Årsplan 2015-2016
Transcription
Årsplan 2015-2016
MOLKEHOLEN BARNEHAGE Postadr.: Postboks 355, Forus Besøksadr.: Madlamarkveien 4 Telefon: 51508870 E-post: [email protected] www.stavanger.kommune.no ÅRSPLAN 2015/2016 «Me e her når kverdagen våkne. Glade dager, gråe dager og store dager. Me ser personligheter voksa fram. Me utvikler vennskap og me skape forståelse og tillit. Kver dag gjør me nye oppdagelser, me bygge kunnskap, me lere om verden og om kverandre. For sjøl de lengste reiser begynne med det aller fysta steget.» (Stavanger barnehagen) 1 Molkeholen Barnehage – en god start i livet Årsplanen er et supplement til den nasjonale rammeplanen og Stavanger kommune sin kvalitetsplan. Den skal gi en oversikt over mål, innhold og arbeidsmåte som vi jobber etter. Årsplanen er et arbeidsredskap for personalet og skal være informativ for foreldrene. Vi er en ordinær barnehage med fire avdelinger. Vi har tilsammen 70 barn fordelt på to småbarnsavdelinger og to store avdelinger. Vi er lærlingsbedrift for barne- og ungdomsarbeiderfaget. Vi samarbeider også med NAV, der vi tar imot kandidater som ønsker arbeidspraksis på kjøkken og avdeling for kortere perioder. VERDIGRUNNLAGET VÅRT: Visjonen vår er: «En god start i livet» med sosial kompetanse som satsningsområde. Vi mener at det å tilby en god start i livet er å ha nære og omsorgsfulle voksne som ser barna ut fra sitt ståsted og som tilrettelegger for god utvikling og læring i hverdagen. Hverdagen vår skal bære preg av trygghet, respekt, omsorg og glede i lag med barna. Vi har som hovedmål å være en lærende organisasjon, en organisasjon som kontinuerlig forbedrer sin evne til å skape sin fremtid. Gjennom god organisasjonslæring kan vi oppnå kollektiv læring som vil gi bedre kvalitet. Vi må alltid utfordre kulturen som sitter i veggene hos oss og være åpne for forbedringer. Målet er at barna skal møte voksne med høyere bevissthet og ansatte som er i stand til å gjøre barnehagen til et bedre sted å være for alle. Stavanger barnehagen, en felles kvalitetsplattform. Målet her er at alle ansatte skal tilegne seg de fire kompetanseområdene i kvalitetsplattformen. Relasjonskompetanse Språkkompetanse Inter kulturellkompetanse Tidlig innsatskompetanse Vi vil i en fireårsperiode jobbe systematisk med implementeringen av Stavangerbarnehagen slik at vår kultur skal bære preg av basiskompetansen som ligger i kvalitetsplattformen. Vår implementeringsmetode er at alle ansatte skriver praksisfortellinger en gang i måneden, som vi nytter til refleksjon på ledermøter og avdelingsmøter. Målet her er å trene på kompetanseområdene samt å reflektere over det vi gjør, samtidig som vi sikrer at alle barn blir hørt og sett. 2 Relasjonskompetanse Trygghet og forutsigbarhet ligger til grunn for et godt og utviklende leke- og læringsmiljø i barnehagen. Faste rammer er viktige for at barn skal finne trygghet til læring. Vi har derfor en fast dagsrytme som tilrettelegger slik at barna får en oversikt og en felles ramme for lek og læring. 7.30 Barnehagen åpner Velkommen til oss På morgen er vi alle sammen inne. 8.15 Frokost Vi legger stor vekt på måltidene- spesielt frokosten. Matsituasjonen skal være en hyggelig stund sammen – noe vi gleder oss til. 9.30 Aktiviteter i to grupper I den tiden skal vi ha fokus på de 7 fagområder, barns lek, turer, musikkog lesestunder, baking, utelek. En gruppe inne, en gruppe ute. Vi deler oss i to eller fire grupper. Språksamlingene i små grupper er basert på prosjekter og er bygget ut av eventyr, sang, rim og regler, nøkkelord, språkleker og konkreter. Språksamling 11.00 Lunsj Smøremåltid/Varmmat (inne, ute) - i grupper 13.00 Aktiviteter i to grupper/soving I den tiden skal vi ha fokus på de 7 fagområder, barns lek, turer, musikkog lese stunder, baker, utelek. (En gruppe inne, en gruppe ute) De minste barna sover. 14.00 Frukt Frukt /Ettermiddagsmat inne/ute med hele/halve barnegruppe. 