Den fleirkulturelle barnehage

Comments

Transcription

Den fleirkulturelle barnehage
”Den fleirkulturelle barnehagen”
Fagnettverksmøte 05.10.15
Religion, etikk og filosofi
Anne Grethe Sønsthagen
Innhald






Eksempel
Omgrepsavklaringar
Drøftingsoppgåver
Praksisforteljingar
Foreldresamarbeid
Inkluderande språkfellesskap i
barnehagen
 Filmar
Bakgrunn
 Noreg si befolkning: 12% innvandrarar
 Arbeidsinnvandrarar, overføringsflyktningar,
asylsøkjarar og flyktningstatus
 2014: 75% minoritetsspråklege mellom 1-5 år
barnehageplass
Bakgrunn
”Barnehagen skal møte barna med tillit og
respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi.
Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring,
og være et utfordrende og trygt sted for
fellesskap og vennskap. Barnehagen skal
fremme demokrati og likestilling og motarbeide
alle former for diskriminering” (Barnehageloven
§ 1 Formål, 3. ledd).
Bakgrunn
”Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder,
funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og
kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns
språk og kultur” (Barnehageloven § 2
Barnehagens innhold, 3. ledd).
Drøft
Kva er kultur?
Kultur
"Kultur er ideer, verdier, regler og normer
som et menneske overtar fra den
foregående generasjonen, og som man
forsøker å bringe videre - ofte noe forandret
- til neste generasjon” (Arne Martin
Klausen).
Ulike kulturar – ulike syn
 Gjennom kultur og sosialisering – tileignar
bestemte måtar å tenke, handle og lære på og
bestemt språk og veremåte
 Ulikt syn på barn i ulike kulturar
 Moderne samfunn: individualisme –
tradisjonelle samfunn: kollektivisme
Pierre Bourdieu
 Habitus – korleis eit menneske ser verda
og korleis det handlar og tenkjer
 Kulturell kapital - summen av erfaringar
som pregar oss gjennom livet i form av
oppsamla ressursar som kunnskapar,
idear, språkbruk og vanar
 Ulikskap mellom majoritet og minoritet i
barnehage og skule
Drøft
Kva legg de i omgrepet eit barn med
fleirkulturell bakgrunn?
Kva legg de i omgrepet ein fleirkulturell
barnehage?
Er din barnehage ein fleirkulturell
barnehage?
Menneska bak omgrepa
”Foreldrene til Sindy er født og oppvokst i Kina, men
Sindy er født og oppvokst i Norge. Føler hun seg
norsk, kinesisk eller begge deler på en gang?
Kanskje hun veksler mellom etnisk tilhørighet ut i fra
kontekst? Og opplever hun seg som en del av en
majoritet, en minoritet eller begge deler? Bare Sindy
kan svare på dette, men hennes bakgrunn viser
viktigheten av å reflektere rundt hvor ulike og
komplekse livsverdener mennesker lever i – også
når man arbeider med barn og foreldre i
pedagogiske institusjoner” (Gjervan, Andersen og
Bleka, 2012, s. 22).
Fleirkulturell barnehage
 Frå barnehagar med minoritetar til
barnehagar med ein fleirkulturell og
pedagogisk teori og praksis
 Ei ressursorientert tilnærming til mangfald
 Ei problemorientert tilnærming til mangfald
 Behov for kritisk refleksjon over
barnehagepersonalet sine haldningar,
kunnskapar og handlingar
(Temahefte om språkleg og kulturelt mangfald)
Fleirkulturell barnehage
«En flerkulturell barnehage og skole
kjennetegnes av et personale som ser på
det kulturelle og språklige mangfoldet som
normaltilstanden, og som anvender dette
mangfoldet som en ressurs»
(Kunnskapsdepartementet, 2007, s. 9, i
Spernes & Hatlem, 2014, s. 66).
Drøft
 Kva tilnærming har personalet i dykkar
barnehage til språkleg, kulturelt og
religiøst mangfald?
 Kva konsekvensar får det for barnehagen
sitt innhald, planar, arbeidsmåtar og
organisering at barne-, foreldre-, og
personalgruppa består av menneske med
ulik bakgrunn?
