Minoritetsspråklige i videregående opplæring

Minoritetsspråklige i videregående opplæring
- En oversikt over gjeldende regelverk og veiledninger
Publisert 25.11.11
Redigert 20.02.15
Forord
Norge utvikler seg til et samfunn preget av etnisk mangfold. Det innebærer at en relativt stor
andel elever i videregående opplæring er minoritetsspråklige, altså at elevene har et annet
morsmål enn norsk og samisk (jf. Opplæringslova § 3-12). Flere elever har kort botid i Norge
og noen har mangelfull opplæring fra sitt hjemland før de begynner i videregående
opplæring.
Om heftet
Oppland fylkeskommune har i dette heftet samlet informasjon om lover, forskrifter og andre
retningslinjer knyttet til minoritetsspråklige elever i videregående opplæring. Målsetningen
er at heftet skal være et hjelpedokument med tydelige prosedyrer for arbeidet med
minoritetsspråklige elever i den videregående opplæring. Heftet avgrenses til å gjelde
minoritetsspråklige elever i videregående opplæring i skole og bedrift. Det omhandler i
utgangspunktet ikke minoritetsspråklige elever i voksenopplæring. Heftet er et webbasert
format og oppdateres kontinuerlig.
Redaktør: Åslaug Enger Olsen, Stine Lien-Nasir
Foto: Jørgen Skaug
2
Innhold
Minoritetsspråklige i videregående opplæring
1
- En oversikt over gjeldende regelverk og veiledninger
1
1.
Inntak og søking til videregående opplæring
4
1.1
Oppholdstillatelse
4
1.2
Vilkår for inntak til videregående trinn 1
5
1.3
Hvordan søke inntak til videregående opplæring
6
1.4
Hvem skal søke ved ordinært inntak
6
1.5
Hvem kan søke inntak etter individuell behandling
7
2.
Kartlegging
8
3.
Særskilt språkopplæring § 3-12
9
3.1
Rett til særskilt språkopplæring
9
3.2
Enkeltvedtak
10
3.3
Læreplaner
11
3.3.1 Midlertidig fastsatt læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med
kort botid i Norge .............................................................................................................. 11
3.4
3.5
3.3.2
Læreplanen i grunnleggende norsk ...................................................................... 11
3.3.3
Læreplan i innføringstilbud .................................................................................. 12
Mulige organisatoriske grep
12
3.4.1
Omdisponering av 280 timer ved studieforberedende utdanningsprogram ....... 12
3.4.2
Omdisponering av 25 prosent av timetallet......................................................... 13
3.4.3
Bruk av timer til fremmedspråk ved studieforberedende programfag ................ 13
3.4.4
Bruk av timer fra faget prosjekt til fordypning .................................................... 15
Særskilt språkopplæring i innføringstilbud
16
3.5.1
Målgruppe – nyankomne minoritetselever .......................................................... 16
3.5.2
Ikke søkbart tilbud................................................................................................ 17
3.5.3
Hensikt og mål med innføringstilbud ................................................................... 17
4.
Spesialundervisning
18
5.
Rett til utvidet tid i videregående opplæring
18
5.1
Fortrinnsrett for søkere med vedtak om utvidet tid
18
5.2
Fritak fra halvårsvurdering i innføringstilbud
19
6.
Eksamen i norsk som andrespråk
19
7.
Minoritetsspråklige lærlinger og lærekandidater
21
8.
Kontaktinformasjon
22
9.
Aktuelle nettsider
23
3
1. Inntak og søking til videregående opplæring
Informasjon om videregående opplæring på flere språk finnes på www.vilbli.no.
For direkte link til nettsiden se ”Aktuelle nettsider s.23.
1.1 Oppholdstillatelse
For å kunne søke inntak til videregående opplæring, må søkeren ha gyldig oppholdstillatelse.
Søkere som oppholder seg i Norge i påvente av vedtak om oppholdstillatelse, har ikke rett til
inntak. Fylkeskommunen kan likevel velge å ta inn søkere i påvente av vedtak. Hvis en
asylsøker blir tatt inn til videregående opplæring, har ikke eleven rett til å fullføre skoleåret
dersom eleven får avslag på søknad om oppholdstillatelse (jf. forskrift til Opplæringslova § 63).
Ungdom fra de nordiske landene eller barn av arbeidstakere fra andre EØS-land har rett til
videregående opplæring hvis de kan dokumentere fullført grunnskole fra hjemlandet.
Vanligvis må søkeren være folkeregistrert i Oppland før søknadsfristen for å bli vurdert for
inntak. Søkere som kommer til Oppland etter fristen, må straks ta kontakt med
Inntakskontoret for informasjon og eventuelt utfylling av søknadsskjema.
