Brystsmerter og arytmier PKO 05 02 2015
Transcription
Brystsmerter og arytmier PKO 05 02 2015
Brystsmerter og arytmier Elise Sverre 05.02.2015 Brystsmerter • • • • • • • • • • • Koronarsydom Aortapatologi Lungeemboli Perikarditt Pleuritt Pneumoni "Akutt abdomen" Myalgi Øsofaguspatologi Panikkangst +++ Akutt koronarsyndrom • STEMI, NSTEMI og ustabil angina • Sentrale klemmende brystsmerter, ev med utstråling • Ved angina: smertene blir verre av å gå i trapper og bakker, men går over i ro etter et par minutter • Ubehandlet går infarkt smerter over etter 6-12 timer • Konstante vedvarende smerter i flere dager og uker er ”aldri” koronare • Ev ledsagende symptomer: – – – – tungpust kvalme/oppkast kaldsvette syncope • Obs utypisk klinikk - diabetikere kan være smertefrie STEMI • EKG: ST elevasjoner på 1 mm i 2 påfølgende standaravledninger, 2 mm i 2 påfølgende prekordialavledningene, eller nyoppstått venstre grenblokk • Opptil 20% har ikke klassiske EKG forandringer – obs CX ekko • Ofte kraftige smerter og ledsagende symptomer som bygger seg opp • Median alder er 60, men kan oppstå i alle aldre • Skyldes okklusjon av et større koronarkar • Behandles med akutt PCI, ev trombolyse ved lang transporttid • Behandling prehospitalt – oksygen, morfin, ASA 300 mg, Plavix 600 mg, vurdere 5000 E heparin • PCI senter (RH/UUS) senter må kontaktes i forkant NSTEMI • • • • Oftest noe fredeligere klinikk Pasienten er gjennomsnittlig 10 år eldre EKG: ST senkninger, T-inversjoner, eller normalt(30%) Skyldes ofte en subtotal stenose eller okklusjon av et mindre kar • Innlegges lokalsykehus • Behandling: – – – – dobbel platehemming ASA og Plavix/Brilique lavmolekylært heparin statin betablokker • Henvises oftest til angiografi i løpet av 1-3 døgn Angina pectoris - tre kardinalsymptomer • Retrosternalt ubehag/smerte • Symptomer i relasjon til fysisk eller følelsesmessig anstrengelse • Symptomer lettes ila. få minutters hvile og/eller behandling med nitrater • Typiske angina - alle 3 kriterier oppfylt Atypisk angina - to av kriteriene er oppfylt. Ikke-anginøse smerter - kun ett av kriteriene er oppfylt • Hos pasienter som har kjent sykdom: residiv av identiske/lignende symptomer • Ustabil angina - nyoppstått angina, hvilesmerter eller har økt markant siste tiden Behandlingsmål ESC guidelines - sekundærprevensjon • • • • • • Blodtrykk: SBT <140 mmHg (og DBT <90 mmHg) (ved diabetes: <140/80 mmHg). Langtidsblodsukker: (HbA1c) < 6.1% uten kjent diabetes og <7.0 (7.5) % ved etablert diabetes Kolesterol: • Ved høy risisko (CHD): LDL cholesterol <1.8 mmol/L eller ≥50% LDL-Kolesterol reduksjon når dette målet ikke kan oppnås • Amerikanske guidelines 2013: høyrisikobeh =atorvastatin, rosuvastatin, lavrisiko=simvastatin Hjertevennelig kosthold» • Mettet fett: <10% av totalt energiinntak, erstattes av flerumettetde fettsyrer. Trans-fett: så lite som mulig! • Salt: < 5 (3) g salt per dag • Fiber: 30–45 g of pr dag, fra fullkornsprodukter, frukt og grønnsaker • 200 g frukt/dag (2-3 enheter). • 200 g grønnsaker (2-3 enheter). • Fisk minst 2x/uke, der ett måltid skal være fet fisk. • Alkohol: maks 2 enheter pr. dag (20 g/d) for menn og 1 enhet pr dag for kvinner Vektreduksjon ved BMI >= 27 (30) Kg/m2) Fysisk aktivitet: – Moderat til hard intensitet ≥3 timer/uke og minst 30 minutter per økt Lungeemboli • Mindre, perifere embolier gir respirasjonsavhengige (ofte stikkende) smerter • Større, sentrale embolier kan gi sentrale brystsmerter, eller bare tungpust og blodtrykksfall • Kan ramme helt unge pasienter • Blir ofte feildiagnostisert • EKG kan vise høyre grenblokk, T-inversjoner, tachycardi, men er ofte normalt • D-dimer blir positiv etter noen timer, men kan være negativ ved kort sykehistorie • Alvorlige tegn: syncope, tachycardi, blodtrykksfall, dårlige blodgassverdier (hypoksi, acidose) • Vær spesielt oppmerksom ved immobilisering eller underliggende sykdom som disponerer for tromboembolisme Lungeemboli • Videre diagnostikk på sykehus – CT – Ekko • Ved høy mistanke gis 5000 E heparin i påvente av diagnose • Trombolyse vurderes ved massive/submassive • Antikoagulasjon med lavmolekylært heparin og etter hvert peroral antikoagulasjon for de fleste Marevan • (Xarelto – 1. gangs liten lungeemboli) Aortadisseksjon • Middelaldrende og eldre • De fleste pasientene har kjent hypertensjon • Hyperakutt debut – smertene beskrives ofte som skjærende og stråler gjerne mot rygg – spesielt obs ved nevrologiske symptomer og brystsmerter • Diagnosen stilles ved CT og ekko • Disseksjoner som involverer aorta ascendens (Adisseksjoner) skal opereres raskest mulig (tidlig mortalitet ca 30%) • B-disseksjoner (aorta descendens) behandles oftest konservativt (betablokker, statin, god blodtrykksbehandling) Kasuistikk – kvinne med brystsmerter • Kjent hypertensjon og hyperkolestrolemi • Klemmende brystsmerter som forverres ved aktivitet - type aktivitet? • EKG forandringer – nyoppståtte? • Myalgisk – samme smerter hun kjenner ved aktivitet? • Røyking? Andre risikofaktorer? Arytmier • Tachyarytmier - hovedregel: – Smalkomplekset, uregelmessig rytme • atrieflimmer – Smalkomplekset, regelmessig rytme • PSVT – Bredkomplekset rytme • ventrikkeltachycardi • Bradyarytmier – SA blokk/syk-sinus • syncoper, men pasienten dør ikke av selve arytmien – Høygradig AV-blokk • alvorlige syncoper og høy mortalitet ubehandlet (80% 5-års mortalitet) – Intermitterende totalt AV-blokk • Pasientene har normalt EKG mellom syncopene, og det kan gå år mellom hver hendelse Atrieflimmer/atrieflutter • Atrieflimmer er den vanligste tachyarytmien • Atrieflutter er sjeldnere, men rammer ofte yngre pasienter • 2 behandlings strategier – rytmekontroll – medikamenter, elektrokonvertering, ablasjon – frekvenskontroll – medikamenter (pacemaker og HIS ablasjon) • Blodfortynnede behandling Atrieflimmer/atrieflutter • Sikkert debut og kort sykehistorie (<48 timer) – vurdere innleggelse for akutt konvertering • Nyoppdaget raskt AF/AFL og hjertesvikt symptomer bør innlegges for vurdering og frekvenskontroll • Ved usikker varighet kan det ellers startes med antikoagulasjon og (ev) frekvensreduserende behandling utenfor sykehus, men ved rask frekvens er det viktig med hyppig kontroll for vurdering av behandlingsrespons Atrieflutter • Vanskeligere å frekvenskontrollere og dermed økt risiko for utvikling av tachycardi indusert cardiomyopati • Kan mistolkes som sinustachycardi • Det typiske er en atriefrekvens på ca 300 og en 2:1 AVoverledning som gir frekves på 150, men det kan også være varierende AV-overledning • Behandling – elektrokonvertering (<48 timers varighet eller etter antikoagulasjon) – antikoagulasjon etter retningslinjer – frekvensreduksjon (betablokker/verapamil/diltiazem/digitoksin) – lav terskel for henvisning til ablasjon Kasuistikk arytmi • Pasient med atrieflutter med rask ventrikkelaksjon - med foreløpig ikke tegn på hjertesvikt • Startet behandling med betablokker og Marevan • Viktig med hyppig kontroll i starten for å se at det er adekvat frekvenskontroll • Bør henvises til elektrokonvertering • Lav terskel ved innleggelse hvis ikke rask bedring av frekvenskontrollen CHA2DS2-VASc 26 Slag risiko Pasienter Slag risiko pr. år CHADS2 score 120 1,9 % 0 463 2,8 % 1 523 4,0 % 2 337 5,9 % 3 220 8,5 % 4 65 12,5 % 5 5 18,2 % 6 Takk for meg!