langtidsplan - Bergen kommune

Comments

Transcription

langtidsplan - Bergen kommune
VIRKSOMHETSPLAN
2005 –2008
A r n a t v e i t
b a r n e h a g e
2 0 0 5
-
2 0 0 9
VIRKSOMHETSPLAN 2005 –2008
Planarbeidet omfatter følgende:
Informasjon om barnehagen leveres ut ved oppstart.
VIRKSOMHETSPLANEN er et overordnet plandokument med et tidsperspektiv på 4 år som sikrer progresjon
i barnehagens innhold i forhold til barnas vekst og utvikling.
1. Mål og forutsetninger:
Mål
Forutsetninger
3
3
2. Innhold og arbeidsmåter
Grunnsyn
Læringssyn
Verdier
Kvalitet
Visjon
Sosial kompetanse
Lek, glede, humor
5
5
6
6
7
9
10
Våre fem fagområder
11
Språk, tekst kommunikasjon
Fysisk aktivitet og helse
Estetiske fag
Samfunn, religion og etikk
Natur, miljø, teknikk
12
15
18
22
27
3. Foreldremedvirkning
30
4. Barn som brukere
31
5. Resultat og vurdering
31
Kontinuerlig vurdering
Systematisk intern vurdering
32
32
- ÅRSPLAN - gjelder for ett år. Den setter opp mål for barnas opphold, og hvordan målene skal nås og
vurderes. Årsplanen er et grunnlagsdokument for personalet og utgangspunkt for samarbeidet med
foreldrene.
- MÅNEDSPLAN - kommer ut i forkant av hver måned med informasjon om perioden som kommer og
et tilbakeblikk på tiden som gikk.
- KVALITETSUTVIKLINGSPLAN - for personalet har et tidsperspektiv på 4 år. Den skal sikre at personalet
får kompetanse på, og kunnskap om de områdene virksomhetsplanen og årsplanen skisserer.
2
E n
I.
g o d
s t a r t
-
o p p l e v e l s e ,
l e k
o g
l æ r i n g
MÅL
Formål (Lov om barnehager §1)
Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i
nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier.
Arnatveit barnehage arbeider etter gjeldende Lov om barnehager og Rammeplan for barnehager.
Rammeplan for barnehagen gir forpliktende mål som barnehagen skal arbeide etter:
- Krav til kvalitet i det sosiale samspillet.
- 5 fagområder alle barn skal få erfaring med i løpet av barnehageåret.
FORUTSETNINGER
EIERFORHOLD
Barnehagen er kommunal og bygget eies av Arnatveit Barne- og ungdomsssenter.
LOKALER
Barnehagen ble bygget i 1984. I 2004 fikk vi nye gulvbelegg på alle avdelingene. Bad på 3-6 års avdelingene ble
tilrettelagt for yngre barn, og vi fikk mer hensiktsmessig plass og stellemuligheter. Det ble innstallert en hevog senk stellebenk på avdeling Maurtua. Ny trapp ute er under utarbeiding.
UTELEKEPLASSEN
Lekeplassen er stor og allsidig, og har et stort grøntareal. Vi har egen akebakke, kupert terreng og asfalt til
sykling. I løpet av virksomhetsplanens "levetid" vil vi arbeide med opprusting av uteområdet.
NÆRMILJØET
Det er fine turmuligheter rundt barnehagen. De yngste barna kan få utfordringer ved å bevege seg på selve
uteområdet til barnehagen, eller ved å ta små turer til lekeplasser og turterreng i nærheten. Det er gode
muligheter til å ta småturer med vogn. De eldste barna kan gå lengre turer opp i Reppardalsveien.
Avdelingene har egne turdager der de tar med seg niste. Det er flere steder i barnehagens nærmiljø som vi kan
besøke: Brannstasjon, Øyrane Torg, Arna kyrkje, og ulike virksomheter som gård, butikk og togstasjon.
3
A r n a t v e i t
b a r n e h a g e
2 0 0 5
-
2 0 0 9
BARNEGRUPPEN
Barnehagen har ca. 60 barn i aldersgruppen 1-6 år fordelt på fire avdelinger. To avdelinger for barn under 3 år
og to for barn over 3 år. Vi tilbyr ulike plasstyper og er fleksible på å imøtekomme foreldrene sine ønsker og
behov. Vi tilbyr deltidsplasser: f.eks. 50%, 60%, 80%, delt hel, halv og hel plass.
PERSONALET
Vi har en stabil personalgruppe som trives med arbeidet sitt og sammen som kollegaer. Det at vi er forskjellig
både i alder, profesjon og som personer er en styrke. Vi setter pris på mangfoldet og prøver å utnytte den
enkelte sin kompetanse på en god måte. Barnehagen har sin egen kvalitetsutviklingsplan/utviklingsplan.
I følge rammeplanen er et godt arbeidsmiljø en grunnleggende forutsetning for å utvikle gode samarbeidsformer
med foreldrene.
Fo r a t b a r n e h a g e n s k a l v æ re i t a k t m e d t i d e n ,
m å d e n h e l e t i d e n f o ra n d re s e g ,
o g d e n n e f o ra n d r i n g e n k re ve r t re t i n g :
- At e n l æ re r o m b a r n
- At e n l æ re r o m s a m f u n n e t s i n t e n s j o n e r
- At e n l æ re r o m s e g s e l v
( I n g r i d P ra m l i n g S a m u e l s s o n , 1 9 9 8 )
4
E n
2.
g o d
s t a r t
-
o p p l e v e l s e ,
l e k
o g
l æ r i n g
INNHOLD OG ARBEIDSMÅTER
GRUNNSYN
Det er et grunnleggende utgangspunkt at:
Utvikling er en kontinuerlig prosess, et samspill mellom barnet og omgivelsene, Rammeplan s. 40.
Barnet er fra fødselen aktivt og utforskende. Det påvirker og påvirkes av sine omgivelser. Drevet av sin
nysgjerrighet og sin iboende trang til å skape mening, utvikler det seg gjennom de erfaringene det får i
samspillet med sine omgivelser. Gradvis lærer barnet sammenhenger og mønstre i sin tilværelse. Hvordan vi
organiserer dagen, omgås hverandre og alt innhold barna møter, virker inn på barnets læring og utvikling.
Kunnskap kan vi forstå som en prosess som forutsetter et aktivt vekselspill mellom mennesker og fenomen
i omgivelsene.
Kunnskap betraktes som et indre forhold mellom barna og deres omgivelser, noe som innebærer at
kunnskap verken finnes der ute i verden, eller som en del av menneskers indre, men at den nettopp finnes
i møtet mellom individene og omverden (Pramling og Sheridan, 2000)
LÆRINGSSYN
Rammeplanen representerer et helhetlig læringssyn. Som et tankekart kan læringsynet fremstilles slik:
Formelle læringssituasjoner
Uformelle læringssituasjoner
Omsorg
Planlagt
Spontant
Innlevelse, nærhet
Fag, posjekt,tema
Her og nå-situasjoner
Lek, hverdagsaktiviteter
Kvalitet på barn/ voksen
og barn/barn forhold
Kunnskaper, ferdigheter
og holdninger
knyttet til fagområder
BASISKOMPETANSE
5
A r n a t v e i t
b a r n e h a g e
2 0 0 5
-
2 0 0 9
Det helhetlige læringssynet viser mangfoldet av læringen. Barna lærer ved deltagelse og er en aktiv medkonstruktør av sin egen kunnskap - å lære er å skape mening. Kunnskap, ferdigheter og holdninger blir ikke lagret i
en egen pakke, men er integrert i de ulike situasjoner, i all menneskelig praksis og i hele seg. Utvikling og læring
blir to sider av samme sak. Erfaringer påvirker barnets læring og utvikling. Når barna har lært noe har de også
utviklet seg. Dette læringssynet får konsekvenser for de voksne på den måten at de vil lære mer, skjønne mer og
samarbeide mer.