4
1.2 Vilkår for inntak til videregående trinn 1
Minoritetsspråklig ungdom med lovlig opphold i Norge, har rett til inntak til et
utdanningsprogram på Vg1 dersom søkeren kan dokumentere at han/hun fyller et av
følgende vilkår, jf. forskrift til Opplæringslova § 6-13:
a
b
c
Er skrevet ut av grunnskolen etter opplæringslova § 2-1 fjerde ledd.
Dette vil si at eleven er skrevet ut av norsk grunnskole og fått vitnemål.
Har gjennomgått allmenn grunnopplæring i utlandet i minst 9 år.
Søkere som hevder de har gjennomgått allmenn grunnopplæring i utlandet etter
bokstav b, må selv dokumentere dette eller grunngi at det er sannsynlig at han/hun
oppfyller kravet. Om folkekommunen ikke finner vilkåret oppfylt, skal saken sendes
til kommunen som avklarer om søkeren har tilsvarende realkompetanse etter
bokstav c.
Har tilsvarende realkompetanse som fullført norsk grunnskoleopplæring for voksne etter
opplæringslova § 4A-1 og denne forskrifta § 4-33.
- Kommunen har ansvaret for å vurdere om søkeren har tilsvarende realkompetanse
som fullført norsk grunnskoleopplæring etter bokstav c. Kommunen gjennomfører en
vurdering av realkompetansen til søkeren fatter ett enkeltvedtak der det går fram om
søkeren oppfyller vilkåret i bokstav c etter kravene i § 4-33, jf. opplæringslova § 4A-1,
eller om søkeren trenger mer grunnskoleopplæring.
Det stilles ingen krav til ferdigheter eller norskkunnskaper ved inntak til videregående
opplæring for søkere som fyller vilkåret for inntak etter bokstav a og b i forskrift til
Opplæringslova § 6-13. Uavhengig av norskkunnskaper er 3 – 5 år rammen for hvor mange år
man kan få videregående opplæring. Elever med manglende norskkunnskaper som får
muligheten til å gjennomføre grunnleggende norskopplæring før videregående opplæring
anbefales å benytte seg av dette, for å kunne få et tilfredsstillende utbytte av videregående
opplæring.
5
1.3 Hvordan søke inntak til videregående opplæring
Dersom søkeren har norsk personnummer, registrerer eleven søknaden påwww.vigo.no ved
hjelp av
. Dersom søkeren ikke har norsk personnummer må det fylles ut
papirsøknad. Skjemaet ligger under www.oppland.no ved videregående opplæring eller på
www.vilbli.no.
Når en skal søke om inntak til videregående opplæring kan man
enten søke ordinært inntak eller inntak etter individuell vurdering.
1.4 Hvem skal søke ved ordinært inntak


Minoritetsspråklige søkere med vitnemål fra norsk grunnskole og som har karakterer i
mer enn halvparten av fagene og dermed kan konkurrere seg inn i det ordinære inntaket.
Minoritetsspråklige søkere som har fullført Vg1 eller Vg2 med
karakterer, og søkere som søker Vg2 eller Vg3.
Søkere som skal sende inn ordinær søknad, blir behandlet på samme måte som ikkeminoritetsspråklige søkere, og vitnemålet/ kompetansebeviset gir grunnlag for inntak.
Dersom det er informasjon om eleven som bør videreføres, for eksempel at eleven har
behov for særskilt språkopplæring, er det viktig at dette kommer frem i overgangsskjema.
Overgangsskjema

Overgangsskjema og rutinebeskrivelser for bruk av
overgangsskjema ligger under ”aktuelle dokumenter” på
www.oppland.no ved videregående opplæring/inntak.
6
1.5 Hvem kan søke inntak etter individuell behandling






Minoritetsspråklige søkere med fullført grunnskole fra utlandet, der karaktergrunnlaget
ikke er sammenlignbart med det norske.
Minoritetsspråklige søkere som har vedtak om særskilt språkopplæring etter
Opplæringslova § 2-8 og på bakgrunn av dette mangler vurdering med karakter i mer
enn halvparten av fagene.
Minoritetsspråklige søkere som har vedtak om særskilt språkopplæring etter
Opplæringslova § 2-8.
Asylsøkere.
Minoritetsspråklige elever som gjennomgår grunnskole for voksne i hjemkommunen på
søkertidspunktet.
Minoritetsspråklige elever som har behov for spesialundervisning.
Hvis en minoritetsspråklig elev søker inntak etter individuell behandling må følgende legges
ved søknaden:







Utskrift av søknad som er registrert på www.vigo.no, eventuelt søknadsskjema på papir.
Utfylt vedleggsskjema for minoritetsspråklige søkere. Hjelpeinstans må alltid oppgis på
skjemaet (den instans/person som hjelper søkeren med utfylling av søknaden).
Dokumentasjon på oppholdstillatelse.