Praksisforteljing
 Ulike tankar og forventningar frå foreldre til
personalet sitt arbeid med barna i
barnehagen
Diskursar om barn og barndom
 Majoriteten si oppfatning av kva som er sant og
rett (diskurs) styrer ofte innhaldet i barnehagen
 Norske barnehagar har ofte dominerande
diskursar som favoriserer «det norske»
 Etter kvart blitt meir bevisstheit rundt diskursiv
tenking
(Gievær, 2014)
Kraftfull/kritisk refleksjon
 Viktig å gi refleksjonen substans
 Møter noko nytt utan i frå som blir vurdert opp
mot det ein allereie veit
 Kritisk haldning
 Bevisstheit om og bruk av fleire perspektiv
 Forbi tradisjon til ein dialog i offentlegheit
(Bergersen 2012 og 2015)
Tverrkulturell kompetanse
 Forståingshorisont
 Tverrkulturell kompetanse
1. Fleirkulturell forståing
2. Tverrkulturell forståing
3. Tverrkulturell kommunikasjon
 Kritisk refleksjon og danning er kjernen
(Bergersen 2012 og 2015).
Drøft påstanden
Fokuset på sjølvhevding, sjølvleiing og
taleferdigheit i norske barnehagar
ekskluderer barn og familiar med anna kultur
og andre levesett.
 Det universelle barnet = middelklassespesifikk
forståing av barn  ekskluderande
 Personalets respekt for barns livsverd viktig for god
danningsprosess
 Personalet må vere bevisst eigen
kunnskap/handlingar når dei møter barn gjennom
dialog i barnehagen
 Sterk likskapsideologi: vanskeleg å utfordre
dominerande diskursar og sjå mangfald som
normaltilstand
(Bergersen, 2015, Glaser, 2013 og Gievær, 2014)
Foreldresamarbeid
 ”En sensitiv fagperson møter foreldrene med
en ikke-dømmende holdning med respekt og
anerkjennelse for den andres syn og verdier,
også i situasjoner der disse er totalt forskjellige
fra ens egne” (Glaser, 2013, s. 84)
 ”Det kanskje mest ødleggende i enhver
pedagogisk situasjon er troen på de ”absolutte
sannheter”, og at det finnes bestemte regler for
samvær” (Glaser, 2013, s. 100).
Foreldresamarbeid
 ”Det er i møte med det som er forskjellig,
at barnehagen og foreldrene står overfor
utfordringer som i verste fall kan hindre et
godt samarbeid, men som i beste fall kan
føre til berikelse og utvidete perspektiver
for begge parter” (Glaser, 2013, s. 102)
Foreldresamarbeid
 Godt foreldresamarbeid grunnleggande for å
skape eit inkluderande miljø
 Skape gode dialogar der barna sitt beste blir
diskutert – sjølv om ein kan ha ulike
oppfatningar
 Mangfald av meiningar skapar respekt for det
som er forskjellig
(Gievær, 2014)
Foreldresamarbeid
 Nordiske modellen for læring heilt spesiell i
verdssamanheng (OECD)
 Minoritetsspråklege foreldre blir/får i mindre
grad involvert/medverke barnehagen sitt
innhald
 Barnehagetilsette ansvar for å opne for eit
godt samarbeid
(Gievær, 2014)
Foreldresamarbeid
 Kultur som forklaringsmodell på barn og
vaksne si åtferd? (Lauritsen 2011, i Glaser,
2013)
 Lite kompetanse innan fleirkulturell
pedagogikk i norske barnehagar (Høgskolen i
Hedmark)
 Tilsette i barnehagen usikre på eigen
kompetanse i møte med minoritetsspråklege
foreldre (Lauritsen 2011, i Glaser, 2013)
Drøft
Jonas er ordensvakt og skal bestemme song i samlingsstunda.
Han har ein CD med Torbjørn Egner heime og vil gjerne synge
«Lille Hoa».
Første vers:
Det var en liten negergutt som hette Vesle Hoa
Han hadde fjær på hodet sitt og ring på tommeltoa
Han hadde bare bukse på, og buksa den var gjort av strå
Men Hoa likte buksa godt, for han var en ekte hottentott
-Ville du brukt denne songen i ei samlingsstund i barnehagen?
-Kvifor? Kvifor ikkje (kva ville du då sagt til Jonas)?
-Ville du teke ei anna avgjersle viss det var berre etnisk norske
barn enn viss det var ei fleirkulturell gruppe?