VERDIER
Rammeplanen sier at oppdragelsen skal skje i samsvar med kristne grunnverdier i samarbeid med barnas hjem.
Den gyldne regel er den grunneleggende etiske verdi i møte mellom mennesker. Den gyldne regel formuleres
som: hva du vil andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem.
Som en påbygning av den gyldne regel gjelder prinsippet om livslang læring…
Prinsippet om livslang læring er dypest sett et påbud om livslang selvfornyelse. Det henger
sammen med at et menneskelig fellesskap, også i barnehagen, stadig trenger nye stimulanser for å
være et fellesskap. Det trenger fornyelse gjennom nye kunnskaper, ferdigheter og erfaringer fra
deltakerne. Et fellesskap uten fornyelse vil snart stagnere. Trangen til fornyelse gjenspeiler det
enkelte menneskers trang til selvrealisering. (Rammeplan s. 24)
KVALITET
Det finnes mange ulike definisjoner på kvalitet som er farget av ståstedet til de som definerer begrepet.
Pedagogisk kvalitet defineres som den grad av bevissthet de voksne viser i sitt arbeid for å skape en pedagogisk
virksomhet som tilbyr barna optimale betingelser for:
- Barnas eget arbeid med å lære
- Barnets personlige utvikling og trivsel
- Læringen av de overgripende samfunnsmålene
( Sheridan, 2002)
Barne-og familiedepartementet sier om Den gode barnehage:
• Barn i den gode barnehage gis muligheter til å utvikle basiskompetanse gjennom lek og læring
• Barn i den gode barnehage utvikler kunnskaper, ferdigheter og holdninger på sentrale
livsområder
• Barn i den gode barnehage erfarer frihet under ansvar, med mulighet for aktiv medvirkning og
medbestemmelse
• Den gode barnehage er i kontinuerlig og målrettet utvikling
• Den gode barnehage er fleksibel og tilpasser seg alle barn
• I den gode barnehagen møtes barn og foresatte med åpenhet, innsikt og forståelse
• Personalet i den gode barnehagen har yrkesglede og muligheter til faglig og personlig utvikling
og vekst
(St.meld. 27, Barnehage til det beste for barn og foreldre)
6
E n
g o d
s t a r t
-
o p p l e v e l s e ,
l e k
o g
l æ r i n g
VISJON
Arnatveit barnehage har en visjon:
EN GOD START - OPPLEVELSE, LEK OG LÆRING
Vi ønsker å gi barna en god start, en grunnleggende god opplevelse av at det er godt å være i barnehagen,
og at det gir barna noe som er viktig for deres videre liv.
Hvert barn er unikt utfra egen personlighet og egne forutsetninger. Vi vil legge vekt på at hvert barn får gode
opplevelser i samvær med andre barn og voksne, at de blir verdsatt og får styrket selvfølelsen sin. Barna må få
opplevelser som stimulerer til nysgjerrighet og læring.
Barna skal få leke alene, med hverandre, kompromisse, dele, erfare og mekle. Lek er læring. Det er lystbetont og
barnets naturlige aktivitet. Lek er mål i seg selv. Lek gir også kompetanse på kommunikasjon, noe som er en
nødvendig egenskap i vårt samfunn. Lek og læring går hånd i hånd. Vi vil ta vare på den uformelle læringen.
Alt som oppstår her- og nå, stoppe opp og undre oss over det som er akkurat nå.
Utover det vil vi legge vekt på strukturerte tema som varer over tid, og som arbeides med systematisk. Denne
kunnskapsbaserte læringen er et viktig innhold i barnehagen vår.
Visjon i Arnatveit barnehage
Vi har arbeidet med å finne en visjon for arbeidet vårt. Visjonen er forpliktende for oss, og blir en styrende
ramme for vårt arbeid. Barnehagetiden skal være en god start på livet for alle barn.Vi tenker oss at den blir god
hvis innholdet i den tiden som barna tilbringer her gir dem:
- gode opplevelser
- lystbetont lek
- læring og utvikling
7
A r n a t v e i t
b a r n e h a g e
2 0 0 5
-
2 0 0 9
Lek har stor betydning i barnehagen. Vår pedagogiske virksomhet skal preges av bevisst bruk av lek for å
fremme barns utvikling og læring. Lek stimulerer språkutviklingen. Når barna leker får de aktiv språktrening.
De tenker ved å leke og uttrykke seg. Barna bruker ord, bevegelser, gester, lyder, tonefall, stemmeleie og andre
signaler. Lek stimulerer kreativitet og fantasi. I leken er alt mulig! Barna utvikler sin sosiale kompetanse. De
lærer seg å leve med andre mennesker, le, bli sinte uten å slåss, inngå kompromiss, kjenne sympati og empati.
Barna skal utvikle sine evner, slik at de får det bra, og slik at de kan hjelpe andre. De skal lære seg å respektere
alt som lever, og arbeide for å forbedre den verden de lever i. Hva barn lærer og utvikler stiller store krav til
dets omgivelser, altså i hvor stor grad barnehagen kan skape et stimulerende miljø som stiller krav til barnets
læring. Utfordringen blir å ta utgangspunkt i barnets måte å forstå ting på samtidig som barnets læring ledes
i retning av barnehagens mål.
VERDIER
For å vite at vi arbeider i retning av vår visjon har vi noen verdier og holdninger som må være tilstede.
Dette er noen leveregler i hvilken stil, holdning, tone vi må ha i arbeidet vårt som ansvarlige profesjonelle
yrkesutøvere i barnehagen.
Vi velger å ha en yrkesetisk rolle som vi kaller for fagpersonlig. Ser vi dette i et historisk perspektiv gjenkjenner
vi rollen personlig som en ytterlighet og profesjonell som en annen. Møter vi disse to retningene på halveien får
vi fagpersonlig. Ny forskning mener at den profesjonelle holdningen der profesjonen kommer tydelig fram er en
lite hensiktsmessig måte å møte våre brukere på. Den kan i større grad bære preg av et mer rigid mønster og
være mest opptatt av regler og forutsatte betraktninger. Derimot vil en mer fagpersonlig holdning ivareta
kvaliteten i vår profesjon på samme tid som vi kan være personlig i møte mellom mennesker. Den er åpen for
ulike syn, og brukere møtes med en fleksibel holdning og innlevelse.
RAUSHET
Vi legger vekt på sosial kompetanse, og i det ligger det bl.a. at vi lærer å dele med hverandre. Etiske verdier som
nestekjærlighet, solidaritet, rettferdighet, ærlighet, toleranse og respekt står sentralt. Barnehagen skal støtte opp
om barns behov for å reflektere over livsspørsmål.
LEKENHET
Leken dyrkes og har stor betydning i barnehagen. Alle barna må få delta. De voksne leker sammen med barna,
og bruker leken bevisst i sin pedagogikk.
NYSKAPENDE
Barna skal få gode opplevelser, erfaringer og læring i barnehagen. Barnas interesse skal prege innholdet.
Barnehagens mål må ha et innhold som engasjerer barna, og fører til læring og utvikling.
ENGASJERT
Det skal oppleves meningsfullt for barna å være i barnehagen. Personalet skal legge tilrette ved å vise en
oppriktig interesse, glød, engasjement og innlevelsesevne.
8
E n
g o d
s t a r t
-
o p p l e v e l s e ,
l e k
o g
l æ r i n g
SOSIAL KOMPETANSE
Sosial kompetanse handler om hvilke vedier, holdninger og sosiale ferdigheter barna skal tilegne seg og som er
viktig for deres oppfatning av seg selv.