Dokumentasjon på norskopplæring.
Vitnemål/dokumentasjon fra grunnskole. Vitnemål fra utlandet må være oversatt til
norsk eller engelsk.
Halvårsvurdering (eventuelt sluttvurdering) og pedagogisk rapport fra
grunnskole/videregående opplæring dersom søkeren går på skole på søketidspunktet.
Elever som har behov for spesialundervisning må også legge ved utfylt skjema for inntak
etter individuell vurdering og sakkyndig vurdering fra PPT.
1. februar: Søknadsfrist til individuelt inntak
1. mars: Søknadsfrist for ordinært inntak
Søknadsskjema og alle vedlegg finnes under www.oppland.no/vgo/skjema eller på
www.vilbli.no. Søknad med vedlegg sendes i 2 eksemplarer innen 1. februar.
7
2. Kartlegging
Den enkelte skole skal før det fattes vedtak om rett til særskilt språkopplæring kartlegge
elevenes ferdigheter i norsk (jf. Opplæringslova § 3-12). Det anses som hensiktsmessig at
faglærer i norsk foretar kartleggingen. PPT kan bistå skolen med utvikling av systemrettet
arbeid for minoritetsspråklige elever.
Kartleggingen skal bidra til å avgjøre hvilket nivå eleven er på og dermed gi bedre grunnlag
for tilpasset opplæring og se behovet for særskilt språkopplæring. Elevenes ferdigheter i
norsk skal også kartlegges underveis i opplæringsløpet for å vurdere om eleven har utviklet
tilstrekkelige kunnskaper i norsk til å kunne følge ordinær opplæring i skolen.
Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) anbefaler at minoritetsspråklige elever
kartlegges med utgangspunkt i både UDIRs kartleggingsmateriell for minoritetsspråklige
”Språkkompetanse i grunnleggende norsk” og UDIRs ”Kartleggingsmateriale for nyankomne
minoritetsspråklige ungdommer”.
Grunnen til at det anbefales å benytte disse to kartleggingsmaterialene er fordi det gir
muligheten til å kartlegge både elevers lese- og skrivekompetanse i norsk og elevens
kompetanse i andre fag. Dette vil bidra til å angi hvilke fag og områder eleven har behov for
ekstra oppfølging. For mer informasjon, veiledning og lenker til disse
kartleggingsmaterialene, se ”Aktuelle nettsider” s. 23.
I tillegg finnes det kartleggingsmateriell på NAFO sine hjemmesider, bl.a. prøver som
kartlegger leseferdigheter på forskjellige språk, tilgjengelig fra www.nafo.hioa.no
8
3. Særskilt språkopplæring § 3-12
3.1 Rett til særskilt språkopplæring
Elever i videregående opplæring som har et annet morsmål enn norsk eller samisk, har rett
til særskilt norskopplæring dersom de ikke har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den
ordinære opplæringen i skolen. Denne retten gjelder frem til eleven har tilstrekkelige
ferdigheter til å følge den ordinære opplæringen. Målet er at eleven skal følge den ordinære
undervisningen så raskt som mulig. Varighet av behov for særskilt språkopplæring kan
dermed ikke forhåndsbestemtes, men vurderes med utgangspunkt i kartlegging underveis.
Den særskilte språkopplæringen skal ikke vare lengre enn 2 år.
Hvis det er nødvendig, kan eleven også ha rett til morsmålsopplæring og/eller tospråklig
fagopplæring (jf. Opplæringslova § 3-12). Morsmålsopplæring kan legges til en annen skole
enn den eleven til vanlig går på.
Fra august 2012 ble det lovfestet at det er mulig å organisere egne grupper, klasser eller
skoler for nyankomne minoritetselever jf. § 3-12 i Opplæringslova, et såkalt innføringstilbud.
De nye lovbestemmelsene gir en begrenset rett for skoleeier til å gjøre unntak fra
Opplæringslova § 8-2 om at elevene til vanlig ikke skal organiseres etter faglig nivå, kjønn
eller etnisk tilhørighet, fra Opplæringslova § 8-1 om retten til å gå på nærskolen, og fra
Læreplanverket for Kunnskapsløftet (UDIR). Dette gir skoleeier en anledning til å organisere
tilbud for minoritetsspråklige elever friere enn tidligere innenfor eksisterende skoletilbud. Se
mer om innføringstilbud i kapittel 3.5.
9
3.2 Enkeltvedtak
Myndighet til å fatte enkeltvedtak er i Oppland fylkeskommune delegert til rektor ved den
enkelte videregående skole. I enkeltvedtaket skal det gjøres rede for hvilke
kartleggingsmateriale som er benyttet og resultater av kartleggingen. Det skal gis en
individuell begrunnelse for elevens behov for særskilt språkopplæring og det skal gjøres rede
for organisering, innhold og omfang av opplæringen. Vedtaket hjemles i Opplæringslova § 312 og kan bare gis for ett år av gangen, inntil to år.