14.45 Aktivitet Formingsaktiviteter, Minirôris- danselek, formingsaktiviteter, sangleker, barn lek inne og ute. 16.30 Barnehagen stenger Takk for i dag! Voksen – barn-relasjonen er den aller viktigste faktoren for at barn skal ha det bra i barnehagen. Vi nytter derfor trygghetssirkelen i vårt møte med barn i hverdagen her hos oss. Sirkelen skal være en trygghet for foresatte og oss. Det er viktig at vi forstår hvorfor barna handler som de gjør, og hvordan vi best mulig kan møte barna på en måte som støtter opp om deres utvikling. Ved å nytte trygghetsirkelen som metoden, ønsker vi å hjelpe barna til å blir tryggere til å utvikle en god sosial kompetanse og selvregulering. «En omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill.» (Rammeplanen) 3 Sosial kompetanse handler nettopp om «kunsten å kunne omgås hverandre» og er grunnlag for all videre læring i livet. Barna må lære å mestre å balansere egne behov for tilfredstillelse, selvhevdelse og oppmerksomhet med andre barns behov, samt hele gruppens behov for samspill. En kompleks kompetanse. «Det beste i verden det er rett og slett å se på en annen og selv være sett» I barnas sosiale samspill tilegner og uttrykker barn sosial kompetanse. Vårt mål er å tilrettelegge for et positivt sosialt samspill i hverdagen ute som inne. Vi vil at barna skal oppleve anerkjennende og speilende voksne som er tilstede i barnas verden og opplevelser. Det sosiale samspillet gjennomsyrer hele barnehagehverdagen, og det er gjennom de små øyeblikkene, leken, rutinesituasjoner, måltidene, uteleken, turer og organiserte aktiviteter at den sosiale kompetansen tilegnes og uttrykkes. Vi vil her ha fokus på å dele, trøste og ta kontakt med barn og voksen på en positiv måte. Vi ønsker å formidle overfor barna hva vi kan gjøre fremfor hva vi ikke kan gjøre. Målet er at barna skal danne et grunnlag for godt samspill med andre. «Omsorg i barnehagen handler både om relasjonen mellom personalet og barna og om barnas omsorg for hverandre. Å gi barn mulighet til å gi hverandre og ta imot omsorg er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse, og er et viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv.» (Rammeplanen) Selvregulering er grunnmuren for lærling i tidlige barneår. Grunnmuren etableres sterkes når barnet er mellom tre og fem år. Selvregulering er helt avgjørende for læring og sosial tilpassing. Selvregulering er evnen til viljestyrt atferd, eller at vi «tenker før vi handler». Selvregulering innebærer at vi kan styre våre følelser, atferd og tanker på en hensiktsmessig måte for oss selv og omgivelsene. Barna skal øve opp kompetansen på å mestre å stoppe seg selv i å følge en impuls eller gjøre noe som virker fristende eller selvfølgelig akkurat der og da. Samtidig så er det vel så viktig å komme i gang med noe, som lek, spill eller andre aktiviteter. For å begynne noe nytt må en klare å avslutte, slik at en kan begynne noe nytt. Vi ønsker at barna skal få en viljestyrt atferd og ikke en impulsstyrt eller refleks styrt adferd. Metoder vi nytter på å øve opp selvregulering er å snakke om følelser gjennom samtaler, spill, rollespill og leker. Rutinene våre - fast rytme på dagen, regler ute og inne, regler for samling (vente, rekke opp hånden) og vaske hender før mat osv. - er med på å styrke barnas evne til selvregulering. Vi vet også at selvregulering henger nøye sammen med hvor nære relasjoner barnet har til de voksne og jobber derfor aktivt i forhold til å være autoritative voksne i møte med barna. (Trygghetssirkelen) 4 Vennskap – fra ekskludering til inkludering i lek Vi ser at barna tidlig har glede av hverandre og danner vennskapsbånd allerede på liten avdeling. Gjennom smil, mimikk og kroppsspråk - verbalt og nonverbalt samspill kommuniserer barna med hverandre. Barna møter ofte hverandre i garderoben om morgenen, følelsen av at noen venter på at akkurat du skal komme i barnehagen, er en god følelse. Barna viser empati gjennom å trøste hverandre med klapp og kos, eller gode ord. Ved speiling av hverandre