Drøftingsoppgåver
 Korleis møte og handtere foreldre som er
negative til innvandring, innvandrarfamiliar og
fokus på fleirkultur i barnehagen?
 Korleis møte og handtere foreldre med
innvandrarbakgrunn som er negative til kva den
norske barnehagen byggjer på?
Drøft
Redd Barna har lagt ut denne oppfordringa på Facebook: ”Skriv
under på kampanjen #JegFlykterAlene for å sikre at alle de tusen
barna som flykter alene til Norge får den omsorgen de har krav
på!”
Du ser at ein av dine medarbeidarar i barnehagen har skrive
denne kommentaren:
”Blir ikke aktuelt, disse barna som ofte lyver om alderen sin og om
hvor de opprinnelig kommer fra er stort sett brukt som brekkstang
for opphold, først dem selv og så resten av familien. Norge kan
ikke være en flerkulturell/religiøs smeltedigel for all verdens
lykkejegere, punktum!!!”
Konfronterer du medarbeideren med dette?
Er dette noko barnehagen bør ta tak i? I såfall, korleis?
Er det greitt at tilsette i barnehagen fremjar slike haldningar?
Inkluderande språkfellesskap i
barneahgen
Drøft
Korleis vil du som barnehagetilsett
arbeide for å skape eit
inkluderande språkfellesskap i
barnehagen?
Fleirkulturell utdanning for små barn
 Fokusskifte
 Barnehagetilsette må vere fleksible og kreative
når møter fleirkulturelle barnegrupper
 Hovudmål: sikre at alle barn får vellukka start
på skulen
(Ramsey, 2009)
Morsmål
«Reduserte muligheter til identifikasjon med det språket
en bruker hjemme til daglig og som er det ene språket
man møter der, kan lett føre til utvikling av emosjonelle
blokkeringer og til lære- og utviklingshemninger. Det kan
svekke den kulturelle identiteten og gi utrygghet og
redusert selvrespekt» (Loona 1997:158, i Gjervan
2006:28).
«Et godt utviklet morsmål er en grunnleggende
forutsetning for den videre språklige utviklingen, også når
det gjelder skriftspråk og læreforståelse»
(Kunnskapsdepartementet 2011:29).
Barn si fleirspråklege utvikling
 Morsmål viktig for alle barn
 Norsk språk høg status:
Mestringa av språket
avgjer kor stort høve barna
har for å delta og samhandle
i barnehagen
 Svært få barnehagar kartlegg
barn si fleirspråklege kompetanse
(Gievær, 2014, Glaser, 2013)
Tre grunnar til å arbeide med morsmål:
1. Barn bør få høve til å kommunisere med
familie og slektningar
2. Barn bør ha høve til å kommunisere på
eit språkleg nivå som tilsvarar deira eigen
alder
3. Utvikling av morsmålet viktig for barns
andrespråkutvikling
 Foreldre bør snakke morsmål med sine
barn
(Gievær, 2014)
Arena for non-verbal kommunikasjon
Kroppslege aktivitetar
Estetiske prosessar
Musikkaktivitetar
Matematiske omgrep
(Gievær, 2014)
Leike- og læringsmiljø i språkarbeid
 Rom for leik
 Felles referanserammer
 Minoritetsspråklege barn til viss grad oversett
når tek initiativ til leik
 Styrking av leiken som språkarena
 Diskurs om akseptert leik
 Inkluderande barnehage = synleggjer barnas
ulike bakgrunnar i kvardagen
(Gievær, 2014)
Leike- og læringsmiljø
Barnehagen kan gjennom leik, vere ein unik
arena for integrering, språkopplæring og
auka livskvalitet for barn i eit fleirkulturelt
samfunn
 avhengig av kvalifisert personale med
kunnskap og forståing
(Evenstad, 2007)
Drøft
Korleis kan ein synleggjere ulike
språklege, kulturelle og religiøse
uttrykk i barnehagens kvardag?
Frå www.barnehageprisen.no
Ny i barnehagen






Finne sin plass i ei «ferdig» verd
Utfordre eksisterande diskursar
Finne felles møtepunkt
Fleksibel dagsrytme
Fokus på tryggleik og dialog
Støtte barna i å finne sin plass
(Gievær, 2014)
Språkaktivitetar
 Bruk av spel, leik og eventyr i
utvikling av språk
 Leikene henge saman med barna si
opplevde verd = viktig for
språkmiljøet
Samlingsstund
Som språkutviklingsarena:
presentasjon/repetisjon av innhald
Kravet om å tilpasse seg normene viktigare
enn å forstå innhaldet?