Før det fattes enkeltvedtak om særskilt språkopplæring skal det jf. forvaltningsloven § 16 gis
forhåndsvarsling til eleven og eventuelt foreldre. Eleven skal gjøres kjent med saken og gis
mulighet for å uttale seg innen en nærmere angitt frist (jf. forvaltningsloven § 17). Når det
tas stilling til elevens rett til særskilt språkopplæring er dette et enkeltvedtak som kan
påklages.
Jf. § 3-12 kan skoleeier gjøre unntak fra Læreplanverket for Kunnskapsløftet for elever med
enkeltvedtak om særskilt språkopplæring i innføringstilbud. Det trengs dermed ikke å fattes
et vedtak om spesialundervisning etter opplæringslov § 5-1 for å gjøre avvik fra
læreplanverket som tidligere. Har eleven et mer omfattende behov enn hva som kan dekkes
innenfor et innføringstilbud, se kapittel 4 om ”Spesialundervisning”.
Enkeltvedtak og veileder for særskilt språkopplæring
Mal og veileder for enkeltvedtak om særskilt språkopplæring ligger under ”aktuelle
dokumenter” på www.oppland.no ved videregående opplæring/inntak.
10
3.3 Læreplaner
Særskilt norskopplæring kan enten gjennomføres med utgangspunkt i den ordinære læreplanen i
norsk, med tilpasninger, eller med utgangspunkt i læreplanen ”Grunnleggende norsk for språklige
minoriteter”.
3.3.1 Midlertidig fastsatt læreplan i norsk for elever i
videregående opplæring med kort botid i Norge
Den midlertidig fastsatte læreplanen for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge kan
kun benyttes i opplæring på Vg1og Vg2 i skoleåret 2014-2015. For å kunne få opplæring etter
læreplanen må elevene ha rett til særskilt norskopplæring etter Opplæringslova § 3-12 og ha kortere
enn seks års botid i Norge. Elever som får opplæring etter den midlertidige fastsatte læreplanen
2014-2015, vil også kunne få opplæring og sluttvurdering etter denne planen som elever på Vg2 og
Vg3.
Læreplanen er likeverdig med ordinær norskplan. Den ligger nær opp til ordinær norskplan
når det gjelder innhold og struktur, men legger opp til at elevene skal lære mye på kort tid,
og er tilpasset elever med en annen språk- og kulturbakgrunn.
Planen skiller seg fra ordinær norskplan på disse punktene:



inneholder et tydeligere språklæringsperspektiv
gir støtte til å forstå norsk språk og kultur
trekker inn elevenes kunnskap om eget språk og egen kultur
3.3.2 Læreplan i grunnleggende norsk
Læreplanen i grunnleggende norsk er nivåbasert etter ferdigheter og er ikke aldersbasert.
Hensikten med denne læreplanen er å gi en støtte til opplæring i norsk til eleven har
tilstrekkelige ferdigheter til å følge den ordinære opplæringen i norsk. Eleven skal følge den
ordinære læreplanen i norsk så raskt det er mulig. Det er også utarbeidet læreplaner i
morsmål for språklige minoriteter. Disse læreplanene er også nivådelt og aldersuavhengig.
Elever som får opplæring etter læreplanen ”Grunnleggende norsk for språklige minoriteter”
skal ikke vurderes med karakter og det er ikke et eksamensfag. Eleven må få vurdering med
karakter etter ordinær læreplan i norsk for å få vitnemål. Dersom eleven ikke oppnår
vurdering med karakter etter ordinær læreplanen i norsk, vil ikke eleven få vitnemål fra
videregående opplæring. Eksamensordningen norsk som andrespråk er basert på ordinær
læreplan. Elever som tar eksamen i norsk som andrespråk vil få karakter etter ordinær
11
læreplan og kan få vitnemål. For mer informasjon og henvisning til læreplanene, se ”Aktuelle
nettsider” s. 23.
3.3.3 Læreplan i innføringstilbud
Elever som har vedtak om særskilt språkopplæring i innføringstilbud har muligheten til å få
opplæring etter de læreplanmål som eleven har gode nok norskkunnskap til å kunne få
opplæring i. Skolen står ganske fritt til å lage et opplæringsløp ut i fra ulike læreplanmål som
vil være til det beste for eleven for på sikt kunne mestre et ordinært løp. Det vil også være
mulighet for å benytte i læreplanen ”Grunnleggende norsk for språklige minoriteter”.
Eleven har fortsatt mulighet til å gå i et innføringstilbud uten at det gjøres avvik fra
læreplanen. Avvik fra læreplanen kan medføre at eleven ikke kan få halvårsvurdering i
perioden han eller hun deltar i innføringstilbudet, i ett eller flere fag.