Rammeplanen sier at barnas utbytte i barnehagen skal være å:
- kunne ta og opprette kontakt med andre
- utvikle et positivt selvbilde og positiv holdning til egen læreevne
- utvikle selvstendighet, kreativitet og fleksibilitet
- kunne ta andres rolle og se en sak fra flere synsvinkler
- kunne samarbeide, ta hensyn til og vise omsorg for andre
- lære seg, og bidra til å utforme positive normer for samhandling
(Rammeplan s. 56)
En måte vi arbeider med dette på er som følger:
ICPS- problemløsningsmetode:
Trinn 1: Klargjøring av problemet
Hva, hvem- ikke hvorfor.
Trinn 2: Forslag til løsning
Alle parter må få komme "til ordet".
Trinn 3: Vurdere løsningsforslag
Alle i konflikten er med og vurderer
Få fram hvordan de ulike løsningene
vil virke på barna. Rettferdig? Funksjonelt?
Trinn 4: Valg av løsning
Alle blir enige om en felles løsning.
Hvordan og hva skal en leke med videre.
Alle må holde avtalen.
Trinn 5: Evaluering
Den voksne må følge opp at leken opprettes igjen og at avtaler holdes.
Fungerer løsningen, eller må vi sammen med barna finne nye løsninger.
Metoden fremmer barnas kompetanse innenfor empati, rolletaking, prososiale holdninger, handlinger og
selvkontoll. Barnas selvhevdelse fremmes ved at de skal komme med egne forslag til løsning og fremme egne
krav og synspunkter på en god måte. Barnas evne til å se at det er flere løsninger på en sak. Barna lærer å
knytte ulike konsekvenser til de valg de gjør.
9
A r n a t v e i t
b a r n e h a g e
2 0 0 5
-
2 0 0 9
LEK – GLEDE- HUMOR
Lek er barndommen. Musikkprofessor Jon Roar Bjørkvold sier at lekende barn lærer å leve.
Barna leker hele tiden, og ber noen dem slutte leker de videre inne i hodene sine.
Leken gir barna anledning til:
- utveksle ideer og løse problemer i fellesskap med andre
- eksperimentere med materialer, leker og apparater
- enkeltvis eller i samlek med andre barn engasjere seg i dramatisk lek og rollelek
- løse egne sosiale problem
- oppleve den spontane gleden som lek gir
- å utforske språket
Personalet i Arnatveit barnehage har kunnskap om barn og lek. Den voksnes rolle i forhold til lek varierer fra
situasjon til situasjon. Voksenrollen i lek kan være som:
- observatør
- deltaker
- leder
- idéskaper for å videreutvikle og videreføre leken på barnas premisser.
Glede og humor er viktige kjennetegn ved barnas tilværelse i barnehagen. Virkelig glede er knyttet til
handlinger i forhold til andre mennesker. I barnehagen finnes mange forskjellige former for glede. Barna viser
glede i:
- sang
- dans
- skapende prosesser som lek, forming, ordspill m.m.
- gjensynsglede
- gruppeglede/samspillsglede
- mestringsglede
Gyldne øyeblikk
Barna kan le og fryde seg over at de voksne gjør en tabbe. Et barn eller en voksen kan se noe morsomt i
det den andre gjør og det oppstår en humoristisk situasjon som de sammen kan le av. Dette er gyldne
øyeblikk som er svært verdifulle og som styrker relasjonen mellom mennesker. Det preger stemningen,
og skaper en god atmosfære. Slike øyeblikk må vi bevisst dyrke fram i barnehagen vår.
Humor kan være lek med ord og tanker. Si ord feil og tøyseord. Humorens viktigste begrunnelse ligger i dens
egenverdi, og det er samtidig viktig å ha fokus på at vi har språk som et satsningsområde i virkssomhetsperioden.
10
E n
g o d
s t a r t
-
o p p l e v e l s e ,
l e k
o g
l æ r i n g
Våre fem fagområder:
• SPRÅK, TEKST OG KOMMUNIKASJON
• FYSISK AKTIVITET OG HELSE
• ESTETISKE FAG
• SAMFUNN, RELIGION OG ETIKK
• NATUR, MILJØ OG TEKNIKK
Vi har valgt språk, tekst og komminikasjon som satsingsområde for denne viksomhetsperioden.
Dette har vi valgt fordi:
-
Forskning viser at det er viktig å fokusere på læring og språklig fungering både
muntlig og skriftlig i tidlige barneår
-
Vi vil legge tilrette for et språkstimulerende miljø.
-
Å fokusere på den gode samtalen, blir et viktig mål.
11
A r n a t v e i t
b a r n e h a g e
2 0 0 5
-
2 0 0 9
SPRÅK, TEKST OG KOMMUNIKASJON:
Rammeplanen for barnehager -96 sier:
Gjennom arbeid med språk og kommunikasjon skal barnehagen bidra til at barna:
- utvikler et rikt og variert talespråk som redskap for inntrykk og som
uttrykksmiddel for egen tanke og følelsesliv.
- utvikler et forhold til tekst som kilde til kunnskap og estetisk opplevelse.
OVERORDNET MÅL: Barna skal få god språkstimulering i barnehagen.
LEK MED SPRÅKET
MUNTLIG FORTELLING
TEKSTSKAPING
SAMTALE
Språk
BARNS
KOMPETANSE
MEDIER
VOKSNE
FORBILDER
KOMMUNIKASJON
Språk er et satsingsområde, og dette målet vil være overordnet for fagområdene gjennom de år
virksomhetsplanen gjelder.
Språk er et viktig område å gi barn best mulig utvikling på, fordi det også påvirker andre områder av barnets
utvikling. Språk er samspill, handling, redskap for tanken og regulator for atferd. Barn utvikler språket sitt ved
å være språklig aktive i samhandling med andre. Det er derfor viktig å sikre at barna får være språklig aktive
sammen med andre barn og voksne. Deling i mindre grupper sammen med en voksen, vil derfor være med å
tilrettelegge for gode språkstimulerende situasjoner og opplevelser.
12
E n
g o d
s t a r t
-
o p p l e v e l s e ,
l e k
o g
l æ r i n g
Språkets innhold:
Språk handler om å formidle mening til hverandre. For å formidle mening er det viktig at vi bevisst stimulerer
barnets ordproduksjon og begrepslæring. Ved felles fokus om det vi ser, kan vi gjennom dialog med barnet
utvide barnets ordforråd og begrepsinnhold. Ved felles fokus om noe kan voksne gjennom dialog stimulere
barnets setningsproduksjon.
Språkets form (regler for oppbyggingen av språket):
- Språkets form påvirker meningen med det vi sier. Rimord er viktig for å bevisstgjøre barna om at ord er bygd
opp av lyder som er med å gi ordet mening.
- Bevisstgjøring av ordbøyninger, som også påvirker språkets mening, kan en oppnå gjennom å klappe stavelser
og dele ord sammen med barna.
- Setningsoppbygningen påvirker meningensinnholdet i det vi sier. Voksne som gode modeller, og som
utvider barnets setninger på korrekt måte ut fra barnets utvikling, stimulerer barnets utvikling av setningsoppbygging.
Språkets bruk i samhandling med andre:
Å kunne bruke språket, handler om hvordan språket brukes og tolkes i sosiale sammenhenger. Det handler
om det verbale språket, det nonverbale språket og situasjonenen en er i ved språklig samhandling. Dialogen
er viktig i denne sammenhengen. En god dialogpartner må kunne ta tilhørers perspektiv, gi nok informasjon til
at samtalepartneren forstår det en formidler, kunne ta språklig initiativ, gi passende svar på henvendelser, kunne
bruke spørsmål for å reparere dialogen og kunne tolke det som blir sagt. I barnehagen er leken en viktig arena
for å gi barna gode erfaringer i å bruke språket. Lek med voksen deltagelse gir mulighet til å støtte og hjelpe
enkeltbarn videre i det språklige samspillet.
For å vite at vi arbeider mot hovedmålet vårt for språk, deler vi det opp i fire delmål med tilhørende kriterier. Et
kriterium er en beskrivelse av en ønsket tilstand.
