Finn Erlend Ødegård: Noregs bondelag sitt engasjement for betre

Helhetlig vannforvaltning
Jordbrukets sektor
15. september 2015
Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver i Norges
Bondelag
17.09.2015
1
Vi får Norge til å gro!
Målrettet jobbing med vann i jordbruket
1970-tallet:
Mjøsaksjonen – miljø kom på dagsorden
1980-tallet:
Avrenning fra punktutslipp kom under kontroll
– silopressaft, gjødselkjellere, halmlutingsanlegg.
Aksjon Jærvassdragene
1990-tallet:
Fokus på erosjon - redusert høstpløying
2000-tallet:
Fokus på avrenning av næringsstoffer –
gjødselnormer, fangdammer, grasdekte soner.
Skreddersydde løsninger i spesielt utsatte
områder
17.09.2015
2
Jordbrukets verktøykasse
Landbrukets virkemidler er i hovedsak hjemlet i Jordloven.
 Forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket stiller klare
miljøvilkår
 Forskrift om tilskudd til miljøvennlig spredning av
husdyrgjødsel
 Krav om gjødselplanlegging – balansegjødsling
 Krav om sprøytesertifikat og sprøytejournal
 Krav om å følge spesifikke jordarbeidingsrutiner i
erosjonsutsatte områder
 Krav om vegetasjonssone på minst 2 meter mot vassdrag
og kanal
 Kvalitetssystem i landbruket (KSL)
 Regionalt miljøprogram (RMP) - 436,5 mill i 2015
 SMIL ordningen, forvaltes av kommunene - 195 mill i
2015
17.09.2015
3
Målkonflikt - eller arbeide mot flere mål
samtidig
Alle mennesker trenger rent vann og sunn
mat!
Målet om god miljøtilstand i vannforekomstene
må balanseres mot målet om å øke matproduksjonen i takt med befolkningsveksten.
Dersom norsk matproduksjon reduseres på
grunn av strenge miljøkrav og vi samtidig
importerer mat fra land som stiller lavere
miljøkrav, vil den samlete globale
miljøbelastningen øke.
17.09.2015
4
Hva sier planene?
Avrenning fra jordbruk kommer på 3. plass.
3000 vannforekomster er registrert med jordbruk som påvirker..
Jordbruk påvirker vannforekomstene ved:
1. Erosjon av jordpartikler
2. Tilførsel av nitrogen og fosfor til vannforekomstene
3. Tilførsel av organisk materiale - husdyrgjødsel
4. Algevekst, gjengroing og redusert oksygennivå
5. Plantevernmidler – kjemisk forurensing
17.09.2015
5
Påvirkning alle vannforekomster
17.09.2015
6
Norsk forbruk av N, P og K
17.09.2015
7
Høstpløying
Miljøvennlig spredning av
husdyrgjødsel
Høstpløying
Fangdam
17.09.2015
8
Grøfting
17.09.2015
9
Fragmentert vannovervåking
•
Norge har i dag en fragmentert vannovervåkning med
store mangler – mangler overordnet styring.
•
Stort behov for økte bevilgninger til overvåking med
problemkartlegging og tiltaksorientert overvåking.
•
Usikkerhet knyttet til miljøtilstanden i mange
vannforekomster reduserer viljen til å påta seg kostbare
tiltak.
Norges Bondelag krever at Klima- miljødepartementet
etablerer et Overvåkingsprogram for vannforekomstene
17.09.2015
10
Alle sektorer må bidra
Tre sektorer påvirker vannforekomstene med tilførsel av
næringsstoffer
Havbruk
Avløp
Jordbruk
Norges Bondelag forutsetter at alle de tre sektorene bidrar i
arbeidet med å redusere sin påvirkning av
vannforekomstene.
17.09.2015
11
Krangel mellom jordbruk og avløp
Uheldig med konflikt, vi forutsetter at arbeidet med
bedre vannmiljø er en dugnad hvor alle sektorer skal
delta.
EUs avløpsdirektiv ble iverksatt i norsk lov i 2004 med
forurensningsforskriften. Avløp SKAL renses!
Av urenset avløp er hele 80 % av totalfosfor
biotilgjengelig mot kun 23 % av jordbruks-avrenning. I
tillegg kommer bakteriell forurensning.
Bønder bor spredt og rammes i høy grad av pålegg om å
kople kloakk til kommunalt renseanlegg.
17.09.2015
12
Klimaendinger
• Arealene utsettes for et våtere, varmere og
villere klima
• Dette må handteres og det koster!
–
–
–
–
–
Oppdimensjonering av hydrotekniske anlegg
Kantsoner
Grasdekte vannveier
Avlingstap
Naturskade
• Forebygging mot flom må
settes i verk på øvrige arealer
Vi trenger smart agronomi
•
•
•
Ensidige miljøtiltak kan ha negative effekter
F. eks vil et forbud mot høstpløying kunne gi:
Redusert erosjon og avrenning til vannforekomsten
Oppblomstring av mykotoksiner i korn
Dårligere jordstruktur og redusert avling
Mer ugress og økt behov for sprøytemidler
Bedre å kunne høstpløye jorda av og til enn totalforbud
Østersjøen en av verdens mest
forurensede sjøområder
Flere av landene har strenge
miljøkrav
Stort fokus på utslipp av N
(Nitrat-direktivet) og P.
Liten fokus på erosjon (for flatt)
Danske bønder klager over at
myndighetene overoppfyller
direktivet – begrensninger på
bruk av N og kantsonelov.
Konklusjon
• Landbruket har jobbet målrettet for et bedre vannmiljø
i 40 år
• Et endret klima kamuflerer igangsatte tiltak
• Vi må få på plass en nasjonalt overvåkingsprogram for
vannforekomstene.
• Ulike mål må balanseres opp mot hverandre.
• Vårt mål er å bidra til å ha et så lite økologisk ”fotavtrykk”
som mulig og samtidig øke matproduksjonen.
Takk for meg
17.09.2015
17
Konklusjon