulleres på korte løpetider om disse markedsforholdene vedvarer. Diagram 1 - Forfallsprofil fremstilt grafisk inkludert startlån/formidlingslån 450 000 000 400 000 000 350 000 000 300 000 000 250 000 000 200 000 000 150 000 000 100 000 000 50 000 000 0 2015 2016 2017 2018 2019 og utover Diagram 2 - Renteutvikling 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% Foliorente 3 mnd Nibor 7 år Swaprente 10 år Swaprente 3 år Swaprente Diagram 3 – Utvikling i risikopåslag ved låneopptak i rentepunkter Kilde: Weekly Credit Reports fra DNB Markets. 60 40 20 0 07 08 09 10 11 12 1 år 3 år 5 år 13 14 -20 -40 -60 -80 4 15 1. tertial 2015 Likvide midler Tabell 4 – Plasseringer I følge kommunens reglement kan ledige midler plasseres i bank, sertifikater, obligasjoner eller pengemarkedsfond/obligasjonsfond med tilfredsstillende kredittrating. Plasseringer DNB Innskudd Beløp 218 858 621 218 858 621 I finansreglementet står det spesifikt nevnt at hensynet til lav kredittrisiko skal vektlegges. Det gjelder også beløpsbegrensninger pr utsteder og begrensninger i gjennomsnittlig bindingstid for de likvide midlene. Rælingen kommune har ingen langsiktige midler å plassere. Dette vil bli tatt inn som et eget punkt om det blir aktuelt. Tabell 5 viser Rælingen kommunes plasseringer pr. 30.04.2015. Alle midler står i bank, men det vurderes løpende alternative plasseringer. Reglementet krever at det skal lages prognoser på likviditetsbehovet gjennom året, og kommunen har ikke pr i dag på plass tilstrekkelige rutiner på dette området. Likviditetsstyringen blir praktisert, men er ikke formalisert og dokumentert tilstrekkelig. Oppsummering Risikoen på den totale porteføljen er vurdert til å være lav. 5