FERDIGHETSMÅL: Barna skal utvikle sitt ordforråd og sine begreper.
Kriterier: Voksne setter fokus på at barna:
- får satt navn på det som fanger barnets oppmerksomhet
- får undre seg sammen med voksne om det de opplever
- får satt ord på den daglige rutinen i barnehagen
- får gjøre allsidige erfaringer
HOLDNINGSMÅL: Barna skal oppleve glede ved å kunne gjøre seg forstått, og forstå i samspill med andre.
Kriterier: Voksne setter fokus på at barna:
- blir lyttet til
- får svar som stimulerer til videre samtale
- får den støtten de trenger for å kunne formidle det de ønsker
- får den tid de trenger for å bruke språket aktivt
13
A r n a t v e i t
b a r n e h a g e
2 0 0 5
-
2 0 0 9
KUNNSKAPSMÅL: Barna skal vinne innsikt i at språket har en form.
Kriterier: Voksne setter fokus på at barna:
- får erfaring med rim og regler
- får erfaring med at ord og setninger kan ha en rytme
- får leke med språket
- blir lest for
PROSESSMÅL: Barna skal erfare at språk har et visuelt uttrykk.
Kriterier: Voksne setter fokus på at barna:
- får oppleve at voksne skriver
- får oppleve skriftspråk i bøker
- får erfaringer med skriftspråk på plassene sine, skilt og lignende
- får gjøre egne erfaringer med papir og blyant
Språkssprell for 5-åringene:
Språksprell er metodiske språkleker som skal stimulere barnas språklige bevissthet. Programmet legger særlig
vekt på fonologisk bevissthet, noe som er viktig for å mestre lesing og skriving. Programmet er delt inn i fire
områder:
1. Oppmerksomhet for lyd.
2. Rim og regler.
3. Stavelsesdeling.
4. Forlydsanalyse.
Alle 5-åringene i barnehagen vil gjennomgå språksprell året før skolestart. Vi mener dette er med på å gi barna
et godt utgangspunkt for lese og skriveinnlæringen i skolen.
14
E n
g o d
s t a r t
-
o p p l e v e l s e ,
l e k
o g
l æ r i n g
FYSISK AKTIVITET OG HELSE
Dette fagområdet omhandler: Grunnleggende bevegelser, ferdigheter, erfaringer, kunnskaper og holdninger.
I Rammeplanen for barnehager - 96 står det blant annet at barnehagen skal bidra til at barna:
"Utvikler kroppsbeherskelse, grunnleggende grov- og finmotoriske ferdigheter, og en positiv
selvoppfattelse."
OVERORDNET MÅL: Barna skal oppleve glede ved fysisk aktivitet.
LEK UTE
RYTMISK DANS
FELLESSKAP OG
KONKURRANSE
Fysisk aktivitet
og helse
HELSE
DANS
BEVEGELSE
POSITIVE HOLDNINGER
HVILE
Generelt:
Fysisk aktivitet er sentralt tema i dagens samfunnsdebatt. Flere og flere barn blir passive og får motoriske
utfordringer. I Rammeplan for barnehager – 96 står det: "For førskolebarn er fysisk aktivitet og bevegelse
forbundet med utviklingen av motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, koordinering av bevegelser og
mobilitet." Koordinering av synet og hendenes bevegelser er det som ligger til grunn for utviklingen av
sentrale ferdigheter for hele livet. Det er gjennom leken barna erfarer kroppens muligheter, og her øver og
prøver de ut egne ferdigheter.
I førskolealderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter på alle de områder som de må mestre
for å kunne klare seg på egen hånd. I denne alderen vil barna i stor grad være interessert i å øve opp sine fysiske
ferdigheter, og etter hvert som de vokser, må barna få øve opp beherskelse av armer og ben, balanse og
samordning av bevegelser. Det er derfor viktig at barnehagen tar barnas lyst til utprøving på alvor, og
tilrettelegger for trygg lek og aktivitet både inne og ute. Vi voksne må samtidig oppmuntre barna til nye fysiske
utfordringer.
15
A r n a t v e i t
b a r n e h a g e
2 0 0 5
-
2 0 0 9
Det fysisk aktivitet og helse omfatter er bl.a. grov- og finmotorikk, kroppsbeherskelse, kroppsbevissthet,
koordinering og kunnskap om egen kropp. For at førskolebarn skal få kjennskap til dette, er det viktig at
vi voksne som er rundt barna gjør dem bevisste sine handlinger og holdninger. Hva kroppen består av, hva vi
bruker den til, og hvordan vi bruker den, er sentralt i forhold til at barna skal få en positiv utvikling.
Rytmikk, dans og bevegelsesleker er noe som kan være med på å styrke kroppen og kroppsoppfatningen.
En god kroppsoppfatning er en forutsetning for utvikling av finmotorikken, og dermed også senere for leseog skriveopplæringen. Fysisk aktivitet er nært forbundet med språk og kommunikasjonsområdet gjennom
bruken av kroppen som uttrykksmiddel. Ved hjelp av gester og mimikk lærer barna å uttrykke seg uten ord,
og de lærer å tolke andre menneskers kroppspråk.
Å kjenne kroppen sin som verdifull innebærer å respektere dens signaler og verne om egen helse. Etter
hvert som barna vokser til, bør de få elementære kunnskaper om menneskekroppen og hvordan den fungerer.
Det er først og fremst vi voksne som har som oppgave å ta vare på barnas helse. Allerede i førskolealderen kan
barna utvikle en grunnleggende forståelse for hvordan de kan bidra til egen helse, ved formidling av kunnskaper
hos de voksne. Dette kan de gjøre ved å spise sunn mat, pusse tennene, holde kroppen ren og varm, vaske
hendene og være i fysisk aktivitet.
Barn i førskolealder er aktive. Barnehagen har derfor en viktig oppgave å finne en balanse mellom fysisk
aktivitet og hvile. Barn har godt av å få slappe av i en hektisk hverdag. Soving og hvilestunder er positivt,
da får barna slappe av og kroppen får hvilt seg. Veksling mellom rolige og mer støyende aktiviteter, mellom
ute – og innelek og aktiviteter i større eller mindre grupper kan være med å skape nødvendig ro rundt barna
deler av dagen.
En viktig oppgave for barnehagen er å ta vare på og videreutvikle barns lek ute i all slags vær. Ute møter barna
ulike typer terreng, de har andre materialer å jobbe med, de har trær de kan klatre i og mye større mulighet
til fysisk utfoldelse. Å ha et godt uteområdet og gode friområder skaper gode forutsetninger for at barna skal
kunne få boltre seg rundt og få bedre kroppsbeherskelse.
Hva blir gjort i Arnatveit Barnehage?
Vår barnehage har tilgang på et rikt og flott uteområde som er godt tilrettelagt for grovmotorisk utvikling.
Det er bakker, skråninger, balansebommer, murkanter, trapper, steiner, klatrevegg og trær som kan benyttes etter
hvert som barna trenger nye utfordringer. Vi har et flott nærmiljø som er flittig brukt av både store og små.
Inne har barna mulighet til å bruke kroppen på puterommet. Der møter de myke puter, ribbevegg, klatrevegg,
rutsjebane, "balansesteiner", baller og "tumler". Gjennom bordaktiviteter får barna bl.a. utvikle
finmotorikken sin. Det gjør de ved å pusle, modellere, bygge med lego, klosser, veve, sy, perle, brette papir,
klippe og lime, lek med kopper og fat, tegne og kle av og på dukker. I garderoben øver barna seg på av og
påkledning.
Gymsalen på Ådnamarka Skole blir brukt av de eldste barna i barnehagen.