med blikk og lek opplever barna glede – felleskap. Og her er fundamentet for at barna kan videreutvikle sin sosiale kompetanse. Vi er også opptatt av å gi barna god tid til selv å få velge aktivitet og lekekamerater. Voksenrollen er her viktig, vi må være tilgjengelige ved å støtte, inspirere og oppmuntre i barnas lek på en positiv og støttende måte. Vennskapsmål: I Molkeholen skal barna få oppleve vennskap og lek med andre barn «Vennskap er som en kopp varm sjokolade, den varmer deg fra innsiden og ut.» Lek og sosialt samspill er noe vi har stort fokus på gjennom hele dagen. Leken har en egenverdi for barna og leken skal ha en sentral plass i hverdagen. Vi legger til rette for at det fysiske rommet innbyr til kreativ lek, slik at barna får tid og rom til felles lek inne og ute. Leken er en viktig del av barnekulturen. Barna opplever både formell og uformell lek og læring i barnehagen. I de formelle lek- og læringssituasjonene er det ofte en voksen som har planlagt og leder aktivitetene. Vi tar ofte her utgangspunkt i de syv fagområdene i rammeplanen. Den uformelle leken oppstår i spontanleken og barna leker ofte ut sine innerste tanker og tidligere erfaringer. Barn leker på tvers av kjønn, alder og kulturelt opphav. De utvikler sin sosiale kompetanse via leken, bland annet respekt og toleranse for andre barn, voksen og kulturer. (Interkulturell kompetanse) Naturen gir rom for et stort mangfold av opplevelser som er med på å gi barna en motorisk utvikling som kan øke barnas motoriske selvfølelse. Sammen med barna vil vi undre oss, utforske, og barna skal få utfordringer etter deres ferdigheter og behov – mestringsfølelse er 5 godt å kjenne på. Naturen gir oss mange muligheter til å skape gode opplevelser. (Bål, lunsj-piknik, klatring i skogen, sage/spikre) I tillegg oppdager vi vårt nærmiljø hvor vi besøker Madla bydelshus, butikker, bibliotek, skøytehall og museum. Vi trives med å være ute i barnehagen og vi ønsker at barna skal oppleve gleden ved å være ute i naturen i allslags vær. En regnværsdag har like mye spennende å by på som når sola skinner. Bare tenk på sølepytter, regn på tunga og sølekaker; kjempegøy! Vi legger stor vekt på å ta vare på hvert enkelt barn gjennom hele hverdagen og gi dem rom og mulighet til å få være seg selv og få bidra til fellesskapet på sin måte. Barna lærer også mye av hverandre og verdien i vennskapsrelasjonene er derfor sentralt hos oss. I lek med andre barn gjør de seg nyttige erfaringer når det gjelder læring og mestring. Når barna leker sammen, brukes språket aktivt både verbalt og kroppslig for å gjøre avtaler, dele roller, og inngå kompromisser. De lærer også å omgås hverandre med respekt. I leken utvikler og styrker barnet sin identitet og selvfølelse. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter får barna kjennskap til matematikk; begreper som antall, rom og form. Vi legger derfor til rette for at barnas lek skal få så gode vilkår som mulig. Vi må heller ikke glemme den viktigste grunnen til at barn leker; fordi det er gøy. «Lek er som boblende latter, et uttrykk for frydefull livsglede». Gjennom barns lek vil vi utvikle empati og lære å ta gode beslutninger, og bygge en god selvfølelse. Her er det viktig at barna utvikler evne til å reflektere over egne handlinger og væremåte danning. For å forstå egen væremåte bruker vi begreper som «røde og grønne tanke», hvor rød er alle de sinte tankene mens grønn symboliserer de glade tankene. Kaninen og pinnsvinet er to dyr som bor inne på avdelingene. Vi undrer oss sammen med dem om hvordan vi er gode venner. Tema er: Samarbeide, vente på tur, bli enige, si stopp, dele, si unnskyld,roe seg ned, snakke om det, spre glede og vise følelser. Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk. (Rammeplan) Medbestemmelse er et sentralt tema i voksen – barn relasjonen. Ved å stadig være opptatt av å forstå hvorfor barn oppfører seg som de gjør, og hvordan vi best kan møte barna på en måte som støtter opp om deres utvikling vil vi også enklere klarer å følge barnas spor og være opptatt av så se hva barna interesserer seg for. Vi vil da ha bedre mulighet til å tilrettelegge leken og tilrettelegge for medbestemmelse i hverdagen. Barna skal ha muligheten til å være delaktige i sin egen utvikling og læring ut fra sine egne forutsetninger. Det vil igjen være med på å styrke barnas selvbilde i samspill med andre, noe som er utrolig viktig læring for barn. Vi ønsker at våre tema skal ta utgangpunkt i barns medbestemmelse og at vi tar utgangpunkt i hva de er opptatt av i forhold til de planer og prosjekter vi igangsetter. Det er viktig for oss at alle barn bidrar i aktivitetene og lærer gjennom lek, samtidig som de opplever fellesskap og mestring. 6 Vi har planlagte prosjekter i løpet av året, men vi legger stor vekt på barns uttrykk. Gjennom barns kroppslige og verbale ønsker (medbestemmelse) vil vi legge til rette for barnas synspunkter. Dette gjelder både i prosjektarbeid, så vel som i lek og hverdagsaktiviteter. Noe som innebærer at planer ikke må følges slavisk. For å få en rød tråd gjennom hverdagen så arbeider vi med et prosjekt over en lengre periode. Vi ønsker å gi barna trivsel, kunnskap, felleskap og glede. Prosjektet vil gjennomsyre flere aktiviteter som forming, samling, lek, eventyr og turer. De 7 fagområdene fra rammeplanen vil komme til syne gjennom hele prosjektarbeid. Vi planlegger, men det er like viktig å ta utgangspunkt i barns egen interesse og innspill. Ved å ta utgangspunkt i barna selv, gir vi dem bekreftelse på at de blir sett og at deres ønsker og tanker er verdifulle og dermed motiverer vi dem til å søke mer kunnskap, og på den måten får barna medbestemmelse til egen læring. Fagområdene i rammeplanen er: kommunikasjon, språk og tekst; kropp, bevegelse og helse; kunst, kultur og kreativitet; natur, miljø og teknikk; etikk, religion og filosofi; nærmiljø og samfunn; antall, rom og form. Vi har laget et progresjonsskjema for hvert av de sju fagområdene. Dette for å gi barna noe å strekke seg etter og sikre dem varierte erfaringer gjennom barnehagetida. Progresjonsskjemaet er et arbeidsredskap for personalet, ikke en mal vi følger slavisk. Aldersinndelingen i skjemaet er dermed ikke absolutt. Progresjonsskjema Fag områder Kommunikasjon Språk Tekst Kropp Bevegelse Helse Kunst Kultur Kreativitet Natur Miljø Teknikk Etikk Religion Filosofi Nærmiljø Samfunn 1-3 år 3-4 år 4-5 år 5-6 år Sang og musikk Jakte på ord i naturen Tursang Dramatisering av eventyr Hinderløype Dyregjetten Speilbilde Skøyting Felles maleri Skattejakt Lage kunst av ting fra naturen Besøke Kunst galleriet Vannlek Samle innsekter Eksperiment Ullandhaug økologiske butikk og gård Vennskap Vennskap Vennskap Vennskap Besøke miljø stasjonen Store Stokkavannet Jernaldergården Skolebesøk Antall Rom Form Eventyr Telling i skogen Former Mengder 7 Interkulturellkompetanse «Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter.» (Rammeplanen) Danning er et sentralt begrep i rammeplanen. Relasjonen mellom barn og voksne skal gi barna forutsetninger for barnas danning. Barna skal få lov til å undre, reflektere og søke nysgjerrig kunnskap i seg selv, samtidig som de skal forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverden. Verdien av at de skal få lov å våge å gjøre egne valg ut fra hva de selv mener er best ser vi som en verdifull prosess. Det blir også viktig å ta vare på det unike i seg selv og andre, samtidig som en akseptere og godtar ulikheter så vel som likheter. «Danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg, mer enn oppdagelse og mer enn sosialisering. Samtidig rommer danning alt dette.» (Rammeplanen) Vi skal støtte og undre oss med barna og tilrettelegge for utfordringer, muligheter til å kunne utvikle kunnskaper og ferdigheter, og støtte for å handle omsorgsfullt og gjøre etisk begrunnede valg. Her nytter vi ulike metoder for å fremme dette; lek, vennskapstema, sosiale og etiske spill og