3.4 Mulige organisatoriske grep
I det følgende vises det til enkelte mulige organisatoriske grep som Utdanningsdirektoratet
viser til i Rundskriv 8- 2010 Kunnskapsløftet - fag - og timefordeling og tilbudsstruktur.
Vedtak om særskilt språkopplæring ligger til grunn for de organisatoriske forslagene.
3.4.1 Omdisponering av 280 timer ved studieforberedende
utdanningsprogram
Minoritetsspråklige elever har anledning til å kunne bruke inntil 280 timer til styrking av den
ordinære opplæringen i norsk og engelsk. Disse timene kommer i stedet for 280 timer som i
den ordinære fag- og timefordelingen skal brukes til valg av programfag i de
studieforberedende utdanningsprogrammene. Timetallet kan fordeles over tre år.
Vilkåret for at en elev kan gis anledning til en slik omdisponering av timer, er at eleven fylte
de generelle vilkårene for inntak til videregående opplæring i Opplæringslova § 3-1, og at
vedkommende i tillegg har



Mangelfull norsk grunnskoleopplæring på grunn av få års opphold i landet.
En språk- og kulturbakgrunn som er fjern fra den norske og som medfører behov for
særlig tilrettelegging ut fra dette.
Forutsetninger for å kunne ta videregående opplæring og oppnå studiekompetanse på
tre år ut fra denne tilretteleggingen.
12
3.4.2 Omdisponering av 25 prosent av timetallet
Skoleeier ved rektor på den enkelte videregående skole kan omdisponere inntil 25 prosent
av timene som er fastsatt i det enkelte fag for enkeltelever når det er grunn til å anta at
dette vil kunne føre til bedre måloppnåelse i fagene samlet sett for den enkelte elev.
Omdisponering av timer kan bare skje mellom fag med nasjonal læreplan og forutsetter at
målene i læreplanene for fag ikke blir fraveket. Dersom det skal kunne gjøres avvik fra
læreplanen må kriteriene og prosedyrene for spesialundervisning følges.
En slik omdisponering av timetallet må ta utgangspunkt i den enkelte elev og krever
samtykke fra elev/lærling/foresatte. Dette betyr at det ikke er mulig å disponere disse
timene for hele skoler eller grupper av elever. Omdisponeringen er ikke en rettighet og
forutsetter en administrativ beslutning, ikke et enkeltvedtak. Omdisponering av timer
avtales skriftlig, vanligvis ikke lenger enn for ett skoleår av gangen og med utgangspunktet i
timetallet i fagene på hvert årstrinn.
3.4.3 Bruk av timer til fremmedspråk ved studieforberedende
programfag
Minoritetsspråklige har muligheten til å benytte seg av privatistordningen i forhold til
fellesfaget fremmedspråk. Det er etablert en privatistordning i en rekke språk som det ikke
gis opplæring i. Antall språk som det er mulig å ta privatisteksamen i er noe begrenset i
forhold til tidligere. Elever som ønsker det kan, i stedet for å følge opplæringen i
fremmedspråk, oppfylle kravet om fremmedspråk ved å ta eksamen som privatist i ett av
disse språkene.
Privatister som går opp til eksamen i fremmedspråk nivå II programfag behøver ikke å
avlegge eksamen i fremmedspråk nivå I. Privatister som går opp til eksamen i fremmedspråk
nivå III programfag behøver ikke å avlegge eksamen i fremmedspråk nivå II. For mer
informasjon om dette se www.udir.no.
13
14
3.4.4 Bruk av timer fra faget prosjekt til fordypning
Prosjekt til fordypning (PTF) er et fag hvor man har muligheten til å tilrettelegge innhold og
nivå etter elevens evner og behov, framtidig yrkesutøvelse og interesser. Med utgangspunkt
i kompetansemål fra nasjonal læreplan fra Vg3 utarbeider skolen lokal læreplan hvor
språkopplæring kan vektlegges. Tilbudene bør inkludere muligheten for organisering av
opplæring i arbeidslivet eller ved en annen skole. PTF skal ikke svekke elevens rettigheter i
forhold til spesialundervisning eller særskilt språkopplæring. For mer informasjon om
prosjekt til fordypning se Udirs ”Prosjekt til fordypning”, En veileder for dere som skal legge
forholdene til rette for elevene i PTF” på www.udir.no. Forskrift til Opplæringslova kapittel 3
gir retningslinjer for vurderingsarbeidet. Viser også til NAFOs nettsider for informasjon om
bruk av timer fra faget PTF på http://www.hioa.no/Om-HiOA/NAFO.