16
E n
g o d
s t a r t
-
o p p l e v e l s e ,
l e k
KUNNSKAPSMÅL: Barna skal få kunnskap om kroppen
Kriterier: Voksne setter fokus på at barna får:
- lære navn på ulike kroppsdeler
- lære å ta vare på kroppen sin
- lære å kle av/på seg
HOLDNINGSMÅL: Barna skal oppleve verdien av å være i bevegelse
Kriterier: Voksne setter fokus på at barna får:
- utfolde seg
- positive uteopplevelser
- oppleve gleden ved grovmotorisk aktivitet
- interesse for uteliv
FERDIGHETSMÅL: Barna skal utvikle kroppsbeherskelse
Kriterier: Voksne setter fokus på at barna gjennom arbeidet får:
- møte utfordringer de kan mestre
- gjøre allsidig motoriske erfaringer
- utvikle kroppsbeherskelse
- ta seg frem i terrenget
PROSESSMÅL: Barna skal utvikle god øye – hånd og øye – fot koordinering.
Kriterier: Voksne setter fokus på at barna får:
- eksperimentere med forskjellig materiell og utstyr
- oppleve gleden ved å holde balansen
- sansemotorisk erfaring
- erfaring med skriveredskap
Du skal ikke vite det hele.
Du er kun en enkelt del.
Du ejer en verden i verden.
Den skal du gjøre hel.
PIET HEIN
17
o g
l æ r i n g
A r n a t v e i t
b a r n e h a g e
2 0 0 5
-
2 0 0 9
ESTETISKE FAG
I Rammeplan for barnehager -96, s.71 står det:
"Estetiske fag i barnehagen omhandler musikk, bevegelse, forming og drama.
Fagområde har både en inntrykks – og en uttrykksside og er nært knyttet til kulturen vår,
blant annet gjennom overføring av kunnskap om materialer, redskaper og teknikker. Dette
fagområde er et viktig redskap for sansing, opplevelser, tenkning og kommunikasjon hos
barn."
OVERORDNET MÅL: Barnet skal få utvikle sin kreativitet og fantasi
MUSIKK
DANS
SPRÅK
Estetiske fag
RYTMIKK
FORMING
BILDE
DRAMA
SANG
GENERELT
De estetiske fagområdene ivaretar menneskes aktivitet i møtet mellom den indre og den ytre verden. I en
skapende prosess arbeider en med å gjøre indre opplevelser konkret sanselige.
De estetiske fagområdene som nevnes er musikk, bevegelse, forming og drama. De har alle et feste i
kunstneriske tradisjoner. Det er viktig at vi ser på kunsten som noe som gir liv, næring og inspirasjon til det vi
driver med. Barn arbeider på sin måte med å utvikle ferdigheter i å bruke teknikker i ulike uttrykksområder.
Barna lærer best ved selv å skape. Det er gjennom direkte sansing og egenaktivitet at barna utvikler sin estetiske
følsomhet best.
De fire fagområdene innen for estetiske fag beriker hverandre og støtter hverandre, de har og hver for seg noe
spesielt å bidra med. Både for bilder, musikk og dramatiske uttrykk utvikler barn sin fortolkningsmåte. Barna
tar inn ny stimuli og tolker dem ut fra hva det er fortrolig med fra før.
18
E n
g o d
s t a r t
-
o p p l e v e l s e ,
l e k
o g
l æ r i n g
MUSIKK
Musikk er et non-verbalt språk som barnet tar i bruk allerede fra fødselen av. Her får barnet muligheter til
lytting, samspill og utøving både i skapende og gjenskapende aktiviteter. Musikk og språk er nært forbundet
med hverandre. Barna oppfatter hva den voksnes stemme formidler, før de oppfatter ordene. Stemmene, lydene
og rytmen vår som vi bruker, får stor betydning.
En viktig side av barnehagen som kulturformidler er å la barna få ta del i de kulturskattene som er bindeleddet
mellom generasjoner. Barnehagen må også ta i bruk sang og musikk fra vår egen tid.
DEL MÅL: Barnet skal få oppleve ulike kunstnere som formidler levende musikk gjennom ulike ytringsformer
Kriterier: De voksne setter fokus på at barnet får:
- lytte til ulik musikk fra kassett- / CD-spiller
- møte lydhøre voksne i barnehagen
- bruke kroppen og instrumenter til å skape rytmisk lyd
- ta del i sangstund
- bli kjent med ulike musikk sjangere
- bli kjent med pulsslaget i musikken og forskjellige rytmer
- innsikt i musikktradisjonen
- lære seg nye sanger
- utøve spontansang
BEVEGELSE
Bevegelse / dans til musikk er noe barn helt ned i spedbarnsalderen er opptatt av. Å røre seg til musikk skaper
glede og omsorg. Barna påvirker hverandre. Bevegelsesmessig uttrykker barnet seg i samspill med de andre.
Bevegelse til sanger, rim og regler illustrerer tekstens innhold.
DEL MÅL: Barnet skal stimuleres til å bruke kroppen både i fin- og grovmotorisk bevegelse til musikk
Kriterier: De voksne setter fokus på at barnet får:
- være i fri bevegelse/ dans
- være i rytmisk bevegelse
- være i uorganisert dans
- fysisk – motorisk utvikling
- lære sanger, rim og regler med bevegelser
- lære ulike danser
19
A r n a t v e i t
b a r n e h a g e
2 0 0 5
-
2 0 0 9
FORMING
Forming omfatter tegning, maling, modellering, papirarbeid, forming i tre og tekstil. Også bygge- og
konstruksjonslek i ulike materialer hører til her. I formings aktiviteter får barn muligheten til å uttrykke
opplevelser og følelser. Forming stimulerer til finmotoriske aktiviteter, nøyaktighet og grunnlag for fremtidig
læring.
Ved å la barna få estetiske inntrykk gir man mulighet for undring, eksperimentering og nyskapning. All kreativ
utfoldelse innenfor det estetiske område er kommunikasjon.
" En lyttende og oppmerksom voksen som forstår budskapet og tar i mot det, fremmer samtidig barnets lyst til å gå
videre i utforskning av det estetiske området."
DELMÅL: Barnet skal stimuleres til å lære teknikker slik at en kan skape i ulike materialer.
Kriterier: De voksne setter fokus på at barnet får:
- tilgang på rikelig og variert materialer for formingsaktiviteter både inne og ute
- lære å bruke ulike verktøy, redskap og utstyr
- utvikle sansene sine
- oppleve inntrykk som danner grunnlag for uttrykk
- være nysgjerrige og utforskende
- finmotorisk utvikling
- utvikle oppmerksomhet mot estetiske uttrykk hos andre
DRAMA
Den mest spontane form for drama i vår kultur finner vi i barnas symbolske handlinger i symbollek / rollelek.
Her er barna både fortellere, skuespillere, iscenesetere, publikum og dramatikere i en og samme lek. Når en
bruker drama i barnehagen er man med på å inspirere og utvide barnas repertoar i rolleleken. Dramalek
integrerer sosialisering og orientering i omverdenen. Gjennom sitt dramatiske uttrykk i leken skaper barna sin
egen identitet.
Gjennom voksenledet dramalek kan barna og de voksne utforske omverdenen sammen. I tillegg til arbeid
med dramatisk fiksjon, ord, bilder, lyd, lys og skapende bevegelse omfatter dramaarbeid med grunnområdene
assosiasjon, fantasi og evnen til indre billedskaping. Gjennom disse prosessene og lek med for eksempel
skyggeteaterteknikker og med teaterdukker, er samspill med de voksne i forhold til rollespill og teaterformidling
inspirerende impulser til barns egen lek.
20
E n
g o d
s t a r t
-
o p p l e v e l s e ,
l e k
o g
l æ r i n g
DELMÅL: Barnet skal få oppleve gleden ved å delta i dramatisering av daglige hendelser, eventyr, rim, regler, sanger
og instrumental musikk.