ikke minst med å være en undrende voksen i turtaking til barnet. Det å ligge i gresset å kikke opp på himmelen og ha undrende, åpne og gode samtaler, skaper danning hos barn. Interkulturellkompetanse handler om å utvikle og vedlikeholde et bærekraftig demokarisk samfunn. At vi sammen skal skape en bedre forståelse av mangfoldet vi er en del av utfra våre holdninger, ferdigheter og kunnskap. Her blir danningen viktig metode for å nå dette. Ved å tilby barna et kulturelt mangfold gir vi mulighet til å erfare forskjellighet og sosiale utfordringer. Målet med inkludering er ikke likhet, men variasjon, respekt og toleranse for ulikhet. Barn med ulike forutsetninger gir både barn og voksne en mulighet til økt kunnskap og forståelse og glede av hverandre. Interkulturellkompetanse innebærer en gjensidig utveksling mellom kulturer, og vi ønsker å tilrettelegge for å gi barna et berikende felleskap. Vår visjon bygger nettopp på dette. Språkkompetanse Språk er en viktig nøkkel til læring og «kunsten å kunne omgås hverandre». Vi ser derfor viktigheten av å jobbe systematisk med språkarbeid slik at vi bruker språket bevisst i hverdagen hos barna og fremmer god språkkunnskap for alle barn, ut fra sine forutsetninger. De voksne er bevisste på å sette barna sammen i grupper der barnas mestring blir ivaretatt og tilrettelegges. Vi ønsker også sterkt å nytte utemiljøets muligheter til språk og gode språkstunder. Våre mål for språkarbeidet er: Alle barn skal få støtte i sin egen språkutvikling Barn med flerspråklig bakgrunn og barn med forsinket språkutvikling skal oppleve språklig mestring og utvikle språket Barna skal få støtte i sin egen språkutvikling gjennom gode samtaler, lesing, samling, sang, musikk, rim og regler. Vi ønsker å være bevisste voksne som kan bidra til at barna får satt ord på hverdagens opplevelser og som systematisk jobber med språkarbeid. Språk læres både i uformelle situasjoner som måltid, påkledning og lek, så vel som i formelle situasjoner som samling. Det er viktig å ta vare på de små øyeblikk og være til stede «her og nå». 8 Daglig har vi språksamling i små grupper hvor vi bruker samtaler, rim og regler, sanger og drama, men også gode sanseopplevelser som musikk og lytteleker. På avdelingene har vi prosjektvegg i barnas høyde. Her henger bilder, konkreter, nøkkelord, rim, regler og sanger. Vi vet at gjentakelse er viktig for barn da dette er med på å gi trygghet og kjennskap som de også kan videreføre inn i lek. Vi ønsker også at barna skal videreutvikle begrepsforståelse og få et større ordforråd. Tidlig innsattskompetanse «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.» (Barnehageloven) Dere er eksperter på deres barn og vi er eksperter på barn i gruppe og i dette spenn ligger mye læring av hverandre som danner grunnlag for barnehagens hverdag. Bare gjennom et åpent og ærlig samarbeid kan vi nå felles mål; barnets trivsel og positive utvikling. Vi vil derfor være imøtekommende, positive, spørrende og bekreftende til dere som foresatte. Vi ønsker å etablere en god dialog med dere som baserer seg på gjensidig åpenhet, respekt og tillit. Vi er bevisst på at vi til en hver tid møter familier med ulik bakgrunn og med ulike behov som krever lydhørhet, innsikt og respekt. Samarbeid til det beste for barnet og det å lære barnet å kjenne samt barnets utvikling er viktig for oss. Barna har derfor en tilknytningsperson i barnehagen, som skal følge opp barnet i løpet av hverdagen. Vi mener da at vi sikrer at alle barn får den oppfølging de trenger. I tilvenningstiden er det spesielt viktig at tilknytningspersonen er med barnet og følger barnet opp i de daglige rutinene på avdelingen. I løpet av barnehageåret vil det være to obligatoriske foreldresamtaler, en i september/oktober og en i mars/april. Tema for samtalen er barnets trivsel og utvikling. Dere kan naturligvis til enhver tid ta kontakt med personalet hvis det er noe dere lurer på. På utgangsdøren i garderoben vil det henge informasjon