For mer informasjon om mulige organisatoriske løsninger av særskilt språkopplæring,
se nettsidene til Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO)
15
3.5 Særskilt språkopplæring i innføringstilbud
Fra 1.8.2012 er det lovfestet at det er mulig å organisere egne grupper, klasser eller skoler
for nyankomne minoritetselever jf. § 3-12 i Opplæringslova, et såkalt innføringstilbud.
Veileder

Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en veileder:
”Innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige
elever”.
3.5.1 Målgruppe – nyankomne minoritetselever
Kunnskapsdepartementet har i Prop. 84 L (2011-2012) uttalt hvem som er å anse som
nyankommen i Opplæringslovas forstand. Departementet uttaler at eleven kan regnes som
nyankommen selv om han eller hun har bodd i Norge en stund før opplæringspliktig alder,
eller dersom eleven kom sent i grunnskoleløpet og skal begynne i videregående opplæring.
Departementet mener at begrepet nyankomne ikke bør tidfestes konkret, men at det i seg
selv innebærer en viss avgrensning i tid. Den videregående skolen må vurdere om eleven har
behov for et innføringstilbud. Et integreringshensyn skal veie tungt dersom eleven allerede
har bodd i Norge en stund. I relasjon til om en elev kan betegnes som nyankommen eller
ikke, mener departementet at regelverket ikke skal være til hinder for et innføringstilbud
som både skoleeier og elev/foreldre ønsker og mener er til det beste for eleven (UDIR).
16
3.5.2 Ikke søkbart tilbud
Et innføringstilbud etter § 3-12 er ikke søkbart. Dette betyr at eleven er tilknyttet et
utdanningsprogram og bruker av sin rett til videregående opplæring. Basert på kartlegging er
innføringstilbud et tilbud skolene kan gi til elevene om det vurderes til å være for hans eller
hennes beste. Det er frivillig og eleven kan takke nei til tilbudet.
3.5.3 Hensikt og mål med innføringstilbud
Lovendringen, nytt femte ledd følger første ledd om rett til særskilt språkopplæring: ”til dei
har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen” (jf.
Opplæringslova §3-12, 1 ledd). Hensikten med et innføringstilbud er å gi elevene gode nok
norskferdigheter til å kunne følge den ordinære undervisningen. Innføringstilbud gir skolene
en mulighet til å organisere egne klasser eller grupper hvor det gis et opplæringstilbud som
er tilpasset ut i fra de ulike elevenes ferdigheter i norsk. Alle organisatoriske grep skal ta
hensyn til den enkelte elevs ferdigheter og behov. Kartleggingen gjort i forkant er derfor
veldig viktig.
Som skolens øvrige elever skal også elever i innføringstilbud tilegne seg de grunnleggende
ferdigheter: Å kunne uttrykke seg skriftlig, muntlige ferdigheter, å kunne lese, å kunne regne
og ha digitale ferdigheter. Alle disse områdene må derfor inngå i et innføringstilbud (UDIR).
Regelverket er fleksibelt og gir skolene mulighet til å gjøre avvik fra læreplanen. Samtidig
som elevene kan følge ordinær undervisning hvis tilpassing muliggjør det. Dersom skolens
kartlegging viser at eleven har gode ferdigheter for eksempel i matematikk må skolen
vurdere om det er til det beste for eleven å delta i ordinær klasse i matematikkfaget, eller i
innføringstilbudet. Dette gjør at et innføringstilbud ikke må være på heltid, men deler av et
utdanningsprogram.
Elever med vedtak om særskilt språkopplæring i et innføringstilbud kan regnes som
heltidselev selv om timeplanene ikke dekkes opp med fullt timeantall. Skolen har gjort en
helhetsvurdering av elevens opplæringsbehov som for eksempel har resultert i vg1 over to
år. Selv om første året da ikke utgjør fullt timeantall, vil eleven fortsatt regnes som
heltidselev. Hvis en elev tar vg1 over to år har han eller hun mulighet til å søke om utvidet
rett etter opplæringslova §3-1 femte ledd .
17
4. Spesialundervisning
Retten til spesialundervisning etter Opplæringslova § 5- 1 gjelder alle elever som ikke får
tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. Årsaken til at eleven ikke har
tilfredsstillende utbytte av ordinær opplæring har ikke betydning for å inneha denne
rettigheten. For mer informasjon om retten til spesialundervisning vises det til
Utdanningsdirektoratets ”Veileder Spesialundervisning” og www.vilbli.no.
5. Rett til utvidet tid i videregående opplæring
Minoritetsspråklige elever med enkeltvedtak om rett til særskilt språkopplæring, har jf.
Opplæringslova § 3-1 rett til å søke om et fjerde og femte år i videregående opplæring
dersom eleven har behov for det i forhold til opplæringsmålene for den enkelte. Denne
retten gjelder for elever som har rett til spesialundervisning etter kapittel 5 i
Opplæringslova, rett til opplæring i og på tegnspråk etter § 3-9, rett til opplæring i
punktskrift etter § 3-10 eller rett til særskilt språkopplæring etter § 3-12.