Kriterier: De voksne setter fokus på at barnet får:
- erfaring med rollespill og teater
- dramatisere og leke seg med roller
- presentert ulike teknikker og materialer fra de voksne i barnehagen
- oppleve glede ved å gå inn i roller
- bruke fantasien sin
- lage fantasifortellinger
- rikelig tid til rollelek
- støtte til å ta på seg en rolle i lek
"Estetisk opplevelse forutsetter nærhet og personlig engasjement at en "åpner seg for muligheten til å bli truffet"
21
A r n a t v e i t
b a r n e h a g e
2 0 0 5
-
2 0 0 9
SAMFUNN, RELIGION OG ETIKK
I Rammeplan for barnehager-96 side 65 står det:
"Samfunn, religion og etikk i barnehagen behandler barns utvikling av identitet og kulturell tilhørighet
gjennom samspill med mennesker og nærmiljø. Barn er undrende overfor de grunnleggende spørsmål i
tilværelsen - en undring barnehagen må forholde seg til. Overføring av normer og verdier står sentralt i
kulturformidlingen"
IDENTITET
MEDIER
KULTURELL
TILHØRIGHET
Nærmiljø/samfunn
TRADISJONER
SOSIALE
FERDIGHETER
RELIGION
ETIKK
VERDIER / NORMER
NÆRMILJØ OG SAMFUNN
"Barnets vekst inn i samfunnet begynner i familien. Barnehagen vil for de fleste barn være det første personlige møte
med et organisert fellesskap utenfor familien." (Rammeplanen 1996 s. 63)
Arnatveit barnehage bruker nærmiljøet aktivt. Barna får være medspillere på de arenaene de deltar på.
Barnehagen skal bl.a. legge til rette for at barna får møte ulike bedrifter i nærmiljøet. Barna får ta del i og høre
om ulike tradisjoner og markeringer.
Barnehagen legger vekt på verdiformidling, holdningsskapende arbeid og læring av sosiale ferdigheter.
Barnehagebarn må lære seg å fungere og utfolde seg på ulike sosiale arenaer. De erfaringer barnet gjør på en
arena, tar det med seg over på andre arenaer, dette preger de erfaringene som barnet gjør seg.
"Læring og erfaring på det menneskelige, sosiale og moralske området er for små barn knyttet til menneskene
og lokalsamfunnet." (Rammeplanen 1996 s. 63)
22
E n
g o d
s t a r t
-
o p p l e v e l s e ,
l e k
o g
l æ r i n g
Ferdighetsmål: Barnet skal få bli kjent med og lære om nærmiljøet til barnehagen
Kriterier: De voksne setter fokus på at barnet får:
- bruke nærmiljøet
- kjennskap til bedrifter i nærmiljøet
- oppleve naturen i nærmiljøet
- kjennskap til lokalhistorie
- kjennskap til musikk fra nærmiljøet
Holdningsmål: Barnet skal utvikle en positiv holdning til kulturelle forskjeller
Kriterier: De voksne setter fokus på at barnet får:
- utvikle toleranse
- møte ulike kulturer
- lære om sin egen kultur
- utvikle gode relasjoner og holdninger til andre mennesker
Kunnskapsmål: Barnet skal lære om det samfunnet det lever i
Kriterier: De voksne setter fokus på at barnet får:
- se gjenstander fra gamle dager
- høre eldre mennesker fortelle om deres liv i lokalsamfunnet
- oppleve dagens samfunn
PROSESSMÅL: Barnet skal gjennom ulike medier få små innblikk i samfunnet det er en del av
Kriterier: De voksne setter fokus på at barnet får:
- lese / se i bøker, blader, aviser
- være aktive medspillere
- være deltakende på ulike arenaer
"Medier bringer førskolebarn i kontakt med verdenssamfunnet på en måte som var ukjent bare
for en generasjon siden" (Rammeplanen 1996 s. 65)
23
A r n a t v e i t
b a r n e h a g e
2 0 0 5
-
2 0 0 9
RELIGION OG ETIKK
"Religion og kultur er uløselig forbundet. Religion har lagt premissene for verdier og holdninger,
og kristendommens spor i vår kultur er mange." (Rammeplanen 1996 s. 66)
Rammeplanen knytter i første rekke temaet kristen tro og lære til tre momenter:
- Barns religiøse spørsmål
- Kristendommen som kulturfaktor
- Kristne høytider
Religionspsykologene har vært opptatt av å finne ut hvordan religiøsitet oppstår. Er den en medfødt evne eller
et medfødt instinkt, eller er den et produkt av omgivelsene? Evenshaug og Hallen hevder at religiøsitet svarer
til noe i menneskenaturen, men sier at den må oppdages før det blir mulig å tilegne seg den. Et barn blir ikke
religiøst dersom det konsekvent holdes borte fra all religion. Alle barnehagebarn har ikke nødvendigvis en
religiøs utvikling. Det kan være barn som ikke har opplevd religion. I likhet med mange andre menneskelige
funksjoner, må religion tilføres utenfra. Språklige stimuli er en forutsetning for språkinnlæring. På samme
måte er religiøse stimuli en forutsetning for religiøsitet og religiøs utvikling. Hvor mange religiøse spørsmål
barna stiller, kan henge sammen med om det er religiøs åpenhet i barnets miljø eller ikke. Dersom det er barn
fra aktivt religiøst hjem i barnegruppen, eller barn som selv er engasjert i religiøst barnearbeid, er det sannsynlig
at de spør i barnehagen.
Barnehagen legger vekt på høytidsmarkeringer og ulike feiringer gjennom hele barnehageåret.
PÅSKE
Formidlingen av Jesus liv og død. Påsken har færre tradisjoner enn julen, men enkelte av påsketradisjonene har
en viktig plass i vår kultur. Påsken kan konkretiseres både med døden og med det nye livet som gror frem om
våren. Rammeplanen sier at tilgivelse er en av de verdiene som barnehagen skal fremholde i alt sitt arbeid med
barna. Påsken handler om tilgivelse på flere plan. Både at Gud kan tilgi menneskene det gale de har gjort, og de
kan få en ny start. Men også tilgivelse på det mellommenneskelige planet. Der barnehagen kan rette inn mot
tilgivelse og forsoning mennesker i mellom.
PINSEHØYTIDEN
- er kort og kommer den femtiende dagen etter oppstandelsen. I motsetning til jul og påske oppleves pinsens
innhold som abstrakt. Derfor trekker vi forbindelseslinjer mellom det som skjer på pinsedag og fødselsdagsfeiring i kirken. Bålbrenning og det å ta værmerker er de mest kjente pinsetradisjonene. Man kan også lage duer
som symbol både for Den hellige ånd, og som et mer allment fredssymbol.
ADVENT
Betyr ankomst. I barnehagen er dette en tid med mye lys, forberedelser, baking og fortellinger. Vi synger mange
tradisjonsrike julesanger, i tillegg til å formidle juleevangeliet.
JUL
Den kristne høytiden som har desidert flest tradisjoner knyttet til seg. Det er viktig å merke seg at tradisjonene
har en sammensatt bakgrunn. Konkret betyr det at de fleste både har i seg førkristne trekk og spesifikt kristent
24
E n
g o d
s t a r t
-
o p p l e v e l s e ,
l e k
o g
l æ r i n g
materiale i tillegg til folkloriske momenter. F.eks. Julenissen, Nikolaus, Lucia og juletreet. Julen kan knyttes til
det nyfødte barnet og til solverv i naturen.
Etikk berører barnehagens totale virksomhet og kan ikke skilles ut som et avgrenset område. Etisk oppdragelse
omfatter bl.a. respekt for alt levende, selvrespekt og respekt for andre.
"Den brede oppslutningen det etiske innholdet i kristendommen har i befolkningen og disse normenes
allmenngyldige karakter tilsier at etikken tillegges hovedvekten i barnehagens formidling av grunnverdiene."