om ulike ting som er viktig å få med seg, husk å stoppe opp av og til for å lese. I tillegg til den daglige informasjonen om ditt barn vil vi skrive på oppslagstavlen og dokumentere med tekst og bilder rundt på avdelingen. Vi oppfordrer dere også til å bli abonnement på vår hjemmeside da vi legger ut informasjonen om de ulike prosjektperiodene samt hverdagsinformasjon. Alle barn i Stavanger kommunes barnehager har sin egen barnemappe. Denne mappen inneholder alt som berører barnet, som referat fra foreldresamtaler og kontaktinformasjon. Barnets foreldre har innsynsrett i denne mappen til enhver tid, men kan ikke ta med mappen utenfor barnehagens lokaler eller ta kopi av mappens innhold. Barnemappen er underlagt taushetsplikt. 9 Vi observerer også barna systematisk ved bruk av observasjonsskjema; Alle med, Tras og MioMio. Erfarer vi at barn strever i hverdagen vil vi observere over tid, både på avdelingen og i hente- og bringesituasjonen, samtidig som vi har en åpen og nær dialog med foresatte. Vi har da samtaler utover de to foreldresamtalene vi har i løpet av et barnehage år. Vi lager her gode tiltaksplaner for å fremme læring for det enkelte barn. Barn som har individuelle og spesielle behov vil ofte ha en plan utover den felles plan vi har for alle barn. Vi har da ofte tilknyttet ekstra personell fra Ressurssenteret som tilrettelegger for individuelle planer. Vi bruker ressursgrupper/lekegrupper for å bygge positive relasjoner rundt og sammen med barn som har behov for tilrettelegging. Da er det grupper som dannes ut fra barnets behov. Det tas utgangspunkt i andre barns positive egenskaper som kan virke støttende og positivt for barn trenger litt hjelp og veiledning. I Molkeholen barnehage har vi fokus på tidlig innsats. Vi har ledermøter 4 ganger i måneden og en gang i måneden er satt av til tidlig innsats, her drøftes situasjoner og mulige tiltak som vi vil jobbe mer med for å fremme læring og utvikling for barna på avdelingen. Våre samarbeidspartnere i ulike saker er TEFT (drøftingsforum), pedagogisk, psykologisk tjeneste (PPT), helsestasjonen og barnevernet. Vi vil i inneværende barnehageår være tilknyttet til Kvello prosjektet. Kvello-prosjektet har som mål at barn i aldersgruppen 0-6 år med vansker eller som lever under vanskelige kår, skal få rett hjelp. Vi vil her ha «korpset», våre samarbeidsinstanser, som vil observere systemet på avdelingen, organiseringen av hverdagen, barna og faget. Kvello prosjektet er en politisk satsningsmetode for tidlig innsats. Vårt mål er her å få bygge opp en god kompetanse for tidlig innsats blant vårt personal, slik at alle barn skal få rett hjelp. Andre fokusområder Grønt Flagg ved inngangen symboliserer at vi er en sertifisert grønn barnehage som har fokus på å lære barna å ta vare på miljøet. Vi ønsker at alle barn skal bli gode «miljøagenter» og vi er derfor bevisste våre væremåter og er gode modeller for hvordan vi kan ivareta miljøet. Vi benytter oss av naturmateriale som vi finner på turer til formingsaktiviteter. Vi har MILJØDAGER der vi fordyper oss i ulike tema som resirkulering, kompost, rydding i skogen, og rundt der vi ferdes. Det blir plukket søppel og det snakkes om hva det vi kaster blir senere. I kjøkkenhagen vår er barna med å luke ugress og gjør klart til planting av tomater, agurker, poteter, purreløk, krydder og jordbær. Barna er ivrige i jobben med å høste inn det vi har sådd, og det aller kjekkeste, det er når vi smaker. 