Ved søknad om utvidet opplæringstid skal det foreligge en sakkyndig vurdering av den
enkelte elevs særlige behov, som er utarbeidet av PPT og legges ved søknaden til eleven.
Utvidet tid søkes om samtidig som det søkes om inntak for kommende skoleår, og søknaden
behandles i forbindelse med inntaket.
5.1 Fortrinnsrett for søkere med vedtak om utvidet tid
Elever som har vedtak i henhold til § 3-12 Særskilt språkopplæring for elevar frå språklege
minoritetar – innføringstilbud, kan søke om utvidet tid etter oppllæringslova § 3-1, 5.ledd.
Dette gjelder elever som har vedtak om spesial undervisning, elever med vedtak om særskilt
språkopplæring etter § 3-12, elever som har rett på opplæring i eller på tegnspråk og elever
som har rett på opplæring i punktskrift.
Elever som har vedtak om utvidet tid etter § 3-1, 5. ledd, kan søke om fortrinnsrett ved
inntaket etter forskrift til opplæringslova § 6-19 Fortrinnsrett for søkjarar med vedtak om
utvida tid. Dette innebærer at søkeren får fortrinnsrett til å komme inn på samme vg1 på
nytt, og sikrer dermed at eleven kan følge vg1 over to år. Tilsvarende bestemmelse finnes for
vg2 og vg3 jf. forskrift til opplæringslova § 6-32.
18
Elever som har enkeltvedtak om utvidet tid etter Opplæringslova § 3-1 femte ledd, og som
trenger flere år på vg1, skal tas inn til vg1 på samme utdanningsprogram etter en individuell
vurdering jf. § 6-19 i forskrift til opplæringslova. Søkeren skal tas inn før inntaket etter
poeng. For inntak til vg2 eller vg3 gjelder tilsvarende regler som er hjemlet i § 6-32 i forskrift
til opplæringslova.
5.2 Fritak fra halvårsvurdering i innføringstilbud
Elever som får hele eller deler av opplæringen sin i innføringstilbud etter vedtak om særskilt
språkopplæring § 3-12, kan fritas fra halvårsvurdering i fag hele perioden han eller hun er i
innføringstilbudet, eleven følger da ikke ordinær læreplan. Når eleven går over til ordinær
læreplan kan ikke elevene fritas fra kravene til standpunktvurdering, jf. forskrift § 3-21.
Opplæringslova gir mulighet for fritak fra halvtårsvurdering i de fagene som gis i et
innføringstilbud. Standpunktkarakteren som eleven får på kompetansebeviset vil vise «IV»
(ikke vurdering) i det eller de fagene dette gjelder. Standpunktkarakter skal gis i fag som ikke
er en del av innføringstilbudet. Eleven skal ha standpunktkarakter i fag som har vært en del
av et innføringstilbud når han eller hun har kompetanse nok til å ta faget som ordinært.
6. Eksamen i norsk som andrespråk
Minoritetsspråklige elever i videregående opplæring kan få skriftlig eksamen i norsk som
andrespråk. Ordningen angår minoritetsspråklige elever med kort botid i Norge som ikke har
tilstrekkelige språk- og kulturkompetanse i norsk til å avlegge eksamen etter den ordinære
læreplanen i norsk. Kort botid er i forbindelse med denne ordningen å forstå som inntil 6 års
botid når eksamen avlegges. Unntatt fra kravet om kort botid er elever som har enkeltvedtak
om særskilt språkopplæring etter Opplæringslova § 3-12. De har rett til å avlegge skriftlig
eksamen etter overgangsordningen uansett botidens lengde.
Ordningen gjelder for elever som skal opp til sentralt gitt skriftlig eksamen på Vg3
studieforberedende utdanningsprogram, påbygging til generell studiekompetanse, og til
lokalt gitt skriftlig eksamen på Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram. Denne
overgangsordningen er en dispensasjonsordning som er forlenget inntil en permanent
ordning er etablert for denne elevgruppen. Elever som tar eksamen i norsk som andrespråk
vil få vurdering med karakter etter ordinær læreplan og kan få vitnemål. For mer
informasjon, se http://www.udir.no.
19
20
7. Minoritetsspråklige lærlinger og
lærekandidater
For å kunne bli lærling eller lærekandidat må man ha oppholdstillatelse i Norge og dermed
også ha norsk personnummer. Oppholdstillatelsen må innebære at man har rett til å arbeide
for at man kan bli lærling. Enkelte oppholdstillatelser gir ikke rett til å arbeide. Det kommer
frem av vedtaket om oppholdstillatelse om personen har rett til å arbeide eller ikke. Dersom
tillatelsen ikke gir rett til å arbeide, må det fremme ny søknad om en oppholdstillatelse som
gir rett til arbeid. For informasjon om oppholdstillatelse og arbeidstillatelse se nettsiden
www.udi.no eller ta kontakt med Opplysningstjenesten i UDI.