(Rammeplanen 1996 s. 67)
"Evnen til innlevelse i andres situasjon er av avgjørende betydning for utviklingen av etiske holdninger"
(Rammeplanen 1996 s. 67)
FERDIGHETSMÅL: Barnet skal lære grunnleggende sosiale ferdigheter
Kriterier: De voksne setter fokus på at barnet får:
- lære å vise omtenksomhet overfor andre
- lære å utvikle måter å bli med i lek på
- lære å inkludere andre i sin lek
- lære å utsette egne ønsker og vente på tur
- lære å gi bort, dele med andre og trøste
- lære å lytte til andre
HOLDNINGSMÅL: Barnet skal utvikle en positiv holdning til etiske normer, regler og verdier
Kriterier: De voksne setter fokus på at barnet får:
- være i et miljø som vektlegger: ærlighet, rettferdighet, nestekjærlighet, likeverd, toleranse, tilgivelse og
respekt for liv
- tilegne seg samfunnets grunnleggende normer og verdier
KUNNSKAPSMÅL: Barnet skal få innsikt i de religioner som til en hver tid er representert i barnehagen
Kriterier: De voksne setter fokus på at barnet får:
- innblikk i de ulike religionene som er representert i barnehagen
- en forståelse for andres behov
- markere sine begivenheter
- interesse og respekt for mennesker med ulik kulturell og religiøs bakgrunn
- oppleve skikk og bruk ved fester i andre kulturer
- være med på Forut-arbeid / sos-barnebyer
25
A r n a t v e i t
b a r n e h a g e
2 0 0 5
PROSESSMÅL: Barnet skal lære om vår kulturs tradisjoner
Kriterier: De voksne setter fokus på at barnet får:
- lære om ulike markeringer
- oppleve gjenkjennelse av tradisjoner
- være med å fornye / skape nye tradisjoner
- innsikt i kristne grunnverdier
Vær høflig
Si alltid Farvel-ogtakk-for-en-hyggelig-dag.
26
-
2 0 0 9
E n
g o d
s t a r t
-
o p p l e v e l s e ,
l e k
o g
l æ r i n g
NATUR, MILJØ OG TEKNIKK
Rammeplan for barnehager -96, s 82:
Fagområdet Natur, miljø og teknikk handler om det forholdet førskolebarnet har til naturen.
Barnehagen skal bidra til at barn blir kjent med planter og dyr, landskap, årstider og vær.
Det økologiske perspektivet er overordnet. Det er et mål at barna får større kjærlighet til naturen og
skjønner mer av samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen. Enkle fenomen på fagområdene
fysikk og kjemi fengsler de eldste førskolebarna. Kunnskap om tekniske hjelpemiddel som blir
brukt i hverdagen skal bygge opp om en gryende forståelse av tallbegrep og symbol.
HOVEDMÅL: Barna skal bli kjent med natur og naturfenomen.
IDENTITET
MEDIER
KULTURELL
TILHØRIGHET
Natur, miljø
og teknikk
TRADISJONER
SOSIALE
FERDIGHETER
RELIGION
ETIKK
VERDIER / NORMER
BARN OG NATUR
Rammeplan 96, s 82:
Barn er opptatt av naturen og stiller spørsmål: “Hvorfor er det som det er”? Mye læring og erfaring i de
tidlige barneår på området natur og miljø bygger på opplevelser i hverdagen som barna legger merke til og
beskriver.
MÅL: Barna skal få innsyn i sammenhengen i naturen.
Kriterier: Voksne skal legge til rette for at barna får:
- gode allsidige naturopplevelser
- innsikt i vekstsyklusen
- dyrke grønnsaker
27
A r n a t v e i t
b a r n e h a g e
2 0 0 5
-
2 0 0 9
Personalet har ansvar for å gi barna grunnleggende innsyn i sammenhenger i naturen og stimulere til aktivitet
og opplevelser i natur og nærmiljø. Gjennom personalet må barna få formidlet et økologisk helhetssyn som
både fokuserer på samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen. Mennesket selv er en del av naturen
og er avhengig av naturen for å leve. Vi må formidle til barna at vi er uløselig knyttet til naturen og at vi
påvirkes av den, og at vi selv påvirker omgivelsene gjennom handling og avgjørelser. Personalet må medvirke til
at barna får større respekt for naturen og bedre forståelse for mangfoldet i naturen. Dersom barna i tidlige leveår
får et personlig forhold og kunnskap om naturen, kan det være en viktig forutsetning for senere og ville verne
om naturen.
Barna har en naturlig interesse for dyr, fisker og levende skapninger. Gjennom utforsking og samspill med andre
barn og voksne kan barna få utvidet sin kunnskap og finne ut sammenhengen i naturen. Barna må også få
kjennskap til de mest vanlige husdyrene våre, og få innsikt i hvordan dyr, menneske og planter er avhengig av
hverandre.
Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Det er
gode vilkår for lek og læring i utemiljø og nære naturområder. Friluftsliv og naturopplevelser i førskolealder er viktig både for barnas totalutvikling og med tanke på å fremme kunnskap og holdninger til
natur og miljø.
Lek ute gir daglige erfaringer med hvordan vær og årstider veksler og påvirker menneske, dyr og planter.
Hver dag byr på mange anledninger til erfaringer med natur og miljø. (Rammeplanen 1996 s. 83)
Naturvitenskapen er en viktig del av vår kultur og har stor innflytelse på vår måte å leve på.
Også barna bør tidlig få del i denne delen av kulturarven. (Rammeplanen 1996 s. 83)
Barn bør tidlig stimuleres på de naturvitskapelige områdene som fysikk og kjemi. Dette ønsker vi i Arnatveit
barnehage og sette ekstra fokus på i virksomhetsperioden.
GRUNNLEGGENDE MATEMATIKK
Matematikk er et område vi omgir oss med fra livets start. Kort tid etter fødsel kan barnet oppfatte ting de ser
på som adskilte enheter. Også det å se om noe er større eller mindre er en tidlig utviklet ferdighet. Biologisk
modning er en viktig forutsetning for matematikkforståelse, og viser seg ved at barn lærer bestemte ferdigheter
ved omtrent samme alder. Førmatematiske begreper som større, mindre og høyere er først og fremst språklige
ferdigheter som barna lærer mye senere. Telling er en ferdighet som utvikler seg senere, og henger sammen med
den språklige utviklingen. Grunnleggende matematikk kan barna få kunnskap og erfaring med gjennom undersøkende lek, der hverdagslig materiale og utstyr er den viktigste arbeidsformen. Utviklingen av barns mestring
av tall og regning går langsomt over mange år, og er åpenbart en sammensatt ferdighet. Riktig peketelling
utvikles først nærmere 4-års alderen. Det er sannsynlig at utvikling av telling og regning har sammenheng med
bruk av fingrene.
28
E n
g o d
s t a r t
-
o p p l e v e l s e ,
l e k
o g
l æ r i n g
Rammeplan 96, s. 84:
For å utvikle barnas matematiske erfaringer kan barnehagen arbeide innenfor fem store områder:
Form – rom og posisjon – mønster og likheter – mål og vekt (sammenligninger) – tallbegreper.
MÅL: Barna skal få grunnleggende kunnskap om matematikk.
Kriterier: Voksne skal legge til rette for at barna får erfaring med:
- å oppfatte mønster
- å sortere
- å klassifisere
- å konstruere
- mål og vekt
- å telle
I møte med de ulike lekene vi omgir oss med, sorterer barna etter form, farge og størrelse. Gjennom samtale
med barna kan vi voksne hjelpe dem til å forstå forhold som lengre og kortere, topp og bunn, høyre og venstre.
I barnehagen har vi klokker på veggen, og når barna begynner på skolen kan vi forvente at barna kan klokken
for hel time.