10 Kosthold har vi også fokus på her i barnehagen vår. Vi tilbyr et sunt kosthold til frokost, lunsj og ettermiddagsmat. En gang i uka har vi varm mat og da er barna med og lager den i lag med oss voksne. De lærer hvor maten kommer fra, hva den inneholder og er med og måler opp mengder samt rører og tilbereder i grytene. Vi samarbeider her på tvers av avdelingene. Når barna feirer bursdagen sin her hos oss, er de med ned i vår lokale butikk og handler den frukt de ønsker seg og er selv med på å lage sitt eget flotte fruktfat/smoothie. Her er det mye læring i forhold til rammeplanens fagområde; antall, rom og form. Trafikk- Det er viktig å legge grunnlag for barnas trafikkforståelse tidlig. Å bli en trygg og selvstendig trafikant tar mange år og krever kontinuerlig trening. Den viktigste læringen skjer ute i trafikken sammen med voksne. Vi har fått en ny venn som heter Tarkus som er et beltedyr. Når vi går på tur er det viktig for oss å gi barna mulighet til å reflektere over egne erfaringer i trafikken og fremme læring i forhold til nøkkelordene, fortau, skilt, biler og trafikk. Når vi ferdes på tur har både små og store refleksvester på. Overgangen fra barnehage til skole er en spennende tid for både barn og foresatte. Vi har skolegruppe på tvers av avdelingene for de barna som har siste året her hos oss. I skolegruppen vektlegger vi høyest den sosiale kompetansen; kunsten og omgås andre, der inkludering, samarbeid, vente på tur, lytte, ta i mot beskjeder og respekt for egne og andres grenser er viktig. Selvstendighet sees på som viktig, en del av skoleforberedende aktivitet i forhold til påkledning og toalettbesøk. Vi har også aktiviteter der vi klapper rytmen til navnet, øver på bokstavene i navnet, fokus på matematikk som telling, former og mengde. Vi leser også fra en bok med flere kapitler for å øve på lytting og hukommelse. På våren besøker vi alle skolene der barna skal begynne. Dokumentasjon er et viktig arbeidsredskap til å informere og synliggjøre vårt arbeid med barna for dere foresatte og samfunnet for øvrig. Praksisfortellinger, dagrapporter, hjemmesiden, utstillinger og bilder er de mest sentrale dokumentasjonsformer vi bruker. Vi nytter også våre plandokumenter til å evaluere vårt tilbud, slik at vi til enhver tid skal se muligheter å utøve læring til det beste for barna. Vårt mål er å være en lærende organisasjon. Praktisk informasjon HMS Barnehagen er underlagt lov om Miljøretta helsevern som skal sikre barnas helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold i hverdagen sin hos oss. På hver avdeling/kontor står vår HMS perm der våre prosedyrer for HMS er beskrevet. Disse utøves i situasjoner som krever det og vi har gjennomgang/caser/øvelser, årlig med personalet. Ansatte har også hvert andre år førstehjelpskurs og brannkurs. 11 I Synergi registreres og behandles avvik, som f.eks. klemskader. Hensikten med synergi er å avdekke forbedringsområder og sikre at tiltak blir igangsatt og fulgt opp. Dette gjøres ved at vi synliggjør hendelsene for Stavanger kommune samt at vi tar opp hendelsene i vår HMS gruppe, der vi sammen diskuterer løsninger for hvordan vi kan jobbe for at hendelsen skal unngås i fremtiden. Sykdom HMS-avdelingen i Stavanger kommune har etter retningslinjer fra Folkehelseinstituttet laget et sykdom skriv som sier noe om de vanlige sykdommer blant barn og hvordan dere forholder dere til barnehagen i disse perioder. Det er viktig at vi samarbeider godt slik at vi unngår epidemier. (Ligger på vår hjemmeside.) Åpningstider Vi har åpent fra 7.30-16.30 Plandager 2015/2016 Personalet bruker plandagene på å evaluerer og planlegge videre arbeid. Barnehagen er da stengt fredag 21. august torsdag 12. november fredag 13. november mandag 4. januar tirsdag 29. mars Barnas ferie Vedtekter for barnehagene i Stavanger kommune: Barn i barnehagen skal ta ut 4 uker ferie hvert år. Minst 3 uker skal tas ut sammenhengende i skolens sommerferie (Uke 26-33). Barnehagen må ha melding innen 1. mai om når barnet skal ha ferie. Endringer etter denne tid må avtales med barnehagen. Det kan gjøres unntak fra bestemmelsene om ferie når særlige grunner taler for det. Søknad om unntak sendes barnehagen. Vil du vite mer om oss gå inn på www.minbarnehage.no/molkeholen og finn vår hjemmeside. EN RING AV GULL EN RIKTIG STOR MED PLASS TIL ALLE HENDER DER INGEN ER STØRST DER INGEN ER MINST DER INGEN ER FØRST DER INGEN ER SIST VI HOLDER FAST SÅ ALLE KJENNER AT RINGEN ER SMIDD AV GODE VENNER 12