Overenskomsten mellom de nordiske landene med avtale om at ungdom fra de nordiske
landene har rett til videregående opplæring hvis de kan dokumentere fullført grunnskole fra
hjemlandet, gjelder kun for opplæring i skole og altså ikke lærlinger, jf. Artikkel 1 i ”Nordisk
utdanningsfellesskap på den videregående skoles nivå”.
Rettigheter og plikter for lærlinger og lærekandidater gjelder og er lik for alle
lærlinger/lærekandidater. Jf. opplæringslov § 3-12 gjelder rett til særskilt språkopplæring for
opplæring i skole. Lærekandidater som ikke har tilfredsstillende utbytte av det ordinære
opplæringstilbudet har rett til spesialundervisning etter Opplæringslova kapittel 5. For mer
informasjon om lærlinger og lærekandidater vises det til nettsiden www.oppland.no under
”videregående opplæring/ opplæring i bedrift” og til nettsiden www.vilbli.no.
21
8. Kontaktinformasjon
Inntakskontoret diskuterer gjerne ulike problemstillinger og enkeltsaker i forhold til
inntaksprosessen og arbeidet med minoritetsspråklige i videregående opplæring. Vi vil
forsøke å hjelpe alle som tar kontakt med oss.
Tlf: 612 89 200
E-post: [email protected]
[email protected]
Hanna Diesen Øvre
E-post: [email protected]
Telefon: 61 28 92 53
Mobil: 41 44 72 20
Åslaug Enger Olsen
E-post: [email protected]
Telefon: 61 28 92 19
Stine Lien-Nasir
E-post: [email protected]
Telefon: 61 28 93 20
Mobil: 97 61 69 50
22
9. Aktuelle nettsider
 Vilbli.no: Informasjon om videregående opplæring på flere språk:
http://www.vilbli.no/4daction/WA_Artikkel/014603?Niva=V&Return=WA_kurstilbud&TP
=22.11.11&Artikkel=014603&Area=0&Expand=1
 vilbli.no, informasjon om minoritetsspråklige søkere:
http://www.vilbli.no/4daction/WA_Artikkel/?Niva=V&TP=07.11.11&Bok=013694&Artikk
el=014568
 NAFO (Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring): http://nafo.hioa.no/
 Kartleggingsmateriale fra UDIR, ”Språkkompetanse i grunnleggende norsk”:
http://www.udir.no/upload/kartleggingsprover/UDIR_kartleggingsmateriell_bm_301007
.pdf
 Kartlegging av leseferdighet på forskjellige morsmål: http://morsmal.no/no/2797kartlegging-av-leseferdighet-pa-forskjellige-morsmal
 Midlertidig læreplan i norsk for elever i videregående opplæring i med kort botid i Norge:
http://www.udir.no/kl06/NOR9-01/
 Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter:
http://www.udir.no/kl06/NOR7-01/
 Veiledning til læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter:
http://www.udir.no/Lareplaner/Veiledninger-til-lareplaner/Revidert-2013/Norsk-medkort-botid/
 Læreplan i morsmål for språklige minoriteter: http://www.udir.no/kl06/NOR8-01/
 Veiledning til læreplanen i morsmål for språklige minoriteter:
http://www.udir.no/Upload/Brosjyrer/5/Veiledning_morsmal_sprak_min.pdf
 UDIR: Eksamensform norsk som andrespråk: http://www.udir.no/Vurdering/Eksamenvideregaende/Endringer-ogovergangsordninger/Overgangsordninger/Overgangsordningen-i-norsk-som-andresprak/
 UDIR: Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i
Kunnskapsløftet: http://www.udir.no/Vurdering/Vitnemal-ogkompetansebevis/Artikler_vitnemal/Foring-av-vitnemal-og-kompetansebevis-forvideregaende-opplaring-2015/
 Opplæringslova: http://www.lovdata.no/all/nl-19980717-061.html
 Forskrifter: http://www.lovdata.no/for/sf/kd/kd-20060623-0724.html
 UDIR: Veileder. Innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever.
http://www.udir.no/Upload/Lov_regelverk/Veiledere/Veileder_Innforingstilbud_020712
.pdf?epslanguage=no
 Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk (VOX), profiler for basisferdigheter til ulike
jobber: http://www.vox.no/no/Kompetansemal/Profiler-for-basisferdigheter/
23
 Veileder: Regelverk knyttet til minoritetsspråklige elevers og voksnes opplæringssituasjon:
http://www.udir.no/Upload/Brosjyrer/5/veileder_regelverk_sprakmin.pdf?epslanguage=
no
24
25