TEKNIKK
Vi lever i et samfunn med mye teknikk. Fra fødselen av er barnet en aktiv del i dette samfunnet. Når barna
kommer i barnehagen har de ulike erfaringer med teknikk. Personalet har en viktig oppgave med å tilrettelegge
og videreutvikle de erfaringer de allerede har. Det kan være bruk av data, utprøving av film og video.
MÅL: Barna skal få grunnleggende erfaringer med teknikk.
Kriterier: Voksne skal legge til rette for at barna får erfaring med:
- husarbeid
- matlaging
- eksprimentere med luft og vann
- tekniske hjelpemiddel
- konstruksjon
Rammeplan 96,s. 85
Forbindelsen mellom praktisk aktivitet og utviklingen av presist språk til å støtte opp under forståelsen av
matematiske og tekniske fenomener er sentralt i barnehagens arbeid på dette området. Gradvis går barna over f.eks.
til bruk av ord som mange, stor og tung til mer presise begreper i forbindelse med mål og vekt.
29
A r n a t v e i t
b a r n e h a g e
2 0 0 5
-
2 0 0 9
FORELDREMEDVIRKNING
Barnehagelovens formulering "i nær forståelse med barnas hjem" viser at foreldrene har en bestemmelsesrett på
barnas vegne og har et sterkt mandat med seg inn i samarbeidet med barnehagen. Foreldrene skal ha makt og
innflytelse på det som skjer i barnehagen.
Barnehagen skal gi barnet erfaringer det ikke får hjemme, samt være et sted og et miljø der barnet skal kunne
prøve ut og videreutvikle det som er grunnlagt hjemme. Vårt mål er at barna skal få en god barndom, og
barnehagen er en viktig del av dette. Det er derfor viktig for barna at foreldre og barnehagen har et tett og nært
samarbeid. Det er viktig og nødvendig for barnehagens kvalitet at vi har et kontinuerlig og godt samarbeid
med foreldrene. Foreldrene skal kunne gjøre valg i forhold til eget barn og ha innvirkning på de mål barnehagen
setter seg.
Barnehagen har en viktig oppgave ved å støtte og styrke foreldrene der de er. Dette er holdninger som inkludrer:
- å være opptatt av foreldrenes initiativ og spørsmål
- å vise respekt for foreldrenes stil og verdier
- å være mer opptatt av det som fungerer enn det som ikke fungerer
Arnatveit barnehage tilrettelegger for aktiv foreldremedvirkning på følgende måte:
- besøk og skriftlig informasjon før oppstart i barnehagen
- møte med nye foreldre i mai/juni
- samtale med avdelingspersonalet ved oppstart
- daglig kontakt ved bringing og henting
- informasjonstavler, skriv, planer, vurderinger sendt hjem
- mulighet til enhver tid å komme inn på avdelingen
- foreldresamtaler 1- 2 ganger pr. år
- samarbeidsmøter ( foreldremøter) 1-2 ganger i året
- Fester/tradisjoner arr. av personalet / FAU (Foreldrenes samarbeidsutvalg)
(Sommerfest, julefrokost, julefest/vinterfest, foreldrekaffe/suppe) m.m.
- samarbeidsutvalgsmøter ( 2-4 g. pr. år)
- FAU (Foreldrerepresentantene er foreldrenes talerør)
Samarbeidet gjelder:
- det enkelte barn
- barnegruppen (på den enkelte avdeling)
- barnehagen som helhet
Huset - Arnatveit Barnehage:
Vi har et utvalg av faglitteratur, faglige filmer m.m. Vi har eget kartotek over dette og system på utlån. Vi har
lyst å tilby foreldrene å benytte seg av dette tilbudet ved for eksempel å låne bøker.
Vi har også et flott bygg som står udisponert på kveldstid. Dette er en ressurs foreldre kan benytte seg av etter
nærmere avtale med styrer. Foreldrerepresentantene benytter barnehagen til sine møter.
30
E n
g o d
s t a r t
-
o p p l e v e l s e ,
l e k
o g
l æ r i n g
BARN SOM BRUKERE
St.meld 27 understreker at:
Å gi barn brukerstatus kan gjøre sitt til å holde fast ved et barneperspektiv på kvalitet, og det er på samme
tid en utfordring til de ansatte i barnehagen i det daglige arbeidet å finne ut hva faktisk barna ønsker og mener.
(s. 77)
Dette krever at barnehagen ser på barna som en ressurs i det pedagogiske arbeidet. Barnehagen og personalet
må ha et grunnsyn og en innstilling som sikrer at de voksne ønsker å høre og ta del i barna sine synspunkt.
(Jfr. Grunnsyn, læringssyn s. 2)
Barns medvirkning er med på å skjerpe de voksne til å se barnas reelle behov. Medvirkning betyr ikke at barna
skal bestemme alt, men det betyr at barnas ønsker og kunnskaper er utgangspunkt for arbeidet. De voksne må
møte barnas behov ved å høre på deres innspill, forslag og ønsker. Ved at de voksne gjør dette på en god måte
vil det danne gode holdninger hos barna. Dette vil prege barnas selvtillit og muligheter til selv å ta initiativ. Vi
må legge tilrette for den gode samtalen med barna, og at det de forteller oss får konsekvenser for innholdet i
barnehagen.
RESULTAT OG VURDERING
Årsplanen vår er et arbeidsdokument og et viktig hjelpemiddel for det daglige arbeidet i barnehagen, og i
samarbeid med foreldre. Vurdering i barnehagen skal være helhetlig og allsidig. Den skal omfatte både det
enkelte barns utvikling og hele barnegruppens utvikling. I tillegg skal den enkelte voksnes jobbutrettelse
vurderes, samt personalgruppen som team og de voksnes samspill med barna. Foreldresamarbeidet og barnehagen som organisasjon er også områder som skal vurderes. Alt dette har en innvirkning på barnas utbytte.
Vurdering er viktig for å utvikle og opprettholde kvalitet. For å kunne vurdere trenger vi gode redskaper.
Slik vurderer vi i Arnatveit barnehage:
KONTINUERLIG VURDERING
- Kontinuerlig og usystematisk.
Personalet observerer og vurderer daglig barnas utbytte. På denne måten innhentes viktig informasjon som
bidrar til at arbeidet justeres etter barnas behov.
- Avdelingsmøter.
På møtene vurderer personalet i fellesskap kontakten med det enkelte barn. Hvilken justering må foretas for
å sikre en god kontakt med alle.
- Vurdere temaperioder. Dette gjøres fortløpende på møter og i månedsplaner. Våre funn bidrar til en
utvikling av tiltak når neste tema planlegges.
- Årsplanen evalueres hvert halvår og får konsekvenser for neste plan.
- Foreldremøter/daglig kontakt
I dialog med foreldrene får vi kontinuerlig tilbakemeldinger som fører til justeringer i arbeidet vårt.
31
A r n a t v e i t
b a r n e h a g e
2 0 0 5
-
2 0 0 9
SYSTEMATISK INTERN VURDERING
Med bakgrunn i Stortingsmelding 27 til beste for barn og foreldre har Bergen Kommune gjennomført prosjektet " Barnehagevurdering i Bergen" fra 2002 – 2003. I den forbindelse er det utarbeidet redskap for systematisk
vurdering som barnehagen bruker.
I rammeplanens kap. 7 står det:
Planmessig vurdering foregår når personalet systematisk samler inn opplysninger for å reflektere over
det som skjer. Vurdering er å beskrive, analysere og tolke en innsats og hvilke virkninger den har.
Hovedpunktene i vurderingsprosessen er:
- Formål og hensikt. Valg av vurderingsområde
- Mål og kriterier
- Dokumentasjon og informasjonsinnhenting
- Vurderingskonklusjon
- Oppfølging
I årsplanen står det hva vi vil vurdere og når. Nærmere informasjon og konsekvenser for den enkelte avdeling
vil komme i månedsplanene
32

Similar documents