Observere og kartlegge utbyttet av
aktivitetane
Dei som har godt utvikla norsk språk,
mestrar innhaldet best?
Språkgrupper
 God måte for barn å bruke og prøve ut
nye sider av språket
 Utgangspunkt i barna sitt ønske om å
delta
 Vennskap som inspirasjon
 Instrumentelt syn på språklæring:
spontaniteten i dialogen kan forsvinne
Nyttige ressursar
http://www.morsmal.no
http://www.nafo.hioa.no
Gievær, K. (2014). Inkluderende språkfellesskap i barnehagen.
Fagbokforlaget.
Gjervan, M. (2006). Temahefte om språklig og kulturelt mangfold.
Gjervan, M., Andersen, C. E. & Bleka, M. (2012). Se mangfold!
Perspektiver på flerkulturelt arbeid i barnehagen. Cappelen Damm
Akademisk.
Glaser, V. (2013). Foreldresamarbeid: Barnehagen i et mangfoldig
samfunn. Universitetsforlaget.
Kunnskapsdepartementet (2010). Ressurshefte for flerspråklig
arbeid i barnehagen. NAFO.
Zachrisen, B. (2015). Like muligheter i lek? Interetniske møter i
barnehagen. Universtietsforlaget
Litteratur
Baker, C. (2001): Foundations of Bilingual Education and
Bilingualism (3rd ed.). Multilingual matters LTD.
Bergersen, A. (2012): Praksis i utlandet – den nye
dannelsereisen? FoU i praksis. Akademika forlag
Bergersen, A. (2015): Danning og tverrkulturell kompetanse.
I Greve, Pedersen og Sviggum (red) Faglighet i
barnehagen. Fagbokforlaget.
Blackledge, A. (2001). The wrong sort of capital? Bangladeshi
women and their children’s schooling in Birmingham, U.K.
International Journal of Bilingualism, 5(3), 345–369.
Bourdieu, P. (1997). The Forms of Capital. In A. H. Halsey, H.
Lauder, P. Brown, & A. S. Wells (Eds.), Education: Culture,
Economy and Society (pp. 46–59). Oxford: Oxford University
Press.
Litteratur
Evenstad, R. (2007). Å overse et barn – om lek og samhandling i
den flerkulturelle barnehage
Giæver, K. (2014): Inkluderende språkfellesskap i barnehagen.
Fagbokforlaget
Gjervan, M. (2006): Temahefte om språklig og kulturelt mangfold.
Oslo, Kunnskapsdepartementet.
Gjervan, M., Andersen, C. E. & Bleka, M. (2012). Se mangfold!
Perspektiver på flerkulturelt arbeid i barnehagen. Cappelen
Damm Akademisk.
Glaser, V. (2013). Foreldresamarbeid: Barnehagen i et
mangfoldig samfunn. Universitetsforlaget.
Glaser, Vibeke (2013): Ansvarliggjøring og myndiggjøring av
barnet – i et danningsperspektiv. I Steinsholt og Øksnes
(2013) Danning i barnehagen. Cappelen Damm Akademisk
Litteratur
Kunnskapsdepartementet (2011): Rammeplan for innhaldet i og
oppgåvene til barnehagen
Kunnskapsdepartementet (2006). Barnehageloven og
forskrifter: Med forarbeid og kommentarer
Kunnskapsdepartementet (2006). Temahefte om språklig og
kulturelt mangfold
Larsen og Slåtten (2008). En bok om oppvekst: Samfunnsfag
for førskolelærere (2. utgave). Fagbokforlaget
Ramsey, P. (2009): Multicultural education for young children. I
Banks, J. A. (2009): The Routledge International Companion
to Multicultural Education. Rotuledge, Taylor & Francis
Group.
Litteratur
Spernes, K. & Hatlem, M. (2014). Den flerkulturelle
barnehagen i bevegelse: Teoretiske og praktiske
perspektiver. Gyldendal Akademisk
Nettsider:
http://www.nafo.hioa.no/
http://darbarnensover.aftonbladet.se/